Grati s avis! B~i medlem av Pressemuseet Fjeld-Ljoms vennerl

September 2012

Det hvite }{ull - Sta'ens gull

Nå'n framsyme /~ara pa Sta·a, va u~li Ille, å ja' a. førr strøm i engros det vart comme il faut me' lys atttp:l u, halleluja' 11.

'Jo, tNt kom lyse' at frlfttl førr '11 MV/ler 111111 fiksa d~t•: biffeu

men sd sa det stopp, kommunen vart propp, men 'n Flor ga 'n Grønn rette piffen.

Jubileumsboka ril Røros E-verk • Ren enrgi, har undertittelen

a ellers Irre tå kvart . Den skildrer selskapers 100-årige histonc, 1912 - 2012, men tar også for .;eg lokal­samfunnet ellers; personer, virk­somheter op hendinger f r:t 18?0-.ra fram til i dag. De for..t..: knft­k3rene gikk 1 bresJen for .i skaffe Bergstaden og Srormoen lys og kraft. De het Br<'··rup Marius Muller, Emil Knudsen og Henrik Grønn, en :egc.en bcrg:ngcmor

og en rcdakmr. På initiativ fra for:.tnevnte ble

Forutse111i11gn1 bar alltid tltert å skaffe b1lligst mulig lys og krnft

for befolkmngen Det forste sryret i Roros E­

vcrk var også byggekomit:: for selskapets iorste lcrafstas)on, tor­stcrkcr med fire valgte repr~cn­tantcr. De elleve kraftkarene var Henrik Grønn, P .• \ . Gjelsvik,

jens i\. Flor, Lars Skanc!<c, An­dets O. Langen. Lnts J. r"'rres, Per J. Hosøien, Ole A. '\as, Lau­riz Opdal, \Vilhelm A. Wexel­>en og Ole Grouadal. Rom!os­scn ble tan i bruk lørdag 4. ok­tober 19 13.

Kjopct av Kuråsfossen l i for-bindelse med saneringen a,· !{or­

. Aar U96, dm l> . jum tUll for os Kobberverks gjeld i 1936 og Anlæg af 1'1 Elfkmcnets'l:tl'rk for ferdigstillelsen av Kuråsfu,;sen Il Roros Bergstad ænordnede J(omi- i 1952 bragte E-verlcet mange te samlet S.1mme år sto Røros steg fr::mover. Investeringene la Kobberverks kraftstaSJOn i Kur- grunnlaget for utbyggingen av lsen fe~:d1g etter iniriatv av berg- linjenettet i bygdene rundt og in· mgenøren. Henrik Grønn var dusrrirealiseringen på Bc~:gsuden

krumtappen, som på stiftdscsmø- Bestyre• Sverre 'vVoldsund startet tet ti: Røros E-verk på Vonheim, ved Røros E-verk 1. augus• 1939. sondag 2. juni 1912 ble valgt ril lian ble den nye motoren i sel­formann i selskapet. Han ble kalt skapers framdrift. F.n d~g dukket 11 E-verkets far• og hadde ve~:vet munnrappe Per Svendsen Galåen i 40 år! opp på kontoret hans: • Woold-

IIuseieme 1 P.rgsta:len og på sund, no en spenninga så dårlig på Stormoen suftet Roros Elektrisi- Fabbrohaua at ongan remic, pcl;e tctverk etter mange års turbulent oppi take å vil ha appelsine. mens forarbeid. Roros kommune tlei- katta ligg på kokplaten å frys.u tok ikke i etableringen da sclska- Noen dager senere møtte \>Vold-pers VIrksomhet kun omhttet sund 'n Per-Svensa ne i gaten: Sta'en. cN4 min gode mann, hvordan

Ved 25-årsJubileet utulrc Hen- g1kk det med kanen?• «Ho fraus ril< Grønn: i hæl ho.n Bygging av rlektrisitetswrket var dct størstr loft B::r'?st:trlm bar 11111. Det blrt• den store og gode loftestmlg, drrckte og mdirt Ylt!.

l jubbileumsåret består styret i Roros E-verk av Thorleif Tho­resen (leder), Lone Sundt Kokk­

Fortsettes side 2

Et firkløver fra det gamle Røros Etter aUe frasagn at dømme, ble bil ledet tat ind med en humo- kunst atugjcrra nat• . Bare et lite

maa det gamle Roros været rik ristisk tekst l:~vet av forografen ord kunde jo g)ore underverker. paa merkehge, orginale mennes- oog rimsmeden Irgens i fxllesskap Og efter sagnet skulde llerm:~ns­ker. Vor Bergstads egenartede Gamle folk husker nok delvis Knut kjenne In til den v•denska­

forhold og folkeliv 1 svundne ti- denne tekst, som skulde være mc- ben. der øver en dragende magt paa get vittig. Men nu er den ikke i Jaamel-Hans « Jaamelkon-os, den yngre generaSJOn. sin helhet at opdrive. gen• kaldet troskyldig og

Her moter vi fire cgte ryper fra At nogen ble fotognfen og tat barnslig gikk han sin ve1 g1en-50-60-aarenes Røros· llermans- ind i avisen var jo et sæn.yn i den nem livet. Han var nok egentlig Knue, J:~amel-Hans, Ola Skans og tid. Der sto en g lore om dt:t gam- et skud av den gamle adelige fa­Simen Li..:. En fotograf Rostad le firkløver og bildet blev op- mihe Oybdahl ; men noe adelsmer­havnet en dag her oppe paa Bef!t· hængt ri: prydelse paa mangen ke hadde Hans rlewærre ikke faat. staden. f.n ucpræget humoristisk væg i de lavlofrede stuer. l l an hadde sin residens bone i sans hadde han vistnok. Sammen Hcm1ansl Knut var av dem «Djupdalenn - <• Ct ottendcls mil med apoteker Calmeyer iik han som visste rand for mangt og me- fraa staen• , som han selv sa.

dl·sse fire sammen til et slag csrvr- get. Tnwærd1g og srilfa rchg av H ·; an var en veldig jæger.

"olt.. va.~en hadde han folks rillid - Paa sin eiendom Skotnse,·olden

I den kjendte Hoi"()Stype Jr- kunde hjelpe baade Joik og fæ. bodde Skansen aaret rundt. Men gcns sme blev bildet tat. 1 flere Det skulde jo ikke ;a:l ~eqet ~il, tidt og ofte vandret han ind til a\' datidens aviser og ridsskrifter naar man var bevandret 1 d<:n uds den kjære stad, - meget var det

H enmms-Knlll, 1anmei-Ha11 Skan sm, Simm Ut.

som (d)rog ham dit. Skansen hadde provet mangen

dySt. Mineskud hadde clundret ham om ørene og truet ilam paa hver, cmen end staar Skansen :i­ke god• pleide hJn aa si.

Simen Lies minde staar i en egen glans, - han var den første • luftskipper• her oppe. Fra Fahl­stromhagaen eller Aasgjzle send­te h:m op sine batonger. Bestmdig hadde han et taknemlig publikum

samlet om sig.

En gang ble nok til~kueme

grundig skuffet, seiladsen strandet - drivkraften, spiritusen ~adde rat fell vei, - Simen selv hadde for­tært den.

Svunden Men den

er det gamle Røros. yngre slegt vtl sa:.

Fortsettes side 2

Veien til Trondhj·em· frå Nilsenh]Ørnet

En billist sørfra stopper på Nilsenhjørnet og spør en av Bergstad­ens originaler om veien videre til Trondhjem : erTa loddrett opp Kjerkgata. te Korsveien, opp Metlingsbakken, Bikkjeflat&, Annebakken, Tjuvs,·ingen, Prytzbakken, Pels, Nordihang, Syria, si e det stTake veien.»

Kurs z Østerdalen bærlag

Jungelen breier seg

SevJidalen er ikk)e å finne på verdenskartet. Det er lire ein kan gjcrc med det, og me som bur her saknar heller ikk;c kartografisk plassering. Skilnadt.n mellom ein prikk p! kartet o~ ein fluelort i glak3rmen c:r i ~Ile rilfelle så liren at il<kjc eingong V&rherre legg merlce til det utan briller. Me veit ar det er her me bur, og b r jord~ gå sin gang ikring seg sjøl. Me treng ikkje dokumentasjon pA at mc fins. S:ik sett er ein s•rek pA Norgeskartet høveleg markering av eit truskyldig dalfore som føl­gjer vamet unna bakke fr~ Sava­len ned til Stromsgrenda før det til sist renn ut i Glåma og end ar i havet.

Me som bur her har cit moderat og forsiktig syn pA liver. Men me ser at med tida kan me c& vansku med a finne att oss sjøl. Jungelen breier seg, norsk 'lg attlqennan­de, men likevel nærast aggressivt vilrvcksande. Det er ein lavande «regnskog• sa grønt '!~pansiv at no ser eg ve~:ken grannen eller han ser meg. Ttl giengjeld hører eg S1v1lla som Opp<hlskraft la i ror frå Savalcn til k~:aftverket ved Bergeronningcn. Det er ein lyd som har vore borte sia den tid. Men i &r er han der att, suset som gjer ein tonedøv til Myl!a~gut. Det reg­nar, dag ener dag, og det vt'I."S her i mkanten, grunnvatnet og graset og lauvtrea breier seg og skyt så enormt i veret :It me snart ikkje ser anna nn ign naes. De kan vere skjebnesvangert for eit utkant­menneske som er avhengig av vid­syn og langsyn. M!: !:an ende s5 n:rrsynre at me sluttar med å und­dras p3 kva som skjuler ses :.ttom

1907 - Østerda!ens bæring Til underretning for alle, d;:r

interesserer sig for Øste~:dalens

bærlag, meddeles, at de• søndag den 16de mai kl. 4 em vil Jlive af­holdt et modc i Hannestads sko· lehus til drøfte:Se ov forskjellige sager vedroreode bærlagct.

Det v1l blant andet blive frem­lagt forslag til leve samt udsttdt indbydclse til :alnictegning. Man tænkcr at sætte aktiebeløbet saa lavt at alle kan loaH~ adgang tii at blive med paa <lette gavlige fore­tagende. Hannestad ungdomslag har havt ~:~inene anbne for bær­sagens store betydning, idet laget

enstemnug har bevilget de nød­vendige midler til emballagekur­sus, der vil blive avholdt i midten av juni, antagelig i Hannestad sko­

lchus. Som lærer for dette kursus er antaget hr. 01.: Gunder...en, der har holdt flere slike kursus i Elve­rum. Der vil paa moJct blive i kurset eller senere ved h~nvcnd­adgang rllat m•lmælde deltagere etse tl dn m1dlerridige b~sryrelse

forbædaget.

kanten av utkanten. Glømmer mc a skaffe oss utsyn

er det lett å glømme at me er midt i verda. Men det er der me er, jam­vel her djupt inne i v3r lokalt u regnskog».

Ola '}onsmoen

Kurset vil vare ca. 8 dage og er fru for alle. K•m cJ. JO ellever

kan optages. l bestyrclun for Østerdalens

bterlll.!( - O. Rmtad

Bergstaden under endring Bergstaden Røros har i svært lange tider vært kJCnl for tre svært viktige og monumentale objekter, nemlig Røros­kjerka, Smelt.hytt:a og s lagghaugene. DISSe har, i tillegg til de lave trehusen i bykjernen, vært selve symbolet på Kobber· verkets virksomhet, og folks bo- og leveforhold. I den senere tid har man fAtt flere monumenlalbygtringer, men særlig et hus er framtredende, det tenkes da pi den nye flerbruks­hallen ved Gymbygget. Kommer man med bil sørfra preges terrenget av hallen med sm form , størrelse og farge. I disse dager er dette svært tydeUg mot høstfargene. Kommer man med tog fra Trondheim, skygger hallen for de gamle identi­tetsskapende elementene. Hallen er noe av det første man ser. Kommer man med fly til Røros, får man noe av det samme inntrykket. Med et enormt volwn og et navn, Verket, som eg­entlig kun skulle vært brukt i forbindelse med selve v~rk~­bistorien, kan man spørre seg om man laper nærhet til hi­storien tU fortidens virksomhet som gjorde Røros til et ver­dens kuitunninne. Sager vi nå. av den grenen vi sitter på.?

Ei.nnr E ngen

Tegning av Uuni Lise 1onrmom

Fjeld-Ljom - satt og trykt i bly!

Side 2

.................

8jtlb·2jom. l redaksjonen :

Ragnar Lokken • Per· Hvamstad

Teknlsk produksjon : Jens Hystad • Ragnar Lokken

Torbjørn Torgel'Sen • Tor Hermansen - Torbjørn F1oor Karl Ole Solli • Rudolf Olsen

Medarbeidere / Illustrasjoner: Åse Berg · Ola Jonsmoen • Johannes Sundt

Erik Roll· Unni Lise Jonsmoen - Helge Ness. Jon Høsøien Arne Ingar Bækken • Arnhild Skre

Bilder utlant fra Rørosmuseet og Nordosterdalsmuseet

Sats og t rykk: Pressemuseet F jeld-Ljom

Et enestående produkt - også i framtida Det er en fornøyelse nok en gang å kunne by på en u tgave av Fjeld-Ljom, 1 sin gamle fonn og produsert på gammelmåten med blysats. Dette er fagarbeid og handverk med lange tradi­sjoner. Kanskje kjenner du blysmaken! Nok en gang ha r dug­nadsgjengen, med deltakere fra store deler av Sør-Norge, sam­men med aktive rørosinger, kommet sammen, satt i gang det gamle maskineriet og fltt ut avis. Det er en begivenhet at vi kan produsere avis på gammelrnåten med blysats. Det er stort at vi har folk som fremdeles kan faget og kunsten. det er også stort at vi har teknisk utstyr som fremdeles kan settes i sving. Så langt vi ba r oversikt er det ingen andre som kan produsere avis på denne måten, i Norge, i Norden eller kanskje i Europa. Dugnadsgjengen fortjener stor takk for vel utført arbeid med dagens avis og for stell og pleie av det tekniske utstyret.

Men avisens innhold skal også skrives. Alt arbeid er basert på dugnad og felles.innsalls, men det har falt i styreleders lodd, en skrekkblandet f ryd, å organisert arbeidet med å skaife stoff. Det betyr at Fjeld-Ljom har fått en fungerende redak­tør cuta Stena:t. Det bærer dagens avis preg av. Men innhold og form bygger på. avisens gamle og gode tradisjoner. Fjeld­Ljom hadde et stort nedslagsfelt, fra Singsås-Budalen i nord og sørover til Ytre Rendalen og tidvis Stor-Elvdalen. For å dekke et så stort område var reda.ktoren avhengig av lokale medarbeidere. Vi bar skaffet oss noen nye lokale medarbeid­ere, men trenger flere. Vi vil gjerne bringe stoff fra hele det gamle nedslagsfeltet .

De t er mye interessant Cl lese i tidligere årganger. Gamle not­iser forteller mye om viktige saker som var fTamme i tida, gir oss viktig informasjon om utviklinga. dessuten om form og presentasjon. Vi får litt innsyn i tidligere tiders presseskikk.

Det er naturlig å. markere Røros E-verks 100-årsjubileum. At Bergstaden og mange bygder fikk elektrisk kraft var en stor begivenhet. Små kraitverk ble satt i gang i de fleste elver og bekker, men det tok innpå 50 år før alle kunne skru på strømmen. Elektrisk kraft betydde også mye for avisproduk­sjon. Vi har ikke klart å finne mange detaljer om F jeld-Ljoms overgang til e lektrisitet. Det b le nok lagt inn lys og arbeids­forholda ble bedre. Det ble lettere å smelte blyet og etter hvert kom det elektrisk trykkpresse. Tidligere måtte den svei­ves eller en måtte trø 'SOm en gammel dreibenk. Det er også tradisjon om at pressa ble drevet med vasskrait. Her må vi skaffe osss bedre kunnskap.

Byen og bygdene avisen dekket - den tids Fjellregion - var preget av rask vekst og utvikling. På 1870-tallet snudde Rø­rosbanen opp ned på det meste. Fra tidlig 1900 og utover var det gruvedrifta som kom med store endringer. I bygdene skjedde det ei industrireising med utvikling og virksomhet en ikke har opplevd maken til seinere. Det var ubegrenset med arbeidsmuligheter og stor innflytting som førte til store end­ringer 1 lokalsamfunna rundt omkring. Utenlandske bedrifter og kapital sikret sine interesser og førte til store endringer sosialt, økonomisk og kulturelt. Midt i dette pulserende livet fungerte Fjeld-Ljom og de andre avisene, som organ for in­formasjon og diskusjon om viktige samfunnsspørsmål.

Bilens ankomst var en del av den nye tida, mens kartsank­ere og ulveplagen særlig i reinsflokken, sikkert kan påvises langt bakover og framover.

At Fjeld-Ljom fattet interesse for de mange kunstnere som perioqevis inntok Bergstaden, har sikret oss spennende s toff om de fire kunstnerne; Ludvig Eggen, Reidar Solli, Anders KrigsvoW og Kjell Aukrust. Vi u,. artige glimt f ra det unge

kUJlstnerlivet . At Job an Falkberget fremdeles er aktuell, både når øko­

nomisk styring og kontroll debatteres eller ·beskrives og Nm·ge skal presentere seg j operasammenheng, er naturlig for mange og viis.er hvilken bredde, og muligheter, han representerer. Stemningsrapporten fra Savonlinna er illustrerende.

Vi ønsker leserne lykke til med avisen. Avisproduksjon en gang i året er kanskje den viktigste oppgaven for Pressemu­seet Fjeld-Ljoms venner. Avishuset ved H:itterelva og inven­taret Wbører Røros musoums- og historielag. Venneforerun­gen bistår i arbeidet med å ta vare på og formidle det uruke rnilj~t. Nettopp derfor er det satt i gang et omfattende arbeid for å sikre viktig or iginalmateriale fra redaksjonen; bilder , negativer, kl.lsjeer, ko~-pondanse. Arbeidet utføres av Rø­rosmuseel med Enk RCJll som faglig ansvarlig og med øko­nomisk bidrag f ra John Solhei.ms fond.

Bli med oss i Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner! Her er

mange og vanerte oppgaver. Per Hvamstad

I!Jepteinber 2012

Ærede !æser Idet. jeg overtager ':daksjoneo Har de noget som ligger bn paa

av • FJcld-LJom• maa JC~ bcgyn- hjtne, saa skriver de. Har d.: in­de med det hvonned Oftedal end- tet saa blir denne s·d • • e av pro-te.

Jeg maa uegynd( mt=d JU>d>e-kjende. , , 1 •

Jeg har været en. 1vrig, abulåst og derved gjo" fo rargelse. !Oø hva verre er, jeg er anarkist C rumdcles og kommer ti l at være det, r.aa­længe ingen har nogcr bed re at by­de mig. - Detre bekjender jeg ho it for "Fjeld-I.il•msn menighed

for at spare skumlere ior det bryderi nr ga11 omkring med det bag min ryg.

Men til gjengjæld lover jeg, at

disse mine ideer ikke med min fod skal bet.r:1:de "Fjeld-Ljomsn spat-

grammet blank.

Doc- {~Iie punkt blir derimod mio .\,.

'Il t1 tilde vil jeg sa:ne mig paa 1\~r ~iftte by og som nr-nen 5peide udoovcr landet og ud­over verden. Al ;: hva der møde . . . r ~tt øte av .nteresse skal jeg sam VJtsfuldt nedregn i Ljomens spalte ~ærl<elige, sørgelige og glædelig: t1ldrngelser, - litterære, socialc og politiske strømninger, _ kort sagt. lidt av hven av det som gaar $lcal komme «Fjeld-Ljoms,1 læserc til del.

Men hvorledes vi l du som anar-

Håsteinen At vi har mange typer kultur- fram. Denne steinen var faktisk minner er vel klart for de fleste. et par år ei riksrøys mellom Vi kan likevel dele dem inn i to Norge og Sverige.

ter. kisr greie politikken, spor du. Et lokalblad bor efter min me- Netop i den ont-a:ennd!ghcd at

hovedgrupper ; materielle og im- Etter mange års stridig heter materielle kulturminner. Med hus mM:te kong Fredrik 3. avstll og gjensta.nd&t· på den ene &ida Trøndelag ta Sverige i 1~ ved og a1·beidsferdigheter, tradisjon, freden i Roskilde. Hvordan g rensa fortellinger og forestillinger på tidliger hadde gått mellom Tron­den andre. Unesco, FNs organ delag og Østlandet, Akershus for kulturarven, en kjent insti- Stift er litt uklart Håelva nev­tusjon plt Røros har vedtatt en nes. Ved ! flytte d~n litt S0rover deklarasjon for arbeidet med im- ble det i alle fall klart at Roros materiell kulturarv, Norge har verk ble liggende i Sverige! Det sluttet seg t.il denne. måtte til grenseoppgang og -

ning ikke være noget agitasjons- j~~ er an~kist og staar udenfor pu­blad. Og minst af alt agit~sjons- lttJ~ken ligger min styrke og min blad for sa:. fremskudte ide::r. betmgelse for at kunne gjore mit

Et lokalblad bør være ~om et program fyledest. sanseredskap.

R11J111111 Stmlsvik

Det bor væære som en nerve, der bringer til den ene hva der

l rurer sig i d~ anden. Eller som en hjerne, en bygdehjcrne,_~t J..'llute­punkt, hvor meningeme mødes og de bygdeljge interesser disku-te res. 2 Det bor bringe udenfor..taaeode et indtryk av bygdernes vxsen og vilje. 3 Og det bor bringe sine læscre det fyldigste mulige indtryk af det, som foregaar ude i verden.

At faa bladet i overensstemm­else med denne tanke, -;knl være mit program. Intet andet.

1-l vu de to første punkter pa a progremmet angaar, vi l deres opp­fyldelse bero paa skrivclcyndige mænd og kvindcr inden hygdernc.

Et fi rklover F ortsettelse fra side l gjeme faa glyue lirt ind i den gamle Bcrgs~ds liv og skikke.

KanskJe var det jevne '!nkle for­holde, som den gang raadet, mer værd end vor tid~ glimm'!( og st:.s 1914

Det hvite kull Fortsettelse fra side l voll, Emnr ,\asen, ElisJbeth Tam­nes (kommuncvalgtc. Il -aksjo­nærer). Per Arne GJC1SvJlc, Gry Krogstad (valgt tv gcncmlfor­saml.ingen, A-aksjon:crcr) •>g Lars Tonsct (ansattes represen:,mt). Ancicrs Ronning er administrc-rc.. ende direl tør.

l 1986 ble kommunens eieran­del okt t.il 66,67 prosent for å inn­fri kravet om et 2/ 3 Offentlig

eierskap for a f~ fOf'!l}'~~i{onse­sjon på Kur!sfosscn Il uten tids-begrensning. ~ ~;

Konsernet har i dJg ~ aks,e­kapirol på kr. u n.ooo fMdelt på 32.370 ala)er a kr. 100,-, vel 40 ansa tte og bestlr av avd~lingcne

produsjon, nett, energ1r,cncster, installasjon, butikk og ldmsni­stras,on og okonomi s~mt dot­renc Infonett Roroos AS og Vi­Tre AS.

'lnlmtmrf Su11dt

Fra mit ophøide sæde iagttar jeg med filosofisk ro po!itikl:ens gang og avlæser for mine nlhørcrc til enhver tid det polit!ske baro­meter. Hvad høire vil, lwad de moderate Yil, hv:!d venstre vil hvad de rat:likale vil mcddelle; JCg saa uparttisk som en ~rortin!,rs­ref. Og udav disse meddelelser la­der jeg læseren danne si·! den me­ning han selv finder wr~ .•dt

Jeg tror paa denne maade 31 ~kull e lcunnc greie den vanskelige bif: at gjøre alle til lags. Thi den

.som selv er venstremand behøver jo inrct bombardement fra Fjeld­Ljom. Og den som ikke er vcnstrc­ll):lnd, han blir jo ligefrem lettet naar dette bombardement hurcr op

Skulde du nære rvil, xrede !æ­ser e1ler skjønner du ikke nvorle­~es dette skal gaa ril, saa ved jeg mgen bedre raad end at do gaar pu posthlhct med det samme og fornyer abonnementet paa Fjeld­Ljom· for kommende halvaar, su skal du få syn for sagen.

Vell mødt da paa nyaaret! Rasmus '3teinwik

Rasmus Sreinviks progmmer­klæring sto på trykk 30. desember 1891. Formelt begynte han sin re­daktørgjcrning l. januar 1892. Av flere grunner fratrådte han al ­lerede mars samme år.

• Til /,sm:nm Ider jeg fratrædcr redaksjonen

av • Ljomcnn, takker jeg samdlige læsere for godt om end lwrt (olee­skab, - haabende, at ingen har 'tat mer forargelse 3\' mine skriverier end de har godt av. '

Men fremforalt takker 1eg de mange som med sine skriverier har

Røros. har s jølsagt alle typer fastsetting, dokumentet er sig­kultunrunner og fokus har na- nert p! cRøer Aas dend 5 Jully turlignok vært mest på de rna- A (nno} 1658:t. Her nevnes ikke terielle spor , men de immateri- Håsteinen, men grensa går fra etle minne1·, er en svært viktig cøffuerste Spidzer i Forreldtz del av kulturarven. Hougen, der fra til Sydere Raffn

.Noen kulturminner er begge Berrget, bour nu en Våerre deler, både handfast og et feno- (varde) bleff opreish. Derfra til men som inngår i mange forestil- cFæmundtz Kleffuen.o Der nørdst lioger og tradisjoner. Hå steinen i Femunden står det en stor varde er et slikt eksempel. Håsteinen som skiller Østerdalen fra Herje­er konkret nok for mange, kan· dalen. Det er kanskje uklart om skje særlig eldre. Men er også en Håsteinen var riksrøys. Etter to del av en foresti llingsverden, ofte år ble Trøndelag norsk att. Men o!htalt i sammenheng som cuta grenserøys mellom Trøndelag og stcna ... Flere av betra.ktingene i Østlandet ble den i over 250 år. V /'<R MENING 1 c nye. Fjell- I Os-boka skr iver Thoralf Grue Ljom har mott på den formuler- om grensa mellom Røros og den ingen knytt til personer som f. tids Os anneks i Tolgen : Når eks. e1· fra nabokommunen Os. grensen - blev lagt over Håste­En anna formulering som dekkf'r nen var det et brudd p! gammel det samme, er vel at det cryk uta sedvane . Det er nok en ura Sjåfl'll.lD th. stein, men ikke større enn at

Reint fysisk ligger jo denne vannet skjuler den i flom og mei steinen, uvs. det er flere steiner, nutidens midte,· vil den 1 et oyo:.• ei fint formet steinrøys, midt i blikk være pulverisert til atom<:r. Cl!ma, 1 Håen nedfor Galåen. Det Galåen og Høsøyen hørte fra er en betydningsfull stein, men i 1837, med formannskapsloven, til år bar elva gått så full av vatn, Tolgen kommune, men i kirkelig så den ha1· ikke fått vis t seg sammenheng til Røros.

hjulpet ril med al faa bladet læse­værdJgt. jeg hnnbcr, de fortsæ tter, ril glædc fw sig selv og til nytte og glædc for andre.

Mine bcdsrc onskcr for ovrig!

Etter 1912 ble det diskusjon om endring av grensa, med ko­miteer og forhandlinger og f ra 1913 blir Galåen og Høsøyen over­ført t il Røros. Først fra l . juni 1917 er grensa formelt på plass. Ny grensestein med Kong Haa­

Rnsmus Stentsvik p kons emblem blir satt opp mellom Høsøyen og Myre inntil dagen!;

Les mer om Rasmus Stcinsvik riksveg ved Havsjoen og Djup­og hans drnmnu~l<c måneder i halsbekken og Håsteinen mister •· Fjeld-LJom• Presseh:srorisk sin funksjon som grensestein tidsskri ft, ~om kommer 1 løper men beholder likevel SID poSISJOn a,· hosten og " F:cu Folkn 2(; 12. i folks oppfatning :1 ,. tilv:rrelsen.

~,~,~,~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

- '

Det nye grensepunktet k& n \'el ikke sies å være særlig ~lidere enn gamle Håsteinen. Det er ikke lenger behov for fysisk sol de grensepunkter. En har andre wc· toder for å sl! fast grensepunk­ter nå.

' Bli medlem av ! ' ' ' ' l Pressemuseet l l Fjeld-Ljoms Venner l ' Personlig medlem . kr 200,- ~ ' Foreninger, lag kr 750,- ~ • Firmaer, bedrifter kr 15 00,- ~ ' ' ~ ' ~ Innbetaling til kto. 4280.05.29020 ' ~ ~ ~ Organisasjonsnr. 99R 587 Gl l ~ ' · ' ! VENNEFORENINGEN ! ' Er [).pen for alle intcl·esser·te som vil Støtte Pressemuseet '

' Fjeld-Ljom på Røros. ' ' ~emskontingenten går til dr1ft av huset , ! ' v! ehold, strøm og forsikring. ' ' rv .- f ormål. er istand~ttin~, bentring og drifl av del ' ' y ti ·gere~vrshuset F)ell-LJom. , ! samt bidra bl at det rundt avishuset bygges opp ' ' et museum med gjenstander som \'ISer utvikling knyttet '

' til produksjon i bly. ' ' Besøk vAr nettside: www.fjeld-ljom.no , ' Besøk Roros og «Pressemuseet Fjeld-Ljom» ' ' ' ' - et komplett a" isbus -' Kontakt Røros Turis tkontor, tlf. 72 41 11 65 '

' ' r-,~,. - ,.,...., ,.-,, ... , _,..." ,~,.., , ..",~,..,,~,".,.,, ..,,~,~~ ..

Håsteinen og den nye grense­steinen er eksempler p! materi­elle kulturminner. Samtidig er det forvaltningsgrenser og grenser der ulike kulturområder møtes. Ingen av disse grensene er syn­lige, men forvaltningsgrensa kan vær·e bastant nok, mens grense•· for kulturområ:der, skjærings­punktet mellom trøndersk og øst­norsk kulturpåvirkning, er mer flytende. Det kan også være ei personlig grense. Ei grense som en med blandede følelser steg over. For noen var det viktig å holde seg innfor, for andre var det viktig å komme seg ut. Kan· skje fulgte det både mistanke og misunnelse med folk som hadde vært cuta stena ...

En viktig del av kultunninne­forvaltninga er å sikre kunnskap om kulturminnet. Derfor er det viktig l'l få kunnskap om .;teinens betydni11g og plass for rørosingen

Fortsettelse side 3

September 2012

Tidsskrift om prcssebycn Røros Heile neste nummer av Norsk Pre:>sehistorisk T1dsskrift kjem t1l il handla om det umke pres,;e­miljoet i ROI'OS. Sidan 1880-talct har byen og omlandet gjeve gro­botn for ein livleg avisflora og gode skribentar

Denne delen av norsk pressP· historie er enno ikkje fullt helysl. For å betra på forholdet, arran­gerte Norsk Pressehlstorisk For­ening og Pressemuseet Fjcld­Ljoms venner i april eit godt be­sokt heildagSM!nunar der Berg­stadens avishistorie og arbeidet med Pressemuseet Fjeld-Ljom var tema. Foredragshaldarane ar­beider n! med ! utvikla innlegga sine til artiklar. Dei skal på trykk i neste nummer av Pressehlstor­isk tidsskrift som kjem ut før jul.

Pressehlstorisk tidsskrift filr ein tak i ved A. melda seg inn i Norsk Pressehistorisk Forening. Om du ikkje alt bar ordna med medlemsskap, sender du ein mal! t.Jl NPF-sekretær Elisabeth Vis­Lie, epost: eva: mediebedriftene. no.

for en snil bra pige er ledig straks paa Røros pleiehjem. Man henveder sig til fru Siq,·el!llld, (1907)

Malmkjøring

Lokale storrclser fra arkivrt : Fra venstre: EmiiUndiJjem (trom mer), Håvard toberg !trombone), Ketil Løberg (saksofon) og Eivind

• Ratriri,. Lo berg (trompet).

Registrering i Pressemuseet I 20 Il ble det innlede~ ~t arbeid

der m~let er at Pressemu~r.!t Fjell­LJom skal !:unne bli et åpent mu st-um for publskum. Rørosrnuseet ftkk i oppdrag a utarbeide forslag til tiltak som burde iverksettes før museet kunne bh mer åpent. Brann og tyverisskring :!v invent~r. dolm­mentasjon og registrering av ma­skiner og utstyr samt ;~m­Jing, kacalog1sering og registrering nv arkjvmaterialc var de tiltakene R.muscct ville ivcrkscw· I s:~m­

arbcid med Venneforeningen ble det enighet om & starte med sik­rmg av arkivmllteriale i form av brev, protokoller, dokumenter og loto. Materialet befant se!'( 1 andre etasje i Pressemuseet. Materialet

ble fraktet ti l Rorosmuscct og ble gjennomgått, sortert, pakket i ar­kivbokser og etikettert. Det er ut­

arbeidet en katalog for senere gjenfinning i arkivet. Foromateria­let er skannet et:er re!)rofotogra­fert og hvcl'[ enkelt motiv haT fått et nummer og blitt registrert digi­talt. Digit:~liseriingsarb. l>lir fer­dig i lopct av hosten d.å. o~; i skri­vende stund er 1773 motiver di­gitalisert. De fleste forograi•ene er t:m i Rørosområder på J 960- og 70- tallet, og inneholdl!t interessan­te og viktige bilder tatt i en perio­de så langt ikke er god; doku­mentert!

Arbeide1 er fiinansiert med bi­drag fra Tohn Solheims fond og Fritt ord.

fra Qvintus og Solskinsgruberne til Storwartz erholdes straks ved Henvendelsen til Stigeren paa Storwartz Grube. (1907).

1911-årgangen Uh-en er nærgaaende

F Fra Aalen meddeles cFjeld-Ljonu

or en øvet at da to gutler forleden dag var

b •kk• f oppe i Kjølifjeldene kom to ulver uti JOm ru sættende imot dem. De var saa · nærgaaende at gutten maatte

er plad:s ledig i ~ros kooperative søke op i taubanebukkene, som selskab. Ansogrunger ledsaget af heldigvis var like i nærheten. bekræftede attestkopier og løns­forlangende pr. maaned kan ind­sendes jnden førstk. lørdag til forretningsføreren.

Man formoder at ulvene var paa jagt efter rensdyrflokken ~om i disse dage er paa vei fra Værdalsfjeldene til Valdres. (1907)

I Tydalsfjeldene bar graabeien ------------- revet i hjel to rensdyrkalver. r 1 (1911)

brube- ~~::~g~~ngeien foregaar ivin-

J ter en noksaa s tor rypefangst,

L meddeles cFjeld-Ljom:o. Enkelte • gjør ikke stort andet end at fange 8 r el er e rype. De reh;e r hjemmefra tidlig

Grubearbeidere kan strax faa plads paa Kjøli grube. God akkordfortjeneste udloves flinke gru.bemlnerere. Kun de med udmærkede attester som grubem.inerere bør k'Omme. (1907)

om morgenen og kommer igjen næste dags aften aldeles fuldla· stet med ryper. De tar gjennom­snitlig ca. 30 ryper hver paa en slik ekspedition. (1911)

Røros komm. Lys:udæg I anledning cabonnenbs - lys· abonnent ( ?) kan det ikke være, da burde han vite bedre - for­

træffe, saa cAbonnenb ikke maa blive forskrækket om saa skulda bænde senere. J eg for min del ftnder del ikke saa forunderlig rart, om en lysma:skin stanser. Vi bører jo altfor ofte, at større lysverk end Røros komm. bliver nødt til at puste i bakken.

Imidlertid skylder jeg maaskt> !ysabonnentene meddelelse om, at den første stans der indtraf nyt­aarsnat, havde sin grund i, at den adskillig gamle rem fra turbinen paa maskinen gikk i stykker, saa de 2 timers stans gikk med til at reparere den. Den anden stans søndagskveld sidstleden var paa grund av en liten utregelmæssig­bet paa strømsamleren, som blev avpusset paa mindre end en halv time. Slansningen bar saaledes indtruffet paa de tider, da kt'aft­forbruket har været paa det

mindste. Nogen yderligere opplysninger

kan jeg for nærværende ikke an-

gi ve. Røros, 16-1-13

Andet'S Ødegaard

Medarbeidere søkes!

Bør Børson jr. - <lausungen>

Når en 1 enenid ser på Falk­bergets diktning or hva som fort­satt lever, er det knnskjc il<ke sA merkelig at det ved inte:ncttwk siste lrct or cH11r Bør<;on• som får absolutt flest treff. Satiren om aksjspelculantcn Borson er fortsatt like akrueJJ.

Tusberg; Moon-I ven>ens mu-sikkspill versjon sertcs opp !.>&de av amatorer og profesjonelle landet over: Vestnes ·e3tcrlag/Tomre­fjorden Songlag. Grong '>une- og u_ngdomslag, ungdomslaget Hen­nk Wergelands minne i Fåberg Lindls Ungdomsl3g ved Bergen: og Storen lmlturhus har ,·ist mu­sikkspillet. l 2013 skal T rondel:Jg Teater, Arendal '11usikktenter og Utspæll ved Orkdal kulturhus vise stykket. Lite visste Falkberget hvilken posisjon Borson • kulle f4.

Bønson er bE:t et begrep sltk et kmppe Sitater viser: •Har rc~jerin­gen ansatt Bor P.orson som rAd­giver i Oljefondet?• ccSom Bør Børson i sin tid uttrykte det: Det vart iqno konnkurs deinna ganga». (Anton Mork om den greske re­gjeringas økonomitilta'', •- en slags bengalsk Bør Børson•·· oDen spekulative Bør Bul"ion dyrkes som en gud ... ). Onlforeren i 1:1.\ tsfjord kommune •er trygg på at han bor i en kommune der Bor ilorson­faktoren er betryggende hoy :101<

for satsing på vindknfln. Om ord­føreren i Loppa kommune: •En stram styring nv økonomien er nødvendig. Det er ingen ~runn til at Jensen skal bli Fmnmarks svar på Bor Borson•. Og E. f:~lk ski­ver: •Jeg tror Lillphammer kunne trenge en Gnmmel-B.-.r som passet på at vi styrte etter budsjett».

Ase Berg

arbeidere som kan ta sine loka.l­~unn p~ p~n og dessuten ta opp viktige spørsmål t il de­batt. Vi ønsker korte og poeng­terte artikler . Men f.Jr A si som Rasmus Stcinsvik i 1892, det skal være ting av allmenn intet·esse og ikke ting som ckun væk!<er for­argelse uden at gavne nogeu,._

Opplæring vil bli gitt av våre erfarne medarbeidere og !llctsk Handverksutvikling, Maihaugen, Lillehammer. Avlsokse undring i Fjeld-Ljom for onsdag Pressemuseet Fjeld-Ljoms ven­

over gjentagne slansninger ov ner har behov for flere medarbei- Vi tilbyr interessante oprø"llver lysmaskinen er indtruffet, oply- dere. Vi s kal holde liv 1 gamle og utfordringer i et positivt miljø.

Hos Hans Aasen staar ses at de forholdsvis korte stans- ferdigheter : Produsere og utgi Ta kontakt med Pressemust>ets en avls-

okse til bedækning. runger som er skeet bar vist at avis en gang i året p~ gammel- venner. Springpenge 50 øre. inte alvorlig har været paafærde. måten mad blysats. Fcr å f~ til (1907) En stansning har jo indtruffet det trenger vi personer som kan ____________ ... rør og kommer vi'Stnok til at ind- betjene dil gllmle settemaskinene 1914

.==------------------------· og trykkpre.<>sa. Søndag reiser Røros !orball­

Røros sanitetsforening agter at aOlolde en

bazar førstkommende marked.

Gaver modtagcs med t ak af:

Mn.gd1llena Siqveland, Julie Getz, IAurn. Olsen. Ada Falch, Petronille Tonscl,

La.oJ"9. Didriksen. Anrul Falllstrom, J~llanne Larsen, Anne Østby, Pet:ronelle BrynJuld&vold

(1907)

Skal det bli avis må vi ogs! ba klubb til Tonset hvor de skal stoff_ Som alltid trenger Fjeld- matce med Tonsetingemes fot­Ljom lokale medarbeidere. Med ballsparkere.

Rens•fy rk]ød. Stege, Bove, &, Rygge

atter på lager hos P. Holden.

Fra Fjell-Ljom til Aftenposten

Side 3

Inger 1o!Jamu Alstad (t.v.) smmr. en med sin joumalisr kollega Fjell-Ljom Ase Tveilt'n. --Fjell-Ljom har ikke bare vært en på. forhånd om folk og Rørossam­god lokalavis gjeWlom 125 Ar, funnet slik det var da hun kom den har også. vært en god skole dil. for mange. Det er Ikke få som - Det var lett A. bli kjent med har tritt sine journnli&ti&kc bar- folk på. Røros, forteller Alstarl nesko l det gamle a\;shuset ved som selv var en åpen person som Hyttelva, og de senere lokal~n likte å prate med folle Det er avisa. har holdt tU i, for de har ikke noe dårlig utgangspunkt vandret ut i den store verden. for dem som ville bil journalister.

En av dem er Inger Johanne I begynnelsen var det også. litt Alstad som kom til Røros med p1'0blematisk å komme seg rundt fersk mellomfagseksamen i nord- pA. Røros og i distriktet, uten bil isk litteratur og hlstorie i Trond- som hun var. Etter hvert fuk heim. Hun hadde ingen journa- hun råd til en brukt Moskvltch, listisk erfaring fra før, men etter men den var ikke av de mest halv annet Ar som journalistlær- solide, og på en t.ur tlil Sverige Ung i Fjell-Ljom, bar det rett til ble det full stopp da den begynte Oslo og Aftenposten. A. brenne. Så ble det ~ haike til-

- Sjefredaktør Hans Vatne bake til Røros. Men A. være jour­var nok Litt skeptisk til min korte nalist uten bil, og dekke hele di­erfaring og ga meg en prøvetid striktet, var ikke mulig, så etter pA. hele to Ar, forteller Alstad. hvert fikk hun seg en Folke­Men Aftenposten var tydeligvis vognsboble som hun ble godt vel fornøyd med den ferske jour- hjulpet med n!r hun skulle dekke listspiren og har beholdt henne begivenheter og møter rundt om. siden. For Fjell-Ljom pA. den tiden hun

- Jeg ble jo ansatt som lær- var her, dekket ikke bare Røros, Ung, men det var ikke mye lære- men fol'Ulatt deler av Nord-Øst­tid, det var rett i jobb sammen erdal og sørlige delen av Gaul­med den eneste redaksjonelt an- dalen slik den hadde gjort helt salte ellers, redaktor Øyvind fra Olaf O. Bergs dager. Det Næss. Lill senere ble redaksjonen halvannet ~ret Alstad var i Fjell­utvidet med en til. Det var Ase Ljom brukte hun godt. Fra første Tveiten som kom direkte fra dag var det rett ut i jobb og Journalisthøyskolen. JObbe som en fullverdig journa·

Alstad forteller at det ble en list, t.a aJl.S\'ar og levere stoff til hektisk, men trivelig tid i Fjell- rett tid. Lærlingskurven ble bratt, Ljom og på Røros. Hun kjente men Alstad besto provene, og det litt til Røros fra før, hadde vært med glans. For da en av landets der noen gange, men kjente byen mest ettertraktede arbeidsplasser og området best fra Falkbergets for journalister Aftenposten bøker. trengte flere folk, fikk AJstad

- Jeg var veldig betatt av tilbudet, i skarp konkurranse Falkberget og følte jeg lærte mye med langt mer erfarne journali­om folkene og stedet gjennom ster fra hele landet som gjerne hans bøker, sier Alstad som sy- ville begynne bos tanta i Akers­les det gtkk greit å finne seg til gaten. Et tilbud verken hun eller rette i Røros sjøl om hun ikke Aftenposten senere har angret var lokalkjent eller kunne så mye på.

El googling p! cut.a stena:o gir foJTeSten interessante utslag. Fjell-Ljom kommer fram, men

og andres bevissthet. cCamle også flere fjellpartier i Øst-Eu­Fjeld-Ljom tar gjeme mot inn- ropa ~ærer ~vnet u~ Stena: Så spill og trykker dem i neste års den mternasJonale tslknytninga utgave. I mellomtida er det kan: er der'

Uå.steinen Fortsettelse fra side 2

skje noen som kan arrangere el utflukt til Håsteineen! P t'r U\'amstad

September 2012

f( unstnerne inntar Bergstaden

k/111 1/1/tfl/l 11111/./T fltt V l.r./rn, lri(IIIIIP 11 J\.it/1 . filt l, l p111 l r r

At. gamle avaz;cr er ~;pcnnend!' les-, hos pt·ol. Revold. Aukrust provde ning og gi1· gode opplysninger og seg deramot 1 reklamefaget, men ghml fm ucllig•m~ tiden; liv og det ble han let av, saer han, og Vllksomhct er en kJent ,;ak. Men mange erfarer at det er lett å gå seg vill i gamle avisspalter og fort glomme del en egentlig var pa jakt t:tler. Fjcld-Ljom er ikkt. nO<' unntnk i sn mate. snaren tvert om.

Sommt>ren 19U kan avasen melde at Kunstnere inntar Berg­staden 1 Rom~:~ Bergstad har all­tid hatt stoa lillrt>kningskraft pa kuru;lncn~ pa jakt elter motiv Sommerl'n 1911 melder avisen om

til vinteren går vel veien til Kunstakadermet for ham ogsa

l<~jell-Ljom nærmest fot!olg~·~

Aukru.1>l og Kngsvold og kommt>t med stutte, men mteres.-;ante meldinger Da avisen oppdag~r dem, har de allerede vært på Ro­~Cl u ke og skal seinere til Lom. Etter· å. ha fortalt litt om bak-gr·unn og hva de driver med i Oslo, konkluderer JOUrnalisten:

Vi t.or· nok si at begge er lovendt kunstnere

frem3d stormend<> ungdom som Men Aukrust og Krigsvold var har valgt den kunstneriske lopc- ikke a1eme, det er mange av dem bane har inntntt Bergstaden. Te. og de vase:; i bybildet, blant an­unge kunstmalere, den ene oster- drc to svensker Meyer og Log­do!, den nndr.' gauldol, ligger pli i::;ch. Roar Ma theson Bye var alle­Roros og maler Bergst.admottvet rede en etablert kunstner med om dagen. Det er l Jell Aukrust, sommerbohg pil. Roros. Han tn· ~:~onn uv hmdhruksllkO!f'styrer Au- vitcrtc Aukrust og Krigsvold til krust i Alvdal og Anders Kngs- utstilling 1 Trondhjem Kunslfor­vold fra Stng8<\s De er kamern- enmg til hosten. men det ble ikke ter fra Statens handverks- og gjcnnornfort. ~Jalhcson Bye for­kunstindu.,tnskole. hvor de ha midler et malen a\' Krigsvold til den kjente kunstneren Per Krogh' en venn i Be~taden. som kjopte l>Om ho\'oolærcr KrijlSVo)d g: kk det for noen hundre kroner ... ~n 1 vinter· Statl'n Kunstakademi be";kjedne kun.stner kunde ut\•il-

.:J,

' ! •

noen som var maJt annctsled~ nemlig tre-fu-e Gudbrandsdals- ~~ Jotunheimbilder fra i fJor F.llea :~ hadde både han og Kjell Aukrust holdt seg li! motiver 1 Berg~;tu den, mens Ludvig Eggen ogs.'l hadde noen malencr fra omegn­en. Reidar Solli boldt seg til Berg­staden. Foruten malerier 1\ttlte K.rtg~;Vold ut noen tusjtegninger. og Aukrust hadde noen l!gnm~~r ctil dels a\· humori'ili.,k nrh. Sa da veit vi det!

Interessen var tyddtgvts s tur og salget gi!<k bra, Ul ta o. fm· at det var ferietid, som avi~··n bekym1er seg for. Joutnnl tPn hur fått opplyst at T<ng!<vold ..oll{le for mellom 2-3000 krun1•t . H vem ~m kjopte er sJolsal{lt!-ik•· kjent. Dt;t \'ar sakkert badt• lo­kale og Ulreiscnde. En akke na\'n­gatt metl'ribcstyrer kJOJlt•• nerf' mnlener usett og hentet clcm ,_ nerc fra under trappa 1 S mg Pr­

huset! Vi veit ogbl at m:tlerlt r ble brukt som oppgjøa ror lo ja

somt fA.tt atskillig mer· for dette 1 og de unge kunstnerne hnddt'

btldet under s torre forhold• kon- 1 også bruk for tobakk. kluderer F jell-Ljom. Avisen mel- 1 De !ire kunstnerne rakk ultkl der så at Krigsvold og Aukrust hvslop. Kjell Aukru.c;t og Andets drar videre til Lom og Bøverda- K.rig:;vold satset for fullt på kun­len. Men så blir d et krigen og sten. KJell Aukrust som muJu. vinteren som dominerer Roros og kunstner, tegning, akvardler, tor-nyhetsbt ldet. fatter og konstruktør, mens

Men utpå. sommeren 1942 kan Kngsvold ble teatermalet. Lud­FjeiJ-Ljom melde: Den unge, lo' -l "'~g Eggen bodde ei tid i Tronrl­t• nde kuns tmaleren Kjell Aukrust l hcim og var journalist, bo"atte fra Alwlnl er kommet til Bergsta.. seg seinere på. Os. Han hnrldl' rn dr n i sommer også for !\ mttle svært :stor produksjon som ma­Roros-hilder . Kjell har brukt vin- ler, gards- og setermotiv 1 nkt teren 1 Oslo aktivt, og blitt godt monn. Reidar Solli fort!>alte ogga kjent som illustratør i ukeblad med tegning og materier og har og Julehefte, mens han om som- l en ::.tor produksjon etter geg. i< ra roeren maler ute, som de fleste nyere ltd henger det a, b."'der a;· kun::;tmalere ~o pl~ier å gjore, l ha.n 1 Kaffestuggu, men han slk­konkluderer JOurnalisten begea:;t- ~ ret tilværelsen med et fast yrk!! ret . Da aVlsen traff Kjell Au- ved SJda av.

U11• o mol/l ar A11d"' KflgHoiJ, 1942, nihllotl Trmtdhrtm /;.NIIIm~t11 ~rm

krust grkk han og ventet på An- KJell Aukrust forLc;atte :\ m1le der:; Kngsvold. Sammen skulle l utover 40-å ra, men graclvts blf' de gjennomføre samme opplegg det tegnlng, avistegner, f(IJ fat ­som året for. Først noen uker lt erskap og konstruksjonrr som pA. Roros, så IJI Lom, Bøverdalen tok aU ttd. Malerpcn:;elen to:C han og Jotunheimen. l forst fram ig]en pa sane eldre da-

Også denne sommeren var det ger. mange unge kunstnere på. Roros, Men i sommer satte Aukru:st­som a ktavt flakket rundt 1 Berg- senteret 1 Alvdal søkelyset på ~laden på Jakt etter motiv. Oette1hans lldhgere virksomhet. GJen­var unge fremadstormende kunst- nom gode kontakter hle kjente nen! tiOm ble lagt merke til 1 b.v· : malcner sporet opp og velvalligst bildet. Journalisten kan fortelle lånt inn til senteret som kunn ' at produksjonen er stor. En inn- ~1 ltpne utstillingen '()(on amer Hjell sender i avisen lurer på .. Når en Aukrust. Det var ingen som legger merke til de mange unge hadde sett denne samlinga ticl­kunstmalet e som no arbeader på hgere. For Kan Aukl'U.lit, ~ Rorus få r en u>ilkårlig lyst til å var tJistede, var dette ukjent~ ar­"porre om de kunde tenke seg bctder. med unntak av noen, bl.a muligheten av å. holde en utstil- I Barna 1 skogen• som henger 1 ling, sa VI f1kk se arbeidene de- senterel Det eldste arbeidet er r ;::. samlet Fjell-LJOm har vært fra 1935. Da var KJell Aukrust tnnc på det samme og støtter opp bare 15 .i.r. Aret etter 1936, får under idt-en han den kJente anbcfabngln fra

Rørv 1111'111 11 I.Jul11g l.ggw, 1942, pm./ ~"

krtg.:n og :-vært mange har mo· ilr bh en enda ston.: ut tllhn;;. t1v fra Røros og Bowrdalcn Au- En utfordring tiJ Itoros-miiJOCt krust har valgt kjente Rør-m<mo- må være å lag•· en utstilling m1~ uv: Al!Cn~rden med ktrka, slagg- kunslnerkameratene fm J!Jt2: haugcnl og bebyggelsen på Reidar Solli, Ludvtg Eggen, An­Ho.~gan og Flanderborg. Han har dcrs Kriscl>\·old og KJ Il Aukru&t • ogcl, som på m.1n;e malencr for- :-:å har det gfttt iO Ar slda c.l•• ovn;;, lurt mn per::;oner. På et hadde &ln første. og eneste, fcll•.:s­malcri ser >i et ektepar på lUI utstilling. mnul St.a'a. på et nnnct er det pa

t•g ht·matt med tung ryg~est::k. Les mer· !<'ra Bøverdalen l'!' det land kap Fmn Jor: Kj('U Aukrust m,.,J

med l.omse-ggen og fj~!L'"Ckko l Jl('nscl. Finn Jor : Gallen Aukru t. &ncrdalen, men også garder og Per Hvamstad: På spon:t etter hus. den unge kun.-.lmal,.rr:n 1\jcll

Ut..\ltilhng blir det, den åpnes i Hennk Sorensen · Kjell Aukru't Sangerhuset 31. juli, med arbea- 1r r eller ~>kal bli maler. Gar pn dt>t av Ludvig Eggen og Reidar maler.,kole. liJJP hum inn. gut r Solli. b.:gge fra. Roros sammen malerskole og !<llekker.- ko '" 1

mui Anders Kngsvold og KJCll Oslo, ble det Stat~'n.~ hånd\-erks­Aukrust Det var mange gode og kunstindustriskole og Statens malener a ~ p1 ut.stil.lutgen - Kunstakademi. .Ma.ngP. malen~ har koiTUn t

utstll- fram men det ftns IJ(Ik manze under flere. KanskJe ka.n d~>t om noen

de allt.'r fleste med Roro:mtobver Storparten av mal('na 1

Bare Anders Kngsvold hadde Ungen er imidlertid malt

Aukru5t, i Arook for NOTd-Øst­erdaJ~'n 2001

1'h Fourth " Tatch of Th ight l s;, ira,.rrende. Dette var stort, som den fanske unbassadorcn s;~, det •tnl"ote kultul"Samareidet mellom

t.r2PP pa rden. Det \.ar \cld1!' ,,_.;..nmgsiu!Jr. "\ar Gunhrlrl kom­mer ul BenJamin, og han u dl'd. Ojt 01-Kanc:~a O~">~ gdr l uod~;n,

tolger Gunhild !:uer d~m ODJ'

mpJ)(."!l . ,\len Lilllc Ellen "IOPJ•cr henne og tu henne med !'lin

Operaen l)c:n tJcrd:: natte\. akt

1

og hbrc:tto og regt .l> h J~· Tind­har tJtt <kt fnn.te 'kritt • .ot ur 1 \'Cr- bert-. hadde urpreuucre 1 20C 5 den lun den hh 'ar nasaonalope- \.arm 2 1 ~ l hadde den n~ p·cmicre r2 ~ \lang~ mc:ncr det. 1 ~ xracn 1 B on lka Og i augu<t De~ '\:or-ke C)pen ur im 1rert 'ar det al ru "n nl.n,u. Her er

ul ~,~..~ 1nna Opc.-raie...ma!~ hun- "'"mJokk~ bcr.:tnm", .ncrpl · dre.a r-.Jubrl{um 1 !( l~ med to re- fmncnc cbket opc.-•~cn 'år, og pr'C"entam c verk. o \.llgtc Peter .applau,cn '11le inp:n ende u et­C 1'1le'o• o,.t D~n fjerde nm:e- ter bcg~tc iore,.nllmg:ne. Vi tikk , akt . bll'c hdt ,u pre krinkker i 1ile a\i-

Op.r;~cn Den t JcrJe nJtte' akt <er. O et 'ar virkelig ~n opprur! rm'tl mu,ll.k .l\ Gi,J~ ~v.!mdokk lidt utrolig lit 010rsk P~"e \Jr

:-.orge og Finland i nyere l.:d 1 Sl !'al~ berget har \.ir!relig rln ul h1cnc hos finnene Folk gråt mot slutrcn. Jnr mltte foundre endel pl ~enearrangementene fvr 3 t5 der ni å ~ inn på den <pcsidJe ~ccncr dcr.~led det resalut ~t folk trodde dette n.r skllpt for denne flotrc •cenen. i en val-ker '1ltddel­aldcri>org.BI.a. g1orde hu Jet slik Jt nlt ho,edpersonene dode, gikk de lmg-omt opp en lang uein-

ul liHt.• Reprcs.enuntcr fra urenland L,.

opener ~ar på besøk i Oilo ~~onlmna. Så ILl blir det ~penrw> de: om •The Founh n •arch oi the; '\:ighr• finner 'eien v1dere or 1 \c

den

frenger fle re "enne r a" Prettemuteef