Høringsutkast: Strategiplan kultur 2014-2024...Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024 6 Idrett og folkehelse Kommunedelplan for idrett og friluftsliv dekker idrettsdelen

Høringsutkast: Strategiplan kultur 2014-2024

Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024

1

Innholdsfortegnelse Formål og visjon ...................................................................................................................................... 3

Visjon: Kultur for alle ........................................................................................................................... 3

Bakgrunn ................................................................................................................................................. 3

Organisering og arbeidsprosess .......................................................................................................... 4

Kommunale, statlige og fylkeskommunale føringer ........................................................................... 5

Idrett og folkehelse ......................................................................................................................... 6

Kommuneplan for Rana 2006-20016, Strategisk del ....................................................................... 6

Kulturloven ...................................................................................................................................... 6

Historikk for kulturavdelingen ................................................................................................................. 7

Strategisk kulturplan 2007 – Vurderinger fra forrige planperiode ..................................................... 8

Del 1. Kultur i Rana kommune ................................................................................................................. 9

Kommunale avdelinger ........................................................................................................................... 9

Kino/Mo samfunnshus ...................................................................................................................... 10

Mo samfunnshus ........................................................................................................................... 10

Kinoen ............................................................................................................................................ 10

Bibliotek ............................................................................................................................................. 12

Sosial møteplass og arena for kultur, litteratur, kunnskap og debatt ........................................... 12

Bokbussen ..................................................................................................................................... 12

Digitale tjenester ........................................................................................................................... 13

Sømløs og samlet bibliotektjeneste med universitetsbiblioteket ................................................. 13

Kulturskolen....................................................................................................................................... 14

KammeRana ...................................................................................................................................... 15

Fritidsavdelingen ............................................................................................................................... 16

Fritidsklubber og oppsøkende virksomhet .................................................................................... 16

Aktivitetssenter ............................................................................................................................. 17

Ungdommens hus.......................................................................................................................... 17

Kulturtiltak funksjonshemmede .................................................................................................... 17

Fritidsavdelingens felles visjon ...................................................................................................... 18

Profesjonelle aktører ............................................................................................................................. 18

Statlige og fylkeskommunale virksomheter ...................................................................................... 18

Private aktører ................................................................................................................................... 19

Festivaler ........................................................................................................................................... 19

Nordland Teater ................................................................................................................................ 19


2

Forestillinger, arrangement og samarbeidspartnere .................................................................... 20

Vinterlysfestivalen ......................................................................................................................... 20

Teaterets visjon er: ........................................................................................................................ 20

Rana Museum .................................................................................................................................... 21

Museumsgården ............................................................................................................................ 21

Stenneset friluftsmuseum og Bredek fjellgård .............................................................................. 22

Samlinger og magasiner ................................................................................................................ 22

Frivillige ................................................................................................................................................. 23

Samisk kultur ......................................................................................................................................... 24

Språk, en kulturindikator ................................................................................................................... 24

Kultur ................................................................................................................................................. 25

Samiske kulturminner ....................................................................................................................... 25

Vennskapskommuner ............................................................................................................................ 26

Kultur i by og mark ................................................................................................................................ 27

Det offentlige rom – en kulturell møteplass ..................................................................................... 27

Kulturminnevern ............................................................................................................................... 27

Kulturarenaer i Rana.......................................................................................................................... 27

Rana som vertskommune for elever i videregående skole og studenter ved Campus Helgeland........ 28

Hybelhus ............................................................................................................................................ 28

Kulturtilbud i sentrum ....................................................................................................................... 29

Del 2. Kultur i hele samfunnet ............................................................................................................... 29

Kultur og næringsliv ............................................................................................................................... 29

Kultur og folkehelse ............................................................................................................................... 31

Kultur og nærmiljøet ............................................................................................................................. 32

Nærmiljøutvalgene ............................................................................................................................ 32

Erfaringer fra satsing på nærmiljøutvalg ....................................................................................... 33

Veien videre ................................................................................................................................... 34

Kultur for alle ......................................................................................................................................... 35

Et flerkulturelt samfunn .................................................................................................................... 35

Kulturtilbud for funksjons- og utviklingshemmede ........................................................................... 35

Kultur for eldre .................................................................................................................................. 35

Kultur for barn og unge ..................................................................................................................... 36

Kildeliste: ............................................................................................................................................... 37


3

Formål og visjon Innhold i livet, hele livet, kultur er for alle. Slik lyder Rana kommunes visjon på hva kultur

skal være i vår kommune. Dette var visjonen for den forrige strategiplanen, og videreføres i

denne. Visjonen skal fremme målsetninger hvor kommunen arbeider for at alle innbyggerne

skal kunne utøve, delta på, tilegne seg kunnskap om og oppleve kultur. For å oppnå dette er

planen delt inn i avsnitt som forteller noe om de kommunale, private, profesjonelle og

frivillige aktørene på kultur, hvilke virksomheter dette er og hvilke målsetninger kommunen

har for at tilbudene skal være tilgjengelige og nå ut til befolkningen. I tillegg belyser planen

kulturbegrepet i sammenheng med andre samfunnsfunksjoner, som folkehelse og næring.

Planen viser hvordan kommunen må tilrettelegge for at alle skal kunne få et godt kulturtilbud,

gjennom å sette fokus på forskjellige grupper og deres behov. I denne sammenheng er det satt

fokus på barn og unge, eldre, flerspråklige og funksjonshemmede. Det er også satt fokus på

nærmiljøene i denne planen, fordi kultur må finnes der folk bor og ikke bare i bykjernen.

Arbeidet nærmiljøutvalgene, lag, foreninger og enkeltpersoner gjør, er viktig for å sikre et

godt og bredt tilbud for kommunen.

Visjon: Kultur for alle

Kulturavdelingen skal i tråd med føringene i kommuneplanen og kulturloven,

arbeide for å gi alle Ranas innbyggere et mangfoldig tilbud om kulturelle

opplevelser, selvutvikling, kulturaktivitet og fritidstilbud.

Kommunen skal støtte og oppmuntre fritidsvirksomheten som skjer i lag og

foreninger, også kalt tredje sektor.

Det må bygges ut nødvendige arenaer for kulturell utfoldelse.

Rana kommune skal legge til rette for profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere,

kulturelle institusjoner og formidling av kunst og kultur. Kommunen skal arbeide

for kulturell deltagelse og forståelse i befolkningen, bl.a. gjennom å prioritere den

kulturelle skolesekken, den kulturelle spaserstokken og videreutvikle kulturskolen.

Rana kommune skal verne viktige kulturminner og legge vekt på kunnskap om

lokal og regional kulturarv.

Som kommune i et område med gammel samisk tilstedeværelse, har Rana et særlig

ansvar for å støtte samisk kultur.

Verden befinner seg i en ny folkevandringstid, og det er viktig for lokalsamfunnets

bærekraft inn i framtida å legge til rette for kulturell integrering av innvandrere

som slår seg ned her.

Kulturavdelingen i Rana skal samarbeide med andre offentlige avdelinger, private

og tredje sektor for å nå sine mål.

Kommunen skal støtte kulturbasert næringsutvikling.

Kommunen skal sette fokus på å bedre folkehelsen gjennom kulturtiltak.

Bakgrunn I 2007 ble det vedtatt en strategisk kulturplan for Rana kommune. Denne planen gjaldt for

årene 2007-2011 og inneholdt strategiske målsettinger for arbeidet med kultur i kommunen.


4

Det daværende Kulturutvalget oppnevnte en arbeidsgruppe som utarbeidet et utkast til planen,

deretter ferdigstilte kultursjefen kulturplanen med bakgrunn i utkastet. Planens utforming var

korte fremstillinger av de utvalgte kultursatsningsområdene i kommunen. Målet var å nå ut

bredt, med en samlet visjon: «innhold i livet – hele livet, kultur er for alle» (Kulturplanen,

2007).

I november 2011 vedtok Formannskapet å sette i gang arbeidet med en ny strategisk

kulturplan. Vedtaket er forankret i det overordnede kommunale planstrategidokumentet.

Kulturplanen skulle sluttbehandles i 2012, men arbeidet ble forsinket av kapasitetsgrunner.

Det ble derfor vedtatt i oppvekst- og kulturutvalget 24. april 2013 at arbeidet med en ny

strategisk kulturplan samordnes med sluttføring av planarbeid med Rana kommunes

nærmiljøsatsing og arbeidet med planlegging av Ranas vertskommunerolle for elever i

videregående skole. Det ble opprettet en prosjektstilling knyttet til arbeidet med den nye

planen, med oppstart 14. oktober 2013.

Organisering og arbeidsprosess Kristin Michalsen har vært prosjektleder for arbeidet med ny kulturplan og har jobbet med

prosjektet fra oktober 2013 til april 2014. Følgende grupper og personer har deltatt i denne

planprosessen:

Prosjektleder: Kristin Michalsen

Prosjekteier: Vigleik Haga

Styringsgruppe: Ledergruppen for kultur

For kino/samfunnshus: Kristin Kildal

For bibliotek: Hilde Rokkan

For kulturskolen: Øyvind Lunde

For fritidsavdelingen: Bente Bogen

Referansegruppe: Utvalg for oppvekst og kultur

Ledergruppen for kultur har blitt oppdatert på arbeidet med kulturplanen i ukentlige møter og

har kommet med innspill underveis. Alle i ledergruppen har hatt omvisning med

prosjektansvarlig på de respektive arbeidsstedene og hatt individuelle møter om planens

innhold på hvert sitt fagområde. Utvalg for oppvekst og kultur har fått orientering om

planarbeidet i alle møtene frem til ferdig plan og har kommet med innspill underveis.

Gjennom hele planperioden har prosjektleder og kultursjef hatt jevnlige møter om

kulturplanen.

Det har vært viktig å involvere både frivillige og profesjonelle aktører innenfor kultur i

planarbeidet. Prosjektleder har vært på omvisning på kino, bibliotek, kulturskolen,

Ungdommen hus, kultur for funksjonshemmede, fritidsklubbene på Båsmo, Gruben og

Storforshei, Ranenget aktivitetssenter, Nordland Teater, Rana museum og Prima musikkskole.

I tillegg har det blitt holdt fire åpne møter hvor lag og foreninger har blitt invitert for å komme

med meninger og innspill på planarbeidet. Fra disse innspillene har det blitt utviklet

strategiske mål som belyser de frivillige sine egne behov for at det skal bli tilrettelagt for

deres virksomhet i kommunen. Møtene ble delt inn tematisk hvor det ble sendt ut invitasjoner


5

til lag og foreninger som er registrert i foreningsregisteret til kommunen. Alle møtene ble

holdt i kommunestyresalen og ble delt inn på følgende måten:

Møte 1: 7. januar 2014 – Humanitære organisasjoner

Møte 2: 14. januar 2014 – Musikk, kor, korps, dans og teater

Møte 3: 21. januar 2014 – Kultur, hobby, kirkelige foreninger, pensjonistforeninger og

speideren

Møte 4: 28. januar 2014 – Nærmiljøutvalgene, velforeningene, ungdomsklubb/lag,

samarbeidsutvalget, forsamlingshusene og lekestuer/barnelag

På det siste møte ble også rektorene for alle barneskoler, ungdomskoler og videregående

skole, foreldreutvalgene og elevrådene invitert. Det ble også styret i Ungdommens hus,

ungdomsrådet og studentforeningen.

Prosjektleder har hatt møter med eldrerådet, kommunalt råd for funksjonshemmede og

ungdomsrådet.

Det har vært varierende oppmøte på de åpne møtene, med størst oppmøte på 14. januar, hvor

musikk-, kor-, korps-, dans- og teaterforeninger ble invitert. Det har likevel vært veldig nyttig

å arrangere slike møter og innspillene har vært verdifulle for å få en innsikt i behov og

aktivitet i foreningene.

Kommunale, statlige og fylkeskommunale føringer Det er mange føringer som ligger bak arbeidet med en kulturplan, både statlige,

fylkeskommunale og kommunale føringer, som alle gir retninger for innholdet i denne

strategiske kulturplanen. De kommunale føringene er nedfelt i Kommunal planstrategi 2012-

2016, Kommuneplan for Rana 2006-2016, Strategisk del, budsjetter og økonomiplaner. I

tillegg er det fylkeskommunale og statlige føringer, som Kulturloven og Nordland

fylkeskommune sine kulturdokumenter: Regional kulturstrategi for Nordland og

Museumsplan for Nordland 2001- 2005, Strategi for visuell kunst i Nord-Norge – Nordnorsk

kunstliv mot 2020.

På det kommunale nivå er det delplaner som også er førende i forbindelse med en kulturplan,

og det er; Kommunedelplanen folkehelsearbeid 2014 – 2024, Kommunedelplan for idrett og

friluftsliv 2013 – 2016, Verneplan for Rana – Kommunedelplan kulturminner, bygninger og

andre anlegg 2002, Kommunal strategiplan for museumsvirksomhet i Rana 2014 – 2020 og

Strategisk næringsplan Mo i Rana 2014-2030. Dette er planer som alle har betydning for

hvilke målsettinger det skal være på kulturområdet i Rana, og noen av disse planene vil være

en direkte del av denne planen, det gjelder Kommunal strategiplan for museumsvirksomhet i

Rana 2014 – 2020 og Verneplan for Rana – Kommunedelplan kulturminner, bygninger og

andre anlegg 2002. Disse planene vil bli omtalt nærmere i avsnittene som omhandler museum

og kulturvern.


6

Idrett og folkehelse

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv dekker idrettsdelen av kulturområdet. Fra og med

2009 er det kommunale idrettsarbeidet i Rana ikke lenger organisert i kulturavdelingen, slik

det var da den forrige planen ble skrevet. Derfor vil idrett og friluftsliv ikke inngå i denne

planen. Det er imidlertid viktig å understreke at idrett er en del av det offentlige

kulturbegrepet i Norge. Idrettsarbeidet er organisert under kultur på statlig og

fylkeskommunalt nivå, og kommunens utgifter til idrettsarbeid rapporteres som

kulturkostnader i KOSTRA.

Folkehelseplanen er en plan som tar for seg de overordnede strategiene for hvordan

kommunen skal tilrettelegge folkehelse i alle kommunale planer og se folkehelse i et

perspektiv som omhandler alle deler av samfunnet, inkludert kultur. I likhet med

folkehelseplanen vil den strategiske næringsplanen være et overordnet plandokument som ser

på visjoner og fremtidsperspektiver for Rana kommune og byen Mo i Rana.

Kommuneplan for Rana 2006-20016, Strategisk del

Den gjeldende kommuneplanen, Kommuneplan for Rana 2006-2016, Strategisk del, var også

gjeldende for Strategiplan kultur 2007, det vil derfor være naturlig å bygge videre på de

samme målene fra kommuneplanen i denne kulturplanen.

Kultur er ikke nevnt som et eget fokusområde, men blir nevnt flere steder og er

gjennomgående i hele planen. Fokusområdene i kommuneplanen er i hovedsak: en

vekstvisjon for kommunen på opp til 30 000 innbyggere, Mo i Rana som landsdelens tredje

største by og Mo i Rana som industrielt sentrum nord for Dovre. I kommuneplanen er det satt

målsetninger for kultur i forholdt til vekst i kommunen, Mo i Rana som regionssenter, næring,

folkehelse, barn og unge, eldre, funksjonshemmede, minoritetsspråklige, utdanning og samisk

kultur. I kulturplanen blir hovedfokuset å se hvordan kommunen kan sikre et bredt

kulturtilbud, dette innebærer også tilrettelegging for enkelte samfunnsgrupper og områder,

slik at det finnes et tilbud for alle og at alle kan ta del i og oppleve kultur i Rana kommune.

Kulturloven

I 2007 vedtok Stortinget Kulturloven. I denne slås det fast at staten, fylkeskommunen og

kommunen har plikt til å ivareta kulturens plass og tilgjengelighet i samfunnet. Kulturlovens

helhet er grunnlaget for denne planens visjon, og loven gjør det klart at kommunalt ansvar for

kultur er viktig og lovpålagt. Lovens paragraf 1, 2, 4 og 5 beskriver lovens formål,

definisjoner og hvilke oppgaver kommunen har for å kunne innfri lovens krav:

§ 1.Føremål

Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja

til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i

kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.

§ 2.Definisjonar

Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å

a. skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk,

b. verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv,

c. delta i kulturaktivitet,


7

d. utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse.

§ 4.Fylkeskommunens og kommunens oppgåver

Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske,

informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for

eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt.

§ 5.Felles oppgåver

Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for

a. at kulturlivet har føreseielege utviklingskår,

b. å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i

kulturaktivitetar,

c. at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar

med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak.

Historikk for kulturavdelingen Kulturavdelingen i Rana kommune har endret seg siden den forrige kulturplanen ble skrevet i

2007. Da bestod kulturavdelingen av kultursjefen, kulturkontoret, kino/samfunnshus,

bibliotek, kulturskolen, barne- og ungdomsavdelingen og Moheia fritidspark. I 2008 ble

fritidsparken og idrettskonsulenten overført til teknisk avdeling, og fra og med da ble idretten

helt tatt ut av kulturavdelingen.

I løpet av planperioden er det gjort betydelige reduksjoner i kulturbudsjettet. Bare siden 2009

utgjør kuttene i kulturbudsjettet tilsammen 21,2 prosent av nettoen. Til tross for dette har

avdelingen oppnådd mange av målene i planen. I stor grad har dette skjedd ved

omorganiseringer og effektivisering av driften, ikke minst innenfor fritidsavdelingen.

Kulturkontoret ble nedlagt i 2011 og oppgavene er delvis fordelt mellom driftsavdelingene og

kultursjefen. Andre oppgaver er lagt ned eller lagt på is. Manglende engasjement innenfor

kulturvern og museumsutvikling er eksempler på oppgaver som burde vært arbeidet med, men

som det ikke har vært kapasitet til å ta tak i.

Driften av Ungdommens hus ble flyttet fra utviklingsavdelingen til kulturavdelingen i 2008. I

budsjettet for 2014 ble det vedtatt at driften av ungdommens hus skulle utredes med sikte på

nedleggelse. Dette blir utredet i forbindelse med omstillingsprosjektet. Kultur for

funksjonshemmede, fritidsklubbene og aktivitetssentrene, Ungdommens hus og

utekontaktarbeidet er en del av Fritidsavdelingen. I budsjett og økonomiplanen for 2014 ble

det også vedtatt at «Utekontakten» skulle flyttes over til Helse og sosialavdelingen. Vedtaket

byr på en spesiell utfordring ettersom fritidsavdelingen i januar 2012 reorganiserte og samlet

fritidsklubbdriften og utekontaktarbeidet i et felles team der de samme ansatte arbeider på

begge områdene. Dette var en nødvendig omlegging for å gjøre det mulig å fortsette med

oppsøkende virksomhet, etter store budsjettkutt der to årsverk måtte tas bort.


8

Hele administrasjonene til fritidsavdelingen er samlokalisert i Seff-gården, hvor en også

finner aktivitetslokalene til kultur for funksjonshemmede, Ungdommens hus, Svang kafe og

utekontaktarbeidets «Åpent hus».

Andre endringer siden 2007 er at Kulturskolen har fått nye lokaler i Rådhusalleen 7 og 8, der

skolen disponerer gode undervisningsrom og en felles sal for musikk og teater. I 2013 flyttet

Biblioteket inn i nye lokaler i Campus Helgeland (tidligere Stakobygget), hvor det nå er

samlokalisert både med fylkesbiblioteket og Nordland universitetsbibliotek.

Strategisk kulturplan 2007 – Vurderinger fra forrige planperiode Den forrige kulturplanens utforming er kort og presis, hvor hver virksomhet er beskrevet med

formål, utfordringer og strategiske mål. Styrken i en slik plan er at den har blitt aktivt brukt i

de årlige virksomhetsplanene til kulturavdelingen. Gjennom virksomhetsplanene har

kulturavdelingens underavdelinger: kino, bibliotek, fritidsavdelingen og kulturskolen, gått

gjennom hva avdelingene har fått gjennomført og hva de har oppnådd av målsetningene fra

kulturplanen. Mange av målene har blitt realisert og mange av målene er kontinuerlige mål

som hele tiden må prioriteres for å oppnå visjonen om kultur for alle. Strategiplanen fra 2007

har med andre ord ikke vært en «skrivebordsplan», men et aktivt arbeidsdokument fundert på

et enstemmig kommunestyrevedtak.

Mål som har blitt oppnådd og som ikke lengre blir videreført i denne kulturplanen er:

Ungdommens hus:

Etablering av gode prosesser for ungdommens selvstyre i huset.

Innfasing i faste driftsformer etter prosjektperioden.

I perioden fra 2007 ble driften av Ungdommens hus flyttet fra utviklingsavdelingen til

kulturavdelingen og det ble etablert gode prosesser for ungdommens selvstyre og innfasing i

faste driftsformer etter prosjektperioden.

Barne- og ungdomsavdelingen (byttet navn til Fritidsavdelingen)

[…] (tilbud til funksjonshemmede), og skaffe virksomheten egne lokaler

Kulturtilbud for funksjonshemmede har fått egne lokaler i seff-gården, samlokalisert med hele

fritidsavdelingen.

Biblioteket:

Forberede den kommende bibliotekreformen, og sørge for at den blir til beste for

innbyggeren i Rana.

Reformen har blitt implementert i bibliotekarbeidet som nå må foreta endringer i henhold til

den reviderte bibliotekloven som trådte i kraft 1. januar 2014.

Kulturskolen:

Få hele virksomheten inn i lokaler tilpasset driften.


9

Kulturskolen har i løpet av den forrige planperioden flyttet inn i nye lokaler i Rådhusalleen 7

og 8. Alle lærerne har egne rom hvor elevene får sin undervisning. Teaterundervisningen

foregår i dramasalen på Mjølan videregående skole, mens Billedkunst har sin egen base i

fritidsklubbens gamle lokaler på Samfunnshuset. Kulturskolen har også egen Kammersal hvor

det er plass til opptil 100 publikummere, og som brukes til elevkonserter, teater og mye annet.

Kino og samfunnshus:

Foreta opprustning av sittekomforten i kinosalene

Gjøre nødvendige forberedelser til digitalisering av kinodriften

Nå er kinodriften digitalisert og begge kinosalene har fått nye stoler.

Områdene som omhandler Moheia fritidspark og idrett er tatt vekk fra planen i sin helhet

siden dette er områder som ikke lenger ligger under kulturavdelingen. Det samme gjelder alle

mål knyttet spesifikk opp mot idrett og friluftsliv.

I tillegg til de målene som videreføres fordi de er av kontinuerlig karakter, er det i

planperioden 2014-2024 flere mål som videreføres fordi målene ikke er realisert men

fremdeles markerer et behov i kulturlivet. Dette er:

Etablere fritidsklubber i de unges nærmiljøer, innen alle skolekretser og større

boområder.

Utvikle Gruben samfunnshus som kultur- og fritidsarena, for nærmiljøet og for

barn og unge

Øke aktivitetstilbudet i sommermånedene (fritidsavdelingen)

Etablere forsvarlige hybelordninger for skoleungdom

Avvikle de lange venteliste på undervisning (kulturskolen)

Planlegge bedre salskapasitet på kinoen

Realisere regionalt kulturhus i Mo i Rana

I denne planen vil behovet for disse strategiske satsningsområdene bli begrunnet i avsnittene

som omhandler dem. Det er viktig å presisere at dette ikke er de eneste satsningsområdene og

at alle de strategiske målene i planen blir vurdert som viktige for å gi et godt og bredt

kulturtilbud.

Del 1. Kultur i Rana kommune

Kommunale avdelinger Rana kommunes kulturavdeling omfatter:

Kultursjefen

Kinoen og Mo samfunnshus

Rana bibliotek


10

Kulturskolen

Fritidsavdelingen som inneholder fritidsklubber med utekontaktarbeid, Ungdommens

hus, Rockens Hus og Kultur for funksjonshemmede.

Kulturkontoret, med ansvar for allmenn saksbehandling, kultur- og kontaktarbeid, er lagt ned

av budsjettmessige grunner siden forrige plan.

Kino/Mo samfunnshus Kinodriften er samorganisert med driften av Mo samfunnshus og har tilholdssted i sentrum av

Mo i Rana. Kinoen har to saler, minisalen med 63 ordinære seter og 3 plasser til

funksjonshemmede og storsalen med 382 ordinære seter og 4 plasser til funksjonshemmede.

Den store kinosalen blir i tillegg til kinovisning leid ut til kulturarrangement. Det er primært

det lokale frivillige kulturlivet som får tilgang til å leie salen. Mo samfunnshus har en stor sal

med plass til 180 gjester og en liten sal med plass til 80 gjester og et felles storkjøkken til

begge salene.

Mo samfunnshus

Begge samfunnssalene er viktige arenaer for kulturtilbudet i sentrum av Mo i Rana og er mye

brukt av foreninger og til arrangementer. Det er viktig å ha en flerbruksarena som dette i

sentrum som kan brukes til øving, dans, fest, konserter og andre arrangement og at

utleieprisene er lave for foreninger som ønsker å bruke lokalene. En endring i organiseringen

av kinoen vil berøre frivillige organisasjoner sin tilgang på lokaler, fordi driften av kinoen

henger sammen med driften av Mo samfunnshus, og med utleie av kinosalen til

kulturarrangement.

Kinoen

Siden forrige kulturplan ble skrevet i 2007 har kinoen fått betydelige oppgraderinger som nye

stoler i begge salene og en omfattende teknisk endring med digitalt fremvisningsutstyr. Dette

har fått betydning for kinoens organisering som stadig er i utvikling. Kommunestyret vedtok i

budsjettet for 2014 at kinoen skal evaluere driften med spesiell fokus på ressursbruk og

organisering. Derfor blir det i denne planperioden naturlig å ta stilling til hvordan kinoen skal

drives og organiseres i fremtiden. Det er store svingninger i kinomarkedet fra år til år og

derfor er kinodriften avhengig av å kunne planlegge investeringer på lang sikt og ha mulighet

til å ta raske avgjørelser med tanke på uforutsette kostnader. I tillegg har Norges eneste

spesialiserte kinokioskselskap, Location, signalisert at de ønsker å trekke seg ut av

kioskdriften. Kinoen må nå vurdere om den skal gå inn i en ny rolle som driver av

kinokiosken, eller søke andre samarbeidspartnere. Dette er både et økonomisk spørsmål, og et

spørsmål om hvordan en ønsker at kiosktilbudet ved kinoen skal fungere.

Endringer av kinoens lokaliteter og organisering har flere ganger blitt drøftet i Rana

kommune. Det har flere ganger blitt gjort utredninger om kinodriften, og i noen av disse er

kinodriften vurdert i sammenheng med kulturhusdrift. Utredningene viser at det vil være

gunstig å drive kino og kulturhus i felles organisasjon. Slik vil man kunne ha rasjonell

samdrift av administrasjon, bemanning og andre tjenester, som billettsalg, kioskdrift m.m.


11

I 2012 bestilte rådmannen en rapport fra Rana Utviklingsselskap om mulighetene for

privatisering av kinodriften i Rana. Konklusjonen i rapporten var at det er interesse fra private

aktører for å drive kino og interesse for å bygge kino, men de potensielle kinodriverne ønsker

ikke selv å bygge. Det kom også klart fram i RU-rapporten at forutsetningene for at private

skal drive kinoen er at kommunen bidrar med faste tilskudd og/eller gode leieavtaler (RU,

2012). På bakgrunn av dette er det ikke sannsynliggjort at private eiere av kinodriften vil bety

billigere eller bedre kinodrift. KOSTRA-tallene har i en årrekke vist at selve kinodriften i

kommunen har gått med reelt overskudd.

En av utfordringene for kinoen er for lav salskapasitet. To kinosaler er for lite, spesielt etter at

digitaliseringen har gjort det enklere å vise filmer over lengre perioder og med en mer spredt

visningsstruktur. I tillegg blir Kinoteatret benyttet til mange andre typer arrangement. For å

kunne imøtekomme behovet og ytterligere styrke kinoens lønnsomhet må kommunen i denne

planperioden se på mulighetene til utbygging av flere kinosaler og få til sammen tre eller fire

kinosaler. Etablering av kulturhus er i tillegg viktig for kinodriften, slik at denne kan drive

kontinuerlig og uten utleiebelastning.

Etablering av kinoen som en selvstendig økonomisk enhet, f.eks. i form av et KS, kan være et

hensiktsmessig trekk. Et spennende forbilde her kan være Lyngdal kommune, der hele den

tradisjonelle kultursektoren er organisert som et felles KF med kino og kulturhus som «nav».

Formål med virksomheten:

Kinoen skal være en inkluderende møteplass for ”fellesskapelige opplevelser” der folk

i Rana tilføres nye impulser, opplevelser, kunnskap og innsikt

Tilby et allsidig kinoprogram, med kvalitetstilbud til barn og unge, familier og

innbyggere generelt

Gi tilpassede tilbud til skoler, barnehager, pensjonister, småbarnsforeldre og andre

grupper

Være medspiller til den kulturelle skolesekken

Ivareta kulturhusfunksjoner i begrenset omfang inntil Rana får eget kulturhus

Stille til rådighet samfunnshuslokaler

Strategiske mål:

Opprettholde bredde og kvalitet i kinoprogrammet

Planlegge økt salskapasitet

Utrede mulighetene for å gjøre om kinodriften til en selvstendig økonomisk enhet

Holde følge med den teknologiske utviklingen og sørge for at kinoen alltid ligger i

forkant med hensyn til utstyr og opplevelseskvalitet

Videreutvikle tilbudet om alternativt innhold i kinoen, bl.a. direkteoverføringer fra

større evenementer

Vedlikeholde samfunnshuset og kinobygget som attraktive opplevelsesarenaer

Finne den mest hensiktsmessige framtidige formen for kinokioskdrift

Bidra til å få fram gode løsninger for et framtidig kulturhus


12

Bibliotek Rana bibliotek flyttet i november 2013 inn i nye lokaler i Campus Helgeland, samlokalisert

med fylkesbiblioteket og Universitetsbiblioteket i Nordland avdeling Helgeland. Rana

bibliotek er vertsbibliotek for Nordland fylkesbibliotek og har felles boksamling med dem.

Nordland fylkesbiblioteket har ansvar for fjernlån til alle bibliotek i Nordland og har

samlingen i Rana som basis for dette, og går derfor inn med midler til bokkjøp.

Nordland fylkesbiblioteks oppgaver er plan-, utviklings- og prosjektarbeid på fylkesnivå.

Fylkesbibliotekets ansatte inngår ikke i driften av Rana bibliotek, men er med på enkelte

arrangementer som Havmannprisen og Bokdagen.

Sosial møteplass og arena for kultur, litteratur, kunnskap og debatt

Lov om folkebibliotek (Folkebibliotekloven) ble våren 2013 revidert, og loven med endringer

trådte i kraft fra 1. januar 2014. Folkebibliotekloven sier i sin § 1. Målsetting:

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen

kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier

gratis til disposisjon for alle som bor i landet.

Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og

debatt.

Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet,

allsidighet og aktualitet.

Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent.

Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.

Lovens endringer innebærer et større fokus på bibliotekenes rolle som samfunnsaktør og aktiv

arena og møteplass. Det legges føringer i retning av å være en tydeligere arena for offentlig

debatt og ivareta litteraturhusfunksjonen lokalt på det enkelte sted. Samtidig skal

bibliotekenes tradisjonelle rolle og funksjon ivaretas og videreføres. Lovens nye føringer må

prege den videre utvikling av biblioteket i Rana. Biblioteket skal være en arena som kan

brukes av lag og foreninger, profesjonelle kulturaktører, politisk diskusjon, utstillinger,

foredrag og annen kunnskapsformidling. Biblioteksjefens rolle i forvaltningen av bibliotekets

nye rolle som uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt må ha stor grad av

frihet, innenfor rammen av et oppdrag om åpenhet og ansvarlighet.

Biblioteket har lenge tilbudt voksne og barn forskjellige arrangement i biblioteket, som

Havmannprisen, Bokdagen, eventyrstund, leksehjelp for flerspråklige innbyggere, Eldres dag

og Slektsforskerdagen etc.

Biblioteket skal også fremme lokal historie og litteratur gjennom å til enhver tid ha en bred,

aktuell og oppdatert lokalsamling.

Bokbussen

Rana kommune har siden 1981 eid og drevet egen bokbuss, som er organisert som en del av

bibliotekdrifta i Rana kommune. Bokbussen besøker skoler og barnehager, institusjoner og

andre som ikke like lett kan komme seg til biblioteket. Som en særdeles kostnadseffektiv og


13

faglig god ordning fungerer i praksis bokbussen som det eneste reelle skolebibliotektilbudet

på mange av skolene i kommunen. Rana kommune selger i tillegg bokbusstjenester til

Hemnes, Rødøy og Lurøy kommuner. Det blir også arrangert eventyrstund, bokprat og andre

små arrangementer for barn og unge som besøker bussen. Bokbussen fungerer derfor også

som en sosial og kulturell møteplass.

Bibliotekets tidligere filialer er nedlagt, og kommunen har valgt å satse på bokbussdekning av

ytterdistriktene i stedet for å opprettholde disse.

Digitale tjenester

Bibliotekreform 2014 setter fokus på digitale tjenester og kompetanseheving i bibliotekene.

Dette må være et fokusområde for Rana bibliotek. Gjennom digitale tjenester som e-bøker og

nye bibliotektjenester på nett, som skal utvikles på nasjonalt nivå, vil tilgjengeligheten på

skjønn- og faglitteratur bli større og bedre. Dette krever at de ansatte i biblioteket må øke sin

kompetanse på dette området for å kunne bistå med opplæring og informasjon om systemene

til brukerne. Biblioteket skal også investere i selvbetjente utlåns- og innleveringsstasjoner

som et supplement til betjeningen.

Sømløs og samlet bibliotektjeneste med universitetsbiblioteket

Universitetsbiblioteket i Nordland avd. Helgeland er nå samlokalisert med folkebiblioteket i

Campus Helgeland. Målet er å tilby en sømløs bibliotektjeneste for alle typer brukere

samtidig som de to institusjonenes egenart og funksjoner ivaretas. Dette betyr at hele

biblioteket vil bli en arbeidsplass og arena for kunnskapsøking for studentene. Biblioteket må

tilrettelegge gruppearbeidsplasser, lesesalsplasser, og være en aktuell og attraktiv møteplass.

Arrangement som er spesielt rettet mot studenter vil etablere biblioteket som en naturlig

samlingsplass for denne gruppen bibliotekbrukere.

Formål med virksomheten

Biblioteket skal være en åpen, tilgjengelig og inkluderende arena for hele

befolkningen.

Skal fungere som en lokal arena for litteratur, kultur, opplevelser, debatt og

engasjement

Utvikle bibliotektjenester i takt med brukernes behov, og være det naturlige senter for

innbyggerne i Rana når de søker kunnskap, informasjon og litterære opplevelser.

Være et naturlig kulturelt ressurssenter for den flerspråklige delen av Ranas

befolkning.

Fremme interessen for litteratur og bidra til økt leselyst blant alle grupper av

befolkningen.

Bokbussen er et tilbud til institusjoner og dem som ikke har lett adkomst til

biblioteket, og et ambulerende skole- og barnehagebibliotek.

Strategiske mål

Prioritere å opprettholde gode åpningstider

Videreutvikle tjenestene til flerspråklige


14

Jobbe for å øke bruken av biblioteket som en sosial møteplass og som arena for

litteratur, kultur, opplevelser og debatt

Havmannprisen og Bokdagen skal fortsette som årlige arrangement

Styrke og videreføre bokbussens funksjon

Fortsette å samarbeide tett og godt med Nordland fylkesbibliotek

Formalisere og driftsmessig få på plass samarbeid med universitetsbiblioteket, for

å sikre brukerne best mulig bibliotektjenester

Legge til rette for biblioteket som læringsarena for studenter på Campus Helgeland

og styrke kompetansen innenfor veiledning, rådgivning og fagkunnskap blant de

ansatte

Ta i bruk nye digitale tjenester, som f. eks e-bøker

Investere i selvbetjeningsmaskiner for utlån og innlevering for å bedre

effektiviseringen av bibliotektjenestene

Styrke samarbeidet med skolene og barnehagene for arrangement innrettet mot

barn og unge i biblioteket

Kulturskolen Rana kulturskole tilbyr undervisning til barn og unge i Rana innen musikk,

billedkunst/visuelle fag og teater. Elevene på kulturskolen bidrar hvert år med mange

konserter, forestillinger og utstillinger. Rana kulturskole har som mål å ta vare på alle elever,

uavhengig av talent, fordi alle skal kunne ha glede av dette tilbudet. Samtidig har

kulturskolen et ansvar for å ta vare på og tilby videreutvikling av elever som har særlige evner

innen musikk og andre kunstfag.

Kulturskolen leverer dirigent- og instruktørtjenester til ulike lag- og foreninger i det frivillige

kulturlivet. KammeRana er Rana kulturskoles egen profesjonelle distriktsmusikergruppe

bestående av seks musikere som har delvis pedagogisk og delvis utøvende stilling.

Rana kulturskole har siden forrige planperiode bygget om og oppgradert lokalene i

«Vikengården», samt de tidligere lokalene til Nordland Teater under kinosalen. Skolen har i

underkant av 400 elevplasser, og ventelistene er fortsatt lange. Kammersalen er kulturskolens

egen lille storstue. Salen brukes flittig som konsert- og øvingslokale og yrer av aktivitet. Den

er også gjenstand for utleie til andre aktører. Kulturskolevirksomheten er en lovpålagt

virksomhet for alle kommuner. I opplæringsloven § 13-6 Kulturskoletilbud står det: «Alle

kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og

kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles.» I

tillegg er kommunen forpliktet til å følge kulturloven hvor det står i § 1 og 2 at styresmaktene

har ansvar for å fremme og legge til rette for å utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse

(LOV, 2007).

Formål for virksomheten

Rana kulturskole skal være et kunst- og kulturfaglig ressurssenter i kommunen

Kulturskolen skal være et offentlig undervisningstilbud i ulike kulturfag til alle

interesserte


15

Tilbudet skal gjenspeile lokalt kulturliv, og bidra til utvikling av nye kunstneriske

uttrykksformer

Dirigent- og instruktørtjenesten skal sørge for støtte- og veiledningstjenester til

kulturlivet i kommunen

Rana kulturskole skal med sin virksomhet bidra til å styrke de estetiske fagenes

egenverdi

Samarbeide med Den kulturelle skolesekken

Fremme samarbeid med andre kulturaktører

Ivareta barn og unge med særlige kunstneriske evner

Strategiske mål

Bli en kulturskole for alle

Ivareta og videreutvikle et variert undervisningstilbud innen flere uttrykksformer ved

kulturskolen

Øke antall elevplasser og redusere ventelistene

Bidra til å styrke korps- og orkestermiljøet i Rana

Samarbeid med grunnskolene

KammeRana Rana kommune er en av flere vertskommuner i Nordland for distriktsmusikerordningen.

KammeRana er Rana kulturskoles egen distriktsmusikergruppe, og de leverer

musikkopplevelser av høy kvalitet til folk i alle aldre, både lokalt og regionalt.

Konsertproduksjonene spenner fra forestillinger for barn til kveldskonserter for et voksent

publikum, institusjonskonserter for eldre og samarbeidsprosjekter med lag/foreninger eller

andre profesjonelle aktører. KammeRana ønsker også å sørge for regional aktivitet slik at

ordningen kommer flere til gode enn bare innbyggerne i vertskommunene. Distriktsmusikerne

er en uvurderlig støttespiller for musikk- og kulturlivet i regionen ved å sørge for profesjonell

tilleggskompetanse. KammeRana har et nært samarbeid med DKS - den kulturelle

skolesekken og DKSS – den kulturelle spaserstokken. Distriktsmusikerne i KammeRana har

delvis pedagogisk og delvis utøvende stilling. Den utøvende delen varierer fra 30 % til 50 %.

Distriktsmusikerordningen er et spleiselag med Nordland fylkeskommune, og bidrar til at

kulturskolen kan ha et mangfoldig kulturskoletilbud av høy kvalitet innen musikk.


Gi barn, unge, voksne og eldre muligheter til musikkopplevelser av høy kvalitet –

lokalt og regionalt

Distriktsmusikerordningen skal tilby tilleggskompetanse til kommunenes og regionens

musikk- og kulturliv. Gjelder både frivillig og annen profesjonell virksomhet

Strategiske mål

Befeste og styrke distriktsmusikerordningen gjennom høy kvalitet, utvikling og

fornyelse

Styrke samarbeidet med amatører og profesjonelle aktører inne musikk- og kulturlivet

både lokalt og regionalt


16

Utnytte og styrke samarbeidsmuligheter med aktører utenfor regionen der det er

naturlig, blant annet med vennskapsbyer

Utvikle nye tilbud av høy kvalitet som når ut til ulike publikumsgrupper

Være musikalske utøverforbilder for barn og unge, og bidra til utvikling av framtidens

publikum

Fritidsavdelingen

Fritidsavdelingens virksomhet retter seg inn mot barn, ungdom og funksjonshemmedes fritid,

og driver kulturaktivitet og fritidsvirksomhet med et forebyggende (og byggende!) perspektiv.

Fritidsavdelingens virksomhetsområde er fritidsklubber, Ungdommens hus, kulturtiltak

funksjonshemmede og oppsøkende feltarbeid blant barn og unge.

Engerutvalget (Kulturutredningen 2014, NOU 2013:4), mener at folkebibliotek, kulturskole

og fritidsklubber utgjør den kulturelle grunnmuren i Norge. Utvalget definerer tre

aktivitetsområder inn under begrepet fritidsklubb: Tradisjonelle fritidsklubber, kulturhus for

ungdom og ungdomskaféer. Dette er lavterskeltilbud som også passer for dem som faller

utenfor organiserte fritidsaktiviteter, og er videre et supplement til organiserte aktiviteter. Her

kan barn og ungdom med ulik sosial og kulturell bakgrunn møtes på tvers av interesser.

I et forebyggingsperspektiv balanserer fritidsavdelingen mellom det kulturpolitiske og

sosialpolitiske. Det finnes ulike måter å dele inn forebyggingsbegrepet på og i dag benyttes

ofte begrepene: universell, selektiv og indikativ forebygging.

Det er universell forebygging som er fritidsavdelingens viktigste plattform. Universell

forebygging omfatter alt som gjøres for å skape gode og trygge oppvekstforhold. Grunnlaget

for et godt forebyggende arbeid legges gjennom en helhetlig satsing på et oppvekstmiljø som

inkluderer alle, og hvor alle blir sett og får benyttet sine ressurser. Gode fellesarenaer er en

forutsetning for å sikre barn og unge gode utviklingsmuligheter, uavhengig av

familiebakgrunn.

Fritidsavdelingen er tilgjengelig for barn og unge i deres fritid, og har brukermedvirkning som

viktig prinsipp i virksomheten. Avdelingen har åpningstider for deler av virksomheten fram

til kl. 22 00 på hverdager og til kl. 23 00 på fredager.

Fritidsklubber og oppsøkende virksomhet

Rana kommune har tre fritidsklubber lagt til nærmiljøene Gruben, Båsmo og Storforshei.

Disse er åpne for aldersgruppa 10-13 junior, og 13-18 ungdom, og er et lavterskel fritids- og

aktivitetstilbud. At disse er plassert i de unges nærmiljø er en viktig forebyggingsstrategi, og

når stort sett de unge til og med ungdomsskolenivå. Det skjer imidlertid en endring når de

unge begynner på videregående skole. Ungdom får nye venner, ofte på tvers av nærmiljøene,

og behovet for andre møteplasser kommer klart til syne. For denne målgruppen har

Ungdommens hus vært en viktigere arena, på samme måte som det har vært for de mange

hybelelever som Rana er vertskapskommune for.


17

Tidligere kommunale fritidsklubber på Mo, Selfors, i Utskarpen og Åga er lagt ned av

budsjettmessige årsaker.

Et godt forebyggende ungdomsarbeid er god samfunnsøkonomi. Det gir bedre levekår for den

enkelte og sparer kommunene for dyre "reparerende" tiltak i etterkant.

Det tar tid å få tillit i risikoutsatte ungdomsgrupper. Arbeid med denne målgruppen krever

derfor kontinuitet og stor vekt på tillitsskapende arbeid. Det oppsøkende arbeidet baserer seg

på frivillighet. Kontakt oppstår når de unge har tillit til feltarbeiderne og selv ønsker hjelp.

Mange har tidligere ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet, eller er skeptisk til kontakt med

det offentlige hjelpesystemet. Feltarbeiderne jobber derfor tverrfaglig med både skoler,

barnevern, politi, SLT-koordinator, og konfliktrådet.

Fra og med januar 2012 er fritidsklubbene og den oppsøkende virksomheten (til daglig kalt

«Utekontakten») organisert i ett team, der de samme ansatte både arbeider som klubbledere

og med oppsøkende feltarbeid. Gjennom den store kontaktflaten med mange ungdommer får

en god oversikt over både ungdomsmiljøer og enkeltindivider som befinner seg i risikosonen.

Resultatene viser at dette har vært en vellykket og riktig sammenslåing av tidligere separate

underavdelinger.

Aktivitetssenter

Ranenget motorsenter er et aktivitetssenter for motorinteressert ungdom med fokus på trial.

Her arbeides det med å få etablert et motortilbud til funksjonshemmede med fokus på ATV.

Rockens hus er øvingslokaler til lokale band som der kan leie øvingslokaler til rimelig pris.

Dette er en viktig arena for utvikling av rytmisk uttrykksform i Rana. Her er rockeverksteder

som er fullt utstyrt for band i etableringsfasen, og et eget lydstudio. Mesteparten av drift og

vedlikehold utføres av brukerne på dugnad.

Ungdommens hus

Ungdommens hus er et kultur- og aktivitetssenter for eldre ungdom med målgruppe 16 -25 år,

der egenaktivitet og kulturproduksjon kjennetegner aktiviteten.

Det er gjort politisk vedtak om at dette tilbudet skal utredes med sikte på nedleggelse, og at

fritidstilbudet til ungdom i framtiden skal utvikles i tilknytning til den enkeltes nærmiljø.

Utredningen blir lagt inn som delprosjekt i kulturs avdeling av kommunens

omstillingsprosjekt. Viktige aspekter å belyse blir byutvikling, eldre ungdoms kultur- og

fritidsbehov, lokaliteter mm.

Kulturtiltak funksjonshemmede

Dette er et tilbud til funksjonshemmede i alle aldre der disse tilbys fritidsaktiviteter hele året.

Dette gjøres i nært samarbeid både med andre avdelinger i Rana kommune, fylkeskommunen,

foreldre, lag og foreninger, noe som gir et mangfoldig og innholdsrikt tilbud. Av store

arrangementer som avdelingen har ansvar for er Vinteraktivitetsuken Nordland (VAKU) og

Sommeraktivitetsuken Nordland (SAKU). Dette er aktivitetsuker som gjennom mange år har

blitt faste arrangement med deltakere fra mange kommuner. Det er bare en ansatt som til


18

daglig arbeider med disse tiltakene, men muligheten til å trekke på fellesressurser i

fritidsavdelingen gjør at gjennomføringsevnen er stor.

Fritidsavdelingens felles visjon

Rana kommune skal fremstå som en god kommune å vokse opp i, der alle barn og unge har

hatt mulighet til å utvikle sine kreative evner og talent.


Fritidsavdelingen skal stimulere barn, ungdom og funksjonshemmede i alle aldre til

allsidige kulturelle og sosiale aktiviteter gjennom å gi et aktivt fritidstilbud

Avdelingens virksomhet skal både ha et kulturelt og et forebyggende perspektiv

Avdelingen skal aktivt oppsøke ungdom i miljøer der ungdom ferdes

Strategiske mål:

Sørge for at virksomheten får nødvendig status og prioritet ved forankring på politisk

og administrativt nivå

Utarbeidelse av en sektorovergripende, kunnskapsbasert barne- og ungdomsplan

Sørge for at barn, unge og funksjonshemmede gis mulighet for deltakelse,

brukermedvirkning og tilgang på informasjon om sine egne muligheter

Elever på barne- og ungdomsskoletrinnet skal ha et åpent lavterskeltilbud i sitt eget

nærmiljø der de har mulighet til å utvikle sin kreativitet og skaperevne

Kommunen må ha et tett samarbeid med fylkeskommunen og hjemkommunene med

sikte på å gi tilreisende førsteårselever i videregående skole et godt fritidstilbud

Et sentrumsnært, brukerstyrt kultur- og aktivitetstilbud for videregående elever og

studenter

Handlingsplan for økt tilgjengelighet og universell utforming som gjør kommunale

fritidstilbud mulig å bruke for alle

Utvikle Gruben samfunnshus som kultur- og fritidsarena, for nærmiljøet og for barn

og unge

Øke aktivitetstilbudet i sommermånedene

Etablere forsvarlige hybelordninger for skoleungdom

Profesjonelle aktører Det profesjonelle kulturlivet er en viktig del av forutsetningene for å kunne oppfylle visjonen

om kultur for alle innbyggerne i Rana. De kommunalt drevne kulturvirksomhetene er bare en

del av tilbudene lokalsamfunnet har å tilby. Av profesjonelle kulturaktører kan man skille

mellom individuelle kunstnere og utøvere og større kulturinstitusjoner. Bredden går fra

kontinuerlige tilbud om kulturopplæring, kulturformidling og kulturopplevelse, til større

tidsavgrensede arrangement.

Statlige og fylkeskommunale virksomheter

Nasjonalbiblioteket og Nordland fylkesbiblioteket har begge avdelinger i Rana og tilfører

kommunen mange arbeidsplasser og et større fagmiljø på disse områdene. Ved Polarsirkelen

videregående skole er det opplæring i kulturfagene media, design, kunst og teater og det tilbys

utdanning innen kulturfag ved Campus Helgeland.


19

Private aktører Tip Toe ballettstudio er en godt etablert og en populær danseskole med årlige oppvisninger.

Det har i nyere tid dukket opp flere danseskoler, som Streetjazz, som tilbyr hiphop,

Cheerleading og mye mer. Prima musikkskole er en nyetablert musikkskole i sentrum av Mo i

Rana, som også arrangerer konserter og seminarer. Slike skoler gir Rana flere muligheter til

opplæring innen musikk og dans, og er med på å styrke kulturlivet. Det er flere kunstnere,

dansere og musikere som holder til i Rana som tilfører kommunen bredde i kulturuttrykkene.

Rana har mye kompetanse innen kulturbasert næring og det er mediebedrifter, designfirmaer,

fotostudioer og lydstudioer i kommunen. Lokalavisa Rana Blad er den sterkeste formidleren

av lokale nyheter, men det er andre aktører på dette området også, som lokalradioen Radio

Rana.

Festivaler Det er mange festivaler i kommunen og de er med på å sette Rana på kartet. Noen av

festivalene har greid å utvikle seg til å bli faste kulturarrangement som mange engasjerer seg i

og som mange gleder seg til å delta på. Dette er happenings som skaper liv og rører i bybildet.

I 2014 har Smeltedigelen 10 års jubileum og har blitt en musikkfestival i sentrum av byen med

kvalitetsfylte musikkinnslag fra lokale og internasjonale artister. Verket en er av de nye

musikkfestivalene og spiller på Ranas industrihistorie med festivalområde rett under

industriparken. I tillegg har Rana musikkfestivalene Smelteverket, Sjonafestivalen,

Svartisfestivalen og Lavorock. I 2014 får Rana for første gang vinterfestivalen Rød Snø som

arrangeres midt i sentrum. Det er ikke bare musikkfestivaler som arrangeres. Byen har blant

annet en av landets største teaterfestivaler, Vinterlysfestivalen, som har blitt avholdt hvert år

siden 2001. Havmanndagene var tidligere en kommunalt drevet kulturfestival, men har i takt

med budsjettkuttene på kultursektoren blitt minimert til en dag med kunstutstilling i regi av

Kunstforeningen og bokprisutdeling på biblioteket.

Formål med virksomhet

Rana skal ha et allsidig kulturtilbud for barn og voksne i alle aldre

Strategiske mål

Rana kommune skal sørge for gode tilskuddsordninger

Støtte opp om festivalutvikling i kommunene og byen

Utvikle stimuleringstiltak for kunstnere

Rana kommune skal stimulere til samarbeid med profesjonelle aktører om

arrangement og prosjekter som øker innbyggernes kulturtilgang

Nordland Teater Nordland Teater er regionteater i Nordland, og har tilholdssted i Mo i Rana. Teatret ble

opprettet i 1979 og er et aksjeselskap. Nordland fylkeskommune eier 60 % av aksjene, Rana

kommune eier 40 %. Det offentlige driftstilskuddet fordeles i henhold til avtale med 70 % fra

staten, 18 % fra fylkeskommunen og 12 % fra Rana kommune. Avtalen er en standardavtale

for regionale kulturinstitusjoner med statstilskudd. Tilskuddets størrelse fastsettes i praksis av

staten, som største bidragsyter. Kommunens tilskudd er i 2014 fastsatt til 4 365 400 kroner, og

utgjør 12,2 % av det samlede kulturbudsjettet i Rana.


20

I 2005 satte teatret, med betydelig støtte fra Rana kommune, opp sitt eget bygg med tre

scener: Hovedscenen med 234 plasser, BlackBox med 120 plasser og Teaterkaféen med 100

plasser. I tillegg inneholder bygget skuespillergarderober, gjestegarderober, sminkerom,

kontorer og møterom for administrasjonen og teknisk stab, lys- og lydverksted, systue,

rekvisittrom og nærlager.

Teatret har stor betydning for Ranas kulturliv, og er et levende eksempel på hva Rana har å by

på av gode kulturtilbud. Teatret er blitt mer synlig med eget bygg, og bygget har gitt

institusjonen langt bedre muligheter å produsere mange og gode forestillinger enn det hadde

tidligere. Teatret har i tillegg eksternt lager, og verksted for snekring, sveising og lakkering.

Nordland Teater har en velordnet økonomi, og styrer sin virksomhet innenfor de tilgjengelige

økonomiske ressurser.

Forestillinger, arrangement og samarbeidspartnere

Nordland Teater er et regionteater og har forestillinger i hele Nordland fylke. Det er en

prioritet for teateret å dra ut på turne og nå så mange av kommunene i fylket som mulig, og

over år nå alle. Teateret har mange samarbeidsparter, og leier ut lokalene til eksterne

kulturarrangement. Et av satsningsområdene til Nordland Teater er barn og unge. Det har en

egen teatergruppe for ungdom, og egen teaterinstruktør som hjelper amatørskuespillere med

instruksjon. Teaterinstruktøren har siden 1993 ledet kunstnerisk virksomhet med totalt 6700

mennesker, noe som har resultert i forestillinger som 82000 publikummere har sett. Teateret

har et godt samarbeid med sørsamisk teater, Åarjelhsaemien Teatere, som leier kontorlokaler i

teaterbygget.

Vinterlysfestivalen

Vinterlysfestivalen er en teaterfestival som varer en hel uke. Publikumsbesøket er på om lag

8000, og det vises teater, dans, kunst og teaterkonserter med både lokale, nasjonale og

internasjonale aktører. Festivalen foregår i alle scenene i teaterbygget, men også andre arenaer

i byen blir tatt i bruk, som samfunnshus, bibliotek, museum, utesteder og kirker. Dette er en

av Norges største teaterfestivaler, og viser hvert år om lag 100 forestillinger. Festivalen

ønsker å utvikle seg til et naturlig nasjonalt samlingspunkt for scenekunst.

Teaterets visjon er: Nordland Teater skal skape magiske øyeblikk du tar med deg resten av

livet.


Teatret arbeider for å utvikle fylkets egne talenter, og prioriterer å ta imot dyktige personer

som har tilknytning til fylket og landsdelen. Teatret skal bidra til å skape økt bolyst i fylket,

og skal være en profesjonell kulturformidler. Kortfattet kan forretningside og formål

framstilles slik;

Nordland Teater produserer og tilrettelegger scenekunst i hele Nordland, og skaper

magiske øyeblikk og opplevelser for hele befolkningen

Nordland Teater skal gi et profesjonelt teatertilbud og lage scenekunst av høy kvalitet

Nordland Teaters tre kjerneverdier, det som skal skape teatrets profil og identitet, er at

teatret skal være verdifullt, glødende og grensesprengende.


21

Strategiske mål:

Nordland Teater skal være en merkevarebygger og ambassadør for Nordland og Rana.

Nordland Teater skal prioritere turnevirksomhet og skal nå ut til flest mulig kommuner

i Nordland i løpet av et år, og nå ut til alle i løpet av få år.

Nordland Teater skal spesielt vektlegge tilbud til barn og unge, og skal sette opp

stykker for unge og drive oppsøkende virksomhet mot barnehager og skoler.

Bidra til utvikling og samarbeid med de øvrige kulturtilbudene i fylket

Ivareta dans som scenekunstuttrykk

Nordland Teater skal formilde norsk og europeisk samtidsteater og skal bidra til bruk

av nyskrevet norsk dramatikk

Rana Museum Rana museum er i dag organisert som en avdeling i stiftelsen Helgeland museum, som har

ansvaret for hele driften og forvaltningen knyttet til Rana museums samlinger. Dette

innebærer også arbeidsgiveransvaret. Rana kommune bidrar til driften av Helgeland museum

med et årlig rammetilskudd på 25 % av museets budsjett. Staten bidrar med 50 % av

budsjettet og Nordland fylkeskommune med 25 %. Rana museum leier i dag lokaler i A/S

Museumsgården, som er et aksjeselskap hvor Rana kommune eier 11 aksjer og Rana

historielag eier 1 aksje. Rana museum utgjør i dag Museumsgården med samlinger og

magasiner i kjelleren, to friluftsmuseer på Stenneset og Bredek og to eksterne lager for

samlinger og magasiner. I følge Museumsplan for Helgeland 2011 – 2016 har museet ansvaret

for å samle inn, dokumentere, forske og formidle Helgelands naturhistorie og industrihistorie.

Det har blitt utarbeidet en lokal museumsplan: Kommunal strategiplan for

museumsvirksomheten i Rana 2014-2020, som ligger til grunn for de strategiske målene i

denne kulturplanen. Museumsplanen tar for seg tilstanden til Rana museum i dag og ser på to

muligheter for forbedring av dagens museumssituasjon:

1) Renovering og fortsatt lokalisering i Museumsgården, Fr. Nansensgt. 22.

2) Lokalisering i nybygg, Hotellkvartalet.

Rana kommunene vil satse på alternativ 1, renovering og fortsatt lokalisering i

Museumsgården. Museumsplanen er å få tak i ved henvendelse til Rana kommune eller ved å

gå inn på nettsiden: www.rana.kommune.no. Her presenteres en kort gjennomgang av planens

innhold og de strategiske målene.

Museumsgården

Museumsgården stod ferdig bygd i 1962 og var lenge det eneste museumsbygget i Helgeland

som var bygd til formålet. Andre byggetrinn ble ferdig i 1977, og siste byggetrinn var ferdig i

1988. Bygget blir brukt til utstillinger, formidling, magasiner, verksteder og kontorer. En del

av utstillingsarealet stilles til disposisjon for Rana kunstforening og til konserter, foredrag og

sceniske fremføringer.

Lokalene i Museumsgården er i dårlig stand. Bygget ivaretar verken energitekniske standarder

eller krav til universell utforming. Bygningen mangler heis, og dette er et stort problem for

innbyggere som ikke kan gå i trapper. Bygningen mangler klimastyring som gjør det

http://www.rana.kommune.no/


22

vanskelig å styre temperatur og fuktighet i magasinene, noe som trengs for å kunne bevare

samlingene på forsvarlig måte.

Tilgjengeligheten for å kunne forske på samlingene er dårlig tilrettelagt, og det er ikke

arbeidsplasser direkte knyttet til magasinene. Det er sterkt behov for oppgradering av magasin

og lagringsforhold.

Stenneset friluftsmuseum og Bredek fjellgård

Stenneset er et klassisk bygdetun, bygd opp rundt en gammel gård som blant annet har vært

kapellan- og prestegård i Mo (fra 1784 til 1867). Det er i dag 16 bygninger på Stenneset, som

består av den opprinnelige prestegården og et sammensatt gårdstun av eldre gårdsbygninger

som er flyttet til stedet.

Bredek er en fjellgård fra 1830-tallet som ble gitt til Rana kommune i 1973. Det er behov for

vedlikeholdsarbeid på flere av bygningen på Stenneset og på Bredek.

Samlinger og magasiner

Museet har i dag en stor kulturhistorisk-, naturhistorisk- og industrihistorisk samling. I den

kulturhistoriske samlingen er det mye knyttet til samisk historie. Den kulturhistoriske

samlingen består av gjenstander, fotografier, arkivalia, kart, tegninger, antikvariske bøker,

kunst, folkemusikkopptak, lydopptak, brev og utklippssamlinger. Siden 1979 har

naturhistorisk avdeling bygd opp store samlinger som består av hovedsakelig zoologiske

preparater og oppbevares i et tilfluktsrom i sentrum av Mo i Rana. Museet har siden 1988

bygd opp en industrihistorisk samling fra bedriftene AS Norsk Jernverk og AS Norsk

Koksverk. I tillegg har museet fått hånd om Rana Blads fotoarkiv fra perioden 1945 til 2005.


Formidle Helgelands kultur-, natur- og industrihistorie.

Bidra med historiebevissthet, samtidsrefleksjon og stimulere til økt interesse for

kunnskap og kunnskapsproduksjon

Støtte opp om sentrale demokratiske verdier i samfunnet som å fremme toleranse for

kulturelle forskjeller

Sette søkelys på kritikkverdige forhold i fortid og samtid

Formidlingsarbeidet skal integrere ny kunnskap og innsikt fra ulike fagtradisjoner

Arbeidet skal skje med utgangspunkt i oppdatert kompetanse i bruk av nye og

tradisjonelle formidlingsformer

Tilbudet skal være tilpasset alle samfunnsgrupper og aldersgrupper

Tilbud til reiselivet

Universell tilgjengelighet

Kunnskapsbasert formidling som er relevant for universitet, høgskole og offentlige

forvaltningsorganer

Strategiske mål

Rana kommune og Helgeland Museum etablerer et samarbeid med A/S

Museumsgården for å bygge ut og om Museumsgården til et moderne museumsanlegg

Bygningen må utformes i henhold til standard for universell utforming


23

Det må legges til grunn energitekniske løsninger med klimastyring i utstillingsarealer

og magasiner

Modernisere og øke magasinkapasiteten

Utrede hvordan man kan videreutvikle Stenneset som museum og friluftsanlegg

Helgeland museum gjennomfører et utviklingsarbeid for naturhistorisk avdeling, slik

det er vedtatt i styret i Helgeland museum høsten 2012

Styrke formidlingen av samisk kulturhistorie

Frivillige Kulturlivet i Rana er mangfoldig og befolkningens kulturelle egenaktivitet viser seg i størst

grad i de mange og ulike frivillige foreningene og organisasjonene i kommunen. I 2014 er det

205 foreninger registrert i foreningsregisteret til Rana kommune, og av disse er det 157 som

går under andre kategorier enn idrett og friluftsliv. Vi har humanitære organisasjoner som

jobber for å bedre forholdene for utsatte samfunnsgrupper og for å bidra med hjelpearbeid på

generell basis. Mange foreninger ivaretar nisjeinteresser som hagestell, maling, hundeklubber

og mye mer. Flere foreninger er rettet inn mot barn og unge, men det er synkende deltagelse i

flere av disse foreninger. Det er viktig å jobbe for at det legges til rette for at aktiviteten blant

barn og unge øker.

Rana har mange kor, korps og andre musikkforeninger som arrangerer både store og mindre

konserter, og som samarbeider med kommunens kulturavdeling og profesjonelle musikere.

Gjennom kommunens møter med foreningene har det dukket opp noen felles behov i

forbindelse med hva som trengs av tilrettelegging for denne typen kulturell fritidsaktivitet.

Det største behovet er møtelokaler, øvingsrom, oppbevaringslokaler og en scene hvor disse

foreningene kan ha utøvende aktivitet. Det kommer utvetydig fram at det er behov for et

kulturhus i sentrum av Mo i Rana, som er universelt utformet og har stor kapasitet for

publikum og sceneaktivitet. Det er viktig at det er tilgang på møtelokaler, øvingslokaler og

oppbevaringsmuligheter i et kulturhus.

Det er også viktig at lokalmiljøene har øvingslokaler og framføringsarenaer, derfor må det

være ordninger som sikrer foreninger gode avtaler for bruk i kommunale bygg, som

samfunnshus, skoler og gymsaler.

Foreningenes arbeid er viktig for den kulturelle veksten i kommunen, og for at nye

generasjoner skal videreføre interessen og engasjementet for kultur. Gjennom foreninger vil

nye kunstnere og musikere blomstre og tilføre byen og kommunen fremtidens profesjonelle

kulturutøvere, fordi det er gjennom deltakelse i det frivillige kulturlivet interessen og

opplevelsen av kultur for de fleste starter. Egenverdien av deltagelse i kulturaktiviteter er en

viktig begrunnelse i seg selv for å styrke det frivillige kulturlivet, og denne aktiviteten foregår

kontinuerlig, fra uke til uke, og bygger opp Rana som en aktiv kulturby.


Foreningene er grunnlag for det meste av innbyggernes kulturelle egenaktivitet


24

Ressurser satt inn i frivillig sektor utløser store tilleggsressurser, og forløser krefter

som skaper og bevarer samfunnets kollektive kulturopplevelse

Det profesjonelle kulturlivet samarbeider ofte med det organiserte fritidskulturlivet, og

på den måten får vi sterke synergier

Kommunens kulturarbeid er basert på omfattende samarbeid med den frivillige

virksomhet, og skal ha nær kontakt med representative organer som musikkrådet

Legge grunnlaget for nye generasjoner med profesjonelle kulturaktører

Styrke kommens status som kulturkommune

Strategiske mål:

Lage føringer for leie av kommunale bygg til lag- og foreninger

Kommunen bidrar til å få i gang et aktivt musikkråd

Samarbeide med frivillig sektor om informasjonsarbeid og felles møteplasser for

foreninger hvor erfaring utveksles og samarbeid dannes.

Styrke tilskuddsordningene.

Jobbe for at kommunen har en fast koordinator for frivillig sektor.

Etablere samarbeid med foreninger for å bedre tilbudet til migranter som bosetter seg i

Rana.

Samisk kultur Rana kommune har en lang samisk historie, som fremdeles ikke er veldig kjent for mange

ranværinger. Mange mener også at landskapsnavnet Rana har sammenheng med den samiske

vårgudinnen Rana Niejta. Hun har forøvrig fått sin egen skulptur i Jernbaneparken.

Rana ligger i det sør-samiske området som går over områder både i Norge og Sverige.

Sørsamisk område går i Norge fra omtrent Rana til Elgå øst for Femunden i Hedemark og i

Sverige regnes områdene Västerbottens län, Jämtlands län og deler av Härjedalen og Dalarna

å være sørsamiske. Rana kommune lagde i 2013 en brosjyre med utdrag fra samisk historie i

Ranaområdet, hvor bidragsytere var Håkon Hermanstrand i INTERREG – prosjektet

«Sørsamer – landskap og historie», Rana museum, Roy Kappfjell og Arna Haga. I denne

brosjyren fortelles det at samene har vært bosatt i Ranaområdet helt fra norrøn tid. På 1700-

tallet lå de samiske bosetningene ved fjordene, langs vassdraga, ved vannene og i fjellet.

Samene drev med lønnsarbeid, småbruk, fiske, jakt, håndverk og reindrift. Fra 1900-tallet er

det reindriften som tydeligst representerer den samiske befolkningen i Rana, slik det også er i

dag. I denne planen vil det settes søkelys på hvordan samisk kultur kan bli mer synlig i Rana,

og hvordan dette kan gjøres gjennom kulturtiltak og arrangementer som er med på å sette

fokus på språket og kulturen. Rana har en egen sameforening som jobber for å fremme samisk

kultur og samiske interesser i kommunen.

Språk, en kulturindikator I Norge er det flere samiske språk, og alle er kategorisert av UNESCO som truede språk.

Sørsamisk er et av de tre samiske hovedspråkene i Norge, lulesamisk og nordsamisk er de to

andre. Sørsamisk er i likhet med lulesamisk et alvorlig truet språk. Språket er en sterk


25

kulturbærer, og det ble i 2008 laget en handlingsplan for samiske språk av Arbeids- og

inkluderingsdepartementet. Denne planen påpeker at alle de tre samiske språkene i Norge skal

utvikles og være levende språk også i fremtiden. Språkopplæring i samiske språk i Rana

foregår i skole når det blir etterspurt av foreldre.

Kultur I tillegg til reindriften, er Ranas to største bidragsytere for å synligjøre samisk kultur og språk

kirken og sydsamisk teater - Åarjelhsaemien Teatere.

I Den norske kirke er det etablert en egen samisk menighet i sørsamisk område, som har fokus

på både sørsamisk språk og kultur. I 2013 ble det i Rana arrangert samiske kirkedager for

første gang i Norge. Under de samiske kirkedagene var det kulturelle innslag, sang og musikk,

og det deltok rundt 500 personer fra Norge, Sverige, Finland og Russland. Dette ble en stor

markering for et samlet samisk folk. Flere lokale menigheter i Rana bruker innslag av samisk

språk i gudstjenestene. Nord-Rana menighet har et aktivt samarbeid med den sørsamiske

menigheten.

Åarjelhsamien Teatere (ÅST) har tilholdssted i Rana, og leier kontorlokaler i teaterbygget til

Nordland Teater. ÅST har som formål å fremme og utvikle sørsamisk scenekunst.

Rana museum har en stor samisk samling. I sammenheng med den anbefalte oppussingen av

museumsgården, vil Rana kommune oppfordre til et eget fokus på å få frem de samiske

gjenstandene og Ranas samiske historie. Rana bibliotek tilbyr en rekke bøker på samisk og

om samisk kultur og historie. Rana bibliotek samarbeider med den samiske bokbussen, som

kjører blant annet i Rana kommune.

Samiske kulturminner Det er på tide å revidere den nåværende verneplanen i Rana, og da må en vurdere om de

samiske kulturminnene skal være en del av denne planen. På dette området er det flere som

interesserer seg for å kartlegge samiske kulturminner. Prosjektet «Sørsamer – landskap og

historie», er et INTERREG-prosjekt som dokumenterer det sørsamiske kulturlandskapet og

menneskets tilstedeværelse i landskapet. Dette prosjektet er et samarbeid mellom Gaaltije i

Östersund, Västerbottens museum, Saemien Sijte på Snåsa og Sijte Jarnge i Hattfjelldal.


Øke kjennskapen til og aksepten for Ranas samiske historie

Legge til rette for at samisk kultur i Rana kan leve og utvikle seg

Strategiske mål:

Synliggjøre samiske kulturelementer i Rana

Ta samiske kulturminner med i Verneplan for Rana Kommune

Arbeide for at Rana museum skal eksponere samisk historie i Rana

Styrke bibliotekets samiske samlinger


26

Vennskapskommuner Rana kommune har siden slutten av 1940-tallet opprettet vennskapsavtaler med kommuner i

flere land. I 1947 ble det gjennom Foreningen Norden etablert vennskapsavtaler med

Skellefteå i Sverige, Raahe i Finland og Løgstør i Danmark. Disse avtalene har blitt videreført

i 1990, 1996 og 2010. Løgstør ble gjennom en omfattende kommunereform en del av

kommunen Vesthimmerland, og i 2010 vedtok kommunestyre å inngå vennskapsavtale med

Vesthimmerland for å etterfølge avtalen med tidligere Løgstør. Andre kommuner og byer

Rana kommune har inngått avtaler med er Fairbanks i Alaska, USA i 1965, Sisak i det

daværende Jugoslavia og nåværende Kroatia i 1969, Petrozavodsk i Karelen, Russland i 1991.

Det har også vært forbindelse mellom Rana og Libreville i Gabon i Afrika, men denne

kontakten har ikke vært systematisert og er ikke fulgt opp i nyere tid. Avtalen med

Petrozavodsk ble videreført i 2004 og i 2010 og er den kommunen Rana har sterkest kontakt

med nå. Dette skyldes mye engasjementet i det frivillige musikkmiljøet og det samarbeid

kulturskolen har med musikere i Petrozavodsk.

I kommunestyremøtet 2. februar 2010 ble det vedtatt at kommunen skulle ta kontakt med

Sisak og Fairbanks for å undersøke interessen for å eventuelt videreføre disse avtalene. Det

ble også vedtatt å vurdere samarbeid mellom Palestina, Brasil, Spania og Island.

Kontakten og utvekslingen mellom Rana og vennskapskommunene har vært av forskjellig art,

men har i hovedsak foregått gjennom å delta på konferanser, besøke hverandres kommuner og

delta på arrangement. Det har både vært utveksling fra administrasjonen og politikere i

kommunen og samarbeid med skoler og med frivillige foreninger i Rana med tilsvarende i

vennskapskommunene. Med Petrozavodsk har det vært et omfattende musikksamarbeid både

på amatørnivå og på profesjonelt nivå.


Utveksle faglig, sosial og kulturell kontakt mellom Rana og vennskapskommunene

Være behjelpelig med å etablere varige kontakter mellom ulike foreninger i Rana og

foreninger i vennskapskommunene

Etablere jevnlige utvekslinger fra forskjellige deler av kommunens virksomhet, alt fra

administrasjon, politikere og skole.

Strategiske mål:

Formalisere Rana kommunes rolle når frivillige organisasjoner har utveksling med

vennskapskommunene

Samarbeide med foreningene om opplegg på dagtid til de som besøker Rana fra

vennskapskommunene.

Opprette en kulturkontakt for samarbeidet med vennskapskommunene


27

Kultur i by og mark Kultur handler ikke bare om hva man opplever, men også hvor og hvordan man opplever det.

Møteplasser i bybildet, utsmykking av hus, kulturminnevern og tilgang på kulturhus er viktige

elementer for at innbyggerne i Rana skal oppleve kultur, nå og i fremtiden.

Det offentlige rom – en kulturell møteplass I den strategiske næringsplanen for Rana er et levende sentrum et av satsningsområdene. I et

kulturperspektiv handler det ikke bare om hva som befinner seg i sentrum av bedrifter og

bygg, men også hvordan disse byggene ser ut og hvordan områdene rundt byggene er. Hvis

Mo i Rana skal fremstå som attraktiv, må det også satses på hvordan byens utendørsarenaer

utvikles og brukes til kulturformål, rekreasjon og turistmål.

Kulturminnevern Verneplan for Rana – kommunedelplan kulturminner, bygninger og andre anlegg ble vedtatt i

kommunestyret i 2002. Denne planen er den gjeldende kulturminneplanen, men er moden for

revidering. Formålet med verneplanen er: «å bevare Ranas historie og viktigste

utviklingstrekk synlig for kommende generasjoner ved å vise hvilke uttrykk denne utviklingen

har fått i bygninger, anlegg og konstruksjoner» (2002: 7). I tillegg til denne planen ble det i

2000 skrevet: Miljøplan for Rana, lokal agenda 21, kommunedelplan 2000-2004, som

beskriver kommunens plan for kulturminner og kulturmiljøer. I denne planen er visjonen for

disse temaene: «De fysiske spor etter fortidas mennesker i Rana skal være en levende og

synlig del av befolkningens hverdag, livsutfoldelse og selvforståelse» (2000: 8). Planen tar for

seg samiske kulturminner, kulturvern av bygninger og kulturvern innenfor industri og

bergverk. I neste planperiode bør det settes i gang arbeid med å revidere verneplanen og se på

hva som må gjøres i forholdt til samiske kulturminner og kulturminner knyttet til industri og

bergverk.

Kulturarenaer i Rana Gjennom de åpne møtene for lag- og foreninger, som ble avholdt i forbindelse med

forarbeidet til kulturplanen, kom det igjen tydelig frem at det er et behov for kulturhus. Det

har vært mange planer som beskriver hvor og hvordan kulturhuset skal se ut, hvor det skal

plasseres og hvordan det skal brukes. Det har enda ikke blitt realisert, men det aktive

kulturlivet i byen trenger et hus med scene og storsal hvor det frivillige og det profesjonelle

kulturlivet kan avholde arrangementer, teater, konserter, dans og mye mer. Behovet går

imidlertid ut over bare en storsal med scene, for de kontinuerlige aktivitetene til foreningene,

med øvinger og møtevirksomhet, skaper også behov for lagerplass og øvingsmuligheter.

Det er omkring 25 forsamlings- og samfunnshus rundt om i kommunen. Felles for husene er

at de skal være arenaer for folks kultur- og fritidsaktiviteter, og at de er sosiale møteplasser

knyttet til ulike anledninger. De fleste forsamlingshusene er viktige steder for

kulturopplevelser i sine nærmiljøer. Rana har både foreningseide og kommunalt eide hus, og

hus med kombinerte eiendomsformer. Kirkene i Rana er alle viktige arenaer for

kulturformidling, og brukes av det lokale frivillige kulturlivet og til egne kulturaktiviteter og


28

arrangement. Aktivitetene som krever et forsamlingslokale er mangfoldige og noen ganger er

det feiringer av høytider, bryllup eller markeringer av forskjellige slag.

Rana er en sammensatt kommune med forskjellige nasjonaliteter og trosretninger. For å kunne

tilby lokaler tilrettelagt for seremonier og markeringer som alle kan bruke, er det behov for å

skaffe et konfesjonsnøytralt seremonilokale.


Sørge for at kulturopplevelser og kulturaktiviteter blir tilgjengelige over alt i

kommunen

Sørge for at alle innbyggere skal ha et likeverdig kulturtilbud

Gjøre Ranas kulturhistorie kjent og til en del av innbyggernes identitet

strategiske mål:

Realisere regionalt kulturhus i Mo i Rana med scene, møtelokaler,

oppbevaringsmuligheter og øvingslokaler

Opprette tilskuddspost for vedlikehold og rehabilitering av forsamlingshus

Kartlegge eventuelle behov for nye forsamlingshus

Utvikle Gruben samfunnshus som bydelshus og ungdomsscene for større

arrangement

Legge vekt på universell utforming av hus og lokaler med kulturformål

Vedta retningslinjer for kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg

Etablere et konfesjonsnøytralt seremonilokale

Revidere verneplanen for kommunen

Rana som vertskommune for elever i videregående

skole og studenter ved Campus Helgeland Rana er vertskapskommune for borteboende elever i videregående skole og tilreisende

studenter ved Campus Helgeland. Rollen som vertskommune for elever ved videregående

skole har Rana hatt i mange år, og i et mindre omfang for studenter. Med nytt høyskolebygg i

Rana har denne rollen blitt større og en viktig rolle for å styrke kommuneplanens målsetning

om å tiltrekke seg og beholde unge i etableringsfasen. Kommunen har et ansvar for å ta vare

på de unge som kommer for å gå på skole i Rana. Spesielt gjelder dette elever i videregående

skole. Hverdagene er delt i tre, skole, hjem og fritid, og hva fritiden er fylt med er viktig for å

skape en trygg og meningsfull tilværelse og for å styrke Ranas omdømme som et attraktivt

sted å bo, gå på skole og etter hvert også jobbe.

Hybelhus Et tiltak for å ta vare på de borteboende elever i videregående skole vil være å etablere

hybelhus i Rana. Rana kommune utviklet et hybelhusprosjekt i 2008, hvor målet var å

etablere et bemannet hybelhus for førsteårselever med «hybeltrening». Prosjektet inneholdt

også et mål om tett samarbeid mellom fritidsavdelingen og Polarsirkelen videregående skole,

hvor elevene blant annet skulle bli introdusert til Ungdommens hus som et viktig sosialt


29

møtested. Samarbeidet skulle gi elevene mulighet til å låne vaskemaskin og tilbud om billig

middag. Slik utviklingen ble har tilbud om billig middag på Svang kafe og mulighet for å låne

vaskemaskin og dusj på Ungdommens hus blitt realisert, men hybelhusordningen har ikke

blitt noe av. Samarbeidet mellom Polarsirkelen videregående skole og fritidsavdelingen bør

styrkes enda mer. For eksempel kan kommunen samarbeide om å på nytt etablere en «Ung i

Rana» messe hvor lag og foreninger får presentere seg for elevne. Denne messen kan også

være et tilbud for studentene på Campus Helgeland.

Kulturtilbud i sentrum Mo i Rana er en by hvor andelen eldre er stor og blir større, innbyggerne i byen bruker mye

tid på hyttene sine, og det generelle bylivet er moderat. For studenter som flytter til byen vil et

levende sentrum med gode kulturtilbud og arrangementer være en mulighet for å etablere

byen som studentby på lik linje med andre studentbyer på samme størrelse. For både studenter

og elever på videregående skole betyr dette blant annet å ha arenaer hvor de selv kan utvikle

aktiviteter, sosiale samlingssteder og arrangement. Dette betyr også at det er viktig at

kommunen samarbeider med næringslivet, studiestedet, Polarsirkelen videregående skole og

Nordland fylkeskommune om tiltak på disse områdene.


Styrke Ranas rolle som vertskommune for elever ved videregående skole og

studenter ved Campus Helgeland

Etablere Rana som en attraktiv by å studere og bo i

Strategiske mål:

Etablere forsvarlige hybelordninger for skoleungdom og studenter, med spesielt fokus

på elever under 18 år

Samarbeide med Nordland fylkeskommune, Polarsirkelen videregående skole og

andre kommuner i fylket om informasjonsformidling om Rana og tilbudene her

Samarbeide med Nordland fylkeskommune og Polarsirkelen videregående skole om

arrangement i starten av skoleåret for hybelelever for å introdusere tilbudene i byen,

for eksempel arrangere messe med frivillige lag- og foreninger

Samarbeide med Campus Helgeland og studentforeningen om arrangementer rettet

mot studenter

Styrke aktiviteter og tilbud for unge i sentrum

Styrke samarbeidet mellom fritidsavdelingen og elever på Polarsirkelen videregående

skole og studenter ved Campus Helgeland

Del 2. Kultur i hele samfunnet

Kultur og næringsliv Kultur og næringsliv er et perspektiv som ikke bare handler om hvordan kulturaktører er en

del av næringslivet, men kan også ses i forhold til en helhetlig næringslivsutvikling i


30

kommunen. Strategisk næringsplan, Mo i Rana, 2014 - 2030 er et dokument som tar for seg

prioriteringene kommunen har for vekst i næringslivet, og ligger til grunn for målsetningen

for kultur og næring i denne planen. I næringsplanen er hovedvisjonen: en motor for regional

vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. For å oppnå denne visjonen er målet å

få økt tilflytting til Helgeland. I næringsplanen blir det identifisert 5 satsningsområder som

med ekstra oppmerksomhet vil kunne bidra med denne type vekst. Satsningsområdene går på

tvers av alle bransjer og vil kunne belyse hvordan også kultur bidrar med næringsvekst.

Satsningsområdene er:

Infrastruktur og logistikknutepunkt

Markedsføring og omdømme

Kompetanse

Rekruttering

Et levende sentrum

Det er to aspekter ved kultur og næring som er viktig å trekke fram. Det ene er hvordan

kulturnæringen bidrar til vekstvisjonen i seg selv og det andre hvordan annen type næring kan

benytte seg av kulturnæringen og næringsbasert kultur, for selv å oppnå vekst. I kulturplanen

vil vi trekke fram to av punktene som er mest aktuelle for kulturnæringen i kommunen:

markedsføring og omdømme og et levende sentrum.

I næringsplanen refereres det til trender som peker på at flere ønsker å bosette seg i byer, da

vil det være viktig å jobbe med markedsføring og hvordan omdømmet til Rana kan få Mo i

Rana til å fremstå som en attraktiv by å flytte til. Her spiller kulturtilbudene en viktig rolle.

Rana har nylig fått etablert kommunen som studiested med byggingen av Campus Helgeland.

Det er et steg i kompetansebyggingen for de etablerte bedriftene her, og kan bidra til å legge

premissene til rette for at nye bedrifter starter opp her. Det er likevel ikke nok å ha et

studietilbud, for studentene må ønske å komme akkurat hit. Da må byen ha gode tilbud som

etablerer et godt omdømme som sprer seg utenfor kommunegrensene. Kulturtilbudet er med

på å skape et slikt omdømme. Det samme gjør gode mediebedrifter som jobber sammen med

næringslivet for å profilere byen og kommunen. Næringslivets satsing på musikkfestivaler

som Verket, Rød Snø og Smelteverket er med på å bidra med omdømmebygging av byen. I

tillegg kan sponsing og samarbeid med frivillig sektor være med på å bygge opp kulturlivet i

byen i en grad som ikke vil være mulig i like stor grad uten slik støtte.

Et levende sentrum er det andre satsningsområdet vi vil trekke fram i kulturplanen, og da er

det spesielt et punkt som er viktig: kulturhus. I Næringsplanen står det at det skal jobbes for å

legge til rette for kulturbygg i sentrum og markedsplass for arrangement.

Formål med virksomhet

Gjøre byen kjent gjennom å styrke markedsføringen og omdømmet til byen og

kommunen

Skape et levende sentrum

Strategiske mål

Samlet strategi for reiseliv, opplevelse og kulturnæringene


31

Samlet strategi og utvikling av verktøy for kommunen og næringsliv gjennom

generell omdømmebygging og synliggjøring, etter en identitetsprosess

Riktig tilbud i sentrum mht boforhold, handel, kultur, service, offentlige tjenester

og kollektivtransport, samt parkering

Byrommet skal oppgraderes med gode muligheter for rekreasjon i nært samarbeid

mellom kommune og næringsaktører

Legge til rette for kulturbygg i sentrum og markedsplass for arrangement

Kultur og folkehelse Folkehelsearbeid er lovpålagt og noe kommunene i Norge skal drive med. Rana har en egen

folkehelseplan; Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024, hvor det står at

folkehelseperspektivet skal implementeres i hele kommunens plansystem. I et slikt perspektiv

blir kultur bare en liten del av arbeidet, men likevel en viktig del fordi kultur handler om hva

vi holder på med på fritiden vår og representerer det vi synes er lystbetont og meningsfullt å

gjøre.

I folkehelseplanen står det at utfordringene i dagens samfunn er sosiale ulikheter i helse,

økende omfang av ikke-smittsomme sykdommer og demografiske endringer, herunder økende

andel eldre. I kulturplanen må folkehelseperspektivet ses i lys av disse utfordringene og det

må utformes mål hvor kultur bidrar til å bedre folkehelsen. Ut fra utfordringene som

identifiseres, vil kulturplanens visjon om kultur for alle være et viktig element i

folkehelsearbeidet. Sosiale ulikheter er med på å skape ulikhet i folkehelsen. Innbyggere med

lavere utdanning og lavere inntekt har også dårligere helse, derfor vil det være viktig å jobbe

for at kulturtilbudene er tilgjengelig for alle og at det finnes et tilbud for alle. Vi har alle ulike

interesser og det er derfor viktig å sikre mangfoldet.

Den andre utfordringen var økende omfang av ikke-smittsomme sykdommer. I Ungdata-

undersøkelsen som ble gjennomført på alle ungdomsskoler i Rana og på Polarsirkelen

videregående skole, viste resultatene at det er mange som sliter psykisk, spesielt jenter.

Forebyggende arbeid og tidlig innsats er en tilnærming som kulturavdelingen allerede har

fokus på, spesielt gjennom fritidsavdelingen. Gjennom arbeid i fritidsklubbene og

utekontaktarbeidet blir ungdom sett og fulgt opp i fritiden deres.

Den siste store utfordringen, som handler om demografisk endring, setter søkelyset på hvilke

tilbud vi har og hvordan de er tilrettelagt. Den økende andelen eldre betyr at dette er en viktig

gruppe å prioritere, og det må kulturtilbudet gjenspeile. I folkehelseplanen blir

kulturavdelingens oppgave og tiltak på dette feltet beskrevet. Tiltakene går ut på å skjerpe

fokus på sosioøkonomiske forskjeller i bruk av kulturtilbud, og se på helsefremmende

levevaner i tjenester og ulike arrangement.

Planen setter også samarbeid med frivillig sektor som et viktig tiltak for å bedre folkehelsen.


32


Kulturavdelingen skal implementere folkehelseperspektivet i sine strategiske

målsetninger og virksomhetsplaner

Strategiske mål

Fokus på lavterskeltilbud og på at innbyggere fra alle samfunnslag kan delta på

kulturarrangement

Samarbeide med frivillig sektor om bevisstgjøring på folkehelseutfordringene og

tiltak frivillige kan samarbeide med kommunen om

Øke fokus på helsefremmede levevaner på kommunale arrangement og

kulturtilbud

Fremme forebyggende arbeid for barn og unge

Tilpasse kulturtilbudene slik at ingen demografiske grupper faller utenfor

Kultur og nærmiljøet Rana kommune er den største kommunen i areal i Nordland, med et innbyggertall på nesten

26 000, og med mange grender og bydeler. I følge kommuneplanen strategisk del (2006) er en

av visjonene for kommunen å få en befolkningsvekst opp til 30 000 innbyggere. Målsetningen

er å skape en by og en kommune med vekst i næring som skal være et attraktivt sted å vokse

opp og bosette seg. En del av strategien er å satse på samfunnsutvikling og øke

medvirkningsmulighetene og deltakelsen fra innbyggerne i sitt eget lokalsamfunn. Dette

innebærer at bygdene og tettstedene utenfor sentrum i likhet med alle bydelene i byen må få

arenaer og fora hvor slik medvirkning er mulig. En slik medvirkningsplattform kan være å

organisere hver grend og bydel i nærmiljøutvalg for å kunne bidra som en samlende enhet i

spørsmål om utvikling og aktivitet i lokalmiljøet.

Nærmiljøutvalgene I Kommuneplanen for Rana strategisk del har kommunestyret trukket fram denne setningen

som en av utfordringene for å oppfylle oppgavene i planen:

Å stimulere til engasjement og mobilisering av innbyggerne til å delta i

samfunnsutviklinga. Dette vil gi lokalsamfunnet en positiv drivkraft. Det er viktig å

etablere nærmiljøutvalg i alle kretsene i kommunen.

Det er derfor en av målsetningene for kommunen å opprette nærmiljøutvalg som skal ha

innflytelse på utviklingen i sitt nærmiljø. Det ble i 1993 satt i gang et nærmiljøforsøk i regi av

miljøverndepartementet kalt «Samvirke mellom lokale og kommunale ressurser (SAM-

programmet). I dette forsøket ble det opprettet nærmiljøutvalg i Utskarpen og på Selfors.

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Norges Byggforskningsinstitutt (NBI)

skrev i 1999 en evaluering av SAM-programmet hvor det ble beskrevet tre hovedformål. Det

ene var å stimulere innbyggerne til å bidra med å iverksette oppgaver og tjenester som økte

lokale fellesgoder, det andre var å øke beslutningsdeltakelsen til folk og få større innflytelse

fra lokalbefolkningen i politiske saker. Det siste var å få kommunen til å utvikle

organisasjonen slik at samarbeid med frivillige ble satt i system (Carlsson og Nordahl, 1999:


33

7). Programmet varte i 3 år og det ble bevilget penger direkte fra miljødepartementet.

Utskarpen var også med i Bygdepolitisk program som gikk parallelt med SAM-programmet,

og som hadde mer fokus på næringsutvikling og på å styrke bosettingen i nærmiljøene.

Erfaringer fra satsing på nærmiljøutvalg

I rapporten til NIBR og Byggforsk blir det trukket fram flere elementer som ligger til grunn

for at nærmiljøutvalg skal fungere. For det første konkluderer de med at utvalgene må ha

innflytelse i lokalområdet og mulighet til å påvirke politikerne og kommuneadministrasjonen.

Dette kan oppnås ved at utvalgene er demokratisk organisert med faste rutiner og regler for

rekruttering, valgordninger, sammensetning av utvalget, budsjett og regnskap. Struktur og

kontinuitet er med på å styrke posisjonen til utvalgene og gi dem legitimitet (Carlsson og

Nordahl, 1999: 193). For det andre må kommunen opptre med en mottakerkultur og en

utspillskultur. Dette kan gjøres ved å etablere arenaer hvor lokalbefolkningen kan delta i

diskusjoner om planarbeid og høringsinnspill. På denne måten viser kommunen at utvalgene

har legitimitet og innflytelse, og utvalgene kan bidra med å realisere tiltak som kommunen

ikke får realisert alene (ibid: 194).

Det ble også foretatt lokale evalueringer av programmet hvor konklusjonen var at

nærmiljøutvalgene i både Utskarpen og Selfors hadde positive innvirkninger på det lokale

samarbeidet mellom kommunen og de frivillige. Ut fra prosjektet ble det vedtatt å opprette

utvalg i de andre bydelene og kretsene i kommunene. Dette fungerte først og fremst i grender

utenfor sentrum, som Dalsgrenda, Storforshei og Skonseng/Røssvoll, som stort sett har greid

å opprettholde nærmiljøutvalgene den dag i dag. Det lyktes ikke i like stor grad i

sentrumsområdene. Godt etablerte idrettslag og velfungerende arbeiderlag, var den største

grunnen til dette, fordi det lokale engasjementet lå i de allerede etablerte foreningene. Dermed

falt interessen for nærmiljøutvalg bort. Fra erfaringene med prosjektet ble det trukket fram

noen anbefalinger for hvordan utvalgene burde organiseres og hvilken rolle kommunen burde

ha i samhandling med nærmiljøutvalgene. Ut fra den interne evalueringen av programmet kan

man trekke ut tre forhold som står fram som viktige for at utvalgene skal få legitimitet som

representant for et nærmiljø og slik ha mulighet til å utrette noen for lokalsamfunnet:

1) Retningslinjer for hvordan utvalgene skal være organisert for å få legitimitet til å

representere nærmiljøet

2) Tilskuddsmidler som utvalgene kan bruke på konkrete prosjekter i nærmiljøet

3) Dialog og møter med kommunen, og dialog mellom avdelingene i kommunen om

nærmiljøsaker

Ut i fra en rekke vedtak i utviklingsprogrammet for Rana, kommunestyrevedtak og vedtak i

hovedutvalget for oppvekt, kmn- utvalget og omsorgsutvalget, ble det i 2009 satt sammen en

arbeidsgruppe som utarbeidet en anbefaling på videre arbeid med nærmiljøutvalgene.

Anbefalingen fra gruppa ble å ta utgangspunkt i barn- og unges oppvekstvillkår med følgende

forslag:

Det bør opprettes nærmiljøsamarbeid i hver skolekrets med fokus på barns og

unges oppvekstkår


34

Skolen vil være en naturlig arena for et slikt samarbeid, og rektor må gis ansvar for

å innkalle til møter for å få etablert et slikt samarbeid

Alle aktører som jobber med barne- og unge, både kommunale og frivillige aktører

i nærmiljøene deltar. (Eks: skoler, FAU, elevråd, barnehager, fritidsklubb,

idrettslag, kirke, politi osv.)

Utvalget bestemmer selv møtehyppighet, og organisering av utvalget

Det bør ligge muligheter for utvalgene til å iverksette aktivitetsprosjekter i de

enkelte nærmiljø, enten ved å søke fra en felles nærmiljøpott, eller fra en fast årlig

tildeling til hvert utvalg. Det bør være rapporteringsplikt på hva disse midlene til

oppvekstutvalget

Dette arbeidet bør være forankret i kommuneledelsen, og det bør være minimum

ett fellesmøte pr. år der utvalgsleder, berørte produksjonssjefer og rådmann deltar

Gruppa mener også at hvis man etablerer slike utvalg, så har man engasjert

naturlige deltagere i et større samfunnsutviklingprosjekt

Veien videre

Gjennomgangen av utviklingen og anbefalingene for satsning på nærmiljøutvalg viser at det

er behov for å undersøke hvordan situasjonen i de forskjellige bygdene og bydelene er i dag,

og hvilke forutsetninger nærmiljøutvalg har for å fungere. De opprinnelige utvalgene på

Selfors og Utskarpen er fremdeles aktive, og det vil derfor være særlig interessant å se

hvordan disse utvalgene har utviklet seg etter SAM-programmet. Videre vil det være

muligheter for å søke om eksterne midler for å sette i gang et prosjekt på dette området, hvor

kommunen får gjennomført en skikkelig vurdering på hvordan slike utvalg skal organiseres,

og hvordan kontakten mellom utvalgene og kommunen skal bli kontinuerlig og reell.

Partnerskapsavtaler mellom kommunen og det enkelte utvalg kan være en måte å realisere at

både kommune og utvalgene får gjensidig utbytte av samarbeidet.


Utvikle et godt samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor

Utvikle god dialog mellom innbyggere og kommune og skape medvirkning fra

innbyggeren i kommunale og politiske saker

Utvikle avtaler mellom kommunen og nærmiljøutvalgene om tjenester som tilfører

tilbud til lokalmiljøet utover det kommunen kan utføre alene

Strategiske mål:

Søke midler for å opprette et prosjekt for å undersøke behov og forutsetninger for å

opprette nærmiljøutvalg i alle skolekretser

Oppgaver i en prosjektperiode:

o Utarbeide føringer for organiseringen og oppgavene til nærmiljøutvalgene

o Etablere møteordninger hvor utvalgene møter med representanter fra

kommuneadministrasjonen og politikerne

o Undersøke muligheten for tilskuddsordninger og føringer for tilskudd til

konkrete prosjekter


35

o Kommunen må etablere faste dialogmøter mellom utvalgene og en

nærmiljøkontakt

o Kommunen bør være representert i utvalgene gjennom en sekretær. Dette

kan være rektor eller en som rektor utnevner

Kultur for alle Denne planen ønsker bidra til å realisere et godt kulturtilbud for alle innbyggerne i Rana. Da

er det viktig å tilrettelegge tilbudene slik at alle får mulighet til å delta på, oppleve og få

kunnskap om kultur. I dette avsnittet skal fokuset være på kulturtilbud i et flerkulturelt

samfunn, kulturtilbud for funksjonshemmede, for eldre og for barn og unge.

Et flerkulturelt samfunn Det gjentagende hovedmålet i kulturplanen og i kommuneplanen for Rana, er en vekstvisjon i

kommunen. Det er lagt stor vekt på å gjøre byen og kommunen attraktiv for innflytting. Dette

innebærer at innbyggerne i kommunen er mangfoldige og flerkulturelle. Innvandring har flere

årsaker: arbeidssøking, studier og å unnslippe krig i eget land. Det å være ny i et fremmed

land er en utfordring, og kommunen bør opptre som et godt eksempel for integrering og for å

synligjøre nye kulturer som en berikelse til det eksisterende kulturlivet. Kommunen bør se det

som sin oppgave å samarbeide med frivillige foreninger om kulturaktiviteter som

integreringsprosjekter. Kulturavdelingen bør også lage føringer for støtte til arrangement

koblet til religiøse høytider.

Kulturtilbud for funksjons- og utviklingshemmede Rana kommune tilbyr kulturtilbud tilrettelagt for funksjonshemmede i fritidsavdelingen, men

det må i tillegg være tilrettelagt for at funksjonshemmede kan delta på alle typer arrangement.

En viktig forutsetning er at bygninger er universelt utformet slik at det er tilgang for alle.

Kommunen kan også jobbe for at det blir enda bedre forutsetninger for bruk av ledsagerbevis.

Dette kan gjøres ved å utvikle retningslinjer for at alle kommunale kulturaktører må informere

om at deres arrangement støtter ledsagerbevisordningen og at eksterne kulturaktører blir

oppfordret til det samme. Det er viktig at kulturavdelingen har en god dialog med det

kommunale rådet for funksjonshemmede.

Kultur for eldre Innbyggerstatistikk for Rana viser at den eldre generasjonen er stor i Rana, og at denne

gruppen blir større. Kommunen må se på hvor og hvordan de eldre kan få et enda bedre

kulturtilbud. Det må settes fokus på transportmuligheter til arrangement man vet er populære

blant eldre. Det må også settes fokus på den sosiale siden ved kulturtiltak, og kommunen kan

samarbeide med foreninger, skolene og barnehagene om besøksordninger hvor underholdning

kan være hovedgrunnlaget. Møteplasser for eldre er viktige for å skape sosiale settinger hvor

aktivitetene kan variere og hvor samhørigheten står i fokus. Den kulturelle spaserstokken er et

konkret tiltak for å gi eldre profesjonelle kulturtilbud, og må fremdeles være et tilbud

kommunen gir i denne planperioden. Eldrerådet kan være en naturlig samarbeidspartner.


36

Kultur for barn og unge Satsning på barn og unge er et gjennomgående tema i hele kommuneplanen, og for å oppnå

dette står det blant annet i avsnitt 14; Strategier for tjenester og livskvalitet: «Rana skal satse

på ungdom, en forutsetning for et godt samfunn for alle i alle livsfaser er å sikre den

kommende generasjonen gode oppvekstvillkår og et godt sted å være». Kommunen har som

mål å skape arenaer for kulturelt mangfold der ungdom er vesentlige bidragsytere (ibid: 36)

og et strategisk grep rettet mot ungdom er å videreutvikle det forebyggende fritidstilbudet for

barn og unge i samarbeid med grunnskole og videregående skole (ibid: 37).

I kommunestyrets budsjettbehandlinger for 2014 ble det vedtatt at Ungdommens hus skal

utredes med sikte på å avikle driften, men at tilbudet til ungdom skal være det samme, og

oppleves som bedre. Forslaget gikk også ut på å flytte tilbudet til nærmiljøene. Derfor må

kulturavdelingen i denne planperioden jobbe aktivt med tilbudet til barn og unge, og se

hvordan det kan styrkes i nærmiljøene og i sentrum. Dette arbeidet kan ses i sammenheng

med arbeidet med utvikling av nærmiljøutvalgene og satsing på nærmiljøene.

Kommunen har også forpliktet seg til å se på hvordan barnevernskonvensjonen jobbes med i

kommunen i et prosjekt som heter: Vårres unga – vårres framtid . Prosjektgruppen har

trukket fram to satsingsområder for Rana kommune som er:

Medbestemmelse

God omsorg, god helse og god utdanning

Innenfor kulturområdet vil medbestemmelse være et satningsområde, hvor samarbeid med

ungdomsrådet vil være en arena for medbestemmelse på utviklingen av kulturtilbudene for

barn og unge. Styrking av egenstyrte tilbud som fritidsklubber er også med på at barn og unge

får være med på å styre sin egen fritid. I barnekonvensjonen står det at barn og unge har rett

til hvile, fritid og lek og til å delta i kunst og kulturliv, og at disse forholdene er en viktig

indikator på hvordan kommunen løser oppgaven på dette området.

Formål med virksomhet:

Oppfylle de forpliktelsene kommunen er pålagt i Kulturloven av 2007

Legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet

Sikre at alle får anledning til å delta i kulturaktiviteter og til å oppleve et mangfold av

kulturuttrykk

Sikre et mangfold av kulturaktiviteter

Sikre at alle har tilgang til et profesjonelt kunst- og kulturtilbud

Strategiske mål:

Satse videre på den kulturelle spaserstokken

Utvikle kommunale føringer for å sikre bruk av ledsagerbevis

Utvikle samarbeid mellom kulturavdelingen og eldrerådet, kommunalt råd for

funksjonshemmede og ungdomsrådet

Utvikle føringer for søknad om støtte til religiøse høytider og seremonier

Øke informasjonsarbeidet om arrangement som passer spesielt for eldre

Arbeide for å utvikle møteplasser for eldre


37

Utvikle samarbeid mellom foreninger, skoler og barnehager om besøksordninger

til sykehjem og omsorgsboliger

Utvikle bedre transportmuligheter til arrangement som er en utfordring å komme

seg til for funksjonshemmede og eldre

Øke medbestemmelsesmuligheten for barn og unge gjennom å styrke

fritidsklubbtilbudene

Kildeliste:

ABM-utvikling (2006) Bibliotekreformen 2014

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2009) Handlingsplan for samiske språk

Carlsson, Yngve og Berit Nordahl (1999) Lokale utvalg og deltakerdemokrati. Evaluering av

SAM programmets forsøk med formalisert samarbeid mellom kommune og innbyggere.

Samarbeidsrapport NIBR/Byggforsøk 1999

Finnmark fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og Troms fylkeskommune (2011)

Strategi for visuell kunst i Nord-Norge – Nordnorsk kunstliv mot 2020

LOV- 2013-06-21 nr. 95: Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven)

LOV- 2007-06-29 nr. 86: Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd

(kulturlova)

NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014. Kulturdepartementet

Nordland fylkeskommune (2005) Regional kulturstrategi for Nordland

Nordland fylkeskommune (2001) Museumsplan for Nordland 2001- 2005

Rana kommune (2014) Kommunedelplanen folkehelsearbeid 2014 – 2024 - for en friskere

befolkning

Rana kommune og Rana Utviklingsselskap (2014) Strategisk næringsplan Mo i Rana 2014-

2030

Rana kommune og Helgeland museum (2014) Kommunal strategiplan for

museumsvirksomhet i Rana 2014 – 2020

Rana kommune (2013a) Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2013 – 2016

Rana kommune (2013b) Ranas samiske historie

Rana kommune (2012) Kommunal planstrategi 2012-2016


38

Rana kommune (2006) Kommuneplan for Rana 2006- 2016, Strategisk del

Rana kommune (2002) Verneplan for Rana, kommunedelplan kulturminner, bygninger og

andre anlegg

Rana kommune (2000) Miljøplan for Rana, lokal agenda 21, kommunedelplan 2000-2004

Rana kommune (1995-1997) SAM-prosjektet: Intern og lokal evaluering av prosjektet, forslag

til oppfølging og vedtak i formannskapet. Rana kommunes arkiv (Arkivnr. 031, mappe I – IV)

Rana.

Rana Utviklingsselskap (2012) Rapport – mulig privatisering av kinodriften i Rana kommune

Vigleik, Haga (2002) Utredning om kinodrift og kulturhus

Documents

Høringsutkast: Strategiplan kultur 2014-2024...Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024 6 Idrett og folkehelse Kommunedelplan for idrett og friluftsliv dekker idrettsdelen