Hvordan var det å gå på Kjelsås skole i gamledager?

Nysgjerrigperkonkurransen 2010

2

Forord

Klasse 2C ved Kjelsås skole kan være stolte over oppgaven de nå leverer til

Nysgjerrigperkonkurransen. Klassen har jobbet med oppgaven siden jul, så det kjennes godt å

se det ferdige produktet. Vi håper at denne oppgaven vil bli lest av mange, spesielt av dem

som på en eller annen måte har tilknytning til Kjelsås skole. Til høsten starter rivingen av

deler av skolen, og om to år skal vi flytte inn i nye lokaler. Ved å jobbe med oppgaven har

klassen fått mulighet til å finne ut mer om sin egen skole og se at de også blir en del av

Kjelsås skolehistorie.

Det har vært en fryd og jobbe med 2C om dette prosjektet. Så håper jeg at dere lesere synes

oppgaven er interessant og at dere lærer noe om gamledager ved å lese den.

Kjelsås 22/4-2010 Ingebjørg Bjorvand, veileder

Deltagere i prosjektet: Leon Bærland Enger, Victor Berg-Hansen Foshaug, Ole Jakob Røe

Frankrig, Carl Nantisa Hiim, Martine Huseby Lorenzen, Pernille Huseby Lorenzen, Martin

Mølbach, Ask Møller-Johansen, Christin Andrian Tiglao Rasmussen, William Da Rocha,

Elias Refstad Schjelderup, Marit Stave, Kristin Strøm, Amalie Nyggard Sørlie, Malene

Kroken Viksøy, Adrian Sæthre Wollan

Klasse 2c ved Kjelsås skole. Kontaktlærer Ingebjørg Bjorvand

3

Innhold

Presentasjon av skolen og bydelen vår s. 4

1. Dette lurer vi på.

Valg av problemstilling s. 7

Definisjon av gamledager s. 8

Pepperkakehus s. 8

2. Hvordan vi tror det var s. 10

Hypoteser s. 12

3. Plan for undersøkelsen s. 13

Hvordan går vi fram? s.13

4. Ut for å hente opplysninger

Undersøke skolens loft s. 15

Intervju s. 16

Besøk på norsk Folkemuseum s. 18

Søk på skolens hjemmeside og internett s. 20

Skolens egne bilder s. 20

5. Dette har vi funnet ut s. 23

6. Fortell til andre s. 24

4

Presentasjon av skolen og bydelen vår

Kjelsås skole ligger i bydelen Nordre Aker. I bydelen bor det 46 000 mennesker. Det er

barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler i bydelen vår. Skolen vår ligger helt nord

i bydelen. Dessuten ligger også skolen ved grensen til Maridalsvannet og Østmarka. Skolen er

også nabo til Teknisk museum.

På skolen er det 700 elever. Det er en barneskole. Kjelsås skole er Oslos største barneskole.

Ungdomsskolen vår heter Engebråten, den ligger også på Kjelsås. I klasse 2C er det 17 elever.

På hele 2. trinn er det 113 elever. Det er 6 parallelle klasser på 2. trinn.

I 2012 skal vi få ny skole. Så fra høsten av skal hele skolen flytte til midlertidige lokaler på

Engebråten skole. Der skal vi være i to år før vi flytter inn i nye lokaler.

Skolen vår ligger rette ved Maridalsvannet og Akerselva starter her. Fra gammelt av var

Kjelsås et typisk arbeiderstrøk. Mange jobbet i fabrikkene ved Akerselva. Nå er fabrikkene

nedlagt. I dag er Kjelsås et populært område å bo i. Både trikken og toget går til Kjelsås.

Ellers har vi matbutikker, elektrisk butikk, bilverksted, frisør og postkontor her.

Den eldste delen av skolen vår ble bygd i 1917.

I 1933 ble skolen utvidet med en fløy som inneholdt gymsal, skolekjøkken og klasserom.

5

I 1959 måtte skolen igjen utvide med en fløy. Der var det kontorer for skolelege og

helsesøster. For tiden er det også kontorer for skolens ledelse og personalrom der.

6

Så i 1979 kom det enda en utvidelse av skolen. Da ble det bygd flere klasserom og

Kjelsåshallen ble også bygd. Når vi nå skal få ny skolen er det denne delen av bygget som

skal rives. De andre bygningene skal få stå, men de skal rehabiliteres.

7

1. Dette lurer vi på

Valg av problemstilling

I starten av 2. klasse fortalte kontaktlærere vår om Nysgjerrigperkonkurransen. Det var noe

alle i klassen hadde lyst til å være med på. Vi begynte å abonnere på Nysgjerrigperbladet og

leste det høyt sammen i klassen. Rett før jul fikk vi i lekse å skrive ideer til hva vi kunne

forske på. Her ser du noen av ideene:

Hvorfor falmes fargen rød lettere av solen enn andre farger? Eller er det ikke sånn?

Hvordan går det an å skrive/tegne med (farge-)blyant?

Hvordan blir papir til?

Hvordan ser leveren vår ut?

Hvordan vokser plante og trær?

Hvordan kommer regnet ned?

Hvorfor er sukker usunt?

Hvorfor er det vondt å brenne seg?

Hvorfor mister trærne bladene om vinteren?

Forske på leoparder/geoparder.

Forske på mumier

Forske på menneskehjerner

Vi kan forske på forliste båter

Vi snakket litt om disse ideene uten at det ble noen stor enighet om hva vi skulle velge. Noen

av ideene fant vi ut at var vanskelig å forske på også, f. eks hvordan leveren vår ser ut og

leoparder/geoparder og mumier. Kontaktlæreren vår kom med et forslag som alle sa ja til. Det

var ”Hvordan var det å gå på Kjelsås skole i gamledager?” Til neste år skal nemlig store deler

av skolen vår rives og det skal bygges ny skole. Derfor synes kontaktlærer at det kunne være

et passende prosjekt å jobbe med. Dessuten hadde vi jobbet med temaet ”før og nå” i

samfunnsfag. I læreboka i natur- og samfunnsfag, Gaia, leste vi om forskjeller på skolen før

og nå.

Dermed ble problemstilling og spørsmålet vi skulle prøve å finne svar på:

Hvordan var det å gå på Kjelsås skole i gamledager?

8

Definisjon av gamledager

Men hva er gamledager? Vi diskuterte dette ordet i klassen. Det kom flere forslag på hvordan

vi skulle definere gamledager. Noen husket at i Gaia hadde det stått noe om gamledager og

fortiden. Fortiden er den tiden som har vært. Men da var det noen som mente at fortiden og

gamledager ikke var det samme. ”For fortiden er jo dagen i går og den er ikke så gammel”,

var det en som sa. Men hvor gammelt må da gamledager være, spurte læreren. Var det da

foreldrene deres gikk på skole? Nei, mente mange, kanskje mente noen. Er det da

besteforeldrene deres gikk på skole da? Ja, det var det. Men noen mente også det kom an på

hvor gamle besteforeldrene deres var. Vi ble enige om at gamledager er da besteforeldrene

gikk på skolen for ca 50 år siden.

Pepperkakehus

I forbindelse med at vi hadde valgt problemstilling og at det snart var jul lagde vi

pepperkakehus av skolen vår. Det tok en hel dag å lage det. Først måtte vi ut å se på bygning,

etterpå måtte vi tegne den. Ut fra tegningene lagde læreren en modell i papp. Klassen ble så

delt inn i grupper som fikk lage en vegg eller en del av taket hver. Dagen etter pyntet vi det.

Vi bestemte at vi skulle knuse pepperkakehuset første skoledag etter jul. Etter loddtrekning i

klassen fikk en i oppdrag å skrive en innbydelse til rektor om hun ville komme og knuse det.

To andre i klassen fikk i oppdrag og levere innbydelsen til rektor.

9

Første skoledag etter jul knuste rektor pepperkakehuset med en kjevle, så hadde vi fest og

spiste oss mette på pepperkaker. Det var også litt moro at bilde av pepperkakehuset vårt kom i

Talefoten, menighetsbladet for Grefsen.

10

2. Hvordan vi tror det var

Vi snakket litt om hvordan det kunne være å gå på skole i gamledager. Flere i klassen hadde

hørt litt fra besteforeldre og naboer. Alle fikk i lekse å skrive ned hvordan de trodde det var å

gå på Kjelsås skole i gamledager. Her ser dere noen av forslagene:

11

12

Hypoteser

Ut i fra det elevene skrev lagde vi disse hypotesene:

1. Gutter og jenter gikk i forskjellige klasser

2. Det var utedo på skolen

3. De hadde ikke strøm

4. De skrev med fjærpenn

5. De brukte blekk når de skrev

6. På pultene var det lokk i som kunne åpnes

7. Det var ikke SFO

8. Lærerne var strenge

9. Skolen var mindre

10. De hadde skammekrok

11. Jentene brukte skjørt

12. Rektor hadde dress og slips

13

3. Plan for undersøkelsen

Hvordan skal vi finne svar på det vi lurer på? Er det noen som vet noe om det vi lurer på? Vi

snakket om det i klassen hvordan vi skulle få svar på hypotesene våre. Mange foreslo at vi

kunne intervjue gamle mennesker som hadde gått på Kjelsås skole. Mange foreslo også at vi

kunne søke på internett på ”Kjelsås skole i gamledager” og på skolen hjemmeside trodde vi

også at det ville være noe om skolen i gamledager. Læreren vår visste også at på loftet på

skolen stod det gamle pulter og ting fra gamledager. Hun hadde også fått vite at på skolens

kontor er det album med bilder fra gamledager.

Hvordan går vi fram?

En elev i klassen visste at det var en slags klubb for gamle mennesker på Kjelsås. Noen av

dem som går der har sikkert gått på Kjelsås skole i gamledager. Vi kunne spørre om det var

noen der som ville bli intervjuet av klassen. Vi visste ikke helt hva slags klubb det var, men

læreren vår mente det kunne være Kjelsås eldresenter. Vi ble enige om at læreren skulle ringe

dit. Noen mente at vi kunne stoppe gamle mennesker på gata og spørre dem om de hadde gått

på Kjelsås skole, men vi fant ut det kanskje ikke var så lur metode allikevel.

Klassen har en datatime i uka. Vi bestemte at vi skulle bruke en datatime på å søke på

internett og skolens hjemmeside for å se om vi kunne finne noe der. Læreren vår foreslo også

at vi kunne besøke skolestua på Norsk Folkemuseum. For å finne svar på problemstillingen

vil vi bruke intervju, se på gamle bilder og gjenstander fra skolen, internett og museumsbesøk.

Alt vi skal gjøre er gratis, men ikke Norsk Folkemuseum. Der koster det 25 kr. per elev. For å

få råd til å dra dit ville vi søke foreldrekontaktene om vi kunne få penger fra klassekassen.

Etter loddtrekning ble en elev trukket ut til å skrive en søknad.

14

Nå har vi en plan og det er bare å sette i gang.

15

4. Ut for å hente opplysninger

Undersøke skolens loft

I grupper på fire og fire gikk vi opp loftstrappa for å se hva som skjulte seg på loftet.

På loftet så vi gamle pulter, redskaper, ski, kart, plansjer og et gammelt orgel. Det var veldig

støvete der. Etter at vi var på loftet konkluderte vi med at pultene hadde lokk men hull til

blekk.

16

Intervju

På Kjelsås eldresenter var det an dame som var over 80 år som gjerne ville komme til oss på

skolen å bli intervjuet. Informanten vår begynte på skolen i 1963. Hun kom til oss en time i

februar. Vi lagde også et takkekort til henne og overrakte konfekt. Ut fra hypotesene lagde vi

spørsmål til henne. Alle skrev ned spørsmålene i norskboka si. Da vi intervjuet henne fikk alle

stille et spørsmål hver. Her ser dere noe av spørsmålene vi skrev.

Spørsmål og svar:

1. Var lærerne strenge?

Ja, de var strenge.

2. Hadde dere skammekrok?

Ja, det hadde vi. Og det var veldig flaut å komme dit. Det var i et hjørne bak i klasserommet.

Der måtte vi stå med nesa inn i veggen.

3. Brukte dere fjær?

Nei, vi brukte blekk og pennesplitt. På lokket på pulten var det hull til blekket. Når vi sølte

brukte vi trekkpapir. I 1.-2. klasse brukte vi blyant, men i 3. klasse begynte vi med skjønnskrift

og da skrev vi med blekk.

4. Hadde dere utedo?

Nei, vi hadde ikke utedo. Det var toaletter i underetasjen.

5. Brukte jentene skjørt?

Ja, jentene brukte skjør. Vi brukte aldri bukser, bare på ski. Om sommeren brukte vi shorts.

17

6. Hva slags fag hadde dere?

Vi hadde skriving, regning, bibelhistorie, sang, håndarbeid og gym.

7. Var det gutte- og jenteklasser?

Ja, det var det. Fra 1. til 3. klasse var det rene gutte- og jenteklasser. I storskolen var det

blant. Vi var ca 25 stykker i klassen.

8. Hadde dere skole på lørdager?

Ja, det hadde vi, men i småskolen hadde vi ikke så lange dager som de hadde i storskolen.

9. Hadde dere potetferie?

Ja, vi hadde potetferie. Da plukket vi poteter på gårdene rundt her. Det var tre gårder, Myrer,

Kjelsås og Brekke gård. Nå er det bare hovedhusene etter Kjelsås og Brekke som står igjen.

Og jordene der vi plukket poteter er for lengst blitt til hustomter. Da jeg vokste opp var

Kjelsås ”landet”. Det har forandret seg veldig.

10. Drakk dere tran?

Ja, tranflaska stod i vinduet for å holde seg kald. Det var jo ikke kjøleskap. Vi måtte ha med

skje hjemmefra. Vi stilte opp i rekke. Det var ingen som turde å nekte, alle drakk.

11. Hadde dere skolesekk?

Vi hadde ikke ryggsekk, men skoleveske som vi bar over skulderen. Pennalet var laget i tre.

12. Hadde dere strøm?

Ja, det var strøm på hele Kjelsås.

13. Gikk rektor med dress og slips?

Vi kalte han ikke rektor, men overlærer. Og ja, han gikk alltid med dress og slips. Så sa vi

frøken og lærer. Vi brukte aldri fornavnet til noen av lærerne.

14. Var det SFO?

SFO eksisterte ikke. Mammaene var hjemme når vi kom hjem fra skolen. Mammaene jobbet

ikke. Da vi kom hjem gjorde vi lekser. Ellers var jeg med i speideren, søndagsskole, håndball

og fotball. Fotball var egentlig bare for gutter, men de trengte en til på laget, så da fikk jeg

være med.

15. Fikk dere ris?

Nei, vi fikk ikke ris, men vi hadde noe som het luggetupp. Frøken kunne dra deg i håret hvis

du hadde gjort noe galt. Det var veldig flaut.

16. Fikk du luggetupp?

Nei, jeg fikk aldri det. Men jeg husker at når vi var flinke fikk vi ros. Når vi hadde fått fire

røde stjerner i boka fikk vi en gullstjerne.

17. Hadde dere uteskole? Nei, det hadde vi ikke.

18

Besøk på Norsk Folkemuseum

Den 11.03 reiste vi med buss til Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Der skulle vi ha en

omvisning i skolestua fra 1905.

19

Der lærte vi:

Søk på skolen hjemmeside og internett

Vi søkte først på skolens hjemmeside om det var noe der om Kjelsås skole i gamledager. Men

vi fant ingenting. Da vi søkte på ”Kjelsås skole gamledager” på google.no fant vi to bilder av

Kjelsås skole. Pappaen til en i klassen hadde sendt oss en lenke til gamle Oslobilder. Vi gikk

inn på den, der fant vi litt flere bilder fra skolen.

Skolens egne bilder

Klassen ble delt i 4 grupper. Hver gruppe fikk ett bilde hver som de skulle studere og skrive

om. Ved å analysere bildene kan det jo hende at vi finner svar på noen av spørsmålene vi har

om hvordan det var å gå på Kjelsås skole i gamledager.

20

21

22

Konklusjon: Jentene gikk med skjørt. Mannlige lærere brukte dress og slips. De gjorde litt

annerledes ting i gym enn det vi gjør.

23

5. Dette har vi funnet ut

Her er hypotesene våres med konklusjonene i fet skrift.

1. Gutter og jenter gikk i forskjellige klasser

Hun vi intervjuet fortalte at gutter og jenter gikk i forskjellige klasser på

småskolen. På bildet ser vi at gutter og jenter gikk i samme klasse, men da er det

bildet kanskje fra storskolen.

2. Det var utedo på skolen

Det var ikke utedo på skolen.

3. De hadde ikke strøm

De hadde strøm.

4. De skrev med fjærpenn.

Nei.

5. De brukte blekk når de skrev.

Ja, de hadde blekk på pulten.

6. På pultene var det lokk i som kunne åpnes

Ja, det var det.

7. Det var ikke SFO

Det var det heller ikke.

8. Lærerne var strenge.

Ja, de var strenge.

9. Skolen var mindre.

Ja, den var mindre.

10. De hadde skammekrok.

Ja, det hadde de.

11. Jentene brukte skjørt

Ja, det gjorde de.

12. Rektor hadde dress og slips.

Ja, det hadde han.

Konklusjon: Det var annerledes å gå på Kjelsås skole for 50 år siden. Lærerne var strengere,

jentene gikk med skjørt. På skolen måtte man drikke tran. Noen fag var også annerledes. Det

som er likt er at det ikke var utedo og at det var strøm. Klasserommene i gamlebygget er også

like.

24

6. Fortell til andre

Alle i klassen får med seg et eksemplar av oppgaven med seg hjem. Så ønsker vi å gi en til

skolebiblioteket slik at flere på skolen kan få lese den. Da vi undersøkte skolens hjemmeside

så vi at det ikke sto noe om Kjelsås skole i gamledager der. Derfor ønsker vi å legge ut

oppgaven vår på skolen hjemmeside. Så skal vi overrekke et eksemplar til rektor. Vi trakk

lodd om hvem skal få overrekke et til rektor og hvem som skal overrekke et eksemplar til

skolens bibliotek.