KIA Interkultura 1

InterkulturaFlerkulturelt nyhetsmagasin Fra kristent interkulturelt arbeid nº 1-2/2012 År 7

Verdens flyktningdag

Båtflyktninger på utstilling

under overflaten: Hvordan ser vi hverandre? Helse- og mestrIngsskolen: Med livsglede på timeplanen opprop: Gi asylsøkerne trosfrihet! kIa ung: Verdifulle vennskap

KIA Interkultura2

kia jobber for flerkulturelle fellesskap, i menighet og samfunn, gjennom ord og handling

KIA Øst Ebbelsgate 1, 0183 Oslo, Tlf 48 31 41 52, oslo@kianorge.no

KIA Telemark Kongensgate 27, 3717 Skien, Tlf 48 31 41 50 telemark@kianorge.no

KIA Agder Tollbodgata 48A, 4612 Kristiansand, Tlf 48 31 41 44 agder@kianorge.no

KIA Rogaland Vaisenhusgaten 5 4012 StavangerTlf 48 31 41 45 rogaland@kianorge.no

KIA Bjørgvin Vestre Muralm. 15, 5011 Bergen, Tlf 48 31 41 46 bjorgvin@kianorge.no

KIA Trondheim Kongensgate 89, 7012 Trondheim, Tlf 48 31 41 48 trondheim@kianorge.no

KIA Møre SubUrban KafèKirkebakken 1-3,6413 MoldeTlf 48 31 41 47more@kianorge.no

489

101416

2018

norge trenger flyktningdagen

med livsglede på timeplanen

gi asylsøkerne trosfrihet!

troen er ingen hemmelighet

kia ung: Verdifulle vennskap

reisen fra et utrygt land

nyheter fra regionene

båt lastet med budskap

Utgitt av: Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) KIA Landskontor: Vaisenhusgate 5, 4012 Stavanger, Tel: 48 31 41 00, E-post: kia@kianorge.no Redaktør: Heidi K. J. Goodreid, info@kianorge.no, tel. 48 31 41 42

Abonnement: For å abonnere, send SMS «KIA blad» og navn/adr til 2377, eller ring 48 31 41 00. Bladet sendes gratis til privatpersoner, og kan også leses på vår hjemmeside kianorge.no/interkultura Jubileumsgaver og støtte til KIAs arbeid: konto nr. 3000 24 00177

Annonser: Arild Halsne, tlf. 51 31 57 00, arild@hrme.no Trykk: Gunnarshaug Trykkeri Opplag: 4900 eksemplarer Grafisk form: Morten Ravnbø Sætren [www.ravnbo.com]Forsidefoto: Heidi K. J. Goodreid

InnHold

Adresser til regionene:

KIA Interkultura 3

– Hver eneste søndag fikk jeg de samme fem spørsmålene: Hva heter du? Hvor kommer du fra? Hvor lenge har du vært her? Trives du? Når skal dere reise til-bake? fortalte kongolesiske Honoratte Muhanzi Kashale da jeg intervjuet henne for en tid tilbake.

– Når jeg kom tilbake fra kirken, gråt jeg. Vi hadde jo ingenting å reise tilbake til.

Det er 12 år siden Honoratte og familien hennes kom til Norge. Fortsatt tror jeg dessverre at mange flyktnin-ger møtes med noen høflighetsfraser av noen spørsmål, før nordmannen haster videre til en han eller hun kjen-ner fra før. Fornøyd med å ha pratet med en ny person, men uten å ha brydd seg om eller engasjert seg i svarene.

Er vi nordmenn flinke nok til å møte nye mennesker med interesse? Uten standardspørsmål, men med et genuint ønske om å bli kjent med den vi nettopp har håndhilst på?

Hvordan hadde vi tatt det, hvis vi hadde vært nødt til å flytte til et nytt land, forlate alle som kjenner oss som den vi er og det eneste menneskene i det nye landet spurte om var: «Går det isbjørner i gatene i Norge?» og «Hva spiser dere til middag?»

Jeg sier ikke at noen av spørsmålene er gale, men blir vi egentlig kjent på den måten? Føler vi oss sett når vi blir spurt om det? For min del får jeg mye bedre kontakt med et menneske når jeg kommer forbi fakta-spørsmåle-ne og heller spør: «Hva drømmer du om?» Det er utrolig

hvilken retning samtalen kan ta da, og hvor mange spørsmål og svar som blir sendt fram og tilbake. Jeg blir kjent med personens interesser, ikke personens evne til å svare på faktaspørsmål.

Honoratte drømmer om å hjelpe til med å bygge opp Kongo igjen, og mannen hennes og noen av barna har alt reist ned for å gi det et forsøk. De iranske konvertit-tene du får møte på side 16, drømmer om å få lov til å bli i Norge. Generalsekretær Erik Høidahl og region-leder Turid Ekeland drømmer om at asylsøkere skal få trosfrihet. Flere biskoper, prester og proster har signert oppropet.

Som kommunikasjonsleder i KIA drømmer jeg om et varmere samfunn, der vi møter hverandre med kjærlig-het fremfor skepsis, med rom for å snakke om ønskene man har for framtiden, og det man bærer på. Jeg drøm-mer om at vi snakker med hverandre som ekte mennes-ker, ikke som maskiner som er opptatt av å få krysset av noen spørsmål i et skjema, for å putte den andre i en bås. Jeg drømmer om at vi møter hverandre med et ønske om å bli kjent, om å bli venner.

«Å bli sett er en forutsetning for å se seg selv, ta fatt i sitt eget liv og sin egen situasjon,» har lege Eli Berg ut-talt. På KIAs helse- og mestringsskole er prosjektlederen og de frivillige opptatt av å se kvinnene, slik at de skal se at de er verdifulle og at deres liv betyr noe. Hvordan kan du gjøre det mot de medmenneskene du møter?

HEIDI KrISTINE JørGENSEN GooDrEID,

KommUNIKASJoNSlEDEr

hva skulle du ønske at noen spurte deg om?

InnHold

under oVerFlaten

Foto

: Shu

tter

stoc

k

4 kia interkultura

Klokka er elleve en fredag formiddag i mai. KIAs multikulturelle gospelkors sang runger utover Vågen i Stavanger, og helt opp til torget og dom-

kirken. Flyktningdagene 2012 er i gang. Fiskebåten m/S Anton har begynt siste del av innseilingen mot brygga, skoleelever, byfolk og representanter fra ulike norske fri-villige organisasjoner. men hvem er de 60 menneskeskik-kelsene som står på dekk og styrhusets tak, speidende, og med fargerike kapper over skuldrene? Hva vil de her? og hva vil de si til oss?

gir ikke oppDet startet for et par-tre år siden. landsforeningen levende Hav, en dansk miljøforening som hjelper fattige fiskere i den tredje verden, ville få nordeuropeiske øyne opp for flyktningers situasjon. Hva slags liv de lever, og hvorfor mange velger å flykte fra alt de kjenner. – Vi var veldig aktive fram til og under klimatoppmøtet i København i 2009. Toppmøtet ble en stor og knusende skuffelse, men i foreningen ble vi enige om at vi ikke

måtte gi opp å engasjere folket i verdens klima-problemer og urettferdighet, forteller Knud Andersen, for-mann i levende Hav.Foreningen ville lage en kampan-je i anledning av at Danmark og andre land har forpliktet seg til å nå FNs tusenårsmål.

målene innebærer blant annet å utrydde fattigdom og sult, stoppe spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer, sikre miljømessig bærekraftig utvikling og bygge et globalt partnerskap for utvikling. Alt innen 2015. «Av de 6,8 milliarder mennesker som lever på jorden, lever hele 2,5 milliarder i fattigdom (under to dollar per dag), hvorav 1,1 mil-liarder lever i ekstrem fattigdom (under én dollar per dag),» skriver FN-sambandet på sine sider. målet er å halvere antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom. – Vi utarbeidet rapporten Fiskeri for FN’s fattigdoms-mål – kystfiskeri viser vejen frem! som vi blant annet har hatt debattmøte om. men vi ville også komme rundt til de danske havnebyene og bevisstgjøre vanlige folk om forholdet mellom rik og fattig i verden. Vi ville peke på de rikes ansvar, men det er ikke så lett å gjøre inntrykk på mennesker, forteller Knud. Derfor inviterte levende Hav den anerkjente dan-ske kunstneren Jens Galschiøt til å lage en utstilling. Kunstneren, som ofte retter søkelyset mot utfordringer i samfunnet, endte opp med å lage 70 flyktning-skulpturer i bronse. Skulpturene er på samme størrelse som men-nesker. Ingen skulpturer er like. – Jeg har valgt å modellere hver enkelt flyktning med en vakker, stolt og individuell utstråling, for å understreke at disse personene er mennesker som deg og meg og der-for, som oss, har krav på et anstendig liv, sier kunstneren i folderen som deles ut der båten ligger til kai. målet med utstillingen er å skape ettertanke.– Det er jo et kunstverk som kan tolkes forskjellig. Sam-tidig leverer vi ut en folder som uttrykker relasjonen til

båt lastet med budskap

Hvis en flyktningbåt la til kai i en norsk by, hadde flyktningene blitt møtt med gospelsang og applaus? Eller frykt og skepsis? Utstillingen på fiskebåten M/S Anton setter tankene i sving.TEKST oG FoTo: HEIDI K. J. GooDrEID

– Vi er opptatt av å få mennesker til å forstå

at det er absolutt nødvendig å fjerne

eller forebygge årsakene til at folk

flykter, sier Knud Andersen, formann i

Levende Hav.

KIA Interkultura 5

FN-målsetningene, slik at publikum skal forholde seg til den alvorlige problematikken, sier Knud. Et av temaene folderen tar opp er klimaendringene. Global oppvarming vil, ifølge FN, skape ytterligere 200 millioner flyktninger, hvis ikke karbonutslippene reduse-res drastisk.– Vi er opptatt av å få mennesker til å forstå at det er absolutt nødvendig å fjerne eller forebygge årsakene til at mennesker flykter: menneskeskapte klimaendringer, kri-ger om knappe ressurser og urettferdige handelsforhold. Alle rike mennesker bør ha en moralsk forpliktelse til å forsøke å hjelpe mennesker ut av fattigdom og nød, mener Knud.– Det mener rike land også politisk, ettersom de fleste har underskrevet FNs tusenårsmål. Det vi som samfunn erklærer og forplikter oss til, bør vi alle forsøke å leve opp til. Flyktningene som kommer skal vi ta godt imot, det er gitt. Vi hjelper dem aller best ved at vi støtter arbeid der problemene er. Ifølge Flyktninghjelpen var 43,7 millioner mennesker på flukt i 2010. 27,5 millioner flyktet i sitt eget land, mens 16,2 millioner reiste over landegrensene i håp om å finne et bedre sted å bo.

– I sangen «Kringsatt av fiender» står det «finnes her sult og nød skyldes det svik», vi har alle sammen et ansvar for at folk flykter, avslutter Knud.

Hvordan ville det vært?Utstillingen har vært i en rekke danske byer. Så langt er Stavanger den eneste norske kommunen som har ønsket utstillingen velkommen. Akkurat nå har Sissel Knutsen Hegdal, leder i kulturstyret i Stavanger kommune, inn-tatt plassen på toppdekket på m/S Anton.– Denne utstillingen retter søkelyset mot hva slags mo-ralske forpliktelser vi har ovenfor flyktningene i verden i dag, sier hun til de oppmøtte.– Når vi får et bilde på at en flyktningebåt legger til kai i Vågen, får vi virkelig tanker om hvordan ville det vært hvis det var vi som var på flukt. og hvis det kom en båt med ekte flyktninger hit, hvordan hadde vi da tatt imot dem? Hadde vi møtt dem med sang og applaus, og kjær-lighet og varme? Eller hadde vi stått her med frykt og skepsis, og usikkerhet og tenkt: «Hva har dette å bety for oss?» spør hun retorisk. Det er en grunn til at mennesker må flykte, de trenger hjelp og er i nød.

KIAs multikulturelle gospelkor, generalse-kretær Erik Høidahl og venner av KIA ombord på M/S Anton.

KIA Interkultura6

– Flyktninger reiser ikke fordi de vil på ferie eller for å søke lykken. Som regel er det dype konflikter, religion eller poltikk, som gjør at mennesker må flykte. Når noen er på flukt står det ofte noen igjen, familien splittes. En kan bare se for seg hvor vanskelig det er å være i en slik situasjon, sier hun.Etter utstillingsåpningen går flere skoleklasser inn i et undervisningsrom på Stavanger museum. En av under-viserne er Turid Ekeland, regionleder i KIA rogaland. Hun setter på en film om mimi Ngyen som flyktet fra

Vietnam til Thai-land med 55 andre i en liten fiskebåt. mimi var bare 13 år. «Jeg husker gråt, at noen skrek, desperate mennesker som forsøkte å rope på sin gud for å kunne over-leve denne reisen,» forteller mimi. Båtflyktningene lå tett i tett under dekk. De fikk så vidt litt mat og noen slurker vann

hver dag, og svevde mellom liv og død. Da mimi kom til en flyktningleir i Thailand var hun redd for at menn skulle voldta henne. «Det eneste jeg hadde var Bibelen, «Gud, ta vare på meg,» ba jeg. Jeg kunne ikke rope på mamma eller pappa for de var langt unna. Jeg levde i frykt i tre år.» – Hvordan tror dere det er å sitte i en halvråtten båt, når vannet begynner å stige? Det er ikke nok drikkevann til alle, ikke nok mat, dere sitter tett sammen, sier Turid til klassen. – Det måtte ha vært forferdelig, svarer ei av jentene. Selv tror Turid at det hadde vært vanskelig å komme til Norge som flyktning. – Jeg frykter at folk ville ha rynket på brynene når vi nærmet oss land og avvist oss. Hun oppfordrer elevene til å hjelpe flyktningene de møter med å få nytt fotfeste i livet.– Det er enkle ting som skal til, som å ønske dem velkom-men og ta dem inn i vennegjengen, sier ei jente, før Turid legger til: – la flyktningene få være en del av klassemil-jøet og andre miljøer du er i.Båtflyktningen mimi bor nå i oslo og jobber som lærer.– Hun trengte nye mennesker å forholde seg til i Norge, hun trengte å bli inkludert i samfunnet.

en lysere framtidDagen etter møtes Turid og KIAs multikulturelle gospel-kor på kaia igjen. For å synge, og for å være tilstede når

James Edward Wumah kom til Norge for

åtte måneder siden. Nå venter han på at asylsaken hans skal

tas opp i Utlendings-nemda.

Siden 1990 har 400 millioner mennesker

blitt løftet ut av fattigdom, opplyser

Levende Hav i bro-sjyren som ble delt

ut på kaia.

KIA Interkultura 7

nye mennesker tar turen bort til utstillin-gen. James Edward Wumah, en asylsøker fra liberia, svinger bredt med armene i takt med trommerytmene til en internasjonal trommegruppe. Han smiler under den rutete capsen. For noen år siden hadde han på seg noe helt annet enn en KIA-fleecejakke, han var politimann i liberia. En politimann som var litt for opptatt av å overholde trafikk-reglene, ifølge noen av myndighetenes tjenestemenn. – Gjentatte ganger truet de med å drepe meg. Det var ikke trygt for meg å bli, fortel-ler han.James kom til Norge for åtte måneder siden, og har søkt om asyl her. Han har fått avslag på søknaden i Utlendingsdirektoratet og har anket til Utlendingsnemda. Nå bor han på Hå mottakssenter på Nærbø i rogaland, hvor lenge han får bli i Norge er usikkert. – Det er en stressende tilværelse. Han lener seg på troen når han har det vanskelig.– livet er utfordrende, men Gud gir meg styrke. Jeg ber ham om å gi meg et langt liv og en bedre framtid. Det er viktig for James å være med i et kris-tent fellesskap. Han ble introdusert for KIA en dag han sang i en frikirke på Bryne, nå er han med på det meste av det KIA Nærbø arrangerer. – I høst gikk vi på fjelltur, det var fint, sier James, som også har blitt fast inventar i gospelkoret. Koret pakker sammen, og rusler opp til KIA-huset. I den øverste etasjen er det dekket på til fest. Det er klart for KIA-middag, som ar-rangeres en gang i måneden. Bulgarske olga Chaneva har kokkelert i mange timer, re-sultatet er en smaksrik kyllingsuppe. rundt

bordene sitter praten løst. Noen benytter anledningen til å trene på norsken, spesielt uttalen av æ, ø og å. Andre prater om hva de skal gjøre resten av helgen. – målet med middagen er at folk fra ulike nasjoner skal bli kjent og at vi får bygget ned de tersklene som eventuelt skulle være mellom oss, slik at vi kan komme nærmere hverandre, sier Turid. – Dette er også et sted der innvandrere kan stille spørsmål de måtte ha om norsk kultur og det norske systemet. Det er mennesker fra rundt 40 ulike nasjonaliteter her hvert år. Hun mener at det er viktig å møte flykt-ninger og andre innvandrere med varme og medmenneskelighet. – Vi må ta oss tid til å lytte, prøve å gi ny livsglede og livsmot, slik at de kan ta fatt på den vanskelige jobben med å reise seg igjen. men vi får jo tro at de kan få nytt fotfeste i livet med Guds hjelp, sier Turid.Hun har møtt mange flyktninger i arbeidet sitt, noen av dem har ligget i iskalde bokser på trailere i mange døgn, for å komme over landegrensene og forhåpentligvis starte et nytt liv. – De er sterkt traumatiserte, det tar lang tid før sårene de har innvendig leges. I møte mennesker som har opplevd slike ting er det viktig at vi ikke bare hilser høf-lig den første gangen, men at de opplever at vi viser vennskap over tid.

Videoer med historien til Mimi Ngyen og andre flykt-ninger finner du på kianorge.no/severden.

fns tusenårsmål:1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult

2. Sikre utdanning for alle

3. Styrke kvinners stilling

4. Redusere barnedødeligheten

5. Redusere svangerskapsrelatert dødelighet

6. Stoppe spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer

7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling

8. Bygge et globalt partnerskap for utvikling

Kilde: FN-sambandet

Skoleklasser fra Stavanger-området lærte mye om flyktningproblematikken, både gjen-nom utstillingen og undervisningen etterpå.

Under KIA-middagen takket Turid Birkeland, regionleder i Rogaland, Rivo Razakandriana for hans mangeårige innsats som dirigent i gospelkoret.

KIA Interkultura8

norge trenger 20. juni – Verdens flyktningdag

leder

FN har erklært 20. juni som verdens flykt-ningdag. Med over 43 millioner flyktninger i verden trengs en egen flyktningdag som aldri før.

Dette er personer som er tvunget bort fra sine hjem gjen-nom vold og forfølgelse og sitter med en usikker framtid. mer enn 15 millioner har flyktet til et annet land mens de resterende ca 28 millionene er flyktninger i sitt eget land. 850.000 personer søkte om asyl i 2010, flere blir nok over-rasket over å høre hvilket land som tok imot rundt hver femte av disse, det var Sør-Afrika. mange blir overrasket når de får vite at Europa kun tar imot et fåtall av verdens flyktninger. 80 prosent av flyktningene blir i dag tatt hånd om i u-land. KIA jobber for å få fram slike fakta. Det hjelper når vi hører skremmebilder i media i Norge som at «muslimene kommer til å overta landet» og lignende. Da virker det ekstra underlig at dagens regjering i Norge fører en så streng asylpolitikk.

Samtidig er det et annet vesentlig poeng, nemlig at mange

av verdens flyktninger er våre trossøsken. De har mistet alt, men likevel fått med seg det viktigste: troen på at deres frelser er med også i denne situasjonen. rundt 60 prosent av alle innvandrere i Norge har kristen bakgrunn. Både som enkeltpersoner og som menigheter har vi mye å lære av dem. Vi trenger å høre deres historie, de trenger noen som vil lytte. Deres troshistorie kan lære oss mye om utholdenhet, om at troen holder når alt rundt en fal-ler. Det er noe Norges kristne trenger å høre. også av den grunn trenger vi en egen verdens flyktningdag.

velkommen Heidi!Vi er glade for å kunne ønske vår nye kommunikasjons-leder velkommen i KIA. Tidligere har vi hatt en person som har arbeidet deltid med informasjon, men nå får vi en person på fulltid som vil jobbe med informasjon, innsamling og markedsføring. Dette er viktige områder for KIA og vi er sikre på at hun vil ha mye å tilføre oss på alle disse områdene.Vi sier også en stor takk til Ingunn rui som hjalp oss som redaktør av Interkultura.

Av Erik Høidahl, Generalsekretær KIA

Din gave kan gjøre en forskjell for våre med-mennesker

w w w . k i a n o r g e . n o

kristent interkulturelt arbeid (kia) driver diakonalt inkluderingsarbeid i syv regioner i norge. Vi jobber for og sammen med flyktninger, asylsøkere og innvandrere. Vår visjon er mer flerkulturelt fellesskap i menighet og samfunn. takk for støtten til vårt viktige arbeid.

kIa landskontor Vaisenhusgate 5, 4012 stavangertel. 48 31 41 00 epost: adm@kianorge.no gavekto 3000.24.00177

Gi KIA en gave via SMS Innvandrere trenger oppfølging og norske venner. I KIA har vi arbeidet med dette i 38 år, og vi ser at vårt arbeid er viktigere enn noensinne.

Gjør en forskjell sammen med oss. Hjelp oss å hjelpe ved å gi ditt bidrag på kontonr. 3000.24.00177, eller ved å sende en SMS.

SMS: Gi 200 kr ved å sende KIA 200 til 2377

Gi 300 kr ved å sende KIA 300 til 2377

Ønsker du å støtte med en større sum, send flere SMSer. Hilsen oss i KIA

KIA Interkultura 9

TEKST: HEIDI K. J. GooDrEID

FoTo: lEoN lAUVlAND

«On my way», Sigrun Saltbones’ nyeste sang, handler om ei eritreisk jente som flykter fra hjemlandet i håp om å finne et tryggere sted å være.– Jeg skrev sangen om ei flyktningjente jeg møtte på norskun-dervisningen på KIA i Kristiansand. Hun var ei veldig intelli-gent og vakker ung kvinne, forteller Sigrun Saltbones, som var informasjonsleder og regionleder i KIA i mange år.

Den 16 år gamle eritreiske jenta ble etterhvert god venninne med Sigrun, og delte litt etter litt sin historie.

– Jenta fortalte at hun og moren satt bakpå en bil og reiste i flere dager. De reiste tidlig om morgenen og sent om kvelden. Det var farlig å krysse grensene. Begge ba til Gud og håpte at de ville finne et trygt sted, sier Sigrun.

– Jeg ser tydelig for meg hvordan hun sitter der bakpå bilen og ser ut på landskapet som hun reiser forbi en tidlig morgen. Hun tenker på de som snart våkner der, hun håper at de ikke har det som henne. Hun håper de kan våkne til fred og slippe å stå overfor de farene hun er utsatt for.

Nå er Sigrun leder for flyktningorganisasjonen refugee Alliance, som driver arbeid i en flyktningleir i Zambia. Hun har møtt mange flyktninger, og deres sterke tro på Gud har utfordret og beveget henne.

– Selv når de er i en desperat situasjon hvor det ikke er lett å se håp, stoler de på Gud. Når de har mistet alt i fortiden, ikke har nok mat i nåtiden og ikke vet hva fremtiden vil bringe, leg-ger de all sin bekymring fram for Ham. mange flyktninger har sagt: «God will make a way, where there seems to be no way».

Nå går det veldig bra med jenta i sangen. Hun har gått på videregående skole i Norge og har søkt studieplass på en høyskole.

– Hun ønsker å bli jordmor, hun kommer til å bli en dyktig en.

låta ligger ute på Spotify og iTunes, men søker du på Sigrun Saltbones,

reisen fra et utrygt land on my way

T/M: Sigrun Saltbones I can see the landscape change As morning light arisesPeople on this foreign place sleep as I pass by I hope they can wake to peaceAnd will not have my worriesLord take night away Make today a safer day! On my wayThrough the night I travelLead my wayAnd let day break!Take my hand Owner of all worldAnd lead me to a safe place in itPlease, lead me Home Through the yearsThrough my life Your gracious hands have guided meWho tend to fail and loose the way I get from you Here I am a strangerNo one really knows meEmbrace me, see me throughI’m home when I’m with You

finner du den ikke. Den ligger under artistnavnet Sina, som er enklere å uttale for mennesker som ikke er født i Norge.

– Sina er for meg et hedersnavn. Jeg bruker det så ofte jeg kan, for jeg hører stemmene til ungdommene våre i flyktninglei-ren når de snakker med meg, og ser for meg håpet og takknem-ligheten og redselen i øynene deres. Det forplikter meg til å jobbe hardt. De stoler på meg.

Sigrun ønsker å gi håp og tro til folk med alt hun gjør.– Navnet minner meg på at jeg ikke lever for meg selv, men

for Gud, for å gi håp til hans kjære barn som lider.

Dette er en forkortet utgave av intervjuet med Sigrun.På kianorge.no kan du lese mer om Refugee Alliance og om da Sigrun ble lurt på TV2-programmet «Kvelden er din», der hun fikk eksperthjelp av Carola. På nettsidene kan du også høre sangen «On my way».

KIA Interkultura10

med livsglede på timeplanen20 innvandrerkvinner fra 15 land har sluttet å renne ned dørene hos legen, hodepinene har forsvunnet og de må kjøpe seg nye bukser. Hvorfor?TEKST oG FoTo: HEIDI K. J. GooDrEID

KIA Interkultura 11

«menn ingen adgang! Kurs for kvinner, ikke kom inn!» formaner et skilt på

inngangsdøren til gymsalen på KIA i oslo. Innenfor sitter filippinske Ivy lomod med en blodtrykksmåler rundt armen.

– Du har helt normalt blodtrykk for en kvinne på din alder, sier en legestudent til 28-åringen og åpner borrelåsen.

Ivy er en av 20 kvinner med flerkultu-rell bakgrunn som har gått på KIAs helse- og mestringsskole siden januar i år. Hver onsdag ettermiddag møtes de i tre timer, til undervisning og trening. Barna leker og får leksehjelp av noen frivillige.

– Jeg har lært mye om helse, hvordan jeg kan unngå å bli syk og hva jeg skal gjøre hvis et av barna mine brenner seg. Jeg har lært at det er viktig å trene, og hva slags mat jeg bør spise, sier Ivy som også setter pris på de nye vennene hun har fått.

– Det er viktig å ha noen å snakke med om det som skjer i hverdagen.

ensomme i nytt land«Innvandrerbefolkningen rapporterer oftere om dårlig helse enn hele befolknin-gen. De melder oftere om psykiske plager, de trener sjeldnere og oppsøker fastle-gen dobbelt så ofte som personer uten innvandrerbakgrunn,» skriver Statistisk sentralbyrå i rapporten «levekårsunder-søkelse blant innvandrere 2005/2006». rapporten viser at flere innvandrerkvin-ner enn -menn vurderer helsen sin som dårlig. Kvinnene er generelt sett også mer ensomme enn mennene. På spørsmål om hvorvidt de har blitt plaget av blant annet

hodepine, konsentrasjonsvansker og søvn-problemer, svarer syv av ti innvandrere at de har slitt med minst en av plagene. Dette er to personer mer enn ellers i befolkningen.

– I skoleklassene våre har vi sett det tallene fra Statistisk sentralbyrå viser. Kvinnene har mange smerter i kroppen. mange går tungt i trappene, sier prosjekt-leder Thea Elisabeth Haavet.

En del av innvandrerne er flyktninger som har opplevd krig, sult og uroligheter. Det påvirker dem psykisk og kan gi kon-sentrasjonsproblemer. Andre har kommet til Norge av andre grunner, men møter på mange av de samme utfordringene.

– Å flytte til et nytt land med en ny kul-tur er en stor påkjenning. mange flytter fra storfamilien og et stort nettverk. Hvis det blir problemer i ekteskapet og paret skiller seg får de et enda mindre nettverk.

Innvandrerkvinnene har stort behov for helsekunnskap og har liten kjenn-skap til det norske helsesystemet. Derfor etablerte KIA Helse- og mestringsskolen. Gjensidigestiftelsen støtter prosjektet økonomisk. Deltagerne er rekruttert gjen-nom norskkursene som holdes av kvinner for kvinner i det samme bygget.

– Vi har valgt å prioritere alenemødre og mennesker i en vanskelig livssituasjon.

målet med skolen er å sette kvinnene i stand til å takle hverdagen i Norge bedre.

– Vi ønsker å hjelpe dem med å få bedre fysisk og psykisk helse, en friskere hverdag og økt livsglede, forteller Thea.

– Det er viktig for oss å styrke selvtil-liten deres, øke deltagelsen i det norske

samfunnet, styrke familien i et nytt land og utvide nettverket deres.

Siden starten har kvinnene blitt mer frimodige til å snakke i forsamlingen.

– De tør å dele vanskelige opplevelser med resten av gruppa, og støtter og hjel-per hverandre.

I tillegg til undervisning hver onsdag og sosialkveld en fredag i måneden, har deltagerne individuelle samtaler med prosjektlederen.

– Vi prøver å se kvinnene, slik at de skal føle at de er verdifulle og at deres liv betyr noe, sier Thea og trekker fram et sitat fra lege Eli Berg: «Å bli sett er en forutsetning for å se seg selv, ta fatt i sitt eget liv og sin egen situasjon.»

Hva er integrering?Klokka er litt over fem. Foredragshol-der Atnaf Berhanu Kebreab har inntatt plassen foran de 20 lærevillige kvinnene. Atnaf jobber som familieterapeut i Bufetat og har vært ansvarlig for regnbueprosjek-tet, som gir innvandrerfamilier kunnskap om livet i Norge. Forrige gang snakket hun om utfordringer man kan få i et nytt land, og hvordan man kan takle dem. Ikke med avanserte powerpoint-presentasjoner, men gjennom samtale med kvinnene. Bak henne ligger et ark med røde bokstaver som understreker at tvangsekteskap og omskjæring av kvinner er ulovlig i Norge, og at det ikke er lov å slå barn og kvinner.

– I dag skal vi snakke om integrering, assimilering og isolering, sier Atnaf og ber kvinnene definere hva begrepene betyr.

– Jeg kan prøve å forklare hva inte-

Faisa Abdullah Mohammod(t.h) er skolens egen tolk, som oversetter vanskelige ord og vendinger til arabisk.

Etter noen instruksjoner fra kunstneren som er på besøk, er Ivy Lomod klar til å male.

KIA Interkultura12

grering er: Hvis du reiser fra hjemlandet ditt og bosetter deg i et annet land må du gjøre det du kan for å bli en del av det nye samfunnet, og finne ut hvordan de gjør ting der, sier Faiso Ahmed.

Atnaf mener at det er viktig å bevare sin egen identitet selv om man integreres i samfunnet. Ikke assimilere seg og vende ryggen til kulturen man kom fra, heller ikke isolere seg og kun være sammen med mennesker fra gamlelandet.

Neste undervisningsbolk handler om fasene man kan oppleve som innvandrer i et nytt land.

– I starten virker alt bra, du får et sted å bo, klær og penger, selv om du ikke jobber. Du er veldig glad og sier: «Heia Norge!»

– men så føler du deg alene, du har ingen venner, ingen familie og ikke noe nettverk i Norge. og du forstår ikke språ-ket. Du føler deg maktesløs, og overvel-det. Du får hodepine, vondt i ryggen, blir stressa, sover dårlig. og tenker: «Jeg vil hjem!»

Den optimistiske kurven på arket svin-ger raskt nedover.

– Det er viktig å ikke bli her nede. Du må prøve å lære deg norsk, prøve å få deg jobb og nye venner.

mange innvandrere har traumatiske opplevelser fra hjemlandet, og må jobbe hardt med å takle de følelsesmessige etterdønningene av krig og sult. Positive egenskaper ved personen, dens familie og det sosiale nettverket man etter hvert bygger seg opp kan gjøre at man håndterer hverdagen på tross av de vonde minnene.

Hvis ektefellen takler overgangen til det nye livet dårligere enn den andre, kan

det gå utover forholdet. – mannen min satt bare hjemme, jeg

fikk ikke gå på skole og lære norsk, fortel-ler en av kvinnene.

– Han slo meg ofte. Jeg fikk ikke møte vennene mine før blåmerkene hadde gått bort, han var redd for at de skulle se at han hadde slått meg. Til slutt skilte jeg meg fra ham, sier hun.

– Kanskje han hadde traumer og ikke fikk hjelp, sier Atnaf, før Thea parerer:

– men det er ingen unnskyldning, det er ikke lov å slå.

Høyere pulsStillesittingen er over, det er tid for tre-ning.

– Kom igjen! Ta store skritt, dere er ikke på shoppingtur!

Ernæringsfysiolog Zeynep Karagøz har nettopp skrudd stereoanlegget på full guffe og startet dagens treningsøkt.

– Få med armene! Idet en arabisk låt kommer over anleg-

get får stemmebåndene trening også, noen må bare synge med på refrenget.

– Du har blitt slankere, sier instruktø-ren til en av damene, som smiler sjenert.

– Se på meg da, jeg har også blitt tyn-nere, sier en annen og gir en grasiøs 360 graders-visning til de andre.

Timen er over. 23 år gamle Faiso fra Somalia ruller sammen treningsmatta.

– Jeg har gått ned ti kilo siden vi begynte på kurset. En av buksene jeg ikke pleide å få på meg passer nå, smiler hun.

Ernæringsfysiologen har fortalt da-mene hva slags mat de bør spise, og hvilke matvarer de bør kutte ut. En onsdag hadde

hun med seg fire matposer, holdt varene

opp og fortalte hva man burde spise og hva man burde holde seg unna. Undervis-ningen har gjort inntrykk på Faiso.

– Nå bruker jeg rapsolje i stedet for margarin, spiser grovt brød og rører ikke salt og sukker. Før hadde jeg vondt i ryg-gen og knærne, det har jeg ikke lenger, sier hun og går mot garderoben, mens skrittel-leren hun kjøpte etter at hun begynte på kurset tikker mot 60 000 skritt.

Zeynep er imponert over damene.– De er veldig opptatt av å lære, og

tilegner seg kunnskap fort. Det har vært mange vellykkede historier her.

Det er viktig å lære kvinnene gode vaner som de kan ta med seg hjem til familiene sine, mener hun.

– Barna tar etter foreldrene, får forel-drene sunne vaner, påvirker det barna.

En dame kommer smilende bort.– Zeynep, buksene mine faller av! ler

hun.

fargerik fredagskveldTo dager senere siver krydret matlukt rundt

– Jeg er glad i trening og dans og er opptatt av helse, derfor ville jeg gå på kurset, sier Narmin Rasool fra Irak.

Hver onsdag avsluttes med en times trening for de voksne, men det er ikke fritt for at noen av barna sniker seg med heller.

Etter at jeg begynte på Helse- og mestringsskolen har jeg gått ned ti kilo.Faiso Ahmed

KIA Interkultura 13

i hele KIA-huset. Sosialkvelden kan starte. – mange har ikke så stor mulighet til å

komme seg ut og gjøre hyggelige ting. Det er viktig at kvinnene blir kjent med hver-andre og kjent med nordmenn. I tillegg at nordmenn skal få muligheten til å bli kjent med disse varme kvinnene, sier Thea.

Fire damer har stått på kjøkkenet siden klokken elleve, menyen er syrisk og antallet retter nok til et stort langbord. Sjefskokk ranja Kartabil er født i Pales-tina, men har bodd i Syria i mange år.

– Jeg begynte å lage noe av maten i går, sier hun, peker på tre av rettene som er ferdige: – Taboule (bulgursalat), kobbe (kjøttboller) og dolma (fylte vinblader).

I gymsalen forklarer en kunstner barn og voksne at dagens aktivitet er å male på lerret. Hun gir en kjapp innføring i farge-blanding, før oppgaven presenteres: «mal noe som minner dere om hjemlandet, eller det dere skal gjøre i sommerferien.»

Faiso maler snirklete blomster.– Det er henna-mønster. I hjemlandet

mitt pynter vi oss med det før vi går i bryl-lup eller på fest, sier hun og passer på at datteren ikke putter maling i munnen.

Alle minnene fra hjemlandet er ikke like gode. Faiso mistet foreldrene da hun var liten, og ble giftet bort av onkelen sin som 20-åring. Da mannen ble kidnappet, flyktet hun til tanten sin, som solgte huset sitt for å hjelpe Faiso med penger slik at hun kunne dra til Norge.

– Jeg kom hit i 2009. Jeg var høygravid, og hadde bare på meg klærne jeg dro i. Det var mars, og iskaldt. En måned senere fødte jeg Jasmin.

I starten følte Faiso seg alene, men da hun begynte å gå på skolen og få venner, ble det enklere å bo i Norge. Nå går hun på KIAs norskkurs tre dager i uka, jobber i hjemmetjenesten og har fått praksisplass i reisebyrå. Hun har søkt om å få begynne i niende klasse, slik at hun kan ta fagutdan-ning innen reiseliv.

– Jeg drømmer om å jobbe på en fly-plass, og at datteren min skal få et godt liv, som hun bestemmer over selv.

De fire kokkene har båret ut maten og smiler brydd foran resultatet, tolken Faisa blir overlatt til å presentere delikatessene.

Noen munnfuller senere blir sjefskokka og andre som er for gode i kunnskaps-spørsmål om Syria flyttet bort fra spise-bordene. Det er tid for quiz. Thea og Faisa roper ut spørsmålene. Det står ikke på kunnskapene rundt på bordene, de aller fleste får full pott.

om noen måneder skal kvinnene stilles overfor en større test, de skal arrangere en konferanse om det de har lært.

– målet er at konferansen skal gi kvin-nene større tro på seg selv, at de skal få erfare at de kan planlegge og gjennomføre et stort prosjekt, forteller Thea.

På vei ut forteller Sultana, en trebarns-mor fra Pakistan, at hun trives godt på skolen.

– menn er bra, men noen ganger tren-ger jeg litt dametid, smiler hun.

– Dette er min tid.

Vil du være med som frivillig på Helse- og mestrings-skolen ved å være med på de sosiale kveldene, bli vennekontakt eller fadderfamilie? Send en e-post til hm@kianorge.no

Ranja Kartabil (i grått) stod for fredagens syriske middag, som ble etterfulgt av quiz om Syria.

– Jeg drømmer om å jobbe på en flyplass, og at datteren min skal få et godt liv, som hun bestemmer over selv, forteller Faiso Ahmed fra Somalia.

taboule 1 bunt bladpersille5 tomater½ gul løk1 dl bulgur1 sitron 1 ts salt1 ss olivenolje

la bulguren svelle i vann, finhakk alle grønnsakene, bland sitronsaft, salt og oli-venolje og hell over. Bland godt. Sett gjerne noen blader hjertesalat i bollen til pynt.

kobbe400 g kjøttdeig1 dl bulgur1 gul løk1 ts fennikelfrø 1 paprika1 ts salt

Kutt paprikaen i små biter og stek den. la bulguren svelle i litt vann. Bland alt og form til korte pølser. Stek i stekepanne, server med taboule og ris eller brød.

KIA Interkultura14

ÅPENT BREV TIL JUSTISMINISTER GRETE FAREMO

gI asYlsØkerne trosfrIHet!Norge deporterer mennesker som har forlatt islam og blitt kristne her i Norge til regimer som praktiserer dødsstraff for konvertering.

Situasjonen for konvertitter i Norge har tilspisset seg dramatisk. Flere graverende eksempler i det siste gjør at følgende spørsmål tvinger seg på: Er det tillatt for en muslimsk asylsøker å skifte religion? I følge menneske-rettighetene har alle mennesker krav på denne friheten. Hva skal til for at Utlendingsnemnda (UNE) anerkjenner et slikt skifte? Hva er kriteriene på at en muslim er blitt kristen? At noen blir livstruende skadd i Norge fordi de bekjenner seg til kristendommen, er tydeligvis ikke nok. At prester som har gitt dem opplæring og døpt dem og sett deres alvor og iver på troens vei, setter heller ikke UNE lit til. Hva skal så til? Vi frykter at svaret er at det er så godt som umulig for muslimske asylsøkere å bli

kristne – av «innvandringspolitiske hensyn».

Dersom en asylsøker er alvorlig syk, ber UNE om en medisinsk sakkyndig uttalelse. men å akseptere en fag-lig uttalelse fra en prest eller annen ekspertise som har kompetanse på hva det vil si å konvertere, det legger ikke UNE stor vekt på . Her er det nok med skjønn. Skjønn det den som kan! Advokater og andre som ikke har peiling på dette fagfeltet synser i vei om menneskers tro, uten å lytte til fagfolk. Dette er en hån mot de biskoper, proster, prester og pastorer som har levert tungtveiende, faglig begrunnede uttalelser i forbindelse med konver-tittsaker, uttalelser som ikke blir lagt vekt på når sakene behandles.

Norske myndigheter tvangsreturnerer mennesker til land hvor de utsettes for fare for tortur og drap. Etter at den rødgrønne regjering overtok har FN’s høykom-missær for flyktninger (UNHCr) flere ganger funnet det nødvendig å protestere mot norsk returpraksis. Dette

Turid Ekeland, regionleder i Rogaland gikk i fakkeltog for forfulgte kristne i november i fjor. (Foto: Astrid Dalehaug Norheim/Vårt Land)

KIA Interkultura 15

står i grell kontrast til Soria-moria erklæringen som sier at regjeringspartiene «vil føre en flyktningpolitikk som i større grad tar hensyn til anbefalingene fra FN’s høykom-missær for flyktninger (UNHCr)».

Norge forventer å bli hørt når det gjelder menneskeret-tighetsspørsmål på verdensbasis. Fortjener vi det? Vi har dessverre flere eksempler på konvertitter som havner rett i fengsel og forfølgelse ved tilbakekomst. Videre kan det virke som at menneskerettighetene ikke gjelder for alle. Noen grupper har full beskyttelse, men til andre sier man at etter loven kan man ha krav på beskyttelse, men at innvandringspolitiske hensyn veie tyngre. Under dekke av karikeringer som «Norge kan ikke ta imot alle» (hvem har noen gang antydet det?) avvises en rekke mennesker som har krav på beskyttelse. med hvilken rett kan Norge kritisere brudd på menneskerettighetene i andre land når vi selv har slik ullen praksis?

Tidligere har norske myndigheter regnet med at konver-titter kan være trygge så lenge de ikke flagger sin kristne tro. «Kan du ikke bare tie stille om det du tror på?» har flere konvertitter i Norge fått høre. En slik holdning viser ingen respekt for hva trosfrihet egentlig går ut på. Det å fritt kunne praktisere sin tro er en grunnleggende men-neskerettighet.

UNE forsikrer at de behandler hver sak individuelt og grundig, men dessverre oppdager vi som følger enkelt-menneskene hvordan manglende religionsfaglig kom-

petanse, både når det gjelder å vurdere troverdighet av konverteringen og vurderingen av sikkerhetsrisiko ved retur til muslimske land, at det skjer feilvurderinger som kan få katastrofale følger. Dersom Norge fortsatt vil være en troverdig rettsstat, må vi snarest få en asylpolitikk hvor vi selv respekterer grunnleggende menneskerettig-heter med trosfrihet for alle, også for asylsøkere!

(En lengre utgave av oppropet er lagt ut på kianorge.no)

Erik Høidahl, generalsekretær Kristent Interkulturelt Arbeid

Turid Ekeland, regionleder KIA Rogaland

Biskop Tor Berger Jørgensen

Biskop Ingeborg Midttømme

PROSTENE I ROGALAND:

Kjetil Aano, Tungenes prosti og leder Mellomkirkelig råd for Den norske kirke

Helge Gard, Karmøy prosti

Arne Øystese, Ryfylke prosti

Norodd Stavenjord, Haugesund prosti

Sigfred Sørensen, Ytre Stavanger prosti

Anne Lise Aadnøy, Stavanger prosti

Ludvig Bjerkreim, Sandnes prosti

Kåre Mjølhus, Dalane prosti

Kjell Børge Tjemsland, Jæren prosti

KIA Interkultura16

Året er 2005. muslimske mohammad Zafarnejad sitter på et tog i Danmark. Han har akkurat slup-pet ut av fengselet, der han har sonet en dom for

å ha jobbet uten arbeidstillatelse i seks år. Hevntankene kverner rundt i hodet hans. Hvordan skal han få hevnet seg på svogeren som har presset ham for penger i flere år, angitt ham til politiet, avslørt hans egentlige identitet og at han har jobbet ulovlig mens han har ventet på å få asylsøknaden behandlet?

Nå står en iransk kamerat foran ham og spør hvor-dan han har det. «Jeg tror du trenger å snakke med en psykolog,» sier kameraten og gir ham nummeret til en dansk mann. Den som svarer i andre enden av røret har studert psykologi, men han er prest. Kort tid senere sit-ter mohammad, kona mitra og sønnene deres rundt mid-dagsbordet til presten og hans familie. Den muslimske familien blir introdusert for den kristne tro og tilgivel-sens kraft. «Når du tilgir mennesker, slipper problemene dine tak,» sier presten. Første gang mohammad leser om tilgivelse i Bibelen opplever han en fred i hjertet.

Etter mange samtaler og bibeltimer sier presten: «Jeg tror du er klar for å ta imot Jesus i livet ditt.» moham-mad er ikke i tvil, dette føles rett. Kjærligheten han har fått fra Gud er sterk, ubetinget. Kona og sønnene føler det samme. Alle fire bestemmer seg for å la seg døpe.

anklaget for spionasje– Skriv madi, etter at jeg ble kristen liker jeg ikke å bruke mohammad-navnet, sier iraneren. madi og kona hans, mitra mohadjer, tilbringer lørdag formiddag på KIA-huset i Stavanger. mitra hjelper til med å forbedrede lørdagens KIA-middag, mens madi forteller deres historie.

– Da vi bodde i Iran jobbet jeg i det iranske forsvars-departementets organisasjon for forsvarsindustri. mitra jobbet i et flyselskap og vi fikk gratis flybilletter.

Familiens hyppige reiseaktivitet skulle vise seg å bli et problem. Spesielt deres tre reiser til Kina.

– myndighetene trodde at jeg spionerte på dem for kinesiske myndigheter, og arresterte meg. Jeg ble satt i fengsel, og torturert på det groveste.

For å slippe torturen tilsto madi, til tross for at an-klagene var falske. Sikkerhetstjenesten tvang ham til å reise til Amerika for å spionere på politisk aktive iranere. Da de tvang ham tilbake til Iran, og han ikke hadde en eneste rapport å levere, satt de ham til å gjøre en annen type arbeid, og minnene fra tiden i fengselet kom tilbake.

– Jeg ble syk i hodet, og begynte å kjefte på barna.mitra tok med seg guttene og flyktet til Danmark.

madi klarte ikke å leve uten dem, og kjøpte visum til tre europeiske land slik at han kunne komme seg ut av Iran med sitt eget pass. Fra Amsterdam til København brukte han et falskt pass.

– Da jeg forsikret mitra om at jeg ikke ville ta guttene fra henne, godtok hun at jeg bodde sammen med dem.

Etter seks år i Danmark ble familien kjent med den danske presten og den kristne tro.

– Danske myndigheter hadde aldri gitt asylsøkere opphold på grunnlag av konvertering, så det var ikke grunnen til at vi konverterte, presiserer han.

mitra og sønnene fikk oppholdstillatelse i Danmark. madi fikk melding om deportering, på grunn av at han hadde jobbet ulovlig.

– mitra ville være sammen med meg, og en kristen familie kjørte oss til Norge, der vi søkte om asyl.

livet bedret segDen første tiden i Norge bodde ekteparet på et asylmot-tak i Grong. Kari Austerheim Silde, daværende region-leder i KIA rogaland, skaffet dem etterhvert plass på et kristent leirsted utenfor Stavanger. 1,5 år senere kjøpte de seg hus på Nærbø og ble aktive i KIA og statskirken på stedet. De fikk mange gode venner og jobber de trivdes med. Samtidig ventet de på svar på asylsøknadene.

– Vi hadde et godt liv, fram til vi fikk endelig avslag i UNE i desember 2009. Da kunne vi ikke jobbe lenger.

Paret anket saken til Tingretten, og tapte. Tingretten konkluderte blant annet med at det er en viss risiko for at de kan bli utsatt for forfølgelse, i form av fengsels-straff eller eventuelt dødsstraff for madi. retten vurderte at risikoen ikke er stor nok til at paret kan ha rett til vern mot utsendelse. Avisene Dagen, Stavanger Aftenblad og Jærbladet slo opp saken med overskrifter som «– livsfar-leg å reise heim» og «reis hjem og ti stille».

– Konvertitter blir ikke direkte drept, men det skjer uforklarlige ulykker og ting med dem som gjør at de mister livet, sa madi til Dagen.

I 2011 skulle ankesaken opp i lagmannsretten. Den ble utsatt da UNE kalte inn til et nytt møte i nemda, denne gangen med ekteparet til stede. Samtidig hadde landinfo kommet med ny informasjon om at iranske konvertitters situasjon hadde forverret seg. Ville dette påvirke ekteparets sak?

– I nemdmøtet holdt rådgiver Sidsel Wiborg fra

Ingen hemmelighet- Vi klarer ikke å skjule at vi har blitt kristne, sier iranske Madi Zafarnejad. Han og kona har fått endelig avslag på opphold i Norge, men tør ikke å reise tilbake til Iran. TEKST oG FoTo: HEIDI K. J. GooDrEID

KIA Interkultura 17

landinfo fast på det hun hadde sagt i Tingretten, at det finnes egne kirker for konvertitter i Iran, refererer madi.

– men det må være feil, det har kommet en ny, stren-gere lov i Iran som gir dødsstraff for personer som har forlatt islam, sier han.

loven ble vedtatt i februar, samme måneden som madi og mitra var i nemdmøtet. Syv uker etter møtet fikk madi og mitra avgjørelsen i posten. «Nemda mener at klageren, ved å velge å opptre diskre, har muligheten til å holde fast ved og utøve sitt kristne livssyn under de forutsetninger og med de begrensninger landrådgiver forklarte seg om,» står det i brevet.

– Det finnes feil i brevet, blant annet står det at mitra av medisinske grunner ikke kan jobbe, til tross for at vi har levert legeerklæring som sier det motsatte, sier madi.

Igjen fikk ekteparet avslag på asylsøknaden og beskjed om at hvis de var kristne i skjul, ville de trolig ikke få problemer. Skulle iranske myndigheter få vite om at de hadde frafalt fra islam og anklage dem for apostasi, kan ekteparet nekte for det og slippe straff. men da kan de ikke gå tilbake til å praktisere den kristne tro, opplyste UNE. I brevet står det «islamsk lov hjemler dødsstraff for apostasi for menn, og fengsel på livstid for kvinner. Denne bestemmelsen har imidlertid etter UNE(s) kjenn-skap, ikke blitt praktisert de senere årene.»

frykter returFår staten og UNE medhold når saken tas opp i lag-mannsretten, vil paret trolig anke til Høyesterett.

– Jeg er sikker på at jeg blir henrettet hvis jeg må reise tilbake til Iran. Både på grunn av at jeg har gitt hemmelig informasjon om det iranske systemet til norske myndig-

heter og at jeg har konvertert, sier madi. Han trekker fram en artikkel fra Vårt land som fortel-

ler om en iraner som fikk avslag på asylsøknaden i Norge og ble returnert til hjemlandet. Da iransk politi fant ut at han hadde blitt kristen ble han pisket, sparket og kniv-stukket. I 2007 flyktet han til Tyrkia, og fikk flyktning-status av FNs høykommisær for flyktninger. «Jeg synes hun (landrådgiver Sidsel Wiborg) og landinfo underspil-ler risikoen ved å returnere kristne til Iran. Dermed tar Norge for store sjanser når det gjelder regimet i Teheran. Det foreligger en reell risiko for at kristne blir forfulgt,» sa advokat Arild Humblen til Vårt land.

Nå er det to og et halvt år siden madi og mitra ble fratatt retten til å arbeide og forsørge seg selv. Paret lever på andre menneskers barmhjertighet.

– Naboen vår har gitt oss penger til ankesaken, og stadig vekk finner vi penger i postkassa. Det står ikke noe navn på, bare en lapp med teksten: «Alt er mulig for Gud», sier madi som synes det er vanskelig å ta imot gavene.– Kari minner meg på at på samme måte som jeg hjelper andre mennesker med praktiske oppgaver, fordi jeg føler at Gud vil at jeg skal gjøre det, hjelper folk meg og mitra.

De klamrer seg fast til håpet om å få opphold i Norge.– Gud er kjærlighet, og vi stoler på ham. Jeg er sikker

på at Gud ikke vil at vi skal reise tilbake til Iran og bli torturert og drept. Jeg kan bli dømt til døden. mitra kan bli dømt til mange piskeslag, et av dem kan drepe henne.

Å tie om troen, er ikke noe alternativ for madi og mitra hvis de skulle bli deportert til Iran.

– Hvorfor skulle jeg nekte for at jeg er kristen? Noen ganger må vi betale prisen for troen.

– Vi føler at norske myndigheter legger

stort press på oss, forteller Madi Zafarne-jad. Han og kona Mitra

Mohadjer fikk endelig avslag på asylsøknaden

sin for 2,5 år siden, og kan ikke lenger

jobbe. Ankesaken deres kommer trolig opp i

Lagmannsretten etter mai 2013.

– Vi kan ikke flytte langt fra sønnene våre, da er livet meningsløst.

KIA Interkultura18

Ung-sidene

– Når jeg er sammen med flerkulturelle

føler jeg meg beriket, sier Lars-Petter

Ødegård.

med åpne armer

TEKST oG FoTo: HEIDI K. J. GooDrEID

– Når du kommer til et nytt land og ikke kan språket eller de kulturelle kodene, er det utrolig viktig at du blir tatt imot på en god måte, mener Lars-Petter Ødegård, styreleder i KIA Ung Oslo.

– Jeg har vært på to litt lengre turer til utlandet, fem uker i Etiopia og fem uker i mongolia i forbindelse med utdannelsen min, forteller lars-Petter ødegård.

23-åringen tar bachelor i teologi og misjon ved Fjell-haug internasjonale Høgskole, men får allikevel tid til å jobbe deltid og å engasjere seg i KIA og KIA Ung.

– I Etiopia og mongolia erfarte jeg hvordan det er å være ny i et land, å ikke forstå de kulturelle kodene og å ikke kunne språket. Jeg følte meg nyfødt, jeg måtte lære alt på nytt. Det er ikke så enkelt.

Gjestfriheten han møtte gjorde jobben enklere. – Du kan ikke unngå å bli forelsket i menneskene du

møter der, de er så opptatt av å inkludere deg i fellesska-

pet. «Jeg er fordi vi er,» sier de i Etiopia. Alle er en del av noe større.

Det var flott å bli møtt på den måten, mener lars-Petter.

– Det er det samme vi i KIA Ung og KIA ønsker at folk skal få oppleve når de kommer til Norge. At de blir tatt i mot med åpne armer, så de for eksempel ikke blir sit-tende på et asylmottak uten noe sosialt liv, sier han.

– Jeg kan ikke tenke meg hvordan det er å slite med språket og kulturen og i tillegg ikke kunne ha noen lokale som bryr seg å gå til. Vi har et ansvar for de som kommer hit.

– Hvordan kan vanlige folk hjelpe innvandrere med å bli integrert?

– Du kan stille som frivillig i flerkulturelt arbeid, eller bli kjent med noen med flerkulturell bakgrunn og invitere dem med på aktiviteter. En viktig del av integre-ringen er jo å få nye venner og en ny omgangskrets i det nye landet.

smak av himmelVi må noen år tilbake i tid for å finne lars-Petters første møte med KIA.

– Jeg var på et ungdomsmøte i misjonssalen i oslo, der KIAs multikulturelle gospelkor opptrådte. Alle etni-siteter var med, og de viste en utrolig stor glød og glede. Å se alle folkeslag prise Gud sammen, ga meg en forsmak på hvordan det blir i himmelen, sier han.

Nå er lars-Petter hjelpelærer på norskkurset, og har fått se hvor dedikerte studentene er. En av dem har gjort spesielt inntrykk på ham.

– En legestudent fra Ghana er en av de flittigste stu-dentene jeg har sett. Han har opplevd utrolig mye vondt i barndommen. Nå vil han utdanne seg til å bli lege, slik at andre skal slippe å komme i samme situasjon som ham.

KIA Interkultura 19

Du ser i øynene hans hvor mye det betyr for ham, jeg føler meg beæret som har fått blitt kjent med ham.

Som frivillig i Ichtys, KIAs internasjonale kafé i oslo, har lars-Petter blitt kjent med mange ulike mennesker. ofte sitter det personer fra syv nasjonaliteter rundt samme bord. En gang i måneden er det KIA Ung som arrangerer, og da går det i spill og quiz.

lars-Petter setter stor pris på snakke med mennesker en til en. – Sitter jeg alene med noen går det an å vri samtalen over på

religion, for mange innvandrere er det et selvsagt tema å snakke om. Jeg prøver ikke å presse evangeliet på dem, men har et opp-riktig ønske om å bli venn med dem.

Bred rekrutteringPå grunn av engasjementet på norskkurset og i kafeen ble lars-Petter spurt om å være med da KIA Ung skulle startes opp i 2009. Ved loddtrekning endte han opp som styreleder i KIA Ung oslo, og med vervet kom også drømmene for ungdomsorganisasjonen.

– Jeg er opptatt av at vi må opprette flere tilbud for ungdom. Vi er i ferd med å rekruttere ungdommer fra ulike menigheter i oslo nå, blant annet fra de etniske menighetene. Det hadde vært fint om vi fikk en god blanding av kristne og ikke-kristne, folk som har bodd i Norge hele livet og folk som nettopp har kommet hit, sier han.

Fra høsten av planlegger KIA Ung å arrangere utflukter og turer, for å skape samhold og fellesskap.

– Vi har også snakket om å invitere til internasjonale mid-dagskvelder der folk kan få servere sin nasjonalrett. Jeg kjenner mange som har lyst til å lage mat fra hjemlandet sitt for andre.

Integrering og bekjempelse av rasisme er noe som står høyt i ungdomsorganisasjonen.

– Vi håper at nordmenns fremmedfrykt skal løsne litt når de blir kjent med en multikulturell person på jobb eller i studiene. Jeg kommer fra ei lita bygd på Sunnmøre og kjente selv på frem-medfrykt da jeg kom til oslo, men det var før jeg ble kjent med noen med en annen bakgrunn enn meg selv.

lars-Petter har med seg troen sin i det frivillige arbeidet. – Jeg er opptatt av å vise kjærlighet gjennom det jeg gjør, KIA

Ung og KIA er jo diakonale organisasjoner. Sammen prøver vi å være lys og salt i verden, og å utgjøre en forskjell i livene til de vi møter, sier han.

– De fleste konvertittene jeg kjenner har sagt at det var møtet med kristne som var veien inn til kristendommen for dem. – Hva er det beste med et flerkulturelt fellesskap?

– Gleden de jeg møter har. Når jeg er sammen med flerkultu-relle føler jeg meg beriket, de slipper seg løs og er seg selv. Derfor har vi det så morsomt på kafeen, sier han.

– Det er den dagen i uka jeg smiler mest.

med åpne armer

BlI medlem I dag!Støtt oss i vårt arbeid ved å melde deg inn i KIA Ung. For 100 kr får du medlemskap for inneværende år og hele 2013*. Nye medlem-mer blir også med i trekningen av en iPad3!

Meld deg inn med mobil:Send SMS til 2377 med «KIA Ung, medlem, (navn), (adresse), (e-post), (fødselsdato),(fødselsår)».

Meld deg inn på nett:Gå inn på hjemmesiden kianorge.no/støttarbeidet > bli medlem.

NB! Er du under 15 år? Da trenger du foreldrene dines godkjenning, ved at de sender en bekreftelse med ditt navn og fødselsdato pr. e-post til ung@kianorge.no.

*Kampanjen gjelder f.o.m. 1. juli 2012.

For nærmere info om KIA Ung, gå inn på kiaung.no, følg oss på Facebook eller kontakt oss på ung@kianorge.no

KIA Interkultura20

samlinger med andakt og bibelundervisning. Regionleder Tor Øyvind Sandaker og pastor Tore Vindenes, leder for styringsgruppa i KIA Askøy, delte evangeliet med deltakerne gjennom samlingene. Deltakerne bidro med kulturelle innslag. Leiren hadde også eget «orkester», som gjorde at sangen og musikken hadde en fremtredende rolle.

mØretre gode nYHeter KIA Møre har fått en ny medarbeider i ca. 50 prosent arbeidspraksisstilling. Sigrun Svingen er 49 år og utdannet sosionom. – Jeg gleder meg veldig over å endelig å ha noen å samarbeide med på dagtid. Sigrun skal hjelpe til på kontoret, bidra til at KIA kan bli «et hjem» for asylsøkere på dagtid, samt hjelpe til med informasjonsarbeid i menig-heter og lignende, forteller regionleder Lone Anderson. 17. maifesten som KFUK-KFUM arrangerte i Domkirkekjelleren i Molde ble en stor suksess med over 100 gjester. I sin appell oppfordret Lone Anderson folk til å tørre å ta mer kontakt med fremmede – slik kan alle bidra til å gjøre Molde varmere.KIA Moldes gospelkor mangler dirigent, men gruppen trives godt sammen og vil ikke slutte å øve. Sangerne kommer fra syv ulike land og har det veldig hyggelig. Gruppen øver annenhver tirsdag på oddetalsuker i KIAs lokaler i Kirke-bakken over Sub Urban – ingen opptakskrav!

rogalandmarsj for fellesskapSøndag 23. september arrangeres marsjen Vi går for fellesskap. Møt opp klokken 14 vedGramstad ved Sandnes. – Marsjen er et redskap for å komme seg opp av godstolen og gjøre noe konkret for å bygge relasjoner med våre nye landsmenn, sier regionleder Turid Ekeland. Etter inkluderingsmarsjen blir det lunsj under Dalsnuten. KIAs multikulturelle gospelkor

agderkIa-korene:KIA Agder har tre kor med baser i Kristiansand, Grimstad og Arendal, men når koret synger ute på oppdrag, er alle med i et felles kor. Koret har også fellesøvelser. Søndag 20.mai møttes korene til gudstjeneste i Gjerstad Frikirke, der flere eritreiske flyktninger kommer på gudstjenestene. På ettermiddagen sang korene i Arendal fengsel.

pÅ plass I venneslaKIA Agders nyeste avdeling er KIA Vennesla. Frivilligsentralen Vennesla ønsket at KIA startet opp aktiviteter for flyktninger og asyl-søkere, som det blir stadig flere av i Vennesla. En ressursgruppe bestående av mennesker fra organisasjoner og menigheter og frivilligsen-tralen, ble etablert. Gruppa har mange ideer og tanker om hvordan etnisk norske, innvandrere, flyktninger og asylsøkere kan bli engasjert i arbeidet. I Normisjons bedehus har det vært sosiale treff med spill, aktiviteter og mat der man har møtt hverandre på tvers av kulturer og etnisk bakgrunn. En gruppe pensjonerte lærere skal starte opp med norskundervisning.

BjØrgvInÅrets HØYdepunktDet var god oppslutning på internasjonal leir 25.-27. mai på Fjell-ly leirsted på Sotra, som KIA og Normisjon inviterte til. Totalt var 10 nasjoner representert med overkant av 50 voksne og 15 barn, i tillegg kom 6 personer på dagsbesøk. Flesteparten av deltakerne kom fra et av asylmottakene i Bergens-området. For mange var det årets høydepunkt å få reise på leir. Flere uttrykte at det var godt å få treffe andre folk og at de for en liten stund slapp å sitte på asylmottaket å tenke på sin egen situasjon. Programmet hadde kvelds- og formiddags-

nYHeter fra kIa

deltar. Leker og konkurranser for barn og unge. Bli med og gå for et fargerikt fellesskap!Menigheter og organisasjoner oppfordres til å sette opp tilbud om felleskjøring til arrange-mentet. Du finner mer informasjon på kianorge.no/rogaland.

telemark

kIa i 17.mai-togetFor aller første gang gikk KIA i folketoget i Skien 17.mai. Målet var å gjøre KIAs arbeid i Skien kjent. – Dette må vi gjøre igjen, var refrenget. Med KIA-logoen som fane og et banner med teksten «Vi gjør Norge varmere» la rundt 60 personer ut fra Rådhuset. Plakater med stikkord som «Likeverd», «Omsorg», «Vennskap» og «Frihet» hadde vi også med oss. Oppmerksomhet vakte dessuten små-jentene med sommerfuglvinger og gutta som blåste såpebobler!

medarBeIderfestKIA Telemark arrangerte medarbeiderfest i april. Rundt 30 frivillige fra Skien og Porsgrunn ble bevertet og gjort stas på. Monica Engan (44) er barnearbeider under KIAs månedlige internasjonale fellesmiddager i Porsgrunn.– Det gir meg og mine egne barn veldig mye, fastslår Monica.

ordfØrerBesØk I skIen– Jeg er ganske ny som ordfører så jeg vet hvordan det er å være fersk i en kultur, sa ordfører Hedda Foss Five.

KIA Interkultura 21

Skiens ordfører besøkte nylig KIA for første gang. Mange KIA-brukere hadde møtt opp. Ikke bare for å møte ordføreren, men også for å lære mer om trafikkregler, møte venner, få leksehjelp og spise god mat. Hver tirsdag er det nemlig Happy Tuesday på KIA, med disse faste ingrediensene.– Jeg alene klarer ikke å gjøre Skien til en bra by å bo i. Dere må hjelpe meg, understreket ordføreren.

trondHeImkompetanseBYggIngKurset «Kulturell kompetanse» er et obliga-torisk kurs for deltagerne på Introduksjons-programmet i kommunen. De 30 deltagerne får fire timer undervisning hver uke. Kurset er en praktisk innføring i lokalhistorie, mattradisjo-ner og omgangsformer. KIA samarbeider med Sanden frivilligsentral i nærheten av KIA-senteret og lærer om frivillig arbeid og besøker Trondhjems Hospital.

dugnadsÅndKjøkkenet på KIA-senteret måtte byttes ut, og KIA inviterte til dugnad.– Da fikk vi merke hvor mange som synes KIA-senteret er deres sted, 15 sterke hjelpere tømte skap og skuffer og fjernet den gamle kjøkkeninnredningen, forteller regionleder Mildrid Wik.

Internasjonal sØndagSøndag 29. april ble der arrangert Internasjonal søndag for 24. gang. Dette er et samarbeid mellom Norsk Folkehjelp, Sør-Trøndelag felles innvandrerråd, Trondheim kommune, KIM(Kontaktutvalget mellom innvandrerne og myndighetene) og KIA-Trondheim. Nestleder i AUF – Åsmund Aukrust var festtaler. I år ble festivalen utvidet med seminar/paneldebatt mandag 30. april, der lokale politiske og

religiøse ledere diskuterte utfordringene etter 22. juli 2011.

Øst17. maI-frokost17. mai var Café Ichtys stappfull av frokostgjes-ter. KIA og Oslo International Church inviterte norskkurselever, stamgjester, medarbeidere og menighetslemmer til frokost. Omkring seksti spiste en god frokost sammen, sang nasjonal-sangen og lærte hvordan man responderer på «hipp,hipp!»

«del dItt lIv» - semI-nar om InkluderIng og mangfold. For andre år på rad arrangerte KIA i samarbeid med flere, seminar i Misjonsalen der flerkul-turelt fellesskap i menighet og samfunn var i fokus. Seminaret er et viktig forum for fokus på flerkulturelt menighetsliv og samlet deltakere fra migrantmenigheter, norske og internasjo-nale forsamlinger.

mIgrantmenIgHet- undersØkelse, del 2. I 2011 ble kartleggingen av migrantmenig-hetene i Oslo ferdigstilt. Over 90 store og små forsamlinger var registrert der hele det konfesjonelle spekteret er med fra koptisk-ortodokse fra Eritrea og kaldeisk-katolske fra Irak til vest-afrikanske pinsemenigheter og baptistmenigheter fra Burma. – Norge har fått tilført et religiøst og kulturelt mangfold uten sidestykke i vår historie. Vi er i gang med en utvidet nasjonal kartlegging, sier regionleder Rune Fiskerstrand.Nå er rundt 120 ulike grupper utenom Oslo fanget opp. I motsetning til i Oslo er få grupper registrert som selvstendige menigheter. De er oftere en del av en større norsk etnisk tradisjo-nell menighet. Les mer på kianorge.no/oslo.

sommerkurs I norskKIA Oslo har i mange år hatt tilbud om gratis norskkurs knyttet til Ichtys-prosjektet i Misjonssalen. I vinter startet vi et betalkurs i KIA-senteret i Ebbellsgate. Nå utvider vi med

sommerkurs i hele juli. – Det viser seg at vi er blant de få som har et slikt tilbud i sommer, interessen er stor og vi regner med at vi har kapasitet til opp mot 100 elever, sier Victor Calvert, koordinator for kurset.Daglig kommer mennesker for å registrere seg. Flertallet av disse arbeidsinnvandrere fra Sør-Europa, særlig fra Spania. Noen også fra Latin-Amerika.

verdenslØpet Møt opp på Voldsløkka i Oslo 22. juni kl. 16-19 for å samle inn penger til KIA Øst! Spør folk du kjenner om de vil støtte KIA ved å gi et beløp for hver runde du løper eller et fast beløp.KIA Agder og Telemark arrangerte verdensløp 2. juni. Les mer på kianorge.no/verdensløpet.

landskontoretFår du for mange blader? Send en e-post til adm@kianorge.no med kundenummer (femsifret tall i adressefeltet på giroen) og navn, hvor mange blader du får og hvor mange du ønsker å få.Bli medlem i KIA! KIA har mange former for medlemsskap. Enkeltmedlem (300 kr i året), familiemedlem (500 kr), student (150 kr), asylsøker (100 kr), barn/ungdom under 26 år (100 kr) og enkeltmenighet (2000 kr). Ved å bli medlem forplikter du deg ikke til noe, men du får magasinet vårt i posten fire ganger i året og støtter oss økonomisk i kampen for mer likeverd og et varmere samfunn. Du finner mer informasjon om medlemskap og andre måter å støtte oss på her: kianorge.no/støttarbeidet. Du kan også motta vårt nyhetsbrev på mail, registrer deg på «Min Side» på nettsidene våre. Som medlemsnummer bruker du ditt kundenummer.

nYttIg pÅ nettPå våre nettsider kan du blant annet lese om hvordan KIAs barnehage feiret lille 17. mai og en artikkel om ressursheftet «På vei mot et inkluderende samfunn». Ressursheftet finner du også på flerkulturellefellesskap.no. Følg oss på Facebook, på facebook.com/kianorge. Enkelte av regionene og KIA Ung har også egne Facebook-sider.

KIA Interkultura22

Kloppen-søyla er en limtrekonstruksjon i gran av god kvalitet. Dette gir god stabilitet og bæreevne.

Det mest vanlige er å bruke Kloppen-søyla ihel utførelse. Vi kan også, som på tegningen,

levere søylene delt med not og fjærDa kan man kle inn eksisterende stolper,

eller bruke hver halvdel mot vegg.

Søylene kan også leveres i glatt rund utførelseSelges hos våre forhandlere over hele landet.

For mer informasjon, se vår hjemmesidewww.kloppen.com

2850 LENA – TLF. 61 16 07 88 – FAKS: 61 16 03 65

Populær faddergave

www.tripptrapp-klubben.no Tlf: 22 59 53 00 E-post: ordre@iko.no

Gi TRIPP TRAPP til et barn du er glad iPakker med bøker, CD-er og DVD-er treganger pr. år. Alderstilpasset. 0-12 år

Populær faddergave

www.tripptrapp-klubben.no Tlf: 22 59 53 00 E-post: ordre@iko.no

Gi TRIPP TRAPP til et barn du er glad iPakker med bøker, CD-er og DVD-er treganger pr. år. Alderstilpasset. 0-12 år

Populær faddergave

www.tripptrapp-klubben.no Tlf: 22 59 53 00 E-post: ordre@iko.no

Gi TRIPP TRAPP til et barn du er glad iPakker med bøker, CD-er og DVD-er treganger pr. år. Alderstilpasset. 0-12 år

Populær faddergave

www.tripptrapp-klubben.no Tlf: 22 59 53 00 E-post: ordre@iko.no

Gi TRIPP TRAPP til et barn du er glad iPakker med bøker, CD-er og DVD-er treganger pr. år. Alderstilpasset. 0-12 år

Gi TRIPP TRAPP til et barn du er glad i

Pakker med bøker, CD-er og DVD-er tre ganger pr år. Alders-tilpasset. 0-12 år.

Vi takker våre støttespillere

Fiskeeksperten Reinhardsen AS PB 362, 4664 KristiansandTlf. 38 12 24 40 Fax. 38 12 24 42

Det beste av det meste

4262 Avaldsnes Tlf: 52 84 22 55

Vrakpant, delelager, karosseri og lakk

Trenger du noen å snakke med ?

Velkommen til å ta kontakt med Fermate Rogaland i Sandnes. Tlf. 467 46 670

Egenandel på samtaler

Finnøy Grave og Sprengningsservice ASJudaberg, 4160 Finnøy. Tlf. 51712536 / 93251900

Brynsveien 96 P.boks 17, 1333 KOLSÅSTlf: 67 18 28 60. Faks 67 18 28 61, post@k-team.no

Gjesdalveien 3, Postboks 2674303 SandnesTlf: 51 68 17 70 Fax: 51 68 17 69

KIA Interkultura 23

ENGLENE: Et brevkurs med høy vingefaktor! Nesten alle kulturer har et forhold til bevingede skapninger og i vesten ser man et oppsving rundt interessen for englevesener. Ikke minst i Norge, hvor engler har blitt viet atskillige spaltemeter i dagspressen. Med bakgrunn i det bibelske tekstmaterialet ser vi nærmere på hvem englene er, hva de gjør og hvorfor de finnes. Du skal ikke se bort fra at du får deg en overraskelse!

Finnes det engler andre steder enn i snøen?

MELd dEG på– OG GI TANKENE VINGER

RING 32 16 16 32 • E-POST: Send NAVN+ADRESSE+KURS til post@norskbibelinstitutt.no • BENYTT INTERNETT: www.norskbibelinstitutt.no

Kurset er kostnadsfritt!

Vi takker våre støttespillere

Fiskeeksperten Reinhardsen AS PB 362, 4664 KristiansandTlf. 38 12 24 40 Fax. 38 12 24 42

Det beste av det meste

4262 Avaldsnes Tlf: 52 84 22 55

Vrakpant, delelager, karosseri og lakk

Gjesdalveien 3, Postboks 267. 4303 SandnesTlf: 51 68 17 70 Fax: 51 68 17 69

Maskinveien 12, 4067 StavangerTlf. 51 95 88 20 Fax. 51 95 88 21

Internett: www.bocon.no

Tlf 51 93 90 00 • www.havly-hotell.no • post@havly-hotell.no

Finnøy Grave ogSprengningsservice ASJudaberg, 4160 Finnøy. Tlf. 51712536 / 93251900

KIA Interkultura24

Gi flyktninger og asylsøkere en sommergave! Ønskeliste fra flyktninger og asylsøkere:• Slippe å være alene på

asylmottaket• Finne gode venner i Norge• Ha noen å snakke norsk med• Vite at alt er bra med dem

der hjemme

KIA gir håp fra Gud og lager varme møter med flyktninger og asylsøkere i hele Norge. Vi gir din gave videre.

Å støtte er enkelt: 1. Sett inn en gave på kontonummer 3000.24.00177 2. Bli fast giver, kontakt oss på telefon 48 31 41 00 3. Send SMS med kodeord KIA 300 til 2377 og støtt oss med 300 kroner.

w w w . k i a n o r g e . n o

kristent interkulturelt arbeid (kia) driver diakonalt inkluderingsarbeid i syv regioner i norge. Vi jobber for og sammen med flyktninger, asylsøkere og innvandrere. Vår visjon er et mer flerkulturelt fellesskap i menighet og samfunn. takk for støtten til vårt viktige arbeid.

kIa landskontor Vaisenhusgate 5, 4012 stavangertel. 48 31 41 00 gavekto 3000.24.00177

Gaven flyktninger og asylsøkere ønsker seg, er å finne venner i Norge, og ikke være alene. Du kan gi dem gaven de ønsker seg.