21
Tingvollsaga med sidespor til Bergensbanen i 1919. Det blir sagt at når dampmaskinen på saga peip og fyrbøtaren skreik, då var klokka sju, presis sju. Mange torpingar stilte då klokka. (Utlånt av Vebjørn Kaupang) 150 Industri

Industri - Gamle AalUtanfor huset til Nils Krydshaug våren 1945. Me ser Elina og Hans Hansen. Hans er nettopp komen heim frå Grini. (Utlånt av Hanna Kolsrud) 161 Samferdsel Biletet

  • Upload
    others

  • View
    4

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

  • Tingvollsaga med sidespor til Bergensbanen i 1919. Det blir sagt at når dampmaskinen på saga peip og fyrbøtaren skreik, då var klokka sju, presis sju. Mange torpingar stilte då klokka. (Utlånt av Vebjørn Kaupang)

    150

    Industri

  • Båten som mannskapet på Tingvollsaga brukte til og frå arbeidet. Her er Sissel og Syver Slåtten ute på Tingvollfjorden i 1952 med sønene Kristen og Harald. (Utlånt av Vebjørn Kaupang)

    151

    Mannskapet på Tingvollsaga først på 1940-talet. Fremste rekke frå venstre: Einar Granlien, Sander Sollien, Mikkel Torsethaugen, Syver Slåtten, Ola Vangen og Olav Bæra. Bakre rekke frå venstre: Magnus Jansen (disponent), Johannes Pettersen (sag-meister), Eilev Leikvoll, Olav E. Skjerping, Oluf Brenna, Knut Kristmoen (vesle-Knut) og Anders Dokken. (Utlånt av Ingrid Medgard)

  • Eit arbeidslag ved Sundre Hotell i 1933. Frå venstre: Ein svenske med namn Johansson, Ingvald Moen, ukjent, Levor Teigen, Lars Odden, Aksel Falck, Emil Noss og Lars Haugerud. (Utlånt av Arne Odden)

    Hallingdal Meieri skipa til kurs i matstell. Her er fire av deltakarane knipsa på meieri-trappa, frå venstre: ukjent, Ragnhild Olsen, Oddvar Dokken og Gudrun Olsen. (Utlånt av Gudrun Olsen Larsen)

    152

  • Hallingdal Meieri frå den gongen ein fyra anlegget med ved. Me er sist på tredvetalet. (Utlånt av Elise Bråtalien)

    153

    På meieriet i 1967. Olav E. Sundbrei og Lars Gjeldokk. (Utlånt av John Dalseide)

  • Hytta til Botolv Ødelien etter oppdemminga av Gyrinosvatnet i 1959. (Utlånt av Gro Holeplass)

    Borghild og Hermann Gullhagen på Gullhaga-saga rundt 1920. (Utlånt av Guri Trintrud)

    154

  • 155

    Saga på Trintrud var i bruk til ut i 1960-åra. (Utlånt av Guri Trintrud)

    Ål Hyttebygg vart starta våren 1965. Dei tre som drog bedrifta i gang var Asle Bøygard, Sigurd Kirkebøen og Olav Oppsato. Frå venstre ser me Gunnar Storeli, Torleiv Arnegard, Asle Bøygard, Torleiv Bøygard, Sigurd Kirkebøen og Rønning. (Utlånt av Sigurd Kirkebøen)

  • 156

    Ål kraftverk

    Her kjem den første røyrgata ned mot kraftstasjonen. Året er 1934. (Utlånt av Odd Hoftun)

    Bygging av kraftstasjonen midt i 30-åra. Dette var første byggesteg (1933-35) på ei utbygging som gav rom til ein ny maskin. I 1940-41 kom maskin nummer to på plass. (Utlånt av Odd Hoftun)

  • 157

    Maskinist Sander Tufte ved styringstavla i 1940-åra. (Utlånt av Odd Hoftun)

    Driftsstyret for Ål kraftverk under krigen. Frå venstre: driftsstyrar Erik Hoftun, Olaf Ruud, Lars Breie og Andres Haug. (Utlånt av Odd Hoftun)

  • 158

    Tyskerane hadde ein større utmarsj på Veståsen i 1942. Dei overnattta på Sande-stølen. Dette var først i juni. Men vergudane kan vera i ulune også om kalenderen syner juni. Tyskerane fekk i allefall eit skikkeleg snøver på denne utmarsjen. (Utlånt av Knut Myro)

    Militæret/krigen

    På «Høyo», heimstølen til Ellingsgard. På biletet er Guri Ellingsgard i ca. 1925.Her var det plassert ein hemmeleg radio under krigen. (Utlånt av Nils Ellingsgard)

  • 159

    Båthuset til presten Johan Øye blir flytta frå Presttjørn. Øye var ikkje populær hjå det tyske herrefolket, og dei gav ordre om flytting av båthuset frå statens grunn. Bygde-folket stilte opp for den folkekjære presten. Dei drog båthuset på isen og inn på privat grunn. (Utlånt av Halle Perstølen)

    Skyttarhuset i Leveld. (Utlånt av Harald Haug)

  • 160

    Her har Ole Dynge funne att motorsykkelen i 1945. Sykkelen vart konfiskert av tyskerane i 1941 og kom for ein dag på Vikersund ved krigens slutt. (Utlånt av Berit Venås)

    Utanfor huset til Nils Krydshaug våren 1945. Me ser Elina og Hans Hansen. Hans er nettopp komen heim frå Grini. (Utlånt av Hanna Kolsrud)

  • 161

    Samferdsel

    Biletet på denne sida er ein godbit. Det syner Tangebrua kring 1900. Brua var 90 meter lang og hadde ei høgde på om lag tre meter over normal vasstand. Brua hadde 16 spenn og midt på var det eit dobbeltspenn, der fløytingstømmeret slapp forbi. Ola Perstølen (f. 1877) mintes at Tangebrua vart bygd midt på 1890-talet. Brua var bygd på pålar slått ned i elvebotn. Ola fortel at dei hadde ein flåværing til å slå ned dei stolpane som trengdes til bru. Då Budalsdammen på Geilo gav etter i 1917, vart det ein flaum som reiv med seg fleire bruer nedover dalen. Midtspennet på Tangebrua vart skadd men reparert vin-teren etter. Asle Viken (1918 -2006) fortalde at det var ein større reparasjon på Tangebrua i 1927. Stolpane som var slått ned i botn, vart då skruvde opp av isen. Sigurd Breiehagen har fortald at siste gongen folket i Breiehagen brukte Tangebrua, var i 1938. Då vart ny bru bygd litt lenger vest, ved Øyne (no Kleivi industriområde). Etter at brua ikkje lenger var brukandes, vart Mobrua nytta som «stølsbru» til Øyno-bruene vart bygde. (Utlånt av Knut Sandåker)

  • 162

    Her har venegjengen på biltur fått dekkhavari. Frå venstre Ola Ødelien, Vebjørn Odden, Olaf Olsen og Hans Bekkestad. Me er sist i 1920 åra. (Utlånt av Ambjørg Sælthun)

    Ola Sataøen er stolt eigar av motorsykkel. (Utlånt av Berit Dynge Venås)

  • 163

    Stølsvegen mellom Klype og Fagerdalen. Her køyrer Kristi Kykjedelen mjølka den sju km lange strekningen fram til Klype. (Utlånt av Olav Kyrkjedelen)

  • 164

    Sander Nyhus køyrer mor Olava og sonen Olav Gjerdene frå Maristølen til toget på Torpo stasjon. Biletet er frå ca. 1940. (Utlånt av Magnhild Hagen)

    På kyrkjeveg ca. 1930. Biletet er teke ved Strandaeggji. I reisekjerra ser me Knut L. Sandåker med kona Haldis i midten og svigermor Kari S. Thune. (Utlånt av Knut Sandåker)

  • 165

    Brøyting før fôrkøyring heim frå Fetjastølsdalen og Halldalen i 1939. Frå venstre: Asle Halvorstøl, Ola Odden, Sigurd Sandåker, Eirik E. Breie, Thomas Breiehagen, Johannes Breiehagen og ukjent. (Utlånt av Knut Sandåker)

    Første gongen det var helikopter i Ål. Helikopteret landa på Myrenjordet for å fylle bensin på BP-stasjonen. (Utlånt av Hallgrim Berg)

  • 166

    Snøbrøyting i Nørdre Vats like etter krigen. (Utlånt av Lars Kaslegard)

    Ambjørg Sata og Ågot Krydshaug fotograferte på Ål stasjon like etter krigen. (Utlånt av Ambjørg og Ole T. Breiehagen)

    Kjekt å haike opp Øvre-Ålsbakkane med Svein Hago og snøplogen. (Utlånt av Emma og Leif Stave)

  • 167

    Lars L. Stave og Svarten gjennom Sundre, på tur til Varaldset. (Utlånt av Emma og Leif Stave)

    Ål ungdomslag er på tur til Husum i Lærdal i 1957. Me ser frå ven-stre Lars (i Larsgard) Noss, Margit Feten, Ola Kvinnegard og Solveig Helling. (Utlånt av Emma og Leif Stave)

  • 168

    Her har me ein Fargo 1938 modell. Denne lastebilen kjøpte Vigleik Liahagen av Asle Bergo i 1954. (Utlånt av Vigleik Liahagen)

    Traktoren og tilhengaren er 50 år. Doningen er heimelaga, av Kjell Teigen. (Utlånt av Kjell Teigen)

  • 169

    Halvard Nybråten som bilbergar i 1965. Han dreiv i mange år verkstad i Votndalen. (Utlånt av Olav Søderberg)

    Gullhagakrysset slik det var fram til midten på 1960-talet. (Utlånt av Steinar Sørbøen)

  • 170

    Vegen til Gåsterud måtte utbetrast for at mjølke-tankbilen skulle koma fram. Her er den første tankbilen i Gåsterud. Me skriv 9. oktober 1973. (Utlånt av Inge Ragnar Gåsterud)

    Ola Randen køyrer stein med lastebilen sin. (Utlånt av Lars Kaslegard)