, ... 'JJ .p. \...'1

.,:"~:;

tn -.l

OG 17:1 ::JJ :> Cii

NR. 22. 21. ÅRGANG. JULEN 1972 LØSSALG KR. 4,-

Frikorps Dannmarks blodige julekamper 1942

INNH~~~t Fra Wilhelm Tiekes bok «1m Lufttransport an Brennpunkte der Ostfronb>.

~, ti' "410D

I

,..--.......Frtiko"fs 'UaJt1ll1l,1{ '---" 20.-15 . .f2.119~

(" - --} 28.12.1i" - M&rJ lP.1 " ... - -" .

9' stillet opp i området Linz-Steyr, mens annen del er ken «Tragodie um die viet Frikorps Danmarks his- Treue», av samme forfatter, torie. Det gis en bred frem- skildres kampen og under-stilling av forholdene før og . gangen til dette fremragen-efter den tyske besettelse av I de frivilligforband. Dansken Danmark i den hensikt å Per Sørensen, som begynte gjøre det forståelig også for sin løpebane som kompani-tyske lesere hvorfor danske sjef i Prikorps Danmark, statsborgere meldte seg til falt 24. april 1945 i Berlin frontinnsats på tysk side. som den siste kommandør

De danske frivilliges vei av Regiment Danmark. gikk over Hamburg-Lan- Vi skal i det efterfølgende genhorn, Posen - Treskau, gi en liten smakebit av bo-Demjansk-kjelen og frontav- ken «1m Lufttransport», og snittet mellom Velikije-Lu-, siden dette er et julenum-ki og Nevel til oppløsningen I mer, så har vi valgt skild-av Frikorps Danmark i mai I ringen av Frikorps Dan-1943 J>å øvelsesplas?en Gra- marks jul. i 1942, da russer-fenwohr og oppsettmgen av i ne satte Inn sitt storman-Regiment «Danmark». I bo- i Forts. s. 13)

Advarsel med efterveer s. 4

Den vanvittige svenske selvmordspolitikk s. 5

Politisk kaos eller nasjonal politikk s. 5

Hjem og fedreland s. 6

En grenseoppgang s. 6

Mysteriet Canaris s. 7

Evakueringen av Finnmark s. 8

Vera Oredsson: Vi skall inte tjuta med - s. 8

Den virkelige bakgrun for Israels «seksdagers-krig» s. 9

Våpenstillstandsavtalen s. 9

·EU ROP A't~t~er ;o;:'kSFr~~~e ~\?:~ MUnchen, befinner man seg

ØKENDE RASEKAOS I TYSKLAND plutselig i et hav av tyrkere, negre, arabere, mulatteF og mange andre varianter av

Det er ikke så meget en! nes oss bekjent ikke, men I diskusjon med forskjel- slått ihjel de konstruerte den art som (ironisk) kalles har hørt her hjemme om I det har iallfall for ikke så lige kategorier «anti-fascis- mytene om rasenes likhet, Homo Sapiens. Knapt et danske frontkjemperes inn- lenge siden kommet en bok ter» får man ofte høre argu- bare de åndssløve og/eller tysk ord er å høre, knapt et sats på østfronten, noe som på tysk som skildrer FRI- ment som: «Dere nasjonalis- uvitende kan idag nekte å hvitt ansikt å se. Er man kanskje ikke er så merke- KORPS DANMARKS histo- ter er noen jævla rassister! godta dette faktum. Antro- havnet i Damaskus eller Ad-

r Hg eftersom også norske rie. Det er boken «lm Luft- Eller: Nei, slutt nå med d~t- pologen Robert Ardrey, is Abeba? frontkjemperes innsats har transport an Brennpunkte te r~se-maset, har dere .m,- (hvis navn er et begrep i al- Undertegnede hadde for vært fortiet. Og dog burde der Ostfront» av Wilhelm gentmg lært av .AuschwIt~. le vestlige land, men selv- en tid siden den glede å del-man i det ikke-krigførende Tieke (Munin Verlag, 1971). Eller: RasefOrskJ~~ler? NeI, følgelig ukjent for opinions- ta på et arbeidsseminar -ar-Danmark ha grunn til stolt- Første del av denne boken det er bare. ut~npa.» fabrikkene i Norge) mener rangert av Junge Akademie het over den tapre innsats (som kan bestilles gjennom Det er :Iktl~ at den mo- å ha påvist at den negroide og Arbeitskreis SUdwest iallfall disse danske solda- FOLK OG LANDS BOK- derne nasJonallsme befatter rase ganske enkelt er en an-I utenfor Hamburrr hvor dis-ter gjorde under annen ver- TJENESTE og koster kr. seg meget med p~obleJ?et nen art enn det hviteogmon- se problemer bl~ tatt opp denskrig. 55,- innb.) behandler hist- rase, ganske enkelt ~ erkJen- golide menneske. Og ihvert-/ til behandling. Særlig in-

Noen dansk beretning om orien til SS-IR 4, som efter nelsen av at dette l dagens fall er der så fundamentale! teressant og tankevekkende frontkjempernes innsats fin-I Anschluss 0sterreich ble Europa, hvorav lille Norge arvebestemte psykiske nivå-I var et foredrag av den i For-

også er en del, er det uten forskjeller at en blanding I bundsreoublikken velkjente

Stubf. Martinsen og hans ad;utant foran deres utbrente bunker.

sammenligning viktigste mellom den sorte på den I ~ " spørsmål vi er stilt overfor: ene og de to nevnte hoved- (Forts. stde 13) Skal den euro pi de rases raser på den annen side, gjennom hundretusener av bare kan ha katastrofale fØI-år utviklede arvemasse for- ger. Dette faktum er idag giftes og utryddes av den ubestridelig. Den forskning arvemasse som i like mange som foregår vil i kraft av sin årtusener ikke har gjennom- egen utvikling i fremtiden gått noen utvikling i det he- påtvinge selv den mest le, nemlig den negroide? standhaftige analfabet sine Eller sagt på en annen må- kjennsgjerninger. te: Skal Europa måtte lide SPØRSMÅLET ER BARE samme skjebne som tidlig- OM DENNE FORSKNING ere Rom og Hellas? Bare de arbeider hurtig nok. Europa veldige ruiner står her igjen er nemlig iferd med å snik-og minner om høykulturer myrdes biologisk gjennom skapt av hvite mennesker, den stille invasjon av negro-høykulturer ,som bare kun-I ide og bastardiserte elemen-ne leve og utvikle seg så ter fra Afrika og området l~nge deres skapere holdt lOmkring det indre Middel-SItt blod rent. hav. Når man idag stiger ut

Den nyeste forskning har på de sentrale Jernbanesta- Fremtidens tysker (og nordmann)?

':j"2j ~ ..., ..., s:: s:: ~ > Pl C.Q O"

SIDE Z

I, brennpunktet:

FOLK OG LAND

SISTE NUMMER IÅR Dette blir, som før nevnt,

siste nummer av FOLK OG LAND i 1972. Postverket tar ikke imot bladforsendelser i julen, så vi kan først kom·

LØRDAG 16. DESEMBER 1972

Politisk kaos eller Nasjonal politikk!

Brandtseier efter mønster av Nixon

me igang igjen ~å .nyår~t. Etter som vinteren nær- Videre ser vi en annen si~ ~å falle~ d~t seg umdlertId mer seg, kommer snart gate-! de: Nemlig premiering av sa uheldIg lå~ at 1. nyttårs. skiltene med «Se opp for tak, umoral! Her lever folk i dag faller. pa o en mandag, ras» frem, og det er jo god' sammen på statens bekost-de!l dag VI ma brekke om grunn. til å etterkomme opp-I ning, og det er 'sannelig ikke aVIsen skal den komme ut fordringen. smalhans der i gården. den efterf~lgende lørdag. Nå er det ikke så meget I Jeg tenker da også på den Da trykkenet dessut~n hol· snøras jeg tenker på, men· nyeste oppfinnelsen på om-der stengt m~llom ,luI. og tvert i mot et langt mer rådet, nemlig «Kollektiv-

Går det mot et samlet halv. eller helkommunistisk Tyskland? nyttår, k~n VI av tekmske omfangsrikt og skremmen- ene». grunner I~ke levere o første Ide politisk ras. Uansett form dennege-

Når man tenker nærmere Egon Bahr, og at han skal nummer pa det nye a!"et før Her er så mangt å sette skjeft utøves, så må det væ-over det, så er det en besyn-II være utsett til den viktige det soI? dat~re~ 13 .• Januar. fingeren på, at det er et mi- re tindrende klart, at det er derlig likhet mellom hendel- post som Kanzleramts-Mi- ForhapentlIgvIs gJør det der at det ikke alt er en den som strever og 'arbeider sene omkring valget i USA nister. Det heter at det Sov- lange oppholdet at man save eneste rashaug hele norsk som også må betale den og det senere tyske valg. Re- jetsamveldet som skal være ner oss så sterkt at ma:nge politikk. I slags. Hvor lenge kan det 'sultatet var så å si begge ste- så jødefiendtlig har insistert bestemmer seg for å g,løre Riktignok fikk Venstre seg gå før «raset» kommer? -der gitt på forhånd takket på dette. et ekstra kraft~ak for bla- en alvorlig nesestyver på Rø- Ja, svaret kan bare bli to være de mektige krefter Når det gjelder Kina så det. Det kan g.løres ved å ros, og Gud alene vite hva ting, en ny nasjonal opp-som manipulerte velgerne, har det vel neppe ønsket' no- skaffe oss flere .abonn~n. som kommer ut av det. Ar- vekker eller totalt kaos. for å bruke et nymotens en Brandt-seier. Det liker på ter, eller ved ~ gI ?SS lItt beiderpartiet, som i alle år Selv vil jeg arbeide in-ord. Men dette viser jo på- grunn av sine kontroverser ekstra ø~onomlsk .hJelp. har forkyndt den «lille tenst for at den nasjonale ny at når alt kommer til alt med Sovjetsamveldet ikke Ikke mlDst ber VI de man· manns frelse» og fremdeles ånd, som begynner å vise så er hele den demokratiske Brandts østpolitikk og Mao ge nye unge lesoere av b!a- synger samme vers, må vel seg, skal slå rot og at den valgprosedyre svindel og be- nektet jo å ta imot den tyske det om snarest a ordne sItt snart o~så ane at anstendig- blir spredd som en løpeild drag. Velgerne er det stort utenriksminister under be- abonne~ent for 1973. . heten for lengst er passert. fra mann til mann. Jeg vil sett lett å manøvrere ved an- søket i Peking. Det man kan God ~ul og vel møtt 1 det Høyre har for sikkerhets' også be deg kjære leser, stå vendeise av passende midler slutte av dette er imidlertid nye år . skyld stengt seg ute fra sam- opp og kjemp for den na-og passende propaganda. at iallfall Peking ser på øst- ,kvemmigheten, eller kan- sjonale sak. La oss samles, Derfor var da også de norske politikken og «sikkerhets-I BLADETS nn FORBUNDETS skje samler krefter til et I la oss løfte fanen og marsje-velgeres fantastiske opprør konferansen» som fordelak- i KONTORER særnummer. I alle fall, for i re frem mot sannheten og et under folkeavstemningen tig for Sovjetsamveldet. I holdes stend fr~ og med 16. en 'som ikke kan godta det rent og ærlig fedreland. Vi nesten utrolig. Istedenfor den støtte Nix-: ~esember 1972 tIl og ~ed l. bestående makkverk, må det blir sterkere hvis vi løfter

Men tilbake til de to nevn- on fikk av Kina har Brandt i .ll:l,nuar 1973. InnbetalIng av være tillatt å påpeke noe av i pokk, det gjelder vår frem-te valg. I USA ble Nixon fått en mektig støtte fra de ~la~lJen!!er m.,:. kan natur· vanviddet. tid, la oss derfor ta i alle som kjent understøttet åp- vestlige stater hvor en så å ligVIso!"dnes g,l~nnom post. En av de tingene jeg vil '&ammen! ent av Sovjetsamveldet, Ki- si ensrettet pressergikk inn I vesne~ I.den'!e t;td' 4 - I peke på, er utviklings~jel- Det stå. r idag i det ganske na og - ikke minst viktig - for ham. Det startet her i lek pen. Etter min oppfatmng, land, ungdom som venter på av Israel. ' Norge med at hans partifel- F~RBUNDET ta er må det være ethvert lands en anledning for deltagelse i

Og ser man nærmere på ler i Nobelkomiteen sam-I alle smehr:nal' nqe gfode vedn- simple plikt, først og fremst 'I nasjonalt arbeid. Nå er det saken, så var det samme men med noen mehe av høy- ner o~ le pere or qo t å sørge for sitt eget folks ikke ,så liketil før en orga-faktisk tilfelle da Brandt refolk tildelte mannen som fdrJlqe I 1 972. ~I'emdeles er rettferd - ve og vel. I nisasjon er etablert og ut-vant sin seier i Vesttyskland. skrev læreboken om geril- et m~ng? uo CJste ~ppqa- Jeg tenker da på de van- videt. Derfor synes jeg det Sovjetsamveldet tok klart jakrigføring fredsprisen, og ver, sa .VI haoer pa .aod føre. Det er en skam å se, I er av den aller største be-standpunkt for Brandt - en kan nesten si at det og- ooo~l~tnolnq om arbeldettnange forhold i dagens Nor- tydning at arbeidet kommer naturlig nok eftersom det så sluttet her med at Unge OORa • I aret som kommer. geo i gang snarest mulig. Til de-har satset hele sin «avspen- Høyre (!) lot offentliggjøre God Jul! b'd I Det. er en skam for våre re lesere som tror på en ningspolitikk» med den så- en hilsen til Brandt med øn- Ar el sutva get myndIgheter! opprydding i norsk politikk, kalte sikkerhetskonferanse ske om seier for ham ved Når jeg tenker på vanføre, skriv til meg, adr. i red. av etc. på den brandtske øst- valget. Viktigere enn dette så er det slike som virke- Folk og Land. politikk. Det siste utspillet forvirrende høyreinnslaget, 1;~ s:::Zl:o:r~;~~:!t~oder lig trenger hjelp og støtte og Til alle nasjonale kamp-som avgjorde valget var jo som står i stil med vanlig 'som det er samfunnets sim- feller sender jeg de beste

Det knirker skritt i sneen, den såkalte grunnavtale I høyreinnsa1Js, var det vel i- ple plikt å ta seg av. ønsker for fremtiden. med sovjetsatelitten DDR. midlertid at man fra de vest- to unf!.e har et møte Derfor ser jeg norsk ut- Hilsen

som inf!.en vet er satt. Den var forlengst klar lenge llige staters side koblet en Lvse fletter viklingshjelp som en hån Møre Jarl før valget efter at Bresjnev i brandtseier sammen med mot det norske folk. på Krim .gav den østtyske' mulighetene for overhodet å og blanke øynes blikk i nordlys- Dessuten tror jeg nok det FOR UNGDOMMEN:

netter! SED,sjefen Honecker ordre kunne avholde noen «sikker- Knut Hamsun (Fra «Sne».) kommer vekk mye på veien, Den tyske ungdom skal være seig om å komme til enighet med hetskonferanse» - alle gode så det er nok ikke alt som som lær, rask som en villhund og Bonn snarest mulig. Først vestlige demokraters sove- ----------------- kommer de tiltenkte til go- hard som Krupp-stål! i siste sluttspurt av valgkam- pute. driver. Men da må man rik- de. Adolf Hitler. pen ble avtalen imidlertid Ellers var jo likheten mel- tignok være rede til å aksep-brukt som en bombe. Det 10m valgene i USA og Vest- tere muligheten for en revo-forlyder ellers at Sovjet var tyskl'and den at begge seier- lusjonerende radikalisering så bestemt på å skape en herrene, Nixon og Brandt, av et fremtidig samarbeiden-Brandfrseier at man var for- i forhold til sine bleke og de Tyskland. Vi tror Brandt beredt på, hvis Brandt-koali- ubetydelige motkandidater ikke bare er rede til det, sjonen skulle komme i min- jo var markerte personlig-he- men at han direkte ønsker dretall, å oppgi sitt tidligere ter og bare av den grunn det og arbeider mot det. He-standpunkt og å tillate vest- var desidert til å seire. le hans fortid synes å vise berlinsk deltagelse i bundes- Det var ikke rart at de det. tagen. Man kunne der reg- tyske velgere i denne propa- Det er forståelig at tysk-ne med stort sosialisti:sk fl~r- gandastorm stemte som de ere ser det som viktigere å tall og dermed oppveie et gjorde. For rett skal være samle Tyskland, selv om det eventuelt mandattap for rett: det kan jo være meget skal bli et slags kommunis-Brandt. som taler for at den eneste tisk Tyskland, enn å bevare

Den rolle Israel måtte ha vei mot en fremtidig tysk et tydeligvis temmelig kor-spilt i det tyske valg er vel samling, og derav følgende rupt demokrati. Men det ikke helt klar, men det bør mulighet for å få tilbake iall-' kan vel neppe være noe å jo påpekes at den ledende fall noen av østområdene, rope hurra for av de vest-mann på ves~tysk side under bare går gjennom en østpo- lige demokratier? forhandlingene med øst var litikk av den type Brandt be- Politieus

..

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 16. DESEMBER 1972

( FOLKOG LAND

UAVHENGIG POLITISK PUBLIKASJON Redaktører:

ODD MELSOM, ansvarlig ALEXANDER LANGE

Redaksjonssekretær: ERIK RUNE HANSEN

FOLK OG LAND SIDE 3

I Hitler gjør I «Bevare min munn: Ikke mine l i come back lord igjen!» I Ting Adolf Hitler har la- l get selv - eller har eid -I I Folk og Lands Ungdoms- ser De, jeg har min karriere står nå i høy kurs blant sam-' spalte 11. nov. drøftes så og min familie å tenke på.» le re verden over. Og spesi-. vidt voldsterroren på Oslos Andre gikk kanskje enda

i elt i «Fører-kultusens Me-: T-baner. Det konstateres at lenger i sine « rasj ona-ka» MUnchen og i Rio de Ja- ! publikum står passive og ser liseringer aven halvvåken

1 ______________________ •• __ .... neiroer det en rekke men- på overfall hvor «abnorme»' skyldfølelse» og i sitt Pila-- 'I nesker som samler på Hit- ungdommer angriper med-: tus-vask: «- - og egentlig

Historien gjentar seg ler-gjenstander. passasjerer. Avisen karakte- 'I har vel ikke disse folkene

På en auksjon i Rio de Ja- riserer med rette fenomen-! noe krav på rettferdighet -

I neiro forleden, gikk en rekke et som «den likegyldige og de har jo bekjempet vårt malerier som Hitler hadde. feige mentaliteten som rom- demokrati, og rettferdighe-Det er pussig hvorledes historien synes å gjenta seg laget, til en pris av ca. 3000· mes i ordene: «Jeg vil ikke ten i rettsvesenet er en de-

uten at menneskene synes å lære noe av tidligere feil kroner pr. stykke. I London blandes borti noe.» Liknen- mokratisk oppfinnelse.»(!?) og fadeser. Det kan for eksempel synes nesten utrolig at, ble en liten tegning han en de fenomener påvises i USA. En flokk angstbitere med Hitler lot sine armeer formelig drukne i det store russiske '. gang laget, solgt for ca. 5000 Dermed «slåes det fast siden «svin på skogen», en flokk

• b k d t h· t . k f t Il kroner. Samlere mener den sist» at nå er omsider den- «helter» som ennå ikke had-vacuum pa a grunn ave. IS orlen. unne or e e om i vil være verd tre ganger så ne mentaliteten kommet hit de våget å gjøre sin dåd -Napoleons katastrofale erfarmger. HItler kunne natur- meget om få år! også - fra USA, går det og som nå fant tiden inne til ligvis påberope seg at det dog var forskjell på Napoleons En mann i Wiltshire, Enge fram. å begå billige «heltegjernin-marsjerende grenaderer og hestetren og hans motoriserte land, har en rekke male- Man kunne nok fristes til ger» uten risiko for seg selv styrker, men når alt kommer til alt, så var det jo ikke! rier av Hitl~r, og gav nyli~ å spørre: Hvorfor skal man - gikk aktivt med i ove~gre-

.. . . I 8000 for to tIl. Han har ogsa nevne bare USA og Oslo, pene fra 1945 av, men ikke fremryknmgshastIgheten som. avgjorde saker. og tmg, en førsteutgave av Hitlers hvorfor bare Oslos T-baner på de overfaltes side. men dette at det knapt nok l hele Europa tIlsammen bok «Mein Kampf». av idag? Foreteelsen er da Når det gjelder de dømte fantes folk nok til å fylle den russiske uendelighet. Da to av Hitlers gulvtep- såmenn ikke så fersk her til selv, så ble jo deres (vår)

Man kunne nevne eksempel på eksempel på manglende per ble budt ut til salg for lands. Det kan være mer enn problemstilling en ganske evne til å nyttiggjøre seg historiens lærdommer. La oss ~itt ove~ ett år siden, kj~~te tvilsomt om de.t er fra «det ~:r:en et~e~ 1945. Men kan

•• . .. mgen rmgere enn USA-mIlllO- hyperdemokratlske USA» VI Iblant Igjen heve oss opp bare n~vne dette at s~ a Sl alle de l~dende stater og kul-I næren Howard Hughes dem styggedommen ble impor- til den «peak experience» turer gIkk under fordI folket, eller Iallfall det herskende! for den nette sum av 1,5 mil- tert .. Det er ikke noen «mo- som idealismen gav, så vil skikt, ikke klarte å holde sin rase r~n. De ble mere og i lioner kroner. Han sikret seg derne innovasjon» i Norge, vi undres på: «gjorde vi nå mere utvannet og tapte de egenskaper som hadde gitt dem l også et bestikk med Hitlers - det er ikke bare i Oslo - virkelig alt som stod i vår herskerkraften og statsbyggerkraften. Men ingen lærte initiale~ for 150 000 ~ron~r. osv. • . makt f?: å redde landsmenn

. • •.. . . Og HItler er plutsellg blItt Det synes a ha vært slIk og polItIske motstandere ut noe av de~te, og l ~are da~er. slass partlp~lItIkerne l ~lle «in» både når det gjelder i Norge lenge, at innfallspor- I av tyskernes klør?» Våre land om a være flInkest til a fremme slIk raseblandmg plateinnspillinger og filmer. ten for lurvete måte å ten-! sjanser var dårlige: Terbo-og ødelegge margen i de egne folk. Tenk bare på hvorledes To LP-plater med nazi-san- ke på, var «toppen» av den. vens maktsyke og brutale det står til med det fordums så stolte Albion idag. g.er sel~~r bra i Ty~kland fc;>r politisI:-sosial-øk:0nomiske I hens~slø~het, h.ans ut~p~k-

Nå behøver det jo heller ikke å gå århundrer mellom., tIden. SIr Alec Gumess spIl- pyramlde. Derfra spredte l' ulerte mtnger, gjorde stIllm-•• •• • i ler hovedrollen i spillefil- tarveligheten seg stadig dy- gen for oss som skulle bæ-

hist~rlens m~rkelige ~Jentag~lser, n?e VI ~lant. annet mer: l men «Hitler _ The Last Ten pere ned i folket ved hjelp re «vennskaps maske» - yt-ket l det sma her hjemme l den 'sIste tId. VI tenker pa Days», og Dustin Hoffman av fattigdomens plass-I terst vanskelig, oni vi ville affæren med den fremmede u-båt i Sognefjorden. For I og Kirk Douglas er begge in- mannsånd: den servile be-! hjelpe e~ lands:nann i nød. minner ikke også den om noe som har hendt tidligere volvert i en annen Hitler- undring for og lyst å ape I Men ogsa ~n slIk unnskyld-i dette land? film, «T~e life and death of etter «dom fine». nin~ ha~ sme :grense~. •

Adolf HItler». For så vidt kan Folk og Gar VI nå vIdere tIl vare Vi tenker på hin beskjemmende hendelse i Jøssing- Land ha rett: Aldri før har ,læreanstalter og skoler, vår

fjorden i 1940, den som vel var hovedårsaken til at vi. _u'u##",_,,_, ___ uu## denne mentaliteten vært så. historiske vitenskap og for-raste utfor krigsstupet. En britisk krysser dro rett inn i I .. utbredt. I skning, så kan det nå 1972 norsk territorialfarvann hvor den angrep det tyske skib I feranser» kan ga sm gang, Men for Folk og Lands I være lett å konstatere: Det

'. • men viktigere er det - og lesere og medarbeidere skul- har lenge vært slik at pro-«Altmark», mens nors~e marm~fartøyer bare sa på det· spesielt på bakgrunn av de le det vel ikke være så særlig I fessor Skodvin, ~agnusJens-som hendte. Det var Ikke marmefartøyenes skyld, men aspekter som en slik sikker- vanskelig å få øye på tidlig- sen m.m. fl., på mgen måte politikernes, regjeringens, som direkte gav ordre om ikke hetskonferanse avtegner: at ere paralleller: Denne men- har bare beundrere blant si-å forsvare nøytraliteten. Istedet sendte man en pa.pirpro- østblokkens militære tyng- taliteten: «Jeg vil ikke blan- ne «kolleger»: Man får en test. Et bedre bevis på Norges manglende vilje til å forsvare depunkter forlegges til fløy- des borti noe!» - den var forestilling om at der eksi-sin nøytralitet med de små midler politikerne hadde sør-I eOngeutenå sdveamklolentstaretreVI. kI~aalrl~ da til uvurderlig hjelp for sterer en stilltiende opposi-

de «illegales» «kamp» mot sjon og kritikk som passen-get for at man hadde, kunne vel neppe gis. Og Hitler tok, fall den n ega n g mener NS-medlemmer privat og de kunne formuleres slik: da naturligvis konsekvensen av det, mens England noterte I alvor med å forsvare norsk personlig fra 1940 av. Sen- «Denne Skodvinske form for seg med tilfredshet at Norge ville iallfall ikke forstyrre I område til lands og t!l sjøss. ~re . ble «rettsoppgjøret~» .sammenblanding av ~oliti~k planene om å føre verdenskrigen over til Skandinavia. Det forlyder. a~ vart for- JustIsmord for en vesentlIg propa~anda og. hIstOrIe-

N • . h d t ff . S f· d h· t . k svar efter regJermgens an· del muliggJ·ort ved denne skrIvnmg skaper vIten skape-ar VI ev er a. a æren logne Jor en er en IS orls I •• d· kt k t t l"· . •. • • I vlsmng Ire e es or er e mentaliteten: «Jeg skjønner Ig sett en tendensIøs tyd-parallell tIl JøssmgfJordaffæren, sa er det fordI Norge I den fremmede u-båt ut av nok så inderlig vel» at det- ning i en bestemt retning -også denne gang demonstrerte sin manglende vilje til å Sognefjorden uten med vir-I te er et overgrep som ikke e~ ikk~ obj~kt~v forskning og beskytte sine territorialfarvann. For det kan da vel ikke kelig makt å. tvinge den har noe med rett å gjøre. hIstOrIeskrIvnmg.» De fleste ha vært evnen efter at vi er kommet med i NATO og har opp slik at nasjonaliteten Men jeg har da ikke noe historikere, selv om de skul-fått et militærbudsjett på milliarder av kroner _ hvor- kunne klarlegges. Vi tror at med det - vil ikke blandes le tenke i den førnevnte

det må være forklaringen,! borti noe.» Eller: «Selvfølge- bane, har vel likevel hele ti-av det vel blir noe tilovers til militære sysler også efter at for hvis ikke ser det sanne- lig vet jeg at min dommer- den tenkt mer på sin karri-man har sølt bort penger på en «velferd» for soldatene lig mørkt ut for forsvaret av ed skulle forby meg å delta ere og sin «ære» enn på sin som nesten gjør dem ubrukelige til det de skal læres opp landet .. På den annen side som dommer i et «rettsopp- yrkesstolth.et og sit! fags til? I er det Ikke stort bedre dette gjør» av denne kaliber. Men ære. Det VIlle da ogsa være

I at Norge påny har demon-I en meget ubehagelig kamp Det finnes ingen annen rimelig forklaring på det som strert at det fremdeles ikke I ------------------ å ta opp, om en enkeltper-

hendte i Sognefjorden enn at partipolitikerne med re- har virkelig vilje til for- eget spill sammen med Sov- son ansatt ved en norsk læ-gjeringen i spissen også denne gang grep inn og gjorde svar uten alleslags sidehen- jetsamveldet uten hensyn til reranstalt ville gå til angrep norsk forsvar latterlig hos en hel verden. I Moskva og syn og dilletantisk innblan· sine såkalte allierte? på «den forsøplede historie-Warszawa lo man åpenlyst og offisielt Det er vel og ding i utenrikspolitikken. I Under enhver omstendig- skrivning». Dynger av skitt b· h t . nI t • føl . r I Eller kanskje vi simpelt-I het bør vi da ta skjeen i en . og personforfølgelse ville

ra a være u,:",an mns l e og ~ e seg ~om ansvar Ig hen ikke fikk lov av NATO- annen hånd. Før det påny er I bli et vensentlig kampmid-for at narrespillet med «avspenmng» og «sIkkerhetskon- sjefen USA, som driver sitt for sent. I (Forts. side 15)

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 4 FOLK OG LAND

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• 4~

FOR UNGDOMMEN Red.: Erik Hune Hansen

Men nye slektØl" 'ødesl der korp og daude gol og nye heimar reisØl" seg all gruset, og born; spring pd tun alt og lindrar ; sol og nye bjørker syng si,! song kring huset.

LØRDAG 16. DESEMBER 1972

,Advarsel' med efterveer Nordiska Rikspartiets sommerleir førte til nasjonal

skittentøyvask.

I vårt nummer for 30.9 gir at han var leirleder i 1972.bragte vår ungdomsre-I Nordiska Rikspartiets som-daksJon en advarsel mot et I merleir. Han oppgir at nevn-navngitt tysk ektepar. Grun- te tysker som det ble advart nen. til advarselen var ifølge mot var deltager i denne nobsen at de baktalte og leir - noe som var oss u-

Mens VI- vent-er gen u-hjelpsskatt og gratis kratiske forvaltning gjør rakket x:ed på de for~kje~li- kjent da vi trykket advarse-utdeling av møblerte leilig. det samme! ge nasjonale organisasJo- len - og han går god for heter til gul.brunt subtro. Godt mot _ alle vanske. ners ledelse. alle de tyske leirdeltagere.

. T.anken var egentlig å pisk .oppsop. ligstillte nordmenn, det na. A~varse~en by~get på opp- • Alt ~dette ~r vel og bra og skrIve noe lett og koselig NeI, la oss tenke på våre sjonale Norge er på din si. lysn~ger l ~t sIrklflære fra ~az: sta v.ed SIX: verd. Når han om Julen .. Politikk blir det· landsmenn - og forlange at I de ! Nordiska RIkspartIet og er ImIdlertId tIlføyer denne jo ellers så mye av resten! ånds·amøbene i den demo. God midtvintersfest ' forsåvidt ikke den første vi korrigering et langt injurier-av året _ og Julen er en . har bragt. Det er jo nemlig ende avsnitt om Oredsson koselig og lett tid, ikke sant? ........ --.......... ----:--.. ------ en sø~gelig kjennsgjerning personlig, så viser vel dette

APPELL : at nasjonale bevegelser opp Igrunnen at Oredsson og For de fleste, ja _ men gjennom årene stadig har hans Nordiska Riksparti ik-

ikke for alle. UN. GDOM VI- trenger hJ-elp NAo I. vært utsatt for provokatører ke hadde helt urett når han som opptrådte på denne må- anførte at det fra tysk· hold

Fikk akkurat noe å tenke te. ble rakket ned på nordiske p~. En ung pike - en be· «FOLK OG LAND» er en l _ IKKE VIL GA P A AK. Eftersom vi gjennom alle meningsfeller. ytterligere kjent har falt ned og. bru~. av de meget få aviser i ver-I KORD MED POPULÆRE år har hatt et godt samar- bestyrket i at~et ikke har ket ryggen. Man kan! skrI· den som regelmessig utkom- KNESATTE MENINGER beide både med Nordiska vært røk uten Ild, ble vi av vende ~tund bare !tape at mer kun ved privat støtte. 1 OG «SANNHETER FRA Rikspartiet og med de andre et uforskammet og ubalan-lammelse kan u.nngas. I en Denne støtte har vi hittil ho- «THE ESTABLISH. nasjonale svenske gruppe- sert brev fra den tysker ad-sykeseng med gIpS o~er he· vedsakelig fått av tidligere MENT» ! ringer, mens nevnte tyske varselen gjaldt. Hvis det le k.::oppen - det blir hen· medlemmer av NS _ OG ektepar var oss helt ukjent, var en prøve på hans vanlige nes Jul. DET HAPER VI INDERLIG. OG SOM GJØRDETTEMED fant vi ingen grunn til å omtale av nasjonale kjem-

Dessverre er hun ikke ale. VIL FORTSETTE! Men vi: APNE ØYNE I DEN TRO tvile på riktigheten av det pere i et nordisk land, så ne om det. Det er mange i må se i øynene, AT «FOLK OG DEN VISSHET AT DET.~om ble frem?old. Men, vi I må ad~ar~elen tydeligvis ha Norge som tilbringer Julen OG LAND»s FREMTIDIGE: TE TJENER DET NORSKE Innrømmer var feil forså- vært pa. sm plass. på sykehus eller i ensomhet SKJEBNE HVILER PA UN- FOLK OG NORSK TRADI· vidt angåZ: de~te å gjøre ad-I D~. SIer se~ selv at :ri ik-og glemsel Nøden og lidel. GE SKULDRE! SJON ! varselen tIl var egen når vi ke VII delta 1 noen skItten-sen er for "uær _ langsynte DIt . t k ABONNER OG GI STØTTE- ikke kjente mere til bak- tøyvask av denne. art i dette Ola Nordmann s~r den ikke ~n g~~ e r~u~ e SIlogav BIDRAG! grunnen. Vi skulle selvsagt blad, og at vi derfor ikke

. nasJona IS er m ør e er se- SKAFF EN NY ABONNENT' latt advarselen stå for Nor- trykker Lembkes' innlegg Julen er ikke bare tiden g~~~o~rs:~te~a~~~~~~u~~, SKAFF KOMMISJONÆRER d~ska Rikspartiets egen reg- i med beskyldningen~ mot

for familiekos og gastrono. trekkes stadi ~er inn i det; SELG AVISEN' mng. I Ore~sson, . b~.a. for a v.ære miske utskeielser Det er og. b'd g . Vi har mottatt et lengere uskIkket tIl a lede Nordiska så tiden for depresJ·on og ar elf - som for ung~dom- innlegg om saken fra Heinz Rikspartiet, for å lide av

men ørst og fremst VII be- Takk! mindre erd' h t· kIk selvmord. Ensomhet og li. tå'. Lembke, en tysker 'Som opp- V Ig e s omp e -d l k t b s l a verne om Norges na- ser og for å ha vist (

LØRDAG 16. DESEMBER 1972 FOLK OG LAND

Den vanvittige svenske selvmordspolitikk Flommen av fargede studenter ved svenske universiteter.

Den svenske Fil. Kand. Lars H u l ten, Ledamot av Lund's Studentkårs Deputeradmøte har for FOLK OG LAND skrevet efterfølgende artikkel,

«AKTUELL» HEVDER:

Militærnekterne er politiske fanger!

SIDE 5

- «Det smaker ille at overbevisninger kriminaliseres •.. » HVORFOR HA UTENLANDSKE STUDEN· TER I SVERIGE?

som vi har oversatt til norsk. Den behandler et emne som har, og i I sin spalte «Redaksjonelt» ter til, er de politiske mili-Jeg protesterer mot den større grad synes å få, aktuell interesse også hos oss. For det er jo for 28. oktober, hevder re- tærnekterne, som fra tid til

pågående masseinnvandrin- åpenbart for enhver at norske politikere, og dessverre ikke bare. de daktør Jostein Nyhamar i annen blir idømt en velfor-gen av utenlandske studen- venstreradikale, søker sine impulser i Palmes Sverige. Aktuell, at vi har politiske tjent fengselsstraff. Det kon-ter. Jeg bygger min protest fanger i Norge. Det han sik- krete tilfelle, som har fått på nasjonale synspunkter, Nyhamar til å gripe pennen, men støtter den også på so- ######################~######. er en dom avsagt ved Onsøy siale, økonomiske og huma- herredsrett over Arne An-nitære argumenter. Vårt Kinshasa eller Calcutta har dersen. Arne Andersen, som folk må bevare sin egenart man neppe noen nytte av å er redaksjonssekretær i bla-og skånes for nasjonalitets- kunne fylle ut et svens.kt det «Demokraten», ble dømt konflikter. Unødige statsut- skjema for å søke om sosIal I til 90 dagers ubetinget feng-gifter må unngås. Det er in- støtte. sel for å ha unnlatt å møte humant å lokke hit mennes- Man bør kUJ?lle re~e i til tjeneste i HV. ker, som p.g.a. dette i man- med at bare utgIftene tIl å I Andersen er ikke militær-ge tilfeller skilles fra sine lære en utlending det sven- nekter i klassisk forstand familier for alltid. Ingen an- ~ke .språket vil komme opp I hevder Nyhamar. Han ha~ svarlig svensk politiker kan l mm~t 20000 svenske kro- tidligere avtjent sin ordinæ-medvirke til en import av n~r. TIl det kommer at S.ve- re verneplikt, og endog vært utenlandske akademikere, rIge er et land med spesIell i Tysklands-brigaden etter som skal konkurrere med N~ ~øy levestandar~ og stor bo- krigen. Grunnen til at han våre egne arbeidsløse aka- hgmangel. Hva Jeg med det~ nekter nå er situasjonen demikere om svenske tjen- Alle raser er like, men noen raser er mere like enn andre. (Fritt efter te vil si er ~øl~ende. Om VI som har' oppstått etter ester. Jeg våger også å på- Maos lille røde.) . har en. OPPrIktIg. O~ be~avet «oberstkuppet» i Hellas. stå, at de fleste utlendinger u~lendm~ som VI V:II hjelpe, Som god og overbevist de-oppholder seg ved våre uni-. nøden i sine respektive I uten å kunne landets språk. sa bØ!" VI bruke. hJelpebelø- mokrat, valgte han 90 da-versiteter uten at dette kan hjemland. Erfaringen er I Vi har her et språk, som I pet pa ~est mulIg ~ate. En gers fengsel framfor tjenes-forsvares sett ut fra deres imidlertid den at de fleste' uten videre kan betegnes I økonom~sk. fors.varlIg .for~ te i en hær, som etter hans hjemlands synspunkt. synes det er bedre å bli her som vanskelig. Den uten- for ut:VlklmgshJelp vII!e 1 mening er alliert med ober-

og bli svenske sta. tsborgere. landske studenten oppdager I dette tIlfellet v~re a:t VI be- stene gjennom NATO! Underlig form for U-hjelp. Oppmerksomheten ble alle- derimot snart, at han både, k?st~t hans umversitetsstu- Dommen er meningsløs

Det finnes i den nåværen- rede på et tidlig stadium ret- på universitetet og diskote- d~er 01 et engelskta~ende lan~. og loven er gal, hevder Ny-de situasjon ingen garanti tet mot dette problemet av ket kan gjøre seg forstått VIlkarene for hJel~en ~a hamar _ som mener at mi-for at disse studenter noen- Gunnar Myrdal. I boken på engelsk. Evorfor da lære selvsa~t være, at. stIpe:g.dla- litærnekting på et overbe-sinne vil la sine landsn:enn «Vår onda vadd», (Skrifter svensk? Et språk som er t~n bm~er. seg tIl å ven~e vist politisk grunnlag ikke få noen nytt~ av studIene. utgitt av Utenrikspolitisk in- vanskelig, som krever et par tIlbake tIl SItt eget land, ~lIk er av «noen ringere moralsk Dette b~rd~ JO være et ab- stitutt, Raben & Sjogren, års helstudier og som siden at de. - på vår bekostmng kvalitet» enn på et religiøst. solutt vIlkar. Selv.sagt kan I Stockholm 1964), sier Gun- er totalt verdiløst! Taler jeg --:- tI~egnede kunnskapene Begrunnelsen for dette er man spørre seg hVIlken nyt- i nar Myrdal: «Jeg har sett engelsk, tysk, fransk, spansk vlrke.hg kommer dette lan- verd å merke seg: «En poli-te et annet land kan ha av, hvordan det har vært når eller russisk, så er dette en det tIlgode. tisk overbevisning kan væ-noen svenske eksamen~r i I de unge har kommet tilba- positiv ervervelse, men i (Forts. side 10) re like sterk, like etisk for-s~atskunnskap eller sOSIolo- i ke med sine eksamina og ##############################################################_ pliktende og like krevende gl. Iy.ren ~a oss ~lemI?e den forsøkt å tilpasse seg livet • loverfor den som har den, tragIkomIske vlrkehgh.eten. der. Jeg har gradvis kom- Nd· d t e ka ske SA som en religiøs.» ~g anta at u-landene v.lrke-!met til den ganske bestemte I or mann I e am ri n Hvis dette er riktig _ og hg lærer seg noe :verdIfullt oppfatningen, at det stort . det tror vi det er! Skal dette og kan dra praktIsk nytte sett - med viktige unntak da gjelde bare for «demokra-av det. Da bør odet vær~ 1- er en feilrettet hjelpevirk- ter», eller kan også· «ude-klart, at d~t for ~ar del rna. somhet, når man i giverlan- mokratiske» nasjonale kref-væreo en plIkt å pase at bar~ dene ber til seg studenter ter regne med Nyhamars de far studere .her, som SI- fra de underutviklede land- støtte den dagen deres poli-den ~tn~tter. sme kunnska- ene, isteden for å hjelpe tiske overbevisning blir per tIl ~ltt hJeml8;,nd~ beste: dem å bygge opp sine egne gjenstand for forfølgelse?! Eller VII ,noen pasta at .VI undervisningsanstalter. Den neste godbit vi vil si-~kal ta hI.t u:landenes elIt; (side 151). tere fra Aktuell's redaktør, l den I:ens~kt !l beholde den. I er også verd en kommen-Det VIlle l sa fall være en S åk k tar «Det smaker oss ille at t d r f f t I pr vans er og . ~kegl.e uhn. eIr Ig orm or u· økonomiske problemer. overbevisninger kriminalise-VI mgs Je p. res i vårt samfunn at me-

Meningen må jo være, at R~nt økonom~sk sett er ninger puttes i fengsel.» _ u-landsstudentene etter mot- det l. de fleste tIlfe~ler uar:- Hva da med de overbeviste t8:tt ut~annel~e, skal ven~e svarlIg å. la utl.endmger fa og glødende patriotiske hjem tIl AfrIka eller ASIa studere l SverIge. Det .er nordmenn som sto tilsluttet for å hjelpe til med å lege umulig å studere effektlvt NS under siste krig? Ble ik-###########"#####,########################,,,.,,#'##########,####,, ke ,deres overbevisning kri-

Det er kanskje artig å vite ene som sto rundt talersto-at i de etterhvert voksende len. rekkene av amerikanske Møtet, som ble dekket av «stormtropper» også finnes bl.a. to TV-stasjoner, sam-en nordmann - ihvertfall let flere hundre mennesker. norskættet. Det er Gedric N. Vår kontakt, lederen for Syrdahl. Han er riktignok Chicago-avdelingen av NS-født i Chicago, men har vært WPP - Michael Szipronat, i Norge, og han kan både deltok også på det vellykke-snakke og skrive norsk. På et : de friluftsmøte. større offentlig møte i Chi- Bildet viser Matt Koehl, cago i oktober, hvor bl.a. som taler i Jefferson Park. Matt Koehl talte, var Syr- Mannen i midten, nærmest dahl blant de mange vakt- talerstolen, er Syrdahl.

minalisert? Ellers får vi bare håpe at

Nyhamar forstår, at den dag enhver kan nekte å avtjene sin militærtjeneste p.g.a. u-enighet med den offisielle norske eller utenlandske po- . litikk, da kan man legge ned forsvaret i ærverdige «Kjær-ringa mot strømmen» og Peer Gynt sitt hjemland. På enkelte områder må den «bedre del av den norske fOlkeSjel», tøyles en smule.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

FOLK OG LAND LØRDAG 16. DESEMBER 1972

GILDEBERG :

I EN GRENSEOPPGANG HJEM OG FEDRELAND EF OG HØYRE-VENSTRE-SKILLET - SMÅSTREIF I ELDRE NORSK LYRIKK - EF representerer parti- patriotisk sosialist, må man

pampenes og pengeteknokra- stille seg skeptisk overfor tenes samling av Europa. dette Fabrikk-Europa. Selv

Hjemmet - det minste· språk. Og hva med morls A, eg lengtar så tidt, dette landet Det er en form for firkantet om høyre-venstre-skillet i ledd i folkesamfunnet - og tanker, ønsker og bønner for I å sjå, samkjøring av vår gamle dag er absurd slik det van-fedrelandet, rammen om de gutten sin? Bjørnson tolker lOg det dreg meg så blidt når eg verdensdel uten forståelse ligvisanvendes på dagens titusener av hjem har vært morstankene slik: langt er ifrå. for folkenes egenart og tu- norske partibilde, oppviser og er~ent~ale emne~ i et! Herre tag i din sterke hånd, barnet I Med den ~a~nande vår vert mi senårig nedfelte tradisjon. det i europeisk åndstradi-folks dIktnmg. Når VI skal som leker ved stranden!' • saknad s~ sar Det er forretningsmenne- sjon fundamentale ulikheter prøve å plukke noen blom- Send du din verdige helligånd at sa mest ~rata eg kan .. - • skets livsoppfatning som her i syn på menneske og sam-'Ster om. emnet fr~ eldre det kan leke selv annen. _ A, eg mmnest, eg mmnest sa vel kommer til syne: Europa må funn. Høyre-venstre-skillet norsk lynkk, må VI strak~ Vannet er dypt og bunnen glatt, dette land. organiseres mer effektivt for i kan betegnes 'Som en mot-fastslå at det l?are kan blI Herre får han først i armen fatt Det er om de åpne vid- å hevde seg i konkurransen I setning mellom høyretradi-e~ gansk~ beskjeden bukett drukner det ikke, men lever, til du . strakte Ringeriksbygdene med verdens tre andre indu- sjonens «vi-holdning» og VI kan fa s~tt sa~men:på det nåderikt hever. - Jørgen Moe 'Synger, og om strieIle tyngdepunkter, USA, venstretradisjonens «jeg-den plass VI har tIl rådIg- storskogen, rammen om- USSR, og Japan. I holdning», mellom altruisme het. En slik liten kar kan un- kring ,storgårdene: Hva enten man kaller seg og ~goisme. Skjematisk kan

Vi begynner med å la Hen- der oppveksten bli tatt av konservativ, nasjonalist eller vi gjøre følgende inndeling: rik Wergeland tolke barnas utferdslengsel. Det blir Det lysnet i, skogen, da ilede jeg Venstre Høyre fedrelandsfølelse. Han er en for «knugen,de tærende frem. Individ (liberalisme) Fedreland (borgerlig nasjonalisme, ypperlig talsmann for de trangt» hjemme «mellom de Snart sto jeg hvor bakkestupet populisme, konservatisme) 'Små: høye fjelle». Det ble etter skrånet. Klasse (marxisme, venstre- Rase (radikalnasjonalisme, nasjonal-

hvert en 'Stor flokk norsk Jeg så den brede bygd, jeg så sosialisme) sosialisme) Vi ere en nasjon vi med, vi små ungdom som lengselen også mitt kjære hjem, Miljøets betydning (Likhet, ekspe- Arvens betydning (Ulikhet, realis-

en alen lange,- ga vinger. De' dro ut. - Og, jeg så hvor de fjerne åser blånet. riment, utopi, totalisme) me, organisk samvirke) et fedreland vi frydes ved, og vi for mange gikk det som det Jeg så de brede /jorde der skar Fremskritt (Produksjon, konsum- Harmoni (desentralisering, økolo-

vi ere mange. gamle ordtaket sier: «Når seg inn i bukt, . sjon, ressursødeleggelse) gi, livsbesparelse) Vårt hjerte vet, vårt øye ser hvor ute er røynt, er heime best.» og elven så jeg blinke og krumme Stats.rennll·g (Det samordnede høy-Statsfiendtlig (Undertrykker av in- ,

godt og vakkert Norge er, De som hadde evnen ti'! det, seg så smukt. - . d' 'd kl f'h) este redskap for de frie korpora-vår tunge kan en sang blant fler har da også vakkert og in- Jeg lengtes til de sollyse sletter. _ lVI ets.og assens« t1 et .

av Norges æressange. derlig gitt sin lengsel mot sjoner).

Mer grønt er gresset ingen steds, mer fullt av blomster vevet

enn i det land hvor jeg tilfreds hos far og mor har levet.

Jeg vil det elske til min død, ei bytte det h1Jor jeg er født

om man et paradis meg bød av palmer oversvevet. -

barndomsheimen til kjenne. Prestesønnen Johan Se- Ut fra dette skjema vi vi publisister (Idar Aarheim, Elias Blix var nordlending: bastian Welhaven vokste opp se at det norske parti som Hjalmar Hegge, Finn Al-

i Bergen. Han hadde nok kaller seg «Høyre» oppfyller, næs), og temmelig ubevisst A eg veit meg et land langt der reist adskillig mer ute i Eu- de fleste kriteria for et ven- hos perifere næringsorgani-

'oppe mot nord ropa enn både B1~x ?g Moe. streparti: Vi ser at EF ho- sasjoner ,med tilkn~tning til med ei lysande strand millom Da han senere l lIvet på vedsakellg er bygget opp grupper som står l en for-

høgfjell og fjord. hje.m~e~anter, han bodde i med sikte ~å ~realisering av l syarsposisjon mot teknokra-

hjarta er fest' ',trekkfuglene dra mot sør om ressive talsmenn for en ha- Venstrekreftene har mak-Der eg gjerne er gjest der mitt I KnshanIa den gang - så venstreverdier. De mest ag- 'I het. .

med dei finaste band. - I høsten, skapte det sang i sin- stig no:s~ inntreden i~ette ten i de.tte samfunn, .ja, mer I de følgende versene ser A eg minnest eg minnest så vel, net: venstreideenes produksJons- i enn det. Venstreverdiene do-

han med barnets blikk på 'dette land. " og konsumsjonsparadis er: minerer sy~temet :på en .di-landets skjønnhet og uttaler Vingede skarer fly de sorte skove, forretningsbladet Farmand rekte totalItær mate gJen-på deres vegne ønsket om I . h' l d' under dem farer storm på vildest (vanligvis oppfattet som nom presse, kringkasting, snart å bli stor for å kunne' mm ezm var eg sæ av t høyreekstremistisk!) og 00-1 partier næringSOrg.anisasjo-verne og verge om fedrelan- Gud var attved I vove. . . . ledelsen. ner og undervisning. Tilhen-

k · d • l k d t d Over dem blmker stJernen mtldt dets frihet. og d!ds Jf~; sa ve or e an a og v~nker, EF-saken har dermed bi-I gerne av dette diktatoriske

* . t'l k k' f når toget ttl palmenes ly. dratt til en avklaring i vå- «folke~t~re» .kaller det et nar z yr Ja me or, me re samfunnspolitiske grense- , p.luralIstI~k lIberaldemokra-

I «dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet med de tusen hjem», har de vokset opp, levd sitt liv og tatt farge av det i sin diktning. Her er Per Sivle:

Den fyrste sang eg høyra fekk, var mor si sang ved vogga, dei mjuke ord til hjarta gjekk, dei kunne gråten stogga.

Dei sulla meg så underleg, så stilt og mjukt te sova, dei synte meg ein fager veg upp frå vår vesle stova.

Den vegen ser eg enno titt når eg auga kvila, der stend ein engel smiler blidt, som berre ei kan smila.

Og når eg sliten trøytner av i strid mot alt som veiler, eg høyrer stilt frå mor si grav den sang som allting heiler.

Slik snakker mor sin sto-regutt hjertespråket om hen-ne han er mest glad i, og reiser henne det vakre grav-mæle i diktets skjønne

heime heldt kor kl . h.: tI. Pluralisme betyr harmo-og med moder eg bad. - . Men fugletrekket ~~te oppgang~r, en ay armg VI~ I nisk balanse mellom de for-A, eg minnest, eg minnest så vel I Ikke utferdstrangen Igjen nødven~iIgh~t ihvertfall VI 's. k· elli.ge interessegrupperin-

denne stad. Forts. side 11. ungnasJonalIster lenge har J .., innsett, og som er av største g~r og åndsret~I?ger, s~~ nytte også for det fremtidi- gJeIl??:n:t d~ offISIelle POlItI-ge nasjonalistiske arbeide, ske InstItUSjOner (kommune-nettopp fordi naSjonalismen styre, fylkesko:r.nm~e, par-er et radikalt uttrykk for lam~nt) fremfører sme opp-den egentlige høyretradi- f~tmnger, og enes om. rea-

lIserbare kompromlsse'r. sjon. Pluralisme forutsetter en

Denne oppklaring forteller sterk høyre- og en sterk ven-oss videre at det pluralisti- stre-retning. Tilsammen dan-ske !iberaldemokrati idag er ner disse et samfunn i Jam-en tom frase som brukes til vekt. I Norge finnes ingen å dekke over en totalitær in- 'slik jamvekt. Vårt neststør-doktrinering på alle sam- ste parti som påberoper seg

,funnsområder. konservatismen som verdi-I Høyreverdiene står i da- grunnlag, har i sin hodeløse gens Norge uten makt-etab- utviklingskåthet hengt på lerte sentra. Vi finner dem seg slagordet «På parti med isolert og på defensiven i fremtiden». EF tilhører for-visse presseorganer (enkel- utsetningsvis denne fremtid. te SP-aviser og sogar kris- Men det pluralistiske ban-telige aviser, kulturmedar- kerott-samfunn har ingen beiderne i Morgenbladet, fremtid. Det trenger avlø~ og muligens hos et så uklart ning gjennom fundamentalt organ som tidsskriftet «Er- nye politiske, økonomiske go>»). Tydeligst hos Folk og og kulturelle samfunns-Land), i diffuse ungdoms- strukturer. Den korporative strømninger (populisme, na-, nasjonalisme kjenner sin turvernaksjoner, forsvars- oppgave. I foreninger), hos uavhengige Mjølnir

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 16. 'DESEMBER 1972 FOLK OG LAND

MYSTERIET CANARIS Ved A. L.

I. lover to år drev Colvin på I til å svare på spørsmål om Den tidligere berliner- og fikk snakke med mange Canaris. De var ellers svært

korrespondent for NEWS av admiralens venner, med- hjelpsomme når det gjaldt CHRONlCLE, lan Colvin, lemmer av hans familie og historisk forsking. (Her i hadde før sin bok om admi- de av hans betrodde under- landet finnes liten velvilje raI Canaris, rik anledning ordnede som overlevet kri- hos tilsvarende myndigheter til i fem år før siste verdens- gen. når det gjelder sannferdige krig å s~udere de indre for- opplysninger til bruk for holdene i Hitlers Tyskland. ETTERRETNINGS· kritisk granskning av tabu-At han gjorde det grundig- VESENET temaet før og etter 9. april ere enn vanlig for korre- Hvor god var den britiske 1940. A. L.s anmerkning). spondenter (eller selv diplo- etterretningstjenesten under «De har valgt et vanske-mater ), er bekreftet av Win- annen verdenskrig? Kunne lig tema for oss,» sa briga-ston Churchill, som i første den sammenlignes med det degenerai Lionel Cross i bind av memoarene sine legendariske Secret Service krigsministeriet. - «Hvor-

Was redet Ihr - - - ? Was redet Ihr von Acht und Bann Von Schuld und von Bereuen? Ich habe, was ;ch tat, getan In Ehren und in Treuen. Bereut im Sturm das Element? Bereut das Feuer, dass es brennt? Ich habe nichts zu scheuen.

Und hiitt' ich was zu scheuen auch, Was hulle Angst und Klagen? Ich will nach meiner Viiter Brauch Den KopI doch oben tragen. Ich will doch bleiben, was ich bin; Das Leben hat nur Wert und Sinn,

SIDE 7

sier om Colvin at han «lod- fra før? Lurte vi det tyske for ikke forhør~ seg i admi- Wenn wir das Leben wagen. det dypt i tyske affærer og Abwehr? Visste vi hvilket ralitetet? Mannen var jo sjø- (B . l S l h ) skaffet seg hemmelige for- land Tyskland aktet å an- mann.» Til slutt fant jeg en ogtS av von e c av b' dIr med tyske gene- gripe og når? Det lot til at loffiser i admiralitetet som

m e se .... d b ·t·, k " , . . b _I hadde studert tilfellet cana,-I"""""----""""---"-"----"----, --raler.» Colvms lherdlge ut-I en n IS e regJermg le. . . f k' d t k 'gynnelsen av krigen ble rIS. «Jeg er redd Jeg Ikke, ors nmg av . et;!- ys. e ~e- kan h' el e Dem stort på det korrespondent for Kemsley- I tømt for de siste rester av neralstab. s holdnmg til Hlt- • dJ tP . t avisene i etterkrigstidens etterbyrden fra den annen l l d t h t ·l· t kk omra e som m eresserer . e. r, e e am l. a re e D h . t ' Tyskland har J' eg kunnet øke verdenskrig og verden er d t d l t . em,» sa an, «og Jeg ror ' , en oppmUt;t ren e s u. m.n- ikke noen annen kan det det materialet.. falt til ro (?) gen (kanskje for optlmIs- h 11 J f kt . Dr Karl Heinz ABSHA- Jeg har derfor ikke villet tisk) at admiraler og gene- te e:r:·k» deg °trsø te tmeg I GEN;s biografi «Canaris» gi meg i kast med en full l h t . d t u enn s epar emen e . ,.-ra er øy op:!? l e nye . Union Verlag,' Stuttgart - stendig biografi om Cana-Tyskl8:nd for.tvI!et s~kte et- . «VI har en ~od del m~te- har gitt meg hans løpebane ris, ja, ikke en gang felt no-ter mIdler til a kVItte seg rrale om admIral Canans,» i store trekk. Jeg står i gjeld en egentlig dom om hans

,med der FUhrer og å kom- svarte deptet, «men ~et e~ til forfatteren. merkelige karakter. me til forståelse med Stor- alt sart;tmen hemmelIg .• VI Medlemmer av det tyske Det er Canaris' eget sin-britannia og Frankrike. . kunne Ikke tenke os~ a la ABWEHR har hjulpet meg nelag og' det nettet han

En av de mest fremst8;en- D.em selv ~å undersøke p.a- med sitt syn på hendingsfor- spant omkring Tyskland i de bl~nt d.em var admIral ~Ir~ne~ og mgen her har tld løpet, som for eksempel ge- Hitler-epoken, som appelle-Canarls, sJefen. for. Tysk- til a gjøre, det .for Den:.» . ! neral Erwin Lahousen, len- rer til fantasien. Leserne vil lands etterretmngstJeneste «Men ~llstonkerne far JO ge Canaris' assistent og sjef selv måtte avgjøre om admi-(ABW~HR).. . adgang til en mengde d~ku- i for avdeling Il, Dr. Paul ralCanaris var tysk patriot

Colvm tok a~tIvt d~l I f?r- menter . av ny-dato,» lnn- LeverkUhn, admiralens be- eller britisk spion, en euro-søkene på å gjøre situasJo- vendte Jeg. . , trodde mann i Tyrkia og peisk statsmann eller en nen klar for de britiske le- . «S~t nok, .m~n VI ser ?SS dr Josef MUller særlig kon- kosmopOlitisk intrigant en d D t ar sa• ledes pa· Ikke I stand til a kunne hJel- ., , erne. e, v .' '. 'taktmann i Vatikanet. Nære I dObbeltagent, en opportu-hans oppfordn:r:~ at von pe Dem.». personlige venner av Cana-, nist eller en seer. Det blir ~LEIST, ~anar;s hemme~ Den gåtefulle admiral Canaris. . va~ det et sa dypt myste- ris har også hjulpet meg, for ikke noen lett oppgave å lø-lIge utsendmg til Londo~ I r~um. Jeg spurte lord .van. eksempel Otto John, som ar- se for dem. 1938, besøkte. ChurchI~l. overrumplet aven rekke u- sIttart om flan kunne Sl noe beidet i Portugal for ham, *' ' Men det nyt~et Ikke, og HIt- ventede angrep. om Canans solD: venn av og Fabian von Schlabren- - - Da jeg under min ler styrtet ~Iste. august 1939 Jeg (lan Colvin) drøftet England. «Jeg .kJente ham l dorff, som fikk seg betrodd «etterforskning» hadde verden ut I kng, -hevder under en lunsj etter krigen bare som en flmk etterret-I store politiske hemmelighe- vært i Madrid, Berlin, Colvin. disse spørsmålene med en ningsoffiser,» svarte lorden. ter. Frankfurt, Hamburg, Wies-

Bortimot slutten av kri- av understatssekretærene. Ved et tilfelle kom jeg til *' baden, MUnchen og Stutt-gen bestemte Colvin seg for I' Han sa med et visst etter-, å spise lunsj med en mann Jeg ventet å måtte skrive gart - dukkøt det i Eng-å fortelle hele historien om, trykk blandt annet: som hadde vært ansatt i den denne boken uten noen of- land opp en person som lot 'den fasen i den tyske mot- «Vel tjenesten sto tem- militære sekretærens kon- fisiell hjelp fra britisk side, til å vite ikke så lite om standsbevegelsen :not den melig godt rustet. Som De to~ i krig.sminis~eriet under og hadde allerede fullført temaet. Vedkommende -av det tyske folk l valg ut- vet så hadde vi admiral Ca- kngen. VI kom l snakk om mange kapitler, da telefonen rådet meg til å besøke en pekte leder av det tyske na- na;is og døt var ikke så den tyske gåten, og jeg nevn- på kontoret mitt ringte en avsides landsby i Holstein. sjonalsosialistiske arbeider- lite.»' te enda engang Canaris. Nav- dag. Til min overraskelse «Reis og snakk med Rl-parti - S?l,ll omfatt~r act,mi- Tysklands spionasjesjef net gjorde ham ettertenk- fikk jeg vite at en annen på CARD PROTZE», sa han. raI Canans hemmelIge vIrk- britisk agent? Som engelsk som. vår side likevel hadde noe «De kan ikke fullføre boken s?mhet i hans eg~nsk~p av pressemann i Berlin hadde «Å, ~an, Ja:» s~ mannen å meddele om Ganaris. Den uten ham.» Hvem var nå Sjef for etterretmngstJenes- jeg i årevis fått glimt av fr.a kngsmIm:stenet, «h~n britiske Secret Service lot han? Jo, admiralens styr-ten. hvordan sjefen for den tys- hjalp oss alt han kunne, Ik-/ til å ha loddet dypere i ad- mann da han var en ung

Det viste seg å være en ke forsvarsmakts etterret- ~e sant?» - Jeg svarte at mi rai Canaris' sinn enn u-båt-offiser og senere ved uhyre vanskelig historie å ningstjeneste fungerte, men Je~ trodde det. «Hvor er det i hans nære tyske medarbeid-, et merkelig sammentreff, lappe sammen! Krigsmini- det ville like lite ha falt meg blItt av ham?» spurte bord-Iere var oppmerksomme på! r sjef for Ganaris' kontraspio-steriet sendte Colvin til Ad- inn å kalle ham en britisk fellen min. I Noen av hans gamle britiske I nasje. Jeg fant Richard miralitetet, dette henviste agent som å skildre Talley· Ettersøkningen gikk vid- motstandere i det vanskeli-, Protze utenfor folkeskikken ham til Foreign Office, som rand som Castlereaghs ere. Jeg snakket med tysk-, ge spillet har med omhu og ved 0stersjøkysten, en svær igjen sendte ham tilbake til agent! Likevel sa understats- erne i avsides landsbyer, I hensyn hjulpet til å rette hvithåret gammel mann Admiralitetet. Letingen etter sekretæren bestemt: «Vi med østerrikere, irlendere, litt på skrøpeligheter i mitt med lyse, blå øyne som sannheten gjorde det nød- I hadde Canaris,» og jeg fant spanjere, polakker, sveitsere portrett av ham. I holdt ens oppmerksomhet vendig for ham å reise over, denne ytringen så interes- og andre som hver kunne bi- *' så lenge han brydde søg om hele Europa. l hovedsteder sant at jeg har innledet den- dra sin skjerv til bildet av Den viktigste kilden . til å fortelle og hadde krefter og avsides landsbyer opp- ne studien over Canaris denne mannen, som var Det opplysninger om admiralens til det. «Uklarheter vil det søkte Colvin menn og kvin- med å sitere den. tredje rikes Abwehr-'sjef og hemmelige virksomhet, alltid bli,» sa han og så på -ner av mange nasjonaliteter. På vei fra lunsjen den da- Englands hemmelige kon- hans egen dagbok, er kan- meg med sjømannsblikket Hver enkelt av dem viste gen forekom det meg som takt i Tyskland. Som korre- skje blitt ødelagt av GE- sitt, mens han prøvet å ten-viste seg å kunne kaste en om dette var krigens best spondent for London News STAPO. Det foreligger imid- ke tilbake til den tiden da smule lys over admiralens bøvarte hemmelighet. Jeg Chronicle i Berlin før kri- ler tid ikke noe avgjørende spiontrafikken begynte. merkelige virksomhet og lurte på hvor villig informa- gen hadde jeg kunnet samle bevis for at den ikke kan «Vi engelskmenn kjenner hans sammensatte karakter; sjonsavdelingene ville være visse opplysninger, og som dukke opp når fengslene er Forts. side 11

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

'SIDE 8

Evakueringen av Finnmark:

Det var jeg • • • Av BJARNE LILLEVIK

FOLK OG LAND LØRDAG 16. DESEMBER 1972

liKKE SÆ.RLlG «UKJENT», NEI! I VERA OREDSSON : «Den ukjente Hitler» kaller , Dreyer den oversettelse det gir ut V· k Il· · d

! a;-r «Putzi» Hanfstaengls bok om Isa I nte tJ uta me sme opplevelser sammen med de andre nasjonalsosialistene, inntil han i 1937 forsvant til utlandet -

SVAR Till UNG NASJONALIST

.. noen hevder fordi han gjorde seg .. . .. I Folk og Land nr. 18 for', de drog seg ut. De ville ikke umulig som såkalt utenlandspresse- . M~~ folJande artikei VIll

14. oktober 1972 var det en overlate forpleiningen til sjef, mens han selv vil ha det til,' Jag fo::klara ell~rkompletteartikkel med overskriften: russerne. Men ukjent er det i likhet med så mange andre, bla. i r~ art~keln «Sllk e~ ung na-«Forskningen omkring eva- ikke at den norske befolk-I Willy Brandt, at han måtte dra for sJonahstser det» .1 ~olk og kueringen av Finnmarken». ning fikk mel og gryn og an- å redde seg selv. Noe særlig «u- Land nr. 19. Jag V1ll ~~ .ut-Til denne har jeg dette å til- net før de svidde av lag- kjent» er det ikke det «Putzi» pre- veckla någon .ordva:~hng føye. rene. Og av lagre var det I sterer, det er mest gammel slad- med .~~ memngsf~ande,

I 1944 om høsten evakuer- sannelig ganske mange, fra der og oppkok av hets - men dog l~gt danfrån. Men mm po-te jeg. Underveis opplevde Finland og vestover på de blandet med glimt av den gamle IltIsk~ erfarenhet kan på nå-jeg dette. Vi stanset flere forskjelligste steder i Finn-I beundring. Kort sagt slik en bok got satt ge sva:: på punkter, steder langs veien i det indre mark. På denne strekning om Hitler og nasjonalsosialismen må i s~~ ~g ~asJo~~llst upp-Finnmarken, den vei som ble var det ganske store hær- være for å kunne komme ut på et stallt for sm kntlk. bygget av tyskerne mens de styrker. I Vadsø levnet tys- av «de anstendige» tyske forlag Men

--Rocambole var ikke død!

fremdeles

var der nord. Vi stusset ov- kerne igjen både mel og I eller bli funnet verdig til å fore- l) Den blodige ak~jon 30.7 er at så mange mennesker gryn til befolkningen. Så ble legges norske lesere i oversettelse. 19~4 mot ledelsen l SA D~t. var stanset opp med tyskere I sagt, og jeg vet at det var Vi skal komme tilbake til boken t~ var ~tt angrep? på SOCla· tionen 1934. De borgerligt mellom seg. Vi får da se at I sant. Det var mange lignen- på nyåret. lismen mom ~artlet. konservativa bestod av hogt-en del av den norske befolk- de historier 'Som ble fortalt Utrolig nok har forlaget hen- Kan det forklaras så en- utbildade personer som be-ning ruller sammen penger og jeg har ingen grunn til å vendt seg til den ulidelige og snak- keIt? Politis~a fOrfattare?~ hovdes for samhallet. En som blir dem gitt av tysker- tro at disse var usanne. kesalige pater Rieber-Mohn og fått teons~rat, last oeh ~enfle- lueka hade uppstått som ta-ne. Disse har samlet folket Da jeg kom ned til Hamar, ham til å skrive et forord til bo- rat h:andelsen. Vad ar det git många årtionden att ov-omkring seg og forklart at I hvor jeg fortsatte mitt ar- ken. Hvilke kvalifikasjoner han so.~ l alla år av vår kamp ervinna. Adolf Hitler ville de nu drar seg ut av lands-' beide, ble jeg av myndighe- måtte ha for det synes en gåtefullt, stort arbetet mest? Motstån~ genom ideOlogisk bildning delen, og den vil bli evaku- tene anmodet om å være men han gjør da det som er ventet darnas angrepp~. De~ har VI få nya generationer utveek-ert. Og ~a k~er, okser, .sau- med under plasseringen av a,: ham: forsøker. ~ kvele selv de front emot oeh ar for~~r~- lade i lugn oeh, ro, till en er og geIter Ikke kan blI gå- de evakuerte. Og det ble ghmt aven pOSitiV bedømmelse~a på. Mots~ndarens forfol- sund iSocialistisk folkstanke. ende ute mot vinteren, beta-. gjort etter beste skjønn. De som Hanfstaengl gir. For pateren J~lse? Den gor oss ,?ara RD:?- Jag kan trosta «ung nasjona-ler de nu for disse dyr som fleste av samisk ætt ble plas- fra Neuberggaten vet det naturlig- Ilgt. starkare. Ne J, det ar list» med en egen upplevel-de må forlate. Hva 'Som ble sert i strøk hvor samiske vis bedre enn både «Putzi», som de mom de egna led~n e~ler se: 1944 på våren ansokte gjort med disse dyr, kan vi frender bodde, og den nors- opplevet det, og oss andre som «~~tsats :vara» 'Som ar vara jag till en elitskola for bli-tenke oss. Samtlige ble skutt ke befolkning best mulig for- iallfall har lest en god del av det va~sta fI~nder. Sådana:. be- vande nationalsoeialistiska og det kjøtt som tyskerne delt. Under dette arbeidet som er skrevet om Hitler i den sYIkeiser ar svårast att over- distriktskoterskor. Forr att be~øvde tok de selvsagt, enn- kom jeg i kontakt med en hensikt å finne den historiske sann- ~~na, ett svek fr~n dem styrka min politiska ofOrvit-skjønt. det måtte være yt-I mengde kjente og ukjente het. glorru;ner m~ aldrIg: Vad lighet fiek jag infinna mig terst Ilte etter å ha tatt med mennesker fra min landsdel, . Og n~r vi noevner det, så vil vi vet VI om ~ohms aktlOner? hos Gestapo fOr att komp-deJ: de klarte av egen behold- og hva de fortalte om tysker- glern.e gjøre bade forlaget og den V.ad vet v~ om hans .ofta lettera några papper. Auto-

rung som ble brent etter at (Forts. Side 15) profesjonelle forordskribent Rieber- gJor~fadaser mot HItler, matiskt skriver man alltid ~' .... ~.11'~~'!";,'

Men dette er kanskje ikke noe HItler gav også SA all tank- ordning for den sannhetssøkende pater bar belOning. ~oga ~~nsio- . med de mange jern i ilden? Det er n~r oeh p?ste~. mom forvalt- 2) Den fysiske jødefor. lettere å gripe den frafalne Speers rung~n, dar ratt t;?an kom følgeise. godt betalte hets mot sin gamle på ratt plats. Men andå rop-. . venn og beskytter om dennes ade Rohm på den «Andra K~stallnatt~n var på m-«manglende hjerte». revolutionen» oeh under- tet satt orgarusera~. Det var

. strok den med standiga upp- en s~?n~ reaktIon ef~er , Er;zst Hanfstaengl: Den ukJente marscher oeh inkalIeiser av lång Jasrung. Utlandets JU-Hztler. Dreyer. SA-forbanden. Hitler vadja- dar kulmeniserade sina evi-

Siegfr. de og vadjade till fOrnuftet. ga angrepp med ett mord Nar sedan både det tyska på en tysk omtyekt diplo-folket oeh omvarlden borja- mat. Då reagerade folket.

,de tvivia på Hitlers formå- Man kan uppleva sådana I ga att med jarnhand styra reaktioner på amerlkanska Tyskland enligt de miten ambassader i dag. Dr Goeb-

WHITE POWER Den amerikanske NS-avi-sen «White Power» kan man nå bestille en prøve på gjennom Folk og Land! Det dreier seg om et be-grenset opplag av oktober-nummeret, som bl.a. om-taler den dramatiske «Ope-rasjon Beachhead»!

Dette fotografi fra evakueringen av Finnmark minner ikke akkurat, Ett eksemplar: Kr. 1,-. meget om de senere redselsskildringer. I_U_n....:g:..-d_o_m_s_r_e_d_a_k...,:sJ:.,.·o_n_e_n __ ---!

han givit DA SLOO HAN beIs var inte fort just over TILL. Få skulle ha vantat kristallnattens handelser. så lange! Tyskland kunde in- Det ~.an jag f~~sakra. Vi vi-te uppleva eller 'genomgå en sar forstå~lse ov~r tempera-oktoberrevolution a la Sov- mentsyttnngar l dag, då jet 1917. Hitler ville med allk~ man val gora det aven i makt fOrhindra det - ty en hIstorien. Fysisk fOrfoljelse sådan hade kostet många l ar ingen logisk konsekvens fler manniskoliv an juniak- (forts. s. 11)

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 16. DESEMBER 1972 FOLK OG LAND SIDE 9

Den virkelige bakgrunn for Israels « seksdagerskrig »

Våpensti listandsavtalen :

Den gjaldt samtlige norske stridskrefter

Slår Max Taus tyske sproginstitutt fast. Både USA og Storbritannia - delvis også Vest-Tyskland - deltok på Israels side i det

som i virkeligheten' bare var «sekstiminutterskrigem). Fremdeles driver avdankede norske generaler fra dazumal og den be-synderlige historieskole som har fått det betegnende navn «skodvi-

anerne» med sitt «Klippe, Klippe!» når det gjelder omfanget av den

våpenstillstandsavtale Norge sluttet med Tyskland for verdenskrigens

varighet 10. juni 1940. De vil ikke gi seg på at det bare var en

Ifjor kom det ut en ny bok av Juan Maler, en fort-settelse av den bok han ut-gav i 1969 «Die grosse Re-bellion». Den siste boken har titelen «Gegen Gott und die Natur. 'Beitrage einer Analyse unserer historisch-politischen Situation». Og i denne bok finner vi (på si-de 191 og flg.) en interes-sant og tankevekkende be-

lokal avtale omfattende «de sam led e norske stridskrefter», mens det i den tyske tekst som er anført å være avgjørende heter «Die gesamten» norske stridskrefter.

I AFTENPOSTEN for 17.11.72 finner vi imidlertid nå et meget veZ underbygget innlegg fra Werner Muller, Frederikstad, som vel en gang for alle må gjøre slutt på vrøvlet om «de samlede».

retning om hva som virke- Miiller starter med å om- anerkjent som en suveren lig foregikk under den så- tale striden om oversettel- sproglig innstans når det kalte «seksdagerskrigen» i sen av den avtale Norge gjelder fortolkning av det Midt-Østen. Når en tenker opprinnelig oppnådde med tyske sprog. Instituttet er på vår militærallianse med Romaunionen og fortsetter bl.a. rådgiver for Den tyske den sterkt impliserte part så: forbundsrepublikk ved for-USA er det rystende lesning. Imidlertid har det forbau- tolkning av rettsnormer, Vi gjengir i oversettelse: ~- - - .. __ set meg at en oversettelse lovgivning etc. På min fore-

Israel førte slett ingen /0 - av et offentlig dokument spørsel fikk jeg det svar seksdagerskrig i 1967, men Det fredelige Israel i' karikatur. som har vært omtalt så 1p.e- som redaksjonen har fått en «sekstiminutters lyn- get i norske aviser, så vidt faksimile av for å unngå en-krig» (Se Benjamin H. . . jeg kan se, ikke er blitt be- hver misforståelse. Efter Freedman i «Zionistlies gend~ enkelhe~er om dette te USA's v1:sepr~s~dent lyst av våre sprogautorite- den entydige fortolkningen doom USA» - Zionistløgner har l mellomtIden vært of-! Humphrey en «godVIlJens» ter. I den historiske gransk- fra «Gesellschaft flir deut-dømmer USA - «Common fentliggjort i ~e forent~ Sta- i f~y~ing til Nasser, og sam- ningen av forholdene i 1940, sche Sprache» kan det ikke Sense» 15.2.1969). Og det ter (Se speSIelt overSIkten tIdIg foreslo Johnson med bl.a. kapitUlasjonsavtalen av være tvil om hva den kor-kunne bare gjennomføre i {(Common Sense» av 15.2. understøttelse av de~ sam- 10. juni 1940, har det vært rekte oversettelse er. «Die den i denne form med aktiv 1969 og i «Washington Ob- lede verdensp:esse a fore~ dissens bLa. mellom profes- gesamten norwegischen understøttelse fra USA. FØI-.1 server» for 1.8.1969). l~gge spørsn;alet om fn sor Magne Skodvin på den Streitkrafte» må således

21. mai 1967 kom det 10 gJen~omfart l Suez-kanal~n ene siden og statsstipendiat oversettes med samtlige nor-jetfly fra vestlig retning til og TIrana-stredet for en In- Sverre Hartmann på den skestridskrefter» og ikke den israelske flyplass Lyd- ternasjonal domstol. annen side angående fortolk- «de samlede norske strids-da. 22. mai kom det ytter- I .sar;nme. åndedrag gav ningen av oversettelsen av krefter». Dette var den ligere 10, og 1. juni ble det han Imldle~tId ordre om at dette kapitulasjonsdoku- sproglige siden og intet an-observert 12 troppetrans- en U-2 (splOnfly) fra. USA- ment. I avtalen står det net. Den politiske 'fortolk-porter som landet. luftvåpnet skulle fly l stor bl.a.: ningen av kapitalusjonsav-

24. mai 1967 ble de egyp- høyde over sonen Suezkana- «Die gesamten norwegi- talen er det historikernes tiske rakett- og antiluft- len-Sinai for å fotografere schen Streikrafte legen ihre oppgave å drøfte. skytsstillinger ved hjelp av' alle viktige militære innret- Waffen nieder ... » falske signaler som bare kan I ninger. Disse fotografier ble Ifølge den offisielle over- Kommentar fra være sendt av USA-enheter, I stillet til disposisjon for is- setteIse er ordet «die gesam-satt i alarmberedskap slik raelerne. Dessuten ble USA- ten her oversatt med de Hewins at motstanderen kunne bli skipet «Liberty» s~ndt til samlede». Interpretasjonen klar over hvor de var pla- den forutsette kngsskue- av uttrykket «die gesamten sert. plass. Det var ett av de 200 norwegischen Streitkrafte»

Storbritannia sendte ut CIA-motspionasjeskip som med de samlede norske hangarskipene «Victorius», ble stillet til disposisjon for stridskrefter» mente jeg og «AIbion» og «Eagle» til fare- USA, utstyrt i første rekke formodentlig også andre sonen. Britiske Vulcan- og med det inntil da eneståen- translatører, måtte være Victor-bombefly, såvel som de anlegg som på elektro- feil. «Die gesamten» må Lightning- og Hunter-jagere I nisk vei kan hindre radarsy- oversettes med samtlige kom i stort antall til Kypros stemer i å fastslå fly som (alle), og er ikke idomatisk og Malta. nærmer seg. med «de samlede strids-

Israel åpnet folkerettstri- Om morgenen 1. juni kom krefter» Uttrykket «de sam-dige vervekontorer i Frank- det en israelsk militærmi- lede stridskrefter» ville i så rike, Storbritannia,. Belgia:! sjon til USA-flyplassen i fall i tysk versjon dekkes av Nederland, AustralIa og l Wiesbaden og hadde en «die gesammeltem) eller forskjellige søramerikanske samtale med høye engelske, «versammelten Streitkraf-stater 31. mai meddelte Ra- amerikanske og andre NA- te». dio Paris gjennomflyvnin- TO-offiserer. Da jeg ikke kunne finne gen av 300 frivillige kana- 2. juni startet i Wiesba- noen innsigelse mot den ef-diske jøder til Israel. den og Ramstein amerikan-' ter min mening feilaktige

Samme dag anordnet U ske fly med kurs for Israel.: oversettelsen og heller ikke Thant tilbaketrekningen av 3. juni ble et stort antall at noen hadde påberopt seg FN-fredstroppene fra Gaza- amerikanske fly på tysk tyske sproginstansers ver-stripen. jord malt sandgule. Samti- sjon, 'anså Jeg det for hen-

I sammenheng med dette leserinnlegg i AFTENPOS-TEN av Werner Miiller har vi mottatt dette fra Ralph Hewins:

(forN. s. 15.

President Johnson an- dig sendte den tyske bun- siktsmessig å tilskrive «Ge-strengte seg i denne situa- desrepublikken 20 000 spe- sellschaft flir deutsche sjon for å få de arabiske sialgassmasker til Israel. Sprache» i Wiesbaden for å stater til å føle seg trygge, I USA opprettet en luftbro fra få en autoritativ forklaring .. ~ idet han innbød Nasser til Missouri til Israel for tran- Dette institutt som nå også Oberst, senere general Buschenha-å sende visepresidenten i de sport av tunge våpen. Fire har etablert en avdeling i gen, som undertegnet for den tyske

Dødsmarsjen i Sinaiørkenen foto- forente arabiske republik- Boing-maskiner fra det is· Norge med den kjente hu- overkommando hevder naturligvis grafert fra luften av et amerikansk ker til Washington. Mens raelske El-AI-flyselskapet ov-Imanisten og forfatteren også at kapitulasjonen gjaldt alle

fly. denne var på veien forbered- (Forts. side 12) Max Tau som formann, er norske stridskrefter.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 10 FOLK OG LAND LØRDAG 16. DESEMBER 1972

(Forts. side 5) D · tt· k plikt å framføre. Når jeg legger an disse en va n v I I g e sven s e - - - at det bør foretas reso-

økonomiske synspunkter på lutte tiltak for å få fer-problemet, så vil jeg med digutdannede utenland-det ikke nekte for at det ske studenter til å vende kan være en vakker og ro-I tid å betrakte det som en svenske pikene gå i fred, får hvor en jugoslav ved å true hjem. mantisk tanke, at unge men- selvsagt ting at han som ingen penger. Men en neger med pistol prøvde å føre - at antall utdannelsesplas-nesker fra forskjellige land! gjest i dette land, har rett eller araber, som kommer sin svenske kone og barn ser for utenlandske stu-skal få komme ut i verden I til å innlede forbindelser til studiemiddelnemnden el- ut av landet, har vi i friskt denter fra land utenfor og lære å kjenne hverandres med svenske piker. At han ler sosialkontoret og viser minne. Norden bør settes til leveforhold og skikker. Ved etterlater seg farvede barn fram sin blonde svenske pi- maksimum et hundre nærmere ettertanke må man anser han å være en bruk- ke og deres skokoladebrune I Svenskene - minoritet i ved hvert svensk univer-imidlertid spørre seg hva' bar måte å takke oss for avkom, belønnes av den sitt eget land? sitet. Afrika egentlig kan ha for gjestfriheten på. Det er ikke svenske stat med penger En hederlig svensk poli- - at kostnadene for å ha glede av at en høvdingsønn noe å si på, at mange sven- som takk for at han er «inn- tikk kan bare ha ett mål utenlandske studenter i fra Uganda lærer seg å el- ske foreldre kvier seg for lemmet i det svenske sam- nemlig å bevare det svensk~ Sverige åpent må bli ske høststormene i Gøte- å la sine døtre studere i funn»! folkets eksistens i historien. gjort rede for. borg og snøfokken i Lund. Lund. Sverige er det svenske fol-, - at antallet, i våre univer-Det er tross alt tale om ut- Den utviklingen som har Verdensrekord i vanvidd. kets hjem. Våre nordiske I sitetsbyer, fødte mulatt-viklingshjelp til nødlidende ført fram til den nåværende En svensk regjering, som brødre har alltid vært vel- barn og andre barn med land, og her må romantik- situasjon begynte i 1959,. da gir penger til negre arabere komne hos oss, og det skal utenlandske fedre, åpent ken etter min mening vike Lund's studentforenmg, og syd-europeere f~r at dis- de også fortsatt være. En må bli gjort rede for. for et mer nøkternt syn. som den første studentfor- se skal innlede forbindelser I flittig og hederlig ~tlendi~g, - at det o sv~nske folk st;a~-

ening i landet, opprettet et med svenske piker og nestle I som ~espe~terer var na~Jo- e::>t J?a fa c:hansen tIl a Ikke rasehat. stipendiefond for u-Iands- seg inn i svenske femilier nale mtegntet og lar vare Sl sm menmg om den

Det tyngste argument studenter. Samme år ble har slått verdensrekord i I kvinner være i fred, må gjer- hittil førte innvandrings-imot den nåværende poli- det internasjonale student- vanvidd. Den svenske kVin-lne få studer~ her et pa: år politikken i. en almen tikk er at de utenlandske huset i Lund innviet av Dag nen degraderes til et speku- for senere a vende hjem. fOlkeavstemmng. studentenes opphold i Sve- HammarskjOld, hvis por- Men vårt folk har ingen rige fører til vanskelige kon- trett i februar 1971 ble fjer- plikt til å la sitt land bli en Vi må en gang for alle flikter og menneskelige tra- net fra huset etter en ak- oppsamlingsplass for en sta- kvitte oss med hele det kli-gedier. Jeg vil her sterkt av- sjon fra afrikanske studen- dig strøm av utlendinger, entellet av løse eksistenser vise alle beskyldninger om ter. Stiftelsen «Lund's Inter- som av forskjellige grunner som har kommet hit for å fremmedhat og rasehat. Jeg nasjonale Stipendiefond» ikke trives i sine hjemland. I utnytte vår gjestfrihet uten har kanskje fordommer. har i sin nå tolvårige virk- Den store innvandringen fra, engang å ha begrep om Jeg setter kanskje pris på somhet bragt hit et hundre- Balkan-halvøya og andre hvordan man oppfører seg skjønnheten hos en høy, tall negerstudenter og fått ikke-nordiske områder, som i et fremmed land! slank og blond svensk pike. mange mulatt-barn på sin foregikk på 60-tallet, skjed-Nåvel, denne smak deler jeg samvittighet. På kvinnekli- de mot det svenske folkets tydeligvis med adskillige nikken i Lund har det siden vilje. En overveldende ma- OM JØDENE: gentlemen i de mest fjerne 1959 blitt født adskillige far- joritet av Sveriges folk har land. Nå vet jeg tilfeldigvis vede barn - det nøyaktige aldri villet ha disse utlen- Jøden er den vandrende gåte. De at den høye, vakre svenske siffer forties. . dinger hit. er fremmede blant Europas folk i piken er et resultat av arve- lasjonsobjek for internasJo- II ' en grad som de færreste gjør klart lover, hvis eksistens det sy- Innlemmet i det svenske nale eventyrere. Dessuten vil I ~m bok «Att ha bart; el- for seg. De tilhører den jødiske na-nes en og annen vil beklage, samfunn. r det føre til en skjev kjønns- ,ler mte», (Aldus/~onnlers, sjon og ingen annen. Deres urfore-men ingen kan benekte. In- I 1964 fulgte neste trinn' balanse. Naturen har sørget Stockholm .1968, .. SIde 146) stillinger og deres vesens lover er gen kan kalle meg abnorm i utviklingen, da det svenske for at det i alle land blir I ~ar Ulla Lmdstrm a~vart andre enn germanerens, og deres av den grunn, at jeg ønsker studiemiddel-systemet ble født omtrent like mange Imot det. s?m n~ ~r Iferd folkekarakter er utviklet ad helt å se det jeg mener er bra og innført. Dette studiemiddel-· barn av begge kjønn. Dette ~ed å skje 1 Svenge. «Bort~ andre veier. pent, reprodusert isteden- system, som bærer Olof Pal- innebærer at for hver Imot 15 prosel!t av barna. l Føler ikke germaneren rasemot-for ødelagt. Min innstilling me's signatur, er som be- svensk pike som inngår ekte- alder~n 0--;-4 ar, som blIr setningen, kan han likevel være er og må forbli, at det vi kjent unikt i hele verden. skap med en utlending, blir fØdt. l Svenge, e! ~elt eller overbevist om at jøden føler den. har, det våre forfedre skap- Hvem som helst har kunnet en svensk mann uten ekte· delVIS 8:vkom tIl mnvand- For ham er alle ikke-jøder, ikke te, det vil jeg ikke dele med komme og si at han ville. skapspartner. De piker som rere, ~vIlket tyd.e~ på dob- alene «Gojim». De er «Kemech» andre - og kommer noen studere.' Han har da straks er født i Sverige av svenske ,?elt sa høy natIvltet b~ant (grovt mel), og den enkelte blant og hevder å ha rettigheter fått studiernidler. Det er ik-I foreldre er av naturen ment mnvandrere som blant mn- dem er «Beheimo» (et fe) eller til det, så betrakter jeg ham ke så rart at tilstrømningen som hustruer til svenske fødte ~vensker». Denne pro- «Hramor» (en dumrian). Og man som en inntrenger og fiende. har blitt enorm! Først i år menn. sent stIger for hvert år og er tør vel også si, at det ord som en På dette punkt er det vel har Regjering og Riksdag Også med hensyn til den trolig betydelig høyere i dag. helt ekte jøde med forjettelsens mer enn .99 prosent av det innført hva man kaller re- høye skillsmissefrekvensen . Dessuten adopteres det dulgte håp bærer i sitt hjerte mot svenske folk som deler min striktive bestemmelser for er det uforsvarlig å opp- ~tenlandske barn. Om det I ikke-jøden, er det gamle: Jemer oppfatning. studiesosial støtte til uten- muntre til blandingsekte- Ikke snarest settes en effek- Schemecho - ditt navn skal bli

landske studenter. En ut- skap. Etter å ha blitt for- tiv stopp for den fortsatte utryddet Hvor mange fargede barn? lending skal ikke lenger uten latt av sin utelandske mann, innvandring, . ~ommer o det .

VI 'dere få studl'emI'dler, men som ofte har kone og barn svenske f.olk l. ar 2000 a væ- (Carl Joachim Hambro i Morgen-Lund har i de senere år- e n no t t' 'tt t avisen - 18. Februar 1911.) ene, i kanskje større grad må først bevise at han er· i hjemlandet, må en svensk remI n e l Sl ege enn noen annen svensk by, innlemmet i «det svenske kvinne forberede seg på å ,land! . blitt et eldorado for utlen- samfunn». I leve sitt liv som ensom mor dinger. Lund's universitet Hva innebærer dette? og kan vanskelig finne en· Hvem har ansvaret? MATFiSK

Grunnet dårligt fiske kan jeg dessverre ikke levere matfisk før vinteren 1973 og tørrfisk før juni-juli 1973, Nytt avertisement vil bli inn-tatt i Folk og Land over pro-dukter og priser. på nyåret 1973,

8363 Tangstad 2/12 1973 Gotfred Angelsen

har prosentvis fler utenland- Hvem er «innlemmet i det svensk mann som er villig Kun gjennom en massiv ske studenter enn noe annet svenske samfunn», og hvem til å gifte seg med henne. repatrierip.g kan Sverige be-svensk universitet. Av drøyt er ikke? «Innlemmet» er Innvandringen resulterer vares som et svenskt land. 20000 studenter, er ca. 2000 den, - som er gift med en altså i at mange svensker, En innvandringsstopp må utenlandske. I de senere år svensk kvinne, forlovet med både kvinner og menn, tvin· følges aven omfattende har vår by blitt et slags en svensk kvinne eller har ges til å avstå fra et nor- hjemsending av utlendinger. Mekka for en stadig strøm barn med en svensk kvinne! malt familieliv. Man behø- Ansvaret for dette faller på fra syd av unge menn som i Den barokke situasjon har ver ikke gå så langt som til Regjering og Riksdag: De vil «se seg om i verden». I oppstått, at en hederlig og ekteskap med fargede for å må ta de avgjørende berslut-tusentall søker de hit fra al- flittig utenlandsk student, finne komplikasjoner. Også ninger og foreta de resolutte le verdenshjørner for å se som kommer og sier at han ekteskap mellom svenske tiltak som situasjonen kre-hva Sverige har å by på. vil studere et år i Sverige kvinner og katolske menn ver. Det er et rettferdig krav, Den farvede studenten fin- for senere å vende tilbake til fra Syd-Europa, har resul- at personer i ansvarlige stil-ner raskt veien til studie-I sin forlovede i sitt hjem- tert i mange tragedier, da linger i utdannelses dep arte- "" ........ ,,-_ .... , ............ _ ............ , middelnemden, sosialkonto- land, han må gå tomhendt mannen har rømt med bar- mentet og i våre universi- Tannlege ret, trygdekassen og disko- fra studiemiddelnemnden. na, som han i tråd med skik- tetsbyer åpent tilkjennegir M ART I N KJE L D A A S teket. De kvinnelige, uten- Den hederlige utlendingen, kene i sitt hjemland betrak- sitt standpunkt. Mitt eget landske studentene er få .. som holder seg til sitt eget, ter som sin private eiendom,' standpunkt er klart, og det Karl Johansgt. 23 - IV, tilv. Sydlendingen synes imidler-Ilands kvinner og lar de En slik kidnappingssak, mener jeg at det er min Telefon 334900

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 16. DESEMBER 1972 FOLK OG LAND SIDE 11

HJEM OG FEDRELAND Vi skall infe fjufa med --(Forts. fra side 6) I nettopp nå ved juletider.

hos den aldrende dikter. Det I «Neste år skal det bli jul· . ., gir han klart til kjenne slik: hjemme i Norge», sier han (F~rts. fra sl~.e 8) . . . I «ung nasJonahst~) eller Folk karna nu ha varit så grym-

som måtte bli på post ute i - Visst - n~r man sitter I og Land~ redaktlOn har sett rna mot den ryska befolknin-verden vide denne 'ulehel- lugn och ro I ett o~bo~ad maken blI ... Inte en och an- gen, varfOr denna enorma gen. _ Og når han !tevner hem - men . efter Idellga ~an som har kan sees, utan anslutning? Akk, om jeg kunne følge fuglens baner,

ville jeg slumre dog blant mørke graner! -

Hist i det fjerne vinker ingen stjerne så sødt som drømmene her.

Kanskje har ingen norsk dikter skildret hj emlengse-len sterkere og mer inderlig enn Arne Garborg. Vesle-møy, denne underlige - u-vanlige - synske ungjenten gjeter i fjellet. Men sinn og sanser er hjemme hos mor. Oppe i ensomheten ser hun i tankene alt der hjemme tydelig for seg:

No stend ho steller i kjøkenkrå, ho mor.

Ho er så gamal, ho er så grå, ho mor.

A, var eg katten i mjuke skinn som kjæla fær seg som barnet

inn til ho mor! -

En helt annen tone er det i Bjørnsons kjente dikt -Mitt følge - der dikteren kjører fram «gjennom strå-lefryd, i søndagsstillhet med klokkelyd», forteller han at han har si ne med seg SOlll usynlig retsefølge. Først og fremst er det hans Karoline:

opp mot Norskekysten, vil bombang.~epp,. sabo~age.'. un- I tusental. Jag. k~ beratta Vi kan sitta i våra ombo-kanskje hans sinn ha noe i. ga so~ d~das,,1 partlsanov~r- en upplev? hIstOrIa bland nade hem och kritisera, det seg av de kjensler Ivar Åsen i fall! da ~lln ka~e «~~ nasJo- många,. !llang::. . . a.~ inte f~rbju~et, inte ens så vakkert uttrykker det: nahst>~ .. a~ loglskt tankande .. Då ~I I Berlm blev utsatta for en natlOnahst. Vi har al-

en omoJllghet. Man reagerar I for trottsamma bombnatter, la våra funderingar om hvad

Av hav kom. sjømann sigande og lengta etter land. Då såg han fjelli stigande og kjendes ved si strand. Då kom det mot i gutane, som

såg sin fødestad, -dei gjera hugen glad.

GANARIS - -

enbart med hat och fOrsvar. I ans~gs det ~~st, att .a

SIDE 12 FOLK OG LAND

Den Virkelige bakgrunn --LØRDAG 16. DESEMBER 1972

I dem som advarer mot faren for en verdensbrann som Advarsel _ _ folk som Dayan kan komme

'til å utløse. Aldri vil men- tyske ungdomsførere.» I den (Forts. side 9) I raelske fly (dengang) over- ter at Dean Rusk Goldberg neskeheten helt .kunne. fpr- svenske teksten heter det

ertok i Bordeaux luftraket- hodet. Blant dem så man' og Walt Rostow' hadde ut- stå d.et som s~Jedde l. og «Tyska kamrater ~r I?-atio-ter som var kommet dit sjø- Skyhawk-bombefly, for hvil- talt seg i telefonen mot en omkrmg Palestma, fordI. de nelle broder?rganlsatlOner veien, mens andre fly bragte ke det overhodet ikke fan- slik hjelpeaksjon. (Washing- står overfor en de~enerermg ,k?mmer at~ narvara och ge våpen fra de britiske baser! tes utdannede piloter i Is- ton Observer 15.7.67). Påny av den menneskelIge karak-I rad från sme erfarenheter i Lincolnshire og Welling- rael. Israelsk piloter som viste USA sin manglende re- ter som er .den vesenfrem-, s.?m ~nordnare av ~ånga ton, såvel som fra USA- ble tatt tilfange i Irak og spekt for Genferkonvensjo- med. pet VII derfor ~epp~ l~ger 1 Tyskland och oster-baser i Nederland, til Israel. Egypt forklarte at kamera- nen. ,'noensmne lykkes en hlStO~I- rike:» Ikke ~oe av dette be-

Kort før begynnelsen av ter av dem var blitt fløyet Okkupasjonen ble efter- ker helt å innfange uhyrlIg- rettlger v:el a kalle ~ei~en krigen ble forsvarsanlegge- med helikoptere til ameri- fulgt av «forflytninger». Ved hetene. en tysk leIr. Om forskjellIge ne i Den forente arabiske re-I kanske og britiske hangar- Hebron ble hele landsbyer, * synsP1!Ilkte~ på dette ~8:n ha publikk påny fotografert skip, hvorfra de så startet hus for hus, sprengt med . . ført tIL st~Iden ve~ VI Ikke, forsåvidt de ikke allerede sine angrep. dynamitt, over 100 piker i Så .vIdt ~oken til l\;Ialer. men d~t gIr kanskje noe av var kjent av Israel. Bare slik kan det også alderen 15 til 20 år ble i Ga- Det gIr. vel Ikke bare lItt av I forklarm~e~. De~ fo;ekom-

5. juni startet de sandgule forklares at Luxor ble bom- za skutt sønder og sammen forklarmgen poå .de des~e-I' mer oss ImIdlertid gat~fullt fly fra Wiesbaden med «u- bardert av Hawker-, H