28
Senterpartiets Studieforbund Kunnskap Innsikt Utvikling Innledning Velkommen til studieheftet Klar for valgkamp. Dette heftet er en ny versjon av Kreativ lokal valgkamp, som ble laget i forbindelse med tidligere kommune- og fylkestingsvalg. Den nye versjonen er skrevet for kommune- og fylkestingsvalget 2019. Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som skal planlegge og gjennomføre valgkamp for Senterpartiet. Det er valgt tre hovedsaksområdene i årets valgkamp: Norske arbeidsplasser og interesser Norsk mat Sentralisering av samfunnet Det er laget to temahefter i serien Kunnskap om politikk som godt kan leses som underlag til to av hovedsaksområdene: Temme med tillit – om byråkratiseringen av samfunnet og Hva er en stat? Nasjonalstatens renessanse. Det vil også bli skrevet tre nye helt temahefter – et til hvert av hovedsaksområdene. Temaheftene lanseres før Senterpartiets landsmøtet i mars, og kan da hentes www.senterpartiskolen.no Når dette skrives er nominasjonene for lengst gjennomført, og programkomiteen har presentert forslaget til stortingsprogram for 2017-2021. Siden hovedsaksområdene allerede er bestemt, vil også mye av strategien for valgkampen være lagt. I dette heftet rettes fokus mest mot den praktiske valgkampen; nemlig planlegging og gjennomføring. Valgkampen er et stort, felles løft for hele organisasjonen, og all innsats teller. Målet er flest mulig stemmer til Senterpartiet, med økt antall representanter på Stortinget og regjeringsmakt. Da må vi snakke med folk, og presentere Senterpartiets gode politiske løsninger. Vi har et veldig godt utgangspunkt, med meningsmålinger på over 9-tallet mot slutten av i januar 2017. Senterpartiet har hatt jevnt gode målinger i 2016 og inn i 2017, så dette blir veldig spennende. Meningsmålingene kan følges på www.pollofpolls.no Ved årsskiftet fikk Senterpartiet nye medlemssystemer. På Min side, Innsiden og de nye nettsidene www.senterpartiet.no finner dere verktøy som kan brukes i valgkampen. På www.senterpartiskolen kan dere hente temahefter og annen nyttig informasjon til hjelp i valgkampen. Dere har helt sikkert dyktige ungdommer i lokal- eller fylkeslaget. Ta med dere senterungdommene i planleggingsmøter og valgkamparbeid helt fra starten av, og husk at ungdom appellerer til yngre velgere. Derfor er det viktig å støtte opp om ungdomsengasjement, både i skoledebatter og andre sammenhenger hvor senterungdommer markerer seg. Bruk alle gode krefter, og spør medlemmene om de kan påta seg oppgaver. Dette kan være alt fra å stå på stand, være aktive i sosiale medier eller bake kjeks og koke kaffe. Lykke til, og god valgkamp!

Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

  • Upload
    others

  • View
    1

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

Senterpartiets Studieforbund

Kunnskap Innsikt Utvikling

Innledning

Velkommen til studieheftet Klar for valgkamp. Dette heftet er en ny versjon av Kreativ lokal

valgkamp, som ble laget i forbindelse med tidligere kommune- og fylkestingsvalg. Den nye versjonen

er skrevet for kommune- og fylkestingsvalget 2019. Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som

skal planlegge og gjennomføre valgkamp for Senterpartiet. Det er valgt tre hovedsaksområdene i

årets valgkamp:

• Norske arbeidsplasser og interesser

• Norsk mat

• Sentralisering av samfunnet

Det er laget to temahefter i serien Kunnskap om politikk som godt kan leses som underlag til to av

hovedsaksområdene: Temme med tillit – om byråkratiseringen av samfunnet og Hva er en stat?

Nasjonalstatens renessanse. Det vil også bli skrevet tre nye helt temahefter – et til hvert av

hovedsaksområdene. Temaheftene lanseres før Senterpartiets landsmøtet i mars, og kan da hentes

på www.senterpartiskolen.no

Når dette skrives er nominasjonene for lengst gjennomført, og programkomiteen har presentert

forslaget til stortingsprogram for 2017-2021. Siden hovedsaksområdene allerede er bestemt, vil også

mye av strategien for valgkampen være lagt. I dette heftet rettes fokus mest mot den praktiske

valgkampen; nemlig planlegging og gjennomføring. Valgkampen er et stort, felles løft for hele

organisasjonen, og all innsats teller. Målet er flest mulig stemmer til Senterpartiet, med økt antall

representanter på Stortinget og regjeringsmakt. Da må vi snakke med folk, og presentere

Senterpartiets gode politiske løsninger. Vi har et veldig godt utgangspunkt, med meningsmålinger på

over 9-tallet mot slutten av i januar 2017. Senterpartiet har hatt jevnt gode målinger i 2016 og inn i

2017, så dette blir veldig spennende. Meningsmålingene kan følges på www.pollofpolls.no

Ved årsskiftet fikk Senterpartiet nye medlemssystemer. På Min side, Innsiden og de nye nettsidene

www.senterpartiet.no finner dere verktøy som kan brukes i valgkampen. På www.senterpartiskolen

kan dere hente temahefter og annen nyttig informasjon til hjelp i valgkampen.

Dere har helt sikkert dyktige ungdommer i lokal- eller fylkeslaget. Ta med dere senterungdommene i

planleggingsmøter og valgkamparbeid helt fra starten av, og husk at ungdom appellerer til yngre

velgere. Derfor er det viktig å støtte opp om ungdomsengasjement, både i skoledebatter og andre

sammenhenger hvor senterungdommer markerer seg. Bruk alle gode krefter, og spør medlemmene

om de kan påta seg oppgaver. Dette kan være alt fra å stå på stand, være aktive i sosiale medier eller

bake kjeks og koke kaffe.

Lykke til, og god valgkamp!

Page 2: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

2

Innhold

Før vi begynner side 3

Tips til studieleder/kursleder: slik kan

studiearbeid på valgkampen organiseres side 4

Innledning side 5

Klar for valgkamp!

Analyse og strategi side 6

Økonomi og ressurser side 7

Planlegging og organisering side 7

Lagbygging og samarbeid side 8

Mediestrategi side 9

Bruk av sosiale medier i valgkampen side 10

Planlegging av valgkampen – måned for måned side 12

Nyttige lenker side 17

Tips og råd til en god, kreativ valgkamp

Tips til standen side 18

Noen flere medietips side 21

Aksjoner under valgkampen side 23

Annet å huske på side 24

Page 3: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

3

Før vi begynner Om studieheftet og kursopplegget

Den opprinnelige versjonen av studieheftet ble laget til kommune- og fylkestingsvalget i 2011 av

Hilde Søraas Grønhovd, Kim Thomas Sivertsen, Brynhild Marie Foss og Thomas Haug. Denne

versjonen av studieheftet er bearbeidet og tilrettelagt i juli 2018 av Kristin Madsen, Senterpartiets

Studieforbund. I tillegg til studieheftet vil det bli laget fagstoff til valgkampen, som fortløpende blir

publisert på www.senterpartiskolen.no Det anbefales derfor å følge godt med her.

Målgruppe: Tillitsvalgte og medlemmer i Senterpartiet, Senterungdommen og Senterkvinnene som

skal delta i valgkampen. Gjennomført kurs på minimum åtte hele klokketimer gir rett til kursbevis.

Viktig om frammøteliste:

Kursleder har ansvaret for å opplyse alle deltagere om at de blir ført opp på frammøteliste for

kurs/opplæringstiltak, slik at deltagerne kan gi sitt samtykke. For kurs og studietiltak som mottar

statsstøtte i henhold til Lov om voksenopplæring er kursarrangør pålagt å føre frammøteliste som

viser møtedatoer, varighet, deltagernes navn, fødselsår og bostedsadresse. Frammøtelistene skal

oppbevares i minst 10 år. (Jfr. Lov om voksenopplæring, forskriftens § 9.) Senterpartiets

Studieforbund behandler og oppbevarer frammøtelistene i henhold til Lov om behandling av

personopplysninger. Se også: www.senterpartiskolen.no og vår Håndbok for studieledere.

Slik gjør vi det:

• Meld inn kurset/studiearbeidet på www.senterpartiskolen/innmelding

• Ta en titt på godkjent studieplan før dere begynner.

• Kurset/studiearbeidet må ha en varighet på minimum åtte timer, hvor to deltakere er

tilstede i minst 75% av tiden. En studietime defineres som én klokketime, inkludert pause.

Eksempel: Når et kurs begynner kl 1800 og avsluttes kl 2100, regnes dette som tre

studietimer. NB: halve klokketimer blir strøket.

• Frammøteliste: Etter at kursopplegget er gjennomført, skal frammøtelisten registreres her:

www.senterpartiskolen.no/registrering. Frammøteliste kan eventuelt sendes i brev til:

Senterpartiets Studieforbund, Grensen 9b, 0159 OSLO. Etter at frammøtelisten er godkjent og

registrert, vil arrangør motta opplæringstilskudd.

• Utbetaling av opplæringstilskudd skjer kvartalsvis. Ifølge Voksenopplæringsloven skal

opplæringstilskudd utbetales pr godkjent studietime, uavhengig av antall deltagere.

• Kursbevis

Alle som gjennomfører studieopplegget (dvs. er til stede på minst 75 % av antall godkjente

studietimer) har krav på kursbevis. Kursbeviset kan hentes på

http://www.senterpartiskolen.no/kurs eller bestilles fra Senterpartiskolen. Ta kontakt med

Elise Fylling for utstedelse: [email protected].

Page 4: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

4

Tips til studieleder/kursleder: slik kan studiearbeid på valgkampen

organiseres NB: studiearbeidet må tilpasses til lokallagets ønsker og behov, og følgende er derfor eksempler på

hvordan studiearbeid på valgkampen kan organiseres.

1.samling:

Tema: Lagbygging, kommunikasjon og planlegging av valgkamp. Tidsbruk: 2-3 timer.

• Betydningen av lagarbeid, diskutere hva som fremmer samarbeid og god kommunikasjon

• Sette fokus på hvordan alle kan jobbe godt sammen som et lag.

• Hvordan involvere medlemmene, fordele oppgaver og skape god stemning.

• Hvordan gi hovedsakene sentralisering av samfunnet, norske interesser og arbeidsplasser,

norsk mat en lokal vri.

• Bestemme hva dere ønsker å gjøre i valgkampen, og hvilke aktiviteter det skal satses på:

som for eksempel politiske møter, folkemøter, markering av FNs internasjonale miljødag,

valgmøte/appell, fellesmøter med andre partier og organisasjoner, aksjonsmøter,

postkasseaksjon/Facebook-aksjon, kulturelle arrangementer med mer.

• Sette opp en plan for gjennomføring.

2.samling:

Tema: Mediearbeid og bruk av sosiale medier (hent gjerne inn en foreleser. Tips: hvis noen i lokallaget

er flinke til å bruke mediene – både tradisjonelle og/sosiale nettmedier: bruk disse som instruktører).

Tidsbruk: 2-3 timer

• Generell mediekunnskap: kontakt med lokale medier (aviser, radio, TV)

• Hvordan ta eierskap til saker og gjøre dem interessante for mediene

• Hvordan få på saker

• Å skrive leserinnlegg

• Effektiv bruk av sosiale medier i valgkampen (om ønskelig kan dere utvide med

en ekstra samling som bare går på bruk av sosiale medier)

3. samling:

Tema: Organisering av arrangement i valgkampen/forberede standsaksjon. Tidsbruk: 2-3 timer

Praktisk arbeid med for eksempel:

• kreativ utforming av stand

• markedsføring: hvordan selge et politisk budskap

• tillatelser – sette seg inn i bestemmelser tilknyttet stands, servering mm.

• Om materiell, bruk av logo, profilhåndbok for Senterpartiet, kilder for informasjon

om saker, brosjyrer om Sp-politikk mm.: se www.senterpartiet.no

• Kunstneriske eller kulturelle innsalg for å skape blest: eventuelt øve på dette.

4. samling: (tid valgfri): Gjennomføring av arrangementet/standsaksjon

5. samling: (tid valgfri): Hva har vi lært? Evaluering av studiearbeidet.

Page 5: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

5

I stedet for en tradisjonell studiering, kan det arrangeres et studieopplegg i form av en møterekke

med ulike diskusjonstemaer i tilknytning til valgkampen. Det er krav til at minst

to personer deltar på 75% av tiden, som må være minst åtte hele klokketimer

til sammen. Det kan inviteres til ulike temaer fordelt over 3 – 4 kvelder, som for

eksempel:

1. samling Tema: Hvordan organiserer vi valgkampen?

2. samling Tema: Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk

3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon

4. samling Politisk hovedsak, m/Innledning og diskusjon

Inviter gjerne” gjesteforelesere” til de ulike temaene. Det er kanskje en idé og inviterer inn andre

organisasjoner, slik at det kan bli meningsbrytninger? Slik kan diskusjonsmøter ikke bare gi mer

innsikt og kunnskap i sakene, men også bidra til forbedring i retorikk og argumentasjon. Dette er

ment som eksempler på hvordan studiearbeidet kan gjennomføres i valgkampen. Studiearbeidet bør

tilpasses lokalt etter egne behov og ønsker. Det er anledning til å gjennomføre noe av studiearbeidet

elektronisk, men kravet er da at alle skal være tilstede samtidig. Studiearbeid kan gjerne

gjennomføres sammen med andre lokallag. Det er mulig å ha både felles samlinger og egne samlinger

i et og samme studiearbeid. Lykke til!

Innledning

Valgkampen er både avslutningen av en valgperiode, og starten på en ny. I valgkampen blir vi målt på

hva vi har oppnådd i inneværende periode, og vi blir utfordret på den politikken vi vil videreføre.

Samtidig er valgkampen først og fremst full av muligheter: til å tenke nytt, utvikle ny politikk og til å

vokse. Valgkamp er dugnad og mobilisering, med et mangfold av aktiviteter i lokal- og fylkeslag over

hele landet.

Valgkamp handler om synliggjøring av politiske veivalg og ønsker for samfunnsutviklingen. Men først

og fremst handler valgkampen om hvilke løsninger vi tror på i Senterpartiet, og hvordan vi

markedsfører disse løsningene slik at andre også tror på oss. Derfor er troverdighet et viktig element

i enhver valgkamp. Hvis politikken skal være troverdig, må den også være kunnskapsbasert.

Ved kommunevalget i 2015 stilte Senterpartiet egen liste i 385 kommuner og var med på

fellesliste i 11 kommuner. Senterpartiet ble landets fjerde største parti med 8,5% og 203 188

stemmer. Sp fikk 105 ordførere og 95 varaordførere. Valgresultatet ga Senterpartiet 1 774

by- og kommunestyrerepresentanter, en framgang på 354 fra valget i 2011, i tillegg til medlemmer

som ble valgt inn på tverrpolitiske lister og bygdelister. I fylkestingsvalget fikk Senterpartiet 80

representanter i 18 fylkesting, en framgang på 19 representanter fra

sist valg.

Page 6: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

6

Senterpartiet fikk en oppslutning på 8,5 prosentpoeng i kommune- og fylkestingsvalget 2015. Basert

på meningsmålinger gjort i første halvår 2018, beregner Poll of polls at Senterpartiet vil kunne få økt

sin oppslutning i valget 2019. Nå er ikke meningsmåling valg, og i skrivende stund er det en god stund

igjen til vi er inne i den hardeste delen av valgkampen. Samtidig viser både stortingsvalget i 2017 og

målinger i tida etterpå at Senterpartiet har store muligheter for å gjøre et godt valg også i 2019.

Potensialet er så absolutt til stede når det gjelder fortsatt vekst og framgang i neste års kommune- og

fylkestingsvalg. Nå er det opp til oss å sørge for en god, kunnskapsbasert og ikke minst kreativ

valgkamp!

Klar for valgkamp!

Analyse og strategi

Før valgkampen vil det være behov for å gjøre en analyse av situasjonen, og hvordan Senterpartiet

står lokalt. Dette kan hjelpe oss til å gjøre de riktige strategiske valgene, som blant annet å velge

plassering overfor andre partier. En enkel analyse vil dessuten gi noen ideer til hvordan hovedsakene

kan frontes med en lokal vri. Det viktigste er uansett å sette søkelys på Senterpartiet, våre saker, våre

kandidater og å gjøre en best mulig valgkamp for partiet. Det anbefales å velge hva som skal være de

prioriterte «valgkampsakene» lokalt, i samarbeid med fylket og toppkandidatene. Det er naturlig at

det er kandidatene som skal profilere disse sakene. Derfor er det viktig at de har eierskap til sakene,

og får profilere disse på sin måte. Det kan også være at kandidatene ønsker en arbeidsfordeling av

sakene seg imellom.

En rask analyse kan gjøres ved å diskutere følgende spørsmål:

• Hva har skjedd siden siste valg, og hvilke erfaringer gjorde vi oss i valgkampen sist gang?

• Hvilke utfordringer ser vi?

• Hvordan skal vi holde på velgerne, og utnytte potensialet for et godt valg også i 2019?

• Hvem er våre velgere?

• Hva er våre viktigste politiske saker lokalt?

• Hvilke ressurser har vi tilgjengelig i lokallaget i form av medlemmer og medlemsutvikling?

Ut fra analysen bør det settes det opp en enkel strategi for den lokale valgkampen, med

konkrete målsetninger både for valgkampen og for lokalvalget. Strategien bør inneholde noe om

hvilke mål vi setter oss for selve valget som for eksempel antall mandater, posisjoner, og tanker

rundt mulige samarbeidspartnere. Videre bør strategien si litt om ønsket velgeroppslutning og

medlemsutvikling, viktige politiske saker samt eierskapet til saker. Det må også legges en plan

for aktiviteter slik som antall dager med stands, bemanning, ulike aksjoner, deltagelse i debatter,

folkemøter, arrangementer osv. Sist, men ikke minst må vi tenke på hvordan arbeidsoppgaver

skal fordeles – hvem gjør hva, hvor og når?

Page 7: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

7

Økonomi og ressurser

I forkant av valgkampen bør lokallaget kartlegge sin økonomiske situasjon. Valgkamp koster penger,

det skal kanskje handles inn både standsutstyr, profileringsartikler og andre ting. Selv om mye gjøres

på dugnad, er det nødvendig å tenke gjennom hvor mye penger som stilt til disposisjon, og hvordan

vi får mest mulig ut av midlene til en effektiv valgkamp. Det er styrets ansvar å stille midler til

disposisjon for valgkampen gjennom lokallagets budsjett, og se om det finnes mulige inntektskilder.

Derfor bør økonomi i valgkampen diskuteres og gjennomgås så tidlig som mulig. Gå gjennom

eventuelle lager av effekter og utstyr. Må noe fornyes, og hva vil innkjøp av for eksempel et nytt

standstelt koste? Er det mulig å spørre om spons av lokalmat eller andre ting til stands og aksjoner?

Forsøk å få oversikt så tidlig som mulig, og fordel ansvaret for å finne ut av hvilke ressurser det er

mulig å skaffe. Sett gjerne opp et enkelt budsjett for gjennomføring av valgkampen, slik at

økonomiske midler kan brukes mest mulig effektivt.

Planlegging og organisering

Organisering og planlegging må starte i god tid. Hvem skal gjøre hva? Hvem skal ha ansvar? Hvordan

skal ting gjøres? Når og hvor skal vi ha markeringer og arrangementer? Hvilken kunnskap trenger vi,

og hvilke behov har vi for kurs og opplæring?

I løpet av valgkampen er det mye som skal gjøres, og ofte må ting

gjøres raskt. Det er en fordel å planlegge best mulig i forkant, for å

finne fram til en fornuftig arbeidsform som passer lokallaget.

Hvilken arbeidsform som velges, avhenger også av kandidatene, og

hva slags rolle og form disse ønsker. Uansett finnes det flere måter

å organisere valgkampen på. Fylkene har en valgkampleder som

koordinerer arbeidet, og lokallagene har ansvar for arbeidet lokalt,

og fordeler oppgaver til andre medlemmer som er aktive i

valgkampen. Lokallagsstyret kan gjerne utgjøre valgkampeutvalget,

eller det kan oppnevnes et eget utvalg. I de store lokallagene kan

det være klokt å ha flere forskjellige utvalg, for eksempel et som

arbeider med mediehåndtering, et som jobber med standsaksjoner

osv. Uansett er det viktig at alt arbeidet blir godt planlagt og

koordinert sammen med kandidatene, både i fylket og i

lokallagene.

I 2019 skal det dessuten stilles lister i både sammenslåtte kommuner og fylkeskommuner. Dette vil gi

en ny situasjon i valgkampen, og det vil gi noen utfordringer som også lokallagene må håndtere. Det

gjelder derfor å følge godt med i den informasjonen som blir gitt, både fra Senterpartiets

hovedorganisasjon og fra fylkeslagene. Se også: Forskrift om gjennomføring av valg til

kommunestyrer i 2019 og Forskrift om gjennomføring av valg til fylkesting i 2019

Tips

Det første planleggingsmøtet bør

være så tidlig som mulig. Da bør

dere diskutere

• lagbygging og samarbeid

• arbeidsform

• mediearbeid

• valgkampstrategi

• aktivitetsnivå og hvilke

ressurser dere har til

rådighet

Page 8: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

8

Lagbygging og samarbeid

I valgkampen er vi helt avhengige av at medlemmene har mulighet til å bidra. I planleggingsfasen er

det derfor viktig å informere medlemmene om hvilke planer som legges for årets valgkamp. Start

gjerne med dette allerede i forbindelse med årsmøtene høsten før valgåret. Finn fram til

nøkkelpersoner, og snakk med dem om hva de har lyst til å bidra med. Det er viktig at alle er klar over

at valgkamparbeid handler om lagbygging, og felles innsats for å nå et mål. Hvis vi ønsker at folk skal

engasjere seg og bidra praktisk på stand eller arrangementer, må vi spørre i god tid. Ta derfor direkte

kontakt med nøkkelpersoner så tidlig som mulig – spør den enkelte. Godt valgkamparbeid tar tid, og

det krever at medlemmene er aktive og villige til å sette av denne tida. Det er derfor fornuftig å legge

en tidsplan tidlig på året. Gi informasjon på møter, gjennom SMS og e-post, bruk sosiale medier,

Innsiden og annen intern kommunikasjon. Husk å gi informasjon i god tid, slik at hver enkelt kan sette

inn planene for valgkampen i kalenderen.

Valgkampen er et stort felles løft for hele partiet. I valgkampen har vi helt klare mål, nemlig å sanke

flest mulig stemmer til Senterpartiet. Arbeidet gjennomføres best av samkjørte lag, hvor alle er klar

over hva som forventes, og hvordan oppgavene skal gjennomføres. Legg derfor vekt på lagbygging og

godt samarbeid helt fra starten av. Dette gjøres best gjennom å gi snakke med medlemmene, og

inkludere alle i arbeidet. Å ha det hyggelig sammen bidrar til å bygge

gode lag. Ikke underkjenn trivselsfaktoren, for den er viktig.

Trivsel og gode relasjoner knytter sosiale bånd, og gjør det lettere å

samarbeide godt. En kaffekopp, et smil og en hyggelig kommentar er

gode ingredienser i trivselsarbeid og lagbygging. Ikke glem at

kaffekoppstrategien fungerer godt også internt i Senterpartiet - ikke

bare når vi skal ut for å verve nye medlemmer.

Foto: PXHere

Inviter gjerne til et medlemsmøte tidlig i valgåret, og legg fram planene for valgkampen.

La alle få komme med innspill og ideer, og spør den enkelte direkte hva han eller hun har lyst til å

bidra med. Hvorfor ikke kombinere dette møtet med litt god mat, sosialt samvær og mulighet til å

prate og hygge seg? Kanskje det går an å invitere lokallagene i nabokommunene til felles idémøte?

Det er kjekt å bli kjent med nye ansikter, og utveksle tanker og ideer over kommunegrensene.

Fylkeslaget kan koordinere dette arbeidet, gjennom regionmøter eller andre samlinger.

Page 9: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

9

Mediestrategi

I valgkampen er mediestrategi viktig, og derfor må mediearbeidet planlegges i god tid.

Sett derfor opp en enkel mediestrategi på gjennomføring av valgkampen. Tenk gjennom følgende,

og lag en medieplan basert på disse spørsmålene:

• Hvilke medier kan vi bruke lokalt?

• Hvem er gode til å skrive, og kan bidra med innlegg?

• Hvordan samkjøre mediearbeidet i fylket, og med kandidatene?

• Er det behov for spesiell opplæring i mediearbeid i forbindelse med valgkampen?

• Hvordan kan vi fronte hovedsakene i valgkampen, klarer vi å få til en lokal vri?

• Hvordan vil vi bruke sosiale medier?

• Hvilke typer medier bruker vi til hvilken tid, og til hvilke saker?

Lokalaviser og lokal radio og TV Tidligere var papiraviser, radio og TV de viktigste nyhetsformidlerne. Dette har endret seg de senere

årene med stadig mer bruk av internett og sosiale medier. Samtidig står lokalavisene fremdeles

sterkt, og mange husstander har en lokalavis. Derfor når vi mange lesere hvis vi klarer å få inn saker

som er interessante for lokale aviser. For å skape lokal interesse og engasjement rundt valget, må de

politiske sakene vi ønsker å fronte ha god forankring – nær folk. Det bør ikke være vanskelig å finne

lokale vinklinger på Senterpartiets hovedsaker. For eksempel er kommunereform, politireform,

sykehusreform, lokale arbeidsplasser og lokalprodusert mat saker som kan settes på kartet i alle

fylker og kommuner. Hvis kommunen mister lensmannskontoret, lokalsykehuset trues med

nedlegging eller kommuner skal slås sammen, ja da er folk gjerne opptatt av disse sakene. Dette

bidrar til engasjement og debatt, og også interesse i lokale medier. Det er konkrete saker som opptar

folk, så bruk muligheten til å presentere Senterpartiets politiske løsninger på disse sakene. Vis de

gode eksemplene på hvordan saker blir håndtert og løst. Bruk den kunnskapen og kompetansen som

finnes i lokalpolitikken i valgkampen.

Leserinnlegg og avisdebatter både på papir og på nett er godt stoff som leses av mange. Husk bare på

ikke å skrive altfor lange innlegg. Vær saklig og korrekt, og velg saker med omhu. Vær kritiske til

hvordan dere går inn i lokale debatter, og tenk på hvordan sakene kan profileres på best mulig måte.

En interessant debatt som er ført av en skarp penn er langt mer spennende lesning enn sverting av

andre partier og politikere. Sterke meninger kan selvfølgelig være på sin plass, men humor og vidd

gjør seg også godt i spaltene. Tenk uansett godt gjennom hvordan dere ønsker at folk skal oppfatte

Senterpartiet og Senterpartiets politikk når dere skriver, og vær kreative.

Bruk også lokalradio og NRK sine distriktskontorer når dere vil spre informasjon om saker i

valgkampen. Har dere en god sak, så la folk få høre om den, og helst i flere medier.

Det er ofte en jobb som må gjøres for å få på saker i mediene, så bruk litt tid på å få personlige

kontakter. Det er lettere å ringe til en journalist og presentere en sak dersom det er etablert kontakt

tidligere. Huske å lagre journalistens telefonnummer på mobiltelefonen din.

Page 10: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

10

Ring, send e-post og vær aktive overfor de lokale mediene. Det skader ikke å mase litt, og sørge for å

bli lagt merke til. Avis- og medieredaksjoner er travle steder, så saker må av og til både gjentas og

følges opp.

Sørg for å være ute i god tid hvis dere har arrangementer, og følg opp kontaktpersoner og

journalister på en ordentlig måte. Gi service til journalister og vær ryddig, slik at mediearbeidet

fremstår som seriøst og gjennomtenkt. Presenter sakene skriftlig, med punkter eller gjennom et kort

resymé. Be alltid om sitatsjekk etter et intervju, og les gjennom artikkelen på forhånd for å unngå

faktafeil og misforståelser. Vær allikevel klar over at avisartikler er innom «desken» etter at

journalisten har skrevet artikkelen, og at det kan bli gjort endringer.

Bruk av sosiale medier i valgkampen

Bruk de mulighetene som finnes i bruk av Facebook, Instagram, Snapchat, Twitter, valgblogger og

lignende. Sørg for at alt stoff blir oppdatert, og at det er god aktivitet i de sosiale mediene dere

velger å bruke. Å skrive for nett krever en litt annen teknikk enn å skrive for papirmedier, bruk gode

bilder og sørg for tekst som publiseres på nett bør ikke blir for lang. Sørg for jevnlige oppdateringer,

hvis ikke mister folk fort interessen. Velg derfor kanal ut fra hva dere har mulighet til å oppdatere, og

sørg for at flere personer får tilgang til å publisere og legge ut stoff.

Bruk av sosiale medier i valgkampen er effektivt fordi

• dette gir mulighet til å møte mange velgere samtidig

• sosiale medier er raske og interaktive kanaler, hvor det skjer noe hele tiden

• i sosiale medier er du din egen redaktør, i motsetning til for eksempel en avis hvor

artikler og leserbrev blir redigert

• det gir mulighet til å få tilbakemelding og kommunisere direkte med velgerne

• saker som presenteres i sosiale medier oppfattes ikke som direkte valgkamp av velgere

• det er lettere å nå gjennom med budskap til folk du kjenner

• det er enkelt og raskt å dele nyheter og meldinger

• det er mulig å være personlig

Samtidig er det viktig å huske på

• at aktiviteten på sosiale medier skal være kunnskapsbasert og bidra til saklige debatter

• at Senterpartiet har etiske retningslinjer som også omfatter bruk av sosiale medier. Dette

er regler alle skal sette seg inn. Se: Senterpartiets etiske retningslinjer

at sosiale medier omfattes av flere typer lovgivning - vær spesielt nøye med personvern

og opphavsrett.

• at sosiale medier, også såkalte «lukkede grupper» er åpne nettsamfunn hvor alt som

publiseres i prinsippet kan deles og leses av alle. Vær kritisk til hvordan ting publiseres.

Saker kan lett plukkes opp og publiseres i andre medier, og det er mange eksempler på

uheldige saker.

• at aktiviteten i sosiale medier må følges opp, oppnevn derfor et par ansvarlige personer

som følger med, og som kan moderere, svare opp og eventuelt slette upassende innlegg

Page 11: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

11

Lokallaget har redaktøransvar for egen Facebook-side og det som foregår der – så følg godt med.

Vær nøye med hvordan dere håndterer debatter og kontroversielle innlegg. Det er viktig å framstå

som en seriøs aktør i debatter. Dette gjelder også hvis motdebattantene er useriøse. Innlegg som

inneholder sjikane, trusler eller lignende kan rammes av straffeloven, og må alltid tas alvorlig.

Vær oppmerksomme på at trusselbildet mot politikere ser ut til å øke. Dette gjelder spesielt

omfanget av trusler og hatmeldinger i sosiale medier, som er en av konklusjonene i rapporten

«Trusler og trusselhendelser mot politikere: en spørreundersøkelse blant stortingsrepresentanter og

regjeringsmedlemmer». (Politihøgskolen 2018). 1 av 10 politikere har vurdert å slutte som følge av

trusler og sjikane, noe forfatterne av rapporten mener kan true demokratiet. Det er dessuten viktig å

være klar over at sosiale medier blir brukt til å spre falske nyheter, myter, påstander og informasjon

som er direkte feil. Vær derfor ekstra påpasselig med hva du liker, deler og retweeter. Hvis du er

usikker: ta en faktasjekk, og undersøk kilde. Les gjerne denne artikkelen i Aftenposten.

Ikke bruk Facebook som eneste informasjonskanal, da det også finnes en del begrensninger.

Dessuten er ikke alle like aktive på Facebook og andre sosiale medier. Bruk mediemangfoldet – da

når dere ut til flere.

Alle lokallag har sin egen nettside på www.senterpartiet.no. Bruk også Innsiden (innlogging fra

www.senterpartiet.no) for interne diskusjoner, erfaringsutveksling og informasjonssøk.

Bruk gjerne muligheten til å spre Senterparti-nyheter via Facebook og andre sosiale nettsteder. Slik

kan informasjonen spres til flere, og derved gi bedre informasjon om Senterpartiets politikk. Mer

stoff om medier, både tradisjonelle og sosiale finnes på www.senterpartiskolen.no

Sosiale medier Sosiale medier er først og fremst en mulighet, men uvettig bruk kan føre til stor negativ oppmerksomhet, både for den enkelte og for partiet. Tillitsvalgte, folkevalgte og ansatte skal ha partiets beste for øye også når de henvender seg via sosiale medier. Man bør tilstrebe samme aktsomhet i omtale av personer og politikk gjennom sosiale medier som man ville gjort ansikt til ansikt eller i et debattinnlegg i aviser. Fra Senterpartiets etiske retningslinjer, vedtatt av Senterpartiets landsstyre april 2018

Page 12: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

12

Planlegging av valgkampen måned for

måned

Ved årsskiftet

Ved årsskiftet vil lokallagene få tilbud om utstyr og lignende fra Senterpartiets nettbutikk. Det er

viktig å følge godt med på utsendt informasjon – og ikke minst: merke seg fristen for bestilling.

Januar/februar

Oppstart av studiearbeid og forberedelse til valgkamp

Sett gjerne i gang med studiearbeid og derved forberedelsene til

valgkampen i januar/februar. Sett en dato for den første

samlingen i studieringen. Husk at dette må kunngjøres, gjerne på

fylkeslagets og lokallagets nettsider, Facebook, SMS/e-post til

medlemmene. En studiering kan godt kombineres med annen

møtevirksomhet. Hvis det er praktisk, kan det legges inn en

studiesamling på 1-2 timer i forkant av styremøter eller andre

møter. Dette kan også kombineres med at studieringen har egne

samlinger. For eksempel kan det første og siste møtet i

studieringen avholdes samme kveld som et styremøte, dersom

dere syns det går mange kvelder til arbeidet. Husk bare på at

studiearbeidet må være en egen bolk enten før styremøtet

begynner, eller etter at dette er avsluttet. Studieringen er en

fleksibel arbeidsform, som kan planlegges og gjennomføres på en

måte som tilpasses av den enkelte arrangør.

Foto:PXHere

En studiering kan som tidligere nevnt også organiseres som en møterekke med ulike temaer, hvis

dette er ønskelig. Lokal- og fylkeslag har stor frihet til å arrangere og gjennomføre studiearbeid, så

lenge kravene i Voksenopplæringsloven blir fulgt: bruk av studieplan, kunngjøring, minst åtte

klokketimer inkl. pauser, samt at minst to deltagere deltar på minst 75 % av tiden.

Se også www.senterpartiskolen.no

Hvis lokallaget ønsker å ha et stort arrangement under valgkampen, bør dette planlegges så tidlig

som mulig. Bestilling, økonomi og eventuelle sentrale gjester, som for eksempel

stortingsrepresentanter eller sentralstyremedlemmer må planlegges tidlig. Samarbeid med

fylkeslaget, og lag en plan for arrangementet. Sett av dato tidlig, og ta kontakt med Senterpartiets

hovedorganisasjon.

Page 13: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

13

Mars/april

Landsmøte

21-24 mars 2019 avholder Senterpartiet

sitt landsmøte i Hamar. Dette kan gjerne

markeres lokalt. Hva med en

løpeseddelaksjon eller Facebook-aksjon

på en eller flere politiske saker, som er

viktige for Senterpartiet? Hvis det er folk

fra lokallaget til stede på landsmøtet, kan

dette være interessant for lokalavisa og

andre lokaler medier.

Foto: Senterpartiet

Tenk gjennom om øvrige saker fra landsmøtet kan være aktuelle lokalt, og som kan synliggjøres i

forbindelse med landsmøtet. Har vi gode eksempler på gjennomført politikk? Er det saker i mediene

som vi kan bruke til synliggjøring? Bruk gjerne litt tid å oppdatere dere på Senterpartiets vedtatte

stortingsprogram og verdigrunnlag. Husk på at vi må ha kunnskap om de sakene og verdiene

Senterpartiet står for – ikke bare våre egne, lokale politiske saker.

Mai

Nytt planleggingsmøte

Før sommeren starter for alvor, bør vi ha et planleggingsmøte for å diskutere valgkampen nærmere.

Er det spesielle festivaler, bygdedager eller arrangementer utover sommeren hvor Senterpartiet bør

delta? Hvem tar eventuelt ansvar for det? Dette må ikke nødvendigvis være en stand på et

festivalområde, men at noen er tilstede og kanskje deler ut brosjyrer og snakker med folk. Hvem

stiller til debatt og diskusjon på hvilke temaer, hvis det kommer invitasjoner til møter? Hvem har

kompetanse på ulike saksområder? Hvordan følger lokallaget opp senterungdommer som skal i

skoledebatt, eller delta på andre arrangementer? Dette er spørsmål som det er lurt å ta stilling til i

god tid. Da blir det blir det enklere å planlegge deltagelse og aktivitet både for lokallaget og for den

enkelte.

Sommer er ofte agurktid, og det er muligheter for å få god spalteplass disse månedene. Diskuter

derfor hvordan dere best kan organisere mediesommeren. Benytt mulighetene, og avklar med

kandidatene hvilke saker som skal løftes i løpet av sommeren, og når det passer det bes. Lag en

enkel oversikt over saker dere ønsker å spille ut, hvilke budskap dere ønsker å formidle, hvorfor

akkurat den saken/de sakene er viktig, hvor saken eller sakene skal spilles ut, når utspill skal skje og

hvem som skal profilere saken.

«Vaktliste»: under valgkampen bør lokallaget være tilgjengelig også i sommerferien. Lag en enkel

oversikt over hvem som kan svare opp medier i ferien, og hvem som håndterer sosiale medier og

legge ut informasjon også i løpet av ferien. Når det gjelder distribusjon av valgkampmateriell,

varierer dette fra fylke til fylke. Følg med på den informasjonen som blir gitt fra fylkeskontoret.

Page 14: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

14

Synliggjøring av Senterpartiets politikk

Vær kreative i valgkampen, og prøv å synliggjøre gode eksempler på Senterpartiets politiske

løsninger. Bruk lokale innfallsvinkler, slik at sakene blir relevante i eget fylke/kommune.

Juni

FN sin internasjonale miljødag

5. juni er FN sin internasjonale miljødag, som ble innstiftet av FN

etter miljøvernkonferansen i Stockholm i 1975. Miljødagen

markeres over hele landet, og Senterpartiet har en stolt tradisjon

med å markere dagen ute i kommunene. I 2019 faller 5. juni på

en onsdag, og da er det praktisk å legge lokale markering til enten

lørdag 1. eller 8. juni. Da har både lokal- og fylkeslag en unik

mulighet til å sette fokus på Senterpartiets miljø- og

utviklingspolitikk. Mange lokallag har standsaksjon med ulike

aktiviteter på miljødagen. Salg av grantrær, vaffelstekning, quiz

og natursti er eksempler på gode aktiviteter som aktiviserer folk,

og gjør standen populær. Mange lokallag informerer også om

samarbeidet mellom Senterpartiets Studieforbund og Care Norge,

hvor vi blant annet bidrar til å støtte utviklingsprosjekter i

Tanzania.

Senterpartiets studieforbund produserer materiell til Verdens

miljødag, og sender ut plakater, brosjyrer og tipshefter til fylkes-

og lokallagene. Se: www.senterpartiskolen.no

Sommeravslutning

Noen lokallag har god erfaring med å arrangere en sommeravslutning før ferien. Dette er en fin måte

å samle medlemmene på for å motivere til valgkamp. På dette arrangementet kan medlemmer som

ønsker å bidra under valgkampen skrive seg på en liste, slik at vi får oversikt over hvem som kan stå

på stand eller gjøre andre ting. Her kan også en av kandidatene holde motivasjonstale til

medlemmene. Hvis dere ønsker, kan dere invitere media og spre noen godsaker. Bruk fantasien! Hvis

dere vil markere et av hovedsaksområdene, er det lurt å se hva som er aktuelt i forhold til lokale

saker. Sommeravslutningen kan for eksempel være en båttur, fjelltur eller grillselskap. Dette kan

gjerne være et familiearrangement, med leker for barna.

Juli

Tips

Husk at arrangementer og

lignende må markedsføres

overfor med mediene i god tid.

Planlegg kontakten med

medier i god tid, og gjør

invitasjonen så spennende at

journalistene får lyst til å

komme.

Bruk FNs internasjonale

miljødag for å synliggjøre

Senterpartiets politikk, både på

miljøsaker og i

utviklingsspørsmål.

Velgere som oppholder seg innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, og som ikke

kan avgi stemme i perioden for forhåndsstemmegivning eller på valgtinget kan avgi

tidligstemme fra 1. juli.

Ordinær forhåndsstemmegivningen starter 10. august i valgåret, og skal avsluttes

senest fredagen før valgdagen.

Se Valgportalen: www.valg.no

Page 15: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

15

Juli er ferietid, men følg med i media, og svar opp eventuelle leserbrev og debatter. Møt opp på

festivaler og arrangementer hvor Senterpartiet bør synes.

Husk å følge med på, og oppdatere Facebook og andre sosiale medier også i ferien.

Nyt sommeren, ta en god pause – slapp av og lad batteriene!

Foto: Kristin Madsen

August

Selv om vi har holdt på med forberedelser en god stund, er det i august valgkampen starter for alvor.

Da må vi sette av mye tid til å drive valgkamp, og det er mange arrangementer og stands som skal

dekkes. For å være synlige og få til gode aktiviteter, er det viktig å engasjere medlemmene. I

begynnelsen av august er det tid for å lage en liste hvor det står hvilke medlemmer som deltar, hvor

de deltar, hva de kan bidra med og hvor kandidater er tilstede.

Page 16: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

16

Valgkampåpning

Tidlig i august er det naturlig å ha en valgkampåpning for å markere

starten på valgkampen. Dette er også en gyllen anledning til å sette

fokus på politiske saker fra programmet. Inviter media og

medlemmene til et sted som kan knyttes til den politiske saken, og

server noe godt å spise.

Snakk med folk!

Tradisjonelt har dagene i august vært fylt med stands. Det er viktig at

vi er til stede på disse stedene, men det aller viktigste er at vi er ute

og snakker med folk! Dette kan skje på andre måter enn bare på

stand.

Sett fokus på politikken og saker i programmet. Uansett hvilke

aktiviteter som er på standen: ikke glem å snakke politikk med

velgerne. Det er mange gode grunner til å stemme på Senterpartiet,

og det må være hovedbudskapet. Se flere tips til aktiviteter bak i

heftet.

September

Valgdagen nærmer seg. De siste lørdagene før valgdagen i

september, bør brukes til å møte og snakke med folk. Lokallaget må

ha avklart hvordan reglene er om å drive valgkamp nært opp til

valgdagen. Det tar seg ikke ut hvis Senterpartiet bryter slike regler,

men dere bør allikevel være frampå, hvis muligheten byr seg. Hva

med en postkasse- eller løpeseddelaksjon helt innpå valgdagen?

Mange velgere bestemmer seg jo ikke før helt mot slutten av

valgkampen.

Valgvake

På valgnatta er det naturlig at partiet har valgvake, enten alene eller i

samarbeid med andre. Her kan dere invitere media og de

medlemmene som har vært mest aktive i valgkampen. Finn et sted

med god atmosfære hvor deltagerne trives, og sett dere foran TV’en

for å følge med på resultatet. Det er greit at de fremste kandidatene og mest profilerte politikerne

møter forberedt på valgvaken. Uansett resultat, vil media gjerne ha en kommentar om hva som er

Senterpartiets planer framover.

Tips

• By morgenpendlere på

kaffe og sjokolade.

• Server saft og boller til

folk som er ute og går tur.

• Postkasseaksjon

m/løpesedler på en

aktuell sak.

• Del ut gulrøtter og

Senterpartiets kokebok.

• Del ut granplanter, som

har en liten «merkelapp»

om skog, miljø og Sp sine

politiske løsninger.

Valgdagen for kommune- og fylkestingsvalget 2019 er 09. september. I enkelte

kommuner er det også mulig å stemme søndag 08. september.

Page 17: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

17

Nyttige lenker Senterpartiets verdigrunnlag: https://www.senterpartiet.no/politikk/verdigrunnlag

Senterpartiets vedtatte politikk: https://www.senterpartiet.no/politikk/vedtatt-politikk

Senterpartiets standpunkter: https://www.senterpartiet.no/politikk

Senterpartiets vedtekter og retningslinjer: https://www.senterpartiet.no/Om%20SP/vedtekter-og-

retningslinjer

Senterpartiskolen: www.senterpartiskolen.no

Innsiden: https://innsiden.sp.no

Valgdirektoratet https://valg.no/

Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven):

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-28-57

Forskrift om gjennomføring av valg til kommunestyrer i 2019:

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-05-02-671

Veileder til forskrift om gjennomføring av valg til kommunestyrer i 2019:

https://www.regjeringen.no/contentassets/294afe4318ef41c0948b33c18a38bf0f/veileder_forskrift_

gjennomforing_valg_kommune.pdf

Forskrift om gjennomføring av valg til fylkesting i 2019:

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-05-02-670

Veileder til forskrift om gjennomføring av valg til fylkesting i 2019:

https://www.regjeringen.no/contentassets/294afe4318ef41c0948b33c18a38bf0f/veileder_forskrift_

gjennomforing_valg_fylke.pdf

Page 18: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

18

Tips og råd til en god, kreativ valgkamp

Tips til standen

En ren, ryddig og grønn stand er innbydende – her fra Senterpartiets stand under Arendalsuka i 2016.

Foto: Kristin Madsen

Bemanning av standen

På en stand skal vi selge et politisk budskap, og fortelle om partiet og politikken. Derfor må standen

bemannes av folk som er utadvendte, og som gjerne er litt «selgere». Det er lite fruktbart å stå på

stand hvis vi bare blir stående å prate med kjentfolk, eller med hverandre. Samtidig er det ikke alle

som er like komfortable med å stå på stand, og det må vi ta hensyn til. Kandidatene skal selvsagt

være tilstede på standen, for å markedsføre sitt kandidatur overfor velgerne. Det er lurt å samle alle

som skal stå på stand i god tid for en gjennomgang, slik at alle får en liten innføring av hva som

forventes. Da føles det også tryggere for en som er ny, og som kanskje ikke har stått på en stand før.

Det er også viktig å tenke på at det trengs folk til andre oppgaver, som for eksempel å bake, skaffe

gulrøtter eller annen lokalmat. Dette inngår i planleggingen av standsaksjoner før valgkampen. Vi bør

gå ut og spørre medlemmene hva de kan tenke seg å bidra med, helst i god tid.

Page 19: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

19

Klær, effekter og informasjonsmateriell

De som bemanner standen bør ha t-skjorter/jakker

med Senterpartilogo. Dette bør lokallaget skaffe i god

tid, eventuelt høre med folk på forhånd. Det er viktig

at klær, effekter og utstyr har riktig logo. Gamle, slitne

t-skjorter med utgått logo er dessverre ikke god

reklame i valgkampen. Husk at standen er

Senterpartiets ansikt utad, så pass på at den er ren,

ryddig og innbyende. Bruk blomster, farger, plakater,

fruktfat, ting fra naturen, lokalmat for å gjøre det

trivelig. Det er bare fantasien som begrenser, så være

kreative. Sørg også for å ha valgprogram tilgjengelig,

både eget program og programmet for inneværende

stortingsperiode. Det kan komme spørsmål om hva

Senterpartiet mener i saker som kanskje ikke er så

aktuelle i akkurat din kommune.

Foto: Senterpartiet

Servering og lokalmat

Senterpartiet er matpartiet, og partiet som er nær folk. Så hvorfor ikke leve som vi lærer, og servere

lokalmat på standen? Flatbrød, rømme og spekemat, eller en sunn, grønn suppe er topp.

Lokalproduserte, ferske egg kan deles ut sammen med en liten brosjyre. Eller vi kan by på kaffe og

vafler, med syltetøy fra lokalprodusert frukt og bær. Hva med å servere en grønn smoothie ?

Mulighetene er mange, og her er det bare fantasien som begrenser. Ta gjerne en titt på Matprat.no

for ideer til grønn og sunn mat som kan serveres på stand.

Vi kan dele ut Senterpartiepler og Senterpartigulrøtter - norske epler eller knaskerøtter med

Senterpartiets logo på, sammen med informasjon og valgprogram.

Del ut smaksprøver sammen med Senterpartiets kokebok, eller oppskriften og noen formuleringer

om Senterpartiets matpolitikk. Lag kjeks i firkløverformer, og by på «Senterpartikjeks» sammen med

en god kopp kaffe. Bak langpannekake med Senterpartiets logo og kløverdekor. Planlegg i litt god tid,

slik at vi har folk som kan påta seg dette arbeidet i forkant av standsaksjonen. Kreative standsideer

med mat gir også gode bilder. Husk på «kjøkkenhygienen» på standen hvis det skal serveres mat.

Page 20: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

20

Aktiviteter

Senterpartiquiz

En morsom aktivitet med politisk innhold. Husk å ha lette spørsmål om lokale og gode

Senterpartisaker. Ha gjerne en liten premie på lur.

Tippe vekta på…. -konkurranse

Her kan vi ha en stein, bilde av et husdyr, erter i et glass – eller noe annet folk kan tippe eller gjette

på. Lag gjerne en konkurranse av dette, med trekning av premie.

Natursti

Send barn og voksne rundt på en kort natursti med spørsmål for små og store, gjerne også noen

lokalpolitiske spørsmål knyttet til natur og miljø.

Aktiviteter for barm

Gode aktiviteter for barn bidrar ofte til at de voksne også stående på standen. Eksempler er

erteposekasting, bowling og pilkast. Små konkurranser og premier er populært. Ta med en

lekejernbane i tre, og inviter til bygging på standen for å sette fokus på samferdsel.

Husdyr på standen

Dyr trekker også folk til en stand, og det er ikke ulovlig å ha med seg ei høne eller to for å vise hvor

egget kommer fra. Det er allikevel regler som en må sette seg inn i, se Mattilsynet

Hvis det skal være dyr eller fugler i tilknytning til en stand, er det også viktig å tenke nøye gjennom

hygienetiltak, særlig hvis det også blir servert mat på standen.

Løpeseddelaksjon på standen

Har lokallaget en viktig sak å sette fokus på? Kan vi koble hovedsaksområdene til aktuelle saker i

nærmiljøet? Finnes det saker i programmet som kan egne seg for en løpeseddelaksjon? Lag enkle

løpesedler på A4-ark, del de i to og del ut. Finn gode vinklinger på hovedsaksområdene, og plukk ut

enkeltsaker som folk er opptatt av lokalt. Del ut på standen, og få gjerne i gang en dialog om

problemstillinger som folk er opptatt av.

Alternative standsaksjoner

Kveldsstand

På mange kjøpesentre er det en gang i blant nattåpent hvor man kan servere kaffe for de som

begynner å bli trøtte. Dette passer også på kvelder hvor det er mye folk ute, for eksempel ved ulike

kveldsarrangementer.

Friluftsstand

I alle kommuner finnes det utfartssteder og turmål. Som et ledd i folkehelsearbeidet blir folk

oppfordret til å gå på turer, og være i fysisk aktivitet. Det kan være små konkurranser i løpet av

sommeren hvor en må gå fem toppturer, og blir med i trekningen av en fin premie.

Både topper og andre turmål får mye besøk. Hva er vel bedre å bli møtt med en bolle og en kopp

kaffe servert av Senterpartiet for den som kommer fram til målet?

Page 21: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

21

Stands i forbindelse med andre arrangementer, festivaler og lignende

Det finnes mange arrangementer i by og bygd hvor også politiske partier blir invitert til å vise seg

fram. Vær frampå, og si «ja takk» hvis dere blir invitert.

Standskultur

Vær åpne og ta folk alvorlig, opptre hyggelig og profesjonelt, vær imøtekommende og blid overfor

alle. Bruk humor hvis folk vil «krangle», og vis at det er takhøyde og romslighet i partiet. Gå inn i

diskusjoner med et åpent sinn, med saklige argumenter og uten for mye «temperatur». Husk at du er

en selger, og at standen er en arena for markedsføring av politikken. Når standen er hyggelig og

bemannet med blide ansikter, får også folk lyst til å stoppe og slå av en prat ☺

Legg en strategi for hvordan en møter de som bare kommer for å oppta standen. Kan én ha ansvar

for å ta med personen og sette seg ned og diskutere, slik at andre slipper til ved bordet?

Vær kreative

Få folk til å bli nysgjerrig på Senterpartiet og gjør gjerne noe folk ikke forventer. Bruk dette til å sette

fokus på politiske saker. Standen må som tidligere nevnt være hyggelig og innbydende, slik at folk får

lyst til å komme bort. Noen lokallag har tradisjon med å gi bort granplanter på standen sin. Lag en

liten merkelapp til hver granplante, hvor det for eksempel kan stå:

Foto: Oppland Senterparti

Noen flere medietips

Ta gode bilder: Gode bilder skaper oppmerksomhet, og kan være avgjørende for om det blir en sak i

mediene. Hvis dere har invitert presse og ingen journalist dukker opp for å dekke saken, kan dere ta

egne bilder og sende inn i etterkant, sammen med navn på personer som kan uttale seg. Et godt

mediebilde har tydelige ansikter. Fokuser på hovedpersoner, og at det skal være «liv» i bildet. Bildet

bør også ha en interessant bakgrunn som er relevant for saken. Husk å oppgi fotograf, og husk at

personer som blir avbildet skal gi sitt samtykke - enten det gjelder tradisjonelle medier eller sosiale

medier.

Page 22: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

22

Selg et budskap: Bruk tid på å finne gode og enkle formuleringer, som formidler budskapet enkelt og

klart. Tenk også på gode sitater.

Aktualitet: En sak som det ellers kan være å vanskelig å få fokus på, kan gjøres aktuell med et

arrangement. Dette kan for eksempel være å arrangere et seminar om eldrepolitikk og invitere

presse.

Skriv leserbrev for nett og papir: Leserbrev er veldig viktig i lokalaviser, både i papir- og nettutgaver.

Et leserinnlegg bør være kort og konkret, og gå rett til poenget. Skriv heller flere korte innlegg. Bruk

muligheten til å legge inn leserinnlegg eller kommentarer til leserinnlegg på avisens nettsider. Gode

innlegg som er publisert digitalt vil ofte få plass i papirutgaven. Husk at plassen avisene har til

rådighet vil bli trangere og trangere jo nærmere valget kommer. Bruk tid til å markere gode, lokale

Senterpartisaker så tidlig som mulig i valgåret – og ta eierskapet til saker. Husk også på at journalister

merker seg hvem som er villige til å uttale seg, dette kan bidra til at journalisten også tar kontakt

senere.

Ta kontakt: En journalist jobber etter faste mønstre, og tar kontakt med dem han vet at er villige til å

uttale seg. Dette er gjerne folk som journalisten også vet hva står for, og mener. Når du leser en

nyhetssak, ring journalisten og fortell om Senterpartiets syn på saken. Kanskje får du en oppfølger til

saken dagen etter? Uansett øker sjansen mye for at journalisten ringer deg neste gang.

Når journalisten ringer:

• Vær hyggelig og imøtekommende.

• Behold fatningen uansett hva spørsmålet er. Hvis du er usikker: si at du trenger litt tid, men

at du ringer tilbake.

• Ikke stol på de påstandene journalisten eventuelt kommer med. Still kontrollspørsmålene

hvem, hvor, når, hvilken sammenheng osv.) Få mest mulig ut av journalisten.

• Tenk gjennom om du er den rette til å svare, eller er det andre som heller bør

svare?

• Husk sitatsjekk og rett til å endre uttalelser: Dreier det seg om et større personorientert

intervju eller en komplisert eller kontroversiell sak, bør man avtale med journalisten før

intervjuet starter at sitater skal leses opp eller gjennomleses, og at man skal ha rett til å

endre egne uttalelser.

Tilgjengelighet: Å være tilgjengelig og å skaffe til veie relevant informasjon så raskt som mulig, er to

av de største tjenestene man kan gjøre en journalist. Journalister jobber alltid mot klokken, og

ingenting gjør bedre inntrykk enn at journalisten raskt får tak i den personen som kan gi henne den

informasjonen hun trenger.

Besvar alle henvendelser

Å unngå å besvare henvendelser skaper ikke tillit og gir et inntrykk av lukkethet. Dersom det kommer

mange henvendelser på én gang i en trengt situasjon, er det viktig å avtale tidspunkt da

representanten kan ringe tilbake. Dersom det er umulig å få gitt en kommentar, si ifra så raskt som

mulig.

Page 23: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

23

Ta vare på mulighetene

Når en journalist ringer og ber om informasjon og kommentarer, betyr dette at redaksjonen har et

tomrom å fylle. Hvis vi er for trege med å svare, vil hun ofte kontakte et annet parti – og vi har mistet

muligheten til å profilere oss selv.

Støtt hverandre

Media fokuserer på person, og av

og til er det ubehagelig å være i

«søkelyset».

Gi hverandre tilbakemelding, og

støtt den som står i stormen.

Ikke dvel ved et dårlig oppslag. Et

oppslag er fort glemt, men den som

aldri er i media er glemt for lenge

siden. Ikke fortvil om oppslaget er

dårlig, begynn heller å planlegge et

nytt!

Foto: PXHere

Aksjoner under valgkampen

Postkasse-aksjon

Hva rører seg i kommunen, og hva er folk opptatt av? Dere kan helt sikkert finne saker som opptar de

som bor i de ulike delene av kommunen. Ta en utsjekk på hvilke utfordringer som finnes i de ulike

delene av kommunen, og lag tilpassede løpesedler som presenterer Senterpartiets politiske løsning

på de utfordringene folk er opptatt av. Husk at Senterpartiet skal være nær folk – ikke minst i egen

kommune.

Hvis dere vil legge informasjon og valgprogram i alle postkasser, del kommunen i roder og engasjer

medlemmene til å dele ut informasjon i sitt nærområde. Lag en liten «stafett» eller konkurranse. For

eksempel kan den som går flest skritt i forbindelse med aksjonen kan få en liten premie.

Facebook-aksjon

Facebook gir gode muligheter for å profilere saker og politiske løsninger. Legg en slagplan for

hvordan dere vil presentere valgprogrammet på en enkel måte gjennom Facebook i små «drypp».

Lag korte innlegg hvor dere presenterer en og en sak. Bruk gode bilder, og legg gjerne saker fram til

diskusjon. Det går også an å lage annonsekampanjer på Facebook. Se tips og råd til annonsering på

Facebook her.

Page 24: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

24

Dørbank-aksjon

Hva med en liten aksjon i nærmiljøet, med besøk til folk?

Spør gjerne hva folk er opptatt av, og om de har forslag eller

Synspunkter. Alle liker å bli spurt, og alle liker å få komme til

orde med de har på hjertet. Benytt samtidig anledningen til å

dele ut granplanter og valginformasjon.

Aksjon for å oppfordre folk til å stemme

Valgdeltagelsen er dessverre synkende,

Foto: Oppland Senterparti

Annet å huske på

Senterpartiets ansikt utad: logo og grafisk profil

Kløverlogoen er partiets ansikt utad, enten det gjelder hovedorganisasjon, fylkeslag eller

lokallaget. Logo og profil ble endret i 2013, og gammel logo og profil skal ikke brukes. Det er

viktig at Senterpartiet framstår helhetlig, og at alle organisasjonsledd bruker logo og profil på

riktig måte. Det er laget en egen profilmanual som viser hvordan logo, farger og

dekorelementer skal brukes. Manualen samt logo og dekorelementer kan hentes her:

https://www.senterpartiet.no/grafisk-profil

Vær nøye med å bruke riktig logo og profil – husk at dette er Senterpartiets ansikt utad.

Tusen takk for at du bidrar til en god valgkamp for Senterpartiet –

lykke til med arbeidet!

Page 25: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

25

EGNE NOTATER: __________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

Page 26: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

26

__________________________________________________________________________________

_______________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

Page 27: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

27

__________________________________________________________________________________

_______________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

Page 28: Innledning · Heftet inneholder nyttige tips og råd for alle som ... Debatt-teknikk, argumentasjon og retorikk 3. samling Politisk hovedsak, m/innledning og diskusjon 4. samling

28

Senterpartiets Studieforbund gir råd og tips til studiearbeidet, godkjenner lokale studieplaner og bistår med hjelp og materiell. Se www.senterpartiskolen.no eller ta kontakt på e-post: [email protected]

www.senterpartiskolen.no