GOD SOMMER! - Landbruk NordMedlemsskriv nr 2 /2012 Velkommen til landbruksmessa i Balsfjord 29.-30.6.13 Landbrukshelga i Troms 7.—15.9.2013 Bruk av arbeidsutstyr Russiske praktikanter

Med

lemsskriv n

r 2 /2012

Velkommen til landbruksmessa i Balsfjord 29.-30.6.13Landbrukshelga i Troms 7.—15.9.2013Bruk av arbeidsutstyrRussiske praktikanter klar til å arbeide på norske gårder fra høsten 2013!Et vellykket gjenlegg, sparer deg for bryderi senere!Snøåting med sand og kalkSur jord – effekt av kalking og kalkings-metoder

Medlem

sskriv nr 1/2013

GOD SOMMER!

2

Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2013

Innhold: Velkommen til Landbruksmessa 2013 3

Landbruksuka i Troms 7. og 15. september 2013 6

Landbruk Nord arrangerte kurs for avløsere 7

Bruk av arbeidsutstyr 8

Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v nytt fra 1.1.2013 12

Lønnstariffer 1.4.2013 14

Et vellykket gjenlegg, sparer deg for bryderi senere! 15

Snøåting med sand og kalk 17

Patentkali, kan gi et nyttig svoveltilskudd i økologisk planteproduksjon

19

Sur jord—effekt av kalking og kalkingmetoder 20 Markvandring i kulturlandskapet 22

Russiske praktikanter klar til å arbeide på Norske gårder fra høsten 2013!

10

Utgiveradresse: Landbruk Nord, postboks 113, 9059 Storsteinnes [email protected] Tlf.: 77 72 25 40 Trykk:Lyngsalpan Vekst AS Følg oss på facebook!

Redaktør: Unni Furumo Forsidefoto: Natalia Nemytova Bildet er tatt fra Tennskjær i Lenvik kommune mot Ansnes i Balsfjord kommune. Baksidefoto: Natalia Nemytova Øvrige foto: Landbruk Nord Opplag: 750

Tatt fra Krogstad mot Kvannfjell i Fjellbygda i Balsfjord kommune.

Potetsetting på Tennskjær i Lenvik kommune

3

Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2013

Velkommen til landbruksmessa 2013 på Storsteinnes i Balsfjord kommune

29.-30.6.2013 Landbruksmessa i Balsfjord blir arrangeres 29. juni til 30. juni 2013 på Storsteinnes i Balsfjord kommune. Landbruksmessa er en stor fagmesse for landbruket i hele Nord - Norge. Vi håper du setter av tid til en eller flere fagprater på messa, samt trivelig småprat med nære og fjerne. Unni Furumo

Traktorutstilling fra landbruksmessa 2011

Landbruksmessa i Balsfjord er bygd opp som en fagmesse for landbruket. I de senere år er denne også tilpasset til å være en familiemesse, hvor vi har tilrettelagt for aktiviteter for barn, kan nevne, legobygging og høyhopping. I tillegg har vi satset mye på dyr, det å kunne presentere ulike dyre-slag har vært et svært populært innsalg. Vi satser på ulike oppvisninger bl.a hester, samt gjeterhundoppvisning.

Fra gjeterhundoppvisningen på landbruksmessa i 2011

Høyhopping synes Oda S. Furumo er gøy på landbruksmessa

Noe av utstillingen til Eik senteret fra land-bruksmessa 2011

4


Fiskå Mølle har såvaren du trenger

Balsfjord – 922 24 319

Risøyhamn – 76 11 53 90

Harstad – 907 73 917

Frøblanding nr. 1 80 % Timotei Noreng 20 % Engsvingel Norild

Surfôr og høy. En hardfør og svært vintersterk blanding uten kløver. Inneholder bl.a. Noreng, vår mest vintersterke timoteisort. Spesielt godt egnet for Nord-Norge og fjellstrøk i Sør-Norge.

Frøblanding nr. 3 40 % Timotei Noreng 25 % Timotei Lidar 20 % Engsvingel Norild 15 % Engrapp Monopoly

Surfôr, beite og høy. En svært anvendelig blanding uten kløver for nordlige strøk, samt utsatte fjellbygder i Midt- og Sør-Norge. Innehol-der nordnorske og vintersterke sorter av timotei og engsvingel. Inn-slag av engrapp fyller ut engbunnen og gjør blandingen også godt egnet til beiting. Kan også erstatte frøblanding nr. 7.

Frøblanding nr. 4 40 % Timotei Lidar 20 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Norild 10 % Engrapp Monopoly 10 % Rødkløver Reipo

Surfôr (evt. beite). En sørnorsk blanding tilpasset kyststrøk i Nord-land/Troms med lang vekstsesong. Består av vintersterke sorter som gir store avlinger i både 1. – og 2. slått. I år tilsatt 10 % Reipo rødklø-ver.

Frøblanding nr. 5 30 % Timotei Noreng 20 % Timotei Lidar 15 % Engsvingel Norild 15 % Engrapp Monopoly 5 % Rødsvingel Leik 10 % Rødkløver Reipo 5 % Hvitkløver Norstar

Surfôr og beite (evt. høy). En god og mye brukt blanding med kløver for utsatte fjellområder og nordlige strøk. En bred sammensetning, bestående av vinterherdige sorter, gir muligheter ved ønske om lang-varig eng. Innslag av engrapp og hvitkøver gjør den godt egnet til beiting. Kløveren gir generelt kvalitetsøkning av fôret. En liten andel hardfør rødsvingel, sikrer varigheten av enga ved tørre og skrinne forhold.

Frøblandinger – Grønnfôr, Grønngjødsling, Fangvekster

Frøblanding nr. 40 40 % Bygg Brage 40 % Grønnfôrert Bohatyr/Javlo 10 % Sommervikker Aneto/Nitra 10 % Italiensk raigr.Macho Meritra

Økonomiblanding, bygg m/ raigras Blandingene bør høstes senest to uker etter at kornet skyter. Korn og belgvekster utfyller hverandre godt som fôr. Ert er en god forgrøde, og konkurrerer godt mot ugras. Italiensk bladrikt raigras gir vekst videre utover høsten.

Frøblanding nr. 41 45 % Bygg Brage 40 % Grønnfôrert Bohatyr/Javlo 15 % Sommervikker Aneto/Nitra

Økonomiblanding, bygg u/ raigras Grønnfôrblanding som gir en høsting. Kan også gjerne brukes som dekkvekst siden den ikke inneholder raigras.

Frøblanding nr. 42 45 % Havre Belinda/Akseli 40 % Grønnfôrert Bohatyr/Javlo 15 % Sommervikker Aneto/Nitra

Økonomiblanding, havre u/ raigras Lik frøblanding nr. 41, men med havre i stedet for bygg. Fraværet av snerp kan være positivt i fôringssammenheng, og havre gir økt fleksi-bilitet i forhold til høstetidspunkt. Akseli er en bladrik og tidlig havre-sort.

Italiensk (toårig) raigras, Mondora, Westerwoldsk (ettårig) raigras, Bartigra Bygg Brage og Edel og Havre Belinda Timotei Nordeng

5


Småplukk Markdager og fagdager: Rådgiveravdelinga i Landbruk Nord planlegger å arrangere markdager og markvandringer i grovfôr, potet, bær og grønnsaker i løpet av sesongen. Vi har søkt om midler – men ikke fått avklaring på dette når medlemsskrivet går i trykken. Følg derfor med på hjemmesida www.landbruknord.no Vi kommer også til å sende ut e-post med aktuell info jevnlig gjennom sommeren.

Stilling ledig:

Landbruk Nord har ledig vikariat i 100% stilling som beredskapsavløser i Balsfjord. Stillingen er ledig fra d.d.

Ta kontakt med oss for nærmere info. Telefon: 77 72 25 40. e-post: [email protected] Anne-Kariin: 46 62 87 15 Kirsti: 92 65 70 84

Kontakt oss gjerne på [email protected] ellerbesøk oss på snn.no/pro for å avtale møtemed en av våre rådgivere.

Bank. Forsikring. Og deg.

"Kyrne har god tid, mendet har ikke jeg"

Med PRO får du tilgang på kompetentrådgiving og effektive løsninger for alt innenbank og forsikring - på ett sted. Hverdagen blirenklere og du kan bruke mer tid på å skapeverdier på gården.

6


Landbruksuka i Troms 7. - 15.9.2013 Landbrukshelga er et spennende og veletablert kurskonsept som er utviklet og eies av Studieforbundet næring og samfunn (SNS). Landbrukshelga er en samling av aktuelle etterutdanningskurs for bønder, lagt til et hotell en felles helg. Kursene kjøres separat, men pauser, måltider og sosiale aktiviteter på kvelden er felles. Det er også et Landbrukstorg på kursstedet der medl.org og andre landbruksrelaterte samarbeidspartnere har stand med informasjon og smaksprøver. Anne-Kariin Staff

Første gang Landbrukshelga ble arrangert i Troms var under Landbruksdagan i september 2012. Her ble det gjennomført kurs i eierskifte, førstehjelp, bonden som byggherre og unge bønder. Det var til sammen 36 kursdeltakere med på hele helga. Arrangementet ble en suksess og vi har planer om å gjenta suksessen til høsten. SNS jobber nå med planlegging av årets landbrukshelg i Troms som vil bli 7. og 8. september 2013. Vi oppfordrer bønder til å sette av denne helga allerede nå slik at du kan være med på dette. Det vil bli sendt ut mer informasjon så snart vi kan. Følg med på hjemmesiden og facebooksiden vår: www.landbruknord.no og https://www.facebook.com/pages/Landbruk-Nord/289602994480174

Landbruksuka i Troms vil i år bli arrangert i tiden 7-15.9.2013. Studieforbundet Næring og Samfunn planlegger Landbrukshelga (kurshelg) 7-8.september. Det vil bli markedsdag på Storsteinnes lørdag 14. september. Flere lokale bondelag vil i samarbeid med sin skole – arrangere landbruksspillet med 10. klassinger. Vi oppfordrer faglag, kommuner, organisasjoner til å legge møter og andre arrangementer til denne uka. Så lenge det er ei positiv vinkling på landbruket er det nesten ingen begrensinger på type arrangement.

7


Landbruk Nord arrangerte kurs for avløsere 19.2.2013 Elleve avløsere fra Nordreisa, Lyngen, Balsfjord og Sørreisa møtte til kurs tidlig en tirsdagsmorgen. Kaffe og kaker ble servert slik at ingen startet på det faglige påfyllet med tom mage. Anne-Kariin Staff

Landbruk Nord fortalte om sin organisasjon og om avløsers rettigheter og plikter i sitt arbeids-forhold. Det er viktig at avløsere vet om sine rettigheter og plikter slik at alle vet hva som gjelder. Innbetaling av skattetrekk, innmelding i offentlige registre og pensjonsordninger er det Landbruk Nord som tar seg av, og det er viktig at avløseren ser sammenhengen. TINE v/Bjørnar Svendsen hadde forelesing om melketeknikk og melkehygiene. Viktig med fullt fokus på at det skal leveres råvarer av beste kvalitet. Hvis det slurves her – merkes det med en gang i pengeboka til bonden – bonden er avhengig av at avløseres forstår viktigheten av dette.

Etter en enkel lunsj startet Rachel Daughdrill fra Balsfjord veterinærkontor med sitt foredrag. Hun tok for seg enkel sykdomslære hos ku og geit. Når er kua og geita mest sårbar for syk-dommer, hvilke sykdommer er det, hva kan vi gjøre for å forebygge og når skal vi ringe dyrlegen? Dette var temaet som ble snakket om. Tilbakemeldinger fra kursdeltakerne var at de fornøyd med kurset. Vi håper også at bøndene blir fornøyde når avløseren får ny kunnskap. Landbruk Nord tar sikte på å arrangere flere kurs framover og vil gjerne ha tips om hvilke temaer som kan være aktuelle.

Foto: Leif Arne Stensland Kurs for avløserne.

8


Bruk av arbeidsutstyr Det er flere av våre medlemmer som tar i bruk og som bruker minilastere og andre maskiner i drifta som det stilles spesielle krav til når det gjelder sertifisering og krav til dokumentert kompetanse. Unni Furumo

Bestemmelsene om bruk av arbeidsutstyr finnes i følgende forskrift: FOR 2011-12-06 nr 1357: Forskrift om ut-førelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) http://www.lovdata.no/for/sf/ad/xd-20111206-1357.html Sertifisert opplæring: § 10-3. Arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring

Dokumentert sikkerhetsopplæring i henhold til § 10-2 skal gis som sertifisert sikkerhets-opplæring for følgende arbeidsutstyr:

Bro- og traverskraner, dersom bruken medfører fare for skade på liv eller hel-se.

Tårnkraner, mobilkraner, portalkraner. Kraner med større kapasitet enn 2 tm

montert på lastebil eller lastebilhenger . Løfte- og stablevogn for gods med permanent førerplass på vognen. Masseforflyttingsmaskiner med større

effekt enn 15 kW (20,4 hk). Svar: Minilaster er en masseforflyttnings-maskin. Så hvis den har en motorstørrel-se større en 15 kW så skal den som an-vender maskinen ha sertifisert opplæring, maskinførerbevis, for hjullaster. Kravet gjelder både avløser og bonden selv. Det er ingen unntak for landbruket. De samme kravene gjelder også for truck, teleskop-laster, gravemaskin, dumper og veiskra-pe, men ikke for traktor med frontlaster.

På tilsvarende utstyr under 15 kW holder det med dokumentert opplæring. Den opplæringen kan bonden gi selv hvis han har nødvendig kunnskap.

§ 10-1. Krav om dokumentert sikkerhetsopp-læring for arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk

Når arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes arbeidstakere som har dokumentert sikker-hetsopplæring etter § 10-2.

Dokumentert sikkerhetsopplæring kan gis av arbeidsgiver eller andre som er kompetent til det.

§ 10-2. Krav om dokumentert sikkerhetsopp-læring ved bruk av arbeidsutstyr

Den som skal bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10-1 og § 10-3, skal ha praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper og bruksområde, samt vedlikehold og kontroll. Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav som stilles til sikker bruk og betjening i for-skrifter og i bruksanvisning. Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne forskriften. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opp-læring skal være tilgjengelig for verne-ombudet og vises myndighetene på forlang-ende. Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstaker til å utføre arbeid med aktuelle arbeidsutstyr innenfor det området det er gitt opplæring i. Demonstrasjon og prøving i forbindelse med reparasjon er unntatt fra kravet om dokumentert opplæring. EØS-borger skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse til å bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10-3.

9


§ 13-1. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll Arbeidsgiver skal sørge for at følgende ar-beidsutstyr underlegges sakkyndig kontroll utført av sakkyndig virksomhet: Arbeidsutstyr for løfting av hengende

last. Løfteredskap. Løfte- og stablevogn for gods. Masseforflyttingsmaskiner med større

effekt enn 15 kW (20,4 hk). Arbeidsutstyr på bergingsvogner. Arbeidsutstyr med arbeidsplattform

eller kurv som er konstruert for å løfte eller transportere personer, og som styres fra plattformen eller kurven.

Hengestillas. Klatrestillas for høyder over 3 meter. Studio- og scenerigger. Byggeplassheiser og trallebaner.

§ 13-2. Tidspunkt for sakkyndig kontroll Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr som nevnt i § 13-1 skal utføres: Hver 12. måned. Når arbeidsutstyret ikke har vært i bruk

de siste 6 måneder og det kan medføre fare for liv eller helse når det skal tas i bruk igjen. Når det på grunn av miljøet arbeidsut-

styret er plassert i, er påkrevd med hyppigere kontroll.

Når arbeidsutstyret har vært utsatt for betydelig overbelastning, og etter stør-re reparasjoner eller ombygginger.

Sakkyndig kontroll kan utføres med lengre tidsintervaller når det kan dokumenteres at det ikke medfører fare for liv eller helse og den sakkyndige finner det fullt forsvarlig.

Svar: Minilaster med motor over 15 kW må ha årlig sertifisering.

Hvem har ansvar for at sertifisering og sertifisert opplæring er gjennomført? Svar: Landbruk Nord er avløserens arbeidsgiver og er ansvarlig for å påse at slike ting er i orden, men det er gårdbrukeren som har ansvar for det fysiske arbeidsmiljøet på gården. Så i praksis må Landbruk Nord stille krav om at gårdbrukeren har sertifisert sitt utstyr og at han kun benytter personell som har fått rett opplæring til å betjene utstyret. Landbrukstjenestene må ha rutiner for å forsikre seg om at bonden følger opp dette kravet. De samme kravene som ligger i lovverket ligger også i KSL. Et relevant krav fra Landbrukstjenestene kan være at bonden skal oppfylle kravene til HMS i KSL-systemet for å kunne benytte seg av avløser gjennom Landbruk Nord. Bonden må gjøres oppmerksom på at det samme lovkravene gjelder om han ansetter arbeidshjelp selv. Hvis uhellet er ute er det to ting arbeidstilsynet er særlig interesserte i: var utstyret i orden og hadde brukeren tilstrekkelig opplæring. SØRG FOR AT DETTE ER OK!

Hvem sertifiserer og gir opplæring?

Svar: SGS, Samarbeidsgruppen for Sertifiseringsorganer har landsdekkende register over sertifiserte opplæringsvirk-somheter og sertifiserte sakkyndige virksomheter. Se nettsiden http://sert555.no Denne artikkelen er skrevet av: Ola Fiskvik HMS-rådgiver landbruk Landbrukets HMS tjeneste Mobil: 911 42 052 Bedriftshelsetjenestens navn: HMS Senteret Stjørdal E-post: [email protected] www.lhms.no

Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll

10


Russiske praktikanter klar til å arbeide på Norske gårder fra høsten 2013! Landbruk Nord fortsetter prosjektet med praktikanter fra Arkhangelsk landbruksskole i Russland. Vi har i denne forbindelse intensjonsavtale med Høyskolen i Nord Trøndelag (HINT) og Arkhangelsk Tenknikum landbruksskole. Vi har fått finansiering fra Fylkesmannen i Troms, Fylkesmannen i Finnmark og Barentssekreteriatet. Unni Furumo

Statusen pr. i dag er at vi har fire praktikanter som er ferdig med sitt studie i Arkhangelsk juni 2013. Disse fire praktikantene er klar for å komme til Norge. Søknader og andre formaliteter er ordnet. Tidsrammen for når praktikantene er i Norge er litt vanskelig å si eksakt, men vi håper søknadene går greit gjennom i UDI og da antar vi at praktikantene kan være på plass i Norge høsten 2013. Vi startet prosessen i fjor med å fornye samarbeidsavtalene samt å få finansiering av prosjektet på plass. I mars 2013 var vi i Arkhangelsk og formaliserte dette. I tillegg fikk vi møte elever i 2. og 3 klasse som er motiverte til å gjennomføre et praksisår i Norge. Det var positiv tilbakemelding fra elevene.

Vi fikk pratet litt om bakgrunnen for prosjektet , samt Landbruk Nord og elevene sine forventninger til praksisoppholdet i norsk landbruk. Vi har flere verter som har meldt sin interesse for å være med på prosjektet, disse er prioritert først og vil om kort tid bli kontaktet av Unni eller Kirsti. Siden praktikantene etter all sannsynlighet kommer til høsten, vil dette være en tid på året hvor bonden er ferdig med slåtta og har mere disponible krefter til opplæring i arbeidsoppgaver praktikanten skal gjennomføre i løpet av et år. Praksisen skal følge både årstider og vise en del av mangfoldet på gårdene, det er mange arbeidsprosesser som skal håndteres og beherskes av praktikanten i løpet av perioden.

Foto: Unni Furumo To av elevene som har bestemt seg for å komme til Norge.

Foto: Kirsti Skog Signering av intensjonsavtalen er gjennomført.

11


Foto: Unni Furumo Her får vi møte 3. klasse på Arkhangelsk landbruksskole. Mange flott og motiverte elever som stilte mange spørsmål ang. praksisopphold i Norge.

I tillegg skal det tilrettelegges for språk-opplæring. I denne sammenheng er det svært viktig at praktikanten i den første tiden integreres i familien og lokalmiljøet.

Begge deler er viktig i forhold til hvor fort praktikanten lærer norsk språk og kultur. Dette er viktig for at praktikanten skal trives og dermed gjøre en god jobb for deg som bonde og arbeidsleder.

Norsk - Russisk samarbeid. Fra venstre ser vi: Nedzad Zdralovic fra Fylkesmannen i Finnmark, Viserektor fra Arkhangelsk, Unni Furumo, Morten Furunes, Aleksander Smirnov og Kirsti Skog.

12


Tilskudd til avløsning ved sykdom mv. nytt fra 1.1.2013: GRADERT UTTAK AV FORELDREPENGER Som et resultat av fjorårets jordbruksoppgjør har gårdbrukere samme rett som andre foreldre til å dele opp foreldrepermisjon. Kirsti Skog

For barn født etter 01.01.2013 er det nå mulig å benytte gradert uttak av foreldrepenger. Det må benyttes samme graderte uttak som det som er godkjent av NAV og foreldrepenger må tas ut innen tre år etter fødselen. Retten til tilskudd til avløsning ved fødsel er knyttet til søkeren i det tidsrom hun eller han mottar foreldrepenger etter folketrygdloven. Det kreves at søker har vært i arbeid på landbruksforetaket i minst 6 av de siste 10 månedene før fødselen. Før avløsning ved svangerskap/fødsel starter må det avtales om det skal være 100% dagsats i 47 uker, eller 80% dagsats i 57 uker. Det må avtales samme %-andel som er avtalt med NAV for utbetaling av foreldrepenger. Moren og faren kan søke om tilskudd til avløsning i de uker den enkelte mottar foreldrepenger.

Den som søker må ha foreldrepermisjon og motta foreldrepenger for den perioden det søkes tilskudd for. Engangsstønad likestilles med foreldrepenger ved søknad om tilskudd til avløsning. Moren får utbetalt engangsstønaden, og kan søke om tilskudd i 35 uker. Faren til barnet kan søke om tilskudd til avløsning i 14 dager i forbindelse med fødselen, dersom moren ikke benytter ordningen disse ukene. Faren kan altså få tilskudd både i 14 dager i forbindelse med fødselen og 12 uker (eller mer) senere i permisjonsperioden. Utgiftene til avløser må dokumenteres før det kan søkes om tilskudd. Søknad må være sendt til landbrukskontoret senest 3 måneder etter siste dag som gir rett til tilskudd.

Tlf. 400 555 53 • Telefax 21 91 00 00 • [email protected]

Stålkonstruksjoner = Rimelige totalløsninger

Stål som bygningsmateriale er karakterisert ved lav vekt i forhold til styrke og stivhet. Konstruksjoner i stål har i den senere tidfått økt anvendelse og kan i mange tilfeller bidra til rimelige totalløsninger.

Stålkonstruksjoner gir høy effektivitet under produksjon, transport og montasje. Bedre sveisbarhet og nye og forbedredesveisemetoder har effektivisert og forbedret produksjonen. Utviklingen har gått mot ferdige stålkomponenter som enkelt og rasktmed bolteforbinelser blir montert på byggeplassen. Stadig flere utnytter stålets utrolige konstruksjonsegenskaper og gunstigepris i forhold til øvrige materialer. Det er ingen tilfeldighet at dette materialet har blitt et viktig bygningsmateriale for landbruket.

Dersom du har byggeplaner, og ønsker informasjon om noen av våre produkter, ta kontakt og vi sender deg den informasjonsom du ønsker. Har du spørsmål er du alltid velkommen til å ringe til oss, gjerne på kveldstid fram til kl. 22.00.

Avlingsverdi

Avlingsverdi er summen av avlingsmengde og avlings-kvalitet. Valg av gjødseltype påvirker avlingsverdien og dermed totaløkonomien på gården.

Aktuelle gjødseltyper til gras, enten alene eller i kombinasjon med husdyrgjødsel:

Med mineralgjødsel fra Yara får du gjødsel med balansert innhold av næringstoffer, tilpasset norsk landbruk. Du er sikret høy leveringsdyktighet, produktkvalitet og gode spredeegenskaper.

Yara er eneste produsent med klimagaranti, og garanterer mindre enn 3,6 kg CO2-ekv. pr. kg N.

Kontakt din forhandler av Yara-gjødsel.

Scan kode med smarttelefon for mer informasjon om mineralgjødsel og avlingsverdi og Yaras øvrige gjødselsortiment. www.yara.no

• YaraMila® Fullgjødsel® 25-2-6• YaraMila® Fullgjødsel® 22-2-12

•Høyt svovelinnhold som er viktig for avlingsnivå og kvalitet•Balansegjødsling med kalium, kalsium, magnesium

og bor for optimal avling og god dyrehelse•Ikke mer fosfor enn nødvendig. P-innhold godt

tilpasset grasdyrking

• OPTI-NK™ 22-0-12 (3S + Se)

• OPTI-NS™ 27-0-0 (4S)

14


Lønnstariffer, minstelønnssatser Fra 1.april 2013.

Kirsti Skog

Uten agronomutdanning. Med agronomutdanning.

Arbeid på lørdager – helge/ helligdagstillegg

Helgetillegget utbetales fra lørdag kl. 13.00 og alle søndager/ helligdager kl. 24.00 med 25 % tillegg pr. arbeidet time. Mellom kl. 1300 og 2400 jul- og nyttårsaften. Mellom kl. 0000 og 2400 på bevegelige helligdager og 1. mai og 17. mai. Delt dag: kr. 2,50 pr. time Avløsere:

Den alminnelige arbeidstid pr. uke er 37,5 timer, 1 dag er 7,5 timer, pr. mnd. 162,5 timer. Arbeidstida skal være effektiv, matpauser og kjøring kommer utenom. Utenlandsk arbeidskraft:

Lønningsdager

Lønningsdag er den 15. i. hver måned, og vi må ha timelistene innen den 5. i hver mnd før lønnskjøring. Vi må ha kontonummer! Og skattekort! Og gjerne e-post adresse. Alle avløsere som blir lønnet gjennom Landbruk Nord er forsikret for yrkesskade og ansvar.

Timelønn/25% helg

Daglønn Årslønn Timelønn/ 25% helg

Daglønn Årslønn

16-17 år 96,90,-/24,23 726,75 188.955,- 17-18 år 99,40/24,85 745,50 193./830,- Nybegynner 18 125,30/31,33 939,75 244.335,-

133,30/33,33 999,75 259.935,-

1 års praksis 127,65/31,91 957,38 248.917,50

135,65/33,91 1.017,38

264.517,50-

2 års praksis 130,15,-/32,54 976,13 253.792,50

138,15,-/34,54 1.036,13

269.392,50

4 års praksis 138,65/34,66 1.035,88-

270.367,50

146,95/36,74 1.102,13

286.552,50

6 års praksis 144,-/36,- 1.080,- 280.800,-

152,-/38,- 1.140,- 296.400,-

8 års praksis 148,95/37,24 1.117,13 290.452,50

156,95/39,24 1.177,13

306.052,50

Ferie og innhøstingshjelp: Timelønn Daglønn:

16 – 17 år 85,90 644,25

17 – 18 år

88,90 666,75

15


Et vellykket gjenlegg, sparer deg for bryderi senere! Det er viktig å legge et godt grunnlag for ei ny eng. God pløying og riktig jordarbeiding må gjøres til rett tid. Pløyer man om våren, er det om å gjøre å være ute så snart det er lagelig for kjøring på jordet. Er det mye ugras i enga som skal pløyes, burde man kanskje ha brakket (helst i fjor høst!) før pløying. Ellen Reiersen

Brakking Har man mye kveke, høymuggel og andre ugras i enga, kan brakking være en god start på et godt gjenlegg. Brakking kan gjøres hele sesongen, men plantene må være i god vekst, og helst 10-20 cm langt. Det vil si at behandlinga må skje så tidlig på høsten at brakkingsmiddelet får tid til å virke før plantene avslutter veksten for vinteren. Kveka må ha 3-4 velutviklede blad. Bruk et glyfosat-produkt og sprøyt helst ved temperatur over 15 grader. Oppholdsvær i noen timer etter sprøyting er viktig. Virkning sees etter 1-2 uker, avhengig av temperatur, dosering og ugrasart. Dosering mot kveke: 300-400 ml/daa, mot tofrøbladet rotugras økes mengden 60-100 %. Beitedyr skal ikke slippes på behandlet areal! Ally kan brukes i blanding med glyfosat for ekstra god virkning mot mange flerårige ugras. Ally kan kjøpes Off Label, (kontakt Landbruk Nord). Jordarbeiding God pløying er alfa og omega. Bruk litt tid på riktig innstilling av plogen slik at du får snudd veltene skikkelig. Dårlig pløying kan aldri rettes opp med slodding og harving! Slodding og harving skal jevne overflata og lage såbed. Harving, såing og tromling skal helst gjøres på samme dag, slik at man får utnytta fuktigheta i jorda. Riktig gjødsling Jordprøver og gjødslingsplan er et godt utgangspunkt for riktig gjødsling til gjenlegg.

De fleste bruker husdyrgjødsel til gjenlegg, og med god grunn. Husdyrgjødsla tilfører jorda humus og gjør også at jorda ikke blir så fort sur. På humusrik jord (myrjord) bør en likevel være ekstra obs på at en ikke kjører mens jorda er for vårt, dette kan gi tett jord. Vurder å bruke møkk på slike jordarter først etter 1. slåtten. Da har det tørket skikkelig opp, og jorda tåler det tunge utstyret bedre. Bruker man husdyrgjødsel til gjenlegget, vil N-virkninga bli bedre jo raskere gjødsla moldes ned. Et plantedekke som snus, vil frigjøre næring som gjenlegget kan dra nytte av. En kan derfor gjødsle litt svakere til gjenlegg enn man ville gjort til eng. Kalk Ei sur jord er et dårlig utgangs-punkt for et nytt gjenlegg. Er pH nede på rundt 5,0, bør en bruke opp til 800 kg grovdolomitt pr daa for å få pH opp i 6,0-6,5 (avhengig av jordart).

Dette vil være en grei verdi for enga. Da taes næringsstoffene lettere opp av plantene og jorda får en bedre struktur som igjen fører til økt rotutvikling og en sterkere plante. I gjenlegg kan en også ha ut større mengder enn på eng, hvor 300 kg pr daa kan være passe. Kalk helst før såing, eller oppå gjenlegget etter såing. Ned-pløyd kalk får småplantene vanskelig tak i – men gjerne begge deler hvis veldig surt!! Såing Ved innkjøp av såfrø bør vi velge sorter som er hardføre nok for vårt område. Skal enga beites, er det greit å velge en av beitefrøblandingene som er i handelen. Timoteien tåler som kjent ikke hyppige slåtter eller kraftig nedbeiting, og da er det fint med arter som kan ta over når timoteien går ut. Engrapp og engkvein er slike arter.

Foto. Natalia Nemytova Bergum gård i Aursfjord i Balsfjord kommune, 28.5.2013.

16


Bruk ellers nok frø! Mange gjenlegg har vært mislykka fordi man har brukt for lite frø. 2,0-3,0 kg grasfrøblanding eller ren timotei pr daa kan være passe. For lite såfrø gir økt problemer med ugras. En tommelfingerregel sier at sådybda skal være grasfrøets diameter x 10. Det vil si for timotei 1,0 cm, engrapp 0 - 1 cm, og engsvingel 1 - 2 cm. I ei blanding med disse, havner vi derfor på 1,0 cm. Sår man for dypt risikerer man sein spiring, eller at frøene ikke spirer i det hele tatt, og sår man for grunt, risikerer man uttørking av frøene. Og dermed er det fritt fram for ugraset. Såing etter slått, innen månedsskiftet juli/august minsker ofte ugras-problemet, og enga får kommet godt i gang før høsten og vinteren. I områder med stabile vintre, er det en del som lykkes godt med sein høstsåing. Men da må man så så seint at frøene ikke rekker å spire i det hele tatt før våren etter. Sår man ei blanding med rødkløver og/eller engrapp, er vårsåing eneste alternativ. Antagelig er det bare rein timotei som bør anbefales ved høstsåing. Ei god tromling hører til, ellers blir kontakten mellom jord og frø dårlig.

Dekkvekst Dekkvekst kan være greit å bruke hvis man vil ha ei god avling allerede i gjenleggsåret. Brukes det dekkvekst, bør gjenlegget høstes innen midten av august, så enga får tid til å komme seg igjen før vinteren. Bruk av dekkvekst kan gi noe mindre avling i årene etter, man får vurdere hva som er viktigst i hvert enkelt tilfelle. På bære-svak myr kan det være greit å ikke bruke dekkvekst, da faren for mekaniske skader ved høs-ting vil øke.Har man småfe, bør gjenlegg med dekkvekst høstes så tidlig at ikke grønnfôrblan-dinga/ kornet blir for grovt slik at dyra vraker fôret. For å unngå problem med snerp må bygg høstes før skyting – mens akset enda ligger i bladslira. Det vil si innen begynnende skyting. 10-15 kg bygg, havre eller grønnfôrblanding kan være passe mengde som dekkvekst. Økoblanding egner seg ikke som dekkvekst, da den inne-holder raigras. Brukes det havre, så er den noe seinere enn byggen, men noe mindre næringskrevende, er nøysom og tåler dårlig jordstruktur og sur jord bedre. Dekkveksten såes først, og ca 2-4 cm dypt. Grasfrøene såes på tvers etter-på (kryssåing).

Skal dekk-veksten ha en misjon i forhold til ugrastyning og av-lingsmengde, må man opp mot 15 kg frø pr daa. Det viktige er å høste tidlig, slik at engvekstene får etablert seg skikkelig før vin-teren. Ugraskamp Vårsåing må ofte kombineres med ugrassprøyting. Følg med det nysådde gjenlegget, er det grassfrøene som spirer, eller er det ugras som vassarve og høy-mole som kommer opp? Veldig mye vassarve kan kvele gjenlegget helt. Da må man enten sprøyte, eller en kan prøve å slå gjenlegget for å få bort arven. Dette krever kanskje noe is i magen… Var det mye høymuggel på jordet før pløying, vil der sannsynligvis være en del frø som spirer, og jordstengler som har kommet opp til overflata som gir nye planter. Kveka formerer seg også ved underjordiske utløpere. Så følg med, følg med! Våronna er full gang, ta gjerne kontakt med oss om du ønsker tips om såfrø og annet i forbindelse med gjenlegg eller ved andre spørsmål. Lykke til!

Foto. Natalia Nemytova Kvammenneset i Målselv kommune

17


Snøåting med sand og kalk I samarbeid med Bioforsk Nord Holt og Midtre Hålogaland Landbrukstjenester har vi lagt ut to felt med to typer åtingsmidler i Balsfjord kommune i vår. Feltene er anlagt ved kysten og på innlandet. Kristin Sørensen

I april/mai i år var det fine forhold for avtining av snø og is på jordene. Mildt gråvær perforerte isen og ‘porøs’ tele slapp smelte-vatnet ned i jorda. Lite nattefrost hindret tilfrysing og ny isdannelse på jordene.

Temperaturen har ligget godt over 30 års normalen i perioden fra midten av april til midten av mai. Da var også de fleste jordene i Midt-Troms avberra, og våronna startet allerede midt i mai de tidligste stedene i dette området.

Feltinfo ved anlegg Ole Sørensen på Takvatn: Anlagt 27. april 2013. Snødybde 65 cm. Tele: 20 cm. Ubetydelig islag. Kjell Erik Sørum på Markenes: Anlagt 29. april 2013. Snødybde 45 cm. Tele: 38 cm. Islag: ca 6 cm. Mengder: kalk: 30 kg/daa, sand: 100 kg/daa. Kalken er av typen Agri Åte Ha (Franzefoss Miljøkalk). Malt og granulert kalkstein fra Hamar, grålig på farge.

Miljøkalk, 30 kg/daa Finsand, 100 kg/daa

Vassmo Da feltet ble anlagt 29. april var snødybden 65 cm. 11 dager senere, den 10. mai var snødybden nede i 40 cm. Rutene med sand var nesten helt avtien, mens rutene med kalk fremdeles hadde ca 30 cm snødekke. 2 dager senere, den 12. mai var rutene med sand helt bare, mens rutene med kalk hadde ca 15 cm snø. Ubehandlede ruter hadde 30 cm snø. Pinsehelga kom med 20 grader og østavind, og snøen på rutene med kalk var borte 15. mai. 17. mai var også snøen på de ubehand-lede rutene borte.

Feltet ligger i svak helling, og smeltevatnet rant bort fra rutene etter hvert som det tinte. Oppsummert: rutene med sand var tint ned 3 dager før kalkrutene og 5 dager før ubehandlede ruter. Om dette vil ha virkning på hvor fort veksten i enga kommer i gang skal vi følge med på utover våren fram til og med 1. slått.

18


Markenes Feltet på Markenes hadde en snødybde på 45 cm og et islag på ca 6 cm ved anlegg. Ru-tene med sand var helt avberra 8. mai, mens rutene med kalk var fri for snø og is 10. mai. Ubehandlede ruter var fri for snø og is 11. mai. Praktisk erfaring fra Bardu Stig Are Rydningen på Tune i Bardu kjørte ut sand på 100 daa den 20. april. Mengde sand var ca 100 kg/daa. Snødybden var ca 75 cm og teledybden ca 15 cm. Under snøen var det is på ca 15 cm tykkelse. Snøen var alle-rede da forholdsvis tung og blaut, men traktoren (med kjetting) greide akkurat å flyte gjennom snøen i 4-5 km/t. Forsøk på utkjøring av sand uka før var ikke mulig på grunn av for mye snø. 12 dager etter spredning, den 2. mai, var snø og is smeltet bort der det var åtet. Rundt feltene var snø-dybden 20 cm inkludert islaget på 15 cm. 18. mai satte han tidligpotet på de tørreste skiftene. Da var tela gått (9. mai) og det var 12 grader i sandjorda. I år med dårligere tineforhold og kaldere net-ter vil forskjellene i nedtiningshastighet mel-lom de ulike behandlingene sannsynligvis blitt mye større. De siste 30 cm med snø/is (uten åtemidler) tinte i løpet av 5 dager midt i mai. Tidspunktet for å komme seg utpå med traktor og spreder vil nok variere med

mengden snø og konsistensen på snøen. Også tilgjengelig utstyr (hestekrefter, hjulutrustning, tvillinghjul) vil ha en del å si for framkommeligheten. Dersom tykke islag har dannet seg tidlig på vinteren, bør nok dette perforeres så tidlig som mulig på våren. Kulturplantene tåler langvarig dekke av tykke islag dårlig. Avhengig av opplagsnæring og hvor godt herdet graset var ved innvintring, ser det ut til at det går ei tålegrense ved ca 3 måneder under kompakt is. Dette gjelder for nordlige sorter av timotei, som tåler isdekke best. Engsvingel tåler is mindre godt og kløver tåler det svært dårlig. (kilde: Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt) Den granulerte miljøkalken ser ut til å holde konsistensen og smelte seg bra ned i snøen. På isen derimot løste den seg opp og rant avgårde med smeltevatnet, litt på samme måte som Oddakalken. Så langt… …ser vi at 30 kg miljøkalk som åtingsmiddel blir for lite til å få skikkelig fart på tininga. 40-50 kg pr daa vil nok gi adskillig bedre effekt. I løpet av de første 11 dagene fra feltet ble anlagt og fram til mildværet satte inn for fullt rundt 10. mai, hadde sandrutene smeltet ned nesten all snøen (65 cm), mens rutene med kalk bare lå 10 cm foran ubehandlede ruter (hhv 30 og 40 cm snø igjen).

Åtingsfeltet på Vassmo 12. mai 2013

19


Patentkali, kan gi et nyttig svoveltilskudd i økologisk planteproduksjon. I økologisk produksjon står en ofte overfor en utfordring i å få tilført nok næringsstoffer til plantene for å få ei god avling. De fleste som driver økologisk i vårt område i dag, bruker det de har av hus-dyrgjødsel, kanskje med noe tilskudd av Marihøne og Marihøne Pluss, som er tørket fjørfegjødsel. Ellen Reiersen

Husdyrgjødsel tilfører jorda organisk materiale og inne-holder viktige næringsstoffer som plantene har nytte av, men inneholder som regel lite svovel. Det som er av svovel finnes i flyktige forbindelser, som for eksempel H2S. H2S fordufter lett ut i lufta (og er noe av det som lukter!). Svovel er imidlertid en viktig bestanddel i protein, og det vil si at det kan bli lite protein i avlinga, hvis man baserer seg på gjødsling med bare husdyrgjødsel. Gjødslings-forsøk Landbruk Nord/de tidligere Forsøksringene, har utført med ulike mengder svovel, har også vist at svovel gir helt klare utslag på avlingsmengde.

Ved behov kan gjødselprodukter (som fremgår av ei egen positiv-liste i EU-forordninga) brukes som et supplement til øvrige gjødseltiltak i økologisk produk-sjon. Dette forutsetter at beho-vet er dokumentert, og gjerne vurdert i samråd med rådgivningstjenesten. Et slikt produkt er Patentkali, tidligere kalt Kalimagnesia, som kun består av kaliumsulfat og mangnesiumsulfat. Denne gjødsla inneholder 25 % kalium, 6 % magnesium, 17 % svovel, og er klorfattig. Det anbefales å bruke ca 10 kg pr daa på eng. Da får man gitt 1,7-1,8 kg svovel pr daa, som skal greie seg til de vanligste grasartene. I tillegg til svovelet, får man også gitt 2,5 kg kalium pr daa og 0,6 kg mag-nesium pr daa. Patentkali selges i 600 kg storsekk og 50 kg små-sekk.

Ellers er patentkali en del brukt i potet som ekstra kalium-gjødsling ved lave kaliumreserver i jorda (NB! andre mengder!). Kalium i potet er blant annet viktig i foto-syntesen, osmosen og som transportør av andre ioner rundt i plantene. Dette har betydning for avling, kvalitet og smakelighet. En fullstendig oversikt over tillatte gjødslingsmidler (og ensileringsmidler) i økologisk produksjon, finner du her: http://www.debio.no/driftsmidler/

TROMS fylkeskommune

ROMSSA fylkkasuohkan

Informasjon om Troms fylkeskommune på: www.tromsfylke.no

Senja videregående skole/Troms landbruksfaglige senterØke kompetansen i hele landbruksnæringa ved å tilbytilrettelagte aktiviteter for læring i et brukerstyrt marked ogved å være møteplass for alle med tilknytning til næringa.

Vi tilrettelegger for kurs, seminarer og etterutdanning forvoksne. Utdanningen gjennomføres i nært samarbeid medandre aktører tilknyttet næringen.

For nærmere opplysninger kontakt: Oddny: tlf 907 47 636, e-post: [email protected]: tlf 901 13 767, e-post: [email protected]

Besøk også vår hjemmeside: www.fagsenter.no

frantz.n

o

20


Sur jord – effekt av kalking og kalkings-metoder Arnulf Hole

Hvorfor er kulturjorda sur? Kalktilstanden i jorda avhenger av opphavs-materialet, jordas kulturtilstand og klimatiske forhold. Kalkinnholdet i ulike mineraljordarter varierer svært mye ut fra hvilke bergarter som er opphav til jorda og hvor grovkorna de er. I områder med kalkrik fjellgrunn er jorda ofte lite sur. Det gjelder også for jord av leirskifer- og fylittbergarter. Sandjord er normalt fattigere på kalk enn leirjord. Myrjord er som oftest sur.

Hva viser analyseresultatene? Resultater av kjemiske jordanalyser fra landsdelen som ble gjort i perioden 1975 -79 viser en betydelig del av jorda i landsdelen er svært sur (pH<5,0). Nordland 25 % Troms 20 % Finnmark 50 %. Ut fra jordanalyser som er tatt de senere år er det grunn til å tro at 10 -15 % av jorda i Troms er svært sur. Det utgjør mellom 24 000 og 36 000 daa. Jordbruksareal i 2012 (søknad om produk-sjonstillegg): 243 900 daa.

Effekt av kalking Kalking gjør næringsstoffene lettere tilgjengelig for plantene • Kalking stimulerer mikrolivet i jorda • Kalking bedrer jordstrukturen Kalking er med på gjøre kampen mot ugras lettere Kalking øker overvintringsevnen.

Kalkingsmetoder Grunnkalking (i åpen åker) Vedlikeholdskalking ( i eng)

Hvor mye koster det å kalke? Forusetninger: • 30 daa som skal kalkes • Sandjord med 4 – 6 % humus • pH skal økes fra 5,0 til 6.0 • kalking med grovdolomitt • CaO innhold 50 % På denne jordarten betyr det at det må kalkes med 800 kg/daa • Kalk levert i bulk • Kalkpris 600 kr/tonn inkl. frakt • Leie av kalkvogn 50 kr/tonn • Henting av kalkvogn 500 kr Bruk av egen traktor ved kjøring av kalkvogn Leie av traktor med laster for lessing 650 kr/time Eks.: Leie av kalkvogn 50 kr/tonn x 24 1 200 kr Henting av kalkvogn 500 kr Kalk 600 kr x 24 14 400 kr Spredning 500 kr x 1,5 time 750 kr Lessing 650 kr x 1,5 time 975 kr Sum 17 825 kr

Kostnad pr daa år 17 825 kr : (30 x 8) = 74 kr daa/år Økonomi ved kalking Avling på 200 Fem/daa før kalking Avlings økning for å dekke kostnadene med kalking. Avlingsverdi pr Fem: 3,75 kr 74 : 3,75 = 20 Fem

21


22


Markvandring i kulturlandskapet til småkraftverket og Krogstadsætra i Nedre Bardu

Søndag 25. august 2013 kl 10.30 - 14.30 Vegforklaring: Ta av fra E6 rett nord for Setermoen (ved skolen) og følg Spongavegen over brua. Ta nordover etter brua ca 2,5 km til Krogstad gård. Det er også skiltet fra E6 til øvingsbane og Krogstad gård er første gård på høyre side etter øvingsbanen. Vi parkerer ved gården til Bjørn Krogstad og går derifra. Det er lett å gå, men nesten bare oppover ene veien Ta gjerne med hele familien! På tur opp stopper vi ved småkraftverket. Bjørn Krogstad og en representant fra Fjellkraft orienterer. Vi har forespurt Skog- og landskap om å orientere om vegetasjonstypene vi pas-serer på veg opp til setra, beiteverdi for ulike beitedyr – og litt botanisering. Landbrukskon-toret i Bardu er forespurt om å orientere om SMIL og RMP. Alle tar med mat og drikke selv. Muligheter for grilling. Under følger en orientering om småkraftverket og setrene, av Bjørn Krogstad: Krogstadsætra Det var tre gårder som bygde seter på samme området i 1886. Det var seterstue, fjøs, kokehus og løe på alle tre setrene, totalt 12 bygg. I 1913 ble de flytta lengre ned, antakelig

på grunn av at det kunne komme tidlig med snø der de lå. Grunnmuren ble stående igjen. Disse grunnmurene er nå gravd frem og merket med hvem som eide huset og hva slags hus som sto der. Området kalles gammelsetra. På den nye plassen bygde de melke-hus med avkjølingskomme i tillegg til de andre husene. I dag har den ene setra bare seterhuset igjen, på den andre setra står seterhuset, kokhus og ei falleferdig løe, mens hos oss

står seterhus, fjøs, kokhus og melkehus. Vi har bygd om seterhuset til beboelig hytte, men den gamle tømmerboligen med tak og gulv står urørt. Kraftverket Bygginga startet sommeren 2011. Ferdigstilt i 2012 og i full produksjon fra 2013. Det er en høydeforskjell mellom dammen og kraftverket på 190 meter. Rørdiameter 1,0 meter. Rør-lengde er nesten 2 km. Røret ligger ikke i elva, men mye av den ligger nedgravd under vei-en opp til dammen. Kraftverket kan produsere ca 10,5 Gwh (tilsvarer strøm til ca 500 hus-stander). Kontaktpersoner: Bjørn Krogstad. Tlf: 906 03 447

Kristin Sørensen, Landbruk Nord. Tlf: 926 59 472 / 908 40 936

Vel møtt!

Kjøp ensileringsmiddel i god til før slåtten og sikre grunnlaget for en god fettprosent i melka til neste sesong!

Sukker er et av utgangspunktene for en god fettprosent i melka. Ensil har gjennom forsøk gitt svært høye sukkernivåer i grovfôret.

Ensil tar vare på fôrkvaliteten

og bedrer lønnsomheten!

www.felleskjopet.no

Effekt av forskjellige ensileringsmidler på innholdet av vannløselige karbohydrater/sukker

Documents

GOD SOMMER! - Landbruk NordMedlemsskriv nr 2 /2012 Velkommen til landbruksmessa i Balsfjord 29.-30.6.13 Landbrukshelga i Troms 7.—15.9.2013 Bruk av arbeidsutstyr Russiske praktikanter