INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Dag Falk-Petersen Konsernsjef Avinor

Innhold

Avinors rolle i NTP

Avinors investeringsplaner

Avinor ift jernbane og veg

Samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi

– Sentrale strøk

– Perifere strøk

Konklusjon, oppsummering

Avinors rolle i NTP

Avinor er organisert som et aksjeselskap

– Selvfinansiert gjennom trafikkinntekter og kommersielle

inntekter

– blir ikke vedtatt i Nasjonal transportplan.

Avklaringer spesielt mht styrking av egenkapital

er det vist til Eiermeldingen

Planen inneholder kun få sentrale prioriteringer

for Avinor

Avinors rolle i NTP

Avinor deltar i NTP-samarbeidet for å:

Redegjøre for luftfartens betydning, og dens rolle ift andre transportmidler

Redegjøre for «Avinor-modellen», økonomiske situasjon og prioriteringer

Understreke nødvendigheten av investeringer og kapasitetsutvidelser ved de største lufthavnene (3. rullebane OSL)

Avklare tilbringertransport og vegtilknytning til lufthavnene

Redegjøre for hva vi får til på miljøsiden

Vise at Avinors investeringer er samfunnsøkonomisk lønnsomme med god margin

God arena for faglig utvikling og erfaringsutveksling

Avinors investeringsplaner

Største igangsatte prosjek-tet:

Utvidet terminalkapasitet på Gardermoen.

Plan-lagt ferdig 2 kv 2017

Største ikke-igangsatte prosjekt:

Utvidet terminalkapasitet på Flesland, ny

terminal, planlagt ferdig 2016-17

Behov for kapasitetsøkende tiltak også på

Sola, og Værnes.

Avinors investeringsplaner

Tunge investeringer på b.la annet på Kjevik og

Kvernberget

Flysikringstjenesten står overfor store

utfordringer som følge av EUs etab-lering av et

felleseuropeisk luftrom: – Det inves-teres i ny system-teknologi – Eldre radar-infrastruktur fases ut

Avinor anmoder om emisjon for å løse

samfunnsoppdraget,

– Bl.annet terminal Bergen

– Utvikle regional konkurransekraft

– Lufthavn på Helgeland og Lofoten

Investeringer: snitt 4 mrd kr per år fram mot 2020

Investeringsnivået medfører økt låneopptak og utfordrer krav til EK

Samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekt

Kapasitetsutvidelser på større lufthavner – eks Bergen MF har sett på kapasitetsinvesteringer, særlig T3, i et 25 års perspektiv

– Kilde: Møreforsking

Nytte/kost element Mill kr

Yrkesreiser * 7 596

Fritidsreiser * 943

Sum sparte generaliserte reisekost 8 539

Unngåtte forsinkelser passasjerer 145

Ulykkeskostnader 1 000

Utslipp til luft** -420

Investeringskostnader for Avinor -4 265

Netto nåverdi (NNV) diskontert 4 999 * Verdien av spart reisetid og reisekostnad ift alternativene bil, tog el annen flyplass

Selv om investeringen er over 4 mrd kr, har den god bedriftsøkonomi: - økning både i trafikk- og kommersielle inntekter - utfordringen er rett timing av kapasitetsinvesteringer

NTP: Samfunnsøkonomisk lønnsomme og bedriftsøkonomisk ulønnsomme prosjekt

Eksempel: 2 nye flyplasser i Nordland

(Polarsirkelen og Gimsøy)

Høy trafikkantnytte (2 mrd kr)

fordi passasjerene får tilgang på direkterute til Oslo

og lavere billettpriser

Lavere kostnader til å produsere flyruter

(større fly og lengre hopp)

Lavere statlige utgifter til FOT-ruter

Negativ nytte for Avinor – Stor investering, 1 mrd kr + – Kun sparte driftsutgifter hvis 3 flyplasser (a 27 mill kr i

driftskost) kan erstattes med en stor flyplass med 70-75 mill kr i driftskostnad

– Krever ekstraordinær finansiering om de skal realiseres

Samfunnsøkonomisk nytte - Helgeland

-2000

-1500

-1000

-500

0

500

1000

1500

2000

2500

SSJ+ PLU kun SSJ kun PLU

Sammenlikning med investeringer i veg og bane

Veg og bane har ikke samme krav til

bedriftsøkonomisk lønnsomhet

Veg og bane har ofte svakere beregenet

samfunnsøkonomisk lønnsomhet

– Men utløser andre behov

– Nødvendig av andre årsaker

– Sikkerhetskrav (rassikring mm)

Sammenlikning med investeringer i veg og bane

Luftfart har full brukerbetaling, veg og bane har

lavere brukerbetaling

– Avinor må ta hensyn til flyselskapenes

betalingsevne

Investeringer i veg og bane i NTP 2014-2023,

opptrapping i slutten av perioden, snitt tiårsperioden:

– Veg 16,4 mrd kr per år,

– Bane 9,2 mrd kr per år

Biodrivstoffproduksjon til luftfart i Norge

Mulig

Bærekraftig

Konkurransedyktig pris i 2020-25

Avinor går inn med inntil 100 millioner kroner over en

10-årsperiode i ulike prosjekter og utredninger som kan

bidra til å realisere biodrivstoffproduksjon til norsk luftfart

Oppsummering, konklusjon

Avinors investeringer er ikke en del av NTP

Luftfartsprosjekter er ofte svært samfunnsøkonomisk

lønnsomme

Normalt mer samfunnsøkonomisk lønnsom enn veg og

bane

Den bedriftsøkonomiske lønnsomheten avhenger

kundegrunnlaget, ofte mest lønnsomt hvis det er mange

passasjerer

En ny stor lufthavn må normalt erstatte tre mindre

lufthavner for å oppnå lavere driftskostnader, tillegg skal

selv investeringen forsvares

Biodrivstoff konkurransedyktig om få år

Takk for meg!