FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR - nlr.no Foring av melkeku med grovfor... · Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Disposisjon - Fôropptak og faktorer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 1

FÔRING AV MELKEKU MED

GROVFÔR

Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA)

Fokhol gård 15.03 2016


Disposisjon

- Fôropptak og faktorer som påvirker

fôropptaket

- Hva menes med grovfôrkvalitet?

- Fôring i sinperioden - betydning for

kommende laktasjon

- Resultater fra produksjonsforsøk med lite

eller ingen kraftfôr ved NLH/NMBU

- Hva sier fôrplanleggingsverktøyet OptiFôr

om rasjoner med bare grovfôr ?

- Konklusjoner


Grovfôrmidler til drøvtyggere Ferskt gras/beite

Surfôr av gras/kløver

Høy

Grønnfôrvekster

Kornhelgrøde/Helsæd

Rotvekster

Rotvekster

Poteter





Regulering av fôropptaket

Overordna regulering – Hypotalamus

1. Fysisk

(vomvolum, fordøyelseshastighet,

uttømmingshastighet)

2. Metabolsk (hormoner og næringsstoff)

3. Psykologisk (smak, lukt, temperatur)


Hva menes med surfôrkvalitet ?

• Næringsverdi/næringsinnhold

• Gjæringskvalitet

• Tørrstoffinnhold

• Snittlengde/struktur

• Hygienisk kvalitet

Faktorer som påvirker surfôrkvaliteten

• Utviklingstrinn ved høsting

• Botanisk sammensetning (gras vs. kløver)

• Gjødsling (spesielt med N)

• Gjæringsforløp

Grovfôrkvalitet

I sufôrkvalitet inngår

både

næringsverdien og

opptaket



Fôring i sinperioden har betydning for ytelse, helse

og fruktbarhet i kommende laktasjon

Sinkyr har ikke evne til å tilpasse opptaket etter næringsbehovet

Dette gir lett en overfôringssituasjon

Avgjørende med egen sinkufôring/avdeling for å begrense

energi- og proteintildelingen tilpasset kyrnes behov

Voluminøse rasjoner av grovfôr med lågt energi (5,0 -5,5 MJ/kg TS

TS) og proteininnhold (120 – 160 g/kg TS) – Stabilt fôropptak og

god vomfylde

Hold og holdendring er en kritisk faktor !

Tilskudd av mineraler i sinperioden vil være en sikkerhet


Hold og holdregulering – anbefalinger (TINE)

Et optimalt hold ved kalving krever fokus på holdendringer

gjennom både laktasjonsperioden og sintida

Regulering av holdet skjer mest effektivt i begynnelsen av

laktasjonen, men da samtidig med en fôringsstrategi som ikke gir

for sterk negativ energibalanse

Vi skal utnytte kyrnes evne til å mobilisere i begynnelsen av

laktasjonen men holdtapet skal ikke overstige 0,5 holdpoeng

tilsvarende ~ 30 kg vekttap fordi da øker risikoen for redusert

fruktbarhet og stoffskiftesykdommer (ketose,melkefeber)

Kyrne skal så ta igjen holdtapet gjennom resten av laktasjonen

og bør være 3,0-3,5 ved avsluttende laktasjon og deretter holdes

konstant fram til neste kalving


I et fôringsregime med bare grovfôr er hold

ved kalving og holdendring en kritisk faktor

Økt hold ved kalving gir økt mobilisering

Feite kyr ved kalving (> 3,5) har redusert

kapasitet til å ete grovfôr rett før og etter kalving

og kommer lett i betydelig negativ energibalanse

og stor vektnedgang (holdtap) etter kalving

Dette øker risikoen for nedsatt fruktbarhet og

stoffskiftesykdommer (ketose, melkefeber)

I et grovfôrregime bør holdet ved kalving være

2,5 – 3,0 !

Optimalt hold ved kalvingUlike egenskaper Optimalt hold (skala 1-5)

Melkeytelse 3,5-4,0

Reproduksjon 2,5-3,0

Sunnhet og velferd (helse) < 3,0

Biologisk effektivitet 1,5-2,0

Livstidsytelse 2,5-3,0

Økonomisk avkastning 2,5-3,0

14

Garnsworthy, 2011


Norges miljø- og biovitenskapelige universitetTittel på presentasjon 16




Fôropptak

År LeddKg TS/ku/dag

Grovfôr Totalt

99/00 L 14,0 14,3

H 12,8 15,3

01/02 L 17,3 17,3

H 13,7 17,6

Pr ku og dag

FEm RP, g PBV, g

11,9 1646 -231

13,4 1820 -279

-0,55 kg gr.fôr/kg kr.fôr

-0,92 kg gr.fôr/kg kr.fôr

15,1 2582 383

16,0 2576 297

Mjølkeproduksjon

År LeddMjølk,

kg EKM

99/00 L 3917

H 4555

01/02 L

H

4962a

5897b

Protein

g/dag %

495 3.2

534 3.2

600a 3.1

712b 3.1

N-

utnytting,

%

27

27

21a

27a

Fôringsforsøk, kg kraftfôr/ku

Forsøksledd 98/99 99/00 00/01 01/02

L 3 2 2 0

M 4 4 5

H 8 8 8 10

Kraftfôrmengde og mjølk

y = 1.64x + 3576

R2 = 0.89

y = 1.33x + 3831

R2 = 0.61

3000

3500

4000

4500

5000

5500

6000

6500

0 600 1200 1800Kraftfôr. FEm/ku

Mjø

lk,

kg

EK

M/

ku

Husdyrkontrollen

2002

Konklusjon

100% økologisk er ei stor utfordring, men

mykje å hente på godt grovfôr

5000 kg mjølk på berre grovfôr


Hva sier fôrvurderingssystemet NorFor Plan

og forplanleggingsverktøyet OptiFôr om

fôring med ensidige grovfôrrasjoner ?


Gårsdagens og dagens (NorFor Plan) systemer for

kjemisk fraksjonering av fôrmidler

Gårsdagens NorFor Plan





5000 kg EKM


Forutsetninger: Grassurfôr (høg fordøyelighet)

Per kg TS.: 6,53 MJ (0,95 Fem) og 167 g RP

Voksen ku, 600 kg LV, 5000 kg EKM std

laktkurve. 100 % appetitt. Max fylleverdi (FV)

Tolkning:1. Energiunderskuddet fra dag 21-105 i laktasjonen

er ~705 MJ tilsvarende 28 kg kroppsvekt og

~ 0,5 holdpoeng

2. Energibalanse etter 133 dager. Deretter en

energideponering på ~2237 MJ fram til avsining

tilsvarende 72 kg og ~1,2 holdpoeng. Kontroller

holdet utover og reduser energikonsentrasjonen

3. Proteintilførsel betydelig under anbefalt for

optimal mjølkeproteinproduksjon (~ 15 g

AAT/NEL) i første delen av laktasjonen

Betydelig overskudd i senlaktasjon

4. Høgt innhold av PBV i rasjonen gjennom

hele laktasjonen

Grovôret gir høg tyggetidsindeks og

svært låg vombelastning.

5. Behov for tilskudd av mineraler + vitaminer i

rasjonen


6000 kg EKM


Forutsetninger: Grassurfôr med høg fordøyelighet

Pr kg TS.: 6,53 MJ (0,95 FEm) og 167 g RP

Voksen ku, 600 kg LV, 6000 kg EKM std laktkurve

100 % appetitt. Max fylleverdi (FV)

Tolkning:

1. Energiunderskudd fra dag 21-147 i laktasjonen

er 1288 MJ tilsvarende 52 kg og ~ 0,8 holdpoeng

Dette er for høg mobilisering! Problemer med

fruktbarhet og sykdom. Kua vil stiller seg inn på

lågere produksjon

2. Energibalanse etter 175 dager. Deretter en

energideponering på 1408 MJ fram til avsining

tilsvarende 45 kg og ~ 0,75 holdpoeng

3. Proteintilførsel betydelig under anbefalt fram til

dag 189. Gir nedsatt mjølkeproduksjon.

Overskudd i senlaktasjon.

2. Høgt innhold av PBV i rasjonen gjennom hele

laktasjonen. Grovfôret gir høg tyggeindeks og

svært låg vombelastning

1. Behov for tilskudd av mineraler og vitaminer i

rasjonen


Konklusjoner – bare grovfôr

Både praktiske og teoretiske beregninger

viser det er mulig å oppnå 5000 kg EKM,

med god fruktbarhet og helse hos NRF kyr

Dette krever:

- God grovfôrkvalitet (ulik grovfôrkvalitet)

- Egen sinkufôring

- Hold og holdregulering (vk. 2,5 – 3,0)

- Tilskudd av mineraler



Documents

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR - nlr.no Foring av melkeku med grovfor... · Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Disposisjon - Fôropptak og faktorer