1

INF3272/5272

Informasjonarkitektur og innholdsadministrasjon

Gisle Hannemyr

Informasjonsarkitektur:

Informasjonsorganisering, merking

RM&A (2015) - kap. 5:

Oversikt over «anatomien» i IA

• Organisasjonssystemer

Organisering og klassifisering av informasjonen på nettstedet. Organisasjonsskjema og organisasjonsstruktur

• Merkesystemer

Valg av navn og grafisk utforming som markerer skjema og struktur

• Navigasjonssystemer

Design av menyer og lenker som lar brukere navigere-

• Søkesystemer

Tillater søk etter informasjon.

INF3272/5272 Side #2

2

IA top down:

IA-elementer på en forside

1. Hvor er jeg?

2. Hvordan søker jeg?

3. Hvordan navigerer jeg?

4. Hva er viktig?

5. Hva finnes her?

6. Hva skjer?

7. Andre digitale kontaktmetoder?

8. Kan jeg kontakte et menneske?

9. Hva er deres fysiske adresse?

10. Hvordan får jeg tilgang til min brukerkonto?

INF3272/5272 Side #3

IA bottom-up:

IA-elementer på minimal side

1. Hvor er jeg?

2. Hva finnes her?

3. Hvordan kommer jeg videre?

INF3272/5272 Side #4

Keith Instone’s navigation stress test:• Randomly pick a low-level page, not a home page,

from your site.• Print the page out in black and white, without the

URL listed in the header/footer.• Pretend that you are entering this site for the

first time at this page and try to answer to questions above.

• Mark-up the piece of paper with what you think the answers are.

Kilde: http://instone.org/navstress

3

INF3272/5272 Side #5

RM&A (2015) - kap. 6:

Organisasjonssystemer

• Prøv å finne noe i en annens personlige arkiv?

• Når vi studerer organisasjoner, finner vi ofte ulike klassifikasjoner av de ulike «avdelingene»:

Markedsføring, salg, kundestøtte, HR, informasjonssystemer …

Dersom en slik organisering avspeiles på nettstedet er finnbarheten ikke god for eksterne brukere.

Hvor finner jeg tekniske data om et produkt?

Organisasjonssystemer

• Organisajonsskjema:

Logisk organisering av innhold basert på et eller annet kriteria.

Entydig: Alfabetisk, kronologisk, geografisk …

Flertydig: Dewey decimal system, målgruppe-orienterte, emneord/taksonomier.

• Organisasjonsstrukturer:

Typer relasjoner mellom innholdselementer og

grupper.

Lineære, hierarkiske, polyhierarkiske

INF3272/5272 Side #6

4

INF3272/5272 Side #7

Taxonomi og folksonomi

• RM & A (2015) argumenterer for at taksonomi kun bør brukes om en strengt hierarkisk organisering av kategorier innenfor rammen av et CMS.

RM & A: Design av et slikt hierarki er en sentral del av arbeidet med en informasjonsarkitektur.

• I moderne webdesign brukes gjerne taksonomi om mer løselige, brukerbestemte måter å merke eller klassifisere innhold på (folksonomi).

INF3272/5272 Side #8

Metadata classifying

schemes

• E.g.: Dewey’s decimal system (hierarchical).

Developed by MelvilDewey in 1876.

Has been modified and expanded through 23 major revisions

Most recent revision in 2011.

Dewey’s decimal system:

000 Computer science and general works

001 Knowledge

002 The book (meta)

003 Systems

004 Data processing Computer science

005 Computer programming, programs, data

006 Special computer methods

...

100 Philosophy & psychology

200 Religion

300 Social sciences

400 Language

500 Natural sciences & mathematics

600 Technology (Applied sciences)

700 The arts

800 Literature & rhetoric

900 Geography & history

5

INF3272/5272 Side #9

Metadata classifying

schemes

• E.g.: Dewey’s decimal system (hierarchical).

Developed by MelvilDewey in 1876.

Has been modified and expanded through 23 major revisions

Most recent revision in 2011.

Dewey’s decimal system:

000 Computer science and general works

001 Knowledge

002 The book (meta)

003 Systems

004 Data processing Computer science

005 Computer programming, programs, data

006 Special computer methods

...

100 Philosophy & psychology

200 Religion

300 Social sciences

400 Language

500 Natural sciences & mathematics

600 Technology (Applied sciences)

700 The arts

800 Literature & rhetoric

900 Geography & history Dewey 200: Religion

210 Natural theology

220 Bible

230 Christian theology

240 Christian moral & devotional theology

250 Christian orders & local church

260 Christian social theology

270 Christian church history

280 Christian sects & denominations

290 Other religions

Metadata/vokabular i Drupal

• Drupal har en egen taksonomi-entitet og en egen modul i kjernen (Taxonomy) for å administrere taksonomier og folksonomier på tvers av innholdstyper.

• Taksonomier i Drupal er organisert i:

Vokabular (Vocabulary)

Termer (Terms)

INF3272/5272 Side #10

6

Definer vokabular

INF3272/5272 Side #11

Vocabularies and terms

Principles

• Each vocabulary consists of a set of terms.

• A site can have an unlimited number of vocabularies each containing an unlimited number of terms.

• Within a vocabulary, terms can be ordered into hierarchies (if you find this useful).

• Vocabularies may contain term references. This may be used to implement “see also” functions.

• The setting of the term reference field determnineswhether users may attach only a single term to an entity or whether users may attach multiple terms to an entity.

INF3272/5272 Side #12

7

tid – primary key identifier

• Whenever a new taxonomy term is created, Drupal assigns it a primary key identifier, known as the taxonomy term ID (tid).

• To see the tid assocated with a term, click on the term, you'll see a path ending with a number (e.g. the path taxonomy/term/42 ending with

the number 42). The number 42 is the tid.

INF3272/5272 Side #13

Organisasjonsstruktur:

Dramaturgi

• dramaturgi - fremstilling av teoriene for den dramatiske diktning og dens forskjellige former; læren om reglene for skuespilldiktningen.

• Det kan av og til være nyttig å se på design av et nettsted fra et dramaturgisk perspektiv.

INF3272/5272 Side #14

8

INF3272/5272 Side #15

Klassisk dramaturgi

(mye brukt i dataspill)

Fra Liestøl og Rasmussen: Digitale medier (2003)

INF3272/5272 Side #16

Fem ulike sidetyper

1. Tunnel «splash» – fancy intro (nå umoderne)

2. Hovedside – hjemmeside, startpunkt

3. Fundamentsider – fundament for subsites

4. Mellomsider – alle sider mellom fundament og endesider

5. Endesider – sider der man ikke kan komme «videre»

― Gillenson et al. (2000)

9

INF3272/5272 Side #17

Navigasjonskontroll

• Gillenson et al (2000):

Løs kontroll

Stram kontroll

INF3272/5272 Side #18

Stram kontroll (Drupal: book)

10

Strengt hierarki (gopher/filsystem)

INF3272/5272 Side #19

INF3272/5272 Side #20

Løs kontroll (Drupal: freelinking)

11

INF3272/5272 Side #21

Fortellende (stram)

vs. løs kontroll

• Bruk av fortellende form gir brukeren en følelse av sammenheng og helhet som de ikke får ved oppdeling etter kronologi og/eller tema alene.

• Svært mange brukere reagerer negativt på tungen navigasjon gjennom stram kontroll.

― Joachim Carlsen: Fortellerteknikk ogdesign av politiske nettsteder (2005)

INF3272/5272 Side #22

Omarbeidet dramaturgi

― Carlsen (2005)

12

INF3272/5272 Side #23

Hybrid struktur

(vektor med sidegrener)

― Carlsen (2005)

INF3272/5272 Side #24

RM&A (2015) - kap. 7:

Merking (Labeling systems)

• Merking er sannsynligvis den viktigste måten å visualisere organisasjon og navigasjon på et nettsted

Merkelapper (tekst)

Farger

Bilder (ikoner)

13

Merkelapper

• Kontekstuelle lenker

• Overskrifter

• Menyvalg

• Indeks-termer (taxonomi- & folksonomi-termer)

INF3272/5272 Side #25

INF3272/5272 Side #26

Eksempel: Kontekstuelle lenker

i Suck.com (gikk inn juni 2001)

14

INF3272/5272 Side #27

Integrert navigasjon:

Retorisk bruk av hyperlenker

INF3272/5272 Side #28

Conventional textual lables

within navigation systems

• Rarely any point in being inventive with labels, use established textual labels when they exist: Home, Main, Hjem

Search, Søk

Site map, Contents, Table of contents, Index, Nettstedkart

Contact, Webmaster, Feedback, Kontakt

Help, FAQ, Answers, Hjelp

News, Announcements, Nytt

About us, Who we are, Om oss

Privacy policy, Personvernerklæring

15

INF3272/5272 Side #29

Images as labels (icons)

• Icons are difficult (often context- and culture dependendent)

• Storefront icon interpreted by an Sun Engineer as “a circuit board”.

• http://www.useit.com/papers/sunweb/

• Use thinking aloud, etc. with real users to check out that icons are correctly interpreted.

INF3272/5272 Side #30

Retningslinjer for merking

• De tre viktigste tingene å huske:

Konsistens, konsistens, og konsistens.

• Hvordan sørge for konsistens:

CDATA (lenkeetikett, teksten som brukeren ser) i hyperlenker bør matche overskrift og title på den siden som de lenker til.

Overvei bruk av kontrollerte vokabularer og thesuarus.

XSLT kan brukes for å opprettholde navne-constraints.

• Gi ekstra informasjon der dette er mulig: Bruk alt-attributtet med bilder/ikoner.

Bruk title-attributtet i hyperlenker og på bilder/ikoner.

Sørg for korrekt bruk av alt- og title-attributtene.

• Merking er navigasjonsdesign:

Vær klar over at folk leser URIer.

16

INF3272/5272 Side #31

Fire eksempler på

uheldig design

•Politisk nettsted

•Demo av software

•TWIKI-login

•Kulturportal

NB: Gamle eksempler – disse websidene har siden blitt forbedret.

INF3272/5272 Side #32

Hva er lenker her?

Bruker forvirres av for mange valg. Inkonsistent design (hva er egentlig lenker?) Mange oppfattet ikke at feltet til høyre var en meny.

― Carlsen (2005)

17

INF3272/5272 Side #33

Peker til demoversjon

Link CDATA: Demo

Dst. <h1>: Distributører

Dst. <title>: Exense ASA

INF3272/5272 Side #34

Twiki-login: startside

18

INF3272/5272 Side #35

Case: Twiki 1

INF3272/5272 Side #36

Case: Twiki 2

19

INF3272/5272 Side #37

Case: Twiki 3

INF3272/5272 Side #38

Case: Twiki 4

20

INF3272/5272 Side #39

Twiki: Analyse

• Bilde 1:

Login ID / Username

• Bilde 2:

Login name

user TWikiGuest

• Bilde 3:

Login ID

• Bilde 4:

User Name /WikiName

INF3272/5272 Side #40

Kulturportal:

To separate søkegrensesnitt

21

INF3272/5272 Side #41

Fra litteraturen:

• To søkeknapper er tilgjengelig,«Lenker» og «Kultursøk»:

Hvilken skal brukerene velge?

Hva er forskjellen?

Jf: Spool, Jared M., et al., 1999. Web Site Usability:

A Designer's Guide, Morgan Kaufmann Publishers,

San Francisco, s. 50f

INF3272/5272 Side #42

Kulturportal:

Stadige hamskifter

22

INF3272/5272 Side #43

Kulturportal:

Stadige hamskifter

INF3272/5272 Side #44

¬web

web

media

k-kal.

arkiver museer bibliotek kunstnere

forf. andre

FAST

fritekstsøk

Lenkedatabasen +

Yahoo-struktur

a/m-guiderNB-søk kunstner-søk

Ovaler viser ulike datasamlinger, fargede rektangler viser søkbare databaser/søkeinnfallsporter i kulturnett mot de ulike strukturene.

eget red.

Kk-søk

23

INF3272/5272 Side #45

Kulturportal:

WAD

INF3272/5272 Side #46

Kulturportal:

WAD

24

INF3272/5272 Side #47

Triggerord

• Triggerord er merkerord som er særlig viktig for brukerens navigasjon gjennom et nettsted.

Webnavigasjon rundt triggerord er tuftet på lenkerikesider. For eksempel, se under “tema” på sft.no.

Begrunnelse: Når brukeren ser triggerordet i en link, så klikker han på det.

• Poenget med triggerord er dels og øke sidenssynlighet i søkemotorene, dels å lette brukerensnavigasjon innenfor nettstedet.

Fra http://sft.no

INF3272/5272 Side #48

Eksempel på et utsnitt fra en lenkerik side som gir en innfallsport til nettstedet bygget opp rundt gjennom-tenkte triggerord.

25

INF3272/5272 Side #49

Åtte kjennetegn for

gode triggerord (1-4)

1. Enkle: Kall en spade for en spade, ikke graveredskap. Unngå stammespråk, fremmedord, TBF'er "Briller" er et godt trigger-ord, "Synshjelpemidler" er det ikke.

2. Beskrivende: Menypunkter på et nettsted skal være merkelapper for det innholdet brukeren får når han klikker på dem. "Anorexi" er et godt trigger-ord. "Når maten blir et problem" er det ikke.

3. Konkrete:Dersom du tenker deg en skala fra det helt konkrete ("Dagros") til det helt abstrakte ("Vesener"), med begrep som "Kyr", "Husdyr", etc. et sted i mellom, så ligger gode trigger-ord så langt mot det konkrete som mulig på denne skalaen. Det betyr at "Gensere" er et bedre trigger-ord enn "Dameklær" eller "Klær".

4. Substantiver:97% av verdens 1000 mest påsøkte søkeord er substantiver. "Lån" er nemlig et mye bedre trigger-ord enn "Låne", og "Fag" eller "Studier" er bedre trigger-ord enn "Studere".

Kilde:Nina Furu (http://nettredaktor.no/)

INF3272/5272 Side #50

Åtte kjennetegn for

gode triggerord (5-6)

5. Gode trigger-ord er ikke problemer, men løsninger: Ordet "anti-virus" er faktisk 10 ganger så mye søkt på som ordet "virus". De gode trigger-ordene er løsninger, ikke problemer. Dette betyr for eksempel at "Kontaktannonser" er et mye bedre trigger-ord enn "Ensom". Unntaket her er for medisinske diagnoser og andre tilfeller hvor brukeren ikke kan gjette seg til hva som er løsningen, og derfor søker mer informasjon om problemet.

6. Gode triggerord er brukerdefinerte: Sagt på en annen måte: De gode trigger-ordene er det brukeren tror han trenger, ikke nødvendigvis det han faktisk trenger. Tror brukeren at han trenger briller, er det "briller" som er det gode trigger-ordet, selv om du heller vil selge kontaktlinser.

Kilde:Nina Furu (http://nettredaktor.no/)

26

INF3272/5272 Side #51

Åtte kjennetegn for

gode triggerord (7-8)

7. Gode trigger-ord beskriver ikke brukeren selv. Dette er spikeren i kisten for målgruppesegmentering av typen "Bedriftskunde/Privatkunde" (som menyvalg) spør du meg. Brukeren søker ikke etter beskrivelser av seg selv, han søker etter -og klikker på - de produktene/den informasjonen han leter etter. Det er derfor "Lønnskonto" som er det gode trigger-ordet og ikke "Lønnsmottaker"; "Regnskapsprogram" og ikke "Småbedriftsløsninger" osv.

8. Du kan ikke introdusere nye trigger-ord. Fordi trigger-ord er brukerens egne ord (og ikke dine), kan du heller ikke finne på nye trigger-ord som ikke allerede er i vanlig bruk. Du syns kanskje at begrepet "Kunnskapstorget" er et fint menypunkt for all din forskningsinformasjon, men når dette ikke er ord brukeren kjenner, blir det ikke klikket på.

Kilde:Nina Furu (http://nettredaktor.no/)