Handlingsprogram 2013-2016 - CustomPublish · Diagram 1 – Befolkningsutvikling hovedkomponenter Befolkningsutvikling - hovedkomponenter-100-50 0 50 100 150 200 250 300 350 ... *

Handlingsprogram 2013-2016 Årsbudsjett 2013 Vedtatt i kommunestyret 12.12.2012

Handlingsprogram 2013-2016

2


3

Innholdsfortegnelse Forord ............................................................................................................................................................... 5 Status og utfordringer ..................................................................................................................................... 6

Samfunn ........................................................................................................................................................ 7 Tjenester og brukere ................................................................................................................................... 19 Organisasjon ............................................................................................................................................... 29 Økonomi ...................................................................................................................................................... 35

Økonomi ......................................................................................................................................................... 41 Drift .............................................................................................................................................................. 42 Investering ................................................................................................................................................... 55 Økonomiske forhold .................................................................................................................................... 57

Enhetssider .................................................................................................................................................... 61 0010 – Rådmannskontoret .......................................................................................................................... 62 0030 – Organisasjonsenheten .................................................................................................................... 63 0040 – Økonomienheten ............................................................................................................................. 64 0060 – Øyeren IKT ...................................................................................................................................... 65 0070 – Eiendomsenheten ........................................................................................................................... 66 0200 – Blystadlia skole ................................................................................................................................ 67 0210 – Fjerdingby skole .............................................................................................................................. 68 0220 – Løvenstad skole .............................................................................................................................. 69 0230 – Nordby skole ................................................................................................................................... 70 0240 – Rud skole ........................................................................................................................................ 71 0250 – Marikollen ungdomsskole ................................................................................................................ 72 0260 – Sandbekken ungdomsskole ............................................................................................................ 73 0270 – Smestad skole ................................................................................................................................. 74 0300 – Mårbakken barnehage .................................................................................................................... 75 0310 – Sannum barnehage ......................................................................................................................... 76 0320 – Elgen barnehage ............................................................................................................................. 77 0330 – Løvlia barnehage ............................................................................................................................. 78 0340 – Barnehageenheten Lilleborg og Torva ............................................................................................ 79 0360 – Løvenstad barnehage ..................................................................................................................... 80 0380 – Heimen barnehage .......................................................................................................................... 81 0400 – Kultur- og fritidsenheten .................................................................................................................. 82 0500 – Enhet familie og helse ..................................................................................................................... 83 0510 – NAV ................................................................................................................................................. 84 0520 – Hjemmebaserte tjenester ................................................................................................................ 85 0530 – Institusjonstjenester......................................................................................................................... 86 0550 – Tilrettelagte tjenester ....................................................................................................................... 87 0600 – Kommunalteknikk ............................................................................................................................ 88 0610 – Utbyggingsservice ........................................................................................................................... 89

Prosjektsider .................................................................................................................................................. 90 000100 – Rehabilitering kommunale bygg .................................................................................................. 91 000110 – Funksjonsendringer kommunale bygg ........................................................................................ 92 001700 – Transport ..................................................................................................................................... 93 000402 – Demenssenter ............................................................................................................................. 94 000403 – Rehab. Fjerdingby omsorgssenter .............................................................................................. 95 000610 – Rehabilitering Blystadlia skole .................................................................................................... 96 001500 – Barnehagekapasitet .................................................................................................................... 97 006000 – IKT-systemer ............................................................................................................................... 98 040100 – Idrett og friluftsliv ......................................................................................................................... 99 041000 – Nærmiljøanlegg ......................................................................................................................... 100 060100 – Vann og avløp ........................................................................................................................... 101 060200 – Veg ............................................................................................................................................ 102 060400 – Trafikksikkerhet ......................................................................................................................... 103

Planer og strategidokumenter .................................................................................................................... 104 Budsjettskjema ............................................................................................................................................ 107 Vedtakstekst ................................................................................................................................................. 110 Vedlegg: Betalings- og gebyrregulativ


4


5

Forord

I henhold til plan- og bygningsloven § 11-1 skal kommunen ha en samlet kommuneplan med en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Kommuneplan for Rælingen kommune 2006-17 med arealstrategi mot 2040 ble vedtatt 18.04.2007. Kommuneplanen er kommunens langsiktige og strategiske plan- og styringsdokument. I henhold til kommuneloven § 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte de neste fire budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunes virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Handlingsprogrammet viser gjennomføring og oppfølging av kommunens satsingsområder, inneholder økonomiplan og utgjør handlingsdelen i kommuneplanen. Handlingsprogrammet har følgende inndeling:

Status og utfordringer

Økonomi

Enhets- og prosjektsider

Planer og strategidokumenter Handlingsprogrammet har både et 4-årsperspektiv og et 1-årsperspektiv. 4-årsperspektivet (strategisk del) ivaretas gjennom status og utfordringer, økonomiplan og planer og strategidokumenter. 1-årsperspektivet består av årsbudsjettet (første år i økonomiplan) og enhets- og prosjektsidene.

Status og utfordringer De innledende kapitlene av handlingsprogrammet viser kommunens status og utfordringer innen 4 fokus-områder: samfunn, tjenester og brukere, organisasjon og økonomi. Her beskrives kommunens overordnede utfordringer, rammebetingelser, strategier og styringsmål som er av felleskarakter for kommunen. Økonomi Økonomiplanen viser forventet utvikling i drifts- og investeringsbudsjettet i en fireårsperiode. Årsbudsjettet utgjør første år i planperioden. Det er årsbudsjettet som vedtas politisk og er forpliktende. De tre siste årene i planperioden er førende for kommende årsbudsjetter. Driftsbudsjettet viser forventede løpende inntekter og anvendelsen av disse, herunder avsetninger for anvendelse i senere år og til finansiering av investeringer. Driftsbudsjettet består av sentrale budsjettposter og sektorrammer. Generelle poster som frie inntekter, finans og lønnsavsetning blir budsjettert sentralt. Sektorrammene skal finansiere enhetenes løpende drift og utvikling, med rammestyring som prinsipp. Investeringsbudsjettet viser hvilke investeringsprosjekter som planlegges gjennomført i perioden, og hvordan de planlegges finansiert gjennom låneopptak, inntekter og overføring fra drift. Det budsjetteres også med planlagte utlån og låneopptak til utlån. Kapittelet viser også forventet utvikling i lånegjeld. Enhets- og prosjektsider Enhetssidene inneholder enhetenes kjerneoppgaver og rammer, samt utvalgte styringsmål, utviklings-områder og måleindikatorer. Kjerneoppgaver representerer enhetens løpende drift, mens styringsmål og utviklingsområder viser enhetens planlagte utvikling. Økonomiske rammer skal finansiere både løpende drift og utvikling. Prosjektsidene beskriver de enkelte investeringsprosjektene slik de er begrunnet og evt. vedtatt med oppdaterte rammer og planlagt fremdrift. Planer og strategidokumenter Planoversikten viser vedtatte og gjeldende planer og strategidokumenter. Handlingsprogrammet skal også vise hvilke plandokumenter som planlegges revidert de kommende 4 år. Vedlegg Vedlegg til handlingsprogrammet er betalings- og gebyrregulativ. Disse viser hvilke betalingssatser som er lagt til grunn for kommunens brukerbetalinger, gebyrinntekter og andre inntekter. Eivind Glemmestad rådmann


6

Status og utfordringer

Status og utfordringer er inndelt i fire fokusområder:

Samfunn beskriver kommunens evne til å skape en god utvikling for lokalsamfunnet.

Organisasjon beskriver kommunens evne til å ta vare på, utvikle og bruke medarbeidernes engasjement og kompetanse, og evne til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av de totale ressursene.

Økonomi beskriver kommunens økonomiske rammer og finansielle handlefrihet.

Tjenester og brukere beskriver kommunens evne til å produsere tjenester som er tilpasset brukerne og deres behov, både kvantitativt og kvalitativt.

Visjon og verdigrunnlag Kommuneplanens verdigrunnlag og utviklingsmål skal virke samlende og identitetsskapende og gjenspeile de særpreg i vår kommune som ønskes ivaretatt framover. Kommunen må ha et utstrakt samarbeid med innbyggere, brukere, lag/foreninger og ulike offentlige myndigheter. Verdigrunnlaget skal virke samlende og førende for hele kommunen. I kommuneplanen for 2006-17 fremgår visjon, verdier og utviklingsmål. Visjon

”Rælingen – Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren” Verdier og utviklingsmål

Rælingen ivaretar sitt særpreg ved å tilby et grønt og landlig bomiljø og utnytter samtidig sin sentrale beliggenhet i forhold til et stort arbeidsmarked og bytilbud.

Rælingens befolkning opplever sosial og fysisk tilhørighet til kommunen som stimulerer til deltagelse og et levende lokaldemokrati.

Rælingen er i aktiv videreutvikling og legger til rette for ny utbygging og tettstedsutvikling med innslag av næringsvirksomhet innenfor en moderat og kontrollert veksttakt.

Rælingen er en god bokommune ved at de ulike deler av kommunen knyttes godt sammen og ved utvikling av et sentrum. Det tilrettelegges for gode nærmiljøer og tettsteder med et mangfold av boligtyper, attraktive møteplasser, trygge skoleveger, god tilgjengelighet og korte avstander som stimulerer til redusert bilbruk.

Rælingen er en grønn kommune der kommunens naturgitte kvaliteter utnyttes og bevares, og der det er tilrettelagt for godt og allsidig friluftsliv.

Rælingen er en god oppvekstkommune der det forebyggende og helsefremmende arbeidet er i fokus og der aktivitetsfremmende tiltak vektlegges.


7

Samfunn

Befolkningsutvikling Flytteoverskudd og naturlig tilvekst i befolkningen Kommunen har for tiden både høy naturlig tilvekst og innflyttingsoverskudd. Veksten i Rælingen har ligget på over 1,5 % i årene etter 2008. Veksten 1. halvår 2012 er på i underkant av 1 %. Diagram 1 – Befolkningsutvikling hovedkomponenter

Befolkningsutvikling - hovedkomponenter

-100

-50

0

50

100

150

200

250

300

350

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2012*

An

tall Fødselsoverskudd

Nettoinnflytting

Befolkningsvekst

* Tall pr 1.7.2012.

Befolkningsstruktur – fortsatt mange unge, økende andel eldre Rælingen har en ung befolkning - og også en ung innflytterbefolkning - og mange fødes. En ung befolkning gir mange kvinner i reproduktiv alder. Fødselstallene er for tiden høye i kommunen, men var noe lavere i 2011 enn i de foregående årene. Hittil i 2012 viser igjen en økning i antall fødte. I Rælingen er det også en høy innvandrerandel, noe som også i noe grad bidrar til høy fruktbarhet. Samlet gir dette for tiden mange nyfødte og små barn, noe som kan forventes å fortsette i handlingsprogramperioden. For kommunen betyr det mye i forhold til barnehage- og skoletilbud.

Aldring i befolkningen er et vesentlig utviklingstrekk framover. I Rælingen er det store alderskull som etter hvert nærmer seg de aldersgruppene som normalt betegnes eldre. Vi har hittil hatt flere unge voksne og færre eldre enn både landet og fylket, men denne sammensetningen er under endring. Det er aldersgruppene over 50 år som har stått for veksten i totalt folketall i perioden etter midten av 80-tallet. Veksten i aldersgruppa mellom 50 og 66 år har vært særlig sterk, og vil etter hvert prege utviklingen i aldersgruppene over 67 år. Samtidig øker forventet levealder generelt i samfunnet. En endret alderstruktur vil gi flere eldre og færre personer i yrkesaktiv befolkning. Blant de eldre forventes sterkest vekst i gruppa unge eldre (67-74 år) og de aller eldste (90+) fram mot 2015. Dette sier noe om type omsorgsbehov framover. Overfor de unge eldre kan kommunen prioritere forhold som forebygging og aktivisering, samt tilgjengelighet/funksjonalitet i boligene. Overfor de eldste eldre vil kommunen måtte påregne en omsorgstjeneste som krever tilbud om institusjonsplass og med plasser tilpasset en økende andel eldre med demens. Etter 2015 forventes en vekst i gruppene 75-89 år. Kommunen vil dermed ha noe mer tidsrom for planlegging av pleie- og omsorgstilbudet til denne gruppa. Høyt nivå på nettoinnflyttingen Rælingen er en utpreget flyttekommune med høy mobilitet i befolkningen. Befolkningsutviklingen vil, utover ovennevnte demografiske trekk, avhenge av hvor mange som flytter ut av kommunen og av hvor mange som flytter til kommunen. Det er mange som flytter både til og fra kommunen. Flytteaktiviteten ligger over gjennomsnittet i fylket. I de fleste årene av ”ny tid” har det vært flere som flytter fra kommunen enn til kommunen, men dette er imidlertid snudd. Utviklingen etter 2010 viser at nivået på nettoinnflyttingen nå er høyt, også hittil i 2012.


8

Hvorvidt vi får innflyttingsoverskudd eller ei, vil spesielt avhenge av takten på nybyggingen og type botilbud, sammen med faktorer som kommunens attraktivitet og tiltrekningskraft. Flyttemønsteret i Rælingen og i vår region vil også preges av at området utgjør ett felles bo- og arbeidsmarked, med korte geografiske avstander og høy grad av pendling og internflytting. De enkelte kommunenes boligbyggingsplaner vil påvirke befolkningsutviklingen, både for den enkelte kommune og for et omland av nabokommuner. Hva slags boliger vi bygger og for hvilke innbyggergrupper, sammen med de endringer og utskiftinger som samtidig skjer i eksisterende boområder, har avgjørende betydning for hvilken vekst vi får. Det ser ut til å være en tendens til generasjonsskifte i noen av våre eksisterende boligfelt og boområder. Kommunen kan, til en viss grad, kompensere for en kommende endret aldersstruktur med aldring i befolkningen, gjennom tilrettelegging for boligbygging og innflytting av barnefamilier. Tabell 1 – Befolkningsutvikling pr. år

År Tall 1.1.

Fødte Døde Fødsels-overskudd

Innflytt. Utflytt. Netto innflytting

Sum tilvekst

Tilvekst Tall 31.12.

2002 14 631 205 89 116 1 313 1 377 -64 48 0,3 % 14 679

2003 14 679 215 75 140 1 329 1 425 -96 44 0,3 % 14 723

2004 14 720 190 97 93 1 283 1 304 -21 72 0,5 % 14 792

2005 14 797 203 86 117 1 278 1 336 -58 60 0,4 % 14 857

2006 14 857 195 81 114 1 406 1 325 81 205 1,4 % 15 062

2007 15 062 214 96 118 1 256 1 326 -70 50 0,3 % 15 112

2008 15 112 211 89 122 1 341 1 231 110 233 1,5 % 15 345

2009 15 345 239 94 145 1 384 1 278 106 246 1,6 % 15 591

2010 15 591 253 88 165 1 467 1 308 159 329 2,1 % 15 920

2011 15 920 206 95 111 1 568 1 420 148 250 1,6 % 16 170

2012 16 170 111 42 69 732 652 80 149 0,9 % 16 319*

*Merknad: Tallene for 2012 viser utviklingen fra 1.1. frem til 1.7.2012. I plan- og budsjettsammenheng er det den aldersfordelte befolkningsutviklingen som er mest interessant. I tillegg til utviklingen innenfor de enkelte aldersgrupper er det i budsjettsammenheng også av økende betydning å vurdere konsekvenser av vekst i innbyggergrupper med spesielle omsorgsbehov. Det antas at andelen barn og unge er sterkere påvirket av planer for nye utbyggingsområder enn andelen eldre vil være. Dette gir konsekvenser for grad av forutsigbarhet. Tabell 2 – Befolkningsutvikling aldersfordelt

År Totalt 0 1–5 6–12 13–15 16–19 20–66 67–79 80-89 90+

1.1.2004 14 720 204 989 1 374 588 683 9 584 956 305 37

%-endring 2003-04 0,28 % 1,5 % -1,6 % -1,5 % 5,4 % 0,3 % - 1,7 % 8,2 % 8,8 %

1.1.2005 14 797 186 992 1 333 615 714 9 614 983 322 38

%-endring 2004-05 0,52 % -8,8 % 0,3 % - 3,0 % 4,6 % 4,5 % 0,3 % 2,8 % 5,6 % 2,7 %

1.1.2006 14 857 205 953 1 367 589 721 9 656 1 002 331 33

%-endring 2005-06 0,4 % 10,2 % -4,0 % 2,6 % -4,2 % 1,0 % 0,4 % 1,9 % 2,8 % -13,2 %

1.1.2007 15 062 191 957 1 363 559 805 9 784 1 038 328 37

%-endring 2006-07 1,4 % -6,8 % 0,4 % -0,3 % -5,1 % 11,7 % 1,3 % 3,6 % -0,9 % 12,1 %

1.1.2008 15 112 210 940 1 380 534 812 9 795 1 062 345 34

%-endring 2007-08 0,3 % 9,9 % - 1,8 % 1,2 % -4,5 % 0,9 % 0,1 % 2,3 % 5,2 % - 8,1 %

1.1.2009 15 345 219 1 002 1 359 552 782 9 945 1 109 343 34

%-endring 2008-09 1,5 % 4,3 % 6,6 % -1 5 % 3,4 % -3,7 % 1,5 % 4,4 % -0,6 % -

1.1.2010 15 591 238 1 016 1 399 574 750 10 084 1 132 364 34

%-endring 2009-10 1,6 % 8,7 % 1,4 % 2,9 % 4,0 % -4,1 % 1,4 % 2,1 % 6,1 % -

1.1.2011 15 920 262 1 091 1 387 597 754 10 213 1 204 370 42

%-endring 2010-11 2,1 % 10,1 % 7,4 % -0,9 % 4,0 % 0,5 % 1,3 % 6,4 % 1,6 % 23,5 %

1.1.2012 16 170 214 1 128 1 407 588 793 10 339 1 290 366 45

%-endring 2011-12 1,6 % -18,3 % 3,4 % 1,4 % -1,5 % 5,2 % 1,2 % 7,1 % -1,1 % 7,1 %


9

Høy og økende innvandrerbefolkning i perioden Høy og økende innvandrerbefolkning er et demografisk trekk i vår befolkningsutvikling. Andel innvandrere er nå på ca 18 %. Andel innvandrere i Rælingen ligger over gjennomsnittet for kommunene i Akershus, og vi er også i landssammenheng en kommune med meget høy andel innvandrere. Totalt er det bortimot 3 000 av våre innbyggere som har innvandrerbakgrunn

1. Om lag 1/3 kommer fra

Europa2 og 2/3 kommer fra resten av verden

3.

Diagram 3 – Nettoinnvandring i perioden 1999-2011

Nettoinnvandring 1999-2011

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

År

An

tall

Nettoinnvandringen er økende, og var spesielt stor i 2011. I generelle, nasjonale framskrivninger anslås at nettoinnvandringen vil være økende i noen år framover, men at den så gradvis vil avta. Utviklingen og nivået vil avhenge av økonomisk og politisk utvikling både nasjonalt og internasjonalt. Befolkningsprognose Befolkningen forventes å øke mye i perioden. Framtidsperspektivene for befolkningsveksten er avhengig av antall nye boliger og boligtyper som bygges over flere år. Lokaliseringen av nye utbyggingsområder vil ha betydning for den kretsvise befolkningsfordelingen. Hvilke boligtyper som bygges vil tilsvarende ha stor betydning for alderssammensetningen. Kommunens viktigste styringsmulighet ligger i boligbyggingen. Den faktiske boligbyggingstakten i kommunen samt flyttemønsterets utvikling, både internt i kommunen og mellom kommuner i regionen, vil påvirke prognosens treffsikkerhet. Boligbyggeprogrammet for perioden 13-16 viser en meget høy planlagt utbyggingsaktivitet i området Smestad/Hektner, spesielt første halvdel av perioden. I siste halvdel av perioden anslås utbygging i Blystadlia og på Fjerdingby. På Nordby anslås utbygging gjennom perioden 14-16. Boligbyggeprogrammet inneholder et mye høyere totalvolum enn HP 12-15, spesielt gjelder det for områdene Smestad/Hektner og Nordby. I en tidsperiode som strekker seg 10 år fram i tid vil Rælingen bli preget av at befolkningen aldres, men av at den fortsatt er relativt sett ung. Nettoinnflyttingen og fruktbarheten har i det siste vært høy. Et noe lavere nivå på fødselsutvikling kan spores, men er antatt å være av midlertidig art og/eller kun å gi et eventuelt noe lavere nivå framover. De siste års utvikling med høy fruktbarhet og tilvekst av små barn samt tilvekst inn i de eldre aldersgruppene kombinert med økt levealder, vil fortsatt gi naturlig tilvekst. Det forventes videre nasjonalt og regionalt en relativt høy innvandring (de nærmeste årene, men med usikkerhetsmomenter på lengre sikt) og sterk sentralisering, med innflytting til hovedstadsområdet. Nedre Romerike er i rask vekst, og anslås å bli fylkets største region i løpet av noen år. Nedre Romerike vil passere Asker/Bærum (som er størst pr dd) i slutten av HP-perioden.

1 Innvandrer:

2 Landgruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand.

3 Landgruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, Europa utenom EU/EØS.


10

Befolkningsprognosen for årene fra 2012 til 2016 viser en årlig vekst i området mellom 1,7 % og 2,6 %, stigende i perioden, etter hvert som boligprogrammet realiseres. Aldersgruppenes vekst vil variere, og ligger enten over eller under snittet for befolkningen totalt. Veksten i gruppa førskolebarn antas å ligge noe over veksten i skolebarn, og veksten i gruppa unge eldre antas større enn veksten blant de eldste. Det er vekst i antall i gruppa over 90 år. Antall innbyggere i denne gruppa i vår kommune anslås foreløpig imidlertid ikke å vokse fullt så fort og fullt så mye som blant annet forutsettes i nasjonal prognose. Tabell 3 – Befolkningsprognose 2013-2016

2013 2014 2015 2016

0-5 år 1 370 1 410 1 450 1 490

6-12 år 1 430 1 460 1 490 1 520

13-15 år 600 620 640 660

16-19 år 810 830 850 870

20-66 år 10 435 10 605 10 765 10 925

67-79 år 1 390 1 510 1 660 1 830

80-89 år 370 375 380 385

90+ 45 50 55 60

Sum 16 450 16 860 17 290 17 740 Tabell 4 – Boligprogram 2013-2016

2013 2014 2015 2016

Blystadlia/Løvenstad 0 36 50 50

Fjerdingby 21 32 73 50

Smestad 151 170 67 27

Nordby 0 35 43 26

Øvrig fortetting 1 1 1 0

Sum 173 274 234 153


11

Trivsel og livskvalitet Samfunnsdeltakelse, lokal tilhørighet og frivillighet skal utvikles Det er viktig å styrke befolkningens tilhørighet til kommunen og tilrettelegge for demokrati og innflytelse. Økt deltakelse er viktig både for å utnytte alle ressurser i befolkningen og for å bidra til gode nær- og oppvekst-miljøer og styrket folkehelse. Det vil i perioden ytterligere vektlegges å ha fokus på brukerorientering og innbyggerdialog. Frivillig innsats skal styrkes og videreutvikles. Kommunen ligger i en sterkt voksende region. Kommunen må definere sin rolle i regionen, og jobbe målrettet for å styrke kunnskap om nærmiljøene i Rælingen som bosted og stimulere til aktiv deltagelse i å utvikle eget nærmiljø. Rælingen som bosted skal være kjent og ha en tydelig profil. Gjennom omdømme-bygging og stedsutvikling skal Rælingens særpreg og styrke som bostedskommune dokumenteres. Tydeligere identitet og økt attraktivitet skal bidra til at innbyggere, politikere og ansatte i Rælingen kommune får økt stolthet og bevissthet på hvem vi er. Flere samlende arrangementer vil være viktig. Barn og unges deltakelse skal videreutvikles. Lokalsamfunn med MOT Kommunen er Lokalsamfunn med MOT. Lokalsamfunn med MOT er ikke et skoleprogram, men sees i en helhetssammenheng. Hensikten er å tydeliggjøre lokale nettverk, og systematiseringen og strukturen rundt grupper som forholder seg til hverandre i nærmiljøet. Det forebyggende arbeidet sees i et bredt perspektiv. Skolen er i sentrum, men meningen er at fritidsarenaen involveres i større grad. På den måten vil ungdom få en påminnelse om verdier og hva de mener er viktig, også når de deltar på fritidsaktiviteter. Marikollen kultur- og idrettspark skal utvikles Gjennom planarbeidet som har ledet fram til kommunedelplanene for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv og kommunedelplanen for Fjerdingby, er det laget en plan for videreutvikling av det samlede anlegget i Marikollen. En kultur- og idrettspark med både lokalt og regionalt nedslagsfelt er planlagt. Miljøverndepartementet har godkjent kommunens planer (arealbruken) for videreutvikling av Marikollen idrettspark. Planlagt utvidelse av Marikollen hopp- og alpinanlegg, etablering av langrennsområde og etablering av to transportløyper fra Blystadlia og fram til toppen og bunnen av framtidig utvidet alpinanlegg i Marikollen tillates. Planen er godkjent med noen mindre justeringer samt bestemte krav til reguleringsplanen. Kommunen skal arbeide aktivt for å få avklart grunneierspørsmål, bidra til at private aktører, lag/ foreninger og andre kommuner i regionen, ønsker å investere for en utvikling av Marikollen som regional idrettspark. Tilrettelegging for fysisk aktivitet i nærområdene – nærhet til Øyeren og marka Kommunen satser på å ivareta grønnstrukturen og utvikle et nett av turveier, løypenett og sykkelstier. Det er også ønskelig å få til en sammenhengende turvei mot Lørenskog og Skedsmo. Kommunen satser på å utvikle gode nærmiljøanlegg og parkområder som stimulerer befolkningen til aktivitet ved skolene og i tilknytning til boområder. Parkområder er tidligere lite vektlagt i Rælingen kommune, og bør vektlegges i fremtiden. Det er utarbeidet en veileder for nærmiljøanlegg ved skolene, som skal sikre en helhetlig utvikling av nye og eksisterende nærmiljøanlegg. Veilederen har til hensikt å beskrive en standard for utforming av nærmiljø-anlegg, og skal bli et nyttig styringsredskap. Det skal skapes gode arenaer for skolebarna på dagtid og anlegget skal være en egnet og attraktiv arena på kveldstid for uorganisert aktivitet. Veilederen tydeliggjør kommunens rolle og ansvarsområde, og tydeliggjør også ansvar og roller internt mellom enheter og samarbeidspartnere. Kommunen skal prioritere å gi natur- og miljøinformasjon og sørge for å kartlegge og informere om tur- og opplevelsesmuligheter. Det skal markeres med plakater og henvisninger til områder hvor det kan drives fysisk aktivitet og friluftsliv. Det er viktig at det gjøres kjent hvor og hvordan befolkningen kan nå disse opplevelsesmulighetene. Kommunen ønsker å tilrettelegge for parkering og gode muligheter til å komme ut i marka og til Øyeren. Det er en målsetting å få tilrettelagt 2 spors løypenett gjennom Rælingen som går utenom vann, og som vil binde løypenettet sammen med nabokommuners løypenett.


12

Behov for økt oppmerksomhet om helseutfordringer Sykdomsbildet i samfunnet endrer seg og flere trenger helsetjenester, samtidig som levealderen øker og kronikerne blir flere. Kommunen må gjøre mer i en tidlig fase, og disse sykdommene krever andre tiltak enn tidligere. Kommunen står overfor utfordringer i forhold til en aldrende befolkning samt færre innbyggere i den yrkesaktive befolkningen. De nærmeste årene vil en betydelig gruppe eldre kunne trenge behandling og hjelp for svekket helse. Samtidig vil vi ha en stor gruppe friske eldre med god daglig funksjonsevne, til tross for en eller flere kroniske sykdommer. Etter hvert som det blir flere eldre, vil det også bli stadig flere med kroniske lidelser. Det er en stor økning i overvekt blant barn og ungdom, noe som gir økte helseproblemer. Psykiske problemer er en økende utfordring og kan ramme de fleste. Det er en helseutfordring at flere og flere barn og unge opplever psykiske problemer, og utfordringen er også å komme i kontakt med disse så tidlig som mulig for å styrke forutsetningen for mestring av et godt liv.

Forebyggende aktiviteter og god folkehelse skal tillegges økt betydning framover Folkehelse favner bredt tematisk og organisatorisk. Mange utfordringer krever innsats og løsninger både på tvers i organisasjonen, på tvers av forvaltningsnivåer og samarbeid/dialog med private og frivillige organisasjoner, og utfordringene er av både generell og mer lokal art. Ny folkehelselov er viktig for å kunne nå samhandlingsreformens intensjon om å forebygge mer og bedre. Formålet med en ny lov er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Påvirkningsfaktorene finnes innenfor flere samfunnssektorer. Innsatsen skal være langsiktig og systematisk, og med integrering av helsehensyn inn i alle kommunens aktiviteter. Det skal settes mål og strategier som skal inngå i kommunens planlegging etter plan- og bygningsloven, og dette vil bli en sentral premiss i forhold til videre kommuneplanarbeid. Innsatsen i gjeldende planverk i kommunen innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid, er knyttet til områdene fysisk aktivitet, kosthold og rusmidler, psykisk helse og barn og unges oppvekst- og levekår. Nærmiljøene skal styrkes og videreutvikles i en bærekraftig retning. Nærmiljøgruppene skal styrke samarbeidet med frivillige og være offensive i forhold til å bekjentgjøre etablerte fritidstilbud. Lokalmiljøene skal tilrettelegges for både organiserte og frie aktiviteter. Skoler, barnehager og helsestasjoner driver aktivt informasjons- og opplæringsarbeid om helse og ernæring. I Samhandlingsreformen legges det opp til at behovsveksten i en samlet helsetjeneste i større grad skal løses i kommunene, og at forebyggingsinnsatsen skal styrkes. Dette vil få konsekvenser i forhold til både kompetanse og ressurser til å utføre oppgavene. Helsefremmende og forebyggende arbeid vil rette seg både mot kommunen som samfunnsutvikler og som tjenesteprodusent. Risikoområder som grunnlag for kommunal planlegging – utdanning, arbeid og bolig Levekår og miljø er det som betyr mest for helsa vår totalt sett. I rapporten Folkehelse og levekår i Rælingen, utarbeidet i 2011, er det pekt på utfordringer og risikoområder. Dette er faktorer som vil danne grunnlag for hvordan kommunen velger sine prioriteringer fremover. Det er sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer med lav utdanning befinner seg ofte i flere utsatte grupper. Arbeidsledighet, lav inntekt, svak mestringsfølelse, sykdom og lite sosial støtte, er alle risikofaktorer personer med lav utdanning er utsatt for å oppleve. Forskning viser også en sammenheng mellom lav utdanning og økt risiko for psykiske problemer. Frafall i videregående skole kan være en risikofaktor i forhold til å utvikle psykiske lidelser.

Arbeidsledigheten i Rælingen ligger noe over snittet sammenlignet med Akershus, men under gjennom-snittet sammenlignet med landet for øvrig. De samme tendensene er det også for ungdomsledigheten. Rælingen har et relativt smalt arbeidsmarkedstilbud og lav egendekning av arbeidsplasser, sammenlignet med nabokommunene og Oslo. Innenfor sosialhjelp har det i de senere årene vært en økende andel mottakere i alderen 18 -24 år, og Rælingen ligger over gjennomsnittet for Akershus. Tendensen er sammen-fallende med økende behov for bistand til boliger, samarbeid med skoler og oppfølgingstjenesten for tidligere å fange opp og bistå med mer forebyggende arbeid for å hindre ytterligere nye mottakere i ungdomsgruppa.


13

Majoriteten av kommunens blokkbebyggelse er fra 1960- og -70 tallet og vil derfor ikke være i forhold til dagens krav. De fleste blokkene er bygget uten heis og utgjør en utfordring for flere med funksjons-nedsettelse eller økende alder som forhindres i å bo i sine hjem. Kommunen disponerer ingen akuttboliger, krisebolig eller lignende. Det er en utfordring, fordi det til enhver tid er behov for midlertidige boligløsninger for enkeltpersoner eller familier. Flerkulturell kommune – inkludering i lokalsamfunnet I Rælingen er det en voksende etnisk variasjon. Høy og økende innvandrerbefolkning er et demografisk trekk i vår befolkningsutvikling. Andel innvandrere i Rælingen ligger over gjennomsnittet for kommunene i Akershus, og meget høyt også i landssammenheng. Det er tre faktorer som er viktige for å lykkes i arbeidsmarkedet for flyktninger; språk, arbeidskvalifisering og sosial kompetanse. Samarbeid med frivillige organisasjoner er en veldig viktig del av inkluderingsarbeid. Det er viktig å ha tiltak som inkluderer alle innbyggere med flerkulturell bakgrunn, og ikke kun nyankomne. Kommunen ser at det er et behov for økt oppmerksomhet om spesielt språkutfordringer.

Styringsmål

Styrke lokal tilhørighet, identitetsfølelse og frivillighet slik at det blir en økende interesse blant befolkningen til å bidra aktivt i nærmiljøene.

Utvikle et sentrumsområde på Fjerdingby som bidrar til trivsel, identitet og aktivitet med næring som en viktig del for utviklingen av stedet.

Skape gode forutsetninger for at befolkningen kan ta ansvar for egen fysisk og psykisk helse.

Forebyggende og helsefremmende arbeid skal utvikles for å møte endringer i befolknings-sammensetningen, levekårs- og helseutfordringer hos ulike innbygger- og aldersgrupper samt ivareta kommunens nye rolle i helse- og omsorgspolitikken.

Strategi

Gjennom åpne og brede kulturtiltak stimulere innbyggere til deltakelse og medvirkning.

Utvikle gode medvirkningsarenaer i form av ulike former for folkemøter, gjennom å videreutvikle interaktive nettjenester og tilrettelegge for møtefora og dialog med frivillige organisasjoner.

Styrke forebyggende og helsefremmende arbeid gjennom tverrsektoriell innsats og god planforankring.


14

Fysiske omgivelser og ressurser Sterkere vektlegging av stedskvalitet og estetikk Stedskvalitet og estetikk har økende betydning ved utforming av våre fysiske omgivelser. Estetikk og bygge-skikk er en viktig miljøfaktor og av stor betydning for sikring av gode bomiljøer og opplevelsesrike steder. Estetikk er etablert som en naturlig og påkrevet del av planprosessene innenfor utvikling og utbygging av bolig, næring og offentlige arealer. Natur- og kulturminneressurser – behov for å sikre god forvaltning og ny verdiskaping Det er sentralt å finne en riktig balanse mellom bevaring og tilrettelegging for bruk og aktivitet. Grønne verdier skal sikres i kommunal forvaltning, både ved bevaring av biologisk mangfold og tilrettelegging for befolkningens tilgang til friluftsliv og naturopplevelser. Naturmangfoldloven er et viktig lovverk for all kommunal arealforvaltning med videre i årene framover for å sikre en bærekraftig utvikling. Kommunedelplan landbruk planlegges revidert. Innenfor landbrukssektoren har det kommet til lovverk og statlige rammer som gir endrede forutsetninger og et endret plangrunnlag. De vesentligste forholdene er Jordloven (nytt drivepliktregime), nye lover som Naturmangfoldloven og Markaloven, samt Stortings-meldingen om Landbruks- og matpolitikken, spesielt i forhold til kompetanseutvikling og matsikkerhet. For øvrig har Forvaltningsplan for Nordre Øyeren kommet, Energi- og klimaplan for Rælingen er utarbeidet etter at landbruksplanen ble vedtatt sist. Ridestiprosjekt pågår med avklaringer knyttet til rettigheter og plikter. Inn på tunet (IPT) er en viktig satsing, som ser landbruket i relasjon til skolesektoren, helse- og sosialsektoren og næringsutvikling. Landbruk pluss er en annen vesentlig satsing, knyttet til næringsutvikling i landbruket. Kommunen har oppmerksomhet på kulturminner som verdifulle ressurser i samfunnsutviklingen og på at kulturminner kan bidra til levende lokalsamfunn. I Rælingen er mange kulturminner knyttet til store sammen-hengende kulturlandskap og kulturmiljøer. Flere kulturminner skal tas vare på og tas i bruk. Kulturminne-planen for Rælingen planlegges revidert. Kulturminneplanen er over ti år gammel, og mye har hendt siden planen ble vedtatt. Kulturminner er en ikke fornybar ressurs. Har man først mistet et kulturminne vil man aldri få et tilsvarende igjen. Samtidig kommer stadig nye kulturminner, og en del av disse blir etter hvert verneverdige. En revisjon er viktig for å se på helheten på nytt. Arbeid med universell utforming av bygg, produkter og omgivelser skal styrkes Universell utforming er en helhetsstrategi for utforming og planlegging med utgangspunkt i menneskets funksjonskrav og bygger på et rettighets- og likeverdperspektiv. En rekke lover og forskrifter er allerede styrket for å imøtekomme dette; herunder ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov, ny plan- og bygningslov med ny formålsparagraf der prinsippet om universell utforming er inkludert og ny teknisk forskrift. Det stilles krav til kommunen som planmyndighet - både i forhold til planprosesser, tverrsektorielt samarbeid og til medvirkning med andre offentlige myndigheter, innbyggere og med grupper som krever spesiell tilrettelegging eller som ikke selv er i stand til å delta. Det er også i gang arbeid i kommunen for å sikre en koordinert og tverrsektoriell innsats mht universell utforming gjennom et tverrfaglig administrativt utvalg som skal sikre dette arbeidet i hele organisasjonen. Kommunale veger - drift og investeringer Det er utarbeidet vedlikeholdsprogram for alle veier, som er et godt planleggingsverktøy for videre arbeid på de kommunale vegene i kommunen. Det er laget en kommunal veinorm som gir retningslinjer for alle nye veger som bygges i kommunen. Ny hovedplan for vei ble vedtatt i 2011, og er en videreføring av tidligere plan vedtatt i 2007. Investeringene i ny hovedplan for vei må følge ny hovedplan for vann og avløp, for å sikre god ressursutnyttelse. Ny hovedplan inneholder en endring av kriterier for omklassifisering av veier til hhv kommunalt eller privat eie, med bakgrunn i arbeidet med gjennomføring av kommunalt eid veigrunn på alle kommunale veier. Økende press på fylkesvei 120 Kommunen har en hovedvei, og denne fungerer både som hovedvei og samlevei for innbyggerne. Presset på denne veien har økt i takt med utbygging i både Rælingen og Enebakk, samtidig som Leca henter leire i Enebakk kommune. Veien benyttes også som en gjennomfartsvei fra Østfold fylke. Gang og sykkelvei gjennom hele kommunen er et mål.


15

Vann- og avløpsområdet – mange utfordringer i perioden Ny hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 2011, og er en videreføring av tidligere plan vedtatt i 2006. I tidligere plan var fokuset lekkasje på ledningsnettet. I ny plan, med endrede rammevilkår, fokuseres det i større grad på avløp, bla på separering av overvann og spillvann. Det legges opp til en økt investering hvor målet er å redusere vanntapet og redusere innlekking på avløpsnettet. I løpet av 2013 skal de deler av kommunen hvor det er hensiktsmessig å legge kommunale avløpsledninger være avkloakkert. Kommunen har fortsatt et etterslep på utskifting av ledningsnettet, og det er lagt opp til økte investeringer for å komme à jour i løpet av 2014. Det har også kommet på plass nye beredskapsplaner for både vannforsyning og avløp. Arbeidet med vannmiljø i Nitelva og Øyeren har egne tiltaksplaner, og Rælingen kommune er med i to vannområder. I vannområde Leira – Nitelva pågår oppfølging av EUs vanndirektiv kontinuerlig. Vannområde Øyeren er etablert og organisert, og forarbeidet til tiltaksplaner er i gang. Kommunen skal ivareta flere roller i vannforvaltningen; gjennom både å være en sentral deltaker i vannområde- og vannregionutvalg og som miljø-, forurensnings og landbruksmyndighet og som tiltakshaver. Kommunen er en hovedaktør som drikkevannsansvarlig, eier av avløps- og rensesystemer samt ansvarlig for overvannshåndteringen. Samtidig er kommunen utøvende myndighet innen landbruksforvaltning og forurensning fra spredte avløp. Kommunene vil således være sterkt involvert, og i mange tilfeller prosess-drivende, for arbeidet i vannområdene. En viktig oppgave for kommunen vil være knyttet til den lokale tiltaks-analysen, og deretter oppfølging i form av gjennomføring av miljøtiltak innenfor sitt ansvarsområde. Det knytter seg generelt store økonomiske utfordringer til gjennomføring av vannforskriften, der avklaringen av nivået på statlige midler vil være avgjørende også for kommunenes innsats. Innsats knyttet til energi- og klimautfordringene intensiveres i perioden Utfordringene i forhold til å ta i bruk alternativ energibruk og bidra til reduserte klimagassutslipp, stiller kommunen overfor mange nye og komplekse oppgaver. Tiltakene retter seg mot transportsektoren, energibruk til oppvarming og avfallshåndtering. Gode, framtidsrettede energiløsninger vil være en viktig premiss ved planlegging av nye utbyggingsområder. Ny plan- og bygningslov åpner for nye muligheter til å stille krav til energiløsninger i utbyggingsområder. Det skal også stilles krav om innarbeiding av alternativ energi i kommunens egne bygg. Kommunedelplan for energi og klima er vedtatt og gir kommunen et styringsredskap mht spesielt transport, energibruk i kommunens egen bygningsmasse, samt til tiltak og alternative metoder for miljøvennlig energi-bruk i ny og eksisterende bebyggelse. Kommunen vil gjennom bruk av indikatorer og klimaregnskap kunne ha en kontinuerlig måling av energiforbruk og utslipp, slik at det blir lettere å få oversikt over effekten av tiltak og avvik som må følges opp. Miljøinformasjonsloven skal sette innbyggerne i stand til å bidra til vern av miljøet, beskytte seg mot helse- og miljøskade samt påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. I den anledning jobber kommunen med å informere om miljøstatus på egne nettsider, med lenker til aktuelle informasjonskanaler. Kommunen har deltatt i nettverket Miljøfyrtårn, og skal markedsføre og bidra til at virksomheter sertifiseres som Miljøfyrtårnvirksomheter. Kommunens egne virksomheter skal bidra med reduksjon av energibruk i bygg, redusert papirbruk og redusert energibruk til transport. Aktive og engasjerte innbyggere som bryr seg om og tar ansvar for et rent og pent miljø Prosjektet Rent og pent Rælingen startet høsten 2010 og er en tverrsektoriell satsing på at alle innbyggerne blir informert og involvert i en kampanje om å holde kommunen ren for unødvendig forsøpling. Kommunen har startet opp samarbeidet med Romerike Avfallsforedling (ROAF). Prosjektets visjon er at Rælingen kommune skal fremstå som en kommune med aktive og engasjerte innbyggere, som bryr seg om og tar ansvar for et rent og pent miljø i egen kommune. Prosjektet skal bidra til et triveligere miljø i tilknytning til skoler, barnehager, institusjoner og boområder samt stimulere innbyggerne til deltakelse og medvirkning. Prosjektet skal bidra til barn og unges forståelse og engasjement i forhold til et rent og pent miljø. Prosjektet skal også bidra til at avfallshåndteringen videreutvikles i form av flere sorteringsfraksjoner og økt gjenvinning.


16

Styringsmål

Energi- og klimautfordringer skal ha økende oppmerksomhet, og innsats skal spesielt knyttes til barn og unges forståelse av klima- og miljøspørsmål og til ressursbruk i tjenesteproduksjon og forvaltning.

Kommunen skal ha fokus på miljøvennlige løsninger når utbygging og vedlikehold skal gjennomføres, for å bidra til en bærekraftig utvikling i et langsiktig perspektiv hvor både økonomi og miljø er bærende elementer.

Trygge boområder uten miljøbelastninger i form av blant annet forurensning og støy.

Kommunens grønne preg sikres for å utnytte og bevare naturgitte kvaliteter, tilrettelegge for godt friluftsliv, ivareta landbruket og kulturminner.

God tilgjenglighet for alle innbyggere i Rælingen på alle områder gjennom universell utforming.

Trygg trafikk på kommunale veger, i boligområder og innsats for økt trafikksikkerhet på fylkesveg 120.

Vannkvaliteten i Nitelva skal forbedres.

Strategi

Innsats for å redusere klimagassutslipp skal knyttes til spesielt transportsektoren, energibruk til oppvarming og avfallshåndtering.

Ny bebyggelse skal tilrettelegges for oppvarming fra fjernvarme- eller nærvarmeanlegg basert på energibrønner og/eller bioenergi.

Tilrettelegge for økt gjenvinning av avfall, bla ved å øke antall returpunkter for glass og metall.

Oppfølging av arbeidet med tiltaksanalyse for vassdraget videreføres for å redusere forurensningen.

Næringsetablering skal stimuleres og knyttes opp mot kommunens målsettinger om miljø, bærekraftig utvikling og stedsutvikling.

Tilrettelegge og stimulere til utvikling av arbeidsplasser som gir innbyggere nærhet til daglighandel og bidrar til mindre transport.

Arbeide for ny verdiskaping i landbruket med basis i ressurser som finnes i vann, skog og landskap og med basis i den kompetansen som finnes i landbruket.

Forbedre gang- og sykkelveinettet sørover i kommunen.

Tilgjengeliggjøre naturområdene i kommunen gjennom å etablere turveger inn i marka og langs vassdraget.

Spesielt viktig kulturlandskap skal få en særskilt forvaltning gjennom arbeid med skjøtselsplaner.

Opprettholde og videreutvikle miljøverdier og opplevelsesverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner.

Bidra til stimulerende fysisk nærmiljø rundt boliger, skoler og barnehager.

Estetikk skal være en naturlig og påkrevet del av planprosessene innenfor utvikling og utbygging av bolig, næring og offentlige arealer.

Ved planlegging av tjenester, og utforming av boliger, offentlige bygninger samt uteområder, skal det tas hensyn til god tilgjengelighet for alle uavhengig av funksjonsevne.


17

Utbygging og næringsutvikling

Områdene Smestad og Hektner i utvikling Utviklingen av boligområder på Smestad og Hektner er en viktig utfordring for kommunen. Det er et hoved-mål å videreutvikle området slik at eksisterende og nye boligområder gir et helhetlig og godt nærmiljø for alle aldersgrupper. Det er viktig at det blir et tilstrekkelig antall boliger i området sett i forhold til skolekapasiteten, og at området har en bred demografisk sammensetning. Fjerdingby – vår aktive møteplass Kommunedelplan Fjerdingby er en overordnet plan, initiert av kommunen selv, utarbeidet for å tilrettelegge for en framtidig ønsket, og politisk styrt, utvikling. Det er lagt rammer som skal muliggjøre etablering av møteplassen, aktiviteter, næringsvirksomheter og vekstmuligheter i egen kommune - og i et best mulig egnet geografisk område. Arealdisponering i kommunedelplanen berører flere private eiendommer/grunneiere. I videre planarbeid (regulering) vil det måtte gjøres avtaler med de enkelte grunneiere for å gjennomføre kommunedelplanen. Planen skal følges opp i videre detalj- og arealplanlegging fram mot prosjektering og utbygging i et samarbeid mellom offentlig og privat sektor. En realisering vil være avhengig av en privat utbygger som forslagsstiller og tiltaksansvarlig, og det vil kunne bli flere utbyggere og flere etapper/ delområder. For å lykkes med sentrumsutviklingen må infrastrukturen tilrettelegges og arealutnyttelsen være avklart. Det vil bli sentralt å finne gode samarbeidsarenaer og utforme gode utbyggingsavtaler. Kommunen vil gjennom dette være en aktør som utløser ønsket aktivitet uten at selve gjennomføringen belastes kommuneøkonomien. Viktig felles infrastruktur, som blant annet opparbeiding av møteplassen, samt arbeid med å dra utviklingen i gang og tiltrekke seg interessenter, vil imidlertid forutsette vilje til prioritering av økonomiske ressurser. Miljøverndepartementet har godkjent kommunens planer for videreutvikling av Marikollen idrettspark. Miljøverndepartementet godkjenner derimot ikke bygging av ny kollektiv- og beredskapsveg mellom Fjerdingby og Blystadlia, og heller ikke ny parkeringsplass ved Blystadlia. Departementet har vurdert Kommunedelplan Fjerdingby etter markaloven. Departementets sluttbehandling er et endelig vedtak, med stadfesting av planen. Kommunens plan vil bli oppdatert i tråd med endelig vedtak, og vil ligge til grunn for kommunens videre planlegging. Næringsutvikling – viktig for god stedsutvikling Kommunens næringsstrategier bygger på og skal bidra til å styrke arbeid knyttet til kommunens målsettinger om miljø, bærekraftig utvikling og stedsutvikling. Strategiene skal bidra til å styrke og videreutvikle eksisterende næringsliv, og bidra til å styrke kommunen i sin rolle som samfunnsutvikler. Sterkere behov for og krav til deltakelse i regionalt samarbeid Rælingen er en del av hovedstadsområdet og en felles bolig- og arbeidsregion, med et voksende antall innbyggere og arbeidsplasser. Nedre Romerike har arealressurser som er attraktive lokaliseringssteder både for næringsliv og befolkning. En av de største utfordringene er vurderingene knyttet til å lokalisere framtidig vekst til optimal beliggenhet. Pågående plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus skal håndtere problemstillinger knyttet til en forventet sterk befolkningsvekst og en samordnet areal- og transportplanlegging. Planarbeidet skal både sikre nasjonale mål om jordvern, naturmangfold og reduserte klimagassutslipp, og samtidig bidra til sikring av næringslivets konkurransekraft og utvikling av en attraktiv hovedstadsregion. Investeringer og prioriteringer i transportsystemet skal understøtte utviklingen av en effektiv arealbruk og økt kollektivandel. Planarbeidet rommer mange ulike interesser og målkonflikter, med flere mulige utbyggingsalternativer. Planen vil danne grunnlag for rammer som kommunens egen planlegging må forholde seg til framover.


18

Styringsmål

Egenarten ved bebyggelsen, landskapet og miljøet i kommunen skal ivaretas og utvikles slik at det bidrar til å skape en attraktiv kommune.

Kommunens innsats i forhold til næringsutvikling skal gradvis styrkes.

Kommunen skal arbeide aktivt for å bidra til at private aktører, lag, foreninger og andre kommuner i regionen, ønsker å investere for en utvikling av Marikollen som regional idrettspark.

Strategi

Utbyggingsavtaler er et aktivt instrument i gjennomføringen av kommunens boligpolitikk.

Kommunen må bevisstgjøres og vurdere å ta i bruk nødvendige virkemidler for å sikre viktige samfunnsmessige tiltak som for eksempel å sikre arealer til idrett og friluftsliv.

Sikre at det arbeides gjennom hele utdanningsløpet for barnas langsiktige utvikling til aktivt samfunnsbidrag og arbeidsliv. Elevene skal få tilbud om å delta i ungt entreprenørskap og etablere ungdomsbedrifter og derigjennom stimuleres til kreativitet og senere næringsetablering.

Kommunen vil være offensiv på forholdet mellom næringsutvikling og arealdisponering ved å ta utgangspunkt i at næringsarealer skal være behovsbaserte, attraktive, egnede og sentrumsnære.


19

Tjenester og brukere

Tjenestetilbud tilpasset behovene Tjenestene er tilpasset behovene, bygger på den enkeltes ressurser og bidrar til mestring av eget liv. De som trenger kommunens tjenester skal opprettholde et mest mulig aktivt og deltakende liv. Vesentlig for brukerens opplevde livskvalitet er mestring av eget liv og trygghet for at det finnes omsorg når en trenger det. Barn og unge skal oppleve at deres perspektiv og behov blir ivaretatt. Alle kommunens tjenester har et oppdrag om å bidra til at oppvekstmiljøet blir bra og at negative miljøbetingelser for barn og ungdom avdekkes og gjøres noe med. Barnehager, skoler og den kommunale helsetjenesten møter i utgangspunktet alle og har sentrale roller for å avdekke vanskelige livsforhold. De kommunale tjenestene skal ivareta barn og unges langsiktige helse gjennom å etablere gode ernærings- og aktivitetsvaner. Det er en utfordring å bidra til at barn og unge bruker sine muligheter til selv å kunne fremme og bevare egen helse. Andelen barn og unge som er fysisk aktive og deltar i sosiale aktiviteter skal økes. Rusmisbruk og kriminalitet blant kommunens unge, bør reduseres. Noen foreldre trenger støtte for å gi barna gode nok forutsetninger for en god oppvekst. For å styrke samarbeidet med utsatte grupper er det nødvendig å øke veiledningskompetansen hos våre medarbeidere. Flere medarbeidere får kompetanse i foreldreveiledning gjennom ICDP-metodikk som er en egen metode for foreldreveiledning. Styrke barn og unges grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter (kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, skrive, regne samt bruke digitale verktøy) står sentralt i læreplanen (Kunnskapsløftet). Vi lever i et samfunn som krever stor evne til skriftlig og muntlig kommunikasjon. En for stor andel av elevene i skolen har ikke gode nok ferdigheter skriftlig og muntlig til å være godt rustet for de kravene de møter i seinere utdanning og yrkessammenhenger. En av prioriteringene blir derfor Ny GIV, som er en statlig satsing for å hindre frafall i videregående skole. De 10 % svakeste elever utvalgt etter flere kriterier skal få et intensivt tilbud i regning, lesing og skriving i 6 timer i uka over en periode på 13-15 uker siste halvår av 10. trinn. Denne undervisningen går utenpå det ordinære undervisningstilbudet og krever derfor ekstra ressurser. Rælingen er også en kommune med en varierende andel minoritetsspråklige barn. Våre skoler og barne-hager har et viktig arbeid å gjøre i forhold til språkstimulering og leseopplæring. Elevene i 1.–4. klasse får tilbud om gratis leksehjelp. Det er frivillig å delta og det gjennomføres i SFO-tiden i nært samarbeid mellom personalet i SFO og skole. Flere års systematisk arbeid med lese- og skriveopplæring gir resultater, men det er behov for videreutvikling og tilsvarende systematikk for de andre grunnleggende ferdighetene. Systematisk oppfølging og kartlegging av barn og unges ferdigheter er viktig for å sikre at grunnleggende ferdigheter etableres og den enkelte elev når sine læringsmål. Mer tid til kontaktlærer og bedre muligheter for elevoppfølging og arbeid utenom undervisning må ses i sammenheng med, og med forventninger til, skolenes satsing og prioriteringer i forhold til veilednings- og vurderingsarbeidet. Satsing over tid på infrastruktur og kompetanseheving innenfor IKT legger forholdene bedre til rette for læringsaktiviteter med digitale verktøy. Arbeidet som skjer med infrastruktur gjennom Øyeren IKT forsterker dette. Det prioriteres å utnytte kommunens samlede IKT-kompetanse og -ressurser til å gi et felles løft på å utnytte potensialet for læring som ligger i dette. Også innenfor digitale ferdigheter er skolens bidrag viktig for å utjamne forskjeller og sikre alle barn godt utgangspunkt for sine liv. Nærmiljøaktiv barnehage og skole med godt foreldresamarbeid Barnehagene og skolene har en sentral plass i forhold til å etablere tilhørighet og utvikle stedstilknytning. Barn og unge skal møte en barnehage og skole som er inkluderende og åpen i forhold til det enkelte barns personlighet og individuelle behov. Barnehagen og skolen er blant de viktigste møteplassene i barn og unges oppvekstmiljø. Deltakelse i et sosialt fellesskap og utvikling av sosiale ferdigheter er nødvendig for at den enkelte skal kunne delta i et aktivt og forpliktende samfunnsliv. Samarbeidet mellom foresatte og med-arbeiderne i barnehage og skole skal preges av åpenhet og tillit og sikre at de ulike sidene av et godt oppvekst- og læringsmiljø er ivaretatt. Barnehagene og skolene samarbeider tett med kulturenheten og ulike lag og foreninger for å utnytte potensialet som ligger i felles utstyr og lokaler.


20

Foreldrenes betydning for barns mestring og læring vurderes som svært stor. Foreldrene er de voksne som har størst påvirkningskraft på sine barn. Arbeid med avklaring av forventinger og foreldrenes rolle og bidrag i skolen er noe det skal satses på. Skoler og barnehager har godt samarbeid med de fleste foreldrene, men det er utfordrende å få dette samarbeidet til i alle relasjoner. Dette utfordrer de ansattes profesjonalitet. I samarbeid med foreldreorganene må kommunen også legge til rette for kvalifisering av foreldre til aktiv medvirkning for barnas læring. Meningsfylt dag og aktivitet for alle Å fange opp alle som trenger hjelp for å få til en god dagaktivitet og bidra til at alle får en meningsfylt dag er en viktig målsetting. Det er mange virkemidler til dette innenfor Nav, men det kan være en utfordring å motivere til aktivitet og å finne riktige tiltak. Alle tjenesteytere skal i møter med brukerne være opptatt av brukerens evne og vilje til aktivitet og utvikle metoder for å bidra til dette. Rehabilitering skjer på flere arenaer. Fysio- og ergoterapitjenester bygger opp under forebygging, tilrettelegging og mestring i praksis. De bidrar til effektive korttidsopphold slik at bruker raskest mulig kan utskrives til eget hjem, og andre tiltak slik at mennesker med redusert funksjonsevne midlertidig eller varig kan bo i egne hjem og ta ansvar for egne liv. Det skal prioriteres tilstrekkelig og rask tilgang til hjelpemidler som gjør hverdagen for brukere og pårørende enklere. Hjelpemidler forebygger behov for innleggelse og bidrar til større grad av mestring. Omsorgstrappa Det er en erkjennelse at brukeres behov er mangfoldige og at tjenester dårlig tilpasset behovene kan gi negativ effekt i forhold til målsettinger om vekst og utvikling for den enkelte og mestring av eget liv. Å bygge ut kommunens omsorgstjenester slik at det blir tilgjengelig tjenester som møter de reelle behovene er en viktig satsing, nedfelt i form av mål og strategier i omsorgsplanen. I møte med brukerne skal vi utvikle metoder for kartlegging og vurdering som bidrar til denne hovedstrategien. Samlet omsorgstilbud i kommunen gir innbyggere med bistandsbehov tjenester på riktig nivå. I kommunens møte med pågangen av nye søkere til tjenester må fokus være å finne lavest effektive bistandsnivå for den enkelte bruker, holde fokus på brukers ressurser og hva nettverk kan bidra med. Det bør vurderes nøye og individuelt når vedlikehold av ferdigheter og sosialt fellesskap er riktigere enn opplæring for den enkelte tjenestemottaker.


21

Styringsmål

Læringsmiljøet i rælingsskolen legger grunnlaget for at den enkelte elev opplever faglig mestring og får utnyttet sitt læringspotensiale.

Barnehagene og skolene har en synlig og aktiv rolle i nærmiljøet og ser sin rolle som samfunnsaktør.

Lokalmiljøene har gode muligheter for fysisk og sosial aktivitet.

Barn og unge i vanskelig livssituasjon fanges opp og det iverksettes tiltak for å motvirke problemene.

Tjenestemottakerne opplever å bli tatt med på råd ved utforming eller endring av tjenestetilbudet.

Omsorgstjenester planlegges og gjennomføres med basis i brukerens egne ressurser og nettverk

Samlet omsorgstilbud i kommunen gir innbyggere med bistandsbehov tjenester på riktig nivå. Strategi

Tjenestemottakerne opplever å bli tatt med på råd ved utforming eller endring av tjenestetilbud.

Resultater fra brukertilbakemeldinger brukes i kvalitetsarbeidet.

Kommunens ansatte i alle tjenester fanger opp problemer og følger opp med nødvendige tiltak.

Foresatte og barn får medvirke i planlegging og gjennomføring av aktiviteter, opplæring og tiltakene i forhold til det enkelte barn.

Barnehage og skole sikrer at samarbeidet med foresatte blir prioritert og gjennomført på en systematisk og hensiktsmessig måte med gode verktøy og rutiner for samarbeid og samhandling.

Samtlige barnehager og skoler skal aktivt benytte IKT-systemer og digitale verktøy for barn, elever og foresatte.

Foreldrerollen styrkes gjennom hjelp og veiledning.

Barnehager og skoler innarbeider målsettinger og organisering av fysisk aktivitet i sine virksomhetsplaner og skolene skal bidra til at barn blir trygge i sjø og vann og sikre at de har oppøvd nødvendige svømmeferdigheter for dette.

Skoler, barnehager og helsestasjoner driver aktivt info- og opplæringsarbeid om helse og ernæring.

Kartleggingsresultatene i skolen skal brukes systematisk for å sikre enkeltelevers faglige utvikling, og systemforbedring skal sikres gjennom et langsgående utviklingsarbeid.

Sikre tilgangen til og bruken av gode læremidler og verktøy og dermed øke variasjonen i læringsaktivitetene.

Søknadsskjemaer tilgjengelig på nettet forbedrer brukernes oversikt over, og dermed også tilgang på tjenestene, og de bidrar til riktigere og mer rettferdig fordeling av ressursene.

Omsorgstrappa brukes aktivt, innbyggerne er kjent med prinsippene i trappa og har realistiske forventninger.

Kontinuerlig gjennomgang av vedtakspraksis. Skal kommunen kunne møte pågangen av nye søkere til tjenester kommunen er forpliktet å yte etter lovverket, må fokus være å finne lavest effektive bistandsnivå for den enkelte bruker, holde fokus på brukers ressurser og hva nettverk kan bidra med.

Det skal legges vekt på hjemmetjenester. Innbyggerne skal i hovedsak bo hjemme.

Tilstrekkelig legetjeneste er prioritert for å gi brukerne trygg medisinsk behandling.

Positivt samarbeid med nærkommuner og Ahus for å kunne tilby innbyggerne tilstrekkelige tjenester.


22

Helhetlig og koordinert tjenestetilbud Tidlig innsats og rett tjeneste med riktig nivå og omfang er prinsipper og styringsmål som vi legger til grunn for tjenestetilbudet i vår organisasjon. Innbyggere i alle aldre har i ulike faser av livet behov for kommunale tjenester. Det gjelder fra fødsel til død og for de fleste innbyggere er det begrensede behov. For en del mennesker kan hjelpebehovet være større, enten i gitte perioder eller som konstante behov. Helhet i utdanningsløpet Begrepet grunnopplæring omhandler læringsaspektet fra barna starter i barnehagen til de går ut av videregående skole. Det må skapes gode forutsetninger for barn og unges læringsmiljø som legger grunnlaget for best mulig læringsutbytte. Det er en utfordring for både barnehage og skole å videreutvikle organisering, arbeidsmåter og aktiviteter slik at alle barn og unge gis optimale muligheter til å utvikle sine evner. Koordinering av innhold, tema og metode på tvers av de tradisjonelle nivåene og faggrensene er nødvendig. Det er viktig å videreutvikle samarbeidet og sikre overgangene mellom barnehager og barneskoler, mellom barneskoler og ungdomsskolene og i forhold til videregående skoler. På denne bakgrunn blir det viktig å ta tak i koordinerings- og styringsoppgaver som kan støtte opp om, og sikre, arbeidet i skolene og barnehagene. Kompleksitet og koordineringsbehov For at den enkelte skal oppleve at egne behov blir avdekket, ivaretatt og fulgt opp, er det ofte nødvendig at flere faggrupper og enheter må bidra overfor samme bruker. Fagfolkene har ulik utdannelse, tradisjon og tilnærming innenfor sine respektive fagfelt. De har ofte også ulike lovverk lagt til grunn for det fagområdet og de tjenestene de skal utøve. Med denne kompleksiteten som bakgrunn er det utfordringer knyttet til å koordinere tjenestetilbudet og for de ulike fagfolkene å framstå samlet i møte med brukerne. Som grunnregel er det tjenesten som har størst grad av kontakt med brukeren som har hovedansvaret for koordinering og oppfølging. Alle enheter skal prioritere koordinering og samarbeid og sammen sikre at tjenestenes innhold og omfang står i forhold til uttalte og formulerte ambisjoner og målsettinger. Systemarbeid og tverrfaglig samarbeid Forutsigbare samarbeidsformer, gode systemer og rutiner er med på å styrke møtet mellom de ulike nivåene og bidrar til at tjenestetilbudet den enkelte bruker trenger er på plass til rett tid og omfang. Felles systemer, rutiner og prosedyrer skal bidra til at det er tilstrekkelig bevissthet og forståelse for deltakelse og faglige bidrag. Som en forutsetning for dette er kjennskap til hverandres tjenester og gode prosedyrer for samhandling. Samhandlingen med andre forvaltningsnivåer og eksterne faginstanser kan være krevende, men det forutsettes at det etableres god dialog og forutsigbarhet i samarbeidet mellom de enkelte enhetene og faginstansene. Helhet i vurdering og tjenester Mottaks- og utredningskontoret er etablert for å sikre et felles sted for henvendelser, individuell kartlegging og tverrfaglig og helhetlig vurdering av brukeres behov. Mottaks- og utredningskontoret skal bidra til samordning og koordinering der brukere får tjenester fra flere enheter og at brukere med behov for langvarige, sammensatte og koordinerte tjenester får tilbud om individuell plan. Faglig skjønn skal utøves på et trygt grunnlag, og rettssikkerheten for tjenestemottaker skal ivaretas. Å få til godt samarbeid mellom tjenesteutøvere og saksbehandlere slik at fleksibilitet og brukermedvirkning ivaretas er et mål. Mottaks- og utredningskontoret mål utvikles videre for å nå disse målsettingene. Funksjonen rehabiliteringskoordinator skal overføres til MU-kontoret. Fortsette arbeidet med innarbeiding av ny rutine for individuell plan og ansvarsgrupper. Det må sikres at disse verktøyene brukes for brukere med sammensatte problemer. Tilsyn og kontroll fordelt etter lovverk Den enheten som er hovedansvarlig for å ivareta det enkelte lovverk med tilhørende forskrifter, er også ansvarlig for å utarbeide og vedlikeholde prosedyrer og rutiner som sikrer kvaliteten i tjenestene og forvaltningen. Gjeldende prosedyrer og rutiner for eksempelvis tverrfaglig samarbeid og systemarbeid skal sikre deltakelse og bidrag fra de som er naturlige samarbeidspartnere og bidragsytere. Lagring, bruk og revisjon av gjeldende prosedyrer foregår i felles verktøy for kvalitetssikring og avvikshåndtering. Planmessig opplæring, informasjon og oppfølging av at prosedyrene benyttes etter behov og intensjon, må de involverte enhetene på hvert enkelt område bidra til å sikre.


23

Samhandling Med målsetting om mer helsetjenester nær brukeren og med økt fokus på rehabilitering er intensjonene med samhandlingsreformen å sikre bedre helhet for bruker/pasient og å redusere presset på spesialist-helsetjenesten. Fra 2012 er den viktigste endringen at kommunene skal finansiere 20 % av sykehusets kostnader på ordinære sykehustjenester og at vi får regningen dersom vi ikke tar i mot utskrivningsklare pasienter som har behov for kommunale tjenester. Dersom det ligger inne færre pasienter fra Rælingen vil vår andel av kostnadene gå ned og vi vil ha ledige midler til å bygge opp mer forebyggende tjenester og tilbud til å ta mot pasienter med krevende behov for tjenester. For kommunen er det en rekke utfordringer knyttet til dette. I første rekke handler det om å få til en god avtale med Ahus om ansvarsfordelingen i behandlingskjeden. Det er etablert felles prosjekt med kommunene på nedre Romerike for sammen å arbeide med å styrke de kommunale tjenestene. Vi er opptatt av å sikre våre pasienter med demens større tilgang til spesialisthelsetjeneste gjennom at dette står beskrevet i endelig samarbeidsavtale med Ahus. Samarbeidsavtalen med Ahus skal brukes som et aktivt redskap i samhandlingen. Det skal meldes avvik ved brudd på samarbeidsavtalen. Dette bidrar til rolleforståelse, riktig oppgavefordeling og forventningsavklaring. Styringsmål

Det gis helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten ovenfor bruker.

Sikre at personer med sammensatte problemer har en enkel tilgang til kommunens tjenesteapparat.

Utvikle et helhetlig og godt kvalitativt tilbud til mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet, og til mennesker som har behov for tilbud både fra kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Strategi

Sikre samarbeid og sammenheng mellom barnehage, barne-, ungdoms- og videregående skole.

Vektlegge at nye avtaler med helseforetaket avklarer ansvaret mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Videreutvikle organiseringen av psykisk helse og rus.

Benytte interkommunalt samhandlingsprosjekt for å få samhandling mellom 1. og 2. linjetjenester i psykisk helse.

Bidra til barns psykiske helse ved å arbeide med skolemiljøet og ved å gi forebyggende tilbud til barn og foreldre som styrker familie og oppvekstvilkår.

Videreutvikle mottaks- og utredningskontoret utrednings- og koordineringsrolle.

Utnytte kvalitetssystemets potensiale for å sikre helhet, samordning og den enkelte brukers rettigheter.

SFO-tilbudet sees som en del av helhetlig skoledag og i sammenheng med vedtatte målsettinger for læringsutbytte og læringsmiljø.

Barnehager og skoler skal sammen med pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) videreutvikle systemrettet arbeid og sørge for et profesjonelt fellesskap preget av høy kvalitet, forutsigbarhet og felles målsettinger.


24

Tilstrekkelig kapasitet på tjenestene Generelt gjelder at dersom behov for tjenester vokser vil tjenester med uendret kapasitet være avhengig av å utnytte kapasiteten på en bedre måte, dersom ikke tjenestetilbudet skal forringes. Kommunen får ikke kompensert fullt ut økonomisk de økte kostnader endring i demografi betyr for behov for økte tjenester. Kommunen er derfor avhengig av å forbedre arbeidsmetodikk, ta i bruk verktøy som øker produktiviteten (f.eks IKT) og foreta prioriteringer som gjør at de til enhver tid viktigste behov blir ivaretatt. Vurderingene under hensyntar vesentlige områder av tjenestetilbudet der kapasiteten må være et viktig tema i kommende planperiode. Vekst i antall eldre og spesielt demente, behov for flere omsorgsplasser i hele tjenestespekteret Kommunens kapasitet til å gi et tilfredsstillende tilbud er knyttet opp mot veksten i antall brukere. Kommune-styret behandlet i april 2011 Omsorgsplan 2010-2020. Det området som vil utfordre de kommunale omsorgs-tjenestene mest i planperioden er vekst i antall demente brukere. Kunnskapen om demenssykdom øker og tydeliggjør behovet for spesialiserte tjenester til brukere med ulike grader av sykdomsutvikling. Det er behov for å samle tilbudet til personer med demens til ett sted. På bakgrunn av denne planen er det startet opp arbeid med å bygge et demenssenter i kommunen. Sykehjemstilbud er fortsatt et viktig ledd i omsorgstrappa. I første rekke korttidsplasser, men også et visst antall plasser for de som over lengre tid har ustabil helse eller kan trenge å flytte til langtidsopphold på sykehjem. Også for en del av de som har demenssykdom vurderes det som rett nivå på omsorgstilbudet og det mest effektive for kommunen at det kan tilbys sykehjemsplass. Å bygge ut tjenester i samlokaliserte boliger vil gi mulighet til å gi tilbud til brukere som har behov for personale, men ikke trenger pleie i den grad som et sykehjemstilbud representerer. Det kan være brukere som eksempelvis trenger trygghet og ernæringsmessig oppfølging. I 2011 ble 14 av omsorgsboligene på Løvenstadtunet omgjort til omsorgsboliger med bemanning. Det betyr at de eldre som bor i disse boligene vil ha personalet lett tilgjengelig. Mange eldre trenger bistand til å opprettholde et sosialt og aktivt liv og mange pårørende trenger avlastning for å kunne bistå den eldre i eget hjem. Dagsentertilbudet må styrkes for ordinære dagbrukere og for brukere med demens sykdom. Det er viktig at kommunen har et bredere tilbud til eldre på laveste nivå i omsorgs-trappa. Tilrettelegging for møteplasser som drives av de eldre selv eller andre frivillige er et viktig bidrag til å ha tilstrekkelig kapasitet. Spesielt om samhandlingsreformen Stortinget har vedtatt nytt lovverk for kommunens helse, sosial og omsorgstjenester som et ledd i samhandlingsreformen. En av målsettingene er å sørge for at utskrivningsklare pasienter ikke skal ligge på sykehuset i påvente av kommunale tjenester. Rælingen kommune er en av de med lavest antall overligge-døgn. Hvis nasjonale tall for overliggedøgn legges til grunn vil kommunen ha behov for noe mer enn en behandlingsplass for å unngå å betale døgnpris for overliggedøgn. Innen 2016 skal kommunen bygge opp et øyeblikkelig hjelp tilbud til utvalgte grupper som for eksempel kronikere med kjente symptomer og kjent behandling som ikke krever høyeste spesialistkompetanse. Intensjonen med samhandlingsreformen er å redusere ressursbruk til behandling gjennom blant annet å styrke det forebyggende arbeidet. Eksempler på slik arbeid er fallforebygging tiltak og folkehelsearbeid. For å bygge opp et forebyggende arbeid som skal redusere behovet for helsetjenester innenfor begrensede ressursrammer kreves det kunnskap om helseutfordringer i befolkningen slik at innsatsen kan settes inn på riktig sted. Som et ledd i forberedelse til arbeid med planstrategi har kommunen utarbeidet en rapport om Folkehelse og levekår i Rælingen. Rapporten peker på inaktivitet og overvekt og psykiske lidelser som voksende helseutfordringer. Rapporten peker også på kjennetegn ved Rælingens befolkning som høy mobilitet, ung befolking, høy og økende innvandrerbefolkning og høy alderskorrigert dødelighet blant kvinner. Over tid må det utvikles tjenester som kan forebygge helseutfordringer som er knyttet til kjennetegn i befolkningen. Helsestasjoner – forebyggende helsetjenester Kommunens fødselstall har etter en lang periode med stabilitet vokst betydelig i løpet av 2-3 år. Som en følge av økt fødselstall har kommunens forebyggende helsetjeneste prioritert større del av kapasiteten inn i oppfølging av nyfødte barn. Kapasiteten i tjenesten må følge med befolkningsutviklingen dersom all aktivitet skal videreføres på dagens nivå.


25

Bolig med tjenester til utviklingshemmede Som første byggetrinn ble det bygget ny bolig på Løvenstad til utviklingshemmede med store omsorgsbehov. Fire leiligheter inkl. høyomsorgsleiligheter og felles-/personaldel, ble ferdigstilt i 2012. De resterende fem leiligheter planlegges på et senere tidspunkt, anslagsvis 2015. Buholen boliger med dagens bemanning kan fortsette å yte avlastning i to leiligheter til multihandikappede barn samt to voksne som på sikt er tiltenkt heldøgns plass der, inntil ny bolig trinn to er ferdigstilt. Sammen med god utnyttelse av øvrige samlokaliserte boliger, og god oppfølging av hjemmeboende tjenestemottakere, vil dette dekke de kjente behovene i perioden. Det bør vurderes lokalisering av omsorgsboliger for utviklingshemmede nær tilknyttet bolig med heldøgns-tjeneste. Dette kan bidra til å trygge brukere som mottar miljøarbeidertjenester på timebasis, og vil være ressurseffektivt. Det er en strategi at Hauger boliger gradvis overtar drift av omsorgsleiligheter ved Haugerveien 25 ved naturlig ledighet, for mer ressurseffektivt å kunne gi miljøarbeidertjenester på timebasis, trygge tjenestemottakerne og gi dem sosial tilhørighet. Boliger til vanskeligstilte; akutt, midlertidig og permanent Tjenestetilbudet til brukere med psykiske lidelser og brukere med rusmiddelavhengighet samordnes bedre for å styrke det faglige tilbudet og sikre god ressursutnyttelse. Norumlia boliger brukes aktivt for å dyktiggjøre brukere til å bo i egen bolig. Det antas at det er behov for boliger for personer med psykisk dårlig helse og rusmiddelavhengighet som trenger et mer permanent tilpasset botilbud. Det er også signaler om at det trengs et mer lokalt boligtilbud til mennesker i akutt bolignød. Dette er områder som krever utredning i løpet av denne perioden. Vekst i elevtall i deler av kommunen, ujevnt fordelt i forhold til kapasiteten Vekst i elevtallet i kommunen vil i første rekke komme i Smestadområdet der flere boligområder er under utbygging. Smestad skole ble tatt i bruk høsten 2010. Skolen tar i mot elevøkningen i området i årene framover i hele planperioden. Nordby, Fjerdingby og Marikollen skoler vil også ha tilstrekkelig kapasitet til sentrumsområdet på Fjerdingby kommer til utbygging. I planperioden er det skolekapasiteten ved Løvenstad skole som er mest under press. På Løvenstad er trenden snudd fra at det tidligere har vært stor utflytting før barna starter på skolen, til at de siste årene har startet flere i 1. klasse enn de som er født i området. Samtidig har Blystadlia skole over tid har fått betydelig redusert elevtall og i dag har lav utnyttelse av tilgjengelige arealer sammenlignet med andre skoler. Sandbekken ungdomsskole har også noe lavt elevtall i forhold til arealenes størrelse. Det er nødvendig å utnytte kapasiteten i eksisterende bygningsmasse optimalt slik at ikke unødige ressurser benyttes til kapasitetsutbygging på bekostning av det pedagogiske innholdet i skolen. Barnehage til alle på det tidspunkt de ønsker og innenfor rimelig reiseavstand Kommunen nådde full barnehagedekning (i henhold til statens definisjon) ved barnehageopptaket i 2010. Alle med rett til plass fikk plass ved hovedopptak 2012, i tillegg også mange uten rett til plass. Etter avsluttet hovedopptak tas det opp barn ved løpende opptak så snart barnehagene har ledighet og det er barn som ønsker det aktuelle området. Det er likevel slik at noen foreldre ikke får barnehageplass på det tidspunktet eller i den barnehagen de ønsker. Den samlede kapasiteten i kommunen pr. august 2012 er om lag 1080 plasser. Det er da noe ledig kapasitet til å ta opp nye barn ved løpende opptak. Pr. 01.01. 2012 var 2008-årgangen på 228 barn, 2009-årgangen på 233 og 2010-årgangen på 255. 2011-årgangen har et lavere tall på 214. For 2012-årgangen er antallet pr. 01.10. på 166 barn. Kommunen har under utbygging nye bolig-områder (Smestad, Hekneråsen og Smestad vest) og i Blystadlia. I tillegg antas det et generasjonsskifte i etablerte boligområder som kan ha stor betydning for behovet for barnehageplasser. Kommunen har anslått behovet for barnehageopptaket 2016/2017 til å være omlag 1215 barn, det vil si omlag150 barn mer enn dagens kapasitet. I tillegg til ordinær utbygging har kommunen så langt også utvidet kapasiteten gjennom mindre bygnings-messige grep i egne barnehager for å utnytte arealkapasiteten optimalt. For barnehageopptaket 2013 planlegges en ombygging av Sannum barnehage, samt en uteavdeling, til sammen omlag 27 nye plasser. Dette vil samtidig gi flere plasser innenfor Smestad/Fjerdingby som nå er det området der det er størst forskjell på antall barn og antall plasser. I 2014 vil arealutnyttelsen ved Blystadlia skole gi 50 nye barnehage-plasser i takt med den planlagte utbyggingen i dette området. Med disse tiltakene vil kapasiteten ved barnehageopptaket 2013 utgjøre om lag 1110 barn og i 2014 økte til om lag 1160. Det vil være behov for ytterligere om lag 60 plasser i løpet av planperioden.


26

PPT Kommunens pedagogisk psykologiske tjeneste driver både sakkyndig utredning av enkeltbarn og system-arbeid i skolen for å bidra til at skolen driver kompetent pedagogisk arbeid i skolen. Rælingen hadde over noen år et problem med for langsaksbehandlingstid og bruk av begrepet ventelister. Fylkesmannens tilsyn i 2011 påpekte at saksbehandlingstiden fra elever blir henvist til vedtak er foretatt, i mange tilfeller var for lang. Det har blitt foretatt grep og tiltak i form av økt bemanning, forbedret systematikk i registrering og oppfølging av saker som tjenesten mottar. I tillegg kommer at skolens egne rutiner og systemer må utvikles og styrkes slik at det faglige og systematiske arbeidet i skolene står i forhold til det oppdraget PPT er satt til å følge opp videre. Fra høsten 2012 er bemanningen i PPT på 6,3 årsverk. Etter en periode med full bemanning er det behov for å gjøre en evaluering av om dette er riktig kapasitet for å drive både sakkyndig vurdering og systemarbeid i tråd med lovkrav og lokale ambisjoner. Styringsmål

Alle som ønsker barnehageplass får tilbud om dette i rimelig nærhet.

Det er tilstrekkelig kapasitet i skolene til å ta i mot nye elever.

Sikre riktig kapasitet på alle nivå i omsorgstrappa.

Det planlegges for fleksibilitet i kommunens bygningsmasse i forhold til endring i behov hos kommunens innbyggere.

Tilstrekkelig kapasitet i PPT til å drive både sakkyndig arbeid og systemarbeid i skolen.

Kapasitet i forbyggende arbeid innen helse skal styrkes over tid.

Strategi

Ta i bruk arealkapasitet ved Blystadlia skole til barnehage i en 3-5 årsperiode fra 2012.

Sikre fleksibilitet i barnehagelokalenes utforming og barnehagens organisering.

Sikre areal til barnehageutbygging i nye boligområder gjennom arealplanleggingen.

Utnytte den totale skolekapasiteten ved den enkelte skole og ved skolene sett under ett.

Elevprognoser for Løvenstad, Blystadlia og Sandbekken revideres tidlig i planperioden.

Det gjennomføres en ny vurdering av skolenes inntaksområder i planperioden som legger til rette for fleksibel utnyttelse av eksisterende arealkapasitet.

16 nye sykehjemsplasser og 16 plasser for demente i bokollektiv igangsettes våren 2011. Disse 32 plassene skal stå ferdig i løpet av 2014.

Frigjorte plasser ved Fjerdingby og Løvenstadtunet, som følge av nye demensplasser i nytt boligprosjekt, brukes til økning av antallet somatiske sykehjemsplasser.

Sykehjemmets korttidsfunksjon er prioritert fremfor sykehjemmet som boform.

Bygge boliger til brukere som trenger heldøgns omsorg som et alternativ for langtidsplass i sykehjem.

Omsorgsboliger skal bygges som gruppeboliger.

Utvidelse av begge dagsentrene vurderes.

Det skal stimuleres til videreutvikling av frivillig eldresentertilbud i kommunen.

Kartlegge behov for tilpassede varige botiltak til brukere med psykiske lidelser og til brukere med samtidig rusavhengighet og psykisk lidelse.

Boligenheter for eldre og andre med funksjonsnedsettelse planlegges nær kommunesentra.

Eksisterende sykehjemsavdelinger med gode fellesarealer kan disponeres til bemannede omsorgsboliger eller sykehjemsavdeling etter behov.

Vurdere helsestasjon for eldre som egnet forebyggende tilbud.

Vurdere kapasitet i PPT etter et år med full bemanning.


27

Kommunal infrastruktur Kommunal infrastruktur som gir gode rammebetingelser for tjenester og brukere. For å ha best mulig kvalitet på tjenestene og samtidig lave driftskostnader, er det vesentlig å holde bygningene tidsmessige og i god stand. Kommunen har store verdier i bygg og anlegg og god forvaltning er viktig for å unngå verditap. Vedlikehold av veier og idrettsanlegg, sammen med vedlikehold av kommunale bygg, er en nøkkelutfordring for hele kommunesektoren. Bygninger som fungerer godt og er effektive å drive Kommunen har en bygningsmasse på om lag 80 000 kvadratmeter. For største delen av arealet inngår byggene som en del av tjenesteproduksjonen. Det vil eksempelvis si at kvaliteten på læringsmiljø og lærings-utbytte i skolen er avhengig av at skolebygget fungerer tilfredsstillende som tjenesteytingsarena. Tilsvarende gjelder for barnehager og sykehjem og også boliger tilrettelagt for spesielle målgrupper. Kommunen gjennomførte en tilstandsvurdering av kommunale bygg som grunnlag for å vedta plan for vedlikehold og mindre rehabiliteringer i 2009. I denne planen er det lagt til grunn at følgende prioriteringsrekkefølge skal ligge til grunn for disponering av vedlikeholdsmidler:

1. Personsikkerhet, herunder ivaretakelse av lovverk og evt. pålegg knyttet til brannsikring, HMS (helse,

miljø og sikkerhet), HMS elever (læringsmiljø), overnattinger og evt. andre typer av godkjenninger. 2. Verdisikring, tiltak som demper akselererende forfall. 3. Lønnsomhetsvurderinger:

a. energieffektivisering b. andre tiltak som kan redusere driftskostnadene

4. Behov for funksjonelle tilpasninger som er vedlikeholdsrelaterte. Eksempelvis å senke himling for å bedre lydbildet i rommet.

I tillegg til at de tekniske funksjoner i byggene må fungere godt må også byggenes utforming fungere godt i tjenestene. Eksempelvis er det grunn til å anta at utforming av bolig for demente og boligens omgivelser har stor betydning for både kvalitet i tjenestetilbudet og mulighet for effektiv drift. Videre har rominndelingen i skoler og barnehager betydning for hvordan opplæringstilbud kan drives. Av skoler har kommunen en blanding av tradisjonelle klasseromsskoler og skoler med mer varierte undervisningsarealer. I barnehagene er det tilsvarende at kommunen har både barnehager med varierte arealer og barnehager med tradisjonell avdelingsinndeling. Bygninger som gjennom fleksibilitet kan tilpasses endringer i behov Krav til fleksibilitet i byggene endres i takt med behov for individuell tilpasning av tjenestetilbud. Tilpasset opplæring i skolen krever tilgang til ulike typer læringsareal og læremidler. Krav til innhold og kapasitet i barnehager gir behov for arealer tilpasset ulike formål og mulighet for tilpasning av driften til varierende barnetall. Behov for å endre kapasitet på ulike nivåer i omsorgstrappa kan bety behov for å omdisponere sykehjemsplasser til omsorgsboliger og omvendt. Generelt vil det gjelde at kommunen vil være tjent med å ha arealer som kan tilpasses endrede behov uten store ombygninger. IKT infrastruktur som legger grunnlag for effektiv og kvalitetssikret tjenesteproduksjon Kommunens tjenesteproduksjon gjennomføres i de fleste tilfeller etter vedtak med tildeling av tjenester. Både tjenesteproduksjonen og forvaltningen må dokumenteres slik at rettssikkerhet og kvalitet i tjenestetilbudet kan ivaretas. Denne type krav er det ikke mulig å ivareta på en kostnadseffektiv måte uten stabile og funksjonelle IKT-løsninger som understøtter tjenesteproduksjonen. Kommunens innbyggere skal få tilgang til flere tjenester via internett. Dette krever at IKT-infrastukturen er bygd opp slik at data fra registre kan presenteres og anvendes på en sikker måte i tjenestene og at bestillinger og innsamlet informasjon registreres og lagres på en strukturert og anvendbar måte. Kommunen har utviklet ny infrastrukturplattform som sikrer stabilitet, hastighet, sikkerhet og gode muligheter for å implementere moderne verktøy og hjelpemidler oppå denne plattformen. For det pedagogiske arbeidet i skolen gjenstår det arbeid med nødvendig infrastruktur. Dette er et satsingsområde tidlig i planperioden. Satsing på tjenester på nett, effektivisering gjennom å anvende IKT som verktøy i tjenestene og standardisering av IKT-læremidler vil være viktig i hele planperioden.


28

Nærmiljøer som fremmer aktivitet og behov for omforente standarder og planer Kommuneplanen har som målsetting at befolkningen er gitt gode forutsetninger for å kunne ta ansvar for egen helse og at det er utviklet gode anlegg og områder som stimulerer befolkningen til aktivitet. Skoler og barnehager er spesielt viktige for å legge til rette for aktivitet og trivsel i nærmiljøet. Skolenes uteområder fordi de også kan egne seg til å lokalisere nærmiljøanlegg som får god anvendelse både på dagtid og på ettermiddag kveld. Det er behov for å utarbeide en omforent standard/plan for uteområder ved skolene der både pedagogisk begrunnede behov og behov for nærmiljøanlegg blir vurdert. Styringsmål

Bygg og anlegg fungerer godt for brukerne og er i tidsmessig god stand.

Bygg har fleksible løsninger som kan tilpasses endrede behov.

Prinsippet om universell utforming ivaretas.

Innbyggerne i kommunen kan fra egen PC utføre samhandling med kommunen og få innsikt i alle opplysninger om seg selv, samt utføre enkelte tjenester.

Samtlige skoler og barnehager skal aktivt benytte IKT-systemer og digitale verktøy for barn, elever og foresatte.

Strategi

Planmessig styring av drift, vedlikehold og rehabiliteringsprosjekter.

Videreutvikle eiendomsforvaltningen med sikte på bedre ressursutnyttelse.

Arealeffektivitet er det styrende prinsipp for å redusere vedlikeholdskostnader.

Utvikle bevissthet og avklare konsekvenser i forhold til valg om å eie eller leie bygningsmasse.

Øke tilgangen til gode læremidler og verktøy og variasjon i læringsaktivitetene.

Gjennom god IKT-infrastruktur legge til rette for større variasjon i læringsarbeidet og bedre kommunikasjon mellom de ulike aktørene.

Lag og foreninger får disponere utstyr og lokaler etter behov og avtale.

Alle skolene tilrettelegges for å optimalisere de fysiske forutsetningene for en hensiktsmessig og moderne pedagogisk praksis.

Uavhengig av funksjonsevne har alle elever tilgang til tilrettelagte forhold på sin nærmiljøskole.

Alle byggeprosjekter styres etter mål om effektiv arealbruk og fleksible løsninger.

Minimal bruk av kostnadskrevende midlertidige løsninger.

Blystadlia gjennomfører en analyse av bygningens funksjon i forhold til de prinsipper for skolebygningen som læringsarena som er beskrevet i skolebruksplanens kap. 4 og ser dette i sammenheng med skolebygningens behov for vedlikehold og rehabilitering.

Den enkelte skole utarbeider planer for uteområdet som ivaretar ”Det gode uterommet”, jf, skolebruksplanen pkt 4.4.2.1.


29

Organisasjon

Tydelig organisering og målrettet styringsstruktur God sammenheng i oppgaveløsningen i organisasjonen og god forståelse for egen og andres rolle er vesentlig for å sikre en effektiv og kvalitativt god tjenesteproduksjon. En stor organisasjon vil kontinuerlig måtte jobbe med avklaring av ansvarsforhold mellom nivåene i organisasjonen og mellom enhetene. Ledelsesutvikling og konkret arbeid med rolleforståelse skal gjøre organisasjonen tydeligere for interne og eksterne aktører. Dette gir seg synlige utslag ved at organisasjonen endres og oppgaver omfordeles. Videre arbeides det spesielt med støtteenhetenes rolle i organisasjonen. Kommunens hovedoppgaver innenfor samfunnsutvikling, forvaltning og tjenesteproduksjon skal være i fokus og støtteenhetene skal understøtte dette. Kvalitetssikring av arbeidsprosesser er en sentral utfordring, herunder også bruk av kvalitetssystemet og håndtering av avviksmeldinger i dette systemet. Videreutvikling av styringssystemet er også en sentral utfordring framover. Organisasjonen er basert på et prinsipp om resultatstyring. Det er imidlertid ikke alltid enkelt å definere målbare resultater i den kommunale tjenesteytingen. Velbegrunnede valg av metode og systematikk skal sikre at plan- og rapporteringsrutiner bidrar til bedre styring, både politisk og administrativt. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre formuleringer av styringsmål og utviklingsområder, samt å få større presisjon i rapporteringen. Endringer i plan- og styringssystemet må forankres i organisasjonen for å få noen reell styringseffekt. Styringsmål

Alle ansatte kjenner og forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen.

Kommunens oppgaveløsning er avklart og har høyt presisjonsnivå. Strategier

Styringssystemet skal utvikles mot sterkere grad av reell målstyring.

Brukernes syn på tjenestene skal innarbeides systematisk i styringssystemet.

Rolleavklaring skal være et verktøy for å skape effektiv samhandling i organisasjonen og tjenestebeskrivelser skal videreutvikles.

Dokumentasjon av, og presisjon i, saksbehandlingen sikres gjennom gode systemer og rutiner.

Sykefravær og tilretteleggingsbehov Erfaringene fra vår deltakelse i kvalitetskommuneprogrammet og arbeidet med prosjektet Hjertelig til stede, samt de til enhver tid gjeldende bestemmelser på området, ligger til grunn for arbeidet med nærværsarbeid og sykefraværsoppfølging. Det er åpenbart at fravær og kvalitet påvirker hverandre; ved å redusere sykefraværet, vil slitasjen på de ansatte reduseres, og trivselen og kontinuiteten øke, hvilket igjen bidrar til bedre kvalitet på tjenestene. Kommunens attføringsarbeid fungerer godt. Modernisering og bruk av gode verktøy sammen med god ledelse og arbeidsmiljø- og holdningsskapende arbeid blir innsatsområder videre. Som en følge av den vedtatte arbeidsgiverpolitikken er det lagt vekt på en livsfasetilpasning gjennom seniorpolitikk for alle (også lærere) og velferdsdager istedenfor sykemelding. Innføring av nytt lønns- og personalsystem har gitt grunnlag for å få ut mer nyttig statistikk, og å kunne følge interessante nøkkeltall på personalfeltet. Styringsmål

Sykefraværet skal reduseres til under landsgjennomsnittet for kommuner.

Økning av den generelle pensjoneringsalderen. Strategi

Arbeide fram en organisasjonskultur som kjennetegnes av stolthet og glede over egen arbeidsplass.

Samarbeide med NAV om konkrete saker.

Fokusere på de ansattes kompetanse i alle arbeidsforhold.

Utvikle statistikk og rapporteringssystemer som bidrar til innsikt i, og bedret oppfølging av, fravær.


30

Etikk og felles verdigrunnlag Grunnverdiene i Rælingen kommune er Respekt, Ansvar og Redelighet. Det er utarbeidet etiske retnings-linjer for både ansatte og politikere. Det er viktig for organisasjonen at verdigrunnlaget dominerer tenke-måten i organisasjonen og preger atferdsmønstre og holdninger. Kommunens organisering er basert på en desentralisert beslutningsprosess. Enighet om hvilke verdier som skal gjelde reduserer behovet for kontroll og detaljstyring. Ved å være trygge på at vi jobber mot samme mål kan stort ansvar ligge i enhetene. Å få verdigrunnlaget til å bli en reell del av det som styrer praksis i myndighetsutøvelse og tjeneste-produksjon betinger at problemstillinger bringes på bane i løpende prosesser og som tema i seg selv. Dette må følges opp med videreutvikling av felles kultur for

at medarbeidernes kompetanse blir benyttet

å ta utfordringer

ansvarlighet og proaktive holdninger

tydelighet på forventninger og synlighet når en lykkes

høy etisk bevissthet

fokus på likestilling og likeverd Likestilling i forhold til kjønn, alder, uønsket deltidsarbeid, funksjonsgrad og kulturell bakgrunn må sikres gjennom rekrutterings- og ansettelsesrutiner og en livsfaseorientert personalpolitikk som tar hensyn til dette. Det er viktig å motvirke diskriminerende og trakasserende atferd og holdninger. Styringsmål

Organisasjonskulturen og oppgaveløsningen er preget av respekt, ansvar og redelighet. Strategi

Enhetene forpliktes på å arbeide med generelle og spesielle problemstillinger fra egen arbeidshverdag mot verdigrunnlaget som ligger i Arbeidsgiver- og organisasjonsplattformen og de etiske retningslinjer.

Likestilling og likeverdighet fremmes gjennom bevisst å søke å få mangfold i kjønn, alder og kulturell bakgrunn.

Utvikling av felles rutiner for håndtering av konflikter og utslag av negative holdninger i arbeidsmiljøet.


31

Effektive arbeidsprosesser Effektivisering og forenkling av ulike arbeidsprosesser har et stort potensiale. Særlig kan bruk av ulike IKT-verktøy bidra til dette. Kommunen har tatt i bruk nytt økonomi-, lønns-, og personalsystem som har funksjoner som bidrar til effektivisering av våre arbeidsprosesser. Scanning av innkommende fakturaer, med påfølgende elektronisk fakturahåndtering er et eksempel på dette. En modernisert IT-plattform med MS Office 2010 vil være et viktig bidrag til ytterligere effektivisering gjennom eksempelvis smartere bruk av kalenderfunksjoner (Outlook), tilrettelegging for bruk av nettbrett for politikere og ansatte, økte muligheter for selvbetjeningsløsninger via web for publikum osv. I tillegg til moderne tekniske løsninger er det fortsatt viktig å ha fokus på områder som kompetanse, tverrfaglig og interkommunalt samarbeid, lederutvikling og videreutvikling av våre styringssystemer. Gjennom Øyeren IKT skal kommunen være i stand til å etablere en infrastruktur og et driftsmiljø som kan bidra til effektiv og kvalitetsutviklende bruk av IKT. Organisasjonen må fremover ytterligere fokusere på hva som skal oppnås ved bruk av IKT, ikke IKT i seg selv. Dette krever strategisk tenkning, basert på organisasjonens styrings- og støttebehov. Hovedområder der IKT skal være et viktig virkemiddel: Kommuneorganisasjon: Effektivisering av arbeidsprosesser innen hvert enkelt fagområde. Personlig effektivisering rundt styring av arbeidsdag, kommunikasjon internt og eksternt. Tilgjengeliggjøre informasjon. Innbyggere og politikere: I kommunikasjonen mellom innbyggere og kommune skal innbyggeren bli en aktiv part. Følgeeffekt er effektivisering av kommunens egne arbeidsprosesser og medfølgende ressursbehov. Tilgang til den kommunale delen av offentlig informasjon som omhandler den enkelte innbygger, samt tilgjengeliggjøring av offentlige tjenester for den enkelte innbygger. Generell informasjon til politikere, brukere i kommuneorganisasjonen og til innbyggere. Effektivisere politiske beslutninger gjennom å tilgjengeliggjøre beslutningsinformasjon før og etter beslutninger. Skole: Pedagogiske opplæringsverktøy for elever og lærere. Opplæring i bruk av IKT generelt for elever. Hjelpemiddel for lærere til eget arbeid og til innhenting av informasjon fra storsamfunnet (internett og sentraliserte læringssentraler). Styringsmål

Organisasjonens infrastruktur og teknologi skal legge til rette for effektive arbeidsprosesser.

IKT ses på som et organisasjonsutviklingsmiddel som primært skal understøtte effektive arbeidsprosesser.

Innbyggeren i kommunen kan fra egen pc utføre samhandling med kommunen og få innsikt i opplysninger om sin egen sak, samt utføre enkelte offentlige tjenester.

Læreren benytter IKT støtteverktøy som hovedhjelpemiddel i sitt daglige virke. Strategi

Styrke lederes kompetanse på bruk av teknologi for å utnytte ressursene optimalt.

Kontinuerlig fokus på ledelse og organisering for å sikre riktig kompetanse på rett plass.

Videreutvikle styringssystemer og styringsprosesser for å øke evnen til omprioriteringer.

Utnytte potensialet i samarbeid med andre på områder preget av smådriftsulemper i vår organisasjon.

Nettbaserte tjenester skal tas i bruk som verktøy for å forenkle interne arbeidsprosesser.

Eierskap til arbeidsprosess med tilhørende støttesystem ligger i fagmiljøene.

IKT fagmiljøene i kommuneorganisasjon og Øyeren IKT understøtter øvrige fagmiljø på det IKT-faglige området.


32

Informasjon og omdømmebygging Det er vedtatt informasjonsreglement og interne rutiner for varsling, og det er utarbeidet og vedtatt kommunikasjonsplan med tilhørende tiltaksplan. Erkjennelsen av at kommunen mer aktivt må kommunisere med innbyggerne for å bidra til aktivitet og deltakelse, og også gi innbyggere og brukere god informasjon om tjenester og forvaltning, er økende. En vedtatt kommunikasjonsplan må følges opp med kompetanseheving og andre tiltak. Organisasjonens kompetansebehov er stort på området. Effektiv kommunikasjon skal også sikres innad i organisasjonen. Videreutvikling av intranettet står helt sentralt i dette. Informasjons- og kommunikasjonsarbeidet må oppdateres løpende og tilpasses de behovene som finnes i en moderne kommunal forvaltning og i de behovene kommunen møter i beredskapsarbeid og i krisehåndtering. Et fortjent godt omdømme er viktig for kommuneorganisasjonen. Det viktigste elementet i dette er å gi gode tjenester og å opptre profesjonelt og serviceorientert. Det er også viktig å kommunisere de gode tjenester som blir gitt og det gode arbeid som blir gjort. Et godt omdømme bidrar til trygghet hos innbyggerne og til god dialog med innbyggerne som igjen er et viktig bidrag til videreutvikling. Styringsmål

Innbyggerne opplever god tilgang på informasjon og åpenhet omkring prosesser og forvaltning.

Ledelsen og de ansatte har høy kompetanse og bevissthet om felles informasjons- og kommunikasjonsstrategi.

Strategi

God informasjonsflyt og dialog med innbyggerne er basis for tjenesteutvikling og skaper positivt omdømme.

Med utgangspunkt i gjeldende reglement og tiltaksplan etableres det en profesjonell tilnærming og praksis på de ulike områdene og nivåene i organisasjonen.

Intranettet skal videreutvikles til den viktigste informasjonskanalen, og et viktig arbeidsverktøy, for kommunens ansatte og folkevalgte.

Etablere flere arenaer for kommunikasjon mellom kommunen og innbyggerne.

Markedsføre Rælingen som en dyktig og moderne organisasjon og en attraktiv arbeidsgiver.


33

Kompetanse Kommunen har den siste perioden merket at det nasjonalt er kamp om arbeidskraft. En hovedutfordring i årene framover er å sikre seg og beholde kompetent arbeidskraft. Det er vanskelig å rekruttere personell innenfor stadig flere virksomhetsområder. Spesielt problematisk er det for yrkesgrupper med høyere utdanning. Med et lønnsnivå som ligger godt under privat virksomhet og nabokommuner som tilbyr stadig høyere lønn for å få tak i kvalifisert personell har kommunen en stor rekrutteringsoppgave foran seg, dersom dagens arbeidsmarked vedvarer. Hovedtariffavtalen har økt fokus på kompetanse. Gjennom den er kommunen forpliktet til å gjennomføre kartlegging av formell og uformell kompetanse. Økt relevant kompetanse gir utslag lønnsmessig, og danner grunnlag for systematisk videreutvikling. Det å legge til rette for etter- og videreutdanning av egne ansatte er et viktig virkemiddel for å bygge opp nødvendig kompetanse. I arbeidet med å skaffe kommunen kvalifisert arbeidskraft er satsing på lærlinger et viktig element. Kommunen har gjennomført en opptrapping av antall lærlinger. De fleste innen helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Utfordringen fremover blir å legge forholdene til rette slik at lærlingene etter endt læretid går inn i faste jobber i kommunen. Gjennom flere tidligere tilsyn er det pekt på behov for systematisk opplæring av nye ansatte i rutiner og behov for opplæring i de andre tjenestenes arbeidsprosesser. Introduksjonsprogrammet for nyansatte er oppdatert, men intern opplæring må systematiseres ytterligere, både samlet i kommunen og mer fagspesifikt. Styringsmål

Kommunen har tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse. Strategi

Felles opplæringstiltak som sikrer helhet og samordning videreutvikles og alle enheter videreutvikler sin systematikk på internopplæring.

Kontinuerlig å arbeide med å holde et konkurransedyktig lønnsnivå.

Videreføre arbeidet med lederutvikling.

Markedsføre Rælingen som en dyktig og moderne organisasjon.

Samarbeide med andre om tjenester som er små av omfang, men krever høy kompetanse.


34

Organisasjonskart

Kommunal-

teknikk

Utbyggings-

service

Rådmannen

Heimen

barnehage

Kultur- og

fritidsenheten

Enhet familie

og helse

NAV

Hjemmebaserte

tjenester

Institusjons-

tjenester

Tilrettelagte

tjenester

Marikollen

ungdomsskole

Sandbekken

ungdomsskole

Smestad

skole

Mårbakken

barnehage

Sannum

barnehage

Elgen

barnehage

Løvlia

barnehage

Barnehageenheten

Lilleborg og Torva

Løvenstad

barnehage

Eiendoms-

enheten

Blystadlia

skole

Fjerdingby

skole

Løvenstad

skole

Nordby

skole

Rud

skole

Rådmanns-

kontoret

Organisasjons-

enheten

Økonomi-

enheten

Øyeren IKT


35

Økonomi

Statsbudsjettet Vekst i frie inntekter I kommuneproposisjonen presenterer regjeringen sin politikk overfor kommunene og det økonomiske opplegget for kommunesektoren, og statsbudsjettet er regjeringens endelige forslag til budsjett for det påfølgende året. Usikkerhet i verdensøkonomien stiller krav til strammere økonomistyring og budsjettbalanse også i kommunene i Norge. I statsbudsjettet for 2013 følger regjeringen opp signalene som ble gitt i kommune-proposisjonen og legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. Av den samlede inntektsveksten er 5 mrd frie inntekter, fordelt med 4,2 mrd til kommunene og 0,8 til fylkes-kommunene. Dette tilsvarer en realvekst på 1,8 %. Realveksten skal bidra til å møte kommunesektorens utfordringer knyttet til befolkningsvekst, økte pensjons-kostnader (utover normal lønnsvekst), økte rentekostnader, samt gi økt handlingsrom for kommunesektoren. Beregninger utført av TBU (Teknisk beregningsutvalg) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2013 på om lag 3 mrd pga befolkningsutviklingen som skal dekkes av frie inntekter (3,3 mrd totalt). I 2013 forventes også kommunesektorens pensjonskostnader å øke med om lag 1,4 mrd utover det som kompenseres gjennom deflatoren. Kommunesektoren har samtidig betydelig gjeld, og har dermed også fordeler av det lave rentenivået. Det understrekes at kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar både for pensjon og for sine låneopptak. Pris- og lønnsvekst (deflator) for kommunesektoren for 2013 er anslått til 3,3 % hvorav lønnsvekst er 4 %. Deflator utarbeides i finansdepartementet og skal kompensere kommunesektoren for lønns- og prisvekst. Når vi legger til deflator på realvekst får vi nominell vekst. Nominell vekst i frie inntekter er anslått til 5,1 % fra nivå i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2012, og 4,1 % fra anslag regnskap 2012. Forskjellen på nivå i RNB og anslag regnskap er at skatteanslaget nå blir oppjustert med 2,17 mrd for kommunene (2,6 mrd for kommunesektoren). I tråd med vanlig praksis blir ikke de ekstra inntektene i 2012 videreført i 2013. Tabell 1 – Kommunesektorens vekst i frie inntekter og anslag kostnader (tall i hele millioner)

Kommune-

sektoren

Kommu-

nene

Anslag

Rælingen

Nominell vekst 14 300 12 000 5,1 % 36

Deflator 9 300 7 800 3,3 % 22

Realvekst 5 000 4 200 1,8 % 14

Økte utgifter ved befolkningsvekst 3 000 2 500 7

Økte pensjonsutgifter 1 400 1 200 4

Rest til økte rentekostnader og økt handlingsrom 600 500 3 Tabellen illustrerer utfordringene i kommunesektoren på et overordnet nivå. Vekstanslagene for Rælingen er basert på beregnede tall i tabellene i «grønt hefte» som følger med statsbudsjettet, og kostnadsanslaget er beregnet ut fra Rælingens andel basert på innbyggertall og kostnadsnøkkel. Anslagene representerer ikke reelle beregninger, men gir et bilde av størrelsene basert på signalene i statsbudsjettet. Diagram 1 – Kommunesektorens realvekst i frie inntekter (inkl. fylkeskommuner)


36

Oppgaveendringer og innlemminger Utover vekst i frie inntekter ligger det til grunn særskilte satsinger. Oppgaveendringer er nye oppgaver som kompenseres gjennom økt rammetilskudd. Innlemminger er tidligere øremerkede tilskudd, som nå legges inn i frie inntekter. Innlemminger gjennomføres ofte ut fra en forventning om at kommunene kan påvirke kostnadene, og med finansieringsansvar får kommunene et incentiv til å redusere kostnadene. Oppgave-endringer og innlemminger er holdt utenfor i beregningene på realvekst. Det er ingen automatikk i at kommunene får kompensert samme beløp som de vil få i kostnader på de ulike oppgavene. Etter endringene vil beløpene videreføres i senere år, omfordeles etter endringer i kostnadsnøkler og prisjusteres. Tabell 2 – Oppgaveendringer (tall i hele millioner)

Landet Rælingen

Barnehager - Omlegging kontantstøtte 309,0 0,92

Barnehager - Nominell videreføring av makspris 336,0 0,94

Barnehager - Likeverdig behandling 99,0 0,30

Skoler - Valgfag 8. trinn 93,0 0,27

Skoler - Valgfag 9. trinn 66,0 0,20

Skoler - Kulturskoletilbud i skole / SFO 72,0 0,21

Helse og omsorg - Utb. av øyeblikkelig hjelp -83,0 -0,25

Andre endringer -216,6 0,00

Sum 675,4 2,59 Tabell 3 – Innlemminger (tall i hele millioner)

Landet Rælingen

Kommunalt rusarbeid 333,0 0,71

Driftstilskudd barnehage 10,3 0,00

Sum 343,3 0,71 Barnehager – Omlegging kontantstøtte Avvikling av kontantstøtte for 2-åringer som er innført i år vil føre til økt barnehageetterspørsel. For å kompensere for dette økes rammetilskuddet med 309 mill. Barnehager – Nominell videreføring av makspris Regjeringen foreslår å videreføre maksprisen for foreldrebetaling i barnehage på det samme nominelle nivå som i år, kr 2330,- pr. mnd. for heltidsplass. Kommunenes rammetilskudd økes med om lag 273 mill. Barnehager – Likeverdig behandling Regjeringen foreslår å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 92 % til 94 % fra 1. august 2013. Det foreslås å bevilge 58 mill til formålet over rammetilskuddet (høsteffekt). Skoler – Valgfag 8. og 9. trinn Regjeringen foreslår å innføre 1,5 timer valgfag i uken på 9. trinn fra høsten 2013. Det kompenseres for merutgifter gjennom økt rammetilskudd på 66 mill (høsteffekt). Valgfag på 8. trinn ble innført høsten 2012 og det tas sikte på innføring på 10. trinn høsten 2014. Skoler – Kulturskoletilbud i skole/SFO Regjeringen foreslår at det innføres en time gratis kulturskoletilbud i uken i skole- eller SFO-tiden på 1.-4. trinn fra høsten 2013. Tilbudet skal være frivillig for den enkelte. Kommunenes merutgifter er beregnet til om lag 72 mill (høsteffekt). Dette kompenseres ved en økning i rammetilskuddet. Utb. av øyeblikkelig hjelp

Tilbudet trappes opp gjennom samhandlingsreformen med øremerket tilskudd i en periode fram mot inn-lemming i rammetilskuddet i 2016. Opptrappingen innebærer en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres trekkes det ut 83 mill . Kommunalt rusarbeid I 2013 innlemmes hoveddelen av det øremerkede tilskuddet til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet til kommunene. 333 mill legges inn i rammetilskuddet og fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. Driftstilskudd barnehage Fra og med 2013 gjøres det en teknisk justering i delkostnadsnøkkelen for barnehage for å ta hensyn til endringen i kontantstøtteordningen.


37

Økonomisk situasjon 2009 I handlingsprogram 2009-2012 ble det beskrevet en økonomisk situasjon med store utfordringer i plan-perioden. Rælingen kommune har hatt en periode med høye investeringer. Dette har gitt høy moms-kompensasjon fra investeringer som har bidratt til å finansiere driftsutgifter. Fra 2010 ble det innført en overgangsordning for nedtrapping av momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet. Overgangs-perioden er på 5 år, og etter dette skal all momskompensasjon fra investeringer inntektsføres i investerings-regnskapet. Parallelt med overgangsordningen forventer rådmannen at investeringene vil avta, og dette gir kommunen en vesentlig reduksjon i inntekter som kan benyttes til å finansiere driftskostnader. Samtidig gjør økt lånegjeld at kommunens rente- og avdragsutgifter forventes å stige vesentlig. 2010 I handlingsprogram 2010-2013 ble utfordringene fulgt opp ved innarbeiding av innsparingstiltak på til sammen 22,7 mill inkludert 6,8 mill i prosentvis kutt (1,6 %). Øvrige innsparingstiltak er et resultat av en prosess som ble iverksatt og omtalt som ”SNU”. 2011 I handlingsprogram 2011-2014 ble innsparingsbehovet vesentlig mindre enn forutsett, grunnet et bedre opplegg fra staten gjennom statsbudsjettet enn det som var lagt til grunn, samt lavere finanskostnader. Innsparingstiltak for til sammen 5,9 mill inkludert 1 mill i prosentvis kutt (0,2 %) ble innarbeidet i sektorrammene. Øvrige innsparingstiltak var hovedsakelig knyttet til produktivitetsgevinster og arealutnyttelse, samt helårseffekter av SNU-tiltakene fra året før. 2012 I handlingsprogram 2012-2015 var det økonomiske bildet fortsatt stramt for Rælingen kommune. Budsjettet for 2012 ble saldert med innsparingstiltak på 7,5 mill inkludert 5,9 mill i prosentvis kutt (1,7 %). Erfaringene fra 2011 med negative prognoser ved 2. tertial, ble tatt med i vurderingene i salderingen for 2012, og salderingsstrategien var å sikre økonomisk balanse. Det ble prioritert å sikre nøkterne men realistiske rammer med eksisterende tjenestenivå fremfor å øke tjenestetilbudet. Flere av forholdene som skapte merforbruk i 2011 ble kompensert i 2012, blant annet manglende gjennomføring av produktivitetsgevinster, økt sosialhjelp og økning innen barnevern. 2013 Budsjettet for 2013 er i hovedtrekk en videreføring av planlagte tiltak slik de var fremstilt i HP 2012-2015. Fokuset på nøkterne og realistiske rammer er videreført, og enkelte urealistiske innsparingsforventninger er tatt ut, samt at noen enheter har blitt styrket generelt for å få realistiske forutsetninger. Det er innarbeidet driftskonsekvenser av nye investeringer, blant annet drift av nye boliger. Det har ikke vært behov for prosentvise kutt i 2013, og det er budsjettert med en mindre avsetning til disposisjonsfond. Utsikter i planperioden Vi ser et nytt innsparingsbehov allerede i 2014 og 2015. Dette skyldes flere forhold. All momskompensasjon fra investeringer skal inntektsføres direkte i investeringsregnskapet i 2014. Rælingen har tidligere disponert all momskompensasjon fra investeringer i driftsbudsjettet, og i en opptrappingsperiode har vi gradvis overført en større andel tilbake til investeringer. I 2013 er driftsbudsjettet saldert med om lag 6,3 mill av moms-kompensasjonen fra investeringer (tilsvarende 20 % av inntekten), og denne muligheten bortfaller i 2014. I tillegg er det forventet en kostnadsøkning i pensjon, renter og avdrag på til sammen om lag 7 mill fra 2013 til 2014, og ytterligere 4,5 mill fra 2014 til 2015. Det er i sektorrammene i handlingsprogrammet tatt høyde for mer i demografikostnader enn beregnet vekst i frie inntekter som følge av befolkningsvekst. Den rene effekten på økte frie inntekter som følge av endringer i befolkningen vår i forhold til landet for øvrig er beregnet til ca 7,5 mill i 2014 og ytterligere 10,9 mill i 2015. I tillegg kommer Rælingens andel av ”kommuneopplegget” i statsbudsjettet, det vil si de friske midlene staten legger inn i statsbudsjettet til kommunenes realvekst til styrking av tjenester. Dette er for usikkert å legge inn i handlingsprogrammet, da det ikke er påregnelige inntekter, og vi ikke nå kan se hvilke føringer og bindinger staten legger for disse midlene. I 2014 er det innarbeidet styrkinger for ca 9,6 mill, hovedsakelig knyttet til befolkningsvekst og generelle styrkinger i skoler, barnehager og helse og omsorg, samt oppstart av drift av nytt demenssenter. Ytterligere 17,2 mill er lagt inn i 2015, med helårseffekt av drift av nytt demenssenter. Det er rimelig å anta at deler av styrkingene vil kompenseres gjennom statens ”kommuneopplegg” i statsbudsjettet.


38

Utfordringene vi ser i 2014 har en størrelsesorden på ca 14 mill og ytterligere 11 mill i 2015. Dersom vi reduserer varige driftskostnader tilsvarende behovene i 2014 og 2015 ser vi ikke ytterligere større innsparingsbehov i 2016. Saldering med ettårige tiltak vil forskyve utfordringene utover i planperioden. Ved fremleggelse av 2. tertialrapport 2012 står vi med et disposisjonsfond på ca 22 mill med de budsjetterte overføringene gjennom året. I tillegg har vi positive prognoser for 2012, slik at vi forventer ytterligere tilføringer. Et positivt disposisjonsfond vil bidra til å dempe utfordringene midlertidig. Det har i salderingen av budsjettet for 2013 vært fokus på å prioritere engangstiltak fremfor varige forpliktelser for å dempe utfordringene i planperioden.

Rammeutvikling Innsparingsbehovet i 2014 og 2015 er holdt utenfor enhetenes sektorrammer i planperioden. Innsparingene må innarbeides i sektorrammene gjennom konkrete eller generelle innsparinger. Som bakgrunn for arbeidet med å håndtere utfordringene, kan det være nyttig å ha et bilde på hvilke prioriteringer som er gjort historisk, og hvilke prioriteringer som ligger til grunn i gjeldende handlingsprogram. Vi ser på befolkningsprognosene at den eldre delen av befolkningen øker mer enn den yngre delen. Den eldre delen av befolkningen er ressurskrevende, og kostnadene må synliggjøres i budsjetteringen. Diagram 2 - Befolkningsprognoser utvalgte befolkningsgrupper

Diagrammet nedenfor viser utvikling i sektorrammer fra 2010. Årene 2010-2012 er basert på justerte budsjettrammer, der effekten av lønnsoppgjørene er innarbeidet. Årene 2013-2016 viser nominelle rammer slik de foreligger i tabellene i dette handlingsprogrammet, uten at lønnsoppgjør eller innsparingsbehov er justert inn. Vekst i den eldre delen av befolkningen er tatt høyde for gjennom betydelige økninger i sektorrammene for helse og omsorg, hovedsakelig knyttet til drift av nytt demenssenter.


39

Diagram 3 - Utvikling sektorrammer

Den interne fordelingen mellom de ulike enhetene innen helse og omsorg viser en økt prioritering av institusjonstjenester, som i løpet av planperioden forventes å ha høyere budsjettrammer enn enhet for tilrettelagte tjenester. Budsjettrammene for felles helse og omsorg består hovedsakelig av midler til samhandlingsreformen (medfinansiering og utskrivningsklare pasienter), innsatsteam, samt en generell styrking i planperioden for vekst i eldresektoren. Midler til vekst i eldresektoren vil naturlig prioriteres inn i tiltak på enhetene innen helse og omsorg gjennom rullering av handlingsprogrammet. Diagram 4 - Utvikling enhetsrammer pleie og omsorg


40

Ressursutnyttelse Kommunens økonomiske situasjon er preget av stramme rammer med lite handlingsrom. Det har over tid vært en generell situasjon med udekkede behov, derfor har ressurssituasjonen blitt opplevd som presset selv om inntektene vokser. Veksten i frie inntekter skal bidra til å dekke økte utgifter knyttet til befolkningsutvikling og økte pensjonsutgifter, men staten presiserer kommunene sannsynligvis må belage seg på å dekke noe av kostnadsveksten selv gjennom omstilling og effektivisering. Vi er avhengige av å effektivisere for å kunne styre ressurser dit de største utfordringene er. Dette er ledelsesmessig krevende, og vi trenger gode prosesser for å trygge og ikke demotivere medarbeidere. Samtidig er det behov for målbevisst arbeid med å finne områder for effektivisering. Rammestyring som budsjetteringsform skal gi et hensiktsmessig grunnlag for prioritering og bidra til effektiv utnyttelse av kommunens ressurser. En forutsetning for en vellykket rammestyrt budsjettprosess er at den enkelte enhetsleder prioriterer innenfor sine budsjettrammer i tråd med rådmannens overordnede strategivalg. I perioder med lite handlingsrom i kommuneøkonomien vil det være krevende for enhetsleder å disponere vedtatt økonomisk ramme på en effektiv måte. De viktigste innsatsfaktorene i den kommunale tjenesteproduksjon er personale, bygninger/infrastruktur og teknologi (under teknologi ligger også organisasjonsstruktur, ledelse, samarbeid, kompetanse mv). Innenfor disse områdene kan vi vise til erfaringer som viser at det er mulig å effektivisere. Blant annet har systematisk gjennomgang av ressursrammer vist at det er mulig å fordele ressursene bedre. Fokus på arealnormer for ulike tjenester har vist at den endelige investeringssummen påvirkes av bevissthet rundt arealbruk. Styringsmål

Det er god sammenheng mellom enhetenes økonomiske rammer og de tjenester som skal ytes.

Fordeling av rammer gjøres på bakgrunn av aksepterte kriterier.

Styringssystemene bidrar til utnyttelse av handlingsrommet og motivasjon til effektiviseringsprosesser.

Kommunen skal kunne påvise at ressursene benyttes effektivt i samsvar med politiske prioriteringer.

Kommunen skal benytte en forholdsmessig lav andel av utgiftene til administrasjon. Strategi

Overføring av overskudd og underskudd mellom budsjettår.

Videreutvikle kriteriebasert ressursfordeling av enhetenes rammer.

Styrke kompetansen innenfor økonomistyring hos enhetene og i økonomienheten.

Tilpasse IKT-systemer til styringsbehov og kompetansenivå.

Etablere gode samarbeidsrutiner mellom støttefunksjoner, tjenesteproduserende enheter og mellom beslutningsnivåene i organisasjonen.

Etablere nye styrings- og rapporteringsrutiner for initiering, gjennomføring og kontroll av investeringsprosjekter.

Byggeposjekter styres for å minimere arealbehovet.

Gjennomgå dagens bygningsmasse med tanke på å øke arealeffektiviteten.

For kostnadseffektiv bruk av IKT generelt samordnes arbeidsprosessen innenfor hvert enkelt fagmiljø med IKT-samarbeidskommunene slik at felles IKT verktøy velges for å understøtte den samme arbeidsoperasjonen.


41

Økonomi Økonomiplanen viser forventet utvikling i drifts- og investeringsbudsjettet i en fireårsperiode. Årsbudsjettet utgjør første år i planperioden. Det er årsbudsjettet som vedtas politisk og er forpliktende. De tre siste årene i planperioden er førende for kommende årsbudsjetter.


42

Drift Hovedoversikt Driftsbudsjettet viser forventede løpende inntekter og anvendelsen av disse, herunder avsetninger for anvendelse i senere år og til finansiering av investeringer. Driftsbudsjettet består av sentrale budsjettposter og sektorrammer. Generelle poster som frie inntekter, finans og lønnsavsetning blir budsjettert sentralt. Sektorrammene er enhetenes budsjettrammer.

Tabell 1 – Hovedoversikt drift

Just bud

2012 2013 2014 2015 2016

Skatt -376 500 -406 900 -411 700 -416 800 -422 200

Rammetilskudd -284 700 -290 700 -293 400 -299 200 -303 400

Tilskudd ress.kr. brukere -9 500 -10 000 -10 000 -10 000 -10 000

Rentekompensasjon -4 942 -4 500 -4 500 -4 500 -4 500

Momskompensasjon -8 000 -31 600 0 0 0

Sektorrammer 611 023 637 990 632 150 638 750 644 750

Tilskudd kirkelig fellesråd 6 871 6 300 6 300 6 300 6 300

Tilskudd andre trossamfunn 560 900 900 900 900

Pensjonsavsetning 1 600 3 600 4 600 5 600 6 600

Lønnsavsetning 3 294 16 000 16 000 16 000 16 000

Internfakturering -959 -2 290 -3 100 -3 000 -2 900

Betalingsgebyrer 250 250 250 250 250

Gebyrinntekter 0 -100 -100 -100 -100

Avskrivninger 43 000 45 230 45 230 45 230 45 230

Motpost avskrivninger -43 000 -45 230 -45 230 -45 230 -45 230

Renteutgifter 32 692 31 400 34 600 36 700 38 200

Renteinntekter -6 105 -6 400 -6 700 -7 000 -7 200

Avdrag 28 068 30 700 34 700 36 100 37 300

Disposisjonsfond 1 548 70 0 0 0

Overf. til investeringer 4 800 25 280 0 0 0

Merforbruk/mindreforbruk 0 0 0 0 0 Skatt og rammetilskudd For å beregne skatt og rammetilskudd for 2013 og videre i planperioden er prognosemodellen utarbeidet av KS lagt til grunn. Vekstanslagene som er brukt er tallene slik de presenteres i ”grønt hefte” med vektede nasjonale prognoser. Anslagene er justert på bakgrunn av våre egne lokale befolkningsprognoser og nasjonal befolkningsfremskrivning med middels vekst. Skatteanslaget for 2013 er basert på en skattevekst på 6,7 % i 2012 og 5,5 % i 2013. Tabell 2 – Skatt og rammetilskudd

Just bud

2012 2013 2014 2015 2016

Skatt 376 500 406 900 411 700 416 800 422 200

Innbyggertilskudd 335 600 355 500 358 800 364 700 369 600

Utgiftsutjevning -59 300 -63 000 -64 500 -64 500 -65 300

Overgangsordninger 2 800 -1 000 0 0 0

Skjønnsmidler 3 900 3 800 3 800 3 800 3 800

Inntektsutjevning 1 700 -4 600 -4 700 -4 700 -4 700

Sum 661 200 697 600 705 100 716 100 725 600


43

Tilskudd ressurskrevende brukere I 2013 anslås det at 6 375 tjenestemottakere vil utløse tilskudd fra toppfinansieringsordningen for ressurs-krevende tjenester totalt for alle kommunene. Regjeringens budsjettforslag bygger på en videreføring av kompensasjonsgraden på 80 % over innslagspunktet og oppjusterer innslagspunkt fra kr 935 000,- til kr 975 000,-. Budsjettert refusjon for Rælingen kommune anslås til å være 10 mill i 2013. Rentekompensasjon Det er lagt til grunn at Husbankens rente i 2013 vil være 1,90 %. Den delen av de kompenserte kapital-kostnadene som er knyttet til Utdanningsdirektoratet er fastsatt for 2013 og vil bli 1,95 %. I planperioden forutsettes rentene å ligge flatt. Momskompensasjon Det er lagt til grunn for beregningen at overheng fra tidligere år tas igjen i 2013. Resten av investeringene er det lagt til grunn at gjennomføres i henhold til oppsatt plan. I årene 2010 til 2014 (i overgangsperioden) føres investeringsmomsen i driftsregnskapet som i dag. I 2013 pålegges minimum 80 % av kompensasjons-inntektene fra investeringer overført fra drifts- til investeringsregnskapet og fra 2014 er det 100 %. Tilskudd trossamfunn Driftstilskudd til Kirkelig fellesråd og andre trossamfunn bokføres sentralt. Driftstilskuddet til Kirkelig fellesråd er oppjustert i egen sak i 2012, og dette påvirker tilskuddet til andre trossamfunn. Driftstilskuddet til kirkelig fellesråd er videreført på samme nivå som i 2012, oppjustert med deflator på 3,3 %. Lønns- og pensjonsavsetning I følge rundskriv H-4/12 fra kommunal og regionaldepartementet, innarbeides ikke virkningene av pensjons-reformen i beregningen av pensjonskostnadene og pensjonsforpliktelsen for 2013. Samlet for kommunens tre pensjonsordninger er nettopensjonskostnad for 2013 estimert til om lag 50,2 mill og administrasjons-gebyrene til 3 mill. Dette utgjør en økning fra 2012 på om lag 3,1 mill. Ordinær premie er estimert til om lag 68,7 mill og premieavviket for 2013 utgjør ca 15,5 mill. Kommunen kan benytte premiefond til å betale pensjonspremien, slik at premieavvik reduseres tilsvarende. Kommunen har fått tilført en god del midler på premiefondet både i 2011 og 2012 som en konsekvens av en opprydding som er blitt utført i medlems-bestanden. Avviket mellom pensjonskostnaden og innbetalt premie er stor, og hvordan dette vil utvikle seg i planperioden er høyst usikkert. Øker derfor pensjonskostnadene på fellesområdet videre i planperioden. Pensjonskostnadene for 2013 er innarbeidet i enhetenes rammer. Seniorordningen for 2013 er beregnet til 1,8 mill. Kommunens andel av kostnader knyttet til person-forsikringer og OU-midler er beregnet til 1,76 mill. Samlet avsetning i 2013 er 3,56 mill. I statsbudsjettet 2013 er det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 4 % i deflator, og denne danner grunn-lag for lønnsavsetningen 2013. Dette utgjør 11,6 mill. I tillegg avsettes det 4,4 mill for lokalt lønnsoppgjør i 2012 som ikke er inkludert i de konsekvensjusterte sektorrammene for 2013. Driftskostnader sentralt Purreinntekter og inntekter fra fakturagebyr, samt utgifter til bankgebyrer bokføres sentralt. Det føres også unntaksvis andre typer driftskostnader som ikke allokeres direkte til enhetene, eksempelvis tapsføringer av krav som ikke skal belastes enhetene. Det er budsjettert med gebyrinntekter på kr 100 000,- og gebyr-kostnader på kr 250 000,-. Internfakturering mot Øyeren IKT som følge av investering i infrastruktur føres også sentralt som en motpost til renter og avdrag. Forventet rente på låneporteføljen er lagt til grunn. Avskrivninger Avskrivninger beregnes på bakgrunn av eiendeler registrert i anleggsregister og planlagte investeringer, og budsjetteres sentralt. Avskrivningene har en motpost i driftsregnskapet og får ikke resultateffekt på bunnlinjen i regnskapet.

I mange sammenhenger er det et noe uklart skille mellom tiltak som skal føres i investeringsregnskapet og vedlikehold som skal føres i driftsregnskapet. Rådmannen legger til grunn at investeringsbevilgningene kan benyttes til tiltak som har kortere avskrivningstid enn 40 år (f. eks ned i 10 år) men at det da skal gjenspeiles i hva slags avskrivningstid som legges til grunn ved aktivering i balansen. Dette er igjen grunnlaget for å sikre at lånene avdras med minimum like mye som verdifallet i balansen.


44

Tabell 3 – Avskrivninger

2013 2014 2015 2016

Biler 220 220 220 220

Anleggsmaskiner 540 540 540 540

IKT og kontormaskiner 5 750 5 750 5 750 5 750

Maskiner, verktøy, inventar og utstyr 3 000 3 000 3 000 3 000

Skoler og barnehager 14 450 14 450 14 450 14 450

Boliger 1 360 1 360 1 360 1 360

Idrettshaller og -anlegg 2 620 2 620 2 620 2 620

Gruppeboliger og omsorgsboliger 2 440 2 440 2 440 2 440

Administrasjonsbygg og sykehjem 7 030 7 030 7 030 7 030

Veier og ledningsnett 3 610 3 610 3 610 3 610

Tekniske anlegg og parkeringsplasser 640 640 640 640

Estimat avskrivninger 2012 3 570 3 570 3 570 3 570

Sum 45 230 45 230 45 230 45 230 Renter Renteutgiftene for 2013 er basert på en gjennomsnittlig rente på låneporteføljen på 2,98 %. Til grunn for dette ligger en gjennomsnittlig flytende rente på 2,20 % inkludert marginer, samt kommunens rente-bindinger. Det er lagt til grunn at låneopptaket skjer i midt i året. Tallet inkluderer også utgifter til gjelds-forvaltning og andre lånekostnader. For resten av planperioden er det lagt til grunn porteføljerenter på 3,04 % for 2014, 3,10 % for 2015 og 3,17 % for 2016. Usikkerheten er stor da relativt små utslag i rentenivå får store konsekvenser. I 2013 vil en økning i NIBOR-renta på 0,1 % øke kommunens netto renteutgifter med ca kr 350 000,-. Se for øvrig stresstest for rentesvingninger i kommunens finansrapportering. Renteinntektene for 2013 er basert på en gjennomsnittlig rente på 3,00 % og gjennomsnittlig plassert kapital på 160 mill. Avdrag Det er beregnet minsteavdrag for 2013 basert på en gjennomsnittlig levetid for anleggsmidlene på 32,4 år. I tillegg er det beregnet ekstraordinært avdrag i forhold til investering i felles infrastruktur gjennom Øyeren IKT. Overføring til investeringsregnskapet Som et ledd i en overgangsordning skal 80 % av momskompensasjon fra investeringer overføres til investeringsregnskapet i 2013.


45

Sektorrammer

Sektorrammene er enhetenes budsjettrammer. Sektorrammene skal finansiere enhetenes løpende drift og utvikling, med rammestyring som prinsipp. Utgangspunktet for sektorrammene er konsekvensjusterte rammer, som består av justert budsjett for inneværende år med helårsvirkning av lønnsoppgjør og andre budsjettjusteringer, samt videreførte vedtatte tiltak fra gjeldende handlingsprogram og eventuelt nye tiltak. Gjennom budsjettprosessen vurderes nye behov. Skoler, barnehager og enkelte enheter innen helse og sosial får tildelt rammer gjennom kriteriebasert tildeling. Tiltakene er delt inn i ulike kategorier: konsekvensjusteringer, lønns- og prisjustering, styrking og innsparing. Tabell 4 - Sektorrammer

Just

bud

2012 Revers

ert

overf

.

fra 2

011

Konsekvens-

juste

ringer

Overh

. lø

nns-

oppgj. 2

012

Krite

riem

odelle

r

Lø

nns-

og

prisju

ste

ring

Sty

rkin

g

Innsparing

2013 2014 2015 2016

Politisk virksomhet 4 642 45 250 4 940 4 190 4 690 4 190

Rådmannskontoret 9 751 96 -1 100 74 1 000 9 820 8 820 8 820 8 820

Organisasjonsenheten 16 235 -176 230 236 100 560 17 190 17 290 17 430 17 430

Økonomienheten 8 675 -88 86 50 220 8 940 8 940 8 940 8 940

Øyeren IKT 8 166 0 -70 8 100 8 420 8 380 8 340

Eiendomsenheten 23 700 682 1 000 228 200 1 000 -350 26 460 25 710 26 010 26 010

Støtteenheter 71 169 559 310 624 0 350 2 780 -350 75 450 73 370 74 270 73 730

Blystadlia skole 14 057 -173 238 -96 14 030 14 030 14 030 14 030

Fjerdingby skole 18 163 229 323 -403 18 310 18 310 18 310 18 310

Løvenstad skole 13 917 50 216 -184 14 000 14 000 14 000 14 000

Nordby skole 7 893 95 112 -95 8 010 8 010 8 010 8 010

Rud skole 18 419 250 357 572 19 600 19 600 19 600 19 600

Marikollen u-skole 21 375 207 412 1 332 23 330 23 330 23 330 23 330

Sandbekken u-skole 19 010 182 355 361 19 910 19 910 19 910 19 910

Smestad skole 8 749 -23 152 304 9 180 9 180 9 180 9 180

Felles skoler 4 488 0 -20 0 -1 671 3 980 6 780 8 950 11 450 13 950

Skoler 126 071 817 -20 2 165 120 0 3 980 0 133 150 135 320 137 820 140 320

Mårbakken barnehage 5 616 -82 -958 105 -27 4 650 4 650 4 650 4 650

Sannum barnehage 7 859 -54 -276 163 20 7 710 7 710 7 710 7 710

Elgen barnehage 6 031 -91 -215 125 29 5 880 5 880 5 880 5 880

Løvlia barnehage 8 131 -66 -793 151 246 7 670 7 670 7 670 7 670

Lilleborg og Torva barnehage 13 781 194 -814 304 -71 13 390 13 390 13 390 13 390

Løvenstad barnehage 7 847 -114 -1 590 133 -241 6 040 6 040 6 040 6 040

Heimen barnehage 6 637 89 -764 138 143 6 240 6 240 6 240 6 240

Felles barnehager 65 984 0 5 410 4 71 400 75 200 79 200 83 200

Barnehager 121 886 -124 0 1 123 99 0 0 0 122 980 126 780 130 780 134 780

Kultur- og fritidsenheten 10 904 -108 -80 170 320 11 210 11 210 11 210 11 210

Kultur 10 904 -108 -80 170 0 0 320 0 11 210 11 210 11 210 11 210

Enhet familie og helse 47 938 505 550 635 750 360 50 740 50 740 50 740 50 740

NAV 23 993 267 133 50 140 -500 24 080 24 080 24 080 24 080

Hjemmebaserte tjenester 42 559 290 774 715 850 45 190 45 190 45 190 45 190

Institusjonstjenester 64 511 774 -850 1 237 783 200 66 660 70 660 80 860 80 860

Tilrettelagte tjenester 70 885 -200 1 141 260 2 400 74 490 74 210 73 810 73 410

Felles helse og omsorg 15 531 -595 0 500 1 800 17 240 18 240 18 240 18 240

Helse og omsorg 265 417 1 041 -300 3 920 1 498 1 560 5 750 -500 278 400 283 120 292 920 292 520

Kommunalteknikk 18 381 163 -140 67 700 530 19 700 19 800 19 800 19 800

Kommunalteknikk, selvkost -6 500 0 150 -6 350 -6 350 -6 350 -6 350

Utbyggingsservice 4 145 -79 66 4 130 4 130 4 130 4 130

Utbyggingsservice, selvkost -450 0 -230 -680 -680 -680 -680

Teknisk 15 576 84 -220 133 0 700 530 0 16 800 16 900 16 900 16 900

Innsparingsbehov 0 -14 550 -25 150 -24 710

Sektorrammer 611 023 2 269 -310 8 135 1 717 2 610 13 360 -850 637 990 632 150 638 750 644 750


46

Konsekvensjusteringer

Konsekvensjusteringer viser endringer i tidligere vedtatte tiltak. Det kan være overheng for å innarbeide helårseffekt av tiltak som er innarbeidet med virkning for deler av inneværende år, opp- eller nedtrappinger, ettårige tiltak som justeres ut for ikke å videreføres, eller andre typer tekniske justeringer som ikke hører inn under de andre kategoriene. Tabell 5 – Konsekvensjusteringer

2013 2014 2015 2016

Politisk virksomhet Valg 500 0 500 0

Politisk virksomhet Overformynderi -250 -500 -500 -500

Rådmannskontoret Hundreårsjubileum Rud skole (ettårig tiltak) 20 20 20 20

Rådmannskontoret Oppreisingsordning (ettårig tiltak) -850 -850 -850 -850

Rådmannskontoret Lønn miljørådgiver på selvkost -270 -270 -270 -270

Organisasjonsenheten Lønn arkivstilling på selvkost 230 230 230 230

Øyeren IKT Felles infrastruktur og justert rente for internfakturering-70 250 210 170

Eiendomsenheten Reversering av tidligere innsparingstiltak 1 000 1 000 1 000 1 000

Felles skoler Hundreårsjubileum Rud skole (ettårig tiltak) -20 -20 -20 -20

Kultur- og fritidsenheten Kulturminneplan (ettårig tiltak) -80 -80 -80 -80

Enhet familie og helse Samhandlingsreformen 630 630 630 630

Enhet familie og helse Nødnett (nedjustert tiltak fra HP 12-15) -80 -80 -80 -80

Institusjonstjenester Samhandlingsreformen 30 30 30 30

Institusjonstjenester Omdisponering (kjøp av plasser, nye plasser) -880 -880 -880 -880

Kommunalteknikk Parkeringsgebyr (ettårig tiltak) -140 -140 -140 -140

Kommunalteknikk, selvkost Justerte selvkostrammer 150 150 150 150

Utbyggingsservice, selvkost Justerte selvkostrammer -230 -230 -230 -230

Sum -310 -740 -280 -820 Politisk virksomhet – Valg Det er budsjettmessig tatt høyde for at annenhvert år er valgår, med et kostnadsanslag på kr 500 000,-. Politisk virksomhet – Overformynderi Budsjettrammen til politisk virksomhet ble i HP 2012-2015 kompensert tilsvarende en totalramme for overformynderi på 500 000,- i 2012, som halveres i 2013, og det legges til grunn at kommunen ikke vil ha utgifter til overformynderi fra og med 2014. Fylkesmannen overtar i 2013, trolig 1.7.2013. Rådmannskontoret og felles skoler – Prosjekt rælingskolene og hundreårsjubileum Rud skole I HP 2012-2015 ble 500 000,- lagt til fellesområdet for skolene til en prosjektstilling til pedagogisk utvikling styrt av skoleeier finansiert 50 % av skole felles og 50 % fra eksisterende administrativ stilling på rådmannskontoret. I 2012 finansierte disse midlene også markering av 100-årsjubileum på Rud skole med kr 20 000,-. For 2013 flyttes disse til rådmannskontoret. Rådmannskontoret – Oppreisingsordning Ved 2. tertial 2012 ble det bevilget kr 850 000,- på rådmannskontoret etter en utbetaling i ubudsjettert oppreisningsordning, som et ettårig tiltak som reverseres til 2013. Rådmannskontoret – Lønn miljørådgiver på selvkost 50 % av lønn til miljørådgiver overføres til selvkostområdet for byggesak. Miljørådgiveren jobber med å kartlegge nedgravde oljetanker i kommunen og er i tillegg involvert i de saker hvor det må gjøres vurderinger av det biologiske mangfoldet. Organisasjonsenheten – Lønn arkivstilling på selvkost Ved gjennomgang av de indirekte kostnadene til selvkostområdet byggesak er det avdekket at det belastes for lite kostnader knyttet til arkivtjenester. Det ble lagt inn 250 000 i 2012 og det trappes opp med ytterligere 230 000 fra 2013 for å finansiere en egen stilling på arkiv. Øyeren IKT – Felles infrastruktur og justert rente for internfakturering Øyeren IKT har utarbeidet teknisk strategi for å få etablert en ny felles robust IKT-plattform. Denne skal bidra til å oppfylle forventningene som dannet grunnlag for etableringen og å adressere gjeldende svakheter i IKT-infrastrukturen. Dette er utgifter til renter og avdrag som føres på rammen til Øyeren IKT, men vil få en motpost i internfakturering ettersom disse utgiftene også ligger i anslagene på renter og avdrag sentralt. Tiltaket er videreført fra HP 2012-2015, justert med nye renteforventninger.


47

Eiendomsenheten - Reversering av tidligere innsparingstiltak I HP 2011-14 ble det innarbeidet en innsparing på 1,2 mill for 2011 basert på et potensiale for økte husleie-inntekter på gjennomgangsboliger og omsorgsboliger, samt annen arealutnyttelse. Innsparingen var forutsatt økt med kr 800 000,- i 2012. Dette har ikke latt seg gjennomføre fullt ut og det tilføres derfor ramma kr 300 000,- igjen. Eiendomsenhetens ramme ble tatt ned kr 700 000,- i SNU-prosjektet i 2010 pga at de skulle utføre investeringsoppdrag på leiligheter som skulle overtas av flyktningetjenesten. Dette skulle finansieres av tilskuddsmidler. Denne ordningen gjorde det gunstig å renovere leiligheter, men førte ikke til en varig innsparing på eiendomsenheten. Kultur- og fritidsenheten – Kulturminneplan I forbindelse med at planstrategien ble vedtatt, ble det også besluttet at temaplan for kulturminner rulleres og får status som kommunedelplan. Det antas at rulleringen vil ta ca 500 timer, og kostnaden til konsulent-bistanden er på kr 250 000,-. Kommunen har også fått tilsagn om midler fra Akershus fylkeskommune (kr 75 000,-) og Riksantikvaren (kr 100 000,-). For å komme i gang med arbeidet i 2012 ble rammen til kultur-enheten økt med kr 75 000,- til kommunedelplanarbeidet med kulturminneplanen. Dette tas ut igjen for 2013. Enhet familie og helse – Samhandlingsreformen I HP 2012-15 ble det bevilget midler til egen kommuneoverlege. Kommuneoverlegen ble ansatt i 100 % stilling fra august 2012. Tiltaket justeres til helårsvirkning i 2013. Enhet familie og helse – Nødnett I HP 2012-15 ble det bevilget midler til nødnett. Tiltaket bestod av kostnader knyttet direkte til oppstarten og årlige driftskostnader. Nødnettet er nå tatt i bruk og oppstartskostnadene på kr 77 000,- justeres ut i 2013. Årlige driftskostnader på kr 30 000,- videreføres i planperioden. Institusjonstjenester – Samhandlingsreformen I HP 2012-15 ble det bevilget kr 111 000,- til hjelpemidler for rehabilitering, siden dette var et ettårig tiltak tas det ut i 2013. I HP 2012-15 og 2. tertial 2012, ble det også bevilget midler til 20 % lege og 100 % koordinator til demensteam. Tiltakene justeres til helårsvirkning. Institusjonstjenester – Generell styrking, kjøp av plasser og budsjettering av 5 ekstra plasser I HP 2012-15 ble det bevilget midler til kjøp av sykehjemsplasser utenfor kommunen og en generell styrking for å dekke noe overbelegg. Overbelegget har variert, men store deler av året har alle tilgjengelige senger vært i bruk. Ved budsjettering av institusjonstjenesten benytter vi en kriteriemodell, hvor viktigste grunnlag er antall institusjonsplasser. Kriteriegrunnlaget er justert opp med 5 plasser for 2013, og budsjettet er blitt beregnet ut i fra dette. Vi forutsetter at opprettelse av innsatsteam vil bidra til at det ikke er behov for å kjøpe institusjonsplasser i 2013. Fordi kjøp av plass i 2012 har vært svært kostnadskrevende betyr dette at den samlede effekten er en nedjustering av rammen sammenlignet med 2012. Kommunalteknikk – Parkeringsgebyr Det er vedtatt håndhevelse av parkeringsregulering i Rælingen kommune. Tiltaket er beregnet ut fra gebyr-inntekter på kr 500 000,- og en kostnad på kr 636 000,- (hvorav kr 500 000,- i lønnskostnader til kontroll-vakter og klagebehandler, samt kr 136 000,- i diverse driftskostnader som innkjøp av uniformer og lisenser.) Bil er ikke nødvendig å anskaffe, da kommunen allerede disponerer bil gjennom hovedplan veg. Søknad ligger hos fylkesmannen og ordningen vil iverksettes så fort godkjenning foreligger. Kommunalteknikk – Justerte selvkostrammer Rammen er justert i forhold til forventet nivå på indirekte driftsutgifter 2013, investeringer i 2012 og 2013 og fond ved utgangen av 2012. Utbyggingsservice – Justerte selvkostrammer Rammen er justert i forhold til forventet nivå på indirekte driftsutgifter 2013, investeringer i 2012 og 2013 og fond ved utgangen av 2012. I tillegg er det økt for å dekke større utgifter til arkivtjenester enn det som har vært lagt til grunn tidligere.


48

Lønns- og prisjustering Kommunens rammetilskudd blir årlig justert med deflator for å kompensere kommunenes lønns- og pris-vekst. I tillegg til en sentral avsetning for årets lønnsoppgjør kompenseres enkelte enheters rammer for lønns- og prisstigning. Rammejusteringer vurderes separat for hver enkelt enhet. Konsekvenser av lønns-oppgjørene kompenseres fullt ut i enhetenes rammer, og disponeres av sentral lønnsavsetning. Effekter av lønnsglidning utenom ordinære lønnsoppgjør blir ikke kompensert med samme metodikk, og dette kan gi store utslag for enkelte enheter. Det er i hovedsak tre grupper enheter som gjennomgås årlig i forhold til pris-stigning; enheter som kjøper mye tjenester, enheter med høye driftskostnader og enheter med inntekter. Tabell 6 – Lønns- og prisjustering

2013 2014 2015 2016

Økonomienheten Økt tilskudd revisjon 50 50 50 50

Organisasjonsenheten Prisstigning kontigenter 100 100 100 100

Eiendomsenheten Prisstigning driftskostnader 200 200 200 200

Enhet familie og helse Økte KS-satser barnevern 300 300 300 300

Enhet familie og helse Økt tilskudd legevaktsamarbeid 450 450 450 450

NAV Økt tilskudd Romerike krisesenter 50 50 50 50

Tilrettelagte tjenester Prisstigning kjøpte heldøgnsplasser 260 260 260 260

Felles helse og omsorg Deflatorjustering samhandlingsreformen 500 500 500 500

Kommunalteknikk Økt tilskudd brannvesenet 700 700 700 700

Sum 2 610 2 610 2 610 2 610 Økonomienheten – Økt tilskudd revisjon Økning i tilskudd til revisjon ifølge budsjettforslaget fra Nedre Romerike Distriktsrevisjon for 2013. Organisasjonsenheten – Prisstigning kontigenter Økning av medlemskontingenten til KS og ny kontingent til varslingstjeneste kompenseres. Eiendomsenheten – Prisstigning driftskostnader Renholdsavtalen til eiendomsenheten reguleres med lønnsoppgjør årlig som kompenseres. Enhet familie og helse – Økte KS-satser barnevern Satser for kommunal egenandel økes årlig pr 1.1. Veiledende satser for godtgjøring og utgiftsdekning for fosterhjem og besøkshjem øker årlig pr 1.7. Satser for barnehage, SFO og avlastningstiltak øker erfarings-messig årlig. Utfra beregning av tidligere års økninger, og anslag antall barn med ulike typer tiltak, anslås en økning på kr 300 000,- for 2013. Hovedtyngden av de økte utgiftene gjelder fosterhjemsplasserte barn. Enhet familie og helse – Økt tilskudd legevaktsamarbeid Rælingen har avtale med Skedsmo kommune om leveranse av allmennmedisinsk legevaktstjeneste og dag-legevakt. Pr i dag er Fet, Nordre Enebakk, Lørenskog, Rælingen og Skedsmo med i legevaktsamarbeidet. Pris pr. innbygger i 2013 anslås å øke fra kr 170,- til kr 193,95. Justert for forventet antall innbyggere pr 1.1.2013 anslås det at Rælingen skal betale om lag 3,2 mill i 2013, som utgjør en økning på om lag kr 442 000,- fra 2012. Økning i legevakten er i betydelig grad en konsekvens av økt bemanning som Skedsmo har finansiert alene i 2012, en kvalitetsheving i 2012 som kommunen betaler for i 2013. Overgrepsmottak og sorgstøttesenter justeres ihht generell prisøkning samt i forhold til forventet befolkning 1.1.2013. NAV – Romerike krisesenter Rælingen kommunes andel av drift til Romerike krisesenter er anslått til kr 608 000,- for 2013. Dette er en økning på om lag kr 50 000,- fra 2012 til 2013. Tilrettelagte tjenester – Prisstigning kjøpte heldøgnplasser Prisøkning på spesialiserte heldøgnplasser og timevedtak anslås til totalt kr 260 000,-. Felles helse og omsorg – Deflatorjustering samhandlingsreformen I forbindelse med samhandlingsreformen betaler kommunen a-kontobeløp månedlig for kommunal med-finansiering. I 2012 er beløpet estimert til 13,7 mill for Rælingen, og beløpet justeres med deflator på 3,3 %. Kommunalteknikk – Økt tilskudd brannvesenet I 2011 er det utarbeidet en ny selskapsavtale for NRBR som endrer kostnadsfordelingen mellom eierkommunene. Den nye fordelingen innarbeides med halv virkning i 2012 og full virkning fra 2013.


49

Styrking Veksten i frie inntekter skal blant annet bidra til å finansiere økte demografikostnader, dvs. kostnader ved endringer i befolkningen og befolkningssammensetningen. Kostnader knyttet til at befolkningen blir eldre og har et større behov for kommunale tjenester er et eksempel på slike kostnader. Nedenfor redegjøres det for hvilke styrkingstiltak som er innarbeidet i rammene som er knyttet til økt tjenestebehov. For budsjettåret er beregningene i stor grad basert på konkrete tiltak, mens videre i planperioden er anslagene basert på en mer generell vekst beregnet ut fra befolkningsprognoser. Tabell 7 – Styrking

2013 2014 2015 2016

Rådmannskontoret Forprosjekt rusbolig 1 000

Organisasjonsenheten Lærlinger 500 600 700 700

Organisasjonsenheten Arkivdeponi 60 60 100 100

Økonomienheten Ehandel 220 220 220 220

Eiendomsenheten Realistisk budsjett 1 000 1 000 1 000 1 000

Eiendomsenheten Drift av demenssenter 300 600 600

Felles skoler Vekst i elevtall 1 500 4 000 6 500 9 000

Felles skoler Prosjekt Rælingsskolen 900

Felles skoler Redusert undervisningstid kontaktlærere 700 700 700 700

Felles skoler Valgfag 8. og 9. trinn 670 950 950 950

Felles skoler Kulturskole i SFO 210 500 500 500

Felles barnehager Vekst i barnetall 0 3 800 7 800 11 800

Kultur- og fritidsenheten 50% bibliotekarstilling 320 320 320 320

Enhet familie og helse Helsesøster rådgiver smittevern 360 360 360 360

NAV Endret fordelingsnøkkel mellom stat og kommune 140 140 140 140

Hjemmebaserte tjenester Mottaks- og utredningskontor 300 300 300 300

Hjemmebaserte tjenester Kommunalt rusarbeid (innlemming) 550 550 550 550

Institusjonstjenester Drift av demenssenter 4 000 14 200 14 200

Institusjonstjenester Dagsenter 200 200 200 200

Tilrettelagte tjenester Drift av Løvenstadvegen boliger 1 320 1 320 1 320 1 320

Tilrettelagte tjenester Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 1 080 800 400 0

Felles helse og omsorg Vekst i eldresektoren 1 800 2 800 2 800 2 800

Kommunalteknikk 9. mann på vaktlaget brannvesenet 380 380 380 380

Kommunalteknikk Vedlikehold nye veger 150 250 250 250

Sum 13 360 23 550 40 290 46 390 Rådmannskontoret – Forprosjekt rusbolig Vurdering av behov for boliger til de som har vanskeligheter med å skaffe bolig ligger til arbeidet med bolig-sosial handlingsplan. Vurdering av behovet for bemannede boliger til innbyggere med alvorlige rusproblemer ligger til arbeidet med plan for psykisk helse og rus. Disse planarbeidene er i oppstart og det er dermed ikke gjennomført identifikasjonsfase av et byggeprosjekt. Det er imidlertid klargjort at det er et behov vi i dag ikke dekker og det er behov for å iverksette en identifikasjonsfase parallelt med planarbeidene. Det vil kreves bistand til dette og det avsettes en oppstartsbevilgning som også vil kunne dekke forprosjekt dersom det politisk vedtas etter en identifikasjonsfase. Organisasjonsenheten – Lærlinger I henhold til tidligere vedtak er det lagt opp til en opptrapping av antall lærlinger slik at Rælingen kommune har 1 lærling pr 1000 innbyggere i kommunen. Dette er i tråd med den nasjonale satsingen på økt antall lærlinger i kommunesektoren. I 2012 har Rælingen kommune 14 lærlinger. Dette planlegges økt til 16 lærlinger i 2013. Kommunen vil da ha nådd målsettingen om 1 lærling pr 1000 innbyggere. Det er ønskelig å ha lærlinger innenfor flere ulike fagområder. Kommunen har to lærlinger innen IKT-faget, men det er helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget som prioriteres. Organisasjonsenheten – Arkivdeponi Forskrift om offentlige arkiv fra 2008 pålegger kommunen å deponere gammelt arkivmateriale på forskrifts-messig måte. Dette er tidligere politisk behandlet, men ikke finansiert. Gjennom avtale med statsarkivet får vi tilgang til hyllemeter for vårt arkivmateriale og kostnaden øker i takt med overlevering av materiale. Det er planlagt å få overført eldre arkivmateriale i løpet av en 4-årsperiode. Tiltaket ble innarbeidet i HP 2011-14, men justert ut av rammen til organisasjonsenheten ved 2. tertial 2011 på bakgrunn av utsatt implementering. Tiltaket legges inn igjen fra 2013.


50

Økonomienheten – Ehandel Driftskonsekvens av innføring av ehandel. I kommunens systemplan (se investeringsprosjekt for IKT-systemer) planlegges det anskaffelse av ehandel i 2013. I tillegg til årlige vedlikeholdskostnader på ca kr 160 000,- etableres en tilknytning til ehandelsplattformen, og det innebærer en engangsavgift på anslagsvis 60 000,-. Denne koster opprinnelig 120 000,-, men vi får dekket halvparten gjennom et samarbeidsprosjekt med Difi. Difi stiller også med en ressurs i implementeringsfasen, som det er naturlig at kommunene i IINR spleiser på i en driftsfase. Det er tatt høyde for en andel av denne stillingen fra og med 2014. Eiendomsenheten – Realistisk budsjett Eiendomsenheten har over år utvidet omfanget av serviceavtaler for å dekke dagens krav til ettersyn. I tillegg til dette har ikke generell prisstigning kompensert i rammen. Over tid har dette skapt en ubalanse i eiendomsenhetens budsjett. Eiendomsenheten – Drift av demenssenter Eiendomsenhetens erfaringstall for drift av Fjerdingby omsorgssenter og Løvenstadtunet viser at kostnaden er på henholdsvis kr 320 pr m²/år og kr 310 pr m²/år. Demenssenteret vil inngå i eksisterende drift på Løvenstadtunet og det vil da være rimelig å anta at arealøkningen vil medføre ekstra driftskostnader, men at kvadratmeterprisen holdes på tilsvarende nivå. Det kan ikke forutsettes at arealprisen skal reduseres som følge av økning i størrelsen på enheten. Rådmannen forutsetter imidlertid at investering i jordvarmeanlegg bidrar til å redusere løpende driftsutgifter til energi sammenlignet med erfaringtallene. Forprosjektet er foreløpig basert på et arealbehov på 2 224 m² mens kommunestyret ved vedtak av HP 2012-2015 forutsatte 1700 m

2. Rådmannen legger til grunn at driftsutgiftene vil øke med 600 tkr på årsbasis og maksimalt

halvårseffekt fra 2014. Felles skoler – Vekst i elevtall og «Ny Giv» Det er i befolkningsprognosene til Rælingen kommune i planperioden lagt inn en vesentlig vekst i barn mellom 6 og 15 år. Dette vil gi utslag i økt rammetilskudd fra staten, og utgiftssiden vil fremgå av økte skole-rammer. Totalt er elevtallsveksten kompensert med kr 1 500 000,- i 2013 og med ytterligere kompensasjon i perioden. Ungdomsskolene deltar fra 2013 i et utviklingsarbeid sammen med videregående skoler i regionen. Satsingen er kalt «Ny Giv» og er en statlig satsing for å hindre frafall i videregående skole. De 10 % svakeste elever utvalgt etter flere kriterier skal få et intensivt tilbud i regning, lesing og skriving i 6 timer i uka over en periode på 13-15 uker siste halvår av 10. trinn. Denne undervisningen går utenpå det ordinære undervisningstilbudet og skolene kompenseres for denne aktivitetsøkningen. Felles skoler – Prosjekt rælingsskolen Det avsettes kr 900 000,- på fellesområdet for skole som disponeres på bakgrunn av erfaringer og læring i «Prosjekt rælingsskolen». Alle skolene i kommunen deltar i prosjektet og er representert av rektorene i prosjektgruppa. Prosjektgruppa kommer med innspill og forslag til styringsgruppa om hvilke tiltak det er begrunnelse for å prioritere. Førende for prioriteringene er resultatmål og effektmålene som er beskrevet i prosjektdirektivet Felles skoler – Redusert undervisningstid kontaktlærere Tidsressursen som gis til undervisningspersonale med en byrdefull arbeidssituasjon er økt fra 1,5 til 2 klokketimer pr elev, som en følge av ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale gjeldende fra 01.08 2012. Skolene er for dette kompensert med kr 700 000,- i rammene for 2013. Det innebærer at kontakt-lærerne får mer tid utenfor klasserommet mens skolen får midler til å erstatte kontaktlærernes undervisnings-timer med andre undervisningsressurser. Mer tid til kontaktlærer og bedre muligheter for elevoppfølging og arbeid utenom undervisning må ses i sammenheng med, og med forventninger til, skolenes satsing og prioriteringer i forhold til veilednings- og vurderingsarbeidet. Felles skoler – Valgfag 8. og 9. trinn Høsten 2012 ble det innført 1,5 timer valgfag på 8. trinn. Det er lagt inn midler til helårsvirkning av dette i 2013, samt innføring av valgfag på 9. trinn fra høsten 2013. For 2014 er det lagt inn helårsvirkning av innføringen på 9. trinn. Det er innlemmet kr 470 000,- i kommunens rammetilskudd til valgfag 8. og 9. trinn. I tillegg er det i henhold til kommunestyrets vedtak lagt til kr 100 000,- til hver av ungdomsskolene for styrking av valgfag med vekt på realfagene, slik ta rammen til skolene totalt er kompensert med kr 670 000,- i 2013 til å styrke valgfag. Av dette er helårsvirkning for 8.trinn (kr 240 000,-) lagt ut på skolene, mens resten ligger på felles skole. Felles skoler – Kulturskole i SFO Fra høsten 2013 innføres en gratis kulturskoletime for alle barn fra 1.-4. trinn og fellesområdet til skoler er kompensert med kr 210 000,- tilsvarende beløpet som er innlemmet i kommunens rammetilskudd.


51

Felles barnehager – Vekst i barnetall I 2011 fikk kommunene ansvar for finansieringen av de ikke-kommunale barnehagene. Gjennom vedtak i kommunestyret ble det besluttet likeverdig behandling med tilskudd tilsvarende 100 % av nivå i kommunale barnehager, og som videreføres i 2013. Dette er en dekning utover statens minimumsforpliktelse som økes til 94 % i 2013, med mål om full finansiering innen 2015. Antall barn i de kommunale barnehagene videreføres omtrent på samme nivå som budsjettert i 2012 justert for små og store plasser. Det er en større andel barn under 3 år enn det var i 2012. Det er budsjettert med omlag 568 barn i de kommunale barnehagene i 2013, og det forventes at innen utgangen av 2012 vil være plassert 560 barn i de kommunale barnehagene. Noe som betyr at det er budsjettert inn en økning på 8 barn i løpet av våren 2013. I tillegg er det satt av midler til opprettelse av en ny ute avdeling ved Sannum barnehage. Driften er planlagt igangsatt august 2013, og forventer å ha en kapasitet på 15 store barn. Samlet budsjettert kapasitet i de kommunale barnehagene i 2013 utgjør da omtrent 23 barn. De ikke-kommunale barnehagene har meldt inn en forventning om lag 503 barn, dette er omtrent det samme som forventes å være plassert i utgangen av 2012. I budsjettet er det lagt inn en økning utover dette på 10 barn, med virkning fra august. Som en konsekvens av den nye finansieringsordningen er kommunene forpliktet til å betale for barnehage-plasser som benyttes i ikke-kommunale barnehager i andre kommuner. I budsjettet har vi forutsatt at vi har netto 14 barn i andre kommuner som vi må betale for i løpet av 2013. Noe som er en nedgang fra 2011 og 2012. Dette anslaget er meget usikkert. I 2012 har vi hatt en økning i antall barn fra andre kommuner med plass i ikke-kommunale barnehager i Rælingen, samt en nedgang i andre kommuner. Samlet antall barn som er medregnet i budsjettet for 2013 er omtrent 1 110 barn. Tabell 8 – Antall barn

2011 2012 2013

Kommunale barnehager 567 560 583

Ikke-kommunale barnehager 484 500 513

Barn i andre kommuner (betalt refusjon) 53 35 31

Barn fra andre kommuner (mottat refusjon) -18 -24 -17

Sum 1 086 1 071 1 110 Oversikten viser antall barn pr. 15.12. (reelt pr. 2011 og prognoser for 2012 og 2013) uavhengig av alder og plasstørrelse. Barn i og fra andre kommuner viser gjennomsnitt første og andre halvår. Nasjonale tilskuddssatser for kapital og drift for 2013 er ikke kjent, men i budsjettet har vi forutsatt en økning tilsvarende deflator. Det forventes en aktivitetsøkning videre i planperioden. For å møte disse utfordringene er det lagt en økning på 4 mill i planperioden, som tilsvarer omtrent en årlig økning på 30 barn. Kultur- og fritidsenheten – 50 % bibliotekarstilling Rælingen bibliotek har for lite bemanning og for lite bibliotekarkompetanse for å yte de tjenestene som et moderne bibliotek står overfor. Det er nå tre årsverk fordelt på fem ansatte. Da biblioteket åpnet i 1989 var det fem årsverk ved biblioteket. Av KOSTRA-tallene fra 2011 kan vi lese at

I Rælingen bibliotek betjenes 5390 innbyggere per årsverk.

I Akershus fylke betjenes 3035 innbyggere per årsverk.

På landsbasis synker tallet ytterligere og det betjenes 2778 innbyggere per årsverk. Det betyr at sammenlignet med fylket og landet for øvrig betjener hver ansatt ved Rælingen bibliotek langt flere innbyggere. Dette gir mindre tid per innbygger. En økt bemanning vil gi bedre mulighet for å arbeide tettere med barnehager og skoler i kommunen, for å fremme leselyst og lesekompetanse. Det vil også kunne føre til at vi kan gi tilbud om flere kultur-arrangementer, bedre pressearbeid og kunne betjene e-lån. Økt kompetanse og økt kapasitet skal sammen med en viss mulighet for å disponere fristilte midler bidra også til bedre medietilgang.


52

Enhet familie og helse – Helsesøster rådgiver smittevern Det opprettes en ny 100 % stilling som rådgiver i avdeling helseadministrasjon i tett samarbeid med kommuneoverlegen. Stillingen finansieres med 50 % nye midler og 50 % inntekt fra økt tilgjengelighet med reisevaksinering. Stillingen er tiltenkt oppgaver knyttet til smittevern, reisevaksinering og miljørettet helsevern (MRH). MRH omhandler private og offentlige virksomheter og eiendommer hvis forhold direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Godkjenning av alle kommunens barnehager og skoler omfattes av dette. Viktigheten av MRH er aktualisert gjennom nytt lovverk som folkehelseloven. NAV – Endret fordelingsnøkkel mellom stat og kommune Fordelingsnøkkelen mellom stat og kommune til drift av NAV Rælingen fordeles etter antall stillinger i stat og kommune. Etter prognosen vil antall kommunalt ansatte være flere i 2013 enn i 2012. Forventet antatt kommunalt ansatte er 16,4 faste stillinger, mens staten vil ha 13,7 inkludert NAV leder. Fordelingsnøkkelen i 2012 har vært 50,6 % statlig andel og 49,4 % kommunal andel. Fordelingsnøkkelen vil fra 2013 endre seg til antatt fordeling med 46,6 % statlig andel og 53,4 % kommunal andel. Det innebærer en endring i kommunale utgiftene til husleie og driftsutgifter til NAV. Hjemmebaserte tjenester – Mottaks- og utredningskontor I HP 2011-14 og HP 2012-15 ble det lagt inn et tiltak om etablering og bemanning på et felles mottaks- og utredningskontor. Det ble ansatt en leder på fulltid ved mottakskontoret, som finansieres 50 % innenfor eksisterende rammer for hjemmebaserte tjenester, institusjonstjenester og tilrettelagte tjenester. Resterende 50 % er blitt dekket av fondsmidler i 2011 og 2012, og fra og med 2013 legges det inn budsjettmidler til dekning av 50 % stilling. Inkludert i dette er å overta rollen som koordinerende enhet. Tiltaket videreføres som planlagt. Hjemmebaserte tjenester – Kommunalt rusarbeid Innlemming av øremerket tilskudd til kommunalt rusarbeid. Midler som legges inn tilsvarer omtrent 1 årsverk, og tilskuddet enheten har mottatt tidligere. Institusjonstjenester – Drift av demenssenter Oppstart av demenssenteret er nå planlagt med drift av 32 institusjonsplasser og anslagsvis 30 dagsenterplasser. For begge tjenester vil andre tilbud restruktureres slik at det netto blir 18 nye demensplasser og økt virksomhet på dagsenter med to årsverk. (Skjermet enhet Fjerdingby overføres og dagsenter Løvenstadtunet overføres.) Det er lagt til grunn vesentlig samdrift og sambruk med Løvenstadtunet for å holde driftsutgiftene på et lavest mulig nivå. Tabell 9 - Helårsvirkning drift av demenssenter

Lønnskostnader bemanning 15 900

Materiell- og personalkostnader 900

Brukerbetaling -2 600

Sum 14 200 Det er i økonomiplanen tatt høyde for helårsdrift fra 2015. For 2014 er det tatt høyde for drift i ca 3-4 måneder. Institusjonstjenester – Drift av dagsenter I dag er det 5 dagers drift på Fjerdingby omsorgssenter og 4 dagers drift ved Løvenstadtunet. Det er ønskelig å øke til 5 dager også på Løvenstadtunet sitt dagsenter, som tilsvarer en 40 % stilling. Dagsenter er et av de laveste nivåene i pleie og omsorgstrappa. Vi ser en tendens til økning av brukere med lavere egenomsorgsevne enn tidligere. Flere har nå 5 dagers uke av brukerne. Dagsenteret er et effektivt tiltak for å utsette behovet for institusjonsplass. Det bidrar til sosial stimulering, riktig ernæring, trening og fellesskap. Tilrettelagte tjenester – Drift av Løvenstadvegen boliger Driften av Løvenstadvegen boliger startet opp i løpet av 1. kvartal 2012. Som planlagt i HP 2012-15 justeres nå tiltaket til helårsdrift i 2013. Tilrettelagte tjenester – Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Økning i behovet for brukerstyrt personlig assistanse i 2013. Videre i planperioden anslås det en nedjustering av behovet for personlig assistanse.


53

Felles helse og omsorg – Vekst i eldresektoren I HP 2012-15 ble det lagt inn en styrking på 2 mill årlig til økte kostnader som følge av forventet vekst i eldresektoren. I 2013 blir midlene disponert med 1,6 mill til å opprette et tverrfaglig sammensatt innsatsteam bestående av sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut. Dette er et samarbeid mellom enhet familie og helse, enhet for hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenestene, hvor målet er at flere kan komme rett hjem etter sykehusopphold, eller tilbringe kortere tid på korttidsavdelingen ved sykehjemmet enn det som er tilfelle i dag. I tillegg er det disponert 0,2 mill til en økning i driften ved Løvenstad dagsenter. Resterende er lagt inn for å dekke øvrige kostnader til samhandlingsreformen. Tiltaket er videreført med en opptrapping på 1 mill i 2014. Kommunalteknikk – 9. mann på vaktlaget brannvesenet Dagens bemanning i brannvesenet medfører at ikke alle utrykninger har med spesialbiler i førsteinnsatsen slik som høydemateriell (lift) og tankbil. Med et stadig økende antall bygg som har brannvesenets høydemateriell som forutsetning for alternativ rømningsvei utgjør dagens bemanning en økende risiko. Kommunalteknikk – Vedlikehold nye veger Økte kostnader ved vedlikehold og drifting av nyanlagte veier og gangveier ved utbygging på Smestad vest og Hektneråsen. I HP 2011-14 ble det kompensert kr 500 000,- for 2011, og nå legges det inn en ytterligere økning på kr 150 000,- årlig fra 2013 og ut planperioden. I tillegg legges det inn kr 100 000,- for drift og vedlikehold av 500 meter vei til demenssenter fra 2014. Veien til demenssenteret holder full veistandard, med henblikk på ytterligere bebyggelse i området. Kompetanse – bruk av fondsmidler Rælingen kommune søker nå om å delta i treårig prosjekt «Saman om ein betre kommune» og vil ha kompetanseutvikling som satsingsområde. Det er vedtatt at rådmannen skal legge til rette for en helhetlig kompetanseutviklingsstrategi for helse og omsorgssektoren og det er behov for et helhetlig grep for hele organisasjonen for å bidra til å øke kompetansen. Dette ønsker rådmannen å se på samlet og vil rekruttere inn en prosjektleder for et treårig helhetlig kompetanseprosjekt. Det benyttes fondsmidler til prosjektleder og til tiltak i dette prosjektet. «Ny sjanse» er i dag et prosjekt i samarbeid med flere kommuner og IMDI for bestemte grupper innvandrere (enslige kvinner og ungdom er prioritert i 2012). Voksenopplæringen i Skedsmo og Rælingen er med i prosjektet som har som hovedmål å få innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet og ikke fanges opp av andre tiltak. I statsbudsjettet for 2013 Post 62 Kommunale innvandrertiltak, vil prosjektet «Ny sjanse» bli gjort permanent og inngå i «Jobbsjansen» fra 1. juli 2013. Det planlegges at for 5 personer i 2013 tilsvarende ytelser etter KVP 2 G (G = 82 122) i seks måneder, det vil si kr 400 000,-. Det benyttes fondsmidler i den grad det kreves ut over det som blir finansiering gjennom statlig satsing på «Jobbsjansen». Kommunen mottar hvert år tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og norskopplæring for asylsøkere i mottak. Dersom kommunen gjennomfører opplæringen i henhold til introduksjonsloven til en lavere kostnad enn mottatt tilskudd, beholdes tilskuddet uavkortet. Det som ikke har blitt brukt av disse midlene har blitt avsatt hvert år og fondet ventes å bli rundt 12 mill ved utgangen av 2012.


54

Innsparing For å sikre budsjettbalanse er det behov for å gjøre grep som reduserer kostnader. De siste årene er det gjennomført omfattende innsparingstiltak, både gjennom konkrete tiltak og prosentvise kutt. Tabell 10 – Innsparing

2013 2014 2015 2016

Eiendomsenheten Reduserte driftskostnader ved inngått EPC-kontrakt-350 -1 400 -1 400 -1 400

NAV Redusert bemanning med 1 årsverk -500 -500 -500 -500

Uspesifisert innsparing -14 550 -25 150 -24 710

Sum -850 -16 450 -27 050 -26 610 Eiendomsenheten – Reduserte driftskostnader ved inngått EPC-kontrakt I vedtak om inngåelse av EPC-kontrakt ble det lagt til grunn en forventning om reduserte driftskostnader på 2,1 mill fra 2012. En forsinkelse i innføringen gjorde at det ikke var realistisk å forvente helårseffekt av innsparingen i 2012. Helårsvirkningen forutsettes derfor å komme fra midten av 2013. NAV – Redusert bemanning 1 årsverk HP 2012-15 ble ansatte fra ROAS inkludert i NAV Rælingen som en permanent ordning. Det ble avtalt tiltak for å redusere utgifter til lønn ved ikke å erstatte inntil to årsverk i NAV Rælingen. NAV Rælingen har nå redusert bemanningen med ett årsverk. Uspesifisert innsparing Vi ser et innsparingsbehov i planperioden, som ikke er fordelt på enheter. Størrelsen på uspesifisert innsparingsbehov er ca 14 mill i 2014, som øker med 11 mill til ca 25 mill i 2015.


55

Investering

Hovedoversikt Investeringsbudsjettet viser hvilke investeringsprosjekter som planlegges gjennomført i perioden, og hvordan de planlegges finansiert gjennom låneopptak, inntekter og overføring fra drift. Det budsjetteres også med planlagte utlån og låneopptak til utlån. Kapittelet viser også forventet utvikling i lånegjeld. Tabell 11 – Hovedoversikt investering

Tidl.

bev.

Rebud

2013 2013 2014 2015 2016

Rehab. kommunale bygg 25 720 0 6 000 6 000 6 000 6 000

Funksjonsendr. komm. bygg 0 0 10 000 2 000 2 000 2 000

Transport 0 0 750

Demenssenter 1 771 3 000 60 000 56 889

Rehab. Fjerdingby oms.senter 0 0 2 000 14 000 14 000

Rehab. Blystadlia skole 2 590 20 000 43 610 10 000

Barnehagekapasitet 0 0 11 000 25 000

IKT-systemer 6 858 0 1 970 1 000 1 000 1 000

Idrett og friluftsliv 9 482 0 4 500 2 500 2 500 2 500

Nærmiljøanlegg 0 0 500 500 500 500

Vann og avløp 40 450 5 000 13 950 14 650 11 000 12 000

Veg 21 669 3 000 4 000 4 000 4 000 4 000

Trafikksikkerhet 1 999 0 420 420 420 420

Investeringstilskudd til kirken 1 975 0 500 500 500 500

Sum investeringer 31 000 148 200 123 459 66 920 28 920

Overført fra drift -3 208 -25 280 0 0 0

Momskompensasjon 0 -21 700 -11 100 -3 300

Investeringstilskudd 0 -29 312 0 0

Låneopptak investeringer 27 792 122 920 72 447 55 820 25 620 Kolonnen «Rebud 2013» representerer tidligere bevilgninger som forskyves fra budsjettet i 2012 til 2013. Investeringsbudsjettet nedjusteres med samme beløp i 2012 gjennom vedtak i 2. tertial, og legges automatisk inn i handlingsprogrammet. De største investeringene i 2013 er demenssenter og rehabilitering av Blystadlia skole. Diagram 1 - Utvikling lånegjeld investeringer

Med planlagte investeringer i henhold til gjeldende vedtak og planer i dette dokumentet, er lånegjeld til investeringer forventet å overstige 1 mrd ved utgangen av 2013, og flate noe ut mot slutten av planperioden.


56

Diagram 2 - Utvikling lånegjeld pr. innbygger

En prognose på utvikling i lånegjeld pr. innbygger gitt planlagt låneopptak til investeringer og startlån, samt forventet utvikling i befolkningen, tilsier en økning i 2013, 2014 og 2015, med en reduksjon mot slutten av planperioden.

Utlån Det gjøres låneopptak på 18 mill til formidlingslån og det budsjetteres med tilsvarende utlån og bruk av lånemidler. Mottatte avdrag på formidlingslån budsjetteres med 4 mill. Tilsvarende beløp budsjetteres til betaling av ordinære avdrag samt avsetning til ekstraordinære avdrag på formidlingslån. 05200 Utlån formidlingslån 18 mill 09101 Bruk av lånemidler formidlingslån -18 mill 05101 Avdrag på formidlingslån 2,2 mill 09200 Mottatte avdrag på formidlingslån -4 mill 05500 Avsetning til ekstraordinære avdrag på formidlingslån 1,8 mill Nivået videreføres i 2014, 2015 og 2016.

Finansiell leasing Det settes en ramme på 3 mill årlig til inngåelse av finansielle leasingkontrakter. Dette er utgifter enhetene selv har, men som trenger en rammebevilgning fordi de skal behandles som låneopptak.


57

Økonomiske forhold

Betalings- og gebyrregulativ I betalings- og gebyrregulativet fremgår nivå på kommunens inntekter. Gebyrer, brukerbetaling, husleie og andre inntekter forutsettes prisjustert i utgangspunktet med deflator. For enkelte gebyrer er det gjort avvikende vurderinger. De med vesentlige avvik er kommentert nedenfor. Folkebad og kulturskole Prisene på folkebad og kulturskolen ble justert i 2012, og settes derfor ikke opp i 2013. Ønsker å benytte runde priser og justerer heller ikke opp tilsvarende deflator. Husleie Husleie for kommunale gjennomgangsleiligheter og omsorgsboliger økes med om lag 2 %, som er tilsvarende prisveksten i deflator. Utleie av lokaler Er i hovedsak justert med deflator. Det er gjort noen justeringer utover dette ved utleie i helgene. Matpenger i kommunale barnehager Matserveringen i barnehagen har vært tema i brukerundersøkelsene som foreldrene har besvart. Her kommer det frem at foreldre ønsker at barna skal få servert sunnere mat og mer varmmat. For å kunne imøtekomme sunnere mat som koster mer i innkjøp, er det nødvendig med økning av matpengene. For en heltidsplass økes matpengene fra kr 160 til kr 200 i måneden. Sammenlignet med de private barnehagene, ligger de på kr 200,- i måneden og oppover. Kvalitet på matservering bør være omtrent lik, uavhengig om en går i privat eller kommunal barnehage. Vaksiner Vaksiner har en begrenset holdbarhetsdato, og vi må derfor beregne at noen vaksiner må kastes på grunn av utgått dato. Økning av ”vaksineutstyr” er for å dekke opp for noe av svinnet. SFO Selvkostprinsipp på SFO videreføres og det medfører at prisene øker med 5,3 %. Bakgrunnen for økningen er økt gjennomsnittslønn. Byggesaksgebyr Byggesaksgebyrer er underlagt selvkostregler, og omtales i gebyrregulativet. Prisene i gebyrregulativet økes med deflator. Tabell 12 – Byggesaksgebyr

Kjerneprodukt driftsutgifter 3 219

Kjerneprodukt kapitalkostnader 0

Interntjenester driftsutgifter 680

Interntjenester kapitalkostnader 100

Gebyrinntekter -3 400

Renter -100

Bruk av fond -499

Sum 0 Kommunale avgifter Kommunale avgifter omfatter vann og avløp, pipefeiing og renovasjon og er underlagt selvkostregler slik at gebyrinntektene skal finansiere kostnadene.


58

Tabell 13 – Vann Kjerneprodukt driftsutgifter 13 200

Kjerneprodukt kapitalkostnader 2 701




Renter -105

Bruk av fond -3 123

Sum 0 Vannprisene holdes uendret. Tilknytningsgebyrer økes med deflator. Det budsjetteres med å bruke ca 3,1 mill av selvkostfondet. Dette medfører at fondet ved utgangen av 2013 vil være på ca 2,7 mill. Tabell 14 – Avløp


Kjerneprodukt kapitalkostnader 2 578




Renter -186

Bruk av fond -5 432

Sum 0 Avløpsprisene holdes uendret. Prisene på tømming av septiktanker og tilknytningsgebyrer økes med deflator. Det budsjetteres med å bruke ca 5,4 mill av selvkostfondet. Dette medfører at fondet ved utgangen av 2013 vil være på ca 4,8 mill. Tabell 15 – Pipefeiing






Renter -2

Bruk av fond -71

Sum 0 Prisene på pipefeiing økes med 15 %. Den store oppgangen skyldes økt tilskudd til feiervesenet på ca 10 %. Resten skyldes hovedsaklig at det i 2012 brukes fondsmidler. Det er budsjettert med å bruke ca 0,1 mill av selvkostfondet i 2013. Dette medfører at fondet ved utgangen av 2012 vil være i balanse. Tabell 16 – Renovasjon






Renter -6

Bruk av fond -123

Sum 0 Renovasjonsprisene økes med 2 %. Det budsjetteres med å bruke ca 0,1 mill av selvkostfondet i 2013, slik at fondet ved utgangen av 2013 er på ca 0,2 mill.


59

Interkommunale selskaper Tabell 17 – Interkommunale selskaper

2012 2013 Endring

NRV Nedre Romerike Vannverk IKS 4,63 5,12 10,6 %

NRA Nedre Romerike Avløp IKS 8 489 8 280 -2,5 %

ROAF Romerike Avfallsforedling IKS 13 404 13 769 2,7 %

NRBR Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS 8 175 9 416 15,2 %

ROKUS Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS 94 168 78,7 %

RKS Romerike Krisesenter IKS 548 609 11,1 %

NRV Budsjettert vannpris pr/m3 økes med 10,6 % fra 4,62 til 5,12. Økte inntekter fra analysevirksomheten demper prisoppgangen da 2012 budsjettet var basert på underskudd på 13,9 mill, hvorav 7,6 mill dekkes av overskudd fra 2011. Endret kostnadsfordeling mellom NRA og NRV slår negativt ut for NRV og tilsvarende positivt ut for NRA. Kommunen faktureres etter faktisk forbruk.

NRA Tilskuddet til NRA reduseres med 2,5 %. Det ordinære tilskuddet reduseres med 7,0 %, men Rælingen en avtale om drift av pumpestasjon som ble reforhandlet i 2012 og som øker med 33,3 %. Endret kostnadsfordeling mellom NRA og NRV slår negativt ut for NRV og tilsvarende positivt ut for NRA. Halvparten faktureres etter befolkningstall mens den andre halvparten faktureres etter forbruk.

ROAF Tilskuddet til ROAF øker med 2,8 % i 2013 inkludert inndekning av ca 1 mill i underskudd fra 2011. Til tross for betydelig økning i lønnskostnader på grunn av ansettelser i forkant av oppstart på sorteringsanlegg, så veies dette opp av en forventning om økte inntekter pga ansettelse av en markedssjef som skal gjøre ROAFs tilbud bedre kjent samt bedre leveringsavtaler.

NRBR Tilskuddet til NRBR øker med totalt med 5,6 %. Hovedgrunnen til dette er innføring av 9 mann pr vaktlag. For Rælingen sin del øker tilskuddet med 15,2 %. Den særskilte økningen for kommunen skyldes den nye selskapsavtalens bestemmelse om ny kostnadsfordeling på brannvesenet. Opptrappingen ift dette er ferdig i 2013.

ROKUS ROKUS IKS starten driften 1.7.2012. 2013 vil være første år med full drift. Selskapet skal fungere som kontrollutvalgssekretariat for de 13 eierkommunene. Totalbudsjettet er på kr 2 440 000,- hvorav Rælingens andel er kr 168 000,-.

RKS Romerike Krisesenter IKS ble opprettet i 2011 og har sitt første fulle driftsår i 2012. Det er med det knyttet usikkerhet til budsjettet. Budsjettet for 2013 er bedre tilpasset faktisk driftsnivå og det er lagt opp til en økning på 11,1 %.


60

Samhandlingsreformen Bakgrunn Stortinget vedtok i april 2010 en samhandlingsreform for helsetjenestene med virkning fra 1. januar 2012. Reformen er en retningsreform som over tid skal endre innretningen på tjenestene. Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. 5 milliarder kroner ble overført fra staten til kommunene i 2012, og kommunene har fått en medfinansieringsplikt for sykehus-opphold og ansvaret for utskrivningsklare pasienter fra første dag. En kommunal plikt til å etablere døgn-tilbud med øyeblikkelig hjelp fases inn i perioden 2012-2015, siste frist for kommunen å ha etablert et slikt tilbud er 01.01.2016. Målet med samhandlingsreformen er rett behandling – på rett sted – til rett tid. Pasientene skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Regjeringen vil satse mer på å unngå at folk blir syke og vil sørge for at det lønner seg for kommuner og sykehus å samarbeide. I 2012 ble det i forbindelse med samhandlingsreformen overført 16,2 mill til Rælingen kommune. Kommunen har som nevnt ovenfor selv ansvaret for å dekke kostnadene knyttet til kommunal medfinansiering for sykehusopphold og utskrivningsklare pasienter fra dag en. Samlet kostnad for dette er pr 2 tertial 2012 anslått til å være 14,5 mill for 2012. For 2013 er det avsatt 15,6 mill til dette formålet. I løpet av 2012 er det iverksatt oppbygging og omprioritering av tjenester knyttet opp mot samhandlingsreformen. I tertialrapporter er det redegjort for de prioriteringer som er gjort i løpet av året. Kommunen er i tillegg med i interkommunalt utredningsprosjekt for å utvikle tiltak det kan samarbeides om. Nedenfor er det en oversikt over alle påbegynte tiltak og planlagte tiltak i 2013: Følgende tiltak er satt i gang i 2012

Hjelpemidler for rehabilitering eldre

Lege til demensteam 20 % stilling

Kommuneoverlege 100 % stilling

Koordinator demensteam 100 % stilling

Styrke fysioterapitjenesten gjennom å flytte ansvar for koordinerende enhet til mottaks- og utredningskontoret

Nye planlagte tiltak som settes i gang i 2013

Etablere innsatsteam (ergoterapi, fysioterapi, sykepleie) for å styrke tjenestene for de som skal hjem etter sykehusbehandling

Utvidelse av dagsentertilbud for eldre

Styrking forebyggende helsetjenester gjennom å flytte ansvar for smittevern/reisevaksine over til helseadministrasjon


61

Enhetssider

Enhetssidene inneholder enhetenes kjerneoppgaver og rammer, samt utvalgte styringsmål, utviklings-områder og måleindikatorer. Kjerneoppgaver representerer enhetens løpende drift, mens styringsmål og utviklingsområder viser enhetens planlagte utvikling. Økonomiske rammer skal finansiere både løpende drift og utvikling. Rammene viser økonomiske budsjettrammer slik de fremgår av justert budsjett 2012 (etter justeringer i 2. tertial 2012), samt årsbudsjett for 2013, med planlagt utvikling i resten av planperioden. Planlagt antall årsverk viser hvor mange årsverk enhetene hadde planlagt i pr. 01.01.2012 i HP 2012-2015, samt hvor mange årsverk de planlegger med pr. 01.01.2013. Styringsmålene viser kommunens overordnede målsettinger og hentes fra de innledende kapitlene i handlingsprogrammet. Hver enhet velger styringsmål å følge opp for planperioden. Det er definert et sett med felles styringsmål som hver enhet skal velge minst ett av gjennom en bevisst vurdering og forankring i nettverket. Enheten kan i tillegg velge andre styringsmål, og styringsmålene skal skrives ordrett fra handlingsprogrammets innledende kapitler. Utviklingsområder viser hvilke områder den enkelte enhet mener det er viktig å ha utvikling på i det kommende året for at kommunen skal nå de valgte styringsmålene. Hvert utviklingsområde skal knyttes til minst ett styringsmål. Måleindikatorene indikerer om enhetens utvikling beveger seg i riktig retning, og vil i vesentlig grad være knyttet opp mot kommunens styringsmål. Det blir definert noen felles måleindikatorer som alle enheter skal rapportere på, og noen ulike indikatorer for ulike enheter. Prosessen med å prioritere innsatsen, avdekke forbedringsområder og utvikle målbare aktiviteter er sentral ved utarbeiding av enhetssidene i handlingsprogrammet. Hver enhetsside er avgrenset til en side, og er bygget opp ut fra behovet om å tydeliggjøre hvilke oppgaver det gis budsjettrammer til, og hvilke mål det skal arbeides utviklingsorientert i forhold til.


62

0010 – Rådmannskontoret Rådmann Eivind Glemmestad

Kje

rne-

op

pg

.

Rådmannskontorets hovedoppgave er å understøtte rådmannens ansvar for å gi riktig beslutningsgrunnlag for politisk og administrativ ledelse. Rådmannskontoret skal også bistå ledelsen i å ivareta sitt eieransvar for de kommunale og de interkommunale virksomhetene, og å bistå enheter i utvikling og tilpasning av tjenestene. I tillegg ivaretas politisk sekretariat, beredskapsledelse, miljøvernrådgivning, samfunnsplanlegging, planveiledning og juridisk rådgivning og forvaltnings- og tilsynsoppgaver for skole- og barnehageområdet.

Ram

me

Budsjettramme (i hele tusen) 2012 2013 2014 2015 2016

Politisk virksomhet 4642 4940 4190 4690 4190

Rådmannskontoret 9751 9820 8820 8820 8820

Antall årsverk (planlagt pr. 1.1.) 2012 2013

Politisk virksomhet 0 1

Rådmannskontoret 10,9 10,8

Samfunn Tjenester og brukere Organisasjon Økonomi

Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016

Sikre boområdene en bærekraftig og miljøvennlig utvikling gjennom fysiske tiltak. Energi- og klimautfordringer skal ha økende oppmerksomhet, og innsats skal spesielt knyttes til barn og unges forståelse av klima- og miljøspørsmål og til ressursbruk i tjenesteproduksjon og forvaltning. Skape gode forutsetninger for at befolkningen kan ta ansvar for egen fysisk og psykisk helse. Kommunes grønne preg sikres for å utnytte og bevare naturgitte kvaliteter, tilrettelegge for godt friluftsliv, ivareta landbruket og kulturminner.

Læringsmiljøet i rælings-skolen legger grunnlaget for at den enkelte elev opplever faglig mestring og får utnyttet sitt læringspotensiale.

Kommunens oppgaveløsning er avklart og har høyt presisjonsnivå. Organisasjonens infrastruktur og teknologi skal legge til rette for effektive arbeidsprosesser. Kommunen har tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse. Alle ansatte kjenner og forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen.

Organisasjonens infrastruktur og teknologi skal legge til rette for effektive arbeidsprosesser. Ressursutnyttelse.

Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Alkoholpolitisk plan. Miljøvennlig rådhus. Folkehelse og klima skal være sentralt i planarbeidet. Plan- og analysearbeidet for befolkningsprognoser. Stortings- og sametingsvalg 2013. Tilgjengelighet til Øyeren og Østmarka. ROS-analyse på beredskap. Stedsutvikling Fjerdingby.

Skoleeiers prosedyrer og forvaltning. IKT i barnehagene. IKT i skolene. Prosjekt rælingsskolen.

Standarder og fagsystem for dokumentasjon av og kommun-ikasjon om vurdering i skolen. Arkivløsning for barnehageportalen. Tydelig delegerings- og fullmaktssystem. Kompetansestrategier for skole og barnehage. Bruk av Kvalitetslosen i skole. Utvikle samarbeidet med og forvaltning av ikke-kommunale barnehager. Plan- og styringssystemet.

eMøte til de folkevalgte.

Må

le-

ind

ikato

rer Sykefravær

Avvik i kvalitetssystemet

Budsjettavvik


63

0030 – Organisasjonsenheten Organisasjonssjef Bjørn Ivar Rindal

Kje

rne-

op

pg

.

Enheten er kommunens sentrale lønns- og personalfunksjon, og arbeider med overordnede personal- og arbeidsgiverpolitiske spørsmål. Enheten er rådgiver og veileder til ledere i vanskelige personalsaker, og administrerer frikjøpte tillitsvalgte og lærlinger. Enheten har systemansvar for kommunens HMS- og lønnssystemer. Øvrige kjerneoppgaver er dokumentbehandling og arkiv med kommunens post- og kopieringstjeneste, informasjonstjeneste og servicetorg. Videre har enheten ansvar for ajour- og vedlikehold av saksbehandlings-systemet, og støtter rådmannskontoret ved gjennomføring av kommune- og stortingsvalg.

Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013

Antall årsverk (planlagt pr. 1.1.) 19,7 19,6


Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016


Kommunen har tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse.

Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Etablere nye nettsider med økt fokus på selvbetjenings-løsninger.

Utvikle et helhetlig introduksjonsprogram for nyansatte i kommunen med en egen del for nye ledere. Utvikle et prosjekt der uønsket deltid og kompetanse sees i sammenheng, og utvikle tiltak for å øke kompetansen til kommunens ansatte.

Må

le-

ind

ikato

rer Sykefravær


Budsjettavvik


64

0040 – Økonomienheten Økonomisjef Lillian Pedersen

Kje

rne-

op

pg

.

Økonomienheten fører kommunens regnskap og ivaretar kommunens finansforvaltning og likviditetsstyring, koordinering av kommunens anskaffelser, innkreving av kommunale avgifter, samt budsjett- og rapporteringsprosesser og rapportering til kommunens ledelse, folkevalgte og myndigheter. Enheten fører regnskap for Kirkelig fellesråd og samarbeider med Skedsmo kemnerkontor. Som støtteenhet skal økonomienheten være bidragsyter, veilede og tilrettelegge, inneha kompetanse på områder av stor økonomisk betydning for kommunen, samt ha oversikt over kommunens samlede økonomi.

Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013



Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016

Organisasjonens infrastruktur og teknologi skal legge til rette for effektive arbeidsprosesser. Alle ansatte kjenner og forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen.

Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Innføre ehandel. Videreutvikle og dokumentere internkontrollrutiner. Utarbeide rutinebeskrivelser. Revidere økonomireglementet.

Må

le-

ind

ikato

rer Sykefravær

Avvik i kvalitetssystemet Andel innkjøp gjennom ehandel

Budsjettavvik


65

0060 – Øyeren IKT Daglig leder Finn Borge

Kje

rne-

op

pg

.

Stabil drift, god tilgjengelighet og videreutvikling av kommunens IKT-systemer, herunder datanettverk, datasystemer og telefoni. Forutsigbarhet for brukerne og deltakelse i prosjekter hvor IKT er et vesentlig element. Hovedfokus for Øyeren IKT er på kort sikt å få etablert gode tekniske plattformer for brukerne i alle sektorer slik at grunnen er beredt for å utvikle løsninger med fokus på å forbedre tjenestene kommunene produserer. I første omgang innebærer det å få alle brukerne over på den nye tekniske grunnmuren (IKT infrastrukturen). Dernest skal forbedret office og arkiv løsning rulles ut for administrative brukere. Dette danner basis for en ny arbeidsflate som skal videreutvikles over tid. Også for skolesektor satses det på å få etablere en forbedret standardisert plattform for brukerutstyret. Løsningene ut vikles over tid med særlig fokus på nytte i læringssituasjonene.

Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013



Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016

Energi- og klimautfordringer skal ha økende oppmerksom-het, og innsats skal spesielt knyttes til barn og unges forståelse av klima- og miljø-spørsmål og til ressursforbruk i tjenesteproduksjon og forvaltning.


Alle ansatte kjenner og forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen. Organisasjonens infrastruktur og teknologi skal legge til rette for effektive arbeidsprosesser.

Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Ytterligere utskifting til energisparende brukerutstyr.

Levere stabile IKT-verktøy. Være pådriver og tilrettelegger for standardisering og tydelig strategi for IKT utnyttelse i skolene.

Modernisere infrastruktur og IKT arbeidsflate for brukerne slik at arbeidsprosesser forbedres.

Budsjettbalanse.

Må

le-

ind

ikato

rer Brukertilfredshet

Antall løste saker i support systemet

Ny infrastruktur for skoler etablert Sykefravær

Budsjettavvik


66

0070 – Eiendomsenheten Eiendomssjef Tor Erik Gundersen

Kje

rne-

op

pg

.

Enheten har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av hele kommunens bygningsmasse samt vedtatte byggeprosjekter. Enheten har egen drifts- og vedlikeholdsavdeling representert ved driftsteknikere, samt egen renholdsavdeling for deler av eiendomsmassen.

Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013



Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016

Styrke lokal tilhørighet, identitetsfølelse og frivillighet slik at det blir en økende interesse blant befolkningen til å bidra aktivt i nærmiljøene. Energi- og klimautfordringer skal ha økende oppmerksomhet, og innsats skal spesielt knyttes til barn og unges forståelse av klima- og miljøspørsmål. Skape gode forutsetninger for at befolkningen kan ta ansvar for egen fysisk og psykisk helse. Ivareta tilgjengligheten for innbyggere i Rælingen på områder gjennom universell utforming.

Det gis helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten ovenfor bruker. Prinsippet om universell utforming ivaretas. Skoler og barnehager skal holde opprettholde god standard som legger grunnlag for et godt læringsmiljø.

Alle ansatte kjenner og forstår betydningen av sin egen og andres rolle i organisasjonen. Organisasjonskulturen og oppgaveløsningen er preget av respekt, ansvar og redelighet. Organisasjonens infrastruktur og teknologi skal legge til rette for effektive arbeidsprosesser.

Fordeling av rammer gjøres på bakgrunn av aksepterte kriterier.

Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Igangsette og måle EPC-prosjektet i byggene, samt ivareta føringer i klimaplanen. Bevissthet i materialvalg ved nybygg og renoveringer i forhold til føringer i klimaplan. Vurdere arealutnyttelse i utvalgte kommunale bygg. Bistå til videreføring av boligsosial handlingsplan. Redusere utgifter til offentlige anskaffelser. Øke kompetanse og kapasitet på innkjøp. Utvikle, drifte og forvalte bygg og anlegg for å imøtekomme interne og eksterne brukere. FDV-fokus. Bidra til barn og unges forståelse For klima og energi via klimaplan og energispareprosjektet.

Ajourføre og kvalitetssikre vedtatte rutiner for bygge-prosjekter. Følge opp Forskrift om miljø-rettet helsevern i skoler og barnehager. Formidle kunnskap om klima- og energiprosjektet i skolenes pedagogiske opplegg. Kulturs prosjekt ”Renofil” følges opp av eiendom inkl. nye søppelhåndterings-systemer i forbindelse med renovering og nybygg. Arbeide videre for at brukere opplever god informasjonsflyt ved innmeldte bestillinger til drift og vedlikehold. Ivareta enhetenes økte behov for kommunal bolig gjennom utvikling av boligkontoret.

Sikre at kvalitetsnormen INSTA 800 gjennomføres i kommunale bygg (renhold). Avstemme organisasjons- modellen for drift og vedlike-hold for driftens ulike rutiner og serviceoppdrag for enhetene. Vurdere reorganisering av boligforvaltningen. Bidra til opplæring av drifts-teknikere i takt med innføring av ENØK-tiltak og endrede tekniske systemer. Enheten skal bidra til at kommunens intensjon med miljøprofil ivaretas. Kvalitetssikre informasjonsflyt og forståelsen mellom brukerne og eiendomsenheten. Implementere veileder for nær-miljøanlegg i samarbeid med skoler og kulturenheten.

Samarbeid med andre kommuner om KOSTRA-tall for å gjøre disse sammenliknbare. Optimalisere bruken av anleggsregisteret for å bedre kontroll med verdiene, samt kunne drive aktiv verdi-vurdering. Innføring av nyanskaffet FDV-system for bedret struktur og kvalitetssikring i prosjekt og drift (FDV-aksjoner og tiltak).

Må

le-

ind

ika

tore

r

Energiforbruk pr. bygg som inngår i prosjekt energisparing i kommunale bygg

Sykefravær Avvik i kvalitetssystemene

Budsjettavvik


67

0200 – Blystadlia skole Rektor Sissel Berg

Kje

rne-

op

pg

.

Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter.

Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013

Antall årsverk (planlagt pr. 1.1.) 26,4 25


Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016

Styrke lokal tilhørighet, identitetsfølelse og frivillighet slik at det blir en økende interesse blant befolkningen til å bidra aktivt i nærmiljøene. Skape gode forutsetninger for at befolkningen kan ta ansvar for egen fysisk og psykisk helse.

Læringsmiljøet i rælingskolen legger grunnlaget for at den enkelte elev opplever faglig mestring og får utnyttet sitt læringspotensiale.

Alle ansatte kjenner og forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen. Kommunen har tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse.

Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Involvere skolens brukere og ansatte i etableringen av rehabilitert skole og nytt nærmiljøanlegg rundt skolen.

Styrke elevenes forutsetninger for å lære gjennom en mer læringsfremmende vurderingskultur. Forankre "prosjekt rælingsskolens” områder - elevvurdering - tester - kartleggingsverktøy - nettverk - analyse i skolens rutiner og opp-følging av utviklingsarbeid.

Organisasjonen ”Nye Blystadlia”; skole, SFO og barnehage, planlegges og utvikles gjennom involvering fra ansatte og ny ledelse. Utarbeide nye rollebeskrivelser og stillingsbeskrivelser i ny organisasjon.

Må

le-

ind

ikato

rer Nasjonale prøver

Brukerundersøkelser

Sykefravær Avvik i kvalitetssystemet

Budsjettavvik


68

0210 – Fjerdingby skole Rektor Torleiv Flystveit

Kje

rne-

op

pg

.


Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013



Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016




Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Bruke uteområdet bevisst som læringsarena for å gi elevene positive opplevelser i naturen.

Utvikle et system internt for analyse og oppfølging av kartleggingsresultater på alle trinn. Utvikle/gjøre seg bruk av verktøy for elevenes egen- vurdering i skolehverdagen. Bruke klasseledelse bevisst for å utvikle et godt læringsmiljø.

Utvikle rollebeskrivelse for de ansattes hovedansvarsområder innen organisasjonen. Bevisstgjøre de ansatte på deres rolle og ansvarsområde.

Må

le-

ind

ikato

rer

Nasjonale prøver Brukerundersøkelser


Budsjettavvik


69

0220 – Løvenstad skole Rektor Svein Fjellheim

Kje

rne-

op

pg

.


Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013



Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016

Energi- og klimautfordringer skal ha økende oppmerksomhet, og innsats skal spesielt knyttes til barn og unges forståelse av klima- og miljø- spørsmål og til ressursforbruk i tjeneste-produksjonen.


Alle ansatte kjenner og forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen Ledelsen og de ansatte har høy kompetanse og bevissthet om felles informasjons- og kommunikasjonsstrategi.

Organisasjonens infrastruktur og teknologi skal legge til rette for effektive arbeidsprosesser. IKT ses på som et organisasjonsutviklingsmiddel som primært skal understøtte effektive arbeidsprosesser.

Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Energi og klima: Utvikle et kunnskaps- og holdningsbasert prosjekt slik at barna får en bedre forståelse av og kunnskap om klima- og miljøspørsmål.

Vurdering for læring: I samarbeid med prosjekt rælingskolen forankre vurdering for læring som et tilbakemeldingsverktøy slik at det fremmer elevenes læring og utvikling. Læringsledelse: I samarbeid med Lillegården kompetansesenter og prosjekt rælingsskolen, sikre fokus på læringsledelse slik at barn og voksne møter tydelige og gode ledere. IKT: Etablere og utvikle arenaer slik at kommunikasjon bedres.

”Ledelse helt ut”: Utvikle en avdelingsledermodell slik at den enkelte medarbeider får en bedre oppfølging. IKT: Øke kompetanse og bruk av ny datamaskiner med felles programvare og plattform slik at IKT blir brukt daglig i kommunikasjon og læring.

Må

le-

ind

ikato




Budsjettavvik


70

0230 – Nordby skole Rektor Kari Bloch-Johnsen

Kje

rne-

op

pg

.


Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013

Antall årsverk (planlagt pr. 1.1.) 14


Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016


Organisasjonens infrastruktur og teknologi skal legge til rette for effektive arbeidsprosesser. Alle ansatte kjenner og forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen.

Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Videreutvikle det profesjonelle møtet med elever, elevgrupper og foresatte. Bruke arbeidet med vurdering slik at det fremmer elevenes læring og utvikling. Kartlegging, bruker-undersøkelser, analyse, tiltak, etterarbeide, evaluering.

Ta i bruk tilgjengelig IKT-verktøy og programmer. Tydeligere administrative prosedyrer og bedre prosedyrer for skolens oppfølging og etterarbeide. Styrke analysekompetanse og bruke data i utviklingen av skolen.

Må

le-

ind

ikato




Budsjettavvik


71

0240 – Rud skole Rektor Øystein Hellum

Kje

rne-

op

pg

.


Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013



Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016

Energi og klimautfordringer skal ha økende oppmerksomhet, og innsats skal spesielt knyttes til barn og unges forståelse av klima- og miljøspørsmål og til ressursbruk i tjenesteproduksjon.

Læringsmiljøet i rælings-skolen legger grunnlaget for at den enkelte elevs opplever faglig mestring og får utnyttet sitt læringspotensial.



Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Elevprosjekt - Miljø Skape forståelse for viktighet av balansert forbruk.

Forankring av arbeid med vurdering for læring og læringsledelse på skolen, sett i sammenheng med "prosjekt rælingsskolens” områder - elevvurdering - tester - kartleggingsverktøy - nettverk - analyse - læringsledelse

Forankre arbeid med rolle-beskrivelser / stillings-beskrivelser og møtestrukturer. Videreutvikling av nettverk skal støtte opp om læringsarbeid. Profesjonsutvikling - Utvikle analysekompetansen for ledere og ansatte i forbindelse med deltakelse i effektiviserings-nettverk.

Styrke kompetanse for å kunne gjennomføre langsiktig prioritering.

Må

le-

ind

ikato




Budsjettavvik


72

0250 – Marikollen ungdomsskole Rektor Anne Beate Belstad

Kje

rne-

op

pg

.

Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål.

Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013

Antall årsverk (planlagt pr. 1.1.) 40


Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016


Alle ansatte kjenner og forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen. Organisasjonen har tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse. Organisasjonens infrastruktur og teknologi skal legge til rette for effektive arbeidsprosesser.

Det er god sammenheng mellom enhetens økonomiske rammer og de tjenester som skal ytes.

Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Forankre vurdering for læring som et tilbakemeldings-verktøy slik at det fremmer elevenes læring og utvikling. Organisere og tilrettelegge undervisningen slik at den enkelte elev opplever faglig mestring og får utnyttet sitt læringspotensiale. Bruk av MOT-programmet og andre miljøskapende tiltak for å skape et godt elevmiljø på skolen.

Utvikle en felles plattform for hvordan vi vil ha det på Marikollen ungdomsskole. Utvikle en modell for oppfølging av den enkelte avdeling og den enkelte medarbeider. Kompetanse- og profesjons-utvikling gjennom ”Prosjekt rælingsskolen”. Øke kompetanse og bruk av nye datamaskiner med felles programvare og plattform slik at IKT blir brukt daglig i kommunikasjon og læring.

Oppgradering av IKT-utstyr til elever.

Må

le-

ind

ikato

rer

Nasjonale prøver Brukerundersøkelser Resultater eksamen og standpunktkarakterer 10. trinn


Budsjettavvik


73

0260 – Sandbekken ungdomsskole Rektor Astrid Jahr

Kje

rne-

op

pg

.

Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål.

Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013



Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016

Læringsmiljøet i rælings-skolen legger grunnlaget for at den enkelte elev opplever faglig mestring og får utnyttet sitt læringspotensiale. Det gis helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten ovenfor bruker.


Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Gode relasjoner mellom lærer og elev bidrar til et godt læringsmiljø. Økt kompetanse i ”vurdering for læring” fører til bedre læring og faglig mestring for elevene. Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning gir bedre faglige resultater. Bevisst innsats rundt over-gangen til videregående skole skal bidra til å øke gjennomstrømning av skolens elever i dette skole-slaget. Arbeidet i ungdomsklubben støtter opp om skolens sosialpedagogiske arbeid.

Forståelse av egne og andres roller og funksjoner internt på skolen skal sikre best mulig kvalitet i tjenesten. Kjennskap til roller og funksjoner hos støtteenheter og samarbeidspartnere på tvers av skolene bidrar til større kvalitet i samarbeidet.

Må

le-

ind

ikato




Budsjettavvik


74

0270 – Smestad skole Rektor Elisabeth Aandalen

Kje

rne-

op

pg

.


Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013



Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016

Energi- og klimautfordringer skal ha økende oppmerksomhet, og innsats skal spesielt knyttes til barn og unges forståelse av klima- og miljøspørsmål og til ressursbruk i tjeneste-produksjonen og forvaltning.


Alle ansatte kjenner og forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen. Organisasjonen har tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse.

Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Øke elevenes interesse for energi- og miljøspørsmål.

Styrke elevenes forutsetninger for å lære gjennom en mer lærings-fremmende vurderingskultur. Styrke skolens pedagogiske praksis og helhetlig arbeid med læringsmiljøet slik at elevenes læringsutbytte øker.

Rolleavklaring og stillings-beskrivelser. Kompetanse- og profesjons-utvikling gjennom ”Prosjekt rælingsskolen” innen områdene - elevvurdering - tester, kartleggingsverktøy - nettverk - analyse - læringsledelse

Må

le-

ind

ikato




Budsjettavvik


75

0300 – Mårbakken barnehage Barnehageleder Stian Lundberg

Kje

rne-

op

pg

.

Barnehagen er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet og læringsarena som skal forvalte økonomiske og personalmessige ressurser på en fornuftig måte. Det skal legges til rette for godt samarbeid med foresatte og foreldre og hensiktsmessig bruk av nærområdene og miljøet. Enheten skal dokumentere og kvalitetssikre arbeid med barn.

Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013



Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016

Styrke lokal tilhørighet, identitets-følelse og frivillighet slik at det blir en økende interesse blant befolkningen til å bidra aktivt i nærmiljøene. Skape gode forutsetninger for at befolkningen kan ta ansvar for egen fysisk og psykisk helse. Energi- og klimautfordringer skal ha økende oppmerksomhet, og innsats skal spesielt knyttes til barn og unges forståelse av klima- og miljøspørsmål og til ressursforbruk i tjeneste-produksjonen.

Læringsmiljøet i rælings-skolen legger grunnlaget for at den enkelte elev opplever faglig mestring og får utnyttet sitt læringspotensiale. Samtlige skoler og barnehager skal aktivt benytte IKT-systemer og digitale verktøy for barn, elever og foresatte.



Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Enheten skal utvikle gode arbeidsrutiner for barnas medvirkning i barnehagen. Dette for å skape innsikt og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn, knyttet opp mot grunnlovsfeiringen. Enheten skal utvikle gode holdninger til fysisk aktivitet gjennom bruk av nærområdet og marka som virkemiddel. Enheten skal etablere gode rutiner i arbeid med klima og miljø, spesielt knyttet til Renofil.

Det skal utvikles progresjonsplaner i rammeplanens fagområder. Det skal etableres gode rutiner for arbeid med digitale verktøy.

Det etableres nettverk mellom barnehagene og skolen i Blystadlia. Utvikle systemarbeidet i samarbeid med de ulike støttefunksjonene for å sikre god saksgang. Det utvikles felles opplæring-stiltak som sikrer kompetanse-utvikling. Det utvikles rekrutteringsplan.

Barnehagens ressurser brukes effektivt og fleksibelt.

Må

le-

ind

ikato

rer Brukerundersøkelser Medarbeiderundersøkelse


Budsjettavvik


76

0310 – Sannum barnehage Barnehageleder Per Olaf Steinsland

Kje

rne-

op

pg

.


Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013



Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016


Læringsmiljøet i rælings-skolen legger grunnlaget for at den enkelte elev opplever faglig mestring og får utnyttet

sitt læringspotensiale. Samtlige skoler og barnehager skal aktivt benytte IKT-systemer og digitale verktøy for barn, elever og foresatte.


Foredeling av rammer gjøres på bakgrunn av aksepterte kriterier. Styringssystemene bidrar til utnyttelse av handlingsrommet og motivasjon til effektiviseringsprosesser.

Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Utvikle barnehagens bruk av nærmiljøet. Oppstart av uteavdeling.

Utvikle progresjonsplaner i rammeplanens fagområder. Utvikle gode rutiner for arbeid med IKT i barnehagen.

Skal utvikle systemarbeid i samarbeid med de ulike støttefunksjonene for å sikre god saksgang. Utarbeide rekrutteringsplan. Felles opplæringstiltak som sikrer kompetanseutvikling.

Økonomisk forutsigbarhet.

Må

le-

ind

ikato

rer Brukerundersøkelser Sykefravær Avvik i kvalitetssystemet

Budsjettavvik


77

0320 – Elgen barnehage Barnehageleder Jane Ukkestad

Kje

rne-

op

pg

.


Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013



Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016

Styrke lokal tilhørighet, identitetsfølelse og frivillighet slik at det blir en økende interesse blant befolkningen til å bidra aktivt i nærmiljøene. Skape gode forutsetninger for at befolkningen kan ta ansvar for egen fysisk og psykisk helse.

Læringsmiljøet i rælings-skolen legger grunnlaget for at den enkelte elev opplever faglig mestring og får utnyttet sitt læringspotensiale. Samtlige skoler og barnehager skal aktivt benytte IKT-systemer og digitale verktøy for barn, elever og foresatte.



Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Skal utvikle gode arbeidsrutiner for barns medvirkning i barnehagen for å gi barna innsikt og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn, knyttet opp mot grunnlovsfeiringen. Gjennomføre tiltak innen fagområdet kropp, bevegelse og helse for å bidra til å fremme god fysisk og psykisk helse.

Skal utvikle progresjonsplaner i Rammeplanens fagområder. Etablere gode rutiner for arbeid med digitale verktøy.

Etablere nettverk mellom barnehagene og skolen i Blystadlia. Utvikle systemarbeidet i samarbeid med de ulike støttefunksjonene for å sikre god saksgang. Gjennomføre felles opplæringstiltak som sikrer kompetanseutvikling. Utvikle rekrutteringsplan.


Må

le-

ind

ikato



Budsjettavvik


78

0330 – Løvlia barnehage Barnehageleder Ninette Rudberg

Kje

rne-

op

pg

.


Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013



Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016


Læringsmiljøet i rælingskolen legger grunnlaget for at den enkelte elev opplever faglig mestring og får utnyttet sitt læringspotensiale. Samtlige skoler og barnehager skal aktivt benytte IKT-systemer og digitale verktøy for barn, elever og foresatte. Det gis helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten overfor bruker.

Alle ansatte kjenner og forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen. Kommunen har tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse. Organisasjonskulturen og oppgaveløsningen er preget av respekt, ansvar og redelighet.

Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Avklare muligheten for et samarbeid mellom kulturskolen og Løvlia barnehage.

Utvikle progresjonsplaner i Rammeplanens fagområder. Utvikle gode rutiner for arbeid med ipad/IKT. I samarbeid med Løvenstad skole / SFO, utvikle gode møteplasser hvor barnehagebarn og skoleelever møtes.

Utvikle systemarbeidet i samarbeid med de ulike støttefunksjonene for å sikre god saksgang. Felles opplæringstiltak som sikrer kompetanseutvikling. Utvikle rekrutteringsplan. Finne ”beste praksis” i møte med barnehagens brukere.

Må

le-

ind

ikato



Budsjettavvik


79

0340 – Barnehageenheten Lilleborg og Torva Barnehageleder Ann Kristin Ringstad

Kje

rne-

op

pg

.


Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013



Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016

A) Skape gode forutsetninger for at befolkningen kan ta ansvar for egen fysisk og psykisk helse. B) Styrke lokal tilhørighet, identitetsfølelse og frivillighet slik at det blir en økende interesse blant befolkningen til å bidra aktivt i nærmiljøet. C) Energi- og klimautfordringer skal ha økende oppmerksomhet, og innsats skal spesielt knyttes til barn og unges forståelse av klima- og miljøspørsmål og til ressursforbruk i tjenesteproduksjonen.

A) Læringsmiljøet i rælings-skolene legger grunnlaget for at den enkelte elev opplever faglig mestring og får utnyttet sitt læringspotensiale. B) Samtlige barnehager og skoler skal aktivt benytte IKT-systemer og digitale verktøy for barn, elever og foresatte. C) Det gis helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten overfor bruker.

A) Kommunen har tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse. B) Organisasjonskulturen og oppgaveløsningen er preget av respekt, ansvarlighet og rederlighet.


Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

A) Jobbe systematisk med forebygging av mobbing blant barna i barnehagen. B) Videreutvikle samarbeidet med historielaget. C) Utvikle gode rutiner i arbeid med klima og miljø.

A) Bidra i arbeidet med videreutvikling av vedtatte innsatsområder for kvaliteten i barnehagen. B) Utvikle gode rutiner for arbeid med nye IKT-verktøy. C) Samarbeid med skolen om å utvikle en enda bedre overgang fra barnehagen.

A) Utvikle felles opplæringstiltak som sikrer kompetanseutvikling. A) Utarbeide rekrutteringsplan for ansatte i barnehage. B) Utvikle systemarbeidet i samarbeid med de ulike støttefunksjonene for å sikre god saksgang. B) Skape en forståelse for egen rolle i enheten.

Ressursene brukes effektivt og fleksibelt. Enheten er organisert slik at personalets kompetanse utnyttes best mulig.

Må

le-

ind

ikato

rer

Brukerundersøkelser Sykefravær Avvik i kvalitetssystemet

Budsjettavvik


80

0360 – Løvenstad barnehage Barnehageleder Elisabeth Rasmussen

Kje

rne-

op

pg

.


Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013



Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016

Skape gode forutsetninger for at befolkningen kan ta ansvar for egen fysiske og psykiske helse.

Barnehagene og skolene har en synlig og aktiv rolle i nærmiljøet og ser sin rolle som samfunnsaktør. Samtlige skoler og barnehager skal aktivt benytte IKT systemer for barn, elever og foresatte. Læringsmiljøet i rælings-skolen legger grunnlaget for at den enkelte elev opplever faglig mestring og får utnyttet sitt læringspotensiale. Det gis helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten overfor bruker.

Alle ansatte kjenner og forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen. Kommunen har tilstrekkelig antall ansatte som har riktig kompetanse.


Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Gjennom arbeid med fagområdet kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna får gode erfaringer og en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring.

Utvikle gode rutiner for arbeid med digitale verktøy. Utvikle progresjonsplaner i Rammeplanens fagområder. I samarbeid med Løvenstad skole/SFO utvikle gode møteplasser hvor barnehagebarn og elever møtes.

Gjennomføre felles opplæringstiltak som sikrer kompetanseutvikling. Utvikle rekrutteringsplan.


Må

le-

ind

ikato

rer Brukerundersøkelser Sykefravær

Avvik i kvalitetssystemet Medarbeiderundersøkelse

Budsjettavvik


81

0380 – Heimen barnehage Barnehageleder Anbjørg Helleland

Kje

rne-

op

pg

.


Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013



Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016


Læringsmiljøet i rælings-skolen legger grunnlaget for at den enkelte elev opplever faglig mestring og får utnyttet sitt læringspotensiale. Samtlige skoler og barnehager skal aktivt benytte IKT-systemer og digitale verktøy for barn, elever og foresatte. Det gis helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten overfor bruker.

Alle ansatte kjenner og forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen. Kommunen har tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse. Organisasjonskulturen og oppgaveløsningen er preget av respekt, ansvar og redelighet.


Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Bruke uteområdet bevisst som læringsarena for å gi barna positive opplevelser i naturen. Jobbe bevist med fokus på vennskap og det å være venner.

Utvikle progresjonsplaner i Rammeplanens fagområder. Utvikle gode rutiner for arbeid med Ipad/IKT. Samarbeid med skolen om å utvikle en enda bedre overgang fra barnehagen. Samarbeid med eiendoms-enheten om få utbedret uteområdet til barnehagen.

Utvikle systemarbeidet i samarbeid med de ulike støttefunksjonene for å sikre god saksgang Felles opplæringstiltak som sikrer kompetanseutvikling. Utvikle rekrutteringsplan. Finne ”beste praksis” i møte med barnehagens brukere.

Ressursene brukes effektivt og fleksibelt.

Må

le-

ind

ikato

rer TRAS-kartlegginger



Budsjettavvik


82

0400 – Kultur- og fritidsenheten Kultursjef Kirsten Hauso

Kje

rne-

op

pg

.

Bibliotek, Aamodt ungdomshus - Kulturskolen, SaFiR (samordning av folkehelse og forebyggende arbeid for barn og unge) - Almenkultur som omfatter Kulturminner - Kulturarrangementer - Museum - Idrett og friluftsliv . Hovedkontaktledd for lag og foreninger, Barn og unges kommunestyre - Ungdomsrådet - Nattravner – MOT- kulturpris og stipend - Prosjektledelse ”Den kulturelle skolesekken” - Tilskudd lag og foreninger - Utleie av lokaler - Offentlig bad - Spillemidler. Saksbehandler komite for kultur – og nærmiljø.

Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013



Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016

Skape gode forutsetninger for at befolkningen kan ta ansvar for egen fysisk og psykisk helse. Energi- og klimautfordringer skal ha økende oppmerksomhet, og innsats skal spesielt knyttes til barn og unges forståelse av klima- og miljøspørsmål og til ressursforbruk i tjeneste-produksjon og forvaltning.


Alle ansatte kjenner og forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen. Organisasjonens infrastruktur og teknologi skal legge til rette for effektive arbeidsprosesser. Kommunene har tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse.


Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Videreutvikle kulturarrangement for å sikre større mangfold og bedre publikumsoppslutning. Øke involveringen fra flere i ”Renofil ”og synliggjøre i større grad. Være en større pådriver i forhold til å implementere ”Lokalsamfunn med Mot”. Bidra til å sikre en helhetlig utvikling av kulturlandsskap Fjerdingby. Arbeide videre med Ungdoms-rådets rolle og arb.områder for å øke samfunnsengasjement. Videreutvikle Marikollen kultursal som aktiv arena for kultur-opplevelser og som sosial møteplass.

Øke tilgjengeligheten til Østmarka og Øyeren. Utrede klubblokaler/grendeh. ved Nordby i nært samarbeid med frivillige. Videreutvikle innholdet i ungdomstilbudet for å sikre mangfold og øke antall brukere. UKM - utnytte effekten av valgfag for å endre/aktivisere ungdom i større grad og øke deltagelse og entusiasme. Videreutvikle kulturskolen som resurrssenter. Biblioteket: Utvikle samarbeidsprosjekter og samarbeidsavtale med skolene. Arbeide aktivt med synliggjøring. Utrede fremtidig digitalt utlån i biblioteket.

Avklare strategier for videre arbeid med utvikling av Marikollen som idrettsanlegg. Revidering av kulturminneplanen. Implementere Kvalitetslosen. Implementering av veileder for nærmiljøanlegg i samarbeid skoler og eiendom. Ungdomstilbudet i Stua innarbeides som en integrert del av Aamodt u hus både i forhold til organisering og aktiviteter. Kulturskole – samarbeid om kunstfag i skolen og valgfag for ungdomstrinnet. Utprøving av ny organisering for undervisning i piano og gitar. Bedre utnyttelsen av bibliotekets arealer.

Øke bruken av Marikollen kultursal og gjennom betalingsordningen sikre driftsmidler. Heve kompetansen og øke omfanget av å søke om eksterne midler innenfor enhetens fagområder, f. eks. idrett og friluftsliv, forebyggende arbeid, folke-helse, ungdomsarbeid, kulturskole.

Må

le-

ind

ikato

rer

Antall UR-saker til høring og initiert Antall besøkende i kulturukene. Antall deltagere i UKM

Antall elevplasser i kultur-skolen Gj.sn. besøk Aamodt og Stua pr. uke Utlånsstatistikk, antall arrangementer, mediaomtale og antall prosjekter med skoler

Sykefravær Antall avvik i kvalitetssystemet. Antall prosedyrer i kvalitetssystemet. Antall brukere ungdomstilbud i Stua

Budsjettavvik Antall betalende i kultursalen gjennom Billettservice Kostn. pr. plass i kulturskolen. Antall brukere Marikollen bad


83

0500 – Enhet familie og helse Enhetsleder Ragnhild Ottestad

Kje

rne-

op

pg

.

Helseadministrasjon: Fastlegeordningen. Miljørettet helsevern. Medisinskfaglig rådgivning. Folkehelse. Forebyggende helsetj.: Helsestasjon. Skolehelsetjeneste. Jordmor. Logoped. Psykolog. Reisevaksinering/smittevern. Flyktningehelse. Fysio- og ergoterapitjenesten: Rehabilitering. Koordinering. Undersøkelse og behandling individuelt og i grupper. Barneverntjenesten: Generelt og individuelt forebyggende arbeid. Undersøkelse og tiltak i eller utenfor familien. Adopsjoner. PPT: Utredninger, tilrådninger og sakkyndige vurderinger der loven krever det. Hjelp/ veiledning. Systemarbeid i skoler og barnehager. Flyktninge- og inkluderingstjenesten: Bosetting og oppfølging av nyankomne flyktninger. Introduksjonsstønad og kvalifisering.

Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013


Ulike oppdragstakere er ikke medtatt her


Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016


Det gis helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten ovenfor bruker. Læringsmiljøet i rælings-skolen legger grunnlaget for at den enkelte elev opplever faglig mestring og får utnyttet sitt læringspotensiale.

Alle ansatte kjenner og forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen. Organisasjonen har tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse.


Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Prosjekt rusforebyggende arbeid for ungdom mellom 16 og 23 år utvikles i samarbeid med enhet for hjemmebaserte tjenester/avd psykisk helse og rus. Videreutvikle HP vold og overgrep i nære relasjoner slik at den er gjeldende for flere enheter. Planen gjøres kjent i hele organisasjonen. Friskliv Rælingen videreutvikles ved å samordne tiltakene og vurdere flere målgrupper. Etablere samarbeid med aktuelle partnere.

Tidlig tverrfaglig innsats for å sikre at barn og unge får rask og samordnet hjelp. Etablering av et innsatsteam for kartlegging, mottak og oppfølging av ferdig-behandlede pasienter fra Ahus. Dette gjøres i tett samarbeid med enhetene hjemmetjenesten og institusjonstjenesten.

Det er utarbeidet stillingsbeskrivelser for alle stillinger. Det utarbeides en felles kompetanseplan for enheten hvor det er vurdert kompetansebehov sett i forhold til nye lovkrav og forventninger til tjenestetilbudet. Det vurderes kompetansehevende tiltak i tråd med dette.

Ressursstyring i tråd med enhetens rammer og endringer i aktivitetsnivå ved at alle ledere tar ansvar for økonomistyring.

Må

le-

Ind

ikato

rer

Antall barnevernssaker Prosentvis andel barn med hjelpetiltak med tiltaksplan Antall sakkyndige vurderinger i PPT Antall brukere i fysioterapi og ergoterapi Antall grupper totalt i enheten Antall saker til psykolog Antall fødsler Antall flyktninger bosatt


Budsjettavvik


84

0510 – NAV NAV-leder Unni Bjørseth

Kje

rne-

op

pg

.

NAV Rælingen betjener brukere som har behov for råd, veiledning og informasjon om de ulike velferdsordningene hvor ansvaret er fordelt mellom Rælingen kommune og staten. Arbeidet er regulert etter lov om Arbeids og velferdsforvaltning, Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen, Folketrygdloven, Barneloven og Lov om underholdningsbidrag. Enhetens veiledere skal sammen med brukere samarbeide om å finne muligheter for arbeid og aktivitet slik at flest mulig av innbyggerne i størst mulig grad blir selvhjulpne.

Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013

Antall årsverk (planlagt pr. 1.1.) 17 (komm) 16,4 (komm) 13,7 (stat)


Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016

Skape gode forutsetninger for at befolkningen kan ta ansvar for egen fysisk og psykisk helse. Virksomhetsstrategien i NAV; Arbeid først Pålitelig forvaltning Aktive brukere Løsningsdyktig organisasjon

Barn og unge i vanskelig livssituasjon fanges opp og det iverksettes tiltak for å motvirke problemene. Tjenestemottakerne opplever å bli tatt med på råd ved utforming og endring av tjenestetilbudet.

Alle ansatte forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen. Organisasjonskulturen og oppgaveløsingen er preget av respekt, ansvar og redelighet. Innbyggere opplever god tilgang på informasjon og åpenhet omkring prosesser og forvaltning.


Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Videreføre samarbeidet i den boligsosiale handlingsplanen og utnytte Husbankens virkemidler. Arbeid først; styrke arbeidsmarkedskompetansen. Styrke samarbeidet med arbeidslivet og videreutvikle bedriftsnettverket. Ha en fleksibel og treffsikker tiltaksportefølje til våre brukere. Følge opp brukere som er i tiltak og være mer synlig ute hos arbeidsgivere.

Aktive brukere; legge til rette for medvirkning og tydelig-gjøre brukers eget ansvar. Jobbstrategien; styrke oppfølgingen av ungdom mellom 18 og 30 år som har nedsatt funksjonsevne, sosiale utfordringer eller står i fare for å droppe utdanning. Implementere verktøyet ”Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging” på både statlige og kommunale fagområder. Styrke samarbeidet med ”avdeling for flyktning og inkludering” i forhold til brukere som har reduserte norskkunnskaper for å bedre muligheter til å bli selvforsørget.

Løsningsdyktig organisasjon – evaluere og tilpasse organiseringen av NAV Rælingen, slik at ressursene utnyttes ennå bedre på tvers av fagmiljøene. Styrke kompetansen og øke motivasjonen til å benytte selvbetjeningsløsningene og andre informasjonskanaler. Kvalitetssikre vår skriftlige kommunikasjon i GOSYS jf brukers utvidede innsynsrett fra 01.01.2013. Styrke ferdighetene i veiledning og samhandling med bruker. Pålitelig forvaltning; følge felles og tydelige krav til kvalitet og like arbeidsprosesser.

Styrke kompetansen innenfor enhetens budsjett og økonomi styring. Rekruttere flere brukere i målgruppa til kvalifiserings-programmet, fra passiv sosialhjelp til aktivitet. Evaluere og tilpasse tiltak som ROAS i NAV kan utvikle i 2013. Øke kunnskapen og se sammenhengen mellom fagsystemet socio og regnskap, som sikrer at avvik i rapporteringen til SSB og skatteetaten minimaliseres.

Må

le-

ind

ikato

rer

Andel stillinger meldt til NAV av den totale stillingsmengden. Andel virksomheter som har mottatt arbeidsmarkedsbistand. Øke antallet tilretteleggings-garantier

Brukerundersøkelser Øke antall praksisplasser Øke registrering av jobbmatch

Sykefravær Medarbeiderundersøkelser

Budsjettavvik Gjennomsnittlig stønadslengde på sosialhjelp.


85

0520 – Hjemmebaserte tjenester Pleie- og omsorgsleder Pål Arne Edvinsen

Kje

rne-

op

pg

.

Hjemmetjeneste med hjemmesykepleie, hjemmehjelp, omsorgsboliger, samlokaliserte boliger med fast personale og trygghetsalarmer. Mottak og utredning av søknader om pleie-og omsorgstjenester. Oppfølgingstjenester rettet mot enkeltbrukere med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet, Norumlia bolig og dag/ressurssenter.

Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013



Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016

Skape gode forutsetninger for at befolkningen kan ta ansvar for egen fysisk og psykiske helse.

Det gis et helhetlig samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten ovenfor bruker. Sikre riktig kapasitet på alle nivå i omsorgstrappa.

Alle ansatte kjenner og forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen. Kommunen har et tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse.


Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Sikre høyt fokus på helse-fremmede tiltak i arbeidsmiljøet. Brukere sikres mulighet til utvikling av egen mestringsevne gjennom målrettede tiltak og tilbud på dagsenter.

Videreutvikle kommunens mottak- og utredningskontor. Holde skarpt fokus på mål for tiltak. Målene implementeres i vedtak på tjenester. Videreutvikle tilbudet i avdeling samlokaliserte boliger for å bli et reelt alternativ mellom hjem og institusjon.

Videreutvikle felles forståelse for oppgaver lagt til enheten. Øke kompetansenivået blant ansatte gjennom opplæringstiltak og rekruttering.

Den enkelte avdeling skal ha et mest mulig realistisk budsjett å styre etter. Utfrodringer som legger press på ressursene skal løses i fellesskap i enheten.

Må

le-

ind

ikato

rer

Sykefravær Avvik i kvalitetssystemet Andel høyskoleutdannede Andel fagarbeidere

Budsjettavvik


86

0530 – Institusjonstjenester Pleie- og omsorgsleder Grethe Lid

Kje

rne-

op

pg

.

Drift av Løvenstadtunet med institusjonsplasser på somatisk avdeling og skjermet avdeling, produksjonskjøkken, dagsenter og vaskeri samt drift av Fjerdingby omsorgssenter med langtids- og korttidsplasser, rehabilitering, skjermet avdeling, dagsenter, vaskeri og transport for dagsenterpasienter.

Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013



Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016


Tjenestemottakerne opplever å bli tatt med på råd ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Det gis helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten ovenfor bruker.

Alle ansatte kjenner og forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen. Sykefraværet skal reduseres til under landsgjennomsnittet for kommuner. Kommunen har tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse.


Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Utrede mulighet for systematisk samarbeid med barneskolen på Løvenstad og Fjerdingby opp mot Løvenstadtunet og Fjerdingby omsorgssenter. Prøve ut terapihund på sykehjemmet ved Løvenstadtunet og Fjerdingby omsorgssenter.

Gjennomføre prosjekt med tema brukermedvirkning og kontakt med pårørende som inkluderer tiltak for hver avdeling. Avklare tjenester i nytt demenssenter ut over institusjonsplasser og grensesnitt mot andre avdelinger. Samarbeide med eiendomsenheten for å planlegge oppussingsprosjekt på Fjerdingby omsorgssenter i 2014.

Avklare roller i nytt demenssenter, utvikle stillingsbeskrivelser. Samhandlingsreformen og grensesnitt Ahus mot institusjonstjenesten trenger videre utvikling. Nærværet til ansatte skal økes på hver avdeling. Andel med høyere kompetanse er økt i 2013.

Det er satt av reservemidler til kjøp av institusjonsplasser.

Må

le-

ind

ikato

rer

Barneskolene gjennomfører aktiviteter på hver institusjon Arena for terapihund opplæring er etablert på dementavdelingene

Fremdrift i planlegging av demenssenter forsinkes ikke av at institusjonstjenesten prioriterer nødvendige aktiviteter.


Budsjettavvik


87

0550 – Tilrettelagte tjenester Enhetsleder Siv Feie Stevenson

Kje

rne-

op

pg

.

Bo- og miljøarbeidertjenester samt dagtilbud for utviklingshemmede. Støttekontakt og avlastningstjenester, brukerstyrt personlig assistanse, samt administrasjon av omsorgslønn.

Ram

me

2012 2013 2014 2015 2016


2012 2013

Antall årsverk (planlagt pr. 1.1.) 100 99,9*

*81,6 årsverk fast ansatte og 18,3 budsjetterte årsverk oppdragstakere (støttekontakter, avlastere, omsorgslønn).


Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016

Skape gode forutsetninger for at befolkningen kan ta ansvar for egen fysisk og psykiske helse.

Det gis et helhetlig samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten ovenfor bruker. Sikre riktig kapasitet på alle nivå i omsorgstrappa.

Alle ansatte kjenner og forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen. Kommunen har et tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse.


Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Bevisstgjøre og motivere ansatte, samt enkelte tjenestemottakere, til å ta ansvar for egen helse og trivsel. Fysisk aktivitet som innsatsområde ved aktivitetssenteret.

Videreutvikle driften ved Løvenstadvegen boliger, med fire heldøgnsplasser. Videreutvikling av mottak- og utredningskontoret i kommunen. Implementere felles opplærings- og veiledningssystem i enheten.

Øke andel formelt kvalifiserte medarbeidere. Forbedre styring, forpliktelse og motivasjon for gjennomføring av felles mål og strategier, helt ut i enheten.

Koordinering og løpende prioritering på tvers av avdelinger / enheter, for å møte behovene med de mest ressurseffektive løsningene. Implementere revidert vedtakspraksis / standard for bo- og miljøarbeidertjenester. Styre støttekontaktbruken mer ressurseffektivt for de som har omfattende tjenester fra bolig. Evaluering og forenkling av praksis for håndtering av beboerøkonomi.

Må

le-

ind

ikato

rer


Budsjettavvik


88

0600 – Kommunalteknikk Kommunalteknisk sjef Arve Weng

Kje

rne-

op

pg

.

Investering, drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet og gang- og sykkelvegnettet, bl.a. vinterdrift som brøyting, salting/strøing og sommerdrift som feiing, lapping av veger, etc. Investering, drift og vedlikehold av alle veglys langs kommune- og fylkesveger i kommunen. Investering, drift og vedlikehold av ledningsnett for vann, høydebasseng og pumpestasjoner, og ledningsnett for avløp og pumpestasjoner, samt tømming av tanker. Investering, drift og vedlikehold av kommunens fiberkabler utenfor bygg, samt kommunens idrettsanlegg, friluftsområder og badeplasser. Innsamling og behandling av husholdningsavfall, avfall fra bedrifter og innhenting av spesialavfall ivaretas av det interkommunale selskapet ROAF. Budsjettansvar for NRBR, brann- og feievesenet, 110-sentralen, samt eiendoms- og tilknytningsgebyrer.

Ram

me


Kommunalteknikk 18381 19700 19800 19800 19800

Kommunalteknikk - selvkost -6500 -6350 -6350 -6350 -6350


Kommunalteknikk 9,6

Kommunalteknikk - selvkost 6,9


Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016

Styrke lokal tilhørighet, identitetsfølelse og frivillighet slik at det blir en økende interesse blant befolkningen til å bidra aktivt i nærmiljøene. Energi- og klimautfordringer skal ha økende oppmerksom-het, og innsats skal spesielt knyttes til barn og unges forståelse av klima- og miljøspørsmål og til ressursforbruk i tjenesteproduksjon og forvaltning. Trygg trafikk på kommunale veie, i boligområder og innsats for økt trafikksikkerhet på fylkesvei 120.

Prinsippet om universell utforming ivaretas.

Alle ansatte kjenner og forstår sin egen og andres rolle i organisasjonen. Organisasjonens infrastruktur og teknologi skal legge til rette for effektive arbeidsprosesser. Kommunen har tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse.

Det er god sammenheng mellom enhetens økonomiske rammer og de tjenester som skal ytes. Fordeling av rammer gjøres på bakgrunn av aksepterte kriterier. Kommunen skal kunne påvise at ressursene benyttes effektivt i samsvar med politiske prioriteringer.

Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Økt tilgjenglighet til Østmarka og Øyeren. Bidra til å avklare strategi for videre utvikling av Marikollen idrettsplass. Skaffe oversikt over spredte avløpsanlegg med manglende utslipptilatelse. Reduksjon av fremmedvann på spillvannsnettet. Reduksjon av lekkasje på kommunale vannledninger. Kartlegge armatur og stolper å alt veilys i kommunen.

Utvikle et system for å registrere timeforbruket, dette for å kunne registrere kostnadene på rett plass.

Ta i bruk nytt verktøy som dekker alle behov innenfor selvkost. Avansert budsjettberegning for hele økonomiplanperioden med dynamisk kobling mot selvkostfond vil gi en bedre styring, kontroll og oppfølging av budsjettet.

Må

le-

ind

ikato

rer Kjøpt vannmengde

Levert avløp


Budsjettavvik


89

0610 – Utbyggingsservice Plan- og bygningssjef John Hage

Kje

rne-

op

pg

.

Utbyggingsservice har ansvaret for saksbehandling og utredningsarbeid etter plan- og bygningsloven, delingsloven, eierseksjoneringsloven, forurensningsloven m.m. Etter delegert fullmakt fra kommunestyret utøver enheten myndighetsoppgaver på vegne av rådmannen. Behandling av bygge- og delesaker og planer i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser, samt gjennomføring av oppmålingsforretninger i forbindelse med etablering av nye eiendommer, er sentrale oppgaver. Andre viktige oppgaver er det løpende ajourhold av kommunens kartbaser og offentlige registre. Enheten har også budsjett- og oppfølgingsansvar for Regionkontor landbruk.

Ram

me


Utbyggingsservice 4145 4130 4130 4130 4130

Utbyggingsservice - selvkost -450 -680 -680 -680 -680


Utbyggingsservice 6,4

Utbyggingsservice - selvkost 4,0


Sty

rin

gsm

ål

2013-2

016

Styrke lokal tilhørighet, identitetsfølelse og frivillighet slik at det blir en økende interesse blant befolkningen til å bidra aktivt i nærmiljøene. Energi- og klimautfordringer skal ha økende oppmerksomhet, og innsats skal spesielt knyttes til barn og unges forståelse av klima- og miljøspørsmål og til ressursforbruk i tjeneste-produksjon og forvaltning.

Organisasjonens infrastruktur og teknologi skal legge til rette for effektive arbeidsprosesser.


Utv

ikli

ng

so

mrå

de

r

2013

Påvirke utbyggere slik at de velger miljøvennlige og fleksible løsninger for hovedoppvarming av bygg og slik at andelen lavenergibygg i kommunen øker. Sikre helhetlig utvikling av kulturlandskapet rundt kirken og bygdetunet. Øke tilgjengeligheten til Øyeren og Østmarka. Avklare strategi for videre utvikling av Marikollen idrettsplass. Gjennomføre kartlegging og avklare tiltak for å redusere antallet separate avløpsanlegg. Gjennomføre kartlegging av nedgravde oljetanker.

Avklare fremgangsmåte og sette i gang arbeidet med digitalisering av målebrevsarkivet.

Må

le-

ind

ikato

rer Sykefravær


Budsjettavvik


90

Prosjektsider

Prosjektsidene inneholder en beskrivelse med investeringsbegrunnelse, kostnadsanslag og fremdriftsplan. Eventuelle konsekvenser på driftsbudsjettet synliggjøres, både økte driftskostnader (eks. bemanning eller vedlikehold) eller reduserte driftskostnader (eks. effektivisering av arbeidsprosesser). Finanskostnader ved økt låneopptak og momskompensasjon beregnes sentralt. Utgangspunkt for investeringsbudsjettet er oppdatert investeringsplan fra gjeldende handlingsprogram med eventuelle kommunestyrevedtak gjennom året. Rammebevilgninger er løpende budsjettrammer som bevilges på et overordnet nivå, der disponeringen blir prioritert gjennom vedtatte planer, strategidokumenter eller administrative prioriteringslister. For rammebevilgninger vil ansvarlig enhet levere forslag til endringer i budsjettprosessen, mens innspill til disponering av midlene koordineres av ansvarlig enhet gjennom separate prosesser.


91

000100 – Rehabilitering kommunale bygg

Prosjektleder Tor Erik Gundersen

Inv

este

rin

gs

-

be

gru

nn

els

e

Grunnlag for investeringen er strategien ”Temaplan vedlikehold 2010-2013”. Strategien er resultatet av en tilstandsvurdering i 2007 som viste et betydelig etterslep i planmessig vedlikehold på kommunens bygningsmasse som medførte behov for å starte rehabiliteringsarbeider i tillegg til vedlikeholdsarbeider. Planen la til grunn at deler av behovet skulle dekkes av egne mannskaper finansiert over drift i tillegg til mindre rehabiliteringsprosjekter finansiert gjennom rammebevilgning på investeringsbudsjettet. Bevilgningene er basert på en planlagt årlig ramme på 6 mill i årene 2009-2013, med planer om videreføring. I tillegg til en bevilgning på 1 mill til tilstandsvurdering og rehabilitering i 2008. Det er også foretatt tilleggsbevilgninger. I kommunestyret 17.06.2009 ble det bevilget 500’ til oppussing av kjeller i Kirkebyvegen. I kommunestyret 15.06.2011 ble det bevilget 2254’ til veisikring, parkering, drenering av aktivitetsflaten ved Rud skole.

Ram

me

Budsjettramme (i hele tusen) 2013 2014 2015 2016

Kostnadsramme 6 000 6 000 6 000 6 000

Tilskudd

Netto 6 000 6 000 6 000 6 000

Fre

md

rift

Fra 2009 til 2012 er det blitt gjennomført betydelige investeringer i bygningsmassen med tanke på rehabilitering. Totalt er det benyttet ca 34 mill kroner. I tillegg er Fjerdingby skole rehabilitert, badet ved Marikollen ungdomsskole er renovert. I 2013 skal Blystadlia skole rehabiliteres. Dette er gjennomført som egne prosjekter i tillegg til utførte oppgaver i rehabiliteringsprosjektet. For perioden 2013-2016 gjennomføres nå en ny tilstandsvurdering av bygningsmassen i kommunen. Dette er oppstart av arbeid med å revidere temaplanen i 2013. For prioriteringene i året 2013 legger rådmannen eksisterende planverk til grunn men tar hensyn til den oppdaterte tilstandsvurderingen når den foreligger. Avhengig av resultatet fra denne vurderingen vil rehabiliteringsprosjektet fortsette med å gjennomføre rehabiliteringsoppgaver etter en prioritert liste, som ennå ikke er klar for 2013 og framover.


92

000110 – Funksjonsendringer kommunale bygg


Inv

este

rin

gs

-

be

gru

nn

els

e

I perioden 2008-2010 ble det gjennomført omorganisering av eiendomsenheten og rolleavklaring i forhold til eiendomsenhetens ansvar og øvrige enheters ansvar i forhold til drift, vedlikehold, rehabilitering og funksjonsendringer i kommunens bygningsmasse. Som en oppfølging av dette ble ”Temaplan vedlikehold 2010-2013” vedtatt og innebar en rammebevilgning for å ta mindre rehabiliteringsprosjekter. Kommunens tjenester utvikler seg over tid og krever større fleksibilitet i bygningsmassen enn tidligere. Dette innebærer at det er et løpende behov for å foreta mindre funksjonsendringer i byggene til enhver tid. Eksempel på slike behov er bygningsmessige tilpasninger i barnehagene som gjør at barnehagene kan ta inn flere barn. Rådmannen mener det er hensiktsmessig å etablere en rammebevilgning som skal brukes til denne typen mindre funksjonsendringer på 2 mill kroner. Rådmannen legger da til grunn at disse prosjektene ikke krever ytterligere behandling ut over rapportering og avslutning. For 2013 er forslaget 8 mill kroner høyere enn den løpende rammen på 2 mill kroner. Det skyldes at det er behov for å ta i bruk kjelleren på Løvenstad skole til spesialrom. Dette er en videre oppfølging av «lekkasje-prosjektet» og en oppfølging av skolebruksplanen for 2010-2015. I tillegg er dette en oppfølging av vedtak i k-sak 12/74 der ble det fattet følgende vedtak: Bevilgning til rehabilitering av biblioteket og økte driftsrammer behandles i forbindelse med handlingsprogrammet for 2013-16. For 2013 vil det også være aktuelt å gjøre bygningsmessige tilpasninger i Sannum barnehage for å kunne etablere en base for utegruppe. I de tilfeller der bevilgningen brukes til større prosjekter (prosjekter ut over 1 mill kroner) bør prosjektene likevel behandles som saker i kommunestyret selv om de finansieres fra denne bevilgningen.

Ram

me


Kostnadsramme 10 000 2 000 2 000 2 000

Tilskudd

Netto 10 000 2 000 2 000 2 000

Fre

md

rift

Det legges til grunn at prosjekt på Løvenstad skole og Sannum barnehager skal ferdigstilles til 1.8.2013. I øvrige prosjekter gjenstår avklaring om prioritering og framdrift.


93

001700 – Transport Prosjektleder Tor Erik Gundersen

Inv

este

rin

gs

-

be

gru

nn

els

e

Eiendomsenheten driver transport av skolebarn ved hjelp av to minibusser. Det er nødvendig med 2 minibusser fordi transportene skal skje innenfor samme tidsrom. Den lille bussen (9-pass.) er en VW Caravelle 2000 modell. I tillegg til at den er umoderne og usikker i forhold til dagens tilsvarende biler, begynner også mye å bli utslitt og klar for utskifting. Rådmannen foreslår å øke kapasitet for transport ved å erstatte denne bussen med en moderne 16-passasjerers buss. Eksisterende 16-setersbuss kjører de fleste turer i dag med helt full buss og har derfor ingen mulighet til økning. Ved å erstatte den gamle bussen kan vi kutte en tur på morgenen med en 16-pass.

Ram

me


Kostnadsramme 750

Tilskudd

Netto 750

Ko

stn

ad

s-

an

sla

g

Kostnadsanslaget er basert på kjennskap til markedet.


94

000402 – Demenssenter


Inv

este

rin

gs

-

be

gru

nn

els

e Demenssenter med 32 sykehjemsplasser og 30 dagsenterplasser. Demenssenteret etableres i tilknytning til

Løvenstadtunet og lokalisering er basert på sambruk. Etableringen er i tråd med prognoser for fremtidig behov og i henhold til vedtatt handlingsprogram og omsorgsplan. Hovedmålsettingen med utbygging av demenssenter er å styrke tilbudet til demente med omfattende behov, og overfor pårørende og brukere med ikke så omfattende behov, gjennom å samle tjenestene og fagkompetansen. Prosjektet skal også sikre at kommunen bygger opp riktig kapasitet på institusjonstjenester fram mot 2020.

Ram

me


Kostnadsramme 60 000 56 899

Tilskudd -29 312

Netto 60 000 27 577

Are

al-

be

ho

v

Byggeprosjektet omfatter opparbeiding av nødvendig infrastruktur fram til tomt, klargjøring av tomt, samt bygningstekniske og tomtetekniske arbeider til komplett anlegg. Det forutsettes utnyttelse av service-funksjoner som kjøkken, vaskeri etc. på Løvenstadtunet. Det etableres 4 bygningskropper med 8 boenheter i hver. Fellesfunksjonene som dekker 8 boenheter lokaliseres i midtpartiet i hver av de 4 bygningskroppene.

Ko

stn

ad

s-

an

sla

g

Det er utarbeidet følgende kostnadsanslag:

Forprosjekt 1 000 000

Byggekostnad nybygg, Demenssenter 80 500 000

Byggekostnad ombygging, Løvenstadtunet 8 290 000

Inventar nybygg (iht. lister) 4 290 000

Utomhus 3 000 000

Infrastruktur (vei, vann, avløp etc.) 7 000 000

Prisstigning 7% 7 290 000

Uforutsett 10% nybygg 9 050 000

Uforutsett 15% ombygging 1 240 000

Totalt avrundet (inkl mva) 121 660 000

Det er også lagt til grunn et tilskudd fra Husbanken på kr 29 312 000,-.

Fre

md

rift

Prosjektet er i overgangen mellom skisseprosjekt og forprosjekt. Reguleringsarbeid er igangsatt i samarbeid mellom arkitekt og Utbyggingsservice. Når politisk vedtak foreligger sendes rammesøknad parallelt med anbudsutlysning. Utarbeiding av konkurransegrunnlag og rammesøknad forventes sluttført til januar 2013. Byggeperiode planlegges påbegynt i mai 2013 med overlevering til 01.07.2014. Den siste måneden før overlevering avsettes til prøvedrift og ordinær drift starter fra 01.08.2012.

Sam

fun

ns-

verd

i

I henhold til Omsorgsplanens punkt 1.2 Beregnet behov for tjenester er følgende forutsetning lagt til grunn: ”På sikt vil Norge få en betydelig eldre befolkning, med en anslått dobling av antall personer 67 år og over frem mot 2060. Veksten er en følge av de stadig større fødselskullene fra 1933 og utover, samt økende levealder. Forventet levealder for nyfødte er forutsatt fortsatt å øke, noe som bygger på en analyse av utviklingen helt siden 1900. Forskjellen i levealder mellom kvinner og menn forventes å synke, og forventet levealder anslås å øke.” Det er en kjensgjerning at demens tiltar med alderen. Ved den betydelige økningen i antall eldre som anslås i Omsorgsplanen vil behovet for demens- og omsorgsplasser øke parallelt.

Dri

fts-

ko

ns

ekven

s Drift av demenssenteret vil generere løpende driftskostnader i form av bygnings- og anleggsmessig drift,

samt bemanning og drift av tjenester på demenssenteret. Anslag på helårskostnad for bygnings- og anleggsmessig drift er basert på egne erfaringstall ved drift av eksisterende omsorgssenter og er anslått til kr 600 000,-. I tillegg beregnes det ca kr 100 000,- i vedlikehold av ny veg. De bemanningsmessige kostnadene er anslått til 14,2 mill med helårsvirkning. Det er i økonomiplanen tatt høyde for at bygget taes i bruk i løpet av 2014, med helårsdrift fra 2015.


95

000403 – Rehab. Fjerdingby omsorgssenter


Inv

este

rin

gs

-

be

gru

nn

els

e Behov for prosjektet er avklart gjennom behandling av Omsorgsplan 2010-2020. Behovet er knyttet til teknisk

oppgradering og noe ombygging for å forlenge byggets levetid.

Ram

me


Kostnadsramme 2 000 14 000 14 000

Tilskudd

Netto 2 000 14 000 14 000

Are

alb

eh

ov Kostnadsanslaget er basert på at bruttoareal eksisterende bygg 5321 m2. Rehabilitering av omsorgssenteret

vil omfatte største delen av arealet.

Ko

stn

ad

s-

an

sla

g

Dette er å anse som en reservering av økonomiskramme for å gjennomføre et mindre rehabiliteringsprosjekt ved Fjerdingby omsorgssenter. Et overslag på 30 mill avsettes gir en kvadratmeterpris på noe over 5 000 kroner. Det innebærer at dette ikke er en fullrehabilitering og baserer seg på omtrent samme romløsning som i dagens senter. Tilskudd fra husbanken er svært usikkert da eksisterende omsorgsenter ikke tilfredsstiller Husbanken arealkrav og planløsninger.

Fre

md

rift

Planfase februar - desember 2013. Byggetid høst 2014 - vår 2015.

Sam

fun

ns-

verd

i

Oppgradering av 43 eksisterende omsorgsplasser i et velfungerende omsorgssenter som gir senteret en forlenget levetid.

Dri

fts-

ko

ns

ekven

s Fristilling av beboerplasser er nødvendig under 1 års byggetid. Dette samordnes med bygging av

demenssenter på Løvenstad og er avhengig av at dette senteret er ferdigstilt og tatt i bruk.


96

000610 – Rehabilitering Blystadlia skole


Inv

este

rin

gs

-

be

gru

nn

els

e

Kommunestyret vedtok i sak 12/79 å rehabilitere Blystadlia skole. Saken er utredet og vedtatt på bakgrunn av følgende hovedmålsettinger:

- Skolen skal rehabiliteres opp mot dagens standard på nybygg - Skolen skal moderniseres med vekt på fleksibel bruk av undervisningslokalene jfr skolebruksplanen

2010-2015 - Bygget skal arealeffektiviseres - Rehabiliteringen skal bidra til at det bygges om lag 50 nye barnehageplasser i Blystadlia

Ram

me



Tilskudd

Netto 43 610 10 000

Are

alb

eh

ov Deler av dagens SFO lokaler + eksisterende undervisningsarealer blir benyttet til barnehage fra høsten 2012.

Skolen blir bygget noe om for å tilpasse skolen til elevtallet. Det må avsettes arealer for heisesjakt, heisemotor mv i begge etasjer samt tilrettelegge utomhusadkomster for bevegelseshemmede.

Ko

stn

ad

s-

an

sla

g

Kostnadsanslag jf. saksfremlegg i kommunestyret 10.10.2012: Forprosjekt 1 000 000,- Byggekostnad inkl. prosjektering og administrasjon 52 620 000,- Inventar 3 500 000,- Utomhus (inkl. 1 200 000,- til nærmiljøanlegg) 6 350 000,- Prisstigning 7 % 4 410 000,- Uforutsett 15 % 9 520 000,- Total avrundet 77 400 000,-

1 200 000,- til nærmiljøanlegg skal finansieres over rammen til kulturprosjekter, og trekkes derfor ut fra kostnadsrammen til dette prosjektet. Total kostnadsramme uten nærmiljøanlegg er 76 200 000,-. Tidligere bevilget: 2 590 000,-, samt 20 mill som rebudsjetteres fra 2012.

Fre

md

rift

Forprosjekt høsten 2012. Byggestart mars 2013 og ferdigstilling vinter 2014.

Sam

fun

ns

-

verd

i

Dekke barnehagebehovet i nærmiljøet i Blystadlia. Utnytte eksisterende bygningsmasse for å redusere energi- og andre driftskostnader til lokaler pr. tjeneste.

Dri

fts-

ko

ns

ekven

s Driftskonsekvenser av økt barnehagekapasitet er innarbeidet i kostnadsprognoser for barnehageområdet.


97

001500 – Barnehagekapasitet Prosjektleder Tor Erik Gundersen

Inv

este

rin

gs

-

be

gru

nn

els

e Kommunen vokser gjennom at det bygges ut nye boliger i Smestad/Hektner-området. For 2013 vil behov for

økt antall barnehageplasser i hovedsak dekkes med mindre tiltak innenfor eksisterende barnehager. For 2014 vil ombygd skole i Blystadlia dekke behovet for flere plasser. Deretter må kommunen forvente at det må bygges ut enten i privat eller kommunal regi. I utgangspunktet trengs den kapasiteten i området Fjerdingby eventuelt Smestad.

Ram

me



Tilskudd

Netto 11 000 25 000

Are

alb

eh

ov Uspesifisert avsetning av bevilgning til å løse kapasitetsutfordring i barnehagesektoren eller langsiktig

barnehageløsning i Blystadlia.

Ko

stn

ad

s-

an

sla

g

Anslaget har som hensikt ”å reservere økonomi” til formålet.

Fre

md

rift

Ny barnehage planlegges i 2014. Bygges i 2014 - 2015.

Sam

fun

ns-

verd

i

Nødvendig for barnehagedekningen

Dri

fts-

ko

ns

ekven

s

Økte driftsutgifter med ny barnehage. Dette er det til en viss grad tatt høyde for gjennom at det er budsjettert med vekst i barnetall innenfor barnehagesektoren. Prognoser for vekst så langt fram i tid er beheftet med usikkerhet.


98

006000 – IKT-systemer

Prosjektleder Ben Marius Lundberg

Inv

este

rin

gs

-

be

gru

nn

els

e Rælingen kommune har gjennom vertskommunesamarbeidet Øyeren IKT etablert en ny teknisk plattform

bestående av ny serverpark, infrastruktur og fiber til alle lokasjoner i kommunen. For å utnytte denne investeringen på en god måte vil det være hensiktsmessig med en felles applikasjonsplattform for de tre samarbeidskommunene. Investeringene som foretas på bakgrunn av bevilgningen følger en prioriteringsliste. I 2010 ble det bevilget 2 mill, og 1 mill i 2011. Rammen baserer seg på en årlig bevilgning på 1 mill.

Ram

me


Kostnadsramme 1 970 1 000 1 000 1 000

Tilskudd

Netto 1 970 1 000 1 000 1 000

Fre

md

rift

Planlagte tiltak:

2013 2014 2015 2016

eHandel 1 000

Telefoniløsning for servicetorget 330

Digital ringperm - Skole IKT 135

Norsk helsenett - ProfilKOM 65

Ipad prosjekt for barnehage 130

Arkivløsning for barnehageportalen 85

Emøte til politikerne (økning i antall enheter) 75

Elevvurderingssystem for skole (forprosjekt og pilot) 150

Arbeidsflate - modernisering, Ephorte 5 400 300 500

eLæringsplattform 200 200

Mobile kom.løsninger - LYNC, mobil profil 400 500 500

Sum 1 970 1 000 1 000 1 000

Sam

fun

ns-

verd

i

En modernisering av kommunens tjenesteproduksjon gjennom utnyttelse av IKT vil føre til at kommunens oppgaver gjennomføres på en mer kostnadseffektiv måte. Innbyggerne opplever kommunen som tilgjengelig og åpen. Moderne IKT-løsninger vil gi kommunen en mer miljøvennlig profil.

Dri

fts-

ko

ns

ekven

s

Moderne IKT-systemer vil muliggjøre gevinstrealiseringer, i form av reduserte kostnader, kvalitetsheving og/eller produktivitetsforbedring, i driften hos de involverte enhetene. Kompetanseheving blant de ansatte vil føre til økt produktivitet og lavere sykefravær.


99

040100 – Idrett og friluftsliv Prosjektleder Kirsten Hauso

Inv

este

rin

gs

-

be

gru

nn

els

e

Grunnlag for investeringer til idrett og friluftsliv er ”Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2009-2020” vedtatt 09.12.2009. Planen skal sikre styring, prioriteringer og helhet i anleggsutbyggingen, skape gode arenaer som bidrar til gode nettverk og nærmiljøer, få flere med i fysisk aktivitet, sikre arealer for lek, friluftsliv og idrett, og informere planens lesere om idretts- og aktivitetstilbudene i kommunen. Bevilgningene var tidligere basert på en planlagt årlig ramme på 3 mill. I tillegg er det opprettet prosjekter med separat bevilgning knyttet til tiltak i kommunedelplanen. Fra og med 2013 skilles kr 500 000,- ut fra den årlige rammen til idrett og friluftsliv og danner en separat bevilgning for nærmiljøanlegg. Dette følger av at det er utarbeidet en egen veileder for utbygging av nærmiljøanlegg. Rammebevilgningen for andre idretts- og friluftslivtiltak er derfor redusert til 2,5 mill kroner årlig. Gjennom vedtakspunkt 3 i kommunestyrets behandling av handlingsprogram 2013-2016 ble bevilgningen for 2013 økt med 2 mill til lyssetting av turstien fra Sandbekken til innerst i Aamodtdammen.

Ram

me


Kostnadsramme 4 500 2 500 2 500 2 500

Tilskudd

Netto 4 500 2 500 2 500 2 500

Fre

md

rift

Planlagte tiltak:

2013 2014 2015 2016

Turvei Nordby til Myrdammen 1 400

Realisering av planer Marikollen

Turvei med lys Aamodtdammen 2 000

Turvei Marikolen til Ramstadsjøen

Andre tiltak 1 100 2 500 2 500 2 500

Sum 4 500 2 500 2 500 2 500


100

041000 – Nærmiljøanlegg Prosjektleder Kirsten Hauso

Inv

este

rin

gs

-

be

gru

nn

els

e Grunnlag for investeringer til idrett og friluftsliv er ”Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

2009-2020” vedtatt 09.12.2009 og veileder for Planen skal sikre styring, prioriteringer og helhet i anleggsutbyggingen, skape gode arenaer som bidrar til gode nettverk og nærmiljøer, få flere med i fysisk aktivitet, sikre arealer for lek, friluftsliv og idrett, og informere planens lesere om idretts- og aktivitetstilbudene i kommunen.

Ram

me



Tilskudd

Netto 500 500 500 500

Fre

md

rift

Fra og med 2013 skilles kr 500 000,- ut fra den årlige rammen til idrett og friluftsliv og danner en separat bevilgning for nærmiljøanlegg. For 2013 og 2014 er det forutsatt at 600 tkr av denne bevilgningen skal benyttes til utbygging av nærmiljøanlegg ved Blystadlia skole. I tillegg skal det forskutteres 600 tkr i spillemidler for disse prosjektene.


101

060100 – Vann og avløp Prosjektleder Henning Colbjørnsen

Inv

este

rin

gs

-

be

gru

nn

els

e Grunnlag for investeringer til vann og avløp er ”Hovedplan vann og avløp 2012-2020” vedtatt 31.08.2011.

Hovedplanen er et lokalt styringsdokument for Rælingen kommune, og skal gi føringer for et målrettet arbeid for å nå kommunens mål innen områder som vannforsyning og miljø, samt oppfylle overordnede myndigheters krav til vannforsyningssystemer og et renere vannmiljø.

Ram

me


Kostnadsramme 13 950 14 650 11 000 12 000

Tilskudd

Netto 13 950 14 650 11 000 12 000

Fre

md

rift

Planlagte tiltak:

2013 2014 2015 2016

Elveledning Nordby 2 500

Aamodt Nedre 7 200 5 800 4 000

Aamodt Øvre 500 4 000 4 000

Utskifting av biler og maskiner 450 450 500 500

Selvfallsledning Nes 2 800

Rud-området 1 000 1 000 10 000

Andre tiltak 500 3 400 1 500 1 500

Sum 13 950 14 650 11 000 12 000 Investeringsbehovet er redusert med 4 mill ift Hovedplan. Økte inntekter på tilknytningsgebyrer benyttes til å redusere investeringsbehovet på avløpsområdet ift utskifting av gammel infrastruktur i stedet for å midlertidig redusere prisene.


102

060200 – Veg Prosjektleder Jon Mikalsen

Inv

este

rin

gs

-

be

gru

nn

els

e Grunnlag for investeringer til veg er ”Hovedplan veg 2012-2020” vedtatt 31.08.2011. Hovedplanen er et lokalt

styringsdokument for Rælingen kommune og et arbeidsdokument for kommunalteknikk. Dokumentet gir en beskrivelse av hvordan vegnettet skal forvaltes, driftes og eies, og gir en oversikt over kostnader knyttet til veg.

Ram

me


Kostnadsramme 4 000 4 000 4 000 4 000

Tilskudd

Netto 4 000 4 000 4 000 4 000

Fre

md

rift

Planlagte tiltak:

2013 2014 2015 2016

Aamodt Nedre 1 500 1 000

Aamodt Øvre 1 500 1 000

Kurlandsvegen, Hans Holtsveg, Torgenholtvegen og Westbye Egebergsveg200

Strømsvegen, Løkkevegen og Furustien 850 150 150

Rud 1 400 2 500

Små prosjekter 100 100 100

Veibelysning 350 350 350 350

Utskifting av biler og maskiner 750 750 750 750

Uforutsette kostnader 250 250 250 300

Andre tiltak

Sum 4 000 4 000 4 000 4 000


103

060400 – Trafikksikkerhet Prosjektleder Jon Mikalsen

Inv

este

rin

gs

-

be

gru

nn

els

e Oppfølging av trafikksikkerhetsplanen.

Et årlig investeringsbeløp på kr 420 000,- avsettes i tråd med planen. Dette gir sammen med en forutsatt like stor del av statlige trafikksikkerhetsmidler mulighet til å følge opp de konkrete tiltakene.

Ram

me



Tilskudd

Netto 420 420 420 420

Fre

md

rift

Planlagte tiltak:

2013 2014 2015 2016

Fortau Støtterudvegen 1 000

Trafikksikkerhetsplan 150

Tilskudd -730

Andre tiltak 420 420 420

Sum 420 420 420 420


104

Planer og strategidokumenter

Tabell 1 – Oversikt over vedtatte og gjeldende planer og strategidokumenter

Tittel

Periode Vedtatt

Kommentarer

Kommuneplan for Rælingen 2006-17 18.04.2007 Kstyret

Samfunns- og arealdel. Plankart. Veileder estetikk.

Kommunedelplan Fjerdingby 2009-20 04.11.20094

Kstyret Plan + arealkart. Kortversjon laget.

Kommunedelplan energi og klima

2009-20 09.12.20095

Kstyret Kortversjon laget.

Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

2009-20 09.12.2009 Kstyret

Vedlegg. Ideskisser. Handlingsplan 09-12.

Kommunedelplan trafikksikkerhet

2008-17 29.04.2009 Kstyret

Kommunedelplan grønn plan

2006-17 18.04.2007 Kstyret

Plandel. Tema- og samlekart.

Kommunedelplan landbruk

2006-17 18.04.2007 Kstyret

Skolebruksplan

2010-15 16.06.2010 Kstyret

Omsorgsplan

2010-20 27.04.2011 Kstyret

Plan for helhetlig rehabilitering

2005-09 21.09.2005 Kstyret

Plan for flyktning- og integreringsarbeidet i Rælingen

2011-14 Under arbeid.

Plan for psykisk helse 2007-10 20.06.2007 Kstyret

Skal revideres.

Ruspolitisk plan

26.10.2005 Kstyret

Skal revideres.

Temaplan vedlikehold /oppgradering kommunale bygg

2010-13 10.02.2010 Kstyret

Hovedplan veilys

2009-16 18.3.2009 Kstyret

Hovedplan vei

2012-20 31.08.2011 Kstyret

Hovedplan vann og avløp

2012-20 31.08.2011 Kstyret

Boligsosial handlingsplan

2008-11 24.11.2008

Kulturminneplan for Rælingen

12.12.2001 Kstyret

Tematisk plan for landskaps-områder med høy vernestatus

29.9.1999 Kstyret

Fisketiltaksplan

2011-14 10.01.2011 Viltnemnda

Strategidokument for næring og næringsutvikling

04.02.2009 Kstyret

Kommunikasjonsplan

2010-13 10.02.2010 Kstyret

Arbeidsgiver- og organisasjons-plattform for Rælingen kommune

2007-10 20.06.2007 Kstyret

4 Miljøverndepartementet har stadfestet kommunedelplanen i juli 2012, plandokumentet er oppdatert.

5 Med tilleggsvedtak, kommunestyret 15. juni 2011.


105

Program for plan- og utredningsarbeid Program for plan- og utredningsarbeid viser en samlet prioritering av kommunens planer, strategiarbeid, større prosjekter og utredningsoppgaver for HP-perioden 2013-16. Programmet gjelder for fireårsperioden og revideres årlig. Programmet viser tidsperspektivet for hvilke planer som er under oppstart og når de forventes ferdig. Programmet viser også hvilken enhet (eller avdeling eller kontor) som står ansvarlig for å utføre eller koordinere arbeidet. Programmet lages første gang for HP 2013-16. Programmet er en oppfølging av vedtak av kommunal planstrategi 2012. Planstrategien inneholder en gjennomgang av planbehov, men har ikke besluttet hvilke planer som skal revideres når. Dette gjøres i forbindelse med handlingsprogrammet, der også et ressurs- og finansieringsbehov er vurdert og avklart. Nye planoppgaver og revisjon av gjeldende planer skal som hovedrutine vurderes i forbindelse med kommunal planstrategi. Utover det vil dette kunne vurderes som en del av det årlige arbeid med handlings-program. Oppfølging av vedtatte planer i forhold til økonomiske konsekvenser er en del av det årlige arbeidet med handlingsprogrammet. Vedtatte planer som er til gjennomføring er vist i tabellen nedenfor. Senere versjon av programmet vil kunne inneholde en kolonne med henvisning til hvilke områder i kommuneplanen som følges opp. Ny kommuneplan (med forventet vedtak tidlig i 2014) og påfølgende handlingsprogram, vil kunne inneholde en ny og samordnet målstruktur. Tidslinja, årene 2013-16, markeres slik:

Oppstart: O

Vedtak: V Kommunal planstrategi knytter seg til kommunestyreperiodene, og kommunens første planstrategi ble vedtatt i april 2012. Noen planoppgaver er derfor startet opp i løpet av 2012, og er da finansiert via tertial-rapportering gjennom året, dersom planarbeidet forutsetter bevilgning. Markeringen av tidspunkt for vedtak må vurderes løpende, og vil kunne bli revidert året etter. Kommentarfeltet skal inneholde en beskrivelse av om oppgaven er ny eller om det er en revisjon, samt formalitetene som ligger forut for oppstarten (vedtak, finansiering eller annet). Tittel på plan benevnes med planens nåværende navn, dersom ikke ny tittel er besluttet. Ny (revidert) plan kan derfor få en annen tittel.


106

Tabell 2 – Program for plan- og utredningsarbeid

Tittel

Kommentar Ansvar 13 14 15 16

Kommuneplan for Rælingen Revisjon. Oppstartvedtak i 2011, delbeslutn. i Kps.

Rådmanns-kontoret

V

Kommunedelplaner

Kulturminneplan for Rælingen Revisjon. Oppstartvedtak og finansiering avklart i 2012.

Kultur- og fritidsenheten

V

Kommunedelplan trafikksikkerhet

Revisjon. Oppstartvedtak og finansiering avklart i 2012.

Kommunalteknikk O V

Kommunedelplan landbruk

Revisjon. Vurdert i Kps.

Regionkont landbruk

O V

Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv


Kultur- og fritidsenheten

O V

Kommunedelplan energi og klima


Rådmanns-kontoret

O V

Tematiske planer

Boligsosial handlingsplan

Revisjon. Oppstart vedtak og finansiering avklart i 2012.

Eiendomsenheten O

Plan for psykisk helse og rus

Revisjon / ny plan. Vurdert i Kps. Oppstart i 2012.

Avd. for psyk. helse og rus

V

Skolebruksplan


Rådmanns-kontoret

O V

Temaplan vedlikehold / opp-gradering kommunale bygg


Eiendomsenheten O V

Plan for flyktning- og inkluderingsarbeidet

Ny plan. Arbeidet er i sluttfasen.

Enhet familie og helse

V

Alkoholpolitisk plan

Ny plan. Vurdert i Hp 13-16.

Rådmanns-kontoret

O V

Støyplan

Ny plan. Plantype og omfang ikke avklart.

Kommunalteknikk

Strategiarbeid

Strategidokument for skoleeier Nytt dokument. Vurdert i Kps.

Rådmanns-kontoret

O V


107

Budsjettskjema

Tabell 1 – Skjema 1A

Just bud

2012 2013 2014 2015 2016

Skatt -376 500 -406 900 -411 700 -416 800 -422 200

Rammetilskudd -284 700 -290 700 -293 400 -299 200 -303 400

Rentekompensasjon -4 942 -4 500 -4 500 -4 500 -4 500

Sum frie inntekter -666 142 -702 100 -709 600 -720 500 -730 100

Renteinntekter -6 105 -6 400 -6 700 -7 000 -7 200

Renteutgifter 32 692 31 400 34 600 36 700 38 200

Avdrag 28 068 30 700 34 700 36 100 37 300

Netto finans 54 655 55 700 62 600 65 800 68 300

Til ubundne avsetninger 9 300 70 0 0 0

Bruk av tidligere års regnskap -5 800 0 0 0 0

Bruk av ubundne avsetninger -1 952 0 0 0 0

Netto avsetninger 1 548 70 0 0 0

Overført til investering 4 800 25 280 0 0 0

Fra skjema 1B 605 139 621 050 647 000 654 700 661 800

Merforbruk/mindreforbruk 0 0 0 0 0


108

Tabell 2 – Skjema 1B

Just bud

2012 2013 2014 2015 2016

Politisk virksomhet 4 642 4 940 4 190 4 690 4 190

Rådmannskontoret 9 751 9 820 8 820 8 820 8 820

Organisasjonsenheten 16 235 17 190 17 290 17 430 17 430

Økonomienheten 8 675 8 940 8 940 8 940 8 940

Øyeren IKT 8 166 8 100 8 420 8 380 8 340

Eiendomsenheten 23 700 26 460 25 710 26 010 26 010

Støtteenheter 71 169 75 450 73 370 74 270 73 730

Blystadlia skole 14 057 14 020 14 020 14 020 14 020

Fjerdingby skole 18 163 18 280 18 280 18 280 18 280

Løvenstad skole 13 917 13 990 13 990 13 990 13 990

Nordby skole 7 893 7 960 7 960 7 960 7 960

Rud skole 18 419 19 650 19 650 19 650 19 650

Marikollen u-skole 21 375 23 170 23 170 23 170 23 170

Sandbekken u-skole 19 010 19 740 19 740 19 740 19 740

Smestad skole 8 749 9 180 9 180 9 180 9 180

Felles skoler 4 488 7 160 9 330 11 830 14 330

Skoler 126 071 133 150 135 320 137 820 140 320

Mårbakken barnehage 5 616 4 650 4 650 4 650 4 650

Sannum barnehage 7 859 7 710 7 710 7 710 7 710

Elgen barnehage 6 031 5 880 5 880 5 880 5 880

Løvlia barnehage 8 131 7 670 7 670 7 670 7 670

Lilleborg og Torva barnehage 13 781 13 390 13 390 13 390 13 390

Løvenstad barnehage 7 847 6 040 6 040 6 040 6 040

Heimen barnehage 6 637 6 240 6 240 6 240 6 240

Felles barnehager 65 984 71 400 75 200 79 200 83 200

Barnehager 121 886 122 980 126 780 130 780 134 780

Kultur- og fritidsenheten 10 904 11 210 11 210 11 210 11 210

Kultur 10 904 11 210 11 210 11 210 11 210

Enhet familie og helse 47 938 50 740 50 740 50 740 50 740

NAV 23 993 24 080 24 080 24 080 24 080

Hjemmebaserte tjenester 42 559 45 190 45 190 45 190 45 190

Institusjonstjenester 64 511 66 660 70 660 80 860 80 860

Tilrettelagte tjenester 70 885 74 490 74 210 73 810 73 410

Felles helse og omsorg 15 531 17 240 18 240 18 240 18 240

Helse og omsorg 265 417 278 400 283 120 292 920 292 520

Kommunalteknikk 18 381 19 700 19 800 19 800 19 800

Kommunalteknikk, selvkost -6 500 -6 350 -6 350 -6 350 -6 350

Utbyggingsservice 4 145 4 130 4 130 4 130 4 130

Utbyggingsservice, selvkost -450 -680 -680 -680 -680

Teknisk 15 576 16 800 16 900 16 900 16 900

Innsparingsbehov 0 0 -14 550 -25 150 -24 710

Sektorrammer 611 023 637 990 632 150 638 750 644 750

Felles driftskostnader -5 884 -16 940 14 850 15 950 17 050

Til skjema 1A 605 139 621 050 647 000 654 700 661 800


109

Tabell 3 – Skjema 2A

Just bud

2012 2013 2014 2015 2016

Investering i anleggsmidler 52 276 179 200 123 459 66 920 28 920

Utlån og forskutteringer 15 000 18 000 18 000 18 000 18 000

Avdrag på lån 0 2 200 2 200 2 200 2 200

Avsetninger 12 821 1 800 1 800 1 800 1 800

Årets finansieringsbehov 80 097 201 200 145 459 88 920 50 920

Bruk av lånemidler invest. -62 687 -150 712 -72 447 -55 820 -25 620

Bruk av lånemidler form.lån 0 -18 000 -18 000 -18 000 -18 000

Inntekter fra salg av anl.midler -10 000 0 0 0 0

Tilskudd til investeringer -40 0 -29 312 0 0

Mottatte avdrag på utlån 0 -4 000 -4 000 -4 000 -4 000

Refusjoner -2 299 0 0 0 0

Sum ekstern finansiering -75 026 -172 712 -123 759 -77 820 -47 620

Overført fra drift -4 800 -28 488 -21 700 -11 100 -3 300

Bruk av avsetninger -271 0 0 0 0

Sum intern finansiering -5 071 -28 488 -21 700 -11 100 -3 300

Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 Tabell 4 – Skjema 2B

Just bud

2012 2013 2014 2015 2016

Rehab. kommunale bygg 5 235 6 000 6 000 6 000 6 000

Funksjonsendr. komm. bygg 0 10 000 2 000 2 000 2 000

Transport 0 750 0 0 0

Demenssenter 3 500 63 000 56 889 0 0

Rehab. Fjerdingby oms.senter 0 2 000 14 000 14 000 0

Rehab. Blystadlia skole 2 400 63 610 10 000 0 0

Barnehagekapasitet 0 0 11 000 25 000 0

IKT-systemer 3 858 1 970 1 000 1 000 1 000

Idrett og friluftsliv 1 088 4 500 2 500 2 500 2 500

Nærmiljøanlegg 0 500 500 500 500

Vann og avløp 13 006 18 950 14 650 11 000 12 000

Veg 2 400 7 000 4 000 4 000 4 000

Trafikksikkerhet 840 420 420 420 420

Investeringstilskudd til kirken 1 975 500 500 500 500

Øvrige prosjekter 17 974 0 0 0 0

Invest. (fra skjema 2A) 52 276 179 200 123 459 66 920 28 920


110

Vedtakstekst 1. Skatt på inntekt og formue settes til de maksimalsatser Stortinget måtte bestemme. 2. Investerings- og driftsbudsjettet vedtas slik det foreligger. 3. Det bevilges kr 2000’ til lyssetting av turstien fra Sandbekken til innerst i Åmodtdammen, med mål om

gjennomføring av etableringen i 2013. Tiltaket finansieres ved låneopptak og tippemidler. 4. Kompensasjonen på 1.500.000 kroner for beregnet elevtallsvekst kommende budsjettår fordeles i sin

helhet i skolens rammer for 2013. 5. Det bevilges ytterligere kr 900.000 til «Prosjekt rælingskolen», med tillegg av kr 100.000 til hver av

ungdomsskolene for styrking av valgfag med vekt på realfagene. 6. Merkostnaden, samlet kr 1.100.000 dekkes ved bruk av disposisjonsfondet. 7. Det gjøres låneopptak på 122,92 mill til investeringer og 18 mill til startlån. 8. Det overføres 25,28 mill fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. 9. Betalingsregulativet og gebyrregulativet vedtas slik det foreligger. 10. Foreløpige beregnede tilskuddssatser drift til ordinære ikke-kommunale barnehager jf. saksfremlegg tas

til orientering. Rådmannen gis fullmakt til å endre satsene ved endringer i beregningsgrunnlaget og evaluere rutiner for endringstilskudd. Formannskapet orienteres ved eventuelle endringer. Tilskuddssatser kapital følger nasjonale satser.

11. Kommunestyret viderefører fastsatte regler for godtgjøring. Ordførers godtgjørelser skal følge rådmannens lønn.

12. Rådmannen får fullmakt til å foreta nødvendige budsjettreguleringer av teknisk karakter som ikke berører enhetenes evne til å yte vedtatte tjenester.

13. Administrasjonen anmodes om å arbeide for en nødvendig arealutvidelse av Fjerdingby legesenters lokaler i rådhuset, blant annet for å gi plass for ny fastlege.

14. Kommunestyret ber rådmannen utrede ny 11 bane på Marikollen. Utredningen skal synliggjøre økonomiske konsekvenser, både med og uten undervarme. Fotballklubben skal involveres i utrednings-arbeidet. Investeringskostnadene forutsettes dekket som et spleiselag mellom Rælingen kommune, statlige spillemidler og Rælingen fotballklubb. Saken fremmes for kommunestyret i mars 2013.

15. Vi ber om at rådmannen orienterer formannskapet om gjennomsnittlig botid for brukere av psykiatriboliger. I kommunens psykiatriplan av 2005 heter det bl.a. følgende i handlingsplanen: «Oppretting av vernet botiltak med døgnkontinuerlig oppfølging, fem plasser hvorav minimum en skal være gjennomgangsbolig.» Disse boligene er ikke blitt en realitet. Kommunestyret ber rådmannen legge frem revidert rusplan innen juni 2013. I planarbeidet skal behovet for bemannede boliger vurderes ut fra dagens behov. Det nedsettes en tverrfaglig arbeidsgruppe med mandat å utarbeide en funksjonsplan for tilrettelagte boliger for rusbrukere med manglende boevne. Gruppen skal også vurdere aktuelle tomter for plassering av boligen. Ut fra en akutt boligsituasjon for flere brukere ber kommunestyret om at Rådmannen legger fram en sak om etablering av rusboliger høsten 2013.

16. Endringsforslag til 10. kulepunkt under «Strategi» s. 21. Hele kulepunktet foreslås erstattet med: «Kartleggingsresultatene i skolen skal brukes systematisk for å sikre enkeltelevers faglige utvikling, og systemforbedring skal sikres gjennom et langsgående utviklingsarbeid.

17. Fjerdingbyutviklingen skal inngå som eget utviklingsmål på enheten Rådmannskontoret. 18. Kommunestyret anmoder rådmannen sammen med kirkevergen å finne en akseptabel arbeidsordning

på Rælingen kirkegård med tanke på tilfredsstillende gravferdsvirksomhet. 19. Årsbudsjett for 2013 og Handlingsprogram for 2013-2016 med vedlegg vedtas slik det foreligger.

Protokolltilførsel på vegne av H, Frp, V og Krf: Alle partiene i kommunestyret forutsettes innforstått med at H, Frp, V og Krf’s tilslutning til endelig vedtak om Handlingsprogram 2013 – 2016 slik det foreligger med vedtatte endringer, er alene å forstå som tilslutning til at kommunen må ha et lovlig vedtatt handlingsprogram og budsjett. Tilslutningen medfører ikke tilslutning til verken den økonomiske disponeringen, eller den politiske innretningen. H, Frp, V og Krfs politikk og forslag fremkommer i partienes egne endringsforslag til budsjett og handlingsprogram 2013-2016.

Documents

Handlingsprogram 2013-2016 - CustomPublish · Diagram 1 – Befolkningsutvikling hovedkomponenter Befolkningsutvikling - hovedkomponenter-100-50 0 50 100 150 200 250 300 350 ... *