������������������ ��������

R a p p o r t n r . 7 / 2 0 0 4

NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering

Norsk renholdsverks-forening

�����������������������En vurdering av brukere, tilgjengelighet,finansiering og sikkerhet En vurdering av brukere, tilgjengelig het,finansiering og sikkerhet

- 1 -

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. SAMMENDRAG ......................................................................................................................................... 2

2. INTRODUKSJON....................................................................................................................................... 6

2.1. MÅLSETNINGER......................................................................................................................................... 62.2. DELTAGERE ............................................................................................................................................... 62.3. METODE .................................................................................................................................................... 62.4. AVGRENSINGER OG DEFINISJONER............................................................................................................. 72.5. RAPPORTENS FORUTSETNINGER ................................................................................................................ 7

3. BAKGRUNN................................................................................................................................................ 9

3.1. UTVIKLING OG FREMTID FOR GJENVINNINGSSTASJONENE ......................................................................... 9

4. BRUKERE ................................................................................................................................................. 11

4.1. PRIVATE HUSHOLDNINGER ...................................................................................................................... 114.2. NÆRINGSLIVSKUNDER............................................................................................................................. 134.3. SNIKERE .................................................................................................................................................. 144.4. TILTAK MOT SNIKERE .............................................................................................................................. 17

5. TILGJENGELIGHET .............................................................................................................................. 23

5.1. LOKALISERING ........................................................................................................................................ 235.2. ÅPNINGSTIDER ........................................................................................................................................ 245.3. BEMANNING ............................................................................................................................................ 285.4. INFORMASJON.......................................................................................................................................... 34

6. FINANSIERING........................................................................................................................................ 39

6.1. INNLEDNING ............................................................................................................................................ 396.2. KOSTNADSSTRUKTURER VED GJENVINNINGSSTASJONENE ....................................................................... 406.3. FORDELER OG ULEMPER VED ULIKE FINANSIERINGSORDNINGER ............................................................. 426.4. SYSTEMER FOR BRUKERBETALING........................................................................................................... 456.5. ERFARINGER FRA INNFØRING AV BRUKERBETALING................................................................................ 49

7. SIKKERHET ............................................................................................................................................. 55

7.1. INNBRUDD OG TYVERI ............................................................................................................................. 557.2. PLUKKING OG BYTTETELT. ...................................................................................................................... 577.3. FARLIG AVFALL ....................................................................................................................................... 587.4. ANDRE SIKKERHETSUTFORDRINGER ........................................................................................................ 60

8. REFERANSER.......................................................................................................................................... 62

9. VEDLEGG ................................................................................................................................................. 66

VEDLEGG A: CONTAINERLÅSEN CYCLOPS TRANSLOCK

- 2 -

1. SAMMENDRAG

Rapporten er en evaluering av gjenvinningsstasjoner med fokus på brukere, tilgjengelighet,finansiering og sikkerhet. Rapporten gjennomgår en rekke erfaringer og anbefalinger i forholdtil drift og utvikling av gjenvinningsstasjoner.

BakgrunnAvfallspolitikken som er ført de siste tiårene, med fokus på økt material- ogenergigjenvinning av avfallet, har ført til en stor utbredelse av gjenvinningsstasjoner. Envesentlig andel av husholdningenes avfall leveres via gjenvinningsstasjoner og endrederammebetingelser for avfallshåndtering vil sannsynligvis føre til at mer avfall finner denneveien.

BrukereRundt 1/3 av husholdningene benytter seg sjelden eller aldri av gjenvinningsstasjonene og vifinner flest ikkebrukere i husstander med en person og i aldersgruppen over 60 år.

Andelen storbrukere ser ut til å være høy. 45% av de besøkende i våre undersøkelser oppga atde hadde brukt gjenvinningsstasjonen mer en 6 ganger i løpet av det siste året. Justert for at 1/3

av husholdningene sjelden eller aldri benytter gjenvinningsstasjonen tyder dette på at andelenstorbrukere er rundt 30% av det totale antall husholdninger. Flest storbrukere finnes ihusstander med 4 eller flere personer og i aldersgruppen rundt +/- 30 år.

Andel næringslivskunder varierer fra stasjon til stasjon. Generelt ser det ut til at andelenstorbrukere blant næringslivskundene er høy og at de leverer større mengder avfall perleveranse enn privatkundene. Næringslivskunder leverer gjerne mer homogene fraksjoner ogtrenger mindre veiledning enn privatkundene.

Næringslivskunder som utgir seg for å være privatkunder for å slippe å betale / betale mindrefor å levere avfall ser ut til å være et utbredt problem. Andelen næringskunder varierer, mengrovt sett kan man regne med en andel mellom 10% og 30%. En mye lavere andel kan tyde påmange snikere fra næringslivet.

Ulike åpningstider og betalingsordninger gjenvinningsstasjonene i mellom kan føre til atinnbyggere bruker gjenvinningsstasjoner i ”feil” kommune. For noen stasjoner kan dette væreet problem i forhold til både subsidiering av andre kommuners avfall og kapasiteten påanlegget.

For å redusere problemet med snikere er det viktig med god informasjon, personlig kontakt ogoppfølging av de besøkende, samt utjevning av rammebetingelsene for private og nærings-kunder. Samarbeid med andre avfallsselskaper og nabokommuner, først og fremst ombetalingsordninger og åpningstider er viktig for å sikre at omkostningene rundt avfalls-håndteringen ligger i avfallets opprinnelseskommune. Innføring av kundekort, kuponger ellerlignende kan begrense antallet snikere fra næringslivet og andre kommuner. Det anbefales ågjøre egne konsekvensutredninger før slike systemer innføres.

- 3 -

Forskrift om opplysninger om bygg og anleggsavfall kan begrense problemet med hånd-verkere som forsøker å sniklevere avfall til gjenvinningsstasjoner.

TilgjengelighetNærhet til gjenvinningsstasjonen er viktig for brukerne. Hva som anses som akseptabelavstand varierer fra sted til sted. Generelt har innbyggere i byer høyere krav til nærhet enninnbyggere på landet. Henteordninger for grovavfall eller mobile gjenvinningsstasjoner kanvære et alternativ for å gi innbyggere bosatt langt unna nærmeste gjenvinningsstasjon ettilfredsstillende tilbud.

En gjenvinningsstasjon bør ha åpningstider som er enkle å huske. Videre bør husholdningeneha mulighet til å levere avfall etter normal arbeidstid og / eller lørdager. Stasjoner som ikke eråpne hver ukedag bør prioritere å holde åpent mandager, mens fredager kan nedprioriteres.Videre bør det prioriteres å holde åpent på ettermiddager / kvelder fremfor å åpne tidlig ommorgenen. Søndagsåpne stasjoner er et populært tilbud i Danmark og Sverige. Det er allikevelingenting som tyder på at dette er noe som etterspørres i Norge. Arbeidsmiljøloven leggerogså begrensinger for hvorvidt det kan jobbes på søndager.

Driftspersonalet på gjenvinningsstasjonene er avfallsselskapets viktigste ansikt og stemmeutad. Deres evne til å yte service og behandle kunder er svært viktig i forhold til bådekvaliteten på sorteringen og selskapets anseelse blant befolkningen. Fokus på kundekontakt,veiledning og kontroll gir reinere utsorterte fraksjoner, mindre restavfall, bedre kontroll medinnlevert farlig avfall og kan bidra til å øke andelen som går til ombruk. Et kundeorientertpersonale vil også være en viktig informasjonskanal om avfallshåndtering. For å få tilfredsekunder, god sortering og mindre forsøpling er det også viktig at gjenvinningsstasjonen ogområdet rundt er ryddig og fint.

Bemanningskrav varierer i løpet av dagen og året. Fleksibilitet i forhold til andre oppgaver fordriftspersonalet er derfor viktig. Det anbefales ikke å la stasjoner være ubemannet i roligeperioder da dette gjerne fører til mye ekstra arbeid med opprydning.

Det anbefales å ha en minimum bemanning på to personer på gjenvinningsstasjonene. Dettevil bidra til å forbedre sorteringen, skape sikrere arbeidsplasser i forhold til konflikter ogtrusler og gi avfallsselskapet bedre mulighet til å spre viktig informasjon om avfalls-håndteringen.

Det bør fokuseres på å skape en yrkesstolthet rundt det å jobbe en på gjenvinningsstasjon.Driftspersonalet bør involveres når nye regler eller rutiner vurderes innført. Studieturer tilandre avfallsanlegg kan motivere driftspersonalet og gi dem nyttig kunnskap til å svare påbesøkendes spørsmål om avfallets videre håndtering.

Generelt blant befolkningen ser det ut til å være noe manglende kunnskap om hva som kanleveres, når det kan leveres og hvor mye det koster å levere det. Det bør derfor satses påinformasjon om gjenvinningsstasjonens tilbud, helst i eget informasjonsskriv eller brosjyre.På selve gjenvinningsstasjonen bør driftspersonellet være aktive i forhold til å spreinformasjon.

Informasjon om gjenvinningsstasjonen og avfallets videre håndtering må være lik i heleselskapet. En åpen og ærlig dialog med befolkningen og presse er viktig. Via studiebesøk fra

- 4 -

skoler ol. blir gjenvinningsstasjonen en informasjonssentral for spredning av kunnskap omavfall og gjenvinning

FinansieringMyndighetene stiller kommunene fritt i finansieringsform av gjenvinningsstasjonene. Bådefinansiering gjennom avfallsgebyret og brukerbetaling er aktuelle alternativer. Det skalimidlertid lages egne betalingsregulativer for næringslivet.

Grove vurderinger viser at transport og behandling av avfallet er den dominerende kostnads-faktoren ved drift av gjenvinningsstasjonen. Den sterke økningen i levert avfall de siste årenebør gi grunn for eierne til å gjøre en nærmere analyse av kostnadene og vurdereeffektiviseringstiltak.

Brukerbetaling oppfyller i større grad prinsippet om at "forurenser skal betale" enn gratislevering (dvs. finansiering over avfallsgebyret). Andre fordeler med brukerbetaling kan værebedre kostnadsriktighet, bedre trafikkavvikling og bedre kontroll overfor næringslivet. Muligeulemper med brukerbetaling er bl.a. faren for økt forsøpling og økte administrasjons-kostnader. Ulempene anses likevel ikke som såpass betydelige at brukerbetaling ikke børinnføres.

Flere systemer for brukerbetaling er vurdert, bl.a. betaling per besøk, etter levert mengde,etter levert mengde restavfall og type fremkomstmiddel. Systemet med betaling ettermengden restavfall vurderes som mest treffsikker i forhold til prinsippet om at "forurenserbetaler", men valg av metode må vurderes nærmere ut fra lokale forhold.

Det er hentet praktiske erfaringer med brukerbetaling fra 5 steder her til lands. På et par avstedene var det sterke diskusjoner innledningsvis, men felles for alle er at erfaringene totaltsett er positive.

Ved brukerbetaling vil eierne av stasjonen mer aktivt bli oppmuntret til å gi et best muligtilbud, siden inntektene øker med antall besøk. Et godt tilbud er også viktig sidengjenvinningsstasjonene ofte er det eneste kontaktpunktet mellom eier og kunde.

SikkerhetEE-avfall og andre fraksjoner som er populære for innbruddstyver bør låses inne i containere /lager eller lignende. Dersom hengelåser ikke er tilstrekkelig finnes det containerlåser påmarkedet som er svært vanskelige å bryte opp. En annen mulighet er å sperre containere med”verdifulle fraksjoner” inne med andre containere. Det anbefales ikke å bruke kjøretøyer for åsperre inne containere.

Fast vakthold på plassen i stengetiden kan være effektivt, men er svært kostbart. Ambulerendevakthold er billigere, men er ofte lette å oppdage og stikke av fra for innbruddstyver.Nattvakter på noen (uregelmessige) netter kan være mer effektivt.

Overvåkning med kameraer kan forebyggende innbrudd, men bør i følge Datatilsynet alltidvære siste utvei for å løse et problem. Dersom kameraovervåking skal være effektivt bør detsikres en effektiv oppfølging når inntrengere oppdages.

Noen gjenvinningsstasjoner har problemer med innbrudd utført av personer fra fattigere delerav verden. I slike tilfeller kan samarbeid og dialog med ledelse på asylmottak,

- 5 -

havnemyndigheter og lignende være et effektivt tiltak.

Uorganisert plukking av gjenstander levert inn til gjenvinningsstasjoner bør ikke tillates,verken for ansatte eller besøkende. For å forebygge dette kan byttetorg eller utsalg av brukteprodukter være et mulig tiltak. Ved et utsalg av brukte effekter bør kommunens eller avfalls-selskapets eventuelle erstatningsansvar og ansvar i forhold til kjøpslovgivningen avklares.

Mottak av farlig avfall bør ikke overlates til kundene selv. Levering over disk eller andreformer for oppfølging av kunder med farlig avfall vil:− Forbedre kontrollen med hva som tas imot− Forbedre kontrollen med at avfallet er forsvarlig emballert og merket− Redusere problemer med snikere fra næringslivet− Forenkle arbeidet med journalføring− Sikre at lageret er utilgjengelig for barn og andre uvedkommende− Sikre at krav om avfall som ikke kan lagres sammen overholdes

- 6 -

2. INTRODUKSJON

2.1. MålsetningerRapporten er en evaluering av gjenvinningsstasjoner med fokus på brukere, tilgjengelighet,finansiering og sikkerhet. Rapporten gjennomgår en rekke erfaringer ved drift og utvikling avgjenvinningsstasjoner. Rapporten inneholder anbefalinger om videre utvikling avgjenvinningsstasjonen som en del av husholdningsrenovasjonen i kommunene.

2.2. DeltagereProsjektet er gjennomført av Norsas AS på oppdrag fra Norsk renholdsverks-forening (NRF).Prosjektet startet 4. mai og avsluttes med overlevering av denne rapporten 22. oktober 2004.

Prosjektet har vært ledet av Olav Rønningen, Norsas AS. Reidar Seim, Interconsult ASA harvært prosjektmedarbeider. Arbeidet har blitt fulgt av en styringsgruppe bestående av:

• Ingrid Hitland, BIR• Kjell Egil Hollund, SIM• Lise Kolberg, Oslo kommune, Renovasjonsetaten• Terje Ruud Karlsen, SØIR• Anne Berit Steinseth, Skien kommune• Geir Schefte, Plastretur AS• Per Lenborg, ROAF• Håkon Jentoft, NRF

Norsas AS vil takke styringsgruppen for faglige tilbakemeldinger underveis i arbeidet. En stortakk også til administrasjon og driftspersonell ved de gjenvinningsstasjonene som deltok iutvalgsstudien. I tillegg vil vi takke Bo Audelius (Svenska Renhållningsverksföreningen) ogHenning Jørgensen (Reno Sam, Foreningen for fælleskommunale affladsselskaber i Danmark)for svært god service og lærerikt faglig opplegg på studieturen til Sverige og Danmark.

2.3. MetodeProsjektet startet med en studietur til Sverige og Danmark sammen med NRFs arbeidsgruppefor innsamling, sortering og gjenvinning. I Sverige besøkte vi NRFs svenskesøsterorganisasjon Svenska Renhållningsverksföreningen (RVF). Vi fikk også omvisning påto gjenvinningsstasjoner drevet av Sydskånes avfallsaktiebolag (SYSAV). I Danmark besøktevi gjenvinningsstasjoner drevet av de interkommunale avfallsselskapene KARA (i Roskilde)og KAVA (i Slagelse).

Neste steg i arbeidet var litteraturstudier. Det har blitt hentet inn en rekke fagrapporter ogfagartikler, utredninger, brukerundersøkelser og avisartikler fra Norge, Sverige og Danmark.

- 7 -

Siste del av arbeidet har vært utvalgsstudier av tre gjenvinningsstasjoner. Disse vargjenvinningsstasjonen på Pasadalen avfallsanlegg i Porsgrunn, MosandenGjenvinningsstasjon i Trysil og Brobekk Gjenbruksstasjon i Oslo. Disse tre stasjonene blevalgt da de er relativt ulike når det gjelder omland (by/land), størrelse, brukerbetaling ogåpningstider. Gjennomføringen av utvalgsstudien var tredelt:

• Driftspersonellet på gjenvinningsstasjonene ble intervjuet for å kartlegge problemer ogløsninger knyttet til daglig drift.

• Administrasjonen ble intervjuet for å belyse de økonomiske og administrative sidene vedgjenvinningsstasjonen.

• Besøkende ble bedt å svare på et spørreskjema for å kartlegge besøksfrekvens,betalingsvillighet, tilfredshet med åpningstider, service og lignende.

På bakgrunn av kunnskap innhentet fra studieturen, litteratur- og utvalgsstudiene har dennerapporten blitt utarbeidet. Fokus i studiene og i rapporten er brukere, finansiering,tilgjengelighet og sikkerhet på gjenvinningsstasjonene.

Detaljerte resultater fra spørreundersøkelsene på Brobekk (Oslo), Pasadalen (Porsgrunn) ogMosanden (Trysil), samt oppsummeringer av intervjuer på disse gjenvinningsstasjonene ogoppsummering av studieturen til Sverige og Danmark kan fås ved henvendelse til NRF.

2.4. Avgrensinger og definisjonerDet er ikke gjort egne beregninger over hvor store avfallsmengder som tas imot pågjenvinningsstasjoner i Norge. Det er heller ikke innhentet data som gir statistiske oversikterover brukere, finansiering og lignende på nasjonalt nivå. Spørreundersøkelsene som er utførtgir kun et bilde av tilstanden på hver enkelt gjenvinningsstasjon. Antall respondenter i vårespørreundersøkelser er begrenset, resultatene må derfor tolkes med varsomhet.

Det er ikke foretatt en gjennomgang og evaluering av hvordan gjenvinningsstasjoner fysiskkan utformes. Gjenvinningsstasjonenes positive og negative påvirkning av det ytre miljø erheller ikke en del av denne undersøkelsen.

Med gjenvinningsstasjon menes i denne rapporten sentrale betjente avfallsmottak hvorbesøkende selv sorterer sitt avfall i utplasserte containere. Gjenvinningsstasjoner er en servicehvor private husholdninger (og evt. næringsdrivende) tilbys å levere det avfallet som ikkesamles inn som en del av den vanlige kommunale renovasjonen. En del avfallsselskaperbruker betegnelser som gjenbruksstasjon, containerstasjon, miljøsentral og lignende. I dennerapporten brukes begrepet gjenvinningsstasjon eller kortformen stasjon. Der konkretestasjoner omtales brukes egennavnet.

2.5. Rapportens forutsetningerNRF's medlemmer er ulike både i størrelse, struktur og strategi. Denne rapporten gjør derforingen forsøk på å beskrive den perfekte gjenvinningsstasjon.

Ulike avfallsselskaper, kommuner og gjenvinningsstasjoner har ofte ulik fokus. Noenfokuserer på høyest mulig gjenvinningsgrad mens andre fokuserer på billigst mulig drift iforhold til mottatt mengde avfall. I tillegg kan ulike gjenvinningsstasjoner innføre samme

- 8 -

system med ulike intensjoner. For eksempel kan en stasjon innføre bom/vekt for å få på plassrettferdige betalingsløsninger, mens andre gjør det for å påvirke antall besøkende ogstørrelsen på lassene.

Siden ulike kommuner og avfallsselskaper kan ha ulikt fokus og formål med ordningen ogdriften skal man være forsiktige med å kopiere hverandres løsninger, uten å kjenne depolitiske og strukturelle forutsetningene som ligger til grunn. En god måte å drivegjenvinningsstasjon på i Oslo vil ikke nødvendigvis være like god på Utsira. I de følgendekapittel gjennomgår vi de erfaringer som er innhentet gjennom prosjektet, og utfra dettesynliggjøres et sett med interessante løsninger som vi håper er til nytte for NRF's medlemmeri arbeidet med framtidige strategier.

- 9 -

3. BAKGRUNN

3.1. Utvikling og fremtid for gjenvinningsstasjoneneDet finnes ingen nasjonal statistikk som forteller oss hvor mange gjenvinningsstasjoner somfinnes i Norge eller hvor store avfallsmengder som håndteres på disse anleggene. Detnærmeste vi kommer er et data fra Statistisk sentralbyrå sin KOSTRA database. Denne viserat det kun er 36 kommuner som ikke tilbyr betjente gjenvinningsstasjoner for noen avfalls-fraksjoner. De resterende 398 kommunene har rapportert at de har betjente gjenvinnings-stasjoner for en eller flere fraksjoner. Selv om datagrunnlaget er tynt er det allikevel klart atavfallspolitikken som er ført de siste tiårene, med fokus på økt material- og energigjenvinningav avfallet, har ført til en stor utbredelse av gjenvinningsstasjoner.

De fleste gjenvinningsstasjonene har i dag et stort antall besøkende årlig og det sorteres imange ulike fraksjoner. Erfaringer fra dette prosjektet viser at stasjonene er et populært tilbudog at både antall brukere og mengdene avfall som håndteres på gjenvinningsstasjonene erstadig økende. Allikevel finnes det et klart forbedringspotensial for de fleste stasjoner. I enlandsomfattende undersøkelse utført av Sentio i 2004 ble befolkningens tilfredshet medrenovasjonsordningene belyst. På en skala fra 0 (svært misfornøyd) til 100 (svært fornøyd)fikk gjenvinningsstasjonene en score på 68,5. Til sammenligning fikk renovatørene en scorepå 79,4 for sitt arbeid (Sentio 2004).

Rammebetingelsene knyttet til avfallshåndtering er i stadig endring og en rekke slikeendringer har hatt en direkte innvirkning på gjenvinningsstasjonene. Når impregnert trevirkeble definert som farlig avfall måtte gjenvinningsstasjonene finne løsninger for å sortere utfraksjonen separat og håndtere den økte trafikken denne endringen medførte på stasjonen.Fokuset på PCB-holdige isolerglassvinduer er et annet eksempel på at gjenvinningsstasjonerhar hatt behov for å finne nye sorteringsløsninger og gi sitt personell god opplæring slik atdette avfallet håndteres riktig.

Endringene i forurensningslovens definisjoner av 1. juli 2004 medførte at en del av avfalletsom tidligere ble definert som forbruksavfall, og som i mange kommuner var inkludert i dekommunale renovasjonsordningene, har blitt definert som næringsavfall. Analyser viser atlovendringen vil føre til at opp til 600.000 tonn avfall, som var å anse som forbruksavfall, vilomfattes av det nye begrepet næringsavfall (SFT 2004). Denne endringen kan føre til at en delnæringsdrivende tar hånd om sin egen avfallshåndtering og ønsker å levere avfallet pågjenvinningsstasjoner. Undersøkelser som er gjort i dette prosjektet tyder ikke på at det harvært noen stor pågang av næringskunder etter fristillingen, men en viss økning er registrert inoen tilfeller.

Ser vi fremover vil nye endringer i rammebetingelsene gi gjenvinningsstasjonene nyeutfordringer som må håndteres på en god måte. Et fremtidig forbud mot deponering biologisknedbrytbart avfall vil kunne føre til at mer papir-, tekstil- og treavfall finner veien tilgjenvinningsstasjonene. En innføring av obligatoriske miljøsaneringsplaner og avfallsplaner ikommunal byggesaksbehandling er en annen endring som kan føre til at avfallsmengdenelevert på gjenvinningsstasjonene kan øke.

- 10 -

Hageavfall på Brobekk Gjenbruksstasjon, Oslo.

I kommuner som innfører lokal forskrift om åpenbrenning og brenning av avfall i småovner begrensesinnbyggernes mulighet til å brenne hageavfall,trevirke og lignende. En innføring av denneforskriften vil sannsynligvis føre til økte avfalls-mengder til gjenvinningsstasjonene. Mindreboligtomter og fortetting av byggefelter fører sann-synligvis til at færre har muligheter til å komposterehageavfall på egen tomt. Dette er også en faktor somtaler for at mengdene avfall som leveres pågjenvinningsstasjonene vil fortsette å øke.

Både i norsk og internasjonal avfallspolitikk settes det stadig strengere krav til utsortering avavfall og kontroll over hva som havner på deponier og i forbrenningsovner. Erfaringer inn-hentet i dette prosjektet viser at bruk av gjenvinningsstasjoner er en effektivt metode å møtedisse endringene på. Gjenvinningsstasjonene er fleksible og dermed velegnede til å ivaretasærskilt behandling av nye materialer og produkter som ønskes utsortert. Hvilke fraksjonersom sorteres ut er dels styrt av mulighetene for avsetning, hvilke alternativer for slutt-behandling som finnes (deponi eller forbrenning) og dels av lovpålagte krav mht. hvilkeavfallstyper kommunen plikter å etablere ordninger for.

En gjenvinningsstasjon er avfallsselskapets og ofte også kommunens viktigste utstillingsvinduovenfor innbyggerne. Kontakten med publikum er god på slike steder og gjenvinnings-stasjonene fungerer dermed som en effektiv kommunikasjonskanal. Det er derfor grunn til åtro at gjenvinningsstasjonene vil fortsette å ha en svært sentral rolle i fremtidens renovasjons-ordninger.

OPPSUMMERING KAPITTEL 3• Avfallspolitikken som er ført de siste tiårene, med fokus på økt material- og

energigjenvinning av avfallet, har ført til en stor utbredelse av gjenvinningsstasjoner.

• Vi mangler statistikk som viser utviklingen i de totale avfallsmengdene håndtert pågjenvinningsstasjonene, men det er allikevel klart at en vesentlig andel avhusholdningenes avfall leveres via gjenvinningsstasjoner. Sannsynligvis vil endrederammebetingelser for avfallshåndtering i fremtiden føre til at mer avfall finner veien tilgjenvinningsstasjonene.

• Gjenvinningsstasjonene er fleksible og dermed velegnede til å takle endringer irammebetingelsene for avfallshåndteringen.

- 11 -

4. BRUKERE

Gjenvinningsstasjonene er vanligvis et tilbud som først og fremst er rettet mot privatehusholdninger, enten i en enkelt kommune eller i flere kommuner der det er opprettetinterkommunale avfallsselskap. Mange gjenvinningsstasjoner er også tilgjengelig fornæringsdrivende, men det er da oftest innført begrensninger i volum eller vekt. I dettekapittelet ser vi på hvem som er brukere av gjenvinningsstasjonene og problemstillingerknyttet til dette.

4.1. Private husholdningerDer det finnes gjenvinningsstasjoner er dette et tilbud som er tilgjengelig for alle private hus-holdninger. Det er allikevel på langt nær alle som bruker tilbudet. På den andre siden er detmange som er svært aktive brukere av gjenvinningsstasjonene.

4.1.1. Sjelden eller aldriDet er gjort flere undersøkelser for å kartlegge hvem som bruker og ikke bruker stasjonene.Tabellen under viser noen resultater fra ulike brukerundersøkelser.

Tabell 1 Utdrag fra brukerundersøkelserReno-Vest2004

SIM2002

BIR2002

Andel som ikke har benyttet gjenvinningsstasjon i løpet avsiste år

35% 27% 38%

Grunner til at gjenvinningsstasjon ikke brukes: - ikke behov / ikke nok avfall 75% 64% 73% - for lang avstand 10% 11% 5%

Disse undersøkelsene viser at rundt 1/3 av husholdningene sjelden eller aldri benytter seg avgjenvinningsstasjonene. Dette understøttes også av en undersøkelse FIAS har gjennomført. Ideres undersøkelse svarte 40% at de bruker gjenvinningsstasjonene sjeldnere enn ett parganger i halvåret og 9% svarte at de aldri brukte gjenvinningsstasjonen.

Den vanligste grunnen til at folk ikke benytter gjenvinningsstasjonen ser ut til å være at deikke har behov. De genererer ikke mer avfall enn det de kan levere i den ordinære hus-holdningsrenovasjonen. Dette er også i tråd med funnene i utvalgsundersøkelsene i detteprosjektet. Samtlige av de besøkende vi intervjuet som var på gjenvinningsstasjonen for førstegang, oppga at grunnen til at de ikke brukte stasjonen oftere var at de ikke hadde behov.

Den nest vanligste grunnen til at folk ikke benytter gjenvinningsstasjonen er avstanden, dettebeskrives nærmere i kapittel 5.1. I de brukerundersøkelsene vi har fått tilgang på i detteprosjektet er det få som oppgir andre faktorer enn manglende behov og avstand som årsakertil at de ikke bruker gjenvinningsstasjonen. Kun noen få prosent nevner faktorer som foreksempel pris, åpningstider, ikke tilgang på bil eller manglende kunnskap om tilbudet.

Ved å se nærmere på brukerundersøkelsene kan vi finne ut mer om husholdningene somsjelden eller aldri benytter seg av stasjonene:

- 12 -

• Andelen som sjelden eller aldri benytter gjenvinningsstasjoner er betydelig større ihusstander med bare en person enn i husstander med flere familiemedlemmer

• Andelen som sjelden eller aldri benytter gjenvinningsstasjoner er høyest i aldersgruppenover 60 år.

Undersøkelser tyder på at bruken av gjenvinningsstasjoner også er avhengig av boform.Erfaringer fra Sverige viser at mengden avfall levert på gjenvinningsstasjonene fra lelighets-beboere og villbeboere er hhv. 60 kg og 120 kg per år og person. (Audelius 2004). I enbrukerundersøkelse BIR har gjennomført fant man også at andelen som bruker gjenvinnings-stasjonen er lavere blant de som bor i leilighet enn de i rekkehus/enebolig (BIR 2002). Isamme undersøkelse fant man at det var en mer utbredt bruk blant innbyggerer i omegns-kommunene enn blant innbyggerne i Bergen.

4.1.2. En gang i blant og storbrukereBrukerundersøkelser studert i dette prosjektet visert at husholdninger som benyttergjenvinningsstasjonen oftest bruker den fra 1 til 3 ganger i løpet av et år. Det er allikevel enrelativt høy andel som bruker stasjonen oftere. Andelen storbrukere, her definert somhusholdninger som bruker gjenvinningsstasjonen mer enn seks ganger i året, ligger ibrukerundersøkelsene i størrelsesområdet 6% og 11% (av alle husholdninger).

Bruksfrekvensen ble også undersøkt i utvalgsstudiene vi gjennomførte i dette prosjektet.Resultatene herfra tyder på at andelen storbrukere er enda høyere. Vi intervjuet totalt 141besøkende til de tre anleggene og spurte om hvor ofte de hadde benyttet gjenvinnings-stasjonen i løpet av det siste året. Resultatene viser at 27% av de spurte hadde brukt stasjonen1 til 3 ganger i løpet av det siste året, mens hele 45% hadde benyttet stasjonen mer enn 6ganger. Tar man høyde for at 1/3 av husholdningene sjelden eller aldri benytter gjenvinnings–stasjonene tyder dette på at andelen storbrukere er rundt 30% av totalt antall husholdninger.

Figur 1 Bruksfrekvens ved gjenvinningsstasjonene på Brobekk (Oslo),Pasadalen (Porsgrunn) og Mosanden (Trysil)

De tre gjenvinningsstasjonene har ulike ordninger for betaling. I Oslo kan husholdningenelevere avfall vederlagsfritt (finansieres over renovasjonsgebyret), i Porsgrunn betaler

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

1 gang 2 til 3 ganger 4 til 6 ganger Mer enn seksganger

Antall besøk i løpet av siste år

And

el

Brobekk, Oslo

Pasadalen, Porsgrunn

Mosanden, Trysil

Alle

- 13 -

Innkjøringen ved Brobekk Gjenbruksstasjon, Oslo.

husholdningene etter volum (kr 50,- for inntil 1m3 og kr 200,- for inntil 2m3) mens i Trysilbetaler husholdningene for restavfall (kr 135,- per m3).

Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom gunstige betalingsordninger og andelenstorbrukere. Av gjenvinningsstasjonene i utvalget er det husholdningskundene ved BrobekkGjenbruksstasjon som har de gunstigste betingelsene. Andelen storbrukere var allikevel lavereved Brobekk enn ved de andre stasjonene.

Ved å se nærmere på brukerundersøkelsene kan vi finne ut mer om husholdningene som erstorbrukere av gjenvinningsstasjonene:

• Andelen storbrukere er størst i husstander med 4 eller flere personer i husstanden

• Andelen storbrukere er høyest i aldersgruppen rundt +/- 30 år.

At noen brukere sjelden eller aldri bruker gjenvinningsstasjonen, mens andre bruker den ofteer en faktor som bør vurderes i forbindelse med finansieringen av gjenvinningsstasjonene.Mer om dette i kapittel 6.

4.2. NæringslivskunderNoen gjenvinningsstasjoner er kun tilgjengelig forhusholdningskunder mens andre også tillater atnæringsdrivende benytter stasjonen. I de sistetilfellene er det vanligvis satt begrensinger på hvorstore mengder som kan leveres. Disse grensene erofte satt for å hindre at kapasiteten på anleggetsprenges. Typiske grenser er maksimalt volum,maksimal vekt, maksimal størrelse på kjøretøy oglignende.

I praksis er det ofte mindre håndverksbedrifter (snekkere, rørleggere, murere osv) og mindrebutikker som er vanlige brukere av gjenvinningsstasjonene.

Fordeling mellom næringskunder og private husholdninger vil være ulik fra stasjon til stasjon.I statistikk gjennomgått i dette prosjektet varierer andelen næringslivskunder fra rundt 2% tilover 25%. Mer om dette under kapittel 4.3 om ”snikere”.

4.2.1. BrukerfrekvensUndersøkelser det danske avfallsselskapet KAVO har utført viser at det finnes mange stor-brukere blant næringslivskundene. Av 738 intervjuede næringslivskunder oppga hele 71% atde hadde brukt gjenvinningsstasjonen minst en gang tidligere i løpet av den siste uken(KAVO 2003). Våre undersøkelser på gjenvinningsstasjonene i Oslo og Trysil viste også atmange næringslivskunder var storbrukere. På gjenvinningsstasjonen i Trysil hadde samtligenæringslivskunder brukt gjenvinningsstasjonen mer enn 6 ganger i løpet av det siste året.Tilsvarende tall for Brobekk var 60%. Næringsdrivende har ikke tilgang til stasjonen iPasadalen.

- 14 -

4.2.2. Mengder og fraksjonerGenerelt ser det ut til at næringslivskunder leverer større mengder avfall per besøk enn privatehusholdninger. Hos KAVO i Danmark var 10-14% av kundene er næringsdrivende, men desto for 17% av avfallet. På SIM (Sunnhordland Interkommunale Miljøverk) sinegjenvinningsstasjoner var i overkant av 25% av kundene næringslivskunder i 2003, men desto for nesten 45% av avfallsmengdene.

Ser vi på fraksjonene næringslivskundene leverer skiller også disse seg noe fra de privatehusholdningene sine fraksjoner. Danske undersøkelser viser at andelen papp, trevirke ogrestavfall er høyere i næringslivskundene sitt avfall enn i husholdningenes. Andelen hage-avfall og EE-avfall var derimot lavere i næringslivskundenes avfall.

I den danske undersøkelsen ”Mindre virksomheders brug af genbrukspladser” (Christensen et.al. 2004) kom man også frem til at næringsdrivende i større grad enn private husholdningerleverer større og mer homogene lass og at disse ofte er sortert på forhånd. Siden de nærings-drivende som benytter gjenvinningsstasjonen ofte er storbrukere er de godt kjent medsorteringsrutinene og trenger derfor mindre veiledning en private og sorterer sjeldnere feil.

4.2.3. Valg av gjenvinningsstasjonEn dansk undersøkelse viser at beliggenheten er den viktigste faktoren for næringsdrivendesvalg av gjenvinningsstasjon. Videre viser studien at bedriftene gjerne kjører til andregjenvinningsstasjoner (i andre kommuner) for å spare penger eller oppnå andre fordeler, mendet forutsetter at det ikke medfører vesentlig mer kjøring. Det er kun i noen få tilfellernæringskunder har brukt andre gjenvinningsstasjoner enn den nærmeste for å slippe betaling/spare penger, men i disse tilfellene har den benyttede gjenvinningsstasjonen ligget på deresnaturlige kjørevei (Christensen et. al. 2004).

4.3. SnikereMed snikere mener vi i denne sammenhengen besøkende som bryter de regler som er satt forå levere avfall på gjenvinningsstasjonen. Under gjennomgås en del ulike typer snikere ogderetter diskuteres en rekke tiltak som kan redusere problemet med snikere.

4.3.1. Snikere fra næringslivetEt problem mange gjenvinningsstasjoner har er næringslivskunder som oppgir at de levereravfall fra sin private husholdning for dermed å kunne levere avfallet gratis eller til redusertpris. Kommunen eller avfallsselskapet tar i slike situasjoner hånd om avfall som avfalls-besitteren ikke har betalt for eller betalt for lite for. Dette er i strid med prinsippet om atforurenseren skal betale. Størrelsen på problemet med snikere fra næringslivet vil variere frastasjon til stasjon. Vi kan allikevel få en antydning på hvor stort problemet er ved å se på hvorstor andel av det totale antall besøkende som er betalende næringslivskunder.

På Brobekk Gjenbruksstasjon i Oslo er det gratis å levere avfall for private husholdninger (fraOslo), mens næringsdrivende betaler kr. 100,- for å levere opp til 2,5 m3. Mengder over dettevolumet henvises til annet mottak og betaling etter vekt. Besøksstatistikken fra Brobekk viserat kun noe over 2% av de besøkende i 2003 var betalende næringslivskunder, resten leverteavfall som private husholdninger. Dette er et svært lavt tall sammenlignet med for eksempelSIM sine gjenvinningsstasjoner i Sunnhordland. Hos SIM var over 25% av de besøkendebetalende næringskunder i 2003. Hos SIM er prisen for å levere avfall i liten bil/henger kr.

- 15 -

75,- for private husholdninger og kr. 180,- for næringsdrivende. Prisen for varebil/stor hengerer kr. 175,- for private og kr. 350,- for næringsdrivende.

En del av grunnen til den store differansen er nok reelle forskjeller i brukergrupper. Altså atdet er relativt flere næringsdrivende som bruker SIM sine gjenvinningsstasjoner enn BrobekkGjenbruksstasjon. Allikevel ligger nok mye av forklaringen i at flere næringslivskunder snikerpå Brobekk enn hos SIM.

Den økonomiske gevinsten som ligger i å snike er ikke høyere på Brobekk enn hos SIM.Muligens ligger det allikevel en psykologisk faktor i at dersom man sniker på Brobekk såslipper man å betale noe som helst, mens man hos SIM må betale noe uansett. Den viktigsteårsaken til ulikhetene er nok allikevel at forholdene mye mindre på SIM enn på Brobekk. SIMhar årlig rundt 20.000 besøk til sine gjenvinningsstasjoner mot nærmere 240.000 besøk vedBrobekk. Mindre og mer gjennomsiktige forhold gjør det vanskeligere å snike.

Danske undersøkelser viser at flere næringskunder utgir seg for å være private der det ermulig å spare penger. Besøksfrekvensen for næringsdrivende er generelt lavere dergjenvinningsstasjonen tar betalt for næring men ikke fra private husholdninger (Christensenet. al. 2004)

Hos det danske avfallsselskapet KAVO har næringsdrivende tilgang til gjenvinnings-stasjonene på samme vilkår som private husholdninger. Der betaler verken private ellernæringskunder for å levere avfall og sistnevnte har dermed ingen incitament for å snike. HosKAVO viser undersøkelser at 10-14% av de besøkende var næringskunder i 2003 og at dissesto for 17% av avfallsmengdene (KAVO 2003).

Endringene i forurensningslovens definisjoner av 1. juli 2004 kan føre til at en del nærings-drivende tar hånd om sin avfallshåndtering selv og ønsker å levere avfallet på gjenvinnings-stasjoner. Vi har i våre undersøkelser ikke sett at det har vært noen stor pågang avnæringskunder etter fristillingen, men en viss økning er registrert i noen tilfeller. Fristillingenkan føre til at man får et økende antall næringskunder som forsøker å utgi seg for å væreprivatkunder.

Som tidligere nevnt vil andelen næringskunder varierer fra stasjon til stasjon. Ergjenvinningsstasjonen tilgjengelig for næringslivskunder kan man allikevel grovt sett regnemed en andel mellom 10% og 30%. Dersom andelen er mye lavere enn dette kan det tyde påat man har en del snikere fra næringslivet.

4.3.2. Snikere fra andre kommunerDe fleste gjenvinningsstasjoner er et tilbud rettet mot innbyggere i en eller flere bestemtekommuner. I noen tilfeller kan en gjenvinningsstasjon få så mange besøkende fra andrekommuner at det blir et problem både i forhold til fordelingen av kostnader (subsidiering avandre kommuners avfall) og i forhold til kapasiteten på anlegget.

Grunnen til at en del velger å levere sitt avfall i ”feil kommune” kan være at gjenvinnings-stasjonen i nabokommunen ligger nærmere der man bor, at den ligger på veg til jobben eller atden fysisk sett er enklere for kunden å bruke. De vanligste grunnene ser allikevel ut til å væreulike åpningstider, priser eller regler for levering av restavfall.

- 16 -

Dersom en gjenvinningsstasjon har vide åpningstider på kvelder og/eller i helgene vil dettekunne trekke til seg besøkende fra folk bosatt i nærliggende kommuner hvor tilbudet erdårligere. Det samme ser ut til å være tilfellet med betalingsløsninger. En gjenvinningsstasjonsom tar imot avfall gratis eller til en vesentlig lavere pris enn gjenvinningsstasjoner i nær-liggende kommuner vil kunne få mange besøk fra andre kommuner.

På Brobekk Gjenbruksstasjon i Oslo anses det som et problem at innbyggere i andrekommuner benytter stasjonen. Besøkende som egentlig skulle ha brukt gjenvinnings-stasjonene til ROAF, Follo REN eller Isi Avfallsanlegg i Bærum sparer i størrelsesområde kr.0,- til kr. 400,- på å levere sitt avfall på Brobekk Gjenbruksstasjon avhengig av mengde ogsorteringsgrad. Åpningstidene varierer også, men ingen av de omkringliggende gjenvinnings-stasjonene har like vide åpningstider som Brobekk Gjenbruksstasjon (totalt 63 timer/uke ogåpent hver 5,5 timer hver lørdag). I følge de ansatte på Brobekk er det vanskelig å anslå hvorstort andel av de besøkende som kommer fra andre kommuner, men erfaringsmessig erproblemet størst på lørdager.

Et annet eksempel finner man på Grinda gjenvinningsstasjon i Larvik hvor besøkendekommer fra Sandefjord for å kaste restavfall. Grunnen er at stasjonen i Sandefjord ikke tarimot mer en to sekker med restavfall, mens Larvik ikke har noen slike begrensninger. Dettemedfører at så mye som anslagsvis 20 prosent av kundene i Larvik kommer fra Sandefjord –noe som påfører Larvik betydelig ekstra kostnader (NRK Vestfold, 2004-09-09).

4.3.3. Snikere som leverer uønskede fraksjonerEn siste type snikere er besøkende som leverer fraksjoner som gjenvinningsstasjonen ikke tari mot, for eksempel våtorganisk avfall og eksplosiver.

I forbindelse med definisjonsendringene i forurensingsloven har det vært uttrykt bekymringfor at mindre matbutikker ol. vil prøve å levere sitt avfall, inkludert det våtorganiske, tilgjenvinningsstasjonene. I våre undersøkelser har vi ikke funnet tegn på at endringen harmedført mer våtorganisk avfall på gjenvinningsstasjonene, men vi kan allikevel ikke se bortfra at dette kan bli et problem på gjenvinningsstasjonene i fremtiden.

En annen problemstilling er mottak av husholdningenes restavfall (avfall som skulle værthåndtert i ordinær husholdningsrenovasjon). Husholdningene kan i mange kommunerredusere sitt renovasjonsgebyr ved å velge mindre avfallsdunker, lavere hentefrekvens ellerlignende. Dersom gjenvinningsstasjonene kan brukes vederlagsfritt kan dette føre til at noenhusholdninger velger den rimeligste renovasjonsavgiften og leverer overskytende restavfallgratis på gjenvinningsstasjonen.

I Kristiansand henger husholdningenes renovasjonsgebyr sammen med hvor ofte de fårrestavfallsdunken tømt, mens gjenvinningsstasjonene kan benyttes vederlagsfritt (av hus-holdningene). Husholdningene har dermed en økonomisk motivasjonen for å levere restavfallpå gjenvinningsstasjonen. Allikevel ser det ikke ut til at innføringen av dette gebyrssystemethar ført til merkbart mer restavfall på gjenvinningsstasjonene (Rossland, 2004). En kanallikevel ikke utelukke at dette er eller kan bli et problem for andre gjenvinningsstasjoner.

Snikere med uønskede fraksjoner kan også være kunder som oppgir at de kun har fraksjonersom er gratis å levere (for eksempel hageavfall eller EE-avfall) mens de i realiteten også harmed seg andre fraksjoner. Næringslivskunder som leverer farlig avfall på mottak for privatehusholdninger faller også inn under denne kategorien.

- 17 -

Brobekk Gjenbruksstasjon, Oslo.

Årsakene til denne typen regelbrudd kan være manglende kunnskap om hva man har lov til ålevere, økonomisk motivasjon eller skjødesløshet/lathet.

4.4. Tiltak mot snikereSnikere fra andre kommuner og næringsdrivende som utgir seg for å være privatkunder vilvanligvis ikke være et stort problem i mindre og gjennomsiktige kommuner. I større tettstederog i byer kan allikevel problemet være omfattende.

Å lage regler for bruk av gjenvinningsstasjonen og rutiner for driftspersonell kan være etvanskelig puslespill. På den ene side har mange gjenvinningsstasjoner behov for økt kontrollmed hvem som bruker stasjonene og hva som leveres. På den andre siden bør ikke et besøk påen gjenvinningsstasjon gi assosiasjoner til kontrollen ved en grenseovergang hvorlegitimasjon, lange køer og treghet er altoverveiende opplevelser (Etterup 2004).

Under gjennomgås en rekke tiltak som kan settes inn for å redusere eventuelle problem medsnikere. Husk allikevel at det vanskelig kan lages et 100% vanntett system uten å forringekvaliteten på tilbudet.

4.4.1. InformasjonDet første tiltaket som bør gjennomføres er å informere de besøkende om hvem som hartilgang til gjenvinningsstasjonen (husholdning, næring, bostedskommune(r)), hvilkebegrensinger som gjelder (mengder), hvilke fraksjoner som mottas og hvilke som ikke mottas.

Denne informasjonen bør det være mulig å finne fleresteder, for eksempel i informasjonsmateriell frakommunen/avfallsselskapet, på Internett, på Gule Siderosv. Det viktigste er allikevel at det er tydelig informertom dette på skilter ved innkjøringen til gjenvinnings-stasjonen. En del besøkende er ikke klar over hvilkeregler som gjelder for å bruke gjenvinningsstasjonen og”sniker” uten å være klar over det. En klar skilting gir debesøkende informasjon om hva de kan og ikke kan gjøre- samtidig som den indikerer at brudd på reglene kan fåkonsekvenser.

4.4.2. Kontakt med kundenDen neste tiltaket er å systematisk spørre hver enkelt besøkende om det er avfall fra nærings-virksomhet eller privat husholdning som leveres. I de tilfeller man har problemer med flyt avavfall over kommunegrensene kan man også spørre hvor de besøkende kommer fra. Dette eret enkelt tiltak som har effekt. Erfaringer fra BIR viste at betalingen fra næringslivet mange-doblet seg kun ved å gå systematisk inn å spørre samtlige som besøkte stasjonen. Ved å være ipersonlig kontakt med alle som kommer inn på gjenvinningsstasjonen og stille spørsmål såtvinger man eventuelle snikere til å lyve. Psykologisk er det lettere å snike seg inn dersomman ikke behøver å snakke med noen.

I en del tilfeller treffer driftspersonalet på kunder som påstår de er privatkunder, men somleverer avfall som med stor sannsynlighet er fra næringsvirksomhet. Typiske eksempler pådette er håndverkere som leverer byggavfall og bruker biler med firmalogoer, kunder somleverer store mengder papp (fruktkasser og lignende) og lignende. Driftspersonell vi har

- 18 -

snakket med i dette prosjektet mener det ikke er så mye å gjøre dersom håndverkeren påstårhan/hun pusser opp hjemme eller kunden med pappkassene sier han/hun har rydda i kjelleren.

Det finnes ingen enkel løsning på dette problemet, men det kan være viktig at driftspersonaletstiller et ekstra spørsmål eller to i slike situasjoner. Spør for eksempel en ekstra gang omavfallet er fra den besøkendes egen bolig og forklar at avfall fra private hjem hvor denbesøkende har utført en jobb anses som næringsavfall. Det er generelt viktig at drifts-personalet er konsekvente i forhold til denne tolkningen. I mange tilfeller tolkes nok regel-verket til i de næringsdrivendes fordel, men dette kan være med på å så tvil om regelverket.Poenget med å stille noen ekstra spørsmål i tvilstilfeller er at misforståelser kan oppklaressamt at den som evt. sniker møter litt mer ”motstand” enn om han/hun hadde vært ærlig. Deter også viktig å hindre at rykter om at det er ”enkelt å snike” sprer seg.

Erfaringer fra Danmark viser at driftspersonalet på gjenvinningsstasjoner helst vil unngå åopptre som kontrollører og eventuelt irettesette eller bortvise besøkende. At det ikke leggesnok vekt på kontroll og oppfølgning fra driftspersonalets side anses som den viktigstegrunnen til at næringsdrivende slipper unna med å utgi seg for å være private kunder(Christensen et. al. 2004).

En tettere kontroll av kunder som med relativt stor sannsynlighet forsøker å levere nærings-avfall som privatpersoner kan være en belastning for driftspersonalet. Står driftspersonalet forhardt på sitt risikerer man at det oppstår konfliktsituasjoner Serviceinnstilling er en sværtviktig egenskap for personellet på gjenvinningsstasjoner, noe som omtales i kapittel 5.3.1.Allikevel er det viktig at driftspersonell som tar imot kunder i port el. har autoritet nok til åsnakke til de besøkende og ro nok til å gjøre dette uten at det oppstår konflikter.

4.4.3. Oppfølging og oversiktlige forholdNår kunder kommer inn på gjenvinningsstasjonen kan det være fornuftig å spørre denbesøkende hva slags avfall som skal leveres samt å ta en rask visuell kontroll av lasset. Dettekan hindre at uønskede fraksjoner kommer inn på gjenvinningsstasjonen og begrensenæringskunders mulighet til å sniklevere farlig avfall (på gjenvinningsstasjonen som ikke tarimot farlig avfall fra næringskunder). Vi anbefaler også at det fra tid til annen tas stikkprøverav lassene avfallet for å unngå at det snikes inn uønskede fraksjoner.

Farlig avfall er en fraksjon som ofte er kostbar å levere for næringsdrivende. Den økonomiskegevinsten ved å sniklevere denne fraksjonen er derfor større enn for andre fraksjoner. Ved åbemanne mottak for farlig avfall vil man kunne redusere dette problemet. På storegjenvinningsstasjoner kan mottaket for farlig avfall bemannes mer eller mindre på fulltid. Påmindre stasjoner kan samtlige besøkende spørres om de har med farlig avfall. De som har detbør da følges til mottaket for farlig avfall og gis veiledning der. Næringsdrivende leverergjerne farlig avfallsfraksjoner som skiller seg ut fra typiske ”husholdningsfraksjoner”. Dettevil lettere bli oppdaget dersom driftspersonalet følger opp leveringen av farlig avfall spesielt.

Bemanning av mottak for farlig avfall er også relevant for sikkerheten på stasjonen, noe somomtales i kapittel 7.3.

Et annet tiltak som kan gjennomføres for å bedre kontrollen med fraksjonene som mottas er åkreve at avfall ikke leveres i sorte sekker, evt. at sorte sekker splittes opp før levering. I tilleggtil å få bedre kontroll at uønskede fraksjoner ikke mottas (som for eksempel våtorganiskavfall) kan et krav om gjennomsiktige sekker være med på å øke gjenvinningsgraden og

- 19 -

kvaliteten på sorterte fraksjoner. Flere gjenvinningsstasjoner i Danmark nekter sine kunder ålevere avfall i sorte sekker. Dersom man vil gjennomføre dette tiltaket er det svært viktig åinformere godt om innskjerpelsen av reglene på forhånd. Det kan også være lurt å tilbybesøkende en rull med gjennomsiktige sekker slik at regelen kan overholdes ”neste gang”.

For å forhindre at uønskede fraksjoner leveres er også den fysiske utformingen avgjenvinningsstasjonen viktig. Oversiktlige forhold er viktig for at driftspersonellet skal ha godoversikt over hva som skjer på stasjonen. En god fysisk utforming av stasjonen vil gi bedrekontroll over evt. sniklevering av uønskede fraksjoner og sniklevering av fraksjoner som ikkegratis å levere.

4.4.4. Utjevning av rammebetingelser for private og næringskunderNår næringsdrivende utgir seg for å være privatkunder ligger motivasjonen i de fleste tilfelleri at de ønsker å spare penger. Uten at det er undersøkt spesifikt i dette prosjektet er det rimeligå anta at dette problemet vil være større dess større prisdifferansen mellom private ognæringskunder er.

For å redusere problemet er det viktig at prisdifferansen mellom private og næringsdrivendeikke er for stor. Særlig i de tilfeller hvor private kan levere gratis, mens næringskunder måbetale virker det som at problemet er størst. Dersom begge kundegrupper uansett må betalenoe og prisdifferansen ikke oppleves som urimelig stor er det grunn til å tro at problemet kanreduseres. Mer om brukerbetaling i kapittel 6.

4.4.5. Samarbeid med andre nabokommuner og -avfallsselskapDet er mange måter å organisere gjenvinningsstasjoner på. De ulike formene er gjerne følgerav opplandsstruktur, økonomi og politiske prioriteringer. Ulike kommuner og avfallsselskaperhar ulike ambisjoner når det gjelder for eksempel hvilket servicenivå man vil ha ovenfor inn-byggerne og næringsliv samt miljøpolitiske mål. Dessuten er praktiske forhold som infra-struktur og næringsstruktur med på å legge rammer for avfallshåndteringen (Christensen et al.2004). I tillegg utgjør gjenvinningsstasjoner ett element som må ses i sammenheng med denøvrige avfallshåndteringen i en kommune eller i et avfallsselskap (innsamlingsordninger,kildesortering, returpunkt og så videre).

Det kan diskuteres om det er fornuftig at rammebetingelsene for innbyggernes og nærings-drivendes bruk av gjenvinningsstasjoner er så ulike som de er kommunene og avfalls-selskapene imellom. Dette gjelder for eksempel regler for hvem som har lov til å brukestasjonen, betalingsforhold, åpningstider og sorteringskrav. Særlig i de tettest befolkedeområdene (storbyer og omland) bør regelverket og rammebetingelsene harmoniseres om manvil forhindre at reglene brytes og sikre at omkostningene rundt den videre avfallshåndteringenligger i avfallets opprinnelseskommune (Christensen et al. 2004).

De besøkendes oppfatning av en gjenvinningsstasjons regelverk forverres ofte dersom ennabokommunene har mer lempelige krav, lavere priser og bedre åpningstider på sin(e)gjenvinningsstasjon(er). Kommuner og avfallsselskaper bør derfor forholde seg til problem-stillingen med brukere fra andre kommuner og så langt som mulig samarbeide om fellesløsningsmodeller. Siden organiseringen av gjenvinningsstasjonene har mange bakenfor-liggende årsaker kan en fullstendig harmonisering av rammebetingelsene kommunene ogavfallsselskapene i mellom kan være vanskelig å gjennomføre. Det er allikevel viktig at mangår i dialog dersom man har problemer med snikere fra andre kommuner. Våre undersøkelsertyder på at det først og fremst er en harmonisering av betalingsforhold, regler for levering av

- 20 -

restavfall og åpningstider (spesielt på lørdager) man bør fokusere på. I forhold til prissettingenmot næringslivet er prissamarbeid ulovlig iflg. Konkurranseloven.

4.4.6. Kundekort, kuponger og lignendeFor å skille mellom ulike kundegrupper (næring og private) samt opprinnelseskommune kandet innføres ulike former for kundekort, kuponger og lignende. Kortet fungerer som et bevispå at innehaver er en privatkunde fra riktig kommune. I kortet eller kupongen kan man leggeinn en begrensning på antall gratis eller subsidierte besøk årlig. Besøk ut over dette antalletbelastes med høyere gebyr. Næringskunder kan i prinsippet komme til å bruke sitt private kortfor å levere avfall fra den virksomheten de driver, men legges det et tak på antall besøk vildenne muligheten begrenses kraftig.

Kundekort eller klippekort vil bidra til at totalt antall besøk på stasjonen reduseres. Delvisfordi innbyggere fra andre kommuner ikke vil ha mulighet til å benytte stasjonen og delvisfordi besøkende leverer større lass per besøk. I Horsens i Danmark ble en ordning med klippe-kort innført i 1996. Hver husstand fikk 8 klipp årlig. Dette førte til at antall besøk falt fra269.000 i 1995 til 124.000 i 1996. I 2003 var antallet oppe i 219.000 (Horsens Folkeblad –2004-09-20).

En begrensing i antall gratis eller subsidierte besøk vil kunne gi en mer rettferdig fordeling avkostnader mellom storbrukere og de som sjelden bruker stasjonen.

En innføring av kundekort krever en del administrasjon både i forbindelse med utlevering tilalle privatkunder og i forbindelse med driftspersonellets oppgaver.

En løsning i forhold til å distribuere kortene er å sende dem ut til husholdningene sammenmed renovasjonsavgiften. Et problem her vil være kunder i borettslag som betaler sinrenovasjonsavgift via borettslagets husleie. Disse må enten få sine kort via borettslagets styreeller så må adresser skaffes fra borettslagene eller posten.

Dersom det innføres et digitalt registreringssystem må stasjonen utstyres med leseutstyr ogdatasystemer. Tekniske systemer kan være vanskelig for kundene å forstå. Det er derforsannsynlig at driftspersonalet må bruke en del tid på å rettlede kundene. Innføres det manuellesystemer (klippekort eller lignende) vil dette også kreve en del ekstra innsats i porten. Detteunderstrekes også i danske undersøkelser. I følge Petersen et. al. (2004) får driftspersonaletmindre fokus på veiledning av kundene når tekniske og manuelle systemer for adgangs-kontroll innføres. Dette begrenser kundekontakten og reduserer kvaliteten på sorteringen. Eninnføring av slike systemer kan også føre til en del mer administrasjon og byråkrati forkommuner og avfallsselskaper (Christiansen 2002).

Vi har i dette prosjektet ikke gått i dybden på fordeler og ulemper rundt bruken av kundekort,kuponger og lignende. De kommuner og avfallsselskaper som vurderer å innføre slikesystemer anbefales å gjøre egne utredninger om hvilke kostnader og konsekvenser dette kanfå for kunder, driftspersonell og administrasjon.

4.4.7. Nekte mottak av næringsavfallI noen tilfeller kan problemet med snikere (enten av innbyggere fra andre kommuner ellernæringskunder som oppgir at de er private) bli så stort at gjenvinningsstasjonen får problemermed kapasiteten. I slike tilfeller kan det være aktuelt for kommunene å benytte anledning til ånekte mottak av alt næringsavfall. Dette tiltaket reduserer antageligvis ikke problemet med

- 21 -

snikere i seg selv, men kan redusere trafikken på stasjonen og dermed gi driftspersonalet mertid til å følge opp eventuelle snikere. Det anbefales allikevel å forsøke andre tiltak fremfor ånekte næringskunder tilgang til gjenvinningsstasjonen.

4.4.8. Andre tiltakI kommuner som innfører forskrift om opplysninger om bygg og anleggsavfall skal det isøknadspliktige byggesaker over en gitt størrelse lages en avfallsplan hvor bl.a. planlagtdisponering av avfallet angis. Denne planen plikter tiltakshaver å overholde og på forespørselskal han/hun kunne dokumentere faktisk disponering av BA-avfallet og eventuelle avvik.

Denne forskriften kan være med på å redusere problemet med snikere på gjenvinnings-stasjoner. En håndverker som har levert avfall fra et slikt byggeprosjekt på gjenvinnings-stasjon, under påskudd av å være privatkunde, vil få problemer dersom han/hun senere blirbedt om å dokumentere at avfallshåndteringen har vært i tråd med avfallsplanen.

I SFTs forslag til strategi for nedbrytbart avfall er et av de foreslåtte tiltakene å gjøreordningen med avfallsplaner i kommunal byggesaksbehandling obligatorisk i alle kommuner.Dersom dette går igjennom, og kommunene bruker ressurser på å følge opp regelverket, vilmange håndverkere ha behov for å dokumentere sin avfallshåndtering (via kvitteringer,veiesedler eller lignende). Forskriften vil dermed kunne føre til at færre håndverkere forsøkerå sniklevere avfall til gjenvinningsstasjoner.

OPPSUMMERING KAPITTEL 4• Rundt 1/3 av husholdningene benytter seg sjelden eller aldri av gjenvinningsstasjonene.

• Andelen som sjelden eller aldri benytter gjenvinningsstasjoner er størst i husstandermed en person og i aldersgruppen over 60 år.

• Andelen storbrukere ser ut til å være høy. 45% av de besøkende i våre undersøkelseroppga at de hadde brukt gjenvinningsstasjonen mer en 6 ganger i løpet av det siste året.Tar man høyde for at 1/3 av husholdningene sjelden eller aldri benytter gjenvinnings-stasjonen tyder dette på at andelen storbrukere er rundt 30% av det totale antall hus-holdninger.

• Andelen storbrukere er størst i husstander med 4 eller flere personer i husstanden og ialdersgruppen rundt +/- 30 år.

• Andelen næringslivskunder på gjenvinningsstasjonene varierer. Generelt ser det ut tilat andelen storbrukere blant næringslivskundene er høy og at de leverer større mengderavfall per leveranse enn privatkundene. Næringslivskunder leverer gjerne merhomogene fraksjoner og trenger mindre veiledning enn privatkundene

• Næringslivskunder som utgir seg for å være privatkunder er et utbredt problem.Andelen næringskunder varierer, grovt sett kan man regne med en andel mellom 10%og 30%. En mye lavere andel kan tyde på mange snikere fra næringslivet.

(fortsetter)

- 22 -

OPPSUMMERING KAPITTEL 4 (fortsatt)

• Ulike åpningstider og betalingsordninger kan føre til at innbyggere i andre kommunerbenytter gjenvinningsstasjonen. For noen stasjoner kan dette være et problem i forholdtil både subsidiering av andre kommuners avfall og kapasiteten på anlegget.

• For å redusere problemet med snikere er det viktig med god informasjon og personligkontakt med besøkende.

• Utjevning av rammebetingelsene (først og fremst pris) for private og næringskunderkan være et effektivt tiltak for å begrense problemet med næringsdrivende som utgirseg for å være privatkunder.

• For å sikre at omkostningene rundt avfallshåndteringen ligger i avfallets opprinnelses-kommune er det viktig å samarbeide med andre nabokommuner og –avfallsselskaper.Det er først og fremst ulike betalingsordninger og åpningstider som bør harmoniseres.Vær klar over at prissamarbeid vedr. prissettingen mot næringslivet er ulovlig iflg.Konkurranseloven

• Innføring av kundekort, kuponger eller lignende kan begrense antallet snikere franæringslivet og andre kommuner. Det anbefales å gjøre egne konsekvensutredningerfør slike systemer innføres.

• Innføring av forskrift om opplysninger om bygg og anleggsavfall kan begrenseproblemet med håndverkere som forsøker å sniklevere avfall til gjenvinningsstasjoner.

- 23 -

Brobekk Gjenbruksstasjon, Oslo.

5. TILGJENGELIGHET

Kundenes bruk av gjenvinningsstasjonen er avhengig av en rekke faktorer. I tillegg tileventuelle priser for bruk av tjenesten vil faktorer som lokalisering, åpningstider ogbemanning være viktige. I dette kapittelet ser vi nærmere på disse sidene av gjenvinnings-stasjonene. En gjenvinningsstasjonens fysiske utforming og brukervennlighet (nedsenketecontainere, plassering, rekkefølge, kjøremønster osv) er ikke vurdert i dette prosjektet, menvil sett fra brukernes side også være viktige faktorer.

5.1. LokaliseringGjenvinningsstasjoner er ofte lokalisert i forbindelse med deponier eller forbrenningsanlegg.For kommunen eller avfallsselskapet bidrar dette til å holde transportkostnadene nede for flereav fraksjonene. Tilgang og fleksibilitet i forhold til maskiner og mannskap som også brukesandre steder på anlegget er en annen fordel ved en slik lokalisering.

For kundene er lokalisering en av de viktigste faktorene forom de bruker en gjenvinningsstasjon eller ikke. Som nevnt ikapittel 4.1.1 er den vanligste grunnen til at noen husstandersjelden eller aldri bruker gjenvinningsstasjonen at de ikke harbehov. Den nest vanligste grunnen til at folk ikke benyttergjenvinningsstasjonen ser ut til å være avstanden.

Ved etablering av nye gjenvinningsstasjoner er det derforviktig å arbeide frem en god lokalisering. Å finne et egnetområde kan være svært vanskelig da NIMBY–faktoren gjernegjør seg gjeldende (not in my backyard). Alle vil ha kortkjøreavstand til gjenvinningsstasjonen, men ingen vil ha etavfallsanlegg som nabo.

Sett fra brukernes ståsted vil det generelt være ønskelig at gjenvinningsstasjoner etableres sånærme befolkningstyngdepunkter som mulig. Nærhet til hovedutfartsveier og handelssentra erogså positivt. I byer er innbyggerne vant til at de fleste servicetilbud finnes i kort avstand frahjemmet. Kravene til lokalisering av gjenvinningsstasjoner kan dermed være større i byer ennpå landet der folk er vant til lengre avstander. Hva som anses som akseptabel avstand vilvariere. Allikevel vil nok de fleste innbyggere som har opp mot en times kjøretur tilgjenvinningsstasjonen anse at den i praksis ikke er et reellt tilbud for dem.

Danske undersøkelser har også vist at avstand gjenvinningsstasjonen er en viktig faktor.Avfallsselskapet KARA i Roskilde fant i en undersøkelse at besøkende ikke ønsket å kjøreover 10 km for å levere avfall på gjenvinningsstasjonen. Siden vi har mye mer spredtbebyggelse i Norge vil nok de fleste akseptere å kjøre noe lengre her enn i Danmark.

Tilfredshet med kjøreavstanden ble også undersøkt i utvalgsstudiene vi gjennomførte i detteprosjektet. Av de 141 besøkende vi intervjuet på gjenvinningsstasjonene i Oslo, Trysil ogOslo var 90% fornøyd eller svært fornøyd med avstanden de hadde kjørt. Totalt sett var

- 24 -

tilfredsheten med avstanden stor på alle stasjonene. Mest fornøyd var besøkende til Mosandengjenvinningsstasjon i Trysil (100% fornøyd eller svært fornøyd med kjøreavstanden), mensbesøkende til Brobekk Gjenbruksstasjon i Oslo hadde mest å utsette på kjøreavstanden (17%mis- eller mellomfornøyd med kjøreavstanden). Sannsynligvis henger dette sammen med atgjenvinningsstasjonen i Trysil er sentralt plassert (ca. 2 km unna Trysil sentrum) og at inn-byggere i Oslo er mindre vant med avstander enn innbyggere på landet.

Figur 2 Hvor fornøyd er du med kjøreavstanden til gjenvinningsstasjonen?

I Danmark er det relativt vanlig med henteordninger for grovavfall. Ordningene fungererenten som en ringeordning (abonnenten ringer og avtaler henting med avfallsselskap) eller somen ruteinnsamling. Henteordninger har sjelden like god mulighet til å samle inn avfall forgjenbruk og gjenvinning som gjenvinningsstasjonene, da det er vanskelig å håndtere mangefraksjoner om gangen på bilene. Noen løser dette ved at innbyggerne må sette ut en fraksjonom gangen eller ved at flere innsamlingsbiler kjører etter hverandre (Petersen et. al. 2004). Itynt befolkede områder i Norge kan dette være et alternativ som kan gi innbyggere bosattlangt unna nærmeste gjenvinningsstasjon et tilfredsstillende tilbud. Henteordninger kan ogsågis som tilbud til innbyggere som ikke har mulighet til å transportere sitt grovavfall tilgjenvinningsstasjonen selv.

Et annet alternativ i tynt befolkede områder er bruk av mobile gjenvinningsstasjoner. Dissekan fungere slik at det blir oppstilt containere for ulike fraksjoner i en viss periode (en uke, endag eller lignende) og i denne perioden fungere som en vanlig gjenvinningsstasjon. SØIR harbl.a. hatt dette som en forsøksordning. De aktuelle brukerne var svært godt fornøyd, men etslikt tilbud er relativt dyrt, spesielt i forhold til transport.

5.2. ÅpningstiderValg av åpningstider må vurderes på bakgrunn av hvilket servicenivå kommunen elleravfallsselskapet ønsker å legge seg på. Faktorer som antall innbyggere gjenvinningsstasjonenbetjener, næringsstruktur, brukernes behov og økonomi må vurderes. I tillegg ser det ut til atde ansattes ønsker om arbeidstider har innvirkning på de valg som gjøres. Sett fra kundenesståsted kan det nok være ønskelig med videst mulige åpningstider. Kostnadene må allikevelholdes på et akseptabelt nivå. Det er derfor viktig å finne åpningstider som både møter

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

Sværtmisfornøyd

Misfornøyd Verken eller Fornøyd Svært fornøyd

And

el

Brobekk, Oslo

Pasadalen, Porsgrunn

Mosanden, Trysil

- 25 -

kundenes behov på en tilfredsstillende måte og som er innenfor økonomisk fornuftigerammer.

5.2.1. Etterspurte åpningstiderForsøpling utenfor portene er et kjent problem på gjenvinningsstasjonene. Omfanget av detteproblemet er størst der stasjonen har ”feil” åpningstider i forhold til kundenes behov ogmuligheter. For å redusere størrelsen på problemet, samt å sikre at gjenvinningsstasjonenoppfattes som et godt tilbud, bør åpningstider så langt som mulig møte kundenes ønsker.

I våre undersøkelser på gjenvinningsstasjonene i Oslo, Porsgrunn og Trysil undersøkte vihvor fornøyd de besøkende var med stasjonenes åpningstider. Åpningstidene for de trestasjonene er:

Brobekk:Mandag – fredag 08:00-19:30Lørdag: 09:00-14:30Totalt 63 timer åpent per uke

Pasadalen:Mandag – torsdag: 07:00-19:00Fredag: 07:00-16:00Lørdag: 09:00-16:00Totalt 64 timer åpent per uke

Mosanden:Mandag og onsdag: 12:00-19:00Lørdag (10 stk i året): 09:00-13:00Totalt 14 timer per uke, 18 timer i ukermed lørdagsåpent

Figur 3 Hvor fornøyd er du med gjenvinningsstasjonens åpningstider?

Resultatene viser at de besøkende generelt er fornøyd med dagens åpningstider. Det erallikevel flest (98%) som er fornøyd eller svært fornøyd på anlegget i Pasadalen. På Brobekker 86% fornøyd eller svært fornøyd, mens tilsvarende tall for Mosanden er 72%. ForMosanden er andelen som sier seg svært fornøyd med dagens åpningstider markert lavere ennfor de to andre stasjonene. Også andelen som er misfornøyd eller svarer ”verken eller” erhøyest på Mosanden (totalt 28% av de spurte). På Mosanden er det spesielt mer lørdagsåpentsom er etterspurt.

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

Sværtmisfornøyd

Misfornøyd Verken eller Fornøyd Svært fornøyd

And

el

Brobekk, Oslo

Pasadalen, Porsgrunn

Mosanden, Trysil

- 26 -

De besøkende til gjenvinningsstasjonene ble også spurt om når det passer best for dem åbenytte gjenvinningsstasjonen. Det ble presisert at de kunne se bort fra dagens åpningstider.De skulle velge hvilken dag (ukedag, lørdag eller søn-/helligdag) samt periode på dagen(formiddag, ettermiddag, kveld) som passer dem best. Formiddag er definert som mellom kl.08 og 12, ettermiddag mellom kl. 12 og 16 og kveld etter kl. 16. Både privat- ognæringskunder ble spurt.

Figur 4 Mest etterspurte åpningstider ved gjenvinningsstasjonene på Brobekk(Oslo), Pasadalen (Porsgrunn) og Mosanden (Trysil)

Resultatene viser at 61% av respondentene foretrekker å bruke stasjonen på en ukedag.Innenfor ukedagene er det ettermiddager og kvelder som er mest etterspurt. For 32% avrespondentene er lørdag den dagen som passer best. Ser vi på alle periodene individuelt scorerettermiddager og kvelder på ukedagene og lørdags formiddag omtrent like høyt. Kun 2%oppga at søn- og helligdager passer best.

Ser vi på næringskundene isolert viser resultatene at samtlige oppga ukedager som mestgunstige dag. Innenfor ukedagene oppga 78% av næringskundene at det passet best i perioden12:00-16:00. 17% av de næringskundene oppga at det passet best mellom kl. 08:00-12:00,mens 6% oppga at det passet best etter klokken 16:00.

Intervjuene ble gjennomført på dagtid på hverdager. En del av de besøkende sa at de varpensjonister og at de ikke hadde noen spesielle ønsker i forhold til åpningstider. Det er ikkeusannsynlig at resultatene kunne blitt noe annerledes dersom intervjuene ble spredt over enhel uke inkl. lørdag.

De besøkende ble også spurt om når i løpet av uken (dag og periode) de fant det minstsannsynlig at de ville bruke gjenvinningsstasjonen. Respondentene ble bedt om å se bort fradagens åpningstider.

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

Ukedag Lørdag Søndag Ikke sikker / annet

And

el

Kveld

Ettermiddag

Formiddag

- 27 -

Sysav’s gjenvinningsstasjon i Malmö.

Figur 5 Minst etterspurte åpningstider ved gjenvinningsstasjonene på Brobekk(Oslo), Pasadalen (Porsgrunn) og Mosanden (Trysil)

Som figuren viser oppga 33% av respondentene at ukedager passet dårlig. Innenfor ukedagenevar det først og fremst morgenen som var en uaktuell periode (26% av respondentene). Hele51% oppga at søn- og helligdager passet dårlig og at de sannsynligvis ikke ville benyttet ensøndagsåpen stasjon, mens kun 3% oppga lørdag som en dag de ikke ønsker å brukestasjonen.

5.2.2. Søndagsåpne gjenvinningsstasjonerI Danmark og Sverige er det vanlig at gjenvinnings-stasjonene er åpne på søndag, et tilbud som er sværtpopulært blant innbyggerne. I Norge er ikke dettevanlig, bortsett fra noen som holder åpent en søndageller to i året i forbindelse med Ruskenaksjoner ellerlignende.

I Norge legger Arbeidsmiljøloven (AML) begrensingerfor hvorvidt det kan jobbes på søn- og helgedager(helgedager tilsvarer helligdager som 1. juledag, 17. maiosv). Generelt legger AML ned et forbud mot søn- oghelgedagsarbeid. Det finnes noen unntak fra denneregelen i AML § 44 pkt. a) til p), men gjenvinnings-stasjoner kommer i utgangspunktet ikke inn under noenav disse.

AML §45 nr 1 sier allikevel at arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhetersom er bundet av tariffavtale kan slutte skriftlig avtale om søn- og helgedagsarbeid på inntil 8søn- og helgedager i kalenderåret, dersom begrunnelsen for dette arbeidet finnes blantbokstavene a) til e) i samme paragraf. Blant disse bokstavene er det flere som kan væreaktuelle for gjenvinningsstasjoner, bl.a. bokstav e) som sier at slike avtaler kan inngås nårviktige samfunnsinteresser eller andre viktige hensyn gjør det særlig påkrevet. Dersom manønsker å gjennomføre mer søn- og helgedagsarbeid enn disse 8 dagene må man søke tillatelsefra Arbeidstilsynet.

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

Ukedag Lørdag Søndag Ikke sikker / annet

And

el

Kveld

Ettermiddag

Formiddag

- 28 -

5.2.3. Andre erfaringerErfaringene fra våre undersøkelser viser at lørdagene er den mest besøkte dagen pågjenvinningsstasjonene. Lørdagsåpne gjenvinningsstasjoner er også etterspurt i områder medmye hytter. Blant ukedagene er mandager ofte de travleste (folk rydder i helga og kaster påmandag), mens fredager erfaringsmessig er den roligste mange steder.

5.2.4. Anbefalte åpningstiderNår en gjenvinningsstasjons åpningstider skal vurderes bør man fokusere på at åpningstideneskal være relativt logiske og enkle å huske. Dette er særlig et problem på stasjoner som kunhar åpent noen få dager i uken. Når en gjenvinningsstasjon er åpen mandag i oddetallsuker fra13-18, onsdager fra 08-12 og 16-18 samt lørdager fra mars til mai og i september fra 10-14 såsier det seg selv at det blir vanskelig for publikum å følge med. Forsøk derfor å lagåpningstider som er så enkle som mulige å huske.

For husholdningene er det viktig at det finnes gode muligheter til å levere avfall etter normalarbeidstid. For å være et best mulig tilbud til husholdningene bør derfor kommunene /interkommunale selskap prioritere å holde gjenvinningsstasjonene åpen en eller flere kvelder iløpet av uken og / eller lørdag.

Skal det kun holdes åpent noen få dager i løpet av uken bør mandag være en av dem. Skal detholdes kveldsåpent en dag i uka kan dette med fordel være torsdag da det vanligvis er”langdagen” både hos offentlige etater og i butikkene.

Bortsett fra mandager og torsdager er det vanskelig å se at andre ukedager skiller seg ut somspesielt gunstige for husholdningene. I prioriteringen av hvilke dager som gjenvinnings-stasjonen skal være åpen kan fredag prioriteres lavest da den erfaringsmessig er den roligstemange steder.

I forhold til når gjenvinningsstasjonen bør åpne om morgenen viser våre undersøkelser at deter relativt få husholdninger som helst vil bruke stasjonen mellom kl. 08:00 og 12:00. Vianbefaler derfor at det prioriteres å holde åpent på ettermiddager / kvelder fremfor å åpnetidlig om morgenen.

For næringsdrivende vil åpningstider innenfor normal arbeidstid (8-16) være ønskelig.Resultatene fra våre spørreundersøkelser viser at det først og fremst er ukedags ettermiddag(12:00-16:00) som er mest etterspurt. Som for husholdningene bør det derfor vurderes om deter nødvendig å åpne gjenvinningsstasjonen tidlig på morgenen. En stasjon som for eksempelåpner kl. 11:00 eller 12:00 vil for de fleste næringsdrivende være et godt nok tilbud.

Søndagsåpne stasjoner er et populært tilbud i Danmark og Sverige. Det er allikevel ingenting ivåre undersøkelser som tyder på at dette er noe som etterspørres i Norge, snarere tvert imot.Dette understrekes også av erfaringer fra Brobekk Gjenbruksstasjon. De har hatt søndagsåpenti forbindelse med Ruskenaksjonen, men har ikke hatt stor pågang av kunder disse dagene.

5.3. BemanningGjenvinningsstasjonene er den plassen flest innbyggere kommer i kontakt med avfalls-selskapet (FIAS/Sentio 2003a og SIM/Opinion 2002). Stasjonen er dermed et sentraltutstillingsvindu og driftspersonalet er avfallsselskapets viktigste ansikt og stemme utad.Jobben de gjør er helt avgjørende for både kvaliteten på sorteringen og kundenes oppfatning

- 29 -

av avfallsselskapet. Det er derfor avgjørende å ha rett bemanning både i forhold til personligeegenskaper og antall. I dette avsnittet ser vi på hvilke krav som stilles til driftspersonalet på engjenvinningsstasjon og hvilke oppgaver og utfordringer de står overfor.

5.3.1. Service og kundebehandlingFor gjenvinningsstasjoner står ofte faktorer som åpningstider, brukerbetaling og regelverkhøyt på dagsordenen. Det er allikevel viktig at man ikke glemmer å fokusere på service ogkundebehandling. Svenske undersøkelser viser at dårlig service er den viktigste grunnen til atman mister kunder (Audelius 2004). Erfaringer viser også at ansattes kundebehandling i storgrad påvirker hvor god sorteringen på gjenvinningsstasjonen er.

Personer som skal jobbe på en gjenvinningsstasjon bør ha en del basiskunnskaper sommaskinførerbevis, kjemikaliekunnskap, førstehjelp og lignende. I tillegg er det meget viktig atpersonen er serviceinnstilt og kan veilede kundene på en positiv måte. Dette er egenskaperlangt fra alle mennesker har og vi anbefaler derfor avfallsselskaper og kommuner å væresvært bevisst på dette i forhold til rekruttering av driftspersonell til sine gjenvinningsstasjoner.

I de senere år har det blitt utviklet egne kurs og fagutdannelser for medarbeidere i avfalls-bransjen, bl.a. er det mulig å ta eget fagbrev som gjenvinningsoperatør. En slik utdanning vilstyrke den enkelte medarbeiders kompetanse og gi en helhetlig innsikt i gjenvinning, sorteringog avfallshåndtering. For ansatte er det positivt å jobbe med noe han/hun virkelig beherskerog avfallsselskapets vil kunne stryke sin konkurransekraft ved å ha faglig dyktigemedarbeidere (RKK 2004).

Avfallsselskapet KARA i Danmark har hatt en bevist strategi på at deres ansatte skal væregode på kundebehandling og service. Tidligere opplevde de besøkende til KARAs stasjonerden rådende ”søppelmannssjargongen” som svært negativt. KARA foretok derfor en om-organisering der de tidligere operatørene fikk nye oppgaver i andre deler av virksomheten. Pågjenvinningsstasjonen ble nytt personell med erfaring fra kundebehandling, bl.a. fra bank- ogforsikringsbransjen, ansatt. Denne endringen har slått svært positivt ut for KARA og driftenav gjenvinningsstasjonene har blitt forbedret.

God kundebehandling betyr i de fleste tilfeller å møte kunden på en høflig og i møte-kommende måte. I tillegg betyr det også at man vet hvordan man skal rettlede og i noentilfeller irettesette de besøkende på en hensiktsmessig måte. Driftspersonellet må derfor ha enviss autoritet og myndighet, spesielt på steder man har problemer med snikere fra næringsliveller andre kommuner.

På gjenvinningsstasjonene kan det fra tid til annen oppstå konflikter. Personalet bør derfor hakunnskap om hvordan en konfliktsituasjon kan løses. Dette gjelder både konflikter somoppstår mellom to eller flere av stasjonens brukere og konflikter personalet selv er involvert i.Driftspersonellet er i slike situasjoner utsatt for kjeft og klager. Når konflikter oppstår er detviktig at personalet er tålmodige, forholder seg rolige og snakker tilbake til de(n) irritertekunden(e) på en behersket og saklig måte. Dette vil erfaringsmessig ta toppen av de flestekonflikter. Driftspersonellet bør også ha mulighet til å sende eventuelle uenigheter videre isystemet for avgjørelse der. Det finnes egne kurs i konflikthåndtering som kan være nyttigefor driftspersonell å delta på.

- 30 -

5.3.2. Hva bør driftspersonalet ha fokus på?Våre undersøkelsene viser at gjenvinningsstasjonene i Oslo, Porsgrunn og Trysil har ulikeprioriteringer i forhold til hvilke oppgaver driftspersonalet bruker mest tid på.

Tabell 2 Tidsbruk ved gjenvinningsstasjonene i Oslo, Porsgrunn og TrysilFordeling av tidsbruk ved drift av stasjon Pasadalen,

PorsgrunnBrobekk,

OsloMosanden,

TrysilAnslått

fordeling (%)Anslått

fordeling (%)Anslått

fordeling (%)Kontroll ved inngang 5 % 8 % 0 %Adm. av evt. betaling 5 % 6 % 15 %Adm. bestilling av henting/transport 5 % 4 % 5 %Veiledning / kontroll inne på området 2 % 69 % 50 %Sortering / deklarering av farlig avfall 3 % 2 % 15 %Opprydning / ettersortering av annet avfall 50 % 6 % 5 %Kosting / spyling / strøing / brøyting inne på området 30 % 5 % 5 %Annen drift 1 % 5 %Total tidsbruk over året 100 % 100 % 100 %Antall årsverk som drifter stasjonen 2-3 årsverk Ca 13 årsverk 0,5 årsverk

Fordelingen av tidsbruk i tabellen over er gjort skjønnsmessig. Gjenvinningsstasjonene erogså ulikt organisert på flere områder (bla. er stasjonen i Porsgrunn en del av et større privatsorteringsanlegg). Dette medfører at tallene må tolkes med forsiktighet.

Som det fremkommer brukes det mye tid på veiledning og kontroll i Oslo og Trysil, mens iPorsgrunn er opprydding og ettersortering høyest prioritert. Det ble ikke prioritert å hamannskap på selve plassen gjenvinningsstasjonen i Porsgrunn. De besøkende sorterer etteranvisninger satt opp store skilter og kart over området.

Flere danske undersøkelser viser at renhet på de sorterte fraksjoner og andel restavfall hengersammen med hvilke oppgaver driftspersonalet fokuserer på. Dessverre har vi har ikke fåttvurdert dette på de norske stasjonene da statistikken over mottatte fraksjoner ikke har værtgod nok.

De tre gjenvinningsstasjonenes prioriteringer kan allikevel ses i sammenheng med debesøkendes oppfatning av den service de får av personalet. Resultatene fra dette punktet i vårspørreundersøkelse vises under.

- 31 -

Figur 6 Hvor fornøyd er du med personalet sin service?

97% av respondentene oppga at de var fornøyd eller svært fornøyd med personalet service iTrysil. I Oslo var totalt 90% fornøyd eller svært fornøyd, mens tilsvarende tall i Porsgrunn var67%. 1/3 av respondentene i Porsgrunn var altså misfornøyd eller svarte ”verken eller” påspørsmålet om personalets service og de aller fleste presiserte at dette hang sammen at detikke var noen ansatte tilstede å få hjelp og veiledning av.

Som nevnt har vi ikke godt nok statistikkgrunnlag fra de tre gjenvinningsstasjonene til åkunne vurdere om den ene strategien er bedre enn den andre når det kommer til sorteringsgradol. Erfaringer fra andre gjenvinningsstasjoner både Norge og Danmark viser allikevel at fokuspå kundekontakt, veiledning og kontroll fremfor ettersortering gir reinere fraksjoner og bedresorteringsgrad. En slik fokus kan også bidra til å øke mengdene som går til ombruk. Folksoppfatning av hva som er ombrukbart er veldig forskjellig og et oppsøkende mannskap kanhindre at fullt brukbare gjenstander havner i avfallet. Å hindre at gjenvinnbare og gjenbruk-bare fraksjoner havner i restavfallet gir også positive utslag på driftskostnadene, dabehandlingskostnaden for restavfall er relativt høy.

På gjenvinningsstasjoner som prioriterer veiledning og kundekontakt vil driftspersonaletkunne gjøre en god jobb i forhold til å spre informasjon om avfallshåndtering generelt. Dettekan være et viktig bidrag i arbeidet med å øke innbyggernes kunnskaper om hvordan oghvorfor ulike avfallsfraksjoner skal håndteres separat. På sikt kan dette trolig også redusereproblemene knyttet til at farlig avfall havner i restavfallet.

Ved siden av veiledning og kontroll er det viktig å bruke tid på å holde gjenvinningsstasjonenog området rundt ryddig. En gjenvinningsstasjon bør se mer ut som et industrianlegg enn etsøppelanlegg. Ser stasjonen rotete og uryddig ut vil kundene mye lettere slurve medsorteringen og slenge avfall planløst fra seg. Også utsiden av anlegget bør holdes ryddig.Ligger det mye skrot utenfor portene eller gjerdet vil dette erfaringsmessig virke som enmagnet på mer forsøpling.

De besøkende til gjenvinningsstasjonene i vårt utvalg ble spurt om hvor fornøyde de var medorden og ryddighet på stasjonen.

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

Sværtmisfornøyd

Misfornøyd Verken eller Fornøyd Svært fornøyd

And

el

Brobekk, Oslo

Pasadalen, Porsgrunn

Mosanden, Trysil

- 32 -

Pasadalen, Porsgrunn.

Figur 7 Hvor fornøyd er du med orden og ryddighet på stasjonen?

Resultatene viser at de spurte i all hovedsak er godtfornøyd med hvordan gjenvinningsstasjonene ser ut. Enhåndfull besøkende på gjenvinningsstasjonen i Pasadalenvar ikke helt fornøyd. De fleste av disse påpekte at desynes det lå litt for mye treverk med spiker og / eller EE-avfall (hvitevarer) på plassen.

Mange avfallsselskaper har fått anmerkninger framyndighetene for å ha mangelfulle rutiner i forbindelsemed mottak av farlig avfall. Et mulig tiltak i forhold tildette er å innføre levering over disk. For mange små ogmellomstore stasjoner vil dette være vanskelig å gjennomføre. Et alternativ er å innførerutiner hvor driftspersonalet spør alle besøkende om de har med farlig avfall. Kunder som skallevere farlig skal prioriteres, følges til rett sted og hjelpes med sorteringen. Se også kapittel7.3 om mottak av farlig avfall.

På gjenvinningsstasjoner der det etableres tekniske og manuelle systemer for registrering,veiing og adgangskontroll er det fare for at personalets får mindre fokus på veiledning avkundene. Dette kan begrense den direkte kundekontakten og i siste instans redusere kvalitetenpå sorteringen. Dette kan det til en viss grad kompenseres for ved å lage oversiktligegjenvinningsstasjoner eller forbedre skiltingen slik at kundene lettere klarer sorteringen påegenhånd. Alternativt kan det ansettes mer personell. Dette bør vurderes nøye før evt.innføring av slike systemer.

5.3.3. Hvor mange er mange nok?Selv med separate containere og god skilting som viser hvor de ulike fraksjoner skal leveresså tilsier erfaringer de fleste plasser at en tilfredsstillende bemanning er helt nødvendig for åsikre god og sikker drift av gjenvinningsstasjonen. Mangelfull bemanning resulterer erfarings-messig i at restavfallsmengden øker og renheten på de ulike fraksjonene synker. Dermedreduseres mengden som kan få til gjenbruk/gjenvinning og behandlingskostnadene øker. Hvor

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

Sværtmisfornøyd

Misfornøyd Verken eller Fornøyd Svært fornøyd

And

el

Brobekk, Oslo

Pasadalen, Porsgrunn

Mosanden, Trysil

- 33 -

mye dette kan bety er vanskelig å anslå og må beregnes separat for hver enkelt gjenvinnings-stasjon. Denne sammenhengen er også kommentert nærmere under kapittel 6.2.

Antall besøkende på gjenvinningsstasjonene varierer betydelig over dagen, uka og året. Iperioder som i forbindelse med Ruskenaksjoner, høst- og våraksjoner el. kan trafikken væreenorm. I praksis vil mange kunder oppleve gjenvinningsstasjonen som kun delvis betjentrundt slike ukentlige eller årlige besøkstopper. Driftspersonalet vil ofte være fullt opptatt medå ta betaling, få unna køen eller hjelpe andre kunder. Mange besøkende vil da ha liten elleringen kontakt med ansatte.

For å løse denne utfordringen er det viktig at bemanningen så langt som mulig kan tilpassesbelastningen. Fleksibilitet i forhold til andre oppgaver for driftspersonalet vil sannsynligvisvære lettest å få til på gjenvinningsstasjoner som ligger på eller i forbindelse med et deponi,forbrenningsanlegg eller lignende. Her kan driftspersonalet i rolige perioder for eksempelutføre stikkprøvekontroll av avfallsleveranser til deponiet eller annet forefallende arbeid.

En teoretisk mulig løsning er å la gjenvinningsstasjonen være ubemannet i de roligsteperiodene, for eksempel fra morgenen. Dette er ikke noe som anbefales da det erfaringsmessigfører til mye arbeid med opprydning. I tillegg vil ubemannede stasjoner kunne være etproblem i forhold til både sikkerhet (bla i forbindelse med innlevering av farlig avfall) ogmisbruk av stasjonen (næringslivskunder). I Danmark finnes det igjen noen få ubemannedegjenvinningsstasjon. Her er det store problemer med kvaliteten (sorteringen) på avfallet. Dettegir høye behandlingskostnader og som følge av dette blir antallet ubemannede plasser stadiglavere (Petersen et. al. 2004).

Svenska Renhållningsverksföreningen (RVF ) har gjort egne vurderinger av bemanningskravpå gjenvinningsstasjonene. RVF har i sine vurderinger konkludert med at gjenvinnings-stasjonene bør ha dobbel bemanning, og anbefaler derfor alle sine medlemmer å prioriteredette. Per i dag er fordelingen ca. 50/50 mellom stasjoner med enkel og dobbel (eller mer)bemanning i Sverige (Audelius 2004).

Som tidligere nevnt er grunnlagsstatistikken fra de tre gjenvinningsstasjonene i denne studienikke god nok til å vurdere om ulikt antall ansatte (og hvordan de prioriterer tiden sin) har noendirekte innflytelse på gjenvinningssgraden og renheten på fraksjonene. Allikevel viser defleste undersøkelser at det er en klar sammenheng mellom disse faktorene, noe som under-støttes av de fleste fagfolk intervjuet i forbindelse med dette prosjektet. Det er derfor våroppfatning at enkel bemanning vil være for knapt for de aller fleste gjenvinningsstasjoner.Selv relativt små gjenvinningsstasjoner bør derfor vurdere å ha en minimumsbemanning på topersoner på gjenvinningsstasjonene. Dette vil bidra til å forbedre sorteringen, skape sikrerearbeidsplasser i forhold til konflikter og trusler og gi avfallsselskapet bedre mulighet til å spreviktig informasjon om avfallshåndteringen.

5.3.4. Motivasjon og deltagelseSom i andre bransjer er det også på gjenvinningsstasjoner en klar sammenheng mellom hvorfornøyde medarbeiderne er, hvor god service de yter og i siste instans hvor gode resultaterstasjonen oppnår.

Som nevnt er det ikke hvem som helst som kan jobbe på gjenvinningsstasjonene. Det krevesen rekke egenskaper og kunnskaper. Dette er det viktig at de ansatte får forståelsen av i sittdaglige virke. For å holde motivasjonen hos driftspersonalet oppe er det positivt om

- 34 -

administrasjonen fokuserer dette og dermed er med på skape en yrkesstolthet rundt det åjobbe på en gjenvinningsstasjon.

Driftspersonalet på en gjenvinningsstasjon skal tolke og håndheve et regelverk, noe som ikkealltid er like lett i praksis. Siden håndhevelsen av reglene på gjenvinningsstasjonen oftestoverlates til driftspersonalet er det vesentlig at de involveres når nye regler eller rutinervurderes innført. Å ha mulighet til å påvirke hvordan stasjonen drives og kunder håndtereskan være en viktig motivasjonsfaktor for driftspersonalet.

Studieturer til andre avfallsanlegg er også en god måte å motivere medarbeiderne på. Ved ålegge slike turer til anlegg som behandler fraksjoner som utsorteres på gjenvinningsstasjonenfår driftspersonellet også viktig kunnskap om hvordan avfallet behandles i neste ledd. Dennekunnskapen er nyttig i forhold til å kunne gi saklig og korrekt informasjon tilgjenvinningsstasjonens kunder.

5.4. InformasjonInformasjonen om og på gjenvinningsstasjon er med på å avgjøre hvor tilgjengelig den er forkundene. I det følgende ser vi på to sider av informasjonsarbeidet; først den generelleinformasjonen om tilbudet på gjenvinningsstasjonen og deretter den praktiske informasjonenpå selve stasjonen.

5.4.1. Informasjon om gjenvinningsstasjonenSom nevnt i kapittel 4.1.1 er det en relativt stor andel av husholdningene som ikke benyttergjenvinningsstasjonen. Grunnen til dette er for de fleste manglende behov og ikke mangel påkunnskap om at stasjonen eksisterer. Allikevel er det mye som tyder på at ”folk flest” ikkekjenner til viktige punkter som hva som kan leveres, når det kan leveres og hvor mye detkoster å levere det.

I forbindelse med dette prosjektet har prosjektleder foretatt en uhøytidelig spørreundersøkelseblant venner og kjente. Rundt 15 personer ble spurt om hvor mye de tror det koster å levere enliten tilhenger med sortert avfall på en gjenvinningsstasjon. Over halvparten svarte kr. 400,-eller mer. På de fleste gjenvinningsstasjonene vil en normal pris ligge mellom kr. 0,- og 150,-for denne mengden.

Avfallsselskapet Reno-Vest i Vesterålen utførte en brukerundersøkelse tidligere i år.Respondentene ble bl.a. spurt om de tror de må betale en avgift eller et gebyr for å leverefarlig avfall til en gjenvinningsstasjon. 34% av de spurte svarte ”ja” (galt svar) på dettespørsmålet, mens 51% svarte ”nei” (riktig svar). 15% av respondentene svarte ”vet ikke”(Reno-Vest/Polarfakta AS 2004). At bare halvparten av de spurte kjenner til at det er gratis ålevere denne typen avfall er neppe spesielt for Reno-Vest sine abonnenter.

Også på avfallsselskapet SØIR sine gjenvinningsstasjoner kan husholdningene kostnadsfrittlevere sitt farlige avfall. For å få opp de innsamlede mengdene farlig avfall har de arrangert”spesialhelger” hvor de annonserer at ”nå kan husholdningene levere spesialavfall gratis”.Selv om folk alltid kan levere dette gratis har slike kampanjer fungert veldig godt og deinnleverte mengdene farlig avfall har økt markert (Karlsen 2004).

Flere avfallsselskaper arrangerer høst- og / eller våraksjoner hvor de tilbyr husholdningene ålevere sitt avfall gratis. Dette fører gjerne til en enorm pågang av besøkende og lange køer,

- 35 -

Skilt i Pasdalen, Porsgrunn.

selv om beløpet kundene sparer gjerne ikke overstiger kr 100,-. Man kan ikke se bort fra at endel besøkende er klar over hvilket beløp de sparer, men antagelig tror mange at prisen erhøyere en den faktisk er utenom aksjonsperiodene. Den generelle trenden i samfunnet er atfolk setter stadig større pris på sin fritid, noe som står i sterk kontrast til at folk står timevis ikø på en lørdag for å spare kr. 100,-

Eksemplene over antyder at det er et stort behov for mer informasjon om hva kriteriene (inkl.prisen) for bruk av gjenvinningsstasjonen er.

God kunnskap blant befolkningen om tilbudet på gjenvinningsstasjonen kan være med på åredusere problemer rundt forsøpling både utenfor stasjonens porter og kanskje også i forholdtil ulovlige villfyllinger. Publikum bør derfor på forhånd informeres om gjenvinnings-stasjonens eksistens samt gis faktainformasjon som hvor stasjonen ligger, åpningstider,betalingsforhold, hva som kan leveres (inkl. eventuelle tilbud om å levere til ombruk) oghvem som kan levere avfall. Denne typen informasjon må være kort og presis.

Videre er det en fordel om denne typen informasjon ikke drukner i annen informasjon omavfallshåndtering (for eksempel på renovasjonskalenderen) eller andre kommunale tjenester.Det anbefales at det lages et eget informasjonsskriv eller brosjyre om gjenvinningsstasjonen.Alternativt at det rykkes inn annonser i lokalavisene som kun omhandler gjenvinnings-stasjonens tilbud. Avfallsselskapet FIAS har sendt ut eget informasjonsskriv om singjenvinningsstasjon noe som resulterte i en markert økning i avfallsmengdene (Sandbakken2004).

5.4.2. Informasjon på gjenvinningsstasjonenEn del av informasjonen som kundene bør ha fått påforhånd (som åpningstider, betalingsforhold og hvem somkan levere avfall) bør gjentas ved innkjøringen til selvegjenvinningsstasjonen. I tillegg vil en klar og god skiltinginne på selve stasjonen bidra til å øke kvaliteten påsorteringen. Det bør finnes en eller flere oversiktstavlerover containerne og hva som skal i de ulike. Skilt børogså finnes på eller ved hver enkelt container, helst iansiktshøyde. Dersom skiltet ved en container hengerover containeren, på den neste står ved siden av og på dentredje er skrevet på selve containeren oppstår det fortforvirring. Forsøk derfor så langt som mulig å plasserskiltene på samme sted ved hver container.

Besøkende til gjenvinningsstasjonene i Oslo, Porsgrunnog Trysil ble i vår undersøkelse spurt om hva de synes ominformasjonen de fikk på gjenvinningsstasjonen. Sidenspørsmålet forut for dette dreide seg om personalets service ble de poengtert at det først ogfremst var informasjon på skilter og lignende vi ønsket en vurdering av. Resultantene visesunder.

- 36 -

Figur 8. Hvor fornøyd er du med informasjonen som gis på gjenvinningsstasjonen?

På Mosanden gjenvinningsstasjon var 89% av de spurte fornøyd eller svært fornøyd medinformasjonen de hadde fått. På Pasadalen gjenvinningsstasjon var 72% fornøyd eller sværtfornøyd, mens tilsvarende tall for Brobekk Gjenbruksstasjon var 63%. Mosandengjenvinningsstasjon var ny i 2003 og har en ryddig struktur. Skiltene har like utforming (likfarge, bruk av piktogram) og er lette å finne for de besøkende. På gjenvinningsstasjonen iPasadalen satser man som tidligere nevnt på at de besøkende skal klare seg selv etteranvisninger på skilter. På området står det flere store oversiktsskilt og hver enkelt container ergodt merket med enhetlige skilter. De fleste spurte ga utrykk for at skiltingen er lettfattelig oggod. På Brobekk ga en del av de spurte utrykk for at skiltingen var noe mangelfull og at deofte måtte få assistanse av de ansatte. Det er sannsynlig at Brobekk kunne tjent på å få påplass en mer gjennomført skilting av sine containere.

I tillegg til god skilting er det som nevnt i kapittel 5.3.2 en fordel med et oppsøkendemannskap som informerer og veileder kundene. De besøkende har behov for å vite at deninnsats de yter hjelper og driftspersonalet bør derfor kunne informere om hvordan avfallethåndteres og nyttiggjøres. De kan også med fordel være proaktive i forhold til avlevering avombrukbare effekter. Fortell de besøkende om hva som er ombrukbart, hvem som mottar detog hvem som evt. får glede (også økonomisk) av videresalg av effektene.

På Brobekk Gjenbruksstasjon har man utarbeidet en egen folder som kun handler om derestilbud. I denne folderen, som deles ut til alle besøkende, er bl.a. alle fraksjonene som mottasbeskrevet. Dette heftet har Brobekk fått mange positive tilbakemeldinger på og det viser segat mange besøkende ikke er klar over alle fraksjoner som kan leveres.

5.4.3. Informasjon til presse og befolkning genereltDen informasjonen som gis om både gjenvinningsstasjonen og ikke minst den viderehåndteringen av avfallet må være den samme i hele selskapet. Fra topp til bunn må det gissamme tilbakemeldinger utad – både til presse og befolkningen generelt. Dersom det skjerulykker eller man av en eller annen grunn har måtte avvike fra planlagte behandling (foreksempel kjørt en sortert container til deponi) så er det også viktig å informere ærlig om dette.For innbyggerne er gjenvinningsstasjonen avfallsselskapets mest synlige ansikt utad. En åpenog ærlig dialog med befolkningen og presse er derfor viktig. Dette er den beste måten å unngå

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

Sværtmisfornøyd

Misfornøyd Verken eller Fornøyd Svært fornøyd

And

elBrobekk, Oslo

Pasadalen, Porsgrunn

Mosanden, Trysil

- 37 -

at negative historier setter dagsorden. Via en god dialog er det lettere å forebygge at uheldigehendelser påvirker innbyggernes holdning til avfallshåndtering og sortering generelt – noesom kan få alvorlige konsekvenser (Petersen et al. 2004).

I arbeidet med denne rapporten har vi gjennomgått over 50 avisartikler om gjenvinnings-stasjoner fra norske, danske og svenske medier. Over 30 av disse handlet om kostnader /betaling på gjenvinningsstasjoner, 14 handlet om problemer med innbrudd og sikkerhet mens7 beskrev endrede rutiner og tilbud. De positive historiene var i mindretall – noe som tyder påat avfallsselskapene og gjenvinningsstasjonene har et forbedringspotensial i forhold til åfortelle omverdenen om de positive sakene knyttet til gjenvinningsstasjonene.

Ved å tillate og oppfordre til studiebesøk fra skoler, barnehager og lignende kan gjenvinnings-stasjonen fungere som en fin informasjonssentral for spredning av kunnskap om avfall oggjenvinning. En annen ide er å gjøre som avfallsselskapet Sysav i Sverige. På en nyopprettetgjenvinningsstasjon i Malmö har de har bygget nytt mannskapshus av ombrukt teglstein. Enslik bruk av ombruksmaterialer (og evt. byggematerialer laget av resirkulerte produkter) er engod og håndfast måte å vise de besøkende at produktene får nytt liv.

OPPSUMMERING KAPITTEL 5

• Nærhet til gjenvinningsstasjonen er viktig for brukerne. Hva som anses som akseptabelavstand vil varierer fra sted til sted. Generelt har innbyggere i byer høyere krav tilnærhet enn innbyggere på landet. Henteordninger for grovavfall eller mobilegjenvinningsstasjoner kan være et alternativ for å gi innbyggere bosatt langt unnanærmeste gjenvinningsstasjon et tilfredsstillende tilbud.

• En gjenvinningsstasjon bør ha åpningstider som er enkle å huske. Videre bør hus-holdningene ha mulighet til å levere avfall etter normal arbeidstid og / eller lørdager.På stasjoner som skal velge ut noen ukedager å holde åpent bør mandager prioritereshøyest og fredager lavest.

• Det bør prioriteres å holde åpent på ettermiddager / kvelder fremfor å åpne tidlig ommorgenen. Søndagsåpne stasjoner er et populært tilbud i Danmark og Sverige. Det erallikevel ingenting som tyder på at dette er noe som etterspørres i Norge. Arbeidsmiljø-loven legger også begrensinger for hvorvidt det kan jobbes på søndager.

• Driftspersonalet på gjenvinningsstasjonene er avfallsselskapets viktigste ansikt ogstemme utad. Deres evne til å yte service og behandle kunder er svært viktig i forholdtil både kvaliteten på sorteringen og selskapets anseelse blant befolkningen.

• Fokus på kundekontakt, veiledning og kontroll gir reinere utsorterte fraksjoner, mindrerestavfall, bedre kontroll med innlevert farlig avfall og kan bidra til å øke andelen somgår til ombruk. Et kundeorientert personale vil også være en viktig informasjonskanalom avfallshåndtering. For å få tilfredse kunder, god sortering og mindre forsøpling erdet også viktig at gjenvinningsstasjonen og området rundt er ryddig og fint.

(fortsetter)

- 38 -

OPPSUMMERING KAPITTEL 5(fortsatt)

• Bemanningskrav varierer i løpet av dagen og året. Fleksibilitet i forhold til andreoppgaver for driftspersonalet er derfor viktig. Det anbefales ikke å la stasjoner væreubemannet i rolige perioder da dette gjerne fører til mye ekstra arbeid med opprydning.I tillegg vil ubemannede stasjoner være et problem i fht. sikkerhet og snikere.

• Det anbefales å ha en minimum bemanning på to personer på gjenvinningsstasjonene.Dette vil bidra til å forbedre sorteringen, skape sikrere arbeidsplasser i forhold tilkonflikter og trusler og gi avfallsselskapet bedre mulighet til å spre viktig informasjonom avfallshåndteringen.

• Administrasjonen i avfallsselskapet/kommunen bør fokusere på å skape en yrkes-stolthet rundt det å jobbe på en gjenvinningsstasjon. Driftspersonalet bør involveres nårnye regler eller rutiner vurderes innført. Studieturer til andre avfallsanlegg kanmotivere driftspersonalet og gi dem nyttig kunnskap til å svare på besøkendes spørsmålom avfallets videre håndtering.

• Generelt blant befolkningen ser det ut til å være noe manglende kunnskap om hva somkan leveres, når det kan leveres og hvor mye det koster å levere det. Det bør derforsatses på informasjon om gjenvinningsstasjonens tilbud, helst i eget informasjonsskriveller brosjyre. På selve gjenvinningsstasjonen bør driftspersonellet være aktive iforhold til å spre informasjon.

• Informasjon om gjenvinningsstasjonen og avfallets videre håndtering må være lik ihele selskapet. En åpen og ærlig dialog med befolkningen og presse er viktig. Viastudiebesøk fra skoler ol. blir gjenvinningsstasjonen en informasjonssentral forspredning av kunnskap om avfall og gjenvinning

- 39 -

6. FINANSIERING

6.1. InnledningSpørsmålet om finansiering av driften av gjenvinningsstasjoner er tilknyttet til regelverket forberegning av avfallsgebyrer. Myndighetene sier i sin "Veileder om beregning av kommunaleavfallsgebyr" (TA 2001/2004) følgende om betalingsordninger ved gjenvinningsstasjonene:

Kilde: SFT (2004)

De viktigste retningslinjene fra myndighetene er dermed:

• Kommunene kan innenfor rammene av lovverket i prinsippet fritt velge finansieringsformfor drift av gjenvinningsstasjonene for den delen av driften som er en del av det "samledetilbud innen avfallssektoren". Både finansiering av hele eller deler av driften gjennom

����������������� ������������������������������������������������������� �������������������������������� �������������� ������ ��� ����������������������� ������������� � ������������������������������������� ������������������� ������������������ ���������������������������������� ����� ! ! " ���#��� �����������$��������������������������% �����������������������������������#����������������������������������������� ���������� �������� ��������������

& � � ������ �������� ������������ ������������������� ��������� � ������������������������������������� ����������� ������ ������������������������ �������������������������������� ��������' ��������������������������� ���� ��� ������������������������������������ ����������(����������� �(�������������������) ��������������� � ��������������* ���������� �������� �������� ������������������������ ������������������ ���������������� ��������������� ���������������������������������

% �������������������������� ������������ � ������������������������������������������������� ���������) ����������������� ������� ������������������(������(����������� ������������������������������������������������������������������������(������� ��� ��(������������� ������������������������� ������� �������

+ ������� �������������������������������� � ������������������ ���������� �����#������������������������� �����������* � �������� ��������������� ������������������������������������������������������������

) �������� ������ ��������� �������������������� �����

) �������������� ������ ��������������������������������������������������������������������������������� �������������� ����������������������� ��������������������������������� ���������������� ��������� �����������������������, ������������������ ������� ������� � �� ������ �����������������������������������������������������������������������������������������������������#�� � �������

- 40 -

avfallsgebyret og finansiering ved hjelp av brukerbetaling, fremstår som aktuellealternativer.

• Det må lages egne betalingsregulativer for avfall fra næringslivet, der kravet er atavfallsgebyret ikke skal subsidiere driften av tilbudet mot næringslivet. På en annen sidestår kommunene fritt til å beregne seg en fortjeneste for et eventuelt tilbud til næringslivet.

6.2. Kostnadsstrukturer ved gjenvinningsstasjoneneDrift av gjenvinningsstasjoner består grovt sett av følgende hovedkostnader:

• Kapital / avskrivning etablering av stasjon og eventuelt innkjøp av containere.• Personellkostnader hovedaktiviteter, eget og innleid personell.• Transport / behandling avfallsfraksjoner, inkludert eventuell containerleie.• Andre driftskostnader, bl.a. maskiner, vakthold, strøm, snømåking mv.

Fordelingen av disse er interessante dersom en ønsker å analysere virkningen av endringer idriftsopplegget.

I utvalgsstudien ble kostnadsstrukturene forsøkt kartlagt, og de driftsansvarlige ble bedt om åfordele kostnadene på følgende måte:

Tabell 3: Inndeling kostnadsstruktur i utvalgsstudie

Kapitalkostnader+ Personalkostnader, drift av stasjon+ Personalkostnader annen drift+ Kostnader materiell (evt. containere el.l.)+ Transport / behandling av farlig avfall (eksl. impregnert)+ Transport / behandling av kjølemøbler / EE-avfall+ Transport / behandling av restavfall+ Transport / behandling av øvrig avfall+ Andre driftskostnader (festet tomt)- Inntekter sorterte avfallsfraksjoner- Inntekter brukerbetaling- Andre inntekter= Netto kostnad som belastes gebyrgrunnlaget:

Bakgrunnen for de mange postene innen transport / behandling er at stasjonene tar imotfraksjoner med til dels ulik håndteringskostnad både med hensyn til belastning på personell,transportkostnader og sluttbehandlingskostnader. Både farlig avfall og kjølemøbler/EE-avfaller fraksjoner med relativt høye håndteringskostnader, mens restavfall er en relativt sett dyrfraksjon å sluttbehandle med dagens nivå for sluttbehandlingsavgift. Andre fraksjoner som foreksempel papp og plast kan være dyre transportmessig, men dette kan eventuelt løses vedbruk av komprimerende containere eller bruke innsamling ved hjelp av komprimatorbil.

Kostnadstallene fra de tre stasjonene sprikte imidlertid slik at en sammenstilling må skje på etgrovere nivå. Dette er vist i tabell 4 under:

- 41 -

Tabell 4: Fordeling av årlige kostnader og inntekter ved utvalgsstasjonene

Trysil -"Liten stasjon"

Oslo -"Stor stasjon"

Porsgrunn -"Mellomstor"

Kapitalkostnader 28 % 1 % 8 %

Personalkostnader 15 % 21 % 19 %

Kostnader materiell (evt. containere el.l.) 0 % 5 % 1 %

Transport og netto behandling avfallsfraksjoner 57 % 73 % 72 %

Sum netto kostnader 100 % 100 % 100 %

Inntekter brukerbetaling 28 % 2 % 45 %

Andre inntekter 0 % 0 % 0 %

Kostnad som belastes gebyrgrunnlaget: 72 % 98 % 55 %

Sum inntekter 100 % 100 % 100 %

Omtrentlig antall besøk per år 7 000 240 000 25 000

Kostnad per besøk (kr.) 180 106 262

Selv om stasjonene er drevet på svært ulike måter, kan det forsiktig konkluderes med atpersonalkostnadene kun utgjør ca. 15 - 20 %. Personalkostnadene er selvsagt en direktefunksjon av åpningstiden, men her har vi inntrykk av at de fleste tilpasser åpningstidene tilbesøkstallet, slik andelen av totalkostnad likevel blir omtrent den samme.

Størrelsesorden av kapitalkostnadene er avhengig av alderen på stasjonen. Stasjonen i Trysilble etablert i 2003, mens de to andre er etablert i forbindelse med andre avfallsanlegg ogmodernisert i ulike etapper. For andre selskaper med relativt nye stasjoner med høy standard(kontorer, lager, overbygde ramper mv.) er andelen trolig i samme størrelsesorden som forstasjonen i Trysil.

Transport og behandlingskostnader utgjør hele 50 - 70 %, og er derfor den mest betydeligekostnaden. Dette har dels sammenheng med at transporten er relativt dyr, da den skjer løstlagret i containere, samt at avfallet som mottas ved stasjonene er relativt sett dyrere åbehandle enn det mer ensartede avfallet fra henteordninger og returpunkter.

Fordelingen av inntektene i tabell 4 varierer med omfanget av brukerbetalingen. Trysil tar kunbetalt for restavfallet fra husholdningene, mens Porsgrunns brukerbetaling omfatter flerefraksjoner. Dette forklarer deler av forskjellen i kostnadsdekningen.

Kostnaden per besøk kan være noe usikker siden besøkstallet og kostnadstallene ikkenødvendigvis er fra samme år. Kostnaden per besøk viser likevel trolig en noenlunde riktigstørrelsesorden. Tilsvarende verdi for gjennomsnittet av BIRs stasjoner er kr. 237 per besøk.Den lave kostnaden for Oslo gjenspeiler trolig stordriftsfordelen ved en stor stasjon som dette.

- 42 -

Fordelingen av kostnader antydet i utvalgsstudien kan understøttes av en relativt grundigsvensk undersøkelse fra 1998 (RVF 1998), der fordelingen ble slik:

Tabell 5: Kostnadsfordeling fra svensk undersøkelse

Karlstad Vasterås Kungsbacka Hudiksvall Alvesta Gj.snittKapital 14 % 14 % 10 % 27 % 20 % 17 %Personal 40 % 39 % 22 % 15 % 32 % 30 %Annen drift 3 % 1 % 2 % 4 % 4 % 3 %Transport /behandling

42 % 47 % 66 % 53 % 44 % 50 %

Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %

Stasjonene dekket hver et område som varierte fra ca. 8.000 til 60.000 husholdninger. Pga.relativt små investeringskostnader var trolig den fysiske oppbygningen enkel. Hoved-inntrykket bekrefter likevel at transport / behandling er den største kostnadsfaktoren medandeler som varierer fra ca. 40 - 70 %.

Den høye andelen til transport / behandling gir grunn til å gå nærmere inn på denne delen avkostnaden for å vurdere kostnadsreduksjoner. Ved for eksempel en reduksjon i kostnadeneved transport/behandling på 10 %, og disse utgjør halvparten av en samlet driftskostnad på 8mill.kr., gir dette en årlig innsparing på ca. kr. 400.000. Dvs. at dersom ett årsverk ekstra kangi bedre veiledning og dermed bedre sortering, kan kostnaden ved årsverket dekkes inn vedsparte kostnader til transport og behandling av restavfall.

Dette er et relativt enkelt eksempel, men ved en grundigere kartlegging av kostnadsfaktorenefor de enkelte stasjonene kan en trolig oppnå visse kostnadsreduksjoner.

De siste årene har det skjedd en markert økning i mengden avfall som leveres på stasjonene,samtidig som systemene for sortering, transport og behandling er lite endret. Generelt bør detderfor forventes at økningen i volum gir rom for å gjøre systemene bedre, mer robuste ogdermed mer effektive. En økning i personellet som nevnt over kan være ett tiltak, et annettiltak kan være at det investeres mer i oppbyggingen av stasjonen, noe som gir bedre trafikk-avvikling og kanskje bedre tid for kundene til sortering. Tekniske løsninger somkomprimatorcontainere, større containere for "lette fraksjoner" og levering av restavfalls-fraksjonen til mekaniske sorteringsanlegg kan også være aktuelle effektiviseringstiltak.

Dette må selvsagt vurderes individuelt for de enkelte stasjonene.

6.3. Fordeler og ulemper ved ulike finansieringsordninger

6.3.1. InnledningFinansieringsordningene for gjenvinningsstasjonene i Norge er svært ulike, men det kanskilles mellom følgende to hovedgrupper:

• "Gratis levering". Driften av gjenvinningsstasjonen er i sin helhet finansiert overrenovasjonsgebyret. Vi forutsetter da selvsagt at eventuelle leveransener fra næringslivet

- 43 -

delfinansierer driften gjennom egne betalingsregulativer.

• Brukerbetaling. Driften av gjenvinningsstasjonen delfinansieres av at husholdningene påen eller annen måte betaler ved hvert besøk. Etter det vi kjenner til er det ingen kommunersom i sin helhet finansierer driften gjennom brukerbetaling.

Når det gjelder mottak av avfall fra næringslivet understrekes det at det i prinsippet ikke ernoe i veien for at også de betaler gjennom abonnementsordninger i stedet for betaling forhvert besøk. Den mest vanlige praksisen er likevel at betaling skjer ved mottak. Bruker-betaling fra næringslivet er et lovmessig krav og drøftes ikke nærmere i særlig grad.

De fleste gjenvinningsstasjonene startet som "gratis" mottak, men mange har etter hvert gåttover til delfinansiering ved brukerbetaling. Hovedårsaken til dette er en sterk økning avmengden som leveres til gjenvinningsstasjonene og dermed også en sterk kostnadsøkning. Forå dempe veksten i gebyrnivået som følge av dette innføres brukerbetaling mange steder.

Som de fleste andre "endringstiltak" innen avfallsfeltet skaper dette sterke følelser ogprotester i en overgangsfase, men de fleste erfarer likevel at kundene tilpasser seg dette. Atkunden lett kan tilpasse seg er likevel ikke noe godt argument i seg selv. Nedenfor drøfter viderfor nærmere de konkrete fordelene og ulempene ved brukerbetaling. Det tas foreløpig ikkestilling til hvordan brukerbetalingen skjer eller hvor stor andel av de samlede driftskostnadeneden utgjør.

6.3.2. Fordeler med brukerbetaling sammenlignet med "gratis levering"Brukerbetaling er mer rettferdig og oppfyller i større grad prinsippet om at "forurenser skalbetale." Som drøftet i kapittel 4.1.1 er det mange kunder som av ulike grunner ikke har behovfor eller mulighet til å benytte tilbudet på gjenvinningsstasjonene. Det er derfor mer rettferdigat de som produserer mest avfall betaler en høyere andel av kostnaden.

Brukerbetaling som delfinansiering av driften virker mer "kostnadsriktig", da drøftingene ikapittel 6.2 indikerer at minimum 40 - 50 % av kostnadene ved stasjonene er variable ogavhengig av tonnasjen som leveres. I hvilken grad brukerbetalingen er kostnadsriktig erselvsagt avhengig av hvordan betalingen defineres. Betaling per besøk uavhengig av hvilkenfraksjon som leveres er eksempel på en mindre kostnadsriktig ordning.

Brukerbetaling kan gi bedre trafikkavvikling. Ved systemer som oppmuntrer til maksimalutnyttelse av kundens egen "lastekapasitet", for eksempel betaling per besøk, er det grunn til åforvente at antallet besøk går ned, noe som i sentrale strøk kan føre til mindre kødannelse. Vihar tidligere blitt overrasket av at folk er villige til å stå i kø i timevis for å få levert gratis.Dersom en virkning av brukerbetaling er redusert kø, vil trolig de fleste oppleve dette sompositivt. BIR har for eksempel fått positive tilbakemeldinger på dette.

Den mest optimale ordning i så måte er likevel differensiering av pris etter leveringstidspunkt,dvs. at det er dyrest å levere på de mest "populære" tidspunktene. Dette blir likevel en noekomplisert ordning informasjonsmessig, og blir etter det vi vet ikke benyttet.

Innkreving av betaling bedrer kontrollen ved levering, slik antallet snikleveringer franæringslivet reduseres. BIR har bl.a. erfart at betalingen fra næringslivet ble mangedoblet nårde besøkende ble spurt om de leverte næringsavfall eller husholdningsavfall.

- 44 -

Dette kan neppe kalles en direkte fordel, men innføring av brukerbetaling kan gi en bedre"balansering" av prisen mot kundene. For kommuner som har innført relativt sterkdifferensiering av avfallsgebyret for henteordningene, vil gratis levering av restavfall pågjenvinningsstasjonene medføre at en større andel av dette finner vegen dit. Brukerbetaling påstasjonene vil derfor gi en mer "normal" fordeling av restavfallet. Kristiansand har innførtgebyrdifferensiering for henteordningene, men har fortsatt gratis levering på gjenvinnings-stasjonen. De har imidlertid ikke har ikke hatt noen merkbar økning i restavfallsmengden pågjenvinningsstasjonene som følge av dette.

Innføring av brukerbetaling på stasjonene i en kommune, kan medføre at en større del avavfallet finner vegen til nabokommunen dersom der er gratislevering. I Danmark ble det fleresteder benyttet adgangskontroll for å sjekke at kunden bodde i kommunen som stasjonenskulle dekke. "Lekkasjer" av avfall til nabokommunen er da også mest aktuelt i sentraleområder. Naboer til "betalingskommuner" bør derfor være bevisst på en slik virkning ogvurdere å innføre samme betalingssystem.

6.3.3. Ulemper med brukerbetaling sammenlignet med gratis leveringDa gjenvinningsstasjonene ble etablert var dette tilbud om "gratislevering" som delvis skulledekke husholdningene behov for å bli kvitt grovavfall som tidligere ble levert direkte tildeponiet i kommunen, eller ble dumpet i en grøft. Stasjonen skulle også gi husholdninger ogmindre bedrifter muligheten til å kunne sortere grovavfallet, og dermed stimulere til merkildesortering. I enkelte fylker ble det derfor også satt krav fra Fylkesmannen at det skulleetableres minst 1 stk. gjenvinningsstasjon i hver kommune.

Det bør forventes at muligheten for levering av avfall i utgangspunktet følger tilsvarendeetterspørselskurver som for andre konsumentgoder: Etterspørselen synker med stigende pris.Ved innføring av brukerbetaling vil det derfor være nærliggende å tro at avfallsmengden somleveres reduseres sammenlignet med mengden ved gratis levering. Spørsmålet blir da hvordette avfallet i så fall tar vegen.

Endringer i renovasjonsordninger kan føre til at avfallsmengdene forskyver seg i forhold tilhverandre. En innføring av brukerbetaling på gjenvinningsstasjonene kan føre til at noe meravfall leveres via den vanlige husholdningsrenovasjonen. Det finnes også eksempler på at meravfall har blitt feillevert på ubemannede miljøstasjoner og lignende. Dette er vanligvis forbi-gående fenomener og etter noen måneders drift er situasjonen tilbake til det normale. Vi harikke inntrykk av at det har oppstått særlige problemer i forhold til forsøpling og villfyllingerder hvor brukerbetaling er innført. Dette kan skyldes at prisen ikke er så høy at kunden ser segtjent med å vurdere mer kreative måter å bli kvitt avfallet på. Et annet forhold er at folk kanha blitt såpass bevisst på riktig avfallshåndtering at det føles unaturlig med ”måneskinns-dumping”.

Det mest fremtredende argumentet i mot BIR's innføring av brukerbetaling, var at folk nåmåtte betale for å få lov til å kildesortere, og at brukerbetaling derfor kunne undergrave folksvilje til kildesortering. Vi har ikke indikasjoner på at dette er riktig eller galt, men en måte åforebygge dette er at en sammen med brukerbetalingen innføres en synlig serviceforbedringav tilbudet ved gjenvinningsstasjonen. Dette kan eksempelvis skje gjennom en fysiskutbedring av stasjonen, utvidete åpningstider eller bedre veiledning / tilbud innen sorteringen.

Den mest konkrete, og trolig den mest betydelige negative virkningen av brukerbetaling, er atordningen krever mer administrasjon, informasjon, samt en oppgradering av sikkerheten.

- 45 -

Dersom ikke bemanningen økes vil innkreving av penger stjele tid som ellers kunne ha gåttmed til veiledning av kundene. Omfanget av den økte ressursbruken vil variere med de uliketypene betalingsordninger. Eksempelvis vil innføring av betalingsautomater slik BIR harplanlagt, kreve en relativt stor investering, men på den annen side ikke gi økt personellbehov,samtidig som behovet for økt sikkerhet og pengehåndtering blir minimalt.

På studieturen til Danmark og Sverige var RVF sin kontaktperson svært skeptisk til bruker-betaling. I tillegg til de negative argumentene over, nevnte han også at mer penger i omløpskaper en sikkerhetsrisiko, samtidig som en eventuell skjønnsmessig vurdering av pris kanskape "rykter" om at kundene blir behandlet ulikt (Audelius 2004). I utgangspunktet børbegge disse problemstillingene være mulig å løse, men bør likevel tas med i vurderingen vedvalg av betalingssystem.

6.3.4. Oppsummering av fordeler og ulemperOppsummert vil innføring av brukerbetaling best samsvare med det overordnede prinsippet iavfallspolitikken om at forurenser skal betale. Alle fordelene listet opp over har dette somhovedelement. Men de som innfører brukerbetaling må være bevisst på både de bedrifts-økonomiske og samfunnsøkonomiske kostnadselementene med dette. Økt ressursbruk vedinnkrevingen må være lavest mulig, samtidig som prisnivået ikke må være så høyt atbetalingsordningen gir økte kostnader ved opprydding av avfall dumpet i naturen, på raste-plasser eller lignende.

I hvilken grad brukerbetalingen oppfyller det overordnede prinsippet er avhengig av hvordanordningen utformes. Dette drøftes nærmere i neste kapittel.

6.4. Systemer for brukerbetaling

6.4.1. Drøfting av de ulike systemene for brukerbetalingBrukerbetalingen kan organiseres på flere ulike måter:

1. Betaling for hvert besøk, uavhengig av hvilken fraksjon som leveres, med unntak avfraksjoner som kommunen er pliktige til å ta imot gratis, dvs. farlig avfall, EE-avfall ogKFK-holdige kuldemøbler.

2. Etter levert mengde, regnet i volum eller vekt, uavhengig av hvilke fraksjoner somleveres.

3. Betaling kun ved levering av restavfall.4. Betaling etter type fremkomstmiddel. IVAR tar for eksempel betalt kr. 50 for personbil og

kr. 100 for liten varebil/tilhenger.5. Ulike former for "frisone", for eksempel første besøk gratis, inntil 1 m3 gratis, eller at

fraksjonen hageavfall gratis.

Størrelsen av brukerbetaling varierer noe, men alle som vi kjenner til delfinansierer driftenved brukerbetaling. En fulldekning ved brukerbetaling ville gitt en besøkspris på 150 - 250 kr.per gang, noe som trolig ville ha gitt vesentlig større fare for at avfallet blir disponert ulovlig.Det høyeste prisnivået vi har registrert er ca. 170 kr/m3 for restavfall og kr. 100 for personbilm/henger, men de fleste ligger rundt kr. 50 - 75 per besøk.

Ved levering fra næringslivet bør prisnivået være høyere, og helst rundt områdets markedsprisfor levering av avfall. Prisforskjellen mellom husholdninger og næringsliv bør imidlertid

- 46 -

veies opp mot faren for økt sniklevering, jf. punkt 4.4.4. Det er som kjent ikke anledning til åsubsidiere prisene mot næringsavfall med avfallsgebyret, så der markedsprisen er lavere ennden reelle kostnaden for drift av stasjonen, bør det vurderes å stenge for mottaket avnæringsavfall.

Ved vurdering av de ulike metodene ser vi bort fra prisnivået, da dette er noe som kanbestemmes uavhengig av betalingsmetode. Nedenfor vurderes metodene nærmere medutgangspunkt i argumentene for å innføre brukerbetaling, spesielt hovedargumentet om atforurenseren skal betale:

1. Betaling etter besøk uavhengig av fraksjon / mengde:Denne ordningen gir i liten grad en direkte sammenheng mellom brukerbetalingen, mengdensom leveres og kostnaden ved å behandle denne. En annen ulempe er at det i større grad kanhevdes å redusere incitamentet til kildesortering ved at kunden må betale likt forgjenvinningsfraksjoner og restavfall. På en annen side oppmuntrer den til å vurdere mer nøyehvert enkelt besøk, slik at antall besøk kanskje reduseres. Dette vil kunne gi en visskostnadsreduksjon for driften, samtidig som kundens tidsbruk i kø kan reduseres. Andrepositive sider er at den er enklest å administrere, samt at innkreving også kan skje viaautomatiske systemer.

2. Etter levert mengde, volum eller vekt :Denne gir i større grad en sammenheng mellom brukerbetalingen og kostnaden ved åbehandle avfallet. En ulempe er likevel at den ikke differensierer mellom avfall til kilde-sortering og restavfall. Dersom ikke leveringen baseres på vekt, må betalingen baseres påskjønn fra personalet, noe som kan være en kilde til konflikt med brukerne. Ordningen kanimidlertid være gjenstand for automatiske systemer dersom den benyttes sammen med vekt.

3. Betaling kun ved levering av restavfall, avregnet etter mengde levert:Når en ser bort fra EE-avfall, farlig avfall og kjølemøbler er det restavfall som er den dyrestefraksjonen. Det er derfor denne metoden som gir best sammenheng mellom brukerbetalingenog kostnaden ved å behandle fraksjonen. Systemet passer imidlertid best for stasjoner medmanuell innkreving der mengden anslås av personalet. Ved automatisk innkreving må kundenkjøre to ganger rundt stasjonen; først en runde for levering av avfall til kildesortering førveiing av mengden restavfall i siste runde. Automatiske systemer er imidlertid praktisk muligder stasjonsområdet har fysisk skille mellom gratis-avfall og betalingsavfall, jf. figur 9. Enpotensiell ulempe med denne metoden er likevel at kunden ved passering gjennomkontrollpunktet kan ha "gjemt" restavfallet på lasset, eller at restavfall kastes i containere forsortert avfall.

4. Betaling etter type fremkomstmiddel:Denne betalingsformen har sitt utgangspunkt i sammenhengen med at bil med henger har medseg mer avfall enn kun en personbil. Metoden kan dermed sies å være en variant av betalingetter mengde, men da med en mer konkret avregning og mindre rom for skjønn. Problemet erimidlertid at det i praksis kan være forskjell fra kunde til kunde i både type og mengde avfallpå en bil med henger. Slik sett er systemet mindre treffsikkert enn metode 2 og 3 over. På denannen side gir systemet en bedre differensiering enn betaling per besøk, samtidig som kundenindirekte blir oppmuntret til å utnytte "lastekapasiteten" sin maksimalt slik at det blir meravfall per tur og dermed kanskje redusert kødannelse. Systemet gir også mulighet for bruk avautomatiske betalingssystemer uten bruk av vekt.

- 47 -

5. Ulike former for frisone i kombinasjon med system nr. 1, 2 eller 3:System nr. 3 er egentlig en form for frisone hvor alle fraksjoner utenom restavfallet er gratis.Her kan imidlertid betingelsen være speilvendt; det er kun visse fraksjoner som er gratis, foreksempel hageavfall. En annen form for frisone er at første levering er gratis mens besøk nr. 2og 3 må betales. For mengde kan mindre leveranser, for eksempel mindre enn 0,5 m3 væregratis. Dette systemet gir derfor en mer markert differensiering, ved at folk med mindremengder slipper å betale, samtidig som storbrukere betaler mer. Ulempen med systemet er atdet krever mer administrasjon i å skille mellom første gangs leverandør og de andre, samtidigsom inntektene fra brukerbetalingen blir redusert avhengig hvor mange som besøker stasjonensjelden, eller leverer små mengder hver gang. Virkningen for kødannelsen er avhengighvordan frisonen legges opp. Dersom frisonen er mengde avfall vil dette oppmuntre til enoppdeling av leveransen noe som gir en økning av trafikken.

I utgangspunktet er system nr. 3 med betaling kun for restavfall mest treffsikker i forhold tilprinsippet om at forurenser betaler. System nr. 2 med betaling etter mengde er nest best i såmåte. Valg av metode må imidlertid vurderes på grunnlag av lokale forhold med henblikk tilbl.a. kødannelser, trafikkmengde, tilpasning til innkrevingsmetode og kostnader ved inn-krevingen. Dernest må det nøye vurderes hvilken uønskede sideeffekter som kan oppstå.

RVF har gjort beregninger som viser at fordeling av avfall til gjenvinningsstasjonene fraleilighetsbeboere årlig er ca. 60 kg per person, mens tilsvarende tall fra villabebyggelse er ca.120 kg/person (Audelius 2004). En mulig "betalingsordning" blir dermed at villahuseierebetaler 2/3-deler og gjerne litt mer av totalkostnadene ved stasjonene, mens leilighetskunderbetaler den øvrige andelen. Dersom en lykkes ved å finne en tilsvarende mengdefordeling hertil lands, vil stasjonskostnadene kunne fordeles på en mer "rettferdig" måte direkte overavfallsgebyret. Dette vil bl.a. kunne gi vesentlig lavere administrasjonskostnader sammen-lignet med brukerbetaling ved stasjonen. Ordningen er likevel lite realistisk siden dette avmange trolig blir oppfattet som en ny "eiendomsskatt", samtidig som hver kunde ikke harmulighet til å påvirke prisen med sin atferd, sammenlignet med betaling ved oppmøte.Sistnevnte forhold vil gi en statisk situasjon som på sikt er lite ønskelig både for eierne avgjenvinningsstasjonene og kundene, jf. kapittel 6.5.7. En sammenligning i så måte er omhusholdningene ville akseptert å betale for strømleveransen etter type bolig, og ikke ettervirkelig forbruk. En slik inntektsfastsettelse hadde neppe vært særlig utviklende forleverandørmarkedet heller, da de hadde fått dekket sine kostnader uavhengig av sineffektivitet.

6.4.2. Sammenligning av ulike former for innkrevingGenerelt er følgende metoder for innkreving av brukerbetaling aktuelle:

A: Manuell innkreving ved inngang eller inne på området.B: Betalingsautomater - Betaling per besøk eller betaling etter vekt.C: Ulike former for forhåndsbetaling.D: Innkjøring til områder med gratis levering og områder med betalingsfraksjoner er fysisk

atskilt. Eksempel: Heggstadmoen i Trondheim.

Metode A: Med unntak av metode D, hvor vi kun kjenner til Trondheim som eksempel, blirbrukerbetalingen her til lands per i dag kun krevet inn manuelt (metode A). For store stasjonerer det bare praktisk mulig med innkreving ved porten, slik at denne metoden sysselsetter 1person i hele åpningstiden. Et spesielt tilfelle i så måte er stasjonen i Porsgrunn kommunesom i praksis kun var bemannet i porten og ingen ansatte som veiledet kundene. På stasjoner

- 48 -

Betalingsautomat ved KARA i Roskilde.

med lavere besøkstall er det praktisk mulig at samme person både kan kreve inn betaling ogveilede kundene.

Kostnaden ved metode A er i hovedsak personalkostnaden. I tillegg må det være systemersom ivaretar sikkerheten, samt systemer for eventuelle alternative betalingsformer. Vedinnkreving i port bør det eksempelvis også være mulig med betaling via kredittkort, bankkorteller egne kundekort. Det bør også være reservesystemer der kunden kan betale med giro,dersom han/hun ikke har penger.

Metode B: Våren 2004 kjøpte og monterte BIRbetalingsautomater på enkelte av sine gjenvinnings-stasjoner. Disse har imidlertid ikke fungert tilfreds-stillende, slik at BIR foreløpig krever inn betalingmanuelt. Planen er likevel at alle stasjoner skalforsynes med betalingsautomater der bommen åpnesetter at besøksavgiften på ca. kr. 50 er betalt.Automatene skal kunne veksle og ta betalingskort.Dette vil da frigjøre personalet til veiledning, sam-tidig som bl.a. pengehåndteringen skjer på en sikreremåte. I BIR vurderes det også å utvikle stasjoneneslik at betalingen differensieres etter levert vekt.

Det interkommunale selskapet KARA i Roskilde-området i Danmark har innført etautomatisk system med betaling etter vekt på en av sine stasjoner. Dette har vært vellykketselv om investeringen er relativt høy. Systemet til KARA kostet ca. 2 mill. dkr, menssystemet i BIR koster omtrentlig 0,4 - 0,7 mill.kr. per stasjon (for 12 stasjoner), men der ersom nevnt funksjonaliteten noe usikker.

Metode C: Ved denne metoden skjer brukerbetalingen gjennom forhåndsbetaling, slik atpersonellet slipper å håndtere penger. Den mest avanserte utgaven av dette var i Roskildekommune (stasjonen til KARA), der hver husstand i kommunen ble utstyrt med et egetkundekort som ble registrert ved innkjøring. Mengde levert avfall ble registrert og kostnadensendt til Roskilde kommune. Systemet registrerte også hvor mye hver kortinnehaver har leverttotalt. Mengder over en viss grense (vanligvis 500 kg per år) må kunden betale for selv.

RVF har også opplyst om at betaling fra næringslivet enkelte steder i Sverige skjer gjennomforhåndsbetaling. For eksempel kan bedrifter kjøpe årskort som gir gratis adgang hele året.Videre kan det kjøpes kuponghefter som gir fri adgang et visst antall ganger. På stasjoner medvekt kan det kjøpes kort som gir adgang til levering av en viss mengde tilsvarende som iDanmark.

Dersom systemet er automatisk som i Danmark krever forhåndsbetaling av den nevnte typeforholdsvis lite administrasjon. Utdeling / salg av kuponger til husholdninger antas på denandre siden å gi mye administrasjon, samtidig som det er en viss fare for bruk avforfalskninger. En slik ordning er imidlertid lite utprøvd her til lands.

Metode D: Stasjonen i Trondheim er samlokalisert med et eksisterende deponi, og har relativtromslige arealer. I gratisområdet (markert med grønt i figur 9), kan det leveres bl.a. kjøle-møbler, EE-avfall, impregnert materiale, metaller, papir osv., mens i det atskilte oransjeområdet leveres restavfall og hageavfall mot betaling etter vekt. Det spesielle med dette

- 49 -

systemet er at det oppnås en svært treffsikker form for brukerbetaling der fraksjoner til kilde-sortering er gratis, samtidig som betaling om ønskelig kan skje automatisk. Systemet er ogsårelativt fleksibel ved at fraksjoner kan omdefineres til "betalingsfraksjoner" og dermed flyttesfra gratisområde til betalingsområde.

Dersom en har tilgjengelige arealer er dette en aktuell måte å konstruere en treffsikker formfor brukerbetaling.

Figur 9: Gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen i Trondheim

Også metoden for innkreving må tilpasses de lokale forhold. Spesielt bør ressursbruken ogkostnadssiden vurderes grundig. Ved en eventuell vurderingen av automatiske betalings-systemer bør det i tillegg kartlegges nøye hvilke systemer som finnes, samt gjøres ensammenligning av kostnadene ved manuell innkreving.

6.5. Erfaringer fra innføring av brukerbetalingNedenfor følger en summarisk gjennomgang av erfaringer fra de selskaper vi har vært ikontakt som har innført brukerbetaling.

6.5.1. Erfaringer fra SIMSIM har hatt brukerbetaling i over 5 år. De differensierer prisen ut fra fremkomstmiddelet,men ber personellet bruke skjønn i forhold til hvor mye avfall som blir levert. Prisen er 75 kr.for liten bil / liten henger, men de har også en minstepris på kr. 35 dersom mengden er så litenat den får plass i en sekk. Pengene blir krevet inn fra personalet ute på sorteringsrampene.

SIM har to spørreundersøkelser som bl.a. sier noe om folks holdning til brukerbetalingen.Undersøkelsen fra 2002 viste at hele 77 % mener at betalingen av tjenesten bør skje etter brukog ikke dekkes over avfallsgebyret. Fra samme undersøkelse sier 57 % at prisnivået forbrukerbetalingen er "passe", mens til sammen 34 % mener at nivået er "litt for høyt" eller"mye for høyt". I 1999 ble folk spurt om hvordan de ville disponere avfallet sitt dersombrukerbetalingen oversteg 200 kr. Der svarte hele 73 % at de fortsatt ville benyttegjenvinningsstasjonen, mens kun 4 % antydet av avfallet kunne blitt disponert utenom detlovlige systemet.

I startfasen var det litt murring i en av kommunene der nabokommunen fremdeles haddegratis levering, samt fra hyttefolk fra "gratiskommuner." Nå er likevel SIM sitt inntrykk atfolk er fornøyd med brukerbetalingen, men understreker samtidig viktigheten av at stasjonene

- 50 -

ser fine og ryddig ut, at personalet er serviceinnstilte og at brukerne har fått god informasjonom tilbudet. SIM har investert relativt mye i gjenvinningsstasjonene og prøver derfor åmarkedsføre disse slik at folk bruker de mest mulig. SIM har ikke merket tegn til forsøpling,og er heller ikke plaget med mye fremmedavfall i hyttecontainerne.

6.5.2. Erfaringer fra IVARIVAR innførte først brukerbetaling som en prøveordning ved stasjonen ved deponiet på Sele,en ordning som senere ble permanent. Dette systemet har vært i drift i siden 2002.

I følge IVAR var det en del ”støy” blant eierkommuner før innføring og under evalueringenav prøveordningen. Dette har roet seg ned nå. Fra kundenes side var det kun noen fåreaksjoner i aviser (1-2 innlegg), på telefon eller lignende. En del kunder ga uttrykk for sinmisnøye på stasjonene.

Innføringen ble annonsert i avisene og på stasjonene, men det ble ikke innført noen”serviceøkning” i forbindelse med overgangen – men det ble ovenfor brukerne (og eier-kommunene) understreket at alternativet var å legge på avfallsgebyret.

I dag er det lite generelle henvendelser om prisnivå. En del kunder klager på stykkprisen forpersonbil / liten tilhenger / stor tilhenger. Noen mener at dette er et urettferdig prissystemfordi de betaler mer for en stor tilhenger enn en liten tilhenger selv om de kunne fått sammeavfallsmengden på en liten tilhenger. De som tar imot betaling er imidlertid vant til å høreslike kommentarer og innleder ingen diskusjoner omkring dette. Svært få henvender seg tiladministrasjonen / hovedkontoret for å påklage prisene (mindre enn 5 stk. årlig)

Mengdene levert til stasjonene er blitt lite endret før og etter innføringen. Antall besøkendehar likevel gått ned, og personellet ser tydelig at det har blitt større lass.

IVAR har ikke fått tilbakemeldinger fra andre "gratisstasjoner" om ”langkjørere” fra IVARsområde.

Når det gjelder forsøpling som følge av innføringen er det viktig at signalene utad er entydige.Når politikere går høylydt ut og forteller at nå vil det bli mye søppel på de nærmeste retur-punktene, vil folk sørge for at det går i oppfyllelse og håpe på at betalingen blir tatt bort.IVARs inntrykk er allikevel at det ikke er mer uønsket avfallslevering til returpunktene nå ennfør. Noen kommuner mener imidlertid at hytterenovasjonen er blitt mer populær.

Det anses ikke som et problem å håndtere penger, og brukerbetalingen har ikke medført særligekstraarbeid. IVAR har inntrykk av at folk flest er meget fornøyd med tilbudet. Kunde-undersøkelser viser ikke endring i dette bildet før og etter brukerbetalingen. Utenom enkeltenegative kommentarer om betalingen, er de besøkende mest misfornøyd med hvordan de skalfinne åpningstidene (Danielsen 2004).

6.5.3. Erfaringer fra BIRBIR innførte brukerbetaling fra 1.juli 2004. De har de siste årene hatt en sterk økning i bådebesøkstall og avfallsmengder. Alternativet til innføring av brukerbetaling var en økning avavfallsgebyret. Samtidig med innføringen av brukerbetaling ble det også planlagt å installerebetalingsautomater. Som nevnt i kapittel 6.4.2 gikk ikke dette helt etter planen. Hvert besøkmå betale minimum kr. 50, mens levering av mer enn 2 m3 koster kr. 150. Leveranser franæringslivet har egne takster.

- 51 -

Etter noen måneders drift har BIR følgende erfaringer fra prosessen:

Innføring av brukerbetaling ble vedtatt av det politisk valgte styret i BIR, men vedtaket fikkpå vårparten likevel en del sterke reaksjoner hos noen av eierkommunene. Etter et møte medkommunene der BIR redegjorde for argumentene, ble likevel betalingen akseptert av alle.

I forhold til brukerne var BIR forberedt på bråk, og kjørte bevisst ut mye informasjon omomleggingen i måneden før innføringen. Bortsett fra et par leserinnlegg var det likevel fånegative reaksjoner. BIR fikk også uventet drahjelp fra NRK som i en reportasje noen dagerfør innføringen hadde en vinkling om at folk var villige til å stå i kø i timevis for å slippe åbetale 50 kr. Dette gjorde trolig at en del ble "flaue", slik at besøkstallet var under normalt desiste dagene før innføringen. Avisene var ikke negative i etterkant. Det var oppfølging medintervju av administrasjon og brukere en stund etter innføring, og innfallsvinkelen var da at”dette kan ikke være noe problem”. Den største avisen hadde også en leder som gikk ut på at”dette er noe vi må tåle”.

Fra brukerne har det derfor vært få klager. Det har derimot vært en del som er positive til atdet er blitt mindre køer. BIR har ennå ikke fått pålitelige mengdetall, men en kan slå fast atnedgangen ikke er særlig stor. Det er likevel en klar tendens til at folk leverer mer hver gang.

Eneste merkbare virkningen av at avfallet tar andre veger er foreløpig de ubemannedemottakene for farlig avfall som mottar mer restavfall enn normalt. Ellers er det for tidlig å sinoe om en eventuell forsøplingseffekt.

Betalingen blir krevet inn manuelt ved porten. Brukerne har også anledning å betale med korteller giro. Siden betalingsautomatene ikke ble satt i drift som planlagt har selve innkrevingengitt mye ekstra administrasjon. Etter at brukerbetaling ble innført fra husholdningene har ogsånæringslivet blitt mer betalingslydige. Inntektene fra næringslivet har derfor vist enformidabel økning fra samme periode i fjor (Hitland 2004).

6.5.4. Erfaringer fra PorsgrunnPasadalen gjenvinningsstasjon er som kjent en av stasjonene i utvalgsstudien, der ogsåbrukerbetaling var ett av temaene som ble belyst. Stasjon er drevet av et privat firma mendriften er regulert gjennom en avtale med Porsgrunn kommune. Stasjonen er kun for hus-holdninger, og det er gratis å levere hageavfall, hvitevarer, EE-avfall, glass/metall-emballasjeog tekstiler. For øvrig fraksjoner betales det kr. 50 for inntil 1 m3 og kr. 100 for inntil 2 m3.For mengder over 2 m3 betales det etter vekt. Pengene blir krevet inn manuelt ved porten.

Det ble påpekt følgende erfaringer fra driftsselskapet og kommunen:

Selskapet har generelt gode erfaringer med brukerbetaling. Det er få som klager på prisen, i detilfeller det skjer er det fordi kunder med lite avfall synes det er litt dyrt med minsteprisen påkr. 50. De ansatte anser det som lite problematisk å anslå pris ut fra volum, selv om det fra tidtil annen kan oppstå uenighet med de besøkende.

Det er likt nivå for betaling i nabokommunene slik at lekkasjer til andre kommuner trolig er etlite problem. Kommunen ville ikke sette brukerbetalingen høyere fordi man da kunne risikeremer forsøpling. Uten brukerbetaling ville de som har lite avfall subsidiere de med mye avfall.

- 52 -

Prisnivået er derfor resultatet av et kompromiss. Når det gjelder størrelsen på lass så ser manikke noe tendens til større lass. Svært mange leverer under 1 m3.

Avfallsselskapet mener at ryddighet, orden, et fint anlegg og at besøkende ser at det gjøres engod jobb har større betydning enn prisnivået (så lenge prisen ikke er alt for høy).

6.5.5. Erfaringer fra TrysilGjenvinningsstasjonen i Trysil blir drevet av SØIR, og ble åpnet så sent som i 2003. Hus-holdningene betaler kr. 130,- per m3 for restavfall. Minsteprisen for restavfall er kr. 65,- Deøvrige fraksjoner er gratis. Betaling skjer kontant ved bruk av billetter, og betalingen blirkrevet inn ved sorteringsrampen. Volumet blir vurdert etter skjønn ved levering.Næringslivet betaler for hver fraksjon i henhold til egen prisliste. Her skjer betalingen ihovedsak gjennom samlefakturaer. Det er få andre tilbud i området slik at stasjonen også er etviktig tilbud til næringslivet.

Betalingssystemet ble utredet i en felles avfallsplan for Østerdalen, Solør og Glåmdalen i1994. Dette systemet er beholdt frem til i dag i alle 3 regioner, og blir i store trekk ogsåbenyttet av andre i fylket.

Erfaringene i Trysil er at noen få klager på prisen, dette gjelder spesielt minsteprisen. I følgeen brukerundersøkelse som SØIR har fått utført, er likevel prisen av mindre betydning.Forsøpling som følge av betaling på gjenvinningsstasjonen er vanskelig å vurdere sidenbetalingssystemet "alltid har vært der". SØIR tror allikevel ikke at betalingen gir mindreavfall inn på stasjonen eller mer forsøpling.

Det er heller ingen tendens til store lass for å spare penger. Den driftsansvarlige har imidlertidmerket noen få tilfeller der besøkende "sniker " seg fort ut igjen uten å betale.

6.5.6. Erfaringer fra våre nabolandBåde Sverige og Danmark har stasjoner med erfaring fra brukerbetaling. Bakgrunnen ogproblemstillingene er likevel noe forskjellig fra Norge. I Danmark blir det for eksempelfokusert på kostnadsriktighet i forhold til hjemkommunen til brukeren. Det er derfor fleresteder innført "adgangskontroll". Vi har også inntrykk av at brukerbetaling, spesielt frahusholdningene er mer omfattende her til lands. Vi har derfor valgt å ikke detaljert inn påerfaringene her fra.

I Danmark er det likevel en del tekniske løsninger som det for enkelte kan være interessant åhente erfaringer fra. Dette gjelder for eksempel betalingsautomatene i Roskilde, jf. "metodeB", punkt 6.4.2.

6.5.7. Oppsummering av erfaringerSom antydet tidligere så er erfaringene fra brukerbetaling på linje med andre tiltak som erinnført på avfallssektoren de siste årene: Selv om det ble en del diskusjoner innledningsvis,har det etter hvert gått "stort sett greitt" og det er "få klager". Gjennomgangen over gjenspeilertrolig også den "bedre halvpart" av stasjonsdriverne, slik at vi trolig mangler de mindrevellykkede eksemplene. Til tross for dette mener vi å ha et godt grunnlag for å liste oppfølgende mer generelle erfaringer fra brukerbetaling:

• Overgangen fra "gratis" til betaling kan være konfliktfylt, der bl.a. ulempene medbrukerbetalingen ofte blir trukket sterkt frem. Det er derfor viktig med god informasjon til

- 53 -

brukerne og en god dialog med andre "interessenter" slik som eventuelle eierkommuner,politikere mv. Dette kan virke forebyggende på klager fra brukere og offentlig diskusjonmed politikere.

• Brukerbetaling er vellykket og ulempene med forsøpling er trolig små, selv om dette ikkekartlagt spesielt nøye verken fra vår side eller av selskapene som har innført betaling.Forsøplingen skjer også i områder med gratis gjenvinningsstasjoner og det forsøples medfraksjoner som uansett kan leveres vederlagsfritt (for eksempel EE-avfall). Det er altsåikke økonomisk motivasjon alene som er årsaken til den forsøpling som finnes i dag.Forsøpling utenfor en gjenvinningsstasjons porter kan henge sammen med atåpningstidene ikke passer, eller at informasjonen om åpningstidene ikke har vært god nok.En del personers dårlige holdninger og latskap må også ta skylden for mange avvillfyllingene som dukker opp fra tid til annen. Disse holdningene endres trolig lite uansetthvor godt tilbudet på gjenvinningsstasjonen er.

• Det er likevel en fordel om prisen ved innføring settes relativt lavt, slik atbrukerbetalingen kun dekker en mindre andel av totalkostnadene ved driften. Da vilovergangen fra "gratis" bli liten slik at personer som vurderer dumping eller feilleveringikke finner dette bryet verdt.

• Ved at det kreves betaling fra alle, gir dette også en bedre kontroll av næringslivskundene.BIR har bl.a. opplevd økte inntekter som følge av dette.

• En ulempe ved brukerbetaling er økte administrasjonskostnader. Vi har inntrykk av atdisse ikke er blitt vektlagt i særlig grad av selskapene som har innført dette. Dette børlikevel vurderes nærmere på lik linje med de andre kostnadselementene ved drift avstasjonene. Det ligger trolig en gevinst for enkelte av stasjonene i å justere driftsformen,jf. kapittel 6.2.

• Noen selskaper poengterer at kvaliteten på tilbudet er viktig ved innføring avbrukerbetalingen. Dette gjelder spesielt i forhold til den fysiske utforming, men også medhensyn til service fra personellets side, åpningstider og informasjon. Ved opplevd høykvalitet vil aksepten for å betale øke.

• Vår mening er at innføring av brukerbetaling vil virke positivt inn på den fremtidigedriften av gjenvinningsstasjonene. Sammenlignet med i dag der mengdeøkningen tilstasjonene av mange oppleves som et pengesluk, vil innføring av brukerbetaling (forutsattriktig pris) snu problemstillingen ved at flest mulig besøk gir økte inntekter. Dette viligjen føre til at kommunen bl.a. må vurdere nærmere tiltak som:

• Fysisk kvalitetsheving av stasjonene• Optimalisering av åpningstidene slik at flest skal få mulighet til besøke stasjonene• Økt fokus på service hos personellet• Bedre informasjon til kundene om tilbudet.

Dette er også forbedringstiltak som er nødvendige dersom en skal kunne konkurrere omnæringskundene i fremtiden. Stasjonene utvikler seg i retning av å bli det viktigstekontaktpunktet mot kundene for kommunene. De incitament til forbedringstiltak somligger i brukerbetalingen vil derfor også kunne bidra til å gi kundene et bedre inntrykk.

- 54 -

OPPSUMMERING KAPITTEL 6• Myndighetene stiller kommunene fritt i finansieringsform av gjenvinningsstasjonene.

Både finansiering gjennom avfallsgebyret og brukerbetaling er aktuelle alternativer.Det skal imidlertid lages egne betalingsregulativer for næringslivet.

• Grove vurderinger viser at transport og behandling av avfallet er den dominerendekostnadsfaktoren ved drift av gjenvinningsstasjonen. Den sterke økningen i levertavfall de siste årene bør gi grunn for eierne til å gjøre en nærmere analyse avkostnadene og vurdere effektiviseringstiltak.

• Brukerbetaling oppfyller i større grad prinsippet om at "forurenser skal betale" enngratis levering (dvs. finansiering over avfallsgebyret). Andre fordeler med bruker-betaling kan være bedre kostnadsriktighet, bedre trafikkavvikling og bedre kontrolloverfor næringslivet.

• Mulige ulemper med brukerbetaling er bl.a. faren for økt forsøpling og økteadministrasjonskostnader. Ulempene anses likevel ikke som såpass betydelige atbrukerbetaling ikke bør innføres.

• Flere systemer for brukerbetaling er vurdert, bl.a. betaling per besøk, etter levertmengde, etter levert mengde restavfall og type fremkomstmiddel. Systemet medbetaling etter mengden restavfall vurderes som mest treffsikker i forhold til prinsippetom at "forurenser betaler", men valg av metode må vurderes nærmere ut fra lokaleforhold.

• Det er hentet praktiske erfaringer med brukerbetaling fra 5 steder her til lands. På etpar av stedene var det sterke diskusjoner innledningsvis, men felles for alle er aterfaringene er positive.

• Ved brukerbetaling vil eierne av stasjonen mer aktivt bli oppmuntret til å gi et bestmulig tilbud, siden inntektene øker med antall besøk. Et godt tilbud er også viktigsiden gjenvinningsstasjonene ofte er det eneste kontaktpunktet mellom eier og kunde.

- 55 -

7. SIKKERHET

I dette kapittelet ser vi nærmere på problemer rundt sikkerheten på gjenvinningsstasjonene.

7.1. Innbrudd og tyveriInnbrudd og tyveri er problemer mange gjenvinningsstasjoner sliter med. Innbrudd førergjerne med seg en del materielle skader på gjerder, utstyr og lignende. I tillegg blir ofte avfalldratt ut over stasjonen – noe som medfører mye ekstraarbeid for driftspersonalet og ekstra-kostnader for avfallsselskapet/kommunen. Uvedkommende på gjenvinningsstasjonen utenomåpningstidene kan også medføre økt risiko for brann, for eksempel ved uforsiktig omgangmed sigaretter.

Under gjennomgås en del konkrete tiltak som kan være med på å redusere problemet.

7.1.1. Låsing og sperringEE-avfall ser ut til å være den desidert mest populære avfallstypen blant innbruddstyver. Itillegg er Fretex bokser og ombruksartikler ettertraktede objekter. Noen gjenvinningsstasjonerhar også hatt problem med innbrudd i kjøretøyer (bilradioer), kontorlokaler (datautstyr oglignende) og ødeleggelse av betalingsautomater.

I følge forskrift om gjenvinning og behandling av avfall skal kommunen sørge for at EE-avfall sorteres, oppbevares og videresendes på en forsvarlig måte (Miljøverndepartementet2004). Hva som anses som forsvarlig kan diskuteres, men siden dette er en ettertraktetfraksjon må det iverksettes noen sikringstiltak for å forhindre innbrudd.

De fleste gjenvinningsstasjoner er inngjerdet, men innenfor gjerdene (som ofte er relativt letteå forsere) er nivået på sikkerhetstiltak ulikt fra stasjon til stasjon.

På noen gjenvinningsstasjoner ligger EE-avfallet i åpne kasser inne på området. Dette vilvanligvis være for dårlig. Innsamlet EE-avfall bør enten settes inn i eget avlåst lagerbygg ellerlåsbar container. Ettertraktede fraksjoner bør ikke låses inn i kontorbygg da det fort kan føretil innbrudd i disse byggene også - med påfølgende ekstra kostnader.

En del stasjoner har erfart at det er tilstrekkelig å låse EE-avfallet (og andre populærefraksjoner) inn i containere med en solid hengelås. Andre steder hjelper dette lite da slikelåser kan brytes opp relativt enkelt.

Det svenske avfallsselskapet Sysav var plaget med mye innbrudd, særlig i EE-avfallscontaineren på sin gjenvinningsstasjon i Malmö. Etter at de investerte i en svært solidcontainerlås har de ikke hatt ett eneste innbrudd. Denne låsmekanismen er laget av massivtstål og er konstruert slik at skadeverk ikke skal være mulig. Låsen er sertifisert i henhold tilden strengeste klassen i norm SSFN014 av ”Svensk Brand- och Säkerhetscertifiering AB”.Prisen for låsen er i overkant av SEK 3.000,-. Se vedlegg A for mer informasjon om dennelåsen.

- 56 -

En annen mulighet er å sperre en container inne med en annen. Ved å gjøre det til en fastrutine at man før stengetid plasserer en container foran dørene på den tyvene gjerne vil inn ikan man redusere innbrudd betraktelig. Det anbefales ikke å plassere kjøretøy foran dørene daen iherdig innbruddstyv vil forsøke å flytte denne. Det fører gjerne til mer materielleødeleggelser.

Eventuelle betalingsautomater bør beskyttes med en skjerm eller lignende for å hindre atteknikken ødelegges av hærverk eller skades av forsøk på å få ut penger. Ved montering avslike automater bør det tas høyde for at uvedkommende kan gå langt for å åpne den. Den børderfor være svært godt festet slik at den vanskelig kan rykkes løs. I tillegg bør penge-automater tømmes ofte og det bør settes opp merker om at den ikke inneholder kontanter.

7.1.2. Vakthold og kameraovervåkingEn del kommuner/avfallsselskaper har brukt vektere for å holde oppsikt med gjenvinnings-stasjonen. På Brobekk gjenvinningsstasjon ble det i ca. et halvt år leid inn vektere som gikkvakt på stasjonen i hele stengetiden. I denne perioden ble problemet med innbrudd betydeligredusert, men det var en svært kostbar løsning (ca. kr. 150.000,- per måned).

På Pasadalen avfallsanlegg i Porsgrunn ble det i en periode leid inn vaktselskap til å holdeoppsyn med plassen uten at dette hjalp særlig på problemene rundt innbruddstyver. Grunnenvar at de uvedkommende raskt oppdaget at vekterne kom inn gjennom porten og de kunnemed letthet gjemme seg på området eller i området rundt.

Siden fast vakthold er svært dyrt og ambulerende vakthold kan være fånyttes kan det være enidé å leie inn nattvakter som går på plassen noen netter nå og da. Dette vil være billigere ennfast vakthold og vanskeligere å gjemme seg for enn ambulerende vakter. For at det skal værevanskelig (for innbruddstyver) å forutse når stasjonen er bevoktet bør man ikke ha vakter påfaste netter.

Overvåking av området med kameraer er et annet tiltak som kan forebyggende innbrudd. Forå forebygge innbrudd vil dette sannsynligvis være et lovlig tiltak, men i følge Datatilsynet børkameraovervåking alltid være siste utvei for å løse et problem. I enkelte tilfeller kan det til ogmed kreves at den som vil overvåke faktisk har prøvd ut alternative løsninger uten å oppnåønsket effekt (for eksempel vakthold eller bedre lyssetting). Å redusere kostnader er ikke etargument for å velge kameraovervåking og droppe andre tiltak (Datatilsynet 2004).

Alle som driver kameraovervåking skal melde fra om dette til Datatilsynet før oppstart ogderetter hvert tredje år. Overvåkingen skal tydelig varsles slik at alle som overvåkes er klarover at dette faktisk skjer. Det skal gå fram av informasjonen hvem som er ansvarlig forovervåkingen, og hvilken type overvåking det er snakk om. Denne typen informasjon måvære på plass for at overvåkingen skal kunne virke forebyggende. Skjult overvåking er ikketillatt. Alle opptak skal oppbevares på sted som er utilgjengelig for uvedkommende og slettesnår det ikke lenger er en saklig grunn for å oppbevare dem, og senest sju dager etter opptak.Dersom det er sannsynlig at opptakene vil bli utlevert til politiet i forbindelse med etter-forskning, kan opptakene oppbevares i inntil 30 dager (Datatilsynet 2004).

Kamera kan virke forebyggende, men vil ikke nødvendigvis være et effektivt tiltak for åanholde uvedkommende som allerede er på plassen. Brobekk gjenvinningsstasjon erovervåket og ansatte på forbrenningsanlegget følger med på monitorer. De forsøker å følgeopp uvedkommende på gjenvinningsstasjonen – men inntrengerne klarer som oftest å gjemme

- 57 -

seg eller stikke av når vakter/ansatte kommer ut. Innføres det kameraovervåking bør detderfor også sikres en effektiv oppfølging når det oppdages inntrengere.

7.1.3. Samarbeid med andre og oppfølging av innbruddPå gjenvinningsstasjoner i Norge kastes mange produkter og gjenstander som i andre deler avverden er etterspurte varer. For personer fra fattigere deler av verden vil aktiviteten pågjenvinningsstasjonene kunne oppleves som en enorm sløsing. Innbrudd og tyverier kanderfor være kjente problemstillinger på stasjoner som ligger i nærheten av asylmottak, havne-anlegg og lignende.

Selv om man kan ha forståelse for hvorfor personer fra fattigere deler av verden vil ta med segting andre allikevel har kassert, gjenstår problemet med materielle ødeleggelser og ekstra-arbeidet i forbindelse med opprydding. For å forebygge slike problemer kan samarbeid ogdialog med ledelse på asylmottak, havnemyndigheter og lignende være vel så effektivt somgjerder, kameraer og vektere.

Når det skjer innbrudd er det viktig at de alltid blir anmeldt. Selv om de i de fleste tilfellerikke blir oppklart, er det viktig å gi politiet melding om hendelsen så den kommer med ioffisiell kriminalstatistikk.

7.2. Plukking og byttetelt.En gjenvinningsstasjon bør i utgangspunktet ikke tillate besøkende eller ansatte å ta med segeffekter som er levert på gjenvinningsstasjonen hjem. Som tidligere nevnt er det en fordel omdriftspersonalet er proaktive i forhold til å sortere ut gjenstander for ombruk, men besøkendemå ha lov til å velge å levere til destruksjon. Kunder kan ha ulike personlige årsaker til at deikke ønsker at deres gjenstander ikke skal brukes om igjen – og dette må ansatte og andrebesøkende respektere. Det bør selvfølgelig utvises skjønn i forhold til denne typen uorganisert”plukking”. Ønsker en besøkende å ta med seg en del til en vaskemaskin er det i de flestetilfeller greit – men klær, sykler og lignende lett gjenkjennelige effekter bør ikke tas ut forombruk uten kundens samtykke.

En annen årsak til at uorganisert plukking ikke bør tillates er at det kan tiltrekke mer ellermindre profesjonelle folk som samler inn for å selge i bruktbutikk eller lignende. Slik aktivitetvirker forstyrrende for driften av gjenvinningsstasjonen og kan være en plage for kundene. IDanmark har man sett eksempler på at det har utviklet seg et hierarki på stasjonen hvor noenhar tatt rollen som ”avfallskonge”. Når slike subkulturer oppsto blant plassens brukere varresultaten at flere ikke ønsket å bruke gjenvinningsstasjonen eller rett og slett ble redde for åreise dit (Petersen et. al. 2004).

Egne ansatte bør heller ikke bruke tid til å samle sammen effekter for eget bruk eller salg.Dersom dette tillates kan fokus tas bort fra andre viktige oppgaver som veiledning ogkontroll. På Brobekk Gjenbruksstasjon har man innført en ordning der de ansatte må fylle utet eget skjema hver gang de ønsker å ta med seg noe fra stasjonen. Skjema skal signeres avandre ansatte og arkiveres. På denne måten begrenses de ansattes mulighet til ta med segmange ting for eventuelt kjøp og salg.

For å forebygge ulovlig / uorganisert plukking (og til en viss grad innbrudd) kan bytte-markeder eller bruktutsalg være et mulige tiltak. Dersom man ønsker å avsettes et egetområde eller container til plukking eller salg av ombrukbare effekter må man være klar over

- 58 -

at brukere som skal ”handle” ofte bruker lang tid på plassen. Dette er det viktig å ta høyde fori en evt. planleggingsfase slik at man unngår at det oppstår problemer med trafikkavvikling ol.På slike plasser må det kun omsettes effekter besøkende selv har akseptert at kan gå tilombruk. Ved å legge til rette for plukking eller salg får man aktiviteten inn i mer ordnedeformer. Man kan fortsatt få en del profesjonelle folk som brukere, men så lenge det er underoppsyn bør det ikke være et problem i forhold til andre kunder. En slik ordning vil allikevelkreve mer bemanning eller en del tid fra den bemanningen man har, noe som kan gå ut overkvaliteten på sorteringen.

Dersom man legger til rette for organisert plukking eller salg av ombruksartikler kan manogså la sosialmyndigheter, flyktningemottak eller kommunale institusjoner lage ”ønskelister”til gjenvinningsstasjonene. Driftspersonalet, som har god oversikt over hva som finnes påombruksområdet, kan få ansvar for listene og samle sammen effekter. På denne måten kan enrelativ stor andel av produktene som leveres til ombruk få nytt liv (Petersen et. al. 2004).

En problemstilling avfallsselskapet eller kommunen må tenke på er deres ansvar i forhold tilombruk og særlig salg av brukte effekter. For eksempel kan elektriske apparater som ser fineut ha store og potensielt farlige skjulte feil og mangler. Det bør avklares om kommunen kanrammes av et erstatningsansvar fra innbyggere som har kommet til skade pga. et produkt somer tatt med fra eller solgt på ombruksområde/-conatiner. Det kan her være snakk om bådeerstatning for mangler og for skade (Petersen et. al. 2004).

I følge Forbrukerrådet vil Kjøpsloven eller Forbrukskjøpsloven gjelder også ved salg avbrukte gjenstander. Dette innebærer at kunden bl.a. har reklamasjonsrett. Skal det selgesprodukter på gjenvinningsstasjonen er det viktig at man opplyser om at produktet er brukt ogikke testet av selger. Det danske avfallsselskapet AVV i Hjørring påfører alle EE-produkterde selger følgende (Petersen et. al. 2004):

Varen er solgt uten garanti og produktansvar og AVV gjør oppmerksom på at varen:• er kjøpt som den er• er kassert av andre• ikke er sikkerhetskontrollert eller reparert• kan være mer eller mindre defekt• bør sikkerhetskontrolleres før bruk

Dersom slike opplysninger gis vil kommunen / avfallsselskapet i følge Forbrukerrådet fritasfor en del av forpliktelsene i lovverket– men man er ikke helt og holdent fritatt. Dette børundersøkes i detalj før en evt. begynner å selge brukte produkter.

Dersom det kun er stilt et område til disposisjon for bytting / plukking og det ikke foregår salgvil ikke Kjøpsloven eller Forbrukskjøpsloven gjelde. Gjenvinningsstasjonens ansvarbegrenser seg her trolig til å holde ro og orden og føre et visst tilsyn med at ikke farlige stoffereller andre produkter som ikke er lov å bruke om igjen (for eksempel PCB-holdige isoler-glassvinduer) plasseres der.

7.3. Farlig avfallMottak og sortering av farlig avfall på en gjenvinningsstasjon bør ikke overlates til kundenealene. I dag er det vanlig at farlig avfall plasseres i en container el. av kunden selv. En slikmetode gir liten eller ingen mulighet til å kontrollere at avfallet er forsvarlig emballert og

- 59 -

Container for farlig avfall, Pasadalen

”Farlig avfallsbar” hos Sysav i Malmö

merket. Det kan også oppstå problemer med ukjente ogpotensielt farlige / eksplosive stoffer som leveres inn.

Kunder som leverer farlig avfall bør gis hjelp ogveiledning. Dette kan enten gjøres ved at farlig avfallleveres over disk (dette anbefaler Svenska Ren-hållningsverksföreningen sine medlemmer) eller ved atdet lages rutiner på at samtlige besøkende spørres omde har med farlig avfall. Kunder som har det børprioriteres foran andre, følges til rett sted og rettledesder.

Ved å følge opp kunder med farlig avfall kan den besøkende selv beskrive hva kanner, flaskerog lignende inneholder. Den som leverer farlig avfall er den beste informasjonskilde og børbrukes for å lette arbeidet med sorteringen. En tett oppfølging vil også forenkle arbeidet medå påse at avfall som ikke tillates tatt i mot blir levert, samt redusere problemet med snikere franæringslivet. Farlig avfall er en fraksjon som er dyr for kommunene å avhende og storemengder fra snikere kan medføre store kostnader. En annen fordel med levering over disk erat de besøkende ikke får tilgang til lageret.

Under fylkesmannens kontroll tidligere i år fikk mangemottak for farlig avfall påpekt mangelfulle rutiner formottak, sortering og lagring. En gjennomgående feil varmanglende journalføring. Mottaksanlegg for farlig avfallskal føre journal over typer og mengder farlig avfall pålager, bl.a. for å vite hvilke avfallstyper som er i anleggetved en evt. brann (jfr. Avfallsforskriften, kap. 11, vedl. 2).Flere anlegg fikk også påpekt at lagringen av avfallet ikkevar forskriftsmessig. Farlig avfall skal ikke væretilgjengelig for barn og andre uvedkommende og alt avfallmå sikres for eventuelle lekkasjer/akuttutslipp. I tillegg fikkmange mottak avvik i forhold til rutiner for deklarering avfarlig avfall. Innføres det rutiner hvor farlig avfall leveresover disk eller kunder med farlig avfall prioriteres ogfølges opp vil disse kravene lettere kunne oppfylles.

Velger man å motta farlig avfall over disk vil denne måtte være betjent i (deler av) åpnings-tiden. Velger man å innføre rutiner hvor kunder med farlig avfall prioriteres kan ta det tid bortfra andre oppgaver driftspersonellet har. Forbedrede rutiner for mottak av farlig avfall girallikevel ikke nødvendigvis en økt arbeidsbelastning totalt sett. Regelverket sier at en delfarlig avfall ikke kan lagres sammen og heller ikke lagres sammen med annet avfall (Miljø-verndepartementet 2004). For å oppfylle disse kravene bør driftspersonellet derfor uansettsortere innlevert farlig avfall før stengetid. Dette tar erfaringsmessig en del tid og dessuten erdet vanskelig å sortere riktig da man ikke alltid vet hva slags avfall som er levert. En direkteoppfølging ved levering vil gjøre dette arbeidet mye enklere. Oppfølging av kunder med farligavfall bør også prioriteres ut fra at konsekvensene ved uhell og ulykker med farlig avfall ermye større enn for ordinært avfall.

NRF vil omtale disse problemstillingene i en egen veileder til kommunene som utgis i 2005.

- 60 -

7.4. Andre sikkerhetsutfordringer

7.4.1. Fare for ranPå de fleste gjenvinningsstasjoner må ansatte håndtere penger fra betalende næringskunder ogeventuelt også fra betalende privatkunder. Som på andre steder hvor det er kontanter i omløper det en viss fare for ran og det bør derfor tas noen forhåndsregler.

For å kunne håndtere kontanter på mest mulig sikker måte kan det være fornuftig med en egenluke eller hus ved innkjøringen hvor betalingen innkreves. Her kan et vanlig kassaapparatvære med på å holde styr på kontantstrømmen. Dersom alle transaksjoner blir registrert på enkasse vil man også hindre at det oppstår rykter om at ansatte stapper penger i egen lomme. Påstørre gjenvinningsstasjoner kan man også montere seddelbokser og dermed redusere beløpetsom er tilgjengelig i kassen.

Et annet alternativ er å ikke ta imot kontanter i det hele, men kreve at kunder betaler med kort.Faren for ran vil da fjernes, men slike tekniske løsninger skaper erfaringsmessig en del kø ogmisnøye blant kundene.

7.4.2. Truende situasjonerPå gjenvinningsstasjonene vil driftspersonalet kunne komme opp i konfliktsituasjoner. Somtidligere nevnt er det en fordel om personalet har fått opplæring i hvordan slike konflikter skalhåndteres og løses. Fra tid til annen kan det skje at en konflikt ikke kan løses med vanligevirkemidler, for eksempel dersom ansatte blir konfrontert med psykisk ustabile personer. Dethar skjedd at ansatte på gjenvinningsstasjoner har opplevd trusler med kniver og andre våpen.Dersom slike situasjoner oppstår er det viktig at driftspersonalet har klare rutiner å følge.Dette kan for eksempel være å trekke seg rolig unna, påkalle andre ansatte og tilkalle politi.

7.4.3. Sikkerhet på områdetPå gjenvinningsstasjoner brukes det ofte tunge kjøretøyer og andre maskiner. I tillegg kan detvære mye folk på plassen og det kan være vanskelig å holde en full oversikt til enhver tid. Forat gjenvinningsstasjonen skal være så sikker som mulig å bevege seg på for kunder og ansatteer den fysiske utformingen viktig. En god utforming vil redusere risikoen for påkjørsler oglignende. Når containere skal tømmes kan det også skje at det er personer oppe i selvecontaineren (folk som har mista noe eller plukker ut brukbare effekter). Det er derfor viktig åha rutiner om at containere alltid skal sjekkes visuelt før tømming.

OPPSUMMERING KAPITTEL 7

• EE-avfall og andre fraksjoner som er populære for innbruddstyver bør låses inne icontainere / lager eller lignende. Dersom hengelåser ikke er tilstrekkelig finnes detcontainerlåser på markedet som er svært vanskelige å bryte opp. En annen mulighet erå sperre containere med ”verdifulle fraksjoner” inne med andre containere. Detanbefales ikke å bruke kjøretøyer for å sperre inne containere.

(fortsetter)

- 61 -

OPPSUMMERING KAPITTEL 7 (fortsatt)

• Fast vakthold på plassen i stengetiden kan være effektivt, men er svært kostbart.Ambulerende vakthold er billigere, men er ofte lette å oppdage og stikke av fra forinnbruddstyver. Nattvakter på noen (uregelmessige) netter kan være mer effektivt.

• Overvåkning med kameraer kan forebyggende innbrudd, men bør i følge Datatilsynetalltid være siste utvei for å løse et problem. Velges det å innføre kameraovervåking mådette meldes til Datatilsynet. Skjult overvåkning er ulovlig og det skal derfor skiltestydelig. Dersom kameraovervåking skal være effektivt bør det sikres en effektivoppfølging når inntrengere oppdages.

• Noen gjenvinningsstasjoner har problemer med innbrudd utført av personer frafattigere deler av verden. I slike tilfeller kan samarbeid og dialog med ledelse påasylmottak, havnemyndigheter og lignende være et effektivt tiltak.

• Uorganisert plukking av gjenstander levert inn til gjenvinningsstasjoner bør ikketillates, verken for ansatte eller besøkende. For å forebygge dette kan byttetorg ellerutsalg av brukte produkter være et mulig tiltak.

• Ved et eventuelt utsalg av brukte effekter bør det avklares om kommunen eller avfalls-selskapet kan rammes av et erstatningsansvar for mangler ved varen eller skaderforårsaket av denne.

• Kjøpsloven eller Forbrukskjøpsloven gjelder også ved salg av brukte gjenstander.Dette innebærer at kunden bl.a. har reklamasjonsrett. Dersom det gis opplysninger omat varen er brukt, solgt som den er, kan være defekt osv. fritas selger for en del av for-pliktelsene i lovverket– men man er ikke helt og holdent fritatt. Hvilke forpliktelseman har bør undersøkes i detalj før et utsalg for brukte produkter opprettes.

• Mottak av farlig avfall bør ikke overlates til kundene selv. Levering over disk ellerandre former for oppfølging av kunder med farlig avfall vil:

− Forbedre kontrollen med hva som tas imot− Forbedre kontrollen med at avfallet er forsvarlig emballert og merket− Redusere problemer med snikere fra næringslivet− Forenkle arbeidet med journalføring− Sikre at lageret er utilgjengelig for barn og andre uvedkommende− Sikre at krav om avfall som ikke kan lagres sammen overholdes

• For å redusere fare for ran og holde styr på kontantstrømmen anbefales det å brukekasseapparat og seddelbokser.

• Driftspersonalet bør ha klare rutiner for hvordan de skal håndtere truende situasjoner.

- 62 -

8. REFERANSER

Arbeids- og administrasjonsdepartementet (1977). Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.LOV-1977-02-04-4.

Audelius, B. (2004). Personlig meddelelse. RVF

Aune, P. (2004). Personlig meddelelse. Sola kommune

BIR (2002). Generelt om kundeundersøkelser i BIR. Notat BIR.

BIR (2003). Kundeorientert renovasjon. Rapport BIR

Christensen, L. og Etterup, B. (2004). Mindre virksomheders brug af genbrukspladser.Miljøstyrelsen, Miljøprosjekt nr. 895/2004. Miljøstyrelsen

Christiansen, A. (2002). Kort & godt om containerstationer. Ren Viden nr. 6/2002.Videncenter for Affald

Danielsen, E. R. (2004). Personlig meddelelse. IVAR

Datatilsynet (2004). Når har du lov til å overvåke med kamera? En femtrinns veiledning.

ECON Analyse AS (2003). Prisdifferensiering og kildesortering.

Etterup, B. (2004). Find balancen mellem retfærdighet og fleksibilitet på genbrukspladsen”RenViden nr. 2, 2004.

FIAS/Sentio (2003a). FIAS’ brukerundersøkelse for husholdningene april 2003. FIAS

FIAS/Sentio (2003b). FIAS’ brukerundersøkelse for hytterenovasjon april 2003. FIAS

Gilje, T. (2004). Personlig meddelelse. SIM

Hitland, I. (2004). Personlig meddelelse. BIR

Internationalt AffaldsNyt (2002). Sammenligning af europæiske genbruksstationer.Internationalt AffaldsNyt nr. 4/2002.

Isaksen, V. (2000). Genbruksstationerne – status og perspektiver. Ren Viden nr. 3/2000.Videncenter for Affald

IVAR (2002). Evaluering av kundebetaling på Sele Gjenvinningsstasjon. Sakspapirer til styreti IVAR

KARA (2002). Brugerenes affaldslevering. Kara I/S

- 63 -

KARA (2004). Brugerundersøgelse af genbrukspladser i Roskilde, Køge og Torkildstrup forKara

Karlsen, T. R. (2004). Personlig meddelelse. SØIR

KAVO (2003). Undersøgelse af genbruksstationernes benyttelse i KAVO området- Del 6,2003.

Miljøstyrelsen (1999). Kortlægning og vurdering af storskrald..Miljøprojekt nr. 426 1999.

Miljøverndepartementet (2004) Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall(avfallsforskriften). Lovdata

Petersen, C. og Jørgensen, H. (2004). Storskraldsordninger – øget genbrug og genanvendelse.Miljøstyrelsen, Miljøprojekt nr. 894/2004. Miljøstyrelsen

Reno-Vest/Polarfakta AS (2004). Brukerundersøkelse Reno-Vest.

Rossland, F. (2004). Personlig meddelelse. Kristiansand kommune

RVF (1993). Återvinningscentraler. Erfarenheter från 6 platser i landet, RVF Rapport 93:7.Svenska Renhållningsverksföreningen

RVF (1998). Kartlägging av återvinningscentraler, RVF Rapport 98:3. SvenskaRenhållningsverksföreningen

RKK (2004) Gjenvinning. Veien til fagbrev for deg som vil bli gjenvinningsoperatør.Rogaland Kurs og Kompetansesenter

Sandbakken, M. (2004). Personlig meddelelse. FIAS

Sentio (2004). Norsk renovasjonsdatabase 2004. Befolkningens tilfredshet medrenovasjonsordninger der man bor

SFT (2004). Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr. TA-2001/2004

SIM/Opinion (2002). Meiningsmåling i Sunnhordaland. Bruk av SIM sine tenester

Steinseth, A. B. (2004). Personlig meddelelse. Skien kommune

Svendsen, O. V. (2004) Personlig meddelelse. Elektronikkretur

Svenska Stöldskyddsföreningen (2002). Norm for hänglås. Krav och Provning. Norm SSFN014. Utgave 2. 2002-06-04.

Vik, T. (2004). Personlig meddelelse, Midstøl Transport

Vinju, E. (2004). Personlig meddelelse, Statistisk sentralbyrå

- 64 -

Mediaartikler, Internett.Aftenposten 2003-12-29 ”Vektere mot søppeltyver”Avisa Sør-Trøndelag 2004-09-01 ”Fjerner køene”Bergens Tidende 2003-09-13 ”Avfall og renovasjonsgebyr”Bergens Tidende 2004-02-25 ”Enda en ny avgift”Bergens Tidende 2004-02-27 ”Gjenbruksstasjoner har aldri vært gratis”Bergens Tidende 2004-03-10 ”Du slipper bossgebyret”Bergens Tidende 2004-05-25 ”Ikkje gebyr for gjenbruksstasjon i Fjell”Bergens Tidende 2004-06-10 ”50 kr for å levere til gjenvinning”Bergens Tidende 2004-06-29 ”Bossavgift gir lange køer”Bergens Tidende 2004-07-02 ”Driften av gjenvinningsstasjonene”Bergensavisen 2003-12-14 ”Nå må vektere vokte bosset”Bergensavisen 2004-03-10 ”Stanser bossgebyret”Bergensavisen 2004-07-29 ”Bossdumping hos Fretex”Danmarks Radio 2004-03-26 ”Ny sikkerhetsprocedure på genbruksplads”Danmarks Radio 2004-05-13 ”Affald gav pænt overskud”,Danmarks Radio 2004-08-17 ”Nyt affaldsgebyr pålægges virksomheder i Århus”Danmarks Radio 2004-09-09 ”BOFAs takstpolitik er OK”Drammens Tidende 2001-06-26 ”Må betale for søppelaksjon”Drammens Tidende 2004-01-10 ”Betaler for å bli kvitt jula”Firda 2003-03-19 ”SUM reduserer prisen”Fredriksstad Blad 2003-06-03 ”Det skal koste å kaste”Fredriksstad Blad 2004-02-19 ”Kvinne fastklemt på Frevar”Hadeland 2004-10-04 ”Stjeler gammelt datautstyr”Hallandsposten 2004-08-02 ”Grannar dumpar sitt avfall”Hamar Arbeiderblad 2002-06-19 ”Straff til flinke søppelsorterere”Hamar Arbeiderblad 2004-08-20 ”Herfra til Hardanger”Handelsbladet FK 2004-08-02 ”Penger å spare på avfall”Helgeland Arbeiderblad 2004-10-01 ”Første lærling i gjenvinning”Helsingborgs Dagblad 2004-04-22 ”Förändrade rutiner för företag som lämnar sopor”Horsens Folkeblad 2004-09-20 ”Højst otte eller 10 klip”Jærbladet 2002-06-19 ”Kundebetaling på Sele og Ree”Nettavisen 2000-09-13 ”Tremassene ble selvantent?”NRK Hordaland 2004-05-04 ”Stjeler boss”NRK Sogn og Fjordane 2003-09-03 ”Granat funnen i Hyllestad”NRK Sogn og Fjordane 2004-07-30 ”Dumpar boss hos Fretex”NRK Vestfold 2004-09-09 ”Kaster søppel hos naboen”NRK Østlandss. 2003-12-29 ”Søppeltyver koster flesk”Piteå-Tidningen 2004-05-13 ”Mobila återvinningscentraler”Ringkøbing.ByNet.dk 2004-07-31 ”Her mødes godtfolk over affaldet”Romerikes Blad 2004-06-11 ”Del søppellasset – slipp betaling”Stavanger Aftenblad 2002-09-30 ”Fortsatt betaling for boss på Sele”Stavanger Aftenblad 2003-11-21 ”Håbuene skal merkes”Stavanger Aftenblad 2004-09-30 ”Nå åpner Forus gjenvinningsstasjon”Stavanger Aftenblad 2004-10-02 ”Gjenvinningsstasjon på Forus åpnet”Sveriges Radio 2004-08-23 ”Uddevalla vil kameraövervaka Havskurentippen”Sydöstran 2004-08-10 ”Miljöteknik fördubblar avgifterna för restavfall”Telemarksavisa 2004-02-06 ”Offer for serie med innbrudd”Trønderbladet 2004-08-27 ”Ikke lenger gratis på gjenbruksstasjonen”Trønderbladet 2004-09-04 ”Slutt på gratislevering på gjenbruksplassen”

- 65 -

Trønderbladet 2004-09-14 ”350 mot søppelavgift”Trønderbladet 2004-09-29 ”Snart slutt på gratis-dumbpinga”Varden 2004-06-25 ”Fretex må låses innbruddssikkert”Vesterålen-Online 2004-01-19 ”Papir og klær ikke lenger gratis”Østlandets Blad 2004-06-03 ”Stengt stasjon var annonsert”Østlendingen 2003-08-01 ”Innbrudd kan føre til økte avgifter”Århus Stiftstidende 2004-05-12 ”Hinnerup: Tyveknægte på togt på genbrugsstationen”

- 66 -

9. VEDLEGG

Vedlegg A:Containerlåsen Cyclops Translock

Vedlegg. Side 1

Vedlegg A: Containerlåsen Cyclops Translock

Under studieturen til Sverige (Sysav) ble vi fortalt at gjenvinningsstasjonen tidligere hadde væ rt plagetmed mye innbrudd, sæ rlig i EE-avfallscontaineren. Etter at det ble satt på en ny lås som det ikke ermulig å bryte opp hadde det ikke væ rt et eneste innbrudd. Vi fikk opplyst at låsen var produsert av etsveitsisk firma og ble forhandlet i Sverige TLS Container.

Låsen Sysav har hatt suksess med ” Cyclop Translock II” og koster i følge Sysav ca. SEK 3.100,-

I følge TLS Container Trading AB beskytter dørlåsen innholdet i lagercontainere ellertransportbeholdere mot innbrudd og tyveri.

Låsen er sertifisert i henhold til norm SSFN014 i klasse 5 av ” Svensk Brand- och Säkerhetscertifiering AB” . Klasse 5 er den kategorienav lås som har de strengeste kravene i norm SSFN014 klasse 5. Kravene i normen er:

• En låstekniker skal normalt ikke kunne åpne låsen med avansert verktøy (dirking og manipulering) på under 30 minutter.• Låsen skal kunne motstå angrep med håndverktøy i minst 15 minutter. Håndverktøy som kan benyttes er hammer (700 g uten

håndtak), skrutrekker (max 300 mm), meisel, gripetang (max 300 mm), rørtang (max 700 mm) og platetang (300 mm).

I følge den tekniske beskrivelsen består ” Cyclops Translock II” av en grunnplate med to bolter som føres inn i dørtverrbjelken og ut avden høyre containerdøren. I den venstre døren brukes en sterkere bolt som akkurat passer i et hull i grunnplaten. Låsmekanismen er lagetav massivt stål, er rund med en diameter av 94 mm og en tykkelse på 45 mm. Åpningen mellom grunnplaten og låsmekanismen erbeskyttet av en stålring på grunnplaten. Låsmekanismen vris om der bolten er festet og dermed gis det ingen mulighet til skadeverk . Pågrunnplaten er det også en liten bolt for ” parkeringsposisjon” . Den runde låsmekanismen (pucken) plasseres på denne bolten når låsen eroppe.

Cyclops Translock er laget av stål ST52-3 og herdet med 0.5 mm hrc. For montering trengs kun vanlig verktøy og en borremal følgermed.

Mål:Grunnplate ca. 215 x 120 x 20 mmLåsmekanisme: ca. 94 x 45 mmTotal vekt ca. 7 kg.

Kontaktinformasjon:TLS Container Trading ABGrustagsg. 24S- 254 64 HelsingborgSVERIGETlf: +46 42 14 50 40Telefaks: +46 42 21 25 71Mobil: +46 705 43 47 83http://www.tlsab.se/

Vedlegg. Side 2

Illustrasjon av containerlåsen Translock Cyclops