Glimt nr.1 - 2011

MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FOR KRONISKE SMERTEPASIENTER

NR. 1 - mars 2011

www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no

TEMA - BEHANDLINGSREISER

Hjelp...

...kan være et godt alternativ!

Kontakt oss for medlemskap i dag!

Nå har vi kommet et godt stykke ut i det nye året og våren er i anmarsj. Vi opplever også at det blir lysere dager. Mange av oss ser frem til vår og varmere dager, - kanskje litt hagestell etter en lang vinter med snø og kulde er noe å glede seg til?

For foreningen vår vil det nye året bli et spennende år med mange nye muligheter, og utfordrende oppgaver. Foreningen er som dere alle vet, - en viktig møteplass for mennesker med kroniske smerter. Medlemsmøtene ved lokalavdelingene våre, er et viktig treffpunkt for alle gamle som nye medlemmer. Derfor er det viktig at vi støtter om medlemsmøtene. Kjenner du noen med kroniske smerter? - Ta dem med!

Foreningen er også en pådriver overfor myndighetene slik at våre krav og rettigheter blir ivaretatt. Jo fl ere vi blir, desto større gjennomslagskraft får vi. - Da ønsker jeg med dette å si:

- La 2011 bli året for vekst og kreativitet!

I denne utgaven av Glimt, kan dere også lese om pro-fessor dr. Med. Harald Breivik som ble dekorert med ridder av 1. klasse - som belønning for over 40 års innsats innen anestesimedisin. - Vi gratulerer, og takk for din innsats! Neste utgivelse av Glimt vil komme i juni. Da kommer vi med mer aktuelt fra årets Landsmø-tet, som arrangeres i Egersund i mai.

Med vennlig hilsen Frode Tangedahl Strømø

3www.kroniskesmerter.no • Glimt 1/2011

Sentralstyreleder: Sigurd SeimNestleder: Hildur LarsenSekretær: Alina KristensenKasserer: Birger AamAnsvarlig redaktør: Frode T. StrømøGrafi sk design: Frode T. StrømøTrykk: UnitedPress TrykkeriOpplag: 1500Forsidefoto: yaymicro.comAnnonsesalg: Kontakt redaksjonen

Annonser: Redaksjonen kan være behjelpelig med grafi sk produksjon av annonser. Signerte artikler står for artikkelforfatterens regning. Redaksjonen er ikke ansvarlig for artik-kelens innhold.Innlegg og artikler sendes i digitalt format til redaktøren.

Vi tar forbehold om evt. trykkfeil.

Innhold:

Nytt år og nye muligheter!

Medlemsbladet Glimt utgis av:Foreningen for kroniske smertepasienterPostbok 154 Nesttun, 5852 BergenTlf.: 55 91 13 41, Mobil: 97 00 33 32Epost: [email protected]: www.kroniskesmerter.no

3 Redaktørens hjørne4 Leders spalte6 TEMA - Behandlingsreiser - Dødehavsklinikken11 Aktuelt12 Leserbrev 20 Glimt fra lokalavdelingene24 Matoppskrift26 Humorsiden27 Kryssord28 FKS styre og lokallag

Følg oss på:

http://www.facebook.com/kroniskesmerter

http://twitter.com/FKSnorge

Ansvarlig redaktørFrode T. Strømø

Månedens ordtak:Blant de gledene vi kan oppleve, er det største å oppdage våre egne iboende muligheter og talenter, fordi det vi oppdager, er noe umistelig, noe vi selv kan forvalte og ikke skal takke andre for. Bente Clod

Leder i FKSSigurd Seim

4 Glimt 1/2011 • www.kroniskesmerter.no

Kjære venner av foreningen vår!

Bergen, mars 2011.Det er godt at dagene blir lenger og lenger lysere, og om kort tid vil våren vise sine første tegn. Vårtegn betyr mye for meg. Lysere dager, det un-deret som skjer hvert år – at nytt liv spirer og vokser fram. Fra den lille sarte snøklokke, til hestehov, til hvit – og blåveis til enger full av karse og løvetann. Våren er en tid for lengsler og håp for meg. Jeg tror ikke jeg er alene om det. Men la oss refl ektere over hvor verdifullt dette er i våre liv.

FKS Landsmøtet 2011Helgen 06. til 8 mai 2011 arrangerer FKS sitt landsmøte. FKS, avd. Stavanger, Sandnes & Omegn og FKS, Avd. Egersund & Omegn har i samarbeid tatt ansvaret på seg å være teknisk arrangør. Det blir noen spennende dager hvor med-lemmer og landets tillitsvalgte møter i vår organisasjons høyeste organ. Sentralstyret takker begge lokal-foreningene for deres engasjement.

Særfradraget!I august 2010 overleverte FFO 16.000 underskrifter til Finansdepartement-et, som tok avstand til forslaget om å fjerne særfradraget for høye syk-domsutgifter. Saken har vakt stort engasjement i FFOs medlemsorgan-isasjoner.

I et møte mellom FFOs ledelse og departementet 15. februar kunne statssekretær Roger Schjerva opplyse at det ikke vil skje endring i

særfradragsordningen med det første, selv om departementet fortsatt uttryk-te skepsis til ordningen. I stedet ønsker departementet videre dialog med FFO. I møtet fi kk FFO anledning til å ut-dype sine krav til statsbudsjettet for 2012.

I ett av dem ber FFO om at departe-mentet fremmer forslag om en sosialt rettferdig og utjevnende særfradrag-sordning for store sykdomsutgifter. FFO ba også departementet om at særfradraget også må få betydning for uføre, og at nivået på ordningen blir det samme inntil ny ordning innføres.

Parkering skal ikke lenger koste dyrt !For ett år siden ba FFO helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vurdere nasjonale retningslinjer for prisregul-ering av parkering ved sykehus. Med sin instruks til de regionale helse-foretakene i januar måned i år innfrir helseministeren langt på vei dette øn-sket.

Bakgrunnen for at FFO tok saken opp med statsråden i januar 2010 var alle henvendelsene FFO fi kk fra op-pgitte pasienter og pårørende som erfarte høye parkeringsavgifter ved landets sykehus. I tillegg viste det seg at prisene varierte stort mellom syke-husene.

Haukeland Universitetssykehus i Bergen har vært blant «verstingene», med en døgnpris på 210 kroner og 30

kroner per påbegynte time mellom klokken 08.00 og 21.00. Til sammen-ligning har Ullevål Universitetssyke-hus i Oslo en døgnpris på 150 kroner, 60 kroner billigere enn ved Hauke-land sykehus.

I følge Klassekampen gikk Hauke-land i fjor høst med på å redusere prisene, særlig for langtidspasienter og pårørende. Haukeland hadde i følge NRK budsjettert med 30 mil-lioner kroner i parkeringsinntekter i 2010. Dette kan det etter ukas fore-taksmøter bli slutt på. Regjeringen krever at helseforetakene begrenser betaling for parkering til å dekke kostnadene ved parkeringstilbudet, og at rutiner for parkering skal beg-rense risikoen for å få gebyr.

FKS er svært glad for at helseminis-teren har tatt tak i det som vi alle har oppfattet i mange år som en urimelig økonomisk byrde for personer som har mange og lange opphold på syke-hus. FKS er fornøyd med at hensyn-et til disse nå blir ivaretatt, framfor parkeringsselskaper og sykehus som har ønsket å tjene penger på denne urimeligheten.

På vegne av sentralstyret vil jeg få ønske dere alle en riktig god vår!

Sigurd Seim.Leder i FKS, Sentralstyret


Borgelig møteaktivitet om uførepensjonFFO har de siste ukene vært i møter med fl ere av de borgerlige opposis-jonspartiene om uførepensjonssaken, som snart avklares i regjeringsappa-ratet. I møte med Frp og KrFs rep-resentanter i Stortingets arbeids- og sosialkomité har FFO fokusert på sa-ker som levealdersjustering for uføre, uføres friinntekt, barnetillegget for uføre med forsørgeransvar og leve-kårene for unge uføre. ffo.no

Smånotiser

- Krever jobbgaranti for funksjonshemmedeArbeidsminister Hanne Bjurstrøm fi kk torsdag 20. januar 2011 over-levert innstillingen fra brukerpan-elet sammensatt av representanter for funksjonshemmedes organisasjoner. Brukerpanelet har siden oktober ar-beidet med å fi nne tiltak for å øke sys-selsetting blant funksjonshemmede. ffo.no

Er du mellom 18 og 27 år, har en bev-egelseshemning og har i løpet av de to siste årene hatt kontakt med NAV for å komme i jobb? Er svaret ja, så øn-sker Fafo å komme i kontakt med deg. Les mer på nettsiden www.ffo.no �

Er du mellom 18 og 27 år og har erfaring med Nav?

FFO på Stortinget om ny helselovNy kommunal helse- og omsorgstjen-estelov stod på dagsorden da FFO møtte storfraksjonen til regjering-spartiene i Stortingets helsekomité 2. februar. FFO slakter lovforslaget, og i møte med politikerne fi kk FFO presentert noen av sine mest kritiske synspunkter. ffo.no

- Brukerne må med i evalueringen!Stortinget har vedtatt at tilbudet om behandlingsreiser skal evalueres i 2011. I den forbindelse har FFO sendt brev til Helsedirektoratet der vi ber om at det raskt må innkalles til et møte med brukerorganisasjonene for å sikre god brukermedvirkning i eval-ueringsarbeidet. ffo.no

Annonsering?Ring meg på telefon 467 68 944 for mer informasjon

Vaaren kommer, Alt er Glædeav Johan Sebastian Welhaven

Vaaren kommer, Alt er Glæde,Vintrens Nød er gjemt;

O, men Harpen i mit IndreKlinger dog vemodig stemt.

Tryller Dig Naturens Blomstren,Saftfuld, farverig?

Ak, det er et luftigt TeppeOver Millioner Lig?

Kan Du glemme, hvad Du tabte,Over denne unge Pragt?

Husk, med hver af dine RoserEr en Orm af Søvne vakt.

Se, af Dagens Gløden stigerAftnens drømmerige Luft,

Blomstens hemmelige VemodLøser sig i Dug og Duft.

Lad det Svundnes dunkle SkyggerBlandes med din Foraars-Lyst,

Og bevar det hele BilledI dit minderige Bryst.

Da skal intet Haab Dig skuffe,Ingen Vinter skrække Dig;

Da er Vaaren i dit IndreFager og uvisnelig.


Livsmestring ved Livets Sjø under havet!

âTEMA - BEHANDLINGSREISER

AV ELISABETH DRAMSDAHL, VITO HELSEAV ELISABETH DRAMSDAHL, VITO HELSE


meldt og uføretrygded på grunn av plager fra muskler og skjellet. Fi-bromyalgi og kroniske smertetil-stander, belastningslidelser som slitasjegikt og senebetennelser, er eksempler på sykdommer som be-handles ved Dødehavsklinikken. Beinskjørhet eller osteoporose, er en lidelse som har god nytte av behandlingen. Det samme gjelder revmatiske sykdommer som led-dgikt, Bechterew sykdom og Sjøgren syndrom. Siden luften har jordas høyeste surstofftetthet, vil mennesker med kroniske lung-esykdommer som astma og KOLS, etter noen få dager merke bed-ring i lungefunksjonen. Psoriasis er den hudsykdommen man har lengst erfaring med å behandle ved Dødehavet, og i dag fi nnes det ingen behandling som kan gi bedre langtidsresultater uten bi-

For mange kronisk syke men-nesker ble oppholdet ved Døde-havsklinikken et vendepunkt i livet. Det unike behandlingskon-septet hvor klimabehandling er en integrert del av det tre ukers lange fl erfaglig rehabiliteringsprogram-met, påvirker sykdomsutviklingen og snur helsespiralen til å vende oppover! Gjennom vitenskapelig anerkjente behandlingsmetoder er nærmere 1000 kronisk syke nor-ske mennesker hjulpet tilbake til et aktivt liv og god livskvalitet, hvorav mange er tilbake i arbeid etter langtidssykmelding og ufør-etrygd. Hovedtyngden av de som hjelpes ved Dødehavsklinikken, er mennesker med kronisk smertep-roblematikk.

Hvilke lidelser er aktuelle?Stadig fl ere mennesker blir syk-

virkninger. Det samme gjelder for hudlidelsene atopisk eksem og vitiligo. Mange med kronisk ut-mattelsessyndrom eller ME, har etter tre ukers behandling kunnet fullføre utdannelse eller gjenoppta arbeid.

Spesielle klimatiske forholdDødehavet eller Saltsjøen, ligger i en ørken 420 meter under havover-fl aten, på jordas laveste punkt. Dette forklarer de unike klimatiske forholdene, som gjennom 4000 år har vært kjent for sine helsebrin-gende egenskaper.Området har verdens høyeste ba-rometertrykk, og en luft rik på oksygen, magnesium og brom. Beliggenheten i et ørkenområde, gir høy temperatur og tørr luft året rundt, med mer enn 330 sol-dager og nedbørsmengde mindre

Overlege Jan Haslerud og Elisabeth Dramsdahl ved Dødehavsklinikken.


enn 45 millimeter i året. Det er liten strålingsfare fra solen, siden mye av de farlige ultrafi olette strålene fi ltreres vekk før de når bakkenivå. Soleksponering er en viktig del av behandlingen, og gir en rask økning i kroppens vita-min D innhold, noe som er viktig for et velfungerende immunsys-tem, i tillegg til at beintettheten i skjelettet styrkes. Dødehavsvannet er rikt på mineralsalter, og opp-driften er stor, noe som gir større effekt av trening og fysioterapi. Det svarte Dødehavsmuddet inne-holder mineraler og svovel og har en legende virkning på smertefulle muskler og ledd. Det handler om naturens legedom basert på medis-insk vitenskapelige dokumenterte behandlingsmetoder.

Hele mennesket. Flerfaglig og individuelt.Ved kroniske lidelser er sykdoms-bildet sammensatt og den en-kelte har ofte både kroppslige og psykiske plager, i tillegg til psyko-sosiale utfordringer. Derfor er be-handlingen ved Dødehavsklinik-ken fl erfaglig sammensatt og tilpasset den enkeltes spesielle behov. Fagteam av ulike spesi-alister arbeider sammen med den enkelte deltager, for å sikre indivi-duell tilrettelegging av og person-lig veiledning under behandlings-oppholdet. Nært samarbeid med primær- og spesialisthelsetjen-esten i Norge er viktig.

Nytteeffekten av behandlingen øker når medisinske klimabehan-dling gis samtidig med det fl erfa-glig behandlingsprogrammet, som blant annet omfatter fysioterapi, tilpasset trening, undervisning, kognitive mestringskurs og indi-

vidual samtaler. Livsstyrketrening handler om å styrke kroppen og sinnets egne helbredende krefter. Det legges vekt på sunt kosthold og helsefremmende livsstil. Ved Dødehavsklinikken ”bygges helse”, med fokus på den enkeltes ressurser og muligheter.

Norsk behandlerteamOppfølging og tilpasning av be-handlingsprogrammet underveis er viktig. Norsk behandlerteam med sykepleiere, fysioterapeut, lege og psykoterapeut, samar-beider med internasjonalt spesial-istteam, rundt den enkelte deltag-er. Norsk behandlerteam bor sam-men med deltagerne på Lot Hotell, og ledsager de norske gruppene på reisen frem og tilbake til Norge. Hver behandlingsgruppe består av 20-25 deltagere.

DødehavsklinikkenDen norske rehabiliteringsklinik-ken ligger i nær tilknytning til det internasjonale DMZ Medical Center under ledelse av dr.Marco Harari og hans spesialistteam. Dr. Harari har gjennom de siste 25 årene utviklet medisinsk klimabe-handling ved Dødehavet til å bli et av de beste behandlingstilbud ved ulike kroniske sykdommer.Han står bak en rekke forskningsstud-ier og internasjonale publikasjon-er. Med sitt internasjonale spesial-istteam ved DMZ Medical Reha-biliteringssenter, mottar dr.Harari pasienter fra hele Europa. Tysk-land og Danmark sender kronisk syke pasienter på statens regning. Pasientene fra Norge må fortsatt betale behandling og opphold av egen lomme.

Behandlingen kvalitetssikres gjen-

nom kontinuerlig forskning og do-kumentasjon. Dødehavsklinikken drives i samsvar med gjeldende norske krav og retningslinjer.Klinikken er lokalisert i tilknyt-ning til Lot Hotell, som ligger i sjøkanten i Ein Bokek, i sørenden av Dødehavet. En varm og trygg atmosfære gjør at en snart føler seg som hjemme. Naturskjønne omgivelser gir mulighet til fot-turer, sykling, rekreasjon og hvile. Hva mener legene?Fastleger fra hele Norge henviser i økende antall pasienter til be-handling ved Dødehavsklinikken. Hovedtyngden er mennesker med kronisk muskel- og skjelettlidelser og smerteproblematikk.Ved Dødehavet har det vært drevet behandling og vitenskapelig for-skning på høyt internasjonalt nivå i mer enn 50 år. Ikke noe annet sted i verden kan vise til lignende dokumentasjon på langtidseffekt for en rekke kroniske sykdommer.Etter henvisning fra norske all-mennleger har snart 1000 norske pasienter gjennomført medisinsk rehabilitering ved Dødehavsklinik-ken. Behandlingen kjenneteg-nes av høyeste kvalitetsstandard. Fortløpende dokumentasjon og forskning kvalitetssikrer behan-dlingen. Dette arbeidet er knyttet opp mot samarbeidet med norske fagmiljø på universitetsnivå. Legene som følger opp etter hjem-komst forteller om langtidseffekt av behandlingen, med bedret fy-sisk og psykisk funksjonsnivå, redusert sykefravær og mindre behov for medisiner og helsehjelp i Norge. Mange har kunnet slutte med smertestillende medisiner og sovetabletter, og mange kommer tilbake til arbeidslivet.

âTEMA - BEHANDLINGSREISER FORTS.


Det virker!Eksempler på gode resultater ved Dødehavsklinikken er mange. En 62 år gammel kvinne forteller at ryggoperasjonen kunne avlyses og at hun er tilbake i full jobb. En 50 åring fra Jæren slapp kneoperas-jon og kunstig ledd, og er fortsatt smertefri etter 2 år.

Etter å ha levet med kroniske smerter og sterke smertestillende medisiner og sovetabletter i 17 år, er 47 år gamle Arne fortsatt smer-tefri og uten tabletter, tre år etter gjennomført behandling ved Dø-dehavsklinikken. En 27 år gammel kvinne fullførte utdannelsen og er nå i arbeid, etter å ha vært ufør i 5 år på grunn av ME.


âTEMA - BEHANDLINGSREISER FORTS.

Hvem:Det Norske Rehabiliterings-senteret Dødehavsklinikken.

Hva: Medisinsk rehabilitering for mennesker med kroniske syk-dommer.

Aktuell: Tre ukers intensiv fl erfaglig behandlingsopphold ved Dø-dehavsklinikken.

Web: www.vitohelse.no

Kontakt: Vito Helse tlf. 51516984, mellom kl.11-14. E-post: [email protected]

FAKTASøknadsprosess/Praktiske opplysningerIkke alle kan nyttegjøre seg be-handlingen ved Dødehavsklinik-ken. Fastlegen må sende søknad og legeerklæring. De medisinske opplysningene vurderes først av legeteam i Norge, før lege- og spesialistteamet ved Døde-havsklinikken tar den endelige avgjørelsen om tildeling av be-handlingsplass. Det er begrenset med behandlingsplasser, og det er viktig å være tidlig ute med søknad.

Kostnaden for tre ukers medisinsk behandling og opphold ved Dø-dehavsklinikken ligger på rundt 29.000 kroner, mens fl ybillett på ca. 5000 kr. t/r. kommer i tillegg.

Nærmere opplysninger kan du få ved å gå inn på www.vitohelse.no eller telefon til Vito Helse, på tlf. nr. 51516984 hverdager mellom kl.11-14.

Du kan også sende mail til Vito Helse: [email protected]

Det er fortsatt mulig å få behan-dlingsplass på vårens grupper: 5. - 26.mars, 26.mars - 16.april, 30.april - 21.mai.

Til høsten: 27.august - 17.september, 17.sep-tember - 9.oktober, 22.oktober - 12.november, 19.november - 10.desember 2011.


âAKTUELT

Nå er Foreningen for kroniske smertepasienter (FKS) på FacebookGå inn på: http://www.facebook.com/kroniskesmerter

Bli tilhenger nå!

Harald Breivik ridder 1. klasse av Den Kongelige St. Olavs Orden

(14.01.11) Familie, venner og kol-leger hadde møtt opp for å feire 70-åringen som har hatt en svært betydningsfull karriere innen anestesiologi og smertelindring.

Breivik begynte sin medisinske karriere ved å ta embetseksamen i Oslo i 1965, og i 1967 begynte han å jobbe som anestesilege ved Sentralsykehuset i Akershus. Der-etter var han forskningsstipendiat ved Forsvarets Forskningsinstitutt på Kjeller, forsvarte doktorgraden sin, før han fortsatte sin utdan-nelse i Pittsburgh, USA.

I 1975 ble Breivik godkjent spesi-alist i anestesiologi, og i perioden 1977 – 1984 jobbet han som pro-fessor ved Universitetet i Trond-heim. Frem til i dag har han hatt tilsvarende stilling på Rikshospi-talet.

Betydningen av hans arbeid har vært stor og han anses som den mest sentrale personen i Norge in-nen utviklingen av sitt fag. Tidlig i sin karriere ble Breivik opptatt av å gi pasienter med smerter et spesielt tilbud. Han har derfor vært med på

å bygge opp egne smerteklinikker og blant kolleger blir han omtalt som den kreative og organisato-riske kraften bak disse.

I løpet av de 43 årene han har vært aktiv innen anestesiologi, har Breivik skrevet 250 - 300 artikler og kapitler i diverse bøker, samt vært redaktør for fl ere internasjo-nale lærebøker.

Ydmyk hovedperson Under dekorasjonen torsdag kunne Kansellisjef ved Slottet, Ander Flågen, fortelle om prosessen bak tildelingen. - Forslaget om tildel-ing av St. Olavs Orden er fremmet og signert av Øyvind Skraastad. Statens Helsetilsyn og Fylkesman-nen i Oslo og Akershus har anbe-falt forslaget.

I ordensrådsmøtet den 23. septem-ber 2010 anbefalte rådet å utnevne Harald Petter Breivik i den Kon-gelig Norske St. Olavs Orden for sin innstas innen anestestimedisin. Anbefalingen ble stadfestet av H. M. Kongen samme dag.Selv var Breivik i tvil om han skulle takke ja til utmerkelsen.

Han mente det fantes andre større pionerer innen smertefaget som burde fått St. Olavs Orden før seg, og brukte takketalen sin til å hedre blant andre sin tidligere kollega og mentor, Bjørn Lind. Breivik påpe-kte også at han ser på tildelingen som en heder til anestesifaget mer enn til seg selv som person.

Selv om Breivik rundet 70 år i fjor, har han ingen planer om å gi seg helt. Han har takket ja til å jobbe som forsker og rådgiver i Avdeling for smertebehandling i Akuttklinikken.

Kilde: oslo-universitetssykehus.no

Som belønning for over 40 års innsats innen anestesimedisin, utnevnte H. M. Kong Harald i høst professor dr. Med. Harald Breivik til ridder av 1. klasse. Dekorasjonen ble overrakt under en markering på Rikshospitalet.

På vegne av Foreningen av kroniske smertepasienter

(FKS) vil vi gratulere professor dr. Med. Harald

Breivik med dekorasjonen av ridder av 1. klasse av Den

Kongelige St. Olavs Orden.


âLESERBREV

Gratulerer med Ridderkors av St. Olavs Orden

det er noe penger igjen å prioritere av. Helsebyråkratene i helseforeta-gene ignorerer totalt de krav eieren av de samme foretak krever i prior-itering av hvordan tildelte penger skal brukes. Av en eller annen merkelig grunn får de fortsette på samme vis år etter år uten å bli siktet for tjen-esteforsømmelse og avsatt. Samtidig sitter fl ere hundretusen nordmenn og sliter med smerter natt og dag, sliter med en dårlig livskvalitet.

Situasjonen kunne bedres en god del dersom man lyttet på det du, pro-fessor Breivik har sagt fl ere år, nem-lig at de midler politikerne mener er nødvendig må øremerkes til det aktuelle området. Slik ville situas-jonen med smerteklinikker rundt i landet bli totalt endret fordi de penger regjeringen krever skal gå til behan-dling av kroniske smerter virkelig går dit uavhengig av hvor mye de får til annen aktivitet. Da blir det på nytt politikerne som både styrer og har ansvar.

Gratulerer med den fl otte ut-merkelsen du har fått fra H.M.Kongen. Jeg håper at det sporer deg til ennå mere innsats til beste for den store pasientgruppen vi kroniske smerte-pasienter er. Selv om du nå etter fylte 70 år vel er professor em. minsker ikke din nysjerrighet og ditt ønske om å hjelpe enkeltmennesker. Dag Simonsen

Hei, hei. Siden jeg jo ikke lenger er leder eller i ledelsen i Foreningen for Kroniske Smertepasienter, har vi ikke hatt noen saker som vi kunne sloss på samme side og har følgelig ikke hatt noen særlig kontakt i det siste.Jeg ble imidlertid veldig glad da jeg i dag så oppslaget i avisen om at du er tildelt Ridderkors av St. Olavs Orden. Begrunnelsen var innsats for aneste-siologi. Det burde stått mye mere enn det. Du var en av de første anestesi-ologer som begynte å fatte interesse for denne svake pasientgruppen som sliter med kroniske smerter - oft-est uten at man fi nner en forklaring på hvorfor disse smertene fortset-ter å fyre av signaler om at “nå gjør det vondt” lenge etter at den aktuelle skaden er reparert.

Vi er en pasientgruppe som tidlige-re ikke ble tatt helt på alvor, men når du begynte å forske på smerte og fl ere fulgte i dine fotspor, ble vel be-visstheten om at dette ikke er hypo-kondri men en helt reell opplevelse av sterke smerter.At du som nestoren i arbeidet for å lette situasjonen for mennesker som sliter med kroniske smerter nu av H.M.Kongen hedres for ditt arbeide, må kanskje tas som en antydning om at problemet i størrelse nå har blitt så stort at samfunnet - og kanskje til og med regionhelseforetakene - nå må ta kroniske smerter som det meget al-vorlige helseproblemet det er.

Da vi var på Stortinget i helsekomi-teen for å legge frem det vi så som det som sviktet når det gjelder for-skning og behandling av smerter, op-plevet vi vel at det var stor forståelse blandt helsepolitikerne - om enn i litt ulik grad. Men de samme politikere har dessverre spilt seg selv helt ut av banen og overlatt styring og prioriter-ing til anonyme byråkrater og penge-

tellere rundt i helseforetakene. Får man den best mulige behandling på den måten?

Du har vært sentral i så utrolig mye på området smerte i Norge - og i ut-landet. Dine forelesninger - selv om smerte og behandling av smerte har et alt for lavt timetall - har inspirert mange legestudenter til senere å søke seg mot anestesilogi og ikke da kun til blålysaktivitet i ambulanse og på operasjonsstua, men også til hjelp for mennesker med kroniske smerter. Så har du hatt en stor klinisk aktiv-itet på Rikshospitalet, du har forsket selv og du har veiledet svært mange nysjerrige unge forskere på jakt etter mekanismene som utløser en kronisk smertesituasjon og du har inspir-ert kolleger gjennom din ledelse av Norsk Smerteforening der du frem-deles sitter i lederkollektivet.

Det er du som har fått ridderkor-set, men det er samtidig en anerkjen-nelse av det arbeid som tross alt er gjort, en anerkjennelse av alle andre som forsker på mulig hjelp, en an-erkjennelse til de klinikere som med få hjelpemidler allikevel gjør alt de kan for å gjøre hverdagen noe bedre for en meget stor pasientgruppe. Du er nestoren som var sentral i å sette ting i gang. St. Olavs Orden viser at arbeidet har passert en passering og blitt noe mere enn en aktivitet noen leger driver med uten egne eller egnede lokaler og uten nødvendige stillingshjemler.

Neste passering må bli når det fra Stortinget øreemerkes midler også til smertebehandling, smerteforskning og videreutdannelse i et nordisk sa-marbeid. Selv om Storting og Regjer-ing i dag krever at behandling av smerte skal prioriteres, hender det in-gen ting - bilen med blått lys kommer alltid først og prioritere gjør de hvis


Fjerner ikke særfradraget for store sykdomsutgifterI august 2010 overleverte FFO 16.000 underskrifter til Finansdepartementet, som tok avstand til forslaget om å fj erne særfradraget for høye sykdomsutgifter. Saken har vakt stort engasjement i FFOs medlemsorganisasjoner. I et møte mellom FFOs ledelse og departe-mentet 15. februar kunne statssekretær Roger Schjerva opplyse at det ikke vil skje endring i særfradragsordningen med det første, selv om departementet fortsatt uttrykte skepsis til ordningen. I stedet ønsker departementet videre dialog med FFO.

- Dette er svært positive signal-er, og viser at det nytter å gjøre motstand i saker som vil få store konsekvenser for menneskene vi representerer, sier Jarl Ovesen, as-sisterende generalsekretær i FFO, som deltok på møte sammen med leder Knut Magne Ellingsen og generalsekretær Liv Arum.

I møtet fi kk FFO anledning til å utdype sine krav til statsbudsjettet for 2012. I ett av dem ber FFO om at departementet fremmer forslag om en sosialt rettferdig og utjevnende særfradragsordning for store sykdomsutgifter.

FFO ba også departementet om at særfradraget også må få betydning for uføre, og at nivået på ordnin-gen blir det samme inntil ny ord-ning innføres.

Andre saker som FFO tok opp i møte med statssekretæren var egenandeler, som FFO mener er skatt på sykdom. Her ber vi om at skatt på sykdom blir vurdert i sammenheng med skatteopplegget for 2012.

FFO mener også at Regjeringen må gjeninnføre likebehandling av minstefradraget for lønnsinntekter og pensjonsinntekter.

I tillegg mener FFO at Regjerin-gen må gjennomføre de nødven-dige regelendringer for å hindre skjeve utslag av den såkalte skat-tebegrensningsregelen. Dette var også saker FFO tok opp i møtet i dag.

Et annet krav som FFO fremmet i møte er at Regjeringen tilfører

momskompensasjonsordningen minimum 350 mill kroner i friske midler for 2012.

FFO ber også Regjeringen om å vurdere om den beregnede økono-miske rammen for å gi full moms-kompensasjon bør økes.Kilde: ffo.no

âAKTUELT

Leder Birger Aam Kasserer Torill Lunde

Styresammensatning for FKS avd. Egersund og omegn 2011

Nestleder Anne Grete Norløff

Styremedlem Tove Ellertsen

Sekretær Inger Sunde Aam

Varamedlem Gunn Bøgh Hafsø

Med hilsen Inger Sunde Aam


Automatisk frikortordning i 2011

Alle som passerer frikortgrensen for egenandeler på helsetjenester og medisiner i løpet av et kalen-derår har krav på frikort. Med den nye ordningen får brukerne nå frikortet automatisk i posten. Ordningen er særlig viktig for de brukerne som ikke selv har res-surser til å samle kvitteringer og søke om frikort. Hittil er om lag 800 000 frikort utstedt automa-tisk. Det er ventet at over en mil-lion nordmenn vil motta denne velferdsordningen direkte i posten i løpet av 2011.

- Automatiseringen av frikort har gått uten problemer av betydning. Nå gjenstår det bare fi npuss av tekniske detaljer før hele ordnin-gen er godt implementert, sier divisjonsdirektør Christine Ber-gland i Helsedirektoratet.

Utvidet ordning i 2011Fra 1. januar 2011 utvides den au-tomatiske ordningen til også å gjel-de pasientreiser med rekvisisjon. Dette innebærer at egenandeler for alle pasientreiser nå automatisk registreres inn i frikortgrunnlaget. - De erfaringene vi har gjort med automatisk frikort så langt er svært positive. Egenandelene blir registrert slik vi ønsker, og ord-ningen oppfattes av befolkningen som enklere enn tidligere. Dette er helsemyndighetene glade for å tilby, sier Bergland.

Hun fremhever også at automati-

seringen representerer moderne og effektiv gjenbruk av elek-tronisk informasjon til glede både for pasienter og forvaltning. Ord-ningen er blitt godt mottatt av sa-marbeidende aktører som leger og apotek.

Automatisk tilbakebetaling Frikortet skal komme i posten in-nen tre uker etter at egenandelsta-ket på 1880 kroner er nådd. Samti-dig kommer en oversikt over reg-istrerte egenandeler. Har man be-talt mer enn egenandelstaket, blir overskytende beløp automatisk til-bakebetalt. Ved å vise fram frikor-tet slipper man å betale egenandel-er resten av kalenderåret.

Kvitteringskortet forsvinner fra 2011- Når alle egenandeler registreres automatisk trenger vi ikke lenger det tradisjonsrike kvitteringskor-tet for egenandeler. For å ha mu-lighet til egenkontroll og doku-mentasjon ved avvik, oppfordrer vi likevel alle til å ta vare på kvit-teringer. Dette gjelder særlig for pasientreiser med rekvisisjon fordi disse reisene nylig er inkludert i den automatiske ordningen, sier Bergland.

Frikorttelefon Helseøkonomifor valt n ingen (HELFO) har en egen telefontjen-este og nettside for å besvare spørsmål om frikort og egenan-deler.

Ring Frikorttelefonen på nummer 815 70 050 eller se www.helfo.no/frikort.

Fakta om automatisk frikortordning i 2011I 2011 får du frikortet automatisk i posten når du har betalt 1880 kro-ner i egenandeler. Betaler du mer, får du det overskytende beløpet til-bakebetalt automatisk. Nytt for 2011 er at egenandeler for pasientreiser med rekvisisjon er inkludert i den automatiske frikor-tordningen.

Siden alt registreres automatisk, vil ikke kvitteringskort for egenan-deler brukes lenger. Du bør ta vare på kvitteringer for egenkontroll og dokumentasjon ved eventuelt avvik. Frikortet kommer sammen med en oversikt over alle egenan-deler som er registrert på deg, slik at du kan sammenligne disse med egne kvitteringer.

Du kan også bestille egenandelso-versikt på www.helfo.no/frikort eller ved å ringe Frikorttelefonen 815 70 050.

En teknisk løsning fanger opp egenandeler fra behandleropp-gjørene og transportørene som sendes til HELFO. Informasjon om diagnoser, medisiner eller hel-setilstand registreres ikke.

Du kan reservere deg mot den au-tomatiske frikortordningen. Da må

âAKTUELT

1. juni 2010 ble det innført en ny automatisk frikortordning for egenandelstak 1. Fra 2011 blir alle egenandeler registrert automatisk, også egenandeler fra pasientreiser med rekvisisjon. Kvitteringskort for egenandeler vil derfor ikke lenger benyttes.


du selv ta ansvar for å samle kvit-teringer og søke om frikort.

Den nye ordningen gjelder kun egenandelstak 1. Du må selv søke om frikort for egenandelstak 2 som blant annet gjelder fysioterapi og enkelte former for tannbehan-dling. Ring Frikorttelefonen eller se www.helfo.no/frikort for in-formasjon om hvor du skal sende søknaden.

Fra 1. juni 2010 overtok HELFO ansvaret for frikortordningen fra NAV. HELFO er en ytre etat un-der Helsedirektoratet som ivaretar sentrale helserettigheter for be-folkningen.

Spørsmål om pasientreiser rettes til Pasientreiser på nummer 05515 eller se www.pasientreiser.no

Vil ha unge uføre i jobb

Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Robert Eriksson (FrP), mener det er viktig å gi unge, kvalifi serte mennesker muligheten og troen på at de kan komme inn i arbeidslivet – selv om de er funks-jonshemmede.- Varig uførepensjon er det samme som å svikte de unge. Derfor øn-sker FrP at ingen under 40 år til-bys dette med mindre det er helt åpenbart at de aldri vil kunne delta i arbeidslivet, forklarer stortings-representanten.

- Ingen tvangForslaget ble lansert i forbindelse med Fremskrittspartiets Lands-styremøte og ble vedtatt som noe partiet ønsker å jobbe for. Eriks-son understreker at dersom man ikke har muligheten til å komme tilbake til arbeidslivet, skal man heller ikke bli presset til det.

- Ingen skal tvinges på noen som helst måte i denne sammenheng, men det er et stort svik å plassere altfor mange unge på langvarig uføretrygd, fastslår han.

TilretteleggingAt forslaget har vakt sterke reaks-joner blant enkelte overrasker ikke Eriksson.- Tilbakemeldingene overrasker meg ikke. Men jeg synes det er mer brutalt at man gir opp norsk ungdom. Det fi nnes en rekke eks-empler på folk som klarer å kom-me tilbake til arbeidslivet, og mye handler om tålmodig innsats og tilrettelegging, tror han.

Kilde: frp.no

FrP vil gi norsk ungdom muligheten til å bli værende i ar-beidslivet i stedet for å bli stemplet som varig uføre.

Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomitè, Robert Eriksson (FRP).

Fra den 04. til den 06 februar arrangerte Funksjonshemmedes Studieforbund i Rogaland et kurs i Web - hjemmesider.

Fra FKS Sentralstyret deltok In-ger Kjærland og Sigurd Seim. De begge fi kk opplæring i hvor-dan å lage internettsider for or-ganisasjonen vår. Kjetil Ellertsen var lærer. Kurset er et ledd i FKS sin opptrappingsplan for profi lering av organisasjonen på internett.

Kurs i web - hjemmeside

Rettighetssenter Rettighetssenter med unik med unik kompetansekompetanse


På FFOs Rettighetssenter treffer du juristene Heidi Sørlie-Rogne (foran), Atle Larsen og Anne Therese Sorte-På FFOs Rettighetssenter treffer du juristene Heidi Sørlie-Rogne (foran), Atle Larsen og Anne Therese Sorte-bekk. Larsen er ansatt som pasientombud i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, men besvarer henven-bekk. Larsen er ansatt som pasientombud i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, men besvarer henven-delser hos FFO en dag i uken. delser hos FFO en dag i uken.

Tekst og foto: Anette Skomsøy, informasjonsrådgiver i FFO.

bidratt mer, men på nåværende tidspunkt har vi dessverre ikke anledning til det. Utover det årlige paraplytilskuddet fra regjeringen, får ikke FFO eks-tra økonomisk drahjelp til å drifte Rettighetssenteret. Dette er noe FFO ønsker på sikt, og i fl ere år har vi bedt om at Rettighetssenteret må bli fi nansi-ert av Justisdepartementet.

Dette er et ønske som fortsatt ikke er oppfylt.

Fra å være fi re, er det i dag jurister i 1,7 prosent stilling som skifter på å besvare henvendelser. Åpning-stiden er også redusert fra fi re til tre dager i uken (mandag, tirsdag og onsdag). Til tross for dette bes-varer senteret like mange henven-delser nå som før, men juristene har mindre tid til å hjelpe hver enkelt. Pågangen av henvendelser viser at behovet for rettshjelp in-nenfor velferdsrettens områder er stort.

Storm av henvendelser Det erfarte Sortebekk og Sørlie-

Det har gått ti år siden FFOs Ret-tighetssenter mottok sin aller første telefon. Etter det har tele-fonene strømmet på, og i snitt har juristene besvart 1400 henven-delser i året. Senteret har oppar-beidet seg en unik portefølje innen velferdsjuss. Henvendelsene doku-menterer et stort rettshjelpsbehov på dette området, og brukes også som dokumentasjon i FFOs inter-essepolitiske arbeid.

I tillegg til å svare på telefoner og e-post, er rapportskriving en viktig oppgave for FFOs jurister. I skrivende stund har rapporten Hvor skal grensen gå? nettopp fått mye oppmerk-somhet i media, deriblant TV2 Ny-hetene. Rapporten tar for seg en rekke alvorlige tilfeller av feil og svikt i NAV, og foreslår en rekke tiltak som kan styrke brukernes rettssikkerhet.

Et system som svikter - Helt siden NAV-reformen ble satt ut i praksis har vi merket en økning i antall henvendelser som ikke først og fremst handler om juss, men om et system som svik-ter. Sakene er ofte kompliserte, og kan ikke alltid løses ved å vise til en paragraf eller henvisning vi-dere, sier FFOs juridiske rådgivere Anne Therese Sortebekk og Heidi Sørlie-Rogne, som fortsetter: - Det er mange saker vi godt kunne tenke oss å gå mer i dybden av, men tiden og kapasiteten strek-ker ikke til. For enkelte kan det å skrive en klage være en stor bar-riere. I slike tilfeller skulle vi gjerne ha


Rogne også under et nettmøte på TV2 i mai. I løpet av en time mottok de henvendelser fra 350 personer, ofte med fl ere under-spørsmål, fra seere over hele landet. FFOs juristene rakk å svare på 43 av spørsmålene.

- Det er mange som opplever å ikke få innfridd rettighetene sine i møte med hjelpeapparatet. Det er

noe vi kjenner godt til gjennom arbeidet ved Rettighetssent-eret. Men at påtryk-ket skulle være så stort som det var under nettmøtet kom også overrask-ende på oss. Vi er redd dette bare er toppen av et isfjell, sier Sortebekk og Sørlie-Rogne.

Mange av henven-delsene juristene får handler om at kom-munene ikke innfrir rettighetene som funksjonshemmede og kronisk syke har krav på.

Opplæringsloven og lov om sosia-le tjenester er blant de lovene som oftest blir brutt.

- Ta kontakt!Selv om FFOs jurister har travle dager på Rettighetssenteret vil de gjerne høre fra medlemmer i FFOs eierorganisasjoner. Har du opplevd å ikke få innfridd en rettighet eller er du i tvil om hva du har rett på, ta kontakt for en oppklarende sam-tale. FFOs Rettighetssenter besva-rer henvendelser på telefon 96 62 27 60 mandag, tirsdag og onsdag-er mellom kl. 10 – 14. I tillegg svar de på e-post sendt til.

FFOs Rettighetssenter blir også fl ittig brukt av media, som ønsker do-kumentasjon på rettilstanden til funksjonshemmede og kronisk syke. Her er noen presseklipp.


âAKTUELT

Norge ligger på verdenstoppen i andel av befolkningen som sliter med kroniske smerter.

Spesielt ille er det for langtidsmot-takere av sosialhjelp, hvor 44 prosent har kroniske smerter, mot 23 prosent ellers i befolknin-gen, viser forskning. Nærmere 60 prosent av sosialhjelpsmottakerne har også psykiske plager.

– Langtidsmottaker av sosialhjelp har, som vi antok, dårligere helse enn resten av befolkningen, sier Borghild Løyland, høgskolelek-tor ved Høgskolen i Oslo. Hun er en av forskerne bak en studie som har kartlagt kroniske smerter og psykiske plager hos langtidsmot-takere av sosialhjelp i 14 kommu-ner i Norge.

– Alarmerende– Det er alarmerende at så mange av dem har problemer i ung al-der, sier hun. Det kan være mange årsaker til at denne gruppen er hardt rammet, men en forklaring kan være at kroniske smerter og psykiske plager er nært knyttet sammen.

– I denne studien vet vi ikke om det er de kroniske smertene som har ført til de psykiske plagene eller de psykiske plagene som har ført til kroniske smerter, sier Løy-land.

Smertene og de psykiske plagene kan også være et resultat av en

Sliter med kroniske smerterNærmere halvparten av de som har gått på sosialhjelp over lang tid har kroniske smerter. Det gjør det vanskelig å komme i jobb.

vanskelig livssituasjon.Dette kan føre til at disse men-neskene havner i en ond sirkel, hvor det ene tar det andre.

Viktige funnStudien viser blant annet at:Utviklingen av kroniske lidelser begynner fra midten av 20-årene og opp til tidlig i 30-årene. Det er tidligere enn i resten av befolknin-gen.

En tredjedel av de med slike lidels-er har aldri vært i jobb. 50 prosent har bare fullført grunnskolen.

Flere menn enn kvinner rapporter om kroniske smerter. Ellers i be-folkningen er det fl ere kvinner som rapporter om kroniske smerter

Mange får heller ikke behandling for sine smerter. 39 prosent av langtidsmottakerne av sosialhjelp rapporterer at de ikke får behan-dling.

Ut i arbeidEn viktig målsetning for regjerin-gen er å få sosialhjelpsmottakere til å bli økonomisk selvhjulpne og å få dem ut i arbeid, den såkalte arbeidslinja.I tillegg til at mange av langtidsmottakerne av sosialhjelp rapporterer om kroniske smerter og psykiske plager, har halvparten bare grunnskole som høyeste fullførte utdanning.

Halvparten av langtidsmottakere

av sosialhjelp har bare grunns-kolen som høyeste fullførte ut-danning, viser forskningen til Borghild Løyland og hennes kol-leger ved Høgskolen i Oslo.– Da kan det bli vanskelig å få seg jobb i dagens spesialiserte ar-beidsliv, sier Løyland.

Selv om hovedutfordringen for denne gruppen er arbeidsledighet og sosiale forhold, så påvirker ube-handlede medisinske problemer som kronisk smerter både evnen til å arbeide og behovene for sosial støtte.

Dårlig livskvalitetLivskvaliteten er også jevnt over dårlig. Forskerne skiller mellom mental og fysisk livskvalitet.Langtidsmottakere av sosialhjelp både med og uten kroniske smert-er skårer lavere enn resten av be-folkningen på mental livskvalitet.Det er ensomhet som påvirker denne livskvaliteten mest.

Fysisk livskvalitetNår det gjelder den fysiske livskvaliteten, er bildet an-nerledes. Langtidsmottakere av sosialhjelp som ikke har kroniske smerter, rapporterer at de har bed-re fysisk livskvalitet enn resten av befolkningen.– Det kan skyldes at denne grup-pen er unge. Snittalderen er 31 år, sier Løyland.

Men sosialhjelpsmottakere som har kroniske smerter derimot,


I FKS avd. Østfold har vi holdt årsmøte og styrets sammenset-ning ser slik ut etter valget:

Leder: Jorunn Arnesen

Styremedlemmer: Solveig Andreassen, Grethe Antonsen, Berit Diedrichsen

og Dagmar Nilsen.

Varamedlemmer: Ann-Kristin Veel, Marianne Norum og Willy Newmann.

Innholdet på medlemsmøtene utover våren er ennå ikke klare.

Datoene er 17.03, 14.04, 12.05.

Med vennlig hilsen Leder, FKS Østfold

Jorunn Arnesen

skårer dårligere på den fysiske livskvaliteten enn befolkningen ellers. De rapporterer lavere livskvalitet enn folk med leddgikt og kreft.

Referanser:Løyland, Miaskowski, Wahl, Rustøen: Prevalence and character-ististics of chronic pain among long term social assistance recipients compared population in Norway, The Clinical Journal of Pain, 2010; Sep 26(7):624-630, doi: 10.1097/AJP.0b013e3181e0de43.Løyland, Miaskowski, Paul, Dahl, Rustøen: The relationship between chronic pain and health-related quality of life in long-term social assistance recipients in Norway, Quality of Life Research, Volume 19, Number 10, 1457-1465, DOI: 10.1007/s11136-010-9707-4.

Funksjonshemmedes Studieforbund (FS) har fått nytt telefonnummer. FS fi kk nytt fem-sifret

telefonnummer 15. februar!

Det nye nummeret er: 06315

Vi kommer med mer informasjon om direktenummer, tastevalg og andre aktuelle ringe-opplysninger etterhvert.

Vi håper overgangen til nytt nummer vil gå så knirkefritt som mulig, og håper dere bærer over med oss dersom det skulle oppstå

kontaktproblemer i starten!

Husk adresseendring!

Annonsering?Ring meg på telefon 467 68 944 for mer informasjon


âGLIMT FRA LOKALAVDELINGENE

Kosthold og kroniske smerter

FKS Haugesund lokalavdeling

TEKST: KARI SOLÅS

Hei alle sammen og Godt Nytt År fra oss i Haugesund og om-land!

Vi hadde årets første medlemsmøte 27. januar med tema «Er det noen sammenheng mellom kosthold og smerter?» Vi stilte spørsmålet til en engasjert kostholdsekspert Margit Vea. Hun har blant annet skrevet et par bøker om barnemat og oppskrifter. Du kan lese mer om dette på inter-nett «www.barnemat.com».

Selv om det er barnemat som er hennes hovedinteresse tok hun utfordringen og kom med gode råd om hvordan vi med et godt kosthold kan forebygge og lindre smerter.

Det er ikke alltid så enkelt å huske alt som blir sagt, og vi spurte om tillatelse til å gjengi hennes fore-drag på trykk slik at det kunne komme fl est mulig til gode.

Foredrag:Her 3 måter du kan begynne å ad-ministrere dine kroniske smerter på:

1. Forbruk store mengder vitamin D. Studier har vist at vitamin D bidrar til å bygge sterkere bein og

muskler og hjelper mot kroniske smerter.

2. Sørg for å få god nattesøvn, hver natt. Kroppen leger seg selv i løpet av vår søvn. Ikke god nok søvn kan bety smertefulle forhold.

3. Spise et sunt og balansert kosthold. Unngå matvarer med sukker og dårlige karbohydrater. Denne type matvarer kan føre til betennelser og smerter.

Mennesker med kroniske smert-er trenger næringstett mat, det vil si mat som er rike på mineral-er og vitaminer. Ren mat.

1. Spis mat - viktig: spis ekte mat og unngå «nyheten» oppfunnet av industrien.

2. Ikke spis noe som din bestemor eller oldemor ikke ville kjent igjen som mat. - Vær obs. på fyllstof-fene, mye karbohydrater, stivelse fra korn - mais og soya - for mye Omega 6 - fremmer betennelser.

3. Unngå matprodukter med in-gredienser som vi vanlige men-nesker ikke ville hatt i grytene: korragenan, glutamat, Xanthan gum ??? Ikke la industrien putte

dette i grytene dine!!!

4. Unngå matprodukter som kaller seg helsevennlige.- mat i fi n innpakning betyr at den sannsynligvis er bearbeidet.- den ferske maten er den sunneste.

5. Unngå matprodukter med ord som «lett» eller «fettfattig».- fettfattig mat øker innholdet av sukker og karbohydrater for å er-statte tapt smak.- får ekstra kalorier i form av fyll-stoff, som stivelse o.s.v. Fettet i yoghurten erstattes av maismel og alger.

6. Unngå mat som later som det er noe annet, enn det det er.

7. Spis mat som råtner. - mat som skal holde seg lenge - tappes for Omega 3.- ekte mat lever.

8. Spis mest planter, spesielt blader- grønnsaker, frukt, korn, frø og nøtter.

9. Bruk kjøtt som smakstilsetning eller til spesielle anledninger. - spis kjøtt fra dyr som spiser godt og har det bra.- unngå svin, lam er å foretrekke.


10. Spis farger: antioksydanter som falvenoider, karatenoider, polyfenoler - bær fra skogen, hagen osv.- spis søt mat slik du fi nner den i nature.

11. Spis vill fi sk - makrell og sild er ekstra gode - «Et land med mye sild trenger færre doktorer».

12. Spis lokal mat, gjerne fra gården eller torget.

13. Bruk gode oljer.- jomfruoljer fremfor raffi nerte oljer - olivenolje (enumettet).- vær obs! på oljer med høyt innhold av umettet fett.

Unngå sukker og dårlige karbohy-drater - unngå mat som har en form for sukker (eller søtstoff) som 3. in-grediens på listen.- spis grovt brød - «jo hvitere brød - jo tidligere død».

Hvordan skal vi spise? 1. Betal mer og spis mindre.2. Stopp å spise før du er stappende mett.3. Spis når du er sulten, ikke når du kjeder deg.4. Spis ved bordet og spis sakte.5. Bruk like lang tid til å nyte mat-en som det tar å lage den.

6. Spis frukt og grønt når du vil ha litt snacks mellom måltidene.7. Fyll ikke kroppen på samme sted som du fyller tanken på bilen .8. Lag maten fra bunnen av.

Medisin matKald mat: - banan mot forstoppelse og hemoroider.- ferskvannsmuslinger mot feber og detoksifi sering. - agurk mot feber, sår hals og røde øyne- pære mot tørste og forstoppelse

Kjølig mat:- bittermandel mot kronisk bronkitt.- stangselleri mot hypertensjon. - and - mot hypertensjon med svimmelhet.- vannmelom - mot sår hals og for å lindre sommervarmen.

Het mat:- chili for å stimulere apetitten.- sort og hvit pepper varmer krop-pen.- nellik varmer milten og magen, stopper oppkast.- ingefær motvirker forkjølelse og god for magen.

Varm mat:- anisfrø avlaster spasmer i tarmer.- biffkjøtt for sener og knokler.- hvitløk - mot dysenteri.

- koriander mot utslett.

Naturens medisinUrinveisinfeksjoner (blærekatarr) er den mest vanlige infeksjonssyk-dommen blandt nordmenn etter luftveis infeksjoner.

Tradisjonelt har urinveisinfeks-joner blitt behandlet med medika-menter som forsurer urinen.Nå viser det seg at gamle råd mot infeksjonen har dokumentert ef-fekt. Gjør livet surt for bakteriene!

Røde tranebær har et høyt innhold av sitronsyre, en organisk syre som gjør urinen sur og dårlige ve-kstvilkår for bakteriene. Tranebær er ikke alene om å in-neholde store mengder sitronsyre. Et glass tranebærjuice daglig fore-bygger.

Sitrusfrukter og andre sure bær som f.eks. rognebær har også rips har høyt innhold av sitronsyre. Ferskpresset sitron eller lime utb-landet med vann er et godt alterna-tiv til tranebærjuice.Sitronsyre forsterker antioksidan-tenes virkning

Drikk mye vann slik at bakteriene skylles ut før de får anledning til å vokse opp.

Nytt styre i FKS avd. Haugesund og omegnFKS Styret som ble gjenvalgt i sin helhet på Årsmøte i FKS avd. Haugesund og omegn 17.02.2011.

Leder: Kari J. Solås

Styremedlemmer: Martha Tønnesen Greta Mosbron Solfrid Tollefsen Bjørg Dalen Anita Balchen Jorun Skjold

Varamedlemmer: Marit Skjelde Svanhild Kleppe Risholt Judith Nornes


I en årrekke har osloavdelingen hatt som tradisjon å invitere til 2 døgns cruise med ColorLine til Kiel første helg i advent. Inklud-ert stort julebord, internasjonalt show om bord samt fellesmiddag på returen ga dette full pakke med mulighet for både juleinnkjøp om bord, i Kiel’s shoppingsentre og fra bodene i byens julegate.

Da reiseleder i år ble visket i øret at Tysklands beste julemarked be-

fant seg i Lûbeck var hun ikke sein om å ta kontakt i «øst og vest», og etter noe viderverdigheter (som hun løste elegant), kunne styret in-vitere til en subsidiert 3 døgns tur med hotellovernatting i Lübeck.

Tilsammen 19 av våre mest rei-selystne medlemmer, alle i strålende humør, embarkerte Col-or Fantasy 2. søndag i advent i strålende vintervær. Et fantastisk julebord møtte oss kl 1800, og som

vestlending stod pinnekjøtt obliga-torisk på min menyliste. Men som vanlig var det oppdekket med lek-kerbiskener for enhver gane.

Deretter skulle vi samlet ha inntatt Fantasy’s teatersal for en cruise-drink og kveldens forestilling – men den gang ei – kommunikas-jonen mellom land og skip hadde klikket. Som plaster på såret in-viterte cruiseverten oss opp på en gratis drink i restauranten på


TEKST: FINN CORNELIUSSEN


På Julemarked i Hansestadt LÜbeck

FKS Oslo lokalavdeling

15 dekk, mens han på tro og ære lovet at det ville bli reservert plass til oss på showet under tilbakerei-sen. Ved ankomst Kiel sto bussen klar på kaien, og etter ca 1 times kjøring kunne vi innkvarteres på Radisson Blue Senator hotellet like i nærheten av byporten «Hol-stentor».

Utover ettermiddagen og kvelden gikk turen til Rådhusplassen der vi vandret rundt og handlet litt småsaker samtidig som vi beun-dret all «julestasj» i de strålende opplyste salgs- bodene. Over hele plassen lå det en lun eim av varm gløgg, grillet pølse i mange vari-anter, vafl er og annet juleknask.

De fl este av oss var vel også in-nom, og vandret i kø, i Niedeggers marsipanhus – en ikke helt billig opplevelse dersom en lot seg friste til å plukke med seg av alle de fan-

tastiske marsipanfi gurer, frukter og kopier av berømte bygninger i Lübeck. Søtsak-inntaket for hele neste år er nok sikret etter denne runden.

Neste dag var det et par timer til «siste innkjøp» før bussen skulle bringe oss tilbake til Kiel, - og tro det eller ei – opptil fl ere veske-innkjøp ble det tid til selv om åpningstiden i butikken først var i 10-tiden. Godt gjort.

Slitne, men fulle av gode inntrykk entret vi Color Magic i Kiel og startet på hjemturen kl 1400. Etter en - eller fl ere turer i taxfree var det felles 3 retters middag bestående av krabbeterrine, helstekt hjort-estek og creme catalana. Kvelden ble avsluttet med Color Magic’s musikalske show «Oh Paris», litt dans og tilslutt en avslappende tur i baren på 15 dekk.

www.kroniskesmerter.no • Glimt 1/2011

Vel hjemme i Oslo onsdag mor-gen møtte vi samme sprengkulden som vi forlot søndag – men hel-gens opplevelser varmet oss godt til vi var vel i hus.

Mange takk for en meget vellykket førjulsopplevelse.

Ny styresammensetning 2011

FKS avd. Oslo og omegn

Leder:

Marit G Sætre - 1 år gjenvalg

Nestleder: Anne Bergram - 1 år rest

Sekretær: Rune Armand Strømberg - 2 år ny

Kasserer:Finn Corneliussen - 1 år rest

Styremedlemmer:

Else Grosås - 1 år restPer Groeng - 1 år restTorill Berge - 2 år ny

Varamedlemmer:

Vera Prøytz - 1 år nyInger-Lise Tønnesen - 1 år ny

Valgkomite:

Alina Kristensen Kjell Strømberg.


Jordskokksuppe med pepperstekt kveite

Foto: Tom Haga, Norwegian Seafood Export Council.

Ingredienser600 g kveitefi let 500 g jordskokk 5 dl melk 2 stk fennikel frisk 100 g erter, frisk 1 stk sitron 2 stk stjerneanis olivenolje 400 g kalvebrissel 1 stk sjalottløk 1 fedd hvitløk timian, frisk trøffel, sort salt og pepper

FramgangsmåteRens fennikelen og del den i to. Legg delene i en kjele

og fyll på olivenolje til de er dekt.Tilsett skall av en halv sitron og 2 stjerneanis. Smak til med salt og pepper.Kok på svak varme til fennikelen er mør helt igjen-nom.Kok kalvebrisselen med sjalottløk, litt hvitløk, timian, salt og pepper.Avkjøl og rens for sener og hinner, stek den lett i smør før servering.Skrell jordskokkene og kok dem møre i melk. Mos til en jevn suppe og smak til med sitronsaft, salt og pepper.Stek kveiten og anrett den på smørdampede erter.Anrett brissel rundt fi sken og hell på den skummende jordskokksuppen.Stek fennikelen raskt i smør og legg den over fi sken.

Pyntes med sort trøffel. Til 4 porsjoner.

âSJØMAT

Jordskokk er en gammel kulturplante, som ble utkonkurrert av poteten for 300 år siden. Jord-skokk har en veldig spennende, søt og nøtteaktig smak som sammen med jordskokk og kalv-ebrissel utgjør en eksklusiv middagsrett.


Dødehavsklinikken Det Norske Rehabiliteringssenteret, Lot Hotel Overlege Elisabeth Dramsdahl – Sjeflege Marco Harari

Medisinsk flerfaglig rehabilitering Hele mennesket • Individuelt tilpasset • Norsk behandlerteam

3 ukers medisinsk flerfaglig rehabilitering ved kroniske sykdommer som: Muskel- og skjelettlidelser, fibromyalgi, kroniske smertetilstander Kronisk utmattelsessyndrom(ME). Belastningslidelser, slitasjegikt, osteoporose Revmatiske sykdommer som leddgikt, Bechterew og psoriasis leddgikt Hudsykdommer som psoriasis, vitiligo og atopisk eksem Lungesykdommer som astma og KOLS

3 ukers rehabiliteringsopphold ved Dødehavsklinikken: Vår 2011: 12/02 – 05/03 05/03 – 26/03 26/03 – 16/04 30/04 – 21/05 Høst 2011: 27/08 – 17/09 17/09 – 09/10 22/10 – 12/11 19/11 – 10/12

VÆR RASKE MED Å SØKE DA PLASSENE FYLLES FORT!

2 ukers medisinsk opphold ved Dødehavsklinikken arrangeres for tidligere deltagere 24/09 – 09/10

Vær velkommen til å ta kontakt! Pb 130, 4001 Stavanger Tlf: 51 51 69 84 (kl. 11-14) [email protected] www.vitohelse.no

Send kodeordet NYMEDLEM FKS til 1963

Er du ung - med kroniske smerter?

I samarbeid med

Frivillighet Norge

og Idretts-forbundet

Hjelp oss å VERVEgrasrotgivere

*For Multix genereres halvparten av overskuddet til Grasrotandelen. Grasrotandelen beregnes ikke for Extra og Flax.

Alle som spiller hos Norsk Tipping kan være med å støtte oss – uten at det koster dem noe ekstra.

Gjennom Grasrotandelen går 5 prosent* av spilleinnsatsen direkte til oss. Dette går ikke utover premien eller vinner-sjansene deres.

Spre det glade budskap – fortell alle du kjenner om at de kan støtte oss via Grasrotandelen.

Alt de må gjøre er å gå til kommisjonæren og si hvem de vil støtte. De kan også tilknytte oss på grasrotandelen.no eller viaMobilspill hos Norsk Tipping.

Les mer på grasrotandelen.no

Har DU noen gode historier eller noen vitser, send dem til redaksjonen: [email protected] eller brevpost:Glimtredaksjonen v/redaktør Frode Tangedahl Strømø, Wergelands gate 12, 5531 Haugesund

Humor

Lett

MiddelsSudoku

3 6 71 4

8 4 1 22 7 8 51 3

8 5 9 74

7 9 32 6 5

1 7 9 3 54 9

5 28 6

2 3 77

5 97 8 3

4 9 7 1

...teknikken med glassblåsing ble oppdaget i det nåværende Syria om-kring år 30 f.Kr? Metoden spredte seg raskt gjennom Romeriket

...den første mekaniske drevne vannklokken ble bygd i år 725?

...det amerikanske selskapet Black & Decker laget det første elektriske håndboret i 1917?

...Kuwait oppnådde selvstendighet i 1961? Tidligere var Kuwait underlagt Storbritannia.

Visste du at

Antioksidanter er sånne som alltid går i tog i gatene og roper store, veldig sinte ord. (Christian 7 år).

Indre verdier betyr at man har vært så uheldig å svelge en tikroning. (Ole Adreas 6 år).

Gullkorn fra barnemunn

Ung selgerEn ung gutt fra en bygd i Trøndelag fl yttet til Oslo og gikk til ett stort kjøpesenter for å søke jobb. Sjefen for kjøpesenteret spurte: «Har du noe selgererfaring?»Gutten svaret: «Nåååå, jooo, hi no jobba som sællar i heimbygda ja.»Ettersom... sjefen syntes gutten virket trivelig og frampå, bestemte han seg for å ansette han. «Du kan begynne i morgen tidlig» sa han til gutten. «Jeg kommer ned etter vi har stengt i morgen kveld og ser hvordan du har hatt det på din første dag på jobb.»

Gutten hadde en tung dag, men til slutt var den ferdig. Etter stengetid kom så sjefen ned som han hadde lovet dagen før.«Hvor mange salg gjorde du idag?» spurte sjefen.Gutten svarte: «Eitt».

Da ble sjefen litt forundret og sa «Bare ett!? Våre selgere bruker normalt å gjøre mellom 20 og 30 salg på en dag. Hvor mye penger var det snakk om?» Gutten svarte:«einmiljonnihuinneråølløvtusneitthuinneråtrættiåttkrona». Sjefen ble svært overrasket og sa: «1 911 138 kr!!! Hva solgte du til han?» Gutten svarte: «Først sællt æ’n ein liten feskkrok. Så sællt æ’n ein meillomstor feskkrok. Ætti de sællt æ ein stor feskkrok. Så vart de eit fesksnøre. Da æ spord kor hainn skoill fesk, svårrå’n at’n skoill fårrå neåt kyst’n. Da sa æ at hainn koinn træng ein båt, så vi gjekk ne te båtavdelinga. Der sællt æ’n deinn store Baylineren med doble motora.

Ætti de vist de sæ at deinn lisse Honda Civic’en itj klart å dra deinn store båt’n, så æ tok’en me mæ te bilavdelinga å sælt’n ein Chevrolet Tahoe fi rhjulstrækkar.Sjefen, som nå var i sjokktilstand sa: “Så du mener altså at en mann kom inn for å kjøpe en fi skekrok og du klarte å selge han en båt og en bil????» Da svarte gutten glatt: «Nei, nei! Hainn kom in og skoill kjøp tamponga te kjærrringa si, å da svårrå æ at hainn liksågått koinn fårrå å fesk, ættisom hælga va ødelagt læll».


Siden


TRE PREMIER FOR RIKTIG KRYSSORDLØSNING: Vi trekker tre vinnere som får 3 Flaxlodd hver. Send oss en epost eller et postkort med løsningen til redaksjonen innen 13. mai 2011. Løsningen sendes via epost til [email protected] eller i brevpost til Glimtredaksjonen v/ Frode Tangedahl Strømø, Wergelands gate 12, 5531 Haugesund. Husk å skriv ditt navn og adresse også.

Kryssord1/2011

TROR

MAN

ANMODE

GRESKBOKSTAV

SKIKK-ELSE

PÅ DØR

EN JULIEDE GJØRVONDT

SLAGSLINJE

DRARNOEN

PASIEN-TER PÅ

JEG(NYN.)

KLOKKEREKKE

OLMEFOTO-

BØKENE

DAMPEN

ORDNET

BLONDPERIODE

UTROP PLUSSGLEDE

VED TIL-VÆREL-

SEN

AVISER,TV OGRADIO

KRAFT

ELV

TRESLAG

KV.-NAVN

ÅPNELATTER-

DØRA

= ØSTER-RIKE

DELIKA-TESSE

ENKELTE

KROPPS-DEL

PLATE

REKKEØNSKET MODERNE

YRKES-UTØVER-

NE

VARM

DEKSELSMERTE

GRETTEN ENHET FASE

TRANGE

KRANSER

FOR-STAVELSE

(OMTENNER)

ÅTE

MORO

PÅFUNNKILO-GRAM

ØVELSE

DYRKE

ELVER

TO LIKE ANGST

MEDIKA-MENTET

=SPANIA

HARSK

RUBBELOG BIT

SMURTETYKT PÅ

RYDDE KJERNE-VED

WC

TRAU

EKSI-STERER

LAGESTØY

BØNN MOPPKIOSK

STATVINTER-UTSTYR

KJENTSJØORM

DRIKK

FUGLEN

HENDT SANG

JUNIOR

TARZANSVENN-INNE

IKKE OSS

KAME-RATER

KROPPS-DEL

PRYDE

VIKING

NYDE-LIGE

ROVDYR

RUSS.ELV

MÅNE

HALVTSNES

OFRE

FUGL OGMANNS-NAVN

SMÅ-TING

IKKE VI FABRIKKNAVNE-

DAG DEN19.10

Heldige vinnere av Kryssord 4/2010 er: Dagmar Nilsen, 1637 Gamle Fredrikstad - Karin Thomassen, 5350 Brattholmen - Eva Pagani, 5523 Haugesund.

Løsn

ings

ord

krys

sord

nr.

4/20

10: J

ulen

bri

nger

gle

de fo

r sto

re o

g sm

å.

FKS lokalavdelinger:

FKS sentralstyre 2009 - 2011Styreleder: Sigurd SeimMyravegen 1, 5231 ParadisTlf.: 55 91 13 41/ 970 03 332Epost: [email protected]

Nestleder: Hildur LarsenLeiteveien 3, 5550 SveioTlf.: 53 74 01 55/ 976 03 276Epost: [email protected]

Sekretær: Alina KristensenEnsjøsvingen 2, 0661 OsloTlf.: 22 67 50 52/ 917 71 754Epost: [email protected]

Kasserer: Birger AamHolan 22, 4370 EgersundTlf.: 51 49 52 00/ 974 77 918Epost: [email protected]

Styremedlem: Gunvor I. KobbeltvedtEivindsveien 14 B, 5532 HaugesundTlf.: 52 71 23 71/404 93 732

Styremedlem: Inger Britt KjærlandFjellvegen 25, L. 507, 5532 HaugesundTlf.: 52 71 64 14/ 930 83 575

Styremedlem: Steinar J. AarsheimStrømsveien 39 A, 3186 HortenTlf.: 33 07 34 06/ 906 57 575

Styremedlem: Bjørg DalenHalseidveien 1, 5514 HaugesundTlf.: 52 86 64 30/ 988 66 127

Varamedlem: Rita Lill Johanne StoråsEdderdunvegen 301, 9013 TromsøTlf.: 77 69 91 08/ 992 75 863

Varamedlem: Frode T. StrømøWergelands gate 12, 5531 HaugesundMobil: 467 68 944Epost: [email protected]

FKS sekretariatet

Avdeling Tromsø og omegn:Leder: Ellinor OsPostadr.: Boks 2216, 9268 TromsøTlf.: 77 61 80 67, mobil: 97 66 66 86Epost: [email protected]: www.kroniskesmerter.org

Avdeling Bergen og omegn:Leder: Turid Leganger, Postadr.: Myrdalskogen 35, 5118 UlsetTlf.: 55 23 16 08, mobil: 93 00 98 78Epost: [email protected]øksadr.:Johan Hjortsvei 48, 5081 Bergen

Avdeling Egersund og omegn:Leder: Birger Aam Postadr.: Holan 22, 4370 EgersundTlf: 51 49 52 00, mobil: 97 47 79 18Epost: [email protected]

Avdeling Stavanger, Sandnes og omegn:Leder: Åse HagenPostadr.: Dalveien 28, 4070 Randaberg Mobil: 40 84 59 15, Mobil (FKS): 90 76 08 39Epost: [email protected]

Avdeling Haugesund og omegn:Leder: Kari J. SolåsPostadr.: Postboks 311, 5501 HaugesundTlf.: 52 83 03 12, mobil: 94 86 63 19Epost: [email protected]

Avdeling Kristiansand og omegn:Leder: Leni Irene Borø, Postadr.: Eikeheiveien 20, 4640 SøgneTlf.: 38 05 02 05, mobil: 90 10 99 47Epost: [email protected]

Avdeling Østfold:Leder: Jorunn ArnesenPostadr.: Boks 227, 1620 GressvikTlf.: 69 33 23 20, mobil: 92 23 17 56Epost: [email protected]

Avdeling Oslo og omegn:Leder: Marit Grønhaug SætrePostadr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 OsloTlf.: 67 53 71 40, mobil: 99 72 80 96Epost: [email protected].: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 OsloTlf.: 94 88 46 42, Epost: fk [email protected]: www.smerter.org

Org. nr. for Grasrotandelsmottakere:FKS Bergen og omegn : 983543553FKS Haugesund og omegn : 979698690FKS Stavanger og omegn : 984228813FKS Oslo og omegn : 983983219

Postboks 154 Nesttun, 5852 BergenTlf.: 55 91 13 41,Mobil: 97 00 33 32Epost: [email protected]: www.kroniskesmerter.no

RETURADRESSE: FKSPostboks 154 Nesttun,5852 Bergen


Neste nummer av Glimt kommer juni 2011- SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF ER 13. MAI 2011

Glimt redaksjonenAnsvarlig Redaktør: Frode Tangedahl StrømøWergelandsgate 12, 5531 HaugesundMobil: 46 76 89 44Epost:[email protected]

Documents

Glimt nr.1 - 2011