«Hun så veldig ﬂ ink ut Ansette henne?» 'SFNHBOHTSJL )3Da Ukeavisen Ledelse vurderte Gro Harlem Brundtland som toppsjef i 2003, og ba 15 personer om å gi henne poeng som leder,

A-AVIS

Upop å bli rektor SIDE 20

Rektorer trives i jobben, sier forbundsleder Solveig Dahl. Likevel er det få som velger det som yrke.

John Markus Lervik:

Save Bill SIDE 2

C2 climate detectorEt godt arbeidsklimaskaper tilfredse ansattesom yter mer!

www.cut-e.no measure to win!

11. JANUAR 2008 NR. 2 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

«Hun så veldig fl ink ut...Ansette henne?»

Ring UpSource på 55 70 70 25 for en profesjonell vurdering.

I T F I N A N S M A R K E D E N G I N E E R I N G

FOT

O: K

LA

US

WÆ

RP

EN

TRIMMER MED ELDRE – STYRKER BEDRIFTEN

SIDE 36

Tiltrekker de beste med etikkBedrifter som viser samfunnsansvar kan tiltrekke seg etisk bevisste og effektive ■

medarbeidere som aksepterer lavere lønn enn det konkurrentene må ut med.

Flere bedrifter er opptatt av å fi nne nye måter der de i praksis viser medarbeidere ■og omverdenen at de er opptatt av etikk og gode verdier. SIDE 16–18, 36–37

LEDERVERKTØY: TJEN MILLIONER PÅ VERDIVURDERING SIDE 28

Ahus-bygger Bjørn Sund:

PROSJEKTER PÅ HJERNENPROSJEKTER PÅ HJERNENSIDE 24

FOT

O: B

JØ

RN

SIG

UR

DS

ØN

/SC

AN

PIX

«Istedenfor trygghet og effektivitet, skapte hans profesjonalitet avstand og usikkerhet.» SIDE 36

MER ENN JOBBEN

2 NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Mandag gikk 147 kvadratkilome-ter verneverdig skog i Buskerud – kjent som Trillemarka – under

hammeren i regjeringskvartalet. Vernet av skjeggete graner og andre lav- og buskvekster det begynner å bli smått med her i landet, skal ha satt sinnene i kok. I hvert fall lokalt. Og i Sp. I hvert fall lokalt og utenfor regjeringen.

Jo da, Sp-leder Åslaug Haga synes det var synd at så mye skog skulle vernes, men: – Det våre folk er gode til, er å forstå at

med 6,5 prosent av stemmene, kan

vi ikke vinne alle saker i regjerin-gen. Her var det rett og slett ikke mulig å komme lenger, sa Haga til NTB. Men det viste seg å ikke være hele sannheten om det lille partiets muligheter: Dagen etter kom meldingen om at regjeringen dagen før også hadde bestemt at Veterinærhøyskolen i Oslo skal fl yttes til Ås. Til Åslaug Hagas hjemkommune.

Her skal staten investere et par milliarder skattekroner for å ta imot høyskolen. Skolen følte seg lite til pass som brikke i et politisk spill, hvor drivbar skog ble solgt for statlige utfl yttingsmilliarder. Hvordan Sp-politikerne i Buske-rud føler seg etter dette stuntet, er vanskelig å si. Men det Åslaug Haga taper av stemmer der i 2009, regner hun sikkert med å ta igjen i hele Akerhus, nå.

brj

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

U K E N SN

hammeren i regjeringskvartalet.Vernet av skjeggete graner og

vi ikke vinne gen. Her var

hjemmeseierhjemmeseierÅslaug Haga har byttet bort litt skog i Buskerud mot å få flyttet Vetrinær-høy skolen hjem.

2

U

OTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

Åslaug Åslaug Haga.Haga.

Den norske søkemotoren Fast Search & Transfer skal selges til Microsoft og Bill

Gates. De som trodde Gates hadde alt, må tro om igjen: Behovet for et godt søkeverktøy til bedriftsmar-kedet begynner å bli påtrengende for Microsoft. Det er hva Fast skal gi dem. Til en pris av 6,6 milliar-der kroner – nesten en halv gang mer enn dagens børsverdi da salgsopplegget ble hamret ut på et hotellrom i London før helgen. Dette skal Lervik ha holdt på med i snart ett år å få til, helt siden det siste slaget om Fast sto i 2005. Det var mellom «opprørerne» ledet an av Petter Stordalen og Øystein Stray Spetalen, med Orkla på laget, som jobbet for å kaste «piratene» Robert Keith og Thomas Fussell ut av Opticom og Fast.

Mye uroOrkla gjentok forsøket i fjor: Rett før jul kom de med krav om ekstraordinær generalforsamling, og forslo samtidig at styreleder Thomas Fussell og styremedlem Robert Keith skulle avsettes. Men da var forhandlingene med Gates kommet langt. Lervik sto på de to engelskmennenes side i 2005 – og hele tiden siden. Hadde Orkla fått det som de ville før jul, kunne Lervik ha måttet gå med engelsk-mennene. Forhandlingene med Microsoft skal ha skjedd uten Orklas vitende, mens aksjekursen stadig falt. Fast Search & Transfer er – og var – et lite selskap, men lyktes med Lervik som sjef å vokse til enorme dimensjoner på børsen. Om Bill Gates blar opp drøye 6

milliarder kroner for selskapet i dag, har børsverdien tidligere vært mye høyere, tidligere.

Dr. LervikFasts historie begynner i 1997, men allerede ti år tidligere begyn-ner forskningen som fører fram til dagens Fast. Den begynner med professor Arne Halaas på Institutt for databehandling ved NTNU i Trondheim, og en investering på en knapp million kroner som førte til utviklingen av søkemo-torselskapet Turbit. Etter åtte år ble det selskapet nedlagt. På rui-nene ble Fast etablert, med blant annet John M. Lervik som en av gründerne. Han studerte under Halaas og tok doktorgraden i 1997 – for øvrig den beste uansett fag-område, det året. Samme år ble han ansatt i Fast, som ble utskilt fra selskapet Opticom. Den søke-motoren Fast selger er på mange måter også et resultat av hans eget doktorgradsarbeid. Han ble admin. dir. i 2001.

Save BillNå åpner Gates pengesekken. På Lervik skal det bli 70 millioner

kroner å hente ut, skriver Dagens Næringsliv. Dessuten er det ventet at han fortsetter som Fast-sjef, og nå med Microsoft som eneste eier – industriell, langsiktig og pen-gesterk. Det er nettopp hva Fast skal ha trengt de siste årene, hvor

Orkla har vært største aksjonær, mens fl ertallet av investorer vært små og utenlandske. Selskapet har 780 ansatte spredt over store deler av verden. De skal ikke ha noe å frykte av oppkjøpet. Ikke Lervik, heller: «Jeg skal lede Microsofts

satsning på enterprise search. Det skal jeg gjøre «for the forseeable future», det vil si i minst tre år fremover, sier han til Dagens Næringslivs TV.

AV BJØRN R. JENSEN

[email protected]

John Markus Lervik (38)

Nå er det ut med Robert ■Keith og inn med Bill Gates i Fast Search & Transfer.

Navn i uken

Save Bill

FOT

O: L

ISE

ÅS

ER

UD

/SC

AN

PIX

FOTO: SCANPIX

Øystein Djupedal roser Jens Stoltenberg for hans skolesatsing.

– Jeg er veldig tilfreds med at Jens selv tar ledel-sen i dette arbeidet. Vi tok innover oss situasjonen – at det sto dårlig til – lenge før den siste PISA-undersøkelsen. Det som skjer nå, er at statsminis-teren og kunnskapsministeren følger opp alt som allerede lå på mitt bord, sier Djupedal til VG.

Djupedal mener imidlertid at Stoltenberg må bli enda tydeligere i kravene til en bedre lærerutdan-ning.

– Lærerutdanningene ble i stor grad slaktet i en evaluering i min tid. De må rett og slett skjerpe seg for å holde på studentene og rekruttere gode lærere. Jeg ville innført intervju for å få tilstrekkelig motiverte søkere, foreslår Djupedal.

Djupedal roser JensFOTO: SCANPIX

Ny Tid-redaktør Martine Aurdal trues av gruppe med nazibindinger.

Norgespatriotene (NP) kaller redaktør i Ny Tid Martine Aurdal for en landssviker etter at hun kåret Kohinoor Nordberg til «Årets nordmann 2007». Det skriver Vårt Land. Norgespatriotene gir Aurdal tittelen «Årets landsforræder» og skriver på sine nettsider: «Rasisme og diskriminering mot sitt eget folk, er landsforræderi. Norgespatriotene kårer der-for Martine Aurdal som årets landsforræder. Norge tok et oppgjør med slike mennesker i 1945, vi ser fram til et nytt oppgjør.»

Selv om redaktøren har mottatt trusler tidligere, mener hun NP går «langt over streken». Det er særlig trusselen om et nytt landssvikoppgjør, som Aurdal reagerer på. Hun vil politianmelde saken.

Trusler mot Aurdal

I overskuelig fremtid er det Bill Gates Fast-sjef John M. Lerviks nå skal rapportere til.

// Informere om bransjer, markeder, tilgang på arbeidskraft, lover og regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene.

// Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via blant annet EURES’ database (http://eures.europa.eu), aviser, fagblader og jobbsentre.

// Arrangere møter, messer eller konferanser i Norge eller i utlandet.

// Gi deg tips og råd om innholdet i stillingsannonsen.

// Vi anbefaler også søk på EURES’ CV-online (http://eures.europa.eu), der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV’er.

NAV EURES kan hjelpe deg med å rekruttere fra Europa

Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.eures.no


LEDERPLASSVed redaktør Magne Lerø[email protected]

Dagens Næringsliv har i en serie artikler satt søkelyset på hva Saga og Hydro i sin tid foretok seg for å sikre seg en inngangsbillett til å drive

oljevirksomhet i Libya. Abdurrazag Gammudi fi kk utbetalt i alt 60 millioner kroner i konsulentbistand. Gammudi drev forretningsvirksomhet i Sør-Afrika med diverse selskaper, samtidig skal han ha vært agent i den libyske etterretningstjenesten.

Når man leser historien, får man unektelig et inntrykk av at Saga, og senere Hydro, ble viklet inn i en lyssky virksomhet som vi ut fra dagens regelverk vil kalle korrupsjon. Hadde dette skjedd i dag, måtte Eivind Reiten ha pakket seg ut av direktørkontoret i Hydro fortere enn svint. Men Reiten arvet denne saken. Han kan bare kritiseres for ikke å ha gjort det han kunne for å rydde opp.

Gros omdømmesviktEinar Gerhardsen, Trygve Bratteli,

Odvar Nordli – de nøt alle stor tillit som statsministre. Ingen mistenkte

dem for å tilegne seg en eneste krone som de ikke hadde rett på. De så nok alle på nullskattytere som en vederstyggelig-het. Gro Harlem Brundtland hadde en annen bakgrunn. Hun var akademiker, lege og gift med en høyremann. Noen var skeptiske da hun begynte å klatre mot toppen, men etter hvert føyde hun seg inn i rekken av ruvende lederskikkelse i arbei-derbevegelsen. Gro ble landsmoder. Hun hadde ord på seg for å være streng, kre-vende, direkte, men rettferdig, og ingen stilte spørsmål ved om hun levde opp til de idealer arbeiderbevegelsen forfektet.

Da Ukeavisen Ledelse vurderte Gro Harlem Brundtland som toppsjef i 2003, og ba 15 personer om å gi henne poeng som leder, fi kk hun ni av ti mulige på kriteriet «høy integritet, etisk bevissthet og verdiorientert». Av de nærmere 40 toppsjefene vi har vurdert, er det kun Kjell Magne Bondevik som har fått en like høy score.

I dag ville Gro Harlem Brundtland kommet betydelig dårligere ut. I løpet av den siste måneden har hun lidt et tap av omdømme som vil prege hennes etter-mæle.

Gro Harlem Brundtland vil ikke ha på seg at hun er en nullskattyter, at hun benytter seg av det norske helsevesenet uten å bidra til fellesskapet, at hun er i lomma på storkapitalen og opptrer grådig som foredragsholder. Den medieomtalen

som er blitt henne til del, har nok rystet henne inn i sjelen. Hun vil fl ytte hjem og rydde opp i alle forhold. Vel og bra, men hun kommer ikke unna inntrykket av at hun, som mange andre, har utnyttet smutthull og valgt det som var mest for-delaktig for henne selv, uten å sjekke opp regler som kunne slå ut i hennes disfavør.

Det begynte med medieoppslagene om at Gro Harlem Brundtland var rådgiver for Pepsi, et selskap som hun selv som direktør i Verdens hel-seorganisasjon hadde kritisert for å bidra til å redusere folks helse på grunn av de høye suk-kerinnholdet i produk-tene de solgte. Pepsi var et av de selskapene som tok kritikken på alvor. 1 2006 fi kk Pepsi ny sjef, indiske Indra Nooyi. Hennes strategi var å endre Pepsis profi l som «sukkerversting» til et selskap som tilbyr sunne produkter. Derfor ble selskaper som Quaker Oats og Tropicana som produserer fruktjuice, kjøpt opp. De lanserte også grønnsak-snacks og fjernet transfett fra alle sine å produkter. Denne «sunne» strategien har Pepsi lykkes meget godt med.

Mediene har vært mest opptatt at Gro Harlem Brundtland ikke vil opplyse hvor mye penger hun får fra Pepsi. Hun får nok rundt 300 000 kroner i året, slik de

andre rådgiverne får. Det burde hun aldri tatt imot, sa noen. Altfor mye, sa andre. Et honorar i denne størrelsesordenen er ikke er uvanlig i store internasjonale konsern. Er det noen som tror at Gro Harlem Brundtland er kjøpt og betalt av Pepsi? Gro Harlem Brundtland er da for lengst utenfor karantenetiden som politikere bør operere i forhold til.

Forrige uke ble det avdekket at Gro Harlem Brundtland også har fått 350 000 for et foredrag. Det har enkelte fått rystelser av. Men slik er det internasjonale konfe-ransemarkedet. Det er et byrå som fastsetter hennes markeds-verdi. De ønsker den skal være så høy som mulig, for de lever av 25 prosent provisjon for de oppdrag de skaffer. Hvis Gro hadde redu-sert sitt honorar, hadde

det ikke ført til noe annet enn at arran-gøren hadde fått et større overskudd. Det er tilbud og etterspørsel som regulerer disse forholdene.

Gro Harlem Brundtland ser ikke noen grunn til å melde seg ut av dette marke-det. Men man kan være ganske sikker på at hun stiller gratis hvis et fylkeslag i Ap spør henne om å holde et foredrag.

Hun sitter greit i det økonomisk. Hvis det å tjene penger var det viktigste, kunne

hun reist rundt og holdt foredrag og gitt råd. Millioner hadde trillet inn. Det er ikke penger som driver henne. Derfor opplever hun nok mediene behandling av henne som dypt urettferdig.

Hun har benyttet seg av en avtale mel-lom Frankrike og Norge som i praksis har gjort henne til nullskattyter. Det er ikke ulovlig. Både den ene og andre mener hun burde gjort oppmerksom på at dette var urimelig. Det er lett å mene. Med all respekt å melde, vi er ikke sikker på at alle de som hevdet hun burde sagt ifra, ville gjort det samme selv.

Gro Harlem Brundtland har sagt at hun selv mener det ikke er rimelig at hun ikke skal betale skatt.

Hun utsettes for noe av den samme kritikken som Eivind Reiten ble utsatt for. Det var noen som mente at direktøren i Hydro burde la være å ta imot lønn som avtalt i form av opsjoner, fordi den rød-grønne regjeringen hadde gjort det klart at de er imot opsjoner.

Både Eivind Reiten og Gro Harlem Brundtland er symbolbærere. De vet hvordan mediene fungerer og hvordan omdømme bygges opp og rives ned. De to er ikke spesielt fl inke til å kommunisere til folket hvilke dilemma de står overfor og begrunne de valg de gjør.

Det er kun gjennom åpenhet man kan vinne forståelse. Gjennom det Gro Harlem Brundtland har sagt og gjort, har hun skapt et inntrykk av at hun har hatt noe å skjule. Det er ingen god strategi for å bevare et godt omdømme.

d k

Hogfoenavinraetheveskm25deHse

d kk f l

Hun kommer ikke unna inntrykket av at hun, som mange andre, har utnyttet smutthull og valgt det som var mest fordelaktig for henne selv.

Gro Harlem Brundtland er en symbolbærer som det viser seg ikke har levd helt opp til forventningene.

FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX

Korrupsjonsspor i Hydro

NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 5

OK

TAN

PU

LS

– satsar på Vestlandet

SAMARBEIDSPARTNERE: BERGEN KOMMUNE, BERGEN NÆRINGSRÅD, BERGEN MEDIABY, BERGEN REISELIVSLAG, GRIEGHALLEN, HØGSKOLEN I BERGEN, IKT NORGE, NOR PR, SALGS- OG REKLAMEFORENINGEN, UTDANNINGSFORBUNDET, VIL VITE

I et intervju i Dagens Næringsliv før nyttår rakket Stein Erik Hagen ned på den rød-grønne regjeringen, påsto at vi nærmest

har Østeuropeiske tilstander, klaget på for sterk beskatning og ga uttrykk for at de rød-grønne skjønnmaler situasjonen i Norge i forhold til de forhold som bidrar til vekst og verdiskapning. Sist lørdag hengte Olav Thon seg på med sin klagesang over for sterk stats-styring og for sterk beskatning av kapital.

Jens Stoltenberg har verket etter å få møte Stein Erik Hagen til debatt. Men Hagen har svart at han ikke har tid. Mange viktige ting på gang, må vite. Det er ikke mange her i landet som har en så tettpakket syvende sans at det ikke kan lures inn et kvarter med statsministeren foran åpen mikrofon.

Det er selvsagt ikke mangel på tid som er grunnen. Stein Erik Hagen vet at han ikke har noe å stille opp med i møte med Jens Stoltenberg. Duellen på NHOs års-konferanse denne uken, der Stoltenberg kuppet seg til en debatt med Hagen, viste

da også at det ble en kamp mellom en tungvekter og en lettvekter.

– Jeg har sjelden lest et intervju der det står så mye rart, sa Stol-tenberg. Det er sterkt av en statsminister å si det såpass direkte. Men man må ikke være rødgrønn for å mene at det var en særdeles tynn suppe Hagen serverte over seks sider i Dagens Nærings-liv. Hagen forsvarte seg med at det var litt tabloid, spissformulert og humo-ristisk ment. Stoltenberg repliserte med å si at det i så fall var en humor veldig få forstår.

Stein Erik Hagen stemmer Høyre, men hans politiske oppfatning synes å ligge et sted mellom Høyre og Frp. Alle trodde han meldte overgang til Frp da han ga partiet

et par millioner med den begrunnelse de vil fjerne formuesskatten. Hagen sa rett ut at Frp fi kk støtten fordi han og hans

familie ville ha så store fordeler av at formues-skatten ble fjernet. Siden har han gjort det klart at han fortsatt stemmer Høyre.

Men når det gjelder å fremføre politiske budskap, er Hagen like upresis som han som regel er – uansett hva det er han uttaler seg om. Hagen kan innta en rekke standpunkter som andre ikke synes henger på greip. Selv påstår han at de gjør det. For Ap er det gull verd at høyre-

siden fremtrer med representanter som Stein Erik Hagen. Det blir for lettvint for Stoltenberg å avvise høyrestandpunkter

sauset sammen med rikmannstanker fra Hagen.

Hagen har en del poenger det er verdt å lytte til, men de holdningen han står for, de meningen han har, fremføres imidler-tid langt bedre enn andre. Hagen ønsker gjerne å fremstå som refl ektert, men det er ikke analyser og perspektivsettende debatter som er hans arena. Det er i prak-sis at Hagen kan det. Det er imponerende hva han har fått til. Hagen er ingen pap-pagutt som har fått noe servert på sølvfat. Han er en kremmer av første klasse og vet bedre enn de fl este om hva det gjelder om når en skal skape verdier. Paradokset er at Hagen har klart det i et land med formuesskatt, høy bedriftsbeskatning, for lite forskning, dårlige Pisa- resultater, mye byråkrati, unge som ikke har nok vilje, voksne som er for slappe … i det hel tatt, det er mye, mye å sette fi ngeren på. Men det renner til stadighet nye milli-oner inn på Stein Erik Hagens og andre pengesterkes konti.

Knockout på Hagen

Hydro har satt i gang en gransking på eget initiativ, og StatoilHydro har satt i gang utenforstående for å granske det som har skjedd.

Politikerne har valgt ikke å bruke stor-slegga mot Hydro. De vil vente til de har mer fakta på bordet. Denne uken minnet miljø- og bistandsminister Erik Solheim om at det ikke er mer enn 15 år siden det var skattefritak for bestikkelser. Nå er det en total holdningsendring

– Hvis det stemmer, det enkelte sier, at det ikke er mulig å drive business i en del

land uten å basere seg på bestikkelser, bør bedrifter holde seg unna disse landene, sier Solheim. Han krever full åpenhet om hva som blir betalt til konsulenter og døråpnere. Det skal kunne stå i årsberetningen.

Han sier det som kan og bør sies nå. Hydro har engasjert advokat Jan Fougner

og det amerikanske advokatkontoret Shear-man & Sterling for å fi nne ut hva som har skjedd i Libya-saken. De skal rapportere til et utvalg ledet av styreleder Terje Varberg. StatoilHydro har en egen gransking på gang.

Jan Borgen i Transparency Internasjonal

og forsker Tina Søreide ved Christian Mic-helsens Institutt mener det burde vært en offentlig gransking av det som har skjedd i Libya-saken. Vi tror ikke de som gransker er i lomma på StatoilHydro eller Hydro. Det er ingen grunn til å tvile på at vi ikke få vite hva som har skjedd. Det kan ikke være slik at alle granskinger skal skje i det offentliges regi.

Søreide sier at hvis ikke det blir en offent-lig gransking, bør Økokrim se på saken. Det kan det godt være at Økokrim vil gjøre. Men det har ikke kommet fram noe nå som tilsier at Økokrim må kaste det de har i hendene

og starte etterforskning.Søreide er bekymret for at det skapes et

inntrykk av at statseide selskaper slipper lettere unna enn private. Hvor har hun det fra? Det pågår jo en gransking. Jan Fougner og det amerikanske advokatkontoret er ikke i lomma på styreleder Terje Vareberg. StatoilHydro har også skarpskodde jurister som vurderer hva som har skjedd. Eivind Reiten har trukket seg som styreleder for å være helt sikker på at hans posisjon ikke skal kunne skade StatoilHydro. Flere kan komme til å måtte trekke seg.

fafoskhaatH

å buupredeomreanpåatde

«Man må ikke være rødgrønn for å mene at det var en særdeles tynn suppe Hagen serverte over seks sider i Dagens Næringsliv.»


SISTE UKE

Lavere gassproduksjonNok en gang kan Snøhvitprosjektet gå på en gedi-

gen kostnadssprekk og gassproduksjonen i år blir bare halvparten av forventet.

Vi er ikke sikre på noe som helst, sier sjef for norsk sokkel og tidligere Hydro topp Tore Torvund til Dagens Næringsliv. Han har fått ansvaret for Statoils gassanlegg på Melkøya etter fusjonen mellom de to selskapene. Snøhvit anlegget skulle vært ferdig i høst etter en fortid med fl ere budsjettsprekker. Prislappen på anlegget i høst var 58,3 milliarder kroner, 50 prosent mer enn det opprin-nelige budsjettet og et år forsinket. Det som i høst ble beskrevet som mindre innkjøringsproblemer, ser ut til å ha vokst til et mareritt for HydroStatoil. Ifølge selskapet selv kreves det sannsynligvis en redesign av sentrale deler på anlegget, skriver Dagens Næringsliv. Det innebærer at det ikke blir full produksjon før neste år.

Fast selges – storeier Orkla– Det var viktig for oss at én eier ikke fi kk diktere

fremtiden for Fast. Orkla hadde kommet til å ødelegge aksjonærverdier slik de også gjorde for to år siden, sier investor Robert Keith.

Microsoft la tirsdag inn et bud på samtlige aksjer i det norske søkemotorselskapet Fast. Microsoft kjøper Fast for 6,6 milliarder kroner, som er over to milliarder kroner mer enn markedsverdien på mandag, skriver Aftenposten.

Lund imponerer ikkeKonsernsjefen i StatoilHydro klarer ikke å

imponere markedet.Helge Lund er på turné for å promotere StatoilHydro.

Onsdag forsøkte han å gjøre seg lekker for analytikere i London. Lund lover 15 prosent produksjonsvekst fram til 2012, men fi nansmarkedet ser ut til å ta Lunds løfter med en klype salt. Mange har mistet troen på Statoil som et

vekstselskap etter at selskapet fl ere ganger måtte jekke ned sine produksjonsanslag i fjor. Det skriver Dagens Næringsliv.

Nå kommer meldingene om nye problemer på pre-stisjeanlegget Snøhvit og varsel om at produksjonen der bare kommer til å gå for halv maskin i år.

Tåler lønnsvekst77 prosent av

bedriftslederne i DnB NORs bedriftsundersø-kelse oppgir at de tåler «økt lønnspress» i år.

Undersøkelsen er gjort blant 2100 bedriftsledere, og funnene er egnet til å glede enhver fagforenings-leder i forkant av vårens lønnsoppgjør. I overkant av seks prosent av lederne forventer en lønnsvekst på over ti prosent i egen bedrift i år. Nesten hver fjerde leder forventer lønnsvekst på over seks prosent. Halvparten mener lønnsveksten vil bli på over fem prosent.

For 2007 havner lønns-veksten trolig noe over 5,5 prosent, skriver Aftenposten, som konstaterer at bedriftslederne har vært ærlige i undersøkelsen: De sier de tåler mer.

Konserndirektør Leif Teksum i DnB NOR tror ledernes betalingsvilje henger sammen med at de fl este av dem tjente gode penger i 2007.

– De er ikke bekymret på kort sikt, sier Teksum til Aftenposten.

To ganger har Petter Stordalen og Øystein Stray Spetalen forsøkt å få makt og innfl ytelse i Norske Skog.

Første forsøk foregikk i 2005. Det var het valgkamp, og Stordalen og Speta-len kjempet mot nedleggelse av Union i Skien. De ville kjøpe papirfabrikken og drive videre.

Med seg på laget hadde de arbeiderne, og stemmehungrige toppolitikere fra hele fargeskalaen av partier. Stordalen måtte nærmest konkurrere med politikerne om taletid foran medienes mange mikrofo-ner.

– Det skal fortsatt fl yte tømmer i Tele-markskanalen, skrek Petter Stordalen fra talerstolen, og så sterkt manet investoren til kamp at han senere fi kk lov til å holde 1.

mai tale på Youngstorget i Oslo. Ledelsen i Norske Skog stod imidlertid på sitt, og fabrikken i Skien ble lagt ned.

Ønsker oppsplittingNår Spetalen og Stordalen igjen ønsker makt i Norske Skog, er det fordi de mener de har en bedre strategi enn den som i dag praktiseres i selskapet. Gjennom sel-skapet Unionen AS har de to sammen med Ove Gusevik kjøpt seg opp til en eierandel på seks prosent i Norske Skog. De vil inn i styret, men valgkomiteen, hvor skogeierne er representert med 50 prosent, har sagt nei.

Investorunionen har i kjent stil argu-mentert heftig i mediene. Ifølge de mer nøkterne nettsidene til Norsk Skogeierfor-

bund står imidlertid strategistriden om struktur, drift og tidshorisont. Unionen AS skal ønske å splitte konsernet i fl ere enheter. Avisfabrikkene i Norge vil med dette bli et eget selskap, som skogeierne regner med vil bli belastet med mye gjeld. Administrerende direktør i Allskog, Ole H. Bakke, sier til nettstedet at dette min-ner mest om en slakting av Norske Skog med tanke på kortsiktig gevinst for aksjo-nærene i morselskapet. Han mener dette er et dårlig utgangspunkt for langsiktig, lønnsom drift av norske anlegg.

Ikke valgårUnionen Stordalen og Spetalen hevder

de vil beholde de norske fabrikkene, men kan denne gangen se langt etter toppoliti-kernes støtte. Ikke er det valg, og ikke har politikerne spesielt lyst til å bli minnet om at de sto i kø i Skien for argumentere imot en nedleggelse de i praksis ikke kunne gjøre noe med. Det er vel heller ingen tvil om at Kjell Inge Røkkes Aker Kværner er en langt bedre sak for en næringsminis-ter enn papirproduksjon.

I forrige runde hadde Unionen med seg opinionen. Denne gangen er det skog-eierne, kapitalen og jussen som rår.

AV ANITA MYKLEMYR, [email protected]

FOT

O: T

HO

MA

S FO

SS

E/S

CA

NP

IX

FOT

O K

NU

T F

AL

CH

/SC

AN

PIX

Næringsliv

N Ø K K E LTA L L

Union mot opinion

Unionen AS, med kjendisinvestorene Petter A. Stordalen, Øystein Stray Spetalen (t.v) i spis-sen, ønsker plass i både styret og bedriftsforsamlingen til Norske Skog.

Saken: Aksjekursen i Norske Skog ASA faller. Investortrioen Petter Stordalen, Øystein Stray Spetalen og Ove Gusevik mener konsernledelsen har mistet styringen og krever plass i styret og bedriftsforsamlingen. Valgkomiteen sier nei.

Aktørene: Selskapet «Unionen AS», som består av investorene Stordalen, Spetalen og Gusevik. Skogeierne – som har solgt seg ned i Norske Skog, men som fortsatt har styringen. De ansatte.

Perspektivene: Dette er andre gang Spetalen og Stordalen forsøker å få innfl ytelse i Norske Skog. Denne gangen kan de ikke regne med at toppolitikere vil valfarte til papirfabrikkene for å gi dem sin støtte.

Det finnes skjulte krefter!

Mange unge mennesker som har opplevd psykiske plagerer klare for å jobbe, men holdes utenfor arbeidslivet pågrunn av myter.

De er på samme måte som de fleste arbeidstakere plikt-oppfyllende, arbeidsomme og engasjerte. Deres arbeids-givere forteller at dette er god og stabil arbeidskraft.

Allikevel bærer mange ledere på myten om at dette erustabil arbeidskraft som bidrar til høyere sykefravær.

Er du en mytebærer?Bli med Rådet for psykisk helse i kampen mot mytene.

På www.mytebryter.no finner du gode historier fra

arbeidslivet. Tenk annerledes – bli en mytebryter!

Du vil bli overrasket over hvor mange dyktige, stabile og lojalemedarbeidere du kan rekruttere om du velger utradisjonelt.

FOTO:BERITROALD-SCANPIX

DESIGN:COCKPIT

www.mytebryter.no

www.mytebryter.no


ForskjellsbehandlingHelsepolitisk

talsmann i SV , Olav Gunnar Ballo (bildet), mener Gro-saken viser at helse-personell i ledende stillinger opptrer uansvarlig og avslø-rer en kultur som det må ryddes opp i.

Spesialisthelse-tjenesten koster det norske samfunnet 78 milliarder kroner i 2008. Vi arbeider under høytrykk for å redusere utgiftene slik at helsemilliardene skal brukes på mest mulig rettferdig vis for det norske folk. Så opplever vi at en underdi-rektør ved Ullevål universitetssykehus bryter regelverket fordi han mener pasienten, altså Gro, fortjener det, sier Ballo.

Han mener det er utillatelig at dette skjedde, fordi beslutningen medførte en mil-lionutgift for det norske samfunnet. Ope-rasjonen skulle blitt betalt av Frankrike, der Gro bodde, hvis reglene hadde blitt fulgt av sykehuset, mener Ballo, som selv er lege.

– Det verste med denne saken er at den

får oss til å tro at det fi nnes mange ledere omkring i Helse-Norge som velger hvem de skal hjelpe ut fra rein synsing om hvem som «fortjener det», sier Ballo.

RegelbruddGro Harlem Brundtland risikerer å

måtte betale alle utgiftene hun fi kk dekket i forbindelse med hofteoperasjonene ved Ullevål sykehus.

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland hadde ikke rett til å få utført to hofteoperasjoner ved et norsk sykehus mens hun var bosatt i Frankrike. Ifølge regelverket har pensjonister som er bosatt i utlandet, ikke rett til planlagt behandling i Norge. Trygderettsadvokat Ola Viken ved Universitetet i Oslo vil ikke utelukke at Gro kan bli nødt til selv å dekke utgiftene for de to hofteoperasjonene.

Selv innrømmer Gro at hun ikke hentet inn den nødvendige godkjenningen fra fran-ske myndigheter før hun lot seg hofteope-rere i Norge. Dermed er det usikkert hvem som skal dekke regningen for operasjonene. Eksperter som Dagbladet har vært i kontakt med anslår at ekteparet Brundtland kan ha mottatt helsetjenester i Norge for over én million kroner de siste årene.

– Ved innleggelse på sykehus oppga jeg bostedsadresse i Nice, og viste fram franske og europeisk helsetrygdekort. Det ble ikke bedt om ytterligere opplysninger, forklarer Brundtland.

– Hvis franske myndigheter ikke vil betale, blir det et spørsmål hvem av Gro og Ullevål som må ta regningen. Jeg mener den ansvarlige her må være Ullevål, jeg ville aldri pålagt en vanlig borger det ansvaret. Til det er regelverket for komplisert, selv for tidli-gere statsministre. Det må holde at Gro ikke har villedet Ullevål, mener advokat Viken.

SærbehandlingGro og Arne Olav Brundtland fi kk

bruke norske helsetjenester selv om hoved-regelen for nordmenn bosatt i utlandet sier noe annet.

– Hovedregelen er at ved fl ytting til utlan-det, har de ikke rettigheter til helsetjenester i Norge, forteller Hilde Olsen, direktør for pensjon og ytelser i Nav. Reglene kan imid-lertid omgås, opplyser Olsen, dersom fran-ske myndigheter garanterer at de vil dekke utgiftene til behandlingen.

Gro har gjennomført to hofteoperasjoner i Norge, en i februar og en i juni. Kostna-dene ved slike operasjoner er på fl ere hun-

SISTE UKE

Kjente regleneGro Harlem Brundtland kjente til

regelverket for helsevesenet da hun ble ope-rert for livmorhalskreft i 2002 – men ikke da hun gjennomgikk en hofteoperasjon i fjor.

Kreftoperasjonen på Ullevål universitets-sykehus i 2002 ble ikke belastet norske myndigheter, men betalt ab henne selv eller hennes arbeidsgiver. I 2007 tok Ullevål selv regningen, uten at hun skal ha reagert på det, skriver VG.

– Dette underbygger at Gro kjente regel-verket, mener helsepolitiker, Sonja Sjøli (H), som selv har jobbet i mange år i helsevese-net og tidligere har ledet Norges Jordmor-forbund.

Brundtlands hofteoperasjon kostet mel-lom 40 000 og 45 000 kroner, anslo davæ-rende sjef for ortopedisk senter på Ullevål universitetssykehus, Olav Røise, til NTB tidligere denne uken.

Hennes presserådgiver, Jon Mørland, vil ikke utdype saken.

– Jeg har ingen kommentar til det. Hvil-ken interesse har det om det var Gro eller arbeidsgiveren som betalte for denne opera-sjonen, sier Mørland.

Fikk eksperthjelpenFor å sikre at hun fi kk god PR-hjelp,

betalte Arbeiderpartiet i 2006 den kjente medierådgiveren Jon Mørland (bildet) til å håndtere mediene for Gro Harlem Brundt-land.

Det var mange år etter at Gro Harlem Brundtland trakk seg fra politikken og ble pensjonist.

Ap tok selv initiativet til å betale denne mediehjelpen for sin tidligere statsminister i 2006 – uten at det var noe krav eller oppfor-dring fra Gro selv om dette – ifølge partise-kretær Martin Kolberg, skriver VG.

– Jeg kan bekrefte at vi i 2006 betalte ham et engangshonorar for hans arbeid for Gro som hennes kontaktpunkt mot pressen, sier partisekretær i Arbeiderpartiet, Kolberg.

Etter det VG kjenner til, arbeidet Mørland inntil 2006 gratis for Gro og gjør det fort-satt.

Rollen som landsmoderens våpendrager er i bransjen ansett som en gyllen posisjon for å profi lere seg som medierådgiver. Han ønsker ikke å kommentere om hun betaler ham for arbeidet.

Økt skatt

FOT

O: B

JØ

RN

SIG

UR

DS

ØN

/SC

AN

PIX

Samfunn

Saken: Fra i fjor høst og fram til i dag har representanter for den rød-grønne regjeringen – og andre – tenkt høyt om at skattenivået her i landet bør økes.

Aktørene: Blant annet Aps Martin Kolberg og Sps Per-Olaf Lundteigen via Høyres Victor Norman til langt inn i regjeringen selv, Stortinget og LO.

Perspektivene: Regjeringen vil måtte gå til valg i 2009 på økte skatter, for å tilfredsstille fl ertallet av sine velgere. Men det gikk bare så vidt i 2005.

Denne uken har skattedebatten skjer-pet seg. Fra å være et valgvinnende element i Ap, Sp og SVs ved stortings-

valget i 2005 – med fellesskapsløsninger på programmet og et skattepress på 2004-nivå for å fi nansiere det – har meningsmålin-gene snudd temmelig brutalt for den rød-grønne regjeringen. 2007 var et blått år, med regjeringspartiene i mindretall stort sett hele året. Samtidig nærmer tiden seg for et nytt stortingsvalg. Både gamle løfter og ny skal pusses opp – og økt satsing på offentlig sektor har ikke blitt noe billigere etter fi re år med høykonjunktur. Og fort-satt er det fra offentlig sektor – og fra vel-

gere som i større eller mindre grad lever av offentlige tilskudd – at regjeringspartiene skal hente sine stemmer også i 2009.

Høye ambisjonerMen pengene vil for en stor del komme andre steder fra, som fra skattebetalere i privat sektor, i tillegg til statens inntekter fra sokkelen. Finansminister Kristin Halv-orsen (SV) inndro kjøpekraft så snart hun fi kk lage sitt eget budsjett. Men dette ville ikke holde i forhold til regjeringens ambisjo-ner. Her kom økonomiprofessor og tidligere Høyre-statsråd regjeringen til unnsetning i et innlegg i Dagens Næringsliv, i forhold til argumentene for å øke skattenivået her i landet i forhold til det ambisjonsnivået for offentlig sektor som førte de tre partiene i regjeringsposisjon. Da hadde allerede mot-setningene i regjeringen begynt å vise seg: Fagforbundsleder Jan Davidsen og LO-stats Morten Øy, med sine medlemmer i offent-lig sektor, vil ha økt skatt.

«Grønne» skatterSps Per Olaf Lundteigen, med sikring av offentlige overføring til distrikter og dis-triktsnæringer som en hjertesak, vil ha økt skatt. Det samme hadde Aps partisekretær Martin Kolberg luftet, under dekke av at det skulle være «grønne» skatteøkninger det ble snakk om. Den linjen ser ut til å være forlatt. Kolberg, liksom statsminister Jens Stoltenberg selv, står på at skatten ikke skal økes nå – det vil si i valgåret 2009 – men gir ingen garantier for årene etter. Ukens skattedebatt mellom milliardær Stein Erik Hagen og statsministeren var bare et side-spor i denne sammenheng. SV har ikke sagt stort om skatt til nå. Med fi nansmi-nisteren i sin midte og hennes 2004-nivå som gjeldende for hele regjeringsperioden, blir det opp til henne å spille ut nye kort på skatteområdet.

En valgkampsakDerimot har Sp tatt til orde for økt skatt igjen, på regjeringsnivå, fra både nestleder Liv-Signe Navarsete og leder Åslaug Haga. Regjeringen er med andre ord splittet i skat-tesaken i dag. De som samler velgere fra ansatte som i stor grad lønnes over offent-lige budsjetter, eller har betydelig inntekt derfra vil øke skattenivået. Det ene partiet som også er solid planet i privat sektor, Ap, må ta andre, valgtaktiske hensyn. Med inngangen til 2008, med et fortsatt blått fl ertall på meningsmålingene, vil ikke Ap kunne si noe som helst om skatteøkning ennå. Med de fortsatt store overskuddene fra fastlandsøkonomien, og en stadig rikere stat, vil skattelette dessuten være en viktig valgkampsak for i hvert fall Fremskrittspar-tiet og Høyre.

Redusert utbytteMulige samarbeidspartnere som Venstre og KrF går pr. i dag ikke inn for skattelett. Siden LO har engasjert seg gjennom blant annet Fagforbundet, har splittelsen fortsatt: LO-leder Roar Flåthen uttalte denne uken at han ikke ønsket skatteøkning nå. Det ble i media tolket som en støtte til hans gamle forbund, Fellesforbundet, med privatan-satte medlemmer. Spørsmålet er i alle tilfel-ler ikke nå, men etter 2009. På den annen side har aldri blitt brukt så mange penger i offentlig sektor som nå. Utbytte av hver ny krone som puttes inn, blir bare mindre og mindre. Sist ble det vist i OECD-rapporten om den norske grunnskolen: Norge invester tungt i offentlig utdanning og får tilnærmet minst igjen.

Må øke skattenDet kan bli vanskelig å overbevise velgerne at det er pengemangel i det offentlige i dag. Samtidig er bedre bruk av offentlige midler så godt som fjernet fra vokabularet, selv om

FOT

O: M

OR

TE

N H

OL

M/S

CA

NP

IX


Samfunnseliten vil ha mer konsentra-sjon og fordypning i skolen, men den går selv på konferanser der det blir

mindre og mindre rom for begge deler. Det er ikke bare i skolen at frykten for å kjede sitt publikum dominerer.

NHOs årskonferanse denne uken var en suksess – sjelden har organisasjonen truffet bedre med sitt valg av tema. Innspillene om skole- og kunnskapspolitikk var også så varierte og bra at de aller fl este deltagerne forlot konferansen med en god følelse. Sam-tidig er det alltid interessant å følge med på den tekniske gjennomføringen av NHOs årskonferanser – der i gården har man for mange år siden forlatt det gammeldagse konferansekonseptet med en talerstol og et lerret foran en lang rekke stolrader. NHO plasserer sine foredrags-holdere på et roterende podium i midten av salen. Ved hjelp av mange kameraer, projektorer og et lerret som omkranser hele salen blir det nærkontakt mellom de på podiet og publikum – alle både ser og hører godt. I tillegg bruker NHO det tekniske oppsettet til å «krydre» konferanseprogrammet med en rekke fi lmsnutter av både seriøs og useriøs karakter.

Det er fi lmsnuttene som illustrerer denne artikkelens hovedpoeng – nem-lig at det på en moderne konferanse som dette nesten ikke var rom for lange reson-nementer. De utenlandske foredragshol-derne fi kk tid så det holdt, men de fl este andre på podiet måtte nøye seg med så lite tid at det bare ble plass til statements – ganske korte og velkjente formuleringer om dagens tilstand og om hvordan man skal få forbedringer i fremtiden.

NHO skal ikke stå til ansvar for at det er blitt slik. Organisasjonen har ikke gjort annet enn å være litt proffere og tydeligere enn de fl este andre i utviklingen av dagens konferanser og seminarer. Tenk etter: Når så du sist et konferanseprogram der det var satt av mer enn en halv time til en fore-dragsholder? For 20 år siden hørte det til vanlig praksis at man satte av en hel time til et innlegg på en skikkelig konferanse.

Det er ikke vanskelig å forsvare utvik-lingen. Det var mange i gamle dager som unnlot å bruke sine timer til å resonnere. De brukte bare uendelig mye lengre tid på å gjenta det alle visste at de mente. Tilhørernes tid ble misbrukt. I tillegg er det slett ikke umulig å resonnere godt og originalt på 20 minutter, dersom man er konsentrert nok. Vekslingen mellom lange og korte innlegg og varierende mediepresentasjoner kan også fungere så godt sammen at helheten blir tankevek-kende for de aller fl este publikummere. Det er med konferansemarkedet som med tv-produksjon: Stadige vekslinger og varia-sjon i virkemidlene er veldig bra når det fungerer, men det er både anmassende og forfl atende når det ikke fungerer.

Sammenligningen med tv er ikke tilfel-dig. Det er utviklingen av fjernsynet som ga opphavet til begrepet «infotainment» – denne blandingen av informasjonsformid-

ling og underholdning som de fl este medier driver med. Et viktig krav til alle som driver med infotainment er at de ikke skal kjede publikum. Man skal formidle viktig infor-masjon, men på en slik måte at det brede lag av folket får lyst til å la seg informere.

Moderne pedagogikk har selvfølgelig tatt dette inn over seg. I dagens skole er det et mål å formidle på en mest mulig morsom og praktisk måte. I stedet for å lære matte og fysikk i klasserommet, skal man ut i naturen, eller i det virkelig liv, for å lære seg matte gjennom praksis. Moti-verte elever er åpenbart mest mottagelige for ny kunnskap.

Dagens skoledebatt er i en viss grad preget av en reaksjon på den lystbetonte pedagogikken. Kravet om pugging og

kateterundervisning frem-mes med større styrke enn på mange tiår.

Neste gang et slikt krav fremmes, kan det være verdt å minne om at vi i voksenverden utveksler informasjon og legger til rette for den offentlige refl eksjon etter nøyaktig de samme prinsipper som i skolen. Vi stiller forbausende få krav både til tilhørerne og deltagerne på alle våre konferanser og seminarer. Ikke eksplisitt,

nei slett ikke. Når en foredragsholder får 20 i stedet for 40 minutter får han samti-dig beskjed om å si det samme som han ville ha sagt med en videre tidsramme. Når tilhørerne pepres med stadig nye inn-ledere og perspektiver, kreves det at hodet er nesten kontinuerlig åpent for nye inntrykk.

Noen foredragshol-dere, og mange publi-kummere, behersker det moderne konferan-seformatet, men det er også mange som ikke gjør det. Det virkelig skumle med de korte tidsram-mene, er at de også fun-gerer som en unnskyldning for svært mange konferanseaktø-rer. Man legger seg ikke i selen for å få frem noen spennende tanker, dersom man blir avspist med for lite tid. Og for oss tilhørere er det alvorlig at vi ven-ner oss til å få alt inn med teskje. Vi får aldri tid til å lytte til tonen i et foredrag, eller å fundere over premissene for en konklusjon. Det burde vi hatt.

Kjappis-samfunnetPOLITISK ANALYSE

ill t

kampå

frevevoinreredesofotilpåse

i l tt ikk Nå

«Man legger seg ikke i selen for å få frem noen spennende tanker, dersom man blir avspist med for lite tid.»

Av Aslak Bondeaslakbonde@

politiskanalyse.no

FOT

O: T

ER

JE

BE

ND

IKS

BY

/SC

AN

PIX

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.

Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef.Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no

tinuerliginntrykk.ragshol-

ge publi-herskerkonferan-en det e som Detle

gge tø-ern

ndemist

ten-alt

e.til

n ellerrr enet

Bonde er frittstående analytiker

dre tusen kroner, opplyser Dagbladet. Det er foreløpig uklart hvorvidt operasjonene Gro har tatt, har vært klarert med franske myndigheter.

– Denne saken er betent. Det stemmer at ekteparet Brundtland ikke kan bruke helse-tjenester i Norge når de er bosatt i Frankrike. Unntaket er øyeblikkelig hjelp, eller ved særlige grunner, og etter hva jeg skjønner er det ikke snakk om det i denne saken. Det kan ikke være slik at Gro Harlem Brundtland har sitt eget regelverk og så gjelder noe helt annet for alle andre, sier Harald Nesvik (Frp) som er leder av Stortingets Helse- og omsorgskomité.

Bør lære av BrendeHøyre har mye å lære av Børge

Brende, mener miljøvernminister Erik Sol-heim, som er oppgitt over den motstanden han møter hos høyrepolitikere i vernesaker. I sin tid i statsrådstolen vernet Børge Brende store arealer norsk natur.

– Høyre burde ha skrevet hans navn opp på tavlen, og tatt lærdom av ham, sier Solheim til Aftenposten.

Det var på Natur og Ungdom sitt lands-møte i Fredrikstad i går at Solheim klaget over manglende vilje til naturvern i Høyre.

For øvrig hadde Solheim lite nytt å melde på NUs landsmøte. Han fi kk applaus da han understreket at det ikke er noen selvfølge at Goliat-feltet i Barentshavet blir utbygd. Spørsmålet om en godkjenning av Goliat kan komme opp allerede til høsten.

statsministeren på NHOs Årskonferanse denne uken nevnte dette som også et tiltak. Der var det trolig heller få rød-grønne velgere til stede – men desto fl ere som ville bli ram-met av de ulike mulighetene regjeringen har for skattlegging ut over økte satser for hver enkelt. Det kan for eksempel være skatt på utbytte, økt toppskatt, tak på rentefradrag,

aksjehandelsskatt og andre muligheter, som gjennom økt moms. Skattedebatten i dag er derfor like mye å fi nne en vei til økt beskat-ning å kunne gå til valg på, som å forberede folk på hva som er i vente.

AV BJØRN R. JENSEN

[email protected]

Skattedebatten mellom milliardær Skattedebatten mellom milliardær Stein Erik Hagen og statsminister Jens Stein Erik Hagen og statsminister Jens Stoltenberg var bare et sidespor i den Stoltenberg var bare et sidespor i den pågående skattedebatten.pågående skattedebatten.

FOT

O: B

JØ

RN

SIG

UR

SØ

N/S

CA

NP

IX


SISTE UKE

Ingen demper på reiselystenKlimatrusselen

synes ikke å ha innvirk-ning på nordmenns reiseva-ner. I årene som kommer vil vi fl y som aldri før.

Nordmenn vil heller ta klimaansvar hjemme enn å ofre de billige fl ybil-lettene og langhelgene i europeiske storbyer, mener Handels- og Servicenærin-genes Hovedorganisasjon (HSH). Mens reiselivsbran-sjen prøver å bli grønnere, er kundene ennå ikke så opptatt av konsekvensene av fl ytrafi kken

– De melder om at kun-dene tenker at sydenturen de tar et par ganger i året ikke har så stor betydning i den store sammenhengen. De velger heller å spare strøm i hverdagen, sier reisebransje-direktør i HSH Rolf Forsdahl.

Først om ti år kommer klimaendringene til å påvirke folks reisevaner, spår HSH.

Følte seg dolket i ryggenTerra-meglerne Knut Anders Opstad og

Harald Norberg snakker ut om fi nansskandalen.I et intervju med Dagens Næringsliv forteller de to

Terra-meglerne sin versjon av Terra-saken. Opstad og Norberg har lenge forholdt seg helt tause. Men da en kjennelse fra byfogden i Oslo slo fast at et eventuelt krav må rettes mot meglerhuset, og ikke mot meglerne, valgte

de to å snakke. – Kjennelsen er en moralsk oppreisning, sier Norberg. I pressen og i rettssaken har Opstad og Norberg

blitt fremstilt av sine tidligere sjefer som to meglere som drev nærmest for seg selv, uten at ledelsen kjente til hva de holdt på med. Det avviser meglerne på det sterkeste.

– Terra var en svært åpen organisasjon med en fl at struktur, Det er fullstendig feil at vi satt i et kott og kokte opp dette på egen hånd, sier Opstad.

– De rike klager for myeRegjeringen mener de rikeste må innfi nne seg

med et hardt skatteregime– Denne type klagesang

har vi hørt fra rike men-nesker helt siden Johan Nygaardsvold ble statsminis-ter i 193. Og de har tatt feil hele tiden, sier statsminister Jens Stoltenberg til Dagens Næringsliv.

Milliardærene Stein Erik Hagen og Olav Thon gikk i forrige uke til angrep på den sittende regjeringens skat-tepolitikk. De mener statsmi-nisteren og fi nansministeren er ansvarlige for en politikk som bringer Norge nærmere idealene fra Øst-Europa der private formuer og næringsliv gikk dukken.

– Jeg forventer at det kommer mer av denne type

oppslag der de rikeste i landet vil komme med klager på skattenivået. Det er en ønsket politikk fra denne regje-ringen. Vi vil at de som tjener godt og har store formuer, skal bidra mye til fellesskapet. Velferdsstaten krever at alle stiller opp, og de rike kan ikke sno seg unna, sier Kristin Halvorsen.

Også investor Jens Ulltveit-Moe avviser kritikken fra Thon og Hagen. Han mener de rike i Norge bør være takknemlige for velferdsstaten.

– Jeg er helt enig med Stoltenberg i at velferdssamfun-net har vært med på å spre kjøpekraften jevnt utover, noe jeg har vært avhengig av for å få restaurantene mine til å gå, sier Ulltveit-Moe.

Staten vil selge frivillige klimakvoter selv

Innen april vil staten ha på plass sin egen ord-ning for salg av klimakvoter til privatpersoner og frivillige organisasjoner.

I løpet av våren skal privatpersoner kunne lette sin kli-masamvittighet gjennom kjøp av klimakvoter hos staten. Det er Statens Forurensningstilsyn (SFT) som skal står for salget. Fra før har blant andre Framtiden i våre hender og SAS Braathens lignende ordninger.

– Det er helt naturlig at vi på vegne av staten bidrar til å etablere en ordning hvor publikum kan ha trygghet for at kvotene de kjøper, er godkjent innenfor Kyoto-avtalens strenge regler, sier direktør i SFT Ellen Hambro.

I Framtiden i våre hender er begeistringen ikke like stor. – SFT kunne kanskje brukt ressursene til å skaffe

bedre oversikt over de norske CO2-utslippene. Jeg er ikke så veldig for at de bruker tid og krefter på å konkur-rere om frivilllige kvoteordninger, sier daglig leder Arild Hermstad.

å

Saken: Regjeringen vedtok tirsdag å verne 147 km2 skog i Trillemarka i Buskerud.

Aktørene: En splittet regjering, rasende grunneiere og en fornøyd miljøbevegelse.

Perspektivene: Avgjørelsen er en stor seier for SV, mens Senterpartiet må slite med sinte velgere.

Tirsdag kom endelig avgjørelsen: 147 kvadratkilometer skog skal vernes i Trillemarka i Buskerud. Regjerin-

gen har hatt saken inne til behandling i mer enn ett år, og avgjørelsen har vært utsatt fl ere ganger. Saken er svært betent og konfl iktnivået har vært høyt, både i de tre kommunene som skogområdet omfat-ter, og innad i regjeringen.

Trillemarka, som ligger i kom munene Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal, er ett av Norges største områder med sammen-hengende gammelskog. Forskere har funnet en rekke truede arter i om rådet, og Trillemarka regnes som et av de mest verdifulle arealene i landet når det gjelder å ta vare på det biologiske mangfoldet i norsk skog. Derfor har vern av Trillemarka vært så viktig for miljø-forkjemperne.

Varsler omkampVed å verne 147 km2 har regjeringen holdt seg til anbefalingene fra Direktora-

tet for naturforvaltning. Vedtaket ligger midt imellom miljøvernernes forslag og forslaget fra grunneierne. Mens Senter-partiet, grunneierne og de tre kommu-nene ønsket en frivillig verneløsning som omfattet 100 kvadratkilometer av skogen, ville miljøbevegelsen og SV verne til sammen 200 kvadratkilometer. Når regje-ringen nå har lagt seg midt på, skaper det begeistring blant vernetilhengerne, mens det er fullt opprør i Senterpartiet. Partiet varsler nå omkamp i Stortinget.

– Saken er ennå ikke avgjort i Stor-tinget, var Senterpartiets Per Olaf Lund-teigens kommentar i NRK. Han kaller avgjørelsen et brudd med Soria Moria-erklæringen og vil stemme mot sin egen regjering når saken kommer opp i Stor-tinget. Noen regjeringskrise er imidlertid lite sannsynlig.

Føler seg sveketPå lokalplan er det mange som nå føler at Senterpartiet har sviktet. Reaksjonene er sterke.

– Dette er et slag mot sjølråderett og lokaldemokrati, uttalte frustrerte grunn-eiere til Nationen.

De mener regjeringens avvisning av det frivillige verneforslaget vil gjøre det vanskeligere å gjennomføre nye verne-prosesser i fremtiden.

Av de 147 kvadratkilometerne med ver-neareal, er 73 kvadratkilometer produktiv skog. Det er et tap for grunneierne, men en viktig beslutning med tanke på det ansva-ret Norge har for å ta vare på det biologiske mangfoldet i vår del av verden. Regjerin-gen snakker varmt om å bevare regnsko-gen i klimaet og miljøets navn. Da er det også rimelig at vi er villige til å verne noe

her hjemme. Urskog og gammelskog er i ferd med å bli helt borte her til lands.

Mens Norge har gjort en god innsats med å verne store fjellarealer, har vi hittil vernet bare 1,5 prosent av skogen. Vernet av Trillemarka er viktig for å øke denne andelen.

Med vernevedtaket har SV fått en lenge etterlengtet seier i regjeringen. Spørsmå-let er hva Senterpartiet får i byttehandel for nederlaget.

AV RAGNHILD ANDERSEN

[email protected]

FOT

O: H

ÅK

ON

MO

SV

OL

D L

AR

SE

N/S

CA

NP

IX

FOT

O: A

RN

E N

ÆV

RA

/SC

AN

PIX

Etikk, miljø & samfunnsansvar

Striden triller videre

Nå er det vedtatt: Trillemarka skal vernes.


Foreldrenes utdanning har størst betydning for barnas læring. Deretter kommer læreren. Å oppgradere læreryrket er et viktig punkt for å få bedre resultater i den norske skolen.

AV BJØRN R. JENSEN

[email protected]

Det mener professor Kjell G. Sal-vanes ved Institutt for samfunns-økonomi ved NHH i Bergen.

Global konkurranseHan har ledet arbeidet med Stif-telsen Samfunns- og Næringslivs-forsknings rapport «Veien mot kunnskaps-landet – utfor-dringer for det norske utdan-ningssystemet» på oppdrag av NHO. Deres utgangspunkt er at kunnskap er avgjørende i den globale konkurransen, og at kravene til kvalitet øker. Skal Norges konkurranseevne være i verdensklasse, må vi ha verdens beste skole. Internasjonale under-søkelser viser at norske elever pre-sterer dårligere enn i andre land innenfor basisfag som matema-tikk og naturfag. Dette skjer selv om Norge er et av landene som bruker mest ressurser på utdan-ning. Å prestere bedre enn dem vi skal konkurrere med, er mål-settingen.

Individ og samfunn– På lang sikt kan vi bare oppnå økonomisk vekst og økt velstand gjennom teknologisk endring. Humankapitalen og investering i humankapital er den sentrale faktoren for teknologisk endring. Investering i humankapital er vik-tig for det enkelte individ så vel

som for samfunnet En globalisert økonomi preget av store teknolo-giske fremskritt har medført at det har vært en sterkt økende etter-spørsel etter velkvalifi sert arbeids-kraft de siste par tiårene. Norge har en høyt utdannet arbeidskraft for dem som er i arbeid nå – men det er fl ere foruroligende tegn, påpeker professor Salvanes.

Betydelig drop-out– Det mest iøynefallende i fjor høst var resultatene av Pisa-undersøkel-sene som sammenligner OECD-landene på ulike områder av skole-sektoren?

– Resultater av Pisa 2006 viser at norske 15-åringer sakker akterut ved at målingene viser en ned-gang fra Pisa 2000 og 2003, da Norge presterte omtrent middels blant OECD-land. Det er videre også bekymringsfullt at det er så stor variasjon mellom elever, og at variasjonen er større enn i våre

naboland. Sam-tidig er det en økning i drop-out fra videre-gående skole, spesielt for gut-ter, og antal-let personer i 30-årene – i stor grad perso-

ner uten videre gående skole – på permanente trygdeytelser øker. Norge opplever svak rekruttering til realfagene generelt og ingeni-ørfaget spesielt – sistnevnte er et essensielt fag for å ta opp av ny teknologi. På toppen av dette viser målingene en lav produksjon av doktorgrader, fortsetter han.

Motiverte lærere– Hvilke faktorer veier tyngst i for-hold til at barn skal kunne lære?

– Det er sterke koblinger mel-lom læring på ulike tidspunkt og i ulike institusjoner som skole, bar-nehage og i familien i tidlige bar-neår. I Norge, som i mange andre land, spiller familiebakgrunn en stor rolle for elevenes presta-sjonsforskjeller. Familieforhold forklarer 30 prosent av forskjel-len i skoleprestasjoner. Nøyaktig hva det er med familien er uklart

fra studiene. Vennefl okken og skolekameratene ser også ut til å ha en effekt. Ressurser generelt også har en begrenset effekt, sier Salvanes.

– Og så har læreren en ikke ube-tydelig rolle?

– Læreren ser ut til å ha stor effekt på læringsutbyttet i skolen og i en helt annen dimensjon enn ressurser. Hvor motivert læreren er i jobben, har effekt på lærings-utbyttet i skolen. Hvilken utdan-ning læreren har, viser seg å ha mindre effekt, poengterer han.

MotivasjonsfaktorerPå NHOs Årskonferanse var synet ellers delt på betydningen av lærerens utdannelse. Profes-sor og president i Det europeiske matematikkselskapet, Ari Lep-tev, henviste til Finland, hvor alle lærere har en mastergrad. Professor Salvanes var åpen for det samme, spesielt i forhold til at det gir yrket prestisje og dermed motivering for yrket, som han tidligere hadde vist hadde betyd-ning for elevenes læring. Ellers åpnet han for konkurranse mel-

lom lærestedene, ved at også uni-versitetene burde kunne benytte sine ressurser til å utdanne lærere. Ellers var det bedre lønn han foreslo som et tiltak for bedre lærere i skolen.

– Lærere har sakket akterut, lønnsmessig. Prestasjonslønn – ikke individuelt, men for lærer-team, for eksempel på et gitt klassetrinn – kan være et mulig virkemiddel for å oppnå bedre resultater i skolen, sier professor Kjell G. Salvanes.

Nedturen for norske skoleelever bare fortsetter:

–Oppgrader læreryrket!

N H O S Å R S KO N F E R A N S E 2 0 0 8

Professor Kjell G. Salvanes mener at prestasjonslønn kan være et mulig virkemiddel for å oppnå bedre resultater i skolen.

FOTO: BJØRN R. JENSEN

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX

k

natidøkougåspterlet30sto

id

«Læreren ser ut til å ha stor effekt på lærings utbyttet i skolen.»

Kunnskap og verdiskapingNorge er verdens beste land å sove i, var NHO-president Erling Øverlands karakteristikk av landet som kunnskapsnasjon. Øverland hilste NHOs Årskon-feranse 2008 med å understreke

betydningen av å se kunnskap og verdiskaping i en sammenheng.

VerdiskapingenNHO hadde i forkant av konfe-ransen presentert sitt dokument «Kunnskapslandet Norge», med forslag til mål og tiltak for å videre-utvikle kunnskapslandet Norge og sikre den kompetanse vi trenger for fremtidens arbeidsliv.

– Det er gjennom kunnskap og kompetanse at det vesentlige av verdiskapingen vil skje i fremti-den. Det som skal skape verdiene

i årene fremover, sitter i hodene. Skal vi vinne konkurransen på den internasjonale arenaen, har vi behov for kompetent arbeidskraft, fortsatte han.

UtdannelsenNHO-presidenten understreker dessuten at utdanning gir økt yrkesdeltakelse, og at jo høyere utdanning en har, jo mer aktiv er man i yrkeslivet.

– Vi utdanner oss lenger, vi bruker mer tid på ferier og opp-levelser, vi har kortere arbeidstid

enn før og har et relativt høyt syke-fravær. Mange går av med tidlig pensjon og altfor mange er uten-for arbeidslivet, dessverre. Færre og færre skal tjene de pengene vi skal leve av. Norge er verdens beste land å sove i, mente NHO-president Erling Øverland.

Færre og færre skal tjene de pengene vi skal leve av, sier NHO-president Erling Øverland.

Mer fra NHOs Årskonferanse


VolvovisjonerI næringslivet er det rike kom-petansemiljøer av ypperste klasse, har NHO konstatert. Kan vi utnytte kunnskap herfra til å bygge et enda tettere samarbeid mellom arbeidsliv og skole? Vi har tradisjon for samarbeid i Norge. Vi må bli enda bedre til å bruke dette som et av våre fortrinn. Professor og direktør i

AB Volvo, Jan-Eric Sundgren, mente vi må se ut over nasjonale grenser.

– Det er 90 millioner mennes-ker i utdanningssystemet i Europa.

For Volvo er skoleverket vår viktigste leverandør. Vi må få til samarbeids-løsninger mellom skole og næringsliv i hele Europa, utvikle en felles strategi og ikke lenger

se på utdanning som nasjonale anliggender, sier

Sundgren.

DoktorgradStatsminister Jens Stol-tenberg fortalte Årskonfe-ransen at han i 1989 gjorde et bevisst valg med å hoppe av fra politikken for å vie sitt liv til forskningen. Han søkte seg til forsknings-avdelingen i Statistisk sen-tralbyrå. Der studerte han stokastiske variabler – et begrep i sannsynlighetsteori

– i forhold til å skulle ta en doktorgrad. Men så interes-sant var det likevel ikke.

– Da Thorbjørn Berntsen ringte og sa at Gro hadde sagt at han skulle ringe meg og si at han gjerne ville ha meg til statssekretær, måtte jeg late som om jeg måtte tenke meg om for ikke å si ja øyeblikkelig, sa Stoltenberg – som fortsatt har permisjon fra sin forskerstilling.

vitil

s

DoStatenrant b

Jens Stoltenberg Jens Stoltenberg — en forsker — en forsker i permisjon.i permisjon.

Regjeringen skal ha ros for den forenklede prosessen de har iverksatt for å skaffe utenlandsk arbeidskraft til Norge, og den servicen de får av UDI, men det er fortsatt rom for bedringer.

AV BJØRN R. JENSEN

[email protected]

Det mener personaldirektør i Det Norske Veritas, Cecilie Heuch.

En klar forbedringFørst blomster til arbeids- og inklu-deringsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) for de endringer av rutiner departementet har iverk-satt for at bedriftene hurtigere skal kunne skaffe utenlands arbeids-kraft. Deretter en antydning av et visst forbedringspotensial.

– Først og fremst lettere forstå-elig og tilgjengelig informasjon på engelsk om blant annet institusjoner

som folketrygd, fastlegeordningen, toll og trafi kkstasjoner, skatt, ligning og selvangivelse og andre områder som er vanskelige for utlendinger. Dessuten informasjon om norsk kultur og væremåte, sier Heuch.

Global stjernekrigVed siden av utdanning i hjemlan-det, er den globale konkurransen om kompetanse først og fremst en krig om «stjernene», de kloke hodene, de beste. De landene som tiltrek-ker seg, utvikler og gir spennende jobbmuligheter til talentene, vil være vinnerne. Aldri før har unge men-nesker hatt fl ere muligheter til å velge og vrake, og det gjør de. Land har mindre interesse enn hvilke job-ber de kan få. Dette skaper helt nye utfordringer globalt, nasjonalt og lokalt. NHO mener Norge trenger en offensiv politikk og strategi i kampen om talentene. Det er i møtet mellom bedrift og talent det viktigste slaget om fremtidens arbeidskraft står.

Ta nettet i brukDet Norske Veritas har 7 700 ansatte fra 88 nasjonaliteter. I Norge ble 400 ansatt i fjor, hvorav 100 var utenlandske. Konsernet har økende behov for kompetanse og er avhengig av å kunne tiltrekke seg, og beholde, utenlands, kvalifi sert arbeidskraft.

– De utenlandske ansatte kommer til oss med et ønske om kompetanse og faglig utvikling. Veritas er dessuten et kjent navn

i fagmiljøene. De søker meningsfylt arbeid og medbe-stemmelse og ordnete forhold. De ønsker mulig-het for fl eksibilitet mellom arbeids- og familieliv. Et forbedringsom-

råde vil være at kvalifi serte utlen-dinger kan søke arbeids- og opp-holdstillatelse på nettet, og få en forhåndsgodkjennelse slik at de kan komme raskt i arbeid, sier per-sonaldirektør i Det Norske Veritas, Cecilie Heuch.

Venstre mot høyreEn av tre nordmenn mener norsk skole er litt eller meget dårlig i forhold til elevenes kunnskaper og prestasjoner. De fl este ønsker seg mer spesialiserte lærere i skolen.

Undersøkelsen er foretatt av Syno-vate Norge for NHO i forkant av NHO Årskonferanse 2008. Et repre-

sentativt utvalg på 1665 personer er intervjuet.

Venstre mot høyreAt 37 prosent av de spurte mener kvalite-ten på norsk skole er litt eller meget dår-lig, når man tenker på elevenes kunn-skaper og prestasjoner, viser at folk fl est er temmelig kritiske til kvaliteten på den norske skolen. Målingen viser samtidig at folk på den politiske venstresiden er noe mer positive til kvaliteten enn spesi-elt Frp-velgere og til dels Ap-velgere. De med egne barn i skolen, som ble spurt, er gjennomgående noe mer positive enn gjennomsnittet av de spurte. Spesielt de som har barn i barneskolen er interes-sert, faktisk mer enn de som har barn i videregående opplæring.

Lettere å få kvalifiserte utlendinger til Norge:

–Rom for forbedringer

Personaldirektør i Veritas, Cecilie Heuch, ønsker at at kvalifi serte utlendinger skal tillatelse på nettet.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) diskuterte med Høyres Ine Marie Eriksen Søreide.


FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX

i fsøarstorDhemogfo

«De utenlandske ansatte ønsker kompetanse og faglig utvikling.»

N H O S Å R S KO NFortsettelse fra forrige side:


Årets middagDet var ikke bare utdanningsinstitusjo-nene og forskningen som sto på deltakerne på NHOs Årskonferanses agenda tirsdag. Mat fylte en vesentlig plass, spesielt Årets middag, som kokkelandslaget – her repre-sentert ved lagleder Sven Erik Renaa (bil-det) – hadde laget i stand. På den rikholdige menyen sto blant annet fugler i trengsel (and, liveche-kylling og vaktel), dielam og reinsdyrhjerter – med blant annet tykkmelk-spudding og petit fours til dessert.

MånelandingNHOs Årskonferanse 2008 hadde sin versjon av en nasjonal månelanding, ved at konferansier Nadia Has-naoui, fra blant annet NRKs spørreprogram «Kvitt eller dobbelt», ankom konferansen – og Kunnskapslandet Norge – i romdrakt. Dette som en innledning til et innlegg til en virkelig astronaut, amerikan-

ske Robert L. Curbeam jr., som fl ere ganger har vært oppe med romfergen og arbeidet ute i rommet. Han kunne fortelle om betydningen av kompe-tanse for å kunne gjennomføre et arbeid som astronaut – en jobb han først bestemte seg for som 28-åring.

– Utdanning er den vik-tigste kvaliteten for suksess, poengterte pensjonert kaptein Curbeam jr.

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

MN20

Nadia Hasnaoui Nadia Hasnaoui ankom til Års-ankom til Års-konferansen i konferansen i

romdrakt.romdrakt.

Kunnskaps-landetGode tiltak for å styrke utviklingen i skolen i Norge vil blant annet være å forske mer på hva som ligger bak de til dels elendige resulta-tene Pisa-undersøkelsene har kunnet oppvise.Det viser den rapporten professor Kjell G. Salvanes, med fl ere, har laget om «Veien mot kunnskaps-landet – Utfordringer for det nor-

ske utdanningssystemet» på opp-drag for NHO.

LæringsutbytteI forhold til forskning på resul-tater i skolen, slik Pisa-under-søkelsen dokumenterer, an befaler forskerne økt innsats for å vite hva som ligger bak resultatene med hensyn til nedgangen i gjen-nomsnittsprestasjoner og de store variasjonene i resultatene. Det er informasjon om hvilke grupper som presterer dårlig, og dårligere over tid, de vil fi nne fram til. Et annet tiltak er å se på lønnspoli-tikken overfor lærere, ut fra en betraktning om at læreren er en essensiell faktor i læringsutbyttet i grunnskolen – og ikke bare i for-hold til formelle kvalifi kasjoner,

men også formidlings- og moti-vasjonsevne.

Mer forskningRapporten sier videre at forskning tyder på at det er en sterk sammen-heng mellom tidlig læring i familie, barnehage og skole – uten at meka-nismene bak er kjent. Dessuten er det viktig å se på ressursene utover lærerressursene, og disses effekt på skoleutbyttet. Også her er kunn-skapen mangelfull, så rapporten mener det vil være viktig å fi nne ut for hvilke grupper, og i hvilke situa-sjoner, disse ressursene virker. Det vil også være viktig å se på hva som kan bidra til økt læringsutbytte. Å øke foreldrenes mulighet til valg av skole kan være en måte å forbedre skolen på, mener forskerne.

Det er utrolig artig at vi har forskere på toppnivå på et så viktig område at det førte til fjorårets fredspris. Teknologi er svært for fred, sier konsernsjef i Sintef, Unni M. Steinsmo.

AV BJØRN R. JENSEN

[email protected]

Det ikke bare var lesesvake 15-årin-ger i fjorårets Pisa-undersøkelse som fi kk sette agendaen for NHOs Årskonferanse. Fokus ble også satt på høyere utdanning og forskning.

TeknologiløftNHO foreslår sammen med Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo og Aker ASA et teknologiløft for forskning på 20 milliarder kroner investert i vitenskapelig utstyr over en tiårs-periode. Men statsminister Jens Stoltenberg kunne i sin hilsning til Årskonferansen ikke love noe mer på akkurat dette området.

– Jeg fi kk ikke akkurat noe svar på vårt behov, men i forhold til regjeringens ambisjoner med hensyn til klimautfordringene,

har jeg en forventning om at de ser nødvendigheten av å investere på et helt annet nivå enn de gjør i dag for fornybar energi, sier Steinsmo.

Verdens besteNHO hadde som utgangspunkt for denne delen av Årskonferan-sen at for å styrke Norge i den sterke globale konkurransen, må landet bli verdensledende på de områder som er spesielt viktige. Motoren i utviklingen av «Kunn-skapslandet Norge» må gi kraft til en nasjonal kunnskapsutvikling og skape tiltrekningskraft langt utover landegrensene. På den måten kan Norge skape grunn-laget for å bli et av verdens beste land å utdanne seg i, og fortsette med å være verdens beste land å bo i. En omfattende satsing på forsk-ning og teknologi vil gi positive ringvirkninger til norsk nærings-liv, mener NHO. Steinsmo er helt enig i den formuleringen.

Høye ambisjoner– Med det høye ambisjonsnivået til regjeringen vil de også se nød-vendigheten av å investere i labo-ratoriene, slik at disse er de beste i verden – for det er de som trekker de beste forskerne til seg, også fra utlandet. For Sintef er det ellers helt avgjørende at vi har et godt utdanningssystem i Norge. NHO har gjort en kjempejobb med å ta

opp dette spørsmålet og få det reist på en slik måte. Innleggene her i dag har vist at den store utfordrin-gen på mange områder på utdan-ningssektoren ligger i kultur og holdninger, og ikke på områder

som koster fl ere penger. Det er et viktig signal til alle, at de fl este endringene for å komme på rett vei igjen, de koster faktisk ikke pen-ger, sier konsernsjef i Sintef, Unni M. Steinsmo,

Leverte materiale til FNs klimapanel:

–Teknologi for fred

kunne søke arbeids- og oppholds-

Unni M. Steinsmo, konsernsjef i Sintef, fremhever at de fl este endringene for å kunne komme på rett vei ikke koster penger.

Å øke foreldrenes mulighet til valg av skole kan også være en måte å forbedre resultatene på, mener økonomiprofessor Kjell G. Salvanes.




F E R A N S E 2 0 0 8

Kvinner mot mennFor øvrig er kvinner mer interessert i skolepolitikk enn menn, og yngre mindre interessert enn eldre. Sær-lig tydelig er variasjonene i interesse etter utdanning. Jo høyere utdanning den spurte har, jo mer interessert er man i skolepolitikk, heter det i en av kommentarene til undersøkelsen. Regjeringen har gjennomført det såkalte «Kunnskapsløftet» i norsk skole, og relativt mange av de spurte – om lag 60 prosent – har hørt om dette. Men få, om noen, er kjent med hva det inneholder. Spørreundersø-kelsen viser dessuten en alvorlig kri-tikk mot allmennlæreren. De fl este ønsker at lærerne skal undervise i fag der de har spesialisering.


Kjære Jens Stoltenberg og andre ledende politikere i Norge: Jeg har et nyttårs-

ønske. Det fremsettes på vegne av Norsk Industris medlemsbedrif-ter. Vi ønsker oss forutsigbarhet i «industripolitikken», forutsigbar-het og rammebetingelser som gjør at industrien kan fortsette å investere for langsiktig verdiska-ping og velferd her til lands.

Året vi nå har lagt bak oss, har i foruroligende grad vært preget av mangel på forutsigbar-het. Det er skapt unødig usikker-het – for industrien, og sikkert også for andre.

Det tok for eksempel altfor lang tid før kvotehandelsregimet kom på plass. Resultatet er at Norge ikke kommer med i EUs kvotehandel fra årsskiftet av. Norge valgte til overmål, som det eneste landet, ikke å sette av reservekvoter til ny industri.

Så opplevde vi en merkverdig opptreden fra norsk side i den såkalte hjemfall-saken. Man lan-det i praksis på det som er nasjo-nalisering av norsk vannkraft. Samtidig fortalte helstatlige Statkraft at man nå vil satse vold-

somt ute i Europa. Det er faktisk et drøyt stykke politisk inkon-sekvens. Slik en ny ordning ble presentert i august, vil arbeidet med å sikre nye og nødvendige investeringer i kraftforedlende industri bli ytterligere forverret.

Tøffe fronterRederiskatten er et annet eksempel på politikk som setter sinnene i kok, ikke bare hos rederne, men i mange lokalsam-funn kysten rundt. Går vi litt lenger tilbake, må vi dessverre konstatere at også Stoltenberg-regjeringen prøvde seg på det Bondevik 2 ikke maktet: Å skyve mer av sykefraværsutgiftene over på bedriftene. Denne øvelsen ga IA-arbeidet en midlertidig knekk og skapte tøffe fronter mellom Regjeringen og arbeidslivets parter. Helt unødvendig, vil nok mange si i dag.

Gjennom mange år er det tatt til orde for rammebetingelser som bidrar til en nødvendig opprusting og modernisering av våre vannkraftanlegg. Her ligger det et betydelig potensial for ny miljøvennlig kraft. På

tross av dette ble det i budsjet-tet for 2008 innført en endring av kraftverksbeskatningen som virker i motsatt retning. Endrin-gen innebærer for et helt konkret prosjekt at en opprusting til cirka en milliard kroner vil få en «skat-teulempe» på cirka 200 millioner kroner. Dette kan umulig være en fornuftig «uforutsigbarhet».

KlimautfordringeneNobelprisvinner Al Gore var her før jul. Han sa blant annet at kampen mot global oppvarming og miljøtrusselen krever felles handling. Over landegrenser. Over partigrenser. I lille Norge sliter vi åpenbart med å samle det politiske Norge til en felles og dermed forutsigbar klimapo-litisk handlingsplan frem mot 2020. Hvordan skal en lykkes med global enighet på tvers av land og kontinenter, dersom vi ikke kan bli enige i vårt lille og oversiktlige land? Et politikk-område som virkelig krever en robust langsiktighet som ulike aktører kan stole på, er nettopp klima- og energipolitikken.

Ønsket om forutsigbarhet inkluderer et håp om at Norge tar det ansvar som følger med vår privilegerte posisjon i verden: At vi aktivt stimulerer til å inn-føre ny teknologi og endret atferd

som kan gjøre denne nasjonen til en del av løsningen, hva angår klimautfordringene. Som stor produsent av olje og gass må vi jo erkjenne at vi også er en del av problemet. Gi oss derfor trygg-het for at Norge vil holde fast ved teknologisporet, knyttet til å bli ledende innen CO2-fangst og deponering. Samtidig som vi også blir en global ledestjerne innen miljørettet bistand ved å hindre rasering av klodens regnskoger. Det forutsetter at ambisjonene følges systematisk opp gjennom konkret handling.

Industriens betydningNorsk Industris medlemsbedrif-ter står for 80 prosent av landets vareeksport, med en samlet eksportverdi i fjor på mer enn

330 milliarder kroner. 110 000 mennesker er ansatt i våre bedrifter. Ulike undersøkelser viser at hver industriarbeids-plass genererer

tre–fi re andre arbeidsplasser. Vi er mange, vi er viktige. Vi betyr svært mye i mange lokalsamfunn over hele landet. Jeg er blant dem som mener at industrien i Norge har gode muligheter for å vokse. Vi ser at nye og dynamiske virksomheter dukker opp, mange av dem med basis i ny teknologi og mangeå-rig forskning.

Helt avgjørende for at industrien også i fremtiden skal kunne tilby meningsfylt arbeid til nye generasjoner, er det at vi har politikere som spiller på lag med industrien. At politikkens innhold blir slik at rammebetin-gelsene både blir forutsigbare og konkurransedyktige. I den forbindelse kunne jeg tenke meg å vri litt på det gamle ord og si: Look to Finland. Vårt nordiske naboland har ikke bare verdens beste skole, de har også en langsiktighet i selve politikkut-formingen som gir næringslivet utviklingsmuligheter.

Et bedre NorgeVi ser en helt annen dynamikk mellom myndigheter og industri når fremtidige rammebetingelser utformes i Finland, i forhold til de noe mer gammelmodige proses-ser som styrer utviklingen i Norge – noe som ikke minst er godt dokumentert i den siste «Makt- og demokratiutredningen».

Jeg ser frem til 2008 med forventninger. Jeg er optimist med hensyn til industriens muligheter og bidrag til vekst og velferd. Jeg har respekt for norske politikere. Jeg vet at det store fl ertall – uansett partitil-hørighet – drives av et ønske om å bidra til å forbedre det norske samfunnet. Det er et hovedpo-eng også for oss som jobber for industrien. Dialogen med det politiske Norge og forvaltningen blir viktig fremover.

Stein Lier-Hansen tekstStein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri.E-post: [email protected]

33krmanbeuviinpl

«Jeg har respekt for norske politikere.»

UKEFORUM

DE NNE UK E N:

FOTO: LLUIS GENE/SCANPIX

Al Gore sa blant annet at kampen mot global oppvarming og miljøtrusselen krever felles handling. Over lande-grenser. Over partigrenser.

Mitt nyttårsønske: Forutsigbarhet!

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

VELKOMMEN TIL Årskonferanse og Årsmøter for KS Bedrift

13.-14. FEBRUAR PÅ SORIA MORIA HOTELL, OSLO

Påmelding: www.kskonsulent.no/konferanser – innen 21. januar

For nærmere informasjon kontakt: e-post: [email protected], mobil: 99 70 59 95

www.ks-bedrift.no


FOT

O: T

OR

RIC

HA

RD

SE

N/S

CA

NP

IX

LIV & LEDELSE

Penger er ikke alt

LEDERVERKTØY:

Tjen millioner på verdivurdering Side 28

Samfunnsansvarlige organisasjoner kan tiltrekke seg de beste medarbeiderne, viser ny økonomisk teori. I Redd Barna har generalsekretær Gro Brækken (bildet) fl ere ansatte som har gått ned i lønn fordi de vil jobbe for de verdiene Redd Barna står for.

Bla om!

16 NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

Jo mer profittorientert en bedrift er, jo lettere er det å være kvinnelig leder, mener bedriftsråd-giver Elin Ørjasæter. I et intervju i Klassekampen konkluderer hun med at kvinner lettere når toppen når man måler på like vilkår, som profi tt.

Variasjoner i arbeidsvilkår bran-sjer imellom kan imidlertid være avgjørende for kvinnenes karrierer,

mener rådgiveren, som viser til et møbelvarehus som fant ut at de beste lederne var kvinner. Her var imidlertid arbeidstiden regulert, i motsetning til eksempelvis konsu-lentbransjen, som også er profi tto-rientert, men hvor arbeidstiden ikke er regulert på samme måten. Her kan man måtte jobbe mye for å nå opp, og da får kvinner et handikapp, mener Ørjasæter.

Kvinners konkrete mål Uføretrygdet av sjefens kravArbeidsgivere krever mer av ansatte enn de klarer å levere, mener professor.

Norge har over 330 000 ufø-retrygdede, og til tross for økt etterspørsel etter arbeidskraft, er antallet økende. Misforhold mel-lom det folk kan yte og det jobben krever er en av hovedårsakene til

det høye antallet uføretrygdede, mener professor Bjørgulf Claussen ved seksjon for arbeids- og trygde-medisin ved Universitetet i Oslo.

– Jeg pleier å si at arbeidsgi-verne blir mer og mer kresne på hvem de vil ha ansatt, sier Claus-sen til Klassekampen.

Professoren vil kalle de fl este uførepensjonister for arbeidsløse, og viser til at de fl este uførepensjo-nister har lett etter jobb i mange år før de søker om uførepensjon.

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIKFOTO: DAG HÅKON

Elin ØrjasæterElin Ørjasæter

AV ANITA MYKLEMYR

[email protected]

Det er ikke bare i konkurransen om kundene det kan lønne seg for bedrifter å ta samfunnsansvar. Også i kampen om arbeidskraften spiller evnen og viljen til å ta ansvar for samfunnet inn. Dét viser en ny økonomisk teori utarbeidet av for-skerne Karine Nyborg og Kjell Arne Brekke ved Frischsenteret i Oslo.

I artikkelen «Attracting respon-sible employees: Green production as labor market screening» konklu-derer de to med at bedrifter som påtar seg ekstra kostnader fordi de tar samfunnsansvar ikke bare vil overleve, men at de også vil kunne utkonkurrere mindre samfunnsan-svarlige aktører.

– Den konvensjonelle visdom-men har vært at bedrifter i hard konkurranse ikke kan tillate seg å ta på seg ekstra kost-nader i tilknytning til samfunnsan-svar. Da vil de bli utkonkurrert. Det fi nnes imid-lertid bedrifter som helt frivillig tar på seg slike ekstra kostnader i forbindelse med samfunnsansvar, og som likevel klarer seg i kon-kurransen, sier Karine Nyborg, førsteamanuensis ved Økonomisk Institutt ved Uni-versitetet i Oslo.

Tåler ekstra kostnaderHvorfor har så noen bedrifter «råd til» å betale ekstra for å rense utslipp de ikke er pålagt å rense? Hvorfor klarer noen å drive butikk uten å ty til innkjøp fra fabrikker som utnyt-ter barnearbeidere?

De vanligste forklaringene er at kundene er villige til å betale mer for etiske varer og at samfunnsan-svarlighet gir et godt omdømme og en positiv reklameeffekt. Set-ter store aktører i gang frivillige samfunnsansvarlige tiltak, kan de dessuten klare å forhindre at myn-dighetene påfører dem uønskede reguleringer og skattelegging.

Det fi nnes imidlertid én viktig forklaring til på at etiske bedrif-ter klarer seg godt, mener Karine Nyborg og Kjell Arne Brekke, og den handler om medarbeideres motivasjon.

Tiltrekker seg de besteDe mest samfunnsansvarlige bedrif-tene vil tiltrekke seg de ansvarlige og motiverte medarbeidere, viser den nye teorien de to forskerne har utviklet. Dette kan, alt annet likt, bli et konkurransefortrinn for

de etisk bevisste bedriftene.

Hvor motiverte de ansatte er, er en viktig faktor for svært mange bedrifter. En stor del av kostnadene går til lønn, og ofte vil medarbeiderne ha høy kompe-tanse og oppgaver det er vanskelig å vurdere og kontrol-lere på detaljnivå. Arbeidsgiverne blir dermed helt avhengige av at de kan stole på de ansatte.

– Å ha pålitelige og motiverte ansatte blir stadig viktigere for å få til en effektiv produksjon, konstate-rer Karine Nyborg.

Godtar lavere lønnNoen mennesker er mer moralsk motiverte enn andre. Får de valget

mellom to like jobber med lik lønn, hvor en bedrift renser forurensende utslipp mens den andre ikke gjør det, vil de velge den mest miljøbe-visste arbeidsgiveren.

Konsekvensen for den foruren-sende bedriften blir at den må tilby litt høyere lønn for å tiltrekke seg medarbeidere. Folk som virkelig er opptatt av miljøvern, vil imidlertid likevel foretrekke bedriften som renser utslipp, mener forskerne. De er villige til å gå noe ned i lønn, for samfunnets og sitt eget selvbil-des skyld.

Dette gir den rensende bedriften en kostnadsfordel, men de moralske medarbeidernes offervilje behøver neppe å være så stor at denne alene oppveier for kostnadsulempene med å rensing.

Mer effektiveIfølge Nyborg og Brekke peker nem-lig fl ere faktorer i retning av det er kostnadseffektivt å tiltrekke seg de mest moralske medarbeiderne.

– Det er gode grunner til å forvente at moralsk motiverte, samfunnsansvarlige medarbei-dere sluntrer mindre unna enn andre, sier Nyborg, og viser til at de moralsk motiverte er villige til å jobbe hardere hvis innsatsen opple-ves som nyttig for samfunnet.

Sykepleieren kan være villig til å yte litt ekstra for pasientenes beste. Ingeniøren kan ønske til å jobbe hardere enn hun strengt tatt må for å forbedre en renseteknologi.

– Samfunnsansvarlige bedrif-ter kan med andre ord tiltrekke seg ansvarlige medarbeidere som er mer effektive ansatte enn andre ansatte. Dette gir dem en ekstra kostnadsfordel, og av de kostnads-fordelene de samfunnsansvarlige bedriftene kan oppnå, mener vi at denne kan være svært viktig, sier forskeren.

Ingen garanti mot umoral– Innebærer denne argumentasjons-rekken at bedrifter som betaler høye lønninger tiltrekker seg de minst moralske medarbeiderne?

– Nei, det kan være andre grun-ner til at bedrifter tilbyr høy lønn, herunder hard konkurranse om kompetansen.

Hvis samfunnsansvarlige orga-nisasjoner tiltrekker seg moralske medarbeidere, kunne man videre tenke seg at det ikke burde fore-komme korrupsjon og bedrageri i de frivillige organisasjonene. Så er imidlertid ikke tilfelle.

– Teorien viser at de ansvarlige bedriftene i gjennomsnitt rekrut-terer mer ansvarlige typer enn de andre bedriftene. Det vil imidlertid fremdeles være variasjon internt i organisasjonene, og samfunnsan-svarlighet fra bedriftens side er i seg selv ingen garanti mot at kor-rupsjon ikke vil forekomme, sier Karine Nyborg.

– Oppleves fordelene ved å ikke være pålitelig som store nok, og ubehaget lite nok, kan selv moralsk

motiverte mennesker fristes til å handle umoralsk.

Teori og praksisDet fi nnes mange eksempler i arbeidslivet på de sammenhengene Nyborg og Brekke trekker frem. De to forskerne har imidlertid ikke samlet bevis fra den virkelige ver-den til å kunne underbygge teorien om samfunnsansvar og motivasjon fullt ut. Dette er neste steg i fors-kningen.

Deler av teorien henter imid-lertid støtte fra annen forskning. Eksempelvis fant forskerne Scott J. Vitell og D.L Davis fra University of Mississippi i USA i 1990 ut at tilfredsheten på jobb øker i takt med oppfatningen av ledelsens etiske standard.

Om det er slik at samfunnsan-svarlige bedrifter i Norge tilbyr lavere lønn enn andre, er noe av det Nyborg og Brekke skal under-søke i sitt videre arbeid. En stu-die gjort av økonomiprofessor Robert H. Frank ved Cornell University i USA i 2004 avdek-ket imidlertid sammenhenger mellom lønnsnivå og bedrif-ters ansvarlighet.

Amerikanske funnFrank gjorde en under-søkelse der en gruppe studenter oppga hvilke bedrifter de oppfattet som sosialt ansvarlige. Ni måneder etter at en

Ny økonomisk teori:

Etikk kan utkonku

Karine Nyborg, Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

gdebe

deenfobedegåvihatadevuleArblavdean

Å h ålit li

«Den konven-sjonelle visdom-men har vært at bedrifter i hard konkurranse ikke kan tillate seg å ta på seg ekstra kostnader i tilknytning til samfunnsan-svar.»

Fordeler for samfunns-ansvarlige bedrifter

De kan tilby lavere lønn. ■

De kan tiltrekke seg ansvarlige ansatte som ikke sluntrer unna, ■medarbeidere som er mer effektive enn andre.

En «ansvarlig» ansatt blir mer motivert og yter høyere innsats i ■en ansvarlig bedrift enn han eller hun ville gjort i en lite ansvar-lig bedrift.

Kilde: «Attracting responsible employees: Green production as labor market screening» av Kjell Arne Brekke og Karine Nyborg, Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning.

Samfunnsansvarlige bedrifter kan tiltrekke seg de mest moralske og effektive medarbeiderne til lavere lønn enn konkurrentene må ut med. Nyborg og Brekke trekker frem. De

to forskerne har imidlertid ikke samlet bevis fra den virkelige ver-den til å kunne underbygge teorien om samfunnsansvar og motivasjon fullt ut. Dette er neste steg i fors-kningen.

Deler av teorien henter imid-ertid støtte fra annen forskning.

Eksempelvis fant forskerne Scott J. Vitell og D.L Davis fra Universityof Mississippi i USA i 1990 ut at ilfredsheten på jobb øker i takt med

oppfatningen av ledelsens etiskestandard.

Om det er slik at samfunnsan-svarlige bedrifter i Norge tilbyr avere lønn enn andre, er noe av

det Nyborg og Brekke skal under-søke i sitt videre arbeid. En stu-die gjort av økonomiprofessor Robert H. Frank ved Cornell University i USA i 2004 avdek-ket imidlertid sammenhenger mellom lønnsnivå og bedrif-ters ansvarlighet.

Amerikanske funnFrank gjorde en under-søkelse der en gruppe studenter oppga hvilkebedrifter de oppfattetsom sosialt ansvarlige. Ni måneder etter at en

nsatte som ikke sluntrer unna, ve enn andre.

otivert og yter høyere innsats i hun ville gjort i en lite ansvar-

nsible employees: Green production ing» av Kjell Arne Brekke og Karine for samfunnsøkonomisk forskning.

NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 17LIV & LEDELSE

63 av 291 ikke-børsnoterte allmennaksje-selskaper har ikke fått på plass 40 prosent kvinner i styrene, slik loven krever.

Blant de ikke-noterte allmennaksjeselskapene (ASA) med for få kvinner, er det fl ere fi nansbedrifter med kvinnefrie styrer. Hovedårsaken til at disse selskapene er tregere enn sine børsnoterte kolleger, er at de kan slippe unna kjønnskvoteringskravet gjennom å omregistrere seg til et aksjeselskap (AS), skriver Finansavisen.

Ser man på antallet ASA-er her i landet, kan

det imidlertid ut til at mange har benyttet seg av nettopp denne muligheten. Da loven om kjønns-kvotering kom, var det registrert 650 ASA-er. Nå er antallet 470.

Børsnoterte selskaper har på sin side ikke noe valg. De må forholde seg til kvotekravet, og ved inngangen av 2008 er det da også bare 23 børsno-terte ASA-er som ikke oppfyller kravet til kjønnsre-presentasjon i styret. Ifølge Finansavisen kommer dette imidlertid snart til å være på plass hos de aller fl este.

Somler med kvinnene

Ansatte klarer ikke leve Ansatte klarer ikke leve opp til sjefens krav. opp til sjefens krav.

Loven krever 40 prosent Loven krever 40 prosent kvinner i styrene, men dette kvinner i styrene, men dette er ikke på plass overalt.er ikke på plass overalt.

Saken fortsetter:Motiveres av innholdet i jobben

rrere høy lønnannen gruppe studenter hadde tatt avgangseksamen, undersøkte pro-fessoren hva disse studentene tjente i arbeidslivet.

Funnene viste at jo mer sosialt ansvarlig bedriften ble oppfattet som, jo lavere var lønnsnivået. Dette gjaldt også når funnene ble korri-gert for eksamenskarakterer. Det var med andre ord ikke slik at de som jobbet i de sam-

funnsansvarlige bedriftene tjente minst fordi de hadde dårligst vit-nemål.

Professor Franks funn viste at studentene var villige til å ned rela-tivt mye i lønn for å få jobbe for en samfunnsansvarlig arbeidsgiver.

I gjennomsnitt var de villige til å gå ned 24 333 dollar per år i lønn, det vil si i overkant av 130 000 norske

kroner, for å få jobbe med reklame for en kreftforening istedenfor en sigarettprodusent. For å jobbe med rekruttering for fredskorpset iste-denfor et oljeselskap, var de villige til å redusere lønnen med rundt 70 000 norske kroner per år.

Et ledervalgKarine Nyborg og Kjell Arne Brekke konkluderer med at ansvarlige

bedrifter kan overleve i hard kon-kurranse, og noen ganger også utkonkurrere mindre ansvarlige bedrifter. For lederes del kan dette bety at det er på tide å tenke nytt.

– Var jeg leder, ville jeg ikke vært overmåte redd for ekstrakostnader i forbindelse med samfunnsan-svarlige tiltak. Fordelene knyttet til medarbeidermotivasjon og rekrut-tering gjør at driften likevel kan bli lønnsom, sier Karine Nyborg.

Hvis man velger å smykke seg med fi ne, samfunnsansvarlige vendinger uten at det ligger et reelt engasjement bak, kan imidlertid effekten bli negativ.

– Jeg tror den slags fort kan slå tilbake på bedrifter. Hvis

moralsk motiverte medar-beidere føler seg lurt,

vil de kunne trekke seg, og også

føle for å «ta igjen».

Økonomi nærmer seg psykologiTradisjonelle økonomisk teorier er i stor grad tuftet på forutsetningen om at vi alle er egoister.

De dominerende modellene i økonomisk teori har tradi-sjonelt sett tatt utgangspunkt i forutsetningen om at hvert enkelt individ bare tenker på det som er nyttig for sin egen del. Ifølge disse modellene handler vi alle rasjonelt, kal-kulerende og egoistisk. Vi er opptatt av å maksimere vårt eget forbruk, herunder varer og fritid. Vi ønsker oss felles-goder, som et godt miljø, men vil helst at andre skaffer det for oss.

Den internasjonale tren-den er imidlertid at forskere nå større grad utforsker andre sider ved økonomiske teorier, herunder adferdsmønstre. Økonomi kobles tettere opp mot psykologi.

Gode gjerninger– Ser man rundt seg i samfun-net, så fi nnes det en velvilje der. Folk kildesorterer selv om det kan være upraktisk. Folk gir penger til TV-innsamlingen. Folk tar med søppel hjem fra skogen selv om de selv aldri kommer til å komme tilbake dit, sier Karine Nyborg, som har forsket på økonomisk model-lering av sosiale og moralske normer i ti år.

Nyere forskning viser ifølge Nyborg at det fi nnes minst tre motivasjonsfaktorer når det gjelder bidrag til fellesskapets beste: Vi motiveres av egenin-teresse, av gjensidighetspre-feranser (jeg er grei mot deg hvis du er grei mot meg, og omvendt) og av ønsket om å gjøre gode gjerninger, her-under idealisme og plikt.

som, jo lavere var lønnsnivået. Dette gjaldt også når funnene ble korri-gert for eksamenskarakterer. Det var med andre ord ikke slik at de som jobbeti de sam-

samfunnsansvarlig arbeidsgiver. I gjennomsnitt var de villige til å

gå ned 24 333 dollar per år i lønn, det vil si i overkant av 130 000 norske

70 000 norske kroner per år.

Et ledervalgKarine Nyborg og Kjell Arne Brekke konkluderer med at ansvarlige

overmåte redd for ekstrakostnader i forbindelse med samfunnsan-svarlige tiltak. Fordelene knyttet til medarbeidermotivasjon og rekrut-tering gjør at driften likevel kan bli lønnsom, sier Karine Nyborg.

Hvis man velger å smykke segmed fi ne, samfunnsansvarligevendinger uten at det ligger et reelt engasjement bak, kan imidlertid effekten bli negativ.

– Jeg tror den slags fort kan slå tilbake på bedrifter. Hvis

moralsk motiverte medar-beidere føler seg lurt,

vil de kunne trekke seg, og også

føle for å «taigjen».


Tips til arbeidsgivere og medar-beidere som vil beholde hverandre.

De fl este arbeidsgivere opplever fra tid til annen at dyktige medarbei-dere forsvinner ut i mer spennende jobber i andre virksomheter. Medar-beiderne opplever på sin side ofte en arbeidskrise etter fi re-fem år i samme jobb.

Direktør Wenche Strømsnes ved Center for Ledelse i Danmark gir hos

epn.dk følgende råd til virksomheter og medarbeidere som vil holde på hverandre:

Tips til arbeidsgiveren Dyrk ulikheter i organisasjonen, ■utnytt drivkreftene i nye områder. Finn ut hva den enkelte medar- ■beider motiveres av i steden for å ta det for gitt. Ha medarbeiderutviklingssam- ■

taler en gang i året.

Tips til medarbeideren Ta ansvar for deg selv. ■ Engasjer deg i fl ere forskjellige ■arbeidsområder. Ikke vær ambiøs på alle fronter. ■ Forbered deg grundig til medar- ■beiderutviklingssamtalen. Fortell hva som motiverer deg i din karriere.

Hold på hverandre

Ofte forsvinner Ofte forsvinner ansatte til andre og ansatte til andre og mer spennede jobber.mer spennede jobber.

Fortsettelse fra forrige side: Etikk kan utkonkurrere høy lønn

AV ANITA MYKLEMYR

[email protected]

Teorien om at samfunnsansvar-lighet kan være så motiverende at ansatte er villige til å gå ned i lønn holder stikk i Redd Barna. Ifølge generalsekretær Gro Brækken har organisasjo-nen fl ere ansatte som har fått halv-ert lønnen sin i overgangen fra private bedrifter til Redd Barna.

– Vårt ansvar er å forvalte pen-ger som er sam-let inn på en god måte. Hadde vi vært markedsledende på lønn hadde det vært uheldig i forhold til dem som gir oss penger.

– Hvilken type stillinger gir halv-ert lønnsnivå?

– Det gjelder gjerne folk som jobber med innsamling, som tid-

ligere har vært selgere, men også økonomisjefer som har kommet fra næringslivet. En av lederne som begynte hos oss gjorde først en avtale med kona om at hun skulle begynne å jobbe mer.

Vil gjøre nytteLønnspolitikken i Redd Barna er at lønnen skal ligge rundt nivået i offentlig sektor. Til tross at lønnen ligger er lavere enn det som er vanlig i næringslivet, opplever ikke Brækken at det

er vanskelig å få tak i dyktige med-arbeidere.

– Også vi merker at arbeids-markedet er stramt og at det er vanskeligere enn før å få tak i folk enn før, men vi er heldige. Mange dyktige folk har lyst til å jobbe for

Redd Barna. Det er utrolig opp-muntrende.

Redd Barna har rundt 125 ansatte og inntektene lå i 2006 på 500 millioner kroner. General-sekretæren selv ligger med sine 820 000 kroner i lønn ifølge VG på lønnstoppen for bistandsledere i Norge, men hun kunne antage-lig fått høyere lønn i en toppjobb i næringslivet.

– Hvorfor har du ikke gått til bedre betalte lederstillinger i næringslivet?

– Jeg har følt at det jeg gjør her er nyttig, og ønsket om å få til noe nyttig var da også grunnen til at

jeg begynte her i sin tid. Jeg føler jeg har fått brukt lederbakgrunnen min til å bidra til Redd Barnas vekst og utvikling, i Norge, og internasjo-nalt gjennom «Save the Children». Når det gjelder lønn, så synes jeg at jeg har en god lønn i vår bran-sje. Dette er hva organisasjonen moralsk sett kan gi meg. Hadde jeg vært i næringslivet hadde jeg imidlertid vært mer opptatt av kon-kurransedyktig lønn. Det er en helt annen virkelighet.

Dokumentert motivasjonSamfunnsansvarlige organisa-sjoner kan tiltrekke seg de mest ansvarlige, mest motiverte og mest effektive medarbeiderne til en lavere lønn enn konkurrentene til-byr, konkluderer forskerne Karine Nyborg og Kjell Arne Brekke i sin nyutviklede økonomiske teori (se forrige side).

Om hun har mer effektive med-arbeidere enn andre, vet ikke Gro Brækken. Hennes opplevelse er at medarbeiderne er like effektive som ansatte i privat sektor. Når det gjelder motivasjon, vet hun at det er forskjeller.

– Arbeidsmiljøundersøkelser viser at våre ansatte er mer moti-vert av indre motivasjon, av selve saken, enn medarbeidere i andre

typer virksomheter. Forskjellene er ikke så store, men sammenlig-net med referansebedriftene er de ansatte her litt mer motivert av innholdet i jobben. I tillegg til at de motiveres av selve saken og de verdiene vi har, synes mange det er givende å få jobbe med kol-leger som drives av den samme motivasjonen som dem selv.

– Er det annerledes å lede med-arbeiderne her enn ansatte i private bedrifter?

– De er like dyktige og profe-sjonelle, og utfordringene handler her, som i næringslivet, om vekst og resultater. Utfordringen når folk er så sterkt indre motivert, er at de har et enda sterkere behov for å få anerkjennelse og bli sett. De trenger også å bli satt grenser for i sterkere grad. Motivasjonen og innsatsen for å få til ting er så høy at de kan stå i fare for å slite seg ut.

g begynte her i g har fått brukt le

min til å bidra til Rikli i N

Motiveres av innholdet i jobben

– Vi er heldige. Mange dyktige folk har lyst til å jobbe for Redd Barna. Det er utrolig oppmuntrende, sier generalsekretær Gro Brækken.

FOTO: ANITA MYKLEMYR

d å l

VnLøi ersknseatersoi opB

k li å få k

«En av lederne som begynte hos oss gjorde først en avtale med kona om at hun skulle begynne å jobbe mer.»

dd l

ognaNåat sjemjegimkuan

DSasjoanf

jegeg

m Redd Barna jobber for ■barns rettigheter og for at barn skal leve et verdig liv. Organi-sasjonens verdier bygger på FNs konvensjon om barnets rettigheter og menneskerettig-hetserklæringen.

Redd Barna nådde i 2006 ■ut til 2,5 millioner barn i 26 land, og jobber blant annet med temaer som barn og utdanning, barn i krig og kon-fl ikt, vold og seksuelle over-grep, fattigdom og nødhjelp.

jejem Redd Barna jobber for ■

Redd Barna– I Redd Barna er det enkelte ansatte som har fått halvert lønnen sin sammenlignet med hva de tidligere hadde i næringslivet, forteller generalsekretær Gro Brækken.

Les ogsåSponser med arbeidskraft

side 36

BOKGUIDEN

UniversitetsgatenPostboks 1990 Vika0125 Oslo

Porto

Navn:

Adresse:

Postnr/sted:

Telefon:

Send oss kupongen pr. post, eller på faks 22 42 26 51.Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected]

Jeg bestiller følgende bøker:___ stk. Arbeidslivets klemmer à kr 389,-

___ stk. Når vikinger slåss à kr 329,-

___ stk. Styrearbeid à kr 349,-

___ stk. Å tjene på samarbeid à kr 329,-

___ stk. Fra idé til ny virksomhet à kr 329,-

___ stk. Prestasjonskultur og prestasjonsledelse à kr 379,-

___ stk. Trender og translasjoner à kr 399,-

___ stk. arbeidsrett.no à kr 798,-

___ stk. Det gode selskap à kr 499,-

___ stk. Fasett-mennesket à kr 349,-

Portoutgifter kommer i tillegg.Vi tar forbehold om trykkfeil.

Gro Granden

Styrearbeid – 6. utgaveEn håndbok for ansatte i styrer og konsernBoka gir hjelp og ideer til styrearbeidet. Den omhandler aksje-selskapets styrende organer og forhold mellom disse, med vekt på styrets oppgaver og praktisk styrearbeid. Den hen-vender seg først og fremst til ansattevalgte styrerepresentanter, men er vel så aktuell for tillitsvalgte og andre ansatte i privat og offentlig virksomhet. Boka gir en oversikt over den mest sen-trale jussen som berører styrearbeid.Denne 6. utgaven inneholder endringer som har skjedd i lov, forskrift og praksis.

Kr 349,-

McKinsey & Company

Fra idé til ny virksomhetEn håndbok for nye vekstselskaper – 2. utgave

Dette er boken du bør lese dersom du har en forretningsidé.Denne håndboken beskriver hvordan man etablerer ny skapende og vekstkraftige bedrifter. Den legger stor vekt på hvordan man utvikler gode forretningsplaner og er skrevet for alle som har en forretningsidé som de vil utvikle og realisere. Boken er dessuten spekket med aktuelle case og eksempler.

Kr 329,-

Sigurd VikPrestasjonskultur og prestasjonsledelseHva skaper unike prestasjoner?

Noen virksomheter gjør det klart bedre enn andre over tid. Men finnes det noe som er allmenngyldig for fremragende prestasjoner? Finnes det likhetstrekk mellom næringsliv, idrett og kultur? Er det noen måter å jobbe og samhandle på som kan være felles for eksempelvis hopplandslaget, Radiumhospitalet og Aker? Hvilke lederegenskaper er frem-tredende blant toppledere, idrettstrenere eller en teatersjef som lykkes?

Kr 379,-

Kirsten Weiss

Når vikinger slåss– hvorfor det er så vanskelig for skandinaviske bedrifter å samarbeide

Skandinavene er ikke så like som man trodde; det er for eksempel tydelige forskjeller i møte- og forhandlingskultur. Samarbeidsproblemer oppstår ofte når virksomheter skal sam-arbeide på tvers av landegrensene i Skandinavia. Denne boka peker på kulturbarrierene og viser hvordan forskjellene kan utnyttes, og med suksess danne basis for det beste ved skandinavisk ledelse.

Kr 329,-

Kvande, Elin og Rasmussen, Bente (red.)

Arbeidslivets klemmerParadokser i det nye arbeidslivet

I denne boka flyttes diskusjonen om foreldres tidsklemme og tidsbruk fra bare å handle om hvor mange timer mor og far bruker på jobb og omsorg, til å fokusere på hvilken mening tid har i forholdet mellom mennesker. Når bedriften forventer at arbeidstakerne alltid skal være tilgjengelige, blir tid på jobb symbol på den gode arbeidstaker. Boka tar opp hvordan fedre og mødre utformer sitt arbeidsliv og foreldreskap i spenningsfeltet mellom disse forventningene.

Kr 389,-

vv

Benedicte Brøgger (red.)

Å tjene på samarbeidSamarbeid er en av de mest sentrale produksjonsfaktorene i norsk økonomi og også den mest undervurderte.Leseren får konkrete historier fra et vidt spekter av norske bedrifter om hvordan ledere og tillitsvalgte og andre har sam-arbeidet for å løfte en bedrift frem.Boka presenterer arbeidsmetodikken partsbasert samarbeid om bedriftsutvikling som gir et konkurransefortrinn fordi den gjør det mulig å hente frem mer av de men-neskelige ressursene i bedriften.

Kr 329,-

Henning Jakhelln og Helga Aune (red.)

arbeidsrett.noKommentarer til arbeidsmiljøloven, 2 utgave

Boken gir en samlet oversikt over arbeidsmiljøloven og inneholder detaljerte og fyldige kommentarer – et anvendelig oppslagsverk for advokater, arbeidsgivere og arbeidstakere som gjør rettskildene lett tilgjengelig for alle. Henning Jakhelln og Helga Aune har her vært redaktører for totalt 30 andre: advokater med arbeidsrett som spesialområde, jurister fra Arbeidstilsynet og rådgivere fra ulike organisa sjoner i arbeidslivet. Finnes også i nett versjon– se www.arbeidsrett.no!

Kr 798,-

Nils M. Apeland

Det gode selskapOmdømmebygging i praksis

Det gode selskap er den første boken på norsk om omdømme-bygging. I boken beskriver Apeland hvorfor et godt omdømme er lønnsomt, hvordan omdømmet skapes, hvorfor omdømmet må bygges innenfra og hvordan omdømmet kan forsterkes gjennom god kommunikasjon. Egne kapitler omhandler medie håndtering, samfunnsansvar og krisekommunikasjon. En rekke norske ledere er også intervjuet. Boken er lettlest og oversiktlig og har mange bilder, modeller og oppsummeringer.

Kr 499,-

Paul Moxnes

Fasett-mennesketPersonlighet og rolle i et lederopplæringsperspektiv

En utrolig spennende psykologibok om selvinnsikt og personlighetspsykologi som gjør at leseren flere ganger blir helt satt helt ut, for den er så intens i sin tilstedeværelse og komprimerte innhold at den setter i gang prosesser underveis. At forfatteren bruker seg selv så aktiv gjør at man som lekperson blir dratt med i det som ellers kunne blitt faglig kompliserte og høytravende utgreiinger. Se www.moxnes.com.

Kr 349,-

H

aK

BiosJ3juo

K

N

DO

DbemgmEBb

K

P

FP

EphkAlkS

K

Kjell Arne Røvik

Trender og translasjonerIdeer som former det 21. århundrets organisasjon

Samtiden preges av stor tilgang på ideer om hvordan orga-nisasjoner bør utformes, styres og ledes. Som virus spres de raskt og til høyst ulike virksomheter, og utløser mange og tunge omstillingsprosesser. Denne boken handler om tilbud, etterspørsel, over føring og utnytting av slike ideer. Forfatteren identifiserer fem idestrømmer som utløser og legger sterke føringer på de fleste forsøk på å lede, styre og omstille vår tids organisasjoner.

Kr 399,-


AV METTE RYEN

[email protected]

– Jeg hører aldri at noen sier de ikke trives med å være rektor, sier forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl i Norsk Skolelederforbund (NSLF). – Det er en utrolig spen-nende og utfordrende jobb. Du jobber med utvikling hele tiden, men så klart det er et kjempehardt press og stort ansvar også.

Laber interesseAllikevel får NSLF signaler om problemer med rekruttering av våre øverste skole-ledere. Dette fi kk forbundet til å ta en ringerunde til utvalgte kom-muner og fylkes-kommuner for å spørre om antall ledige rektorstil-linger i 2007, antall søkere til rektorstillingene, tilfredshet med søkernes kvalifi ka-sjoner, antatt årsak til lavt søkertall, behov for nytilsetting av rektorer fremover og rekrutteringstiltak.

Cirka en tredel oppgir i gjen-nomsnitt mellom 0 og 3 søkere. 13,5 prosent av kommunene opp-

gir et snitt over 5 søkere, og ingen fylkeskommuner oppgir et søker-snitt over 4,5.

Krevende og underbetaltKrevende arbeidsoppgaver og lavt lønnsnivået oppgis som viktigste årsaker til det lave søkertallet.

– Bakgrunnen for at mange velger ikke å søke er nok at de har en forståelse av at det er kom-plekse og arbeidskrevende stillin-ger, som inneholder mye ansvar og mye arbeid, sier Dahl.

– Lærerne har jo stort ansvar, men det å gå fra å være lærer til å bli rektor opple-ves likevel som et stort og alvorlig steg som ikke i like stor grad blir kompensert med lønn, sier Dahl.

Lønnsfor-skjellen mellom lærere og rekto-

rer varierer med skolens størrelse, sammensetningen av lærere og kommunens/fylkeskommunens prioriteringer. På enkelte skoler tjener lærere og lektorer bedre enn rektoren. Personalansvaret varierer, det fi nnes rektorer med fl ere hundre ansatte, og noen med

2-3 ansatte.Rektorer på mange skoler er

ofte ganske alene om å adminis-trere skolen og har lite støtteap-parat rundt seg. Debatt om sko-lenes resultater gir rektor større oppmerksomhet som pedagogisk leder. Det er mange som har for-ventninger til skolen, og rektor må svare for dette. – Skoleeier, forel-dre lærere, elever og samfunnet for øvrig har mange meninger om hvordan skolen skal være, sier Dahl.

Savner talentjakt– Kommunene burde jakte på talentene i sin kommune og oppmuntre og legge til rette for at disse skaffer seg kompetanse, råder Dahl. Fylkeskommunene har i større grad enn kommunene rekrutteringstiltak, støtteapparat og seniortiltak for sine ledere.

Rekrutteringsprogram er lederprogram for avdelingsledere og ledergrupper, utviklingspro-gram i samarbeid med universi-tet og høyskoler, mastergradsut-danning, bemanningsprosjekt og lederopplæring. Støtteapparat er mentorordning, coaching og nettverksbygging. Seniortiltak er gode avspaseringsordninger, retrettstillinger og studiepermi-

sjon/velferdspermisjon etter en viss arbeidslengde.

Ønsker nasjonale tiltak– Det bør vurderes om vi skal ha en nasjonal skolelederutdanning, mener Dahl. I dag tilbyr universi-teter, høyskoler og private tilbydere ulike program helt opp til master. – Krav om lederutdanning kan gi økt trygghet for dem som søker en rektorstilling, hvis man vet at man

får en grunnpakke med kompe-tanse dersom en blir tilsatt. Dette kan det gjøre det mer attraktivt å søke.

Dahl ser for seg en kompetanse-heving over en litt lengre periode relatert til den hverdagen rektoren befi nner seg i. Dette kan også bli en arena for nettverksbygging der en kan bygge opp et støtteapparat for seg selv med andre som er i samme situasjon.

Få vil bli rektor

Solveig Dahl mener kommunene burde jakte på talentene i sin kommune og oppmuntre og legge til rette for at disse skaffer seg kompetanse.

Per Tronsmo mener mange opplever at rollen som skoleleder mangler status og legitimitet.

måbvsslkl

sl

«Det bør vurderes om vi skal ha en nasjo-nal skoleleder-utdanning.»

LIV & LEDELSE

Fra nasjonalt hold ønskes en annerledes og tydeligere rektorrolle.

– Mange opplever at rollen som skoleleder i dag mangler status og legitimitet, sier stabsdirektør Per Tronsmo i Utdanningsdi-rektoratet. Han sitter med det samme inntrykket som NSLF om at det er blitt vanskeligere å rekruttere rektorer.

Kravet i opplæringsloven er at rektorer skal ha ”pedagogisk kompetanse og nødvendige lederegenskaper”. Det betyr i praksis at rekrutteringsbasen er lærere. Men de fl este lærere kvier seg for å bli ledere, dels fordi det er blitt en svært omfattende og vanskelig jobb, dels fordi det å være leder ikke lenger oppfattes som særlig prestisjefylt.

Rektorrollen er endret de siste årene. Fra å være tett på det pedagogiske arbeidet gjennom å veilede lærere, delta i det faglige

utviklingsarbeidet, være til stede i klasserommet og sette faglige standarder er rektorene blitt presset til å ta stadig fl ere admi-nistrative oppgaver, ofte med et svakt støtteapparat og lite hjelp fra skoleeier.

Økt oppmerksomhetKommuner og fylkeskommuner har ansvaret for rekrutteringen av rektorer og for innholdet i rektor-gjerningen, men rollen får nå økt oppmerksomhet fra nasjonalt og internasjonalt hold. En samlet utdanningskomité på Stortinget ga nylig statsråden anbefaling om å sette temaet høyere på dagsor-den. Kunnskapsdepartementet legger til våren fram en stortings-melding om kvalitet i utdannin-gen. – Der blir ledelse av skolene et viktig tema, sier Tronsmo.

Norge har deltatt i et OECD-program om bedre skoleledelse, sammen med 21 andre land. I april kommer OECD med en samlerapport, som kommer til å

fi re generelle anbefalinger:Redefi nere skolelederes rolle ■

og ansvarØkt innsats når det gjelder ■

systematisk og målrettet lederut-vikling

Gjøre skoleledelse til en ■attraktiv karrierevei

Åpne skolene mot omverdenen, ■med et tettere samarbeid med for-eldre, andre skoler, lokalt arbeidsliv, forskningsinstitusjoner etc.

Kristiansand kommune ønsket fl ere søkere til rektorstillinger og satte i gang et skolelederstudium.

– Vi har hatt søkere til våre rektorstillinger, men vi hadde et ønske om fl ere å velge i, sier skoledirektør Marie Føreland i Kristiansand kommune. – Samtidig ønsker vi å sikre fremtiden. Alderssammenset-ningen begynner å bli høy på skolelederne våre.

I samarbeid med Universi-tetet i Agder startet kommu-nen i høst et studieprogram i tre moduler. Den første modulen er om personlig utvikling, den andre er om kulturutvikling, og den tredje modulen er skoleutvikling. Studiet varer tre semestre, og hver av modulene er 15

studiepoeng.Rektorene på den enkelte

skole oppmuntret lærere med ledertalent til å delta og studieprogrammet ble utlyst internt på skolene. 30 lærere er plukket ut til å delta.

Få søker ledige rektorjobber, men rektorene trives. ■

Det er ikke lenger noe særlig prestisje ■knyttet til å bli rektor.

Lønnen er ikke særlig høy i forhold ■til ansvar og arbeidsmengde.

Ikke viktig nok å bli leder Tok eget grep

Vi hadde et ønske om fl ere å søkere å velge mellom, sier skoledirektør Marie Føreland.

– en besluttsom målgruppe

Med en annonse hos oss når du

125.000 ledere samt 49.000 unike

brukere i uken på nettet

Sliter du med å treffe rett målgruppe?

Prøv din neste annonse-kampanje hos oss!


Nye EU-milliarder kunnskap

– Enhver god idé, sett med EU-øyne, har en europeisk dimensjon, sier norsk, nasjonal

«Programmene er de verktøyene som trengs for å gjennomføre de strategier som er lagt.»

AV BJØRN R. JENSEN

[email protected]

Det sier norsk, nasjonal ekspert i Generaldirektoratet for utdanning og kultur i Brussel, Kirsti Rye Ram-berg fra Norges Teknisk-Naturvi-tenskapelige Universitet, NTNU, i Trondheim.

LisboastrategienSom ekspert i EU-kommisjonen arbeider hun med EUs utdan-ningsprogrammer, og har et spesi-elt ansvar for regionalprogrammet Comenius Regio, som starter opp i 2009. Disse programmene er til-gjengelige for norske utdannings-institusjoner, skoler, lærere, rektor, elever og andre.

– Programmene er de verktøy-ene som trengs for å gjennomføre de strategier som er lagt. Midlene som stilles til disposisjon skal bidra til at strategienes mål blir nådd. I bunnen for EUs satsing på utdan-ning ligger den reviderte Lisboastra-tegien, forklarer Ramberg.

Øke kvalitetenStrategien ble revidert i 2005. Den sier at EU skal bli en avansert, kunnskapsbasert økonomi med en bærekraftig utvik-ling, fl ere og bedre arbeidsplasser og større likhet.

FremmedspråkDet er ikke bare i Norge leseferdig-hetene hos ung-dommer vurderes som for dårlig.

– Et mål er også at antallet 15-åringer som skårer lavt på leseferdigheter i EU skal bli redusert med minst 20 prosent sammenlignet med år 2000. Dess-uten å øke antallet som studerer naturvitenskapelige og tekniske fag med 15 prosent, samtidig som kjønnsbalansen blir redusert.

– Målene går også på bruk av res-surser og tilgang til IKT, noe som er et mindre problem for elever i Norge enn i mange EU-land. Livs-lang læring – vi kaller det gjerne voksenopplæring – skal øke med minst 12,5 prosent i den vokse, arbeidende befolkningen mellom 25 og 64 år. Dessuten er målet å begrense antallet som dropper ut av

skolen, øke læringen av fremmed-språk og oppfordre til mobilitet og samarbeid, fortsetter Ramberg.

– Prognosene for å oppnå alt dette er ikke spesielt gode for EU, med unntak av naturvitenskapelige og tekniske studier. For Norge er det mer oppløftende tall. Investeringene i utdanningssektoren utgjør 6,6 pro-sent av brutte nasjonalprodukt, mens gjennomsnittet i EU er 4,9, og norske studenter er over gjennomsnittet på et stort antall indikatorer for basisfer-digheter, poengterer hun.

HandlingsprogramOm norske elever skårer jevnt over godt, betyr ikke det at norske skoler bør se bort fra de mulighetene som fi nnes i et samarbeid med andre, over landegrensene, med de nesten 30 andre, europeiske landene.

Det gjelder å ha en god idé, fi nne ut om man er alene om det – og få med andre på den – og så søke om midler til å fi nansiere prosjektet fra idé til, kanskje, en ny metode, et nytt kurs eller en ny tilnærming til et undervisningsspørsmål knyttet til de målene som EU har lagt.

– Det vanlige er at mange ten-ker i de samme baner. Å ha kunn-

skap om tidligere prosjekt er derfor viktig. Dessuten å vite om prosjek-ter som allerede er i gang. Et EU-program kan føre mange forskjel-liges tanker og ideer sammen til nye kunnskap for alle. Mulighetene er mange. Noen av programmene

må det søkes til EU-kommisjonen for å kunne bli deltaker i, andre søkes det til nasjonale kontor. For Norge er det Senter for internasjo-nalisering av høyere utdanning (SIU), forklarer hun.

Europeisk dimensjonSIU ligger i Bergen, har 55 ansatte og er et kompetansesenter, et servicesen-ter og et samarbeidsorgan som skal fremme internasjonalisering, kultu-rell kommunikasjon og internasjonal mobilitet innen høyere utdanning. SIU forvalter i tillegg også program-mer for andre utdanningsnivåer enn universitet og høyskoler.

– De i skoleverket som har en

god idé for å nå de målene EU har satt, kan søke om midler til å realisere denne ideen, så lenge den omfatter fl ere samarbeidende partnere i andre land i EU. Enhver

god idé, sett med EU-øyne, har en europeisk dimensjon, sier norsk, nasjonal ekspert i Generaldirekto-ratet for utdanning og kultur i Brus-sel, Kirsti Rye Ramberg.

LIV & LEDELSE

EU-kommisjonen har nettopp vedtatt en ny generasjon utdan-nings- og kulturprogrammer for perioden 2007 – 2013. For alders-gruppen 3 til 19 år – det som i Norge vil omfatte barnehage, grunn-skole, ungdomsskole og videregående skole – er det programmet «Comenius» som er mest aktuelt. Programområdet er femdelt.

1 Flernasjonale samarbeidsprosjekterHensikten er å utvikle og overføre nye ideer og metoder for en «best practices» for utdanning, veiledning for lærere og nye lærer-utdanningskurs.

2 PartnerskapssamarbeidPartnerskap mellom skoler i fl ere land – mellom to land om det er språkopplæring.

3 Mobilitet for enkeltpersonerMobilitet over landegrensene er viktig i EU. Programmet er ment å skulle forbedre europeiske utdannelsesaktiviteter for lærere og annet undervisningspersonale som er i arbeid. Dette kan ikke skje i søkerens hjemland.

4 NettverkssamarbeidetComenius nettverk har til hensikt å forbedre undervisningen i et fag eller en sektor og gjøre det mulig med samarbeid mellom skoler som driver prosjektarbeid om samme eller tilsvarende oppgaver.

5 Ulike støtte- og regiontiltakDette er ulike tiltak som ikke dekkes av de fi re øvrige program-mene.

(Kilde: Kirsti Rye Ramberg/EU-kommisjonen)

Hvordan søke midlerHer følger de grunnleg-gende trinnene for dem som vil søke om midler fra EUs utdanningsprogrammer. De er også nyttige som en basis for hvordan man går frem, uansett hvilket program-område man er interessert i å søke om eurostøtte på.

1 Kunnskap Skaff deg kunnskap om EUs politikk og prioriteringer på utdanningsområdet. Jo mer oppdatert du er på hva EU tenker og arbeider med på denne sektoren, jo større er mulighetene for å formulere en god søknad, og dermed mulig-heten for å få gjennomslag.

2 ForståelseLisboastrategien ligger i bunnen for alle EUs pro-grammer. Forståelse for betydningen av den er viktig. På utdanningssektoren er spesielt Work Programme 2010 og Lifelong Learning Program (LLP) viktige – og ikke minst sammenhengen mellom dem.

3 KjennskapDet er viktig å skaffe seg grundig kjennskap til selve utlysningsteksten (text of the call) og tilhørende dokumen-ter (Offi cial announcement, Guide for applicants, FAQs). Les gjennom tekstene i disse dokumentene for å skaffe deg nødvendig kjennskap til programmet.

4 HjelpestedPå utdanningssektoren er det spesielt EACEA (The Educa-tion, Audiovisual and Culture Agency Executive Agency) og norske SIU (Senter for internasjonalisering av høyere utdanning) som er aktuelle å henvende seg til i forhold til Comenius-programmet.

5 OrdenssansDet er viktig å kjenne til tid-ligere EU-prosjekter på det området du er interessert i å søke mot. Du bør kjenne til gode EU-prosjekter på dette området, og til de EU-utredninger som fi nnes. Og så må du utvise kreativitet og ordenssans når du skriver søknaden.

(Kilde: Kirsti Rye Ramberg/EU-kommisjonen)

Et EU-program gjør stort sett bare en ting: Deler ut penger til folk de har tro på har og som goder ideer. Men enhver god idé, sett med EU-øyne, har en europeisk dimensjon.

De nye programmene


HVA SKJER?

JANUAR 11 Aktuelle skattespørsmål, Bergen

I samarbeid med Ernst & Young, Norges Rederiforbund og Sentralskat-tekontoret for Storbedrifter.Bergen – www.bi.no/shipping

22 Langtidsfrisk MøteplassenFor deg som vil gå fra innsikt til hand-ling for å skape Langtidsfriske arbeids-plasser. Oslo – www.bi.no/langtidsfrisk

15–17 Norsk kommunesektor og EU/EØSVirkninger – muligheter – begrensnin-ger. Skreddersydd opplæringsprogram for kommunesektoren. www.kskonsulent.no/konferanser

16 HMS for ledereMålet med kurset er å gi arbeidsgivere kunnskap og forståelse om hvor viktig det er med et godt og systematisk HMS-arbeid.www.norseng.no

19–20 Magnetisk selvhypnoseGjennom behagelig og avslappende guiding fi nner du ro og glede. www.metaresource.net

21 «NLP – unik kompetanse til mestring, ledelse og resultater»Gratis introduksjons- og temakveld med felles gruppecoaching. www.metaresource.net

22–23 Partnerskap for karriereveiledningThon Hotel Arena, Lillestrømwww.kskonsulent.no/konferanser

28 modul 1 grunnleggende testbruk med autorisa-sjon på evne- og ferdighetstester www.cut-e.no

31–1 Coaching og ny teknologiHva er coaching og coachende skoleledelse? Henvendelse: Per-Egill Frostmann Telefon: 9186 6134 E-post: [email protected]

FEBRUAR 3–6 Landstinget og kommunedagene 2008

Moldewww.kskonsulent.no/konferanser

4–6 CERTIFIED COACH – modul 1 av 4Utdanningen skiller seg ut gjennom kvalitet, bredde, faglig standard og utpregede lærekrefter. www.metaresource.net

4 «NLP – unik kompetanse til mestring, ledelse og resultater»Gratis introduksjons- og temakveld med felles gruppecoaching. Opplev den høyeste standard innen NLP, coac-hing og hypnose i praksis.www.metaresource.net

4–6 modul 2grunnleggende testbruk (3 dager).Modul 2 bygger direkte på modul 1, og fokuserer på profi ltester.www.cut-e.no

7–9 NLP Practitioner – modul 1 av 5Utdanning med sertifi sering av Dr. Richard Bandler og The Society of NLP. www.metaresource.net

8 modul 3Bruk av 360-graders utviklingsverktøy (1 dag). modul 3: Bruk av 360-graders utviklingsverktøy (1 dag). Modul 3 gir en spesifi kk innføring i bruk av 360-graders verktøy i organisasjoner.www.cut-e.no

12–14 Styrelederskolen Trinn 1 og 2 Refsnes Gods, Jeløy, Mosswww.styrelederskolen.no

13–15 NLP Master Practitioner – modul 1 av 5Utdanning med sertifi sering av Dr. Richard Bandler og The Society of NLP. www.metaresource.net

14 oppfølgingsdagprofi l- og evnetester i praksis (1 dag). Etter modul 2 er alle deltakere velkom-men tilbake til oppfølgingsdag.www.cut-e.no

MARS 1–6 Norsk kommunesektor og EU/EØS

Virkninger – muligheter – begrensnin-ger. Skreddersydd opplæringsprogram for kommunesektoren. Brussel www.kskonsulent.no/konferanser

3 CERTIFIED COACH – modul 2 av 4Godkjent i Norges Den Norske Coach Forening. Utdanningen skiller seg ut gjennom kvalitet, bredde, faglig stan-dard og utpregede lærekrefter. www.metaresource.net

3 «Det du tror om deg selv gjør deg til den du er»Gratis introduksjons- og temakveld med felles gruppecoaching. Opplev den høyeste standard innen NLP, coac-hing og hypnose i praksis. www.metaresource.net

4–5 Årskonferansen 2008Nasjonal arena for alle som er opp-tatt av ledelse, kompetanseutvikling, rekruttering og trender i arbeidslivet. Oslo – www.bi.no/arskonferansen

6 NLP Practitioner – modul 2 av 5Utdanning med sertifi sering av Dr. Richard Bandler og The Society of NLP. www.metaresource.net

12 NLP Master Practitioner – modul 2 av 5Utdanning med sertifi sering av Dr. Richard Bandler og The Society of NLP. www.metaresource.net

27 NLP Practitioner – modul 3 av 5Utdanning med sertifi sering av Dr. Richard Bandler og The Society of NLP. www.metaresource.net

31–1 Utstråling og stemmens makt – del 1Lær deg å fortrylle andre – og deg selv, med pust og stemme! www.metaresource.net

31 modul 1 grunnleggende testbruk med autorisa-sjon på evne- og ferdighetstester www.cut-e.no

UTVALGTE KURS, KONFERANSER, SEMINARER OG EVENTS

Tips oss om arrangementer! Send e-post til [email protected]

KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor

Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser:www.kskonsulent.no- konferanser

HURDALSJØENHOTELL OG KONFERANSESENTER

2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no

Ekstra rabattI uke 8-9 får du ekstra kurs-rabatt hos oss! Ta kontakt med vår salgsavdeling, så får du vite mer om våre gode betingelser i februar. God, hjemmelaget mat, flotte kurslokaler ogen unik beliggenhet rett nord for Garder-moen. Ring oss da, så gir vi deg litt ekstra!

28

w

31–1

T

FEBREkstra rabatt

KURS OG KONFERANSER

for økt

ekspert i EU-kommisjonen i Brussel, Kirsti Rye Ramberg.


LIV & LEDELSE


Prosjekter på hjernen

Nedtellingen på den digitale tavla ved sykehu-sets nåværende hovedinngang har tikket seg sakte og ubønnhørlig nedover – dag for dag.

– Sover du godt?– Ja da, jeg får den søvnen jeg trenger. Det er

jo ikke første gang jeg har hatt ansvaret for store prosjekter, og de står jo der fortsatt – så vidt jeg vet,

ler han. Akkurat nå, her inne

på sitt eget kontor, har han tillatt seg å ta av seg prosjektlederhjelmen, men ellers så sitter’n vel på både sent og tid-lig. Sikkerhet er noe pro-sjektdirektøren tydelig-vis aldri gambler med.

– Nei, den er alltid satt i høysetet, for er det noe sted ting kan gå galt så er det på en stor og omfattende byggeplass.

Direkte og enkelI 2001 valgte han å starte byggelederfi rmaet Advansia AS. I dag er de 50 heltids ansatte i til-legg til cirka 60 innleide personer, til sammen

110 årsverk. Det hører med at samtlige fast ansatte er medeiere i selskapet. Sund vil ha det slik.

Selv mener han at han nok er enkel og direkte både som person og leder.

– Jeg er enkel på den måten at jeg er bevisst på å forenkle budskapet mitt slik at det lettere skal bli forstått. Det sier seg selv at med så store prosjekter som vi har ansvaret for å gjennomføre, så er det meste svært komplisert, med store krav, til blant annet planlegging, logistikk, disiplin og ikke minst organisering. Derfor er det viktig at ting blir opp-fattet slik de skal – så enkelt og klart som mulig. Heldigvis er det slik at alle store prosjekter har mange likhetstrekk, noe som bidrar til å gjøre det noe enklere å gjennomføre et nytt.

Sund sier at han liker å se seg selv som, og også oppfattes som, både liketil, åpen og direkte.

– Mange mener nok at jeg kan være veldig direkte men på en ordentlig måte, tror jeg. En leder bør aldri korrigere sine egne i andres påhør. Skal en

korrigere noen, må det skje kun mellom dem det gjelder. Hos oss skal det alltid være stor takhøyde under diskusjonen. Men når avgjørelsen er tatt, så er den tatt, og da forventer jeg at alle følger den ende-lige beslutningen. En kan være uenig på sak men allikevel ha respekt for hverandres syn og mening og at en avgjørelse må tas og gjennomføres.

Store prosjekterNye Ahus er ikke det første store byggeprosjektet Bjørn Sund har hatt ansvaret for. Så vel de olympiske leker på Lillehammer, Gardermoen fl yplass som Telenor-byggene på Fornebu er hans verk. Han har med dette vært prosjektleder for de største landba-serte byggeprosjektene i landet vårt.

Arbeidsglede er et viktig stikkord for prosjektdi-rektøren. En lett tone og humor er andre.

– Selv om vi har svært alvorlige prosjekter, er det allikevel både viktig, riktig og tillatt å ha en lett og humørfylt tone, forteller Sund.

Rekrutterer av erfaringSelskapet rekrutterer ofte nye medarbeidere ut fra egen erfaring med dem.

– Ja, mange har jobbet sammen med oss i pro-sjekter og blir rekruttert ut fra den positive erfa-ringen vi har hatt med den enkelte. På den måten får vi jo en verdifull praktisk egenreferanse både på vedkommendes personlige og faglige kvaliteter og egenskaper. Noen ganger velger selskapet også å benytte profesjonelle aktører for å fi nne nytt og dyktig mannskap.

– Arbeidsmarkedet er vanskelig og det krever aktivitet fra fl ere hold, mener Sund. – Du må stelle pent med dem du har i stallen, for da blir de værende hos deg. Alle ledere vet jo at det er meget kostbart å fi nne og ansette nye og at det nødvendigvis vil ta tid før personen fungerer optimalt i jobben.

Arbeidsmiljø og leveringskultur – Som sagt tilstreber vi å ha et godt miljø, en sik-ker arbeidsplass, og ikke minst et spennende sted å jobbe. Å strukturere jobben godt, gi de nødvendige fullmaktene og frihet under ansvar, er parametere vi jobber aktivt med for å oppfylle – hele tiden. For å ivareta alt dette, har vi innført gode og effektive handlingsmønstre og tilhørende styringssyste-mer.

En ting han har helt spesiell fokus på er å ha en god leveringskultur fordi avtaler må holdes og

tidsplaner følges. – Dette er helt essensielt i våre prosjekter hvor alle

og alt er så avhengig av hverandre. En tilsynelatende liten endring et sted, kan fort få store konsekvenser for sluttresultatet.

– Et annet faktum, som betyr mye, er at det er stor ulikhet mellom de store og de små prosjektene. I et stort prosjekt er det mange fl ere tannhjul som skal fungere sammen. Det er mange grensesnitt som skal spille på samme lag, samtidig som prosjektet også må tåle avvik underveis.

NedbrytningskulturProsjektlederen Sund mener at et stort byggepro-sjekt er nødt til å ha en god prosjektnedbrytnings-kultur.

– Nedbrytning? Vi trodde du bygde opp?– Ja, men det hender at vi må rive noe også, sier

han og smiler lurt før han blir mer alvorlig igjen. – Det er selvfølgelig ikke det jeg mener, men

når du har ansvaret for å bygge en fl yplass til 11 milliarder kroner, som for eksempel Gardermoen, så er du nødt til å bryte ned prosjektet i oversikt-lige deler ellers blir det hele uoversiktlig. Samtidig må du skape fullmakter og rammeoppgaver for det enkelte team slik at de blir selvgående. Det er alltid en stor fordel at beslutninger tas lengst mulig ned i organisasjonen, for eksempel av byggelederen. Kla-rer en derimot ikke å ta beslutningen selv, må den

Stilling: Prosjektdirektør nye Ahus/Daglig Leder av Advansia ASFamilie: Gift, to voksne døtreBosted: BærumUtdannelse: Sivilingeniør fra NTHKarriere: Rådgivende ingeniør i kommunesektoren, ledelse innenfor industri- og entreprenørvirksomhet, byggherre for store prosjekter: OSL–Gardermoen, OL på Lillehammer, Telenor på Fornebu og nå nye Ahus, nytt universitetssykehus på LørenskogFritid: Familien, skogen og marka, skiturer Engasjerer mest nå: Helse, miljø og sikkerhet i alle våre prosjekter

Stilli P j ktdi kt Ah /

Bjørn Sund (62)

1. oktober 2008 avslutter Bjørn Sund sitt siste store byggeprosjekt som også vil bli Europas mest moderne sykehus – AHUS på Lørenskog.

på sitt eghan tillattprosjektlemen ellevel på bådli Sikk1 oktober 2008 avslutter

LEDERSPEILET

Av Klaus Wærpen

[email protected]

LIV & LEDELSE

God kommunikasjon er god businessSnakk om sånt som betyr noe, og behandl medarbeiderne dine som voksne mennesker. Det kan få fart på forretnin-gene.

Bedrifter som kommuniserer effektivt ga 47 prosent mer tilbake til aksjonærene sine enn bedrifter som kommuniserte mindre effektivt. Det viser en undersøkelse blant 264 britiske bedrifter gjort av konsulentselskapet

Watson Wyatt i perioden 2002 til 2006. Til tross for at forskning viser at god

kommunikasjon øker produktiviteten og gir mer engasjerte medarbeidere, så det er det mange sjefer som ikke er særlig fl inke til å kommunisere. Det skriver nettstedet management-issues.com, som presenterer seks råd i sakens anledning. Ingen av dem er nye eller revolusjonerende, men gjen-nom å satse på disse basis-tingene, kan man virkelig gjøre en forskjell som sjef:

Få ledere og medarbeidere til å fokusere ■

på kundenes behov. Engasjer medarbeiderne i å drive fore- ■taket. Hjelp ledere i hele bedriften til å bli mer ■effektive i sin kommunikasjon Skap mer innfl ytelse for dem som hånd- ■terer intern kommunikasjon. Dette er bra for å skape et mer effektivt forandrings-arbeid. Mål resultatet av kommunikasjonen med ■de ansatte. Bygg varemerket på medarbeidernes ■positive opplevelser

Å behandle de ansatte som voksne men-nesker og involvere dem i beslutninger vil virke positivt på prestasjonene, men under-søkelsen viste at bare en av fem av bedrifter i studien lot medarbeidere bidra i beslut-ninger som berørte dem. I de foretakene som hadde høyest produktivitet, lå tallet ti ganger høyere.

– De selskapene som gjør det best økonomisk, ser på kommunikasjon som en viktig forretningsdriver, sier Kathryn Yates, internasjonal direktør for kommunikasjon i konsulentselskapet Watson Wyatt.


bør så absolutt være en hovedoppgave for en leder på ethvert nivå, selv om det er topplederen som styrer det hele. Derfor krever det at topplederen engasje-rer seg, også synbart, i akkurat denne oppgaven, mener Sund.

Læring og ledelseSund mener at arbeidsplassen er den beste arenaen for læring.

– Derfor bør den være god. Vi lærer jo av hver-andre.

– Læring er et vanskelig begrep, for selv om du får den viktigste læringen i praktisk utøvelse på din arbeidsplass, er ikke dette nok – fordi du også må ha de grunnleggende teoretiske kunnskapene.

Med den uttalelsen mener sivilingeniøren at kombinasjonen er viktig.

– Det er ikke nok for en leder å kun inneha solide fagkunnskaper, hun eller han må også inneha de rette personlige egenskapene samtidig som ved-kommende også må være kompetent som leder.

– Derfor vil jeg vil gjerne være talsmann for hva jeg anser som viktige folkeskikkregler for en leder:

Vær åpen og ærlig■Vær tolerant■Aksepter feil, men ikke de samme fl ere ganger■Respekter dine medarbeidere■

Viktigste ledermål– Mitt viktigste ledermål er å utvikle mine ledere gjennom et prosjekt, slik at de selv kan lede det

neste. Et prosjekt er en skikkelig lederskole, mener toppsjefen i Advansia.

– Jeg pleier å si at «vi kan ikke slure med clut-chen» når vi arbeider med så store prosjekter. Mange av våre ansatte kommer fra forskjellige land, har forskjellig språk, kultur og ståsted, noe som gir oss mange utfordringer. Vi oversetter HMS-materiell til både engelsk og polsk, i tillegg til norsk da – selv-følgelig. I byggebransjen i dag har vi en helt annen arbeidsplass enn vi tidligere hadde. Vi skal tross alt skape samspill og samarbeid mellom alle disse for et best mulig sluttresultat.

Femårs sykluserProsjektlederen og sivilingeniøren har allerede nye prosjekt på gang når nye Ahus står ferdig neste år. Det neste store prosjektansvaret Bjørn Sund og fol-kene hans i Advansia AS skal ta fatt på er byggingen av Steen & Strøms nye kjøpe- og opplevelsessentere både i Norge, Sverige og Danmark.

– Hva med å hvile på laurbærene? – Jeg har ingen tanker om det nei, men jeg skal

lære bedre å sortere mellom jobb og fritid. Prosjektdirektør Sund innrømmer at han alltid

lever for det siste prosjektet han leder. – Når det er avsluttet, får jeg faktisk en sorgreak-

sjon, selv om selvfølgelig gleden over å ha fullført det er større. Det er jo viktig å glede seg, både alene og sammen, over det en har gjennomført. Du kan gjerne si at livet mitt går i femårs sykluser. Omtrent den tiden som et prosjekt varer fra A til Å, avslutter Bjørn Sund før han igjen tar hjelmen på.

FOT

O: E

RIK

HA

GE

N/S

CA

NP

IX

umiddelbart eskaleres oppover i systemet, mener prosjektdirektøren.

Lagfølelse viktigst– Et stort prosjekt er et alltid er lagarbeid, aldri et «one-man-show».

Selv rapporterer han til et prosjektstyre hvor både byggherre og brukeren selv, sykehuset, er represen-tert.

– Vi har et utmerket samspill oss imellom, noe som også er helt avgjørende fordi det jo er byggher-ren som skal ta prosjektet i bruk. Heldigvis har vi mange dyktige medarbeidere med lang erfaring og høy ansvarsfølelse, noe som nok også bidrar i sterk grad til at jeg sover godt nok.

Han kan ikke presisere nok hvor viktig både det faglige og kjemien er både for selve prosjektet og arbeidsplassen generelt.

SikkerhetAdvansia som selskap og Sund som toppleder er tydeligvis nøye med å sette de ansattes sikkerhet i høysetet.

– Ja, vi har en såkalt H-verdi på 2,6. Enkelt for-klart betyr dette at av de 5,3 millioner arbeidstimer vi har hatt så har vi, av disse timene, kun hatt 14 skader med mer enn en dags fravær. Det er ikke mye, for det normale kan være en H-verdi på mel-lom 11 til 15.

– Vi tilstreber å ha en organisasjonskultur som oppfordrer hver enkelt til å bry seg om, verne og hjelpe hverandre. HMS (helse, miljø og sikkerhet)

an

fåarde

ko

fareko

hvle■■■■

«Det er jo viktig å glede seg, både alene og sammen, over det en har gjennom-ført.»

Bjørn Sund leder prosjekter som krever både full fokus og en god porsjon is i magen.

LIV & LEDELSE

God kommunikasjon og God kommunikasjon og normal folkeskikk kan få fart normal folkeskikk kan få fart på forretningene.på forretningene. Også som sjef må man Også som sjef må man

henge med i den raske henge med i den raske utviklingen.utviklingen.

Lær deg noe nytt Verden utvikler seg i høyt tempo. Tekniske nyvinninger forandrer markedet hver dag. Gjør ditt for å beherske mer av det nye. Lær deg å overvåke omverdenen.

Lær deg et språkDe fl este sjefer har behov for å lære mer om ulike kulturer. Fremtidens kunder og ansatte kan like gjerne

være født i utlandet som i hjemlan-det ditt.

Skaff deg noen sparringspartnereFinn noen som kan hjelpe deg med å nå dine mål, håndtere tid og bidra til din personlige utvikling.

Slank prosesseneHvorfor ikke forsøke å få orden på

møtestrukturen i løpet av 2008? Lær deg å bruke møter effektivt. Det kan du spare mye tid på.

Bygg nettverkSpis lunsj og snakk med andre enn dem du jobber med til daglig. Kontakter er en viktig kilde til læring.

Kilder: Edward Millers nyhetsbrev «Refl ections on leadership» og Chef.

Utvikl deg som sjef


ADVOKAT GUIDEN

Arntzen de Besche– din sikre samarbeidspartner innen Arbeidsrett.

Vår arbeidsrettsavdeling tilbyr:rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, nedbemanning,

pensjonsforhold m.v.bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og avskjed.bistand ved prosessoppdrag.

Arntzen de Besche Advokatfirma ASOslo – StavangerTelefon: 23 89 40 00, www.arntzendebesche.no

www.haavind.noTlf. 22 43 30 00

SPØR OSS OM LOV11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, somer et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norskeog utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen-for arbeidslivsområdet.

Med arbeidsrett som verktøy for gode løsninger

Tlf: +47 67 56 53 00Mobil: +47 905 42 770www.norseng.noE-post: [email protected]

Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.AndersenDet er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler

Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

MNA ANS

DUE LUND

ADVOKATFIRMAET

Den mest effektive måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem.

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.noKontaktpersoner:Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT

Vil du annonsere her?Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21

Spør juristene om råd

Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål

om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.

Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo

E-post: [email protected]@[email protected]

TyveribeskyldningerSpørsmål: Min datter jobber i en liten frisørsalong med tre ansatte pluss eier. Det er fl ere ganger eier har ringt min datter på kvelden og sagt at det er blitt penger borte fra henne. Min datter og de andre føler seg selvsagt beskyldt for dette. Kan en arbeidsgiver ringe rundt til sine ansatte om kvelden og beskylde dem for å stjele penger? Dette har skjedd fl ere ganger, og det blir ikke tatt opp på jobb dagen etter.

Svar: Det er ingen lov som eksplisitt regulerer dette. Arbeidsgivers frem-ferd fremstår imidlertid som svært uprofesjonelt. I den grad arbeidsgivers opptreden medfører at de ansatte føler seg trakassert, kan dette være et brudd på arbeidsgivers forpliktelse etter arbeidsmiljøloven til å sørge for et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Dette selv om oppringningen skjer til arbeidstakere privat og i fritiden.

Midlertidig ansettelseSpørsmål: Spørsmål om lovlig bruk av midlertidig ansettelser i Staten.

For lite bemanning, får ikke utlyst stillinger. Ansatte slutter, andre søker permisjon. Noe behov har blitt dek-ket sammenhengende fl ere år med vikarbyrå, men mesteparten blir dekket med midlertidige avtaler som eventuelt forlenges etter seks eller 12 måneder. Det hevdes at en kan gå slik i inntil fi re år. Her er det tjeneste-mannsloven § 3.2 som brukes.

Jeg fi kk først en seks måneders avtale juli–desember 2006, etter-følgende ny avtale januar–juni -07, deretter ny juli–desember -07. Nå januar–desember -08. Loven sier bestemt tidsrom eller bestemt opp-drag. Oppdraget må ha en noenlunde klar arbeidsmessig avgrensing og en naturlig avslutning. Jeg tar del i dag-lig drift på fl ere avdelinger. De bruker §3.2 a: «Tjenestemannen trengs bare for et bestemt tidsrom eller for å utføre et bestemt oppdrag.» Avtalen skal da gjelde et bestemt oppdrag med klar arbeidsmessig avgrensing og en naturlig avslutning. Oppdraget er verken defi nert eller klart avgrenset med naturlig slutt i min avtale.

«Arbeidsmiljøloven gir ikke adgang til midlertidig ansettelse for å avhjelpe generelle eller jevne varia-sjoner i ordretilgang eller usikkerhet om eventuell fremtidig reduksjon i arbeidsmengden, omorganisering eller lignende. En noenlunde jevn oppdragsmengde, men med enkelte variasjoner, gir arbeidsgiver ingen grunn til å tro at arbeidstakeren trengs for det ene bestemte oppdrag.»

Svar: Det er vanskelig for oss å vurdere om dette er en lovlig midler-

tidig ansettelse eller ikke, basert kun på det du skriver. Helt generelt kan vi imidlertid si at midlertidige anset-telser ikke skal benyttes ved generell underbemanning, da må man opp-bemanne. Dessverre syndes det mye mot dette, ikke minst i statlig sektor. Årsaken til det er nok at stillingsvernet for faste ansatte i staten er forholdsvis sterkt. Den såkalte fi reårsregelen kan ikke benyttes som en begrunnelse for midlertidighet. Den sier kun at man får stillingsvern som ansatt dersom man har vært midlertidig ansatt i mer enn fi re år. Hvorvidt det er adgang til å ansette midlertidig, må løses ut fra bestemmelsene som åpner for midlertidig ansettelse slik du skriver. Gjennomgående er det nok grunn til å stille spørsmål ved om vilkårene for midlertidig ansettelse i det hele tatt er oppfylt når det strekker seg over fl ere år. Husk at det klare utgangspunkt og hovedregel er fast ansettelse. Vi vil anbefale deg å ta saken opp med tillitsvalgt eller advokat. Basert på de råd du får derfra må du vurdere å kreve forhandlinger med påstand om ulovlig midlertidig ansettelse. Konse-kvensen av at du er ulovlig midlertidig ansatt vil være at du er fast ansatt.

OppsigelsestidSpørsmål: Jeg jobber som lærling på båt, og har nettopp sagt opp jobben. Jeg har oppsigelsestid på en måned, men jeg synes miljøet på båten er så dårlig at hvis jeg går om bord igjen vil jeg bli psykisk deprimert. Så det jeg lurer på er hvis jeg skaffer meg syke-melding vil da oppsigelsestiden bli utvidet eller vil den gå ut den måneden den skal? Og hvis jeg ikke møter opp i oppsigelsestiden hva vil da kunne skje?

Svar: Oppsigelsestiden løper også under sykemeldingsperioden. Oppsi-gelsestiden blir således ikke forlenget dersom man har lovlig sykefravær. Dersom du ikke er sykemeldt og heller ikke møter på arbeid i oppsigelses-tiden, så gjør du deg skyldig i såkalt fantegåing. Dette vil innebære at du kan bli erstatningsansvarlig for de merkostnader dette påfører arbeids-giver. Det er kun netto-merkostnader du blir ansvarlig for, det vil si at de lønnskostnader arbeidsgiver sparer ved at du ikke arbeider (og således ikke har krav på lønn) skal komme til fradrag. Arbeidsgiver kan motregne dette kravet i dine eventuelle utestå-ende lønnskrav. Dersom du blir syk av jobben er det nok fornuftig å si opp stillingen og sykemelde deg.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett

ari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen

S P Ø R J U R I S T E N EAdvokatene Kai Advokatfirma

om arbeids

Postadre

E-post

Advokatene Ka

S P Ø R

O M A R B E I D S R E T T


Når Eli Arnstad på grunn av påstander om mobbing nå har trukket seg som leder

av Enova, har debatten som ble startet etter den såkalte Valla-saken fått ny vind. Denne gang ser vi også de samme tendensene til å personforklare, som varierer fra at Arnstad egentlig er inklu-derende og varm til at hun blir tatt fordi hun er «hardnosed» og tar upopulære avgjørelser. Vi ser også tilløp til kjønnsforklaring («det er lettere å sparke kvinner enn menn»), og forsøk på å vise at arbeidsmiljøloven gjør ledere rettsløse. Noen av støttespillerne går i tillegg ut og er bekymret over at ledere ikke lenger skal få lov å ta upopulære beslutninger. Flere av dem er i frie stillinger der de i stor grad leder seg selv, uten å måtte være synderlig bekymret over hva deres ledere skulle komme til å bestemme.

Det vi har sett lite til, i denne saken som i Vallasaken, er forsøk på å kompetanseforklare det som har skjedd. Det er to spørsmål som da bør stilles: Har Arn-stad innehatt den kompetanse som skal til for å lede krevende spesialister? Har spesialistene på sin side kompetanse i å arbeide i en formell virksomhet?

Mediene rapporterte at det var Arnstads lederstil som felte henne. Ansatte ble fratatt arbeidsoppgaver, fl ere ble sit-tende uten noe å gjøre i måneds-vis, andre fi kk uklare og vill-ledende beskjeder, hun ignorerte faglige vurderinger men tok selv æren utad for medarbeideres arbeid. Hun var mer interessert i å gjøre en god fi gur oppover, og la større vekt på å tilfredsstille politiske aktører enn på å lytte til spesialistenes faglige argu-menter.

Dette er påstander fra ansat-tes side, og det er all grunn til å anta at virkeligheten er mer nyansert. Det vi imidlertid vet, er at en rekke nøkkelpersoner sluttet på grunn av Arnstad, noen frivillig, noen som resultat av rettsmegling. Vi vet også at de som sluttet var høyt kvalifi serte,

det vi gjerne kaller kunnskaps-arbeidere. De kjennetegnes av høy utdannelse, faglig tyngde, og et ønske om høy grad av selv-stendighet i sin yrkesutøvelse. Kunnskapen om arbeidet de skal utføre ligger «mellom ørene» heller enn nedfelt i samlebånd og prosedyrer. De motiveres av autonomi samt muligheten til å få brukt sin ekspertisekunnskap, og de forventes å bli hørt og å få påvirke i prosesser som gjelder deres arbeidsområder. De blir gjerne kalt «gullsnipparbeidere», de har høy verdi, og vet at deres ekspertise er etterspurt andre steder. De er vanskelig å lede, men enda vanskeligere å styre.

Et stort problem med kunn-skapsarbeidere i dag er at de fl este har imponerende dybde-kunnskaper innen sine fag, men svak organisasjonskunnskap. Å ha studert energi, økonomi eller jus gir ikke nødvendigvis noen kompetanse i å arbeide i en for-mell bedriftsorganisasjon. Det får man gjennom å studere orga-

nisasjonsteori og de organisa-sjonsfag som på engelsk sorterer under «organizational behavior». Spesialister kan, for å bruke en fotballmetafor, ha glimrende individuelle ferdigheter som midtback, spiss eller ytreløper. Gode individuelle ferdigheter er en viktig, men ikke en tilstrek-kelig forutsetning for å skape et vinnerlag. Den kollektive kunn-skapen mangler: Kunnskap om spillets regler, om hvordan man spiller hverandre gode, om tak-tikk og strategi, samt forståelse for de ulike rollene til kaptein og trener. Over i bedriftsorgani-sasjoner betyr det også kunn-skap om hvordan vi lærer (og ikke lærer) sammen, hvordan teknologi etablerer betingelser for oss, hvordan kunnskap deles, hvordan formelle strukturer påvirker arbeidsutførelsen, hva virksomhetens samfunnsansvar innebærer, innsikt i hvordan uheldige mønstere kan utvikle seg og slå rot i form av ukulturer

og dysfunksjoner, og hvordan problemer bør håndteres slik at kollektive forsvarsmekanismer ikke fester seg.

En forklaring på at den kol-lektive organisasjonsfaglige kunnskapen har blitt borte fra høyere utdanning er at organisa-sjonsfaget har endret seg via å bli kalt «organisasjon og ledelse» til rett og slett å ha blitt et valgfag i ledelse for spesielt interesserte. Et fåtall tilegner seg solid orga-nisasjonskunnskap før de entrer arbeidslivet. De få det gjelder, spesialiserer seg i et delemne under organisasjonsfaget, nem-lig ledelse.

Det bringer oss til hvilken type kompetanse en leder trenger i en bedrift med kunnskapsarbei-dere. Klassisk organisasjonsteori opprettholdt et skille mellom hvem som tenker og hvem som utøver. Ledelse og planavdeling skulle ta seg av det intellektuelle arbeidet, mens ytre ledd skulle utføre manuelt arbeid. Henry Ford er kjent for å skulle ha uttalt: Hvorfor får jeg bestandig et helt menneske, når alt jeg trenger er to sterke hender? Det virkelige skillet mellom klassisk industriell ledelse og kunnskapsledelse går nettopp her: Skillet mellom hvem som tenker og hvem som utøver er opphevet, eller i det minste blitt mer utvisket. Problemet er, at mye av den ledelsesforståelse som har slått rot i teori og praksis fremdeles bygger på forutsetnin-ger om at noen tenker og styrer mens andre adlyder og handler. I dag kan oftest ansatte mer om hvordan arbeidet skal utføre enn hva deres ledere gjør. Ledere som kommer med foreldede forestil-linger om hierarkisk styring

inn i kunnskapsorganisasjoner vil derfor ofte mislykkes. Enten man liker det eller ikke: Kunn-skapsarbeidere er like vanskelige å dressere som katter. Hvis de ikke opplever å bli tatt på alvor, fi nner de seg en annen jobb. I et arbeidsmarked som er stram-mere enn på tyve år behøver ikke det være noe stort problem.

I forbindelse med at Terje Venold, konsernsjef i Veidekke, ble tildelt prisen «Kunsten å lede», deler han raust æren med sine ansatte i et intervju i Ukeavisen Ledelse. Han forteller at «vi har som fi losofi å involvere og forankre». Det er i essens hva oppegående medarbeidere for-venter fra sine ledere. Men å ta større ansvar krever igjen kunn-skap fra ansattes side. Kanskje det er på tide med en «Kunsten å samarbeide»-pris? En pris til beste organisasjon? I Vallasaken er det bekymringsverdig at en sykdomsskapende leder har kun-net fortsette så lenge og så høyt. Vi har fått innsikt i en kompe-tansesvikt hos lederen, men vi har også sett en kollektiv svikt, en kompetansemessig organisa-sjonsfaglig tilkortkommenhet. Det siste betyr ikke at lederen ikke er å klandre. Vi vil alltid ha ledere som ikke lykkes, og noen vil også bli opplevd som mob-bere. Ikke minst i arbeidsmiljøer der ansatte forventer samarbeid og ledelse fremfor styring og kontroll.

Vi skal derfor stille krav om tidsriktig kompetanse hos våre ledere. Kanskje er det også på tide å kreve organisasjonsfaglig kom-petanse hos dem som forventer å bli ledet fremfor å bli styrt?

Å sage over den grenen man sitter på, er alltid like morsomt på tegnefi lm.

Men at jeg skulle oppleve at en gruppe amerikanske univer-sitetsbroilere (professorer og psykologer) gjør det, er ekstra morsomt. I henhold til psyko-log Rolf Lindgren (Ukeavisen Ledelse 1/2008), avliver denne gruppen 99 prosent av person-lighetstestene på det norske markedet. De nevnte testene er utviklet hos og markedsført av de samme universitetene.

På grenen sitter også Rolf Lindgren som er en fl ittig bruker av denne type tester (begreps-validerte). Ekstra morsomt.

Rolf Lindgren har dermed, muligens ubevisst, også illustrert det absurde i at Veritas, mot god betaling, har kvalitetsgodkjent (sertifi sert) fl ere slike tester.

Lindgren er vel informert om at det er utviklet to tester med høy prediktiv validitet, men disse kommer ikke fra test produsentene ved ameri-kanske universiteter. Besynder-

lig at disse er et ikke-tema i universitets miljøer og i mot-setning til for eksempel Sverige og Tyskland ignorert av norske psykologer. Kanskje psyko log Lindgren kan si hvorfor?

Styring av kunnskapsarbeidere:

Som å dressere katter?

Kritisk til personlighetstester■ Av bedriftsrådgiver Richard Wicklund-HansenE-post: [email protected]

INNLEGG

LIV & LEDELSE

■ Av Eirik J. Irgens, første- amanuensis ved Høg skolen i Nord-Trøndelag.E-post: [email protected]

«Kanskje det er på tide med en ‘Kunsten å samarbeide’-pris?»

INNLEGG



AV BJØRN R. JENSEN

[email protected]

Det mener Arild Inge Søland. Han er siviløkonom fra University of Wisconsin, USA, og har praksis som bedriftsrådgiver i fi nansielle spørsmål gjennom 27 år – inklu-dert verdivurdering av selskaper.

Små og slappeI fjor høst etablerte han SMB Verdi-vurdering Norge NUF, som et norsk datterselskap av det engelske «Firm Value Estimation Company Ltd».

– Det er små og mellomstore bedrifter som er mest slappe med å verdivurdere selskapene. Børsno-terte bedrifter har aksjekurs som en daglig vurdering av hva de er verdt, selv om slike selskap kan ha verdier som ikke kommer frem på den måten. I det såkalte gråmar-kedet kan det kanskje også sies å fi nnes verdisystemer i aksjekursen, men for svært mange små og mel-lomstore bedrifter – ofte familie-bedrifter – er det så som så med oversikten over selskapets faktiske verdier, sier Søland.

StrategiarbeidStyret i en virksomhet har etter loven plikt til å følge opp egenka-pitalen og økonomisk stilling for virksomheten, og vurdere denne i lys av risiko. Det forteller jo noe.

– Men langt fra alt. Et styre bør jevnlig foreta verdivurderinger av selskapet sitt. En slik vurdering har til hensikt å gi dem en formening om selskapsverdien og også på en slik bakgrunn følge med hvordan verdien utvikler seg blant annet ut fra strategiarbeid og gjennom-føring av handlingsplaner for å nå mål. Man burde kunne stille seg spørsmål om hvordan et styre kan arbeide med et selskaps strategi uten å kjenne selskapets faktiske verdi og verdidriverne i selskapet,

men slik er det altså i de fl este til-fellene.

Styringsverktøy– En verdivurdering er med det også et verktøy for styret, og et svært viktig ett: Selskap dannes for å drive forretning. Markedsandeler og salgsøkninger – eller reduksjo-ner – er greie å vite, men selskapets verdi er ikke mindre viktig i en slik prosess, påpeker han.

– Hvorfor er akkurat dette styrings-verktøyet såpass lite benyttet?

– Det kan være at mange styrer ikke vet nok om verdien av å kjenne

selskapets verdi, at det til nå ikke har vært spesielt i fokus, eller at det ikke har vært så mange som har tilbudt verdianalyse av mindre, ikke-børsnoterte selskaper. Det fi nnes selskap som står for kjøp og salg av virksomheter, og slike fore-tar slike vurderinger, men det blir rundt kjøp og salg. Det burde ikke være nok for selskaper som faktisk vil forstå det økonomiske bildet de befi nner seg i, sier Søland.

Kjøp og salg– Verdivurdering er en selvfølge i forhold til at noen er interessert i å

«En verdivurdering gir et større innsyn i, og forståelse for, selskapets økonomiske situasjon.»

Tjen millioner på

Dessverre er fortsatt altfor mange virksomheter mest produksjonsorientert, mens styrearbeid, strategier – og verdier – lett kan bli forsømt, mener Arild I. Søland i SMB Verdivurdering.

Likelønn kan være en smart strategi for virksomheter som ønsker å tiltrekke seg og holde fast på høyt utdannede kvinner.

Når en bedrift praktiserer likelønn og like muligheter for kvinner og menn, tiltrekker den seg fl ere kvalifi serte kvin-ner. Samtidig øker sannsynligheten for at kvinnene blir værende i virksomheten, viser ny forskning fra Aarhus Universitet i Danmark.

– Velutdannede kvinner vil arbeide på steder hvor de blir behandlet rettfer-dig. Det betyr blant annet at de vil ha samme muligheter for forfremmelse og lønn som mennene, sier lektor Frédèric Warzynski til Berlingske Tidende.

Warzynski konkluderer på bakgrunn av en undersøkelse han har gjort i bedriften Novo Nordisk, som går for å være langt fremme når det gjelder likestilling.

Likelønn motiverer kvinner De beste styreneKunnskap og motiverte styremedlemmer. Det er det viktigste for å få gode beslutninger i småbedriftsstyrer.

Det er de små bedriftene det er fl est av i norsk næringsliv, men når det kommer til selskapsledelse og styring, er det de store bedriftene som får mest opp-merksomhet. Hva skal så til for at små bedrifter skal fatte bedre strategiske beslutninger? Doktorgradsstipendiat Pingying Zhang ved Handelshøyskolen BI stilte spørsmå-let, og har sammen med Amedo Publiese gjennomført en studie av 497 små selskaper. Resultatene viser at verken størrelsen på styret, møtefrekvens eller lengden på styre-

Kvinner motiveres Kvinner motiveres av likelønn.av likelønn.

Med det hurtige tempoet i dagens næringsliv, og den økende mangelen på arbeidskraft, er det viktig at selv små og mellomstore bedrifter verdivurderer seg. De fl este vil oppdage at de er verdt mye mer enn de selv var klar over.

kjøpe deler eller hele selskapet, eller at virksomheten ønsker å kjøpe egne aksjer eller kanskje selge aksjer til ansatte eller andre, eller kort og godt for å følge opp verdien over tid. Så å kjenne bedriftens verdi er av betydning i forhold til fi nansielle spørsmål og kapitalløsninger, i bud-sjettarbeidet og i forhold til de varer eller tjenester virksomheten produ-serer og som de skal satse videre på, videreutvikle – eller som det kanskje er riktigst å avvikle. Med den stadig strammere arbeidskraft-situasjonen i mange bransjer, er det også viktig å få med verdien av kom-petansen som arbeidsstokken besit-ter, ved siden av for eksem-pel patenter, varemerker og andre rettighe-ter, fortsetter han.

En merverdi– Listen kan gjøres mye len-gre, men poen-get er følgende: De aller fl este bedrifter som verdivurderer seg, vil se at det ligger fl ere verdier i selska-pet enn de var klar over i utgangs-punktet. For mange vil det kunne

være snakk om verdier i millionstør-relse. I tillegg kommer verdien av å ha et større innsyn i – og forståelse for – selskapets økonomiske situa-sjon, og et styringsverktøy for sel-skapets drift og videre utvikling. Siden å verdivurdere i korthet betyr å gi et estimat for bedriftens verdi uttrykt gjennom prisen per aksje,

så blir det ut fra et slikt estimat det kan gjøres bereg-ninger av hvordan verdien kan utvi-kle seg, alt etter hvilke utviklings-forløp man ser for seg fremover.

Åpne kilder– De bedriftsledere og styreledere som tenker på at det

kanskje ikke er så dumt å få tatt en verdivurdering av virksomheten de har ansvaret for, kan gå til åpne kil-der for å lære mer om våre metoder

NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 29LIV & LEDELSE

Verdivurdering av virksomheter er tradisjonelt knyttet til forhold omkring kjøp og salg. Men en slik vurdering kan også benyttes i andre sammen-henger. Her er fem eksempler:

Due diligenceVed fusjoner er det i første rekke snakk om at virk-somhetene som skal fusjonere kjenner hva hver enkelt bringer med seg inn i det fusjonerte selska-pet – såkalt due diligence – hvor verdi vurderingen vil være et hjelpemiddel til blant annet å fi nne det nye selskapets verdi.

Ved fi sjoner er det snakk om å fi nne verdiene i den delen av virksomheten som skal skilles ut.

GenerasjonsskifteDet kan være mange årsaker til omstrukturerin-ger som forutsetter en verdifastsettelse. Det kan være arve- og generasjons skifte, kjøp og salg av virksomhet, effektiviseringstiltak, nye virksom-hetsområder – eller kanskje nye markeder – skal erobres. Alt dette har også fi nansiell betydning for selskapet, og med det, blant mange andre ting, en verdivurdering av selskapet.

Egenkapital Alle endringer av et selskaps egenkapital – som gjennom emisjoner eller kapitalforhøyelser på anen måte, for eksempel i forbindelse med ekspansjon mot nye markeder eller produksjon av nye produkter – gjør at selskapet må skaffe seg god oversikt over de økonomiske konsekvensene ved slike endringer, samt hvordan de skal styres og gjennomføres.

KrisehåndteringDet trenger ikke være nummeret før konkurs før et selskap søker å fi nne verdier gjennom en verdi-vurdering, men i slike sammenhenger – det vil for eksempel kunne si i forhold til gjeldsforhandlinger, men også konkursbehandling – vil det bli påkrevet å bringe klarhet i selskapets verdier. Men selv da kan en verdivurdering fungere som et styringsverktøy.

Andre vurderingerEthvert styre må ha selskapets fi nansielle situasjon i fokus og til vurdering til enhver tid. Spørsmålet må hele tiden være hva som skaper verdier, og hva som ikke gjør det. Det gjelder i forhold til produk-ter og markeder, nye muligheter og markeder, og i forhold til hvilken avkastning selskapet har på sine ulike investeringer – både internt og eksternt.

E

LEDERVERKTØY


verdivurderingVed en verdivurdering vil de fl este vil oppdage at de er verdt mye mer enn de selv var klar over. Ved siden av for eksempel patenter, varemerker og lignende, er detviktig å få med verdien av kompetansen som arbeidsstokken besitter.

– Bevisstheten omkring selskapenes verdi er økende nå for tiden, sier seniorøkonom Lars-Erik Sletner i Bedriftsforbundet.

Gode beslutninger i småbedrifts-Gode beslutninger i småbedrifts-styrer krever kunnskap og motiverte styrer krever kunnskap og motiverte styremedlemmer. styremedlemmer.

– Verdivurdering av småbedrifter er akkurat hva vi selv bygger opp en tjeneste på i disse dager, sier seniorøkonom Lars-Erik Sletner i Bedriftsforbundet.

Også Bedriftsforbundet merker trykket, for svært mange småbe-drifter står nå foran et generasjons-skifte – en av grunnene til å få en virksomhet verdivurdert.

Medlemstjeneste– Det vil i første rekke være snakk om å tilby våre medlemsbedrifter slike tjenester i forbindelse med kjøp, salg og eierskifter. Det har vært en stigende interesse for at vi skulle ha et slikt tilbud, samtidig

som mange småbedrifter – og våre medlemsbedrifter har typisk mel-lom én og åtte–ti ansatte – synes mange av de etablerte selskapene som foretar verdivurderinger blir for store i forhold til deres behov. På den annen side er det et voksende behov for verdivurderinger også ut over kjøp og salg, sier han.

Nøkkeltallanalyse– Dette vil vi gjøre ved å se nærmere på defi nerte nøkkeltall og gjøre en analyse som kan danne en bak-grunn for de beslutningene styret i selskapene selvsagt må ta selv. Vi håper medlemsbedriftene våre fi n-ner denne tjenesten nyttig for dem og at de vil benytte seg av den, sier Sletner.

– Og så kan de kanskje utvide bruksområdet til å gjøre en slik ana-

lyse til et styringsverktøy?– Med stadig økende kapitalkost-

nader vil det være fornuftig å kunne vise til underliggende verdier i sel-skapet, vite hvilke strategiske ver-dier man bør holde på og hvilke som kan realiseres. Verdiene av intellektuell kapital i selskapet bør regnes med som en verdi. I det hele tatt er bevisstheten i småbedriftene omkring deres verdi økende nå for tiden, avslutter seniorøkonom Lars-Erik Sletner i Bedriftsforbundet.

Konkurransen øker

Ikke bare kjøp og salg

og fremgangsmåter. Sammen med BI-professor og studierektor Elbjørg Gui Standal har jeg skrevet bok som tar for seg temaet, sier Søland.

– Hva er det, rent faktisk, bedrifts-leder eller styreleder får på bordet etter en verdivurdering?

– En rapport. Den viser hvor-dan beregningen er gjort, hvilke antakelser som ligger til grunn og hvorfor de gjør det. Denne rapport gjennomgås sammen med den som har bestilt verdivurderingen, og kan brukes fritt av dem, påpeker han.

VerdiorientertFor tyve år siden var det få som snakket om styrer og styrenes oppgaver. I dag er styrene viktige selv i små bedrifter, med store,

lovpålagte oppgaver. – Kommer verdivurdering til å

kunne ha en tilsvarende utvikling?– Det er ikke umulig. Styrearbeid

og en utvidet forståelse for selskapet økonomiske forhold henger logisk sammen. Med dagens høye tempo i næringslivet, med stadig større fi nansieringskostnader og krav til å kunne synliggjøre egen verdi, vil verdisiden bli stadig viktigere. Dessverre er fortsatt altfor mange virksomheter mest produksjonsori-entert, mens styrearbeid, strategier – og verdier – lett kan bli forsømt. Det kan bli kostbart i lengden å ikke være på høyden her, sier Arild I. Søland i SMB Verdivurdering.

møtene ser ut til å virke inn på kvaliteten på det strategiske arbeidet. Heller ikke en økt andel uavhengige styremedlemmer ser ut til å føre til økt verdiskaping.

– Studien tyder på at sammensetningen av styret ikke er en fundamental faktor for å fremme bedre styrearbeid, fremholder Pingying Zhang, som er tilknyttet forsknings-programmet Det verdiskapende styret ved Handelshøyskolen BI.

I den norske styredebatten har både styre-

sammensetning og kvalitet vært heftig debat-tert de siste årene. Den nye forskningen fra Handelshøyskolen BI viser at det er kvaliteten på styret som betyr mest for de små selska-penes overlevelse, vekst og lønnsomhet.

Styret må ha dybdekunnskap om bedrif-ten og bransjen den opererer i. Det viser seg videre at verdiskapende styrer har stor bredde i kunnskapen, på tvers av medlemmene i styret. Et tredje, og like viktig funn, er at de beste småbedriftsstyrene har styremedlem-

mer som brenner for å gjøre en god jobb for selskapet.

– Virksomheter som satser på kunnskap og motiverte styrer, gjør det bedre enn kon-kurrentene, fastslår Pingying Zhang.

Selskapene i studien har mellom 5 og 30 ansatte, og mindre enn 50 millioner kroner i omsetning. Resultatene av studien er publi-sert i det internasjonale vitenskapelige tids-skriftet Journal of Management and Gover-nance (desember 2007).


LEDERFOKUS

I en tid når økonomien går så det griner er det en knalltøff kamp om de beste medarbeiderne, skriver Per Gaarder.

FAG F O L K I L E D E L SE – O M L E D E L SE – T I L O G F O R L E D E RE

I en tid når økonomien går så det griner er det en knalltøff kamp om de beste medar-beiderne. Man behøver ingen spåkule for å

forutsi at fl ere bedrifter vil oppdage at de har gjort kostbare feilansettelser etter at boomen har lagt seg. Det skjedde i forbindelse med «dotcom- epidemien» og det vil skje igjen. Nedenfor følger noen enkle råd for god rekruttering.

Stillings- og kravspesifi kasjonGod forberedelse er halve rekrutteringen. Viktigst er det at bedriften har gjort en behovsa-nalyse som fokuserer på stillingens mål, ansvar og arbeidsoppgaver, samt spesielle utfordringer i stillingen.

En slik behovsanalyse er gjerne basert på intervjuer med den fremtidige lederen, ulike samarbeidspartnere og eventuelt også viktige kunder/brukere. På bakgrunn av disse intervju-ene lager bedriften en stillings- og kravspesifi ka-sjon. I kravspesifi kasjonen beskriver bedriften kravene til den ønskede kandidaten med hensyn til utdannelse, erfaring, ferdigheter og ikke minst personlige egenskaper.

En god stillings- og kravspesifi kasjon krever litt arbeid, men dette dokumentet er selve forut-setningen for å få rett person på rett plass: Før du begynner å lete må du vite hva du ser etter!

Annonsering Skal du treffe de rette må du kommunisere i et språk som treffer de aktuelle søkerne.

Se på annonsene til Aker Kværner og Mesta. Nøtteknekkeren til Aker Kværner har blitt kon-sernets varemerke: Den forteller på en kreativ og morsom måte at konsernet løser spennende utfordringer! Mestas profi lannonser har også vært sterkt medvirkende til at «gamle trauste veivesenet» i fjor var den bedriften i Norge som klatret mest på omdømmeskalaen. Mesta er i dag en svært attraktiv arbeidsplass for sivilinge-niører.

Det disse eksemplene viser er at det nytter å tenke nytt. Neste gang bedriften skal annonsere: kast et kritisk blikk på budskap, språk, bildebruk og design. Kanskje skal dere bytte ut den gamle annonsemalen med en som kommuniserer bedre med målgruppen?

Aktivt søkI dagens marked kan det være lurt å supplere annonseringen med et mer aktivt søk. En vanlig teknikk som mange bedrifter gjør bruk av er å kartlegge medarbeidernes nettverk. Finnes det blant medarbeiderne bekjente med riktig bak-grunn som kan tenke seg å arbeide i bedriften?

Et noe mer langsiktig tiltak er å selge inn bedriften på «karrieredager» og lignende på uni-versiteter, fagskoler og høyskoler. Her vil man også ofte få en mulighet til å gjennomføre korte intervjuer med elever i avgangsklassen. Svært mange nye medarbeidere rekrutteres i dag før de er ferdig uteksaminert!

IntervjuetLa oss nå forutsette at bedriften har fått fl ere søkere som resultat av annonsen. Da er neste

steg å gjennomføre intervjuer med kandidatene. Vanligvis setter man sammen et intervjupanel med for eksempel tre deltakere, lederen som skal rekruttere ny medarbeider, en personalmedar-beider og en fagekspert, eventuelt tillitsvalgt.

Personlig vil jeg anbefale at man gjennomfø-rer to intervjuer.

Førstegangsintervjuet er et bredt anlagt intervju. Det skal dekke alle vesentlige temaer som er relevante for stillingen. Hovedfokuset er å få kartlagt kandidatens erfaring, ferdigheter og motivasjon. Det kan også være lurt å ta opp spørsmål om forventninger til lønn, slik at man slipper å bruke tid på kandidater som har for høye lønnskrav.

Etter førstegangsintervjuet sitter man ofte igjen med to–tre kandidater som går videre i prosessen.

Andregangsintervjuet er et dybdeintervju. Da går vi grundigere inn på de viktigste temaene og vurderer kandidatens personlige egnethet for stillingen. Det handler blant annet om holdnin-ger, verdier, samarbeid og kommunikasjon. For øvrig bør man konsentrere seg om de personlige egenskapene som er relevante for utførelsen av jobben.

En del bedrifter benytter seg av tester som kartlegger kandidatenes personprofi ler. Da vil testresultatene være et naturlig utgangspunkt for dette intervjuet. Men husk: Selv den beste test, er kun et hjelpemiddel og er ikke noe fasitsvar!

Nærmere om gjennomføringenDet er viktig at intervjupanelet er godt forberedt. Her syndes det dessverre mye.

En god forberedelse omfatter: grundig gjen-nomlesning av CV og søknad og utarbeidelse av intervjumal. Intervjupanelet bør også ha avklart hvem som skal lede intervjuet og hvilke roller de andre skal ha.

Når søkeren kommer til førstegangsintervju er det viktig å skape en atmosfære som fremmer god kommunikasjon

De fl este kandidater opplever intervjusitua-sjonen som stressende. Bruk enkel psykologi for å få kandidaten til å slappe av og yte sitt beste. Opptre hyggelig og rolig. Start med å presentere de som deltar i intervjuet. Fortell hvor lang tid intervjuet vil ta. Informer kort om jobben og bedriften. Ikke gjør denne innledende presen-tasjonen for lang. Få kandidaten tidlig på banen ved å stille noen enkle, åpne spørsmål, for eksempel: Kan du kort presentere deg selv? Hva

gjorde at du ble interessert i denne stillingen? Gi mer informasjon underveis og øk vanskelig-hetsgraden på spørsmålene når samtalen glir normalt.

Intervjuet avsluttes med at intervjueren tak-ker for samtalen og kort redegjør for den videre prosessen.

Evaluering og oppsummeringEtter både første- og andregangsintervjuet bør det gjennomføres oppsummering og evaluering av kandidatene. Et godt råd er at alle som deltar i intervjupanelet gjør evalueringen individuelt først, og helst skriftlig. Da må hver enkelt kunne forsvare sitt syn etterpå. På den måten blir det mindre uforpliktende synsing og magefølelse, og mer rasjonelle valg. Eksempelvis kan hver enkelt av intervjuerne evaluere de viktigste kri-teriene (i henhold til kravspesifi kasjonen!) på en skala fra én til ti.

ReferanserHvis du skal fi nne ut hvordan søkeren faktisk fungerer i en jobbsituasjon, er det bare en ting å gjøre: Spør de som jobber sammen med ham. Konsentrer deg om de nyeste referansene, og referanser fra jobber som er særlig relevante i forhold til den aktuelle stillingen. Det er lov å be om fl ere/andre referanser enn de som er oppgitt i søknaden. Spør deg selv: Hva ønsker jeg å vite om denne kandidaten, og hvem kan gi meg denne informasjonen? Bedriften bør ta minst tre referanser.

AnsettelseHovedregelen i all rekruttering er: Er du usik-ker? La vær å ansett!

Har du derimot funnet den rette, bør du klargjøre noen overbevisende salgsargumenter i forhold til den kandidaten du velger. I dagens arbeidsmarked kan du være rimelig sikker på at vedkommende også har andre tilbud. Det er slett ikke sikkert at den kandidaten du velger, til syvende og sist vil velge deg!

Til slutt: Sørg for at kandidatene som blir nummer to, tre, fi re og fem også føler at de har vært igjennom en god og profesjonell prosess. Gode rekrutteringsprosesser er omdømmebyg-ging i praksis!

igp

gosgøejo

ktede

N

«Skal du treffe de rette må du kom-munisere i et språk som treffer de aktuelle søkerne.»

Per GaarderRekrutteringsansvarlig i Aspire ASE-post: [email protected]

Førstegangsintervjuet er et bredt anlagt intervju. Det skal dekke alle vesentlige temaer som er relevante for stillingen.

LIV & LEDELSE

Hvordan gjennomføre en profesjonell rekrutteringsprosess?

HER ER NOEN AV VÅRE KURS:

Børs-ABC

Kom i gang med aksjehandel

Slik sparer du i fond

Opplæring i Nordnets webtjenester

Teknisk analyse

Derivater

NORDNETskolen: For deg som vil lære litt mer om hvordan aksje- og fondsmarkedet fungerer

– SELGER!

– KJØPER!

NE

WM

AR

KE

TIN

G

Alt som går opp kommer ned igjen. Og omvendt. Eller?

På NORDNETskolen kan du gjennom en rekke gratis kurs lære mer om aksjer og aksjehandel, og om fond og fondssparing. Enten du er nybegynner eller har handlet aksjer i flere år, vil du ganske sikkert finne et kurs som bidrar til at du kan ta bedre og mer gjennomtenkte avgjørelser. Nordnet er Nordens største Internettmegler. Gjennom oss kan du kjøpe og selge aksjer selv, ikke bare på Oslo Børs, men også på børsene i Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Canada og USA. I tillegg tilbyr Nordnet et bredt spekter av fond fra en rekke kjente fondsforvaltere fra inn og utland.

Les mer om våre kurs på www.nordnet.no eller ring oss på 22 22 53 70.Du kan også sende mail til [email protected]


Norge har få kvinne-lige gründere og selv stendig nærings-drivende. Dette til tross for egne støtte ordninger, seminarer og fest-middager. Noe er galt.

AV MARTE ØSTMOE

[email protected]

Å være selvstendig næringsdri-vende og kvinne ser ut til å være en dårlig kombinasjon. Ikke mange lar seg friste. Det siste året har vi i Norge hatt en økning på 2 prosent kvinnelige gründere. Utviklingen er positiv, men alle tiltak tatt i betraktning er det ingen grunn til å rope hurra. Fremdeles hol-der kvinnene seg i bakgrunnen og nøyer seg med små kjøkken-bedrifter.

– Tenk stort. Det er rådet Norsk Venture har til norske kvinnelige gründere og selvstendig nærings-drivende. Er det ikke nok frisører, barnehager og systuer? spør de og blåser av homepartyer, Tupper-ware og salg av babytøy.

– Kvinnenes forretningsideer er like gode og har like stort potensial som ideer som klekkes av menn, innvender Trude Andersen, direk-tør for innovasjon og entreprenør-skap i Innovasjon Norge.

Likevel ser det ut til at kvinner trenger mer hjelp til oppstart og gjennomføring enn menn. Pro-

gram som Innovasjon Norges «Kvinner i Fokus», GRO-pro-grammet, er bare noen av tilta-kene som forsøker å få kvinnelige gründere til å satse. Gjennom det nyopprettede Gro-programmet ble det i 2006 bevilget 10,5 millioner kroner. Hovedmålet var å løfte opp kvinnebedrifter til interna-sjonalisering, vekst og lønnsom-het. 119 søknader kom inn. Blant de 13 som ble plukket ut, var det en helt klar overvekt av kvinner som ville satse på klesdesign, baby-utstyr og salg av babyklær.

En evaluering av rapporten viser at støtten fra Gro-programmet har hjulpet. Av de 13 bedriftene som fi kk størst inter-nasjonal suksess, var nettopp de som styrte unna såkalte kvinne-tema. Dette var bedrifter som satset på rådgiv-ning, salg av løsninger til fi ske- og akvakulturnæringen (Essentia A/S), samt et rampekonsept som bidrar til å gjøre forretninger, spi-sesteder, kontorer og publikums-bygg tilgjengelig for bevegelses-hemmede (Com-in).

Suksessbedriftene som er nevnt ovenfor er begge aksjesel-skaper og inngår i de 23 prosen-tene av alle aksjeselskap i Norge som drives av kvinner. Å starte AS krever 100 000 i startkapital. De fl este kvinner nøyer seg med et enpersonsforetak. Skulle det vise

seg at forretningsideen slår feil, er fallhøyden mindre skremmende. Mange tenker at det nok er best å begynne i det små.

Et likestillingsnorge? En fersk rapport fra Global Entre-peneurship Monitor, viser at Norge er blant de landene i verden med færrest kvinnelige gründere. Ungarn topper listen, der er hele 63 prosent av landets gründere kvinner. I Venezuela er nesten

halvparten av nye foretak startet av kvinner. Disse landene har ikke like gode vel-ferdsordninger som Norge.

Årsakene til hvorfor norske kvinner holder seg i bakgrunnen er komplekse.

Kanskje har vi det for godt som fast ansatte. Kan-skje kjenner vi til

følgene av det å være selvstendig næringsdrivende. Vi unner ikke familien vår å leve med et men-neske, en mamma, som alltid bør være tilgjengelig og på jobb. Vi unner ikke oss selv å avslutte en yrkeskarriere med null G og minimal pensjon. Kanskje er vi for fornuftige?

– En grunn til at norske kvin-ner ikke lykkes i etableringen av bedrifter kan være at de heller satser på et sunt familieliv, sier studie leder Silje Svendal ved Nor-ges Kreative Fagskole til News-wire. Men denne problemstilling

er heller ikke ukjent for menn. En måling utført av Infact viser ifølge NTB at over halvparten av yrkes-aktive nordmenn mener familien hindrer dem i å gjøre karriere. – Dette med familie er hausset opp, kommenterer Andersen i Innovasjon Norge.

– For det første gjelder det både kvinner og menn. For det andre er det kun en kort tid i livet dette gjelder, mener hun.

Etter dagens regler har pappa krav på seks uker pappapermi-sjon, eller 30 stønadsdager. I til-legg kan han få to uker fri i for-bindelse med selve fødselen, og avhengig av arbeidsgiverens raus-het også få betalt i disse ukene. Av svangerskapspermisjonen er det strengt tatt bare tre uker før fød-selen og seks uker etter fødselen som ikke kan overtrekkes til far. I prinsippet kan derfor kvinnen gi fra seg store deler av permi-sjonstiden til barnefaren. Hans uttak vil da beregnes etter hans lønn, så frem han har hatt inn-tektsgivende arbeid de siste seks månedene. Han har imidlertid ikke rett på noen form for per-misjon med uttak hvis mor ikke har hatt pensjonsgivende inntekt minst seks av de ti månedene før stønadsperioden tar til. I tilfeller der foreldrene har felles økonomi, eller er gift, er det fortsatt mors yrkesmessige innsats det tas hen-syn til når støtten utregnes. Det er alltid hennes samfunnsmessige innstas det står og faller på. Har mor tjent mindre enn en halv G, det vil si mer enn 33 406 kroner, i løpet av siste år, kan familien ikke regne med å kunne innhente mer

enn en engangsstøtte på 33 584 kr. Dette er skattefri utbetaling og gir ingen pensjonspoeng. Har mor tjent mer enn en halv G, vil støtten regnes ut etter gjennomsnittsinn-tekten de siste tre år.

I løpet av de siste årene har lov-verket blitt mer fl eksibelt og kan lettere tilpasses både mors og fars ulike behov. Tidligere opererte man med tidskonto. I dag er det gradert uttak som gjelder. Flere kvinner har likevel en følelse av at systemet ikke støtter dem, og den kvinnelige intuisjonen skal man som kjent ikke kimse ad.

Hvor er alle helter hen? Kvinner som ikke lar seg stoppe av et konservativt trygdesystem, men fremdeles tror på forretningside-ene sine, mangler imidlertid støt-tespillere og forbilder av samme kjønn.

Trude Andersen i Innovasjon Norge mener det er for få kvinne-lige forbilder og gladhistorier om kvinner som har fått ting til.

– It’s a man’s world, sier hun – Det må tilrettelegges bedre for kvinner.

Det er få kvinnelige gründere fordi det ikke fi nnes kvinnelige forbilder. Det er få kvinnelige for-bilder fordi kvinner ikke tør satse stort. Tiltakene er mange. Det arrangeres festmiddager, det er egne kvinneprogram og egne fond.Statistikken viser en oppadsti-gende tendens, men bare på 2 prosent det siste året.

I mellomtiden starter kvinner enkeltpersonsforetak og formule-rer forretningsplaner med tanke på barnetøy og Tupperware.

Dagens permisjonsordning er fl eksibel. Mammapermisjonen kan lett gjøres om til pappapermisjon, slik at mamma kan jobbe. Men dette er bare hvis mor har tjent mer enn 33 406 kroner i løpet av siste år. Fortsatt er det slik at det er mors inntektsgivende arbeid det hele står og faller på.

Kvinnelige gründere tenker for smått… og de bruker ikke støtteordninger

d

haforkvlanlikfersom

hvkvseger

defassk

f l d

«En grunn til at norske kvinner ikke lykkes i etableringen av bedrifter kan være at de heller satser på et sunt familieliv.»


«Konsen-trasjonsevne og viljestyrke er viktig for å være suksessrik.»

Ukens utvalgte stillinger

Se lederjobb.no for nærmere informasjon, kontakt oss på e-post: [email protected] eller tlf 815 44 110

Se lederjobb.no for fl ere lederstillinger

For deg som vurderer nye utfordringer!

Tittel Arbeidsgiver Sted FristProsjektsjef - divisjon Prosjekter og Teknologi BKK Produksjon Bergen 15.01.2008

Regnskapssjef Arcus AS Oslo 18.01.2008

Mediesjef Vålerenga fotball Oslo 15.01.2008

Markedssjef/ leder ettermarked Aker Kværner Porsgrunn 24.01.2008

Konsernregnskapssjef Tide Bergen 28.01.2008

Regnskapssjefer Tide Bergen 28.01.2008

Egen bil, mobiltelefon, vaske-maskin til både klær og oppvask, tørketrommel, støvsuger, utstrakt bruk av fl y, pc både hjemme og på kontoret – alt er hjelpemidler for å frigjøre tid.

Men hva bruker vi tiden vi har vunnet til? Spør hvem som helst om de føler at de har bedre tid i dag enn for noen år siden. På tross av stadig bedre økonomi og alle mulige hjelpemidler, er samfunnet mer hektisk og opp-jaget enn noensinne. Dette er åpenbart noe vi bare får avfi nne oss med.

Problemet, eller utfordringen om man vil, er imidlertid at denne oppjagethet og higen etter stadig nye inntrykk og opplevelser går ut over vår konsentrasjon og til en viss grad vårt nervesystem.

«Husk du blir ikke blir trett og stresset av det du får gjort, men av

tanken på alt som ligger og ven-ter.» Kall det dårlig samvittighet eller frykt for ikke å være à jour eller at du har utsatt noe ubehage-lig. Uansett er det en kjensgjer-ning at man ikke har det godt med seg selv fordi mye arbeid ligger

ugjort, og dette er skyld i mangt et magesår og nevrosetilfelle.

Derfor er kon-sentrasjonsevne og viljestyrke viktig for å være suksessrik – men da må vi lære oss avspenning, så vi ikke lar oss for-

styrre av alt som skjer rundt oss, men kan konsentrere oss om det som i øyeblikket er viktigst.

La oss ta en liten avspenningsø-velse som jeg lære av en kollega:

Sett deg i en behagelig stol med armlener som gir armene god hvile og et sete som ikke presser på lårene. Len deg tilbake i den mest behagelige hvilestillingen samtidig som du slapper av i alle

muskler. Lukk øynene og gjenta for deg selv: «Høyre arm er tung, høyre arm er tung.» Fortsett med å gjenta dette for deg selv inntil du virkelig får en fornemmelse av at høyre arm er tung. Gå deretter videre til venstre arm, høyre og venstre ben, bryst og hode.

Gjenta deretter hele øvelsen med ordene: «Høyre arm er varm, høyre arm er varm.» Fort-sett inntil du kjenner at armen er varm.

Dette er en dypere form for

avspenning. Forsett videre til venstre arm, høyre og venstre ben, bryst og hode.

Til å begynne med klarer du denne øvelsen bare noen minut-ter før tanker om arbeidsoppgaver du må gjøre, kunder som irriterer deg, den store ordren som ligger og venter og så videre melder seg. Men etter hvert vil du lære deg å lukke ute alle disse tankene og konsentrere deg om avspennin-gen.

Har du lært å slappe av, kan

du også oppøve din konsentra-sjonsevne ved å ignorere ting som skjer rundt deg, og fastholde fokus på det du holder på med – og kanskje enda viktigere – du unngår å bli utbrent i en travel arbeidsdag!

Konsentrasjon og avslapping

«Husk du blir ikke blir trett og stresset av det du får gjort, men av tanken på alt som ligger og venter.»

Et av de store paradokser i vårt moderne samfunn er at vi på tross av stadig fl ere hjelpemidler som skal effektivisere vår arbeidsdag og fritid, så er vi stadig plaget av mangel på tid.Her kan du lære en nyttig avspenningsøvelse.

Av Steinar W. Næss Han har skrevet suksessboken «Vil-jen til å lykkes – effektivt salg»Han holder en rekke foredrag innen motivasjon, salg og ledelse. www.vendo-norge.no


Etter å ha blitt ropt opp fra venteværelset, fulgte den unge anestesilegen meg inn i garderoben. «Dette er ditt skap», sa han og

pekte på et av mange langs veggen. «Ta av deg alt, unntatt trusen og ta på deg denne skjorten». Så satte han seg på stolen rett innenfor døren.

Jeg gjorde det jeg var blitt bedt om, men følte meg litt ille berørt over at han satt like ved. Alt jeg kunne skjule meg bak, var den smale døren på skapet. Og tid tok det også, for noe av det vanskeligste, når man har frossen skulder, er nemlig det å kle av seg. Så jeg var nok litt av et syn der jeg sto, rød i ansiktet og med store smerter, mens jeg vred og vrengte klærne av meg. Så ble jeg ledsaget inn på opera-sjonsstuen, plassert i stolen og bedt om å ta armen ut av skjor-ten slik at den kunne henges opp i en stropp. Det ene brystet var da blitt synlig, og jeg jobbet febrilsk med den andre hånd for å feste trykknappene på skjorten

igjen. Da jeg ba om hjelp, beroliget anestesilegen meg ved å påpeke at det ikke var så farlig om jeg fi kk festet knappene, de ville gå opp igjen under operasjonen likevel. Jeg bet tennene sammen og tenkte at dette var testen. Kvinner tåler slikt!

For det er jo bare kropp og legen var sikkert ikke interessert i min der han satt og tok notater. Dette var hverdag for han. Kropp er jo også noe veldig naturlig og ikke noe å lage noe vesen ut av. Likevel opplevde jeg det annerledes. Dette var første gang for meg. Jeg var spent på alt; på narkosen, om det ville være vondt når jeg våknet og særlig om resultatet av kapselløsningen ville bli vellykket. Jeg var på mitt aller mest pysete om du vil. For egentlig er jeg tøff i trynet. Jeg tar blodprøver med et smil, aldri bedøvelse hos tannlegen og er rimelig komfortabel i dusjen på treningsstudio. Men denne dagen var det annerledes.

Kanskje fordi jeg har bodd i USA og vet at det kan gjøres annerledes? Der gjør de ALT de kan komme på for å sikre at du føler deg vel. En gang fi kk jeg utlevert fl ere laken som jeg kunne ikle meg etter at jeg hadde kledd av meg. Jeg forsto ikke hva de var til og spankulerte naken over til ben-ken, fulgt av måpende blikk fra sykepleier og lege. I USA er de proffe – til å ta godt vare på kun-den, men også til å ta godt vare på seg selv i møte med mulige overgrepssøksmål. Derfor er det alltid en annen kvinne med.

Skjermbrett ville gjort susen, eller at legen hadde gått ut et øyeblikk. Det var kanskje bare en glipp, men jeg merker at jeg egentlig er litt skuffet over meg selv. Norske kvinner bør kunne takle nakne møter med helsevesenet med stil og selvfølgelighet. Vi er oppdratt til å kle av oss på

kommando, til å tasse rundt i sokker og truse og til å prate lett og naturlig mens legen foretar underlivssjekk. Kanskje det ligger i kulturen vår? Jeg glemmer aldri da jeg som 8-åring dro

til Vestkantbadet i Oslo med min mor og det var påbudt med nakenbading. Jeg ville ikkekle av meg og bade naken. Jeg hadde en naturlig bluferdighet som heldigvis ble respektert. Jeg var den eneste med badedrakt, og synet av alle de nakne kvin-nene sitter igjen enda. Er målet at vi med årene skal utradere vår intimsone? Kanskje det handler om å forberede oss på hva som vil bli en del av hverdagen nå vi kommer på sykehjem?

Så det handler kanskje om noe typisk norsk her, men det handler også om menneskesyn og hva det betyr å gjøre en god jobb. Jeg lurer for eksempel veldig på hvorfor skulle jeg bli beroliget av opplysningen om at trykknappene vil gå opp etterpå og at brystet mitt da ville bli synlig for alle? Han mente sik-

kert å si at jeg ikke behøvde å streve med det. Eller kanskje det var et forsøk på å gjøre situasjo-nen dagligdags? For meg avslører dette avgrun-nen mellom oss. Våre forskjellige ståsteder understreket sannheten om at det alltid kommer an på «øynene som ser»! Det er en stor utfor-dring å forstå avgrunnen mellom «første gang for meg» og vane for deg!

Han gjorde jo en helt ok jobb. Jeg var et nummer i rekken, en middelaldrende kvinne med stiv skulder. Han var høfl ig, hyggelig og opprettholdt den rette avstanden. Sånn skal det være og det fungerer kanskje noen ganger, men ikke denne gangen. Istedenfor trygghet og effektivitet, skapte hans profesjonalitet avstand og usikkerhet. Han var opptatt av å gjøre job-ben sin – som var å sette narkosen – ikke å se hvor engstelig jeg var for at jeg skulle sitte der naken.

De gjorde en kjempejobb med skulderen min. Jeg er bedre nå og takknemlig for rask og profesjonell behandling. Men det ble et tan-kekors – at midt i min frustrasjon over å være liten, naken og redd, så var det blikket fra legen og hans forståelse jeg faktisk savnet.

Øynene som ser

Jan Spurkeland

LisaWade

mmkhsvonaiovk

«Istedenfor trygghet og effektivitet, skapte hans profesjonalitet avstand og usikkerhet.»

LIV & LEDELSE

Det var det blikket fra legen og hans forståelse jeg faktisk savnet, skriver Ellen Kjos-Kendall.

Berit Cappelen

Morten Müller-Nilssen

GryEspedal

LES DINE FAVORITT TIDSSKRIFTER DIGITALTbesøk www.zinio.no i dag!

Jeg gjorde dom, men føberørt over Alt jeg kunvar den smOg tid tok ddet vanskelfrossen skukle av seg. Set syn der jeog med storvred og vrenSå ble jeg lesjonsstuen,bedt om å tten slik at dopp i en strvar da blitt febrilsk meå feste trykk

MER ENN JOBBENAv ELLEN KJOS-KENDALLEllen Kjos-Kendall jobber som konsulent innen ledelse, etikk og organisasjons -utvikling og er daglig leder av selskapet Ethikon.E-post: [email protected]

konsulent sasjons -


ETIKK, MILJØ & SAMFUNNS-

ANSVAR

Gir arbeidstid for åvise samfunnsansvar

OFFENTLIGE ANSKAFFELSER:

Etterlyser krafttak Side 38

Flere bedrifter gir ansatte fri for å gjøre en innsats i sosialt arbeid eller ta ansvar i det frivillige arbeidet.

Bla om!

FOTO:TERJE BENDIKSBY/SCANPIX


Sponser med arbeidskraft

Frode Meltzer (t.v.) og Even Røgeberg har jobbet frivillig for Redd Barna i Uganda med full lønn fra Telenor.

FOTO: RAGNHILD ANDERSEN

«Frivillighet er en måte bedriften kan imøtekomme de nye krav som arbeidstakerne stiller.»

Samfunnsansvar er mer enn gavesjekker og sponsorpenger. Noen bedrifter har turt å tenke annerledes.AV RAGNHILD ANDERSEN

[email protected]

Fremdeles er bedrifters samfunns-ansvar nært forbundet med det å gi pengegaver til gode formål. Men samfunnsansvar defi neres stadig bredere. Telenor har i mange år hatt et samarbeid med Redd Barna, og donerer millioner til Redd Barnas arbeid. Men det samarbeidet de nå har satt i gang, handler om mye mer enn å signere gavesjekker. I tre uker har seniorrådgiver Frode Meltzer og prosjektleder Even Røgeberg brukt sin it-kompetanse til å arbeide for Redd Barna i Uganda – og det med full lønn fra Telenor. Tanken er at Telenor skal bistå Redd Barna med utgangspunkt i egen kompetanse.

– Jeg synes det er utrolig fl ott å kunne bidra på en annen måte enn å åpne lommeboken, sier Røgeberg. Han er ikke i tvil om at samarbei-det med Redd Barna har bidratt til å styrke hans lojalitet mot Telenor som arbeidsplass.

Forbedret infrastrukturenI løpet av tre uker på Redd Barnas hovedkontor i Uganda og med grundige forarbeider i bunn, har de to Telenor-ansatte fått utrettet svært mye. Blant annet har de fått etablert en internettlink via satellitt og et trådløst nett slik at de lokalt ansatte kan koble seg til lokalnettet uten å måtte bruke kabel. De har byttet server, laget backupsyste-mer, forbedret regnskapssystemet og hjulpet til med å bytte til et nytt og bedre mailsystem.

– Internettforbindelsen var fryk-telig dårlig og kunne gå svært lang-somt, samtidig som de ansatte ofte var avhengig av nettforbindelse for å få gjort det de skulle. Jeg vil tro at økonomiavdelingen har doblet sin effektivitet etter de tekniske forbe-dringene, forteller Meltzer.

For Redd Barna har hjelpen vært svært viktig. Organisasjonen har anslått verdien av hvert oppdrag Telenor utfører for dem, til cirka 200 000 kroner.

Ny trendÅ sponse ideelle organisasjoner eller andre viktige institusjoner med arbeidskraft er fremdeles en ny måte å tenke samfunnsansvar på i Norge. Ifølge Håkon Lorentzen, forsker ved Institutt for samfunns-forskning, kommer fenomenet opp-rinnelig fra USA og har eksistert i Norge i om lag fem år. Enkelte bedrifter, som Storebrand og Tine, har startet opp ordninger for frivil-lighet i arbeidstiden, men fremde-les er det lite utbredt.

– Mange bedriftsledere frykter nok at en slik ordning vil bli et stort produktivitetstap for bedriften, sier han.

Divisjonsdirektør i Innovasjon Norge Siri Bjerke forteller at de ikke har noen oversikt over hvor mange bedrifter som donerer arbeids-innsats på denne måten. Imidlertid tror hun trenden er økende.

– Basert på de henvendelser vi får, kan vi abso-lutt si at dette er noe som har økt i de siste årene. Og jeg tror man kan gå i retning av å kalle det en trend, sier hun.

Beveger vi oss utenfor landets grenser er det liten tvil om at denne typen sponsing blir mer og mer vanlig. Ifølge bedrifts-rådgiver Tania Ellis, forfatter av boka «De nye pionerene», vil slik aktivitet bli en stor trend i næringslivet. Hun viser til en rekke eksempler i Dan-mark og internasjonalt der bedrifter har lagt betalt frivillighet inn i sin jobbpakke.

– Frivillighet er en måte bedrif-ten kan imøtekomme de nye krav som arbeidstakerne stiller. Mens man tidligere var fornøyd bare med å ha en jobb, stiller dagens arbeids-stakere store krav til selvrealisering og personlig utvikling også mens de er på jobb. Det å fi nne en virk-somhet som matcher de verdier en selv har, er viktig for mange. Vi ønsker å være stolte av jobben vår, påpeker Ellis.

Motiverer de ansatteFrode Meltzer og Even Røgeberg er ikke i tvil om at Telenors sam-arbeid med Redd Barna er bra for bedriften.

– Dette bidrar til å motivere de ansatte, samtidig som det gjør Telenor til en attraktiv arbeidsplass i et stramt arbeidsmarked. Unge

arbeidstakere er i dag svært opptatt av at deres fremtidige arbeidsgiver skal ha et godt omdømme, mener Meltzer.

Selv beskriver han samarbeidet som svært motiverende. Oppholdet i Uganda har vekket samfunnsen-gasjementet på en annen måte enn før.

– Jeg har sittet i 20 år og tittet ned i eget reir. Da oppslaget duk-ket opp på internweben, traff det en nerve i meg. Jeg opplevde en spontan glede ved muligheten for å kunne bidra med noe, forteller seniorrådgiveren.

For de to har det vært viktig å kunne bidra med kunnskap fra eget fagfelt. Selv om arbeidet i Uganda på mange måter var svært forskjellig fra arbeidsoppgavene her hjemme, var det et kompetent bidrag.

– Det var på en måte vårt bidrag. Det føler et veldig sterkt eierskap til det vi har fått utrettet, forklarer Røgeberg.

Viktigst å rydde i eget husErik Lundeby, seniorrådgiver og etikkansvarlig i Næringslivets

Hovedorganisasjon (NHO), mener betalt frivillighet er ett av mange til-tak som kan være positive for sam-funnet og bedriften. NHO har tidli-gere oppfordret næringslivet til å gå lengre enn bare å gi gaver til gode formål. Lundeby mener mange bedrifter kunne tenkt mer strate-

gisk med tanke på hva de ønsker å oppnå med det samfunnsansvaret de utøver. Det beste samfunnsan-svaret er det som både gir noe til samfunnet og tilbake til bedriften, mener han.

Lundeby understreker imidler-tid at det viktigste er det arbeidet bedriften gjør internt.

– Den viktigste innsatsen når det gjelder samfunnsansvar er å holde orden i eget hus. Kjernen i samfunnsansvaret er å drive solid og ordentlig, og ta ansvar for dem som er i eller berøres av virksomhe-ten. Dersom en har kapasitet utover det, kan slike samarbeid være posi-tive, sier han.

ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR

Bedrifter som gir arbeidsinnsats:I Norge:Storebrand: De ansatte får bruke av sin arbeids-tid til å arbeide frivillig for Røde Kors, for eksempel som leksehjelper eller fl yktningguide.

Tine: De ansatte får lønn for å bruke tid på frivillig arbeid gjennom Røde Kors. Flertallet av de frivillige er engasjert i Røde Kors’ hjelpekorps.

Telenor: Har inngått en samarbeidsavtale med Redd Barna om å bistå med faglig kompetanse på Redd Barnas prosjekter. Telenor har hittil sendt fi re medarbeidere til Redd Barnas avdeling i Uganda.

Body Shop: Alle heltidsansatte er pålagt å bruke tre timer i måneden på samfunnsnyttig arbeid der bedriften betaler vanlig lønn. Hvilke prosjekter de ønsker å bruke sin tid på, bestemmer de i stor grad selv. Body Shop har blant annet hatt et nært samar-beid med Krisesentersekretariatet gjennom fl ere år.

Internasjonalt:IBM: Oppfordrer medarbeiderne til å delta i frivil-lig arbeid. I 2006 donerte IBM-ansatte verden over hele fi re millioner arbeidstimer til frivillig arbeid.

Depfa Bank: Banken betaler alle utgifter dersom ansatte bruker sin ferie i et mikrokredittprosjekt i Kambodsja.

Skandia: Ansatte kan bruke to timer hver måned på arbeid i en frivillig organisasjon.

Timberland: Ansatte kan bruke opptil 40 timer i året på frivillighet.

NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 37FOTO: RAGNHILD ANDERSEN

«Vi opplever at våre ansatte blir kjempelojale mot bedriften.»


– Løft på beina nå. Først det høyre, så det venstre.

Liv Imislund er fysioterapeut ved Stabæktunet bo- og behandlings-hjem og sitter mellom grå og hvite hårmanker på behandlingshjem-mets trimrom. 16 beboere er samlet til sin faste mandagstrim, mange av dem sitter i rullestol eller må bruke rullator for å komme seg rundt. Da er det kjekt med noen hjelpende hender. Noen timer i måneden skal de ansatte ved hovedkontoret til Body Shop Norge komme hit til Stabæktunet for å bistå de ansatte og skape litt ekstra glede for bebo-erne. Innsatsen lønnes av bedrif-ten, og skaper engasjement hos begge parter.

– Jeg blir jo litt stolt av at Body Shop gjør slike ting, for det er ennå ikke så vanlig i Norge. Samtidig synes jeg det er fl ott å få muligheten til å bruke seg selv på en helt annen måte enn jeg gjør til vanlig, forteller markedssjef Camilla Karstensen.

Tre timer i månedenDa Anita Roddick i sin tid grunnla Body Shop- kjeden la hun inn i arbeidskontraktene at alle ansatte må bruke minst tre timer i måne-den på frivillighet. I Body Shop-kje-den får dermed alle heltidsansatte betalt for å jobbe frivillig tre timer hver måned. Body Shop er en av pionerene innen sosiale partner-skap her til lands, og kan se tilbake på langvarige samarbeid med blant

annet krisesentre og asylmottak rundt om i landet. Karstensen har selv vært hjelpeverge for mindreå-rige asylsøkere i arbeidstiden.

Samarbeidet med Stabæktunet er ennå ferskt. Ledelsen ved behand-lingshjemmet ønsker seg hjelp til både trimmen, de faste turene, kul-turkafeen, høytles-ningsgruppen og samtalegruppen.

– Dette er ikke et aldershjem hvor beboerne blir sit-tende og glo i veggen. Her skjer det mye, og det at det kommer frivillige skaper en god atmosfære. Det er

viktig med nye fjes og nye samtaler, sier tjenesteleder Nina Rognstad.

Også fysioterapeut Imislund er glad for samarbeidet.

– De frivillige gjør det mulig for fl ere av de eldre få glede av trimtil-budet. Det blir mer stimulans og mer fysisk aktivitet, forteller hun.

Vinn–vinnHilde Vanvik, daglig leder i Body Shop Norge, opplever frivilligheten som en vinn-vinn situasjon.

– For det før-ste opplever vi at våre ansatte blir kjempelojale mot bedriften. Dette er noe som gjør dem stolte over å jobbe i Body Shop, og vi opplever at vi har en lav turnover.

For det andre gir det de ansatte en oppriktig glede. Når folk slutter i bedriften hører jeg dem ofte si at

det er det frivillige arbeidet de kom-mer til å savne mest. Jeg kan ikke bevise det, men jeg tror det er med og bidrar til at Body Shop har et lavere sykefravær enn mange andre i denne bransjen, sier hun.

Vanvik er også opptatt av at fri-villigheten har en teambuildingsef-fekt. De ansatte blir kjent med kol-legene på nye måter og blir nødt til å samarbeide på områder de ikke er vant med. Men innsatsen koster – både i penger og tid.

– Dette er ikke noe vi sparer pen-ger på, for å si det sånn. Det koster, og det er mye jobb. Når jeg snakker med andre ledere, får de gjerne bak-oversveis når jeg forteller hva det koster bedriften. For i en stor kjede med mange ansatte er det klart at det blir en del penger. Jeg kan heller ikke si at det er så veldig enkelt å få til. Dette arbeider ruller ikke av seg selv, det krever oppfølging. Likevel opplever vi det som utrolig positivt, sier Vanvik.

Ikke bare for næringslivetSosiale partnerskap er ikke nødvendigvis forbeholdt næringslivet. I Bærum kommune skal kommuneansatte få prøve seg i frivillige organisasjoner.

Bærum kommune har i fl ere år vært en foregangskom-mune for sosiale partner-skap mellom næringslivet og offentlig sektor. Gjennom prosjektet «Tid for andre» utfordret kommunen det lokale næringslivet til å gi de ansatte fri i arbeidstiden til å drive frivillighetsarbeid. Flere bedrifter, deriblant Nordea, Scandic Hotell og Tine Felles-meieriet, deltok i ordningen.

Nå utvides ordningen til også å omfatte ansatte i kom-munal sektor.

– I Bærum kommune har mange ansatte opplevd å sitte på mottakersiden i sosiale partnerskap med næringsli-vet. Nå ønsker vi også å prøve oss på giversiden, forteller frivillighetsrådgiver Kirsten Koht.

Som første kommune i lan-det innfører kommunen frivil-lighet som arbeidsgiverpolitikk etter modell fra Body Shop. Planen er å tilby alle kommu-neansatte fri til å jobbe for en frivillig organisasjon to timer i uken.

– Kommunesektoren er ikke kjent for å sitte på den største pengesekken. Blir ikke dette dyrt for kommunen?

– Dette krever mye forar-beid og mye innsats, og det er ikke noe vi regner med å tjene penger på. Men slike samar-beid kan ha andre gevinster enn penger i kassa. Dette handler om at de ansatte skal ha det morsomt i jobben, at vi kan møte nye miljøer og skape fl ere nettverk, sier Koht.

Hun ser på prosjektet som en del av kommunens opplæ-ringsplan.

Foreløpig er det ikke bestemt hvilke organisasjo-ner kommunen vil inngå samarbeid med.

Trimmer med eldre – styrker bedriften

Gerd B. Broch og Hilde Vanvik fra Body Shop løsner på stive muskler under mandagstrimmen.

Coachingskolen

Påmelding og informasjon: 40 60 21 00www.ringom.no [email protected]

Coachingskolen er en praktisk og profesjonell utdanning i Inspirerende Coaching™. Utdanningen fører frem til sertifisering.

Vår kommunikasjonsmodell basert på følelser og holdninger er et unikt verktøy til å forstå og inspirere mennesker til økt trivsel på jobb og privat.

Målgruppen er ledere, rådgivere, veiledere og andre som er interessert i å inspirere og utvikle mennesker.

Oppstart våren 2008:Alta: 4. og 5. februar Kristiansund: 5. og 6. februar Trondheim: 12. og 13. februar Bergen: 25. og 26. februar Oslo: 5. og 6. mars

Informasjonsmøte i Bergen på Hotel Norge torsdag 14. februar kl 1800.

Bjørn Ringom, forfatter og daglig leder

Frivillighet skaper lojalitet mot bedriften og senker sykefraværet, mener Body Shop-ledelsen.


AV RAGNHILD ANDERSEN OG FRODE HAUKENES

[email protected]

Stortinget besluttet å opprette Nofi ma i juni 2005. Selskapet er et holdingselskap for den tidligere statlige næringsrettede FoU-virk-somheten, og fi kk hovedkontor i Tromsø, samt datterselskaper i Bergen og Ås.

Nofi ma består av de tidligere statlige aksjeselskapene Akvaforsk as, Fiskeriforskning as, Matforsk as, Norconserv as, samt relevant næringsrettet FoU-aktivitet ved forvaltningsinstituttene Havfors-kningsinstituttet.

I september 2006 ble Peter Wesenberg engasjert av Fiskeri- og Kystdepartementet som funge-rende administrerende direktør i forskningskonsernet Nofi ma.

InhabilEn av oppgavene til Peter Wesen-berg er å rekruttere nye ledere til den nye organisasjonen som skal være operativ fra 1. januar 2008.

I perioden mai til oktober i fjor ble 5 stillin-ger besatt. Det dreier seg om stillingene som administrerende direktør for kon-sernet, og som administrerende direktør for dat-terselskapet Akvakultur og råstoff i Tromsø, samt økonomidi-rektør, kommer-siell direktør og informasjonsdirektør. I forkant av rekrutteringen av administre-rende direktør ble fl ere rekrutte-ringsbyråer forespurt, og valg av rådgiver for dette oppdraget ble behandlet på styremøte i Nofi ma 30.april 2006.

Samtidig var Peter Wesenberg involvert i en rekrutteringsprosess med det samme rekrutteringsby-rået vedrørende stillingen som direktør i NOKAS.

Styret i Nofi ma beslutter å gi rekrutteringsoppdragene til sel-skapet Isco Group, etter innstil-ling fra Wesenberg. Kort tid etter ble Peter Wesenberg ansatt som ny direktør i Nokas.

En av Wesenbergs første handlinger i den nye stillingen er å gi Isco Group enda et nytt oppdrag.

Informerte ikke styretStyreleder i Nofi ma, advokat Endre Skjørestad, som formelt ansatte Peter Wesenberg som fungerende direktør, bekrefter i en e-post overfor Ukeavisen Ledelse at han kjente til Wesen-bergs dobbeltrolle i rekrutterings-prosessen.

Han var også referanse for Wesenberg i forbindelse med stil-lingen som Nokas-direktør.

Men Skjørestad unnlot å infor-mere resten av styret om Wesen-bergs dobbeltrolle.

Flere regelbruddEtter det Ukeavisen Ledelse får opplyst, ble oppdragene med å fi nne de fi re nye direktørene aldri ut lyst ut på doffi n.no, slik regel-verket tilsier. Doffi n.no er Forny-ings- og administrasjonsdeparte-mentets database for offentlige innkjøp.

Oppdragene ble gitt direkte til Isco Group.

Dersom et oppdrag, eller en kontrakt, har en verdi på mer enn 500 000 kroner skal det utlyses på doffi n.no. Men Nofi ma, med Wesenberg og Skjørestad i spissen, delte ut rekrutterings-oppdragene enkeltvis, og unngikk dermed å komme over terskelverdien for utlysning av offentlige anskaffelser.

Ifølge kilder i rekrutteringsbransjen er det hevet over enhver tvil at verdien på de samlede rekrutteringstje-nestene langt overstiger 500 000 kroner.

Trolig overstiger verdien også grensen for når slike innkjøp skal annonseres i hele EU, som er på en million kroner.

I tillegg får Ukeavisen Ledelse bekreftet at andre tilbydere av rekrutteringstjenester, som la inn bud på rekrutteringene, ikke har mottatt begrunnelse for hvorfor Isco Group ble valgt som leveran-dør.

Ifølge regelverket for offentlige anskaffelser skal slike tildelinger alltid begrunnes, og tilbyderne skal gis anledning til å klage på beslutningen.

Et eksempelEtter det Ukeavisen Ledelse erfa-rer er rekrutteringsprosessen i Nofi ma ikke et enkeltstående tilfelle, men illustrerer et symp-tomatisk problem når det gjelder rekruttering av ledere til offentlig sektor.

Rekrutteringsbyrået Capita påpeker problemet i et brev til departementsråd Karin Moe Røisland i Fornyings- og admi-nistrasjonsdepartementet den 7. desember 2007.

De skriver blant annet: «Hos Capita opplever vi for ofte og i for stor grad at anskaffelsesprosesser innen områdene lederutvelgelse og rekruttering ikke er sammen-fallende med regelverket. Vi opp-lever for stor grad av tilfeldigheter og variasjoner. Dette gjelder både i forbindelse med noen av de pro-sessene der vi er involvert og i forbindelse med mange prosjekter der vi ikke får anledning til å delta i anskaffelsesprosessen. Vi oppfat-ter dette som alvorlige avvik.»

Riksrevisjonen fortvilerRiksrevisor Jørgen Kosmo sier til Ukeavisen Ledelse at han er kjent med problemene, og mener Stor-tinget må ta et krafttak for å få slutt på de systematiske regelbrud-dene i forbindelse med offentlige innkjøp.

I Ukeavisen Ledelse forrige uke uttale Jørgen Kosmo blant annet:

«En del etater kjenner regel-verket, men mangler viljen til å følge det. I andre etater ser vi at de ikke evner å bruke kompetansen de har.»

I en rapport fra oktober 2007 skriver Riksrevisjonen:

«Riksrevisjonen er særlig bekymret over at forvaltningen

Offentlige anskaffelser:

Ga oppdrag – fi kk jobb

Riksrevisor Jørgen Kosmo etterlyser krafttak for å få slutt på de systematiske regelbruddene.

FOTO:TERJE BENDIKSBY/SCANPIX

kt I f k t

kove50skpåMmogspreopenunå tefoavan

i k tt i b

«En del etater kjenner regelverket, men mangler viljen til å følge det. I andre etater ser vi at de ikke evner å bruke kompetansen de har.»

Styreleder Endre Skjørestad i Nofi ma kan ikke se at regelverket er brutt på noen områder.I en e-post til Ukeavisen Ledelse skriver styreleder Endre Skjø-restad at han ikke kan se at regelverket på noen måte er blitt krenket.

Men i samme e-post skriver han at han vil sjekke de faktiske opplysningene nærmere.

Når det gjelder Peter Wesen-bergs dobbeltrolle skriver Skjø-restad:

«Undertegnede var kjent med at konstituert adm.dir. i Nofi ma hadde vært gjennom en prosess der han ble rekruttert til en stilling, gjennom Isco. Jeg kan vanskelig se at Isco skulle bli eks-kludert av den grunn. Konst. adm.dir. hadde ingen egen interesse å ivareta, han skulle tiltre ny stilling og hadde i fortsettelsen ingen særlig relasjon til Isco. Det var sty-ret som foretok valg av rekrutte-ringsselskap. Styrets medlemmer har ulik bakgrunn, og fl ere hadde i ulik sammenheng stiftet bekjent-skap med de fi rma/personer som kunne være aktuelle for oppdra-get. Ut fra pris og erfaringer falt

valget på Isco.»Når det gjelder selve rekrutte-

ringsprosessen skriver Skjørestad:«Jeg nevner kort at da angjel-

dende byrå ble valgt, gjaldt dette utvelgelse av adm.dir. Rammen var, etter det jeg husker, lavere enn kravet til utlysning som offentlig anskaffelse. Senere er Isco Group blitt engasjert til å yte bistand ved rekruttering av andre ledere. Dette har skjedd etter en konkret vurdering, i hvert enkelt tilfelle. Ut fra dette kan jeg ikke se at regelverket for offent-lige anskaffelser, er krenket.»

Utover dette ønsker styrele-deren ikke å kommentere saken ytterligere.

Ingen protokollerUkeavisen Ledelse har senere tatt kontakt med Endre Skjørestad for å be om en mer konkret begrun-nelse for hvorfor Isco Group ble valgt som leverandør.

Vi har også bedt om å få utskrift av anskaffelsesprotokol-lene som alle virksomheter er pålagt å føre, samt utskrift av styreprotokollen der rekrutte-ringsoppdragene ble behandlet.

Ukeavisen Ledelse har så langt ikke fått svar på denne henven-delsen.

Fungerende direktør i forskningskonsernet Nofi ma sto for rekrutteringen av nye ledere i selskapet, samtidig som han var kandidat til ny lederstilling. Han fi kk jobben – rekrutteringsbyrået fi kk enda fl ere oppdrag, men ingen offentlige anbud.


– Regelverket ikke krenket

ikke klarer å etterleve og prak-tisere regelverket for offentlige anskaffelser. Mange av de samme etatene får nærmest likelydende merknader knyttet til brudd på anskaffelsesregelverket som ved siste revisjonsrapport. Den store oppmerksomheten som både Riksrevisjonen og Stortingets kon-

troll- og konstitusjonskomité har rettet mot dette området har ikke medført særlige forbedringer.»

De endelige tallene fra Klage-nemnda for Offentlige Anskaffel-ser, KOFA, viser at de ble begått rekordmange brudd på regelver-ket i 2007.

I SALG NÅ!Økonomisk Rapport gir ut Verden i 2008 i samarbeid med The Economist

En unik beskrivelse av de trender og valg som verden står overfor

NANCY PELOSI Klimautfordringen DALAI LAMA Melding til KinaMICHAEL BLOOMBERG Makt til byene INDRA NOOYI Det ansvarlige selskap

BAN KI-MOON FNs prioriteringer MICHEL PLATINI Fremtiden for fotballJØRGEN RANDERS Vendepunktet GUNN WÆRSTED Subprime-krisen

kr. 69

ISSN 1890-2642

9771890264001

01

www.

VERDEN

2005 20072006 2007

-5

0

5

10

15

Bolig-priseri USA

-55 -50

0

50

100

150

200

250

300

Kinesiskeselskaps-verdier


Selv om mange bedrifter rapporterer både på miljø- og samfunnsansvar, er det

bunnlinjen ledere rimelig vis er mest opptatt av. Men dette hol-der ikke lenger som perspektiv. Lederskap er å tenke igjennom hva slags virksomhet man egent-lig driver, og ta inn over seg sitt globale ansvar. Klimakrisen betyr ikke bare begrensninger og straffe tiltak, men åpner også for muligheter for den som vil skape produkter som redder verden.

Stadig fl ere får øynene opp for at vår klode er i fare på grunn av irreversible og menneskeskapte klima endringer. Nå har Al Gore og IPCC fått Nobels fredspris, og Bali huset den store klimakonfe-ransen. Politikere på alle nivåer begynner endelig å ta tak, og Stoltenberg deler ut milliarder fra vår felles penge sekk. Men politikerne har en umulig opp-gave med mindre næringslivet spiller på lag – ja mer enn det: bruker sin innovative kraft til å presse på i den store omleggin-gen som må til.

Grunnleggende systemfeilVi må erkjenne, som en meget ubehagelig sannhet – for å bruke Al Gores ord – at vi har en alvor-lig systemfeil: Utviklingen styres av å tilfredsstille rene økono-miske mål. Det er økonomiske størrelser som først og fremst måles. Vekst er det gjeldende kravet. Alle andre forhold, som

miljøhensyn, er til syvende og sist mindre viktige. Flere og fl ere bedrifter avlegger miljøregnskap, men det er liten sammenheng mellom regnskapene: Økonomi-regnskapene teller penger, mens miljøregnskapet teller CO2-utslipp.

Planeten vår er tilnærmet et lukket system som produserer alt som trengs for at de som lever på kloden kan overleve og utvikle seg. Inn i dette systemet pøser

menneskeheten ut cirka 40 mil-liarder tonn CO2-ekvivalenter årlig. Bedriftenes bidrag til dette og konsekvensene av det, fanges ikke opp av noe bedrifts-økonomisk målesystem.

Virkeligheten er derfor helt annerledes enn økonomirap-portene forteller. Det at naturen og miljøet er ødelagt for alltid, tas ikke med i regnskapet. Og bak ligger børsene og hele kapital vesenet og presser mot mer og mer økonomisk vekst, altså basert på en ufullstendig målestokk.

Fra Corporate Social Responsibility til Corporate Planet ResponsibilityBedriftenes samfunnsansvar, eller CSR, er også blitt et tema i årsrapporter. Enkelte bedrif-ter rapporterer for eksempel i henhold til UN Global Compacts prinsipper om menneskerettig-heter, arbeid, ytre miljø og anti-korrupsjon. Noen fi nansierings-selskaper har satt opp etiske regler for sine aksjekjøp.

Alt dette er vel og bra, men i den situasjonen kloden befi nner seg i, er det ikke nok. Det er på tide at næringslivets ledere tar inn over seg sitt totale ansvar: Ansvaret for planeten – Corpo-rate Planet Responsibility, CPR.

Den ultimate etikkHele vår eksistens er avhengig av grunnpilarene i vårt økonomiske system: Å drive en bit av en såkalt verdikjede for å produsere varer og tjenester som deretter omsettes i penger. Men bedrifts-ledere må nå se på hele verdikje-den, fra råvareuttak og halvfabri-kata, så vel som produksjonen og distribusjonen. Hva skjer ved bruken av produktene, og hva skjer når de ikke kan brukes lenger? Vender de rene tilbake til

jorden, eller brukes de i ny pro-duksjon? Hva slags produksjon? Hvor mye energi brukes?

Den ultimate etikk innebærer å sørge for at det gjennom hele verdikjeden ikke slippes ut mer drivhus gass enn det planeten kan absorbere, og at materialer som til syvende og sist ikke kan anvendes, blir håndtert slik at det kan nedbrytes på en naturlig måte.

I et slikt lys blir det umoralsk å hente opp mer olje og å fakle gassen på Melkøya, og det er umoralsk å frakte vann fra Voss til USA. Det blir også umoralsk å produsere (og bruke) biler med motorer som produserer CO2. Det er noe å tenke på at 15 000 kilometer bilkjøring lager nesten to tonn CO2, mens 150 store furutrær absorberer fem tonn CO2 per år. Det skal altså 50–60 trær til for på kort sikt å nøytra-lisere en bils CO2-ugagn i løpet av et år.

Leveregler for ledereFremdeles går diskusjonen om hvorvidt miljø ikke er noe myn-dighetene får ta seg av – så lenge bedriftene følger reglene, så skal alt liksom være i orden. Den tan-kegangen må avlives. Bedriftene har et selvstendig ansvar. Men da trengs det nye mål og nye leveregler for ledergjerningen, basert på en global ansvars etikk: Å lede bedriften slik at den bidrar til at selve livsgrunnlaget på kloden foredles, ikke under-graves.

Med et slikt grunnsyn, kan levereglene formuleres slik:

du skal utvikle og drive en ■verdikjede som gjør at bedriften tjener penger, på kort og lang sikt, slik at den kontinuerlig ska-per verdier, mestrer endringer i omgivelsene og består over tid

du skal sørge for at bedriften ■

leverer produkter og tjenester som er til gagn for enkeltmen-nesker, samfunn og vår planet

du skal sørge for at din ■organisasjon fremstår som et etisk «fyrtårn» i forhold til men-neskerettigheter, arbeidsmiljø i vid forstand, ytre miljø og anti-korrupsjon.

Lederskap er innovasjon med en ny dimensjonDet er altså fi re hensyn bedrifts-ledere må lære seg å balan-sere: hensynet til verdikjeden, enkelt men nesker, samfunnet og planeten. Det er nødvendig å utvikle en ny livsform uten industrielt utslipp av drivhusgas-ser, slik at kloden kan få tid til å stabilisere seg på et ubønnhørlig høyere temperaturnivå. Vi må legge om slik at vi ikke lenger begår uopprettelige skadeverk på næringskjedene.

Dersom dette skal gå tålelig bra, kreves det nytenkning og innovasjon. Ikke for å utvikle fl ere over fl ødig hets gjenstander, men kanalisert mot å utvi-kle produksjonsmetoder og produkter som kan gi oss det nødvendige for å opprettholde vår sivilisasjon, i en naturlig balanse i forhold til naturens ressurser vi er avhengige av. Det er ikke småskala omstillinger vi snakker om når alle produk-sjonsforløp må redefi neres slik at de blir uavhengige av fossile energibærere.

Lederskap i vår tid er å defi -nere bedriftens nisje. der dens produkter og tjenester kan gjøre størst nytte for seg i dette ver-dens største omstillingsprosjekt. Lederskap er å implementere det globale ansvaret. Lederskap er å sørge for at bedriftens innovative kraft rettes mot dette formålet. Da vil bedriftene vinne de beste hodene og forbrukernes gunst.

Lederskap i en ny tid

m

■ Av Åge Borg- Andersen Han er utdan-net innen geofysikk og arbeider som bedriftsrådgi-ver og prosjektleder for NFR-støttede utviklingsprosjekter E-post: [email protected]

«Vi har en alvorlig systemfeil: Utviklingen styres av å tilfredsstille rene økonomiske mål.»

INNLEGG

Det er på tide at næringslivets ledere tar inn over seg sitt totale ansvar: Ansvaret for planeten. Corporate Planet Responsibility, CPR.


Ved å delta i vårt leserpanel kan du være med på å si din mening om Ukeavisen Ledelse ved å svare på kortfattede undersøkelser på Internett.

Det spiller ingen rolle om du leser avisen ofte eller sjeldent — det viktigste er at du har en mening om oss både på redaksjonelt stoff og annonser. Dine tilbake-meldinger er viktige for oss, og gjør at vi kan lage en enda bedre avis.

Ønsker du å vite mer? Gå til denne nettsiden: tns-gallup. no/ukeavisen

Vil du være med i vårt leserpanel?

Ledergjerningens ultimate etikk: Fra bedriftens samfunnsansvar (CSR) til ansvar for planeten (CPR)

Fra personalkonsulent til partner?

JOBZONE

Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje-ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. Vi søker stadig nye partnere med bran-sjeerfaring og lokalt nettverk.

Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no

REKRUTTERINGSGUIDEN

Rekruttere fra Europa?// NAV EURES hjelper degMer informasjon på www.eures.no

Adecco Select har et av Norges største rekrutterings-miljøer. I fjor gjennomførte vi over 600 ansettelser.

adecco.no/select

Vil du vite mer? Ring 815 22 300.

Rekruttering av nye medarbeidere er en av de viktigste, kanskje den viktigste oppgaven du har som leder.

For din organisasjon kan det bety forskjellen mellom suksess eller fi asko.

bjerkeluther.no

Litt av helheten. Hver dag.

I Dagens Næringsliv blir stillingsannonsen din lest av de mest attraktive arbeidstakerne i Norge.For info, kontakt Stian Svenningsen:Tlf. 22 00 12 38E-mail: stian.svenningsen.dn.no

21 ÅR I NORGE!

Din rekrutteringspartner når du trenger nye ledere og nøkkelpersoner!

www.transearch.no – telefon 215 20 215Epost: [email protected] 33 Torgbygget, 0484 Oslo

Executive

Du fi nner oss med kontorer i

Oslo - Stavanger - Bergen - Kristiansand

- Trondheim - Tønsberg - Bodø - Haugesund

Manpower Professional Executive AS hjelper deg med å

rekruttere markedets best kvalifi serte medarbeidere til faste

stillinger. Alt fra ledere til nøkkelpersonell.

Les mer på manpowerprofessional.no

www.vikarhjelpen - [email protected]

ww

w.h

eim

.no

HovedkontorBuskerud: Hønefoss

Våre lokale kontorerAkershus/Oslo:

NittedalBærum

Oppland: Gjøvik

Hedmark: Hamar

Vi i Top Temp rekruttering & utvelgelse kan vårt fag, og vet derfor hva som skal til for å

kapre de beste hodene. Med et ledende fagmiljø og aktivt markedssøk, finner vi raskt

frem til de mest attraktive lederne Norge har å by på i dag.

Vil du vite mer? Gå inn på WWW.TOPTEMP.NO eller ring telefon 23 36 55 00.

GODE LEDERE VOKSER IKKE PÅ TRÆR

F lk l t til t ?

Spesial priser på annonser til rekrutteringsguiden!Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21Epost: [email protected]

Bergen – Oslo – Trondheim – Stavanger – Fosnavåg

HR-HUSET Rekruttering Leder/-

teamutviklingGaruda Lederskole

HR-verktøy

ww

w.g

aru

da

.no

42 NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSEETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR

I en rapport utarbeidet av Price-waterhouseCoopers fremgår det at 42 prosent av norske

bedrifter har vært utsatt for ett eller fl ere tilfeller av økonomisk kriminalitet i løpet av de siste to årene. Dette er fi re prosentpoeng over europeisk nivå. Hvordan skal man da som ærlig aktør lykkes i en «400-meter» med 50 meter handikap, altså stille 50 meter bak de andre ved start? Er det mulig å nå målstreken som førstemann?

«Det er sjefen som er verst»I den nedslående undersøkelsen som PricewaterhouseCoopers står bak, rapporterer hele 25 prosent av bedriftene mislighe-ter som underslag og økonomisk utroskap, dernest tap av imma-terielle verdier (15 prosent) og korrupsjon og bestikkelser (12 prosent). Det er også interessant å registrere at hendelsene synes å være proporsjonale med stil-lingsnivå. Det vil med andre ord si at det er sjefene som står bak det meste av triksingen.

Det er en utfordring å lykkes i næringslivet hvis man baserer sin visjon og forretningsidé på høy etisk standard og strenge interne rutiner rundt kjøp, salg og kontakt med omverdenen. Det er en tøff kamp – og den kan koste penger. På den annen side kan korrupsjon være lønnsomt. En kasse vin kan være avgjø-rende for om man får eller om man mister en kontrakt.

Mener våre kunder at etikk er viktig? Min erfaring er at kundene verdsetter slike verdier, men at det til syvende og sist dreier seg om pris. Spesielt ser man dette i den offentlige for-valtningen. Priser er lett å forstå og mange ganger det eneste kvantifi serbare og sammenlign-bare kriteriet. Det er ikke lett å rangere leverandørenes etiske verdisyn.

Som tidligere ansvarlig for en håndverkerbedrift har jeg vært utsatt for fl ere forsøk på bestik-kelser for å oppnå gunstige avtaler. Eksempler på dette er prisavtaler, smøreturer og andre personlige goder som følge av kontrakter mellom bedrifter. Så kan man spørre seg hva smø-ring kan være. Er en fl aske vin smøring eller kundepleie? Hva

så med en hel kasse? Dette er en problemstilling man som leder og ansvarlig må ha et klart og tydelig forhold til. Som utgangspunkt kan man benytte myndighetenes grense på 600 kroner. Utgjør verdien av gaven mer enn dette, skattlegges det overskytende. Kanskje er det lurt å legge seg betydelig under denne grensen.

«Etikk er et spørsmål om penger»Det er fristende å begi seg inn på en diskusjon rundt den enkeltes etiske verdigrunnlag. Har man en god og trygg økonomi, så er det enkelt å preke om god moral og høy etisk standard. Får man gehør og tilslutning fra perso-ner som sliter med å få endene til å møtes? Min erfaring er at den etiske grensen strekkes og rettferdiggjøres når man føler at man ikke strekker til eller har problemer. Hvem er vel ikke villig til å inngå et kompromiss rent moralsk hvis familien lider? Dagens materialistiske jag er også et viktig element. Det er sikkert mange ulike motiver som utløser ønsker om kompro-misser rundt de etiske grensene.

«Så lenge det ikke oppdages er det greit»Gjennomsnittsmennesket bedømmer i enhver situasjon risikoen for å bli avslørt mot konsekvensen av avslørin-gen. Mange av oss kjører i 90 i 80-sonen. Her er risikoen defi nert som et visst kronebeløp. Kjører vi enda fortere er kon-sekvensen større og kan være kritisk for en yrkessjåfør eller en som allerede har fl ere prikker på

rullebladet. Det fi nnes selv-sagt også et element av fare for ulykke i slike sammenhenger. Hva med skatt og forsikring? Litt skattesnyteri og litt for friske krav mot forsikringsselskapene har dessverre en viss aksept blant mange. Ønsker vi et sam-funn der moral og etikk er et spørsmål om sannsynlighet for oppdagelse og dertil konsekven-ser? Skal våre barn bli slik som oss? Det er naivt å tro noe annet.

Bedrifter som følger myndig-hetenes pålegg, slik Norge ofte tolker og følger internasjonale avtaler, kan ha en betydelig kostnad forbundet med dette. Jeg var tidligere daglig leder i en håndverkerbedrift som er underlagt strenge regulatoriske krav og hvor sikkerhetsaspektet er viktig. Det betyr blant annet pålagte kurs i sikkerhet og førstehjelp. Skulle vi benytte en lift i stedet for et stillas, måtte vi gjennomføre kurs som både kostet en del i seg selv, men også tapt omsetning for bedriften. Arbeid med varmepistol krever kurs for dette, arbeid over én meter i høyden krever plattform med rekkverk, og arbeidsklærne skal være fl ammesikre. Hjelm, verktøy, klær og sko skal byttes ved behov, og alle skal kurses i nye forskrifter. Poenget er at bedrifter som følger regelverket

til punkt og prikke, vil få en konkurransemessig ulempe. Det er ikke mulig å holde samme prisnivå som de som slurver med dette.

Hvordan skal man få slutt på, eller redusere, økonomisk kriminalitet? Myndighetene pålegger oss stadig fl ere rutiner og instrukser innen personal, økonomi, rapportering og bran-sjetekniske forordninger. Den fl inke gutten i klassen følger betingelsesløst myndighetene og tar kostnadene som dette medfører. Der er mange som ikke er like motiverte. Slikt blir det konkurransevridning av.

Oppdagelsesrisiko er en parameter som bedømmes når økonomisk kriminalitet er under vurdering. I tillegg til holdningsskapende arbeid over tid, er det myndighetskontrollen som må styrkes. Det må lønne seg å være lovlydig. Stjeler man fra fellesskapet skal det være forbundet med stor risiko for å bli oppdaget, og konsekven-sene må være umiddelbare og strenge.

Det er populært å påpeke nytten med holdningsskaping. Men er det så effektivt? Det er tross alt mange useriøse aktører som baserer sin inntjenings-evne nettopp på dårlig hold-ning. Vi kan ikke løpe fra det

faktum at vi er mennesker, det nytter ikke med prat og for-maninger om å være hederlig. Det er tross alt bare ett språk vi forstår: penger. Dersom det er lønnsomt å være uhederlig vil det alltid fi nnes konkurrenter som er nettopp det. Disse vil da ofte være vinnere i en anbuds-konkurranse.

«Moms? Er det så nøye da?»Hvor mange av oss er det for eksempel som har fått forslag om momsfrie tjenester? Hvor fristet blir ikke en forbruker av å få 20 prosent rabatt med mini-mal sjanse til å bli oppdaget? Vi er kanskje oss selv nærmest? Det er vanskelig å stå imot. Dess bedre råd, desto bedre moral, ikke sant?

Moral og etikk kan lett bli fl oskler som få har sterke forhold til. Det er opp til bedriftslederen å ta problematikken på alvor, stille krav og følge opp. Over tid er dette den eneste riktige vei å gå. Jeg tror at det lønner seg å spille med åpne kort og følge pålagte krav. Min erfaring er at ansatte er stolte over å tilhøre en bedrift som dyrker slike verdier, og dette var et sterkt lim i min tidligere organisasjon. Så var det kunden, da … Ønsker han å betale for dette?

Det er dyrt med etikk og moral

Dersom det er lønnsomt å være uhederlig vil det alltid fi nnes konkurrenter som er nettopp det skriver Åge Pedersen.

å d h l k ? D

■ Av Åge Pedersen, TranbyE-post: Age.Pedersen@fl ytoget.no

«Moral og etikk kan lett bli fl oskler som få har sterke forhold til.»

INNLEGG

Prøv bladet i 6 måneder for kr 2500

gründer nr. 5/2007

NR. 5/2007 kr. 65

ISS

N 1

502-

055X

97

71

50

20

55

04

1

05

Idol-sjefen: – Jeg hadde

RÅFLAKS

Guide for oppstart av bedrift s. 48

Få dem til å kjøpe av DEG s. 44

Slik får du penger s. 54

Kreativitet er angstfylt s. 62

s. 24

ISTIGDRISTIGde råd. Ekspertene vurderer

Ris, ros og gode råd. Ekspertene vurderer

se som gründer s. 6Märtha Louise som gründer s. 6

bl d

Nr. 1 2007 / Kr. 69,50

PORTRETTET:

SIRKUS SHARIF

Historien bak navnet

HELLY HANSEN

NORGES STYREKONGER

Kriseledelse:

GERD-LIV VALLA

9 7 7 1 5 0 2 0 5 5 0 2 7

0 1

PR-kåt provokatør eller dyktig farg

eklatt?

Døm selv. Gründer gir deg historien

bak Sharifs suksess.

MEGLERBRANSJENMøt gründerne so

m ble rike

av å megle eiendom

LIFEMASTERING

Test:REGNSKAPSSYSTEMER

VI GJØR DET LETTERE Å LYKKES

e!

e landet!

e

ründer

01/2

007 V

I GJØ

R D

ET L

ETTE

R Å

LYK

KE

S

13-02-07 10:57:07

f k 250250

SN

1502

-055

XS

SN

150

ISS

N 1

502

ISS

N

9997

71

50

20

55

04

17

71

50

7

055

05

efefennnIdol-l-sjjefI : l sjjefefefennIIdol- ::Jeegg hhhaa– J dde ddd

AÅFFLFLLALARÅRÅ KKSgg d

Guide for opoppsttarrtav bedrift s. . 4488

Få dem till å jøppee kjav DEG s. 44444s

Slik får ddu p ngeereeng r5544ss.

Kreativivitet t err fyltangstfy 662ss.

s. . 244

DDRDDRDRRis, ros og gRis,, ros og gMärtha LouMärtha Lou

ISSN 1502-055X

9 7 7 1 5 0 2 0 5 5 0 4 1

0 3

gründ

er nr. 3/2007

NR. 3/2007 kr. 65

Bransjen der vinnerne er gründere s. 6NY SERIE:Markeds-føring

s. 40

RODAHLS LANGE VEI TIL PATENT s. 26OPPSTARTSGUIDEN

s. 62SÅNN VINNER DU FORHANDLINGER

s. 44DETTE MENER SMÅBEDRIFTENE

s. 12

s. 20

GRÜNDEREN MIRA CRAIG:

SULTEN LØVINNE

t i 6 åt i 6

IF

bak nabak nbak navbak navnbbbak navnb vnetetet

HANSENEANSENHANSENAN EANS N

REKONGNGER

KrisERD-

ISSN 1502-055X

9 7 7 1 5 0 2 0 5 5 0 4 1

0 2

gründ

er nr. 2/2007

NR. 2/2007 kr. 65

s. 26

SUKSESS-OPPSKRIFTEN FOR OPPSTARTERE s. 14

BLIR KREATIVE I SACCOSEKKER s. 40KJENDIS-GRÜNDERNE s. 46OPPSTARTSGUIDEN: Foreninger og organisasjoner s. 62

FØRST BITTER, SÅ FANDENIVOLDSK

Gründeren Rebecca Mahboubi

Skaperen-vinner Ånund Olsen: Gråt av glede. s.11

d f

ISSN 1502-055X

9 7 7 1 5 0 2 0 5 5 0 4 1

0 3

NR. 3/200/2007 kkr. 65

GGRRÜÜÜNNNDNDDEEREN MMIRRRAAA CCCRRAIG:

SSSUSUUUUUUULT LLLLLLLLØØ

å

gründ

ernr. 4/2007

NR. 4/2007 kr. 65

IT-GRÜNDERNE

Vil de endre verden igjen? s. 32

Alt du trenger å vite for å starte en bedrift s. 48

ISSN 1502-055X

9 7 7 1 5 0 2 0 5 5 0 4 1

0 4 Gründeren Märtha Louise s. 5

Den gode følelsenÅnund Olsens hevn over tvilerne s. 26

Gründer blant verdens-kjendiser s. 42

Simen Staalnacke

Peder Børresen

Hip mote av bonde-romantikk og glamour

MOODS OF NORWAY:

s. 20

Du kan bestille på grunder.no/kampanje eller send e-post til [email protected]


DET SKJEDDE — neste ukeSøndag 13.

Gislaug og Gisle har navnedag, og nå er julen virkelig over – det er 20. dag jul. Dagen har også blitt kalt St. Knut, og folk sa at «tjuende dag Knut jager jula ut». På Sunnmøre kalte de dagen julevippen og sa: «Så kom han juleknut og vippa jula ut».

i 1736 ble konfi rmasjonen ■innført i Danmark–Norge

i 1991 ble fjernsynshuset i ■Vilnius angrepet av sovjetiske tropper, som et ledd i presset for å få omgjort det litauiske vedtaket om uavhengighet

i 2004 ■døde fjell-klatreren og forretnings-mannen Arne Næss jr. i en klatreulykke i Sør-Afrika

Mandag 14.

Herbjørg og Herbjørn har navnedag.

i 1690 ble ■klarinetten oppfunnet i Nürnberg, Tyskland

i 1939 ■gjorde Norge krav på Dronning Mauds Land i Antarktis

i 1996 ble Jorge Sampaio ■valgt til portugisisk president

Tirsdag 15.

Laura og Laurits har navnedag.

i 1892 utga ■James Nais-mith reglene for basketball

i 1927 ble ■skuespilleren Ulf Wengård født

i 2000 skapte underkjølt ■regn enormt trafi kkaos på Østlandet

Onsdag 16.

Hilmar og Hjalmar har navne-dag. I dag lysner det i nord, og Tromsø får se solen for første gang siden mørketiden startet.

i 1919 startet den amerikan-■ske forbudstiden

i 1945 ble det tyske troppe-■skipet «Donau» senket utenfor Drøbak

i 1991 begynte Operation ■Desert Storm (Gulfkrigen)

i 1992 signerte El Salvadors ■regjering og opprørsledere Chapultepec fredsavtalen i Mexico By og gjorde dermed slutt på en 12 år lang borgerkrig som hadde krevd minst 75 000 menneskeliv

Torsdag 17.

Anton, Antonia, Tony og Tønnes har navnedag, og det er Antons-messe til minne om eneboeren St. Antonius.

i 1647 ble det norske Postver- ■ket opprettet

i 1899 ble den amerikanske ■gangsteren Al Capone født

i 1990 vedtok Latvia å gjen- ■innføre den latviske nasjonal-sangen og fl agget

i 2002 hadde vulkanen ■Nyiragongo i Den demokratiske republikken Kongo utbrudd, rundt regnet 400 000 mennes-ker måtte fl ykte

Fredag 18.

Hild og Hildur har navnedag.

i 1678 ble ■Rosendals baroni i Har-danger oppret-tet

i 1778 opp- ■daget James Cook Hawaii (som han kalte «Sandwichøy-ene»)

i 1882 ble forfatteren A. A. ■Milne født. Han ble mest kjent for historiene om Ole Brumm

i 1997 ble Børge Ousland ■den første som krysset Antark-tis alene, uten hjelp utenfra

Lørdag 19.

Margunn og Marius har navnedag.

i 1736 ble ■den skotske fysikeren James Watt født. Han oppfant damp-maskinen

i 1809 ble forfatteren Edgar ■Allan Poe født

i 1915 bombet tyske zeppelinere ■Great Yarmouth og King’s Lynn i Storbritannia for første gang

i 1981 signerte amerikan-■ske og iranske myndigheter en avtale om frigivelse av 52 ame-rikanere som hadde blitt holdt gisler i den amerikanske ambas-saden i Teheran i 14 måneder

SUDOKU nr. 0802

Vanskegrad: Middels

Siden deler av oppgaven falt ut forrige gang, trykker vi samme oppgave en gang til i sin helhet.

© www.djape.net

4 3 2 87 9

8 3 65 1 6 28 44 8 5 31 5 2

9 32 5 7 3

Sudoku spilles slik: Fyll rutene med tallene fra 1 til 9 slik at hver rad, kolonne og boks (3x3 ruter) har kun én forekomst av hvert tall.


■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form.

REDAKSJON:Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15E-post: [email protected]

ABONNEMENT KL. 9-15:Telefon: 22 31 03 40Telefaks: 22 31 03 05E-post: [email protected]

ANNONSE:Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15E-post: [email protected]

POSTADRESSE:Postboks 1180 Sentrum, 0107 OsloBESØKSADRESSE: Kongens gate 22, OsloUTGIVER: Mentor Medier ASPRIS: kr 1265 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk AS

ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER:

Magne Lerø 22 31 03 22 [email protected]

REDAKSJONSSEKRETÆR/DESK:

Siv Kristiansen 22 31 02 07 [email protected]

JOURNALISTER:

Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 [email protected]

Anita Myklemyr 22 31 02 19 [email protected]

Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 [email protected]

Wanda Kristiansen (permisjon)22 31 02 13 [email protected]

DESIGNSJEF / WEBMASTER:

Jørn Støylen 22 31 02 06 — 92 43 80 [email protected]

WEB:

Marianne Reinskou Granerud Redaksjonssjef 22 31 02 [email protected]

Gry Watn Journalist 22 31 02 [email protected]

ANNONSER:

Arnt-Ove Drageset Salgs- og markedssjef annonse22 31 02 18 — 92 44 58 [email protected]

Hilde Leitring Key Account Manager22 31 02 12 — 98 61 71 [email protected]

Per Myhre Salgskonsulent22 31 02 21 — 47 85 09 [email protected]

Arne Bergsli Prosjektleder nett22 31 02 17 [email protected]

Geir Johansen Salgs- og markedskoordinator22 31 02 34 — 91 81 42 [email protected]

OPPLAG:

Stian Almli Salgssjef22 31 02 [email protected]

Mona Røkke Salgsleder22 31 02 [email protected]

Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling.Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv.Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

www.ukeavisenledelse.no

PFU er et klage-organ opp nevnt av Norsk Presse-forbund. Organet,

som har medlemmer fra press-eorganisa sjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i pres-seetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected]

Arne Næss Jr.

Al Capone

Edgar Allan Poe

Seniorer betyr bedre businessAmerikanske Conference Board mener smarte bedrifter kan utnytte endringer i arbeidsstyrken og forvandle en aldrende arbeids-styrke fra problemfaktor til strate-gisk forretningsmulighet.

The Conference Board, som organiserer amerikanske næringslivstopper og industrile-dere, fremhver dette i i rappor-ten «Grey Skies, Silver Lining», skriver seniorpolitikk.no.

– Nasjonale fremskrivninger av utviklingen i arbeidsstyrken blir for generelle. Selskapene må analysere data for sammensetningen av sin egen arbeidsstokk, sier seniorfor-sker Mary B. Young i The Confe-rence Board. De har blant annet kunne trekke følgende konklusjoner av sin undersøkelse, skriver senior-politikk. no:

1 Bedriftene kan få mer ut

av pengene sine hvis de forutser utviklingen i egen arbeidsstokk, bygger en seniorpolitikk og rekrutterer modne arbeidstakere. Partnerskap med andre arbeids-givere, offentlige programmer og ikke-kommersielle aktører er viktig i denne sammenhengen.

2 Bedrifter som lykkes i sin seniorpolitikk behandler eldre arbeidstakere med respekt. Slike undersøker seniorenes behov og tilbyr goder som fl eksibel orga-nisering av arbeidet og bistand med pensjonsplanlegging.

3 Karriereplanlegging er like viktig for eldre arbeidstakere som for deres yngre.

4 Rekruttering av seni-orer bør prioriteres av arbeids-givere som opplever mangel på arbeidskraft, eller ønsker en arbeidsstokk som speiler en aldrende kundemasse.

5 Kunnskapsoverføring fra seniorer til yngre medarbei-dere er en nøkkelfaktor.

Godt norsk arbeidsmiljøArbeidsmiljøet i Norge er godt sammenlignet med i EU-landene. Like fullt er det større andel nordmenn som mener helsa påvirkes av jobben. Arbeidsmiljøet i Norge er godt sammenlignet med hva det rap-porteres om fra EU-landene. Til tross for dette er andelen som rapporterer at helsa påvirkes av arbeidet og andelen som rapporterer om fravær grunnet helseplager, høyere i Norge enn i EU generelt. Det viser Den Europeiske arbeidsmiljøundersø-kelsen.

Norge, Sverige, Danmark og Finland er blant de få landene i Europa der de ansatte jevnt over opplever høye krav i arbeidet kombinert med høy kontroll over egen arbeidssituasjon og høy sosial støtte. Statens Arbeidsmil-jøinstitutt (Stami) skriver på sine hjemmesider at dette er en opti-mal kombinasjon for den syssel-sattes ytelse og prestasjonsevne, samtidig som den ikke innebærer umiddelbare negative konsekven-

ser relatert til helse. Sammen med danske og

britiske arbeidstagere, viser det seg at det er nordmennene som er mest fornøyde med jobben sin og som i størst grad opple-ver jobbsikkerhet. De nordiske landene har, sammen med Ned-erland, størst grad av fl eksibel arbeidstid, og Norge og Danmark er også de to landene der fl est rapporterer om god balanse mel-lom arbeid og familie.

Når det gjelder yrkesdeltagelse, så viser undersøkelsen at Norge og Danmark har den høyeste andelen sysselsatte av alle landene i EU. Norge har også en høyere sys-selsettingsandel blant kvinner enn EU, samtidig som kvinner i Norge oftere arbeider deltid. Norge har den laveste andelen arbeidsledige sammenliknet med EU-landene.

Her hjemme er det imidlertid en større andel enn i EU som rappor-terer at arbeidet påvirker helsen. Muskel-/skjelettsmerter er den hyppigst rapporterte helseplagen, og rapporteres av rundt to tredje-deler av sysselsatte både i Norge og i EU. Både i Norge og i EU er gjentatte eller ensidige arm- og håndbevegelser den hyppigst rap-porterte ergonomiske risikofakto-ren. Det er derimot en lavere andel som rapporterer at de har arbeids-relaterte ryggsmerter i Norge i forhold til andre land i EU.

Etter Terra-skandalen er journalister nå begynt å stille de spørsmålene folk for alvor lurer på. Nå tenker vi ikke oss her hjemme på berget. Det er jo ute i den store verden man lurer på hva det går av folk i Terra, Rana, Nar-vik, Hattfjelldal og Hemnes. Nå var det på tide at Narvik-ordfører Karen Margrethe Kuvaas fi kk sagt fra i en samtale med New York Times:

– Vi er ikke spesielt dumme selv om vi bor langt mot nord.

Dermed er det sagt. Det vil bli sendt ut en internasjonal pressemelding med samme budskap med det første.

Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

orapp.no– økonominyheter hele dagen

FOT

O: B

JØ

RN

SIG

UR

DS

ØN

/SC

AN

PIX

Villmarkas mann, Lars Mon-sen, har i årevis boikottet Se og Hør. Vi går ut ifra at grunnen er at bladet aldri gidder å bli med ham på tur, men bare vil snakke med ham når han er hjemom.

Men det går jo ikke an for et blad som Se og Hør ikke å skrive om en som etter hvert er blitt en såpass stor kjendis som Monsen. Så før jul skrudde de sammen et oppslag om ham, basert på et intervju som Mon-sen ga til Aftenposten i 2005. Gode intervjuer kan det aldri bli for mye av. De kan brukes igjen og igjen. Men det spesielle

denne gangen er at Se og Hør klarte å presentere feil kvinne som Monsens kjæreste. Nina Skramstad som er avbildet er prosjektdirektør i Coop NKL og har aldri møtt Monsen. Hun har neppe rukket å bli forelsket i ham en gang.

Dette er selvsagt ikke bra. Men i forhold til feil i pressen, gjelder det å tenke at det kunne vært så mye verre. Se og Hør har tross alt truffet når det gjel-der kjønn. Hun som er avbildet er omtrent på samme alder som kjæresten hans og hun er da absolutt presentabel.

Ikke dum mot nord

SIDEN SIST


FOTO: COOP

U K E N S E RK JE NNE L SE– Når jeg blir åtti, blir jeg sikkert bare en avbalansert og kjedelig kjerring, sier biskop Laila Riksaasen Dahl til Tønsbergs Blad. Det er utvilsomt store sjanser for at det er den veien det går, de kan endatil tenkes at den tilstanden tiltrer langt tidligere.


FOT

O: B

JØ

RN

SIG

UR

DS

ØN

/SC

AN

PIX

Åslaug Haga bytter bort Trillemarka og får med seg pelsdyrene hjem til Ås.

Konsernsjef i Mediehuset Vårt Land, Helge Simonnes og denne blekkas redaktør, Magne Lerø, ble denne uken presentert i et oppslag i Dagens Næringsliv med tittelen «skraphandlerne». Bakgrunnen var at Mediehuset Vårt Land har overtatt både Ny Tid og Le Monde diplomatique. Sistnevnte går faktisk med et lite overskudd. Men Ny Tid er i klasse med Økonomisk Rapport og Gründer, som har hatt solide minuser.

Kapital har ikke kommet ut siden dette skjedde, men vi vet jo hva Trygve Hegnar vil skrive. Så denne gangen bringer vi det like godt på forhånd, som en slags profetisk tale:

«Igjen har Helge Simonnes gått bananas når det gjelder å kjøpe medier som ingen vil ta i. En skulle tro han hadde fått underskuddsbe-hovet sitt dekket gjennom de andre tapsslukene han har skaffet seg. Men nei. Mannen er ustoppelig. Har han tegnet et abonnement i Brønnøysund på alle medieselskaper som er på konkursens rand? Hva blir det neste

han kjøper? Hallo dere som driver i mediebransjen: Bruk penger som fulle sjøfolk, få skikkelig minus i regn-skapene, så kanskje Helge Simonnes kommer og redder dere. Hvorfor var det ikke Simonnes som tok over Kanal 24? Her var det jo tap i hundremillio-nersklassen. Har han sovet i timen?

Og denne Lerø som driver og uttaler seg om ledelse til mediene istedenfor oss som har vist at vi får det til, han skal også bli redaktør for de nye blekkene. Det er så tullete som det kan få blitt.

Det er jo skattebetalerne som betaler for moroa. Simonnes sier at ikke en krone av de 34 millionene han får i statsstøtte til Vårt Land brukes til dette. Og den går vi på? Kutt pres-sestøtten og vi skal se hvor lysten han blir på å skaffe seg fl ere tapssluk.

I mellomtiden får Simonnes holde på med å fusjonere, synergiere, sam-lokalisere, koordinere, rasjonalisere, publisere og modifi sere i underskud-denes rike. At han orker.»

Konsernsjef i Mediehuset VårtLand Helge Simonnes og denne

han kjøper? Hallo dere som driver i mediebransjen: Bruk penger som

UK ENS SK R A PH A NDLERMonsens nye kjæreste

REDAKSJON OG ANNONSE:Telefaks: 22 31 02 15Telefon: 22 31 02 10E-post: [email protected]

ABONNEMENT:Telefon: 22 31 03 40Telefaks: 22 31 03 05E-post: [email protected]

FOT

O: B

JØ

RN

SIG

UR

DS

ØN

/SC

AN

PIX

Halve Kanal 24TV 2 orket til slutt ikke å tape mer penger på Kanal 24. De har nå fått overtalt det tyske selskapet SBS til å overta tapssluket. De nye eierne har varslet at staben skal halveres, og de vurde-rer å skifte navn. I denne forbindelse har Dagens Næringsliv kommet med et godt forslag: Kanal 12.

DENNE Nina Skramstad DENNE Nina Skramstad er hverken hunde kjører er hverken hunde kjører eller Lars Monsens eller Lars Monsens kjæreste, samme hva kjæreste, samme hva som står i Se og Hør.som står i Se og Hør.

Documents

«Hun så veldig ﬂ ink ut Ansette henne?» 'SFNHBOHTSJL )3Da Ukeavisen Ledelse vurderte Gro Harlem Brundtland som toppsjef i 2003, og ba 15 personer om å gi henne poeng som leder,