Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra ...Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen, mars 2008 Oppfølgingen av Helhetlig forvaltning av det marine miljø

Fisken og havet , særnummer 1b – 2008

Forvaltningsplan Barentshavet -rapport fra overvåkingsgruppen 2008

Fisken og havet, særnummer 1-2005 ISSN 0802 0620

Forvaltningsplan Barentshavet -rapport fra overvåkingsgruppen 2008Redaktører :Knut Sunnanå og Maria Fossheim

Utarbeidet i samarbeid mellom

HavforskningsinstituttetNorsk PolarinstituttNIVA - Norsk institutt for vannforskningNINA - Norsk institutt for naturforskningAkvaplan-nivaStatens StrålevernNIFES - Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskningNILU - Norsk institutt for luftforskningARCTOS-nettverketArtsdatabankenDirektoratet for naturforvaltningFiskeridirektoratetForsvarets forskningsinstituttKystverketMeteorologisk instituttNorges geologiske undersøkelseOljedirektoratetPetroleumstilsynetStatens forurensningstilsynSjøfartsdirektoratet Veterinærinstituttet

Fisken og havet , særnummer 1 b–2008

www. imr.no

ISSN 0802 0620

Redaksjonen avsluttet 1. mars 2008, justert 14. mars 2008

Grafisk form og produksjon: Havforskningsinstituttet

�

Innh

old

Innhold .................................................................................................................... 5 Forord .................................................................................................................... 7 Sammendrag................................................................................................................... 8

1. Innledning 1.1 Helhetlig forvaltning av det marine miljø ................................................. 9 1.1.1 Økosystembasertforvaltning................................................................ 9 1.1.2 Indikatorerogmåloppnåelse................................................................. 9 1.1.3 Menneskeligpåvirkning..................................................................... 10 1.1.4 Biologiskmangfold............................................................................ 10

2. Økosystembasert forvaltning 2.1 En definisjon av begrepet og hva det innebærer for overvåkingsgruppa 2.1.1 Enpraktisktilnærmingtiløkosystembasertforvaltning..................... 11 2.1.2 Forvaltningshjulet............................................................................... 12

2.1 Overvåkingsgruppas bidrag til økosystembasert forvaltning ................13 2.2.1 Overvåkingsgruppasårligerapportogstatusforindikatorene........... 13 2.2.2 Overvåkingsgruppasvurderingavovervåkingsprogrammet.............. 13

3. Beskrivelse av havområdet 3.1 Økosystemet 3.1.1 Geografi.............................................................................................. 14 3.1.2 Hydrografi........................................................................................... 15 3.1.3 Biologi................................................................................................ 15

3.2 Verdifulle og sårbare områder 3.2.1 Forvaltningogklima........................................................................... 17

3.2 Forurensing ......................................................................................................19

4. Status for indikatorer 4.1 Havklima 4.1.1 IsutbredelseiBarentshavet................................................................. 20 4.1.2 Temperatur,saltholdighetognæringssalterifastesnitt...................... 22 4.1.3 TransportavatlantiskvanninniBarentshavet................................... 25

4.2 Iskanten 4.2.1 Planteplankton:Biomasseogproduksjonvediskanten...................... 15

4.3 Planteplankton 4.3.1 Planktonuttryktsommengdeklorofylla........................................... 30

4.4 Dyreplankton 4.4.1 Dyreplanktonbiomasse....................................................................... 31 4.4.2 Dyreplankton:Artssammensetning..................................................... 33

4.5 Fiskebestander det ikke fiskes på 4.5.1 Biomasseogutbredelseavungsild..................................................... 34 4.5.2 Biomasseogutbredelseavkolmule................................................... 34

4.6 Fiskebestander det fiskes på 4.6.1 Gytebestandhostorsk........................................................................ 36 4.6.2 Gytebestandhoslodde........................................................................ 37 4.6.3 Gytebestandhosblåkveite.................................................................. 38 4.6.4 Gytebestandhosvanliguer................................................................. 39 4.6.5 Gytebestandhossnabeluer................................................................. 40

4.7 Bunnlevende organismer 4.7.1 Artssammensetningogmangdeavbunndyrogfiskiforskningstrål.. 41 4.7.2 Utbredelseavkorallrev,hornkorallerogsvampsamfunn................... 42 4.7.3 Forekomstavkongekrabbe................................................................. 44

4.8 Sjøfugl og sjøpattedyr 4.8.1 Sjøfugl................................................................................................. 46 4.8.2 Romligfordelingavsjøpattedyrsamfunn........................................... 52 4.8.3 Bifangstavnise................................................................................... 53

4.9 Fremmede arter 4.9.1 Fremmedearter................................................................................... 55 4.9.2 Kongekrabbe....................................................................................... 55 4.9.3 Snøkrabbe........................................................................................... 55

4.10 Sårbare og truede arter 4.10.1 Rødlistearter........................................................................................ 57

4.11 Forurensende stoffer 4.11.1 Forurensingiisbjørn........................................................................... 58 4.11.2 Forurensingiringsel........................................................................... 60 4.11.3 Forurensingipolarlomvi.................................................................... 61 4.11.4 Forurensingifiskogreker.................................................................. 61 4.11.5 Forurensingikysttorsk....................................................................... 64 4.11.6 Forurensingiblåskjell........................................................................ 61 4.11.7 Forurensingisedimenter.................................................................... 66 4.11.8 Søppellangskysten............................................................................ 72 4.11.9 Radioaktivitet...................................................................................... 73 4.11.10 Tilførsler-Atmosfærisketilførsler..................................................... 77 4.11.11 Tilførsler-Elvetilførsler..................................................................... 78

�. Evaluering 5.1 Metode og prosess .........................................................................................80

5.2 Evaluering av tilstanden i økosystemet ......................................................81

5.3 Grunnlaget for evaluering av økosystemet: De enkelte indikatorene 82 5.3.1 Indikatorerfordetfysiskmiljø........................................................... 82 5.3.2 Indikatorerforplankton...................................................................... 82 5.3.3 Indikatorerforfisk.............................................................................. 83 5.3.4 Indikatorerforbunndyr....................................................................... 83 5.3.5 Indikatorerforsjøfugl......................................................................... 84 5.3.6 Indikatorerforsjøpattedyr.................................................................. 84 5.3.7 Indikatorerforfremmedearter........................................................... 85 5.3.8 Indikatorerforsårbareogtruetearter................................................. 85 5.3.9 Indikatorerforforurensing................................................................. 85 5.4 Evaluering av det indikatorbaserte overvåkingssystemet ......................86 5.4.1 Vurderingavindikatorerforverdifulleogsårbareområder............... 87

6. Videre arbeid 6.1. Nye indikatorer ..............................................................................................90

6.2. Kommentar til tolking av overvåkingsdata ................................................91

6.3 Kunnskapsformidling ......................................................................................93

7. Referanser ............................................................................................................ 94

Forvaltningsplan Barentshavet -rapport fra overvåkingsgruppen, mars 2008

OppfølgingenavHelhetligforvaltningavdetmarinemiljøiBarentshavetoghavområdeneutenforLofoten(forvaltningsplan)erigodtgjenge.DenrådgivendegruppeforovervåkingavBarentshavetogområdeneutenforLofoten(Overvåkingsgruppen),sammenmeddeandreforasomeroppnevntavdeninterdeparte-mentalestyringsgruppen,erkommetgodtigangmedsittarbeid.OvervåkingsgruppenledesavHavfors-kningsinstituttetogsekretariatetiTromsøharfortidentoansatte.

Overvåkingsgruppenerbredtsammensattmeddeltakelsefrarelevantedirektorater/tilsynogoffentligeinstitusjoner,ogetterbehovandremedforsknings-ogovervåkingsvirksomhetiområdet.Følgendeinsti-tusjonerermedlemmerigruppenogdeltariarbeidetellermottarinformasjonfragruppensarbeid:ARC-TOS-nettverket,Akvaplan-niva,Artsdatabanken,Direktoratetfornaturforvaltning,Fiskeridirektoratet,Forsvarets forskningsinstitutt,Havforskningsinstituttet,Kystverket,Meteorologisk institutt,Nasjonaltinstituttforernærings-ogsjømatforskning,Norgesgeologiskeundersøkelser,Norskinstituttforluftfors-kning,Norskinstituttfornaturforskning,Norskinstituttforvannforskning,NorskPolarinstitutt,Olje-direktoratet,Petroleumstilsynet,Statensforurensningstilsyn,StatensStrålevern,SjøfartsdirektoratetogVeterinærinstituttet.Fagligforumharogsåfastrepresentasjonigruppen.

Åretsrapportleggervektpååpresenteredeindikatoreneforvaltningsplanengirsomviktigeelementeriovervåkingssystemetformiljøkvalitet.Rapportenvurdererogsåhvordanindikatorenefungereriforholdtilåovervåkehavområdet.Itillegggiråretsrapportåenevalueringavøkosystemetsfunksjonogtilstand.OvervåkingsgruppensrapportsendestildeninterdepartementalestyringsgruppenvedMiljøverndeparte-mentetmedkopitilFiskeri-ogkystdepartementet,samttilFagligforum.Rapporteneroffentligtilgjengeligfra3.mars2008.

Gruppenharhattenrekkemøterograpportenharværtvurdertavgruppeniplenum.Innholdetgjenspeileroppfatningentilmedlemmeneigruppen.Defagligeelementeneikapittel4erdeenkelteforfatteresansvarogidennedelenavrapportenerderforforfatterneangitt.Irestenavrapportenerstårgruppensomsomfor-fatter,medsekretariatetsomredaktører.

Tromsø,1.mars2008

KnutSunnanåogMariaFossheim

Foro

rd

Denne rapporten refereres slik/This report should be cited: Sunnanå, Knut & Fossheim, Maria 2008.

Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen 2008, Fisken og havet, særnr. 1 b–2008

8

Arbeidet med oppfølging av Stortingsmeldingenom ”Helhetlig forvaltning av det marine miljø iBarentshavetoghavområdeneutenforLofoten(for-valtningsplan)”ernåinneisittandreårogOvervå-kingsgruppenharfokusertpåågienbeskrivelseavøkosystemetiBarentshavetoghavområdeneutenforLofoten.Detteområdetregnessometavderikeste,reinesteogmestproduktivehavområderiverden.Samtidigerdetogsåpåvirketavmenneskeligeakti-viteterogklimaendringer.

Overvåkingavøkosystemeterenstorutfordring,ogutviklingavetgodtfagliggrunnlagiindikatorenefortilstandidetteøkosystemetharværthovedsa-kenforarbeidet,somharførtfremtilåretsrapport.Utviklingavegnedeindikatorer,basertpåutvalgeti forvaltningsplanen,eravgjørendeforomkunn-skapenkanpresenteresforforvaltningenpåenslikmåteatbeslutningerkantasbasertpåenøkosystem-tilnærming.Foratenskalkommeimålmedåfåalleindikatoreneetablert,mådetitilleggtilenutviklingavselveindikatoreneogsåetableresnyovervåking,somkangibedreinformasjontilindikatorene.

Internasjonalt er begrepet ”økosystembasert for-valtning”blittbruktimangeår.Overvåkingsgrup-penharforsøktågibegrepetetkonkretinnholdsomskalleveopptilfremtidensbehovforkunnskaptilforvaltningavhavene.ØkosystemetiBarentshavetog vedSvalbard er et komplekst økosystemmednæringsnettderstrømmenavbiomassekanskiftealtettervariasjoneridetfysiskemiljøogsvingnin-geridominerendebiomasse.Systemetarartsrikt,fordetmestebunnlevendearter,menogsåetstortantallpelagiskearter.

Detkanobserveresenklarøkningitemperaturenivannmassene iBarentshavetgjennomenlengreperiode,noesomblantannetgirsegutslagistoreendringeriisdekket.DetobserveresogsåatarteravfisksomellersforbindesmedensørligereutbredelseblirobservertibetydeligemengderiBarentshavet.Modellering av samlet primærproduksjon gjen-nomåretviseratdenneihovedsakskjeridevarme,sørvestligedeleravBarentshavet,forsååblitrans-portertvidereinniBarentshavetviabeitingavdyre-planktonogvidereoppoverinæringskjedene.

Detobserveresendringerimengdenavfisk,somforeksempeltorskoglodde,utenatgrunnenetildetteerfulltutkjent.Sammenhengeneerhellerikkekla-re,hverkeninnbyrdeselleriforholdtildetfysiskemiljø.Likevelerdetgrunntilåpekepåatmeng-denavungkolmuleogsilderinedgangivest,mensdetkanobserveresenøkningiloddeogungsildiøst.Dettefallersammenmedenbetydeligøkningavisfrittarealiøstognord.Torskebestandenharværtutsattforetstortoverfiske,oggytebestandenar avtagende, men over langtidsgjennomsnittet.Bestandeneavuer(vanliguerogsnabeluer)erfort-sattpåetlavtnivå.

Fordelingenavsjøpattedyrsynesåværeknyttettilbyttedyr:knølhval,vågehvalogfinnhvalfinnes iområdermedgytemodenloddeogpolartorsk,menskvitnosenknyttestilyngreloddeogkolmule.

Deterikkegrunnlagiindikatorertilåtrekkenoenslutninger om endringer i biomasse og antall avbunnlevendedyr,menbestandenavkongekrabbeerøkendeogderbestandenergodtetablerterdetend-ringeribunndyrsamfunnet

I2007vardetenbetydelighekkesviktimangesjø-fuglbestanderlangskystenfraLofotentilFinnmarkogfleresjøfuglbestanderidetteområdetharværtinedgangilengretid.Kolonieravsjøfugleroftenærtknyttettilforekomstavpelagiskfiskogdyreplank-ton,ogendringerihekkebestanderogungeproduk-sjonvilderforgiindikasjoneromendringeridissebestandene.

Detergenereltlaveforurensningsnivåeriområdet,menfortsatthøyenivåeravstabileorganiskemiljø-gifter(POPer)ogkvikksølv,spesieltihøyereståen-deorganismersomisbjørnogsjøfugl.Dissestoffenestammerfralangtransportertforurensing.

Innholdavfremmedstoffererlavtmedhensynpåsjømattrygghet fordeutvalgte indikatorene,medmulig unntak av dioksin i torskelever. Målingerioverflatesedimenterviseratdetgenerelt er lavemetallkonsentrasjoneravmetall,sombly,kobber,krom,kvikksølvogsink,mensarsenharnoevarier-endenivå.Nivåeneforallemetallererikkeoverrefe-ransenivået,somerdetnaturligebakgrunnsnivået.Nivåeneavradioaktivitetenisedimentererganskestabileogharikkeendretsegmyeovertid.Nivåeneavtechnesium-99,somikkeerennaturlignuklid,variereriprøverfratanglangskystenoggjenspeilerutslippenefraSellafield.

Deflesteavindikatoreneharbetydningforettellerflereavdeverdifulleogsårbareområdenesomerdefinertiforvaltningsplanen,spesieltindikatoreneforforurensingsomvilharelevansforalleverdi-fulleogsårbareområder.Detersærligindikatorerforbiomasseavplankton,sjøfugl,fiskogbunndyrsomkansinoeomstatusforøkosystemetikystom-rådenefraLofotenviaTromsøflakettilgrensenavRussland.Indikatorenefordetfysiskemiljøogindi-katorerforplanktonogbeitendefisk,sjøpattedyrogsjøfuglfortellermestomtilstandenlangsiskantenogpolarfronten.TilstandenlangskystenavSval-bardbelysesavflereindikatorer,spesieltsjøfuglogsjøpattedyr.

Deflesteavindikatoreneernåpåplassogblirrap-portert.Systemetsynesågitilstrekkeliginforma-sjontilåtrekkeslutningerisamsvarmeddetsometterspørresiforvaltningsplanen,hvorhveravindi-katorene og flere indikatorer i sammenheng skalkunnesinoeomøkosystemetstilstandogfunksjo-nalitet,ogomforvaltningenavressursene,miljøetogøkosystemeterihenholdtiloppsattemål.Idennerapportenerdetforsøktågivurderingeravhvordanindikatorenefungererihenholdtildissekravene,ogeventuelthvasomgjenståravutvikingforåkommedit.

Sam

men

drag

�

Arbeidet med oppfølging av Stortingsmeldingenom ”Helhetlig forvaltning av det marine miljø iBarentshavetoghavområdeneutenforLofoten(for-valtningsplan)”ernåinneisittandreår.Enlangrekkeoffentligeorganersomarbeidermedforvalt-ning,kontrollogforskning,erinvolvert.Arbeidiulikegrupperogforaskalledefremtilenrevisjonavforvaltningsplaneniløpetav2010ogkanfåstorbetydningfordenfremtidigebrukenavvåremarinenordområder.

Detersagtklartatnorskforvaltningavdetmarinemiljøskalbaseresegpåvitenskapeligeresultater,ogatkunnskapomhvordanøkosystemetfungererskalværeenviktigbasisforenslikforvaltning.Sidenmidtenav1800-talletharnorskeforskerearbeidetpåoppdragframyndigheteneforågisvarpåspørs-målsomopptarfolklangskysten.Desomleveravhavet,harlengekrevdatmyndigheteneskalsikreatressurseneblirtattvarepåogvirksomhetenskjerpåenmåtesomgagneralle.

Norgehar et stortmangfold av institusjoner somdrivermedforskning,kontrollogforvaltningavdetmarinemiljøet,ogideforaoggruppersomersatttilåutvikleenhelhetligforvaltning,deltarovertjue.Samarbeiderderforviktig,oggjensidigrespektogutvekslingavfagligkunnskaperavgjørendeforålykkes.

1.1.1 Økosystembasert forvaltningInternasjonalt er begrepet ”økosystembasert for-valtning”blittbruktimangeår,ogmanharforsøktågidetetinnholdsomskalleveopptilfremtidensbehovforkunnskaptilforvaltningavhavene.Over-våkingsgruppen,somerettavforaenesomergittmandatgjennomforvaltningsplanenforBarentsha-vet,harsettdetsomenviktigoppgaveågibegrepetetkonkretinnhold.Etfellesbegrepsapparaternyt-tigforforskningogforvaltningogskapergrunnlagforetgodtsamarbeidmellomallerelevanteinstitu-sjoner.

Overvåkingsgruppensrapport,somgisutiHavfors-kningsinstituttetsrapportserieFiskenoghavet,tariårforsegetegetkapittelomhva“økosystembasertforvaltning”skalvære.Stortingsmeldingen“Rentogrikthav”sierfølgende:“Økosystemtilnærmingtil havforvaltning er en integrert forvaltning avmenneskeligeaktiviteterbasertpåøkosystemenesdynamikk. Målsetningen er å oppnå bærekraftigbruk av ressurser og goder fra økosystemene ogopprettholdederesstruktur,virkemåteogproduk-tivitet”.Overvåkingsgruppenharprøvdåvisehvor-danovervåkingogbrukavindikatorerkangietgodtkunnskapsgrunnlagforforvaltningen.

1.1.2 Indikatorer og måloppnåelseOvervåkingavBarentshavetoghavområdeneuten-forLofotenermegetomfattendeogharbetydningforalleinstitusjonenesomermedlemiovervåkings-gruppen.Forvaltningsplanenleggeropptilåbrukeetsettavindikatorersomskalgiensamletbeskri-velseavtilstandogutviklingiøkosystemet.Sidenslikeindikatorerrepresentereretbegrensetutvalgavalltilgjengeligkunnskap,erdetviktigatutval-getistørstmuliggradgjenspeilerdenkunnskapensomernødvendig.Deterogsånødvendigåevalu-ereindikatorenemedjevnemellomrom,slikatdetaroppisegnyviten.Overvåkingsgruppenmenerdetteermuliggjennometgodtsamarbeidmellomdeinstitusjonersomerrepresentertiovervåkings-gruppen.

Utviklingavegnedeindikatorer,basertpåutvalgeti forvaltningsplanen, vil være avgjørende for omkunnskapenkanpresenteresforforvaltningenpåenslikmåteatbeslutningerkantasbasertpåenøko-systemtilnærming.Høsting, skipstrafikk,petrole-umsvirksomhetogannenbrukavhavområdeneeridaggjenstandforaktivforvaltning.Informasjonensom presenteres i overvåkingsgruppens rapport,skalbrukesavFagligforum,sammenmedanneninformasjon,foråevalueremåloppnåelseiforvalt-ningen.

ØkosystemetiBarentshavetoghavområdeneutenforLofoteneretavderikeste,reinesteogmestproduktivehavområderiverden.Mendetersårbart,spesieltformenneskeligpåvirkningog klimaendring. Overvåking av økosystemet er en stor utfordring, og koordinering avaktivitet, ogevalueringav tilstandogutviklingerprioriterteoppgaver for forvaltningen.ÅretsrapportfraRådgivendegruppeforovervåkingavBarentshavetsettersøkelyspådisseutfordringene.

1.1 Helhetlig forvaltning av det marine miljø

1. In

nled

ning

Rapport fra overvåkingsgruppen 9

10 10 Rapport fra overvåkingsgruppen

1.1.3 Menneskelig påvirkningForvaltningsplanenerspesieltopptattavverdifulleogsårbareområderogpekerpåbehovetforbedrekunnskapomøkosystemetidisse,særligiforbin-delsemedøktmenneskeligaktivitet.Belastningeneralleredestorpga.fiskerierogskipstrafikk.Foru-rensningtilverdifulleogsårbareområdertranspor-teresmedvannstrømmerogluftviadedominerendevindsystemene.

Barentshaveterfortsattetrenthav,ogsjømatherfraeravhøykvalitet.Dyrsomleveritilnyttingtilisogisværtkaldeområderkanværespesieltsårbareforfremmedstoffer.Dyrenemåtærepåfettlagetforåoverlevevinterenogfremmedstofferifettvevetblirdatilgjengelig.Noendyrblirdermedmersårbareforendringeriøkosystemetogkanlettblidårligereistandtilåklaresegideugjestmildeomgivelsene.

1.1.4 Biologisk mangfoldBarentshavets biologiske mangfold er stort, medgodtovertretusenregistrertearteravdyrogalger.Deflesteleverpåellerihavbunnen.Idefrievann-massene erdetmangeorganismersomerviktigfødeforfiskogandredyr.Barentshaveteritilleggetmegetviktigområdeforflereavdestorehvalartene.Dissedyrenekommertilområderderproduksjonenerhøyogdeterlettåskaffesegstoremengdermatpåkorttid.Balansenmellomnaturensprosesserogmenneskeligaktivitetersårbarietområdederviønskeråhøstemat,utvinneoljeoggass,driveskips-fartogutvikleturisme.

Overvåkingsgruppenseråretsrapportsometførsteskrittiretningavålevereetkunnskapsgrunnlagforenøkosystembasertforvaltning.Detteinnbefatterenhensiktsmessigbeskrivelseavøkosystemetogdetsfunksjonalitetsamtutviklingavindikatoreneslikatnykunnskapkanetableresgjennomensamletvurderingarbeidetfremtildettetidspunktvilbærepregavatveienistorgradblirtilmensmangår.

11

2. Ø

kosy

stem

base

rt fo

rval

tnin

g

2.1 En definisjon av begrepet og hva det innebærer for overvåkingsgruppa


ISt.meld.nr.8(2005-2006)–HelhetligforvaltningavdetmarinemiljøiBarentshavetoghav-områdeneutenforLofoten(forvaltningsplan)–erdetetsentraltpoengatforvaltningenskalværeøkosystembasert.Gjennompraktiskforvaltningvilennåsøkeåoperasjonaliserebegre-petøkosystembasertforvaltning.

Istortingsmeldingafinnerviklaremålforenøko-systembasert forvaltning,menmeldinga innehol-derisegselvingenklardefinisjonavbegrepet.ForåfinneendefinisjonsometsamletnorskStortinghargittsintilslutningtilmåengåtilSt.meld.nr.12(2001-2002)-Rentogrikthav–somogsågiroppha-vettilmodellenforforvaltningenavBarentshavet:”Regjeringenmeneratsamordningogkoordine-ringmellomulikemyndighetermåstyrkesdersomviskalnåmålsetningenometrentogrikthav.Regje-ringenleggerderforopptilenhelhetligforvaltningavvårehav-ogkystområderbasertpåenøkosys-temtilnærming”(St.meld.nr.12,2001-2002).

GjennomSt.meld.nr.12(2001-2002)gaStortingetsintilslutningtilbegrepetøkosystembasertforvalt-ningmedfølgendedefinisjon:”Økosystemtilnærming til havforvaltning er enintegrert forvaltning av menneskelige aktiviteterbasertpåøkosystemenesdynamikk.Målsetningeneråoppnåbærekraftigbrukavressurseroggoderfraøkosystemeneogopprettholdederesstruktur,virkemåteogproduktivitet”(St.meld.nr.12,2001-2002).

MåleneforforvaltningensomståriSt.meld.nr.8(2005-2006)børbrukessompresiseringeravdennedefinisjonen.Detoverordnedemåletknyttettilpro-duktivitetogbiologiskmangfoldpresiseresistor-tingsmeldinga:”Barentshavet og havområdene utenfor Lofotenskal forvaltes slik at mangfoldet av økosystem,naturtyper,arteroggenerbevares,ogøkosyste-menes produktivitet opprettholdes. Menneskeligaktivitetiområdetskalikkeskadeøkosystemenesfunksjon, struktur, produktivitet eller dynamikk”(St.meld.nr.8,2005-2006).

2.1.1 En praktisk tilnærming til økosystembasert forvaltningBegrepet økosystembasert forvaltning har værtibrukiover10år.Internasjonalefag-ogforvalt-ningsmiljøsluttersegtilbegrepetsomenframtidigløsningforåkunneutnytteressursenepåenbedreogmerbærekraftigmåteenntradisjonellforvalt-ning.Denpraktisketilnærmingen,sominnebærerenovergangfraforvaltningavenkeltbestandertil

enmerhelhetligforvaltning,erlikevelrelativtny,ogsåiinternasjonalsammenheng.Selvomdetfin-nesbeskrivelser ogdefinisjoner avøkosystemba-sertforvaltningellerøkosystemtilnærmingensomdetogsåkalles,erdetfortsattuavklarthvabegrepetinnebæreripraktiskforvaltning.Iengjennomgangaveksisterendeinitiativerforøkosystembaserthav-forvaltning,somblegjorti2005,bledetkonkludert:“Noneoftheinitiativesreviewedhasimplementedtheobjectivesand/orindicators.Someoftheinitia-tivesarecurrentlygoingthroughtheprocessoftes-tingandfurtherdevelopingindicators(e.g.,ESSIMInitiative,theIOCICOMIndicatorsproject,theGulfofMaineindicatorsandtheNorthSeaEcoQOs),butnoreportsarepubliclyavailable.Thus,thereisnowaytoevaluatethesuccessoftheseinitiatives”(Walmsey2005).

Litteraturpublisertetter2005tyderpåatsituasjo-nenfortsatterdensamme.Enoversiktsartikkelovermarinøkosystembasertforvaltningpubliserti2007harforeksempelsomhovedfokushvasombørværemålforenslikforvaltningogikkehvilkeresulta-terogerfaringersomharværtoppnådd(LeslieogMcLeod2007).

Foråfåenklarereoppfatningavøkosystemtilnær-mingenvilentilnærmingsmåteværeådrøftehvasomliggerideelementenesomerbenyttetidefini-sjonenavbegrepet.Etsentraltelementidefinisjo-neneratdetskalværeen”Integrertforvaltningavmenneskeligeaktiviteter”.Detteinnebærerensam-ordnetforvaltningmellomforvaltningsmyndighe-ter/sektoreroginteresser.Idetteliggerdetetklartbudskapomforvaltningutifraenhelhetligtanke-gang.Forvaltningenhartidligereistorgradværtettersektorloverogavetatermedkulturtradisjonerog”rettigheter”.Åendredetteerenutfordring,mendeteraltsådemenneskeligeaktivitetenesomskalforvaltes,ogforvaltningenskalstyredisseaktivi-teteneogeffekteneavdemiforholdtildemålsomsettes.

Etannetviktigelementerat”Målsetningeneråoppnåbærekraftigbrukavressurseroggoderfraøkosystemene”.Hvainnebærerdette?

Ikonvensjonenombiologiskmangfolderbærekraf-tigbrukdefinertslik:”brukavdetbiologiskemangfoldskomponenterpåenmåteogiettemposomikkeførertilødeleggelseavbiologiskmangfoldpåsikt,ogdervedoppretthol-derdetspotensialtilåtilfredsstilledennåværendeogdefremtidigegenerasjonersbehovogforhåpnin-ger(art.2)”(NOU2004:28).

Hvordankandettebrukesipraktiskforvaltning?Etforholdsomharværtløftetfremiforbindelsemedmarinressursforvaltningerforeksempeldette:”I forhold til en bærekraftig utvikling vil derforegenskapervedbiologiskmangfoldsomrepresen-terer viktige økosystemprosesser, være sentrale.Det er nettoppdenne typen egenskaper somkanviseossomvivedlikeholderøkosystemenesevnetilåbeståogtilåprodusereprodukterogtjenesterforkommendegenerasjoner.Samtidigerdetvanskeligåsihvilkeegenskaperveddetbiologiskemangfol-detsomkommendegenerasjonermåttekommetilåtrenge.Dermedvilbevaringavbiologiskmangfoldpåbredbasis,medgener,arterogøkosystemerogderestilknytteteprosesser,værenødvendigforenbærekraftigutvikling”(NOU2005:05).

Detteunderstrekerbehovetforhelhetstankegangensomernevntovenfor.

2.1.2 ForvaltningshjuletDeulikeelementenesominngårienpraktisktilnær-mingtilbegrepetøkosystembasertforvaltningkan

illustreresiformavenmodellavetforvaltnings-hjul(Fig.2.1.2.1).Forvaltningshjuletskalillustrereatforvaltningenbørværebådedynamisk,medromfor å endre beslutninger. Forvaltningen bør ogsåværeadaptivforåkunneinnpassenykunnskapsomgenereres.

Modellenharfølgendesteg.Påbasisavbestmuligkunnskap gjøres faglige vurderinger og det gisanbefalingertilpolitikerne,slikatdisseskalhaenbestmuligbasisforsinevedtakomforvaltningenav området. Slike vedtak kan være overordnederetningslinjer,planer,tillatelsertilinngrep,påleggomåutføremiljøforbedringstiltaketc.Foråsikreatkonsekvenseneavmenneskeligaktivitetholderseginnenforøkosystemenesbæreevne,mådetsettesiverketsystemavovervåkingogmiljøkvalitetsmål.Gjennomdettesystemetvildetvisesegomkurseneventueltmåendres,omforeksempelaktivitetsni-våmåreduseresellerdetmågjøresavbøtendetiltakforåivaretamiljøet.

Overvåkingsgruppasviktigstebidragtiløkosystem-basertforvaltningvilværegjennomenkontinuerligovervåking for å framskaffe et godt kunnskaps-grunnlagtilforvaltninga.Basertpåovervåkingsre-sultater,samtannenframkommetkunnskap,vilenviktigoppgaveværeåforetaenkontinuerligevalu-eringavindikatoreneforåvurderedisseoppmotdevedtattemiljømåleneiSt.meld.nr.8(2005-2006).DettegjøresisamarbeidmedFagligforum.

12 Rapport fra overvåkingsgruppen

Figur 2.1.2.1Forvaltningshjuletillustrererdeulikeelementenesomenøkosystembasertforvaltningsplankaninneholde.Ulikedeltagerevilkunneplasseresinneforsirkelen.

Vitenskapelig råd

Kunnskapsgrunnlag

Helhetlige vurderinger

Politiske vedtakRammer og vilkår

Miljøkvalitetsmål

Tiltak og virkemidler

Kontroll oggjennomføring

13

Helhetligevurderingeravmiljøtilstandogpåvirk-ningersentralt.Enkanskillemellomtotyperhel-hetsvurderinger.1)Denenetypenerkontinuerligevurderingersomgjøresbasertpåetoppsattover-våkingsprogram, slik som for eksempel Overvå-kingsgruppasårligerapport.2)Denandretypenerhelhetsvurderingeravselveovervåkingsprogram-met.Beggetypervurderingerinngåriforvaltnings-hjulet(Fig.2.1.2.1).

2.2.1 Overvåkingsgruppas årlige rapport og status for indikatoreneOvervåkingsgruppabøretterstrebeåbenytteover-våkingsresultater innmotenhelhetsvurderingogikkeseparatevurderingeravulikedeleravøkosys-temet.Detbetyratenistørstmuliggradbørvur-deredensamledepåvirkningenavulikefaktorerpåøkosystemet.Rentkonkretbetyrdetatulikeindi-katorersomrepresentererpåvirkning,istørstmuliggradbørsesisammenhengmedhverandre.Deterverdåmerkesegatindikatorersommålereffektavenpåvirkningogsåkanrepresentereen(indirekte)påvirkningpåandredeleravøkosystemet.Momen-tersombørklargjøres:• Hvilkeindikatorersomerindikatorerfordirektepåvirkninger(deflesteavdeabiotiske);• Hvilkeindikatorersomerdirekteindika-torerpåtilstand(debiotiske);• Hvordanindikatorerfortilstand(biotiske)representererindirektepåvirkningpåandredeleravøkosystemet;• Hvilkeindikatorer(dersomdefinnes)somerindikatorerforeffekteravpåvirkninger.

Deteridetviderearbeidetnødvendigatdetblantannet:• Gjøresennærmerebeskrivelseavhvor-danpåvirkningsindikatoreneogtilstandsindikato-reneskalsesisammenheng;

• Gjøresennærmerevurderingavhvordandeforskjelligeindikatoreneskalbrukesforårap-porteretilstandeniBarentshavet;• Derdetermulig,ogsåsettesterskelverdierfornårutviklingenikketilfredsstillerdekravsomsettestilenbærekraftigbrukavBarentshavet.

Hervilforeksempelnoenindikatorersinoeøko-systemenesstrukturogvirkemåteeropprettholdt,mensandreindikatorervilsinoeommangfoldetavøkosystem,naturtyper,arteroggenerbevares,ogatterandrevilsinoeomøkosystemenesprodukti-vitetopprettholdes.Tilsammenskaldetteutgjørekunnskapsgrunnlagetforenøkosystembasertfor-valtning.

2.2.2 Overvåkingsgruppas vurdering av overvå-kingsprogrammetOvervåkingsgruppa må løpende vurdere om deteksisterende settet av indikatorer er tilstrekkeligforåforetahelhetsvurderinger.Detbørogsåvurde-resomindikatorenefangeroppeffektersomspresiøkosystemetelleropptrerpåandrestederenndesomovervåkes.Hererdetverdåmerkesegatdeflesteindikatorenemålertilstand.

Andreviktigespørsmålidetviderearbeideterdess-uten:• Erdetbehovforindikatorersomertetterepådetviantarerviktigeprosesseriøkosystemet?• Kanenutarbeideretningslinjerforhvor-danmanskalvurderedeulikeindikatorenesamletsett–foråkunnevurderedenoverordnetemiljøsta-tusenforBarentshavet–somfølgeavsamletpåvirk-ning?

2.2 Overvåkingsgruppas bidrag til økosystembasert forvaltning


14

3.1.1 GeografiUndersisteistiddekketisenheledetområdetviidagkallerBarentshavet.Isenvarforankretiland-strukturer,menhaddesterkeis-strømmerutfrabre-erpålandsomhargravdutflereavdedyperenneneiBarentshavet.Detteharbl.a.førttilatdedypesteområdeneiBarentshaveterivestderBjørnøyrennagårutoverkantenmotNorskehavet.TopografieniBarentshaveterdermedforskjelligivest,somutgjørdennorskedelenavBarentshavet,ogiøstsomutgjørdenrussiskedelen.IdenvestligedelenutgjørSval-

bardenbarriereforvannmassene,mensviiøstharetstortbassengområdemedgrunnerebankområder.OmrådeneisørøstvedutløpetfraKvitsjøenersærliggrunneogharheltandreøkologiskeforholdennidevestligeområdene.DetteskyldesblantannetatdeterflerestørreelveriRusslandenniNorge,menogsådetforholdatdestorestrømsystemenesetteroppenhovedsirkulasjonsomgårmotklokkeretningen.

DengeografiskedimensjoniBarentshaveteravstorbetydningforproduksjonenogfordelingenavbio-

3. B

eskr

ivel

se a

v ha

vom

råde

t

3.1 Økosystemet

Figur3.1.1DeviktigstetrekkenevedsirkulasjonogdybdeforholdiBarentshavet(FraHavetsressurserogmiljø,Fiskenoghavet,særnummer1–2007)

ØkosystemetiBarentshavetavgrensesivestavNorskehavetogiøstavNovayaSemlja.Detliggerpåkontinentalsokkelenmellom70oNog82oN,franorskekystenisørtilkantenmotPol-havetinordogdekkerhavområdenerundtSvalbardogutenforLofoten.Arealeterca1.6millkm2.Gjennomsnittligdybdeerpåca230mogvariererfrastoregrunnområdermedca100mtildyperennerpåca400m.ØkosystemeterpåvirketavatkaldtvannfraPolhavetmøtervarmtvannfraAtlanterhavetognorskekysten.Områdetderdissevannmassenemøtes,kallespolar-fronten.StrømsystemeneiBarentshaveterstyrtavtopografienpåbunnen,derdyperennerogbankområderdannerløpogbarriererforvannmassene(Figur3.1.1).Hvertsekundstrømmerca2millionertonnvarmtvanninniBarentshavetfrasør.Variasjoneritemperaturogmengde,gjennomåretogfraårtilår,bestemmerstoredeleravvariasjoneneiøkosystemet.NedenforergeografienogøkosystemetiBarentshavetbeskrevetnærmere.

1�Rapport fra overvåkingsgruppen 15

massen.VikandeleBarentshavetinnitresoner1)Områder somalltid er isfrie, 2)Områder somerisdekketomvinterenogisfrieomsommerenog3)Områdersomalltiderisdekket.Iskantenbefinnersegiområde2ogvilflytteseggjennomåretavhen-gigavomisenfrysertilellersmelter.Nåriskantentrekkersegnordoveromvårenogsommerenskjerdetenproduksjonavplanteplanktonidetsmelte-vannsstabiliserte området som gir grunnlag forbeitingfrasjøpattedyr,sjøfuglogviktigefiskeslag.(Figur3.1.1.1og3.1.1.2).DetteiskantsamfunneteravsværtstorbetydningforproduksjoneniBarents-havet,ogsærligfordenhøyarktiskenæringskjedensomblantannetinkludererhvalrossogisbjørn.

3.1.2 HydrografiSideninnstrømmingenavatlantiskvannogkyst-vannisørvestskjerhovedsakeliggjennomåpningenmellomBjørnøyaognorskekysten,blirstrømmenøstoveriBarentshavetsmalogsterk.Lengreøstbrerdissevannmassenesegutoverogavkjølesgradvisinntil de forlaterBarentshavet gjennom åpningermellomstoreogsmåøyeriøstognord.Sentralban-ken,somliggeromtrentmidtiBarentshavet,split-terdeinnstrømmendevannmasseneognoeavdetvarmevannetstrømmernordoveriHopendypet.

KaldeogferskerevannmasserfraPolhavetstrøm-mersøroveriBarentshavetfrainnløpmellomøyene

inord.Dissestrømmeneersvakereenndevarme.Sidensirkulasjonenermotklokkeretningenvildekaldestrømmenegåmotvestoverdenordligebank-områdeneogsåvideresøroverlangsøstkystenavSvalbard.Disse kalde vannmassene strømmer såoverSpitsbergenbankenogBjørnøyaplatåetogopp-overlangsvestkystenavSvalbard.Herfortsetterdeparalleltmeddenvestligegreinenavatlanterhavs-vannetsomdannervestgrensenforBarentshavet.

Skilletmellomdevarmeogdekaldevannmasseneutgjørdetvikallerpolarfronten.Dennesonenerrelativtsmalogveldefinertivest,mensdenbrersegoveretbetydeligstørrearealogharstorvariasjonfraårtilårisentrale,østligeognordligeområder.Derdissevannmassenemøtesdannerdetsegstrømvirv-ler,ogdyperevannmasservirvlesopptiloverflaten.Detteførertilatnæringssaltertransporteresopptiloverflatenogbidrartiløktproduksjon.

3.1.3 BiologiDetmesteavenergisomtasoppavfiskogandredyrsomleveridetteøkosystemeterbiomasseprodusertiBarentshavetfraplanteplanktonideøvrevannla-gene.ItilleggkommerdetbiomasseinniBarents-havetmedhavstrømmene.Nårentrekkerfradenenergiensomhavetsplanter(algene–planteplank-ton)brukerselvtilåvedlikeholdesinegenbiomasse,såerdetca400millionertonnbiomassetilgjengeligiBarentshavetgjennomåret.Dennebiomassenerbasisforallenæringskjedeneiøkosystemet.

NæringskjedeneiBarentshavetbeskrivesoftesomrelativtenkleogkorte,særligdesomomfatternøk-kelarter som lodde, ungsild og polartorsk. Dissearteneharhøybiomasseogblirbeitetavtorsk,hyse,seloghval. Iperioderogområderderdissenøk-kelarteneikkeerdominerendeutviklerdetsegetmerkomplekstnæringsnett.Ca80%avtilgjenge-ligbiomassefinnerveientilorganismersomleverpå,ognedei,bunnenavBarentshavetogsomkallesbunndyr(benthos).Detresterendeblirmatfordyre-planktonogderetterplanktonspisendefisk.Mindreenn1%avtilgjengeligbiomasseblirmatfordearte-nesomutgjørdenstørstedelenavfisketiBarentsha-vet,ogforsjøpattedyrogsjøfugl.

DetfinnesnærtohundrefiskearteriBarentshavet,mensdeteridentifisertrundttretusenarteravvirvel-løsebunndyr.Bunndyreneomsetterenbiomassepåca300millionertonnhvertåroghavbunnenerder-forensværtviktigdelavøkosystemetiBarentshavet.Endringer ibunndyrsamfunnenessammensetningogmengdekanderforpotensieltfådramatiskekon-sekvenserfordenfiskbarebiomassen,ogvårkunn-skapomdissesammenhengeneermangelfull.

IBarentshavethekkerca.8millionerparsjøfugl(17arter),ognårdenikke-hekkendedelenavbestandeninkluderes,representererdetteca.26millionerindi-vider.Avdissehekkerca.3millionerparlangsnor-skekystennordforpolarsirkelen,ogderesterende5millionerpåSvalbard,FranzJosefLand,NovayaZemlyaogdenrussiskefastlandskysten.SjøfugleneiBarentshavetkonsumererårligmerenn1milliontonnavdenmarineproduksjonen,ihovedsakliktfordeltmellomfiskogandresmådyr.

Figur 3.1.1.1 Gjennomsnittlig vintertemperatur iBarentshavetved100mdyp.Observasjonerifebru-ar–apriliperioden1977–1979.Polarfrontenerskarperehvertenkeltår,menblirspreddigjenn-omsnitt.

Figur3.1.1.2GjennomsnittligsommertemperaturiBarentshavetved100mdyp.Observasjoneriaugust–oktoberiperioden1977–1979.Polarfrontenerskarperehvertenkeltår,menblirspreddigjennom-snitt.

16

NoenområderiBarentshavetpekersegutsomsær-ligverdifulleogsårbareimiljø-ogressurssammen-heng.Detteerområdersomutfraennaturfagligvurderingharvesentligbetydningforøkosystemetsstruktur,funksjon,biologiskmangfoldogproduk-sjon.Mulige skade-virkninger kan få langvarigeellerirreversiblekonsekvenser.Storedeleravdetbiologiskemangfoldet, spesielt bunndyrsamfun-nene,erennåikkekartlagt.

DeverdifulleogsårbareområdenesomeromtaltiForvaltningsplanenertrekystområderlangsNorge–Lofoten,Tromsøflaketogkystenvidereøstover,to åpne havområder - iskanten og området ved

polarfronten og kystområdene utenfor Svalbard(Figur3.2.1).

Topografien har stor betydning for fordeling avinnstrømmende vannmaser i sør og vest og myeavproduksjonensomsynkernedtilbunnenidisseområdeneerbegrensettilvissegeografiskeområ-der.Disseområdeneerderforviktige,ogdekanværesårbareformenneskeligepåvirkninger,sam-tidig somdeoftegiropphav til rikefiskerier.Vifinnerdeviktigstefiskefelteneivestogsørderdetvarmevannetstrømmerinnlangsnorskekystenogøstovermotdenrussiskekysten(Figur3.2.2).Detteerivannmassersomerisfrieheleåret,medhøypro-

duksjon.Iperiodererhavetisfritthele året langs storedeler avdenrussiskekysten,ogdetkandaværegytingavtorsklangtmotøst.Ogsåloddeogsildbenytterdissevann-massenetilågilarverogyngelgodeoppvekstvilkår. I disse områdeneerdetrikeforekomsteravbunndyr.Særligviktigerlokaleforekomsteravsvamper,korallerogandrestør-re, fastsittende organismer. SidendenvarmestrømmenogsåharenvestligdelsomstrømmernordoverlangskantenutmotNorskehavetivest,erogsådetteetviktigområ-de formangefiskeslag.Hyse,uerogblåkveitebenytterdetteområ-dettilåyngle,ogungsildogkol-mulebeiterherstoredeleravåret.IsumutgjørproduksjonenidissevarmeområdenedenvesentligstedelenavdentotaleproduksjoneniBarentshavet.Kyst-ogfjordområ-denelangskystenisørbidrarogsåtil økosystemet i Barentshavet,menmyeavproduksjonenidisseområdeneharenlokalsirkulasjonog influererderfor litepåenergi-omsetningeniBarentshavet.

Områdene som er dekket av isi deler av året faller i stor gradsammen med polarfronten, selvomogsåarktiskevannmassererfriforiskortedeleravåret.Nårisensmelter og trekker seg mot nordogøstutoversommeren,skjerdetenhøyproduksjonidennesonen

3.2 Verdifulle og sårbare områder

Figur3.2.1SærligverdifulleogsårbareområderiBarentshavetoghavområdeneutenforLofoten(FraSt.meld.nr.8(2005–2006))


17

ogmangearterbeiteriområdet.Forloddeerdettedetviktigstebeiteområdetgjennomåret,ogdetkanbyggesoppenbetydeligbiomasseiårmedhøypro-duksjon.Ogsåseloghvalbeiteridisseområdeneiperiodermedhøyproduksjon,mensærlighvalvilnokfordetmesteholdesegiellernærdevarmerevannmassene.Storedeleravproduksjonensynkerogsåhertilbunns,torskeyngelbunnslårsegidetteområdetogbeiteristorgradpåbunnlevendeorgan-simer.Overlevelsenforyngelogandremindreorga-nismerkanværehøy,sidenstørrefiskoftetrekkerutavområdetikaldeperiodermedmyeis.

Iområdenemedarktiskvannliggerisenmestepar-tenavåretutenomihøstmånedene.Disseområdeneerpregetavlavereproduksjonsomgjerneerknyttettilisfloraog-fauna.Hervilfiskgyteunderisenogyngelbeiterpåproduksjonenunderisenogiiskanten.Polartorskerenviktigartidetteområdet,menstoreforekomster av frittsvømmendekrepsdyrog sneglfinnesogså,selvommengdeneikkekansammen-lignesmedde andreområdene.Noen sjøpattedyr,somringselogisbjørn,haritilleggspesialisertsegpåislagtefarvann.Slikeområderomfatterogsåkystfar-vannpåSvalbardogrussiskeøyerinordogøst,menslangsVest-Spitsbergenkandetvarmevannetnåheltinntilkystenoginnifjordeneomsommeren.

Barentshavet preges av vårens iskantoppblom-stringavalger.Allikevelerdetslikatdenstørsteproduksjonenavplanteplanktongjennomåretskjeri de vannmasser som aldri er islagt. Biomassensomgenereresidissevannmassenebeitesavdyre-

plankton,fisk,sjøpattedyrogsjøfuglogforflytterseggradvisinnoveriBarentshavetmedhavstrøm-mene.Dermedvilansamlingenavbiomasse,bådeivannmasseneogpåbunnen,istorgradfølgetopo-grafien i Barentshavet og fiskebanker, dyprennerogbankskråningererområdersomgiropphavtilgodesesongmessigefiskerier.Inoenområdererdetsterknedsynkingavbiomassesomgiropphavtiletriktdyrelivpåhavbunnen.Islikeområdervilogsåluftbårenforurensingkunnetransporteresnedmotbunnenoginnidemarinenæringskjedene.

3.2.1 Forvaltning og klimaDeterkjentatforekomsteravfrittsvømmendeogbunnlevendekommersiellefiskeslagvariereroverår. Men også bunnlevende organismer har storevariasjonerisinutbredelseovertid.Dennebiomas-senutgjørenbetydeligdelavnæringsgrunnlagetforkommersiellefiskeslag,ogengodbeskrivelseavutbredelseogmengdeerderforviktig.Endavikti-gereblirengodoversiktovergeografiskutbredelse,produksjonogmengdenårmerkompleksemodelleroverøkologieniBarentshavetskallages.

Sjøpattedyrogsjøfugleriensærstillingiøkosys-temetvedatdeervarmblodige.DekonsumerertotiltregangersåmyebiomassesomdetvifiskeriBarentshavet.Dersomtemperaturenfortsetteråøkevildissedyregruppenekunnefåendredelivsvilkår.Alleandredyrogfisksomfinnesiøkosystemeterkaldblodige,sombetyratdeharsammetemperaturikroppensomivannet.Kaldblodigedyrharhøyereenergiforbruknårtemperaturenøker,ogdesøker

Figur 3.2.2Antall posisjoner franorske og utenlandske fiskefartøy over24metermedenhastighetpåmellom1og5knopi2007.Norskefiskefartøy spores i hele området, mens data fra utenlandske fiske-fartøybarerefererersegtilnorskøkonomisk sone. Data innenforgrunnlinjen (inkludert Vestfjor-den)erikkeinkludert.


18

derforoftetilkaldtvanniperioderderdeterlitematisystemet,foreksempelomvinteren.Vedentemperaturøkning(Fig3.2.1.1)vilderfordenhøst-barebiomassefaktiskkunneavta,dersomikkeenstørredelavproduksjonenblirtilgjengeligsommatfordisseartene.Idetteliggerenstorutfordringmed

hensyntilåforstådegrunnleggendeprinsipperforhvordanøkosystemetfungerer,fordivimåforven-testoreendringeravklimaetifremtidenogviharenforventningomåkunnehøstematfrahavetiallfremtid.

Figur3.2.1.1Gjennomsnittligårligtemperaturfra0til200miKolasnit-tet,stasjon3-7(FraJointPINRO/IMRreportonthestateoftheBarentsseaecosystem2006))


1�

Samletsettervårenordligehavområderliteforuren-set.Langtransportert forurensingkombinertmedspesielleforholdiøkosystemenegjørendelarterhøytinæringskjedenutsattformiljøgifter(isbjørn,polarrev,polarmåkeoghval).Framtidigeutfordrin-ger er klimaendringer, petroleumsvirksomhet ogøktskiptrafikk.Dettekanøkebelastningenpådenordligehavområdeneogrisikoenforakutt foru-rensning.

SelvomdetfinnesfålokaleforurensingskilderidennorskedelenavBarentshavet,erogsådetteområdetpåvirketavogsårbartforlangtransportertforuren-sing,særligluftbårnestoffer.Organiskforurensingløsesdårlig ivannog tas lettoppavorgansimerlavt i næringskjeden.Deretter transporteres stof-fenevidereoppoverinæringskjedenogkanopptreihøyekonsentrasjonerøverstinæringskjeden.Man-gemiljøfarligestoffbindersegtilorganiskeparti-klerogsynkertilbunns.Herkanstoffenetasoppavbunnlevendedyrogbakterier.Noenavstoffenevilogsåkunnefrigjøresfrasedimentenesomfølgeavmenneskeligaktivitet,somtrålingogpetroleums-virksomhet.

St.meld.nr.8(2005-2006)setterambisiøsemålforåmøteutfordringene,f.eks:- Utslipp og tilførsler av forurensende stoffer tilBarentshavetoghavområdeneutenforLofotenskalikke føre tilhelseskadereller skaderpånaturensevnetilproduksjonogselvfornyelse.VirksomhetiBarentshavetoghavområdeneutenforLofotenskalikkebidratilforhøyedenivåeravforurensendestof-fer;-Konsentrasjoneneavhelse-ogmiljøfarligekjemi-kalierogradioaktivestofferimiljøetskalikkeover-skridebakgrunnsnivåetfornaturligforekommendestoffer,ogskalværetilnærmetnullformenneske-

skapteforbindelser.Utslippogtilførsleravhelse-ogmiljøskadelige kjemikalier eller radioaktive stof-ferfravirksomhetiBarentshavetoghavområdeneutenforLofotenskalikkebidratiloverskridelseravdissenivåene;- Operasjonelle utslipp fra virksomhet i områdetskalikkemedføreskadepåmiljøet,ellerbidratiløkningeribakgrunnsnivåavoljeellerandremiljø-farligestofferovertid;-Fiskogannensjømatskalværetryggogopplevessomtryggavforbrukerenideulikemarkedene.

Skalvinådissemålenekrevesdethelhetliginforma-sjonomtilførslerogtilstandimiljøet,somkanseesisammenhengmedrisikopotensialogeffekter.

Det pågår i dag betydelig miljøgiftovervåking iBarentshavet.Aktiviteteneerorganisertiflerepro-grammerogmedmangeaktørersomharulikemål-settinger.Miljøgiftovervåkingenutføresbådelangskystenogiåpenthav.Dettasprøveravforurens-ningidetabiotiskemiljøet(sedimenter,samtluftogvann),ogilevendeorganismer.Detleggesvektpååsikrelangetidsserierforåkunnebedømmeutvik-lingenovertid.

ISt.meld.nr.8(2005-2006)innførteRegjeringenenheltnyforvaltningsmodell.Gjennomøkosystemba-sertforvaltningskalenbegrenseskadevirkningeneavmenneskeligaktivitet.Enøkosystembasertfor-valtningavBarentshavetforutsetteratmanløpendevurdererhvordanøkosystemetstilstandendrersegiforholdtildemålenesomeretablertforforvalt-ningen.Ethelhetligsystemformiljøgiftovervåkinginordområdeneerunderutvikling.Overvåkings-gruppensoppgaveidennesammenhengenerblantannetåpekepåmanglerogforbedringspunkter.

3.3 Forurensing


20

Detreindikatorenesompresenteresforhavklimasøker å gi et bilde av situasjonen for det fysiskeproduksjonsmiljøet i Barentshavet. Tilgjengeligåpentvannarealgjennomvekstsesongen,tempera-turidissevannmasseneognettoinnstrømmingavnæringsriktvannfraAtlanterhavetersentraleindi-katorerienslikbeskrivelse.Indikatorenemåsespå

4. S

tatu

s for

indi

kato

rer

Idettekapitletvildeindikatorenesomerlistetiforvaltningsplanenbligjennomgått.Noenfåindikatorererendaikkeklareforrapportering.Deflesteindikatoreneernåveletablertogfungererbra.Deterimidlertidetstortpotensialforvidereutvikling,ogflereavindikatorenesompresenteresvilbæreklartpregavdette.Klassifiseringavindikatorenesomtilstandsindikatorerogindikatorerformenneskeligpåvirk-ning.erihenholdtilkriteriersomerbeskrevetiIndikatorrapporten.Ibeskrivelsenavindika-toreneerdetogsågittenpunktlistesomrelatererindikatorentildatakilder,referanseverdierogtiltaksgrenser.

Deterogsågittenkortreferansetilhvordandenenkelteindikatorberørerdeverdifulleogsår-bareområdene(VSO)iBarentshavetoghavområdeneutenforLofoten.Disseområdeneergittiforvaltningsplanenskapittel3.2omsærligverdifulleogsårbareområderogomhandlerhav-områdeneutenforLofotentilTromsøflaket,inkluderteggakanten(Lofoten),Tromsøflaket,kystnæreområderforøvrig–fraTromsøflakettilgrensenmotRussland(Kystnært),Iskanten,PolarfrontenogkystnærehavområderrundtSvalbardinkludertBjørnøya(Svalbard).

somindirekteindikatorerforegenskaperidetfysis-kemiljøet.Ytterligerekommentarerblirgittunderevalueringlengrebakirapporten.

4.1.1. Isutbredelse i BarentshavetUtførende -NorskPolarinstitutt,Havforsknings-instituttetogMeteorologiskinstitutt

4.1 Havklima

Figur4.1.1.1.Størsteogminsteisutbredelseforapril(A,B)ogaugust(C,D)gittsommiddelverdieriperioden1979-2007;arealmedisdekke>30%.Størsteutbredelseiaprilbleregistrerti1979,minstei2006ogstørsteutbredelseiaugustbleregistrerti1982,minstei2004.Grenseforområdetderberegningeneerutførtervistmedgullinje.

21Rapport fra overvåkingsgruppen 21

Figur 4.1.1.2. Trender i isutbredelse for aprilmåned.Tynnkurveviserårligemiddelverdier,tykkviserløpende3-årsmiddel,ogrettlinjevisertren-denforperioden1979-2007.

Ansvarligfordenneutgaven-SebastianGerland,SteinTronstad,OlgaPavlovaogRandiIngvaldsenDatagrunnlag-NSIDC,http://nsidc.org/data/nsidc-0051.html.ogiskartfraDenNasjonaleIskarttjenes-tenvedMeteorologiskinstituttHvaslagsindikator-TilstandsindikatorReferanseverdi-Midlereverdier1979-2007Tiltaksgrense-IngenVSOrelevans-Iskanten–Polarfronten-Svalbard

Foretnærmereangittområde(Figur4.1.1.1)ermid-lere isutbredelse beregnet for månedene april ogaugustiperioden1979-2007.Isutbredelsenermåltsomarealermediskonsentrasjonover30%.Tidsse-rienerbasertpåpassivemikrobølgedatafrasatel-litter med instrumentene SMMR (Nimbus-7) ogSSM/I(DMSP),medenromligoppløsningpå25km.

Forapril, somoftestermånedenmedstørst isut-bredelseiBarentshavet,visertidsserienennegativtrendiperioden1979-2006.Mendeterogsåbetyde-ligvariasjoniisutbredelseiaprilmellomår(Figur4.1.1.2.).Størsteogminsteutbredelseavisiaprilogaugustervistifigur4.1.1.1.

For august måned, som med overgangen til sep-tember oftest har sesongminimum, viser tidsse-rienogsåennegativtrendforheleperioden(Figur4.1.1.3).Nedgangenfra1979til2007eromtrent23%pertiårforarealenemedover30%iskonsentrasjon.Motsluttenavperiodenharvihatt4år–2001,2004,2006og2007–daheledetangittearealetharværtutentettdrivis.

September2007harværtennyminimumsrekordforhavisiArktis(sidendagligesatelittmålingerfore-ligger,1979),medbetydeligmindreisennveddenforrigerekordeni2005.Detområdesomvarster-kestpåvirketvarNordpolbassengetmellomAlaskaogØst-Sibir,deretstortområdebleisfritt.OgsåidetsentraleBarentshavetvar2007etårmedliteispåsommeren2007,mensdetsamtidigvarrelativtmyehavisnordogvestforSvalbardogiFramstre-det.Somenfølgeavliteisi2007,kommerdettilåblienøktandelavførsteårsisiforholdtilflerårsisipolbassengetfremover.

Figur 4.1.1.3. Trender i isutbredelse for augustmåned.Tynnkurveviserårligemiddelverdier,tykkviserløpende3-årsmiddel,ogrettlinjevisertren-denforperioden1979-2007.

Iforbindelsemeddetminimaleisdekketsomharvært observert i Barentshavet de siste årene, hardet også vært endringer i geografisk område ogtidspunktforsmeltingenomvåren.Detteharstorbetydningforprimærproduksjonensidensmeltin-genskaperetstabiltoverflatelagsomerenforut-

Figur4.1.1.4.Nordligposisjonpåiskantenidetvestlige(området25-30oØ)ogsentrale(området40-45oØ)Barentshavetgjennomåret.Detynnegrønnelinjeneviserenkeltårene1995-2005ogdentykkegrønnelinjenermiddeletavdisse.Denrødelinjenviserisgrenseni2006ogdenblåi2007.

22

setningforvåroppblomstringnæriskanten.I2006varforholdeneheltspesielleogisgrensentrakksegnordovermyetidligerepåvårenennvanlig(Figur4.1.1.4).Iløpetavaprilflyttetisgrensenseg300-400kmnordoverpågrunnavvind.Nårsmeltingenstar-tetimidtenavmaivarforflytningennordoveridevestligedelerlikesterksomdenvanligviserijuni-juli.Idensentraledelenvarisgrensenimai2006på80oN,hvilketvilsiatområdetvarisfrittførvårs-meltingenkunnestarte.Dettevilkunneføretilenendretprimærproduksjoniområdet.I2007hardensesongmessigevariasjonenværtmersomnormaltselvomisgrensenharligget150-200kmlengernordennvanlig.Smeltingenbegynteimai,menidesen-traledeleravBarentshavetvardensvakereennvan-ligfremtilmidtenavjuni.Densterkestesmeltingenbådeivestligeogsentraledelerforegikkijuni,2-4ukertidligereenngjennomsnittet.

4.1.2 Temperatur, saltholdighet og næringssalter i faste snittUtførende-HavforskningsinstituttetAnsvarligfordenneutgaven-RandiIngvaldsenogFranciscoReyDatagrunnlag - Måleserier vedlikeholdt av Hav-forskningsinstituttet. Temperatur og saltholdig-hetsdata eldre enn 2 år er tilgjengelig hos ICES(www.ices.dk).ForandredatatakontaktmedHav-forskningsinstituttetHvaslagsindikator-TilstandsindikatorReferanseverdi-MiddeloverhelemåleperiodenTiltaksgrense-Ingen

VSOrelevans-Kystnært–Iskanten–Polarfronten-Svalbard

SjøtemperatureneiBarentshaveterpåsittkaldesteimarsogsittvarmesteiaugust,ogdatafradissemånedenebrukesderforsomindekspåvinterogsommertemperaturer. Snittene som er valgt erBjørnøya–FugløyaogVardønord,somervistpåfigur3.1.1.DissesnittenedekkerhavstrømmeneinniBarentshavet.

2007varetsværtvarmtåriBarentshavet,ogvin-teren2007haddetemperatureroppmot1.5oCoverlangtidsmiddelet(Figur4.1.2.1).Detteerdethøy-estesomerobservertsidentidsserienstartet.Var-dø-Nordsnittethaddeimidlertidenlitennedgangiforholdtilvinteren2006,ogsommertemperatureneibeggesnittenevisteogsåennedgangiforholdtilforrigeår.

Generelt viser vintertemperaturene i Barentsha-vetenøkendetrendfra1977til2007,ogalledetresisteåreneharværtvarmereennobserverttidligere(Figur4.1.2.1).Deterimidlertidviktigåpåpekeatdennetidsserienstartetpåetkaldttidspunktidennaturligeklimasyklusen.

Dennoelengertidsserienmedsommertemperaturfradenvarmestemåneden(august),viseratdetvarenvarmperiodeiBarentshavetogsåpå1950-tallet,menikkefulltsåvarmsomdennåværende.Peri-oden2001-2006varforøvrigdenvarmeste5-års-


Figur4.1.2.1.TemperaturogsaltholdighetiAtlanterhavsvannetomvinteren(imars)forperioden1977-2007ogomsommeren(iaugust)forperioden1953-2007.RødelinjervisersnittetFugløya-BjørnøyaogblålinjerersnittetVardø-Nord.Dehorisontalelinjeneersesongmiddeletforhelemåleperioden.

23

perioden siden begynnelsen av forrige århundre.Næringssaltene,spesieltnitratogsilikat,eressen-sielleforvekstenavdevanligsteplanteplanktonar-tene iBarentshavet.Deres fordeling omvinterengirenpekepinnpåmengdensomertilgjengeligførvekstsesongen starter om våren. Fordelingen omsommerengiritilleggenindikasjonomhvorvel-lykketplanteplanktonetsvekstharvært.

Figur 4.1.2.2. viser gjennomsnittskonsentrasjoneravnitratogsilikatomvinterenitredybdelagiAtlan-terhavsvannetiFugløya-BjørnøyaogVardø-Nordsnittenehvertåriperioden1995-2007.DetersmåforskjellerinæringssaltkonsentrasjoneneiFugløya-Bjørnøyasnittetidetrelagene,noesomtyderpåengodvertikalblandingavvannmasseneomvinteren.Detrelagenesomervalgtformålingenerepresen-tererdetproduktiveøverstelagethvorvåroppblom-stringenfinnersted,etmidt-laghvorakkumuleringogsinkingavplanteplanktonomsommerenbidrartiletvistkonsumavnæringssalter,ogetdyplagderbioproduksjonerminimal.

Nitratvisermellomårligevariasjonerrundtengjen-nomsnittverdipå11.1μmol/lideøverste50mforheleperioden.Tilsvarendeverdiforlaget50-200mer11.2μmol/l.Silikatviserogsåliknendevariasjo-nerrundtengjennomsnittverdipå4.7μmol/l,men

denklarnedgående”trend”fra5.1μmol/li1995til4.1μmol/li2005observertiforrigerapportseruttilåhastoppet.Silikatkonsentrasjonerøktetil4.5μmol/li2006og4.6μmol/li2007.

TilsvarendeforholdsomiFugløya-Bjørnøyasnit-tetfinnermaniVardø-Nordsnittet,menmednoelaverekonsentrasjoneravnitratoghøyerekonsen-trasjoneravsilikat(Figur4.1.2.2).

Om sommeren er det, pga. biologisk forbruk avnæringssalteneideøverstelagene,størreforskjellmellomlagenesamtstørreårligevariasjonerennomvinteren(Figur4.1.2.3.).Spesieltilaget0-20metererdetstorårligevariasjonbådeinitratogsilikatmedhøyeverdieri1995,2000,2004,2006og2007.Dettetyderpåatidisseårenevarplanteplanktonetsvekstmindre.Laget20-50mviserogsåennedganginæringssalteneiforholdtilvinterenmenimindregradennlaget0-20m.Ilaget50-200metervargjen-nomsnittetlitthøyereennomvinteren,11.3μmol/lfornitratog4.8μmol/lforsilikat,samtidigsomdemellomårligevariasjonenevarnoestørre.

Dennedgående”trend”forsilikatidetdypestelagetiperioden1995-2005varogsåtydeligsomrene2006og2007.ForholdeneiVardø-Nordsnittetomsom-meren var stor sett de samme somvedFugløya-


Figur4.1.2.2.NæringssalteritredybdelagiAtlanterhavsvannetisnitteneFugløya-Bjørnøya(venstre)ogVardø-Nord(høyre)omvinteren(mars).

0

2

4

6

8

10

12

14

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007

Nitra

t og S

ilika

t (�m

ol/

l)

Fugløya - Bjørnøya atlantisk vann - vinter

Nitrat 0-20 m

Nitrat 20-50 m

Nitrat 50-200 m

Silikat 0-20 m

Silikat 20.50 m

Silikat 50-200 m

0

2

4

6

8

10

12

14

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007

Nitra

t og S

ilika

t (m

mol/

l)

Vardø-Nord atlantisk vann - vinter

Nitrat 0-20 m

Nitrat 20-50 m

Nitrat 50-200

Silikat 0-20 m

Silikat 20-50 m

Silikat 50-200 m

Figur4.1.2.3.NæringssalteritredybdelagiAtlanterhavsvannetisnitteneFugløya-Bjørnøya(venstre)ogVardø-Nord(høyre)omsommeren(august).

0

2

4

6

8

10

12

14

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007

Nitra

t og s

ilika

t (�

mol/

l)

Fugløya - Bjørnøya atlantisk vann - sommer

Nitrat 0-20 mNitrat 20-50 mNitrat 50-200 mSilikat 0-20 mSilikat 20-50 mSilikat 50-200 m

0

2

4

6

8

10

12

14

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007

Nitra

t og s

ilika

t (m

mol/

l)

Vardø-Nord atlantisk vann - sommer

Nitrat 0-20 mNitrat 20-50 mNitrat 50-200Silikat 0-20 mSilikat 20-50 mSilikat 50-200

24

Bjørnøya snittet, men konsentrasjonene av bådenitratogsilikatvarnoelavere.

Deterennåikkeklarthvasomerårsakentildenned-gående”trend”isilikat,menmankanikkesebortfraatdetkanhaenforbindelsemeddenoppgående”trend”observertbådeitemperaturogsaltholdig-hetisammeperiode.Enmerdetaljertstudieavfor-holdene,isærvariasjoneridypettilblandingslagetiAtlanterhavsvannetidetnordligeNorskehavetomvinteren,kanmuligensavsløreårsaken.Nærings-salteneblir regenerert i blandingslaget omvinte-ren.Idetdypereblandingslagetomvinterenblirmerorganiskmaterialeutsattforreminelariseringogdermedblirstørremengdernæringssalterdispo-nibleforproduksjonetterfølgendevår.Mensilikatregenereressaktereennbådenitratogfosfatsam-tidigsomdetoftefjernesfradetøverstelagetomsommerenviasynkendediatomeer.Dissetofaktakandelvisforklareatdetvedetgrunnereblandings-lagomvinterenblirregenerertrelativtmindresili-katiforholdtilnitratogfosfat.

Nitratogfosfatblirbruktavsamtligeplanteplank-ton-arter mens silikat blir brukt hovedsakelig av

0

2

4

6

8

10

12

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007

Nitra

t og S

ilika

t (�m

ol/

l)

Fugløya - Bjørnøya kystvann - vinter


0

2

4

6

8

10

12

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007

Nitra

t og S

ilika

t (m

mol/

l)

Vardø-Nord kystvann - vinter

Nitrat 0-20 mNitrat 20-50Nitrat 50-200 mSilikat 0-20 mSilikat 20-50 mSilikat 50-200 m

0

2

4

6

8

10

12

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007

Nitra

t og S

ilika

t (�m

ol/

l)

Fugløya - Bjørnøya kystvann - sommer


0

2

4

6

8

10

12

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007

Nitra

t og S

ilika

t (m

mol/

l)

Vardø-Nord kystvann - sommer

Nitrat 0-20

Nitrat 20-50 m

Nitrat 50-200 m

Silikat 0-20 m

Silikat 20-50 m

Silikat 50-200 m

Figur4.1.2.4.NæringssalteritredybdelagiKystvannetisnitteneFugløya-Bjørnøya(venstre)ogVardø-Nord(høyre)omvinteren(mars).

Figur 4.1.2.5.NæringssalteritredybdelagiKystvannetisnitteneFugløya-Bjørnøya(venstre)ogVardø-Nord(høyre)omsommeren(august).

diatomeene.Tidligomvårenblirenbetydelig,menvariabeldelavnitratogfosfatbruktavsmåflagella-tersomikkebrukersilikat.Dettegjøratmengdenavnæringssaltenedisponibelttildiatomeenesvåropp-blomstringblirmindre,samtidigsomdiatomeenesomregelikkekanvokseoptimaltvedsilikatkon-sentrasjonerlavereenn1-2μmoll-1.Ettervåropp-blomstringenavdiatomeene,blirdetsomerigjenav næringssaltene brukt opp igjen av flagellater.Sidendiatomeeneerhovedfødeforenstordelavdyreplanktonet, erplanteplanktonets sammenset-ningtidligomvårenavstorbetydningforhvormyeavproduksjonensomblirdirekteoverførttilhøyeretrofiskenivåer.

Idet sørligeBarentshavetfinnerman ihovedsakvannmasser som stammer fra den norske kyst-strømmen,karakterisertmedhøyeretemperaturerog lavere saltholdighet enn Atlanterhavsvannet.Næringssaltforholdene i disse vannmassene kanseesiFigurene4.1.2.4og4.1.2.5..

Om vinteren er konsentrasjonene i lagene 0-20mog20-50mganskelikeibeggesnitteneBjørn-øya–FugløyaogVardønord,noesomreflekterer


2�

gjennomblandingennedtil50mdyp.Idetdypestelagerkonsentrasjonenenoehøyeregjennomheleåret,noesomtyderpåatdissevannmasseneikkeerutsattfornoenbetydeligblandingmedvannmasse-neovenfor.Hovedårsakenerdetpermanenteskillemellomkystvannetpåtoppenogvannmassermedopprinnelse i Atlanterhavsvannet i bunnen. OmsommerenblirnæringssalteneidetøverstelagetikystvannetbruktistørreomfangenniAtlanterhav-svannet.Mendeterogsåenstorforskjellmellomsnittene.Påbeggesnittfinnerdetstørsteforbrukavnæringssalterstedideøverste20meter.MenspåFugløya-Bjørnøyasnitteterdetetubetydeligfor-brukavsilikatilaget20-50meterimotsetningtilVardø-Nordsnittet.Detteviserhvorstorbetydningdetøverstelagikystvannetharfordiatomeenesvår-oppblomstringenvedFugløya-Bjørnøyasnittet.

Temperaturenivannetharøktklartdesiste10åreneogdetteskyldesistorgradatvannetsomkommerfraNorskehavetharhøyeretemperatur.Ensvaknedad-gåendetrendimengdenæringssalteromvinteren,medenpåfølgendeøkningidetosisteår,kantydepåenforbedringavpotensialetforprimærproduksjondesistetoårene.Sommersituasjonenervanskelige-reåtolkefordivariasjonenfraårtilårerstor,mendensvakeøkningideøvrelagiatlantiskvannidetosisteår,sammenmedensvaknedadgåendetrendidyperelagkantydepåenlavereproduksjonsombeitesnedibetydeliggrad.IKyststrømmenharengjennomgåendesvak,nedgåendetrendinærings-saltkonsentrasjoneromsommeren,noesomtyderpåennoestørreproduksjoniperioden.Bådeiatlan-terhavsvannogkystvannviserVardø-Nordsnittetlavere næringssalt-konsentrasjoner enn Fugløya-Bjørnøyasnittet.Dettetyderpåenhøyereproduk-sjonpåVardø-Nordsnittet.

4.1.3 Transport av atlantisk vann inn i Barents-havetUtførende-HavforskningsinstituttetAnsvarligfordenneutgaven-RandiIngvaldsenDatagrunnlag -Målerseriervedlikeholdt avHav-forskningsinstituttet.Forandredata,takontaktmedHavforskningsinstituttet.

Hvaslagsindikator-TilstandsindikatorReferanseverdi-MiddelovermåleperiodenTiltaksgrense-IngenVSOrelevans-Tromsøflaket–Kystnært–Iskanten–Polarfronten-Svalbard

Transportenavatlanterhavsvann,oghvordandenvariereritid,ersværtviktigforforståelseavend-ringeriklimaetogfortransportavegg,larver,ogdyreplankton inn iBarentshavet. Det er en klarsammenhengmellominnstrømningenogårsgjen-nomsnittavmengdedyreplanktoniFugløya-Bjørn-øyasnittet.Innstrømningenviserstorvariasjonomvinteren(Figur4.1.3.1).Sommeren2005skiltesegutmedsværthøytransportinn,ogdenetterfølgendevinteren(2006)haddedenhøyesteinnstrømningenobservert.TransporteninniBarentshavetdenvin-terenvarnesten4gangerhøyereenndenlavestevin-terverdiensomvari2001.Frasluttenav1997fremmotsommeren2006øktedenårligeinnstrømnin-gentilBarentshavetmednesten50%.Ettersomme-ren2006harimidlertidinnstrømningenværtlavereellernærmiddeletogvinteren2007vardetensterknedgangiforholdtilåretfør.Datafrasommeren2007erforeløpigikkeklare,menserienetyderpåatinnstrømningendennesommerenharværtlavereennmiddelet.Årsakentildeobservertevariasjone-neerknyttettilvariasjonerivindforholdenevestiBarentshavet.

Tidsserienavtransportstartetiaugust1997,sådeterikkemuligåsinoeomhvordandensiste10-årspe-riodenharværtsammenlignetmedtidligere.

TransportavatlantiskvanninniBarentshavetharstorbetydningfortransportavegg,larver,ogdyre-planktoninniBarentshavet.Transportenvariereriperioderpå3–4år,ogdeteringentrendiinnstrøm-ningenforperioden1997-2007.

Figur 4.1.3.1.TransportavatlantiskvanninniBarentshavetomvinteren(desember-mars)ogsommeren(juni-august).TransporteneroppgittiantallSverdrup(Sv).1Sverdrup(=1millionm3/sekund)tilsvarertransportenavvannialleverdenselvertilsammen.Fullstendigbeskrivelseavhvordanindikatorenerbereg-net kan finnes i Ingvaldsen et al. (2004). Kan du ta inn en kort beskrivelse i teksten?


26

4.2 Iskanten


Indikatoren som presenteres i dette kapitlet erkoblettilbeskrivelsenavproduksjonensomskjeretterhvertsomisensmelterogtrekkersegnordoveromsommeren.Detskapesdaspesielleforholdsomgirhøyplanteplanktonproduksjon.Primærproduk-sjonenerintens,menblantannetfordivannetersåkaldterdetbegrensetmeddyreplanktontilstedeforåbeitepåplanteplanktonet.Myeavplanteplankto-netsynkerderfortilbunnsogkannyttiggjøresavbunndyrsamfunnene. Indikatoren kan kobles tilbiomasseavdyreplanktonoglodde.

4.2.1 Planteplankton: Biomasse og produksjon ved iskanten.

Utførende-ARCTOSnettverkAnsvarligfordenneutgaven-PaulWassmannogMaritReigstadDatagrunnlag-DatafraNFRprosjekteneArktiskLysogVarmeogCABANERAHvaslagsindikator-TilstandsindikatorReferanseverdi-Middeloverdesiste10årTiltaksgrense-IngenVSOrelevans-Iskanten–Polarfronten-Svalbard

Klorofyllerlettåmåle,entenmedsonderinsituellerekstrahert frafiltrertepartikler. DetfinnessværtmangeklorofyllmålingeroverheleBarents-havet.Disseeråfinneideulikeinstitusjoner(f.eks.HI,NP,NFHetc.),menerikkesammenfattetiendatabase.Alledataertroligtilgjengelige.Itilleggtilobservasjonerfinnesdetrimeliggodesimulerin-gergjennomSINTEFsinSINMODmodellogiFig.4.2.1.1visesdetenoversiktoverdenromligeforde-lingavintegrertklorofyll,fordeltovertoulikeårog

årstider.Deteropplagtensværtvariabelindikatornårdetgjeldertid(tidspunktforblomstring,årstid,ogår)ogrom.

Våroppblomstringen ved iskanten er lett synligimainårsmeltende is, lysogvinterakkumulertenæringssaltergirgodemuligheterforplanteplank-tonvekstsomersterknokforutstraktbeitingfradyreplanktonogøktutsynkingavplanteplankton-cellerogfekalier.Planteplanktonvekstenerstørreenntapetgjennombeitingogutsynkning.Beite-pressetavdyreplanktonpåvåroppblomstringenersterktvariabelpga.varierendeovervintring,bei-tingpåzooplanktonogadveksjonfraNorskehavet.Klorofyllkonsentrasjonenkanderforvarieresterktoggirikkenødvendigvisenindikasjonpåplante-planktonproduktivitet.Klorofylladatagrunnlagetmåderfordiskuteresilysavbetydeligvariabilitet.Mankanogså fort feiltolkeklorofyll adatamedhensyntilproduktivitet.Foråkunneværeenindi-kator for produktivitet måtte klorofyllkonsentra-sjonkorrigeresforbeitingogutsynking,mendetteerknaptmulig.

Mengdenklorofyllvediskantenunderisenssmel-tingkangienindikasjonavtilgjengeligbiomasseforbeitendedyreplankton,fisk,hvalogbunndyridenne delen av Barentshavet. Akkumulering avbiomasseoppoverinæringskjedenerviktigforhvormyesomkanhøstesavkommersiellearter,menåmåleklorofyllaleneerikketilstrekkelig.Primær-produksjonogsærligdensåkaltenyeproduksjon(basert på opptak av vinterakkumulert nitrogen)danneretbedrevurderingsgrunnlag.

27

Figur4.2.1.1.Variabilitetavintegrertklorofyll(mgm-2)iapril,mai,juni,augustogseptemberfor1998(kaldtår,venstre)og1999(varmtår,høyre).Skalatilhøyre.

70

71

72

73

74

25

50

Apr 15

70

71

72

73

74

150100

Mai 21

70

71

72

73

74

50

Jun 30

70

71

72

73

74Aug 1

30 40 50 70

71

72

73

74Sep 2

Bred

degr

ad

Lengdegrad Lengdegrad

50

100

150

200

250

0

mg m-2

70

71

72

73

74

25

25

Apr 13

70

71

72

73

74

100

100

Mai 18

70

71

72

73

74

100

100

Jun 29

70

71

72

73

74

25

Aug 3

30 40 50 70

71

72

73

74

50

50

Aug 31

70

71

72

73

74

25

50

Apr 15

70

71

72

73

74

150100

Mai 21

70

71

72

73

74

50

Jun 30

70

71

72

73

74Aug 1

30 40 50 70

71

72

73

74Sep 2

Bred

degr

ad

Lengdegrad Lengdegrad

50

100

150

200

250

0

mg m-2

70

71

72

73

74

25

25

Apr 13

70

71

72

73

74

100

100

Mai 18

70

71

72

73

74

100

100

Jun 29

70

71

72

73

74

25

Aug 3

30 40 50 70

71

72

73

74

50

50

Aug 31


28

Indikatorenklorofyllasompresentersherharsomformålåbelyseplanteplanktonsomeressensieltforproduktivitetenihavet,somfødeforhøyeretrofiskeorganismerogsomnæringsgrunnlagfordyrpåbun-nen.Planteplanktoneterhovedprimærprodusenteneihavet.Deerfrittsvevendemikroskopiskealgersomvedhjelpavpigmentetklorofyllkanfangeoppsol-energienogviafotosyntesenomdanneuorganiskeforbindelser(CO2,næringssalter.osv)tilorganiskeforbindelsersomernæringsgrunnlagetforalledyrihavet,frabakteriertilhval.Lavekonsentrasjonererdeunder0.5mgl-1,ogmaksimalekonsentrasjoneroppmot20gl-1harblittmåltvediskanten.Detfin-nesikketiltaksgrenserforklorofyll.

Mengdenklorofyllsombefinnersegivannmasse-neerdermedenbrukbarindeksforplanteplanktonbiomasse.Klorofyllakonsentrasjonerkan,undervisse forutsetninger, også tolkes som en indika-torforproduktivitetogprimærproduksjon,vedatplanteplanktonetsbiomasseerenfunksjonavkon-

sentrasjonen av pigmentet klorofyll a. Men fordiplanteplanktonetblirbeitetnedavdyreplanktonet,viserklorofyllkonsentrasjonenelangtstørrevaria-sjoner.Planteplankton,foreksempelmåltsomklo-rofylla,kandirekterelaterestilproduksjontidligi vekstsesongennårvekstennormalt er betydeligstørreennbeitetapet. Dettekreverinnsiktihvorstorbeitingenfradyreplanktoner.Iflereområderi Barentshavet og særlig langs sokkelskråningenfinnesdetstoremengdermedovervintrendehoppe-krepssomutøveretbetydeligbeitepresspåplante-plankton.Pressetkanværesåstoratplanteplanktonaldrifinnesistørremengder,tiltrossforstorpri-mærproduksjon(seRatkovaetal.1999;Slagstadetal.1999;Wassmannetal.1999).OgsåiBarentsha-veterbeitepressetstort(Wassmannetal.2006)ogklorofyllaerderforofteikkeentydeligindikatorforproduktivitet.Medstorbeitepresskanmangelpåklorofyllaføretilbetydeligfeiltolkingavpro-duktivitetsregimet.

4.3 Planteplankton

Figur4.3.1.1.KlorofyllaitredybdelagiatlanterhavsvannetisnitteneFugløya-Bjørnøya(venstre)ogVar-dø-Nord(høyre)omsommeren(august).

Figur4.3.1.2.KlorofyllaitredybdelagikystvannetisnitteneFugløya-Bjørnøya(venstre)ogVardø-Nord(høyre)omsommeren(august).


2�

Figur 4.3.1.3. Årlig primærproduksjon i Barentshavet for fire utvalgte år (g C m-2 år-1). Isgrenser angitt for aprilogseptember.


30

4.3.1 Plankton uttrykt som mengde klorofyll a og produksjon

Utførende-HavforskningsinstituttetogARCTOSAnsvarligfordenneutgaven-FranciscoRey,PaulWassmannogMaritReigstadDatagrunnlag-KlorofyllobservasjonerblirforetattvedHavforskningsinstituttetsdekningavdefastesnittFugløya-Bjørnøya(6gangeriåret)ogVardø-Nord(4gangeriåret).KvalitetskontrollertedatabliroversendtNorskMarintDatasenter.Primærproduk-sjonersimulertavSINMODfysisk-biologiskkoplet3Dmodell,evaluertmedobservasjoner(Wassmannetal.2006)Hvaslagsindikator-TilstandsindikatorReferanseverdi-Middeloversiste10årTiltaksgrense-IngenVSOrelevans-Lofoten–Tromsøflaket–Kystnært–Iskanten–Polarfronten-Svalbard

Om vinteren er planteplanktonets biomasse iBarentshavet ekstremt lav med klorofyllverdiersomregelunder0,05mgm-3.Omsommerenøkerkonsentrasjonenekraftig.IAtlanterhavsvannetvedFugløya-Bjørnøya-snittet(Figur4.3.1.1)varkloro-fyllkonsentrasjonene i de to øverste dybdelageneganskelikefra1995til1999.Fraogmed2000ogtil2005bledetenforandringimønsteretdakonsentra-sjonenei0-20meterøktekraftig,mensdeti20-50meterbleobservertennedgang.Dettemønsteretbleforandreti2006og2007vedatklorofyllkonsentra-sjonenegikknedigjentilfør2000nivået.VedVar-dø-N-snittetvarforholdeneganskeannerledesennvedFugløya-Bjørnøya snittet. I det øverste lagetvisteklorofyllbaresmåmellomårligevariasjoner,medunntakav2005hvordetbleobservertennes-tentredoblingavkonsentrasjonen.I2006og2007gikkkonsentrasjonenetilbake.I20-50meterbledetobservertennedgående”trend”iklorofyllkonsen-trasjoneniperioden1995-2005foråøkeigjeni2006og2007.

IkystvannetvedFugløya-Bjørnøyasnittet(Figur4.3.1.2)vardemellomårligevariasjoneneiklorofyllganskelikidetoøverstelagenemedhøyereverdieri0-20mlag.Dehøyestekonsentrasjonenebleobser-verti2006.VedVardø-Nordsnittetbledetobservertstoremellomårligevariasjonenei0-20mlagetmedensvakøkende”trend”.Idetoandrelagvarvaria-sjonenelangtmindreogutennoen”trend”.

Feltmålingavprimærproduksjonersværtarbeids-og ressurskrevende, og gir punktmålinger medlavromligogtidsmessigoppløsning.Dersommanønskeråfåenindikatorforproduktivitetietdelom-råde,ensesongelleretåranbefalesderfornumeriskmodellering,somf.eks.SINMODmodellen.Derkanmanfinneindikatorenefortidligereår,menikkeinåtid.Fig.4.3.1.3viservariabilitetiprimærpro-duksjoniløpetavvarme(topp)ogkalde(bunn)år.Videreviserlinjeneforisbetydningenavis-sonen.Primærproduksjonen i is-sonen integrert over etårerikkehøysammenlignetmeddenåpnedelavBarentshavet,ogminkendenordover.Derimotharis-sonenoftehøyeklorofyllakonsentrasjoner(Fig.4.2.1.1)ogdettetolkesoftefeilaktigsometutrykkforhøyproduktivitet.

Fig.4.3.1.4viserdenmodellertegjennomsnittligeprimærproduksjoniperioden1995til2006ogdetermuligåberegneregionensbetydeligemellomårs-variabilitet. DersomproduktivitetvelgessomenindikatoriBarentshaveternumeriskmodelleringenesterealistisketilnærming.

DeterbetydeligeforskjelleriprodusertbiomassefraplanteplanktoniBarentshavetoveråretikaldeogvarmeårogdetteskyldesførstogfremstvaria-sjonenidetisfriearealetomvinteren,dvsarealetavvarmt,innstrømmendeatlanterhavsvann.Produk-sjonenavplanteplanktonipolarfrontenerbegrensettilenrelativkortsesong,menførertilstorekonsen-trasjoneravbeitendefiskogkrepsdyridisseområ-dene

Figur4.3.1.4.Gjennomsnittligårligprimærproduksjon1995¬2006(gCm-2år-1).


31

4.4 Dyreplankton

Dyreplankton er næringsgrunnlag for en rekkeplanktonspisende fisk, fiskelarver og -yngel, ogHavforskningsinstituttet har hatt regelmessigovervåking avmengdeog artssammensetning avdyreplankton i Barentshavet siden 1986. Denneovervåkingenerviktigforåforståøkosystemetogsvingningeneifiskebestandene,ogkanbidratilfor-ståelsenavvekslingeribestandeneavsjøpattedyr,sjøfuglogbunndyrsamfunniBarentshavet.

Endringeriklimavilpåvirkeproduksjonsforholde-neforalleleddinæringskjeden,menkanskjesær-ligforplanktonogfisk.Sørligearterkanfåenmernordligutbredelseennfør,såovervåkingavarts-sammensetningeniplanktonetkangitidligvarselomendringeriøkosystemet.Overvåkingenforegåridaghovedsakeligunderdetstoreøkosystemtoktetiaugustogseptember.4–6gangeriåretovervåkesogsåetsnittmellomFugløyaogBjørnøya,somdek-kerBarentshavetsvestligeåpning,ogVardø–Nord-snittetidensentraledelenavhavområdet.

4.4.1 DyreplanktonbiomasseUtførende-HavforskningsinstituttetAnsvarligfordenneutgaven-TorKnutsenogPad-miniDalpadadoDatagrunnlag - Måleserier vedlikeholdt av Hav-forskningsinstituttetogPINROHvaslagsindikator-Tilstandsindikator/Områdein-dikatorReferanseverdi-Midlerefordelingoversiste10årTiltaksgrense-IngenVSOrelevans-Lofoten–Tromsøflaket–Kystnært–Iskanten–Polarfronten-Svalbard

Fra2005til2006vardetenøkningigjennomsnitt-ligbiomassefra7,7til8,6gtørrvekt/m2,mensdeti2007blemåltengjennomsnittsverdipå7.13gtørr-vekt/m2(Figur4.4.1.1),altsåenvesentligreduksjoniforholdtildetoforegåendeår.Iaugust–septem-bernårmålingeneutføres,erplanktonetiferdmedåvandrenedmotdyperevann,mendeterfremdelesrelativtmyesmåplanktonformerigjenoppeivann-søylen.Småplanktonorganismersomikkelarsegfangeihåvenemedmaskevidde180µm,sombru-kessomstandard,vilnoktidvisværetallrike,men

Figur4.4.1.1Størrelsesfraksjonerttørrvektavdyreplankton(gm-2)iBarentshavetberegnetpågrunnlagavhåvtrekk fra bunn til overflate.

0

2

4

6

8

10

12

14

1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Tørr

vekt

(g m

-2)

Dyreplankton biomasse Barentshavet, WP2, bunn - 0m

>2000µm

1000-2000µm

180-1000µm


32

hamindrebetydningfordenståendebiomassesommåles.

Utbredelsenavdyreplanktoni2007ervistiFigur4.4.1.2.Situasjoneni2007harlikhetermed2005og2006,medmestplanktonivestogsør.Forde-lingsmønsteretgjenspeilerimidlertidtydeligatdenøstligedelenavundersøkelsesområdet,østfor30ºgraderøstliglengde,erfattigpåplankton.Devest-ligeogsørligeplanktonforekomstenei2007skyldesnokatdisseområdeneerpåvirketavinnstrømmen-de varmt og planktonrikt atlanterhavsvann somstrekkersegnordogøstoppiBjørnøyrenna,selvomdeti2007varlangtlavereplanktonmengderherenni2006.Kartetviserlaveforekomsteravplank-tonnordøstforBjørnøya,etgrunnområdesomerpåvirketavkaldt,arktiskvann.Nærnorskekystenermengdendyreplanktonmoderat.TradisjonelterdetnordiBarentshavetobserverthøyemengderdyre-plankton.Detteerikketilfellei2007,selvomdeterobservertetparstasjonermedhøyeplanktonver-dier,blantannetøstiStorfjorden.

Determangeforholdsompåvirkerplanktonproduk-sjonenogsåledesdensståendebiomassesommålesforheleBarentshavetengangperår.Detsynesåværeentettkobling,nærmestetomvendtforholdmellomloddeogdyreplankton.Daloddebestandenvarlangtnedei1994–1995,vardetenmarkerttoppiplanktonmengdene.DessutenerBarentshaveteroppvekstområde forflerekommersiellefiskeartersom leveravdyreplankton.Viktigeeksempler erungsildogyngelavlodde,torsk,hyse,seioguer.ItilleggharartersomkolmuleogtobisetmarkertinnslagiBarentshavet.I2007erdetogsåobservert

enkraftigøkningogutbredelseav0-gruppeuer.EtgenereltinntrykkfraØkosystemtokteti2007varatdetogsåblefangetenstørremengdemanetermedpelagisktrålsammenlignetmedtidligereår.Dettebetyrtotaltsettøktkonkurranseomfødenogstør-rebeitingpådyreplanktonet,noesomkanforklarenedgangeniplanktonmengdenei2007.Hvorvidtenvariabelellerlavereprimærproduksjonkanhamed-virkettilenreduksjonidyreplanktonbiomassenpåmåletidspunktet i2007,harmanikke tilstrekkligopparbeidetmaterialetilåsvarepåidag.

EnvesentligkomponentidyreplanktonsamfunnetiBarentshaveterkrill.Variasjonerikrillbestandeneer imidlertidvanskeligå fangeoppmed innsam-lingsmetodikkensombenyttesidag.Indikatorenersåledesmindreegnettilåvurderesoppmotvaria-sjoneripredatorerbestandersomharkrillsomsittviktigstebyttedyr.

Indeksenovertørrvektavdyreplanktonerenrobustområdeindikatoridetdenrepresentereretgjennom-snittforetstortgeografiskområde.Foreksempelreflekterer variasjonene i dyreplankton-biomassegodtloddebestandensstørrelse.Detkansynessomomindikatorenharværtganskestabiloverdesiste10år,mensmåendringeritallverdienerepresente-rermarkanteendringersomkanhastorbetydningfordebestandenesombeiterpådyreplankton.Detkanobserveresenklarnedgangi2007.Dettekantolkessomombeitingpådyreplanktoni2007harøkt,kanskjesærligfraloddesidendennebestandennåeristerkvekst.Deterforeløpigikkegrunnlagforåsiatdeterobservertlavereproduksjonavplante-planktonisystemet.

Figur 4.4.1.2 Fordeling av dyreplankton tørrvekt (g m-2) fra bunn til overflate i 2006 (venstre) og 2007 (høyre).


33

4.4.2 Dyreplankton: ArtssammensetningUtførende-HavforskningsinstituttetAnsvarligfordenneutgaven-TorKnutsenogPad-miniDalpadadoDatagrunnlag - Måleserier vedlikeholdt av Hav-forskningsinstituttet. Denne indikatoren skalbaseres på historiske data. Prøver til beskrivelseav artssammensetning skal samles ved Fugløya-Bjørnøyasnittet.Hvaslagsindikator-Tilstandsindikator/områdein-dikatorReferanseverdi-Midlerefordelingoversiste10årTiltaksgrense-IngenVSOrelevans-Lofoten–Tromsøflaket–Kystnært–Iskanten–Polarfronten-Svalbard

Idageksistererikkeenlangtidsserieavdyreplank-tonpåartsnivåiBarentshavet.Etprosjektsombleoppretteti2005harbegyntåarbeidemeddetmate-rialetsomersamletinndesisteårene.Indikatorenvaropprinneligtenktberegnetpågrunnlagavdyre-planktonets artssammensetning slikatdetkunneetableresetuttrykkforbiodiversitetiplanktonsam-mfunnetforuliketypervannmassersomerkarakte-ristiskforFugløya-BjørnøyasnittetvedinngangentilBarentshavet.Pådennemåtenvildetværemuligå belyse endringer i planktonsamfunnet (f.eks.introduksjonavnyearter,endringeriforholdmel-lomarter/stadier), somantas tilførtBarentshavet,ogdessutenvurderehistoriskeendringersomharskjeddiårenehvorovervåkingenharforegått.Slikedatavilværemuligåinkludereientidsserietilbake

tilca.1989,kanskjenoetidligere.Idenseneretiderdetfremkommetønskeromåutvikleindikatorerbasertpådyreplanktonartsdatasomogsåfavneruli-keøkoregionerogvannmassetyperiBarentshavetlengreøstognord.PådennemåtenvilenkunnefåbedrebeskrevetendringersomskjerideulikedeleravBarentshavet(øst-vest/syd-nord)ogknyttedissetilhavmiljøogklimapåenbedremåteennopprin-neligeforeslått.Iensliksammenhengerdetmuligat en standard artsopparbeiding slik den gjøres idagikkeertilstrekkelig,menmåutvideseventueltavgrensestilspesiellegrupperavdyreplanktonsomkantenkesåværesærligsensitiveformiljøendrin-gerellerviktigesomfødeforplanktonspisendefisk.Peridagerdetopparbeidetetstørreantallprøverfraårene2004,2005og2006,forhvertårgjelderdettefireulikevannmasserogårstider.

Idesenereåreneerdetgjortetøkendeantallobser-vasjoneravmervarmekjærearteriforholdtiltid-ligere i Barentshavet, f.eks. krillen NematocelismegalopsoghoppekrepsenGaetanustenuispinus–enartsomliknerraudåteCalanusfinmarchicusogishavsåteCalanusglacialis.Endringerimengdeogutbredelseviltroligkunnebelyseskvantitativtvedåsepåhistoriskedata.Deterogsåviktigåfølgemedsammensetningogutbredelseavtypiskdomi-nanteogøkologiskeviktigearktiskeartersomhop-pekrepsenC.glacialisogamfipodenT.libellulaiforholdtilatlantiskarter,særlignåsomhavklimaetsynesåværeiendring.


34

4.5 Fiskebestander det ikke fiskes på


Indikatoreneavungsildogkolmulesompresente-residettekapitletrelaterersegtilakkumuleringavbiomasseiøkosystemet.DetantasatstorbiomasseavfisksombeiteriBarentshaveterettegnpåøktetemperaturerogøktproduksjoniområdet–mendetgjenstårågjøreviderevurderingeravhvordanslikeeffektervirkerinnpåheleøkosystemet.

4.5.1 Biomasse og utbredelse av ungsildUtførende-HavforskningsinstituttetogPINROAnsvarligfordenneutgaven-JensChristianHolstDatagrunnlag - Anon. 2007. Survey report fromthejointNorwegian/Russianecosystem.SurveyintheBarentsSeaAugust-October2007(vol.1).IMR/PINROJointReportSeries,No.4/2007.ISSN1502-8828.97pp.Hvaslagsindikator-TilstandsindikatorReferanseverdi-HistorisknivåTiltaksgrense-IngenSVOrelevans-Lofoten–Tromsøflaket–Kystnært

NorskvårgytendesildhargyteområderlangsNor-skekysten fra Stadt til Malangsgrunnen. Meste-partenavyngelendriverinniBarentshavet,somerhovedoppvekstområdet for bestanden. Ved tre tilfireårsalderforlaterungsildaBarentshavetogleversomvokseniNorskehavsbassenget.BestandenharetmegetvariabeltrekrutteringsmønstersomførertilstorvariasjonimengdeungsildiBarentshavet.BiomasseogutbredelseavungsildiBarentshavetpåvirkes både av naturlige forhold (temperatur,næringstilgangogpredatorer)ogavfisket,somfore-gårvesentligutenforBarentshavet.Observertårtilårvariasjonimengdeungsild(Fig.4.5.1.1)reflekte-rerderforikkestørrelsenpåforeldrebestanden,mengjennomsnittligmengdeungsildoverentidsperiodepåforeksempeltiårvilnormaltværegodtkorrelertmedstørrelsenpådenvoksnebestanden.Ungsildai

Barentshaveterfredetunderinternasjonaleavtalerogutsettesimegetlitengradforfiske.

Mengden ungsild reflekterer derfor i størst gradeksterneforholdsomforeldrebestandsstørrelseogfysisk-økologiske forhold i Norskehavet. InternefysiskeogøkologiskeforholdiBarentshavetvillike-velhastorbetydningforutviklingenavdenenkelteårsklasseiformavvekstogdødelighet.Ungsildakan i perioder med stor biomasse karakteriseressomenviktigøkologiskfaktoriBarentshavet.

SildaiBarentshavetspiserloddelarver,ognårdetermyeungsild iBarentshavetblir rekrutteringentil loddebestandendårligere, og loddas rolle somtransportøravbiomassefradensbeiteområdersørforiskantentilgyteområdenevedkystenblirredu-sert.Torskogandre størrepredatorer spiser sild,menmageprøverviseratsildabaredelviserstatterloddesommatfortorsken.NårdetermyeungsildiBarentshavetblirderforoverføringenavenergifraplankton til torskmindreeffektiv,ogvekstenfortorskiBarentshavetblirredusert.Tilsvarendefor-holdkangjeldeforandrepredatorerpålodde.

Sammenlignetmeddesenereårsfordelingermåltfordeling i 2007 ekstremt østlig (Fig. 4.5.1.2.).Enslikfordelingvilfavoriseresenvekstog,fordiutvandringenfraBarentshaveterlengdeavhengig,vilungsildenvandreutsomeldreindividerennvedvestligerefordeling.

4.5.2 Biomasse og utbredelse av kolmuleUtførende-HavforskningsinstituttetogPINROAnsvarligfordenneutgaven-AreSalthaugDatagrunnlag - Anon. 2007. Survey report fromthejointNorwegian/Russianecosystem.SurveyintheBarentsSeaAugust-October2007(vol.1).IMR/

Figur 4.5.1.1 Totalakustisk biomas-seindeks basert påekkoloddregist re-ringerperårforsildi Barentshavet medbidraget fra hveraldersgruppe (fraøkosystemtoktet iaugust-oktober).

3�Rapport fra overvåkingsgruppen 35

PINROJointReportSeries,No.4/2007.ISSN1502-8828.97pp.Hvaslagsindikator-TilstandsindikatorReferanseverdi-HistorisknivåTiltaksgrense-IngenSVOrelevans-Lofoten–Tromsøflaket–Svalbard

Kolmulenhar troligøkt iutbredelseogmengdeiBarentshavetiløpetavdensistetiårsperioden.Kol-mulebestandensstørrelseiBarentshavetstyresavnaturlige forhold (temperatur, næringstilgang ogpredatorer)ogavfiskepress i andreområder (detforegårikkefiskepåkolmuleiBarentshavet).Mes-tepartenavkolmulen iBarentshavetkommer innfraNorskehavetnårdetstrømmervarmtvanninniBarentshavetfrasørvest.Deterderforsannsyn-ligatbiomassenavkolmuleiBarentshavetstyresavmengdenkolmuleiNorskehavetoginnstrømmingavvarmtvanntilBarentshavet.Kolmulenerplank-tonspiser,ogtarlangtpåveidesammeorganismenesomsildoglodde.NårstoremengderkolmuleertilstedeidensørvestligedelavBarentshavetmåde

væreenviktignæringskonkurrentforsildoglodde.Dekanogsåværeviktigebyttedyrfornoenpreda-torer.

Måleserienfordenneartenutgjøresavøkosystem-toktetomhøsten.Detfinnesrelativeakustiskebio-masseestimaterforkolmuleiBarentshavetfraogmed2004(Figur4.5.2.1og4.5.2.2).

Femindikatorerertattmedforåviseutviklingenifiskeressursersomersterktpåvirketavmenneskeligaktivitet.Indikatorenegiretbildeavbådedenpela-giskeogdenbunnæredelavøkosystemet.Biomas-sensutviklingsiernoeomoppbyggingavbiomasseogtålegrenserforfiske,mensrekrutteringsiernoeom produksjon innen hvert år. Forvaltningen avBarentshavetharhittilhattfokuspådebiologiskeressurseneogforvaltningenhåndhevesfordetmes-tegjennomfastsettingavkvoterifiskeriene.

Figur4.5.1.2EstimertrelativakustisktetthetsfordelingavsildiBarentshaveti2007 (fraøkosystemtoktet iaugust-oktober). Mørkest blåfarge = størstmengde.

Figur 4.5.2.1 Total akustiskbiomasseindeks basert påekkoloddregistreringer perårforkolmuleiBarentshavetmedbidragetfrahveralders-gruppe(fraøkosystemtoktetiaugust-oktober).

Figur4.5.2.2Estimertrelativakus-tisk tetthetsfordeling av kolmule iBarentshaveti2007(fraøkosystem-toktetiaugust-oktober).

36

4.6.1 Gytebestand av torskUtførende - Havforskningsinstituttet, PINRO ogICESAnsvarligfordenneutgaven-AsgeirAglenDatagrunnlag-MåleseriervedlikeholdtavHav-forskningsinstituttet og PINRO (Bestandsbereg-ningeriICES:http://www.ices.dk/iceswork/wgde-tailacfm.asp?wg=AFWG)Hvaslagsindikator-Tilstandsindikatorogmennes-keligpåvirkning(fiskeri)Referanseverdi-Føre-var-gytebestandenTiltaksgrense-Beregnetgytebestandermindreennføre-var-gytebestandenSVOrelevans-Lofoten–Tromsøflaket–Kystnært

Torsk er en viktig predator i Barentshavet. Denvoksnetorskenspisermyesmåfiskavmangearter,hvoravloddeerdenviktigste.Nordøstarktisktorskervedsidenavnorskvårgytendesilddenbestandensomgjennomårhundrerharhattstørstbetydningfornorskefiskerier.

Bestandeneririmeliggodforfatning,menlavereennlangtidsgjennomsnittet(1946–2007).Gytebe-standen erminkende,men fortsatt over langtids-gjennomsnittet(Figur4.6.1.2).Detvitenskapeligerådetforfisketi2008understrekeratdeterviktigåfåsluttpåallurapportertfangstforåunngåviderenedgang. Gytebestanden av nordøstarktisk torsk

i2008erberegnettil531000tonn.Detteeroverdentiltaksgrensensomerfastsattavforvaltningen.

4.6 Fiskebestander det fiskes på


Figur4.6.1.1Utbredelseavbestandennordøstark-tisktosk.

Figur4.6.1.2Nordøstarktisktorsk.Gytebestand(brunesøyler),totalbestand(blåsøyler)ogrekruttering(kurve).

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

4500

1946

1948

1950

1952

1954

1956

1958

1960

1962

1964

1966

1968

1970

1972

1974

1976

1978

1980

1982

1984

1986

1988

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

Bes

tand

(tus

en to

nn) o

g re

krut

terin

g (m

illio

ner) Gytebestand

to ta lb e sta nd

re kru tte rin g

37

Avtaltkvotefor2008er430000tonnmensrådetfraICESvarpå409000tonn.Avtaltkvotefor2007var421000tonn.Totalkvotenfor2006var471000tonn.Totalinternasjonalfangsti2006var596000tonn, basert på dennorskeberegningen avurap-portertfiskepå127000tonn.Detnorskefisketvar201000tonni2006.Andrefangstnasjoneriran-gert rekkefølge: Russland, Færøyene, Storbritan-nia,Spania,Grønland,Island,Tyskland,Portugal,Frankrike,PolenogIrland.Omlag70%avårsfang-stentasmedbunntrål.Restenfangesmedgarn,line,snurrevadogjuksa.

Fisketi2006ansesåharisikoforikkeåværebære-kraftig. Det er et prioritert mål å få slutt på deturapportertefisketsomharresultertietbetydeligoverfiskeavkvotenedesisteårene.

4.6.2 Gytebestand hos loddeUtførende-HavforskningsinstituttetogPINROAnsvarligfordenneutgaven-SigurdTjelmelandDatagrunnlag - Måleserier vedlikeholdt av Hav-forskningsinstituttetogPINROHvaslagsindikator-Tilstandsindikatorogmennes-keligpåvirkning(fiskeri)Referanseverdi-Førevar-gytebestandenTiltaksgrense-Beregnetgytebestandermindreennførevar-gytebestandenSVOrelevans-Kystnært–Iskanten–Polarfronten–Svalbard

BarentshavsloddagyterlangsdennordligekystenavNorgeogernærersegsomungeogvoksneideproduktiveområdeneidetnordligeBarentshavet,heltopptiliskanten.Gytingenforegårpåbunnen


Figur4.6.2.1.Utbredelseavloddegjennomåret.

38

i grunne, kystnære områder og etter klekkingentransportereslarveneinnidetsentraleBarentsha-vet.Bådedetidligeogvoksnestadieneavloddeerviktignæringforfisk,sjøfuglogsjøpattedyr,oglod-daerennøkkelartiBarentshavet.LoddaerfordeltsentraltognordiBarentshavetundergyteperiodensommer/høst.

LoddebestandeniBarentshaveterfortsattpåetlavtnivå,menviltroligøkeistørrelseiårenesomkom-mer.Kommersieltfiske er foreløpig ikke aktuelt.Detertredjegangenpåca.20åratloddebestandenharhattetsammenbrudd,mendennegangenharikkebestandenværtsålangtnedesomidetoforrigeperiodene (Figur4.6.2.2.).Rekrutteringensviktetalleredefra2001,dabestandenfortsattvarstor,ogharholdtseglavetterdet,menmedenoppgangi2007.Svikten i rekrutteringskyldesnok førstogfremstbeitepressetfraenstorbestandavungsildiBarentshavetidenneperioden.Høsten2006oghøs-ten2007bledetfunnetrelativtmyeloddeyngel,ogbestandenerivekst.

Bestandsmålingeniseptember2007resulterteietoverslagovertotalmengdenpåiunderkantav2mil-lionertonn,deromlag0,8millionertonnvarmod-nendefisksomvilgytevåren2008(Figur4.6.2.2.).Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonenharvedtattenforvaltningsregelsomgårutpåatdetskalværemindreenn5%risikoforatgytebestandenskalkommeunder200000tonn(Blim)vedgyte-tidspunktet.ICESgirsinerådomloddeforvaltnin-genutfradenneregelen.I2008erdetca.15%risikoforatgytebestandenskalblimindreenndette,ogrådetvarderforåikkeåpneforfiske.Forventnings-verdien tilgytebestandener i2008beregnet tilåvære330000tonn.

Dethar ikkeværtkommersieltfiskeetter lodde iBarentshavetsiden2003.Iløpetavdesiste20åreneharloddefisketværtstoppetitreperioderpågrunnavstoreendringeribestandsstørrelsen.Detvilikkeblidrevetkommersieltfiskepådennebestandeni2008.

LoddebestandeniBarentshaveterpåetlavtnivå.Beregnetgytebestandhar15%risikoforåblimin-dre enn føre var-gytebestanden og kommersieltfiskeerderforikkeaktuelti2008(jfr.ICESforvalt-ningsregel).

Dethar ikkeværtkommersieltfiskeetter lodde iBarentshavetsiden2003.Iløpetavdesiste20åreneharloddefisketværtstoppettregangerpågrunnavstoreendringer ibestandsstørrelsen.Detvil ikkeblidrevetkommersieltfiskepådennebestandeni2007.

4.6.3 Gytebestand av blåkveiteUtførende - Havforskningsinstituttet, PINRO ogICESAnsvarligfordenneutgaven-ÅgeHøinesDatagrunnlag - Måleserier vedlikeholdt av Hav-forskningsinstituttetogPINROHvaslagsindikator-Tilstandsindikatorogmennes-keligpåvirkning(fiskeri)Referanseverdi - Føre-var-gytebestanden (ikkekjent)Tiltaksgrense-Beregnetgytebestandermindreennførevar-gytebestandenSVOrelevans-Nei

Blåkveite(Reinhardtiushippoglossoides)erenflat-fiskmedsværtvidutbredelse,somerkarakterisert

0

200

400

600

800

1000

1200

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005

Rek

rutte

ring

(mill

iard

1-å

ringe

r)

Bes

tand

(mill

ione

r ton

n)

M o d n e n d e b e stan dU mo d e n b e stan dR e kru tte r in g

Figur4.6.2.2.Total-bestand (blå) oggytebestand (fiolett) av lodde iBarents-havet.Antallrekrut-termåltergittsomsøyler.

Figur 4.6.3.1.Utbredelseskart over den nordøst-arktiskeblåkveitebestanden.


3�

vedkontinuerligutbredelselangsdedypekontinen-taleskråningenefraøstligedelavCanadatilnordfor Spitsbergen. Blåkveite i Nordøst-Atlanterenharenutbredelsemedhovedandelenavdenvoksnebestandenlangseggakantenfra62oNtilnordøstforSpitsbergen.Detviktigsteområdet forungfiskerrundtSvalbard,nordogøstforSpitsbergenogøst-overforbiFransJosefLand.IBarentshavetfinnerviblåkveiteidedyperekanalenemellombankene.De høyeste konsentrasjonene finnes i dybdeom-rådet500-800mmellomNorgeogBjørnøya,somogsåerantattåværedetviktigstegyteområdetfordennebestanden.Hovedgytingenforegåridesem-ber/januar.

Arten foretrekkerkaldevannmasserog forekom-merikkeivannvarmereennca.4oC.Denlignerkveite,menblindsidenerpigmentertogerbarelittlysereennøyesiden.Hunnfiskenblirstørst,opptil1,2m,menivårefarvannsjeldenover1m.Han-neneblirsjeldenstørreenn65-70cm.Viktigstfødeerfisk,blekksprutogkrepsdyr.

Blåkveite har et aktivt levesett med migrasjonerbådevertikaltoghorisontaltogdenerenlanglivetartsombaretålerlavbeskatning.

DetillustrativeassessmentetsomblirgjortavICESindikerer atgytebestandenharværtpået lavmålsidensentpå80-tallet,menengradvisøkningerobservertfremtil2004.Etter2004hardetværtenutflating.Rekrutteringenharværtstabilpåetlavtnivåsidenbegynnelsenpå80-tallet,mendesistemålenepårekrutteringharvistenøkning.Avtalt

kvotefor2006var2500tonnsattavnorskemyndig-hetertiletbegrensetkystfiske.ItilleggbledetiDenblandedeNorsk-Russiskefiskerikommisjonavsatt4500tonntilhveravparteneforforskningsformål,tilsammen9000tonn.AnbefalingenfraICESvaråikkeoverstigeenfangstpå13000tonn.

Totalinternasjonalfangsti2006var17900tonn,inkludertforskningsfangst.Avdetteutgjordenorskfangst11150tonnogrussisk6050tonn.Omlag55%avårsfangstentasmedbunntrål.Restenfangesmedgarnogline.

Ifraværavdefinertereferansepunkterkanikkeden-nebestandenevalueresfulltut.

Gittbestandens statusogmangelpå informasjonbørikkefisketoverstige13000tonnførsikredataomenøktgytebestandkanstadfestes.

4.6.4 Gytebestand av vanlig uerUtførende-HavforskningsinstituttetogICESAnsvarligfordenneutgaven-KjellNedreaasDatagrunnlag-Tidsseriermedtokt-ogfiskeridatavedlikeholdtavHavforskningsinstituttetHvaslagsindikator-Tilstandsindikatorogmennes-keligpåvirkning(fiskeri)Referanseverdi-Føre-var-gytebestandenTiltaksgrense-Beregnetgytebestandermindreennførevar-gytebestandenSVOrelevans-Nei

Bestandenharhattsviktenderekrutteringsidentid-lig på 1990-tallet. Toktresultat og fangstrater fra

Figur 4.6.3.2 Utvik-ling av totalbestand(mørktblå)oggytebe-stand(modnehunner,lysblå)avnordøstark-tisk blåkveite. Antallrekrutter som antall5-åringer gitt somsøyler.

0

1 0

2 0

3 0

4 0

5 0

6 0

7 0

8 0

0

50

100

150

200

250

300

350

1964 1974 1984 1994 2004

U m o d e n b e sta n d o g h a n n e r

Gyte b e sta n d (m o d n e h u n n e r)

Re kru tte rin g 5 -å r

Bes

tand

(100

0 to

nn)

Rek

rutte

ring

(mill

ione

r)

0.0

5.0

10.0

15.0

20.0

25.0

30.0

35.0

40.0

45.0

50.0

0

20000

40000

60000

80000

100000

120000

140000

160000

180000

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

Rek

rutte

ring

i ant

al m

illio

nar

Bes

tand

i to

nn

Figur4.6.4.1Resultat fraeksperi-mentelle bestandsberegninger avnordøstarktiskvanliguer(Sebastesmarinus). Områdene i figuren viser totalbestandav3årogeldrevanliguer(mørkt+lystområde),gytebe-stand(lystområde),ogrekrutteringtilbestanden(antall3åringer;søy-ler).Detknyttersegstorusikkerhettil antall 3-åringer de siste årene(siden toktresultat alene viser enmeralvorligutvikling).


40

trålfisketviserenklarreduksjoniforekomstene,ogindikereratbestandennåernærethistorisklavmål.Årsklasseneharværtrekordlavedetsistetiåret,sær-ligiBarentshavet.Bestandenerderforsværtsvak.Gitt den lave produksjonen til vanlig uer, ventesdennesituasjonenåvedvareimangeår.Denekspe-rimentellebestandsvurderingensomblirgjort avICESbekrefterdette.Ifraværavdefinertereferan-sepunkterkan ikkebestandenevalueres fulltut iforholdtilslike.

Dagensreguleringstiltakerikketilstrekkeligeforåhindreenfortsattbestandsnedgang.Enøkningavbeskatningsgraden (fiskedødeligheten) bekrefterdette.ICEStilrårstrengerereguleringerpågrunnavfortsattnedgangigytebestandogrekruttering.ICESgjentaranbefalingenomstoppialtdirektefis-ke,utvidelseavfredningen,ogskjerpedebifangst-reguleringer for trål. Det er viktig med et sterktyngelvernforåsikrerekrutteringoggjenoppbyg-gingavbestanden.Anbefaltereguleringerfor2008erikkedirektefiskeoglavbifangstiandrefiskerier.I fravær av definerte referansepunkter kan ikkebestandenevalueresfulltut.

4.6.5 Gytebestandavs snabeluerUtførende - Havforskningsinstituttet, PINRO ogICESAnsvarligfordenneutgaven-KjellNedreaasDatagrunnlag-Tidsseriermedtokt-ogfiskeridatavedlikeholdtavPINROogHavforskningsinstitut-tet.Hvaslagsindikator-Tilstandsindikatorogmennes-keligpåvirkning(fiskeri)Referanseverdi - Føre-var-gytebestanden (ikkekjent)Tiltaksgrense-Beregnetgytebestandermindreennførevar-gytebestandenSVOrelevans-Nei

Bestanden har hatt sviktende rekruttering siden1991,ogICESvurdererbestandentilåharedusertreproduksjonsevne.Toktresultatviseratbestandener nær et historisk lavmål.Bare årsklassene fødtfør1991kanbidratilgytebestandeninevneverdiggrad,sidendeetterfølgende16årsklasseneersværtsvake.IoppvekstområdeneiBarentshavetobserve-resdetimidlertidbedrerekrutteringavyngel.Foråsikreatderekrutterendeårsklassenefårbidrasåmyesommuligtilgjenoppbyggingenavbestandenerdetsværtviktigatdenneyngelenfårdetbestevernfraåblitattsombifangstiallefiskerier,inkl.rekefisket.Selvomstørrelsepågytebestandenerukjent,vilbestandenavsnabeluernepekunnegigrunnlagforetdirektefiskeripåmangeårpågrunnavrekrutte-ringssviktensiden1991.DetharimidlertidutvikletsegetdirektefiskeriutenfordeøkonomiskesoneneiNorskehavet,medenklarøkningavfangstene.Foråkunneverifisereeneventuelløkningavforeldre-/gytebestanden,erdetnødvendigatheleutbredel-sesområdetavvoksensnabelueriICESområdeneIogIIblirkartlagt,bådedensnabeluerensomstårvedbunnenogpelagisk.Pelagiske-ogbunnfisktoktmåplanleggesogutformesslikatfiskensmuligevandringerblirtatthensyntil.Dethasterogsåmedåfåpåplassetanalytiskassessmentavbådetotal-oggytebestand.

ICEStilrårforbudmotdirektetrålfiskeettersna-belueriICESområdeneIogII.Stengingavområ-der må opprettholdes, og tillatte bifangstgrenserbørsettessålavesommuliginntilenklarøkningigytebestandogyngelforekomsterkanbekreftes.Deanbefaltereguleringenei2008ervernavyngel,ikkedirektetrålfiskeoglavbifangstiandrefiskerier.

Ifraværavetanalytiskassessmentogdefinerterefe-ransepunkterkanikkebestandenevalueresfulltut.Særliggjelderdettestørrelsenpåforeldre-/gytebe-standen.


0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

1000

0

500

1000

1500

2000

2500

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

Figur4.6.5.1Utviklingenavsnabe-luerbestanden (Sebastes mentella)slikdenerregistrertpåinstituttetstoktnordfor69°NiBarentshavetogvedSvalbard.Mørktområde:umo-den15-29cmsnabeluer(antallimil-lioner, venstre akse). Lyst område:snabeluer(antallimillioner),størreenn30cm.Nedgangeni2004skyldesmestsannsynligutvandringtilNor-skehavet. 0-gruppeindeksen (fraårlige tokt med flytetrål i Barents-havet/Svalbard)ervistsommålpårekrutteringen(søyler,høyreakse).

41

4.7 Bunnlevende organismer

Deindikatorenesompresenteresforbunnlevendeorgansimer representerer også flere andre fakto-rer.Fortidenerdetenindikatorerunderutviklingsomgir informasjon om den del av økosystemetsombefinnersegpåogihavbunnen. Energi-ogbiomasseomsetningenidendelenavøkosystemetersannsynligvismegetomfattendeogdevilderforværeviktigåutvikleindikatorerfordette.Samti-digerbiodiversitetenabsoluttstørstpåogibunnenogvariasjoneribiodiversitetjanderforbestmålesibunndyrssamfunn.Kongekrabbenerenintrodusertartogbeskattesgjennometintensivtfiske.

4.7.1 Artssammensetning og mengde av bunndyr og fisk i forskningstrålUtførende-HavforskningsinstitutetogPINROAnsvarligfordenneutgaven-LisLindalJørgensenDatagrunnlag-RegFiskdatabase(familienivå)ogPINRO/IMRdatabase(artsnivå)Hvaslagsindikator TilstandsindikatorReferanseverdi Tiltaksgrense SVOrelevans-AlleHavbunnen er oppsamlingsreservoaret for allespiseligepartiklersomsynkernedfravannsøylenover.Bunndyrnyttegjørsegavdennematresursenogslipperutnæringsstofferundernedbrytingenavdeninntatteføden.Mangeavdissedyrenehartil-passetsegsporadisktilgangpåfødevedåhahurtig

vekst,myeavkomogkortliv(høyproduktivitet).Derhvormyematsynkernedsomenfastsesongbe-stemtpulsfinnervigjernedyrsomhartilpassetsegåfangematpartiklerfravannmassenemedspesiellefiltreringsorganer.Dissedyrenekanlevelengeogbliseintkjønnsmodne(lavproduktivitetpåtrossavhøybiomasse).

Det er funnet sammenheng mellom mengden avbunndyrsbiomasseogiskanteniBarentshavet.Bio-masseøkningen er blant annet korrelert med denhøyesesongmessigepulsenavalgevekstidenkorteogintensevårperiodensamtprosesserivannetsomfårmatentilåsynketilbunnen.Mendaiskantenkanvarieremedflerehundrekilometerfraårtilår,måogsåbunndyreneopplevestorefluktuasjoneritilgangenpåmat.

NoenavdehøyestefaunabiomassererregistretpådegrunneområdeneiBarentshavet.Dehøyproduk-tivegrunneområderiArktisopprettholder,ellerharopprettholdt,storemengderavbunndyr,bunnspi-sende fisk, hvaler, seler, hvalross og dykkender.GrunneområderiArktisfungerersomgigantiskematfatforfiske-ogpattedyrsamfunnetiBarentsha-vet.

Istabilemiljøerkankompleksebunnsamfunnutvi-kleseg.Istrømsterkeområder(sokler,kanter,ban-ker)vildissesamfunnoftebeståavstore,langsomtvoksende, oppreiste, filtrerende arter. I områder

Figur4.7.1.1.Preliminæreresultaterfor”hotspots”avbunndyrivekt(tilvenstre)ogiantall(tilhøyre)iBarentshavettattmedforskningstrålfra678stasjonerpåøkosystemtoktmedtorussiskeogtrenorskefors-kningsbåteraugust-september2006.Verdieneerikkeoppgittdadestadigerunderopparbeidelse.Mørke-rødt i venstre figur angir ”biomass-hotspots”, gult er områder hvor det ble tatt minst bifangst. Mørkegrønt i figuren til høyre angir områder med høyt antall individer, mens de lys-oransje er områder med lavt antall individer.


42

medmindrestrøm(bassengerogrenner)kanstoregravendearterståforenstadigomrøringogluftingavsedimentet.Områdermedhøygradavvekslen-demiljøvilofteutviklesmåopportunistiskeartermed kort og effektiv reproduksjonssyklus. Sam-funnsanalyser avbunndyrkanderfor fortelleomdeteksisterendefysiskemiljø.Fordiflereavbunn-dyrenegjenfinnespåsammeområdeåretterårkanforandringeribunndyr-samfunnetfortelleomfor-andringerimiljøetbådeiromogtid.

Indikatorenharsomformålåbelyseforandringeriartssammensetning,fluktuasjoneripopulasjons-sammensetningogfluktuasjoneriantallindividerogbiomasseiromogtid.

Hvertåriaugust–septemberforetarHavforsknings-instituttetundersøkelserforbl.a.åinnhentedataomutbredelseogmengdeavkommersiellfisk.PådissetokteneblirbunntrålbruktoverheleBarentshavetavbådeHavforskningsinstituttetogPINROforåhente inn data ombunntilknyttede kommersiellefisk, samtdyphavsreke. Bunntrålen tar en rekkebifangstarter. Fra 2006 er denne bifangsten blittanalysert under de felles norsk-russiske undersø-kelsene.

Dettrålfangedematerialetkanutviklestilåindike-re(ikkekartlegge)enzoogeografiskoppdelingavBarentshavet(hvordanarterfordelersegiforholdtilvannmasser),biomasse-ellerantallsrelatertefore-komsteravbunndyr(Figur4.7.1.1),dominantedyre-grupperiantallogvekt,samtutbredelseavviktigeartersom,foreksempel,potensiellebyttedyrforfiskogpattedyr.

Preliminæreundersøkelser(Figur4.7.1.1)antyderatdeterdegrunnebankenesomkaninneholdebådeden høyeste biomasse av bunndyr, men også detstørste antall individer, mens områdetisørvest,hovedsakeligbeboddavstoresvamper,haretlavtantallavstore,tungeindividersomtilsammenutgjørdetyng-ste fangstene som blir gjort. Det sam-megjørseggjeldeneisørøsthvor”få”menstorekongekrabbergiretbiomasse”hotspot”. Området langs polarfrontenersærliginteressant,dadenomtrentføl-gerlinjenmed”antall”maksima(høyrefigur),mens”biomasse”maksima(ven-strefigur)seruttilåvariereettergeogra-fisklokalitet

Storskala, grove, bunnundersøkelsermedtrålkansåledessuppleredetaljertekvantitativegrabbundersøkelserogkankanskjegiindikasjonerommuligestor-skala endringer i sammensetningen avstorebunnlevendeorganismer.

Vekt og antall av arter, gjennomsnittsvekten ogstørrelseavindividerinnenartene,proporsjonenermellomarterogfødegrupperperovervåkningsom-rådekaninngåivurderingeniformavendiversi-tetsindeksellersombiotiskeindisier.

4.7.2 Utbredelse av korallrev, hornkoraller og svampsamfunnUtførende-HavforskningsinstitutetAnsvarligfordenneutgaven-PålBuhl-MortensenDatagrunnlag-DatakanfinnespåhjemmesidenetilMAREANO (www.mareano.no), Havforsknings-instituttet(www.imr.no/coral)ogArtsdatabanken(www.artsdatabanken.no)Hvaslagsindikator-Tilstandsindikatorogmennes-keligpåvirkningReferanseverdi -Utbredelseog tilstandavkjenteforekomsterTiltaksgrense-Detersignifikantøkningiskade-omfangetellerreduksjoniforekomstenesutbredel-seiområdersomovervåkesSVOrelevans-Lofoten–Tromsøflaket–Kystnært–Svalbard

Korallrev,hornkorallerogsvampsamfunnerarts-rike habitater som er sårbare for fiskerier medbunnredskap.Mangeavarteneinnendisseorganis-megruppeneharenstorutbredelseogfinnesiflereverdenshav.Dehørertiltoulikedyrerekker:Nesle-dyr(korallrevoghornkoraller)ogsvamp.

KorallrevKorallrevdannesinorskefarvannavsteinkorallenLopheliapertusa.Denneartenhardannetrevsomeropptilca9000årgamleimidt-Norge.AlderenpåreveneiBarentshaveterikkekjent.DetoppdagesstadigflerekorallreviBarentshavet(Figur4.7.2.1).De siste oppdagelseneble gjort påMAREANO-tokved Malangsgrunnen og i Hola utenfor Vest-

Figur4.7.2.1KartsomviserutbredelseavkorallrevlangsNorskekysten.Rødepunkter:bekreftedefunn,hvitepunkter:ubekreftetemeldinger,gråfelt:revom-råder.


43

erålen (Figur 4.7.2.1). Korallrevenerepresenterer en viktig naturressurs,medetstortmangfoldavartersomfin-nerskjulestedellermatidettehabitatet(Figur4.7.2.2).Ofteerdethøyefiske-tettheter nær revene. Skader som erpåførtavfiskerieneeroftesynligeogentydige forkorallrev.Disseskadenekansporesmangeåretteratskadenerpåført.Mangestederlangskystenharfiskere selv rapportert om skader påkorallrevpåførtavfiskerier.Dettegjel-derflerestederlangskystenavTromsogFinnmark,foreksempelSyltefjord,vestavSørøy,FuglenogSveinsgrunnen(Figur4.7.2.1).Forekomstavkorallrevharblittindikertavfiskerepåenrekkesteder langs Finnmarkskysten. CarlDons(1944)oppgavetområdeutenforNordkynsomsannsynligvisdetnord-ligstestedetiverdenhvorLopheliaper-tusaforekommer(Figur4.7.2.1).Denneinformasjonenhaddehanfrapåliteligefiskere. På 1990-tallet fikk Havfors-kningsinstituttetflereopplysningerommuligekorallreviØst-Finnmark.Detvar først i 2006og 2007 atHavfors-kningsinstituttet fikk anledning til åundersøke Finnmarkskysten grundigmed tanke på utbredelsen av korall-rev.ManfantdaatdennordligstesikreforekomstenvarvestavSørøya,etliteområdesomfiskerekallerforKorallen(Figur4.7.2.1).Hervardetogsårappor-tertomskaderfrafiskerier,noeunder-søkelsene kunne bekrefte. Omtrent40%avrevetvarødelagt,hvilketkanbetegnessomomfattende.Ytterkante-neavdettereveteristorgradødelagtogknust,mensdeleravrevetsomliggerlittvanskeligeretilforfiskerneharfåttståttuberørt.Påalleandrestedersomblebetraktet sommulige forekomsteravkorallrevbledetkunfunnethornko-raller.

Dekkeavkorallrevsom indikator forgenerellhelsetilstandLophelia pertusa kan anvendes somengenerelløkologiskindikatoriformavendringer ihelsetilstand.Helsetil-standenkanmålesiformavprosentvisdekkeavlevendevevpåkorallskjellet-tet.Dettelevendeveveterlettåiden-tifisere,selvfrafleremetersavstand.Vedåovervåkeendringeriutstreknin-genidekketavlevendeLopheliakanman indikere endringer i miljøet såsomøktpartikkelinnholdellerminketnæringstilgang.Dettegjøresikkeidag,menanbefalesinkorporertifremtidigeovervåkingsprogramforutvalgteLop-helia-rev(referanse-rev).

HornkorallerUtbredelsen av hornkoraller, så somParagorgia arborea (Sjøtre, Figur

Figur4.7.2.2RiktlivpåMalangsrevet(Lopheliapertusa).Bildetertattidennaturligdødedelavrevet(foto:Havforskningsinsti-tuttet,MAREANO).

Figur4.7.2.3HornkorallenParagorgiaarborea,påetLophelia-revpåLopphavet(foto:Havforskningsinstituttet,HERMES).

Figur4.7.2.4SvampenAplysillasulfureautenforFinnmarkskys-ten(foto:Havforskningsinstituttet,HERMES).

Figur 4.7.2.5 Svamper på Tromsøflaket. Overflaten av svampene harherunormaltmyesedimenter,antageligsomfølgeavtrålakti-vitet(foto:Havforskningsinstituttet,MAREANO).


44

4.7.2.3), Paramuricea placomus(Sjøbusk) og Primnoa resedaformis(Risengrynkorall)erdårligerekjentenn for Lophelia pertusa. Hornko-raller danner habitater som fiskerehar gitt navnet korallskoger. Sjøtreervårstørstekorallogkanbliovertremhøy(muligensoppmotca6-8m).HornkoralleneerpåliklinjemedLophelialanglivedeartersomvokserrelativt langsomt. De eldste koloni-enemanfinneriNorgeersannsynlig-vismellom100og200årgamle.Slikekoloniererrundt2mhøye,ogfore-kommerpåallevelutvikledeLophe-lia-rev.Kolonienebrekkeroppnårdeblirstørreenndette,ogrevenebyg-ges gradvis opp av korallskjellettersomakkumuleres.Derforer revenemyeeldreennkoloniene(f.eks.Sula-revetsomerrundt9000årgammelt).Hornkoralleneerogsåutsattforska-der fra fiskerier med bunnredskap,mentilforskjellfraLopheliaerska-denepåhornkorallervanskeligereåoppdage,delvisfordikolonienestårmerspredtennLophelia.Mønstreogsporetterskrapingfratrålerderforvanskeligereåoppdageennpåetrev.Enannengrunneratskjelletteneetterdissekorallene lettere transporteresbortmedstrømmenennLopheliasittskjelett.FlerestederlangskystenavØst-Finnmark er det rapportert omskaddekorallsamfunn(f.eks.utenforNordkynogSyltefjord,Figur4.7.2.1).EtterkartleggingutførtsomdelavdetEU-finansierte forskningsprosjektetHERMESbledetklartatkorallenepådisselokalite-teneerhornkorallerogikkekorallrev.

SvampsamfunnSvamper er kolonidyr somdanner et indre skjel-lettiformavsmåspikleravkiselellerkalk(Figur4.7.2.4).DeterkjentatsvampområdererutbredtideleravBarentshavet,foreksempelpåTromsøfla-ket, spesielt iSnøhvitområdet (Figur4.7.2.1).Detforeliggerimidlertidikkenoenfullstendigoversiktover utbredelsen av svampsamfunnene. Havfors-kningsinstituttetsbunntrålundersøkelserharregis-trertmengdenstoresvamperifangstenefra1981tilnå(Figur4.7.2.5).Merdetaljertedataomutbre-delseavsvampervilfølgeavMAREANO-kartleg-gingen.PåTromsøflaketbledet i2006observertområderhvorsvamplåsamletnedeitrålspor(Figur4.7.2.6).Sporetterfiskeriervilikkeværesynligeiselvesvampeneilangtiddaderåtnerbortrelativtrasktetterpåførtdødeligskade.Deterikkekjentihvilkengradsvamperkantålefragmentering.Noenstederbledetobservertsvampermedbakteriedek-ke.Endringerisvampenesutbredelsekanindikereendringerimiljøellerpåvirkningfrafiskerier.

Flere områder hvor det er rapportert om korall-reverikkeskadeomfangetkjent(foreksempelpåkontinentalsokkelkanten utenfor Sveinsgrunnen).Skadeomfangeterstortpådetnordligstekorallre-

vet (Korallen),mensdeter liteobserverteskaderpårevenepåLopphavet.Detkankonkluderesmedatflererevområdersannsynligvisikkeerkartlagt,spesieltlangskontinentalsokkelkantenfraRøsttilvestavTromsøflaket.

4.7.3 Forekomst av kongekrabbeUtførende-HavforskningsinstituttetogPINROAnsvarligfordenneutgaven-JanH.SundetDatagrunnlag-MåleserievedlikeholdtavHavfors-kningsinstituttetogPINROHvaslagsindikator-Tilstandsindikatorogmennes-keligpåvirkning(introduksjon)Referanseverdi-UtbredelseTiltaksgrense-SpredningtilnyeområderSVOrelevans-Kystnært

Kongekrabben tilhører gruppen uekte krabber(Anomura)ogernærtislektmeddenmervanligentrollkrabben(Lithodesmaja).Denerlangtlevende(+20år)ogblirkjønnsmodenca7–9årgammel.I likhetmedandrekrabbererden særkjønnetogenhunnkrabbekanhaopptil450000eggsomdenbærermedsegsomutrognica11måneder.Larveneerpelagiskei40-60døgnogharrelativtlitenegen-bevegelse.Kongekrabbensdiettbestårihovedsakavbunndyrsommuslinger,sjøstjernerogbørste-mark,mendenerogsååtseleter.Stortsettdetmesteavfastsittendeellesaktebevegeligebunndyrerfun-

Figur4.7.2.6BifangstavsvampiHavforskningsinstituttetsbunn-trålfangsteriperioden1996-2000.


4�

netimagenetilkongekrabben.Noesomindikereratdenspiserdetsomertilgjengelig.

Kongekrabbeninorsksoneblekartlagthøsten2007medbrukavtrålogteinervedtotoktiløpetavaugust/september.Estimateneavtotalbestanden(krabberstørreenn70mmskallengde)for2007omfattetikkeområdet mellom Vardø og Nordkyn (Østhavet).Likevelerestimatenepåsammenivåsomi2006,noesomindikereravnivåetfortotalbestandenharøkt betydelig (tabell 4.7.3.1.). Bestanden av småkongekrabbelarsegikkemålemedvåremetoderpågrunnavkrabbensadferdogfordelingsmønster.Detnorskeminstemåletforfangstbarkongekrabbeerpå137mm,altsåstørreenndet tidligeremin-stemåletvedfellesforvaltningmedRussland(132mm).Mengdenfangstbarkongekrabbeestimertfor2007representererderforhannkrabberstørreenn137mmskjoldlengde,ogvarpåsammenivåsomi2006(ca1mill.).Detforventesimidlertidenbetyde-ligrekrutteringtildenfangstbarebestandeninorsksonei2008og2009.

Stortingsmeldingen om konge-krabben som kom høsten 2007leggeropptilatdetbliretavgren-setområdeiØst-Finnmarkhvorkrabben skal forvaltes som enbærekraftig fiskeressurs. Uten-for dette området vil det bli etfrittfiskesamtatenvilvurdereå iverksette tiltak for å hindreytterligere spredning. Det friefisket vest for 26oE, som harpågåttsiden2005,seruttilåhahatt betydelig effekt på spred-ningenvestoveriogmedatdetkunersmåmengderkongekrab-ber som er registrert vest forområdenenærmestopptildennegrensen.Kartleggingenideåpnehavområdenei2007visteatkon-

gekrabbenhaddeenstørreutbredelsetilhavsenntidligereundersøkelserharvist.Detbleblantannetfunnetendelkrabberundt12nmav land.Årsa-kentildettekanværeatbestandenidetteområdetharøktslikatkrabbenmåfinnenyebeiteområderelleratkrabbenerensåpassnyartisystemetatdenikkeendaharetablertnoefastvandrings-/utbredel-sesmønster.VedspredningenavkrabbenvestoverlangsFinnmarkskystenhardenalltidførstetablertseginnerstidestorefjordeneførdenblevanligideytredelene.Utbredelsenvestoverlangskystenharikkeendretsegnoeiforholdtil2006,ogdeterkunfangetfåenkeltindividvestforMåsøy/Hammerfest–området.

Tetthetenavkongekrabbeerfortsattmyehøyereideøstligedelene(VarangerogTanafjorden)ennidevestligedelene(LaksefjordogPorsanger),menfraogmed2007foregikkfisketetterkrabbenialledelenevestfor26oE.

Tiltakernødvendigeforåhindrespredningavkon-gekrabben.Ettiltakerfrittfiskevestfor26oE.

Figur 4.7.3.1 Utbredelse avkongekrabbeiBarentshavetprjanuar2008.Rødesirklerangirfunnavenkeltkrabber.


Tabell4.7.3.1.Estimaterfortotalbestandenavkongekrabbemedskjoldlengdestørreenn70mm,inorsksonei2006og2007.

Område Indeks Indeks Indeks Indeks Indeks Indeks Indeks 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Varangerfjorden 2818 2628 1646 2038 2097 2276 2644

Østhavet 250 * 1002 1002 444 650 *

Tanafjorden 234 552 926 826 664 984 762

Laksefjorden * * * 197 221 294 591

Porsangerfjorden * * * * * 118 296

Totalbestand 3302 3180 3574 4063 4143 4322 4293*Ikkeestimert

46

4.8.1 SjøfuglUtførende-NorskPolarinstituttogNorskinstituttfornaturforskningAnsvarligfordenneutgaven-Svein-H.Lorentsen,TychoAnker-NilssenogHallvardStrømDatagrunnlag - Måleserie vedlikeholdt av NorskPolarinstituttogNorskinstituttfornaturforskning

Bestandsutviklingenforutvalgtesjøfuglbestanderinnenfor forvaltningsområdet Lofoten-Barentsha-veterovervåketienårrekkegjennomDetnasjonaleovervåkingsprogrammetforsjøfugl.Overvåkings-programmet ble etablert i 1988, men for enkeltebestanderstartetovervåkingenalleredepåsluttenav1970-tallet.PåfastlandetfinansieresprogrammetavDirektoratetfornaturforvaltning(DN).Norskinsti-tuttfornaturforskning(NINA)stårfordenfagligeogpraktiskeorganiseringen,samtinnsamling,lagringograpporteringavdata.PåSvalbardharprogram-metværtfinansiertogorganisertavNorskPolarin-stitutt.Resultatenefraovervåkingenavhekkendesjøfugl rapporteres årlig (f.eks. Lorentsen 2007).ResultatenefraSvalbardinngårogsåiMOSJ(Mil-jøovervåkingssystemforSvalbardogJanMayen).Resultatenefordeindikatorartenesomblespesifi-sertiforvaltningsplanenforLofoten-Barentshavet(lomvi,polarlomvioglunde,Miljøverndepartemen-tet2006)errapportertunder.Itilleggrapporteresogsåherbestandsutviklingforkrykkjeinnenforfor-

valtningsområdet.Denneartenbleforeslåtti”indi-katorrapporten” for Lofoten-Barentshavet (vonQuillfeldt&Dommasnes2005),menerutelattifor-valtningsplanen.

I forvaltningsplanen er bestandsutvikling hos tresentralesjøfuglarter foreslått somindikator.Somtiltaksgrenseerforeslåttenbestandsnedgangpå20%ellermeroverfemår,ellermislykkethekkingfemårpårad.GjennomDetnasjonaleovervåkingspro-grammetforsjøfuglerdetkunovervåketbestands-endringer.MedimplementeringenavSEAPOPforområdetLofoten-Barentshavet fra2005-sesongenharenfåttenutvidetovervåkingsomogsåinklude-rervoksenoverlevelse,reproduksjonognæringforetutvalgavarterpåutvalgtenøkkellokaliteter.Fornoenlokaliteter(Røst,HornøyogBjørnøya)eksis-terereldretidsserierfordisseparametrene.Dettevilgjøreossbedreistandtilåbedrekunneforståhvasomliggerbakdetrendenesomobserveres.Indi-katorene hekkesuksess og voksenoverlevelse erbehandletikapittel4.8.1.5,ogalleindikatoreneerviderevurdertiforholdtilreferanseverdierogtil-taksgrenserikap.4.8.1.6.påsidexx.

De forskjellige målestasjonene (overvåkingsloka-litetene)forsjøfuglpåNorskekysten,SvalbardogBjørnøyaervistiFigur4.8.1.1og4.8.1.2.

4.8 Sjøfugl og sjøpattedyr


Figur 4.8.1.1 Geografisk plassering av målestasjonene (overvåkingslokalitetene) for sjøfugl på Norskekys-ten.


4.8.1.1 Bestandsutvikling hos lomviHvaslagsindikator-Tilstandsindikatorogmennes-keligpåvirkning(fiskeri,forurensning)Referanseverdi-Gjennomsnittligebestandsverdierdesiste10år+historiskedataTiltaksgrense - Levedyktig bestandsnivå nårbestandenerunderdette.Ellersnedgangibestan-denpå20%ellermeroverfemår,ellermislykkethekkingfemårpåradSVOrelevans-Lofoten–Tromsøflaket–Kystnært–Svalbard

Lomviovervåkesårliginnenforforvaltningsområ-detLofoten-BarentshavetpåVedøy(Røst),Hjelms-øyogHornøy,samtpåBjørnøya(Figur4.8.1.1og4.8.1.2).Ideflestekolonieneerdetregistrertendra-matiskogsignifikanttilbakegangihekkebestandensiden begynnelsen av 1980-tallet (Figur 4.8.1.3,Tabell4.8.1.1).Størstharnedgangenværtidenord-norskekoloniene.DenmestdramatiskenedgangenharskjeddpåHjelmsøyogVedøy.PåHjelmsøy,tid-ligerefastlandetsstørstekoloni,erhekkebestandenredusertmed98%fra1984til2007,ogdenharikkevistnoentegntilbedringsidenkrakketi1986/87(bortsettfraidefeltenederlomvienehekkeriskjul).Atdennordnorskelomvibestandeni1984varkun25%avhvadenvari1964(Anker-Nilssen&Bar-rett1991),understrekerdramatikkenisituasjonenytterligere.IovervåkingsfeltenepåHjelmsøy,derdetovervåkesantallegglagt,harhekkebestandenholdtsegstabilidensiste10-årsperioden(1998-2007).Forheleovervåkingsperioden1992-2007erdet imidlertidobservertendoblingavbestanden.Detteskyldessannsynligvisatlomvieneidissefel-tenehekkeriur,ogdermedharbedrebeskyttelsemotpredasjonog/ellerforstyrrelsesomfølgeaven

økendehavørnbestand.ProblematikkenmedhavørnseruttilåværedensammepåVedøy.AntalletlomvisombleregistrertiovervåkingsfeltenepåVedøyi2007varrekordlavtogrepresentererentilbakegangpå97%siden2006!Hekkebestandenvari20070,2%avhvadenvarpåbegynnelsenav1980-tallet,dadenalleredevarredusertmed72%sidenbegynnel-senav1960-årene(Bakken1989).Dagtildag-vari-asjoneniantalllomvipåhylleneherharøktitaktmedantallhavørnsamtidigsomhekkesuksessenerminimal,mensartenviserklaretegntilframgangpåandreøyeriRøstderdenhekkeriskjul(Anker-Nils-sen&Aarvak2006).Hekkesesongen2007varenavdeallerdårligstesomnoensinneerregistrertinord-østAtlanteren,medfullstendighekkesviktforman-gearteriStorbritannia,Færøyene,Islandoglangsnorskekysten.Manskalderforværeforsiktigmedå

Figur 4.8.1.2 Geografisk plassering av målestasjonene (overvåkingslokalitetene) for sjøfugl på Svalbard og Bjørnøya.

Figur4.8.1.3Utviklingenihekkebestandenavlom-vipåVedøy(Røst),HjelmsøyogHornøyvistsombestand (antall individer i prøvefelt) i prosentavgjennomsnitt foralleårdenerovervåket.Forenmerdetaljertkartforklaring,seFigur4.8.1.1.Fot-note1.Eggfelt,2.Individfelt.

48

trekkeforbastantekonklusjonerbasertpåresulta-tenefraettårtiletannet.Deterlikevellitentvilomatlomvibestandenpåkystenavfastlands-NorgevestforNordkappharalvorligeproblemersomdeternødvendigågripefatti.

IskarpkontrasttilHjelmsøyogVedøyhardenåpenthekkendelomvibestandenpåHornøyvistenklartpositivtrendetterkrakketi1987(Krasnov&Barrett1996),ogliggernåpåetnivåca10%undernivåetda

overvåkingenstarteti1980.Idensistetiårsperiodenhardennebestandenvokstmedigjennomsnitt10,3%iåret.AntallhekkendeparpåBjørnøyagikktil-bakemedanslagsvis85%fra1986til1987pågrunnavkollapsiloddebestandeniBarentshavet(Vaderetal.1990).Idetopåfølgendeårenevardettilsyne-latendeenstorbestandsvekst,mendenneøkningenvarsannsynligvismestinfluertavtilbakekomstavvoksenfuglsomstodoverhekkingmensforholdenevardårligere.Etter1989hardetværtenjevnveksti

hekkebestanden(Figur4.8.1.4).Imidlertiderdenreellebestandsveksten trolig lavereennhvafigurenviser,darekrutteringenharværtraskereidebratteklippeveggenepåøya,hvorprøvefelteneeretablert.Pådestore,flatehyl-lenehvorartenhekketihøytettheti1986harrekrutteringen gått saktere. Totalbestanden

Tabell4.8.1.1Trendanalyseforlomvi,polarlomvioglundeiforskjelligekolonierinnenforforvaltnings-områdetforLofoten-Barentshavet..Itabellenerangitttidsperiodefortellingene,antallårmedtellingeriperioden,antallkolonierogprøvefeltinnenforregionen/kolonien,bestandsendringpr.år(%),trend(+/0/-)og signifikans¬nivå for den estimerte trenden beregnet vha. Monte Carlo-simuleringer. *** = p < 0,01, ** = p < 0,05, * = p < 0,1, n.s. = ikke signifikant. For områder der det har foregått overvåkning i mer enn 20 år er ogsåtrendsiste10år(1998-2007)vist.

Lokalitet/ Tids- Antall Antall Endring Trend Signifi-Art område/fylke periode årmed kolonier/ perår (%) kans- data prøvefelt nivå

Lomvi Vedøy 1981-2007 23 1/3 -14,0 - *** 1998-2007 10 -32,9 - ** Hjelmsøy,individer 1984-2007 24 1/9 -12,8 - *** 1998-2007 10 -12,2 - ** Hjelmsøy,eggfelt 1992-2007 15 1/5 6,3 + *** 1998-2007 10 4,8 0(+) n.s. Hornøy 1980-2007 26 1/3 0,9 0(+) n.s. 1998-2007 10 9,5 + *** Bjørnøya 1986-2007 20 1/23 6,5 + ** 1998-2007 10 7,4 + *** Polar- Hjelmsøy 1984-2007 24 1/3 -12,9 - ***lomvi 1998-2007 10 -29,0 - *** Sofiekammen,Svalbard 1988-1996 5 1/2 2,0 0(+) n.s. Diabasodden,Svalbard 1988-2005 10 1/11 +0,0 0(+) n.s. Tschermakfjellet,Svalbard1988-2003 11 1/0 -2,0 - * Grumant,Svalbard 1988-1998 7 1/7 4,1 0(+) n.s. Alkhornet,Svalbard 1988-2005 14 1/3 0,2 0(+) n.s. Fuglehuken,Svalbard 1988-2007 15 1/10 -2,1 - ** 1998-2007 9 -6,1 - *** OssianSars,Svalbard 1988-2007 19 1/4 -1,5 0(-) n.s. 1998-2007 10 -5,6 - ** Lunde Hernyken 1979-2007 29 1/415 -3,7 - *** 1998-2007 10 -1,3 0(-) n.s. Anda 1981-2007 7 1/8-Mange -0,2 0(-) n.s. Gjesvær 1997-2007 11 1/150 -4,8 0(-) n.s. Hornøy 1980-2007 25 Mange 2,5 + *** 1998-2007 10 2,9 + **

Figur 4.8.1.4 Utviklingen i hekkebestandenavlomvipåBjørnøyavistsombestand(antallindivideriprøvefelt) iprosentavgjennom-snitt foralleårdenerovervåket.Tallet for1986erdelvisberegnetiettertid,ogerderfornoeusikkert.Forenmerdetaljertkartforkla-ring,seFigur4.8.1.2.


4�

avlomvipåBjørnøyaerderforfortsattbareunderhalvpartenavhvadenvarførkollapseniloddebes-tanden(H.Strøm,pers.obs.).

Tilstandenfordennordnorskebestandenavlomviersværtalvorlig,oghvisdennegativetrendenfortset-tererdetsannsynligvisbareettidsspørsmålførartenforsvinnersomhekkefuglimangefuglefjelllangsnorskekysten. Det bør umiddelbart settes i gangundersøkelserforåavdekkeårsakenetildenegativebestandstrendene for arten.Dettegjelder spesieltforkolonienepåVedøyogHjelmsøy.Detbørogsåutviklesbedremetodertilåovervåkedebestandenesomhekkeriskjul,sådissebestandskomponentenekaninkluderesiovervåkingsprogrammet.

4.8.1.2 Bestandsutvikling hos lundeHvaslagsindikator-Tilstandsindikatorogmennes-keligpåvirkning(fiskeri,forurensning)Referanseverdi-Gjennomsnittligebestandsverdierdesiste10år+historiskedataTiltaksgrense-Levedyktigbestandsnivånårbestan-denerunderdette.Ellersnedgangibestandenpå20%ellermeroverfemår,ellermislykkethekkingfemårpåradSVOrelevans-Lofoten–Tromsøflaket–Kystnært–Svalbard

Lunde overvåkes årlig innenfor forvaltningsom-rådet Lofoten-Barentshavet på Hernyken (Røst),Anda (Vesterålen), Gjesvær og Hornøy (Figur4.8.1.1 og 4.8.1.2, Tabell 4.8.1.1). På Hernyken,somantasåværerepresentativforheleRøstgrup-pen,gikkhekkebestandenkraftigtilbakeiperioden1979-88(Figur4.8.1.5).Etterenkortvarigoppgangi1989-90gikkbestandenytterligeretilbake,ogdetlavesteantalletokkupertereirhittilbleregistrerti2002.Defemsisteårenehardetværtensvakmenjevnøkning,menhekkebestandener likevelbare

rundt30%avhvadenvari1979.Deterhåpomfort-sattbestandsvekstdenærmeste4-5åreneettergodreproduksjonifemavdenisistehekkesesongene(Anker-Nilssen&Aarvak2006,T.Anker-Nilssen,pers.medd.).

Bestandstrendene for Hernyken har vært signifi-kant negative for hele overvåkingsperioden settunderett.Fordesiste10åreneertrendenstabil.PåAnda er det gjennomført arealberegninger for åestimeretotalbestandfratellingenesomblefore-tatti1981-1983ogi1988.Meddetellingenesomblegjennomførti2005-2007erdetnåmuligåestimerebestandstrenderogsåfordennelokaliteten.Resul-tateneviseratlundebestandenherharholdtsegsta-bilsidenbegynnelsenpå1980-tallet(Figur4.8.1.5).LundebestandenpåGjesværharværtstabiliperi-oden1997-2007(Figur4.8.1.5).PåHornøyerdetobservertensignifikantøkningihekkebestandeniover¬våkingsperiodensettunderett(1980-2007),ogidesiste10årene(Tabell4.8.1.1).

4.8.1.3 Bestandsutvikling hos polarlomviHvaslagsindikator-Tilstandsindikatorogmennes-keligpåvirkning(fiskeri,forurensning)Referanseverdi-Gjennomsnittligebestandsverdierdesiste10år+historiskedataTiltaksgrense-Levedyktigbestandsnivånårbestan-denerunderdette.Ellersnedgangibestandenpå20%ellermeroverfemår,ellermislykkethekkingfemårpåradSVOrelevans-Iskanten–Polarfronten–Svalbard

Polarlomviovervåkesårliginnenforforvaltnings-området Lofoten-Barentshavet på Hjelmsøy ogi utvalgte kolonier på Svalbard (Figur 4.8.1.1 og4.8.1.2).HekkebestandenpåHjelmsøyviserstoreårlige variasjoner og hekkebestanden var i 2007kun1%avhvadenvari1984(Figur4.8.1.6,Tabell

Figur4.8.1.5Utviklingenihekkebestanden(antallokkupertereirgangeriprøvefelt)avlundepåRøst (Hernyken),Anda,Bleiksøy,GjesværogHornøyvistsombestandipro-sentavgjennomsnittforalleårdenerover-våket.Forenmerdetaljertkartforklaring,seFigur4.8.1.1.

Figur4.8.1.6UtviklingenihekkebestandenavpolarlomvipåHjelmsøyasamtutvalgtelokaliteter på Svalbard vist som bestand(antall individer i prøvefelt) i prosent avgjennomsnitt foralleårdenerovervåket.Forenmerdetaljertkartforklaring,seFigur4.8.1.2.


�0

4.8.1.1).Detmå imidlertidpresiseres at prøvefel-tenepåHjelmsøyerlagtutmedtankepåovervå-king av lomvi, samtidig som hekkeforekomstenepåfastlandeterirandsonenforartensutbredelse.Resultatenerepresentererderforikkenødvendigvisbestandensomhelhet.Resultatenefraovervåkin-genpåSvalbardviserrelativtstoreårligevariasjo-nerihekkebestanden(Figur4.8.1.6),mendetseruttilatvariasjoneneerkonsistentemellomdeforskjel-ligekoloniene.I2007blekolonienepåFuglehukenogOssianSarsovervåket.ForFuglehukenerdetobservertensignifikantnegativbestandsutvikling,bådeiheleovervåkingsperioden(fra1988),ogidesiste10årene.ForOssianSarserdetikkeregistrertnoensignifikanttrendforheleovervåkingsperiodenunderett(1988-2006),menutviklingendesiste10årharværtnegativ.Tiltakikkenødvendig

4.8.1.4 Bestandsutvikling hos krykkjeHvaslagsindikator-Tilstandsindikatorogmennes-keligpåvirkning(fiskeri,forurensning)Referanseverdi-Gjennomsnittligebestandsverdierdesiste10år+historiskedata

Tiltaksgrense-Levedyktigbestandsnivånårbestan-denerunderdette.Ellersnedgangibestandenpå20%ellermeroverfemår,ellermislykkethekkingfemårpåradSVOrelevans-Lofoten–Tromsøflaket–Kystnært–Svalbard

Krykkjeovervåkesårliginnenforforvaltningsom-rådetLofoten-BarentshavetpåRøst,HjelmsøyogHornøy, samtpåBjørnøyaogSpitsbergen (Figur4.8.1.1og4.8.1.2).I2005bledetgjennomSEAPOP-programmetinitiertovervåkingpåAndaiVester-ålenogpåflere lokaliteter iTromsogFinnmark,menresultatenefradisseerdetikkehensiktsmessigårapportereførdethargått3-4år.Foralleover-våkingslokalitetenepå fastlandet er det registrertensignifikanttilbakegangsidenovervåkingenblestartetrundt1980.Ialletilfellergjelderdetteheleovervåkingsperiodensettunderettsåvelsomidesiste10årene(Figur4.8.1.7,Tabell4.8.1.2).Kryk-kjebestandenpåVedøy(Røst)varrelativtstabiliperioden1995-2000,menhargåtttilbakeetterdet-te.Bestandsstørrelseni2007varentredelavhva

Lokalitet/ Tids- Antallår Antall Endring Trend Signifi-område/fylke periode meddata kolonier/prøvefelt prår(%) kansnivå Vedøy,Røst 1979-2007 26 1/5 -3,1 - *** 1998-2007 10 -7,7 - ***Hjelmsøya 1991-2007 17 1/2 -8,1 - *** 1998-2007 10 -12,4 - ***Hornøy 1980-2007 26 1/6 -2,6 - *** 1998-2007 10 -9,7 - ***Sør-Varanger 1989-2006 5 25-47 -7,7 - **Sofiekammen 1988-2001 8 1/1 -2,7 0(-) n.s.Tschermakfjellet 1988-2005 11 1/1 -1,0 0(-) n.s.Grumant 1988-1999 8 1/1 2,82 0(+) n.s.Alkhornet 1988-2005 14 1/3 0,8 0(+) n.s.Fuglehuken 1988-2007 15 1/3 -2,8 - * 1998-2007 9 0,3 0(+) n.s.OssianSars 1988-2007 19 1/4 -2,4 0(-) n.s. 1998-2007 10 -2,3 0(-) n.s.Amsterdamøya 1988-2001 8 1/6 -7,0 - *Bjørnøya 1988-2007 18 1/8 0,0 0(+) n.s. 1998-2007 10 1,6 0(+) n.s.

Tabell4.8.1.2TrendanalyseforkrykkjeiforskjelligekolonierinnenforforvaltningsområdetforLofoten-Barentshavet.Itabellenerangitttidsperiodefortellingene,antallårmedtellingeriperioden,antallkolonierog prøvefelt innenfor regionen/kolonien, bestandsendring pr. år (%), trend (+/0/-) og signifikans¬nivå for den estimerte trenden beregnet vha. Monte Carlo-simuleringer. *** = p < 0,01, ** = p < 0,05, * = p < 0,1, n.s. = ikke signifikant. For områder der det har foregått overvåkning i mer enn 20 år er også trend siste 10 år(1998-2007)vist.

Figur4.8.1.7Utviklingenihekkebestandenavkrykkje(tilsynelatendeokkupertereir)påRøst(Vedøy),Hjelmsøy,HornøyogSør-Varangervistsombestandiprosentavgjennomsnittforalleårdenerovervåket.Leggmerketilaty-aksenerlogaritmisk.Gjennomsnittersatttil1(1X)og2Xrepresentererderforendobbeltsåstorbestand,3Xtregangersåstorbestand,0,5halvpartenavbestandenosv.


�1

denvardaovervåkingenstarteti1979.PåHjelms-øybledetlavesteantallreirnoensinneregistrerti2007.Hekkebestandenerherenfemdelavdetdenvardaovervåkingenstarteti1991.OgsåpåHorn-øybledetlavesteantallreirnoensinneregistrerti2007,oghekkebestandenernåca40%avhvadenvar på begynnelsen av 1980-tallet. For de flesteovervåkingslokalitetenepåfastlandetvardenårligetilbakegangenisistetiårs¬periodelangtstørreennforheleovervåkingsperiodensettunderett(Tabell4.8.1.2).KrykkjeovervåkesogsåiflerekolonierpåSpitsbergenogpåBjørnøya(Tabell4.8.1.2).I2007bledetgjennomførttellingerpåFuglehuken,Ossi-anSarsogBjørnøya.ForkolonienpåFuglehukener det registrert en signifikant bestandsnedgang(Tabell4.8.1.2,Figur4.8.1.8).ForOssianSarsfjelletogBjørnøyaharhekkebestandeneværtmerstabile.

Sjøfugler som henter sin næring fra havoverfla-taerkjentforåværemersensitiveforendringerinæringstilgangenndykkendesjøfugl(f.eks.Monag-han1996),ogdeterderforikkeurimeligåantaatdenobservertetilbakegangenihekkebestandeneavkrykkjeerrelaterttilnæringsforholdene.Detkre-vesimidlertidmålrettetforskningogovervåkingavflerepopulasjonsparametreforåbelyseårsakssam-menhengene.Tiltaknødvendig

4.8.1.5 Hekkesuksess og voksenoverlevelse hos utvalgte sjøfuglarterHvaslagsindikator-Tilstandsindikatorogmennes-keligpåvirkning(fiskeri,forurensning)Referanseverdi - Hekkesuksess tilstrekkelig til åopprettholdebestandsnivå(rekruttering)mednor-maleogtilstrekkeligenivåpåvoksenoverlevelseVoksenoverlevelsepåetnaturligognormaltnivåforbestanden,ogforåopprettholdebestandsantallTiltaksgrense-Nårgjennomsnittlighekkesuksessovertreårerutilstrekkeligforsuppleringavnatur-ligvoksendødelighetNårgjennomsnittlignedgangivoksenoverlevelseermerenn20%over2årSVOrelevans-Alle

Hekkesuksessogvoksenoverlevelseerviktigeogsensitive parametere for den miljøpåvirkningensjøfuglerutsattfor.Hekkesuksesserenparametersomgirøyeblikkeligresponsinnenforénhekkese-song,mensvoksenoverlevelsefraenhekkesesongtilnestegirengodindikasjonpådengenerellemil-jøtilstandenutenforhekkesesongen.Småendringerivoksenoverlevelsekangistoreutslagibestandsut-

Figur4.8.1.8Utviklingen ihekkebestan-denavkrykkje(tilsynelatendeokkupertereir)inoenkolonierpåSvalbardvistsombestandiprosentavgjennomsnittforalleårdenerovervåket.Forenmerdetaljertkartforklaring,seFigur4.8.1.2.

vikling(ogresponderertidligere),mensidenlangt-levende sjøfuglarter gjerne ikke kompromittereregenoverlevelsepåvegneavoverlevelsentilavkominnenforenelleretfåtallhekkesesongerviserdenneparameterensegåværerelativtufølsomformiljø-påvirkning.Denvillikevelværeviktigåovervåkefordi den vil gi seg umiddelbare (og dramatiske)utslaghvisdetskulleskjenoemedmiljøet.Hekke-suksesserenparametersomgirumiddelbareutslagvedredusertnæringstilgang,ogerderforsværtvik-tigåovervåke.GjennomSEAPOPovervåkesogsånæringstilgangdirekteforetutvalgavarterpånøk-kellokaliteter.Slikedatatardetlitttidåopparbeideogdevilderforikkeegnesegsomindikatorerførdeteroperasjonaliserthvordandeskalbrukes.Dataeneer likevel tilgjengeligeogbrukesforå forståhvasomregulererdenobservertehekkesuksessen.

Indikatorenvoksenoverlevelseerikkefulltutope-rativmedsisteårsdataennå,mensresultateneforindikatorenhekkesuksesservurdertunder.

4.8.1.6 Vurdering av indikatoreneSentraltiarbeidetmedindikatorerforBarentshaveteretrasjonaltsystemforvurderingavommåleneforforvaltningeneroppnådd.Nedenforergittenvurdering av bestandsutvikling og hekkesuksessfordeaktuellesjøfuglartenesomerbehandlether(Tabell4.8.1.3).Vurderingeneeritrådmedtiltaks-grensene:• Tiltaksgrensebestandsutvikling:Enned-gangibestandenpå20%ellermeroverfemår.• Tiltaksgrense hekkesuksess: Når gjen-nomsnittlighekkesuksessovertreårerutilstrekke-ligforsuppleringavnaturligvoksendødelighet.

For tiltaksgrensene for hekkesuksess er følgendeindikatorverdier brukt for de respektive artene(estimertutifraendemografiskmodelldervekstra-tenitererestildener1,ogderoverlevelsepåungerførsteårersatttil50%,oglikmedvoksenoverle-velseframtilkjønnsmodenalder.Verdierforvok-senoverlevelseerhentetfralitteraturenforstabilebestanderellerbestanderivekst):Krykkje:1,3unger/parLomvi:0,4unger/eggPolarlomvi:0,7unger/eggLunde:0.7utfløyneunger/egg

Indikatorverdieneerfargekodetiforholdtiltiltaks-grensene:


�2

• Rød: tiltaksgrenseoverskredetinega-tivbetydning• Orange: indikatorverdi på vei mot ennegativutvikling• Grønn: indikatorverdi innenfor aksep-tablerammer

Forkrykkjeiallefastlandskolonier,lomvipåVed-øyogpolarlomvipåHjelmsøyaertiltaksgrenseneoverskredetinegativbetydning.HekkesuksessforallekrykkjekolonieriBarentshavetererogsålavereenntiltaksgrenseneellerpåveimotennegativutvik-ling.Denenestelomvi-ogpolarlomvikoloniendermansamlerinndatapåhekkesuksesserBjørnøyaogutviklingendererinnenforakseptablerammer.ForlundeerhekkesuksessiallekolonieneunntattHernykeninnenforakseptablerammer.

4.8.2 Romlig fordeling av sjøpattedyrsamfunnUtførende-HavforskningsinstituttetAnsvarligfordenneutgaven-MetteMauritzenDatagrunnlag-Dataseriemedoppstarti2003,dadenorsk-russiskeøkosystemtokteneiBarentshavetstartetisinnåværendeform.Hvaslagsindikator-TilstandsindikatorReferanseverdi-Gjennomsnittligebestandsverdierdesiste10år+historiskedataTiltaksgrense-IngenSVOrelevans-Alle

Sjøpattedyr er topp-predatorer i Barentshavet.Rundt7selarterog17hvalarterobserveres jevn-

ligiBarentshavet,ogdebeiterpåbådebentiskeogpelagiskebyttedyr.Mangearterharovervintrings-områder i sørlige, tempererte strøk, men søker isommerhalvåretnordovertilBarentshavetforåbei-te.Sidensjøpattedyreneharlanggenerasjonstidvilfluktuasjoneribestandsstørrelseropptreoverlen-gretidsintervallennvitypiskserhosderesbyttedyr.Menfordidegjerneforflyttersegoverstoreavstan-dergjennomåret,erderesgeografiskefordelingerdynamiskeogenresponstilendringerihabitatogtilgangpåbyttedyr.Variasjoniindikatoren’romligfordelingavsjøpattedyrsamfunn’vilderforreflek-terevariasjonihavklimaogfluktuasjoneriviktigebyttebestander.

IndikatoreneristorgradbasertpådatasamletinnpåøkosystemtokteneiBarentshavetiaugust-sep-tember. Økosystemtoktene har blitt gjennomførtsiden2003,såviharnådatafrafemår.Vårerfaringsålangteratdissedataenegirengodoversiktoverhvilkesjøpattedyrartersomerideåpnevannmas-ser,oghvorisystemetdeoppholderseg.Årligobser-veresrundt20arter.Mestinformasjonfårviomdetallrike artene, som vågehval, finnhval, knølhvalogkvitnos(Figur4.8.2.1).Viserallerederomligemønstreideresfordelinger;knølhvalogfinnhvaloppholdersegtypisklangseggakantenogikalde,nordligeområdernordforpolarfronten,mensvåge-hvalogkvitnosermerpelagiskeogfordeltoverheleBarentshavet (Figur 4.8.2.2). Men også sjeldnerearter,somseihvaloggrønlandshvalharblittobser-vert.Itilleggharogsåvarmekjæredelfinersomvan-

Tabell4.8.1.3Vurderingavoppnåelseavmiljøkvalitetsmåleneforkrykkje,lomvi,polarlomvioglundeifor-skjelligekolonierinnenforforvaltningsområdetLofoten-Barentshavet.Følgendefargekodererbrukt;Rød:miljøkvalitetsmåloverskredetinegativbetydning,orange:miljøkvalitetsmålpåveimotennegativutvikling,grønn:miljøkvalitetsmålinnenforakseptablerammer.


Bestandsutvikling HekkesuksessArt Lokalitet siste 5 år (%) siste 3 år

Krykkje Vedøy -31 0,31Anda 1,15Hjelmsøya -29 0,39Hornøy -41 0,56Fuglehuken 21 1,19 1

Ossian Sars 89Bjørnøya 43 0,7 1

Lomvi Vedøy -99,9Hjelmsøya, egg 74Hjelmsøya, individer 0Hornøy 24Bjørnøya 21 0,74 1

Polarlomvi Hjelmsøya -67Fuglehuken -15Ossian Sars 1Bjørnøya 0,67 1

Lunde Hernyken, Røst 18 0,32Anda, Vesterrålen 4 0,68 1

Gjesvær 16Hornøy -8 0,79 1

1. Data kun fra 2 av de siste 3 årene.

�3

ligkortsnutetdelfinogstripedelfinblittregistrertisørligevarmevannmasseri2006,etårmedstortinnsigavvarmtatlantiskvann.

Barentshavet er et dynamisk system, og vi måforvente finskala-variasjon (km) i sjøpattedyre-nesfordelingermellomår.Itilleggvilvariasjoniobservasjonsinnsatsmellomårskapenoevariasjoniobservertefordelinger.Fordisjøpattedyrenekunkanobserveresnårdeterfintværognårdeterlyst,blirbaredeleravbåtenestransekter(ca30%)dekketavhvalobservatørerhvertår.Denneindikatorenbørderforreflekterestorskala-variasjonifordelingeravsjøpattedyrsamfunn,ogrelaterestilstorskala-pro-sessersomfordelingavdeulikevannmasserogbyt-tedyrbestander,ogpolarfrontensposisjon.

Relevante byttedyrbestander, som for eksempelsild,loddeogpolartorsk,ergeografisksegregerteogoppholdersegivarmeatlantiske(sild)ogkaldepolare (lodde og polartorsk) vannmasser. Vi for-venterateventuelleendringerifordelingavvann-masserog/ellerendringeribyttedyrenesrollefordeenkeltesjøpattedyrartervilreflekteresiartenesfor-delingpåstorskala.

ÅrenesomhittilharværtdekketavøkosystemtoktetharBarentshavetværtpregetavøkendeinnstrøm-mingavvarmtAtlantiskvann,samtlitelodde.Inn-sigavvarmekjæredelfinarteri2006kanværeenresponstiløkttemperatur.Detertypiskatdevar-mekjære delfinartene er fiskespisende heller ennplanktonspisende, slik at den trofiske strukturenblantdeøvre trofiskenivåerkanendresnoemedslikeinnsig.

Innledende analyser av romlig fordeling av devanligste sjøpattedyrartene og byttedyr viser atsjøpattedyrenefordelersegiforholdtilspesifikkebyttedyr: knøl, vågehval og finnhval er assosiertmedgytemodenloddeogpolartorsk,menskvitno-senerassosiertmedyngreloddeogkolmule.Segre-geringmellomhvalartenemhpgytemodenogunglodde, samt assosiasjon med alternative byttedyr(polartorskogkolmule)kanværeenresponstildenlaveloddetetthetensomharpregetBarentshavetidenneperioden.

Figur4.8.2.1Antallobservasjoneravdevanligstearteneperårunderøkosystem-toktene2003-2007.

Vierfremdelesienfasehvorvisamlerinngrunn-lagsdatafordenneindikatoren.Eventuelleavvikisamfunnsstruktur,fordelingeller trofiskerelasjo-nerskalsammenlignesmedetgjennomsnittobser-vertover10årforågiromfornaturligvariasjon.Kvantifiseringavavvikvilførstgjøresnårgrunn-lagsdataeneerpåplass.

4.8.3 Bifangst av niseUtførende-HavforskningsinstituttetAnsvarligfordenneutgaven-ArneBjørgeDatagrunnlag-Baserespåentidsseriesomstartetoppi2006ogskalvedlikeholdesavHavforsknings-instituttetogFiskeridirektoratetHvaslagsindikator-Menneskeligpåvirkning(fis-keri)Referanseverdi-ÅrligbifangstsomgjennomsnittetavdesistefemårTiltaksgrense-ØkningibifangstbasertpåløpendegjennomsnittfordefemsisteårSVOrelevans-Lofoten–Tromsøflaket–Kystnært

Niser er en fiskespisende tannhval som beiter ikystnære,grunnefarvann,menogsåutoverkonti-nentalsokkelendervanndybdeneermindreennca200meter.Niseneskonsumersannsynligvisikkevesentligforbestandeneavbyttedyr,medmindredeterstasjonærebestanderavniser iavgrensedesystemer(f.eks.ifjorder)sombeiterpålokale,sta-sjonærefiskebestander.Niseneertallrikeivårefar-vann,mensværtutsattfordrukningifiskegarn.

EUogOSPARharfastsattatårligbifangtsavniserikkeskaloverskride1.7%avbestandeniNordsjøen.Detteer ikke formålstjenlig ivårenordligekyst-farvannogBarentshavetfordiestimatavtallrikhetmangler.Bådepågrunnavvernavbiologiskmang-foldogutfragenerelldyrevelferd,børdetværeetmålåreduserebifangstenesålangtsommulig.Enegnettiltaksgrenseerderforatbifangsteneikkeskaløke.

Devesentligstefiskefangsteneinorskefiskerierlan-desfratrål(primærtbunnfisk)ogringnot(primærtpelagiskearter).Deflestebifangsteravsjøpattedyrforekommerimidlertidikystnæregarnfiskerier.Enpilotundersøkelsevisteatdetsærligertrefiskeriersomharhøybifangstavsjøpattedyr(bifangstperfis-


�4

keinnsats):garnfiskeetterbreiflabbmedhalvmaskepå18cm;garnfiskeetterrognkjeks;bunngarnettertorskefisk(halvmaskepå8-12cm).Havforsknings-instituttetharetablertenkystreferanseflåteforover-våkningavbifangstidissefiskeriene.Formåletmedreferanseflåteneråbedreinformasjonenominnsatsog fangststatistikk for kystfiskerienegenerelt, ogsamtidigframskaffedataombifangster,inklusivebifangstavfuglogpattedyr.Treforutsetningerblelagt tilgrunnforutvelgelseavkystfiskefartøy tilreferanseflåten:• Dataskalværepåliteligeogrepresenteredenfaktiskeinnsatsenogfangstenetildetrapporte-rendefartøyet;• Deutvalgtefartøyeneskalværerepresen-tativeforennstørregruppeavfartøyerograppor-tertedataskalværeegnettilåekstrapoleretilstørredeleravkystflåten;• Deutvalgtefartøyeneskalrepresentereenvidgeografiskutstrekningogbidramedinforma-sjonfrasamtligeavde9kystnærefiskeristatistikk-områdene.

Attenkystfartøyermindreenn15mtotallengdefor-deltmedtofartøyerihvertavde9fiskeristatistikk-områdene langskystenblevalgtutogkontraktetforågidetaljertinformasjonominnsats,fangstogbifangst.Året2006varførsteårmedkomplettdata-innsamlingetteratordningenbleinnført.Deførsteårenevilinnsatsenblirettetinnmotbunngarnettertorskefiskogbreiflabb.I2006bledetregistrerttil-sammen194sjøpattedyrbifangetavde18fartøyene

Figur 4.8.2.2 Fordeling av sjøpattedyrartene vågehval, finnhval, knølhval og kvitnos observert under øko-systemtokteneaugust-september2003-2006.Punktenesstørrelseangirantalltotaltantallindividerobser-vert,mensfargeneangirrelativfordelingmellomde4artene,somindikertiboksenøversttilhøyre.Denmørkeblålinjenviserpolarfrontensposisjon.

(149niser,27steinkobber,10havertog8grønlands-sel).Avde149bifangedenisenei2006ble77dyrfangetistatistikkområdersomomfattesavForvalt-ningsplanBarentshavet.

Arbeidet med innsamling av bifangstdata vil blividereført og utnyttet til å utvikle en indeks forbifangst av niser i Barentshavet. Havforsknings-instituttetarbeiderogsåmedåetableremetoderogrutinerforåekstrapolererapportertebifangstdatafra kystreferanseflåten til estimater for samledebifangsterhosallefartøyavsammefartøykategoriogredskapstype.Itilleggsamlesdataombifangstav sjøpattedyr fra Havforskningsinstituttets hav-gående referanseflåte og via Fiskeridirektoratetsinspektører ombord på havgående fiskefartøyer.Arbeidetmedåutvikleen indeks forbifangstavnisererisamsvarmedframdriftsplanen.

I flere områder er bifangst av niser høyere ennlokaltbærekraftgnivå,særligiheltkystnærefar-vannmedintensivtgarnfiske.Detmedførerlokalreduksjonitallrikhetavnisersomoftekompense-resmedinnvandringfrautenskjærsfarvann.Inntilpopulasjonsstrukturen (og avgrensning av lokalebestander)eravklarterdetikkemuligåvurdereihvilkengradbifangsteriutredningsområdetmed-førerreduksjonibiologiskmangfold.


��

Overvåkingavfremmedeartererviktigsomindi-kasjonpåmenneskeligpåvirkningavøkosystemet.Fremmede arter kan også ha stor betydning forutviklingavøkosystemetgjennompåvirkningavnæringskjederoghabitater.Klimaendringerkangistoreeffekterogdelvisværeårsaktilintroduksjonavartersomellersikkevilkunneoverleveiområ-det.

4.9.1 Fremmede arterUtførende-DirektoratetfornaturforvaltningAnsvarligfordenneutgaven-AnneBrittStorengDatagrunnlag - Ikke opprettet måleserie/overvå-kingHva slags indikator - Menneskelig påvirkning(introduksjon)Referanseverdi-HistoriskinformasjonTiltaksgrense - Oppdagelse av fremmede arter iovervåkingenSVOrelevans-AlleDennorskeArtsdatabankenkomimai2007utmedeiNorskSvartelistesomviserenoversiktoverfrem-medeartersomerpåvistiNorge.Deterogsåforetattenøkologiskrisikovurderingforetutvalgavartene.Ialterdet44marinearterpådennelista.Aktivitetersomakvakultur,internasjonalhandelogtransportharøktspredningenavfremmedearter.Skipstra-fikkerenavdeviktigstevektoreneforflyttingavfremmedearter.Bådegjennomballastvannogsompåvekstorganismer på skipsskrog (også begroddeoljeplattformer og fiskeredskaper m.m.). Ballast-vann inneholder en rekke akvatiske organismer,bådeplanktonogorganismeriplanktoniskelivssta-dier.Dissekanetablereseginyemiljøogutkonkur-rerelokalefloraogfauna.

Peridageksistererdetikkeensystematiskovervå-kingavfremmedearter,medunntakavkongekrab-ben(sekap.4.9.2).Detfinnesderforikkedatasomkangiinformasjontildenneindikatoren,mendetereterklærtmåliforvaltningsplanenatdetskalværeen indikator for fremmede arter i Barentshavet.Direktoratet for naturforvaltninghar i samarbeidmedFiskeridirektoratetetablertetprosjektsomtarsiktepååkommemedetforslagtilhvordanfrem-medearterkanovervåkes.ProsjektetersattuttilHavforskningsinstituttetogUniversitetetiBergenisamarbeid,ogforventesferdigstiltiløpetavvåren2008.Etterdettemådetarbeidesforåfåetablerten

permanentovervåkingsometterhvertvilkunnegiinformasjonomdenneindikatoren.

Undererdettattmedresultaterfratointroduserteartersomdeteksistererdatapå.

Tiltakiformavåetablereovervåkingernødvendig

4.9.2 KongekrabbeUtførende-HavforskningsinstituttetogPINROAnsvarligfordenneutgaven-JanH.SundetDatagrunnlag-MåleserievedlikeholdtavHavfors-kningsinstituttetogPINROHva slags indikator - Menneskelig påvirkning(introduksjon)Referanseverdi-UtbredelseTiltaksgrense-SpredningtilnyeområderSVOrelevans-KystnærtKongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) bleførstegangfangetinorsksone(Varangerfjorden)i1976.Krabbenblesattutavrussiskeforskerevedflereanledningerpå1960-talletoghartilnåspreddsegvestoverlangsFinnmarkskystentilomtrentvedMåsøy/Hammerfest-området. Enkeltindivider erfangetlengervestogsør,mendetserikkeuttilatdenharetablertsegder.Bådevoksenkongekrab-beoglarverseruttilåkunneoverleveinnenforetvidt temperaturområde, selv om den foretrekkerlevetemperaturerpåunder4grader.Dettegjørdetvanskeligåvurderenaturligebegrensningernårdetgjelderpotensiellespredningsområder.

Igangværendeforskningharvistatkongekrabbenhareffekterpåbunnfaunaenvedatdestørsteindi-videneavdyregruppersommuslingerogpigghu-derforsvinneriområderhvorkrabbenharoppholdtseglenge.Deterimidlertidusikkertomdetdreiersegompermanenteendringeribunn-økosystemet.Dennyestortingsmeldingenomkongekrabben(St.meld.nr40,2007)somkomhøsten2007leggeropptilenøktforskningpåøkosystemeffekteneavkrab-bensamtidigmedsterkerevirkemidlerforåhindreviderespredning.

Itilleggtilatkongekrabbeerenfremmedartinngårdenogsåiindikatorenforbunnlevendeorganismer.Sekap4.7.3Forekomstavkongekrabbe.

Denraskevekstenikrabbebestandtilsieratdetbørlegges vekt på å overvåke utbredelsen av dennearten.

4.9 Fremmede arter


�6

4.9.3 SnøkrabbeUtførende-HavforskningsinstituttetogPINROAnsvarligfordenneutgaven-JanH.SundetDatagrunnlag-MåleserievedlikeholdtavHav-forskningsinstituttetogPINROHva slags indikator - Menneskelig påvirkning(introduksjon)Referanseverdi-UtbredelseTiltaksgrense-SpredningtilnyeområderSVOrelevans-Iskanten–Polarfronten–Svalbard

Snøkrabbe(Chionoecetesopilio)eretterhvertblittenvanligkrabbeartideøstligedeleneavBarents-havet(russisksone)ogrussiskeanslagviseratdeti2006varca1millionvoksneindivideravartenidennedelenavBarentshavet.Flereeksemplarererogså fanget langskystenavFinnmark, samt i denordligedeleneavBarentshavetogiSvalbardsonen.Determyesomtilsieratdenneartenfårenmernord-ligutbredelseiBarentshavetennkongekrabben.

Denraskevekstenibestandentilsieratdetbørleg-gesvektpååovervåkeutbredelsenavdennearten.


�7

4.10 Sårbare og truede arter


Indikatorensompresenteresidettekapitleterknyt-tettilsårbarhetavarteriBarentshavetsøkosystem.Arterkanværetruetavmenneskeligaktivitetellerværesårbareutfraendringerimiljø.

4.10.1 Rødlistede arterUtførende-DirektoratetfornaturforvaltningAnsvarligfordenneutgaven-AnneBrittStorengDatagrunnlag-DennorskerødlistaHvaslagsindikator-Tilstandsindikatorogmennes-keligpåvirkningReferanseverdi-Levedyktigbestandsnivå+histo-riskedatapåbestandsnivåTiltaksgrense-Bestandsnivåetpåutvalgtearterlig-gerunderdetsomansesåværelevedyktigbestandSVOrelevans-AlleRødlistedeartererartersomervurderttilåhaenrisikoforåblibortefraetområdeoveretgittnivå(vedbrukavIUCN’skriteriumforkvantitativeana-lyser(E-kriteriet),>5%sannsynlighetforåværeborte om100 år). I rødlistesammenheng er det ihovedsaktoårsakersommedføreratarterblirvur-derttilåhaenslikrisikoforåblibortefraetområde.Detteerenteni)pågåendebestandsnedgangellerii)litenbestand(entenfåindividerog/elleratartenfinnespåetliteareal).Slikeartervilimangesam-menhengerkunnefåøktrisikoforutdøingpågrunnavmenneskeligepåvirkninger(eksarealendringer,forurensning, høsting). Ved en økosystembasertforvaltningsomdefinertikap.2vilmålsettingenværeåforvalteetområdeslikatrisikoforutdøingfordissearteneikkeøker,dvsatderesevnetilåopprett-holdesinnaturtilstandiforholdtilmenneskeskaptpåvirkningikkeskalreduseres.Åfølgeendringeribestandsstørrelserog/ellerforekomstarealforslikeartervilværeendirekteoppfølgingavartersomerantattåværesærligsårbareformenneskeligakti-vitet.Deartenesomerpårødlistapågrunnavlitenbestandvilvanligvishabegrensetpåvirkningpåandrearter,mensdeartersomerderpågrunnavkraftigbestandsnedgangogsåvilkunnehaenfunk-sjoniøkosystemetsomgjøratandrearterpåvirkesvedeventuelleviderebestandsreduksjon.

DenInternasjonalenaturvernunionen(IUCN)defi-nertei2001(IUCN2001)etnyttkategoriogkrite-riesettforbrukvedvurderingavartersinrisikoforådøut,ogkomi2003(IUCN2003)medanbefalin-

gervedrisikovurderingeravarterpånasjonaltnivå.DettemedførteogsåjusteringeravdefinisjoneravsentralebegrepienRødliste.Somdeternåkanrød-listadelesinni4hovedkategorieravarter.Detteeri)utdøddearter,ii)truedearter(inkludererrødliste-kategorienekritisktruet(CR),sterkttruet(EN)ogsårbar(VU)),iii)nærtruaarter(kategoriNT)ogiv)arterderplasseringienavde3forrannevnterød-listekategoriereruavklartpågrunnavkunnskaps-mangel(kategoriDD).

Vedutarbeidelsenavnyenorskerødlisteri2006bleforførstegangfleremarineorganismegruppervur-dertutifraIUCNsinekriteriesett.Tilsammenbledetrødlistet31marinemakroalger,59invertebra-terog36marinefisk.Forfiskbledetogsårødlistetbestanderavtorsk,polartorskognordligålebrosme.Itilleggbledetrødlistetsyvmarinefuglearter,13marinepattedyrarter,samttrekarplantearterogtoleddyrartersomerknyttettilmarintmiljø.

Fordeflesteorganismegruppenebledetgeografiskeområdetsomdetblegjortrødlistevurderingerforavgrenset til kystsonen omkring fastlands-Norgeoghavområdene innenfornorskøkonomisksone.ForfiskbleogsåfiskevernsonenvedSvalbardinklu-dertiutredningsområdet.ForfuglogpattedyrbledetlagetegnerødlisterforSvalbardogfiskevern-sonenomkring.DetteinnebæreratforBarentsha-veterhovedgruppenemakroalgeroginvertebraterbehandletmedhensyntilnorskkystogsydligehav-områder,mensfiskerbehandletforenstørredelavBarentshavet.

Iogmedatdetfordenneindikatorenibegrensetgradeksistererovervåkingsseriersomkanbrukes,erdetetablertetprosjektsomtarsiktepåågjennomgåRødlistaforprioriteringavrødlistearterforovervå-kingiBarentshavetoghavområdeneutenforLofo-ten.DirektoratetfornaturforvaltningharetablertetprosjektsomNorskinstituttforvannforskningskalgjennomføre i samarbeid med Havforskningsin-stituttet.Prosjektetskallevereenrapportiløpetavvåren2008.Etterdettemådetarbeidesforåfåeta-blertenpermanentovervåkingsometterhvertvilkunnegiinformasjonomdenneindikatoren.

�8

For å kunne overvåke forurensningsbelastnin-gen i havområdet og følge måloppnåelsen syste-matisk, må det velges representative indikatorer.Overvåkingsgruppenharfokusertpådeforurens-ningsindikatorenesombleforeslåttiSt.meld.nr.8(2005-2006)–forvaltningsplan(Figur3.1,s.139).Devalgteindikatorstoffeneoghvordemålesskalvisehvordanviktigeforurensningsgrupperogkon-sentrasjonervariererover tid (tidstrender), iulikeområder (geografiske trender), i ulikeorganismerogidetabiotiskemiljøet.Tilsammenskaldettegigrunnlagforåvurdereforurensningssituasjonenihavområdetoppmotmålene.Utvalgtemiljøgifterdannerogsågrunnlagforvurderingavsjømattrygg-het.Valgetavindikatororganismererogsårelevanteforvurderingeravtilstandenisærligverdifulleogsårbareområder(VSO).

Deforurensendestoffenesomovervåkeser:Metal-ler(Hg,Pb,Cd,CuogAs),organiskeoglignedefor-bindelser(TBT,PAH,THC,PCB,dioksinlignendePCB,pesticider(DDT,Toxafen,Chlordan,HCH),HCB, BFH (bromerte flammehemmere), PFAS(perfluorerteforbindelser)ogradioaktivitet.

Detteermiljøgiftersomalleerprioriterteoggjen-stand for regulering i henhold til St.meld.nr. 21(2004-2005). Den norske prioritetslisten er sam-ordnetmed tilsvarende listerover stoffer somgirgrunnlagforbekymringiEU,OSPAR,Stockholm-konvensjonenogLRTAP.

Artenedetmålespåernøkkelarter iøkosystemetog/ellerartersomerviktigeindikatorerforåillus-treretransportenavforurensendestofferinærings-kjeden,somforeksempel:polartorsk→ringsel→isbjørn,ogpolartorsk→polarlomvi.

Forvaltningsplanenomfatteriutgangspunktetbareåpnehavområder.Kystnæreaktiviteterogtilførslerkanimidlertidgikonsekvenserformiljøetiforvalt-ningsplanområdet.Miljøgifterogannenforurens-ningikystnæreområder,tilførslerviaelverogluft,samtsøppellangskystenerderforendelavindika-torsettet.

Når det gjelder effektindikatorer og samvirkendeeffektererkunnskapsmangleneforstore tilatdetlar seg gjøre å bestemme terskelverdier for ikke-skadeligenivåerhosarktiskedyr.Detmanglerogsåkunnskapomtilførselsveierogromligfordelingavmiljøgifter.

Nedenforertilgjengeligeovervåkingsresultatergittfordeforskjelligeforurensningsindikatorene.Indi-katorenesegnethet/potensialesomgrunnlagforåvurdere forurensningssituasjon og mattrygghet ihavområdetervurdert.DeterlagtspesiellvektpååvurdererelevansiforholdtilVSO-områdene.Ikkeallestofferermåltellerrapportertforalleorganis-mer,ogdetmåleggesbetydeligarbeidiåfylledemestprekærehulleneidatamaterialet,særligifor-holdtilreferanseverdier.

4.11.1 Forurensning i isbjørnUtførende-NorskpolarinstituttAnsvarligfordenneutgaven-GeirWing-Gabriel-senDatagrunnlag-MåleseriervedlikeholdtavNorskpolarinstituttHvaslagsindikator-TilstandsindikatorReferanseverdi-NaturligbakgrunnsnivåTiltaksgrense - Økning i nivået av forurensendestofferoveretvisstantallår,ellerenplutseligøkningfraenprøvetakningtildennesteietområde,overnaturligbakgrunnsnivåVSOrelevans-Iskanten–Svalbard

Overvåkingavmiljøforurensningiisbjørnharfåttsærligoppmerksomhetfordiklorerteorganiskefor-bindelser(KO)synesåhopesegoppiisbjørn.NoenavdehøyestekonsentrasjoneravKOsomerregis-trertinoearktiskpattedyr,erfunnethosisbjørn(deWitetal.,2004).ISvalbardområdeterisbjørnenperfektartforåvarsleomtrenderiorganiskbun-det forurensing,både i tidogoverområde,sidenisbjørnenharstorutbredelseoginneharenviktigrollesomtoppredatoridetmarinenæringsnettet.EnstudieavKO-forbindelseriisbjørnsomdekkerniforskjelligepopulasjoneriAlaska,Canada,Grøn-landogSvalbard(Figur4.11.1.1),viseratkonsentra-sjoneneavPCB(foreksempelPCB-153)ifettprøverfrahunnbjørnpåSvalbardvarblantdehøyesteideundersøkte populasjonene (Figur 4.11.1.2) (Ver-reaultetal.,2005a).KonsentrasjonenavPCB-153iisbjørniSvalbardområdetvaropptilfemgangersåhøysomiBoothiagulfeniCanada.PCB-153erblantdemestmetabolskresistentePCB-forbindel-sene,somtilvanligfinnesspreddoverdetmesteavmiljøet,oghargenereltdehøyestekonsentrasjone-neipattedyr.PCB-153erdenmestvanligePCB-for-bindelseifettprøverfraSvalbard.PCB(sumav42forskjelligeforbindelser)variertefra2868til16043ng/gfettvektiprøversamletfraisbjørni2002.Kon-sentrasjonenavPCB-153ogandreKO-forbindelser,

4.11 Forurensende stoffer


��

somforeksempelDDT,visteenøkendetrendfradevestligetildeøstligepopulasjoneneavisbjørn(figur4.11.1.2).Dettekanindikereenstørreluft-oghavba-sertlangtransportavPCB-forbindelserfraVest-ogØst-Europa inn iBarentshavet ogSvalbardområ-det.

UndersøkelseravPCB-153 iplasmahos isbjørn iSvalbard-områdetfra1990til2002,viserklarned-ganggjennomperioden(figur4.11.1.3).Detsynesogsåsomdetharværtenmindrenedgangfra1995til2002,noesomkantydepåatnivåetavPCBiSval-bard-områdetharflatetutognåddenbalansemeddennåværende,globaletilførselenavPCB.NyereresultaterindikereratforventetnedgangiArktisvilgålangsommere.

Nyereundersøkelserharavdekketnyefremmedstof-fer ogmetabolitter i vevogplasmahos isbjørn i

Svalbardområdet.Slikemiljøgiftererblantannetbromerte flammehemmere (BFH) og perfluorer-tealkyl-forbindelser(PFA).BFHbrukestilåhin-dreelektronikk,klærogmøblerfraåantennes,ognoenBFH(foreksempelpolybromertedifenyletere-PBDE)ersettpåsommotstandsdyktigeorganis-kefremmedstoffersomakkumulereriorganismer.BlantdePFA-stoffersomharfåttmestoppmerksom-het,erperfluoroktansulfonat(PFOS)forbindelser.PFOSfinnesiflekkfjernere,brannslukkingsskum,tekstilimpregneringosv.MetabolittenesomfinnesipattedyrbestårihovedsakavreststofferavPCB-forbindelser (hydroksylerte (OH) og metylsulfon(MeSO2) PCB-forbindelser) i ensymsystemene. Ienstudiesomblegjennomførtrundthelepolom-rådetbledetrapportertatPBDE-forbindelserifetthosisbjørnpåSvalbardvardehøyestesammenlig-netmedCanadaogGrønnland(Muiretal.,2006).Likevel fantenannenundersøkelseatPBDE-for-


180˚

0’0"

W16

0˚0’

0"W

140˚

0’0"

W

40˚0

’0"W

20˚0

’0"W

0˚0’

0"E

40˚0

’0"N

50˚0

’0"N

50˚0

’0"N

60˚0

’0"N

Alaska

Canada

Lancaster/Jones

Bering Sea Chukchi Sea

Arctic Ocean

Pacific Ocean Atlantic Ocean

Beaufort Sea

N. Baffin

Foxe/Boothia S. Baffin

Amundsen

Greenland

E. Greenland

Norway

Sweden

Svalbard

Franz Joseph Land

Iceland

Russia

W. Hudson

Figur4.11.1.1Kartsomviserhvilkeområder(skravertefelt)undersøkelseavmiljøgifteriisbjørnharblittgjennomført.

Figur 4.11.1.2 Geografisk fordeling av PCB-153 (ng/gfettvev)iisbjørnfraniforskjelligepopulasjo-nerlistetetterlengdegradfravesttiløst.Middel-verdier er vist med 95 % konfidensintervall. (Fra Verreaultetal2005a).

Figur4.11.1.3Trendfra1990til2002avPCB-153(ng/gfettvev)iisbjørnfraSvalbardmåltiplasma.Middelverdier er vist med 95 % konfidensintervall. (FraHenriksenetal.2001).

60

bindelsenebarevarentiendedelavkonsentrasjonenavPCB-forbindelser(Verreaultetal.,2005b).Sam-menlignetmedallefremmedstoffervarPFOS-for-bindelserdemestdominerendeiplasmahosisbjørnpåSvalbard,ogvarblantdehøyestekonsentrasjo-nene sammenlignet med sørlige Hudsonbukten(Canada)ogGrønland(Smithwicketal.,2005).Detble funnethydroksylertePCB-forbindelser i stør-re konsentrasjoner enn konsentrasjonene av opp-rinneligePCB-forbindelser i blodet til isbjørn påSvalbard(Verreaultetal.,2005b).DetteantyderatisbjørnharstorevnetilåinkluderePCB-forbindel-seribiologiskeprosesser,noesommedførerdan-nelseavOH-PCB-forbindelser.DetblelikevelmåltlavekonsentrasjoneravMeSO2-PCB-forbindelseriisbjørnpåSvalbard(Verreaultetal.,2005a).

Deterensterkmistankeomatfremmedestofferiisbjørnhareffekterpåevnentilåbekjempeinfek-sjonerogpåevnentilåreprodusere.Nyerestudierbekrefterdissemistankene.Deantyderogsåathel-sesituasjonenforisbjørnerpåvirketavfremmedestoffer,spesielterdetpopulasjoneneiGrønlandogpåSvalbard,somerpåvirketavKO-forbindelser.DeterførstogfremstPCBsomforurenseriisbjørn,og tidligere vurderinger av helsesituasjonen tilisbjørnvarførstogfremstbasertpåsammenligningmedPCB-nivåersomvarkjentforågihelseeffekterpåandrearter.BlantannetvarkonsentrasjonenavPCB-forbindelserhøyereipopulasjoneniHudson-bukta,GrønlandogpåSvalbardennhvasomvarangittsomnivåderingeneffektvarpåvistpåoverle-velseavminkvalper(Verreaultetal.,2005a).DetharogsåværtvistatnivåetavKO-forbindelserfunnetiisbjørnpåSvalbardharsammenhengmedhormon-nivåer og funksjonalitet av immunforsvaret. ForeksempelvarnivåetavtestosteronlavtiisbjørnpåSvalbardsamtidigsomdetblemålthøyekonsentra-sjoneravPCB.Testosteronspillerenviktigrollevedkjønnsmodning.Nivåetavthyroid-hormonvarogsålavtvedhøyePCB-konsentrasjonerogandrestudierviseratisbjørnpåSvalbardkanhadårligutvikletoverlevelseavungervedhøyekonsentrasjoneravKO-forbindelser(deWitetal.,2004).

Deler av isbjørnbestanden på Svalbard og FransJosefLandharnivåavorganiskemiljøgiftersomoverstigergrenseverdierforeffekterpåhormon-ogimmunsystem.

4.11.2 Forurensning i ringselUtførende-NorskpolarinstituttAnsvarligfordenneutgaven-ChristianLydersen,HansWolkersogGeirWingGabrielsenDatagrunnlag-MålingerutførtavNorskpolarin-stitutt.DataeneertilgjengeligegjennomMiljøover-våkingssystemforSvalbardogJanMayen(MOSJ–mosj.npolar.no)Hvaslagsindikator-TilstandsindikatorReferanseverdi-NaturligbakgrunnsnivåTiltaksgrense - Økning i nivået av forurensendestofferoveretvisstantallår,ellerenplutseligøkningfraenprøvetakningtildennesteietområde,overnaturligbakgrunnsnivåVSOrelevans-Iskanten–Svalbard

RingselerensirkumpolarartsomArcticMonito-ringandAssessmentProgramme(AMAP)anbefa-lerovervåketformiljøgifter.Artenhardårligevnetilåomsettemiljøgifterogkanderforværeengodtegnetindikatorartforåpåvisestofferidyr.Artenerogsåetviktigbyttedyrforisbjørn,ogmålingerkanderforsinoeommiljøgifteksponeringforisbjørn.Detforegårikkesystematiskovervåkingavmiljø-gifteriringsel,menprøverertattiKongsfjordenpåSvalbardi1996og2004.Dissebleanalysertfortok-safen(kongener26og50)ogPCB(ulikekongenere).ForbådetoksafenogPCBhardetværtenmarkertnedganginivåenefra1996til2005(Figur4.11.2.1og4.11.2.2).

Nedgangenavmiljøgifterermestmarkertivoksnedyr,menogsåijuvenileharnivåenegåttned.Ned-gangenreflekterermedstorsannsynlighetatutslip-peneavtoksafenogPCBhargåttnedideområdenesombidrarmedtilførselavdissestoffenetilBarents-havsområdet.

Påbakgrunnavdagensnivåavpersistenteorganis-kemiljøgifterhosringselpåSvalbard,erdetikkegrunntilåtroatforurensningeravdesåkalt”gamle”miljøgiftene(toksafenogPCB)gireffekterpådyre-nesimmun-,hormonogreproduksjonsystem.Det


Figur 4.11.2.1 Konsentrasjon av toksafen, kon-gener26og50(ng/gekstraherbartlipid)ispekkfravoksnehannerogungdyravringsel.Kongsfjor-den,Svalbard1996og2004.

Figur 4.11.2.2KonsentrasjonavPCB-konsentra-sjoner (alle kongener) (ng/g ekstraherbart lipid)i spekk fra voksne hanner og ungdyr av ringsel.Kongsfjorden,Svalbard1996og2004.

61

erimidlertidikkekjenthvilkenivåerringselharav”nye”miljøgifter,somforeksempelbromerteflam-mehemmereogfluorforbindelser.

Det vil ikke være aktueltmed tiltak i forhold til”gamle”miljøgifter.Undersøkelserogovervåkingav”nye”miljøgiftervilkunnesinoeombehovfortiltakoverfordissemiljøgiftene.

4.11.3 Forurensning i polarlomviUtførende-NorskpolarinstituttAnsvarligfordenneutgaven-GeirWing-Gabriel-senogCecilieMiljeteigDatagrunnlag-MålingerutførtavNorskpolarin-stituttHvaslagsindikator-TilstandsindikatorReferanseverdi-NaturligbakgrunnsnivåTiltaksgrense - Økning i nivået av forurensendestofferoveretvisstantallår,ellerenplutseligøkningfraenprøvetakningtildennesteietområde,overnaturligbakgrunnsnivåVSOrelevans-Iskanten–Polarfronten–Svalbard

Polarlomvierenalkefuglsomernoestørreennlom-vi.Detforegårikkesystematiskovervåkingavmil-jøgifteriarten,mendetbletattprøveri1993ogigjeni2002/2003og2007.PrøvenebletattpåBjørnøyaogKongsfjordenpåSvalbard.Rapportennedenforerforeløpig.Materialeterikkeanalysertmedstatis-tiskemetoder,ogkonklusjoneromtrendererderforforeløpige.

Prøvene viser en reduksjon i konsentrasjonen avdefleste organohalogener fra 1993 til 2002/2003ogytterligerereduksjontil2007.Detteinkludererorganoklorinene (pesticider, toksafener, PCB-er),bromerte flammehemmere (PBDE-er og HBCD)ogtoavdeperfluorinertealkylstoffene(PFOSogPFHxS).

Fordeandreperfluorinertealkylstoffene(PFNA,PFTeA, PFDcS, PFPeDA, PFDcA, PFUnA, PFT-riA,PFDoA,∑PFAS)serviderimotenannenforde-ling.Herfinnervidehøyestenivåeneieggfra2007.IeggfraKongsfjordenkandetseutsomatnivåeneavdisseforbindelseneharstabilisertsegellergårnednoefra2002til2007.ForeggfraBjørnøyaserdetigjenannerledesut.HerstigerkonsentrasjoneneavPFTeA,PFDcS,PFPeDA,PFDcA,PFUnA,PFT-riA,PFDoAog∑PFASmellom2003og2007.Kom-binertmedreduksjonenavPFOS-konsentrasjoneni samme tidsperiode, så er resultatet nå at PFOSikkeerdendominerendeperfluorinertealkylstof-fetipolarlomvieggfraBjørnøyai2007.BådePFU-nAogPFTriAertilstedeiomtrentdobbeltsåhøyekonsentrasjonersomPFOS,ogdissetoforbindel-seneutgjøromtrent2/3av∑PFAS.PFAS-nivåeneergenerelthøyerepåBjørnøyaenniKongsfjordennårmansammenlignerinnenfordetotidsperiodene(2002/2003og2007).

Fororganoklorineneserdetgenereltutsomatnivå-ene i Kongsfjorden 2002 og Bjørnøya 2003 og iKongsfjorden 2007 og Bjørnøya 2007 er relativtlikeogreduksjonenmellom2002/2003og2007eromtrent lik ibeggeområder.Noelignendeservifordebromerteflammehemmerne,selvomdetfor

dissekanseutsomatBDE-nivåenepåBjørnøya2003liggernoeunderBDE-nivåeneiKongsfjorden2002,mensBDE-nivåenei2007ernoenlundelikeibeggeområdene.HBCD-konsentrasjonenereduse-resmindrepåBjørnøyamellom2003og2007enniKongsfjordenmellom2002og2007,ognivåeneavHBCDerhøyerepåBjørnøyai2007enniKongs-fjordeni2007.

TBT ble ikke detektert over deteksjonsgrensen inoenprøver.

PAHblekundetektertoverdeteksjonsgrensenietfåtallprøver.Detkanseut somdetbledetektertPAHiflereprøverfraBjørnøyai2003(ogtildelsfraKongsfjordeni2002)ennideandre.EggfraKongs-fjordeni1993bleikkeanalysertforPAH.

Elementanalyse viste ikke noen klare generelletrender.Cadmium-nivåene var noe lavere i 2007enni2002/2003bådeiKongsfjordenogpåBjørn-øya.Nivåene var omtrent like i de to områdene.Kvikksølvkonsentrasjonene ble redusert mellom2002/2003og2007ibeggeområder(iKongsfjor-denblekonsentrasjonennestenhalvert).Konsentra-sjonenevarhøyereiKongsfjordenennpåBjørnøya.NivåeneavblybleredusertiKongsfjordenmellom2002og2007,menspåBjørnøyaøktenivåeneavblymellom2003og2007.NivåeneavblyvargenereltsetthøyerepåBjørnøyaenniKongsfjorden.

Nivåavmiljøgifteriegghospolarlomvigjørossistandtilåvurderegeografiskeforskjeller,utviklingavmiljøgifterovertidogmulighetertilåvurdereevt.effekteravmiljøgifter.Demiljøgiftnivåsomerfunnetieggfrapolarlomviliggerforallestoffersomervurdertundergrenseverdiforeffekter.

4.11.4 Forurensning i fisk og rekerUtførende-Nasjonaltinstituttforernærings-ogsjø-matforskningAnsvarligfordenneutgaven-AmundMåge,SylviaFrantzenogKåreJulshamnDatagrunnlag-Dataframiljødatabasen,”Sjømat-data”,blirhvertårlagtåpenttilgjengeligpåinternettmed link fra NIFES’ hjemmeside www.nifes.no.Derfinnermangjennomsnittligogstørsteogmin-stekonsentrasjonperåravdeenkeltetyperfrem-medstofferienart,uavhengigavhavområde.Hvaslagsindikator-TilstandsindikatorReferanseverdi-NaturligbakgrunnsnivåogEU’sgrenseverdierfortryggmat.Tiltaksgrense - Økning i nivået av forurensendestofferoveretvisstantallår,ellerenplutseligøkningfraenprøvetakningtildennesteietområde,overnaturligbakgrunnsnivåVSOrelevans-Alle

Målingeravmiljøgiftkonsentrasjoner i torskefiletharsidenstarteni1994værtgjennomførtiBarents-havetsomendelavNIFES’miljødatabase.Fra2006bleogsåtorskeleverog–rogninkludert,ogfraogmed2007vildetårliggjøresanalyseravsamleprø-veravreker,loddeogpolartorsk.PrøvetakingenblirgjennomførtavHavforskningsinstituttetogderesreferanseflåte i områder hvor artene fiskes kom-mersielt,detvilsiulikestederiBarentshavet(Figur


62

4.11.4.1og4.11.4.2).I2007hardetblittsamletinnlodde,rekerogtorsk,mensprøveravpolartorskharværtvanskeligåfåtaki.I2007erdetdessutentattprøveravfiletavrødspetteoguerfraBarentshavettilmiljødatabasen,mendisseerikketattmedsom-forurensningsindikatorer.

Forbindelserdet analyseres for i forbindelsemedNIFES’ overvåking er spormetaller, PCB7 (sumavsyvPCB-forbindelser,28,52,101,118,138,153,180),dioksinerogdioksinlignendePCBer,bromer-

teflammehemmmere(sumHBCDogsumavsyvulike PBDE kongenere) samt en rekke pesticiderinkludertDDT,toksafen,chlordan,HCHogHCB.Itillegghardetforførstegangi2007blittanalysertforperfluorertealkylertesubstanser(PFAS)ilod-de,rekerogtorskelever.Datatilbaketil1994finnesbareforspormetaller,ogPCB7ognoenpesticiderharværtmåltsiden1995.

Gjennomsnittlig og største og minste konsentra-sjonavtungmetallenearsen(As),kadmium(Cd),


Fig.4.11.4.1LokaliteterderdetbletattprøveravA)reker(tilvenstre)ogB)loddei2007.

Fig.4.11.4.2Lokaliteterderdetharblitttattprøveravtorskiperiodenfra1994tilidag.Destoreåpneringenerepresenterer prøvene tatt i 2007, skrå ruter 2006, trekant 2002, ”ballong” 2001, firkant 1998, stjerne 1994, liten prikk 1995 og liten firkant 2000.

63

kvikksølv(Hg)ogbly(Pb),samtPCB7,dioksinerogdioksinlignendePCBmåltitorsk,rekeroglod-defraallelokaliteteriBarentshaveti2007ervistifigur4.11.4.3ogfig.4.11.4.4.Deflesteverdienefor2007lågodtunderEUsgrenseverdierforsjømat.Medunntakavtorskelevervardetloddesomhaddedehøyestekonsentrasjoneneavorganiskemiljøgif-ter,menstørsteverdiforsummenavdioksinerogdioksinlignendePCBpå0,84ngTE/kgvåtvektvarlikevellaviforholdtilgrenseverdienpå8ngTE/kgvåtvekt.Torskeleverhaddegjennomsnittskonsen-trasjoneravdioksinerogdioksinlignendePCBoppmotdennyegrenseverdienforleverpå25ngTE/kgvåtvektogenkeltverdiersomlålangtoverdennegrenseverdien.Sidendetbleanalysertsamleprøveravhelerekerogloddevarverdienevifikkutetgjen-nomsnittavpopulasjonen,ogresultatenereflekte-rerikkedenindividuellevariasjonen.IforholdtilSFTsinklassifisering,somkunomhandlerdioksi-ner/furaner,erlikeveltorskeleverenklassifisertsomUbetydelig/Liteforurenset.

Figur4.11.4.5og4.11.4.6viserresultaterfortorskfraprøvetakingenstartetogfremtiliår.Detkanseutsomomdetharværtenøkningiinnholdetavspormetallerfraogmed2002,mendeterviktigåmerkesegatprøveneertattsværtulikestederogtiluliketiderpååretogsånnsettikkekansinoeomdetharværtenendringiforurensningssituasjonen.ResultatenegirimidlertidetgodtinntrykkavdengenerellevariasjoneniinnholdetavfremmedstofferifiletavtorskiBarentshavet.Ettersomdatagrunn-lagetøkermedhyppigereovervåkningknyttet tilforvaltningsplanenviltroligetøktinnholdavfrem-medstoffersomskyldesøktforurensninggenereltiBarentshavetkunneregistreres.Forloddeogrekererdetikkebygdoppnoentidsserierennå,menmedårlig overvåkning vil datagrunnlaget forbedres.Dettegjelderogsåpesticider,bromerteflammehem-mereogPFAS,somikkeerpresentertforeløpig.

Nivåeneerlaveoggodtundergrenseverdienefordefleste komponentene.Unntaket er summen av

Fig.4.11.4.3Konsentrasjoner(gjennomsnitt±stør-steogminsteverdi)avtungmetallenearsen,kadmi-um, kvikksølv og bly i torskefilet, torskelever, samt i samleprøveravhelerekerogloddefraBarentsha-veti2007.TorskelevererunntattfraEUsgrense-verdierformetaller.

Fig.4.11.4.4Konsentrasjoner(gjennomsnitt±stør-steogminsteverdi)avPCB7,dioksinerogdioksin-lignende PCB i torskefilet samt samleprøver av hele rekerogloddefraBarentshaveti2007.Resultatenefor torskelever er vist i figur 4.11.4.6.

Fig. 4.11.4.5 Kon-sentrasjoner (gjen-nomsnitt±størsteogminsteverdi)fra1994til i dag av tungme-tallenearsen,kadmi-um, kvikksølv og blyiA)torskemuskel,B)torskeleverogc)tor-skerogn fra Barents-havet. Torskerogn eranalysertisamleprø-ver,ogleverogrognbleikkeanalysertføri2006.


19941995

19982000

20012002

20062007

0

10

20

30

40

50

60

19941995

19982000

20012002

20062007

0 ,00

0 ,05

0 ,10

0 ,15

0 ,20

0 ,25

0 ,30

19941995

19982000

20012002

20062007

0

10

20

30

40

50

60

0 ,00

0 ,05

0 ,10

0 ,15

0 ,20

0 ,25

0 ,30

AsCdHgPb

AT orskefile t

BT orske leve r

CT orskerogn

64

dioksinerogdioksinlignendePCBitorskelever,dergjennomsnittsverdienernærdennyegrensenpå25ngTE/kgvåtvekt.

4.11.5 Forurensning i kysttorskUtførende-NorskinstituttforvannforskningAnsvarligfordenneutgaven-NormanW.GreenDatagrunnlag-RapportermeddataertilgjengeligfranettsidenetilStatensforurensningstilsyn(http://

www.sft.no/)ogNorskinstituttforvannforskning(http://www.niva.no/)Hvaslagsindikator-TilstandsindikatorReferanseverdi-NaturligbakgrunnsnivåTiltaksgrense - Økning i nivået av forurensendestofferoveretvisstantallår,ellerenplutseligøkningfraenprøvetakningtildennesteietområde,overnaturligbakgrunnsnivåVSOrelevans-Lofoten–Tromsøflaket-Kystnært

Fig.4.11.4.6.Konsentrasjoniperioden1998til2007avPCB7,dioksinerogdioksinlignendePCBiA)tor-skemuskel,B)torskeleverogC)torskerogn.Torskerogneranalysertisamleprøver,ogleverogrognbleikkeanalysert før i 2006. Legg merke til at hver figur har forskjellig skala på y-aksene.

Figur4.11.5.1.Trend1992-2006ogkonsentrasjonfor2006iforholdtilSFTsKlasseIforkadmium(A),kvikk-sølv (B), bly (C), PCB (D), DDT (E) og HCB (F) i torskelever eller torskefilet (kvikksølv). Trekant opp/ned indikereropp-/nedadgåendetrendogsirkelindikereringentrendellerikketilstrekkeligdataforågjen-nomføreentrendanalyse.Rødt/grøntsymbolbetyrover/underøvregrenseiSFTsKlasseI(UbetydeligellerLiteforurenset).


A B C

D E F

6�

Målingene er basert på fangst av torsk i fjorderogkystfarvannogikkeåpenthav,oggirderforetinntrykkavbelastningersomgrensertilåpnehav-områder.Deteretbehovforåopprettefleremålesta-sjoner,foreksempelpåSvalbard,Bjørnøya,HopenogJanMayen.

NIVAtarprøveravkysttorskietpågåendeovervåk-ningsprogram.ItilleggtarNIFESprøveravtorskfra åpnehavområder iBarentshavet.Til sammengirdettedatagrunnlagetinformasjonomforurens-ningsstofferibådekystogfjordområder,ogomtors-kebestandeniBarentshavet.

Målingeneavmiljøgiftkonsentrasjoneritorskutfø-respåfire stasjonernord forpolarsirkelen;Lofo-ten,Kvæangen (nordøst forSkjervøy),Revsboten(nordøstforHammerfest–resultaterikkevisst),ogVarangerfjorden,somdelavJointMonitoringandAssessmentProgramme(JAMP)iregiavStatensforurensningstilsyn(SFT).

FraJAMPs54langetidsserieravmangemiljøgiftererfølgendekomponentervalgtut:kadmium,kvikk-sølv,bly,PCB(uttryktsomsumavsyvenkeltefor-bindelser,CB’ne28,52,101,118,138,153og180),DDT(uttryktsomDDE),ogHCB(Figur4.11.5.1).ItillegganalyseresdetogsåforkobberogLindan(-HCH),menkonsentrasjoneneitorskeleverfraden-neregionenlåunderbakgrunnsnivå(Cu)ellerunderSFTKlasseIellerdeteksjonsgrense(Lindan).Ori-enterendeundersøkelseavPFASogPBDEitorskeleverskalrapporteresvår2008.Dissemiljøgiftenekanhaentoksiskeffektpåmenneskerogdyreliveti havet.Dekan akkumulere i næringskjedene ognoenermegetpersistenteimiljøet.Dissemiljøgif-teneomfattesavEUsVannrammedirektivetsellerOSPARslisteoverprioritertestoffer.

Detvar54tidsserienesombleanalysert,hvorav8visstenedadgåendetrenderog2varoppadgående;

enforkadmiumogenforkobber(ikkevist).Resul-tatenefor2006vistelavekonsentrasjoner,dvsunderSFTKlasseI.

4.11.6 Forurensning i blåskjellUtførende-NorskinstituttforvannforskningAnsvarligfordenneutgaven-NormanW.GreenDatagrunnlag-RapportermeddataertilgjengeligfranettsidenetilStatensforurensningstilsyn(http://www.sft.no/)ogNorskinstituttforvannforskning(http://www.niva.no/)Hvaslagsindikator-TilstandsindikatorReferanseverdi-NaturligbakgrunnsnivåTiltaksgrense - Økning i nivået av forurensendestofferoveretvisstantallår,ellerenplutseligøkningfraenprøvetakningtildennesteietområde,overnaturligbakgrunnsnivåVSOrelevans-Lofoten–Tromsøflaket-Kystnært

Målingene avmiljøgiftkonsentrasjoner i blåskjellutførespåstasjonernordforpolarsirkelensomdelav Joint Monitoring and Assessment Program-me (JAMP) i regi av Statens forurensningstilsyn(SFT).

FraJAMPs81langetidsserieravmangemiljøgiftererfølgendekomponentervalgtut:kadmium,kvikk-sølv,bly,PCB(uttryktsomsumavsyvenkeltefor-bindelser,CB’ne28,52,101,118,138,153og180),DDT(uttryktsomDDE),ogHCB(Figur4.11.6.1).Itillegganalyseresdetogsåforkobber,Lindan(-HCH)ogTBT,menfordissemiljøgiftenelåkonsen-trasjoneneiblåskjellfradenneregionenunderSFTsKlasseIellerdeteksjonsgrense.Dissemiljøgiftenekanhaentoksiskeffektpåmenneskerogdyreliveti havet.Dekanakkumulere i næringskjedeneognoenermegetpersistenteimiljøet.Dissemiljøgif-teneomfattesavEUsVannrammedirektivetsellerOSPARslisteoverprioritertestoffer.

Figur4.11.6.1Trend1992-2006ogkonsentrasjonfor2006iforholdtilSFTsKlasseIforkadmium(A),kvikk-sølv(B),bly(C),PCB(D),DDT(E)ogHCB(F)iblåskjell.Trekantopp/nedindikereropp-/nedadgåendetrendogsirkelindikereringentrendellerikketilstrekkeligdataforågjennomføreentrendanalyse.Rødt/grøntsymbolbetyrover/underøvregrenseiSFTsKlasseI(UbetydeligellerLiteforurenset).


A B C

D E

66

Detvar81tidsserienesombleanalysert,hvorav7visstenedadgåendetrender.Resultatenefor2006vistelavekonsentrasjoner,dvsunderellersåvidtiSFTsKlasseI.Unntaketgjaldtkadmiumpånoenstasjoner.Årsakentildetteeruvisst,menmankanikkeutelukkeetnaturlighøytbakgrunnsnivå.

4.11.7 Forurensning i sedimenterKoordinering-StatensforurensningstilsynAnsvarlig for denne utgaven - Christine DaaeOlsengDatagrunnlag-SedeulikeunderkapitleneHvaslagsindikator-TilstandsindikatorReferanseverdi-NaturligbakgrunnsnivåTiltaksgrense - Økning i nivået av forurensen-destofferoveretvisstantallår,ellerenplutseligøkningfraenprøvetakningtildennesteietområde,overnaturligbakgrunnsnivåVSOrelevans-Alle

Sedimentprøver fraBarentshavet blir samlet inngjennomulikeovervåkingsprogrammerogunder-søkelser.DeviktigsteersamarbeidetmellomHav-forskningsinstituttet (HI) og Norges geologiskeundersøkelser(NGU)omsedimentundersøkelseriåpenthav,MAREANO,Statensforurensningstil-syns(SFT)JointMonitoringandAssessmentPro-gramme(JAMP),ogSFTsoffshoreovervåking.Deforurensendestoffenesomundersøkeser:- Metaller: arsen, bly, kadmium, kobber, krom,kvikksølv,nikkel,sink,sølvogTBT.-Organiskeforbindelser:THC,PAH,PCB,DDTogHCB

Dataene i deulikeundersøkel-sene kan imidlertid ikke utenviderepresenteressammenstilt.Det er ønskelig med en over-ordnet koordinering mellomundersøkelsene, slik at de kandranytteavhverandre.Deterenmålsetting at neste rapport fraovervåkingsgruppen(somkom-meri2009)skalsedissedataeneisammenhengogforeksempelpresenterekartmedgeografiskutbredelseavenkelteindikator-stoffer i overflatesediment. Tilrapporten i 2009 vurderes engjennomgang av hvilke stoffersomdekkesoghvoromfattendeovervåking som er nødvendigfor hvert stoff (prøvetakings-frekvens, antall stasjoner etc),ogvidereomdeterbehovforåovervåkenyestofferellergjørespesielle overvåkingskampan-jerknyttettileffekterisårbareområder.

SFTsoffshorovervåkingMiljøovervåkingoffshoreforegåriregioneroghverregionundersøkeshvert3.år.Oppstartavovervå-kingskjeriforbindelsemedoppstartavaktivitetenienregion.ResultatenefrastasjoneriBarentshavetblerapportertiOvervåkingsgruppasrapporti2007,ognyeresultaterkommerikkeinnførimars2008.Iforbindelsemednyeleteboringervildetogsåsettesigangnoennyeundersøkelservårenogsommeren2008.

4.11.7.1 Konsentrasjoner av hydrokarboner i sedi-mentUtførende-HavforskningsinstituttetAnsvarligfordenneutgaven-StepanBoitsovDatagrunnlag - Data fra 2003-2004: Boitsov, S.,Klungsøyr,J.,Jensen,H.:“Concentrationsofpetro-leumhydrocarbonsinsedimentsandseawaterfromtheBarentsandNorwegianSeas2003–2005”.Fis-kenoghavetnr.3,2007.46s.Datafra2003,2004,2006:kartpåwww.mareano.no

Havforskningsinstituttet gjennomførte i 2003–2004 undersøkelser av forurensning i bunnsedi-menterfraBarentshavetogpåskråningennedmotdypetiNorskehavet.I2006blesammearbeidutførti sørligedelavBarentshavetunderMAREANO-programmet.Kun overflatesedimenter ble samleti2003menssedimentkjernerblesamleti2004og2006.Oversiktoverstasjonenefra2003-2004-toktergittiFigur4.11.7.1,mens2006-dataertilgjengligepåwww.mareano.no.

Figur4.11.7.1Posisjoneravprø-vesamlingsstasjonerpå2003-og2004-toktene (Havforsknings-instituttets sedimentundersø-kelser).


67

Både totale hydrokarbonnivåer (THC) og nivåeravpolyaromatiskehydrokarboner(PAH)benyttesgjerne som indikatorerpåoljeforurensning.PAHkankommefraolje,menogsåfraandrenaturligeogmenneskeskapte kilder. Sedimentstasjonene somliggeridensørligedelenavBarentshavet,harlave-rekonsentrasjoneravTHCogPAHennstasjonenesørforSvalbard(somvistforTHCiFigur4.11.7.2).Forekomstenognivåeneisedimentenekanforkla-res med sedimentenes geokjemiske opprinnelse,innbefattetnaturliglekkasje/erosjonavfossiltbren-sel(kull/olje).Itilleggkandetværeetmindrebidragsomskyldesuliketilførsleravoljeogannetfossiltbrenselfraulikmenneskeskaptaktivitet.

Deterutarbeidetklassifiseringssystemforforurens-ningavkunénforbindelseavPAH-klassevedSFT,

nemligbenzo[a]pyren,someretkraftigkreftfrem-kallendestoff.Systemeterutarbeidetforfjord-ogkystområder,oggjelderikkeåpenthav.Påtostasjo-neridetnordligeBarentshav(nr.673og677,Figur4.11.7.1)varverdieneforbenzo[a]pyreniKlasseIII,mensalledeandrestasjonenehaddebenzo[a]pyrennivåerklassifisertsomtilhørendeKlasseIellerII.Sedimentkjernersamleti2004viseringenøkningavbenzo[a]pyren-nivåerimodernetid,dvs.isedi-mentlaget nærmest overflaten (Figur 4.11.3), noesomantyderatdetkunernaturligebakgrunnsnivåersomerobservert.

NivåeneavPAHogTHCmålti2006iMAREANO-områdetidetsørligeBarentshavet(Tromsøflaket,Ingøydjupet og enkelte fjordområder) var sværtlave, som forventet i dette området. Det er ikke

Figur 4.11.7.2 Totale hydro-karbonnivåer (THC) i over-flatesedimenter (0-1 cm), målt i2003-2004(Havforsknings-instituttetssedimentundersø-kelser).

Figur4.11.7.2Konsentra-sjoner av benzo[a]pyreni sedimentkjerner fraforskjellige stasjoner på2004-toktet (kun hverannencentimeterervistvedmerenn5cmdybde).(Havforskningsinstitut-tetssedimentundersøkel-ser)


68

registrertvesentligeøkningerinivåeneavPAHellerTHCimodernetididisseområdene,menvednoenstasjonererdetfunnetmoderatøkningforenkelteavdestudertePAH-forbindelsene.Deterogsåenmistankeomlokale,naturligekilderavhydrokar-bonerpåhavbunn i Ingøydjupet,noe somkrevervidereundersøkelse.Resultateneervistiformavkartpåwww.mareano.noogblirrapportertmedfle-redetaljeri2008.

Resultatenefradisseundersøkelseneviserathydro-karboninnholdet i sedimentene ikkeerover refe-ransenivået,somernaturligbakgrunnsnivå.Deterbehovforbedrekunnskapomnaturligbakgrunnsni-vå,bl.a.pågrunnavmuligtilstedeværelseavlokalekilderforhydrokarboneridestuderteområdene.

4.11.7.2 Konsentrasjoner av tungmetaller, arsen, barium og TBT i sedimentUtførende-NorgesgeologiskeundersøkelserAnsvarligfordenneutgaven- Terje Thorsnes ogHenningK.B.JensenDatagrunnlag-www.mareano.noKniesJ.,JensenH.K.B.,FinneT.E.,LeplandA.andSætherO.M.,2006.Sedimentcompositionandheavy metal distribution in Barents Sea surfacesamples:ResultsfromInstituteofMarineResearch2003and2004cruises.NGU-reportno.2006.067,pp.1-35.

JensenH.K.B.,KniesJ.,FinneT.E.ogThorsnesT.,2007.Mareano2006-miljøgeokjemiskeresul-taterfraTromsøflaket,Ingøydjupet,LopphavetogSørøysundet.NGU-rapportnr.2007.059,249sider(inkl.bilag).

Norgesgeologiskeundersøkelserhar i samarbeidmed Havforskningsinstituttet utført undersøkel-seravtungmetallinnhold,arsen,bariumogTBTiBarentshavet.Undersøkelseneergjortitoomgan-ger–med73stasjoneridetvestligeBarentshaveti2003-2004,og15stasjonerfraTromsøflaket/Ing-øydjupeti2006.DensistefasenergjortsomendelavMAREANO-programmet.For2003-2004-data-eneerbareoverflateprøverrapportert(Kniesetal.2006). Stasjonene fra Tromsøflaket/Ingøydjupeti2006(Jensenetal.2007)erfrasedimentkjernersombådeviserdagensnivåoghistoriskutviklingavinnholdetavmiljøgifter,basertpåaldersdateringer.Fordimetodikkeneavvikernoe,erresultatenerap-portertseparather.

Overflateprøver – vestlige BarentshavResultatene fra i alt 73prøvetakingsstasjoner fraoverflatesedimenteridenvestligedelenavBarents-havet (Figur4.11.7.4)viseratdetgenerelt er lavemetallkonsentrasjonerioverflatesedimentene(bly,kobber,krom,kvikksølvogsink)svarendetilSFTtilstandsklasse I (Tabell 4.11.7.1). Unntakene er

Tabell 4.11.7.1 Tabellen viser Statens forurensningstilsyns (SFT) klassifiseringssystem for nivåer av metal-ler og uorganiske elementer i fjorder og kystsedimenter (Molvær m. fl., 1997). Antall overflateprøver (0 – 1 cm)angittmeduthevetskriftviserhvormangeavdeundersøkteprøvenefraBarentshavetsomtilhørerdeforskjelligetilstandsklasser(I–V).

ParametereForurensingsnivåer

IUbetydelig –

IIModerat

IIIBetydelig

IVSterkt

VMeget

Arsen (mg/kg)As

< 2062

20 – 809

80 – 4002

400 – 10000

>10000

Bly (mg/kg)Pb

<3073

30 – 1200

120 – 6000

600 – 15000

>15000

Flurid (mg/kg)<800

73800 – 3000

03000 – 8000

08000 –20000

0

>200000

Kadmium(mg/kg)Cd

<0,2571

0,25 – 12

1 – 50

5 – 100

>100

Kobber (mg/kg)Cu

<3573

35 – 1500

150 – 7000

700 – 15000

>15000

Krom (mg/kg)Cr

<7073

70 – 3000

300 – 15000

1500 – 50000

>50000

Kvikksølv (mg/kg)Hg

<0,1573

0,15 – 0,60

0,6 – 3,00

3 – 50

>50

Nikkel (mg/kg)Ni

<3045

30 – 13028

130 – 6000

600 – 15000

>15000

Sink (mg/kg)Zn

<15073

150 – 7000

700 – 30000

3000 –10000

0

>100000

Sølv (mgkg)Ag

<0,373

0,3 – 1,30

1,3 – 50

5 – 100

>100

TBT (µg/kg)<1

ingenana lyser

1 – 5ingen analy.

5 – 20ingen analy.

20 – 100ingen analy.

>100ingenanaly.


6�

arsen,somharnivåervarierendefratilstandsklasseI–III.Toprøverhararsenkonsentrasjonersvarendetil klasse III.Niprøverhar arsenkonsentrasjonersvarendetilklasseII.PrøvenemedklasseIIogIIIarsenkonsentrasjonererfunnetiStorfjordrennasørforSvalbardogenenkeltstasjonnordøstidetunder-søkteområdet.IStorfjordrennaavsettessedimentermedbidragfrakildebergarterpåSvalbard,somblantannetbeståravskiferogkull.Figur4.11.7.5viserarsenkonsentrasjonene i overflateprøvene.Nikkelhar28prøverutav73prøveritilstandsklasseIIog45prøveriklasseI.Kadmiumhar2prøveriklasseII(0,25–1,0mg/kgsediment)og71prøveriklasseI.Analyseravbariumviseratdenhøyestekonsentra-sjonenerinærhetenav“HåkonMosbyslamvulka-nen”(Figur4.11.7.6).Dissebariumverdieneskyldessannsynligvis naturlig opprinnelse. En prøve frastasjon38, nærSnøhvit har enbariumkonsentra-sjonpå330mg/kgsediment.Statoilharrapportertatdetblesluppetut88tonnbaryttiforbindelsemedboringenavbrønnNOCS7121/5-3i2001,ogdeterenmuligårsakssammenhengmellomdenforhøydeverdienogStatoilsutslipp.

Kjerneprøver – Tromsøflaket/IngøydjupetPåTromsøflaketerhavbunnssedimentenerelativtgrove(morene,somerhardpakketleiremedsand,steinoggrus,medettyntlagavgrusholdigsandogsandholdiggrusioverflaten),medunntakavmin-dreområdermedslam.Ingøydjupetharfinkornedesedimenterdominertavslam,ogeretområdemedihovedsakkontinuerligavsetning.

Resultatene fra i alt 15 prøvetakingsstasjoner påTromsøflaket og Ingøydjupet (se Figur 4.11.7.7,kart med prøvetakingsstasjonene) viser at det erlavekonsentrasjoneravmetallene(bly,kadmium,kobber,krom,kvikksølv,nikkelogsink)ogarsenioverflatesedimentene,svarendetilSFTtilstands-klasseI(Tabell4.11.7.2).

Nikkelhar5prøverav15prøveritilstandsklasseII.Detteskyldessannsynligvisnaturlignikkelrikemineraler,ogkanneppeknyttestilforurensning.

Analyserforinnholdavtributyltinn(TBT)visteatdetikkevarmuligådetekteredettestoffetioverfla-tesedimentenefra5utvalgtestasjoner.

KjernerfraIngøydjupetanalysertformetalleri1cmintervallerviserentendenstiløkendeinnholdavbådeblyogkvikksølvmottoppenavkjernene,svarendetilenøkningdesisteårtiene.Detkantydepåetbidragframenneskeligkilder.Deterimidler-tidviktigåmerkesegatdeforhøydeverdieneikkeoverstigertilstandsklasseI.

Resultatenefradisseundersøkelseneviserattung-metallinnholdet i sedimentene ikke er over refe-ransenivået,somernaturligbakgrunnsnivå.Deterbehovforbedrekunnskapomnaturligbakgrunns-nivå–dettevisesvedatnivåeneforarsenognikkeldelvisfallerikategorien“Moderatforurenset”,påtrossavatdetersnakkomnaturligenivåer.

Tabell 4.11.7.2 Tabellen viser Statens forurensningstilsyns (SFT) klassifiseringssystem for nivåer av metaller og uorganiske elementer i fjorder og kystsedimenter (Molvær m. fl., 1997). Antall overflateprøver (0 – 1 cm) angitt med uthevet skrift viser hvor mange av de undersøkte prøvene fra Tromsøflaket og Ingøydjupet som tilhørerdeforskjelligetilstandsklassene.

Parametere Forurensingsnivåer

IUbetydelig– mindr e

IIModerat

forurenset

IIIBetydelig

forurenset

IVSterkt

forurenset

VMegetsterktArsen (mg/kg)

As< 2015

20 – 800

80 – 4000

400 – 10000

>10000

Bly (mg/kg)Pb

<3015

30 – 1200

120 – 6000

600 – 15000

>15000

Kadmium (m g/kg)Cd

<0,2515

0,25 – 10

1 – 50

5 – 100

>100

Kobber (mg/kg)Cu

<3515

35 – 1500

150 – 7000

700 – 15000

>15000

Krom (mg/kg)Cr

<7015

70 – 3000

300 – 15000

1500 – 50000

>50000

Kvikksølv (mg/kg)Hg

<0,1515

0,15 – 0,60

0,6 – 3,00

3 – 50

>50

Nikkel (mg/kg)Ni

<3010

30 – 1305

130 – 6000

600 – 15000

>15000

Sink (mg/kg)Zn

<15015

150 – 7000

700 – 30000

3000 –10000

0

>100000

Sølv (mgkg)Ag

<0,315

0,3 – 1,30

1,3 – 50

5 – 100

>100

TBT (µg/kg) <15

1 – 50

5 – 200

20 – 1000

>1000


70

Figur4.11.7.4Havforskningsinstituttets2003and2004 prøvetakingsstasjoner dekker store deleravBarentshavet.Ialt73prøvetakingstasjonererinkludert i undersøkelsen.HMMVvist på karteterforkortelsenfor“HåkonMosbyMudVolcano”.MAREANO-områdeteravgrensetmedhvitstrek.

Figur4.11.7.6Barium(Ba)konsentrasjoni0–1cmprøvervariererfra30,8–1090mg/kgsedi-ment.Høyestekonsentrasjonerpåstasjon8,iHåkonMosby-slamvulkanområdet.Dennesthøyestekonsentrasjonpå330mg/kgsedimenterfraSnøhvit-området(stasjonnr.38).Statoilharrapportertatbariumblebruktunderbore-operasjonenpåbrønn7121/5-3i2001.Totaltbledetsluppetut88tonnbaryttunderdenneoperasjon.


Figur4.11.7.5Arsen(As)konsentrasjonerimg/kgtørrvektsedimenti0–1cmsedimentprøvene.ToprøveriSFTklasseIII(80-400mg/kgsediment)svarende til markert forurensingsnivå.Ni prøvereriklasseII(20–80mg/kgsediment)svarendetilmoderat forurenset.Deresterende62prøverer iklasse I (< 20 mg/kg sediment), svarende til ubetyde-liginnholdavarsen.DeleravMAREANO-områdeteravgrensetmedhvitstrek.

71

4.11.7.3 Konsentrasjoner av miljøgifter i marine overflatesedimentUtførende-NorskinstituttforvannforskningAnsvarligfordenneutgaven-NormanW.GreenDatagrunnlag-RapportermeddataertilgjengeligfranettsidenetilStatensforurensningstilsyn(http://www.sft.no/)ogNorskinstituttforvannforskning(http://www.niva.no/)

MålingeneavmiljøgiftkonsentrasjonerisedimentutførespåkystnærestasjonernordforpolarsirkelensomdelavJointMonitoringandAssessmentPro-

Figur4.11.7.7KartettilhøyreviserMAREANO-områdetmedprøvetakingsstasjonene2006medrødeprik-ker. Sorte prikker viser overflateprøver fra 2003/2004-innsamling. En del stasjoner i kystsonen innenfor MAREANO-områdetbleprøvetattiperiodermeddårligvær.Detaljkartettilvenstreviserprøvetakingssta-sjonen på Tromsøflaket, Ingøydjupet og Sørøysundet/Loppa.

gramme(JAMP)iregiavStatensforurensningstil-syn(SFT).

Målingeneerbasertpåoverflatesediment(0-2cm)ifjorderogkystfarvannogikkeåpenthav,oggirderforetinntrykkavbelastningersomgrensertilåpnehavområder.Deteretbehovforåopprettefleremålestasjoner,foreksempelpåSvalbard,Bjørnøya,HopenogJanMayen.

FraJAMPsovervåkingavmangemiljøgiftererføl-gendekomponentervalgtut:kadmium,kvikksølv,


A B C

D E F

Figur4.11.7.8Konsentrasjonfor1992/1994og2004/2006iforholdtilSFTKlasseneforkadmium(A),kvikk-sølv (B), bly (C), PCB (D), DDT, her uttrykt som metabolitt DDE, (E) og HCB (F) i overflatesediment. Farge indikererSFTKlasseneI-UbetydeligellerLiteforurenset-(blå),II–Moderatforurenset-(grønn).

72

bly,PCB(uttryktsomsumavsyvenkelteforbindel-ser,CB’ne28,52,101,118,138,153og180),DDT(uttryktsomDDE),ogHCB(Figur4.11.7.8).I til-legganalyseresdetogsåforkobber,sink,PAH,Lin-dan(-HCH)ogTBT(kuni2006),menfordisselåkonsentrasjonene ioverflatesedimentfradenneregionennærellerunderSFTKlasseIellerdetek-sjonsgrense.Dissemiljøgiftenekanhaen toksiskeffekt påmenneskerogdyrelivet i havet.Dekanakkumulereinæringskjedeneognoenermegetper-sistente i miljøet. Disse miljøgiftene omfattes avEUsVannrammedirektivetsellerOSPARslisteoverprioritertestoffer.JAMP-overvåkinginordbegynti1992.Sedimentpåsammestasjonharblittundersøkttoganger:førstegangi1992/1994ogandregangi2004/2006.Detteerikkenokforentidsanalyse.

Kystnære sedimentstasjoner (12) ble undersøkt.Konsentrasjoneravnevntemiljøgifteneioverflate-sedimentfradissestasjonenelåunderellersåvidtiSFTsKlasseI.

4.11.8 Søppel langs kystenUtførende-KystverketogNorskpolarinstituttAnsvarligfordenneutgaven-SynnøveLundeDatagrunnlag-MOSJ/Norskpolarinstitutt/Syssel-mannenpåSvalbardhttp://npweb.npolar.no/tema/Miljo_overvakningHvaslagsindikator-TilstandsindikatorReferanseverdi-IngenforsøplingTiltaksgrense-Uakseptabelforsøplingistrandso-nenVSOrelevans-Alle

Detdriverilandstoremengdersøppelpåstrende-neinnenforforvaltningsplanområdefraaktiviteriBarentshavet.Forvaltningsplanenharsattsommålatforsøplingogannenskadepåmiljøetsomfølgeav

utslippavavfallfravirksomheteriBarentshavetoghavområdeneutenforLofotenskalunngås.Søppellangskystenerenindikatorsomskalfølgesoppiforvaltningsplanarbeidetogindkatorenerperidagunderutvikling.

Enmåtedenneindikatorenkanfølgesopppåeråforetainnsamlingogregistreringavmengdesøppelsomtilflyterstrendene.Dettemågjørespåutvalgtestederogmålesentenettervolumellervekt.

PåtremindrestrandområderpåSvalbarderdetsattisystematstrandområderryddeshelthvertårogaltsøppelveies,somendelavMOSJ(MiljøovervåkingSvalbardogJanMayen).Prosjektethardatafra2001til2007(Figur4.11.8.1og4.11.8.2).Tendensenviserennedadgåendekurve,mendetertroligforlitedataforåtrekkekonklusjon.

UtviklingavindikatorenVektsierikkealtomforsøplingavstrendene.Storeoglettegjenstanderkanutgjøreenestetiskskjem-mendeforsøpling,menvilgjøreliteutslagpåvekt.Dyr kan skades av spesielle gjenstander (f.eks.reinsdyrsomviklergeviretinnitauverkoggarn).Fuktigheten på innsamlingstidspunktet vil ogsåpåvirkevekten.Ogenstortrålpose/fiskegarnfunnetpåeistrandkangjøremegetstoreutslagivekten.Deterbehovforetsystemmedkonkretemålingeravjevnlige(f.eks.årlig)tilflytavstrandsøppelpåutvalgte steder innen forvaltningsplanområdet.Dennemålingenmåskjepåområdersometterenvurderingavhvilkestrandområderkanværerepre-sentativforutviklingen.Målingermågåovernoetidfør”konklusjon”kantrekkes.Bådeivannmas-seneogpåstrendenekandetværemyegammeltsøp-pelsomharliggetdereistund,ogetreferansenivåmåetableres.

Figur4.11.8.1SøppelmengdepåutvalgtestrandområderpåSvalbard.


73

Indikatoren(vektavsøppel)sierikkenoeomhvorsøppelet kommer fra, ogdermedhvor tiltak skalsettesinn.Vedutviklingavindikatorenbørdetteogså innarbeides.Hvorsøppelet fraBarentshavet”strander”erselvsagtavhengigavstrømforholdeneihavetutenfor.Utviklingavindikatorenmåtahen-syntildet.

Deterogsåetbehovforåsammenstilleogsammen-lignestatistikkforlevertsøppeltilhavnene.Nor-skemyndigheterharikkeetablertnoesystematisksystemforrapporteringavomsetningavavfallovermottaksordningeneforavfallfraskip,ogaggreger-tetallerderforikketilgjengelig.

4.11.9 RadioaktivitetUtførende-StatensstrålevernogHavforsknings-instituttetAnsvarligfordenneutgaven-AnneLeneBrungot,TorbjörnGäfvertogIngridSværenHvaslagsindikator-TilstandssindikatorReferanseverdi-NaturligbakgrunnsnivåTiltaksgrense -Økning i nivået av radioaktivitetoveretvisstantallår,ellerenplutseligstørreøkningfraenprøvetakningtildennesteietområde,overnaturligbakgrunnsnivåVSOrelevans-Alle

Radioaktiv forurensning iBarentshaveter lavoggenerelt er nivåene av radioaktiv forurensning iArktissynkende(AMAP,2002).Etviktigunntakerøktenivåeravtechnetium-99(99Tc)iperioden1994til2003,somfølgeavutslippfraeuropeiskegjenn-vinningsanlegg,ogdaihovedsakutslippfraSella-fieldanlegget iStorbritannia.Utslippeneav99TcfraSellafieldharsiden2003/2004blittredusertsomfølgeavnymetodeforrensingavavfall.

DataenesomerrapporterterstorgradsamletinnfradetnasjonaleovervåkningsprogrammetRAMEsomkoordineresavStrålevernetisamarbeidmedHavforskningsinstituttet, og foregår hvert 3. år iBarentshavet.Herblirdetsamletinnprøveravsjø-vann,sedimentogbiota. I tileggtilStrålevernetsmånedlige innsamling av tang, harHavforsknin-genenårligovervåkningrundtdensunkneubåtenKomsomolets,somerrapportertiunderkapittel.

Overvåkningavfiskogsjømaterettegetprogram,somkoordineresavStrålevernetisamarbeidmedMattilsynet,Havforskningene, ogNIFES.Her erdetårligprøvetagningavfiskogsjømatfraområderiBarentshavet,TromsøflaketogområdeneutenforLofoten,somerrapportert.

Figur 4.11.8.2 Årlig mengde søp-pelsomhardrevetilandiBreibo-gen, Isflakbukta og Brucebukta på Svalbard(200meterlangstrekninghverplass).Etfunnavenhelnotpåstranden i Isflakbukta i 2005 (410 kg)erikketattmediframstillingen.

Tabell4.11.9.1.Oversiktoverprøveravtorsk(Gadusmorhua)someranalysertiperioden1991-2005.Torsk(Gadusmorhua)

*Min–MaxverdieroppgittiBqkg-1våtvekt.

Årstall antall prøver antall fisk Gj.snitt St.a vvik Median Min -Max*1991 1 25 - - 2.00 -1992 1 1 - - 0.70 -1993 21 357 0.67 0.62 0.50 0.23 -3.201994 22 988 0.56 0.17 0.50 0.21 -1.101995 59 1215 0.63 0.47 0.40 0.10 -2.101996 18 433 0.34 0.16 0.29 0.10 -0.481997 19 475 0.33 0.11 0.32 0.10 -0.551998 11 275 0.30 0.11 0.31 0.18 -0.421999 20 678 0.29 0.10 0.27 0.13 -0.542000 20 859 0.24 0.05 0.25 0.15 -0.292001 32 1323 0.30 0.16 0.27 0.10 -0.962002 28 991 0.25 0.08 0.23 0.10 -0.452003 29 1035 0.31 0.09 0.30 0.12 -0.482004 15 155 0.28 0.11 0.28 0.10 -0.472005 18 450 0.25 0.09 0.24 0.12 -0.55


74

4.11.9.1 Radioaktivitet i fisk og rekerUtførende-StatensstrålevernAnsvarligfordenneutgaven-AnneLeneBrungotDatagrunnlag-MåleserievedlikeholdtavHavfors-kningenogStatensstrålevern

TorskMålingavradioaktivitetitorskharpågåttsiden1991somendelavovervåkningavradioaktivitetifiskogsjømat.Dataeneersamletinnogbearbeidetisamar-beidmellomStatensstrålevern,Havforskningsinsti-tuttetogdettidligereNæringsmiddeltilsynet.Prøveneerihovedsakanalysertforcesium-137(137Cs).Kil-denetildenneforurensningeneristorgradknyttetoppmotlangtransportertforurensningsomstammerframenneskeligpåvirkningavøkosystemet.Gren-severdienetilEUiforholdtileksportogimportavsjømateridagpå600Bqkg-1våtvektav137Cs,mensreferanseverdienformenneskeskaptradioaktivitetersatttilnaturligbakgrunnsnivå(OSPAR).

ITabell4.11.9.1.1erdetgittenoversiktoverantallprøver og aktiviteten av 137Cs (Bq/kg våtvekt) itorskfraBarentshavetiperiodenfra1991til2005.Resultateneviseratnivåeneerlangtlavereenngren-severdienesattavEUforimportogeksportavfiskogsjømat.Nivåeneerimidlertidhøyereennrefe-ranseverdiensomersatttilnaturligbakgrunnsnivå,formenneskeskapteradionuklider.

Overvåkningen av radioaktivitet i fisk og sjømaterviktigmedtankepådokumentasjonovenforfor-brukerogandrelandsmyndigheter.Overvåkningav torsk foregår systematisk og i Figur 4.11.9.1.1visesutviklingenfra1991framtil2006,påinnholdavcesium-137itorskfraBarentshavet.Nivåetavcesium-137itorskiperiodenviserennedadgåendetrend,dahovedkildentilradiocesiumistorgraderknyttetoppmotTjernobylulykkeni1986.Cesium-137harenfysiskhalveringstidpå30,07år,ogned-gangenavcesium-137itorskersomforventet.

PolartorskMålingavradioaktivitetipolartorskharpågåttsiden1991somendelavovervåkningavradioaktivitetifiskogsjømat.Figur4.11.9.1.2.viserenoversiktoverprøvetakingspunkterforuttakavpolartorsk.Data-eneersamlet innogbearbeidet i samarbeidmel-lomStatensstrålevernogHavforskningsinstituttet.

Tabell4.11.9.2Oversiktoverprøveravpolartorsk(Boreogadussaida)someranalysertiperioden1991-2003.Polartorsk(Boreogadussaida)

Årstall antall prøver antall fisk Gj.snitt St.avvik Median Min -Max*1991 2 10 - - 0.40 <0.30 -0.40199 2 2 10 - - 0.20 <0.20 -0.201993 7 35 0.22 0.05 0.23 0.14 -0.271999 3 3 0.13 0.01 0.13 0.12 -0.162002 1 5 - - 0.10 0.102003 2 30 0.12 0.04 0.12 0.09 -0.14*Min –Max verdi er oppgitt i Bq kg -1 våtvekt.*Min–MaxverdieroppgittiBqkg-1våtvekt.

Tabell4.11.9.3Oversiktoverprøveravlodde(Mallotusvillosus)someranalysertiperioden1992-2005.Lodde(Mallotusvillosus)

Tabe ll 4.11.9. 1. 3 Oversikt over prøver av lodde (Mallotus villosus) som er analysert i perioden 1992 -2005.Lodde (Mallotus villosus)

Årstall antall prøver antall fisk Gj.snitt St.avvik Median Min -Max1992 2 10 - - 0.11 <0.10 -0.111995 1 100 - - - <0.061999 7* 15 0.22 0.04 0.22 0.07 -0.252003 3 15 0.04 0.02 0.04 0.02 -0.072005 2 50 - - - <0.3* I tillegg er det målt 4 prøver under deteksjonsgrensen, som ikke er tatt med I datagrunnlaget.

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

3,50

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008År

Cs-

137

(Bq/

kg)

Figur4.11.9.1Radiocesium(137Cs,Bq/kg)i torskfra1991til2006.

Figur4.11.9.2Prøvetagningspunkter foruttakavpolartorsk(1991-2003).


7�

Prøvene er i hovedsak analysert for cesium-137(137Cs).Kildenetildenneforurensningeneristorgradknyttetoppmotlangtransportertforurensningsomstammerframenneskeligpåvirkningavøko-systemet.ITabell4.11.9.1.2erdetgittenoversiktoverantallprøverogaktivitetenav137Cs(Bq/kgvåtvekt)ipolartorskfraBarentshavetiperiodenfra1991til2003.

LoddeMåling av radioaktivitet i lodde har pågått siden1992somendelavovervåkningenavradioaktivi-tetifiskogsjømat.Figur4.11.9.1.3viserenover-siktoverprøvetakingspunkter foruttakav lodde.Dataene er samlet inn ogbearbeidet i samarbeidmellomStatensstrålevernogHavforskningsinsti-tuttet.Prøveneerihovedsakanalysertforcesium-137(137Cs).Kildenetildenneforurensningeneristorgradknyttetoppmotlangtransportertforurens-ning,somstammerframenneskeligpåvirkningavøkosystemet.ITabell4.11.9.1.3erdetgittenoversiktoverantallprøverogaktivitetenav137Cs(Bq/kgvåtvekt)iloddefraBarentshavetiperiodenfra1992til2005.

RekerMåling av radioaktivitet i reker har pågått siden1993somendelavovervåkningavradioaktivitetifiskogsjømat.Figur4.11.9.1.4viserenoversiktoverprøvetakingspunkterforuttakavreker.Data-eneersamlet innogbearbeidet isamarbeidmel-lomStatensstrålevern,Havforskningsinstituttetogdet tidligereNæringsmiddeltilsynet. Prøvene er i

hovedsakanalysertforcesium-137(137Cs).Kildenetildenneforurensningeneristorgradknyttetoppmotlangtransportertforurensningsomstammerframenneskeligpåvirkningavøkosystemet.Aktivite-tenav137CsirekerfraBarentshavethariperiodenfra1993til2005liggetiområdet0.07Bqkg-1til0.50Bqkg-1våtvekt.

Radioaktivitet i fisk og rekerNivåeneavcesium-137(137Cs)itorsk,polartorsk,loddeogrekererlave,ogliggergodtundergrense-verdienesattavEUforimportogeksportavfiskogsjømat.GrenseverdienetilEUiforholdtileksportogimportavsjømateridagpå600Bqkg-1våtvektav137Cs.Overvåkningenavradioaktivitetifiskogsjømaterviktigmedtankepådokumentasjonoven-forforbrukerogandrelandsmyndigheter.

4.11.9.2 Radioaktivitet i tangUtførende-StatensstrålevernAnsvarligfordenneutgaven-AnneLeneBrungotogTorbjörnGäfvertDatagrunnlag-MåleserievedlikeholdtavStatensstrålevern

StatensstrålevernsamlermånedliginnprøveravFucusvesiculosus(blæretang)fraHillesøyutenforTromsø. Prøvene analyseres for bl.a. cesium-137(137Cs), technesium-99 (99Tc) og plutonium-iso-toper (239+240Pu).Resultatenegirkunnskapomdagensnivåeravulikeradioaktivestofferibiotiskmateriale og hvordan konsentrasjonene variererovertid.

Figur4.11.9.1.3Prøvetagningspunkterforuttakavlodde(1992-2005).

Figur4.11.9.4Prøvetagningspunkter foruttakavreker(1993-2006).

Tabell4.11.9.4Tidsseriefor137Csiblæretang(Bq/kgtørrvekt)fraHillesøyiperioden1997-2005.

År Prøver Gj.snitt St.avvik Median Max-Min1997 4 0.44 0.28 0.31 0.85-0.281998 11 0.53 0.18 0.58 0.77-0.241999 9* 0.57 0.06 0.58 0.67-0.482000 11 0.46 0.15 0.43 0.70-0.132001 6** 0.94 0.20 0.90 1.00-0.512002 11 0.51 0.13 0.59 0.66-0.332003 10* 0.39 0.08 0.39 0.54-0.302004 5 0.35 0.06 0.34 0.43-0.262005 7 0.32 0.14 0.33 0.52-0.07

*Enprøveerikkeinkludertimaterialet,daikkedetektert137Csiprøven.**Toprøvererikkeinkludertimaterialet,daikkedetektert137Csiprøvene.


76

Konsentrasjonenav137CsiblæretangfraHillesøyhariperiodenfra1997til2005værtforholdsvissta-bil(Tabell4.11.9.4).Deviktigstekildenetil foru-rensningavradioaktivtcesiumimarintmiljøeristorgradknyttetoppmotnedfallfraatmosfæriskeatomprøvespregningen på femti og seksti tallet,Tsjernobylulykken,utslipp fra reprosesseringsan-legg,utstrømningfraØstersjøenogavrenningfraland.

Figur4.11.9.5viserkonsentrasjonenav99Tciblære-tangfraHillesøyiperioden1997til2005.Nivåenevariererovertidoggjenspeilerutslippene fra Sellafield vedIrskesjøen.

Konsentrasjonene av 239+240Pu i blæretang fraHillesøyeranalysertisammeperiode.Figur4.11.9.6viserenoversiktovernivåenefra1998til2004.

Overvåkningavtanglangskystengirossengodindikasjon på utviklingen av nivåene på 137Cs,99Tcog239+240Puimarintmiljø,ogopptakimari-neorganismer.

Nivåene av radioaktiviteten i tang er avhengigav hvilken nuklide sommåles.Nivået av cesiumogplutoniumitangerganskestabile,ogharikkeendretsegovertid.Nivåeneavtechnesium-99itangharvariertoggjenspeilerutslippenefraSellafield.

4.11.9.3 Radioaktivitet i sedimenterUtførende-StatensstrålevernogHavforskningsin-stituttetAnsvarligfordenneutgaven-AnneLeneBrungotogIngridSværenDatagrunnlag-MåleserievedlikeholdtavHavfors-kningenogStatensstrålevern

Referanseverdiene for naturlig forekommende ogmenneskeskapteradioaktivestofferimarintmiljøerdefinertsomhenholdsvisnaturligbakgrunnsni-våognull.I2005bledetmåltcesium-137(137Cs)i sedimenter fra Barentshavet. Kildene til denneforurensningeneristorgradknyttetoppmotlang-transportert forurensning som stammer framen-neskeligpåvirkningavøkosystemet.

Detblei2005måltpåoverflatesedimenter(0-2cm)iBarentshavet,langskystenogdeleravNorskehavet.Nivåenevariertefra1.4til11.4Bqkg-1(tørrvekt).IFigur4.11.9.3.1visesenoversiktoverprøvetag-ningsstederogkonsentrasjoneri2005.Nivåeneerganskestabileogharikkeendretsegmyeovertid.Aktivitetenav137Csisedimentererfra0.2til14.1Bq kg-1 (tørrvekt). De høyeste konsentrasjonenefinnerman langs kysten, der bl.a. kyststrømmentransporterer utrenning fra Østersjøen og avren-ningfraland.

I tillegg overvåker Havforskningsinstituttet årligmiljøet rundt den sunkne ubåten Komsomolets

Figur4.11.9.5Tidsseriefor99TciblæretangfraHil-lesøy(Bq/kgtørrvekt)iperioden1997-2006.

Figur4.11.9.6Tidsseriefor239+240PuiblæretangfraHillesøy(mBqkg-1tørrvekt).

Hillesøy

239+240Pu in Fucus vesiculosus (1998 - 2004)

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

Year

Act

ivity

con

c. (m

Bq k

g-1 d

.w.)

Figur4.11.9.7Oversiktoverområde,samtnivåavcesi-um-137 i overflatesedimen-terfraBarentshaveti2005


77

somliggerpå1700metersdypsørvestavBjørn-øya.Nivåeneav137Csisedimenterrundtubåtenlåpåca.0.3Bqkg-1i2005ogviseringenendringfratidligereår.

Nivåene av radioaktivitet i sedimenter er ganskestabileogharikkeendretsegmyeovertid.Dehøy-estekonsentrasjonenefinnermanlangskystenderbl.a.kyststrømmentransportererutrenningfraØst-ersjøenogavrenningfraland.

4.11.10 Tilførsler – Atmosfæriske tilførslerUtførende-NorskinstituttforluftforskningAnsvarlig for denne utgaven - Ole-Anders Braa-thenDatagrunnlag-MålingeneavatmosfærisktilførselavforurensningutførespåZeppelin-fjelletvedNy-ÅlesundpåSvalbardsomdelav”Statligprogramfor forurensningsovervåking” som gjennomføresav Statens forurensningstilsyn (SFT). Rapportermeddata er tilgjengelig fraSFTsnettside:http://www.sft.noHvaslagsindikator-TilstandsindikatorReferanseverdi-NaturligbakgrunnsnivåTiltaksgrense - Økning i nivået av forurensendestofferoveretvisstantallår,ellerenplutseligøkningfraenprøvetakningtildennesteietområde,overnaturligbakgrunnsnivåVSOrelevans-Alle

Fra Zeppelin-observatoriet finnes det lange tids-serier for følgende komponenter: PCB, PAH,DDT,HCH,HCB,pesticider,CO,CO2(SU,Sve-

rige), metan, klimagasser og erstatningsstoffer,kvikksølv, sporelementer, VSOvelkomponenter,nitrogenkomponenter,kjemiskkarakteriseringavpartikleriluftoguorganiskehovedkomponenterinedbør(Ny-Ålesund).

Målingene omfatter følgende av komponentene iFigur3.1påside139iSt.meld.nr.8(2005-2006):Hg,Pb,Cd,Cu,As,PAH(38komponenter),PCB(32komponenter),DDT(6komponenter),Chlordan(4komponenter),HCH(2komponenter)ogHCB.ItilleggerBFHogPFASblittmåltidesiste2-3årene.DioksinliknendePCBogToksafenmålesikke.

Ifigurene4.11.10.1,4.11.10.2og4.11.10.3ervistnoeneksemplerpålangetidsserierforviktigeforurens-ningskomponenterfraZeppelin-observatoriet:Merutfyllendeinformasjon:• SFThttp://www.sft.no/• ConventiononLong-rangeTransbounda-ryAirPollution(EMEPstasjoner)http://www.nilu.no/projects/ccc/sitedescriptions/no/index.htmlhttp://www.nilu.no/projects/ccc/sitedescriptions/no/no42.html• ZeppelinStationhttp://www.nilu.no/niluweb/services/zeppelin

Resultatene av luftmålingene på Zeppelin-obser-vatorietviseratkonsentrasjoneneiluft(ogdermedtilførselen)avtarfornoenkomponenterogøkerellererstabilforandre.

KonsentrasjonenavelementærtkvikksølviluftpåZeppelin-observatorieterlikehøysomiSør-Nor-ge.Nedbrytningavelementærtkvikksølviperio-dervedpolarsoloppgangførertilatkvikksølvblirbiologisktilgjengeligidentidapåårethvorfloraogfaunaeriraskvekst.

DenhøyestekonsentrasjonenavsumPCBsomblemålti2006,seesisammenhengmedenepisodeavluftforurensningforårsaketavskogbrannerogbren-ningavlandbruksavfalliØst-Europa.Luftamålin-genblegjorti,komfraØst-EuropaogpasserteoverSkandinaviaførdennåddeZeppelin-observatoriet.

4.11.10.1ÅrligemiddelkonsentrasjoneravsumPCB(allePCBfratri- tildekaklor) i luftpåZeppelin-observatoriet. Enhet: pg/m3. Sum-konsentrasjo-nenbleredusertfra1999til2003,ogharsidenøktsvakt.

4.11.10.2ÅrligemiddelkonsentrasjoneravsumPAHiluftpåZeppelinfjellet.Enhet:ng/m3.Denårligemiddelkonsentrasjonen av PAH har hatt en klarnedadgåendetrendiperiodenfra1999til2006.

4.11.10.3Tidsserierforelementærtkvikksølvigass-fase (GEM) ved Zeppelinfjellet, 2000 2006. Omvårenhvertåropptrerdetepisoderhvorkonsentra-sjonenavelementærtkvikksølvigassfaseblirsterktredusert(samtidigmedatkonsentrasjonenavozoniluftogsåblirkraftigredusert).Årsakeneratlysvedpolarsoloppgangstarterenkjemiskprosess somomdannerkvikksølvtilmerreaktivekomponentersomdermedblirbiologisktilgjengelige.


78

4.11.11 Tilførsler – ElvetilførslerUtførende-NorskinstituttforvannforskningAnsvarligfordenneutgaven-ØyvindKasteDatagrunnlag-RapportermeddataertilgjengeligfranettsidenetilStatensforurensningstilsyn(http://www.sft.no/)ogNorskinstituttforvannforskning(http://www.niva.no/)Hvaslagsindikator-TilstandsindikatorReferanseverdi-NaturligbakgrunnsnivåTiltaksgrense - Økning i nivået av forurensendestofferoveretvisstantallår,ellerenplutseligøkningfraenprøvetakningtildennesteietområde,overnaturligbakgrunnsnivåVSOrelevans-Alle

Den største delen av elvetilført forurensning tilBarentshavetstammerfrafastlandet,ogdeterogsåherstasjoneneidagensElvetilførselsprogramlig-ger.LandtilførslerfraforeksempelSvalbard,JanMayenogBjørnøyaharmindrekvantitativbetyd-ning,men det kan likevel være aktuelt å oppret-temålestasjoner her for å dekke den geografiskegradientenBarentshavetspennerover.Iogmedatnordområdene representerer den delen av Norgesomsannsynligviskommertilåopplevedenstørstelokaleoppvarmingensomfølgeavglobaleklima-endringenedeneste50-100år,erdetspesieltviktigåfølgeoppvannkvalitetenidetteområdet(bl.a.pga.tiningavpermafrostmedpåfølgendenedbrytningogeksportavorganiskmateriale).

Programmet”Overvåkingavelvetilførslerogdirek-teutslipptilnorskekystområder”utføresi46elverfordeltlangskyststrekningenfrasvenskegrensenisør/østtildenrussiskegrenseninord/øst.Program-meterendelav”Statligprogramforforurensnings¬overvåking”somadministreresavStatensforu-rensningstilsyn (SFT). Elvetilførselsprogrammet(RID-RiverineInputsanddirectDischarges)erendelavOslo-Pariskonvensjonens(OSPAR)samledeovervåkingsprogram.

Elvetilførselsprogrammet(RID)omfatterfiresta-

sjonernordforpolarsirkelen:Barduelva(nr.196),Altaelva(nr.212),Tana(nr.234)ogPasvikelva(nr.246)(Figur4.11.11.1).Altaelvaharmånedligprø-vetaking,mens de andre tre har kvartalsvis prø-vetaking.Programmetstarteti1990.Alleprøveneanalyseres med hensyn til: kvikksølv, kadmium(Figur4.11.11.2),kobber,sink,bly,ammoniumsomN,nitratsomN,ortofosfatsomP,totalN,totalP,sus-pendertmateriale(SPM),konduktivitet,pH,TOC,SiO2, arsen,kromognikkel. I tillegganalyseresgamma-HCH(lindan)samtPCB-7(CB28,CB52,CB101,CB118,CB138,CB153,CB180)4gangerpr.åriAltaelva.

Forlandområdernedstrømsmålepunkteneogned-børsfeltsomikkedekkesavelvemålingene,bereg-nes tilførslene (nitrogen og fosfor) teoretisk vedhjelp av TEOTIL2-modellen (i samarbeid med”TEOTIL-programmet”somNIVAgjennomførerforSFT).Modellenbrukesogså somverktøy foråekstrapolere tilførsleravøvrigestoff tilumålteområderogdirekteutslipptilsjø.Merutfyllendeinformasjon:• SFT:http://www.sft.no/• NIVA:http://www.niva.no/• OSPAR:http://www.ospar.org/

Nedenforerdetgittenoversiktovergjennomsnitts-nivåeravmåltemetaller/miljøgifteri2006(Skarbø-viketal.2007)vurdertiforholdtiltilstandsklasseriSFTsklassifiseringssystemformiljøkvalitetifersk-vann(Andersenetal.1997):Pb:Allestasjoneriklasse1Cd:Allestasjoneriklasse1Cu:Barduiklasse1,AltaogTanaiklasse2,Pas-vikiklasse3Zn:Allestasjoneriklasse1Cr:Tanaiklasse2,resteniklasse1Ni:Pasvikiklasse5,resteniklasse1Hg:Allestasjoneriklasse1

SFTssystem innholder ikkeklassifiseringavAs,gamma-HCHogPCBiferskvann(vannfasen).

Figur4.11.11.1Elvetilførselsprogrammets(RID)stasjonerinord:Barduelva(196),Altaelva(212),Tana(234)og Pasvikelva (246). Stasjoner markert med gult prøvetas fire ganger per år, mens rødt angir månedlig prøve-taking. For områdene utenom de fire vassdragene beregnes det hvert år teoretiske tilførsler av næringsstoffer tilhavetvedhjelpavmodellverktøyetTEOTIL.


7�

Figur4.11.11.2Variasjonikonsen-trasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2007, på RID-sta-sjonene i Barduelva (A), Altaelva(B), Tana (C) og Pasvikelva (D).Fargekodene angir tilstandsklas-ser i forhold til SFTs klassifise-ringssystem for miljøkvalitet iferskvann.


80

5. E

valu

erin

g

Overvåkingsgruppenskalløpendekoordineregjennomføringenavovervåkingihavområdetitilknyttingtilforvaltningsplanen,sammenstilleovervåkingsresultaterogtolkeinformasjo-neniforholdtilsystemetmedindikatorer,referanseverdierogtiltaksgrenser.Dettekapitletgirensammenstillingavovervåkingsresultatersomerbeskrevetfordeenkelteindikatoreneirap-porten.Fremstillingenmåsesilysavintroduksjonensomergittikapittel3,derøkosystemeterbeskrevetslikatdetskalværemuligåseensammenhengmeddenevalueringavindikatorenesomblirgittidettekapitlet.

KapitletvilgienhelhetligvurderingavøkosystemetiBarentshavetforåavdekkeutviklingeniøkosystemetfremtilidagogsærligpåpekeunormal/uønsketutvikling.Viderevildetidengraddetermuligblibeskrevethvordansannsynligutviklingvilværeinærmestefremtid.Detvilbliforsøktåavdekkeomutviklingenskyldesnaturligeforholdellerermenneskeskapte.

Kapitletvilbliavsluttetmedenvurderingavhvordandetindikatorbaserteovervåkingssyste-metfungerer.

Forvaltningsplanenskalsikreetbedregrunnlagforågjennomføreenhelhetligforvaltning.Detteinne-bærerblantannetopprettelsenavetsystemforsam-ordnetovervåkingavøkosystemetstilstandutfraetsettmedrepresentativeindikatorer,foråkunneevaluereommålenesomersattiForvaltningspla-nenblirnådd.KonklusjoneneovervåkingsgruppentrekkeromtilstandeniBarentshavetpåbakgrunnavindikatorenedanneretviktiggrunnlagfordetteevalueringsarbeidet.SelvemålevalueringengjøresavFagligforum.

Indikatorene som er gitt i Forvaltningsplanen erdelvis hentet fra “indikatorrapporten” og delvisnye.Enviktigoppgaveforovervåkingsgruppenharværtåvurderehvordandeforeslåtteindikatoreneogreferansenivåenefungereriforholdtilovervå-kingavhavområdet.DeallerflesteindikatorenefraForvaltningsplanenerpresentertidennerapporten.Noenfåerennåikkeutviklettilstrekkeligfordideentenmanglerovervåkingsserierellerfordideteruklarthvilkeovervåkingsparametresombørbru-kes.

Hverindikatorogflereindikatorerisammenhengskalkunnesinoeomøkosystemetstilstandogfunk-sjonalitet, og i tillegg indikere hvorvidt forvalt-ningenavressursene,miljøetogøkosystemeterihenholdtiloppsattemål.Idennerapportenerdetderforforsøktågivurderingeravhvordanindikato-

renefungererihenholdtildissekravene,ogeventu-elthvasomgjenståravutviklingforåkommedit.

Deflesteavindikatoreneerendaikkegodtnokutvi-klettilådekkealledisseaspektene.Flereavindi-katorgruppeneharnåværtgjennomenbetydeligrevisjonogutvikling.Spesieltgjelderdetteindika-toreneforforurensingogsjøfugl.Datatilfangetfordeflesteindikatorenesynesåværetilfredsstillende,mendetgjenstårendelarbeidmedbearbeidingogpresentasjonføralleindikatorenefremstårienformsomerhensiktsmessig.Særligerdetiforlitengradsattannenkunnskaprelaterttilindikatoreneinnisammenhengmedindikatorene.

“Indikatorrapporten”,somvarutgangspunktetforutvelgelsenavindikatorer,giretgodtgrunnlagforåvurderehensiktenmeddeflesteindikatoreneoghvilkevurderingersombørgjøresoppmotindika-torene.

Evalueringenavindikatoreneforsøkeråtaoppisegføringenesomergittideinnledendekapitleneiden-nerapporten,særligkapitleneomøkosystembasertforvaltning.Inesterapport(2009)ønskerviåhaetsærligfokuspåevalueringenavverdifulleogsår-bareområder,ogindikatoreneeridennerapportenogsåforsøktvurdertidennesammenhengen.Vur-deringeneidennerapportenhargåttgjennomenomfattendebehandlingavgruppensmedlemmer

5.1 Metode og prosess


ØkosystemetiBarentshavetogvedSvalbarderetkomplekstøkosystemmednæringsnettderstrøm-menavbiomassekanskiftealtettervariasjoneridetfysiskemiljøogsvingningeridominerendebiomas-se.Systemetarartsrikt,fordetmestebunnlevendearter,menogsået stort antallpelagiskearter.Enlangrekkearterharsinespesiellenisjer,bådegeo-grafisk,itidognæringsmessigidetteøkosystemet.Debiologiskestudieneharfokusertistørstgradpåkommersielleartersomsynesåleveirelativtenklenæringskjeder,mensmangenæringsnettermyemerinnfløkte.Dissefinnesdetlitenkunnskapom.

Økosystemets funksjonalitet kan beskrives vedtransport av biomasse opp gjennom næringskje-den,fraprimærprodusenteriformavplanteplank-tonnederst,tiltopp-predatorersomsjøpattedyrogfugløverst.Systemetavbunnlevendedyrutgjørenstorbiomasseogmengdenbiomassesomomsettesidettesystemeterforenstordelukjent,selvomdetideseinereårerlagtetbetydeligfokuspååbeskrivedennedelenavøkosystemet.Utfrapublisertearbei-derkandetvisesatoverhalvpartenavdenproduk-sjonensomplanteplanktongenererergjennomåretgårtilomsetninghosdyrsomleverpåellerihavbun-nen(Wassmannetal,2006).

Detkanobserveresenklarøkningitemperaturenivannmassene iBarentshavetgjennomen lengreperiode,noesomblantannetgirsegutslagistoreendringeriisdekket.Detobserveresogsåatarteravfisksomellersforbindesmedensørligereutbredel-seblirobservertibetydeligemengderiBarentsha-vet.Deterlikevelingenklareendringerimengdenplankton,selvomdetharværtobservertendringerdetsisteåretsomkanhabetydning.

Detergrunntilåmerkesegatstørstedelenavsam-letprimærproduksjongjennomåretifølgemodellerskjer i de varme, sørvestlige deler av Barentsha-vet.DerfrablirbiomassentransportertvidereinniBarentshavetviabeitingavdyreplanktonogvidereoppoverinæringskjedene.

Det observeres endringer imengden av fisk somtorsk og lodde uten at sammenhengene er klare,hverkeninnbyrdeselleriforholdtildetfysiskemil-jø.Likevelerdetgrunntilåpekepåatmengdenavungkolmuleogsilderinedgangivest,mensdetkanobserveresenøkningiloddeogungsildiøst.Dette

5.2 Evaluering av tilstanden i økosystemet

fallersammenmedenbetydeligøkningavisfrittarealiøstognord.Detharværtenperiodemedstortoverfiskeavtorskogbestandeneavuererfortsattpåetlavtnivå.

Deterikkegrunnlagiindikatorertilåtrekkenoenslutninger om endringer i biomasse og antall avbunnlevende dyr. Likevel ser vi av rapporter fraMAREANO-programmetatdeterstoreforskjellerifordelingogmengdeiforskjelligedeleravBarents-havet.Storebunndyrsomsvampogkolonidannendedyrsomkoraller,ersårbareforskaderfrafiskeri-aktivitetogbetydeligeområderkanværeødelagt.Bestandenavkongekrabbeerøkendeogderbestan-denergodtetablerterdetendringeribunndyrsam-funnet(sommanikkevetomerpermanente).

I2007vardetenbetydelighekkesviktimangesjø-fuglbestanderlangskystenfraLofotentilFinnmark,ogfleresjøfuglbestanderidetteområdetharværtinedgangilengretid.Dettekanværeindikasjonerpåmatmangelideleravøkosystemet.Dettekanisinturpåvirketilgangenavmatforskalldyr,fiskogsjøpattedyr.Kolonieravsjøfugleroftenærtknyttettilforekomstavpelagiskfiskogdyreplankton,ogendringerihekkebestanderogungeproduksjonvilderforgiindikasjoneromendringeriprodusertbio-masseideområdersomliggernærtdeforskjelligekoloniene.Dettekangiettidligvarselomhendel-seriøkosystemet,mendeteridagikkeetablertgodnokkunnskapomdette.Fordelingenavsjøpattedyrsynesåværeknyttettilspesifikkebyttedyr:knøl,vågehvalogfinnhvalerassosiertmedgytemodenlodde og polartorsk,mens kvitnosen er assosiertmedyngreloddeogkolmule.

Detergrunntilåhafokuspåforurensing,spesieltavfremmede(menneskeskapte)stoffersompåvir-kerdebiologiskeprosessene.Nivåetavslikestof-fererheldigvisikkefaretruendehøytogsjømatfraBarentshavetervurdertsomtrygg.Virkningenpåøkosystemetavkonstant,lavkonsentrasjonavdissestoffeneoverlengretiderimidlertidukjent,ogdeterfareforatnivåeneavvissestofferkanøkeder-somdetikkerettestiltakmotdekildenesomsprerforurensingiluftogvann.Virkningeneavslikfor-urensingpåøkosystemeterukjent,ogenførevartilnærmingskulletilsiforbedretovervåkingitidenfremoveroverforvanntransportertogluftbårenfor-urensingtilBarentshavetogSvalbard.

82

De sentrale resultatene fra den indikatorbaserteovervåkingeni2007kansammenfattesifølgendepunktliste: • Økt temperatur i vannet, iskanten lengermotnord,raskeresmeltingomvårenoverenperiodepå10år. • Detmesteavprimærproduksjonenisørogvest,menogsåbetydeligproduksjonvediskanten. • Mengdedyreplanktoner jevn ide ti sisteårene,mennedgangi2007.Mestdyreplanktonisørogvest,mensignifikantmindreisentraledeleravBarentshaveti2007enni2006. • Nedgangforungsildogkolmuleidesiste5år,menmyeungsildøstiBarentshaveti2007. • Loddebestandenivekst,menfortsattundertiltaksgrensen. • Gytebiomassefortorskinedgang,menovertiltaksgrensen. • Ingengjenoppbyggingavenkeltebestanderundertiltaksgrensen. • BunndyrfordelersegmedhøybiomasseivestogstortantallindividersentraltiBarentshavet. • Bestanden av kongekrabbe øker,men litekrabbevestover. • Sjøfugleritilbakegang,ogsærligalvorligforlomviogkrykkje. • Fordelingen av sjøpattedyr synes å væreknyttettilbyttedyr. • FleremarinearteravfiskerpåRødlisten. • Innhold av fremmedstoffer og radioakti-viteterlavtmedhensynpåsjømattrygghetfordeutvalgteindikatorene,medmuligunntakavdioksinitorskelever. • Generelt laveforurensningsnivåeriområ-det,menfortsatthøyenivåeravPOPogkvikksølvitopp-predatorersomisbjørnogsjøfugl,grunnetlangtransportertforurensning.

5.3.1 Indikatorer for det fysiske miljøHovedkonklusjonerfraindikatorenefordetfysis-kemiljøeterattemperaturenivannetharøktgjen-nomdesiste10år,ogatiskantentrekkerseglengrenordbådeomvinterenogomsommeren.Isdekketomsommerenhari2007værtmindreennnoengangogdetharværtbehovforålageennymåleserieforågietbildeavisdekkegjennomheleåret.Dennemåleserienviserat2006varetmegetspesieltårmedtidligsmeltingavisen.

InnstrømmingavvannfraAtlanterhavetpåvirkermengdenavis,ogvariasjoneniinnstrømmingmel-lomårerbetydelig.Transportavatlantiskvanninn

iBarentshavetharstorbetydningfortransportavegg, larver, og dyreplankton inn i Barentshavet.Transportenvariereriperioderpå3–4år,ogdeteringentrendiinnstrømningenforperioden1997-2007.

Isenharidetosisteårenesmeltetraskereomvårenogdettehargitt størrearealerav isfrittvannomsommeren. Oppblomstringen av alger om vårenpåvirkesogsåavatdeterstoreisfrieområderalle-redeføroppblomstringenstarterogdettekaninflu-erepåartssammensetningenavalger.

Detsisteåretharværtdetvarmesteåretimåleserienogvintertemperaturenvarbetydeligoverlangtids-middelet.LengstøstiBarentshaveterdetimidlertidobservertennedgangitemperatureni2007.

Indikatorenfornæringssaltersiernoeompotensia-letforproduksjon(vintersituasjon)ogresultatetavproduksjon(sommersituasjon).Ensvaknedadgåen-detrendimengdenæringssalteromvinteren,medenpåfølgendeøkningidetosisteår,kantydepåenforbedringavpotensialetforprimærproduksjondesistetoårene.Sommersituasjonenervanskeligereåtolkefordivariasjonenfraårtilårerstor,mendensvakeøkningideøvrelagiatlantiskvannidetosisteårsammenmedensvaknedadgåendetrendidyperelagkantydepåenlavereproduksjonsombeitesnedibetydeliggrad.

5.3.2 Indikatorer for planktonIndikatoreneforplanteplanktonsierihovedsaknoeomhvormyeklorofylladeterivannettilenhvertid.Detteerettallsomkansinoeomøkosystemetsevnetilåproduserebiomasseognoeomeventuellakku-muleringavbiomassesomikkeblirspist.Indikato-reneforplanteplanktoneriårutvikletvidere,vedatmålingeneavklorofyllaerbenyttetsomgrunnlagforåmodellereensamletproduksjonavbiomassegjennomåret.

Deterenbetydeligproduksjoniiskantenettersomdennetrekkersegmotnordogøstutoversommeren.Mengdenklorofyllvediskantenunderisenssmel-tingkanmuligensgienindikasjonpåtilgjengeligbiomasseforbeitendedyreplankton,fisk,hvalogbunndyridennedelenavBarentshavet.Akkumule-ringavbiomasseoppoverinæringskjedenerviktigforhvormyesomkanhøstesavkommersiellearter,menåmåleklorofyllaleneerikketilstrekkelig.


5.3 Grunnlaget for evalueringen av økosystemet: De enkelte indikatorene

83

Likevelserviatdetmesteavdenårligeproduksjo-nenskjeridetinnstrømmendeatlanterhavsvannetiområdeneisørogvest,somerisfriheleåret.Deter betydelige forskjeller i produsert biomasse fraplanteplanktoniBarentshavetoveråretikaldeogvarmeår,ogdetteskyldesførstogfremstvariasjo-nenidetisfriearealetomvinteren,dvs.arealetavvarmt,innstrømmendeatlanterhavsvann.Densam-ledeproduksjoneniområdetsomerdekketavisomvinterenerrundtdethalveavdettenivået.Detervanskeligåsinoeomproduksjoneniområdenesomerdekketavisdetmesteavåret.

Tidsserien av indikatoren for biomasse av dyre-planktonerikkepresentertsomenutbredelsesin-dikator, men er basert på gjennomsnittsverdierberegnetpågrunnlagavenårlighorisontaldekningavdyreplanktonbiomassesommålesiaugust-sep-temberhvertår i forbindelsemedØkosystemtoktBarentshavet. En del av tidsserien bør imidlertidkunnepresenteressomengeografiskindikatornårdenerferdigutviklet.

Artssammensetningavdyreplanktonvilmuligenskunneutviklestilenmeromfattendeindikatoraltetterhvordanmanmetodiskvelgeråbenyttearts-materialet somopparbeides. I de senere årene erdetgjortetøkendeantallobservasjoneravmervar-mekjærearteravkrilloghoppekrepsenntidligereiBarentshavet.Endringerimengdeogutbredelseviltroligkunnebelyseskvantitativtvedåsepåhis-toriskedata.Deterogsåviktigåfølgemedsam-mensetningogutbredelseavtypiskdominanteogøkologiskeviktigearktiskearteravhoppekrepsenogamfipoderiforholdtilatlantiskarter,særlignåsomhavklimaetsynesåværeiendring.

Utbredelsenavdyreplanktonviser atdet erklartmestdyreplanktoniområdenesørogvestiBarents-havet. Indeksenover tørrvektavdyreplanktonerenrobustområdeindikatoridetdenrepresentereretgjennomsnittforetstortgeografiskområde.Foreksempelreflekterervariasjoneneidyreplankton-biomassegodtloddebestandensstørrelse.Detkansynessomomindikatorenharværtganskestabiloverdesiste10år,mensmåendringeritallverdi-enerepresenterermarkanteendringersomkanhastorbetydningfordebestandenesombeiterpådyre-plankton.

Detkanobserveresenklarnedgangimengdedyre-planktoni2007sammenlignetmedårenefør.Dettekantolkessomombeitingpådyreplanktoni2007harøkt,kanskjesærligfraloddesidendennebestan-dennåeristerkvekst.Deterforeløpigikkeobservertlavereproduksjonavplanteplanktonisystemet.

5.3.3 Indikatorer for fiskFordetreindikatoreneviharforfisksombeiterpådyreplanktonviserto,ungsildogkolmule,enned-gangibiomassedesiste3-5år,mensloddebestan-dennåeriklarvekst.Dettekanværeetresultatsompåtoforskjelligemåterstøtteroppomennedgangibiomassenavdyreplankton.Førstvedatdetermin-dredyreplanktonisørogvestogdettekanføretilatkolmuleogsildtrekkerutavdetteområdet.DeterpåtageligatdetersåmyeungsildøstiBarentsha-

vet.Denne,kanbliværendederlengefordivekstendervilværelangsommere.Dettesammenmedenøkningibiomassenavloddekanføretilenkraftignedbeitingavdyreplanktonidesentraleområder.Detskalogsåmerkesatungsildiøstvilkunnebeitepåloddelarveridetteområdet.

LoddebestandeniBarentshaveterpåetlavtnivå.Beregnetgytebestanderestimerttilåha15%risikoforåblimindreennførevar-gytebestanden.Kom-mersieltfiskeerderfor ikkeaktuelt i2008.Detteertredjeperiodesidenmålingenestartettidligpå1970-tallet at det er observert en betydelig ned-gangiloddebestanden,mendennegangenharikkebestandenværtsålangtnedesomidetoforrigeperi-odene.EtterbeggedetoforegåendeperiodenevistefiskerieneiBarentshavetennedgang.Sidenbegyn-nelsenav1970-talletsynesdetogsååværeenreduk-sjonavnivåetpåtoppeneavloddasbiomasseigodeperioder.Høsten2006oghøsten2007bledetfun-netrelativtmyeloddeyngel,ogbestandeneriklarvekstmedenberegnetgytebestandi2008på330000tonn.Enslikveksthartidligerebidratttilbedrevilkårfortorskebestandenetternoenår.

TotalbestandenavtorskiBarentshaveteririmeliggodforfatning,men lavereenn langtidsgjennom-snittet (1946–2007). Gytebestanden er minken-de,menfortsattover langtidsgjennomsnittet.Detvitenskapeligerådetforfisketi2008understrekeratdeterviktigåfåsluttpåallurapportertfangstforåunngåviderenedgang.Gytebestandentilnord-østarktisktorski2008erberegnettil531000tonn,ogdetteeroverdentiltaksgrensensomerfastsattavforvaltningen.

FlerefiskebestanderiBarentshaveterundertiltaks-grensenogtiltakersattiverkforågjenoppbyggedissebestandene.Dissetiltakenebaserersegpårådfradetinternasjonalerådforhavforskning(ICES).BeregningersomblirgjortavICESforblåkveiteindikerer atgytebestandenharværtpået lavmålsidensentpå1980-tallet,menengradvisøkningerobservert.Rekrutteringenharværtstabilpåetlavtnivåsidenbegynnelsenpå1980-tallet,mendesistemålenepårekrutteringharogsåvistenøkning.

UerbestandeneiBarentshavetersværtnedfisketogforvanliguererdagensreguleringstiltakikketil-strekkeligeforåhindreenfortsattbestandsnedgang.ICESanbefalerstoppialtdirektefiske,utvidelseavfredningen,ogskjerpedebifangstreguleringerfortrål.Deterviktigmedetsterktyngelvernforåsikrerekrutteringoggjenoppbyggingavbestanden.

Bestandenavsnabeluermågisforsterketverngjen-nom forbudmot direkte trålfiske og stenging avområder, og tillatte bifangstgrenser bør settes sålavestmuliginntilenklarøkningigytebestandogyngelforekomsterkanbekreftes.Forbeggearteneerberegningenesværtusikre,ogifraværavdefi-nertereferansepunkterkanikkedissebestandeneevalueresfulltut.

5.3.4 Indikatorer for bunndyrViharfortsattikkeenutvikletindikatorforfiskogandredyrsomleverpåogibunnen.Detutvikles


84

imidlertid fleremåleserier som i hovedsak kom-merfrakoordinerteundersøkelseriBarentshavetiaugustogseptember.Bådebiomasseogantallindi-videavrelativtstorebunnlevendeorganismerseruttilåværestørstpåendelviktigebankområder,i hovedsak rundtBjørnøya og på Sentralbanken.Stortantallindividerfinnervilangspolarfronten,mendenstørstebiomassenfinnerviisørvestderdetvarmeatlanterhavsvannetstrømmerinniBarents-havet.ViharfortsattlitenkunnskapomfordelingenavbunnlevendeorganismersørogvestiBarentsha-vetogpåbankeneutenforLofoten.

Indikatorenforutbredelseavkorallrev,hornkoral-ler og svampsamfunn inneholder en beskrivelseav artsrike habitater som er sårbare for fiskeriermedbunnredskap.Flereområderhvordeterrap-portertomkorallreverikkeskadeomfangetkjent(for eksempel på kontinentalsokkelkanten uten-forSveinsgrunnen).Skadeomfangeterstortpådetnordligstekorallrevet,mensdeterliteobserverteskaderpånoenavdeandrerevene.Detkankonklu-deresmedatflererevområdersannsynligvisikkeerkartlagt,spesieltlangskontinentalsokkelkantenfraRøsttilvestavTromsøflaket.

Enspesiellindikatorforbunnlevendeorganismererdenintroduserteartenkongekrabbe.Detervanske-ligågienvurderingavdenneartensutbredelseirelasjontiløkosystemet,sidendenharværtforval-tetunderetregimeavoppbyggingavbestandenforhøsting.Førstideseinereårhardetværtsattfokuspåkrabbensutbredelseirelasjontilskadeligevirk-ningerpåøkosystemet.

Bestandenavkongekrabbeøkerinnenforsittutbre-delsesområde. Tiltak er nødvendige for å hindreviderespredningavkongekrabben,og tiltaksomalleredeersattiverkeråtillatefrittfiskevestforNordkapp.

5.3.5 Indikatorer for sjøfuglSjøfuglbliransettforåværeunikeindikatorerfordetsomskjeridetmarinemiljøet.Deersynligeele-menterietmiljøderdeflestedyrogplanterlevergodtskjultunderhavoverflaten,deerletteåtelleogdesamlesofteiproduktivemarine”hotspots”.Indi-katorerforsjøfuglhartofunksjoner.Denførsteeråvisehvormyetilgangpåbiomassedeterideøvrevannmasser,denandreerågigrunnlagforforvalt-ningavdetbiologiskemangfoldavvåresjøfuglbe-stander.

Nestenalleindikatorenepåsjøfuglviserenstørreellermindretendenstilnedgang,bådeidesiste10åreneogsamletovertidsperiodendeharværtover-våket.Tilstandenfordennordnorskebestandenavlomviersværtalvorlig,oghvisdennegativetrendenfortsettererdetsannsynligvisbareettidsspørsmålførartenforsvinnersomhekkefuglimangefugle-fjelllangsnorskekysten.

Noenlokaliteterviserimidlertidandretendenser,slikatbildeternoevanskeligåtolke.Deterogsåvanskeligåsiomavtakendefuglebestanderskyl-deslavereproduksjonavbyttedyrellerøktuttakavfiskeressurseravfiskeflåteogsjøpattedyr.Indika-

sjoneromatbiomassenavplanktonspisendefiskerinedgangkansiesåsamsvaremednedgangibio-masseavsjøfugl.Sjøfuglersomhentersinnæringfrahavoverflataerkjentforåværemersensitiveforendringerinæringstilgangenndykkendesjøfugl,ogdeterderforikkeurimeligåantaatdenobser-vertetilbakegangenihekkebestandeneavkrykkjeerrelaterttilnæringsforholdene.

Ensamletvurderingavsjøfugleratkrykkjeiallefastlandskolonier,lomvipåVedøyogpolarlomvipåHjelmsøyaharennegativbestandsutviklinguten-for de akseptable grensene formiljøkvalitetsmål.Hekkesuksess for alle krykkjekolonier iBarents-haveterentenutenforakseptablegrenserellerpåveimotennegativutvikling.Denenestelomvi-ogpolarlomvikoloniendermansamlerinndatapåhek-kesuksesserBjørnøya,ogutviklingendererinnen-forakseptablegrenser.ForlundeerhekkesuksessiallekolonieneunntattHernykeninnenforaksepta-blegrenser.

5.3.6 Indikatorer for sjøpattedyrSjøpattedyrertoppredatoreriBarentshavet.Rundt7selarterog17hvalarterobserveresjevnligihavom-rådet,ogdebeiterpåbådebentiske(bunnlevende)ogpelagiske(frittsvømmende)byttedyr.Indikato-reneforsjøpattedyrerendaikkefulltutviklet,mendatafraøkosystemtokteneiaugustogseptembererpresentertsomenindikatorforutbredelse.

Årenesomhittilharværtdekketavøkosystemtok-tet iBarentshavetharværtpregetavøkendeinn-strømming av varmt atlanterhavsvann, samt litelodde.Innsigavvarmekjæredelfinarteri2006kanværeenresponstiløkttemperatur.Detertypiskatdevarmekjæredelfinarteneerfiskespisendehellerennplanktonspisende,slikatdentrofiskestruktu-renblantdeøvretrofiskenivåerkanendresnoemedslikeinnsig.

Innledendeanalyseravromligfordelingavdevan-ligste artene av sjøpattedyr og byttedyr viser atsjøpattedyrenefordelersegiforholdtilspesifikkebyttedyr: knøl, vågehval og finnhval er assosiertmedgytemodenloddeogpolartorsk,menskvitno-senerassosiertmedyngreloddeogkolmule.Segre-geringmellomhvalartenemellomgytemoden ogunglodde,samtassosiasjonmedalternativebytte-dyr(polartorskogkolmule)kanværeenresponstildenlaveloddetetthetensomharpregetBarentshavetidenneperioden.

Bifangstavsjøpattedyreretproblemimangeområ-derogenindikatorfordetteivårefarvannerbifangstavnise.Niseerenfiskespisendetannhvalsombeiterikystnære,grunnefarvann,menogsåutoverkonti-nentalsokkelendervanndybdeneermindreennca200meter.Iflereområdererbifangstavniserhøy-ereennlokaltbærekraftgnivå,særligiheltkystnærefarvannmedintensivtgarnfiske.Detmedførerlokalreduksjonitetthetavnisersomoftekompenseresmedinnvandringfraåpenthav.Inntilpopulasjons-strukturen(ogavgrensningavlokalebestander)eravklarterdetikkemuligåvurdereihvilkengradbifangstiutredningsområdetmedførerreduksjonibiologiskmangfold.


8�

5.3.7 Indikatorer for fremmede arterDetblei2007utgittenlisteoverfremmedearterinorskeområderogdetteerogsåenavindikatoreneiForvaltningsplanen.Forfremmedeartererdetenmangelpåsystematiskovervåkingsomkanfortellenoeomutviklingen.Detenveterbasertpåtilfeldigeobservasjoner.Foratdenneindikatorenskalværeoprasjonelliforholdtilforvaltningsplanenmådetetablerespermanentovervåking.Etforslagtilhvor-dandenneovervåkingenkanetableresvilkommeiløpetavåret.

I denne rapporten er kongekrabbe og snøkrabbebruktforåbeskriveeninnførtartogenartsommestsannsynligharvandretinnselv.Denraskevekstenibestandeneavkongekrabbeogsnøkrabbetyderpåatdetbørleggesvektpååovervåkeutbredelsenavdisseartene.Determyesomtilsieratsnøkrabbefår enmer nordlig utbredelse iBarentshavet ennkongekrabben..Kongekrabbehareffektpåannenbunnfaunaiområderhvordenerveletablert.Deteruklartomeffekteneerpermanente.

5.3.8 Indikator for sårbare og truete arterVedrevisjonenavNorskRødliste i2006komenrekkemarineartermedivurderingen.Etbetydeligantallmarinearterblelistetsomtruede,deriblantflere fiskeslag og bestanden av kysttorsk. Dettebetyrikkeattorskensomartertruet,menoppførin-generlikeveletvarskuomatkommersiellefiskebe-standermåfølgesopppåenhensiktsmessigmåte.IforbindelsemedforberedelsertilrevideringavdennorskeRødlistenerdetsattigangerarbeidforåsepådebakenforliggendekriterieneforlistingenavdemarineartene.Resultatenefordettearbeidetvilblitattinnidennyerødlistensomerplanlagtåkommei2010.

5.3.9 Indikatorer for forurensingEtavtemaenesombletattoppiforvaltningsplanenvar å kunne belyse transport av fremmedstoffergjennomnæringskjeden.Deterkjentatdyrøversti arktiske næringskjeder akkumulerer betydeligemengder fettløselige miljøgifter, kanskje spesieltfordifettsomopplagsnæringogisolasjonspillerensentralrolleiarktiskedyrsevnetilåoverleve.

Det er samtidig klart at forurensning i arktiskeområder er liten, og fremmedstoffer i økosyste-metharblitttransportertlangveisfragjennomluftellervann.Stortfokusharideseinereåreneværtpåluftbårenforurensingsomsynesåresultereisværtlokale”hot-spots”medhøygradavfremmedstof-fer som akkumuleres i næringskjeden. Dette harsammenhengmeddespesielleværsystemenesomerdominerendeiarktiskeogpolareområder.Noenlangtransporterte stoffer, for eksempel PCB, seruttilåavtamedårene.Andrestoffersynesåværestabile.Tilførselavfremmedstoffervedavrenningfranorskeelversynesåværevariabel,foreksempelgjelderdettekadmium.

Vurderingavforurensingifiskogskalldyrersværtviktigforvårtkonsumavfiskeprodukterogforvåreksport av slike. Imidlertid fungerer også disseindikatoreneforåbelysehvordanfremmedstoffertransporteres gjennom næringskjeden. Det synes

vanskeligåsinoeomgenerelletrender,dadefor-skjelligestoffenevarierermyeimengdeogegen-skap. For de fleste stoffer ligger målingene godtunderdegrenseverdiersomersattforhumantkon-sum.

Effektenavfremmedstofferhosisbjørnkanforårsa-kemanglendeevnetilåtåleinfeksjonerogfunnviseratfremmedstofferpåvirkerutviklingavkjønnsor-ganerogkanhemmeevnentilåreprodusere.Detergrunntilåværebekymretforhelsesituasjonentilisbjørniflerearktiskeområder,blantannetpåGrønlandogSvalbard.DeterførstogfremstPCBogandreklorerteorganiskeforbindelsersomutgjørdenstørstefaren.Determistankeomatinnholdetav PCB kan påvirke hormonsystemet og dermedmedførefeilutviklingavviktigefunksjonersomimmunforsvarogreproduksjonsevne.

Indikatoren over PCB-belastning i fettvev hosisbjørnpåSvalbardviserennedadgåendetrend,noesomforhåpentligvisskyldesredusertbrukavPCBiindustrien.Tiltakbørvurderesforåreduseredetteproblemet.

Målingavforurensingisedimentenepågårsomendelavdengenerelleovervåkingenrundtletingetterpetroleumsressurser.Ikystnærestrøkerdetnasjo-nale overvåkingsprogrammer for forurensning isediment.Hergjennomføresdetfasteprogrammerogdenneindikatorenvilpåsiktkunneutviklestiletgodtverktøyforåstudereendringerovertidavorganiskogikke-organiskforurensingavhavbun-nen.Referanseverdieretableresvedatoperatørenemågjennomføreundersøkelserføraktivitetogdis-semålingenekanpåsiktutgjøreengod”baseline”forforurensingisedimentene.Resultatenefradisseundersøkelsene viser at hydrokarboninnholdet isedimenteneikkeerovernaturligbakgrunnsnivå.Deterbehovforbedrekunnskapomnaturligbak-grunnsnivå,blantannetpågrunnavmuligtilstede-værelseavnaturligelokalehydrokarbonkilderidestuderteområdene.

Resultater fra prøvetakingsstasjoner fra overfla-tesedimenteridenvestligedelenavBarentshavetviseratdetgenerelterlavemetallkonsentrasjonerioverflatesedimentene(bly,kobber,krom,kvikk-sølvogsink),medunntakavarsensomharnoevari-erendenivå.Resultatenefradisseundersøkelseneviserlikevelattungmetallinnholdetisedimenteneikkeerovernaturligbakgrunnsnivå.Genereltviserdisseundersøkelseneogovervåkingavblåskjellogtorskvedkystenatdetihovedsakerubetydeligforu-rensningavkadmium,kvikksølv,bly,PCB,DDTogHCB.

Nivåene av radioaktivitet i sedimenter er ganskestabileogharikkeendretsegmyeovertid.Dehøy-estekonsentrasjonenefinnermanlangskysten,derblantannetkyststrømmentransportererutrenningfraØstersjøenogavrenningfraland.Resultatenefradisseundersøkelseneviserlikevelatinnholdetavmenneskeskaptradioaktivitet isedimenteneerlavt,menovernaturligbakgrunnsnivå.

Nivåeneavradioaktivitetitangeravhengigavhvil-


86

kennukleidsommåles.Nivåetavcesiumogpluto-niumitangerganskestabile,ogharikkeendretsegovertid.Nivåeneavtechnesium-99itangharvari-ertoggjenspeilerutslippenefraSellafield.Innhol-detavcesiumogplutoniumitangerlavt,menovernaturligbakgrunnsnivå.

PåtremindrestrandområderpåSvalbarderdetsattisystematstrandområderryddeshelthvertårogaltsøppelveies,somendelavMOSJ(MiljøovervåkingSvalbardogJanMayen).Prosjektethardatasiden2001.Tendenseneratmengdensøppelavtar,mendetertroligforlitedataforåtrekkenoenkonklu-sjon.

5.4 Evaluering av det indikatorbaserte overvåkingssystemet

Deflesteavindikatoreneernåpåplassogblirrap-portert.Overvåkingssystemetsynesågitilstrekke-liginformasjontilåtrekkeslutningerisamsvarmeddetsometterspørresiforvaltningsplanen.Flereavindikatoreneerriktignokennåunderutvikling,mendettesynesihovedsakåværeknyttettiltonivåeravutvikling:indikatorersomennåikkeoppfyllerkra-venetilåfungeresomindikatorogindikatorersomfungerermensomkanutviklesvidere.Overvåkingsgruppenfinner likevelatdeternød-vendigåtrekkeinnanneninformasjonsompresen-teres,blantannetdenfellesnorsk-russiskeressursogmiljørapportenogannenstatusrapporteringsomforetasavdeenkelteinstitutteneogavandreover-våkingsprogrammer.

Det er ikke sattmiljøkvalitetsmål for indikatore-nefordetfysiskemiljø,menindikatorenegirdetsammebildeavsituasjonensomflereutredningerangående klimaendringer i området. Det betyrsannsynligvisatindikatorenegiretgodtnokbildeavsituasjonenogdeendringersomkanobserveresidetfysiskemiljø.

Indikatoreneforplanktonerundervidereutviklingogspesieltviktigerdetatmodelleringhargjortdetmuligåberegnetotalproduksjonavplanteplanktongjennomåret.Deterbehovforåutvikleindikato-renevideremedtankepågeografiskfordelingogsamlet produksjon avdyreplankton.Detvil ogsåværeviktigåutvikleenmåleseriefordyreplanktonomvåren.

Driftavegg,larverogyngelerikkeeksplisittberørtinoenavindikatorene,menverdifulleogsårbareområdersomkystområderogpolarfrontenersværtviktigidennesammenhengen.Indikatorenforinn-strømmende atlantisk vann kunne med fordel hablittutviklettilengenerellinnstrømmingsmodellsominkludererdriftavegg,larverogyngel.Ogsåfremmedstoffersomtransporteresmedvannmas-senekunneværttattmedienslikindikator.

Indikatorene forfisk fungerer bra for noen arter,menforartenesomerunderoppbyggingerdetmye

arbeidsomgjenstår.DetteskyldesatICESikkehartilstrekkeligdatatilågjennomføreengodnokråd-givingsprosesspådisseartene.Detbørvurderesomdeangitteindikatoreneertilstrekkeligtilåbeskriveøkologiskerelasjonermellomarterogmellomfiskogplankton.Detbørogsåvurderesomindikatoreneforfiskskalutvidesmedindikatorerforlarverelleryngel.

Indikatoreneforbunnlevendedyrerikkeutvikletslikatdeoppfyllerkravenetilindikatorer.Detvilbliarbeidetmeddisseindikatoreneogovervåkings-gruppenønskeråbidramedinnspilltilraskutvik-lingavdisseindikatorene.Detforeliggerkart,ogvideomaterialeforvurderingavskadeomfangfraenkeltekorallrev.FlereområdermedpotensiellerevvilblikartlagtunderMAREANO.

Indikatoreneforsjøfuglharværtgjennomenbety-delig revisjon og fremstår i dag med god infor-masjon.Detvilendakunnegjøresforbedringer ikoblingeravdissetilindikatoreneforproduksjonogbiomasse.Indikatoreneforfremmedeogsårbareartervilblirevidertpåbakgrunnavarbeidetmedetableringavovervåkingsprogramforrødlistearterogfremmedearter.Dettearbeidetvilresulterereviderteindikato-rerinesterapport.

Indikatoreneforforurensingiåpenthaverunder-lagtetstørrearbeidforåtilpassemåleseriertildeforeslåtteindikatoreneogutvikleutvalgetavmåle-serieriindikatoreneslikatdetsamsvarermeddeundersøkelsene som faktisk gjennomføres (Figur5.4.1).Deterventetatdisseindikatoreneførstvilværefulltoperativeinesteårsrapport. .Imidler-tid kan det merkes at forurensnings indikatorerunderlagtnasjonaleovervåkingsprogrammerope-rativnær fastlandet fungerergodt .Formange avforurensningsindikatoreneeksistererdetitilleggetbehovforåinnhentenyeellermeromfattendedata(seeksemplernedenforforindikatorerrapportertiåretsrapport):

Indikatoren for forurensning i isbjørn er en godindikatortilåbelysehvordanulikeorganiskemil-


87

jøgifterpåvirkerentopp-predatoridetmarineøko-systemetiArktis.Målingav”gamle”(foreksempelPCBogDDT)og”nye”(foreksempelBFHogPFA)miljøgiftergjørossistandtilåbestemmegeogra-fiskeforskjeller,samtvisetidstrenderforulikemil-jøgifter.Målingavmiljøgiftnivåkobletmedstudieraveffektergjøross i stand til åvurderehelsetil-stand.Deternåfemårsidenmangjennomførteenkartleggingavorganiskemiljøgifteriisbjørn,ogdeterderforbehovforennykartleggingforåklarleggegeografiskeforskjellerogtidstrenderfororganiskemiljøgifteriSvalbardområdet.

Detfinneslitedataforåkunnevurderelangtidsutv-klingeninivåavmiljøgifterisjømatsprodukterfraBarentshavet.Det er forholdsvis fåprøvepunktersomertattidetstorehavområdetogdeterforeløpigfåårsomerdekket.Indikatorenmanglerdessutenendelartersomerviktigemedhensynpåsjømattrygg-het.Fiskeartersomforeksempelkveiteogblåkveitekanbligamle/storeogkanakkumulererelativtstoremengderfremmedstofferogmiljøgifter,ogdetbørvurderesåinkluderedisseiindikatoren.

Indikatoreneforforurensningitorsk,blåskjellogsediment, med målinger i Nord-Norge fungerergodt.Vedatmålingenegjennomføresoverlangtid,etableresdetetgodtgrunnlagforåvurderetrenderogforandringer.Deterimidlertidetklartbehovforåutvideaktivitetenforåkunnegradereresultatenegeografisk,vedovervåkingiandreområder.Enklarforbedringvilværeåetableretilsvarendemålesta-sjonerpåSvalbard,Bjørnøya,HopenogJanMayen,ogellersoffshore.

MålingeravatmosfærisktilførselpåZeppelin-fjel-letvedNy-ÅlesundpåSvalbard,fungerergodt.DetsammegjørmålingeravelvetilførsleriNord-Norge.Vedatmålingenegjennomføresoverlangtid,eta-bleresdetetgodtgrunnlagforåvurderetrenderogforandringer.DeterimidlertidetklartbehovforåutvideaktivitetenforåkunnedekkeheleBarents-havregionenoggradereresultatenegeografisk.Enbetydeligforbedringvilderforværeåetableretil-svarendemålestasjonerpåBjørnøya,JanMayenogfastlandskysten(FinnmarkellerTroms).

5.4.1 Vurdering av indikatorer for verdifulle og sårbare områderForvaltningsplanen identifiserer en rekke særligverdifulleogsårbareområderihavområdet.Disseområdenemådettasspesiellehensyntilvedvur-deringer av krav til og begrensninger i aktivitetbasertpåøktaktsomhet.Deflesteavindikatoreneharbetydningforettellerflereavdeverdifulleogsårbare områdene, spesielt indikatorene for foru-rensingsomvilharelevansforalleverdifulleogsår-bareområder.

Detersærligindikatorerforbiomasseavplankton,fiskogbunndyrsomkansinoeomstatusforøkosys-temetikystområdenefraLofotenviaTromsøflakettilgrensenavRussland.Overvåkingavindikato-reneviseratdeterstorprimærproduksjonidekyst-næreområdeneivestogatdenneproduksjonenerviktigforfiskihelesystemetogspesieltforbunnle-vendeorgansimeridisseområdene.KartleggingavsvampsamfunnogkorallrevutførtiMAREANO-programmetvisersammenhengenmellomproduk-sjon,innstrømmigavatlantiskvannogforekomstenavstorbiomasseavbunndyr.

Vurdering av iskanten og polarfronten beskrivesbestavindikatorenefordetfysiskemiljøogindi-katorer forplanktonogbeitendefisk, sjøpattedyrogsjøfugl.Densæregneproduksjonenvediskan-tenogiskantensvariasjongjennomperiodenmeddataviseretspesieltaspektavsårbarhet,vedatdengeografiskeogtidsmessigeplasseringaviskantogpolarfrontikkeerkonstant.Dennaturligevariasjo-nensammenholdtmedmenneskeligpåvirkningavsystemetblirderforsværtviktigidisseområdene.Svalbard beskrives av flere indikatorer, spesieltsjøfuglogsjøpattedyr.VariasjoniinnstrømmendevannfrasørsammenmedkaldtvannfranordgjørkystenavSvalbardtiletsværtvariabeltmiljøderdetsettesekstremekravtiltilpassingforplanterogdyr.Iskantenberørerogsådetteverdifulleogsår-bareområdet,somogsåomfatterstrandsonen.Sval-bardsynesåværesærligsårbarforurensingsidendyrøverstinæringskjedenelagrermyefettsomiso-lasjonogopplagsnæringogdermedkanakkumu-lerehøyekonsentrasjoneravskadeligefettløseligeforbindelser.


88

Figu

r 5.4

.1 F

orur

ensi

ngsi

ndik

ator

er o

g m

åles

erie

r som

inng

år i d

isse

. Fig

uren

er en

opp

date

ring

av fi

gur 3

.1 i f

orva

ltnin

gspl

anen

. Fig

uren

gir

en o

ppsu

mm

erin

g av

hvo

rdan

indi

kato

rene

for f

oru-

r ens

ing

fung

erer

.

Foru

rens

ning

sind

ikat

orSe

dim

ent

Tan

gB

låsk

jell*

Rek

eL

odde

Pola

rtor

skT

orsk

Pola

rlom

viR

ings

elIs

bjør

nA

tm.ti

lf.**

Elv

etilf

ørsl

erSU

MSU

MH

gf

fu

uu

ff

ff

Pbf

fu

uu

ff

ff

Cd

ff

uu

uf

ff

fC

uf

fu

uu

f2f

fA

sf1

uu

uf1

ff

TBT

ff

fPA

H(o

ljere

late

rt)f

ff

THC

(olje

rela

tert)

f1u

PCB

f2f

uu

uf

fu

uf

fD

ioks

inlik

nend

ePC

Bu

uu

fm

iD

DT

f2f

uu

uu1

uf

Toxa

fen

fu

uu

u1f

um

iC

hlor

dan

uu

uu1

fH

CH

f2f

uu

uu1

ff

HC

Bf2

fu

uu

f2f

BFH

mi

mi

uu

uu

fm

iu

uPF

AS

mi

uu

uu

fm

iu

uR

adio

aktiv

itet

ff

uf

ff

f

1=of

fsho

re/2

=kys

tnæ

r1=

offs

hore

/2=k

ystn

ær

f=fu

nger

eru

=un

deru

tvik

ling

mi=

mål

esik

ke,m

ener

ønsk

et*

=G

jeld

erky

stnæ

repr

øver

("f"

bety

rats

toff

eter

inkl

uder

tiru

tinm

essi

ngov

ervå

king

og"u

"bet

yrat

stof

feth

arbl

ittun

ders

øktv

edså

kalt

"orie

nter

ende

"und

ersø

kels

er)

**=

Fung

erer

/und

erut

vikl

ing

påZe

ppel

in-o

bser

vato

riet(

Ny-

Åle

sund

),fu

nger

erik

kefo

rhel

eB

aren

tsha

vet

8�

Imandatet for gruppen er det gitt en lang rekkearbeidsoppgaverknyttettildetoverordnedemålomløpendeåkoordineregjennomføringenavovervå-kingihavområdetitilknytningtilforvaltningspla-nen,sammenstilleovervåkingsresultaterogvurdereinformasjoneniforholdtilsystemetmedindikato-rer,referanseverdierogtiltaksgrenser.Idettekapit-letgisdetenkortfattetgjennomgangavstatusforfremdriftavarbeidetiforholdtilmandatet.Dettasogsåinnnoeninnspillsomerkommettilgruppensomikkepasserandrestederirapporten.

Arbeidsoppgavene forgruppenergitt imandatetmedfølgendeliste:1. Koordineregjennomføringavovervåkingavdetmarineøkosysteminnenforhavområdetsomangittiforvaltningsplanen,samtgirådomutviklin-genavovervåkingssystemet.2. Sammenstilleovervåkingsresultatene.3. Vurdereresultateneiforholdtilfastsatteindikatorer,referanseverdierogtiltaksgrenseroggiensamletvurderingavstatusogutvikling.4. Løpende vurdere hvordan de foreslåtteindikatoreneogreferansenivåenefungereriforholdtilåovervåkehavområdetoggirådomnødvendigetilpasninger/forbedringerinnenforgjeldendekom-petanse-ogarbeidsfordeling.Forslagtilstørreend-ringersomikkekanforetasinnenforeksisterenderammer skal oversendes den interdepartementalestyringsgruppenvedMiljøverndepartementet,medkopi tilFiskeri-ogkystdepartementet, forvurde-ring.5. Løpende drøfte, utvikle og samordneovervåkingsmetodikkm.m.6. Bidratilsamordningavrelevantovervå-kingsaktivitetiområdet,bl.a.foråunngåoverlap-pendeaktivitet.7. Girådomogarbeideforatnorskogrussiskovervåkningavdetmarineøkosystemkoordineresogsørgeforatdenorskeresultateneblirtilgjenge-ligforrussiskesamarbeidspartnere.Detteskalblantannet skje i samarbeidmed relevante faggrupper

under henholdsvis Den blandede norsk-russiskefiskerikommisjonogdetbilateralemiljøvernsamar-beidetmedRussland.

Arbeidetmedpunktene2og3erigodtgjengeogforeliggenderapportgiretgodtbildeavstatussålangt.Arbeidetmedpunkt1harsålangtværtret-tetmotkoordineringavbearbeidingenavresultaterfremmotrapportering,menharilitengradrettetsegmotkoordineringavarbeidetifelt.Imidlertiderdetnåigangflereprosessersomvilkunnebidratilslikkoordinering (Økosystemtokt iBarentshavet,overvåkingssystemforsårbareogfremmedearter).Medlemmeriovervåkingsgruppenharogsågjortetbetydeligarbeidvedutviklingavindikatorersomkanresultereisamordningavfeltaktivitet,bl.a.formålingavforurensing.Arbeidetmedpunkt1måsesisammenhengmedpunkt5og6,ogdetvilblifokusertpådissepunkteneiførstehalvårav2008.

Arbeidetipunkt7ergitt ietegetprosjektunderarbeidetmedforvaltningsplanenogdetteprosjek-tetrapportererdirektetilfagligforumogstyrings-gruppen.

Punkt4 erberørt i foreliggende rapportogdettearbeidetvilfølgesoppiløpetav2008,ogvilutgjø-reetvesentligbidragirapportensomskalleveresi2009.Detvilbl.a.blivurdertomdetbørinkluderesnyeindikatorersomendelavrevisjonenavforvalt-ningsplanenogdetvilbligjortenvurderingavhvor-danstyrkentildeenkelteindikatoreneeriforholdtildetdeermentåbeskrive.Idetfølgendeerdettattinnetavsnittsombelysereteksempelpåennyindika-toreognoenbetraktningeromstatistiskemetodertilåanalysereindikatorer.

Tilsistidettekapitleterdetgittenrapportomstatuspåarbeidetmedformidlingavkunnskapfraarbei-detmedforvaltningsplaneniBarentshavet.

6. V

ider

e ar

beid


�0

Gruppenhar foreløpig ikkevurdert innenhvilkeområderdeterstørstbehovfornyeindikatorer,menharmottattettforslagtilennyindikatorfortorsk.Gjennom arbeidet med rapporten, særlig i rela-sjontilvurderingavsårbareogverdifulleområder,synesdetsomomdetmanglerindikatorersomertydeligepåeffekteneidisseområdene.6.1.1 Alder ved kjønnsmodning for nordøstarktisk torsk AldervedkjønnsmodninghosnordøstarktisktorskbørtasinnsomenindikatorforovervåkingenavBarentshavet. Bakgrunnen er at gjennomsnittligalder ved kjønnsmodning har gått betydelig nedsiden1940-tallet.Tomuligeprosesserkanforklaredette.Deneneerraskereindividvekstsomkangjø-reattorskentidligerenårenstørrelsehvor”indrebiologiske klokker” tilsier at den kjønnsmodnes.Denandreeratdetpågrunnavfiskepressiopp-vekstområdeneharskjeddenevolusjonslikatdeter”deindrebiologiskeklokkene”isegselvsomergenetiskendretibestanden,medresultatattorskenkjønnsmodner tidligere og ved mindre størrelse.

Mensendringerforårsaketavraskereindividvekstlett kan reverseres, kan evolusjonære endringer ibetydeliggradværeirreversible.

Sidenevolusjonæreendringerinnebærerattorskenikke bare kjønnsmodner tidligere, men også vedmindrestørrelse,kandeføretilsvekketrekrutte-ring.Itilleggkandegjøreattorskensrollesomtopp-redatorendres,sidenlitentorsksannsynligvisvilhaetannetnæringssøkennstortorsk.Atennøkkelartendrespådennemåtenkanhabetydeligeogufor-utsigbarekonsekvenserforøkosystemetiBarents-havet.

Deterikkeavklartomnedgangenialdervedkjønns-modningskyldesøktindividvekstellerevolusjonæreendringer,mendethøyefiskepressetioppvekstom-rådenegjøratdeterstorrisikoforevolusjonæreend-ringer.Deterdepotensieltirreversibleogalvorligekonsekvenseneavslikeevolusjonæreendringersomgjøratdetforeslåsataldervedkjønnsmodninghosnordøstarktisktorsktasinnsomindikatoriovervå-kingenavBarentshavet.

6.1 Nye indikatorer


�1

Alleredeimandatetfordenopprinneligeindikator-rapporten1forBarentshavetbledetpektpåatindika-torenemåværemålbaremedtilstrekkeligstatistiskpresisjonimålingene.Detvarikketidogressursertilåfølgeoppdettefordemangemuligeindikato-renesombleforeslåttiindikator-rapporten,mennånårdetforeliggeretmerbegrensetantallindikatorersomskaldannegrunnlagforvurderingavtilstandenforøkosystemetiBarentshavet,kandetværegrunntilåtaoppproblemstillingenigjen.Enmåteågjøredetpåkanværegjennomstatistiskhypotesetestingforåfinneuthvilkekonklusjonervikantrekkeutfraendringerideenkelteindikatorer.

Vedstatistiskhypotese-testingønskerviåunder-søkeometdatamaterialegirgrunnlagforåsinoeomhvilkenavto(ellerflere)alternativeantagelserdetermestrimeligåtropå.Tresentralebegreperherer“signifikans”,“teststyrke”og“utsagnskraft”(kallesstatisticalpowerpåengelsk,evt.også“test-styrke”pånorsk).

Testingenskjertypiskogisinenklesteformvedåformulereen“nullhypotese”,ogsåundersøkeomdatamaterialetgirgrunnlagforåforkastedenellerakseptereden.Testenutformesdaslikatsannsyn-lighetenforånågalkonklusjon(åforkastenullhy-potesenselvomdenfaktiskersann)holdespåetrimeliglavtnivå.Signifikansnivået(oftestbetegnetα)erenvalgtøvregrensefordennefeilsannsynlig-heten(kallesfeilavtypeI).1-αkalleskonfidens-nivå.Fårvietresultatsomgirgrunntilåforkastenullhypotesen,sierviat“resultatetersignifikant”(forskjelligfradetvivilleventedersomnullhypo-tesenvarsann).(Signifikansnivåetkanvelgesfritt,menhvordantestendaskalutføresforetgittdata-materialebyggerpåvisseantagelser,f.eks.normal-fordeling,uavhengigeobservasjoner).

Sålengevibegrenserosstildette,sierresultatetavtestenikkenoeomhvorverdifullkonklusjonener,sidendeterenrentnegativkonklusjon.Hvisnull-hypotesen godtas, innebærer konklusjonen bare“viharikkegrunnlagforåsiatnullhypotesenerusann”. Hvis den forkastes, sier vi bare “nullhy-potesenerneppesann”,menutenåsinoeomdettebetyrnoeipraksis.Harvietlitedatamateriale,kan

vibareregnemedåfåsignifikantresultatdersomnullhypotesenerlangtfrasannheten,mensetstortdatamaterialekangisignifikantforkastningavnull-hypotesenselvomavviketerheltubetydelig.

Forågikonklusjonenetinnholdmåviogsåsepåhvaviønskeråvurderenullhypotesenoppmot,oghvordandatamaterialeteristandtilåskillemellomdetoalternativene.Idensammenhengenkommerbegrepet“teststyrke”(statisticalpower)inn.Test-styrkenersannsynlighetenforatenstatistisktestskal gi riktig resultat og forkaste nullhypotesenidetilfellerhvordenfaktiskerusann.ÅgodtaennullhyptosesomerusannbetegnesfeilavtypeII.Teststyrkengjelderaltsånårvirkelighetenavvikerfranullhypotesen,ogforengittdesignavtestenvildenøkejostørreavviketer.Somregeldefinerestest-styrkensomenfunksjonavstørrelsenpådetreelleavviketfranullhypotesen.Etkravtilteststyrkekanf.eks.være“dersomnivåeneøkermed5%prårellermer,ønskerviåforkastenullhypoteseomkonstantenivåermedminst90%sannsynlighet”.

Begrepet “Utsagnskraft” brukes ofte som syno-nymtmed“teststyrke”,menbørpresisereslitt:Storutsagnskraftharvinårvisamtidigharlavtsignifi-kansnivåoghøyteststyrke,dvs.lavsannsynlighetforfeilavbådetypeIogtypeIIfordeavvikenefranullhypotesensomharpraktiskbetydning.Utsagns-krafteretuttrykkpåhvor”trygg”manerpåresul-tatetavenhvilketsomhelststatistiskanalyse,foreksempelnårdetgjelderforskjellmellomtostederellerutviklingovertid.Detåkrevestorutsagnskraftforståttpådennemåtensetterkravtilmengdenavdata.

Hvormyedatasomkrevesforåoppnåmåletavhen-geravenkombinasjonavflereting:1. Hvilkenrisikoakseptererviforåforkastenullhypotesenhvisdenersann(f.eks.påståatdeterenøkningitidhvisnivåeneerkonstanteitid).2. Hvilkenrisikoakseptererviforikkeåopp-dageavvikfranullhypotesenavenvissstørrelse3. Hvilkestatistiskeegenskaperdatamateri-alethar(f.eks.standardavvikforenkeltobservasjo-nerinnenforetår)

Detoførsteelementenekanvivelge,menspkt3.barekananslåsmerellermindresikkert.Påbasisavdetkandetanslåshvormyedatasomkreves.Omvendt,hvisviharengittdatamengde,ogharestimertdestatistiske egenskapene (ofte innebygd i testen),

6.2. Kommentar til tolkning av overvåkingsdata

1 “Forslag til indikatorer og miljøkvalitetsmålfor Barentshavet”, http://www.imr.no/__data/page/3839/Nr.5_2005.pdf


�2

kanvivelgerisikonivåforenten1eller2,menikkebeggesamtidig.Skjerpervidadetenekravet,måvislakkepådetandrekravet.Dvs.atenmåbalanseredetoformeneforrisikomothverandre.Tradisjonelt,hviskravettilsignifikansergitt,ognullhypoteseogdatamaterialeergitt,vilteststyrkenværedefinertsomfunksjonavstørrelsenpåavviket,ogenkangjøreenbedømmelseavomdetertilstrekkelig.

For å illustreremedet eksempel:Anta at det tasprøverengangpr.år.Hvisantallreplikaterpr.årredusererfra12til4prøver,økervariansenformid-delverdienhvertår(teoretisksett)medenfaktor3dersomreplikateneharuavhengigavvikfratrenden.Detbetyratstandardavviketøkermedenfaktorca.1.7(kvadratrotenav3).Dersomvistillersammekravtilsignifikansnivåsomfør,mådenreelletren-denværeca.70%størreforatviskalforkastenull-hypotesenomingentrend.Foreksempel,siatviharfunnetut,basertpåvariasjonidata,atdetvilleta20åråoppdageenkonstantendringpå10%pr.årmed90%sannsynlighet(teststyrke)nårvianalyserer12prøverpr.år.Dersomviistedettar4prøverpr.år,måtteendringenværeca.17%pr.årforatdenskaloppdagesmedsammesannsynlighetiløpetav20år,hvisvikreversammesikkerhetmotåpåståendringhvisdetreellenivåetikkeendresovertid.Alterna-tivtkanvisiatvimåventenoenflereårpååoppdagesammeendring,idettetilfelletvilleperiodenøke


medenfaktorca.1.44(=3^(1/3)),dvs.45%lengretid,altsåistedetfor20årvildetta29år.

Detsammegjelderhvisviholderantallreplikatterpr.åruendret(evt.bareenenkeltprøvepr.år),menlardetgåflereårmellomhverprøvetaking.Davilvariansenforårsgjennomsnittblidensamme,menvifårnåfærreårsgjennomsnittoverengitttidspe-riode.Hvisdetforeksempeltasprøverbarehvert3.åristedetforhvertår,måendringenvære70%størreforåblioppdagetoversammeantallårmedgittsannsynlighet,ogforåoppdagesammetrendmåtidsperiodenforlengesmedenfaktorca.1.44.

Foretrealistisk,aktuelttilfelleersvaretmerkom-plisert.Endringiutsagnskraftberorpåforholdmel-lom varians for avvikene fra trend-tilpasningenpga.år-til-årforskjellersomerfellesforreplikatene(betweenyeardifference),eventueltmedseriekor-relasjon for avvikenemellomår (svingingeroverflereår)ogvarianspga.forskjellmellomreplika-terinnenhvertår(withinyeardifference).Forutendettebørdetogsåkartleggeseventuellesammen-hengermellomf.eks.miljøgift-konsentrasjoneneogandrefaktorer.Vimåogsåtaibetraktningattilførs-lerkanendresdrastiskoverkorttid,elleratenharmerlangsiktigesvingninger,slikatdeterikke-line-æreforløpitidsserien.MerinformasjonkanfinnesiBjerkeng(2006).

�3Rapport fra overvåkingsgruppen 93

repåkunnskapsombringesframgjennomarbeidetsomutføresinnenforrammeneavForvaltningsplanBarentshavetavdemedvirkendeinstitusjoner,menvilgjennomaktivbrukavlenkeroghenvisningerogsåformidlekunnskapfraandrenettsteder,ogfåandrenettstedertilåhenvisetilportalen.

Det er derfor sendt inn et forslag til prosjekt derhovedelementeneersomfølger:• Detetableresenredaksjonbeståendeavkommunikasjonsansvarlige ved Havforsknings-instituttet,NorskPolarinstituttogKystverket.Dis-setreinstitusjonenelederderespektivegruppeneiarbeidet.Havforskningsinstitutteterprosjektan-svarlig.• Deterredaksjonensansvaråkommuni-serenærtmedkommunikasjonsfagligansvarligidesamarbeidendeinstitusjonene.• Detetableresenstyringsgruppebeståen-deavlederneavFagligforum,OvervåkingsgruppaogForumforrisiko.• FagligforumsforslagtilstrukturleggestilgrunnforutviklingavportalensomformidlerkunnskapensomblirutvikletunderForvaltnings-plan Barentshavet. Stoff til Barentshavs-portalenhentes hovedsakelig fra de enkelte institusjonersnettsider.Stoffetlinkesfradeenkelteinstitusjonersportal.Hovedfokuspåstoffetiportalenskalværeleveransene fra Overvåkingsgruppen, Forum forrisikoogFagligforum.Itilleggvildetværenaturligåsynliggjørearbeidogpublikasjonersomdirektebenyttesirapportenefordetregruppene.• Portalen ligger på server hos Hav-forskningsinstituttet,menskalværeuavhengigavinstituttetsegetportalslikatalledeltagendeinstitu-sjonerer”medeiere”.

Detvarplanlagtenlanseringavportalenca.1.april2008.Imidlertiderprosjektetbetydeligforsinketgrunnetmanglendeavklaringavmandatetidetinn-sendteprosjektforslaget.

6.3 Kunnskapsformidling

En økosystembasert forvaltning baserer seg påkunnskapsomskaffesframgjennomforskningogovervåkingavhavområdene.Dennekunnskapeneravinteressebådeforbeslutningstakereogforvalte-re,menbørilikestorgradværetilgjengeligforfolkflest.Gjennomådelekunnskapmedhelesamfunnetkanvibidratilåøkeforståelsenforbetydningenavenhelhetligforvaltning.

Forvaltningsplanenleggerklareføringerforhvor-dan arbeid med kunnskapsformidling skal gjen-nomføres.Detsiesatdetinnen2008skalsikresat”detfagligearbeidetknyttettilplanenkanformidlespåenmerkoordinertmåteennidaggjennomvidereutviklingaveksisterendeIT-verktøy.NorskPolar-instituttogHavforskningsinstituttetisamrådmedandreberørteetater,herunderNasjonaltinstituttforernærings-ogsjømatforskningogNorgesgeologis-keundersøkelser,vilutarbeidegrunnlagfordennebeslutningen.Forslagetskalbaserespåatetabler-tesystemeridengraddeterhensiktsmessigsøkesvidereutviklet.Det skal tas hensyn til synspunk-ter fra referansegruppen. Norsk Polarinstitutt ogHavforskningsinstituttetskalvedutarbeidelsenavrapporteromresultateravforskning,overvåking,kartleggingogandrerelevantefagligeaktiviteteritilknytningtilmåleneidenneplanenogsåsørgeforatdetblirutarbeidetmaterialesomertilgjengeligforetbrederepublikum,herunderiundervisnings-øyemed,blantannetbyggetpåHavforskningsinsti-tuttetsressurs-ogmiljørapporter.Detskalarbeidesforatinformasjongjørestilgjengeligpårussiskforrussiskemyndigheterogberørteinteressegrupper.”VidereerdetimandatetforfagligforumogibrevfraMiljøverndepartementetgitt etoppdrag tilNorskpolarinstituttogHavforskningsinstituttetsomtol-kesslikatdetskalarbeidesforåetablereenpor-talforformidlingavkunnskapomBarentshavetoghavområdeneutenforLofoten.Portalenskalfokuse-

�4

7. R

efer

anse

rAnker-Nilssen,T.&Barrett,R.T.1991.StatusofseabirdsinnorthernNorway.BritishBirds84:329-341.

Anker-Nilssen,T.&Aarvak,T.2006.Tidsseriestu-dieravsjøfugleriRøstkommune,Nordland.NINARapport133:85s.

Bakken,V.1989.ThepopulationdevelopmentofCommon Guillemot Uria aalge on Vedøy, Røst.Faunanorv.Ser.C,Cinclus12:41-46.

Bjerkeng, B., 2006. Statistisk vurdering av over-våkningavdioksineriorganismer.Kvantifiseringavusikkerhetogvurderingavutsagnskraft,grunn-lagforplanleggingavovervåkningsprogram.Norskinstituttforvannforskning,rapport5123-2005,110sider.ISBN82-577-4833-1

Boyd, I.,Wanless,S.&Camphuysen,C.J. (red.)2006.Toppredators inmarineecosystems.Theirrole in monitoring and management. CambridgeUniversityPress,Cambridge.378s.

Green,N.W.,Hylland,K.,Ruus,A.,Walday,M.,2003.JointAssessmentandMonitoringProgram-me(JAMP).NationalCommentsregardingtheNor-wegianDatafor2001.NorwegianPollutionControlAuthority, Monitoring report no. 867/02 TA no.1926/2002.NorwegianInstituteforWaterResearchproject80106, reportnumber4618-2002,217pp..ISBNnumber82-577-4279-1.

Kihlstroem,J.E..Olsson,M.;Jensen,S;Johansson,Aa.;Ahlbom, J.;Bergman,Aa., 1992.Effects ofPCBanddifferentfractionsofPCBontherepro-ductionofthemink(Mustelavison).Ambio21(8)563:569.

Krasnov,J.V.&Barrett,R.T.1996.Large-scaleinte-ractionsamongseabirds,theirpreyandhumansinthesouthernBarentsSea.–s.443-456iSkjoldal,H.R.,Hopkins,C.,Erikstad,K.E.&Leinaas,H.P.(red.).EcologyofFjordsandCoastalWaters.Else-vierScienceB.V.,Amsterdam.

LeslieHM&McLeodKL(2007)Confrontingthechallengesofimplementingmarineecosystem-bas-edmanagement.FrontEcolEnviron5(10):540-548

Lorentsen,S.-H.2007.Detnasjonaleovervåkings-programmetforsjøfugl.Resultatertilogmedhek-kesesongen2007.NINARapport313:54s.

Monaghan, P. 1996. Relevance of the behaviourofseabirdstotheconservationofmarineenviron-ments.Oikos77:227-237.

MuirDC,BackusS,DerocherAE,DietzR,EvansTJ,GabrielsenGW,NagyJ,NorstromRJ,SonneC,StirlingI,TaylorMK,LetcherRJ.2006.Brominatedflameretardantsinpolarbears(Ursusmaritimus)fromAlaska,theCanadianArctic,EastGreenland,andSvalbard.Environ.Sci.Technol.40:449-455.

NOU(2004:28)–Lovombevaringavnatur,land-

skapogbiologiskmangfold,Miljøverndepartemen-tet2004

NOU(2005:05)–Enklesignalerienkompleksver-den.Forslagtiletnasjonaltindikatorsettforbære-kraftigutvikling,Finansdepartementet2005

Piatt,J.F.,Sydeman,W.J.&Wiese,F.2008.Intro-duction:amodernroleforseabirdsas indicators.MEPS352:199-204.

Ratkova, T. N., Wassmann, P., P.G. Verity & P.Andreassen.I.(1999).Abundanceandbiomassofpico-,nano-andmicroplanktonalongatransectonNordvestbanken,northNorwegianshelf, in1994.Sarsia84:213-226

Ruus,A.,Green,N.W.,Maage,A.,PCB-containingpaintandplastercausedextremePCB-concentra-tionsinbiotafromtheSørfjord(WesterNorway)–Acasestudy.MarinePollutionBulletin52(2006)100:103.

Schreiber,E.A.&Burger,J.(red.)2002.Biologyofmarinebirds.CRCPress,NewYork,722s.

Skogen,M.,Gjøsæter,H.,Toresen,R.ogRobber-stad,Y.(red.)2007.Havetsressurserogmiljø2007.Fiskenoghavet,særnr.1–2007.

Slagstad, D., Tande, K. & Wassmann, P. (1999).ModelledcarbonfluxesasvalidatedbyfielddataonthenorthNorwegianshelfduringtheproductiveperiodin1994.Sarsia84:303-317.

Stiansen, J.E andA.A. Filin (editors) 2007. JointPINRO/IMRreportonthestateoftheBarentsSeaecosystem2006,withexpectedsituationandcon-siderations for management. IMR/PINRO JointReportSeriesNo.2/2007.ISSN1502-8828.209pp.St.meld.nr.12(2001-2002)–Rentogrikthav

St.meld.nr.8(2005-2006)–HelhetligforvaltningavdetmarinemiljøiBarentshavetoghavområdeneutenforLofoten(forvaltningsplan)

Vader,W.,Anker-Nilssen,T.,Bakken,V.,Barrett,R.&Strann,K.-B. 1990.Regional and temporaldifferences in breeding success and populationdevelopmentoffisheatingseabirdsinNorwayafterthecollapsesofherringandcapelinstocks.Trans.19thIUGBCongress,Trondheim1989.

Verreault J, Muir DCG, Norstrom RJ, Stirling I,Fisk AT, Gabrielsen GW, Derocher AE, EvansTJ,DietzR,SonneC,SandalaGM,GebbinkWA,RigetFF,BornEW,TaylorMK,NagyJ,LetcherRJ.2005a.Chlorinatedhydrocarboncontaminantsandmetabolitesinpolarbears(Ursusmaritimus)fromAlaska, Canada, East Greenland, and Svalbard:1996−2002.Sci.TotalEnviron.351/352:369 390.

Verreault J, Gabrielsen GW, Chu S, Muir DCG,AndersenM,HamaedA,LetcherRJ.2005b.Fla-meretardantsandmethoxylatedandhydroxylatedpolybrominated diphenyl ethers in twoNorwegi-anArctictoppredators:Glaucousgullsandpolar

��

bears.Environ.Sci.Technol.39:6021 6028.

von Quillfeldt, C. H. & Dommasnes, A. 2005.Forslag til indikatorer og miljøkvalitetsmål forBarentshavet.Rapportfraetdelprosjektunderfor-valtningsplanenforBarentshavet.FiskenogHavetnr.52005:157s

WalmsleyJ2005DevelopingObjectivesandIndi-catorsforMarineEcosystem-BasedManagement:InternationalReviewofMarineEcosystem-BasedManagementInitiativesThroughout theWorld, i:OceansandCoastalManagementReport2005-09,FisheriesandOceans,Canada.

Wassmann,P.,Andreassen,I.&Rey,F.(1999).Sea-sonalvariationofnutrientsandsuspendedbiomassalongatransectonNordvestbanken,northNorwe-gianshelf,in1994.Sarsia84:199-212.

Wassmann,P.,M.Reigstad,T.Haug,B.Rudels,G.WingGabrielsen,M.L.Carroll,H.Hop,S.Falk-Petersen,D.Slagstad,S.G.Denisenko,E.Arashke-vich&O.Pavlova(2006).FoodwebandcarbonfluxintheBarentsSea.InStructureandfunctionofcon-temporaryfoodwebsonArcticshelves:apanarcticcomparison.Prog.Oceanogr.71:232-287


�6

�7

�8

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETInstitute of Marine Research

Nordnesgaten 50 - P.O. Box 1870 NordnesN-5817 Bergen - NorwayTel: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 55 23 85 31E-post: [email protected]

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETAVDELING TROMSØSykehusveien 23, Postboks 6404N-9294 Tromsø - NorwayTel: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 77 60 97 01

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETFORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGENN-4817 His - NorwayTel: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 37 05 90 01

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETFORSKNINGSSTASJONEN AUSTEVOLLN-5392 Storebø - NorwayTel: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 56 18 22 22

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETFORSKNINGSSTASJONEN MATREN-5984 Matredal - NorwayTel: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 56 36 75 85

REDERIAVDELINGENResearch Vessels DepartmentTel: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 55 23 85 32

AVDELING FOR SAMFUNNSKONTAKT OG KOMMUNIKASJONInformationTel: +47 55 23 85 00 - Fax: +47 55 23 85 55E-post: [email protected]

www.imr.no

��

Documents

Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra ...Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen, mars 2008 Oppfølgingen av Helhetlig forvaltning av det marine miljø