17
Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt bebyggelse i Eidsvoll kommune 2017-2021

Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt …...1 1. Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i år 2000, og innlemmet i

  • Upload
    others

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt …...1 1. Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i år 2000, og innlemmet i

Handlingsplan for

opprydding i avloslashp fra spredt bebyggelse i Eidsvoll

kommune 2017-2021

Sammendrag

Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp av sanitaeligrt avloslashpsvann fra mindre avloslashpsanlegg

etter kapittel 12 i forurensningsforskriften Som forurensningsmyndighet er kommunen forpliktet til

aring overvaringke miljoslashtilstand og om noslashdvendig iverksette miljoslashforbedrende tiltak i de lokale vassdragene

Utslipp fra mindre avloslashpsanlegg er hovedkilden til lokal bakterieforurensning og en viktig kilde til

utslipp av fosfor som gir overgjoslashdsling og algevekst i vassdragene Opprydding i spredt avloslashp er et

viktig tiltak for aring naring maringlet i EUs rammedirektiv for vann som er aring sikre god kjemisk og oslashkologisk

tilstand i alle vassdrag innen 2021

Handlingsplanen gjoslashr rede for Eidsvoll kommune sin strategi for opprydding i private avloslashpsanlegg

Miljoslashtilstanden i flere av vassdragene i kommunen er daringrlig og planen gir en beskrivelse av

tilstanden i kommunens vassdrag og inndeling i tiltakssoner for opprydding

Oppgradering av private avloslashpsanlegg medfoslashrer kostnader for den enkelte anleggseier og planen

beskriver informasjon som blir gitt i forkant og saksgang

Planen er utarbeidet av Solveig Fagerli og Natalie Bennett Smestad ved kommunalteknisk avdeling i

Eidsvoll kommune

Innhold

1 Innledning 1

2 Formaringl 1

3 Bakgrunnsmateriale 2

31 Miljoslashtilstand i kommunens vassdrag 2

32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer 5

4 Kommunens virkemidler 6

5 Kommunens strategi for opprydding 7

51 Utbygging av kommunalt nett 7

52 Inndeling i tiltakssoner 8

53 Paringlegg om oppgradering 10

54 Kostnader og finansiering 10

6 Informasjon til innbyggerne 11

61 Varsel om paringlegg 11

7 Fremdriftsplan 11

8 Ordforklaringbegreper 12

9 Litteratur og informasjon 13

1

1 Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i aringr 2000 og innlemmet i EOslashS-avtalen i 2009 Hovedformaringlet med vanndirektivet er aring sikre vern og baeligrekraftig bruk av vannmiljoslashet og om noslashdvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljoslashtiltak for aring sikre miljoslashtilstanden i ferskvann grunnvann og kystvann I Norge har vannforskriften fra 112007 lagt det juridiske grunnlaget for aring gjennomfoslashre EUs vanndirektiv i norsk rett

Vannforskriften deler Norge inn i 18 vannregioner som videre er delt inn vannomraringder Eidsvoll kommune tilhoslashrer vannregion Glomma og vannomraringdene HurdalvassdragetVorma Nordre Oslashyeren og Mjoslashsa De fleste av vannforekomstene i Eidsvoll kommune tilhoslashrer HurdalvassdragetVorma Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma omfatter arealer i ni kommuner i fylkene Akershus Oppland og Hedmark Hurdalssjoslashen er stoslashrste innsjoslash i vannomraringdet og Vorma er den stoslashrste elven I flomtider er Vorma landets mest vannrike elv Det er utarbeidet en regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 Vannomraringdene HurdalvassdragetVorma Mjoslashsa og Nordre Oslashyeren er en del av denne planen Planen viser hvordan miljoslashtilstanden er i dag og hvilke tiltak som trengs for aring forebygge forbedre eller gjenopprette tilstanden der det er noslashdvendig Forvaltningsplanen med tiltaksprogram skal gi sektorene det grunnlaget de trenger for aring igangsette miljoslashforbedrende tiltak Miljoslashtilstanden i vassdragene maringles ut fra baringde oslashkologiske (biologiske) og kjemiske forhold EUs vanndirektiv deler vannforekomstene inn i fem oslashkologiske tilstandsklasser (svaeligrt god god moderat daringrlig svaeligrt daringrlig) Grensen for miljoslashmaringlet er satt mellom god og moderat dvs at der hvor miljoslashtilstand er daringrligere enn god skal det settes i verk tiltak

Figur 1 Tilstandsklassifisering og miljoslashmaringl etter

EUs vanndirektiv

Hovedmaringlet i EUs vanndirektiv er aring oppnaring minst god tilstand i overflatevann og grunnvann innen 2021 Opprydding i avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse er et viktig ledd for aring naring dette maringlet Avloslashp fra spredt bebyggelse er i mange omraringder en alvorlig kilde til forurensning av bekker og mindre vassdrag Avloslashpsvann bestaringr av organisk materiale og naeligringsstoffer som kan foslashre til eutrofiering (overgjoslashdsling) og redusert oksygennivaring i vannet Avloslashpsvann inneholder ogsaring bakterier og miljoslashgifter Per 2017 finnes det ca 2 300 eiendommer i Eidsvoll kommune med private avloslashpsloslashsninger

2 Formaringl Hensikten med handlingsplanen er aring redusere forurensningsbidraget fra private avloslashpsanlegg i

Eidsvoll kommune Dette vil vaeligre et bidrag til aring naring maringlet om minst god oslashkologisk tilstand i

vassdragene i samsvar med EUs vanndirektiv

2

3 Bakgrunnsmateriale

31 Miljoslashtilstand i kommunens vassdrag Eidsvoll kommune er en del av vannomraringdene Nordre Oslashyeren Mjoslashsa og HurdalvassdragetVorma

Vannomraringdet Oslashyeren har et areal paring 1285 km2 og beroslashrer fylkene Akershus Hedmark og Oslashstfold

samt 13 kommuner Vannomraringdet Nordre Oslashyeren danner Nord -Europas stoslashrste innlandsdelta Her

finnes Nordens rikeste ferskvannsflora og et usedvanlig rikt dyreliv hvor det er registrert hele 107

roslashdlistearter I tillegg har Oslashyeren Norges rikeste fiskefauna med opprinnelig 25 arter

Vannomraringdet Mjoslashsa bestaringr av Norges stoslashrste innsjoslash og hele dens nedboslashrfelt det vil si alle

tilloslashpselvene med forgreininger Vannomraringdet omfatter arealer i 36 kommuner Nedboslashrfeltet er paring

hele 17 251 km2 Det er ca 40 elver som renner inn i Mjoslashsa Vorma er utloslashpselv Gudbrandsdalslaringgen

med Mjoslashsa er et stort sammenhengende vassdragssystem med svaeligrt viktige oslashkologiske verdier

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma omfatter til sammen 52 vannforekomster 20 innsjoslasher og 32

elvevannforekomster I tillegg kommer grunnvann som fire egne vannforekomster Totalt 21 av

vannforekomstene befinner seg i Eidsvoll kommune Omraringdet dekker et areal paring 1 460 km2 og

omfatter vassdrag som drenerer til Hurdalssjoslashen og Andelva samt vassdrag som drenerer til Vorma

En klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune har blitt utfoslashrt av blant andre

NIVA og NIBIO Klassifiseringen viser at miljoslashtilstanden i flere av vannforekomstene i Eidsvoll

kommune er fra moderat til svaeligrt daringrlig Utslipp fra avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse har stor

innvirkning paring miljoslashtilstanden i vassdragene Figur 2 a-h viser utvalgte vannforekomster og andel

avrenning av biotilgjengelig fosfor som stammer fra private avloslashpsanlegg

Avrenning av organisk stoff og naeligringssalter spesielt fosfor gir problemer med eutrofiering og

saprobiering (tilfoslashrsel av organisk stoff) Dette kan foslashre til endrete habitategenskaper paring bunnen gi

oksygenfrie omraringder under forraringtnelsesprosessene og skape luktproblemer I tillegg kan det i enkelte

tilfeller gi en oppblomstring av giftige alger Avrenning i form av avloslashpsvann gir ogsaring et problem med

hensyn til aring naring brukermaringl knyttet til drikkevann vann til jordbruksvanning og bading grunnet hoslashye

bakterietall

3

a) Sentrumsbekkene Eidsvoll

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

U

oslashn

sket

tils

tan

d

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

b) Nessa med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

Sc) Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

d) Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

Figur 2 a-d Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge

54 39

1 6

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

38

53

3 5

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbruk

UtmarknaturligSum andre kilder

58

37

2 3

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

28

68

2 2

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

4

e) Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

U

oslashn

sket

tils

tan

d

Oslashn

sket

tils

tan

d

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

f) Haeligravassdraget

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

g) Risa med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

h) Andelva med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

Figur 2 f-h Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge

66 19

11 5

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

28

60

5 7

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

56

30

4

9

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashp

Jordbruk

Utmarknaturlig

Sum andre kilder

46

30

21

4

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

5

32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer I samarbeid med studenter fra NMBU (Norges miljoslash- og biovitenskapelige universitet) befarte Eidsvoll

kommune i loslashpet av 2013 alle avloslashpsanlegg i kommunen Resultatene fra befaringen er registrert i

databasen Web-GIS avloslashp som er et forvaltningsverktoslashy for kommunens registrering drift og

overvaringking av avloslashp i spredt bebyggelse Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg

utslipp til resipienter (vannforekomst) og paringvirkning paring miljoslashet Kommunen har i dag derfor relativt

god oversikt over hvilke typer anlegg som finnes i kommunen og hvilken tilstand de befinner seg i

I Eidsvoll kommune er det per 2017 registrert totalt ca 2300 separate avloslashpsanlegg Utslipp fra disse

anleggene er per i dag som foslashlger

Utslipp P (fosfor) 3 055 kgaringr

Utslipp N (nitrogen) 21 677 kgaringr

Utslipp TOC (totalt organisk karbon) 37 354 kgaringr

Som vist i figur 3 er slamavskiller til vassdrag den vanligste anleggstypen ellers er det en del

infiltrasjonsanlegg samt en andel eiendommer med tett tank og graringvannsfiltrering En stor andel av

de private avloslashpsanleggene i kommunen tilfredsstiller ikke dagens krav til utslipp Det kan vaeligre eldre

anlegg hvor renseeffekten er daringrlig eksempelvis slamavskillere med direkte utslipp til

vassdragterreng eller sandfilteranlegg med redusert fosforbindingsevne En del anlegg er heller ikke

riktig dimensjonert etter dagens krav eller er utformet riktig med hensyn til klima og lokale forhold

0

200

400

600

800

1000

1200

An

tall

anle

gg

Renseanlegg i spredt bebyggelse Eidsvoll kommune

Figur 2 Oversikt over type og antall avloslashpsanlegg i Eidsvoll kommune X-aksen viser type anlegg og Y-aksen viser antall anlegg

6

Eidsvoll kommune har ut i fra registreringer av avloslashpsanleggene i WebGis hentet ut miljoslashindeksen til

hvert enkelt anlegg Ut fra beregnet miljoslashindeks er anleggene inndelt i tre ulike miljoslashindeksklasser

som inkluderer

- Hoslashy miljoslashindeks (ge50 - 90) Daringrlig rensing hoslashyt utslipp av naeligringsstoffer

- Middels miljoslashindeks (30 - lt50) Middels rensing paring enkelte naeligringsstoffer

- Lav miljoslashindeks (0- lt30) God rensing eller ingen utslipp av naeligringsstoffer

I Eidsvoll kommune maring ca 60 til 80 av private avloslashpsanlegg oppgraderes eller tilknyttes

kommunalt avloslashpsnett Anlegg som krever oppgradering har miljoslashindeks ge 50 ogeller rensegrad av

fosfor paring lt 90

Figur 3 Diagram som viser prosentvis fordeling av private avloslashpsanlegg etter

hvilken miljoslashindeks anleggene har

4 Kommunens virkemidler Under foslashlger en kort beskrivelse av aktuelle lover og forskrifter som er gjeldende ved opprydding i private avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse Plan- og bygningsloven Kommunen kan kreve eiendommer tilknyttet offentlig nett med hjemmel i plan- og bygningsloven sectsect 27-1 27-2 og 27-3 Forurensningsloven Eiendommer med anlegg som ikke oppfyller dagens rensekrav paringlegges oppgradering av sitt anlegg med hjemmel i forurensingsloven sect 7 Naringr det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven sect 18 oppheve eller endre vilkaringr i tillatelse og om noslashdvendig kalle tillatelse tilbake

61 18

21

Antall anlegg per miljoslashindeksklasse

Hoslashy

Middels

Lav

7

Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017

5 Kommunens strategi for opprydding

51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i

dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger

for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt

nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om

oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette

bygges

Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing

sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt

eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er

den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om

paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til

kommunalt avloslashpsnett

8

52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en

elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som

kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst

ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er

hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og

tiltak

Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i

tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor

miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt

bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre

faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle

vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge

Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune

Vannforekomst Prioritering

Risa med tilloslashpsbekker 1

Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2

Stensbyelva 3

Nessa med tilloslashpsbekker 4

Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5

Haeligravassdraget 6

Sentrumsbekkene Eidsvoll 7

Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8

Andelva med tilloslashpsbekker 9

Feiring 10

Morskogen 11

9

Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli

behandlet samtidig

1

2

8

7

6

5

4

11

3

9

10 9

3

10

53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til

grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og

legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte

Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av

renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om

utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen

Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen

paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det

ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer

54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende

gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving

og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat

for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft

Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre

prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en

kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete

tilbud for sitt anlegg

Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende

Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav

Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget

Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende

entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for

naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og

virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget

Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private

avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen

ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg

11

Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg

Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg

Type anlegg Kostnader

1-husanlegg

Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000

Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000

Graringvann 166 000 ndash 185 000

Tett tank og graringvannsanlegg

180 000 ndash 235 000

Filterbed 125 000 ndash 190 000

2-husanlegg

Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500

Infiltrasjon 145 000

Graringvann 115 000 -121 000

Tett tankt og graringvannsanlegg

145 000 ndash 150 000

Filterbed 110 000 ndash 135 000

Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring

dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og

informasjon finnes paring kommunens hjemmesider

6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens

rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi

informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til

informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at

fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen

utsendelse av informasjonsmateriell osv

61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om

bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon

om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak

7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18

maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil

bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil

kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73

12

Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone

Sone Antall paringlegg (ca)

Varsel om paringlegg

Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt

1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019

2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019

3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

Tot antall anlegg

1780

8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov

uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov

Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash

Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter

Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann

Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven

Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget

Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst

Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer

13

eller materiale som inneholder karbonatomer

Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket

Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge

Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende

Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp

Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester

Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn

9 Litteratur og informasjon Rapporter

Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021

Nyttige informasjonslenker

Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno

Vannportalenno

Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono

Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno

Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano

Lovdatano

Miljoslashkommuneno

Page 2: Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt …...1 1. Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i år 2000, og innlemmet i

Sammendrag

Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp av sanitaeligrt avloslashpsvann fra mindre avloslashpsanlegg

etter kapittel 12 i forurensningsforskriften Som forurensningsmyndighet er kommunen forpliktet til

aring overvaringke miljoslashtilstand og om noslashdvendig iverksette miljoslashforbedrende tiltak i de lokale vassdragene

Utslipp fra mindre avloslashpsanlegg er hovedkilden til lokal bakterieforurensning og en viktig kilde til

utslipp av fosfor som gir overgjoslashdsling og algevekst i vassdragene Opprydding i spredt avloslashp er et

viktig tiltak for aring naring maringlet i EUs rammedirektiv for vann som er aring sikre god kjemisk og oslashkologisk

tilstand i alle vassdrag innen 2021

Handlingsplanen gjoslashr rede for Eidsvoll kommune sin strategi for opprydding i private avloslashpsanlegg

Miljoslashtilstanden i flere av vassdragene i kommunen er daringrlig og planen gir en beskrivelse av

tilstanden i kommunens vassdrag og inndeling i tiltakssoner for opprydding

Oppgradering av private avloslashpsanlegg medfoslashrer kostnader for den enkelte anleggseier og planen

beskriver informasjon som blir gitt i forkant og saksgang

Planen er utarbeidet av Solveig Fagerli og Natalie Bennett Smestad ved kommunalteknisk avdeling i

Eidsvoll kommune

Innhold

1 Innledning 1

2 Formaringl 1

3 Bakgrunnsmateriale 2

31 Miljoslashtilstand i kommunens vassdrag 2

32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer 5

4 Kommunens virkemidler 6

5 Kommunens strategi for opprydding 7

51 Utbygging av kommunalt nett 7

52 Inndeling i tiltakssoner 8

53 Paringlegg om oppgradering 10

54 Kostnader og finansiering 10

6 Informasjon til innbyggerne 11

61 Varsel om paringlegg 11

7 Fremdriftsplan 11

8 Ordforklaringbegreper 12

9 Litteratur og informasjon 13

1

1 Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i aringr 2000 og innlemmet i EOslashS-avtalen i 2009 Hovedformaringlet med vanndirektivet er aring sikre vern og baeligrekraftig bruk av vannmiljoslashet og om noslashdvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljoslashtiltak for aring sikre miljoslashtilstanden i ferskvann grunnvann og kystvann I Norge har vannforskriften fra 112007 lagt det juridiske grunnlaget for aring gjennomfoslashre EUs vanndirektiv i norsk rett

Vannforskriften deler Norge inn i 18 vannregioner som videre er delt inn vannomraringder Eidsvoll kommune tilhoslashrer vannregion Glomma og vannomraringdene HurdalvassdragetVorma Nordre Oslashyeren og Mjoslashsa De fleste av vannforekomstene i Eidsvoll kommune tilhoslashrer HurdalvassdragetVorma Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma omfatter arealer i ni kommuner i fylkene Akershus Oppland og Hedmark Hurdalssjoslashen er stoslashrste innsjoslash i vannomraringdet og Vorma er den stoslashrste elven I flomtider er Vorma landets mest vannrike elv Det er utarbeidet en regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 Vannomraringdene HurdalvassdragetVorma Mjoslashsa og Nordre Oslashyeren er en del av denne planen Planen viser hvordan miljoslashtilstanden er i dag og hvilke tiltak som trengs for aring forebygge forbedre eller gjenopprette tilstanden der det er noslashdvendig Forvaltningsplanen med tiltaksprogram skal gi sektorene det grunnlaget de trenger for aring igangsette miljoslashforbedrende tiltak Miljoslashtilstanden i vassdragene maringles ut fra baringde oslashkologiske (biologiske) og kjemiske forhold EUs vanndirektiv deler vannforekomstene inn i fem oslashkologiske tilstandsklasser (svaeligrt god god moderat daringrlig svaeligrt daringrlig) Grensen for miljoslashmaringlet er satt mellom god og moderat dvs at der hvor miljoslashtilstand er daringrligere enn god skal det settes i verk tiltak

Figur 1 Tilstandsklassifisering og miljoslashmaringl etter

EUs vanndirektiv

Hovedmaringlet i EUs vanndirektiv er aring oppnaring minst god tilstand i overflatevann og grunnvann innen 2021 Opprydding i avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse er et viktig ledd for aring naring dette maringlet Avloslashp fra spredt bebyggelse er i mange omraringder en alvorlig kilde til forurensning av bekker og mindre vassdrag Avloslashpsvann bestaringr av organisk materiale og naeligringsstoffer som kan foslashre til eutrofiering (overgjoslashdsling) og redusert oksygennivaring i vannet Avloslashpsvann inneholder ogsaring bakterier og miljoslashgifter Per 2017 finnes det ca 2 300 eiendommer i Eidsvoll kommune med private avloslashpsloslashsninger

2 Formaringl Hensikten med handlingsplanen er aring redusere forurensningsbidraget fra private avloslashpsanlegg i

Eidsvoll kommune Dette vil vaeligre et bidrag til aring naring maringlet om minst god oslashkologisk tilstand i

vassdragene i samsvar med EUs vanndirektiv

2

3 Bakgrunnsmateriale

31 Miljoslashtilstand i kommunens vassdrag Eidsvoll kommune er en del av vannomraringdene Nordre Oslashyeren Mjoslashsa og HurdalvassdragetVorma

Vannomraringdet Oslashyeren har et areal paring 1285 km2 og beroslashrer fylkene Akershus Hedmark og Oslashstfold

samt 13 kommuner Vannomraringdet Nordre Oslashyeren danner Nord -Europas stoslashrste innlandsdelta Her

finnes Nordens rikeste ferskvannsflora og et usedvanlig rikt dyreliv hvor det er registrert hele 107

roslashdlistearter I tillegg har Oslashyeren Norges rikeste fiskefauna med opprinnelig 25 arter

Vannomraringdet Mjoslashsa bestaringr av Norges stoslashrste innsjoslash og hele dens nedboslashrfelt det vil si alle

tilloslashpselvene med forgreininger Vannomraringdet omfatter arealer i 36 kommuner Nedboslashrfeltet er paring

hele 17 251 km2 Det er ca 40 elver som renner inn i Mjoslashsa Vorma er utloslashpselv Gudbrandsdalslaringgen

med Mjoslashsa er et stort sammenhengende vassdragssystem med svaeligrt viktige oslashkologiske verdier

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma omfatter til sammen 52 vannforekomster 20 innsjoslasher og 32

elvevannforekomster I tillegg kommer grunnvann som fire egne vannforekomster Totalt 21 av

vannforekomstene befinner seg i Eidsvoll kommune Omraringdet dekker et areal paring 1 460 km2 og

omfatter vassdrag som drenerer til Hurdalssjoslashen og Andelva samt vassdrag som drenerer til Vorma

En klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune har blitt utfoslashrt av blant andre

NIVA og NIBIO Klassifiseringen viser at miljoslashtilstanden i flere av vannforekomstene i Eidsvoll

kommune er fra moderat til svaeligrt daringrlig Utslipp fra avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse har stor

innvirkning paring miljoslashtilstanden i vassdragene Figur 2 a-h viser utvalgte vannforekomster og andel

avrenning av biotilgjengelig fosfor som stammer fra private avloslashpsanlegg

Avrenning av organisk stoff og naeligringssalter spesielt fosfor gir problemer med eutrofiering og

saprobiering (tilfoslashrsel av organisk stoff) Dette kan foslashre til endrete habitategenskaper paring bunnen gi

oksygenfrie omraringder under forraringtnelsesprosessene og skape luktproblemer I tillegg kan det i enkelte

tilfeller gi en oppblomstring av giftige alger Avrenning i form av avloslashpsvann gir ogsaring et problem med

hensyn til aring naring brukermaringl knyttet til drikkevann vann til jordbruksvanning og bading grunnet hoslashye

bakterietall

3

a) Sentrumsbekkene Eidsvoll

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

U

oslashn

sket

tils

tan

d

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

b) Nessa med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

Sc) Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

d) Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

Figur 2 a-d Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge

54 39

1 6

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

38

53

3 5

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbruk

UtmarknaturligSum andre kilder

58

37

2 3

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

28

68

2 2

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

4

e) Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

U

oslashn

sket

tils

tan

d

Oslashn

sket

tils

tan

d

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

f) Haeligravassdraget

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

g) Risa med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

h) Andelva med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

Figur 2 f-h Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge

66 19

11 5

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

28

60

5 7

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

56

30

4

9

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashp

Jordbruk

Utmarknaturlig

Sum andre kilder

46

30

21

4

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

5

32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer I samarbeid med studenter fra NMBU (Norges miljoslash- og biovitenskapelige universitet) befarte Eidsvoll

kommune i loslashpet av 2013 alle avloslashpsanlegg i kommunen Resultatene fra befaringen er registrert i

databasen Web-GIS avloslashp som er et forvaltningsverktoslashy for kommunens registrering drift og

overvaringking av avloslashp i spredt bebyggelse Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg

utslipp til resipienter (vannforekomst) og paringvirkning paring miljoslashet Kommunen har i dag derfor relativt

god oversikt over hvilke typer anlegg som finnes i kommunen og hvilken tilstand de befinner seg i

I Eidsvoll kommune er det per 2017 registrert totalt ca 2300 separate avloslashpsanlegg Utslipp fra disse

anleggene er per i dag som foslashlger

Utslipp P (fosfor) 3 055 kgaringr

Utslipp N (nitrogen) 21 677 kgaringr

Utslipp TOC (totalt organisk karbon) 37 354 kgaringr

Som vist i figur 3 er slamavskiller til vassdrag den vanligste anleggstypen ellers er det en del

infiltrasjonsanlegg samt en andel eiendommer med tett tank og graringvannsfiltrering En stor andel av

de private avloslashpsanleggene i kommunen tilfredsstiller ikke dagens krav til utslipp Det kan vaeligre eldre

anlegg hvor renseeffekten er daringrlig eksempelvis slamavskillere med direkte utslipp til

vassdragterreng eller sandfilteranlegg med redusert fosforbindingsevne En del anlegg er heller ikke

riktig dimensjonert etter dagens krav eller er utformet riktig med hensyn til klima og lokale forhold

0

200

400

600

800

1000

1200

An

tall

anle

gg

Renseanlegg i spredt bebyggelse Eidsvoll kommune

Figur 2 Oversikt over type og antall avloslashpsanlegg i Eidsvoll kommune X-aksen viser type anlegg og Y-aksen viser antall anlegg

6

Eidsvoll kommune har ut i fra registreringer av avloslashpsanleggene i WebGis hentet ut miljoslashindeksen til

hvert enkelt anlegg Ut fra beregnet miljoslashindeks er anleggene inndelt i tre ulike miljoslashindeksklasser

som inkluderer

- Hoslashy miljoslashindeks (ge50 - 90) Daringrlig rensing hoslashyt utslipp av naeligringsstoffer

- Middels miljoslashindeks (30 - lt50) Middels rensing paring enkelte naeligringsstoffer

- Lav miljoslashindeks (0- lt30) God rensing eller ingen utslipp av naeligringsstoffer

I Eidsvoll kommune maring ca 60 til 80 av private avloslashpsanlegg oppgraderes eller tilknyttes

kommunalt avloslashpsnett Anlegg som krever oppgradering har miljoslashindeks ge 50 ogeller rensegrad av

fosfor paring lt 90

Figur 3 Diagram som viser prosentvis fordeling av private avloslashpsanlegg etter

hvilken miljoslashindeks anleggene har

4 Kommunens virkemidler Under foslashlger en kort beskrivelse av aktuelle lover og forskrifter som er gjeldende ved opprydding i private avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse Plan- og bygningsloven Kommunen kan kreve eiendommer tilknyttet offentlig nett med hjemmel i plan- og bygningsloven sectsect 27-1 27-2 og 27-3 Forurensningsloven Eiendommer med anlegg som ikke oppfyller dagens rensekrav paringlegges oppgradering av sitt anlegg med hjemmel i forurensingsloven sect 7 Naringr det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven sect 18 oppheve eller endre vilkaringr i tillatelse og om noslashdvendig kalle tillatelse tilbake

61 18

21

Antall anlegg per miljoslashindeksklasse

Hoslashy

Middels

Lav

7

Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017

5 Kommunens strategi for opprydding

51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i

dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger

for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt

nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om

oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette

bygges

Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing

sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt

eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er

den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om

paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til

kommunalt avloslashpsnett

8

52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en

elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som

kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst

ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er

hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og

tiltak

Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i

tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor

miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt

bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre

faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle

vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge

Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune

Vannforekomst Prioritering

Risa med tilloslashpsbekker 1

Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2

Stensbyelva 3

Nessa med tilloslashpsbekker 4

Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5

Haeligravassdraget 6

Sentrumsbekkene Eidsvoll 7

Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8

Andelva med tilloslashpsbekker 9

Feiring 10

Morskogen 11

9

Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli

behandlet samtidig

1

2

8

7

6

5

4

11

3

9

10 9

3

10

53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til

grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og

legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte

Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av

renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om

utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen

Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen

paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det

ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer

54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende

gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving

og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat

for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft

Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre

prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en

kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete

tilbud for sitt anlegg

Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende

Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav

Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget

Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende

entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for

naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og

virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget

Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private

avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen

ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg

11

Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg

Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg

Type anlegg Kostnader

1-husanlegg

Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000

Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000

Graringvann 166 000 ndash 185 000

Tett tank og graringvannsanlegg

180 000 ndash 235 000

Filterbed 125 000 ndash 190 000

2-husanlegg

Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500

Infiltrasjon 145 000

Graringvann 115 000 -121 000

Tett tankt og graringvannsanlegg

145 000 ndash 150 000

Filterbed 110 000 ndash 135 000

Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring

dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og

informasjon finnes paring kommunens hjemmesider

6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens

rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi

informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til

informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at

fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen

utsendelse av informasjonsmateriell osv

61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om

bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon

om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak

7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18

maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil

bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil

kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73

12

Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone

Sone Antall paringlegg (ca)

Varsel om paringlegg

Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt

1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019

2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019

3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

Tot antall anlegg

1780

8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov

uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov

Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash

Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter

Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann

Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven

Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget

Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst

Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer

13

eller materiale som inneholder karbonatomer

Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket

Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge

Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende

Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp

Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester

Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn

9 Litteratur og informasjon Rapporter

Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021

Nyttige informasjonslenker

Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno

Vannportalenno

Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono

Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno

Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano

Lovdatano

Miljoslashkommuneno

Page 3: Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt …...1 1. Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i år 2000, og innlemmet i

Innhold

1 Innledning 1

2 Formaringl 1

3 Bakgrunnsmateriale 2

31 Miljoslashtilstand i kommunens vassdrag 2

32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer 5

4 Kommunens virkemidler 6

5 Kommunens strategi for opprydding 7

51 Utbygging av kommunalt nett 7

52 Inndeling i tiltakssoner 8

53 Paringlegg om oppgradering 10

54 Kostnader og finansiering 10

6 Informasjon til innbyggerne 11

61 Varsel om paringlegg 11

7 Fremdriftsplan 11

8 Ordforklaringbegreper 12

9 Litteratur og informasjon 13

1

1 Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i aringr 2000 og innlemmet i EOslashS-avtalen i 2009 Hovedformaringlet med vanndirektivet er aring sikre vern og baeligrekraftig bruk av vannmiljoslashet og om noslashdvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljoslashtiltak for aring sikre miljoslashtilstanden i ferskvann grunnvann og kystvann I Norge har vannforskriften fra 112007 lagt det juridiske grunnlaget for aring gjennomfoslashre EUs vanndirektiv i norsk rett

Vannforskriften deler Norge inn i 18 vannregioner som videre er delt inn vannomraringder Eidsvoll kommune tilhoslashrer vannregion Glomma og vannomraringdene HurdalvassdragetVorma Nordre Oslashyeren og Mjoslashsa De fleste av vannforekomstene i Eidsvoll kommune tilhoslashrer HurdalvassdragetVorma Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma omfatter arealer i ni kommuner i fylkene Akershus Oppland og Hedmark Hurdalssjoslashen er stoslashrste innsjoslash i vannomraringdet og Vorma er den stoslashrste elven I flomtider er Vorma landets mest vannrike elv Det er utarbeidet en regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 Vannomraringdene HurdalvassdragetVorma Mjoslashsa og Nordre Oslashyeren er en del av denne planen Planen viser hvordan miljoslashtilstanden er i dag og hvilke tiltak som trengs for aring forebygge forbedre eller gjenopprette tilstanden der det er noslashdvendig Forvaltningsplanen med tiltaksprogram skal gi sektorene det grunnlaget de trenger for aring igangsette miljoslashforbedrende tiltak Miljoslashtilstanden i vassdragene maringles ut fra baringde oslashkologiske (biologiske) og kjemiske forhold EUs vanndirektiv deler vannforekomstene inn i fem oslashkologiske tilstandsklasser (svaeligrt god god moderat daringrlig svaeligrt daringrlig) Grensen for miljoslashmaringlet er satt mellom god og moderat dvs at der hvor miljoslashtilstand er daringrligere enn god skal det settes i verk tiltak

Figur 1 Tilstandsklassifisering og miljoslashmaringl etter

EUs vanndirektiv

Hovedmaringlet i EUs vanndirektiv er aring oppnaring minst god tilstand i overflatevann og grunnvann innen 2021 Opprydding i avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse er et viktig ledd for aring naring dette maringlet Avloslashp fra spredt bebyggelse er i mange omraringder en alvorlig kilde til forurensning av bekker og mindre vassdrag Avloslashpsvann bestaringr av organisk materiale og naeligringsstoffer som kan foslashre til eutrofiering (overgjoslashdsling) og redusert oksygennivaring i vannet Avloslashpsvann inneholder ogsaring bakterier og miljoslashgifter Per 2017 finnes det ca 2 300 eiendommer i Eidsvoll kommune med private avloslashpsloslashsninger

2 Formaringl Hensikten med handlingsplanen er aring redusere forurensningsbidraget fra private avloslashpsanlegg i

Eidsvoll kommune Dette vil vaeligre et bidrag til aring naring maringlet om minst god oslashkologisk tilstand i

vassdragene i samsvar med EUs vanndirektiv

2

3 Bakgrunnsmateriale

31 Miljoslashtilstand i kommunens vassdrag Eidsvoll kommune er en del av vannomraringdene Nordre Oslashyeren Mjoslashsa og HurdalvassdragetVorma

Vannomraringdet Oslashyeren har et areal paring 1285 km2 og beroslashrer fylkene Akershus Hedmark og Oslashstfold

samt 13 kommuner Vannomraringdet Nordre Oslashyeren danner Nord -Europas stoslashrste innlandsdelta Her

finnes Nordens rikeste ferskvannsflora og et usedvanlig rikt dyreliv hvor det er registrert hele 107

roslashdlistearter I tillegg har Oslashyeren Norges rikeste fiskefauna med opprinnelig 25 arter

Vannomraringdet Mjoslashsa bestaringr av Norges stoslashrste innsjoslash og hele dens nedboslashrfelt det vil si alle

tilloslashpselvene med forgreininger Vannomraringdet omfatter arealer i 36 kommuner Nedboslashrfeltet er paring

hele 17 251 km2 Det er ca 40 elver som renner inn i Mjoslashsa Vorma er utloslashpselv Gudbrandsdalslaringgen

med Mjoslashsa er et stort sammenhengende vassdragssystem med svaeligrt viktige oslashkologiske verdier

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma omfatter til sammen 52 vannforekomster 20 innsjoslasher og 32

elvevannforekomster I tillegg kommer grunnvann som fire egne vannforekomster Totalt 21 av

vannforekomstene befinner seg i Eidsvoll kommune Omraringdet dekker et areal paring 1 460 km2 og

omfatter vassdrag som drenerer til Hurdalssjoslashen og Andelva samt vassdrag som drenerer til Vorma

En klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune har blitt utfoslashrt av blant andre

NIVA og NIBIO Klassifiseringen viser at miljoslashtilstanden i flere av vannforekomstene i Eidsvoll

kommune er fra moderat til svaeligrt daringrlig Utslipp fra avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse har stor

innvirkning paring miljoslashtilstanden i vassdragene Figur 2 a-h viser utvalgte vannforekomster og andel

avrenning av biotilgjengelig fosfor som stammer fra private avloslashpsanlegg

Avrenning av organisk stoff og naeligringssalter spesielt fosfor gir problemer med eutrofiering og

saprobiering (tilfoslashrsel av organisk stoff) Dette kan foslashre til endrete habitategenskaper paring bunnen gi

oksygenfrie omraringder under forraringtnelsesprosessene og skape luktproblemer I tillegg kan det i enkelte

tilfeller gi en oppblomstring av giftige alger Avrenning i form av avloslashpsvann gir ogsaring et problem med

hensyn til aring naring brukermaringl knyttet til drikkevann vann til jordbruksvanning og bading grunnet hoslashye

bakterietall

3

a) Sentrumsbekkene Eidsvoll

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

U

oslashn

sket

tils

tan

d

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

b) Nessa med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

Sc) Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

d) Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

Figur 2 a-d Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge

54 39

1 6

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

38

53

3 5

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbruk

UtmarknaturligSum andre kilder

58

37

2 3

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

28

68

2 2

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

4

e) Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

U

oslashn

sket

tils

tan

d

Oslashn

sket

tils

tan

d

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

f) Haeligravassdraget

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

g) Risa med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

h) Andelva med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

Figur 2 f-h Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge

66 19

11 5

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

28

60

5 7

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

56

30

4

9

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashp

Jordbruk

Utmarknaturlig

Sum andre kilder

46

30

21

4

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

5

32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer I samarbeid med studenter fra NMBU (Norges miljoslash- og biovitenskapelige universitet) befarte Eidsvoll

kommune i loslashpet av 2013 alle avloslashpsanlegg i kommunen Resultatene fra befaringen er registrert i

databasen Web-GIS avloslashp som er et forvaltningsverktoslashy for kommunens registrering drift og

overvaringking av avloslashp i spredt bebyggelse Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg

utslipp til resipienter (vannforekomst) og paringvirkning paring miljoslashet Kommunen har i dag derfor relativt

god oversikt over hvilke typer anlegg som finnes i kommunen og hvilken tilstand de befinner seg i

I Eidsvoll kommune er det per 2017 registrert totalt ca 2300 separate avloslashpsanlegg Utslipp fra disse

anleggene er per i dag som foslashlger

Utslipp P (fosfor) 3 055 kgaringr

Utslipp N (nitrogen) 21 677 kgaringr

Utslipp TOC (totalt organisk karbon) 37 354 kgaringr

Som vist i figur 3 er slamavskiller til vassdrag den vanligste anleggstypen ellers er det en del

infiltrasjonsanlegg samt en andel eiendommer med tett tank og graringvannsfiltrering En stor andel av

de private avloslashpsanleggene i kommunen tilfredsstiller ikke dagens krav til utslipp Det kan vaeligre eldre

anlegg hvor renseeffekten er daringrlig eksempelvis slamavskillere med direkte utslipp til

vassdragterreng eller sandfilteranlegg med redusert fosforbindingsevne En del anlegg er heller ikke

riktig dimensjonert etter dagens krav eller er utformet riktig med hensyn til klima og lokale forhold

0

200

400

600

800

1000

1200

An

tall

anle

gg

Renseanlegg i spredt bebyggelse Eidsvoll kommune

Figur 2 Oversikt over type og antall avloslashpsanlegg i Eidsvoll kommune X-aksen viser type anlegg og Y-aksen viser antall anlegg

6

Eidsvoll kommune har ut i fra registreringer av avloslashpsanleggene i WebGis hentet ut miljoslashindeksen til

hvert enkelt anlegg Ut fra beregnet miljoslashindeks er anleggene inndelt i tre ulike miljoslashindeksklasser

som inkluderer

- Hoslashy miljoslashindeks (ge50 - 90) Daringrlig rensing hoslashyt utslipp av naeligringsstoffer

- Middels miljoslashindeks (30 - lt50) Middels rensing paring enkelte naeligringsstoffer

- Lav miljoslashindeks (0- lt30) God rensing eller ingen utslipp av naeligringsstoffer

I Eidsvoll kommune maring ca 60 til 80 av private avloslashpsanlegg oppgraderes eller tilknyttes

kommunalt avloslashpsnett Anlegg som krever oppgradering har miljoslashindeks ge 50 ogeller rensegrad av

fosfor paring lt 90

Figur 3 Diagram som viser prosentvis fordeling av private avloslashpsanlegg etter

hvilken miljoslashindeks anleggene har

4 Kommunens virkemidler Under foslashlger en kort beskrivelse av aktuelle lover og forskrifter som er gjeldende ved opprydding i private avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse Plan- og bygningsloven Kommunen kan kreve eiendommer tilknyttet offentlig nett med hjemmel i plan- og bygningsloven sectsect 27-1 27-2 og 27-3 Forurensningsloven Eiendommer med anlegg som ikke oppfyller dagens rensekrav paringlegges oppgradering av sitt anlegg med hjemmel i forurensingsloven sect 7 Naringr det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven sect 18 oppheve eller endre vilkaringr i tillatelse og om noslashdvendig kalle tillatelse tilbake

61 18

21

Antall anlegg per miljoslashindeksklasse

Hoslashy

Middels

Lav

7

Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017

5 Kommunens strategi for opprydding

51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i

dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger

for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt

nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om

oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette

bygges

Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing

sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt

eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er

den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om

paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til

kommunalt avloslashpsnett

8

52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en

elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som

kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst

ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er

hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og

tiltak

Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i

tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor

miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt

bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre

faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle

vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge

Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune

Vannforekomst Prioritering

Risa med tilloslashpsbekker 1

Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2

Stensbyelva 3

Nessa med tilloslashpsbekker 4

Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5

Haeligravassdraget 6

Sentrumsbekkene Eidsvoll 7

Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8

Andelva med tilloslashpsbekker 9

Feiring 10

Morskogen 11

9

Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli

behandlet samtidig

1

2

8

7

6

5

4

11

3

9

10 9

3

10

53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til

grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og

legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte

Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av

renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om

utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen

Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen

paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det

ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer

54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende

gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving

og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat

for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft

Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre

prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en

kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete

tilbud for sitt anlegg

Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende

Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav

Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget

Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende

entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for

naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og

virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget

Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private

avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen

ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg

11

Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg

Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg

Type anlegg Kostnader

1-husanlegg

Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000

Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000

Graringvann 166 000 ndash 185 000

Tett tank og graringvannsanlegg

180 000 ndash 235 000

Filterbed 125 000 ndash 190 000

2-husanlegg

Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500

Infiltrasjon 145 000

Graringvann 115 000 -121 000

Tett tankt og graringvannsanlegg

145 000 ndash 150 000

Filterbed 110 000 ndash 135 000

Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring

dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og

informasjon finnes paring kommunens hjemmesider

6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens

rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi

informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til

informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at

fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen

utsendelse av informasjonsmateriell osv

61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om

bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon

om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak

7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18

maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil

bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil

kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73

12

Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone

Sone Antall paringlegg (ca)

Varsel om paringlegg

Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt

1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019

2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019

3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

Tot antall anlegg

1780

8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov

uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov

Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash

Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter

Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann

Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven

Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget

Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst

Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer

13

eller materiale som inneholder karbonatomer

Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket

Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge

Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende

Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp

Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester

Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn

9 Litteratur og informasjon Rapporter

Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021

Nyttige informasjonslenker

Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno

Vannportalenno

Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono

Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno

Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano

Lovdatano

Miljoslashkommuneno

Page 4: Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt …...1 1. Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i år 2000, og innlemmet i

1

1 Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i aringr 2000 og innlemmet i EOslashS-avtalen i 2009 Hovedformaringlet med vanndirektivet er aring sikre vern og baeligrekraftig bruk av vannmiljoslashet og om noslashdvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljoslashtiltak for aring sikre miljoslashtilstanden i ferskvann grunnvann og kystvann I Norge har vannforskriften fra 112007 lagt det juridiske grunnlaget for aring gjennomfoslashre EUs vanndirektiv i norsk rett

Vannforskriften deler Norge inn i 18 vannregioner som videre er delt inn vannomraringder Eidsvoll kommune tilhoslashrer vannregion Glomma og vannomraringdene HurdalvassdragetVorma Nordre Oslashyeren og Mjoslashsa De fleste av vannforekomstene i Eidsvoll kommune tilhoslashrer HurdalvassdragetVorma Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma omfatter arealer i ni kommuner i fylkene Akershus Oppland og Hedmark Hurdalssjoslashen er stoslashrste innsjoslash i vannomraringdet og Vorma er den stoslashrste elven I flomtider er Vorma landets mest vannrike elv Det er utarbeidet en regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 Vannomraringdene HurdalvassdragetVorma Mjoslashsa og Nordre Oslashyeren er en del av denne planen Planen viser hvordan miljoslashtilstanden er i dag og hvilke tiltak som trengs for aring forebygge forbedre eller gjenopprette tilstanden der det er noslashdvendig Forvaltningsplanen med tiltaksprogram skal gi sektorene det grunnlaget de trenger for aring igangsette miljoslashforbedrende tiltak Miljoslashtilstanden i vassdragene maringles ut fra baringde oslashkologiske (biologiske) og kjemiske forhold EUs vanndirektiv deler vannforekomstene inn i fem oslashkologiske tilstandsklasser (svaeligrt god god moderat daringrlig svaeligrt daringrlig) Grensen for miljoslashmaringlet er satt mellom god og moderat dvs at der hvor miljoslashtilstand er daringrligere enn god skal det settes i verk tiltak

Figur 1 Tilstandsklassifisering og miljoslashmaringl etter

EUs vanndirektiv

Hovedmaringlet i EUs vanndirektiv er aring oppnaring minst god tilstand i overflatevann og grunnvann innen 2021 Opprydding i avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse er et viktig ledd for aring naring dette maringlet Avloslashp fra spredt bebyggelse er i mange omraringder en alvorlig kilde til forurensning av bekker og mindre vassdrag Avloslashpsvann bestaringr av organisk materiale og naeligringsstoffer som kan foslashre til eutrofiering (overgjoslashdsling) og redusert oksygennivaring i vannet Avloslashpsvann inneholder ogsaring bakterier og miljoslashgifter Per 2017 finnes det ca 2 300 eiendommer i Eidsvoll kommune med private avloslashpsloslashsninger

2 Formaringl Hensikten med handlingsplanen er aring redusere forurensningsbidraget fra private avloslashpsanlegg i

Eidsvoll kommune Dette vil vaeligre et bidrag til aring naring maringlet om minst god oslashkologisk tilstand i

vassdragene i samsvar med EUs vanndirektiv

2

3 Bakgrunnsmateriale

31 Miljoslashtilstand i kommunens vassdrag Eidsvoll kommune er en del av vannomraringdene Nordre Oslashyeren Mjoslashsa og HurdalvassdragetVorma

Vannomraringdet Oslashyeren har et areal paring 1285 km2 og beroslashrer fylkene Akershus Hedmark og Oslashstfold

samt 13 kommuner Vannomraringdet Nordre Oslashyeren danner Nord -Europas stoslashrste innlandsdelta Her

finnes Nordens rikeste ferskvannsflora og et usedvanlig rikt dyreliv hvor det er registrert hele 107

roslashdlistearter I tillegg har Oslashyeren Norges rikeste fiskefauna med opprinnelig 25 arter

Vannomraringdet Mjoslashsa bestaringr av Norges stoslashrste innsjoslash og hele dens nedboslashrfelt det vil si alle

tilloslashpselvene med forgreininger Vannomraringdet omfatter arealer i 36 kommuner Nedboslashrfeltet er paring

hele 17 251 km2 Det er ca 40 elver som renner inn i Mjoslashsa Vorma er utloslashpselv Gudbrandsdalslaringgen

med Mjoslashsa er et stort sammenhengende vassdragssystem med svaeligrt viktige oslashkologiske verdier

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma omfatter til sammen 52 vannforekomster 20 innsjoslasher og 32

elvevannforekomster I tillegg kommer grunnvann som fire egne vannforekomster Totalt 21 av

vannforekomstene befinner seg i Eidsvoll kommune Omraringdet dekker et areal paring 1 460 km2 og

omfatter vassdrag som drenerer til Hurdalssjoslashen og Andelva samt vassdrag som drenerer til Vorma

En klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune har blitt utfoslashrt av blant andre

NIVA og NIBIO Klassifiseringen viser at miljoslashtilstanden i flere av vannforekomstene i Eidsvoll

kommune er fra moderat til svaeligrt daringrlig Utslipp fra avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse har stor

innvirkning paring miljoslashtilstanden i vassdragene Figur 2 a-h viser utvalgte vannforekomster og andel

avrenning av biotilgjengelig fosfor som stammer fra private avloslashpsanlegg

Avrenning av organisk stoff og naeligringssalter spesielt fosfor gir problemer med eutrofiering og

saprobiering (tilfoslashrsel av organisk stoff) Dette kan foslashre til endrete habitategenskaper paring bunnen gi

oksygenfrie omraringder under forraringtnelsesprosessene og skape luktproblemer I tillegg kan det i enkelte

tilfeller gi en oppblomstring av giftige alger Avrenning i form av avloslashpsvann gir ogsaring et problem med

hensyn til aring naring brukermaringl knyttet til drikkevann vann til jordbruksvanning og bading grunnet hoslashye

bakterietall

3

a) Sentrumsbekkene Eidsvoll

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

U

oslashn

sket

tils

tan

d

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

b) Nessa med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

Sc) Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

d) Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

Figur 2 a-d Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge

54 39

1 6

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

38

53

3 5

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbruk

UtmarknaturligSum andre kilder

58

37

2 3

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

28

68

2 2

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

4

e) Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

U

oslashn

sket

tils

tan

d

Oslashn

sket

tils

tan

d

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

f) Haeligravassdraget

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

g) Risa med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

h) Andelva med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

Figur 2 f-h Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge

66 19

11 5

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

28

60

5 7

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

56

30

4

9

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashp

Jordbruk

Utmarknaturlig

Sum andre kilder

46

30

21

4

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

5

32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer I samarbeid med studenter fra NMBU (Norges miljoslash- og biovitenskapelige universitet) befarte Eidsvoll

kommune i loslashpet av 2013 alle avloslashpsanlegg i kommunen Resultatene fra befaringen er registrert i

databasen Web-GIS avloslashp som er et forvaltningsverktoslashy for kommunens registrering drift og

overvaringking av avloslashp i spredt bebyggelse Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg

utslipp til resipienter (vannforekomst) og paringvirkning paring miljoslashet Kommunen har i dag derfor relativt

god oversikt over hvilke typer anlegg som finnes i kommunen og hvilken tilstand de befinner seg i

I Eidsvoll kommune er det per 2017 registrert totalt ca 2300 separate avloslashpsanlegg Utslipp fra disse

anleggene er per i dag som foslashlger

Utslipp P (fosfor) 3 055 kgaringr

Utslipp N (nitrogen) 21 677 kgaringr

Utslipp TOC (totalt organisk karbon) 37 354 kgaringr

Som vist i figur 3 er slamavskiller til vassdrag den vanligste anleggstypen ellers er det en del

infiltrasjonsanlegg samt en andel eiendommer med tett tank og graringvannsfiltrering En stor andel av

de private avloslashpsanleggene i kommunen tilfredsstiller ikke dagens krav til utslipp Det kan vaeligre eldre

anlegg hvor renseeffekten er daringrlig eksempelvis slamavskillere med direkte utslipp til

vassdragterreng eller sandfilteranlegg med redusert fosforbindingsevne En del anlegg er heller ikke

riktig dimensjonert etter dagens krav eller er utformet riktig med hensyn til klima og lokale forhold

0

200

400

600

800

1000

1200

An

tall

anle

gg

Renseanlegg i spredt bebyggelse Eidsvoll kommune

Figur 2 Oversikt over type og antall avloslashpsanlegg i Eidsvoll kommune X-aksen viser type anlegg og Y-aksen viser antall anlegg

6

Eidsvoll kommune har ut i fra registreringer av avloslashpsanleggene i WebGis hentet ut miljoslashindeksen til

hvert enkelt anlegg Ut fra beregnet miljoslashindeks er anleggene inndelt i tre ulike miljoslashindeksklasser

som inkluderer

- Hoslashy miljoslashindeks (ge50 - 90) Daringrlig rensing hoslashyt utslipp av naeligringsstoffer

- Middels miljoslashindeks (30 - lt50) Middels rensing paring enkelte naeligringsstoffer

- Lav miljoslashindeks (0- lt30) God rensing eller ingen utslipp av naeligringsstoffer

I Eidsvoll kommune maring ca 60 til 80 av private avloslashpsanlegg oppgraderes eller tilknyttes

kommunalt avloslashpsnett Anlegg som krever oppgradering har miljoslashindeks ge 50 ogeller rensegrad av

fosfor paring lt 90

Figur 3 Diagram som viser prosentvis fordeling av private avloslashpsanlegg etter

hvilken miljoslashindeks anleggene har

4 Kommunens virkemidler Under foslashlger en kort beskrivelse av aktuelle lover og forskrifter som er gjeldende ved opprydding i private avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse Plan- og bygningsloven Kommunen kan kreve eiendommer tilknyttet offentlig nett med hjemmel i plan- og bygningsloven sectsect 27-1 27-2 og 27-3 Forurensningsloven Eiendommer med anlegg som ikke oppfyller dagens rensekrav paringlegges oppgradering av sitt anlegg med hjemmel i forurensingsloven sect 7 Naringr det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven sect 18 oppheve eller endre vilkaringr i tillatelse og om noslashdvendig kalle tillatelse tilbake

61 18

21

Antall anlegg per miljoslashindeksklasse

Hoslashy

Middels

Lav

7

Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017

5 Kommunens strategi for opprydding

51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i

dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger

for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt

nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om

oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette

bygges

Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing

sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt

eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er

den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om

paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til

kommunalt avloslashpsnett

8

52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en

elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som

kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst

ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er

hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og

tiltak

Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i

tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor

miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt

bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre

faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle

vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge

Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune

Vannforekomst Prioritering

Risa med tilloslashpsbekker 1

Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2

Stensbyelva 3

Nessa med tilloslashpsbekker 4

Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5

Haeligravassdraget 6

Sentrumsbekkene Eidsvoll 7

Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8

Andelva med tilloslashpsbekker 9

Feiring 10

Morskogen 11

9

Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli

behandlet samtidig

1

2

8

7

6

5

4

11

3

9

10 9

3

10

53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til

grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og

legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte

Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av

renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om

utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen

Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen

paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det

ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer

54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende

gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving

og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat

for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft

Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre

prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en

kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete

tilbud for sitt anlegg

Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende

Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav

Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget

Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende

entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for

naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og

virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget

Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private

avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen

ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg

11

Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg

Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg

Type anlegg Kostnader

1-husanlegg

Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000

Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000

Graringvann 166 000 ndash 185 000

Tett tank og graringvannsanlegg

180 000 ndash 235 000

Filterbed 125 000 ndash 190 000

2-husanlegg

Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500

Infiltrasjon 145 000

Graringvann 115 000 -121 000

Tett tankt og graringvannsanlegg

145 000 ndash 150 000

Filterbed 110 000 ndash 135 000

Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring

dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og

informasjon finnes paring kommunens hjemmesider

6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens

rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi

informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til

informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at

fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen

utsendelse av informasjonsmateriell osv

61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om

bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon

om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak

7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18

maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil

bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil

kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73

12

Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone

Sone Antall paringlegg (ca)

Varsel om paringlegg

Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt

1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019

2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019

3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

Tot antall anlegg

1780

8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov

uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov

Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash

Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter

Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann

Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven

Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget

Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst

Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer

13

eller materiale som inneholder karbonatomer

Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket

Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge

Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende

Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp

Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester

Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn

9 Litteratur og informasjon Rapporter

Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021

Nyttige informasjonslenker

Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno

Vannportalenno

Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono

Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno

Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano

Lovdatano

Miljoslashkommuneno

Page 5: Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt …...1 1. Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i år 2000, og innlemmet i

2

3 Bakgrunnsmateriale

31 Miljoslashtilstand i kommunens vassdrag Eidsvoll kommune er en del av vannomraringdene Nordre Oslashyeren Mjoslashsa og HurdalvassdragetVorma

Vannomraringdet Oslashyeren har et areal paring 1285 km2 og beroslashrer fylkene Akershus Hedmark og Oslashstfold

samt 13 kommuner Vannomraringdet Nordre Oslashyeren danner Nord -Europas stoslashrste innlandsdelta Her

finnes Nordens rikeste ferskvannsflora og et usedvanlig rikt dyreliv hvor det er registrert hele 107

roslashdlistearter I tillegg har Oslashyeren Norges rikeste fiskefauna med opprinnelig 25 arter

Vannomraringdet Mjoslashsa bestaringr av Norges stoslashrste innsjoslash og hele dens nedboslashrfelt det vil si alle

tilloslashpselvene med forgreininger Vannomraringdet omfatter arealer i 36 kommuner Nedboslashrfeltet er paring

hele 17 251 km2 Det er ca 40 elver som renner inn i Mjoslashsa Vorma er utloslashpselv Gudbrandsdalslaringgen

med Mjoslashsa er et stort sammenhengende vassdragssystem med svaeligrt viktige oslashkologiske verdier

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma omfatter til sammen 52 vannforekomster 20 innsjoslasher og 32

elvevannforekomster I tillegg kommer grunnvann som fire egne vannforekomster Totalt 21 av

vannforekomstene befinner seg i Eidsvoll kommune Omraringdet dekker et areal paring 1 460 km2 og

omfatter vassdrag som drenerer til Hurdalssjoslashen og Andelva samt vassdrag som drenerer til Vorma

En klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune har blitt utfoslashrt av blant andre

NIVA og NIBIO Klassifiseringen viser at miljoslashtilstanden i flere av vannforekomstene i Eidsvoll

kommune er fra moderat til svaeligrt daringrlig Utslipp fra avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse har stor

innvirkning paring miljoslashtilstanden i vassdragene Figur 2 a-h viser utvalgte vannforekomster og andel

avrenning av biotilgjengelig fosfor som stammer fra private avloslashpsanlegg

Avrenning av organisk stoff og naeligringssalter spesielt fosfor gir problemer med eutrofiering og

saprobiering (tilfoslashrsel av organisk stoff) Dette kan foslashre til endrete habitategenskaper paring bunnen gi

oksygenfrie omraringder under forraringtnelsesprosessene og skape luktproblemer I tillegg kan det i enkelte

tilfeller gi en oppblomstring av giftige alger Avrenning i form av avloslashpsvann gir ogsaring et problem med

hensyn til aring naring brukermaringl knyttet til drikkevann vann til jordbruksvanning og bading grunnet hoslashye

bakterietall

3

a) Sentrumsbekkene Eidsvoll

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

U

oslashn

sket

tils

tan

d

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

b) Nessa med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

Sc) Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

d) Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

Figur 2 a-d Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge

54 39

1 6

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

38

53

3 5

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbruk

UtmarknaturligSum andre kilder

58

37

2 3

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

28

68

2 2

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

4

e) Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

U

oslashn

sket

tils

tan

d

Oslashn

sket

tils

tan

d

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

f) Haeligravassdraget

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

g) Risa med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

h) Andelva med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

Figur 2 f-h Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge

66 19

11 5

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

28

60

5 7

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

56

30

4

9

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashp

Jordbruk

Utmarknaturlig

Sum andre kilder

46

30

21

4

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

5

32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer I samarbeid med studenter fra NMBU (Norges miljoslash- og biovitenskapelige universitet) befarte Eidsvoll

kommune i loslashpet av 2013 alle avloslashpsanlegg i kommunen Resultatene fra befaringen er registrert i

databasen Web-GIS avloslashp som er et forvaltningsverktoslashy for kommunens registrering drift og

overvaringking av avloslashp i spredt bebyggelse Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg

utslipp til resipienter (vannforekomst) og paringvirkning paring miljoslashet Kommunen har i dag derfor relativt

god oversikt over hvilke typer anlegg som finnes i kommunen og hvilken tilstand de befinner seg i

I Eidsvoll kommune er det per 2017 registrert totalt ca 2300 separate avloslashpsanlegg Utslipp fra disse

anleggene er per i dag som foslashlger

Utslipp P (fosfor) 3 055 kgaringr

Utslipp N (nitrogen) 21 677 kgaringr

Utslipp TOC (totalt organisk karbon) 37 354 kgaringr

Som vist i figur 3 er slamavskiller til vassdrag den vanligste anleggstypen ellers er det en del

infiltrasjonsanlegg samt en andel eiendommer med tett tank og graringvannsfiltrering En stor andel av

de private avloslashpsanleggene i kommunen tilfredsstiller ikke dagens krav til utslipp Det kan vaeligre eldre

anlegg hvor renseeffekten er daringrlig eksempelvis slamavskillere med direkte utslipp til

vassdragterreng eller sandfilteranlegg med redusert fosforbindingsevne En del anlegg er heller ikke

riktig dimensjonert etter dagens krav eller er utformet riktig med hensyn til klima og lokale forhold

0

200

400

600

800

1000

1200

An

tall

anle

gg

Renseanlegg i spredt bebyggelse Eidsvoll kommune

Figur 2 Oversikt over type og antall avloslashpsanlegg i Eidsvoll kommune X-aksen viser type anlegg og Y-aksen viser antall anlegg

6

Eidsvoll kommune har ut i fra registreringer av avloslashpsanleggene i WebGis hentet ut miljoslashindeksen til

hvert enkelt anlegg Ut fra beregnet miljoslashindeks er anleggene inndelt i tre ulike miljoslashindeksklasser

som inkluderer

- Hoslashy miljoslashindeks (ge50 - 90) Daringrlig rensing hoslashyt utslipp av naeligringsstoffer

- Middels miljoslashindeks (30 - lt50) Middels rensing paring enkelte naeligringsstoffer

- Lav miljoslashindeks (0- lt30) God rensing eller ingen utslipp av naeligringsstoffer

I Eidsvoll kommune maring ca 60 til 80 av private avloslashpsanlegg oppgraderes eller tilknyttes

kommunalt avloslashpsnett Anlegg som krever oppgradering har miljoslashindeks ge 50 ogeller rensegrad av

fosfor paring lt 90

Figur 3 Diagram som viser prosentvis fordeling av private avloslashpsanlegg etter

hvilken miljoslashindeks anleggene har

4 Kommunens virkemidler Under foslashlger en kort beskrivelse av aktuelle lover og forskrifter som er gjeldende ved opprydding i private avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse Plan- og bygningsloven Kommunen kan kreve eiendommer tilknyttet offentlig nett med hjemmel i plan- og bygningsloven sectsect 27-1 27-2 og 27-3 Forurensningsloven Eiendommer med anlegg som ikke oppfyller dagens rensekrav paringlegges oppgradering av sitt anlegg med hjemmel i forurensingsloven sect 7 Naringr det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven sect 18 oppheve eller endre vilkaringr i tillatelse og om noslashdvendig kalle tillatelse tilbake

61 18

21

Antall anlegg per miljoslashindeksklasse

Hoslashy

Middels

Lav

7

Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017

5 Kommunens strategi for opprydding

51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i

dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger

for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt

nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om

oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette

bygges

Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing

sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt

eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er

den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om

paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til

kommunalt avloslashpsnett

8

52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en

elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som

kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst

ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er

hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og

tiltak

Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i

tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor

miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt

bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre

faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle

vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge

Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune

Vannforekomst Prioritering

Risa med tilloslashpsbekker 1

Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2

Stensbyelva 3

Nessa med tilloslashpsbekker 4

Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5

Haeligravassdraget 6

Sentrumsbekkene Eidsvoll 7

Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8

Andelva med tilloslashpsbekker 9

Feiring 10

Morskogen 11

9

Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli

behandlet samtidig

1

2

8

7

6

5

4

11

3

9

10 9

3

10

53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til

grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og

legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte

Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av

renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om

utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen

Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen

paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det

ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer

54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende

gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving

og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat

for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft

Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre

prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en

kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete

tilbud for sitt anlegg

Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende

Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav

Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget

Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende

entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for

naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og

virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget

Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private

avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen

ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg

11

Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg

Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg

Type anlegg Kostnader

1-husanlegg

Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000

Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000

Graringvann 166 000 ndash 185 000

Tett tank og graringvannsanlegg

180 000 ndash 235 000

Filterbed 125 000 ndash 190 000

2-husanlegg

Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500

Infiltrasjon 145 000

Graringvann 115 000 -121 000

Tett tankt og graringvannsanlegg

145 000 ndash 150 000

Filterbed 110 000 ndash 135 000

Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring

dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og

informasjon finnes paring kommunens hjemmesider

6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens

rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi

informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til

informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at

fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen

utsendelse av informasjonsmateriell osv

61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om

bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon

om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak

7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18

maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil

bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil

kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73

12

Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone

Sone Antall paringlegg (ca)

Varsel om paringlegg

Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt

1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019

2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019

3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

Tot antall anlegg

1780

8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov

uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov

Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash

Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter

Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann

Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven

Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget

Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst

Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer

13

eller materiale som inneholder karbonatomer

Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket

Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge

Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende

Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp

Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester

Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn

9 Litteratur og informasjon Rapporter

Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021

Nyttige informasjonslenker

Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno

Vannportalenno

Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono

Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno

Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano

Lovdatano

Miljoslashkommuneno

Page 6: Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt …...1 1. Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i år 2000, og innlemmet i

3

a) Sentrumsbekkene Eidsvoll

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

U

oslashn

sket

tils

tan

d

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

b) Nessa med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

Sc) Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

d) Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

Figur 2 a-d Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge

54 39

1 6

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

38

53

3 5

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbruk

UtmarknaturligSum andre kilder

58

37

2 3

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

28

68

2 2

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

4

e) Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

U

oslashn

sket

tils

tan

d

Oslashn

sket

tils

tan

d

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

f) Haeligravassdraget

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

g) Risa med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

h) Andelva med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

Figur 2 f-h Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge

66 19

11 5

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

28

60

5 7

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

56

30

4

9

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashp

Jordbruk

Utmarknaturlig

Sum andre kilder

46

30

21

4

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

5

32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer I samarbeid med studenter fra NMBU (Norges miljoslash- og biovitenskapelige universitet) befarte Eidsvoll

kommune i loslashpet av 2013 alle avloslashpsanlegg i kommunen Resultatene fra befaringen er registrert i

databasen Web-GIS avloslashp som er et forvaltningsverktoslashy for kommunens registrering drift og

overvaringking av avloslashp i spredt bebyggelse Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg

utslipp til resipienter (vannforekomst) og paringvirkning paring miljoslashet Kommunen har i dag derfor relativt

god oversikt over hvilke typer anlegg som finnes i kommunen og hvilken tilstand de befinner seg i

I Eidsvoll kommune er det per 2017 registrert totalt ca 2300 separate avloslashpsanlegg Utslipp fra disse

anleggene er per i dag som foslashlger

Utslipp P (fosfor) 3 055 kgaringr

Utslipp N (nitrogen) 21 677 kgaringr

Utslipp TOC (totalt organisk karbon) 37 354 kgaringr

Som vist i figur 3 er slamavskiller til vassdrag den vanligste anleggstypen ellers er det en del

infiltrasjonsanlegg samt en andel eiendommer med tett tank og graringvannsfiltrering En stor andel av

de private avloslashpsanleggene i kommunen tilfredsstiller ikke dagens krav til utslipp Det kan vaeligre eldre

anlegg hvor renseeffekten er daringrlig eksempelvis slamavskillere med direkte utslipp til

vassdragterreng eller sandfilteranlegg med redusert fosforbindingsevne En del anlegg er heller ikke

riktig dimensjonert etter dagens krav eller er utformet riktig med hensyn til klima og lokale forhold

0

200

400

600

800

1000

1200

An

tall

anle

gg

Renseanlegg i spredt bebyggelse Eidsvoll kommune

Figur 2 Oversikt over type og antall avloslashpsanlegg i Eidsvoll kommune X-aksen viser type anlegg og Y-aksen viser antall anlegg

6

Eidsvoll kommune har ut i fra registreringer av avloslashpsanleggene i WebGis hentet ut miljoslashindeksen til

hvert enkelt anlegg Ut fra beregnet miljoslashindeks er anleggene inndelt i tre ulike miljoslashindeksklasser

som inkluderer

- Hoslashy miljoslashindeks (ge50 - 90) Daringrlig rensing hoslashyt utslipp av naeligringsstoffer

- Middels miljoslashindeks (30 - lt50) Middels rensing paring enkelte naeligringsstoffer

- Lav miljoslashindeks (0- lt30) God rensing eller ingen utslipp av naeligringsstoffer

I Eidsvoll kommune maring ca 60 til 80 av private avloslashpsanlegg oppgraderes eller tilknyttes

kommunalt avloslashpsnett Anlegg som krever oppgradering har miljoslashindeks ge 50 ogeller rensegrad av

fosfor paring lt 90

Figur 3 Diagram som viser prosentvis fordeling av private avloslashpsanlegg etter

hvilken miljoslashindeks anleggene har

4 Kommunens virkemidler Under foslashlger en kort beskrivelse av aktuelle lover og forskrifter som er gjeldende ved opprydding i private avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse Plan- og bygningsloven Kommunen kan kreve eiendommer tilknyttet offentlig nett med hjemmel i plan- og bygningsloven sectsect 27-1 27-2 og 27-3 Forurensningsloven Eiendommer med anlegg som ikke oppfyller dagens rensekrav paringlegges oppgradering av sitt anlegg med hjemmel i forurensingsloven sect 7 Naringr det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven sect 18 oppheve eller endre vilkaringr i tillatelse og om noslashdvendig kalle tillatelse tilbake

61 18

21

Antall anlegg per miljoslashindeksklasse

Hoslashy

Middels

Lav

7

Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017

5 Kommunens strategi for opprydding

51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i

dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger

for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt

nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om

oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette

bygges

Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing

sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt

eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er

den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om

paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til

kommunalt avloslashpsnett

8

52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en

elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som

kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst

ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er

hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og

tiltak

Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i

tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor

miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt

bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre

faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle

vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge

Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune

Vannforekomst Prioritering

Risa med tilloslashpsbekker 1

Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2

Stensbyelva 3

Nessa med tilloslashpsbekker 4

Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5

Haeligravassdraget 6

Sentrumsbekkene Eidsvoll 7

Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8

Andelva med tilloslashpsbekker 9

Feiring 10

Morskogen 11

9

Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli

behandlet samtidig

1

2

8

7

6

5

4

11

3

9

10 9

3

10

53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til

grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og

legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte

Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av

renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om

utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen

Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen

paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det

ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer

54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende

gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving

og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat

for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft

Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre

prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en

kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete

tilbud for sitt anlegg

Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende

Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav

Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget

Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende

entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for

naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og

virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget

Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private

avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen

ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg

11

Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg

Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg

Type anlegg Kostnader

1-husanlegg

Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000

Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000

Graringvann 166 000 ndash 185 000

Tett tank og graringvannsanlegg

180 000 ndash 235 000

Filterbed 125 000 ndash 190 000

2-husanlegg

Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500

Infiltrasjon 145 000

Graringvann 115 000 -121 000

Tett tankt og graringvannsanlegg

145 000 ndash 150 000

Filterbed 110 000 ndash 135 000

Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring

dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og

informasjon finnes paring kommunens hjemmesider

6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens

rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi

informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til

informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at

fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen

utsendelse av informasjonsmateriell osv

61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om

bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon

om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak

7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18

maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil

bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil

kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73

12

Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone

Sone Antall paringlegg (ca)

Varsel om paringlegg

Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt

1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019

2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019

3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

Tot antall anlegg

1780

8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov

uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov

Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash

Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter

Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann

Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven

Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget

Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst

Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer

13

eller materiale som inneholder karbonatomer

Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket

Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge

Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende

Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp

Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester

Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn

9 Litteratur og informasjon Rapporter

Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021

Nyttige informasjonslenker

Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno

Vannportalenno

Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono

Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno

Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano

Lovdatano

Miljoslashkommuneno

Page 7: Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt …...1 1. Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i år 2000, og innlemmet i

4

e) Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

U

oslashn

sket

tils

tan

d

Oslashn

sket

tils

tan

d

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

f) Haeligravassdraget

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

g) Risa med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

h) Andelva med tilloslashpsbekker

Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov

Oslashkologisk tilstand

Uoslash

nsk

et t

ilsta

nd

Oslash

nsk

et t

ilsta

nd

Svaeligrt god

God

Moderat

Daringrlig

Svaeligrt daringrlig

Figur 2 f-h Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge

66 19

11 5

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

28

60

5 7

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

56

30

4

9

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashp

Jordbruk

Utmarknaturlig

Sum andre kilder

46

30

21

4

Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014

Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder

5

32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer I samarbeid med studenter fra NMBU (Norges miljoslash- og biovitenskapelige universitet) befarte Eidsvoll

kommune i loslashpet av 2013 alle avloslashpsanlegg i kommunen Resultatene fra befaringen er registrert i

databasen Web-GIS avloslashp som er et forvaltningsverktoslashy for kommunens registrering drift og

overvaringking av avloslashp i spredt bebyggelse Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg

utslipp til resipienter (vannforekomst) og paringvirkning paring miljoslashet Kommunen har i dag derfor relativt

god oversikt over hvilke typer anlegg som finnes i kommunen og hvilken tilstand de befinner seg i

I Eidsvoll kommune er det per 2017 registrert totalt ca 2300 separate avloslashpsanlegg Utslipp fra disse

anleggene er per i dag som foslashlger

Utslipp P (fosfor) 3 055 kgaringr

Utslipp N (nitrogen) 21 677 kgaringr

Utslipp TOC (totalt organisk karbon) 37 354 kgaringr

Som vist i figur 3 er slamavskiller til vassdrag den vanligste anleggstypen ellers er det en del

infiltrasjonsanlegg samt en andel eiendommer med tett tank og graringvannsfiltrering En stor andel av

de private avloslashpsanleggene i kommunen tilfredsstiller ikke dagens krav til utslipp Det kan vaeligre eldre

anlegg hvor renseeffekten er daringrlig eksempelvis slamavskillere med direkte utslipp til

vassdragterreng eller sandfilteranlegg med redusert fosforbindingsevne En del anlegg er heller ikke

riktig dimensjonert etter dagens krav eller er utformet riktig med hensyn til klima og lokale forhold

0

200

400

600

800

1000

1200

An

tall

anle

gg

Renseanlegg i spredt bebyggelse Eidsvoll kommune

Figur 2 Oversikt over type og antall avloslashpsanlegg i Eidsvoll kommune X-aksen viser type anlegg og Y-aksen viser antall anlegg

6

Eidsvoll kommune har ut i fra registreringer av avloslashpsanleggene i WebGis hentet ut miljoslashindeksen til

hvert enkelt anlegg Ut fra beregnet miljoslashindeks er anleggene inndelt i tre ulike miljoslashindeksklasser

som inkluderer

- Hoslashy miljoslashindeks (ge50 - 90) Daringrlig rensing hoslashyt utslipp av naeligringsstoffer

- Middels miljoslashindeks (30 - lt50) Middels rensing paring enkelte naeligringsstoffer

- Lav miljoslashindeks (0- lt30) God rensing eller ingen utslipp av naeligringsstoffer

I Eidsvoll kommune maring ca 60 til 80 av private avloslashpsanlegg oppgraderes eller tilknyttes

kommunalt avloslashpsnett Anlegg som krever oppgradering har miljoslashindeks ge 50 ogeller rensegrad av

fosfor paring lt 90

Figur 3 Diagram som viser prosentvis fordeling av private avloslashpsanlegg etter

hvilken miljoslashindeks anleggene har

4 Kommunens virkemidler Under foslashlger en kort beskrivelse av aktuelle lover og forskrifter som er gjeldende ved opprydding i private avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse Plan- og bygningsloven Kommunen kan kreve eiendommer tilknyttet offentlig nett med hjemmel i plan- og bygningsloven sectsect 27-1 27-2 og 27-3 Forurensningsloven Eiendommer med anlegg som ikke oppfyller dagens rensekrav paringlegges oppgradering av sitt anlegg med hjemmel i forurensingsloven sect 7 Naringr det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven sect 18 oppheve eller endre vilkaringr i tillatelse og om noslashdvendig kalle tillatelse tilbake

61 18

21

Antall anlegg per miljoslashindeksklasse

Hoslashy

Middels

Lav

7

Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017

5 Kommunens strategi for opprydding

51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i

dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger

for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt

nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om

oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette

bygges

Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing

sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt

eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er

den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om

paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til

kommunalt avloslashpsnett

8

52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en

elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som

kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst

ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er

hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og

tiltak

Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i

tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor

miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt

bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre

faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle

vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge

Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune

Vannforekomst Prioritering

Risa med tilloslashpsbekker 1

Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2

Stensbyelva 3

Nessa med tilloslashpsbekker 4

Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5

Haeligravassdraget 6

Sentrumsbekkene Eidsvoll 7

Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8

Andelva med tilloslashpsbekker 9

Feiring 10

Morskogen 11

9

Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli

behandlet samtidig

1

2

8

7

6

5

4

11

3

9

10 9

3

10

53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til

grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og

legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte

Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av

renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om

utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen

Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen

paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det

ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer

54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende

gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving

og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat

for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft

Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre

prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en

kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete

tilbud for sitt anlegg

Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende

Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav

Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget

Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende

entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for

naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og

virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget

Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private

avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen

ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg

11

Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg

Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg

Type anlegg Kostnader

1-husanlegg

Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000

Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000

Graringvann 166 000 ndash 185 000

Tett tank og graringvannsanlegg

180 000 ndash 235 000

Filterbed 125 000 ndash 190 000

2-husanlegg

Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500

Infiltrasjon 145 000

Graringvann 115 000 -121 000

Tett tankt og graringvannsanlegg

145 000 ndash 150 000

Filterbed 110 000 ndash 135 000

Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring

dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og

informasjon finnes paring kommunens hjemmesider

6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens

rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi

informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til

informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at

fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen

utsendelse av informasjonsmateriell osv

61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om

bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon

om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak

7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18

maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil

bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil

kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73

12

Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone

Sone Antall paringlegg (ca)

Varsel om paringlegg

Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt

1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019

2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019

3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

Tot antall anlegg

1780

8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov

uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov

Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash

Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter

Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann

Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven

Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget

Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst

Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer

13

eller materiale som inneholder karbonatomer

Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket

Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge

Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende

Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp

Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester

Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn

9 Litteratur og informasjon Rapporter

Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021

Nyttige informasjonslenker

Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno

Vannportalenno

Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono

Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno

Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano

Lovdatano

Miljoslashkommuneno

Page 8: Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt …...1 1. Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i år 2000, og innlemmet i

5

32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer I samarbeid med studenter fra NMBU (Norges miljoslash- og biovitenskapelige universitet) befarte Eidsvoll

kommune i loslashpet av 2013 alle avloslashpsanlegg i kommunen Resultatene fra befaringen er registrert i

databasen Web-GIS avloslashp som er et forvaltningsverktoslashy for kommunens registrering drift og

overvaringking av avloslashp i spredt bebyggelse Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg

utslipp til resipienter (vannforekomst) og paringvirkning paring miljoslashet Kommunen har i dag derfor relativt

god oversikt over hvilke typer anlegg som finnes i kommunen og hvilken tilstand de befinner seg i

I Eidsvoll kommune er det per 2017 registrert totalt ca 2300 separate avloslashpsanlegg Utslipp fra disse

anleggene er per i dag som foslashlger

Utslipp P (fosfor) 3 055 kgaringr

Utslipp N (nitrogen) 21 677 kgaringr

Utslipp TOC (totalt organisk karbon) 37 354 kgaringr

Som vist i figur 3 er slamavskiller til vassdrag den vanligste anleggstypen ellers er det en del

infiltrasjonsanlegg samt en andel eiendommer med tett tank og graringvannsfiltrering En stor andel av

de private avloslashpsanleggene i kommunen tilfredsstiller ikke dagens krav til utslipp Det kan vaeligre eldre

anlegg hvor renseeffekten er daringrlig eksempelvis slamavskillere med direkte utslipp til

vassdragterreng eller sandfilteranlegg med redusert fosforbindingsevne En del anlegg er heller ikke

riktig dimensjonert etter dagens krav eller er utformet riktig med hensyn til klima og lokale forhold

0

200

400

600

800

1000

1200

An

tall

anle

gg

Renseanlegg i spredt bebyggelse Eidsvoll kommune

Figur 2 Oversikt over type og antall avloslashpsanlegg i Eidsvoll kommune X-aksen viser type anlegg og Y-aksen viser antall anlegg

6

Eidsvoll kommune har ut i fra registreringer av avloslashpsanleggene i WebGis hentet ut miljoslashindeksen til

hvert enkelt anlegg Ut fra beregnet miljoslashindeks er anleggene inndelt i tre ulike miljoslashindeksklasser

som inkluderer

- Hoslashy miljoslashindeks (ge50 - 90) Daringrlig rensing hoslashyt utslipp av naeligringsstoffer

- Middels miljoslashindeks (30 - lt50) Middels rensing paring enkelte naeligringsstoffer

- Lav miljoslashindeks (0- lt30) God rensing eller ingen utslipp av naeligringsstoffer

I Eidsvoll kommune maring ca 60 til 80 av private avloslashpsanlegg oppgraderes eller tilknyttes

kommunalt avloslashpsnett Anlegg som krever oppgradering har miljoslashindeks ge 50 ogeller rensegrad av

fosfor paring lt 90

Figur 3 Diagram som viser prosentvis fordeling av private avloslashpsanlegg etter

hvilken miljoslashindeks anleggene har

4 Kommunens virkemidler Under foslashlger en kort beskrivelse av aktuelle lover og forskrifter som er gjeldende ved opprydding i private avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse Plan- og bygningsloven Kommunen kan kreve eiendommer tilknyttet offentlig nett med hjemmel i plan- og bygningsloven sectsect 27-1 27-2 og 27-3 Forurensningsloven Eiendommer med anlegg som ikke oppfyller dagens rensekrav paringlegges oppgradering av sitt anlegg med hjemmel i forurensingsloven sect 7 Naringr det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven sect 18 oppheve eller endre vilkaringr i tillatelse og om noslashdvendig kalle tillatelse tilbake

61 18

21

Antall anlegg per miljoslashindeksklasse

Hoslashy

Middels

Lav

7

Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017

5 Kommunens strategi for opprydding

51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i

dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger

for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt

nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om

oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette

bygges

Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing

sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt

eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er

den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om

paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til

kommunalt avloslashpsnett

8

52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en

elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som

kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst

ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er

hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og

tiltak

Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i

tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor

miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt

bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre

faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle

vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge

Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune

Vannforekomst Prioritering

Risa med tilloslashpsbekker 1

Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2

Stensbyelva 3

Nessa med tilloslashpsbekker 4

Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5

Haeligravassdraget 6

Sentrumsbekkene Eidsvoll 7

Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8

Andelva med tilloslashpsbekker 9

Feiring 10

Morskogen 11

9

Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli

behandlet samtidig

1

2

8

7

6

5

4

11

3

9

10 9

3

10

53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til

grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og

legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte

Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av

renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om

utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen

Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen

paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det

ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer

54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende

gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving

og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat

for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft

Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre

prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en

kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete

tilbud for sitt anlegg

Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende

Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav

Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget

Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende

entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for

naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og

virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget

Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private

avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen

ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg

11

Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg

Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg

Type anlegg Kostnader

1-husanlegg

Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000

Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000

Graringvann 166 000 ndash 185 000

Tett tank og graringvannsanlegg

180 000 ndash 235 000

Filterbed 125 000 ndash 190 000

2-husanlegg

Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500

Infiltrasjon 145 000

Graringvann 115 000 -121 000

Tett tankt og graringvannsanlegg

145 000 ndash 150 000

Filterbed 110 000 ndash 135 000

Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring

dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og

informasjon finnes paring kommunens hjemmesider

6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens

rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi

informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til

informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at

fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen

utsendelse av informasjonsmateriell osv

61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om

bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon

om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak

7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18

maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil

bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil

kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73

12

Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone

Sone Antall paringlegg (ca)

Varsel om paringlegg

Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt

1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019

2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019

3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

Tot antall anlegg

1780

8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov

uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov

Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash

Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter

Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann

Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven

Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget

Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst

Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer

13

eller materiale som inneholder karbonatomer

Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket

Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge

Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende

Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp

Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester

Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn

9 Litteratur og informasjon Rapporter

Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021

Nyttige informasjonslenker

Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno

Vannportalenno

Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono

Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno

Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano

Lovdatano

Miljoslashkommuneno

Page 9: Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt …...1 1. Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i år 2000, og innlemmet i

6

Eidsvoll kommune har ut i fra registreringer av avloslashpsanleggene i WebGis hentet ut miljoslashindeksen til

hvert enkelt anlegg Ut fra beregnet miljoslashindeks er anleggene inndelt i tre ulike miljoslashindeksklasser

som inkluderer

- Hoslashy miljoslashindeks (ge50 - 90) Daringrlig rensing hoslashyt utslipp av naeligringsstoffer

- Middels miljoslashindeks (30 - lt50) Middels rensing paring enkelte naeligringsstoffer

- Lav miljoslashindeks (0- lt30) God rensing eller ingen utslipp av naeligringsstoffer

I Eidsvoll kommune maring ca 60 til 80 av private avloslashpsanlegg oppgraderes eller tilknyttes

kommunalt avloslashpsnett Anlegg som krever oppgradering har miljoslashindeks ge 50 ogeller rensegrad av

fosfor paring lt 90

Figur 3 Diagram som viser prosentvis fordeling av private avloslashpsanlegg etter

hvilken miljoslashindeks anleggene har

4 Kommunens virkemidler Under foslashlger en kort beskrivelse av aktuelle lover og forskrifter som er gjeldende ved opprydding i private avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse Plan- og bygningsloven Kommunen kan kreve eiendommer tilknyttet offentlig nett med hjemmel i plan- og bygningsloven sectsect 27-1 27-2 og 27-3 Forurensningsloven Eiendommer med anlegg som ikke oppfyller dagens rensekrav paringlegges oppgradering av sitt anlegg med hjemmel i forurensingsloven sect 7 Naringr det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven sect 18 oppheve eller endre vilkaringr i tillatelse og om noslashdvendig kalle tillatelse tilbake

61 18

21

Antall anlegg per miljoslashindeksklasse

Hoslashy

Middels

Lav

7

Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017

5 Kommunens strategi for opprydding

51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i

dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger

for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt

nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om

oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette

bygges

Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing

sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt

eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er

den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om

paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til

kommunalt avloslashpsnett

8

52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en

elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som

kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst

ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er

hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og

tiltak

Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i

tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor

miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt

bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre

faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle

vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge

Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune

Vannforekomst Prioritering

Risa med tilloslashpsbekker 1

Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2

Stensbyelva 3

Nessa med tilloslashpsbekker 4

Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5

Haeligravassdraget 6

Sentrumsbekkene Eidsvoll 7

Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8

Andelva med tilloslashpsbekker 9

Feiring 10

Morskogen 11

9

Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli

behandlet samtidig

1

2

8

7

6

5

4

11

3

9

10 9

3

10

53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til

grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og

legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte

Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av

renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om

utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen

Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen

paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det

ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer

54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende

gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving

og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat

for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft

Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre

prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en

kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete

tilbud for sitt anlegg

Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende

Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav

Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget

Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende

entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for

naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og

virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget

Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private

avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen

ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg

11

Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg

Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg

Type anlegg Kostnader

1-husanlegg

Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000

Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000

Graringvann 166 000 ndash 185 000

Tett tank og graringvannsanlegg

180 000 ndash 235 000

Filterbed 125 000 ndash 190 000

2-husanlegg

Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500

Infiltrasjon 145 000

Graringvann 115 000 -121 000

Tett tankt og graringvannsanlegg

145 000 ndash 150 000

Filterbed 110 000 ndash 135 000

Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring

dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og

informasjon finnes paring kommunens hjemmesider

6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens

rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi

informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til

informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at

fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen

utsendelse av informasjonsmateriell osv

61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om

bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon

om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak

7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18

maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil

bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil

kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73

12

Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone

Sone Antall paringlegg (ca)

Varsel om paringlegg

Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt

1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019

2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019

3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

Tot antall anlegg

1780

8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov

uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov

Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash

Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter

Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann

Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven

Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget

Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst

Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer

13

eller materiale som inneholder karbonatomer

Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket

Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge

Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende

Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp

Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester

Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn

9 Litteratur og informasjon Rapporter

Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021

Nyttige informasjonslenker

Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno

Vannportalenno

Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono

Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno

Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano

Lovdatano

Miljoslashkommuneno

Page 10: Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt …...1 1. Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i år 2000, og innlemmet i

7

Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017

5 Kommunens strategi for opprydding

51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i

dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger

for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt

nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om

oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette

bygges

Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing

sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt

eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er

den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om

paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til

kommunalt avloslashpsnett

8

52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en

elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som

kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst

ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er

hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og

tiltak

Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i

tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor

miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt

bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre

faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle

vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge

Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune

Vannforekomst Prioritering

Risa med tilloslashpsbekker 1

Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2

Stensbyelva 3

Nessa med tilloslashpsbekker 4

Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5

Haeligravassdraget 6

Sentrumsbekkene Eidsvoll 7

Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8

Andelva med tilloslashpsbekker 9

Feiring 10

Morskogen 11

9

Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli

behandlet samtidig

1

2

8

7

6

5

4

11

3

9

10 9

3

10

53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til

grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og

legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte

Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av

renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om

utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen

Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen

paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det

ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer

54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende

gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving

og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat

for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft

Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre

prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en

kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete

tilbud for sitt anlegg

Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende

Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav

Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget

Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende

entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for

naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og

virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget

Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private

avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen

ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg

11

Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg

Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg

Type anlegg Kostnader

1-husanlegg

Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000

Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000

Graringvann 166 000 ndash 185 000

Tett tank og graringvannsanlegg

180 000 ndash 235 000

Filterbed 125 000 ndash 190 000

2-husanlegg

Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500

Infiltrasjon 145 000

Graringvann 115 000 -121 000

Tett tankt og graringvannsanlegg

145 000 ndash 150 000

Filterbed 110 000 ndash 135 000

Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring

dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og

informasjon finnes paring kommunens hjemmesider

6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens

rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi

informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til

informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at

fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen

utsendelse av informasjonsmateriell osv

61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om

bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon

om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak

7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18

maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil

bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil

kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73

12

Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone

Sone Antall paringlegg (ca)

Varsel om paringlegg

Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt

1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019

2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019

3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

Tot antall anlegg

1780

8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov

uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov

Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash

Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter

Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann

Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven

Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget

Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst

Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer

13

eller materiale som inneholder karbonatomer

Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket

Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge

Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende

Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp

Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester

Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn

9 Litteratur og informasjon Rapporter

Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021

Nyttige informasjonslenker

Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno

Vannportalenno

Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono

Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno

Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano

Lovdatano

Miljoslashkommuneno

Page 11: Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt …...1 1. Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i år 2000, og innlemmet i

8

52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en

elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som

kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst

ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er

hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og

tiltak

Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i

tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor

miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt

bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre

faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle

vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge

Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune

Vannforekomst Prioritering

Risa med tilloslashpsbekker 1

Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2

Stensbyelva 3

Nessa med tilloslashpsbekker 4

Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5

Haeligravassdraget 6

Sentrumsbekkene Eidsvoll 7

Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8

Andelva med tilloslashpsbekker 9

Feiring 10

Morskogen 11

9

Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli

behandlet samtidig

1

2

8

7

6

5

4

11

3

9

10 9

3

10

53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til

grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og

legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte

Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av

renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om

utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen

Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen

paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det

ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer

54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende

gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving

og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat

for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft

Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre

prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en

kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete

tilbud for sitt anlegg

Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende

Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav

Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget

Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende

entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for

naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og

virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget

Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private

avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen

ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg

11

Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg

Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg

Type anlegg Kostnader

1-husanlegg

Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000

Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000

Graringvann 166 000 ndash 185 000

Tett tank og graringvannsanlegg

180 000 ndash 235 000

Filterbed 125 000 ndash 190 000

2-husanlegg

Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500

Infiltrasjon 145 000

Graringvann 115 000 -121 000

Tett tankt og graringvannsanlegg

145 000 ndash 150 000

Filterbed 110 000 ndash 135 000

Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring

dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og

informasjon finnes paring kommunens hjemmesider

6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens

rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi

informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til

informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at

fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen

utsendelse av informasjonsmateriell osv

61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om

bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon

om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak

7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18

maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil

bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil

kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73

12

Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone

Sone Antall paringlegg (ca)

Varsel om paringlegg

Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt

1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019

2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019

3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

Tot antall anlegg

1780

8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov

uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov

Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash

Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter

Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann

Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven

Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget

Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst

Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer

13

eller materiale som inneholder karbonatomer

Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket

Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge

Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende

Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp

Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester

Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn

9 Litteratur og informasjon Rapporter

Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021

Nyttige informasjonslenker

Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno

Vannportalenno

Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono

Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno

Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano

Lovdatano

Miljoslashkommuneno

Page 12: Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt …...1 1. Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i år 2000, og innlemmet i

9

Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli

behandlet samtidig

1

2

8

7

6

5

4

11

3

9

10 9

3

10

53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til

grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og

legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte

Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av

renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om

utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen

Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen

paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det

ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer

54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende

gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving

og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat

for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft

Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre

prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en

kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete

tilbud for sitt anlegg

Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende

Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav

Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget

Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende

entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for

naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og

virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget

Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private

avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen

ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg

11

Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg

Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg

Type anlegg Kostnader

1-husanlegg

Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000

Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000

Graringvann 166 000 ndash 185 000

Tett tank og graringvannsanlegg

180 000 ndash 235 000

Filterbed 125 000 ndash 190 000

2-husanlegg

Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500

Infiltrasjon 145 000

Graringvann 115 000 -121 000

Tett tankt og graringvannsanlegg

145 000 ndash 150 000

Filterbed 110 000 ndash 135 000

Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring

dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og

informasjon finnes paring kommunens hjemmesider

6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens

rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi

informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til

informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at

fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen

utsendelse av informasjonsmateriell osv

61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om

bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon

om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak

7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18

maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil

bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil

kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73

12

Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone

Sone Antall paringlegg (ca)

Varsel om paringlegg

Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt

1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019

2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019

3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

Tot antall anlegg

1780

8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov

uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov

Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash

Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter

Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann

Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven

Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget

Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst

Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer

13

eller materiale som inneholder karbonatomer

Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket

Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge

Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende

Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp

Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester

Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn

9 Litteratur og informasjon Rapporter

Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021

Nyttige informasjonslenker

Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno

Vannportalenno

Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono

Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno

Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano

Lovdatano

Miljoslashkommuneno

Page 13: Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt …...1 1. Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i år 2000, og innlemmet i

10

53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til

grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og

legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte

Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av

renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om

utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen

Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen

paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det

ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer

54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende

gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving

og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat

for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft

Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre

prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en

kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete

tilbud for sitt anlegg

Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende

Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav

Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget

Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende

entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for

naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og

virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget

Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private

avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen

ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg

11

Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg

Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg

Type anlegg Kostnader

1-husanlegg

Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000

Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000

Graringvann 166 000 ndash 185 000

Tett tank og graringvannsanlegg

180 000 ndash 235 000

Filterbed 125 000 ndash 190 000

2-husanlegg

Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500

Infiltrasjon 145 000

Graringvann 115 000 -121 000

Tett tankt og graringvannsanlegg

145 000 ndash 150 000

Filterbed 110 000 ndash 135 000

Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring

dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og

informasjon finnes paring kommunens hjemmesider

6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens

rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi

informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til

informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at

fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen

utsendelse av informasjonsmateriell osv

61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om

bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon

om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak

7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18

maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil

bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil

kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73

12

Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone

Sone Antall paringlegg (ca)

Varsel om paringlegg

Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt

1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019

2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019

3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

Tot antall anlegg

1780

8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov

uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov

Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash

Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter

Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann

Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven

Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget

Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst

Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer

13

eller materiale som inneholder karbonatomer

Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket

Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge

Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende

Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp

Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester

Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn

9 Litteratur og informasjon Rapporter

Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021

Nyttige informasjonslenker

Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno

Vannportalenno

Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono

Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno

Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano

Lovdatano

Miljoslashkommuneno

Page 14: Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt …...1 1. Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i år 2000, og innlemmet i

11

Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg

Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg

Type anlegg Kostnader

1-husanlegg

Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000

Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000

Graringvann 166 000 ndash 185 000

Tett tank og graringvannsanlegg

180 000 ndash 235 000

Filterbed 125 000 ndash 190 000

2-husanlegg

Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500

Infiltrasjon 145 000

Graringvann 115 000 -121 000

Tett tankt og graringvannsanlegg

145 000 ndash 150 000

Filterbed 110 000 ndash 135 000

Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring

dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og

informasjon finnes paring kommunens hjemmesider

6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens

rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi

informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til

informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at

fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen

utsendelse av informasjonsmateriell osv

61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om

bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon

om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak

7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18

maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil

bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil

kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73

12

Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone

Sone Antall paringlegg (ca)

Varsel om paringlegg

Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt

1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019

2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019

3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

Tot antall anlegg

1780

8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov

uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov

Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash

Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter

Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann

Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven

Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget

Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst

Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer

13

eller materiale som inneholder karbonatomer

Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket

Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge

Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende

Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp

Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester

Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn

9 Litteratur og informasjon Rapporter

Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021

Nyttige informasjonslenker

Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno

Vannportalenno

Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono

Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno

Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano

Lovdatano

Miljoslashkommuneno

Page 15: Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt …...1 1. Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i år 2000, og innlemmet i

12

Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone

Sone Antall paringlegg (ca)

Varsel om paringlegg

Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt

1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019

2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019

3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020

5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020

7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021

10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021

Tot antall anlegg

1780

8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov

uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov

Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash

Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter

Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann

Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven

Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget

Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst

Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer

13

eller materiale som inneholder karbonatomer

Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket

Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge

Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende

Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp

Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester

Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn

9 Litteratur og informasjon Rapporter

Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021

Nyttige informasjonslenker

Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno

Vannportalenno

Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono

Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno

Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano

Lovdatano

Miljoslashkommuneno

Page 16: Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt …...1 1. Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i år 2000, og innlemmet i

13

eller materiale som inneholder karbonatomer

Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket

Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge

Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende

Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp

Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester

Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn

9 Litteratur og informasjon Rapporter

Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021

Nyttige informasjonslenker

Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno

Vannportalenno

Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno

Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono

Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno

Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano

Lovdatano

Miljoslashkommuneno