FORSKINGSSTRATEGI 2012 – 2015

Det regionale samarbeidsorganet mellom Helse Vest RHF, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger

Side | 2

Innhald

Visjon........................................................................................................................................... 3

Mål og tiltak ......................................................................................................................................... 3

Mål 1: Samarbeidsorganet si forskingssatsing skal fremme forsking av høg kvalitet der denne er

internasjonalt konkurransedyktig ................................................................................................... 3

Mål 2: Samarbeidsorganet si forskingssatsing skal bygge på og vidareutvikle regionens

kompetanse og infrastruktur slik at regionen kan stå fram som ein samla og sterk forskingsaktør.

......................................................................................................................................................... 3

Mål 3: Utvikling og kvalitetssikring av forskingskompetanse er eit prioritert mål. ........................ 3

Mål 4: Forsking med potensial for innovasjon skal identifiserast og følgjast opp .......................... 4

Mål 5: Det skal arbeidast systematisk for å nytte forskingsresultat i den kliniske verksemda. ...... 4

Det regionale samarbeidsorganet ................................................................................................. 5

Formålet med forskingsstrategien................................................................................................. 5

Samhandlingsområda .......................................................................................................................... 5

Overordna forankring .......................................................................................................................... 6

Strategiens innhald ...................................................................................................................... 6

Avgrensing ........................................................................................................................................... 6

Avklaring av omgrep ............................................................................................................................ 6

Forsking i helseføretaka ................................................................................................................ 7

Bygging av forskingskompetanse ........................................................................................................ 8

Forskingsnettverk ................................................................................................................................ 8

Regionalt kompetansesenter for klinisk forsking (KKF) ................................................................... 8

Organisering av forskinga – system og kriterium ........................................................................... 9

Kven kan søkje forskingsmidlane?....................................................................................................... 9

Strategiske midlar ................................................................................................................................ 9

Ope utlyste midlar ............................................................................................................................... 9

Kvalitetskriterium .......................................................................................................................... 10

Relevanskriterium ......................................................................................................................... 10

Ansvar, kvalitetssikring og etikk ........................................................................................................ 10

Side | 3

Visjon

Forsking i Helse Vest skal ha høg kvalitet, gi ny kunnskap og bidra til utvikling

av helsetenesta.

Mål og tiltak

Mål 1: Samarbeidsorganet si forskingssatsing skal fremme forsking av høg kvalitet der

denne er internasjonalt konkurransedyktig

Tiltak

Midlane skal fordelast etter vitskapeleg kvalitet.

Prosjekta skal utnytte dei samla ressursane i regionen for å få best mogeleg kvalitet.

Prosjektas nasjonale og internasjonale forankring er eit av elementa som forskingssøknader

til Helse Vest blir vurdert etter.

Utlysning av midlar for arbeid med søknader til EU skal vidareførast.

Postdoktorstipendiatar skal ha eit utanlandsopphald i løpet av stipendperioden.

Mål 2: Samarbeidsorganet si forskingssatsing skal bygge på og vidareutvikle regionens

kompetanse og infrastruktur slik at regionen kan stå fram som ein samla og sterk

forskingsaktør.

Tiltak

Det skal stillast krav til reelt, dokumentert samarbeid mellom aktørane i regionen.

Det skal vere sambruk og samarbeid om infrastruktur og kompetanse mellom helseføretak

og forskingsinstitusjonar.

Det skal vere lik tilgang til infrastruktur og metodekompetanse for alle som ønskjer dette.

o Det er naudsynt med ei kartlegging og synleggjering av slik kompetanse

o Utval for langtidsplanlegging av tyngre utstyrskjøp til felles bruk

Bygge og synleggjere regional forskingsadministrativ støtte i heile regionen.

Fordi helseføretak, universitet, høgskular og forskingsinstitutt alle er avhengige av rett

kreditering av vitskapelege publikasjonar, må retningsliner for dette gjerast kjent.

Mål 3: Utvikling og kvalitetssikring av forskingskompetanse er eit prioritert mål.

Tiltak:

Dei konkurranseutsette forskingsmidlane skal fordelast med 60 % til forskarutdanning

(doktorgrad, postdoktor, korttidstipend for fullføring av doktorgrad), 35 % til større, fleirårige

prosjekt og 5 % til korttidsstipend og utanlandsstipend.

I løpet av strategiperioden skal fordelinga mellom doktorgradsstipend og postdoktorstipend

nærme seg 60/40.

Side | 4

Det skal årleg vurderast tildeling av eit karrierestipend for ein forskar under 40 år. Stipendet

skal innehalde løn til forskar og eit tilhøyrande stipend (doktorgrads- eller postdoktorstipend)

og driftsmidlar. Det vil bli stilt krav til delfinansiering av karrierestipendet frå

søkarinstitusjonen.

Bygging av forskingskompetanse er avhengig av tilstrekkeleg med rettleiingskompetanse.

Ordninga med påskjøningsmidlar til hovudretteleiar ved fullført doktorgrad skal vidareførast.

Ordninga gjeld for doktorgradar der meir enn 50 % av kandidatens doktorgradsarbeid er

utført ved eller finansiert av eit helseføretak i regionen.

Mål 4: Forsking med potensial for innovasjon skal identifiserast og følgjast opp

Tiltak:

Forskingsprosjekt skal vurderast for innovasjonspotensial med utgangspunkt i forskarens

eigen vurdering av dette. Oppfølging skal skje gjennom dei kommersialiseringseiningane som

institusjonane har avtale med.

Ved sluttrapportering frå prosjekta skal innovasjonsrealisering synleggjerast.

Institusjonane sine retningsliner for kommersiell utnytting av forskingsresultat (IPR -

intellectual property rights) skal gjerast kjent og vere grunnlag for arbeidet med innovasjon.

Mål 5: Det skal arbeidast systematisk for å nytte forskingsresultat i den kliniske

verksemda.

Tiltak

Forskinga finansiert gjennom samarbeidsorganet skal synleggjerast ved å utarbeide ein fagleg

rapport basert på den årlege rapporteringa gjennom det elektroniske rapporteringssystemet

eRapport.

Sette inn meir ressursar på å nytte kunnskapen frå prosjekta i informasjonsverksemd med

utgangspunkt i forskingsportalen http://forskningsprosjekter.ihelse.net.

Formidlingsansvar i dei tilfelle der prosjektet har ført til nyskaping (innovasjon)

(innovasjonsrealisering ved sluttrapportering, eRapport).

Ansvarleg helseføretak (søkarinstitusjonen) har eit formidlingsansvar for prosjekt med

finansiering frå samarbeidsorganet.

Forskaren som får tildelt midlar frå samarbeidsorganet er forplikta til å stille opp i

informasjonsarbeid knytt til eige prosjekt. Denne plikta går ut over dagens rapporteringsplikt.

Side | 5

GRUNNLAG FOR VISJON, MÅL OG TILTAK

Det regionale samarbeidsorganet Det regionale samarbeidsorganet mellom Helse Vest RHF, Universitetet i Bergen og Universitetet i

Stavanger har som del av sitt mandat å utarbeide forslag til felles regional forskingsstrategi innanfor

institusjonane sine samhandlingsområde.

Samarbeidsorganet er oppretta etter instruks gitt av Helse Vest RHF i føretaksmøte 19. juni 2002

(revidert instruks i 2011) og retningsliner gitt i styringsdokument for Helse Vest RHF i 2002, og er eit

viktig verkemiddel for å stimulere til forsking og utvikling i helseregionen. Samarbeidsorganet skal

fatte vedtak i saker om fordeling av statleg øyremerkt tilskot til forsking, som er eit insentiv og

økonomisk bidrag til å sikre forsking og bygging av forskingskompetanse i helseføretaka. I tillegg skal

samarbeidsorganet arrangere forskingskonferanse og dele ut forskingsprisar, og det har ein

rådgjevande funksjon for dei avgjerande organa i helseføretaksgruppa i Helse Vest, Universitetet i

Bergen og Universitetet i Stavanger i saker som gjeld forsking. Samarbeidsorganet er samansett av

representantar frå Helse Bergen, Helse Fonna, Helse Førde, Helse Stavanger, Universitetet i Bergen

og Universitetet i Stavanger og med fagdirektøren i Helse Vest som leiar. Samarbeidsorganet har

observatørar frå Noregs forskingsråd, samarbeidsorganet mellom Helse Vest og høgskulane i

regionen, samt frå dei private, ideelle institusjonane1.

Formålet med forskingsstrategien Det overordna målet er å leggje til rette for forsking av høg kvalitet der målet er å bringe fram ny

kunnskap innanfor alle delar av spesialisthelsetenestas virkefelt (førebygging, diagnostikk,

behandling, rehabilitering og innovasjon). Dette vil bidra til å gje helsetenester med høg kvalitet,

tilpassa pasientanes behov.

Strategien skal gje retning til Samarbeidsorganet på oppgåver som ligg innanfor institusjonane sine

samhandlingsområde. Strategien skal fange opp endringar i overordna mål og prioriteringar.

Strategien skal vere eit praktisk verktøy for handtering av forskingsmidlane i Helse Vest, og skal gje

rammer for tildeling av konkurranseutsette og strategiske midlar, nedfelt i årleg reviderte

retningsliner2.

Samhandlingsområda Saker av felles interesse skal drøftast for å sikre eit godt og resultatorientert samarbeid. Helseføretak

og universitet plikter å bringe saker av felles interesse opp i samarbeidsorganet på eit tidleg

tidspunkt og før avgjerd i partanes vedtaksorgan. Bygging av forskingsmiljø slik at dei kan nå opp i

regional, nasjonal og internasjonal samanheng er eit viktig samhandlingsområde, saman med

rekruttering til forsking og samarbeid om infrastruktur.

1 Sjå mandat gitt av styret i Helse Vest, http://www.helse-vest.no/fagfolk/forskning/det-regionale-

samarbeidsorganet/Sider/om-samarbeidsorganet.aspx 2 Sjå nettsida til samarbeidsorganet for gjeldande retningsliner: http://samarbeidsorganet.helse-vest.no

Side | 6

Det å utvikle slike framifrå forskingsmiljø vil ofte krevje eit nært samarbeid mellom universitet og

helseføretak, og mellom helseføretaka, der forskaren arbeider fysisk på tvers av institusjonsgrensar.

Det er difor avgjerande at institusjonane i alle samanheng utviklar system (økonomiske og andre)

som fremmar effektiv samhandling.

Overordna forankring Forskingsstrategien er forankra i overordna dokument, i første rekke dei årlege statsbudsjetta,

oppdragsdokumenta frå Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Vest RHF og stortingsmeldinga

”Klima for forsking”, (St. melding nr 30, 2008-2009).

Helse Vest sin strategi for helseregionen, ”Helse 2020”, er eit anna grunnlag for strategien, saman

med samarbeidsavtalene mellom Helse Vest RHF og universiteta i regionen og forskingsstrategiane

utarbeidd ved institusjonane som inngår i samarbeidet.

Strategiens innhald Strategien omfattar alle aspekt av helseforsking, som er skapande arbeid utført med vitskapelege

metodar for å bringe fram ny kunnskap som på kort eller lang sikte kan vere relevant for helsetenesta

og utdanningsinstitusjonane. Forskinga kvalitetssikrast og formidlast gjennom publikasjonar som

nyttar eksterne fagfellar i vurderinga av publikasjonane. Strategien har forsking som hovudtema,

men omhandlar også innovasjon og kommersialisering.

Avgrensing Forskinga har ein universell karakter, og forskingsprosjekta har eigenverdi gjennom det å skape og

formidle ny kunnskap. Forskinga og bandet til universitets- og høgskulemiljøa er viktig for å

oppretthalde og utvikle dei kliniske avdelingane sin vitalitet og fagkompetanse. Undervisning og

utviklingsarbeid vil ofte ha eit meir lokalt siktemål som inneber kvalitetssikring av verksemda i kvar

eining og oppbygging av lokal kompetanse. Desse perspektiva tilseier at det kan vere behov for å

skilje mellom forsking og kompetansebyggande verksemd. Denne strategien omfattar forsking og

bygging av forskingskompetanse.

Forskingsstrategien dekkjer forsking finansiert av dei midlane som Samarbeidsorganet er sett til å

fordele. Helseføretaka i regionen nyttar i tillegg om lag tre gonger dette beløpet frå eiga ramme til

forsking3. Alle helseføretak har eller er i ferd med å utarbeide eigne forskingsstrategiar.

Avklaring av omgrep I sentrale utgreiingar er det peika på at ei nasjonal satsing på forsking skal sikre ei betre nytting av

nasjonale fortrinn innan forskinga, mellom anna ei styrking av infrastruktur og tilgang rundt

helseregister og biobankar. Dernest skal satsinga bidra til å rette opp sentrale manglar, ikkje minst

når det gjeld vilkår for å drive klinisk forsking. Klinisk forskingskompetanse er viktig for å sikre ein

kunnskapsbasert pasientbehandling av høg kvalitet. Ei god og effektiv helseteneste er også avhengig

av forsking om tenestene og rammevilkår for tenestene 4. Strategien omfattar innovasjon som ei

naturleg oppfølging av forskinga og samfunnsansvaret knytt til denne. Innovasjon dreier seg om å

3 Tal frå 2009: frå ”Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2009” (NIFU, rapport 50/2010) og tildelte midlar

frå samarbeidsorganet same år. 4 Jf. mellom anna St.meld. nr. 20, 2004 – 2005, Vilje til forskning

Side | 7

utvikle og innføre nye og betre produkt og tenester, men også om verksemdsforbetringar i form av

betre og meir kostnadseffektive prosessar, organisatoriske løysingar og pasientprosessar5.

Tabellen under gir retning til kva som kan inngå i helseforskinga.

Forsking i helseføretaka I lov om spesialisthelsetenesta § 3-8 er forsking definert som ei av fire hovudoppgåver for

helseføretaka. Forsking ved sjukehusa skal sikre utvikling av ny kunnskap som ventes å ha effekt på

kvaliteten på tilbodet til pasientar og vil vere ein føresetnad for vidareutvikling i helsetenestene.

Forsking er viktig for at helsetenestene er prega av oppdatert kunnskap om medisinsk utvikling og for

å gjere kritiske vurderingar ved innføring av nye behandlingsmetodar og ny teknologi, samt for å

ivareta og rettleie pasientane. Forsking er også eit verkemiddel for å styrke fagleg svake område.

5 Jf. mellom anna Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til Helse Vest.

Helseforsking omfattar medisinsk forsking, helsefagleg forsking, sosialfagleg forsking og helsetenesteforsking

I den pasientorienterte forskinga er menneska direkte involvert i

undersøkinga gjennom samhandling med forskaren.

Klinisk forsking omfattar også situasjonar der ein undersøker

biologisk materiale eller kognitive prosesser frå menneske.

Epidemiologisk forsking er læra om befolkningshelse,

sjukdomsutvikling, årsak og konsekvens, omfang og

demografi.

Resultatforsking (utfallsforsking) og helsetenesteforsking ser på

resultata av bestemte helsetenestepraksisar og

intervensjonar, inkludert effektar som endring i evne til å fungere.

Spesielt for personar med kroniske tilstander vil

resultatforskinga inkludere både dødelegheit og livskvalitet.

Kliniske intervensjonsstudium, som er alle typar forsøk der ein

eksperimentelt påverkar ein faktor som ein trur kan ha tyding

for sjukdomsutviklinga, er eksempel på resultatforsking.

God registerforsking frå kvalitetsregister gir studiar av

høgare ekstern validitet, er mindre ressurskrevjande enn

randomiserte studium, gir høve til å studere komplekse

intervensjonar, og gir høve til studium av små grupper, sjeldne tilstander og endringar over tid.

Eit register inneheld mellom anna utvalte, kvantifiserbare

indikatorar som kan belyse deler av eller den samla kvaliteten på

ein gitt behandling, ved å dokumentere resultat for ei

avgrensa pasientgruppe med utgangspunkt i individuelle

behandlingsprosessar.

Data frå ulike register kan bindast saman for betre utnytting. Ei

auka samhandling mellom ulike studiar og kvalitetsregistra, og då

spesielt kontrollerte, randomiserte studiar (RCT), kan

gje ein endå høgare ekstern validitet på resultata.

Translasjonsforsking nyttar kunnskap om

sjukdomsmekanismar og metodikk frå grunnforskinga i utvikling av nye metodar for

medisinsk og helsefagleg førebygging, diagnose, behandling, omsorg og

rehabilitering. Men prosessen går også andre vegen, frå klinikk til

basalfag. Denne tovegs prosessen førar til at grensa mellom klinisk forsking og grunnforsking blir viska ut.

Translasjonsforsking omfattar også overføring av kunnskap frå

forsking til klinisk praksis, og stadfester ansvaret for at ny

behandling og forskingsbasert kunnskap faktisk når ut til pasientar, pårørande og

helsestyresmakter.

Side | 8

Bygging av forskingskompetanse Helsetenesta treng høgt kompetente og kritisk tenkjande medarbeidarar for å kunne gi gode

helsetenestetilbod. Bygging av forskingskompetanse inneber opplæring av nye forskarar med

doktorgradsstipend og postdoktorstipend, men også opplæring av helsearbeidarar i

forskingsrelaterte spørsmål og forskingsinnsikt. Forskarutdanning omfattar arbeid med eige

forskingsprosjekt under rettleiing. Forskarutdanning er difor avhengig av gode forskingsmiljø som kan

tilby slik rettleiing.

Det har vore ein auke i talet på oppnådde doktorgradar dei seinare åra, også med bakgrunn i

forskingsmidlane tildelt av det regionale samarbeidsorganet6. Universitetas doktorgradsutdanning er

eit viktig bidrag til både kunnskapshandtering og ikkje minst til å kunne kritisk vurdere ny kunnskap.

På denne måten vil doktorgradsutdanning komme til like stor nytte i klinikken som ved ei vidare

forskarkarriere. Likevel er det blitt eit stadig auka behov for rekrutteringsstillingar etter avlagt

doktorgrad. Det bør difor vere eit mål å auke talet noko på postdoktorstipend i åra framover, frå

dagens fordeling ⅓ postdoktorstipend – ⅔ doktorgradsstipend (2010-tal). I tillegg bør det leggast til

rette for at yngre forskarar kan bygge opp eigne forskingsmiljø.

Forskingsnettverk Nytting av helseføretaka og universiteta sine forskingsressursar (mellom anna utstyr og

kompetansemiljø) skal vere eit utgangspunkt for all forskingssatsing. Slike vurderingar skal vere

synlege i søknader om midlar, og skal vere avgjerande for spesielle satsingar (strategiske satsingar)

der det skal kome tydeleg fram at satsinga bidrar til å trekke aktuelle miljø frå hele regionen med. Dei

sterke fagmiljøa har eit spesielt ansvar for å trekke dei andre med, og likeins har dei største

helseføretaka eit spesielt ansvar ovanfor dei mindre helseføretaka.

Gode forskingsmiljø blir betra gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Nasjonalt samarbeid

om forskingsprosjekt er ei uttalt satsing frå Helse- og omsorgsdepartementet, nedfelt mellom anna i

dei årlege oppdragsdokumenta. Eit av verkemidla har vore å etablere nasjonale satsingar koordinert

gjennom Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forsking (NSG). Samarbeid om

prosjekt bør likevel ikkje avgrensast til desse satsingane.

Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har i samarbeid etablert felles system

for registrering av publikasjonar, Cristin. Helse- og omsorgsdepartementet sitt system for måling av

forskingsaktivitet gir auka utbyte for artiklar med internasjonale samarbeidspartnarar7. Forskarar bør

også utvikle internasjonale nettverk gjennom opphald ved ein forskingsinstitusjon i utlandet og

deltaking i EU-prosjekt, mellom anna ECRIN.

Regionalt kompetansesenter for klinisk forsking (KKF)

KKF har sekretariatsfunksjon for samarbeidsorganet og er eit koordinerande ledd i det

forskingsadministrative nettverket i regionen beståande av forskingsadministrativt personell i alle

helseføretaka. Senteret skal bidra med høg vitskapelig kompetanse for planlegging, gjennomføring,

statistisk analyse og publisering av klinisk forsking. Senteret skal også samarbeide med dei

forskingsadministrative einingane ved universiteta.

6 75 stipendiatar som har fått tildelt doktorgradsstipend gjennom samarbeidsorganet frå starten i 2002/2003,

har disputert i perioden. 7 Pr 2011 gir slikt samarbeid ei dobling av artikkelens publikasjonspoeng.

Side | 9

Organisering av forskinga – system og kriterium Det skal tildelast forskingsmidlar til strategiske satsingar og gjennom ein open utlysing av midlar med

årleg frist 15. september, der hovuddelen av midlane skal gå til den ope utlyste prosessen. Med

grunnlag i god vitskapeleg kvalitet skal Helse Vest si forskingssatsing legge vekt på politiske føringar

frå Helse- og omsorgsdepartementet og nasjonale satsingar, men også regionale fortrinn og

utfordringar (populasjon, infrastruktur og register).

Kvalitet og omfang av forsking inngår i evalueringa av Det regionale helseføretaket. Helse- og

omsorgsdepartementets system for registrering av forskingsresultat skal dokumentere

forskingsaktiviteten ved helseføretaka, og skal fungere som ein spore til auka produksjon og kvalitet

på forskinga og til fleire doktorgrader i sjukehusa. Målesystemet ligg til grunn for tildeling av det

statleg øyremerkte tilskotet til dei regionale helseføretaka der den resultatbaserte delen (70 % i

2011) er basert på produksjon av vitskapelege artiklar og avlagte doktorgrader i eit system der

tidsskrifta er nivåinndelt ut i frå ei vurdering av kvalitet8.

Kven kan søkje forskingsmidlane? Søkjaren må vere tilsett ved eit helseføretak i regionen eller ein privat ideell institusjon som har

avtale med Helse Vest. Om tilsettingskrava ikkje er oppfylte, kan personar tilsett ved universitet og

høgskular i regionen, samt private rus- og rehabiliteringsinstitusjonar med avtale med Helse Vest,

likevel søkje dersom det føreligg ein forankringsavtale med eit helseføretak eller ein privat, ideell

institusjon.

Strategiske midlar Dei strategiske midlane tildelast dei fagområda og tema som til ei kvar tid utgjer dei største

utfordringane. Satsingane målast mot vitskapeleg kvalitet9 – ei vurdering som skal gjennomførast av

komitear med ei overvekt av eksterne medlemmar. I tillegg til særskilte faglege krav, skal satsingane:

Vere forankra i helseføretaka

Fremje forskingsaktivitet innan utvalte område, anten for å gjere svake område betre (gjere

dei i stand til å konkurrere regionalt og/eller nasjonalt) eller for å gjere sterke miljø enda

betre (i stand til å konkurrere internasjonalt)

Ha eit regionalt perspektiv der aktuelle miljø frå heile regionen blir trekt med. Satsinga skal

vere samlande og fungere som rettleiar for mindre forskingsmiljø i regionen. Denne rollen

skal kome fram gjennom organisering, deltakarar, regionale nettverk og konsensus om

faglege prioriteringar.

Ope utlyste midlar I motsetnad til dei strategiske midlane, skal forskingsmidlar tildelt gjennom den ope utlyste

prosessen ikkje tildelast ut frå spesielle tema eller fagområde. Midlane skal tildelast ut frå kriteria

vitskapeleg kvalitet og relevans (sjå under), der det avgjerande kriteriet er vitskapeleg kvalitet.

Søknadene vurderast av komitear med medlemmar frå institusjonar utanfor helseregion vest.

8 For meir informasjon om målesystemet, sjå nettsida:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/sykehus/nasjonalt-system-for-maling-av-forskning.html?id=446980 9 Sjå meir om dette under avsnittet “Kvalitetskriterium” på side 10.

Side | 10

Kvalitetskriterium

Kvalitetskriteriet er ei vurdering av prosjektets, søkjars og forskingsmiljøets vitskapelege kvalitet. I

den ope utlyste søknadsprosessen er dette kriteriet vekta 70 %.

Følgjande element inngår i kvalitetskriteriet:

Metodologisk styrke (soliditet): Det blir lagt betydeleg vekt på bruk av anerkjente

vitskapelege metodar, med god underbygging av påstandar og konklusjonar, i tillegg til bruk

av ny teknologi og tilstrekkeleg statistisk datagrunnlag der det er relevant.

Fagleg nyheitsverdi og originalitet i forhold til forskingsfronten på fagområdet, inkludert

nyskapande bruk av teori og metode.

Om det er mogleg å gjennomføre prosjektet i forhold til ressurstilgang og tidsramme.

Om prosjektet er ein del av eit større nasjonalt og internasjonalt samarbeid, samt miljøets

internasjonale kontaktflate.

Tal på publikasjonar siste fem år og kvalitet på tidsskrifta der arbeida er publiserte (jf. ISI-

databasen og andre autoritetsregistre), samt patenter.

Rettleiarerfaring og kandidatproduksjon.

Relevanskriterium

Det er ei viktig oppgåve for Samarbeidsorganet å fremje forsking og forskingskompetanse i heile

regionen og vektlegge forsking som kan ha nær relevans for pasientar. Det bør derfor vere eit mål at

tildeling av forskingsstøtte vektlegg regionalt samarbeid og klinisk forsking. I den ope utlyste

søknadsprosessen er dette kriteriet vekta 30 %.

Følgjande element inngår i relevanskriteriet:

Om prosjektet omhandlar pasientnær, klinisk forsking.

Grad av regionalt samarbeid i form av integrering av tverrfaglege og komplementære

forskingsmiljø

Grad av involvering av aktørar frå dei mindre helseføretaka

Relevans i forhold til nasjonale satsingsområde slik dei kjem fram i oppdragsdokumenta frå

Helse- og omsorgsdepartementet.

Ansvar, kvalitetssikring og etikk Forskarane skal gjerast kjent med gjeldande retningsliner for forskingsmidla, inkl. krava til årleg

rapportering. Forskarar som får tildelt midlar frå samarbeidsorganet er forplikta til å stille opp i

informasjonsarbeid knytt til eige prosjekt, og denne plikta går ut over dagens rapporteringsplikt.

Forskarar som søkjer forskingsmidlar gjennom samarbeidsorganet har eit sjølvstendig ansvar for

godkjenning av eige prosjekt i samsvar med helseforskingslova av 1. juli 2009. Søkjarinstitusjonane

har eit tilsvarande systemansvar for forsking i eigen institusjon.

God forskingsetikk er eit ansvar for den enkelte forskar og prosjektleiar, og eit systemansvar for

institusjonane. Etiske vurderingar er ikkje avgrensa til forhandsevalueringa av prosjektet i etikk-

komitésystemet (Regionale komitear for medisinsk og helsefaglig forskingsetikk, REK), men skal

gjennomførast fortløpande av prosjektleiar og forskarar i alle fasar av prosjektet. Forskinga skal

Side | 11

gjennomførast i samsvar med gjeldande lov- og regelverk, internasjonale retningsliner og avtaler

(Helsinki-deklarasjonen, Oviedo-konvensjonen, prinsippa for Good Clinical Practice, og Vancouver-

reglene). God forskingsetikk inkluderer også eit ansvar for å forske på viktige spørsmål.

Forskingsstrategi 2012 – 2015

Det regionale samarbeidsorganet mellom

Helse Vest RHF, Universitetet i Bergen og

Universitetet i Stavanger.

Foto forside: www.colourbox.com

ISSN 1502-6140

ISBN 978-82-8045-023-4