Helseoppfølging i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Helseoppfølging

i overgangen barn/voksen,

sett fra habiliteringstjenesten for voksne.

Avd. overlege Arve Kristiansen

habiliteringsavdelinga - Universitetssykehuset

Nord-Norge

Regional habiliteringssamling

Bodø 9. juni 2010


Å bli voksen betyr i denne sammenheng

blant annet: Endret juridisk status. Flytting til egen bolig. Endrede ansvarsforhold på ulike nivå. Andre helseproblemer og - utfordringer.

Utgangspunkt.

1


Trekk ved utviklingshemmedes helse.

Økt ”sykelighet”. ”Vanlige sykdommer”. Epilepsi. Psykiatriske tilstander. Motoriske tilstander. Sansehandicap.

Syn/øyne. Hørsel/ører.

2


Trekk ved utviklingshemmedes helse, forts.

Medfødte misdannelser. Syndromspesifikke tilstander. Skadelig helseadferd. Overmedisinering!

3


Trekk ved utviklingshemmedes helse, forts.

Ofte avhengig av andre for å oppdage sykdommer.

Andre må ofte ta initiativ til kontakt med helsevesenet.

Andre må ofte bidra i diagnostisering og ta ansvar for behandlingen.

Dette ansvaret ligger hos pårørende og de gir det (delvis) fra seg ved flytting.

4


Helsevesenets forhold til utviklingshemmede.

Utviklingshemmede har samme rett som andre til å få dekket sine behov fra alle deler av helsevesenet!

Til tross for økt sykelighet har de mindre kontakt med helsevesenet.

Det er for liten kunnskap og kompetanse om helse og utviklingshemming på alle nivå.

Helsevesenet er ikke organisert slik at utviklingshemmedes behov dekkes.

5


Etikk – rettssikkerhet og helse. Etiske og rettssikkerhetsmessige

problemstillinger i helsevesenets forhold til utviklingshemmede kan være utfordrende.

Det sentrale dilemmaet er deres rett til å bestemme over seg selv og å unngå "overgrep”, satt opp mot vår plikt til å se til at de får sine behov for helsetjenester dekket.

6


Tvang og helsehjelp.

Lov om pasientrettigheter, kap 4 A. For å unngå helseskadelig adferd. For å gi helsehjelp. Forutsetning: Ikke

samtykkekompetanse. Samhandling med pårørende viktig!

7


Tvang og helsehjelp, forts.

Til forskjell fra mange sk normale ønsker ofte ikke utviklingshemmede kontakt med helsevesenet.

Kontakt med lege og sykehus kan hos mange skape angst og utrygghet.

8


Tvang og helsehjelp, forts. Bruk av tvang i helsesammenheng må

ha en hensikt! Omfattende diagnostisering av

sykdommer/tilstander man ikke kan/trenger å gjøre noe med, må unngås.

Man må vurdere risiko for alvorlig sykdom opp mot inngripende tiltak for å avdekke slik.

Ikke skade!

9


Forutsetning for god ivaretakelse av helsa:

Kompetanse hos pasient, pårørende og omsorgspersoner.

Kompetanse på alle nivåer av helsevesenet.

At helsevesenet tilpasser seg utviklingshemmede.

God samhandling mellom helsevesenet og pasient/pårørende/omsorgspersoner.

10


Utviklingshemmede hos lege.

Utfordrende situasjon! Trygghet sentralt. Behold fastlegen ved flytting. Bruk fastlegen! Bruk legevakta i minst mulig grad. Informasjon til legen: En som kjenner

pasienten godt følger; primærkontakt eller pårørende.

11


Utviklingshemmede hos lege, forts.

Forberede pasienten på legebesøket. Ikke ventetid. Dobbelttime. Skriftlig veiledning fra fastlegen om

behandling.

12


Aktuelle helsetiltak.

Forebygging. Kurs/opplæring/veiledning av

utviklingshemmede. Oppgave for habiliteringstjenesten. Foreldre/pårørende og omsorgspersoner

sentrale. Undersøkelse og behandling.

Hos fastlege, legevakt o.l. I spesialisthelsetjenesten.

Habilitering. 13


Aktuelle helsetiltak, forts.

Regelmessige helsekontroller. Fastlege kaller inn. Personlig helseoppfølgingsprofil:

Allmenn del. Personlig del. Syndromspesifikk del. Medikamentevaluering.

Etablere system som sikrer oppfølging av helsetiltak. 14


Helseutfordringer i overgang barn voksen.

Seksualitet og prevensjon. Skadelig helseadferd.

Overvekt. Røyking. Alkoholmisbruk. Medisinslurv. Annen risikoadferd.

15


Forutsetning for god ivaretakelse av helsa i overgangen barn/voksen.

Helseopplysninger fra foreldre til omsorgs-personalet før, under og etter flytting.

Det bør lages en ”helsehistorie” i forbindelse med flytting.

Kontakt mellom fastlege og sentrale omsorgspersoner i flytteprosessen.

Det bør finnes hjemmejournal e.l. tilgjengelig for legevakt o.a. etter flytting.

Helseforhold må inn som del av individuell plan!

16


Utfordringer: Kommunikasjon mellom ulike personer og

instanser som er involvert i den enkeltes helsespørsmål.

Når foreldre og omsorgspersoner er uenige. Når pasient, foreldre/omsorgspersoner er

uenige. Når foreldre/omsorgspersonalet og

representanter for helsevesenet er uenige.

Åpenhet og dialog!

17


Hvem har ansvar for hva?

Fastlegen sentral i alle helsespørsmål! Fastlegen er avhengig av andre

instanser på kommunalt nivå før -, under - og etter kontakt med helsevesenet.

Øvrig del av spesialisthelsetjenesten? Habiliteringstjenesten på spesialistnivå –

hva slags helseansvar har den?

18


Overgang fra barne- til voksenhabilitering.

Ikke alle skal fortsatt ha et forløp i spesialisthelsetjenesten.

Enklest mulig overgang. Ikke ny rettighetsvurdering. Samhandling fra ca 16 år? Hvem er best egnet til å delta i

forberedelsen til voksentilværelsen?

19


Forskrift om habilitering og rehabilitering - spesialisthelsetjenestens ansvar.

Nødvendig undersøkelse og utredning. Trening og oppøving av funksjon og

ulike individuelle ferdigheter. Intensiv trening som inngår i individuelle

habiliterings-/rehabiliteringsplaner. Sørge for tilrettelagt opplæring for

brukere som trenger det. 20


Forskrift om habilitering og rehabilitering - spesialisthelsetjenestens ansvar, forts.

Råd og veiledning til kommunen om opplegg for enkeltbrukere.

Samarbeid med kommunen om opplegg for enkeltbrukere og utarbeiding av individuelle planer.

Generelle råd og veiledning til ansatte i kommunen.

21


Forskrift om habilitering og rehabilitering - spesialisthelsetjenestens ansvar, forts.

Samarbeide med andre etater når det er nødvendig for utredning, tilrettelegging og gjennomføring av tilbudet til den enkelte.

Habiliterings- og rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten skal gis ambulant dersom slike tjenester ikke mest hensiktsmessig kan gis i institusjon.

22


”Helsepoppfølging av personer med utviklingshemning”.En rapport fra NAKU.Desember 2007.

NAKU.no

23


Takk for oppmerksomheten!

Documents

Helseoppfølging i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne