Haugesunds Avis - Velkommen til nytt bygg

LØRDAGUKEMAGASIN � 21. MAI 2011

FOTO

: H

AR

ALD

NO

RD

BA

KK

EN

Velkommeninn

HAUGESUNDS AVIS 6 LØRDAG 21. MAI 2011LØRDAG

Veien fra tips til reportasje

For Kristine Olsen og kollegene i resepsjonen er ingen arbeidsdager like.

Det sørger leserne for.

Førsteinntrykket

FILTER: Kristine Olsen (t.v.) og Ingfrid Kvinnesland Holmedal loser lesere og kunder videre til redaksjonen og markedsavdelingen.

Velkommen til oss! Resepsjonen erMediehusets ansikt utad. Her kan dusette deg ned og lese avisene fra densiste måneden.

Her vil vi snart få opp en liten utstil-ling som viser effekter fra HaugesundsAvis’ historie – blant annet typogra-fenes settekasser og vinkelhaker, deførste mobile vakttelefonene som vei-de omtrent like mye som en sekkpoteter, ja, kanskje også den gamlekontorpulten til Bernt Seland, avisensgrunnlegger,

I resepsjonen får du som leser og kundehjelp til det meste.

Bestille og betale abonnement?Ring eller kom innom.

Har du kjøpt billetter via Scantic-ket? Hent dem gjerne hos oss.

Ellers noe du lurer på? Kom ellerring 52 72 00 00.

Resepsjonen er åpen fra klokka 8–16, mandag til fredag.

– Mange jeg snakker med tror det erkjedelig å jobbe i en resepsjon. Det

stemmer ikke i det hele tatt. Når vikommer på jobb, vet vi aldri hvadagen vil bringe, det er alltid noe nyttå oppleve. Du vet jo aldri hvem ellerhva som venter i røret når det ringer.

Etter 35 år i avisen har KristineOlsen god erfaring i å håndtere hen-vendelser. Sammen med kollegenefungerer hun på mange måter som etfilter for resten av Mediehuset.

Uteblitte aviser. Annonsekunder.Engasjerte lesere. Det er resepsjonen

som får høre det først, og loser hen-vendelsene videre.

Så hva skjer om en tipser fortellerom en raus karmøyreder som er villigtil å forbarme seg over Flotmyr?

Tipset sendes videre. Opp til 3. eta-sje. Til nyhetsledelsen.

magasinAnsvarlig redaktør:PÅL A. BERG

Magasinansvarlig:CARSTEN KICKSTATTips: [email protected]

Layout/presentasjon: ROLF ASBJØRN . HANSENRedigering: ELI OSLAND

Trykkeri:EDDA TRYKK HAUGESUND AS


En epoke er over

– og en ny begynner

NOE VI HAR GLEMT? Det gamle deskområdet minner mest om et spøkelseshus idet Frank Færaas og Ole Bernt Thorbjørnsen tar en siste runde i huset for å se om noe er glemt. Inventaret ble solgt medbygget. Alt av kontorutstyr i nybygget er nytt.

Det er en tid for alt. For Haugesunds Avisbegynte tiden å bli moden allerede foråtte år siden, da de første tankene om flytting meldte seg.

Som moderne mediehus var mursteins-bygningen med adresse Karmsundgata 74i ferd med å gå ut på dato.

Men det varte og rakk altså noen år førvi fikk flyttet oss de drøye 50 meterne sørover. Da avgjørelsen først var tatt, gikkdet derimot ganske så radig. 25. januar ifjor ble det første gravemaskinstikket tatt.Drøye 15 måneder senere tar Frank Færaasog Ole Bernt Thorbjørnsen en siste sjekk igamlebygget.

IT-sjefen og økonomidirektøren har hatthovedansvaret for at flyttingen skulle gåså knirkefritt som mulig. En formidabeloppgave. Det er ikke bare bare å flytte enmediebedrift ut fra bygget man har holdttil i siden 1984.

– Utfordringen var den tekniske biten.Vi produserer jo stoff hele tiden, og radioen sender kontinuerlig. Alt måttefungere fra dag én, sier Færaas.

I slike stunder hjelper det å vite at manhar kommet ut hver dag siden 3. desember 1895. Så gikk det da også bradenne gang. Søndag 1. mai var førstearbeidsdag i nybygget. Mandag 2. mai låavisene i postkassen som vanlig,

nettavisen var oppdatert med det sistenye, Radio 102 surret på lufta.

Tomta og gamlebygget er solgt til eiendomsutvikler Math Lande AS. I nybygget blir Mediehuset HaugesundsAvis leietaker hos samme Lande. Bygget ertegnet av arkitekt Stein Jarle Helgelandved arkitektkontoret Brekke HelgelandBrekke i Haugesund. Markedsavdelingenholder til i andre etasje, redaksjonen i tredje.

Murstein er byttet ut med store glass-fasader. Det skal bli bra.

Det er en tid for alt.

Flytter over gårdsplassen


Tekst: CARSTEN KICKSTATROAR ESKILD JACOBSENLILLIAN HAUG SORTLANDARNSTEIN OLAISENFoto: HARALD NORDBAKKEN



Denne avisen handler om MediehusetHaugesunds Avis. Vi har ganske enkelt lystå fortelle deg som leser og bruker av vårekanaler litt mer om hvem vi er oghvordan vi arbeider.

Detteer oss

Allerede klokken 06.00 er nettavisen og Radio102 på plass for å gi deg de første nyhetene fraregionen. Siden fortsetter det til godt over mid-natt, da papiravisen hentes ut av trykkpressen iKarmsundgata for å kjøres ut til abonnenter iOdda eller Karmøy.

I løpet av disse timene har engasjerte medar-beidere stått på for å gi deg et best mulig inn-hold på papir, nett, mobil, radio, web-TV oglesebrett. Mange ulike yrkesgrupper jobbersammen: Journalister og fotografer.

Programledere og markedskonsulenter.Typografer og digitale utviklere. Det handlerom redaksjonelt innhold, og om reklame imange ulike formater. Og de er ansatt i Hauge-sunds Avis, i Radio 102, Sebyen eller i Scantic-

ket. For å nevne noen av dem du kan lese merom i denne avisen.

I det gamle huset vi for tre uker flyttet ut av, sattvi spredt bak mursteinsvegger. I våre nye loka-ler sitter vi i åpne landskap foran tak-til-gulv-vinduer ut mot leserne, lytterne og seerne.

Det ligger mer enn arkitektonisk symbolikk idette.

Det handler om å invitere deg inn i en tetteredialog med oss - for at vi skal være relevant oguunnværlig for deg som leser, lytter og ser detvi hver dag byr på.

Det er slutt på tiden da journalistikk varenveiskommunikasjon. Våre lesere har mening-er om det vi holder på med, dere ønsker å bidra

med tips til hvilke saker vi bør ta opp, dere sen-der oss bilder og video når noe skjer, dere delervia sosiale medier og dere vil delta i debatten.

Dere sender oss håndskrevne brev, ringer,møter opp i resepsjonen og vil snakke, deresender mail, eller kommuniserer med oss viaFacebook og Twitter. Det er enestående flott!For det er i dette samspillet vi blir enda bedre istand til å være relevante for deg som brukervåre kanaler og produkter hver eneste dag.

Mediehuset har en visjon, som ble meislet utetter at hele huset hadde vært samlet på Ryvar-den fyr for å arbeide fram en plattform:

«Vi skal være til stede i folks liv – og byggestolthet».

HAUGESUNDS AVIS LØRDAG 21. MAI 2011 LØRDAG 5


Det er en ambisiøs og krevende visjon – slikvisjoner skal være.

Vi skal være til stede i folks liv. Det handlerbåde om å være til stede i alle kanaler og platt-former der dere er – men det handler først ogfremst om at vi skal være relevant og unnværligfor deg. Vi skal fortelle deg hva en lokal nyhetbetyr for din hverdag, vi skal gi deg meningsfyltunderholdning, vi skal invitere til de viktigedebattene og vi skal utfordre samfunnet rundtoss. Og vi skal evne å lytte oss fram til menneskersom andre har glemt – og gi de en stemme.

Noen ganger er vi gode, andre ganger må viinnse at vi ikke var i nærheten av målene. Dagyver vi løs på neste utgave, neste sending, neste

innslag, neste foto, neste artikkel… Det er fantas-tisk utfordrende!

Ja, og vi skal bygge stolthet. Vi har vært hersiden 1895. Vi er limet i regionen, som skal taleregionens sak. Vi skal løfte fram lokale helter oglokale suksesser innen alt fra sport til næringsliv,og være flinkere til å snakke om de halvfulleglass i stedet for de halvtomme...

Men i samme åndedrag må vi også stille de kri-tiske spørsmål, avdekke urett og maktmisbruk –utøve det samfunnsoppdraget vi er satt til å gjøre.

Sagt på en annen måte så handler det om at vigjennom tekst, foto, video og radio skal skape

engasjement, debatt, sinne og begeistring – fordivi formidler de gode historiene og evner å settedagsorden i regionen, rundt middagsbordet, påskolen og i lunsjpausene!

MvhPål A. BergAnsvarlig redaktør

I dette magasinet vil vi forsøke åvise hvor mange ulike yrkes-grupper som involveres fra vi fårinn et tips til det ferdige produktetkommer ut via papir eller digitalt. Derfor tar vi utgangspunkt i ettenkt tips: Hva ville ha skjedd omvi fikk vite at et rederi på Karmøyville betale for et nytt stadion på Flotmyr?En ting er sikkert:Mye ville ha skjedd…

NB


De bestemmer hva som kommer på trykk.

Redaksjonens valg

SJEFEN OG NESTSJEFEN: Nyhetsredaktør Elisiv C. Hauge Nilsen styrer den daglige nyhetsdekningen i Mediehuset. Når ansvarlig redaktør Pål André Berg er borte, fungerer Hauge Nilsen som stedfortreder.

I hjertet av redaksjonslokalene i 3.etasje sitter nyhetsledelsen. Herblir tips sortert og prioritert.

Nyhetsledelsen fordeler oppga-ver og bestemmer hvilke saker somskal satses på, både til morgenda-gens avis og de neste dagene fram-over.

En av de viktigste overveiingenesom gjøres er å vurdere konkur-ranseelementet. Hvilke saker mårett må nett? Hvilke saker spareseksklusivt til papirutgaven? Hvilkesaker kan vente i flere dager?

Hvilke artikler skal stå i hvilken sek-sjon av avisen? Som regel sier detseg selv, andre ganger er det ikkelike innlysende.

For å ta et eksempel; hvor børartikkelen om den rause karmøy-rederen plasseres?

Sport/puls-redaktør Terje Flateby: – Flotmyr er først og fremst for-

bundet med stadionsaken. Det erdet meste omtalte og omdiskuter-te spørsmålet i idretten i Hauge-sund det siste tiåret. Saken er eks-tremt viktig både for FKH og HIL.Derfor hører saken hjemme påsporten.

Nyhetsredaktør Elisiv C. Hauge Nil-sen:

– Sporten har fulgt Stadion. MenFlotmyr er et område både byen ogdistriktet har et forhold til, langtutover sportskretsene. Klart vi vilha dette på nyhetssidene.

– Det er en sak vi ville fulgt oppmed umiddelbare reaksjoner pånettet utover dagen. Glede i Hau-gesund. Overraskelse på Karmøy?Hvorfor gjør rederen dette? Nårnyheten først er servert er det flerespørsmål å stille: Er det en gavemed betingelser? Kan kommuneni det hele tatt ta imot? Hva vil detbety for planene som allerede erlagt for Flotmyr-området? Hvasynes leserne våre? Her er stoff tilflere dager, og for flere journalis-ter.

Uansett avgjørelse om saken skalpå sporten eller på nyhetssidene ipapiravisen er tipset fra Karmøy aven slik karakter at sannsynlighetener stor for at også andre har fåttdet. Nyheten må ut så fort sommulig.

Over til nett. Over til h-avis.no.

SAMARBEID:Å planlegge dekningen avstørre begivenheter, somfotballens seriestart, høs-tens kommunevalg eller skolestart, hører til oppga-vene til nyhetsredaktør Eli-siv C. Hauge Nilsen ogsport/puls-redaktør TerjeFlateby.




I løpet av ett år harantall daglige brukerepå h-avis.no økt med40 prosent.

Der kurvenepeker oppover

FØRSTELEDDET: Arbeidsoppgavene til frontredigererne består blant annet av å jobbe med forsiden på h-avis.no.Haugesunds Avis har fire frontredigere som jobber i turnus.

De er Mediehusets morgen-fugler – og blant de sistesom forlater bygget.

Klokka 06.00 er førstefrontredigerer på plass iMediehuset. Klokka 24.00går den siste hjem.

Nå lurer trolig flertalletav leserne hva en frontredi-gerer er? For å være heltærlige er det ikke så altforlenge siden vi selv ble kjentmed tittelen.

Desk- og utviklingsre-daktør Lilian Haug Sort-land forklarer:

– En frontredigerer er ennettjournalist. Jobben gårut på å sørge for kontinu-erlige oppdateringer pånett. I motsetning til papir-avisen har man ikke enbestemt deadline å forhol-de seg til – det er deadlinedøgnet rundt.

– Mange lesere er på nettmellom kl. 07–10 om mor-genen og mellom kl. 20–23om kvelden. Dermed er detspesielt viktig at vi kanvære hurtig ute med nyhe-ter både morgen og kveld,føyer hun til.

Frontredigererne er i første-linjen og skal være raskepå hendelsesnyheter. Et

tips om den rause rederenfra Karmøy ville umiddel-bart bli lagt ut på nett –etter at det var blitt sjekketat det var hold i opplys-ningene.

De viktigste opplysning-ene først, deretter villesaken ha blitt oppdatertetter hvert.

Nettet inviterer også til dia-log med leserne på tids-punkter leserne ønskerselv.

På h-avis.no kan du hol-de deg oppdatert på vær-og trafikkmeldinger. Herhar leserne også sin egenavis, her kan leserne enkeltlete seg fram til tidligereartikler som er blitt publi-sert.

Video, bilder og bilde-fortellinger egner seg godtpå nett. Den siste tiden harMediehuset økt sin satsingpå sosiale medier somFacebook og Twitter.

Da de offisielle lesertal-lene på papir og nett bleoffentliggjort i februarhadde h-avis.no 47.000daglige brukere, som er enøkning på 40 prosent fraåret før.



– Nasjonal transportplan er ikke det vi først tenner på. Thor Magnar Thorsen

Blikk forlytterne

GOD OVERSIKT: Mye skal gå galt dersom redaksjonen i Radio 102 ikke får med seg om det oppstår køproblemer i Kar

Radio 102 gikk opp én prosent på sis-te måling og viser nå 32 prosent dag-lige lyttere i Haugesund og Karmøy.En radioreise som startet på Utgar-den i 1985, før stasjonene i flere årholdt til på Vorraa. Men nå er stabenog merkenavnet godt sammensvei-set med resten av Haugesunds Avis.

– Selv om vi er en del av Mediehu-set, så har vi vår egen redaksjonellestyring, sier redaktør Thor MagnarThorsen.

Thorsen leder praten fra morge-nen av sammen med partnerneEivind Kallevik og Helge Bertelsen.

– Vi har jobbet oss godt til. Jegsynes morgensendingen har satt segnå. Slike ting går ikke an å øve inn,det må være kjemi, sier Thorsen.

Radio 102 lager radio i spenningsfeltetsom nyhetsformidler og underhol-der.

– Vi må være best på hendelsesny-heter som trafikk, branner og ulyk-ker. Vi prioriterer også kultur og sær-lig musikk. Fra festivaler til musikk-linjen ved Skeisvang videregåendeskole, sier Thorsen.

– En reder fra Karmøy vil bygge fot-

ballstadion i Haugesund? Hva gjør102?

– Jeg regner med at en nyhet av ensånn karakter vil komme overras-kende på oss. Vi hadde invitert lytter-ne til å komme med forslag til navnpå den nye stadion. Før lunsj!

Radio 102 ser det ikke som sinhovedoppgave å «breake» de tungenyhetene.

– Det gjør som oftest papiravisen,og så tar vi reaksjonene i etterkant.Men vi kan fort snakke fram en«snakkis», og sport er i så måte en avpilarene våre. «Sportsbaren» er vårtredaksjonelle flaggskip, og så har vilivesendingene rundt FK Haugesundsine kamper, forteller Thor MagnarThorsen.

Radio 102 har merket bra tilfang påsaker etter flyttingen til Haugesund.

– På Vorraa var det så «knåve» påmange måter, og vi kunne jo væreuten en gjest på flere dager. Nå errekkevidden større, og vi må sile myemer, sier han.

Tekst: ROAR ESKILD JACOBSEN

SMILENDE: Radio 102 har elleve fast ansatte medarbeidere. Markedskonsulent Linda Erits-land og resten av kollegene i merkantil avdeling sitter sammen med resten av mediehusetsmarkedsavdeling i 2. etasje.



i Radio 102 sender i spenningsfeltet nyheter/underholdning.

rmsundgata. Fra studioet i det sørvestre hjørnet av nybygget har programlederne Egil Houeland (t.v.) og Per Ivar Reine god oversikt over hva som rører seg i regionens mest trafikkerte gate. Til sammen er duoen daglig



Markedsavdelingen sørger for de største inntektene til Mediehuset.

Markeds-kreftenesamlet

PÅ SAMME NIVÅ: I 2. etasje sitter markedskonsulent Anne Marit Netland og

– Til sammen når vi daglig nesten 96.000 i regionen!

Det er argumentet markedsavdeling kan slå ibordet med når de skal overbevise kundene omå bruke sine annonsekroner i mediehusetskanaler.

Etter flyttingen sitter de merkantile avdeling-er samlet i 2. etasje i nybygget. Annonser i papir-og nettavis. Annonser på mobiltelefon, i radioog på web-TV. Til sammen gir det slagkraft.Mediehusets ulike kanaler når leserne fra de ståropp til de legger seg.

– Samarbeidet internt mellom salgsavdeling-ene fungerer bare bedre og bedre, fortellersalgssjef Esther Eriksen.

Alt var langt ifra bedre før. Men mye var defini-tivt enklere. Som for eksempel lesernes medi-evaner.

Det er ikke så lenge siden Haugesunds Aviskun var en papiravis. Det fikk både lesere ogannonsører vær så god forholde seg til.

Bare de ti-femten siste årene har mediebran-sjen opplevd enorme endringer. Det merkesogså i markedsavdelingene.

– I dag har vi så mye mer å forholde oss til, deter helt avgjørende at vi henger med i den tekno-logiske utviklingen. Men selv om det var enklerefør, har vi nå mulighet til å kunne tilby kundenevåre enda flere valgmuligheter og en brederemediemiks. Dette oppleves både utfordrende ogspennende, også for konsulentene, sier Eriksen.

– På hvilken måte?– Vi har nå muligheten til å se an kundenes

konkrete behov sterkere enn før. Vi kan velgebest egnet kanal ut fra de gruppene kundeneønsker å nå med sitt budskap.

Endrede medievaner påvirker ikke bare markeds-avdelingen eller det redaksjonelle innholdet.

Også kundene har fått føle at mediedøgnet harutvidet seg.

– Det viste for eksempel igjen da vi gikk overtil morgenavis. Før den tid var det store trykket ibutikkene neste dag eller sen ettermiddagstid,naturlig nok, i og med at avisen kom sent ut.Med morgenavisen endret handlemønsteretseg, annonsørene opplevde at det var køer uten-for butikkene før åpningstid samme dag somavisen kom ut. Det kom som en overraskelse fordem i starten, ja, forteller Eriksen.

Markedsavdelingen er grovt sett delt opp i toavdelinger. For å si det enkelt: Mediehuset harselgere både «inne» og «ute».

Salgssjef Esther Eriksen forklarer:– «Innekonsulentene» tar seg av det som kom-

mer av henvendelser til oss på huset. Det dreierseg om alt fra eiendomsmarkedet til stillingsan-nonser, fra kunngjøringer til annonser for lagog foreninger. Du kan si at det fungerer som etservicemottak.

– «Utekonsulentene» består av selgere somhar en egen portefølje og budsjetter. Det er hersnakk om et mer offensivt salgsarbeid, føyerhun til.

Det er markedsavdelingen som sørger for de stør-ste inntektene til Mediehuset. Eiendomsmarke-det og stilling ledig-annonser står for flestannonsekroner, deretter følger bilbransjen. Finanskrisen ga hele mediebransjen en alvorlignedtur. De siste års regnskapstall tyder imidler-tid på at trenden er snudd.

– Er finanskrisen nå definitivt over?– Jeg tror det. Men når det gjelder stillingsan-

nonser er det fortsatt et godt stykke opp i for-hold til da tidene var på sitt beste, sier Eriksen. MARKEDSKONSULENT:

Sana Haq som digital selger,med fokus på Lokalguiden, tekstannonser og nettsalg.



kollegene i markedsavdelingene samlet. – Vi har også en egen avdeling på Karmøy med tre personer, som dekker Karmøy-markedet, forteller salgssjef Esther Eriksen.

KONSENTRASJON: Account managere som LivHeen Lied (t.v.) har egne budsjetter å forholde seg til. Tilhøyre salgssjef Esther Eriksen.

POSTEN MÅ FRAM: Også i Mediehusets posthyl-ler. Helge V. Nielsen sorterer

dagens bunker.


De er Mediehusets mest moderne yrkesgruppe.

Internbyrået

SER FRAMOVER: Daniel Rufus Kaldheim (t.v.) og Karsten Hegland finner ut hva lesere og kunder kommer til å etterlyse i framtiden.

DIGITAL UTVIKLING: – 20 prosent avarbeidsdagen vår går til forskning, sierKarsten Hegland.

Hegland er grafisk designer i Hauge-sunds Avis’ internbyrå. Her jobber hansammen med markedsanalytikere ogwebutviklere for nåtiden og framtiden.

Annonsetrafikk og applikasjoner.Tendenser og bevegelser. Utvikling ogavvikling.

– Vi tester ut nye løsninger og lagerulike produkter til nett, radio og papir-

avisen, forteller Hegland.

Mediebransjens stadige utvikling kreverbåde tilpasningsdyktighet og åpenhet.Tilpasse produktet for kunder og bru-kere, og være åpen for nye løsninger.

Internbyrået finner ut hva kunder oglesere vil ha – og ikke minst hva de kom-mer til å ville ha.

– Det er viktig å være med på flytenfra starten av for å forstå lesernes nyebehov. Vi må kunne tilby de ulike alter-

nativene som finnes. Et godt eksempelpå det er iPad, sier Daniel Rufus Kald-heim.

Kaldheim er utvikler i digitale medierog står bak Mediehusets ulike applika-sjoner.

– Hva er en app?– En applikasjon er et lite program du

kan bruke på telefonen. Vi har app-erfor FK Haugesund, Sildajazz, Radio 102og Den Norske Filmfestivalen. Nye, digitale medier. Et mediehus opere-

rer på flere og ulike plattformer. – Vi er en støtte for markedsavdeling-en, og kommer med forslag til hvor-dan annonsene kan se ut på nett og ipapir, sier Karsten Hegland. Det ligger i internbyråets natur å ten-

ke nyskapende, samtidig har de et mar-ked de må lytte til.

– Nettet er lettere å forme enn papir,mener Daniel Rufus Kaldheim.



Det finnes delte meninger om det meste. Del dine meninger med oss.

Betydning og berøring

MENN MED MENINGER: Helt fra avisen ble grunnlagt i 1895 har meninger blitt frontet og forsvart i spaltene. Debattredaktør Arnstein Olaisen (t.v.) ogpolitisk redaktør Ronny S. Carlsson ser gjerne at Mediehusets kanaler fortsetter å være regionens viktigste debattarena.

Også da Haugesunds Avis i 1984 flyttetfra lokalene på Flotmyr, ble det laget eteget bilag om avisen. Daværendeansvarlig redaktør, Bjarne AagaardStrøm, hadde et behov for å kommemed en forsikring til leserne.

Årsak: Avisens nye logoer var i blått. – Hadde den gamle venstreavisen nå

skiftet politisk farge? Før var det jogrønt som var fargen.

– Nei, Haugesunds Avis er garantertuavhengig, også politisk. Men grunnsy-net er, og vil alltid være, sosial-liberalt,uansett farge i flagg eller lysreklame,svarte Aagaard Strøm på sitt eget spørs-mål.

I nybygget har vi logoer i alle regn-buens farger – bortsett fra brunt ogsvart.

– Hvordan er situasjonen i dag, spørvi politisk redaktør Ronny S. Carlsson.

– Redaksjonelt står Haugesunds Avis ien langvarig sosialliberal tradisjon,men uten binding til partier eller særin-teresser av noe slag. Vårt fokus er pålokale saker og vi oppfatter oss som et

talerør for regionen. Blant annet vistedebatten rundt flytting av Sjøfartsdi-rektoratet til Haugesund til fulle hvorviktig det er å ha mediehus med regio-nal forankring.

På lederplass skal Haugesunds Avis hameninger om saker som berører regio-nens innbyggere. Vårt mål er å få flerelesere til å dele sine meninger med oss.

Når en rik onkel fra Karmøy tar påseg spanderbuksene og gir en stor gavetil lokalsamfunnet, er det en begiven-het som blir kommentert og diskutert ialle regionens kriker og kroker. Somregionens viktigste debattarena vilMediehuset speile reaksjonene ogmeningsytringene både i papir- ognettdebatten.

– Debattstoffet er viktig og har ensentral plass i avisen. Helt fra avisen blestiftet, har meninger blitt flagget, fron-tet og forsvart og forkastet i spaltene.Leserbrevene utgjør en viktig del avlokaldemokratiet og grunnlaget fordiskusjoner som bringer lokalsamfun-

net videre, sier debattredaktør ArnsteinOlaisen. Han understreker at debattsi-dene gir alle, både lek og lærd, enmulighet til å få si sin mening på sam-me arena. Redersaken ville raskt blitttema på avisens nye digitale debattare-na på nett, h-debatt.no. En debattflatehvor alle som vil kan skrive innlegg, ogkommentere andres ytringer.

Relativt raskt ville meninger omsaken også funnet veien til debattsi-dene i papiravisen.

– Betydning og berøring er sentralestikkord. Målet er å få fram betydning-en av en gave som dette. En kronikk,gjerne skrevet på oppfordring fradebattredaktøren, kan belyse hva enslik gave handler om for den som gir ogden som får, og hvilke ringvirkningerden innebærer, sier Olaisen.

Mange av kronikkene er fra fagpersonereller andre som har særlig kunnskapom temaet de skriver om.

– Folk med forutsetning for analytiskoverblikk, og som kan sette saken i per-

spektiv. Det er ikke nødt til å være fag-personer. Kan like gjerne være spesieltinteresserte eller andre som kjennersaken godt, sier Olaisen.

Debattredaktøren antar at mangeville ytret seg positivt om redergaven.Men en medalje har alltid en bakside,og det er et mål å få fram og belyst allemulige sider av en sak. Motsetninger erikke et negativt trekk, understrekerOlaisen og nevner at det er her berø-ringen kommer inn i bildet:

– Delte meninger er et positivt tegn.Bred enighet kan være skummelt. Deter ofte i motsetningene det oppstårutvikling og forbedring. Det finnesaldri bare én sannhet. Hva som er braeller dårlig, klokt eller dumt, kommeran på hvor en står. I alle saker er detnoen som positivt eller negativt berø-res av et vedtak, hendelse eller beslut-ning. Dessuten handler en sak somregel om både fornuft og følelser, som iseg selv resulterer i sterke meninger.For og imot. Vi ønsker at folk skal deledisse delte meningene, sier Olaisen.



– Hva er vi fornøyd med idagens avis? Hva kunne vi ha gjort bedre?

Dagenstekst

DAGENS EVALUERING: Ansvarlig redaktør Pål André Berg (t.v.) leder den daglige samlingen Sunnanå Sveistrup, frontredigerer Jøran Grønstad, desk- og utviklingsredaktør Lillian Haug

–Samling!Klokka er 11.15. Fra kontorplas-

sene siger journalistene ut i detåpne landskapet. Det er tid for dendaglige gjennomgangen av produk-tet vi har presentert for 96.000lesere, lyttere og seere.

Ansvarlig redaktør Pål AndréBerg leder den kvarter lange sam-lingen, som er innført etter flytting-en til nybygget.

Hva er vi fornøyde med? Hva er de beste leseropplevelsene

i dagens avis? Hva kunne vi ha gjort bedre? En nyttig gjennomgang av hva vi

holder på med.

Journalistene i Haugesunds Avis erallroundere, de fleste har likevelsine spesialområder som de dekker.

Redaksjonen er delt i to avdeling-er. Nyhetsavdelingen dekker stof-fområder som for eksempel krim,

næringsliv, barn og skole. De tidligere adskilte sport- og

pulsavdelingene, som ble slått sam-men i fjor høst, har ansvar for sport,kultur, bypuls og helgemagasinetLØRDAG, som i dag altså er en spesi-alutgave om oss selv.

Lokalkontorene på Karmøy,Stord, i Sauda og Odda dekker sinekommuner.

Kvarteret er over, evalueringengjennomført.

Både førstesiden og dekningen avbystyret har fått mer enn godkjent.Men det er andre saker vi kunne haløst bedre.

Bra, dårlig eller midt på treet.Uansett resultat av evalueringen erdet verken mye tid til fortvilelseeller å hvile på laurbærene.

Neste dags avis venter. Og nestedags avis er alltid den viktigste.

NETTOPPDATERING: Fra venstre: Vaktsjef John Arne Bauge, nyhetsredaktør ElisivC. Hauge Nilsen og frontredigerer Marit Nilsen.



midt på dagen. De i redaksjonen som er på huset deltar. Fra venstre teamleder produksjon Trond L. Aase, grafiker Dagfinn Rasmussen, grafiker Rolf Asbjørn Hansen, politisk redaktør Ronny S. Carlsson, vaktsjef Ruth Sortland, redigerer Eli Osland, debattredaktør Arnstein Olaisen, redaktør i SeByen Kristen Borum, sport/puls-redaktør Terje Flateby, nyhetsredaktør Elisiv C. Hauge Nilsen og journalist Einar Tho.

MOTTAR TIPS: Tipstelefonen er aldri langtunna sekretær Else Marie Hansen

GOD UTSIKT: Journalist Gro Elin Lohne Sande jobber daglig med stoff til bypuls-sidene.



TV-kanalen SeByen er siste tilskudd til Medie-huset Haugesunds Avis.

– Vi er en rendyrket web-TV-kanal. Og deter det ikke mange byer på størrelse medHaugesund som kan skryte på seg at dehar, sier Kristen Borum.

Borum har lang medieerfaring bakkamera, blant annet fra HaugesundsAvis og TV 2. Han startet den uavhengi-ge kanalen SeByen i 2009 sammen medkollega Øivind Lindøe.

Nå er Lindøe ute og SeByen inne. Hau-gesunds Avis ble før jul i fjor medeier

(50 prosent) av byens yngste TV-kanal,og med egne studiolokaler i nybygget erBorum og co. klare for å lage friske TV-bilder.

– Vårt motto er at vi skrur på kameranår de andre skrur av. Med andre ordønsker vi å være aktive på kveldstid og ihelgene, sier Kristen Borum.

SeByen er en del av Altibox sitt kanalut-valg, og er naturligvis å finne på forsi-den av h-avis.no.

– Vi har merket betydelig flere treffetter at vi ble en del av Haugesunds Avis,opplyser Borum.

SeByen har sitt ukentlige aktualitetss-how «SFO» som sitt flaggskip. Kanalen

satser samtidig på ulike livsstilsserier,kunst og kulturreportasjer og mer strei-te nyhetsinnslag.

– Det er en fordel å være en del av etstørre miljø, og jeg merker at SeByen blirtatt mer på alvor etter at vi ble en del avmediehuset, sier Borum.

Han er opptatt av at SeByen skal fram-stå litt annerledes.

– Vi ser fort om en sak det jobbes medpå huset kan være noe for oss. Vi vil ikkekaste oss på saker andre kanaler alleredekjører.

Borum er ikke redd for at SeByen skalmiste identiteten sin om kanalen blir endel av et større mediehus.

– Vi gjorde oss noen tanker om det i

starten, men fakta er at ledelsen i Hau-gesunds Avis har vært mer opptatt avdette enn oss, sier Borum.

SeByen ser på seg selv som en TV-kanalfor «den nye bølgen» i Haugesund.Urbane mennesker som har en fingermed i spillet utenfor det etablerte sel-skap.

– Vi har en drømmeseer og den seerener under 40 år, smiler Kristen Borum.

–Vi har en drømmeseerIKKE SOM ALLE ANDRE: Vi skrur på kamera når de andre skrur av, er mottoet til Kristen Borum og kollegene i SeByen. Kanalen satser spesielt på å være aktive på kveldstid og i helgene.




Mediehuset Haugesunds Aviser blant distriktets tre største sponsorer

Støttespilleren

EKSTRA GRUNN TIL Å JUBLE: FKH mottar mest av sponsorpotten til Haugesunds Avis. FOTO: TERJE STØRKSEN

– Sponsorbudsjettet vårt er hemmelig.Men vi snakker om mange millionerkroner i året, sier Joakim Martin.

Martin er salgssjef brukermarked iMediehuset Haugesunds Avis, og haner mannen å ringe hvis du trengerpenger. Eller?

– Vi er blant distriktets tre størstesponsorbedrifter. FK Haugesund fårmest fra oss, men Sildajazz og Den Nor-ske Filmfestivalen er ikke langt unna,opplyser Joakim Martin.

Men det er ikke bare toppene som fårdirekte økonomisk støtte, eller rabatterpå sine annonser. Skytterklubber ogvelforeninger. Idrettslag, festivaler ogarrangementer.

– Hvor mange henvendelser får dere?– Det er ikke godt å si. I budsjettet

har vi 60 faste lag, foreninger og arran-gementer som vi støtter. Vi får rundt50 andre henvendelser, og vi har opp-rettet en egen sponsorweb der interes-serte kan gå direkte inn med søknad,sier Joakim Martin.

Han stiller få krav. – Hovedkriteriet er at mottaker skal

ha lokal forankring. Et arrangementbør også skje i regionen vår. Vi stilleringen krav til medlemstall, men visynes det er en fordel hvis HaugesundsAvis blir profilert, sier salgssjefen.

Mediehuset som en betydelig økono-misk støttespiller, kombinert med avi-sens krav til journalistisk integritet oguavhengighet.

Ansvarlig redaktør Pål A. Berg mener

det er naturlig for Mediehuset å væresamarbeidspartner med sentrale aktø-rer som FKH og Sildajazz.

– Det er uproblematisk så lenge vihar en bevisst holdning rundt dette.FKH og Sildajazz er uansett så store ogviktige nyhetsgeneratorer at mediehu-set skal følge disse tett – det innebærerbåde positive reportasjer og de kritiskespørsmål. Dette gjør vi uavhengig omvi er sponsorer eller ikke, sier Pål A.Berg.

– Hvor bevisst er mediehuset sin rollesom sponsor?

– Haugesunds Avis har i alle år værten viktig støttespiller for idretten, for-eningslivet og kulturlivet i regionengjennom ulike bidrag. Det er en stimu-lans vi yter overfor den imponerende

innsatsen som legges ned i vår regionrundt frivillig arbeid, idrett- og kultur-arbeid, mener redaktøren.

Salgssjef Joakim Martin forteller at Hau-gesunds Avis er med på å få ting til åskje rundt diverse arrangement. Frapolitiske debatter til fotballskoler forbarn og unge om sommeren.

– Grunnen til at vi ønsker å sponse erat vi ser det blir lagt ned mye godtarbeid i det frivillige samfunnslivet. Deter igjen med på å øke engasjementet iregionen, sier Joakim Martin.


Avisen fungerer i dag som regionavis foret område som omfatter Nord-Roga-land, Sunnhordland og Hardanger oghar et opplag på 29.254.

Avisen hadde selvfølgelig sin grün-der. Han het Bernt Seland, var født iHaugesund, men hørte til en slekt påSørlandet som fostret kjente navninnen den lokale avisverdenen.

Han tok i arv en sterk nasjonalfølelse,en politisk holdning knyttet til Venstreog et ubrytelig totalavholdssyn somholdt seg usvekket til han døde 93 årgammel i 1963.

Først og fremst var han en formi-dabel motstander av unionen med Sve-rige. Mye taler for at det var nettopphans brennende ønske om et selvsten-dig Norge som var den sterkeste driv-kraften til at han grunnla HaugesundsAvis.

Ganske snart ble avisen et talerør forvanlige folk, med radikale standpunk-ter både for arbeidernes og kvinnenesrettigheter. I tillegg markerte han segsom aktiv politiker i bysamfunnet.

Åpenbart må det ha vært en slitsomjobb. Han var både redaktør, journalist,bokholder, setter og trykker på engang. Han holdt det gående i 17 år. I1912 gjorde han det klart at tiden varinne til å la andre overta. Dette ble også et signal til kapitalsterkehøyrekrefter i byen som ønsket å overta

det framgangsrike og ettertraktelses-verdige avisforetagendet som Selandhadde skapt. Men venstrefolkenemobiliserte sine krefter og fikk skrapetsammen kapital nok til å overta avisen.

Resultatet ble et aksjeselskap mednoen ganske få forholdsvis store og etstort antall små aksjonærer. Aksjonæ-renes antall var 73, og aksjekapitalenlød på 3.000 kroner.

De som nå overtok Haugesunds Avis,med Knut Markhus som redaktør og H.Karluf Hansen som styreformann, satteomgående i verk en teknisk utviklingsom var preget av dristighet og fram-syn. Tiden var moden for en overgangtil dagsavis, noe som ble gjennomførtsamme år, og i løpet av to år kom detpå plass to settemaskiner og en rota-sjonspresse.

På et blunk ble Haugesunds Avisstørre, mer effektiv og mer moderne.Rotasjonspressen markerte et historiskskille. Den ble tatt i bruk 6. februar1915, og leserne ble overveldet av etspesialnummer på 24 sider, tettpakketmed stoff og annonser. Nå var den plut-selig blitt Vestlandets mest moderneutstyrte avis, og faktisk kom det hilsenmed gratulasjon fra selveste statsminis-ter Gunnar Knudsen.

Årene som fulgte ble for øvrig svært tur-bulente. Redaktører kom og gikk, de

fleste hentet utenfra, dyktige pressefolksom Christian Gierløff, Hjørvard Tors-vik og Nils Urdal. Fra 1921 ble det roli-gere.

Dette året ble sogningen EinarOsland redaktør, og han fikk hentet innsine kolleger Einar Aamot og RagnvaldØygard som henholdsvis redaksjonsse-kretær og journalist. De var alle treansatt i Drammens Dagblad i 1920, ogdette trekløveret kom til å sette sittpreg på Haugesunds Avis i mange åretterpå.

Under krigen ble de tre lokalaviseneHaugesunds Avis, Haugesunds Dag-blad og Haugaland Arbeiderblad slåttsammen til én, som fikk navnet Hauge-sunds-Pressen. Osland ble under krigenavsatt og erstattet med en partitroredaktør, men han fortsatte etter kri-gen i Haugesunds Avis til sin død i1955.

Etter han var Aamot redaktør til1959, og Øygard etterfulgte ham til1968. Dette året passerte for øvrig avi-sens nettoopplag 20.000 og tallet påansatte passerte 100.

I alle disse årene hadde det v rt etkonkurranseforhold mellom Hauge-sunds Avis og høyreorganet Hauge-sunds Dagblad. I 1973 måtte Hauge-sunds Dagblad gi opp, og HaugesundsAvis ble plutselig enerådende. En

monopolavis. Året etter kunne avisenmarkere innflytting i et nybygg med enny og større rotasjonspresse. Bare ti åretterpå ble det ny flyttesjau (fra byggeti Karmsundgata som avisen nylig flyttetut fra), med nok en ny rotasjonspresse,som fikk navnet Amanda.

Før dette opprettet avisen dattersel-skapet Karmsund Kabel-TV A/S, mendette ble en foruroligende økonomiskbelastning og ble solgt i 1988 til Nor-kabel A/S. I 1985 satte avisen i gangRadio 102, som ble en rask suksess ogsom i dag markerer seg som en av lan-dets fremste lokalradioer. I forbindelsemed de årlige filmfestivalene i Hauge-sund kunne Liv Ullmann i 1985 avdukeKristian Kvaklands skulptur «Amanda»utenfor det nye avishuset. HaugesundsAvis har siden bekostet miniskulptu-rene av «Amanda» som filmpris.

På slutten av 80-tallet startet oppkjøpav avisens aksjer, og i 1989 hadde Dag-bladet sikret seg 44 prosent av aksjeka-pitalen. To år etterpå er Orkla Mediablitt eneeier.

Og så, i 2006, ble avisen solgt til detbritiske børsnoterte selskapet Mecomog er i dag underlagt det norske datter-selskapet Edda Media.

Tekst: ERLING OSLAND

MIDT I BYEN: I 1898 flyttet avisen til Haraldsgata,hvor avisen holdt hus til 1974.

«BAKSIDEN»: Betongbygget i Sørhauggata bleoppført på 60-tallet etter at et trehus ble revet.

DEN SPEDE BEGYNNELSE: I 1895 startet Bernt Seland Haugesunds Avis i Møllerveien i husnummer to fra høyre.


Haugesunds Avis har kommet ut uavbrutt, bortsett fra to krigsår, siden 1895. Som dagsavis har den holdt det gående siden 1912.


1984: Ti år etter forrige nybygg er avisen på flyttefot igjen, denne gangen til Karmsundgata 74.VED FLOTMYR: I 1974 var avisen klar for å ta i bruk et nytt bygg i Karmsundgata.


MAI 2011: Haugesunds Avis blir leietaker i nybygget som er reist ved siden av det gamle bygget.



Vårt bildearkiv har hundretusenvis av bilder. Arkivet utvides hver eneste dag.

Fangerøyeblikkene

PÅ ANDRE SIDEN AV LINSEN: Fotografene er absolutt blant de yrkesgruppene i Mediehuset som oftest kommer seg ut blant leserne.Men fotografer må også ha kaffe. Mye kaffe. Her blir Alf-Robert Sommerbakk fanget i gjerningsøyeblikket av kollega Harald Nordbakken.

En avis uten bilder er som, vel, en avis utenbilder. En teksttung trykksak for folk somirriterte seg over visuelle forstyrrelser.

Den linjen gikk det for så vidt an å kjøreda avisen ble stiftet i 1895 – leserne vissteikke hva de gikk glipp av. Men det tok ikkemange år før fotografiet fikk en sentral rollei avisens utforming.

I andre bind av byhistorien skriver byhis-toriker Reidar Østensjø:

«I 1913 var avisene utstyrt med bilder ogoverskrifter som gikk over både to og tre

spalter. Avisene fikk dermed et livligere pregenn de hadde 17 år tidligere … HaugesundDagblad hadde større opplag og var renttypografisk mer variert og ryddig, men had-de færre og kjedeligere bilder enn Hauge-sunds Avis».

I dag har Haugesunds Avis tre fast ansattefotografer. Hver avisdag er de med på ådokumentere hva som skjer i regionen. Hveravisdag er de med på å utvide avisens allere-de rikholdige bildearkiv.

Hvert år tar fotografene våre tusenvis avbilder. I fotoarkivet har vi allerede 660.000papirkopier og 100.000 negativfilmer.

Vi har startet et omfattende sorterings- ogdigitaliseringsarbeid. Så langt er over25.000 bilder scannet. Målet er å ta vare på bildematerialet – oggjøre det tilgjengelig for folk flest. Mange avbildene var for dårlig lagret, og store histo-riske verdier kunne ha gått tapt om digitali-seringen ikke var blitt gjennomført.

BILDEBEHANDLING:Etter at fotografiene er tatt,må bildene behandles før desendes videre inn i katalogsy-stemet. Foran: Alf-RobertSommerbakk, bak TerjeStørksen.


Avisa flytter 50 meter inn i nye,tidsriktige lokaler. Avisbyggetfra 1980-tallet har gått ut pådato. Bare treiginger hengerfast ved gammelt, og avisa ten-ker nytt.

Haugesunds Avis leverer fers-kvare. Haugesunds Avis er etprodukt av og for vår tid. Avisaskal, vil og må være dagsaktu-ell.

Nye Mediehuset HaugesundsAvis viser i dag fram sin nyefasade. Vi ser et mediehus somhar spredd sine interesser, ellersagt på en annen måte, fått flerebein å stå på: Papiravis, inter-nett, TV, radio, billettsalg. Strategiske valg er gjort for ålykkes i framtida. Avisa følgermed dette opp gamle, hauge-

sundske idealer: Spre risiko,tenk nytt, se nye muligheter.

Det er i disse maidager 150 årsiden Haugesund fikk sin førstelokale avis. I andre halvdel av1800-tallet var det opptil fireaviser samtidig i Haugesund.Sterke meninger ble hevdet idet rette organ, enten det varpolitikk, religion, avholdssakeller økonomi.

I første halvdel av 1900-talletdeles avisene politisk til høyreog venstre, og Haugesunds Avisgikk seirende ut av konkurran-sen og har etablert seg somregionens avis etter 1950. Hau-gesunds oppland ble utvidetmed bilveier i mellomkrigstida,og byen ble handel- og service-

senter for en stor region. Avisafulgte opp, og har kapret land inord, øst og sør.

Avdelingskontorene harbidratt med lokalstoff, slik atavisa i stor grad har vært med åskape den nye regionen Hauga-landet. Det er en nyskapningsom endres etter nye tunnelerog arbeidsmarkeder, og somstøpes på nytt hver dag.

Vi forandrer oss sakte, mensikkert, og avisa tar pulsen påoss over tid. Som byen Hauge-sund balanserer Avisa mellom åvære litt for mange, og mye fornoen.

For dem som skal se de lange lin-jene i samfunnsutviklingen, erde mange årgangene av avisa

en av de viktigste kildene. Avi-senes arkiv kan gi småkoseligetilbakeblikk, men også fyldigeog forklarende bakgrunnsarti-kler for spesielle fenomener oggenerell utvikling.

Lokalaviser står genereltsterkt i Norge. De siste tiårenesopplagstall viser at det er lokal-avisene som har gått styrket utav den nye medievirkeligheten.Mange mener det er de lokalenyhetene og identiteten lokal-avisene gir, som er nøkkelen tilsuksess.

I dag får vi informasjon framange hold, og vi blir kresneog kan velge. Artiklene fra NTBer gode, men de distribueres imange medier. Blir det for myeav det, kan vi like godt lese riks-

nyhetene. I mange sammenhenger liker

vi vår egenart. Vi ønsker ossnærhet og spesialutvalg, menutviklingen peker i retning avlandsdekkende og internasjo-nale kjeder som styrer utvalget.Vi blir en filial.

Avisa balanserer mellom detgenuint lokale og de nasjonalenyhetene. Rasjonelle mediehusskal vi ha, men lenge leve skri-vende, engasjerte journalisterog fagfotografer som fangerøyeblikket og gjør nyheteneinteressante. Det er hårfinemarginer.

Tekst: MADS RAMSTAD Direktør for Haugalandsmuseene

– Avisa tenker nyttTILBAKEBLIKK: For dem som skal se de lange linjene i samfunnsutviklingen er de mange årgangene av avisa en av de viktigste kildene, skriver Mads Ramstad. ARKIVFOTO: TERJE STØRKSEN




Uten desken stopper avisen

AvisenshjerteDesken er avisens hjerte. Fungerer ikke des-ken, kan resten av folket på huset for så vidtgjøre hva de vil. Vi kommer uansett ikke ut.

For journalister har desken noenlundesamme funksjon som utskjelte tenårings-foreldre.

*Vi kan bli sure om desken gjør endringersom vi ikke liker, for eksempel endrer titlerog ingresser. (Den opprinnelige setningenovenfor ble for eksempel endret av desken...,desk anm.)

*Samtidig er desken en trygg skulder ålene seg til, som når den fjerner feil ogspråklig grums som ville satt oss i et uheldiglys.

Desken syr sammen avisen. Vaktsjefer ogredigere leser kritisk gjennom artiklene,gjør eventuelle rettelser og sender demvidere til typografene som plasserer stoffetpå de oppsatte sidene.

På kveldsskiftet dreier livet på desken segom én ting:

Deadline. Deadline er noe alle må forholde seg til,

om du er sommervikar eller redaktør. Dead-line tar ikke hensyn til hvor du er i hierarki-et. Avisen skal ut.

Siste side sendes fra desken til trykkeriet

klokka 23.40. Da er det ingen vei tilbake,eller?

– Hva skjer om vi får melding om enbybrann kvart på tolv?

– Er det snakk om en stor brann, kan vistoppe trykkingen, eventuelt lage et andre-opplag. Det er sjelden vi har slike saker, menav og til utsetter vi trykkingen også på plan-lagte hendelser – som for eksempel på valg-kveldene, hvor det tar tid å få inn resulta-tene fra alle kommunene vi dekker, fortellerdesk- og utviklingsredaktør Lillian HaugSortland.

Tilbake til tipset vi fikk på morgenkvisten,om rederen fra Karmøy som har bestemtseg for å bruke en del av pengene sine på etfotballstadion i Haugesund sentrum. Hvorstort omfang ville en slik nyhet fått i papir-avisen?

– En slik sak ville fått stor oppmerksom-het. Høyst sannsynlig to sider, og en klartoppsak på førstesiden, sier Haug Sortland.

HVORDAN SKAL DENNE SIDEN SE UT, DA? Redigerer Knut Meland og sport-puls-redaktør Terje Flateby serpå en av morgendagens pulssider. Vaktsjef Torstein Nymoen konsentrerer seg om sitt.

SKIFTARBEID: Hver tredje uke jobber vaktlagene på desken kveldsskift.

Inspirere I 2003 satte Mediehuset som mål at vi årlig skullevinne pris for god avisdesign. Det har vi klart.

Det er utfordrende og interessant å konkurreremed andre mediehus i Norge og Europa, og hede-ren vi får ute er en bekreftelse på at vi gjør ting rik-tig. Samtidig inspirerer det egne medarbeidere.

Større mediehus har gjerne egne utviklingsavde-linger som jobber med design. I Haugesunds Aviser det i dag våre egne typografer som utarbeiderdesignet etter idemøter med redaksjonen. Dettegjør de samtidig som de skal produsere den dagli-ge avis.

I den norske avisdesignkonkurransen i år, konkur-rerte vi mot store avisredaksjoner som DagensNæringsliv, Bergens Tidende og Dagbladet.

Juryen i år likte det såkalte opp/ned-formatetmed lørdagsmasin som en inngang og MOTORmed inngang fra baksiden.

«En fiffig vri på magasinformatet og et godt



Her er grafiker og redigerer Oddveig Finshus i diskusjon med desk- og utviklingsredaktør Lillian Haug Sortland.

nde å konkurrere

FÅR DET TIL: Denne kvar-tetten har bidratt sterkt tilmange av designprisene.Fra venstre fotograf HaraldNordbakken, grafiker Odd-veig Finshus, grafiker JanMagne Jacobsen ogmagasinansvarlig CarstenKickstat.FOTO: GRETHE NYGAARD

cover løfter Haugesunds Avis lørdagsbilag» var juryensbegrunnelse.

De siste årene har Haugesunds Avis flere ganger værtnær ved å bli årets lokalavis i Europa.

Senest denne gang, da vår avis lå på juryens bord helttil siste stemme var talt opp. Denne gang sendte 219 avi-ser fra 27 land i Europa inn bidrag. Vi var en av 40 lokal-aviser som konkurrerte om å bli årets avis.

Avisdesign handler mye om balanse mellom ulike ele-menter på siden. Bruk av luft, bildeformater, skrifttyper,rene linjer og elementer som understreker hva historienhandler om. Lesbarhet og stopp-punkter på siden er vik-tig.

Mange av avissidene i den daglige avis har et planlagtdesign. Noen sider bruker vi mer tid på. Det er en priori-tering av tid og ressursbruk.

Akkurat nå pusser vi opp lørdagsmagasinet vårt.Redaksjonen ønsket en ansiktsløftning på LØRDAG ogresultatet får du se 4. juni.



Styreformannen i Haugesunds Avis ble tilbudt den tyske utmerkelsen Jernkorset,på betingelse av at han satte en stopper for «skriveriene til denne jøden» Moritz Rabinowitz.

Rabinowitz og Avisen

«Jeg tror han ville vært en utmerketredaktør for vårt utenriksstoff.»

Replikken faller omtrent midtveis iScenekrafts teateroppsetning om hau-gesunderen, handelsmannen og skri-benten Moritz Rabinowitz. En redak-sjonsmedarbeider i Haugesunds Avishar sukket oppgitt over å ha fått innle-vert nok en tekst fra Rabinowitz, og erskeptisk til at de må trykke tekster medpåstander om en snarlig krig. Hvorforskal man måtte servere leserne dissedystre og grunnløse spådommene?

Redaktøren er imidlertid snar til åirettesette sin medarbeider. Rabinowitzhar en forståelse av verdenssituasjonensom få andre, mener han, og lufter tan-ken om at en stilling i avisa kanskjekunne vært noe for den markante per-sonligheten.

Hvorvidt denne scenen i Marius LeknesSnekkevågs manus faktisk fant sted idet virkelige liv, er vanskelig å fastslå.Men den fiktive samtalen fanger utvil-somt opp noe essensielt ved Rabino-witz som skribent og hans forhold tilHaugesunds Avis.

Særlig med Einar Osland, som varsjefredaktør fra 1921 til lenge etter kri-gen, skal kjemien ha vært god. Venstre-mennene i «Aviså» og den selverklærteprivatkapitalisten Rabinowitz haddesamstemte tanker om og delte bekym-ringen over den politiske utviklingenpå det europeiske kontinentet imellomkrigstiden.

I perioden 1915–1940 hadde Rabinowitzanslagsvis opp mot 100 innlegg påtrykk i Haugesunds Avis, som utvilsomtvar den viktigste plattformen hans.

Utenrikspolitikk var et viktig tema,og Rabinowitz var også særlig opptattav næringslivet, både lokalt, nasjonaltog internasjonalt, og jødedommen ogjødefolkets historie. Men han skrevogså om utallige andre emner, som foreksempel sildefiske, stortingsvalg og

etableringen av en jernbane mellomHaugesund og Etne, i tillegg til nekro-loger, valganalyser og appeller om åhjelpe nødlidende folk i andre land. Enrekke ganger ble Rabinowitz ogsåintervjuet av avisas journalister, bådeom jødefolkets situasjon og om han-delsspørsmål.

I så godt som alle tekster kan man pået eller annet nivå lese innden universelle humanis-men som Rabinowitz stofor. Han ville ha frihet foralle mennesker, og klarte åstyre klar av de ideologiskestrømningene som varledende på den tiden hanlevde, da mange av de intel-lektuelle tilhørte en allerannen isme – kommu-nisme, fascisme ellernazisme. Rabinowitz var envisjonær verdensborgersom gang på gang hamretinn sitt budskap om atgrenser mellom menneskervar kunstige, både mentaltog fysisk.

Etter hvert var det flere ennredaksjonen i HaugesundsAvis som la merke til denskriveføre jøden fra Hauge-sund, blant dem norskenasjonalsosialister. Alleredetidlig på 1920-tallet bleRabinowitz nevnt i det anti-semittiske tidsskriftet Nati-onalt Tidsskrift, og i 1927stevnet han redaktør MikalSylten for ærekrenkelse iforbindelse med en tekst der Syltenbeskyldte ham for å ha tvilsom han-delsmoral.

I forbindelse med den såkalte «Jøde-saken» i Oslo, som ble behørig dekketav de fleste hovedstadsavisene, påstoSylten at Rabinowitz hadde fri tilgangtil å spre jødisk propaganda i hauge-

sundspressen, fordi avisene ikke villeklare seg uten annonsekronene hans.

Haugesunds Avis reagerte kraftig påSyltens beskyldninger i en lederkom-mentar etter at rettssaken var avsluttet.Redaktøren skrev at det var ingen somhelst grunn til å påstå at Rabinowitzfikk særbehandling: «Hr. Rabinowitzfår plass i Haugesunds Avis for sine

artikler i likhet med alle andresom har noget på hjerte, og detkann trygt tilføies, også fordihan oftest har noget av interes-se å bringe frem.»

Også ved senere anledningerskulle avisa forsvare at Rabino-witz fikk spalteplass og atmeningene hans var noe redak-sjonen kunne stille seg bak.Samme dag som den nye tyskekansleren Adolf Hitlergjennomførte en boikott av alletyskjødiske butikker 1. april1933, sendte Rabinowitz et tele-gram til rikspresident Hinden-burg, der han skrev at han villerette en anklage til Folkefor-bundet for brudd på folkeret-ten.

Telegrammet ble gjengitt iHaugesunds Avis, og det var detspesielt én annen haugesundskforretningsmann som reagertepå dette. Vedkommende skrev iet innlegg at det ikke var noengrunn til å kritisere Tyskland forboikotten, og at det kunne vir-ke som avisa ved å gjengi tele-grammet tok «parti med man-nen bak «jødetrikket»».

Redaksjonen forsvarte imidlertidgjengivelsen, og var klare på hva demente om utviklingen i Tyskland: «Manfår mene om jødene hva man vil, menman får betrakte dem som medmen-nesker. Om det finnes dem som ennuer irritert over at israelittene kaldte sigfor guds utvalgte folk så bør vi ikke

prøve å gjøre dem til djevelens. Det er ånedverdige vår egen kultur.»Nå visste også tyske nazister at det fan-tes en skarp antinazistisk kritiker i denlille fiskerbyen på vestkanten av Norge.

På midten av 1930-tallet gikk det sålangt at styreformannen i HaugesundsAvis, Edmund Harris-Christensen, bletilbudt den tyske utmerkelsen Jernkor-set, på betingelse av at han satte enstopper for «skriveriene til dennejøden». Nazistene hadde sett seg lei påat Rabinowitz forsøkte å skape antityskstemning i Norge. Men Harris-Christen-sen takket nei til tilbudet, og tekster avRabinowitz ble stadig å finne i avisasspalter.

Etter hvert handlet flere og flere av disseinnleggene om at Rabinowitz var over-bevist om at Norge i nær framtid villebli involvert i en storkrig. Han haddeogså forstått at tyskerne kom til å væreute etter akkurat ham dersom de inn-tok Norge, siden han hadde skrevet såmange kritiske artikler om Hitler oghans regime. Likevel fortsatte Rabino-witz sin kamp helt til det siste.

En kveld var han ute og gikk en tur isentrumsgatene i Haugesund, og så enliten tropp som hadde militærøvelseutenfor Turnhallen. Soldatene var langtfra velkledde, og mange var utstyrtmed for lange bukser eller for korteermer. Rabinowitz reagerte på at andrelo av den for ham stolte og staute gjen-gen, og gikk rett på kontoret for å skri-ve et formanende innlegg til avisa. Tek-sten fikk tittelen «Respekt for solda-ten», og desken ryddet nok en gangplass til en artikkel forfattet av en avsine viktigste eksterne bidragsytereover lengre tid.

Dette ble de siste ordene som sto påtrykk av signaturen M. Rabinowitz iHaugesunds Avis. Datoen var 9. april1940.

Tekst: ARNE VESTBØ, forfatter av biografien om Moritz Rabinowitz.

UTENRIKSPOLITIKK OG NÆRINGSLIV: Fra 1915 til 1940 hadde Moritz Rabinowitz opp mot 100 innlegg på trykk i Haugesunds Avis.Her er han med sin kone Johanne, som døde rett før krigen.

FAKSIMILE: Detteinnlegget sto påtrykk 9. april 1940.



Joakim Martin og kollegene i abonnementsavdelingen har Mediehusets vanskeligste oppgave.

Mot strømmen

SAMARBEID: Caroline M. W. Stensland er utviklingssjef og Joakim Martin er salgssjef for brukermarkedet. Sammenjobber de for å finne nye inntektskilder for Mediehuset.

Haugesund, Karmøy, Tysvær, Sveio,Stord, Fitjar, Bokn, Suldal, Sauda, Bøm-lo, Odda, Vindafjord, Kvinnherad, Utsi-ra og Eidfjord. Det er de 15 kommune-ne på Haugalandet og i SunnhordlandMediehuset dekker. Opplaget for papir-avisen var i fjor 29.254.

– Karmøy og Haugesund er våre tostørste kommuner. Til sammen kom-mer over halvparten av våre abonnen-ter herfra. Tysvær er den tredje størsteav våre abonnementskommuner, for-teller Joakim Martin, som er salgssjef

for brukermarkedet. Sammen med seg i abonnementsavdelingen har Mar-tin markedsutvikler brukermarkedThor Helge Thorsen, samt fire salgskon-sulenter.

Du har kanskje sett dem der folk fer-des? Våre salgskonsulenter står jevnligpå informasjons- og salgstander rundtom i vår region.

Martin og kollegene har i de siste årenehatt en av mediebransjens vanskeligsteoppgaver: Å stoppe opplagsnedgangen.

Som de aller fleste andre aviser har ogsåHaugesunds Avis’ opplag gått ned desiste årene. Abonnentenes gjennom-snittsalder er høy.

– Hvordan er det å jobbe med abon-nement når pilene i det siste bare hargått nedover?

– Vi må bare fortsette å selge produk-tet vi tror på. Lesertallene holder seg jostabile, de viser jo også at de unge leserpapiravisen.

Avdelingen håndterer alle spørsmål om

faktura, ferieoppbevaring, flytting, ute-blitt avis, eAvis og ellers andre spørsmålvåre abonnenter måtte ha.

Er det noe du lurer på? Ring dem. Deer vant til å ta telefoner. I løpet av fjorå-ret besvarte kundesenteret over 45.000telefonhenvendelser og over 8.000 hen-vendelser på e-post fra våre abonnen-ter.

For ikke å snakke om de mange tusenhenvendelsene som kommer gjennomvårt kundesenter «min side» på www.h-avis.no.

Da Haugesunds Avis flyttet inn i lokalenei Karmsundgata i 1984, begynte selvføl-gelig avisen også å trykkes i trykkerietsamme sted.

Trykkeriet ble bygget med en nyrotasjonspresse, en 270 tonns maskinbygd av Koenig & Bauer i Würtzburg iTyskland. Pressa fikk navnet Amandaog kostet 23 millioner kroner.

Trykkeriet i Karmsundgata eies nå avEdda Trykk AS. Leif Erling Torgersenleder Edda Trykk Haugesund, somfremdeles holder til i det gamle avis-bygget. Jobben begynner for alvor nårnatta siger på.

Deadline. Journalistene på kveldsskiftetgår hjem. Trykkeriet er i full sving.Gjengen i pakkeriet gjør seg klar til å taimot avisene. På parkeringsplassenutenfor summer det i en rekke forskjel-lige språk. Miljøet er internasjonalt.

– De fleste som jobber hos oss er nor-ske, men det stemmer at arbeidsmiljøeter internasjonalt. På det meste hadde viansatte fra 15 ulike nasjoner samtidig.Det ble kommunisert på en god del

språk, det gikk mye i engelsk, tysk ogpolsk, forteller Torgeir Pleym Iversen,regiondirektør i Edda Distribusjon,avdeling sørvest.

Mens Edda Distribusjon totalt har ca.800 distributører, har Pleym Iversenansvar for rundt 100 her i sørvest.

– Det er greit å understreke at ikkealle 100 møter opp på avishuset for åhente avisen, da ville situasjonen blitthelt uhåndterbar. Vi har egne transpor-tører som kjører aviser ut til sentralehenteplasser, sier han. Hvem blir avisdistributør? Det spørsmå-let er det ikke enkelt å svare på.

Blant distributørene til Pleym Iversenfinner vi pensjonister og studenter. Herfinner vi deltidsarbeidere, som ønskeren avisrute om natten, andre lever heltog holdent av budrutene sine. Det erbare to ting samtlige har til felles:

* De har fylt 18 år.* De har bilsertifikat.Og så hjelper det naturligvis at man

ikke har noe problem med å jobbestrukturert og selvstendig om natten.

For Pleym Iversen og de fire kollegene iden lokale administrasjonen er det åorganisere avisrutene en geografiskkabal som må gå opp. Haugesunds Avisdekker 15 kommuner. Leserne erspredt over et stort område. 9.000 kva-dratkilometer, for å være nøyaktig.

– Fra ytterpunkt til ytterpunkt tar dettre timer å kjøre, forteller regiondirek-tøren.

Det er ikke bare Haugesunds Avisbudene hans tar med seg på rutene.

– Vi har totalt 18 titler, der Hauge-sunds Avis er den største kunden, sierPleym Iversen, som forteller om flerenye kunder de siste to årene.

Bøker og tidsskrifter blir med ibilene. Det samme gjør magasiner, fag-foreningsblader og fakturaer forutvalgte kunder. Avisbud er ikke lengerhelt som før.

– Vi kjører jo uansett forbi postkas-sene. Da kan vi jo like godt ta med ossandre ting å levere også.



100 bud sørger for at avisene ligger klar i postkassene innen klokka halv sju om morgenen.

Trykket, pakket og klar

TRANSPORTØRER: Noen av budene henter selv bunkene på trykkeriet, andre venter til transportørene kommer med avisene til sentrale henteplasser. Fra venstre: Sorteringsansvar-lig på terminalen, Øystein Søreng, og transportørene Bjørn Egil og Dani Høie.

FERSKE AVISER: Avisene er ferdige i trykkpres-sa, Else Dale i pakkeriet sørger for å få demvidere til distributørene.


Ivan Tveit, Håvik– Pleier ikke å lese såmye i Avisen, men dethadde vært gøy medmer musikk.

Daniel Hult, Avaldsnes– Jeg leser for det mesteom ungdomssaker.– Musikk, om festivalerog slikt hadde vært gøyå hatt mer av.

Ida Madeleine Samuelsen Nilsson, Kopervik– Sporten er det beste,så jeg kunne gjernetenkt meg mer omsport.

Madeleine Hjelme-voll, Åkrehamn– Det beste må være atvi får lese lokale nyheter,vi får vite hva som harskjedd til enhver tid. – Savner litt å kunne sefødsler og giftermål pånett. Anne Serina Kvilhaug, Liknes– Det er veldig greit at vikan lese lokale nyheter. – Jeg leser ikke avisenpå nettet, savner ikkenoe spesielt.

May Britt Kulleseid,Vormedal– Det beste er jo at vi fårmed oss det som skjer.Det jeg ser mye på erannonsene, hvem somhar bursdag og sportssi-dene. – Føler vi får det meste

med oss, men hadde kanskje vært gøy medenda flere annonser.

Marianne Naustvik,Norheim– Jeg leser ikke mye iavisen, ser for det mestepå hvem som har burs-dag.

Anne Grete Lilleland,Frakkagjerd– Jeg leser ikke mye iHaugesunds Avis. – Synes det kunne værtlitt mer tilrettelagt forungdom.

Andrea Kvale, Vea– Det er veldig myeinteressant å lese om,liker å bla i avisen for åkikke.

Trine Amalie Knutsen,Åkrehamn– Liker at det står myeinteressante ting, jegkommer ikke på noe jegsavner.

Hilde Aase, Vormedal– Liker veldig godt at deter så variert stoff! At detbåde er innen- og uten-riks! Det er det ikkemange aviser som har,og det holder å leseHaugesunds Avis, vitrenger ikke å kjøpe

både VG og Dagbladet for å bli fornøyde. – Det jeg gjerne kunne tenke meg å lese merom er helsetips. Folk er mer og mer opptatt avdet, så tror det hadde slått an. «Ukens Helse-tips» hadde vært topp.

Marthe Elise Knap-skog, Frakkagjerd– Tegneseriene må væredet beste i HaugesundsAvis, men jeg kommerikke på noe jeg vil lesemer om.

Ine Mai Hetland,Haugesund– Jeg leser ikke Hauge-sunds Avis, bare hvis deter noe interessant. – Savner litt ungdoms-relaterte ting.

Linda Eiternes, Vor-medal – Er glad i å få medmeg lokale nyheter ogleser vi HaugesundsAvis, får vi med oss detsom skjer. Både når detkommer til sport og kul-

tur. – Jeg liker godt kultursidene, så det er jeg inter-essert i å lese mer om. Og så er det kanskje littfor mye sport.

Carena Stelander, Vormedal– Vet egentlig ikke, menjeg ser ofte på hvilke fil-mer som går på kino. Eri grunn ikke noe jeg sav-ner.

Anne Marthe Lippestad, Vormedal– Det er kinooversiktensom fanger min interes-se.

Kristina Risløv, Vormedal– Jeg liker å se hvemsom har bursdag. – Kommer ikke på omdet er noe mer jeg kun-ne lest om.

Hilde Husebu, Geilo– Det beste må være atjeg kan lese avisen pånettet. At jeg kan få medmeg de lokale nyhetene,selv om jeg ikke bor herlenger. – Det jeg savner er fød-

sels-, døds- og giftermålsannonser på nett.

Silje Johnsen, Haugesund– Jeg leser kun avisenover nett, liker spesieltgodt leserinnleggene. – Savner i grunnen ing-enting.

Sten Kenneth Hinde-raker, Avaldsnes– Haugesunds Avis måjeg lese hver dag. Må fåmed meg nyhetene, dethar blitt en av dagensgjøremål. – Synes ikke det er noesom mangler.

Eirik Fosen, Norheim– Nyhetene er det beste.Liker å få med meg detsiste som har skjedd,spesielt etter helga. – Kommer ikke på noejeg savner.

Cathrine Hansen,Haugesund– Leser ikke HaugesundsAvis, så vet ikke. – Vil lese mer om de fåtingene som skjer i Hau-gesund.

Thomas Langåker,Ferkingstad– Jeg kikker bare fortgjennom den, så vet ikkehelt. – Kommer ikke på noesom jeg vil lese mer om.

Benedicte Willersen,Haugesund– Rubrikkannonsene erbest. – Kunne godt hatt noemer om dyrelivet i Hau-gesund.

John Magne Åsbø,Haugesund– At vi får lokale nyheterog lokale annonser. Deter veldig bra. – Savner litt flere por-trettbilder av menneskersom ikke er kjendiser.

Pål Viland Monstad,Norheim– Haugesunds Avis dek-ker lokalområdet vårt.Den hjelper oss med åholde oss oppdatert påhva som skjer i byen. – Jeg kunne tenkt meg

å lese litt mer om næringslivet på Haugalandetog portrettintervjuer av vanlige folk.

Helge Rolf Naley,Avaldsnes– Liker best kryssordetog lokalnyheter. – Kunne tenkt meg flerekultursider.

Kristine Kongshavn,Haugesund– Liker at det kommerbra nyheter, at det ikkebare er sladder. – Kunne tenke meg merom korpset, det står detikke så mye om.

Kristbjørg Bjelland, Vormedal– Synes det er bra at vihar en lokalavis somdekker så mye som dengjør. – Kunne kanskje hatt littmindre fotball, spesielt

på nettutgaven.

Anine Færaas, Vormedal– At vi blir oppdatert omHaugesund. – Men noen nyheterkunne vært litt merinteressante.

Charlotte Li, Kopervik– Synes bursdagssideneer veldig koselige. – Men det kunne værtmer lokale nyheter.


Hva er det beste med Haugesunds Avis?

Tekst og foto: MARITA B. LIKNES



Odd KåreGrøttlandJournalist

Kai-IngeMelkeraaen

Journalist

Einar Tho

Journalist

John Arne BaugeVaktsjef

Pål AndréBerg

Ansvarlig redaktør

Arnstein Olaisen

Debattredaktør

Kjell Gunnar NymarkGrafiker

Dagfinn Rasmussen

Grafiker

Eva MarieSternhoffJournalist

Lillian HaugSortland

Desk-utv.redaktør

Hilde Vormedal Nybø

Journalist

Signe KristinHovland

Journalistvikar

OleLarsenGrafiker

ThorSørensen

Grafiker

Oddveig ElinFinshusGrafiker

Jan MagneJacobsen

Grafiker

Sævar Sverrisson

Grafiker

Trine Styve Varlo

Journalist (perm)

Frank Waal

Journalist

Kari Stautland

Journalist (perm)

Trond L. AaseTeamleder

desk/produksjon

Else MarieHansenSekretær

Magnus Berning

Frontredigerervikar

StineHelgesenJournalist

Terje StørksenJournalist

TerjeFlateby

Sport/puls-redaktør

Ronny S.Carlsson

Politisk redaktør

Gaute-HåkonBleivik

Journalist

AlfredAase

Fotograf

Harald Nordbakken

Fotograf

Knut S.Meland

redigerer desk

Gunnar Johan Sortland

Frontredigerer

Rolf AsbjørnHansenGrafiker

ElisabethLura

Account manager

Ingrid Helgeland

Markedskonsulent

Frøydis Eggen

Grafisk designer

Elsa NormannGramstad

Markedskonsulent

JoakimMartin

Salgssjef lesermarked

Thor HelgeThorsen

Forretningsutvikler

Karsten Hegland

Grafisk designer

TrulsHorvei

Journalist

Einar Vestvik

Journalist

EliOsland

redigerer desk

Espen Løvvik

Journalist

ToneLütcherath

Journalist

Ellen MarieHagevikJournalist

Ruth M. SunnanåSveistrup

Vaktsjef

Øystein Eide

Journalist

Alf-RobertSommerbakk

Fotograf

Gro ElinLohne Sande

Journalist

Hans Inge RingoddJournalist

TorsteinNymoenVaktsjef

Marit Nilsen

Journalist

Geir-Å.Kristiansen

Journalist

CarstenKickstatJournalist

Roald EskilJacobsenJournalist

Elisiv Hauge NilsenNyhetsredaktør

Jøran GrønstadTeamleder

frontredigerere

BodilEk

Account manager


MA

RKE

DR

EDA

KSJO

NEN



Oddvar Olsen

Account manager

Ann ElinMartinussen

Markedsutvikler

Sana HaqMarkedskonsulent

CarolineStensland

Utviklingssjef

Kristine OlsenSentralbord

Inger JohanneTollaksen

Account manager

Else MarieRipnesGrafiker

Anne MarieRossebø

Account manager

Sissel Sandvik

Account manager

Oddvar Sørensen

Account manager

Vigdis Waage

Personalia/skranke

Helge VNielsen

Markedskonsulent

Liv HeenLied

Account manager

Daniel RufusKaldheimWebutvikler

Ingfrid K.Holmedal

Markedskonsulent

Karsten HalvorReine

Account manager

RuneLothe

Salgssjef (perm)

TuridOsmundsen

Account manager

EstherEriksenSalgssjef

Gunn E.Pedersen

Markedskonsulent

Hans Bjelland

Account manager

Anne MaritNetland

Markedskonsulent

MarianneNesheim

Markedskonsulent

Kjersti Stensland

Account manager

IreneLindanger

Traffic manager

Eli EideSkogland FosenAccount manager

Bente Ellingsen

Account manager

Per IvarReine

Programleder

EgilHoueland

Programleder

Eivind Kallevik

Programleder

TerjeGrønningen

Markedskonsulent

SverreVågen

Markedskonsulent

Linda Eritsland

Markedskonsulent

Jonny Johnsen

Markedskonsulent

Odd ArildLarsenTekniker

AsbjørnKallevikProdusent

Kristen BorumAnsvarlig redaktør

Øyvind Bråtun

Salgsleder

Tore R.Stranden

Videojournalist

LeanderHåvik

Reklameprodusent

André Sæbø

Daglig leder

Hanne AarsandMarkedskonsulent

Anne MaritSchjønning

Salgskonsulent

Lillian DommersnesSalgskonsulent

FrankFæraas

IT-sjef

Ole Bernt Thorbjørnsen

Økonomidirektør

Jan Tore L.Hamnøy

Adm. direktør

Kjersti JoridReinertsen

Controller

Brit KariFørre

Personalkonsulent

Thor MagnarThorsenRedaktør

Monica Thorsen

Programleder


SCA

NTI

CKE

T

SEBY

ENRA

DIO

10

2

AD

MIN

ISTR

ASJ

ON

Documents

Haugesunds Avis - Velkommen til nytt bygg