INSIDE 04-2013

VI KAN REALISERE DINE JOBBDRØMMERwww.vikarpartner.no

$QQRQVHBLQVLGHBVHS��LQGG��

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI

ONSDAG 13. MARS 2013 NR. 04 ÅRGANG 48 ISSUU.COM/STUDENTAVISENINSIDE

Ansatte

mister troen

på BIs fremtid

INNSIDEN SIDE 18-19

LYKKELIG I STUDIO

Anmeldelser: The Killers Jonas Alaska Curren$y Waka Floka Flame

SIDE 4-5SIDE 4-5SIDE 4-5SIDE 4-5SIDE 4-5SIDE 4-5

Utvalgs-boom

NYHET�^/��ϰͳϱ

NYHETER�^/��ϭϬ�ͳ�ϭϭ

STUDENTMEKKAET

LONDONINNSIDEN SIDE 24 - 25

Waka Floka Flame

innsiden

Foto: Morten Sebastian Sørensen

PÅ FYLLA I SHANGHAI

JONAS ALASKA

LIVLIGE LONDON

BI-studenter

får mindre

igjen fra SiO

02 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 13. MARS 2013

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhengig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen.

ANNONSESALGSpace Media AS, Tlf. 98 28 69 [email protected]

INSIDE er en del av Studentsamkjøringen,www.studentsamkjoringen.no

PRESSENS FAGLIGE UTVALG/E^/��ĂƌďĞŝĚĞƌ�ĞƩ�Ğƌ�sčƌ�sĂƌƐŽŵͲƉůĂŬĂƚĞŶƐ�ƌĞŐůĞƌ�ĨŽƌ�ŐŽĚ�ƉƌĞƐƐĞƐŬŝŬŬ͘��ĞŶ�ƐŽŵ�ŵĊƩ�Ğ�ĨƆůĞ�ƐĞŐ�ƌĂŵŵĞƚ�Ăǀ�ƵƌĞƩ�ŵĞƐƐŝŐ�ĂǀŝƐŽŵƚĂůĞ͕�ŽƉƉĨŽƌĚƌĞƐ�Ɵ�ů�Ċ�ŬŽŶƚĂŬƚĞ�redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten ŵŽƚ�ƉƌĞƐƐĞŶ�ŝ�ƉƌĞƐƐĞĞƟ�ƐŬĞ�ƐƉƆƌƐŵĊů͘PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. [email protected] / 22 40 50 40

REDAKSJONENAnsvarlig redaktør:Eirik Nymo IsaksenRedaksjonssjef: Hans Iver OdenrudDesksjef: Didrik Skodje&ŽƚŽƐũĞĨ͗�^Ɵ�ůůŝŶŐ�ůĞĚŝŐNyhetsredaktør: Maria SkredeTŬŽŶŽŵŝƌĞĚĂŬƚƆƌ͗�^Ɵ�ůůŝŶŐ�ůĞĚŝŐKultur- og featureredaktør: Camilla VekaDaglig leder: Magnus MyhreDistrubisjonsansvarlig: Magnus Myhre

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDENydalsveien 37, 0484 OsloE-post: [email protected]

Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen)

Utgiver: Studentavisen INSIDE ASTrykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

www.borgerne.noMamma & Pappa AS

Grunnlagt 1966 av Einar CorneliusenAnsvarlig Redaktør: Helin Ásta Kalef

I februar kom beskjeden enkelte studenter har fryktet, renten på studielånet skal settes opp. Riktignok er det Ikke akkurat snakk om de mest avskrekkende øknin-

gene. likevel kan det få en stakkars fattig student, med studiegjeld oppover ørene til å begynne å kjenne sam-mentrekninger i brystet.

Og dette er ikke den eneste økonomiske faktoren som skal riste ved studentenes tilværelse i tiden frem-over. Om kort tid tikker også selvangivelsen inn i pos-ten, eller på Alltinn for de som har registrert seg som e-bruker. For veldig mange vil dette være gledelig le-sing, men dessverre gjelder dette ikke alle. Å få bak-smell på skatten, samtidig som man prøver å overleve på en studiestøtte som øker like minimalt hvert år som det er forbedring på BIs arbeidsmiljøundersøkelse, er det ingen som fortjener.

I tillegg må studen-ten tenke fremover, for i fremtiden skal man kjøpe bolig. Det er vanskeli-gere å komme inn på bo-ligmarkedet i år enn det var i ! or, og vanskeligere skal det sikkert bli. Samti-

dig som man er student, med lav studiestøtte, mulig baksmell på skatten, og et studielån som bare øker, er man nødt til å spare penger. For å få til det, jobber de aller fl este ved siden av studiene. Og igjen støter vi på problemer. For å få fult stipend fra lånekassen er inntektsgrensen 151 216 kroner for 2013. Det skal ikke mange timene til i kassa på Rimi, eller på et inneklemt kontor før denne grensen er nådd.

Nei, vi studenter har det jammen ikke lett. For sam-tidig som vi skal betale baksmellene våre, gjelden vår og spare, har vi også et veldig viktig sosialt liv som må opprettholdes på sosiale medier. Facebook, Twitter, Instagram og bloggen må alle oppdateres jevnlig med både bilder og statusoppdateringer fra festing, ferier, shopping og annet sprell. Sprell som gjerne koster ganske mye penger.

Så da får vi bare håpe lånerenten synker igjen og at baksmellen viser seg å være en regnefeil, slik at vi alle kan holde livene våre interessante. Ja, også kanskje kjøpe en leilighet en gang i fremtiden.

Kostbare student-sprell

Nei, vi studenter har det jammen

ikke lett

Gjentakelsens kjedsommmelighet

Så er vi i gang igjen. Nok en gang skal vi se deltakere, som har meldt seg på for å

få en «helt syk opplevelse» utfol-de seg foran et utall kameraer. Unge mennesker, hvis forhold til sex og alkohol er avslappet, og tilbøyelighet til å kle av seg foran det nevnte utall kameraer er stor. Alt for å få utspring for sitt eksponeringsbehov.

Skulle du være i tvil, så snakker vi om Paradise Hotel. Serien som ingen ser på, men som et overveldende fl ertall på magisk vis likevel klarer å følge med på. Med glinsende kropper i solsteika og et «kom og ta meg»-blikk klarer deltak-erne gang på gang å engasjere seerne og ikke minst media. De får det som de vil – de kommer på TV, og får bortimot alles oppmerksomhet, ihvertfall for en stund.

De som har sett årets promo-video har allerede forstått at konseptet er relativt likt i år også. Dog gjøres det en liten vri for å gjøre ting mer interessant. De gjør et aldri så lite interes-sant eksperiment, de skal fi nne ut om guttene liker blondiner eller brunetter best. Det er dob-

belt så mange jenter som gutter på hotellet, og ettersom man må ha en partner for å overleve tilværelsen på hotellet, legges det opp til at de kvinnelige del-takerne må by seg ekstra fram for sine mannlige motstykker i årets utgave.

Konseptet er altså det samme, med andre ord. TV3 har juridisk sett sitt på det tørre når de tvinger deltakerne til regelrett å drite på draget – i det minste i seernes øyne, for å kunne fortsette sitt opphold

på hotellet i Mexico. De fær-reste deltakerne har nok tenkt over, eller i det minste forstått hvordan måten de blir framstilt på kan få store konsekvenser i etterkant av programmet.

– Det er som å ! erne alt det positive på CV-en og plusse på all dritten, sa rådgiver i Geel-muyden Kiese, Svein Tore Berg-stuen om deltakelse i Paradise Hotel til Dagbladet for drøyt tre år siden. Foran årets utgave ut-taler avdelingsdirektør i Head-Hunter-Agency, Dag Iversen, at

det er nærmest livsfarlig å være med i programmet, og at han aldri ville anbefale noen å være med hvis man tenker på egen karriere.

Han peker på at sporene fra deres deltakelse alltid blir liggende på internett, men TV3 svarer med at de følger opp del-takerne både før, under og etter innspillingen. Men til syvende og sist går nok en bøling unge mennesker med hele livet foran seg ut i en hverdag med nega-tive tilbakemeldinger, det være seg enten sosialt eller i profes-jonell sammenheng. TV3 kan aldri gi en fullverdig oppfølging som veier opp ulempene del-takelsen fører med seg. Skulle de klart det, måtte de brødfø deltakerne, og holde dem isolert fra omverdenen – for eksempel ved å gjøre oppholdet på Paradise Hotel livsvarig.

Kanskje det beste TV3 kan gjøre for Paradise-deltakerne er å fortsette å sende serien i mange år framover. Da kan en slik deltakelse i større grad bli allment akseptert. Det vil nok aldri telle positivt når en arbeidsgiver ser at søker har vært med på programmet, men kanskje de tenker som man gjør hver gang man har sett en episode av serien. Eller et av de utall medieoppslag som dukker opp om serien:

Dette har vi sett før.

Det er som å fjerne alt det

positive på CV-en og plusse på all drittenSvein Tore Bergstuen

PARADISE HOTELL. Triana Iglesias er igjen programleder for Paradise Hotell. Foto: TV3

MAGNUS MYHREKommentator,INSIDE

MAGNUS MYHRE

03STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 13. MARS 2013 ANNONSE

Skal du skrive masteroppgave?

“Mentoren imponerte med sitt engasjement og ønsket oppriktig at jeg skulle få et godt resultat på oppgaven”

Aleksander BergePwC Scholarship i 2011

PwC Scholarship er støtten du trenger for å levere en knallsolid master-oppgave. Vi gir deg kontorplass og en erfaren sparringspartner slik at du kan bygge relasjoner i et sterkt fagmiljø der mulighetene er store.

Les mer om PwC Scholarship på pwc.no/karriere.

Søknadsfristen for å skrive oppgave i høstsemesteret er 15. mars

pwc.no/karriere

© 2013 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

CAMILLA T. VISJØHELIN ÁSTA KALEFMICHAEL RIDDERVOLDOSLO

BIs medarbeider-undersøkelse fra 2012 vitner om en negativ ut-

vikling i de ansattes fremtidstro og forhold til toppledelsen. 42 prosent mener toppledelsen ikke evner å motivere de ansatte til å nå felles mål. Dette er en dobling fra to år tilbake, da forrige un-dersøkelse ble gjennomført. 24 prosent mener toppledelsen ikke representerer BI på en god måte, og 16 prosent har ikke stor tro på BIs visjon: «Faglig styrke og relevans gjør BI til en ledende europeisk handelshøgskole».

«Alvorlig for BI»Ledelsesekspert og redaktør i Ukeavisen Ledelse, Magne Lerø mener styret og rektor Tom Colbjørnsen må ta tak i situasjonen.

– Har de ikke staben med på laget, kommer de ikke til å nå målene sine. Dette er alvorlig for BI. En toppsjef må forsøke å gjøre noe med alt som ikke er bra nok, men de ansatte har også et ansvar, sier Lerø til IN-SIDE.

Han forteller at det er na-turlig at omstillingsprosessen BI gjennomgår, medfører økt mistro til toppledelsen.

– Man spisser nå produktet BI, og mange ansatte blir frus-trerte. Da synker ofte troen på at man vil nå målene, i tillegg til at trivselen synker, sier Lerø.

Ifølge BI-professor Øyvind Martinsen ved Institutt for le-delse og organisasjon, er man avhengig av de ansatte for at en visjon skal ha e!ekt.

– Man kan se på ledelse og

visjon som moderne styring og som er med på å gi arbeidet mening, sier Martinsen, som ikke ønsker å uttale seg spesi-fikt om forholdene på BI.

Naturlig konfliktIfølge ledelsesekspert Erik Jull-umstrø, er omstillinger umulig å la seg gjøre uten konflikter. – Om BI gjennomfører en omstilling i det omfang de har gjort uten at det oppstår kon-flikter, må de skrive bok om det, for da har de gjort noe som ingen andre har gjort, sier Jullumstrø.

Han understreker at graden de ansatte inkluderes i proses-

sene, har mye å si for tilfreds-het.

– Det går an å be folk dra til helvete på en slik måte at de gleder seg på reisen, men det har tydeligvis ikke skjedd her, sier han.

HR-direktør ved Handelshøy-skolen BI Oslo ønsker ikke å be-svare INSIDEs henvendelse på telefon, men skriver i en epost at hovedinntrykket fra under-søkelsen er at de fleste ansatte er fornøyde, men at skolen li-kevel har en del ting å ta tak i.

«Vi har lagt bak oss et år med store organisatoriske endrin-ger, særlig i administrasjonen, og det tar tid å få på plass nye

roller og ansvarsforhold og å etablere nye relasjoner og sam-arbeidsformer», skriver hun.

Sammensatt årsakNilsen mener det er en sam-mensatt årsak til at misnøyen med toppledelsen har økt, og at færre tror på BIs visjon. Hun peker på omstillingsprosessen BI er inne i og uenighet med de strategiske veivalg og strate-giens medfølgende tiltak som mulige grunner.

– Resultatene indikerer også et ønske om mer involvering og medvirkning i beslutnings-prosesser, og at toppledelsen skal bli mer synlige og tilgjen-

gelige for dialog. Vi tar dette på alvor og det er tematikk som også fremover vil arbeides med», skriver hun.

Hvilke tiltak er blitt eller vil bli igangsatt etter denne un-dersøkelsen?

«Rektor gjennomførte høs-ten 2012 besøk ved samtlige institutter og avdelinger der tema var implementering av BIs strategi. Toppledelsen har også skrevet jevnlige inn-legg om aktuelle tema som er blitt presentert for ansatte via intranettet. I dialog med fag-foreningene skal det nå kon-kretiseres tiltak for å styrke

NYHETERNyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad

[email protected]

FORSKNINGSMELDINGEN 2013 VIL LIKESTILLE FORSKNING OG UTDANNINGUTDANNING. Regjeringen har gitt høyere ut-danning større plass i forskningsmeldingen. Målet er å likestille utdanning og forskning på institusjonene, melder Universitas. Regjer-ingen la fram forskningsmeldingen 8. mars. Regjeringen vil etablere ti-årige nasjonale langtidsplaner for forskning, varslet statsmin-

isteren og kunnskapsministeren. –– For første gang har utdanning fått et eget kapittel, mens tidligere meldinger knapt har omtalt utdanning. Dette er en viktig markering av at utdanning og forskning er likestilte oppgaver for universiteter og høyskoler, sier Halvorsen til NTB.

04 STUDENTAVISEN INSIDE

ONSDAG 13. MARS 2013NYHETER

Arbeidsmiljøundersøkelsen

Kilde: Handelshøyskolen BI / GRAFIKK: Didrik Skodje, Studentavisen INSIDE

TOPPLEDELSENJeg opplever toppledelsen som fremtidsrettet

14 36 27 13 10

13 42 32 1013

4 19 34 20 22

Helt enig 4 4 4 Helt uenig

28 42 22 6 2

34 46 15 4

12 33 34 14 7

STRATEGI & FREMTIDSTROJeg har stor tro på visjonen «faglig styrke og relevans gjør BI til en ledende europeisk handelshøyskole»

19 35 30 10 6

28 42 22 6 2

19 35 30 10 6

29 45 32 3 1

TURNOVERJeg tenker ofte på å slutte i jobben min på BI

43 24 18 9 6

46 24 18 9 3

Jeg tror BI kommer til å nå sine mål

Jeg opplever at toppledelsen evner å motivere ansatte ved BI for å nå våre mål

Jeg opplever at toppledelsen representerer BI på en god måte

2012 20102012 2010

2012 20102012 2010

2012 20102012 2010

10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2012 avslører:

Mindre tro på BIs fremtid ! LEDELSESEKSPERT: REKTOR MÅ HANDLE ! 1 AV 7 TROR IKKE PÅ BIS VISJON ! FORSKER: – ANSATTE MÅ MEDVIRKE

Færre BI-ansatte har tro på organisasjonens fremtid og suksess. – Har de ikke stawben med på laget, vil de aldri nå målene sine, mener ledelsesekspert.

ARBEIDSMILJØ. Bis ferskeste arbeidsmiljøundersøkelse viser at flere ansatte er ufornøyde med arbeidsmiljøet på skolen. Foto: Illustrasjonsfoto

LÆRERYRKET MER POPULÆRTLÆRER. Dagens Næringsliv melder om økt status for læreryrket på sine nettsider. Undersøkelsen som Kunnska-psdepartementet har fått gjennomført viser at blant dem som kunne tenke seg å ta lærerutdanning og som

er mellom 18 og 23 år, er det hele 68 prosent som mener at læreryrket er middels eller høyt attraktivt. 33 prosent svarer at yrket er mindre at-traktivt.

2012 – ET GODT ÅR FOR OLJEFONDETOLJEFONDET. I !or leverte Oljefondet det nest beste resultatet i fondets historie med en avkastning på 13,4 prosent og markedsverdi på 3816 milliarder kroner, skriver NRK på sine nett-sider. –Resultatet reflekterer

utviklingen i verdens finans-markeder gjennom 2012. Det var et år preget av gode aksjemarkeder, hvor Europa hadde den sterkeste oppgan-gen, sier Yngve Slyngstad, leder av Norges Bank Invest-ment Management.


ONSDAG 13. MARS 2013 NYHETER

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2012 avslører:

Mindre tro på BIs fremtid

kommunikasjon og samar-beid», skriver HR-direktøren.

En av to overbelastet Undersøkelsen viser at 48 prosent mener de har for mye arbeid og for liten tid til å ut-føre det.

– Dersom man gjør arbeid hvor det er viktig å levere god kvalitet, så er disse tallene bekymringsfulle, sier forsker Asbjørn Grimsmo i Arbeids-forskningsinstituttet.

Samtidig sier 34 prosent at de føler de aldri har fri fra jobben.

– Hvis mange av disse også opplever at de står overfor en

jobb med uoverkommelige krav og at de føler de ikke kan ta fri fra jobb på grunn av be-kymringer, er dette negativt.

Men det kan jo også være at folk er hektet på jobben på en positiv måte, sier Grimsmo.

Ved forrige undersøkelse kom det frem at elleve rosent sa de ville lete aktivt etter ny jobb. Nå har andelen økt til 14

prosent. – Tallene kan tyde på at ar-

beidsmiljøet ikke er helt op-timalt på BI. En grunn til at man slutter er at man tiltrek-kes av noe mer attraktivt. En annen grunn er ofte at man opplever å bli skjøvet ut og er preget av et negativt arbeids-miljø generelt, sier forskeren.

Professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI vil ikke gå inn på årsakssammen-henger, men mener arbeids-miljøet på skolen ikke er op-timalt.

– Det er ikke alt som er som det skal være, men det er ikke opp til meg og bedømme

hvorvidt noen har forsømt seg her, sier professoren.

«Ansatte må medvirke»Etter forrige undersøkelse, identifiserte BI blant annet stress som et hovedfokus i arbeidsmiljøutviklingen. Li-kevel tyder ikke undersøkel-sen på en forbedret situasjon. Ifølge Grimsmo er det ofte vanlig at arbeidsmiljøunder-søkelser viser de samme tal-lene, år etter år.

– Dette kan være et tegn på at tiltakene ikke er optimalt utarbeidet. Tiltak

må komme nedenifra og ikke ovenifra. De ansatte må

ha medvirkning, noe som ofte er mangelvare. På spørs-mål om hvorfor BI ikke har klart å forbedre det de selv identifiserte som et viktig hovedfokus, skriver Nilsen følgende:

«Høy arbeidsbelastning, mestringsutfordringer, sam-arbeid og rolleuklarheter om-råder som kan føre til stress og konflikter på BI. Dette er temaer vi jobber med, særlig i forhold til organisering og lederutvikling». Colbjørnsen ønsket ikke å besvare INSI-DEs henvendelser om fun-nene i undersøkelsen. [email protected]

Tallene kan tyde på at arbeidsmiøjøet

ikke er helt optimalt på BIAFI-forsker Asbjørn Grimsmo

– Jeg er redd for å svare media

OSLO: En rekke BI-ansatte IN-SIDE har snakket med beskriver dagens situasjon som kaotisk og sammenlikner forholdene innad med et Nord-Koreansk regime. Svært få av dem tør imidlertid å stå frem.

Etterlyser retningslinjerFørsteamanuensis Jan Ketil Ar-nulf ved Institutt for organisas-jon og ledelse mener det er feil at han ikke kan ytre sine egne meninger om situasjonen.

– Jeg er redd for å svare me-dia. Det er farlig å ha meninger, og dette er en pussig situasjon å være i. På BI er det styret og rektor som bestemmer hva som er god ledelse. Så lenge jeg ikke har fått forklart hvor grensen går og hva styret har som privilegium å bestemme, kan jeg ikke ha meninger, sier Arnulf, som mener det burde vært jobben hans å uttale seg om sitt eget fagfelt.

En annen ansatt fortel-ler om at ledelsen truet med konsekvenser dersom vedkom-

mende uttalte seg til media. HR-direktør Wenche Nilsen skriver følgende i en epost til INSIDE.

«Det er selvfølgelig helt legi-timt å ha ulike meninger på BI, og ansatte blir ikke pålagt å la være å uttale seg til media».

«Ytringsfriheten råder»Advokat og spesialist i ar-beidsrett, Harald Pedersen, sier det finnes en ulovfestet lojalitetsplikt i arbeidsforhold som innebærer at arbeidstaker skal opptre lojalt i forhold til virksomhetens legitime inter-esser.

– Det grunnlovsfestede prinsippet om ytringsfrihet står langt sterkere enn lojalitetsplik-ten. Dette er et perspektiv som dessverre er betydelig under-kommunisert, sier Pedersen.

Ifølge Pedersen kan prinsip-pet om ytringsfrihet være viktig også i bedriftsinterne saker, da det for eksempel kan være av allmenn interesse å vite om hvilken retning en utdan-ningsinstitusjon som BI ønsker å ta, og hva de ansatte mener.

– I slike prosesser bør det derfor etter min mening være rom for at de ansatte uttaler seg, også o"entlig.

Mange ansatte er redde for å uttale seg om forholdene på BI. – Prinsippet om ytrings-frihet er betydelig underkom-munisert, mener spesialist i arbeidsrett.



Ledelsesekspert råder:

Colbjørnsen bør gå i dialog

HELIN ÁSTA KALEFCAMILLA T. VISJØHANS IVER ODENRUDOSLO

Ledelsesekspert og redak-tør i Ukeavisen Ledelse, Magne Lerø mener Col-

bjørnsen har en betydelig jobb å gjøre for å få organisasjonen tilbake på rett kjøl.

– Han må ta på alvor at så mange er misfornøyde. Rå-det til Colbjørnsen er at han må forsøke å gå i dialog og utfordre de som er kritiske på om det er måten han leder på eller vedtak styret fatter, de reagerer på. Mange ledere le-ver med at en god del ansatte ikke har tillit til dem. Da blir motbakken lengre, det blir tyngre å lede, og lederen må leve med større emosjonell belastning, sier Lerø til IN-SIDE.

Ikke overrasketHan er imidlertid ikke over-rasket over styrets konklu-sjon etter møtet 25.februar.

– Det er ganske vanlig i sli-ke situasjoner at lederen får fortsatt tillit. Hvis en leder passer på å forankre det han gjør godt oppover i systemet, hos styret, har jeg sett flere eksempler på at styret støtter lederen når det kommer til en tilspisset situasjon med de an-satte, sier Lerø.

«Colbjørnsen er ingen pusekatt»På tross av at han beskriver Colbjørnsen som en dyktig le-der, legger han ikke skjul på at rektorens kontroversielle lederstil har sine negative si-der.

– Han er definitivt best på strategi og resultater og er ikke utstyrt med ti par føler-horm, slik at han fornemmer en hver stemning i den store flokken ansatte. Han er orien-tert mot jobben, strategien og er ikke opptatt av å bli oppfat-tet som spesielt følsom, lyt-tende og forsiktig, og dette mener jeg kan være negativt. Colbjørnsen er definitivt in-gen pusekatt

Mener rektor legger skyld på andre– Jeg tror det er for sent for forsoning, sier BI-professor Peggy S. Brønn.

Hun går langt i å beskylde Colbjørnsen for å bruke klas-sisk taktikk for å reparere imaget sitt ved at han legger skylden på andre.

– Han prøvde å få det til å høres ut som nedleggelse

av skolene var den virkelige grunnen når dette ikke en-gang ble nevnt. Han fremstår som han ikke har har noen genuin interesse for å finne ut om grunnlaget er sterkt nok for mistilittsforslaget. Bare støttende utsagn er fin-nes på hans blogg eller på BIs hjemmeside. Det er som å lukke øyne og ører og blok-kerer ut alt, som om ingen-ting har skjedd, sier Brønn til INSIDE.

Hun etterlyser at BI for-bedrer retningslinjene sine i prosessen med å velge en rektor, der kommunikasjon må være et kriterie.

– Det sier jeg ikke fordi dette er mitt fagfelt. Men selv Mintzberg hevder at en leders største jobb er god og e!ektiv kommunikasjon. Skolen trenger en leder som inkluderer mennesker i lik-ningen, og ikke bare finans og økonomi, sier professo-ren.

Et symptom på selve prob-lemetAt kritikken kom som en overrakselse på rektor, me-ner Brønn er et symptom på selve problemet.

– En empatisk leder pluk-ker opp signalene tidlig, og tar tak i dem med en gang. Noen av rektors avgjørelser har vært så brutale for de in-volverte, at han ikke forstår det og ikke har medfølelse. Dette er bekymringsfult, sier hun.

Psykolog og HR-rådgiver Erik Jullumstrø i Infotjenes-ter, uttaler til INSIDE at han tror indikatorer på misnøye har forekommet, men at det kan ha gått rektor hus forbi.

– Jeg er sikker på at det er mange som vil hevde at de har gitt signaler om misnøye, men det noen kanskje ville oppfattet som en storm, vil andre oppfatte som en mild bris. Men, i denne sammen-hengen vil jeg bli forundret hvis man i etterpåklokska-pens ånd, med hånden på hjertet, kan si at reaksjonene kom fullstendig som en bom-be, sier Jullumstrø.

Rykke tilbake til startHan mener en leder generelt bør møte et mistillitsspørs-mål fra sine ansatte ved å ryk-ke tilbake til start og begynne med blanke ark. Ansatte opp-lever tillit når de blir lyttet til og når de får være med i beslutningsprosesser. Mange bedriftsledere ser imidlertid på dette som en for tidkre-vende og unødvendig pro-sess, ifølge Jullumstrø. Han påpeker at han blir forundret over ledere som ikke benyt-ter enhver anledning til å tenke på hvordan man kan gjøre ting annerledes for å nå mål mer e!ektivt.

– For å nå mål er det viktig å ha evnen til å tenke nytt, og en slik situasjon er en ypper-lig mulighet til å gjøre nett-opp dette, sier [email protected]

Ledelsesekspert mener Col-bjørnsen bør utfordre de som er kritiske. BI-professor Peggy S. Brønn tror det er for sent med forsoning etter mistillits-forslaget.

MISTILLIT. Rektor Tom Colbjørnsen og Styreleder Terje Venold etter det ekstraordinære styremøtet 25.februar. Foto: Didrik Skodje

Styreleder tar ikke selvkritikk

OSLO: Venold forteller til INSIDE at styremøtet var preget av en åpen, respektfull og ærlig dialog mellom styret, rektor og fagforeningene. Han vil derimot ikke spekulere i hva som vil skje om konflikten mellom partene ikke løser seg.

– Vi tror i første omgang at dette er noe alle er innstilt på å bli enige om i felleskap. Både ledelsen, fagforeningene og styret vil legge alle kluter til for å få dette til å fungere. Styret følger opp mange saker, og det er klart at dette er en viktig del av arbeidsmiljøet, og derfor også en naturlig sak å følge opp, forteller han.

«Ikke grunnlag for mistillit»Ser du noe i denne saken som du kunne gjort annerledes?

– Jeg mener at det jeg har gjort, og at mine opplevelser av de påstandene som har blitt satt frem, er håndtert på riktig måte. Så kan man alltid diskutere om ting i fremtiden kan gjøres på andre måter, men det vil fremtiden vise. De sakene det har vært snakk om har jeg håndtert riktig. Derfor

er det heller ikke noe grunnlag for mistillit mot meg, sier han.

Forrige uke møtte fagfo-reningene BI-ledelsen for å enes om hvordan de sammen skal få BI tilbake til det det en gang var. Fagforeningene ble forrige fredag invitert til et møte med BI-ledelsen for å etablere fora for å kunne jobbe med å forbedre samar-beidsklima. I forkant av dette holdt FBI et eget møte.

– BI-styret tar initiativ til seminarer og opplæring rundt dette med varslingsrutiner, nettopp fordi dette er litt uklart i BI-systemet. Styret inviterer også begge fagfore-ningene til å meisle ut veien videre og finne frem til måter som gjør at man formodentlig kan komme tilbake til et BI hvor folk drar i samme retning og hvor det som måtte være av ukultur, elimineres, sier leder Tor Grenness i Forskerforbun-det (FBI).

Nå ønsker de å se fremover, heller enn å se så mye på hva som har blitt sagt og gjort.

– Det har vært en del forhold som ikke har blitt oppfattet som bra, men vi får eventuelt underveis i samarbeidsproses-sen, hvis det er behov for å konkretisere noe, gjøre det.

Styreleder Terje Venold vil ikke spekulere i hva som skjer om ÀÄÃĳ¾ÀÉºÃ�ÂºÁÁÄÂ�Áº¹ºÁÈºÃ�Ä¼�fagforeningene ikke løser seg.


ONSDAG 13. MARS 2013 ANNONSE

Vil du kickstarte din karriere som trainee i Visma?

Visma vokser, og vi gir deg mulighet til å vokse sammen med oss! Vil du være med?

Vi har mange muligheter for deg som er nyutdannet:

Management Trainee – for deg som vil bli leder i fremtiden

Økonomi Trainee – for deg som vil jobbe med regnskap, økonomi og økonomisk rådgvining

Lønn/HR Trainee – for deg som vil jobbe med lønn og HR

IT Trainee – for deg som vil jobbe med teknologi og innovasjon

Vil du vite mer?

Gå inn på våre karrieresider www.visma.no/karriere og les mer om hva de ulike programmene

innebærer. Du finner oss også på Facebook og Twitter (Vismatrainee), samt vår traineeblogg (http://blog.

visma.com/trainee/) som gir deg ferske oppdateringer om hverdagen til traineene våre.

Ønsker du å søke

Link til søknadsskjema finner du på våre karrieresider.

Søknadsfrist: 15. mars

Vi gleder oss til å høre fra deg!

–Vi vil gjøre det enda større enn det har vært tidligere, sier In-

grid S. Nyhus, nestleder i Aquila Sailing Teams. Etter mange år i Trondheim er stafettpinen overlevert til Oslo, som nå skal arrangere norgesmester-skap i studentseiling 2013. Nyhus håper det vil bli lettere å

trekke publikum og deltagere nå som arrangementet skal holdes i hovedstaden.

KjempearrangementStartskuddet går av 31. august i indre Oslo!ord, og Aquila er allerede godt i gang med plan-leggingen.

– Vi håper at så mange som muli g ønsker å være med på å gjøre dette til tidenes Student-NM. Studentene har mulighet til å være en del av crewet, el-

ler bare komme å heie frem BI til seier, sier Nyhus.

Stafetten foregår over to da-ger og deltagerne vil konkur-rere mot hverandre i Match båter.

– Med Kongelig Norsk Seil-forening i ryggen er vi sikre på at dette vil bli et kjempearran-gement, sier Nyhus.

Norges størsteAquila Sailing Teams motto er «seiling for alle», dermed kan

alle studenter som er interes-sert i å seile, eller vil lære seg det, bli medlemmer. Utvalget ble opprettet høsten 2006 og med sine 153 medlemmer, er de BIs nest største utvalg, og Norges største studentseilfor-ening.

– For å være med i utvalget er det ingen krav, men for å bli med i konkurransen er kri-teriet at man skal kunne seile, avslutter [email protected]



Betaler mer for samme velferdstilbud

MARIA LØNNEID OSLO

–Det er urettferdig at BI-studenter skal betale mer enn

andre studenter for samme velferdstilbud, sier Politikk og samarbeidsansvarlig i SBIO, Kaia Marie Rosseland.

Hvert studieår betaler BI-studenter, som alle andre stu-denter, en avgift på 550 kro-ner til SiO. For studenter som er medlem av Norsk Student-organisasjon (NSO), går 32 kroner av avgiften til NSO per semesteret. BI er ikke med-lem av organisasjonen, men likevel betaler BI-studenter

like mye som andre studen-ter.

– Dette vil si at BI-studenter i lang tid har betalt ekstra mye til SiO, uten å få noe til-bake for det, sier Rosseland.

På BI i Oslo går det per dags dato om lag 8 000 studen-ter. Tar man utgangspunkt i at alle disse betaler semes-teravgift til SiO, utgjør dette tilsammen 500 000 kroner i året.

Demokratiet råderINSIDE har vært i kontakt med SiO, som ikke ønsker å kommentere saken, men henviser til Velferdstinget. Saken har vært oppe hos Vel-ferdstinget flere ganger, og på spørsmål om hvorfor det ikke er tatt hånd om tidligere, sva-rer leder Tone Vesterhus:

– Det er demokratiet som råder. SiO behandler alle sa-

ker som i et demokrati, der flertallet bestemmer. Vi har i det siste tatt tak i denne si-tuasjonen, og har planer om å undersøke den grundig ut-over våren.

Vesterhus forteller at BI ikke er alene om å betale, men at det er flere andre ut-danningsinsitusjoner som ikke er medlem av NSO, som likevel må betale standard studentavgift.

Ikke gjort leksen sinSBIO-leder Christophe Cu-nen-Classens, har lenge for-

søkt å få tak i informasjon om hva som skjer med de resterende 32 kronene på BI-studentenes regning.

-– Det må være noen som ikke gjorde leksen sin da ved-taket om studieavgiften ble vedtatt i 2005. Det er rart at BI-studenter skal betale like mye i foreningsavgift som studenter ved institusjoner innunder NSO, sier Cunen-Classens. Studentvelferd dyrere for BI-studenterIfølge Vesterhus går de reste-rende 32 kronene direkte til SiO, og til utbedring av stu-dentvelferden i Oslo og Akers-hus.

– Midlene fordeles på gode formål innad i de forskjellige studieinstitusjonene, og bru-kes der vi ser det kan ha et positivt utslag, sier Vesterhus.

Velferdstinget er det øverste studentorganet i SIO. De job-ber aktivt for å forbedre diver-se tilbud til de 60 000 studen-tene bosatt i Oslo og Akershus. NSO mot private skolerNSO har tidligere uttalt at de er imot privatisering av utdan-ningsinstitusjoner.

- Dette kan være en av årsa-kene til at Handelshøyskolen BI ikke er medlem, sier Vest-erhus, og fortsetter:

- En av kampsakene NSO set-ter høyt, er tilbudet om gratis utdanning. Det sier seg selv at dette står i konflikt med Han-delshøyskolen BI og deres stu-dieavgifter.

Blant NSO-medlemmer fin-ner man utdanningsinstitusjo-ner i hele Norge. Denne listen inkluderer blant annet Univer-sitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo.

��ÈÉÊ¹ºÃÉºÇ�½¶Ç�¾�ĳºÇº�àÇ�·ºÉ¶ÁÉ��ÀÇÄÃºÇ�ÂºÇ�¾�àÇºÉ�ºÃÃ�andre til Studentsamskipnaden ¾�¤ÈÁÄ}¨¾¤~��£à�É¶Ç�¨��¤�ÄÅÅ�kampen for BI-studentene.

BI-studenter har

i lang tid betalt

ekstra mye til sio, uten å få

noe tilbake for det.

Kaja Marie Rosseland

Håper på tidenes student-NMBI-utvalget, Aquila Sailing Teams, skal for første gang ar-rangere NM i studentseiling.

send søknad til

[email protected]

INSIDE SØKER

JOURNALISTER



Bli best med kjærlighet

ELI STOKKE HARSTADOSLO

-Kjærlighet betyr å vokse, sier Hans Geelmuyden. Han forteller at har du

kjærlighet er du lidenskapelig og har «passion». Det er dette Geelmuyden ønsker å snakke om under foredraget han skal holde 12. mars. Geelmuyden er eier og sjef i Geelmuyden.Kiese Gruppen.

– Har du kjærlighet i det du gjør, blir folk med deg, sier han. Har du ikke kjærlighet i det du gjør, vil du ikke orke å gjøre det nok til å bli best, for-teller han. Geelmuyden er en-gasjert når han prater og det er lett å høre at han snakker av erfaring.

Askeladden7. januar i år publiserte Ge-elmuyden blogginnlegget «Espen Askeladd». Blogginn-legget var en kommentar til mediedebatten om hva norsk kultur er. Espen Askeladd le-ter, han finner, og han vinner, skriver Geelmuyden i blog-ginnlegget. Han forteller at han lar seg inspirere av Aske-ladden.

– Han er fri, frank og freidig. Dessuten våger han noe. Han har også empati og hjelper da-mer som har satt nesen fast i trestubber, sier han. Askelad-den representerer tro, håp og kjærlighet. Det er dette som gjør oss til mennesker, mener Geelmuyden.

– Har du ikke tro, da har du ingenting, sier han. Ge-elmuyden mener at du ikke kan være på lag med andre, dersom du ikke spiller på lag med dine egne følelser. Bud-skapet for foredraget han skal holde 12. mars er at tro, håp og kjærlighet skal være innvevd i alt du gjør. Geelmuyden øn-sker å trekke fram et sitat av Augustin som han leste i ung-domskolen;

– Fasthet i det sentrale, fri-het i det perifere, kjærlighet i

alt, siterer han.

Kommunikasjon som verktøyVekstbegrepet slik vi tradisjo-nelt definerer det i kapitalis-men, er ikke lenger bærekraf-tig.

– Fremover må vekst i større grad handle om åndelig og so-sial vekst, ikke om sosialøkono-misk vekst. Et så stort mentalt skift skjer ikke uten riktig bruk av god kommunikasjon, sier Geelmuyden. Han ønsker å for-telle hvordan kommunikasjon kan brukes til å skape bedre samfunn i foredraget 12. mars.

– Kommunikasjon skiller gode ledere fra dårlige ledere, sier han. Han forteller at de menneskene som er gode på kommunikasjon skaper mot-forestillinger, tenker bedre, og oftere får det som de vil. De som ikke er gode på kommu-nikasjon, vil neppe lykkes som ledere i kommunikasjonssam-

funnet. – Kommunikasjon skiller

klinten fra hveten, sier Geel-muyden.

På spørsmål om hvilke fak-torer han anser som viktige for å lykkes, trekker Geelmuyden fram «integritet» og «mot».

– Mot er en mangelvare i vår tid. Det er individuelt mot som bringer verden framover. Det er viktig å stå for noe og ha tro på det du driver med. Gå ut med rak rygg og innta en posi-sjon, oppfordrer han; Walk in, dance out!

– Mitt mål med Næringslivs-

dagene er at teamet mitt og meg, skal levere tidenes fore-drag. Vi ønsker å gi studentene på BI noe mer utenom foreles-ninger, presentert av personer som som har forsøkt seg og lyktes. Vi ønsker å inspirere og engasjere studentene til å ta sjanser, og tenke litt utenfor boksen - våge å drømme!, sier leder for Næringslivsdagene 2013, Christo!er [email protected]

Hans Geelmuyden er en av

seks foredragsholdere under

Næringslivsdagene 2013. –Ha

kjærlighet i alt du gjør, opp-

fordrer Geelmuyden.

Mot er en mangel-

vare i vår tid. Det er

individuelt mot som bringer

verden framover.

Hans Geelmuyden

«JEG FANT, JEG FANT!». -Askeladden leter, han finner, og han vinner, skriver Hans Geelmuyden i et blogginnlegg. Foto: Ukjent.

TIRSDAG 12.3 ! Kristin Skogen Lund

10:15 - 11:00 // FINN ØIEN ! Anita Krohn Traaseth

12:00 - 13:00 // FINN ØIEN ! Erik Bertrand Larssen

13:30 - 14:30 // FINN ØIEN ! Hans Geelmuyden

15:00 - 16:00 // FINN ØIEN

ONSDAG 13.3 ! Kurs: «Skarp»

10:00 - 11:00 // B1.020 ! Bruce Dickinson

12:00 - 13:00 // FINN ØIEN ! Kurs: «Memo»

13:30 - 14:30 // FINN ØIEN ! Bedriftsbesøk

14:00 --> PWC, HP, OSLOBØRSse www.nld.sbio.no for info

TORSDAG 14:3 ! Jan Fredrik Karlsen

10:00 - 11:00 // FINN ØIEN ! PWC konkurranse

12:00 - 12:30 // HOVEDINNG. ! Dex Carrington

13:00 - 14:00 // FINN ØIEN

PrograM for næringslivsDagene

STUDENTRABATTpå bøker fra

Se hele boklisten på revisorforeningen.no

fusjon og fisjon – skatt, regnskap, selskapsrett

For å gjennomføre en skattefri fusjon eller fisjon, kreves god innsikt i de skatterettslige, selskapsrettslige og regn-skapsmessige reglene og samspillet mellom dem. Boken er en praktisk veiledning i gjennomføring av fusjon og fisjon, godt illustrert med eksempler. En del sentrale temaer er drøftet teoretisk og grundig. Andre fagområder som kan ha betydning ved gjennomføringen av fusjoner og fisjoner, er også omtalt.

Boken er en veiledning til revisorer, advokater, regnskaps-førere, beslutningstakere, studenter og andre som ønsker å lære mer om fagfeltet og få innsikt i praksis.

En gruppe advokater og statsautoriserte revisorer i Deloitte har skrevet boken.

2013

RevisorsHåndbok

y(7II2H0*SMNLQL(ISBN 978-82-7082-316-1

Revisors Håndbok 2013

Revisors eHåndbok 2013À jour januar og september

En lisens til elektronisk bok (PDF) følger med den trykte boken.

Logg inn med din eKode* på www.revisorforeningen.no Velg Bøker og tidsskrifter og eBøker Les brukeravtalen* Når du aksepterer brukeravtalen, er du innlogget og kan lese og/eller lagre PDF-filen.

* trykt på 2. omslagsside

finansielle instrumenter

Bhilland endita vit faccabo. Itatiate noneceperit fugiti bea tium dicaeptatum reruptatio. Loreseq uissunt mo optur? Qui ut quis saesequ idestiam dis es dolum sendi iumquam, te cor rumende veriostorrum fugia tum commo magnimpeles min vendit et alis ipsanima que doloruntur suntiis essecus, test ut iuntionsed modiore sunt qui alit alit facerrum re officitate odistium repudant omnimus net occabor simenihit lacepe et quaerum eum sam verions equiae pratur a vit in por ari busa nissum duciate prem eve lia id et accus eos se et aut volorum non nobis aut ipsape liquae elis doluptaque nonecte mporum quianiendae exerspero esti sitatem quibusam commo lupis eosam nis inulparibus sam quamus denima corerer uptatin rem hari aut fugiat od molupta turesed quamet endio. Dicitem eatusdae repedia ssun tis aliquodissi quam aut et faceatem et exeruntota natur.

y(7II2H0*SMNNKR(Arne Bjørnstadjordet Reidar Jensen Bart Kamp Hans Robert Schwencke Børre Skisland

Regnskapsmessig behandling innenfor GRS, IFRS og IFRS SME

I INSIDE 20. februar har nok en gang oppslag om strykprosenten i Finans- og

økonomistyring 1. Som forel-eser i faget ved BI i Trondheim, vil jeg gjerne formidle følgende: 50 prosent av mine studenter fi kk A, B og C. Vi har med andre ord svært mange dyktige stu-denter hos oss. 25 prosent strøk dessverre også her som i resten av landet. Kan det være en sam-menheng mellom strykprosent-en og det faktum at en av fi re aldri møtte på forelesning? Jeg gjennomførte også en frivil-lig konkurranse. Av topp ti i konkurransen fi kk 80 prosent A, ti prosent B, og ti prosent C til eksamen. Dette er mye bedre resultater enn det Aspiri kan fremvise. Denne statistikken er derimot ikke like dekkende som den totale, og gir overhodet ingen indikasjoner på hva som gir resultater for studentene.

Det er verdt å merke seg at blant topp fem i konkur-ransen, var snittalderen godt over 30 år, kun 20 prosent kom rett fra videregående skole. Samtlige av disse har en hektisk hverdag. 80 prosent hadde svært begrensede forkunnskaper i matematikk. Den desiderte beste studenten er i full jobb, og har familie. Likevel fi kk vedkommende tid til å gjøre sju runder med frivillige oppgaver i tillegg til alt obligatorisk, og avlegge en plettfri eksamen. Hvorfor? Jo, denne gruppen sier de er motiverte for studiene, og er svært glade for å ha fått

sjansen til å studere.Så hva er egentlig «feil» med

BØK 3411? Er det at faget er for vanskelig? Er undervisningen for dårlig? Er det en over-raskelse at en handelshøyskole underviser i bedriftsøkonomi? Jeg vet ikke, men jeg er nok så-pass kynisk at det som først og fremst faller meg inn, er som det er fremhevet av fl ere før meg: Det jobbes for lite med fagene. Årsakene til det kan være så mange, men arbeid ved siden av studiene er intet hovedargument. Dog vil jeg foreslå at man i så fall heller retter oppmerksomheten mot studiefi nansieringen. Dere har min fulle støtte i at den er for dårlig.

Og strykprosenten, ja, hva er rett nivå på den? Det vet jeg heller ikke. Kanskje burde den vært høyere. Den er et kvalitetsstempel, ingen kan kjøpe seg et vitnemål fra BI. Jeg er svært glad for at vi har ekstern sensur, og håper det vil fortsette slik i fremtiden. Om ikke, ber vi om at merk-evaren utvannes.

I debatten rundt rektor sine strategiske valg for BI har mediefokuset vært over-

raskende ensidig negativt med fokus på nedprioriterte områder. BI sitt strategiske valg innebærer at vi skal være en faglig spisset handelshøyskole som skal hevde seg internas-jonalt i de utvalgte kjernef-agene markedsføring, fi nans, samfunnsøkonomi, strategi, organisasjonsatferd, foretak-søkonomi og forretningsjus. I dette innlegget ønsker jeg å fortelle om implikasjonene av strategien, sett fra ett av de prioriterte fagområdene sitt ståsted – markedsføring.

For å styrke fagmiljøet fi kk institutt for markedsføring i 2012 nye stillinger, hvorav vi ga fi re til unge, lovende toppfor-skere fra Europa, og tre ble gitt som deltidskrontrakter til noen av Europas fremste professorer i markedsføring. La meg illus-trere hvilken betydning dette får for studentene og studier i markedsføring på BI.

En av våre nye unge forskere, Dr. Klemens Knöferle, kommer fra institutt for Experimental Psychology ved Oxford Univer-sity. Med bakgrunn i markeds-føring og musicology forsker han på hvordan lyd og musikk påvirker kjøpsatferd. Klemens har i tillegg vært konsulent for bedrifter som Audi, Nespresso, og Porsche. Klemens forteller at «he joined the department of marketing at BI mainly for three reasons: The opportu-nity to complement a young and very ambitious consumer behaviour group, the friendly and inspiring atmosphere, and, most importantly, the good research conditions». Ved BI møter studentene Klemens gjennom master veiledning, kurs i forskningsmetode og eksperimenter på master nivå.

Den andre av våre unge nyansatte, Dr. Matilda Dorotic, har doktorgrad fra Gröningen University i Nederland som er anerkjent for sitt fokus på kvantitative analyser. I sin forskning har Matilda spesi-alisert seg på CRM systemer, kundelojalitetsprogrammer og bonuskort innenfor store internasjonale retail kjeder. Matilda forteller at «Being a part of the young and vibrant

international faculty at BI provides me with a great op-portunity for further develop-ment in a stimulating business school with high international reputation». Her på BI vil stu-dentene møte henne i master veiledning og valgfag innenfor avanserte markedsstrategier på bachelor nivå samt innenfor lederutdanningen på BI.

Dr. Charles Lebar har fersk

doktorgrad fra den anerkjente skolen HEC i Paris. Charles sin forskning ser på kognitive aspekter av hvordan kundene danner kunnskap og minner, hvordan de husker og ikke husker et budskap. Charles for-teller at «BI help us achieve our goals: informal yet hard-work-ing atmosphere, motivated and inspiring colleagues and PhD students and the feeling to be supported by the department to help us turn our research ideas into promising projects. At BI, it’s not only about mak-ing research, it also feels like research in the making». BI studentene vil møte Charles innenfor masterveiledning og valgkurs i avansert forbruker-atferd.

Den siste av de unge nyansatte er Dr. Alexander

DEBATTSterke meninger? Engasjer?

Send ditt innlegg til: [email protected]

TITTEL

TERJE BERGHøyskolelektorBI Trondheim

Feil med BØK3411? Ett av de prioriterte fagområdene

Den nye strategien muliggjør en

satsing som fører til at markedsføring ved BI er blant de ledende forsknings- og undervis-ningsmiljøene i Europa


ONSDAG 13. MARS 2013DEBATT

RAGNHILD SILKOSETProfessor, BIInstituttleder for markedsføring


ONSDAG 20. FEBRUAR 2013NYHETER

«Bare» 27 prosent stryk

–Det er positivt at strykprosenten i 2012 er lavere og karak-

terene bedre i Finans og Økon-omistyring I enn høsten 2011, kommenterer administrasjons-sjef ved BI, Kjersti Gummerson. Høsten 2011 var strykprosenten i kurset 37,8 prosent.

—Dette er positivt og kan skyldes at flere forstår at det lønner seg å gjøre alle åtte ar-beidskrav-oppgavene og ikke bare fem som er minimum, sier Gummerson.

Hun forteller at de kursan-svarlige mener at strykprosen-ten i dette faget har vært høy fordi mange studenter under-vurderer hvor mye det kreves av arbeidsinnsats, og derfor ikke jobber nok med faget.

«Skippertak rett før eksamen fungerer dårlig»Men det er ikke bare Finans og Økonomistyring I som har høy strykprosent. Finans II hadde en strykprosent på 24,2 pro-sent høsten 2012.

—Utfordringen er at studen-tene ikke legger inn nok ar-beidsinnsats helt fra kursstart. Skippertak rett før eksamen fungerer dårlig i denne typen fag. Man må jobbe jevnt gjen-nom hele semesteret, sier Gum-merson.

Gummerson påpeker at ut-fordringen for mange BI-stu-denter, er at mange har en del-tidsjobb ved siden av studiene.

—Hvis studentene jobber for mye kan det gå ut over skole-arbeidet, kommenterer hun.

Mange får «sjokk»Gummerson mener strykpro-senten i de bedriftsøkono-miske fagene er relativt stabil, dersom en studerer statistik-ken over flere år. Hun forteller at strykprosenten i de kvan-titative fagene er høyere enn strykprosenten i de kvalitative fagene, selv om det også kan forekomme høy strykprosent i disse fagene også.

—Mange får «sjokk» når de begynner på det første året på BI og oppdager hvor krevende det er. Det kan ta tid å innar-beide gode arbeidsvaner, og når de kommer litt lenger ut i studiene klarer de fleste seg bedre, sier Gummerson.

Overraskende strykprosent i BedriftenPå spørsmål om hvordan hun vil beskrive karakterstatistik-ken for høsten 2012, sier Gum-

merson at det er overraskende at førsteårskurset Bedriften hadde såpass høy strykpro-sent som 11,8 prosent.

—Strykprosenten ligger van-ligvis mye lavere i Bedriften, kommenterer hun og oppgir at ved høsten 2011 var stryk-prosenten fire prosent. Fag-ansvarlig i Bedriften, Sverre Christensen, sier at tidligere eksamensoppgaver har vært standardiserte og forutsig-bare.

—«Bedriften» har hatt et ryk-te på seg for å være et lett fag, sier fagansvarlig i Bedriften, Sverre A. Christensen. Chris-tensen forteller at tidligere

eksamensoppgaver har vært generelle, som en har kunnet svare på uten å ha lest og job-bet med faget. Eksamensopp-gavene har nå blitt endret slik at studenter som har satt seg inn i pensum og ervervet dyb-dekunnskap, skal belønnes på eksamen.

«Krever detaljkunnskap»Leder i Aspiri, Andreas Bjerke-dal, beskriver årets oppgaver i Bedriften som mer krevende enn vanlig.

—De var konkrete og krevde i høyere grad enn tidligere at man hadde detaljkunnskap fra pensum og ikke bare en gene-rell forståelse, sier Bjerkedal.

Til nedgangen i strykpro-sent i Finans og Økonomisty-ring I kommenterer han at eksamensoppgavene dette høstsemesteret hadde relativ tilsvarende vanskelighetsgrad som tidligere, men færre nye oppgaver.

—Dette gjorde at studenter som hadde løst mange oppga-ver trolig gjorde det bra, un-derstreker Bjerkedal.

Økt etterspørsel etter eksa-mensforberedende kursBjerkedal forteller at etter-spørselen etter eksamensfor-beredende kurs i Finans og Økonomistyring I og kurs i andreklasse-fagene har økt.

Finans og Økonomistyring I er det mest etterspurte kur-set hos Aspiri. 20 prosent av kursdeltagerne ved Aspiri har sendt inn karakterene de fikk høsten 2012 til Aspiri. Selv om denne statistikken ikke er like dekkende som statistikken til BI, gir tallene en klar indikasjon på at gode eksamenskurs gir resultater for studentene.

—Dette vitner om at kur-sene til Aspiri utgjør en for-skjell, og at vi tiltrekker oss resultatorienterte studenter, enten de kommer for å vippe seg opp på en ståkarakter el-ler sikre en A, sier [email protected]

Strykprosenten i Finans og Økonomistyring I høsten 2012 er 26,6 prosent – en lav strykprosent sammenlignet med tidligere. «Vi ønsker å premiere studentene som har lest» sier fagansvarlig i Bedriften, Sverre Christensen.

MARIA RYKKJE LØNNEIDELI STOKKE HARSTADOSLO

EKSAMENSKURS. Andreas Bjerkedal mener eksamenskurs gir resultater. Foto: Ada Moe Fause

HØST 2012 A B C D E F

Finans og Økonomistyring 1 40,00% 32,00% 8,00% 14,00% 2,00% 4,00%

Bedriften 25,00% 42,86% 21,43% 7,14% 3,57% 0,00%

HØST 2011

Finans og Økonomistyring 1 11,11% 23,23% 15,15% 22,22% 14,14% 14,14%

Bedriften 9,23% 41,54% 30,77% 15,38% 3,08% 0,00%

Aspiri-stAtistikk

FINANS OG ØKONOMISTYRING 1

V 2010 H 2010 V 2011 H 2011 V 2012 H 2012

Antall møtt til eksamen 428 3642 632 3957 686 4151

Prosent ikke bestått 41,40% 34,50% 31,20% 37,80% 32,80% 26,60%

BEDRIFTEN

V 2010 H 2010 V 2011 H 2011 V 2012 H 2012

Antall møtt til eksamen 200 3732 244 3900 208 3665

% Ikke bestått 15,00% 6,20% 5,30% 3,90% 5,30% 11,80%

bi-stAtistikk

FORNØYD. Administrasjonssjef ved BI, Kjersti Gummerson mener strykprosenten har gått ned fordi fler studenter gjør alle arbeidskravene. Foto: Didrik Skodje

INSIDE 20. februar

Jeg mener at.....

Send ditt debattinnlegg til [email protected] Frist for neste utgave er 6. mars klokken 12.00

Leserinnlegg: Maks 600 ordKronikk: Maks 1000 ord

Innleveringsfrist til neste utgave er: onsdag 05. april klokken 12.00. Leveres til [email protected] merket «Debatt». Legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned innlegg som sendes inn.

Vi må tenke nytt innenfor området høyere utdan-ning. Det er virkelig på

tide etter regjeringens nedpri-oritering av studentene. I forsla-get til nytt partiprogram for FrP foreslås det at studenter som har fullført doktorgradstudiene skal få studielånet ettergitt. Dette kan føre til at fl ere spesi-aliserer seg med doktorgrader. Det er et forslag som fortjener å diskuteres. Norge bør ha et til-bud innenfor høyere utdanning som er blant verdens beste. Vi ønsker derfor å innføre et prøveprosjekt hvor vi vil fullfi -nansiere studieplasser på fl ere av verdens toppuniversiteter, som for eksempel MIT, CalTech eller Cambridge, for noen våre beste realfagsstudenter hvert år. Dette vil være en nyttig investering innenfor området, og et fl ott signal til studenter i Norge.

Vi må tenke mer o! ensivt, og utvide innovasjonsbegrepet. Innovasjon kan skje i alle fagret-ninger, og fi nner sted i tjenest-eproduksjon, i o! entlig sektor, helsesektor og så videre, ikke bare i industri- og næringsliv. Å få fl ere studenter til å tenke mer bevisst rundt kreativitet og verdiskaping ved for eksempel å delta i Venture Cup vil ha betydning for kvalitetsutviklin-gen og skaperkraften blant

studentene. Norge har videre stor mangel på ingeniører og kvalifi sert arbeidskraft til olje- og gassindustrien og andre kunnskapsintensive industrier. Norge må ha verdensledende stipendordninger og insentiver om vi skal fortsette den store verdiskapningen i fremtiden. Her er våre ti tiltak for bedre kunnskap inn i fremtiden;

Ti tiltak: ! Finansiere studier på uten-landske eliteuniversiteter for de beste norske studentene! Ettergi studielånet til dem som tar doktorgrad ! Bedre vilkårene for norske utenlandsstudenter! Gi studentene kjøpekraft til å kunne studere på heltid om de ønsker det! Tilpasse tilbudet innenfor høyere utdanning bedre til næringslivets og samfunnets behov! Sørge for fi nansiering av vik-tige byggeprosjekter, som Life Science Center ved Universite-tet i Oslo og nytt teknologibygg ved Høgskolen i Sør-Trønderlag ! Private og o! entlige insti-tusjoner innenfor fagskole- og høyere utdanning må i større grad likebehandles, og fi nan-sieringsansvaret for fagskolene må tilbakeføres til staten.! Legge forholdene bedre til rette for studentaktiv forskning! Prioritere næringsrettet for-skning på områder der Norge har spesiell kompetanse! Bygge 2000 studentboliger i året

METTE HANEKAMHAUGStortingsrepresentant, FrP

AINA STENERSEN Stortingskandidat, og mastergradsstudent BI.

Tenk nytt!

Ett av de prioriterte fagområdene

Vossen fra Aachen i Tysk-land. Alex sin spesialisering er markedsinnovasjoner og anvendt statistisk analyse. I sin doktorgrad har han blant annet jobbet tett med Ford Motor Company. Alex forteller at «I chose the BI Marketing Department because I sensed that people here share my academic work principles: Collaboration, curiosity, ambition, and a passion for research.» Alex vil veilede masterstudenter og undervise i markedsinnovasjoner på masternivå på BI.

I tillegg har instituttet top-pet laget med tilknytning til tre av Europas fremste profes-sorer. Dette er Professor Dr. Peter Verhoef fra Gröningen University i Nederland. Peter regnes som Europas viktig-

ste markedsforsker. Han har publisert i og sitter i review bord for alle toppjournalene i Markedsføring. Han etablerte kundebarometeret i Ned-erland, og har lang og tung erfaring innenfor lederutdan-ning. Den neste professoren er Professor Dr. Anders Gustavs-son fra Karlstad Universitet i Sverige. Anders har publisert mer enn 150 artikler, bøker og rapporter. I sin forsking har han jobbet med store internas-jonale bedrifter som IKEA, Vol-vo og Ericsson. Sist men ikke minst har institutt for markeds-føring beholdt kontrakten med Professor Dr. Kenneth Wathne som i mange år jobbet ved University of Wisconsin – Madison. I 2009 ble Kenneth kåret som nummer 32 i verden på en liste med over to tusen

markedsforskere, og tilhører dermed blant de 1,5 prosent beste markedsforskerne i verden. Professorene vil bidra i ny forskning og veiledning av doktorgradsstudentene på instituttet.

Alle studentene som starter på Handelshøyskolen BI vil møte kurs i kjernefaget markedsføring. Den nye strategien muliggjør en satsing som fører til at markedsføring ved BI er blant de ledende forsknings- og undervisn-ingsmiljøene i Europa. At internasjonale toppforskere velger BI viser at strategien gir oss viktige konkurransefor-trinn. Til sammen fører dette til at studentene i markeds-føring ved BI undervises av ledende forskere som skaper egen, ny kunnskap.

MILJØ I VEKST. Ledelsen på BI ønsker å heve forsknings-miljøet på skolen til europeisk toppnivå. Foto: INSIDE ARKIV


ONSDAG 13. MARS 2013 DEBATT

TI TILTAK. Aina Stenersen (til venstre) og Mette Hanekamhaug.

Flere innlegg på neste side µ

«Go Tom!»Mats Kirkebirkeland

Ett av de prioriterte fagområdene

Mats Kirkebirkeland

Før dere leser må jeg få pre-sisere at jeg ikke represen-terer SBIO-ledelsen 2012 ved dette innlegget og skriver kun på vegne av meg selv. I forrige utgave av INSIDE skriver kommentator Linn Birgit K. Kristiansen følgende i kronikken med navn «endelig er stillheten brutt»; «Når det er sagt, forundrer SBIO meg bare mer og mer. Avgjørelsen om å legge ned BI Drammen og Kristiansand var en sak som alle burde uttalt seg om. Men nei, i en samtale med Mats Kirkebir-keland på Twitter kom det frem at SBIO ikke kunne utrykke så mye som et støttende ord til BIS, fordi det ikke angikk Oslo.» For det første hadde det vært fi nt om Linn Birgit K. Kris-tiansen kunne referert til hele samtalen/diskusjonen vi hadde på Twitter. I samtalen sier jeg at SBIO aldri tok stilling til saken fordi hverken BIS, media, eller noen studenter spurte om vår mening eller støtte. Hadde en henvendelse kommet ville vi selvfølgelig diskutert om SBIO skulle gi sin solidariske støtte til BI-studentene ved BI Dram-men og Kristiansand, uten at jeg vet hva resultatet av en slik vurdering ville blitt. BIS og SBIO er to helt selvstendige studen-torganisasjoner som represen-terer forskjellige studenter. Det vi har til felles er at begge organisasjonene representerer BI-studenter, og derfor har vi jo også et godt samarbeid og en god dialog. Men det ville virket unaturlig om BIS automa-tisk skulle engasjere seg i en evtentuell nedleggelse av en linje på BI i Oslo. Det er SBIO sitt bord og om vi ville ønsket en

solidarisk støtte fra BIS ville vi spurt. Da hadde det vært opp til BIS hva de ville gjort ved en slik henvendelse. Det samme gjelder for nedleggelsen av BI Drammen og Kristiansand. Når det kommer til selve saken som også kom frem i den samme Twitter samtalen, så mener jeg at å legge ned BI Drammen og Kristiansand er et forståelig vedtak fra BI-ledelsen, og en fornuftig strategi for BI. Jeg må først få understreke at jeg ikke har noe mer innsikt i saken en det som er kommet frem i media. Handelshøyskolen BI er en privat vitenskaplig høyskole som ikke har et o! entlig sam-funnsoppdrag med tanke på hva, hvor mange og hvor man skal drive med høyere utdan-

ning og forskning. BI har en betydelig mindre andel o! entlig støtte gjennom statsbudsjettet sammenlignet med o! entlige utdanningsinstitusjoner (212 mil-lioner kroner av en totalinntekt på 1007 i regnskapet for 2011, som gir en andel på cirka 20 prosent). Dette er liten sum med tanke på at den samfunnsnyt-ten som BI bidrar med. Han-delshøyskolen BI er i tillegg en stiftelse som ikke tar ut utbytte av driften og hvor eventuelle overskudd går tilbake til stiftels-en. Denne manglende forutsig-barheten i inntekter bidrar til at BI er nødt til å tenke på hva som er det beste for organisasjonen

og stiftelsen på lang sikt. Det in-nebærer ofte å ta vanskelige og upopulære beslutninger. Norge er at land med 5 millioner innbyggere, som har mange mindre og spredte utdanningsinstitusjoner rundt omkring i hele landet. Selv om Norge har store ressurser er det allikevel en altfor liten andel av statsbudsjettet som bevilges til høyere utdanning og forskning. Derfor er det best at Norge sentraliserer og bruker de få ressursene man har e! ektivt og målrettet. Da snakker jeg om utdanning av høy internasjonal kvalitet, for et næringsliv som stadig får tø! ere konkurranse fra utlandet og å få forskningen opp på et godt internasjonalt nivå. Sentralisering slik BI har gjort de siste årene er noe man skulle gjort innen hele aka-demia. Kanskje Norge kunne trengt fl ere rektorer av samme kaliber som Tom Colbjørnsen innen de o! entlige utdan-ningsinstitusjonene også? En rektor som kan ta tø! e og harde beslutninger på kort sikt, men som samtidig er den beste beslutningen på lang sikt.

14

STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 13. MARS 2013

DEBATT

Årets Utvalg 2012 #handelshøyskolenbi #BI #Lions

#Lacrosse #Winning #Lax #Oslo #Norway

“Vi kan ikke gjøre alt, men vi kan alle gjøre noe.“ Noen ganger er det klisjé fordi det er veldig klokt.. #Stormberg #KommCase ! Michael Eriksson, PR-student

Selv om det motsatte kanskje er hensikten føler jeg alltid at verden blir satt litt tilbake hver 8. mars.

! Tore Sagen, programsekretær i Radioresepsjonen på NRK p3.

Hællæ, grattulere til Fredrikstad Blad for at dere visær fram østfolddialektæ. Og takk til @joinnyg som hjælpte mæ å skrive detta. ! Jens Stoltenberg, statsminister, leder av AP

Asked to be on #Trygdekontoret, apparently going to be on PR, not sure if happy or sad I can´t do it. I don´t take no shit when PR criticized ! Peggy Simic Brønn, BI-professor

Barnas Holmenkolldag idag. Vi ønsker alle barna lykke til! Vi skal passe på at mamma og pappa følger skiltene for parkering. Heia barna! ! Operasjonssentralen

Var så opptatt med å RTs til fi ne kvinnedagstweets, at jeg gikk på feil buss og fant det ut etter 10min #ruter #kvinnedagen

! Emil Engebretsen, SBIO-ledelsen“Dagen derpå“ får ei heilt ny meining når du laurdag kveld er på Karpe Diem-konsert, og på sundag føre-bur deg på budsjettkonferanse. ! Hadia Tajik, kulturminister

Er ikke ekte høyrevelger før du har bilde av @erna_solberg i vinduskarmen! #Aftenposten #student

! Didrik, kultur og ledelse- student

MATS KIRKEBIRKELANDTidligere Politikk og samarbeidsansvarlig i SBIO

Go Tom!

I samtalen sier jeg at SBIO aldri tok en stilling til saken fordi hverken BIS, media, eller noen studenter spurte om vår mening eller støtte.

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhengig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen.ANNONSESALGSpace Media AS, Tlf. 98 28 69 [email protected]


PRESSENS FAGLIGE UTVALGINSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, opp-fordres til å kontakte redaksjonen.Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål.PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. [email protected] / 22 40 50 40

REDAKSJONENAnsvarlig redaktør: Helin Ásta KalefRedaksjonssjef: Camilla Tryggestad VisjøDesksjef: Emma Rokseth Kenny & Didrik SkodjeFotosjef: David GallefossNyhetsredaktør: Eli Stokke HarstadØkonomiredaktør: Stilling ledigKultur- og featureredaktør: Camilla Veka

Daglig leder: Elisabeth OlsenMarkedsutvikler: Fateh Ahmed CheemaIT-ansvarlig: Didrik Skodje

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDENydalsveien 37, 0484 OsloE-post: [email protected]. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen)

Utgiver: Studentavisen INSIDE ASTrykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70www.borgerne.noMamma & Pappa AS


De siste to ukene har det fl agret i media rundt BI-rektor, Tom Colbjørnsen. Finansavisen var først ute og meldte at Forskerforbundet(FBI), som or-

ganiserer rundt 225 av de faglig ansatte, hadde sendt et brev til BI-styret der det uttryktes mistillit til Colbjørns-en og styrets leder Terje Venold.Rektors personlige lederstil får gjennomgå, og et element som trekkes frem i brevet er Colbjørnsens aggressivitet når han blir møtt med motargumenter fra ansatte.

De siste dagene har INSIDE vært i kontakt med en rekke ansatte ved handelshøyskolen. Flere av dem har viktige opplysninger i saken, men ingen ønsker å stå frem. Hvorfor skal det være slik?

– At ansatte ikke vil ut-tale seg i media, tyder på at strukturen ikke er gjennomsiktig nok, sa Professor ved Universite-tet i Oslo, Peter Maassen, til Universitas forrige uke.Å snakke negativt om arbeidsgiveren sin er al-dri ett sjakktrekk. Det vet alle. Men at folk skal være

regelrett redde for å ytre en eneste liten mening er bekymringsverdig. Det fører blant annet til rykte-spredning som ikke gagner noen. Slik som ryktene verserer nå ville INSIDE blitt felt i PFU i morgen om vi hadde trykket alle opplysningene vi har fått rundt saken de siste dagene, det er det ingen tvil om. At rykter fl orerer på den måten uten noen som helst bekreftelse eller avkreftelse, kan blåse opp saken til å bli langt verre enn den egentlig er.Rektor, Tom Colbjørnsen, har heller ikke ønsket å uttale seg til media, men skriver blant annet føl-gende på sin blogg:«Det slår meg nok en gang hvor stor makt mediene har over dagsorden. Når saken dukket opp, overtar den fort det meste av både tid og oppmerksomhet.…

…Jeg er opptatt av at situasjonen må behandles ryddig. Brevene er stilet til BIs styre, og derfor vil jeg forholde meg til styret i saken. Styret tar sikte på å avklare saken raskt.»Her kommer det tydelig frem at Colbjørnsen heller vil gjemme seg bak styret enn å ta stilling til saken. Et par små sitater fra ham kunne dempet ryktefl om-men betraktelig. I stedet sitter vi igjen med ansatte som virker tydelig misfornøyde og en studentmasse som ikke helt vet hva de skal tro eller mene.

25. februar skal mistillitsforslaget behandles av BI-styret. Da kan to ting skje: Rektor går av, eller han får fornyet tillitt. Frem til da må vi bare vente i spenning, men uansett hva som skjer får vi håpe Colbjørnsen eller noen andre tar bladet fra munnen og gir oss en skikkelig oppklaring i hva som egentlig har skjedd.

Farlig rykteflom

Å snakke negativt om arbeidsgiveren sin er aldri ett sjakktrekk. Det vet alle. Men at folk skal være regelrett redde for å ytre en eneste liten mening er bekymringsverdig

Endelig er stillheten brutt

Svært sjeldent har jeg vært så fornøyd med dagens nyheter som jeg var 6. februar 2013. Gjennom fi re år som student på BI Oslo, har rektors beslutninger påvirket min nåtid og fremtid, og mange andres nåtid og fremtid. Så hva skjedde? Overskriften «Mistillit til rektor og styreleder» klang godt og var på sin plass. Endelig har de ansatte på BI vist seg frem og motbevist mitt inntrykk av dem som etterdiltere og «yes-men». Det har tatt noen år, men nå var begeret fullt. Rektor har gått for langt i sin strategi og har gjort for mange beslutninger uten å kommunisere godt nok. Samtidig har en rekke saker internt ikke har blitt behandlet på den måten det burde bli behandlet på. Vel, dette var da strengtatt ingen nyhet for oss som er studenter, men de ansatte har endelig op-pdaget det samme. Det er ganske foruroligende at Colbjørnsen, som selv har undervist i organ-isasjon og ledelse, ikke klarer å implementere strategier som medfører at hans ledelsesstil op-pleves som god ledelse. Selvsagt kan ikke alle like det han gjør, men når man har klart å hisse på seg forskerforbundet på BI har mye gått galt. Noen år har gått siden Colbjørnsen selv stod foran en klasse i en forelesningssal, og det kan være en av grunnene til at hans lederstil ikke matcher lederstiler av nyere tid. Kanskje har han vært for opptatt av kondomledelse-diskusjonen med Stordalen, og ikke tenkt over ar-gumentene Stordalen kom med. Stordalen mente i 2011 at det ikke var behov for sterke ledere, og sa til DN «Det han snakker om kaller jeg kondomledelse; at du trer dine egne oppfatninger ned over hue på folk og dreper alt som er av bestøvning rundt i en organisasjon». Er dette tidspunk-tet Colbjørnsen skal innse at Stordalen har rett? Det ville i så fall, ikke kommet en dag for sent. Når det er sagt, forunder SBIO meg bare mer og mer. Avgjørelsen om å legge ned BI Drammen og Kristiansand var en sak som alle burde uttalt seg om. Men nei, i en samtale med Mats Kirkebirkeland på Twitter kom det frem at SBIO ikke kunne uttrykke så mye som et støt-tende ord til BIS, fordi det ikke angikk Oslo. Kirkebirkeland er ute av ledelsen, men nåværende ledelse later til å være av samme

oppfatning. Er det slik det skal være i verden, kan vi vel slutte å tale andres sak når det snakkes om overgrep, tortur, urettferdig behandling og mangelfull likes-tilling. Det er kanskje å dra det hele litt langt, men prinsippet er det samme. Hvis vi ikke kan vise støtte til medmennesker fordi det ikke angår oss har verden virkelig blitt et fattig sted. Det medfører at BI er nødt til å få sine egne dissidenter lik de Sovjetunionen hadde på 50- og 60-tallet. En oppfordring til SBIO-leder, Christophe Cunen-Classens er å innkalle studentene til generalforsamling i SBIO for

å komme med sine inntrykk rundt denne saken, samt at det stemmes over nye studen-trepresentanter til BIs styre. Gjennom fi re år som student på BI Oslo, direkte og indirekte berørt av styrets vedtak, og direkte forbanna, frustrert og med manglende tillit til stu-dentrepresentantene i styret fremmer jeg forslag om å kaste dem. Sett inn nye personer som ikke er redd for å stemme mot forslag som rektor frem-mer, og sett inn representanter som rett og slett kan stemme mot forslag som direkte ram-mer studentene. Samtidig må SBIO ta skjeen i en annen hånd. Nå er det studentenes

representanter som har blitt etterdilterne og reddharene. Vi er en liten gruppe med studenter vi BI-studenter, og da må vi vitterlig kunne vise hverandre støtte og stå opp for hverandre. Cunen-Classens må innse at Colbjørnsen hverken er Gud, Allah eller Jahve. Han er en leder som kan kritiseres, roses og diskuteres. Vi har alle vår oppfatning av Colbjørnsen, og det vil jeg høre at SBIO anerkjenner og uttrykker. En samlet studentmasse stiller seg ikke bak uttalelser SBIO kommer med til enhver tid, og spesielt ikke i denne saken. For meg har det skjedd en liten revolusjon på BI ved dette mistillitsforslaget. De ansatte har startet å stå opp for sine verdier og overbevisninger, samt setter et eksempel for studentene. Dag inn og dag ut står de i forelesningssaler, leser gjennom forskningsar-tikler, lager forskningsartikler og skriver bøker for at vi som studenter skal ha best mulig kunnskap når vi går ut fra sko-len. Men sjeldent har det kom-met frem et bedre eksempel på hierarkisk ledelse og mulige utfall av hierakrisk ledelse fra vår egen institusjon. Det er nå vi endelig kan se på våre forelesere og forskere tilknyttet forskerforbundet på BI som faktiske rollemodeller, og ikke bare tørrvittige akademikere. Dette er den gledeligste delen ved dette mistillitsforslaget. Så velkommen kjære forel-esere som stiller dere bak dette forslaget. Velkommen! Deres stemme har vært sårt savnet og er gledelig å høre.

Endelig har de ansatte på BI vist seg frem og motbevist mitt inntrykk av dem som et-terdiltere og «yes-men».

LINN BIRGITK. KRISTIANSENKommentator, INSIDE

02

STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 20. FEBRUAR 2013

KRITISERT. BI-rektor, Tom Colbjørnsens lederstil blir kritisert av skolens ansatte.

Foto: INSIDE arkiv

INSIDE 20. Februar

STØTTER COLBJØRNSEN. Kirkebirkeland mener de offentlige utdanningsinstitusjonene kunne trengt fl ere rektorer som Tom Colbjørnsen.

Foto: David Gallefoss.

SEND SØKNAD TIL [email protected]

INSIDE SØKER JOURNALISTER

Før dere leser må jeg få pre-sisere at jeg ikke represen-terer SBIO-ledelsen 2012

ved dette innlegget og skriver kun på vegne av meg selv.

I forrige utgave av INSIDE skriver kommentator Linn Birgit K. Kristiansen følgende i kronikken med navn «endelig er stillheten brutt»; «Når det er sagt, forundrer SBIO meg bare mer og mer. Avgjørelsen om å legge ned BI Drammen og Kristiansand var en sak som alle burde uttalt seg om. Men nei, i en samtale med Mats Kirkebir-keland på Twitter kom det frem at SBIO ikke kunne utrykke så mye som et støttende ord til BIS, fordi det ikke angikk Oslo.»

For det første hadde det vært fi nt om Linn Birgit K. Kris-tiansen kunne referert til hele samtalen/diskusjonen vi hadde på Twitter. I samtalen sier jeg at SBIO aldri tok stilling til saken fordi hverken BIS, media, eller noen studenter spurte om vår mening eller støtte. Hadde en henvendelse kommet ville vi selvfølgelig diskutert om SBIO skulle gi sin solidariske støtte til BI-studentene ved BI Dram-men og Kristiansand, uten at jeg vet hva resultatet av en slik vurdering ville blitt. BIS og SBIO er to helt selvstendige studen-torganisasjoner som represen-terer forskjellige studenter. Det vi har til felles er at begge organisasjonene representerer BI-studenter, og derfor har vi jo også et godt samarbeid og en god dialog. Men det ville virket unaturlig om BIS automa-tisk skulle engasjere seg i en evtentuell nedleggelse av en linje på BI i Oslo. Det er SBIO sitt bord og om vi ville ønsket en

solidarisk støtte fra BIS ville vi spurt. Da hadde det vært opp til BIS hva de ville gjort ved en slik henvendelse. Det samme gjelder for nedleggelsen av BI Drammen og Kristiansand.

Når det kommer til selve saken som også kom frem i den samme Twitter samtalen, så mener jeg at å legge ned BI Drammen og Kristiansand er et forståelig vedtak fra BI-ledelsen, og en fornuftig strategi for BI. Jeg må først få understreke at jeg ikke har noe mer innsikt i saken en det som er kommet frem i media. Handelshøyskolen BI er en privat vitenskaplig høyskole som ikke har et o! entlig sam-funnsoppdrag med tanke på hva, hvor mange og hvor man skal drive med høyere utdan-

ning og forskning. BI har en betydelig mindre andel o! entlig støtte gjennom statsbudsjettet sammenlignet med o! entlige utdanningsinstitusjoner (212 mil-lioner kroner av en totalinntekt på 1007 i regnskapet for 2011, som gir en andel på cirka 20 prosent). Dette er liten sum med tanke på at den samfunnsnyt-ten som BI bidrar med. Han-delshøyskolen BI er i tillegg en stiftelse som ikke tar ut utbytte av driften og hvor eventuelle overskudd går tilbake til stiftels-en. Denne manglende forutsig-barheten i inntekter bidrar til at BI er nødt til å tenke på hva som er det beste for organisasjonen

og stiftelsen på lang sikt. Det in-nebærer ofte å ta vanskelige og upopulære beslutninger.

Norge er at land med 5 millioner innbyggere, som har mange mindre og spredte utdanningsinstitusjoner rundt omkring i hele landet. Selv om Norge har store ressurser er det allikevel en altfor liten andel av statsbudsjettet som bevilges til høyere utdanning og forskning. Derfor er det best at Norge sentraliserer og bruker de få ressursene man har e! ektivt og målrettet. Da snakker jeg om utdanning av høy internasjonal kvalitet, for et næringsliv som stadig får tø! ere konkurranse fra utlandet og å få forskningen opp på et godt internasjonalt nivå. Sentralisering slik BI har gjort de siste årene er noe man skulle gjort innen hele aka-demia. Kanskje Norge kunne trengt fl ere rektorer av samme kaliber som Tom Colbjørnsen innen de o! entlige utdan-ningsinstitusjonene også? En rektor som kan ta tø! e og harde beslutninger på kort sikt, men som samtidig er den beste beslutningen på lang sikt.


ONSDAG 13. MARS 2013DEBATT

Årets Utvalg 2012 #handelshøyskolenbi #BI #Lions

#Lacrosse #Winning #Lax #Oslo #Norway

“Vi kan ikke gjøre alt, men vi kan alle gjøre noe.“ Noen ganger er det klisjé fordi det er veldig klokt.. #Stormberg #KommCase

! Michael Eriksson, PR-student

Selv om det motsatte kanskje er hensikten føler jeg alltid at verden blir satt litt tilbake hver 8. mars.

! Tore Sagen, programsekretær i Radioresepsjonen på NRK p3.

Hællæ, grattulere til Fredrikstad Blad for at dere visær fram østfolddialektæ. Og takk til @joinnyg som hjælpte mæ å skrive detta.

! Jens Stoltenberg, statsminister, leder av AP

Asked to be on #Trygdekontoret, apparently going to be on PR, not sure if happy or sad I can´t do it. I don´t take no shit when PR criticized

! Peggy Simic Brønn, BI-professor

Barnas Holmenkolldag idag. Vi ønsker alle barna lykke til! Vi skal passe på at mamma og pappa følger skiltene for parkering. Heia barna!

! Operasjonssentralen

Var så opptatt med å RTs til fi ne kvinnedagstweets, at jeg gikk på feil buss og fant det ut etter 10min #ruter #kvinnedagen

! Emil Engebretsen, SBIO-ledelsen

“Dagen derpå“ får ei heilt ny meining når du laurdag kveld er på Karpe Diem-konsert, og på sundag føre-bur deg på budsjettkonferanse.

! Hadia Tajik, kulturminister

Er ikke ekte høyrevelger før du har bilde av @erna_solberg i vinduskarmen! #Aftenposten #student

! Didrik, kultur og ledelse- student

MATS KIRKEBIRKELANDTidligere Politikk og samarbeidsansvarlig i SBIO

Go Tom!

I samtalen sier jeg

at SBIO aldri tok en

stilling til saken

fordi hverken BIS, media, eller

noen studenter spurte om

vår mening eller støtte.

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhengig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen.

ANNONSESALGSpace Media AS, Tlf. 98 28 69 [email protected]


PRESSENS FAGLIGE UTVALGINSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, opp-fordres til å kontakte redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål.PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. [email protected] / 22 40 50 40

REDAKSJONENAnsvarlig redaktør: Helin Ásta KalefRedaksjonssjef: Camilla Tryggestad VisjøDesksjef: Emma Rokseth Kenny & Didrik SkodjeFotosjef: David GallefossNyhetsredaktør: Eli Stokke HarstadØkonomiredaktør: Stilling ledigKultur- og featureredaktør: Camilla VekaDaglig leder: Elisabeth OlsenMarkedsutvikler: Fateh Ahmed CheemaIT-ansvarlig: Didrik Skodje

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDENydalsveien 37, 0484 OsloE-post: [email protected]

Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen)

Utgiver: Studentavisen INSIDE ASTrykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

www.borgerne.noMamma & Pappa AS


De siste to ukene har det fl agret i media rundt BI-rektor, Tom Colbjørnsen. Finansavisen var først ute og meldte at Forskerforbundet(FBI), som or-

ganiserer rundt 225 av de faglig ansatte, hadde sendt et brev til BI-styret der det uttryktes mistillit til Colbjørns-en og styrets leder Terje Venold.

Rektors personlige lederstil får gjennomgå, og et element som trekkes frem i brevet er Colbjørnsens aggressivitet når han blir møtt med motargumenter fra ansatte.

De siste dagene har INSIDE vært i kontakt med en rekke ansatte ved handelshøyskolen. Flere av dem har viktige opplysninger i saken, men ingen ønsker å

stå frem. Hvorfor skal det være slik?

– At ansatte ikke vil ut-tale seg i media, tyder på at strukturen ikke er gjennomsiktig nok, sa Professor ved Universite-tet i Oslo, Peter Maassen, til Universitas forrige uke.

Å snakke negativt om arbeidsgiveren sin er al-dri ett sjakktrekk. Det vet alle. Men at folk skal være

regelrett redde for å ytre en eneste liten mening er bekymringsverdig. Det fører blant annet til rykte-spredning som ikke gagner noen. Slik som ryktene verserer nå ville INSIDE blitt felt i PFU i morgen om vi hadde trykket alle opplysningene vi har fått rundt saken de siste dagene, det er det ingen tvil om. At rykter fl orerer på den måten uten noen som helst bekreftelse eller avkreftelse, kan blåse opp saken til å bli langt verre enn den egentlig er.

Rektor, Tom Colbjørnsen, har heller ikke ønsket å uttale seg til media, men skriver blant annet føl-gende på sin blogg:

«Det slår meg nok en gang hvor stor makt mediene har over dagsorden. Når saken dukket opp, overtar den fort det meste av både tid og oppmerksomhet.…

…Jeg er opptatt av at situasjonen må behandles ryddig. Brevene er stilet til BIs styre, og derfor vil jeg forholde meg til styret i saken. Styret tar sikte på å avklare saken raskt.»

Her kommer det tydelig frem at Colbjørnsen heller vil gjemme seg bak styret enn å ta stilling til saken. Et par små sitater fra ham kunne dempet ryktefl om-men betraktelig. I stedet sitter vi igjen med ansatte som virker tydelig misfornøyde og en studentmasse som ikke helt vet hva de skal tro eller mene.

25. februar skal mistillitsforslaget behandles av BI-styret. Da kan to ting skje: Rektor går av, eller han får fornyet tillitt. Frem til da må vi bare vente i spenning, men uansett hva som skjer får vi håpe Colbjørnsen eller noen andre tar bladet fra munnen og gir oss en skikkelig oppklaring i hva som egentlig har skjedd.

Farlig rykteflom

Å snakke negativt om

arbeidsgiveren sin er aldri ett sjakktrekk. Det vet alle. Men at folk skal være regelrett redde for å ytre en eneste liten mening er bekymringsverdig

Endelig er stillheten brutt

Svært sjeldent har jeg vært så fornøyd med dagens nyheter som jeg var 6.

februar 2013. Gjennom fi re år som student på BI Oslo, har rektors beslutninger påvirket min nåtid og fremtid, og mange andres nåtid og fremtid. Så hva skjedde? Overskriften «Mistillit til rektor og styreleder» klang godt og var på sin plass. Endelig har de ansatte på BI vist seg frem og motbevist mitt inntrykk av dem som etterdiltere og «yes-men».

Det har tatt noen år, men nå var begeret fullt. Rektor har gått for langt i sin strategi og har gjort for mange beslutninger uten å kommunisere godt nok. Samtidig har en rekke saker internt ikke har blitt behandlet på den måten det burde bli behandlet på. Vel, dette var da strengtatt ingen nyhet for oss som er studenter, men de ansatte har endelig op-pdaget det samme. Det er ganske foruroligende at Colbjørnsen, som selv har undervist i organ-isasjon og ledelse, ikke klarer å implementere strategier som medfører at hans ledelsesstil op-pleves som god ledelse. Selvsagt kan ikke alle like det han gjør, men når man har klart å hisse på seg forskerforbundet på BI har mye gått galt.

Noen år har gått siden Colbjørnsen selv stod foran en klasse i en forelesningssal, og det kan være en av grunnene til at hans lederstil ikke matcher lederstiler av nyere tid. Kanskje har han vært for opptatt av kondomledelse-diskusjonen med Stordalen, og ikke tenkt over ar-gumentene Stordalen kom med. Stordalen mente i 2011 at det ikke var behov for sterke ledere, og sa til DN «Det han snakker om kaller jeg kondomledelse; at du trer dine egne oppfatninger ned over hue på folk og dreper alt som er av bestøvning rundt i en organisasjon». Er dette tidspunk-tet Colbjørnsen skal innse at Stordalen har rett? Det ville i så fall, ikke kommet en dag for sent.

Når det er sagt, forunder SBIO meg bare mer og mer. Avgjørelsen om å legge ned BI Drammen og Kristiansand var en sak som alle burde uttalt seg om. Men nei, i en samtale med Mats Kirkebirkeland på Twitter kom det frem at SBIO ikke kunne uttrykke så mye som et støt-tende ord til BIS, fordi det ikke angikk Oslo. Kirkebirkeland er ute av ledelsen, men nåværende ledelse later til å være av samme

oppfatning. Er det slik det skal være i verden, kan vi vel slutte å tale andres sak når det snakkes om overgrep, tortur, urettferdig behandling og mangelfull likes-tilling. Det er kanskje å dra det hele litt langt, men prinsippet er det samme. Hvis vi ikke kan vise støtte til medmennesker fordi det ikke angår oss har verden virkelig blitt et fattig sted. Det medfører at BI er nødt til å få sine egne dissidenter lik de Sovjetunionen hadde på 50- og 60-tallet.

En oppfordring til SBIO-leder, Christophe Cunen-Classens er å innkalle studentene til generalforsamling i SBIO for

å komme med sine inntrykk rundt denne saken, samt at det stemmes over nye studen-trepresentanter til BIs styre. Gjennom fi re år som student på BI Oslo, direkte og indirekte berørt av styrets vedtak, og direkte forbanna, frustrert og med manglende tillit til stu-dentrepresentantene i styret fremmer jeg forslag om å kaste dem. Sett inn nye personer som ikke er redd for å stemme mot forslag som rektor frem-mer, og sett inn representanter som rett og slett kan stemme mot forslag som direkte ram-mer studentene. Samtidig må SBIO ta skjeen i en annen hånd. Nå er det studentenes

representanter som har blitt etterdilterne og reddharene. Vi er en liten gruppe med studenter vi BI-studenter, og da må vi vitterlig kunne vise hverandre støtte og stå opp for hverandre. Cunen-Classens må innse at Colbjørnsen hverken er Gud, Allah eller Jahve. Han er en leder som kan kritiseres, roses og diskuteres. Vi har alle vår oppfatning av Colbjørnsen, og det vil jeg høre at SBIO anerkjenner og uttrykker. En samlet studentmasse stiller seg ikke bak uttalelser SBIO kommer med til enhver tid, og spesielt ikke i denne saken.

For meg har det skjedd en liten revolusjon på BI ved dette mistillitsforslaget. De ansatte har startet å stå opp for sine verdier og overbevisninger, samt setter et eksempel for studentene. Dag inn og dag ut står de i forelesningssaler, leser gjennom forskningsar-tikler, lager forskningsartikler og skriver bøker for at vi som studenter skal ha best mulig kunnskap når vi går ut fra sko-len. Men sjeldent har det kom-met frem et bedre eksempel på hierarkisk ledelse og mulige utfall av hierakrisk ledelse fra vår egen institusjon. Det er nå vi endelig kan se på våre forelesere og forskere tilknyttet forskerforbundet på BI som faktiske rollemodeller, og ikke bare tørrvittige akademikere. Dette er den gledeligste delen ved dette mistillitsforslaget.

Så velkommen kjære forel-esere som stiller dere bak dette forslaget. Velkommen! Deres stemme har vært sårt savnet og er gledelig å høre.

Endelig har de ansatte på BI vist

seg frem og motbevist mitt inntrykk av dem som et-terdiltere og «yes-men».

LINN BIRGITK. KRISTIANSENKommentator, INSIDE


ONSDAG 20. FEBRUAR 2013

KRITISERT. BI-rektor, Tom Colbjørnsens lederstil blir kritisert av skolens ansatte. Foto: INSIDE arkiv

INSIDE 20. Februar

STØTTER COLBJØRNSEN. Kirkebirkeland mener de offentlige utdanningsinstitusjonene kunne trengt fl ere rektorer som Tom Colbjørnsen. Foto: David Gallefoss.

SEND SØKNAD TIL [email protected]

INSIDE SØKER JOURNALISTER

NEWSTranslation by: Magnus Myhre

and Elisabeth Patricia Olsen

I am afraid of answering the media


INSIDE has spoken to a number of employees at BI in Oslo. Many describe the

current situation as chaotic and some even compared the terms to a North Korean re-gime. Only a few, though, are willing to come forth.

Asks for guidelinesAssociate professor at Insti-tute of Leadership and Or-ganizational Management at BI, Jan Ketil Arnulf thinks it is wrong that he cannot ex-press his opinions about the situation, which currently is taking place.

“I am afraid of answering the media. It is dangerous to have opinions, and this is an awkward situation to be in. At BI, the Board of Directors and the headmaster decide what good leadership is. As long as I have not been ex-plained where the limit goes, and do not know what the board have the privilege to decide, I cannot have any opinions”, says Arnulf, who

thinks speaking about his special fi eld should be his job.

Another employee says the management has threatened with sanctions if he were to give any statements to the media. Tom Colbjørnsen does not wish to comment on the subject, but The Director of Human Resources, Wen-che Nilsen denies the claims made by the employee.

“It is, of course, legitimate

to have di! erent opinions at BI, and the employees are not instructed not to talk to the media”, Nilsen writes in an e-mail to INSIDE.

“Freedom of speech rules”Solictor and specialist in la-bor court, Harald Pedersen, says a non-statutory obliga-tion of loyality do exist in employment, which implies loyalty when comes the bu-siness’ legitimate interests. The obligation must, ho-wever, balance up the freed-om of speech.

“The constitutional prin-ciple of freedom of speech stands much stronger than the principle of loyalty. This perspective is, unfortunate-

ly, severely under communi-cated”, says Pedersen.

According to Pedersen, the freedom of speech may also be important in internal bu-siness issues. He says it may be in public interest to know more about which direction an educational establish-ment such as BI moves, and what thoughts the employees may have on the issue.

“In my opinion, there should be room for the em-ployees to state their opinion in such processes”, he says.

“Of course, the situation will be di! erent in cases were there are questions of whether individuals has ac-ted blameworthy”, he adds.

The employees describe a situ-ation where they are afraid of talking about the working con-ditions at BI. “The principle of freedom of speech is severely under communicated”, says an expert of labor court.

It is, of course, legitimate to have

different opinions at BIWenche Nilsen, HR Director at BI

WORK. Caotic situation amongst employees at BI in oslo. Foto: Anne Marit Stab-forsmo.


ONSDAG 13. MARS 2013 NEWS

“Less belief in the future

of BI”

Work Environment Survey 2012 reveals:Less belief in the future of BI


The Norwegian School of Management’s (BI) Work Environment Survey from 2012 shows a negative develop-ment in the employees’ relation-ship with the managers and belief in the future. 42 percent believes the senior management is not capable to motivate the sta! to reach their common goals. Com-pared to the previous survey done two years ago, the numbers are doubled. 24 percent think the senior management do not represent BI in a positive way, and 16 percent do not believe in the school’s vision “to make BI one of Europe’s leading Business Schools through academic skills and relevance”

“Serious consequences for BI”An expert in Management, Magne Lerø, thinks headmas-ter Tom Colbjørnsen and the Board of Directors needs to handle the situation. “If the employees do not be-lieve in the organization, they will not be able to reach their goals. This could lead to seri-ous consequences for BI. A se-nior manager must attempt to change the conditions that are not good enough. That being said, the employees also have a responsibility for the working environment to be at its best”, Lerø tells INSIDE. He believes the distrust to-wards the senior management is a natural consequence of the adjustment process BI is cur-rently undergoing. “At the moment, they are im-proving BI as a product, which might lead to dissatisfied em-ployees. This also means that the belief in achieving our go-als will decrease. In addition to this, the welfare of employees at the workplace may also de-crease”, says Lerø. A professor at the Depart-ment for Management and Organization at BI, Øyvind Martinsen, emphasizes the im-portance of having a good rela-tionship with the employees. “To have a vision with a pe-netration power, one is depen-dent on the personnel to make it happen. One can look at lea-

dership and vision as present-day business steering and is a part of giving labor meaning”, says Martinsen, who doesn’t want to go into further details about the current situation at BI.

A natural conflictLike Lerø, another expert in Management, Erik Jullumstrø, at the Information Centrepoints out that any readjus-tments made cannot be done without any conflicts.“If BI managed to go through a big readjustment like this wit-hout any conflicts arising, they would have to write a book abo-ut it, because then they would have been able to do what no one else has done before”, says Jullumstrø.He emphasizes that the level of how much employees are included in the process, has a lot to say when it comes to con-tentment.

“Most of us the develop more trust for both the process, de-cision making and the mana-gement depending on the level of participation. It is possible to ask people to go to hell in a way that they at least look forward to the journey, but that has ob-viously not happened in this case”, says Jullumstrø.Director of Human Resour-ces at The Norwegian School of Management in Oslo does not wish to comment on the Work Environment Survey over the telephone, but writes in an e-mail to INSIDE that the main impression of the survey is that the majority of the sta! is con-tent. Nevertheless, she admits that BI has a great deal to add-ress. “We have just completed a year with major organizational changes, especially when it co-mes to the administration, and it takes time to establish new roles, responsibilities, and to establish new relationships and forms of collaboration.Multiplex causeNilsen believes that there is a multiplex cause for the eleva-tion of dissatisfaction with the senior management, and that fewer people believe in BI’s vision. She points out the readjustment process BI cur-rently is undergoing and is dis-agreement with the strategic

crossroads and the strategy’s accompanying measures as possible causes.“The results also indicates

a desire of more involvement and contributing in the deci-sion-making process, and that the senior management will be more visible and available for dialogue. We are looking at this with a serious matter and this is a thematic structure we will work with in the nearest future”, she says.What kind of measures is been taken or will be imple-ment after this survey?Autumn 2012, the headmas-ter visited several institutions and departments where the main goal was to implement BI’s strategy. The senior mana-gement has also written regu-lar posts about the happenings, which as been presented to the personnel through the intra-net. We are now working with the labor unions to specify measures we can implement to strengthen communication and cooperation,” says The Di-rector of Human Resources.The survey shows that 48

percent thinks they have too much work to do and too little time to actually see it though. “The results are worrisome, if one’s work is dependent on delivering quality-material. However, if this concerns work one can do carelessly, then the results will be di!erent” says Grimsmo.Simultaneously, 34 percent says that they feel they can ne-ver take any days o! work.Erik Jullumstrø, ekpert in management.

“If many of these also expe-rience that they are employed in a job where there are insu-perable demands and feels that they can’t take any days o! work because of their wor-ries, is this negative. However, people might be busy working for several positive reasons. Therefore, it is hard to say if this is entirely positive or nega-tive”, says Grimsmo. Petter Gottschalk, a profes-sor at The Norwegian School of Management, BI, does not want to go into details when it comes to causality, but in his opinion the working envi-ronment at The Management School is not at its best.“Things aren’t as they should be, but it’s not up to me to jud-ge whether anyone has neglec-ted their job”, says the profes-sor.

Employees has to do their partAfter the previous survey, BI identified, among other things,

stress as a dominant factor in the development of the wor-king environment. Neverthe-less, the survey doesn’t imply an improved situation. Accor-ding to Grimsmo, Working Environment Surveys often shows the same results, year after year. “This can be a sign that shows that the measures taken isn’t well developed. Measures have to come from below and not from above. The sta! has to have influence on decisions, something that is often lacking. If the organiza-tion of work is held constantly one can’t expect an improved working environment”, says the researcher.According to Nilsen, heavy workload, way of mastering challenges, cooperation and undefined roles are areas which will lead to stress and conflicts at BI.“These are topics we are cur-rently working with, especially topics related to organisational problems and leadership de-velopment”, says Nilsen. She says that, in her opinion the working environment at BI is currently characterized by strong commitment for The Management School, students and courses o!ered.“I think it is very positive how strong the sense of belonging is to BI. This corresponds well with the great commitment for The Management School, I see every day”, she [email protected]

! EXPERT IN MANAGEMENT: ”COLBJØRNSEN MUST ACT” ! 1 OUT OF 7 DOES NOT BELIEVE IN BI`S VISION ! ** LITTLE IMPROVEMENTFewer employees at BI believes in the Management school´s future and success. ”If the staff is not with them, they will never be able to achieve their goals.”, says an expert in Man-agement.

16

STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 13. MARS 2013

NEWS

To have a vision with a penetration power, one is dependent on the personnel to make it happen.

Øyvind Martinsen

INNGANGSORD. BI´s latest workenvironment survey shows that many employees are dissatisfied with the work environ-

ment at the school.

µ

Work Environment Survey 2012 reveals:

Less belief in the future of BI


The Norwegian School of Management’s (BI) Work Environment Survey from

2012 shows a negative develop-ment in the employees’ relation-ship with the managers and belief in the future. 42 percent believes the senior management is not capable to motivate the sta! to reach their common goals. Com-pared to the previous survey done two years ago, the numbers are doubled. 24 percent think the senior management do not represent BI in a positive way, and 16 percent do not believe in the school’s vision “to make BI one of Europe’s leading Business Schools through academic skills and relevance”

“Serious consequences for BI”An expert in Management, Magne Lerø, thinks headmas-ter Tom Colbjørnsen and the Board of Directors needs to handle the situation.

“If the employees do not be-lieve in the organization, they will not be able to reach their goals. This could lead to seri-ous consequences for BI. A se-nior manager must attempt to change the conditions that are not good enough. That being said, the employees also have a responsibility for the working environment to be at its best”, Lerø tells INSIDE.

He believes the distrust to-wards the senior management is a natural consequence of the adjustment process BI is cur-rently undergoing.

“At the moment, they are im-proving BI as a product, which might lead to dissatisfied em-ployees. This also means that the belief in achieving our go-als will decrease. In addition to this, the welfare of employees at the workplace may also de-crease”, says Lerø.

A professor at the Depart-ment for Management and Organization at BI, Øyvind Martinsen, emphasizes the im-portance of having a good rela-tionship with the employees.

“To have a vision with a pe-netration power, one is depen-dent on the personnel to make it happen. One can look at lea-

dership and vision as present-day business steering and is a part of giving labor meaning”, says Martinsen, who doesn’t want to go into further details about the current situation at BI.

A natural conflictLike Lerø, another expert in Management, Erik Jullumstrø, at the Information Centre

points out that any readjus-tments made cannot be done without any conflicts.

“If BI managed to go through a big readjustment like this wit-hout any conflicts arising, they would have to write a book abo-ut it, because then they would have been able to do what no one else has done before”, says Jullumstrø.

He emphasizes that the level of how much employees are included in the process, has a lot to say when it comes to con-tentment.

“Most of us the develop more trust for both the process, de-cision making and the mana-gement depending on the level of participation. It is possible to ask people to go to hell in a way that they at least look forward to the journey, but that has ob-viously not happened in this case”, says Jullumstrø.

Director of Human Resour-ces at The Norwegian School of Management in Oslo does not wish to comment on the Work Environment Survey over the telephone, but writes in an e-mail to INSIDE that the main impression of the survey is that the majority of the sta! is con-tent. Nevertheless, she admits that BI has a great deal to add-ress. “We have just completed a year with major organizational changes, especially when it co-mes to the administration, and it takes time to establish new roles, responsibilities, and to establish new relationships and forms of collaboration.

Multiplex causeNilsen believes that there is a multiplex cause for the eleva-tion of dissatisfaction with the senior management, and that fewer people believe in BI’s vision. She points out the readjustment process BI cur-rently is undergoing and is dis-agreement with the strategic

crossroads and the strategy’s accompanying measures as possible causes.

“The results also indicates

a desire of more involvement and contributing in the deci-sion-making process, and that the senior management will be more visible and available for dialogue. We are looking at this with a serious matter and this is a thematic structure we will work with in the nearest future”, she says.

What kind of measures is been taken or will be imple-ment after this survey?

Autumn 2012, the headmas-ter visited several institutions and departments where the main goal was to implement BI’s strategy. The senior mana-gement has also written regu-lar posts about the happenings, which as been presented to the personnel through the intra-net. We are now working with the labor unions to specify measures we can implement to strengthen communication and cooperation,” says The Di-rector of Human Resources.

The survey shows that 48

percent thinks they have too much work to do and too little time to actually see it though. “The results are worrisome, if one’s work is dependent on delivering quality-material. However, if this concerns work one can do carelessly, then the results will be di!erent” says Grimsmo.

Simultaneously, 34 percent says that they feel they can ne-ver take any days o! work.

Erik Jullumstrø, ekpert in management.

“If many of these also expe-rience that they are employed in a job where there are insu-perable demands and feels that they can’t take any days o! work because of their wor-ries, is this negative. However, people might be busy working for several positive reasons. Therefore, it is hard to say if this is entirely positive or nega-tive”, says Grimsmo.

Petter Gottschalk, a profes-sor at The Norwegian School of Management, BI, does not want to go into details when it comes to causality, but in his opinion the working envi-ronment at The Management School is not at its best.

“Things aren’t as they should be, but it’s not up to me to jud-ge whether anyone has neglec-ted their job”, says the profes-sor.

Employees has to do their partAfter the previous survey, BI identified, among other things,

stress as a dominant factor in the development of the wor-king environment. Neverthe-less, the survey doesn’t imply an improved situation. Accor-ding to Grimsmo, Working Environment Surveys often shows the same results, year after year. “This can be a sign that shows that the measures taken isn’t well developed. Measures have to come from below and not from above. The sta! has to have influence on decisions, something that is often lacking. If the organiza-tion of work is held constantly one can’t expect an improved working environment”, says the researcher.

According to Nilsen, heavy workload, way of mastering challenges, cooperation and undefined roles are areas which will lead to stress and conflicts at BI.

“These are topics we are cur-rently working with, especially topics related to organisational problems and leadership de-velopment”, says Nilsen. She says that, in her opinion the working environment at BI is currently characterized by strong commitment for The Management School, students and courses o!ered.

“I think it is very positive how strong the sense of belonging is to BI. This corresponds well with the great commitment for The Management School, I see every day”, she [email protected]

! EXPERT IN MANAGEMENT: ”COLBJØRNSEN MUST ACT”

! 1 OUT OF 7 DOES NOT BELIEVE IN BI`S VISION

! ** LITTLE IMPROVEMENTFewer employees at BI believes in the Management school´s future and success. ”If the staff is not with them, they will never be able to achieve their goals.”, says an expert in Man-agement.


ONSDAG 13. MARS 2013NEWS

To have a vision with a penetration

power, one is dependent on the personnel to make it happen. Øyvind Martinsen

INNGANGSORD. BI´s latest workenvironment survey shows that many employees are dissatisfied with the work environ-ment at the school.

innsiden

Foto: Morten Sebastian Sørensen

PÅ FYLLA I SHANGHAI

JONAS ALASKA

LIVLIGE LONDON


ONSDAG 13. MARS 2013

KLAR FOR MERMed ny plate er Jonas klar for å tenke

fremover på videre låtskriving. Artisten som nylig har kjøpt leilighet i Oslo, vil også gå i anska! else av sta! eli for å dyrke sine

gamle malekunster.Tekst: Lene Næss Foto: Julie Øyan



Den aller første låten skrev han som trettenåring, men det var først da han var nitten at han skrev en låt han var fornøyd med. Den gangen job-

bet han på et sagbruk, et arbeid han respekterer og liker, og som han forteller gjorde noe med han. Med bakgrunn fra kunstskole begynte han på kunstlinja på Trøndertun Folkehøgskole i Trondheim. Gitaren had-de han alltid med seg og da The Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA) kom til folkehøgskolen, stilte han opp på audition.

Han kom inn, og i tre år jobbet han med å fin-ne sitt uttrykk og jobbet som musiker i Liverpool. I 2011, samme året som han sluttet på skolen, ga han ut sitt første album, «Jonas Alaska». Suksessen kom fort og sammen med 5’ere og 6’ere rullende på terningene, har han blitt sammenlignet med store navn som John Lennon, Bob Dylan og Paul Simon.

– Det er jo forståelig med tanke på at låtene mine har noe av det samme lydbildet, og det er jeg jo stolt av. Men når sammenligningen er i negativ for-stand syns jeg det blir litt lite gjennomtenkt. Jeg har jo blitt hengt opp på den knaggen, det er ikke noe jeg bevisst har valgt selv, sier Jonas.

Et perfekt samarbeidEtter suksessen med debutalbumet gjorde Jonas seg klar for å lage en ny plate. Av ren tilfeldighet ble han introdusert til Kjartan Kristiansen (Dum Dum Boys), og kjemien var umiddelbar. Dypt inne i svenske skoger dro de med seg band og lydtekni-

ker Bård Ingebrigtsen (Stein Torleif Bjella) til pro-dusent Kjartans sommerhus for å spille inn de nye låtene. På ti dager jobbet de fra ti om morgenen til tolv på kvelden med innspillingen.

– Det er når jeg går inn i studio at jeg er lykke-lig. Det er da det føles ut som alt har en mening. Jeg gledet meg veldig til å jobbe med Kjartan, og følte at han virkelig forstod hva jeg ville med de nye låtene. Vi jobbet mye med at det skulle høres ut som det var spilt inn i hans sommerhus uten at det skulle høres lo-fi og jalla ut, forteller den lys-luggede artisten.

Betydningsfulle teksterSelv har Jonas aldri følt seg så klar for at folk skal høre hans nye låter som nå. Med det han kaller «et grovere og mer ærlig» album åpner han opp for at lyttere kan bli ordentlig kjent med han. Med fullt fokus tok han for seg én og én låt, og denne gan-gen var den allerede tydelige tekstforfatteren i han enda viktigere. En av låtene på albumet, «If Only

As A Ghost», skrev han til sin far.– Da jeg skrev låten var jeg like gammel som det

faren min var da han mistet broren sin. Jeg hadde ikke tenkt noe særlig over det, men plutselig slo det meg og jeg satte meg inn i hans fotspor. Det var da den låten kom til meg, sier Jonas og legger til at den har en spesiell betydning for han.

Mer tangenter på neste skiveJonas gleder seg over å kunne se fremover og nå ønsker han å investere i sta!eli for å dyrke gamle malekunster. I tillegg vil han kjøpe et piano for å utfordre musikeren i seg.

– Jeg vil kjøpe sta!eli, og begynne å male igjen. Nå som jeg har kjøpt leilighet har jeg jo endelig plass til det. En annen ting jeg vil kjøpe er piano, men det er det ikke plass til. Jeg har tenkt at jeg vil bruke mer tangenter på neste skive. Jeg er ganske dårlig på det, og da dukker det opp en del kule fuck-ups, ler artisten.

Med plateutgivelse og konserter for tur skulle man tro at Jonas hadde nok å tenke på, men den sjenerte artisten har allerede begynt å tenke på neste album.

– Det var deilig å få sluppet denne platen, for nå kan jeg begynne å tenke litt fremover igjen. Jeg set-ter skrivingen på hold mens jeg jobber med pla-tene, men nå kan jeg åpne slusene igjen. Jeg har allerede én låt som kan være på neste plate, fortel-ler Jonas og smiler.

Det er når jeg

går inn i stuDio at jeg er lykkelig

Foto: Tom Øverlie, NRK P3 Foto: Kim Erlandsen, NRK P3



Den ukjente, kjente

emigranten

Peder Sather reiste alene til New York i 1832, 22 år gammel og uten penger. Å klare reisen fra å jobbe i et vertskapshus på Øvre Manhatten til å bli en av

grunnleggerne av University of California, Berkeley, er det få som skjønner hvordan er mulig. Den prisberømte forfat-teren Karin Sveen, fattet interesse.

– Sather flyttet til østkysten, holdt seg unna andre im-migranter og ble baptist. Han brøt med alt. Det er møn-steret hos han. De aller fleste immigrantene bosatte seg i Midtvesten som bønder, men Peder Sather som var bondesønn gjorde ikke det. Det lukter lang vei av en interessant historie, sier Sveen.

I norsk historie var Sather bare nevnt i ett avsnitt i en bok om norsk emigrasjon til Amerika. I dette avsnittet kom han fra Trondheim, var fisker og utvandret i 1841. Alt dette er feil. Wikipedia-artikkelen om gyngestoler er dobbelt så lang som den om Sather.

– Det måtte en forfatter til, sier Sveen spøkefullt.

LandemerketSveen ga i 2011 ut «Mannen i Montgomery Street», som omhandler Peder Sathers liv. Høsten 2013 blir den ut-gitt på Engelsk, av University of California, Press. Bare et fåtall norske bøker har blitt utgitt av forlaget i dets

over 100 år lange historie.– Nesten ingen kjenner denne historien. Landemer-

ket Sather Gate på Berkely er kjent i hele den akade-miske verden, men ingen kjenner historien bak. Man har ikke reflektert over hvem han var. Nå har univer-sitetet våknet. Hvis man syns dette er uinteressant, da har man et problem, mener Sveen.

Sveen forteller videre at Peder Sather tidlig kom i kontakt med middelklasse. Han giftet seg allerede i 1835, med en amerikansk kvinne fra en velstående kjøpmannsfamilie. Ingen vet om det var i denne fami-lien han først arbeidet. Etter hvert fikk han jobb hos Anthony Joseph Drexel, som han senere ble god venn med.

– Peder og Antony ble det kilder kaller “most intima-te friends”. De hadde meget nært vennskapsforhold, som varte så til de grader at Antony tok seg av hele for-muen til Peder og familien etter han døde, sier Sveen.

Venner med elitenSather fikk viktige og mektige venner, og klatret høy-ere og høyere sosialt.

– Det som er veldig spennende er at Peder hadde kontakter i eliten i det amerikanske samfunnet. Den

posisjonen fikk han veldig tidlig. Om du er gift med en amerikansk kone, er det ikke gitt at hun fikser han alle sine venner, fortsetter Sveen.

Det var også nettopp med hjelp av gode venner at Sather slo seg opp på vestkysten av USA, nærmere be-stemt i California. Sveen forteller at røveren, kunstma-leren og sjarmøren, Francis Drexter, som hadde rømt fra Nepoleonskrigene, spyttet inn penger slik at Sather sammen med Edward Church kunne starte bank i San Francisco.

– Hvordan havnet han der? Vel, han ville tjene mer penger og det var funnet gull i California. Når gullgra-verne kom ned for å levere gullet sitt, manglet alt av infrastruktur. Det var ikke noe samfunn der og gullgra-verne måtte ha et sted å sikre gullet sitt. Før folk ble robbet dro de til banken. Gullet ble eksportert og Cali-fornia drenert for gull. Gullgraverne tjente aller minst, sier Sveen og fortsetter: Vi må også huske at Sather var en svært gavmild og snill fyr. Han ga mye penger til vel-dedige forhold og tok seg av en svart mann som han ansatte i banken og utviklet vennskap med. Samtidig som Sather hadde venner i eliten, er han altså venner med denne svarte mannen. På denne tiden var dette uvanlig.

Fra en liten dal i Sør-Odal i Norge, kommer mannen som flyttet til USA, slo seg opp i finansmiljøet i New York og grunnla et

universitet i verdensklasse.Tekst: Eirik Nymo Isaksen Foto: Michael Riddervold

OSLO: -Vi har rundt 140 norske studenter her nå. Våre norske studenter gjør det bra her. De har vært gode ambassadører, og de jobber hardt og lærer fort, sier Liv Duesund, profes-sor ved UiO og initiativtaker til senteret.

Senteret kom til etter mange års arbeid. Allerede i 1998 var 4-5 norske studenter på utvek-sling ved universitetet. Den

gang var det Trond Petersen som inviterte de over. Han er professor ved Berkeley, og har tidligere jobbet på Harvard. Petersen er nå akademisk ans-varlig ved Sather-senteret.

– Den største utfordringen er å få i gang et godt samarbeid med publikasjoner, workshops og seminarer, sier han og fort-setter: I tillegg trenger vi mere midler for å få senteret som en permanent ordning. Heldigvis er tilbakemeldingene fra insti-tusjonene gode!

University of California, Berkeley er rangert som et av de beste universitetene i verden og H.K.H. kronprins Haakon har vært student der.



! Norsk forfatter fra Hamar ! Født 17. August, 1948 ! Tildelt Norsk språkpris i 2007 ! Utgir «Mannen i Montgomery

Karin sveen

! Amerikansk finansmann ! født 13. September, 1826 ! «Grunnlegger» av Wall Street

anthony Joseph Drexel

! Far til Anthony Joseph Drexel ! Født 7. April, 1792 ! Grunnlegger av Drexel & Co

Francis Martin Drexel

! Kjent landemerke på UC Berkeley

! Leder inn til sentrum av campus

! Reist av Sather andre kone, Jane Sather

sather gate

Nettopp uvanlig kan nok Sather kalles. Med sitt engasjement for svarte, for skolegang for barn og ungdom, og med hans ønske om like-stilling mellom kvinner og menn, var han mye mer enn bare en finansmann. Skatter ønsket han gjerne velkommen og kvinner skulle arve like mye som menn.

– Dette var radikale tanker på den tiden, sier Sveen. Den samfunnsengasjerte Sather var som nevnt også en av de 10-15 grunnleggerne til Ber-keley. Sather ble valgt inn på et historisk møte 16. april 1860 og universitetet ble grunnlagt i 1866. Valget skjedde ved det som har blitt hetende Founder’s Rock. Ved steinen var det ingenting.

– De var ute i skauen, ikke sant, sier Sveen og fortsetter: Langt fra det fristende San Francisco, der ungdommene kunne bli fristet av alt mulig uteliv og alt som kunne forstyrre studiene. Tan-ken var at studiene skulle kreve noe. Man skulle leve og ånde for det.

På den tiden handlet mye om gull og rikdom og materialisme, om «practical men». Det var ikke rom for utdanning og filosofi.

– Ingenting var !ernere enn det, sier Sveen.

Det tok 18 år fra staten California oppsto til uni-versitetet ble etablert. Lengre enn i noen annen stat. Sveen forklarer det med en aktiv motstand og likegyldighet for universitetet, men at men-nene som grunnla universitetet valgte et motto: «Minds before mines.»

– I dag bærer tre professorater hans navn og det var det som opprinnelig trigget nysgjerrig-heten. Min allmennkunnskap sa: «Norske immi-granter var ikke med på å starte universiteter.» Jeg visste ingenting da jeg begynte å lete og jeg hadde ikke engang tenkt å skrive bok, runder Sveen av med og legger til: Hvis ikke Jane Sather, Peders andre kone, hadde gitt Sather Gate i gave til universitetet, da hadde historien vært glemt. Familien hadde vært utryddet og ingen historie hadde blitt kjent.

Kun ett av Sathers barn som overlevde faren.. Det første var funksjonshemmet og døde. Den andre døde som barn. Den tredje døde av tyfus. Den !erde ble gal og havnet på sinnsykehus. Den siste overlevde som sagt faren, men druknet i atlanterhavet da båten ble torpedert i første ver-denskrig i 1915.

Det norsKe senteretPeder Sather-senteret er et utdannings- og forskningssa-marbeid mellom Norge og USA. Senteret, som ble åpnet i oktober 2012, er det eneste Skandinaviske senteret på Uni-versity of California, Berkeley.

1 2

3

Peder Sather, en av grunnleggerene til UC Berkeley Ett av UC Berkeleys landemer- ker Karin Sveen skriver bok om Peder Sather.1 2 3



Kinafylla

Den følelesen. Når du blir spurt om du vil ha sex med en dame, eller om

du vil ha sex med en mann, men det eneste du egentlig har lyst på er å doble en BigMac-meny. Studentlivet i Shanghai er hardt.

Men gøy har vi det. Utveks-ling er synonymt med fylla. Med fint vær hører utepils og vin i parken til, og vi kaster ikke bort et sekund. Det vil si, vi gjør jo skolearbeid og møter opp til forelesninger også - men i denne utgaven vil jeg gå litt dypere inn på hva Shang-hai har å by på i form av uteliv.

Tilbudet er enormt og utval-get er veldig variert. Du finner alt fra cocktailbarer i toppen av skyskrapere, til utesteder som er foretrukket av oss ut-lendinger, til steder som er veldig kinesiske. Samt karao-kesteder hvor du kan få med horer på kjøpet. Dog ikke min greie!

De beste stedene finner du langs med elven, i området kalt The Bund, som ligger nord-vest i Shanghai. Dette er et populært turistmål, og på utestedene finnes det som re-gel mange vestlige. Her ligger blant annet Bar Rouge, som er et av mine favorittsteder.

Bar Rouge er ferfekt når det er varmt vær, da utestedet lig-ger på taket og er åpent ut til en stor terasse med utsikt mot det nye distriktet med alle sky-skraperne. Drinkene her har omtrent norske priser.

Et annet utested av samme kaliber er The Apartment. Dette er absolutt verdt et be-søk, da det inneholder flere etasjer med forskjellige tema. Her finner du både lounger og danseklubber på samme sted, med forskjellige typer musikk. The Apartment har også en takterasse med servering, som er åpent når været tillater det, og gir deg utsikt over byens gamle French Concession.

En litt skjult sommerdia-mant er The Roof, som ligger i samme området. Dette er et koselig loungested med gode drinker og cocktails. Som nav-net tilsier ligger stedet i toppe-tasjen av et bygg, med en stor takterasse som har åpent om sommeren. Helt perfekt for varme sommerkvelder.

En annen hit for oss er Za-patas. Drar du hit er du garan-tert å bli drita og få blackout. En gang i timen går damene på bardisken og heller tequila fra tappekran i munnen på alle som vil ha. Ellers har de også supert meksikansk mat og gode margaritas her.

Er du keen på noe mer kine-sisk er No. 88 stedet, eller bare

I likhet med New York er Shanghai en by som aldri sover. Dette er en

miniguide til utelivet i verdensmetropolen i Kina.

MortenSørenSenTEKST & FOTO

Shanghai, Kina

BaShiBa (åttiåtte på kinesisk). Her finner man den keegeste, unnskyld uttrykket, kineser-ungdommen, som elsker å bruke penger. Her er vann dy-rere enn øl, og man er nesten nødt til å være litt full for å ha det gøy her. Det reklekterer positivt tilbake på utestedet å ha vestlige gjester, så vi får ofte bord med free drinks her. Det er jo nice.

Karaoke er også ikke til å

unngå når man skal feste i Asia. KTV kalles dette, og til-bys overalt i byen. Her kan du velge dine favorittsanger, en-ten det er av Queen eller Kelly Clarkson, og synge i et lukket rom med vennene dine, eller horer, hvis du liker denslags. Her fårman som regel øl til rundt 10 kr.

For studenten har Shang-hai også noen alternativer. Helen´s, som ligger veldig

nærme skolen vår - Fudan University, er et ålreit sted med ekstremt billig drikke. De har kun ett toalett så det er alltid den sykeste dokøen. Et bedre alternativ som lig-ger veldig sentralt til i French Concession er Perry´s. Dette er superbillig drikke mikset sammen med god stemning og mange vestlige og festlige folk. Dersom det ikke er et vors å oppdrive er dette et godt sted

BAR ROUGE VEIW. Utsikten fra Bar Rouge er uslåelig. Vær litt tidlig ute, fordi lysene på PuDong New District slukker klokken 22.



Jeg heter Morten Sørensen, og studerer Internasjonal Markeds-føring via BI, i Shanghai i Kina. Gjennom dette semesteret vil jeg ha en fast spalte i INSIDE, hvor jeg skriver om hvordan det er å være student i Kina.

MORTEN ISHANGHAIMORTEN ISHANGHAI

å starte, da det er kort vei til de fl este gode utestedene.

Ladies night er veldig po-pulært her i Shanghai, dess-verre for meg, hvor jentene drikker gratis champis mens guttene må betale for inn-gang og dyre dommer for drinkene. Det er alltid ladies night et eller annet sted, så hvis man er smart og gnien på pengene bør man fi nne ut hvor det er hver kveld,

så kan du bokstavelig talt drikke gratis hver kveld. Hvis du er jente, da. Et populært sted for dette er i toppen av Shanghai Finacial Tower. Gratis drikke og den sykeste utsikten. Hvorfor ikke?

For de alkoholglade maten-tusiastene er det også mye å by på av nattmat i Shanghai. McDonalds leverer hjem til deg døgnet rundt, men fi n-nes også mer kinesiske alter-

nativer. Utenfor utestedene står ofte griller med et utvalg av fersk mat, du bare plukker det du vil ha - kylling, sopp, kål, froskelår, kyllingfot, slanger etc, og de griller det for deg. En venn av meg, som forblir anonym, smakte slan-ge tilberedt på denne måten. Det førte til at fi kk veldig sympati for dyrene og kjøp-te med fem levende slanger hjem. Han fi kk fl ere bitt og

ble hentet i ambulanse. Det gikk heldigvis bra med han, slangene var ikke giftige, og ble sluppet ut i hagen. Sånn kan det gå når utestedet har gratis kinesisk sprit.

Nok om fylla for denne gangen, kommer kanskje til-bake med mer ettersom det blir varmere i været. Det er meldt 27 grader til helgen, så en av de takterassene frister veldig. Hilsen fra Shanghai!

SHANGHAI FINACIAL TOWER. I 91. etasje av SWFC er det restaurant og cocktail-bar, 100 Century Avenue, hvor det er Ladies´ Night en gang i uken. Gratis champis hvis du er jente, sykt dyre drinker hvis du er gutt.

THE ROOF. The Roof tilbyr hyggelig atmosfære og gode drinker. Lounge-sted med stor uteterasse som holder åpent fra april til september.

THE BUND. The Bund er området langs elvebredden av YangPu. Byggene her er fra 1920-tallets art deco periode, og huser mange fasjonable restauranter og utesteder.

BAR ROUGE DJ. Bar Rouge har veldig variert musikk, men fokuserer mest på dansemusikk, så det går mye i pop.

COSMOPOLITANS. Du får all slags drinker i Shanghai, en Cosmo på The Roof koster ca 70 kr.

RAUL BAR ROUGE. Raul Franco er promotør for Bar Rouge, og hans job descrip-tion er som følge «making sure the rich and beatiful people are enjoying their time here».

THE APARTMENT. The Apartment er et kult sted over fl ere etasjer. De holder ofte temafester, og gutter betaler 100 yuan for inngang, men får ofte med to drinker på kjøpet.

Høfl ige mennesker, et yrende uteliv og studenter fra hele verden. Det er lett å skjønne

hvorfor Jon valgte å bosette seg i London.Tekst: Alexandra Sætran Foto: Albert Rippel og Alexandra Sætran



LIVLIGE LONDON

INSIDE møter Jon Ceccaroli (27) i kantinen på Lon-don School of Economics (LSE) en grå fredag i storbyen. Universitetet, som både har egen pub,

utested og bokhandel, ligger i en fin bydel sentralt i hovedstaden.

Jon tok først en mastergrad i rettsvitenskap i Ber-gen, før han flyttet videre til Paris for å studere Fi-nance and Strategy på Sciences Po i Paris. Etter ett år i Frankrike falt valget på London.

– Hovedgrunnen til at jeg kom hit var nok på grunn av at jeg kom inn på en LL.M-grad på LSE (1-åring internasjonal jussgrad). Jeg har alltid ønsket å ta en LL.M. etter studiene i Bergen.

Jon innrømmer at når man først har krav på åtte års støtte fra lånekassen er det fint å gjøre mest mu-lig ut av det. I stedet for å hoppe rett i jobb etter fullført studiet i Bergen, bestemte han seg for å opp-leve mest mulig før livet som student tar slutt.

– Når jeg forteller utenlandske studenter om at vi får lån og støtte fra Lånekassen for å ta studier opptil 8 år, er det nesten som de ikke tror på meg. Tilbudet høres nesten for godt ut til å være sant. Et-ter fem år med juss i Bergen hadde jeg veldig lyst til å prøve noe nytt. Jeg ville heller studere noen år til enn å begynne rett i arbeid. Jeg ville utfordre meg selv ved for eksempel å utvikle språkkunnskapene mine og oppleve en annen kultur.

Betydelige forskjellerStudenten fra Kristiansand mener London generelt er en mye bedre by å studere i enn Paris.

– Restaurant- og kafélivet er utviltsomt bedre i Pa-ris enn London, men det er mye bedre å være stu-dent her. Jeg synes det generelt er lettere å komme i kontakt med folk og London er kanskje mer tilret-telagt for studenter. I tillegg er også utelivet bedre. Men jeg savner definitivt restaurantene, kafeene og arkitekturen i Paris. Paris er utrolig flott å bevege seg i. London er ikke Europas fineste by akkurat, selv om den har sin sjarm den også.

Da vi spør om studentlivet i Norge i forhold til Pa-ris og London, skiller helt klart størrelsen på byene

seg ut. Jon sier han hadde noen av sine beste år i Bergen, men at det fort ble veldig lite og ensformig.

– I Bergen kjente man som regel alle som satt på lesesalene, og de fleste hadde sine faste klikker som man hang med. Det som er den største forskjellen er vel rutinene i hverdagen. I Bergen gjorde man det samme hver eneste uke. I London vet man aldri hva dagen vil bringe. Det er så mye å gjøre! Plutse-lig så hører man om et eller annet arrangement fra noen medstudenter, og vips, to timer senere sitter man på puben med en gjeng mennesker man nett-opp har blitt kjent med. Sånt skjer sjelden hjemme i Norge.

London er en av de største byene i Europa, og med nesten åtte millioner innbyggere er det klart at det ikke står på ting å finne på utenfor studietiden.

– Det er lett å koble ut skolen i en by som dette. Byen er så stor at det tar en veldig god stund før man kjenner til de forskjellige områdene, og hvor man liker å ferdes. For min del brukte jeg noen måneder på å bli kjent med byen før jeg begynte å fokusere på studiene. Men jeg må innrømme at jeg ikke valgte å studere i London for å sitte inne på lesesalen hver dag. Når det er sagt er det jo obliga-toriske oppmøte på de fleste av forelesningene, og jeg deltar jo selvfølgelig på så mye som mulig.

Meget fornøydSelv om timeplanen er fylt opp med trening og so-siale sammenkomster slipper ikke skolearbeidet unna.

– Det er litt mer å gjøre på LSE enn på et norsk universitet. Ettersom jeg tar en mastergrad på ett år, medfører det at jeg har åtte fag i løpet av året, sammenlignet med jusstudiet i Norge der jeg hadde enten fire eller fem. I tillegg er det også mer pen-sum man må lese her. Men jeg har ikke så mange forelesninger i uken som jeg hadde på Sciences Po i Paris. Der hadde man nesten 20 fag i året, og opp til 25 timer forelesninger i uken. På LSE er det mer lagt opp til selvstudium og lesing. Begge måter å studere på har sine fordeler og ulemper. Det jeg kan si om

LSE er at forelesningene har meget høy kvalitet, og at jeg er meget fornøyd med studieopplegget.

Høye boligpriserJon leier selv en leilighet med en barndomskompis i sør-London, og sier at boligprisene er svært høye i forhold til andre byer. Han anbefaler å gjøre rese-arch før man flytter ned, slik at man kan gjøre et bo-ligkupp.

– Gjør man grundig research god tid i forveien, kan man finne et rom med god standard i et kollektiv, der man betaler omtrent 6000 kr i måneden, som er en bra pris. Jeg ble tilbudt en studentleilighet via LSE, men da måtte jeg betale omtrent 10 000 kr i måneden. Jeg valgte heller å finne noe på det private leiemarkedet. Det er også en stor fordel å bo så sen-tralt som mulig. Da er det enklere å være med på so-siale happenings utenfor skoletiden, ettersom man ikke trenger å stresse med å komme seg ut og inn av byen hver gang man skal noe. Jeg bor for øyeblikket ved London Bridge, og er veldig fornøyd med det. Området er sentralt, i tillegg til at det verken preget av å være ”vest-” eller ”øst-London”.

Jon anbefaler Storbritannias hovedstad på det ster-keste.

– Jeg visste at LSE kom til å være et bra sted å stu-dere, men for å være helt ærlig var jeg spent på om jeg kom til å trives sosialt i London. Jeg har alltid vært skeptisk til engelsk kultur. Jeg er halvt fransk og har derfor alltid vært mer trygg på den franske kul-turen og livet der. London har imidlertid vært over all forventing, både på skolen og sosialt. Det eneste minuset er kanskje den generelle kvaliteten på ma-ten i denne byen. Hvis du vil ha noe ekstra godt må du gjerne ut med litt ekstra penger. Sånn sett var det bedre i Paris. Maten er veldig kjedebasert her. Man ser jo for eksempel Starbucks på hvert et hjørne.

Selv har Jon en stor omgangskrets, og har fått ven-ner fra hele verden etter han startet på det anerkjen-te universitetet.

– Man møter folk hele tiden, og lengter du hjem er det nok av nordmenn i denne byen.



LESESAL På LSE er det mer lagt opp til selvstudium og lesing. SHOPPING Oxford tilbyr shopping i verdensklasse.

NYE RUTINER I London vet man aldri hva dagen vil bringe. UTELIV Et yrende uteliv i London.



KOMETSUKSESS OG SPELLEMANNSNOMINASJON

Det startet da vokalist Ingrid Helene Håvik og trommis Trond Bersu møtte hverandre da de studerte jazz på NTNU. De begynte å lage musikk

sammen, og i løpet av 2011 fi kk duoen med seg Øystein Skar på synthesizer. Arbeidet med debutalbumet var i gang, og i februar i ! or ga de ut «All that fl oats will rain». Dette bare fem måneder etter bandets første konsert. Albumet fi kk blant annet sekser på terningen av Dag-bladet, og den suksessfulle veien videre var et faktum. Den følgende sommeren kom resten av bandet på plass, med Marte Eberson på synth og Kristo" er Lo på gitar og fl ugabone.

Ble starstruckÅret 2012 ble et viktig år for bandet da de fi kk spille på så godt som alle festivaler her hjemme i Norge, og fl ere store festivaler i utlandet. Blant dem var Berlin Music Week, Berlin Festival og Iceland Airwaves. I november ble de signert til bookingselskapet Coda Agency, og havnet dermed i samme stall som Bon Iver, Robyn, Kings of Convenience og The XX.

– Vi møtte faktisk Bon Iver på Øyafestivalen i ! or. Vi fi kk vite at de hadde sett konserten vår og ville henge med oss på festivalen. Det var utrolig stort å møte Justin Vernon (frontfi gur i Bon Iver, journ.anm.) og vite at han og bandet liker det vi gjør. Vi ble

nok litt starstruck, forteller Bersu om møtet.

Nominert til SpellemannsprisTil tross sin korte skipsfart har Highasakite klart å gjøre seg bemerket. I år er de nominert til årets Spel-

lemannspris «Årets nykommer & Gramostipend», og befi nner seg i samme nominasjonskategori som blant annet LidoLido og Gabrielle. Prisutdelingen

holdes 23.mars i Stavanger og med prisen følger et stipend på 250 000 kroner. Bandet legger ikke skjul på at pengene vil kommet godt med.

– Det mange band sliter med er å kunne takke ja til alt de vil være med på. Det hele handler om økono-mi, og med et stipend kunne vi satset enda hardere. Det er jo ting vi må takke nei til fordi vi rett og slett ikke har råd til å reise, men vi klager ikke. Vi klarer oss fi nt, sier synth-magikeren Øystein Skar.

Flere viktige konserterMye tyder på at 2013 kan bli et like spennende år for Highasakite, og de spiller denne måneden på bran-sjefestivalen South by South West-festivalen som hol-des i Texas, USA, og skal holde konserter både i Los Angeles og New York. I tillegg er de bekreftet på ho-vedprogrammet til Roskildefestivalen 2013, noe som ikke er hverdagskost for norske band. Selv sier de at de ikke lar suksessen gå til hodet på dem.

– Vi ser ikke på oss selv som store. Vi er glade for at vi får holde på med det vi har lyst å drive med og at folk liker det. Jeg mener, vi hadde jo gjort dette uansett om det hadde gått bra eller ikke, forteller vo-kalist Håvik.

Bandet er nå ute med video til den første singlen «In And Out of Weeks».

I 2011 startet de bandet Highasakite, og året etter slapp de sitt første album. Nå har de spilt på fl ere store

festivaler, og er nominert til Spellemannsprisen «Årets nykommer».

Tekst: Lene Næss Foto: Hilde Mesics Kleven

! 3. SJOKOLADEMELK ER LIKE BRA SOM EN PROTEINSHAKE ETTER TRENING



FLEIP ELLER FAKTA?Mytene rundt trening og kosthold fl orerer, og det som er sant i dag er ikke nødvendigvis sant i morgen. Allikevel fi nnes det noen “sannheter” som er skapt av media og folkemunne, som vi kan komme til bunns i her og nå!

! 1. FOR MYE EGGSPISING GIR DEG HØYT KOLESTROL

Delvis sant: Egg inneholder mye kolestrol, og det høres dermed logisk ut at mye eggspising vil gi deg høye

kolestrolnivåer. Faktum er at det dårlige kolestrolet i kroppen din kontrolleres i langt større grad av kropp og lever, generelt kosthold og livsstil. Derfor bør et sunnere kosthold med frukt og grønnsaker, min-dre stress og fysisk aktivitet være på plass før man eventuelt begynner å tenke på å kutte ut egg (som faktisk er en av de mest næringsrike matvarene vi har). I noen spesielle tilfeller derimot , som ved arvelig høyt kolestrol, kan det lønne seg å begrense

egginntaket. Men for de fl este av oss: Spis omelett med god samvittighet!

! 2. POTETER BØR UNNGÅS HVIS DU VIL HOLDE DEG SLANK

! 4. RØDVIN ER SUNTUsant: Ja, rødvin inneholder hjertevenn-lige antioksidanter. Men, for å få i deg nok antioksidanter fra rødvin til å kunne dra nytte av de hjertevennlige helsefordelene er du nødt til å innta mer enn 80 fl asker rødvin hver dag! Så til alle rødvinsglade studenter; nyt den med god samvittighet, men hvis det er hels-efordelene dere jakter bør dere heller gå for en skål med druer!

! 5. SMØR ER BEDRE TIL STEKING ENN OLJE FORDI DET TÅLER VARMEN BEDRE Delvis sant: Mange vegetabilske, industriproduserte oljer inneholder for mye omega 6, som er et av problemene med oljer i dag. Videre vet vi at det følsomme fettet i oljen ofte oksiderer i møte med luft, lys og varme, både i emballasjen i butikken, men også i møtet med stekepannen og ikke minst i kroppen din. Dermed har de smørglade lavkarbofantastene et poeng; ekte smør er et bedre alternativ til steking. OBS! Ulike typer fett og bruksområder er et både omfattende og omdiskutert tema, og jeg anbefaler deg å gjøre litt research på egenhånd for å ha den fullstendige kunnskapen du trenger.

! 6. LETTPRODUKTER ER SUNNERE ENN «EKTE VARE»Delvis sant: Mange matprodusenter bruker betegnelsen ”lettprodukter” om matvarer med et lavere fettinnhold. Ofte går dette på bekostning av sukkerinnholdet, og det endelige produktet var som regel magert, men fullt av sukker. I dag ser man at sukkeret i lettprodukter ofte er erstattet med søt-ningssto! er, som gir lite til ingen kalorier. Dette er bra, men du skal være obs på de mekanismene i kroppen den søte smaken utløser, i tillegg til virkninger av søtningssto! er som vi enda ikke er helt kjent med. Les alltid innholdsdeklaras-

jonen på produkter! (Selv om produkter som ikke trenger innholdsdeklarasjon er det beste av det beste; grønnsaker,

frukt og kjøtt).

! 7. HVIS DU BRYGGER PÅ EN FORKJØLELSE BØR DU TA MASSE VITAMIN C

Sant: Det evinnelige maset om appelsinspising har fak-tisk noe for seg! Vi er vant til å høre om vitamin C´s evne til å både forebygge og kurere forkjølelse. Og det gjør det faktisk,

forutsett at man inntar store nok doser! Dersom du har en

forkjølelse i kroppen, vil du være tom for vitamin C. Immunsystemet har brukt opp alt til å bekjempe bakteriene. Videre går vitamin C generelt ut av kroppen etter ca 20 minutter, så for å få den kurerende e! ekten vi vil er det nødvendig med opptil 1 gram vitamin C hver time, i seks timer. Gjør dette så tidlig som mulig når du kjenner sykdom-men lure, og det vil holde deg frisk (forutsett at du begynner tidlig nok). Det holder altså ikke å spise et par appelsiner for å holde deg frisk, men når det er så godt og sunt som det er syns vi du bør gjøre det uansett!

INSIDEs trenings- og kosthold-sekspert. Utdannet personlig trener og instruktør ved Akade-miet for Personlig Trening. I dag jobber hun som Personlig Trener hos EVO Fitness, og journalist i trening- og kostholdsmagasinet ShapeUp.

PIASEEBERGSEEBERG

KOLESTROLDelvis sant:

dermed logisk ut at mye eggspising vil gi deg høye kolestrolnivåer. Faktum er at det dårlige kolestrolet i

kroppen din kontrolleres i langt større grad av kropp

egginntaket. Men for de fl este av oss: Spis omelett med god samvittighet!

Usant: Idet lavkarbobølgen feide over Norge ble poteten gjort til skamme, og de fl este av oss har kanskje opplevd å komme hjem til søndagsmiddag uten poteter fordi mor i huset skal gå ned noen kilo. Ved et par sammenlikninger ser vi at dette ikke nødvendigvis er et poeng. Eksempelvis inneholder 100 gram birkebeinerbrød 240 kalorier, med 42 gram karbohydrater. Fullkornspasta inneholder 156 kalorier med 29 gram karbohydrater, mens poteten kun inneholder 72 ka-lorier, og 15 g karbohydrater. I teorien kan du altså spise dobbelt så mye poteter som brød og pasta, og få i deg masse bra næring i samme slengen! Fokuser på å kutte ut sukker og andre raske karbohydrater hvis du vil bli litt sunnere, og behold poteten som den gode karbohydratkilden der er!

SUNNERE ENN «EKTE VARE»Delvis sant: ”lettprodukter” om matvarer med et lavere fettinnhold. Ofte går dette på bekostning av sukkerinnholdet, og det endelige produktet var som regel magert, men fullt av sukker. I dag

jonen på produkter! (Selv om produkter som ikke trenger innholdsdeklarasjon er det beste av det beste; grønnsaker,

frukt og kjøtt).inneholder 100 gram birkebeinerbrød 240 kalorier, med 42 gram karbohydrater. Fullkornspasta inneholder 156 kalorier med 29 gram karbohydrater, mens poteten kun inneholder 72 ka-lorier, og 15 g karbohydrater. I teorien kan du altså spise dobbelt så mye poteter som brød og pasta, og få i deg masse bra næring i samme

du nødt til å innta mer enn 80 fl asker rødvin hver dag! Så til alle rødvinsglade studenter; nyt den med god samvittighet, men hvis det er hels-efordelene dere jakter bør dere heller gå for en skål

MASSE VITAMIN CSant:

om appelsinspising har fak-tisk noe for seg! Vi er vant

Og det gjør det faktisk, forutsett at man inntar store

nok doser! Dersom du har en forkjølelse i kroppen, vil du være tom for vitamin C. Immunsystemet har brukt opp alt til å bekjempe bakteriene. Videre går vitamin C generelt ut av kroppen etter ca 20 minutter, så for å få den kurerende e! ekten vi vil er det nødvendig med opptil 1 gram vitamin C hver time, i seks timer. Gjør dette så tidlig som mulig når du kjenner sykdom-men lure, og det vil holde deg frisk (forutsett at du begynner tidlig nok). Det holder altså ikke å spise et par appelsiner for å holde deg frisk, men når det er så godt og sunt som det er syns vi du bør gjøre det uansett!

Delvis sant: Vi vet det er viktig å få i seg næring etter en tø! treningsøkt dersom du er avhengig av forholdsvis rask restitusjon, hvor karbohydrater og protein er viktigst. En proteinshake vil gi deg mer protein enn en sjokolademelk, men utover dette er ikke forskjellene nevneverdig store. I tillegg får du i en sjokola-demelk forskjellige typer protein, som er bevist å funke bedre sammen, enn hver for seg. Derfor er sjokola-demelk et greit alternativ til proteinshaken!



CARRIE MÅ LEGGE HÆLENE PÅ HYLLA

KJENDIS Sarah Jessica Parker (47) er verdensberømt for ol-len som Carrie Bradshaw. I et intervju med magasinet til nettbutikken Net-a-porter for-teller hun om det å gå opptil 18 timer daglig iført skyhøye stiletthæler på jobb som Car-rie. Etter at hun vrikket anke-len under en filminnspilling, fikk hun sjokkbeskjed av legen om å legge stilettene på hylla. Derfor byttet hun ut designer-sko med sneakers og ballerina-sko. Men Sarah Jessica fortel-ler til magasinet at ingen kan ta fra henne hælene når det er snakk om rød løper-event.

NORSK MODELL DELTE NAKENBILDE MED FANSEN

KJENDIS Christine Teigen (26) er blitt en av USAs mest et-terspurte modeller. Privat er modellen forlovet med R’n’b-stjernen John Legend. Teigen er svært populær også på det sosiale nettstedet Twitter, og har nå rundet 200 000 tilhen-gere. Det feiret hun med gi fansen noe å hvile øynene på. Den halvt norske stjernen la ut et bilde av seg selv der hun får en spraytan-behandling i bare nettoen. Under bildet spøkte Teigen med at at bildet kunne få henne utestengt fra Twitter.

FULL ELEFANT KRASJET KJENDISBRYLLUPPATTEDYR Finanskjendisen Richard Branson hadde ikke spart på noe, da hans sønn Sam onsdag giftet seg med sin kjæreste Isabella Calthorpe i et viltreservat i Sør-Afrika. Men kjendisgjestene fikk mer nærkontakt med det lokale dyrelivet enn de nok hadde regnet med, da en full elefant i følge The Sun kom stormende inn på området klokken fem om natten. Elefanten skal ha spist en mengde frukt fra lo-kale Marula-trær, en frukt som visstnok kan inneholde alko-hol når den blir moden.

Sharon Stone spiller den profilerte og høyrevridde journalisten Sofie Talbert,

og hun gjør det med overbevisn-ing. Thrilleren er basert på en sann historie, og skildrersøsken-kjærlighet og brutale skjebner på en merkelig men ettertenk-som måte.

Sofie er kjent for å henge ut liberale politikere som kjemper for ulovlige innvandrere, men hennes standpunkt blir satt på prøve da hennes bror Aaron for-svinner i Mexico. I Aaron får du

et gjensyn med Roses forlovede i Titanic, spilt av Billy Zane.

I mangel på hjelp fra politiet begynner Sofie sin egen etter-forskning i en mørk og dødelig underverden med flyktnin-ger, smuglere og kaldblodige mordere. I sitt forsøk på å finne broren er det spenning fra start til slutt, og litt etter litt avdek-kes ukjente forhold og hem-meligheter som setter flere liv i fare.

Mot filmens slutt vi du over-raskes over avsløringer – ting er ikke alltid slik du tror dem er.

Border Run er intens i halvannen time, og når den er ferdig sitter du igjen med en rar følelse. Men det snur fort og du vil innse at dette egentlig er en ganske god film.

Spenningsfylt, men spesiellBorder RunGabriela TagliaviniPremiere: 26. Februar 2013

Actionthriller

Da John Bennet, spilt av Mark Wahlberg, var liten, fikk han sitt høyeste øn-

ske oppfylt og favorittkosedyret kom til live. I voksen alder er ikke Ted en like sjarmerende teddybjørn, men snarere en hasjrøykende, vattfylt alkoho-liker som stadig stikker kjepper i hjulene for John.

Denne hysteriske komedien er regissert av Seth MacFarlane som nylig var vert for Oscarut-delingen. Han har også skapt blant annet «Family Guy», noe som er veldig tydelig i filmen dersom du er kjent med serien. Flere av skuespillerne i filmen er nemlig stemmer i serien.

John bor med kvinnen i sitt liv, Lori. Hun spilles av Mila Kunis, som er stemmen til Meg i «Family Guy». MacFarlane er selv stemmen til Ted, og han har klart et kunststykke i å klare å menneskeliggjøre teddyb-

jørnen, og det på en svært god måte. Du glemmer rett og slett at han ikke er menneske. Men det er ikke tvil om at Ted høres veldig ut som Peter Gri!n i «Family Guy».

«Ted» er en tullefilm, det er det ikke til å legge skjul på, men den slår an, og får fart på lattermusklene. Du får

også et gjensyn med Giovanni Ribisi, også kjent som broren til Phoebe i TV-serien Friends. Han spiller en tvilsom karak-ter som bringer Ted og John nærmere når vennskapet settes på prøve.

Med morsomme koblinger til ulike serier og karakterer, er dette en film verdt å få med seg.

Så om du ikke fikk den med deg på kino bør du tenke over hvorfor i all verden. Liker du komedie, tull og en relativt god historie er det ikke for sent å slå til nå. Og det bør du!Camilla Veka

Teddybjørn i kamuflasje

BROMANCE. «John» og teddybjørnen deler alt fra seng til superhelt forbilder og knark Foto: pressefoto

TedSeth MacFarlaneUniversal Pictures

Film

BI-revyen gikk denne måneden av stabelen på Det Andre Teateret.

Her med Tonje Jordbakke, Jonathan

Eikeaas Kjetså og Camilla

Halvorsen. FOTO: DIDRIK SKODJE

Jonas Alaska, som for alvor ble kjent for to år siden med deb-utalbumet «Jonas Alaska», er

nå tilbake med et album som tre!er på flere plan. Albumet «If Only As A Ghost» består av 12 låter, og noen av dem finner veien rett inn i hjertet ditt, andre ned i dansefoten.

Singer/songwriteren fra Åmli i Aust-Agder har klart å blande det melankolske og mørke med det lette og rytmiske. Favoritten som troner på toppen er tittelsporet. Låten er sår, intim og dønn ærlig. I tillegg har den en nydelig tekst

og melodi det er lett å relatere seg til på flere måter. Samme låt trollbandt han publikum med på Øyafestivalen i"or.

Førstesingelen fra albumet, «I Saw You Kid» setter derimot opp tempoet, og det er van-skelig å holde kroppen rolig. Albumet er godt balansert, og viser den store musikaliteten til Alaska. Det er spilt inn med selveste Kjartan Kristiansen som produsent, i hans sommer-hus i de svenske skoger. Han har også jobbet med DumDum Boys og Stein

Torleif Bjella. Andre favorit-tlåter fra albumet er «I Don’t Think I Love You Anymore», «Grandpa Pick Me Up», «Come On And Dance» og «Poor Little Me».

Sniker seg innpå og trollbinder

BRIGHT The Killers startet showet med «Mr. Brightside». Foto: Didrik Skodje

Las Vegas-bandet spiller for fult hus med deres bland-ing av rock, pop og synth

i Bærums storstue. Bandet satser høyt allerede fra starten av, og begynner med «Mr. Brightside», som de slo igjen-nom med for rundt ti år siden. Det hele selvfølgelig med alle lyskasterne på, det skal jo tross alt være bright.

Gjennom et tiår har The Kill-ers bygd opp et stort og bredt repertoar, med den ene radio-hiten etter den andre. Dette vet Brandon Flowers (vokalist) å utnytte, og det skal mye til for å ikke la seg bli oppslukt av det nærværet bandet har til pub-likum. Men det er først under «Human», hiten fra albumet «Day and Age» at publikum virkelig tar av.

Hele konserten er oppbygd som om man skulle være tilstede på en musikal. Det er neonlys, konfetti, røyk og flammer. Det er som å være midt i Las Vegas, og det er nok også følelsen bandet ønsker at publikum skal gå hjem med.

Det nye albumet «Battle Born» er ikke bandets sterkeste, og sangene som presenteres føles som noe flatterende, og er som sidefyll til de virkelig store hitene. Det er litt synd, da det fort fører til at en blir stående og vente på neste sang.

Samtidig svekkes det hele av dårlig lyd, som drar konsertop-plevelsen et par hakk ned.

Didrik Skodje

Musikalsk showThe Killers - Europe Tour 2013Telenor Arena, 1. marsPublikum: cirka 19.00

Konsert Da New Orleans-gutten tidligere i år teasa oss med singelen «Choosin»

sammen med Wiz Khalifa og

Rick Ross, var det flere som spådde nok et godt år for Curren$y. Og i februar slapp han «New Jet City» (GRATI$!!!!), stappa full av gode låter om å fly mellom skyene, Gucci-hansker og alt annet som følger med «The Good Life».

Gutteklubben til Curren$y har utvidet seg siden sist, i tillegg til de to nevnte gjesteartistene har han invitert med seg ringrever som Jadakiss og Juicy J, samt silkemyke Lloyd og nykomme-ren Trinidad James.

Det er uvant å høre Curren$y sammen med så mange artister på ett album, artister som jeg vanligvis assosierer med «Trap-sjangeren» og den rø!ere siden av hip-hop. På den ene siden fungerer det til en viss grad, da den gode gamle gjenkjennelige

«Jet Life-produksjonen» er på plass med deilige og varme beats. Men det store antallet gjesteartister ødelegger litt av opplevelsen ved at det blir for mange stemmer og uttrykk på ett sted. Tidligere har Curren$y kun hatt med seg Young Roddy og Trademark fra «Jet Life-kolle-ktivet», og det er disse rapperne jeg gleder meg til å høre.

Til syvende og sist føles mixtapen mer som en «compi-lation», heller enn et helhetlig album. Samtidig er det jo fint at flere får øynene opp for Curren$y, som følge av samar-beidene. Men for «long-time fans» som meg, vil jeg høre god-guttene fra «Jet Life» for seg selv, og heller la de andre artistene invitere Curren$y på besøk. Matias Buenaventura

«The good life»

New Jet CityCurren$yLastes ned gratis fra Datpi!.com

Mixtape

Mange fikk øyene opp for Waka Flocka i 2010 da han slapp «Flock-

aveli» (R.I.P. 2 Pac) med de mest «hood rich» sangene du kan tenke deg, «Hard In Da Paint» og «Bustin’ At Em». Han

har siden da pumpet ut sanger i «Trap-sjangeren», låter som passer perfekt til syke trening-søkter eller sykere kvelder på byen.

Låtene på «DuFlocka Rant 2» er intet unntak, her drar han med seg de største frontfig-erene for luguber livsstil, de hardeste beatsa og smelter det sammen til et fyrverkeri av en mixtape. Det er virkelig det det er, plutselig dukker det opp skytelyder og store smell. Den gjenkjennelige «skrikerap-pingen» til Waka Flocka blir man servert gjennom hele mixtapen, dette kombinert med Lex Lugers beats gir meg en anelse av migrene etter de 16 sangene som er inkludert på tapen.

Tekstene er heller ikke de beste, men han holder det 100 prosent ekte som han påpeker i låta «Stay Hood»

sammen med Lil Wayne. Et problem som jeg har, er å kunne relatere meg til låtskriv-erens historier om å vasse i kontanter, bli høy på hostesaft og å ha pistoler i buksa. Det gjennomgående temaet er nok livet i «trappen» aka ghettoen aka hard knock life, og Waka inviterer alle utenforstående til et lite innblikk i den harde hverdagen som eksisterer i mange av USAs byer.

Jeg er litt glad for at jeg får være med på en såpass spen-nende reise, og Waka har en veldig særegen fortellermåte, typ «in your face». Jeg liker det noen ganger, men gjennom 16 sanger kan det være litt mye, unntaket er låta «College Girl» som er hakket roligere enn resten. Se! er den det, det er en liten «homage» til flinke skolejenter, hehe.Matias Buenaventura

Luguber livsstil

DuFlocka Rant 2Waka Flocka Flame Lastes ned gratis fra Datpi!.com

Mixtape



! Mr. Brightside ! The Way It Was ! Smile Like You Mean It ! Spaceman ! Bling (Confession of a King) ! Miss Atomic Bomb ! Human ! Sombody Told Me ! Flesh and Bone ! For Reason Unknow ! From Here On Out ! A Dustland Fairytale ! Read My Mind ! Runaways !All These Things That I’ve Done

Encore ! Jenny Was a Friend of Mine ! When You Were Young ! Battle Born

SETLIST

If only as a ghostJonas AlaskaSony Music

Album

30 STUDENTLIVET

Student+STUDENTAVISEN INSIDE


OSLOWINGS OF SILVER. Sangene til Marius Holth er billedrike, fulle av mytologiske. referanser og musikalske krumspring. De tar deg med inn i den mytisketåken i Avalon, du får møte de funky firfislene i «Lizard Song», og du kan høre vingeslag av sølv i den storslåtte «Wings of Silver». Erlend Sæverud står for trollbindende arrangementer for band og strykere. Med Paolo Vinaccia bak trommene blir dette en magisk kveld. CAFÉTE-ATRET PÅ GRØNLAND/14/03

JONAS ALASKA dukket opp fra intet med «In The Backseat» som ble en stor radiohit, og med sitt selvtitulerte debutal-bum ble han roset opp i skyene av norsk presse. Jonas Alaska skriver låter som tre!er oss i hjertet og blir nevnt i samme setninger som Paul Simon, John Lennon og Bob Dylan. Han har markert seg som en av våre sterkeste artister, og er nå ute med oppfølgeralbumet «If Only As A Ghost». Sammen med Team Me solgte han ut Rockefeller i mars i "or, og vi gleder oss til et nytt gjensyn! Med seg som support har han Morten Myklebust og Far’s Trio. ROCKEFELLER/15/03

NAS. Det blir stjernebesøk til Sentrum Scene fredag den 15. mars, i form av den legendar-iske Queensbridge-rapperen Nas. Han står for noen av tidenes beste og viktigste hiphop-album. Nas, også kjent som Nasty Nas, er kjent som en av hiphopens viktigste stem-mer, og har siden debutalbu-met «Illmatic» fortsatt å levere kvalitetsalbum. Han er nåaktuell med kritikerfavoritten «Life Is Good», hans tiende studioalbum. Nas har vært på Sentrum Scene før, og det blir intimkonsert når en stjerne av hans størrelse spiller på der igjen. Han er kjent for sin imponerende opptreden, og etterlater publikum i ekstase. Med seg som special guests har han Tommy Tee, Don Martin, Pumba og DJ Chali. Sentrum SCENE/15/03

STEVE LUKATHER. Supergitaris-ten, vokalisten og låtskriveren fra Toto returnerer til Rockefel-ler. Han startet Toto i 1978 og den kjente stemmen fra «Rosan-na» og «I’ll Be Over You», er ved siden av solokarrieren en av verdens mest etterspurte stu-diomusikere. Nå er han aktuell med sin syvende plate «Transi-tion», og tar i den forbindelse igjen turen innom Rockefeller! ROCKEFELLER/16/03

CHRISTEL ALSOS. I slutten av januar ga sangfuglen ut platen «Presence». Nå drar hun på releaseturne, og tar med seg bandet sitt til Kulturkirken Jakob for å trollbinde publikum med sin fløyelsmyke røst. KUL-TURKIRKEN JAKOB/20/03

EVA AND THE HEARTMAKER. Eva Weel Skram og Thomas Stenersen utgjør duoen som har gitt oss popperlene «Mr. Tokyo», «Gone in a Flash» og «Signals». Det populære ekteparet har tryllet frem mer pop-magi i sitt hjemmestudio og er i vinden som aldri før. I disse dager er de aktuelle med sitt kritikerroste "erdealbum «Traces of You», og fremheves som «Et av de store eksport-potensialene» av en begeistret anmelder. Låten «Joanna» er blant annet listet på P3, og de er ettertraktede gjester i studio, sist å se på Senkveld med Thomas og Harald på TV2. ROCKEFELLER/22/03

ZEROMANCER. Det er over ti år siden Seigmen ble oppløst og Zeromancer stod frem med sin fengende og glamor-øse synthrock. Alex & co. er straks aktuelle med sitt sjette album, «Bye-bye Borderline», som kommer ut 25. januar. Siste Zeromancer-konsert på Rockefeller var i mars 2010, så nå er det jaggu på tide at de tar turen tilbake! Med seg som support har de Electro Spectre og The Oscillators. ROCKEFEL-LER/23/03

trOndheimKAIZERS ORCHESTRA. Det blir ikke vår i Trondheim uten Kaizers i Storsalen, og 2013 er intet unntak. Denne gangen er det den avsluttende platen i trilogien «Violeta Violeta» de turnerer landet med. «Violeta Violeta Volume III» er finalen på Kaizers Orchestras mest ambisiøse prosjekt noen-sinne. Snart skal det som har blitt Norges største rockeband stoppe på ubestemt tid, men først skal de på «Violeta Vio-leta Volume III»-tour. I følge frontfigur i bandet, Janove Ottesen, garanterer de et

helt nytt show. Samtidig har bandet en av landets største samling av livehits fra de før-ste ti årene av karrieren, som det er stor sannsynlighet at publikum vil få høre noe av. STORSALEN/14/03

LYSFABRIKKEN. Her får du musikalsk glede og dans – på samme kveld. Lysfabrikken ble opprettet i februar 2012 og har fem ansatte. På keys: Eivind B. Strand. Vokal: Ingrid Byng Strøm. Gitar: Kristo!er Gunnarshaug Lien. På bass: Mads Holmen Høyem. Og på trommer: Yngve Ulberg Au-stad. Fabrikkens visjon er å produsere god stemning på et samlebånd preget av mu-sikalsk glede og dansbarhet. KNAUS/15/03

SYNNE SANDEN + CHRISTOF-FER ØIEN. Dette kan du ikke gå glipp av. Sett av 16. mars i kalenderen, da det kan sies at semesterets nydeligste dob-belkonsert går av stabelen. I en alder av kun 22 år er Synne Sanden nå klar med sitt andre studioalbum. Etter å ha mot-tatt et lass med ros og gode kritikker for sitt melankolske debutalbum «When Nobody’s Around» tar hun en aldri så liten helomvending med «Climbing The Rainbow». Sammen med seg har hun Christo!er Øien som med sin akustiske gitar og rustne røst skaper magi i et univers med trollmenn, talglys og tapt kjærlighet. Han er plateaktu-ell med albumet «Monster», som er spilt inn med produ-sent og bandmedlem Conor Patrick. KLUBBEN/16/03

UNDERTONE. Scenekunst-neren Sidney Leonis fore-stilling «Undertone» er et behagelig dykk inn i en verden vi ikke kan se. Det er

en forestilling som stimu-lerer alle sanser. AVANT GARDEN/21/03

DUNGEN OG JONAS ALASKA. Her får du svenske indiepro-gjazz-legender og plateaktu-elle Jonas Alaska på samme scene, samme kveld, og i samme by. Åpne påska med en kveld av de sjeldne på deilig uformelle Svartlamon. VERKSTEDHALLEN, SVARTLA-MON/23/03

BergenSTAND UP KLUBBKVELD. Jan Rune Holdhuser et multita-lent fra Stavanger, og han tar med seg sin gode kompis Torgeir Gundersen for å lage et heidundranes show. Jan Rune er standupkomiker/skuespiller/drag-artist uten heminger, og med et utrolig ønske om å underholde. Har vært i Bergen flere ganger med stor suksess! En publi-kumsfavoritt av de sjeldne. Christo!er Schjelderup er konferansier og de får med seg de lokale moroklumpene Rune Lothe og Olav Haug-land. RICKS/13/03

TOMMY TOKYO. Det er et raust hjem. Et hus der den musikalske takhøyden er stor og der mangfoldige temaer får plass. Ok, så er det kanskje ikke en totalisolert konstruk-sjon i perfekt vater, men det er et hus byggmester Tommy Tokyo har bygget med hjertet og nevene – et inkluderende hjem der de aller fleste bør og kan finne sin plass. Tommy Tokyo har siden 2002 satt sine tydelige spor i norsk mu-sikkliv med sine direkte og personlige tekster, og sin opp-finnsomme form for folkrock. «And The Horse Came Rider-less...» er Tommys andre al-bum under eget navn og byr

på en artist som på helt egen-artet vis klarer å røre lytterne med ord og musikk. Da er det ikke så nøye at taket på hans musikalske hus muligens er av bølgeblikk. MADAM FEL-LE/14/03

KRISTIAN VALEN - FRA HIL-LEVÅG TIL HOLLYWOOD. Rogalendingen Kristian Valen har trimmet lattermusklene på mang et publikum. Nå går han tilbake til der det hele startet når han presenterer sitt nye show «Fra Hillevåg til Hollywood». RICKS/16/03

HONNINGBARNA. Siden de debuterte med den selvtitu-lerte EP-en Honningbarna i 2010, har det unge bandet fra Kristiansand gjort seg be-merket i både inn- og utland. I 2011 ble de kåret til «Årets Urørt» i P3s konkurranse for usignerte band, og samme år ga de ut debutalbumet «La Alarmane Gå» som ble beløn-net med en Spellemann i kate-gorien rock. Nå er de ute med sitt andre album, «Verden Er Enkel» og gjester Bergen i slutten av mars. DET AKADE-MISKE KVARTER/22/03

JOSEFIN WINTHER. Bergens-artisten Josefin Winther er til-bake med ny kraft og emosjo-nelt materiale. Winther, som tidligere har rocket scenen mest med band, er sterkere enn noen sinne med det strip-pede og ærligfølte materialet.Det gir også den delen av settet hvor bandet er med, ekstra tyngde og eksplosiv energi. De siste årene har hun fått bryne seg på det kritiske London- og Reykjavik-publi-kummet, og høstet fantastis-ke kritikker på liveshowet sitt. Hun har også den siste tiden bemerket seg som låtskriver for andre artister. MADAM FELLE/22/03

SHAKESPEARES SAMLEDE VERKER. Alle Shakespeares 37 stykker på en kveld! Nå kan du bli festens naturlige midt-punkt ved å strø om deg med sitater og referanser fra ver-densdramatikkens ubestridte ener. Det overkompetente stjernelaget av skuespillere; Frode Winther, Frode Bjorøy og Eirik del Barco Soleglad, har påtatt seg det livsviktige og nødvendige oppdraget med å formidle den store mesterens genialitet og poesi til folket. Problemet er at de har kun 2 timer å gjøre det på… Shakespeares samlede verker (lett forkortet) er en leken harselering med Shake-speare og teatret. I et impo-nerende tempo og med syl-skarp presisjon jobber de tre skuespillerne seg gjennom den store dikterens livsverk med kun ett mål for øyet: Å gjøre deg til et opplyst og kultivert menneske! Mensamtidig få deg til å le, også. Ikke minst det. TEATERKJEL-LEREN/02/04

EVA AND THE HEARTMAKER. Foto: Kim Erlandsen NRK P3


ONSDAG 13. MARS 2013 STUDENTLIVET

ANSVARLIG REDAKTØR

Helin Ásta Kalef

[email protected]

Telefon: 48601687

--------------------------------------------

REDAKSJONSSJEF

Camilla Tryggestad Visjø

camilla.visjø@inside24.no

Telefon: 93043091

--------------------------------------------

DAGLIG LEDER

Elisabeth Patricia Olsen

[email protected]

Telefon: 97002257

DESKSJEF

Emma Rokseth Kenny

og Didrik Skodje

[email protected]

--------------------------------------------

FOTOSJEF

David Gallefoss

[email protected]

Telefon: 40556011

--------------------------------------------

NYHETSREDAKTØR

Eli Stokke Harstad

[email protected]

Telefon: 93624489

ØKONOMIREDAKTØR

Stilling ledig

[email protected]

Søk nå!

--------------------------------------------

KULTUR- OG FEATUREREDAKTØR

Camilla Veka

[email protected]

Telefon: 93810488

--------------------------------------------

ANNONSESALG

Knut Hartholdt

[email protected]

TELEFON: 98286993

FOTOGRAFER

Christine Haanes Lunder

Maria Vanessa Heisig

Lene Næss

--------------------------------------------

JOURNALISTER

Lene Næss

Pia Seeberg

Sema Altunbas

Eli Stokke Harstad

Oda Kristin Korneliussen

Morten Sebastian Sørensen

Malyun Abdi

Julia Pedersen

Hans-Iver Odenrud

Maria Rykkje Lønneid

Magnus Myhre

Oda Kristin Korneliussen

Linn-Birgit K. Kristensen

Eirik Nymo Isaksen

--------------------------------------------

GRAFISK UTFORMING

Elin Hartwig

Kine Marie Eide

Amanda Borch Pacheco

David Gallefoss

MARKEDSUTVIKLER

Fateh Ahmed Cheema

--------------------------------------------

ØKONOMIANSVARLIG

Malika Ismanova

--------------------------------------------

BIDRAGSYTERE

10 ÅR SIDEN

Det er ikke bare BI Sandvika, BI Oslo og NMH som fo-

retar hamskifte i form av nye lokaler. Mens Sand-vika og Schous plass er på full fart mot nye lokaler i Nydalen i 2005, ser både BI Agder og BI Trondheim frem til å fly-tte inn i nye, moderne lokaler i løpet fra januar 2004, mens Trondheim allerede flytter fra først-kommende høst.

BI Agders lokalise-ring fra januar 2004 vil være på Elvebredden øst. Dette er et område med mye næringsvirk-somhet der blant annet Telenor, Ergo Ephorma og Via Dial har lokaler. Med over 3000 kva-dratmeter vil skolen ha plass til 700 studenter på heltid og deltid.

BI Trondheim flyt-ter fra sin nåværende beliggenhet på Rosten med totalt cirka 600 ansatte og studenter førstkommende høst. Pirsenteret i Trond-heim utvides, og de første som flytter inn i Pirsenterets utvidelse høsten 2003 er BI. By-get skolen flytter inn i er under oppføring, men skal være klart til å taes i bruk fra 1. august 2003.

For kort tid siden flyt-tet BI Lillestrøm inn i ny begyggelse like ved messehallen som over-tok for Sjølyst. BI Sta-vanger har «vokst ut» av gamle lokaler og i likhet med BI Lillestrøm nylig forlatte gamle lokaler til fordel for nye, mo-derne lokaler.

Flyttekalas

Quiz AV CAMILLA VEKA

Hva heter bloggeren som ble saksøkt av Tone Damli Aaberge i forbindelse med bruddet med Askel Hen-

nie?Hertuginne Kate skal angivelig ha røpet kjønnet på hennes og Williams barn. Blir det gutt eller jente?

Hva heter Venezuelas president som nylig gikk bort?

Hvem har innrømmet å stå bak syreangrepet mot Sergej Filin som er kunstnerisk leder Bolsjoj-baletten?

Hva heter mannen som dater kjente, norske kvinner i programmet «Typen til»?

Hvor mange individuelle gull-medaljer tok Marit Bjørgen under VM i Val di Fiemme?

Hvem er programleder for NRK-programmet «De nominerte»?

Hva heter mannen som nylig gikk av som drama-sjef i NRK?

1

2

6

3

4

5

7

8

1. Christian Burm

eister 2. Jente 3. Hugo C

hávez 4. Pavel Dm

itritsjenko 5.

Leo Ajkic 6. 3 gull-m

edaljer 7. Marte Stokstad 8. H

ans Rossiné

B-AVIS STUDENTAVISEN INSIDE

WWW.INSIDE24.NORETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO

Sist & minst

Tegneserie Hanne Sigbjørnsen Sudoku Medium

Sist & minst TIPS [email protected]

Very easy

1 6 3 8

8 2 7 6

3 9 2 5 7

7 8 2 6

5 1 8

2 4 9 3

8 9 5 6 4

3 4 1 9

4 5 6 7

Easy

6 9 7 2

8 9 5 4

4 2 3 9

9 3 2 6

5 4 1 9

6 7 8 4

7 6 5 1

1 4 7 5

4 1 8 3

Medium

4 7 8 2

3 7 9

9 3 8 4 6

4 9 5

7 2 1 5 8 3

5 4 3

3 6 5 2 8

8 3 4

2 1 9 4

Hard

8 3 6 1

1 5

3 9 5 7

2 6 7 3

1 4

5 8 1 9

1 4 9 2

4 9

6 8 7 4

Very hard

3 4 5 1

2 1 7 3

9

7 8 2 3

6 9

2 5 8 4

7

7 1 6 8

6 4 8 5

Magic Sudoku

2

5 6

1 7

3

8

9

4

c!2005-2012 http://www.PrintSudoku.com Sudoku #2780

B-AVIS RETURADRESSE:

Sist & minst

Tegneserie

Sist & minst

Meninger?Debattinnlegg: maks 600 ordKronikk: maks 1000 ordFrist for neste utgave er onsdag 5. april klokken 12.00

Sendes til: [email protected]

Hvem beundrer du?!Kåre Willoch og Trond Mohn

(Norges største fi lantrop). Norge har godt av mer privat initiativ.

Hva er din største per-sonlige utfordring?!Å ikke starte med for mange ideer og prosjekter på en og samme tid.

Hvordan ser en typisk dag ut for deg?!Våkner 7-8, drikker Friele ka" e og leser aviser. Ellers

går resten av dagen til skole, jobb eller verv engasjement. Avslutter på kvelden med en god dokumentar fi lm eller leser i noe av Je" rey Archer, som er min favoritt forfatter fortiden. Er stort sett en nerd 24/7.

Hva er det du er mest fornøyd med å ha fått til ved å være aktiv student?!At jeg har blitt aktiv utenfor

BI også. Anbefales!Hva sikter du mot å bli i

framtiden?!Jobbe med politikk, evig stu-dent eller å være min egen sjef. Er redd for at virkelighe-ten slår meg snart...

Hva er den store ferie-drømmen?!Har aldri vært i USA, så da frister New York og Washing-ton, D.C [email protected]

Navn: Mats KirkebirkelandAlder: 23årAktuell: Medlem av SBIOs valgkomité, sitter i hovedsty-ret til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) og er politisk leder i Den Konserva-tive Studentforening (DKSF).

KJAPPISMats Kirkebirkeland tok en ·¶¸½ºÁÄÇ�¾�Ĳ�Ã¶ÃÈ�Åà��¾�»¿ÄÇ�Ä¼�Ë¶Ç�ºÃ�¶ÀÉ¾Ë�ÈÉÊ¹ºÃÉ�¾�¨��¤�Áº¹ºÁÈºÃ��£Õ�¶Ã·º»¶ÁºÇ�½¶Ã�ÈÉÊ¹ºÃÉºÇ�à�ºÃ¼¶È¿ºÇº�Èº¼�ÊÉºÃ»ÄÇ��

GURO FREYOSLO

«Jeg er stort sett en nerd 24/7»

1

2

3 4

5

6

AKTIV STUDENT. Selv om Mats Kirebirkeland studerer Statsvitenskap ved UIO, velger han å lese på BI i ny og ne. Foto: David Gallefoss



Vil ha studenter med vervJULIA PEDERSENLAVA MAHMOUDOSLO

De siste årene har det vært en stor vekst i antall utvalg hos handelshøyskolen BI.

– Grip sjansen mens du er student, gjør noe for fellesska-pet og bygg ditt eget «personal brand», sier partner Bjørn Vi-hovde i Ernst and Young til IN-SIDE.

Det viktigste med studietiden er nettopp at man satser på stu-diene, skal man tro Vihovde. Li-kevel vil Vihovde anbefale stu-denter å engasjere seg i utvalg.

– Ved å engasjere seg kan stu-dentene få igjen mye. Som for eksempel personlig utvikling, erfaring og nettverk, sier han til INSIDE.

Han mener likevel at studen-tene ikke må glemme å priori-tere studiene.

– Å delta i et studentutvalg eller en studentorganisasjon er en bonus, sier han. Relevant med styrevervDe siste årene har det kommet en rekke nye utvalg på Handels-høyskolen BI.

– Utviklingen er at det er kom-met en rekke nye utvalg, i til-legg til at de som er der trolig er blitt mer profesjonelle med ti-den, sier Mathias Foss, utvalgs-ansvarlig i Studentforeningen ved BI i Oslo (SBIO).

Foss er ikke i tvil om at man kan ta med erfaringer fra utvalg inn i arbeidslivet. Han tror også at det, for enkelte bedrifter, vil være relevant at man har sittet i et styreverv i løpet av studie-tiden sin.

– Jeg skal nok være forsiktig med å si helt bombastisk at du får en mye bedre CV ved å være med i et utvalg, det er nok å ta noe i. Men ofte er det greit å vise til noe mer enn bare karak-terer og kanskje få vist frem en mer personlig side av seg selv i

forhold til en jobbsøknad, sier han.

Foss støttes av Vihovden, som mener at det å være leder for et seriøst utvalg både kan være læ-rerikt og nyttig.

– En slik person kunne vi an-satt, selv om vedkommende kanskje ikke har hatt arbeidser-faring, forutsatt at skoleresulta-tene er gode, sier han. «Grip sjansen»Vihovden forteller at man i arbeidslivet er avhengig av at noen gjør det lille ekstra for ar-beidsmiljøet og sine kollegaer.

– Det er alltid noen som tar på seg ansvar for interne arrange-menter, grupper og lignende. Disse personene er svært ver-difulle for arbeidsgivere. Grip sjansen mens du er student, gjør noe for fellesskapet og bygg ditt eget «personal brand», sier han.

Vihovde presisserer at Ernst & Young, i en ansettelsespro-sess, først og fremst undersøker om en potensiell ansatt passer inn i bedriften. Han forteller at det innebærer gode akade-miske resultater, personlighet og atferd som kan forsterke den positive bedriftskulturen, og ikke minst motivasjon.

– Vi er i tillegg opptatt av å ansette personer med et globalt mindset og positivt syn på det å arbeide i heterogene team med kollegaer fra andre land og kul-tur, sier Vihovde.

Det lille ekstraOgså i Deloitte er global kunn-skap en viktig faktor ved ansettelse. Det opplyser re-krutteringsansvarlig Helene

Cappelen.– Vi er en internasjonal orga-

nisasjon, og er også avhengig av at våre ansatte behersker engelsk som arbeidsspråk, sier hun.

Hun forteller at Deloitte sta-dig er på jakt etter faglig sterke studenter som også har det lille ekstra å by på.

– Det lille ekstra kan være flere ting, som for eksempel at man har vist et engasjement og har erfaring fra noe ut over studier – som en deltidsjobb, et verv eller en studentforening, sier hun.

Hun presiserer at det er viktig å engasjere seg i et utvalg som driver med noe man har inter-

esse for.– Da vil man bli kjent med an-

dre som deler interessen, samt at det er motiverende å drive med noe man har tro på, sier hun.

Ifølge Cappelen fører enga-sjement i et utvalg til at man får et bredere nettverk og at det gir mange gode grunner til å ta en tur på skolen fremfor å sitte hjemme å lese.

– Det viktigste argumentet for å engasjere seg i studentmil-jøet, er at undersøkelser viser at dette øker sannsynligheten for at man fullfører studiene og ikke faller av underveis, sier Cappelen.

Hun forteller at et verv vil

være med på å gi studenten et bedre bilde av hvordan det vil være å jobbe i enkelte bransjer og selskaper, og dermed stille bedre og mer kritiske spørsmål i intervjuprosesser. Hun mener dette vil hjelpe de rette kandi-datene inn i riktige organisasjo-ner og stillinger.

– Som student kan man jo være i en litt kunstig boble i for-hold til hvordan verden ser ut når man skal ut i arbeidslivet, og et verv i et studentutvalg kan være med på å forberede studentene på hva som venter dem i arbeidslivet, sier [email protected]

[email protected]

Som student er man ofte i en kunstig boble i forhold til hvordan arbeidslivet faktisk fungerer, mener rekrutteringsansvarlig i Deloitte. Derfor mener hun flere bør ta på seg studentverv.

ENGASJERT. Utvalgsansvarlig i SBIO, Mathias Foss, er ikke i tvil om at man kan ta med erfarin-ger fra utvalg inn i arbeidslivet. Foto: Ronja B. Fagerheim.

Grip sjansen mens du er

student, gjør noe for fellesskapet og bygg ditt eget «personal brand»

! SBIO består av 28 utvalg, i tillegg til en rekke linjefore-ninger, stabfunksjoner og prosjekter.

! Utvalgene etableres og driftes av studentene.

! Utvalg finnes innenfor de fire emnene: sport, næringsliv, tro og livsstil og interesse.

! Linjeforeningene skal bidra til å gjøre studielivet til sosialt og faglig deltakelse blant studen-tene, mens prosjektene er ulike aktiviteter som avholdes for å gi studentene erfaring og opplev-elser gjennom studietiden.

Kilde: sbio.no

StudentforeninGen ved HandelSHøySkolen Bi i oSlo



Vil ha studenter med verv

Muslimene størst på BIOSLO: – Vi har 28 forskjellige utvalg, med BIs Muslimske Stu-dentsamfunn (BIMS), og Aquila Sailing Team som de to største, sier SBIOs utvalgsansvarlig, Mathias Foss.

Samtidig opplyser han om at utvalget med færrest medlem-mer for øyeblikket er det nystift-ede utvalget Currency Com-munity (CC), stiftet i september 2012.

Ahad Ali Khan, tidligere leder for BIMS opplyser at utvalget har omtrent 200 medlemmer, hvorav 50-60 medlemmer er ak-

tive, mens resten som deltar på de større arrangementene.

– BIMS er hovedsaklig et utvalg for muslimske studenter, men er åpent for andre stu-denter med annen religion – og livssyn, sier han.

Ifølge ham er bakgrunnen for utvalget at muslimene ved skolen skal kunne praktisere sin religion i samarbeid med BIs studentprest.

– Studentprest, Nils Gjøran, fortjener en stor takk for all hjelpen med organisasjonen gjennom årene, sier Ali Khan.

Med valuta på hjernenBIs minste utvalg, Currency Community, har omtrent 40 medlemmer. Alle har internas-jonal bakgrunn og erfaring, og av den grunn foregår kommuni-kasjonen på engelsk.

Informasjonsansvarlig for CC, Mikael Røstadstuen påpeker at selv om utvalget heter «Curren-cy Community», vil de vektlegge at utvalget ikke kun handler om valuta.

– Vi har medlemsmøter hver torsdag, etterfulgt av sosiale arrangementer for å skape et

godt sosialt miljø. Møtene består av interne og eksterne foredrag, gruppeoppgaver, tester og lesing av litteratur, opplyser Røstad-stuen.

Planene videre for CC er å bli et eliteutvalg med hovedfokus på det faglige, men samtidig balansere det med det sosiale. Et av målene er å arrangere en utenlandstur til høsten.

– Vi ønsker å reise til en av de viktigste byene for valutahandel i verden, for eksempel London, New York eller Tokyo, sier Røstadstuen.

Foss forteller at det er stor spredning på de aller fleste ut-valgene, og at det er ikke noen begrensninger på hvem som kan søke på hvilke utvalg fra SBIO sin side.

– Hva slags nytte man får ved å være medlem i et utvalg er vanskelig å si, men man kan ta med seg mye i arbeidslivet en-ten som en del av ledelsen eller bare ved å være medlem. Slik får man vist at man kan gjøre andre ting ved siden studiene og kan være med på det sosiale, sier Mathias.

Documents

INSIDE 04-2013