KART OG PLAN · 2015-07-22 · 208 KART OG PLAN 4–2006 Internasjonale standarder for geografisk informasjon – en kort historie Olaf Østensen Olaf Østensen: International standards

206 KART OG PLAN 4–2006

KART OG PLANGrunnlagt / Founded 1908Bind / Volume 66Årgang / Annual 992006

Vitenskapelig tidsskrift:Geomatikk – Karttekniske fag – GeodesiKartografi – Fotogrammetri – Hydrografi – GISEiendomsinformasjon – Jordskifte – EiendomsfagArealjuss – Arealplanlegging

Støttes av:Vegdirektoratet

Utgiver:Fagbokforlaget, BergenInternett: www.fagbokforlaget.no

Eier:Norges Jordskiftekandidatforeningfaglig gruppe av Tekna.Internett: www.njkf.no

Samarbeidsutvalg: NJKF/Tekna og GeoForum

Redaksjonsråd:Leiv Bjarte Mjøs, leder, Helge Onsrud, Anton S. Bachke, Eva Irene Falleth, Jan Terje Bjørke

Ansvarlig redaktør:Inge RevhaugInstitutt for matematiske realfag og teknologiPostboks 5003, 1432 ÅsTelefon: 853 29 013 Mobil: +34 61 00 69 184E-post: [email protected]

Fagredaktør geomatikk:Geir Harald Strand, Ås, NorgeE-post: [email protected]

Fagredaktør eiendomsfag:Solfrid Mykland, Bergen, NorgeE-post: [email protected]

Fagredaktør eiendomsøkonomi:Sølve Bærug, Ås, NorgeE-post: [email protected]

Fagredaktør arealplanlegging:August E. Røsnes, Ås, Norge. E-post: [email protected]

Engelskspråklig konsulent:Mark Goodale, George Mason University, USAFaye Benedict, Ås, Norway. E-post: [email protected]

Informasjon for forfattere:Se Internettside: www.umb.no/?viewID=6383

Annonser:Einar Hegstad, tlf. 64 96 53 74E-post: [email protected]

Abonnementspriser 2006:Institusjon kr 568,–Privatpersoner kr 425,–Studenter kr 195,–

Abonnement og enkelthefter bestilles hos:Fagbokforlaget,Postboks 6050 Postterminalen, 5892 BergenTelefon: 55 38 88 00Telefax: 55 38 88 01E-post: Bestilling: [email protected]: Informasjon: [email protected] kr 135,–

Produksjon:Sats: Laboremus Sandefjord ASGrafisk produksjon: John Grieg AS, BergenOpplag: 3.300© Fagbokforlaget 2006

HOVEDTEMA Manusfrist Utsending

1-2007 Eiendom og regulering 15.01.2007 Mars

2-2007

KoP_2006-04.book Page 206 Tuesday, November 14, 2006 9:20 PM

KART OG PLAN 4–2006 207

Innhold – Contents

Internasjonale standarder for geografisk infor masjon – en kort historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 International standards in geographic information – a brief history. Olaf Østen-sen, cand. real, Director of NGIS, Sta-tens kartverk, chairman of ISO/TC 211

Datamodellering av geografisk informasjon basert på UML som skjemaspråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218Data modeling of geographic informati-on based on UML as schema language. Steinar Høseggen, Geomatikk AS.

Standardisering av kvalitet på geografisk informasjon . . . . . . . . . . . 225Standardisation of Quality in Geograp-hical Information. Dr. scient Erling On-stein, Høgskolen i Gjøvik, Postboks 191, 2802 Gjøvik. Lars Mardal, Statens kart-verk, 3507 Hønefoss.

Metadata – nøkkelen til geografisk informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232Metadata – the key to geospatial data. Per Ryghaug, Chief Engineer and Team Leader, Geodatamanagement, Geologi-cal Survey of Norway, N7491 Trond-heim.

Produktspesifikasjoner – Den mest detaljerte spesifikasjon av et dataprodukt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238Data product specification – the most detailed specification of a data product. Morten Borrebæk, sjefsingeniør, Statens kartverk, 3507 Hønefoss.

Web Map Server – innhold og bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . 243Web Map Server – content and use. Sverre Iversen, Geological Survey of Norway.

Stedbaserte tjenester . . . . . . . . . . . . 252Location Based Services. Trond Hov-land, Project manager. Address: Norwe-gian Public Roads Administration/Sta-tens vegvesen Vegdirektoratet, Postboks 8142 Dep, 0033 Oslo, Norway.

Tilgjengeliggjøring av geografisk informasjon med GML, WFS og FE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258Making geographic information availa-ble using GML, WFS and FE. Geir Myrind, Cand. Scient., Statens Kart-verk, N-3507 Hønefoss.

Fra ide til utveksling av data i form av WSF/GML . . . . . . . . . . . . . . 265From idea to exchange of data as WFS / GML. Morten Borrebæk, sjefsin-geniør, Statens kartverk, 3507 Hønefoss.

Oversikt over standarder under ISO/TC 211 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270Overview of standards developed by ISO/TC 211. Olaf Østensen, cand. real, Director of NGIS, Statens kartverk, chairman of ISO/TC 211.

Personalia . . . . . . . . . . . 231, 237, 269, 284



Internasjonale standarder for geografisk informasjon – en kort historieOlaf Østensen

Olaf Østensen: International standards in geographic information – a brief history

KART OG PLAN, Vol 66, pp. 208–217. P.O.Box 5003, N-1432 Ås, ISSN 0047-3278

Work to develop standards for digital geographic information dates back to the 1970s. Norwegianwork to develop the SOSI standard began early, in the mid-1980s, and has continued up to today. Eu-ropean work started in 1992 with the first meetings of CEN/TC 287, which resulted in a set of pre-liminary standards. A global standardization program was initiated with the establishment ofISO/TC 211 in 1994.

Nearly 60 standards project have been initiated by ISO/TC 211, producing nearly 30 publishedstandards and other deliverables. The work programme is continually increasing and expanding toencompass new kinds of applications. Participation is broad, including approximately 60 nationalmembers and nearly 30 international organizations.

The coming INSPIRE directive and related European legislation require interoperability of geo-graphic information systems. ISO standards for geographic information have an important role toplay in supporting such interoperability.

Key words: geographic information, standards, ISO/TC 211, geospatial infrastructure

Olaf Østensen, cand. real, Director of NGIS, Statens kartverk, chairman of ISO/TC 211

Hvorfor internasjonale standarder innen geografisk informasjon? Bakgrunn og litt historieDet er vanskelig å tidfeste når denne historienbegynner. Innen ulike områder av fagområdetfor kart og oppmåling har det gjennom årtiervært arbeidet med standarder. Her begrenservi oss til det som dreier seg om digital geogra-fisk informasjon, selv om heller ikke dette ernoen presis avgrensning. Det var antageligførst på 70-tallet at behovet for standarder forgeografisk informasjon ble formulert, og da iførste omgang på nasjonalt nivå. Den data-støttede kartografien var utviklet siden 60-tallet, men i første omgang som en anvendelseav generell datagrafikk. På 70-tallet vokstedet fram en erkjennelse av at det var behov forå karakterisere de grafiske figurene også somgeografiske objekter, det vil si å kode de grafis-ke elementene direkte i dataene selv, og ikkebare gjennom deres visuelle uttrykk.

Norge var tidlig med i denne utviklingen.Allerede på slutten av 70-tallet ble det formu-lert et behov for et standardisert format for ut-veksling av geografisk informasjon. Detteskjedde innen rammen programmet «Samord-

net opplegg for stedfestet informasjon» (SO-SI!) som Miljøverndepartementet hadde, ogder Norsk regnesentral (NR) var utreder. NRanalyserte blant annet den internasjonale si-tuasjonen på området og pekte på mulige kan-didater. Særlig innen visse tematiske områdervar det gjort en god del, og land som Frankrikeog Canada var langt framme – SAIF fra Bri-tish Columbia og SDTS (Spatial Data Trans-fer Standard) fra USA er vel verd å nevne. Li-kevel ble disse vedtatt formelt lenge etter atSOSI var godt etablert her hjemme.

Framveksten av det europeiske felleskapog internasjonale militære fellesoperasjoneridentifiserte klare behov for mer enn nasjo-nale og sektorspesifikke standarder. Engruppering innen NATO – Digital Geograp-hic Information Working Group (DGIWG) –var etablert i 1983 og ble en aktiv støtte forinternasjonale standarder etter hvert.

Denne forfatteren kom fra det norskeSOSI-arbeidet og ble involvert i DGIWGrundt 1988. En annen begivenhet som er verdå merke seg, er opprettelsen av ICAs Commis-sion on spatial data transfer standards i 1989.Jan Terje Bjørke var involvert i opprettelsen


Internasjonale standarder for geografisk informasjon – en kort historie


under ICA konferansen i Budapest i 1989.Han mente imidlertid at Statens kartverk ogde som arbeidet med SOSI, var mer naturligenorske deltakere og spilte ballen videre tilherværende forfatter. Denne kommisjonen,som ble ledet av professor Hal Moellering fraOhio State University, var mest interessert i åkartlegge og analysere den internasjonale si-tuasjonen på området, og egentlig ikke inter-essert å fremme noe nytt. Dette var ganskefrustrerende for denne forfatteren, som medbakgrunn fra det norske arbeidet, mer så be-hovet for videreutvikling. En litt morsom epi-sode med tanke på hva som siden skjedde, varat jeg på kommisjonensmøte i Sveits somme-ren 1990 tok opp spørsmålet om å opprette enISO-komité. Dette ble grundig avfeid av deandre som fullstendig urealistisk, og at enslik etablering ville koste alt for mye!

Kommisjonen fikk likevel en viktig betyd-ning av minst to grunner – det franske med-lemmet François Salgé og starten på et godtnordisk samarbeid. Det siste først, Nordenspesielt representert gjennom Anti Rainio,Torbjörn Cederholm og undertegnede, somstartet å utarbeide et program for standardi-

sering som vi kalte The Nordic Approach.Denne nordiske tilnærmingen ble presentertpå ICA-konferansen i Bournemouth i 1991.Det spesielle ved den nordiske tilnærmin-gen, var at den gikk langt videre enn utveks-lingsformater – datamodellering og tjenester(services) var sentrale elementer. A. Rainiotok med seg de finske erfaringene innen mo-bile online-tjenester og de hadde nå en nasjo-nal standard basert på EDIFACT – den in-ternasjonale standarden innen e-handel.Dette gode nordiske samarbeidet – nå varselvfølgelig også Danmark med – har fort-satt fram til i dag. Mer konkret viktig forhistorien var likevel at Frankrike gjennomSalgé i denne perioden 1990-91 tok initiati-vet til å opprette en komité innen den euro-peiske standardiseringsorganisasjonen CEN– CEN/TC 287 Geographic information –som ble formalisert i 1991. Første møte var imidten av februar 1992. CEN/TC 287 fikk enmoderne, men veldig datasentrert vinkling.Mye av det nordiske tankearbeidet ble vide-reført i WG 1 Framework of standardisation,men Europa var ennå ikke modne for de tje-nesteorienterte aspektene.

Mot slutten av arbeidet i CEN ble det klart atFrankrike ønsket å avslutte arbeidet raskestmulig. Innhold og ambisjoner i standardeneble underordnet ønsket om rask ferdigstillel-se. Dette gikk ut over både samarbeidet i ko-mitéen og selvfølgelig standardene selv. Ingenav standardene ble derfor ferdigstilt som euro-peiske standarder, men bare som såkalte pre-

standarder, det vil blant annet si at de ikke bleobligatoriske å implementere i de ulike land.Den eneste prEN som fikk større betydning,var nok prEN 12657:1998 Geographic infor-mation – Data description – Metadata som bleimplementert i en del land.

Arbeidet i CEN/TC 287 må likevel ikke un-dervurderes – det la store deler av grunnlaget

prEN 12009:1997 Geographic information – Reference modelprEN 12160:1997 Geographic information – Data description – Spatial schemaprEN 12656:1998 Geographic information – Data description – QualityprEN 12657:1998 Geographic information – Data description – MetadataprEN 12658:1998 Geographic information – Data description – TransferprEN 12661:1998 Geographic information – Referencing – Geographic identifiersprEN12762:1998 Geographic information – Referencing – Direct positionprEN13376:1999 Geographic information – Data description – Rules for application schemas

CEN rapporter (ikke normative)CR 12660:1998 Geographic information – Processing – Query and update: spatial aspectsCR 13425:1998 Geographic information – OverviewCR 13436:1998 Geographic information – VocabularyCR 13568:1999 Geographic information – Data description – Conceptual schema language

Figur 1. Resultatet av CEN/TC 287 i perioden1992-2000


Olaf Østensen


for oppfølgingen i ISO/TC 211, og ikke minstgrunnlaget for at Europa kunne stå fram i ensterk posisjon i det globale arbeidet.

Mye på grunn av det store arbeidet somforegikk i regi av ISO/TC 211, ble CEN/TC287 etter hvert nedprioritert av de europeis-ke landene, og rundt år 2000 ble CEN/TC211 erklært dormant – sovende. Etter at IN-SPIRE-arbeidet startet opp (se senere) bledet klart at det var et behov for en europeiskstandardiseringskomité, og CEN/TC 287 blevekket fra sin dvale. Komitéen ble nå ledetav Nederland. CEN/TC 287 har som prinsippå vedta ferdige standarder utviklet avISO/TC 211, og gjør i liten grad eget arbeid.En rekke ISO-standarder har blitt vedtattsom europeiske standarder gjennomCEN/TC 287. De har dermed fått en størregrad av autoritet i Europa gjennom at euro-peiske standarder obligatorisk blir nasjonalestandarder for medlemmene i CEN. Det erogså generelle direktiver i EU som styrkerautoriteten til europeiske standarder. Detkan i tillegg til å vedta internasjonale stan-darder som europeiske, bli aktuelt å utarbei-de noen europeiske profiler av ISO-standar-dene. Hele arbeidet i CEN er for tiden i enavventende posisjon i forhold til det politiskearbeidet styrt gjennom INSPIRE.

Kort om ISO – the International Organization for StandardizationForkortelsen ISO er ikke et akronym, menavledet av det greske ordet isos som betyr lik(=). Det kjennetegner det aspektet ved enstandard at den skal skape likhet mellomprodukter, tjenester eller hva nå standardendreier seg om. ISO ble opprettet i 1947, og erden autoritative leverandør av internasjona-le standarder sammen med noen få andre or-ganisasjoner innen spesielle felt. ISO har idag mer enn 150 nasjonale medlemmer.Standard Norge er det norske medlemmet.

Gjennom sin eksistens, har ISO publisertmer enn 16 000 standarder utviklet av 192forskjellige tekniske komitéer og nærmere3000 tekniske undergrupperinger. ISO/TC211 er en av disse 192 aktive komitéene.

Arbeidet i en ISO-komité styres av et for-melt regelverk, kalt ISO Directive. Arbeideter basert på følgende hovedprinsipper:

– konsensus - klare regler for avstem-ninger og vedtak

– likeverdighet - alle medlemmer har én stemme

– frivillighet - deltakelse i arbeidet er basert på frivillig innsats

Prosessen for å utvikle en standard i følge re-gelverket og med ivaretakelse av prinsippeneover, kan ofte bli lang – i noen tilfelle altforlang. Det arbeides kontinuerlig med å forbe-dre prosessen og gjøre den mer effektiv. Somfiguren nedenfor viser, skal det i prinsippetikke ta mer enn 3 år fra vedtaket om å utar-beide en standard til den foreligger publisert.Det er imidlertid sjelden vi greier dette.

Det finnes også andre typer leveranser fraISO som har mindre krav på seg, og som der-for skal kunne utvikles raskere. Dette er pro-dukter som

– Technical Specification (TS)– Publicly Available Specification (PAS)– Technical Report (TR)

ISO/TC 211 Geographic information/GeomaticsOpptakten til ISO/TC 211 skjedde i 1993. Inovember dette året ble det arrangert et vik-tig møte i Paris. CEN/TC 211, som den førstemultinasjonale de jure standardiseringsko-mitéen, hadde nå vært i virksomhet i halvan-net år, og det internasjonale samfunnet varbegynt å diskutere muligheten av en inter-nasjonal komité. Møtet i Paris støttet sterktopp under dette, og flere organisasjoner star-tet arbeidet mot ISOs Technical Manage-ment Board (TMB). Spesielt viktig var Stan-dards Council of Canada (SCC) og DavidMcKellar. David arbeidet både gjennom SCCog Digital Geographic Information WorkingGroup (DGIWG), den militære gruppen medutspring i NATO som siden 1983 hadde ar-beidet med militær standardisering av geo-grafisk informasjon. Det er ikke en overvur-dering å kalle David McKellar for ’far’ tilISO/TC 211.

I denne perioden var Canada, USA, Stor-britannia og Frankrike de mest aktive. Nor-ge var i emning til å bestemme seg for å ta etstørre ansvar og gå for å sikre seg sekretari-




atet – og dermed også i praksis formannsver-vet. Her hjemme møttes Statens kartverk,Norges Standardiseringsforbund og Norgesforskningsråd og bestemte at vi ville søke se-kretariatet og var enige om en felles finansi-ering. Det utkrystalliserte seg en kamp mel-lom fire land – eller mer presist, fire nasjona-le medlemsorganisasjoner i ISO, Canada vedSCC, Storbritannia ved BSI, Frankrike vedAFNOR og Norge ved NSF. Ganske tidlig bledet klart at verken Canada eller Storbritan-nia greidde få til en finansiering av sine se-kretariater, så striden sto mellom Frankrikeog Norge. I påsken 1994 ble ISO/TC 211 opp-rettet og Norge vant avstemningen om se-kretariatet. En viktig grunn til at Norge ogNSF fikk oppgaven, var at Frankrike gjen-

nom CEN/TC 287 etter hvert utviklet en le-derstil som de europeiske landene var gan-ske misfornøyde med. AFNOR var blitt meropptatt av å drive standardene gjennom ennå sikre et faglig forsvarlig innhold. Et annetaspekt var at Sverige ledet TMB i denne pe-rioden, og Norge fikk god støtte der.

Det første møtet i ISO/TC 211 ble holdt iOslo, Folkets hus, i november 1994, og OlafØstensen fra Statens kartverk ble foreslåttog godkjent som formann. Navnet på komité-en – Geographic information/Geomatics –var et kompromiss. Særlig Canada stodsterkt på at geomatics måtte med i navnetfor også å dekke opp for vitenskapen ellerden faglige disiplinen rundt digital geogra-fisk informasjon.

Figur 2. Prosessen for utvikling av en Internasjonal standard

Standardization in the field of digital geographic information.

This work aims to establish a structured set of standards for information concerning objects or phenomena that are directly or indirectly associated with a location relative to the Earth.

These standards may specify, for geographic information, methods, tools and services for data management (including definition and description), acquiring, processing, analyzing, accessing, presenting and transferring such data in digital/electronic form between different users, systems and locations.

The work shall link to appropriate standards for information technology and data where possible, and provide a framework for the development of sector-specific applications using geographic data.

Figur 3. Mandatet for ISO/TC 211.


Olaf Østensen


DeltakereDet er de nasjonale standardiseringsorgani-sasjonene som er hovedmedlemmene i enISO-komité. I Norge er dette Standard Nor-ge. ISO/TC 211 har hele tiden hatt en bredinternasjonal deltakelse. I de senere år harvi ligget på rundt 60 deltakende nasjoner.Disse har vært omtrent likelig fordelt på ak-tive medlemmer – P-medlemmer – som harstemmerett og -plikt, og observatører –O-medlemmer – som ikke plikter å stemme,men som heller ikke har full innflytelse i ut-arbeidelsen. De nasjonale medlemmene or-ganiserer som regel en nasjonal, faglig skyg-gekomité som fremmer nasjonens interesseri arbeidet. I Norge heter denne komitéenK 176 innen Standard Norge.

En annen viktig medlemskategori er desåkalte liaison-medlemmer. I ISO/TC 211har vi utelukkende det som kalles Class A li-aisons, det vil si internasjonale organisasjo-ner som gis anledning til å følge arbeidet pånært hold gjennom blant annet å oppnevneeksperter, kommentere utkast og endog fore-slå nytt arbeid. ISO/TC 211 har en stadigøkende medlemsmasse i denne kategorien.Interessen øker etter som vi publiserer rele-vante standarder, og etter som vi ses på somet mulig instrument for å spre og autoriserespesifikasjoner som er utviklet innen de uli-ke organisasjoner. Slik sett har flere av pro-sjektene i ISO/TC 211 blitt spilt inn fra liai-son-organisasjonene basert på deres internespesifikasjoner.

ISO/TC 211 har utviklet et spesielt nærtforhold til enkelte liaison-organisasjonergjennom egne samarbeidsavtaler som heverambisjonene i samarbeidet og detaljerer detut over de generelle prinsippene nedfelt iISOs egne direktiv. Eksempler her er forhol-det til Open Geospatial Consortium (OGC),DGIWG, International Hydrographic Orga-nization (IHO) og Food and Agricultural Or-ganization of the United Nations (FAO).

For en dynamisk liste over medlemmer, sewww.isotc211.org .

ArbeidsprogrammetDet første en må gjøre når en starter opp enny komité, er å etablere et arbeidsprogram.Formannen la på oppstartmøtet i Oslo framet forslag til arbeidsprogram med rundt 20prosjekter. Det ble nedsatt 5 ad hoc-gruppersom skulle bearbeide forslagene videre. Etførste skritt var å utarbeide et utkast til re-feransemodell som alt annet arbeid kunnerelateres til. Ad hoc-gruppene arbeidet framtil neste plenar-møte som fant sted i Restonutenfor Washington DC i august 1995. Derble det initielle arbeidsprogrammet besluttet– 20 prosjekter for å utvikle internasjonalestandarder som skulle utgjøre fundamentetfor standarder på området geografisk infor-masjon og geomatikk. Det skulle gå 5 år førden første standarden ble publisert, og densiste vil kanskje greie å komme ut i 2006!Dette kan synes ille, men det er viktig å mer-ke seg at mange av prosjektene ble endretunderveis – ikke minst på grunn av den ri-vende tekniske utviklingen. Dette er et pro-blem all IT-standardisering må forholde segtil – forholdet mellom å ferdigstille noe raskt,eller å tilpasse seg en kontinuerlig utvikling.Særlig i en type konsensus-basert utviklingsom standarder, synes det være en tendenstil det siste. Det er alltid noen som endrerambisjonene med de muligheter som utvik-lingen gir. Da sier det seg selv at det er van-skelig å ferdigstille i rimelig tid!

Arbeidsprogrammet er under kontinuerligutvikling. Nærmere 60 ulike prosjekter harvært satt i gang. Et prosjekt skal resultere iet av de definerte produktene eller leveran-sene innen ISO-systemet. I første rekke in-ternasjonale standarder, men også de andretypene nevnt over. Det er for tiden omtrent30 ferdigstilte og publiserte produkter.

Det totale arbeidsprogrammet ser slik ut:




Figur 4. Detaljert oversikt over det samlede arbeidsprogrammet i ISO/TC 211.

6709 Standard representation of latitude, lon-gitude and altitude for geographic point locations

6709 rev Standard representation of latitude, lon-gitude and altitude for geographic point locations

19101 Geographic information – Reference model

19101-2 Geographic information – Reference model – Part 2: Imagery

19103 Geographic information – Conceptual schema language

19104 Geographic information –Terminology19105 Geographic information – Conformance

and testing19106 Geographic information – Profiles19107 Geographic information – Spatial

schema19108 Geographic information – Temporal

schema19108 Cor 1 Geographic information – Temporal

schema – Corrigendum 1 19109 Geographic information – Rules for

application schema19110 Geographic information – Methodology

for feature cataloguing19111 Geographic information – Spatial refe-

rencing by coordinates19111 rev Geographic information – Spatial refe-

rencing by coordinates 19112 Geographic information – Spatial refe-

rencing by geographic identifiers19113 Geographic information – Quality prin-

ciples19114 Geographic information – Quality eva-

luation procedures19114/Cor. 1 Geographic information – Quality eva-

luation procedures – Corrigendum 119115 Geographic information – Metadata19115 Cor. 1 Geographic information – Metadata –

Corrigendum 1 19115-2 Geographic information – Part 2: Exten-

sions for imagery and gridded data19116 Geographic information – Positioning

services19117 Geographic information – Portrayal19118 Geographic information – Encoding19118 rev Geographic information – Encoding19119 Geographic information – Services19119 Amd. 1 Geographic information – Services –

Amendment 1 19120 Geographic information – Functional

standards

19121 Geographic information – Imagery and gridded data

19122 Geographic information/Geomatics – Qualifica-tion and certification of personnel

19123 Geographic information – Schema for cover-age geometry and functions

19124 Geographic information – Imagery and gridded data components

19125-1 Geographic information – Simple feature access – Part 1: Common architecture

19125-2 Geographic information – Simple feature access – Part 2: SQL option

19126 Geographic information – Profile – FACC Data Dictionary

19127 Geographic information – Geodetic codes and parameters

19128 Geographic information – Web Map Server interface

19129 Geographic information – Imagery, gridded and coverage data framework

19130 Geographic information – Sensor data models for imagery and gridded data

19131 Geographic information – Data product specifi-cations

19132 Geographic information – Location Based Ser-vices – Reference model

19133 Geographic information – Location-based ser-vices – Tracking and navigation

19134 Geographic information – Location-based ser-vices – Multimodal routing and navigation

19135 Geographic information – Procedures for item registration

19136 Geographic information – Geography Markup Language

19137 Geographic information – Core profile of the spatial schema

19138 Geographic information – Data quality measu-res

19139 Geographic information – Metadata – XML schema implementation

19140 Geographic information amendment process 19141 Geographic information – Schema for moving

features19142 Geographic information – Web Feature Service19143 Geographic information – Filter encoding19144-1 Geographic information – Classification Sys-

tems – Part 1: Classification system structure19144-2 Geographic information – Classification Sys-

tems – Part 2: Land Cover Classification Sys-tem LCCS

19145 Geographic information – Registry of represen-tations of geographic point locations

## Geographic information – Amendment to ISO 19113:2002 Geographic information – Quality principles and ISO 19115:2003 Geographic information – Metadata


Olaf Østensen


Norge har hatt prosjektledelsen i fire av pro-sjektene over:

Arbeidet i ISO/TC 211 er strukturert i ar-beidsgrupper – Working Groups. Norge harsiden starten hatt ansvaret for WG 4 –

Geospatial services ledet av Morten Borre-bæk, Statens kartverk. En historisk oversiktover arbeidsgruppene følger her:

19103 Geographic information – Conceptual schema language Arne-Jørgen Berre, SINTEF19117 Geographic information – Portrayal Ronald Toppe, Statens kartverk/TV 219118 Geographic information – Encoding David Skogan, SINTEF19119 Geographic information – Services Arne-Jørgen Berre, SINTEF

Figur 5. Nåværende organisering av ISO/TC 211.

Arbeidsgruppe Fra Til Convenors

WG 1 – Framework and reference model *) 199519962001

199620012001

Gregory SmithChristopher DabrowskiNorman C Andersen

WG 2 – Geospatial data models and operators *) 19952000

20002001

Ken BullockAntony Cooper

WG 3 – Geospatial data administration *) 199519992000

199920002001

Les RackhamNeil SmithRobert Walker

WG 4 – Geospatial services 1995 Morten Borrebæk

WG 5 – Profiles and functional standards *) 199519991999

199919992001

David McKellarKees WeversC Douglas O’Brien

WG 6 – Imagery 2001 C Douglas O’Brien

WG 7 – Information communities 2001 Antony Cooper

WG 8 – Location based services **) 20012003

20032006

John RowleyMartin Ford

WG 9 – Information management 2001 Hiroshi Imai

*) avsluttet **) stilt i bero




I tillegg til hovedstrukturen komité og ar-beidsgrupper finnes det en flora av spesiellegrupper, noen er dedikert samarbeidet medliaison-organisasjoner, andre tar seg av spe-sielle overordnede oppgaver for komitéenslik som strategi, informasjon og markedsfø-ring, modellharmonisering og harmonise-ring av arbeidsprogram.

Hovedarkitekturen i ISO-standardene for geografisk informasjonEt arbeid som strekker seg over 12 år og somnærmer seg 50 ulike prosjekter har selvfølge-lig vanskelig for å forholde seg entydig til enbestemt arkitektur. Spesielt fordi oppstart avnye prosjekter ikke kan styres på noen sterk

måte ut fra regelverket, og fordi prosjekterofte har blitt spilt inn fra sidelinjen gjennomde såkalte liaison-organisasjoner. Like fullter det mulig å hevde at det er en arkitekto-nisk hovedlinje gjennom arbeidet i ISO/TC211. Vi kaller denne linja for modelldrevet ar-kitektur (MDA). Forenklet går det ut på at enstarter med en overordnet modell uttrykt i etpassende modelleringsspråk, og derfra avle-der de mer detaljerte og implementasjonsnæ-re spesifikasjonene. Igjen er det på lang veiden nordiske tilnærmingen som har fått gjen-nomslag. I rettferdighetens navn må det ogsåsies at denne måten å angripe problemenepå, har hatt full støtte blant medlemmene, ogrepresenterer i realiteten state-of-the-artinnen IKT-området.

ISO/TC 211 er en komité innen anvendt in-formasjonsteknologi. Integrasjonen med ge-nerell informasjonsteknologi har derfor værten prioritert oppgave. Dette betyr også at degeografiske standardene skal bygge på og be-nytte de generelle IT-standardene der det ermulig. Dette er også nedfelt i mandatet tilkomitéen.

Referansemodellen for åpne, distribuerteprosesser (RM ODP) er en annen viktig ho-vedarkitektur for ISO/TC 211. Som det frem-

går av figur over, har ISO/TC 211 konsen-trert seg om to ’viewpoints’ – information vi-ewpoint og computational viewpoint. Dettehar likevel ikke hindret at komitéen i senerearbeider også definerer normative krav somtilhører de andre aspektene. Det er galt detsom mange hevder, at «ISO/TC 211 definererabstrakte standarder» og overlater mer im-plementasjonspesifikke standarder til andre(for eksempel OGC).

Figur 6. Fra ISO 19101 – referansemodellen


Olaf Østensen


Geografiske standarder støtter opp under lovgivningDet foregår for tiden et ambisiøst arbeid iEuropa med å legge grunnlaget for en felleseuropeisk infrastruktur for geografisk infor-masjon – INSPIRE. Den overordnede delen

av arbeidet skjer gjennom utarbeidelsen avet europeisk direktiv som forventes vedtatt islutten av 2006. Et direktiv må implemente-res i den nasjonale lovgivningen i medlems-landene i EU, men også innen EØS-landene,og herunder Norge. INSPIRE-direktivet,

Figur 7. ISO/TC 211 integrerer geomatikk i generell informasjonsteknologi

Figur 8. De forskjellige ’viewpoints’ definert i RM ODP som er en viktig arkitektur for ISO 19100-serien. Fra ISO 19101.




som går ganske langt i sitt tekniske innhold,må likevel følges opp med langt mer detaljer-te spesifikasjoner, eller implementeringsre-gler som det heter i EU-terminologien.

Implementeringsreglene for INSPIRE kankanskje ses på som en slags forskrift i norsklovgivning. I dette tilfellet dreier det seg omsvært detaljerte og tekniske regler som erhelt nødvendig for å få til den multinasjonalesamhandling som INSPIRE krever. Herkommer standardene utviklet i ISO/TC 211– og i mange tilfeller også vedtatt som euro-peiske standarder – til sin rett. Det foreløpi-ge arbeidet med implementeringsreglene ersvært gledelig sett med ISO/TC 211 sineøyne – en lang rekke av standardene for da-tabeskrivelse, metadata og tjenester blir lagttil grunn. Gjennom INSPIRE vil såledesmange standarder få en lovpålagt autoritet.Gjennom vår sterke innsats i ISO/TC 211har Norge derfor også fått en mye sterkereinnflytelse på INSPIRE enn vi normalt kun-ne forvente. Gjennom en fortsatt investeringi ISO, vil vi også få en videre innflytelse påutviklingen i INSPIRE selv om vi står uten-for de formelle prosessene i INSPIRE selv.

Fremtiden for ISO/TC 211 En ting er sikkert: ISO/TC 211 har på langtnær avsluttet sitt arbeid. Nye forslag tilstandarder kommer hele tiden. Det er sværtmye ugjort, bl. a. siden geografisk informa-sjonsteknologi får anvendelse på stadig nyeområder.

Noen av de kommende områder er seman-tikk, inklusiv semantisk interoperabilitet,dynamiske systemer der fenomener variereri både tid og rom, beskrivelse av flerdimen-sjonale fenomener som innen meteorologider for eksempel trykk oppfattes som enegen dimensjon, beskrivelse og håndteringav rettigheter i forbindelse med digital geo-grafisk informasjon og tjenester, for bare ånevne noen eksempler. Videre er det myeugjort innen flerspråklighet og flerkulturelltilpasning (cultural and linguistic adaptabi-lity).

Et annet spennende område kaller vi ubi-quitus geographic information. Ubiquitus be-

tyr allestedsnærværende, og i dette begrepetlegger vi en situasjon der geografisk infor-masjon og geografiske tjenester er integrert ivårt daglige liv uten at vi behøver å være be-visst hvordan eller hvorfor. Området er nærtknyttet til mobile tjenester og stedbasertetjenester. Det foregår mange interessanteprosjekter innen dette området, spesielt iland som Sør-Korea og Japan. ISO/TC 211 eri ferd med å starte opp prosjekter innen dettefeltet initiert av slike prosjekter.

Avsluttende bemerkningerUtnyttelsen av moderne informasjonstekno-logi innen området geografisk informasjon ermoden, men samtidig i en tidlig fase. Vi eralle med på en rivende utvikling. Arbeidetmed standarder er helt i front i denne utvik-lingen – på samme måte som vi ser det mergenerelt innen IT. Hva hadde internett, web-lesere og web-tjenester vært uten standar-der? Enn si trådløse nett? Standardene utvi-kles ofte først, teknologien og implementa-sjonene deretter. Dette er en svært krevendemåte å arbeide på, og av og til vil standarde-ne ikke treffe markedet og brukerbehovenehelt, men må gjennom revisjoner før de fårbred anvendelse.

Det er meget positivt at Norge har en sen-tral posisjon i denne utviklingen. Gjennomvår internasjonale innsats for standardise-ring, og gjennom våre anvendelser av stan-dardene her hjemme, har vi opparbeidet enunik posisjon og kompetanse som mange an-dre land misunner oss. Dette er også med påå sikre oss en videre innflytelse på utviklin-gen, også innen områder der vi ellers ville haminimal innflytelse, slik som implemente-ringsreglene for INSPIRE. Vår innsats fårogså positiv innvirkning på norsk nærings-livs muligheter på dette området, enten detgjelder produkter eller tjenester. Vi har in-vestert mye i våre engasjementer, men om viskulle gjøre opp et regnskap over lang tid ogmed forventning om hva som vil komme, erjeg sikker på at vi kom ut med et gledelig po-sitivt resultat!



Datamodellering av geografisk informasjon basert på UML som skjemaspråkSteinar Høseggen, Geomatikk AS

Steinar Høseggen: Data modeling of geographic information based on UML as schema language


This article provides an overview of the conceptual data modeling process and use of UML Static Di-agrams to describe data models precisely. Furthermore the article describes how to make applicationmodels of geographical information using UML in conformity with the ISO 19100 series of standards,supported with an example taken from the tourism information area.

Key words: Conceptual data models, UML, geographical information, ISO 19000 standard

Steinar Høseggen, Geomatikk AS. E-mail: [email protected]

InnledningUML – Unified Modeling Language – blebrukt som gjennomgående verktøy for beskri-velse av konsepter og modeller i ISO/TC 211 –Geographic information/ Geomatics. Standar-den definerer viktige modeller for geometri,topologi, tid og metadata, som applikasjons-modeller må benytte hvis de skal være konfor-me med ulike standarder i ISO 19100-serien.

UML er et omfattende språk som kan be-skrive samme modell på flere måter. For å si-kre at applikasjonene kan implementeres,foreligger ISO 19109 Rules for applicationschema og ISO 19103 Conceptual schemalanguage, som spesifiserer regler for hvor-dan applikasjonsmodellen skal lages. Sta-tens kartverk har videreutviklet reglene forå sikre at norske modeller blir likt oppbygd.

Jeg håper ved denne artikkelen å vise atde regler som er innført ikke er så langt unnavanlig praksis for informasjonsmodellering,og velger å introdusere problemstillingen ge-nerelt og vise hvilken betydning datamodel-lering har for å utvikle gode informasjons-systemer.

Konseptuell datamodelleringDe viktigste komponentene som spesifisereret informasjonssystem, er beskrivelse av sys-temets funksjoner og beskrivelse av de data

som systemet skal håndtere. Datamodellerbenyttes til beskrive datastrukturene somskal inngå. Det kan være datastrukturene idatabasen eller datastrukturene for datasom importeres til eller eksporteres fra infor-masjonssystemet.

For å komme fram til en god datamodell,kreves aktiv innsats fra fagpersonell somkjenner de oppgaver og den informasjon sominformasjonssystemet skal håndtere.

Datamodellering er en top-down analysesom ender opp i en konseptuell beskrivelseav datastrukturene (konseptuell modell)som senere kan overtas av en datatekniskimplementasjon. En konseptuell modell børhelst beskrives implementasjonsuavhengig.Følgelig er det ikke nødvendig at alle somdeltar i datamodelleringsarbeidet, er data-teknisk kyndig. Snarere er det snakk om enprosess hvor det deltar personell som kjennerdet aktuelle fagområdet og personell som kanbruke det aktuelle modelleringsverktøyet.

Framgangsmåten ved datamodellering ergenerell i den forstand at den også er gyldigfor geografisk informasjon. Man starter vedå avgrense hvilken type informasjon somskal inngå i informasjonssystemet. Noe pom-pøst sier man at datamodellering er å avbil-de en avgrenset del av den virkelige verden(Universe of discourse) til en formell beskri-velse (datamodell).


Datamodellering av geografisk informasjon basert på UML som skjemaspråk


Neste prosess å identifisere de ulike ob-jekttyper innenfor denne avgrensningen.Eksempel: I et informasjonssystem for vannog avløp, er ledninger, koplingspunkter ogledningsnett typiske objekttyper.

Neste trinn i analysen er å identifisere ogbeskrive sammenhenger (relasjoner eller as-sosiasjoner) mellom de ulike objekttypene.Eksempler på assosiasjoner: I et VA-systemkan en ledning være koplet til et koplings-punkt i hver ende. Et koplingspunkt kanogså ligge på en ledning. En ledning kan lig-ge i en ledning. En samling ledninger og kop-lingspunkter inngår i et ledningsnett.

De forskjellige objekttypene har vanligvisforskjellige sett med egenskapsdata (attri-butter). Attributtene beskrives ved navn ogdatatype. Enkle datatyper (basis datatyper)kan være heltall, tekst eller dato. Eksempel:Ledningens navn kan være definert med ba-sis datatype «tekst». Komplekse attributterbestår av flere attributter. Eksempel: Attri-butten «Adresse» kan bestå av attributteneGatenavn, Gatenummer, Postnummer ogPoststed, hvor hver enkelt er definert medegen datatype. Attributter kan også være de-finert med egne datatyper som omfatter etsett med lovlige verdier.

Siste trinn modelleringsprosessen er å de-finere ulike restriksjoner og multiplisitetsom skal gjelde de ulike elementene i data-modellen. Restriksjoner og multiplisitet defi-neres både på assosiasjoner og attributter.Eksempel: En ledning kan bare være tilko-plet 0,1 eller 2 koplingspunkter i enden,mens et koplingspunkt kan stå i enden av 0,1eller mange ledninger. En attributt kan defi-neres til alltid å ha verdi, eller kan forekom-me med flere verdier. Det er en restriksjonnår en attributt bare kan ha et gitt sett medlovlige verdier (verdidomene). Eksempel: At-tributten «ledningstype» kan bare ha verdi-domenet «Vannledning», «Overvannsled-ning» eller «Avløpsledning».

Hvorfor konseptuell datamodellering?Hensikten er å gi en presis beskrivelse av dedata som skal inngå i et informasjonssystem.Viktigst av alt i prosessen, er å få en korrektavbildning av datastrukturene slik fagperso-nene og brukerne mener informasjonen er.

Dette er helt avgjørende for at implementasjo-nen av systemet skal bli som forventet. Ofte erbrukere og fagfolk på det aktuelle fagområdelite datateknisk skolert, og vice versa har sys-temfolk lite kunnskap om fagområdet.

Følgelig er datamodellering en kommuni-kasjonsprosess hvor de ulike aktørene i ar-beidet samles om en felles presis beskrivelse(datamodellen) som ivaretar en felles forstå-else av datastrukturene som inngår i inter-esseområdet.

Det er mulig å beskrive datamodellene såpresist at de automatisk kan tolkes av data-maskin og overføres til implementering i etdatasystem. F.eks. finnes det verktøy for da-tamodellering som automatisk generererSQL-tabelldefinisjoner (Structured QueryLanguage)eller XSD- modell for XML (XMLSchema Definition, Extensible Markup Lan-guage). Dette er selvsagt også en viktig sideav datamodellering.

Metoder og verktøy for konseptuell datamodelleringGjennom de siste 20 år er det lansert flereteknikker for å beskrive datamodeller, mende kan grovt deles i to grupper

– Grafisk representasjon. Eksempler: ERM(Entity-relationship model), NIAM (Natu-ral language Information Analysis Modell)og UML(Unified Modeling Language)

– Tekstbasert representasjon. Eksempler:Express (datamodelleringsspråket i STEP,Standard for the Exchange of Product mo-del data) og XSD (XML)

De tekstbaserte verktøyene har en syntakssom minner om dataprogrammer. De gir enpresis beskrivelse av datastrukturen somlett lar seg videreføre til implementasjon,men ulempen er at beskrivelsen fort bliruoversiktlig. Det er stor risk for at personellsom representerer fagområdet faller av las-set i prosessen. Det skaper usikkerhet omhvor god modellen til slutt er blitt. XML er idag mye brukt for datautveksling, og ikkesjeldent modellert direkte som XSD-modell.Pga. kompleksiteten finnes eksempler på atløsningen ikke ble bra fordi datamodellen blefor uoversiktlig.


Steinar Høseggen, Geomatikk AS


De grafiske verktøyene er gode til bruk ikommunikasjonsprosessen mellom fagfolkog systemfolk. Tidligere var ulempen at dengrafiske presentasjonen ikke lot seg overføretil implementasjon. Dette er til en viss gradogså tilfelle i dag, men flere verktøy for mo-dellering av f.eks. UML, fungerer slik at detbygges opp en database i tillegg til den gra-fiske framstillingen. Fra databasen kan detautomatisk lages implementasjonsavhengi-ge datadefinisjoner, f.eks. definisjoner forSQL-tabeller og XML-filer. Det er også muligå overføre UML-modeller for etablering avGML-strukturer [2]. Eksempler på UML-verktøy er

– Rational Rose– MS Visio– Argo UML– Sparx Systems Enterprise Architect

UMLUML – Unified Modeling Language – er enimplementasjonsuavhengig metode og tek-nikk for beskrivelse av datastrukturene i etinformasjonssystem, ofte også kalt informa-sjonsmodell eller applikasjonsskjema. Etterat modellen er beskrevet i UML spesifiseressystemløsninger, samt modellering for ensystemavhengig implementasjon.

Et applikasjonsskjema (informasjonsmo-dell) beskrevet i UML dekker to formål:

– Gi en korrekt menneskelig forståelse avobjekter, egenskaper, relasjoner og eventu-elt operasjoner innenfor sitt fagområde/interesseområde.

– Være leselig av en datamaskin, for å kun-ne anvende automatiske rutiner i henholdtil implementasjon, dataforvaltning og ut-veksling.

Det vil være for langt å gi fullstendig innfø-ring i UML i denne artikkelen. Til dette an-befales generell UML-litteratur, som det fin-nes mye av. Figur 1, (som er hentet fra [7]) vi-ser et eksempel med de mest sentrale kon-septene og beskrivelsesteknikkene i UML.

Hovedelementene i UML samsvarer medhovedkonseptene for datamodellering:

– KLASSE, grafisk representert som 3-deltrektangel, samsvarer med objekttype,komplekse attributter og verdidomener

– ASSOSIASJON, grafisk representert somlinje mellom KLASSER, samsvarer medsammenhenger mellom objekttyper

– ATTRIBUTTER, tekst i midterste del avKLASSE, samsvarer med attributter

UML-modellering av geografisk informasjonI standardiseringsarbeidet som har endt oppmed ISO 19100-serien av standarder for geo-grafisk informasjon, ble UML valgt som mo-delleringsverktøy. Alle grunnleggende kon-septer og datatyper som er vanlig i interesse-området geografisk informasjon – geometriog topologi (spatial), tid (temporal og meta-data – er definert i form av UML klassedia-gram.

UML er et omfattende språk, og en kan be-skrive det samme på flere måter. Imidlertider det ønskelig å modellere mest mulig ens-artet, først og fremst for å sikre at modellenelar seg implementere og sikre interoperabili-tet.

ISO-standarden ISO 19109:2005, Geo-graphic information – Rules for applicationschema, inneholder regler for hvordan et ap-plikasjonsskjema i UML skal etableres, ogstrammer noe inn på frihetsgradene i UML.Den tar utgangspunkt i en generell objekt-modell for geografiske objekter (GeneralFeature Model) og bygger regler ut fra den. Itillegg er det laget regler for hvordan appli-kasjonsskjemaet skal benytte de grunnleg-gende konseptene i [3], [4] og [5].

Statens kartverk har gått et skritt lengerog utarbeidet mer detaljerte retningslinjerfor bruk av UML i applikasjonsmodeller. Dis-se reglene er brukt ved remodellering av alledatamodeller i SOSI-standarden, uten at re-glene rokker på den generelle framgangsmå-te å modellere på, slik som beskrevet i detførste kapitlet. Hovedreglene er også i sam-svar med Rules for application schema [1] ogConceptual schema language [6]:

1. Lag oversikt over modellen med UML’spakkemekanismer

2. Avgrens virkeligheten, identifiser objekt-typer som beskrives som UML-klasser




Figur 1 Hovedelementene i UML klassediagram (fra [7])




3. Organiser objekttypene slik at generalise-ring/spesialisering framkommer

4. Egenskaper beskrives som attributter5. Assosiasjoner mellom objekttyper beskri-

ves6. Kvalitet og metadata legges inn som attri-

butter7. Geometri-attributter refererer til klasser i

[3] (eller en profil av denne)8. Erstatt underforståtte «geometriske»

sammenhenger med eksplisitt beskrivelse9. Definer verdidomener (lovlige verdier for

attributter)

Det henvises til [7] for ytterligere detaljer.Dokumentet er et godt beskrevet regelverksom det kan være vel verdt å støtte seg tilved modellering av applikasjonsskjemaerhvor geografisk informasjon inngår.

Eksempel på UML-modellering Eksemplet er hentet fra fagområdet Reiselivog Turisme som i de siste årene har hatt ensterk vekst i forvaltning og distribusjon avinformasjon om reisemål og servicetilbud forturister. Internett er en sentral distribu-sjonskanal i denne sammenheng.

Eksemplet er hentet fra et Forsknings-rådsprosjektet – MOVE [8]. Undersøkelser iprosjektet viser at oppbygging av databaserog strukturering av turistinformasjon er for-skjellig hos de ulike aktører som forvalterslik informasjon. Forskjellene er ikke storenår det gjelder hva som er kjerneinforma-sjon, men forskjellene øker med detaljerings-graden og bredden av informasjon. Dette ernaturlig, ettersom de ulike aktørene har for-skjellige forretningsinteresser. Undersøkel-sen viser også at aktørene i liten grad hartatt i bruk eksisterende standarder for sen-trale dataelementer som koordinater og tid.Likevel synes det å være økende interesse forå utveksle turistinformasjon mellom aktører.

En forutsetning for effektiv og kvalitets-messig god utveksling av turistinformasjoner å innføre en felles datamodell – somgrunnlag for en standard for utveksling avdata. MOVE-prosjektet utviklet en datamo-dell som grunnlag for en databasebeskrivel-se, som også kan være aktuell som utveks-lingsformat mellom databaser.

Som nevnt tidligere, er første trinn i mo-delleringsarbeidet å avgrense den del av ver-den og tilhørende informasjon som skal for-valtes i informasjonssystemet. I denne sam-menheng er det valgt å begrense detalje-ringsgraden, og sett med «reiselivsaktørersøyne» avgrenses verden til en objekttype –Interessepunkt (Object of Interest).

Denne objekttypen inneholder kjernein-formasjonen om et objekt som er av interessefor en turist (f.eks attraksjon eller service):

– Hva det er (beskrivelse)– Hvor det ligger geografisk– Når det er tilgjengelig– Hvordan komme i kontakt– Lenker til detaljinformasjon

Kjerneinformasjonen er et minimumssett avturistinformasjon, men vil likevel dekke alletyper stedfestet informasjon som etterspør-res av turistene:

– Attraksjon og kjente steder– Arrangementer, begivenheter og aktivite-

ter– Overnatting og tjenester– Trafikk og transport

Den konseptuelle modellen av Interesse-punkt er vist som UML-modell på figur 2.

Figur 2 UML-modell for Interessepunkt

+newOoI()

+updateOoI()

+deleteOoI()

+title[1..*] : Language

+description[1..*] : Language

+contacts[1..*] : Contact

+sourceIdent[1] : String

+originalIdent[1] : String

+categories[1] : Category

+location[1] : Georeference

+openingTimes[0..*] : OpeningTime

+urls[0..*] : URL

«feature»

ObjectOfInterest

+parentOoI0..1

+subOoI

0..*




Objekttypen Interessepunkt er represen-tert i en UML-klasse ObjectOfInterest.

Modellen viser også at det eksisterer sam-menhenger (assosiasjoner) mellom Interesse-punkter, riktignok med den egenskap at et In-teressepunkt kan «tilhøre» et annet Interesse-punkt, og eventuelt arve egenskaper fra sintilhørighet. Dette er vist ved assosiasjonen pa-rentOoI. Eksempel: Et hotell med restaurantog golfbane er 3 ulike Interessepunkter, menhører sammen og kan ha noe felles informa-sjon, f.eks. tittel og adresse. Assosiasjonen vi-ser også at et Interessepunkt bare kan tilhøreingen eller ett annet Interessepunkt ved angittmultiplisitet (0..1), mens ett Interessepunktkan ha mange tilhørende Interessepunkt (0..*).

Egenskapsdata (attributtene) for Interes-sepunkt som er angitt i UML-klassen, viser

at flere er av typen komplekse attributter.F.eks. Title er definert med datatypen Lan-guage (se figur 3), som ivaretar mulighetenfor å uttrykke tittelen på flere språk. Følge-lig må Title kunne forekomme med flere in-stanser som vist ved multiplisitet (1..*).

Komplekse attributter kan ha flere nivåer avkompleksitet, eksempelvis attributten Con-tacts. Se figur 4.

Attributten Categories er viktig i modellenettersom den representerer klassifikasjonenav de ulike Interessepunktene. Klassifikasjo-nen kan angis i 3 nivåer. Se figur 5.

Modellen forteller at et Interessepunkt beskri-ves kun av ett sett med kategorier. Noen pro-dusenter av turistinformasjon knytter ofte fle-re kategorier til et interessepunkt. F.eks. kan

et hotell både ha kategorien overnatting/ho-tell og servering/restaurant. Denne modellenkrever at ved slike tilfeller, må et nytt interes-sepunkt etableres (gjerne med tilhørighet tilhverandre). Dette er valgt fordi det vurderessom enklere og mer logisk (?) ettersom noe avinformasjonen for øvrig kan være forskjellig,f.eks. kan hotellets åpningstider være forskjel-lig fra restaurantens åpningstider.

Imidlertid viser dette eksemplet at detikke finnes en fasit på en datamodell. Model-lene vil være forskjellige alt etter hvilke øynesom ser og hvilke oppgaver som skal løses.

Modellen forholder seg også til andrestandarder, f.eks. ISO 19107:2003, Geo-graphic information – Spatial schema. In-teressepunktets geografiske posisjon angisenten med koordinater eller offisiell adres-se. Se figur 6.

Figur 3 Datatype Language

+Language : LanguageCode

+Text : String

«datatype»

Language

+role : ContactRoleCode

+information : ContactInformation

«datatype»

Contact

+firstName : String

+lastName : String

+organisationName : String

+address : StreetAddress

+telecoms : Telecom

«datatype»

ContactInformation

+streetName : String

+streetNumber : String

+postalCode : String

+postalName : String

«datatype»

StreetAddress

Figur 4 Datatype Contact

+phone1 : Integer

+phone2 : Integer

+fax : Integer

+email : String

«datatype»

Telecom

Figur 5 Datatype Category

+categoryLevel1 : CategoryCodeLevel1

+categoryLevel2 : CategoryCodeLevel2

+categoryLevel3 : String

«datatype»

Category




Koordinater angis i henhold ISO-standard,ref [2] og [3], som GM_Point som datatype.

ISO 19108:2003, Geographic information– Temporal schema følges i datamodellen forspesifikasjon av åpningstider. Interessepunk-tets åpningstider kan angis med gyldighets-tidsrom og med mulighet for flere ulike spe-sifikke åpningstider innenfor tidsrommet forgyldighet. F.eks. kan gyldigheten være mai-august, med ulike åpningstider for mandag-fredag, lørdag og søndag.

Gyldighetstidsrommet angis med validFromog validTo, og repeatInterval angir periodenmellom hver åpningstid (f.eks. daglig, ukent-lig,..), og beginTime og endTime spesifisereråpningstiden med datatype hentet fra ISO19108:2003. Se figur 7.

OppsummeringUML er velegnet som modelleringsverktøyav applikasjonsskjema for geografiske dataav flere grunner:

– UML fungerer godt for modellbeskrivelse ikommunikasjonen mellom fagpersonell ogsystempersonell

– Konsepter og modeller fra ISO 19100-seri-en foreligger i UML og kan integreres i ap-plikasjonsmodellen

– Datamodeller i UML kan automatiskoverføres til implementasjon av databaser

– Datamodeller i UML kan automatiskoverføres til implementasjon av XML(ikke nødvendig å modellere direkte iXSD)

– Datamodeller i UML kan automatiskoverføres til implementasjon av GML

Regelverket som er etablert i [1], [6] og [7]sikrer at modellene kan implementeres og atmodeller fra ulike fagområder kan realiserespå samme plattform. Regelverket sporer mo-delleringsarbeidet inn på en enkel og grunn-leggende bruk av UML, men ikke i en slikgrad at det skaper store hindringer i å ut-trykke modellen.

Referanser[1]. ISO 19109:2005,Geographic Information–

Rules for Application Schema[2]. ISO 19139:2005,Geographic Information–

Geography Markup Language (GML)[3]. ISO 19107:2003,Geographic Information–

Spatial Schema[4]. ISO 19108:2003,Geographic Information–

Temporal Schema[5]. ISO 19115:2003,Geographic Information–

Metadata Schema[6]. ISO 19103, Geographic information — Con-

ceptual schema language [7]. Retningslinjer for modellering i UML. Sta-

tens kartverk – SOSI-sekretariatet[8]. MOVE. NFR-prosjekt 2004-2006. Telenor

R&D. www.moveweb.no

Figur 6 Datatype Georeference

+geolocation [0..1] : GM_point

+address[0..1] : StreetAddress

«datatype»

Georeference

+streetName : String

+streetNumber : String

+postalCode : String

+postalName : String

«datatype»

StreetAddress

Figur 7 Datatype OpeningTime

+validFrom : Date

+validTo : Date

+repeatInterval : Long

+beginTime : GM_instant

+endTime : GM_instant

«datatype»

OpeningTime



Standardisering av kvalitet på geografisk informasjonErling Onstein og Lars Mardal

Erling Onstein and Lars Mardal: Standardisation of Quality in Geographical Information


After an introduction covering general principles related to quality in geographical information, thearticle explains how this quality is handled in international and national standards. It is shown thatthe main quality principles from the ISO19100 family of standards already are implemented in na-tional standards and underlying documentation in Norway, and examples are given showing howthis is done.

Key words: Quality, Geographical information, Standards

Dr. scient Erling Onstein, Høgskolen i Gjøvik, Postboks 191, 2802 Gjøvik. Epost: [email protected]

Lars Mardal, Statens kartverk, 3507 Hønefoss. Epost: [email protected]

InnledningKart er en «vanligvis plan, forminsket avbil-ding av en del av jordoverflaten» (utdrag avdefinisjon fra Termer for geografisk informa-sjon). I dagens språkbruk kan en godt kalleet kart for en modell av en del av jordoverfla-ta. Opp gjennom tidene er det laget mangeslags kart. For å dekke ulike behov, er ulikeegenskaper ved kartene vektlagt. Noen er la-get for å vise oversikter, for eksempel ver-denskart. Disse har lite detaljer og liten må-lestokk. Andre (for eksempel målebrevskart)er laget for å vise detaljer. Det krever størremålestokk og større nøyaktighet i innmålin-gen. For å lage kart, må en altså tenke gjen-nom hva slags forenklinger og utvalg en skalgjøre med fenomenene i virkeligheten, for atde skal bli hensiktsmessig representert ikartet, se figur 1.

I boken «Kort som kommunikation» sierLars Brodersen at hensikten med kart er å gisvar på spørsmål fra brukere. For de som harpasse kart tilgjengelig er det ofte både raske-re og billigere å «spørre kartet» sammenlig-net med å «spørre virkeligheten», se figur 1.De med egnet kart finner mye enklere svarpå spørsmålet «Hvor langt er det fra Oslo tilTrondheim?» enn de som er avhengig av ter-rengmåling. Påliteligheten til svaret er imid-

lertid svært avhengig av de utvalg og de for-enklinger som ble gjort av kartprodusenten.Og kravene til kvalitet på svaret variererogså kraftig fra bruker til bruker. En somskal sykle vil nok kreve større nøyaktighetpå svaret enn en som skal reise med fly.

Innledningen over lar seg lett flytte over iden digitale virkeligheten denne artikkelenskal handle om. Figur 1 gjelder også dersommodellen ikke kun er et tradisjonelt kart,men finnes som et geografisk datasett. I våreNorge digitalt-tider med web-baserte geo-grafiske tjenester har også figuren gyldighet.Det er datagrunnlaget som bestemmer hvorgode svar en kan få. Teknologien som brukesfor å «spørre modellen» har utviklet seg endel fra den tradisjonelle kartleseren med pa-pirkartet i hånden til den PC-baserte bruke-ren som bruker web-baserte geografiske tje-nester.

Det å lage geografiske databaser og karter noen ganger sammenlignet med generellkommunikasjon. Noen vet hvordan virkelig-heten ser ut, og vil fortelle det (ved hjelp avgeografiske datasett) til noen andre. En avmodellene som beskriver kommunikasjonkommer fra språkforskning og kan sporestilbake til den opprinnelig russiske språkfor-skeren Roman Jakobson, se figur 2. En for-


Erling Onstein og Lars Mardal


enklet versjon av modellen hans finnes i fi-gur 2. Den viser at et budskap har en senderog en mottaker. Modellen viser fire viktigefaktorer i et budskap. Det er:

– Omgivelsene: For å forstå et budskap erofte bakgrunnskunnskap og kjennskap til«faget» nødvendig.

– Forbindelsen: Hva slags kontakt det ermellom sender og mottaker. Dette harbåde en menneskelig/sosial og en tekniskside. I mellommenneskelig kommunika-sjon (for eksempel i et ekteskap) er detteviktig/avgjørende for god kommunikasjon.I digital geodata-sammenheng er det «re-dusert til» et teknisk spørsmål om bånd-bredde og responstid.

– Språk: Skal budskapet komme fram måspråket en bruker ha ord og begrep til å ut-trykke meningen

– Meldingen: Hvordan selve meldingen ut-trykkes.

Kvalitet i kommunikasjonen er det når bud-skapet til senderen blir oppfattet rett avmottakeren. Skal dette oppnås, må det tilkvalitet i alle ledd: Senderen må beherskespråket, språket må ha muligheter til å for-midle budskapet, meldingen må utformes et-

ter reglene i språket som brukes, og en må haen god nok «linjeforbindelse» til å sende mel-dingen. Skal meldingen oppfattes korrekt,kreves også fagkunnskap (omgivelser) foreksempel om eiendomsgrenser.

Hva er kvalitet?Kvalitet er definert av ISO til å være evneninnebygde egenskaper i et produkt, systemeller prosess har til å oppfylle krav fra kun-der eller andre (fritt oversatt fra ISO9000:2000). Ser en nærmere på denne defini-sjonen, ser en at kvalitet er relativt. De sam-me «innebygde egenskapene» kan oppfyllekravene til en kunde («riktig kvalitet»), menkan samtidig ikke oppfylle kravene fra enannen kunde («feil kvalitet»). For å måle kva-litet, trenger en derfor først å stille krav.Kvalitetsmålingen går på å måle og doku-mentere om (evt. hvor godt) kravene er opp-fylt. Eller sagt på en annen måte: Måle for-skjellen mellom slik produktet er og hva detburde ha vært.

Kvalitetsstandardene framfor noen er ISO9000-familien. ISO 9000-familien har stan-darder som beskriver kvalitetssystemer, hvakvalitetssystemer skal inneholde og hvordande skal revideres samt sertifisering av orga-

ModellVirkeligheten

Forenklinger

Utvalg

Konklusjon

Vedtak

Svar modell

Svar virkeligheten

Spørsmål

Figur 1. Virkeligheten sammenlignet med en modell av virkelighetenSvaret på spørsmål skal være like om de kommer fra virkeligheten eller en modell av virke-ligheten.


Standardisering av kvalitet på geografisk informasjon


nisasjoner som har godkjente kvalitetssyste-mer. Dette er generelle prinsipper som er re-levant for alle organisasjoner, også de somdriver med håndtering av geografisk infor-masjon. Litt upresist kan en si at målet medISO 9000-familien av standarder er å hjelpeen organisasjon til å produsere det kundenvil ha. Alle produktene som «kommer ut»skal oppfylle kundekravene. Feil fører til atprodukter ikke oppfyller kravene og derformå kasseres og arbeid gjøres om igjen. Derfører til tap i bedriften. Ved å unngå slike feil,blir produksjonen billigst mulig. En viktigdel kvalitetsarbeidet er skikkelige feilhånd-teringssystem for å analysere de feilene somlikevel oppstår, og gjøre prosedyrene mer ro-buste slik at samme type feil ikke skal oppståigjen. Kvalitetsarbeid i henhold til ISO 9000er først og fremst en ledelsesoppgave.

ISO 9000-familien av standarder gir ingenkvalitetskrav til produkter i seg selv, menforklarer hvilke prinsipper som gjelder for åidentifisere kvalitetskrav og sette opp prose-dyrer som må følges for at kvalitetskraveneskal oppfylles.

I geodatasammenheng er kvalitet ofte brukti en snevrere betydning. En går da ut fra at enhar en produktspesifikasjon som stiller krav tilet produkt. «Geodatakvalitet» forteller hvorgodt produktet oppfyller kravene i produktspe-sifikasjonen. Dette beskrives med kvalitetsele-mentene slik de er definert i ISO19113 og over-satt til norsk i Geodatastandarden.

For en bruker er det første og viktigstespørsmålet om kravene i produktspesifikasjo-nen er relevante for hans bruk. Dette aspek-tet faller utenfor begrepet «geodatakvalitet».

Roller i geodata-kvalitets-arbeidetI et geodatasamfunn er det mange aktørersom har ulike roller. I denne sammenhengkan det være naturlig å dele i tre: Produsen-ter, geodataforvaltere og brukere. Når enbruker (for eksempel en utbygger med pla-ner om å bygge et hotell) trenger geografiskinformasjon, henvender han seg til geodata-forvaltere (for eksempel en kommune ellerStatens kartverk). Forvalterne sitter på da-tabasene, og en av deres viktigste oppgave erå levere data til brukerne. Når noe skal gjø-res med en database (for eksempel etable-ring, supplering eller ajourhold) henvenderforvalteren seg til mulige produsenter (foreksempel et privat kartleggingsfirma). Pro-dusentene har nødvendig kompetanse ogustyr til å levere det forvalteren bestiller.

Poenget med denne rollebeskrivelsen er atdet er ulike krav til kommunikasjonen mel-lom brukere og geodataforvaltere sammen-lignet med kommunikasjonen mellom geoda-taforvaltere og produsenter. En bestilling fraen forvalter til en produsent, er forventet åvære teknisk detaljert, med mange fagut-trykk. En bruker som leter etter passendedata, vil ikke nødvendigvis kjenne fagsprå-ket. Dersom forvalteren i sin dokumentasjontil mulige brukere benytter samme språksom i bestillingen til produsentene, vil doku-mentasjonen ikke bli forstått.

Hovedinntrykket av arbeid som er gjort ikvalitetsstandardisering innen geografisk in-formasjon, er at detaljeringsgraden og språketpasser best i en geodataforvalter/produsent-dialog. Kvalitetselementene fra ISO19113 (selenger nede) passer inn her.

Sender

Omgivelser

Melding

Forbindelse

Språk

Mottaker

Viktige faktorer i

kommunikasjon

Figur 2. Kommunikasjonsmodell etter Roman Jakobson




Fra et brukerståsted trengs (i alle fall iførste omgang) enklere forklaringer. Derforer områdeangivelse og stikkordbasert tema-innhold det første en møter i metadatasøk et-ter geodata i for eksempel www.geonorge.no.

Dette spennet i behovene og ønskene frade ulike aktørene til hvordan formidle kvali-tet er en av hovedutfordringene i kvali-tets/spesifikasjonsarbeidet.

Relevante ISO 19100-standarderISO 19100-familien har mange standardersom er relevante i kvalitetssammenheng.Noen av de viktigste er:

– ISO 19113 Quality principles. I dennestandarden introduseres begrepet kvali-tetselement. To grupper kvalitetsele-menter defineres. De to gruppene kalles«overview quality elements» og «qualityelements»

Av overview quality elements er det de-finert tre: Purpose (hensikt), usage (bruk)og lineage (produksjonshistorie). Når enskal fortelle om hensikten, bruken og pro-duksjonshistorien til et datasett, må enbruke tekst. De egner seg i liten grad tiltallfesting.

Den andre gruppa (quality elements) eregnet til å tallfestes, og inneholder 5 kvali-tetselementer: Completeness (fullstendig-het), logical consistency (logisk konsis-tens), positional accuracy (stedfes-tingsnøyaktighet), temporal accuracy (tid-festingsnøyaktighet) og thematic accuracy(egenskapsnøyaktighet). Kvalitetselemen-tene underdeles i 15 kvalitets-delele-menter. For å tallfeste hvert kvalitets-de-lement forusettes at det defineres kvali-tetsmål. Standarden inneholder imidler-tid ikke fullstendig liste over kvalitetsmål,bare eksempler.

– ISO 19114 Quality evaluation proce-dures. Denne standarden beskriver hvor-dan kvalitet skal tallfestes, dvs. hvordanen skal sette tallverdier på de ulike kvali-tetsmålene. Prinsippene finnes i «fornor-sket» utgave i standarden «Kontroll avgeodata».

– ISO 19115 Metadata. Skal kvalitetsopp-lysninger være nyttige må brukeren kun-

ne bruke opplysningene til å finne passen-de data. I Metadatastandarden finnesopplisting av hvilke metadataelementer(«data om data») som skal være med. Kva-litetsinformasjon er en viktig del av slikemetadata.

– ISO 19131 Data product specificati-ons. Kvalitet er å oppfylle krav. Dennestandarden beskriver prinsippene for spe-sifisering av geodata-produkt, dvs hvilkekrav som stilles til et produkt, og hvordankravene formuleres. Uten produkt-spesifi-kasjoner med krav kan en ikke si noe omkvalitet. Derfor er denne standarden sen-tral i kvalitets-arbeidet. Se mer om stan-darden i egen artikkel.

– ISO/TS 19138 Data quality measures. Idenne tekniske spesifikasjonen (TS, ikkeen «skikkelig» ISO-standard) defineres enserie kvalitetsmål egnet til å tallfeste kva-litets-(del)elementer. Dette er ikke ment åvære en fullstendig liste med kvalitets-mål, men snarere en start på et arbeidmed å dokumentere ulike måter å tallfestekvalitet. Beskrivelsen skal være så detal-jert at ulike personer som utfører kontroll(«kvalitets-målere») skal komme til sam-me resultat dersom de kontrollerer sammeprodukt med samme kvalitetsmål uavhen-gig av hverandre.

I standarden «Kvalitetssikring av oppmå-ling, kartlegging og geodata» (Geodatastan-darden) er ISO-prinsippene lagt til grunn, ogde 6 mest aktuelle kvalitetselement er be-skrevet. Siden dette er en så viktig del av be-grepsapparatet, tas det med en forklaring:

1. Stedfestingsnøyaktighet: forholdet mel-lom aktuell stedfesting (slik en finner detfor et objekt) og korrekt stedfesting. Ek-sempler på kvalitets-delelementer underdenne er absolutt stedfestingsnøyaktighet,grov feil og nabonøyaktighet.

2. Egenskapsnøyaktighet: forholdet mel-lom aktuell egenskapsverdi (slik en finnerdet for et objekt) og korrekt verdi.

3. Logisk konsistens: sammenhengen mel-lom reglene som gjelder for produktet ogproduktet selv. Eksempel på kvalitets-del-element er formatkonsistens som fortellerhvor mye av ei SOSI-fil som følger reglene




for SOSI-format4. Fullstendighet: forholdet mellom de ob-

jektene som finnes i et datasett og de somburde ha vært der. Dette kan deles i kvali-tets-delelementene manglende objekter ogoverskytende objekter.

5. Datasettets historikk og tidligerebruk. Dette tilsvarer ISO 19113 lineageog usage, og beskrives med tekst, ikke medtallverdier.

6. Tilgjengelighet og leveringstid. Dettekvalitetselementet er ikke med i ISO19113. Selv om en side av tilgjengelighetkan knyttes til for eksempel format på da-tasettet, beskriver dette kvalitetselemen-tet hovedsakelig forhold som ikke har noemed innholdet i geografisk informasjon,men med rutinene til forvalteren av data-ene.

Eksempel på bruk av ISO-standardene i NorgeDe aller fleste brukere, produsenter, dataei-ere og forvaltere har sannsynligvis ikke noespesielt forhold til ISO-standardene omtalt idenne artikkelen. ISO-standardene er imid-lertid godt innarbeidet i flere nasjonale stan-darder og spesifikasjoner, og er dermed indi-rekte i bruk i Norge. For å illustrere dette erdet i avsnittene under vist til hvilke standar-der og spesifikasjoner som er benyttet i kva-litetsarbeid i produksjon av Felles Kartdata-base (FKB) og hvilke forventninger man hartil kvalitetsarbeid i geodatasamarbeidetNorge Digitalt.

Kvalitetsarbeid i FKB-produksjon har hit-til hatt hovedfokus på forholdet mellom pro-dusent og geodataforvalter, mens kvalitets-arbeid i Norge Digitalt har større fokus påforholdet mellom geodataforvalter og bruker.

Kvalitet i FKB-produksjonFKB er en samling av strukturerte datasettsom utgjør grunnkartet i et område. For åspesifisere FKB er det utarbeidet en egenproduktspesifikasjon, SOSI Del 3 Produkt-spesifikasjon for Felles KartdataBase (FKB).Denne produktspesifikasjonen har siden2000 vært utarbeidet etter utkast til ISO19131 Data product spesification. Versjon4.0 av FKB-spesifikasjonen, som kommer på

høring høsten 2006, er laget etter malen slikden ser ut til å bli i den ferdige ISO-standar-den.

Et av kapitlene i produktspesifikasjonenomhandler krav til kvalitet for FKB-data.Kvalitetskravene som der er spesifisert byg-ger på kvalitetsmodellen i Geodatastandar-den, som igjen bygger på ulike ISO-standar-der (blant annet 19113, 19114 og 19115).Kvalitetselementene man har hatt mest fo-kus på i FKB-spesifikasjonen er stedfes-tingsnøyaktighet, egenskapsnøyaktighet, lo-gisk konsistens og fullstendighet. Arbeidetmed å spesifisere kvalitetskravene i henholdtil Geodatastandarden har vært en utfor-dring, men gjennom høringer og tidligere er-faringer begynner kvalitetskravene nå å bliinnarbeidet og akseptert av produsenter oggeodataforvaltere. Det må også nevnes at dethar vært en utfordring å formidle kvalitets-kravene på en slik måte at de er entydige ogforståelige for ulike brukere, produsenter ogfor de som utfører kartkontroll. Her har mannok ikke kommet helt i mål enda.

For å kontrollere at FKB-dataene følgerkvalitetskravene i produktspesifikasjonenforutsettes det at man benytter den norskestandarden Kontroll av geodata. I standar-den er det spesifisert hvordan kontroll avgeodata skal gjennomføres for at kontrollenskal være statistisk troverdig. Kontroll avgeodata er en norsk bransjestandard som bleutgitt i 2001. Standarden ble utarbeidet i fel-leskap blant produsenter (blant annet priva-te kartleggingsfirma), brukere og høgsko-le/universitetsmiljø. Deltakelsen fra disseaktørene var viktig for å få til en omforentstandard. Et annet viktig bidrag i utarbei-delsen av standarden var at det fantes inter-nasjonale standarder tilgjengelig og somman kunne støtte seg til. Kontroll av geodataer blant annet laget med utgangspunkt i ut-kast til ISO-standarden 19114 Quality eva-luation procedures.

Jfr. det som er skrevet over benyttes de til-gjengelige ISO-standardene aktivt i arbeidetmed kvalitet i FKB-produksjon. Det gjenstårimidlertid en betydelig jobb med å lage opp-legg for å formidle kvaliteten på FKB-datae-ne som distribueres fra dataforvalterne ut tilsluttbrukerne på en god og standardisertmåte. Hittil er det laget ulike lokale løsnin-




ger for å formidle slike metadata, men ISO-standarden 19115 Metadata bør være et godtutgangspunkt for å utvikle mer standardi-serte løsninger.

Norge digitaltNorge digitalt er et bredt samarbeid mellomvirksomheter som har ansvar for å fremskaf-fe stedfestet informasjon og/eller som er sto-re brukere av slik informasjon. Norge digi-talt-samarbeidet har sin forankring i Stor-tingsmelding nr. 30 (2002-2003), «Norge digi-talt» – et felles fundament for verdiskaping.Samarbeidet omfatter etablering, vedlike-hold, forvaltning og tilgjengeliggjøring avstedfestet informasjon som skal inngå i dennasjonale infrastrukturen. Viktige målset-ninger for samarbeidet er å legge til rette forbedre produkter og tjenester, økt effektivitet,økt samfunnsnytte og økt verdiskapning.Kort sagt bidra til en mer moderne, bruker-vennlig og effektiv offentlig sektor.

For å klare denne målsettingen har mansatt fokus på kvalitet. I avtaleverket, som erutarbeidet i samarbeidet, er det laget et egetvedlegg (vedlegg P4 Krav til data og tjenes-ter i Norge digitalt) som gir en beskrivelse avforutsetningene som må være på plass for åfå data og tjenester til å spille sammen i Nor-ge digitalt. Kravene som stilles i dette ved-legget er nært knyttet til ISO-standardene.

Under er listet opp noen av kravene somstilles til Norge digitalt-partene og som harrelevans for kvalitet.

– Alle datasett som er definert i Norge digi-talt skal beskrives etter en felles mal ihenhold til ISO 19131 Data product spesi-fications. I dette ligger at det for alle data-sett skal spesifiseres kvalitetskrav. Allere-de finnes det mange produktspesifikasjo-ner for datainnholdet i Norge digitalt somer utarbeidet etter ISO 19131.

– Det skal registreres relevante metadatafor data og tjenester. For eksempel skalforventet kvalitet beskrives. Disse meta-dataene skal være tilgjengelig i portalenwww.geonorge.no og de skal bygge på ennorsk profil av ISO 19115 Metadata.

– Det skal utarbeides en tjenesteerklæringsom spesifiserer ytelsen på tjenester sometableres under Norge digitalt. Denne er-

klæringen beskriver hvilke forpliktelserleverandøren har med hensyn på kvali-tetselementet Tilgjengelighet og leverings-tid.

– Det er en målsetting at det skal utarbeidesrutiner for kvalitetskontroll som skal leg-ges til grunn for samarbeidet. Disse ruti-nene skal bygge på NS-ISO 19113 Qualityprinciples, NS-ISO 19114 Quality evalua-tion procedures og de norske standardeneGeodatastandarden og Kontroll av Geoda-ta.

– Økt bruk av geodataene vil medføre at deter større sannsynlighet for at feil og man-gler oppdages. Det forutsettes derfor atpartene lager rutiner for håndtering avfeilmeldinger slik at kvaliteten i data-grunnlaget kan forbedres.

Norge digitalt er imidlertid i oppbyggingsfa-sen og det er derfor ulik status på det data-innhold og de tjenester som partene er istand til å tilby innenfor samarbeidet. Gjen-nom samarbeidet er man i gang med å lagenasjonale rammeverk og veiledere som skalvære til hjelp for å implementere ISO-stan-dardene. Et slikt viktig dokument er det så-kalte «Rammeverksdokumentet». «Ramme-verksdokumentet» er tenkt å være normativtmed tanke på valg av teknologi og standar-der for utvikling av den teknologiske infra-strukturen i Norge digitalt.

Det er også etablert felles møteplasser forsamordning og utvikling, og her er privateaktører og undervisnings- og forskningsmil-jøer viktige samarbeidsparter. Disse møte-plassene er ment å skulle stimulere til videreutvikling og erfaringsutveksling, slik at fleredatatilbydere og brukere både innenfor of-fentlig forvaltning og næringslivet kan dranytte av datagrunnlaget som inngår i samar-beidet.

Oppsummering/konklusjonKvalitetsprinsippene slik de er beskrevet iISO 19100-familien av standarder, er allere-de godt innarbeidet i norske standarder.Prinsippene i standardene er også brukt ioppsettet av produktspesifikasjoner, og defi-nering av tjenestekvalitet. Dermed er detikke sagt at «jobben er gjort». Selv om prin-




sippene er på plass, er det store utfordringeri å følge opp med kvalitetsdokumentasjon påalle data.

De som ønsker å sette seg inn i håndteringav kvalitet på geografisk informasjon i Nor-ge, kan derfor gå til norske kilder, og likevelvære sikre på at det de finner ut, er i sam-svar med internasjonale føringer. ISO 19100-standardene blir dermed i kvalitetssammen-heng «verker» for de få som trenger bak-grunnskjennskap for eksempel for å kunnevurdere behovet for oppdatering av de nor-ske dokumentene.

Et av slagordene til Norge digitalt er «Mergeografisk informasjon til flere brukere pånye måter». Når dette skal oppnås, og fleresom ikke har kjennskap til egenskapene

våre nasjonale geografiske datasett har, blirbrukere av slik informasjon, er det svært vik-tig at brukerne settes i stand til å vurderekvaliteten på dataene, og dermed gjøres istand til å si noe om påliteligheten i konklu-sjoner basert på dataene. Da er forståeligkvalitetsinformasjon nøkkelen.

ReferanserBrodersen, Lars 1999: Kort som kommunikation,

Forlaget Kortgruppen, DanmarkOnstein, Erling 2004: Investigation into Geograp-

hical Data Quality. Dr.scient-avhandling, UMB.Termer for geografisk informasjon, tilgjengelig fra

http://www.statkart.nowww.norgedigitalt.no

Personalia

Leiv Bjarte Mjøs 50år

Leder av Norges Jordskiftekandidatforening, LeivBjarte Mjøs, fyller 50 år 8. desember 2006. LeivBjarte Mjøs har trått sine barnesko på Radøy nordfor Bergen. Etter gymnas i Knarvik og militærtje-neste, gikk han på Jordskifteskulen på Stend 1977–78. Sin første jobb etter Stend var som stikningsin-geniør på NVE Eidfjord anleggene, der han var sta-sjonert ved Sysendammen. Her utførte han stik-nings- og oppmålingsarbeider i forbindelse medbygging av dammen og tilhørende sjakter og tunne-ler. Etter ett år på Eidfjord-anleggene begynte hani 1979 på jordskiftestudiet på NLH, studieplan ei-endomsutforming. Etter kandidateksamen på Ås i1983 fikk han jobb som avdelingsingeniør i Bergenkommune, der han arbeidet som landmåler og kart-forretningsbestyrer i 3 år. I august 1986 gikk veien

til fylkeskartkontoret i Hordaland og Statens kart-verk og stilling som avd. ingeniør og driftsansvarligfor fylkeskartkontorets dataanlegg. Etter hvert ar-beidet han med de fleste oppgaver som et fylkes-kartkontor har, og i en periode var han konstituertfylkeskartsjef. Fra 1992 gikk han over på oppgaversom leder for prosjekter knyttet til oppbygging ogvidereutvikling av GAB-systemet. I 2004 ble hanansatt som høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen,Avdeling for bygg og jordskifte, der han underviseri rettslære og eiendomsfag.

Leiv Bjarte Mjøs har hatt en rekke tillitsverv. IHordaland Karttekniske Forening var han kasse-rer 1987–89 og formann 1989–91. Han var styre-medlem i Norges Karttekniske Forbund 1992–94.Fra 1993 har han hatt verv i Norges Jordskifte-kandidatforening, først som varamedlem og med-lem av styret, og fra 1996 har han vært leder.

Leiv Bjarte Mjøs overtok ledervervet i NJKF et-ter Sverre Øygard. I den tiden han har vært for-mann, har han sørget for å videreføre en stø kursfor foreningen. Økonomien i foreningen er i daggod, aktiviteten er relativt høy, og man har også et-ter hvert fått et godt kurstilbud for foreningensmedlemmer. Med Leiv Bjarte som formann bleogså Meldingsbladet lansert. Dette er som mangekjenner til, et tidsskrift som på en lettfattelig måtehar som mål å presentere store og små nyheterinnen faget. Leiv Bjarte Mjøs har i aller høyestegrad bidratt til at foreningene er det den er i dag.

Vi ønsker Leiv Bjarte Mjøs til lykke med 50-årsdagen!

Solveig Moen



Metadata – nøkkelen til geografisk informasjonPer Ryghaug

Per Ryghaug: Metadata – the key to geospatial data


Metadata is a key component in the life cycle of geospatial data and services. The ISO 19115:2003Metadata standard is an international standard defining the schema required for describing geo-graphic information and services to ensure global interoperability when information about the iden-tification, the extent, the quality, the spatial and temporal schema, spatial reference and distributionof digital geographic data are provided. Why is metadata so important, and what are the key issueswhen we want to develop them and make catalogue service implementations?

Key words: ISO standard, Metadata, Geospatial data, Infrastructure

Per Ryghaug, Chief Engineer and Team Leader, Geodatamanagement, Geological Survey of Norway.N7491 Trondheim, Norway. E-mail:[email protected]

InnledningDenne artikkelen har ikke som mål å forkla-re selve innholdet i metadatastandarden(e)eller å veilede i bruken av dem. Hensiktenhar mer vært å forklare betydningen av stan-dardiserte metadata, og gi noen tips for å bi-dra til hurtigere implementeringer av stan-dardene.

Hvorfor er metadata viktig?Geografiske data vil alltid være et forsøk påå modellere og beskrive deler av den virkeli-ge verden. Enhver slik beskrivelse av virke-ligheten vil imidlertid måtte være én avmange mulige avbildninger, og aldri heltfullstendig. Noe vil være forenklet og andredeler ignorert. Geografiske data er oftestprodusert av en leverandør, men blir benyt-tet av mange ulike brukere. Det er derfor ennødvendighet å beskrive denne avbildningenpå en så fullstendig måte som mulig for blantannet å unngå at data brukes til formål deikke var ment for. Metadata (data om data-ene) er et forsøk på en slik beskrivelse.

Digital geografisk informasjon er de sisteårene blitt etterspurt og tatt i bruk i langtstørre grad enn tidligere, og stadig flere bru-kergrupper ser geografisk informasjon somen nødvendig del av sin beslutningsstøtte.Etter hvert som mengden av og variasjonen i

den digitale geografiske informasjonen øker,vokser også behovet for samtidig å få tilgangtil dataenes metadata. Det er gjennom meta-data brukerne vil kunne søke etter data,skaffe seg overblikk over datainnholdet, vur-dere om kvaliteten er egnet til ønsket bruk,bli informert om hvor man kan få tak i demog til hvilken pris m.m.

Søkemulighet basert på søk i fri tekst fin-nes i de fleste moderne applikasjoner ogwebløsninger. Problemet er bare at slike søkofte gir vanvittig mange treff, og det vil der-for ta uakseptabel lang tid å finne frem til degeografiske data man egentlig søker. Omman derimot kan utføre mer direkte søk motspesielle metadatakataloger, hvor dataene erbeskrevet og organisert etter en og sammestruktur, vil man raskere finne frem til detman søker, og samtidig få tilgang til enstrukturert beskrivelse av dataene. Selv omenkelte organisasjoner eller fagmiljøer althar opprettet interne «standarder» og ruti-ner for slik informasjonsutveksling, er detlite som vil fungere mellom ulike organisa-sjoner og mot eksterne brukere dersomstruktur og innhold av metadata ikke følgeren felles standard. Dette har vært noe avbakgrunnen for å få utviklet en felles inter-nasjonal metadatastandard for geografiskinformasjon.


Metadata – nøkkelen til geografisk informasjon


Utviklingen av en ISO metadatastandard for geografisk informasjonDelvis basert på eldre metadatainitiativ iUSA [1] og i Europa [2] ble arbeidet med me-tadata i ISO/TC 211 startet i 1995. Det vardeltakelse fra en rekke land, deriblant Norge.ISO publiserte sin metadatastandard [3] 8 årsenere, noe som illustrerer at det tar tid å ut-vikle globalt aksepterte standarder innenforet felt der alle ser ut til å ha egne meninger ogbehov. Standarden ble i 2005 akseptert somen Europeisk Standard (EN), og ble dermedautomatisk en Norsk Standard (NS) [4]. I2006 ble ISO-standarden endret på noenpunkter, noe som er beskrevet i et eget ISO-dokument [5]. Bakgrunnen for dette var atmindre feil måtte rettes opp, og et behov for åtilfredsstille nye krav som var fremkommetunder arbeidet med en ny teknisk spesifika-sjon som inneholder en XML skjemaimple-mentasjon av ISO 19115 [6]. Et nytt tillegg tilstandarden er også under utarbeidelse for åutvide beskrivelsen av rasterdata [7]. Manmå regne med at standarden også i fremtidenvil gjennomgå justeringer og utvidelser etterhvert som nye behov dukker opp.

Metadatastandarden er omfattende ogsvært modellorientert. Den definerer sam-menhengen mellom 404 objektklasser, rollerog egenskaper for metadata som sammen de-finerer de skjema som kreves for å beskriveden geografiske informasjonen og tjenestene(informasjon om identifikasjon, utbredelse,kvalitet, referansesystem, ansvarlig organi-sasjon, distribusjon med mer). Noe benyttestil katalogisering av datasett, andre elemen-ter brukes for å gi en fullstendig beskrivelseav datasett, datasettserier samt individuellegeografiske objekter. Standarden er på 140sider og fås kjøpt gjennom Pronorms nettbu-tikk på www.standard.no for kr. 1258.

Standarden definerer:

– påkrevde og betingede metadataseksjoner,-roller, -klasser og -egenskaper

– det minimum av metadata som er nødven-dig for å opprette en metadatatjeneste(obligatoriske kjernemetadata)

– valgfrie metadata, som muliggjør en utvi-det, standardisert beskrivelse av geogra-fisk informasjon.

– en metode for å lage egne metadataklas-ser/egenskaper og profiler

I forbindelse med en revitalisering avCEN/TC 287 ble det opprettet en arbeids-gruppe (WG5), hvor en undergruppe fikk ioppgave å utarbeide en profil av EN ISO19115 [8]. Denne skulle tilfredsstille de kravtil metadata som er fremkommet i et forslagtil EU-direktiv (INSPIRE) som fortsatt erinne i en godkjennelsesprosess. Norge harvært sterkt med også i dette arbeidet. Detforventes en revisjon av dette dokumentetnår alle krav til implementering av metada-ta i INSPIRE er utarbeidet.

Norsk versjon av ISO-standardenDet fremkom tidlig et behov for å få utarbei-det en norskspråklig versjon av ISO 19115-standarden. Dette var nødvendig for å få enbedre forståelse av innholdet, en fellesnorskspråklig metadatastruktur på ulikedatakatalogtjenester og lette sammenkob-lingen av disse i et nasjonalt nettverk av tje-nester. Den foreliggende versjonen (versjon1.2) er ikke en fullstendig oversettelse. En-gelske betegnelser er beholdt på flere områ-der for å forankre denne bedre til den en-gelskspråklige originalen. Den inneholdersamtlige UML-modeller og alle tabellariskeoversikter. Dette var samtidig et forsøk på åsamordne tidligere norske metadataarbei-der og fremskaffe en felles plattform å byggeslike tjenester på, tjenester som samtidigkan spille sammen med internasjonale kata-logtjenester.

ISO-standarden for metadata er en del aven hel familie av standarder tilknyttet geo-grafisk informasjon (ISO 19100-serien), hvorflere av dem henger nært sammen. Den nor-ske versjonen inneholder også klasser som erdefinert i de andre ISO-standardene og somikke er oversatt til norsk. Man må derfor slåopp i de internasjonale standardene direktedersom det er nødvendig å få begreper be-skrevet i større detalj enn det som står skre-vet i den norske metadataversjonen. Dettegjelder for eksempel en ISO-standard sombeskriver tidsaspekter [9], stedfesting medkoordinater[10], prinsipper for spesifiseringav kvalitet [11] og tjenester [12].


Per Ryghaug


Den norskspråklige versjonen kan lastesned gratis fra Statens kartverk sitt nettstedhttp://www.statkart.no/standard/sosi/html/sosi.htm under SOSI- DEL1_5 . Det er ogsåutarbeidet en profil (subset) av den norskeversjonen tilpasset tematiske vektordata.Denne reduserer antallet metadataelemen-

ter fra opprinnelig 271 til 104 elementer.Som et vedlegg til denne er det utarbeidet entabell med «folkelige» navn på klasser og ele-menter til bruk i utformingen av skjermbil-der i metadataeditorer og formularer (stylesheets).

Selv om standarden først og fremst er bereg-net på digital geografisk informasjon, vilprinsippene og deler av innholdet også kun-ne anvendes for andre former for data og tje-nester med elementer av stedfesting i seg.Dette kan være for eksempel analoge kart,bilder, diagrammer og tekstdokumenter.

MetadataimplementeringMetadata bør følge med i hele livssyklusen tildataene den beskriver, fra førstegangs data-produksjon, publisering, tilgang/bruk ogeventuelt inn i en ny dataproduksjon (se figur2.). Alle implementeringer som ønsker å værei overensstemmelse med den norske ISO-pro-filen, må sørge for å ha metadata spesifisert ihenhold til denne standarden. En konform

implementering av en katalogtjeneste skalinneholde minimum det som i standarden erdefinert som metadatakjernen.

Etableringen av metadata vil være res-surskrevende for dataprodusenten, menkostnadene kan reduseres betydelig dersommetadataene etableres mens datainnholdetproduseres, og mye av metadataene bør kun-ne bli generert automatisk fra dataene selv.Det er en forutsetning at en eller flere perso-ner i organisasjonen har satt seg godt inn istandarden(e). Videre har det vist seg å væreviktig å utpeke en person som metadataan-svarlig i organisasjonen for å sikre at meta-data blir produsert, kvalitetssikret, vedlike-holdt, og at løsninger blir utviklet.

Metadata bør ikke være noe man etablerer ien enkeltstående applikasjon isolert fra selve

Figur 1. Eksempel på visning av metadata i metadatakatalogen geoNorge.no etter at det ergjort et søk.




geodataene og forvaltningssystemene. En erderfor avhengig av at den GIT-leverandør manhar valgt har skjønt betydningen av metadataog har integrert en metadataeditor, som erkonform med NS-EN ISO 19115, i sin pro-gramvare. Metadataene bør være tilgjengelig iforbindelse med funksjoner for nedlasting ogbestilling, kun være et tastetrykk unna nårman inspiserer selve kartbildene på skjermen(figur 3), og kunne genereres og distribueressammen med dataene i et XML-skjema. Der-som leverandører på det norske markedet til-passer slik funksjonalitet basert på den nor-ske versjonen av standarden og bruker de «fol-kelige» navnene, vil brukerne kunne møte ogkjenne seg igjen i et brukergrensesnitt medbetegnelser som er felles for det norske geoda-tamiljøet. ESRI har som eksempel introduserten slik løsning med sin metadataeditor i Arc-Catalog og i Metadata Explorer. Selv om detfortsatt er en del feil og mangler er det fulltmulig å publisere metadata. Forhåpentligvis

vil XML-skjemaet [6] for metadata gjøre slikapplikasjonsutvikling lettere slik at flere leve-randører kommer på banen, og dermed sikreat metadatabaser etableres i henhold til ENISO 19115-standarden. Selv om det med tidenhelt sikkert vil komme nye måter å etablerekatalogtjenester på, vil man trolig ikke behøveå endre selve metadatainnholdet.

Behovet for en samordning av arbeidetrundt norske metadatakataloger og -aktivi-teter er etter hvert blitt tydeligere. I forbin-delse med etableringen av Norge Digitalt(ND) er kravene til etablering av metadataytterligere forsterket. En målsetting harvært at geoportalen www.geoNorge.no, medsin katalogtjeneste, skal bli en nøytral og fel-les inngang til det meste av offentlig geogra-fisk informasjon i Norge. Dette forutsetter atalle involverte geodataprodusenter og tje-nesteytere gjør sine metadata og karttjenes-ter tilgjengelig i katalogtjenesten selv om demåtte ha egne publiseringssteder i tillegg.

Metadata applikasjonerMetadata Metadata applikasjonerapplikasjoner

((Z39.50)Z39.50)

KarttjenesterKarttjenesterKarttjenester

ISO 19115

ISO 19115-2

ISO 19139

ISO 19115ISO 19115

ISO 19115ISO 19115--22

ISO 19139ISO 19139

Data format (e.g. GML)

& kartserver protokoller

(e.g. WFS, WMS)

Spatial Schema ISO19107 . . .

Data format (e.g. GML)Data format (e.g. GML)

&& kartserver protokoller kartserver protokoller

(e.g. WFS, WMS)(e.g. WFS, WMS)

Spatial Schema ISO19107 . .Spatial Schema ISO19107 . . ..

MetadatabaserMetadatabaserMetadatabaser

WMS, WFS,

GML

WMS, WFS, WMS, WFS,

GMLGML

BrowsereBrowsereBrowsere

Z39.50Z39.50

CSCS--WW

InternetInternetInternet

Metadata

Katalogtjenester

MetadataMetadata

KatalogtjenesterKatalogtjenester

Metadata applikasjonerMetadata Metadata applikasjonerapplikasjoner

((Z39.50)Z39.50)

KarttjenesterKarttjenesterKarttjenester

ISO 19115

ISO 19115-2

ISO 19139

ISO 19115ISO 19115

ISO 19115ISO 19115--22

ISO 19139ISO 19139

Data format (e.g. GML)

& kartserver protokoller

(e.g. WFS, WMS)

Spatial Schema ISO19107 . . .

Data format (e.g. GML)Data format (e.g. GML)

&& kartserver protokoller kartserver protokoller

(e.g. WFS, WMS)(e.g. WFS, WMS)

Spatial Schema ISO19107 . .Spatial Schema ISO19107 . . ..

MetadatabaserMetadatabaserMetadatabaser

WMS, WFS,

GML

WMS, WFS, WMS, WFS,

GMLGML

BrowsereBrowsereBrowsere

Z39.50Z39.50

CSCS--WW

InternetInternetInternet

Metadata

Katalogtjenester

MetadataMetadata

KatalogtjenesterKatalogtjenester

Figur 2. Metadata bør være en nøkkelkomponent i all dataproduksjon og datatjeneste(modifisert etter David Danko, ESRI).


Per Ryghaug


Den geografiske infrastrukturen for Euro-pa (ESDI), basert på det forestående EU-di-rektiv kalt INSPIRE, stiller tilsvarende kravtil metadata. Implementeringsregler for me-tadata i INSPIRE, som er under utarbeiding,baserer seg på ISO-standarden og består avmetadatakjernen pluss noen tilleggselemen-ter for å oppfylle kravene til databeskrivelsei direktivet. Dette understreker betydningendenne standarden har i forbindelse med denpågående oppbyggingen av nasjonale og in-ternasjonale geografiske infrastrukturer.

SluttbemerkningerMange har lenge snakket og skrevet om hvorviktig metadata er. Selv om det nå er gått 3år siden ISO offentliggjorde første versjon avmetadatastandarden, er det fortsatt alt forfå geodataprodusenter som har utarbei-det/publisert metadata for sine produkter.Mangelen på applikasjoner for etablering og

publisering av metadata hos flere av de mestbrukte GIS-leverandørene må ta noe av skyl-den, mens systemer som har hatt slik funk-sjonalitet en tid har hatt mange feil og be-grensninger. Systemene følger ikke alltidISO-standarden helt, og leverandørene harvært trege med å rette på identifiserte feil ogmangler. Katalogtjenesten på geoNorge.nohar heller ikke levd helt opp til forventninge-ne når det gjelder brukergrensesnitt, funk-sjonalitet og stabilitet, noe som har fått data-produsentene til å vente med å involvere seg.Det er nå ønskelig med et sterkere engasje-ment knyttet til denne portalen i tiden frem-over. Portalen bør bli mer inkluderende bl.a.ved at flere av samarbeidspartene i ND ermed i utformingen av brukergrensesnittet.Den bør fremheve metadatakatalogtjenestensterkere, forbedre søkefunksjonaliteten ogsørge for tilgang til alle publiserte karttje-nester med offentlig informasjon. Først dakan man forvente at metadata blir prioritert,

Figur 3. Metadata tilgjengeliggjort fra geoNorge.no, hvor en nedlastingsfunksjon bringerbrukeren inn i datatilbyderens metadatakatalog. I dette tilfelle løsmassedata på ngu.no.




og at portalen får en sentral plass i det nor-ske geodatamiljøet.

Refererte dokumenter[1] Base Standard for Digital Geospatial Metada-

ta – FGDC-STD-001-1998[2] CEN prENV 12657 Geographic information –

Data description – Metadata 1998[3] ISO 19115:2003 Geographic information –

Metadata[4] NS-EN ISO 19115 Geografisk informasjon –

Metadata[5] ISO 19115:2003/Cor. 1:2006 (Technical Corri-

gendum 1)

[6] ISO/TS 19139 Geographic information –Metadata XML schema implementation

[7] ISO 19115-part 2 – Extensions for imageryand gridded data

[8] prEN N1000 Geographic information – Euro-pean core metadata for discovery

[9] NS-EN ISO 19108 Geografisk informasjon –Modell for å beskrive tidsaspekter

[10] NS-EN ISO 19111 Geografisk informasjon –Modell for stedfesting med koordinater

[11] NS-EN ISO 19114 Geografisk informasjon –Prosedyrer for kvalitetsvurdering

[12] NS-EN ISO 19119 Geografisk informasjon –Tjenester

Personalia

Helge Onsrud rundet 60 år 10. august

Jubilantens hjertesak er trygge og sikre eien-domsforhold for alle. Han er opptatt av god ser-vice til publikum og riktige kart og registre somfolk kan stole på.

Helge Onsrud leder i dag Senter for eien-domsrettigheter og utvikling i Statens kart-verk. Arbeidet dreier seg om å administrerenorskfinansierte prosjekter innen eiendoms-sektoren, særlig på Balkan. I tillegg skal sente-ret være rådgiver for Norad og UD innen poli-tikk, strategi og løsninger for at de fattige skalfå rettigheter, sikrede og trygge rettigheter somde kan omsette og belåne.

Onsrud har jobbet i Statens kartverk siden1998 etter å ha jobbet i Miljøverndepartementet

siden 1976. Her begynte han som prosjektlederfor GAB-systemet. Han var avdelingsdirektørved Geodatakontoret i departementet og lederav lovutvalget for ny lov om eiendomsregistre-ring. Onsrud har med andre ord fulgt GAB ogMatrikkelloven helt fra tidenes morgen.

Han ble uteksaminert fra Norges landbruks-høgskole i 1970, og hadde sin første jobb somlandmåler i Jordskifteverket før han begynte iMiljøverndepartementet. Han har også sittet istyret for Jordskiftekandidatforeningen i mangeår, og har vært politiker på venstresida.

Onsrud har ikke planer om å gi seg på man-ge år enda. Han synes både sin nåværende jobbog utfordringene innenfor eiendomssektoren iNorge og utenlands er enormt spennende. Hanmener å være i servicebransjen og at riktigkompetanse er et suksesskriterium for nettopptrygge og sikre eiendomsforhold.

Onsrud var en av hovedarkitektene får åflytte tinglysing i fast eiendom fra domstolenetil Statens kartverk. Han mener det ligger enkjempefordel i å utvikle tjenester til publikumnår matrikkel og tinglysing er samlet. – Her ervi bare i startgropa, sier han. Jubilanten trormatrikkel og tinglysing om noen er år er ett re-gister med én felles prosess for registrering.

– Det er viktig at folk finner informasjon omdette ett sted. Det interessante er at publikumfår gode tjenester, sier Onsrud.



Produktspesifikasjoner – Den mest detaljerte spesifikasjon av et dataproduktMorten Borrebæk

Morten Borrebæk: Data product specification – the most detailed specification of a data product


In Norway there are product specifications covering different kinds of geographic data, made for dif-ferent usage and applied by different user communities. However, these product specifications do notconform to any commonly approved standard andthe specifications are different in content andstructure, although there are several similarities. Still, much data that is published do not follow anyproduct specification at all.

ISO 19131 Data Product Specification defines how to set up a detailed description of a dataset ordataset series together with additional information that will enable it to be created, supplied to andused by another party. It is a precise technical description of the data product in terms of the require-ments that it should fulfil.

There is a strong relationship between a data product specification and metadata. The data prod-uct specification only defines how the dataset should be. For various reasons, compromises may needto be made during the process. The metadata associated with the product dataset should reflect howthe product actually is.

The purpose of this International Standard is to provide practical help in the creation of dataproduct specifications, in conformity with other existing standards for geographic information.

This International Standard is intended for use by producers, providers and potential users ofdata products, and is an important part of a spatial data infrastructure.

Keywords: Data Product Specification, Spatial data, spatial infrastructure

Morten Borrebæk, sjefsingeniør, Statens kartverk, 3507 Hønefoss. E-mail: [email protected]

Definisjoner og forkortelserEn moderne geografisk infrastruktur krevertilgang til geografisk informasjon i form avutveksling av datasett på filbasis, men ogsågjennom predefinerte tjenester (f.eks API’er,Application Program Interface). I Norge harvi i lang tid benyttet SOSI formatet som etutvekslingsformat for geografiske data, samtat vi har grensesnitt som NGIS-API og MA-TRIKKEL-API, etc basert på standarder.Både utveksling av data i form av filer og til-gang til data implementert som tjenester for-drer at dataene følger en felles spesifikasjon,dvs. at innhold og struktur er i henhold til ensystemuavhengig spesifikasjon som er til-gjengelig for både leverandør og mottaker, ogsom kan implementeres på tvers av imple-mentasjoner og plattformer.

ISO 19131 Data Product Specification er endetaljert beskrivelse av hvilke krav som er satt

til et datasett eller datasett serier sammenmed nødvendig tilleggsinformasjon som gjørdet mulig å etablere og forvalte slike data,samt gjøre disse anvendelige for brukerne. Deter den mest detaljerte tekniske beskrivelsenav data (ofte betegnet som dataprodukt) i formav krav som skal eller kan oppfylles.

Standarden ble sendt fra ISO/TC 211 til ISOssentralsekretariatet i midten av august 2006,for votering som FDIS. FDIS står for FinalDraft International Standard og er siste nivåfør standarden blir utgitt som en IS, Internasjo-nal Standard. Denne artikkelen er skrevet medutgangspunkt i FDIS versjon av ISO 19131Data Product Specification, men det er litengrunn til å forvente større tekniske justeringer.

Standarden dekker spesifikasjon av geo-dataprodukter for geodata. I artikkelen erbegrepet data produkt synonymt med pro-dukt, og ’dataproduktspesifikasjon’ eller


Produktspesifikasjoner – Den mest detaljerte spesifikasjon av et dataprodukt


’produktspesifikasjon for geodata’ er foren-klet til produktspesifikasjon, underforståttat det er produkter og spesifikasjoner innen-for området geografiske data. Standardenomhandler ikke spesifikasjon av tjenester.

Hva er forskjellen på en produktspesifikasjon og metadataEn produktspesifikasjon beskriver hvordanet produkt var ment å være. Av ulike grun-ner kan det være nødvendig å gjøre diversekompromisser i selve produksjonsfasen. Ek-sempel på dette er at en kanskje ikke oppfyl-ler krav til stedfestingsnøyaktigheten ellerat kostnadene knyttet til registrering av vis-se objekttyper viser seg å være uakseptabelthøye. Hvordan produktet egentlig ble er be-skrevet i form av metadata.

Figur 1 viser hvordan en produktspesifi-kasjon spesifiserer et produkt. Dette produk-tet er igjen implementert som datasett, somigjen skal beskrives i form av metadata (forgeografisk informasjon fortrinnsvis NS_ENISO 19115:2003 standard).

En produktspesifikasjon kan lages ved ulikeanledninger, for eksempel for selve produk-sjonsfasen, men kan også lages for produktersom avledes fra eksisterende data. Den kanlages av produsenten for å spesifisere pro-

duktet, men også av brukere for å beskrivederes krav. Et tidlig fokus på produktspesifi-kasjoner vil i alle tilfelle forenkle prosessenmed å fremskaffe metadata, som det ofte eret krav om å lage og forvalte.

Inndeling av produktspesifikasjonen i delprodukter (delmål)En viktig egenskap ved standarden er mulig-heten for inndele et produkt i delprodukter,og knytte produktspesifikasjonsinformasjonkun til dette delproduktet.

Et delprodukt kan bestå av et nærmere an-gitt geografisk område, ulike objekttyper elleregenskaper, deres geometriske eller topologis-ke angivelse eller et spesielt raster/bilde der-som et produkt består av flere. Modellen fordette er mer detaljert beskrevet i standarden,med informasjon om hvilke egenskaper somer obligatoriske for å definere et slikt delpro-dukt, samt hva som er påkrevet og opsjonelt.

Et eksempel på at angivelse av delprodukter en nyttig mekanisme er at en i produktspe-sifikasjonen kan si at kravet til fullstendighe-ten for en objekttype «bygning» kan settes til99 % mens kravet til fullstendigheten for enobjekttype «bekk» kan settes til 90%. Likele-des kan en spesifisere at kravene til stedfes-tingsnøyaktighet kan være forskjellig i ulikegeografiske områder innenfor et produkt, jfrFKB’s områdeinndeling, slik at kravet tilstedfestingsnøyaktighet kan spesifiseres åvære høyere i FKB-A enn f.eks FKB-C.

Produktspesifikasjonens inndelingEn produktspesifikasjon er inndelt i to ho-vedseksjoner, en generell oversikt samt klartdefinerte pakker med informasjon.

OversiktDette er en ren tekstlig fremstilling om hvor-dan produktspesifikasjonen er blitt til. Denkan inneholde informasjon om tittel, ansvar-lig etat, begreper med definisjoner, forkortel-ser, etc. I tillegg kan den inneholde en enkelbeskrivelse av hva produktspesifikasjoneninneholder, hvilket område den dekker, hen-sikten bak spesifikasjonen, etc.

Oversikten kan inneholde en enkel beskri-velse av de informasjonselementer som er

Figur 1

Data Produkt Spesifikasjon

Data produkt

0..* +spesifiserer0..*

Dataset

0..* +implementert som0..*

Metadata

0..* +beskrevet som0..*


Morten Borrebæk


beskrevet mer detaljert under de andre sek-sjonene.

Klart definerte pakker med informasjon, hver beskrevet i UMLI likhet med de fleste standardene som er ut-viklet i regi av ISO/TC 211 benyttes UML(Unified Modelling Language) for å beskrive

innholdet av de ulike informasjonspakkene.Disse modellene er mer presise og omfatten-de enn det som gjengis i denne artikkelen.Det henvises til standarden for den mest pre-sise informasjonen i form av UML-modeller.Den engelske teksten på disse pakkene ertatt med i parentes for å lette koplingen motden internasjonale standarden.

Informasjon som skal være med i en produktspesifikasjon

Identifikasjonsinformasjon (data product specification)Dette er informasjon som identifiserer pro-duktet i form av egenskaper som tittel, intro-duksjon, det geografiske området som pro-duktet dekker eller den tidsperioden somproduktet gjelder for. En viktig egenskap herer hovedkategori, en inndeling ut fra produk-tets hovedtema. Lovlige verdier er beskreveti metadatastandarden.

I tillegg kan spesifikasjonen inneholde enalternativ tittel og nærmere beskrivelse avmålsettingen med spesifikasjonen, angivelseav om det er vektor data eller raster data,eventuelt andre typer data, hvilken oppløs-ning produktet skal ha (kvalitetsinforma-sjon) samt mulighet for å angi annen beskri-vende informasjon om produktet.

Innhold og struktur (data content and structure)Produktspesifikasjonen inneholder en detal-jert beskrivelse av produktet i form av ob-jekttyper med tilhørende egenskaper og as-sosiasjoner, eller som et ’coverage’ eller bilde.

Innholdet i et objekttype-basert (vektorba-sert) produkt beskrives i form av et applika-sjonsskjema og en objektkatalog. Et eksempelpå et slikt produkt er FKB, som er basert påSOSI generell objektkatalog. Applikasjons-skjemaet til FKB består av et nærmere spesi-fisert utdrag av SOSI generell objektkatalog,men er mer detaljert med tanke på hvilke ob-jekttyper med tilhørende egenskaper som inn-går, samt hva som er obligatorisk og opsjonelt.

Et applikasjonsskjema inneholder den for-melle beskrivelsen av strukturen i dataene iform av en implementasjonsuavhengig ogplatformuavhengig UML-modell. Reglenefor modellering er angitt i NS-EN ISO 19109Geografisk informasjon – Regler for applika-

Figur 2 viser informasjonspakkene som inngår eller kan inngå i en produktspesifikasjon


Produktspesifikasjoner – Den mest detaljerte spesifikasjon av et dataprodukt


sjonsskjema (spesielt kapittel 7 og 8) og stan-darden ’Retningslinjer for modellering iUML’ som er en ytterligere detaljering avhvordan vi gjør dette i Norge. Sistnevntestandard kommer som en del av SOSI 4.0 oger tilgjengelig på kartverkets WEB sider.

En objektkatalog er en katalog som inne-holder beskrivelse av alle objekttyper, egen-skaper og egenskapsverdier, samt assosiasjo-ner mellom objekttyper innenfor et fagområ-de. En objektkatalog skal beskrives i hen-hold til NS-EN ISO 19110 Geografisk infor-masjon – Metodikk for objektkatalogisering.[Standardprodukter innenfor Norge Digitaltskal være basert på SOSI generell objektka-talog, som er en generell nasjonal objektka-talog som er et utgangspunkt for mange pro-duktspesifikasjoner].

Innholdet i et ’coverage-’ / bildebasert pro-dukt beskrives i form av en identifikatorsamt en kortfattet beskrivelse, hva slagstype bilde / coverage produktet beskriver,samt ytterligere informasjon som er nødven-dig for å beskrive produktet .

Et ’coverage’ er en subtype av et objekt(feature). Den oppfører seg som en funksjonsom returnerer en eller flere egenskapsver-dier knyttet til geografisk område. Den mestvanlige formen for ’coverage’ er raster, ogdenne type produkter kalles ofte raster ellerbildeprodukt.

Det finnes ingen predefinert kodeliste for’coverage’ typer, dette angis som fri tekst.Men standarden gir eksempler på at et ’co-verage’ kan være raster bilde (f.eks Landsat ,Spot), digitale høydemodeller, digitale tem-peratur- eller nedbørmodeller, etc.

Referansesystem (reference system)En produktspesifikasjon skal inneholde in-formasjon om hvilket referansesystem somskal ligge til grunn for stedfestingen ellertidfestingen i produktet.

Referansesystem for stedfesting er entenet koordinatbasert referansesystem som an-gir stedfesting i form av lengde og bredde el-ler kartprojeksjon, eller et system hvor sted-festingen skjer ved geografiske identifikato-rer, slik som stedsnavn, kommune, grid-sys-tem, eller lignende.

Koordinatbasert stedfesting skal være ihenhold til NS-EN ISO 19111 Geografisk in-

formasjon – Modell for stedfesting med koor-dinater, stedfesting i form av geografiskeidentifikatorer skal være konform medNS_EN ISO 19112 Geografisk informasjon –Modell for indirekte stedfesting.

Referansesystem for tidfesting skal værekonform med NS-EN ISO Geografisk infor-masjon – Modell for å beskrive tidsaspekter.

Kvalitet (data quality)Produktspesifikasjonen skal spesifisere dekvalitetskrav som skal oppfylles før produktetkan sies å være konformt med spesifikasjo-nen. Kvalitetskrav kan stilles i form av kravtil stedfestingsnøyaktighet, fullstendighet, lo-gisk konsistens, egenskapsnøyaktighet og tid-festingsnøyaktighet. Disse er nærmere be-skrevet i NS EN ISO 19113 Geografisk infor-masjon – Geografisk informasjon – Prinsipperfor spesifisering av kvalitet og NS-EN ISO19115 Geografisk informasjon – Metadata.

Leveranseinformasjon (data product delivery)En produktspesifikasjon skal identifiserekravene knyttet til leveransen av et produkt.Følgende egenskaper er obligatoriske :

– angivelse av de formater produktet kan le-veres på i form av et navn

– leveranseenhet, f.eks lag, geografisk om-råde, kartblad, etc

Til formatbeskrivelsen kan det også knyttesinformasjon om hvilken versjon av formate-ne som er benyttet, navn på eventuelle profi-ler, strukturen i leveransefila, språk som erbenyttet innen datasettet, samt angivelse avhvilke karakterkoding som benyttes.

Det kan også knyttes informasjon om stør-relsen (Mbyte) på en leveranseenhet, navnetpå leveransemediet samt annen informasjon.

MetadataKjerne-metadataene (ISO 19115 Core Meta-data elements) skal inkluderes i produktet,dvs være tilgjengelig når produktet er utvikletog tilgjengelig for bruk. Metadataegenskaperut over kjerne-egenskapene som en i spesifi-kasjonsarbeidet vurderer som nødvendigeskal spesifiseres i produktspesifikasjonen, ihenhold til NS_EN ISO 19115 Metadata.


Morten Borrebæk


Formatet og kodingen av metadata skalbeskrives i produktspesifikasjonen.

Informasjon som kan være med i en produktspesifikasjon

Ajourføring (data maintenance)

En produktspesifikasjon kan inneholde in-formasjon om hvordan dataene er eller skalvedlikeholdes, dvs ajourføres. Dersom ajour-føringsinformasjon oppgis skal denne inne-holde ajourføringsfrekvensen.

Presentasjon (Portrayal)En produktspesifikasjon kan inneholde infor-masjon om hvordan produktet skal presente-res i form av et kart eller et bilde på en data-skjerm. Enkelte produkter har standardisertpresentasjon, f.eks ECDIS (elektroniske sjø-kart) hvor det er forskjell på hvordan dataenevises på en skjerm om dagen og natten.

En bør også ta høyde for at presentasjons-reglene for et objekt kan endre seg med ska-laen (målestokken) objektet presenters i.

Dersom produktspesifikasjonen skal inne-holde presentasjonsinformasjon skal denneutgjøre en referanse til et sett presentasjons-regler og et sett presentasjonsspesifikasjo-ner jfr ISO 19117 Portrayal.

Datafangst (Data capture)Et produkt kan fremskaffes på flere måter,ved bruk av ulike typer teknologi og leveran-dører. En produktspesifikasjon skal i utgangs-punktet være så god at ulike typer teknologikan anvendes for å oppfylle de krav som spesi-fikasjonen angir, uten at dette er knyttet til enspesiell datafangsmetode. Slik vil en ikke hin-dre ny teknologi i å bli tatt i bruk.

På den annen side vil det kunne forekom-me tilfeller hvor en ønsker at data skal frem-skaffes etter gitte prinsipper og metoder, ogdette kan beskrives i en produktspesifika-sjon i form av en tekstlig beskrivelse av kil-dene og prosessene som skal benyttes.

Tilleggsinformasjon (additional information)Informasjon som er vesentlig for produktetog som ikke er beskrevet under de andre in-

formasjonspakkene kan beskrives som til-leggsinformasjon, i form av en ren tekstligbeskrivelse.

OppsummeringStandarden beskriver hva slags informasjonsom inngår i en produktspesifikasjon for geo-data. På enkelte områder er den meget detal-jert, på andre områder er det tilstrekkelig åbeskrive dette som ren tekst.

Standarden inneholder også mulighet forå definere ulike krav til ulike deler av et pro-dukt. De fleste produkter er ganske homoge-ne, og vil ikke ha behov for en slik oppdeling.

Erfaringene en har med utarbeidelse avproduktspesifikasjoner i Norge indikerer atstrukturen i denne standarden er dekkendefor de behov vi har for både basis geodata, te-matiske geodata og avleda data.

Men standarden sier ikke noe om hvordaninnholdet skal presenteres i form av et doku-ment. Spesielt med tanke på rekkefølgen avinformasjonspakkene og de mulighetene somligger i inndeling av delprodukter, kan inn-holdet presenteres på svært ulike måter. Deter derfor viktig å videreføre dette internasjo-nale arbeidet i en nasjonal kontekst, slik atproduktspesifikasjoner som utvikles og pu-bliseres i Norge (f.eks i forbindelse med Nor-ge Digitalt) ser mest mulig like ut. Dette vilgjøre det lettere å lese og forstå produktspe-sifikasjoner på tvers av fagområder.

ISO 19131 Data Product Specification eren standard som har referanse til en rekkeandre ISO 191xx standarder, slik som ISO19103 Geograpic Information – ConceptualSchema language, NS-EN ISO 19109 Geo-grafisk informasjon – Regler for applika-sjonsskjema, NS-EN ISO 19110 Geografiskinformasjon – Metodikk for objektkatalogise-ring, ISO 19123 Geographic information –Coverages, etc,etc. Det er følgelig viktig ålage nødvendige veiledere samt applikasjo-ner som bistår brukerne i å lage produktspe-sifikasjoner.

Å spesifisere våre data i form av produkt-spesifikasjoner er et viktig ledd i utviklingenav en nasjonal geografisk infrastruktur. Forspesifikasjon av innhold og struktur har vihar et godt utgangspunkt i SOSI generell ob-jektaktalog.



Web Map Server – innhold og brukSverre Iversen

Sverre Iversen – Web Map Server – content and use


The Web Map Server standard (WMS) is the first visible realisation of the INSPIRE work, which easesimplementation of a distributed infrastructure for geographical data. Some terms are introduced to beable to place this standard in an implementation context. The standard delivers mainly raster imagesand information on map features. An extension to WMS can be done with the aid of a Styled Layer De-scriptor (SLD), which make user controlled cartography possible. Finally, techniques for combining WMSservices, management of map legends and customisation of information on map features are explained.

Key words: WMS, Map Map Server, SLD, Styled Layer Descriptor

Sverre Iversen, Geological Survey of Norway. E-mail: [email protected]

InnledningBruk av karttjenester vil øke tilgjengelighet,adgang, integrasjon og deling av geografiskinformasjon. Grensesnittet som tilbys i WebMap Server (WMS) standarden [1] forenkleretablering av infrastrukturer for geografiskedata fra lokalt til globalt nivå. Standardensenkelhet vil lett bringe oss inn i den distribu-erte tankegangen, dvs å ta i bruk tjenesterog data fra ulike tilbydere i det samme verk-tøyet. Dette er den første synlige realiserin-gen av INSPIRE-arbeidet [2].

WMS er en ISO-standard. Open Geospati-al Consortium (OGC) [3] har også utarbeidetspesifikasjon for Styled Layer Descriptor(SLD) [4] som gjør oss i stand til å utvide mu-lighetene i WMS. Innenfor det europeiskestandardiseringsarbeidet (CEN) arbeidesdet med en europeisk profil av standarden.

WMS gjør det mulig å kombinere geogra-fisk informasjon sømløst fra ulike kilder iNorge, og dele dette mellom mange brukereog applikasjoner. Web-portaler vil som regelinneholde én eller flere Web-applikasjonersom igjen innholder ulike kartinnsyn, kart-lag, karttema og kartobjekt. Dette er nærme-re beskrevet nedenfor.

Termer og definisjoner Artikkelen benytter seg av følgende begreperi tillegg for å kunne sette standarden i enmer praktisk sammenheng:

– Kartobjekt: En visuell (kartografisk) pre-sentasjon av synlige eller ikke-synlige geo-grafiske fenomener, f.eks henholdsvis byg-ning og kommune.

– Karttema: Kartobjekter av samme ob-jekttype og klassifikasjon. For eksempelpunktobjekter klassifisert som bygning.Karttema tilsvarer 'Layer'-begrepet iWMS-standarden.

– Kartlag: Et eller flere karttema somfrembringes i én forespørsel mot en tjener-maskin. Formatet på kartlaget er avhen-gig av standarden som benyttes.

– Kartbilde: Kan brukes i forbindelse med etresultat fra en «GetMap-forespørsel» i WMS-standarden eller et resultat basert på flereforespørsler som tjeneren har slått sammenfør leveranse til klienten. Lovlige formaterfor kartbilder beskrives i standarden [1].

– Kartinnsyn: Et eller flere kartlag vistsammen som en ordnet lagpakke. Kar-tinnsynet er gjerne et brukertilpasset kartbasert på en eller flere forespørsler, oghvor kartlagene er avpasset kartografisktil hverandre.

– Tjeneste: Et grensesnitt på Internett somleverer en respons basert på en forespørsel.

– Kjedet tjeneste: Tjenester på Internetter ofte kjedet. En tjeneste som tilbys på enklientmaskin benytter seg ofte av under-tjenester på en eller flere tjenermaskiner.Tjenermaskinene kan igjen opptre somklienter mot en eller flere tjenere hvis tje-


Sverre Iversen


nesten er et aggregat av andre tjenester –som igjen kan være kjedet.

– Karttjeneste: Karttjeneste kan brukespå klient- eller tjenernivå. Dette bør presi-seres ved bruk.- Karttjeneste (tjener): En tjeneste på en

tjenermaskin som leverer kartlag til kli-enter, for eksempel en WMS-tjeneste.

- Karttjeneste (klient) (Se Figur 1) Klien-tapplikasjon med funksjonalitet og un-dertjenester (for eksempel WMS-tjenes-ter, søketjenester) som frembringer

sammensatt informasjon tilpasset etformål. Graden av funksjonalitet kanvære fra ferdigtilpassede visninger avkartinnsyn og egenskapsdata til bru-kerstyrt visning og redigering av data.De fleste brukere vil forholde seg tilbruk av karttjenester i denne kontek-sten.

– Portal: Begrepet er beskrevet i ramme-verksdokumentet for Norge digitalt [5] oginneholder for eksempel karttjenester.

Hva er WMS? Internett gir nye muligheter for utvekslingav geodata. Vi ønsker mindre bruk av ar-beidskopier hos de enkelte brukerne og merbruk av direkte tilgang til ajourførte data fradatatilbyderen. Dette er mulig vha standar-diserte tjenester for geografisk informasjon.Web Map Server (WMS) er den første i rek-ken av slike tjenester. Man kan også benytteseg av flere slike tjenester samtidig for å dek-ke mer sammensatte behov. Disse tjenesteneer leverandøruavhengige, og kan benyttes i

nettlesere uten installasjon av programvare(tynne klienter) eller i tyngre programvaremed internettilgang (tykke klienter).

WMS-standarden beskriver kommunika-sjon mellom en klientapplikasjon og en tje-nermaskin. Tjeneren mottar forespørsler fraklienten. Responsen fra tjeneren til klientener et kartbilde eller et XML-dokument. Kart-bildet som returneres tilsvarer et kartlag.Kartlaget er en grafisk representasjon av da-taene (for eksempel i png- eller jpeg-format),og ikke de reelle dataene.

Figur 1 Hierarkisk inndeling av termer ved bruk av karttjenester (klientapplikasjoner)i portaler.

Portal

KarttjenesteKarttjeneste Karttjeneste

Kartinnsyn Kartinnsyn Kartinnsyn

Kartlag KartlagKartlag

Karttema KarttemaKarttema

Kartobjekt KartobjektKartobjekt


Web Map Server – innhold og bruk


En WMS-forespørsel kan inneholde et el-ler flere karttema, geografiske parametereog bildeparametere. Når slike forespørslersendes til en rekke WMS-tjenere med sam-menfallende parametere for geografi og bil-

de, muliggjør dette sammenstilling av flerekartlag til ett kartinnsyn for brukeren. Bil-detransparens kan settes i forespørselen forå se underliggende kartlag.

Dette gjør det mulig å lage et bredt spekterav karttjenester som tilfredstiller individuel-

le behov, uten at data må tilrettelegges spe-sielt for hver løsning (Figur 3).

Fordelene i slike løsninger er udiskutable,men enkelte ulemper bør nevnes:

– Kartinnsyn bestående av kartlag fra fleretilbydere er en stor kartografisk utfor-dring å utforme.

– WMS tilbyr i dag et begrenset antall ope-rasjoner som begrenser funksjonaliteten.

– En karttjeneste (klientapplikasjon) sombenytter mange WMS-tjenester er sværtsårbar fordi den er avhengig av høy oppe-tid hos den enkelte tilbyder.

OGC Web Services og systemarkitekturOGC Web Services (OWS) [6] porteføljeninneholder tre hovedtjenester. I tillegg til

Figur 2 Sammenstilling av kartlag til ett kartinnsyn.

Figur 3 WMS-kommunikasjon [6].


Sverre Iversen


WMS finnes Web Feature Server (WFS) forvektordata og Web Coverage Server (WCS)for ortofoto og satellittbilder.

Vi ser for oss at vi kan blande OWS-tjenes-ter i samme karttjeneste (klientapplikasjon)(Figur 4). Kartlagene er frembrakt ved hjelpav ulike standarder (WMS, WFS og WCS) ogsatt sammen til ett kartinnsyn. Kartinnsy-net vil da bestå av kartlag både av raster ogvektordata.

En karttjeneste (klient) kan benytte OWS-tjenester på en eller flere maskiner samtidig.Der tjenestene er kjedet vil tjenermaskinenopptre som klient (Cascading Server) motandre tjenermaskiner (Figur 5). Fordelenemed en kjedet tjeneste er at karttjenesterkan forholde seg til færre forespørsler mottjenemaskinen(e) slik at administrasjonenpå klienten holdes på et minimum. En kart-

tjeneste kan i tillegg benytte seg av andretjenester som ikke er OWS (for eksempel sø-ketjenester).

WMS-operasjonerEn WMS-tjener gir oss svar på hvilke kartman kan be om og hvilke operasjoner som ertilgjengelige (se Figur 6). En WMS-responsfra tjeneren er et kartbilde eller HTML/XML-dokument. En WMS-klient kan be en WMS-tjener gjøre det overnevnte ved bl.a. å sendeforespørsler i URL-form, dvs en inter-nettadresse (f.eks. http://www.avisen.no/sport)slik vi er vant til å se den samt en rekke para-meternavn med verdier (f.eks. ?a=11&b=12)lagt til i samme tekststreng. En forespørsel ogen påfølgende respons utgjør én operasjon.

Eksempel på forespørsel: http://www.ngu.no/wmsconnector/com.esri.wms.Esrimap/GranadaWMS?VERSION=1.1.1& REQUEST=GetMap&SRS=EPSG%3A32633&FORMAT=PNG&TRANSPARENT=TRUE& BGCOLOR=0x23f3f5&STYLES=,&SERVICE=WMS&LAYERS=FjellbronnVannforsy-ning,FjellKilde&BBOX=-27117.9410381134,6599780.52562416,-14509.4708632882, 6608342.79936607&WIDTH=966&HEIGHT=656&

Figur 4 OGC-arkitektur for Web-tjenester [6].




URL-forespørselen består av en URL medparametere:– Sti (internettadresse) til tjenesten som i

dette eksemplet er:http://www.ngu.no/wmsconnector/com.esri.wms.Esrimap/GranadaWMS

– Spørrestreng med parametere:Spørsmålstegnet i URL'en indikerer etter-følgende spørrestreng med parametere tiltjenesten. Parameterlisten består av enrekke «<parameter navn>=<verdi>»-paradskilt med «&». Rekkefølgen på parametre-ne er vilkårlig. Parameterverdiene skiller påsmå og store bokstaver, mens parameter-navnene ikke gjør det. I URL'en må spesial-tegn erstattes med en tilsvarende heksade-simal kode (tall i 16-tallsystemet) for å be-skrive tegnet. Mellomrom må f.eks. erstat-tes med «%20» – tegn nr 20 heksadesimalt(tilsvarer tegn nr 32 i 10-tallsystemet).

WMS besrkiver tre operasjoner som gir oss:– GetCapabilities: Metadata; et xml-doku-

ment med informasjon om hva karttjenes-ten tilbyr. For eksempel eierinformasjon,tilgjengelige operasjoner, bildeformater,karttema (layers), kartprojeksjoner, karto-

grafiske stiler, målestokksområder, dek-ningsområder, tegnforklaringer og spørre-restriksjoner.

– GetMap: Kartbilde (tilsvarer et kartlag)med et eller flere tema. De vanligste bilde-formatene er PNG, JPG, GIF og SVG. Deneuropeiske profilen krever minst formatetpng. I forespørselen angis bl.a. karttema-liste, koordinatsystem, geografisk områdeog bildeformat. Rekkefølgen på karttema-ene i listen bestemmer rekkefølgen på vis-ningen, der de som er oppført sist kommerøverst i kartet.

– GetFeatureInfo: Egenskapsinformasjonfor et eller flere tema som HTML/XML-do-kument. Denne forespørselen er valgfri istandarden. Siden formen på responsenkan defineres helt fritt fra tjenestetilbyde-ren, vil det være enklest å la tjenermaski-nen styre presentasjonen av responsen.Den europeiske profilen krever minst for-matet HTML.

Styled Layer descriptorStyled Layer descriptor (SLD) er en OGC-spesifikasjon og representerer en utvidelse

Figur 5 En OWS-tjener kan igjen benytte seg av andre OWS-tjenere.


Sverre Iversen


av WMS-standarden. SLD gjør det mulig ådefinere kartografi (stil) og utvalgsregler iWMS-forespørsler og inneholder mekanis-mer for tegnforklaringer og symboladmi-nistrasjon (Figur 7). Spesifikasjonen er sågenerell at implementering til en viss grad erleverandøravhengig. SLD er XML-basert.

SLD WMS tilbyr én utvidet og fire nyeoperasjoner (valgfrie) som gir oss:– GetMap: Kartlag med brukerstyrt symbo-

lisering vha en referanse til et eksterntSLD-dokument.

– DescribeLayer: XML-document som be-skriver angitte karttema (layers). For åkunne lage brukerdefinerte stiler for etkarttema, trenger man informasjon omobjekttypen. Slik informasjon er ikke til-gjengelig i Capabilities-responsen.

– GetLegendGraphic: Tegnforklaringssym-bol for et tema. Stil og utvalgsregel må ogsåangis hvis det finnes flere for samme tema.Bildeformat og størrelse kan også angis.

– GetStyles: SLD-dokument (XML) som be-skriver stiler for angitte karttema (layers).Nyttig og enklere å ta utgangspunkt i eksis-terende SLD-stiler ved tilpasning av nye.

– PutStyles: Lagrer brukerdefinerte stilerinn i WMS-tjenesten. Stilene blir tilgjen-gelige i GetMap-forespørselen som navn-gitte stiler uten å måtte spesifisere et ek-stern referanse til et SLD-dokument.

Bruk av SLD WMS er fremdeles beskjedent,og alle leverandører tilbyr ikke dette ennå.

Teknikker for kombinasjon av WMS-tjenesterDelvis transparente effekter i kombinertebilder kan utføres på tjenermaskinen ved åfysisk kombinere bildene til ett enkelt bildefør det sendes tilbake til klienten, eller påklienten ved å pakke bildene inn i SVG-for-matet. Delvis transparente effekter skal bru-kes med varsomhet, siden variasjon i farge-tone for ett tema kan gi vanskeligheter medå korrespondere med en tilhørende tegnfor-klaring pga underliggende objekter.

Produksjon av WMS-kart i stort formatkan være nyttig for flere anvendelser, somtrykte kart eller kartinformasjon i verktøysom ikke er koblet til Internett (f.eks. hånd-

Figur 6 Klient-tjener-kommunikasjon ved bruk av WMS




Figur 7 SLD-styrt kartografi.

Figur 8 WMS-kart i stort format.


Sverre Iversen


holdte enheter). Vanligvis vil WMS-tjenereha en begrensning i bildestørrelsen for Get-Map-responsen. For å muliggjøre store for-mater må den opprinnelige forespørselen de-les opp i flere og mindre forespørsler som tilsammen utgjør hele området. Alle de mindreforespørslene må representere kongruenteog like store ruter for å sørge for perfekteskjøter mellom dem. Denne teknikken kre-ver et anselig antall forespørsler, som kreversekvensiell håndtering for å unngå tjenerk-rasj hos tilbyderen. Kvaliteten på slike kartkan i mange tilfeller være begrenset, menkan allikevel være tilstrekkelig for et bredtspekter av bruk.

Kartdekorasjon som nordpil, målestokk-stav, rutenett etc. kan være en verktøyav-hengig implementasjon, men den kan ogsålages som en felles dekorasjonstjeneste. Sli-ke tjenester er anvendelig både for nasjonaleog overnasjonale applikasjoner når flere til-bydere er inne i bildet. Dette vil minimalise-re implementasjon og framtvinge et standar-disert utseende.

Teknikker for å hente tegnforklaringerI en WMS-tjenestes metadata (getCapabiliti-es-responsen) kan det finnes referanse til entegnforklaring (LegendURL) for hvert enkelt

karttema (WMS-layer). Dette kan være hen-siktsmessig så lenge kartografien er statisk.Når en tegnforklaring kombineres med enannen tegnforklaring fra en annen tilbyder iet kombinert kart, er man ikke lenger sikretet ensartet og pent resultat (Figur 9, alterna-tiv 1). I mange tilfeller vil det samme kartte-maet forandre karakter i ulike målestokkerog følgelig også i tegnforklaringen. Hvis det-te er tilfelle, må de ulike tegnforklaringenefremskaffes vha WMS SLD GetLegendGrap-hic-forespørsler (Figur 9, alternativ 2) ellervha flere predefinerte tegnforklaringer kjentav applikasjonen (Figur 9, alternativ 3). Get-LegendGraphic-forespørseler kan brukes forå lage generiske tegnforklaringer, men kanføre til en anselig mengde prosessering nårantall karttemaer er mange. Kombinasjonav kartografi fra ulike tilbydere i tegnforkla-ringer er ikke alltid like tilfredstillende forindividuelle GetLegendGraphic-forespørsler.Et alternativ eksisterer for mer ikke-gene-riske applikasjoner og når minimale endrin-ger i utseende av dataene er ventet. Sam-mensatte tegnforklaringer for hvert enkeltmålestokksområde kan utarbeides, somkombinerer utvalgt kartografi fra alle tilby-derne. Tegnforklaringene kan på denne må-ten bli mer delikate og skreddersydde for uli-ke kartinnsyn.

Figur 9 Alternative teknikker for å hente tegnforklaringer.

Karttema

TEGN-

FORKLARING

...

Karttema

Karttema

Karttema

WMS

1

WMS

n

LegendURL

Alt

ern

ati

v 1

LegendURL

LegendURL

LegendURL

Karttema

TEGN-

FORKLARING

...

Karttema

Karttema

Karttema

SLD

WMS

1

SLD

WMS

n

Alt

ern

ati

v 2

GetLegend

Graphic

GetLegend

Graphic

GetLegendGraphic

Karttema

TEGN-

FORKLARING

...

Karttema

Karttema

Karttema

Server

Alt

ern

ati

v 3

Applikasj on-

spesifikk

URL

...

...

GetLegendGraphic




Formatering av GetFeatureInfo-responsen Siden formen på denne responsen kan defi-neres helt fritt fra tjenestetilbyderen, kanstrukturen og innholdet til en viss grad væreukjent. Mottakeren av responsen kan bareformatere denne hvis strukturen er kjent.Hvis dette er tilfelle, så er det mulig å omfor-

matere og integrere responser fra en ellerflere tjenere inn i ett enkelt dokument (Figur10, alternativ 1). Omformatering vha av XSLkan være en standardisert måte å gjøre detpå. Hvis slik informasjon ikke finnes, kan re-sponsene bli servert i ferdige formaterte do-kumenter fra hver enkelt tilbyder (Figur 10,alternativ 2).

OppsummeringWMS-standarden vil for vanlige brukereikke være nødvendig å sette seg inn i derman benytter verktøy som skjuler mekanis-mene. Selv i generiske verktøy vil ikke dettealltid være nødvendig. WMS antas å dekkeover 90% av all bruk hvis man tar med atWMS-tjeneren kan benytte seg av kjededetjenester for å få utført kompliserte operasjo-ner. «Gårdskart på nett» [7] er et utmerketeksempel på dette. Det er derimot viktig åsette seg inn i standarden og dens fordeler ogulemper når man skal utvikle eller få utvi-klet et system basert på WMS. Tilgang tilselve dataene får man ikke på klientsiden, ogdataene kan ha en mer kompleks karakter idatabasen enn slik de presenteres i kartet.Redigering av vektordataene er følgelig ikkemulig, men redigering av egenskapsdata og

innlegging av enkel geometri kan muliggjø-res vha påbygninger i applikasjonen.

Referanser[1] ISO 19128 Geographic information – Web Map

server interface. URL: http://www.isotc211.org[2] INSPIRE – INfrastructure for SPatial InfoR-

mation in Europe. URL: http://inspire.jrc.it/[3] OGC – Open Geospatial Consortium: URL:

http://www.opengeospatial.org[4] OGC Styled Layer Descriptor Implementation

Specification[5] Norge digitalt – Rammeverksdokument. URL:

http://www.norgedigitalt.no/[6] OGC WMS Cookbook URL: http://www.open-

geospatial.org/resource/cookbooks[7] Gårdskart på nett. URL: http://www.skogog-

landskap.no/

Figur 10 Alternativer ved formatering av GetFeature-responsen.

Mottaks-

applikasjon

XSL

Integrert

dokument

HTML

GetFeatureInfo

respons (integrert)

Web Map

Server 1

Dokument 1

Dokument n

HTMLGetFeatureInforespons 1

XM

L

Get

Fea

ture

Info

resp

ons

n

APPLIKASJONWMS BRUKER

XML

GetFeatureInfo

respons 1

Web Map

Server n

GetFeatureInfo

forspørsel 1

Get

Featu

reIn

fo

fore

spørs

el n

HTML

GetFeatureInfo

respons n

Alte

rn

ativ

2A

ltern

ativ

1



Stedbaserte tjenesterTrond Hovland

Trond Hovland: Location Based Services


Location Based Services (LBS) is a common term for all services whose return or other property is de-pendent on the location of the client requesting the service.

The most common Location Based Services today are different kinds of navigational services.Many of these have been around for a while, but it is generally assumed that the marketplace forLBS still is in its start-up phase. The standards developed under TC 211 focus mainly on navigation-al services, but pave the way for any number of different LBS-standards. There is a close relationshipbetween navigational services and ITS (Intelligent Transportation Services). The standards aretherefore developed in close relationship with ISO TC 204, the technical committee for developingITS-standards.

The basic assumption is that services made available on the web will be accessed by mobile de-vices in a manner similar to on-web clients. On-web proxy application for the mobile client are re-quired to make this possible by acting as a device transformer for messages and data flowing be-tween the service and the mobile client. It is the responsibility of the mobile device itself to determineits current position and submit it to the on-web proxy application. So far three standards have beendeveloped:– IS 19132 defines a reference model and a conceptual framework for location based services in gen-

eral.– IS 19133 describes the data and services needed to support tracking and navigation applications

for mobile clients in the single mode environment. – IS 19134 provides a conceptual schema for describing the data and services needed to support

routing and navigation application for mobile clients which want to reach a target position usingtwo or more modes of transportation.

Key words: Location Bases Services, LBS, Navigation, ITS

Trond Hovland, Project manager. Address: Norwegian Public Roads Administration/Statens vegves-en Vegdirektoratet, Postboks 8142 Dep, 0033 Oslo, Norway. E-mail: [email protected]

Stedbaserte tjenesterDet er «ingen grenser» for utvikling av tjenes-ter som er avhengig av en stedbasert kompo-nent. Med basis i «stedbaserte tjenester» vok-ser det i øyeblikket frem et helt nytt fagfelt«Ubiquitous Geographic Information» (UBGI,ubiquitous betyr allestedsnærværende) byg-get på Ubiquitous Computing (UbiComp). Detantas at alt elektronisk utstyr, lite eller stort,vil kjenne sin egen posisjon og kan kommuni-sere seg i mellom. Mulighetene for økning avautomatiserte tjenester er overveldende og viletter hvert endre vår måte å leve på fullsten-dig. Dessverre er videre beskrivelse av detteutenfor rammene til denne artikkelen.

De store linjene i videre arbeid sett frasamferdselssektoren vil være et enda tettere

samvirke mellom ITS (Intelligent Transpor-tation Services), GIS og stedbaserte tjenes-ter. Denne symbiosen må til for å skape sys-temer og tjenester som støtter en bærekraf-tig utvikling innen samferdsel. I store delerav verden er det verken plass eller tilrådeligå bygge ut flere veger – her må informasjons-teknologien bidra til bedre flyt i trafikken,lavere utslipp til miljø og færre trafikkulyk-ker. Dette kan skje ved at geomatikkfaget ut-vides til å inkludere relevante deler av ITSog stedbaserte tjenester.

Hva er stedbaserte tjenester?Stedbaserte tjenester er et felles begrep foralle typer elektroniske tjenester som baserer


Stedbaserte tjenester


seg på hvor i verden en bruker befinner seg.Ideen er at tjenesten er tilgjengelig på inter-nett og at brukeren, den «mobile klienten»,kan etterspørre tjenesten fra for eksempel enmobiltelefon. Posisjonen bestemmes av denmobile klienten selv, for eksempel ved hjelpav GPS. Konseptet tillater også at brukerenkan bruke internett til å undersøke hvilketjenester som er tilgjengelig ved å peke i karteller taste inn en lokasjon.

Den altoverskyggende teknologibærerenpå dette området i dag er telekommunika-sjon. For hele bransjen (både teleoperatøreneog mobiltelefonindustrien) er konkurransenom å fylle mobiltelefonen med nyttig innholdhoveddrivkraften. Industrien selv tror atdenne teknologien i fremtiden kan bli likeviktig som vanlig telefoni, og at det globalemarkedet for stedbaserte tjenester kan få enverdi på flere hundre milliarder kroner.

De mest utbredte tjenestene i dag er ulikeformer for navigasjonstjenester. Navigasjons-systemer for bil er etter hvert blitt vanlig, meni øyeblikket er det «personlige navigasjonstje-nester» som øker mest. Disse tjenestene loserbrukeren rundt i byen, på sjøen, og i fjellet.Tjenesten viser veien til venner, til en pizzare-staurant, til nærmeste bokhandel, eller kanlede brukeren ned fra fjellet i tett tåke.

Andre mer kommersielle tjenester finnesogså. De mest aggressive er såkalt «push-ser-vices» hvor mobiltelefonen mottar informa-sjon i form av tilbud fra butikker brukernepasserer på gaten eller i kjøpesentre. I denmer milde formen er det brukeren selv som et-terspør tilbud fra butikker som passeres.

Utviklingen vil gå i retning av at alt elek-tronisk utstyr på og rundt brukerne vil kjen-ne sin egen posisjon og kommunisere frittmed hverandre. Dette vil gjøre det mulig åutvikle mer avanserte tjenester. Eksemplerpå dette kan være hjelp til å redde seg ut aven bygning ved brann eller finne raskesteveg hjem med innlagt stopp for å kjøpe blom-ster og siste utgave av Harry Potter på ve-gen. Dette vil involvere en mengde eksiste-rende tjenester på en ny måte. Et eksempeler en kombinasjon av oppslag i gule sider,adresseregistre, lagersystemer, rutetabellerog bruk av multimodale ruteberegnere.Standardisering vil åpenbart spille en storrolle i denne utviklingen.

Stedbaserte tjenester og standardiseringFelles for alle disse grunnleggende tjeneste-ne er at de har en geografisk komponent,dvs. at tjenesten utføres med utgangpunkt ien lokasjon, for eksempel et sted, en adresseeller et punkt i et direkte eller indirekte ko-ordinatsystem.

Fordi den geografiske komponenten er do-minerende i tjenestene som utføres, er detnaturlig å standardisere disse konseptene ogtjenestemodellene under TC 211 «Geograp-hic information/Geomatics». Selv om de spa-tiale utfordringene i disse tjenestene harmange allmenngyldige trekk, er de megetspesialiserte og krever dyp kjennskap til deviktigste bruksområdene. Det ble derfor opp-rettet en egen arbeidsgruppe «WG 8 Locationbased services» under TC 211 for å utviklestandardene. Fokuset frem til nå har værtdet generelle rammeverket og navigasjons-systemer.

Navigasjonssystemer er tradisjonelt utvi-klet for bruk i bil og dermed innen ITS-områ-det (Intelligent Transportation Systems).ITS vil være en viktig drivkraft for utviklingav systemer og tjenester for transportbran-sjen. Standarder er avgjørende for å lykkespå dette feltet. Eksempler på ITS-tjenester:

– ISA – intelligent fartstilpasning – Lane Keeping – holder bilen i riktig kjøre-

bane– ADAS – tilpasning av fart i forhold til ve-

gens kurvatur, avkjørsler, skoler osv

Disse ITS-tjenestene er helt avhengig avstedbasert informasjon og de kan i stor gradstandardiseres som stedbaserte tjenester.Utviklingsarbeidet på dette området er gjorti tett samarbeid med ISO TC 204 som utvi-kler standarder for hele ITS-området.

Standardene Det er utviklet tre standarder så langt underTC 211/WG8:

– ISO 19132 som gir et konseptuelt ramme-verk for alle typer stedbaserte tjenester

– ISO 19133 Standard for sporing og naviga-sjon


Trond Hovland


– ISO 19134 bygger videre på 19133 og utvi-der med klasser for multimodal rutebereg-ning dvs. at tjenesten kan beregne rutersom involvere to eller flere transportformer.

Hver av standardene har normative referan-ser til mange andre sentrale standarder fraTC 211.

I de neste avsnittene er hver av de trestandardene beskrevet nærmere.

ISO 19132 Geographic information – Location based services – Reference modelDenne standarden etablerer et rammeverkfor utvikling av alle typer stedbaserte tjenes-ter. For å gi en ide av bredden og hva vi kan

forvente av denne typen tjenester i fremti-den har standarden et eget vedlegg der ek-sisterende og fremtidige tjenester er beskre-vet. Denne listen inneholder bl.a. avansertenavigasjonstjenester, katastrofehåndteringog flere tjenester knyttet til ITS.

Referansemodellen inneholder et ramme-verk som beskriver og definerer hovedtrekke-ne og sammenhengene i tjenestearkitektu-ren. Generelt kan rammeverk referere til el-ler inneholde andre rammeverk. I denne stan-darden refereres det til rammeverk for «Geo-grafiske informasjonstjenester», ISO 19101,nettopp fordi den geografiske komponentener så viktig for utførelsene av tjenestene. Se fi-gur 1.

Enkelt sagt håndterer denne standardenkommunikasjonen mellom de to pakkene i fi-guren. Det er nødvendig å skille tjenestepak-kene slik fordi stedbaserte tjenester har etstørre handlingsrom og kan være avhengigav å referere andre ikke spatiale informa-sjons-rammeverk. Forskjellen mellom de topakkene tydeliggjøres også fordi stedbasertetjenester har et kommunikasjonsgrensesnittfor å holde kontakt og kommunisere med enonline mobil klient.

Den konseptuelle referansearkitekturentar utgangspunkt i at den stedbaserte tjenes-ten kan nås av en mobil klient som alltid selvkjenner sin egne posisjon, også når den er ibevegelse. (For eksempel ved hjelp av GPS).Se figur 2. All kommunikasjon mellom denmobile klienten og den internettbaserte tje-nesten må være pakket inn i standardiserte

kommunikasjonspakker, såkalte «forespørselog svar» par. Alle forespørsler blir identifi-sert, tolket og satt i sesjon av en ekspedi-sjonstjeneste (Proxy Application). Denne sen-der så forespørselen videre til andre tjeneste-ytere på nettet, venter på svar, pakker svare-ne sammen og sender dem tilbake til den mo-bile klienten. Ekspedisjonstjenesten (somogså er en stedbasert tjeneste) kan være enåpen tilgjengelig tjeneste på internett somalle typer utstyr kan kommunisere med. Denkan også tilbys gjennom et lukket nettverk ogvære tilgjengelig kun for spesielle abonnen-ter. For eksempel kan en teleoperator setteopp en slik tjeneste for sine kunder.

Den elektroniske overføringen av fore-spørsler og svar mellom den mobile klientenog den internettbaserte tjenesten er ikkedekket av disse standardene.

Location Based Services Geographic Information Services

+LBS +GIS

Communication Channel

ISO 19132 ISO 19101

Figur 1: Sammenheng mellom stedbaserte tjenester og GIS




Rammeverket er meget bredt anlagt og støt-ter systemutvikling og standardisering langtutover navigasjonsdomenet som har vært ifokus så langt. Basert på dette rammeverketer det foreløpig utviklet to standarder, ISO19133 og ISO 19134, begge innenfor dette do-menet.

ISO 19133 Geographic information – Location based services – Tracking and navigationDenne standarden beskriver hvilke dataty-per og operasjoner som er nødvendig for åimplementere internettbaserte sporings- ognavigasjonstjenester for en mobil klient.Selv om standarden er ment å spesifisere eninternettjeneste, er den ikke begrenset tildette miljøet. Standarden kan også brukesfor applikasjoner der hele tjenesten er flyttetinn i klientens system, dette er for eksempelvanlig i bilnavigasjonssystemer.

Standarden tar utgangspunkt i at et veg-nett som brukes av den mobile klienten kantransformeres til en struktur av typen knu-te-lenke (en graf). Transformasjonen gjøresmed utgangspunkt i geometrien. Lenkene igrafen har dermed kjent lengde og kan tilleg-

ges andre egenskaper som for eksempel ret-ning og gjennomsnittsfart. Knutene repre-senterer kryss og kan for eksempel tilleggeslovlige svingebevegelser. Ved å tilordne kost-nad til disse egenskaper fra virkelighetenkan systemet beregne kostnaden ved å tra-versere hver enkelt lenke og node. Kostnads-faktoren brukes så til å bestemme rutenskorteste (billigste) veg fra A til B gjennomgrafen.

Standarden inneholder følgende fire vikti-ge klasser:

– Ruteberegning er å bestemme den opti-male ruten (den med lavest total sum avkostnader) gjennom nettverket fra ønsketstartpunkt til ønsket stoppunkt.

– Traversering er å kjøre ruten igjennomnettverket i den virkelige verden basert påinstruksjoner fra ruteberegningen.

– Sporing er å følge posisjonene til en mobilklient igjennom nettverket. Det antas atden mobile klienten selv kjenner sin posi-sjon. Hvis den mobile klienten avviker fraden beregnede ruten, kalkulerer rutebe-regneren en ny rute og sender nye instruk-sjoner til den mobile klienten.

Medium Client or Application

Network

Data Service

Catalog / Metadata ServiceService Registry

(Name Space Registry)

Thin Client

or Appliance

Proxy Application and

Device Transformer

Appliance Specific Network

Geoparser

Service

Gazeteer

Service

Geocoding

Service

Coordinate

Transformation

Service

Web Map

Service

Web

Feature

Service

Yellow

Pages

Service

Navigation

Service

Location

Service

Other Services

(as yet undefined)

System Configuration

Services

Application (Geomatics) Services

Geomatic

Service

Broker

Application

Figur 2: Overordnet konseptuell arkitekturskisse.


Trond Hovland


– Navigering er selve tjenesten som ytes tilden mobile klientene totalt sett, altså enkombinasjon av de tre førstnevnte hoved-klassene.

Ved siden av å legge inn alle kjørerestriksjo-ner og instruksjoner i navigasjonstjenesten,må også systemet ta høyde for den mobileklientens preferanser og karakteristika. Ek-sempler på dette kan være et ønske om å hol-de seg på spesielle veger eller unngå tunne-ler. Kjøretøytype, lengde, bredde, vekt, osv erdet også viktig å vite noe om. Disse «valg-bare» egenskapene er alle definert i standar-den og oversendes som input i forespørselenfra den mobile klienten.

ISO 19134 Geographic information – Location based services – Multimodal routing and navigationDenne standarden bygger direkte på ISO19133 og beskriver hvilke datatyper og ope-rasjoner som kommer i tillegg for å kunneberegne ruter når minst to transportnet-tverk inngår. Standarden utvider også navi-gasjonskonseptet til å omfatte bevegelser i etmoderne byrom der den mobile klienten kanvelge mellom mange transporttyper, og akti-viteter som shopping, besøk i idrettsanlegg,dyrepark osv.

Et viktig trekk ved standarden er at dentar i bruk i bruk klasser som håndterer selveskiftet mellom forskjellige transporttyper. Toviktige klasser er:

– Transfer Nodes som er en holdeplass derden mobile klienten også kan skifte mel-lom transporttyper, altså multimodaleholdeplasser

– Transfer Method som beskriver selveovergangsmetoden mellom transporttypene

For å kunne lage systemer som håndtererflere transportformer må det opprettes etholdeplass- register. Holdeplassregisteretinnholder alle stedene i de respektive trans-portnettverkene der en kan skifte mellomforskjellige transporttyper. Holdeplassmo-dellen tillater både enkle holdeplasser ogkomplekse terminalområder som for eksem-pel Oslo S. Eksempler på transporttyper enmobil klient kan skifte mellom kan være

trikk, bane, tog, buss, bil, taxi, ferge og båt.Standarden er meget fleksibel og tar ogsåhøyde for skifte mellom bil og tog igjennomsåkalte Park and Ride løsninger.

Ruteberegning, traversering og sporingvirker på samme måte som i ISO 19133, menher må det tillegges ekstra kostnader i noderder en kan skifte fra en transporttype til enannen. Også overgangsmetoden kan påvirkekostnadsbildet. Standarden tar også høydefor bruk av rutetabeller, ventetid og gangtidmellom noder i større terminalområder.

Også denne standarden er fremtidsrettetog forutsetter at nye tjenester vil oppstå iårene som kommer.

Hvem skal bruke og implementere disse standardene?Både før og parallelt med utviklingen av dis-se standardene er det utviklet navigasjons-systemer og andre stedbaserte tjenester. Al-likevel oppleves disse standardene som me-get aktuelle fordi hele denne bransjen frem-deles står i startgropen. Alle aktører som øn-sker å utvikle stedbaserte tjenester vil hanytte av disse standardene, fordi alle klasserog rammeverket er gitt og modellene er im-plementeringsvennlige.

I Norge er det i dag mange reise- og rute-planleggere under planlegging og utvikling.Multirit-prosjektet som skal utvikle en na-sjonal multimodal reiseplanlegger med støt-te både for gående og syklende er ett av dis-se. Pilotene i dette prosjektet involverer nes-te generasjon av Statens vegvesens VisVegog NAFs ruteberegner. Begge disse skal testeut multimodale aspekter og bruk av dyna-miske data. I denne forbindelse skal det ogsåetableres et nasjonalt holdeplassregister.

Telekommunikasjonsbransjen har til nåbrukt egne standarder, men når det gjelderUBGI ser det ut som også denne bransjen øn-sker å bruke standardene fra ISO/TC 211som er beskrevet her. Hvis dette slår til vilstandardene få en enorm utbredelse.

Nye standarder?Både ISO 19133 og ISO 19134 inneholder in-teressante klasser og begreper som kan vide-re-utvikles til egne standarder. For eksempel




inneholder ISO 19133 en modell for lineærereferansesystemer (LRS). Lineære referan-sesystemer blir stadig viktigere for eiere avtransportnettverk og annen lineær infra-struktur. Også andre typer indirekte refe-ransesystemer som kan etableres i store byg-ninger eller tunnelsystemer vil det være be-hov for i fremtiden.

På samme måte har ISO 19134 kimen tilen egen standard for holdeplassregistre(Transfer Nodes). For å kunne etablere mul-timodale reiseplanleggere må det først eta-bleres et holdeplassregister innen det aktu-elle området. Det er viktig at holdeplassre-gistre er standardisert slik at uavhengigetjenesteytere skal kunne bruke samme re-gister i sin ruteberegning.

Norge har foreslått to nye standarder, «Li-near Referencing System» og «Transfer No-des». Australia har foreslått en ny «Cross Do-main Vocabulary». Det er antatt at både USAog Korea vil foreslå nye stander. Det er i øy-eblikket usikkert om arbeidsgruppen forstedbaserte tjenester vil videreføres eller omde nye standardene vil bli utviklet i en ny ar-beidsgruppe for UBGI.

ReferanserISO 19132 Geographic information – Location based

services – Reference model ISO 19133 Geographic information – Location based

services – Tracking and navigationISO 19134 Geographic information – Location based

services – Multimodal routing and navigation



Tilgjengeliggjøring av geografisk informasjon med GML, WFS og FEGeir Myrind

Geir Myrind: Making geographic information available using GML, WFS and FE


Geography Markup Language (GML), Web Feature Service (WFS) and Filter Encoding (FE) are in-ternational standards under development that will have a large impact on data exchange in spatialdata infrastructures. The standards are built upon modern web technology and are important build-ing blocks for the realization of a service-oriented architecture for geographic information. GML,WFS and FE provide uniform access to geographic information using common interfaces and an openand vendor-neutral exchange format. This article gives a popular description of the content of thesestandards.

Key words: GML, WFS, spatial data infrastructure, Web Feature Service, Filter Encoding, applica-tion schema

Geir Myrind, Cand. Scient., Statens Kartverk, N-3507 Hønefoss. Email: [email protected]

InnledningNytteverdien av geografisk informasjonkommer til syne i stadig nye sammenhenger.Vi ser at kart og stedfestet informasjon erviktige informasjonselementer i mange ap-plikasjoner. Sentralt i denne utviklingenstår ny teknologi og en rekke standarder. TreISO-standarder er på trappene som ytterli-gere vil drive denne trenden framover ogskape grunnlag for andre typer tjenester enndet vi er vant med i dag. ISO 19136 Geograp-hy Markup Language (GML) [2], ISO 19142Web Feature Service (WFS) [3] og ISO 19143Filter Encoding (FE) [4] vil få stor betydningfor utveksling og tilgjengeliggjøring av geo-grafisk informasjon i framtiden. Standarde-ne omhandler henholdsvis en spesifikasjonfor beskrivelse av geografiske objekter, enspesifikasjon for tjenester som leverer objek-tene og en standard måte å spørre etter deobjektene som ønskes levert. Denne artikke-len vil redegjøre for formålet, målgruppen ogbetydningen standardene vil få.

Hvorfor er standardene viktige?Tradisjonelt har geografisk informasjon blittutvekslet på proprietære formater via fysis-ke medier eller nedlasting. Norge, som et av

svært få land, har vært så heldig å ha et na-sjonalt utvekslingsformat (SOSI). Allikevelhar vi som andre lidd under mangelen på ge-neriske løsninger som har kunnet knytte segopp til ulike datatilbydere og hente den in-formasjonen man til enhver tid har hatt be-hov for. Selv om strukturen på dataene harvært kjent har vi ikke hatt en «SOSI Server»som med tilsvarende kjente metoder kunnelevert oss dataene. Løsninger med dennefunksjonaliteten i dag er lukkede proprietæ-re systemer hvor klient og datalager typisker fra samme leverandør. Et åpent og stan-dardisert format for utveksling av geografiskinformasjon er av stor betydning, tilsvarendeviktig er enkel og omforent tilgjengeliggjø-ring av samme type informasjon.

GML- og WFS-standardene vil fylle disserollene.

Standardene er laget ved hjelp av gjelden-de IKT standarder for internetteknologi.Fordelen er at de passer rett inn i en moder-ne tjenesteorientert arkitektur og skaperhelt nye muligheter i forhold til bruken avstedfestet informasjon. Samtidig kreves detat organisasjoner faktisk tilgjengeliggjørsine data slik at brukerne får tilgang på in-formasjonen de trenger til sin applikasjon.Den største utnyttelsen av standardene vil vi


Tilgjengeliggjøring av geografisk informasjon med GML, WFS og FE


se i de systemer som gjør utstrakt bruk avulike eksisterende datakilder for å skape nyinformasjon med ytterligere nytteverdi. I enslik arkitektur muliggjør GML, WFS og FEdistribusjon av informasjon på en åpen ogomforent måte.

Kort bakgrunnGML, WFS og FE er originalt Open Geospa-tial Consortium Inc. (OGC) [7] spesifikasjo-ner. OGC er et internasjonalt industrikon-sortium som utvikler standardiserte spesifi-kasjoner for geografisk informasjon og loka-sjonsbaserte tjenester. Siden 1999 har OGCsamarbeidet med ISO/TC 211 Geographic in-formation/Geomatics (den tekniske komite-en som står bak ISO 19100-serien) for å ut-arbeide felles spesifikasjoner og heve spesifi-kasjonene fra OGC opp på ISO-nivå. Samar-beidet har vist seg å være fruktbart, tekniskespesifikasjoner fra OGC som gjerne har gåttgjennom raske prosesser for å nå markedethar blitt strammet opp og gjort mer presisegjennom den mer akademiske, svært kon-sensuspregede og formelle prosessen en ISO-standard må igjennom.

GMLGML er et språk for å definere, lagre og

transportere geografisk informasjon. Som in-ternasjonal standard tilbyr GML et leveran-døruavhengig rammeverk for utveksling avgeografisk informasjon på en omforent måte.GML vil foreligge som ISO 19136 GeographicInformation – Geography Markup Language(GML), og er planlagt ferdig i 2007 som GML3.2. Tidligere versjoner av GML finnes somOGC spesifikasjoner og er tilgjengelige fraOGCs hjemmesider [7].

GML er basert på XML (Extensible Mar-kup Language) [1] som er dagens web-stan-dard for strukturering og utveksling av in-formasjon. Ved hjelp av XML definerer GML-spesifikasjonen en objektmodell med tilhø-rende konsepter nødvendig for å beskrivegeografiske objekter fra den virkelige verden(geografisk informasjon).

I GML finnes beskrivelser av geometrity-per (punkter, kurver, flater), topologityper,referansesystemer, tidsbegreper, enheter og

størrelser, basale datatyper og dekninger (co-verage), alle kodet ved hjelp av XML. GMLgjør ustrakt brukt av andre standarder, littupresist kan man si at GML er en XML-ko-ding av standardene i ISO 19100-serien. Ek-sempelvis beskriver ISO 19109 Rules for Ap-plication Schema objektmodellen GML bru-ker (General Feature Model), og den grunn-leggende beskrivelsen av geometrityper fin-nes i ISO 19107 Spatial Schema.

Alle konseptene er hjelpemidler for å kun-ne representere geografisk informasjon i denvirkelige verden. Dette leder oss til den vik-tigste delen av GML, nemlig hvordan vi defi-nerer fenomener ute i verden på en måte for-ståelig for både menneske og datamaskin.Fenomenene er objektene og det er de som erbærerne av informasjonen.

GML-applikasjonsskjemaerHovedkonseptet i GML er begrepet objekt el-ler geografisk objekt. Objekter er abstraksjo-ner av fenomener i den virkelige verden, somfor eksempel veier, hus, trær og eiendommer.Objekter med like egenskaper og semantikk(mening) klassifiserer vi ved hjelp av en ob-jekttype (feature type). GML støtter objekterbåde med og uten romlige egenskaper. Ob-jekter uten stedfesting kan derfor også kodesmed GML. Objekters karakteristikk og for-holdet til andre objekter innenfor et gitt in-teresseområde beskrives i informasjonsmo-deller eller applikasjonsskjemaer. Applika-sjonsskjemaene blir på en måte fasiten foralle mulige kombinasjoner av data innenfordet interesseområdet vi vil beskrive.

GML-applikasjonsskjemaer beskrives medXML. Skjemaene er forholdsvis komplekseog man skal ha god kjennskap til XML for åkunne håndtere dem. Imidlertid følger ISO19100-serien en modelldrevet filosofi derapplikasjonsskjemaene beskrives i imple-mentasjonsuavhengige informasjonsmodel-ler lesbare for mennesker. Modellene over-settes deretter til ønsket plattform eller sys-tem, for eksempel et GML-skjema eller ta-belldefinisjoner for en database. InnenforISO/TC 211 brukes UML – Unified ModelingLanguage [5] som språk for å lage applika-sjonsskjemaene. Dermed trenger man kun åforholde seg til en visuell modell og ikke etnoe kryptisk XML. ISO 19136 GML beskri-


Geir Myrind


ver regler for overgangen fra (’mappingen’)UML til GML. Figur 1 viser sammenhengenmellom objekter i virkelig verden, UML- ogGML-applikasjonsskjemaer og de faktiskedataene som er definert i henhold til applika-sjonssystemene. Bruer er brukt som eksem-pel på objekter fra den virkelige verden.

Et UML-applikasjonsskjema avbilder allebruer i interesseområdet ved hjelp av objekt-typen ’Bru’ med tilhørende egenskaper, detteskjemaet oversettes regelstyrt til et GML-applikasjonsskjema som i modellen er repre-sentert som ’Bru.xsd’ (xsd er forkortelse for

XML Schema filer). Selve dataene, dvs. fore-komstene av bruer, er representert ved etXML-dokument, dette dokumentet har enreferanse til GML-applikasjonsskjemaetsom dataene valideres (eller kontrolleres)imot. Applikasjonsskjemaet er sånn sett fa-siten og det rapporteres feil om dataene ikkeer kodet riktig. Spesielt interessant er at vi irealiteten har en kontroll av data mot UML-modellen siden GML- og UML-applikasjons-skjemaene er to representasjoner av sammemodell.

Figur 2 viser i detalj hvordan objekttypen’Bru’ ser ut i et UML-applikasjonsskjema. Ob-jekttypen har tre egenskaper, senterlinje be-

skriver bruens forløp som en kurve, konstruk-sjonstype angir bruens konstruksjon og frisei-lingshøyde angir minste seilingshøyde under

Figur 1 Forholdet applikasjonsskjemaer og objekter (data)

Bru

+ senterlinje : GM_Curve

+ konstruksjonstype [0..1] : Brukonstruksjon

+ friseilingshøyde [0..1] : Real

Brukonstruksjon

+ Pongtongbru

+ Bjelkebru

+ Bue-/hvelvbru

+ Fagverksbru

+ Platebru

+ Rammebru

+ Hengebru

<<CodeList>>

Figur 2 Eksempel på en objekttype modellert i UML




bruen. For egenskapen konstruksjonstype erlovlige verdier definert i kodelisten Brukon-

struksjon. Følgende XML-struktur viser hvor-dan ’Bru’ kodes i et GML-applikasjonsskjema:

Bru inneholder fortsatt den samme informa-sjonen, men er beskrevet med en annen syn-taks. Vi kan merke oss besvergelsen «<exten-sion base=”gml:AbstractFeatureType”>». Densier at ’Bru’ er en utvidelse av begrepet ’feat-

ure type’ i GML og er dermed per definisjonen objekttype i henhold til GMLs objektmo-dell. En forekomst av ’Bru’ i henhold til spesi-fikasjonen over kan se slik ut:

Denne XML-strukturen beskriver en brumed to koordinater som definerer senterlin-jen (bruforløpet) samt konstruksjonstypensom forteller at dette er en hengebru.

Eksemplene vist her er enkle. GML inne-holder mange konstruksjoner som kan kodekomplekse data. Det bør nevnes at den kom-mende standarden er svært omfattende oginkluderer flere konsepter som ikke er be-skrevet i resten av ISO 19100-serien. Selvestandarden er beregnet på eksperter, dvs.systemleverandører og andre som utarbeiderløsninger i en teknisk infrastruktur. Spesifi-kasjonen og teknologien i seg selv er moden,men det er et stort behov for veiledning ogverktøystøtte. Svært få systemleverandørerhar for eksempel tilfredsstillende støtte forlesing og skriving av GML 3.1 på nåværendetidspunkt. For en praktisk innføring i GMLrefereres det til generell litteratur [6].

XML og GMLBruken av forkortelser innen fagområdet erofte frustrerende. Forskjellen på XML ogGML er bare et eksempel. For å presisere:GML er XML. Ved hjelp av XML er det lagetet bibliotek eller vokabular av standardiserteXML-byggeklosser som brukes for å spesifise-re geografisk informasjon. Dette biblioteketer innholdet i GML-standarden og når vi refe-rerer til utveksling av geografisk informasjonmed GML snakker vi egentlig om XML-doku-menter beskrevet med GMLs vokabular.

XML er spesifisert av World Wide WebConsortium (W3C) [8], som står bak spesifi-kasjoner og teknologier til bruk på Internett.XML er en sentral teknologi i en tjenesteo-rientert web-infrastruktur. Det er en fordelog suksessfaktor at et språk for geografiskinformasjon er såpass tett knyttet til tungeIKT-faglige standarder. XML tilbyr et kjent

<complexType name="BruType">

<complexContent>

<extension base="gml:AbstractFeatureType">

<sequence>

<element name="senterlinje" type="gml:CurvePropertyType"/>

<element minOccurs="0" name="konstruksjonstype" type="SOSI:BrukonstruksjonType"/>

<element minOccurs="0" name="friseilingshøyde" type="double"/>

</sequence>

</extension>

</complexContent>

</complexType>

<Bru gml:id="bru1">

<senterlinje>

<gml:LineString>

<gml:pos>10 10</gml:pos>

<gml:pos>20 20</gml:pos>

</gml:LineString>

</senterlinje>

<konstruksjonstype>Hengebru</konstruksjonstype>

</Bru>


Geir Myrind


opplegg som strukturerer data med bredverktøystøtte. Dette gjør det enkelt for data-maskiner å lese data, generere data og sjek-ke at dataene er utvetydige.

Web Feature Service (WFS)WFS-spesifikasjonen beskriver et standardi-sert grensesnitt for å lage, modifisere, sletteog spørre etter objekter i et underliggendedatalager. Begrepet «Feature» i navnet refe-rerer til et fenomen i den virkelige verden el-ler et objekt som beskrevet tidligere. Folkeliguttrykt kan man si at en WFS-tjeneste er «etstykke veldefinert programvare som leverergeografiske objekter». En WFS-tjeneste eraltså en tjeneste som har implementertWFS-spesifikasjonen. Som ISO-standard erISO 19142 Web Feature Service (WFS) underarbeid, og er antatt ferdig i 2009. Tilsvaren-de som for GML er ISO-standardiseringsar-beidet et samarbeid med OGC som har entidligere versjon av spesifikasjonen tilgjen-gelig (WFS 1.1) på sine nettsider.

WFS er den av standardene som nok vil fåstørst betydning, med WFS har man gene-risk tilgang til intelligent geografisk infor-masjon over nettet. Med intelligente datamenes objekter med tilhørende egenskaper,begrepet vektordata gir kanskje mer meningfor mange. Naturligvis brukes GML som for-mat når en WFS-tjeneste leverer objekter(data). Ved hjelp av standardiserte grense-snitt og kjent dataformat kan klienter bådese på og manipulere data fra flere ulike data-lagre. Videre kan klienter laget av en leve-randør knyttes til tjenester på systemer la-get av andre leverandører. På den måtenskaper WFS-spesifikasjonen samspillsevne(interoperabilitet) mellom ulike systemer,noe som er nyttig når informasjon skal inn-hentes fra ulike kilder.

Figur 3 viser hvordan en klient leser datafra flere kilder uten kjennskap til kildenesunderliggende arkitektur. WFS-servereneoversetter innholdet fra de ulike datalagrene(DB1, DB2,..) til GML og presenterer datae-ne for klienten. Dette er en åpen, nettbasertog standardisert tjenestearkitektur, en vir-kelighet fjernt fra tradisjonelle lukkede ogproprietære GIS-systemer. Følgende opera-sjoner kan implementeres av en Web FeatureService:

– GetCapabilities- informasjon om hvilke objekter og ope-

rasjoner tjenesten tilbyr (tjenestemeta-data)

– DescribeFeatureType- beskriver strukturen til objektene tje-

nesten tilbyr– GetFeature

- leverer et datasett med objekter påGML-format

– GetFeatureWithLock- tilsvarer GetFeature men prøver samti-

dig å låse de utvalgte objektene i påven-te av en editering (transaction)

– GetGmlObject- leverer enkeltelementer (geometriske

primitiver eller objekter) basert på ele-mentenes identifikator

– LockFeature- låser en eller flere objekter for andre

brukere i påvente av en editering – Transaction

- tillater oppretting, oppdatering og slet-ting av objekter

Alle WFS-tjenester vil ikke implementerealle operasjonene. Det er spesifisert fire uli-ke konformitetsnivåer der «Basic WFS» og«Transactional WFS» er de sentrale. Tabell 1viser konformitetsnivåene og hvilke opera-sjoner en WFS kan ha avhengig av funksjo-nalitet. Enkle tjenester vil for eksempel kunimplementere de tre første, og dermed væreen Basic WFS. En slik kan kun levere objek-

Figur 3 Klient som henter GML-data uavhengig av underliggende system




ter, og det er ingen mulighet for manipule-ring eller innlegging av nye. En «Transactio-nal WFS» må i tillegg støtte Transaction-operasjonen som et minimum, den kan ogsåimplementere låsefunksjonene LockFeatureog GetFeatureWithLock om ikke underlig-gende systemer tar seg av låsingen.

I tillegg kan begge variantene støtte ellerikke støtte GetGmlObject operasjonen. Støttesdenne legges Xlink til navnet som i «BasicXlink WFS». Betydningen ligger i mulighetenfor traversering av linker i dataene for så åhente ut elementer basert på elementenes uni-ke identifikasjon. Elementer i denne sammen-heng er geometriske primitiver eller objekter(features). Navnet Xlink kommer av XML Lin-king Language [9], som muliggjør linking mel-lom ulike xml-strukturer ikke ulikt linker slikvi kjenner det fra vanlige nettsider. GetGML-Object stiller større krav til implementasjonenav en WFS. Operasjonen er opsjonell og tren-ger ikke implementeres for at en tjeneste skalvære konform med standarden.

WFS er uten tvil framtidens metode for le-vering av geografisk informasjon, og vil være

i utstrakt bruk. Vi skal imidlertid være opp-merksomme på at WFS ikke vil erstatte da-gens forvaltningsløsninger umiddelbart. Tildet er standarden for svak når det gjeldermekanismer for samtidige transaksjoner (lå-semekanismer).

Filter Encoding (FE)ISO 19142 Filter Encoding (FE) [4] utarbei-des parallelt med WFS og skal være ferdig i2009. FE definerer en syntaks som muliggjørfiltrering av informasjon ved hjelp av XML.En filtrering er et uttrykk som begrenser etsett av objekter i et datasett. Formelt kanman si at Filter Encoding beskriver en XML-koding av et systemuavhengig predikat-språk. Mer folkelig uttrykt er det et språk forå gjøre spørringer mot geografiske data.Spørrespråket brukes når en gjør en fore-spørsel til en WFS med et GetFeature kall ogkun ønsker noen objekter basert på et ellerannet kriterium. Eksempelet under viserhvordan vi kan hente ut bare de bruene somer hengebruer:

Tabell 1 Oversikt over konformitetsnivåer for en WFS

Basic WFS Basic XLink WFS

Transactional WFS

Transactional XLink WFS

GetCapabilities Påkrevet Påkrevet Påkrevet Påkrevet

DescribeFeatureType Påkrevet Påkrevet Påkrevet Påkrevet

GetFeature Påkrevet Påkrevet Påkrevet Påkrevet

Transaction - - Påkrevet Påkrevet

LockFeature - - Opsjonelt Opsjonelt

GetFeatureWithLock - - Opsjonelt Opsjonelt

GetGmlObject - Påkrevet - Påkrevet

<wfs:GetFeature>

<wfs:query typename="Bru">

<Filter>

<PropertyIsEqualTo>

<PropertyName>konstruksjonstype</PropertyName>

<Literal>Hengebru</Literal>

</PropertyIsEqualTo>

</Filter>

</wfs:query>

<wfs:GetFeature>


Geir Myrind


Denne spørringen inkluderes i kallet tilWFS-tjenesten. Det brukes et filter på objek-tet Bru der filteret er ’PropertyIsEqualTo’(egenskap er lik) , egenskapen er ’konstruk-sjonstype’ og verdien er ’Hengebru’. Spørrin-gen vil slå til på alle bruer i datasettet deregenskapen konstruksjonstype har verdien’Hengebru’.

Filter Encoding støtter en rekke operato-rer og funksjoner, eksempler er logiske, rom-lige, temporale, aritmetiske og sammenlig-ningsoperatorer som i eksempelet («Proper-tyIsEqualTo»). Filter Encoding sees gjerne isammenheng med WFS, men er et system-nøytralt språk som også kan brukes av andreweb-tjenester for å filtrere informasjon. Si-den Filter Encoding er beskrevet ved hjelp avXML kan uttrykkene lett oversettes til andrespørrespråk. For mange implementasjonerav WFS vil for eksempel spørreuttrykkeneoversettes til SQL (standard spørrespråk fordatabaser). Eksempelet over vil bli til:

select * from bru where konstruksjonstype =«Hengebru»

Det blir interessant å se hvordan ulike leve-randører vil implementere Filter Encoding isine systemer. Som nevnt er settet med ope-ratorer og funksjoner rikt og de færreste vilnok støtte alle, men de vanligste settene somromlige-, logiske- og sammenligningsopera-torer bør implementeres. Filter Encodingsom standard er relevant for brukere som øn-sker å gjøre spørringer mot geografiske datavia en WFS, eksempelvis teknisk personellsom jobber med utvikling av tjenester.

OppsummeringDenne artikkelen har redegjort for hoved-innholdet i de kommende ISO standardeneGML, WFS og FE. Standardene er på vei,tidligere versjoner av spesifikasjonene fore-ligger og er til dels implementert, samtidigbegynner teknologien å bli moden. Allikeveler det mange utfordringer. Standardene måtas i bruk slik at man får erfaringer medhvordan de fungerer. Videre må det utviklestilstrekkelig verktøystøtte og utarbeides vei-ledningsmateriell slik at nødvendig kunn-skap kan tilegnes.

Referanser[1] Extensible Markup Language (XML) 1.0

(Fourth Edition), World Wide Web Consortium.http://www.w3.org/TR/2006/REC-xml-20060816/

[2] ISO/DIS 19136 Geographic Information – Geo-graphy Markup Language (GML)

[3] ISO/CD 19142 Geographic Information – WebFeature Service (Utkast)

[4] ISO/CD 19143 Geographic Information – FilterEncoding (Utkast)

[5] ISO/IEC 19501:2005 Information technology –Open Distributed Processing – Unified Mode-ling Language (UML) Version 1.4.2

[6] Lake, Ron et. al., Geography Mark-up Langu-age (GML): Foundation for the Geo-Web. JohnWiley & Sons; Bk&CD-Rom edition (June 25,2004)

[7] Open Geospatial Consortium Inc. (OGC),http://www.opengeospatial.org

[8] World Wide Web Consortium (W3X),http://www.w3.org/

[9] XML Linking Language (Xlink) Version 1.0.World Wide Web Consortium.http://www.w3.org/TR/xlink/



Fra ide til utveksling av data i form av WSF/GML Morten Borrebæk

Morten Borrebæk: From idea to exchange of data as WFS / GML


This article describes the process from the idea of a new task (within the geographic information do-main) to specification, implementation and making data available that fulfils the requirements ofthe new task. This process is implemented as a service like Web Feature, and applied using a cyclicmethodology based upon international standards. This methodology needs to be repeatable, domainindependent and software/platform independent.

In spatial data infrastructure work today there is a focus on making existing data available forthe users, both existing users who require better access and quality of the data, and new users whoapply geographic information as an important part of their decision-making process.

It is beneficial that new requirements can be solved by applying existing data, since new data cap-tured in most cases will increase the cost of the new project dramatically. But there is little focus onthe methodology to acquire and investigate the requirements in a formal way.

One of the main questions regarding the framework design constraints on the content is if a data prod-uct should fulfil the requirements of a large and general community or a small specialized community.

To ensure that the user requirements are well defined and understood a use-case methodologyshould be applied. The requirement of the use-case study should be the basis for a data product spec-ification, which is a specification that contains the product requirements.

The next step in the process is to create an application schema for the feature types, propertytypes and associations required together with a feature catalogue, eventually based upon an existingdata dictionary.

Doing an ‘as is’ analysis and ‘gap’ analysis will clarify how existing data will conform to this virtualspecification. Applying WFS with any form of a query language to filter the information will enable theservice to extract data from existing data sources and present the result according to the specification.

This methodology applies several of the ISO 191xx standards.

Keywords: repetable methodology, use case, data product specification, application schema, featurecatalogue, GML application schema, WFS.

Morten Borrebæk, sjefsingeniør, Statens kartverk, 3507 Hønefoss. E-mail: [email protected]

IntroduksjonEn moderne geografisk infrastruktur skaldekke mange brukeres behov i form av til-gjengelighet til data og tjenester knyttet tildisse. I vår norske infrastruktur legges detstor vekt på å gjøre data fra Norge Digitalt-partene tilgjengelig i et forvaltningssamar-beid. Dette forvaltningssamarbeidet skaligjen sikre tilgang til og tjenester mot parte-nes data.

Dataene skal dekke behovet til eksisteren-de brukere og nye brukere i forvaltningssam-arbeidet. I tillegg skal de også dekke myndig-heters behov for rapportering, der stedfestet

informasjon er en viktig del. Eksempler pådette er rapportering for KOSTRA (KOmmu-ne-STat-Rapportering) eller rapportering ihenhold til direktiver og forskrifter slik somEU’s vannrammedirektiv. Det er ønskelig istørst mulig grad å dekke disse behovene medutgangspunkt i eksisterende data og tjenes-ter. I mange tilfeller vil dette la seg, gjøre, inoen tilfeller må en gå til innsamling av nyedata, hvilket ofte er svært kostnadskrevende.Denne artikkelen beskriver en metodikk somi størst mulig grad bygger på nasjonale og in-ternasjonale standarder for geografisk infor-masjon, med fokus på følgende standarder:


Morten Borrebæk


Det bemerkes at en slik metodikk er underutarbeidelse innenfor RISE (Reference Infor-mation specification in Europe), som er etprosjekt innenfor EU’s sjette rammeverks-program og som tar sikte på å utvikle en me-todikk for harmonisering av data innen Eu-ropa. Denne metodikken tar spesielt ut-gangspunkt i behovet for harmoniseringmellom ulike land, men metodikken er ogsåanvendelig på nasjonalt eller lokalt nivå. Im-plementasjon av en slik metodikk er underutprøving, men foreløpig ikke implementert.

MetodikkMetodikken er bygd opp rundt følgende akti-viteter:

– Identifikasjon av krav (use cases)– ’As is’ analyse (Analyse av hvilke data og

tjenester som finnes i dag)– ’Gap’ analyse (Forskjellen mellom eksiste-

rende data og de krav som er identifisertgjennom ’use case’en.

Metodikken krever følgende personressursereller roller:

Domene ekspert:Fagekspert innenfor det fagområde somrepresenterer kravene

GI-arkitekt:Fagekspert innenfor standarder knyttettil geografisk informasjon slik som ISO/TC211 og OGC , herunder modellering

Koordineringsanvarlig:Den som håndterer selve prosessen og sør-ger for at alle data harmoniseringskrav eridentifisert og adressert. (Facilitator)

Software ingeniør:Spesialist innenfor implementering og an-vendelse av relevante spesifikasjoner

Avhengig av kompleksiteten kan samme per-son ha flere roller. Aktivitetene går selvsagtikke upåvirket av hverandre. En vil skaffeseg informasjon om eksisterende data allere-de i kravfasen, men en vil også kunne kom-me i en situasjon hvor det er umulig å skaf-fenødvendige data ut fra eksisterende kilder.

ISO 19103 Geographic Information – Conceptual schema languageNS-EN ISO 19109 Geografisk informasjon – Regler for applikasjonsskjemaNS-EN ISO 19110 Geografisk informasjon – Metodikk for objektkatalogiseringNS-EN ISO 19119 Geografisk informasjon – TjenesterISO 19131 Data Product Specification


Fra ide til utveksling av data i form av WSF/GML


Figuren over identifiserer de ulike aktivi-teter i metodikken. Det første leddet er en’use case’ metodikk. En ’use case’ adressererblant annet hvordan en skal gjøre funksjo-nelle krav lesbare og forståelige. Kravenesom identifiseres inngår i en kravmodell,denne er utgangspunkt for en produktspesi-fikasjon i henhold til ISO 19131 Data Pro-duct Specification.

Produktspesifikasjon inneholder blant an-net en beskrivelse av innholdet, enten i formav vektordata med objekttyper, egenskaper ogassosiasjoner, eller som et bilde / coverage. Ihenhold til standarden er det ikke noe abso-lutt krav om at en beskriver dette innholdetved hjelp av et generelt modelleringsspråk,f.eks UML (Unified Modelling Language),men denne metodikken forutsetter at dettegjøres. Innholdet beskrives i form av et UMLapplikasjonsskjema. Objekttyper, egenskaperog assosiasjoner kan være nærmere beskreveti en objektkatalog.

UML applikasjonsskjema er utgangs-punkt for å generere et GML applikasjons-skjema. Dette skjemaet vil være utgangs-punkt for en WFS (Web Feature Service) somer en tjeneste som henter data fra ulike kil-der og leverer dette som GML (GeographyMarkup Languae) -data, i henhold til GML-applikasjonsskjema.

Identifikasjon av krav og prosessen mot applikasjonsskjema

Identifisering av krav (use cases)

Det finnes mange ulike ’Use case’ metoderinnenfor informasjonsteknologien. Ulike de-ler av IT bransjen har utviklet ulike løsnin-ger. Det ligger ikke innenfor denne metodik-ken å velge en spesiell av disse. Det er viktigå merke seg at geografisk informasjonstekno-logi blir en integrert del av generell informa-sjonsteknologi, hvor det bare er stedfestings-delen som er spesiell. Det er viktig at ulikemiljøer kan fortsette med sine ’Use Case’ me-toder men samtidig spesifisere kravene til-strekkelig detaljert til at disse kan være ut-gangspunkt for et applikasjonsskjema.

For å bistå denne prosessen er det i regi avRISE benyttet en ’use case’ mal utviklet avOGC (Open GIS Consortium), og det er utvi-klet en mal for sjekklister i form av Excel reg-

neark. Malene skal avdekke områder hvorharmonisering er påkrevet, og gi grunnlagfor utviklingen av produktspesifikasjonen.

Selv om denne metodikken ikke beskrivernoen standardisert ’use case’ metodikk, erdette som metode omtalt flere steder i de in-ternasjonale standardene innenfor geografiskinformasjon. NS-EN ISO 19103 ConceptualSchema Language beskriver blant annet at’use case’ er et nyttig hjelpemiddel i blant an-net utvklingen av kravmodeller samt analy-se- og arkitekturmodeller. NS-EN ISO 19119Tjenester beskriver at ’use case’ sammen medUML Interaction diagram (diagramteknikksom illustrerer hvordan objekter påvirkesgjennom meldinger) er nyttige for å beskrivede dynamiske aspektene av en tjeneste.

Utviklingen av produktspesifikasjonEn annen artikkel i dette fagtidsskrift forkla-rer hvordan en produktspesifikasjon i hen-hold til ISO 19131 Data Product Specificationer beskrevet. Spesifikasjonene bygges opp påbakgrunn av ’use case’ene som identifisererkravene samt eventuelle sjekklister som erfylt ut i prosessen. Men det er også av avgjø-rende betydning at en domeneekspert er medi denne fasen av metodikken, selv om ved-kommende ikke er noen ekspert på utviklin-gen av en produktspesifikasjon. Resultatet avdenne prosessen er da en produktspesifika-sjon for et geodataprodukt som inneholder deobjekttyper, egenskaper og assosiasjoner somer nødvendige for å dekke en brukergruppesbehov. Produktspesifikasjonen beskriver etvirtuelt produkt, som ikke nødvendigvis eridentisk med noe eksisterende produkt.

UML applikasjonsskjema og objektaktalogDen delen av produktspesifikasjonen sominneholder beskrivelsen av innholdet i formav objekttyper eller bilde/Coverage beskrivesi henhold til UML og blir et UML applika-sjonsskjema. Dette er en beskrivelse av dedata som inngår og som en trenger for å fyllede krav som er identifisert gjennom ’use case’fasen. UML-applikasjonsskjemaet beskrivesi henhold til NS/EN ISO 19109 Regler for ap-plikasjonsskjema, for den tekslige beskrivel-sen følges NS-EN ISO 19110 metodikk forobjektkatalogisering.


Morten Borrebæk


GML applikasjonsskjemaGML-applikasjonsskjemaet genereres auto-matisk fra UML applikasjonsskjemaet, og eret skjema for beskrivelse av data i XML-syn-taks (Extensible Markup Language). GML,inkludert GML-skjema, er standardiserert iISO 19136 Geography Markup Language.Annex E inneholder regler for hvordan en be-skriver et GML-skjema på bakgrunn av etUML applikasjonsskjema, dvs ’mapping’mellom konsepter i UML og GML.

’As is’ analyseEn ’As is’ analyse beskriver de data som fak-tisk eksisterer, og fremkommer i forbindelsemed ’Use case’ prosessen. Dette er data som

stort sett finnes i eksisterende geodatabaser,men mye viktige data kan også finnes somtekstdokumenter i Word eller Pdf-format,som excel regneark, eller kanskje ikke en-gang som digitale data.

Utfordringene for en dataleverandør er ihvor stor grad en er i stand til å dekke bru-kernes behov ved utviklingen av et gitt data-set, f.eks fra Statens kartverk.

Figuren under illustrerer at dersom data-ene innholdsmessig er for enkle er de også avliten interesse, dersom de er kompliserte vilde være av stor nytte for noe få, og tilsvaren-de vanskelig å ekstrahere informasjon fra iandre brukersammenhenger. Dette vil frem-komme gjennom ’use case’ prosessen.

Det kan også være tilfelle at det aktuelle geo-grafiske område går på tvers av de respekti-ve dataleverandørers dekningsområder ogkrever data fra flere leverandører. Dette erspesielt aktuelt der det geografisk interesse-område dekker flere land, slik som f.eks ned-bøfelter som utgangspunkt for rapportering ihenhold til vannrammedirektivet, hvor datamå hentes fra eksempelvis både Norge ogSverige, og hvor de eksisterende data kanvære svært forskjellige. Harmoniserings-komponenter bør identifiseres tidlig i proses-sen, og ulike typer sjekklister vil være til godhjelp i dette arbeidet.

’Gap’ analyseForskjellen mellom resultatet av ’as is’ ana-lysen og den virtuelle produktspesifikasjo-nen fremkommer som et resultat av ’Use ca-

se’ prosessen, og er igjen utgangspunkt forimplementering av WFS (Web Feature Ser-vice). WFS er beskrevet i andre artikler i det-te fagtidsskriftet.

Oppsummering/konklusjonMetodikken involverer flere kjente prosessersom nå er standardisert gjennom internasjo-nalt standardiseringsarbeid i regi av ISO/TC211 og OGC. I Norge har vi kommet langt iutviklingen av en generell objektkatalog forgeografiske objekter. Vi har også kommetlangt i utviklingen av produktspesifikasjo-ner for geodata, og er i ferd med å gjøre dissekonforme med internasjonale standarder.

Men den delen som kanskje er den mestspennende delen av metodikken, spesielt ifra et teknologisk synspunkt, er WFS (Web


Fra ide til utveksling av data i form av WSF/GML


Feature Service). Denne teknologien mulig-gjør at data kan hentes fra forskjellige serve-re og gjennom ulike prosesser (spørring ogfiltrering) presenteres i henhold til et omfo-rent GML skjema.

Jo mer avanserte spørre- og filtreringsme-kanismene blir, jo større er muligheten for åintegrere data fra ulike leverandører og ad-ministrative områder. Web Feature Service,sammen med ’rene’ WEB services (Web ba-serte tjenester som benytter SOAP, WSDL ogXML) vil kunne løse flere av dagens behovbasert på eksisterende typer data, i mangetilfeller også uten at brukeren sitter på avan-serte GIS systemer. Avanserte GIS analyserkan utvikles som ’WEB services’ og integre-

res i metodikken. Dette gjør det også lettereå integrere geografiske data i beslutnings-prosesser, også på områder hvor det i dagikke benyttes stedfestet informasjon.

Det er fortsatt et stykke frem før dette eren realitet, og det gjenstår mye arbeid førdenne metodikken er utprøvd og klar til å bliimplementert. Uten internasjonale standar-der hadde en slik metodikk vært svært van-skelig å realisere. Denne metodikken harogså som utgangspunkt i å realisere INSPI-RE’s ønske om å integrere eksisterende in-frastrukturkomponenter (f.eks data) fra uli-ke Europeiske land uten at det skal værenødvendig å igangsette ny datafangst, ellergjøre endringer på datainnholdet.

PersonaliaDoktorgrad Erik Nyrnes

Utdanning: Høgskoleingeniør fra Høgskolen i Oslo1998 og sivilingeniør fra Norges Teknisk-Naturvi-tenskapelige Universitet (NTNU) 2001.

Grad: Doktor Ingeniør

Disputas: NTNU 18 september 2006.

Avhandlingens Tittel: Error Analyses and QualityControl of Wellbore Directional Surveys

De vanligste instrumentene for retningsmålinger avbrønnbaner er sensorer som akselerometre, magne-tometre og gyroskoper. Fra målingene kan boreho-dets posisjon i forhold til et jordfast koordinatsys-tem beregnes. Vanligvis utføres beregningene framålinger ved en målestasjon, og denne prosedyrengjentas for flere målestasjoner langs brønnbanen.

Statoil og oljeindustrien ser at posisjonsbestem-melse av brønnbaner for å utvinne olje og gass blirstadig viktigere. Dette gjelder både med hensyn tilå opprettholde en høy sikkerhet og å treffe margi-nale geologiske mål. Nyutviklede metoder for olje-utvinning baseres på boring i lengre avstand fra

plattformen enn tidligere, samt at antall brønner isamme oljefelt har økt betraktelig. Kravene tilkvalitetssikring av måledata er derfor meget høye,og optimalisering av metoder for posisjonsbestem-melse blir stadig viktigere.

Avhandlingen behandler metoder og tilhørendeytelser ved bruk av flere målestasjoner, som kom-binert med forbedret matematisk modellering gjørdet mulig å estimere og korrigere for systematiskefeil i målingene. Dette gir verdifull informasjon omden generelle kvaliteten på målingene, samt at po-sisjonen på brønnbanen blir mer nøyaktig.

Undersøkelsene er utført ved å studere synte-tiske og virkelige måledata fra brønnboring pånorsk sokkel. Sentralt i avhandlingen er å visehvordan statistisk testing kan brukes for å avgjørekvaliteten på måledata. Det vises at feil i målingerer lettere å oppdage ved bruk av flere målestasjo-ner enn bare én. Forbedringspotensialet ved å be-nytte flere målestasjoner i beregningene er sterktavhengig av retningen på brønnbanen.

I sin helhet har bidraget av doktorgradsarbeidetvært å forbedre kvalitetskontrollen av retningsmå-linger for brønnbaneposisjonering, samt å dokumen-tere ytelsen til dagens metoder for kvalitetskontroll.

Arbeidet er utført ved Institutt for bygg, anleggog transport, Faggruppe Geomatikk, NTNU, medprofessor Hossein Nahavandchi som hovedveile-der. Medveiledere har vært Torgeir Torkildsen(Statoil ASA) og Ivar Haarstad (Statoil ASA). Ar-beidet er finansiert av NTNU og Statoils forsk-ningsenter i Trondheim.

Erik Nyrnes er nå ansatt ved Statoil sitt fors-kningssenter i Trondheim.



Oversikt over standarder under ISO/TC 211Olaf Østensen

Olaf Østensen: Overview of standards developed by ISO/TC 211


The ISO/TC 211 programme of work is presented. The different standards are mapped into a struc-ture consisting of– frameworks and reference models– data models and data descriptions– services

A brief overview of ISO deliverables and the stages of a document is given.The major part is devoted to a short description of all standards and other deliverables currently

in the programme of work, including finalised items.

Key words: geographic information, standards, ISO/TC 211

Olaf Østensen, cand. real, Director of NGIS, Statens kartverk, chairman of ISO/TC 211

StrukturVi kan dele standardene som ISO/TC 211har ansvaret for i tre hovedkategorier:

– referansemodeller og rammeverk– datamodeller og –beskrivelser– tjenester

I tillegg finnes det noen standarder som erlitt vanskeligere å kategorisere. De tre kate-goriene over har ikke nødvendigvis noen heltklar og entydig avgrensning. Det vil derforvære standarder som har elementer som na-turlig går inn i andre kategorier. Se figurene1, 2 og 3.

Referansemodeller

og rammeverk

19101 Reference model

19101-2 Reference model -- Part 2: Imagery

19129 Imagery, gridded and coverage data framework

19132 Location Based Services -- Reference model

19104 Geographic information --Terminology

19105 Conformance and testing

19106 Profiles

19135 Procedures for item registration

ISO

Figur 1. Oversikt over overordnede standarder – typisk referansemodeller og rammeverk


Oversikt over standarder under ISO/TC 211


ISO-leveranserI hovedsak produserer en ISO-komité inter-nasjonale standarder. Det produseres ogsåandre publikasjonstyper. Vi definerer kort deulike typene her:

Internasjonal standard (IS) – ISO <nummer>Dette er den vanligste og normale publika-sjonsformen. Prosessen som fører fram til eninternasjonal standard er beskrevet i en an-nen artikkel i dette nummeret. Internasjo-

19115

-2

19110

19103

19109

19137

19107

19127

19111 19108

19113

19131

19123

19114

19112

19138

19141

19115

skjemaspråk

skjemaregler

standardiserte komponenter

meta-informasjon

produktspesifikasjon

19144

-1

19144

-2

Datamodeller og -beskrivelser

19130

19103 Conceptual schema language

19107 Spatial schema

19108 Temporal schema

19109 Rules for application schema

19110 Methodology for feature cataloguing

19111 Spatial referencing by coordinates

19112 Spatial referencing by geographic identifiers

19113 Quality principles

19114 Quality evaluation procedures

19115 Metadata

19115-2 Part 2: Extensions for imagery and gridded

data

19123 Schema for coverage geometry and functions

19130 Sensor data models for imagery and gridded

data

19131 Data product specifications

19137 Core profile of the spatial schema

19138 Data quality measures

19141 Schema for moving features

19144-1 Classification Systems – Part 1: Classification

system structure

19144-2 Classification Systems – Part 2: Land Cover

Classification System LCCS

19119

19117

19128

19118 19136

19117

19125

1-2

19125

1-2

19139

19142 19143

Logical

Model/Information

management services

Shared

processing

services

User

processing

services

Human

Interaction

services

Web

browser

client

Web

server

Application

server

Data

server

Data

server

Application

server

User

interface

client

Thick client Thin client

19133 1913419116

19133 1913419116

Tjenester (services)

19116 Positioning services

19117 Portrayal

19118 Encoding

19119 Services

19125-1 Simple feature

access — Part 1: Common

architecture

19125-2 Simple feature

access — Part 2: SQL option

19128 Web Map Server

interface

19133 Location-based

services — Tracking and

navigation

19134 Location-based

services — Multimodal routing

and

navigation

19136 Geography Markup

Language

19142 Web Feature Service

19143 Filter encoding

Figur 2. Oversikt over og sammenhengen mellom ulike standarder innen datamodellering ogdatabeskrivelse

Figur 3. Oversikt over og sammenhengen mellom ulike standarder innen tjenester (services)


Olaf Østensen


nale standarder skal revideres etter 5 år forå avgjøre om de skal videreføres for en ny pe-riode, strykes eller endres. Hvis intet anneter nevnt under, så er det en IS som omtales.

Teknisk spesifikasjon (TS) – ISO/TS <num-mer>Dersom et område ikke er modent for en fullIS, eller det er vanskelig å nå fram til enighetom en full IS, kan man velge å publisere enTS som en foreløpig løsning. En TS må revi-deres innen 3 år, enten for å revideres til enfull IS eller trekkes tilbake.

En TS vedtas med 2/3 flertall av de aktivemedlemmene i en komité.

Offentlig tilgjengelig spesifikasjon (PAS) – ISO/PAS <nummer> Publicly Available SpecificationEn ISO/PAS er en foreløpig spesifikasjonsom utgis før det er mulig å bringe fram enfull IS. Dokumenttypen brukes ofte der deter ønskelig at en spesifikasjon som er utvi-klet av industrien skal publiseres gjennomISO.

En PAS gjelder for en initiell periode avmaksimum 3 år, og kan forlenges med ytter-ligere en treårsperiode. Deretter må den en-ten konverteres til en annen type ISO-leve-ranse eller trekkes tilbake.

En PAS vedtas med simpelt flertall av deaktive medlemmene i en komité.

ISO/TC 211 har hittil ikke benyttet dennetype leveranse.

Teknisk rapport (TR) – ISO/TR <nummer>En TR kan brukes for å publisere materialeav allmenn interesse. En TR har ikke noenormativt innhold, dvs. den spesifiserer ikkenoen krav som skal følges. ISO/TC 211 harbrukt denne formen for å utrede en del for-skjellige områder som et underlag for å be-stemme hvilke standarder det er behov for.

Komitéen skal ideelt sett løpende vurdereom den tekniske rapporten fortsatt er aktu-ell eller om den skal trekkes tilbake.

De ulike stadier i prosessenEt dokument gjennomgår ulike stadier i pro-sessen fram til internasjonal standard, elleren av de andre formene for ISO-leveranser.

WD Working Draft – et internt arbeids-dokument i et prosjekt eller ar-beidsgruppe

CD Committee Draft – et dokumentsom sirkuleres i komitéen for kom-mentarer

DIS Draft International Standard – nårCD’en har nådd en modenhet somtilsier publisering av ISO og en for-mell prosess i Editing Committees

FDIS Final Draft International Stan-dard – det siste leddet i prosessenfram til internasjonal standard.Dokumentet er klar for endelig av-stemning, og ingen flere tekniskeendringer kan gjøres

Tilsvarende dokumentstadier, men litt for-enklet, finnes for ISO/TS.

Kort oversikt over standardeneOpplistingen under gir korte og stikkord-messige introduksjoner til de ulike standar-dene. De fleste standardene er så omfattendeat selv den korteste omtale som yter dem no-enlunde rettferdighet, vil kreve en egen ar-tikkel.

ISO 6709 Standard representation of lati-tude, longitude and altitude for geographic point locationsDenne standarden ble opprinnelig publisert i1983. I 2002 fikk ISO/TC 211 i oppgave åvurdere om standarden burde revideres. Re-sultatet ble at den burde revideres og ansva-ret for dette ble da overført til ISO/TC 211.

Nåværende versjon er en relativt omfat-tende oppdatering og modernisering av dengamle standarden.

Status: Versjon 1983 under revidering,DIS

ISO 19101 Geographic information – Reference modelReferansemodellen beskriver det overordne-de perspektivet på det området ISO/TC 211utvikler standarder for. Modellen benyttergenerelle IT-arkitekturer i sin beskrivelse,slik som referansemodellen for åpne, distri-buerte systemer (RM ODP) og arkitekturenfor åpne systemer, Open Systems Environ-ment – OSE – begge disse er ISO-standarder.




Som en overordnet modell inneholder stan-darden få eller ingen normative elementersom kan eller skal implementeres.

Status: publisert

ISO 19101-2 Geographic information – Reference model – Part 2: ImageryReferansemodellen slik den uttrykkes i 19101,har en del mangler. En side ved dette dekkes idel 2 som tar for seg bildedata og nett. Stan-darden gir en svært omfattende drøfting avbegreper og teknologier som inngår.

Det er uttrykt bekymring over at standar-den på noen områder fokuserer på detaljer,og på andre områder har en overordnet drøf-ting, med andre ord at den er lite homogen.

Status: PDTS – fortsatt i arbeid

ISO/TS 19103 Geographic information – Conceptual schema languageDet er i andre artikler i dette nummeret avKart og Plan beskrevet hvordan ISO/TC 211har tatt utgangspunkt i en modelldrevet ar-kitektur. Det er da viktig å ha et uttrykks-fullt og presist modelleringsspråk. Gjennomet omfattende arbeid og en rekke diskusjo-ner, valgte ISO/TC 211 å bruke UML – Uni-fied Modelling Language. UML administre-res nå av Object Management Group – OMG.Versjon 1.4.2 er også publisert som interna-sjonal standard, ISO 19501. Det er denneversjonen som ligger til grunn for ISO/TS19103. Dette er med andre ord ingen full in-ternasjonal standard, men en Teknisk Spesi-fikasjon. En TS er et lavere nivå som oftebrukes der teknologien er i rivende utvik-ling. I utgangspunktet skal en TS revideresinnen 2 år, og en slik prosess er nå i gang.

UML ble frembrakt som en integrasjon aven del rådende modelleringsretninger rundt1990. ISO 19103 definerer på hvilken måteUML skal brukes i forbindelse med geogra-fisk informasjon. Slik sett kan vi si at det be-skrives en profil av UML for formålet å mo-dellere geografisk informasjon. I hovedsakbeskrives statiske klassediagrammer samtObject Constraint Language – OCL – for å ut-trykke beskrankninger. Det defineres et settmed spesifikke datatyper for bruk med geo-grafisk informasjon.

Arne-Jørgen Berre fra SINTEF var pro-sjektleder for denne tekniske spesifikasjo-

nen. Den endelige utgaven ble i hovedsakfullført av Geir Myrind fra Kartverket. Haner også foreslått som prosjektleder for en re-visjon som tar sikte på å gjøre den til full in-ternasjonal standard. Siktemålet for de tek-niske revisjonene er oppdatering til gjelden-de UML-versjon, og bedre dekning når detgjelder modellering av tjenester og håndte-ring av datatyper. Som ledd i dette innføreskanskje et datatype-register.

Status: publisert

ISO/TS 19104 Geographic information –TerminologyProsessen med dette dokumentet har værtvanskelig. på grunn av problemer med å eta-blere et on-lineregister på en tilfredsstillen-de måte. Den gjeldende versjonen er nettoppsendt ut for ny votering fordi ISOs tidsfristhar gått ut. Dette er i realiteten en formali-tet: Det forutsettes at nåværende versjongodkjennes og publiseres som ISO/TS.

Denne spesifikasjonen beskriver en mo-dell for termer. Modellen er basert på gene-relle ISO-prinsipper. Spesifikasjonen kreverat det skal etableres et on-line register overstandardiserte termer og definisjoner. Detteligger i praksis noe inn i fremtiden. Proses-sen rundt vedlikeholdet av registeret beskri-ves også.

I denne standarden er samlingen av har-moniserte termer og definisjoner tatt medsom et vedlegg – i alt mer enn 400 termer ermed. Dette er en foreløpig løsning inntil re-gisteret er etablert.

Det er nettopp satt i gang et frivillig ar-beid for å oversette termer og definisjoner tilflest mulig språk. Initiativet er godt mottatt,og vi kan håpe på at terminologien dermedvil foreligge som en omfattende flerspråkligløsning. Dette er i så fall et meget viktig ar-beid i internasjonal målestokk. Et fremtidigregister vil selvfølgelig måtte ivareta denneflerspråkligheten.

Status: Under votering (og direkte publi-sering)

ISO 19105 Geographic information – Conformance and testingDette var faktisk den første standarden fraISO/TC 211, og ble publisert i 2005. Den hari første rekke vært brukt til å spesifisere


Olaf Østensen


hvordan de ulike standardene skal defineresine regler for å verifisere konformitet (sam-svar) til standarden, og hvordan dette skaltestes. Imidlertid har dette anvendelse foralle typer presise spesifikasjoner. Standar-den kan derfor anvendes i en langt brederesammenheng, for eksempel i forbindelsemed en dataspesifikasjon innen et gitt an-vendelsesområde.

ISO 19105 ble basert på et omfattende ar-beid fra andre områder, ikke minst generellinformasjonsteknologi. Erfaringene fra Na-tional Institute of Science and Technology(NIST) i USA var spesielt verdifulle.

Standarden definerer to typer konformitet:

– Klasse A konformitetdenne klassen krever konformitet til allerelevante standarder i familien av geogra-fiske standarder fra ISO/TC 211

– Klasse B konformitetdenne klassen krever at det skal finnes etkonformitetskrav definert i standarden isamsvar med kravene i ISO 19105

Et annet sentralt begrep er Abstract TestSuites (ATS) – abstrakte testserier. Standar-den beskriver hvordan disse skal utformes.

Status: publisert

ISO 19106 Geographic information – ProfilesMange av standardene utviklet av ISO/TC211 er både omfattende og komplekse. Andreer relativt overordnede (eller abstrakte, det vilsi at de ikke kan implementeres direkte). Envanlig måte innen standardisering for å hånd-tere en slik situasjon på, er å definere profilerav de ulike standardene. ISO 19106 definererpresist hva som menes med en profil og det ad-ministrative apparatet rundt forvaltningen avprofiler. Profiler klassifiseres i to typer.

– Klasse 1 profiler er rene subsett av stan-darder, dvs. de normative krav er rene del-mengder av kravene i en eller flere av øv-rige standarder.

– Klasse 2 profiler som kan inneholde til-leggskrav ut over det som er definert i an-dre standarder. En slik profil blir dermeden ny og egen standard.

Status: publisert

ISO 19107 Geographic information – Spatial schemaStandarden definerer et omfattende be-grepsapparat innen geometri og topologi.Den dekker både todimensjonale og fulle tre-dimensjonale aspekter. I tillegg til de grunn-leggende begrepene definerer den også etomfattende sett av funksjoner knyttet tilgeometri og topologi.

Standarden er overordnet og kan støtteulike implementasjoner. Den er også så om-fattende at få vil være i stand til å implemen-tere hele standarden.

Status: publisert

ISO 19108 Geographic information – Temporal schemaTidsaspektet vil bli viktigere og viktigere forgeografisk informasjon. Denne standardentar for seg en del fundamentale begreper medhensyn til tid. Den tar utgangspunkt i ISO8601, men går langt ut over denne basalestandarden som beskriver angivelse av datoog klokkeslett ved informasjonsutveksling.

Tid behandles som en egen dimensjon medsin naturlige topologi, for eksempel at tidsin-tervall overlapper eller møtes (endepunktetav et intervall er startpunktet for et annetintervall). Den beskriver også en modell fortemporale referansesystemer og dekker uli-ke kalendre.

Status: publisert

ISO 19109 Geographic information – Rules for application schemaDette er kanskje den viktigste standardenfor datamodellering. På mange måter trek-ker den de ulike aspektene ved datamodelle-ring sammen til et hele.

Det sentrale begrepet er general featuremodell (GFM), den generelle modellen forgeografiske objekter. Noen vil kalle det engeografisk metamodell, andre en mal forhvordan geografiske objekter skal strukture-res. Dette er igjen utgangspunkt for å spesi-fisere ulike anvendelsesskjema (applicationschema).

Standarden viser hvordan de standardiser-te delskjemaene skal integreres, se figur 4.

Det var Steinar Høseggen fra Norge somvar prosjektleder for denne standarden.

Status: publisert




ISO 19110 Geographic information – Methodology for feature cataloguingDenne standarden beskriver en modell forobjektkataloger med geografiske objekter,attributter, assosiasjoner (relasjoner) og ope-rasjoner. Den krever ikke nødvendigvis at at-tributter er knyttet til en objekttype.

Operasjoner på objekter er i standardeneksemplifisert ved bruk av det funksjonellespråket (functional language) Gofer.

Det sirkulerer nå et forslag om et tillegg tildenne standarden. Hovedelementene er enbedre beskrivelse av objekttype i anvendel-sesskjema, bedre sammenheng mellom ISO19110 og 19109 og støtte for et XML-skjemafor objektkataloger baser på kodereglene fraISO/TS 19139.

Status: publisert

ISO 19111 Geographic information – Spatial referencing by coordinatesOpprinnelig beskriver denne standarden enkonseptuell modell for stedlige referansesys-temer – spatial reference systems (SRS) – ba-sert på koordinater. Modellen kan beskriveendimensjonale, todimensjonale eller tredi-mensjonale koordinatsystemer. Den innehol-der en omfattende beskrivelse av de geode-tiske begreper som ligger bak koordinatsys-temer.

Den omhandler også konvertering mellomsystemer ( overgang mellom systemer med

samme datum – en matematisk definertovergang) og transformasjon mellom syste-mer (overgang mellom systemer i ulike da-tum – basert på empiriske data).

Den reviderte utgaven som er under utar-beiding, utvider den opprinnelige utgaven påen del områder, bl.a. operasjoner, og syste-mer basert på plattformer i bevegelse. Denneutgaven er et samarbeid mellom ISO/TC 211og OGC.

Status: publisertRevidert utgave, status: under publisering

som FDIS av ISO

Figur 4. Eksempel på integrasjon av standardiserte komponenter i anvendelsesskjema

Figur 5. Sammenhengen mellom geoiden (1),ellipsoiden (2) og jordas overflate (3)


Olaf Østensen


ISO 19112 Geographic information – Spatial referencing by geographic identifiersKoordinater gir en presis og (i prinsippet) en-tydig stedfesting. Ofte har man ikke tilgangtil slik presisjon eller det er ikke ønskelig avulike grunner. Da kan en stedfesting basertpå mer indirekte metoder være ønskelig. Detkan være stedfesting ved administrative inn-delinger som et fylke eller en kommune, veden adresse eller stedsnavn.

ISO 19112 definerer en konseptuell modellfor denne type stedfesting. Den definerer ogsåen enkel modell for en gazetteer som er et re-gister over instanser av steder (locations) i etstedbasert referansesystem. Et stedsnavnsre-gister er et eksempel på en gazetteer.

Status: publisert

ISO 19113 Geographic information – Quality principlesDenne standarden etablerer prinsippene forbeskrivelse av kvalitet i forbindelse med geo-grafisk informasjon. Standarden er nær knyt-tet til ISO 19114 og 19115 beskrevet under.

De to siste standardene beskriver skjemaetfor å rapportere kvalitetsinformasjon. ISO19113 definerer en rekke kvalitetselementersom kan benyttes for geografisk informasjon.Den beskriver også hvordan man kan legge tilnye elementer, og hvordan disse i så fall skalstruktureres. Strukturen er slik (ikke oversatt):

– data quality scope;– data quality measure;– data quality evaluation procedure;– data quality result;– data quality value type;– data quality value unit;– data quality date.

Data quality measure er senere beskrevet ien ny standard, ISO 19138 (se under).

I praksis tilsier ISO 19100-serien at kvali-tetsinformasjon dokumenteres som metada-ta i henhold til ISO 19115 (som selvfølgeligbygger på 19113).

Status: publisert

ISO 19114 Geographic information – Quality evaluation proceduresDenne standarden etabler et rammeverk forbestemmelse og evaluering av kvaliteten til

et datasett i samsvar med prinsippene i ISO19113. Den beskriver leddene i prosessen foren slik evaluering, og angir noen metoder fordette: full inspeksjon, sampling (statistiskutvalg) og indirekte evaluering.

I tillegg beskrives hvordan kvalitet kanrapporteres, enten selvstendig som en evalu-eringsrapport eller gjennom metadata.

Status: publisert

ISO 19115 Geographic information – MetadataDette er nok den standarden i serien som ermest brukt, mest sitert og mest implemen-tert. Den fylte et stort vakuum for en stan-dardisert beskrivelse av metadata. Metada-ta var behandlet i CEN/TC 287 og i flere na-sjonale satsninger – viktigst der var nok me-tadatastandarden definert av Federal Geo-graphic Data Committee (FGDC) i USA.

Standarden beskriver en modell for meta-data, og den definerer 24 elementer som enmetadatakjerne. 12 av disse er obligatoriskei metadatabeskrivelsen. I tillegg defineresmer enn 400 elementer, og den definererogså hvordan standarden kan utvides mednye elementer.

Metadata kan knyttes til datasett, de en-kelte objekter innen et datasett eller endogpå enkelt-attributter til geografiske objekter.Slik sett er standarden meget omfattende ogfleksibel. Den har også vist seg å være sværtrobust gjennom mange implementasjonerrundt om i verden.

Standarden kan også til en viss grad be-nyttes til å beskrive tjenester, men for detteformålet finnes også tilleggsmodeller defi-nert i ISO 19119.

Et teknisk korrigendum til ISO 19115 erunder publisering.

Status: publisert

ISO 19115-2 Geographic information – Part 2: Extensions for imagery and gridded data

Denne standarden utvider ISO 19115 påen rekke områder knyttet til bildedata og an-dre typer overdekninger. Dette er mer spesi-aliserte metadata som ikke ble tatt med iISO 19115 – se tabell 1.

Status: CD




Tabell 1. Her vises de ulike ’pakkene’ av metadata og i hvilke standarder de er definert – detgår fram hva som er utvidelser i ISO 19115-2

ISO 19116 : 2004 Geographic information – Positioning servicesDenne standarden definerer en konseptuellmodell for grensesnittet til en posisjonsgi-vende enhet – for eksempel en GPS. Den eroverordnet og definerer verken noen trans-portprotokoll eller annen implementasjons-nær plattform – se figur 6.

Status: publisert

ISO 19117 Geographic information – Portrayal

De første framstillinger vi kjenner til avgeografisk innhold kommer fra Tyrkia. I Ca-tal Hyük, Anatolia, ble det i 1963 funnet etveggmaleri som vi tolker som en byplan, detdateres til 6 200 f.Kr. Så lenge som vi i dethele tatt har hatt noen begrep for kart elleravbildning av fenomener i den virkelige ver-den, har den kartografiske fremstillingen fordet menneskelige øye vært viktig.

Identifier Package Standard

CI Citation ISO 19115

DQ Data Quality ISO 19115

EX Extent ISO 19115

GM Geometry ISO 19107

LE Lineage Extensions for Imagery ISO 19115-2

LI Lineage ISO 19115

MD Metadata ISO 19115

MI Metadata Extensions for Imagery ISO 19115-2

MX Metadata – XML schema implementation ISO 19139

QE Data quality – Extensions for imagery ISO 19115-2

SD Sensor Data ISO 19130

Figur 6. Posisjonstjenester muliggjør kommunikasjon av posisjon mellom en rekke sensorer og anvendelser.


Olaf Østensen


ISO 19117 definerer en overordnet modellfor presentasjon. Den tar utgangspunkt i hvasom skal presenteres – det geografiske objek-tet – og hvordan dette skal gjøres – presenta-sjonsregelen. Gjennom bruk av UML-dia-grammer og et kunstig beskrivelsesspråk ut-vikles en metodikk for presentasjon.

Denne standarden er ikke ment å bli di-rekte implementert, men er mer en metodeog arkitektur for prinsippene for presenta-sjon.

Det var Ronald Toppe fra Norge som varprosjektleder for denne standarden.

Det er nå under vurdering et forslag omrevidering og/eller utvidelser og konkretise-ringer av denne standarden.

Status: publisert

ISO 19118 Geographic information – EncodingDenne standarden var et av disse første ek-semplene på anvendelse av den modelldrevnearkitekturen som ligger til grunn for så myeav arbeidet innen ISO/TC 211. Den tok ut-gangspunkt i en generell modell for dataut-veksling mellom ulike systemer – se figur 7.

Basert på forutsetningen av at data i etsystem finnes i henhold til et formalisertskjemaspråk, beskrives det regler for hvasom må til for å kunne gå fra dette til en ko-ding av data i henhold til skjemaet. Dersomanvendelsesskjemaet er beskrevet i UML,

kan det gis konkrete regler for hvordanUML-begrepene klasse, attributt, assosia-sjon etc. skal kodes.

Som et informativt tillegg beskrives hvor-dan data kan kodes til XML. For ISO 19100-serien er den normative beskrivelsen avhvordan dette gjøres, nå en selvfølgelig delav ISO 19136 (se denne). Opprinnelig varISO 19118 tenkt å dekke mye av det som si-den kom i ISO 19136 (GML), men da samar-beidet rundt GML med OGC startet, ble ISO19118 gjort mer overordnet og generell.

Det var David Skogan fra Norge som varprosjektleder for denne standarden.

Status: publisert

ISO 19119 Geographic information – ServicesDenne standarden gir en bred beskrivelse avtjenester (services) i en IT-sammenheng.Den definerer en referansemodell for tjenes-ter, og har også en omfattende klassifiseringav tjenester relevant for geografisk informa-sjon i forhold til modellen.

Den beskriver videre ulike typer for sam-mensetting av tjenester slik som kjeding. Idet hele bringer ISO 19119 geografisk baser-te tjenester inn i en sammenheng av generellinformasjonsteknologi basert på ISO-arki-tekturene Open Systems Environment (OSE)og Reference Modell for Open DistributedProcessing (RM ODP).

Figur 7. Datautveksling mellom to systemer




Den beskriver også et sett med metadatasom er spesifikke for tjenester, og således ogsåer viktige i en metadata-sammenheng. Dennedelen er nettopp utvidet og forbedret gjennomet såkalt amendment til standarden. Detteamendment er nå under publisering.

Det var Arne-Jørgen Berre fra Norge somvar prosjektleder for denne standarden.

Status: publisert

ISO 19123 Geographic information – Schema for coverage geometry and functionsGeografisk informasjon deles tradisjonelt ini to hovedkategorier

– geografiske fenomener representert veden vektorgeometri

– geografiske fenomener som varierer konti-nuerlig og er representert med en verdi ien gitt posisjon (eventuelt på et gitt tids-punkt)

ISO 19123 tar for seg den siste kategorien.Forenklet snakker vi ofte om rasterdata ognettverk for eksempel representert som ter-rengmodeller. En overdekning (coverage) ergenerelt en funksjon fra et romlig domene(eller tid-romdomene) til et attributtverdi-område. Overdekningen er en avbildning avet punkt i det romlige domenet til et verdi-sett i attributtverdiområdet.

Eksempel: I et rasterbilde avbildes hvertpunkt i rommet (for eksempel et punkt påjordens overflate) til en farge (for eksempelen RGB-verdi der hver grunnfarge kan ha enverdi mellom 0-255). Punktet kan også avbil-

des ved et mer komplekst verdisett i et mul-tispektralt verdiområde.

ISO 19123 definerer et sett med forskjelli-ge overdekningstyper illustrert i figur 8.

Standarden definerer også en rekke funk-sjoner som er knyttet til disse typene. Dennestandarden kompletterer geometriene og to-pologiene definert i ISO 19107.

Status: publisert

ISO 19125-1 Geographic information – Simple feature access – Part 1: Common architectureDenne standarden har sin opprinnelse iOpen Geospatial Consortium, Inc. (OGC).Simple feature access (SFA) er tenkt som etstandardisert grensesnitt mot datalagre forgeografiske objekter. OGC definerte flerespesifikasjoner for SFA basert på ulike platt-former. I ISO er denne strukturen endret.Del 1 er en overordnet arkitektur for SFA – irealiteten en profil av ISO 19107 med en deltillegg tilpasset en mer implementasjonsnærspesifikasjon.

Tanken er at det skal komme flere delersom realiserer SFA på ulike implementa-sjonsplattformer i tråd med OGC. Slik detser ut i øyeblikket, vil det bare bli del 2 somrealiserer SFA i et SQL-miljø.

Status: publisert

ISO 19125-2Geographic information – Sim-ple feature access – Part 2: SQL optionMed utgangspunkt i fellesarkitekturen fraISO 19125-1 realiserer del 2 SFA i et SQL-miljø. Den bygger på ISO-standardene for

Figur 8. Ovcrdekningstyper


Olaf Østensen


SQL i ISO 9075, inklusiv de utvidelser somkom i ISO/IEC 13249-3:2003, Informationtechnology – Database languages – SQLmultimedia and application packages – Part3: Spatial.

Den inneholder detaljert spesifikasjon avtabeller og kolonner for å ivareta SFA-profi-len av ISO 19107 og tilhørende koordinatsys-temer (eller mer presist: referansesystemerfor stedfestede data).

Status: publisert

ISO 19127 Geographic information – Geodetic codes and parametersDette er en teknisk spesifikasjon, TS, sombygger på ISO 19111 og ISO 19135. Den de-finerer to registre for geodetiske koder og pa-rametre: et overordnet register der innholdeter referanser til andre registre, og et offisieltISO-register for koordinatsystemer mv. Inn-holdet av det siste er utførlig definert og isamsvar med ISO 19111.

Videre beskriver standarden det adminis-trative apparatet for hvordan disse registre-ne skal vedlikeholdes. Denne delen er i sam-svar med ISO 19135. Det arbeides for tidenmed å få til en realisering av standardengjennom et offisielt ISO-register tilgjengeligsom et web-basert grensesnitt på nettet.

Status: publisert

ISO 19128 Geographic information – Web map server interfaceDette er også en standard basert på arbeidgjort i OGC. Web Map Server spesifisererweb map service-tjenesten (wms). ISO 19128er identisk med versjon 1.3.0 i OGC-numme-rering, dvs. i øyeblikket siste versjon.

wms spesifiser tre funksjoner: GetCapabi-lities, GetMap og GetFeatureInfo (opsjon).Transport av forespørsler og svar er basertpå http-protokollen.

Status: publisert

ISO 19129 Geographic information – Imagery, gridded and coverage data frameworkDette er en standard i familien av overord-nede arkitekturstandarder. Den beskriverområdet bildedata, nett og overdekninger påen bred måte, og den presenterer mye av sta-te-of-the-art på området.

Status: under arbeid, fortsatt WD

ISO 19130 Geographic information – Sensor data models for imagery and gridded dataDenne standarden definerer en omfattendedatamodell for informasjon samlet inn av uli-ke sensorer og legger spesiell vekt på stedfes-ting av informasjon samlet inn ved sensorer.

Sensorer er i denne forbindelse alle typerdatainnsamlingsinstrumenter basert på lys,laser, radar, sonar etc. De er typisk båret av ensatellitt, et fly, en båt eller andre plattformer.

Den beskriver tre sensor-datamodeller; ma-trise, sveip (swath) og punktdata. Se figur 9.

ISO 19130 er, som så mange av standardene,et dyptpløyende dokument som samler myeav state-of-the-art kunnskapen på dette om-rådet. Den er også relatert til det svært om-fattende arbeidet innen OGC kaltSensorWEB, og mange av personene invol-vert deltar i begge miljøer.

Status: vil snart gå til DIS

ISO 19131 Geographic information – Data product specificationsDenne standarden definerer en naturlig av-runding av familien av databeskrivel-sesstandarder. Det betyr ikke at det ikke vilkomme nye standarder inn på dette områ-det, men ISO 19131 trekker sammen ele-menter fra de andre og samler det i en stan-dard for et område som er svært viktig forblant annet dataprodusenter.

Standarden definerer innholdet i en pro-duktspesifikasjon ved at den skal innholde:

Scan Lines

Along

Tra

ck

Cross Track

Satellite

Figur 9. En enkel form for sveip – tidsordnetserie av skannede linjer




Obligatoriske krava) Overview b) Specification scopes c) Data product identification d) Data content and structuree) Reference systems f) Data quality g) Data product delivery h) Metadata

Opsjonelle elementer:i) Data capture j) Data maintenance k) Portrayal l) Additional information

Disse elementene er beskrevet i langt størredetalj i standarden.

Status: under publisering som FDIS avISO

ISO 19132 Geographic information – Location based services – Reference modelDenne standarden definerer et rammeverkfor stedbaserte tjenester (LBS). Den beskri-ver også grunnprinsippene for hvordan an-vendelser av stedbaserte tjenester kan sam-virke. Beskrivelsen utgjør en overordnet on-tologi sammen med designmønstre (designpatterns) og en kjerne av abstrakte (dvs. ikkenødvendigvis direkte implementerbare)LBS-tjenester.

LBS utgjør et sett med andre domener enntradisjonell GIS, og standarden viser sammen-hengen med de mer tradisjonelle disipliner.LBS kan anvendes innen en lang rekke bruks-områder, og en del av disse eksemplifiseres.

Status: DIS, klar til publisering

ISO 19133 Geographic information – Location-based services – Tracking and navigationDenne standarden definerer de begreper ogtjenester som gir nødvendig grunnlag forsporing- og navigasjonstjenester. Den beskri-ver kost-funksjoner som gir grunnlag for op-timalisering av ruting i nettverk (den opti-male rute er den som gir den minst sum dervekting av de enkelte rute-elementer er gjortgjennom kost-funksjonen).

Denne standarden holder seg til singlemodality – med andre ord en homogen trans-

port gjennom nettet – f. eks. bare med bil, el-ler bare til fots.

Status: publisert

ISO 19134 Geographic information – Location-based services – Multimodal routing and navigationDenne standarden bygger på den forrige, ogutvider den til å dekke de tilfeller der trans-porten skjer via to eller flere forskjellige ty-per transport, f. eks. overgang mellom bil,ferge og tog.

Status: under publisering

ISO 19135 Geographic information – Procedures for item registrationDette er en prosedyrestandard med anven-delse ut over området geografisk informa-sjon. Den definerer en generell modell for re-gistre med funksjonalitet for å dekke etable-ring og løpende vedlikehold av registeret.

Den omtaler også de administrative funk-sjoner, og definerer ulike roller i forbindelsemed administrasjonen, slik som registerad-ministrator, bruker osv.

I ISO/TC 211 er dette en viktig grunnlags-standard for det omfattende settet med re-gistre som vil bli etablert etter hvert. Eksem-pler er register over referansesystemer forstedfesting, objektkataloger, termer osv.

Status: publisert

ISO 19136 Geographic information – Geography markup languageDette vil bli en av de aller viktigste standar-dene i tiden framover. Den er et produkt avsamarbeidet mellom ISO/TC 211 og OGC.Opprinnelsen er en spesifikasjon utviklet avOGC, som er videreutviklet i samarbeid medISO/TC 211 for å dekke nye behov. Dette eret godt eksempel på at samarbeid har avver-get mulige konflikter på grunn av «konkur-rerende» spesifikasjoner. ISO 19118 ble re-dusert til en overordnet, generell standardfor koding uten å utvikle én bestemt platt-form, og XML-koding ble utviklet gjennomISO 19136.

Den er blitt en meget omfattende standardmed et rikt utviklet begrepsapparat byggetpå ISO 19109 og ISO 19107 for å ta de viktig-ste, men en rekke ISO standarder er blant denormative referanser.


Olaf Østensen


GML definerer en omfattende og rik platt-formnøytral koding av geografisk informa-sjon basert på XML. Den omtales ofte somlingua franca for geografisk informasjonframover. For første gang synes det som omvi har én omforent koding som er i stand til åivareta de mest komplekse problemstillin-ger. Hovedforskjellen mellom ISO 19136 ogtidligere versjoner ligger i at ISO 19136 ba-serer seg på ISO/TC 211s idé om modelldre-vet arkitektur. Mens tidligere versjoner avGML ble definert mer ad hoc direkte med ut-gangspunkt i XML-skjema og de uttrykks-former som ligger der, er ISO 19136 basertpå en regelstyrt overgang fra et anvendelses-skjema i UML til XML-skjema for koding avkorresponderende data. Disse reglene forovergang UML – XML-skjema, er en del avstandarden.

Standarden er veldig stor og omfattende,og vi må være forberedt på at det kommer enrekke profiler av enklere type.

Status: godkjent DIS, under publiseringfor endelig avstemning

ISO 19137 Geographic information – Core profile of the spatial schemaVi har tidligere beskrevet den meget omfat-tende geometrien og topologien som er spesi-fisert i ISO 19107. ISO 19136 bygger også påen profil av ISO 19107, men denne er megetomfattende. Det har lenge vært et klart be-hov for en enkel kjerneprofil som er forholds-vis enkelt å implementere. ISO 19137 er ut-viklet for å dekke dette behovet.

Status: godkjent DIS

ISO/TS 19138 Geographic information – Data quality measuresDette er en standard som inngår i serien avkvalitetsstandarder, ISO 19113, ISO 19114og for så vidt kvalitetsinformasjon slik denfremkommer i ISO 19115. Den bygger ogsåpå ISO 19135 og peker framover mot et re-gister for datakvalitetsmål.

Denne TS spesifiserer en modell for datak-valitetsmål med 13 elementer, og inneholderi et tillegg en rekke datakvalitetsmål presistdefinert.

Status: under publisering som ISO/TS

ISO/TS 19139 Geographic information – Metadata – XML schema implementationDenne tekniske spesifikasjonen fyller et me-get stort behov for koding av metadata for ut-veksling, import til og eksport fra ulike me-tadatakataloger osv. Som det fremgår avnavnet, bygger den på XML og spesifiserer etXML-skjema for koding og serialisering (fla-te ut en kompleks struktur til en lineær se-kvens av tegn) av metadata. Også denne TSbygger på prinsippet om modelldrevet arki-tektur. Reglene for overgang fra UML-be-skrivelsen av metadata til XML er imidlertidannerledes enn for eksempel reglene i GML-standarden. Mange ser dette som et problem– generelt baseres ISO 19100-serien rett nokpå en modelldrevet arkitektur, men reglenevarierer fra standard til standard. Til for-svar kan det fremholdes at det er forskjell påå kode geografiske objekter og metadata,men det er en aktuell debatt om kodingsre-gler innen komitéen, og det settes nå i ganget arbeid for en overordnet beskrivelse av re-gelverket.

Status: under publisering som ISO/TS

ISO 19141 Geographic information – Schema for moving featuresDenne standarden beskriver situasjonen deret geografisk objekt endrer sin posisjon ettersom tiden varierer. Det forutsettes at objek-tet selv ikke endrer hverken form eller ikke-romlige attributter mens det beveger seg.Dette er derfor ikke noen full spatiotemporalstandard – altså ikke en standard med fulltid- og rombeskrivelse.

I hovedsak beskrives en situasjon der etgeografisk objekt følger en kurve i rommet,og der posisjonen langs kurven bestemmesav tiden. Dette realiseres ofte som en para-metrisert kurve. Standarden tar sikte på åstøtte anvendelser innen stedbaserte tjenes-ter, intelligente transportsystemer, sporingog navigasjon, modellering og simulering etc.

Standarden er viktig fordi den represente-rer den første formelle standarden for en re-lativ kompleks tid- og romrepresentasjon.Det ligger et velfundert matematisk funda-ment til grunn for standarden. Den er abso-lutt et godt utgangspunkt for å gå videre tilmer generelle tid- og romproblemstillinger.

Status: DIS




ISO 19142 Geographic information – Web feature serviceDette er også et eksempel på en standard somhar sin opprinnelse i OGC. Web feature service– wfs – beskriver en tjeneste som gir tilgangtil geografiske objekter kodet i GML. Menswms gir tilgang til kartografiske bilder, girwfs tilgang til ’intelligente’ vektordata.

Standarden er bygget opp mye som denenklere wms-standarden. Den bruker httpsom transportlag og definerer funksjonalitetsom

– opprett et geografisk objekt (instans)– slett et geografisk objekt– endre et geografisk objekt– lås et geografisk objekt– etterspør geografiske objekter basert på

stedlige eller ikke-stedlige kriterier.

Dette gjøres ved bruk av følgende operasjoner:GetCapabilities, DescribeFeatureType, GetFea-ture, GetGmlObject, Transaction, LockFeature.

Denne standarden utvikles nå gjennom etsamarbeid mellom OGC og ISO/TC 211.

Status: i en forholdsvis tidlig fase i ISO,Working draft (WD)

ISO 19143 Geographic information – Filter encodingDenne standarden er nær tilknyttet den for-rige ISO 19142, og således også et samar-beidsprosjekt mellom OGC og ISO/TC 211.Filter encoding utvikler et spørrespråk ut-trykt i XML som kan spesifisere de stedligeog ikke-stedlige kriteriene for utvalg av geo-grafiske objekter som beskrevet for ISO19142.

Opprinnelig (innen OGC) lå denne spesifi-kasjonen inne som en del av Web feature ser-vice, men siden den kan anvendes i andresammenhenger uavhengig av wfs, er denskilt ut som en egen standard.


ISO 19144-1 Geographic information – -Classification systems – Part 1: Classification system structure ogISO 19144-2 Geographic information – Classification systems – Part 2: Land cover classification system LCCSDe forente nasjoners organisasjon Food andAgriculture Organization of the United Nati-ons (FAO/UN) har de siste år blitt en megetaktiv liaison-organisasjon til ISO/TC 211.Disse to standardene springer ut av deres ar-beid med klassifikasjon av landdekke, og erbasert på UN/FAO LCCS version 2.0.

For ISO er FAOs arbeid delt i to deler :

– del 1 som beskriver selve systemet forklassifisering. Dette er et åpent, tilpas-ningsdyktig system som skal kunne ut-trykke flere ulike konkrete klassifiserin-ger.

– del 2 som mer konkret beskriver et klassi-fiseringssystem for landdekke

FAOs arbeid er utvidet og integrert med enrekke andre standarder utviklet av ISO/TC211 . Det er blant annet knyttet opp mot ISO19135 for å kunne registrere klassifikasjonerknyttet til spesifikke anvendelsesområder.Bruken av ISO 19135 tillater at forskjelligeseparate registre kan brukes til å registrereklassifikasjoner for spesielle bruksområder.Dette sikrer uavhengighet mellom ulike bru-kergrupper samtidig som det tillater gjen-bruk av hele eller deler av et system i andresammenhenger, eller integrasjon av data fraulike kilder.


Referanser[1] Lenke til hjemmesiden til ISO/TC 211:

www.isotc211.org[2] Kresse, Wolfgang og Fadaie, Kian, ISO Stan-

dards for Geographic Information, SpringerVerlag (2004)



Personalia

Hederspris til Olaf Østensen, Statens kartverk

GI Norden delte på arrangementet The 18thNordic GIS Conference i Helsingfors 2–4oktober 2006 for første gang ut «GI Nordenshederspris». Prisen skal deles ut en gang omåret som en anerkjennelse for en særligbemerkelsesverdig innsats for å fremmeanvendelsen av geografisk informasjon.

Prisen ble utdelt til Olaf Østensen, Sta-tens kartverk, for det ypperlige arbeidet ogden store innsatsen han har gjort for inter-nasjonal standardisering. Som kjent i bran-sjen er Olaf Østensen formann i den tekniskekomiteen for standardisering av geografiskinformasjon i den internasjonale standardi-

seringsorganisasjonen ISO: ISO/TC 211 Geo-graphic information/Geomatics.

Arbeidet i ISO/TC 211 har resultert i enserie av standarder, som er beskrevet nær-mere i dette nummeret av Kart og Plan. Detvar presidenten i GI Norden, Henning StenHansen, som delte ut hedersprisen. Denbesto av en plakett og en globus. Det var all-menn enighet i GI Norden om at man medtildelingen av prisen til Olaf Østensen haddelagt listen for etterfølgende tildelinger på etsvært høyt nivå.

Sverre Steen

Olaf Østensen til venstre, mottar prisen fra presidenten i GI Norden,Henning Sten Hansen til høyre.


KART OG PLAN 4–2006

KART OG PLAN66. bind – 99. årgang – 2006

Volume 66

Vitenskapelig tidsskrift innenGEOMATIKK – KARTTEKNISKE FAG – GEODESI – KARTOGRAFI

FOROGRAMMETRI – HYDROGRAFI – GIS – LIS – GABJORDSKIFTE – EIENDOMSFAG – EIENDOMSINFORMASJON

AREALJUS – AREALPLANLEGGING

Ansvarlig redaktørINGE REVHAUG

Fagredaktør Fagredaktør Fagredaktør FagredaktørGEIR HARALD STRAND SOLFRID MYKLAND SØLVE BÆRUG AUGUST E. RØSNES

Geomatikk Eiendomsfag Eiendomsøkonomi Arealplanlegging

Utgitt avFAGBOKFORLAGET

EierNORGES JORDSKIFTEKANDIDATFORENING (NJKF)

Faglig gruppe av Tekna

ISSN 0047-3278ÅS 2006



Innhold – 66. bind – 99. årgang – 2006

Redaksjonelle artiklerNy lov om eiendomsregistrering.

Einar Hegstad ........................................ 7Nordisk samarbeide.

Inge Revhaug ....................................... 70eNorge og litt til.

Inge Revhaug og Geir-Harald Strand .. 142

Vitenskapelig bedømte artiklerKravet om «vesentlig investering» i

åndsverkloven § 43 – det sentrale vilkår for rettslig vern av geografisk informasjon.Steinar Taubøll ................................... 160

Christopher Hansteens rolle i geodesiens utvikling i Norge. I. Utvikling av en toposentrisk, astrogeodetisk, nasjonal referanseramme, 1815–1865. Bjørn Ragnvald Pettersen ................. 171

Matrikkel, eiendomsregistrering og -målingMatrikkelen – offentlige eiendoms-

nummer i 300 år. Dag Høgvard .......................................... 9

Ny lov om eiendomsregistrering. (matrikkelloven) Dag Høgvard ........................................ 21

Fra utredning til lov. Helge Onsrud ....................................... 29

Om reguleringen av adgangen til å foreta oppmålingsforretninger i lov om eiendomsregistrering. Finn Arnesen ........................................ 34

Utdanning av eiendomslandmålere ved UMB. Cecilie Rolstad, Ivar Maalen-Johansen, Ola Øvstedal, Einar Hegstad, Hans Sevatdal og Håvard Steinsholt ............ 39

Utdanning i landmåling og eiendoms-design ved Høgskolen i Bergen. Arve Leiknes og Leiv Bjarte Mjøs ........ 46

Registrering av veggrunn. Harald Storflor og Hans Martin Scharning ....................... 49

Hvorfor gate-/veiadresser?Håvard Hågård ..................................... 56

Datakvaliteten i eiendomsdannelses-processen – en oppgave for de privat-praktiserende landinspektører i DanmarkBent Hulegaard Jensen og Esben MunkSørensen ........................... 72

Ny matrikkellov er vedtatt i NorgeLeiv Bjarte Mjøs ................................... 84

Kvaliteten i svenska lantmäteri-förrättningar Leif Pierrou ........................................... 89

Kartografi og GISLägesnoggrann terrängdatabas genom

kvalitetskontroll – från färdigställande til förnyelse.Jurkka Tuokko ...................................... 78

Norge digitalt – ny teknologi og aktivt offentlig samarbeid gir kvantesprang for tilgjengelighet til geografisk informasjon.Arvid Lillethun og Kåre Kyrkjeeide .. 108

Adgang til offentlige datasamlinger fra landinspektørforretninger i Danmark.Lennart Hansen .................................. 118

Heltäckanda uppgifter om fastigheter från webben – den nya tjänsten innefattar även fastighetsgränser över hela landet Kirsi Mäkinen ..................................... 124

Lantmäteriets E-tjänster Peter Nyhlèn ....................................... 131

Kvalitetsheving og tilgjengeliggjøring av geografisk informasjon krever samhandling på alle nivåer Hildegunn Norheim .............................144

I samme BAAT? Rolf Dybdal ......................................... 152

Beitepotensialkart Svein J. Reid og Wenche E. Dramstad .......................... 188

«Eg syns ArcView var eit skamtøft program» om GIS og geodata i skule og undervisningSvein Andersland ............................... 195



Landmåling og geodesiStruves meridianbue inn på UNESCOs

liste over verdensarven Bjørn Geirr Harrson ........................... 181

StandardiseringInternasjonale standarder for geografisk

informasjon – en kort historieOlaf Østensen ..................................... 208

Datamodellering av geografisk informasjon basert på UML som skjemaspråk Steinar Høseggen ............................... 218

Standardisering av kvalitet på geografisk informasjonErling Onstein og Lars Mardal ......... 225

Metadata – nøkkelen til geografisk informasjonPer Ryghaug ....................................... 232

Produktspesifikasjoner – Den mest detaljerte spesifikasjon av et dataproduktMorten Borrebæk ............................... 238

Web Map Server – innhold og brukSverre Iversen .................................... 243

Stedbaserte tjenester Trond Hovland .................................... 252

Tilgjengeliggjøring av geografisk informasjon med GML, WFS og FEGeir Myrind ........................................ 258

Fra ide til utveksling av data i form av WSF/GML Morten Borrebæk ............................... 265

Oversikt over standarder under ISO/TC 211Olaf Østensen ..................................... 270

NotiserSkien kommune først ut med

helautomatisk salg av kartdata ........... 38Billigere tilgang til eiendomsinformasjon

for kommunene ..................................... 48Zett AS inngår avtale med Norkart

om kart på nett ..................................... 60Risiko- og sårbarhetsanalyser for

kommunale behov ................................ 77Norkart har lansert GIS/LINE 3.0 ........ 136

Fra rettspraksisVarierende rettsoppfatninger og strid

om jordskifterettens kompetanse i bruksordning i reinbeiteområder Øyvind Ravna ....................................... 94

OmbudsmannsrapporterOmbudsmannarapport Sverige 2006

Svante Astermo .................................... 98Ombudsmannarapport från Finland

2005–2006Hannu Ridell og Johan Wendt .......... 100

Ombudsmannsrapport Norge 2006Leiv Bjarte Mjøs og Solveig Moen ..... 102

Ombudsmandsrapport DanmarkStig Enemark ..................................... 105

TilsvarStedsnavn og landskapsnavn i moderne

byutvikling – et tilsvar til Ragnhild Sandøys artikkelKarsten Lien ........................................ 61

PersonaliaKarsten Lien – ny daglig leder i

GeoForum ............................................. 55Professor Øystein B. Dick fylte 60 år

15. juni 2006Ivar Maalen-Johansen ....................... 151

Doktorgrad Narve Schipper Kjørsvik ... 170Gunnar Balle 80 år

Inge Revhaug og Leiv Bjarte Mjøs .... 200Leiv Bjarte Mjøs 50 år

Solveig Moen ...................................... 231Helge Onsrud rundet 60 år 10. august ... 237Doktorgrad Erik Nyrnes ........................ 269Hederspris til Olaf Østensen,

Statens kartverkSverre Steen ....................................... 284

ForfatterregisterAndersland, Svein .................................. 195Arnesen, Finn ........................................... 34Astermo, Svante ....................................... 98Borrebæk, Morten .......................... 238, 265Dramstad, Wenche E. ............................. 188Dybdal, Rolf ............................................ 152Enemark, Stig ........................................ 105Hansen, Lennart .................................... 118Harrson, Bjørn Geirr ............................. 181Hegstad, Einar ..................................... 7, 39Hovland, Trond ...................................... 252Høgvard, Dag ....................................... 9, 21Høseggen, Steinar .................................. 218Hågård , Håvard ...................................... 56Iversen, Sverre ....................................... 243Jensen, Bent Hulegaard ........................... 72Kyrkjeeide, Kåre .................................... 108Leiknes, Arve ........................................... 46



Lien, Karsten ........................................... 61Lillethun, Arvid ...................................... 108Maalen-Johansen, Ivar ..................... 39,151Mardal, Lars ........................................... 225Mjøs, Leiv Bjarte ................. 46, 84,102, 200Moen, Solveig ......................................... 102Myrind, Geir ........................................... 258Mäkinen, Kirsi ....................................... 124Norheim, Hildegunn .............................. 144Nyhlèn, Peter ......................................... 131Onsrud, Helge .......................................... 29Onstein, Erling ....................................... 225Pettersen, Bjørn Ragnvald .................... 171Pierrou, Leif ............................................. 89Ravna, Øyvind .......................................... 94Reid, Svein J. .......................................... 188

Revhaug, Inge ........................... 70, 142, 200Ridell, Hannu .......................................... 100Rolstad, Cecilie ......................................... 39Ryghaug, Per ........................................... 232Scharning, Hans Martin .......................... 49Sevatdal, Hans .......................................... 39Steinsholt, Håvard ................................... 39Storflor, Harald ......................................... 49Strand, Geir-Harald ............................... 142Sørensen, Esben Munk ............................. 72Taubøll, Steinar ...................................... 160Tuokko, Jurkka ......................................... 78Wendt, Johan .......................................... 100Østensen, Olaf ................................ 208, 270Øvstedal, Ola ............................................ 39


Documents

KART OG PLAN · 2015-07-22 · 208 KART OG PLAN 4–2006 Internasjonale standarder for geografisk informasjon – en kort historie Olaf Østensen Olaf Østensen: International standards