Havbruksmagasinet 2013

1 havbruk & Fiskeri 2013Lokalavisa Hitra•Frøya

Skysskar med 500 hestekrefter

Havbruks-magasinetH A V B R U K O G F I S K E R I 2 0 1 3 - B I L A G T I L L O K A L A V I S A H I T R A • F R Ø YA F R E D A G 1 . M A R S

Bygger verdens største side 8-9

Erfarne Lofot-fi skere side 12-13

Merder i alle størrelserside 28-29

2 Havbruksmagasinet 2013Lokalavisa Hitra•Frøya

Havbruk er en av Norges fremste eksportnæringer og har alle forutsetningene for å bli en vekstnæring i Norge også på lang sikt. Dette forutsetter imidlertid at vi, i en stadig tøffere internasjonal konkurranse, bevarer vår posisjon som en av verdens ledende aktører innen moderne havbruk. Derfor må teknologiske løsninger utvikles og testes på en forsvarlig måte for å sikre bærekraftig og god matproduksjon.

GODE KREFTER FORENESMidt-Norge er arnested for mange av dagens oppdretts-suksesser og et kraftsentrum innen teknologiutvikling og FoU. Forskningsmiljøet i Trondheim har kommet langt innen havbruk nasjonalt og internasjonalt. ACE (AquaCulture Engineering) forener oppdrettere, teknolo-

dagens og morgendagens utfordringer i havbruksnærin-gen. Dette gjør vi i samarbeid med hovedeierene SINTEF og NTNU. Selskapet tilbyr storskala infrastruktur med anlegg, lokaliteter og personell til forskning, utvikling og uttesting av teknologi og utstyr. Ulike problemstillinger har ulike krav til testlokaliteter og til anleggsstrukturer. ACE har gjennom et samarbeid med SalMar Farming og andre selskaper muligheter for å tilby lokaliteter med ulik eksponering for vind, bølger og strøm så vel som ulike

prosjektformål og ikke omvendt. Etter at ACE har vært i drift i mer enn tre år på Fosen vil vi i løpet av mars være etablert på Frøya. Tilstedeværelse på Hitra-Frøya vil gi økte muligheter til å utvikle nye løsninger for havbruksnæringen.

Gjennom å kombinere vitenskap, teknologi, praktisk erfaring og opplæring skal ACE bidra til å:

www.aceaquaculture.com

HVORDAN SKAPE OG TA I BRUK NY TEKNOLOGI?

INTERNASJONALT INNOVASJONS- OG TEST-SENTER FOR HAVBRUK


FRØYA NÆRINGSPARKAVD. STIG DYRVIK

Havbruksnæringa er viktige kunder for oss Vi håndterer farlig avfall

Farlig avfall er avfall som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Farlig avfall kan ikke håndteres sammen med annet avfall, fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Ditt farlige avfall overlater du trygt til oss! Vi tar hånd om alt på en forsvarlig og miljøvennlig måte, både inn-samling, transport, sortering, viderebehandling, samt all den dokumentasjonen som lovverket krever inngår i våre tjenester. Vi gir deg også den informasjon du behøver for din rapportering. Eksempler på farlig avfall er spillolje, maling, løse midler, plantevernmidler, PCB, ulike typer kjemikalier, lys stoffrør og blybatterier. Det kreves kunnskap og respekt når denne type avfall skal håndteres. Som kunde hos oss behøver du ikke tenke på dette.

Kontakt oss for et hyggelig tilbud

908 66 437

Båtbyggeri og mekanisk verksted

Ørnli - Solide fartøy til fi skeri- og oppdrett snæringen

Siden oppstarten har vi levert 76 fartøyer til havbruksnæringen.

Vi bygger nå båt nr. 77 som leveres til Marine Harvest våren 2013.

7273 72 44 75 51

Vi bygger fartøyer for fi skeri- og oppdrett snæringen. Samtidig yter bedrift en utstrakt service og vedlikehold på fartøyer innenfor samme næring.

Som kunde kan du velge et standardisert fartøy, eller vi kan konstruere et fartøy som passer akkurat dine behov.

Et viktig element i virksomheten er kontinuerlig produkt- utvikling og kvalitetssikring i alle ledd. Vi har dyktige ansatt e med bred erfaring og høy faglig kompetanse.


HF Lars Otto Eide

Nesten 300 ansatte ved Salmar snakker 16 ulike språk språk. Det skaper naturlig nok utfordringer for kommunikasjonen ved verdens største lakseslakteri, men også kom-munikasjonen mellom de fremmed-språklige og de innfødte på Frøya. Salmar mener norskopplæring er nøk-kelen til bedre integrering.

- Språk er det vanskeligte hinderet

- Salmar tror at språket er nøkkelen til en raskere og mye enklere vei inn samfunnet her ute, med andre ord integrering. Erfaringen etter snart 13 måneder med kurs, viser at vi har rett. 99 prosent sier at språket er det vanskeligste hinderet for å ta kontakt med de innfødte her på Frøya, sier Vidar Oskarson, som leder norskopp-læringen ved Salmar.

SalMar har i følge Oskarson skred-dersydd to kurs til de utenlandske ar-beiderne.

- Det første kurset må alle som ikke snakker eller forstår norsk delta på. Målsetningen er at de skal forstå fab-rikkspråket og gjøre seg forstått, sier Oskarson.

Norskopplæringen styrkes ytter-ligere for de ansatte som har jobbet en stund og som har fått nøkkelposis-joner på fabrikken.

- Det neste kurset er for nøkkelp-ersoner på teknisk avdeling, slakteriet og fi let-produksjonen, som skal bruke og har behov for å forstå det norske språket enda mer. Samt lære litt mer om Salmar-kulturen og Frøya-sam-funnet. Her kobler vi inn eksterne personer og bedrifter, samt interne mennesker fra alle avdelinger. Det gir dette kurset et stort løft, mener Os-karson.

- Stor forskjell på polsk og norskMarcin fra Polen har lært seg et forståelig norsk, men det har tatt tid.

- Jeg jobber så mye at det har blitt

lite tid til å snakke norsk eller lære norsk. Og det er veldig stor forskjell på norsk og polsk språk, sier Marcin, som har jobbet hos Salmar i fem år og nå deltar på kurs nummer to.

Han har lite kontakt med innfødte frøyværinger.

- Jeg har ikke så mye kontakt med frøyværinger. Det er kanskje ikke de-res problem, men heller at jeg liker å sitte hjemme, sier Marcin.

Men han har bestemt seg for å bli frøyværing.

- Jeg har kjøpt tomt, og ønsker å bygge hus, sier Marcin.

Mens språkene kan være svært ulike, er menneskene mer like.

- Jeg synes ikke det er så stor for-skjell på norsk og litauisk kultur. Vi er egentlig ganske like, mener Oscar. Han trives godt på Frøya.

- Jeg fl yttet hit for å få meg jobb og få et bedre liv. Jeg liker meg godt her, og driver med fl ere fritidsaktiviterer som fotball, bowling og snowboard, sier Oscar.

- Bør være offentlig ansvar

Vidar Oskarson mener det of-fentlige bør ta mer ansvar for nor-skopplæringen, slik at Marcin, Oscar og deres kolleger kan lære enda mer norsk.

- Når 15 prosent av folket på Frøya har et annet morsmål enn norsk, så burde det ligge en kommu-nal, kanskje en fylkeskommunal plan for hvordan vi skal takle dette. Men, det gjør det ikke. Her ligger det store muligheter, men også utfordringer vi bør ta, mener Oskarson.

Han mener bedriften tar sin del av ansvaret.

- Det er helt klart at bedriftene har et ansvar, noe de fl este bedrifter med utenlandsk arbeidskraft på Frøya har innsett, og igangsatt norskkurs i egen regi. Men, mange hos oss, samt de andre bedriftene på Frøya ønsker å lære mer, det ansvaret bør ligge hos det offentlige, i dette tilfelle, Frøya Kommune og Sør Trøndelag Fylkes-kommune.

Salmar tar språk- Bedriftene tar ansvar for sin del av norskopp-læringen, men det offentlige må ha en plan for de som ønsker å lære mer, sier kursholder Vidar Oskarson ved Salmar.


k-ansvaret selv


PreBIO har i samarbeid med vår leverandør bioMérieux som første oppdragslaboratorium i Norden tatt i bruk Tempo.

Tempo er et automatisert system for næringsmiddelanalyser som gir raskere svartider. Systemet er utviklet av bioMérieux, og har gjennom 2012 gjennomgått intern validering hos PreBIO. Ekstern valide-ring av metoder er gjennomført tidligere, og metodene er godkjent av AFNOR og AOAC. PreBIO har vali-dert metodene mot tradisjonell NMKL metodikk. Vi har funnet systemet meget tilfredsstillende i vår validering, og Norsk Akkreditering har godkjent disse metodene for bruk som akkrediterte metoder på alle typer næringsmidler.

PreBIO har installert Tempo systemet både ved avdelingen i Namsos, samt avdelingen på Frøya. Svartider for Tempo analyser er som følger: Koliforme bakterier, E-Coli, Enterobacteriaceae, Staphylo-cocus aureus 22-27 timer. Kimtall 40-48 timer og gjær og mugg 72-78 timer.

PreBIO var det første laboratoriet i Norge, som i sin tid startet med analyser på Vidas. Denne metoden har gjennom de siste ti år vært ledende på analyser av blant annet Listeria og Salmonella i Norge. I 2011/2012 har vi akkreditert nyeste generasjon av metoder på disse instrumentene. Dette betyr at vi kan levere analysesvar for Listeria på 28 timer fra prøvemottak. Ny og raskere metode for Salmonella reduserer analysetiden slik at svar også for denne analysen kan utgis dagen etter prøvemottak.

Tempo analyser som akkrediteres nå er:

Kimtall

Koliforme bakterier

E-Coli

Enterobacteriaceae

Staphylococus aureus

Gjær og mugg

Basilus Cereus kommer

PreBIO AS lanserer

PreBIO AS er et akkreditert laboratorieselskap (NS-EN ISO/IEC 17025) med fem laboratorier i Midt-Norge

PreBIO innarbeider i disse dager metode for analyse av kveis i laksefisk.

PreBIO tilbyr Real time PCR analyser for fiskevirus.

RASKERE SVAR - BEDRE STYRING

Telefon: 72 46 36 60 [email protected] www.prebio.no

Avdeling Frøya-Hittra Stjernesenteret 7261 Sistranda

PreBIO AS er et akkreditert laboratorieselskap (NS-EN ISO/IEC 17025) med fem laboratorier i Midt-Norge

PreBIO AS Kompetanse og Kvalitet

Bli ikke sittende med analysesvar som kommer etter at næringsmidlene er solgt og konsumert. Ta steget inn i fremtiden med analysesvar som bidrar til å gi dere bedre styring.

PreBIO ufører nå analyse av Na+-K+-ATPase og klorid for bestemmelse av smoltstatus

Identifisering: PreBIO har nytt automatisk system fra bioMérieux for mikrobiologisk identifise-ring innen 2-18timer

TEST 064

Enkel prøvetaking og logistikk Raske svar Konkurransedyktige priser Web løsning Kompetanse og kvalitet

Vårt unike transportsystem gjør at prøvene kan legges rett i transportesken og sendes til oss samme dag som prøveuttak, uten bruk av tørris eller flyten-de nitrogen, Prøvene vil fryse inn i løpet av få minutter etter at de er lagt i transportesken. Temperaturen i esken holder -10ºC i over ett døgn slik at ATPase–aktiviteten holder seg uendret inntil vi starter selve analysen.


Illus

tratio

n: T

om B

erry

et nutreco-selskap

Havbruk har en viktig rolle i å forsyne

en voksende verdensbefolkning med

bærekraftig sjømat. SEA – Sustainable

Economic Aquafeeds – er Skrettings

program for å utvikle fôrløsninger

som tar hensyn til langsiktige miljø-

utfordringer samtidig som vi gjør det

mulig for oppdretterne å drive lønnsomt.

Bærekraftig havbruk åpner et hav

av muligheter!

Les mer på www.skretting.no

SEA™ leverer bære kraftige fôrløsninger til havbruks næringen

Kvalitet i høysetet sertifi sert etter NS 9415

HAVBRUKSSERVICE AS

Produksjon av

:: Oppdrettsnøter :: Orkastnøter :: Sorteringsnøter:: Dødfi skhåver :: Taknett

Ved Hestnes Offshore & Aquaservice utføres:

:: Vasking, rensing av avfallsvann, reparasjoner og impregnering av oppdrettsnøter

ÅPENT 07.00 - 15.15 Hestnes Offshore & Aquaservice ASTelefon 72 44 61 41Faks 72 44 05 [email protected]

Frøya Havbruksservice ASTelefon 72 44 61 41Faks 72 44 63 [email protected]


Rundt 100 mann har brukt nesten 2 år på å bygge det gigantiske smolt-anlegget til Lerøy Midt. Nå er den første rogna lagt.HF Lars Otto Eide

Åtte enorme haller med naustprofi l har reist seg i Belsvika i Hemne. Lerøy Midt har brukt nesten 2 år på byggin-gen av verdens største resirkulering-sanlegg. Der skal det etter planen pro-duseres 14 millioner laksesmolt årlig, når anlegget offi sielt åpner 13.august i år.

Stjern har vært hovedentrepenør for byggingen, og ingeniør Roar Sivertsen fra Hitra har vært prosjektleder for Lerøy Midt.

- Vi startet byggingen i motsatt ende av der rogna blir lagt inn, og gjør fer-dig resten av avdelingene tilbake igjen etterhvert som fi sken vokser til. Når anlegget offi sielt åpner 13.august er den første smolten klar til levering - etter åtte måneder, sier Sivertsen.

- Bakterier spiser opp avfalletI det moderne settefi skanlegget er det lagt vekt på hensynet til miljøet, med svært lavt vannforbruk, miljøvennlig energi og lave utslipp fra anlegget ved at avfallet behandles og brukes til bio-gassproduksjon.

- Et resirkuleringsanlegg bruker nesten alt vannet om igjen, etter at det er renset for avfall - først i et me-kanisk fi lter, før bakterier spiser opp resten av avfallet i et biofi lter. Avfallet som fi lteres ut blir kompostert og tør-ket, og vi er i kontakt med et selskap som kan gjenvinne tørrstoffet til bio-gass. Og i motsetning til et gjennom-strømmingsanlegg, der vannet går rett ut i sjøen igjen, kan vi nå ha full kon-troll på temperatur og vannkvalitet. Etter som utviklingen fra rogn til fer-dig smolt er avhengig av lys og tem-peratur, betyr det at vi selv kan styre produksjonen av smolt slik at den er

klar til levering når vi trenger den. Det medfører også at vi bruker bare en til to prosent av det vannet som brukes i tilsvarende gjennomstrømmingsan-legg, sier administrerende direktør i Lerøy Midt, Sven Amund Fjeldvær.

Sjøørreten kan gå opp igjenMindre vannforbruk og rensing av vannet har også gjort at Lerøy Midt ikke lenger trenger å hindre sjøørret i å gå opp i Heimsvannet på grunn av smittefaren, og man kan opprettholde en høyere minstevannføring i elva enn tidligere, slik at sjøørreten kan gå opp.

Smolten går gjennom 12 km med rørDet 11.000 kvadratmeter store an-legget inneholder fem avdelinger for de ulike vekstfasene for laksesmolten.

Til sammen er det lagt 12 km rørled-ning for transport av vann og fi sk i anlegget.

- Det er gjort mye planlegging i forhold til logistikken, slik at vi kan holde produksjonen gående uten stopp. All transport, fra rogn til smolt, foregår gjennom fl ere lange rørsys-tem under anlegget, helt til smolten leveres til brønnbåten ved moloen utenfor anlegget. Det gjør anlegget ef-fektivt, stresser fi sken mindre, og gjør at det er helt rømmingssikkert, sier Fjeldvær.

Det meste av smoltproduksjonen skal gå til Lerøy Midt sine egne op-pdrettsanlegg i regionen.

- Produksjonen i Belsvika vil er-statte produksjonen i de minste av våre ti øvrige mindre settefi skanlegg. Vi beholder bare våre største og vik-tigste anlegg, sier Fjeldvær.

Arbeidsplasser og ny studielinjeMen for innbyggerne i Belsvika vil dette bety fl ere arbeidsplasser.

- Det blir mellom 15 og 20 nye ar-beidsplasser i Belsvika, som er ganske stort i Hemnemålestokk. Det har vært en imponerende velvillighet fra alle til at vi bygger et så stort anlegg her. Nok en bivirkning av vår utbygging i Belsvika er at Hemne videregående skole etter all sannsynlighet vil åpne en egen studielinje for utdanning av

Verdens største sbruker kun resirk

NAUSTPROFIL: Arktitekturen til det enorme settefiskanlegget er inspirert av ei naustrekke

Et resir-kulerings-

anlegg bruker nesten alt vannet om igjen, etter at det er renset for avfall


moltanlegg kulert vann

STOR PLASS: Smolten skal gjen-nom fem ulike avdelinger, der karene blir større og større etter hvert som smolten vokser. De siste karene som smolten svømmer i før den kan settes ut i sjøen har store dimensjoner. Sven Amund Fjeldvær (t.h.), administrerende direktør i Lerøy Midt, og prosjektleder Roar Sivertsen ser frem til åpningen 13.august.

Til sammen

er det lagt 12 km rørledning for transport av vann og fisk i anlegget.

folk som skal jobbe i settefi sknærin-gen allerede til høsten, sier Fjeldvær.

Det er også stor interesse fra bran-sjen og andre interesserte, som ønsker å komme på besøk.

- Det har vært en stor pågang fra folk som vil komme og se, så vi har lagt opp til en besøksavdeling som kan ta i mot 50 besøkende, og bygd en visningsgang som går gjennom hele anlegget med utsikt til alle avdelin-gene. Vi vil lage et eget opplegg for å ta imot besøk når offi siell åpning i au-gust er unnagjort. sier Fjeldvær.


Lønnsom emballasjefra Bewi konsernets fabrikker

BEWI Norplasta er en ledende produsent av sprøyte-støpte plastprodukter.Vi har en rekke produkter som er

lagersystem og transport.

I BEWI er vi opptatt av å forvalte ressurser optimalt. Vi skaper bedre, mindre, lettere og smartere produkter. EPS kassen for transport av

AQUA NOR 2013INTERNASJONAL UTSTILLING 13 - 16 AUGUST, TRONDHEIM

MED FOKUS PÅ FREMTIDEN!Bli kjent med det siste og mest avanserte innen akvakulturteknologien.Utvid nettverket. Her møter du utstillere fra mer enn 50 nasjoner.

Internasjonale konferanser før og under Aqua Nor som belyser forskning, næringens fremskritt og utfordringer.

AQUA NOR - næringens viktigste internasjonale arena.

Utstiller, besøkende eller konferansedeltager?www.nor-fishing.no

Stiftelsen Nor-Fishing Klostergata 90, NO-7030 Trondheim, Tlf +47 73 56 86 40, Fax +47 73 56 86 41, [email protected]


Havbruk gir ringvirkninger...

Lær mer om oss på elektro-team.no

Elektro Team AS har lang fartstid i oppdrettsnæringen og er med å sikre kontinuerlig drift med våre mange serviceavtaler og vaktavtaler opp mot havbruks selskapene. Vi har utviklet det suverent mest miljø-vennlige konsept for energiforsyning til havbruksanlegg. Framføring av bredbånd for styring, overvåking og kommunikasjon kan også være en del av konseptet. Kontakt oss og vi blir gjerne din samarbeidspartner på framtidens energi og kommunikasjonsteknologi for havbruks-anlegg.

Kontakt oss for de gode løsningene!

Naturkreftene gir ikke rom for feil – styrken teller

Aqualine har levert utstyr til oppdrettsnæringen i verdens tøffeste og mest krevende havområder i over 30 år, til sammen over 6000 fl ytekrage- og bunnringssystemer.

I Aqualine ligger den maritime forståelsen i ryggmargen. Vi har respekt for havet og vet hvilke krefter og utfordringer som ligger i naturen.

Vi er også sertifi sert leverandør av fortøyningsutstyr og forankringsanalyser.

Aqualine AS • Tel +47 73 80 99 30 [email protected] • www.aqualine.no


Av Svein-Arne Nilsen

Vi møter mannskapet på Frøya- båten M/K ”Gårdsøy” som består av Inge Pettersen, Ronny Støen, Harald Aursøy og skipper Petter Sørgård. De er nettopp er kommet inn til Myre havn for å levere dagens fangst som er på snaue 11000 kilo med torsk.

Latteren sitter løs og det er tydelig at de er godt fornøyd med resultatet av dagens tur på feltet.

– Det er klart at når vi får slike fangster som dette kan vi ikke klage. Vi merker at nå er skreien på vei. Det er da det begynner å bli både spen-nende og morsomt å være fi sker, sier skipper Petter Sørgård. Det er han

som eier båten, men det her det snakk om et teamarbeid mellom de fi re som skal fungere for at fi sken skal kunne bringes i land.

Erfarne Lofot-fi skereSamlet har de 140 års erfaring som fi skere. Da er det kanskje ikke så rart at de fi re fi skerne fra Frøya velger å gå sammen for å fi ske opp hele 266 tonn sløyd torsk på tre båter.

Vi merker at nå er skrei-

en på vei. Det er da det begynner å bli både spennen-de og morsomt å være fisker

Ronny Støen og Harald Aursøy registrerer at det er mye fisk i lasten.

Mannskapet på M. K Gårdsøy: (f.v) Inge

Pettersen,Ronny Støen, Harald Aursøy og Peter Sørgård er fornøyd med at skreien er kommet til

Vesterålen.


Fikser på tre båterNår kvoten på denne båten er fi sket opp ligger to andre båter og venter på å komme i drifte for at kvoten skal bli fi sket opp. Det er båtene M/K ”Arnøy” og M/K ”Mathias” som samlet har 160 tonn å fi ske på og som eies av Harald Aursøy.

Det var i fjor at de to rederne Aursøy og Sørgård fant ut at de skulle drive samdrift. Tidligere hadde hver av dem et mannskap på tre. Nå er de fi re mann som skal drifte de tre båtene. Det gir en innsparing på to mann og mindre utgifter.

– Nå som prisene er gått ned med nærmere 30 prosent, er det viktig å kunne redusere utgiftene så mye som

mulig. Vi lyktes med det samarbeidet vi har fått til. Selv om vi har økt kvo-ten betydelig, er ikke fortjenesten økt. Reduksjon i torskeprisene har gitt oss mer jobb, men ingen økning i inntek-ter.

God serviceFrøya - fi skerne har funnet ut at

prisene er det ikke så mye de kan gjøre noe med. Det er bare å gjøre det beste ut av det og holde ut giftene nede. Tidligere har de drevet skrei-fi ske ved Røst i Lofoten og ved Van-nøya i Troms.

I fjor valgte de å gå til Myre i Vesterålen. Det har de ikke angret på.

Her er det lagt godt til rette for fi ske-fl åten.

- Her er nye moderne fi skemottak der de tar seg av fangsten og sløyer den når vi kommer i land. Det er god service i alle ledd og de stiller opp for oss 24 timer i døgnet om vi trenger hjelp. Her har vi det som plommen i egget, sier fi rkløveret fra Frøya.

De regner med å bli i Vesterålen til hele torskekvoten er fi sket opp på de tre båtene. Det vil bety at de vil ha Myre havn som base til godt over påske. De klager ikke. De merker at skreien er kommet utenfor Vesterålen og dagene blir lysere.

– Da er det godt å være fi sker, men-er mannskapet på M/K ”Gårdsøy”

Det er god service i

alle ledd og de stiller opp for oss 24 timer i døgnet om vi trenger hjelp.


Den tillatte lakseveksten har nådd toppen, og prisene vil presses opp til godt over 30-kroner, tror havbruksekspert Einar Stephansen i Sparebank 1 SMN.HF Lars Otto Eide

I sin bransjeanalyse for havbruket tror oppsummerer Stephansen 2012 som et bra år.

- Med årsak i gunstige miljøforhold, vanntemperatur og sykdomsstatus, økte til-førselen av atlantisk laks til verdensmarke-det med 22 prosent, dvs. økning på 340.000 tonn, hvorav økningen fra Norge var 18 prosent, det vil si 180.000 tonn. Laksemarke-det tok seg kraftig opp med balanse mellom tilførsel og etterspørsel. Jevn tilførsel og stabil pris gjennom året la grunnlaget for god om-setning i markedene. Etterspørselen var stabil over året til tross for kraftig vekst i tilførselen til markedene, sier Stephansen i rapporten.

- Lakseprisene presses oppPå grunn av stagnasjon i veksten, forventer

han at prisene vil øke i årene som kommer.- I 2013 ventes produksjonsveksten på

verdensbasis å avta. I Norge stanger pro-dusentene hodet i taket for konsesjons-volumet (MTB, dvs. Maksimalt Tillatt Bio-masse). Produksjonsveksten ventes å bli lav de nærmeste årene dersom det ikke tildeles fl ere konsesjoner i et vesentlig antall. I 2013 ventes ikke slaktevolumet å øke fra norske produsenter. Prognosene fra Chile viser en ve-kst i slaktevolumet på 110.000 tonn, dvs. 30

prosent. Det er knyttet usikkerhet til volum-veksten fordi laksenæringen sliter med knapp tilgang på likviditet til å fi nansiere produk-sjonsvekst. Begrenset vekst i tilførselen til laksemarkedene i 2013 vil presse lakseprisen opp til et noe høyere nivå og vi forventer lak-sepriser til produsent på 30 til 35 kroner per kg i 2013-2015, mot et gjennomsnitt på ca 26 kroner per kg i 2012, mener Stephansen.

- Vil tjene gode pengerSelv om produksjonskostnadene vil øke

fremover, tror lakseanalytikeren at oppdretts-selskapen i Midt-Norge vil tjene gode penger.

- Økte råvarekostnader og skjerpede myn-dighetskrav medfører kostnadsvekst i lak-seproduksjon. Selvkost ved produksjon lig-ger på ca 25 kroner per kg i gjennomsnitt. Et intensivt arbeid for bedring av fi skehelse, lusebekjempelse og andre miljøtrusler er kostnadsdrivende for laksenæringen. Selv om fi skehelse- og miljøtrussel er laksenæringens største trusler for tiden, har næringen resurs-er til å vinne kampen mot styrket bærekraft. Med forventning om relativt høye laksepriser i årene fremover ventes god inntjening i midt-norsk lakseproduksjon, mener Stephansen.

Forventer høyere laksepriser i årene fremover

ventes ikke slaktevolumet å øke fra norske produsenter. Prognosene fra Chile viser en ve-kst i slaktevolumet på 110.000 tonn, dvs. 30

norsk lakseproduksjon, mener Stephansen.

Havbruksekspert Einar Stephansen i Sparebank 1 SMN tror på økte laksepriser.


www.salmar.no

INNOVA MAR- fra drøm til virkelighet

Slakting og bearbeiding har helt siden SalMar ble stiftet i 1991 vært en sentral del av SalMar-konsernets strategi.

Siden den gang har SalMar gått fra å produsere 0 til 80.000 tonn slaktet laks på Trøndelagskysten. Markedet, produksjonsteknologien og SalMar

som konsern har utviklet seg betydelig. Dette forplikter.

Etter fl ere år med grundig planlegging, har SalMar realisert det som er målsatt til å bli verdens mest innovative og kostnadseffektive anlegg for

ilandføring, slakt- og bearbeiding av laks. Dette er InnovaMar.

I 2012 ble det slaktet 100.000.000 kilo laks på InnovaMar. Dette tilsvarer 5.600 trailerlass med hel laks per år, eller 112 trailerlass per uke.

I 2013 opplever vi videre vekst!

InnovaMar – fra drøm til virkelighet.


Havbruk, fi skeri og fangst er fortsatt hjørnesteinen i Frøyasamfunnet. Vi har etterhvert bygd opp både leverandør industri og en del foredling av råvarer. Dette skal vi fortsette med i enda større utstrekning. Havet er en kjemperessurs vi har utnyttet i all tid, og lokale gründere har lyktes med å skape arbeidsplasser til glede for hele Frøyasamfunnet.

Bedrifter som SalMar, Aqualine, Frøya havbruksservice, Seashell, Lerøy Midnor, Marine Harvest, Frøy Sjøtransport, Eidsvaag, Ervik Laks ogØrret, Måsøval Fiskeoppdrett, Titran Canning, Ørnli, BEWi og ikke minst “Svanaug Elise” og enda mange fl ere har betydd mye for den positive utviklinga på Frøya de senere åra. Alle har på en eller annen måtetilknytning til ressursene havet gir. Kommunens oppgave er å legge til rette for at næringslivet skal ha gode rammevilkår. I tillegg ønsker vi i Frøya kommune at enda fl ere etablerer seg på Frøya. Her skal dere fi nne både arbeid, bolig, barnehage-plass, skole, kultur og et godt utbygd handels- og servicetilbud.

Næringslivet på Frøya har behov for kunnskap innen mange yrker.Bare innenfor havbruk har bedriftene behov for kunnskap om forskning,økonomi, salg, eksport, helse, logistikk, produksjon, ingeniørtjenester og mange fl ere områder.

Ta gjerne kontakt med oss hvis du har spørsmål om etablering på Frøya:

FRØYA NYE NÆRINGSFORENING

FRØYA KOMMUNE

FRØYA KOMMUNEBerit FlåmoOrdfører

berit.fl [email protected]

FRØYA KOMMUNEwww.froya.kommune.no

FRØYA– Øyriket mot storhavet

NORDHAMARVIKANÆRINGSPARK

FRØYA KULTUR-OG KOMPETANSESENTER

PROSJEKTENEER I GANG!

NYE HOTELL FRØYA

LAKSEHOVEDSTAD

NORG

ES

– KOM TIL FRØYA!ER I UTVIKLING


På tide å skifte ut den gamle brygga? Om du ønsker det, kan vi bygge ny brygge med samme mål som den gamle slik at godkjenningen fra kommunen blir enklere. Vi hjelper deg gjerne med søknaden.

Kanskje bør du bytte forankringer før vinterstormene? Aqualine er sertifi sert leverandør av forankringsutstyr (NS 9415).

Produksjon og lager på Uttian på Frøya, levering etter avtale.

Les mer på aqualinemarina.no

Kontakt oss for nærmere informasjon eller tilbud:[email protected] - tel 73 80 99 30Aqualine as, Pb 2200, 7412 Trondheim

Aqualine fl ytebrygger

Kanskje bør du bytt e forankringene før sommeren?Aqualine er sertifi sert leverandør av forankringsutstyr (NS 9415).

Investeringsselskapet til Gustav Witzøe (bildet) er nå blant de 30 største eierne i et av verdens største oppdrettselskap.I følge Intrafi sh har Kverva kjøpt nok aksjer til å kom-me inn blant de 30 største eierne i det delstatlige norske selskapet Cermaq. Investeringsselskapet til Gustav Wit-zøe eier dermed 0,4 prosent av aksjene i selskapet, som gjennom datterselskapet Ewos lager för til hver tredje oppdrettsfi sk i verden. Og datterselskapet Mainstream er en av verdens største oppdrettsselskaper, med lak-seoppdrett i Norge, Canada og Chile.

Witzøe kjøper i Cermaq


SMSMSMØØLØLØLMMMMM AAA

RINRINDALRIN

AURE

TRROONONNDHEOND

MELDAL

RKANGEORRO ERGERKKYKKYRKSÆKY ERØRAETETERRØRA

FILLANFILFILLFIL

SSS

Jøstenøya skal fremstå som det mest komplett e industri - og logistikkområdefor marin sektor i Midt-Norge og som en foretrukket havn.Hitra Kysthavn er, som det norske alternativet, tatt med i EU-prosjektet “Foodport” som omhandler spesialiserte mathavner.

www.hitra.kommune.no - Tlf. 72 44 17 00 - postmott [email protected]

Hitra kommune

Trøndelagskysten er en suksess for hele Norge. Gjennom havbruk, fi skeri, energi, reiseliv, industri og handel har hele regionen bevist at her klarer vi å skape verdier som gir grunnlag for et voksende og i aller høyeste grad livskraft ig samfunn, midt mellom byene Trondheim ogKristiansund. Vår region må knytt es tett ere sammen, og ikke minst forenkle transporten til markedene. Derfor er de pågående og planlagte utbedringer og innkortinger av veiforbindelsene helt nødvendig. Det samme gjelder også reetablering av fergeforbindelsen til Nordmøre og bedre samferdselsløsninger med Fosen.

Vil du etablere deg i HITRA INDUSTRIPARK på Jøstenøya,ta kontakt med ordfører eller rådmann i Hitra kommune:[email protected]@hitra.kommune.no

Visjonene for området på Jøstenøya er mange – fra reiselivsvirksomhet til havbruksrelatert industri, med for eksempel bearbeiding og eksport av laks og annen sjømat til Europa og andre deler av verden. Det utredes nå muligheter for å sende en stor del av laksen fra øyregionen sjøveis via RoRo-skip til kontinentet. Det jobbes også med knutepunktløsninger for andre varer og gods, som kommer inn fra eller skal ut til den øvrige del av landet og verden.

Folk, mat, industri og godsHitra Kysthavn - vår port mot verden

Kysthavn

Industri-område

Illustrasjon av planene for Hitra Kysthavn og Hitra Industripark


Lerøy Hydrotech ASBentnesveien 50,

N-6512 Kristiansund N

Lerøy Midnor ASN-7247 Hestvika

Telefon 72 46 50 00

[email protected] - www.leroy.no

Lerøy Midt produserer fantastiske lakseprodukter som selges over hele verden. Laksen selges ikke bare som sløyd i kasse, men en stadig større andel foredles til ferdige middagsretter med høy kvalitet. Utvikling av nye spennende produkter skjer faktisk her i vår region.

”FINEST LAKSLOIN” foredles på Hestvika og sendes til gourmet- butikker og brukes både rå som Sushi eller er perfekt på grillen!Med laks fra Norge kan 75 millioner mennesker spise èn lakse-middag i uka i ett år. Havbruk betyr mye for bosetting på Hitra og Frøya.

Produksjon av laks skaper mange nye jobber. Undersøkelser viser at 100 nye jobber i havbruksnæringen skaper behov for 175 stillinger innen andre yrker, – med forskning, teknologi, utstyr, emballasje, transport og alt annet på veien fra rogn til filet.

Lerøy Midt

Kvalitetsprodukter produsert fra start til mål rett ved der du bor!

Sunn

Kortreist

Smakfull

Beste kvalitet


Jørgen Fjeldvær har fått jobben med å skysse folk ut til det nye visnings-anlegget for lakseoppdrett.HF Lars Otto Eide

Kystmuseet og Lerøy Midt har som kjent inngått samarbeid om Ægir havbruksutstilling. I tilknytning til utstillingen har Lerøy Midt fått vis-ningstillatelse på ett av sine oppdrettsanlegg, der interesserte kan få et innblikk i hvordan et moderne oppdrettsanlegg fungerer. Og jobben med å skysse nysgjerrige besøkende har Jørgen Fjeldvær fått.

- Elsker å være på sjøen- Jeg gikk til innkjøp av en hurtiggående rib, og tok nødvendige sertifi -kater da jeg fi kk avtalen med Kystmuseet. Jeg elsker å være på sjøen, så jeg er glad for å få denne muligheten, sier Fjeldvær, som vil kombinere skysskjøringen med jobben som gymlærer.

- Sikkerheten er det viktigsteHan er allerede klar til å ta imot bestillinger på turer ut til visning-

sanlegget, og andre turer, med plass til 12 passasjerer. Og selv om det ennå er langt fra sommertemperaturer, vil passasjerene ha det godt og varmt.

- Jeg har varme fl ytedrakter og vindmasker til alle. Og når vi er på sjøen er det sikkerhet og komfort for passasjerene som er det viktigste, sier Fjeldvær.

Skysskar med 500 hester

Den hurtiggående riben har plass til 12 personer.


Kver

nhus

vik.

no

// REFERANSER

BERGE REDERI ASKvernhusvik Skipsverft har en kunnskapsrik og profesjonell stab, samt utstyr til å løse alle problemene til vårt rederi.

FOSENNAMSOS SJØ ASVi har en stående avtale med Kvernhusvik, som har kjennskap til fl åten vår. Samarbeidet mellom oss og Kvernhusvik Skipsverft fungerer aldeles utmerket.

SEINES REDERIVi har vært kunde hos Kvernhusvik Skipsverft siden 1981, og har bare gode erfaringer. Kvernhusvik er etter vår mening et av de beste reparasjonsverkstedene i Norge.

GULL SHIPPINGVi har utført en rekke skrogreparasjoner kvalitets-messig og effektivt. Kvernhusvik yter gjerne en ekstra innsats for å få oppdragene raskt utført.

KOLBJØRN ERVIK OG SØNNERVårt fi skebåtrederi har benyttet Kvernhusvik Skipsverft til å forlenge skrog, samt skifte av sidepropeller og ror. Kvernhusvik har gjort en glimrende jobb.

FRØY SJØTRANSPORTVåre brønnbåter er avhengig av et fl eksibelt verksted som imøtekommer våre behov når de oppstår. Vi har vært fast kunde siden 1997.

EIDSVAAG ASKvernhusvik Skipsverft har utført en rekke oppdrag på våre båter og kan brukes til alt av reparasjoner. Vi er svært tilfreds med arbeidet!

Våre oppdrag er i hovedsak rettet mot skips repara -sjoner, klassifi sering og ombygging, samt slepe- og løfteoppdrag. Vi har lang og allsidig erfaring med dyktige medarbeidere. Dette er den beste garantien for at arbeidet utføres kvalitetsmessig og til rett tid.

Kvernhusvik er med sine 45 ansatte en hjørne-stensbedrift her i Hitra kommune. Med vår sentrale beliggenhet på Trøndelagskysten er vi lett å nå for gamle og nye kunder.

“Vi gjør vårt beste for at du som kunde

skal bli fornøyd, slik at du også vil bruke

våre tjenester senere...”

// KRANLØFTVi utfører store og små oppdrag til lands og til vanns. Ta kontakt for oppdrag til fl ytekrana Hitralift eller våre mobilkraner på hhv. 25 tonn og 80 tonn.

>>>>

“Fornøyde kunder og

nye oppdrag er vår

beste referanse”

// KLAR FOR OPPDRAGRedningsskøyta «Knut Johan» er omdøpt til «Øyfart» og klar for oppdrag.

// SKIPSREPARASJONERUtbedring av skader på skrog og overbygg. Det er slipper

tårnkraner har begge en liftkapasitet på inntil 12 tonn.

KLASSIFISERINGVi utfører klassifi sering på både skrog og motorer etter fastsatte standarder.

MONTERINGSARBEIDERVi monterer/demonterer motorer og annet mekanisk utstyr, herunder VVS og elektronisk utstyr.

OMBYGGINGSARBEIDERVi forlenger skrog og utfører arbeid på overbygg.

// SLEPEOPPDRAGMed våre fi re slepebåter Øyvåg, Øykraft, Stokkås og Squalus tar vi på oss små og store slepeoppdrag der vi sørger for sikker transport og assistanse når det er behov, også med egne lektere.


Postadresse: Postboks 75, 7261 SistrandaBesøksadresse: Frøya videregående skole, 7260 Sistranda

Opplæringskontoret i Sør-Fosen er ett flerfaglig opplæringskontor, med hovedvekt på naturbruk, blå sektor. Men er godkjent i mange forskjellige fag;

Opplæringskontoret i Sør-Fosen er behjelpelig med å

Kristiansund og Nordmøre Havn IKS eret formalisert interkommunalt samarbeidmellom 9 kommuner på Nordmøre og2 i Sør-Trøndelag. Våre kaier og havnerhar en sentral beliggenhet i Midt-Norge.I havneområdet håndteres det årliget godsvolum på over 5 mill. tonn.

KRISTIANSUNDOG NORDMØREHAVN IKSwww.knhavn.no

En regionalnæringsaktør

HO

LM K

ristia

nsun

d

Kristiansund • AverøyAure • GjemnesHalsa • Hemne • HitraSmøla • SunndalSurnadal • Tingvoll

Fisk fra Frøya fôres fyldig & frisk - fra fremmede farvann

B i o M a r A S – 7 0 1 0 T r o n d h e i m – T l f . + 4 7 7 6 1 1 9 2 0 0

w w w . b i o m a r . n o

BioMar er en av verdens største utviklere

Vi vet at Norges største fornybare eksport-næring kan vokse enda mer med riktig fôr

Hemmelighet bak noen av de frodigste og friskeste


Seaweed Energy Solutions satser videre på tareproduksjon for å utvikle bioetanol. - Vi har voldsomt trua på dette, sier Pål Bakken.HF Lars Otto Eide

Seaweed energy solutions(SES), med frøyværingen Pål Bakken i spissen, utvider forskningsanlegget ved Taraskjæret mellom Hammarvika og Inntian, der selskapet har drevet forskning på taredyrking siden 2011. Nå har kommunen gitt tillatelse til å

øke arealet fra tre til åtte mål.

- Går etter planen- Det har absolutt gått etter planen. Vi fortsetter testingen på et litt større område, for å forbedre teknologien og prøve ut ting, sier Bakken på tele-fon fra Portugal. SES samarbeider med Aqualine, Sintef , NTNU, Statoil, Universitetet for miljø og biovitenskap og Centre of Marine and environmen-tal sciences i Port i Portugal. På eiersiden er Stolt-Nielsen og Aqualine.

Fra EU programmet Eurostars har SES fått forsknings og utviklingsmidler på 2,5 millioner, samt tre millioner Euro fra Norges forskningsråd.

Statoil gjør taren om til energiVed Taraskjæret settes det ut små ferdigdyrkede tareplanter, som vokser videre på et patentert dyrk-ingsanlegg. Når plantene er klare til høsting etter bare en sommer, blir de omgjort til drivstoff til drivstoff .

- Vi fokuserer på dyrking av taren, men nå ser vi mer i detalj på hele verdikjeden, fra dyrking til ferdig produkt. Det gjør vi i nært samarbeid med Statoil,

som forsker på hvordan taren skal konverteres til energi i et bioraffi neri, forklarer Bakken.- Det kan skje på to måter. Enten ved fermentering, slik at det produseres etanol, eller ved en råtning-sprosess, som danner biogass. På sikt er det mest optimale å ha et bioraffi neri som kan produdusere begge deler, men også andre produkter som kan er-statte oljebaserte kjemikalier. Av avfallsproduktene er det mulig å produsere gjødsel, og fi skefôr ikke minst. Det er mange ting som kan åpne seg i frem-tiden, mener Bakken.

- Har voldsomt truaHan er overbevist om at tareproduksjon har frem-tiden for seg.

- Vi har voldsomt trua på dette prosjektet. Nå er det ti personer som bare jobber med dette, på Frøya, Trondheim og i Portugal. Ute på anlegget er det folk hele tiden og sjekker at taren vokser godt. Jeg tror tareproduksjon kan bli veldig viktig for Frøya i fremtiden. Det er ikke mange som har kommet så langt som oss, og da er det artig at det skjer på Frøya. Jeg ser frem til et godt samarbeid med kommunen og resten av regionen for å utvikle det til storskalaproduksjon etterhvert, sier Bakken.

Utvider tareproduksjonen rundt Taraskjæret

HAR TRUA: Pål Bakken(t.h) er opprinnelig fra Frøya, og har stor tro på at taredyrking kan bli en viktig næring. Ved Taraskjæret utenfor Hammarvika har Seaweed energi solutions drevet forsøksdyrking i samarbeid med blant andre Aqualine og Statoil. Marinbiolog Luiza Neves til venstre.


Ordet skrei kommer av det gammel-norske ordet skrida, som betyr å van-dre eller skride framover. Navnet har den fått fordi denne torsken vandrer fra Barentshavet til våre farvann for å gyte.

Verdiskaper av rangLisbeth Bjørvig Hansen, markedss-

jef i Norges sjømatråd, fremhever skreiens betydning for utviklingen av kyst-Norge.

– Skrei er virkelig verdt å vente på. Når du bruker denne råvaren skriver du også videre på vår felles kysthistorie. Skreifi sket har gjennom tidene etablert livskraftige lokalsam-funn langs kysten, og skreiens van-

dringsmønster har faktisk bidratt til å endre landet vårt, sier hun.

Lær av nordlendingeneSkrei svømmer inn til kysten etter

å ha tilbakelagt en svømmetur på over 1000 kilometer fra Barentsha-vet. Skreien gyter på det samme ste-det den ble unnfanget minst fem år tidligere. Nordlendingene er i langt større grad kjent med skrei, og i til-legg mer tro mot tilbehør ved server-ing av skrei. Det kommer frem i en ny undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Norges sjømatråd.

Anbefaler stekt skreiSkreien er den fl akende hvite fi sken

med den friske smaken. Sjømatrådets representant vil gjerne friste med en litt moderne vri på den tradisjonsrike fi sken.

– Stekt skrei med erter og hollan-daise er like enkel å lage som den er å like. Prøv den og bli kjent med en viktig del av norsk matkultur, sier Lis-beth Bjørvig Hansen.

Kilde: Norsk sjømatsråd

SKREIEN - kystens eventyrer

Ingredienser800 g skreifi let1 fedd hvitløk 2 ss smør salt solsikkeolje

Ertepuré500 g fryste erter1 fedd hvitløk1 ss smør3 ss olivenoljesalt og pepper

Hollandaise1 dl hvitvin 2 eggeplommer2 ss vann 4 ss smør salt og peppersitronsaft

Tilbehør100 g bacon

FramgangsmåteSkjær skreien i serveringsstykker og dryss med salt. La dem ligge i 7 minutter før du skyller av saltet. Tørk stykkene lett med tørkepapir. Stek skreistykkene i olje i ca. 3 minutter. Ha i skivet hvitløk og smør, og snu skreistykkene. Stek dem ferdig mens du øser hvitløkssmøret over, etter ca. 2 minutter.

ErtepuréKok ertene møre i vann sammen med hakket hvitløk. Hell av koke-vannet og mos med en stavmikser eller food-prosessor. Rør inn smør og olje, og smak til med salt og pepper.

HollandaiseKok hvitvin inn til en tredel, og pisk egg-eplommene sammen i en bolle. Sett bollen i vannbad og pisk inn den varme vinen. Når det begynner å tykne og ligne på majones pisker du inn vann. Pisk inn smøret, litt om gangen. Smak til sausen med salt, pepper og sitron-saft.

TilbehørSkjær bacon i terninger og stek i tørr stekepanne til det er sprøtt og gyllent. Server skreien på ertepuré med hollandaise og bacon over.

Stekt skrei med erter og hollandaise

Skrei er en myteomspunnet fi sk med rike tradisjoner og fantastisk historie. Den har også hatt stor betydning både for kultur og verdiskapning langs kysten.

Fakta

Nordmenn og skrei• Tre av fi re nordlendinger spiser skrei en eller fl ere ganger i løpet av skreisesongen

• 32 prosent av de spurte i Nord-Norge kjenner til forskjellen på torsk og skrei, mens under halvparten på Østlandet vet hva som skiller de to fi sketypene

• 44 prosent oppgir at de ikke vet hva som har best kvalitet av torsk eller skrei

Norstat har gjennomført under-søkelsen på oppdrag fra Norges sjømatråd i begynnelsen av desember 2012. Undersøkelsen ble gjennomført på telefon med et landsrepresentativt utvalg med 1000 respondenter.

Stekt skrei med ertepuré og hollandaise er smakfullt og godt. De friske fargene pirrer smaksløkene. Foto: Norges sjømatråd/Synøve Dreyer


Skreifisket er viktig for fiskerne spesielt i området rundt Vesterålen og Lofoten. Foto: Norges sjømatråd


Hovedgeskjeften på egne biler er thermo-, kjøl- og frysetransport. Alt matriell er fleksibelt konstruert for thermo- og stykkgodstransport.

Kontakt oss for tilbud!

Vi skal alltid være konkurransedyktige på kombinasjonen pris og service!

Ingen last er for liten eller storHamarvika næringspark7263 HamarvikTlf. 72 44 80 [email protected]

Navigasjonsmerking av oppdrett sanlegg

15 7047 73 92 44 00

Argon Elektro AS kan nå levere AIS sendere som sender ut posisjon for ytt erpunktene til oppdrett sanleggene. Vi kan legge inn inntil 8 posisjoner på en sender. Dett e vil vises på båter som har AIS om bord og vises på kartet med egne symboler. Dett e kan bidra til å unngå skade på anlegg og båter.

Argon Elektro AS er en elektroentreprenør som ble stift et i 1960 og har i dag 70 ansatt e med lang og allsidig kompetanse.

Innen fagområdene Skipsinstallasjon og Maritim Elektronikk utfører vi alt av prosjektering, service og nyinstallasjoner i alt fra mindre båter, til mere komplekse anlegg i større skip.



- Nesten som å smelte sammen talglysNår de enorme laksemerdene skal settes sammen, er det i prinsippet enkle teknikker som benyttes.Produksjonsleder Kjell Roger Jensen tok lokalavisa på en guidet runde på Aqua-lines produksjonsområde i Hamarvika. Her sveises plastrørene sammen som til slutt skal danne ringen i mer-dens grunnkonstruksjon. Teknikken er enkel, det blir i prinsippet som å smelte sammen to talglys forklarer Kjell Roger Jensen

slutt skal danne ringen i mer-dens grunnkonstruksjon. Teknikken er enkel, det blir i prinsippet som åsmelte sammen to talglys forkl Kj

Her sveises plastrørene sammen som til slutt skal danne ringe idens grunnk t kHF Sten Egil Røvik

Pyramiden skal flyte midt i merden og holde fugle-

nettet oppe. Slik får ikke skarv og annen sjøfugl tak i

fisken til tross for at de er kloke jegere.

Rørene finnes i mange ulike dimensjoner og i like mange tykkelser. Slik kan merdene tilpasses forskjellige miljø og ytre påvirkninger som strøm, vær og vind.


Produksjonsleder Kjell Roger Jensen, foran ferdig spleiset fortøyningstamp. Ferdig pakket og klart til sending.

Gintaras Pransku-nas varmer krym-pestrømpe omkring merdenes kjetting, slik at ingen skarpe kanter kan hekte seg i nota.

I enden av det enorme industriteltet spleises tauver-ket som bunnringen er festet til, av en kvinnes hen-der. Jane Manson er opprinnelig fra Shetland, men jobber sesong ved Aqualines lokaler på Hamarvika.

I enden av det enorme industrit lt t l i t -

Meelis Avik borer hull

i det sammensveisede

plastrøret som utgjør

bunnringen, slik at den

skal synke.

Ved inngangen spleises merde-nes fortøyninger for hånd av Martin Tatrik


Økt kapa-sitet, redusert stress og min-dre medisin-bruk, hevder produsenten.- En liten revolusjon i kampen mot lakselus og AGD, sier daglig leder Ove Løfsnæs.

Selskapet AQS AS investerer nå 30 millioner kroner i et spesialtilpasset skip og vil få behov for åtte nye an-satte.

Det Flatanger-baserte selskapet driver fra før som marin entreprenør for havbruksnæringa og andre aktør-er langs hele kysten.

- Vi bygger nå opp et spesialkonsept for badebehandling av laks med hy-drogenperoksid i lukket presenning. Dette er en liten revolusjon, og et stort framskritt i kampen mot lakselus og AGD, amøben som er i ferd med å bli en ny utfordring for næringa, sier Løfsnæs i en pressemelding.

Metoden med bruk av presenning er ikke ny, men de siste åra har av-lusing i brønnbåt vært mest vanlig. Det betyr at laksen må pumpes inn og

ut av båten, noe som er risikofylt for fi sken og forholdsvis kostbart.

- Vår metode vil først og fremst gi reduserte kostnader for oppdretterne. Den gir også økt kapasitet, redusert stress for fi sk og folk og redusert me-disinbruk, sier Ove Løfsnæs.

Roy Strøm i Aqua-Pharma AS er ansvarlig for konseptet. Han sier at metoden har en lang historie i Flatanger, der marin konsulent Per Andersen og oppdrettsmiljøet utviklet og tok i bruk metoden i 1990.

- Vi har videreutviklet metoden og er først i verden med et totalkonsept med bruk av spesialtilpasset båt og

helpresenning for store merder på 157 meter i omkrets, sier Roy Strøm.

Det nye skipet vil få navnet «AQS Odin» og kan laste inntil seks con-tainere med 120-150 tonn hydro-genperoksid. I tillegg vil «Ravn» bli brukt som hjelpebåt, og nøtene vil bli inspisert med dykkere og undervanns-kamera før og etter behandling.

- Vi regner med å ha båten i drift i mars. I løpet av ett års tid vil den bli ombygd, men dette gjøres etappevis, sier Løfsnæs, som vil ansette åtte nye personer for å bemanne skipet. Ar-beidsstokken vil da øke fra 28 til 36.

Bader laksen i kamp mot lusa

Ove Løfsnes (t.v.) og Roy Strøm regner med å ha båten i drift i løpet av mars.

Småplukk om laks og havbruk:

Innlegg av Per Kristian Nordøy, för-produsentent:

I 2012 eksporterte Norge sjømat for nær 52 milliarder kroner. Uten at så mange har lagt merke til det, dyrker vi i dag over dobbelt så mye mat i havet som vi gjør på land. Norge er nå verdens største produsent av laks og det legger ikke beslag på mer plass enn Folgefonna isbre i Hardanger.

De som spådde at lakseoppdrett kunne bli et eventyr for bosetning og utviklingen langs kysten, fi kk helt rett. Norsk oppdrettsnæring har på bare 40 år skapt godt over 20.000

- Norgeseksport-

Innlegg:

30 milliarder kronerProduksjonsvolumet av norsk opp-drettslaks har passert en million tonn og førstehåndsverdien er over 30 milliarder kroner. Sjømat er Norges største eksportartikkel etter olje og gass. Oppdrettslaksen kan kokes, stekes, bakes, marineres og spises rå som sushi. Laksen er sunn og tilgjen-gelig – to egenskaper som har bidratt til at eksportverdien av norsk laks i dag er sju ganger høyere enn for tjue år siden.

Kilde: Dagbladet

1.000 anleggI Norge fi nnes det om lag 1.000 an-legg der det produseres laks og ørret, og til sammen er rundt 5.000 men-nesker ansatt for å overvåke, fôre, røkte og slakte fi sken.

Fiskeoppdretterne har gjerne ut-danning innen akvakultur, og har op-pgaver som driftsleder, tekniker eller røkter på et anlegg. I tillegg er det gjerne ansatt et antall driftsmedar-beidere.

Kilde: Laks.no

Verden trenger matI 2050 vil verdens befolkning sannsyn-ligvis passere ni milliarder mennesker, en tredel mer enn ved tusenårsskiftet. Allerede nå er mer enn én milliard mennesker underernærte. For å dekke behovene må verden produsere dob-belt så mye mat i 2050 som i dag.

Det store potensialet er til vanns, og ikke til lands. Om lag 70 prosent av kloden er dekket av vann, men under fem prosent av verdens matproduks-jon skjer i havet.

Kilde: laks.no


s største, fornybare -næring er bare i startfasen

arbeidsplasser i distriktene, uten subsidier, og Norge er i ferd med å bli verdens ledende havbruksnasjon. Men fortsatt er det noen utfordringer i form av parasitten lakselus og røm-minger, selv om koden er i ferd med å knekkes.

Bedre utstyr og nye behandlings-metoder har gitt resultater. I 2012 var det færre rømminger enn noe år før og i de siste årene har det kom-met mange nye løsninger på lusep-roblemet. Spesialfôr som motvirker lusepåslag, avlusningsbad, spyling, la-serbehandling, skjørt rundt merdene og bruk av leppefi sk o.a. som spiser

lus er noen av metodene som har en påviselig effekt.

FNs mat- og landbruksorganisas-jon, FAO, anslår at vi innen 2050 må produsere dobbelt så mye mat som i dag for å dekke behovet til 9 mil-liarder mennesker. Kapasiteten på land er begrenset, men maten kan kanskje hentes i havet? Selv om 70% av kloden er dekket av vann, henter vi under 5% av maten vår der. Havrom-met er lite utforsket.

I fjor avdekket Havforskningsin-stituttet hittil ukjente forekomster av krill i Sørishavet, som kan høstes i mengder tilsvarende ti ganger verdens

totale fi ske av torsk. Krill er en viktig ingrediens i fi skefôr og bidrar til at laksen vokser raskere.

Norsk laks løser ikke verdens ernæringsproblem, men norske op-pdrettere beviser at mye mat kan produseres på liten plass og med lavt forbruk av ressurser. Laksen utnytter fôret svært effektivt og trenger i dag bare 1,2 kilo fôr for å vokse med ett kilo. Det er en brøkdel av hva som kreves til annen kjøttproduksjon. I Norge kan oppdrettsnæringen lett bli 5-6 ganger større enn i dag med en bærekraftig vekst.

Vennlig hilsen Per Kristian Nordøy,

Salgsdirektør, BioMar AS

Handelen med Kina har økt siden fredspristildelingen. Et midlertidig fall i salget av norsk laks i 2011 viste seg å være nettopp det – midlertidig.

I all hemmelighet har fremtredende diplomater – med mandat fra høyeste hold i Norge og Kina – møtt hveran-dre jevnlig siden forsommeren i fjor, skriver Aftenposten. Målet har vært å fi nne en måte å komme forbi den vanskelige situasjonen som oppsto da demokratiaktivisten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010.

Landets myndigheter svarte på fred-sprisen ved å kutte de fl este politiske bånd til Norge.

Utenriksminister Espen Barth Eide bekrefter overfor Aftenposten at ting nå går i riktig retning. Eide legger til at Kinas interesse for nordområdene trolig er en av grunnene til at de nå signaliserer at de ønsker å komme seg videre.

- Vi har nær kontakt med næring-slivet. Det er klart det har vært øko-nomiske kostnader, men de er ikke

uoverstigelige. Norsk økonomi er jo ikke i dårlig forfatning. Hvis kine-serne ønsker en kontrakt, inngår de den uansett. Men hvis et norsk og et annet selskap stiller likt på alle andre felter, kan det hende at kineserne vel-ger det andre som en følge av freds-prisen, sier utenriksminister Espen Barth Eide, til Aftenposten.

Laksen fi nner igjen veien til Kina

Lusekoden kan være knektEn gruppe gründere i Brønnøysund har utviklet et oppdrettssystem fri for lakselus. Testresultatene overrasker forskerne. Gründerne er klare for å tilby salg av den nye løsningen.

Det er kyst.no som skriver dette. Systemet ser ut som en vanlig fi ske-merd, men det under vann revolus-jonen fi nner sted. I stedet for å stå et åpent nett, vokser oppdrettslaksen opp bak en tett duk.

– Vi henter opp lusefritt vann fra om lag 25 meters dybde, og pumper det inn i en pose der fi sken er fysisk innelukket, sier Anders Næss i Akva-design til TV 2.

Testanlegget har produsert opp-drettslaks i fullskala fra smolt til fer-dig slaktefi sk.

– Vi fant ingen lus i løpet av hele forsøksperioden. Resultatene vi har så langt overstiger forventningene jeg hadde til en sånn type pilotfase, sier forsker Arve Nilsen ved Veterinærin-stituttet.

Laks er trygg matMengden av miljøgifter i laksen blir kontinuerlig overvåket av Mattilsynet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). I mer enn ti år er innholdet av PCB, dioksin-er, tungmetaller og andre fremmedst-offer i fi let av oppdrettslaks blitt målt.

Innholdet er lavere enn de fastsatte grenseverdiene både i Norge og EU og tilsvarende som hos villfi sk av typen sild og makrell. Laks fra havbruk er derfor trygt å spise, og myndighetene anbefaler nordmenn å generelt spise mer sjømat, både mager og fet fi sk som laks.

Kilde: laks.no


NORGES STØRSTE PRODUSENT AV LAKS

www.marineharvest.com

Vi leverer over 300.000 tonn laks hvert år fra anlegg som strekker seg langs norskekysten, fra Flekkefjord i sør til Sørfold nord for Bodø. Det meste av laksen eksporteres til Europa, USA og Asia. Vår virksomhet dekker hele verdikjeden, fra stamfi sk, rogn, smolt, matfi sk og prosessering, til distribusjon og salg. I hele Marine Harvest Norway er det rundt 1270 ansatte. Selskapets virksomhet er delt inn i fi re geografi ske regioner, samt en egen region for ferskvannsvirksomheten.

Region MidtRegion Midt strekker seg fra Averøy i sør til Fosnes i nord. Regionen har virksomhet ved 19 lokaliteter i 8 kommuner og fabrikkanlegget ligger på Ulvan i Hitra kommune. Regionen har et av landets eldste og mest kompetente oppdrettsmiljø, med røtter tilbake til det første konsesjonsnummeret som ble tildelt i Trøndelag.

Regionen produserer hvert år rundt 240 millioner middagsporsjoner.

Documents

Havbruksmagasinet 2013