Klepp - verd å ta vare på€¦ · Torunn A. Rasmussen (1949) Kleppe Medisinsk sekretær/ varaordførar Arne Madland (1948) Kleppe Sjølvstendig nærings- drivande KrF Jan Egil Øksnevad

Årsrapport og rekneskap 2011

Klepp - verd å ta vare på

Politisk organisering 2011 – 2015

Høyre (11)Ane Mari Braut Nese - ordførarReidar ØksnevadMarie Storhaug - leiar Hovudutval for helse og omsorgOlav Røysland - leiar Hovudutval for skule og barnehageBjørn SæstadMargot BekkeheienBjørn HonningsvågOve HorpestadKarl KleppeGro HagaVidar Haugland

Fremskrittspartiet (6)Torunn Austdal Rasmussen - varaordførarArne Madland - leiar Hovudutval for lokal utviklingBrigt RoslandGaute StokkaTor Jostein GudmestadJan Egil Øksnevad

Venstre (1)Børge Brunes

Kristelig Folkeparti (5)Torbjørn HovlandKjersti Olimb SalteLeif HarboKristian HausGislaug Søyland Sele

Arbeiderpartiet (5)Sigmund RolfsenKate Helen SeldalEinar ErgaMaria Tjaum EimstadGeir Erik Ellefsen

Senterpartiet (3)Hilde KraggerudAsbjørn AanestadRoar Lima Grødeland

Med skrift i kursiv = formannskapsmedlemmer

Kommunestyre31 medlemmer

Kontrollutval – 5 medlemmer

Styret for Klepp Energi AS5 medlemmer + 2 valde av tilsette.

Adm. utval Formannskapet9 medlemmer 9 medlemmer+ 4 valde av tilsette. Økonomiutval,

Kommuneplanutvalog Klagenemnd.

Senior- og brukarråd9 medlemmer:

3 seniorrepresentantar3 brukarrepresentantar3 politisk valde

Forhandlingsutval – 3 medlemmer

Hovudutval forhelse og omsorg9 medlemmer

Hovudutval forlokal utvikling9 medlemmer

Hovudutval forskule og barnehage9 medlemmer

KLEPP KOMMUNE


1

INNHALD

ÅRSRAPPORT

Klepp kommunestyre 2011-2015 2

Ordførar si innleiing 3

Rådmannen si innleiing 5

Mål-/resultatvurdering

- Innbyggjarar 7 - Medarbeidarar 8 - Samfunn og miljø 9 - Økonomi 10

Økonomisk analyse

- Innleiing 11 - Driftsrekneskapen 13 - Investeringsrekneskapen 16 - Arbeidskapital og fond 18 - Finansrapport 19

Folketalsutvikling

Personal

25 26

Etatene: Sentraladministrasjonen 29 Etat for skule og barnehage 34 Etat for helse, sosial og omsorg 41 Etat for lokal utvikling Kyrkja

51 59

Revisjonsberetning 63

REKNESKAP 66 HOVEDOVERSIKTER Økonomisk oversikt – drift 67 Regnskapsskjema 1 A drift 68 Regnskapsskjema 1 B drift 69 Økonomisk oversikt – investering 70 Regnskapsskjema 2 A investering 71 Regnskapsskjema 2 B investering Balanse

72 75

Anskaffelse og anvendelse av midler 76 NOTER Note 1 - Rekneskapsprinsipper 77 Note 2 - Kapitalkonto 78 Note 3 - Endring arbeidskapital 79 Note 4 - Fond/fondsavsetninger 80 Note 5 - Garantiansvar 82 Note 6 - Selvkostgrunnlag VAR 83 Note 7 - Aksjer og andeler Note 8 - Udekka og udisponert fra investeringsrekneskapen

84 85

Note 9 - Anleggsmidler 86 Note 10 og 11 - Pensjonsnoter KLP og STP 87 Note 12 - Lønn administrasjonssjef og ordførar 89 Note 13 - Årsverk i Klepp kommune 90 Note 14 - Selvkosttjenester bygg, plan og oppmåling 91

Kom

mu

nes

tyr

et

2011

- 20

15

Valresultat:

Ap:

16p

rose

nt

(+2,

8)

Frp:

17

,2p

rose

nt(

-6,1

)

H:

33,6

pro

sent

(+6

,8)

KrF:

16

,2p

rose

nt

(+0

,8)

Rødt

:0

,4p

rose

nt

(0)

Sp:

10,6

pro

sent

(-1

,9)

SV:

1,5

pros

ent

(-1,

2)

V:

4,5

pros

ent

(-1,

1)

Fram

møt

e 62

pro

sent

Kom

mun

esty

ret i

Kle

pp

Ane

Mar

i Bra

ut N

ese

(197

9) K

lepp

eO

rdfø

rar/

Eige

dom

smek

lar

HRe

idar

Øks

neva

d(1

967)

Ors

tad

Kom

mer

siel

l råd

gjev

ar/

Tilli

tsva

lt

Mar

ie S

torh

aug

(196

4) K

lepp

eRe

gnsk

apss

jef

Ola

v Rø

ysla

nd(1

960)

Vol

lBo

nde

Bjør

n Sæ

stad

(196

1) K

lepp

eD

irekt

ør

Mar

got B

ekke

heie

n(1

949)

Ors

tad

Pens

joni

st

Bjør

n H

onni

ngsv

åg(1

964)

Tu

Sivi

linge

niør

Ove

Hor

pest

ad(1

971)

Hor

pest

adGa

rtna

r/da

gleg

leia

r

Karl

Kle

ppe

(195

6) V

erda

len

Vete

rinæ

r

Gro

Hag

a(1

961)

Ors

tad

Pros

jekt

sekr

etæ

r

Frp

Vida

r Hau

glan

d(1

967)

Orr

eO

pera

sjon

ssje

f

Toru

nn A

. Ras

mus

sen

(194

9) K

lepp

eM

edis

insk

sek

retæ

r/va

raor

dfør

ar

Arne

Mad

land

(194

8) K

lepp

eSj

ølvs

tend

ig n

ærin

gs-

driv

ande

KrF

Jan

Egil

Øks

neva

d(1

965)

Kle

ppe

Avde

lings

leia

r

Ap

Torb

jørn

Hov

land

(196

5) K

lepp

Sta

sjon

Dag

leg

leia

r

Kjer

sti O

limb

Salt

e(1

960)

Kle

ppe

Men

ighe

tspe

dago

g

Leif

Har

bo(1

982)

Kle

ppe

Bond

e

Kris

tian

Hau

s(1

977)

Kle

ppe

Ener

gim

ontø

r/Br

annk

onst

abel

Sp

Sigm

und

Rolfs

en(1

954)

Kle

ppe

Pros

jekt

koor

dina

tor

Eina

r Erg

a(1

960)

Tu

Lage

rmed

arbe

idar

Mar

ia T

jaum

Eim

stad

(197

0) O

rsta

dBa

rneh

ages

tyra

r

Gei

r Eri

k El

lefs

en(1

974)

Kle

ppe

Rett

leia

r

Børg

e Br

unes

(197

2) K

lepp

eIK

T-rå

dgje

var

V

Brig

t Ros

land

(194

7) K

lepp

eSj

ølvs

tend

ig n

ærin

gs-

driv

ande

Gau

te S

tokk

a(1

965)

Tu

Dag

leg

leia

r/M

ontø

r

Tor J

oste

in G

udm

esta

d(1

965)

Ors

tad

Pros

jekt

inge

niør

Gis

laug

Søy

land

Sel

e(1

972)

Vol

lRe

gnsk

apsm

edar

beid

ar

Kate

Hel

en S

elda

l(1

948)

Ver

dale

nO

mso

rgsa

rbei

dar

Hild

e Kr

agge

rud

(196

0) K

lepp

eFo

rska

r

Asbj

ørn

Aane

stad

(195

7) B

ore

Bond

e

Roar

Lim

a G

røde

land

(198

2) O

rre

Bond

e


3

Ordførar si innleiing

2011 har vore eit spennande år. Første sak politikarane

behandla i kommunestyret i 2011 var ein rapport frå

undersøking om lokaldemokrati. Det kom fram at 95%

av innbyggjarane i Klepp var fornøgde med tenestene

som kommunen gjer. Det kan me vera stolte av, og

spesielt skal dei tilsette som yt tenestene vera stolte av

dette. Det kom fram at det var høg grad av tillit mellom

innbyggjarar og politisk leiing i kommunen. Det er

noko det nye kommunestyret må ha som mål å minst

halda vedlike.

Sjølv om innbyggjarane er fornøgde med dei tenestene

me gjer, har me gjennom året vorte oppmerksame på

fleire område der det er behov for fleire tenester.

Spesielt viser det seg å vera store udekka behov innan

heimesjukepleie, barnevern, språkopplæring og

spesialundervisning. Dette er gjerne dei innbyggjarane

som ikkje har så gode muligheter for å gje beskjed om

kva dei treng.

Den nye sjukeheimen Sirkelen hadde siste byggjeår i 2011. Rett nok vart bygget helt ferdig

først nokre veker inn i 2012, og bassenget vil sannynligvis vera ferdig før sommaren 2012.

Bygget er flott, romma er store, lyse og trivelege. Pasientane som har vore innom

rehabiliteringsavdelinga er storfornøgde med både lokale og god varm pleie.

I løpet av året har me ferdigbehandla fleire reguleringsplanar. Ny barnehage på Tjøtta var

ferdigbehandla i februar og bygget skal stå ferdig og vera klart til bruk til påsken 2012.

Øksnevad vidaregåande skule legg om studietilbodet sitt, og hadde behov for å byggje nytt

undervisningsbygg og idrettshall. Reguleringsplan for skulen sitt område vart ferdigbehandla

i mai. I tillegg til dette har me ferdigbehandla mellom anna reguleringsplan for området rundt

Bioforsk på Særheim og Haugabakka Vest.

Ungdomstenesta OUT vart oppretta i 2010, og er eit lågterskeltilbod til ungdom som er i

faresonen for å utvikla alvorlege psykiske vanskar. I 2011 fekk me ein rapport som synte

korleis det første driftsåret hadde vore. Konklusjonen var at gruppa fekk god kontakt med

ungdom, og at tilbodet verkeleg har fått ein låg dørterskel. Arbeidet skal spissast for å nå

endå fleire og for å kunne samarbeide betre rundt kvar ungdom. Kort sagt: Eit tilbud som ser

ut til å traffe målet.

Det er no lys langs turvegen ved Frøylandsvatnet frå Orstad til Lalandsholmen.

Kommunestyret vedtok i juni å bevilga 2,3 mill ekstra for å nå heilt bort til Lalandsholmen,

og lysa vart tende 28. november 2011.

2011 var valår. Det enda med ein god miks av erfarne politikarar med historikk i baggasjen

og fleire nye og svært engasjerte politikarar. For første gong på lenge enda det med ny


4

ordførar, og attpåtil ei kvinne for første gong i Klepp. Som ordførar opplever eg eit godt

politisk samarbeid, der me alle har eit felles mål om å gjera det beste for innbyggjarane i

Klepp. Nysgjerrighet og grundighet pregar arbeidet. Eg vil og peika på at samarbeidet

mellom rådmann, med hans administrasjon og politikarane er veldig bra. Eg har fått sjå at det

er svært mange kunnskapsrike, kreative, engasjerte og hjelpsame menneske som er tilsette i

Klepp kommune.

Kleppe, 27.mars 2012

Ane Mari Braut Nese ordførar

Frå Orrevatnet


5

Rådmannen si innleiing

Hausten 2011 blei det gjennomført ei ny medarbeidar-

kartlegging for alle tilsette i Klepp kommune. Resultata er

samla sett betre enn i 2009 på dei fleste områda. Når det gjeld

temaet ”Mobbing, diskriminering og varsling”, er det for

heile kommunen ei forbetring på 0,3 ; frå 4,7 i 2009 til 5,0 i

2011(på ein skala frå 0-6). Dette er gledeleg. Snitt totalt for

Klepp kommune er 4,6. Dette gjeld 12 ulike dimensjonar.

Dette er og betre enn snittet for heile landet.

Rådmannen er glad for at det er etablert eit veldig godt

samarbeid mellom den administrative leiinga i Klepp

kommune og arbeidstakarorganisasjonane.

Dei fleste tilbakemeldingane i ei årsmelding er på eit

overordna nivå. Det er mellom anna mykje fokus på

økonomistyring. God økonomistyring er viktig ! Det som og

er viktig er innsatsen som dei kommunale arbeidstakarane

legg ned i møte med våre brukarar (til dømes barn, unge eller eldre) kvar dag heile året. Viss

kommunen sine innbyggjarar jamt over opplevar at desse treffpunkta er gode, talar dei oftast

vel om kommunen. Dette er viktig for kommunen sitt omdømme ! Som rådmann har eg stor

respekt for og er takksam for det arbeidet dei kommunalt tilsette utfører ; på alle plan i

organisasjonen !

Eg nemner følgjande frå 2011 :

Klepp kommune fekk ny ordførar hausten 2011. Elfin Lea takka av etter 12 år som

ordførar. Ane Mari Braut Nese blei vald som ny ordførar på møte i kommunestyret

måndag 17. oktober.

Dei økonomiske nøkkeltala visar eit netto driftsresultat på 4,3 % i 2011. Tilsvarande tal i

2010 var 2,7 %. Målsettinga i 2011 var 3 %. Overskotet (botnlinje drift) var på 11,8

millionar kronar.

Etat for skule og barnehage har vidareført hovudsatsinga på språkutvikling i barnehagane

og lesing i skulane. Dette er gjort i samarbeid med Universitet i Stavanger. Ny leseplan er

på plass, og Klepp er blant dei første kommunane som nyttar verktøyet ”Leselos” for å

kartlegga elevane sine lesekunnskapar for vidare opplæring for kvar enkelt elev. Resultata

syner godt igjen i dei første åra i grunnskulen.

Rusarbeidet har hatt høg prioritet i 2011. Ein nasjonal opptrappingsplan har gjort det

muleg å satsa på dette feltet. Gjennom prosjektet ”På vei” har fleire rusavhengige fått

oppfølging og betre tilbod enn før. Etablering av "Møteplassen" har vist at det er behov

for ein stad å møtast, driva med ulike aktivitetar, kurs og gruppetilbod. Det er viktig at

dette arbeidet held fram slik at rusavhengige blir sett og får den oppfølginga dei treng.

Den nye sjukeheimen ”Sirkelen” var ferdig årsskiftet 2011/2012. Den fyrste bebuaren

flytta inn måndag 23. januar 2012.

Det var eit velluka kultur- og friluftsarrangement i Kleppelunden 2. juni (Kristi

Himmelfartsdag). Det var om lag 5000 besøkjande på konserten med VAMP.


6

Internasjonalt arbeid

Klepp kommune sitt arbeid med universell utforming og trygt lokalsamfunn blir lagt

merke til. Den kompetansen som me har utvikla gjennom fleire år, blir nå trekt inn i

prosjektsamarbeid med kommunen Donji Vakuf i Bosnia. I 2011 fekk me midlar frå

Utanriksdepartementet (1,350 mill. kr.) til å driva eit 3-årig prosjekt : "Trygg og

tilgjengelig kommune". Kunnskapen vår er nyttig for Donji Vakuf. Mykje av det me har

gjort i Klepp har stor overføringsverdi til deira forhold. Men dette er på ingen måte eit

einsidig prosjekt. Det er og mykje å læra for Klepp i eit slikt internasjonalt samarbeid.

Det var 17 746 innbyggjarar i Klepp kommune pr. 1/1-2012 ; det vil seie + 2 % frå same

tid året før (17 397 innb.).

Takk til alle tilsette, folkevalde og lag og organisasjonar for stor innsats i 2011 !

Kleppe 27. mars 2012

Svein Tore Åtland

rådmann


7

1. MÅL-KART

INN-

BYGGARAR

Kommunemål

Indikatorar

Metode

Ambisjon 2011

RESULTAT

2011

God service

overfor

publikum

Innbyggjarane skal

oppleve å bli tatt på

alvor i møte med

kommunen sine tilsette.

Publikum er nøgde med

tenester og bruk av

heimesida til Klepp

kommune

BU (1-6)

KD

5,0

100 % på bra

eller svært bra

Det er ikkje

gjennomført

BU i 2011

Barn og

unge skal ha

trygge

oppvekst-

vilkår

Barn og unge skal

ikkje oppleva vald og

mobbing.

Trivsel

Tidleg oppdaging av

risiko og iverksetting av

tiltak

Trivselsresultat på eller

over landsgjennom-

snittet – på skulen

Trivselsresultat på eller

over landsgj – i lokal-

miljøet

Ungdommen si

oppleving av psykiske

helse skal vera på

fylkessnittet eller betre

Elevunders. 1 =

best

Elevunders. 6 =

Best

Evaluering

Ungdomsunder-

søking – fylkes-

snitt 90 %

Ungdomsunder-

søking – fylkes-

snitt 66 %

Ungdoms-

undersøking

7. trinn: 1,3

10.trinn:1,3

7.trinn: 4,5

10.trinn:4,4

Rutinar for tidlig

oppdaging er

gode og tiltak er

sett i verk på alle

med behov

90 %

70 %

20 %

1.5 Landssnitt 1,4

1,5 ” 1,4

4,3 ” 4,3

4,3 ” 4,4

Viser til eiga sak til

kommunestyret

Ungdatarapport frå

hausten 2011:

87 % trivs i skulen

Ungdatarapport frå

hausten 2011:

68 % trivs i

lokalmiljøet

Ungdatarapport

fråhausten 2011:

24 % av dei unge

rapporterer senka

stemningsleie/

depressivitet


8

God kvalitet

og tilgjenge

på tenestene

Det skal vere

tilstrekkeleg med

heildøgnsplassar

Innbyggjarane er i stand

til å bu heime, trass

store hjelpebehov

Skuleresultat på eller

over landsgjennomsnitt

Vatnet innanfor

kvalitetskrav til

Mattilsynet

KD, evaluering

Evaluering

Statistikk

Statistikk

0

Nivået på

nødvendige

helse- og

omsorgsteneste

er oppretthalde

Norsk 3,4

Engelsk 3,8

Matematikk 3,4

Ingen avvik

Ikkje oppnådd.

Målet er oppnådd,

Omsorgsavd. Har

måtta nytte ressurser

utover ramma for å

nå målet.

3,3 Landssnitt 3,5

3,6 ” 3,8

3,3 ” 3,1

Ingen avvik

Ein trygg

kommune

Tal på kommunale

tiltak som skal redusera

skader og ulukker

Redusera vald i nære

relasjonar

Betre

trafikktryggleiken, jfr.

plan for trafikktrygg-

leik

KD

KD

PD

Min 5

Plan klar til 2011

0 drepne

Halvera skadde

5 gjennomført

Planen er klar, men

ikkje vedteken ennå

0 drepne i 2011.

Talet på skadde

auka frå 18 i 2010

til 20 i 2011.

KD = Kommunale data PD = Politiets data – politirapporterte trafikkulykker

BU = Brukarundersøking

MEDARBEID

ARAR

Kommunemål

Indikatorar

Medtode

Ambisjon 2011

RESULTAT

2011

Klepp

kommune

skal vera

ein attraktiv

arbeidsplass

som

rekrutterer

kompetente

medarbeid-

arar

Nøgd med innhald i

jobben

Samarbeid og trivsel –

kollega

Stolt over eigen

arbeidsplass

Sjukefråver

Medarbeider-

kartlegging

Statstikk

5

5

4,8

Under 6.5 %

4,9

5,1

4,8

7,0 %


9

Kompetente

medarbeid-

arar

Fagpersonell i alle

fagstillingar

Fagleg og personleg

utvikling

Statistikk

Medarbeider-

kartlegging

100 %

4,6

Manglar

førskulelærarar

og

sjukepleiarar

4,6

SAMFUNN/

MILJØ

Kommunemål

Indikatorar

Metode

Ambisjon

2011

RESULTAT

2011

Kleppe

sentrum

skal vera

levande

heile veka

Opparbeide

uteplassar/grøne

område

Færre tome

forretningslokale

Plan for meieriområdet

Sentrumsplanen

Eigen plan

Vedteken plan

0

Haugabakka Vest-

tursti

Trimpark-Kleppeloen

Sandvolleybane-Jfh

Sirkelen-grøntanlegg

OK. Det er blitt færre

ledige lokale i sentrum

Arbeidd med som eige

prosjekt

Deltaking i

lokalsam-

funnet for

alle

Tal bygningar og

fellesområde tilrettelagt

for alle

Tal tilrettelagde kultur-

og fritidstilbod

KD

KD

Tiltak i 5

bygg/område

Ta initiativ til

4 nye tilbod

Ingen større prosjekt

utført kun med tanke

på UU, men UU har

fokus ved alle vedlike-

haldsprosjekt/ny-

anlegg der det er

relevant t.d ”Sirkelen”.

Møteplass. – rusmis.br

Teatergr.-utv.hemma

Tur varmare strøk

pensjonistar

Friluftsarr.Kleppeloen

Klepp skal

vera

attraktiv for

allsidige og

arbeids-

intensive

nærings-

etableringar

Leggje til rette for ny-

etableringar, særleg for

miljø- og

teknologibaserte

verksemder.

Auke talet på

arbeidsplasser i Klepp –

mellom anna for å

redusere omfanget av

arbeidsreiser

Evaluering

Statstikk SSB –

Greater

Stavanger

Kunna dekka

etterspurnad

for prioriterte

verksemder

Auka talet på

arbeidsplassar

i Klepp med

500 i løpet av

4 år.

Ledige næringsareal i

Kverneland

næringspark, Ørnatua

næringsområde på Tu.

194 nye arbeidsplassar

i 2010(SSB). Føreligg

ikkje SSB- tal 2011)


10

Levande

landskap

Redusert omdisponert

naturareal

Redusert avgang

jordbruksjord

Redusert

klimagassutslepp

Godt utbygd turvegnett

Statistikk

(markslag) (daa)

Statistikk (daa)

CO2-ekv.(tonn)

Jf. klimaplanen

Km turvegar pr.

10000 inn-

byggjar

Mindre enn 20

da

Mindre enn

100 da

134 520

20

0

64

Ikkje SSB-tall 2011

20

ØKONOMI

Kommunemål

Indikatorar

Metode

Ambisjon 2011

RESULTAT

2011

Sunn

kommune-

økonomi

som sikrar

handlings-

rom

Revisor skal finna

internkontrollen/-

rutinane

tilfredsstillande

Innkjøpsrutinane skal

sikra at kommunen får

varer og tenester med

rett kvalitet, pris og

kostnad

E-handelsystemet blir

nytta

Netto driftsresultat

minimum 3 % av

driftsinntektene

Statstikk/

evaluering

Statstikk/

evaluering

Rekneskap

Unngå nye

rutinesvikt/

feilfunn – jf.

revisjonsrapport

Godkjent inn-

kjøpsstrategi på

plass

30-40 % av

innkjøpa på e-

handel

3 %

Ingen nye feilfunn i

2011, men framleis

behov for følgje opp

momskomp.- og

tilskotskrav (SHB)

April 2011

Omfang innkjøp på e-

handel auka. Førebels

lite statistikk å bygge

på

4,3 %

Ta vare på

kommunen

sine

eigedomar

Gjennomføra

vedlikehaldet slik at

kvaliteten på bygg og

anlegg blir i samsvar

med gjeldande

regelverk og

kommunale vedtak

Økonomiske ressursar

brukt til vedlikehald/

vaktmeister pr. m2

Evaluering

Rekneskap

Pålegg og kjende

manglar skal

vera konsekvens-

vurderte og evt.

utbetra innan 12

månader.

150

Kjende kritiske avvik

t.d gjeldande brann-

tryggleik vert utbetra

innan fristen. På om-

råde som inneklima

og energimerking er

det etterslep.

168

KD = Kommunale data

BU = Brukarundersøking


11

Økonomisk analyse – innleiing

Årets resultat er uventa – og gledelig. Eit overskot på 11,8 mill. og netto

driftsresultat på 4,3 % av driftsinntektene må me seie oss nøgde med.

Hovudårsaka er auka inntekter. I første rekkje større skatteinngang enn

forventa.

Vekeavisa Kommunal Rapport si undersøking av 144 kommune-

rekneskap 2011 pr. medio februar 2012 vert oppsummert slik::

Skatteinntektene redder rekneskapene i Kommune-Norge – mens

aksjemarknaden ødelegger dem.

For Klepp kommune har aksje-/finansmarknaden ikkje utgjort noko stort

økonomisk trugsmål i 2011. Ganske enkelt av di vi er lite eksponert i

denne marknaden. Noko kurstap har det blitt på fondsobligasjonar, men i

eit turbulent finansår som 2011 har Klepp kommune kome relativt godt

ut av det. Konklusjonen innanfor finansforvaltninga er: Lite verditap,

brukbar avkastning på våre omløpsmidler og relativt gunstig lånerente.

Overskotet viser at vi har halde igjen på forbruket sett i høve til inntekts-

veksten. For å sei det på ein anna måte: Det er ikkje etablert varig aktivi-

tetsvekst som følgje av auka inntekter. Dette er gunstig, av di me veit at

store deler av den auka skatteinngangen i 2011 ikkje vert vidareført i

2012.

Eit sunt trekk ved resultatet i 2011 er at det ikkje er prega av ”positivt”

premieavvik pensjon. Dette i motsetning til t.d. 2008 og 2010 kor pre-

mieavvik forbetra rekneskapsresultatet med h.h.v. 6,4 og 5,2 mill. Tvert

imot. Premieavviket i 2011 bidreg til å svekke resultatet med ca. 2 mill.

Realøkonomisk er sistnemnde å foretrekke. Ved negativt premieavvik,

slik som i 2011, vert pensjonsgjelda til oss sjølv banka litt ned – sjå eige

omtale av premieavvik nedanfor.

Det gode driftsresultatet er også påvirka av momskompensasjonen frå

investeringar. Det blei inntektsført vel 32 mill. i 2011 (ca. 4 mill. over

budsjettet). Av dette er 12,8 mill. overført direkte til finans-iering av

investeringar i 2011. Resterande er avsett på øyremerka fond til seinare

finansiering av investeringar.

Spesifisert netto driftsresultat i mill. kr og i % av driftsinntektene 2008-2011:

NOKRE ØKONOMISKE NØKKELTAL 2011

Beløp i mill.kr 2008 2009 2010 2011

Avsetting til fond 32,6 14,6 29,5 51,0

Dekning tidl.års u.skot (vatn) 1,8

Overf.fra driftsrekneskapen 19,5 15,4 26,3 13,1

Årets overskot 0,0 52,1 7,8 37,9 6,8 62,6 11,8 77,7

Bruk av fond 19,8 20,8 29,0 22,0

Underskot vatn 1,8 6,5

Bruk av likviditetsreserve 13,6 0 0 0

Bruk tidl. års overskot 0,0 33,4 0,0 20,8 7,8 38,6 6,8 35,3

NTO. DRIFTSRES. i mill.kr 18,7 17,1 24,0 42,4

NTO. DRIFTSRES. i % 2,5 2,1 2,7 4,3

Overskot: 11,8 mill.

Netto driftsresultat i % av driftsinntektene : 4,3 %

”Negativt” premieavvik 2,2 mill.

Momskom pensasjon av investeringar 32 mill.


12

Analysen av netto driftsresultat viser sterk auke i avsetting til fond frå

2010 til 2011. I auken inngår m.a. avsetning av momskompensasjon

frå investeringar på nærare 20 mill. Vidare er det avsett 6,8 mill. vedr.

overskot 2010, 6,6 mill. til (to av) etatane sine fond, og 2,5 mill. til

generell styrking av sentralt disposisjonsfond – jf. vedtak ved 1.tertial

2011.

Grafen nedanfor viser utviklinga i fond dei siste 4 åra. Samla fondsbe-

haldning pr. 31.12.2011 er 115 mill., mot 73 mill. i 2010. Ein gjer

merksam på at auken i bundne kapitalfond i hovudsak gjeld innfridde

START-lån (ca. 12 mill.), som vert tilbakebetalt Husbanken i 2012.

Overføring av driftsmidlar til investeringar er halvert i høve til

2010, og dette må sjåast i samanheng med fondsavsetting.

Vi ser vidare at underskot på sjølvkostområdet vatn svekker

driftsresultatet med 6,5 mill. Dette influerer ikkje på

rekneskapsresultatet p.g.a. at det blir ført som fordring på vass-forsyningsområdet. Utan

denne fordringsføringa ville overskotet vore ”berre” 5,3 mill.

115 mill. i fondsbehaldning pr.31.12. 2011

KOSTRA

Netto driftsresultat i % av dr.innt.

Klepp 2009 2,1

Klepp 2010 2,7

Klepp 2011 4,3

Time 2011 1,9

Hå 2011 7,3

Gr.7-kommunar 2011 2,3

Landet (eks.Oslo) 2011 1,8

Arbeidskapital i % av driftsinn-tektene: 14,9 %

Netto lånegjeld i % av driftsinn-tektene: 48 %

KOSTRA

Disposisjonsfond i % av driftsinnt.

Klepp 2009 5

Klepp 2010 5,5

Klepp 2011 8,1

Time 2011 1,5

Hå 2011 10,1




13

Økonomisk analyse – Driftsrekneskapen

Som nemnd i innleiinga er årets resultat både betre

og sunnare enn resultatet i 2010 (og 2008). I dei to

nemnde åra var resultatet prega av stort ”positivt”

premieavvik. Dette forbedra rekneskapsresultatet

med h.h.v. 5,2 og 6,4 mill. Og samstundes auka det

oppsamla premieavviket, som i praksis er ei gjeld

til oss sjølve.

I 2011 går premieavviket motsett veg med ca. 2 mill. Dvs.

at det svekker resultatet med ca. 2 mill. – men samstundes

banker det ned nemnde gjeld tilsvarande.

Oversikt over årleg premieavvik, akkumulert premieavvik

og nedbetaling i åra 2008-2011 framgår av tabellen nedan-

for.

Årets premieavvik har altså inga stor verknad på

rekneskapsresultatet 2011. I grove trekk framkjem

resultatet som følgje av avvik på følgjande område

(sjå frå neste side):

Nærare om pensjonskostnader,

pensjonspremie og premieavvik Positivt premieavvik framkjem når pensjonspremien er høgare enn pensjons-kostnaden. Intensjonen med denne kreative føringsmåten er å oppnå utjamning/ unngå store årlege svingingar i pensjons-premiane for kommunane. Ulempa er at kommunane skyv utgifts- føring av faktiske betalte utgifter fram- føre seg. I Klepp kommune har me fleire år med positive premieavvik bak oss. Slik at me pr. 31.12.11 har opparbeidd oss eit eit akkumulert premieavvik = lån av våre

eige kontant-/bankbeholdning på om lag 14 mill. – sjå tabell nedanfor. Kommunestyret har vedtatt at dette skal inndekkjast over 15 år – i h.t. tidlegare gjeldande regler. Reglane er no endra, slik at det frå 2012 vert 10 års inndekking av nye premieavvik.

Driftsrekneskapen Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Endring 2010-2011

mill.kr. løpande prisar 2008 2009 2010 2011 mill.kr. %

(+) Driftsinntekter -758,2 -831,2 -898,1 -994,8 -96,7 11 %

(-) Driftsutgifter (inkl.kalk. avskrivn.) 761,0 842,9 896,5 974,4 77,9 9 %

(=) Brutto driftsresultat 2,8 11,7 -1,6 -20,4 -18,8 1175 %

(+) Finansinntekter -42,5 -37,9 -33,2 -39,6 -6,4 19 %

(-) Finansutgifter 52,7 44,8 49,2 59,8 10,6 22 %

(+) Kalk. avskrivinger -31,7 -35,6 -38,4 -42,2 -3,8 10 %

(=) Netto driftsresultat -18,7 -17,0 -24,0 -42,4 -18,4 77 %

Brukt slik:

(+) Bruk av avsetninger/tidl.års overskot -33,3 -20,8 -36,8 -28,8 8,0 -22 %

(-) Finansiering av utgifter i invest.regnsk. 19,5 15,4 26,3 13,1 -13,2 -50 %

(-) Avsetning til fond/likv.reserven 32,5 14,6 29,5 51,0 21,5 73 %

(+) Dekning av tidl.års meiforbruk 1,8 1,8

(-) Meirforbruk Vassforsyning/(Fellesrådet-2010) -1,8 -6,5 -4,7 261 %

Rekneskapsresultat (- = overskot) 0,0 -7,8 -6,8 -11,8 -5,0 73 %

Premieavvik Akkum.

inkl. arbeidsgjevaravgift) 2008 2009 2010 2011 premie

Beløp i 1000 kr. Årets Årets Årets Årets avvik

prem.avvik prem.avvik prem.avvik prem.avvik 31.12.2011

KLP 8 824 -1 183 4 960 563 17355

Statens pensj.kasse -2 359 -156 253 -2 587 -3250

SUM premieavvik 6 465 -1 339 5 213 -2 024 14 105

Nedbetaling 2008 -1006





14

Frie inntekter …….. ……………………….. + 11,8 mill.

Finansutg./-inntekter – netto …………….. + 6,4 mill.

Etatane driftsrammer……………................ - 6,0 mill.

Premieavvik ………………………………. - 2,0 mill.

Øvrige avvik – netto ……………………… - 1,6 mill.

SUM + 11,8 mill.

Resultatet kan også spesifiserast slik:

Skatt er nøkkelordet når ein skal forklare årets overskot. Som ein ser vart skatteinngangen

nærare 20 mill. større enn budsjettert,

som på sin side førte til auka skatteut-

jamning (trekk i rammetilskotet).

Ut over dei frie inntektene er det finans-

sida (renteinntekter/-utgifter/ avkasting

og avdrag) som framstår med eit realtivt

stort, positivt avvik på rundt 6,4 mill.

Dette fordeler seg slik som det framgår

av tabellen til venstre:

Rammeområda/etatane

Nettorammeanalyse

Rammeområda kjem samla ut med eit overforbruk på knapt 6 mill.

Som vanleg har økonomistyringa i etatane vore stram og god. Likevel har ikkje etat for helse,

sosial og omsorg lukkast å styre forbruket innanfor tildelte netto ramme. Etaten har pådrege

seg eit underskot på 6,2 mill., som dei ikkje er fondsreserver å saldere vekk med.

Sentraladministrasjonen har også eit overforbruk. Men dette er svært avgrensa, og vert dekt

inn ved bruk av sentraladministrasjonen sitt eige disposisjonsfond.

Etat for skule og barnehage og lokal utvikling kjem begge ut med mindreforbruk - på h.h.v.

3,6 og 3,2 mill. Størtsedelen av desse midlane vert avsett til deira respektive fond.

mill.kr.

Skatt 19,3

Rammetilskot -7,4

Sum frie inntekter 11,8

Øvrige fellesinntekter 7,5

Avvik fellesinntekter 19,3

Avvik fellesutgifter -3,5

Netto avvik fellesinntekter/-utgifter 15,8

Overføringar frå VAR (avskriv./fordelte utg.) 2,0

Etatene:

Avvik før bruk og svetting fond 0,5

Bruk av fond 0,2

Fondsavsetting -6,7 -6,0

TOTALT NETTO AVVIK 11,8

Finansutgifter/-inntekter netto avvik -11 mill.kr

Renteinnt. (kompensasjon) frå staten 0,7

Renteinnntekter bankinnskot 1,6

Avkasting obligasjoner/eg.kap.bevis mv 1,5

Kurstap obligasjoner/eg.kap.bevis -0,8

Netto renteutgifter rentesikring (SWAP'er) -0,5

Renteinnnt.lån Klepp Energi og Lyse -0,2

Renteutgifter på lån 1,1

Avdrag på lån 3,0

SUM 6,4

Auka skatteinngang 19,3 mill. Redusert rammetilskot/skatteutjamn. 7,4 mill.

Netto overforbruk i etatane 6 mill.


15

Avviksanalyse brutto-/inntekter og nettorammer etatane 2011

Ein del av årsakene til resultata i dei einskilde rammeområda er som følgjer:

Sentraladministrasjonen Meirforbruk: Tilskot trossamfunn, godtgjersle folkevalde,

kommuneval 2011, leiaropplæring, anna felles opplæring/kurs

Mindreforbruk/meirinntekter: Porto, lærlingetilskot, refusjon

sjukeløn (særleg lærlingar)

Etat for skule og

barnehage

Meirforbruk: Straum, skyss, vaksenopplæring

Mindreforbruk/meirinntekter: Pensjonsutgifter, forsikring,

refusjon sjukeløn, overskot frå fjoråret

Etat for lokal utvikling

Mindreforbruk/meirinntekter: Vakante stillingar (vanskeleg å

rekruttere), auka gebyr byggjesak og oppmåling

Etat for helse, sosial og

omsorg

Meirforbruk: Ekstra pasientskadeerstatning, sterkt hjelpetreng-

ande brukarar, avlastning og støttekontakt, nye/auka barne-

vernstiltak, fleire pasientar med alvorlege lidingar

Meirinntekter: Tilskot sterkt hjelpetrengande brukarar

Som vi ser av tabellen framføre ligg totalavviket rundt 60 mill. Av ein brutto utgiftsauke på

ca. 65 mill. har etatane finansiert om lag 59 mill. gjennom auka inntekter. Dei største avvika

på einskildpostnivå innanfor utgiftene og inntektene er:

Merknad:

I tala framføre ligg og interne over-

føringar og fordelte utgifter ut over

budsjettet. Dette ”blåser” opp

rekne-skapet på beggje sider, men

repre-senterer ikkje direkte

aktivitetsauke.

Utgiftssida

meirutgifter

Vikarløn (artene 1020-1029)

Pensjonsutgifter

Ekstrahjelp/overtid

Opplæring, kurs

Straum

Kjøp tenester private

Overføringar til staten

Bidrag sosial omsorg

12,9 mill.

3,4 mill.

6,3 mill.

1,2 mill.

2,6 mill.

5,0 mill.

3,5 mill.

4,6 mill.

Inntektssida

meirinntekter

Salsinntekter

Eigeandel/brukarbetaling

Refusjon sjukeløn

Andre ref. frå staten

Ref. frå andre kommunar

1,0 mill.

1,8 mill.

13,6 mill.

10,9 mill.

5,5 mill.

NETTO FOR- TILDELTE RESULTAT AVSETT./ RESULTAT

Beløp i 1000 kr BRUK FØR BRUK/ NETTO- FØR BRUK/ BRUK (-) ETTER BRUK/

ETATENE/RAMMEOMRÅDA AVSETT. FOND RAMMER AVS. FOND FOND AVS. FOND

SENTRALADMINISTRASJONEN 32,375 32,209 -0,166 -0,166 0

SKULE OG BARNEHAGER 342,351 345,980 3,629 3,629 0

HELSE, SOSIAL OG OMSORG 231,846 225,657 -6,189 -6,189

LOKAL UTVIKLING 63,002 66,238 3,236 3,036 0,200

KIRKA 7,337 7,337 0,000 0

RESULTAT ETATENE 676,911 677,421 0,510 6,499 -5,989

Beløp i mill. kr BUDSJETT REKNESKAP AVVIK

Brutto utg. InntekterNetto utg. Brutto utg. Inntekter Netto utg. Brutto utg. Innt. Netto utg.

Sentraladm. 35,6 3,4 32,2 38,6 6,4 32,2 -3,0 -3,0 0

Skule og barnehage 402,2 56,2 346,0 417,1 71,1 346,0 -14,9 -14,9 0

Helse,sosial og omsorg 294,9 69,2 225,7 327,3 95,4 231,9 -32,4 -26,2 -6,2

Lokal utvikling 112,5 46,3 66,2 127,5 61,5 66,0 -15,0 -15,2 0,2

Kirka 7,3 7,3 7,3 7,3 0 0 0

TOTAL 852,5 175,1 677,4 917,8 234,4 683,4 -65,3 -59,3 -6,0


16

Økonomisk analyse: Investeringsrekneskapen

Samla forbruk utgjer 181 mill., og grovfordeler seg slik:

Dei største einskildprosjekta er:

Sirkelen sjukeheim 103,4 mill.

Bore ungdomsskule ombygging 24,4 mill.

Lys tursti Frøylandsvatnet 5,3 mill.

Kleppe skule arbeidsrom 4,0 mill.

Kjøp eigedom Parkvegen 4 3,9 mill.

Ombygging Kleppheimen dagsenter 3,8 mill.

Orre gamle kyrkje – restaurering 3,6 mill.

Flyktningbustader (kjøp) 3,6 mill.

NYE REGLAR FOR BUD-SJETTERING OG AVSLUT-NING AV INVESTERINGS-REKNESKAPEN FRÅ 2011. Årets rekneskapsavslutning er basert på desse nye regl-ane. Dette inneber m.a. at alle midlar er frie og vert sett på som felles finansiering av investeringsportefølgjen – unntatt øyremerka midlar frå andre. Omgrepet udekka/ udisponert gjeld differansen mellom samla tilgang og samla bruk av midlar i året i investeringsrekneskapen – og ikkje avvik på einskild-prosjektnivå. I tabellen framføre ser ein m.a. at tidlegare års udispo-nerte midlar (12,6 mill.), og tidlegare års udekka (7,3 mill.) er saldert og nulla ut. Desse midlane ”tilhører” ei rekkje einskildprosjekt. I den grad midlane framleis trengs for vidareføring av desse dedikerte prosjekta, så må dei løyvast på nytt i 2012.

INV.REKNESKAPEN Rekneskap Rekneskap Rekneskap Budsjett Avvik

Tal i heile 1000 kr 2009 2010 2011 2011 B-R 2011

Investeringer i anleggsmidler 118 006 171 909 180 942 160 050 -20 892

Utlån/kjøp av andeler 28 687 15 646 15 254 15 000 -254

Avdrag på lån 10 602 15 483 12 774 10 000 -2 774

Avsetninger 137 86 14 275 -14 275

Dekning tidlegare års udekka 6 813 20 895 7 260 -7 260

Årets finansieringsbehov 164 245 224 019 230 505 185 050 -38 969

Finansiert slik

Bruk av lånemidler 105 489 151 691 161 820 121 840 -39 980

Inntekter fra sal av anl.midler 1 684 519 10 381 13 500 3 119

Tilskot/refusj. til investeringer 11 902 3 291 9 047 8 900 -147

Mottatt avdrag på utlån 17 648 13 636 22 284 10 900 -11 384Sum ekstern finansiering 136 723 169 137 203 532 155 140 -13 997

Overført fra driftsrekneskapen 15 422 26 335 13 101 28 160 15 059

Bruk av tidlegare års udisponert 13 431 17 656 12 597 0 -12 597

Bruk av avsetninger 5 385 10 891 1 275 1 750 475

Sum finansiering 170 961 224 019 230 505 185 050 -38 969

Udekka/udisponert 6 716 0 0 0 0

Beløp i mill. kr BUD- FOR- AVVIK

SJETT BRUK B- F

IT/SENTR.ADM. 4,5 5,1 -0,6

GRUNNSKULEN 14,5 35,4 -20,9

BARNEHAGAR 0,0 3,3 -3,3

HELSE OG SOSIAL 96,2 108,2 -12,0

BUSTADER/TOMTER 16,6 8,1 8,5

LOKAL UTVIKLING 17,0 10,3 6,7

KYRKJA 8,0 7,7 0,3

VA-SEKTOREN 3,3 2,9 0,4

SUM 160,1 181,0 -20,9


17

Sak om reløyving vert framlagt og behandla politisk i løpet av våren 2012. Som følgje av regel-endringane skal kommunestyret godkjenne rekkje-følgjen i bruk av finansieringskilder. Rådmannen tilrår slik rekkjefølgje (i samsvar med foreliggjande rekneskapsavslut-ning 2011): 1.Tilskot/refusjonar/sal av anleggmidlar 2. Bruk av bundne investeringsfond 3.Bruk av lånemidlar 4.Bruk av ubundne investeringsfond 5. Bruk av disposisjonsfond 6. Overføring frå driftsrekneskapen. NB. Pkt. 1 og 2 er obligatorisk i h.t. dei nye reglane.

I tillegg til sjølve investeringsprosjekta på 181 mill. er det bokført

ein del finanstransaksjoner og avsettingar i investeringsrekne-

skapen på tils. ca. 13,9 mill., samt START-lån-transaksjoner på

35,6 mill. - totalt 230,5 mill. Dette er fianansiert/saldert slik:

I bruken av lån er alle gamle lånerestansar nytta (eldste restanse frå 2008). Den nye førings-

måten gjer at ein no ser heilt vekk frå kva slags prosjekt låna i si tid var meint å finansiere.

Etter denne oppryddinga står det framleis ubrukt ca. 21 mill. av låneopptak 2011 (ekskl.

START-lån). Desse midlane vil og – heilt eller delvis - inngå i sak om reløyving.

Som ein konsekvens av foreslått finansieringsrekkjefølgje vert til slutt ca. 13 mill. av moms-

kompensasjonen av investeringar på ca. 32 mill. nytta. (= overføring frå driftsrekneskapen).

Resterande ca. 19 mill. er avsett til fond, og forutsettes nytta så langt som nødvendig i sak

om reløyving våren 2012 – jf. omtale i ingressen på denne og føregåande side.

At ein har ”vald” å bruke noko av momskompen (overføring frå driftsrekneskapen), og ikkje

dei ubrukte lånemidlane, skuldast krav frå statleg hald om at minimum 40 % av

momskompen av investeringar i 2011 skal nyttast til å finansiere investeringar. I 2014 skal

100 % av denne momskompen nyttast til investeringar.

Finansiering investeringsrekneskapen 2011

Beløp i mill.kr

Salsinnntekter 10,4

Refusjoner/tilskot 9,0

Mottatte avdrag 22,3

Bruk av tidl. års udisponert 12,6

Bruk av lån 161,8

Bruk av fond 1,3

Overf. frå driftsreknesk. (mvakomp.inv.) 13,1

SUM 230,5

Salsinnntekter4 %

Refusj./tilskot4 %

Mottatte avdrag

10 %

Bruk av tidl. års

udisponert5 %

Bruk av lån70 %

Bruk av fond1 %

Overf. frå driftsreknesk.

6 %

Finansiering inv.rekneskapen 2011 - fordeling i %


18

Økonomisk analyse - Arbeidskapital

Definisjonen på arbeidskapital (AK) er omløpsmidler minus

kortsiktig gjeld. AK er dei pengane ein har til disposisjon til

eikvar tid når kommunen skal foreta sine utbetalinger. Vårt mål

er at AK skal vera minimum 15 % av driftsinntektene. Denne

satsen (og målet) er anerkjent og ofte brukt av kommunane.

Årets resultat ligg hårfint

under grensa i høve til

måloppnåing. Resultatet

er svakare enn dei tre

føregåande år. Det er

likevel å sjå på som tilfredsstillande.

Utlån og aksjer/andeler

Klepp kommune har pr.31.12.2011 eit samla utlån på 234 mill.

og aksjer og andeler på ca. 88 mill. Dei største utlåna er som

følgjer:

Ansvarleg lån til Lyse Energi ………………. 114 mill.

Ansvarleg lån Klepp Energi …………………. 40 mill.

START-/etableringslån (via Husbanken) …… 78 mill.

Dei tre største aksje-/andelspostane er:

Lyse Energi AS …………………………….. 43 mill.

Klepp Energi AS …………………………… 31 mill.

Eigekapitaltilskot KLP …………………….. 13 mill.

I balansereknskapen framkjem verdiane av kommunen sine eige-delar, gjeld og eige-kapital. Balansen gir på den eine sida info om kor mykje kommunen har ”på kistebotnen”– og på den andre kor store fordringar og gjeld ein har. På bakgrunn av denne informasjonen kan det gjerast vurder- ingar av m.a. komm-unen sin økonomiske soliditet, likviditet og gjeldsbyrde. Informasjon om balansen – herunder status og utvikling i omløpsmidler og låne-gjeld - danner m.a. ein viktig del av bakteppet for finansforvaltninga. Sjå også neste avsnitt - finansanalyse

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

2008 2009 2010 2011

18,820,3

17,214,9

Arbeidskapital i % av driftsinntektene

mill.kr

OMLØPSMIDLER 2008 2009 2010 2011

Andre fordringer 27,5 32,5 32,7 41,5

Premieavvik 16,7 14,0 17,8 14,1

Bankobl./grunnf.bevis 34,3 26,8 28,2 17,2

Til gode momskomp. 5,6 7,2 7,7 9,1

Kasse, bankinnskot 177,8 207,6 204,4 220,4

SUM OMLØPSMIDLER 261,9 288,1 290,8 302,3

KORTSIKTIG GJELD -119,1 -119,1 -136,4 -154,2

ARBEIDSKAPITAL 142,8 169,0 154,4 148,1KOSTRA

Arbeidskapital i % av dr.innt.

Klepp 2009 20,3

Klepp 2010 17,2

Klepp 2011 14,9

Time 2011 11,8

Hå 2011 27,3




19

Finansrapport

Finansreglementet med tilhøyrande rapportering er basert på følgjande tredeling:

Forvaltning av ledig likviditet og andre midlar berekna på driftsformål

Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva

Gjeldsforvaltning

Forvaltning av ledig likviditet berekna på driftsformål

Alt av vår driftslikviditet har i 2011 vore plassert i bankinnskot på vår driftskonto i SR-bank.

Dette med unntak for ca. 5 mill. som har vore plassert i Nes Prestegjeld Sparebank. Grafen

nedanfor viser beholdninga ved utgongen av kvar månad i 2009, 2010 og 2011. Siste året,

2011 skil seg litt ut frå dei to føregåande ved ein noko jamnare kurve over året. Og behald-

ninga log i snitt noko høgare; 150 mill. mot h.h.v. 137 og 118 mill. i 2009 og 2010. Av grafen

ser vi at årets låneopptak ble tatt opp ein månad tidlegare i 2011 (i november) enn åra

framføre.

Avkastning

Mål for avkastning av desse

midlane er i reglementet sett

til 0,2 %-poeng over 3-mndr.

NIBOR. Av grafen til venstre

ser vi at avkastinga gjennom

året er 1,11 %-poeng over

årssnittet 3-mdr.NIBOR.

Dette er svært svært bra

resultat, og skuldast i all

hovudsak gode vilkår i vår

bankavtale.

125

147 163

163

111

184

0

50

100

150

200

250

jan feb mars apr mai jun jul aug sep okt nov des

Midler berekna for driftsformål -behaldning ved utgongen av kvar månad i 2009, 2010 og 2011 - i mill.kr

2009 2010 2011

0,00

1,00

2,00

3,00

4,00

Årsgjennomsnitt % p.a. 3-mnd.NIBOR

Avkasting i % p.a. midler berekna for driftsformål

2,88

3,99


20

Forvaltning av langsiktige langsiktige finansielle aktiva

SR-Forvaltning AS har forvalta porteføljen frå 01.06.2011. Første halvår av forvaltninga har

vore brukt til å ta ned risikoen i porteføljen - for og få forvaltingen inn under finansregle-

mentet. Risikoklasse 4 er redusert frå 79 % til 32 % i porteføljen. Porteføljen er fortsatt over-

vekta i risikoklasse 4 i h.t. finansreglementet, mens risikoklasse 5 er undervekta. Målet er å

koma inn forbi finansreglementet i 2012.

Risikoklasser Minimum Normal Maksimum Portefølje SR-F pr.31.12.2011

Portefølje pr. 31.12.2010

1 10 % 10 % 100 % 39 % 0 %

2 20 % 60 % 80 % 24 % 16 %

3 0 % 10 % 20 % 0 % 0 %

4 0 % 10 % 20 % 32 % 79 %

5 5 % 10 % 20 % 0 % 0 %

6 0 % 0 % 5 % 5 % 5 %

Avkastning 2011

Portefølje Pr. 31.12.2010 Portefølje SR-F Pr.31.12.2011

Avkastning 2011

Benchmark* 2011

Avvik 2011

28 238 000 Kr 28 463 090 Kr 0,8 % 2 % -1,2 % *Benchmark: 30% ST1X, 50% ST4X, 10%OSEBX, 10%MSCI.

Avvik:

2011 har vore eit tilpassingsår. SR-Forvaltning overtok portefølgjen i juni, og har

enda ikkje sett sitt preg på portefølgjen. Rådmannen sin strategi har vore å bruke tid

på tilpassinga, for å unngå å selgje med tap. Året endte -1,2% bak benchmark. Dette

først og fremst av di fondsobligasjonane ikkje ga like god avkastning som

referanseindeksen ST4X.

Markedskommentar 2011

Oslo Børs gikk ned over 12 % og Verdensindeksen ned over 5 % i 2011. Risikofri

rente ga 2,5 i 2011. Meget svakt børsår, dei mindre selskapa på Oslo Børs gikk ned

med 32 % i 2011. Eigekapitalbevis har falt med 22 % på tross av relativt solide

rekneskapstal. Eurokrisa, auka prisar på innlån, og usikkerhet om eigenkapitalkrav,

har prega pris-inga i 2011. Året slutta med litt optimisme etter nødvendig førstehjelp

til europeiske bankar. Eurokrisa blir med oss også inn i 2012, mens

verdensøkonomien ruslar og går og selskapa greier seg betre no enn i 2008/2009.


21

Gjeldsforvaltning

Oppsummering/nøkkeltal

Nøkkeltall

Total lånegjeld NOK 737 733 050 Durasjon September

0,95 Desember 0,95

Vekta gjennomsnittsrente

September 3,50 %

Desember 3,31 %

F.o.m. 3.tertial 2011

vart det innleia eit

samarbeide med ein

gjeldsforvaltar.

Bergen Capital

Management (BCM)

er engasjert for ein

prøveperiode ut

første halvår 2012.

Dette blei kort om-

talt i finansrapport/

tertialrapport II for

2011.

I samråd og samar-

beide med BCM er

det blitt gjennomført

ein del omstruktur-

eringar av gjelda

hausten 2011.

BCM har også

bidratt med rapp-

orteringa. Rapp-

orteringa pr. 3.tert-

ial, som og utgjer

årsrapportering vert

noko endra sett i

høve til tidlegare

finansrapportar.

Rådmannen voner at

dette gir rapporter-

inga eit visst fagleg

løft. Dette såvel i

høve til hovudtal for

dei folkevalde, som

til detaljar omkring

dei einskilde låna

(for revisjonen).

Ulempa med å endre

ting i løpet av året,

er at ein ikkje får full

årshistorikk i alle

rapporteringsscena-

riene. Status pr.

31.12. er uansett

med i alle rapport-

ane/tabellane.


22

Rentestruktur

Tabellen nedanfor viser fordelingen av gjeldsportefølgjen til Klepp kommune – jfr.

kakediagram i innleiinga

Lån med flytande rente er lån i Kommunalbanken og Husbanken til p.t. vilkår

Lån med p.t. vilkår har 14 dagars rentevarsel og oppseiingstid.

Krav til gjeldsportefølgjen

Fordeling Beløp i 1000 kr

Saldo % vis av total

Lån med fast rente lenger enn 1 år

> 1 år 125 396 17,0 % SWAP 1 løper til 14.12.2015 48 000 6,5 % SWAP 2 løper til 15.12.2016 35 000 4,7 % Sum rentebinding >1 år 208 396 28,2 % Lån med fast rente kortere enn 1 år < 1 år 405 719 55,0 % Sum rentebinding <1 år 405 719 55,0 % Sum rentebinding 614 116 83,2 % Flytande rente Flytande rente (p.t. vilkår) 123 616 16,7 % SUM TOTAL 737 733 100,0 %

Krav i kommunens reglement

Status Kommentar

Innhente minst 3

konkurrerande tilbod ved

refinansieringer og låneopptak

√ OK Prosedyre er at det har vore holdt anbodsrunde

ved opptak av nye lån og refinansieringar.

Unntak er låneopptak i statsbank som

Husbanken.

Refinansieringsrisiko skal

reduserast ved å spreie

forfall/renteregulering

√ OK -

Storleik på enkeltlån, ikkje

mer enn 25 % andel av

totalporteføljen

√ OK - Største enkeltlån utgjer 16,2 % av total

lånegjeld.

Rapportering i henhold til

gjeldande reglement og

forskrift

√ OK - Neste rapportering april 2012;

tertialrapportering.

Fordeling av låneopptak på

fleire långivarar √ OK - Det er halde ordinære bodrundar ved opptak av

nye lån og refinansieringar. Det har vore fleire

tilbydarar i alle rundane, både frå det ordinære

lånemarkedet og verdipapirmarkedet.

Lån med fast rente skal utgjere

minimum 1/3 av

gjeldsporteføljen

√ OK - Lån med rentebinding > 1 år utgjør 28 % og lån

med rentebinding < 1 år utgjør 55 % av

totalporteføljen.

Nye låneopptak tatt opp i tråd

med reglane i Kommuneloven

§ 50

√ OK - Det er tatt opp ett nytt lån i henhold til budsjett

2011. Dette ble lagt ut på anbod, kor fleire

tilbydarar var inkludert.


23

Effektiv løpetid for gjeldsportefølgjen

Durasjon

Durasjon vert ofte nytta for å måle renterisiko. Durasjon gir eit uttrykk for kor følsom

markedsverdien på låna er for endring i markedsrentene. Ein kan sjå på durasjon som vekta

gjennomsnittleg løpetid for eit lån eller ein plassering. Durasjonen for vår låneporteføglje var

ved utgangen av desember 2011 på 0,95. Dette er i tråd med vårt reglement og

rentesikringsstrategi.

Durasjonsintervall Pålydende i NOK Durasjon Prosentvis andel

av porteføljen

Under 1 år 564 441 0,36 76,5 %

1-2 år 48 200 1,58 6,5 %

2-3 år 37 325 2,65 5,1 %

3-5 år 87 766 3,65 11,9 %

Samla for porteføljen

737 733 0,95 100,00 %

Durasjon pr. utgangen av kvar månad i 3.tertial:

Durasjonsintervall i mill. kr.

Risiko i portefølgjen

Balansen mellom det å liggja kort å

dra nytte av låge marknadsrenter,

samstundes som ein har vald å sikre

noko på lengere sikt når nivåene har

vore attraktive, er reflektert i for-

fallsstrukturen.

Portefølgjen sin forfallsstruktur,

durasjon og samansetting vert vurd-

ert fortløpande og vert justert i høve

til marknadssyn og marknadstilhøve.

Utvikling i vekta gjennomsnittsrente

Gjennom perioden har vekta gjennomsnitts-

rente i låneportefølgjen variert frå 3,5 % ved

begynnelsen av perioden til 3,3 % ved ut-

gangen av desember. Snittet for heile terti-

alen er 3,4 % p.a.

Årssnittet ligg på ca. 3,5 % p.a. Dette er eit

bra resultat, men likevel godt under målet

om 3 mndr. NIBOR – 0,1 % . Dette utgjorde

ca. 2,8 % i 2011. Rådmannen trur at målsett-

inga

Sept Okt Nov Des

0,95 0,99 0,90 0,95


24

i finansreglementet er for ambisiøs. Ein god del lån er bundne til fastrente opp mot 4,9 % p.a.

Nokre fram til 2017. Sjølv om andelen lån som ligg på dette høge rentenivået er avgrensa, så

er det lite realistisk å matche heile lånegjelda mot 3 mndr. NIBOR - 0,1 %. 3 mndr. NIBOR

har i lang tid har loge mellom 2,5 og 3,0 % p.a.

Nye låneopptak og betingelser

Fem lån i KLP er slått saman og refinansiert i sertifikatmarknaden til ein rentebe-

tingelse på NIBOR – 40 basispunkt (0,4 % p.a.), og med løpetid på 6 mndr. Ny

lånegiver er Kommunalbanken

Låneopptak i h.t. budsjett 2011, ca. 95 mill., blei foretatt i november. For å dra vinst

av dei gunstige markedsbetingelsene blei lånet lagt til ei løpetid på 9 månader til

NIBOR – 52 basispunkt. Lånegivar er Danske Markets.

91,61 mill. blei refinansiert i desember. Beløpet gjeld tre samanslåtte lån, opprinnelig

tatt opp i Kommunalbanken. Bakgrunn for samanslåinga og refinansieringa var å opp-

nå gunstige betingelser som følgje av større låneeingar. Lånet er tatt opp på 3 mndr.

NIBOR – 19 basispunkt i Danske Markets. Dette lånet blir no brukt som funding på

dei to SWAP’ane, med rullering kvar tredje månad.

Ytterlegare tre lån i Kommunalbanken blei slått saman og refinansiert 13.12.2011.

Lånet ligg no i DnB Markets, med løpetid 6 månader NIBOR – 29 basispunkt.

Oversikt lånegivarar/lånegjeld i NOK/låneandel i % pr. 31.12.2011:

KOSTRA: Netto lånegjeld =Langsiktig gjeld - utlån – ubrukte lån KOSTRA: Netto finans = Renteutg./kurstap/avdragsutg. – renteinntekter/kursvinst/mott.avdrag

Portefølgjen og markedsrenter pr. 31.12.2011

Vektet gjenn-omsnittsrente Klepp komm.

P.t.renter Kommu- nalbanken

Norges Bank (styr-ingsrenten)

1 mnd. NIBOR

3 mnd. NIBOR

12 mnd. NIBOR

3 års SWAP

5 års SWAP

3,31 % 3,15 % 1,75 % 2,51% 2,89 % 3,47 % 2,81 % 3,15 %

30,139,1

48,056,4

24,5

70,1 65,0

KOSTRA: Netto lånegjeld i % av driftsinntektene

0,00,51,01,52,02,53,03,54,0

0,8

1,8 2,0 2,3

0,3

4,0 3,7Netto finans-/avdragsutg. i %

av driftsinntektene

prosent


25

Folketalsutvikling Den 1. januar 2012 var det 17 746 innbyggjarar i Klepp. Folketalet auka med 349 personar i

2011. Dette utgjer ein folketilvekst på 2,0% i 2011. Folketilveksten var 2,8% i 2010 og 3,5%

i 2009.

Det blei fødde 268 barn i Klepp i året som gjekk. Fødselstalet i 2010 var 266. Fødselstalet i

2009 var rekordhøgt med 292 barn. Fødselsoverskotet (fødde-døde) var 179 i 2011.

Nettoinnflytting var 174 personar i 2011 (1240 flytta inn og 1066 flytta ut) . Ein kan merka

seg at nettoinnvandringa frå utlandet var 181 personar i 2011. Dette utgjer om lag 1% av

folketilveksten.

Frå Skulehagen i Kleppe sentrum


26

Personal

Årsverk og antal tilsette

2009 2010 2011

Antal faste årsverk 62

Antal årsverk pr. 31.12. totalt 952,84 979,3 948,1

Antal fast tilsette inkl. permisjon med og uten

lønn 1201 1219 1250

Antal tilsette 31.12. totalt * 1334 1403 1516

Antal tilsette kvinner totalt 1111 1187 1053

% andel kvinner 83,28 % 84,60 % 69,46 %

Antal tilsette menn totalt 223 216 184

% andel menn 16,72 % 15,40 % 12,14 %

Antal kvinner i leiande stillingar 39 40 42

% andel kvinner i leiande stillingar 65,00 % 65,57 % 67,74 %

Antal menn i leiande stillingar 21 21 20

% andel menn i leiande stillingar 35,00 % 34,43 % 32,26 %

FORDELING HEILTID/DELTID

2009 2010 2011

Antal tilsette i deltidsstillingar fast 710 735 615

Antall kvinner i deltidsstillingar fast 640 670 575

% andel kvinner i deltidsstillingar 90,14 % 91,16 % 93,50 %

Antal menn i deltitidsstillingar fast 70 65 40

% andel menn i deltidsstillingar 9,86 % 8,84 % 6,50 %

*Antall tilsette totalt = antall aktive stillingar, dvs. fast tilsette og vikarar & midlertidig

tilsette.

Antall tilsette totalt er inkl. lærlingar. Politikarar er ikkje

medrekna.

Utvalet som er brukt ift. faste deltidsstillingar er 1-95%.

2009: Antall faste deltidsstillingar utgjør 53,22% av antall tilsette totalt, og 59,12% ift. fast

tilsette.


tilsette.


tilsette.


27

ÅRSVERK OG ANTAL TILSETTETall pr. 31.12.2011

Årsverk

2009 2010 2011 2011

Fast tilsette 1171 1206 1237 948,1

Vikarar & midlertidig tilsette 220 248 266

Permisjon u/lønn 29 0 15

Årsverk

2009 2010 2011 2011

Fast tilsette 31 28 30 27,5



Årsverk

2009 2010 2011 2011

Fast tilsette 569 570 595 497,2



Årsverk

2009 2010 2011 2011

Fast tilsette 461 490 492 317,7



Årsverk

2009 2010 2011 2011

Fast tilsette 110 118 120 105,7



Sentraladministrasjonen:

*Funksjonen som er frikjøpt for HTV og HVO ligg inne i tall for sentraladm.

*Lærlingane ligg inne i totaltallet. Blir rekna under vikarar & midlertidig tilsette.

Fast tilsette og permisjon uten lønn = totalt antall fast tilsette .

Permisjon uten lønn: Tilsett i kommunen men har permisjon uten lønn

(t.d. for å prøve anna stilling, omsorgspermisjon, anna form for permisjon etc.)

ÅRSVERK: er summen av kodene FH (fast heltid), FD (fast deltid),

MH (midlertidig heltid) og (MD) midlertidig deltid

TOTALT I KOMMUNEN

Sentraladm. (1100-1400)

Skule og barnehage (2000-2999)

Helse og sosial (3000-3999)

Antall tilsette

Antall tilsette

Antall tilsette

Antall tilsette

Antall tilsette

Lokal utvikling (4000-4999)


28

ATTFØRINGSARBEID 2011

Frå 1.juli 2011 vart nok ein gong reglane for oppfølging av

sjukemelde endra. Dette medførtde at ein skulle i gang med

oppfølgingsarbeidet på eit tidlegarer tidspunkt enn før. Alle

avdelingsleiarane fekk dermed eit mykje større ansvar for å styre

Dialogmøte 1, sjølv med den innrapportering som dette medførde.

Det er difor ikkje laga oversikt i form av antal saker, då person-

alavdelinga ikkje er involvert på same måte som tidlegare.

LIKESTILLING

2009 2010 2011 2009 2010 2011 2009 2010 2011

Antall fast tilsette TOTALT 1200 1202 1237 990 1007 1053 210 195 184

Leiarar 60 59 62 39 37 42 21 22 20

Fast tilsette eks. leiarar 1140 1143 1175 951 970 1011 189 173 164

Antall ansatte

TOTALT I KOMMUNEN

Kvinner Menn

SENIORAR I KLEPP KOMMUNE

Antal % Antal % Antal % Antal %

60-61 år 51 32,90 52 36,62 64 44,14 55 38,73

62-64 år 66 42,58 70 49,30 56 38,62 54 38,03

65-67 år 24 15,48 15 10,56 19 13,10 21 14,79

over 67 år 14 9,03 5 3,52 6 4,14 12 8,45

TOTALT 155 100 142 100 145 100 142 100


60-61 år 38 74,51 42 80,77 51 79,69 45 81,82

62-64 år 47 71,21 50 71,43 41 73,21 43 79,63

65-67 år 21 87,50 12 80,00 14 73,68 14 66,67

over 67 år 11 78,57 3 60,00 4 66,67 11 91,67

TOTALT 117 107 110 113


60-61 år 13 25,49 10 19,23 13 20,31 10 18,18

62-64 år 19 28,79 20 28,57 15 26,79 11 20,37

65-67 år 3 12,50 3 20,00 5 26,32 7 33,33

over 67 år 3 21,43 2 40,00 2 33,33 1 8,33

TOTALT 38 35 35 29

Oversikten over viser totalt antall tilsette kommunen, i aldersgruppen 60 år og eldre.

Tilfeldige vikarar (VT) er ikkje rekna med.

Alder

2008

2010

2010

2011

20092008

2010

2011

2009

MENN

TOTALT

2011

KVINNER

2008 2009


29

Sentraladministrasjonen

Sentraladministrasjonen sine hovudtenester er: Rådmann, politisk sekretariat, sentralarkiv,

sentralbord/ekspedisjon, personal, sysselsetting, lærlinger, økonomi/finans, rekneskap/lønn,

budsjett, innkjøp, skatteinnfordring, arbeidsgjevarkontroll og IKT.

Økonomisk oversikt

Sentraladministrasjonen enda opp med eit underskot på ca. kr 166.000 i 2011. Underskotet er

saldert ved bruk av eige fond. Sentraladministrasjonen sitt disposisjonsfond er etter dette på

kr ca. 850.000. Korleis resultatet fordeler seg på dei fem ansvars-/budsjettområda framgår av

tabellen framføre. Bakgrunnen for resultatet er i grove trekk som følgjer:

Meirforbruk innanfor:

- Godtgjersle, løn og sosiale utgifter folkevalde, val 2011, leiaropplæring og anna felles

opplæring/kursing, godtgjersle tillitsvalde og tilskot til religiøse trusamfunn

Mindreforbruk/meirinntekter innafor:

- Porto, lærlingetilskot, refusjon sjukeløn (særleg lærlingar), lønsreserve til innkjøps-

stilling ikkje nytta

Om måloppnåing 2011

Rådmannen meiner at måloppnåinga i sentraladministrasjonen er gjennomgåande god.

Økonomiavdelinga:

Ut over dei løpande oppgaver i økonomiavdelinga (*) er det gjennomført ei rekkje nye tiltak

og oppgaver. (*) M.a. lønningsarbeide, rekneskapsregistrering/-avstemming og avslutning (også for Fellesrådet og

menighetene), fakturabehandling, årsrapportering, utarbeide budsjett/handlingsplan, tertial- og finans-

rapportering, skatteinnkreving, arbeidsgjevarkontroll, brukar-/kundeoppfølging på alle plan, herunder IT.

Utarbeidd konsekvensanalyse driftsnivå/økonomisk handlingsrom 2012-2015

Implementert ny bankavtale med SR-bank, samt avtale med Lindorff om

administrasjon av START-lån

Fått godkjent Innkjøpsstrategi for Klepp kommune

Følgt opp forvaltningsrevisjonsrapport vedr. innkjøp med sak til kontrollutvalet/

kommunestyret

Beløp i 1000 kr Avdeling Rekneskap-11 Budsjett -11 Avvik i kr

Fordelte netto driftsutgifter 2011 Adm./rådmannskontor 2 766 2 901 135

Politisk sekretariat 10 910 10 053 -857

Lærlingar/sysselsetting 2 733 3 405 672

Personal 5 230 4 994 -236

Økonomi 10 570 10 856 286

SUM 32 209 32 209 0

SENTRALADMINISTRASJONEN Rekneskap Rekneskap Rekneskap Budsjett Avvik kr. Avvik %

Beløp i 1000 kr 2009 2010 2011 2011 2011 2011

Brutto utgifter 33 561 35 334 38 594 35 567 -3 027 -8,5

Brutto inntekter 4 638 5 409 6 385 3 358 -3 027 -90,1

Netto driftsutgifter 28 923 29 925 32 209 32 209 0 0,0

Mer (-)/mindreforbruk (før bruk av/avsetn. til fond) 0 149 -166


30

Overgang til ny versjon økonomisystem (Visma Enterprise) – samt tatt i bruk nye

moduler Visma Unique

Vidareført og utvida bruk av e-handel og e-faktura

Installert Helsenett

Delvis utviding og oppgradering VmWare og Citrix

Ny lokalisering av IT-kontor i 2.etage i rådhuset

Etablert nytt kommunalt system for NAV

Forbetra driftsstabiliteten i nettverket (men mykje er enno ugjort)

Vidareført fibertilknytning til ytre einingar. Tre einingar står att.

Alle hovudresultatkrava frå Skatteetaten er oppfylte

Vinter på Jæren. Sett frå Håland mot sydvest.

Fellestenestene, politisk sekretariat og personal Hovudbildet av situasjonen er at det blir arbeidd godt innan alle dei sentrale arbeidsfelta politisk

sekretariat, sentralarkivet, sentralbordet (servicetorget i rådhuset) og personaltenestene. Det er fleire

personar i redusert stilling pga seniortiltak. Kontorlærling som blei rekruttert i 2010 avhjelper noko

på dei tronge rammene. Det er usikkert om vi får søkjarar i 2012 då interessa for faget konto-

rlærling ikkje er så stor. Dersom vi ikkje får søkjarar må vi vurdere auke av ressursar på annan måte.


31

Styrkje utnyttinga av sak/arkivsystemet, gje opplæring og vidareutvikla god

elektronisk dokumentflyt.

Arbeid med planar og rutinar for full elektronisk arkiv for delarkiva i Etat for lokal

utvikling er gjennomført og var klar til oppstart 01.01.12.

Opplæring og vidareutvikling er område som må ha full fokus fortløpande.

Installera ny telefonløysing

Eit av måla var å avklara og installera ny telefonløysing, Trio blei valt og er installert.

Nytt rom for sentralbordet blei oppsett i tilknyting til fellesekspedisjonen. Målet var at

det skulle vera i bruk 01.01.12.

Vidareutvikling av tenester og service til publikum på web/internett.

Infoskjerm i fellesekspedisjonen er på plass og til god nytte for publikum.

Vidareutvikling av tenester og service til publikum på web/internett er tatt med som ei

av oppgåvene i handlingsplanen for 2011. På grunn av lav bemanning og

valavvikling, har satsing på dette område vore på eit minimum.

Gjennomføre kommuneval

Hovudoppgåve for politisk sekretariat i 2011 har vore avvikling av kommunevalet for

2011 – 2015. Avviklinga gjekk greit, men det er mykje ekstra arbeid med valet som

skal løysast innafor eksisterande ramme. Kontorlærlingen var god ekstraressurs og

bilioteket var god avlastning i samband med mottak av forhåndsstemmer. Etterarbeid

med val av nye politikarar til styre, råd og utval har det og vore mykje arbeid med.

Styrke service og vidareutvikle elektronisk kommunikasjon for/mot politikarane.

Opplæring av folkevalde del 1 blei avvikla over 2 dagar på Usikten 21. og 22. oktober 2011.

Tildeling av politikar-pc med opplæring blei gjennomført før det konstituerande

kommunestyremøtet 17. oktober 2011.

Utfordringar i 2012

Sentralbordet skal fungera etter forventning. Vidare utviding av ny telefonløysing,

utarbeide rutine for sikrare og rask svar til dei som henvender seg til kommunen. Frå

01.01.12 vil ein ta i bruk nytt felles sentralbord for heile kommunen. Dette vil gje

betre service og innsparing også for etatane.

Starte planlegging for nytt arkivlokale som tilfredsstiller krava frå Arkivforskriftene

Kap. IV om oppbevaring og sikring av offentleg arkiv. Rommet skal stå ferdig til

01.01.14. Tilfluktsromet kan ikkje nyttast.

Diverse fellestenester: Avlevera arkivmateriale 1958 – 2005 for Forliksrådet – til

Statsarkivet i Stavanger, arkivmateriale (papir) for periode 2008 – 2011, 221 arkiv-

boksar skal ryddast for kassasjon og bevaring, styrkje utnyttinga av sak/arkivsystemet.

Oppgradering til ny versjon, vil vera med på å sikre vidareutvikling av god

elektronisk dokumentflyt. Integrasjon med andre fagsystem, elektroniske datauttrekk

for ESA (K2000) og fagsystem i Etat for helse og omsorg, vidareutvikling av tenester

og service til publikum på web/internett, styrke service og vidareutvikle elektronisk

kommunikasjon for/mot politikarane, val av meddommarar til lagrett / tingrett.

Diverse økonomi: Anbod revisjon og kontrollutvalssekretariat, vidareutvikle/tilpasse

finansforvaltninga, tilsette/”implementere” innkjøpsleiar, jobbe for at nye økonomi-

moduler/-system blir brukt, følgje opp resultatkrava frå Skatt Vest, følgje opp/vidare-

føre e-handel og e-faktura, få på plass sikkerhetsløysingar i datarommet, oppgradere

sikker sone, oppgradere nettverksutstyr for heile nettverket, utarbeide IT-strategi for

2013-2016.


32

Medarbeiderkartlegging 2011

Fellestenestene inkl. personal og politisk sekretariat hadde gode tilbakemeldinger:

- Innhald i jobben 5.0

- Samarbeid og trivsel-kollega 5,2

- Stolt av eigen arbeidsplass 5,0

- Fagleg og personleg utvikling 4,5

- Stolthet over eigen arbeidsplass 5,0

I økonomiavdelinga var svarprosenten for låg til å få ut eigne resultat. Ein fikk dermed ikkje

grunnlag for å samanlikna seg med eigne resultat i 2009. Økonomiavdelinga har i etterkant

tatt for seg arbeidsmiljødelen av arbeidsgjevarstrategien, og valgt ut ein del tiltak for oppfølg-

ing. Desse punkta er lagt inn i HMS-års/handlingsplan 2012.

KOSTRA: Administrasjon, styring og fellesutgifter

Ein gjer merksam på at (løns)utgifter til administrative stillinger som er tatt med i denne statstikken ikkje berre

gjeld stillinger i sentraladministrasjonen – men og administrative stillinger (heile eller delar av stillingar) i

etatane.

Utgiftene (pr. innbyggjar) auke frå 2010 til 2011. Dette skuldast m.a. prosjekt Samhand-

lingsreformen Jæren er kome til, samt at premieavviket i 2011 går motsatt veg i høve m.a. til

2010. I 2011 er premieavviket negativt, noko som auke utgiftene/ forverrer rekneskaps-

resultatet.

Vi registrerer at Hå kommune no for første gong har lågare utgifter til administrasjon, styring

og fellesutgifter pr. innbyggjar enn Klepp. Rådmannen trur mykje av årsaken til dette er ulik

praksis når det gjeld føring og fordeling av lønsutgifter til administrasjon.

Nøkkeltal/statstikk 2008/2009 -2011

KOSTRA

ADM., STYRING OG FELLESUTG. K L E P P GRUPPE 7 LANDS-

Beløp i kroner pr. innbyggjar TIME HÅ KOMM. GJ.SNITT

ÅR 2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011

Brutto driftsutgifter 3 165 3061 3495 3 166 3 436 3 986 4 206

Netto driftsutgifter 3 044 2894 3354 2 871 3 190 3 616 3 845

NØKKELTAL SKATT/REGNSKAP/LØN 2008 2009 2010 2011

Endr. samla skatte-/avg.restansar pr 31.12. (+) 6,0 (+) 2,5 -10,6 (+)14,7

Totalt utligna skatt forskotsordninga 1 117 1 177 1 279

Skatteytarar i likningsmantalet 13 808 13 567 14 124

Antall skatteoppgjær 13 140 13 291 13 971

Totalt utlikna etterskotsskatt 86 93 117

Antal firma/AS 595 634 690

Arbeidsgjevarkontrollar 26 29 29 30

Inngåande faktura (antal) 18 221 17 198 17 666 18 862

Utgåande faktura (antal) 32 014 32 967 33 627 33 431

Andre bilag (antal) 9 300 5 000 8 131 6 499

Utskrevne løns- og trekkoppg. (antal) 2 453 2 409 2 520 2 658


33

Kleppe, 20.03.2012

Svein T. Åtland

rådmann Viggo Johansen

økonomisjef Mot Kleppevarden

Sjukefråvær i %

2010 2011

Politisk sekr. 0,1 3,5

Lærlinger 10,0 9,9

Personal 0,7 4,4

Økonomi 0,7 3,7

Sentraladm. totalt

4,8 6,6

Nøkkeltal fellestenestene Tal 2009 2010 2011

Kommunestyret møter 7 8 8

saker 85 79 86

Formannskapet møter 10 9 10Formannskapet inkl.øk.utvalet saker 78 62 104

Formannsk,/Klagenemnda saker 4 12 2

Administrasjonsutvalet møter 4 3 3

saker 11 10 10

Arbeidsmiljøutvalet møter 4 3 4

saker 22 25 23

Fullmaktsvedtak - rådmann saker 68 55 42

Fullmaktsvedtak - ordførar saker 31 23 29

Hovudutval skule og barnehage møter 7 7 7

saker 47 46 43

Hovudutval helse og omsorg møter 7 7 7

saker 50 45 42

Hovudutval for lokal utvikling møter 8 9 9

saker 159 126 157

Råd for funksjonshemma møter 4 3 3

saker 22 12 11

Seniorrådet møter 5 5 5

saker 24 20 18

Seniorråd/brukarråd møter 1

saker 5

Plan- og byggenemnda møter 7 5 4

saker 22 27 13

Valstyret møter 4 3

saker 7 7

Registrerte ut- og inng.dok. Tal 26670 28333 29229


34

Etat for skule og barnehage

Økonomi/rammer

Etat for skule og barnehage Beløp: 1000 kr

Rekneskap 2009

Rekneskap 2010

Rekneskap 2011

Budsjett 2011

Avvik kr 2011

Avvik % 2011

Brutto utgifter Brutto inntekter

360 508 158 489

386 355 171 693

413 514 71 115

402 196 56 216

-11 318 14 899

103 127

Netto driftsutgifter 202 019 214 662 342 399 345 980 3 581 99

Meir(-)/mindreforbruk 3 171 1 894 3 581

Etat for skule og barnehage hadde ei totalramme i 2011 på kr 345 980 000. Under

budsjettbehandlinga for 2011 måtte heile reserveløna på 2 mill. strykast for å dekka

nødvendige tiltak for å få budsjettet til å gå i balanse. Dette galdt SFO for elevar ved ATO,

styrking av språkstasjonen på Kleppe skule og 2 stillingar til born med spesielle behov i

barnehagane. Etaten fekk tilført 1,75 mill. i rammetillegg til dette, det vart tilbakeført til

kontoen for reserveløn. Det vart tilført ytterlegare 1,7 mill. til reserveløna under behandlinga

av 1 tertial vedteke i k.sak 31/11.

Ved årsslutt viser resultatet eit overskot på 3,5 mill. Dette er skulane og barnehagane sine

midlar, og vil dermed verta utdelt etter gjeldande reglar for overskot. Det er i tillegg sett av kr

395 000 som er øyremerka prosjektmidlar til ulike føremål. Etaten har og ståande eit

disposisjonsfond frå 2010 på kr 961 000.

Meirinntektene i etaten kjem hovudsakleg frå refusjon frå andre kommunar, refusjon

sjukepenger, øyremerka midlar frå fylkesmannen som er knytta til ulike prosjekt og

meirinntekter frå andre kommunar for barn i private barnehagar og brukarbetaling i SFO.

Refusjon sjukeløn er omlag 3 mill. høgare enn vikarutgiftene. Dette viser at det er svært

vanskeleg å få tak i kvalifiserte vikarar både i skule og barnehage.

Meirutgiftene skuldast bl.a. utgifter til straum, skyss, vaksenopplæring i grunnskulen og

elevar i andre kommunar.

Etter fleire år med underskot kjem skulane i år ut med eit overskot på 2,1 mill. Det som vart

redninga frå å gå med underskot også i 2011, var tilbakeføring av pensjon frå Statens

Pensjonskasse ved årsskiftet. Dette var på heile 2,7 mill. og gjorde det difor mogleg for

skulane å unngå underskot nok ein gong. Skulane har på mange måtar gjort ein aktiv innsats

for å unngå underskot. Det har vore ei stor utfordring for rektorane å dra med seg underskot

år etter år. Fleire har prøvd å ta inn underskotet ved å nytta ledige stillingar som eit

innsparingspotensiale, men og i stor grad ei omdisponering av lærarer i staden for å nytta

vikarar.

Barnehagane fekk eit positivt resultat med 2,5 mill. Hovudårsaka til så godt resultat er bl a at

for fjoråret var det allereie sett av 1,5 mill. i overskot. Ein annan vesentleg årsak er at

mesteparten av dei nytilsette og vikarane i barnehagane vert løna mykje lågare enn det som

låg til grunn når budsjettet blei lagt. Det har vore svært vanskeleg å få tak i kvalifiserte

førskulelærarar.


35

Ansvar Budsjett Rekneskap Forbruksprosent

2001 KOMMUNALSJEF (ADM) 6 617 852 9 628 500 145,49

2002 KOMMUNALSJEF (GRUNNSKULE) 13 013 800 14 639 359 112,49

2003 KOMMUNALSJEF (VAKSENOPPL. 50 000 263 081 526,16

2101 BORE SKULE 23 933 046 24 194 565 101,09

2102 ENGELSVOLL SKULE 15 845 701 15 629 564 98,64

2103 HORPESTAD SKULE 7 423 680 7 607 031 102,47

2104 KLEPPE SKULE 27 311 076 26 741 548 97,91

2106 TU SKULE 11 553 965 11 226 875 97,17

2107 VASSHUS SKULE 4 584 424 4 610 447 100,57

2108 ORRE SKULE 11 327 725 11 575 011 102,18

2109 ORSTAD SKULE 32 339 077 31 170 928 96,39

2110 BORE UNGDOMSSKULE 14 492 166 14 030 381 96,81

2111 KLEPP UNGDOMSSKULE 26 509 656 26 407 058 99,61

2200 BARNEHAGESJEF 36 214 900 36 530 401 100,87

2201 BORSHEIM BARNEHAGE 5 959 372 5 988 320 100,49

2202 FAMILIEBARNEHAGEN 12 072 500 11 716 759 97,05

2203 ORRE BARNEHAGE 7 007 732 7 152 267 102,06

2205 BORE BARNEHAGE 5 180 000 4 988 318 96,3

2206 STORHAUG BARNEHAGE 10 530 500 10 338 375 98,18

2207 ORSTAD NATURBARNEHAGE 9 636 600 9 196 444 95,43

2209 LYNGMARKA BARNEHAGE 10 843 255 10 962 868 101,1

2210 ENGELSVOLL BARNEHAGE 10 574 000 10 148 293 95,97

2213 STEINGARDEN BARNEHAGE 5 743 000 5 608 383 97,66

2215 TU BARNEHAGE 9 125 000 8 096 727 88,73

2217 VASSHUS BARNEHAGE 2 228 377 2 213 062 99,31

2219 Horpestad barnehage 3 224 500 3 167 988 98,25

2220 SØRHELLET BARNEHAGE 11 951 000 11 937 916 99,89

2401 PED PSYK TENESTE 4 898 889 4 564 514 93,17

2701 KULTURSKULE 3 399 269 3 387 825 99,66

2801 RESURSSENTER 2 388 938 2 257 190 94,49

T o t a l t 345 980 000 345 980 000 100

Sjukefråvær:

SJUKEFRÅVÆR I % 2009 2010 2011

Adm.skule og barnehage 7,1 6,0 4,0

Skulane 6,0 5,3 7,8

Barnehagane 9,4 7,8 7,7

PPT 11,7 7,1 5,4

Kulturskulen 1,4 6,7 2,1

TOTALT ETATEN 7,2 6,2 7,6

Vurdering: Sjukefråværet har to utviklingstrendar: Barnehagesektoren har hatt ei positiv

utvikling, medan sjukefråværet i skulane har auka for mykje. Over tid har det vore ei gradvis


36

positiv utvikling i barnehagane. På grunn av høgt fråvær for nokre år sidan, blei det sett i verk

fleire tiltak for å motverka det høge fråværet. Me vel å tru at dette har gitt resultat. Ein

gjennomgang med kvar skule gjer at det er noko usikkert om me ser starten på ei negativ

utvikling. I alle fall har etaten sett fokus på dette saman med leiarane og tillitsvalde.

Medarbeidarkartlegginga

Medarbeidarkartlegginga 2011 syner desse hovudtrekka for etat for skule og barnehage:

Tilsette i etat for skule og barnehage synest å vera noko meir nøgde med arbeid og

arbeidsplass enn andre tilsette i Klepp kommune og i landet elles.

Tilsette i barnehagane synest å vera endå meir nøgde enn i skulen.

Tilsette synest å vera til dels særs godt nøgde med samarbeidet og trivselen på eigen

arbeidsplass.

Tilsette synest å å vera minst nøgde med systema for løns- og arbeidstidsordningar.

Resultata er betre enn ved sist måling. Årsakene til framgangen er likevel vanskelege å

avdekka. Truleg er det fleire faktorar som verkar saman. Langvarig arbeid med fokus på det

psykososiale arbeidsmiljøet (HMS), auka kompetanse innan leiing og tydelegare faglege

satsing kan spela inn. Alle avdelingane har laga tiltaksplanar for å halda på og vidareutvikla

dei gode resultata.

Statistikk:

2009/10 2010/11 2011/12

Elevtal 2.666 2.611 2.617

Elevar pr. undervisningsårsverk 12,9 12,4 12,7

Elevar pr. assistentårsverk 75,7 75,4 76,0

Spesialunderv. etter enkeltvedtak 100 (3,8 %) 116 (4,4%) 129(4,9%)

Elevar i SFO 503 539 535

Særsk. norskoppl. for minoritetsspr. elevar 90 115 114

Barnehagetal 1.113 1.208 1.261

Etaten har ei stabil elevtalsutvikling. Men fleire elevar har behov for spesialundervisning. Det

er særleg behovet for barnehageplassar som aukar.

Måloppnåing og utfordringar framover

Barnehagane

Klepp kommune har klart å gje eit barnehagetilbod til alle som har rett på plass, det vil seia

barn som blir eit år innan 1. september i opptaksåret. I 2011 blei utbygginga og

rehabiliteringa av Lyngmarka barnehage ferdig. Deler av barnegruppa i ny privat barnehage

på Tjøtta blei teke opp i samband med nytt barnehageår. Desse har hatt mellombels lokale i

kyrkja på Orstad. I april vil bygget på Tjøtta stå klar. Dette vil vera med å sikra at og i 2012

vil alle med rett til plass få tilbod om plass i barnehage. Utfordringa framover kan bli store

svingningar i barnetalet som det ikkje er teke høgde for i dei vedtekne utbyggingsplanane.

Og i 2011 har det vore svært vanskeleg å få tak i kvalifiserte førskulelærarar. I 2011 var dei 3

første førskulelærarstudentane som har fått stipend frå Klepp kommune, ferdig utdanna. I

løpet av dei neste 3 åra vil det vera 3 – 4 pr. år som blir ferdige, og som vil vera i jobb som


37

førskulelærarar i kommunen. Likevel vil det og framover vera mangel på førskulelærarar. I

dei kommunale barnehagane er det ca. 20 tilsette som har dispensasjon frå utdanningskravet.

Då er minstekravet barnehagelova oppfylt.

Barnehagane arbeider godt med innhaldet og tilbodet til barna. Språk og sosial kompetanse

har i fleire år vore satsingsområde. Hausten 2011 starta kompetansehevinga i tal, rom og

form, slik at dette og vil bli ein del av satsinga når det gjeld innhald framover. Dette er i tråd

med den komande satsinga på matematikk i skulen.

Skulane

Målet for elevane si opplæring er at resultata på eksamen, nasjonale prøver, testar og

elevundersøkinga har for 2011 vore å ligga på eller over landsgjennomsnittet. Det er laga ein

eigen tilstandsrappport der dei enkelte resultata er gjennomgått. Denne er behandla i

kommunestyret i mars. Under dei felles punkta under måloppfølging i denne årsrapporten går

det fram kva resultat kommunen har samla på nokre av dei nemnde prøvene.

Elevane i Klepp har samla hatt ei positiv utvikling, slik at Klepp på nokre område har

oppnådd måla, medan Klepp ligg litt under måla på andre prøver. Det er viktig at kommunen

nå ser satsinga på grunnleggande ferdigheter som eit langsiktig løp som bør gje resultat

framover. Samarbeidet med Universitet i Stavanger og Lesesenteret om leseutviklinga og

leseplanen, med NTNU i Trondheim om matematikksatsinga og med Atferdssenteret i

Stavanger om mobbing og sosial kompetanse bør gje forventingar om resultat framover.

Om ein legg ein levekårsindeks til grunn for undersøkinga, ligg Klepp innanfor målsetjinga.

På skulane blir det gjort eit framifrå arbeid for å få kvar elev til å strekka seg så langt som

mulig. Kunnskapssamfunnet krev at etaten og lærarane prøver å sikra at kvar elev kan dei

grunnleggande ferdighetene. Den meistringa dette gir, er også ein viktig del av kommunen

sitt arbeid for at elevane skal koma seg igjennom vidaregåande opplæring og meistra

deltaking i samfunnet. Klepp ligg for første gong over gjennomsnittet av

Rogalandskommunane når det gjeld opptak til vidaregåande skular.

Det er positivt at skulane frå hausten 2012 får tilført over 3 lærarstillingar. Likevel er

tilbakemeldingane frå skulane for 2011 at dette burde vore firdobla. Slik sett kunne skulane

gitt betre tilpassa opplæring til dei som slit med læringa i grunnleggande ferdigheter og til

minoritetsspråklege. Dette må også bli sett i samanheng med at talet på elevar som får

spesialundervisning, auka frå 116 i 2010 til 129 i 2011.

Dette har vore hovudforbetringsområda for å betra elevane sitt læringsutbytte:

- Lesing

- Sosial kompetanse og arbeid mot mobbing

- Vurdering for læring

Skulane arbeider systematisk og godt for å implementera desse tiltaka.

Kvalitetssystem og kompetanseheving

Å driva skule og barnehage er komplisert og interessene er tildels mange. Etaten opererer tre

kvalitetssystem.


38

Det nasjonale kvalitets-

systemet omfattar både elev-

og foreldreundersøkingar og

nasjonale prøver i ulike fag og

på ulike steg. Sjå t.d.

www.skoleporten.no. I dette

systemet kan både skuleeigar,

tilsette og brukarar finna

verdifull informasjon om

ressursinnsats, brukar-

opplevingar og lærings-

resultat.

Etaten har også eit lokalt

system for pedagogisk og

personalmessig kvalitets-

utvikling som er basert på

satsingsområde, målsettingar,

utføring, resultatanalyser og

forbetringstiltak. Systemet er

prosess- og dialogbasert.

Aktørane er mange, og det er

og møteplassane for kvalitets-

drøftingar. Systemet er i

samsvar med t.d. tilrådingar

frå KS. Det lokale systemet er

delvis kopla mot det nasjo-

nale. Det lokale systemet

omfattar også plan for

kvalitetsutvikling, plan for kompetanseutvikling, plan for rekruttering, HMS-arbeid etc

Etaten sitt system for kvalitetssikring – basert på oppfølging av lover, reglar og rettar - er

under utforming.

Læringsmåla er drøfta ovanfor. Systema ovanfor viser i tillegg desse hovudtrekka:

Foreldre er godt nøgde med barnehage- og skuletilbodet i Klepp.

Barn og unge er også godt nøgde med tilbodet, men elevane på nokre skular er meir

nøgde enn andre.

Skulane driv aktiv analyse av læringsresultata, men nokre skular går djupare inn i

forbetringstiltak enn andre.

Målsettingane for det pedagogiske arbeidet i barnehage og skule er godt kjende av dei

tilsette. Fokus er tydelegare, og satsingsområda færre (basisfaga, atferd og it).

Det er lite midlar til kompetanseutvikling i ein etat som har læring som grunnmur.

Det er tydelege forventningar om at leiarane skal prioritera pedagogisk leiing, men

tida til dette er lita også fordi støttesystema ikkje fungere godt nok (t.d. vedlikehalds-

og vaktmeistertenesta).

Systemet for avvik innan bygg/uteområde/vedlikehald (HMS) fungerer ikkje godt

nok.


39

Andre tilbod

Eirik Raude senteret og Plogen (Time vidaregåande skule) gir tilbod for elevar med store

åtferdsvanskar og som slit med å få utbytte av læringa på heimeskulen. Behovet er for tida

større enn tilbodet. Etaten arbeider likevel med å utvikla tilbodet meir slik at Eirik Raude

Senter skal koma inn tidlegare på skulane for å gje tidleg hjelp både til elevar, tilsette og

foreldre for å prøva å hindra at elevar ”kjem ut å kjøra” seinare.

Dei tilsette viser stor fleksibilitet for å få til ei best mulig utvikling for kvar elev.

PPT har ikkje hatt særleg endring på talet på born og elevar som treng hjelp. I mykje større

grad arbeider nå PPT systemisk slik at heile barnehagen og skulen kan ta del i rettleiinga som

blir gitt. PPT sine lågterskelsamtalar i barnehagane er nok også årsaka til at talet på nye

tilvisingar ikkje aukar. Men framleis utgjer gutane 2/3 av PPT sine klientar.

Kulturskulen har hatt kvalitet i tilbodet som hovudfokus dette skuleåret. Og skulen har fått

gode tilbakemeldingar frå alle oppdraga og framføringar som skulen har. Dei nye lokala har

vore viktige for å gje dei tilsette og elevane betre arbeidsforhold.

Nye tilbod og utbyggingar

- Tilbygget på Lyngmarka barnehage blei fullført.

- Tu barnehage sin avdeling i Kåsenhallen blei flytta til paviljongane på skuleområdet.

Dei tilsette var gode nøgde med tiltaka p g a støy- og romvanskar i Kåsenhallen.

- Tu skule tok i bruk paviljongane for å avlasta ein sprengd skule.

- Bore ungdomsskule si rehabilitering blei avslutta. Og dessverre måtte skulen

igjennom ei ny rehabilitering på grunn av store vasskader. Paviljongen på Bore

ungdomsskule blei flytta til Tu.

- Kleppe skule fekk påbygg til nye arbeidsplassar for lærarane.

- Planlegginga på nye Tu skule blei starta med stormøte og engasjering av arkitekt.

Skulen skal stå klar til skulestart i 2014.

Utsyn mot Orre- vatnet


40

Kleppe, 13.3.2012

Trond Roy Pedersen

kommunalsjef

KOSTRA-tal

Kostratal 2011 -barnehagar Klepp Klepp Klepp Time Hå

Kostra-

gruppe

07

Landet

uten Oslo

2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011

Dekningsgrader

Andel barn 1-5 år med barnehageplass 83,8 85,4 85,8 88,6 82,1 89,6 90,4

Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 70,4 73,1 74,8 75,6 66,8 79,6 80,4

Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 93 93,7 93,4 98,4 93,2 96,1 97

Produktivitet

Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 128549 130758 145380 145238 133599 142253 147860

Korr.bto. driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 46 46 50 47 46 .. ..

Utdypende tjenesteindikatorer

Andel ansatte med førskolelærerutdanning 23,1 22,9 23,6 27,8 21,5 30,4 32,9

Funksjon 221 "Lokaler, skyss"

Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 4,8 4,5 5 5,7 4,7 .. ..

Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) 5,1 5,1 5 4,5 5,1 .. ..

Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 4,9 4,7 5 5,1 4,7 .. ..

Kostratal 2011 - skule Klepp Klepp Klepp Time Hå

Kostragru

ppe 07

Landet uten

Oslo

2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011

Dekningsgrader

Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 96,8 98,4 97,6 95,8 91,7 97,5 97,5

Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 3,4 4,4 4,4 4,7 2,6 3,6 5,5

Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 1,7 1,2 0,6 3,1 0 1,2 2,7

Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 3,8 4,4 4,9 8,4 4,8 7,9 8,6

Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 10,7 10,1 8,3 11,1 17,9 27,7 24,2

Produktivitet / enhetskostnader

Korr. bto. driftsutg. til gr.skole, skolelokaler, skoleskyss (202,222,223), pr elev 76046 81338 85617 89250 87347 86431 91923

Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen 1472 1549 1637 1063 1569 1472 1484

Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen 386 616 599 316 150 871 799

Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker 18457 19432 20989 20730 20620 24727 24499


Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 13,4 12,8 13,8 14,2 14,1 14,8 13,4

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 13,4 12,7 13,1 13 14,2 14 12,9

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 14,4 13,6 12,4 14,2 14,7 14,1 12,9

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 12,5 12,3 16,2 16 13,4 16,4 14,5

Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 96,3 97,5 97,5 97,4 97,1 97,2 96,9

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 38,4 39,1 38,4 39,8 40,9 .. ..


41

Etat for helse, sosial og omsorg

Økonomi/rammer

Etat for helse, sosial og omsorg Rekneskap Rekneskap Rekneskap Budsjett Avvik kr. Avvik %

Beløp i 1000 kr 2009 2010 2011 2011 2011 2011

Brutto utgifter 273 053 295 815 327 251 294 874 32 377 11

Brutto inntekter 67 895 78 590 -95 405 -69 217 -26 188 38

Netto driftsutgifter 205 243 217 225 231 846 225 657 6 189 103

Meirforbruk 156 4056

Etat for helse, sosial og omsorg si opprinnelige ramme var på 220 729 mill. kroner. For å

halde budsjettet innafor ramma blei det iverksett innskrenkingar i bruken av vikarar og

stillingar blei halde vakante i periodar. Etaten fekk ei rammeauke på 1,65 mill. som blei nytta

til fastlegeordninga. Etaten sto til slutt med ei ramme på 225 657 mill. kroner.

Etaten hadde i 2011 eit rekneskapsmessig underskot på 6,2 mill kroner.

Dei viktigaste årsakane kan oppsummerast som følger:

1. Barneverntenesta: Netto meirforbruk på 4 mill kr. Talet på plasseringar i fosterheim

og institusjon auka i løpet av året. I tillegg auka utgiftene fordi ein i større grad må nytte

såkalla ”forsterka fosterheimar”der ein av fosterforeldra blir lønna for å vere heime.

Klepp kommune sine utgifter til barnevern ligg likevel godt under landsgjennomsnittet.

2. Institusjonstenesta: netto meirforbruk kr. 900 000

Bebuarane på Kleppheimen er no meir omsorgskrevjande og har jamt over fleire diagnosar.

Tidleg utskrivning frå sjukehuset gjer at dei må ha tettare fagleg oppfølging, og ein har hatt

overbelegg i periodar. Meir personalbehov og høgt sjukefråver har ført til meirforbruket.

3. Avlastning til familiar med sterkt funksjonshemma barn: Meirforbruk 2011 kr.

700 000. Dette er pliktmessige ytingar som kommunen ikkje kan avslå når vilkåra for hjelp er

til stades.

4. Norsk pasientskadeerstatning: Ordninga endra prosedyra for fakturering av erstat-

ninga. Dette førte til at kommunane skulle ta større del av rekninga. Etaten måtte betale

500 000 meir enn tidlegare år.

5. Den statlege refusjonen for SHB(Sterkt hjelpetrengjande brukarar) har auka med ca. 7

mill.i 2011 i høve til 2010. Samstundes auka og utgiftene til brukarane i denne ordninga med

13 millionar brutto.


42

Som det framgår ovanfor utgjer meirkostnadane til barnevern og norsk pasientskadeerstatning

ca. 4,5 mill. kr. Den resterande overskridinga på 1,7 mill kr er i hovudsak meirkostnadane til

avlastning og institusjonstenesta.

Når meirforbruket ikkje er større enn det er, så skuldast det først og fremst ei særs stram drift

i deler av helse og sosialavdelinga og omsorgsavdelinga.

Prosjekt i 2011

Rusprosjektet ”På veg”

Rusprosjektet På veg starta opp

januar 2011. Målet er å utvikla

gode og samordna tenester til

rusmiddelmisbrukarar.

Kvaliteten i rehabiliterings- og

oppfølgingsarbeidet skal

styrkast. Det skal leggast vekt

på å utvikla lågterskeltilbod, og

arbeida meir ambulant og

fleksibelt enn før.

Prosjektet er ein del av den

nasjonale opptrappingsplanen

for rusfeltet og er finansiert av

eksterne midlar.

Barnefattigdom

Saman med Time har Klepp fått

tildelt prosjektmidler for å

utarbeida felles handlingsplan

mot barnefattigdom. Dette er

satsingsområde i Regjeringa sin

handlingsplan mot fattigdom.

Det overordna målet for

prosjektet er å førebyggja og

redusera fattigdom og sosial utestenging blant barn og unge. Det er rom for å søkja eksterne

midler i inntil 3 år for å følga opp tiltak i handlingsplanen.

Bosniaprosjektet Trygg og tilgjengelig kommune

I prosjektet som skal vara ut 2013, er det Klepp si oppgåve å dela den kompetansen vi har

utvikla gjennom mange år innan universell utforming og Trygge lokalsamfunnarbeidet. Den

administrative og politiske leiinga i Donji Vakuf viser interesse og vilje til å satsa på opplær-

ing og utvikling i kommunen. Vi har starta arbeidet med å utvikla lokal eksempelbank på

universell utforming knytt til utforming av sjukehusområde, parkeringsplass og trafikk.

Sjukefråvær

SJUKEFRÅVÆR 2009 2010 2011

Heile etaten 7,1 6,3 6,7

Helse- sosial avd. 5,3 4,0 5,5

Omsorgsavd. 9,3 8,3 7,3


43

Legetenesta

Det vart i 2011 auka timetal til lege som arbeider med flyktningar. Det er avholdt 2 møter i

Samarbeidsutvalg i fastlegeordninga. Ved utgangen av året er det kun 300 listeplassar ledig

hos fastlegar i Klepp. Nye utfordringar i 2012 blir etablering av ny fastlegeheimel med

utgangspunkt i ei 0 –liste og ny fastlegeforskrift med nye oppgåver for kommunen og

fastlegane

Krisepsykiatriske innsatsteam

Når folk blir utsett for kriser er det ein klar forventning om at kommunen stiller opp med

både praktisk og mental hjelp til å takle krisene. Klepp blei ikkje hardt ramma ved den

katastrofale hendinga på Utøya, men det var og folk tilhøyrande i Klepp på Utøya den dagen.

Innsatsteramet er i arbeid regelmessig og det vil seia om lag 1x/2 månadar i større eller

mindre kriser. Teamet får ofte tilbakemedlingar om at den jobben dei gjer blir opplevd som

god hjelp.

Smittevern

Smittevernet har kun utført rutinearbeid i 2012, men det er eit auka antal personar som søker

råd ved reiser og det er større arbeidsinnvandring av arbeidsfolk etc. fleire tuberkulose-

kontroller.

Krisepsykiatrisk innsatsteam og smittevern er begge særs sårbare ,da dei er utan organisert

beredskap. Med den organseringa vi har i dag vil dagen komme da ingen kan stille opp.

Miljørettahelsevern(MHV)

Det er aukande saksmengde år for år i takt med større aktivitet i kommunen og auka

folkemengde. Organisering i Interkommunalt MHV gjev tenesta breiare fagkompetanse,

større og meir fleksibel kapasitet. Mange av sakene er tilsyn og godkjenninger i høve til

lovverk, men det er og klagesaker på inneklima, støy og lukt. To saker har dei to siste åre blitt

anka til fylkesmannen, Kommunen har begge gonger fått medhold.

HELSE- OG SOSIALAVDELINGA

På tross av auke i folketal og fleire nye pålagde arbeidsoppgåver i perioden, er talet på

årsverk i avdelinga konstant. Dette setter tenestene under eit press som kan føre til redusert

kvalitet til brukarane.

Barn og unge skal ha trygge oppvekstvilkår

Dette er eit av kommunen sine mål som ein er spesielt merksame på i helse- og

sosialavdelinga. Dei fleste seksjonane har tenester retta mot barn eller foreldre med

sjukdom/problem som kan vera ein risikofaktor for oppvekstvilkåra til barna deira.

Hovedfokus i avdelinga sitt utviklingsarbeid er derfor å få til endå betre samarbeid mellom

tenestene og at den einskilde medarbeidar skal kunna sjå brukarane av tenestene i ein

samanhang.

Helsestasjon og skulehelseteneste

Seksjonen sitt mål for 2011 var å vidareføra arbeidet med å gjera det enklare for brukarane å

få heilheitlig og tidlig nok hjelp. Det vil sei å styrka samarbeidet og den tverrfaglege

koordineringa ytterligare i høve til dei som fell inn i målgruppa og som treng oppfølging.


44

Fødseltstalet i Klepp ser ut til å gå

noko ned

Seksjonen merker eit auka behov for oppfølging og etterspurnad etter tenester. Det er generelt

stor pågang av gravide, barn, ungdom og foreldre som treng hjelp utover dei vanlege

tenestene. At meir tid må brukast til slike konsultasjoner på helsestasjonen, har ført til eit

redusert tilbod i skulehelsetenesten, mens resultata frå ungdomsundersøkinga heller teikner eit

bilde av auka behov for skulehelseteneste.

I tillegg til dei grunnleggjande tenestene helsestasjon og skulehelseteneste, har seksjonen eit

tilbod om: Helsestasjon for ungdom bemanna med lege og helsesyster.

Psykologteneste, jordmorteneste foreldrerettleiing, både individuelt og i grupper,

flyktningehelseteneste og reisevaksinering. Helsestasjonen har også fleire ulike gruppetilbod

til barn, unge og foreldre og deltek bredt i tverrfagleg og –etatleg samarbeid. I tillegg finst det

eit familieteam - eit tverrfagleg, rådgjevande team som nyttes av tilsette i vanskelege saker.

Utfordringar

Talet på helsesøstre i Klepp i dag ligg under 50% av normtala frå Helsedirektoratet.

Dette er særlig ei utfordring i skulehelsetenesten, som på nokre skular har vært nærast

fråværande i 2011.

Bygge opp kompetansen på observasjon/intervensjon ved utvikling av

tilknytning/samspill i første leveår.

Integrere nye retningsliner for oppfølging av overvekt/fedme hos barn

Rehabilitering

Denne tenesta omfatter både av ergoterapi og fysioterapi. Fysioterapitenesta er todelt med

både kommunalt tilsette fysioterapeutar og private fysioterapeutar med kommunalt

driftstilskot. Det er stort press på denne tenesta med ventetid på 4-6 månader for enkelte

pasientgrupper i delar av året. Det er eit behov for å oppretta fleire avtalar for private

fysioterapeutar for at innbyggjarane i Klepp skal ha godt nok tilgjenge på denne behandlinga.

Det er også lang ventetid på ergoterapitenester. Det er viktig å redusere ventetida for å kunna

leggja forholda til rette for rask utskriving frå sjukehuset når samhandlingsreforma har trådt i

kraft.

Seksjonen deltek i utviklinga av ein Frisklivssentral i kommunen, eit nytt tiltak med

forebyggjande perspektiv på livsstilsjukdommar, overvekt og røykeslutt.

Utfordringar

Redusera ventetid til eit akseptabelt nivå.

Byggja opp eit godt rehabiliteringstilbod i institusjon og ute - kvardagsrehabilitering.

Sikra eit førebyggjande fokus og etablering av frisklivsentral i Klepp

Avklare og utvikle ein god fordeling av fysioterapitilbodet i Klepp,

basert på samarbeid med avtalefysioterapeutar

Koordinerande eining

Rolla som rehabiliteringskoordinator og koordinerande eining er også knytta til seksjon

rehabilitering. Her er ansvaret for IP (Individuell Plan)-arbeidet i kommunen plassert. Det vil

sei ansvar for å ta imot alle henvendingar om IP, sørga for å tildela koordinatorar til dei

brukarane som skal ha IP, sjå til at planar blir lagt og følgde opp og sørga for tilbod om

tilstrekkeleg kompetanseoppbygging hos koordinatorane.

Fødselstal 2009 2010 2011

293 281 269


45

Utviklinga i lovverket har gitt stadig nye brukergrupper rettigheiter i høve til IP og denne

tenesten er nå klart underdimensjonert i Klepp kommune.

Utfordringar:

Etablere og avklare oppgåver i koordinerande eining.

Legevakta

2009 2010 2011

Telefonhenvendingar 21 561 19 257 21 295

Konsultasjonar 9 741 9 899 10 993

Talet på telefonhenvendingar var høgt i 2009 grunna svineinfluensa. 2011 kjem opp mot det

nivået, utan ein tilsvarande epidemi. Tal for lege-konsultasjoner har stege med 11% frå 2010

til 2011.

Grunnbemanninga hjå sjukepleiarane blei auka med 0,5 stilling i 2011, til 4,5 stilling. Det har

gitt auke i kapasitet til å svare telefon og utføra arbeid saman med legen. Sjukepleiar er ved

nokre høve også med vaktlege på akutt utrykning. Auken har gitt lågare sjukefråver, høgare

medarbeidartilfredshet og mindre bruk av ressursar til ekstravakter.

Utfordringar

Auke i innbyggjartalet gjer at det innan nokre år er behov for ei daglegevakt.

Den interkommunale nattlegevaktordninga med Sandnes har ein lege på natt. Det må

vurderast behov for to legar dersom befolkningsveksten held fram.

Dersom ein i framtida fortsatt skal ha høg kvalitet, trengs det ei oppgradering av lokale

og utstyr dei næraste åra. Lokala er for små, og behandlings roma for få.


46

Psykisk helseteneste

Kontaktsenteret

Drift på kontaktsenteret er blitt vidareført med ein reduksjon på eit halvt årsverk. Aktiviteten

der er om lag som før med om lag 50 registrerte brukarar. Det blir lagt til rette for at

brukarane skal kunna styra og driva ein del av aktivitetane sjølve.

Arbeidssentralen

30 personar som er uføre med psykisk sjukdom er gjennom denne ordninga ute i arbeid i

ordinære bedrifter. Det er i løpet av året inngått ein ny avtale med NAV som tar sikte på å få

med yngre brukarar inn i denne ordninga.

Miljøarbeid og psykisk helseteneste i heimen

2009 2010 2011

Nye søkarar 70 69 52

Det har i år vært ein nedgong i talet på søkarar. Det er imidlertid fleire av søkarane som har

eit omfattende behov for tenester. Det betyr at talet på plassar med døgntenester har vorte

auka, og seksjonen er fleire gonger i løpet av året blitt satt på prøve ved at brukarar med stort

behov for tenester busett seg i kommunen eller føres over frå spesialisthelsetenesta. Særleg er

det dette året jobba mykje med ungdommar som har vore under omsorg av barnevernet, men

som fyller 18 år og blir flytta over på andre kommunale tenester. Mangel på kommunale

bustader er ei stor utfordring i dette arbeidet.

Utfordringar

Utvikle brukartilbodet på Kontaktsenteret.

Få gode rutinar på registrering av barn i risiko pga sjuke foreldre.

Skaffa bustader til unge med særlige behov.

Sosialtenesten

Avlastning

Vi har sett eit aukande behov for avlastning hos foreldre som har funksjonshemma barn. Eit

behov sosialtenesten ikke har klart å møta fullt ut på grunn av manglande avlastningsplassar.

Fleire nye og omfattande saker har gjort at kostnadane overstig budsjettramma.

Støttekontakt/treningskontakt

Støttekontaktordninga er stabil over år. Ca. 85 personer har vedtak, men ca. 20% av desse

klarer vi diverre ikkje å rekruttera støttekontakter til. Treningskontakt er ei tenestene som det

er aukende etterspurnad etter. Det er ei teneste som blir gitt til personer som har ei psykisk

liding og der trening er ein del av behandlingsopplegget.

Rusoppfølging

Kartleggingsverktøyet Brukarplan er tatt i bruk for å kartlegga kor mange personar det er i

kommunen som har eit rusproblem. Høsten 2011 blei det gjort ei ny kartlegging i kommunen.

I 2011 har det vært ei auke i talet på personar som tar kontakt med sosialtenesta pga.

alkoholproblem. Spesielt har det vært ei auke i talet på kvinner. Prosjektet ”På veg” er ein del

av kommunen sitt rusarbeid. Kommunen har fått statlige midlar til å løna 4 prosjekttilsette.

Arbeidet i prosjektet går føre seg både på systemnivå og individnivå.


47

Flyktningearbeid

I 2011 hadde kommunen eit vedtak på at det skulle busetjast 20 flyktningar eksl

familiegjenforente. Alle blei busett etter planen. I tillegg blei det busett 9 personar som ein

følgje av familiegjenforeining. 37 personar var i 2011 deltakarar i introduksjonsprogrammet.

13 personer gjekk ut av programmet. Nokre blei overført til NAV, andre begynte på

vidareutdanning og andre stara i ordinært arbeid.

Bustadsosialt arbeid

Etter prosjektet Bu trygt – bu godt, har det bustadsosiale arbeidet hatt ei god utvikling og

fleire vanskelegstilte har fått kommunal bustad og oppfølging frå burettleiartenesten.

Den neste utfordringa er å hjelpa folk vidare til å skaffe seg eigne bustadar. Det er viktig både

for brukarane sjølve og for å sikra gjennomstrøyming i dei kommunale utleigebustadane.

Barnevern

Tenesten sitt overordna mål er å sikre at barn og unge som lever under tilhøve som kan skade

deira helse og utvikling får nødvendig hjelp til rett tid. Alle vedtak skal ha ei forankring i

omsynet til barnet sitt beste.

Barneverntenesten har overholdt lovpålagde fristar i alle nye saker som er meldt i

2011.

Det er etablert eit samarbeid mellom kommunane Klepp, Time, Hå og Gjesdal og

Universitetet i Stavanger om eit kompetanseutviklingsopplegg for saksbehandlarar.

Den interkommunale barnevernvakta er bygd ut og jobbar som ei aktiv vakt alle

kvardager og i helger. Dette styrker arbeid i forhold til dei mest kompliserte sakene.

Klepp kommune fekk staleg bevilling til ein ny sakshandsamerstilling i barnevernet.

Arbeidsoppgåvene består i hovudsak av å ta imot og gå igjennom meldingar, utføre

undersøkingar og setje i verk og følgje opp hjelpetiltak. Vidare skal tenesten førebu saker til

fylkesnemnd og domstolshandsaming, godkjenne fosterheimar og rettleie og følgje opp

fosterforeldre og fosterbarn etter ei plassering. I tillegg kjem oppgåver som råd og rettleiing,

ulike tilsynsoppgåver og deltaging i generelt forebyggande arbeid.

Oversikt over tiltak i barnevernet sin regi

Diagrammet viser

kor mange mnd i

løpet av 2010 og

2011 ein har hatt

barn innafor ulike

tiltak. Det dreier seg

her om barn plassert

utanfor heimen.

Kostnadane varierer

både i høve til dei

ulike tiltaka, men

også noko innanfor

kvar enkelt kategori.

Dette gjeld spesielt området ”Forsterka fosterheim. Vi ser ei stor auke i bruk av kostnads-

krevjande tiltak.


48

Meldingar

Tal på meldingar 2009 2010 2011

186 142 200

Plasseringar utanfor heimen

Barneverntjenesten har auke i talet på barn som er plassert utanfor heimen. Denne auken ser

vi særleg på ungdomssia. Det er ei stor utfordring å finna heimar til dei eldste barna. Det betyr

at dei ofte blir buande lengre enn ønska i akuttinstitusjonar eller beredskapsheimar.

Økonomi

Barnevernstenesten hadde netto meirforbruk på ca 4 millionar i høve til vedteke budsjett.

Samanlikna med landsgjennomsnittet ligg likevel Klepp kommune lågare når det gjeld netto

driftsutgifter i barneverntenesten, lågare i talet på undersøkelsessaker og godt under

landsgjennomsnittet på andel barn med tiltak både i opprinnelig familie og utanfor familien –

målt i høve til tal på innnbyggjarar udner 17 år.

Utviklinga ser ut til å fortsetja i same retning. Med fleire nye, kostbare plasseringar allereie

dei to fyrste månadane i 2012, vil utgiftene fortsetta å auke. Det har imidlertid ikkje vore

mogleg å legge ein tilsvarande auke inn i budsjettet, heller ikkje dette året.

Konsultasjonsteam for vald i nære relasjonar

Eit tverrfagleg team som kan nyttast av alle som har behov for å rådgiving når dei veit eller

har mistanke om at nokon er utsrtt for vald. Teamet er sett saman av representantar frå barne-

vern, helsestasjon, BUP, PPT, BUFetat og helse-

tenesta.Sakene vert melde frå privatpersonar, skule,

barnehage, barneverntenesten,oppsøkande

ungdomsteam og Frivilligsentralen. I 9 av sakene er det gitt anbefalingar om å gå videre til

barnevernet med bekymringa. Teamet blei oppretta i 2010 og arbeider fortsatt med å bli

synlege og kjende i organisasjonen.

OMSORGSAVDELINGA

Omsorgsavdelinga har i løpet av året sett at det er vanskeligare å rekruttera personell, spesiellt

høgskuleutdanna. Heile året har omsorgsavdelinga hatt personell inne frå bemanningsbyrå i

eit spesielt tiltak. For å rekruttera og behalda personell jobbar ein med arbeidsmiljø,

fagutvikling, og det vert lagt godt til rette for dei som ønskjer kompetanseheving. Fleire

tilsette har teke fagbrev i helsefag dette året.

Arbeidsoppgåvene aukar i mengde og kompleksitet, utan at det er følgt opp av auke i

ressurser. Dette gjer at personalet opplever stor arbeidsmengde og arbeidsbelastning. Låg

grunnbemanning i mange av avdelingane vert av mange oppgitt som årsak til høgt

sjukefråvær. Leiarane i omsorgsavdelinga jobber mykje med tilrettelegging for å hindra

sjukemelding / få sjukemeldte tilbake i jobb. Dette er tidkrevande arbeid, men erfaringa vår

viser at det er viktig arbeid for å ikkje få endå høgare fråværsprosent.

Tal på saker 2010 2011

9 10


49

Tenestene i omsorgsavdelinga er særs variable i utføring og omfang:

Tenester 2009 2010 2011

Heimesjukepleie 254 272 271

Heimehjelp 175 168 146

Miljøarb.teneste 55 59 64

Institusjonsplass 71 71 71

Belegg i % i institusj. 98,7 99,8 100,5

Innan dei ”store” teneststene i avdelinga har det vore auke i brukarmassen dei siste åra, utan at

personalressursene har auka i same takt. Dette har medført at kvar brukar får mindre tid til

pleie og omsorg. I tillegg ser vi at pleietyngden og kompleksiteten i pleiebehov har endra seg

dei siste åra både innan heimesjukepleie og institusjon.

I store deler av 2011 har ein hatt overbelegg på institusjon, noko beleggsprosenten viser.

Pasienter har blitt lagt på rom med andre pasienter og i lengre periodar har det vore

gangpasientar.

På grunn av dette auka presset vert det lite tid til forebyggjande arbeid. For å kunne gje

nødvendig helsehjelp til innbyggjarane vert ofte ressurser flytta frå heimehjelp til heime-

sjukepleien. Som tala viser er det ein jamn nedgang i heimehjelpbrukarane. Dette er ikkje ei

ønska utvikling då ein veit at heimehjelp er ei svært viktig delteneste for å kunne ha personar

buande heime i eigen heim så lenge som mogleg.

Aktivitetstilbud er og ei teneste som er viktig ift forebygging av andre tyngre og meir

ressurskrevande tenester. Heile året har det vore ca 25 – 30 personer på venteliste til

aktivitetssenteret. Mange av desse er demente. Staten legg sterke føringar på at det bør

etablerast dagtilbod for demente. Klepp kommune har lokaler til dette frå 2012, men ikkje

ressurser til personale.

Sirkelen/Kleppheimen

Omsorgsavdelinga har i 2011 jobba mykje med planlegging av Sirkelen.Siste halvdel av året

har det vore brukt mykje ressurser på tilsetting av personal til nye institusjonsplasser, samt

flytting av heimetjenesten til Sirkelen. I Kleppheimen har det vore arbeid med planlegging og

oppstart av arbeidet for å lage ein ny hage.

Utvikling i brukarmengde og ressuser dei siste åra innan heimesjukepleie/ heimehjelp/trygghetsalarm

Samhandlingsreformen

Førebuing til oppstart av samhandlingsreformen har vore arbeidskrevande og utfordrande.

Samhandlingsreformen starter 01.01.2012 og vil gje avdelinga utfordringar både i form av

kompetanseoppbygging, etablering av system / samhamdling internt og ikkje minst

økonomisk

År Årsverk Brukarar Brukarar

pr

årsverk

Timer pr

brukar/pr

veke

2005 43,07 266 6,18 5,7

2009 49,79 521 10,46 3,4

2010 49,79 542 10,88 3,3

2011 49,79 554 11,13 3,2


50

Rehabiliteringsarbeidet har vore mykje i fokus dette året. Som eit ledd i dette arbeidet har

fleire tilsatte i omsorgsavdelinga vore på opplæring i Fredricia i Danmark. Utfordringa i 2012

vil verta å utarbeida kommunale løsninger på Fredriciamodellen.

NAV

2010 2011 Tal på sosialhjelsbrukarar 260 301

Gj.snitt utbetaling pr brukar kr. 30 552 28 939

Sosialhjelpsutbetalingar I kr. 2010 2011 Livsopphald: 4 835 249 3 384 168

Bu-utgifter 2 072 032 2 489 832

Andre formål: 102 906 110 380

Hospits 47 534 49 509

SUM 7 078 112 6 033 889

Tiltak retta mot fattigdomssatsinga,(barnefamiliar og KVP) er særleg blitt vekta.

Terskelen for å søka sosialhjelp er lågare etter etableringa av NAV, og satsane for sosialhjelp

har auka. Klepp kommune har og hatt ei stor arbeidsinnvandring frå EØS. Dette er brukarar

som har deltidsarbeid, og/eller dagpengar som og ofte har rett til supplerande sosialhjelp.

Kvalifiseringsprogrammet

I 2011 har me i snitt hatt ca 30 deltakarar i KVP(Kvalifiseringsprogrammet). Pr 31.12.11 har

med 26 deltakare i inne i ordninga. Me har satsa mykje på deltakare som står langt frå

arbeidslivet, og som i tillegg har eit rusproblem. I løpet av 2011 har NAV-kontoret fått

etablert et godt samarbeid med rusprosjektet ”På vei”.

Dei fleste deltakarene i KVP er i ein aller anna form for statlege arbeidsretta tiltak.

I løpet av våren 2012 planlegg me å starte eit nytt kommunalt tiltak, FIA (Folk i arbeid). Dette

vil vera det kommunale tilbodet til KVP-deltakerar. Navkontoret vil og bruka tiltaket i

oppfølginga av ungdom under 25 år.

Gjeldsrådgjeving

Gjeldsrådgjevar vart tilsatt i november 2011. Det er pr.31.12.11 registrert 25 brukarar til

gjeldsrådgjeving.

Klepp kommune, 16.03.2012

Kåre Bøen

kommunalsjef

Sten Johansen

økonomikonsulent

KOSTRA-tal - Helse, sosial og omsorg Klepp Klepp Klepp Time Hå

Kostra-

gruppe 07

Landet uten

Oslo

2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011

Netto driftsutg. pleie og omsorg i % av kommunens tot. nto. driftsutg. 26,7 26,9 21,7 26,2 30 28,1 31,2

Netto driftsutg. pr. innb. i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 8770 9073 9096 10951 12257 11525 14252

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 1025 1036 1266 1018 840 1265 1572

Sosialhjelpsmottakere 266 224 301 289 214 9103 106483

Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, 20-66 år 1069 1007 1238 781 426 874 1015

Andel i % barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 2,9 3,4 3,3 3,8 3,1 4,7 4,7

Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet 107383 92153 98884 83974 70051 82297 90371

Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder, prosent 27,7 17,2 11,9 25,2 25,2 26,1 26,5


51

Etat for lokal utvikling Generelt om måloppnåing 2011 og utfordringar 2012

Året 2011 har, både arbeidsmessig og økonomisk, vore eit godt år i etat for Lokal utvikling.

Det økonomiske resultatet for LU i 2010 var prega av ekstrautgifter grunna kuldeperiodar og

snø, samt lågare gebyrinntekter enn budsjettert. For 2011 er dette endra. Byggjeaktiviteten har

gitt kommunen større gebyrinntekter enn budsjettert, og utgiftene har jamt over vore som

budsjettert eller noko i underkant.

Personalsituasjonen har også i 2011 vore tilfredsstillande, sjølv om vi registrerer låge søkjartal

når vi skal rekruttera til ein del viktige stillingar. Dette gjeld på fleire område i etaten, men

særleg innan dei områda der me er i reell konkurranse med privat sektor. Også for ein del

grupper av høgskuleutdanna er det vanskeleg å få søkjarar til ledige stillingar.

Hovudbiletet er likevel at etaten har mange dyktige medarbeidarar med mykje erfaring og

kompetanse, og dei er viktige bidragsytarar til å halda oppe produktiviteten og kvaliteten på

tenestene.

Hovudtal frå rekneskapen

ETAT FOR … Rekneskap Rekneskap Rekneskap Budsjett Avvik kr. Avvik %

Beløp i 1000 kr 2009 2010 2011 2011 2011 2011

Brutto utgifter 122 197 123 056 127 485 112 585 -14 900 -13,2

Brutto inntekter 62 883 61 672 61 447 46 347 -15 100 -32,6

Netto driftsutgifter 59 314 61 384 66 038 66 238 200 0,3

Mer (-)/mindreforbruk 200

Etaten hadde eit samla forbruk som var nær 3,5 mill kr lågare enn netto budsjettramme før

disposisjonar mot fond. Dette er disponert slik (avrunda tal):

Avsett disposisjonsfond (i samsvar med økonomireglementet) 3,0 mill

Sjølvkostfond byggesak 0,3 mill

Mindreforbruk i rekneskapen 0,2 mill

Dei viktigaste årsakene til det gode rekneskapsresultatet er:

- Meirinntekter innan byggesak og oppmåling var vesentleg høgare enn budsjettert.

Dette skuldast stor aktivitet i byggebransjen. Rekneskapsmessig viser sjølvkost-

avrekninga at det er overskot innan byggesak med ca. 330 000,- som er avsett til eige

sjølvkostfond.

- Energiprisane i 2011 har vore lågare enn forventa, samstundes som temperaturforholda

har gitt lågare forbruk til oppvarming. Samla gir dette ein positiv effekt på budsjettet

for drift og vedlikehald og bidreg til at budsjettramma for desse tenestene ikkje er

brukt opp. Avrekningane på fjernvarme og straum kjem så seint at det ikkje var tid til

å omdisponera desse midlane til ekstra vedlikehald.

- Vi har også i 2011 hatt vakanse i nokre stillingar deler av året, samstundes som nokre

av dei tilsette har gått i reduserte stillingar grunna omsorg for små barn. Dette er berre


52

delvis dekka inn med vikarar fordi det for ein del stillingar er lite realistisk å få

kvalifiserte vikarar i små deltidsstillingar.

Innan vedlikehald av bygg er det problematisk å halda eit tilfredsstillande nivå.

Forventningane blant brukarane er langt høgare enn det som kan tilfredsstillast. Når

ressurstilgangen i normalår ikkje aukar i takt med auke i bygningsmasse og prisutviklinga i

byggjefaga, vil kvaliteten på bygningsvedlikehaldet gradvis bli dårlegare.

Dei mest synlege utfordringane for dei komande åra er:

- Sikre ei god og stabil bemanning i etaten slik at vi kan halde oppe tenestenivået utan å

auke talet på tilsette vesentleg. Dette må gjerast både ved å sikre at dei fleste blir

verande som tilsette i Klepp, og ved rett nyrekruttering når det er nødvendig.

- Sikre at lov- og forskriftskrav til arbeids- og innemiljø i kommunen sin bygningsmasse

blir løyst på ein forsvarleg måte.

- Avklare muligheter og utfordringar knytt til at kommunen overtek eigedomsretten til

meieri-bygningen i Kleppekrossen i løpet av 2012.

Medarbeidarar og leiing

Lokal utvikling kunne igjen visa til gode resultat i medarbeidarkartlegginga hausten 2011. Det

ein kan trekkja fram som positivt frå kartlegginga er at medarbeidarane er tilfredse i forhold

til arbeidsmiljø,samarbeid, personleg og fagleg utvikling. Dette tyder på at dei tilsette syntes

dei har meiningsfulle og varierte arbeidsoppgåver og at dei i høg grad er tilfredse med

arbeidskvardagen sin. Dei tilsette har vore med på ein gjennomgang av resultata i sin avdeling

samt delteke i oppfølgingsplanar. Desse planane vil stå i fokus i HMS-arbeidet i 2012.

SJUKEFRÅVÆR 2009 2010 2011

% 5,9 6,6 5,5

Sjukefråværstala har gått ned med 1% det siste året, noko som er svært gledelege tal. Dersom

ein ser desse tala i samband med medarbeidarkartlegginga kan ein tenkja seg at lokal

utvikling over tid har opparbeidd seg ein god arbeidskultur som er inkluderande, noko som i

seg sjøl kan gje utslag i redusert sjukefråvær. Ein ser at størstedelen av fråværet er

langtidsfråvær i dei avdelingane som har liten eller ingen tilretteleggingsmulegheit.

Samstundes har ein i dei avdelingane som har hatt det høgste sjukefråværet arbeidd

systematisk og målretta for å prøva å finna nye måtar å forebygga sjukefråværet på, samt å

tilrettelggja arbeidet. Nokre faktorer kan imidlertid vera vanskelig å få gjort noko med, til

dømes ventetid i samband med operasjonar, kronisk sjukdom etc.

Samfunn og miljø

Byggjeaktivitet

I 2011 blei det tatt i bruk 141 nye bustader i Klepp. I 2009 blei det tatt i bruk 282 nye

bustader, like mange som i 2010 og 2011 tilsaman. I 2009 var byggjeaktiviteten svært høg,

men nå er store bustadfelt på Orstad, Kvednadalen, Klepp st. og Sørhellet ferdig utbygde. På

Heimdal (B1) er 19 bueiningar innflyttingsklare til sommaren 2012. Kleppestemmen vil bli

ferdig utbygd innan 2016/2017 og Haugabakka Vest innan 2015. Ei blokk blei innflytta i

Sentrumsgården i 2011, dei to neste blir ferdige i 2012. I Skulehagen er det meste selt, men

dei 2 siste blokkene er under bygging.


53

Friluftshuset på Orre

Vassmiljø

Det er vedteke direktiv om vassforvaltning i Norge. Dette inneber at kommunane får større

ansvar for forvaltninga i og ved vassdraga. Den regionale vassforvaltninga blei omorganisert

frå Aksjon Jærvassdrag til Jæren vannområde. Det blei også utarbeidd eigen forvaltningsplan

for Figgjovassdraget.

Energi og klima

I 2011 blei det vedteke eigen handlingsdel til energi- og klimaplanen. Ved kontroll ved

årsskiftet var dei aller fleste av handlingspunkta som blei sett opp i 2011 gjennomførte.

Biologisk mangfald

Naturmangfaldsloven er basert på at det skal peikast ut prioriterte naturtypar og artar som skal

ha særleg fokus og vern. Blant dei fyrste artane som er utpeika som prioriterte er elvemusling

og svarthalespove som begge finst i Klepp.

Næring

Klepp har eit lønsamt næringsliv,dette viser ein rapport frå Telemarksforskning

(NæringsNM). Av dei kommunane som hadde det mest lønsame næringslivet i Norge i 2011,

kom Klepp på delt 2. plass.

Landbruk


54

Landbruket har hatt store utfordringar i 2011.

Nedbørrik vekstsesong og vanskelege innhaustingsforhold førte til reduserte avlingar og ca 20

søknader om avlingsskadeerstatning. Fokus på dyrevern i pelsdyrnæringa førte til stor

merksemd frå media og politikarar. Høge investerings- og driftskostnader knytt til drift av

pumpestasjonen i Skas-Heigre-kanalen medførte at pumpene blei stansa 1. november.

Konflikt mellom verneinteresser og naturmangfald har laga konfliktar i høve til drift av

landbruksareal. Det er fokus på komande revisjon av spreiearealforskrifta. Næringa er

oppteken av kva som kan koma av evt. nye normtal og avgrensingar.

”Skas-Heigre-innsjøen” – november

Kommunalteknikk

For å styrka vassforsyninga sørvest i kommunen, er eldre vassleidningar skifta ut mellom

Rosland og Vik. Leidning langs fv 505 på Orstad blei skifta ut både for å sikra drifta og for å

muleggjera fundamentering for støyskjerm langs vegen. Langs skulen på Pollestad er

fylkesvegen bygd om til miljøgate. I Theodor Dahls veg på Orstad blei profilen på vegen

endra for å gi betre gang- og sykkelveg og fortau. Frå Borsheim barnehage og til avkjørsel for

vegen mot Borestranda er det lagt ny spillvassleidning. I eit samarbeid med Statens vegvesen

blei det lagt heva gangfelt på Kleppe, mens kommunen hadde ansvaret for å oppgradera

busshaldeplassane.

Reinhald

Reinhaldsavdelinga har ansvar for reingjering av 53 000 m2. I avdelinga er det 25 årsverk frå

10 ulike nasjonar. Dette er ei utfordring både når det gjeld kommunikasjon i avdelinga og


55

med brukarane i dei ulike bygga. Innemiljøkartlegginga i 2011 viste betre reingjeringskvalitet

av høge flater. Hovedinntrykket frå synfaringa og kartlegginga var positiv.

Vedlikehald

I tillegg til dagleg drift er mellom anna følgjande arbeid utført: Endra rominndeling på Klepp

ungdomsskule, omfattande ”må-tiltak” på Orre skule grunna lekkasjar, installert

adgangskontroll til symjehallen ved same skule, skifta vindu på Kleppe skule i C-fløyen og

oppgradert heimkunnskapsrommet, skifta kledning på gymnastikkbygget ved Vasshus skule,

montert nye omnar og installert ny styring av ventilasjonsanlegget på Orstad grendahus, ny

styring og nye omnar i garderobane på Engelsvoll skule. Det er installert nytt alarmsystem i

fire barnehagar og på ein skule. Ved fleire av skulane er det føretatt innvendig og utvendig

maling.

Vaktmeistrane har brukt mykje tid på Bore ungdomsskule i samband med sluttføringa av

rehabiliteringa og etter den store vass-skaden ved skulen. Dei har også vore involverte i

sluttføringa og flytteprosessane på Tu skule (modulbygget) og i Lyngmarka barnehage.

På tampen av året blei avdelinga gradvis meir involvert i oppstarten av Sirkelen.

I tillegg til SD-anlegga som var knytt opp mot rådhuset frå før, har ein i løpet av 2011 knytt

opp anlegga ved Klepphallen, Klepp ungdomsskule, Kleppe skule, Orre skule, Orre bhg,

Borsheim bhg, Lyngmarka bhg og den rehabiliterte delen av Bore ungdomsskule. Her gjenstår

ennå å knytta til mange bygg.

Det er føretatt radonmåling i alle større kommunale bygg og i dei fleste bustadene. I nokre

bygg var tala litt høge. For å koma under grenseverdiane har ein starta opp

ventilasjonsanlegga på eit tidlegare tidspunkt enn før. Denne endringa medfører auka

energiforbruk.

Kommunale bustader

Det er gjort større vedlikehaldsarbeid og utvendig måling på fleire av dei basetilknytta

bustadene. Å skaffa innleigde bustader som er tilpassa behov og åtferd til bebuarane er ei

utfordring. Det blir arbeidd med å bevisstgjera bebuarane korleis dei skal ta vare på tildelt

bustad. Det blir likevel stor slitasje både på husværa og nokre høve forholdet til naboane.

Overordna planar

Kommunedelplan for Kleppe sentrum

Kommunedelplan for Bybåndet Sør – under arbeid

Arealplanar

Reguleringsplan for B8 – Haugabakka vest

Reguleringsplan for idrettsanlegg og ny skule, Tu

Reguleringsplan for Coop, avdeling Orre

Reguleringsplan for barnehage Tjøtta

Reguleringsplan for bustadområde 24, Tu

Reguleringsplan for Øksnevad vidaregåande skule

Reguleringsplan for Særheim


56

Nybygg – tilbygg 2011

Bore ungdomsskule rehabilitering av undervisningsbygg

Sirkelen – tatt i bruk januar 2012

Restaurering av Orre gamle kyrkje

Kleppheimen – sansehage

Modulbygg Tu

Arbeidsrom Kleppe skule

Innbyggjarar

Husbanken – startlån – bustadtilskot

Klepp kommune tok opp 15 millionar kroner i startlån i Husbanken til vidare tildeling i 2011.

Klepp kommune har så langt ikkje hatt tap på startlån. Tapsfondet er på kr 766 000. Ein

bustad er seld på tvangsal i 2011. 2 flyktningefamiliar og 2 funksjonshemma som bur i

kommunale bustader har kjøpt leiligheter i 2011, finansiert ved eigenkapital, bustadtilskot og

startlån.

2009 2010 2011

Antal lovnader startlån 51 42 29

Samla utlån i kroner 30 268 000 17 282 000 12 903 000*

Antal tildelte bustadtilsk. 8 10 8

Samla tilskot i kroner 1 034 000 1 215 000 1 394 077

*I tillegg er det gitt førehandstilsagn for 5,1 mill i startlån. Utbetaling medio 2012.

Biblioteket

Biblioteket hadde i 2011 ein auke i utlånet på ca 1% til 142 543 utlån. Det er utlån av film og

bøker til barn som aukar mest, elles er utlånet stabilt. 60 765 besøkte biblioteket i 2011. I

Klepp er utlånet pr innbyggjar høgt samanlikna med landsgjennomsnittet. Det same er utlånet

pr årsverk på biblioteket.

Biblioteket samarbeider med skular og barnehagar ved å invitera til lesestunder og

litteraturformidling. Arrangement for barn har godt besøk. Biblioteket tilbyr ”Boka kjem”-

ordninga til eldre og institusjonar. Alle barn som er på 2,5 årskontroll på helsestasjonane får

tilbod om å henta ei gratis bok på biblioteket. Bok og mediesamlinga på biblioteket er utvikla

for å gje flest muleg av kommunen sine innbyggjarar eit tilbod.

Klepphallen

I 2011 er det selt 32 604 billettar til offentleg bading. Dette er det høgste besøkstalet ein har

hatt nokon gong. Kapasiteten i idretts- og symjehallen er sprengt både på dag- og kveldstid.

Det er ei utfordring å ta i mot stadig fleire brukarar samtidig som kvaliteten på bygget og

ikkje minst badevatnet skal vera tilfredsstillande. Det er sett i verk ei rekkje tiltak for å sikra

god vasskvalitet. Det er inngått avtale med Rogaland fylkeskommune om bruk av

Øksnevadhallen på kveldstid slik at idrettslaga får litt meir tid til fordeling.

Park

Det har ikkje vore kapasitet til større nyanlegg i 2011. Parkavdelinga har tatt unna løpande

drift og ein del av etterslepet frå tidlegare år. Arbeidet med å fjerna ulovleg/utslitt utstyr på

leikeplassane har halde fram. Å halda ein tilfredsstillande standard på stadig nye,

vedlikehaldskrevjande anlegg ved kommunale bygg og i nye bustadfelt er ei utfordring.


57

Fritid

Besøkstala på Axis har vore lågare enn tidlegare år. Totalt har 5 500 besøkt Axis i løpet av

året. I tillegg til open verksemd blir det arrangert ulike kurs. Hausten har vore prega av

endringar blant dei tilsette (permisjonar, sjukemeldingar og oppseiingar). Det blir endringar i

drift og innhald frå og med 2012.

Det er i alt 170 registrerte brukarar av fritidstiltak tilrettelagt for personar med ulike funk-

sjonsnedsettingar. Nye aktivitetstilbod er sett i gang. Avdelinga samarbeider med nabo-

kommunane om interkommunale prosjekt.

Frivillighetssentralen har god drift og arbeidet er i utvikling med nye aktivitetar og prosjekt.

270 fri-villige har utført 920 oppdrag. Møteplassen opna i januar. Prosjektet er finansiert ved

statlege midlar til rusarbeid. 25 personar brukar møteplassen.

Trafokiosken på Storhaug

Fritid har gjennomført m.a. fullmånekonsertar, ungdommens kulturmønstring, den kulturelle

spaserstokken og Verdenslandsbyen i Klepp. I sommar blei det arrangert eit kultur- og

friluftsarrangement med Vamp i Kleppelunden som samla nærare 5000 besøkjande.

Prosjektet oppsøkjande ungdomsteneste blir etter planen avslutta som prosjekt i 2012.

Hovudmålgruppa er ungdomar som har store og samansette psyko-sosiale vanskar.

Rapporten om ungdomsundersøkinga viser at storparten av ungdomane i Klepp har det greitt.

Resultata viser også at det er utfordringar når det gjeld ein del unge si psykiske helse.


58

78 frivillige lag og foreiningar mottok driftstilskott i 2011.

Det blei utbetalt kr 1 844 000 i driftstilskot til lag og organisasjonar i Klepp og kr 2 710 000

i tilskot til nyanlegg.

Ordninga med vertskap og skyss til Feistein Fyr har fungert godt. Det var 452 registrerte

besøk i fjor. Folgehuset, Lalandhuset, Kristinahuset og Trafokiosken blir utleigd.

Kleppe, 20.03.2011 Kåre Strand

kommunalsjef

KOSTRA-tal Lokal utvikling Klepp Klepp Klepp Time Hå

Gj.snitt

kommune

gruppe 07

Gj.snitt

landet

utenom

Oslo

2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011

VAR

Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 1957 2012 2072 1668 21982

Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 936 1050 1250 1398 1147

Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 1488 1560 1820 2168 2048

Byggje- og reguleringssaker

Antall reguleringsplaner vedtatt av kommunestyret siste år 8 3 7 1 1

Nto.driftsutg. til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innb. 43 46 -21 -68 -29 2 10

Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger. 49 54 26 54 53 75 93

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) 26 49 72 22 25

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) 40 100 100 61 61

Kommunale boliger

Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 11 12 12 13 14 17 21

Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig 41485 44395 46509 59118 30876

Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner 146 696 461 1245 335 636 714

Husbanken

Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med

START-lån, pr. 1000 innbygger 2,4 1,8 1,1 2,6 1,8 2,3 2,3

Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen 1499 763 565 1555 613 1118 1196

Kultur

Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner 1314 1378 1353 1653 1944 1236 1755

Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (F231) 19,8 21,9 21,7 15,3 8,7 10,8 9,2

Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370) 18,3 15,7 16,8 17,6 14 17,7 14,7

Nto. driftsutg. til komm. musikk- og kulturskoler, per innb.6-15 år 1100 1184 1294 1820 1861 1629 2004

Landbruk

Dyrka og dyrkbar jord godkj. omdisp. etter jordloven og pl./bygn.loven 209 25 75 236 14

Jordbruksbedrifter 365 349 338 278 467

Ant.søkn. om omdisp. av dyrka eller dyrkbar jord etter

jordloven som er avslått 1 1 0 0 1

Samferdsel

Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt 564 701 603 519 620 655 828

Nto.driftsutg. i kr pr. innb., komm. veier - miljø- og trafikksikk. 21 74 50 222 145 132 176

Brto. inv.utg. i kr pr. innb., komm. veier - miljø-/trafikksikk. 643 138 23 51 35 184 160

Fritid

Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger. 220 188 215 275 273

Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. 111 69 108 97 40


59

DEN NORSKE KYRKJA

Klepp kyrkjelege fellesråd

Sammensetning / møtefrekvens / saksmengde

Fellesrådet har i 2011 hatt denne sammensetningen frem til 30.11.2011:

NAVN VALGT AV FUNKSJON

Elin Anita Garpestad Bore sokneråd Leder

Bjørn Borgen Orre sokneråd Nestleder

Ellen Marie Kalberg Orre sokneråd

Nicolai Homme Bore sokneråd

Sigve Klakegg Frøyland og Orstad sokneråd

Jon Lende Frøyland og Orstad sokneråd

Svein Olav Nesse Klepp sokneråd

Ingrid Lotsberg Norås Klepp sokneråd

Andreas Haarr Biskopen i Stavanger

Hilde Kraggerud Klepp kommune

Johannes Byberg til 31.1.11

Dagbjørg Straume fra 1.2.11

Kirkeverge Sekretær

Fellesrådet har i 2011 hatt denne sammensetningen fra 1.12.2011:

NAVN VALGT AV FUNKSJON

Elin Anita Garpestad Bore sokneråd Leder

Ivar Slettebø Klepp sokneråd Nestleder

Svein Olav Nesse Klepp sokneråd

Tønnes Grødem Bore sokneråd

Sigve Klakegg Frøyland og Orstad sokneråd

Jon Lende Frøyland og Orstad sokneråd

Torill Sofie Thunheim Orre sokneråd

Astrid Voll Orre sokneråd

Andreas Haarr Biskopen i Stavanger

Vidar Haugland Klepp kommune

Dagbjørg Straume Kirkeverge Sekretær

Klepp kyrkjelege fellesråd har i 2011 hatt 6 møter, og behandlet 23 saker.

Arbeidsgiveransvar

Klepp kyrkjelege fellesråd lønner av eget budsjett 10,8 årsverk – fordelt på 21 personer.

Sokneråda finansierer i tillegg 5,1 årsverk – fordelt på 10 personer. (4 av disse har en

stilling hvor finansieringen av stillingen er delt mellom sokneråd og fellesråd

Tre hele prestestillinger lønnes over bispedømmerådets budsjett.

Klepp kyrkjelege fellesråd


60

Personal

Det har vært følgende endringer i personalet:

Johannes Byberg sluttet som vikarierende kirkeverge 28.2.2011 etter at ny kirkeverge,

Dagbjørg Straume, overtok 1.2.11.

Solveig Grønlien Kindervaag ble ansatt som barnepastor i Frøyland og Orstad kyrkjelyd

1.3.11.

Bjarne Lemvik sluttet som daglig leder i Frøyland og Orstad kyrkjelyd 31.10.11. Astrid

Berntsen er ansatt som ny daglig leder og starter opp 1.1.12.

Ola Sotnakk startet som kantor i Klepp 9.10.11 etter at Laila Gravdal sluttet som kantor

1.7.11.

Knut Terje Noraberg sluttet som klokker i Orre kyrkje 15.7.11

Siril Schei startet i august i et 10 mnd. engasjement som ungdomsarbeider i 10 % i Bore

og 10 % i Klepp kyrkjelyd.

Joakim Unhjem startet i august i et 10 mnd. engasjement som ungdomsarbeider i 15 % i

Bore og 5 % i Orre kyrkjelyd.

Christine Åsbø Hansen ble ansatt som ny ungdomsarbeider i august i Klepp kyrkjelyd i 60

% stillingen. Stillingen kombineres med 40 % på Klepp bedehus.

Brita Johanne Grødem Vestly ble tilsatt som barne- og familiearbeider på Klepp st

kyrkjelyd 1.9.11. Hun sluttet i stillingen 15.11.11.

Regnskap 2011

Året som har gått har vært preget av et stort underskudd i 2011 på nesten kr. 700 000. Det har

medført innkjøpsstopp store deler av året og en stram drift av fellesrådets virksomhet.

Fellesrådet har jobbet med ny oppstilling av budsjett og regnskap som blir iverksatt fra 2012

som vil bedre oversikten og kontroll av driften.

Foreløpig regnskap viser et mindreforbruk på kr. 116 000,-. Mindreforbruket er ikke større på

tross av syke- og fødselspenger på kr. 550 000. Dette i tillegg til en varslet økning i

pensjonskostnadene for 2012 viser at fellesrådets økonomiske handlekraft har blitt kraftig

redusert. Lønnskostnadene er den største utgiftsposten og størsteparten av andre utgifter er

faste kostnader som det er vanskelig å redusere.

Investeringer

Fellesrådet har hatt følgende investeringsprosjekter i 2011.

- Ombygging kyrkjekontor: På grunn av for få kontorplasser på kyrkjekontoret på Klepp ble

det våren 2011 satt i gang et arbeid med å utvide antall kontorplasser. Det gjenstår enda

noe på dette prosjektet før det er ferdigstilt. Tiltaket avhjelper bare situasjonen midlertidig

og fellesrådet må tenke langsiktig på hvordan disse utfordringene skal møtes.

Resultat: Mindreforbruk kr. 34 053. Prosjektet er ikke avsluttet.

- Kyrkje Frøyland/Orstad. Det har blitt nedbetalt kr. 6 mill av gjelden på Frøyland Orstad

kyrkje. Gjenstående gjeld er pr 31.12.2011 kr. 4 mill. Stiftelsen Frøyland Orstad kyrkje er

ansvarlig for kostnadene til bygging av Frøyland Orstad kyrkje og uteanlegg som

overstiger de kommunale bevilgningene. Mindreforbruk på andre prosjekter skal derfor

ikke gå med til å dekke overforbruk på prosjekt 50 og 53. Dette vil bli tatt med når

prosjektet med FO kyrkje skal avsluttes. Det gjenstår enda noe arbeid med


61

reklamasjonssaker i tillegg til nedbetaling av restgjeld.

Resultat: Merforbruk kr. 158 586. Prosjektet er ikke avsluttet.

Utsyn mot Bore kykje

- Utviding Bore kyrkje. Fellesrådet fikk bevilget kr. 1 mill for å starte opp utvidingen av

Bore kyrkje. Arbeidet er godt i gang og med bevilgninger i 2012 er prosjektet

fullfinansiert. Mindreforbruk kr. 518 492. Prosjektet er ikke avsluttet.

- Uteanlegg Frøyland/Orstad. Klepp kommune bevilget kr. 700 000 til uteanlegg/parkering

ved kirken. Prosjektet er ikke ferdigstilt og fortsetter i 2012 når bevilgningen på kr.

700 000 fra Time kommune blir overført. Merforbruk kr. 151 672.

Resultat: Prosjektet er ikke avsluttet.

- Nytt orgel Orre kyrkje. Det har i lengre tid vært kjent at orgelet i Orre kyrkje var modent

for utskifting og fellesrådet har hatt nytt pipeorgel på sin prioriteringsliste til kommunen i

flere år. Grønlunds orgelbyggeri var på en befaring for å gjennomgå instrumentet i 2007.

Det ble utarbeidet en enkel gjennomgang ut fra det inntrykket intonatør Urs Borer fikk

ved besøket i Orre kyrkje og konklusjonen var at fellesrådet burde bytte ut orgelet.

Å skulle anskaffe et nytt ordinært pipeorgel vil være en svært kostbar investering. Det ble

innhentet et tilbud på nytt orgel med 18/19 stemmer og tilbudet lød på 2,9 mill kr. i 2005.

På forsommeren kom et elektronisk orgel på bruktmarkedet da Nærbø kyrkje skulle

installere pipeorgel i sommer. Med stor velvilje fra Klepp kommune som gav fellesrådet

en ekstra bevilgning vil dette være et godt midlertidig instrument for Orre kyrkje som kan

fungere de neste 10-20 år. Det gjenstår enda noen tilpasninger og innkjøp av orgelbenk.

Mindreforbruk kr. 39 660. Prosjektet er ikke avsluttet.


62

Arbeidet i sokna

Aktiviteten i sokna er god og fremdeles i vekst. Tall fra kirkestatistikken viser at besøkstallet

for gudstjenester har vært 42 114, som er en økning på 8 %. Andre tall viser: Døpte 251

(240), konfirmanter 251 (243), vielser 46 (57), gravferder 95 (80). Frivillige medarbeidere

1070 (1054), innsamlede midler til eget arbeid inkl. givertjeneste kr. 2 870 451 (2,7 mill.).

Tall i parentes viser statistikk for 2010.

Det er fire sokn i Klepp og aktivitetene er økende og mangfoldig. Som tallene ovenfor viser er

det over 1000 frivillige som deltar i ulike deler av arbeidet. I flere kommuner har

kyrkjelydene en egen daglig leder for virksomheten. Det er kun i Frøyland og Orstad at vi har

en slik stilling og den er kun finansiert med 25 % stilling fra fellesrådet. De øvrige

soknerådene har også en 25 % stillingsressurs til sekretær. Her er det et stort behov som det

må jobbes for å få dekket.

I tillegg til 4 sokn er det på Klepp st. en menighetsplanting som har egne gudstjenester og driv

menighetsarbeid, med den gamle stasjonsbygninga som base. Dette arbeidet ligger formelt

under Klepp sokneråd.

Om sokna sitt arbeid viser vi til sokna sine egne årsrapporter.

Kirkebygg

Kirkebyggene i Klepp er små, og de dekker ikke det som kreves av dagens soknearbeid. Et

unntak her er selvsagt den nye kirken på Orstad, Frøyland og Orstad kyrkje. Blant annet setter

den nye trosopplæringsreformen krav til andre lokaler. Hvordan skal vi imøtekomme et

økende behov for plass og funksjonelle lokaler i de andre soknene? To viktige prioriteringer

for FR er ny kyrkjelydsal på Orre og ny kirke på Klepp

Takk

Klepp kyrkjelege fellesråd ser tilbake på et år hvor det har vært et godt samarbeid med Klepp

kommune – både med administrasjon og folkevalgte. En spesiell takk til Hilde Kraggerud

som har vært kommunens representant inn i fellesrådet.

Klepp kyrkjelege fellesråd, 22.2.2012

Elin Anita Garpestad

leiar fellesrådet

KOSTRA-tal Klepp Klepp Klepp Time Hå

Kostra-

gruppe 07

Landet

uten Oslo

Kirka 2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011

Prioritering

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner 446 415 369 400 495 409 516

Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutg. 1,4 1,2 0,9 1 1,2 1 1,1

Brutto investeringsutgifter pr. innbygger 853 956 435 254 0 150 158

Produktivitet

Brutto driftsutgifter pr.innbygger i kroner 446 423 378 412 497 415 544


Medlem av Dnk i prosent av antall innb. 83 95,3 94,7 67,7 83,3 82,2 79,8

Døpte i prosent av antall fødte 84,2 90,2 93,7 70,2 82,6 77,1 73,4

Konfirmerte i prosent av 15-åringer 82,4 87,1 90,3 51,6 88,1 67,9 68

Kirkelige gravferder i prosent av antall døde 107,4 109,6 106,7 88 101,9 98 93,5

Kirkelige handlinger pr. 1000 medlem 44 37 38 37 46 33 34

Deltakelse, gudstjenester søn- og helligdag pr. innb. 1,8 1,8 1,9 1,5 2 1 1,1

Gudstjenester pr. 1000 innbygger 14 14 15 13 13 11 14

Konserter og kulturarrangementer pr. 1000 innb. 1,9 2,4 1,5 1,4 0,5 1,6 2,4

Kirkeofringer pr. medlem 211 238 228 212 137 67 76


63

Revisjonsberetning


66

R E K N E S K A P 2 0 1 1 Hovudoversikter og noter

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

T/Organisering/Org-kart-1

Administra*v organisering pr. 2011

P e r s o n a l - / f e l l e s t e n e s t e rJ a n A r v i d B ø r n e s

Ø k o n o m iV i g g o J o h a n s e n

S o s i a l a v d e l i n g

I n s t i t u s j o n s t e n e s t e n e

H e i m e -t e n e s t e n e

H e l s e a v d .

E t a t f o r h e l s eo g s o s i a l

K o m m u n a l s j e fK å r e B ø e n

K o m m u n a l t e k n i k k

R e i n h a l d s a v d .

L a n d b r u k s a v d .

F r i t i d s a v d .

B i b l i o t e k

P a r k - o g v e d -l i k e h o l d s a v d .

B y g n i n g s - o gr e g u l . a v d .

E t a t f o rl o k a l u t v i k l i n gK o m m u n a l s j e f

K å r e S t r a n d

K u l t u r s k u l e

P e d . / p s y k .t e n e s t e

1 4 k o m m . b a r n e h a g e r9 p r i v a t e b a r n e h a g e r

6 b a r n e s k u l e r2 k o m b . b / u - s k u l e r

2 u n g d . s k u l e r

E t a t f o r s k u l eo g b a r n e h a g eK o m m u n a l s j e f

T r o n d R o y P e d e r s e n

R å d m a n nI v a r U n d h e i m

RÅDMANNSvein T. Åtland

1 alterna)vt opp-‐lærings)lbod(Eirik Raude-‐Senteret)

www.klepp.kommune.no

NetPrint Bryne • Foto: Svein Oftedal, Atle Barkved, Svein T. Åtland og Viggo Johansen.

Documents

Klepp - verd å ta vare på€¦ · Torunn A. Rasmussen (1949) Kleppe Medisinsk sekretær/ varaordførar Arne Madland (1948) Kleppe Sjølvstendig nærings- drivande KrF Jan Egil Øksnevad