I NORDLAND OGSØR-TROMS17. - 28. SEPTEMBER 2014

FULLDISTRIBUSJON

KOMMUNIKASJON

DEL KUNNSKAPEN

Ansvarlig redaktør: Rektor Pål A. Pedersen, UiN.

Redaksjon: Arne F. Finne, UiN (redaktør) Espen Dalmo, HiNHilde V. Falch, HiNeKjetil Nilsen, HiH

Opplag: 124.000 eks. Avisen distribueres til samtlige husstander i Nordland og Sør-Troms.

Lay-out og produksjon: Avisa Nordland, BodøTrykk: AN-Trykk, Bodø

Tema for den nasjonale festivalen Forskningsdagene i år er «kommunikasjon». Ordet har sin opprinnelse i det latinske ordet communicare, som betyr «å gjøre felles», det vil si å gjøre tilgjengelig og dele informasjon, kunnskap, erfaringer, følelser etc. med hver-andre. Kommunikasjon er grunnleggende for at vi mennesker skal kunne samhandle og leve i fellesskap.

Deling av kunnskap er en bærebjelke i et demokratisk samfunn, og skal studentene våre komme ut og bli gode og ansvarlige samfunnsborgere og fatte beslutninger til det beste for vårt framtidige samfunn, har vi et ansvar for å kommunisere, kommunisere godt. Det innebærer at vi gjør felles den kunnskapen vi besitter, enten den er fram-kommet gjennom vår egen forskning, eller et resultat av andres arbeid. God kommu-nikasjon i undervisningen innebærer også å lytte og være lydhøre overfor studentenes behov og meninger, og det krever evne og vilje til endring og nyskaping i vårt pedago-giske virke.

Som universitet, og høgskolerhar vi ansvar for å kommunisere på mange ulike måter. Den kanskje viktigste av våre primæroppgaver er undervisning. I vår undervisning må vi tilrettelegge for at studentene skal tilegne seg ny kunnskap på en god måte. Da er vår evne til å kunne kommunisere med studentene helt avgjørende for studentenes utbytte av studietilbudene vi gir.

Undervisningen ved universitetet skal være forskningsbasert, og da er vi over på vår andre primæroppgave – forskning. Også innenfor forskning er kommunikasjon en helt grunnleggende aktivitet, på flere ulike måter. For det første har vi ansvar for å gjøre felles den kunnskapen som utvikles gjennom forskningsarbeidet vårt, ikke bare til studentene, men til allmennheten. Det krever gode kommunikasjonsferdigheter, både skriftlig og muntlig, og det forutsetter at vi er i stand til å tilpasse det vi ønsker å formidle til den målgruppen vi skal kommunisere med. Tradisjonelt har universitetene blitt kritisert for ikke å nå fram til allmennheten på en god måte, men dette er, heldigvis, i endring. Universitetets ansatte er aktive i samfunnsdebatten, og Forskningsdagene er en ypperlig anledning til å synliggjøre og formidle forskningen vår.

For det andre er kommunikasjon av avgjørende betydning i selve forskningsarbeidet. Mye av den forskningen som foregår ved Universitetet i Nordland er samfunnsvitenska-pelig, og det empiriske arbeidet innebærer dermed at vi er ute og intervjuer, eller hen-ter inn datamateriale fra, mennesker. Alle som har forsøkt å lage et spørreskjema vet hvor vanskelig det er å sikre at spørsmålene blir forstått på samme måte, at de ikke er tvetydige eller ledende, og at vi ikke spør om flere ting samtidig, slik at vi etterpå ikke helt vet hva vi egentlig har fått svar på. Også i intervjusituasjoner er våre kommuni-kative ferdigheter av helt avgjørende betydning for kvaliteten på det datamaterialet vi sitter igjen med etterpå.

Hvordan stiller vi spørsmål som sikrer at den som svarer får slippe til på en god måte, og føler seg trygg og komfortabel i situasjonen? Og hvordan sikrer vi at vi ikke selv påvirker situasjonen på en slik måte at vi i ettertid er usikre på om det er våre egne eller svarerens synspunkter vi sitter og prøver å analysere?

Så langt har jeg referert til tradisjonelle måter å kommunisere på, men kommunika-sjonsformene er i rivende utvikling, og unge mennesker er en viktig kilde til å forstå hvordan nye disse nye måtene å kommunisere på påvirker oss og det samfunnet vi lever i. I den forbindelse har vi i år et spennende prosjekt der forskere ved universite-tet skal være veiledere for ungdomsskoleelever som skal lage egne forskningsprosjek-ter knyttet til temaet kommunikasjon.

De unge forskerne kommer til oss for å formidle hva de har kommet fram til, og jeg er sikker på at de vil komme fram med mye ny kunnskap som vil overraske oss mer eta-

blerte forskere. Vi ser fram til, og ønsker hjertelig velkommen til, en spen-nende og variert forskningsfest ved Universitetet i Nordland og

ved høgskolene i Harstad, Narvik og Nesna i september!

Wenche Rønning, viserektor for forskning ved Universitetet i Nordland

«Kommunikasjonsprosesser er det mirakel at to mennesker kan gjøre seg forstått for hverandre over den spinkle broen bygget av ord eller andre tegn.»(Jon Bing)

Sitatet fra Jon Bing sier litt om hvor fan-tastisk og hvor komplisert kommunikasjon er. Når Forskningsdagene har kommuni-kasjon som tema i 2014, er innholdet i festivalen både fantastisk spennende og omfattende. Veldig mange forsknings-prosjekter handler om å etablere eller kartlegge en eller annen form for kom-munikasjon.

Forskere fra svært ulike fagfelt har det til felles, at de viser oss at kommunikasjon er viktig og komplisert uansett om den foregår på mikronivå i kroppens celler, eller på globalt nivå i forhandlinger om en ny klimaavtale.

Signaler og symbolerKommunikasjon kan være digitale signaler som går gjennom maskiner, det kan være kjemiske signaler som gjør at et frø fin-ner ut at det ligger opp eller ned i jorda, det kan være et levende smil, et smilefjes eller et tommelsymbol på Facebook. Noen signaler krever dekryptering og avansert mottakerutstyr, noen kan tolkes på tusen-vis av ulike måter, mens matematikkens symbolspråk er helt entydig – og det vakreste som fins for mange som er glade i vitenskap.

Forskning og kommunikasjon

Det forskes for enorme summer verden over, og felles for de aller fleste forsk-ningsprosjekter er at de søker å bringe menneskeheten fremover. Så vil vi fortsatt være uenige om i hvilken retning «frem-over» er.

Uansett må forskningen kommunise-res. Uten kommunikasjon, eller formidling av forskningens resultater, vil de forbli forholdsvis verdiløs kunnskap lagret hos en eller flere forskere. Det er sikkert fint for dem, men ikke for oss andre – som i stor grad har vært med på å finansiere forskningen.

En festival for alleForskningsdagene er en landsomfattende festival som skal skape begeistring og for-ståelse for forskning, formidle hva forsk-ningen og dens resultater betyr for oss i vårt daglige liv, vise sammenhengen mel-lom forskning, innovasjon og næringsliv, vekke interesse i mediene for forskning og forskningsresultater, bidra til rekruttering av unge til forskningsrelaterte yrker.

2

Foto: Shutterstock

Informasjonsavisen Forskningsdagene i Nordland og Sør-Troms 2014er utgitt av Universitetet i Nordland i samarbeid med Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik.

33

Førstelektor Tor Schjelde forklarer klasse 9b om læringskraft og evalueringsresultatet for klassen. Foto: Kjetil Nilsen/HiH

Under Forsknings- dagene 2013 testet HiH-forsker nytt verk-tøy for måling av motivasjon for læring på en ungdomsskole-klasse.

Kjetil Nilsen

- Joda, klasse 9b ved Hagebyen skole i Harstad scoret ganske høyt. Men de har noen forbed-ringsområder, kunne førstelektor Tor Jørgen Schjelde konkludere etter å ha målt det han kaller læringskraften i klassen.

LæringskraftenSchjelde er til daglig å finne på barnevernspedagogutdanningen ved Høgskolen i Harstad, og har sitt forskningsområde innen peda-gogikk og læring. Han har bl.a. viet oppmerksomhet til et verktøy som er utviklet av den britiske pedagog Dr Ruth Deakin, som hun benytter for å måle det hun kal-ler learning power, eller «lærings-kraften» på norsk.Schjelde har oversatt elementene i dette verktøyet til norsk, og

testet det for første gang under Forskningsdagene i fjor – med andre ord et lite pilotprosjekt, med klasse 9b som ”forsøkska-niner”.

Motivasjon for læring - Debatten om norsk skole vier i alt for liten grad oppmerksom-het til elevenes motivasjon for læring, og hva som påvirker den, sier han. – Læringskraften, slik Ruth Deakin definerer den, forstås som sam-spillet mellom indre egenskaper hos elevene og ytre miljøbetingel-ser - og består av syv dimensjo-ner, forteller Schjelde:

Endring og utvikling: Handler om elevenes innstilling til læring: De har glede av å lære; vet de kan lære mer, og ser på læring som en livslang prosess. (Motsatt: ser læring som en fast størrelse)

Kritisk nysgjerrighet: Ønsker å finne ut av ting; liker utfordringer; går «under over-flaten»; vil vite Hvorfor – Hva - Hvordan – Hvor. (Motsatt: passiv mottaker av læring)

Å skape mening: Ønsker å finne sammenheng i lærestoffet. Vil ha det store bil-

det – og vite hvordan ting henger sammen (Motsatt: fragmentarisk i sin læring)

Kreativitet: Liker å leke med ideer – ta ulike perspektiv. Ser på lærestoffet på ulike måter. (Motsatt: regelføl-gere – avhengig av fakta og faste prosedyrer)

Læringsrelasjon: Liker å lære fra og sammen med andre. Ser nødvendigheten av å motta hjelp, men at læring også krever individuell innsats (Motsatt: isolerte)

Strategisk bevissthet: Oppmerksom på egen læringsmå-te – utforsker ulike måter å lære på. God til å bedømme seg selv og regulere egen læring. (Motsatt: mekanisk lærende, mindre bevisst egen læring)

Robusthet: Aksepterer at læring kan være strevsomt, men gir ikke opp selv om de plages. Lærer av feiltrinn. (Motsatt: sårbar, gir fort opp – avhengig av andre i sin læring).

Analyse av klassens «egenmelding»Før Schjelde besøkte klasse 9b hadde elevene fylt ut et «egen-meldingsskjema» som fanget opp

status for de syv dimensjonene for læring. Ut fra svarene kunne Schjelde gi tilbakemelding om den enkelte elev sine styrker, og hva han/hun burde jobbe mer med. Samtidig avtegnet det seg et bilde for klassen som helhet.-Det vi så for klassen, var at den scoret høyest på endring, skape mening, robusthet og læringsrela-sjon. Det siste er typisk for norsk skole: Elevene er flinke til å jobbe sammen, og de får mye trening i å jobbe med gruppe- og prosjekt-oppgaver, sier Schjelde.

-Det vi så at klassen kunne bli flinkere på var nysgjerrighet, krea-tivitet og strategisk bevissthet. Det siste er nok en typisk svakhet for både norske elever og studenter. Vi er generelt ikke så flinke til å styre læringen selv - det blir mye skipper-taksjobbing, avslutter Tor Schjelde. I engelske skoler benyttes dette verktøyet i utstrakt grad for å måle læringskraften. Schjelde tenker å prøve det ut på flere klasser, og kanskje bearbeide spørsmålene noe, slik at de er mer tilpasset norske forhold.

LÆRINGSKRAFTENHVORDAN ER DET MED

I KLASSEN?

Scoringsresultatet for klassen, med markering av de syv dimensjonene som til sammen viser læringskraften. (3,5 er toppresultat, 0 bunn)

4

Arne F. Finne

Når forskere og teknisk person-ale åpner dørene til Universitetet i Nordlands forskningsstasjon yrer det av liv – både i karene der ulike dyr og vekster holder hus, og utenfor, der vitebegjærlige unger trykker på.

Rikholdig menyKråkeboller, sjøstjerner, kveite, torsk, laks, blåskjell og dessuten sushi – som kanskje kan represen-

tere de fleste(?) av disse artene – har stått på menyen opp gjen-nom årene. Det er nok ikke alt som har vært på spisemenyen, men blant det som er blitt servert som føde for nysgjerrige øyne, ører og hjerner. Og det blir, selvsagt, ikke noe dårligere i år.

Hva spiser maten?Her blir smaksprøver fra dypet i mange varianter, figurer laget av alginater (salter utvunnet av

bukta Et ELDORaDO FOR SMÅ OG StORE

Mørkvedbukta har vært et eldorado for store og små i årevis under Forskningsdagene. Så også i år.

DET FORSKER VI PÅ DET FORSKER VI PÅ DET FORSKER VI PÅ

Nattalia B. Hanssen og Bjørg Hannås ved UiN har gjort en undersøkelse som viser at musikalske elementer som rytme, dynamikk, tempo og klang virker både hensiktsmessig og inspirerende i arbeidet for å stimu-lere små barns språkutvikling.Forskernes arbeid er gjort på bakgrunn av det tilsynelatende dilemma i at myndighetene – på den ene siden - påpeker mangler i systematikken i barns språkstimule-ring i barnehagen, noe som gjør at de møter med ulike forutsetninger til skolehverdagen.På den andre siden vektlegger de

samme myndighetene viktigheten av barndommens frihet fra forbe-redelser til fremtidige forpliktelser som en verdi i seg selv.Formålet med studien er å bidra til utvikling av systematikk i språkut-vikling gjennom ulike former for lekpregete sangstunder. (Se også artikkel i «Psykologi i kommunen», 4-14, www.http://pik.no/)

Skapende læring gjennom barns medvirkning har vært vektlagt som viktige prinsipper i undervisningen. Forsknings- og utviklingsprosjekt «Skapende læring i skolen» har til hensikt å dokumentere hvordan kul-turskolelærerne jobber med kunstfag-ene musikk, drama og visuell kunst i kulturskoletimen.Bodø kulturskole har gitt alle elever på andre årstrinn et gratis kultursko-letilbud dette skoleåret. I løpet av skoleåret har elevene jobbet tverr-faglig med varierte undervisnings-opplegg som tar utgangspunkt i den fascinerende historien ”Guds Gjøgler” av Tomie de Paola. Gjennom denne historien har elevene fått mulighet til å bearbeide og utforske kunnskapen

gjennom aktive læringsmetoder som tegning, maling, sang, musikk og drama. De har spilt ukulele, lagd egne masker, spilt klovner, vært akrobater, de har sunget på norsk og italiensk, dramatisert, jobbet med leire, tegnet og malt.Hensikten med forskningen er å finne ut av hvordan elevene opplever kulturskoletimen. Prosjektet vil gi anledning til å reflektere over hvordan man kan til legge til rette for at elev-ene skal få være aktiv og skapende i læringsprosessen. Det forventes at når kulturskolelærerne videreutvikler sin pedagogiske virksomhet, vil det føre til økt læringsutbytte og trygge elevene i møte med skolehverdagen seinere.

Småbarnspedagogikk – et dilemma?

Skapende læring i skolen Kultur og dann elseForskningsgruppen Kultur og dannelse ved Profesjonshøgskolen, Universitetet i Nordland, arbeider med problemstil-linger knyttet til samspillet mellom kultur og dannelse i barnehage, skole og samfunnet rundt. Forskningsgruppen har vært aktiv i under ett år, men har allerede fått på plass aktiviteter som foredragsserier med forskningsbaserte foredrag som er åpent for alle interes-serte. Forskningsgruppen er opptatt av både formelle og ikke formelle læringssteder, som barnehager, skoler, lærerutdan-ninger (høyere utdanningsinstitusjoner) og museer - og deres rolle som kultur-bærere.Spesielt interesserer forskningsgruppen seg for pedagogene ved disse institusjo-

tare), det blir skjellmaling for de minste og dykkere ute i bukta sender live video til land.Og så er det èn ting at vi spiser fisk, men hva spiser egentlig fisken? Her blir det anledning til å finne ut av hvilken mat maten helst vil ha, og utstilling av ulike fisker med ulike spisevaner.

Under båten finnes..

Fakultet for biovitenskap og akva-kultur (FBA) ved UiN har dessuten sin egen, undervannsfotografe-rende professor: Galice Hoarau har nok en gang tatt med seg sine kamera under vann og viser oss hva som kan sees der – rett under båten. Resultatet kan du se ved siden av her – og selvsagt i Mørkvedbukta.

Og kafeen er det som vanlig Innstrandens IL som står for, og da kan vi jo håpe på fiskesuppe i år igjen.

UiN, Mørkvedbukta forskningsstasjon, Bodø, søndag 21. september. Åpent fra 11.00 til 15.00.

Alle foto: Fra Åpen bukt i fjor er tatt av Idun Ribe

5

Galice Hoarau er professor ved Fakultet for biovitenskap og akva-kultur (FBA) ved Universitetet i Nordland – og han er universite-tets «egen» kanonfotograf under vann. Galices bilder har vært presen-tert under Forskningsdagene flere ganger tidligere, og i år var han UiNs representant under festivalen «Science in the City» i København i juni.

Årets utstilling har han kalt «Under båten» og her viser Galice

hva du faktisk kan finne i eget nærområde. Hvem sa du må dra til Karibien eller Oceania eller andre «eksotiske steder» når vi har dette, og mer til, her hjemme – rett under båten?

Utstillingen vises under «Åpen bukt», Mørkvedbukta forskningsstasjon, søndag 21. september, kl. 11.00 til 15.00.

UNDER BÅTEN

ET ELDORADO FOR SMÅ OG STORE

DET FORSKER VI PÅ DET FORSKER VI PÅ

Pasientsikkerhet og hverdagsinno-vasjon i Norden – ivaretakelse av de eldste, en ledelseutfordring. «CareLead» er et forskningsprosjekt med et tverrfaglig innsats (syke-pleievitenskap, profesjonsstudier, og sosiologi) i tre nordiske land (Norge, Finland og Sverige). Det overordnede målet med prosjektet er å forstå, følge opp og utvikle pasientsikkerhet og hverdagsinnovasjon i samfunnets omsorg for eldre personer som lederutfordring i de tre sammenlign-bare nordiske landene. Fase A: «Lederutfordringer i pasi-

entsikkerhet og innovasjon i tre nordiske land», vil skape basis for en intervensjon i en del B, og hver undersøkelse vil bli videreført til den neste studien; Fase B, «Ledelsestiltak for pasient-sikkerhet og innovasjon», der man vil videreutvikle planer for lederskap når pasientsikkerhet har blitt truet, forårsaker unødvendig lidelse for eldre personer og stress og belast-ninger for pårørende og omsorgs-personer.Forskningsleder er professor Terese Bondas ved UiN.

Ledelse og pasient-sikkerhet

Kultur og dann elsenene og deres rolle i utviklin-gen og formidlingen av kultur, og hvordan dette igjen virker inn på dannelsesprosesser. Gruppen ledes av Førsteamanuensis Ellen Sæthre-McGuirk og har åtte medlem-mer fra universitetet.

Du kan følge gruppens aktivite-ter via www.uin.no (forskning/Profesjonshøgskolen).

66

Hilde V. Falck

Førsteamanuensis Wenche Sørmo og høgskolelektor Karin Stoll fra Naturfagseksjonen, har etablert et tverrfaglig samarbeid med høgskolelektor i Kunst og hånd-verkseksjonen Mette Gårdvik. Dette tverrfaglige samarbeidet er godt forankret i Høgskolen i Nesnas profil på lærerutdan-ning, nemlig den helsefrem-mende, aktive og stedsbaserte undervisningen. Profilen ble etablert i 2012 for å imøte-komme føringer i læreplanen Kunnskapsløftet og som et tiltak etter Ungdomsskolemeldingen, og med god hjelp av Knut Berntzen i Polarsirkelen Friluftsråd.

Oppmerksomhet fra utlandetI tillegg til deltakelse på nasjonale konferanser har samarbeidet tatt

Sørmo, Stoll og Gårdvik med til Island, Australia og Alaska, der utenlandske universitet og andre fagmiljø gjerne vil høre om måten de jobber på, og la seg inspirere. Trekløveret har de siste to årene arbeidet med ulike tverrfaglige prosjekter knyttet til Høgskolen i Nesnas grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. De har bygget avskyelige snømenn og Munchs maleri «Skrik» i snø i Straumen, og de har snakket om snø som materiale både i Australia og i Alaska (University of Anchorage Alaska). De har undervist grunn-skolelærerstudenter om bjørka og nevera sin fortreffelighet og lagd bærekraftige produkter av never i Neverlia (Hemnes kommune). De har inspirert studenter til å lage land-art i fjæra på Lurøy samtidig som de har undervist dem om fjæras økosystem. Og nå kan sko-

ler låne forskerne på besøk til sin egen fjære for å lære om forsøp-ling og resirkulering og skape et verk i form av et «Sjøuhyre» med lokale materialer.

Tohodet uhyre«Sjøuhyret» har i work-shopen dobbelt betydning. Førsteamanuensis i naturfag, Wenche Sørmo, forteller at av all søppel som fins i havet, så er ca. 90% plast (KLIF, 2011, www.Miljodirektoratet.no). Plast brytes veldig sakte ned, og da til min-dre plastbiter-såkalt mikroplast. Disse bitene blir tilslutt så små, at de minste organismene (dyre-plankton) forveksler dem med planteplankton. Dyreplanktonet klarer ikke og fordøye plasten, som kan ligge å avgi giftige kje-mikalier til organismen. Hvis dette dyret blir spist f.eks. av en fisk, så

SJØUHYRET PÅ HELGELANDSom et resultat av tverrfaglig samarbeid mellom naturfag og kunst og håndverk til-byr Høgskolen i Nesna skoler på Helgeland et undervisningsopplegg for barnehager til videregående skoler om forsøpling av havet og fjæra.

1

2 3

77

kan giftstoffet føres videre opp i næringskjeden og oppkonsentre-res og dermed bli farlig for oss å spise. Målet med workshopen er å få elevene til å reflektere over forsøpling, og inspirere dem til å gjøre en innsats for å begrense den, sier Sørmo.

Tilpasses aldersgruppen Workshopen er ment som til-bud til barnehager, grunnskoler eller videregående skoler på Helgeland, og opplegget tilpasses til aldersgruppen. Målet er å ren-ske fjæra for søppel ved å bygge det opp til et felles «kunstverk» og samtidig få kunnskap om havet som økosystem og gjenbruk av søppel.- Hvis vi lager naturkunst (land-art) av materiale vi finner i fjæra, så har Wenche og Karin samtidig muligheten til å ha et naturfag-

lig fokus på livet i fjæra og det materiale vi har benyttet oss av, forteller høgskolelektor i kunst og håndverk, Mette Gårdvik.- Å jobbe tverrfaglig på denne måten har gått fint og er veldig interessant. Vi ønsker å under-vise mest mulig helhetlig, og på denne måten kan vi utfylle hver-andres fagområder. Vi kan benytte en kreativ tilnærming som fenger studentene, men likevel ha fokus på naturfaglige problemstillinger, sier Wenche Sørmo og Karin Stoll.

ForberedelserSkolen/barnehagen må selv komme med et forslag til hvilken fjære som trenger opprydding og som kan egne seg til denne typen aktivitet. Høgskolen stiller med spader og river for å rydde opp, samt søppelsekker for å sortere søpla i etterkant. Lokal renovering

kontaktes slik at søpla blir hånd-tert på riktig måte i etterkant. Sjøuhyret skal fotograferes før det sorteres i ulike fraksjoner, slik at klassen kan ha et minne om hva de har vært med på.Sørmo, Stoll og Gårdvik ser frem til en dag sammen med fysisk aktive elever som gjør en innsats for sitt eget nærmiljø, så vel som for det globale miljøet. - Vi håper at elevene vil sitte igjen med en følelse av at de kan bidra til å redusere forsøplinga av havet, enten alene eller ved å jobbe i fellesskap, avslutter trekløveret.

4

6

5

1) «Skrik» og høgskolelektor Karin Stoll. 2) Søppel i fjæra – i Melbourne, Australia.3) Mette Gårdvik (t.v.) og Wenche Sørmo. 4) På bildet, Wenche Sørmo. Wenche flekker never av bjørk.5) Lærerstudenter komprimerer snø for å lage snøskulpturer.6) Naturkunst i fjæra. Lærerstudenter har laget tanglusa.

Alle Foto: Høgskolen i Nesna

FAKTA

• 88%avhavoverflateninne-holder plast.• Altplastmaterialesomblirværende i sjøen vil bli brutt ned til små biter og partikler – altså mikroplast. • Jomindreenhetergjenstan-den er brutt ned til – desto vanskeligere og mer ressurs-krevende er det å fjerne den. • Enengangsbleieantasåhaen nedbrytningstid i havet på 400-500 år.• Etviktigtiltakforåredusereomfanget av mikroplast er å fjerne plastgjenstander før de blir brutt ned til for små enhe-ter. • Kildewww.miljodirektoratet.no, 2014

88

OVERVÅKINGAV NORDOMRÅDENE MED ENFORMASJON AV AUTONOME UBEMANNEDE FLY

Espen Oland

Ettersom fly har begrenset med drivstoff, kan de bare operere innenfor en gitt radius og gjør det vanskelig å tilby god overvåk-ning av de ytterliggende delene av nordområdene. Norges nye kampfly, F-35 Lightning II, og Orionflyene har store driftskostna-der som gjør dem til dyre alterna-tiver for å drive overvåkning. En formasjon av autonome ubeman-nede fly vil kunne gi en bedre og billigere dekning av nordområ-dene, og har et stort potensial til å komplementere dagens utrust-ning. Når fugler trekker mot varmere strøk før vinteren, flyr de i en V-formasjon som vist i Figur 1. Dette gjør at fuglene blir utsatt for mindre aerodynamiske kref-ter og øker rekkevidden deres. Faktisk kan 25 fugler som flyr i en V-formasjon øke rekkevidden med 70 % i forhold til en fugl som flyr alene (Lissaman og Shollenberger, 1970). Formasjonsflygning er der-for av stor interesse i luftfart med tanke på den potensielle reduk-sjonen i drivstofforbruk. Ikke en droneDet er veldig utfordrende å fly i en tett formasjon, ettersom man må være på et gitt punkt til en gitt tid, samtidig som man må unngå å kollidere med andre fly. Bemannede fly klarer ikke å fly i riktig posisjon for å utnytte de aerodynamiske fordelene opti-malt, men med ubemannede fly er dette mulig. Derfor kan en formasjon av autonome ubeman-nede fly klare å oppnå en større operasjonsradius enn det som er mulig med ett enkelt fly. En betegnelse på ubemannede fly som ofte blir brukt feil, er ordet drone. En drone er et fly som sty-res av en operatør, mens et auto-nomt ubemannet fly er et fly som

flyr uten menneskelig påvirkning. En gruppe operatører vil naturlig-vis ha store utfordringer med å fly i en formasjon uten å kollidere, mens autonome ubemannede fly kan klare dette hvis styresystemet er godt nok.

OvervåkningsproblemÅ styre et fly kan bli definert som å peke bevegelsesretningen i en ønsket retning og bevege seg med en positiv hastighet. Ved å benytte kontrollflatene på flyet (balanseror, høyderor og sideror), kan orienteringen på flyet endres som fører til at bevegelsesretnin-gen endres. Dette gjør det mulig å styre flyet til et ønsket veipunkt eller følge en tidsvarierende bane. Ved å se på dette som et orien-teringsproblem, er det mulig å anvende avanserte styremetoder som har blitt utviklet for satellit-ter, noe som gjør styringen meget nøyaktig. Dette har blitt anvendt på et fly som må følge et punkt som beveger seg som en funksjon av tid. Figur 2 viser hvordan et ubemannet fly følger en sirkulær bane autonomt, en metode som har blitt utvidet til formasjonsflyg-ning som vist i Figur 3. Dynamisk miljøÅ fly i formasjon krever at flyene må kunne operere i et komplekst dynamisk miljø. De må kunne tilpasse seg omgivelsene, unngå å kollidere med andre fly og utføre forskjellige oppgaver. Dette stiller store krav til styresystemet, og krever at flyene innehar et visst nivå av intelligens, for eksempel på nivå med et flyvende insekt. For å skape virkelige autonome ubemannede fly, kan man hente inspirasjon fra forskning på kunst-ig intelligens. Rodney Brooks utvi-klet på 80 og 90-tallet en metode som gjør det mulig for roboter å utføre flere forskjellige oppgaver autonomt. Metoden hans gjør det

mulig for roboter å bevege seg fra punkt A til B uten å kollidere med omgivelsene samtidig som de kartlegger området og løser andre oppgaver. Dette arbeidet har blitt tilpasset for autonome ubeman-nede fly gjennom forskning utført på Høgskolen i Narvik, slik at de kan fly gjennom en by uten å kollidere med bygningene eller bakken, mens de beveger seg til et ønsket veipunkt. Figur 4 viser hvordan flyene unngår kollisjoner mens de beveger seg gjennom byen.

Utvide rekkeviddeMetoden er veldig generell og kan lett anvendes på nye problemer, som for eksempel å unngå å kol-lidere med et fjell og et radiotårn som vist i Figur 5.Løsningen som har blitt utviklet gjør det mulig å lage virkelig autonome ubemannede fly som kan komplementere dagens løs-ninger i forhold til overvåkning av nordområdene. Ved å bruke en formasjon av ubemannede fly kan rekkevidden utvides, samtidig som flyene har mulighet til å opp-holde seg i et gitt område over lengre tid, noe som er viktig i for-hold til å ha en kontinuerlig strøm med sanntidsdata.

Espen Oland jobbet i perioden 2010-2014 på Høgskolen i Narvik med doktorgrad i teknisk kybernetikk fra NTNU innen ulineær styring av ubeman-nede fly. Arbeidet var en del av forskningsrådsprosjektet «Arctic Earth Observation and Surveillance Technologies». I dag jobber han som forsker hos Teknova AS hvor han forsker på til-standsbasert vedlikehold og avan-serte styresystemer.

Nordområdene utgjør et veldig stort område som må overvåkes med tanke på oljesøl, søk og redning og for å bevare suverenitet til Norge. I dag gjøres overvåkningen av satellitter komplementert med fly. Satellittbilder er vanligvis tilgjengelig hvert 120. minutt, avhengig av antall satellittpass, mens flyfoto kan gi høyoppløselig sanntidsinformasjon om et område.

Figur 1 Snøgjess som flyr i en V-formasjon (Foto: aerospaceweb.org)

Figur 2 Et ubemannet fly som følger en sirkulær bevegelse. Den ønskede banen er vist som en rød sirkel som flyet følger.

Figur 3 Autonome ubemannede fly som flyr i en V-formasjon (Visualisering av simulering: Tom Stian Andersen)

99

Ole Greger Lillevik

Dette eksemplet er hentet fra et psykiatrisk sykehus i 2012, og er et av mange eksempler på at ansatte i helse- og sosial sektoren blir utsatt for vold fra brukere, kli-enter og pasienter. Aggresjon og vold blir for noen en måte å kom-munisere på når andre mestrings-strategier ikke strekker til. Volden kan variere fra verbale trusler om vold til alvorlig fysisk vold. I 2013 døde en NAV- ansatt etter å ha blitt knivstukket av en bruker inne på et NAV-kontor i Oslo. Ingen grupper arbeidstakere i Norge er så mye utsatt for vold som ansatte i helse- og sosialsektoren. Ikke engang politiet opplever så stor grad av voldsutsatthet som sykepleiere, vernepleiere, sosio-

nomer og barnevernspedagoger. Mellom 20-30 prosent av disse yrkesgruppene opplever trusler om vold eller vold en gang eller mer i måneden.

Når vi ser på omfanget av vold mot ansatte, og samtidig vet at vold kan gi alvorlige psykiske og fysiske skadevirkninger, står vi egentlig ovenfor en gedigen arbeidsmiljøutfordring. Samtidig som det også er en terapeutisk utfordring fordi vi ønsker å hjelpe våre brukere og pasienter til å håndtere utfordringer uten å bruke vold.

Jeg vil skynde meg å si at dette selvfølgelig bare én side av de ansattes virkelighet. Det å jobbe i helse- og sosialsektoren er

VOLDOFFENTLIG ANSATTE UTSETTES FOR

Ole Greger Lillevik er førstelektor ved Høgskolen i Narvik. De siste 5 årene har han også hatt en bistilling ved Regionalt ressurssenter om vold og trauma-tisk stress og selvmordsforebygging ved Universitetssykehuset i Nord- Norge. Hans forskning har i stor grad vært rettet mot trusler og vold i klientarbeid og miljøterapeutisk arbeid. Han har bidratt til flere arti-kler og bøker på temaområdet, og sist ut kom boken Miljøterapeutens arbeid i møte med vold og aggre-sjon. Han er en erfaren foredrags-holder og bidrar blant annet til opplæring av ansatte i alle 15 bydelene i Helseetaten i Oslo kom-mune og NAV Oslo.

En kvinnelig sykepleier skulle hente en pasi-ent til en samtale med overlegen på avde-lingen. Hun er på vei mot pasienten da han plutselig farer frem. Han slår henne med knyttet neve flere ganger mot hodet, slik at sykepleieren etter slagene ligger bevisstløs på gulvet. Mens hun ligger på gulvet sparker pasienten henne gjentatte ganger i rygg/nakke og deretter tramper han henne på hodet med helen mange ganger.

Foto: Illustrasjonsfoto Shutterstock

Figur 4 Syv ubemannede fly som unngår kollisjon med bygninger og bak-ken mens de følger en serie med veipunkter. Det første veipunktet er vist som en rød sirkel, bygningene er sorte rektangler og endelig posisjon av flyene er vist som trekanter.

Figur 5 Et autonomt ubemannet fly som unngår kollisjon med et fjell og et radiotårn (Visualisering av simulering: Tom Stian Andersen)

Figur 3 Autonome ubemannede fly som flyr i en V-formasjon (Visualisering av simulering: Tom Stian Andersen)

meningsfullt og givende og gir mye glede – men vold er en del av denne virkeligheten, og det må tas på alvor.Forebygging og håndtering av trusler og vold må inn i bachelor-utdanningene

De ansatte, som i fremtiden vil bli utsatt for vold, er i dag våre studenter. Han eller hun går for eksempel på barneverns pedagogutdanningen i Harstad, sykepleierutdanningen i Narvik, sosionomutdanningen i Bodø, sykepleierutdanningen på Nesna eller på andre tilsvarende utdan-ninger i Norge.

Håndtering av trusler og vold handler i stor grad om kommuni-kasjon mellom hjelper og bruker/pasient, og det handler ofte om håndtering av spissede konfliktsi-tuasjoner. Et sentralt forebyggen-de element er den ansattes bidrag inn i slike situasjoner.

Høgskolene og universitetene har et ansvar for å forberede studen-tene på å møte et bredt spekter av fremtidige yrkesmessige utfordringer, og i dag mangler mange av våre bachelorutdan-ninger opplæring på forebygging og håndtering av trusler og vold. Blant bachelorutdanningene på de nevnte utdanningsinstitusjonene er det, slik jeg vurderer det, kun vernepleier- og barnevernpedagog- utdanningen i Harstad som har et tilfredsstillende opplæringstilbud når det gjelder vold mot ansatte. I tillegg har Universitetet i Nordland hatt temaet inne mer sporadisk på sosionom- og barnevernpeda-gogutdanningen. Ingen av syke-pleierutdanningene har tilstrekke-lig opplæring på forebygging og håndtering av vold.

1010

Kjetil Nilsen

- Marte Meo er latinsk og betyr av egen kraft. I dette ligger at alle mennesker, inkludert demente, har mulighet for utviklingsstøtten-de dialog og samspill. Metoden det her er snakk om, ble utviklet på slutten av 70-tallet, og knyttes til den nederlandske sosialpe-dagogen Maria Aarts, sier Kinn Solbjørg.

Videoopptak sentraltOpprinnelig ble metoden anvendt på samspillet mellom barn og foreldre, men i senere år er den med hell også benyttet i omsorgs-arbeidet for demente, forteller hun. - Videoopptak av samspillet mellom omsorgsperson og den demente, står sentralt i Marte Meo metoden. For å legge til rette for at mennesker skal kunne utvi-

kle seg ved egen kraft, er kvalite-ten av samværet og samspillet av avgjørende betydning. Det hand-ler om å se mennesket bak diag-nosen. Ved hjelp av videopptak kan man bidra til å avklare det som faktisk skjer i samspillet mel-lom hjelper og bruker, sier hun.

Behov og støtteEtterpå analyseres opptakene av samspillet, sammen med en vei-leder. Dette danner utgangspunkt for at omsorgspersonen blir bedre i stand til å forstå hvilke behov den demente har og hvilken støtte hun trenger. Veiledningen legger vekt på det positive: Hva er det som helt tydelig fungerer i samspillet og måten å være sammen på? Oppmerksomheten er med andre ord ikke rettet mot hva man gjør som er feil, men det handler om hva en gjør som er bra – som gir positiv respons og kontakt. Slik kan hjelperen bli mer bevisst måter å forholde seg til den demente på.

Gode relasjoner- I en livsfase der den demente begynner å miste grepet om for-tid, nåtid og framtid, er det viktig at omgivelsene legger til rette

for at identiteten bevares. Å gi rom for gode relasjoner og tilba-kemeldinger er helt sentralt for å kunne bevare identiteten og å opprettholde et godt selvbilde for den demente.

Uro og aggresjonPå demensavdelinger er det ikke uvanlig å finne pasienter preget av uro og en aggressiv atferd. Tradisjonelt har disse gjerne blitt møtt med medikamentell behandling for å «roe» dem ned. – Men slik uønsket atferd og aggressivitet kan være uttrykk for en form for kommunikasjon fra den demente. En måte å si fra på at hun ikke har det bra. Det kan for eksempel handle om smerter eller om at noe oppleves som krenkende fra pleiernes side. Hvis dette blir møtt med medisinering og «neddoping», får den demente ikke mulighet til å si ifra om de opprinnelige årsakene til aggres-siviteten. Slik kan de egentlige plagene bare fortsette.

Et individTil slutt minner Henny Kinn Solbjørg om at det også innen demensomsorgen er det viktig å se pasienten som et individ, med individuelle behov – ikke som

representant for en ensartet diag-nostisert sykdomsgruppe. – Det er nettopp i denne sam-menheng Marte Meo metoden kan hjelpe oss til å se individet og bedre å tolke og forstå adferden og betydningen av samspillet for kommunikasjonen, når det kogni-tive har sviktet, avslutter hun.

MEDVIDEOSOM VERKTØY i DEMENSOMSORGENMARTE MEO-VEILEDNING:

- Svekkede kommunikasjonsevner kan drive demente personer til fortvilelse. Med Marte Meo metoden kan omsorgspersonalet bedre se mennesket bak diagnosen og slik styrke samspillet med demente.

Høgskolelektor Henny Kinn Solbjørg ved vernepleierutdanningen på Høgskolen i Harstad har selv fått opplæring i Marte Meo-metoden og har tatt det inn i sin undervis-ning av studentene.

Illustrasjonsfoto: Agnete Brun

FAKTA• Veiledningsmetodeutvikletav Maria Aarts (Nederland) • Byggerpåstudieravsam-spill mellom foreldre og barn• Brukesiøkendegradinnen-for demensomsorgen, i tillegg: i barnevern, barne- og ungdomspsykiatri, fosterhjem, familieterapi• Veiledningbasertpåkortefilmopptak av dagligdagse situasjoner• Opptakenebrukesforåutvikle pleiernes ferdigheter i å fange opp pasientens signaler og kommunisere hensikts-messig• MarteMeobetyr”avegenkraft”

1111

Historien om Lofoten er på mange måter historien om Norge. Havet, torskefisket, handelsstedene, tørrfiskeksporten; det er verdier og ressursen landet er bygget på.

Arne F. Finne På Brurberget i Kabelvåg i 1282 fikk Norge en felles lovbok og ble samlet til ett lovrike. Magnus Lagabøters (døde i 1280) lands-lov var nå innført i alle tingstede-ne i landet, og nessekonger ville ikke bli tålt lenger. Den gamle «Vågaboka» ble opphevet.

Vågaboka og tiendeDet er usikkert om Vågaboka, som var en lovbok om fisket, bare gjeldt for området Vågan eller for hele Hålogaland, men man tror bl.a. at den fastsatte

tiende (skatt) av fisket i Lofoten. På tinget i 1282 ble det fastsatt at tiende bare skulle betales av nettolotten, altså av det som var igjen når utgiftene til fisket var betalt.

GrunnlovsjubileetDenne historiske hendelsen skal markeres storveies i Storvågan under Forskningsdagene i år. Sammenfallet med Grunnlovsjubileet er selvsagt ikke tilfeldig, og arrangementet i Kabelvåg blir ett av de tre virke-lig store grunnlovsmarkeringene i Nordland i 2014.

Storslagen forestillingBåde Draugen, handelsmenn, fisk-ere, arbeidsfolk og kongsmenn dukker opp under den spesial-lagde forestillingen «HAV», ved Lofotmuseet 21. september. Lovboken skal presenteres for alt folket, og Vågaboka settes ut av funksjon. Det hele blir ganske sikkert storslagent, som det pas-ser seg for stedet som en gang var blant Norges viktigste.

Åpne husMen allerede dagen før, lør-dag 20. september, braker det

løs i Storvågan. Da blir det Forskningsdag og nasjonal kul-turminnedag, i all hovedsak ved Lofotmuseet. Men også Galleri Espolin, Lofotakvariet og Nyvågar holder åpne hus denne dagen.

kystreisen.noDa skal også kystreise.no avde-ling Lofoten lanseres. Kystreisen er et prosjekt der man får pre-sentert kulturminner, severdighe-ter, havner og fasiliteter og ikke minst navigasjonsinstallasjoner langs hele kysten. (Se mer på www.kystreisen.no/om-kystreisen.) Her finnes det filmsnutter fra store deler av kysten, kart med oversikt over diverse kulturmin-ner, oversikt over trafikkhavner, fiskerihavner, moloer, historiske hendelser osv. Et fint tilbud til alle sjøreisende.

Storvågan, Kabelvåg, lørdag 20. september, kl. 11.00 – 15.00, og søndag 21. september: Gudstjeneste i Lofotkatedralen kl. 10.30. Forestillingen «HAV» kl. 12.30 ved Lofotmuseet. www.storvagan.no

DET FORSKER VI PÅ

Universitetet i Nordland har i mange år hatt en forskningsgruppe som arbeider med tema innenfor entrepre-nørskap i utdanning – fra barnehage til høyere utdanning. Dette er et resultat av politiske myn-digheters ønske om at det må satses på å fremme en entreprenøriell tan-kegang og å utvikle mer kompetanse innenfor entreprenørskap i landets

befolkning. Opplæringen må starte allerede i barnehagen og i grunnopp-læringa.Emneområdene innenfor forsker-gruppen er mange, og tre har munnet ut i doktorgradsarbeid ved Profesjonshøgskolen. Ståle Eide dispu-terte i 2013, mens Ove Pedersen og Dag Ofstad begge disputerer høsten 2014. www.uin.no.

May Line Tverbakk er i gang med doktorgradsarbeid om temaet høyt-lesing som metode for utvikling av leseferdigheter. Fokus er rettet mot hvilke valg og vurderinger læreren gjør når denne metoden velges i lesing av fagtekster. Økt kunnskap om bruk av høytlesing vil kunne ha

betydning for hvordan lærerutdan-ningen kan legge til rette for å øke studenters og læreres bevissthet om en metode som det - særlig på begynnertrinnene i skolen, er tradi-sjon for å bruke mye tid på.

Gjennom prosjektet «Bodøpiloten» undersøker vi hvordan det er mulig å styrke opplæringen i kunst og kultur i så vel barnehagen som i grunnskolen. Bodøpiloten er et evalueringsprosjekt, eller et følge-prosjekt, der hovedspørsmålet er om det er mulig å styrke kunst/kulturundervisningen gjennom sam-ordning, omorganisering og kompe-tanseutvikling.

Det satses spesielt på innhold i kulturskoletimen med vekt på kul-turlek, styrking av kunst-/kulturfag gjennom utvikling av valgfag og videreutvikling av Bodø kulturskole til å bli et lokalt utviklingssenter. Prosjektet ledes av professor Jarle Sjøvoll, Profesjonshøgskolen, UiN. www.uin.no.

Entreprenørskap i utdanningen

Læreren som høytleser

Kunst og kultur i barnehage og skole

EN FORESTILLING OM

Hav OG HISTORIE

SOM vERKTØY i DEMENSOMSORGEN

12

BodøDato Arrangement Hvor og når17.9 til 28.9 Lån en forsker Forskere ved UiN og Nordlandsforskning lånes ut til videregående skoler i Nordland Torsdag 18.9 Samisk seminar Åpent arrangement En foredragsrekke om det lulesamiske språket, om situasjonen for reindriften, og om samisk språk og kultur som en viktig faktor for utvikling av nordnorsk kultur. UiN Campus Mørkved, aud. Regine Normann, kl 11.15 – 13.15 Samisk lunsj Kantina UiN, kl 13.15Torsdag 18.9 Forskningskino Åpent arrangement Film: Chasing Ice Dokumentar. Vi følger National Geographic fotograf James Balog i hans søken etter å fange endringer i de arktiske isbreer på film.- Kommentarer fra klimaforsker Grete Hovelsrud etter filmen Fram Kino, kl 20.00Lørdag 20.9 Familiedag, en stemmeløs time på museet. Åpent arrangement Nordlandsmuseet, kl 12.00, 13.00 og 14.00. Barn fra 5 år.Søndag 21.9 Åpen bukt Åpent arrangement Åpen marin forskningsstasjon i mørkvedbukta Mørkvedbukta, kl 11.00 – 15.00Søndag 21.9 Fotoutstilling «Under båten» (vises under Åpen bukt) Åpent arrangement Fotografier av plante og dyreliv under båten. Foto: Professor Galice Hoarau Mørkvedbukta, kl 11.00 – 15.00Tirsdag 23.9 Inspirasjonsforedrag for ungdomsskoleelever For inviterte Foredrag med Ole André Sivertsen «Hvorfor blir vi forelsket?» Et foredrag om hvorfor vi velger som vi gjør - både med tanke på kjæreste og bil eller jobb ... UiN Campus, aud. Knut Hamsun, kl 12.00 – 13.30 og kl 14.00 – 15.30Tirsdag 23.9 Forskningsfest For inviterte «Prøv deg som forsker» UiN Campus, kl 11.30 – 14.00 og kl 16.30 – 19.00Onsdag 24.9 Nysgjerrigperdagen For inviterte 6. klassinger. Barneforskerdag på UiN i regi av Kunnskapsparken Bodø. For inviterte 6. klassinger. Gråsonen UiN, kl 09.00 – 13.40Onsdag 24.9 Forskningspub/Pubdebatt Åpent arrangement Temaer omkring utviklingen innenfor – og av – massemediene. Papir, nett, sosiale mediers plass, lokalavisens fremtid osv. Piccadilly pub, kl 19.00 - 21.00Torsdag 25.9 Kafédialog om byutvikling som kreativ prosess Åpent arrangement Vekst, velstand og lykke – henger det sammen? En kveld med dialog, mat og musikk. Er kafédialog et virkemiddel for å skape økt engasjement for regionutvikling? Hovedtema: Kafédialog om byutvikling som kreativ prosess. Sinus, kl 19.00 24.9 – 25.9 Tur til Reine/Lofoten Åpent for alle/påmelding Opplevelsestur med faglig innhold. For detaljert program, se www.uin.no Forskningsdagene.

Med forbehold om endringer. For ytterligere detaljer, se www.uin.no Forskningsdagene

LofotenDato Arrangement Hvor og når

Onsdag 17.9 Kystnæringskonferansen Åpent for alle Rådhuset i Vestvågøy, Leknes, kl 9.00 - 16.00 Lørdag 20.9 Åpen dag Åpent for alle Storvågan, Galleri Espolin, Lofotakvariet og Nyvågar, kl 11.00 - 15.00Søndag 21.9 Gudstjeneste Lofotkatedralen, kl 10.30 Søndag 21.9 Forestillingen «Hav» Lofotmuseet, kl 12.30 24.9 – 25.9 Tur til Reine/Lofoten Åpent for alle/påmelding Opplevelsestur med faglig innhold. For detaljert program, se www.uin.no Forskningsdagene.

Med forbehold om endringer. For ytterligere detaljer, se www.uin.no Forskningsdagene og www.storvagan.no

13

BodøDato Arrangement Hvor og når17.9 til 28.9 Lån en forsker Forskere ved UiN og Nordlandsforskning lånes ut til videregående skoler i Nordland Torsdag 18.9 Samisk seminar Åpent arrangement En foredragsrekke om det lulesamiske språket, om situasjonen for reindriften, og om samisk språk og kultur som en viktig faktor for utvikling av nordnorsk kultur. UiN Campus Mørkved, aud. Regine Normann, kl 11.15 – 13.15 Samisk lunsj Kantina UiN, kl 13.15Torsdag 18.9 Forskningskino Åpent arrangement Film: Chasing Ice Dokumentar. Vi følger National Geographic fotograf James Balog i hans søken etter å fange endringer i de arktiske isbreer på film.- Kommentarer fra klimaforsker Grete Hovelsrud etter filmen Fram Kino, kl 20.00Lørdag 20.9 Familiedag, en stemmeløs time på museet. Åpent arrangement Nordlandsmuseet, kl 12.00, 13.00 og 14.00. Barn fra 5 år.Søndag 21.9 Åpen bukt Åpent arrangement Åpen marin forskningsstasjon i mørkvedbukta Mørkvedbukta, kl 11.00 – 15.00Søndag 21.9 Fotoutstilling «Under båten» (vises under Åpen bukt) Åpent arrangement Fotografier av plante og dyreliv under båten. Foto: Professor Galice Hoarau Mørkvedbukta, kl 11.00 – 15.00Tirsdag 23.9 Inspirasjonsforedrag for ungdomsskoleelever For inviterte Foredrag med Ole André Sivertsen «Hvorfor blir vi forelsket?» Et foredrag om hvorfor vi velger som vi gjør - både med tanke på kjæreste og bil eller jobb ... UiN Campus, aud. Knut Hamsun, kl 12.00 – 13.30 og kl 14.00 – 15.30Tirsdag 23.9 Forskningsfest For inviterte «Prøv deg som forsker» UiN Campus, kl 11.30 – 14.00 og kl 16.30 – 19.00Onsdag 24.9 Nysgjerrigperdagen For inviterte 6. klassinger. Barneforskerdag på UiN i regi av Kunnskapsparken Bodø. For inviterte 6. klassinger. Gråsonen UiN, kl 09.00 – 13.40Onsdag 24.9 Forskningspub/Pubdebatt Åpent arrangement Temaer omkring utviklingen innenfor – og av – massemediene. Papir, nett, sosiale mediers plass, lokalavisens fremtid osv. Piccadilly pub, kl 19.00 - 21.00Torsdag 25.9 Kafédialog om byutvikling som kreativ prosess Åpent arrangement Vekst, velstand og lykke – henger det sammen? En kveld med dialog, mat og musikk. Er kafédialog et virkemiddel for å skape økt engasjement for regionutvikling? Hovedtema: Kafédialog om byutvikling som kreativ prosess. Sinus, kl 19.00 24.9 – 25.9 Tur til Reine/Lofoten Åpent for alle/påmelding Opplevelsestur med faglig innhold. For detaljert program, se www.uin.no Forskningsdagene.

Med forbehold om endringer. For ytterligere detaljer, se www.uin.no Forskningsdagene

LofotenDato Arrangement Hvor og når

Onsdag 17.9 Kystnæringskonferansen Åpent for alle Rådhuset i Vestvågøy, Leknes, kl 9.00 - 16.00 Lørdag 20.9 Åpen dag Åpent for alle Storvågan, Galleri Espolin, Lofotakvariet og Nyvågar, kl 11.00 - 15.00Søndag 21.9 Gudstjeneste Lofotkatedralen, kl 10.30 Søndag 21.9 Forestillingen «Hav» Lofotmuseet, kl 12.30 24.9 – 25.9 Tur til Reine/Lofoten Åpent for alle/påmelding Opplevelsestur med faglig innhold. For detaljert program, se www.uin.no Forskningsdagene.

Med forbehold om endringer. For ytterligere detaljer, se www.uin.no Forskningsdagene og www.storvagan.no

Helgeland - Nesna/Mo i RanaDato Arrangement Hvor og nårFra og med uke 39 og utover høsten og vinteren Lån en forsker Barnehager, grunnskoler, folkehøgskoler og videregående skoler på hele HelgelandTirsdag 23.9 Åpen Dag Kunnskapsparken Campus HelgelandTirsdag 23.9 Fagdag sykepleie og helsefag Åpent for alle Det holdes flere foredrag om forskningsprosjekter som ansatte ved UiN, Sykepleie- og helsefag gjennomfører i samarbeid med Helgelandssykehuset og kommuner. Campus Helgeland, Auditoriet 1.etg C-fløya, kl 09.00 – 14.00Torsdag 25.9 Nord-Norge og 1814 Petter Dass Museet, AlstahaugOnsdag 24.9 BitStream-seminar Høgskolen i Nesna i samarbeid med UmU og UiN Campus HelgelandOnsdag 24.9 Inspirasjonsforedrag for ungdomsskoleelever For inviterte Foredrag med Ole André Sivertsen «Hvorfor blir vi forelsket?» Et foredrag om hvorfor vi velger som vi gjør - både med tanke på kjæreste og bil eller jobb ... Kinoteateret, kl 10.00 – 11.00 og kl 12.30 – 13.30Torsdag 25.9 Norgeshistorien på 120 min – v/Frank Aarebrot, for Polarsirkelen vgs. Aulaen Polarsirkelen vgs., kl 13.30Torsdag 25.9 Norgeshistorien på 120 min – v/Frank Aarebrot, åpent for alle. Campus Helgeland Mo i Rana, kl 17.00Torsdag 25.9 Nysgjerrigperdagen For inviterte Barneforskerdag for inviterte 6. klassinger i regi av Kunnskapsparken Helgeland. Campus Helgeland, kl 09.00 – 14.00Torsdag 25.9 Forskningsdag – helseforskning på Ytre Helgeland (Høgskolen i Nesna) SandnessjøenFredag 26.9 Skrivekurs Kvinneuniversitetet i Norden - Høgskolen i NesnaLørdag 27.9 Konsert med Susanne Lundeng med musikere 4/4 Forum for takt og tone Mo i RanaUke 39 Forskningsstafetten Høgskolen i Nesna, musikksesksjonen Høgskolen i NesnaUke 39 Åpning av studie: «Vold mot kvinner – Retten til et liv uten vold» Kvinneuniversitetet i Norden - Høgskolen i Nesna

Med forbehold om endringer. For ytterligere detaljer, se www.uin.no Forskningsdagene og www.hinesna.no

Harstad/Sør-TromsDato Arrangement Hvor og nårLørdag 20/9 Åpning av Forskningsdagene 2014 i Sør Troms Harstad. Torvet, kl 12.00 Lekeunivers. Diverse leker og aktiviteter for barn Harstad, Høgskolen, kl 13.30 Hele uke 39 Kunnskapsrebus for barn og unge Harstad, biblioteketTirsdag 23/9 Kommunikasjon og samhandling – om å forstå hverandre Gratangsbotn skole, kl 11.00Tirsdag 23/9 Forskerne kommer! Harstad, Høgskolen, kl 18.00Onsdag 24/9 Aldring og læring Kvæfjord, Trastad, kl 11.15 Onsdag 24/9 Bedre søvn Kvæfjord, Trastad, kl 12.15 Uke 39 Kommunikasjon i storkommunen, Salangen, Torsdag 25/9 Filmpremiere: Dokumentarfilm laget av dramagruppa ved Kanebogmyra dagsenter Harstad, Høgskolen, kl 18.00 Søndag 28/9 Ti på topp – med natursti Harstad, Stongåsen

Høgskolen i Harstad, Kunnskapsparken Nord og Sør-Troms regionråd samarbeider om gjennomføring av Forskningsdagene. Dette er noen smakebiter fra programmet.

For fullstendig program i Harstad og andre kommuner i Sør-Troms, se www.forskningsdageneST.no

Med forbehold om endringer. For ytterligere detaljer, se www.forskningsdageneST.no

Narvik – OfotenProgrammet for Forskningsdagene i Narvik og Ofoten var ikke klart i detalj da denne avisen gikk i trykken.Se www.hin.no for informasjon

1414

Nysgjerrigper er en hedersbetegnelse, og nysgjerrige unger vil vi ha. Eller rettere: Uten nysgjerrige unger vil det gå oss dårlig i fremtiden.Arne F. Finne

Nysgjerrigperdagen har vært et fast innslag under Forskningsdagene i en årrekke. Flere bedrifter og institusjoner stiller oppfor å vise inviterte grunnskoleelever spennende ting fra arbeidshverdagen.

KunnskapsparkenI Bodø er det Kunnskapsparken Bodø som står for gjennomfø-ringen av Nysgjerrigperdagen, som arrangeres på campus, Universitetet i Nordland, onsdag 24. september.

Her stiller for eksempel Salten Brann, Norsk Luftfartsmuseum, Kreftforeningen, Newton fra First Scandinavia, Nordnorsk viten-senter, Kreativt gjenbrukssenter Salten og mange andre, bl.a. fakulteter og sentra fra UiN.

Opp i krana På de ulike stasjonene får elever gjøre egne eksperimenter, se hvordan forskning og vitenskap griper inn i selv de enkleste pro-sesser og de får selvsagt stille

de spørsmålene de måtte ønske.En tur i kurven på kranvogna til Salten Brann står bokstavelig talt høyt i kurs, det samme gjør ulik modellbygging.

Nye forskereForskningsrådet startet med Nysgjerrigper tilbake i 1990 som et tiltak for elever og lærere i barneskolen. Hensikten er ikke minst å stimulere nysgjerrigheten hos de yngste, og dermed legge grunnlaget for at nye forskerspirer vokser opp og trives.

Universitetet i Nordland, Campus Mørkved, onsdag 24. september. Inviterte 6. klasser fra området.

Norge har i alle år vært et avisland. Få land i verden har kunnet fremvise stør-re avistetthet, med lokalaviser nærmest på hvert et nes. Men nå sliter de, i alle fall de tradisjonelle papiravisene.

Arne F. Finne

Hva skjer med Norges lokalavis-flora? Er den «gamle» papiravisen liv laga, eller er de nye mediene i ferd med å ta over hele showet? Når enhver kan være sin egen redaktør på nettet, drive menings-utveksling på sosiale medier og skrive artikler på sin egen blogg, hva skjer da med journalisten?

Journalistens død?Er journalistikk rett og slett et utdøende yrke? Kanskje vi ikke trenger noen som samler og siler og foredler informasjonen for oss

lenger, all den tid vi har tilgang på nesten ubegrensete mengder informasjon gjennom digitale kanaler?Slike spørsmål, og sikkert mange flere, skal stilles under pubdebat-ten på Piccadilly i Bodø onsdag den 24. september.

Det er selvsagt-Når tema for Forskningsdagene i år er «kommunikasjon» er det ikke mer enn rett og rimelig at vi tar opp disse spørsmålene. Og når Universitetet i Nordland også er et av landets viktigste utdannings-steder for nettopp journalister blir

det nærmest selvsagt, sier senior-rådgiver ved Nordområdesenteret, Bård Borch Michalsen, som skal lede debatten.

Nye aviserNettavisen High North News ble startet ved nettopp Nordområdesenteret i januar i år, og like etter startet avisa Nordlys sitt nett-tilbud Nor24. Saltenposten lanserte gratisavisa Byavisa Bodø , og Avisa Nordland svarte med å lansere sin gratisa-vis, Bodø By.

Annonsørenes makt

Da Byavisa Bodø gikk konkurs la også AN ned sitt gratistilbud. Med andre ord: Det skjer ting i medie- bildet, og alt er ikke entydig. For papiravisene er det annonsemar-kedet som ser ut til å være avgjø-rende for fremtiden. Da spørs det hvor annonsørene vil være – på nett eller på papir?

Piccadilly pub, Bodø. Onsdag 24. september kl. 19.00-21.00.

VI VIL HA

LOKALE AVISER

NYSGJERRIGE UNGER

LIV LAGA?

Bildene er fra fjorårets Nysgjerrigperdag ved Universitetet i Nordland, og er tatt av Kunnskapsparken, Bodø.

1515

Hvorfor viser forskere fra Frankrike og USA interesse for lulesa-misk - et relativt lite språk i Nordland? Og hvordan er situasjo-nen for reindrifta, en veldig viktig samisk næring i fylket vårt?

Arne F. Finne

Dette og mye mer skal bli belyst under det samiske seminaret som arrangeres ved Universitetet i Nordland under Forskningsdagene.

500 snakker lulesamiskLulesamisk er et språk som snak-kes av omkring 500 personer i Nordland, et relativt lite språk.

Likevel er språket så spesielt at språkforskere, blant annet i USA og Frankrike, viser stor interesse for det. Enkelte hevder også at små språk ikke vil ha noen sjanse til å over-leve i framtida, men det hersker ulike oppfatninger om akkurat det.

Revtalisere språket-Det settes i verk en rekke revi-taliseringsprosesser for å redde og styrke lulesamisk. Lulesamisk er et vakkert og umistelig språk, sier Bruce Morén-Duollja. Han er en anerkjent språkforsker fra USA, og ansatt ved Universitetet i Nordland for å forske på lulesa-misk.

Lulesamisk i ParisUnder seminaret ved UiN under Forskningsdagene skal også for-sker Nora Fangel fra det presti-sjetunge Sorbonne-universitetet i Paris fortelle om sin forskning på lulesamisk språk.

Reindrift under press

Reindrifta er en viktig samisk kulturbærer, men hvordan skal ei viktig tradisjonsnæring som reindrift overleve og utvikle seg i framtida? Saken er blitt aktuali- sert flere ganger, ikke minst med reindøden på Nordlandsbanen. Reindriftsutøvere vil selv fortelle om sin hverdag under seminaret.

Samisk og nordnorskSamisk språk og kultur har vært en viktig faktor for utvikling av nordnorsk kultur som sådan. Under seminaret vil man også se på viktige aspekter ved samisk historie i fylket.Seminaret avsluttes med tradisjo-nell samisk kost, bidus og gahkku som er en form for reinsdyrsodd og brød.

UiN, Campus Mørkved, auditorium Regine Normann18. september kl. 11.00-13.15

SAMISKE SPORI NORDLAND

DET FORSKER VI PÅ DET FORSKER VI PÅ DET FORSKER VI PÅ

UIN og Nordlandsforskning samarbeider om forskningspro-sjektet «Levekår og Livskvalitet i Nordland». 11 000 nordlen-dinger har fått tilsendt spørreskjema. Undersøkelsen skal kartlegge hvordan nordlendinger har det, både materielt, sosialt og helsemessig. I tillegg fokuserer undersøkelsen på hvordan nordlendinger ser på ulike sider ved livet: Hva er viktige verdier i livet, og hvor fornøyde er de med ulike sider ved tilværelsen?Levekår er et klassisk tema i sosiologifaget; i Norge helt siden sosiologen Eilert Sundt gjennomførte sine «Undersøgelser om Arbeiderklassens Kaar og Sæder i Christiania» på midten av 1800-tallet. Nå – som da – er fokus i levekårsforskning ofte rettet mot å avdekke systematiske forskjeller mellom grup-per (kvinner og menn, yngre og eldre), mellom geografiske områder (sentrum – periferi, ulike regioner), og hvorvidt vi ser opphopning av goder og byrder hos enkelte grupper i befolkningen. Prosjektleder er førsteamanuensis Ingrid Fylling, og forskningsrapporten, som er finansiert av Nordland Fylkeskommune, skal være ferdig høsten 2014.

Universitetet i Nordlands historie er både spennende og interessant, og stipendiat Linda Helen Hauklands doktorgrads-prosjekt setter søkelyset på faktorer som gjorde universitets-statusen mulig. For det første var det store europeiske endringer som kom i kjølvannet av Bologna-prosessen, og den uniformeringen av universitets- og høgskolesektoren som den brakte med seg nasjonalt. For det andre var det en prosess på nasjonalt nivå som gagnet universitetsprosessen både indirekte og direkte. Her samarbeidet Høgskolen i Bodø tett med det som senere ble Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger. For det tredje var det fagmiljøene og ledelsen lokalt ved Høgskolen i Bodø som gjorde universitetsprosessen mulig, gjennom entreprenørskap, sterkt engasjement og faglig utvi-klingsarbeid gjennom flere tiår. Som en ”spin off” av avhand-lingen vil det komme en bok om prosessen som førte fram til universitetsstatus.

UiN og UiT Norges arktiske universitet samarbeider om flere prosjekter som handler om faglig samspill mellom barne-hagelærerutdanningen og barnehagene. Her nevnes i fleng; «Knøttematematikk» - for 1- og 2-åringer, samisk perspektiv som del av barnehagens liv, flerkulturelt og mangfoldighet – hva opplever barna?, med natur og kultur som utgangs-punkt – Den helsefremmende barnehagen, barnehagebarna og kunst, sosiolingvistikk med flerspråklige barn i fokus, bruk av digitale verktøy sammen med barna, likestilling og fysisk fostring i barnehagen.Det faglige samarbeids- og samspillsprosjekt skal arrangere en større konferanse i høst (november) og det er planlagt en bokutgivelse med fagartikler fra de ulike delprosjektene.Prosjektleder er førsteamanuensis Øyvind Jacobsen Bjørkås ved Profesjonshøgskolen, UiN.

Hvordan har vi det her?

UiNs egenhistorie

Samarbeid i barnehagen

Foto: Ruben Holthuijsen, Wikimedia Commons.

Foto: Photoglob AG Zürich Wikimedia Commons.

Foto: Arne Eide, Wikimedia Commons.

1616

Gunn Tove Minde

Det er en vedtatt sannhet at personer fra andre kulturer og minoritetsgrupper opplever større kommunikasjonsproblemer i møte med helse- og sosialtjenesten enn

nordmenn for øvrig. Nå er ikke dette hele virkeligheten, fordi mange personer er godt integrert og har en god flerspråklig kompe-tanse, og kan formidle sine plager til lege og helsepersonell godt og forståelig. Men kommunikasjon

er ikke bare en enveis-kommuni-kasjon. Det er en toveis samtale der to parter skal prøve å dele informasjon, gjøre seg forstått og komme fram til en felles forstå-else av situasjonen.

Sykdom og kulturHar personen en sykdom, er det legen og helsepersonells oppgave å stille riktig diagnose, gi trøst og håp i møte med den nye situasjo-nen. For å gi trøst og håp, er det viktig for legen, og annet helse-personell, å kjenne til begrepene disease og illness. Disease er en diagnostisert til-stand, mens illness er det å føle

seg syk. På norsk har vi ikke dette språklige skillet. Det nær-meste vi kommer, er skillet mel-lom at sykdom oppfattes som noe objektivt, og sykdom som noe subjektivt. At sykdommer oppfat-tes som en objektiv størrelse, tilsier at de kan utforskes empirisk og vitenskapelig.

Følt sykdomÅ føle seg syk, er noe mennes-kene opplever som en del av det levde livet, og som ikke kan løftes ut av kroppen som noe spesifikt - som noe utenfor en selv. Den sistnevnte forståelsen har liten gyldighet innenfor helsevesenet.

Det fører til at personer fra andre kulturer og minoritetsgrupper møter tilleggsutfordringer i møte med det norske helsevesenet.

Sykdomsforståelse Helse og sykdomsforståelser er kulturelt betinget. Både urfolk og ikke-vestlige minoriteter har en kulturbakgrunn som tradisjonelt bryter med vestlig kosmologi. I for eksempel samisk kultur blir syk-dom forstått i et perspektiv hvor «den levde kroppen», står i for-hold til sine omgivelser. Sykdom blir fortolket som disharmoni, det vil si en ubalanse i livet. Ubalansen kan være i egen kropp,

Mange urfolk- og minoritetsgrupper mang-ler en grunnleggende tillit til helsevesenet generelt. Derfor er det viktig å gi disse pasi-entgrupper rom og litt tid til å bli kjent for å skape en atmosfære av tillit og trygghet.

Å KOMMUNISERE SINE SYKDOMMER OG PLAGER- SETT I ET OGURFOLKSMINORITETSPERSPEKTIV

Helse og sykdomsforståelse er kulturelt betinget. Urfolk har en kulturbakgrunn som tradisjonelt bryter med vestlig oppfatning. Illustrasjonsfoto: Trym Ivar Bergsmo

1717

i forhold til andre mennesker, i forhold til natur og omgivelser. Ubalansen kan også oppstå i for-hold til Gud.

Føler seg frisk- Eg snakke ikkje om mine pla-ger. Selv til mine egne, uttaler en samisk kvinne på 90 år. Hun lever med mange sykdommer som har fått sin diagnose, men hun føler seg frisk. Hensynet til andre er viktigere enn hensynet til sin egen helsesituasjon. Men også det at hun har samisk som morsmål, gjør at hun ikke klarer å utrykke hva sykdommen gjør med henne rent følelsesmes-sig, eller fordi det er uvanlig å snakke om fenomener som angår kropp og om kroppslige tilstander.

Sykdom og mestringDet ikke å snakke om sine pla-ger, er en form for mestring. Tausheten rundt sykdom og hver-dagens plager blir en del av det å mestre livet, og ikke å belaste sine nærmeste for mye. Taushet er også en form for kommunika-sjon. Denne holdninga tar mange kulturer og minoritetsgrupper med seg i møte med legen og

annet helsepersonell. De kan for-telle legen hva som feiler dem, men mer på et overfladisk plan.

De følelsesmessige sider ved sykdommen settes det ikke ord på eller mange kan mangle ord på grunn av den språklige fornorskningen mange har vært utsatt for. Normen om å være sterk, står høyt i kurs – særlig hos kvinner. Mange kan ha en alvorlig diagnose som er dødelig, men det er ikke normen å klage til legen eller annet helseperso-nell hvor ille du har det. Det kan være fordi det rår en forestilling om at sykdommen kan spre seg når det settes ord på den.

Lovverket Pasientrettighetsloven § 3-5 sier at pasienter har krav på informa-sjon som er tilpasset mottaker- ens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Også andre lover presiserer samme hensyntagen. Men lov og retningslinjer er en ting. Noe annet er hvilke forventninger den syke har til den som stiller diagnose og skal hjelpe/gi omsorg. Mange urfolk-

og minoritetsgrupper mangler en grunnleggende tillit til helse-vesenet generelt. Derfor er det viktig at helse- og omsorgsper-sonell gir disse pasientgrupper rom og litt tid til å bli kjent for å skape en atmosfære av tillit og trygghet. Det kan gi nøkler til «låste dører», skape livskraft og iden-titet, samt legge grunnlaget for et godt flerkulturelt møte, enten det er på sykehuset, sykehjem-met, hos kommunelegen eller i hjemmetjenesten hjemme hos pasienten.

Førstelektor Gunn Tove Minde Høgskolen i Harstad.

Illustrasjonsfoto: Trym Ivar Bergsmo

DET FORSKER VI PÅ

Språkforsker Patrik Bye ved Profesjonshøgskolen, UiN, stu-derer hvordan våre begrep om verden styrer hvordan vi uttryk-ker oss språklig, både i norsk og andre språk. For eksempel er det et grunnleggende skille mellom verb som forutsetter en endring i tilstanden til noe (som for eksem-pel bøye, brekke, smadre, splitte, knekke) og verb som innebærer kontakt med overflaten til noe, men ikke nødvendigvis noen end-ring i tilstand (som for eksempel knuffe, slå, sparke eller treffe). Valg av verb påvirker hvilke muligheter vi har for å bygge opp velfunge-rende setninger. Sammenlign for eksempel TREFFE og BREKKE. Vi kan skrive om setningen Jeg traff leggen på ham til Jeg traff ham på leggen (med mer eller mindre samme betydning), men setningen Jeg brakk leggen på ham kan ikke skrives om til Jeg brakk ham på leggen.

Overraskende nok kommer samme grunnleggende forskjell mellom disse to typer verb til uttrykk på tilsynelatende helt andre områder enn setningsoppbygging, nærmere bestemt bruken av lyden sj når vi sier sjvær (for svær) eller sjtøgg (for stygg) når vi skal legge ekstra følelse i det vi sier (si det med sjvung). I nordnorsk bymål kan sj-lyden også brukes med verb som begynner på s + konsonant, men det interessante er at det ikke går med hvilke verb som helst. Uttale med sj fungerer bare med verb som tilhører typen TREFFE, f.eks. Æ sjpeinnt an i læggen, Æ sjkubba tel an, men prøver vi det samme med verb av typen BREKKE blir resulte-rende setning hørende merkelig ut, for eksempel Æ sjmadra pepperka-kehuset, eller Æ sjplitta vedkubben. Eksempelet viser hvordan tilsynela-tende ubeslektede språkfenomener kan ha samme bakenforliggende årsaker.

Førsteamanuensis Monica Brinchmann, er prosjektleder for et VRI-prosjekt fra forskningsrå-det: ”Forebyggende helsearbeid hos rognkjeks som lusespiser - Karakterisering av immunkompo-nenter i hudslim”. Rognkjeks er de siste årene blitt interessant for opp-drettsnæringen fordi de kan spise lakselus på oppdrettsfisk. Da opti-mal helse og velferd hos alle arter som brukes i oppdrett er viktig, vil prosjektet studere immunsys-temet hos rognkjeksen. I tillegg til å gi grunnleggende kunnskap om immunkomponenter i slim, vil prosjektet styrke samarbeid med industrien, i dette tilfellet Arctic

Cleanerfish AS i Lofoten. Fakultet for biovitenskap og akvakultur har utstrakt samarbeid med havbruks-industrien, og prosjekter som dette har derfor som mål ikke bare å levere grunnleggende biologisk kunnskap, men også være med på å levere resultater som kan løse aktuelle problemer i industrien. Videre ønsker vi å etablere flere felles prosjekter. Professor Oddvar Ottesen og førsteamanuensis Kjetil Korsnes ved Universitetet i Nordland og Dag Hansen hos Arctic Cleanerfish AS er samarbeidspart-nere i prosjektet. Deepti Patel, som har mastergrad i akvakultur, utfører det praktiske arbeidet.

Bente Hvitsteens ph.d.-oppgave omfatter kartlegging, kunnskaps-utvikling og kompetanseheving i møte med elever med konsen-trasjonsvansker. Prosjektet ønsker kunnskap om lærerens forståelse

av begrepene konsentrasjon/ konsentrasjonsvansker og innsikt i om elever med konsentrasjons-vansker kan ha forstyrret visuell eller auditiv oppmerksomhet. (Profesjonshøgskolen, UiN.)

Hoppekreps og klimaendringerDet å forstå hvordan klimaend-ringene vil påvirke jorden er et sentralt tema i hele verden, og det kommer stadig sterkere bevis for klimaskapte endringer i marine økosystemer. Hoppekreps, av slekten Calanus, er dominerende i dyreplanktonbiomassen i Nord-Atlanteren og Arktis. De spiller en

viktig rolle i marine næringsnett, også som byttedyr for mange kom-mersielt viktige arter. Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) UiN forsker på hvordan klimaend-ringer har påvirket Calanusartene i Nord-Atlanteren. To stipendiater ved FBA arbeider med prosjektet, ved hjelp av nye genomiske verktøy med storskala prøvetaking over tid.

Språklig leggspark

Rognkjeks

Konsentrasjonsvanskeri skolen

Hoppekreps og klimaendringer

18

KOMMUNIKASJON OG SAMSPILL

18

Hilde V. Falch

Professor ved Høgskolen i Nesna, Tor Helge Allern, har sitt virkefelt innen anvendt drama og teater, og er spesielt interessert i bruk av drama som kreativ læringsform. Under årets Forskningsdager tilbyr professoren tre ulike opplegg til «Lån en forsker», som har kom-munikasjon som fellesnevner og strekker seg over målgruppene barnehage, skole og helsesektor. Allern baserer sine bidrag til «Lån en forsker» på egen forskning,

både tidligere og pågående.- Barns kommunikasjon i drama-tisk lek tar for seg spørsmål rundt hvorfor barn, spesielt i Nord-Norge, Trøndelag og på Vestlandet gjerne leker «på østnorsk», det vil si at barna snakker østnorsk i lek, og bruker egen dialekt når de planlegger og forhandler om leken. I dette foredraget presen-terer Allern noen funn om bruk av østnorsk i lek, og trekker også inn hvordan dette fenomenet arter seg i en del andre kulturer.

Prosjektet kommunikasjons-

trening av helseansatte med bruk av drama er et prosjekt som fortsatt pågår. Her sam-arbeider Allern blant annet med Helgelandssykehuset, for-skerne Torild Jacobsen og Anders Bærheim fra Bergen og kollega Linda Lysfjord ved sykepleierut-danningen. Våren 2012 ble det gjort et pilotprosjekt basert på initiativ fra overlege Hans Henrik Strøm ved Helgelandssykehuset i Sandnessjøen. Dette var et forsøk der ansatte fikk et kurs i kom-munikasjon, med bruk av dramaø-velser, rollespill, forumspill og simulerte pasienter.

- Prosjektet har sin bakgrunn i tendenser man kan se i helse-sektoren, der mange klagesaker nettopp dreier seg om de ansattes kommunikasjon med pasienter og pårørende. Det skjer i en situa-sjon der det er større kulturelt mangfold både blant pasienter og

ansatte, og mer fokus på pasien-trettigheter og pasientdeltagelse. Utfordringer knyttet til kommu-nikasjon i helsesektoren er også knyttet til en stresset arbeids-situasjon, sier Allern. – I viderefø-

ringen av dette prosjektet vil det delta ansatte fra to sykehus. Vi vil legge vekten på kommunikasjon i team, slik at også fokuset på den enkelte ansatte tones noe ned, avslutter Allern.

I BARNEHAGE, KLASSEROM OG I HELSESEKTORENUnder årets Forskningsdager tilbyr Høgskolen i Nesna og professor i drama/teater, Tor Helge Allern, tre ulike opplegg til «Lån en forsker» med kommunikasjon som fellesnevner.

Foto: Sarah Aakerøy Johansen

Foto: Høgskolen i Nesna

19

ARRANGERING OG REVITALISERING AV NORDNORSK OG SAMISK

MUSIKK

19

Fra venstre: Professor Ove Larsen og professor Bodvar D. Moe. Foto: Høgskolen i Nesna

Hilde V. Falch

Gjennom forelesning, historier og praktiske eksempler gir Larsen og Moe en innføring i Nordnorsk fol-kemusikk og samisk musikk med sikte på å øke kompetansen blant lærere på dette feltet.

- Det fokuseres mye på viktighe-ten av å bruke lokale kulturpraksi-ser i dagens skole, og i Nordnorge har vi både nordnorsk folkemusikk og samisk musikk lokalt foran-kret, sier fiolinist og professor Ove Larsen. – Kompetansen innen

dette området er nok dessverre varierende og til dels liten blant musikklærere i landsdelen.

Larsen har vært en av foregangs-figurene for å løfte frem folke-musikken i Nord-Norge, spesielt i Nordland og på Helgeland. Moe har arbeidet mye med kunstnerisk forskningsarbeid, og også tatt utgangspunkt i Larsens forskning på området for å lage egne musi-kalske verk.

- Vi tar også utgangspunkt i hvor-dan vi selv har revitalisert folke-

musikken til fremføring med eget band, Dr. Larsen band, avslutter professor Bodvar D. Moe.

Musikkseksjonen som helhet vil også holde en serie med mindre foredrag om sin forskning på Høgskolen i Nesna i uke 39. Se www.hinesna.no for mer informasjon.

Som en del av «Lån en forsker» under årets forskningsdager til-byr professorene i Musikk ved Høgskolen i Nesna, Ove Larsen og Bodvar D. Moe foredraget «Nordnorsk folkemusikk og samisk musikk – ulike måter å arrangere/revitalisere lokal folkemusikk» til musikklærere i grunnskole og videregående skole i Nordland.

DET FORSKER VI PÅ

Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) ved UiN starter nå et treårig prosjekt (2014-2017) finansiert av Norges forskningsråd for å imøtekomme behovet for en kostnadseffektiv og representativ overvåkning av bunndyr. Prosjektet vil bidra til å sikre bærekraftig forvaltning av de marine økosystemene. Undersøkelsene vil rette seg spesielt mot områder påvirket av oppdrett og oljevirksomhet.

De etablerte metodene for å klassifisere bunndyr er både arbeids- og tidkrevende, og der-for svært kostbare. Det er derfor dårlig samsvar mellom det enorme behovet for overvåkning og de begrensede ressurser som er tilgjengelig for dette formålet. DNA-baserte analyser vil kunne bøte på dette. Prosjektet vil

anvende den nyeste teknologien for DNA-sekvensering og såkalt DNA-strekkoding (”DNA barco-ding”) for å analysere sammen-setningen av bunndyr i marine sedimenter.

Marine sedimenter utgjør det største enkeltstående økosys-temet på jorda og bunndyrene som finnes her er sterkt involvert i viktige økologiske prosesser. Dagens forvaltning av marine områder har som målsetning å opprettholde det biologiske mangfoldet, men vår kunnskap om forekomsten av marine bunndyr er mangelfull, særlig når det gjelder dyphavet og nordlige områder. Det er også behov for å overvåke biodiversi-teten i lys av endringer i miljøet og menneskelige inngrep.

Utenfor Lofoten og Vesterålen har marinøkologer fra Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur ved Universitetet i Nordland i flere år arbeidet med å utvikle mer presiste måter å beskrive havmiljøet på. Spesielt arbeider vi med betydningen av å gjen-nomføre observasjoner på mye finere romlig skala enn det som har vært vanlig for å bedre for-ståelsen av variasjonen i havet. Tradisjonelt har slike studier vært basert på grovmasket felt-

innsamling, gjerne med mange kilometer mellom innsam-lingspunktene. Når vi studerer strømsystem, planktonets og fis-kelarvenes utbredelse og økologi på finere skala blir betydningen av miljøvariasjoner for de hoved-sakelig små organismene i havet tydeligere enn før. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med andre institusjoner i ARCTOS-nettverket (www.arctosresearch.net/).

Forskergruppa «Læring og læringsstrategier i syke-pleie og helsefag» ved Profesjonshøgskolen UiN, arbei-der med et hovedprosjekt der sykepleierstudentene og deres læring i klinisk praksis er i fokus. Hensikten er å fokusere på hva som skjer i samhandlingen mel-lom studenter og pasienter, når studentenes møter pasienten i situasjoner. Hensikten er å syn-liggjøre samhandlingen som kan føre til læring, noe studentene ikke kan lære via litteraturstudie eller praksissal. Hva «baler» studentene med i samhandling med pasienter? Hva handler «balingen» om? Forståelsen og kunnskapen om relasjoner og samhandling, skjer både på et utvendig og rasjonelt plan, sam-tidig som det vil skje noe med den enkelte student/deltakers

innvendige forståelse.Forskergruppen har blitt påvirket av en tilnærming til temaet, gjennom seminarer med psykolog Judy Rankin. Rankin kommer fra East London i Sør-Afrika er utdannet psy-kolog, familieterapeut og nar-rativ terapeut. Yrkestittelen på engelsk er Narrative Art Therapy Psychologist. Hun har lang erfaring fra arbeid med barn og unge som har opplevd misbruk og traumer. Judy Rankin hadde samarbeid med Tom Andersen over flere år, og har også et mangeårig samarbeid med Per Kristian Roghell ved Høgskolen i Nesna. Rankin arbeider gjen-nom en metode der hun både snakker om relasjoner, samtidig som hun er i relasjoner med deltakerne.

Biodiversitet og miljøovervåkning

Studier av variasjon i havmiljø på fin skala

Hva ”baler” studentene med?

2020

Kommunikasjon betyr å gjøre noe felles. Det er å over-føre informasjon fra en til en annen. Å snakke med andre mennesker gjør vi daglig. Det er vel ikke så komplisert?

Randi Eilertsen

Før man snakker, tenker man, og ordene en bruker for å uttrykke tankene, er språket. Kommunikasjonsforskere sier at kun 30 % av ordene og setnin-gene vi bruker, når inn til dem vi snakker med. Det er en kjent sak at ikke alle tenker før de snakker. Ordene kommer her før tanken. Alle kjenner noen slike,

og ikke sjelden må de ta tilbake ordene fordi de skaper misforstå-elser, eller vanskeliggjør senere kommunikasjon.

Forbi hverandre Hva skjer når to møtes og begynner å snakke sammen? La oss tenke oss at en kvinne og en mann møtes på gata. Hun snak-ker i vei, har fått ny jobb og vil gjerne fortelle detaljert om hvor spennende og utfordrende den nye arbeidsplassen er. Kanskje har han tankene et helt annet sted, for eksempel på barna sine og at det ble en trøblete morgen og unødvendig krangel på vei ut til skole og jobb. Han burde ikke være så oppfarende og ta disku-sjoner på alt, tenker han. Nå sit-ter sønnen på skolen og tenker kanskje på at pappa sa at han var frekk. Hun snakker i vei om egenutviklingskurs og teamets måloppnåelse. Hvorfor snakker hun så mye om noe han egent-lig ikke er interessert i, tenker han. Har han spennende kol-

legaer og utfordringer som han gjerne vil fortelle andre om? Nei, det har han ikke. Han synes at hun virker selvsentrert. Hun har blitt mer og mer opptatt av seg selv, synes han når han tenker seg om. Hvorfor spør hun ikke hvordan jeg har det på jobb?

Egne følelserSelvsagt kunne denne eksempel-situasjonen vært helt motsatt.Dette er et eksempel på hvor komplisert det kan være når to møtes og innleder en samtale. Følelsene og assosiasjonene våre påvirker oss og språket vårt mer enn ordene og forståelsen vår av ordene til andre. Å snakke forbi hverandre er når to snakker sammen uten virkelig å snakke sammen.

Kroppsspråket Kommunikasjonsforskere prøver å forstå det kompliserte som skjer når to snakker sammen, og det er skrevet mange hylleme-ter bøker om emnet. Forskerne

KOMMUNIKASJONHVORFOR SÅ VANSKELIG?

Randi Eilertsen er høgskolelektor på Høgskolen i Narvik. Hun under-viser utenlandske studenter som kommer til Narvik for å studere norsk språk og samfunnskunnskap i et år før de fortsetter studier på bachelor – og masternivå. Hvert år tar Høgskolen opp ca 45 studenter på årsstudiet. Mange studenter

oppgir at norskstudiets renommé er en avgjørende faktor for at de velger Høgskolen som studiested. Marianne Holbø, Hilde Skogsholm, Marianne Uteng, Tone Harr Dybdahl og Randi Eilertsen underviser på studiet, som består av fire delemner: grammatikk, fonetikk, samfunnsfag og litteratur og gir 60 studiepoeng. Norskstudiet har høy kvalitet på undervisningen og gode faglige resultater. HiN har i samarbeid med NTNU og Nordland fylkeskommune videreutviklet et gratis nettbasert begynnerkurs i norsk som er tilgjengelig på skolens nettsider. NoWiN – Norwegian on Web in Narvik - kan brukes av alle, men er i hovedsak ment som hjelp for virksomheter som har behov for å rekruttere fagutdannet arbeidskraft der det kreves norskkunnskaper.

Fra venstre: Marianne Holbø, Marianne Uteng, Randi Bolle Eilertsen og Hilde Skogsholm. Tone Harr Dybdahl var ikke tilstede da bildet be tatt

21

HVORFOR SÅ VANSKELIG?

er langt fra enige, men noe er de enige om. De sier at kom-munikasjon er vanskelig fordi vi har hodet fullt av tanker og ord samtidig som vi skal høre og tolke hva andre sier. I tillegg tolker vi kroppsspråket og holdningene til den som snakker. Kroppsspråket – mimikken vår og hvordan kroppen vår er mens vi snakker - forster-ker ordene vi bruker, og hender og øyne bekrefter det vi vil si til andre. Hele 70 % av det vi kom-muniserer til andre, kommer via kroppsspråket. Som om ikke dette er nok, vil følelsene og våre per-sonlige assosiasjoner virke inn på forståelsen av andres språk.

Reserverte?Kroppsspråk er interessant. I Nord-Norge er det langt mellom folk, og ofte har vi mye klær på oss. Vi bruker kanskje noen færre kropps-bevegelser når vi snakker enn folk i sydligere Europa. Kanskje tror noen av den grunn at vi nord-menn er forsiktige og reserverte mens vi selv mener at vi er åpne og inkluderende. Mange av studentene våre håndhilser på hverandre når de møtes. For noen er det vanlig å kysse venner på kinnet opptil flere ganger. Høflighet smitter og som lærer på Høgskolen blir jeg påvirket og håndhilser på mange i løpet av dagen. Kanskje ten-ker noen at norske ungdommer er uhøflige fordi de ikke hilser ordentlig når de møter venner?

KulturbakgrunnHvis en person står helt stiv og armene henger rett ned i en samtale, tror vi at vedkommende kjeder seg, eller ikke bryr seg. Hvis vedkommende smiler, nikker og sier «åh», «ja», og andre små-ord innimellom når han snakker, tenker vi at han er interessert og oppmerksom. Mange vil da tolke det som interesse og fortsette å legge ut om det hodet deres er fullt av. To nordmenn som møtes har ofte nesten samme kulturbakgrunn og vil dermed ha samme «ryggsekk» med kultur og historie med seg

i dialogen. Hvilken «ryggsekk» med kultur har en ung student fra Nepal eller Etiopia? Hvordan tolker hun en nordmanns ord og dem-pede kroppsspråk?

Komfort-soneAvstanden mellom to som snak-ker sammen, sier også noe om personens kultur. Nordmenn bor som sagt mer spredt enn mange andre, og kanskje forklarer det hvorfor de liker å ha litt avstand til hverandre når de snakker. I andre kulturer er det ikke slik. Folk fra Japan vil gjerne stå nær-mere hverandre. Vil da en nord-mann og en japaner bevege seg under en samtale? Vil nordman-nen trekke seg bakover, mens en japaner vil forsøke å komme nærmere? Mange snakker engelsk på Høgskolen i Narvik. Det er fel-lesspråket, men for mange av studentene våre er det ikke mors-målet. Noen snakker urdu, andre russisk. Noen er fra Kina og snak-ker mandarin. I Norge snakker vi norsk, og de fleste nordmenn bruker dialekten sin. Høgskolen i Narvik tilbyr et årsstudium i norsk for utenlandske studenter. Her snakker lærerne bokmål for at studentene fra kanskje så mye som 22 forskjellige land, skal lære seg norsk. Etter noen uker med norsk som undervisningsspråk, kan de fleste forstå enkle samta-ler når vi snakker bokmål sakte.

Særnorske lyderDet oppstår mange morsomme situasjoner i undervisningen. Et problem mange utlendinger opplever, er forskjellen på lange og korte lyder. I en dialog om kroppen kan samtalen ta en uven-tet vending når studenten sier «naken» i stedet for «nakken». Eller når en student sier at hun ville ringe til «leggen» og mente «legen». I en samtale om jule-feiring skulle studentene fortelle hvordan de skulle feire jul. En student sa da at han skulle ta på seg en hyggelig dress og feire jul. At vi har særnorske lyder som «ø», «æ» og «å» skaper van-

skeligheter for mange. «Høre» eller «håret (stum t) oppleves av mange som samme ord. På norsk er det en viktig betydningsfor-skjell mellom dobbel og enkel konsonant. Et morsomt eksempel er studenten som glad og for-nøyd ropte «hora» til den norske naboen sin 17. mai, - men som også forsto at noe var galt da reaksjonen ikke ble som forven-tet. Studenten skyndte seg å rope «gratulerer med dagen»! Det kan bli mye latter ved bruken av ordet «do» når studenten vil si «du».

Norsk er vanskeligEr norsk vanskelig å lære for utlendinger? Ja, det er det. Grammatikken er én sak. Den kre-ver teori og praksisøvinger. I til-legg kommer lese- og lyttetrening og mange timer med oppgaver og samtaler der norsken blir prakti-sert. En annen side ved faget er det praktiserte språket, muntlig

norsk, slik en utlending møter det i hverdagslivet – som stu-dent i Narvik. Dialektenes status, mangfoldet av dialekter med alle ordvariantene er trøblete, og de beherskes derfor først etter lang tids samvær med nordmenn. For å hjelpe studentene våre til å bruke norskkunnskapene de får, tilbyr Høgskolen samtaletimer utenom den ordinære undervis-ningen, der studentene får snakke norsk med innfødte nordmenn. I fjor var det pensjonister og godt voksne som stilte opp og ledet samtaletimene, og noen ba også studentene hjem til seg. Studentene setter stor pris på til-taket, og samtalepartnerne synes at de har mye igjen for samværet. De blir kjent med studenter og føler at de bidrar overfor unge mennesker som har reist langt fra familie og venner. For studentene kan et slikt møte bety mye per-sonlig.

KulturutvekslingSiden engelsk er fellesspråket på høgskolen, er det nok slik at både de ansatte og studentene må bruke flere ord enn vanlig for å forstå og bli forstått. Spennende er det i alle fall, og mange på høgskolen vil nok være enig i at det skjer mye kulturutveksling. I en klasse på norskstudiet kan det være studenter fra åtte–ti forskjellige nasjoner. Kultur fortel-ler mye om et lands historie og verdier. På høgskolen finnes et mangfold av kulturer, og daglig får ansatte og studenter impulser fra verden utenfor skolen. Det er et internasjonalt studiemiljø som gjør studie- og arbeidsdagene spennende. Studentene arran-ger internasjonale dager, og ved slike anledninger lager de mat fra hjemlandet og deler med andre. Kulturen i de fleste land er i utvikling, og i møte med andre kulturer blir en kultur ofte tilført noe nytt. Slik kan en si at studen-tene som kommer til høgskolen fra andre land, også bidrar til å

påvirke nordmenn og norsk kultur. På samme måte vil norsk kultur påvirke og prege studentene som kommer hit. De vil ta med seg en del av vår kultur på veien videre.

Del opp samfunnetDet er mulig å leve og bo i Norge og være engelskspråklig. Det er mulig å jobbe på Høgskolen i Narvik og være engelskspråklig. Det er likevel vanskelig å bli en del av samfunnet på høgskolen og byen hvis man ikke kan forstå språket. Å snakke andre språk enn morsmålet sitt åpner verde-ner med nye muligheter. Så hva er da problemet med kommunikasjonen? Jeg viste til de to som egentlig ikke snak-ket sammen. Av det kan en få inntrykk av at kommunikasjon er vanskelig, fordi de fleste egentlig ikke er interessert i samtale med andre, eller fordi de er opptatt av seg selv og sine. I tillegg kommer kroppsspråket som kompliserer kommunikasjonen. Jeg tror at de fleste ønsker å kommunisere med andre og gå inn i deres tanker og språk for å forstå dem. Jeg tror også at de fleste får positive opplevelser i dialog med andre. I møte med andre mennesker er de fleste velvillig innstilt. Nordmenn er ikke selvopptatte og tror ikke at alt som er norsk er best.

Nysgjerrighet Nordmenn har reist til alle tider og reiser i dag mer enn andre i Europa, og det er et uttrykk for at de er nysgjerrige på andre land og kulturer. Noen deltar på språk-kurs i spansk, italiensk og russisk. På mange skoler i Norge er det nye valgfaget i språk nå kine-sisk. Mange nordmenn har også feriebolig i andre land, og kanskje føler de at noe mangler når de ikke kan forstå språket som folket rundt dem bruker. Så svaret mitt er nei, kommunika-sjon behøver egentlig ikke være så vanskelig, men SPENNENDE, det er det.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Illustrasjon: Shutterstock

22

VEKST, VELSTAND, LYKKE OG

-En levende by ska-pes ikke av ny bro-steinbelegging, men av at menneskene velger å bruke den selv – i nettverk og i relasjon med områ-dene omkring.

Arne F. Finne

Professor Ove Jakobsen (bildet over) blir lett ivrig når han snak-ker om behovet for, og nytten av, cafedialogene han har vært med på å organisere over hele Nordland. Og forresten andre ste-der i Norge.

Grønne nettverk-Det hjelper ikke, om det er aldri så prisverdig, at enkeltmennesker blir «grønne». I økologisk økonomi er vi klare på at hele nettverk må tenke økologi og handle sammen. Man må skape bevegelse og ikke

minst se at ting henger sammen. Og det er der vi bruker cafedialo-gene, sier Ove Jakobsen.Han er professor ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Universitetet i Nordland, og senteret inviterer Bodøs befolk-ning til cafedialog på Sinus under Forskningsdagene. Det skjer tors-dag 25. september.

Evig vekst som lykkeformelTittelen «Vekst, velstand og lykke – henger det sammen?» henspil-ler på grunntankene bak øko-logisk økonomi. Spørsmålet om evig vekst er mulig, eller om det ikke finnes alternative tanker til veksten som det eneste saliggjø-rende, er viktige spørsmål.Jakobsen forklarer: -Innenfor øko-logisk økonomi er vi helt klare på at hvis vi skal skape et bedre og bærekraftig samfunn så må vi skape en felles forståelse og vi må samhandle i hele nettverk.

Ledd i dialogrekkeCafedialogen på Sinus er ikke noen enkeltstående happening, men et ledd i en rekke slike dia-loger. Folk skal få hverandre i tale og vi må se at handlinger henger sammen, har konsekvenser for også andre. Sinusarrangementet er også en videreføring av et samarbeid senteret har med Bodø kommune og tilsvarende dialoger tidligere i sommer. Ove Jakobsen er helt klar:

Hva skaper liv?-Bodø kommune, og mange med dem, ønsker liv i sentrum. Det gjør jeg også. Men liv i sentrum kommer ikke av enkelte arrange-ment eller tilstelninger. Ei heller av at man pynter på torget. Det er flott at slikt gjøres, bevares, men det er ikke det som skaper livet.Liv skapes av at folk selv finner aktiviteter med mening, natur-lige møteplasser, av et samspill mellom mennesker og mellom byen og omlandet. Det må være

et engasjement til stede, et ønske om aktivitet og videreføring, og der er cafedialogen et utmerket utgangspunkt.

Samarbeid og samhandlingDermed har denne dialogfor-men to grunnideer, fortsetter Jakobsen; -Det ene er selvsagt å få frem gode ideer for aktiviteter og trivsel, og det andre er å vise at dialogen kan bidra til å skape dette. Vi oppnår resultater bare når vi opererer i større nettverk, i

samarbeid og samhandling med hverandre.Forskningsdagene gir oss en flott anledning til å vise dette, og selv-sagt også til å vise hva vi faktisk gjør ved Senter for økologisk øko-nomi, sier professor Ove Jakobsen idet han ønsker velkommen til cafedialog – med mat og musikk attåt.

Sinus, Bodø. Torsdag 25. september – kl 1900.

UTVIKLING

DET FORSKER VI PÅ

I Merethe Olsens doktorgradsprosjekt ønsker hun å utforske sin egen praktiske kunnskap som før-skolelærer når hun samspiller med barn i ulike situasjoner - som oppstår spontant i barnehagens hverdag. Hvordan forstår og vurderer man hva som er «til barnets beste»?Erfaringene fra 16 års yrkesliv i barnehager er utgangspunkt i disse undersøkelsene. Olsen er opptatt av å undersøke hva som er vesentlig i samspillet med barn når hun, som førskolelærer, er sammen med dem i barnehagen, og i spontane situasjoner som oppstår i barnehagen.

Er kommunikasjonen pådriver i Lofoten?

DET FORSKER VI PÅ

Universitetslektor i historie, Miriam Tveit, forsker på lovgiv-ning i middelalderen, blant annet om drap og vold, og hvilke løsninger lovene foreskriver. Spesielt undersøker hun innflytelse mellom områder med skriftlige lover i Vest-Europa, fra Romerriket, via 600-tallets Spania, og til 1200-tallets Hålogaland. Lovmaterialet fra hele perioden avslører mange fellestrekk som tyder på utveksling av rettslig tankegods.

Professor Steinar Aas forskar på by-historie og modernise-ringa av landet vårt etter 1870. Til hausten kjem boka han har under publisering om Bodøs historie 1890-1950. Frå før har Steinar Aas skrive om Narvik si historie. Han er dessuten opptatt av fascismens Italia og nazismens Tyskland. Korleis kunne slike historiske tilfelle oppstå, og korleis responderte nordmenn på desse rørslene?

Lovgivning drap og vold

Historisk mangfold

Hva er til ”barnets beste”?

Kafedialogene har vært arrangert flere steder og over mange år. Øverst fra Kunstnernes Hus i Oslo i 2012, og under fra Kjerringøy i 2009. Foto: Øystein Nystad

Kystnæringskonferansen har blitt en møteplass for næringslivet i Lofoten, og har tidligere hatt stor oppslut-ning der temaene blant annet har vært ”næringsvekst” og ”genera-sjonsskifte i familieeide bedrifter”. I år er kommunikasjon tema for Kystnæringskonferansen.Spørsmål som stilles er: Hvordan kom-muniserer Lofoten med omverden? Er det forståelse for hvilke næringsut-fordringer regionen har? Hvordan kan Lofoten skape mer oppmerksomhet på egne premisser? Hvordan kommuni-

sere med kunder og samarbeidspart-nere? Bidrar språket til næringsutvik-ling eller er det et hinder? Hvordan kan brudd med tradisjonell tankegang føre til suksesser? Bli inspirert av en av Europas ledende kapasiteter på innovasjon og nyten-king. Paul Iske er professor i innova-sjon ved Universitetet i Maastricht i Nederland kommer. Han kommer. Kommer du? Bak Kystnæringskonferansen står: Lofotrådet/Bo i Lofoten, Lofothallen/Matfestivalen i Lofoten, LofotenMat, Lofoten matpark, Lofoten studie og høyskolesenter, Norsk kystklimasen-ter, Vestvågøy kommune, Vestvågøy næringsforumRådhuset i Vestvågøy, Leknes.Onsdag 17. september – kl 09.00–1600

Er kommunikasjonen pådriver i Lofoten?

Næringslivet i Lofoten går godt, men støter også på utfordringer. Hva skal til for at næringslivet skal fortsette å vokse?

23

DET FORSKER VI PÅ DET FORSKER VI PÅ

Oddbjørg Edvardsen arbeider med en doktor-grad som undersøker hvordan politibetjenter, som første enhet på åsted, opplever sitt møte med barn som er utsatt for vold i hjemmet. Flere studier peker på betydningen av at poli-tiet, nettopp i denne aller første fasen, gjør en god jobb i arbeidet med å avdekke og fore-

bygge familievold. Studien skal spesielt foku-sere på hva betjenten opplever ved sin egen og etatens praksis, som har vært til hjelp for at barn skal kunne komme ut av et liv preget av vold og alvorlig omsorgssvikt.

Kjersti Mæhre skriver om «Krenkelser og sårbarhet i helsevesenets mange rom» i sin ph.d.-oppgave. Studien handler om hvilken praksis alvorlig syke yngre og eldre pasienter opplever etter ny Samhandlingsreform og nye helselover på forsterkete sykehjemsavdelinger.

Det stilles spørsmål ved om omsorgen til pasienter innlagt i sykehjem med alvorlig syk-dom kommer i skvis mellom sykepleiefaglige omsorgsverdier og hva samfunnsmessige, og politiske, føringer vektlegger som omsorgsfull hjelp. (Profesjonshøgskolen, UiN.)

Barn som lever med vold i hjemmet

Krenkelser og sårbarhet

Chasing Ice er en dokumentarfilm fra 2012. Den anerkjen-te naturfotografen James Balog reiser til Grønland, Island og Alaska for å doku-mentere effektene av global oppvar-ming.

Arne F. Finne

Oppdraget var gitt av National Geographic tilbake i 2005, og det han fikk se under arbeidet med denne filmen endret klimaskepti-keren Balogs synspunkter totalt.

En manns kamp

Chasing Ice er historien om en manns kamp for å forsøke å snu historiens gang gjennom å samle ugjendrivelige bevis på at pla-neten er i endring. Få måneder etter sin første tur til Island fikk fotografen ideen til den dristig-ste ekspedisjonen i sitt liv: The Extreme Ice Survey. Med en gruppe unge eventyrere på slep, begynte Balog å sette ut avanserte time-lapse-kameraer over hele det ugjestmilde Arktis for å dokumentere endringer av isbreer over år og sesonger.

I livsfareMens debatten om klimaendrin-ger nærmest splitter verden, og man ser en oppblomstring av ulike naturkatastrofer i flere verdensdeler kjemper Balog og teamet hans videre med ny og uprøvd teknologi under ekstreme forhold – med tid-vis fare for egne liv.Arbeidet med filmen har tatt mange år, og det endelige resul-

tatet viser årssykluser komprimert til sekunder, fanger fjell i beve-gelse i fantastiske hastigheter og viser i all sin velde de store end-ringene som har skjedd og skjer.

Nominert til OscarFilmen har vunnet Sundance filmfestivals pris for beste doku-mentar, har vunnet til sammen sju priser og har vært nominert til flere andre, deriblant en Oscar.Professor Grete Hovelsrud ved Universitetet i Nordland er hoved-forfatter bak FNs femte klimarap-port som ble lagt frem tidligere i år, og en anerkjent klimaekspert. Og hun skal introdusere og kom-mentere filmen «Chasing Ice» under Forskningsdagene.Tilpasning i Arktis

Grete har doktorgrad i sosialantro-pologi fra Brandeis universitetet i Massachusetts, USA. Hun har jobbet i arktiske strøk i over 30 år og har de siste 10 jobbet med til-pasning til klimaendringer i Arktis.

Hun mener at en antropologisk tilnærming til klimaendringer gir en god forståelse av lokale utfordringer i forhold til klimatil-pasning.

Lei av klimadebatt?I tillegg til å jobbe på forsk- ningsprosjekter er hun for tiden hovedforfatter i The Arctic Human Development og The Arctic Resilience Report under Arktisk Råd. Hun skriver bredt om klima-tilpasning, både vitenskapelig og populærvitenskapelig.-Av og til kan en få inntrykk av at folk er litt mett og lei av å høre om klimatruslene og endringene, ikke minst her nord hvor vi er skå-net for det meste av effektene?

Gjør ikke nok-Vi er skånet enn så lenge. Men jeg har ikke inntrykk av at folk er

lei uansett, hvis vi bare makter å sette det inn i en sammenheng, knytte det til de faktiske forhold. Jeg tror mange er mer lei av at politiske myndigheter ikke gjør noe, eller i alle fall ikke gjør nok for å begrense de menneskeskap-te klimaendringene. Vi vet mer enn nok nå til å fastslå at mye er menneskeskapt, og også hva som må til for å begrense skadevirk-ningene, sier Grete Hovelsrud.

Fram kino, Bodø, torsdag 18. september kl. 20.00.

CHASING ICE

klImA-ENDrINGEr

BEVISENE FOr

24

Hvorfor handler vi som vi gjør? Hvorfor velger vi en spesiell type utdanning og hva skjer når vi forel-sker oss? Det meste handler om status.

Arne F. Finne

I alle fall gjør det det hvis vi skal tro Ole André Sivertsen, som skal holde foredrag – eller forestilling – for ungdomsskoleelever i Bodø og Mo i Rana.

Høy status-Foredragene handler om likhets-trekkene mellom valgene vi ube-visst gjør når vi forelsker oss og når vi skal velge utdanning. I et evolusjonsperspektiv handler det meste om å oppnå så høy status som mulig for å være attraktiv, og

Den 25. september inntar 150 6. klassinger Campus Helgeland for årets morsomste skoledag.

I løpet av dagen får elevene delta på 8 spennende stasjoner. Ettersom kommunikasjon er årets

tema har vi i Mo i Rana vært så heldige å få Nasjonalbiblioteket til å demonstrere musikkteknologi gjennom tidene i Norge.

Nasjonalbiblioteket har en unik samling av gammelt og nytt utstyr som egner seg til illustra-sjon av den fantastiske utviklin-gen på området.Elevene får besøke sykepleier-studentene ved Universitetet i Nordland hvor armer og ben blir

bandasjert, og de får praktisere aktiv førstehjelp.

Høgskolen i Nesna kan friste med dronekjøring og legorobot. Polarsirkelen vgs. lar elevene få utfordre naturkreftene ved praktiske sølete forsøk, mens Molab forundrer elevene med bruk av flytende nitrogen. I til-legg reiser ressurslærer tilknyttet Forskningsrådet til Mo i Rana for å bidra med en av stasjonene.

FORELSKELSE

SKOLEDAGE

- SAMME GREIA?JOBB OG

ÅREST MORSOMSTE

CAMPUS HELGELAND

INVITERER

PÅ CAMPUS HELGELAND

det meste av vår adferd kan sånn sett forklares og settes i system, sier Sivertsen, og legger til:

Ingen kjeder seg-Mest av alt er kanskje foredra-gene et innblikk i hvordan natur-vitere tenker og forstår verden. Foredragene er underholdende og sammen med en spenstig tematikk lover jeg at ingen skal kjede seg i de tre kvarterene jeg holder på.

«Fylla»Ole André Sivertsen er kjent som

programleder i NRK, fjernsyn, først fra Newton i sin tid, senere blant annet programserien «Fylla». Han er utdannet sivilingeniør og holder gjerne populærvitenskape-lige foredrag, som disse under Forskningsdagene i Bodø og Mo.

For inviterte ungdoms-skoleelever. Universitetet i Nordland, Campus Mørkved, tirsdag 23. september, og Mo i Rana, Campus Helgeland, onsdag 24. september.

FOR MER INFORMASJON KAN DU KONTAKTE: KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND PÅ TELEFON 75137710

CAMPUS HELGELAND INVITERER TIL

ÅPEN DAG for Helgelands befolkning

23. SEPTEMBER 2014

10.00 - 13.00

CAMPUS HELGELAND

Campus Helgeland er samlingspunktet for høyere utdanning, bibliotek og

vekstmiljø i Mo i Rana.

Hver ½ time fra 10-13 vil det bli guidet tur rundt i bygget. Resten av tiden er

kaffe, kake og fagpersoner tilgjengelig for prat og spørsmål i kantina.

Velkommen til Campus Helgeland!

Fagdag for sykepleie og helsefag og suk-sessrikt FoU-samarbeid ved Handelshøgskolen er sentrale tema under Forskningsdagene ved Campus Helgeland, Mo i Rana.Tirsdag 23. september gjennomføres flere interessante foredrag om samar-beidsprosjekter som ansatte ved UiN, Sykepleie og helsefag gjennomfører

sammen med Helgelandssykehuset og flere av kommunene på Helgeland.Her kan man høre om pasienters erfarin-ger med samtalegruppe på psykiatrisk døgnavdeling, og det foredras om for-styrrelser ved medikamenthåndtering – blant annet.Samme dag markerer Handelshøgskolen UiN seg i Forskningsdagsammenheng. Stipendiat Marianne Steinmo skal fortelle om suksessrike forsknings- og utviklings-samarbeider, årets bacheloroppgave skal presenteres og det blir kortversjoner av pågående forskningsprosjekter.Det hele foregår altså på det nye Campus Helgeland. Detaljer finner du på www.uin.no/forskning/forskningsda-gene.

PRO

DUK

SJO

N: A

VISA

NO

RDLA

ND

- T

RyKK

: AN

-TRy

KK, B

OD

ø

«Norgeshistorien på 120 minutter» for Polarsirkelen videregående skole Foredrag med Frank Aarebrot 25. september kl 13.30

«Norgeshistorien på 120 minutter» for Helgelands befolkning på Campus Helgeland. Åpent foredrag med Frank Aarebrot 25.september kl 17.00