HELLIGENIKOLI

MENIGHETS BLD

n22019

HL•NI KOLAI

6. juni kl. 18:00 Kirkehistorisk foredrag om

HL. MAXIMOS BEKJENNEREN

ved dr. filos. Torstein Th. Tollefsen

i hl. Nikolai kirke ✴ ✴ ✴

13. juni kl. 18:00 Korkonsert

ved Vang kirkekor Dirigent N. T. Enget på klosteret i Hurdal

✴ ✴ ✴ 6. juli lørdag kl. 11:00 Parastos på Helgøya

✴ ✴ ✴ 7. – 8. juli

Pilegrimstur til SELJA ✴ ✴ ✴

12. juli kl. 10:00 Aposteldagen

på klosteret.✴ ✴ ✴

1. aug. kl. 10:00 Hl. Serafim av Sarov

på klosteret.✴ ✴ ✴

lørd. 24. – sønd. 25. august Neiden og Sevettijärvi

OSTROG klosteret ligger i Montenegro

…og er kanskje det viktigste hellige stedet der. Det er en hulefor-masjon hvor det er bygget inn et kloster, langt oppe i loddrette fjellveggen. Her bodde hellige Vasilie Ostroski, biskop og eneboer.

Og nede ved fjellets fot finnes en filial – «nedre Ostrog».

Stedet fortjener en pilegrimsreise.

2

DEN ORTODOKSE KIRKE I NORGE ◆ HELLIGE NIKOLAI MENIGHET ◆ Org. nr. Den første og eldste ortodokse menighet i Norge.

Многонациональный Православный Приход Русского Произхождения и Русской Традицый под каноническом омофором Патриарха ИРИНЕЯ Белградского.

Hellige Nikolai kirke Tvetenveien 13, 0661 Oslo ◆ facebook: https://www.facebook.com. groups/HelligeNikolai/ http://www.ortodoks.com ◆ postgironr.: 0532 1267426 ◆ IBAN: NO91 bankkontonr.: 2050.03.19357 SWIFT: DNBANOKK

Forstander: Arkimandritt Johannes ◆ mob.: 472 71 396 ◆ e-post-adresse: fader.johannes@ortodoks.org

ADRESSER & TELEFONNUMMER GUDSTJENESTER I OSLO, SANDNES, BERGEN OG HURDAL:

hierodiakon: fader Serafim, mob. 952 40 546leser: Ronald WorleyKorleder: Torhild Agnes SveleMenighetsråd: f. Johannes (formann), f. Serafim, Torstein Theodor Tollefsen, Vera Piatrova, Ludmila Mobeck, Toska Struksnes, Ronald E. Worley.Revisjonskommisjonen: Inger-Johanne Nilssen, Torhild Svele og Svein E. Sandvold. Medlemsavgift (frivillig): kr.500,- Vipps nr.: 97557

Hellige Trifon Skita; mob.: 472 71 396 Hl. Trifon forlag og Tidsskriftene «Tabor» og «Ortodoks Røst», www.ortodoks.org facebook,com/trifonkloster konto nr.: 2050 29 63679 Vipps nr.: 539441Kirkeforeninger og menigheter:

*St. Georg i Neiden St. Georgs ortodokse kapell i Neiden starost: Oiva Jarva

*Kirkeforeningen i Bergen Gudstjenestested: St. Sunniva på Florida. Starost: Sturla Olsen, tlf.: 56 33 09 05 konto: 5233.05.01006 hjemmeside: www.ortodoksibergen.no

*Kristi Forklarelse i Rogaland Starost: – / konto: 3265.11.10407 Hl. Martyr Elisabets kapell Adresse: Daleveien 3, Sandnes hjemmeside: http://ortodoksstavanger.no/

*Kristi Frembærelse i Tempelet i Bodø Lonni Lepp, Martinus Hauglid:

*Johnsegarden i Sogn og Fjordane Inger Johanne Enger, 6977 Bygstad Leser: Asbjørn Olav Flåm, tlf. 57 71 69 00 e-post: kboklade@online.no Hl. apost. Johannes Teologens kapellGravplass: Helgøya kirkegårdDet Ortodokse Kirkeakademiet i Oslo: fader Johannes mob.: 472 71 396 NKR representant: fader Johannes NTSF representant: f. JohannesForum for Ortodoks Kirkesang:«De myrrabærende kvinners» forening: Kontakt: Janette Khoury kontonr.: 2050 29 66945Ikonmaler: Ove N. Svele, tlf. 22 63 06 09 e-post: ograsve@gmail.com Nikolaifondet: gironr. 0540 0752704Menighetsbladet: Redaktør f. Johannes Teknisk/lay-out medarb.: Ove Nikolai Svele Korrektur: Peter Svele

Den Guddommelige Liturgi → søndager kl.11:00, ukedager kl.10:00.Liturgi på norsk 1. og 3. sønd. i mnd. / kirkeslavisk og norsk 2. og 4. sønd. i mnd.

sivil dato 2019

ukedag &

klokkeslett

Gudstjenestene er åpne for alle, men kun ortodokse troende kan ta del i Nattverden. Husk fasten og forberedelsesbønnene! Skal du ta del i Nattverden, må du komme i god tid til kirken.

1. juni lørd. kl. 10:00 Liturgi i Sandnes (Daleveien 3)

2. juni sønd. kl. 11:00 Liturgi. Den blinde mannens søndag

6. juni torsd. kl. 10:00 Liturgi. Kristi Himmelfart  Вознесение Господнею

7. juni fred. kl. 10:00 liturgi i Bergen (Florida)

9. juni sønd. kl. 11:00 Liturgi. Fredrene på det 1. økumeniske konsilet år 325

15. juni lørd. kl. 17:00 Almen Parastos; kl. 18:00 Vigilie

16. juni sønd. kl. 11:00 Liturgi. Pinse.  Пятьдесятница

23. juni sønd. kl. — INGEN LITURGI. Литургия не будет!

30. juni sønd. kl. 10:00 Liturgi.

6. juli lørd. kl. 11:00 Panikhida på Helgøya

7-8. juli sønd. og mand. Pilegrimstur til Selja. Ingen liturgi i Oslo

12. juli fred. kl. 10:00 Liturgi i Hurdal Aposteldagen. Петровдан

14. juli sønd. kl. 10:00 Liturgi. Hl. Kosmas og Damian. Angelina av Serbia

21. juli sønd. kl. 10:00 Liturgi GM av Kazan

28. juli sønd. kl. 10:00 Liturgi. Hl. Vladimir av Kiev

1. aug. torsd. kl. 10:00 Liturgi i Hurdal: Hl. Serafim av Sarov

4. aug. sønd. kl. 10:00 Liturgi. Maria Magdalena

11. aug. sønd. kl. 10:00 Liturgi.

18. aug. sønd. kl. 10:00 Liturgi Forfest for Kristi Forklarelse. Преображение Господне

25. aug. sønd. kl. — gudstjenester i Neiden og Sevettijärvi. Ingen liturgi i Oslo

28. aug. onsd. kl. 10:00 Liturgi. GM Hensovnelse Успение

1. sept. sønd. kl. 11:00 Liturgi.

8. sept. sønd. kl. 11:00 Liturgi. GM av Vladimir

11. sept. onsd. kl. 10:00 Hl. Johannes Døperens halshugging

15. sept. sønd. kl. 11:00 Liturgi. Hl. Johannes Fasteren

22. sept. sønd. kl. 11:00 Liturgi. Jomfru Marias fødsel. Рождество прсвя. Богородицы

En ortodoks kristen kan ta del i nattverden kun i en ortodoks kirke, og bør faste på onsdag og fredag, be sine bønner morgen og kveld fra bønneboken, tenne oljelampe eller vokslys og røkelse (på søndager og helligdager) foran ikonene,

lese dagens tekst fra Bibelen og ta del i kirkens gudstjenester så ofte som mulig.Воскресенье — это день Господень, приходите в церковь!

Søndag er Herrens dag, gå i kirken !

Hellige Nikolai Menighets Blad Nr.2 2019

3

BØKER TIL SALGS:

PENTEKOSTARIET gudstjenestene for hele

den lyse påskeuken

152 siderstor størrelse: (304*217mm)

innb. med 2 lesebånd i ryggenPris kr. 400,- + porto

dessuten: HOROLOGIET

414 sider i stor størrelse: (ca. A4) innb. med 2 lesebånd i ryggen

Pris kr. 600,- + porto

og:

DEN GUDDOMMELIGE LITURGIEN

med kvadratnotasjon

72 sider i stor størrelse: (ca. A4), innb. med 2 lesebånd i ryggen

Pris kr. 250,- + porto

bestilles over e-post:fader.johannes@ortodoks.org

EVANGELISKE FORBILDER av biskop Grigorij (Lebedev) av Schlüsselburg

(forts. fra MB. nr.1 2019.)

Nr. 14: Og… Jesus… sa… til den verk-brudne: Sønn! dine synder er deg for-latt! Jeg sier deg: Stå opp og ta din seng og gå hjem til ditt hus! (Mk. 2, 5. 11).

Se her hvor årsaken til den fysiske sykdommen ligger – i synden! Se her hvilken enkel og sikker diagnose av menneskenes fysiske forfall: syn-dene! Og dette er ytterst forståelig, for synden går alltid forut for ødeleggelsen av normene, forvreng-ningen av naturen, derfor fører den alltid med ser uorden: sykdom.

Nr. 15: Og da Han (Kristus) gikk vi-dere, så Han Levi, Alfeus' sønn, sitte på tollboden, og Han sa til han: Følg meg! og han stod opp og fulgte Ham (Mk. 2, 14).

Hvor enkelt, hvor bestemt! Synder-en og tolderen Levi har ikke før hørt Kristi kall, så kaster han bort alt han levde av, uten å betenke seg … for-kaster den sikre stillingen og følger etter Herren som en uforpliktet tig-ger. Og hvilken bestemthet! «Levi stod opp og fulgte Ham».

Men når våre sjeler, de syndigste av de syndigste, er blitt kallet, da gjør vi beregninger: «Men hvordan skal jeg ordne meg, hvordan skal jeg leve… hva vil jeg få?» … og den som har gitt sitt ord på å følge etter Herren gjør seg lik sønnen i lignelsen, som ble sendt av sin far for å arbeide, og svarte: «Ja, Herre! Men gikk ikke.» (Matt. 21, 28-30.)

Nr. 16: De friske trenger ikke til lege, men de som har ondt; Jeg er ikke

kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere (Mk. 2, 17.)

Her er Herrens kall ubegrenset! Der finnes ikke den sykdom, ikke det sår, ikke den skade, ikke den synd, som skulle kunne stenge syndere ute fra dette kall! Legene kaster ut de uhelbredelige syke … Menneskene vender seg bort fra uforbederlige illgjerningsmenn … Men Kristus kaller dem alle: «Det var jo for deres skyld jeg er kom-met, kom til meg!»

Nr. 17: Men de dager skal komme da brudgommen skal bli tatt fra dem, og da skal de faste, på den dag. (Mk. 2, 20).

Ja, når Gud blir tatt bort fra sjel-en, da inntreder mørket, sorgen og tårene. Da begynner den endeløse dådskampen, faste uten regnskap over dager og tall, for å lede sjelen tilbake til Gud.

Nr. 18: Ingen syr en lapp av ukrym-pet tøy på et gammelt kledebon, ellers river den nye lapp et stykke med seg av det gamle, og riften blir verre. Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsek-ker, ellers vil vinen sprenge sekkene. (Mk. 2, 21-22.)

Når du tar til å granske din sjels istykkerrevne kledebon og du føler skam og ønsker å fornye den, da lapp ikke på den fillete kappen. Kast den brokede, skrikende fillen og ta heller på deg en enkel, men ny kledning. I det åndelige livet er

forts. neste side →

Hellige Nikolai Menighets Blad Nr. 2 2019

4

det umulig å begynne oppbyggin-gen av noe nytt med tilpasse det noe gammelt. «Det nye» som er Guds, er uforenlig med «det gam-le» som er menneskets. De gamle skinnsekkene er både for trange og ubekvemme for Guds krafts nye vin. Ja, den sprenger jo endog de gamle og dårlige sekkenes skinn … Ja, der vil bli både ødeleggelse og krympningssmerter. Nei, ta en fast beslutning, kast av deg de gamle lasene og ikled deg lysets kledebon

… Vanskelig? Gud vil hjelpe deg. Han er livets fullendelse.

Nr. 19: Alle de som hadde plager trengte seg inn på Ham (Kristus) for å få røre ved Ham (Mk. 3, 10).

Det er nødvendig å «trenge» seg inn på Kristus, det er nødvendig å «røre» ved Ham … Da blir du frisk og sårene gror til … Men å gå rundt Kristus med kald fornuft og nærme seg Ham med vissen og lunken følelse – det er helt forfengelig … Se det er også årsaken til at de går bort likedan, som de var da de kom …

Nr. 20: Og Han (Kristus) gikk opp på fjellet og kalte til seg dem Han ville; og de gikk til Ham. Og Han utvalgte tolv. (Mk. 3, 13-l4).

Ikke begi deg på klatring i dådsver-kene, ikke kast deg inn i tjeneste for Gud … Herren vil selv kalle de tjenere Han trenger for troens og kjærlighetens evige tjeneste … Vær i tjenesten det du allerede er, det du

allerede er kalt til … Ha en følsom samvittighet og giv akt på hva den sier når Herren selv gir deg en ny oppgave å utføre og en ny bedrift … Prøv alltid dine tanker med en Her-rens tjeners erfarne råd.

Nr. 21: Hvorledes kan satan drive sa-tan ut? (Mk. 3, 23).

Hvordan kan du støtte deg til noe dårlig når du vil gjøre noe godt? Hvordan kan du kjempe mot noe ondt innen i deg. samtidig som du kjæler for en annen løgn i deg?! Tror du kanskje at denne andre løgnen vil hjelpe deg å overvinne og kaste ut en annen slektning bare den blir sterk nok? … Tror du kanskje satan (et onde) vil fordrive satan (et annet onde)? (forts. i neste nr. av MB.) ■

IKONER ER HELLIGE BILLEDER – TEOLOGI I FARVER

av fader Poul Sebbelov

Ikoner er hellige billeder; og iko-ner er billeder af de hellige!

Ikoner er på mode. I kirkelige og «spirituelle» kredse. Der udbydes masser af kurser i ikonmaling af mere eller mindre kvalificerede læ-rere. En søgning på Google viser, at der bare i Danmark er et stort antal tilbud om undervisning, ikke kun i male-teknik, men også i ikonernes teologiske baggrund. – Flere og flere mennesker har ikoner i deres hjem, og mange menigheder indenfor fol-kekirken indkøber og hænger én, to eller tre ikoner op i kirkerummet.

Det er potentielt en glædelig udvik-ling. For ikonerne kan være et første skridt hen imod Guds Kirke, de kan medvirke til at vise vej til den orto-dokse tro og Den Ortodokse Kirke.

Men udviklingen kan også indebæ-re det modsatte, den kan føre til en udvanding og opløsning af ikoner-nes teologiske eller læremæssige indhold og en nedskrivning af dem til blot og bar dekoration.

Hvad er en ikon? Ordet er græsk og betyder slet og ret «billede». – Det indebærer imidlertid ikke, at alle billeder så er ikoner. Ikoner er en del af den hellige Tradition i Den Ortodokse Kirke. Det indebærer, at hver enkelt ikon må være tilvirket, både hvad angår teknik og motiv, efter Kirkens forskrifter. Løsrevet fra Kirkens lære og tro mister iko-nerne dybde og fylde og bliver til individuelle kunstværker. Ikke at der er noget i vejen med kunst; men ikonen er en dogmatisk størrelse, hvis formål er at formidle eller vid-

ne om den ortodokse, kristne tro og ikke at fremvise kunstnerens mere eller mindre interessante sjæleliv.

At ikonerne er en del af den orto-dokse Tradition indebærer også, at ud over at være en dogmatisk eller læremæssig størrelse er ikonerne en integreret og uadskillelig del af det fælles liturgiske liv i Den Ortodokse Kirke, ligesom de indgår i de enkel-te troendes private bønsliv i hjem-mene. Både i kirken og hjemme tænder ortodokse kristne lys foran ikonerne, gør Korsets tegn, bøjer sig for dem og kysser dem.

På kort formel: De hellige ikoner er for ortodokse troende en teologi i farver, for de udtrykker og formidler Kirkens lære; ikonerne er et vindue

→ forts. fra forrige side «Evangeliske…»

forts. neste side →

5

Ikoner er hellige billeder – Teologi i farver

til Himmelen, for de lader os se Guds mysterier; og ikonerne bringer de hellige konkret til stede, så det bliver klart for os, at vi altid fejrer Liturgien og Kirkens øvrige tjenester sammen med de himmelske skarer og sam-men med de hellige fra alle tider.

Det bringer os til at spørge: Er der plads i dansk, luthersk, folkekirkelig kristenhed til den teologi, den tro, den lære og den liturgi, som Den Ortodokse Kirkes ikoner bringer med sig og indgår i? Og er der plads til den tanke, at den sande ikono-graf eller ikonmaler er det menne-ske, som stiller sit kunstneriske eller håndværksmæssige talent til rådig-hed for Kirken? Det menneske, som før hun eller han indleder sit arbejde modtager præstens eller biskoppens velsignelse dertil. Det menneske, der forstår selve udførelsen af arbejdet med ikonerne som én lang bøn?

Er der plads til alt dette i luthersk, folkekirkeligt regi? Vi kan vel ikke svare éntydigt, men grundlæggen-de må der alligevel svares «nej». Nej, den protestantiske kirke har ikke rum for de hellige ikoner, i hvert fald ikke hvis de lutherske troende og præster tager deres egen traditi-on og teologi alvorligt.

Som sagt til indledning: Ikoner er hellige billeder! Men i den luther-ske verden er intet jo helligt med undtagelse af Guds Ord. Man hø-rer fx ofte anført i diskussioner om kirkebygninger, at «murstenene er ikke hellige»; og tankegangen kan udvides til at omfatte alt «det ma-terielle», hvor intet betragtes som helligt. Derfor kan man også lægge mærke til en undren og en ikke lille forlegenhed blandt protestanter, når

de ser den ærbødighed, med hvilken de ortodokse kristne omgås de helli-ge ikoner, hvordan de, som allerede nævnt, bøjer sig for dem og kysser dem, mens de gør Korsets tegn. For det kunne de lutherske aldrig i li-vet selv finde på; og blandt andet af den grund kommer de to-tre ikoner, der i vore «økumeniske» dage ikke så sjældent er ophængt, sådan lidt diskret ude til venstre eller højre, i kirker i Danmark, de kommer til at virke sært påklistrede og som frem-medelementer i den arkitektoniske og liturgiske helhed, som er karakte-ristisk for den folkekirkelige verden.

Og som videre sagt til indledning: Ikoner er billeder af de hellige! Men i den lutherske, teologiske verden er der slet ingen hellige! Næ, for Luther «afskaffede» helgener, han gjorde, som man siger, op med den tanke, at nogle mennesker allerede gennem dette, det jordiske liv var kommet så nær Gud, havde virkeliggjort de-res gud-billedlighed, var blevet så lig Kristus, at de efter at have forladt dette liv nu befinder sig i Himlen og så nær på Guds trone, at vi kan bede dem om at gå i forbøn for os hos Gud. For slet ikke at tale om at bede de hellige om helbredelse for sygdomme og om vejledning i det åndelige liv; sådan som det er helt almindeligt blandt ortodokse troen-de. Følgelig giver det ikke blot ingen mening i en luthersk sammenhæng at tilvirke eller ophænge ikoner af de hellige, fx hellige Nikolaos eller hel-lige Ansgar; det er helt enkelt i åben modstrid med luthersk lære, for der findes slet ingen hellige i det univers.

– Så når ortodokse kristne fejrer de-res gudstjenester, omgivet af og sam-men med de mange hellige, som er konkret til stede via deres ikoner i kirken, så er det meningsløst for lu-

thersk teologi og liturgisk forståelse. – Hvilket selvsagt ikke udelukker, at der hos protestanter kan være tale om en længsel efter en anden teolo-gi og en anden erfaring end den, der er tilgængelig indenfor traditionelle, folkekirkelige rammer.

Jamen Kristus da? Billeder, ikoner af Kristus, er de ikke gangbare, og kan de ikke finde plads i den luther-ske verden? Vi må antage, at ingen kan have noget at indvende imod kristus-billeder. Og et sådant ses også ofte i danske kirker, om ikke andet så som afbilding af den kors-fæstede Kristus over alteret. – Alli-gevel, også når det gælder Kristus selv, er der så dybtgående forskelle på forståelsen og den tilhørende bil-leddannelse, at vi atter en gang må sige, at der ikke i den danske fol-kekirke er rum for ikoner, som ud-springer af Den Ortodokse Kirkes Tradition. Det har at gøre med me-get forskellige forståelser af, hvad Guds nåde i det hele taget indebæ-rer, eller hvori nåden består.

Luthersk kristendom har traditio-nelt en forståelse af nåden som Guds forsonlige sindelag, altså som Guds vilje til at tilgive menneskene deres overtrædelser. Det er naturligvis ikke «forkert», men den ortodokse forståelse af Guds nåde er en anden. Den forstår nåden som det uskabte lys og som guddommelig energi. Det er det lys og den energi, som stråler frem fra Kristus selv, og den stråler frem fra ikonerne af Maria Guds-moder og alle de hellige; for nåde er for den ortodokse troende Guds forvandlende kraft, den kraft, som i de hellige, og potentielt i hvert ene-ste menneske som inderligt beder Gud om det, udvirker theosis eller

forts. neste side →

→ forts. fra forrige side

6

Ikoner er hellige billeder – Teologi i farver

guddommeliggørelse. Det strømmer som et lysende flod gennem hele Kirkens ikonografiske Tradition, at de hellige, som afbildes, er blevet forvandlede af Kristi Lys. På den måde kan man sige, at enhver ikon dybest set er en kristus-ikon, for den afbilder den hellige, som har virke-liggjort sin gud-billedlighed.

Derfor er kristus-billederne i den lutherske kirke stærkt begrænset i forhold til den ortodokse Tradition. Oftest er der, som nævnt, alene tale om den lidende, den korsfæstede Kristus; og den ortodokse ikonografi, som gør Kristi uskabte lys og Hans guddommeligt forvandlende ener-gi nærværende og tilgængelig, den er der ikke plads til. Her tænker jeg for eksempel på den ikon, som viser Forklarelsen på Tabor. Her er den ortodokse forståelse af nåden stærkt til stede: Kristus, som i et glimt viser apostlene Sit guddommelige, uskab-te lys, det lys, hvormed de og hvert menneske skal forklares og forvand-les i guddommeliggørelse. Det er ka-rakteristisk, tror jeg, at denne højtid, Kristi Forklarelse, har en fremtræ-dende plads i Den Ortodokse Kirke, mens den stort set er fraværende el-ler overset i folkekirken.

Vi har sagt, at der ikke er plads til de hellige i folkekirken og dermed hel-ler ikke til at ære dem i deres ikoner; for de hellige er slet og ret afskaffet. Men Maria Gudsmoder da? Igen, Maria falder ind under «helgener» og har som sådan ingen plads i folke-kirken. Dertil kommer, at Gudsmo-der i den ortodokse Tradition har en meget fremtrædende plads som den fremmeste blandt de hellige og som hende, der som det hedder i en hym-ne til hendes ære er højere æret end

keruber og uendeligt mere herlig end serafer. Derfor fremstilles hun bevidst på ikonerne på en måde og i en skikkelse, som kalder på betragte-rens ærefrygt og hyldest. Derudover vil mange protestanter antagelig tage afstand fra, eller have vanskeligt ved at forholde sig til, at Maria afbildes som Moder til Gud og derfor som vores fremmeste forbeder hos sin Søn og vor Gud, Jesus Kristus. Den fremtrædende plads, Maria Guds-moder har i ortodokse troendes liv og bøn, den er fremmed og til og med helt forkert efter lutherske, teo-logiske begreber. Derfor er der heller ikke plads til ikoner af Gudsmoder i folkekirken.

Vi må konkludere: Den lutherske teologi mangler forståelse for Guds forvandlende kraft og energi; og den lutherske teologi afviser, at menne-sker kan forklares og guddommelig-gøres ved Guds nåde, den afviser de hellige. Men netop disse teologiske elementer er fuldkommen afgøren-de som grundlag for Den Ortodok-se Kirkes ikonografiske Tradition.

– Den folkekirkelige fromhed er end-videre fremmed for den ortodokse veneration over for de hellige ikoner, fremmed for den tanke, at ikonerne bringer de hellige til stede hos os i kirken og hjemme; og derfor afvi-sende over for at ære de hellige via deres ikoner.

Vi spurgte, om der er plads til iko-nerne i luthersk, folkekirkeligt regi? Og efter det hidtil sagte er svaret «nej», den protestantiske kirke har ikke rum for de hellige ikoner, i hvert fald ikke hvis de lutherske troende og præster tager deres egen tradition alvorligt. Vi føjede dog til, at man vist ikke kan svare helt énty-digt, men hvad betyder det?

Det betyder, at der i interessen for ikoner blandt ikke-ortodokse krist-ne kan være en mere eller mindre erkendt længsel hen imod at blive fuldt og helt del af den ortodokse Tradition og træde ind i Den Orto-dokse Kirke. Den bevægelse er der heldigvis en del eksempler på; men-nesker, som med udgangspunkt i en interesse for ikoner som billedkunst (eller for ortodoks kirkemusik) grad-vist er vokset ind i Kirken, fordi de er kommet til klarhed over, at Kirkens Tradition er ét sammenhængende hele, hvoraf de enkelte elementer ikke lader sig uddrage, i hvert fald ikke uden at noget vigtigt går tabt i bevægelsen.

Det er én måde at se det på. Og det er den måde, jeg ser det på som præst i den Ortodokse Kirke. Men jeg ken-der mennesker, mennesker jeg både respekterer og holder af, som tænker anderledes, og som mener, at hvis blot man med tilstrækkelig alvor og vedholdenhed gør den ortodokse Tradition gældende i protestantiske kirkelige sammenhænge, så vil Tra-ditionen til sidst få blivende plads, også i den danske folkekirke. – Det er en smuk tanke, men jeg tror des-værre ikke, det er sandt; for der er grundlæggende teologiske, trosmæs-sige og liturgiske forskelle imellem os, forskelle, som er forsøgt antydet ovenfor, forskelle, som ikke lader sig udjævne ved lige meget hvilken grad af gensidig velvilje, vi kan opvise.

Artiklen her er skrevet, fordi jeg for nylig deltog i en samtale om ikoner og påskefejring. Dér fik jeg ikke tid til at sige alt, hvad jeg havde på hjerte. Samtalen blev optaget i et radiostu-die, og den udsendes efter planen i programmet «De højere Magter» på DR P1 tirsdag den 16. april 2019. ■

→ forts. fra forrige side

Hellige Nikolai Menighets Blad Nr.2 2019

7

Han skal vokse og jeg skal avta

I hvert øyeblikk kan jeg se for meg andre øyeblikk som var

eller skal bli Jeg kan også se for meg at det som skal bli

i mellomtiden er blitt det som var

Men midt oppi dette er det noe jeg ikke ser

men likevel innser og tror at alle disse øyeblikkene er omsluttet av noe

som hverken var eller blir men er stedløst her og tidløst nå

uten noe utenfor eller før eller etter

I den grad jeg åpner meg for verden og tiden er jeg på jorden

men i den grad jeg åpner meg for det stedløse og tidløse

er jeg i himmelen

Eller: da er det ikke jeg som er i himmelen

men Kristus i meg

Eller: Kristus i oss

For dette er ikke privat men felles gjennom Kristus

Felles for hvem? Ikke bare for menneskene

men for alle skapninger i kosmos for alt er skapt ved ham den kosmiske Kristus kosmos er hans kropp

og kroppen hans er kirken kyriakon

"det som hører Herren til" der han har sin bolig

siden han er én og udelelig er han totalt til stede i alle sine virkninger

og like mye i del som i helhet overalt og alltid

Derfor er han også i oss og midt iblant oss

Slik er han i kosmos og kosmos i ham

men han er ikke kosmos

Jo mer vi blir oss dette bevisst desto mer lar vi Guds vilje skje

som i himmelen så og på jorden

Men jo mer vi gir forrang til vår egenvilje fremfor Guds vilje

desto mer kapsler vi oss inn i oss selv og vår egenkjærlighet

og dette blokkerer vår mottagelighet for Guds uselviske kjærlighet så lenge vi ikke mottar den

kan vi heller ikke delta i den

Vi kan be om Guds barmhjertighet ikke for å påvirke Gud til å være mindre påholden

men for å påvirke oss selv til å stemme oss inn på Guds levende nærvær

og bli nærværende i nærværet slik at vi igjen blir mottagelige

for Guds uselviske kjærlighet og vilje og kan delta i den og gjengjelde den

i takknemlighet og uselvisk kjærlighet til Gud og gi den videre til vår neste som oss selv

og til alt det skapte

Han skal vokse og jeg skal avta

Jon Wetlesen

Nye dikt av

JON WETLESEN

Nærværets Forrang

meditative dikt

112 sider kr. 120,- + porto

bestill over e-post: fader.johannes @ortodoks.org

8

Menighetens Liv ✥  Nr. 2 2019

TAKK

Alle medlemmene i De myrrabærende kvinners forening retter en stor takk til menighetens bidrags-ytere som har strikket, vevd og sydd, og gitt øvrige gaver til foreningen gjennom det siste året. I tillegg har vi kunstnere i foreningen som har produsert verdifulle gjenstander som de har gitt oss. Disse har blitt solgt eller loddet ut. Fra et av menighetens medlemmer er det via foreningen gitt gave til klosteret i form av blomster, mel og olje.

I Hellige Nikolai Menighetsblad, nr. 2 2017, hadde vi en artikkel om vårt virke, når vi ble stiftet og formålet med foreningen. Vi repeterer det kortfattet her: Foreningen ble stiftet 10. april 2010 med formål å yte et lite bidrag til trengende – både dem vi kjøper varer av, og de som mottar midler i etterkant. I tillegg til gaver fra de enkelte medlemmer av foreningen og fra menighetens medlemmer, kjøper vi varer fra Palestina, Serbia og Makedonia. Vi har også besøkstjeneste.

Julesalgsmessen starter tidlig i desember, de to siste årene startet vi med salgsmesse på Hamar. Der-etter fulgte tre søndager i kirken i Tvetenveien 13, med avsluttende salg på Hl. Nikolai-dagen 19. desember. På årsmøtet, som holdes i mars, drøfter vi aktivitetene for kommende år. I 2019 har vi følgende aktiviteter på programmet:

27. april kl. 10:00 er det eggmaling i kirken for barna i menigheten, ledet av Kristin Holm. Flere opplysninger kommer senere, som oppslag i kirken.

12. mai har foreningen ansvar for kirkekaffe etter liturgien. Vi kommer også til å selge lodd på et maleri malt av ett av foreningsmedlemmene, Astrid Alexandra.

21. september inviterer vi barna i menigheten til klosteret i Hurdal. Flere opplysninger kommer senere, som oppslag i kirken.

Søndag 8. og søndag 15. og Hl. Nikolai-dagen 19. desember er det julesalgsmesse i kirken.

På årsmøtet avgjør vi også hvordan innsamlete midler skal fordeles, og midlene blir overført raskt deretter. I år hadde vi møte 24. mars.

I 2018 kom det inn cirka 16.500 kroner. Pengene er nå fordelt. Tigrean forening i Norge har fått. Vi-dere støtter vi en ortodoks organisasjon som hjelper foreldreløse barn i Betanien utenfor Jerusalem, i år sender vi 6.500 kroner. «Enkens skjerv» – et åttitalls enker i Syria – her har vi overført 6.000 kroner. Den afrikanske skoleeleven er vi nå ferdig med å støtte, og avsatte midler er gitt til Hl. Nikolaifondet.

Vi takker dere igjen på det varmeste for å ha bidratt til at vi har kunnet hjelpe våre medmennesker litt på noen områder.

I Kristus Janette Khoury leder

9

Menighetens Liv ✥  Nr. 2 2019

I FJOR HØST BLE DET BYGD

ET LITE SIDEKAPELL PÅ

KLOSTERKIRKEN I HURDAL

✴ ✴ ✴

Deretter har Svein Sandvoll laget en portal i stein som nå er montert. Det har blitt en verdig og fin overgang mellom sidekapellet med hl. Trifons kenotaf og selve kirken. En stor takk til Svein for innsatsen også denne gang. ■

Barn er viktig for oss i kirken. Uten barn er det ingen fremtid.

Barna er vår fremtid. Jo flere barn, jo bedre. Men det er også vårt an-

svar og oppgave som voksne å forme barna og gi den rett forståelse av hva som skjer i kirken, hvorfor de skal komme til gudstjenestene og hvor-

dan de skal ta del i det som skjer der og hvordan de skal oppføre seg der.

BARNA I KIRKEN!

Portalen mellom klosterkirken og sidekapellet.

Portalen er vakkert dekorert med planteranker i rammen. Portalen sett fra sidekapellet inn i klosterkirken.

forts. neste side →

10

Menighetens Liv ✥  Nr. 2 2019

Ofte ser vi at foreldre plasserer barna ute i bakrommet, hvor de blir satt til å tegne og fargelegge og leke. Det er IKKE noen god prak-sis! Om barna kommer til kirken, må de være med på det som skjer

der. Selvfølgelig kan det være van-skelig for dem å følge med i den lange gudstjenesten, men da må heller en av foreldrene ta seg av dem og enten lese noe (som har med troen å gjøre) eller undervise dem om hva som foregår i guds-

tjenesten og aktivere dem med det. Da vil barna etter hvert forstå mer av det som skjer i kirken. Og om de for eksempel får slik tilfeldig un-dervisning i løpet av første halvdel av gudstjenesten, vil de kunne føl-

OLE ANDREAS DAHL TIL MINNE

Ole Andreas Dahl bodde det meste av sitt liv i København, like til sin død 27. januar i år, men han kom fra Norge, nærmere bestemt fra Meløy i Nordland – et sted han hele sitt liv var nært knyttet til og besøkte hvert eneste år. Der ble han født 31. januar 1942.

Ole Andreas konverterte til den ortodokse kirke på midten av 1970-tallet, og jeg ble kjendt med ham i 1978, da jeg som diakon gjor-de tjeneste hos f. Aleksej Cipurdejev ved St. Alexander Nevskij kirken på Bredgade i København, der også Ole Andreas var medlem og hjalp til under gudstjenestene.

Ole Andreas kom inn i den or-todokse kirke via DOKK – Danske Ortodokse Kristnes Krets, som var opprettet og drevet av Vera Holm, en «grand old lady» innen kirken,

en dame av russisk adelig her-komst med sterk misjonsiver. Hen-nes store ide var å gjøre den orto-dokse kirke tilgjengelig for dansker. Hun utgav et blad «Mod Lyset» og hun startet et kirkekor som skul-le synge under de danskspråklige gudstjenestene. Ole Andreas kom inn i dette og han konverterte hos f. Kristoffer Klasson i 1976 etter nøye og grundig overveielse.

Ole Andreas var en godt kjen-dt person i Danmark særlig via sin kunstvirksomhet. Han hadde gal-leri på Admiralsgade 20 i sentrum av København. Han var også i len-gre tid styremedlem i det økume-niske «Sergej og Alban-forbundet».

I 1983 døde f. Aleksej og jeg som en tid var hans assisterende prest, men som etter en stund ble assis-teende forstander med etterfølgel-sesrett, overtok umiddelbart som forstander. I lengre tid hadde det vært sterk splittelse i menigheten, mellom det lovlige menighetsstyret og en sterk opposisjonell gruppe som ønsket at menigheten skulle gå inn under Den Russiske Utenlands-kirken (ROCOR), og i 1984 fant det sted et ulovlig møte, som vedtok å overføre menigheten til ROCOR. Jeg hadde ikke mulighet til annet enn å protestere på vegne av det lovlige Menighetsrådet og erkebis-kopen i Paris. Men resultatet ble at en del av menigheten forble hos oss, og jeg fortsatte virksomheten videre. Og i denne sammenhengen ble Ole Andreas en viktig person. Han var

seriøs, pålitelig, nøyaktig og hadde en stor bekjendtskapskrets. Han ble min forlengede arm i København, som tok ansvar for å organisere gudstjenester og kontakte folk. Vi hadde gudstjenester på forskjellige steder, og en periode også i galleriet hans. På disse gudstjenestene deltok også det nevnte koret fra DOKK. Når jeg var i København, bodde jeg gjerne hos ham. Og dette pågikk i omtrent 20 år. Helt til f. Poul Seb-belov – som først var blitt diakon og deretter prest – ble innsatt som min etterfølger der. Da ble gruppen om-gjort fra en kirkeforening under hl. Nikolai i Oslo til en egen menighet: Guds Moders Beskyttelse. Og hele tiden også under f. Pouls ledelse var Ole Andreas en av søylene i menig-heten, ja like til sin død.

I vår nordiske ortodokse kir-kehistorie står han som en viktig person.

For meg var han en en pålitelig og energisk medarbeider og en per-sonlig venn like til det siste. (Han var en av de få som alltid skrev sine brev for hånd med fyllepenn!).

Hans begravelsesgudstjeneste fant sted i den norske kirken i Kø-benhavn 6. februar med f. Poul som forrettende prest, deretter ble hans levninger sendt til Meløy og begra-vet fra hans barndoms kirke der av meg selv 15. februar. ■

Vi lyser fred over hans minne! Må Gud ha ham i evig ihukommelse!

f. Johannes

→ forts. fra side 9. «Barna i kirken»

forts. neste side →

11

Menighetens Liv ✥  Nr. 2 2019

ge bedre med i resten som foregår inne i kirken.

Problemet med «fargelegging og tegning» er at barna da bare blir stuet bort og ikke får noe innsikt i det som foregår i kirken. Og når de blir eldre og verken vil tegne eller farge, da vil de ikke heller komme til kirken, for det er ikke noe de fø-ler seg hjemme i. Det er den farlige konsekvensen av at barna bare blir satt tilside under gudstjenesten.

Hos protestantene fikk ikke bar-na ta del i deres nattverd før de var konfirmert, og det samme gjelder fremdeles for katolikkene. De har «førstekommunion» ved 10 års al-der (egentlig før de blir konfirmerte, noe som er inkonsekvent, men som vi ikke skal blande oss opp i). Pro-

testantene lar nå også barna ta del i deres nattverd før de er konfirmerte. Så det er ikke noen selvfølge at deres barn skal kunne ta del i nattverden der. Men hos oss er det jo slik at vi har «konfirmasjon» samtidig med dåpen (Myronsalvingen), og derfor har alle døpte, også små barn mulig-het for å ta del i nattverden. Og det er er både rett og godt!

MEN – det er ikke slik at bar-na bare skal hentes frem og ta del i nattverden uten videre, når barnet er tre år, må det begynne å faste. Det vil si: Et barn over tre år kan ikke ta del i nattverden om han eller hun allerede har spist og drukket før de kommer til kirken. Foreldrene må lære dem at de må forberede seg. Men ikke tvin-ge dem til noe! Si at barnet må velge: enten frokost hjemme, eller nattver-

den i kirken. På den måten blir de ansvarliggjort og de vil etter hvert forstå at nattverden ikke bare er en hyggelig seremoni, men noe alvorlig og viktig. De vil også se at noen kan ta del i nattverden – fordi de har for-beredt seg, mens andre må vente til en annen gang når de forbereder seg.

Jeg ser for meg at vi kunne ha et lite barnekor som kunne øve noen enkle sanger til gudstjenesten, og i tillegg til dem som assisterer inne i alterrommet, kunne også flere av barna (særlig jentene) ha oppgaver ute i kirken, noe som ville hjelpe dem til å oppleve at det var viktig å komme til kirken. Men for alt dette, trenger vi voksne til å hjelpe barna til rette. Her er bare å melde seg til tje-neste! ■

f. Johannes

GAVER INNKOMMET TIL KIRKEN

Givere til Hl. Nikolai menighet får skattefradrag for gaver til menighetens konto. Ønsker du skattefradrag på dine gaver må navn, adresse og personnummer oppgis. Man får skattefradrag på gaver fra 500 kr. til 50 000 kr. i løpet av et året.

GAVER INNKOMMET PÅ MENIGHETENS konto: 2050 03 19357 Vi fortsetter innsamlingen til kirkebygget i Oslo slik vi tidligere har informert om (jfr. menighets blad nr.2

2014, s.13) ifølge vedtak på Medlemsmøtet, og vi ber om forsterket innsats og generøsitet for å fullføre kirkebyggsprosjektet vårt. Mange har fast utbetaling fra konto, og flere nye gavegivere oppfordres til å komme på

«banen» slik at vi kan realisere vår plan. Mange takk til alle dere som har sendt gaver på menighetens konto!

GAVER TIL KIRKEBYGG: M Sandersen 500 S Syvertsen 7000 Å Hessø 1000 Z Ranisavljevic 2000 I-J K Enger 2000 B Korshavn 15.000

S Jerotic 1500 O G Svele 4500 E Struksnes 2000 T Struksnes 2000 A Z Morch 1000 Th Stange 1600 Z Radevska 1000 L Hovstø 600 Th Såheim 2000 H O Wingerei 1000 K Holmsen 200 M Kvalheim 2800

L Haile 200 V Damcevska 200 L Polykarpova 1500 R Worley 7500 Z Kaleab 200 E Wolf 500 J Wetlesen 1000 P Svele 6000 E Titova 500 P Pandevski 200 K Markovska 500 O Nordli 500 K A Kihle 300 H Olsen 300

S Jankovska 200 M Gebreab 50 R Nikolovska 1000 B Antic 200 L Standnes 500 J Chaffin 900 M Sheikhi 300 J Khoury 1500 Th Grønli 3000 S Nicolaysen 700 Fresker: D Markeng 2000 L Hovstø 2000

– Hjertelig takk for alle bidrag !

Dåp:

* Olga Nordlie (voksen) Hurdal 28. des.

* Storm Rurik Nærland, sønn av Aleksandra og Morten Nærland; Sandnes 2. mars

Dåp:

* Kristian Jørgensen, sønn av Kaare E og Inna Jørgensen Hurdal 30. mars

Dåp:

* Miriam Solomon, datter av Solomon Temelso og Sara Haile. Oslo 5. mai

Begravelse:

* Valerius Wolf f. 1979 Larvik 17. des

* Ole Andreas Dahl Meløy 15. febr

→ forts. fra side 10. «Barna i kirken»

returadresse:Hellige Nikolai KirkeTvetenveien 13, 0661 Oslo

Ordene av apostelen Paulus kan kanskje virke litt un-

derlige. Han forteller om en hel rekke hellige og rettferdige men-nesker som han fremholder som forbilder for oss, men avslutter med at de ikke nådde fullen-delsen eller målet før oss, at de måtte vente på oss! Det betyr at de måtte vente på Helligåndens åpenbaring som vi feiret i Pinsen.

Dette betyr jo at ingen av disse rettferdige menneskene nådde sann hellighet før Helligånden kom med sin fullkommengjørel-se. Og det er ofte her at undringen setter inn, for mange, for de fleste tenker at hellighet, det er det sam-me som moralsk fullkommenhet, rettferdighet og plettfri vandel. Men det er ikke helt riktig. Vi må ikke forveksle menneskelig rett-ferdighet med hellighet. Vår Her-re og Gud og Frelser Jesus Kristus sier selv at Han ikke er kommet for å kalle rettferdige, men syndere til frelse og omvendelse. Og en om-vendt synder har ikke rent rulle-blad, er ikke rettferdig – sett med menneskelige øyne. Bare tenk på hvordan media grafser i folks for-tid for å finne noe å klandre dem for. Men Gud viser sin nåde og godhet, Han ser på vår gode vilje og anger og lar sin Hellige Ånds nåde utfylle det som mangler oss, og slik fullkommengjør Han oss.

Vi tenker ofte på de hellige som en egen gruppe eller klasse men-nesker, mennesker med uvanli-ge evner, karakter og styrke – en slags overmennesker. De vi kaller for helgener var mennesker med samme utgangspunkt som oss an-dre, de var mennesker med lengs-ler og lyter, fristelser og feil, liksom oss andre. Liksom oss andre ble de helliget av Guds Hellige Ånd! Hva er det da som skiller dem fra oss?

Det som gjør dem annerledes enn oss andre, er at de tok mer på alvor det kall Guds Hellige Ånd gav dem og oss andre ortodokse kristne, og de tok opp den gave Helligånden gav dem, og gjor-de den til en aktiv utfordring og kraft og styrke i sitt liv.

Det finnes dem som himler opp-gitt med øynene over at vi ærer de

hellige, at vi har helgener – som de sier. Men èn ting er sikkert, fantes det ikke helgener, da fantes verken kirken eller de kristne heller! For egentlig er alle døpte og salvede ortodokse kristne potensielle hel-gener. De vi kaller for helgener har ikke fått mer eller annet av Gud, enn oss andre. I utgangspunktet er vi alle likt utrustet i så måte, men det dreier seg om hvordan vi forvalter Guds gaver, og om mot, om muligheter og omstendigheter. Jeg er overbevist om at det finnes langt flere helgener enn de vi reg-ner med og kjenner, ja jeg tror at de fleste hellige er hverdagsmen-nesker som vi ikke så lett ser eller legger merke til, men som lever et åndelig liv i Gud. De vi kaller hel-gener er noen få som er så tyde-lige og eksepsjonelle at de skiller seg ut av mengden og slik kan bli forbilder og ledere for oss. Men de er slett ikke de eneste. Og den hel-lige apostelen Paulus oppfordrer oss et annet sted til ikke å søke det eksepsjonelle, men heller sette kjærligheten først, søke den først. Og kjærligheten setter den andre i forsetet og seg selv i bakgrunnen.

Vi skal elske og hedre de hellige, for de synliggjør våre idealer og vårt felles kall, og vi skal ta deres eksempel på alvor, følge dem og la Helligånden inspirere og opp-bygge oss på samme vis. ■

PREKEN: ALLE HELLIGE