FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN - vegvesen.no fra eksisterende prøveserier PR. 990 og PR. 1140, viser at grunnen består av et topplag på 1 – 2 m tørrskorpe over siltig leire til

JANUAR 2014

FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN GEOTEKNISK PROSJEKTERINGSRAPPORT, PELER

JANUAR 2014

FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN GEOTEKNISK PROSJEKTERINGSRAPPORT, PELER

ADRESSE COWI AS

Grensev. 88

Postboks 6412 Etterstad

0605 Oslo

TLF +47 02694

WWW cowi.no

OPPDRAGSNR. A031392

DOKUMENTNR. A031392-RIG-RAP 04_rev00

VERSJON 1

UTGIVELSESDATO 31.01.2014

UTARBEIDET Rezhin Rauf/Guro Brendbekken

KONTROLLERT Guro Brendbekken

GODKJENT Guro Brendbekken

FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN

O:\A030000\A031392\3_Pdoc\Geoteknikk tegninger\Geotekniske notater\Prosjektering\Peler\A031392-RIG-RAP 04_rev00.docx

5

INNHOLD

1 Prosjektbeskrivelse 7

2 Topografi og grunnforhold 9

2.1 Generelt 9

2.2 Supplerende grunnundersøkelser 9

2.3 Pel 460 – 620 9

2.4 Tolkning av beregningsparametre 11

2.5 Materialparametre i GS-peler 12

3 Fundamentering 13

3.1 Innledning 13

3.2 Valg av fundamenteringsmetode, borede stålrørspeler 13

3.3 Anleggsteknikk og utførelse, peler 13

3.4 Dimensjon og stivheter, stålrørspeler 14

4 Resultater 16

5 Konklusjon, anbefalt fundamenteringsløsning 17

6 Referanser 18

7 Tegning- og vedlegglister 19

7.1 Tegningsliste 19

7.2 Vedleggsliste 19



7

1 Prosjektbeskrivelse COWI AS er engasjert av Statens vegvesen Region sør i forbindelse med

reguleringsplan for fire-felts veg på strekningen mellom Alvim og Torsbekkdalen

på fylkesveg 109 i Sarpsborg kommune. Eksisterende veg skal utvides til firefelts

veg, hvorav to felt er forbeholdt kollektivtrafikken. Prosjektet inkluderer også

tilrettelegging for myke trafikanter, adkomst fra sideveger og ny Alvim bru.

Reguleringsområdet er vist i figur 1. Prosjektområdet er vist på oversiktstegning

V001 og V002.

Foreliggende rapport omhandler alternative fundamenteringsmetoder av Alvim

brua mellom ca. pel 460 – 620, kfr. tegning nr. V003 og V004.

Vi har sett på valg av fundamenteringsmetoder samt plassering og kapasitet for

forskjellige peletyper. Videre har vi vurdert anleggstekniske forhold ved etablering

av peletypene.

Vi har sett nærmere på en løsning med etablering av 2 stk. store stålrørspeler pr.

søyleakse som bores inn i berg.

Rapporten presenterer resultater av pelekapasiteter og deformasjoner modellert i

peleprogrammet GeoSuite peler.

Figur 1: Reguleringsområdet fv. 109 Alvim-Torsbekkdalen

8 FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN


Det er i tillegg gitt kort beskrivelse av grunnforholdene basert på

grunnundersøkelser presentert i datarapport A031392-RIG-RAP 02_rev00 datert

07.11.2013 samt "Datarapport eksisterende geotekniske grunnundersøkelser"

A031392 dokument nr. 1 datert 11.04.2013. . Videre er tolkning av

materialparametre brukt i GeoSuite peler inkludert.



9

2 Topografi og grunnforhold Følgende kapittel gir kort beskrivelse av topografi og grunnforhold, samt

presenterer nye grunnundersøkelser utført i området mellom ca. pel 460 og 620.

2.1 Generelt Løsmassene i området er preget av fyllmasser med varierende tykkelser over tykk

havavsetning. Grunnundersøkelser viser meget bløte/sensitive masser. Det er

funnet kvikkleire i borområdet. Kvartærgeologisk oversiktskart av området er vist

på tegning 11. Vi viser til vår rapport A031392 dokument nr. 1 datert 11.04.2013

for detaljert informasjon vedrørende eksisterende grunnundersøkelser.

Berggrunn i det aktuelle området består av granitt/granodioritt ihht. NGUs

berggrunnsdatabase. Granitt er en massiv og hard bergart. Dette kan medføre

stort tidsforbruk og stor slitasje på boreutstyr ved innboring i berg for

stålrørspelene. I tillegg øker risiko for skrens ved skrått berg.

2.2 Supplerende grunnundersøkelser Feltarbeidene er utført av Mesta AS på oppdrag fra COWI AS. På strekningen

mellom ca. pel 460 – 620, er det utført:

• 51 stk. totalsonderinger

• 2 stk. trykksonderinger (CPTU)

• Installering av 2 stk. hydrauliske piezometer

• Opptak av 2 stk. 54 mm prøveserier med sylinderprøvetaker

De opptatte prøveseriene er analysert ved Multiconsult AS laboratorium i Skøyen

etter et program anbefalt av COWI AS.

2.3 Pel 460 – 620 Planlagt inngrep i terreng, omfang grunnundersøkelser:

Dagens terreng ligger på ca. kote +24 ved pel 460 og ca. kote +25 ved pel 620.

Det eksisterer per i dag en rekke gamle grunnundersøkelsedata som har blitt

utført i forbindelse med eksisterende brufundamenter, kfr. "datarapport

eksisterende geotekniske grunnundersøkelser" A031392 dokument nr. 1 datert

11.04.2013.



Det ble foretatt supplerende grunnundersøkelser i forbindelse med de nye

fundament plasseringene, kfr. datarapport A031392-RIG-RAP 02_rev00 datert

07.11.2013.

Resultater fra lab. og spesialforsøk i felt:

Rutinedata fra nye prøveserier PR. 129 og PR. 159 i dette området viser at

løsmassene i hovedsak består av 0,5 - 2 m fyllmasser/tørrskorpeleire over sensitiv

leire til berg. Det er registrert kvikkleire i begge prøveseriene.

PR.129: Vanninnholdet i leira varierer mellom 30 og 65 %. På leira er målt direkte

udrenert skjærfasthet (SuD) mellom 15 – 30 kPa og tyngdetetthet mellom 17,2 og

19,1 kN/m3. Omrørt skjærfasthet varierer mellom 0 og 4 kPa.

Målt plastisitetsindeksen (Ip) er mellom 11 - 22. Det er registrert kvikkleire i om

lag 5 m dybde.

PR.159: Vanninnholdet i både topplaget og leira varierer mellom 8 og 55 %. På

leira er målt direkte udrenert skjærfasthet (SuD) mellom 10 – 30 kPa og

tyngdetetthet mellom 17,7 og 19,3 kN/m3. Omrørt skjærfasthet varierer mellom 0

og 2,5 kPa. Plastisitetsindeksen (Ip) er målt til 20 % i leira og 8 % i kvikkleira. Det er

registrert siltig, sandig kvikkleire fra omlag 7 m dybde.

Rutinedata fra eksisterende prøveserier PR. 990 og PR. 1140, viser at grunnen

består av et topplag på 1 – 2 m tørrskorpe over siltig leire til berg. Det er ikke

registrert kvikkleire, men massene har veldig høy sensitivitet og lav plastisitet.

Målt udrenert skjærfasthet (SuD) er mellom 11 – 30 kPa og tyngdetetthet mellom

17,0 og 20,0 kN/m3. Målt plastisitetsindeksen (Ip) er mellom 5 - 12.

Grunnvannstandmålinger og bergdybder:

Pkt.nr. Kote

terreng

Kotehøyde

vannstand

Dybde

spiss

Kote

spiss

Overhøyde

på rør over

terreng

Dato

avlesninger

PZ-

129

24,87 22,57 7m 17,87 1m 07.10.2013

PZ-

129

24,87 15,18 23m 1,87 1m 07.10.2013

Totalsonderingene på denne strekningen viser at dybde til berg varierer fra ca. 16

m ved pel 460 og 11 m ved pel 620. Det er utarbeidet fjellkotekart basert på

eksisterende og supplerende grunnundersøkelser, kfr. tegning nr. V003 og V004.

Tabell 1 Grunnvannstandmålinger



11

Det ser ut til å være en fjellkløft mellom ca. pel 490 – 530. Fjellflaten i dette

området faller bratt, dypest til 25,5 m under eksisterende terreng.

2.4 Tolkning av beregningsparametre Tolkning av parametre er utført på basis av CPTU-sondering CPT 100 og 54 mm

prøveserier PR. 129 og PR. 159. Det er spesielt lagt vekt på spesialforsøkene.

Kvalitet av undersøkelser

Prøvetaking av sensitiv- eller kvikkleire med 54 mm sylinderprøver vurderes å

ligge i kvalitetsklasse 1 – 2.

CPTU-sondering CPT 100, vurderes generelt å være av god kvalitet og vurderes å

ligge i anvendelsesklasse 1 eller 2. Det er dårlig poretrykksrespons i starten av

sonderingen hvilket kan skyldes dårlig metning av sonden eller forekomst av

friksjonsmasser.

CPTU nr. 159, vurderes å være av dårlig kvalitet og dermed ikke medtatt i

foreliggende rapport.

Det er registrert helningsavvik over 5 % for samtlige forsøk. Helningsavviket

vurderes å ha liten betydning for tolkning av selve forsøksresultatene, men vil ha

noe betydning for nøyaktighet av angitt dybde, spesielt ved store dybder.

Udrenerte fasthetparametre

su fra enaks og konus

Verdier for su fra rutineundersøkelser på opptatte prøver (enaks og konus) er i

våre vurderinger benyttet som verdier for direkte skjærfasthet, suD.

suA fra treaksialforsøk

Karakteristiske verdier (suA) er tatt ut ved brudd. Volumet av utpresset porevann

under konsolideringen er brukt som et mål på grad av prøveforstyrrelse.

Utpresset volum porevann over 4 % klassifiseres ihht. HB. 016 som "Dårlig forsøk".

Treaksialforsøk utført på C129 i dybder 6,25 m og 15,25 m har registrert utpresset

porevann 6,08 % respektive 7,23 % dvs. > 4 % og dermed klassifiseres som "Dårlig

forsøk". Treaksialforsøk utført på C159 vurderes som "Akseptabel forsøk".

suA fra CPTU-sonderinger

For bestemmelse av udrenert skjærfasthet er CPTU-sonderingene korrelert iht.

empirisk baserte tolkningsfaktorer etter Karlsrud m. fl., se ref. 1 og 2. For

finkornige masser med relativt homogene forhold betraktes tolkning av CPTU på

poretrykksbasis som den mest egnede metoden.



Effektivspenningsparametre, friksjonsvinkel, φk

For effektivspenningsparametere på leira og kvikkleira er det tatt ut a-φ

parametere fra de udrenerte treaksialforsøkene. For de andre materialene er det

benyttet erfaringsverdier.

Leire

Bruddfasthet er tatt ut ved 1-2 % tøyning.

Kvikkleire

Bruddfasthet er tatt ut ved 0,5-1,0 % tøyning.

2.5 Materialparametre i GS-peler Tolkning av materialinput til GS-peler er utført på alle tilgjengelige treaks,

ødometer og CPTU fra hull C129 og C159. Dette er vurdert å være dekkende for

hele det aktuelle området. Det er i tillegg brukt standard verdier for forskjellige

jordmodeller tatt fra GROUP/PSI manualen.

Tabell 1 og tabell 2 gir oversikt over inputsparametre til GS peler.

Tabell 2 Dybde 0 – 1,5 m: Tørrskorpe/fyllmasser (γ = 20 kN/m3), drenert modell

a [kPa] tanϕ gi Ki’ υ m0 f0 n rc

0 30 ˚ 100 1,0 1 120 0,65 0,5 0,9

Tabell 3 Dybde 1,5 – 25 m: Si, Le (γ = 18,5 kN/m3), udrenert modell

a [kPa] tanϕ kD b0 b gi Κ

(kf)

β D rc

0 23 ˚ 1 0 0,3 30 1 1,5 -0,5 0,9

Materialparametrene er generelt valgt konservativt. Dette på grunn av betydelig

prøveforstyrrelse ved treakseialforsøk på prøve C129.



13

3 Fundamentering

3.1 Innledning Cowi hadde i utgangspunktet foreslått å benytte peler i eksisterende fundamenter

supplert med stålkjernepeler for fundamentering av ny Alvim bru for å kunne

utnytte peler for den eksisterende brua. Det var også foreslått å benytte

stålkjernepeler for fundamentering av den nye brua på nordsiden av eksisterende

trase. Eksisterende spennviddeinndeling ble valgt blant annet for å redusere

tverrsnittshøyden maksimalt. Eksisterende spennvidde over jernbanen ble ansett

å være et minimum.

3.2 Valg av fundamenteringsmetode, borede stålrørspeler

Etter møte hos Statens vegvesen ved gjennomgang av 70 % leveranse ble vi bedt

om å se på alternative fundamenteringsmetoder. Bakgrunnen for dette var blant

annet at man ikke har klart å få tak i peleprotokoller for eksisterende peler slik at

man dermed ikke er sikker på eksisterende pelers kapasitet. Det har også vært et

poeng å lage en enkel fundamenteringsløsning som forstyrrer togtrafikken minst

mulig.

Med bakgrunn i ovenstående, er det gjort en ny vurdering av spennvidder og

fundamentering. Dersom vi ikke skal benytte eksisterende fundamenter og peler,

må søyler og fundamenter flyttes utenfor eksisterende fundamenter. For å få til

dette har vi i tillegg til stålkjernepeler, sett på en løsning med borede stålrørs-

peler, 2 stk. store stålrør pr. søyleakse som bores inn i berg.

Fra terrengnivå støpes en skivesøyle i forlengelse av stålrørspelene. En slik løsning

reduserer graveomfanget da det ikke er behov for etablering av egne

fundamenter for brusøylene. Flytting av fundamentene er i tillegg utført slik at

man tilnærmet eliminerer problemer med skrått fjell og dermed problemer med

skrens ved boring for pelene.

3.3 Anleggsteknikk og utførelse, peler Det er uansett ikke aktuelt å benytte rammede peler, da ramming vil medføre

massefortrengning av løsmasser som kan resultere i stabilitetsproblemer.

Ved nedboring av foringsrør for peler, benyttes trykkluft for å løfte løsmassene ut

av foringsrøret under boring. Jo større pelediameter, jo større luftvolum er det

nødvendig å bruke. Ved bruk av trykkluft under boring i sensitive masser, er det

fare for omrøring og erosjon av løsmasser på utsiden av foringsrøret. Dette kan



skape stabilitetsproblemer for terrenget og kapasitetsproblemer for pelene. Det

er viktig at innboring i berg ikke medfører erosjon og høyt poretrykk i løsmassene.

Valg av borsystem må derfor tilpasses disse forhold.

For stålkjernepeler benyttes normalt et luftvolum på 500 m3/min. mens for

stålrørspeler benyttes 1.500 m3/min. dvs 3 ganger så mye.

Fundamentering på stålkjernepeler krever totalt 8-10 stk. stålkjerner pr søyleakse,

mens fundamentering på stålrørspeler krever 2 peler pr akse. Den totale andelen

luftvolum som kreves ved innboring og installering av pelene er dermed større

ved bruk av stålkjernepeler sammenlignet med borede stålrørspeler. En løsning

med 2 stk. borede stålrør er derfor mer skånsomt enn etablering av pelegrupper

med stålkjerner med tanke på omrøring og erosjon i løsmassene ved innboring.

I tillegg vil det, ved bruk av stålkjernepeler, være behov for etablering av

spuntkasser før utgraving for fundamentene. Det er ikke behov for fundamenter

ved bruk av borede stålrørspeler i søyleaksene.

Vi har gjort kontroller på horisontalkapasitet av stålrørspelene i søyleaksene med

aktuelle vertikal- og horisontal laster fra brua. Beregningene viser at vi ikke

trenger tilleggskapasitet utover det vi får fra stålrørene i løsmassene.

Utnyttelsen av horisontalkapasiteten for stålrørspelene er imidlertid forholdsvis

høy, slik at dette må kontrolleres på nytt i de endelige beregningene for brua. Det

kan derfor vise seg at det blir nødvendig med spuntkasser med masseutskiftning

og tilbakefylling med knuste steinmasser rundt pelene for å oppnå tilstrekkelig

horisontalkapasitet. Men allikevel, siden det ikke er behov for et eget fundament,

blir utgravingen totalt mindre i dybde og utstrekning rundt pelene.

Borede stålrørspeler kan normalt forsere grovere masser og det er enklere å

etablere feste i skrått berg. Siden vi har bløte masser direkte på berg, bør det

settes krav til sentrisk boring av foringsrøret for å minimere risikoen for skrens.

Boring av stålrørspeler forårsaker lite støy sammenlignet med ramming. Boring

medfører også mindre vibrasjoner og lite massefortrengning, og er dermed mer

skånsom mht. skader på tilstøtende konstruksjoner. [ref. 3 og 4]

3.4 Dimensjon og stivheter, stålrørspeler

Peleberegninger i søylefundamenter

Tabellen under oppsummerer laster, dimensjoner og stivhet for stålrørspel brukt i

beregningsprogrammet GeoSuite Piles. Stivheten av selve pelen er satt lik

stivheten for betongen. Det er forutsatt at stålrøret korroderer bort over tid i

permanent situasjon.



15

Tabell 4 Laster, dimensjon og totalstivhet pel i søylefundamenter

Lengde

pel

[m]

Diameter

[mm]

Godstykkelse

Stål

[mm]

Stivhet

(betong)

[kNm2]

Laster

Horisontal

[kN]

Vertikal

[kN]

11 914 14* 841859 187 7180

25 914 14* 841859 187 7180

* inkludert tosidig korrosjon (2 mm)

Fundamenteringsforhold for landkarene

Ved dimensjonering for jordskjelv vil landkarene få større krefter enn søyleaksene

som ikke er innspent i noen retninger. I søyleaksene vil brulagerne regulere maks

horisontallast som overføres fra brua til stålrørspelene i begge retninger.

Brua fastholdes sideveis i landkarene i begge ender og i lengderetning i den ene

enden. Hvilket landkar vi velger å fastholde i lengderetning er ikke viktig for brua.

Det bestemmes ut fra hva som er mest gunstig mhp grunnforhold. I lengderetning

må vi kunne ta opp 6500 kN horisontalt. I tverr-retning må vi ta opp 1250 kN

horisontalt i hver ende.

I landkarene kan man både utnytte horisontalkapasitet til vertikale stålrørspeler,

horisontalkapasitet fra jordtrykk mot landkarveggene (og evt. skjørt) samt benytte

skråpeler.

Ved jordskjelvpåvirkning kan man få overbelastning på pelene dersom man

benytter skråpeler til å ta opp horisontalbelastning alene. Det er derfor sannsynlig

at man må hente horisontalkapasitet fra flere konstruksjonselementer. Det er fullt

mulig å utforme landkaret slik at det kan ta opp horisontal-lastene.



4 Resultater Tabellene under oppsummerer resultater fra beregningsprogrammet "GeoSuite

Piles". Det er utført to beregninger for søylefundamenter for brua.

Beregning nr. 1 presenterer resultater med laginndeling og parametere ihht.

tabell 2-3 og laster fra tabell 4 for 11 m lang pel.

Beregning nr. 2 presentere tilsvarende resultater for 25 m lang pel.

Tabell 5: Deformasjon, moment og utnyttelsesgrad for peler

Lateral/aksial

forskyvning

[mm]

Maks moment

[kNm]

Utnyttelsesgrad

pel

Beregning nr. 1 66/-10 1060 0,85

Beregning nr. 2 77/-21 1070 0,85

Bru- og peleberegningene viser at man kan ta hånd om alle aktuelle lasttilfeller for

brua med den valgte fundamenteringsløsningen.



17

5 Konklusjon, anbefalt fundamenteringsløsning

Vi anbefaler en fundamenteringsløsning med vertikale borede stålrørspeler, 2 stk.

store stålrør pr. søyleakse som bores inn i berg.

En slik løsning reduserer graveomfanget da det ikke er behov for etablering av

egne fundamenter for brusøylene.

Boring av 2 stålrørspeler er også mer skånsomt enn boring av 8 – 10

stålkjernepeler i hver søyleakse.

Landkarene fundamenteres også på stålrørspeler til berg. Horisontale og vertikale

krefter fra brua tas opp av vertikale og skrå stålrørspeler og av selve landkaret.

Ny fundamenteringsløsning er valgt for å oppnå:

• Kortere bru og færre søylefundamenter

• Bedre plass for jernbanen

• Raskere etablering i trafikkerte områder.

• Mindre inngrep med graving i søyleakser

• Bedre fjellforhold for pelene

• Mer skånsom etablering av pelene

• Eliminere usikkerheter med kapasitet for peler i eksisterende

brufundamenter.



6 Referanser 1. Karlsrud, K. et al. (2005). CPTU correlations for clays. Proceedings,

ICSMGE, Osaka s 693 - 702.

2. Karlsrud K. Lunne T. & Brattlien K. (1996) Improved CPTU correlations

based on block samples. Proceedings, NGM 1996, Reykjavik

3. Statens vegvesen: Geoteknikk i vegbygging. Håndbok 016.

Vegdirektoratet, Oslo 2010.

4. Peleveiledningen 2012

5. GROUP/PSI manualen.



19

7 Tegning- og vedlegglister

7.1 Tegningsliste Tegning Nummer

Oversiktskart 1

Oversiktstegning – Alvim bru

Fjellkotekart med landkar, fundament og

søyle plasseringer

M = 1:100 (Lang A3)

V003-V004

Kvartærgeologisk oversiktskart 11

7.2 Vedleggsliste Vedlegg Nummer

Relevant laboratoriedata og spesialforsøk i felt 1

Kvalitetssikringsskjema grunnundersøkelser KS1

VEDLEGG 1

4 sider.

Relevant laboratoriedata og spesialforsøk i felt

- PR.C129

- PR.C159

- PR.990

- PR.1140

Alvim - Torsbekkdalen

COWI AS

T = TreaksialforsøkØ = ØdometerforsøkK = Korngradering

53

49

51

51

49

57

59

60

58

56

55

56

50

50

53

52

50

52

Po

røsi

tet

(%)

20

15

10

5

Dyb

de

(m)

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

KVIKKLEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

Beskrivelse

fast, planterester, forvitret

noe forvitret

noe forvitret

siltlag

på grensen til kvikk

enk. skjellrester

enk. skjellrester

enk. gruskorn, jernsulfiedflekker

noe sandig

enk. skjellrester

enk. skjellrester

enk. skjellrester, jernsulfiedflekker



Prø

ve

TK

TK

Ø

Ø

Tes

t

10 20 30 40 50

62

646059

57

Vanninnhold (%)og konsistensgrenser

1.83

1.89

1.86

1.87

1.91

1.87

1.82

1.72

1.76

1.77

1.83

1.80

1.90

1.91

1.87

1.88

1.89

1.87

(g/c

m3

)

Org

anis

k

inn

ho

ld (

%)

10 20 30 40 50

Udrenert skjærfasthet (kPa)

77

89

1621

44

107

21

2219

3636

2017

1921

2018

1716

1615

1016

1514

1513

1315

1813

St(-)

Vanninnhold

Plastisitetsindeks, Ip

Omrørt konusUomrørt konus

Symboler Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd)5

10

15

0

= DensitetSt = Sensitivitet

s:Grunnvannstand:Borbok:Lab-bok:

2.75 g/cm3

0 mMesta2086

Alvim - Torsbekkdalen

COWI AS

T = TreaksialforsøkØ = ØdometerforsøkK = Korngradering

57

57

54

49

48

48

48

53

Po

røsi

tet

(%)

20

15

10

5

Dyb

de

(m)

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

LEIRE, siltig

KVIKKLEIRE, siltig

KVIKKLEIRE, siltig

KVIKKLEIRE, siltig

KVIKKLEIRE, siltig

Beskrivelse

fyllmasser, asfalt i topp

humusholdig, forvitret

skjellrester

skjellrester

enk. skjellrester

enk. skjellrester

enk. sand og gruskorn

enk. sand og gruskorn

enk. skjellrester

Prø

ve

Ø

Ø

T

T

Tes

t

10 20 30 40 50

Vanninnhold (%)og konsistensgrenser

1.79

1.77

1.81

1.89

1.93

1.93

1.87

1.84

(g/c

m3

)

O

O

Org

anis

k

inn

ho

ld (

%)

10 20 30 40 50

Udrenert skjærfasthet (kPa)

611

1112

1018

2123

4050

160180

125120

150300

St(-)

Vanninnhold

Plastisitetsindeks, Ip

Omrørt konusUomrørt konus

Symboler Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd)5

10

15

0

= DensitetSt = Sensitivitet

s:Grunnvannstand:Borbok:Lab-bok:

2.75 g/cm3

0 mMesta2086

Documents

FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN - vegvesen.no fra eksisterende prøveserier PR. 990 og PR. 1140, viser at grunnen består av et topplag på 1 – 2 m tørrskorpe over siltig leire til