Gem 2013

GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR

Gry Agnete Alsos

Tommy Høyvarde Clausen

Espen John Isaksen

Bjørn Willy Åmo

Erlend Bullvåg

ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2013

GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITORENTREPRENØRSKAP I NORGE 2013

Gry Agnete Alsos, Tommy Høyvarde Clausen, Espen John Isaksen,Bjørn Willy Åmo og Erlend Bullvåg

Handelshøgskolen i Bodø

Although data used in this work are collected by the GEM Consortium, their analysis and interpretation are the sole responsibility of the authors.

Innhold

GEM Begreper ..............................................................................................6

Sammendrag og hovedfunn .................................................................... 7

GEM 2013 - National summary Norway ................................................9

1 Global Entrepreneurship Monitor ................................................... 10

2 Entreprenørskap i Norge og andre

innovasjonsdrevne økonomier ...................................................... 14

3 Holdninger til entreprenørskap ..................................................... 20

4 Ambisjoner om innovasjon

og vekst i nye bedrifter ......................................................................25

5 Rammebetingelser for entreprenørskap .......................................32

5

ENTREPRENØRIELL AKTIVITET I NORGE 2013

Figur 1.1 GEM modellen ............................................................................................................................................................. 11Figur 1.2 Entreprenørskapsprosessen og GEMs definisjoner ...................................................................................................... 13Figur 2.1 Tidligfase entreprenøriell aktivitet (TEA). Norge. 2004-2013 ....................................................................................... 14Figur 2.2 Tidligfase entreprenøriell aktivitet (TEA). Innovasjonsdrevne land. 2013. ................................................................... 15Figur 2.3 Bedriftsetableringsforsøk, nye bedrifter og etablerte bedrifter. Norge. 2004-2013. ................................................... 15Figur 2.4 Bedriftsetableringsforsøk, nye bedrifter og etablerte bedrifter. Innovasjonsdrevne land. 2013. ................................ 15Figur 2.5 Tidligfase entreprenørskapsaktivitet (TEA), kvinner og menn. Norge. 2004-2013 ....................................................... 16Figur 2.6 Andel kvinner blant personer involvert i tidligfase entreprenørskapsaktivitet (TEA). Norge. 2004-2013. ...................16Figur 2.7 Andel TEA kvinner og menn. Innovasjonsdrevne land. 2013. ...................................................................................... 16Figur 2.8 Andel TEA fordelt på ulike aldersgrupper. Innovasjonsdrevne land. 2013 ................................................................... 17Figur 2.9 Andel TEA unge gründere. Innovasjonsdrevne land. 2013. ......................................................................................... 17Figur 2.10 Andel uformelle investorer. Norge. 2004-2013 ............................................................................................................ 18Figur 2.11 Andel uformelle investorer. Innovasjonsdrevne land. 2013 ......................................................................................... 19Figur 3.1 Andel som ser forretningsmuligheter der de bor. Norge. 2004-2013 .......................................................................... 20Figur 3.2 Andel som ser forretningsmuligheter der de bor. Innovasjonsdrevne land. 2013 ....................................................... 20Figur 3.3 Andel kvinner og menn som ser forretningsmuligheter der de bor. Norge. 2004-2013. ............................................. 20Figur 3.4 Andel som ser entreprenørskap som et godt karrierevalg. Norge. 2004-2013. ........................................................... 21Figur 3.5 Andel som mener at suksessfulle entreprenører har høy status. Norge. 2004-2013. .................................................. 21Figur 3.6 Holdninger til entreprenørskap. Innovasjonsdrevne land. 2013 .................................................................................. 21Figur 3.7 Andel kvinner og menn som mener at de har tilstrekkelig kunnskap til å starte en bedrift. Norge. 2004-2013. .........22Figur 3.8 Andel som mener at de har tilstrekkelig kunnskap til å starte en bedrift. Innovasjonsdrevne land. 2013 ..................22Figur 3.9 Andel som kjenner noen som har etablert bedrift de siste to årene. Innovasjonsdrevne land. 2013 ......................... 22Figur 3.10 Andel kvinner og menn som rapporterer at redsel for å mislykkes hindrer forsøk på oppstart. Norge. 2004-2013....23Figur 3.11 Andel med intensjoner om bedriftsetablering. Innovasjonsdrevne land. 2013 ........................................................... 24Figur 4.1 TEA fordelt på sektorer. Innovasjonsdrevne land. 2013 ............................................................................................... 25Figur 4.2 Produktinnovasjon (% av TEA). Innovasjonsdrevne land. 2013.................................................................................... 26Figur 4.3 Markedsinnovasjon (% av TEA). Innovasjonsdrevne land. 2013 .................................................................................. 27Figur 4.4 Nye produkt-markedskombinasjoner (% av TEA). Norge. 2006-2013 .......................................................................... 27Figur 4.5 Nye produkt-markedskombinasjoner (% av TEA). Innovasjonsdrevne land. 2013 ....................................................... 27Figur 4.6 Vekstambisjoner: Mer enn 5 ansatte om 5 år (Andel av TEA). Norge. 2004-2013 ....................................................... 29Figur 4.7 Vekstambisjoner: Mer enn 5 ansatte om 5 år (Andel av TEA). Innovasjonsdrevne land. 2013 .................................... 30Figur 4.8 Vekstambisjoner: Mer enn 19 ansatte om 5 år (Andel av TEA). Innovasjonsdrevne land. 2013 .................................. 30Figur 4.9 Eksportambisjoner – mer en 25 %. Norge. 2004-2013 ................................................................................................ 31Figur 4.10 Eksportambisjoner - mer enn 25 %. Innovasjonsdrevne land. 2013 ............................................................................ 31Figur 5.1 Rammebetingelsene for entreprenørskap i Norge i 2013, faktordrevet økonomi. ...................................................... 32Figur 5.2 Rammebetingelser for entreprenørskap, faktordrevet økonomi, Norge sammenlignet med Sverige, Finland og Irland.. .................................................................................................................................. 34Figur 5.3 Rammebetingelsene for entreprenørskap i Norge i 2013, effektivitetsdreven økonomi. ............................................ 34Figur 5.4 Rammebetingelser for entreprenørskap, effektivitetsdrevet økonomi, Norge sammenlignet med Sverige, Finland og Irland. .................................................................................................................................... 34Figur 5.5 Rammebetingelsene for entreprenørskap i Norge i 2013, innovasjonsdrevet økonomi. . ........................................... 35Figur 5.6 Rammebetingelser for en innovasjonsdrevet økonomi, Norge sammenlignet med Sverige, Finland og Irland...........35Figur 5.7 Rammebetingelser for entreprenørskap i Norge, 2005-2013 ...................................................................................... 35Figur 5.8 Rammebetingelser for entreprenørskap, Norge sammenlignet med andre land 2013 ............................................... 36Figur 5.9 Balanse mellom arbeid og fritid. Norge sammenlignet med andre land. 2013. .......................................................... 36

FIGURER

Tabell 1.1 Oversikt over land som er med i GEM 2013 .................................................................................................................... 12Tabell 5.1 GEMs mål for rammebetingelser for entreprenørskap. ..................................................................................................33Tabell 5.2 Nasjonale rammefaktorer som hemmer og fremmer entreprenørskap i 2013 ...............................................................37

TABELLER

6

GEM BEGREPER

GEM – Global Entrepreneurship Monitor. Et internasjonalt, longitudinelt forskningsprosjekt som siden

1999 årlig har undersøk omfanget av og forholdene for entreprenørskap i ulike land. I 2013 deltok 70

land i GEM prosjektet.

ETABLERINGSFORSØK – et etableringsforsøk skjer når noen aktivt planlegger en ny bedrift. Det forut-

settes at gründeren er medeier i bedriften og at han eller hun i løpet av de siste 12 månedene har gjen-

nomført konkrete aktiviteter for å få bedriften opp og gå. Aktiviteter som å sette sammen et etablerer-

team, investere i utstyr, spare penger til etableringen eller skrive en forretningsplan kan være eksempler

på konkrete aktiviteter. For å regnes som et forsøk forutsettes det også at etablereren ikke har tatt ut lønn

fra bedriften i mer enn 3 måneder.

NY BEDRIFT – en ny bedrift er under 42 måneder gammel, og gründeren har ikke mottatt lønn fra

bedriften lengre enn den har eksistert.

ETABLERT BEDRIFT – en etablert bedrift er en bedrift som er mer enn 42 måneder gammel.

TEA – Tidligfase Entreprenøriell Aktivitet. Dette er andelen av personer i befolkningen mellom 18 og 64

år som er involvert i etableringsforsøk og/eller nye bedrifter.

7

ENTREPRENØRSKAPSAKTIVITET

I NORGE 2013

I 2013 målte GEM lavere entreprenørskapsaktivitet

i Norge enn i noe tidligere år vi har deltatt i

GEM. TEA-raten har fortsatt å falle; det er færre

oppstartsforsøk og færre nye bedriftseiere, men

andelen som eier og leder etablerte bedrifter

har økt noe. Holdningene til entreprenørskap

preges av oppfatninger om at det finnes gode

muligheter og generelt lav frykt for å mislykkes,

men også av manglende kompetanse og

ferdigheter knyttet til det å etablere bedrift blant

den norske befolkningen slik de vurderer det

selv. Andelen kvinnelige gründere i Norge er

fortsatt blant de laveste i GEM. De nye bedriftene

er dessuten preget av lave ambisjoner når det

gjelder produktinnovasjon og sysselsetting, men

mer gjennomsnittlige ambisjoner knyttet til

markedsinnovasjon og eksport sammenlignet

med andre innovasjonsdrevne land. I Norge synes

situasjonen for entreprenørskap å være påvirket

av et vedvarende stramt arbeidsmarked, noe som

gjør lønnet arbeid mer attraktivt, kombinert med

økt usikkerhet knyttet til om en kan lykkes med en

bedriftsetablering som følge av etterdønninger av

den økonomiske krisen.

HOVEDFUNN

• Total tidligfase entreprenørskapsaktivitet

(TEA) har fortsatt å falle fra 6,8 i 2012 til 6,3 i

2013, og er nå på sitt laveste nivå siden 2007.

Norge har det 18. høyeste TEA nivået blant 26

innovasjonsdrevne land i GEM 2013.

• TEA blant kvinner er 3,6 i 2013, som er

samme nivå som i 2012. En reduksjon i TEA

blant menn, fra 9,8 i 2012 til 8,9 i 2013 utgjør

dermed hoveddelen av reduksjonen i total

entreprenørskapsaktivitet.

• Sammenlignet med andre innovasjonsdrevne

land, har Norge ganske lave nivåer av personer

involvert i bedriftsoppstartsprosesser, men

høyere nivåer på unge bedrifter og etablerte

bedrifter. Samlet indikerer dette en lavere

omløpshastighet på virksomheter i Norge,

sammenlignet med andre innovasjonsdrevne

land. Andelen personer som eier og leder

etablerte bedrifter økte marginalt fra 5,9 i 2012

til 6,2 i 2013.

• 64 % av den voksne befolkningen anser

det å være gode muligheter for å starte

en bedrift der de bor (samme som i 2012).

Dette plasserer Norge på en andreplass

blant de innovasjonsdrevne landene, noe

lavere enn Sverige. Videre er andelen som

rapporterer at frykten for å mislykkes hindrer

nyetablering fortsatt lav, 35 % i 2013. På dette

området scorer Norge som blant de laveste

av innovasjonsdrevne land. Av de mindre

positive nyhetene er at bare 34 % oppgir at de

har kompetanse og ferdigheter som trengs

for å starte en ny bedrift (samme som i 2012),

noe som er lavere enn gjennomsnittet på 39

% i innovasjonsdrevne land. Andelen av den

voksne befolkningen som sier at de har tenkt

å starte en bedrift i løpet av de neste tre årene,

er 6,2 % i 2013, den laveste andelen blant de 26

innovasjonsdrevne landene.

• Andelen av uformelle investorer (forretnings-

engler) i 2013 er 3,3 % som er omtrent det

samme som i 2012.

• 19 % av gründerne forventer å ansette flere enn

fem ansatte i fem år, og 17 % forventer å ha mer

enn 25 % av sine kunder i utlandet. Dette er

omtrent de samme andeler som i 2012.

GEM PROSJEKTETGlobal Entrepreneurship Monitor (GEM) har som

mål å lette forståelsen for hvordan entreprenørskap

påvirker økonomisk vekst, og å bidra til å

identifisere faktorer som fremmer og/eller hemmer

entreprenørskapsaktiviteten. GEM gir data til

forskning, kunnskap om entreprenørskap globalt,

og informasjon til beslutningstakere som vil

utvikle effektiv og målrettet politikk og virkemidler

for å stimulere til entreprenørskapsaktivitet.

SAMMENDRAG OG HOVEDFUNN

8


9


GEM 2013 - NATIONAL SUMMARY NORWAY

There is less entrepreneurial activity in 2013 than

in any previous years Norway has participated

in GEM. The TEA rate has continued to decline;

there are fewer nascent entrepreneurs and fewer

new business owners, but the rate of owners of

established businesses has slightly increased.

Entrepreneurial attitudes are characterized with

strong perceptions of opportunities and low

fear of failure, but low perceived capabilities

related to business start-ups. The share of female

entrepreneurs in Norway is still among the lowest

in GEM. Norwegian early-stage entrepreneurial

activity is characterized with low aspirations when

it comes to product innovation and employment

growth, but more average aspirations on market

innovation and export compared to other

innovation driven economies. The situation

when it comes to entrepreneurship in Norway

seems to be influenced by a continuously tight

labor market, making waged employment more

attractive, combined with increased uncertainty in

outcomes from business start-ups resulting from

a late hit of the economic crisis

MAIN CHARACTERISTICS OF ENTREPRENEURIAL ACTIVITY

• The TEA rate has continued to decline from

6.8 in 2012 to 6.3 in 2013, and is now at its

lowest level since 2007. Norway has the 18th

highest TEA level among 26 innovation driven

economies in GEM 2013.

• TEA among women is 3.6 in 2013, which is the

same level as in 2012. A decrease in TEA among

men, from 9.8 in 2012 to 8.9 in 2013 constitutes

the main part of the decrease in total TEA.

• Compared to other innovation driven

economies, Norway experience quite low levels

of nascent entrepreneurs but higher levels of

baby businesses and established businesses,

indicating a slower turnover rate of businesses

in Norway. The rate of established business

ownership increased marginally from 5.9 in

2012 to 6.2 in 2013.

• 64 % of Norwegian adults consider there to be

good opportunities to start a business where

they live (equal to 2012), ranging Norway second

among the innovation driven economies,

slightly lower than Sweden. Further, the rate

reporting that fear of failure hinder business

start-ups is still low, 35 % in 2013, placing

Norway among the lowest of innovation driven

economies. On the downside, only 34 % state

that they have the capabilities needed to start

a new firm (equal to 2012), which is lower

than the average of 39% inn innovation driven

economies. The share of the adult population

stating that they intend to start a business in the

next three years is 6.2 % in 2013, the lowest share

among the 26 innovation driven economies.

• The rate of business angles in 2013 is 3.3 %

which is about the same as in 2012.

• 19 % of the entrepreneurial active expect to

employ more than 5 employees in 5 years, and

17 % expect to have more than 25 % of their

customers abroad. These numbers are similar

to 2012.

THE GEM PROJECT

With ambitious objectives, GEM aims to

facilitate understanding about the influence of

entrepreneurship on economic growth, and to

assist in the identification of factors that encourage

and/or hinder this activity. GEM provides data for

researchers, knowledge on global entrepreneurship

for educators and practitioners, and information

to guide policy makers in formulating effective

and targeted policies and programs to stimulate

and support the efforts of entrepreneurs.

10

1.1 GEM-PROSJEKTET

Global Entrepreneurship Monitor (GEM) er et for-

skningsprogram som ble igangsatt i 1997 av for-

skere ved London Business School og Babson

College i USA. Formålet var å undersøke betyd-

ningen av entreprenørskap for nasjonal økono-

misk vekst gjennom etableringen av relevante

sammenlignbare datasett fra flere land på årlig

basis. Utgangspunktet var at tradisjonelle analyser

av økonomisk utvikling og vekst har en tendens

til å fokusere primært på bidrag fra store selska-

per. GEM, derimot, ser på hvilken rolle nye og små

bedrifter spiller i økonomien. Norge kom med

i GEM prosjektet i 2000, og har siden vært med

hvert år. I 2013 deltok 70 forskjellige land i GEM.

Dette er det høyeste antall land som noen gang

har deltatt i GEM, og disse utgjør omlag 75 % av

verdens befolkning og 90 % av verdens brutto nas-

jonalprodukt.

I sitt forsøk på å øke forståelsen for forholdet mel-

lom entreprenørskap og økonomisk vekst, har

GEM prosjektet følgende målsettinger:

• å muliggjøre sammenligning av nivåer av en-

treprenørielle aktiviteten mellom land

• å vurdere i hvilken grad entreprenøriell aktivitet

påvirker økonomisk vekst i de enkelte land

• å identifisere faktorer som fremmer og/eller

hemmer entreprenøriell aktivitet, og

• å bidra med kunnskapsrunnlag for utforming

av effektiv og målrettet politikk og virkemidler

for å stimulere til entreprenørskap

1.2 GEM-MODELLEN

Før GEM-prosjektet ble igangsatt, vektla de fleste

studier av økonomisk vekst og nasjonal konkur-

ranseevne bidraget fra store og etablerte bedrifter

som de viktigste driverne av velstand i moderne

økonomier. Målet med GEM var å forstå den rela-

tive betydningen av entreprenørskap på nasjonal

økonomisk utvikling.

GEM-modellen tar som utgangspunkt at ram-

mebetingelsene som stimulerer til entreprenøri-

ell aktivitet, kan være forskjellige fra det som er

gunstig for vekst i etablerte virksomheter. Ram-

mebetingelser for entreprenørskap påvirker indi-

viders beslutninger om å engasjere seg i entre-

prenørskapsaktivitet, noe som avhenger av den

sosiale, politiske og økonomiske konteksten i de

ulike landene. Forskningsmodellen som benyttes

i GEM er en dynamisk modell som gradvis utvikles

for å ta opp i seg ny kunnskap om entreprenørskap

og for å gi rom for videre utforskning av mønstre

oppdaget i tidligere GEM-studier. Den gjeldende

modellen er illustrert i Figur 1.1.

GEM tar utgangspunkt i at den relative betydnin-

gen av rammebetingelser for entreprenørskap

kan variere avhengig av hvilken fase av økono-

misk utvikling et land befinner seg i (Bosma et

al., 2008). GEM skiller mellom tre faser eller typer

av økonomier som landene deles inn i: (1) Fak-

tordrevne økonomier, som i hovedsak er råvare-

produsenter (jordbruk, kullproduksjon, utvinning

av malm, olje, skog og mineraler), (2) Effektiv-

itetsdrevne økonomier, hvor storskala produks-

GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR

1

11


jon er en viktig faktor for landets utvikling, og (3)

Innovasjonsdrevne økonomier, der landets ut-

vikling i stor grad bestemmes av innovasjon og

nyskapning i næringslivet. Denne inndelingen

er i tråd med Global Competitiveness Report som

utgis av World Economic Forum. Denne klassi-

fiserer landene i henhold til faser av økonomisk

utvikling basert på nivået på BNP per innbygger

og i hvilken grad landene er faktordrevet i form

av andelen råvareeksport i forhold til total eksport

(Schwab og Salari-Martin, 2009). Selv om alle tre

typer av økonomisk aktivitet er til stede i alle land,

varierer de relative bidragene til økonomisk ut-

vikling. Til tross av stor produksjon av råvarer som

metaller, fisk og olje, har Norge en innovasjons-

drevet økonomi. I denne rapporten velger vi i stor

grad å sammenligne Norge med andre innovas-

jonsdrevne land fordi disse gir det mest relevante

sammenlignings-grunnlaget 1.

I innovasjonsdrevne land har det skjedd en grad-

vis forskyvning mot tjenestesektoren som ivaretar

behovene til en stadig mer velstående befolkning.

Industrisektoren er velutviklet, variert og avan-

sert, og tar i økende grad i bruk ny teknologi. Dette

henger vanligvis sammen med økt FoU og økt

kompetanseintensitet, noe som åpner for utvikling

av innovative, mulighetssøkende entreprenør-

skapsaktiviteter. Små og innovative nye bedrifter

kan oppnå en konkurransefordel i forhold til store,

etablerte bedrifter gjennom å være nyskapende.

Rammebetingelser som støtter mulighetsdrevet

entreprenørskap er av særlig betydning for å bidra

til fortsatt økonomisk vekst i innovasjonsdrevne

land.

Figur 1.1 GEM modellen

1 Trinidad og Tobago er i 2013 plassert blant de innovasjonsdrevne landene. Vi har likevel valgt å ikke ta de med i analysen mellom landene, da landet har egenskaper som skiller seg svært mye fra øvrige innovasjonsdrevne land.

12


1.3 DATAKILDER For å kunne gjøre gode sammenligninger mellom

land, gjør GEM en datainnsamling som er lik for

de ulike deltakerlandene. Det samles data årlig fra

to hovedkilder:

BefolkningsundersøkelseDet gjennomføres en spørreundersøkelse av et

utvalg av den voksne befolkningen i hvert land,

nærmere bestemt personer mellom 18 og 64 år.

Hvert av de deltakende landene gjennomfører un-

dersøkelsen blant et tilfeldig representativt utvalg

på minst 2 000 voksne. Undersøkelsene er utført i

samme periode (vanligvis mellom april og juni) og

gjennomføres ved bruk av et standardisert spør-

reskjema som GEM-konsortiet er blitt enige om.

Befolkningsundersøkelsen måler andelen av be-

folkningen som eier en veletablert bedrift, andelen

som eier en ny bedrift, og andelen som forsøker

å starte en ny bedrift. I tillegg til å måle ulike en-

treprenørskapsaktiviteter, blir også befolkningens

holdning til entreprenørskap kartlagt. Personer

som er involvert i entreprenørskap blir også spurt

Tabell 1.1 Oversikt over land som er med i GEM 2013

Faktordrevne økonomier

Effektivitetsdrevne økonomier

Innovasjonsdrevne økonomier

Argentina, Barbados,

Brasil, Chile,

Colombia, Ecuador,

Guatemala, Jamaica,

Mexico, Panama, Peru,

Surinam, Uruguay

Trinidad & Tobago*

Midt-Østen og

Nord-Afrika

Algerie, Iran,

Libya

Israel

Sørlige Afrika Angola,

Botswana,

Ghana, Malawi,

Nigeria, Uganda,

Zambia

Namibia, Sør-Afrika

Sør og Øst-Asia India, Filippinene,

Vietnam

Kina, Indonesia,

Malaysia, Thailand

Japan, Korea, Singapore,

Taiwan

Europa Bosnia og

Herzegovina, Estland,

Kroatia, Latvia, Litauen,

Makedonia, Polen,

Romania, Russland,

Slovakia, Tyrkia,

Ungarn

Belgia, Finland, Frankrike,

Hellas, Irland, Italia,

Luxembourg, Nederland,

Norge, Portugal, Slovenia,

Spania, Storbritannia, Sveits,

Sverige, Tsjekkia, Tyskland

Nord-Amerika Canada, Puerto Rico, USA

13


om fremtidsutsiktene for virksomheten. I 2013

deltok mer enn 197 000 personer i befolkning-

sundersøkelsene globalt.

EkspertundersøkelsenDe nasjonale ekspertundersøkelsene er en viktig

del av GEM som det gir innsikt i rammebetin-

gelsene for entreprenørskap i hvert land. Det del-

tar hvert år minimum 36 eksperter fra hvert land,

hvorav minimum 25 % skal være gründere og for-

retningspersoner, og minimum 50 % skal være

fagpersoner. I tillegg tas det hensyn til geografisk

foredeling, kjønn, offentlig og privat sektor og er-

faringsnivå.

Andre datakilderI tillegg til de årlige undersøkelsene, gjør GEM også

bruk av data på nasjonalt nivå fra internasjonale

datakilder som for eksempel Verdensbanken, Det

internasjonale pengefondet og FN. Disse dataene

benyttes til å dele inn land etter kategorier, og i

analysene av forholdet mellom entreprenørskap

og nasjonal økonomisk vekst.

1.4 HVORDAN GEM MÅLER ENTREPRENØRSKAP En viktig målsetting for GEM er å måle entre-

prenørskapsaktivitet på en måte som gjør det

mulig å sammenligne aktiviteten mellom land

og over tid. Ulike nivåer av uformell virksomhet,

variasjoner i juridiske og institusjonelle forhold

mellom land og ulike tradisjoner, gjør at bruken

av registerdata for nyregistrering av bedrifter ikke

er gode for sammenligninger mellom ulike land.

GEM fokuserer i stedet på den rollen enkeltper-

soner spiller i entreprenørskapsprosessen. Per-

soner som er engasjert i utvikling av ny virksom-

het, bidrar gjennom dette til entreprenørskap i

økonomien.

GEM måler entreprenørskap som en prosess.

Figur 1.2 viser en forenklet skisse av entreprenør-

skapsprosessen og hvordan GEM definerer de

ulike fasene. GEM samler informasjon om person-

er som er i ferd med å etablere nye bedrifter eller

som eier og leder etablerte bedrifter. Undersøkels-

en fanger derfor informasjon om entreprenøri-

elle holdninger, aktivitet og ambisjoner i ulike

faser. Det primære målet på entreprenørskap som

brukes av GEM, er Total Tidligfase Entreprenøriell

Aktivitet (TEA), indikert av de to midterste boksene

i figur 1.2. TEA viser utbredelsen av bedriftseta-

bleringsforsøk (vordende entreprenører) og nye

bedrifter i den voksne befolkningen (18-64 år), og

måler med dette nivået på entreprenøriell aktivitet

i et land.

Figur 1.2 Entreprenørskapsprosessen og GEMs definisjoner

14

ENTREPRENØRSKAP I NORGE OG ANDRE INNOVASJONSDREVNE

ØKONOMIER

2

Dette kapitlet viser entreprenørskapsaktiviteten i

Norge i 2013 og hvordan den har utviklet seg over

tid. Statusen for entreprenørskap i Norge er også

sammenlignet med nivået i andre innovasjon-

sdrevne land i 2013. Dette er de landene som de

er mest naturlig å sammenligne Norge med for-

di de er i omtrent samme stadium i den økono-

miske utviklingen. Dette er de landene som har de

mest utviklede økonomiene, og der innovasjon

og nyskaping i næringslivet er av stor betydning

for videre utvikling. Definisjonen av innovasjons-

drevne land er redegjort for i kapittel 1.

2.1 TIDLIGFASE ENTREPRENØRSKAPSAKTIVITET

Figur 2.1 viser utviklingen i nivået på tidligfase

entreprenørskapsaktivitet de siste ti årene. I 2013

var 6,3 % av de spurte individene involvert i en-

treprenørskap, enten i et bedriftsetableringsfor-

søk eller som eiere og ledere i nye bedrifter. Dette

er et lavt nivå sammenlignet med tidligere år, og

en fortsettelse av den negative trenden siden den

økonomiske krisen startet i 2008.

Det er nærliggende å angi to forklaringer på fallen-

de entreprenørskapsaktivitet i Norge. For det første

er arbeidsmarkedet fortsatt stramt med stort tilbud

av jobber og få ledige. Dette gjør det attraktivt å

være ansatt – lønningene er gode og arbeidsplass-

ene sikre. For det andre er det i økende grad usik-

kerhet forbundet med å etablere ny bedrift. Det er

uro i markedene og redusert etterspørsel, særlig

internasjonalt, men også i Norge. Konkurransen

fra utlandet er stor, og kostnadsnivået i Norge er

høyt, noe som gjør det mindre attraktivt å etablere

bedrift. Kombinasjonen av disse to faktorene kan

antas å bidra til et forholdsvis lavt engasjement for

entreprenørskap i Norge i 2013.

Figur 2.2 viser TEA i Norge sammenlignet med de

innovasjonsdrevne landene. Norge rangerer som

nummer 17 av 25 land, med

en TEA som ligger godt under

gjennomsnittet. Dette er en ny

situasjon i GEM-sammenheng.

Norge har tidligere år rang-

ert høyere på listen og plassert

seg nærmere eller over gjen-

nomsnittet for de innovasjon-

sdrevne landene. I 2012 rang-

erte Norge som nummer 9 blant

24 innovasjonsdrevne land.

Endringen skyldes at TEA for

Norge har fortsatt å falle samti-

dig som TEA har økt for en god

del andre land, særlig innova-Figur 2.1Tidligfase entreprenøriell aktivitet. Norge. 2004-2013

15


sjonsdrevne land utenfor Europa. Det er likevel

flere sentrale europeiske land som har enda lavere

TEA enn Norge i 2013.

Total tidligfase entreprenørskapsaktivitet består av

to hovedkomponenter; andelen av befolkningen

som er involvert i bedriftsetableringsforsøk på tid-

spunktet for undersøkelsen, og andelen som eier

og leder en ny bedrift (mindre enn 42 måneder

siden oppstart). Figur 2.3 viser utviklingen i hver

av disse komponentene, i tillegg til utviklingen i

andelen som eier og leder en etablert bedrift (mer

enn 42 måneder siden oppstart). Det er særlig nye

etableringsforsøk som har hatt en klart fallende

utvikling, mens andelen som eier og leder nye

bedrifter har falt mindre og nå flatet ut. Andelen

som eier og leder etablerte bedrifter, har også falt

siden toppunktet i 2009, men har økt noe fra 2012

til 2013.

Figur 2.4 viser fordelingen på de ulike fasene mel-

lom de innovasjonsdrevne landene. Norge har

forholdsvis få bedriftsetableringsforsøk, men lig-

ger noe bedre an når det gjelder nye bedrifter og

særlig etablerte bedrifter. Det kan altså synes som

det er noe lavere turnover blant norske gründere,

med flere etablerte bedrifter og færre etablerings-

forsøk.

2.2 KVINNERS OG MENNS ENTREPRENØRSKAP

Figur 2.5 viser utviklingen i TEA fordelt på kvin-

ner og menn. Som for tidligere år

framkommer det at betydelig flere

menn enn kvinner er involvert i

tidligfase entreprenørskapsak-

tivitet. I 2013 var 3,6 % av voksne

kvinner involvert i entreprenøri-

ell aktivitet, mens det tilsvarende

tallet for menn var 8,9 %. Dette

har vært en langvarig situasjon

i Norge, noe som også har fått

politisk oppmerksomhet. Målet

for Regjeringens handlingsplan

for entreprenørskap som kom i

2008, var å oppnå en kvinnean-

del blant bedriftsetablerere på 40

Figur 2.2 Tidligfase entreprenøriell aktivitet. Innovasjons-drevne land. 2013.

Figur 2.3 Bedriftsetableringsforsøk, nye bedrifter og etablerte bedrifter. Norge. 2004-2013.

Figur 2.4 Bedriftsetableringsforsøk, nye bedrifter og etablerte bedrifter. innovasjonsdrevne land. 2013.

16


% i 2013. Dette målet er ikke oppnådd.

Andelen kvinner blant personer som er

involvert i tidligfase entreprenørskapsak-

tivitet i 2013 var på 29 % (jf. Figur 2.6).

Figur 2.5 viser også at kvinners en-

treprenørskapsnivå er mer stabilt enn

menns. Det er altså særlig blant menn at

tidligfase entreprenørskapsaktivitet har

falt de siste årene, mens fallet i kvinners

entreprenørskap har vært mer beskjedent.

Det kan synes som menns entreprenør-

skapsaktivitet er mer konjunkturfølsom

enn kvinners. Hva dette skyldes, er det

liten kunnskap om. Her kan ulike kilder

til motivasjon og årsaker til oppstart være

en type årsaker, mens kjønnsforskjeller i

forhold til hvilke bransjer en etablerer seg

innen, kan være en annen. Uansett årsak,

innebærer dette at variasjonene i ”kvin-

neandelen” som er illustrert i Figur 2.6, i

større grad skyldes variasjoner i menns

entreprenørskap enn i kvinners. Trend-

linjen for kvinneandel viser en meget

svak stigning i løpet av 10-årsperioden.

Det er altså fortsatt en uløst problemstill-

ing hvordan en kan bidra til å øke kvin-

ners involvering i entreprenøriell aktivitet

i Norge.

Figur 2.7 sammenligner andel kvinner og

menn involvert i tidligfase entreprenør-

skapsaktivitet i de innovasjonsdrevne

landene. Blant de 25 landene, er det bare

to land, Tsjekkia og Korea, som har lavere

kvinneandel enn Norge. Det er imidlertid

svært mange land som ligger på omtrent

samme nivå. Kjønnsforskjeller når det

gjelder entreprenørskap blant kvinner er

altså ikke en særnorsk problemstilling,

den gjelder globalt og særlig i innovas-

jonsdrevne land som jevnt over har godt

utbygde velferdsstater, et godt etablert

næringsliv og lite nødvendighetsentre-

prenørskap. Det er likevel verdt å merke

seg at land som Sveits, USA og Canada i

Figur 2.5 Tidligfase entreprenørskapsaktivitet (TEA), kvinner og menn. Norge. 2004-2013

Figur 2.6 Andel kvinner blant personer involvert i tidligfase entreprenørskapsaktivitet (TEA). Norge. 2004-2013. Med trend-linje.

Figur 2.7 Andel TEA kvinner og menn. Innovasjonsdrevne land. 2013.

17


Figur 2.8 Andel TEA fordelt på ulike aldersgrupper. Innovasjons-drevne land. 2013

Figur 2.9 Andel TEA unge gründere. Innovasjonsdrevne land. 2013

større grad har lykkes med å øke entre-

prenørskapsnivået blant kvinner. Stor-

britannia har hatt en bevisst satsing for

å øke brittiske kvinners entreprenørska-

psaktivitet, og har over noen år beveget

seg fra å være svært lavt rangert til å

være blant de innovasjonsdrevne økon-

omiene med høyest kvinneandel. Også

Sverige og Finland, som er lik Norge på

svært mange måter, har over flere år nå

hatt en høyere andel kvinner involvert i

entreprenørskap enn Norge. Dersom en

fortsatt ønsker å jobbe med å øke nor-

ske kvinners involvering i entreprenør-

skap, kan det være verdt å se til hva disse

landene gjør på dette området.

2.3 ENTREPRENØRSKAP BLANT ULIKE ALDERSGRUPPER

Figur 2.8 viser aldersfordelingen blant person-

er som er involvert i tidligfase entreprenørskap

i innovasjonsdrevne land. Sammenlignet med

de andre landene, er det i Norge relativt lav an-

del av de aller yngste involvert i entreprenørskap,

noe som blant annet kan forklares med at unge

i Norge ofte tar lange utdanningsløp og med at

ungdomsledigheten er forholdsvis lav sammen-

lignet med en del av de andre landene. Norge har

også en forholdsvis høy andel personer over 55 år

som er engasjert i entreprenøriell aktivitet. Dette er

positivt siden erfaring fra arbeid, bransjeerfaring

og ledererfaring ofte har vist seg å være positivt

relatert til utviklingen i nye bedrifter.

Vi har også sett nærmere på gruppen unge grün-

dere, definert som personer under 35 år som er in-

volvert i tidligfase entreprenørskapsaktivitet. Figur

2.9 viser andelen unge gründere i de innovasjon-

sdrevne landene. I Norge er 36 % av personene

som er involvert i tidligfase entreprenørskap un-

der 35 år, noe som er nært gjennomsnittet for de

innovasjonsdrevne landene. Norge rangerer som

nummer 17 av de 25 landene når det gjelder ande-

len unge gründere, omtrent på samme nivå som

Sverige og Finland.

18


2.4 UFORMELLE INVESTORER

En annen måte å være involvert i entreprenørskap

på, uten selv å starte en ny bedrift, er å investere

kapital i nye bedrifter. Uformelle investorer, også

kalt forretningsengler, er av avgjørende betydning

for mange oppstartsbedrifter. Dette gjelder særlig

de som har ambisjoner om vekst eller innovas-

jon, da disse oftest har behov for kapital som ikke

alltid lar seg skaffe gjennom bank og andre insti-

tusjonelle finansieringsordninger. Tilgangen på

risikokapital kan være avgjørende for slike bedrift-

ers vekst og utvikling. Figur 2.10 viser utviklingen

i omfanget av uformelle investorer i Norge over

tid, målt som andel av den voksne befolkningen.

Uformelle investorer er definert som personer

som i løpet av de siste tre årene har investert ka-

pital i nye bedrifter som de selv ikke har vært med

å starte (unntatt kjøp av aksjer eller aksjefond).

Mange uformelle investorer er selv gründere el-

ler har tidligere vært gründere, og bruker kapital

opptjent gjennom gründervirksomheten til å in-

vestere i andre bedrifter.

Figur 2.10 viser at det har vært et betydelig fall i

omfanget av uformelle investorer fra 2009, men

at dette fallet synes å ha flatet ut fra 20012 til 2013.

Fallet kan mest sannsynlig tilskrives finanskrisen

med påfølgende mangel på tilgjengelig kapital til

risikoinvesteringer, man sier muligens også noe

om hvordan erfarne gründere vurderer framtid-

sutsiktene for nyetableringer. Dersom disse flytter

sin kapital fra investeringer i bedrifter til for eksem-

pel eiendom, kan dette være et tegn på at risikoen

på bedriftsinvesteringer vurderes som høyere enn

tidligere. Det kan også være at det nå finnes færre

vekstkraftige entreprenørielle bedrifter å investere

i, som følge av nedgangen i samlet entreprenør-

skapsaktivitet i samme periode. Uansett vil man-

gelen på kapital fra uformelle investorer kunne

begrense vekstmulighetene i entreprenørielle

bedrifter. At fallet i omfanget av uformelle inves-

torer nå flater ut, er imidlertid positivt. Det blir in-

teressant å se hvordan dette utvikler seg i 2014.

Figur 2.11 viser omfanget av uformelle investorer

i de 25 innovasjonsdreven landene som inngår i

GEM 2013. Norge plasserer seg litt under midten

blant disse landene, og noe under gjennomsnittet.

Figur 2.10 Andel uformelle investorer. Norge. 2004-2013.

19


Figur 2.11 Andel uformelle investorer. Innovasjonsdrevne land. 2013

Blant de små europeiske landene, har Tsjekkia,

Sveits og Sverige vesentlig høyere omfang av

uformelle investorer enn Norge, mens Belgia, Fin-

land og Irland ligger omtrent på Norges nivå.

2.5 OPPSUMMERING ENTREPRENØRSKAP I NORGE

Så langt har vi sett at tidligfase entreprenørskaps-

aktiviteten i Norge har vist en fallende trend de

siste årene, men at denne trenden har flatet noe ut

fra 2012 til 2013. Som et resultat av fallet, plasserer

Norge seg dårligere blant de andre innovasjons-

drevene landene enn for noen år tilbake. Land som

Storbritannia, Irland og Sverige som tidlig opplev-

de fall i entreprenørskapsaktiviteten da finanskrisa

satte inn, har klart å snu utviklingen og økt entre-

prenørskapsnivået igjen, mens Norge synes å ha

en noe forskjøvet utvikling. Andelen kvinner som

er involvert i entreprenørskap er fortsatt under

30 %, og Norge har heller ikke spesielt høyt nivå

på entreprenørskap blant unge. Også fallet i om-

fanget av uformelle investorer har flatet ut i 2013.

Vi skal i det følgende se nærmere på hva som kan

være med på å forklare utviklingen i entreprenør-

skapsaktiviteten i den norske befolkningen; hold-

ninger og kompetanse knyttet til entreprenørskap.

20

HOLDNINGER TIL ENTREPRENØRSKAP

3

Holdninger til entreprenørskap i befolk-

ningen er antatt å ha sammenheng med

personers handlinger i et land. En antar,

andre forhold holdt likt, at jo mer positive

holdninger til entreprenørskap er i et land

jo større entreprenøriell aktivitet. Blant

målene GEM bruker på holdninger til en-

treprenørskap, inngår: Tilgang på forret-

ningsmuligheter, entreprenørskap som

karrierevalg og entreprenører sin status

i samfunnet, kompetanse for oppstart og

frykt for å mislykkes. I tilegg måler GEM

befolkningenes intensjoner angående å

starte nye bedrifter.

3.1 TILGANG TIL FORRETNINGSMULIGHETER

For å måle tilgang på forretningsmu-

ligheter ble det i befolkningsundersøkels-

en anvendt følgende spørsmål: Tror du at

det de neste 6 månedene vil oppstå gode

forretningsmuligheter der du bor? Som

vist i figur 3.1 svarer 63,7 % ja på dette i

2013. Ser en på utviklingen over tid, har

andelen vært stabilt høy siden 2011. Når

en sammenligner med andre land, er

også andelen høy. Som vist i figur 3.2 er

det blant innovasjonsdrevne land, kun

Sverige som i 2013 scorer høyere enn

Norge. Videre scorer Norge dobbelt så

høyt på dette målet som gjennomsnittet.

Figur 3.3 viser sammenligning mellom

kvinner og menn over tid i forhold til

tilgangen til forretningsmuligheter. I 2013

svarte 70 % av menn ja på spørsmålet om

det vil oppstå gode forretningsmuligheter

der de bor, mens kun 57 % av kvinnene

Figur 3.1 Andel som ser forretningsmuligheter der de bor. Norge. 2004-2013.

Figur 3.2 Andel som ser forretningsmuligheter der de bor. Innovasjonsdrevne land. 2013

Figur 3.3 Andel kvinner og menn som ser forretningsmuligheter der de bor. Norge. 2004-2013.

21


svarte det samme. Denne forskjellen er

også relativ stabil over tid. Videre er for-

skjellen i overensstemmelse med resulta-

tene diskutert i kapittel 2, at kvinner scor-

er betydelig lavere enn menn på tidligfase

entreprenøriell aktivitet (TEA). Når kvin-

ner over tid scorer lavere enn menn an-

gående tilgang på forretningsmuligheter,

er det ingen overraskelse at kvinner også

scorer lavere på entreprenøriell aktivitet.

3.2 ENTREPRENØRSKAP SOM KARRIEREVALG OG ENTRE-PRENØRER SIN STATUSGEM bruker flere mål på holdninger til

entreprenørskap. Både vurdering av en-

treprenørskap som et godt karrierevalg

og vurdering av om suksessfulle en-

treprenører har høy status refererer i så

måte til viktige holdninger i befolknin-

gen. Dersom entreprenørskap vurderes

som et godt karrierevalg og suksessfulle

entreprenører har høy status, drar dette i

retning av at etablering av bedrift blir mer

sannsynlig. Som en ser av figur 3.4, har

andelen av befolkningen som ser entre-

prenørskap som en et godt karrierevalg

vært svakt fallende de siste årene. I 2013

svarte under 50 % at dette er et godt kar-

rierevalg. Dette indikerer at alternativene,

som det å være ansatt i privat eller offen-

tlig sektor, vurderes som gode alternative

valg. Når det gjelder spørsmålet om suk-

sessfulle entreprenører vurderes å ha høy

status, viser Figur 3.5 at en stor andel av

befolkning (76 %) mener at dette er tilfel-

let. Denne andelen har vært stabilt høy de

siste årene. For å sammenligne holdnin-

gene til entreprenørskap i Norge med an-

dre innovasjonsdrevne økonomier, har vi

i Figur 3.6 slått sammen tre indikatorer

på holdninger til entreprenørskap: Godt

karrierevalg, høy status og medieomtale.

Det siste målet refererer til om at det ofte

er historier om suksessfulle nye bedrift-

er i media. Som figuren viser, plasserer

Figur 3.4 Andel som ser entreprenørskap som et godt karrierevalg. Norge. 2004-2013.

Figur 3.5 Andel som mener at suksessfulle entreprenører har høy status. Norge. 2004-2013.

Figur 3.6 Holdninger til entreprenørskap. Innovasjonsdrevne land. 2013

22


Norge seg midt på treet og litt over gjen-

nomsnittet blant de innovasjonsdrevne

landene når det gjelder holdninger til en-

treprenørskap.

3.3 KOMPETANSE FOR OPPSTART

Selv om holdninger i befolkingen til en-

treprenørskap kan være en viktig faktor i

forhold til å forklare entreprenøriell aktiv-

itet, vil også vurderinger i befolkingen av

egen kompetanse til det å starte bedrifter

være viktig. Dersom personer vurderer

at de ikke har tilstrekkelig kunnskap og

ferdigheter til å starte bedrifter, er sjans-

en liten for at de faktisk prøver å etablere

bedrift. Figur 3.7 viser andelen av befolk-

ningen som svarer ja på at de har tilstrek-

kelig kunnskap og ferdigheter til å starte

en bedrift. Andelen på 34 % er markert la-

vere enn årene 2006-2008, men fallet har

flatet ut de siste årene. Når en sammen-

ligner kvinner og menn, ser en at for-

skjellen er stor: Andelen kvinner som sier

de har kunnskap og ferdigheter som skal

til for å starte bedrift, er i 2013 22 %, mens

den tilsvarende andelen for menn er 46 %.

Mens andelen menn som mener de har

riktig kompetanse, har økt svakt de siste

tre årene, er tendensen motsatt for kvin-

ner. Figur 3.8 viser at andelen som mener

at de har tilstrekkelig kunnskap til å starte

bedrift sammenlignet med andre inno-

vasjonsdrevne land. Som figuren viser,

scorer Norge under gjennomsnittet. USA,

Puerto Rico og Slovenia er de landene

som scorer høyest på dette målet.

Rollemodeller kan være viktige for om

personer vurderer å starte bedrift. I den

forbindelse vil det å kjenne noen som har

startet en bedrift være relevant. Som vist

i figur 3.9 svarer en andel på 32,4 % av be-

folkningen ja på dette spørsmålet. Dette

er over gjennomsnittet blant innovasjon-

sdrevne land. I Norge er det mange små

bedrifter, og dermed mange som kjenner

noen som eier og driver en bedrift.

Figur 3.7 Andel kvinner og menn som mener at de har tilstrekkelig kunnskap til å starte en bedrift. Norge. 2004-2013.

Figur 3.8 Andel som mener at de har tilstrekkelig kunnskap til å starte en bedrift. Innovasjonsdrevne land. 2013

Figur 3.9 Andel som kjenner noen som har etablert bedrift de siste to årene. Innovasjonsdrevne land. 2013

23


3.4 REDSEL FOR Å MISLYKKES

Det å gå i gang med entreprenørielle aktiviteter,

enten dette dreier seg om oppstart av en ny bedrift

eller å introdusere nye produkter eller markeder,

innebærer en risiko for at en kan feile. Det å frykte

at en kan mislykkes med bedriftsoppstart er trolig

en viktig hemmende faktor i forhold til at personer

faktisk forsøker å starte nye bedrifter. I GEM pros-

jektet ble det i befolkningsundersøkelsen spurt

om frykten for å mislykkes hindrer en i å starte en

bedrift. Dette er et mål på om en er villig til å ta

risikoen som er forbundet med oppstart av nye

bedrifter. Jo større andel av befolkingen som rap-

porter at frykten for å mislykkes hindrer oppstart,

jo lavere er villigheten til å ta risiko. Figur 3.10 viser

at i 2013 svarer en andel på 35 % av befolkingen ja

på dette og videre viser figuren at tendensen har

vært svakt synkende siden 2011. Når en sammen-

ligner kvinner og menn så er forskjellen marginal.

En ser også at tendensen har vært sterkest syn-

kende blant kvinner. Sammenlignet med andre

innovasjonsdrevne land, er Norge blant de land

som scorer lavest på dette spørsmålet. Dette kan

ha sammenheng med at Norge ikke er hardt ram-

met av den økonomiske krisen og dessuten har

et godt sikkerhetsnett. Konsekvensene av å mis-

lykkes blir dermed mindre.

3.5 INTENSJONER OM BEDRIFTSETABLERING

I tillegg til holdninger, måler GEM andelen med

intensjoner om bedriftsetablering. Intensjoner ble

målt med følgende spørsmål: Har du til hensikt,

enten alene eller sammen med andre, å starte en

ny bedrift i løpet av de kommende 3 år? Som vist i

figur 3.11, i 2013 svarte kun en andel på 6.2 % av be-

folkningen ja til dette. Som figuren viser, er dette

langt under gjennomsnittet og Norge scorer fak-

tisk lavest på dette blant alle de innovasjonsdrevne

økonomiene som er med i GEM. Dette er et resul-

tat som peker i samme retning som funnene i ka-

pittel 2 om en reduksjon i andelen personer som

er involvert i tidligfase entreprenørskapsaktivitet.

Figur 3.10 Andel kvinner og menn som rapporterer at redsel for å mislykkes hindrer forsøk på oppstart. Norge. 2004-2013.

24


3.6 OPPSUMMERING HOLDNINGER TIL ENTREPRENØRSKAP

Dette kapitlet har sett på status når det gjelder

holdninger til entreprenørskapsaktivitet i Norge.

GEM postulerer at positive holdninger til entre-

prenørskap i befolkningen, fører til at flere etter

hvert engasjerer seg i entreprenørskapsaktivitet.

Vi har sett at den norske befolkningen gener-

elt opplever at det finnes mange forretningsmu-

ligheter, og at holdningene til entreprenørska-

psaktivitet er omtrent som for gjennomsnittet

blant de innovasjonsdrevne landene. Frykt for å

mislykkes er dessuten ikke noe stort hinder for

entreprenørskapsaktivitet i Norge. Derimot er det

fortsatt mange nordmenn som mener de ikke har

den kompetansen som trengs for å starte bedrift,

og det er også få som har klare intensjoner om å

starte bedrift. Det siste henger sannsynligvis også

sammen med et godt arbeidsmarket og at mu-

lighetene alternative karrierer som ansatt i privat

eller offentlig sektor, anses som god. Samlet kan

dette være med på å forklare hvorfor andelen om

er involvert i entreprenørskapsaktivitet i Norge har

vært fallende de siste årene, og at Norge nå scorer

noe under gjennomsnittet blant de innovasjons-

drevne landene.

I det neste kapitlet går vi over til å se på de bedrif-

tene som faktisk blir etablert, og hvilke ambisjoner

gründerne har for disse bedriftene.

Figur 3.11 Andel med intensjoner om bedriftsetablering. Innovasjonsdrevne land. 2013

25

AMBISJONER OM INNOVASJON OG VEKST I NYE BEDRIFTER

4

Vi så i kapittel 2 at 6,2 % av den voksne befolkningen

i Norge i GEM-undersøkelsen for 2013 oppga at de

var i ferd med eller nylig hadde startet en bedrift. I

dette kapitlet ser vi nærmere på de nye bedriftene

som blir startet og hvilke ambisjoner gründerne

har for dem, spesielt i forhold til innovasjon

og vekst. Gründernes ambisjoner er en av de

sterkeste forklaringsfaktorene for framtidig vekst i

en bedrift, og måling av dette på et tidlig tidspunkt

kan fortelle oss noe om hvordan disse bedriftene

vil utvikle seg dersom gründerne lykkes med sine

ambisjoner.

4.1 BRANSJER FOR DE NYE BEDRIFTENE

Ofte kan det være slik at tidligfasegründernes

bransjetilhørighet kan fortelle noe om bedriftens

potensial for innovasjon og økonomisk vekst. Figur

4.1 dokumenterer i så måte at tidligfasegründere

i Norge i langt mindre grad er lokalisert i privat

tjenesteyting enn de andre innovasjonsdrevne

landene. Norge har det laveste omfanget av TEA

gründerne i privat tjenesteyting, selv om denne

sektoren er stor også i Norge. Omtrent 30 % av

TEA gründerne sier bedriften de er i ferd med

eller nylig har startet er innen privat tjenesteyting.

Tidligfasebedriftene i Norge befinner seg derimot

Figur 4.1 TEA fordelt på sektorer. Innovasjonsdrevne land. 2013.

26


oftere innen forretningsmessig tjenesteyting,

og er et av få innovasjonsdrevne land der

forretningsmessig tjenesteyting utgjør en større

andel enn privat tjenesteyting. Andre land med

tilsvarende fordeling er Sverige og Canada.

Norge har også en forholdsvis høy andel

tidligfasebedrifter i sekundærnæringer, og fortsatt

er det en del bedriftsoppstarter i primærnæringer

i Norge.

4.2 INNOVASJONSGRAD I TIDLIGFASEENTREPRENØRSKAP

Joseph Schumpeter var en av de første teoretikerne

som knyttet entreprenørskap sammen med

innovasjon og så dette i forhold til økonomisk

utvikling. Siden har mange vært opptatt av nye

bedrifter som en kilde til innovasjon, spesielt radikal

innovasjon, og økonomisk vekst. Samtidig har

forskning også dokumentert at de fleste bedrifter

som etableres først og fremst er levekårsbedrifter,

i Norge, som i de fleste andre land (Isaksen, 2006;

Aldrich, 1999). Hva kan så informasjonen samlet

inn i GEM prosjektet fortelle om dette?

Figur 4.2 viser at andelen norske TEA gründere

med produktinnovasjon var 26 % i 2013.

Produktinnovasjon er her målt ved spørsmålet om

bedriften tilbyr et produkt som er nytt for noen eller

alle kundene. Som figuren viser, er dette et omfang

av produktinnovasjon blant tidligfasegründere

som er lavest blant de innovasjonsdrevne

landene der det samlede gjennomsnittet er

på 46 %. Omfanget av markedsinnovasjon er

imidlertid en god del høyere blant TEA gründere

i Norge. TEA gründere med markedsinnovasjon

er gründere som tilbyr et produkt som få eller

ingen konkurrenter tilbyr. Som Figur 4.3 viser,

oppga 46 % av tidligfaseentreprenørene i 2013

å ha en bedrift med markedsinnovasjon. Dette

er et omfang at markedsinnovasjon som

fremdeles er noe lavt sammenlignet med mange

Figur 4.2 Produktinnovasjon (% av TEA). Innovasjonsdrevne land. 2013

27


andre innovasjonsdrevne land der

gjennomsnittet samlet sett er på 47 %.

Figur 4.4. viser andelen av tidligfase-

entreprenører som startet sine

bedrifter med nye produkt-markeds-

kombinasjoner i tidsperioden 2006

til 2013, en andel som også kan kalles

innovasjonsgraden. Hovedtendensen i

figuren er at mellom 20-35 % av tidlig-

fasebedriftene startes med nye produkt-

markedskombinasjoner. Fra 2009 kan

man imidlertid se en fallende trend der

innovasjonsgraden blir stadig mindre.

Figur 4.5 viser at Norge er blant de

innovasjonsdrevne landene med lavest

andel innovative gründerbedrifter.

Gjennomsnittet for denne gruppen er

på 30 % mens snittet for Norge i 2012

var på 23 %. For 2013 kan kun 15 % av

tidligfasegründerne i Norge kategoriseres

som innovative i forhold til nye produkt-

markedskombinasjoner. Gjennomsnittet

for de innovasjonsdrevne landene er på

27 % i 2013. Norge ligger slik lavest blant

de innovasjonsdrevne landene.

Det er viktig å ta høyde for at tall

materialet figurene i kapittel 4 baserer seg

på, er beheftet ikke ubetydelig usikkerhet

for hvert enkelt punktestimat (data for

enkeltårene). Grunnen til dette er at

utvalget disse figurene baserer seg på

er relativt lite, og selv om det er tilfeldig

trukket fra populasjonen, vil estimatet på

innovasjonsgraden være beheftet med

betydelig usikkerhet for hvert enkelt år.

Som en illustrasjon på dette ser vi at i 2007

var kun 13 % av tidligfaseentreprenørene

innovative (Figur 4.4), mens at i årene

etterpå, i 2008 og 2009, kunne hele 26%

og 36% av tidligfasegründerne kate-

goriseres som innovative (nye produkt-

markedskombinasjoner). Figuren vil slik

ha «store hopp» fra år til år som delvis

skyldes usikkerhet, og som dermed ikke

Figur 4.3 Markedsinnovasjon (% av TEA). Innovasjonsdrevne land.

Figur 4.4 Nye produkt-markedskombinasjoner (% av TEA). Norge. 2006-2013

Figur 4.5 Nye produkt-markedskombinasjoner (% av TEA). Innovasjonsdrevne land. 2013

28


kan tolkes som det skjer store endringer fra år til

år. Man kan imidlertid tenke seg at statistikken fra

2006 til og med 2013 til sammen utgjør et speilbilde

på innovativt tidligfasegründerskap i Norge. Et

gjennomsnitt (uvektet) av punktestimatene tilsier

at rundt 24 % av tidligfasegründerne i Norge er

innovative. Dette er et betydelig sikrere estimat på

omfanget av innovativt tidligfase gründerskap i

Norge enn anslaget for hvert enkelt år. Slike øvelser

illustrerer også en økende fordel med GEM dataene,

både de nasjonale og internasjonale: Lengre

tidsrekker med data gir økt presisjon i anslaget på

omfanget av ulikt typer entreprenørskap.

Statistikk vi har presentert tilsier slik at Norge

skårer lavt, enkelte ganger lavest, på internasjonalt

sammenlignbare statistikker omkring innovasjon

blant tidligfasegründere, og det mot land som

det er naturlig å sammenligne Norge med. For å

sette dette i perspektiv kan det være interessant

å se på innovasjonsaktivitet blant gründere i

Norge opp mot det som skjer i næringslivet

ellers. Forskningsrådet utarbeider jevnlig statistikk

som dokumenterer omfanget av innovasjon og

forskning og utvikling (FoU) i Norge, gjerne referert

til som indikatorrapportene.

Indikatorrapporten for 2013 viser at Norges

samlede utgifter til FoU utgjorde 1,65 % av BNP,

en prosentandel som ligger bak gjennomsnittet

for EU, OECD området og verden totalt. Utgifter

til FoU som andel av BNP har i Norge utgjort

rundt 1,6 % de siste 20 år. Norge er slik blant de

innovasjonsdrevne landene der FoU innsatsen er

lav, til dels svært lav, spesielt i privat sektor. En viktig

karakteristikk ved FoU er at ny, ofte teknologisk,

kunnskap utvikles. Slik kunnskap er ofte forbundet

med teknologisk innovasjon i næringslivet. Videre

fremheves FoU som en mekanisme som bidrar

til etablering av teknologiorientert gründerskap,

blant annet gjennom spin-off bedrifter. Den

lave FoU innsatsen kan slik utgjøre en (av flere)

forklaringer på hvorfor tidligfase gründere scorer

lavt på innovasjonsstatistikken i GEM prosjektet.

Eurostat har i samarbeid med nasjonale

statistikkbyråer over lang tid samlet inn

statistikk over næringslivets innovasjonsevne,

med fokus på selskap med 10 ansatte eller

flere. Denne statistikken, ofte presentert som

«Innovasjonsundersøkelsene», viser at omfanget

av innovasjon er lavt i Norge også i det bestående

næringslivet – sammenlignet med EU forøvrig

(Indikatorrapporten 2013). Samtidig viser samme

statistikk at omfanget av innovasjon i det norske

næringslivet har vært stabil eller synkende de siste

årene.

Her er det viktig å få frem at innovasjonsstatistikken

samlet inn av GEM og Eurostat/SSB

komplementerer hverandre. Mens Eurostat/SSB

konsentrerer seg om selskap med minimum 10

(de senere år selskap med minimum 5 ansatte), og

ser bort i fra gründerbedrifter, så fokuserer nettopp

GEM på innovasjon blant gründere. I et slikt

øyemed er det noe bekymringsfullt at begge typer

statistikk viser at Norge er blant de dårligste på

innovasjon sammenlignet med land vi liker å måle

oss mot. Akkurat hvorfor Norge scorer dårligere på

innovasjon, blant gründere og etablerte foretak, er

noe som hyppig diskuteres og som forskning ikke

har levert noe definitivt svar på.

Et interessant innspill i denne debatten er at

det skjer mye innovasjon og utvikling blant

norske arbeidstakere innad i norske foretak

og gründerbedrifter som ikke fanges opp av

eksisterende innovasjonsstatistikk. Dette er

knyttet opp til tanken om at «den norske» (eller

noen gang nordiske) modellen særlig oppmuntrer

til at arbeidstakerne, gjennom å ha innflytelse

og medbestemmelse over egen arbeidsplass,

også er effektive og har innovasjon på agendaen

nærmest som daglig praksis. Man vet relativt lite

om dette og det har vært gjort få internasjonale

sammenligninger. Men fra 2014 vil GEM samle inn

statistikk over omfanget av «medarbeiderdrevet

innovasjon og utvikling» som en obligatorisk

del av undersøkelsesopplegget. I neste rapport

vil vi slik kunne redegjøre for omfanget av slik

innovasjonsaktivitet i næringslivet, og om Norge

kommer bedre ut på slik innovasjonsstatistikk

29


sammenlignet med andre innovasjonsdrevne

land.

4.3 VEKSTAMBISJONER BLANT TIDLIGFASEENTREPRENØRER

Det finnes ofte ingen objektive mål på økonomisk

utvikling i de bedriftene som gründere holder på

å etablere. Mange slike bedrifter har enda ikke hatt

første salg, så spørsmålet blir da om det finnes

indikatorer på vekst og utvikling som kan brukes

om slike bedrifter. Her har forskning konkludert

med at gründernes ambisjoner er svært viktige og

vil legge sterke føringer på om bedriften de holder

på å etablere også vil gjøre det godt økonomisk.

Enkelt kan dette forklares med at hvis gründerne

ikke ønsker vekst, vil gründerne heller ikke foreta

strategiske valg som fører til at bedriften vil

vokse. Blant annet har det vært påvist en sterk

sammenheng mellom hvorvidt norske gründere

selv har troen på at de vil kunne skape et levebrød

ut av sin bedrift og om de faktisk har klart dette

to år etterpå (Kolvereid & Isaksen, 2006). Samtidig

er det påvist en sterk sammenheng mellom

gründeres ambisjoner om vekst og faktisk vekst to

år etterpå (Isaksen, 2006). Vekstambisjoner er slik

en meget viktig faktor som i stor grad kan forklare

om gründerbedriftene vil lykkes økonomisk eller

ikke.

Et mål på vekstambisjoner i GEM prosjektet er

spørsmålet om hvor mange ansatte gründerne

ser for seg at bedriften skal i framtiden. Figur 4.6

viser andelen av tidligfaseentreprenørene med

forventninger om 5 eller flere ansatte om 5 år.

Denne andelen har i lang tid ligget på mellom

21 og 38 %. 2012 og 2013 er unntak i så måte

da andelen tidligfaseentreprenører med slike

vekstambisjoner ligger på henholdsvis 17 og 19 %.

Dette indikerer en nedgang i vekstambisjonene i

norske tidligfasebedrifter de siste årene. Andelen

tidligfasegründere i Norge som ser for seg å ha

mer enn 19 ansatte om 5 år er 8 % (Figur 4.8).

Figur ‎4.6 Vekstambisjoner: Mer enn 5 ansatte om 5 år (Andel av TEA). Norge. 2004-2013.

30


Nasjonal statistikk fra SSB 2 dokumenterer

at nyetablerte selskap er en viktig kilde til

sysselsetting, men samtidig med at det

er langt mellom hver gründerbedrift som

virkelig vokser fra oppstart. Bruker man

de 51300 nyetablerte foretakene som ble

startet opp i 2006 i Norge som eksempel,

viser statistikken at 31 % av dem var i live

5 år etterpå (2011). De foretakene som var

i live i 2011 sysselsatte nesten fem ganger

så mange som i etableringsåret. Samlet

sett skapte de nyetablerte foretakene

i 2006, og som var i live i 2011, en økt

sysselsetting på over 31 000 personer

(SSB.no). Samme statistikk viser at det

er relativt sjeldent at gründerbedrifter i

Norge vokser raskt fra starten av. Kun

832 av foretakene som var nyetablerte i

2006 og 2007, hadde ti eller flere ansatte

per 1. januar 2009, og var i drift tre år

senere. Nesten 19 % av disse kunne

regnes som gaseller, målt i gjennom

vekst i omsetning, mens litt over 11 % av

disse kunne regnes som gaseller målt

gjennom vekst i antall ansatte. Gaseller

er i den nasjonale statistikken fra SSB

definert som høyvekstforetak3 med ti

eller flere ansatte, som er fire eller fem år

gamle (www.ssb.no).

Figur 4.7 viser andelen gründerbedrifter

i 2013 med forventning om vekst på 5 eller flere

ansatte om 5 år i innovasjonsdrevne land. Her

ser vi at Norge ligger i det nedre sjiktet av de

innovasjonsdrevne landene med en andel på

19 %. Det samme gjelder for gründere med høye

vekstambisjoner, dvs. mer enn 19 ansatte om fem

år (Figur 4.8). I 2013 er gjennomsnittet for andelen

tidligfasegründere med ambisjon om fem eller

flere ansatte om fem år i innovasjonsdrevne

land på omtrent 25 %. Her kan det bemerkes

at gjennomsnittet for de innovasjonsdrevne

landene i 2013 er betydelig under gjennomsnittet

for 2012 som var på 32 %. Det kan slik synes

som om det har vært en nedgang i andelen

grundere med vekstambisjoner også i andre land.

Man kan spekulere i om dette kan kobles til den

økonomiske krisen som startet i 2008 da man

vil kunne forvente at personer i arbeidsfør alder

som har vært uten jobb en tid vil kunne se på det

å etablere egen bedrift som en måte å sysselsette

seg selv på. Ofte vil slike bedrifter være av typen

levekårsbedrifter.

2 http://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/fordem3 Høyvekstforetak er definert som foretak med fem eller flere ansatte som over en periode på tre år hadde en gjennomsnittlig årlig vekst i omsetning eller i antall ansatte på minst 20 prosent (www.ssb.no)

Figur 4.7 Vekstambisjoner: Mer enn 5 ansatte om 5 år (Andel av TEA). Innovasjonsdrevne land. 2013.

Figur 4.8 Vekstambisjoner: Mer enn 19 ansatte om 5 år (Andel av TEA). Innovasjonsdrevne land. 2013.

31


4.4 EKSPORTAMBISJONER

Norge er ofte fremstilt som en liten åpen

økonomi med et lite internt marked der

næringslivet er avhengig av innpass på

internasjonale markeder for å lykkes.

Dette er ikke blitt mindre viktig i takt med

økt globalisering. Gründerbedrifter som

fra oppstart av har en tilstedeværelse på

internasjonale markedet er ofte referert

til som ”born globals”, en spesiell type

gründervirksomhet som mange oppfatter

som viktig for et lands konkurranseevne.

Selv om ambisjoner om eksport ikke er

et direkte mål på ”born globals” uttrykker

et slikt mål et ønske eller strategi om

internasjonal markedsadgang. Og som

for vekstambisjoner er det ofte slik at uten

ambisjoner om eksport, vil bedriftene

heller aldri bli eksportbedrifter. Hvordan

ser dette ut for Norge, sammenlignet

med andre innovasjonsdrevne land?

Figur 4.9 viser i denne sammenhengen

av andelen tidligfasebedrifter som har

eksportambisjoner av et vist omfang

over tid har vært på mellom 10-20 %.

I 2013 hadde 17 % av TEA gründerne

eksportambisjoner. Gjennomsnittet for

de innovasjonsdrevne landene var på 19

% (Figur 4.10), og Norge plasserer seg her

omtrent midt i feltet.

4.5 OPPSUMMERING MBISJONER OM INNOVASJON OG VEKST

Dette kapitlet har rapportert om kjennetegn ved

de bedriftene som tidligfaseentreprenørene

etablerer. Analysene er bygget på få case per år, slik

at tallene for det enkelte år er nokså usikre, men

ser en flere år under ett, gir det et bilde av hvordan

norske tidligfasebedrifter ser ut. Det framkommer

at det er forholdsvis få av tidligfasebedriftene

som er innovative i form av produkter som er

nye på markedet, markedsinnovasjoner eller

nye produkt-/markeds¬kombinasjoner. Dette

samsvarer med andre studier av det etablerte

næringslivet i Norge. De fleste nyetablerte

bedrifter kommer verken til å vokse eller satse

på eksport. Ambisjonene som gründerne har

om vekst og eksport har vist seg å være en viktig

forklaringsfaktor for hvordan bedriftene utvikler

seg. Analysene fra GEM 2013 viser at norske

gründere scorer noe under gjennomsnittet for

de innovasjonsdrevne landene når det gjelder

ambisjoner om vekst og eksport.

Figur 4.10 Eksportambisjoner - mer enn 25 %. Innovasjonsdrevne land. 2013

Figur 4.9 Eksportambisjoner – mer en 25 %. Norge. 2004-2013.

32

I tillegg til undersøkelsen blant et representativt ut-

valg av befolkningen, består GEM også av en un-

dersøkelse blant minimum 36 nasjonale eksperter

per land for å kartlegge hvordan nasjonale eksper-

ter vurderer forutsetningene for entreprenørskap.

I Norge var det i 2013 42 eksperter som svarte på

utsagn som opplyser oss om rammebetingelsene

for entreprenørskap i Norge. Ekspertene er hentet

fra ni ulike områder som til sammen dekker rele-

vante temaer knyttet til rammebetingelser, så som

finans, utdanning, politikk, rådgivning, forskning

og erfarne entreprenører. I dette kapittelet beskri-

ver vi kort noen av de viktigste resultater fra ek-

spertundersøkelsen for 2013.

De flere enn 20 rammebetingelsene GEM opererer

med kan sorteres etter hvilken type økonomi de

i hovedsak fremmer. Tabell 5.1 viser at en faktor-

dreven økonomi krever et velutbygd utdannings-

system for barn og unge, en velfungerende fysisk

infrastruktur og enkel tilgang til hjemmemarke-

det. Andre grunnleggende forutsetninger for en-

treprenørskap er et stabilt og forutsigbart byråkrati

og skattesystem, og en entreprenøriell motivasjon

i befolkningen. Likeledes bør forutsetningene for

kvinners entreprenørskap være gode. De forhol-

dene som støtter en økonomisk utvikling kjen-

netegnet av industribygging og skalafordeler er

et velfungerende finansieringssystem, at tekno-

logien som utvikles enkelt tilflyter industrien slik

denne kan utnytte nyvinningene kommersielt, at

det er en tilstrekkelig dynamikk i hjemmemarke-

det til å underbygge en industriell plattform for vi-

dere satsning. Dette fordrer entreprenørielle mu-

ligheter i hjemlandet og en innovasjonsvilje blant

konsumenter og bedrifter. En innovasjonsdreven

økonomi kjennetegnes av små serier tilpasset

spesifikke kundebehov og en utstrakt dynamisk

arbeidsdeling bedriftene imellom. Dette mener vi

krever aktiv politisk prioritering med tilpassede of-

fentlige programmer for å un-

derstøtte denne typen aktivitet.

Et slikt tiltak er at utdannings-

systemet for voksne bidrar til

en innovativ og entreprenøriell

kultur og at utdanningssys-

temet bidrar til en bygging av

en kunnskapsbase som gjør at

virketrangen blir forløst. Et ut-

danningssystem med slike mål

vil også bygge sosiale og kul-

RAMMEBETINGELSER FOR ENTREPRENØRSKAP

5

Figur 5.1 Rammebetingelsene for entreprenørskap i Norge i 2013, faktordrevet økonomi.

33


turelle normer som understøtter entreprenørskap

og resultere i en økt entreprenøriell kapasitet blant

befolkningen. En kommersiell og profesjonelle

infrastruktur bidrar til en dynamisk arbeidsdeling.

En innovasjonsdreven økonomi krever beskyttel-

se av ideer og vil resultere i flere høyvekstbedrifter.

Figur 5.1 viser hvordan de norske ekspertene vur-

derer rammebetingelsene for en faktordrevet

økonomi i Norge i 2013. Ekspertene er minst for-

nøyd med rammebetingelsene knyttet til utdan-

ningssystemet for barn og unge samt skatter og

byråkrati, og mest fornøyd med forutsetninger for

entreprenørskap blant kvinner samt den fysiske

infrastrukturen. Ekspertene er likevel minst for-

nøyd med transportmuligheter innenfor området

fysisk infrastruktur. Rammebetingelsene for en

faktordrevet økonomi i Norge har vært stabile i

Norge de siste årene.

Figur 5.2 sammenligner rammebetingelsene for

en faktordrevet økonomi i Norge med Sverige,

Finland og Irland. Det framkommer at de norske

ekspertene er noe mer fornøyde med rammebe-

tingelsene for entreprenørskap blant kvinner og at

de er noe mindre fornøyde med rammebetingel-

Faktordreven økonomi, grunnleggende forutsetninger som støtter arbeidsintensive

entreprenørielle tiltak

B2 Skatter og byråkrati

D1 Utdanningssystemet, barn og unge

G2 Tilgang til hjemmemarkedet

H Fysisk infrastruktur

M Entreprenøriell motivasjon

P Forutsetninger for entreprenørskap blant kvinner

Effektiviserende forhold som støtter industriutvikling

A Finansiering

E Teknologioverføring og teknologiutvikling

G1 Dynamikk i hjemmemarkedet

K Entreprenørielle muligheter i hjemlandet

R1 Innovasjonsvilje blant bedrifter

R2 Innovasjonsvilje blant konsumenter

Innovasjonsfremmere og støtte til B2B - tjenesteyting

B1 Politisk prioritering

C Offentlige programmer for entreprenørskap

D2 Utdanningssystemet, voksne

F Kommersiell og profesjonell infrastruktur

I Kulturelle og sosiale normer

L Entreprenøriell kapasitet i hjemlandet

N Beskyttelse av åndsverksrettigheter

Q Entreprenørielle muligheter for høyvekstbedrifter

Tabell 5.1 GEMs mål for rammebetingelser for entreprenørskap

34


sen Skatter og byråkrati. De svenske ek-

spertene er særlig fornøyd med Tilgan-

gen til hjemmemarkedet, og de irske er

særlig fornøyd med den entreprenørielle

motivasjonen. Samlet sett er forskjellene

likevel ikke store mellom disse landene.

De norske ekspertenes mening om for-

holdene for rammebetingelsene for en

effektivitetsfremmende økonomi vises

i figur 5.3. Ekspertene er minst fornøyd

med rammebetingelsene Dynamikk i

hjemmemarkedet og Teknologiover-

føring og –utvikling samt Finansiering.

Også på dette området er rammebetin-

gelsene vurdert å være stabile over tid.

Undersøkelsen omfatter også noen åpne

spørsmål der ekspertene gjør vurderinger

med egne ord. Her har ekspertene sær-

lig pekt på utfordringer knyttet til finan-

siering av nyetableringer, og peker på at

mangel på kapital er en viktig hemmer

for entreprenørskap. Noen etterlyser nye-

modeller for finansiering, herunder skat-

teinsentiver. Det pekes blant annet på at

offentlige egenkapitalfond opptrer svært

kommersielle og kortsiktige på grunn av

høye avkastningskrav og evalueringer

på kort sikt. Dessuten etterlyses det ord-

ninger for å redusere risikoen i forhold til

egen inntekt ved sykdom og andre so-

siale rettigheter.

Den rammebetingelsen knyttet til effek-

tivitetsdrivere som scorer lavest er Dy-

namikken i hjemmemarkedet. Her pe-

ker noen av ekspertene særlig på forhold

knyttet til offentlige innkjøp. De mener

offentlige innkjøp i større grad burde tes-

te ut nye norsk løsninger. Dette for å gi

bedriftene gode erfaringer og referanser

fra et hjemmemarked, noe som gjenre er

av avgjørende betydning for å lykkes på

eksportmarkedene

Sammenligner vi hvor fornøyd eksper-

Figur 5.2 Rammebetingelser for entreprenørskap, faktordrevet økonomi, Norge sammenlignet med Sverige, Finland og Irland.

Figur 5.3 Rammebetingelsene for entreprenørskap i Norge i 2013, effektivitetsdreven økonomi

Figur 5.4 Rammebetingelser for entreprenørskap, effektivitetsdre-vet økonomi, Norge sammenlignet med Sverige, Finland og Irland.

35


ter i Norge, Sverige, Finland og Irland er,

ser vi at de norske ekspertene er mindre

fornøyd med rammebetingelsene for En-

treprenørielle muligheter enn ekspertene

er i de landene vi sammenligner oss med

(Figur 5.4). Dette er et annet bilde enn det

befolkningsundersøkelsen viser.

Figur 5.5 viser rammevilkårene for en-

treprenørskap knyttet til en innovasjons-

drevet økonomi slik de norske ekspertene

ser det. Ekspertene er mest fornøyd med

rammebetingelsen Kommersiell og pro-

fesjonell infrastruktur og minst fornøyd

med rammebetingelsene Utdannings-

systemet for voksne, Politisk prioritering,

Kulturelle og sosiale normer og Entrepre-

nøriell kapasitet. Også rammebetingel-

sene for en innovasjonsdrevet økonomi

er stabile i Norge over tid. På tross av den

økonomiske krisen som har ridd Europa

og våre øvrige økonomiske samarbeids-

partnere tungt de siste årene er kan det se

ut som om kulturelle og sosiale normer

i Norge i stadig større grad bygger opp

omkring en entreprenøriell kultur ifølge

ekspertene. Beskyttelse av åndsverkslo-

ven står i Norge.

De norske ekspertene er ikke like fornøy-

de med rammebetingelsene i Norge som

ekspertene i andre land er om rammebe-

tingelsene i sine respektive hjemland. Se

figur 5.6. Norge og Sverige kan muligens

bli inspirert av arbeidet finske og irske

myndigheter gjør for å fremme innova-

sjon og nyskapning. Særlig ser det ut som

om de Irske ekspertene er fornøyd med

rammebetingelsen Entreprenørielle mu-

ligheter for høyvekstbedrifter. For øvrig er

forskjellene relativt små.

Figur 5.7 viser utviklingen over tid i hvor-

dan de norske ekspertene vurderer ram-

mebetingelsene for entreprenørskap i

Norge. I de siste årene har ekspertene

Figur 5.5 Rammebetingelsene for entreprenørskap i Norge i 2013, innovasjonsdrevet økonomi

Figur 5.6 Rammebetingelser for en innovasjonsdrevet økonomi, Norge sammenlignet med Sverige, Finland og Irland

Figur 5.7 Rammebetingelser for entreprenørskap i Norge, 2005-2013.

36


vurdert det slik at det er bedring i ramme-

betingelser innenfor alle de tre kategori-

ene.

Figur 5.8 viser at Norge, Sverige og Fin-

land i følge de nasjonale ekspertene har

en noe ulik tilnærming til næringspolitikk

da rammebetingelser for en faktorbasert

økonomi, en økonomi bygget på effek-

tiviserende tiltak og innovasjonsfrem-

mere er vektet ulikt. Irland er det landet

som ifølge de nasjonale ekspertene har

de mest balanserte rammebetingelsene.

Likevel ser en at alle disse innovasjons-

drevne landene har minst fokus på ram-

mebetingelser som støtter opp om en

innovasjonsdrevet økonomi.

I 2013 ba vi også ekspertene om å angi

hvilke rammebetingelser de finner hem-

mer eller fremmer entreprenørskap i Nor-

ge, og hvilke rammebetingelser en bør

legge fokuset for å få bedret forholdene

for entreprenørskap i Norge. Ekspertene

ble bedt om å angi tre faktorer i prioritert

rekkefølge. I tabellen på neste side (5.2)

er prioritet 1 gitt 3 poeng, prioritet 2 gitt

2 poeng, og prioritet 3 gitt 1 poeng. Po-

engene summert for hver rammefaktor,

og andelen av faktoren er beregnet for å

vise hvilken faktor som er viktigst. Finan-

siering, Politisk prioritering, Utdannings-

systemet, og Kommersiell og profesjonell

infrastruktur er de fire viktigste områdene

ifølge ekspertene. Det er de samme for-

holdene som går igjen som forhold som

hemmer og fremmer entreprenørskap,

og det er også der ekspertene mener at

en bør ha fokus fremover.

GEM har hvert år et spesielt emne som en

undersøker nærmere. For 2013 var tema-

et i hvilken grad det er mulig å balansere

privatliv og yrkesliv som gründer. Eksper-

tene i Norge mener i stor grad at regule-

ringer og forhold i arbeidslivet tillater folk

å avpasse arbeid og fritid på en god måte,

men tror ikke at entreprenører i like stor grad får til en slik

balansering (se figur 5.9). Forskjellen mellom ansatte og

gründere når det gjelder hvordan det er lagt til rette for

at de kan balansere arbeid og fritid på en god måte, er

særlig stor i Norge. I de fleste andre innovasjonsdrevne

land vi sammenligner oss med, tror ekspertene at entre-

prenører kommer bedre ut enn den øvrige befolkningen

på arbeidsmengde og mulighet for å balansere fritid og

arbeid, mens de norske ekspertene mener at gründerne

kommer vesentlig dårligere ut. Hva dette skyldes, har vi

foreløpig lite informasjon om. En studie blant kvinne-

lige vekstgründere peker på at gründertilværelsen både

gir rom for økt fleksibilitet som gir muligheter for å finne

en balanse, og samtidig innebærer krav, forventninger og

stor arbeidsmengde som skaper utfordringer for en god

balanse. For å skape en tilfredsstillende balanse mellom

Figur 5.8 Rammebetingelser for entreprenørskap, Norge sam-menlignet med andre land 2013

Figur 5.9 Balanse mellom arbeid og fritid. Norge sammenlignet med andre land. 2013.

37


Tema Hemmer Fremmer Fokus Sum %

Finansiering 15 % 9 % 13 % 38 %

Politisk prioritering, skatter og

byråkrati

11 % 6 % 14 % 31 %

Utdanningssystemet 5 % 8 % 10 % 23 %

Kommersiell og profesjonell

infrastruktur

6 % 7 % 7 % 20 %

Teknologioverføring og

teknologiutvikling

3 % 7 % 8 % 19 %

Entreprenøriell kapasitet blant

befolkningen

8 % 5 % 5 % 18 %

Offentlige programmer for

entreprenørskap

3 % 8 % 7 % 17 %

Kostnaden og tilgangen på

arbeidskraft samt regelverk og

rettigheter for arbeidstakere

9 % 3 % 5 % 17 %

Det økonomiske klimaet 6 % 7 % 3 % 16 %

Den politiske, institusjonelle og

sosiale konteksten

4 % 6 % 5 % 15 %

Tilgang til hjemmemarkedet 4 % 6 % 4 % 13 %

Internasjonalisering 4 % 5 % 4 % 13 %

Kulturelle og sosiale normer 6 % 4 % 3 % 13 %

Fysisk infrastruktur 3 % 5 % 4 % 12 %

Forhold ved arbeidsstyrken 4 % 3 % 2 % 10 %

Den økonomiske krisen 3 % 2 % 3 % 8 %

Sammensetningen av små,

mellomstore og store bedrifter

2 % 3 % 2 % 8 %

Korrupsjon 2 % 2 % 2 % 6 %

Befolkningssammensetningen 2 % 3 % 1 % 6 %

Tabell 5.2 Nasjonale rammefaktorer som hemmer og fremmer entreprenørskap i 2013.

arbeid og familieliv, bruker disse gründerne ulike

strategier, inkludert å utnytte fleksibiliteten, blant

annet ved å delegere en del oppgaver i bedriften

til ansatte, og å leie inn betalt hjelp i hjemmet for

å skape mer rom der (Johnsen og Stranden, 2014).

Det å drive en bedrift er på mange måter noe som

berører hele familien, siden det har betydning for

hvordan arbeidsoppgaver fordeles i hjemmet. Den

samme studien finner også at de gründerne som

opplever at de blir avlastet på hjemmebane og at

familien tar sin del av jobben der, også har større

videre vekstambisjoner for bedriften. Funnene fra

denne undersøkelsen og fra GEM kan tyde på at

en i større grad må se på hele livssituasjonen til

gründere og potensielle gründere om en ønsker å

forstå omfanget av entreprenøriell aktivitet, samt

hvordan bedriften utvikler seg med hensyn til

innovasjon, eksport og vekst over tid.

38

Handelshøgskolen i Bodø er en av tre veletablerte handelshøgskoler i Norge. Utdannelse fra handels høgskolen gir tyngde og trygghet.

BacHelorstUdier• Økonomi og ledelse

• Regnskap og revisjon

• Eiendomsmegling

• Nautikk, maritim økonomi

og ledelse

deltidsstUdier• Bedriftsøkonomi (Bodø, Mo og Stokmarknes)

• Maritim økonomi og ledelse (Bodø)

MasterstUdier• MSc in Business/Siviløkonom, 5 årig og 2 årig

• MSc in Energy Management/Siviløkonom, med utenlandsopphold

• MSc in Sustainable Management/Siviløkonom, med utenlandsopphold

• MBA HHB, samlingsbasert i Bodø,Tromsø og på Helgeland

• MBA i luftfartsledelse

• MBA i økologisk økonomi og etikk

studer økonomi og ledelse ved en handelshøgskole!

For mer informasjon om studiene se:

www.uin.no/hhb

HANDELSHØGSKOLEN I BODØ ∞ HHB

• MBA i ledelse

www.gemconsortium.org

Layout/trykk: Trykkeriet UiN • Juli 2014

Documents

Gem 2013