Kampanje om farlig avfall 2004 - Web123avfallnorge.web123.no/article_docs/Rapport farlig avf -e.pdfEVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL2004 7 tiltak som medvirket til å holde

E v a l u e r i n g s r a p p o r t n r 1 0 / 2 0 0 4

Arbeidsgruppene for informasjon og farlig avfall

N O R S K R E N H O L D S V E R K S - F O R E N I N GKam

panje om farlig

avfall 2004

Innhold:

6 Sammendrag

8 Innledning

9 Problem, mål og målgrupper

10 Organisering av kampanjen

11 Kampanjens fire faser

12 Økonomi

13 Undersøkelse av målgruppene

16 Omfang på lokale tiltak

17 Omfang på riksdekkende tiltak

18 Oppnådd oppmerksomhet og kanaler

19 Oppnådd kjennskap til farlig avfall

20 Oppnådd innsamlingsgrad

22 Måloppnåelse

23 Forslag til videreføring av satsingen

E V A L U E R I N G S R A P P O R T K A M P A N J E O M F A R L I G A V F A L L 2 0 0 4 5

6 E V A L U E R I N G S R A P P O R T K A M P A N J E O M F A R L I G A V F A L L 2 0 0 4

Fra 15. september til 15. oktober gjennomførte Norskrenholdsverks-forening, LOOP (Elektronikkretur AS,Hvitevareretur AS, Renas AS, Plastretur AS, NorskMetallgjenvinning AS), Ruteretur AS og Norsk Foreningfor Farlig Avfall en kampanje om farlig avfall.Målgruppene for kampanjen var husholdninger og småog mellomstore bedrifter.

Oppnådd oppmerksomhet genereltEn meningsmåling i uke 43 viste at 37% avrespondentene hadde hørt, lest eller lagt merke til noe omtemaene farlig avfall eller EE-avfall i kampanjeperioden(MMI, oktober 2004).

Kjennskap til EE-avfall økteKjennskapen til innsamlingssystemet for EE-avfall økte fra77% i februar 2004 til 84% etter kampanjen. Dette skyldesimidlertid ikke bare kampanjen, men også returselskapenefor EE-avfalls eget målrettede informasjonsarbeid i perio-den. I Midt-Norge var kjennskapen til innsamlingssystemethele 91% etter kampanjen.

Lav kjennskap til PCBUt fra MMI-målingen synes det imidlertid at kampanjen iliten grad har påvirket kjennskapen til PolyklorerteBifenyler (PCB) og i hvilke produkter stoffet finnes.Hele 57% svaret ”vet ikke” på spørsmålet om i hvilkeprodukter en finner PCB. Det synes derfor å være behovfor en offensiv når det gjelder informasjon om dette,dersom en skal nå det brede lag av befolkningen.Erfaringene med EE-avfall og andre fraksjoner viser atdet er omfattende innsats over tid som må til. I evalue-ringsundersøkelsen i oktober er det likevel betydelig fær-re som knytter PCB til plast enn tidligere, noe som kanindikere at folk generelt har fått noe bedre kunnskap omdet farlige stoffet.

Innsamlingstall etter kampanjenOslo kommune, Renovasjonsetaten økte innsamlingenav farlig avfall med 8% i oktober 2004 sammenlignet

med oktober året før. I Trondheim økte innsamlingen avfarlig avfall via rødboksene med hele 50% de første timånedene i 2004 sammenlignet med samme periodeåret før. For de andre innsamlingssystemene i Trondheimøkte innsamlingen med 11% i samme periode.Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap,BIR, hadde imidlertid en reduksjon på 7% i innsamletmengde farlig avfall i oktober 2004, sammenlignet medoktober året før.

Mengden innsamlede PCB-ruter økte med hele 550%i oktober 2004 sammenlignet med oktober året før.Oktober 2004 var beste måned noen sinne med nær225 tonn, mens oktober 2003 var en svak måned pågrunn av usikkerhet rundt retursystemet.

Mengden CCA-trevirke økte med 45% i oktober 2004sammenlignet med oktober 2003. Dette tallet basererseg på tall fra Rekom AS, som håndterer CCA-trevirkefor ca. 70 av landets kommuner og avfallsselskaper.

Elektronikkretur og Hvitevareretur har særlig prioritertsmåelektronikk i 2004, og innsamlingen økte med 45% ioktober 2004 sammenlignet med oktober året før.Mengden små hvitevarer økte med 12% i oktober 2004sammenlignet med året før. Totalt økte innsamlingenmed 21% fra 1539 tonn i 2003 til 1862 tonn i 2004 forsmå hvitevarer, og med 89% fra 778 tonn i 2003 til 1469tonn i 2004 for små elektronikkprodukter.

De første 10 månedene i 2004 økt innsamlingen avRENAS-fraksjonen (næringselektro) med 5% sammen-lignet med samme periode i 2003. Oktober 2004 varimidlertid en svakere måned enn oktober 2003, oginnsamlet mengde gikk ned med 15% i oktober 2004.

Seminar om farlig avfallI mai og juni ble det gjennomført fem seminar om farligavfall i ulike landsdeler. Her ble 65 deltakere fra kommu-ner og avfallsselskaper presentert for EE-avfall, PCB-vinduer, CCA-impregnert trevirke, kampanjen og fylkes-mennenes kontroller av farlig avfallsmottak. Tiltaket varet viktig bidrag til å øke kunnskapen om disse temaeneinternt i bransjen. Det ble også gjennomført flere andre

Sammendrag


tiltak som medvirket til å holde fokus på farlig avfallinternt i bransjen.

Doblet innsamling på fire årNye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det har vært endobling av innsamlingen av farlig avfall fra husholdningerfra 1999 til 2003, 1,3 kg til 2,6 kg per innbygger. Øktfokus på denne avfallsgruppen fra avfallsbransjen ogmyndighetene de siste årene har altså hjulpet. Noe avøkningen skyldes at farlig avfall nå omfatter flere avfalls-typer, men innsamlingen har også økt for de andre farligavfalls-fraksjonene. Det er imidlertid store variasjonernår det gjelder innsamlingen fra fylke til fylke. I følgeSSB samlet Oslo kommune inn 1,3 kg farlig avfall perinnbygger i 2003, mot 4,2 kg i Nord-Trøndelag. Noe avforskjellene skyldes trolig at det oppstår mindre farlig av-fall fra husholdninger med høy grad av blokkbebyggelseenn i områder med mange eneboliger og landbruks-virksomhet. Forskjellene er imidlertid så store at bådegrunnlagstall, demografi, adferd og innsamlingssyste-mene i de ulike fylkene bør studeres nærmere.Bakgrunnstallene er viktig å forstå for at selskapene skalkunne sette realistiske mål, og for at de skal kunnegjennomføre de riktige tiltakene.

Aviser viktigste kildeMer enn halvparten av de 37% som hadde lagt merke tilbudskapet i kampanjeperioden oppgav aviser som kilde.23% oppgav TV som kilde. 21% av respondentene opp-gav brosjyrer/blad som kilde. Andre kanaler får langtlavere skår. Det synes fortsatt som at lokale/regionaleaviser og kommunale nyhetsbrev/brosjyrer er effektiveog rimelige kanaler, mens TV er en dyrere men megeteffektiv kanal når det gjelder å synliggjøre et tema.

Satsingen må fortsetteKampanjen var en del av en toårig satsing på farligavfall. Vi ser at fokuset på farlig avfall disse årene har gitteffekt i form av økning i innsamlet mengde.Gjennomsnittlig innsamling av 2,6 kg per innbygger i2003 av totalt 6,5 kg som oppstår er imidlertid langtmindre enn myndighetenes målsetning om at praktisktalt alt farlig avfall skal samles inn og tas hånd om på for-

skriftsmessig måte. Fokuset på avfallsområdet må derforfortsette i årene framover.

Finansiering av informasjon vanskeligereDet er en stadig større utfordring å finansiere informa-sjonstiltak om farlig avfall. Staten har redusert sinetilskudd til slike formål de siste årene. Endringen i for-urensingsloven har også gjort at kommuner/avfalls-selskaper ikke har samme mulighet til å finansieregenerelle informasjonstiltak om farlig avfall overforbedrifter. Vi er derfor avhengige av å koordineremarkedsføringstiltak overfor bedriftene, noe som er merutfordrende. Staten må derfor sikre at det er midler til ådrive informasjon om farlig avfall - enten ved å økebevilgningene over statsbudsjettet, opprette bransje-ordninger for alt farlig avfall, eller øremerke deler avaktuelle avgifter til formålet.


Myndighetene regner at ca. 100 000 tonn farlig avfallkommer på avveie hvert år i Norge. Anslagene formengden farlig avfall på avveie har økt fra 50 000 tonn i 2002, noe som i stor grad skyldes at flere avfallsfrak-sjoner nå regnes som farlig avfall. Eksempler på nyefraksjoner er CCA-impregnert trevirke og PCB-vinduer.I tillegg til dette er det store mengder EE-avfall som ikkeblir levert inn på riktig måte, – særlig gjelder dette små-apparater.

Kampanjen høsten 2004 er en videreføring av satsingenpå farlig avfall som startet med en kampanje våren2002. Siden 2002 har mange kommuner, avfalls-selskaper og andre økt sin informasjonsvirksomhet i for-hold til farlig avfall. Norsk renholdsverks-forening (NRF)har gjennomført kurs for ansatte på avfallsmottak, ogevaluert ulike innsamlingssystemer for husholdningene.Myndighetene har økt sin kontrollvirksomhet av bedrifterog farlig avfallsmottak. Konklusjonen i evalueringsrap-porten fra NRF er forslag om økt satsing på betjentemottak. Det er i betjente mottak den klart største delenav farlig avfall kommer inn, og rapporten påpeker dessu-ten risiko knyttet til ubetjente mottak. En av konklusjone-ne er også at det er en klar sammenheng mellom nivåetpå informasjonsvirksomheten og innsamlet mengde.

Målgruppene for satsingen disse to årene har værthusholdninger og små og mellomstore bedrifter. Årsakentil prioriteringen av småbedriftene, er at større bedriftersom regel har en konsesjon å forholde seg til. En antar

at størstedelen av det farlige avfallet på avveier oppstår ismå og mellomstore bedrifter. Men det er også mye åhente i husholdningene. Bergninger fra SSB viser at detsamles det inn godt under halvparten av det farlige av-fallet som oppstår i husholdningene.

På grunn av endringer i forurensingsloven var det førkampanjen i 2004 noe usikkerhet knyttet til hvordankommuner og avfallsselskaper skulle finansiere informa-sjon om farlig avfall til bedrifter. Tidligere var det skiltmellom forbruksavfall og produksjonsavfall, noe somgjorde at kommunene kunne pålegge noe næringsvirk-somhet å betale et abonnement for deler av avfallet. Dadisse inntektene forsvant for mange kommuner fra som-meren 2004, valgte de fleste kommuner ikke å iverksettetiltak overfor bedrifter i årets kampanje. Dette da de ikkekunne belaste husholdningsabonnenter for informa-sjonstiltak overfor bedrifter. Vi klarte ikke å involvere pri-vate avfallsentreprenører i større grad i forbindelse medkampanjen, men kampanjesekretariatet utviklet en folderi samarbeid med Norsk Forening for Farlig Avfall (NFFA)som NFFA trykker opp og distribuerer til sine medlem-mer etter kampanjeperioden. Inni folderen kan entrepre-nørene legge lokale brosjyrer og markedsføre sine tje-nester overfor eksisterende og potensielle kunder.

At avfall er på avveier betyr at disponeringen avavfallet er ukjent, ikke nødvendigvis at alt blir dumpet inaturen. Men siden avfallet ikke er levert på rett måte iforhold til lovverket, øker faren for at store deler av dettehavner i avløp, naturen eller i restavfallet.

Innledning


Problem: ■ Ca. 100 000 tonn farlig avfall og store mengder

EE-avfall kommer på avveier hvert år i Norge.■ Stadig nye miljøfarlige produkter og stoffer kommer

på markedet.

Mål I kampanjeplanen valgte en følgende mål, delmål ogmålgrupper:

Mål:Målet med prosjektet er gjennom bruk av informasjon åredusere genereringen av farlig avfall samt reduseremengden farlig avfall på avveier fra husholdninger ogsmå og mellomstore bedrifter (SMB).

Delmål:■ Bedre kunnskap om produkter og stoffer som blir

farlig avfall i husholdningene og små og mellomstorebedrifter.

■ Foreslå informasjonstiltak til bruk for kommuner oginterkommunale selskaper og markedsføringstiltak foraktører som samler inn farlig avfall fra små ogmellomstore bedrifter.

■ Arbeide for at reduksjon og bedre håndtering av farligavfall blir tatt inn i HMS/internkontroll i SMB.

■ Samordne nasjonale informasjonstiltak med en lokalsatsing. Hovedvekt skal legges på lokale tiltak.

■ Videreføre bank for maler, grafiske elementer oglignende til bruk i informasjonsarbeid med avfall.

MålgrupperHusholdninger og små og mellomstore bedrifter (SMB).

Kampanjen var et samarbeid mellom Norsk renholds-verks-forening (NRF), retursamarbeidet LOOP, Rutereturog Norsk Forening for Farlig Avfall (NFFA). LOOP harhatt prosjektlederansvaret ved Jon Halstein Tjore.

Hoveddelen av kampanjen var koordinering av tiltakfra interkommunale selskaper og kommuner. Disseskulle bruke minst 1 krone per innbygger til lokale tiltaksom annonsering i lokal- og regionalmedier, brosjyre/abonnementsblad, redaksjonelle henvendelser til lokalemedier m.v.

I tillegg ble det gjennomført riksdekkende tiltak somTV-reklame og redaksjonelle utspill mot riksdekkendemedier. Hensikten med disse var å gi kommuner og av-fallsselskaper drahjelp, slik at de lokale tiltakene skullevirke bedre, samt å øke motivasjonene til de lokale aktø-rene. Det bærende elementet i kampanjen var likevel delokale tiltakene, koordinering og samordning av disse.

Vi oppfordret også eierne av kampanjen, samarbeids-partnere og andre aktuelle organisasjoner og bedrifter tilå gjennomføre egne tiltak i kampanjeperioden.

Styringsgruppen:Styringsgruppen tok de overordnede beslutningene knyt-tet til budsjett, administrasjon og godkjenning av evalue-ringsrapport. Medlemmer i styringsgruppen var:Marianne Haugland, leder (NRFs arbeidsgruppe forinformasjon/Follo Ren), Erik Erlien (NFFA/TrondheimRenholdsverk), Monica Dobbertin (NFFA/Oslo kom-mune, Renovasjonsetaten), Håkon Jentoft (NRF) ogEinar Bjerkelund (NRF). Prosjektleder Jon Halstein Tjorevar sekretær for gruppen.

Arbeidsgruppen:Gruppen bistod prosjektleder i utvikling av materiell ogstrategi for kampanjen.

Følgende personer deltok på ulike møter i arbeids-gruppen: Thor Christian Wiik Svendsen, (Hvitevareretur),Ole Viggo Svendsen (Elektronikkretur), Tore MethlieHagen (Ruteretur), Eirik Wormstrand (Ruteretur),Monica Dobbertin (Oslo kommune, Renovasjonsetaten),

Eirik Oland (Plastretur), Håkon Jentoft (NRF).Prosjektleder Jon Halstein Tjore var sekretær for grup-pen. Qno Lundkvist fra Statens Forurensingstilsyn (SFT)deltok på ett møte der han informerte om SFTs satsingpå CCA-trevirke.

Prosjektleder:LOOP ved Jon Halstein Tjore var prosjektleder. Han varogså prosjektleder for kampanjen i 2002.

Kontaktpersoner i kommuner og avfallsselskaperFor å kunne samordne kampanjen var det viktig å knytte kontakt mellom kampanjesekretariatet og kontakt-personer i kommuner og avfallsselskaper. Disse var ihovedsak personer som hadde ansvar eller delansvarfor informasjonsarbeidet knyttet til renovasjon.

Vurdering av organiseringen:Arbeidsgruppen fungerte godt som bidragsyter til utvik-ling av kampanjen.

Styringsgruppen hadde kun ett møte før kampanjen,da det var vanskelig å finne aktuelle møtedatoer.Styringsgruppen gjorde imidlertid det viktigste, å god-kjenne kampanjeplan, budsjett og rapport.

I framtiden bør arbeidsgruppen ikke være større enn at det er realistisk å få til møter der alle medlem-mene deltar. Dette for å få til en best mulig framdrift iprosjektet.

Informasjonsseminar i BergenUnder NRFs informasjonsseminar i Bergen i mars 2004ble det satt av tid til gjennomgang og presentasjon avkampanjen. Ca. 50 personer med ansvar eller delansvarfor informasjon i avfallsselskaper og kommuner deltokpå seminaret. Dette var et meget viktig forum.

Regionale seminarer om farlig avfallDet ble gjennomført seminarer om farlig avfall i Tromsø,Trondheim, Oslo, Bergen og Kristiansand i samarbeid


Organisering av kampanjen

med ulike avfallsfora. 65 personer fra kommuner, avfalls-selskaper og private farlig avfall-aktører deltok på disse.Seminarene var nyttige i forhold til å øke kunnskapen omde ulike farlig avfall-fraksjonene og markedsføring avkampanjen overfor avfallsmottakene.

Farlig avfall-konferansenKampanjen ble åpnet på NFFA/Norsas’ farlig avfall-konferanse i Tønsberg 15. september. Her ble ogsåkampanjen presentert for nær 200 farlig avfall-aktører.

Kampanjen ble ellers presentert på NRFs avfallskon-feranse i Haugesund og på regionale avfallsseminar iregi av ulike avfallsforum. Ellers ble kampanjen omtaltbåde i NRF-Nytt og Tur&Retur. Før kampanjestart ringtesekretariatet de aller fleste kommuner og interkommuna-le avfallsselskaper, samt at vi hadde møter med NFFAog SFT. Kontakten med kommunene og avfallsselska-pene foregikk ellers via e-post.

Kampanjensfire faser1. Datainnsamling:Januar - februarEn MMI-måling, NRFs rapport om innsamlingssystemetfor farlig avfall samt innhenting av ny kunnskap om CCA,PCB m.m.

2. Utviklings- og planleggingsfasen:Mars - septemberEn egen arbeidsgruppe hadde som sin jobb å biståprosjektleder i denne kreative fasen. Hoveddelen avarbeidet var å utarbeide en arbeidsperm med forslag tiltiltak i kommuner og avfallsselskaper. Denne ble distri-buert via post, e-post og NRFs nettsted. Arbeidsgruppensitt arbeid var klart i månedsskiftet juni/juli.

I august/september ble det jobbet med samarbeidetmed avfallsselskapene og kommunene om de lokale til-takene. En annen del av arbeidet var planlegging og job-bing med redaksjonelle oppslag i riksmedier og fagblader.

3. Gjennomføringsfasen:15. september – 15. oktoberTiltakene ble gjennomført.

4. Evalueringsfasen:Oktober - desemberEvalueringen skulle måle oppnådd resultat i forhold tilkampanjens mål og delmål. Dette ble gjort ved gjennom-føring av en meningsmåling (MMI), der det ble stilt seksspørsmål. Vi fikk også tilbakemelding fra byrået Carat omsynligheten til TV-spoten overfor målgruppen. Vi kontaktetogså de største byene i Norge; Trondheim, Oslo ogBergen, for å få vite utviklingen når det gjelder innsamle-de mengder. Rekom AS bidrog med tall om innsamledemengder CCA-trevike, Ruteretur når det gjelder PCB-ruterog RENAS, Elektronikkretur og Hvitevareretur om inn-samlingstall for EE-avfall. Det ble også sendt ut et evalue-ringsskjema til kampanjedeltakere i kommuner og avfall-selskaper.


Hoveddelen av kampanjen var tiltak kommuner og interkommunale selskaper gjennomførte og finansierte i sine egneområder. Selskapene bidrog i kampanjen med ca. 1,5 millioner kroner i tillegg til en arbeidsinnsats på ca. 1500 timer.

Til riksdekkende tiltak, utvikling av materiell og administrasjon ble det brukt kr 744 851,-.

Dette ble finansiert på følgende måte:

Hvitevareretur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 100 000,-Elektronikkretur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 100 000,-RENAS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 100 000,-Ruteretur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 100 000,-Plastretur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 50 000,-Norsk Metallgjenvinning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 50 000,-Tilskudd fra MD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 100 000,-Tilskudd NRF (arbeidsgruppene info. og spes.avfall) . . . . . . . . .kr 200 000,-Tilskudd fra NFFA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 20 000,-

Totalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 820 000,-

NFFA hadde i tillegg satt av kr 80 000 til egne tiltak i kampanjen.

Pengene ble disponert på følgende måte:

Lønn/overhead LOOP (inkludert PR-arbeid, utarbeiding av materiell, evaluering, markedsføring og administrasjon) . . . . . . .kr 282 000,-Adm. kostnader NRF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 25 000,-Sending, rettigheter m.v. reklamefilm på TV3/TV-Norge . . . . . .kr 286 652,-Andre utviklingskostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 3 057,-Undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 71 900,-Trykking kampanjeperm, rapport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 63 103,-Reiser og andre administrasjonskostnader . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 13 139,-

Totale utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 744 851,-

Inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 820 000,-Disponerte midler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 744 851,-

Resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr 75 149,-

Det står igjen kr 75 149,- til videreføring av satsingen på farlig avfall i 2005. Pengene vil stå på NRFs konto.


Økonomi

Alle gode kommunikasjonstiltak må baseres på kunn-skaper om målgruppene. Av økonomiske årsaker priori-terte kampanjen en begrenset undersøkelse rettet mothusholdningene i februar 2004. Vi tok også utgangs-punkt i evalueringsrapporten etter forrige kampanje omfarlig avfall i 2002, og undersøkelsene som ble gjennom-ført i forbindelse med denne høsten 2001. På denne må-ten kunne en også se om det hadde skjedd en endringfra 2001 til 2004.

Det var ikke økonomi i prosjektet til å gjøre for-undersøkelse overfor små og mellomstore bedrifter.Vi brukte derfor i noen grad undersøkelsen av små ogmellomstore bedrifter i Rogaland fra 2001. Denne av-dekket lave kunnskaper om farlig avfall, lite oppfølgingfra myndighetene og manglende innlevering og deklare-ring fra flere bransjer. Oppfølgingen fra myndighetenehar imidlertid økt betydelig fra den gang og fokuset påproblemet i avfallsbransjen har også økt.

MMI-måling februar 2004Vi kjøpte oss inn med åtte spørsmål i en omnibus fraMMI. Dette er en undersøkelse med 1000 respondentersom utgjør et representativt utvalg av befolkningen.Undersøkelsen skulle altså kartlegge kunnskaper omfarlig avfall, kjennskap til innsamlingssystemet og hold-ningene blant målgruppen husholdninger. På dette tids-punktet var det ikke klart om Ruteretur ble med i kam-panjen, og det ble derfor ikke stilt spørsmål om PCB.

■ Hele 46% nevnte mobiltelefoner når de uhjulpet fikkspørsmålet om hva som er farlig avfall, og dette var denfraksjonen som flest nevnte. Dette kan skyldes at det varen del fokus på dette i media i tiden før undersøkelsen.Men malingsrester og løsemidler fikk også en relativthøy skår; 30% og 20%. Kun 9% svarte ”vet ikke” på det-te spørsmålet, slik at det er få som ikke har en forme-ning om hva farlig avfall er.

■ Da respondentene fikk spørsmål om ulike fraksjonerer farlig avfall eller ikke, svarte 46% ”ja” på at plastem-

ballasje og 55% ja på at glassemballasje er farlig avfall.Mange klarer altså ikke å skille mellom det som begre-pet ”farlig avfall” dekker, og avfall en for eksempel kanskjære seg på. Plast blir også regnet som farlig avfall avnær halvparten av befolkningen, noe som kan skyldes atmange mener at plast inneholder PCB (MMI-målingoktober 2004). Grunnen er trolig forveksling med PVC.I evalueringsundersøkelsen i 2002 mente hele 67% atplastemballasje var ”miljøfarlig avfall”. At det er vesentligfærre som mener plast er ”farlig avfall”, kan tyde på atbegrepet ”farlig avfall” er et bedre valg. Vi vurderer likevelikke disse manglene i kunnskapen i befolkningen somavgjørende. Undersøkelsen viser at mellom 90 og nær100% svarer ja på at avfallsfraksjoner som oljerester,malingsrester, medisinrester, løsemidler, oppladbare bat-terier er farlig avfall. Dette viser at kunnskapen er høynår det gjelder de mest vanlige farlig avfallstypene.

■ Hele 83% av befolkningen mente at brukte, tommemalingsspann er farlig avfall. Fram til nå har mange av-fallsselskaper oppfordret publikum til å kaste tomme ogtørre malingsspann i restavfallet mens noen har oppfor-dret til å levere metallspann i metallkonteineren.Undersøkelsen viser at folk flest opplever at farlig avfall-emballasje skal håndteres spesielt, noe som er et godtutgangspunkt for separat innsamling av denne fraksjo-nen. Folk flest oppfatter altså at det er mer naturlig åkaste tom og tørr farlig avfall-emballasje sammen medfarlig avfall, enn sammen med andre fraksjoner.

■ Kunnskapen om at trykkimpregnerte materialer erfarlig avfall er høy. Hele 88% mener dette. Også det er et godt utgangspunkt for egen innsamling av dennefraksjonen. Gjennom økt informasjon om fraksjonen oginnsamlingssystemet vil det likevel være enda noe åhente her.

■ Kjennskapen til innsamlingssystemet for farlig avfallhar holdt seg stabil fra 2001 til 2004. Ca 15% kjennerikke til noe innsamlingssystem for farlig avfall, mens


Undersøkelse av målgruppene

andre nevner en rekke ulike ordninger som kan tolkessom akseptable svar. Det innsamlingssystemet som ernevnt av klart flest, miljøstasjon/farlig avfall-konteiner, blirnevnt av halvparten av respondentene. Nye innsam-lingsordninger som rødboks-system og henterunde medmiljøbuss blir nevnt av få. Dersom en fjerner ubetjentemottak for farlig avfall og innfører mottak på betjentegjenvinningsstasjoner medfører dette utfordringer påinformasjonssiden. Dette på grunn av at en fjerner denordningen som er klart mest kjent i befolkningen.

■ Spør en hvilket innsamlingssystem respondenteneforetrekker, svarer 35% at de ønsker en egen boks somkan settes ut samtidig som annet avfall. 29% ønsker åbringe det selv til en miljøstasjon/farlig avfall-konteiner.20% vil bringe det selv til et betjent mottak i åpningsti-den, mens bare 15% ønsker å ha en egen boks som blirhentet to ganger per år. Betjente mottak øker sikkerhe-ten, men undersøkelsen viser at folk flest ønsker en om-fattende henteordning eller levering til ubetjent mottak.Dette kan også ha med vane å gjøre. Men det kan værefare for at omlegging til betjente mottak oppfattes som etlavere servicenivå for abonnentene. Vi kan likevel ikketrekke noen slutning om dette vil føre til at abonnentenekaster mer farlig avfall i naturen eller i restavfallet. Menser en ut fra erfaringer med andre avfallsfraksjoner erdet en sammenheng mellom servicenivået på innsam-lingssystemet og innsamlingsgraden. Ut fra en sikker-hetsvurdering må det derfor tas stilling til om hva som girstørst risiko – at det kan skje uhell i forbindelse medubetjente mottak eller om farlig avfall kommer på avveiereller blir langtidslagret i kjellere, garasjer og lignende.

■ Kjennskapen til innsamlingssystemet for EE-avfall harholdt seg stabilt fra 2001 til februar 2004. Det har værten svak økning i kjennskapen til innsamlingssystemet,men andelen i befolkningen som oppgav at de kjente tilsystemet har holdt seg stabilt rundt 75%. Et interessantfunn er for øvrig at bare halvparten av respondentene ialdersgruppen 15 – 24 år kjente til innsamlingssystemetfor EE-avfall i februar 2004. Ungdom bør derfor være enviktig målgruppe for informasjonstiltak om dette temaet itiden framover.


0% 10% 20% 30% 60%50%40%

Oppladbare batterier (mobiltelefoner)

Malingsrester

L¯ semidler

Oljerester

Glassemballasje

Avfall skadelig for natur og miljø

Lysrør

Plastemballasje

Medisinrester

Brukte, tomme malingspann

Hermetikkbokser

Papiravfall

Limrester

Impregnert trevirke

Vet ikke

Annet

Uke 7 - 2004 Uke 43 - 2004

46%

35%

30%

36%

20%

17%

15%

14%

14%

4%

11%

16%

6%

6%

6%

4%

5%

4%

4%

4%

3%

1%

2%

2%

1%

0%

1%

2%

39%

50%

9%

5%

Spørsmål: Hva er farlig avfall?

De mest vanlige fraksjonene som ble nevn når respon-dentene uhjulpet ble spurt om hva som er farlig avfall, eroppladbare batterier og malingsrester.

Kilde MMI Univero - oktober 2004

Bare mellom 6 og 8% av dem som har oppgitt at dekjenner til innsamlingssystemet for EE-avfall svarer ”vetikke” når de skal fortelle hvilket system som finnes.

Andelen som svare både i butikk og kommunalt mot-tak har holdt seg stabilt på 13% fra 2001 til februar2004. Men andelen som svarer at de kan levere EE-av-fall til forhandler har økt kraftig de siste årene. 59% me-ner de kan levere EE-avfall til forhandler og 29% til kom-munalt mottak i målingen i februar 2004. Det er derforviktig at alle forhandlere av farlig avfall faktisk tar i motkasserte elektriske og elektroniske apparater.

■ 85% svarte nei på spørsmålet om de kan brenne imp-regnert trevirke i egen ovn, 7% svarer ja og 8% vet ikke.Dette er et godt resultat i og med at innsamlingsordning-en for avfallsfraksjonen kom i gang for relativt kort tid si-den. Når det gjelder hvor de skal levere impregnert tre-virke er det hele 29% som svarer ”vet ikke” mens 67%svare gjenbruksstasjonen eller avfallsplassen. Selv omtallene er bra, bør kunnskapen økes en del her.


0% 100%10% 90%20% 80%30% 70%60%50%40%

Vet ikke / ubesvart

Nov. 2001 Mai 2002 Okt. 2004

57%

53%37%

Annet11%

7%16%

Kjemikalier / løsemidler3%

1%2%

Batterier1%

1%1%

Spraybokser1%

1%1%

Sprøytemidler / plantevernmidler0%

1%3%

Tranformatorer2%

2%2%

Isoleringsmateriell2%

2%4%

Elektriske artikler7%

2%2%

Eldre fugemasse0%

3%1%

Eldre katalysatorer / lysarmatur1%

3%1%

Hvitevarer / brunevarer6%

4%6%

Eldre maling1%

5%5%

Plastprodukter19%

19%32%

Vet Eldre vinduer (isolerglass/husmorvinduer) 2%

2%9%

Spørsmål:Vet du om noen produkter som inneholder PCB?

Kunnskapen om PCB synes åvære svært lav i befolkningen.



Før og etter kampanjen fikk vi tilbakemelding fra 33 kom-muner og avfallsselskaper som skulle gjennomføre stør-re eller mindre tiltak i kampanjeperioden. Disse selska-pene dekker en befolkning på ca. 2,1 millioner. I tilleggble det gjennomført tiltak av de fleste andre selskaper ien periode på noen måneder før og etter kampanjen.Flere brukte kampanjemateriellet også etter kampanje-perioden.

For å kunne holde god kontakt med de lokale aktø-rene, la vi vekt på å knytte en kontaktperson i hvert sel-skap eller kommune til prosjektet. Vi brukte i stor grad desamme kontaktene som i 2002. Kommunikasjonenskjedde i hovedsak per e-post, men også en god del pertelefon. Dette fungerte tilfredsstillende.

Aktiviteter fra kommuner og avfallsselskaper:■ Rundt 20 selskaper/kommuner sendte ut egen DM

under kampanjen. Disse dekket til sammen en befolk-ning på vel en million. I tillegg hadde et par selskaperlaget egne brosjyrer som ble distribuert til spesiellesegmenter. Et eksempel fra Grenland er en brosjyreom PCB som ble delt ut til alle som søker om tillatelsetil riving. 21% av de 37% som la merke til budskapetom farlig avfall, oppgir kommunal DM som kilde. Detteviser nok en gang at dette er en sterk (og rimelig) ka-nal.

■ 21 selskaper/kommuner annonserte i lokale og regio-nale aviser.

■ 20 selskaper/kommuner kontaktet lokale media medtanke på redaksjonell omtale.

■ TV-spoten ble også sendt på lokal-TV i Østfold i regiav Fredrikstad kommune.

■ Ellers ble det gjennomført en del andre tiltak, somåpne dager, utstillinger og lignende.

■ Flere selskaper gjennomførte skolebesøk i samarbeidmed Ella miljøbil (fokus på farlig avfall og EE-avfall)med oppfølging i media.

Flere selskaper påpekte ellers at de helst ønsket at slikekampanjer skal gå på våren. Det var også intensjonen,men kampanjen måtte utsettes på grunn av at finan-sieringen ikke ble klar tidsnok. I evalueringsskjemaeneble det i hovedsak gitt god tilbakemelding på kampanje-materiellet, men et par selskaper etterlyste ferdige malerfor annonser og lignende med utforming og det hele. Etselskap etterlyste også andre forslag til presseutspillmidt i kampanjeperioden.

Omfang på lokale tiltak


TV- spot på TV3 og TV-NorgeMed knappe økonomiske rammer hos kampanjesekreta-riatet, var det begrenset hvilke riksdekkende markering-er vi kunne få til. Men vi fikk til eksponering av en TV-spot på TV3 og TV-Norge i 14 dager i begynnelsen avkampanjeperioden. Denne kampanjen gav god effekt, ogvi nådde fram til 44% av målgruppen ”menn mellom 20og 40 år” (måling fra Carat). Vi måtte inngå nye kontrak-ter med rettighetshaverne til filmen, som nå hadde blittovertatt av Nordisk Film på grunn av en konkurs hosproduksjonsselskapet Locomotion. I tillegg måtte detgjøres ny avtale med Prima Vera som har rettighetene tilmusikken. Dette medførte en del arbeid og kostnader.

I 2002 hadde en mer enn dobbelt så mye penger tilriksdekkende tiltak, samt at vi fikk gratis eksponering avfilmen på Fulle 5. På grunn av kutt i bevilgningene tilproduksjon av nye informasjonsfilmer til Fulle 5, var ikkeFulle 5 på lufta høsten 2004. Vi hadde altså ikke denneeksponeringsmuligheten.

PR-aktiviteter■ Et utspill om manglende innlevering av PCB-holdige

vinduer førte til ca. 50 klipp i ulike norske aviser.■ Vi fikk bra dekning i Norgesglasset (NRK radio) på et

tiltak om bruk av talemelding i en bydel i Oslo.Miljøvernminister Knut Arild Hareide hadde lest innmeldingen.

■ SFT/MD presenterte strategien om farlig avfall i mor-gensendingen på TV2 16. september.

■ El-retur presenterte de positive innsamlingsresulta-tene for første halvår i et utspill 13. september. Detteførte også til en del klipp i norske aviser.

I tillegg bidro sekretariatet med informasjon til et paroppslag i lokale og regionale media. Vi jobbet også medflere andre saker som vi dessverre ikke nådde frammed. Det synes å være lettere også å arbeide med PRnår selve kampanjen er mer synlig i riksmedia. Fram-tidige kampanjer bør derfor ha betydelig mer midler til

riksdekkende tiltak, da dette gir ringvirkninger både forPR-jobben sentralt og omfanget på tiltakene regionalt oglokalt.

Omfang på riksdekkende tiltak


MMI-målingI uke 43, fra 21. til 25. oktober, gjennomførte MMI enevalueringsmåling rettet mot folk flest. Dette er den sam-me typen målinger som ble gjort i oktober 2001, i mai2002 og i februar 2004, men med færre spørsmål. Antallrespondenter (1000) og at de oppringte er et representa-tivt utvalg av befolkningen, er likt i alle målingene. Vi kanderfor sammenligne funnene i undersøkelsene.

To av de åtte spørsmålene som ble stilt i evaluerings-undersøkelsen handlet om folk hadde lagt merke til bud-skapet, mens de resterende seks spørsmålene i storgrad var gjentakelse av spørsmålene i de andre under-søkelsene. Den eneste forskjellen var at en byttet utbegrepene ”spesialavfall” og ”miljøfarlig avfall” med ”farlig avfall”. To av spørsmålene var knyttet til PCB.

37% la merke til budskapet37% av respondentene svarte ja på at de har hørt, sett eller lest noe om farlig avfall eller elektrisk ogelektronisk avfall de siste ukene før målingen ble gjort.Resultatet er dårligere enn i mai 2002, da det var 52% som hadde lagt merke til budskapet. Dette hengertrolig sammen med langt mindre midler til riksdekkendeinformasjonsaktiviteter, noe som også påvirket aktivite-ten lokalt. Det var trolig også noe lavere oppslutning fordikampanjen gikk på høsten i 2004.At evalueringsmålingen ble gjennomført vel en ukesenere enn etter forrige kampanje, kan også ha påvirketresultatet i negativ retning.

Aviser 53% av de som hadde lagt merke til budskapet oppgavaviser som kilde. Dette kan ha vært både annonser ogredaksjonelt stoff. I all hovedsak ble temaet eksponert ilokale og regionale media. Dette er aviser som gjerneblir lest mer grundig enn riksavisene.

TVTV er en sterk kanal når det gjelder å sette temaet pådagsorden. Men TV-reklame er ikke tilstrekkelig når detgjelder å gi mer dyptgående informasjon om et såpasskomplekst tema som farlig avfall. 24% av dem som harlagt merke til budskapet, oppgir TV som kilde. TV-spoteni TV3 og TV-Norge har altså blitt lagt merke til.

Kommunal DM en sterk kanal21% av de som hadde registrert budskapet oppgir blad,brosjyre eller avis utgitt av kommunen eller avfallssel-skapet som kilde. Dette dokumenterer nok en gang atDM fra kommunen er en sterk kanal, særlig siden sliketiltak kun ble gjennomført i områder med til sammen 1 million mennesker.

Oppnådd oppmerksomhet og kanaler

0% 10% 20% 30% 70%60%50%40%

Ja - 37%

Nei - 61%

Vet ikke - 2%

Spørsmål: Har du sett eller lest noe om farlig avfalleller elektrisk og elektronisk avfall de siste ukene?

37% hadde lagt merke til budskapet i kampanje-perioden. Avis ble av flest oppgitt som kanal.



I målingen i februar 2004 svarte hele 46% ”oppladbarebatterier” på spørsmålet om hva farlig avfall er. I evalue-ringsmålingen i oktober er dette tallet redusert til 35%,mens blant annet ”malingsrester” har styrket seg. Kun5% svarer ”vet ikke” på spørsmålet i målingen etter kam-panjen mens 9% svarte ”vet ikke” i februar. Samlet settsynes derfor kunnskapen om farlig avfall å ha økt noe iperioden.

Kunnskapen om PCB synes imidlertid fortsatt å værelav. 57% av respondentene svarer ”vet ikke” når de skalnevne produkter som kan inneholde PCB og 19% svarer”plastprodukter”. Det siste skyldes trolig en sammen-blanding mellom PCB og PVC. Kun 15% oppgir et svarsom kan aksepteres som riktig. I og med at PCB er etav de mest problematiske stoffene vi ennå ikke har kon-troll på, bør en arbeide for å øke kunnskapen om dettestoffet i befolkningen.

Kjennskapen til innsamlingssystemet for EE-avfalløkte til 84% etter kampanjeperioden fra 77% i februar.Dette er et godt resultat. Dette skyldes trolig returselska-pene for EE-avfalls eget målrettede informasjonsarbeid,men kampanjen har nok også spilt en rolle. I Møre ogRomsdal og trøndelagsfylkene var kjennskapen til inn-samlingssystemet hele 91% etter kampanjeperioden.Helt siden målingen i 2001 har kjennskapen til innsam-lingssystemet vært nokså stabil, ved at 3/4 av befolk-ningen kjenner til systemet og 1/4 ikke kjenner til det.Nå ser det altså ut til at en har kommet et skritt videre.

Oppnådd kjennskap til farlig avfall

0% 10% 90%20% 80%30% 70%60%50%40%

Vet ikke

Nei

Ja

Nov. 2001 Mai 2002 Feb. 2004 Okt. 2004

2%3%

15%

84%

1%

20%22%

24%

77%

76%76%

Spørsmål: Det finnes flere typer produkter sominneholder spesialavfall/farlige stoffer, eksempelvisnoe som kalles EE-avfall. Dette er alle produktersom trenger strøm for å fungere, altså brune- oghvitevarer, elektroniske verktøy, mobiltelefoner oglignende. Har du hørt om det finnes ordninger forinnsamling av denne typen produkter?

Kjennskap til innsamlingsordnigner for EE-avfall øktemerkbart etter kampanjeperioden.



Mengden innsamlede PCB-ruter økte med hele 550%fra oktober 2003 til oktober 2004. Oktober 2004 var klartbeste måned noen sinne for Rutereturs innsamling avPCB-ruter med nær 225 tonn, mens oktober 2003 var ensvak måned på grunn av usikkerhet rundt retursystemet.

Innsamlet mengde CCA- og kreosotimpregnert trevir-ke økte fra 716 tonn i oktober 2003 til 1043 tonn i 2004 ifølge Rekom AS, altså en økning på hele 45%. Tallenegjelder kun avfall fra de 70 kommunene og IKS-eneRekom har avtale med. Vi har ikke oversikt over de tota-le innsamlingstallene for fraksjonen. Innsamlingen tokseg kraftig opp fra september 2003, men har fortsatt åøke også i 2004. Det er imidlertid noe sesongsvingingerog beste måned til nå var juni 2004. Rekom AS er stør-ste aktøren i landet når det gjelder å finne avsetning forimpregnert trevirke. Trevirket blir sendt til forbrenning iSverige.

Elektronikkretur og Hvitevareretur har særlig prioritertinformasjon om småelektronikk i 2004, og innsamlingenøkte med 45% i oktober 2004 sammenlignet med okto-ber året før. Mengden små hvitevarer økte med 12% ioktober 2004 sammenlignet med året før. Totalt økte inn-samlingen med 21% fra 1539 tonn i 2003 til 1862 tonn i2004 for små hvitevarer, og med 89% fra 778 tonn i2003 til 1469 tonn i 2004 for små elektronikkprodukter.

De første 10 månedene i 2004 økt innsamlingen avRENAS-fraksjonen (næringselektro) med 5% sammen-lignet med samme periode i 2003. Oktober 2004 varimidlertid en svakere måned enn oktober 2003, og inn-samlet mengde gikk ned med 15% i oktober 2004.RENAS får i hovedsak sine produkter fra næringslivet,og kampanjen bidrog i mindre grad med informasjonoverfor denne målgruppen.

Det er vanskelig og ressurskrevende å framskaffe godlandsdekkende dokumentasjon på innsamling av annetfarlig avfall. En får landsdekkende tall for innsamledemengder første halvår 2005. De største avfallsselska-pene får inn så store mengder, og leverer dette videre såofte, at det er mulig å presentere månedsvise tall. Vi harderfor hentet inn tall fra Oslo kommune, Renovasjons-

etaten, Bergensområdets Interkommunale Renovasjons-selskap (BIR) og Trondheim kommune. Disse tre selska-pene dekker til sammen ca. en femtedel av Norgesbefolkning, nær 1 million innbyggere. På grunn av litt ulik måte å registrere tallene på i de ulike selskapene,blir tallene presentert litt ulikt. Dette vil likevel kunne gien indikasjon på utviklingen i de tre områdene.

Oslo kommune, Renovasjonsetaten økte innsamling-en av farlig avfall med 8% i oktober 2004 sammenlignetmed året før. Dette er et godt resultat som skyldes enbevisst satsing på farlig avfall over flere år. Dette tyderaltså på at det er først og fremst en mer langsiktig sat-sing med jevnt fokus over tid som gir effekt. Oslo kom-mune ligger imidlertid lavt når det gjelder innsamletmengde farlig avfall per innbygger (1,3 kg per innbyggeri 2003 mot 4,2 kg i Nord-Trøndelag. Kilde: SSB). For åfinne årsaken til dette kreves det en mer dyptgåendeundersøkelse. Men det er grunn til å anta at det oppstårbetydelig lavere mengder farlig avfall i husholdninger iområder med mye blokkbebyggelse sammenlignet medområder med frittstående eneboliger. I blokkbebyggelseer det gjerne firmaer som tar seg av vedlikehold av boli-gene, mens boligeieren i stor grad tar seg av vedlikeholdav eneboliger. Det er ellers trolig mer vanlig med egneoljeskift på kjøretøyer og lignende i mer landlige områ-der. Dette generere altså mer farlig avfall.

I Trondheim kommune økte innsamlingen av farlig av-fall via rødbokssystemet med nær 50% de første 10 må-nedene i 2004 sammenlignet med samme periode åretfør. Dette inkluderer også innsamling av småelektronikk.Når det gjelder det andre innsamlingssystemet for farligavfall økte innsamlingen med 11% de første 10 måne-dene i 2004 sammenlignet med året før. Da er ikke PCB-ruter og CCA-trevirke regnet med. Dette må regnes somet godt resultat.

I BIR-området (Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy,Samnanger, Sund og Vaksdal) gikk mengden innsamletfarlig avfall imidlertid ned med 7% i oktober 2004,sammenlignet med oktober året før. Her er ikke EE-avfall, PCB-ruter og trykkimpregnerte materialer med-

Oppnådd innsamlingsgrad


regnet. Årsaken til dette kan være at BIR har tradisjonfor å ha sin store satsing på farlig avfall på våren. Vi harellers ikke grunnlag for å si noe om hvorfor det var ned-gang i oktober 2004.

SSB lanserte ellers en ny oversikt over innsamlings-tall i november 2004 (www.ssb.no/vis/magasinet/miljo/art-2004-10-27-01.html). Oversikten viser at innsamletfarlig avfall fra husholdninger er mer enn fordoblet fra1999 til 2003. Noe skyldes at flere fraksjoner har blitt far-lig avfall, men det er ikke tvil om at også innsamlingen erforbedret. Økt fokus på fraksjonen de siste årene ser alt-så ut til å ha virket. Men tallene viser også store forskjel-ler i innsamlingen fra fylke til fylke. Noe skyldes trolig atdet genereres ulik mengde farlig avfall i ulike fylker. Menforskjellene er så store at det kan være grunn til åundersøke om de ulike tallene skyldes andre forhold.Generelt er det trolig ennå mye å hente når det gjelderinnsamling av farlig avfall fra husholdningene.Gjennomsnittlig regner SSB med at det genereres 6 – 6,5 kg farlig avfall per innbygger, og det ble altså kunsamlet inn 2,6 kg per innbygger i 2003.

Sammenligning mellom to måneder i to ulike år kanvære problematisk da ulikheter kan skyldes en rekke for-hold. Tallene viser likevel at det har vært en tydelig trendi retning av mer innsamling.


Grad av måloppnåelse for kampanjen er basert på enegenvurdering av det som er oppnådd i forhold til de målog delmål som ble satt i kampanjeplanen. Se side 9.

HOVEDMÅL: Kampanjen ser ut til å ha bidratt til å redu-sere farlig avfall på avveier. Det har skjedd en betydeligøkning av innsamlingen av PCB-ruter, CCA-trevirke ogEE-avfall, og totalt noe økning i innsamlingen av annetfarlig avfall i de kommunene som ble undersøkt.Resultatene skyldes også tiltak utført uavhengig av kam-panjen fra kommuner, avfallsselskaper, returselskaperog andre. Kunnskapen om innsamlingssystemet for EE-avfall er høyere enn noen gang – hele 84% kjenner nå tildette.

Kampanjen har trolig i liten grad medvirket til å redu-sere genereringen av farlig avfall. Vi har heller ikke gjortmålinger på dette.

Hovedmålet er oppfylt når det gjelder å bidra til åredusere farlig avfall på avveier. Det har imidlertid i litengrad vært arbeidet med å hindre at farlig avfall oppstår.

DELMÅL 1: Kampanjen har i noen grad bidratt til å økekunnskapen om farlig avfall i husholdninger, men i min-dre grad i SMB.

Delmålet er i noen grad oppfylt.

DELMÅL 2: Kampanjen har utviklet forslag til informa-sjonstiltak og markedsført disse overfor kommuner ogavfallsselskaper. Kampanjen har også utviklet et perm-omslag med tekst om farlig avfall for NFFAs medlemmer,men dette tiltaket blir først fulgt opp etter kampanjeperio-den.Delmålet er delvis oppfylt.

DELMÅL 3: Det har ikke blitt gjort forsøk på å få reduk-sjon og bedre håndtering av farlig avfall inn i HMS/internkontroll i SMB.Delmålet er ikke oppfylt.

DELMÅL 4: Kampanjen har samordnet nasjonaleinformasjonstiltak med en lokal satsing, og hovedvektenhar blitt lagt på lokale tiltak.Delmålet er oppfylt.

DELMÅL 5: Bank for maler, grafiske elementer oglignende til bruk i informasjonsarbeid med avfall, har blitt utviklet.Delmålet er oppfylt.

Det ble i prosjektplanen også satt et mål om at 60% avbefolkningen skulle ha lagt merke til budskapet ikampanjeperioden. Dette målet ble ikke nådd, daevalueringsmålingen viste at 37% hadde lagt merke tilbudskapet.

Grad av måloppnåelse


En kampanje alene kan ikke løse alle problemene knyttettil manglende innsamling av farlig avfall, men informasjoner både nødvendig og viktig sammen med andre tiltak.De andre tiltakene er et godt og effektivt innsamlings-system med et høyt servicenivå, og myndigheteneshåndheving av lovverket. NRFs undersøkelse om ulikeinnsamlingsordninger for farlig avfall (Rapport nr. 6, 2003)viste at det var en klar sammenheng mellom nivået påinformasjonsvirksomheten og innsamlet mengde. Dettebetyr at informasjon er et viktig virkemiddel for å oppnåmålet om at praktisk talt alt farlig avfall skal tas forsvarlighånd om. Tiltak som bør prioriteres framover er:

■ Kommunene og andre farlig avfall-aktører må fortsette sitt målrettede arbeid med farlig avfall.Innsamlingstallene de siste årene viser at det nytter.

■ Det bør gjennomføres en ny landsdekkende kampan-je våren 2006, men denne bør ikke gjennomføresuten at en har en grunnfinansiering på minst 2 millio-ner kroner. Selv om ”nettverkskampanjer” som detteer rimelige og effektive, må det være et visst omfangfor at kampanjen skal få en merkbar effekt og stimu-lere til lokale aktiviteter.

■ NRF bør fortsette sitt arbeid med kurs for ansatte påfarlig avfall-mottak.

■ En må vurdere om det er behov for å undersøkenærmere hvor mye farlig avfall som genereres i hus-holdningene, og prøve å bryte disse tallene ned påulike geografiske områder. Dette for at de ulikekommuner skal kunne sette seg realistiske mål forinnsamlingsmengder.

■ En bør også se nærmere på hvor farlig avfall påavveier fra små og mellomstore bedrifter befinner segog hvor de blir av. Dette for at en skal kunne iverk-sette effektive og målrettede tiltak.

■ Myndighetene må fortsette og helst styrke sitt arbeidmed kontroller og håndheving av lovverket.

■ Myndighetene må se på hvordan en skal kunne klareå finansiere landsdekkende informasjonstiltak omfarlig avfall. Dette kan for eksempel skje ved at enetablerer returselskaper for alt farlig avfall, ved at enøremerket del av aktuelle avgifter går til slike informa-sjonstiltak eller at en setter av et betydelig beløp tildette i statsbudsjettet.

Forslag til videreføring av satsingen

Documents

Kampanje om farlig avfall 2004 - Web123avfallnorge.web123.no/article_docs/Rapport farlig avf -e.pdfEVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL2004 7 tiltak som medvirket til å holde