Gatelangs - Natteravneneog kommer med saklige motkommentarer til hetsen. En av dem gjorde en enorm inn - sats da jeg ble hetset. Dette er ikke minst viktig når ungdom går inn og

1

JENTETAXI:

TRYGT HJEM I FØRJULSTIDA

APPER:

TRENDER OG TRUSLER

Tema:Netthets og

nettvett

Natteravnene - Gatelangs siden 1990Nummer 4 - desember 2019 - 18. årgang

Gatelangs

3

GatelangsISSN 1891-6856

ANSVARLIG REDAKTØR:Lars Norbom [email protected]

REDAKTØR: Anette [email protected]

DESIGN OG PRE-PRESS:Per Frederiksen • vinceweb.no

TRYKK:Zoom Grafisk • Drammen

ANNONSER: Norske Publikasjoner as Telefon: 22 90 71 90

BESØKS- OG POSTADRESSE: Natteravnene Oslo, Storgata 28, 0184 OSLO Telefon: 23 00 21 20

NATTERAVNENES STYRE:Sander Brink (styreleder)Siri SkrøderJan BøhlerKim Marius Ilmo BolinEva Raknerud BraathenOlav E. Storm (vara)Thomas Evensen (vara)

[email protected] www.natteravnene.no www.facebook.com/natteravnene1twitter.com/ravnene

Trykksak

241 501

Nettvett og netthetsDe siste ukene har Natteravnene fått mye oppmerksomhet. Oppmerksomhet er hyggelig det, men årsaken til medienes plutselige interesse for oss, er ikke like hyg-gelig. Helgen 19.–20. oktober skjedde det uvanlig mange voldshendelser i Oslo, derunge mennesker var involvert.

La oss håpe at dette var en tilfeldig topp og at tildragelsene medfører økt fore-byggende innsats, slik at vi snarest mulig kan snu denne trenden.

I den senere tid har det også blitt en avskyelig trend at de som begår vold, filmerugjerningene og legger dette ut på nett. I denne utgaven har vi derfor valgt å foku-sere på nettvett og netthets. Det er ikke bare ungdom som opplever netthets, politi-kere er også svært utsatt. Vi har møtt én av dem.

Vi presenterer videre «Nettravnene» og ser nærmere på hvordan mennesker i allealdersgrupper kan bli flinkere til å sikre seg mot deling av bilder, nettsvindel etc.

Stort fokus på ungdomsvold til tross, et lyspunkt er atdet kun er tre prosent av barn og unge i Oslo som erregistret med kriminalitet på rullebladet. Det gir grunntil optimisme.

God surfing!

Zoom Grafisk,Drammen, har rett til å benytte svanemerket på sine trykte produkter.

Forsidefoto: Kristin Hoff Side 3-foto: Christoffer Engström/Unsplash

www.natteravnene.no Gatelangs - 4 - 2019

4 Gatelangs - 4 - 2019 www.natteravnene.no

Innhold

Neste Gatelangs kommer i mars.Frist for innspill er 1. februar 2020

Tips oss!Skjer det noe i ditt nærmiljø eller i din

natteravngruppe som Gatelangs bør skrive om? Tips oss!

Send en mail til [email protected]

3568101112141618192023242628

Se side 18

Leder

Landet rundt

Opplevde netthets etter avisartikler

Personlig, truende og sexsualisert

Introduserer Nettravnene

Deler passord

Trusler og trender

Seniorkurs om nettsikkerhet

Trygt hjem med jentetaxi

Nytt om Natteravnene

Natteravnenes julebordvettregler

Barne- og ungdomskriminaliteten

Profil: Lærerikt og sosialt

Portrett: Ny natteravnaktivitet på Vea

Samarbeid med faddervakter

Fra arkivet: Nettmobbing

,

5www.natteravnene.no Gatelangs - 4 - 2019

Natteravner landet rundt...LevangerI Levanger endret de i midten av september natte-ravnkonseptet litt, med tanke på hvilke dager degår, meldte Trønder-avisa. Ungdomsmiljøet er blitttøffere de siste to årene. Fra tidligere å gå natt tilsøndag, vil Natteravnene nå være ute mandag ogtorsdag kveld fra 19 til 22, de samme kveldenesom ungdomshuset i Levanger er åpent. De ette r -lyser nå ikke bare foreldre, men også unge voksneog andre som har anledning til å stille opp noenkvelder.

SunndalSunndal har tidligere hatt natteravner to-tre netter i året, gjerne i forbindelse med russetiden. Nå skal kveldskråkenesørge for at sentrum er trygt for de unge på fredagskveldene,da flest ungdommer samler seg på Sunndalsøra, melder AuraAvis. Hver fredag skal tre voksne i egne kveldskråkejakkervære tilgjengelig for ungdommene som er ute. Det er grunn-skoletjenesten og kulturtjenesten som står bak til taket.Informasjonsmøte var planlagt 1. oktober, hvorpå målet var å få de første kveldskråkene ut og gå 4. oktober.

BergenInspirert av Natteravnene, var detogså i år faddervakter å se i knall-gule refleksvester i sentrums gatenei Bergen gjennom hele fadder uken,meldte Bergensavisa ved studie -start. Faddervakt ordningen haddedessuten i år – som ny ordning –kontinuerlig én person på vakt til åta telefonen om noen av de ferskestudentene skulle trenge hjelp.

LillestrømNatteravnene i Lillestrøm klarer ikke å få nok foreldremed på laget, og må derfor ofte avlyse vandringen ihelgene, meldte Romerikes Blad tidligere i høst.Natteravnene i Lillestrøm er i dag en gruppe på 40 personer, men burde ha vært det dobbelte, ifølge organisasjonen. De anmoder dermed flere foreldre til å stille.

NannestadNannestad har hatt natteravner før, nåtrengs det igjen. Derfor ble det innkalt tiloppstartsmøte 23. september, meldteRomerikes blad. Det var avtroppende vara-ordfører Karl Henrik Laache (V) som invitertetil møtet på vegne av Nannestad kommune.Til avisa påpekte han at det i løpet av de par siste årene har vært registrert mer syn-lig bruk av narkotika i ungdomsmiljøene ogat flere også har meldt om uønsket aktivitetved skoler, barnehager og andre offentligesteder. Hensikten med møtet var å få etablert en gruppe foreldre til å organiseredet hele.

Hønefoss Natteravnene skal skape trygghet for ungdommer iHønefoss sentrum på lørdagskveldene, men så langthar de ikke hatt bemanning nok til alle helgene, melder Ringerikes blad. Til avisa sier Trude Nerengved Ringerike frivilligsentral, som organiserer natte-ravntjenesten i Hønefoss, at de har mellom 30 og 40 navn på lista, men at de trenger flere. Hun under-streker videre at ungdommen synes det er trygt med edru voksne som skaper ro og reduserer vold.Nereng drømmer også om å starte opp med MC-ravner til våren.


Tema: Netthets og nettvett

1 2 3 4 5 6

I begynnelsen av juni møtte MarianHussein på Stortinget som vara -representant for SV i Oslo. Der snakket hun om boligpolitikk. Detvar imidlertid ikke det hun sa, menhvem hun var, som i tiden etter gjorde at hun opplevde sterk nett-hets i avisenes kommentarfelt.

Tekst og foto: Anette Haugen

Det er en regnfull høstdag og Gatelangshar avtalt å møte Marian Hussein på enliten kafé på Tøyen i Oslo. Det er en blid,hyggelig og internasjonal kvinne som kom-mer oss i møte. Hun er født i Somalia ogbodde flere år i Saudi-Arabia før hun kom tilNorge da hun var 10-11 år. For tiden jobberhun i NAV, samtidig som hun er sterkt enga-sjert i lokalpolitikken. I sommer fikk hundessuten sin debut på Stortinget i fjortendager, som vararepresentant for SV i Oslo.

Hennes første tale på Stortinget handletom boligpolitikk. Hva hun snakket om fratalerstolen kom imidlertid i bakgrunnenetter at hun i flere aviser ble presentertsom den første norsksomalieren med hijabsom har møtt på Stortinget. Netthetsen hunopplevde i etterkant var skremmende.

Frihetsberøvelse– Det første intervjuet sto i Vårt Oslo. Detvar ganske greit og fokuserte også på hvajeg sa. Netthetsen startet først etter atblant annet Resett og deretter Dagbladetfokuserte på at jeg var den første kvinnenmed hijab på talerstolen på Stortinget. Detvar pinse og Dagbladet åpnet kommentar-feltet den kvelden. På morgenkvisten vardet tatt ned, forklarer Marian.

Selv har hun ikke lest alt som sto der,men hun fikk tilsendt en del fra venner for åkunne sende videre til folk i partiet somkunne følge opp og ta affære. På spørsmålom hva som var de groveste kommentare-ne, svarer hun enkelt at det hun leste ikkevar det verste. Det som virkelig var ille varat hun måtte gjøre en del sikkerhetsvurde-ringer i etterkant, for å beskytte seg ogsine. Hun opplevde en frykt og ble på et visfrarøvet friheten.

– Den psykiske påkjenningen kan blistor. Det var en del arrangementer jegmåtte vurdere om jeg skulle delta på, sam-

tidig som jeg har en sønn i barneskolealdersom jeg måtte snakke med og forklare tingtil. De som hetser vil ofte bare skremme. Deter en psykologisk krigføring, der det er vik-tig at du ikke gir folk for mye makt over deg,påpeker politikeren.

Spesielt utsattMarian er klar over at kvinner med minori-tetsbakgrunn er en utsatt gruppe. Hun hargjennom årene fulgt med på mange kvinnermed sterke stemmer som flere har forsøkt åskremme til taushet. Mange av kvinnene måleve med en frykt som i sterk grad påvirkerlivskvaliteten deres. Samtidig er det så vik-

tig at disse stemmene ikke stilner. Dendemokratiske talerstoler må være tilgjeng-elig for alle.

– Det er jo egentlig ganske utrolig at detat du debuterer fra talerstolen i seg selvskal utløse slike reaksjoner. Det handlet joikke om hva jeg sa. Selv om Dagbladetbeklaget i ettertid og var lei seg, tenker jegat redaksjonene generelt må ta et størreansvar for hvilke saker de åpner kommen-tarfeltet for. Å åpne kommentarfeltet gene-rer trafikk, men de må tenke på hvem detgår på bekostning av og hvem som betalerprisen for dette, påpeker hun.

Tar ikke mediene ansvar for den hetsen

Opplevde netthets



mange kvinner – og også menn – oppleveri det offentlige ordskiftet, hvem skal gjøredet da? Og om ikke de voksne tar ansvar forhva som skrives og sies, hvem skal da lærebarna nettvett og det å ytre seg på enanstendig måte?

«Vi er her»På spørsmål om hvor hun mener grensengår når man ytrer seg i et kommentarfelteller andre steder på nettet, svarer Marianat så fort det begynner å gå på vold, trus-ler og menneskeverd, da bør det begynne åblinke noen lys for enhver.

Hun vet ikke hvem det var som kom med

flest fæle kommentarer overfor henne selv,men vet fra forskning at menn ofte er i fler-tall når det gjelder denne typen netthets.Det virker som om noen helt mangler filtreså lenge de sitter bak en skjerm. Da tillaterde seg alt. Heldigvis finnes det også folksom forsøker å motvirke den hetsen mankan oppleve på nettet.

– Det finnes en gruppe som kaller seg#vi er her. Det er private folk som tar ansvarog kommer med saklige motkommentarertil hetsen. En av dem gjorde en enorm inn-sats da jeg ble hetset. Dette er ikke minstviktig når ungdom går inn og leser det somblir skrevet. Da vet de at ikke alle er mot

dem, men at noen tar dem i forsvar. Det giren veldig positiv effekt, selv om de ikke harmulighet til å gå inn og slette den styggehetsen.

Roet segNår vi møter Marian Hussein er det blitthøst, kommunevalget er over og det mesteav hetsen og den skremmende situasjonenfra tidlig på sommeren har roet seg ned.Hun opplevde imidlertid på ny noen kom-mentarer under innspurten av valgkampen.Både venner og partikolleger følger med oggir beskjed. Hun forteller:

– Jeg skulle til Trondheim før valget forå snakke om høyreekstremisme og kvinne-hat. Da måtte jeg igjen gjøre en vurdering,men det så trygt ut. Etter det jeg opplevdekan jeg føle meg litt engstelig når jeg skalsnakke i det offentlige rom. Det gjør noemed deg. Men hvem er egentlig det offentli-ge rom for? Det er viktig at det er et mang-fold i det offentlige ordskiftet, så jeg skalikke la dem vinne.

Samtidig understreker hun at det er vik-tig at du ikke bli sittende alene med nett-hetsen du opplever. Du må ha et nettverk –og vi må stille opp for hverandre. Selv harhun et godt nettverk både av partikollegerog venner som tar affære. I tillegg påpekerhun at Antirasistisk senter gjør en kjempe-jobb om du trenger hjelp. De sier fra og tarkampen.

etter avisartikler

Marian Hussein opplevde sterk netthets isommer. Hun lar seg imidlertid ikke skrem-me. Det er viktig at hetserne ikke vinner.Faksimiler fra Dagbladet og Vårt Oslo.

8


Gatelangs - 4 - 2019 www.natteravnene.no

1 2 3 4 5 6

I en undersøkelse gjennomført avAmnesty International i Norge i fjor,kommer det frem at to av tre kvinne-lige politikere har opplevd netthets. Ibefolkningen generelt har mer enn énav ti kvinner blitt trakassert på nett.

Amnesty International i Norge gjennom -førte i fjor to undersøkelser om netthets forkvinner i Norge, én blant kvinnelige politike-re og én blant kvinner i befolkningen gene-relt.

OmfattendeUndersøkelsene avdekker at flere kvinneli-ge politikere utsettes for omfattende nett-hets, ofte når de uttaler seg om enkelt -saker. Også kvinner i befolkningen genereltutsettes for trakassering på nett, spesieltpå Facebook. Konsekvensene av netthetskan blant annet være dårlig selvtillit, kon-sentrasjonsvansker og en følelse av mak-tesløshet.

Også kvinner som ikke selv utsettes blirberørt av netthets. Over halvparten av desom ikke har blitt utsatt for netthets, endrerlikevel oppførselen sin på nett for å unngåtrakassering.

Det at kvinner moderer sine uttalelser,trekker seg fra politikken eller velger å aldridelta i den offentlige debatten på grunn avnetthets, utgjør en alvorlig trussel motytringsfriheten og demokratiet i Norge.

Flest rikspolitikereTo av tre kvinnelige politikere opplevernetthets. Det er kvinnene som befinner segi rikspolitikken som oftest blir utsatt forhets på nett, og tre av fire kvinnelige riks-politikere har opplevd dette. Til sammen -

ligning er det færre kvinner i lokalpolitikkensom utsettes for netthets, og blant dem erdet også færre som melder om alvorlige til-feller av netthets.

Politikerne opplever at det å uttale segom enkeltsaker i offentligheten er den vik-tigste årsaken til at de blir hetset.

Det mener både de som har vært utsattfor netthets, og de som ikke har blitt det. Atde er kvinner – og gjerne kjente kvinner – erogså medvirkende årsaker til hetsen.

Hele 78 prosent av de kvinnelige politi-kerne som har opplevd netthets, sier at het-sen har gitt konsekvenser. For mange har

det ført til både konsentrasjonsvansker ogdårlig selvtillit. Lokalpolitikerne oppleverslike negative konsekvenser oftere enn riks-politikerne.

Befolkningen genereltMer enn én av ti norske kvinner har opplevdtrakassering på nett. 12 prosent av kvinne-ne i den norske befolkningen har blittutsatt for trakassering på nett/sosialemedier, spesielt skjer dette på Facebook.

Av kvinnene som opplever trakasseringpå nettet, oppgir 60 prosent at dette harskjedd på Facebook, mens 28 prosent opp-

Personlig, truende og seksualisert hets

Intervjuet: Statsminister Erna Solberg er én av 19 kvinnelige politikere som er blitt intervjuet avAmnesty International Norge om nettehets. (Faximilie: Amnesty International)

9



gir at det har skjedd på FacebookMessenger. Studerer man dette etter alder,finner man også at de yngste, som betyde-lig oftere er aktive på Facebook Messengerenn på Facebook, også svarer at trakasse-ringen oftest har skjedd på Facebook. Ogsåmenn nevner Facebook som det mediethvor de oftest blir rammet av hets (50 pro-sent).

Det er vanligst å bli trakassert av perso-ner man ikke kjenner (55 prosent), og tra-kasseringen er stort sett utført av enten énperson eller to-fem personer.

Trakasseringen består i stor utstrekningav generelt støtende språk. 60 prosent avkvinnene som er rammet, har opplevd det.Videre har én av tre blitt utsatt for usannepåstander og sexistiske kommentarer.Også blant menn er det vanligst å utsettesfor et generelt støtende språk.

Blir maktesløseKonsekvensene av trakasseringen er storefor de som rammes: Tre av fire kvinner opp-lever en følelse av maktesløshet i evnen tilå reagere på trakassering, mens to av treoppgir at de sover dårlig som følge av tra-kasseringen. Like mange oppgir at det førertil lavere selvtillit.

Få mener at myndighetsinstanser ogmedieselskapene i tilfredsstillende gradtakler utfordringene knyttet til trakasse-ring på nett/sosiale medier.

Undersøkelsen i befolkningen er gjen-nomført på web med 1000 kvinner, meden liten kontrollgruppe menn i perioden12.-20. juni 2018. Utvalget med menner på 150 og skal kun studeres påtotal nivå. Undersøkelsen er en lands -representativ.

Undersøkelsen blant kvinneligepolitik ere er gjennomført på telefon med50 kvinner der halvparten representererlokale politikere og den andre halvpar-ten kvinner i rikspolitikken. Feltperiodenvar 5.-15. juni 2018.

NB: Undersøkelsen er tidligere publisertpå Amnesty International Norges nett -sider og publiseres med deres tillatelse.

På nettsidene deres finner du undersø-kelsene i sin helhet, intervjuer de hargjort med 19 politikere, informasjon omhvordan Amnesty International jobbermot netthets og deres tanker om funne-ne i undersøkelsen. De publiserte forøvrig i sommer ytterligere en undersø-kelse om netthets, der målet var å kart-legge om nordmenn har lagt merke tilen økning i mengde hets i offentligheten

Stopp netthets: Amnesty International Norge har laget sitt eget banner med #Stopp netthets. (Illustrasjon: Amnesty International)

Flere kvinner enn mennHer følger noen flere funn fra de to undersøkelsene:

Befolkningen generelt60 % av norske kvinner poster/deler på Facebook Messenger. De bruker også ofteSnapchat og Facebook til dette (40-44 % av norske kvinner). På Instagram er detogså en viss andel (24%) som poster/deler.

Menn benytter disse mediene i mindre grad til posting/deling. De er derimot mer akti-ve enn kvinner på WhatsApp, nettaviser og på YouTube. Facebook har en høy snitt-alder blant de som poster/deler. De yngre bruker oftere Facebook Messenger ogSnapchat.

Flere kvinner enn menn blir utsatt for trakassering på nettet/sosiale medier. Videreser man at yngre oftere er rammet enn eldre.

Kvinnelige politikereDe som ikke har opplevd netthets selv, tror at det at man er kvinne er mindre viktigenn de øvrige årsakene det blir spurt om. Likevel er dette den tredje mest fremtre-dende årsaken blant kvinner som har opplevd netthets selv. Samtidig tror 72 % blantde som ikke har opplevd netthets, at en bestemt religiøs bakgrunn er viktig, mens dettilsvarende tallet blant de som hadde opplevd netthets selv, kun ligger på 9 %.

Bare 22 % av de som har opplevd netthets sier at denne hetsen ikke har hatt konse-kvenser for dem. For mange har det ført til både konsentrasjonsvansker og dårligselvtillit. Lokalpolitikerne som er rammet av netthets opplever slike negative konse-kvenser oftere enn rikspolitikerne som blir rammet.



1 2 3 4 5 6

Ut i fra det samme prinsippet somnår frivillige, edru voksne går natte-ravn i sentrum eller lokalmiljøet,lanseres nå Nettravnene. Forskjellenligger da naturlig i at Nettravneneikke er ute og går gatelangs, menaktive på nett fra mobilen eller PCenhjemme i sin egen stue.

Av Anette Haugen

«Om lag 40 000 barn og unge utsettes fornetthat og mobbing i Norge. Flere under -søkelser viser at mange får store psykiskeutfordringer på grunn av netthat og digitalmobbing. Det fører til digitalt utenforskap,konsentrasjonsvansker, søvnmangel, dår-lig selvtillit og utfordringer med å håndterevanskelige livssituasjoner.»

Teksten over kan leses på nohate.nosine nettsider. Organisasjonen No hatestartet opprinnelig med en Facebook-postsommeren 2018. Denne posten engasjertevidere en stor gruppe mennesker på sosialemedier til å delta i en felles dugnad motnetthat, I løpet av den påfølgende høstenog tiden etter, har deltakerne arbeidet pådugnad med å utvikle ulike ideer som kanbidra til å bekjempe netthat på nye måter.En av disse ideene er Nettravnene.

Hva er Nettravnene?Nettravnene er en ordning som skal organi-sere frivillige voksne i Nettravngrupper. Devoksne skal ta del i diskusjoner i sitt digita-

le nærmiljø for å gjøre internett til et trygtsted å være for barn og unge. Ambisjonener å bidra til gode digitale møteplasser somforebygger at grupper blir utstøtt og mot-tar hatefulle ytringer.

Nettravnordningen skal utvikles i sam-arbeid med skoleverket og Kripos – og Nohate, som står bak Nettravnene, håper ord-ningen vil bli en naturlig del av den digitaleoppveksten til barn og unge. Det bør værelike naturlig at det er voksne tilstede i bar-nas digitale hverdag som det er at de er til-stede i den fysiske hverdagen.

Tanken er at Nettravnene skal organise-res gjennom dialog og samarbeid medbarne- og ungdomsskoler og instanser somFAU med flere. På samme måte somNatteravnene går gatelangs, skalNettravnene være aktive på nett fra mobi-len eller PCen hjemme i sin egen stue.Konseptet baserer seg altså på frivillig lav-terskel-deltakelse fra norske foreldre.

PilotprosjektNo hate er i dialog med utvalgte skoler iOslo og Akershus – og er allerede i gangmed et pilotprosjekt ved Ullevål skole iOslo. Målet er å utvikle en landsdekkendeordning som gjør det enklere for voksne åvære tilstede og trygge barnas digitalenærmiljø.

Foreldrene vil bli introdusert for konsep-tet via skolen. Som en del av piloten vil detutvikles en introduksjonspakke med kurs-og informasjonsmateriell som tilgjengelig-gjøres på både nettsider og i relevantekanaler for skolene.

Foreldre som vil bli nettravner deltar pånettkurset, som utvikles i samarbeid medKripos. Her lærer de mer om hvordan de børopptre som nettravn, men også om hva desom foreldre bør gjøre for å sikre at deresegne barn får god digital oppfølging.

Etter kurset kan foreldrene bli en del aven lokal vaktordning, hvor de samarbeidermed andre voksne i lokalmiljøet for å tryg-ge de digitale møteplassene som blir enstadig viktigere del av barn og unges opp-vekstmiljø. Et godt samarbeid med skoleneer avgjørende.

Vil du vite mer om Nettravnene?Ønsker du å delta i utviklingen av nettrav-nene, bli en nettravn, få ordningen innførtpå skolen din eller på andre måter støtteutviklingen av ordningen? Da kan du takontakt med Anne Authen, daglig leder i Nohate på e-post: [email protected].

Introduserer Nettravnene

Tre verktøy mot netthat

I 2019 har No hate jobbet med å utvikle tre nye verk-tøy i kampen mot netthat:

1) Et digitalt netthatfilter som gir de som uttrykkerseg hatefullt en påminnelse om konsekvensene avderes handlinger før de publiserer meldingene, slik atde får muligheten til å tenke seg om en ekstra gangfør de deler meldingen.

2) En ressursside på nett som hjelper de som harblitt utsatt for netthat med å håndtere situasjonen.

3) En Nettravnordning som skal trygge barn og ungesdigitale nærmiljø i samarbeid med skoler og foreldre-grupper.

Kilde: nohate.no, der du også kan lese mer om organisasjonens kamp mot netthat.

Netthat: Organisasjonen No hate er i gang med å etablere Nettravnene, der de vil

involvere frivillige voksne – etter sammeprinsipp som Natteravnene.

(Illustrasjonsfoto: Rieth - Pixabay)



1 2 3 4 5 6

Én av tre 16-17-åringer gir andre tilgang til sine passordpå sosiale medier, viser en undersøkelse fra Norsk senterfor informasjonssikring (NorSIS) og Medietilsynet. Detteer dobbelt så mange som i gruppen over 18 år.

– Tallene viser at det er behov for å snakke mer med barn og ungeom sikkerhet på sosiale medier, sier Mari Velsand, direktør iMedietilsynet.

– Når vi deler passord blir vi mer utsatt for hacking. I tillegg girvi andre tilgang til bilder og innhold som er privat. Vi mener derfordet er viktig å diskutere hvorfor så mange unge deler passord, sierHans Marius Tessem, seniorrådgiver i NorSIS.

Foreldre: Vis interesseI undersøkelsen oppgir 11 prosent av 16-17-åringene at noen hardelt bilder av dem på sosiale medier mot deres vilje. I resten avbefolkningen oppgir sju prosent å ha opplevd det samme.

Funn fra Medietilsynets undersøkelse «Barn og medier 2018»viser at bare halvparten av barn og unge sier fra til noen dersomde opplever noe ubehagelig på nett.

– Det er derfor godt mulig at flere har opplevd at andre har deltbilder av dem uten at de forteller om det, sier Velsand.

Medietilsynet er opptatt av at foreldre viser interesse for barnasdigitale liv på en måte som skaper tillit.

– Barn gjør feil, også på nett. Det er viktig at de opplever at dekan komme til oss voksne med det som har skjedd, uten at de fårkjeft eller blir tatt fra mobilen, sier Velsand.

Deler av praktiske årsakerEn av årsakene til at unge deler passord er for å opprettholdesåkalte streaks på Snapchat for hverandre, for eksempel når én erpå ferie.

– Det er urovekkende at så mange deler passord når alle rådhandler om at man ikke skal gjøre det. Vi bør undersøke ytterlige-re hvorfor det er slik. Det kan være at teknologien er laget slik atdet blir enklere å bryte rådene enn å følge dem. Det er klart det erfristende å dele passordet med en kompis for å opprettholde stre-aken på Snap når du har brukt flere år på å bygge den, sier HansMarius Tessem.

Funn fra undersøkelsen

� 32 prosent av 16-17-åringene og 16 prosent av befolkningen over 18 år oppgir at andre har hatt tilgang til passordet til en av deres profiler på sosiale medier i løpet av det siste året.

� 69 prosent av de 16-17-åringene som har gitt andre tilgang til passordet sitt, oppgir at en venn fikk tilgang til passordet, mens 23 prosent av de 16-17-åringene som har gitt andre tilgang til passordet sitt oppgir at de har gitt passordet til en kjæreste/samboer.

� 11 prosent av 16-17-åringene oppgir at noen har delt bilder av dem mot deres vilje i sosiale medier de siste 12 månedene, mens 7 prosent av befolkningen over 18 år oppgir det samme.

� 7 prosent av 16-17-åringene har prøvd å slette bilder/videoer av seg selv i sosiale medier de siste 12 månedene, men ikke fått det til. 4 prosent over 18 år har forsøkt det samme.� 55 prosent av 16-17-åringene svarer nei på om de har fått opplæring i bruk av nettpassord.� 35 prosent av 16-17-åringene oppgir at de har satt opp noen av sine profiler til å bruke totrinnsbekreftelse.

Undersøkelsen er landsrepresentativ, og ble gjennomført i juni 2019 av Opinion på oppdrag fra Medietilsynet og NorSIS. Totalt 1388 respondenter ble telefonintervjuet.

NB:

Art

ikke

len

er f

ørst

pub

liser

t på

Med

ietil

syne

ts n

etts

ider

28.

08.1

9 og

gje

ngis

med

der

es t

illat

else

.Ki

lde:

http

s://

med

ietil

syne

t.no/

om/a

ktue

lt/en

-av-

tre-u

nge-

gir-b

ort-p

asso

rdet

-sitt

/

Råd til foreldre med barn på sosiale medier:

� Lær barnet å bruke ulike og unike passord på hver tjeneste.

� Gjør barnet bevisst på hva som bør deles og ikkepå nett.

� Spør alltid først før du selv deler bilder av barnet ditt med andre.

� Ta i bruk og lær barnet om totrinnsbekreftelse derdet er mulig, det vil si å logge inn med et passordi tillegg til å få en kode på mobilen.

Deler passord

Deler: Dobbelt så mange 16-17-åringer girandre tilgang til sine passord på sosialemedier sammenlignet med gruppen over18 år. (Foto: Pixabay)



1 2 3 4 5 6

Lovverket setter klare regler for hvorgrensen går når det gjelder truslerog hets på nettet. Er avsenderen ano-nym er det imidlertid ikke sikkert deter mulig å anvende lovverket. Da kandet noen ganger være lettere å fåhjelp via nettstedets eget regelverk.

Av Anette Haugen

Det dukker jevnlig opp nye apper og sosia-le medier, som ikke minst spres og blirpopulære blant barn og ungdom. Noen avappene omtales som rene mobbeapper, deravsenderen gjerne har mulighet til å væreanonym. Jodel, Sarahah, Tellonym, Ask ogMomo er blant fenomener og apper det harvært advart mot de siste årene.

Om det ikke alltid er like lett å følge medpå alt det nye som skjer, er det svært viktigat foreldre holder seg oppdatert på alletrender og nyheter innenfor barnas nett-og appverden. Barnevakten.no og medietil-synet.no er et par nettsteder der man blantannet kan lese om nytt som skjer – og derdet også gis konkrete råd rundt barn, ungeog medier.

Hjelp å fåOm man er blitt hetset, trenger hjelp til åslette noe som er lagt ut på nett eller mis-tenker at man er utsatt for nettsvindel ellerhacking, er det heldigvis hjelp å få. En avaktørene som har holdt på lenge, er slett-meg.no. Hans Marius Tessem, seniorråd -giver hos NorSIS (Norsk senter for informa-sjonssikring) og ansvarlig for slettmeg.no,forteller følgende:

– Selv om det stadig kommer nye apper,gjelder de fleste henvendelsene vi får mertradisjonelle sosiale medier, som messeng-er og instagram. Det er dessuten slik atnettrender blant ungdom kan variere veldiggeografisk. Apper som tar av i Bergen kanvære helt andre enn de som blir populære iDrammen eller Gjøvik.

Han forklarer videre at noe av det van-ligste folk kontakter slettmeg.no for, er pro-blemer med pålogging. Det kan bety at dehar blitt hacket og at noen har overtattkontoen deres. Han synes det er veldig branår folk kontakter dem for dette. Mange larnemlig være, oppretter heller en ny konto –og sender for eksempel en ny vennefore-spørsel.

Dette bruker de kriminelle. De vet atmange sender nye forespørsler, så da gjørhackere det samme i andres navn. HansMarius Tessem ber derfor folk om å ta kon-takt når de sliter med pålogging – og ikkebare opprette en ny konto.

Bilder og netthets– Å slette uønsket innhold på nett er ogsånoe vi hjelper mange med. Det kan være bil-der andre har lagt ut eller for eksempelnakenbilder man selv har delt med noenman stolte på, som de har delt videre.Andre igjen har blitt eldre og ønsker å slet-te en video de la ut på youtube for flere årsiden, men så har de ikke innloggingenlenger, sier seniorrådgiveren.

Bilder som eksempelvis legges ut påstore grupper på Snap, kan også skapeproblemer, men samtidig forteller HansMarius Tessem at det også er en del positi-ve trender og kulturer blant appbrukerne –slik som at man lar være å ta skjermbilderav snapper man får.

Når det gjelder netthets kan det værevanskelig å peke ut hvilke aldersgrupper

som er verst, men det som synes tydelig erat den unge og den eldre generasjonenopererer litt ulikt. De eldre er mer aktivemed kommentarer i nettaviser og på face-book, mens ungdommen henvender segmer direkte og gjerne anonymt. De er«smartere» i sin måte å hetse på.

Loven er ganske klar på hvor grensenegår, men problemer med å håndheve lovenoppstår ikke minst om hetsen foregår ano-nymt. Politiets ressurser er dessverre

Trusler og trender på nett

Nettmobbing

Noen tall fra Elevundersøkelsen 2018/19, en undersøkelse som utføres hvert år:

� Det meste av mobbingen som skjer regelmessig eransikt til ansikt på skolen (6,1 %) , og det meste skjeri gangen, i klasserommet og i friminuttet,

� Av disse er det 1,9 prosent av elevene som har rap-portert at de er mobbet digitalt to til tre ganger i måne-den eller mer.

� Av de 1,9 prosentene som erfarer nettmobbing er dette hovedproblemene:

� Barn og unge på nett opplever mest å bli kalt stygge ting og bli ertet (69,3%).

� Holdt utenfor og baksnakket (42,3%).

� Spredt ting på nettet som sårer dem (37,5%).

� Rundt 35 prosent av elevene som utsetter andre formobbing utsettes selv for mobbing.

� 48,5 prosent av de som er mobbet digitalt er ogsåutsatt for tradisjonell mobbing.



«Lær barn og unge at norsk lovgjelder på nett og mobil, ogbevisstgjør dem på smarte og godevalg for å ta vare på seg selv ogandre.» Dette er ett av rådeneBarnevakten gir voksne for å veilede barn til hvordan de skaloppføre seg på nettet.

Av Anette Haugen

– De appene det er mest negativ blestrundt og som har forårsaket mest mob-bing og tull, er de appene der det er lagtopp til at brukerne er anonyme. Det sistehalvåret har det vært appen YoLo (somogså er knyttet opp mot SnapChat), førdet var det Tellonym og Sarahah. Den før-ste appen i denne kategorien som skaptestore presseoppslag var Ask.fm, men deter noen år siden nå, sier Kjellaug TonheimTønnesen, faglig leder hos Barnevakten.

Hun forklarer at de hos barnevak-ten.no får en del spørsmål fra foreldre oglærere om apper generelt, slik somaldersgrenser, hvem de passer for osv. Itillegg kommer det konkrete spørsmålrundt mobbesaker, for eksempel knyttettil bruken av YoLo.

Nettmobbing og rådBarnevakten har ikke et tjenestetilbuddirekte til barn, men de som jobber dersnakker med mange barn og unge når deer ute på skolene. Da prater de blantannet om nettmobbing, om at norsk lovgjelder også på nett, mobil og i spill, og atvi både har forpliktelser og rettigheter.

– Vi oppfordrer barn og unge til åsnakke med voksne de stoler på hvis deopplever mobbing på nett eller ellers. Detfinnes også to bra samtaletilbud for barnog unge, hvor de kan chatte gratis og ano-nymt. Det er snakkommobbing.no og korspahalsen.no. Noe annet gledelig er atvi nå har fått mobbeombud i alle fylker iNorge. Det er bra. De kan kontaktes i kon-krete mobbesaker for råd og veiledning,forteller Kjellaug Tonheim Tønnesen.

Barnevakten understreker videre for deunge at norsk lov også gjelder på nett –og forklarer dem reglene for deling avbilder og filmer, og at man alltid må beom samtykke (åndsverksloven og person-vernloven). Det er også veldig mange vit-ner på nett. 50 prosent av barn og unge ialderen 9-18 år sier at de har lagt merketil at noen har vært slemme eller mobbetnoen på internett, spill eller mobil.

– Vi prøver å bevisstgjøre vitnene vedå minne om at alle kan bidra med å gjøremiljøet på nett bedre. Vi forteller at detikke er å sladre når man gir beskjed ommobbing. Det er å bry seg og å viseomsorg. Det er også bra at man brukerrapporteringsmulighetene som ligger ispill og sosiale medier hvis man ser kren-kelser og mobbing. Ressurssider om mob-bing er nullmobbing.no og slettmeg.no,opplyser den faglige ansvarlige hosBarnevakten.

Råd til voksneNår det gjelder generelle råd til foresatte,lærere og andre voksne, så understrekerKjellaug Tonheim Tønnesen at tradisjo-nell mobbing og nettmobbing ofte hengersammen. De som opplever mobbing i detvirkelige livet opplever det også somoftest på nett. For å forebygge mobbing,erting og krenkelser er det viktig med etgodt samarbeid mellom hjem ogskole. Her er noen råd hun gir for hva devoksne kan bidra med:

� Bygge godt klassemiljø� Positiv foreldreinvolvering� Felles regler og strategier� God klasseledelse� Gode voksne forbilder� Lære barna og unge respekt og

empati� Foreldre bør bli kjent med andre barn

og deres foreldre, ikke kun barnas bestevenner.

� Lære barn og unge at norsk lov gjelder på nett og mobil – og bevisstgjøre de på smarte og gode valg for å ta vare på seg selv og andre.

Noen råd rundtnettmobbing

begrenset her. Heldigvis har mange nett-samfunn egne regler og lover, slik at dekanskje kan hjelpe.

– Det er viktig at folk tar kontakt når deopplever netthets og nettsvindel. En ting erdet å få hjelp, men det er også viktig at vifår vite om nye trender, så vi kan samleinformasjon tidlig og begynne å jobbe medløsninger på nye problemer, fastslår HansMarius Tessem.

Trend: Appen Momo er en av flere fenomenersom har skremt norske barn. (Foto: Pixabay)



1 2 3 4 5 6

Det snakkes mye om nettsikkerhetfor de unge, men hva med den eldregenerasjonen som har vokst opp uteninternett og sosiale medier? Hvordanoppfører de seg på nett og blir de lettlurt av nettsvindlere? NorSIS har tatttak i dette ved å lage et sikkerhets-kurs for seniorer.

Av Anette Haugen

– Målgruppen for seniorkursene i nettsik-kerhet er i utgangspunktet seniorer fra 55år og oppover, men de er først og fremstberegnet på dem som ikke er i arbeid leng-er og dermed ikke får opplæring gjennomjobben, forteller Ivar Kjærem, seniorråd -giver hos NorSIS (Norsk senter for informa-sjonssikring).

Han forklarer at hovedessensen medkursene er å øke tryggheten for seniorer pånett. Mange føler seg usikre og tar derforikke i bruk de sikkerhetsverktøyene som fin-nes.

– Seniorer på nett kan deles i tre grup-per. En tredjedel er veldig flinke med nett-sikkerhet, en tredjedel ligger på gjennom-snittet mens den siste tredjedelen bestårav folk som er veldig usikre. De som er usi-kre og kjenner teknologien dårlig, blir lettet bytte for trusler og nettsvindel, påpekerseniorrådgiveren.

KursenePer skrivende stund er det lagt ut trettenulike kurs i nettsikkerhet på NorSIS’ nett -sider, under fanen nettvett.no. Hvem somhelst kan klikke seg inn og gjennomførekursene. De er imidlertid ikke beregnet påseniorer som er helt nybegynnere på nett,men på dem som er «litt varme i trøya».Dette er hva de selv skriver om kursene:

«Kurset gir en innføring i de trusler denenkelte kan møte ved bruk av digitale verk-tøy og internett. Samtidig gis det råd ogveiledning til hvordan man allikevel kanopptre trygt på nettet, og sikre sin aktivitetbest mulig. Kurset er tilrettelagt for senio-rer og det er forsøkt med relevante eksem-pler. Hver leksjon tar 10-15 minutter ågjennomføre.»

Blant temaene for kursene finner manblant annet: bruk av epost, brukerkontoer,sosiale medier, sikkerhetsverktøy, banktje-nester på nett, handle på nett, tabubelagtsurfing, ID-tyveri, svindel, gode råd ogholdninger – og når uhellet er ute.

– Gjennom kursene håper vi å bidra til atseniorene greier å gjenkjenne svindelepost,blir flinke til å sjekke kilder og vi gir foreksempel råd om hva de skal gjøre om de erutsatt for kredittkortsvindel, sier IvarKjærem.

Om en del seniorer føler seg utryggepå nett, synes også mange at detteer moro. Interessen ble ikke minstunderstreket da det årlige arrange-mentet Digital festival ble arrangerti midten av september. Underåpningen på Nasjonalbiblioteket vardet kø for å komme inn i salen.


– Jeg ligger langt nede på skalaen når detgjelder nettkunnskap. Jeg er teknisk ube-gavet og føler meg engstelig, utilpass ogutrygg på nett. Men heldigvis har jeg barnog barnebarn som kan hjelpe meg, stak-kars dem som ikke har det, sa skuespillerLise Fjeldstad (80) fra scenen påNasjonalbiblioteket, der hun var invitert tilen prat om digitale dingser og duppetitter.

I løpet av samtalen hun hadde medMerete Lie, avdelingsdirektør for Deichman,hovedbiblioteket, kom det imidlertid framat hun både hadde PC og smarttelefon,hadde levert selvangivelse digitalt og til ogmed hadde en favorittapp. Hun var sværtbegeistret for Vipps, den hadde gjort livetenklere. Hun medga videre at grunnen til athun ikke følte seg trygg på nett kanskje varat hun ikke hadde den store interessen ogikke var nysgjerrig nok på dette.

SeniornettLise Fjeldstad innrømmet videre at hunaldri før hadde hørt om Seniornett, som varen av arrangørene bak Digital festival,sammen med Fylkesbiblioteket i Akershus,Deichman og Nasjonalbiblioteket. Hun fikkdermed umiddelbart all informasjon huntrengte for å melde seg inn. Samme infor-masjon – og mer om organisasjonen – fin-nes på seniornett.no.

– Vi er en landsomfattende organisa-sjon med over 200 lokale foreninger somgir tilbud om datahjelp, kurs og veiledning– og hjelper seniorer til å komme på nett. Vihar mellom ni og ti tusen medlemmer. Vihar ingen nedre aldersgrense, men primær-målgruppen er folk over 60 år, fortellernestleder i Seniornett, Sturla Bjerkaker.

Fra talerstolen spurte han også hvormange av de vel 100 i salen som var med-lem av Seniornett. Det var ganske mange.Han var overveldet over interessen forarrangementet. Det ble så fullt at noen

Seniorkurs inettsikkerhet

Seniornett: Nestleder i Seniornett, Sturla Bjerkaker, innledet åpningen av Digital festival. Arrangementetvarte en hel uke, med ulike kurs og foredrag også på mange av de lokale bibliotekene.

Digital festival for seniorer



1 2 3 4 5 6

Føle seg dum: Lise Fjeldstad påpekte at det er lettå føle seg dum når det gjelder den nye teknologien.Det er litt som å bli barn igjen, men nå har du ingenskole i vente.

Til vensre: Følge med: Amelie Fougner og LarsBruusgaard oppsøkte Digital festival for å få bedreinnsikt i den digitale verden. Du trenger stadig nykunnskap for å henge med.

måtte sitte i rommet ved siden av å følgeforedragene og samtalene fra storskjermder. Arrangementet ble også streamet.

Mer innsiktFør, i pausen og etter innleggene var detlett servering og mulighet for å innhenteytterligere informasjon fra standene inaborommet. Under minglingen her fikkman bekreftet, slik det ble antydet fra sce-nen, at seniorene som var til stede pååpningen av Digital festival var blant pro-sentandelen med litt mer kunnskap og

interesse for IT enn mange andre på deresalder.

– Vi kommer hit for å få litt mer innsikt.Mange av de som deltar her i dag virker åvære blant «racerne». Vi tilhører nok denstore gruppen som behersker det digitalebrukbart, men du kan aldri bli god nok pådette, sier Amelie Fougner (74) og LarsBruusgaard (72), som Gatelangs treffer påstanden til Seniornett. De er ikke selv med-lemmer, men vurderer det.

Begge er i en alder der de fikk både kursog opplæring da de var i arbeid, men det

kommer hele tiden noe nytt. «Så vil du væremed, må du henge på». Det er nødvendigbåde å vedlikeholde kunnskapen man harog lære nytt. Selvfølgelig kan man spørrebarn og barnebarn, men den yngre genera-sjonen er gjerne litt for raske når de skalvise dem noe.

På spørsmål om de føler noen som helstfrykt for å bli lurt og svindlet på nettet,bekrefter de at de har en redsel for det.Man får jo stadig telefoner, blant annet frautlandet, som man har hørt man ikke skalta. Og så bruker man mye tid på å blokkere.

Digital festival for seniorer

– Det er flott at Natteravnene har vært medpå å ta initiativ til dette. For jenter somføler seg usikre er det et bra tiltak som girtrygghet. Vi skal ikke underslå at det i jule-bordstiden også for noen kan bli et glassfor mye. Da er det fint at noen passer på, saErna Solberg, før hun selv fikk teste en avtaxiene sammen med generalsekretær iNatteravnene, Lars Norbom.

Statsministeren understreket at selv omvi ikke skal overdrive farene ute på byen,kan vi alle være utsatt – og at alt som kanbidra til å gi ekstra trygghet er en fin ting.På spørsmålet om gratis jentetaxi kunnevære noe for andre byer også, svarte hunat det kan det helt sikkert, men det krevernaturlig nok at noen organiserer det.

Positivt fokusI Oslo er initiativet til de gratis, rosa jente-taxiene i julebordstida tatt gjennom etsamarbeid mellom Natteravnene,Sparebank1 Østlandet, Hafslund Nett og

Oslo Taxi. I perioden 15. november til 15.desember har fire rosa taxier vært ute ogkjørt i gatene fra onsdag til lørdagkveld/natt fra klokka 20.00 til 04.00. En avsjåførene og taxieierne som har bidratt, og

som var til stede da Erna Solberg testetjentetaxien, er Mudassar Ali. Han sier føl-gende om tiltaket:

– Jeg synes det er et veldig godt tiltakog en fin måte vi i Oslo Taxi kan gi noe til-


Jentetaxi

– Dette er et bra tiltak som gir en ekstra sikkerhet for jenter, var statsminis-ter Erna Solbergs kommentar da hun fikk teste ut en av de rosa jentetaxiene.I førjulstiden har egne sjåfører kjørt kvinner gratis hjem fra Oslo sentrum påkveldstid.


Trygt hjem med jente-taxi

Teatersport:Sponsorsjef iSparebank1Østlandet, RoaldStene, inviterteimpulsivt til teatersport påscenen. Fra venstre: RoaldStene, HenrietteSteenstrup,KamzyGunaratnam ogLars Norbom.

Bra tiltak: Henriette Steenstrup roste tiltaketmed rosa jentetaxier – og slo av en hyggeligprat med alle natteravnene som var med underlanseringen på Youngstorget. Fra venstre: LarsNorbom, Henriette Steenstrup, Eva RaknerudBraathen, Gloria Amparo Ofstad Feidje EspenTveitevåg og Cecilie Brochmann.

Synlige: De søte, rosa jentetaxiene med lange øyevipper har vært godt synlige i gatebildet i hele førjulstiden.

17

Jentetaxi

bake til fellesskapet på. Natteravnenegjør en god jobb og på denne måtenkan vi være med på å avlaste dem litt.

På spørsmål om hvorfor Spare -bank1 Østlandet har vært med på ådra i gang de rosa jentetaxiene i jule-bordstida, svarer sponsorsjef RoaldStene:

– Som en av de sentrale bankene påØstlandet, er dette en del av samfunns-ansvaret vårt. Ved å tilby gratis jente-taxi hjem fra byen bidrar vi til å sette etpositivt fokus på noe som ellers kunneblitt negativt. Dette er gjennomført engod sak. Samtidig håper vi på å bidra tilen bevisstgjøring hos folk flest påområdet.

RollemodellerDen 15. november, samme dag som derosa jentetaxiene med lange øyevipperskulle ut på gaten for første gang, bledet arrangert en happening på

Youngstorget. I tillegg til alle partenesom sto bak initiativet, var to av de somstilte opp for å si noen ord varaordføreri Oslo, Kamzy Gunaratnam og skuespil-ler Henriette Steenstrup.

Begge snakket varmt om tiltaket oghvor viktig det er med gode rollemodel-ler. De ga i tillegg Natteravnene noenrosende ord for den fantastiske innsat-sen de ikke bare gjør i julebordstida,men også ellers i året.

– Jeg er så lat og opptatt av megselv at jeg ikke går natteravn, men hel-ler sitter hjemme i sofakroken. Da jegble spurt om å stille opp her, var det enselvsagt ting å svare ja til. Da kan jegbidra på min måte. Jeg har naboer somgår natteravn og synes det er viktig atall ungdom skal føle seg trygg, saHenriette Steenstrup til Gatelangs etterat hun hadde vært på scenen.

Ros: Statsminister Erna Solberg roste tiltaket med rosa jentetaxi overfor general -

sekretær i Natteravnene, Lars Norbom.


18

Nytt om Natteravnene


Tradisjonen tro hadde Natteravnenestand da Elvelangs i fakkellys blearrangert for 20. gang i slutten avseptember. Deltakelsen her er viktig,ikke minst med tanke på rekrutte-ring.


Natteravnene er alltid på plass underElvelangs ved Akerselva. Det er en viktigarena for å møte byens befolkning, dele utinformasjon og prøve å rekruttere nye nat-teravner. I år hadde Natteravnene fått nyplass ved Nedre Foss park, ved«Studentsiloen». Mange var innom stan-den, der de kunne svare på quiz og slå aven hyggelig prat med Tahar Elatyaoui,Irene Litsheim, Gry-Janicke Norby ogCecilie Brochmann, som representerteNatteravnene.

Blant dem som stoppet ved standen varBao Nguyen, Linn Maren Tovsland og LiseWuttudal. De fortalte at de er på Elvelangshvert eneste år. Det er gøy og hyggelige åvandre langs Akerselva og se på alle dekreative og flotte innslagene.Natteravnene har de hørt mye om – ogogså sett rundt i byen. De synes organisa-sjonen gjør en flott innsats.

NatteravneneElvelangs

Over: Hyggelig: Gry-Janicke Norby (t.v.),Irene Litsheim, Tahar Elatyaoui,og Cecilie Brochmann hadde enfin kveld ved Akerselva på standfor Natteravnene.

Til venstre: God jobb: Bao Nguyen, LinnMaren Tovsland og Lise Wuttudalslo av en prat med Natteravneneog skrøt av jobben de gjør.

Kriminalitetsforebygging: Natteravnene var i augusttil stede på Kafé Tandem i Oslo da Oslo Røde Kors, Nettverk etter soning og Røverradioen inviterte til debatt om kriminalitets-forebyggende arbeid blant barn og unge i Oslo. Frivilligheten har en fundamental rolle i dette arbeidet ved å tilby trygge oppholdssteder, tilstedeværende voksneog ikke minst konstruktive og meningsfulle aktiviteter til ungdommene. (Foto: Natteravnene)

Frivillighetskonferansen:I begynnelsen av oktober deltokNatteravnene på Oslo kommu-nes frivillighetskonferanse2019. I år var det fokus pårekruttering til frivilligheten.(Foto: Natteravnene)

Besøk fra Tyskland: Den 24. september hadde

Natteravnene i Oslo sentrumhyggelig lunsjbesøk av engruppe Nachtwandrer fra

Öhringen i Tyskland. (Foto: Natteravnene)

19

God Jul!


Råd til alle juleborddeltakere:

1) Legg ikke ut på julebordets gleder uten trening.2) Meld fra til familie og kolleger hvor du går.

3) Vis respekt for andres vaner, tradisjoner og personlige ønsker.

4) Lytt til erfarne julebordgåere.5) Vær rustet mot uventede episoder og

sjenerøse akevittglass, selv på korte turer. 6) Gå ikke alene, allier deg med kolleger

og sørg for egnet transport hjem.7) Dra hjem i tide, det er absolutt ingen skam å snu.

8) Spar krefter og vent med fugledansen til et selskap av mer privat karakter.

9) Legg deg inn på hotell om nødvendig, men la sekretæren få sitt eget rom.

Råd til sjefen:1) Sørg for transport til medarbeiderne,

både til og fra julebordet.2) Involver medarbeiderne i julebordplanene –

da tar de et større ansvar for at arrangementet skal bli vellykket.

3) Gå foran som et godt eksempel. Det er mange fornuftige nivåer mellom festbrems og bajas.4) Vær forberedt på at noen ønsker å ta opp personalpolitikk, lederstil og organisatoriske problemer utover kvelden. Pust dypt, hold

deg rolig og avtal et møte med vedkommende første arbeidsdag etter julebordet for å snakke

under roligere forhold.5) Dersom du inviterer ektefeller og partnere,

vær obs på at de kjenner mange av frustrasjonsområdene på arbeidsplassen og kan komme til å vurdere å

ta opp disse med deg på konas eller mannens vegne.6) Begrens tilgangen til gratis drikke –

selvbetalte drinker er ofte tyngre å svelge.7) Selskapsleker og aktiviteter begrenser alkoholkonsumet, og setter en fortreffelig

stemning på kalaset.

For snart 15 år siden ga Natteravnene ut sine egne julebordsvettregler. Disse er like aktuelle i dag – og følger under:

Natteravnenes Julebordvettregler


SaLTo

SaLTos årsrapport viser at det også i2018 var en økning i antall unge sombegår gjentatt kriminalitet. De sto ifjor bak nesten halvparten av destraffbare forholdene i aldersgrup-pen. Samtidig viser utviklingen ennedgang i antall personer som begårkriminalitet. Under følger sammen-draget fra den siste SaLTo-rapporten.

Mer enn 97 % av barn og unge i Oslo i alde-ren 10–17 år ble ikke registrert med krimi-nalitet i Oslo i 2018. Andelen steg litt fra2017 og har holdt seg over 97 % de siste niårene. Ungdomsbefolkningen øker, ogandelen barn og unge registrert med krimi-nalitet er mer stabil enn de siste årenesøkning i antall straffbare forhold kan giinntrykk av.

De aller fleste barn og unge i Oslo er lov-lydige, også målt for mindre aldersgrupperog i mindre deler av byen. I 2018 ble 1337personer i aldergruppen 10–17 år regis-trert for 2951 straffbare forhold. Antallregistrerte personer gikk ned fra 1483 i2017, mens antall straffbare forhold øktefra 2795 i 2017. For aldersgruppen 18–22år var det en svak økning i antall registrer-te personer, men en nedgang i antall straff-bare forhold.

Narkotikalovbrudd og butikktyveri er tokontrollinitierte lovbruddskategorier sompoliti og vektere i stor grad produserer, ogsom hadde stor innvirkning på økningen i2017. I 2018 var det en liten økning i nar-kotikalovbrudd, men en større nedgang ibutikktyverier. Det vil si at økningen istraffbare forhold i 2018 stammer fraandre lovbruddstyper.

Det er registrert en klar økning i volds-lovbrudd og ran, og det er også hyppigeregistreringer av lovbrudd med mange

involverte gjerningspersoner. De unge gjen-gangernes andel av kriminaliteten økerogså.

Unge som begår gjentatt kriminalitet Som i 2016 og 2017 var det også i 2018 enøkning i antall unge gjengangere. De ungegjengangerne sto i 2018 bak nesten halv-parten av de straffbare forholdene i alders-gruppen.

I 2018 ble det registrert 182 unge gjen-gangere under 18 år. Disse 182 unge sto tilsammen bak 1385 straffbare forhold. Etteret rekordlavt nivå i 2015 er kriminalitetenunge gjengangere står for mer enn fordo-blet. Av de 182 unge gjengangerne hadde38 personer (11 flere enn i 2017) 10 straff-bare forhold eller mer. Disse sto alene for20 % av de straffbare forholdene i alders-gruppen i 2018.

Unge gjengangere var i 2018 involvert i2/3 av anmeldelsene der det var flere gjer-ningspersoner registrert. Dersom samfun-net i større grad lykkes med å jobbe mål-rettet med unge som begår gjentatt krimi-nalitet, vil det påvirke helheten i stor grad.

I aldersgruppen 18–22 år ble det imid-lertid registrert færre gjengangere. I dennealdersgruppen sto gjengangerne bak 45 %av de straffbare forholdene aldersgruppensto for, altså en litt mindre andel enn deunge gjengangerne. 59 personer (24 færreenn i 2017) hadde 10 straffbare forholdeller mer, disse sto for 17 % av de straffba-re forholdene i aldersgruppen i 2018.

Økning i fysisk vold, massevold og lovbrudd mot politietDet var en økning i registrert fysisk voldblant barn og unge under 18 år i 2018. Dethar vært en økning hvert år siden 2013 ogøkningen har vært spesielt stor de tre sisteårene. Økningen i 2018 kan begrenses tilaldersgruppen 15–17 år, mens det er enliten nedgang blant de under 15 år. En avfaktorene som bidrar til økningen, er antallanmeldelser der flere gjerningspersoner erinvolvert.

Unge gjengangere er ofte involvert ivoldsforhold. De er registrert med overhalvparten av voldsforholdene i alders-gruppen og er også registrert i mange avvoldsanmeldelsene med flere gjerningsper-soner. Det er i tillegg en økning i antall lov-brudd der offentlig tjenestemann er utsattfor vold, trusler, hindring eller forulemping.

Det store flertallet av disse lovbruddeneskjer mot politiet. Av de fire kategoriene erøkningen klart størst på hindring, truslerog forulemping av polititjenestemann. Voldøkte beskjedent fra 2017 til 2018. I 70 % avanmeldelsene er det unge gjengangereinvolvert. Dette kan tyde på kontrollslitasjebåde hos de unge gjengangerne og politiet.

Ran Antall personer anmeldt for ran og antallransforhold blant de under 18 år steg kraf-tig i 2018, spesielt på høsten. Økningen ertydelig både i aldersgruppen over og under

SaLTos rapport basert på data fra 2018:

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Om SaLTo

SaLTo står for: Sammen lager vi et trygt Oslo. Det ersamarbeidsmodellen til Oslo kommune og Oslo politi-distrikt for å forebygge kriminalitet og rusmisbrukblant barn og unge.

SaLTos hovedmål er:

� å forebygge barne- og ungdomskriminalitet� å forebygge rusmisbruk blant barn og unge� å forebygge hatkriminalitet og voldelig ekstremisme

blant barn, unge og voksne � koordinering og samordning


SaLTo

15 år. En stor andel av ranene fant sted iMajorstua krets, og de unge gjengangerneer registrert i 65 % av ransforholdene.Mange av ranene fant sted langs kollektiv-transport på kveldstid, og ble utført avflere gjerningspersoner sammen.

I aldersgruppen 18–22 år er antalletransforhold og personer som er mistenktfor ran mye mindre enn for de under 18 år.Antallet ransforhold har gått ned hvert årfra 2012 til og med 2017, men økte i 2018.

Kontrollaspektet Politiet og private sikkerhetsselskaper er de

som oftest avdekker og anmelder narko -tika lovbrudd og butikktyveri. Deres fokus,satsingsområder og strategier varierer. Etøkt antall anmeldelser kan være positivt daflere forhold avdekkes. På den annen sidekan økt registrering gi inntrykk av at denfaktiske kriminaliteten øker uten at dettrenger å være tilfelle.

Unge jenter har erfaringsmessig knaptblitt registrert med narkotikaforhold, samti-dig vet vi at de både bruker og er i befat-ning med narkotika, blant annet basert påselvrapporteringsundersøkelsen Ung iOslo.

For butikktyveri skjer det en stor ned-gang blant jentene under 15 år, og en litennedgang blant jentene i aldersgruppen15–17 år. Politiblikket og andre kontrollø-rers blikk, samt deres innsats, fokusområ-der og prioriteringer gjenspeiles altså i poli-tiets registre.

Kilde: Oslo kommune: bit.ly/2WKDmyO. (Her finner du også SaLTo-rapporten i sin helhet.)

SaLTos rapport basert på data fra 2018:

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Foto

: Vid

ar

Nor

dli-

Ma

this

en/U

nsp

lash

Materiell kan bestilles på:http://www.natteravnene.no/bestilling-av-vandringsmateriell

Natteravnene lagerfører et begrenset antall effekter som er nyttige under vandring. På denne måten har din gruppe mulighet til å bestille disse effektene i små kvanta. Nedenfor ser du vårt utvalg:

Natteravneffekter

Refleksvest Ryggsekk Kulepenner

Bærenett Midjetaske til førstehjelpsutstyr Rapportblokk

Ansiktsmaske Lommelykt


Natteravneffekter

Natteravnenes VIPPS nummer

73962Send sms

977482518 til 2020

Støtt oss med ditt bidrag

i dag!


Intervju med en natteravn

Til tross for at Gloria Feidje bare er28 år, har hun allerede gått natte-ravn i sju år. Det har hun lært myeav, samtidig som det er sosialt oghyggelig. Under vandringene har hunhatt mange flotte opplevelser, menogså noen av det mindre hyggeligslaget.


For rundt sju år siden, da Gloria Feidje var21 år gammel, tok hun kontakt medNatteravnene på hjemstedet Holmlia. Hunhadde da tenkt på dette helt siden hun var18 år og gammel nok til å være med.

– Foreldrene mine gikk natteravn på Røader jeg vokste opp. Jeg syntes det var en finting å gjøre, som jeg selv hadde lyst til åvære med på. Av en eller annen grunn vardet Natteravnene i Oslo sentrum som kon-taktet meg tilbake, så da prøvde jeg megder. Siden jeg trivdes godt fortsatte jeg ågå i sentrum, forteller den etter hvert såerfarne natteravnen.

Venner for livetI starten stilte Gloria gjerne opp hver helg –og om hun kunne både fredag og lørdag. Iandre perioder har hun kanskje gått éngang i måneden. Det siste halvåret har hunvært ganske aktiv igjen og gått nesten hverhelg. Nå er hun i tillegg blitt vandrings -ansvarlig. Selv om det er litt mer forplikten-de og du har ansvar for alle som er med påvandringen, synes hun bare det er spen-nende og morsomt. På spørsmål om hvorforhun liker å gå natteravn, svarer hun:

– Som natteravn møter du hele tidennye mennesker på natteravnkontoret, sam-tidig som du blir godt kjent med mange avdem. Her har jeg fått venner for livet. Det erbåde sosialt og koselig. I tillegg er det fintå kunne gi litt tilbake til byen og til folk somtrenger hjelp, om den så består i å forklareveien, smile og si hei eller kjøre noen tillegevakten.

Gloria synes at de aller fleste de møterute på vandring er veldig imøtekommende.Natteravnene får mye ros og beskjed om atdet de gjør med å trygge byen er kjempe-bra. Selv har hun lært mye av å se sentrumpå en annen måte enn da hun gikk ut påbyen selv. Det har vært fint å bli et slagsforbilde som observerer nattelivet i stedetfor å delta i det.

TakknemligI løpet av sine sju år som natteravn harGloria både opplevd hyggelige og mindrehyggelige situasjoner. Blant annet har hunerfart overdoser og brutale slåsskamper.Hun ble tidlig i natteravnkarrieren overras-ket over hvor brutale slåsskamper faktiskkan være. Heldigvis er det ikke så mange avden helt stygge sorten, men én gang opp-levde hun å bli innkalt til avhør som vitne tilen svært stygg hendelse. Andre minner ergode.

– For ikke så lenge siden var det en ungjente, som nok var både full, redd og leiseg, som falt rett utenfor natteravnkonto-ret da vi skulle ut. Det var svært dårlig væri Oslo denne kvelden, med både oversvøm-melse og lynnedslag. Hun hadde allerederingt faren, som var på vei for å hente

henne. Vi tok henne med inn på kontoret,der hun kunne varme seg og vente, fortellerGloria.

I ettertid fikk hun personlig en meldingfra faren til jenta. Han takket og var dypttakknemlig for hjelpen Natteravnene haddegitt. Det betydde mye for ham. Slikt varmer.

Sosial arenaGloria Feidje anbefaler gjerne andre å gånatteravn. Det er en fin sosial arena, ikkeminst om du ikke har så mye annet å gjøre.Samtidig tenker hun det kunne være lære -rikt for flere unge å se byen fra en annenside enn bare inne fra et utested. Det lærerdu mye av. Også foreldre kan ha godt av åse hvor barna deres vanker. Selv har hunvokst veldig på sine år som natteravn.

Lærerikt og sosialt

Trives: Gloria Feidje (t.h.) har gått natteravn i sju år og trives veldig godt. Samtidig har hun vokst veldig påall erfaringen hun har fått.


Portrett av en gruppe

Ny natteravnaktivitet på Vea

Ute på gata: Ole Arnfinn og Kari Synnøveer ute for å sørge for at ungdommen iVeavågen har det trygt. (Foto: privat)


Portrett av en gruppe

I begynnelsen av mai ble det holdtinformasjonsmøte på Veavågen påKarmøy for å få startet opp en natte-ravngruppe. Flere hadde alt i forkantmeldt sin interesse – og allerede 17.mai var Natteravnene på Vea ute påsin første vandring.

Av Anette Haugen

Etter å ha lest en del i lokalavisen om uro ibygda, vinningsforbrytelser, narkotika ogfrustrerte medbygdinger, tenkte KariSynnøve Hovden Sandhåland at her måtteda noe kunne gjøres – ikke minst for å tryg-ge tilværelsen for ungdommen på stedet.Ideen om å starte en natteravngruppe varnærliggende, så hun fikk tak i noen fleresom meldte seg interessert.

Hun klarte så å ordne gratis lokaler til etinformasjonsmøte på Klippen, et lokale somtilhører en av menighetene. Samtidig fikkhun positiv respons fra kommunen, somogså ga et økonomisk bidrag. Videre syntespolitiet dette var et så godt initiativ at desendte tre stykker for å gi informasjon ogsnakke med de frammøtte fremtidige natte-ravnene.

Flere bidragInformasjonsmøtet ble holdt 2. mai. Detkom såpass mange at de raskt fikk navn påi overkant av 30 interesserte på blokka.Samtidig fikk de også dannet et natteravn-styre. Kari Synnøve Hovden Sandhåland,som selv er mor både til små og litt størrebarn, skjønte nemlig fort at dette vil bli littarbeid, så det er greit ikke å være alene omjobben. Hun forteller:

– Det har vært flere som har bidratt medå skaffe en del gratis utstyr. Én har ordnet

allværsjakker gjennom jobben, vi har vært iKoppervik og skaffet beholdere til sprøyte-spisser, vi har fått tak i noen gode lomme-lykter og vi fikk etter søknad også et bidragfra kommunen.

– I tillegg har vi basen vår på Klippen,der vi gratis får låne en stue oppe, hvor viblant annet har en sofa, et kjøleskap, enkaffemaskin og en mikrobølgeovn.

Tre ganger ukentligDen første natteravnvandringen gruppenvar ute på skjedde på selveste 17. mai.Siden har de forsøkt å være ute hele treganger i uka, både torsdager fra 21-24 ogfredager og lørdager fra 22-02. KariSynnøve Hovden Sandhåland ser imidlertidat dette nok er litt ambisiøst, med mindrede klarer å rekruttere en del flere natterav-ner.

– Vi er tre stykker ute av gangen og for-søkte å gå også i hele sommerferien. Vimåtte imidlertid kansellere noen ganger damange hadde ferie. Om vi ikke får rekrutterten del flere natteravner er det nok mulig visnart må gå ned til å gå to ganger i uka. Ågi oss har vi imidlertid ingen planer om, for-teller ildsjelen, som hadde innkalt til et nyttmøte dagen etter at Gatelangs snakketmed henne.

Hun forklarer videre at gruppen har enegen facebookgruppe, der det legges ut

informasjon og der natteravnene kan byttevakter om dagene de har blitt satt opp påikke passer. De som har meldt seg til natte-ravntjeneste er alle typer mennesker frabygda, i alle aldre – helt fra ganske ungeildsjeler som vil bidra med å gjøre sitt forbygda.

Liten bygdSelv om Vea er en liten bygd med kun 3-4000 innbyggere, er det likevel litt avstan-der å snakke om. Natteravnene har derforsatt opp noen faste ruter som de prøver åfølge når de er ute. De er blant annet innombarneskolen, storhallen og noen boligfeltsom betegnes som litt belastede områder.At det er behov for dem har de absoluttmerket.

– Blant episoder som våre natteravnerhar opplevd, er en tøff slåsskamp. Da stodet samtidig to unge jenter og så på. De varlivredde. Vi fikk kontaktet politiet som komog tok med dem som slåss. Samtidig passetvi på de to jentene til foreldrene kom. Enannen gang kom vi over en person som varså bedugget at han lå nede. Han har i etter-tid takket oss for hjelpen og sagt at hanmuligens ellers ikke hadde levd, sier KariSynnøve Hovden Sandhåland.

Det er hyggelig når folk takker dem slik iettertid. De har også fått mye positivrespons på at tiltaket de har satt i gang erkjempefint. Men dessverre har en del det fortravelt, slik at de ikke selv finner tid til åbidra.

Samarbeid med politietIldsjelen som har satt i gang natteravn -arbeidet på Vea, og som nå er leder forgruppen, forteller videre at de har et godtsamarbeid med politiet. De satte som sagtså stor pris på initiativet at de sendte heletre politifolk til det første informasjons -møtet, der de bidro med å fortelle om hvasom skjer i bygda og hva natteravnene måpasse på.

– Jeg tror nok det har vært natteravnerher på stedet tidligere også, men det erlenge siden. Det har i hvert fall ikke værtnoen natteravnaktivitet de siste 12 årenesom jeg har bodd her, påpeker KariSynnøve Hovden Sandhåland.

Nå håper hun på at enda flere vil meldeseg, slik at de blir så mange at det er muligå opprettholde aktiviteten på samme nivåsom de har gjort til nå.

Ny natteravnaktivitet på Vea

Natteravnene påVea (Karmøy)Vandringstid: Torsdag 21.00-24.00Fredag 22.00-02.00Lørdag 22.00-02.00Oppmøtested: Klippen på VeaKontaktperson: Kari Synnøve HovdenSandhå[email protected]

På vakt: Øystein og Ole Arnfinn er to av mangesambygdinger som har meldt seg som natteravn iVeavågen. (Foto: privat)


Faddervakt

I forbindelse med studiestart i midtenav august, hadde Natteravnene iOslo sentrum et fint samarbeid medfaddervaktordningen, arrangert avVelferdstinget. Faddervakter stilteblant annet på stand og delte ut matog drikke, noe som ble godt mottattav de nye studentene.

Av Anette Haugen

Det er ingen hemmelighet at ved studie -start, under fadderukene, kan det bli myefyll og festing – blant annet med det resul-tatet at flere nye, unge studenter havnerpå legevakta. I en del større byer har deulike student- og fadderorganisasjonenetatt tak i problemet ved å stille med egnefaddervakter eller fadderravner, som hardelvis samme funksjon som Natteravnene.

I Oslo har de tidligere ikke hatt egne fad-dervakter ute i sentrum, men i år ble detteprøvd for første gang. Initiativet ble tatt avVelferdstinget i Oslo og Akershus, i samar-beid med UiO, OsloMet, BI, HøyskolenKristiania og SiO. Målet var å bidra til atstudiestarten i august skulle bli en fin opp-levelse både for studenter, faddere ogbyens øvrige befolkning.

Fikk melding– I starten av juni fikk vi en epost fra Oslolegevakt. Der sto det blant annet at det ifjor ble brakt inn 65 ungdommer til lege-

vakten i løpet av helgen det var studiestart.De ba om at det i år ble gjort tiltak for åbegrense antallet, sier Trond MortenTrondsen, direktør i SiO Helse.

Sommerferien nærmet seg da meldingenkom, så det var begrenset med tid til åplanlegge. Etter å ha diskutert med kolle-ger, der noen selv hadde gått natteravn,bestemte de seg for å kontakteNatteravnene sentralt. Tanken var at detkunne være fint å ha noen som kjente bybil-det til å diskutere alle utfordringene med.

– Der ble vi fantastisk mottatt. Vi haddeflere møter og fikk veldig god hjelp til plan-leggingen, inkludert det å finne riktig sted åstå og til å sende søknad til politiet etc.Natteravnene har god kunnskap og langerfaring, så vi hadde kjempefine samtalerog fikk også hjelp til selve gjennomføring-en. Siden de har mobile enheter, hjalp deogså til med kjøring til legevakten om detvar nødvendig, forklarer Trond MortenTrondsen.

Sto på standUnder selve helgen, den 16. og 17. august,kjørte Natteravnene sitt vanlige opplegg,mens Velferdstinget i Oslo og Akershus,UiO, OsloMet, BI, Høyskolen Kristiania ogSiO rekrutterte egne faddervakter sompatruljerte i de områdene der det varmange studenter og sto på stand iSpikersuppa og på Youngstorget. Der bledet blant annet delt ut 1000 boller, 1000müslibarer, 1000 bananer, kaffe og vann.

Trond Morten Trondsen anslår at det i

løpet av helgen var litt over 40 ulike fad-dervakter som bidro. Noen gikk begge kvel-dene, de fleste bare én. Natt til lørdaganslår han at de var 25 stykker ute, mensde var litt færre kvelden etter. I tillegg til atrektorene og noen ansatte ved de ulike stu-diestedene ble med, stilte også en rekkestudenter opp.

– Jeg var selv med begge kveldene. Detvar en veldig fin opplevelse. Vi fikk mangehyggelige tilbakemeldinger fra studentersom var innom for litt mat, alkoholfri drikkeog en prat. De syntes det var fint ordningenendelig var kommet til Oslo. Vi var overras-ket over hvor mange som hadde hørt omdette på forhånd, med så kort forberedelse,påpeker han.

Vil fortsetteSelv om det var vellykket i år, lærte de mye,slik at de tenker de kan få organisert detenda bedre til neste år. De fikk også enhyggelig tilbakemelding fra Legevakten omat antallet unge under 24 år som var innomder den aktuelle helgen hadde sunketbetraktelig fra i fjor, til 22.

Trond Morten Trondsen understrekerimidlertid at dette er det mange som harbidratt til, i tillegg til faddervaktsatsingen.Det har vært stort fokus på dette i forkantav studiestart, slik at det er gjort flere tiltaksom har bidratt til nedgangen.

PS: Les mer om tiltaket på side 30 –ungdommens stemme.

Vellykket samarbeidmed faddervakter

Patruljerte: Faddervakter patruljerte områder med mye studenter i Oslo sentrum – i tillegg til at Natteravnene også hadde mange frivillige ute denne helgen.Foto: Petter Sandberg, SiO

Alle har behov for svar på sine spørsmål, men det er ikke alltid lett å spørre noen du kjenner. Det finnes flere telefon-

tjenester og nettsider hvor du kan finne god informasjon og hvor du har mulighet til å stille anonyme spørsmål.

Disse sidene kan også være til hjelp for foreldre og andre voksne som lurer på hva de unge er opptatt av.

Trenger du noen å snakke

Gratis nødtelefon for barn og unge.Holder åpent når barneverntjenesten er stengt. Man–fre kl. 15–08. Døgnåpent i helgene.

www.116111.no

Alarmtelefon for barn og unge

116 111For alle under 18 år som trenger en voksen å snakke med. Gratis og anonymt.Telefon, chat og mail:Man–fre kl. 14–22.

www.korspahalsen.no

Kors på halsen

800 333 21

Gir informasjon og tips om alt rundtbarn og medier, dataspill, trygg nett-bruk, digital mobbing, personvern mm.

www.medietilsynet.no

Medietilsynet

Svarer på alle type spørsmål fra barnog unge under 18 år.Tlf: Man–fre kl. 09–15. Nettjenesten: Klar melding ellerFacebook.

www.barneombudet.no

Barneombudet

22 99 39 50

Hjelper foreldre til å delta aktivt i barnas mediehverdag gjennom å formidle nyansert informasjon, gode råd og nyttige verktøy.

www.barnevakten.no

Barnevakten.noGir råd og veiledning til alle som hareller har hatt en spiseforstyrrelse og tilpårørende. Ta kontakt på telefon: 948 17 818 eller mail: [email protected]

www.nettros.no

Rådgivning om spiseforstyrrelser

948 17 818

Unge svarer unge på spørsmål om seksualitet, legning og identitet. Tlf: søn-fre kl. 18-22. Chat: tirs-ons kl. 18-22

www.ungdomstelefonen.no

Ungdomstelefonen

40 000 777

For voksne som har bekymringer ellerspørsmål rundt barn og unge.Tlf: Man–fre kl. 09.30–14.30. Chat: tirs 12.30-14.30

www.bekymring.no

Bekymringstelefonen voksne for barn

810 03 940

Tilbyr gratis samtaler og rådgivning omalt som har med graviditet å gjøre.Åpent: Man–fre kl. 08–20.

www.amathea.no

Amathea

815 32 005

Gir informasjon om nettvett, barnog overgrep, barnefattigdom, asyl- ogflyktningebarn, barns rettigheter mm.

www.reddbarna.no

Redd Barna

Gratis krisetelefon for alle som trenger noen å snakke med, uansett hva det er. Tlf: Døgnåpent.Chat: man–søn kl. 18.30–22.30.

www.kirkens-sos.no

Kirkes SOS

22 40 00 40

Gratis hjelpetelefon for incest- og seksuelt misbrukte i alle aldre og av begge kjønn.Døgnåpent.

www.incest80057000.no

Telefon for incest- og seksuelt misbrukte

800 57 000

Informasjons- og diskusjonskanal drevet av Barne-, ungdoms- og familie -direktoratet. Gir svar på alt du lurer på,har egen spørreside.

www.ung.no

Ung.no

Gratis og anonym informasjons tjenestefor alle med spørsmål om doping.Åpent: man–fre kl. 09–15.

http://tinyurl.com/gotnvsx

Dopingkontakten

800 50 200

Svarer og gir råd på alt rundt rusproblematikk. Du kan være helt anonym.Tlf: Man–søn kl. 11–19. Chat: Man–fre kl. 11–17.

www.rustelefonen.no

RUStelefonen

08588

�


Informasjon

Gatelangs dykker ned i arkivet og presenterer

artikler som sto på trykk ti år tilbake i tid, den gang

bladet het «Respekt». Saken under er hentet

fra det 29. bladet som bleutgitt, nr. 4 – des. 2009.

(Første nummer kom ut i juni 2002.)

28

Fra arkivet


Digital mobbingAllerede for ti år siden skrevGatelangs – den gang med navnetRespekt – om digital mobbing ognetthets. Her er oppslag fra desem-bernummeret i 2009, der bladetstema var mobbing.

Digital mobbing (per 2009)

� Digital mobbing er mobbing som utføres via teknologiske plattformer som mobil og internett.

� Den digitale mobbingen er vanskeligere for utenforstående å oppdage og vanskeligere for offeret å beskytte seg mot. Digital mobbing blir derfor også omtalt som skjult mobbing.

� Over 100 000 barn har mottatt meldinger på internett som har plaget eller skremt dem. Av disse har bare 19 prosent fortalt det til en voksen.

NB: Kilde: Trygg bruk-undersøkelsen 2008

Redd Barnas nettvettregler (per 2009)

� Vis respekt for hverandre på nett. Mobbing på nett er minst like alvorlig som annen mobbing.

� Tenk deg om før du deler personlige opplysninger om deg selv og andre på åpne nettsteder.

� Lag et passord som er vanskelig å gjette. Passordet ditt er privat.

� Husk at det er lett å lyve på nettet. Ikke tro på alt andre skriver.

� Ta med noen du stoler på hvis du skal møte noen du har blitt kjent med på nettet – og møt dem på et offentlig sted.

� Avslutt kontakten hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig. Blokkér kontakten og meld fra til de som har ansvaret for nettstedet.

� Fortell det til en voksen eller en annen du stoler på hvis du opplever noe ubehagelig. Meld til politiet på www.tips.kripos.no om alvorloge saker. Det er ikke din skyld om noen andre gjør noe ubehagelig mot deg på nett.

Konkurranse


Stanley Security ASsom gir oss gratis

alarm tjeneste, parkering med mer.

Joh. Johannsonsom gir oss gratis kaffe.

Egon Karl Johanwww.egon.no/restauranter/karl+johan

Som spanderer pizza under vandringer

Hafslund ASA som bidrar medengasjement og

økonomisk støtte

Natteravnene takker gode samarbeidspartnere:

HVOR ER

paraplyEN?Hvor i Norge befinner natteravnparaplyenseg på dette bildet? Vet du svaret? Send en mail til: [email protected] 1. februar 2020, så er du med i trekningen av en fin premie.

Løsning i forrige nummer var: Bøyabreen/Jostedalsbreen i Sogn og Fjordane. Følgogså vår konkurranse på Facebook. Med jevne mellomrom stiller vi samme spørsmål der.Lik siden vår «Natteravnene» og følg med på «Paraplyens vandring» og aktuelle saker.

Fem råd for en tryggere bytur

� Ikke ta pirattaxi

� Ikke hør på musikk om

du går alene nattestid

� Oppsøk opplyste gater

på hjemturen

� Vær observant og våken

� Forsøk å ta følge med venner,

når det er mulig

Natteravnenes tips for en tryggere og

hyggelig bytur:� Hold sammen –

pass på hverandre

og ikke la noen være alene.

� Planlegg hjemreisen:

Sjekk busstider, ha reservepenger

til drosje og ha en god

backup-plan (for eksempel

overnattings muligheter hos

venner, avtalt hjemkjøring,

ha strøm på mobil telefonen).

Unngå mørke og lite trafikkerte

områder. Velger du å gå hjem –

gå i opplyste og befolkede gater.

Ungdommens stemme


Er du ung og har noe på hjertet? Har du opplevd eller observert mobbing, urettferdighet eller andre ting som opprører deg? Kanskje har du en appell til oss alle? Eller kanskje er det rett og slett et tema du er veldig opptatt av, der du gjerne vil dele noen tanker. I så fall hører vi svært gjerne fra deg. Send en mail til [email protected].

Ungdommens stemme!

I flere byer har de ulike studentorga-nisasjonene i en rekke år stilt medfaddervakter under studiestarten iaugust, da det erfaringsmessig ermye fyll og fest. Dette har man sav-net i Oslo, helt til i år. Da var ord-ningen med faddervakter endelig påplass – i regi av Velferdstinget.

Av Anette Haugen

– Velferdstinget er en interesseorganisa-sjon for de 70 000 studentene som er til-knyttet alle de ulike utdanningsinstitusjo-nene i Oslo og Akershus. Vår oppgave er åjobbe for velferdsgoder for studentene, altfra helsetjenester, psykologer og boliger tilbedre studentøkonomi, forteller Gard LøkenFrøvoll, leder for Velferdstinget i Oslo ogAkershus.

Det var denne interesseorganisasjonensom sammen med blant annet ledelsen iSiO Helse tok initiativ til at det i år endeligvar egne faddervakter ute i Oslo sentrumunder studiestarten. Å stille som fadder-vakt for å ta vare på nye, unge studenter,som kanskje drikker litt mye, går innunderkjerneområdet deres, helsetjenester.

Flere studenter medPå grunn av litt kort tid til å planlegge (seegen artikkel om faddervakter og samar-beid med Natteravnene), var det i år bådeflere ansatte ved studiestedene og en goddel studentpolitikere som stilte som fadder-vakter. Målet er imidlertid å rekruttere endaflere studenter til å være med neste år, slikat det blir studentene selv som passer påde nye studentene ved studiestart.

– Tanken er at studentene skal ta overhele ordningen med faddervakter i sen-trum. Jeg tror det er viktig at de unge ser atfaddervaktordningen er av og for studen-ter. Støtten vi fikk fra SiO og fraNatteravnene var og er imidlertid ekstremtviktig, ikke minst i år. Samarbeidet funger-te helt utmerket, påpeker Gard LøkenFrøvoll.

At jobben de gjorde var viktig er han ikkei tvil om. De sørget for at mange fikk i segvann og litt mat, og hjalp også til med å fåflere til legevakten. Responsen var god frade som var innom teltene – og kanskjebidro de til å hindre alvorlige hendelser.Selv om Natteravnene gjør en utmerketjobb, tenker han det er greit at de er dersom et tillegg akkurat denne helgen.

Studenter som natteravnerPå spørsmål om hva han tenker i forhold tildet at studenter kan få god erfaring og blibedre kjent med studiebyen sin ved også åmelde seg som natteravner ellers i året,

svarer Gard Løken Frøvoll:– Hvis flere studenter meldte seg som

natteravner, kunne det absolutt være enpositiv måte både å bli kjent med byen ogmed andre studenter på. Denne typen frivil-lig arbeid er energigivende og godt egnet tilå skape et fellesskap. Samtidig vil nok noenvære forhindret fra å delta fordi det skjerpå kveldstid, på et tidspunkt en del jobberfor å spe på økonomien.

Han har selv ikke gått natteravn tidlige-re, men deltok som faddervakt hele helgeni midten av august – og syntes det varbåde gøy og overskuddsgivende.

Faddervakter: Velferdstinget sørget for at faddervakter i år stilte opp under studiestart i Oslo. Fra venstre:Idun Kløvstad (nestleder i Velferdstinget), Gard Løken Frøvoll (leder), Eva Strømme Moshuus (samarbeids -ansvarlig i Velferdstinget). (Foto: Velferdstinget)

Viktig at studenter stiller opp

Omtankeskaperkraft&

Returadresse:Natteravnene OsloStorgata 28 B0184 OSLO

Gatelangs

Documents

Gatelangs - Natteravneneog kommer med saklige motkommentarer til hetsen. En av dem gjorde en enorm inn - sats da jeg ble hetset. Dette er ikke minst viktig når ungdom går inn og