Nr. 28 1/1990

10. argang

ARVEN ISSN 0800-2347 MELDINGSBLAD FOR SANNIDAL HISTORIELAG

«Swrre velvrere og kultur»

Enflyttesjaufra Drangedal til Sannidali 1866

I 1865 kjspte John Knutsen U ppsal fr a Drangedal garden Merland i Kjelebrend. Han bret opp og flyttet med hele familien til Sannidal.

Den eldste sennen, Knut, fedt 1851, var 15 ar da flyttingen fant sted varen 1866. Da han var 88 ar gammel i 1939, dikterte han sine bamdoms· og oppvekstserindringer til sin soon. (se Bygdeboka, bind 1, s. 328-331). Disse erindringer gir svrert interessante kuIturbistoriske glimt fra Drangedal og Sannidal i 1850- og 1860-arene.

..Arven" bar fatt lane disse tiJ offentUggjering av Ester og Olaf Skarvang, som i dag eier Merland. Sell' om halvparten dreier seg om DrangedaJ, bar vi vaJgt a gjengi dem sa a si i sin belhet. Forholdene i Drangedal og Sannidal var sikkert temmelig like, og beskrivelsen av flyttingen til Sannidal er svrert fengslende lesning. Redaksjonen i «Anen» har Wiatt seg a modernisere spraket noe.

Erindringer fra mine barndoms- og ungdomsar indtil 1866, da mine foreldre med sine bam og tyende br0t 0PP og flyttede fra bjembygd og hjem Upsa1 i Drangedal og bosa tte seg pa M0rland i Sannidal, den gang anneks til Kragef0 prestegj eld.

Da jeg tror det viI vrere av ikke liten interesse for mine efterko mmere, 0Vrige slegt og dem, som beholderdenne «Familie- og Gaardsprotokol» som min far pabegyn te pa sin gard Upsal iDrangedal, a lrereom ogfa et innblikk i fo rholdene i distriktene Drangedal og Sann idal i 1860aren e, da fa r og mor bf0t op fra si t gamle hjem 0verst i Drangedal og flyttede med sin familie t il Sannidal, som pa den tid, var et annex til Krage[0 Prestegjeld - Skaat0 h0rte ogsa med til annexet Sand0kedal- vii jeg nedtegne i denne familie-protokol, hvadjegsa tydelig erindrer om utflytningen, og noen sidebemerkninger.

Jeg er nu i 88 .'irs alderen , men erindrer aIt klart, som

K nu I Johnsen j e dl 1851, d. 1942 er den som har kommel med opplysningene i denne artikkelen.

jeg nedskriver eller rettere som min S0n nedsk river efter min diktat, for min skrift er i de senere aar blitt mer utydelig.

Jeg fo rudskikker den bemerkning, at Drangedal var en indesluttet indlandsbygd enda sa sent som i 1866, da utflytningen foregi kk. lngen o rdentlig veiforbindelse u ten pa isene om vinteren. Veien fra Krager0 ti l Merkebekk var ikke engang p abegynt, og vi lde man ut av bygden til Kragerr2J og Sannidal, var det a fare ut det 2 mil lange Tokevand fr a Prestestrand til Lundereid og videre uten ordentlige veier utover o m Oal og Farsj0 lii Ki t. *

I Sannidal var heller ikke ordentlige veier som i nutiden, men bygden la da til sj0en og omkring byen Kragef0, som var en trivel ig sj0fartsby, og hvo rfra der stak sj0ki lene KiIsfjorden og Hellefjorden 1 mils vei inn i Sannidal (Iandskabene) fra byen. O isse fjorde befartes daglig av pram mer og t ildels kogger , som tildels endog f0rte sei! . Motobater ogdampbater varjo enda ukjendte i disse fjo rder. Men allikevel var det som en friere luftning her ved havet eller sj0en . Sa f0ltes det vi I jeg si

*) D enn e vei ul av Drangedal og Terdal var den eneSle vei a reise for reisende Uf av bygden IiI kjepsraden K ragere. hvor man hadde sin f orbindels e, nar Tokevand og evrige smavand, som faldl i reiserul en var frifor is. Om vinleren, nar der var kjerende iser, var del a f are om Voje og Vojeheia IiI H e/dahl, Foslveil, R.ed i K rok en i Drangedal, hvorfrader varen sk arvelig kje revei IiIMo i S annidal ogsa videre om Killil K ragere.

for en som for f0rste gang kom ut fra en innestengt bygd som 0vre D rangedal dog den gang enda var, - a komme ut ti l den klare Sj0 - og mer byen, livet der alt hadde likesom et mere frigj ort preg. J eg var i 13-ars aldercn og jeg f0lte det slik, enda jo D rangeda l var og er en va kker bygd med st0rre forhold end Sannidal, om det end la i Krager0 P restegjeld.

Barndom pa Upsal Jeg er f0dt pa garden U psal i Drangedal13. ju li 1851 .

Mine foreldre levde ogvirket der fr a 1845, devar dai ung alder blin gifte, til de i 1866 flyttede med sine barn til M 0rland i Sannidal.

Far hadde h0sten 1865 kj0pt M0rlandgard av J . O. H. C. H euch's d0dsbo i Krager0 0gflyttede dithensist i mai maned 1866. Jeg var al tsa nrer 15 ar den tid og mine egentlige barndo msdager er saledes tilbragt pa Upsal i DrangedaL

Far og mor levde et arbeidsomt og Iykkelig liv med sine barn pa sin efter bygdens forhold middelsstore gard i jevn velstand, agtet og reret av slegt og naboer, og vi barn vokste glade og ti lfredse opp i disse fo rhold og omgivelser. leg har mange gode barndomsminner fra den t iden, og "Minnet villader som ingenting. Er dog et I"'nlig kildespring».

Nutidsmennesker studser vel. nar de h",rer, at f. eks. trespiseskjeer var al mindelig brukt til dagligdags a spise med i de dager i D rangedal, og heller ikke gafler var almindelige. Men tro ikke derfor, at der hersket noen urenslighet.

Byggmelsgraut kokt i vand og sur melk ved siden av var ingen sjelden rett pa bordet, og melk og poteter, og spekesild med sur melk t il var almindelig kveldsmat fr a h0sten av og utover vinteren, sa lenge potetene holdt sig fri ske. (Potetene var slem me til a ta skade i kjelderen i de dager) .

F latbmd av havre og byggmel hadde man stedse pa lager i stabburet og bruktc det daglig. Mindre,ja sjelden eller aldri, bruktes ovnsbmd som ka ldtes «kake ». Og sa o m hesten , nar man slagtet gris, sauer og et eller annet storfe, solgte man ikke kj0ttet , men saltet det ned i t0nder eHer t0rret det litt pa badstuen og hengte det til videre h~rking pa et luft ig sted og brukte det aret rundt i husholdningen; jeg minnes at denne saledes tilberedte kj0ttmat, stekt eller kokt, smakte meget godt. Kostholdet var enkelt og det var ikke tale om noen underernrering i de dager.

Klredene var av hje mmevirket t0i, vadmel eHer verken, tilvirket og sydd hjemme i husene av profesjoneUe skreddere av begge kj 0nn. Uldent undert0i bruktes i almindelighet ikke, men tro ikke at noen tok skade pa sin helse desfo rmedelst. Alt, hvad man kledte sig i, varellers varmt og solid. J a slik husker j eg det fra min barndom pa Upsal, og i nabolaget var forho ldene likedan i de dager i D rangedal.

Jeg har ingen klare erindringer om noen srerlige begivenheter na f0r efter aret 1857. Dog har jeg en dunkel erindring om, a t jeg i 3-ars alderen forf",rste gang var med til D rangedal kirke til h0imessen. Der var over en mil ridevei til kirken. Far og mor red pa hver sin hest, mor i kvindfolksadel , som var almindelig den gang. Min bestefar Knud Jensen var enda fu ngerende klokker i Idrken, ogjeg kan huske, at fa r pek tefremover frastolen

vi satt i til klokkerstolen og yntc mig, at bestefar satt der, svrert gam mel og gra syntesjeg.

Jeg har visselig andre mere eller mindre dunkle og halvt gJemte minner ifra de f ",rste barnear og inntil185 7, men del ene ar gikk som det annet i uskyldig leik , og f0fste begynnelse til a lrere a lese o. s. V., menjegsierikke mere herom. Asmund Vinje sier: «Min fyrste ungdom dreiv som dog, der morgensol jagar ..; men jeg kan aldri hugse, at jeg «fekk hogg i a lle mine dagar ».

Sa korn 1859, «Biodgangssommeren». Den sommeren herskede blodgangssykdommen redsomt i Draogedal og grendene omkring Upsal ogsa.

J eg var da 8 ar gammel og hugser fra den tid mere sammen hengende og klart. O m blodgangsepidemienvil jeg ingen beskrivelse gi, da Bertine Hellesnes bl. a. har gjort dette i sin brosjyre « 70 ars minne .. .

Jeg minnes hvor nedstemt i sorg alt var. Jeg var selv bare lett ere angrepet av sygdommen, ellers var a lle i vart hjem pa U psal, undtagen far og mor hardt aogrepne og sengeliggende i lengre tid, mine 3 s0skene, en gardsgutl og en av tjenestejentene. J eg var ikke sa syk, atjeg matte holde sengen, men gikk med bange anelser for hvordan det vilde ga med mine s0skene. Min yngstes0ster, Kari, d",de ogsa, og en tjenestejente, Sigrid.

D a bror ti l min far, J ens J 0fgen G mn0en, samt hans kone, Else Kathrine, begge var syke og d0de i blodsotta 1859 fr a en stor mindrearig barneflokk, tok farog mortil sig pa U psal 2 gutter a v dercs barn, J ohn 10 ar og J ens 8 ar gamle. Disse gu ttene blev da min og mine s0skens oppfostringsbr0dre og kamerater.

De blev begge hos fa r og mor, til de blev konfirmerte ogvo ks ne og reisle til Amerika. De var naturligvis med, da mine fo reldre flyttet fra Upsal ti l M0rland i 1866. Vi var da en hel flokkjevnaldrende gutter, og mattesa tidlig som mulig gj0re den lille nytte, vi ku nde,ved ahjelpe til ved gardsarbeidet og gj Ie buskapen sommer og h0St.

Der var bj0rn i skogene i Drangedal i de dager og saledes ogsa i U psalskogen, som vi altsa gjette i, og det var meget a lmindeJig a se friske farveier efter bamsen, og flere ganger herte vi den rusle og tasse, men den lot sig aldri se av hjuringer, og den var sa godmodig, at den aldri gjorde noe attentat pa buskapen, men jeg kan ikke annet si enn, at det f0ltes uhyggeJig nar vi var langt tilskogs og «forna m bj0nn .. .

Skolegang Om vinteren var det skolegang, ca. 2 maneder, savidt

jeg husker. Skolen, som vi hadde a seke. holdtes i leiet lo kale i S(2lrgarden pa Ternes for det meste. Lrereren var ki rkesanger Aasulv T horsen Holte. H an hadde ogsa pa den tid a holde skole i sitt hjem i Stemmen , Sol berg skolekreds .

Det var herlige dager i folkeskolen pa T 0rnes. Aasul f Holte var en meget dygtig lre rer, utdanne t ved H olt seminarium. Vi fik k lrere gode, nyttige kunnskaper og god pavirkning 1 hans skole, teknisk og almendannende. Aasulv H lte var en frittskuende, religi0s, interessert lrerer, en dygtig sanger ogsa, som lrerte oss a synge mange gode sal mer og religi0se sanger og eldre og nye fol kesanger. Det var ikke nettopp almindelig, at skolemesterne pa landet magtet sin oppgave pa en sa fyldig mate i de dager. Jeg har de

ARVEN 2

Mur/and gard slik den sa ut ca. J900. V dningshuset brant ned i /907, sa bi/det er fra fur den lid. En av de fii ling som b/e reddel ut ved brannen, var familie- og gardsprotokollen som de hadde medfra Upsa/.

bedstc crindring r om den avho ldte lrerer og vet , at det sattes et godt preg pi\. skolebarna i hans skole.

Upsal var noe avsidesbeligende 3-4 km. vei fra skolestedet, sa det var mangen gang vanskelig o m vinleren i sne og ufme a kommc sig frem , men det gikk med liv og lyst. D en f0rste begynneise,gru nnlaget for min opplrering i lesning blev lagt i hjemm t. Min mor, som var godt opplyst og leselysten, lrerte mig a lese.

Som lrerebok i lesn ing benyttedes fr a fmst av en visstnok ganske god illustrert A. B. c., senere et hefte med Uls0kte bibelsteder; «Salmer og Ordsprog» het det. Ogsa ved siden p resten Jens Zetlitz' sangbok og sa ikke a forglemme av Holbergs komedier (depp pi! Bjergel». med orienterende forklaringer til, var det alt sammen stoff, som vakte interesse og gay lrerelyst.

Far hadde selv i noen av sine yngre ar vrert praktiserende skoleholder og de ["rste forberedende 0V Iser i skrivning og regn ing fikk jeg nok av ham, ogsa for innen jeg begynte pa skolen . Mor kunde forresten ogsa skrive, merkclig nok, gam mel gothisk skrift, hadde lrer t det pa skolen i sin tid. Det var sjelden at

Historielagets arsmBte 1990 boldes i Samfunnshuset torsdag 22. februar kl. J8.30. ilillegg til ars m0tesakene kiserer Per Naas om husmenn. Vi tar ogsa siktc pa en liten markering av 50-arsdagen for 9. april 1940. Og som vanlig blir del god bcvertning. Gamle og nye medlemmer enskes hjertelig velkommen!

ARVEN

jentene skulJe l

ARVEN 4

Glimt fra krigsarene i Sannida11940-45

Av Hakon Myhre

ar vi na nrermer oss et ny tt tusenar med raske skritt, og det alt er 50 ar siden tyskerne ko m t illandet som en a kkupasjansmakt, er det naturlig a minnes dette med n oen til bakebljkk.

9. april b le en s krekkens dag fa r aile, og aret 1940 et

Kil sommeren 1940 Bilde t pa mOlslaende side har vi fait lane av Inga

Guslavsen. D et er antagelig tatt i Ki! sommeren 1940 og de t er tyskerne som har stilt opp sine hester i veien. Fa bildet ser vi at noen av de som bor i K il, er uteog kikkerpa. Pa Irappa til butikk en ser vi K are K ristiansen og Ingvald eller K arl Svendsen. Utenfor huset til Helene Nilsen, som dcn gangen rommet bade posthuset og sykekassen, star det ogsa mange og k ikker. Er det noen som kjenner dissc? Er del noen som vet mer om hestene og hvor de holdttil?

Avisklipp rra «Vestmar» april 1940: Tirsdag 9, april:

en stor ti ttel over hele siden hvor det star:

Tyskland angrep Norge i natt Bergen og Trondheim besatt.

Regjeringen har forlatt Oslo og tatt opphold pa H amar

Nar det gjelder Sannfd al er det lite a fi nne i Ves tmar. Det s tar et referar fra en F in nlands kveld pa Girrile,

som hadde samlet fullt hu s. Speiderne hadde pyntet med finske og norske flagg. Kj01ebnmd musikkforening sp ilte finske sanger og musikknummer. Formann i K il avholdslag 0nsket velkommen og T ande ta lte o m den hjelp som va r ydet F innland . D et ko m inn 255 kr. i ka ll ekt og billettpenger.

Torsdag 11. april: . Krager0 og d istriktet igAr og Id ag. Fremmede fly over

bven. Blending fra igar natt IO nOI vl dere. Arbeld med b~mbesikre rom. - E r.del me nnesker forl ot byen, men sto rt sett hersker fO i byen . (Om Sann ida l er det ikke meldt noe spesielt annet enn : A lt sanitetsutstyr. er bragt opp t il Furulund for a brukes i pakommende tllfelle.)

I en annonse star de t : Sannidal H erredstyret har m0te i Kil10rdag d . 13. ds. kl. 14. Sakene sees hos meg. T. A. Tande:

Lmdag 13. april: A nnonse:

Sannidal Forsyningsnemnd Konto ret er inntil videre apent tirsdag, torsdag og 10Tdag f ra k 1. 14 til 17. Pi grunD av krigssituasjonen henst illes det til aile i Sannidal a blende lysetmestm uligom kvelden og natten og srerlig holde utelampene slokket.

Lensmannen i Sannidal

Strengere rasjonering F ra og med mandag 15. a pril nedsettes kafferasjonen til 50 gram og suk ke rrasjonen til 200 gram proukemerke. Oet henstilles t il byens og distriktets kj"'p menn og

uhyggelig ar, ogsa i verdenshistorien. I og med at Tyskland hadde erklrert No rge krig, ble det hu rtigst mulig satt ut vakter, og det n rermestefor oss vaT K rager0 by der endel vakter ble satt ut , p a kom mando av den kjente kaptei n Helda l.

Etter den ne knappe innledningenskal vi na i enkle ord fo rs",ke a fa fra m noe om dagliglivet her i dist ri ktet. Al l var an nerl edes . N avrerendeK ragef0 kommune var delti tre kommuner, Krager"" Sannida l og Skat0Y. De Lo sis tnevnte f0lte seg mU ligens underlegne i forhold t il Krager0 , men befolkni ngen ble med ett sammensveiset. Det hadde pa den tid vrer t et skytterlag i aktivit t her i dist ri ktet, vesentlig av Krager0-folk . D a det ikke dengang var noen ordentlig skytterbane, ' ble Siup pankjenna benyttet so m bane om vinteren. Sigu rd Eriksen var en ivrig skytter, og oppbevarte et ikke u betydelig lage r am munisjon i sitt hjem. Denne am munisjonen ble senere fraktet opp til Vi nje i Telemark, fo r der hadde nordmennene budd seg pa a si

Brcv dat. Mil gjcslJ,!ivergard i Sannidal 31/10-1809 fra .Juh n Asl achsen lit a mtman ncn i Bratsberg. Slatsarkivet i O slo. Bra lsbcr J,! Il-n og amI (1556-1844). pakkc 302. SlIknad om kj opav korn til ltieslgivcrJ,!ardcn.

Undcrdanig Promemoria !

Formedelst det indfaldende Regnvcjr i

Glimt Ira Sannidal Bygdetun (14)

Vi viser denne gan

gen et artig kleno

dlum som har ligget

pa Bygdetunet I

mange ar. Det er et

gravmlnne I tre(gran

eller furu) som er

kommet fra astre

H egland Det er rundt

1,90 meter hayt og

laget I 1860-arene.

Det hefe er en flat

planke som enkelte

steder har utskarne

profiler. Den lJVerste

delen er en sirkular

plate av sammen

splkrede deler. Pa

denne har manfestet

S-formete orna

menter.

VI gjetter at det pa

den Innsvungne,

lJVerste defen har

vart anbrakt et kors

e. I.

Net/er.11 der spissen Kar ned i jorda, er del monlert ci proj ilerlfolslyk k e.

Del som en Kang har varl gul og sorl kontur, seesna som malingrester. H efe planken hal' som flY

van hvilmall, og pci den sirkulare plata kan vi se resler av sort skriji.

Tekslen pa den ene siden erdenne: " Berte Pedersdal/cr lIeglandfadl paa C aarden Lindem 10

MariS 1797. D. 2 Januar 1867. Et fidel Drengebarn l sach Jergensen/ 24 Marts 1863 d. 1

FeblUar 1861. Fred hvile over Eders Stav."

Pa dcn andre siden star delle: " Nu velo Cud du fl:J rte mig Iii C ud ar k omme ?:nhedeliK Af

Chri.llo erjeg renset vel anam mig nu 0 C ud min Sjal.»

R.G.

Gamle merker -

Inskripsjoner i fjell Fra OlafSkoghe im i Vadfoss harvWltt tilsendt et foto

som rna v

MinnerIra Are skole

• 1 1950-arene DeI2.avOleAndreEngg..,

I anledning av 250 ars jubileel for grunnsk olen i Norge. hadde ;lro skole innbudt tilf est onsdag 2 7. sepTember. Sam gjesler pa fes len var T. A. Tande, Tobias Gausdal og Ole Andre ElIggrav. I serien med sk olebilder f ra 1956 som vi har brak t her i «Arven», hal' vi na kommel til Are sk ole. Et tersom Ole Andre Enggrav pa f estenforlalle fra Am sk ole i 1950-arene, synes vi del passer a ha delle med IiI skolebildene f ra denne tiden. Vi begynle i nummer 27 og f ortsetter i delfe nummer.

Ekte potetferie Potet ferie var i mme sko ledage r virke lig potetfc rie.

Det var ap elle po tet er hos Pcdcr Ar0. Pelt pa, pell pa, sa Peder - dcr han drciv hestcn Rasko framover i rei tene. Peder var streng og smMul, men m ild heten til Andora javnet det heJe ut nar vi om ettermiddagen ble tilkommet 10nn og noe att al.

Idrettsgeneralen MindrebB Idrettsdager med idrettsmerke var pa yngdalsmy ra.

Her var Mindreb0 general i sin sommerhatt og singlet. Her mat te a ile bygdas el ever - og lrerere med - danse etter hans pipe. Jeg glem mer aldri hans rop pa lrerer Ulven. lven ! - so m litt smfmerv0s forsv nt inn i et kra tt pa leit ette r liten ball.

Fors te klasse pa Aro skole 1956: Furste rekke /ra venstre. Gerd Nordbo, Randi S olberg, Tordis S lmdbo, Evelyn S chufze, K ari Lia, Wenche Pedersen, Beril Surensen og Ragnhrfd Kristensen.

Andre rekke fra venslre: K fasse/orstander Ingeborg Paus. Froydis Knudsen. Vidar I/ogmo. John Eikehaug. Rcidar Olsen. Jon Hagelia og Birgith Olsen.

8 ARVEN

Her ser vi batbyg

gerne Tom Hegland !\l

og Ole Andre Eng- (

gray preve M ten sin

~

paHellefjorden. Det : var med en viss t slolthet de k unne t bevise at den holdt , . seg jly tende. ~ "'-".~ _......_....

Mordet pa Kennedy Hjemmet og skolen var fo r mange trygge bastioner i

50-ara. Men sa ko m et mord som kastet skygger ogsa inn over var skol~ . I 1963 ble John F. Kennedy skutt. J eg glemmer ikke den' dagen pa skolen. Hjemme la den kalde krigen i krokene nar de voksne snakket sarr,men . Skuddet og mordet pa Kennedy - d",den brakte oss plutselig inn i de voksnes verden, og har vrert med pa a prege mange av oss.

Batbygging i slsyden Men gleden hadde ogsa sine uttrykk pa skolen. For

meg og min kamerat Tom Hegla nd var det en befrielse i sl",yden a fa slippe spikkefjeJ\er og fuglekasser. Vi fikk ~ vV til a bygge bat - en ordentlig bat - som vi skulle ha i Hellefjorden. Vi la igang med det private initiativ som i dag ville ha skremt vannet av den verste markedsliberalist. Med sparepenger og forsakelser pluss godvilje fra sl",ydlrereren fikk vi baten pa van net. Og med Terna som navn var vi stolte redere pa Hellefjorden. - D en sekker, sa Olaf Nilsen da vi transporterte den fo rbi kafeen hans i Amsvingen. Bildet i Telemark Arbeiderblad gjorde hans og andre skeptikeres ord til skarn me. Vi ble kalt redere og Oagget ik ke lenger ul enn t il Bergs",ya.

Skoleavis Et lllltlatlv som ogsa la litt pa siden i de dagers

fo lkeskole, var at Ole Arvid L iane, May Andersen ogjeg laget skoleavis. Det prangende navnet School Times pregct f0rs tesiden . Skrevet med kopier pa Eigi1 Lianes sk rive mask i ll . Led tror jeg elte r to nummer avisd",den, ()g var mitt f0rste m0te med en t iln rermet avis. S kulle noe n ha ct eksemplar liggende, skulle jeggjerne ha kloa i

det.

ARV~N

Vartegn G ledelig var det ogsa a observere - at nar varen kom

gjorde den sitt til at ogsa lrererne svettet i makkoen, var irriterte og g",rr lei av hele skolen de ogsa. Da hadde vi liksom noe felles - nar vare blikkforsvant ut av vinduet og vartegnene ga oss bud om snarlig ferie og frihet. Varen er oppr0rsk.

S ang pa Bygdetunet En annen episode med t ilknytning til skolen har ogsa

med sang a gjrue. I en time blevispurtom en ellerflereav oss kunne tenke seg a synge pa Bygdetunet 17. ma io Vi i klassen snakket om dette i friminu ttet. Og jeg godtroende som jeg var - fikk forstaelse av at det var det flere som kunne tenke seg.

- Hvor mange vii synge p a Bygdetunet 17. mai? ble det spurt ved neste t imes begynnelse. Jeg str"Yk handa i vreret. Og til min store fortvilelsesa var det bare megsom hadde den oppe. Sa debuterte jeg da pa Bygdetunet med «No livnar det i lundar». Noe srerlig Iiv over det ble det ikke, der jeg sto med jernteppe og Hans Mjelland som bade forsanger og baksanger. Skrekk og gru. Men en stor is fikk jeg for innsatsen - som hadde null i innhold og null i still.

Makta datt Overlrereren imine skoledager var en myndigbetsper

son som man ikke tulia med. D esto mer moro var det da a se at rnakta datto Mindreb0 sa all tid ti l at vi boldt beina pa gulvet og ikke klatra med dem oppover pulten. Det var det en som gjorde. Mindreb0 skulle anskueliggj0re dette pedagogisk og slang beina opp pa ka teteret. Da forsvant stoien under ham og med et brak forsvant han ned bak kateteret.

D et ble helt stille i klassen. Etter noen sekunder som

9

4. og 5. arskullpa ArD sko/e i I 956:Forsterekkefra venslre: Margrethe Solberg. Mari Kristin Nordli. Liv Turid Mastereid, Wenche Nilsen. Anne Gre/he Liane, Vigdis Enggrav. Randi Kjasen. Else Liv Gundersen. Karin Enggrav og lohanne Marie Liane. Andre rekke f ra venstre: {(Erer Ludvig Thorsen. Kare Sigurd Hul/Den. Bjorg A/aug

virket som ar dukket han opp - r0d i ansiklet og med svekket autoritet ga han t ilbakemelding om at; det gikk bra barn.

Ga basisen Jeg har i period r - nar de vonde minner fra min

skolegang bar dukket opp - sagt: det jeg har lrert - har jeg lreTt etter atjegsluttet folkeskolen. Men ved nrermere ettertanke kommer jeg til at del jeg har till::ert meg i

LDnnerDd, Turid Thorsen, K arin S undbn, Randi Nordbn, Jorunn Bureid og Martin Skov. Trcdje rekke f ra venSlre: Harald Schulze, Inge Gunnar Bertelsen. Nils Einar Brynemo, K ai Guns/ensen, fJy vind Kristiansen, RolfRoberl Johansen, B ys fein Tangen. Jan Dagfinn Abrahamsen.

ettertid - mye vanskeligere hadde vrert a lrere uten basis ide almene kunn skaper folkeskolen gao

Mine og andres oppfatninger om skolen og l::erere er forskjeJlig. Vi kan si tte sammen klassekamerater 30 ar etter og minnes skolegangen og lrererne. Nesten aile har sine meni nger am skolegangen. Og aile har rett - seU ut fra sine egne opplevelser, sitt sosiale stasted og behandlingen de fikk.

Takk for oppmerksomheten.

Fra redaksjonen i (Arven» BIlsker vi velkommen i 1990!

Det er ikke p.g.a. stoffrnangel «Arven» bare bar J2 sider denne gangen. Hovedarsaken er heUer tidsn0d, Fordi vi 0nsket a trykke arsmeldingen f0r arSm0tet, som kommer tidligere enn vanlig jar, valgte vi a ga ned pa sidetaUet for arekke dette. Vi kan forsikre at mye godtstoff ligger over til neste gang!

Men saken har ogsa en 0konomisk side: Del er billigere atrykke 12 enn 16 sider. Og pa tross av en gledelig stor gavetilstf0ffining, er det et faktum at vi ikke har mer penger enn vi rna ha.

Og sa et 0nske: Vi vil gjerne ha opplysninger. aile slags, om arene 1940-45 i Sannidal.

Gullbryllup i Lyngdalen 1907 Vi har noen rettinger og tilferyelser fo r navnene ti l

gull bryUupet i Lyngdalen: Nr. 6 skal vrere lngeborg A. Rinde (Fuglestvedt). Nr. 8. Hj0rdis Ri nde (Olsen). Nr. 23. Paulin Kristiansen (?) . 29. Skal vrere lohan Nossen. Nr. 40 skal vrere Lars Olav T herkclsen. Nr. 30 skal vrere Nils Eikehaug d. e. Nr. 48 skal vrere Chr. Thorbj0Tnsen. N r. 51 skal vrere (lngeborg) Bufjell. Nr. 66 skal vrere Borghild Lemnemd.

utgis av Sannidal Historielag « Arven)) med tre nummer i aret.

Redaksjo n ko mite: Fridtjof Thorbjernsen, tif. 9902 86. Ragnar A. Grenasen, tif. 992216 og Oddvar Tobiassen. tif. 99 2120..

10 ARVEN

Gaver til «A rven» fra nov. 1989. (Vi bar fulgl poslnummer ved oppgivelse av sledsnam)

Historic/aget takker pII del hjerteligsle for aile gavene!

J.L. I. . He lle Kr. 100,-. G. M., Kragem 100,-. A. L., Sannidal 30,-. J . K. S. , Krager0 50,- . R. H ., Sannida l I 00,-. H. H ., Akland, 100,-. V. R., Oslo 50,-. T. N., Sannidal 50,- . . N., Sannidal 50,-. P. T. , Sannidal 150,-. S. og M. K., Neslandsvatn 100,-. G. S., Sannida l 100,-. A. E., Neslandsvatn 50,-. J. E. , Sa n nidal 50,-. A. J . J., Sannidal 100,-. M. S., Krager0 100,-. J . J ., H elle 50,-. M . K. , Krager 0 50,-. F. V., Gjerstad 100,-. T. K., Sannidal 100,-. M. S., Sem, 50,-. K. K., Porsgrunn 50,-. H . L., Skien, 50,-. J. ogT. D., Sannid al 75,-. P. N., Drangeda l 100,-. B. H ., Sannidal 50,-. 0 . T. G., B0 50,-. J. T., Oslo 100,-. O. T. , Krager0 50,-. E. L., San nidal 50,-. .

O. W., Sannida l 100,-. A. L., Sannidal 25,-. A. S., Sanni dal 50,-. G . W. , Sannidal 50,-. H . G. , Sannidal 100,-. J . K., Sann idal 50,-. 1. B., San nidal 50,-. A. B., Sannidal 50,-. C. H ., Oslo 50,-. O . A., Kr.sand 100,-. K. H ., Helle 100,-. K. H. , Stavern 100,-. O . E., Os lo 50,-. A. ogS. W., Kragef0100,-. K. H ., D rangedal 50,-. J . N ., D rangedal I(jO,-. G. A .. Kr. sand 50,-. S. B., Kragef0 100,-. T. F ., San nida l 50,-. E. H . 0., Porsgrunn 100,-. O . K. , Kragem 100,-. A. L., Heistad 100,-. P. W., H elle 50,-. 0. F., San nidal 100,-. A. L. , Sannid aI IOO,-. O . L. , annidal 50,- . W. J., Sannidal 100,-. M. B., Sann ida l 100,-. K. H ., Sannidal 50,-. M. H ., Sannidal 100,-.

G . E., Sannidal 50,- . M. F ., SannidaI50 ,-. E. M., Sannidal 100,- . A. E., SannidaIIOO,-. K F., San nidal 70,-. S. V., Sannidal 50,-. E. N ., SannidaI50,-. S. N ., Sannida1 50 ,-. J . og K. T. , Sa nnidal 100,-. A. L. , Sannidal 50,-. H. B., Sannidal 100,-. A. S. , Sann idal 50,-. S. E., Sannidal 50,-. O . N. J., San nidal 50 ,-. A. Aa. , Sannidal 50,-. L. Kragef0 50,-. K. , Krager0 50,-. Aa. B., Krager 0 50,- . M . H., G rimstad 30,-. 1. A., TJ0me 50,-. T. L., H elle 50,- . K. H . L., H elle 100,-. L. S. , Stat helle 100,-. A. Aa., Heistad 100,-. M. B., Helle 100,-. S. H ., H ornnes 50,-. E. G ., Krager0 50,-. L. G., Krager0 50,-. T. S., Krager0 50,-.R. R., K rager0 30,-.

T. K., K rager0 50,-. F. L., Kragef0 100,-. K. D ., San nidal 100 -. K. og K. E., Sannida l 50,- . 1. og L. S., SannidaIIOO,- . J. F., Sannidal 50,-. O. W. , San nidal 100,- . S. og J. T. , San nidal 100,-. R. og O. G ., Sannidal 100,-. K. E., San nidal 100,-. E . W. , Oslo 100,- . S., Porsgrunn 100,-. M. G. , Helle 50,- . K. W., Krager0 50,-. 1. S., Balestrand 100,-. T. L. , Sandefjord 100,-. H. 1-1. , F lis a 100,-. T . B. , Kragef0 100,-, K. S., Kragef0 100,-. I. W. , SannidaI50,- . P. S., SannidaIIOO,-. G . B., San nidal 50,. A. D ., San nidal 30,- . G itt, San nidal 100,-. K. S, Sannidal 50,-. PA. Jo. , Sannidal 100,-.1. F ., Kragef0 100,- . P. O. P., Krager0 100,-. Aa . T. , Kragem 50,-. E. H. , Kleppe 50,- . G. H., H emsedal 50,-. E. S., Larvik 100,-.

/. T .. Kragef0 50,- . M. E., Kragef0 50,- N. T., Krager0 100,-. N. E., Krager0 50,- . G. P., Krager0 30,-. S. W., Krager0 100,-. J . T ., K rager0 100,-. K. S., Skien 100,-. S. R., Helle 50,-. T . Aa., Porsgrunn 50,-. K. M., B0 50,-. T. D ., Oslo 100,-. A. T., G varv 100,-. G . S., 0deg. Verk 50,-. O . D., Salln idal 100,.B. G., Sann idal 100,-. K. H ., San nidal 50,-. A. B., Sannidal 100,-. K. L., San nidal 100,-. A . G., Sannidal 100,-. N. H., Sannidal 50,- . E. B., SannidaI50,-. G. og E . A., Sannidal l 00,· E . S., San nidal 50,-. J . M., Sa nnidal 100,-. R . H ., Sannidal 50,-. K. B. , San nidal 50,- . L. J. M., Sannidal 100,-. G . G ., Sannida l IOO,- . E. D ., S0ndeled 50 ,-. A. J . L. K., Kolbotn 50,· M. D., Kragef0 100,- .

B. S., Skien 50,-. M . T. , Grimstad 100,-. 0.0 ., Krager0 50,· G . L. , Krager0 50,-. 1. S., Kragef0 50,-. E. B., H elle 50,- . E. Aa. , F ro lalld 100,-. J . K., Sannidall00,-. H . T ., SannidaI50,-. E. W., Sannidal 100,-. A. D ., San nidal 100,-. A. S. , Sa nnid al 100,-. K. B., San nidal 100,-. K. Aa., Sannidal 50,-. T . H ., San nidal 100,-. P. Aa. , Sa nnidal 80,-. T . J ., San nidaI50,-. R. H., Sannidal 50,- . E. K. S., San nidal 100,-. V. og 0 . J ., Helle 100,-. 1. A. S., Riser 50,-. M. og H . S., Krager0 100,-. S. P., Kragef0 50,- . H . P. O ., Kragef0 50,-. K. T., Kragef0 50,- . S.

ARVEN

K., Kragef0 100,-. O. G., S0ndeled 100,-. A. H. E. S., Sannidal 100,-. J. K . Y., SannidaI 200,-. H . F ., Sa nnldal 50,-. K. M. S., Sanni dal 100,-. J . B., Krager0 30,- .

M. B ., K ragew 25 ,-. A. J. , Skat0Y 50,-. K.. B., H elle 50,-. H . F. , Sanni daI 50,-. A. T ., Sannidall00,- . A . K.,Sannidal 100,-.

F orts. i neste nu mmer. -

Kit sommeren 1940 Forts. (ra side 5 landhand lere a begrenses Iget av melvarer, margarin og fett t il det erfari ngsmessige strengt n0dv odige.

Tor Lundtveit, Ordf. i D rangedal. T. A. Tande, Ordf. i Sannidal.

Daniel Bull, Ord f. i Krager".

Karl0rvik, Ordf. i Skflt0Y.

Vi haper ak omme med m er stoff og bilder angiiende krigstida i neste nummer av «Arven», De som har noe II fo rtelle, konlokl redaksj onskomiteen eller noen i Slyrel fo r historic/agel.

. 71 FE

.Arsberetning Forts. rra side 6 Bygdetunet

I 1989 satl disse i Bygdetunkomiteen: Ole Wast01 (formann), P .W. Baann, J an Thorsen, Lars Moen, Kjellfrid Enggrav, Kari Nyland og Erl ing Solberg.

Vi fo rs0kte sommeren 1989 med fast Apningstid for Bygdetunet hver fredag etter middag. Men dette var en fiasko. Styret arbeider med nye t ilt ak for a fa beS0ket opp pa Bygdetunet.

Men en del interesserte ko rn utenom apningstidene, og fl ere skoleklasser ha r vrert pa bes0k. I august laget 7 A ved Sannidal ungdomsskole en utsti lling i Heglandsstua i anledning Grunnskolens 2S0-arsjubi-Ieum. Denne utstillingen kan fremdeles sees.

Dette arbeidet er gjo rt pa Bygdetunet 1989: G ravin3 av kabelgr0ft og instaLlering av a larmanlcgg for lyveri og brann , to nye fl aggstenger er monter t og to fl agg kj0pl inn, maling av golv og vinduer i Dobbedalstua samt benkene ute, beising av scenehuset og lalersto len. D essuten er noeo trrer hogd ned og enkelte tak tcin skiftet i tillegg til vanlig vedlikehold ute og inne. l lapet av sommeren har ogsa i ar en del gjenstander bli tt registrert i samarbeid med Berg- Kragef0 Museum. 218 gjenstander er na ferdig registrert.

I rapet av aret har vi mottatt f01gende gayer til Bygdetunet: 6 smarutete vinduer hvorav 4 med gnmnc glass fra Ella og Finn Auraen, 2 baker fra Henny Tisj0, papircr og bilder vedf0rende Knipen fra Berta Marcussen, tm-orgel fra SannidaJ skole, pro tokoUer og b0ker fra del garo1e biblioteket i Kil og skiftebrev etter Lars Pettersen Ar0e. (fra K il) i Sannidal 1807, transkribert og gitt av Hakon F instad. D isse takker vi hjertelig for.

Vart problem nar det gjelder gaver, er manglende lagerpJass. DerfoT har vi i 1989 dessverre mattet si nei ti l noen st0rre gjenstander. Men ingen ma la vrere a henvende seg til oss av d nne gru nn. Henvendelsene ma vurderes i hvert en kelt tilfelle.

Nok en gang takker vi a iledesom harvist interesse for H istorielagets diverse ti lt ak i 1989, i form av arbeid, 0konomisk st0tte eller ved a gi eller lane ut gjenstander, bilder 0 .5. v. Uten a ll denne positive respons hadde det vrert atskillig tyngre adrive San nidal H istorielag.

Signe Torsdal Ragnar A. GrBD3sen SEKRET tER FORMANN

11

(8) Husqvarna MOTORSAGERFOSSEN SNIJFRESERE GRESSKLIPPERE

YTRE STRANDVEI 16 - 3nO KRAGER0 HELDAL OG DORBE MOTORTelelon 98 12 99 Salg og Service

Telefon (03) 99 2079 - 3766 SANNIDAL

TeppeloftetVidars Bakeri VADFOSS - Til. 990666 - Pri vat9944 55

Alt i TEPPER, TAPETER og MALING!

................................................................ ""'" ........ ~& Konditori

Telefoner:

Bakeri, Krager0 98 0799

APNINGSTIDER: Konditori : 981 1 15 Mand., tirsd. , onsd., fr ed . .. ..... KI. 09.00-16.00 Matsenter, Kil 99 0271 T osrdag kl. 09.00-19.00 . L0rdag kl. 09.00-13.00

Alt i dagligvarer ogjiskemat

HUSK va... nyfrosne regnbueerrel

Velk ommen til en hygge/ig handel!

Korn til oss nar De skat ha

kontorm"bler 09 trykksaker

t\ ragcro 9ksidcnstr~kkcrj 9..5 Tit . 03-981238 - 3771 Krager0 - Alletyperatempler.

RIRLEGGERMESUR

FINN JENSEN

Tlf. 03-990284 - Sann ida!

msannida,' . Gatekj(lJkken

'-. Kylling, Hamburger og Pizza

Godt utvalg i vanlige kioskvarer

H,I. In.k,lIi kin b ..lIlIl.g mollu pi III. 990300

APNINGSTIDER: l"'nd.Q.lr~.Q kl, 18-22

Lerdag 011 .endeg kl. 13·22

Kragers EI.verk

Vi leverer elektrisk stram til

husholdning og industri

Sets: Vntmar, Krager.

http:09.00-13.00http:09.00-19.00http:09.00-16.00