IdéhefteTiltak for språklige minoriteter i opplæringen innenfor kriminalomsorgen

3

Dette temaheftet er et resultat av et utviklingsprosjekt som ble igangsatt i 2007 – på bakgrunn av St.meld.nr 27 (2004-2005) Om opplæring innenfor kriminalomsorgen - Enda en vår

I kapittel 3.7 i denne meldingen er følgende nedfelt:Gjennom strategiplan for språklige minoriteter skal det iverksettes tiltak for å bedre •norskopplæringen for språklige minoriteter i norske fengslerDen lokale skolen bør legge vekt på god rådgivning for å kunne gi hjelp til å utvikle planer •for den enkelteSkole og kommunale instanser bør samarbeide om opplæring i norsk og samfunnskunn-•skap for voksne innvandrereGjennom midler far Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008 må •de ansatte ved skolene i fengsel sikres tilbud om kompetanseheving, blant annet med vekt på tilpasset opplæring

Den strategiplanen for språklige minoriteter som det henvises til under første punkt ovenfor, er strategiplanen ”Likeverdig opplæring i praksis!” Her er det gjort gjeldende at

En arbeidsgruppe ledet av fylkesmannen i Hordaland har utarbeidet en handlingsplan for •oppfølging av St.meld. nr. 27 (2004-2005). I tilknytning til handlingsplanen skal det lages veiledningsmateriell om undervisningens omfang, metodikk og organisering. En vil se spesielt på de tiltakene i meldingen som er særlig aktuelle for minoritetsspråklige innsatte

Strategiplanen omfatter tre ulike målgrupper:Minoritetsspråklige innsatte som gis tilbud etter Læreplan i norsk og samfunnskunnskap •for voksne innvandrere, grunnskole eller videregående opplæringLærere som underviser minoritetsspråklige innsatte•Rådgivere ved skoler som har ansvar for opplæringen innenfor kriminalomsorgen•

Prosjektperioden 2007-2009 er inndelt i tre faser:Innhente kunnskap•Identifisere tiltak•Iverksette tiltak – herunder utarbeidelse av materiell•

Det er to fengselsskoler som har deltatt i prosjektet:Grønland voksenopplæringssenter•Jessheim videregående skole, avdeling Ullersmo fengsel•

Representanter for de to skolene har sittet i en arbeidsgruppe ledet av NAFO. Arbeidsgruppa har i tillegg hatt en representant fra Vox og en representant fra Bredtvet kompetansesenter.

Utgitt november 2009. Design: Magnolia design as

3

Innhold

Forord ...................................................................................................................................4

Kapittel 1:Om språklige minoriteter og språkkompetanse .............................................................5

Språklige minoriteter i kriminalomsorgen ..................................................... 5Om språkkompetanse ............................................................................... 6

Kapittel 2:Kartlegging av elevene, organisering av opplæringen og kompetanseheving blant personalet ..................................................................................................................7

Kartlegging av elevene ved inntak ............................................................... 7Annen kartlegging ...................................................................................... 8Organisering av opplæringen ....................................................................... 9Kompetansebygging blant lærerne............................................................. 10

Kapittel 3:Presentasjon av ulike opplæringstiltak ......................................................................... 12Modeller ved Jessheim videregående skole,avdeling Ullersmo fengsel ................... 12

Begrepsdatabase .................................................................................... 12Språkpermen, Ressursheftet og Datakortet - spesielt tilrettelagt for språklige minoriteter ............................................. 15

Modeller ved Grønland voksenopplæringssenter ........................................................ 20Magasinet ............................................................................................... 20Kurspakke - et opplæringstilbud for utlendinger .......................................... 23Alternativ kommunikasjon – en metode i praktisk -estetiske fag (PES) .......... 25

Kapittel 4:Oversikt over elevenes rettigheter ................................................................................. 27

A. Internasjonale konvensjoner og rekommandasjoner ............................... 27B. Nasjonale lover .................................................................................... 29

Kapittel 5:Eksempler på læringsressurser ..................................................................................... 32

Eksempler på læremidler i norsk ............................................................... 32Eksempler på tilrettelagte læremidler i ulike fag og emner .......................... 36Eksempler på faglitteratur ......................................................................... 38Aktuelle nettadresser ............................................................................... 41

Eksempel på samtaleskjema / søknadsskjema ......................................................... 43

4 5

Forord

Lærere og skoleledere i opplæringen innen kriminalomsorgen som har minoritets-språklige elever, er den primære målgruppen for dette idéheftet. Men arbeidsmåtene og innfallsvinklene, som presenteres, har stor overføringsverdi – fordi det dreier seg om metoder og tilnærminger utviklet for et mangfoldig og sammensatt elevgrunnlag.

Heftet gir innblikk i problemstillinger knyttet til opplæring av minoritetsspråklige elever innenfor de rammer som undersvining innenfor murene setter, og beskriver opplæringstiltak utviklet ved de to prosjektskolene – Jessheim videregående skole, avdeling Ullersmo fengsel og Grønland voksenopplæringssenter i perioden 2007-2009. Det er en presentasjon av arbeidsmåter og tilnærminger som tar hensyn til at mange innsatte skal rehabiliteres til et liv i det norske samfunnet, mens andre skal kunne tilegne seg kompetanse som er aktuell og anvendelig i utlandet.

Grønland voksenopplæringssenter er en skole som fordeler seg på fem avdelinger: To avdelinger i Oslo fengsel (varetekt og domfelte), en i avdeling i Bredtveit kvinne-fengsel, en avdeling på Tyrili, Kampen og en oppfølgingsklasse i Nordahl Brunsgate i Oslo sentrum. Skolen har i 2009 ca 35 årsverk og 135 elevplasser. I løpet av ett år kan Grønland voksenopplæringssenter ha over 700 elever.

Avdeling Ullersmo fengsel ved Jessheim videregående skole er samlokalisert med dette ene fengselet. Elevgrunnlaget er langtidsdømte og dermed mer stabilt. I 2009 har skolen 60 elever og 12 lærere. Men det faktum at et økende antall av de lang-tidsdømte har et uavklart forhold til eventuell utvisning fra landet etter soning, vil også måtte ha konsekvenser for opplæringstilbudet for dem det gjelder.

De eksemplene som presenteres er tiltak som er utviklet i tilknytning til tiltak 28 i regje-ringens strategiplan – Likeverdig opplæring i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009.

Det fins andre typer tiltak, som ikke er prøvd ut i dette prosjektet – men som har vist seg å ha god effekt . For eksempel viser britisk forskning at familielæring kan være en fruktbar arbeidsmåte innen opplæring i kriminalomsorgen.

All god opplæring tar utgangspunkt i at alle elever har ressurser som de må få mu-lighet til å bruke aktivt for å lære. Jo større profesjonaliteten er blant lærerne i for-hold til å drive tilpasset opplæring og tilrettelegging, jo bedre vil læringsmiljøet være for elevene. En del av denne profesjonaliteten er samarbeid på tvers – både lærere imellom og mellom lærere og elever. Grunnlaget for lærersamarbeidet er en felles forståelse av elevenes forutsetninger, ressurser og problemer. Derfor er det vesent-lig at lærerne sammen setter seg inn i og diskuterer slike forhold i forbindelse med et tett og systematisk samarbeid om opplæringen.

Idéheftet gir eksempler på konkrete undervisningsopplegg, organisering, kartleg-ging og kompetanseoppbygging i personalet, og kan dermed være et utgangspunkt for utviklingsarbeid – både innen opplæringen i kriminalomsorgen, men også innen andre opplæringsinstitusjoner.

4 5

Omspråkligeminoriteterogspråkkompetanse

Språklige minoriteter i kriminalomsorgenSt.meld.nr. 37 (2007-2008) Straff som virker-mindre kriminalitet-tryggere samfunn, påpeker at det er i strid med personopplysningsloven å registrere mennesker etter etnisk bakgrunn. Derfor gir ikke statistikken over innsatte ”informasjon om antall innsatte med minoritetsbakgrunn. Oversikten over utlendinger i norske fengsler er utelukkende basert på statsborgerskap. Det er langt fra alle utlendinger som har minoritetsbakgrunn. På den annen side er det en del norske statsborgere med mi-noritetsbakgrunn som kan trenge særlige tiltak under soning og tilbakeføring.”

Statistikken over innsatte gir altså ikke et reelt bilde av hvor mange elever som har behov for og rett til spesiell tilrettelegging som minoritetsspråklig.

I utdanningssystemet inkluderer begrepet språklig minoritet alle elever med et an-net morsmål enn norsk eller samisk, uten hensyn til statsborgerskap. Retten til særskilt språklig tilrettelegging er imidlertid knyttet til elevens norskspråklige kom-petanse.

Det finnes tre grupper minoritetsspråklige i norske fengsel 1) Norske statsborgere med annet morsmål enn norsk eller samisk 2) Utenlandske statsborgere med oppholdstillatelse 3) Utenlandske statsborgere med utvisningsvedtak eller uavklart status

For de to første gruppene er rettigheten til utdanning ivaretatt i det eksisterende nasjonale lovverk. For utenlandske statsborgere med utvisningsvedtak eller uav-klart status, må de mer generelle konvensjoner og rekommandasjoner om rett til utdanning legges til grunn. I St.meld. nr. 27 (2004-2005) Om opplæring innenfor kriminalomsorgen – Enda en vår, sies det

”Selv om retten til opplæring for alle er nedfelt både i internasjonale konvensjoner og anbefalinger og norsk lov, har opplæringstilbudene for utenlandske fanger vært preget av ulik praksis. Departementet går derfor inn for at retten til opplæring for utenlandske fanger må sikres, om nødvendig gjennom lov- og forskriftsverk for utdanningssektoren.”

Les mer om dette i kapitlet ”Oversikt over elevenes rettigheter” bak i heftet.

Selv om det i Norge er lite forskning om bakgrunn, problemer og livssituasjon for spesielt språklige minoritetselever i kriminalomsorgen, kan en med all sannsynlig-het regne med at disse elevene ofte har vanskelige utgangspunkt for læring og ut-danning, tilsvarende de en kan finne hos majoritetselevene. Når det gjelder tidligere formelle utdanningsnivå, er imidlertid spredningen sannsynligvis større enn i majo-ritetsbefolkningen – fra totalt mangel på skolegang til høyere utdanning.

kapittel 1

6 7

Om språkkompetanse Språkkompetanse er noe langt mer enn norskkompetanse. Det er viktig at læreren er klar over at elevens kunnskapsnivå ikke har noen direkte sammenheng med norskkompetansen. Det å ikke kunne norsk er ikke ensbetydende med å ikke ha faglig kompetanse – det å kunne norsk innebærer nødvendigvis ikke faglig styrke og dyktighet.

Stadig flere minoritetsspråklige behersker norsk så godt at de uten språkproblemer deltar aktivt i utdanning og ellers i det norske samfunnet. Andre behersker ikke norsk i det hele tatt. Mellom disse to ytterpunktene, er det stor variasjon. Mors-målskompetansen kan også variere – fra et fullt ut aldersadekvat kompetansenivå i forhold til morsmålsbrukerne i deres hjemland, til mer eller mindre begrenset kom-petanse. Mange leser og skriver morsmålet sitt, andre gjør det ikke. Mange har store kunnskaper, som de kan dokumentere på morsmålet – men ikke på norsk, mens andre kan ha god framstillingsevne på norsk, men ikke tilstrekkelige kunn-skaper til uten videre å klare seg gjennom utdanningssystemet.

I og med at språket er skolens viktigste læremiddel, er elevenes totale språkkompe-tanse av vesentlig betydning i forhold til å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter.

Det er umulig på generelt grunnlag å kunne vite hva slags språklige, personlige og læringsmessige forutsetninger den enkelte minoritetseleven har, og skolen og læ-rerne må derfor møte hver elev som enkeltindivid. Derfor er kartlegging av den en-keltes kompetanse totalt sett et godt hjelpemiddel for tilrettelegging av opplærin-gen for den enkelte. Likeledes bør opplæringstilbud innrettet mot ulike grupper gi rom for differensiering.

I sitt utviklingsarbeid har prosjektskolene tatt høyde for nettopp dette. Derfor har tiltakene som presenteres, stor overføringsverdi – for tilrettelegging og tilpasning av opplæringen for både minoritets- og majoritetselever i og utenfor kriminalomsorgen.

6 7

kapittel 2

Kartleggingavelevene,organiseringavopplæringenogkompetansehevingblantpersonalet

Kartlegging av elevene ved inntakKartleggingen og relevante verktøy som presenteres her foregår ved inntak til sko-len. Den kan også brukes av faglærer som et grunnlag for videre kartlegging. Verk-tøy som kan gi en oversikt over elevenes faglige nivå, presenteres ikke her.

Målet med kartleggingen ved inntak er å få et best mulig helhetlig bilde av elevens faglige og språklige kompetanse •å gi faglærer best mulig grunnlag for tilpasset opplæring •å gi tilbud om opplæring på riktig nivå•å få oversikt over hvilke fag elevene ønsker•å informere innsatte om opplæringsrettigheter •å finne ut om eleven har realkomptanse innenfor et fagområde •

Fase 1: Den uformelleI denne fasen er det en uformell samtale med eleven for å innhente informasjon som skal sendes videre til kartleggingsansvarlig (se vedlagte samtaleskjema). Gjen-nom samtalen skal det innhentes opplysninger om:

Morsmål og andre språk innsatte behersker. •Skolebakgrunn•Utdanningsønsker•Relasjon til Norge•Hvilket språk intervjuet foregår på og på hvilket nivå i forhold til •Det Europeiske Rammeverket for språk.

Når en person kommer til samtale, får vedkommende informasjon om søknads-skjema og utdanningsrettigheter. Dette skjemaet er utarbeidet ved Rud videregående skole - avdeling Ila fengsel (se vedlegg)

Eleven bør i størst mulig grad få informasjon på et språk vedkommende forstår. I tilfeller der språket er en barriere for å foreta intervjuet, kan det vurderes bruk av tolk. IMDi gjør rede for bruk av tolketjenester på sin hjemmeside.

Fase 2: Den formelleI denne fasen lages et dokument som sendes tilbake til rådgiver, og som bygger på informasjon både fra fase 1 og fase 2. Det skal inneholde følgende:

Anbefalt nivå innen språkopplæring•Sannsynligheten for at eleven kan mestre et fag i videregående skole •der norsk er undervisningsspråket. Resultat fra kartleggingstestene. •Motivasjon•Skolebakgrunn•

8 9

Kartleggingsansvarliges verktøy: Rådgiveren: egnet for av minoritetsspråklige elever som har norsk •skolebakgrunn, og som skal ha fag der undervisningsspråket er norsk.Veilederen FS: krever at elevene behersker noe norsk. Kan si noe om grunn-•leggende språkforståelse og nivå i forhold til aktuelt tilbud om opplæring.Samtale•

Det er en fordel om kartleggingsansvarlige har formell kompetanse innen norsk som andrespråk.

Fase 3: Inntak og deling av informasjonVed inntak av elev leverer rådgiver det utarbeidede dokumentet til aktuelle faglæ-rere, for å gi faglærer et bedre grunnlag for fagspesifikk kartlegging og tilpasset opplæring.

Innsatte/eleven får et vedtak der opptak eller avslag begrunnes.

Annen kartleggingI løpet av de seinere årene er det utviklet en del kartleggingsverktøy for å få et bilde av enkeltelevers språklige og faglige kompetanse, og som kan brukes som alternativ til det som er redegjort for her. Disse kartleggingsverktøyene er lagt ut på følgende nettsteder:

http://utdanningsdirektoratet.no/Tema/Kartleggingsprover/

http://www.hio.no/Enheter/NAFO

NAFO har dessuten utviklet kartleggingsprøver for avkodingsferdigheter og forstå-else av enkle tekster på 12 ulike morsmål. Prøvene kan bestilles via http://bestilling.utdanningsdirektoratet.no

Realkompetansevurdering For gruppen språklige minoriteter kan også realkompetansevurdering være en aktu-ell metode for å kartlegge og verdsette kompetanse.

Realkompetanse er all kunnskap og ferdigheter som er tilegnet gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte.

8 9

En realkompetansevurdering kan gi en bruker formell dokumentasjon, et kompetan-sebevis, ved at brukerens egen realkompetanse vurderes opp mot læreplaner i vi-deregående opplæring. De læringsmålene som eventuelt blir godkjent, føres inn i kompetansebeviset, med vurderingen «Godkjent». Kompetansebeviset kan gjøre bruker mer attraktiv i arbeidsmarkedet eller føre til avkortet skole-/studiet.Realkompetansevurdering er nyttig for brukere som:

Har yrkespraksis, men ingen formell utdannelse •Har yrkespraksis og/eller utdannelse, men mangler dokumentasjon •Har noe skolegang og ønsker å fullføre utdanningen •Har delvis fullført opplæring på videregående skoles nivå, men mangler •dokumentasjon Har hobbyer/samfunnstjeneste osv, som har gitt vedkommende relevant •kompetanse i forhold til ønsket opplæring/yrkeskompetanse Ønsker/trenger norsk dokumentasjon på videregående skoles nivå •Ønsker kvalifisering til vitnemål, fag/svennebrev eller studiekompetanse•

Les mer om realkompetansevurdering her: http://www.vox.no/templates/CommonPage.aspx?id=1660

Nordisk kartleggingsprosjektFylkesmannen i Hordaland leder dessuten et nordisk prosjekt fram til utgangen av 2010 som skal utvikle verktøy som kan nyttes for å gjennomføre nasjonale under-søkelser i de nordiske landene blant innsatte med ikke-nordisk statsborgerskap.Les mer her: http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=20345&amid=2786268

Organisering av opplæringenOrganisering av opplæringen vil nødvendigvis måtte variere ut fra lokale forhold ved de ulike fengselsskolene. Faktorer som elevenes livssituasjon og læringsforutset-ninger, skolens generelle opplæringstilbud, kompetansen hos personalet, bygnings-messige forhold og lignende vil ha innvirkning på dette. Tilbudsstrukturen ved sko-lene i kriminalomsorgen må bære preg av å være dynamisk, med bakgrunn i kartlegging av brukerne og de økonomiske rammene skolene har til rådighet.

Ved Jessheim videregående skole, avdeling Ullersmo er det for eksempel opprettet en egen klasse med minoritetsspråklige elever med uavklart oppholdstillatelse/framtid i Norge etter endt soning. Opplæringstilbudet i denne klassen er innrettet etter elevenes situasjon etter soningen.

Ved Grønland voksenopplæringssenter er det utviklet en kurspakkemodell for mino-ritetsspråklige med en kombinasjon av språkopplæring, opplæring i IKT og valgfag. Språkopplæringen består av norsk- og/eller engelskopplæring, mens valgfagstilbu-dene var opplæring i enten musikk og/eller formgivningsfag.

10 11

Noen elever kan ha behov for kontakt med lærer i hjemlandet. VEPS (Virtual Eur-pean Prison School) er et europeisk ressurssenter på nett for elever/studenter og lærere i fengsel. På dette nettstedet kan alle legge ut ressurser i ulike fag og på ulike språk. På denne måten kan en innsatt i for eksempel Norge finne kurs eller oppgaver på sitt eget språk.

Det er tilgang til VEPS fra nettstedet til Europarådet - Council of Europe - http://www.coe.int/

Kompetansebygging blant lærerneGjeldende læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring vektlegger helhet i opplæringen og alle læreres ansvar for elevenes språklige kompetanse i vid for-stand. Derfor bør et kompetansebyggingsprogram for lærere i forhold til opplæring for minoritetsspråklige elever ha hele lærerpersonalet ved skolen som målgruppe.

Målet med kompetansebyggingen erå bygge opp hele lærerpersonalets kunnskaper om •- det flerspråklige/flerkulturelle elevgrunnlaget generelt ved å gi innsikt i

migrasjon, migrasjonsprosesser og samfunnsutviklingen i det flerkulturelle Norge

- andrespråkslæring- læring av fag når undervisningsspråket er et annet enn morsmåletå legge til rette for •- samarbeid mellom språklærerne og andre faglærere ved skolen- at elevene får et helhetlig og sammenhengende opplæringstilbud

Fase 1: Kartlegging av lærernes kompetansebehovSlik kartlegging kan foregå

ved å spørre lærerne direkte om hvilket kompetansebehov de selv føler •i forhold til - et flerkulturelt elevgrunnlag generelt - språklige minoritetselever spesielt ved å ta utgangspunkt i faglitteratur om •- migrasjon, migrasjonsprosesser og inkludering- læring av norsk som andrespråk- læring av fag når undervisningsspråket er et annet enn morsmålet

10 11

Fase 2: KompetansebyggingstiltakKurs for samlet lærerpersonale med utgangspunkt i kartleggingen. •Ideer til egnete fagmiljøer som kan engasjeres til å holde kurs, kan finnes i oversikten bak.

Et eksempel på kursrekke:- Det flerkulturelle samfunnet, migrasjon og migrasjonsprosesser- Sentrale begreper og problemstillinger i et flerkulturelt læringsmiljø- Det europeiske rammeverket for språklæring- Om språklæring: Morsmål, andrespråk, fremmedspråk- Norskopplæring for voksne innvandrere- Norskopplæring og fagundervisningVed at lærerne driver selvstudium av faglitteratur, enten individuelt eller i grupper. •Ideer til faglitteratur kan hentes blant annet i oversikten bak.

12 13

kapittel 3

Presentasjonavulikeopplæringstiltak

Modeller ved Jessheim videregående skole, avdeling Ullersmo fengsel

Begrepsdatabase Bakgrunn og overføringsverdiVed Jessheim videregående skole, avdelingen Ullersmo fengsel, ble det utarbeidet en begrepsdatabase for bygg og anleggsteknikk (BBA). Bakgrunnen var et ønske om å bedre fag-, språk- og IKT- ferdigheter for elever i målgruppa, ved bruk av en fagspe-sifikk begrepsdatabase. Ideen med en slik database har overføringsverdi til alle fag det gis opplæring i.

MålgruppeMålgruppa ved utprøvingen var først og fremst minoritetsspråklige elever som be-hersker norsk på ulike nivåer. En fellesnevner var at mange behersket norsk muntlig relativt bra, mens de var langt svakere skriftlig. Den muntlige kompetansen bar også preg av å være overflatisk. Disse elevene hadde generelt et dårlig begrepsap-parat, spesielt for ord med et teknisk eller abstrakt innhold. Det er også vanlig at elevene i målgruppa har dårlige eller ingen læringsstrategier.

MålMålet for dette tiltaket er å bedre fagopplæring, språklæring og IKT-læring for elever på studieprogrammet for bygg og anleggsteknikk, men tiltaket kan lett tilpasses andre studieprogram og fag.

Faglig begrunnelseBBA har i hovedsak to ulike bruksområder. Den fungerer som en digital søkbar ord-bok hvor eleven kan få forklaringer på hva som skjuler seg bak ordene. Man kan gå videre fra en enkel definisjon av ordet til mer utfyllende informasjon, tegninger, bil-der etc. Elevene bruker den som et hjelpemiddel når de gjør skriftlige oppgaver og prosjekter.

BBA brukes også som bakgrunn for en systematisk jobbing med begreper. Elevene lærer selv å definere innhold i ord gjennom skjematiske øvelser. Det føres skjema for vanskelige ord hvor det er oppgitt visse kriterier for hvordan man skal definere innhold av tekniske eller abstrakte ord/begreper. Skjemaet har også en plass for definisjon på morsmål.( se skjema) Arbeidet kan skje med lærerstøtte, i samarbeid med andre elever, og etter hvert på egenhånd - en progresjon mot stadig større selvstendighet. Når det arbeides med å definere nye ord, går elever og lærer sammen gjennom løsningene for å kvalitetssikre. Er det en løsning som er spesielt god, kan denne legges inn i basen. Eller det må kanskje gjøres endringer før den legges inn. Dette er det faglærer som gjør.

12 13

Gjennom dette arbeidet får man dermed språklæring på både muntlig og skriftlig plan. Man får faglig læring og digital kompetanse, Skjemaet kan brukes både digi-talt og i papirversjon. Elevene får en læringsstrategi i forhold til å finne innhold/betydning av ord, og det å identifisere sentrale ord/begreper i fagstoffet. BBA blir dermed noe mer enn bare en digital ordbok, og gjennom det systematiske arbeidet dekker vi også opp mange av de grunnleggende ferdighetene, både i norsk og i pro-gramfaget. Det er også en tanke at elevene skal få et eierforhold til BBA - at dette er noe som gruppa lager sammen, og at de har et ansvar for at BBA skal bli best mulig, også for senere kull.

Hva må tilBBA kan utarbeides og brukes i to ulike tekniske versjoner. En versjon for internett og en versjon for lokalt nettverk. Versjonen for lokalt nettverk er basert på et PDF-dokument som har en søkefunksjon. Faglærer legger inn et antall aktuelle faglige ord med definisjoner, og dokumentet kan så legges ut i en egen mappe på elevenes fagområde på skolens intranett. I samme mappe kan man også legge ut mer utfyl-lende teknisk informasjon i forhold til begrepene. Elevene kan nå bruke dokumentet som en ren ordbok, men de kan også finne mer utfyllende informasjon om et gitt tema. For eksempel datablad, bilder tegninger, brosjyrer og aktuelle standarder. Dette fordi man kan søke på flere nivåer, i gjeldende dokument, i hele mappa, og i andre mapper.

Erfaringer og utfordringerErfaringene med BBA er så langt begrenset til en klasse Vg1 bygg og anleggstek-nikk høsten 2008 og våren 2009. Dette er en PDF-versjon.

Disse elevene har i stor grad brukt ”ordboksfunksjonen”. Noen av elevene tok den i bruk med en gang, mens andre brukte litt lengre tid før de aktivt tok den i bruk. På slutten av semesteret hadde de den stort sett oppe og brukte den aktivt hele tiden i teoritimene. Det ser ut til at BBA i en viss grad erstatter papirbaserte ordbøker på morsmål. Læreren har også observert en utvikling i bruken, fra først å bli mest brukt til å finne enkle definisjoner til så også å finne mer utdypende teknisk informa-sjon - som brosjyrer, datablad, etc. Arbeidet med å definere innhold av ord, ”å få begrep” har fungert bra, men under utprøvingen er det ikke arbeidet nok med det til at elevene ble helt selvgående. Det er dette området som antakelig har det største potensialet.

KontaktadresseJessheim videregående skole, avdeling Ullersmo fengsel,Pb. 2. 2040 KløftaTlf. 63 92 73 51morten.kirkemo@jessheim.vgs.no

14 15

Andre ressurser for begrepslæringBegrepsportalen www.begrepsportalen.no

Eksempel på skjema med støttespørsmål for arbeid med faglige begreper

Ord KontekstDefinisjon/

forklaring norsk

Ord

morsmål

Definisjon/Forklaring

morsmål

Betong GrunnmurSolid byggemate-riale ………..

Hva er det laget av?

Sement, sand, vann

Hva brukes det til?

Bygninger, for eksempel grunn-mur

Hvordan ser det ut?

Grått

Hva slags egenskaper har det?

Hardt, solid, ikke brennbart, tungt

Andre relevante opplysnin-ger?

Mange ulike typer betong til ulike bruks områder

Eksempler på skjermbilder fra web versjonen:

Begrepsdatabase for byggfag Her kan du søke på begreper og faguttrykk for byggfagene. Skriv inn begrepet eller faguttrykket du vil ha forklart her

Søk

Betong

14 15

Språkpermen, Ressursheftet og Datakortet - spesielt tilrettelagt for språklige minoriteter

Målgruppe Minoritetsspråklige elever med uavklart framtid i Norge

MålÅ gi denne målgruppen

et relevant og meningsfylt fagtilbud.•dokumentasjon som er internasjonalt anerkjent. •

Ved Jessheim videregående skole, avdeling Ullersmo fengsel er det utprøvd tre til-tak for å nå målene for denne målgruppen:

Fag Tiltak Dokumentasjon

NorskRessursheftetEt lokalt utarbeidet hefte med ideer for språklærer

Test i norsk – høyere nivå (”Bergenstesten”)Norskprøve 2 for voksne innvandrere (nivå A2) og Norskprøve 3 for voksne innvandrere (nivå B1)

Engelsk SpråkpermenEU Milestone Portefolio – med lokale endringer

Dialang språktestSpråkpermen/Språkpasset

Data Datakortet Datakortet, Internasjonal standard

Organisering av tilbudet

Alternativ 1: fulltidstilbudElevene tilbys fulltids skoleplass med følgende fag: Engelsk, norsk, data, kroppsøving, samfunnsfag/historie.

Ved fulltidstilbud brukes kun én språkperm, men Språkpasset kan være et samar-beid mellom flere lærere.

Alternativ 2: deltidstilbudElevene tilbys ett av fagene og får deltidstilbud på skolen. For elever som ikke har ferdigheter over B1 i engelsk og norsk, tilbys kun ett språk-fag.

16 17

Om Ressursheftet - norsk

Fag Tiltak Dokumentasjon

Norsk Ressursheftet

Test i norsk – høyere nivå (”Bergenstesten”)Norskprøve 2 for voksne innvandrere (nivå A2) og Norskprøve 3 for voksne innvandrere (nivå B1)

Faglig begrunnelse Ressursheftet for lærere er laget med tanke på undervisning av innsatte som føl-ger norskkurs under soning, og som har liten eller ingen tilknytning til Norge. Mange av lærebøkene i norsk som andrespråk omhandler i stor grad dagliglivet i Norge, noe mange innsatte har lite kjennskap til fra før.

Aktivitetene og oppgavene er tilpasset elever som befinner seg på et nivå fra A2 til B1 i det Europeiske Rammeverket for språk. Det er tatt utgangspunkt i mål fra læ-replan i norsk for voksne innvandrere og egne mål som er tatt hensyn til i utviklin-gen av ressursheftet

Elevene som lærer norsk, skal få tilbud om Test i norsk – høyere nivå (”Bergenstes-ten”), norskprøve 2 for voksne innvandrere (nivå A2) og norskprøve 3 for voksne innvandrere (nivå B1norskprøve 2 og 3 og Bergenstesten. Folkeuniversitetet kan utføre testene.

For mer informasjon Norsk Språktest: http://www.fu.no/default.asp?avd=231Ressursheftet: www.jessheim.vgs.no

Om språkpermen - engelsk

Fag Tiltak Dokumentasjon

Engelsk

SpråkpermenEU Milestone Portefolio - med lokale endringer.Nybegynneropplæring i engelsk.Forslag til tester på nivå A0 og A1.

Dialang språktestSpråkpermen

Det forutsettes at lærere har en viss kjennskap til Språkpermer og det Europeiske Rammeverket for språk.

16 17

Fase 1 4-6 uker engelskundervisning uten bruk av språkpermen. Hensikten er at alle elever kommer på et ”can do” nivå innenfor enkelte mål før selvvurderingen begynner.

Fase 2 Gjøre eleven kjent med det Europeiske rammeverket for språk, for å legge grunnlag for forståelse for selvvurderingen. Denne foreligger på 26 språk, og det er mulig for de fleste elever å sette seg inn i den på et språk de behersker. Fase 3 Utdeling av språkpermen med lokale tilpasninger (se vedlegg). Lærerstyrt egenvur-dering av de ulike nivåene. Undervisning for å nå målene foregår kontinuerlig. Alt materiale elevene produserer, settes inn i permen. Testing av nye oppnådde mål hver 3. uke. Språkpermen bør oppbevares av faglærer.

Fase 4 Ved semesterslutt, ved løslatelse eller overføring til annet fengsel, skal eleven få tilbud om å ta Dialang språktest. Resultatet av testene legges i språkpermen sammen med vurdering/dokumentasjon fra faglærer. Eleven skal også få tilbud om å ferdigstille språkpasset.

Faglig begrunnelse Tanken bak språkpermen er å motivere for livslang læring. Selvvurdering av egne ferdigheter i språk anses som viktig for språkutvikling. Permen egner seg godt til differensiering. En del av innholdet i permen er i seg selv beregnet på de som allerede forstår engelsk godt, og det er derfor foretatt en lokal tilpasning for de laveste nivåene.

Språkpermen og Språkpasset er ikke alene gyldig dokumentasjon, men selvvurde-ringen baserer seg på et rammeverk som er kjent blant språklærere i Europa. Språk-passet må suppleres med dokumentasjon fra faglærer og skoleavdelingen.

Dialang utsteder ikke sertifikater. Systemet gir elevene anledning til å finne ut eget nivå, og hva som er deres sterke og svake sider. Dialang vil hjelpe eleven til å ta kontroll over egen språklæring og vil øke forståelse både av hvilke ferdigheter han/hun har tilegnet seg, og hva det vil si å kunne et språk.

”Det europeiske rammeverket for språk”: Rammeverket gir en beskrivelse av hva det vil si å kunne et språk. Beskrivelsene viser hvilke kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige på ulike nivåer (fra A1 til C1 der A er det laveste nivå og C er det høyeste). På hvert nivå beskrives fem ferdigheter. Det betyr at dersom en inn-satt er vurdert til nivå B2 i Norge, så vil det bli forstått i andre europeiske land.

18 19

Språkpermen og språkpasset kan også brukes som dokumentasjon ved overføring til soning i annet fengsel og videre skolegang der.

For mer informasjon Informasjon om Språkpermen: www.fremmedspraksenteret.no

Språkpermen ”Milestone European Portfolio”: http://www.eu-milestone.de/index.php?spage=subcat&sid=196&vsp=1

Informasjon om Dialang språktest: http://www.dialang.org/norwegian/index.htm

Rammeverket på 26 språk: http://europass.cedefop.europa.eu/europass/home/vernav/Europasss+Documents/Europass+Language+Passport.csp;jsessionid=3CBC174B40C5567B61A9FCD3C5074613.worker_portal_cms

Kontakt Jessheim videregående skole – avdeling Ullersmo fengselPb. 2. 2040 Kløftasiri.roness@jessheim.vgs.no

Om Datakortet - data

Fag Tiltak Dokumentasjon

Data Datakortet Datakortet,

European Computer Driving Licence

Faglig begrunnelse Datakortet er det norske navnet på European Computer Driving Licence ECDL, som er verdens mest utbredte sertifisering av grunnleggende IT-kompetanse. Datakortet består av sju ulike moduler som består av grunnleggende IT-forståelse, bruk av PC og operativsystem, tekstbehandling, regneark, database, presentasjonsverktøy og internett og e-post. Det er avsluttende eksamen for hver modul.

Fordelen med bruk av datakortet i undervisningen er at det gir konkrete mål å jobbe med. Dessuten er det motiverende for elevene å avslutte enkeltmoduler.

Det anbefales at hver enkelt fengselsskole blir testsenter, da det er dyrt å leie inn noen som kan utføre testene. Testingen kan foregå manuelt eller på nett, og de fin-nes både på norsk og engelsk. Minoritetsspråklige elever har mulighet til å få lest opp spørsmålene av faglærer.

18 19

Det er behov for å øke datakompetansen blant innsatte i norske fengsler. Data fin-nes ikke som et eget fag i Kunnskapsløftet, men er integrert i de ulike læreplanene. Datakortet er dermed et godt alternativ for å tilby dataopplæring.

Hvordan går man fram for å bli testsenter: http://www.datakortet.no/testsenter/hvordan-bli-testsenter/

20 21

Modeller ved Grønland voksenopplæringssenter

Magasinet

Målgruppe for modellen Alle minoritetsspråklige elever

Mål for MagasinmodellenÅ motivere minoritetsspråklige elever til å uttrykke seg gjennom egenproduserte tekster.

Faglig begrunnelseSkolen er et språkfellesskap der all aktivitet i en eller annen forstand er språklig. Spissformulert kan vi si at å lykkes med skolen er å lykkes med språket.

Det er mange måter å arbeide med språket på. Hovedskillet går mellom å jobbe med det muntlige og jobbe med det skriftlige. Vi valgte å lage en modell der det skriftlige er i fokus.

Fordelene med skriftlighet er blant annet at skriving virker disiplinerende, forplik-tende og strukturerende for språkutfoldelsen. Å skrive er en prosess der formulerin-ger kan revideres, endres, forbedres og tematiseres - underveis.

Det som skrives ned blir – i en helt annen grad enn muntlige ytringer - et varig ”pro-dukt” som er tilgjengelig for et større publikum og mindre avhengig av tid og rom. Det er sannsynligvis også en viss tilfredsstillelse – og dermed en motivasjonsge-vinst - i å se sine tanker på trykk.

Å arbeide med tekster kan bety utelukkende å arbeide med de formelle aspektene, f.eks. ortografi. Magasinmodellen setter i stedet skriveglede og kommunikasjon i sentrum. For språk er ikke bare form, det er også lek, lyst – og det er livsutfoldelse.

InnholdMagasinmodellen er spesielt utviklet med tanke på de elevene som har dårlige er-faringer med tekster, både egenproduksjon og lesing. Derfor er følgende retningslin-jer utformet for det konkrete arbeidet:

Allsidig og inkluderendeMagasinet ønsker alle typer tekster velkommen, sakprosa, skjønnlitteratur, •sammensatte tekster, korte og lengre tekster – og selvsagt bilder og tegninger. Tekstene kan være på engelsk der dette er hensiktsmessig.•

20 21

ElevsentrertTekstene skal ideelt sett springe ut av elevenes engasjement, kunnskaper og •interesserElevene skal tildeles ansvar for å utforme Magasinet: stoffutvalg, lay-out •Det bør sitte minst en elev i redaksjonen•

ProsessorientertTekstene skal være et resultat av en prosessorientert arbeidsmåte, gjerne •inndelt i milepæler og med en fastsatt deadline til slutt.Først når teksten er vurdert av faglærer, kan den komme på trykk i Magasi-•net.I denne prosessen skal elevene få veiledning knyttet til følgende punkter: ••Generellorden–setningsmarkering,avsnittsmarkering,overskrifter,lay-out,

bildebruk. •Syntaks–rettskriving•Semantikk–valgavordoguttrykk,betydningavbegreper•Pragmatikk–Hvauttrykkerdenneteksten?Passerdeninnivårsammen-

heng? Hva vil du med denne teksten?

Redaksjonell kvalitetssikringMagasinet skal ha en redaksjon (bestående av både lærere og elever)••Redaksjonenskalvurderetekstenesformmessigeaspekter,kvalitetssikre

ortografien og definere ønsket type font, skriftstørrelse, ev. spalter og størrelse på bildefiler

Redaksjonen skal også vurdere innholdet i tekstene••Innholdetskalikkeværerenavskriftellerkopiavannetmateriale

(f.eks. tekster funnet på internett).•Innholdetskalfølgenorsklovogpresseetiskeprinsipper

Hva må tilNødvendige ressurserTilgang på pc-erEt felles nettsted eller epost-adresse, der alle bidragene kan lastes oppEt redigeringsprogram for å sy det hele sammen (kan gjøres i windows)Et digitalkamera Avtale med et trykkeriNoen som distribuerer det ferdige produktet

Lærernes rolleEn lærer må ha hovedansvaret for Magasinet. Det innebærer:

Igangsettingsansvar.• Å sette i gang prosjektet og skape engasjement rundt det.

22 23

Informasjonsansvar:• Å formidle viktig informasjon til alle involverte parter underveis. •Åformidleklarefrister(særligdeadline)ogklarerammer–påentydelig,

men gjerne humørfylt måte. Innhentingsansvar.• Å få inn bidragProduktansvar.• Sørge for at alle bidragene til slutt sys sammen til et ferdig produkt. Læreren med hovedansvar må gjerne skrive en leder.

Andre læreres rolleDet er avgjørende at også andre lærere engasjerer seg i prosjektet. Ikke minst språ-klærerne er relevante deltakere (men ikke bare dem). Disse lærernes oppgaver er:

Å motivere elevene til å skrive bidrag ved å:••Foreslåtemaer,vinklinger•HjelpemedåfinneinformasjonFølge opp skrivearbeidet underveis•Få sendt inn de ferdige bidragene til redaksjonen før fristen•

Utfordringer og erfaringerDefinere formålDet er viktig at alle involverte parter er enige om hva som er formålet med Magasinet.

Hvem er aktuelle bidragsyterne?•Hvem er målgruppen?•Hvilken pedagogisk verdi skal arbeidet ivareta?•

Å sy sammen magasinetDen største jobben med Magasinet er å sy det hele sammen. Hovedutfordringen er å sette seg inn i ny programvare. Når man kjenner det programmet man har valgt å bruke, går arbeidet relativt lett.

En annen utfordring er å organisere tekst og bilder lay-out-messig og disposisjons-messig.

Vi har brukt programmet Adobe inDesign

22 23

Kurspakke - et opplæringstilbud for utlendinger

Målgruppe Minoritetsspråklige elever som kan lite norsk og engelsk

Måltilby flere arenaer for bruk av målspråket – norsk eller engelsk•tilby større faglig bredde•inkludere målgruppa bedre i skolemiljøet•

Faglig begrunnelseKursmodellen bygger på en idé om at elevene kan lære mye språk ved at språket blir brukt i andre fag enn språkfag. Vår erfaring tilsier også at mange av de elevene kurspakka retter seg mot, er motivert for læring utover det rent språklige. En del av disse elevene høyner dessuten sin trivselsfaktor ved å få muligheten til å ekspo-nere seg i andre fag enn språk. Når elevene må forholde seg til flere lærere og elever, blir de bedre integrert i skolemiljøet, og de vil generelt trives bedre på skolen.

InnholdInnhold, omfang og organisering av ”kurspakka” på GVO høsten-09:

Begynneropplæring i engelsk Norsk og samfunnskunnskap

4 timer engelsk2 timer data2 timer matematikk2-6 timer valgfag (perioder á 6 uker)

5 timer norsk og samfunnskunnskap2 timer data2 timer matematikk2-6 timer valgfag(perioder á 6 uker)

Omfang og innhold må tilpasses lokale rammer og ressurser.

Valgfagstilbud ved GVO i løpet av høsten-09 : data (kurs i powerpoint og hvordan det kan brukes som et verktøy for å •presentere ulike tema, dessuten kurs i utvikling av PR-materiell ved hjelp av data) musikk (databasert musikkundervisning med fokus på komposisjon og cd-•produksjon)filmproduksjon (kortfilmkurs som innebærer script (historie-tema), storyboard, •filming, editering, presentasjon. Se metodebeskrivelse på It´slearning under praktisk-estetiske fag) formgiving (kurs i Adobe Photoshop og hvordan det kan brukes som et verktøy •i skapende arbeid og fargelære)spansk (begynnerkurs i spansk språk) •

24 25

Hva må tilTidsressurs (for eksempel omorganisere eksisterende tilbud)•Lærerkompetanse i forhold til de ulike valgfag•Utstyr i forhold til de ulike valgfag•

Utfordringer og erfaringer

Økt kompetanseheving hos faglærerne. Blant de utfordringer vi støtte på, bør vi nevne at en del faglærere nok kjente på manglende motivasjon og kompetanse når det kom til språkfokuset i deres fagun-dervisning. For å øke innsikten i språkets betydning for faglig forståelse og metoder for språklig arbeid også i andre fag enn språkfagene, ser det ut til å være nødvendig å tilby lærerne kurs eller foredrag om disse temaene. Dessuten kan språklærerne ved skolen bevisstgjøres på sin nøkkelrolle som språkfaglig støtte og inspirator i forhold til de andre lærerne.

Språk-rene grupperI den første fasen var valgfagsgruppene satt sammen helt på tvers av hvilke språk-kurs de gikk på ellers; dvs. elever som lærte norsk og engelsk var plassert i samme gruppe. Det viste seg at dette reduserte det språklige utbyttet av valgfagstimene. Derfor ble valgfagsgruppene etter hvert organisert slik at ett språk (engelsk eller norsk) skulle være undervisningsspråk i hver gruppe, språk-rene grupper.

ValgfagstilbudetDet har tatt litt tid å finne ut hvilken kompetanse kollegiet representerer i forhold til hvilke valgfag det er mulig å tilby. Det viser seg gjerne at det er utrolig hva folk kan, som det kunne være interessant å lære på et 6-ukers kurs. Her kreves kreativitet og arbeid.

Godt språklig utbytteI løpet av prosjektet har vi sett at elevene likte godt å få undervisning i andre fag enn bare språkfag. Både lærere og elever mente at de fikk godt språklig utbytte av den tverrfaglige undervisningen. Det virket også som om at jo tettere samarbeidet mellom de ulike faglærerne var, jo bedre ble både motivasjonen og det språklige utbyttet.

Godt sosialt utbytteRent sosialt var det tydelig at kurspakka fungerte godt. Da vi begynte med kurspak-keprosjektet, ble valgfagstilbudet bare gitt til språkgruppene for utlendinger (norsk eller engelsk). Med utgangspunkt i vårt mål om inkludering fikk etter hvert alle elev-ene ved skolen tilbud om valgfag. Ved vår avdeling betyr dette i praksis inkludere grupper som går på videregående skole, grunnskole, musikk, formgiving, språkgrup-per og alfabetisering. Vi har erfart at dette bidrar til et inkluderende og godt skole-miljø for alle elevene på skolen. Alle får flere å spille på rent sosialt. Og det gamle

24 25

skillet mellom de som følger det vanlige norske skoleløpet og minoritetsgruppene ble mer utydelig enn før.

Kurspakkemodellen har fungert godt under utprøvingen, og en slik” pakketenkning”, med valfagstilbud inkludert, er anbefalingsverdig for andre opplæringsinstitusjoner i kriminalomsorgen.

Kontakt Grønland voksenopplæringssentersigny.selaihi@gronland.oslovs.no

Alternativ kommunikasjon – en metode i praktisk -estetiske fag (PES)

Hvem kan ha nytte av dette Musikk- og formgivingslærere i videregående opplæring, samt voksenopplærings-sentre.

BakgrunnVi jobber med elever hvor en stor del av gruppen ikke har norsk som morsmål og flere heller ikke snakker engelsk, dvs ikke har et felles kommunikasjonsspråk med lærer.

Mål og faglig begrunnelseMålet er å integrere minoritetsspråklige elever i den vanglige undervisningen som bygger på læreplanverket for videregående opplæring. Dette gjelder for: 1. Studieforberedende utdanningsprogram: Musikk, dans og drama. 2. Yrkesfaglig utdanningsprogram: Design og håndverkUtover å jobbe med læreplanverket legger metodikken til rette for å kunne arbeide med basisferdighetene fra kunnskapsløftet (eks. IKT, lesing - også i disse fagene). For å gi målgruppa her opplæring, har læreren behov for en alternativ måte å kom-munisere det faglige innholdet på.

InnholdMusikk og data:Kurset legger opp til at elevene skal jobbe praktisk (prøve – feile) under innlæring av programvare, teori, språk, instrumenter osv.

Formgiving:Kurset legger opp til at elevene skal jobbe praktisk under innlæring av programvare, teori, språk, bildeteknisk osv.

26 27

Hva må tilSkolen må disponere musikkprogrammet ”Cubase sx” og bilderedigeringsprogram-met Adobe Photoshop.

Utfordringer og erfaringerMetodikken legger til rette for å kunne kommunisere faglig med minoritetsspråklige elever på en alternativ måte. Grafikken i programmet ”Cubase sx” legger til rette for at læringsprosessen ikke er avhengig av at eleven behersker norsk eller engelsk. Instruksjonen i formgiving gis delvis via bilder og enkle anvisninger i et hefte der mestring av språk ikke er avgjørende.

KontaktpersonerTorbjørn Rodal: torbjorn.rodal@gronland.oslovs.noHildegunn Hernes: hildegunn.hernes@gronland.oslovs.no

Metoden er dokumentert med en CD som kan gjøres tilgjengelig ved henvendelse kontaktpersonene ovenfor.

26 27

kapittel 4

Oversiktoverelevenesrettigheter

På ti år har det vært bortimot en tredobling av utenlandske innsatte i norske feng-sel. I 1998 var det 783 utenlandske nyinnsettelser, - i 2008 2.300. Dette får impli-kasjoner for hvordan man skal utforme undervisningstilbudet og dermed blir også rettighetsproblematikken ift. denne gruppen aktualisert

A. Internasjonale konvensjoner og rekommandasjoner Retten til utdanning for minoritetsspråklige fanger må i tillegg til nasjonal lovgivning på området, ses på bakgrunn av hvilke internasjonale rekommandasjoner og kon-vensjoner Norge har ratifisert. I disse avtalene er det personens status som innsatt som er gjeldende uavhengig av nasjonalitet og etnisitet. En konvensjon er en folke-rettslig bindende avtale mellom to eller flere stater. Før en konvensjon er juridisk bindende for en stat, må staten signere og ratifisere avtalen.

Den europeiske menneskerettskonvensjonens første tilleggsprotokoll § 2.Retten til utdanning er også nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjonens første tilleggsprotokoll § 2. Der fastslås det at ingen skal nektes rett til utdanning. Retten til utdanning er ytterligere utdypet i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter art. 13 og FNs barnekonvensjon art. 28. (se nedenfor)

Den europeiske menneskerettskonvensjonens første tilleggsprotokoll Artikkel 2 . Rett til utdanningIngen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning.

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter Artikkel 131. Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til utdannelse. De er enige om

at utdannelsen skal ta sikte på den fulle utvikling av mennesket; karakter og forståelsen av dets verdighet, og skal styrke respekten for menneskerettighete-ne og de grunnleggende friheter. De er videre enige om at utdannelse skal gjøre det mulig for alle å delta på en nyttig måte i et fritt samfunn, fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og alle rasegrupper, etniske og reli-giøse grupper samt fremme De Forente Nasjoners arbeid for bevarelse av fre-den.

2. Konvensjonspartene erkjenner at for å oppnå den fulle virkeliggjørelse av denne rettighet, må følgende iakttas:a) Grunnskoleundervisningen skal være tvungen og tilgjengelig og fri for alle;b) Den utdannelse som i ulike former følger etter grunnskoleutdannelsen,

herunder den tekniske og yrkesmessige, skal ved alle egnede midler og i enhver henseende gjøres tilgjengelig for alle, særlig ved den gradvise innfø-ring av fri undervisning;

28 29

c) Høyere utdannelse skal på grunnlag av dyktighet gjøres like tilgjengelig for alle, og dette skal gjennomføres ved alle egnede midler, særlig ved den gradvise innføring av fri undervisning;

d) Grunnleggende utdannelse av personer som ikke har gjennomgått eller fullført grunnskoleutdannelsen, skal i størst mulig utstrekning støttes og intensiveres;

e) Det skal arbeides aktivt for utviklingen av et system med skoler på alle trinn, en tilfredsstillende stipendordning skal gjennomføres, og lærerpersonalets materielle vilkår skal fortløpende forbedres.

3. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres og, når det er aktu-elt, formynderes frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at førstnevnte oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningsstandard fastsatt eller godkjent av den enkelte stat, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning som er i samsvar med deres egen overbevisning.

4. Intet i denne artikkel må fortolkes som innskrenkninger i enkeltpersoners eller organisasjoners rett til å opprette og drive undervisningsinstitusjoner, dog under forutsetning av at de prinsipper som er fastsatt i denne artikkels første ledd alltid iakttas, og at den undervisning som gis i slike institusjoner, må være i over-ensstemmelse med eventuelle statlige minstekrav til standard.

FNs barnekonvensjon art. 28Alle barn har rett til utdanning. Grunnskoleutdanning er obligatorisk, videregående skal gjøres tilgjengelig. Disiplin i skolen skal utøves forenlig med barnets mennes-keverd.

De europeiske fengselsregler Skolegang er omtalt i artikkel 28.1 – 7 (se nedenfor). Her blir det bl.a. understreket at alle fengsler skal organisere utdanningsprogram som svarer til den innsattes individuelle behov

Ministerkomiteens rekommandasjon Rec(2006)2 til medlemsstatene om de euro-peiske fengselsreglene1 (vedtatt av ministerkomiteen 11. januar 2006 på det 952. møtet mellom minister-representantene)

Skolegang 28.1 Alle fengsler skal søke å gi alle innsatte adgang til utdanningsprogrammer

som er mest mulig omfattende og som oppfyller de innsattes individuelle behov samtidig som det tas hensyn til deres forhåpninger.

28.2 Innsatte med behov knyttet til lese-, skrive- og regneferdigheter skal prioriteres sammen med dem som mangler grunnskole eller yrkesopplæring.

28.3 Det skal legges spesiell vekt på skolegang for unge innsatte og innsatte med spesielle behov.

28 29

28.4 Skolegang skal ikke ha mindre status enn arbeid som del av fengselsregimet, og innsatte skal ikke ha økonomisk eller annen ulempe av å delta i skole-gang.

28.5 Hver institusjon skal ha et bibliotek som kan benyttes av alle innsatte, tilstrek-kelig utstyrt med et bredt utvalg av ressurser til rekreasjons- og skoleformål i form av bøker og andre medier.

28.6 Om mulig bør fengselsbiblioteket være organisert i samarbeid med sivile bi-bliotektjenester.

28.7 Så langt det lar seg gjøre skal opplæringen av innsatte a. være integrert i landets utdannings- og yrkesopplæringssystem slik at inn-

satte etter løslatelse kan fortsette med utdannelsen og yrkesopplæringen uten vanskeligheter, og b. foregå under tilsyn av eksterne utdanningsinstitu-sjoner.

Europarådets Rekommandasjon R(89) 12Europarådet har også gjennom rekommandasjonen «Opplæring i fengsel» gitt 17 anbefalinger for fengselsundervisningen, blant annet med perspektiv på mål for opplæringen i fengsel, opplæringens plass i fengselssystemet, metoder i voksen-opplæringen, om yrkesopplæring, om kreative og kulturelle aktiviteter og forholdet mellom opplæring utenfor og i fengsel. I § 1 blir det sagt:

Ministerkomiteen [……..] anbefaler [….] medlemsstatenes regjeringer å iverksette tiltak som erkjenner følgende:1. Alle fanger skal ha tilgang til opplæring, som er forutsatt å bestå av klasseroms-

emner, yrkesopplæring, kreative og kulturelle aktiviteter, fysisk fostring og sport, sosial opplæring og muligheter for å bruke bibliotek;

2. Opplæring for fanger bør være lik opplæringen som tilbys lignende aldersgrupper utenfor fengslet, og tilbudet av læremuligheter for fanger bør være så vidt som mulig;

3. M.m, i alt 17

Innsatte med utvisningsvedtak kan vanskelig sies å ha rett til opplæring etter nasjo-nal lovgivning (jf. opplærings- og introduksjonsloven). Her må man støtte seg til formuleringene i internasjonale konvensjoner og rekommandasjoner der det kun er personens status som innsatt som er gjeldende. På bakgrunn av disse kan det hevdes at alle innsatte i prinsippet har rett til opplæring

B. Nasjonale lover

OpplæringslovenRetten til grunnskoleopplæring for voksne ble innført i 2002 tilsvarende for videre-gående opplæring i 2000. Disse lovene gjelder alle norske statsborgere. I tillegg har utlendinger som har bosettingstillatelse, arbeids- og/eller oppholdstillatelse

30 31

som gir grunnlag for bosettingstillatelse de samme rettighetene som norske bor-gere. Asylsøkere har ikke rett til opplæring, men kommunen kan gi tilbud om opp-læring på allerede eksisterende kurs. En god del minoritetsspråklige innsatte vil falle inn under kategoriene nevnt ovenfor.

Grunnopplæring for voksne

§ 4A-1 Rett til grunnskoleopplæring for vaksne

Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte.Opplæringa og undervisningsmateriellet er gratis.

Merknader fra Ot prp nr 44(1999-2000)Utlendingar med busetjingsløyve, arbeids- og/eller opphaldsløyve som gir grunnlag for busetjingsløyve eller kollektivt vern, skal ha dei same rettane som norske statsborgarar. Dette følgjer av § 3 i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingars adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). Vaksne som ikkje har fått avgjort opphaldsstatus, mellom andre asylsøkjarar, får ingen rett til grunnskoleopplæring, men dei kan få høve til å ta del i opplæringa dersom kommunen har slike opplæringstiltak i gang.(……..)Personar med utanlandsk opphav og/eller utdanningsbakgrunn vil måtte bedømmast ut frå dei behov for opplæring dei måtte ha etter norske forhold.(…….)Innvandrarar (flyktningar og asylsøkjarar) i alderen 16 -20 år som manglar eller har mangelfull grunnskole frå heimlandet, eller som kjem til landet så seint i opplæringspliktig alder at dei ikkje kan seiast å ha fullført norsk grunnskole, får i dag tilbod om eksamensretta grunnskoleopplæring finansiert av staten gjennom særtilskott. Denne ordninga er omfatta av § 4A-1.

§ 4A-3. Rett til vidaregåande opplæring for vaksneVaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring. Første punktum gjeld vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte. Retten kan oppfyllast mellom anna ved fjernundervisningstilbod. Departementet gir nærmare forskrifter, mellom anna om kven retten omfattar, om inntak, rangering og førerett.

30 31

IntroduksjonslovenVoksne innvandrere i Norge har rett og plikt til å gjennomføre minimum 300 timer norskopplæring. 50 av disse timene skal være samfunnskunnskap formidlet på innvandrerens morsmål eller på et annet språk som personen forstår. Loven om rett og plikt til norskopplæring gjelder fra 1. september 2005. Ordningen gjelder bare for personer som får oppholdstillatelse i Norge etter denne datoen.

Disse gruppene har rett og plikt til gratis norskopplæring:Personer med asylstatus •Overføringsflyktninger •Personer med opphold på humanitært grunnlag •Personer med kollektiv beskyttelse •Familiegjenforente med gruppene over •Familiegjenforente med norske eller nordiske statsborgere•

Disse gruppene har plikt til norskopplæring. De eller arbeidsgiveren må betale for opplæringen:

Arbeidsinnvandrere utenfor EFTA-/EØS-området •Familiegjenforente med denne gruppen•

Noen grupper innvandrere har verken plikt eller rett til gratis norskopplæring. De har likevel mulighet til å melde seg på norskkurs og betale for dette. Disse gruppene er for eksempel:

Personer som kommer til Norge for å studere •Au pairer og andre med midlertidig opphold •Nordiske statsborgere •Personer med opphold etter EFTA-/EØS-regelverket•

I og med at innsatte i norske fengsler har de samme rettighetene som gjelder ellers i samfunnet, vil de som faller inn under kategoriene slik de er beskrevet i introduk-sjonsloven ha rett til norskopplæring med samfunnskunnskap.

For nærmere informasjon se: http://www.lovdata.no/for/sf/sf-20030704-080.html

Forskrift om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjons-register), AID

Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere, AID

Forskrift om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere; AID

32 33

Konklusjon Som nevnt tidligere hevdes det i St.meld. nr. 27 (2004-2005) at:

«Selv om retten til opplæring for alle er nedfelt både i internasjonale konvensjoner og anbefalinger og norsk lov, har opplæringstilbudene for utenlandske fanger vært preget av ulik praksis. Departementet går derfor inn for at retten til opplæring for utenlandske fanger må sikres, om nødvendig gjennom lov- og forskriftsverk for utdanningssektoren.»

Det er lite som tyder på at det er skjedd noen endring siden dette ble skrevet for omlag fire år siden. Det råder fremdeles høy grad av usikkerhet omkring rettighets-spørsmålet for visse grupper av utenlandske statsborgere. Det bør derfor vurderes å tydeliggjøre retten for alle grupper minoritetsspråklige gjennom nasjonalt lov- og forskriftsverk.

32 33

kapittel 5

Eksemplerpålæringsressurser

Eksempler på læremidlerLæremiddelbase, VoxVox har samlet læremidler i norsk og samfunnskunnskap produsert av både Vox og andre. Innenfor begge kategoriene finnes det både læremidler og fagstoff for lærerne. http://www.vox.no/templates/CommonPage.aspx?id=3605&epslanguage=NO

Norsk

Vigdis Alver og Margrethe Dregelid: Ganske enkelt norsk 1 og 2Cappelen DammKomponenter: Tekstbøker, arbeidsbøker, Lærerveiledning, CDhttp://www.cappelendamm.no/main/Katalog.aspx?f=8605&artid=6855

Ellen Hanssen: Godt sagt og AlfaFagbokforlagetKomponenter: Bildeordbok med lyd-CD, dataøvinger på CD-ROM, tekstbøker, lydbøker, ordlister, lærerveiledninger http://www.fagbokforlaget.no

Vox-serien Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi – norsk og persisk – norsk og somali – norsk og thai – norsk og vietnamesiskhttp://www.vox.no/templates/productdb/SearchProduct.aspx?id=3608&epslanguage=NOHeftene kan lastes ned fra Vox sin nettside, eller bestilles i papirutgave fra Vox

Ingebjørg Hasle og Mary M. Strand: Kjærlighet og krittCappelen DammKomponenter: Tekstbok, arbeidsbok med lærerveiledninghttp://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=1812

Ingebjørg Hasle og Mary M.Strand: Perler med pennCappelen DammKomponenter: Tekstsamling, arbeidsbøker, lærerveiledninghttp://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=1811

Elisabeth Ellingsen og Kirsti Mac Donald: Her på bergetCappelen DammKomponenter: Tekstbok, arbeidsbok, CDhttp://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=1825

34 35

Kirsti Mac Donald: Praktisk norsk 1 og 2Cappelen DammKomponenter: Tekstbøker, nettsted med praktiske oppgaver: www.praktisknorsk.cap-pelen.nohttp://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=1820

Kirsti Mac Donald: Norsk Grammatikk. Norsk som andrespråkCappelen DammKomponenter: Teoribok, arbeidsbok, gratis nettstedhttp://www.cappelendamm.no/main/Katalog.aspx?f=8605&artid=6803

Elisabeth Ellingsen og Kirsti Mac Donald: På veiCappelen DammKomponenter: Tekstbok, arbeidsbok, Ordlister til 20 språk, lærerveiledning, gratis nettsted med oppgaver: http://pavei.cappelen.no/http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=1823

Elisabeth Ellingsen og Kirsti Mac Donald: Stein på steinCappelen DammKomponenter: Grunnbok, arbeidsbok, ordliste, CD, lærerveiledninghttp://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=1824

Elisabeth Ellingsen og Kirsti Mac Donald: Norsk på en-to-treCappelen DammKomponenter: Tekstbok med øvelser, ordliste, grammatikk og fasit. CD med lytte- og taleøvelser. Lærerveiledninghttp://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=1826

Margareth Sandvik og Finn Aarsæther: Typisk norsk ?Cappelen DammKomponenter: Tekstbok, arbeidsbokhttp://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=1831

Elsa Rinholm Wulff: Har det på tungaFagbokforlagetKomponenter: Tekstbokhttp://www.fagbokforlaget.no/?isbn=978-82-11-00543-4

Aud Jahren, Helga Solstad, Eva Høgberg, Mette Horn Elieson og Elsa Rinholm Wulff: Klar for Norge 1, 2, 3 og 4FagbokforlagetKomponenter: Øvinger i lytteforståelse, kartleggingstester, norsk-norsk ordliste med ordforklaringer på hverdagsspråkhttp://www.fagbokforlaget.no/?isbn=978-82-11-00543-4

34 35

Olaug Strand: Med tusen ordFagbokforlagetKomponenter: Tekst- og arbeidsbok, elevhefte med lytteøvinger, lyd-CD, lytteøvinger-CD, nettressurs, lærerveiledning http://www.fagbokforlaget.no/medtusenord

Norskkurs på nettet: MIGRANORSKhttp://www.migranorsk.no/Migranorsk er et interaktivt norskkurs på nett. Programmet brukes ved ca 140 opp-læringssentre og bedrifter i Norge og i utlandet. Kursene er tilpasset voksne som øn-sker å lære norsk språk og om det norske samfunnet. Passer både for nybegynnere og viderekommende. Innhold: Migranorsk Start – Norske Lyder – Migranorsk Allmenn – Arbeidsbøker Allmenn – Migranorsk Alfa – Arbeidsbok Alfa, Så gøy! – Arbeidsliv – Innplasseringstekster – Bo i Norge – Fjernundervisning - Flyttemelding

Mette Horn Elieson og Eva Høgberg: Lydinnlæring for voksne innvandrereFagbokforlagetKomponenter: Tekstbok, lyd-CDhttp://www.fagogkultur.no/bokverk.cfm?SID=23&SubSID=25&VID=53

Olaf Husby og Marit Helene Kløve: Norsk som andrespråk, Undervisningsopplegg i uttaleAbstrakt forlagKomponenter: Bind 1: Hørte jeg riktig, Bind 2: Flyt og rytme, Bind 3: Flytende norsk, Bind 4: På egne bein, Lærerveiledninghttp://www.abstrakt.no/index.asp?t=28121

Maja Novak og Tove Lassen Berggren: Emma-permen 1 og 2FagbokforlagetKomponenter: Kopieringsoriginaler, tekster, CDhttp://www.fagbokforlaget.no/?verk=emmapermen

Rolf Strandskogen og Åse Berit Strandskogen: Norsk for utlendinger 1, 2 og 3Gyldendal - norsk forlagKomponenter: Tekstbøker, ordbøker, arbeidsbøker, CD’er, lærerveiledninghttp://www.gyldendal.no/new/default.asp?ID_Publisher=empty&ID_Category=2071D19577A872B3C125758200345B7F&ID_Product=9788205101074

Rolf Strandskogen og Åse Berit Strandskogen: Norsk grammatikk for utlendingerGyldendal - norsk forlaghttp://www.gyldendal.no/new/default.asp?ID_Publisher=empty&ID_Category=2071D19577A872B3C125758200345B7F&ID_Product=9788205101074

36 37

Åse Berit Strandskogen: Norsk fonetikk for utlendingerGyldendal - norsk forlaghttp://www.gyldendal.no/new/default.asp?ID_Publisher=empty&ID_Category=2071D19577A872B3C125758200345B7F&ID_Product=9788205101074

Min vei – nettbaserte kurs i norsk for språklige minoriteterFagbokforlagetKomponenter: Veien fram: Norskopplæring på studiespesialiserende utdanningspro-gram - Vg1, Vg2, Vg3 og de to første årene på yrkesfaglig utdanningsprogram - Vg1 og Vg2. Yrkesnorsk Vg1 for utdanningsprogrammene: Teknologi og industriell produksjon, TIP Elektrofag Helse- og sosialfag Restaurant- og matfag Bygg og anleggsteknikk Ser-vice og samferdsel Det utvikles moduler for: Håndverk og design, Medier og kommunikasjon, Naturbruk, Norsk og realfag, Norsk og samfunnsfag Veien videre: Nettbasert norskkurs for minoritetsspråklige unge og voksne som skal ta grunnskoleeksamen i norsk eller som ønsker å videreutvikle norskferdighetene sine. Veien videre passer for alle som vil lese norske tekster og arbeide med norsk språk på et mellomnivå. minoritetsspråklige voksne som skal ta eksamen Grunnskole for voksne. Veien inn: Nettbasert begynneropplæring i norsk. I Veien inn lærer du å forstå, lese, skrive og snakke norsk. Du lærer også om det norske samfunnet. Kurset er delt i tre nivåer; A1, A2 og B1. Veien inn bygger på «Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne». Veien inn fører fram til de nasjonale norskprøvene, Norskprøve 2 etter A2 og Norskprøve 3 etter B1. Helsenorsk: Norskopplæring med helsefaglige tema. Kurset har to nivåer, kurs 1 er på nivå A2 og kurs 2 på nivå B1/B2. Helsenorsk passer for voksne som trenger norsk-opplæring for å utdanne seg til helsefagarbeidere i Norge http://www.fagbokforlaget.no/?artikkelid=381

Gölin Kaurin Nilsen, Jorun Fjeld: Norsk nå!FagbokforlagetKomponenter: Tekstbok, lyd-cd, arbeidsbøker, ordlisterhttp://www.norli.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=4210049

Tilrettelagte læremidler i ulike fag og emner

Ingebjørg Dolve og Janne Grønningen: Intro – samfunnskunnskap 50 timer for voksne innvandrereCappelen DammKomponenter: Tekstbok, CD, Lærerveiledninghttp://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=1821

36 37

Ingebjørg Dolve og Janne Grønningen: Jobb i sikteCappelen DammKomponenter: Deltakerbok med tekster og arbeidsoppgaver, deltager-CD med innleste tekster fra tekstboka, lærerveiledning, lærer-CD med innleste tekster og ekstra lytteopp-gaver, på praksisplassen http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=1829

Ingebjørg Dolve, Janne Grønningen, Elisabeth Ellingsen og Kirsti Mac Donald:Her bor vi 1 og 2Cappelen DammKomponenter: Grunnbokhttp://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=11036

Ivar Libæk og Øivind Stenersen: Norges historieCappelen DammKomponenter: Grunnbok, øvingshefte, kopieringsoriginaler – som kan bestilles fra forlagethttp://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=9707

Brosjyrer om psykisk helse på flere språkHelsedirektoratethttp://psykisk.shdir.no/index.php?view=tittel

Diana Alnæs, Signe Vibeche Holte,Tove-Dina Røynestad: Temaheftene Familie og samfunn 1, 2 og 3VOXKomponenter: bilder, lettleste tekster, ordforklaringer, ordlister og oppgaverhttp://www.vox.no/templates/product.aspx?id=1096&epslanguage=NO

Diana Alnæs, Signe Vibeche Holte,Tove-Dina Røynestad: Kropp og helseVOXKomponenter: Teksterhttp://www.vox.no/templates/product.aspx?id=2191&epslanguage=NO

Liv Lindemann: Møt AminaFagbokforlagetKomponenter: Tekstbøker, arbeidsbokhttp://www.fagbokforlaget.no/?verk=mot%20amina

Perly Folstad Norberg, Odd Grønbeck, Arne Rogstad: I trafikken. Introduksjon til norsk trafikk for voksne innvandrereCappelen Dammhttp://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=1830

38 39

Norsk rettsmuseum: Rettssamfunnet – nettbasert spill – sivilrett og strafferett http://www.norsk-rettsmuseum.no/samf/index.html

Johannes Læringssenter: VelkommenFagbokforlagetVelkommen foreligger på følgende språk: arabisk, engelsk, norsk, persisk, polsk, portugisisk, russisk, somali, spansk, thai.I tillegg er det er utviklet en egen lydbok til arabisk-, somali-, spansk- og thaiutgaven av verkethttp://www.fagbokforlaget.no/?verk=Velkommen

Gunnhild Aakervik: Norsk for arbeidslivetButikkarbeid, salg, service. Barnehage. Bygg, anlegg, lager og vedlikehold. Kjøkken og kantine. Sykehus, sykehjem, hjemmetejeneste. Rent og pent for renholdere. Pensumtjenestehttp://www.pensum.no/Hovedside.asp

Mette Grimeland: Hjertebrett eller stikklaken?Komponenter: Oppgaver og ordliste med begreper knyttet til arbeidsoppgaver innen-for helse- og omsorgssektorenPensumtjenestehttp://www.pensum.no/Hovedside.asp

Gunnhild Aakervik: Mat, helse, trim og trivselKomponenter: Tekstbok med ordforklaringerPensumtjenestehttp://www.pensum.no/Hovedside.asp

Eksempler på faglitteratur

Andersen, Rolf K – Bråten, Mona – Eldring, Line – Friberg, Jon Horgen – Ødegård, Anne Mette, 2009:Norske bedrifters bruk av østeuropeisk arbeidskraftFAFO-rapport 2009:39

Danbolt, Anne Marit Vesteraas - Kulbrandstad, Lise Iversen, 2008:Klasseromskulturer for språklæring : didaktisk fornying i den flerkulturelle skolen Vardeserien. Oplandske bokforlag

Egeberg, Espen (red), 2007:Minoritetsspråklige med særskilte behov : en bok om utredningsarbeid Cappelen akademisk forlag

38 39

Eide, K., Qureshi, N.A., Rugkåsa, M. & Vike, H. (red.), 2009: Over profesjonelle grenser. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Gyldendal norsk forlag

Engen, Thor Ola - Kulbrandstad, Lars Anders, 2004:Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning Gyldendal akademisk forlag

Espenakk, Unni (red) 2007: SpråkveilederenBredtvet Kompetanseseneter

FN, 2009:The right to education of persons in detention

Golden, Anne , 2009: Ordforråd, ordbruk og ordlæring Gyldendal akademisk forlag

Hauge, An-Magritt, 2007:Den felleskulturelle skolen, pedagogisk arbeid med språklig og kulturelt mangfold Universitetsforlaget

Hvistendahl, Rita, 2001Elevportretter. Fra det flerkulturelle klasserommetUniversitetsforlaget

Hvistendahl, Rita (red), 2009:Flerspråklighet i skolenUniversitetsforlaget

Ihle, Ragnhild, 2008:Søkelys. Perspektiver på arbeid med etniske minoriteter i velferdstjenesteneHøyskoleforlaget

Jareg, Kirsti – Pettersen, Zarin, 2006:Tolk og tolkebrukerFagbokforlaget

Kavli, Hanne C – Nadim, Marjan, 2009:Familiepraksis og likestilling i innvandrede familierFAFO-rapport 2009:39

40 41

Kuusela, Kirsti (red) – Sand, Sigrun (red), 2006Introduksjon og integrasjon: Om arbeid med flyktninger og innvandrere i norske og svenske kommunerOplandske bokforlag

Langelid, Torfinn (red) – Terje Manger (red), 2005:Læring bak mureneFagbokforlaget

Likestillings- og diskrimineringsombudetLikestilling og mangfold. Håndbok for arbeidslivetKan lastes ned fra: http://www.ldo.no/no/Aktuelt/publikasjoner/brosjyrer/Hand-bok-for-arbeidslivet/

Moen, Bjørg, 2009:Tilhørighetens balanse. Norsk-pakistanske kvinners hverdagsliv i transnasjonale familierNOVA-rapport 13/09

Pihl, Joron, 2005:Etnisk mangfold i skolen – det sakkyndige blikketUniversitetsforlaget

Sand, Therese (red), 2008:Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn Cappelen Damm

Schultz, Jon-Håkon, 2007:Ungdom og rus. Innvandrerungdom møter norske rusvanerUniversitetsforlaget

Schultz, Jon-Håkon - Hauge, An-Magritt - Støre, Harald, 2008: Ingen ut av rekka går : tilpasset opplæring for Shaza og Kristian Universitetsforlaget

Selj, Elisabeth - Ryen, Else - Lindberg, Inger, 2004: Med språklige minoriteter i klassen : andrespråkslæring og andrespråksundervisning Cappelen akademisk forlag

Vox. To ressurspermer for norskopplæringen for voksne innvandrere: Ressursperm for inntak. Ressursperm for lærere og instruktører i norsk og samfunnskunnskap

Øia, Tormod – Vestel, Viggo, 2007:Møter i det flerkulturelleNOVA-rapport 21/2007

40 41

Øzerk, Kamil Z. , 2006: Fra språkbad til språkdrukning Oplandske bokforlag

Øzerk, Kamil Z. , 2006: Tospråklig opplæring : utdanningspolitiske og pedagogiske perspektiver Oplandske bokforlag

Aamodt, Sigrun - Hauge, An-Magritt (red), 2008:FamilielæringUniversitetsforlaget

Aasen, Joar, 2003:Flerkulturell pedagogikk : en innføring Oplandske bokforlag

Aktuelle nettadresser

Fagnettverk for lærere i kriminalomsorgen Opplæring av minoritetsspråklige: Faglig og pedagogisk diskusjon og erfaringsdeling gjennom på læringsplattformen Its learning og fagsamlinger. Fagkoordinator: Signy Selaihi, Grønland voksenopplæringssenter:signy.selaihi@gronland.oslovo.no

Utdanningsdirektoratet – om regelverket for opplæring av språklige minoriteterhttp://utdanningsdirektoratet.no/Veiledere/Regelverk-knyttet-til-minoritetsspraklige-elevers-og-voksnes-opplaringssituasjon/

NAFO – Nasjonalt senter for flerkulturell opplæringhttp://www.hio.no/Enheter/NAFO

Voxhttp://www.vox.no/

Norsk Nettverk for Migrasjonsforskning http://www.migrasjonsforskning.no

LDO – Likestillings- og diskrimineringsombudethttp://www.ldo.no/no/

IMDi – Integrerings- og mangfoldsdirektoratethttp://www.imdi.no/

Tema Morsmålhttp://www.morsmal.no/

42 43

KRUS – Kriminalomsorgens utdanningssenterhttp://www.krus.no/no/

FOKO – Forum for opplæring innenfor kriminalomsorgenhttp://www.foko.no/

Fylkesmannen i Hordalandhttp://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=1166

Velkommen Oslohttp://www.velkommenoslo.no/

Det flerspråklige bibliotekhttp://www.dfb.deichman.no/

MiA – Mangfold i arbeidslivethttp://www.mangfold.no/

Universitetet i Oslo – Institutt for lingvistiske og nordiske studierhttp://www.hf.uio.no/iln/

Universitetet i Oslo - Institutt for kriminologi og rettssosiologihttp://www.jus.uio.no/ikrs/

Universitetet i Bergen – Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studierhttp://www.uib.no/lle

NTNU – Institutt for språk- og kommunikasjonsstudierhttp://www.ntnu.no/hf/isk

Høgskolen i Hedmarkhttp://www.hihm.no/

Flyktninghjelpenhttp://www.flyktninghjelpen.no/?did=9295579&documentselecttab=1

Ny i Norgehttp://www.nyinorge.no/

Regjeringens temaside om innvandring og inkluderinghttp://www.regjeringen.no/nb/tema/innvandring_og_inkludering.html?id=918

EPEA; European Prison Education Associationhttp://www.epea.org/ Council of Europe Her finner du informasjon blant annet om VEPShttp://www.coe.int/

42 43

Eksempelpåsamtaleskjema/søknadsskjema

44 45

Kopioriginal samtaleskjema

44 45

Kopioriginal samtaleskjema

§ 3-1. ”Rett til vidaregåande opplæring for ungdomUngdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring.

§ 4A-1 Rett til grunnskoleopplæring for vaksne Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkel-te. Opplæringa og undervisningsmateriellet er gratis.

§ 4A-3. ”Rett til vidaregåande opplæring for vaksne Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vi-daregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring. Første punktum gjeld vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte. Retten kan oppfyllast mellom anna ved fjer-nundervisningstilbod. Departementet gir nærmare forskrifter, mellom anna om kven retten omfattar, om inntak, rangering og førerett.

§ 4A-4. Kommunen og fylkeskommunen si plikt til å sørgje for grunnskole-opplæring og vidaregåande opplæring for vaksne For opplæringa etter dette kapitlet gjeld §§ 13-1 til 13-3a og 13-10. Kommunen og fylkeskommunen kan nytte studieforbund, fjernundervisningsinstitusjonar og andre som gir tilbod om grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring for å oppfylle plikta til å gi opplæring til vaksne. Kommunen og fylkeskommunen har ansvaret for at vaksne får dokumentert opplæringa som dei har gjennomført. Kommunen og fylkeskommunen skal leggje til rette for at vaksne som får opplæring etter dette kapitlet, får høve til å ta aktivt del i arbeidet med å fremje eit godt læringsmiljø og utdanningstilbod. Departementet gir nærmare forskrifter om vurdering, om klage på vurdering, om eksamen og om dokumentasjon.

§ 3-12. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmåls-opplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.

Postboks 4, St.Olavs plass0130 OsloBesøksadresse: Wergelandsveien 27tlf. 22 45 22 82nafo@hio.no