I Oslo Røde Kors’ bruktbutikk finner du «klær som varmer ... · Mariela Lezcano, som jobber som frivillig i Osterhaus gate, forteller at atmosfæren blant de frivillige smitter

vår 2

016

Barnehagebarn lærer førstehjelp med Oslo Røde Kors.

Hjelpekorpset stiller ut hjelpemidler som har reddet liv i 150 år.

I Oslo Røde Kors’ bruktbutikk finner du «klær som varmer hele Oslo».

2 | Til stede | Vår 2016

Oslo Røde Kors

Den siste tiden har vi vært vitne til hvilken hjertevarme som finnes i byen vår. Vi så engasjementet til osloborgerne da flyktningstrømmen nådde Norge i høst. Og vi ble rørt av de mange, i alle aldre, som kontaktet oss og lurte på hvordan de kunne bidra. På noen få måneder meldte rekordhøye 5000 sin interesse for å bli frivillige i Oslo Røde Kors. Dette viser den sterke dugnad-sånden vi har her. Og vi i Oslo Røde Kors er spesielt imponert over og takknemlige for engasjementet innbyggerne i Oslo viste i en uoversiktlig situasjon. Det at så mange velger å gi av sin tid og kunnskap for å bidra til at andre skal ha det bra, selv i en hektisk hverdag, er grunnen til at Røde Kors kan eksistere. Uten frivillige hadde vi ikke kunnet tilby de som skal vitne i retten den ekstra støtten de kanskje trenger. Vi hadde ikke hatt et hjelpekorps som har reddet folk i marka og på fjellet i over hundre år. Og vi hadde ikke kunnet fortsette å utvide og tilpasse våre humanitære aktiviteter slik at vi kan være på plass for de som trenger det. Vi i Oslo Røde Kors er avhengige av de frivillige som står på i et mangfold av aktiviteter – og det har vi vært i over 150 år. Til høsten går TV-aksjonen av stabe-len, og i år går pengene til Røde Kors sitt arbeid for ofre for krig og konflikt. Vi trenger din hjelp – enten du vil være bøssebærer eller kan bidra på andre måter. Ti prosent av pengene vil gå til å gjøre livet bedre for flyktninger og mi-granter i Norge.

Vi håper du vil være med på å bidra til at Oslo Røde Kors fortsatt kan gjøre Oslo til et bedre sted å bo, for alle byens innbyg-gere.

HilsenPeter TryggestadRedaktør og gruppeleder

Kjære leserRedaksjonen:Ansvarlig utgiver:Oslo Røde Kors, Postboks 3, Grønland, 0133 Oslo

Telefon: 229 92 330/05003

Ansvarlig redaktør: Ane Sunde

Redaktør: Peter Tryggestad

Redaksjon:Line SkeieHanna RytteragerChristine EvensenAlexander EggeHanna Flatland SkjeieMaryam Iqbal Tahir

Design og layout: Ida Holøien

Trykk: Nr.1 trykk

Annonser:Bell Media ASTollbugata 115, 3041 Drammen

Postboks 2385, 3003 Drammen.

Avisen er laget av frivillige. NØKKELTALL

FRIVILLIGHETHVOR BOR DE FRIVILLIGE I OSLO RØDE KORS?

Vår 2016 | Til stede | 3

Oslo Røde Kors

NØKKELTALL FRIVILLIGHETHVOR BOR DE FRIVILLIGE I OSLO RØDE KORS?

Navn: Annika BylundFrivillig: Hjelpekorset

– Det er vanskelig å velge ut ett øyeblikk fra alle de jeg har opplevd som frivillig. Det beste er egentlig de andre hjelpekorps erne og samholdet vi har. Det blir som en liten familie, der alle passer på hverandre. Men det er også veldig godt å kjenne på de øyeblikkene der man har kunnet hjelpe noen som har trengt det. De gangene man har vært der for en skadet eller savnet person, og man vet at man har gjort en forskjell. Det er en god følelse.

Navn: Irina Anca TanaseFrivillig: Informasjonsgruppa

– Jeg bestemte meg for å bli frivillig i Røde Kors for å få ven-ner og for å lære om den norske kulturen – for å føle meg mer inkludert i det norske samfunnet. Først og fremst bestemte jeg meg for å bli frivillig i Røde Kors siden de alltid er involvert i de viktigste samfunnsbegivenhetene. For meg var det noe nytt å snakke på norsk medukjente mennesker, og mitt beste frivilligøyeblikkvar da jeg måtte snakke på norsk med ukjentemennesker for første gang på Røde Kors sitt 150-årsjubileum. Det var mange mennesker både i publikum og fra Røde Kors, og jeg måtte bruke et nytt språk for å samarbeide, og for å få kontakt med publikum. Jeg følte at jeg fikk stor oppmuntring og klarte å utføre oppgavene mine. Det var en spennende og nyttig opplevelse for meg. Jeg fikk mer selvtillit, selv om jeg ikke har mye erfaring med norske språkkunnskaper. Denne selvtilliten er noe jeg nå bruker hver dag.

Navn: Thea RønnebergFrivillig: Informasjonsgruppa

– Jeg ble frivillig i Røde Kors fordi jeg ønsket å bruke min tid på å gjøre noe av verdi og mening - både for andre og for meg selv. Det er så fint å være en del av en organisasjon som gjør så mye bra for samfunnet vårt! Det var selvfølgelig veldig spen-nende å holde mitt første introduksjonskurs! For min del er noe av det beste med å være frivillig i Informasjonsgruppa å se mangfoldet av alle som ønsker å bli frivillige i Røde Kors. Det er en helt spesiell stemning når så mange mennesker i alle aldre og med ulik bakgrunn samles i HD-salen for å ta sitt første skritt mot å gjøre en frivillig innsats i Røde Kors.

FRIVILLIGE ØYEBLIKK


Oslo Røde Kors

når man kommer inn dørene i Osterhaus gate 12 møter man en bruktbutikk som føles som noe helt annet. De vanlige rotete, overfylte stativene som man gjerne møter i andre butikker av samme slag er ikke å finne. I stedet går man inn i lyse, luftige rom hvor hvert plagg får den plassen det fortjener.

klær med historie. At det er en bruktbutikk røpes i midlertid av de små lappene som følger med plaggene. Her presenteres plaggets tidligere eier og gjerne dets historie. I et hjørne henger en Dior-kjole Gunnhild Stordalen brukte på en av Stordalens sommerfester, i et annet henger en skjorte Samsaya har opptrådd i. Plaggene har blitt donert gjennom «La den vandre»-kampanjen, som butikken fikk pris for.

Innimellom klærne donert fra kjente fjes, henger klær fra andre kanter av byen som forteller

andre historier. Slik blir butikken en møteplass. Ikke bare i møtet mellom frivillige og kunder, men også indirekte gjennom historiene som deles mellom mennesker i plaggene som vandrer fra en hånd til en annen.

gammelt som føles nytt. En bruktbutikk er i midlertid mer enn et sted der man samler histo-rier. Benedicte, som jobber som frivillig leder for lageret, peker på hvor viktig gjenbruk er.

«Vi lever i et samfunn preget av et lite bærekraftig forbruk», forteller hun, «Her har bruktmarkedet en viktig rolle i å endre dette.»

Benedicte ser en utfordring i at de fleste av oss alltid ønsker noe som er «nytt og fresht». Hun mener at bruktbutikker og andre forkjempere for gjenbruk må forholde seg til dette hvis vi skal få en endring i kjøpemønsteret.

Røde Kors Secondhand gjør sin jobb i dette. Anna Almqvist, butikkens daglige leder, fram-hever Røde Kors Secondhands fokus på kvalitet framfor kvantitet. Alle plagg vaskes, repareres for hånd og går igjennom en nøye utsortering-sprosess før de sendes til butikk. Hovedansvaret for den delikate sorteringen ligger hos Ben-edicte, som har utdannelse i Fashion Manage-ment i London. Hennes lidenskap for second-hand og klær går utover miljøaspektet. «Klær handler om identitet og selvfølelse», forteller hun smilende.

frivillige med hjerte for prosjektet. Benedicte forteller at hun er heldig som kan kombinere sin lidenskap med frivillig arbeid. «Man ønsker å gjøre noe som er større enn seg selv», forteller hun. Og hun er ikke alene. Med unntak av Anna,

Med hjerte for miljøetI Røde Kors Secondhand har hvert plagg en verdi som handler om mer enn penger. Det handler om bærekraft-ighet, historiefortelling og frivillighet. Og ikke minst om å gi noen i Oslo et bedre liv.Tekst & foto: Hanna Fatland Skjeie

RØDE KORS SECONDHAND

• Adresse: Osterhaus Gate 12.• Åpningstider: mandag, tirsdag, onsdag og fredag: 11-19, torsdag 11-20 og lørdag 11-17.• Lagersalg hver torsdag i Schweigaards gate 34, kl. 17-20.• Overskuddet av det du betaler går til Røde Kors sine humanitære aktiv-iteter i Oslo. • Donasjoner kan gjøres til butikken i åpningstiden eller til lageret på torsd-ager mellom 17-20.

Daglig leder Anna Almqvist sier at butikken skal ha fokus på kvalitet fremfor kvantitet. Selv donerte hun sin gamle brude kjole. Foto: Camilla Skaget Hansen


Oslo Røde Kors


Oslo Røde Kors

butikkens daglige leder, er alle som driver Røde Kors Secondhand frivillige. De er fordelt mellom lageret og butikken og representerer alle aldre, bakgrunner og kjønn. Benedicte forteller om en arbeidsplass med rom til å være seg selv: «Her kan man komme som hvem man vil, med hva enn man bærer på den dagen», forteller hun, og legger til at åpenheten blant de som hjelper til på lageret er noe av det beste med å være frivillig her.

Den gode atmosfæren Benedicte beskriver på lageret er også tydelig til stede i butikken. Mariela Lezcano, som jobber som frivillig i Osterhaus gate, forteller at atmosfæren blant de frivillige smitter over på kundene: «Det er møtet mellom mennesker og utvekslingen av historier som følger med dette som gjør at jeg elsker å jobbe her». Hun legger vekt på møtet mellom mennesker fra ulike samfunnslag som kanskje

vanligvis ikke ville møtes, men som finner hverandre når bruktplaggene vandrer fra en hånd til en annen.

ikke bare secondhand. Røde Kors Secondhand er ikke helt som andre bruktbutikker i byen. Ikke bare har de lagt seg på en linje der kvalitet trum-fer kvantitet, men alt overskudd går i tillegg til Oslo Røde Kors’ humanitære aktiviteter i hovedstaden. Butikken er og et samlingssted for frivillige fra ulike deler av verden, et sted hvor man kan få kjennskap til Røde Kors’ arbeid, for ikke å glemme en kommende kulturscene. Butikken har blant annet vært scene under By:Larm og har hatt opptredener av Maria and The Brymstones, Michael Kildal, Oh Mama og Orkis’ Dj-Skole, for å nevne noen.

Og planene framover er mange. Røde Kors Secondhand er en visjon. En visjon som ifølge Benedicte preges av «hjerte for byen, for med-mennesker og for miljøet». •

Det er møtet mellom mennesker og utvekslingen av historier som følger med dette som gjør at jeg elsker å jobbe her Benedicte, frivillig

1

2 3

1. I butikken er det lyst og luftig, og hvert plagg får den plassen det fortjener.2. Samsayas donerte klær pryder lageret i Schweigaards gate 34.3. Benedicte inspiserer dagens donasjoner.


Oslo Røde Kors


Oslo Røde Kors

bare i fjor høst meldte 5000 sin interesse for å bidra som frivillige, men Oslo Røde Kors har også frivillige som har vært med i langt lengre tid. Truls Kleven er en av dem.

– Jeg har lært voldsomt mye av å være frivil-lig. Jeg har fått et bedre innblikk i det som Røde Kors står for og har i tillegg fått et annet syn på hvordan verden egentlig ser ut, sier Truls Kleven, som har vært frivillig siden 1987.

viktig med det sosiale. Selv om mange melder sin interesse for frivillig arbeid, har Oslo Røde Kors en utfordring med å få frivillige til å bli over tid. Gjennomsnittlig fartstid i Oslo Røde Kors er 2,9 år og har ligget på det samme nivået i flere år. Truls Kleven, som har vært frivillig i både hjelpe-korpset og informasjonsgruppa i nesten 30 år, mener det sosiale har vært svært viktig for at han har vært frivillig i så mange år.

– Drivkraften bak at jeg har vært frivillig så lenge, har vært miljøet og ikke minst det at aktiv-itetene har gitt meg mye, sier han.

Det sosiale var også grunnen til at han ble frivillig i utgangspunktet. Han ble nemlig kjent med miljøet og samholdet i Røde Kors gjennom venner som allerede var frivillige. Men det å ville bruke fritiden til noe som var fornuftig og spen-nende var også en viktig grunn til at han ble med i Røde Kors. lærerikt å være frivillig. En annen som har vært frivillig nesten like lenge som Truls kleven, er Eivind Spiten. Han har vært med i Oslo Røde Kors siden 1988, og har brukt mye av sin tid på Hjelpekorpset.

– Jeg har nesten lært det jeg kan gjennom å

være frivillig i så mange år. Jeg har vært veldig aktiv. Det meste av min fritid har jeg brukt på Oslo Røde Kors, sier Eivind Spiten.

Også han framhever at det sosiale er svært viktig for de frivillige i Hjelpekorpset, og forteller at mange av de frivillige også er gode venner på fritiden. frivillighet i endring. Både Spiten og Kleven synes det er utfordrende å gi råd til ferske frivil-lige i Oslo Røde Kors.

– Generelt har mine år som frivillig formet meg mye. Mangfoldet blant de frivillige er vold-somt, noe som gjør det gøy å være ny og frivillig, sier Kleven.

Oslo Røde Kors tilbyr i dag langt flere aktiv-iteter enn de gjorde på 80-tallet, og Spiten mener at det å være frivillig er annerledes i dag enn det var når han startet.

– Før var det enten sånn at du måtte være med mye eller ingenting. Nå har Oslo Røde Kors blitt flinkere til å tilpasse, sier han. •

Frivillige i over 50 årI gjennomsnitt blir ikke frivillige i Oslo Røde Kors i mer enn tre år. Men noen forblir i tjeneste en hel mannsal-der. Truls Kleven og Eivind Spiten har til sammen godt over 50 års frivillig innsats for Røde Kors. Tekst: Peter Tryggestad

Truls Kleven har vært frivillig i nesten 30 år.

Både Eivind Spiten og Truls Kleven startet som frivillige i Hjelpekorpset på slutten av 80-tallet. Det sosiale miljøet har vært en viktig grunn til at de begge to har vært frivillige i så mange år. Illustrasjonsfoto: Sven Bruun


Oslo Røde Kors


Oslo Røde Kors

– det er tryggheten som er viktigst for de som skal vitne. Dernest veiledning og praktisk hjelp. Å bli innkalt som vitne i en rettssak kan for mange føles utrygt og kanskje også litt skremmende, forklarer Sigrid Bellamy, gruppeleder for Oslo Røde Kors vitnestøtte.

Intensjonen med vitnestøtteordni ngen er å gjøre vitner trygge på oppgaven sin, ved å gi med-menneskelig støtte, og det hjelper ofte å forklare dem hva som skjer under en rettssak.

– Vi informerer om forløpet i en rettssak og kan hjelpe til med å bearbeide følelser knyttet til forventningene vitnet har, forklarer hun.

bidrar til økt rettssikkerhet. Røde Kors har en avtale med Domstoladministrasjonen om å ha vitnestøtte som tilbud. Domstolene er interessert i gode vitner, og Røde Kors bidrar med å støtte mennesker i en vanskelig situasjon.

– Vi hjelper vitner til å forstå hva de går til, slik at de klarer å roe seg ned i forkant, blir tryg-gere og dermed kan gi bedre forklaringer, fork-larer Sigrid.

Det er lavterskel å snakke med Røde Kors.Frivillige er tilgjengelige for samtale i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett alle dager det føres rettssak. Til sammen er det 40 frivillige i Oslo som deler på vaktene.

– Vi har to frivillige på vakt i tingretten og en i lagmannsretten alle dager det går rettssaker. Vakten er fra kl. 08.30-15.00, og vi tilbyr hjelp til alle som skal vitne. I straffesaker får vitnet tilbud på forhånd sammen med stevningen, i tillegg er vi synlig til stede i gangene og spør de som skal vitne om de ønsker hjelp, forteller Sigrid.

– Vi kan blant annet fortelle dem at i straffe-saker har dommerne ikke sett vitnets politiforklar-

ing, og at det derfor er viktig at de forteller alt en gang til, legger hun til.

nøytral rolle . Sigrid har jobbet som vitnestøtte i ni år. Hun forteller at de frivillige får god veiledn-ing og kursing i forkant. De lærer om rettsproses-sen slik at de kan forklare hvordan en rettssak foregår helt nøytralt til vitnet.

– Vi støtter vitner i alt fra tunge vanskelige saker til enklere saker. Vi skal ikke snakke om selve saken eller gi faglige råd, men gi dem medmenneskelig støtte i prosessen, forklarer Sigrid.

– Vi skal holde oss innenfor rollen som følelsesmessig nøytral, og ikke prøve å være psykolog ei heller kommentere saken. Samtidig ser vi at mange vitner synes det er en svært van-skelig situasjon, og da er det vanskelig å ikke bli berørt.

Skal man vitne i rettssak kan man snakke med en frivillig vitnestøtte, her ved Oslo tinghus.

Skaper trygge vitnerI 10 år har Røde Kors hjulpet mennesker som skal vitne i hoved stadens rettssaler. Mange har aldri vært i kontakt med domstolene før og kan være både spente og usikre på hva som venter dem.Tekst & foto: Line Merete Skeie


Oslo Røde Kors

– Noen vitner spør om vi kan være med dem inn i rettssalen, og da sier vi ja. Det kan være tøft å høre vitner som blir avhørt, men vår erfaring er at de fleste vitner klarer seg bra, blir sterkere når de kommer inn i rettssalen enn under ventetiden utenfor. Denne erfaringen er både nyttig og betry-ggende for oss som frivillige, forteller hun. mange positive tilbakemeldinger. Selv om det kan vært utfordrende til tider, veier de gode tilbakemeldingene opp.

– Når vi ser at folk har nytte av veiledningen og de har det godt med seg selv når de er ferdige med å vitne, da gir det oss en god følelse, forteller Sigrid.

Noen av de som får hjelp ringer dagen etter og takker, og noen ganger har de fått en e-post i etterkant med tilbakemeldinger. Dette er to av tilbakemeldinger de har fått:

– Jeg har stort behov for vitnestøtte under rettssaken i lagmannsretten i morgen. Var igjen-nom akkurat det samme i fjor under saken i ting-

huset, og hadde nok ikke klart meg igjennom det hele uten deres fantastiske hjelp og støtte.

– Hei, var vitne i dag og aldri vært i Oslo tingrett før. Jeg snakket med en av dere før jeg skulle inn i rettssalen. Det var ikke alvorlige saken, men når man aldri har vært i en slik situasjon tidligere var det veldig betryggende å snakke med dere først. Takk for den fine samtalen : )

Sigrid husker spesielt en kvinne i rullestol, i en særlig vanskelig sak for denne kvinnen som vitne, som hun hjalp en gang.

– Etter at kvinnen var ferdig med å vitne hjalp jeg henne ut i taxien. Hun spurte meg hvordan hun skulle betale for veiledningen hun hadde fått den dagen. Da gav det meg en veldig god følelse å kunne si at nei, vi er frivillige fra Røde Kors, og vi skal ikke ha betaling, avslutter Sigrid. •

VITNESTØTTE• Et samarbeid mellom Røde Kors og domsto-lene.• Vitnestøttene er frivil-lige tilknyttet Røde Kors, ikke domstolens eget personell.• Vitnestøtten tilbyr praktisk informasjon om rettsmøtet, retts-prosessen og rettssys-temet til den som skal vitne.

• Kontakt med vit-nestøtten kan gi vitnet tryggheten som trengs for å avgi en god forklar-ing. • Røde Kors tilbyr vit-nestøtte i 41 domstoler. 85% av alle vitner har tilbud om vitnestøtte der de skal vitne. • Det er på landsbasis 370 frivillige vitnestøt-ter.


Oslo Røde Kors

Barnehagelærer Hanne Hassel Arnesen forteller hvordan de kan hjelpe Henry når han er skadet. Her med Pernille Hjelseth (6) (Fra venstre), Julia Si-mone Veum-Gunnes (5), Silja Melgaard (5), Helle Langfjell Kibsgaard (5) og Erle Soltvedt Klæbo (6).

Førstehjelp med HenryNår ulykkesfuglen Henry får skrubbsår, kul i hodet eller kutt i fingeren, kommer barna ved Økernly barnehage i Oslo til unnsetning.Tekst: Maryam Iqbal Tahir Foto: Christine Evensen

erle soltvedt klæbo (6), Helle Langfjell Kibsgaard (5), Silja Melgaard (5), Julia Simone Veum-Gunnes (5) og Pernille Hjelseth (6) sitter i en halvsirkel på gulvet i Økernly barnehage i Oslo. Oppmerk-somheten deres er rettet mot dukken Henry, som sitter på fanget til barnehagelærer Hanne Hassel Arnesen, og tavlen som viser plansjer med ulike scenarioer Henry blir utsatt for.

– Hva har skjedd med Henry, spør Arnesen og peker på en plansje.

Jentene er engasjerte, rekker opp hendene og svarer i munnen på hverandre:

– Han falt av sykkelen, sier Julia.– Han krasja i treet, roper Pernille.– Han har vondt i kneet, svarer Silja.– Og hva gjør dere for å hjelpe Henry, spør

Arnesen.

– Først så spør vi om det går bra, og så henter vi noen voksne, og så renser de voksne såret og så setter man på plaster, svarer Helle.

da eli fikk knekkebrød i halsen. Henry er et opplæringsprosjekt tilpasset barn i alderen 3 til 6 år, og blir brukt i barnehager for å øke bevisstheten om førstehjelp hos både barn og voksne. Prosjektet er utviklet av Rogaland Røde Kors i samarbeid med Laerdal Medical AS. Røde Kors tilbyr læringsopplegget gratis til barnehager i store deler av landet. Prosjektet fokuserer på medmenneskelighet, hjelpevilje og lærer barn å ta ansvar.

Henry-settet inkluderer Henry-dukken, et plansjesett med illustrasjoner av Henry sine 10

uhell, en veiledningsperm til barnehagepersonalet og Henry-musikk. Barna lærer hvordan de kan hjelpe Henry. Da jentene skulle møte Henry for første gang hadde ikke alle fått med seg at Henry bare var en dukke:

– Skal vi hilse på et menneske i en kasse? Hvorfor det egentlig, lurte Erle.

Henry er en uforsiktig dukke som kommer ut for ulike uhell som kan skje de fleste barn. Han får både skrubbsår, brannsår, stikk, kul i hodet og kutt i fingeren.

Men det er ikke bare Henry som har uhell.– Jeg bakte boller og brant meg på lillefinger-

en en gang. Da måtte jeg ta medisin på fingrene, sier Silja.

Erle forteller at hun har kommet borti stryke-jernet, mens Helle forteller at hun brant seg på en


Oslo Røde Kors

varm muffinsform. Begge gangene hjalp det med iskaldt vann.

– Har dere hjulpet barn som har slått seg da, spør Arnesen.

Fire av dem rekker opp hånda, og en svarer:– Jeg har hjulpet meg selv.Men så kommer de på den gangen da et av

barna i barnehagen begynte å hoste.– Eli hadde fått knekkebrød i halsen, forteller

Silja.– Hvem var det som hjalp Eli da?– Det var vi barna, svarer Helle. Og etter en

kort tid legger hun til:– Og litt de voksne.

hvordan legge andre i stabilt sideleie. – Vi har vist fram Henry noen ganger nå, og barna blir like

ivrige hver gang. Vi snakker mye om hvert bilde. Det er fine bilder og situasjoner barna lett kan kjenne seg igjen i, forteller Arnesen. De begynte med opplæringsprosjektet i mars, og Arnesen forteller at hun blir imponert over hvor fort barna lærer.

– Det viktigste er å se at barna bruker kunnskapen de har lært. De viser omsorg og hjelper andre i mye større grad. Stabilt sideleie er veldig populært. Mange av barna går hjem og vil gjøre det på foreldrene, sier Arnesen.

På gulvet viser jentene hvordan man legger andre i stabilt sideleie.

– Nå må du huske at jeg har besvimt, sier Helle og gjør seg selv tung i krop- pen, mens Erle legger henne i stabilt sideleie.

Når legger man noen i stabilt sideleie?– Når noen har besvimt, svarer Pernille.– Og så ringer man 113, sier Erle.– Noen ganger kan man bare rope på

voksne først, legger Arnesen til. •

Vi har vist fram Henry noen ganger nå, og barna blir like ivrige hver gang Hanne Hassel Arnesen, barnehagelærer


Oslo Røde Kors

blant ildsjelene er Liv Fadum og Britt Larsson. Liv har vært frivillig i hjelpekorpset i 50 år og Britt har vært frivillig siden 1970. Til sammen har de nesten 100 års fartstid i hjelpekorpset, og opplevelsene de sitter på er ikke færre. Det lille «museet» de har opprettet har utallige ting som alle er knyttet opp mot hjelpekorpsets historie fra Oslo, både fra nyere og eldre tid.

smarte oppfinnelser. Den eldste tingen i rommet er en båre fra 1883 og stammer opprinnelig fra Forsvaret. Liv forteller at den veier svært mye og at hjelpekorpset tidligere var nødt til å bære tungt i arbeid.

– Utviklingen har kommet langt. I dag er det mye lettere for hjelpekorpset å komme frem til den skadde, både på grunn av kommunikasjonsmu-lighetene, men også hjelpemidlene vi har i dag.

Liv trekker frem Magnuskjelken som en in-novativ og smart versjon av en kjelke. Den ble brukt de siste tiårene av forrige århundre. Kjelken bestod av et hvitt tøystykke og små støttestenger. Den var sammenleggbar og enkel å feste på sekken. Når hjelpekorpset kom frem til den skadde festet de tøystykket og stengene på skiene og stavene til den skadde, som ble til en slags pulk.

– Magnuskjelken var svært enkel å frakte med seg, men det hadde ikke gått an å bruke den i dag, på grunn av tykkelsen på dagens langrennsski. Dette ville ikke vært stabilt nok til å lage en pulk. Men vi brukte den mye, spesielt fra Slaktern og inn i Sørkedalen, sier Liv.

stor utvikling. Ikke bare utstyret har modernisert seg gjennom hjelpekorpsets levetid. Kommuni-

kasjonsutviklingen har også gjort det lettere for hjelpekorpset å rykke ut raskere, og skadde blir dermed raskere funnet og hjulpet.

– Tidligere måtte vi bruke dette store, tunge aggregatet for å gi strøm til blant annet lys, kom-munikasjon og radio, forklarer Britt, og peker på strømaggregatet de brukte på 70- og 80-tallet.

Mobiltelefon var svært dyrt på denne tiden, og kunne koste opp mot 25 000 kroner – og var dermed ikke allemannseie. Liv viser også frem eldre versjoner av personsøkere både med og uten display.

– De uten display viste ikke nummeret på den som ringte opp. Da måtte hjelpekorpset først finne frem til en fasttelefon og deretter ringe Vaktsen-tralen for å finne ut hva som hadde hendt. Før i tiden gikk ikke alle med en mobiltelefon på seg. Da måtte den skadde også komme seg til et sted

Et rom med 150 års historieI kjelleren til Røde Kors i Oslo sentrum finnes det et lyst og fint rom som bugner av historie. Her har mange ildsjeler klart å samle flere hundre ting som alle har bidratt til å forme Hjelpekorpsets utvikling i Norge.Tekst & foto: Christine Evensen

1. Britt Larsson (t.v.) og Liv Fadum har samlet objekter fra Hjelpekorpsets historie.2. Klærne til Hjelpekorpset har vært gjennom en stor utvikling. Britt husker godt den grå jakken, som de brukte sammen med et grått skjørt. 3. Oksygenmaskinen ble mye brukt på badestedene rundt om i hovedstaden.4. Liv viser frem en per-sonsøker uten display som tidligere ble brukt som kommunikasjonsmiddel.5. Dette aggregatet ble brukt til å gi strøm til lys, kommunikasjon og radio.


Oslo Røde Kors

som hadde tilgang på en telefon, gjerne en av hyttene i marka, sier Britt. Dette var naturligvis ikke enkelt, for eksempel hvis den skadde hadde bruddskader.

– Det kunne ta timesvis fra en person ble skadet til hjelpekorpset kom frem. En gang brukte vi fire timer fra vi fikk beskjed om at det var en dame som hadde knekt et ben i Østmarka, til vi faktisk kom frem. På den tiden var ikke fire timer mye, med tanke på hjelpemidlene våre. Vi fikk faktisk 10 000 kroner som takk av denne damen, forklarer Britt.

Takknemligheten ble opplevd litt annerledes tidligere enn i dag.

– Vi opplevde faktisk å få én kilo Kong Haakon konfekt som takk for hjelpen av en som hadde knekt lårbenet ved nordenden av Sogns-vann, sier Britt.

sprer solskinn i hovedstaden. Det er ikke så rart at hjelpekorpset blir verdsatt med både konfekt og penger. Opp gjennom årene har de ikke bare bidratt til at mange Osloborgere har blitt reddet fra vanskelige situasjoner. De har også bidratt til å spre mye glede i byen. Utenfor museet henger det

et bilde av en mini-buss med skiltet «Solskinns-bussen» på.

– Solskinnsbussen fikk vi av Sunnaas Sykehus for å frakte funksjonshemmede til og fra ulike aktiviteter. Vi kunne bruke den til hva som helst, alt fra å frakte personer til juleshopping eller til teater, forklarer Liv.

Bussen hadde plass til 24 personer, eller 10 rullestolbrukere og var utstyrt med rullestolheis.

– Det var faktisk hjelpekorpset i Oslo som startet dette konseptet, skyter Britt inn.

Liv og Britt har stor grunn til å være stolte av arbeidet de har gjort med å samle sammen alle tingene i museet. Hvert enkelt objekt som finnes der har sin historie, og hver historie er et eksem-pel på den utrolige innsatsen som hjelpekorpset gjør for hovedstaden hver eneste dag, og som de har gjort i over 100 år. •

Det kunne ta timesvis fra en person ble skadet til hjelpekorpset kom frem Britt Larsson, frivillig

1 2

53 4


Oslo Røde Kors


Oslo Røde Kors


Oslo Røde Kors


Oslo Røde Kors

Documents

I Oslo Røde Kors’ bruktbutikk finner du «klær som varmer ... · Mariela Lezcano, som jobber som frivillig i Osterhaus gate, forteller at atmosfæren blant de frivillige smitter