Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Handlingsplan for
opprydding i avloslashp fra spredt bebyggelse i Eidsvoll
kommune 2017-2021
Sammendrag
Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp av sanitaeligrt avloslashpsvann fra mindre avloslashpsanlegg
etter kapittel 12 i forurensningsforskriften Som forurensningsmyndighet er kommunen forpliktet til
aring overvaringke miljoslashtilstand og om noslashdvendig iverksette miljoslashforbedrende tiltak i de lokale vassdragene
Utslipp fra mindre avloslashpsanlegg er hovedkilden til lokal bakterieforurensning og en viktig kilde til
utslipp av fosfor som gir overgjoslashdsling og algevekst i vassdragene Opprydding i spredt avloslashp er et
viktig tiltak for aring naring maringlet i EUs rammedirektiv for vann som er aring sikre god kjemisk og oslashkologisk
tilstand i alle vassdrag innen 2021
Handlingsplanen gjoslashr rede for Eidsvoll kommune sin strategi for opprydding i private avloslashpsanlegg
Miljoslashtilstanden i flere av vassdragene i kommunen er daringrlig og planen gir en beskrivelse av
tilstanden i kommunens vassdrag og inndeling i tiltakssoner for opprydding
Oppgradering av private avloslashpsanlegg medfoslashrer kostnader for den enkelte anleggseier og planen
beskriver informasjon som blir gitt i forkant og saksgang
Planen er utarbeidet av Solveig Fagerli og Natalie Bennett Smestad ved kommunalteknisk avdeling i
Eidsvoll kommune
Innhold
1 Innledning 1
2 Formaringl 1
3 Bakgrunnsmateriale 2
31 Miljoslashtilstand i kommunens vassdrag 2
32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer 5
4 Kommunens virkemidler 6
5 Kommunens strategi for opprydding 7
51 Utbygging av kommunalt nett 7
52 Inndeling i tiltakssoner 8
53 Paringlegg om oppgradering 10
54 Kostnader og finansiering 10
6 Informasjon til innbyggerne 11
61 Varsel om paringlegg 11
7 Fremdriftsplan 11
8 Ordforklaringbegreper 12
9 Litteratur og informasjon 13
1
1 Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i aringr 2000 og innlemmet i EOslashS-avtalen i 2009 Hovedformaringlet med vanndirektivet er aring sikre vern og baeligrekraftig bruk av vannmiljoslashet og om noslashdvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljoslashtiltak for aring sikre miljoslashtilstanden i ferskvann grunnvann og kystvann I Norge har vannforskriften fra 112007 lagt det juridiske grunnlaget for aring gjennomfoslashre EUs vanndirektiv i norsk rett
Vannforskriften deler Norge inn i 18 vannregioner som videre er delt inn vannomraringder Eidsvoll kommune tilhoslashrer vannregion Glomma og vannomraringdene HurdalvassdragetVorma Nordre Oslashyeren og Mjoslashsa De fleste av vannforekomstene i Eidsvoll kommune tilhoslashrer HurdalvassdragetVorma Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma omfatter arealer i ni kommuner i fylkene Akershus Oppland og Hedmark Hurdalssjoslashen er stoslashrste innsjoslash i vannomraringdet og Vorma er den stoslashrste elven I flomtider er Vorma landets mest vannrike elv Det er utarbeidet en regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 Vannomraringdene HurdalvassdragetVorma Mjoslashsa og Nordre Oslashyeren er en del av denne planen Planen viser hvordan miljoslashtilstanden er i dag og hvilke tiltak som trengs for aring forebygge forbedre eller gjenopprette tilstanden der det er noslashdvendig Forvaltningsplanen med tiltaksprogram skal gi sektorene det grunnlaget de trenger for aring igangsette miljoslashforbedrende tiltak Miljoslashtilstanden i vassdragene maringles ut fra baringde oslashkologiske (biologiske) og kjemiske forhold EUs vanndirektiv deler vannforekomstene inn i fem oslashkologiske tilstandsklasser (svaeligrt god god moderat daringrlig svaeligrt daringrlig) Grensen for miljoslashmaringlet er satt mellom god og moderat dvs at der hvor miljoslashtilstand er daringrligere enn god skal det settes i verk tiltak
Figur 1 Tilstandsklassifisering og miljoslashmaringl etter
EUs vanndirektiv
Hovedmaringlet i EUs vanndirektiv er aring oppnaring minst god tilstand i overflatevann og grunnvann innen 2021 Opprydding i avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse er et viktig ledd for aring naring dette maringlet Avloslashp fra spredt bebyggelse er i mange omraringder en alvorlig kilde til forurensning av bekker og mindre vassdrag Avloslashpsvann bestaringr av organisk materiale og naeligringsstoffer som kan foslashre til eutrofiering (overgjoslashdsling) og redusert oksygennivaring i vannet Avloslashpsvann inneholder ogsaring bakterier og miljoslashgifter Per 2017 finnes det ca 2 300 eiendommer i Eidsvoll kommune med private avloslashpsloslashsninger
2 Formaringl Hensikten med handlingsplanen er aring redusere forurensningsbidraget fra private avloslashpsanlegg i
Eidsvoll kommune Dette vil vaeligre et bidrag til aring naring maringlet om minst god oslashkologisk tilstand i
vassdragene i samsvar med EUs vanndirektiv
2
3 Bakgrunnsmateriale
31 Miljoslashtilstand i kommunens vassdrag Eidsvoll kommune er en del av vannomraringdene Nordre Oslashyeren Mjoslashsa og HurdalvassdragetVorma
Vannomraringdet Oslashyeren har et areal paring 1285 km2 og beroslashrer fylkene Akershus Hedmark og Oslashstfold
samt 13 kommuner Vannomraringdet Nordre Oslashyeren danner Nord -Europas stoslashrste innlandsdelta Her
finnes Nordens rikeste ferskvannsflora og et usedvanlig rikt dyreliv hvor det er registrert hele 107
roslashdlistearter I tillegg har Oslashyeren Norges rikeste fiskefauna med opprinnelig 25 arter
Vannomraringdet Mjoslashsa bestaringr av Norges stoslashrste innsjoslash og hele dens nedboslashrfelt det vil si alle
tilloslashpselvene med forgreininger Vannomraringdet omfatter arealer i 36 kommuner Nedboslashrfeltet er paring
hele 17 251 km2 Det er ca 40 elver som renner inn i Mjoslashsa Vorma er utloslashpselv Gudbrandsdalslaringgen
med Mjoslashsa er et stort sammenhengende vassdragssystem med svaeligrt viktige oslashkologiske verdier
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma omfatter til sammen 52 vannforekomster 20 innsjoslasher og 32
elvevannforekomster I tillegg kommer grunnvann som fire egne vannforekomster Totalt 21 av
vannforekomstene befinner seg i Eidsvoll kommune Omraringdet dekker et areal paring 1 460 km2 og
omfatter vassdrag som drenerer til Hurdalssjoslashen og Andelva samt vassdrag som drenerer til Vorma
En klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune har blitt utfoslashrt av blant andre
NIVA og NIBIO Klassifiseringen viser at miljoslashtilstanden i flere av vannforekomstene i Eidsvoll
kommune er fra moderat til svaeligrt daringrlig Utslipp fra avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse har stor
innvirkning paring miljoslashtilstanden i vassdragene Figur 2 a-h viser utvalgte vannforekomster og andel
avrenning av biotilgjengelig fosfor som stammer fra private avloslashpsanlegg
Avrenning av organisk stoff og naeligringssalter spesielt fosfor gir problemer med eutrofiering og
saprobiering (tilfoslashrsel av organisk stoff) Dette kan foslashre til endrete habitategenskaper paring bunnen gi
oksygenfrie omraringder under forraringtnelsesprosessene og skape luktproblemer I tillegg kan det i enkelte
tilfeller gi en oppblomstring av giftige alger Avrenning i form av avloslashpsvann gir ogsaring et problem med
hensyn til aring naring brukermaringl knyttet til drikkevann vann til jordbruksvanning og bading grunnet hoslashye
bakterietall
3
a) Sentrumsbekkene Eidsvoll
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
U
oslashn
sket
tils
tan
d
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
b) Nessa med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
Sc) Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
d) Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
Figur 2 a-d Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge
54 39
1 6
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
38
53
3 5
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbruk
UtmarknaturligSum andre kilder
58
37
2 3
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
28
68
2 2
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
4
e) Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
U
oslashn
sket
tils
tan
d
Oslashn
sket
tils
tan
d
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
f) Haeligravassdraget
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
g) Risa med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
h) Andelva med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
Figur 2 f-h Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge
66 19
11 5
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
28
60
5 7
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
56
30
4
9
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashp
Jordbruk
Utmarknaturlig
Sum andre kilder
46
30
21
4
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
5
32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer I samarbeid med studenter fra NMBU (Norges miljoslash- og biovitenskapelige universitet) befarte Eidsvoll
kommune i loslashpet av 2013 alle avloslashpsanlegg i kommunen Resultatene fra befaringen er registrert i
databasen Web-GIS avloslashp som er et forvaltningsverktoslashy for kommunens registrering drift og
overvaringking av avloslashp i spredt bebyggelse Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg
utslipp til resipienter (vannforekomst) og paringvirkning paring miljoslashet Kommunen har i dag derfor relativt
god oversikt over hvilke typer anlegg som finnes i kommunen og hvilken tilstand de befinner seg i
I Eidsvoll kommune er det per 2017 registrert totalt ca 2300 separate avloslashpsanlegg Utslipp fra disse
anleggene er per i dag som foslashlger
Utslipp P (fosfor) 3 055 kgaringr
Utslipp N (nitrogen) 21 677 kgaringr
Utslipp TOC (totalt organisk karbon) 37 354 kgaringr
Som vist i figur 3 er slamavskiller til vassdrag den vanligste anleggstypen ellers er det en del
infiltrasjonsanlegg samt en andel eiendommer med tett tank og graringvannsfiltrering En stor andel av
de private avloslashpsanleggene i kommunen tilfredsstiller ikke dagens krav til utslipp Det kan vaeligre eldre
anlegg hvor renseeffekten er daringrlig eksempelvis slamavskillere med direkte utslipp til
vassdragterreng eller sandfilteranlegg med redusert fosforbindingsevne En del anlegg er heller ikke
riktig dimensjonert etter dagens krav eller er utformet riktig med hensyn til klima og lokale forhold
0
200
400
600
800
1000
1200
An
tall
anle
gg
Renseanlegg i spredt bebyggelse Eidsvoll kommune
Figur 2 Oversikt over type og antall avloslashpsanlegg i Eidsvoll kommune X-aksen viser type anlegg og Y-aksen viser antall anlegg
6
Eidsvoll kommune har ut i fra registreringer av avloslashpsanleggene i WebGis hentet ut miljoslashindeksen til
hvert enkelt anlegg Ut fra beregnet miljoslashindeks er anleggene inndelt i tre ulike miljoslashindeksklasser
som inkluderer
- Hoslashy miljoslashindeks (ge50 - 90) Daringrlig rensing hoslashyt utslipp av naeligringsstoffer
- Middels miljoslashindeks (30 - lt50) Middels rensing paring enkelte naeligringsstoffer
- Lav miljoslashindeks (0- lt30) God rensing eller ingen utslipp av naeligringsstoffer
I Eidsvoll kommune maring ca 60 til 80 av private avloslashpsanlegg oppgraderes eller tilknyttes
kommunalt avloslashpsnett Anlegg som krever oppgradering har miljoslashindeks ge 50 ogeller rensegrad av
fosfor paring lt 90
Figur 3 Diagram som viser prosentvis fordeling av private avloslashpsanlegg etter
hvilken miljoslashindeks anleggene har
4 Kommunens virkemidler Under foslashlger en kort beskrivelse av aktuelle lover og forskrifter som er gjeldende ved opprydding i private avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse Plan- og bygningsloven Kommunen kan kreve eiendommer tilknyttet offentlig nett med hjemmel i plan- og bygningsloven sectsect 27-1 27-2 og 27-3 Forurensningsloven Eiendommer med anlegg som ikke oppfyller dagens rensekrav paringlegges oppgradering av sitt anlegg med hjemmel i forurensingsloven sect 7 Naringr det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven sect 18 oppheve eller endre vilkaringr i tillatelse og om noslashdvendig kalle tillatelse tilbake
61 18
21
Antall anlegg per miljoslashindeksklasse
Hoslashy
Middels
Lav
7
Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017
5 Kommunens strategi for opprydding
51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i
dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger
for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt
nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om
oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette
bygges
Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing
sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt
eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er
den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om
paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til
kommunalt avloslashpsnett
8
52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en
elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som
kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst
ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er
hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og
tiltak
Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i
tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor
miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt
bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre
faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle
vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge
Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune
Vannforekomst Prioritering
Risa med tilloslashpsbekker 1
Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2
Stensbyelva 3
Nessa med tilloslashpsbekker 4
Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5
Haeligravassdraget 6
Sentrumsbekkene Eidsvoll 7
Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8
Andelva med tilloslashpsbekker 9
Feiring 10
Morskogen 11
9
Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli
behandlet samtidig
1
2
8
7
6
5
4
11
3
9
10 9
3
10
53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til
grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og
legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte
Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av
renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om
utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen
Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen
paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det
ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer
54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende
gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving
og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat
for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft
Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre
prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en
kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete
tilbud for sitt anlegg
Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende
Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav
Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget
Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende
entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for
naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og
virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget
Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private
avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen
ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg
11
Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg
Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg
Type anlegg Kostnader
1-husanlegg
Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000
Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000
Graringvann 166 000 ndash 185 000
Tett tank og graringvannsanlegg
180 000 ndash 235 000
Filterbed 125 000 ndash 190 000
2-husanlegg
Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500
Infiltrasjon 145 000
Graringvann 115 000 -121 000
Tett tankt og graringvannsanlegg
145 000 ndash 150 000
Filterbed 110 000 ndash 135 000
Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring
dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og
informasjon finnes paring kommunens hjemmesider
6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens
rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi
informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til
informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at
fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen
utsendelse av informasjonsmateriell osv
61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om
bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon
om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak
7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18
maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil
bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil
kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73
12
Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone
Sone Antall paringlegg (ca)
Varsel om paringlegg
Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt
1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019
2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019
3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
Tot antall anlegg
1780
8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov
uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov
Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash
Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter
Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann
Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven
Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget
Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst
Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer
13
eller materiale som inneholder karbonatomer
Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket
Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge
Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende
Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp
Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester
Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn
9 Litteratur og informasjon Rapporter
Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021
Nyttige informasjonslenker
Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno
Vannportalenno
Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono
Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno
Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano
Lovdatano
Miljoslashkommuneno
Sammendrag
Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp av sanitaeligrt avloslashpsvann fra mindre avloslashpsanlegg
etter kapittel 12 i forurensningsforskriften Som forurensningsmyndighet er kommunen forpliktet til
aring overvaringke miljoslashtilstand og om noslashdvendig iverksette miljoslashforbedrende tiltak i de lokale vassdragene
Utslipp fra mindre avloslashpsanlegg er hovedkilden til lokal bakterieforurensning og en viktig kilde til
utslipp av fosfor som gir overgjoslashdsling og algevekst i vassdragene Opprydding i spredt avloslashp er et
viktig tiltak for aring naring maringlet i EUs rammedirektiv for vann som er aring sikre god kjemisk og oslashkologisk
tilstand i alle vassdrag innen 2021
Handlingsplanen gjoslashr rede for Eidsvoll kommune sin strategi for opprydding i private avloslashpsanlegg
Miljoslashtilstanden i flere av vassdragene i kommunen er daringrlig og planen gir en beskrivelse av
tilstanden i kommunens vassdrag og inndeling i tiltakssoner for opprydding
Oppgradering av private avloslashpsanlegg medfoslashrer kostnader for den enkelte anleggseier og planen
beskriver informasjon som blir gitt i forkant og saksgang
Planen er utarbeidet av Solveig Fagerli og Natalie Bennett Smestad ved kommunalteknisk avdeling i
Eidsvoll kommune
Innhold
1 Innledning 1
2 Formaringl 1
3 Bakgrunnsmateriale 2
31 Miljoslashtilstand i kommunens vassdrag 2
32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer 5
4 Kommunens virkemidler 6
5 Kommunens strategi for opprydding 7
51 Utbygging av kommunalt nett 7
52 Inndeling i tiltakssoner 8
53 Paringlegg om oppgradering 10
54 Kostnader og finansiering 10
6 Informasjon til innbyggerne 11
61 Varsel om paringlegg 11
7 Fremdriftsplan 11
8 Ordforklaringbegreper 12
9 Litteratur og informasjon 13
1
1 Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i aringr 2000 og innlemmet i EOslashS-avtalen i 2009 Hovedformaringlet med vanndirektivet er aring sikre vern og baeligrekraftig bruk av vannmiljoslashet og om noslashdvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljoslashtiltak for aring sikre miljoslashtilstanden i ferskvann grunnvann og kystvann I Norge har vannforskriften fra 112007 lagt det juridiske grunnlaget for aring gjennomfoslashre EUs vanndirektiv i norsk rett
Vannforskriften deler Norge inn i 18 vannregioner som videre er delt inn vannomraringder Eidsvoll kommune tilhoslashrer vannregion Glomma og vannomraringdene HurdalvassdragetVorma Nordre Oslashyeren og Mjoslashsa De fleste av vannforekomstene i Eidsvoll kommune tilhoslashrer HurdalvassdragetVorma Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma omfatter arealer i ni kommuner i fylkene Akershus Oppland og Hedmark Hurdalssjoslashen er stoslashrste innsjoslash i vannomraringdet og Vorma er den stoslashrste elven I flomtider er Vorma landets mest vannrike elv Det er utarbeidet en regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 Vannomraringdene HurdalvassdragetVorma Mjoslashsa og Nordre Oslashyeren er en del av denne planen Planen viser hvordan miljoslashtilstanden er i dag og hvilke tiltak som trengs for aring forebygge forbedre eller gjenopprette tilstanden der det er noslashdvendig Forvaltningsplanen med tiltaksprogram skal gi sektorene det grunnlaget de trenger for aring igangsette miljoslashforbedrende tiltak Miljoslashtilstanden i vassdragene maringles ut fra baringde oslashkologiske (biologiske) og kjemiske forhold EUs vanndirektiv deler vannforekomstene inn i fem oslashkologiske tilstandsklasser (svaeligrt god god moderat daringrlig svaeligrt daringrlig) Grensen for miljoslashmaringlet er satt mellom god og moderat dvs at der hvor miljoslashtilstand er daringrligere enn god skal det settes i verk tiltak
Figur 1 Tilstandsklassifisering og miljoslashmaringl etter
EUs vanndirektiv
Hovedmaringlet i EUs vanndirektiv er aring oppnaring minst god tilstand i overflatevann og grunnvann innen 2021 Opprydding i avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse er et viktig ledd for aring naring dette maringlet Avloslashp fra spredt bebyggelse er i mange omraringder en alvorlig kilde til forurensning av bekker og mindre vassdrag Avloslashpsvann bestaringr av organisk materiale og naeligringsstoffer som kan foslashre til eutrofiering (overgjoslashdsling) og redusert oksygennivaring i vannet Avloslashpsvann inneholder ogsaring bakterier og miljoslashgifter Per 2017 finnes det ca 2 300 eiendommer i Eidsvoll kommune med private avloslashpsloslashsninger
2 Formaringl Hensikten med handlingsplanen er aring redusere forurensningsbidraget fra private avloslashpsanlegg i
Eidsvoll kommune Dette vil vaeligre et bidrag til aring naring maringlet om minst god oslashkologisk tilstand i
vassdragene i samsvar med EUs vanndirektiv
2
3 Bakgrunnsmateriale
31 Miljoslashtilstand i kommunens vassdrag Eidsvoll kommune er en del av vannomraringdene Nordre Oslashyeren Mjoslashsa og HurdalvassdragetVorma
Vannomraringdet Oslashyeren har et areal paring 1285 km2 og beroslashrer fylkene Akershus Hedmark og Oslashstfold
samt 13 kommuner Vannomraringdet Nordre Oslashyeren danner Nord -Europas stoslashrste innlandsdelta Her
finnes Nordens rikeste ferskvannsflora og et usedvanlig rikt dyreliv hvor det er registrert hele 107
roslashdlistearter I tillegg har Oslashyeren Norges rikeste fiskefauna med opprinnelig 25 arter
Vannomraringdet Mjoslashsa bestaringr av Norges stoslashrste innsjoslash og hele dens nedboslashrfelt det vil si alle
tilloslashpselvene med forgreininger Vannomraringdet omfatter arealer i 36 kommuner Nedboslashrfeltet er paring
hele 17 251 km2 Det er ca 40 elver som renner inn i Mjoslashsa Vorma er utloslashpselv Gudbrandsdalslaringgen
med Mjoslashsa er et stort sammenhengende vassdragssystem med svaeligrt viktige oslashkologiske verdier
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma omfatter til sammen 52 vannforekomster 20 innsjoslasher og 32
elvevannforekomster I tillegg kommer grunnvann som fire egne vannforekomster Totalt 21 av
vannforekomstene befinner seg i Eidsvoll kommune Omraringdet dekker et areal paring 1 460 km2 og
omfatter vassdrag som drenerer til Hurdalssjoslashen og Andelva samt vassdrag som drenerer til Vorma
En klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune har blitt utfoslashrt av blant andre
NIVA og NIBIO Klassifiseringen viser at miljoslashtilstanden i flere av vannforekomstene i Eidsvoll
kommune er fra moderat til svaeligrt daringrlig Utslipp fra avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse har stor
innvirkning paring miljoslashtilstanden i vassdragene Figur 2 a-h viser utvalgte vannforekomster og andel
avrenning av biotilgjengelig fosfor som stammer fra private avloslashpsanlegg
Avrenning av organisk stoff og naeligringssalter spesielt fosfor gir problemer med eutrofiering og
saprobiering (tilfoslashrsel av organisk stoff) Dette kan foslashre til endrete habitategenskaper paring bunnen gi
oksygenfrie omraringder under forraringtnelsesprosessene og skape luktproblemer I tillegg kan det i enkelte
tilfeller gi en oppblomstring av giftige alger Avrenning i form av avloslashpsvann gir ogsaring et problem med
hensyn til aring naring brukermaringl knyttet til drikkevann vann til jordbruksvanning og bading grunnet hoslashye
bakterietall
3
a) Sentrumsbekkene Eidsvoll
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
U
oslashn
sket
tils
tan
d
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
b) Nessa med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
Sc) Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
d) Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
Figur 2 a-d Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge
54 39
1 6
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
38
53
3 5
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbruk
UtmarknaturligSum andre kilder
58
37
2 3
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
28
68
2 2
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
4
e) Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
U
oslashn
sket
tils
tan
d
Oslashn
sket
tils
tan
d
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
f) Haeligravassdraget
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
g) Risa med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
h) Andelva med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
Figur 2 f-h Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge
66 19
11 5
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
28
60
5 7
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
56
30
4
9
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashp
Jordbruk
Utmarknaturlig
Sum andre kilder
46
30
21
4
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
5
32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer I samarbeid med studenter fra NMBU (Norges miljoslash- og biovitenskapelige universitet) befarte Eidsvoll
kommune i loslashpet av 2013 alle avloslashpsanlegg i kommunen Resultatene fra befaringen er registrert i
databasen Web-GIS avloslashp som er et forvaltningsverktoslashy for kommunens registrering drift og
overvaringking av avloslashp i spredt bebyggelse Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg
utslipp til resipienter (vannforekomst) og paringvirkning paring miljoslashet Kommunen har i dag derfor relativt
god oversikt over hvilke typer anlegg som finnes i kommunen og hvilken tilstand de befinner seg i
I Eidsvoll kommune er det per 2017 registrert totalt ca 2300 separate avloslashpsanlegg Utslipp fra disse
anleggene er per i dag som foslashlger
Utslipp P (fosfor) 3 055 kgaringr
Utslipp N (nitrogen) 21 677 kgaringr
Utslipp TOC (totalt organisk karbon) 37 354 kgaringr
Som vist i figur 3 er slamavskiller til vassdrag den vanligste anleggstypen ellers er det en del
infiltrasjonsanlegg samt en andel eiendommer med tett tank og graringvannsfiltrering En stor andel av
de private avloslashpsanleggene i kommunen tilfredsstiller ikke dagens krav til utslipp Det kan vaeligre eldre
anlegg hvor renseeffekten er daringrlig eksempelvis slamavskillere med direkte utslipp til
vassdragterreng eller sandfilteranlegg med redusert fosforbindingsevne En del anlegg er heller ikke
riktig dimensjonert etter dagens krav eller er utformet riktig med hensyn til klima og lokale forhold
0
200
400
600
800
1000
1200
An
tall
anle
gg
Renseanlegg i spredt bebyggelse Eidsvoll kommune
Figur 2 Oversikt over type og antall avloslashpsanlegg i Eidsvoll kommune X-aksen viser type anlegg og Y-aksen viser antall anlegg
6
Eidsvoll kommune har ut i fra registreringer av avloslashpsanleggene i WebGis hentet ut miljoslashindeksen til
hvert enkelt anlegg Ut fra beregnet miljoslashindeks er anleggene inndelt i tre ulike miljoslashindeksklasser
som inkluderer
- Hoslashy miljoslashindeks (ge50 - 90) Daringrlig rensing hoslashyt utslipp av naeligringsstoffer
- Middels miljoslashindeks (30 - lt50) Middels rensing paring enkelte naeligringsstoffer
- Lav miljoslashindeks (0- lt30) God rensing eller ingen utslipp av naeligringsstoffer
I Eidsvoll kommune maring ca 60 til 80 av private avloslashpsanlegg oppgraderes eller tilknyttes
kommunalt avloslashpsnett Anlegg som krever oppgradering har miljoslashindeks ge 50 ogeller rensegrad av
fosfor paring lt 90
Figur 3 Diagram som viser prosentvis fordeling av private avloslashpsanlegg etter
hvilken miljoslashindeks anleggene har
4 Kommunens virkemidler Under foslashlger en kort beskrivelse av aktuelle lover og forskrifter som er gjeldende ved opprydding i private avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse Plan- og bygningsloven Kommunen kan kreve eiendommer tilknyttet offentlig nett med hjemmel i plan- og bygningsloven sectsect 27-1 27-2 og 27-3 Forurensningsloven Eiendommer med anlegg som ikke oppfyller dagens rensekrav paringlegges oppgradering av sitt anlegg med hjemmel i forurensingsloven sect 7 Naringr det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven sect 18 oppheve eller endre vilkaringr i tillatelse og om noslashdvendig kalle tillatelse tilbake
61 18
21
Antall anlegg per miljoslashindeksklasse
Hoslashy
Middels
Lav
7
Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017
5 Kommunens strategi for opprydding
51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i
dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger
for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt
nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om
oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette
bygges
Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing
sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt
eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er
den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om
paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til
kommunalt avloslashpsnett
8
52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en
elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som
kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst
ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er
hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og
tiltak
Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i
tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor
miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt
bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre
faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle
vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge
Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune
Vannforekomst Prioritering
Risa med tilloslashpsbekker 1
Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2
Stensbyelva 3
Nessa med tilloslashpsbekker 4
Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5
Haeligravassdraget 6
Sentrumsbekkene Eidsvoll 7
Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8
Andelva med tilloslashpsbekker 9
Feiring 10
Morskogen 11
9
Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli
behandlet samtidig
1
2
8
7
6
5
4
11
3
9
10 9
3
10
53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til
grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og
legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte
Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av
renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om
utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen
Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen
paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det
ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer
54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende
gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving
og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat
for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft
Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre
prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en
kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete
tilbud for sitt anlegg
Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende
Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav
Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget
Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende
entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for
naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og
virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget
Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private
avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen
ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg
11
Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg
Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg
Type anlegg Kostnader
1-husanlegg
Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000
Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000
Graringvann 166 000 ndash 185 000
Tett tank og graringvannsanlegg
180 000 ndash 235 000
Filterbed 125 000 ndash 190 000
2-husanlegg
Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500
Infiltrasjon 145 000
Graringvann 115 000 -121 000
Tett tankt og graringvannsanlegg
145 000 ndash 150 000
Filterbed 110 000 ndash 135 000
Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring
dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og
informasjon finnes paring kommunens hjemmesider
6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens
rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi
informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til
informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at
fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen
utsendelse av informasjonsmateriell osv
61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om
bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon
om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak
7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18
maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil
bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil
kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73
12
Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone
Sone Antall paringlegg (ca)
Varsel om paringlegg
Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt
1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019
2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019
3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
Tot antall anlegg
1780
8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov
uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov
Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash
Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter
Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann
Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven
Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget
Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst
Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer
13
eller materiale som inneholder karbonatomer
Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket
Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge
Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende
Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp
Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester
Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn
9 Litteratur og informasjon Rapporter
Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021
Nyttige informasjonslenker
Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno
Vannportalenno
Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono
Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno
Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano
Lovdatano
Miljoslashkommuneno
Innhold
1 Innledning 1
2 Formaringl 1
3 Bakgrunnsmateriale 2
31 Miljoslashtilstand i kommunens vassdrag 2
32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer 5
4 Kommunens virkemidler 6
5 Kommunens strategi for opprydding 7
51 Utbygging av kommunalt nett 7
52 Inndeling i tiltakssoner 8
53 Paringlegg om oppgradering 10
54 Kostnader og finansiering 10
6 Informasjon til innbyggerne 11
61 Varsel om paringlegg 11
7 Fremdriftsplan 11
8 Ordforklaringbegreper 12
9 Litteratur og informasjon 13
1
1 Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i aringr 2000 og innlemmet i EOslashS-avtalen i 2009 Hovedformaringlet med vanndirektivet er aring sikre vern og baeligrekraftig bruk av vannmiljoslashet og om noslashdvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljoslashtiltak for aring sikre miljoslashtilstanden i ferskvann grunnvann og kystvann I Norge har vannforskriften fra 112007 lagt det juridiske grunnlaget for aring gjennomfoslashre EUs vanndirektiv i norsk rett
Vannforskriften deler Norge inn i 18 vannregioner som videre er delt inn vannomraringder Eidsvoll kommune tilhoslashrer vannregion Glomma og vannomraringdene HurdalvassdragetVorma Nordre Oslashyeren og Mjoslashsa De fleste av vannforekomstene i Eidsvoll kommune tilhoslashrer HurdalvassdragetVorma Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma omfatter arealer i ni kommuner i fylkene Akershus Oppland og Hedmark Hurdalssjoslashen er stoslashrste innsjoslash i vannomraringdet og Vorma er den stoslashrste elven I flomtider er Vorma landets mest vannrike elv Det er utarbeidet en regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 Vannomraringdene HurdalvassdragetVorma Mjoslashsa og Nordre Oslashyeren er en del av denne planen Planen viser hvordan miljoslashtilstanden er i dag og hvilke tiltak som trengs for aring forebygge forbedre eller gjenopprette tilstanden der det er noslashdvendig Forvaltningsplanen med tiltaksprogram skal gi sektorene det grunnlaget de trenger for aring igangsette miljoslashforbedrende tiltak Miljoslashtilstanden i vassdragene maringles ut fra baringde oslashkologiske (biologiske) og kjemiske forhold EUs vanndirektiv deler vannforekomstene inn i fem oslashkologiske tilstandsklasser (svaeligrt god god moderat daringrlig svaeligrt daringrlig) Grensen for miljoslashmaringlet er satt mellom god og moderat dvs at der hvor miljoslashtilstand er daringrligere enn god skal det settes i verk tiltak
Figur 1 Tilstandsklassifisering og miljoslashmaringl etter
EUs vanndirektiv
Hovedmaringlet i EUs vanndirektiv er aring oppnaring minst god tilstand i overflatevann og grunnvann innen 2021 Opprydding i avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse er et viktig ledd for aring naring dette maringlet Avloslashp fra spredt bebyggelse er i mange omraringder en alvorlig kilde til forurensning av bekker og mindre vassdrag Avloslashpsvann bestaringr av organisk materiale og naeligringsstoffer som kan foslashre til eutrofiering (overgjoslashdsling) og redusert oksygennivaring i vannet Avloslashpsvann inneholder ogsaring bakterier og miljoslashgifter Per 2017 finnes det ca 2 300 eiendommer i Eidsvoll kommune med private avloslashpsloslashsninger
2 Formaringl Hensikten med handlingsplanen er aring redusere forurensningsbidraget fra private avloslashpsanlegg i
Eidsvoll kommune Dette vil vaeligre et bidrag til aring naring maringlet om minst god oslashkologisk tilstand i
vassdragene i samsvar med EUs vanndirektiv
2
3 Bakgrunnsmateriale
31 Miljoslashtilstand i kommunens vassdrag Eidsvoll kommune er en del av vannomraringdene Nordre Oslashyeren Mjoslashsa og HurdalvassdragetVorma
Vannomraringdet Oslashyeren har et areal paring 1285 km2 og beroslashrer fylkene Akershus Hedmark og Oslashstfold
samt 13 kommuner Vannomraringdet Nordre Oslashyeren danner Nord -Europas stoslashrste innlandsdelta Her
finnes Nordens rikeste ferskvannsflora og et usedvanlig rikt dyreliv hvor det er registrert hele 107
roslashdlistearter I tillegg har Oslashyeren Norges rikeste fiskefauna med opprinnelig 25 arter
Vannomraringdet Mjoslashsa bestaringr av Norges stoslashrste innsjoslash og hele dens nedboslashrfelt det vil si alle
tilloslashpselvene med forgreininger Vannomraringdet omfatter arealer i 36 kommuner Nedboslashrfeltet er paring
hele 17 251 km2 Det er ca 40 elver som renner inn i Mjoslashsa Vorma er utloslashpselv Gudbrandsdalslaringgen
med Mjoslashsa er et stort sammenhengende vassdragssystem med svaeligrt viktige oslashkologiske verdier
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma omfatter til sammen 52 vannforekomster 20 innsjoslasher og 32
elvevannforekomster I tillegg kommer grunnvann som fire egne vannforekomster Totalt 21 av
vannforekomstene befinner seg i Eidsvoll kommune Omraringdet dekker et areal paring 1 460 km2 og
omfatter vassdrag som drenerer til Hurdalssjoslashen og Andelva samt vassdrag som drenerer til Vorma
En klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune har blitt utfoslashrt av blant andre
NIVA og NIBIO Klassifiseringen viser at miljoslashtilstanden i flere av vannforekomstene i Eidsvoll
kommune er fra moderat til svaeligrt daringrlig Utslipp fra avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse har stor
innvirkning paring miljoslashtilstanden i vassdragene Figur 2 a-h viser utvalgte vannforekomster og andel
avrenning av biotilgjengelig fosfor som stammer fra private avloslashpsanlegg
Avrenning av organisk stoff og naeligringssalter spesielt fosfor gir problemer med eutrofiering og
saprobiering (tilfoslashrsel av organisk stoff) Dette kan foslashre til endrete habitategenskaper paring bunnen gi
oksygenfrie omraringder under forraringtnelsesprosessene og skape luktproblemer I tillegg kan det i enkelte
tilfeller gi en oppblomstring av giftige alger Avrenning i form av avloslashpsvann gir ogsaring et problem med
hensyn til aring naring brukermaringl knyttet til drikkevann vann til jordbruksvanning og bading grunnet hoslashye
bakterietall
3
a) Sentrumsbekkene Eidsvoll
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
U
oslashn
sket
tils
tan
d
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
b) Nessa med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
Sc) Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
d) Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
Figur 2 a-d Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge
54 39
1 6
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
38
53
3 5
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbruk
UtmarknaturligSum andre kilder
58
37
2 3
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
28
68
2 2
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
4
e) Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
U
oslashn
sket
tils
tan
d
Oslashn
sket
tils
tan
d
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
f) Haeligravassdraget
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
g) Risa med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
h) Andelva med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
Figur 2 f-h Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge
66 19
11 5
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
28
60
5 7
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
56
30
4
9
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashp
Jordbruk
Utmarknaturlig
Sum andre kilder
46
30
21
4
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
5
32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer I samarbeid med studenter fra NMBU (Norges miljoslash- og biovitenskapelige universitet) befarte Eidsvoll
kommune i loslashpet av 2013 alle avloslashpsanlegg i kommunen Resultatene fra befaringen er registrert i
databasen Web-GIS avloslashp som er et forvaltningsverktoslashy for kommunens registrering drift og
overvaringking av avloslashp i spredt bebyggelse Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg
utslipp til resipienter (vannforekomst) og paringvirkning paring miljoslashet Kommunen har i dag derfor relativt
god oversikt over hvilke typer anlegg som finnes i kommunen og hvilken tilstand de befinner seg i
I Eidsvoll kommune er det per 2017 registrert totalt ca 2300 separate avloslashpsanlegg Utslipp fra disse
anleggene er per i dag som foslashlger
Utslipp P (fosfor) 3 055 kgaringr
Utslipp N (nitrogen) 21 677 kgaringr
Utslipp TOC (totalt organisk karbon) 37 354 kgaringr
Som vist i figur 3 er slamavskiller til vassdrag den vanligste anleggstypen ellers er det en del
infiltrasjonsanlegg samt en andel eiendommer med tett tank og graringvannsfiltrering En stor andel av
de private avloslashpsanleggene i kommunen tilfredsstiller ikke dagens krav til utslipp Det kan vaeligre eldre
anlegg hvor renseeffekten er daringrlig eksempelvis slamavskillere med direkte utslipp til
vassdragterreng eller sandfilteranlegg med redusert fosforbindingsevne En del anlegg er heller ikke
riktig dimensjonert etter dagens krav eller er utformet riktig med hensyn til klima og lokale forhold
0
200
400
600
800
1000
1200
An
tall
anle
gg
Renseanlegg i spredt bebyggelse Eidsvoll kommune
Figur 2 Oversikt over type og antall avloslashpsanlegg i Eidsvoll kommune X-aksen viser type anlegg og Y-aksen viser antall anlegg
6
Eidsvoll kommune har ut i fra registreringer av avloslashpsanleggene i WebGis hentet ut miljoslashindeksen til
hvert enkelt anlegg Ut fra beregnet miljoslashindeks er anleggene inndelt i tre ulike miljoslashindeksklasser
som inkluderer
- Hoslashy miljoslashindeks (ge50 - 90) Daringrlig rensing hoslashyt utslipp av naeligringsstoffer
- Middels miljoslashindeks (30 - lt50) Middels rensing paring enkelte naeligringsstoffer
- Lav miljoslashindeks (0- lt30) God rensing eller ingen utslipp av naeligringsstoffer
I Eidsvoll kommune maring ca 60 til 80 av private avloslashpsanlegg oppgraderes eller tilknyttes
kommunalt avloslashpsnett Anlegg som krever oppgradering har miljoslashindeks ge 50 ogeller rensegrad av
fosfor paring lt 90
Figur 3 Diagram som viser prosentvis fordeling av private avloslashpsanlegg etter
hvilken miljoslashindeks anleggene har
4 Kommunens virkemidler Under foslashlger en kort beskrivelse av aktuelle lover og forskrifter som er gjeldende ved opprydding i private avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse Plan- og bygningsloven Kommunen kan kreve eiendommer tilknyttet offentlig nett med hjemmel i plan- og bygningsloven sectsect 27-1 27-2 og 27-3 Forurensningsloven Eiendommer med anlegg som ikke oppfyller dagens rensekrav paringlegges oppgradering av sitt anlegg med hjemmel i forurensingsloven sect 7 Naringr det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven sect 18 oppheve eller endre vilkaringr i tillatelse og om noslashdvendig kalle tillatelse tilbake
61 18
21
Antall anlegg per miljoslashindeksklasse
Hoslashy
Middels
Lav
7
Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017
5 Kommunens strategi for opprydding
51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i
dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger
for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt
nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om
oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette
bygges
Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing
sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt
eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er
den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om
paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til
kommunalt avloslashpsnett
8
52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en
elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som
kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst
ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er
hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og
tiltak
Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i
tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor
miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt
bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre
faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle
vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge
Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune
Vannforekomst Prioritering
Risa med tilloslashpsbekker 1
Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2
Stensbyelva 3
Nessa med tilloslashpsbekker 4
Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5
Haeligravassdraget 6
Sentrumsbekkene Eidsvoll 7
Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8
Andelva med tilloslashpsbekker 9
Feiring 10
Morskogen 11
9
Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli
behandlet samtidig
1
2
8
7
6
5
4
11
3
9
10 9
3
10
53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til
grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og
legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte
Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av
renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om
utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen
Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen
paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det
ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer
54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende
gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving
og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat
for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft
Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre
prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en
kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete
tilbud for sitt anlegg
Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende
Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav
Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget
Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende
entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for
naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og
virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget
Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private
avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen
ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg
11
Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg
Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg
Type anlegg Kostnader
1-husanlegg
Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000
Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000
Graringvann 166 000 ndash 185 000
Tett tank og graringvannsanlegg
180 000 ndash 235 000
Filterbed 125 000 ndash 190 000
2-husanlegg
Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500
Infiltrasjon 145 000
Graringvann 115 000 -121 000
Tett tankt og graringvannsanlegg
145 000 ndash 150 000
Filterbed 110 000 ndash 135 000
Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring
dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og
informasjon finnes paring kommunens hjemmesider
6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens
rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi
informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til
informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at
fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen
utsendelse av informasjonsmateriell osv
61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om
bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon
om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak
7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18
maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil
bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil
kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73
12
Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone
Sone Antall paringlegg (ca)
Varsel om paringlegg
Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt
1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019
2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019
3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
Tot antall anlegg
1780
8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov
uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov
Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash
Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter
Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann
Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven
Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget
Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst
Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer
13
eller materiale som inneholder karbonatomer
Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket
Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge
Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende
Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp
Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester
Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn
9 Litteratur og informasjon Rapporter
Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021
Nyttige informasjonslenker
Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno
Vannportalenno
Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono
Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno
Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano
Lovdatano
Miljoslashkommuneno
1
1 Innledning EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemslandene i aringr 2000 og innlemmet i EOslashS-avtalen i 2009 Hovedformaringlet med vanndirektivet er aring sikre vern og baeligrekraftig bruk av vannmiljoslashet og om noslashdvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljoslashtiltak for aring sikre miljoslashtilstanden i ferskvann grunnvann og kystvann I Norge har vannforskriften fra 112007 lagt det juridiske grunnlaget for aring gjennomfoslashre EUs vanndirektiv i norsk rett
Vannforskriften deler Norge inn i 18 vannregioner som videre er delt inn vannomraringder Eidsvoll kommune tilhoslashrer vannregion Glomma og vannomraringdene HurdalvassdragetVorma Nordre Oslashyeren og Mjoslashsa De fleste av vannforekomstene i Eidsvoll kommune tilhoslashrer HurdalvassdragetVorma Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma omfatter arealer i ni kommuner i fylkene Akershus Oppland og Hedmark Hurdalssjoslashen er stoslashrste innsjoslash i vannomraringdet og Vorma er den stoslashrste elven I flomtider er Vorma landets mest vannrike elv Det er utarbeidet en regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 Vannomraringdene HurdalvassdragetVorma Mjoslashsa og Nordre Oslashyeren er en del av denne planen Planen viser hvordan miljoslashtilstanden er i dag og hvilke tiltak som trengs for aring forebygge forbedre eller gjenopprette tilstanden der det er noslashdvendig Forvaltningsplanen med tiltaksprogram skal gi sektorene det grunnlaget de trenger for aring igangsette miljoslashforbedrende tiltak Miljoslashtilstanden i vassdragene maringles ut fra baringde oslashkologiske (biologiske) og kjemiske forhold EUs vanndirektiv deler vannforekomstene inn i fem oslashkologiske tilstandsklasser (svaeligrt god god moderat daringrlig svaeligrt daringrlig) Grensen for miljoslashmaringlet er satt mellom god og moderat dvs at der hvor miljoslashtilstand er daringrligere enn god skal det settes i verk tiltak
Figur 1 Tilstandsklassifisering og miljoslashmaringl etter
EUs vanndirektiv
Hovedmaringlet i EUs vanndirektiv er aring oppnaring minst god tilstand i overflatevann og grunnvann innen 2021 Opprydding i avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse er et viktig ledd for aring naring dette maringlet Avloslashp fra spredt bebyggelse er i mange omraringder en alvorlig kilde til forurensning av bekker og mindre vassdrag Avloslashpsvann bestaringr av organisk materiale og naeligringsstoffer som kan foslashre til eutrofiering (overgjoslashdsling) og redusert oksygennivaring i vannet Avloslashpsvann inneholder ogsaring bakterier og miljoslashgifter Per 2017 finnes det ca 2 300 eiendommer i Eidsvoll kommune med private avloslashpsloslashsninger
2 Formaringl Hensikten med handlingsplanen er aring redusere forurensningsbidraget fra private avloslashpsanlegg i
Eidsvoll kommune Dette vil vaeligre et bidrag til aring naring maringlet om minst god oslashkologisk tilstand i
vassdragene i samsvar med EUs vanndirektiv
2
3 Bakgrunnsmateriale
31 Miljoslashtilstand i kommunens vassdrag Eidsvoll kommune er en del av vannomraringdene Nordre Oslashyeren Mjoslashsa og HurdalvassdragetVorma
Vannomraringdet Oslashyeren har et areal paring 1285 km2 og beroslashrer fylkene Akershus Hedmark og Oslashstfold
samt 13 kommuner Vannomraringdet Nordre Oslashyeren danner Nord -Europas stoslashrste innlandsdelta Her
finnes Nordens rikeste ferskvannsflora og et usedvanlig rikt dyreliv hvor det er registrert hele 107
roslashdlistearter I tillegg har Oslashyeren Norges rikeste fiskefauna med opprinnelig 25 arter
Vannomraringdet Mjoslashsa bestaringr av Norges stoslashrste innsjoslash og hele dens nedboslashrfelt det vil si alle
tilloslashpselvene med forgreininger Vannomraringdet omfatter arealer i 36 kommuner Nedboslashrfeltet er paring
hele 17 251 km2 Det er ca 40 elver som renner inn i Mjoslashsa Vorma er utloslashpselv Gudbrandsdalslaringgen
med Mjoslashsa er et stort sammenhengende vassdragssystem med svaeligrt viktige oslashkologiske verdier
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma omfatter til sammen 52 vannforekomster 20 innsjoslasher og 32
elvevannforekomster I tillegg kommer grunnvann som fire egne vannforekomster Totalt 21 av
vannforekomstene befinner seg i Eidsvoll kommune Omraringdet dekker et areal paring 1 460 km2 og
omfatter vassdrag som drenerer til Hurdalssjoslashen og Andelva samt vassdrag som drenerer til Vorma
En klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune har blitt utfoslashrt av blant andre
NIVA og NIBIO Klassifiseringen viser at miljoslashtilstanden i flere av vannforekomstene i Eidsvoll
kommune er fra moderat til svaeligrt daringrlig Utslipp fra avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse har stor
innvirkning paring miljoslashtilstanden i vassdragene Figur 2 a-h viser utvalgte vannforekomster og andel
avrenning av biotilgjengelig fosfor som stammer fra private avloslashpsanlegg
Avrenning av organisk stoff og naeligringssalter spesielt fosfor gir problemer med eutrofiering og
saprobiering (tilfoslashrsel av organisk stoff) Dette kan foslashre til endrete habitategenskaper paring bunnen gi
oksygenfrie omraringder under forraringtnelsesprosessene og skape luktproblemer I tillegg kan det i enkelte
tilfeller gi en oppblomstring av giftige alger Avrenning i form av avloslashpsvann gir ogsaring et problem med
hensyn til aring naring brukermaringl knyttet til drikkevann vann til jordbruksvanning og bading grunnet hoslashye
bakterietall
3
a) Sentrumsbekkene Eidsvoll
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
U
oslashn
sket
tils
tan
d
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
b) Nessa med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
Sc) Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
d) Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
Figur 2 a-d Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge
54 39
1 6
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
38
53
3 5
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbruk
UtmarknaturligSum andre kilder
58
37
2 3
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
28
68
2 2
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
4
e) Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
U
oslashn
sket
tils
tan
d
Oslashn
sket
tils
tan
d
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
f) Haeligravassdraget
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
g) Risa med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
h) Andelva med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
Figur 2 f-h Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge
66 19
11 5
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
28
60
5 7
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
56
30
4
9
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashp
Jordbruk
Utmarknaturlig
Sum andre kilder
46
30
21
4
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
5
32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer I samarbeid med studenter fra NMBU (Norges miljoslash- og biovitenskapelige universitet) befarte Eidsvoll
kommune i loslashpet av 2013 alle avloslashpsanlegg i kommunen Resultatene fra befaringen er registrert i
databasen Web-GIS avloslashp som er et forvaltningsverktoslashy for kommunens registrering drift og
overvaringking av avloslashp i spredt bebyggelse Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg
utslipp til resipienter (vannforekomst) og paringvirkning paring miljoslashet Kommunen har i dag derfor relativt
god oversikt over hvilke typer anlegg som finnes i kommunen og hvilken tilstand de befinner seg i
I Eidsvoll kommune er det per 2017 registrert totalt ca 2300 separate avloslashpsanlegg Utslipp fra disse
anleggene er per i dag som foslashlger
Utslipp P (fosfor) 3 055 kgaringr
Utslipp N (nitrogen) 21 677 kgaringr
Utslipp TOC (totalt organisk karbon) 37 354 kgaringr
Som vist i figur 3 er slamavskiller til vassdrag den vanligste anleggstypen ellers er det en del
infiltrasjonsanlegg samt en andel eiendommer med tett tank og graringvannsfiltrering En stor andel av
de private avloslashpsanleggene i kommunen tilfredsstiller ikke dagens krav til utslipp Det kan vaeligre eldre
anlegg hvor renseeffekten er daringrlig eksempelvis slamavskillere med direkte utslipp til
vassdragterreng eller sandfilteranlegg med redusert fosforbindingsevne En del anlegg er heller ikke
riktig dimensjonert etter dagens krav eller er utformet riktig med hensyn til klima og lokale forhold
0
200
400
600
800
1000
1200
An
tall
anle
gg
Renseanlegg i spredt bebyggelse Eidsvoll kommune
Figur 2 Oversikt over type og antall avloslashpsanlegg i Eidsvoll kommune X-aksen viser type anlegg og Y-aksen viser antall anlegg
6
Eidsvoll kommune har ut i fra registreringer av avloslashpsanleggene i WebGis hentet ut miljoslashindeksen til
hvert enkelt anlegg Ut fra beregnet miljoslashindeks er anleggene inndelt i tre ulike miljoslashindeksklasser
som inkluderer
- Hoslashy miljoslashindeks (ge50 - 90) Daringrlig rensing hoslashyt utslipp av naeligringsstoffer
- Middels miljoslashindeks (30 - lt50) Middels rensing paring enkelte naeligringsstoffer
- Lav miljoslashindeks (0- lt30) God rensing eller ingen utslipp av naeligringsstoffer
I Eidsvoll kommune maring ca 60 til 80 av private avloslashpsanlegg oppgraderes eller tilknyttes
kommunalt avloslashpsnett Anlegg som krever oppgradering har miljoslashindeks ge 50 ogeller rensegrad av
fosfor paring lt 90
Figur 3 Diagram som viser prosentvis fordeling av private avloslashpsanlegg etter
hvilken miljoslashindeks anleggene har
4 Kommunens virkemidler Under foslashlger en kort beskrivelse av aktuelle lover og forskrifter som er gjeldende ved opprydding i private avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse Plan- og bygningsloven Kommunen kan kreve eiendommer tilknyttet offentlig nett med hjemmel i plan- og bygningsloven sectsect 27-1 27-2 og 27-3 Forurensningsloven Eiendommer med anlegg som ikke oppfyller dagens rensekrav paringlegges oppgradering av sitt anlegg med hjemmel i forurensingsloven sect 7 Naringr det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven sect 18 oppheve eller endre vilkaringr i tillatelse og om noslashdvendig kalle tillatelse tilbake
61 18
21
Antall anlegg per miljoslashindeksklasse
Hoslashy
Middels
Lav
7
Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017
5 Kommunens strategi for opprydding
51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i
dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger
for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt
nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om
oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette
bygges
Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing
sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt
eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er
den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om
paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til
kommunalt avloslashpsnett
8
52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en
elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som
kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst
ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er
hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og
tiltak
Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i
tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor
miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt
bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre
faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle
vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge
Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune
Vannforekomst Prioritering
Risa med tilloslashpsbekker 1
Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2
Stensbyelva 3
Nessa med tilloslashpsbekker 4
Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5
Haeligravassdraget 6
Sentrumsbekkene Eidsvoll 7
Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8
Andelva med tilloslashpsbekker 9
Feiring 10
Morskogen 11
9
Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli
behandlet samtidig
1
2
8
7
6
5
4
11
3
9
10 9
3
10
53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til
grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og
legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte
Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av
renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om
utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen
Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen
paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det
ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer
54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende
gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving
og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat
for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft
Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre
prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en
kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete
tilbud for sitt anlegg
Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende
Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav
Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget
Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende
entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for
naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og
virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget
Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private
avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen
ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg
11
Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg
Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg
Type anlegg Kostnader
1-husanlegg
Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000
Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000
Graringvann 166 000 ndash 185 000
Tett tank og graringvannsanlegg
180 000 ndash 235 000
Filterbed 125 000 ndash 190 000
2-husanlegg
Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500
Infiltrasjon 145 000
Graringvann 115 000 -121 000
Tett tankt og graringvannsanlegg
145 000 ndash 150 000
Filterbed 110 000 ndash 135 000
Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring
dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og
informasjon finnes paring kommunens hjemmesider
6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens
rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi
informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til
informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at
fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen
utsendelse av informasjonsmateriell osv
61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om
bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon
om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak
7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18
maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil
bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil
kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73
12
Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone
Sone Antall paringlegg (ca)
Varsel om paringlegg
Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt
1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019
2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019
3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
Tot antall anlegg
1780
8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov
uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov
Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash
Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter
Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann
Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven
Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget
Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst
Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer
13
eller materiale som inneholder karbonatomer
Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket
Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge
Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende
Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp
Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester
Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn
9 Litteratur og informasjon Rapporter
Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021
Nyttige informasjonslenker
Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno
Vannportalenno
Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono
Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno
Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano
Lovdatano
Miljoslashkommuneno
2
3 Bakgrunnsmateriale
31 Miljoslashtilstand i kommunens vassdrag Eidsvoll kommune er en del av vannomraringdene Nordre Oslashyeren Mjoslashsa og HurdalvassdragetVorma
Vannomraringdet Oslashyeren har et areal paring 1285 km2 og beroslashrer fylkene Akershus Hedmark og Oslashstfold
samt 13 kommuner Vannomraringdet Nordre Oslashyeren danner Nord -Europas stoslashrste innlandsdelta Her
finnes Nordens rikeste ferskvannsflora og et usedvanlig rikt dyreliv hvor det er registrert hele 107
roslashdlistearter I tillegg har Oslashyeren Norges rikeste fiskefauna med opprinnelig 25 arter
Vannomraringdet Mjoslashsa bestaringr av Norges stoslashrste innsjoslash og hele dens nedboslashrfelt det vil si alle
tilloslashpselvene med forgreininger Vannomraringdet omfatter arealer i 36 kommuner Nedboslashrfeltet er paring
hele 17 251 km2 Det er ca 40 elver som renner inn i Mjoslashsa Vorma er utloslashpselv Gudbrandsdalslaringgen
med Mjoslashsa er et stort sammenhengende vassdragssystem med svaeligrt viktige oslashkologiske verdier
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma omfatter til sammen 52 vannforekomster 20 innsjoslasher og 32
elvevannforekomster I tillegg kommer grunnvann som fire egne vannforekomster Totalt 21 av
vannforekomstene befinner seg i Eidsvoll kommune Omraringdet dekker et areal paring 1 460 km2 og
omfatter vassdrag som drenerer til Hurdalssjoslashen og Andelva samt vassdrag som drenerer til Vorma
En klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune har blitt utfoslashrt av blant andre
NIVA og NIBIO Klassifiseringen viser at miljoslashtilstanden i flere av vannforekomstene i Eidsvoll
kommune er fra moderat til svaeligrt daringrlig Utslipp fra avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse har stor
innvirkning paring miljoslashtilstanden i vassdragene Figur 2 a-h viser utvalgte vannforekomster og andel
avrenning av biotilgjengelig fosfor som stammer fra private avloslashpsanlegg
Avrenning av organisk stoff og naeligringssalter spesielt fosfor gir problemer med eutrofiering og
saprobiering (tilfoslashrsel av organisk stoff) Dette kan foslashre til endrete habitategenskaper paring bunnen gi
oksygenfrie omraringder under forraringtnelsesprosessene og skape luktproblemer I tillegg kan det i enkelte
tilfeller gi en oppblomstring av giftige alger Avrenning i form av avloslashpsvann gir ogsaring et problem med
hensyn til aring naring brukermaringl knyttet til drikkevann vann til jordbruksvanning og bading grunnet hoslashye
bakterietall
3
a) Sentrumsbekkene Eidsvoll
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
U
oslashn
sket
tils
tan
d
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
b) Nessa med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
Sc) Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
d) Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
Figur 2 a-d Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge
54 39
1 6
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
38
53
3 5
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbruk
UtmarknaturligSum andre kilder
58
37
2 3
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
28
68
2 2
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
4
e) Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
U
oslashn
sket
tils
tan
d
Oslashn
sket
tils
tan
d
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
f) Haeligravassdraget
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
g) Risa med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
h) Andelva med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
Figur 2 f-h Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge
66 19
11 5
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
28
60
5 7
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
56
30
4
9
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashp
Jordbruk
Utmarknaturlig
Sum andre kilder
46
30
21
4
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
5
32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer I samarbeid med studenter fra NMBU (Norges miljoslash- og biovitenskapelige universitet) befarte Eidsvoll
kommune i loslashpet av 2013 alle avloslashpsanlegg i kommunen Resultatene fra befaringen er registrert i
databasen Web-GIS avloslashp som er et forvaltningsverktoslashy for kommunens registrering drift og
overvaringking av avloslashp i spredt bebyggelse Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg
utslipp til resipienter (vannforekomst) og paringvirkning paring miljoslashet Kommunen har i dag derfor relativt
god oversikt over hvilke typer anlegg som finnes i kommunen og hvilken tilstand de befinner seg i
I Eidsvoll kommune er det per 2017 registrert totalt ca 2300 separate avloslashpsanlegg Utslipp fra disse
anleggene er per i dag som foslashlger
Utslipp P (fosfor) 3 055 kgaringr
Utslipp N (nitrogen) 21 677 kgaringr
Utslipp TOC (totalt organisk karbon) 37 354 kgaringr
Som vist i figur 3 er slamavskiller til vassdrag den vanligste anleggstypen ellers er det en del
infiltrasjonsanlegg samt en andel eiendommer med tett tank og graringvannsfiltrering En stor andel av
de private avloslashpsanleggene i kommunen tilfredsstiller ikke dagens krav til utslipp Det kan vaeligre eldre
anlegg hvor renseeffekten er daringrlig eksempelvis slamavskillere med direkte utslipp til
vassdragterreng eller sandfilteranlegg med redusert fosforbindingsevne En del anlegg er heller ikke
riktig dimensjonert etter dagens krav eller er utformet riktig med hensyn til klima og lokale forhold
0
200
400
600
800
1000
1200
An
tall
anle
gg
Renseanlegg i spredt bebyggelse Eidsvoll kommune
Figur 2 Oversikt over type og antall avloslashpsanlegg i Eidsvoll kommune X-aksen viser type anlegg og Y-aksen viser antall anlegg
6
Eidsvoll kommune har ut i fra registreringer av avloslashpsanleggene i WebGis hentet ut miljoslashindeksen til
hvert enkelt anlegg Ut fra beregnet miljoslashindeks er anleggene inndelt i tre ulike miljoslashindeksklasser
som inkluderer
- Hoslashy miljoslashindeks (ge50 - 90) Daringrlig rensing hoslashyt utslipp av naeligringsstoffer
- Middels miljoslashindeks (30 - lt50) Middels rensing paring enkelte naeligringsstoffer
- Lav miljoslashindeks (0- lt30) God rensing eller ingen utslipp av naeligringsstoffer
I Eidsvoll kommune maring ca 60 til 80 av private avloslashpsanlegg oppgraderes eller tilknyttes
kommunalt avloslashpsnett Anlegg som krever oppgradering har miljoslashindeks ge 50 ogeller rensegrad av
fosfor paring lt 90
Figur 3 Diagram som viser prosentvis fordeling av private avloslashpsanlegg etter
hvilken miljoslashindeks anleggene har
4 Kommunens virkemidler Under foslashlger en kort beskrivelse av aktuelle lover og forskrifter som er gjeldende ved opprydding i private avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse Plan- og bygningsloven Kommunen kan kreve eiendommer tilknyttet offentlig nett med hjemmel i plan- og bygningsloven sectsect 27-1 27-2 og 27-3 Forurensningsloven Eiendommer med anlegg som ikke oppfyller dagens rensekrav paringlegges oppgradering av sitt anlegg med hjemmel i forurensingsloven sect 7 Naringr det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven sect 18 oppheve eller endre vilkaringr i tillatelse og om noslashdvendig kalle tillatelse tilbake
61 18
21
Antall anlegg per miljoslashindeksklasse
Hoslashy
Middels
Lav
7
Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017
5 Kommunens strategi for opprydding
51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i
dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger
for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt
nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om
oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette
bygges
Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing
sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt
eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er
den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om
paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til
kommunalt avloslashpsnett
8
52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en
elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som
kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst
ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er
hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og
tiltak
Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i
tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor
miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt
bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre
faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle
vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge
Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune
Vannforekomst Prioritering
Risa med tilloslashpsbekker 1
Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2
Stensbyelva 3
Nessa med tilloslashpsbekker 4
Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5
Haeligravassdraget 6
Sentrumsbekkene Eidsvoll 7
Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8
Andelva med tilloslashpsbekker 9
Feiring 10
Morskogen 11
9
Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli
behandlet samtidig
1
2
8
7
6
5
4
11
3
9
10 9
3
10
53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til
grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og
legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte
Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av
renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om
utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen
Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen
paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det
ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer
54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende
gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving
og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat
for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft
Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre
prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en
kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete
tilbud for sitt anlegg
Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende
Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav
Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget
Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende
entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for
naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og
virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget
Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private
avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen
ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg
11
Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg
Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg
Type anlegg Kostnader
1-husanlegg
Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000
Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000
Graringvann 166 000 ndash 185 000
Tett tank og graringvannsanlegg
180 000 ndash 235 000
Filterbed 125 000 ndash 190 000
2-husanlegg
Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500
Infiltrasjon 145 000
Graringvann 115 000 -121 000
Tett tankt og graringvannsanlegg
145 000 ndash 150 000
Filterbed 110 000 ndash 135 000
Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring
dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og
informasjon finnes paring kommunens hjemmesider
6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens
rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi
informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til
informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at
fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen
utsendelse av informasjonsmateriell osv
61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om
bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon
om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak
7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18
maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil
bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil
kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73
12
Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone
Sone Antall paringlegg (ca)
Varsel om paringlegg
Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt
1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019
2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019
3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
Tot antall anlegg
1780
8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov
uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov
Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash
Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter
Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann
Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven
Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget
Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst
Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer
13
eller materiale som inneholder karbonatomer
Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket
Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge
Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende
Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp
Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester
Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn
9 Litteratur og informasjon Rapporter
Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021
Nyttige informasjonslenker
Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno
Vannportalenno
Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono
Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno
Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano
Lovdatano
Miljoslashkommuneno
3
a) Sentrumsbekkene Eidsvoll
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
U
oslashn
sket
tils
tan
d
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
b) Nessa med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
Sc) Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
d) Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
Figur 2 a-d Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge
54 39
1 6
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
38
53
3 5
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbruk
UtmarknaturligSum andre kilder
58
37
2 3
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
28
68
2 2
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
4
e) Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
U
oslashn
sket
tils
tan
d
Oslashn
sket
tils
tan
d
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
f) Haeligravassdraget
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
g) Risa med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
h) Andelva med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
Figur 2 f-h Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge
66 19
11 5
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
28
60
5 7
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
56
30
4
9
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashp
Jordbruk
Utmarknaturlig
Sum andre kilder
46
30
21
4
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
5
32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer I samarbeid med studenter fra NMBU (Norges miljoslash- og biovitenskapelige universitet) befarte Eidsvoll
kommune i loslashpet av 2013 alle avloslashpsanlegg i kommunen Resultatene fra befaringen er registrert i
databasen Web-GIS avloslashp som er et forvaltningsverktoslashy for kommunens registrering drift og
overvaringking av avloslashp i spredt bebyggelse Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg
utslipp til resipienter (vannforekomst) og paringvirkning paring miljoslashet Kommunen har i dag derfor relativt
god oversikt over hvilke typer anlegg som finnes i kommunen og hvilken tilstand de befinner seg i
I Eidsvoll kommune er det per 2017 registrert totalt ca 2300 separate avloslashpsanlegg Utslipp fra disse
anleggene er per i dag som foslashlger
Utslipp P (fosfor) 3 055 kgaringr
Utslipp N (nitrogen) 21 677 kgaringr
Utslipp TOC (totalt organisk karbon) 37 354 kgaringr
Som vist i figur 3 er slamavskiller til vassdrag den vanligste anleggstypen ellers er det en del
infiltrasjonsanlegg samt en andel eiendommer med tett tank og graringvannsfiltrering En stor andel av
de private avloslashpsanleggene i kommunen tilfredsstiller ikke dagens krav til utslipp Det kan vaeligre eldre
anlegg hvor renseeffekten er daringrlig eksempelvis slamavskillere med direkte utslipp til
vassdragterreng eller sandfilteranlegg med redusert fosforbindingsevne En del anlegg er heller ikke
riktig dimensjonert etter dagens krav eller er utformet riktig med hensyn til klima og lokale forhold
0
200
400
600
800
1000
1200
An
tall
anle
gg
Renseanlegg i spredt bebyggelse Eidsvoll kommune
Figur 2 Oversikt over type og antall avloslashpsanlegg i Eidsvoll kommune X-aksen viser type anlegg og Y-aksen viser antall anlegg
6
Eidsvoll kommune har ut i fra registreringer av avloslashpsanleggene i WebGis hentet ut miljoslashindeksen til
hvert enkelt anlegg Ut fra beregnet miljoslashindeks er anleggene inndelt i tre ulike miljoslashindeksklasser
som inkluderer
- Hoslashy miljoslashindeks (ge50 - 90) Daringrlig rensing hoslashyt utslipp av naeligringsstoffer
- Middels miljoslashindeks (30 - lt50) Middels rensing paring enkelte naeligringsstoffer
- Lav miljoslashindeks (0- lt30) God rensing eller ingen utslipp av naeligringsstoffer
I Eidsvoll kommune maring ca 60 til 80 av private avloslashpsanlegg oppgraderes eller tilknyttes
kommunalt avloslashpsnett Anlegg som krever oppgradering har miljoslashindeks ge 50 ogeller rensegrad av
fosfor paring lt 90
Figur 3 Diagram som viser prosentvis fordeling av private avloslashpsanlegg etter
hvilken miljoslashindeks anleggene har
4 Kommunens virkemidler Under foslashlger en kort beskrivelse av aktuelle lover og forskrifter som er gjeldende ved opprydding i private avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse Plan- og bygningsloven Kommunen kan kreve eiendommer tilknyttet offentlig nett med hjemmel i plan- og bygningsloven sectsect 27-1 27-2 og 27-3 Forurensningsloven Eiendommer med anlegg som ikke oppfyller dagens rensekrav paringlegges oppgradering av sitt anlegg med hjemmel i forurensingsloven sect 7 Naringr det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven sect 18 oppheve eller endre vilkaringr i tillatelse og om noslashdvendig kalle tillatelse tilbake
61 18
21
Antall anlegg per miljoslashindeksklasse
Hoslashy
Middels
Lav
7
Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017
5 Kommunens strategi for opprydding
51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i
dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger
for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt
nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om
oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette
bygges
Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing
sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt
eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er
den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om
paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til
kommunalt avloslashpsnett
8
52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en
elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som
kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst
ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er
hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og
tiltak
Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i
tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor
miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt
bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre
faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle
vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge
Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune
Vannforekomst Prioritering
Risa med tilloslashpsbekker 1
Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2
Stensbyelva 3
Nessa med tilloslashpsbekker 4
Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5
Haeligravassdraget 6
Sentrumsbekkene Eidsvoll 7
Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8
Andelva med tilloslashpsbekker 9
Feiring 10
Morskogen 11
9
Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli
behandlet samtidig
1
2
8
7
6
5
4
11
3
9
10 9
3
10
53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til
grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og
legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte
Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av
renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om
utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen
Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen
paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det
ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer
54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende
gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving
og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat
for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft
Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre
prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en
kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete
tilbud for sitt anlegg
Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende
Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav
Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget
Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende
entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for
naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og
virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget
Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private
avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen
ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg
11
Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg
Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg
Type anlegg Kostnader
1-husanlegg
Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000
Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000
Graringvann 166 000 ndash 185 000
Tett tank og graringvannsanlegg
180 000 ndash 235 000
Filterbed 125 000 ndash 190 000
2-husanlegg
Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500
Infiltrasjon 145 000
Graringvann 115 000 -121 000
Tett tankt og graringvannsanlegg
145 000 ndash 150 000
Filterbed 110 000 ndash 135 000
Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring
dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og
informasjon finnes paring kommunens hjemmesider
6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens
rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi
informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til
informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at
fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen
utsendelse av informasjonsmateriell osv
61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om
bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon
om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak
7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18
maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil
bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil
kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73
12
Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone
Sone Antall paringlegg (ca)
Varsel om paringlegg
Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt
1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019
2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019
3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
Tot antall anlegg
1780
8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov
uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov
Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash
Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter
Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann
Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven
Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget
Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst
Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer
13
eller materiale som inneholder karbonatomer
Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket
Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge
Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende
Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp
Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester
Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn
9 Litteratur og informasjon Rapporter
Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021
Nyttige informasjonslenker
Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno
Vannportalenno
Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono
Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno
Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano
Lovdatano
Miljoslashkommuneno
4
e) Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
U
oslashn
sket
tils
tan
d
Oslashn
sket
tils
tan
d
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
f) Haeligravassdraget
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
g) Risa med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
h) Andelva med tilloslashpsbekker
Vurdering av miljoslashtilstand og tiltaksbehov
Oslashkologisk tilstand
Uoslash
nsk
et t
ilsta
nd
Oslash
nsk
et t
ilsta
nd
Svaeligrt god
God
Moderat
Daringrlig
Svaeligrt daringrlig
Figur 2 f-h Avrenning av biologisk tilgjengelig fosfor til vannforekomster i Eidsvoll kommune Figuren viser andel som stammer fra spredt avloslashp og andre kilder miljoslashtilstanden for de ulike vannforekomstene er uthevet med farge
66 19
11 5
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
28
60
5 7
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
56
30
4
9
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashp
Jordbruk
Utmarknaturlig
Sum andre kilder
46
30
21
4
Utslipp av biologisk tilgjengelig fosfor 2014
Spredt avloslashpJordbrukUtmarknaturligSum andre kilder
5
32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer I samarbeid med studenter fra NMBU (Norges miljoslash- og biovitenskapelige universitet) befarte Eidsvoll
kommune i loslashpet av 2013 alle avloslashpsanlegg i kommunen Resultatene fra befaringen er registrert i
databasen Web-GIS avloslashp som er et forvaltningsverktoslashy for kommunens registrering drift og
overvaringking av avloslashp i spredt bebyggelse Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg
utslipp til resipienter (vannforekomst) og paringvirkning paring miljoslashet Kommunen har i dag derfor relativt
god oversikt over hvilke typer anlegg som finnes i kommunen og hvilken tilstand de befinner seg i
I Eidsvoll kommune er det per 2017 registrert totalt ca 2300 separate avloslashpsanlegg Utslipp fra disse
anleggene er per i dag som foslashlger
Utslipp P (fosfor) 3 055 kgaringr
Utslipp N (nitrogen) 21 677 kgaringr
Utslipp TOC (totalt organisk karbon) 37 354 kgaringr
Som vist i figur 3 er slamavskiller til vassdrag den vanligste anleggstypen ellers er det en del
infiltrasjonsanlegg samt en andel eiendommer med tett tank og graringvannsfiltrering En stor andel av
de private avloslashpsanleggene i kommunen tilfredsstiller ikke dagens krav til utslipp Det kan vaeligre eldre
anlegg hvor renseeffekten er daringrlig eksempelvis slamavskillere med direkte utslipp til
vassdragterreng eller sandfilteranlegg med redusert fosforbindingsevne En del anlegg er heller ikke
riktig dimensjonert etter dagens krav eller er utformet riktig med hensyn til klima og lokale forhold
0
200
400
600
800
1000
1200
An
tall
anle
gg
Renseanlegg i spredt bebyggelse Eidsvoll kommune
Figur 2 Oversikt over type og antall avloslashpsanlegg i Eidsvoll kommune X-aksen viser type anlegg og Y-aksen viser antall anlegg
6
Eidsvoll kommune har ut i fra registreringer av avloslashpsanleggene i WebGis hentet ut miljoslashindeksen til
hvert enkelt anlegg Ut fra beregnet miljoslashindeks er anleggene inndelt i tre ulike miljoslashindeksklasser
som inkluderer
- Hoslashy miljoslashindeks (ge50 - 90) Daringrlig rensing hoslashyt utslipp av naeligringsstoffer
- Middels miljoslashindeks (30 - lt50) Middels rensing paring enkelte naeligringsstoffer
- Lav miljoslashindeks (0- lt30) God rensing eller ingen utslipp av naeligringsstoffer
I Eidsvoll kommune maring ca 60 til 80 av private avloslashpsanlegg oppgraderes eller tilknyttes
kommunalt avloslashpsnett Anlegg som krever oppgradering har miljoslashindeks ge 50 ogeller rensegrad av
fosfor paring lt 90
Figur 3 Diagram som viser prosentvis fordeling av private avloslashpsanlegg etter
hvilken miljoslashindeks anleggene har
4 Kommunens virkemidler Under foslashlger en kort beskrivelse av aktuelle lover og forskrifter som er gjeldende ved opprydding i private avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse Plan- og bygningsloven Kommunen kan kreve eiendommer tilknyttet offentlig nett med hjemmel i plan- og bygningsloven sectsect 27-1 27-2 og 27-3 Forurensningsloven Eiendommer med anlegg som ikke oppfyller dagens rensekrav paringlegges oppgradering av sitt anlegg med hjemmel i forurensingsloven sect 7 Naringr det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven sect 18 oppheve eller endre vilkaringr i tillatelse og om noslashdvendig kalle tillatelse tilbake
61 18
21
Antall anlegg per miljoslashindeksklasse
Hoslashy
Middels
Lav
7
Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017
5 Kommunens strategi for opprydding
51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i
dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger
for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt
nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om
oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette
bygges
Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing
sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt
eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er
den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om
paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til
kommunalt avloslashpsnett
8
52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en
elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som
kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst
ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er
hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og
tiltak
Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i
tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor
miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt
bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre
faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle
vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge
Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune
Vannforekomst Prioritering
Risa med tilloslashpsbekker 1
Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2
Stensbyelva 3
Nessa med tilloslashpsbekker 4
Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5
Haeligravassdraget 6
Sentrumsbekkene Eidsvoll 7
Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8
Andelva med tilloslashpsbekker 9
Feiring 10
Morskogen 11
9
Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli
behandlet samtidig
1
2
8
7
6
5
4
11
3
9
10 9
3
10
53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til
grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og
legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte
Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av
renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om
utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen
Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen
paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det
ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer
54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende
gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving
og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat
for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft
Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre
prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en
kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete
tilbud for sitt anlegg
Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende
Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav
Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget
Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende
entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for
naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og
virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget
Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private
avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen
ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg
11
Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg
Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg
Type anlegg Kostnader
1-husanlegg
Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000
Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000
Graringvann 166 000 ndash 185 000
Tett tank og graringvannsanlegg
180 000 ndash 235 000
Filterbed 125 000 ndash 190 000
2-husanlegg
Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500
Infiltrasjon 145 000
Graringvann 115 000 -121 000
Tett tankt og graringvannsanlegg
145 000 ndash 150 000
Filterbed 110 000 ndash 135 000
Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring
dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og
informasjon finnes paring kommunens hjemmesider
6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens
rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi
informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til
informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at
fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen
utsendelse av informasjonsmateriell osv
61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om
bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon
om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak
7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18
maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil
bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil
kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73
12
Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone
Sone Antall paringlegg (ca)
Varsel om paringlegg
Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt
1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019
2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019
3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
Tot antall anlegg
1780
8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov
uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov
Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash
Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter
Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann
Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven
Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget
Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst
Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer
13
eller materiale som inneholder karbonatomer
Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket
Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge
Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende
Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp
Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester
Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn
9 Litteratur og informasjon Rapporter
Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021
Nyttige informasjonslenker
Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno
Vannportalenno
Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono
Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno
Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano
Lovdatano
Miljoslashkommuneno
5
32 Dagens avloslashpsanlegg- tilstand og typer I samarbeid med studenter fra NMBU (Norges miljoslash- og biovitenskapelige universitet) befarte Eidsvoll
kommune i loslashpet av 2013 alle avloslashpsanlegg i kommunen Resultatene fra befaringen er registrert i
databasen Web-GIS avloslashp som er et forvaltningsverktoslashy for kommunens registrering drift og
overvaringking av avloslashp i spredt bebyggelse Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg
utslipp til resipienter (vannforekomst) og paringvirkning paring miljoslashet Kommunen har i dag derfor relativt
god oversikt over hvilke typer anlegg som finnes i kommunen og hvilken tilstand de befinner seg i
I Eidsvoll kommune er det per 2017 registrert totalt ca 2300 separate avloslashpsanlegg Utslipp fra disse
anleggene er per i dag som foslashlger
Utslipp P (fosfor) 3 055 kgaringr
Utslipp N (nitrogen) 21 677 kgaringr
Utslipp TOC (totalt organisk karbon) 37 354 kgaringr
Som vist i figur 3 er slamavskiller til vassdrag den vanligste anleggstypen ellers er det en del
infiltrasjonsanlegg samt en andel eiendommer med tett tank og graringvannsfiltrering En stor andel av
de private avloslashpsanleggene i kommunen tilfredsstiller ikke dagens krav til utslipp Det kan vaeligre eldre
anlegg hvor renseeffekten er daringrlig eksempelvis slamavskillere med direkte utslipp til
vassdragterreng eller sandfilteranlegg med redusert fosforbindingsevne En del anlegg er heller ikke
riktig dimensjonert etter dagens krav eller er utformet riktig med hensyn til klima og lokale forhold
0
200
400
600
800
1000
1200
An
tall
anle
gg
Renseanlegg i spredt bebyggelse Eidsvoll kommune
Figur 2 Oversikt over type og antall avloslashpsanlegg i Eidsvoll kommune X-aksen viser type anlegg og Y-aksen viser antall anlegg
6
Eidsvoll kommune har ut i fra registreringer av avloslashpsanleggene i WebGis hentet ut miljoslashindeksen til
hvert enkelt anlegg Ut fra beregnet miljoslashindeks er anleggene inndelt i tre ulike miljoslashindeksklasser
som inkluderer
- Hoslashy miljoslashindeks (ge50 - 90) Daringrlig rensing hoslashyt utslipp av naeligringsstoffer
- Middels miljoslashindeks (30 - lt50) Middels rensing paring enkelte naeligringsstoffer
- Lav miljoslashindeks (0- lt30) God rensing eller ingen utslipp av naeligringsstoffer
I Eidsvoll kommune maring ca 60 til 80 av private avloslashpsanlegg oppgraderes eller tilknyttes
kommunalt avloslashpsnett Anlegg som krever oppgradering har miljoslashindeks ge 50 ogeller rensegrad av
fosfor paring lt 90
Figur 3 Diagram som viser prosentvis fordeling av private avloslashpsanlegg etter
hvilken miljoslashindeks anleggene har
4 Kommunens virkemidler Under foslashlger en kort beskrivelse av aktuelle lover og forskrifter som er gjeldende ved opprydding i private avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse Plan- og bygningsloven Kommunen kan kreve eiendommer tilknyttet offentlig nett med hjemmel i plan- og bygningsloven sectsect 27-1 27-2 og 27-3 Forurensningsloven Eiendommer med anlegg som ikke oppfyller dagens rensekrav paringlegges oppgradering av sitt anlegg med hjemmel i forurensingsloven sect 7 Naringr det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven sect 18 oppheve eller endre vilkaringr i tillatelse og om noslashdvendig kalle tillatelse tilbake
61 18
21
Antall anlegg per miljoslashindeksklasse
Hoslashy
Middels
Lav
7
Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017
5 Kommunens strategi for opprydding
51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i
dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger
for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt
nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om
oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette
bygges
Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing
sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt
eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er
den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om
paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til
kommunalt avloslashpsnett
8
52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en
elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som
kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst
ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er
hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og
tiltak
Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i
tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor
miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt
bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre
faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle
vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge
Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune
Vannforekomst Prioritering
Risa med tilloslashpsbekker 1
Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2
Stensbyelva 3
Nessa med tilloslashpsbekker 4
Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5
Haeligravassdraget 6
Sentrumsbekkene Eidsvoll 7
Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8
Andelva med tilloslashpsbekker 9
Feiring 10
Morskogen 11
9
Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli
behandlet samtidig
1
2
8
7
6
5
4
11
3
9
10 9
3
10
53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til
grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og
legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte
Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av
renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om
utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen
Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen
paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det
ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer
54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende
gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving
og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat
for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft
Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre
prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en
kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete
tilbud for sitt anlegg
Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende
Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav
Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget
Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende
entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for
naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og
virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget
Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private
avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen
ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg
11
Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg
Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg
Type anlegg Kostnader
1-husanlegg
Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000
Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000
Graringvann 166 000 ndash 185 000
Tett tank og graringvannsanlegg
180 000 ndash 235 000
Filterbed 125 000 ndash 190 000
2-husanlegg
Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500
Infiltrasjon 145 000
Graringvann 115 000 -121 000
Tett tankt og graringvannsanlegg
145 000 ndash 150 000
Filterbed 110 000 ndash 135 000
Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring
dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og
informasjon finnes paring kommunens hjemmesider
6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens
rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi
informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til
informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at
fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen
utsendelse av informasjonsmateriell osv
61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om
bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon
om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak
7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18
maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil
bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil
kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73
12
Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone
Sone Antall paringlegg (ca)
Varsel om paringlegg
Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt
1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019
2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019
3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
Tot antall anlegg
1780
8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov
uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov
Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash
Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter
Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann
Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven
Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget
Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst
Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer
13
eller materiale som inneholder karbonatomer
Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket
Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge
Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende
Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp
Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester
Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn
9 Litteratur og informasjon Rapporter
Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021
Nyttige informasjonslenker
Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno
Vannportalenno
Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono
Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno
Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano
Lovdatano
Miljoslashkommuneno
6
Eidsvoll kommune har ut i fra registreringer av avloslashpsanleggene i WebGis hentet ut miljoslashindeksen til
hvert enkelt anlegg Ut fra beregnet miljoslashindeks er anleggene inndelt i tre ulike miljoslashindeksklasser
som inkluderer
- Hoslashy miljoslashindeks (ge50 - 90) Daringrlig rensing hoslashyt utslipp av naeligringsstoffer
- Middels miljoslashindeks (30 - lt50) Middels rensing paring enkelte naeligringsstoffer
- Lav miljoslashindeks (0- lt30) God rensing eller ingen utslipp av naeligringsstoffer
I Eidsvoll kommune maring ca 60 til 80 av private avloslashpsanlegg oppgraderes eller tilknyttes
kommunalt avloslashpsnett Anlegg som krever oppgradering har miljoslashindeks ge 50 ogeller rensegrad av
fosfor paring lt 90
Figur 3 Diagram som viser prosentvis fordeling av private avloslashpsanlegg etter
hvilken miljoslashindeks anleggene har
4 Kommunens virkemidler Under foslashlger en kort beskrivelse av aktuelle lover og forskrifter som er gjeldende ved opprydding i private avloslashpsanlegg i spredt bebyggelse Plan- og bygningsloven Kommunen kan kreve eiendommer tilknyttet offentlig nett med hjemmel i plan- og bygningsloven sectsect 27-1 27-2 og 27-3 Forurensningsloven Eiendommer med anlegg som ikke oppfyller dagens rensekrav paringlegges oppgradering av sitt anlegg med hjemmel i forurensingsloven sect 7 Naringr det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven sect 18 oppheve eller endre vilkaringr i tillatelse og om noslashdvendig kalle tillatelse tilbake
61 18
21
Antall anlegg per miljoslashindeksklasse
Hoslashy
Middels
Lav
7
Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017
5 Kommunens strategi for opprydding
51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i
dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger
for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt
nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om
oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette
bygges
Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing
sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt
eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er
den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om
paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til
kommunalt avloslashpsnett
8
52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en
elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som
kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst
ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er
hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og
tiltak
Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i
tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor
miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt
bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre
faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle
vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge
Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune
Vannforekomst Prioritering
Risa med tilloslashpsbekker 1
Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2
Stensbyelva 3
Nessa med tilloslashpsbekker 4
Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5
Haeligravassdraget 6
Sentrumsbekkene Eidsvoll 7
Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8
Andelva med tilloslashpsbekker 9
Feiring 10
Morskogen 11
9
Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli
behandlet samtidig
1
2
8
7
6
5
4
11
3
9
10 9
3
10
53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til
grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og
legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte
Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av
renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om
utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen
Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen
paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det
ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer
54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende
gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving
og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat
for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft
Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre
prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en
kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete
tilbud for sitt anlegg
Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende
Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav
Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget
Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende
entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for
naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og
virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget
Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private
avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen
ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg
11
Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg
Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg
Type anlegg Kostnader
1-husanlegg
Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000
Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000
Graringvann 166 000 ndash 185 000
Tett tank og graringvannsanlegg
180 000 ndash 235 000
Filterbed 125 000 ndash 190 000
2-husanlegg
Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500
Infiltrasjon 145 000
Graringvann 115 000 -121 000
Tett tankt og graringvannsanlegg
145 000 ndash 150 000
Filterbed 110 000 ndash 135 000
Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring
dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og
informasjon finnes paring kommunens hjemmesider
6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens
rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi
informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til
informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at
fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen
utsendelse av informasjonsmateriell osv
61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om
bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon
om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak
7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18
maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil
bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil
kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73
12
Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone
Sone Antall paringlegg (ca)
Varsel om paringlegg
Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt
1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019
2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019
3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
Tot antall anlegg
1780
8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov
uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov
Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash
Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter
Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann
Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven
Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget
Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst
Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer
13
eller materiale som inneholder karbonatomer
Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket
Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge
Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende
Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp
Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester
Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn
9 Litteratur og informasjon Rapporter
Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021
Nyttige informasjonslenker
Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno
Vannportalenno
Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono
Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno
Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano
Lovdatano
Miljoslashkommuneno
7
Kommunen kan etter forurensningsloven sect 23 bestemme at avloslashpsvann kan ledes inn i en annens avloslashpsanlegg Det er da en forutsetning at anlegget som faringr tilknytningen har en tillatelse som dekker det totale utslippet Bestemmelsen gir eier av avloslashpsanlegget plikt til aring godta tilknytning Dersom tilknytningen forutsetter framfoslashring av ledning over annen manns grunn maring dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold til oreigningsloven dersom ikke samtykke foreligger Forurensningsforskriften Forskriftens kapitel 12 omhandler utslipp fra spredt avloslashp paring mindre enn 50 pe I tillegg er det i forurensningsforskriften sect 12-6 gitt hjemmel til aring fastsette lokale forskrifter dersom det er noslashdvendig ut fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i sectsect 12-7 til 12-13 Eidsvoll kommune har innfoslashrt en slik forskrift som ble vedtatt i 2017
5 Kommunens strategi for opprydding
51 Utbygging av kommunalt nett Eidsvoll kommune har ca 170 km med kommunale avloslashpsledninger I enkelte omraringder paringgaringr det i
dag en utvidelse av det kommunale avloslashpsnettet Det er ogsaring planlagt aring etablere nye avloslashpsledninger
for aring knytte flere eiendommer til kommunalt avloslashpsnett I omraringder hvor det kommer eller er planlagt
nye ledninger (i loslashpet av de ti neste aringrene) vil det ikke komme paringlegg fra kommunen om
oppgradering av private avloslashpsanlegg men et krav om tilknytning til kommunalt avloslashpsnett naringr dette
bygges
Det finnes flere steder i Eidsvoll kommune hvor det kan bli omtrent lik kostnad for anleggseiere aring garing
sammen om aring knytte seg til kommunalt avloslashpsnett som at hver enkelt oppgraderer ivaretar sitt
eget private avloslashpsanlegg Dette vil vaeligre en stor fordel for samfunnet og i et langsiktig perspektiv er
den beste loslashsningen at flest mulig er tilkoblet kommunalt avloslashpsnett Kommunen vil via varsel om
paringlegg og informasjonsmoslashter ol som omtalt i kapittel 6 formidle fordelen ved tilkobling til
kommunalt avloslashpsnett
8
52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en
elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som
kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst
ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er
hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og
tiltak
Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i
tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor
miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt
bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre
faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle
vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge
Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune
Vannforekomst Prioritering
Risa med tilloslashpsbekker 1
Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2
Stensbyelva 3
Nessa med tilloslashpsbekker 4
Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5
Haeligravassdraget 6
Sentrumsbekkene Eidsvoll 7
Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8
Andelva med tilloslashpsbekker 9
Feiring 10
Morskogen 11
9
Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli
behandlet samtidig
1
2
8
7
6
5
4
11
3
9
10 9
3
10
53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til
grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og
legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte
Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av
renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om
utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen
Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen
paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det
ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer
54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende
gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving
og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat
for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft
Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre
prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en
kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete
tilbud for sitt anlegg
Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende
Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav
Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget
Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende
entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for
naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og
virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget
Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private
avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen
ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg
11
Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg
Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg
Type anlegg Kostnader
1-husanlegg
Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000
Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000
Graringvann 166 000 ndash 185 000
Tett tank og graringvannsanlegg
180 000 ndash 235 000
Filterbed 125 000 ndash 190 000
2-husanlegg
Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500
Infiltrasjon 145 000
Graringvann 115 000 -121 000
Tett tankt og graringvannsanlegg
145 000 ndash 150 000
Filterbed 110 000 ndash 135 000
Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring
dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og
informasjon finnes paring kommunens hjemmesider
6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens
rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi
informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til
informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at
fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen
utsendelse av informasjonsmateriell osv
61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om
bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon
om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak
7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18
maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil
bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil
kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73
12
Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone
Sone Antall paringlegg (ca)
Varsel om paringlegg
Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt
1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019
2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019
3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
Tot antall anlegg
1780
8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov
uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov
Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash
Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter
Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann
Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven
Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget
Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst
Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer
13
eller materiale som inneholder karbonatomer
Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket
Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge
Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende
Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp
Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester
Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn
9 Litteratur og informasjon Rapporter
Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021
Nyttige informasjonslenker
Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno
Vannportalenno
Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono
Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno
Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano
Lovdatano
Miljoslashkommuneno
8
52 Inndeling i tiltakssoner Eidsvoll kommune delt inn i vannforekomster En vannforekomst er et omraringde som drenerer til en
elv eller til et vann over en viss stoslashrrelse Dette gir forvaltningsmessige klare avgrensinger som
kommunen vil benytte i arbeidet med opprydding i spredt avloslashp Anlegg innenfor eacuten vannforekomst
ligger i et klart avgrenset delnedboslashrfelt og vil bli behandlet innenfor samme tidsperiode Dette er
hensiktsmessig da forbedringer i vannforekomsten vil kunne vaeligre synlig etter endt opprydding og
tiltak
Ut i fra klassifisering av miljoslashtilstanden i vassdragene i Eidsvoll kommune er kommunen inndelt i
tiltakssoner etter hvilken miljoslashtilstand vannforekomstene befinner seg i Omraringder hvor
miljoslashtilstanden er daringrligst vil bli prioritert foslashrst Paringvirkning paring vannforekomstene fra avloslashp i spredt
bebyggelse antall og type anlegg og effekt av opprydding i private avloslashpsanlegg er ogsaring blant andre
faktorer det er tatt hensyn til i prioriteringsrekkefoslashlgen Under foslashlger en tabell som viser de aktuelle
vannforekomstene og prioriteringsrekkefoslashlge
Tabell 1 Oversikt over tiltakssoner for opprydding i spredt avloslashp i Eidsvoll kommune
Vannforekomst Prioritering
Risa med tilloslashpsbekker 1
Holsjoslashvassdraget med tilloslashpsbekker 2
Stensbyelva 3
Nessa med tilloslashpsbekker 4
Tilloslashpsbekker Vorma soslashr for Sundet 5
Haeligravassdraget 6
Sentrumsbekkene Eidsvoll 7
Tilloslashpsbekker Vorma nord for Sundet 8
Andelva med tilloslashpsbekker 9
Feiring 10
Morskogen 11
9
Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli
behandlet samtidig
1
2
8
7
6
5
4
11
3
9
10 9
3
10
53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til
grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og
legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte
Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av
renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om
utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen
Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen
paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det
ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer
54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende
gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving
og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat
for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft
Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre
prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en
kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete
tilbud for sitt anlegg
Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende
Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav
Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget
Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende
entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for
naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og
virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget
Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private
avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen
ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg
11
Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg
Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg
Type anlegg Kostnader
1-husanlegg
Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000
Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000
Graringvann 166 000 ndash 185 000
Tett tank og graringvannsanlegg
180 000 ndash 235 000
Filterbed 125 000 ndash 190 000
2-husanlegg
Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500
Infiltrasjon 145 000
Graringvann 115 000 -121 000
Tett tankt og graringvannsanlegg
145 000 ndash 150 000
Filterbed 110 000 ndash 135 000
Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring
dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og
informasjon finnes paring kommunens hjemmesider
6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens
rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi
informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til
informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at
fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen
utsendelse av informasjonsmateriell osv
61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om
bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon
om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak
7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18
maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil
bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil
kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73
12
Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone
Sone Antall paringlegg (ca)
Varsel om paringlegg
Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt
1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019
2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019
3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
Tot antall anlegg
1780
8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov
uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov
Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash
Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter
Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann
Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven
Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget
Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst
Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer
13
eller materiale som inneholder karbonatomer
Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket
Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge
Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende
Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp
Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester
Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn
9 Litteratur og informasjon Rapporter
Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021
Nyttige informasjonslenker
Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno
Vannportalenno
Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono
Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno
Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano
Lovdatano
Miljoslashkommuneno
9
Figur 4 Kart som viser Eidsvoll kommune inndelt i tiltakssoner Private avloslashpsanlegg innenfor samme sone vil bli
behandlet samtidig
1
2
8
7
6
5
4
11
3
9
10 9
3
10
53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til
grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og
legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte
Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av
renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om
utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen
Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen
paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det
ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer
54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende
gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving
og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat
for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft
Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre
prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en
kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete
tilbud for sitt anlegg
Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende
Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav
Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget
Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende
entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for
naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og
virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget
Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private
avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen
ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg
11
Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg
Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg
Type anlegg Kostnader
1-husanlegg
Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000
Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000
Graringvann 166 000 ndash 185 000
Tett tank og graringvannsanlegg
180 000 ndash 235 000
Filterbed 125 000 ndash 190 000
2-husanlegg
Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500
Infiltrasjon 145 000
Graringvann 115 000 -121 000
Tett tankt og graringvannsanlegg
145 000 ndash 150 000
Filterbed 110 000 ndash 135 000
Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring
dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og
informasjon finnes paring kommunens hjemmesider
6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens
rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi
informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til
informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at
fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen
utsendelse av informasjonsmateriell osv
61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om
bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon
om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak
7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18
maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil
bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil
kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73
12
Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone
Sone Antall paringlegg (ca)
Varsel om paringlegg
Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt
1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019
2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019
3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
Tot antall anlegg
1780
8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov
uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov
Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash
Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter
Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann
Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven
Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget
Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst
Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer
13
eller materiale som inneholder karbonatomer
Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket
Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge
Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende
Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp
Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester
Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn
9 Litteratur og informasjon Rapporter
Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021
Nyttige informasjonslenker
Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno
Vannportalenno
Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono
Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno
Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano
Lovdatano
Miljoslashkommuneno
10
53 Paringlegg om oppgradering Alle eiendommer med anlegg som omfattes av denne planen vil motta paringlegg Kommunen legger til
grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling Prosessen skal vaeligre aringpen faglig profesjonell og
legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de beroslashrte
Eiendommer med renseanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav vil faring et paringlegg om oppgradering av
renseanlegget Foslashr utbedring eller installering av nytt anlegg kan gjennomfoslashres maring soslashknad om
utslippstillatelse vaeligre godkjent av kommunen
Foslashr paringlegg sendes ut vil saksbehandler gjennomgaring alle data for eiendommen for aring sikre at ingen
paringlegg garingr ut til de med anlegg som tilfredsstiller dagens krav Der det anses som noslashdvendig vil det
ogsaring bli foretatt besiktigelse eller befaring av eiendommer
54 Kostnader og finansiering Tilknytningsgebyr for aring koble seg til kommunalt avloslashpsnett foslashlger det til enhver tid gjeldende
gebyrregulativ som per 2017 er paring ca 20 000- I tillegg kommer kostnader forbundet med graving
og legging av avloslashpsledning samt kortslutning av eksisterende slamavskiller For aring ha et prisestimat
for legging av avloslashpsledning kan en regne ca kr 1 500- per meter ferdig lagt avloslashpsledning i groslashft
Kostnadene vil variere avhengig av blant annet grunnforhold Det er derfor tatt hoslashyde for et oslashvre
prisleie Med 50 m avloslashpsledning og kortslutning av eksisterende slamavskiller kan en beregne en
kostnad paring ca kr 100-120 000 Dette er et teoretisk estimat og anleggseier maring innhente konkrete
tilbud for sitt anlegg
Det er anleggseier som er ansvarlig for at det private avloslashpsanlegget fungerer tilfredsstillende
Kommunens oppgave er aring foslashre tilsyn med anlegget slik at det fungerer i henhold til gjeldende krav
Det er anleggseier som baeligrer kostnadene ved en oppgradering av anlegget
Forskjellige regioner i landet vil kunne ha forskjellige prisnivaringer for eksempel pris paring utfoslashrende
entreprenoslashrarbeid og fraktkostnader for anlegget Noen resipienter kan vaeligre ekstra foslashlsomme for
naeligringsstofftilfoslashrsler eller vaeligre tilknyttet spesielle brukerinteresser der reduksjon av bakterier og
virus er aktuelt og dermed kunne kreve ekstra rensekomponenter i anlegget
Tabell 2 viser en oversikt over estimerte kostnader ved installering av utvalgte typer private
avloslashpsanlegg for henholdsvis 1- og 2-husanlegg Tabellen synliggjoslashr den kostnadsmessige fordelen
ved aring samarbeide om felles avloslashpsanlegg
11
Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg
Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg
Type anlegg Kostnader
1-husanlegg
Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000
Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000
Graringvann 166 000 ndash 185 000
Tett tank og graringvannsanlegg
180 000 ndash 235 000
Filterbed 125 000 ndash 190 000
2-husanlegg
Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500
Infiltrasjon 145 000
Graringvann 115 000 -121 000
Tett tankt og graringvannsanlegg
145 000 ndash 150 000
Filterbed 110 000 ndash 135 000
Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring
dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og
informasjon finnes paring kommunens hjemmesider
6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens
rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi
informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til
informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at
fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen
utsendelse av informasjonsmateriell osv
61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om
bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon
om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak
7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18
maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil
bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil
kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73
12
Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone
Sone Antall paringlegg (ca)
Varsel om paringlegg
Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt
1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019
2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019
3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
Tot antall anlegg
1780
8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov
uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov
Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash
Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter
Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann
Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven
Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget
Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst
Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer
13
eller materiale som inneholder karbonatomer
Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket
Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge
Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende
Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp
Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester
Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn
9 Litteratur og informasjon Rapporter
Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021
Nyttige informasjonslenker
Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno
Vannportalenno
Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono
Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno
Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano
Lovdatano
Miljoslashkommuneno
11
Tabell 2 Estimerte kostnader ved innstallering eller oppgradering av privat avloslashpsanlegg
Investeringskostnader privat avloslashpsanlegg
Type anlegg Kostnader
1-husanlegg
Minirenseanlegg 120 000 ndash 145 000
Infiltrasjon 160 000 ndash 190 000
Graringvann 166 000 ndash 185 000
Tett tank og graringvannsanlegg
180 000 ndash 235 000
Filterbed 125 000 ndash 190 000
2-husanlegg
Minirenseanlegg 72 500 ndash 82 500
Infiltrasjon 145 000
Graringvann 115 000 -121 000
Tett tankt og graringvannsanlegg
145 000 ndash 150 000
Filterbed 110 000 ndash 135 000
Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt etter selvkostprinsippet og maring
dekkes av anleggseier Gebyrets stoslashrrelse reguleres aringrlig og vedtas av kommunestyret Priser og
informasjon finnes paring kommunens hjemmesider
6 Informasjon til innbyggerne For innbyggere som maring utbedre sine avloslashpsanlegg for at anleggene skal tilfredsstille dagens
rensekrav kan dette medfoslashre store kostnaderinvesteringer Kommunen vil derfor i forkant gi
informasjon om hvorfor tiltak i spredt bebyggelse maring igangsettes Eidsvoll kommune vil invitere til
informasjonsmoslashter for den enkelte sone etter at varsel om paringlegg er sendt ut Her haringper vi paring at
fagpersoner og leverandoslashrer vi vaeligre tilstede Ytterligere informasjonskilder kan vaeligre lokalpressen
utsendelse av informasjonsmateriell osv
61 Varsel om oppgradering av avloslashpsanlegg Varsel om paringlegg gis i samsvar med forvaltningsloven sect 16 Varselet skal inneholde informasjon om
bakgrunn for paringlegget og hva paringlegget innebaeligrer frist for uttalelse og gjennomfoslashring informasjon
om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for paringleggvedtak
7 Fremdriftsplan Det vil bli satt en frist for gjennomfoslashring av paringlegg om oppgradering av avloslashpsanlegg paring ca 18
maringneder Fristen for tilknytning til kommunalt avloslashpsnett vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle men vil
bli satt til minimum seks maringneder Dersom tiltak ikke er gjennomfoslashrt innen fristens utloslashp vil
kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til forurensningsloven sect 73
12
Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone
Sone Antall paringlegg (ca)
Varsel om paringlegg
Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt
1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019
2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019
3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
Tot antall anlegg
1780
8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov
uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov
Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash
Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter
Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann
Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven
Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget
Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst
Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer
13
eller materiale som inneholder karbonatomer
Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket
Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge
Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende
Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp
Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester
Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn
9 Litteratur og informasjon Rapporter
Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021
Nyttige informasjonslenker
Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno
Vannportalenno
Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono
Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno
Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano
Lovdatano
Miljoslashkommuneno
12
Tabell 3 Oversikt over antall paringlegg innenfor hver tiltakssone og tidsplan for utsendelse av varsel om paringlegg om oppgradering av private avloslashpsanlegg paringlegg og ferdigstillelse av oppgradering innenfor hver tiltakssone
Sone Antall paringlegg (ca)
Varsel om paringlegg
Vedtak om paringlegg Tiltak ferdigstilt
1 220 Januar 2018 Februar 2018 August 2019
2 210 Mars 2018 April 2018 Oktober 2019
3 150 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
4 140 Januar 2019 Februar 2019 August 2020
5 120 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
6 10 Mars 2019 April 2019 Oktober 2020
7 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
8 140 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
9 300 Januar 2020 Februar 2020 August 2021
10 310 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
11 40 Mars 2020 April 2020 Oktober 2021
Tot antall anlegg
1780
8 Ordforklaringbegreper Biotilgjengelig fosfor Fosfor som er tilgjengelig for opptak i organismer Baeligrekraft Baeligrekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov
uten aring oslashdelegge fremtidige generasjoners muligheter til aring tilfredsstille sine behov
Delnedboslashrfelt Omraringde med felles avrenning til vassdrag eller innsjoslash
Eutrofiering Oslashkt planteproduksjon foraringrsaket av oslashkt tilfoslashrsel av naeligringssalter
Ferskvannsflora Sammenfattende betegnelse paring planter som vokser i ferskvann
Gebyrregulativ Gebyrregulativet er en lokal forskrift som fastsetter gebyrer i kommunene og som vedtas i kommunestyrene Innholdet reguleres blant annet av plan- og bygningsloven matrikkelloven forurensningsloven og eierseksjonsloven
Miljoslashindeks I miljoslashindeks vektes utslipp av naeligringsstoffer og organisk stoff etter deres relative betydning for miljoslashet Miljoslashindeksen er relatert til utslipp per person tilknyttet anlegget
Naeligringsstoffer Alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismen for aring tilfoslashre energi bidra til opprettholdelsen av liv eller vaeligre byggesteiner for vekst
Organisk materiale Samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer
13
eller materiale som inneholder karbonatomer
Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket
Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge
Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende
Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp
Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester
Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn
9 Litteratur og informasjon Rapporter
Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021
Nyttige informasjonslenker
Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno
Vannportalenno
Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono
Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno
Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano
Lovdatano
Miljoslashkommuneno
13
eller materiale som inneholder karbonatomer
Paringlegg Et paringlegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket
Roslashdlistearter Arter som kan ha en risiko for aring doslash ut fra Norge
Sanitaeligrt avloslashpsvann Avloslashpsvann som i hovedsak stammer fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter herunder avloslashpsvann fra vannklosett kjoslashkken bad vaskerom eller lignende
Saprobiering Tilfoslashrsel av organisk stoff som gir oppvekst av bakterier og sopp
Tilknytningsgebyr Engangsgebyr for etablering av abonnement paring vann- ogeller avloslashpstjenester
Pe (Personekvivalent) Et begrep som brukes naringr man skal beregne hvor mye avloslashp som blir generert i et omraringde Personekvivalenter (pe) er et maringl paring mengden organisk materiale i avloslashpsvannet Eacuten pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem doslashgn paring 60 gram oksygen per doslashgn
9 Litteratur og informasjon Rapporter
Tilstandsklassifisering av vannforekomster i HurdalsvassdragetVorma NIVA-rapport 6814-2015
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021
Nyttige informasjonslenker
Eidsvoll kommune ndash eidsvollkommuneno
Vannportalenno
Norsk institutt for biooslashkonomi (NIBIO) mindre avloslashpsanlegg - avlopno
Vannomraringdet HurdalvassdragetVorma - Huvono
Vannomraringde Mjoslashsa ndash Vassdragsforbundetno
Vannomraringdet Nordre Oslashyeren ndash vo-oslashyerenno
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - nivano
Lovdatano
Miljoslashkommuneno