Innovasjonsmiljøer, -systemer og -politikk på Østlandet

Knut Onsager, pl. (NIBR)Bjørn Brastad (OR)

Presentasjon av utkast til rapport Akershus Fylkeskommune

11. oktober 2017

I rapporten belyses fire problemstillinger:

1. Hvilke sterke nærings-, kunnskaps- og innovasjonsmiljøer eksisterer på Østlandet ? Hva karakteriserer deres struktur og systemer, dynamikk og utvikling ?

2. Hvilke spesielle mulighetsområder og lovende felt for innovasjon og ny næringsutvikling finnes med basis i Østlandets fortrinn ?

3. Hva kjennetegner innovasjonspolitikken og virkemiddel-apparatet på Østlandet ? Hvordan er dette tilpasset Østlandets fortrinn og nye mulighetsområder ?

4. Hva innebærer dette for arbeidet med innovasjonspolitikk og smart spesialisering på Østlandet ?

Informasjons- og datagrunnlaget:

- Dokumenter

- Statistikk (SSB/statistikkbanken, NIFU/FoU, NIBR/VoF, Samfunnsøkonomisk Analyse/Virkemiddeldatabasen)

- 3 fokusgruppemøter (Hamar 7.sept, Tønsberg 11 sept, Oslo 19 sept) med i alt 39 representanter for klynger

og virkemiddelapparatet på Østlandet.

1 Innledning ..................................................................... 9

2 Perspektivet ............................................................... 13 2.1 Regional innovasjon og politikk .................... 13 2.2 Smart spesialisering .......................................... 19

3 Makrobetingelser og mulighetsområder ........... 27

4 Østlandet - en landsdel - mange regioner .......... 41

5 Østlandets ressurser, kapasiteter og ytelser ....... 48 5.1 Generelle ressurser og egenskaper ................. 48 5.2 Nærings- og klyngemiljøer............................... 65 5.3 Kunnskapsmessige infrastrukturer ................. 87 5.4 Andre innovasjonsmiljø og -sentra ................ 94 5.5 Samarbeidsmønstre - ved innovasjon og FoU-prosjekter 95 5.6 Vekstnæringer og -indikatorer ..................... 100 5.7 Sterke nærings- og innovasjonsmiljøer - sammenfatning 106

6 Innovasjonspolitikk, aktører og virkemidler på Østlandet 114 6.1 Generelt om feltet .......................................... 114 6.2 Aktører. strategier og virkemidler på Østlandet117 6.3 Virkemiddelprofilen og innsatsområder på Østlandet 147 6.4 Virkemidler for arenaer og møteplasser ...... 165 6.5 Styrker og svakheter ved virkemiddelapparatet på Østlandet 167

7 Helhetlig perspektiv og konklusjoner ............... 170 7.1 Regionale fortrinn, sterke miljøer og flere mulighetsområder 170 7.2 Innovasjonspolitikk og virkemiddelapparatet174 7.3 Noen anbefalinger om innovasjonspolitikk og smart spesialisering 176

Rapportens innhold

Generelle trender og rammevilkår:

1. Globalisering, konkurranseeksponering og internasjonale impulser

2. Nye generiske teknologier (digitalisering, bioteknologi etc.) utvikles, spres og tas i bruk

3. Økt omstillingspress i retningen av:

• Kunnskapsintensiv økonomi

• «Grønnere økonomi» og «lavutslippssamfunn»

• Bærekraftig velferdsstat

4. Demografisk utvikling – endrer behov, etterspørsel og tilgang på arbeidskraft og kompetanse (aldring, velferdsstat under press etc.)

5. Urbaniseringen og byregionvekst forsetter med uforminsket styrke

6. Økt regionalisering av innovasjons- og vekstpolitikken i EU/EØS-land – «smart spesialisering» som metode og strategi

Mulighetsområder for Norge: Flere sentrale offentlige dokumenter (Finans-, nærings-ogkommunaldeptene, NFR og IN) viser til store utfordringer framover med å sikre vekst i produktivitet og verdiskaping, og man peker på følgende spesielle mulighetsområder i Norge:

Generiske teknologier (biotek, digital, mikro/nano)

Bioøkonomi

Fornybar energi og sirkulærøkonomi

Havnæringer

Helse- og velferdsteknologi

Kreativ næring og reiseliv

Smarte byer og regioner

BAKTEPPET:

Makrobetingelser og mulighetsområder for verdiskaping i Norge

1. Eksisterende klynger/næringskonsentrasjoner

2. Leverandørutvikling til etablerte foretak/verdikjeder

3. Støtte (markedsdrevet) entreprenørskap – generelt vs. mer selektivt

4. Styrke regionalt innovasjonssystem – kunnskapsflyt og koplinger internt-eksternt

5. …….stimulere innovasjon og næringsutvikling på utvalgte «nye lovende områder» med basis i regionale fortrinn relatert til/koplet til/mellom eksisterende sterke miljøer (smart spesialisering gjennom «entreprenørielleoppdagelser»)

Regional innovasjonspolitikk – delstrategier :

1. Identifisere nye lovende innovasjons- og vekstfelt med utgangspunkt i regionale fortrinn og differensieringsmuligheter.

2. Stimulere nye lovende felt (nye koplinger, entreprenørielle oppdagelser etc.) i mellomrommene til de sterke næringene/klyngene/miljøene.

3. Prioritere sterkere noen utvalgte «lovende felt» (spesifikke og/eller generiske) som prioriteres for langsiktig innovasjonspolitisk innsats.

4. Involvere næringsliv, entreprenører, kunnskapsmiljø og virkemiddelaktører til å identifisere «nye lovende områder» gjennom «entreprenørielleoppdagelser», nye koplinger m.v.

Smart spesialisering (differensiering)

- strategi og metode for tilpasset regional innovasjonspolitikk -

Hovedperspektivet i kartleggingen: regionale fortrinn og innovasjonssystemet

Østlandsamarbeidet ( 8 fylker) 3 «makroregioner» med mye samarbeid Samarbeidsalliansen Osloregionen

(78 kommuner og 5 fylkeskommuner

i hovedstadsområdet.

Østlandet 3 regiontyper; - Hovedstadsregionen

- Flerbyregionen

- Distriktsområdene

Østlandets 32* funksjonelle BA-regioner

(fordelt på fem regiontyper etter sentralitet/størrelse)

Spredtbygde regioner

Småstedsregioner

Småbyregioner

Mellomst.byregioner

Storbyregioner

+21%

+23% +9%+18%

+6%+8% +4% +7%

+4% +5%

+9%

+5%

+3%

-1,0%

-0,5%

Stolper: absolutte nivåer (2015/16) Tall: prosent endringer (2010-15)

Folketall, sysselsatte i privat og offentlig sektor på Østlandet

1. Østlandets fortrinn - kriterier : «Sterke nærings-, kunnskaps- og innovasjonsmiljøer» og mangfoldet av slike – utvalg kriterier:

1. Bransjekonsentrasjoner og –spesialiseringer i landsdel og regionalt

(kvantitativ størrelse eller relativ overrepresentasjon ift. landet)

1. Klynge- og nettverksmiljøer som har dokumenterte «styrke» på en nasjonal

konkurransearena (eks.NCEer) eller annen «tyngde» (størrelse, eksport etc)

2. Større kunnskapsinstitusjoner med høy relevans for nærings- og samfunnsutvikling i

regionen

3. Andre typer innovasjonssentra og –miljøer med betydelig aktivitet

4. Næringer og regioner med høy eksportgrad

5. Næringer og regioner med høye vekstrater siste 5-10 år (syssel, verdisk, innovasjon,

nyetabl)

A. Sterke bransjekonsentrasjoner og – miljøer

1. Primærnæringer og ressursbasert industrier (landbruk, næringsmiddelindustri, trevarer, papir/papp)

2. Høyteknologiske industrier (mikro/elektronikk/IKT/elektrisk, maskiner/utstyr, metallvarer/bil/flydeler etc.)

3. Materialindustrier (metall, mineral, plast)

4. Kjemiske og farmasøytiske industrier

5. IKT-programvare og –tjenester

6. Energi, bygg/anlegg, vann /avløp, transport (infrastrukturnæringer og –teknologi)

7. KIFT (Faglig og teknisk rådgiving, FoU)

8. Finansnæringen

9. Media, kultur, underholdning

10. Reiseliv

Disse er lokalisert i alle fylkene, men med ulik tyngdepunkter i landsdelen.

De har svært ulike grader av eksportorientering og internasjonal konkurranseeksponering.

De har omfattende verdikjeder og samhandlingsmønstre til andre bedrifter i flere fylker på Østlandet.

I FOU-prosjekter samarbeider de imidlertid særlig med FoU-institutter i Trondheim og Oslo/Akershus.

B. Sterke kunnskapsinstitusjoner og relaterte innovasjonssentra innen:

1. Bioteknologi, medisin, kreft, helseteknologi (UiO, OUS, AUS)

2. IKT (UiO, Simula, Sintef, Norsk Regnesentral, HiOA, NTNU-Gjøvik)

3. Biofag og –økonomi (NMBU,NOFIMA m.m.)

4. Energi (IFE, Sintef)

5. Bygg (Sintef)

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

6. Kreative næringer og reiseliv (HINN, BI)

7. Smarte/bærekraftige byer/regioner (UiO, HiOA, TØI)

Miljøene 2-6 har et ganske sterkt næringsorientert innovasjonsfokus, mens miljø 1 først og fremst har et

helse- og samfunnsorientert fokus i sin kunnskapsproduksjon. Sistnevnte driver anvendt utrednings- og

forskningsvirksomhet særlig rettet mot forvaltningen. Potensialer for økt innovasjon og næringsutvikling blant annet

knyttet til økt «kommersialisering» og bedre utnyttelse av kunnskapsutvikling fra miljøene 1 og 2.

C Sterke klynge- og nettverksmiljøer :

1. Bioøkonomi(bioressurser/sirkulærøkonomi, matvarer, trevarer/produkter, bioteknologi)

2. Helse- og velferdsteknologi (medisin-tekniske produkter, helse-IKT, diagnostiske produkter, legemidler)

3. Livsvitenskap (biologisk og medisin forskning/innovasjon mm).

4. IKT-systemer, mikro- og nanoteknologi

5. Miljøteknologi, fornybar energi og sirkulær økonomi

6. Materialteknologi (lettmetall, plast, kompositter m.m.)

7. Maritime næringer

8. Teknologinæringer/leverandørindustrier

9. Reiseliv og matkultur

D. Andre innovasjonsmiljøer og –sentra:

• Innovasjons- og investeringsselskaper

• «Teknologioverføringsenheter» (TTO)

• Inkubatorer, «oppstarts»-sentra/miljøer, næringshager

(Her et 50-talls, hvorav SIVA involvert i 32)

FoU-samarbeid mellom næringslivet på Østlandet og kunnskapsinstitusjoner i ulike deler av

landet og utlandet (antall observasjoner) (NFRs FoU-prosjekter)

Innovasjonsrater og samarbeidsområder for næringslivet på Østlandet (Kilde:SSB innovasjonsundersøkelse 2014(speskjøring))

Komplekse samhandlingsmønstere ved FoU og innovasjon

1. Næringslivet på Østlandet har FoU-samarbeid særlig med følgende kunnskapsinstitusjoner : 1. Sintef/NTNU (Trondheim)

2. Sintef/Oslo, UiO, NMBU/NOBIO, IFE (Oslo/Akershus)

2. Innovative foretak på Østlandet har oftest innovasjonssamarbeid med andre bedrifter «lokalt/regionalt» (begrep brukt i SSBs Innovasjonsundersøkelse). Minst andel av de innovative foretak i Oslo/Akershus samarbeider lokalt/regionalt i sine innovasjonsaktiviteter.

3. Innovasjonspartnere i «utlandet» er viktig også for en betydelig andel innovative foretak særlig i Oslo/Akershus. Internasjonalt innovasjonssamarbeid er minst vanlig for innovative foretak Hedmark, som oftest har slike samarbeid regionalt/nasjonalt.

4. Samarbeidsmønstrene ved innovasjon til bedriftene i Østlandets «reelle klynger» er mange og komplekse: men de går ofte både lokalt/regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Mønsteret litt avhengig av konkret «verdikjedesystem og klyngetype».

5. Viktige innovasjonskoplinger og –samarbeid på Østlandet finnes mellom aktører/miljøer bl.a. innen: - Bioøkonomi (Innlandet-Oslo/Akershus-Østfold)

- Livsvitenskap og helseteknologi (Oslo/Akershus-Buskerud-Østfold-Innlandet)

- Elektronikk/IKT- (Vestfold/Horten-Oslo/Akershus-Buskerud-Østfold/Halden)

- Styringssystemer (Kongsberg-Oslo/Akershus-Østfold/Halden-Oppland/Gjøvik)

- Fornybar energi (Oslo/Akershus-Østfold-Buskerud/Kongsberg)

Dynamiske indikatorer/ vekstindikatorer

• Verdiskapings- og produktivitetsvekst

• Sysselsettingsvekst

• Innovasjonsrater - og sysselsettingseffekter

• Nyetableringsrater og sysselsettingsvekst i nyetablerte bedrifter

• Eksportrater og –utvikling

Resultat påvirkes mye av indikator og måleperiode (periodiseringen)

Dessuten er det noen problemer/svakheter med datagrunnlaget til SSB

Prosjektet har ikke hatt ramme til innkjøp av nye spesialkjøringer

Verdiskaping i næringer på Østlandet 2008-2015

(bruttoprodukt i løpende mill.kr.) (SSB)

VareproduksjonVareproduksjon

Privat (dominert) tjenesteyting

Offentlig (dominert) tjenesteyting

Vareproduksjon

Privat (dominert) tjenesteyting

Offentlig (dominert) tjenestyting

Sysselsetting Østlandet

2008-16(Kilde:Statistikkbanken,

Beregninger: NIBR)

Sysselsettings- og næringsutviklingen på Østlandet 2008-2016 (2008=100)(Kilde:Statistikkbanken, Beregninger:NIBR)

Utvikling i ulike næringerUtviklingen i sysselsatte i alt

Vekst- og nedgangsnæringer målt sysselsetting (absolutte endringer) 2008-2016 (Kilde:SSB/statistikkbanken)

Sysselsettingsvekst i hovedkategorier av næringer (ekskl. offentlige sektor) (2005-15) på Østlandet

(Kilde SSB/VoF-NIBRversjonen):

1. Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting 39,7% (46611 sysselsatte)

2. Annen privat tjenesteyting 33,1 % (27503 sysselsatte)

3. Infrastruktur, bygg/anlegg og transport 22,6% (33207 sysselsatte)

4. Kultur- og opplevelsesnæring 14,3 % (13 804 sysselsatte)

5. Handel 5,7 % (11024 sysselsatte)

6. Industri -6,5 % (-6876 sysselatte)

7. Primærnæringer -16,6 % (-4402 sysselsatte)

«Sterke sysselsettings-vekstbransjer»:

1. KIFT: faglig/teknisk rådgiving 59,8 % (25965) og FoU 41,2 % (2515)

2. Annen forretningsmessig tjenesteyting (arbeidskraftsutleie, renhold, vakttjenester) 40,0% (23000)

3. Telekom/informasjonsteknologi 45,1 % (12772)

4. KON: kunst/kultur/underholdning 53,3 % (9291), reiseliv/overnatting/servering 15,4 (6761)

5. Infrastrukturnæringer: bygg/anlegg 39,8 % (31503), Energi, vann/avløp, renovasjon 31,8 % (3313)

«Middels sterke sysselsettings-vekstbransjer»

1. Handel 5,7 % (11000)

2. Finans og eiendom 13,6% (5359)

3. Annen privat tjenesteyting 17,5 % (4500)

4. Teknologiindustri 12,8 % (4867) særlig innen transportmidler, maskiner/utstyr, installasjon

5. Olje/gass, raffinering 209,0% (1905)

6. Skogbruk 27,0% (1122)

«Svakere sysselsettings-vekstbransjer» (opprettholder sysselsettingsnivået)

Farmasøytisk industri, elektronikk/IKT-industri, transport (+5 til -5 %)

«Nedgangsbransjer» (reduserer sysselsettingen betydelig):

Jordbruk, næringsmiddel-, trevare-, kjemisk-, metall/plast-, møbel/tekoindustrier (-5 til -35,1 %)

Nyetableringer på Østlandet 2010-15 (Kilde:SSB/VoF, Beregninger:NIBR)

1. Bio- og sirkulærøkonomi

2. Livsvitenskap og helseteknologi

3. IKT-produkter/tjenester (inkludert mikroelektronikk) (G)

4. Metallvarer, maskiner og utstyr

5. Styringssystemer/teknologi

6. Materialteknologi (lettmetall, plast, mineral, kompositter)

7. Kjemiske og farmasøytiske produkter

8. Maritime næringer/tjenester (deler av nasjonal klynge)

9. Miljø- og energiteknologi

10. Bygg- og anlegg (urbane konstruksjoner) og transport

11. KIFT og finansnæringer (G)

12. Kultur, kreative næringer og reiseliv

Konklusjon av regionale fortrinn og styrkerØstlandet har sterke* nærings- og innovasjonsmiljøer innen følgende kunnskaps- og teknologifelt :

- Her inngår både spesifikke og generiske (G) felt - relaterte og urelaterte felt

- Potensial for økt innovasjon, entreprenørskap og nye næringer både innenfor og mellom feltene

Inkl.bioteknologi (G)

*Basert på en samlet vurdering av styrkekriteriene omtalt foran

2. Innovasjonspolitikk og aktører

Virkemiddelaktører på Østlandet

Næringsrettede FoUoI-tilskudd 2000-2016

Tilskuddsprofilen for FoUoI (NFR, IN, Enova) fordelt på hovednæringer

Fylkeskommunale prioriteringer

Oslo og Akershus er nærings- og teknologinøytrale.

De seks resterende har nærings- og teknologispesifikke satsingsområder knyttet opp mot ulike regionale fortrinn og næringsspesialiseringer

• Miljø/fornybar energi

• Reiseliv/opplevelse

Næringsmessige innsatsområder i en eller to planer; Bioøkonomi, bioteknologi, mat etc. (Innlandet, Østfold) (noen grad også Vestfold), Mikro/nano/elektronikkindustri (Vestfold), Vannteknologi/næring (Vestfold), Systems engineering (Buskerud), Informasjonssikkerhet og IT-spill (Innlandet), Helse/velferdsteknologi/innovasjon (Innlandet, Buskerud), Smarte byer/samfunn (Østfold)

RFF og Innovasjon Norge

RFF - alle legger vekt på bioøkonomi og innovasjon i offentlig sektor

RFF - Innlandet og Oslofjordfondet mest til felles -opplevelsesnæringer/reiseliv og ulike kategorier av industri

Innovasjon Norge – utgangspunkt i de overordnede målene – flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer

Innovasjon Norge – Oslo og Akershus utformer ikke tildelingsbrev. De seks andre lager tildelingsbrev med spesifikke regionale føringer som tar utgangspunkt i de regionale planene og Innovasjon Norges målsetninger

Oversikt over virkemidler (1)

Klynger og nettverk: Norwegian Innovation Clusters (NIC) – ARENA, NCE, GCE; INs bedriftsnettverk

Entreprenørskap og vekstbedrifter: • IN - ulike lån, tilskudd og kompetansevirkemidler

• SIVA – inkubasjons- og næringshageprogrammet

• NFR – generelle (SkatteFUNN, BIA, SFI), tematiske (BIOTEK2021, NANO2021, ENERGIX, PETROMAKS 2, BIONÆR mfl.) og Horisont 2020

Tidlig fase finansiering: • Venture og PE. Investeringsbeløpet på 8,7 milliarder kroner i 2016 - 112 millioner

kroner seed-kapital, 915 millioner kroner venture-investeringer og ca. 7,7 milliarder buyout .

• 8 såkornfond som er landsdekkende

Oversikt over virkemidler (2)

Kommersialisering av forskningsresultater – FORNY2020 mest rendyrket

Offentlig anskaffelser – få virkemidler:

• Innovasjonskontrakter hos IN (tidligere IFU/OFU)

• Innovasjonspartnerskap. Offentlige virksomheter går sammen med næringslivet for å utvikle helt nye løsninger på dagens og fremtidens samfunnsutfordringer.

• Arenaskaping/møteplasser for kunnskapsflyt på tvers:

• De regionale partnerskapene

• Norwegian innovation clusters og FORREGION (NFR)

Styrker ved virkemiddelapparatet

Det aller meste av aktuelle virkemidler finnes:• Dekker STI-sporet og DUI-sporet og inneholder virkemidler fra gründermobilisering til de aller

største bedriftene.

• Har en meny som dekker næringsmiljøer og fornying av næringsmiljøer:

• Å styrke innovasjonsevnen i etablerte sterke næringsmiljø

• Å styrke utviklingen av nye næringer i «mellom-rommet» mellom de sterke nærings- og kunnskapsmiljøene

• Å utvikle nye utviklingsstier/næringer basert på kommersialisering av forskning

• Organiseringen fungerer godt og apparatet er rimelig godt tilpasset regionale utfordringer og prioriteringer

• Det er et tiltakende samarbeid mellom aktørene når det gjelder utvikling av virkemidler på tvers på lovende områder - PILOT-E, innovative forprosjekter innen bioøkonomi (BIONÆR) og Klyngene som omstillingsmotor

Svakheter ved virkemiddelapparatet

Potensial i bedre samordning av regionale virkemidler mot klynger og nettverk.

Bedre tilrettelegging for klynge-til-klyngesamarbeid i grenseområdet mellom sektorer og teknologier.

Mer støtte til utvikling av arenaer/møteplasser for økt kunnskapsflyt, radikal innovasjon og «entreprenørielle oppdagelser»

Å gå grundigere inn i den entreprenørielle oppdagelsesprosessen

Mangel på tidligfasekapital

Svake koblinger og nettverk mellom forskningsmiljøene og bedriftene. For lite kommersialisering av forskningsresultater i form av nye bedrifter

Volumet av innovative offentlige anskaffelser er relativt lavt. Det er manglende incentiver i både privat og offentlig sektor for å øke volumet.

3. Sammenfattende konklusjoner (utkast)

Østlandets innovasjonssystem – noen egenskaper

• Store FoU-ressurser og –investeringer i regionen, men middels innovasjonsgrad.

• Mange sterke, spesialiserte nærings- og kunnskapsmiljøer på framtidsrettede områder . («Styrken» varierer noe betinget kriterier, vi har lagt hovedvekt på de tre første kriteriene).

• Enkelte sterke generiske kunnskaps- og teknologifelt på tvers (IKT, biotek, finans).

• FoU-orienterte bedrifter samarbeid mest med FoU-institusjonene i Trondheim, Oslo-Akershus.

• Halvparten av de innovative bedriftene samarbeider eksternt (andre bedrifter/leverandører/ kunder/kunnskapsmiljø ) ved i innovasjonsaktiviteter. De fleste har flest slike samarbeid i nærområdet («lokalt/regionalt»). Innovative bedrifter og klynger har heterogene innovasjonsnettverk og samarbeid til andre både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Mye innovasjonsamarbeid er knyttet til verdikjeder og klyngemiljøer.

• Mange innovasjonssentra. Noen spiller viktige rolle som koplingsarenaer (kunnskapsprodusenter, -brukere, investorer) og generatorer for nyetableringer, andre svakere (effekter noe svakt dokumentert på feltet).

• Noe svake koblinger og nettverk mellom enkelte forskningsmiljøer og næringsliv, men det arbeides med å styrke dette. Kommersialisering av forskningsresultater i nye bedrifter kunne antakelig vært sterkere (god samlet dokumentasjon mangler på feltet).

Fragmentert politikk og virkemiddelapparat; mange virkemidler er på plass, men behov for noe bedre samordning av virkemidler mot klynger og nettverk tilrettelegginger for klynge-til-klyngesamarbeid arenaer/møteplasser for økt kunnskapsflyt, radikal innovasjon og «entreprenørielle oppdagelser» på

beslektede felt og mellomrom til styrke felt.

Mulighetsområder og lovende felt:Gitt internasjonale og nasjonale rammevilkår, Østlandets fortrinn og styrker, er følgende «mulighetsområder og lovende felt» relevante for innsats for økt entreprenørskap, innovasjon og ny næringsutvikling :

1. Bioøkonomi, livsvitenskap og helseteknologi (flere overlappende og beslektede felt)

2. IKT-produkter/tjenester, elektronikk, instrumenter/utstyr (generiske teknologier)

3. Miljøteknologi og fornybar energi

4. Deler av maritime næringer/havnæringer/tjenester

5. Materialteknologier (metall, mineral, plast, kompositer) (beslektede spesialfelt pluss generiske felt)

6. Kreative næringer og opplevelse

7. Sirkulærøkonomi, urbane bygg/transport, smartere byer og regioner

8. Enkelte kunnskapsintensive tjenester

9. Offentlige tjenester (innovasjon og kvalitet i tjenester, potensiell stor/krevende pilotbruker av nye teknologier/løsninger)

En mer avgrenset og fokusert innsats vil kreve prioriteringer. Listen over omfatter muligheter som vil kunne være rettet mot litt ulike mål og hensikter for innovasjons- og næringspolitikk på Østlandet, som:

a. Å styrke verdiskapingen og veksten innenfor framtidsrettede basis- og eksportnæringer med styrke og gunstige økonomiske ringvirkninger for Østlandet og landet.

b. Å styrke verdiskapingen i en større bredde av næringer og sektorer for å utvikle en mer ressurseffektiv, grønnere og bærekraftig flerbyregion på Østlandet.

c. Kombinasjonen av a og b vil styrke landsdelens konkurransekraft og attraktivitet for verdiskaping og bosetting på lang sikt.

• Generelt potensial for økt innovasjon og ny næringsutvikling ved;• Økt samhandling mellom kunnskaps- og næringsmiljøer på flere av felt

• Økt kunnskapsdeling og innovasjonssamarbeid mellom klyngene

• Økt satsing på nye «entreprenørielle oppdagelser» mellom de sterke miljø.

• Økt samhandling på tvers av miljøer og fylkesgrenser

• Krever en bedre koordinert og helhetlig innovasjonspolitikk og VMA på Østlandet der man også evner å ha fokus og prioritere innsats på noen utvalgte felt på tvers av politisk-administrative grenser (eks. fylkesgrenser) og der man også tørr å ta en viss risiko for stimulere nye næringer og økt verdiskaping (om arbeidet

med en slik satsing kalles smart spesialisering eller noe annet er mindre viktig)

Takk for oppmerksomheten !