Embed Size (px)
Citation preview
For å nå høyere går vi i dybdenDette gjorde vi i 2010 for å nå dypere
Erobringen av havrommet Forord
Maritim
Nordområdene og Arktis – Økt sikkerhet og beredskap i nordområdene
Miljøteknologi – Økt energieffektivitet til sjøs – System for rensing av ballastvann – LNG (flytende naturgass) som drivstoff
Optimalisering av propellsystemer – Propulsjon i bølger og energieffektiv propulsjon
Effektiv skipsfart – EU-prosjektet Flagship for sikkerhet, miljø og konkurranseevne – Effektivisering av skipsoperasjoner: e-Maritime og e-Navigation – Shipping KPI: ny standard for prestasjonsmåling og rapportering av skipsdrift
Olje og gass
Dypvannsteknologi – Testingogverifikasjonavflytersystemerogspesialfartøyer – Nytt hydrodynamikk analyseverktøy – Slaglaster på vertikale søylekonstruksjoner fra steile og brytende bølger – Installasjon av rørledninger på ultradypt vann
Levetidsforlengelse – Levetidsanalyse av dynamiske kontrollkabler – Utvikling av indeks for aldring av offshoreinstallasjoner – Nye metoder for avdekking av lekkasjer på store ventiler
Havenergi – Tilstandsovervåking og driftslogistikk ved offshore vindparker – Nytt beregningsverktøy for flytende vindturbiner – Testing av tidevannsturbiner i ekstremkombinasjoner med bølger og strøm
Andre sentrale satsinger
– Ocean Space Centre
– Maritim21
– MARINTEK do Brasil Ltda
– MARINTEK (USA), Inc.
Organisasjon og nøkkeltall
Styrets beretning (utdrag)
“MARINTEK har sammen med NTNU og øvrige deler av SINTEF-konsernet også i 2010 gitt substansielle bidrag som muliggjør erobringen av havrommet”.Oddvar Eide, administrerende direktør i MARINTEK
Innhold årsberetning 2010
2 3Foto: Shutterstock
Romteknologi har tatt oss til månen.
Havromsteknologi kan ta oss enda lenger.
Forord
Norge har til alle tider vært nært knyttet til havet. Fra tidenes morgen har havet vært en viktig transportåre, og man har høstet ressurser fra havet. Norges fremtid og videre velstandsutvikling avhenger av hvordan vi forvalter havet og investerer i kunnskapen om havrommet. Det er der man finner løsningene på vår tids store utfordringer; energi, klima og mat.
Havrommet utgjør nærmere 70 % av jordens overflate. Omlag 80 % av havene er dypere enn 3.000 meter, som tilsvarer de maksimale dyp offshore olje- og gassnæringen opererer på i dag. Det er en kjensgjerning at havrommet er verdens viktigste fremtidige ressursreservoar, og som vil være helt sentralt når de globale utfordringene knyttet til matvaresituasjonen, energibehovet og klimaendringene skal løses. Samtidig kan man – litt satt på spissen – si at man per i dag nesten har mer kunnskap om verdensrommet enn om havrommet.
Forskningsbasert kunnskap og teknologiutvikling er selve nøkkelen til å løse fremtidens store utfordringer, og norske kunnskapsmiljøer kan gjøre en forskjell og bidra til løsninger som kan anvendes globalt. I generasjoner har Norges viktigste ressurser og kompetansefortrinn vært relatert til havet. Marinteknisk forskning og utvikling har stått helt sentralt i oppbyggingen av det teknologiske miljøet i Norge, gitt viktige bidrag til utviklingen av Norge som maritim stormakt, og ikke minst til nasjonens økonomiske utvikling. Marin teknologi og kompetanse er også en kritisk nødvendig innsatsfaktor innenforoffshoreoljeoggass,samtfiskeriogoppdrettsnæringen.Ogsåinnenforfornybarenergivilmarintekniskforskningbliheltsentralt i fremtiden.
Det sies av og til at man har hentet ut den lettest tilgjengelige oljen, og at man i fremtiden bokstavelig talt begir seg ut på dypere vann. År for år går utviklingen i retning av menneskelig aktivitet og ressursutnyttelse på stadig større havdyp, samtidig som virksomheten beveger seg stadig lenger nord og sør. Flere steder sliter man med aldrende infrastruktur, og behovet for vedlikehold parallelt med ny teknologiutvikling er økende. Det stiller ekstra krav til hensynsfull og kunnskapsbasert virksomhet, og er en utfordring for fremtids-rettede kunnskapsmiljøer.
Norske myndigheter har som erklært målsetning at ”Norge skal bli verdensledende på maritim forskning og innovasjon”. En slik ambisiøs målsetning krever målrettet satsing, og det er ingen tvil om at kompetanse-miljøene i Trondheim vil være en viktig del av løsningen.
MARINTEK har sammen med NTNU og øvrige deler av SINTEF-konsernet også i 2010 gitt substansielle bidrag som muliggjør erobringen av havrommet.
4 5
Oddvar Eide, administrerende direktør i MARINTEK
Foto: Shutterstock
6
Nordområdene er et viktig satsingsområde for norske myndigheter. MARINTEK har i den senere tid hatt stort fokus på nordområdene og operasjoner i Arktis. Tema som bearbeides er logistikk, kommunika-sjon, sjøsikkerhet, fartøy design og operasjon. I prosjektet Arcticom Communication er det gjort utredningsarbeid for European Space Agency med fokus på kommunikasjonsmuligheter og bruksbehov i arktiske strøk. MARINTEK har ledet prosjektet Maritime Safety Management in the High North (MarSafe North), som belyser “safety management” i Nordområdene. Her har MARINTEK vært involvert i testing av sensorer plassert på drivende is øst for Svalbard, for å kartlegge drivbanen til is sørover fra polområdet. Forsøkene ga viktig kunnskap om drivbaner, teknisk kvalitet på utvalgte sensorer og ikke minst kommunikasjonsmulighetene i nordområdene. MARINTEK har deltattaktivtiarbeidetmedidentifiseringavpotensiellenødhavnerved Svalbard. Det er utført tester på utvalgte kommunikasjons-kanaler ved utvalgte lokasjoner som ikke uventet dokumenterte at tilgangen til kommunikasjon er meget begrenset i nordområdene. Videre har MARINTEK hatt en sentral rolle i prosjektet ”Helhetlig plan for økt sjøsikkerhet”, som legger premisser for videre arbeid med
sjøsikkerhet i Nord med fokus på sjøsikkerhet i kyst- og havområder. Dette følges nå opp i et prosjekt støttet av Barentssekretariatet om norsk-russisk samarbeid om sjøsikkerhet i Barentshavet.
›› www.sintef.no/marsafe
Økt sikkerhet og beredskap i nordområdene
Nordområdene og Arktis
Kontaktperson: Seniorforsker Tor Einar Berg
7
© 2007, Aleksey Marchenko, University Centre of Svalbard.
Fremtidens skipsfart skapes på land
MARITIM
© 2010, MarSafe North.
Foto: Thor Nielsen/MARINTEK
Ballastvann blir brukt til å stabilisere fartøy og kompensere for vektendringer i forbindelse med lasting og lossing, samt driv stoff- og vannforbruk. Det har lenge vært internasjonal oppmerksomhet knyttet til at ballastvann kan gi alvorlige økologiske og helse messige problemer. Den internasjonale maritime organisasjonen IMO har presentert “The International Convention for the Control and Management of Ships’ Ballast Water and Sediments (BWM)”. I henhold til konvensjonen er skip forpliktet til å ha en godkjent plan for ballastvann, og i løpet av de neste årene vil de også måtte ha et system for å håndtere ballastvann, et såkalt Ballast Water Treatment Systems (BWTS). Følgelig er det innen 2019 forventet at opptil 50.000 skip er utstyrt med BWTS. Wilhelmsen Technical SolutionsSystem,UnitorBWTS,kombinererfirerenseteknologier:Kavitasjon, elektro-klorering, ozon (O3) oksidasjon og selvrensende mekaniskfiltrering.SammenmedSINTEFIKTharMARINTEKanaly-sert dette systemet, med særlig vekt på numerisk modellering (CFD). Undersøkelsene gjorde Wilhelmsen Technical Solutions i stand til å validere og dokumentere design.
MARINTEK jobber tett med fem rederier i den såkalte WG5-gruppen (BW Gas, Grieg Shipping, Höegh Autoliners, Klaveness Maritime Logistics og Wilh. Wilhelmsen) for systematisk forbedring av energi-effektiviteten til skip. MARINTEK deltar i prosjektet Energy Manage-ment in Practice (EMIP), hvis målsetning er å redusere drivhus-gassutslipp gjennom bedret energieffektivitet på utvalgte skip. Her målervienergiprofilentilskipeneogdriverforskning,rådgivningogprioritering av effektiviseringstiltak. Høykvalitetstester og troverdige målemetoder fra fullskala forsøk og testing er viktig for å frembringe nødvendig informasjon. MARINTEK vurderer både operasjonelle og tekniske tiltak av betydning for skipenes effektivitet. For å kunne velge de mest hensiktsmessige tiltakene med sikte på økt energi-effektivitet og reduserte utslipp er det viktig for rederiene å frem-skaffe mer integrerte og helhetlige vurderinger av mulige tiltak og kombinerte effekter.
MARINTEK arbeider også målrettet med å utvikle gode metoder for måling av partikkelutslipp fra dieselmotorer.
Økt energieffektivitet til sjøs System for rensing av ballastvann
MiljøteknologiMiljøteknologi
Kontaktperson: Forskningsleder Brage Mo
[email protected]: Forskningssjef Kourosh Koushan
8 9
Unitor Ballast Water Treatment SystemStar Istind er blant skipene som er med i prosjektet Energy Management in Practice (EMIP)
Foto: ShutterstockFoto: Shutterstock
Foto: Grieg Shipping
MARINTEK startet utvikling av teknologi for naturgass som driv-stoff for stempelmotorer allerede i 1980. I dag kan alle motorer som benytter diesel- og tungolje også bruke naturgass som drivstoff. MARINTEK har i samarbeid med ledende motorbyggere utviklet svært energieffektive gassmotorer som kan redusere miljøskadelige utslipp fra skip, blant annet nitrogenoksider (NOx) og svovelok-sider (SOx). Gassmotorene ble først utviklet for landbasert kraft/varme-anlegg, men er i dag også aktuelle som fremdriftsmotorer i skip. MARINTEK har gjennomført både konseptstudier og utviklings-prosjekt i samarbeid med maritim industri og norske rederier for nye gassdrevne bulk- og tankskip. MARINTEK var først ute med løsninger for småskaladistribusjon av LNG basert på små skip, som i dag er måten naturgass distribueres på her til lands. En naturlig videreføring var bruk av LNG som drivstoff for skip. Det er i dag 26 norske skip som bruker LNG som drivstoff, og inkludert de som er under bygging og planlegging vil det bli nærmere 60 LNG-drevne skip i 2013.Norge har en unik posisjon på dette området, og MARINTEK har vært og vil fortsatt være en drivkraft for å løse miljøutfordringer knyttet til skipsfarten.
LNG (flytende naturgass) som drivstoff
Optimalisering av propellsystemerMiljøteknologi
Kontaktperson: Forskningssjef Per Magne Einang
10 11
Dagens praksis når det gjelder design av propulsjonssystemer er i hovedsak basert på analyser av egenskaper i stille vann. Effekten av bølger og bevegelser på skip og flytende offshorekonstruksjoner blir ivaretatt ved påslag av sikkerhetsmarginer. Erfaringer viser imidlertid at utfordringene ikke nødvendigvis løses ved å overdimensjonere fremdriftssystemet. For å øke kunnskapen om effekten av bølger og bevegelser på dimensjoneringen av fremdriftssystemet har MARINTEK deltatt i flere forskningsprosjekter. Prosjektet Propulsion in Seaways (PropSeas) omfatter numerisk analyse, modelltesting og fullskala måling av belastninger over tid på propellbladene på skip i operasjon. Prosjektet er støttet av tyske myndigheter og Norges Forsk ningsråd sammen med industrielle samarbeidspartnere. Partnere i prosjektet er Rolls-Royce, Farstad Shipping, Develogic, German ischer Lloyd, Technische Universität Hamburg-Harburg, Universität Duisburg-Essen, NTNU og MARINTEK.
›› www.propseas.com
I samarbeid med Brunvoll og STX OSV har MARINTEK utført eksperimentelle studier på ventilasjon på tunnelthrustere. I tillegg er det forsket på energibesparende innretninger, inkludert Becker Mewis Duct®, et nyutviklet produkt for økt propulsjons-effektivitet på større, saktegående skip. Omfattende modelltesting som er gjort blant annet for Odfjell Management sin flåte indikerer forbedringer mht. virkningsgrad på mer enn 6 %.
Propulsjon i bølger og energieffektiv propulsjon
Kontaktperson: Forskningssjef Kourosh Koushan
Foto: MARINTEKFoto: Trondheim havn
Test av fremdrift med Odfjell 40.0 kDWT tankskip utstyrt med Becker Mewis Duct
Foto: MARINTEK
Flagship er et EU-støttet forsknings- og utviklingsprosjekt som skal bidratilbedresikkerhet,miljøprofilogkonkurranseevneieuropeiskskipsfart. Prosjektet startet i 2007 og avsluttes i mai 2011. MARINTEK har i tillegg til å være en betydelig forskningspartner også hatt ansvar for teknisk koordinering i prosjektet, og har utført forskning på områder som nye forretningsmodeller, tekniske tilstandsindikatorer, energieffektivitet, alarmhåndtering ombord og ulykkeshåndtering på skip og i land. Totalt er mer enn 120 årsverk fra nesten 50 forskjellige organisasjoner investert i Flagship- prosjektet, som er koordinert av European Community Shipowners’ Association (ECSA). Resultatene har stor betydning for fremtidig europeisk maritim forskningspolitikk og produktutvikling.
›› www.flagship.be
EU-prosjektet Flagship for sikkerhet, miljø og konkurranseevne
Effektiv skipsfartEffektiv skipsfart
Kontaktperson: Forskningssjef Ørnulf Rødseth
12 13
Bedre informasjonsutveksling innenfor skipsfarten er nødvendig for å realisere operasjonell effektivisering. Ifølge IMO (International Maritime Organization) kan operasjonelle tiltak gi en reduksjon på opptil50%avfremtidigforventetutslippavCO2.Effektiviseringenvil også kunne gi store økonomiske besparelser. Effektiv bruk av informasjon på skip og på land er også viktig for ytterlige å øke sikkerheten og for å forbedre arbeidsforholdene ombord. Dette er en del av bakgrunnen for IMOs satsing på e-Navigation og EUs tilsvarende stasing på e-Maritime. MARINTEK bidrar aktivt i begge initiativene. MARINTEK har blant annet vært prosjektleder for utviklingen av elektronisk havneklarering (ISO 28005–2) og Ethernet datanettverk for integrert bro (IEC 61162–450).
Effektivisering av skipsoperasjoner:
e-Maritime og e-Navigation
Kontaktperson: Forskningssjef Ørnulf Rødseth
Foto: ShutterstockFoto: Teekay
Fremtidens viktigste landing skjer ikke på månen, men på havbunnen
OLjE OG GASS
MARINTEK har i løpet av de siste 4-5 årene bygget opp kompetanse knyttet til organisatorisk prestasjonsledelse, blant annet gjennom Senter for Integrerte operasjoner (Center for Integrated Operations) og prosjektet Shipping KPI. I 2010 ble Shipping KPI-standarden lansert av InterManager, basert på arbeid utført av MARINTEK, som er aktivt involvert i forskning knyttet til utvikling av målinger (KPI) og implementering av organisasjonsmessige endringer. Shipping KPI er forventet å bli en samlende standard for hvordan industrien i frem-tiden vil måle organisatorisk ytelse, og vil muliggjøre benchmarking mellom de ulike aktørene. ›› www.shipping-kpi.com
Shipping KPI: ny standard for prestasjons-måling og rapportering av skipsdrift
Effektiv skipsfart
Kontaktperson: Forskningssjef Ørnulf Rødseth
14 15
Foto: Shutterstock
Grafikk:MARINTEK
Dypvannsteknologi
16 17
Eksperimentelle forsøk for utvikling og validering av nye konsepter er en sentral del av MARINTEKs virksomhet. Stadig mer komplekse kon-septer med avanserte reguleringssystemer eller forankring på store dyp, krever i økende grad utvikling av gode beregningsverktøy som i kombinasjon med testing kan løse nye utfordringer. MARINTEK har i 2010 gjennomført flere studier i tilknytning til Eide Marine Services AS sitt nyutviklede spesialfartøy for brønnintervensjon. Målsetning-en er å kombinere bevegelsesegenskapene til rigger i krevende sjøtilstander med mobiliteten til konvensjonelle skip. Hovedmålet for forsøkene var å dokumentere egenskapene til fartøyets system for dynamisk posisjonering og bevegelsesegenskaper med en kombinasjon av numeriske analyser og omfattende modellforsøk i havbassenget.
En betydelig del av MARINTEKs aktivitet på forankrede flytere på dypt vann har i 2010 vært knyttet til mulig utbygging på Luva-feltet i Norskehavet, hvor dypet er omlag 1.300 meter. MARINTEK har også testet flyterkonsepter for andre felt. I juni 2010 ble det utført omfattende testing for en halvt nedsenkbar forankret plattform, som var et av konseptene som ble vurdert til utbyggingen av Midgard på Åsgardfeltet. Forsøket ble gjennomført med en segmentert modell for å måle hydrodynamiske krefter på den ene søylen samt dekket på plattformen.
Testing og verifikasjon av flytersystemer og spesialfartøyer
Kontaktperson: Forskningssjef Ole David Økland
Foto: MARINTEK Foto: MARINTEK
Dypvannsteknologi
I 2010 har videreutvikling av beregningsverktøy for hydrodynamiske laster vært en sentral satsning. Basisutviklingen på området har vært finansiertvedbrukavstrategiskemidlerfraForskningsrådetoverenperiode på flere år. Denne utviklingen skal danne basis for MARINTEKs fremtidige programvare innen marin hydrodynamikk. Koden inkluderer hydrodynamiske laster og responser på skip, offshore plattformer så vel som på andre marine konstruksjoner i bølger og strøm. Et viktig moment er inkludering av bølge-strøm-struktur interaksjon, som er betydningsfullt for bl.a. bølgedriftskrefter og resulterende ankerlinestrekk og thrust-krefter på skip og plattformer. Det er også etablert et industriprosjekt (JIP) med målsetning om å etablere en profesjonell industrikode basert på denne utviklingen. Så langt er Aker, APL, Statoil og Rolls Royce Marine med på prosjektet. Det tas sikte på å få inn flere deltakere, blant annet fra industrimiljøer i Houston, Brasil, Kina og Singapore.
Nytt hydrodynamikk analyseverktøy
Kontaktperson: Sjefsforsker Carl Trygve Stansberg
Foto: MARINTEK
Beregning av slagkrefter fra ekstreme bølger på marine konstruksjoner i grov sjø har lenge vært et prioritert område ved MARINTEK. Arbeidet ervidereførti2010gjennomspesifikkefeltutviklingsprosjekterogindustriforskningsprosjektet ”Wave Impact Loads JIP (Joint Industry Project)”. Deltakere i industriforskningsprosjektet er ABS, Aker Solutions, ConocoPhillips, Petrobras, Statoil og MARINTEK. Fokus har i stor grad vært på effekter fra høye og steile bølger på dypt vann, særlig krefter fra brytende bølger. Man har undersøkt lokale slagkrefter fra energirike brytende bølger på vertikale søyler, både eksperimentelt i bølgetank og gjennom avanserte numeriske studier. Erfaringene er nyttige og viser at CFD kan være et godt hjelpemiddel til å belyse fysikken og frem-skaffe et tilnærmet grovt bilde av aktuelle krefter, særlig i samspill med eksperimenter. Videre arbeid for framtidige anvendelser planlegges ved MARINTEK, blant annet for anvendelser på grunt vann.
Slaglaster på vertikale søylekonstruksjoner fra steile og brytende bølger
DypvannsteknologiDypvannsteknologi
Kontaktperson: Sjefsforsker Carl Trygve Stansberg
18 19
Nedlegging av rørledninger på store havdyp er krevende. MARINTEK har studert installasjon av ulike typer rørledninger på ultradypt vann (3.000 meter) for Statoil. Et av konseptene som er studert er en rør-ledning buntet sammen med en elektrisk kabel (DEH).
MARINTEKs egenutviklede verktøy SIMLA, et analyseverktøy for de-sign, installa sjon og operasjon av offshore rørledninger, er anvendt i analysearbeidet.
Installasjon av rørledninger på ultradypt vann
Kontaktperson: Forskningssjef Egil Giertsen
Foto: MARINTEK Grafikk:MARINTEK
Kontrollkabler sikrer kraftforsyning til undervannsutstyr, sørger for nødvendige kjemikalier for injeksjon og sikrer overføring av styre-signalergjennomoptiskefibre.Dynamiskekontrollkablererenkritiskkomponent når flytende produksjonssystemer benyttes til olje- og gass utvinning. Kontrollkablene er utsatt for store belastninger, og deterkrevendeåverifiserelevetidenfordennetypekonstruksjoner.MARINTEK har utviklet analyseverktøyet UFLEX2D, et avansert, numerisk verktøy for å studere lokale mekaniske effekter i kontroll-kabler.Verktøyeterkalibrertogverifisertmotfullskalalaboratorietester.
Levetidsanalyse av dynamiske kontrollkabler
LevetidsforlengelseLevetidsforlengelse
Kontaktperson: Forskningsleder Janne K.Ø. Gjøsteen
20 21
Foto: Thor Nielsen/MARINTEK
Mange offshoreinstallasjoner nærmer seg eller har passert sin opprinnelige levetid og bærer preg av aldring. Dokumentasjon av levetidsforlengelse må gjøres grundig og på en forsvarlig måte. Aldringsprosesser begrenser seg ikke til materiell svekkelse, men omfatter også foreldelse (for eksempel mangel på reservedeler) og organisasjonsmessige spørsmål som mangel på personell med tilstrekkelig kompetanse. For å kontrollere disse sidene ved aldring har MARINTEK sammen med petroleumsindustrien utviklet en aldringsindeks (AI), som måler aldring ved offshore-installasjoner. MARINTEK har lang erfaring med teknisk indeksering, som blant annet har ført frem til indekseringssoftwaren TeCoMan. Utviklingen av TeCoMan startet i 1995 og benyttes i dag innen den maritime næringen.
Utvikling av indeks for aldring av offshoreinstallasjoner
Kontaktperson: Forskningsleder Andrew [email protected]
Foto: Petroleumstilsynet
Påvisning og karakterisering av interne lekkasjer på store ventiler gir store utfordringer for operasjon og vedlikehold av offshore olje- og gass-installasjoner. MARINTEK har forsket på metoder og teknologier for overvåkning av store ventiler, med fokus på akustisk signatur og dynamiske trykkmålinger. Forskningsarbeidet har påvist at begge metoder er nyttige for å påvise lekkasjer. Fremdeles er det behov for at utfordringer knyttet til karakterisering av lekkasjens størrelse løses. Forskningsarbeidet på dette området foregår i samarbeid med et større olje- og gasselskap og innen Senter for Integrerte Operasjoner (Center for Integrated Operations).
Nye metoder for avdekking av lekkasjer på store ventiler
Levetidsforlengelse
Kontaktperson: Forskningsleder Anders Valland
22
For å løse energikrisen på land må vi ta hav rommet i bruk
HAvENERGI
23
Foto: MARINTEK
Foto: Shutterstock
MARINTEK har i flere år jobbet med langsiktige forskningsprosjekter knyttet til offshore vind. Gjennom forskningsprogrammet NOWITECH har MARINTEK utviklet et designverktøy (WINDOPT) for optimaliser-ing av flytende vindturbiner av SPAR typen. Verktøyet kan benyttes til å optimalisere designet for SPAR bøyen og dens forankring. Både forankring og kraftkabel for strøm fra turbinen blir tatt hensyn til i analysene. Belastning i ankerliner, minimum levetid i utmatting, maksimum kurvatur og last for kabel, samt maksimum akselerasjon for generator er typiske krav som må ivaretas under optimaliseringen av designet. WINDOPT blir publisert i 2011 under de internasjonale fagmessene OMAE (Offshore Mechanics and Arctic Engineering) i Rotterdam og EWEA 2011 i Brussel, arrangert av European Wind Energy Association. I 2010 ble også et nytt analyseverktøy for koblede analyser av forankrede flytende offshore turbiner ferdig-stilt. Her kobles eksisterende verktøy for flytere og forankring med struktu rmodeller for blader, nav, nacelle og tårn i vindturbiner. Verktøyet er svært effektivt for globale analyser av hele det kom-plekse systemet som en flytende vindturbin representerer, med laster fra bølger, strøm og vind og kobling til reguleringssystem.
Et industriverktøy med moderne grensesnitt og støtte for enkel modellering planlegges lansert i løpet av 2011.
MARINTEK er involvert i forskning på tilstandskontroll av offshore vindturbiner, både hva angår instrumentering, analyse av data og driftslogistikk. Gjennom samarbeid med industriaktører, forsknings-institutter og testfasiliteter har MARINTEK en unik mulighet til å benytte sin lange erfaring fra maritim og offshore industri for å forbedre drift og vedlikehold av offshore vindturbiner.Tilgjengelig feilstatistikk for vindturbiner fra Europa viser at elek-tronikk og elektrisk system har en stor feilrate. Reparasjonstiden for slike komponenter er lav, noe som bidrar til å redusere nedetid på grunn av feil i disse systemene. Komponenter som gir en ugunstig kombinasjon av høy feilrate og lang reparasjonstid er girbokser, dreiesystem og rotorblader. Dette er komponenter som i dag mangler tilstrekkelig overvåkningsløsninger. En utfordring for lønnsom drift av offshore vindparker er å unngå behovet for intervensjon på turbinene.
MARINTEK arbeider blant annet innenfor NOWITECH (Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology), ett av åtte norske forskningssentre for miljøvennlig energi, hvor målet er å komme frem til gode løsninger for fjernovervåking av offshore vindturbiner med instrumentering dedikert for tilstandsovervåking. Store offshore vindparker som omfatter flere hundre vindturbiner setter store krav til planlegging, prioritering og gjennomføring av vedlikeholdsopp-gaver. Driftslogistikk og flåteplanlegging for støttefartøyer, reserve-deler og personell er viktige områder som krever ytterligere forskning for å beskrive mulighetsrommene innen basestruktur, feltstruktur og valg av tekniske løsninger.
›› www.sintef.no/projectweb/nowitech
Tilstandsovervåking og driftslogistikk ved offshore vindparker
Nytt beregningsverktøy for flytende vindturbiner
HavenergiHavenergi
Kontaktperson: Forskningsleder Anders Valland
Kontaktperson: Forsker Petter Andreas Berthelsen [email protected]
24 25
Foto: MARINTEK
Grafikk:MARINTEK Grafikk:Statoil
Foto: Shutterstock
Tidevannsturbiner opererer i krevende omgivelser med store varia-sjoner i havstrømmenes hastighet og retning. Disse miljømessige betingelsene har medført strukturelle mangler og feil ved mange tidevannsturbiner. Kunnskap om dynamisk belastning og innsikt i turbinenes hydrodynamiske funksjoner er avgjørende for stabile og langvarige operasjoner. Det har til nå vært begrenset omfang av eks-perimentelle data på disse effektene, særlig i tilstrekkelig stor skala. På den bakgrunn har Statkraft, som legger stor vekt på ulike former for havenergi, utviklet en ny tidevannsturbin i nært samarbeid med fagmiljøer i Trondheim. MARINTEK har utviklet spesialisert instru-mentering og rigg for tidevannsturbintesting i bølger. Resultatene av MARINTEKs arbeid har fremskaffet data som gir økt forståelse, samt mer robust og stabil design. Forskningsarbeidet gir store muligheter for validering og tilpassing av numeriske metoder og verktøy for å analysere tidevannsturbinenes hydrodynamiske egenskaper.
Testing av tidevannsturbiner i ekstremkombinasjoner med bølger og strøm
Havenergi
Kontaktperson: Forskningssjef Kourosh Koushan
26
Luftige tankertrenger spillerom
ANDRE SENTRALE SATSINGER
27Illustrasjon: MIR
Foto: MARINTEK
Ved inngangen til 2010 ble forstudie og underlagsrapporter knyttet til prosjektet Ocean Space Centre overlevert Nærings- og handelsdeparte-mentet. Målsetningen er etableringen av morgendagens marintekniske kunnskapssenter som skal være i stand til å møte de store utfordring-ene knyttet til energi, klima og mat. Det skal fremme Norges posisjon som et fremtidig globalt maritimt kunnskapsnav. For å frembringe fremtidens kunnskap om kompliserte sammenhenger i havrommet, ogevneåfinneløsningerpåvårtidsstoreutfordringer,erdetbehov for infrastruktur. Det er selve kjernen i Ocean Space Centre, som skal gi muligheter for å studere sentrale problemstillinger knyttet til hav-rommet som har stor betydning for miljø og klima, for balansert utnyttelse av maritime ressurser, for tilgang til energi og for utvikling i nordområd ene. Norge har særlige internasjonale forpliktelser når det gjelder ressursforvaltning i havrommet, ikke minst i nordområdene. Denne internasjonale posisjonen er ytterligere et sterkt argument for at Norge skal ta en ledende rolle i fremtidens havromsteknologi.
Våren 2005 gikk Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomitè enstemmig inn for en merknad til Bondevik-regjeringens Forsknings-melding. Komiteen viste til at “NTNU og MARINTEK i Trondheim repre-senterer Europas tyngste maritime tekniske forskningsmiljø” og konsta-terte at “Det er et felles nasjonalt ansvar å sørge for at MARINTEK blir et europeisk laboratorium”. Til å begynne med var prosjektnavnet “World Ocean Space Centre” og “Den tredje bølgen”. Etter hvert ble navnet endret til Ocean Space Centre. I sin maritime strategi i 2007 slo regje-rin g en Stoltenberg fast at det var ”behov for betydelige oppgraderinger og nyinvesteringer for at miljøene i Trøndelag for å kunne opprettholde
sin internasjonale konkurransekraft”. I 2008 gjentok regjeringen dette i Innovasjonsmeldingen – og gikk videre: ”For at forskningssenteret og laboratoriene i Trondheim fortsatt skal kunne opprettholde sin internasjonalt ledende posisjon er det viktig at de tilfredsstiller de norske maritime næringenes behov i dag og i årene som kommer.” Samtidig ga regjeringen 8 millioner kroner i støtte til et forprosjekt under forutsetning at næringsliv og kunnskapsmiljøer bidro med tilsvarende beløp. I 2009 brukte regjeringen i Forskningsmeldingen prosjektet som eksempel på ”offentlig/privat samarbeid”.
Næringsminister Trond Giske har omtalt senteret som sitt “drømme-prosjekt”. De politiske signalene peker frem mot en større satsing. Prosjektet er ingen ren MARINTEK-satsing, noe som er reflektert i styrings- og referansegruppene som har utredet og utviklet prosjektet. En samlet maritim næring har gjennom Maritim21, sin helhetlige maritime forsknings- og innovasjonssatsing, anbefalt “etablering av Ocean Space Centre og tilhørerende nettverk for å kunne drive forskning, utvikling og undervis ning på høyeste internasjonale nivå”. Realisering av Ocean Space Centre skal sikre at Norge fortsatt er ledende på kunnskapen om havrommet slik at norske teknologileverandører er internasjonalt ledende på havromsteknologi.
›› www.oceanspacecentre.no
Andre sentrale satsingerAndre sentrale satsinger
Kontaktperson: Spesialrådgiver Atle [email protected]
28 29
I begynnelsen av juni 2010 presenterte en samlet maritim næring “Maritim 21 - en helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi” for nærings- og handelsminister Trond Giske. Strategien ble utviklet av næringen på oppdrag fra Nærings- og Handelsdepartementet i perioden september 2009 - juni 2010, i en nokså enestående prosess der mange hundre personer fra små og store aktører i næringsliv og kunnskapsmiljøer i hele landet deltok på regionale arbeidsmøter, i arbeidsgrupper, direkte intervjuer og høringsrunder på web. MARINTEK har spilt en sentral rolle i utviklingen av Maritim21 helt fra begynnelsen. Resultatet var en strategirapport som anbefalte systematisk og fokusert innsats på syv prioriterte innsatsområder. Første punkt og selve kjernen i de foreslåtte satsingsområdene er ”Kunnskapsnav og infrastruktur”. Kunnskap har vært, er og forblir nemlig selve driveren for maritim utvikling. Maritim politikk og ramme-betingelser utgjør mulighetsrommet for næringen. Det utarbeides konkrete handlingsplaner for implementering av de valgte innsatsom-rådene. Handlingsplanene skal gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private næringsaktører best kan samarbeide om å implementere strategiene. Maritim21 videreføres som en prosess med sikte på revidering og videre utvikling. I tiden som kommer er hovedfokus implementering av Maritim21 som skal realisere visjonen om Norge som “den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv”.
›› www.maritim21.no
Forskningssjef Per Magne Einang [email protected]
Logo Maritim21
Copyright © 2009 Endre Barstad
Logo Maritim21 orginal
MARITIM 21
MARITIM 21
MARITIM 21
MARITIM 21
I juni 2010 ble Maritim 21 sin lanseringsrapport overlevert Nærings - og handelsminister
Trond Giske av ledende aktører fra en samlet maritim næring, inkludert MARINTEK
Foto: Maritim 21
I over 70 år har vi utviklet marinteknisk kompetanse på Tyholt. Derfor vil vi nå enda dypere i fremtiden.
Tyholt, Trondheim 1952
ORGANISASjON OG NØKKELTALLDatterselskaper
30 2931
MARINTEK do Brasil, Ltda. MARINTEK (USA), Inc.
MARINTEK do Brasil har tilhold i Rio de Janeiro, og er MARINTEKs brohode inn i mot det brasilianske markedet. Etter flere år hvor fokus har vært relasjonsbygging og etablering av strategisk avtaleforhold, omstilles selskapet til å fokusere sin virksomhet innenfor marin teknologi med hovedfokus på olje og gass-sektoren, inkludert tilgrensende områder innenfor maritim sektor. Selskapets aktivitet er basert på tilsvarende modell som anvendes i Norge: akademia – forskningsmiljø - industri. Et særtrekk ved MARINTEK do Brasil er evnen til å samarbeide med både industri og universiteter i Brasil. Selskapets kompetanse bygges opp med brasiliansk ekspertise som nyttiggjør seg de numeriske verktøy som er utviklet i Norge. Disse vil bli benyttet i krevende forsknings- og innovasjonsoppgaver i samspill med våre kunder og samarbeidspartnere i Brasil.
Virksomheten til MARINTEK (USA) er rettet inn i mot olje og gass-aktiviteten i oljehovedstaden Houston, Texas. Fagtemaene baserer seg på hydrodynamikk og konstruksjonsteknikk og samspillet mellom disse. I den senere tid er fokus flyttet mer mot forskning og kom-plekse analyser. Kundegrunnlaget er de store forskningsavdelingene til oljeselskapene i Houston-området, samt engineeringselskapene. Videre er det etablert relasjoner med sentrale universiteter i USA. Denne relasjonen er viktig inn i mot den sterkt ekspanderende havenergi-industrien der effektivisering av installasjoner og marine operasjoner er viktige tema. Videre er det tatt flere initiativ knyttet til fremtidig boreteknologi, i samspill med SINTEF Petroleumsforskning. Basert på disse initiativene og samspill med morselskapet i Norge gir dette et godt grunnlag for videre ekspansjon.
Kontaktperson: Chief Operating Officer Lilia [email protected]
Kontaktperson: President Terje [email protected]
MARINTEK do Brasil, Ltda.Rua Lauro Muller 116, Suite 2201, CEP 22290-160 Rio de janeiro, Brazil Tlf: +55 21 3544 0020 [email protected] www.marintekdobrasil.com
MARINTEK (USA), Inc.2603 Augusta Suite 200, Houston, Texas 77057, USA Tlf: +1 713 452 2767 Fax: +1 713 452 2768 [email protected]
2.2 | MiljøteknologiOrganisasjonOrganisasjon
32 33
Ny organisasjonsstruktur ble implementert 1. mars 2010. Formålet er å styrke strategisk ledelse, fagmiljøer og samhandling, samt bedre økonomisk styring. I tråd med strategien er det også ansatt kommuni kasjonssjef i nyopprettet stilling fra sommeren 2010.
MARINTEKogMARINTEK(USA)ersertifisert etter ISO-9001: 2008 standarden. Alle våre arbeidsprosesser er kartlagt, herunder laboratorie virksomhet, teoretiske studier og analytisk arbeid samt HMS-K (helse, miljø, sikkerhetogkvalitetsarbeid).Sertifiseringen
skal sikre at våre kunder får høyest mulig kvalitet i alt arbeid vi utfører.
MARINTEK har et nært samarbeid med Institutt for marin teknikk ved NTNU i Marinteknisk senter på Tyholt. Blant annet utnyttes og drives de marintekniske laboratoriene i felleskap. En strategisk samordning bidrar til å sikre at forskningen er koordinert både vis-à-vis industri-elle samarbeidspartnere og Norges Forskningsråd. Som del av dette fellesskapetbidrarMARINTEKifinansieringenavCentreforShipogOcean Structures (CeSOS), et av tre fagmiljøer ved NTNU som er tildelt tittelen Senter for fremragende forskning.
MARINTEK samarbeider godt med andre SINTEF-enheter både i søknadsprosesser og gjennomføring av større forsknings-programmer, som Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Forskningssentre for Miljøvennlig Energi (FME).
1%4%4%
9%
26%56%
SINTEFNorges RederiforbundDet norske VeritasStiftelsen for skipsbyggernes fond for forskning og utdanning (Norsk Industri)SjøfartsdirektoratetRederienes Landsforbund
1%4%4%
9%
26%56%
SINTEFNorges RederiforbundDet norske VeritasStiftelsen for skipsbyggernes fond for forskning og utdanning (Norsk Industri)SjøfartsdirektoratetRederienes Landsforbund
Eierforhold Styret
Konsernsjef Unni Steinsmo, styreleder Direktør Hanna Lee Behrens Vice President Erik Haakonsholm Teknisk direktør Jan-Kristian Haukeland Direktør Jon Rysst Professor Bjørnar Pettersen Forskningsleder Janne Kristin Økland Gjøsteen Forskningsleder Hans Jørgen Rambech Dr.ing. Karl Erik Kaasen
Stabsledelse:Økonomisjef: Birger ÅldstedtPersonalsjef: Anne Jørgensen HMS&K-sjef: Karl A. HaugenKommunikasjonssjef: Jo Stein Moen
MARINTEK (USA), Inc.President Terje Nedrelid
MARINTEK do Brasil, Ltda.COO Lilia Nicolli
Oddvar EideAdministrende direktør
Birger Åldstedt Viseadministrende direktør
Maritime transportsystemer
Ørnulf RødsethForskningssjef
Konstruksjons-laboratorium
Slepetank og kavitasjonstunnel
Havbasseng
Avdelinger
Energi-/Maskineri- laboratorium
Konstruksjons-teknikk
Egil GiertsenForskningssjef
Skipsteknologi
Kourosh KoushanForskningssjef
Offshorehydrodynamikk
Ole David ØklandForskningssjef
Energisystemer og teknisk operasjon
Per Magne EinangForskningssjef
LaboratorierNautilus
Samhandlings-laboratorium
Ledelse
Dr.ing./PhD
22,5%Teknisk personell
16%
Admini-strasjon
8,5%
Siv.ing./MSc
41%
Ingeniører
12%
Ansatte
Totalt 202 ansatte fra 18 land
Et internasjonalt selskap
34 35
56%Europa
20%Asia
3% Sør-Amerika
21%Nord-Amerika
Utenlandsomsetning28 % utenlandsandel
Foto
: Gei
r Mog
en/S
INTE
F
Nøkkeltall
Finansielle hovedtall (i hele tusen)
Omsetning(Mill. NOK)
300250200150100
500
20102007
OppdragsforskningKompetanseprosjekter - Norges ForskningsrådBasis-/grunnbevilgning fra det offentlige
2008 20092006
Resultatregnskap 2010 (i hele tusen)
Driftsinntekter og -kostnader Brutto driftsinntekter 296 705 - Direkte prosjektkostnader 42 999 Netto driftsinntekter 253 705 Lønn, folketrygd og sosiale kostnader 183 346 Andre driftskostnader 57 635Driftskostnader 240 981 Driftsresultat 12 724 Finansinntekter og -kostnader 1 458 Årsresultat 14 182
Balanse 2010 (i hele tusen)
Eiendeler Immaterielle eiendeler 51 092 varige driftsmidler 38 489 Finansielle anleggsmidler 287 Sum anleggsmidler 89 868 Andre omløpsmidler 111 262 Bankinnskudd, kontanter o.l 145 046 Sum omløpsmidler 256 309
Eiendeler 346 177 Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital 11 600 Oppjent egenkapital 199 500 Sum egenkapital 211 100 Sum langsiktig gjeld 22 072 Sum kortsiktig gjeld 113 006 Sum gjeld 135 077
Egenkapital og gjeld 346 177
Resultat 2006 2007 2008 2009 2010Brutto driftsinntekter 232 113 270 682 292 337 309 572 296 705Netto driftsinntekter 194 049 227 956 245 614 255 141 253 705Driftsresultat 12 278 15,006 3 632 20 053 12 724Årsresultat 12 270 18 321 9 072 21 059 14 182
Balanse Anleggsmidler 35 757 38 367 46 214 40 669 89 868Omløpsmidler 169 075 218 837 223 049 256 489 256 309Sum eiendeler 204 832 257 204 269 263 297 158 346 177Egenkapital 115 578 131 446 139 508 153 592 211 100Gjeld 89 254 125 758 129 755 143 566 135 077Sum egenkapital og gjeld 204 832 257 204 269 263 297 158 346 177
Lønnsomhet Driftsmargin % 6,3 6,6 1,5 7,9 5,0Totalrentabiliteten % 3,0 3,2 0,7 3,5 2,0Egenkapitalrentabilitet % 5,6 7,4 3,3 7,2 3,9
Likviditet Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 16 273 41 404 -2 899 37 327 49 355Likviditetsgrad 1,9 1,7 1,7 1,8 1,9
Soliditet Egenkapital i % 56 % 51 % 52 % 52 % 61 %Operativ arbeidskapital 89 513 102 698 109 073 128 883 143 303
36 37
“MARINTEK har ambisjoner om å bidra med teknologiutvikling og løsninger i årene som kommer.”Unni Steinsmo, styreleder i MARINTEK
Tyholt, Trondheim i dag
Foto
: Erik
Bør
seth
/NTN
U In
fo
Styrets beretning (utdrag)
STyRETS BERETNING (UTDRAG)
virksomheten MARINTEK utfører FoU for bedrifter og offentlig forvaltning engasjert i marin virksomhet. Selskapet opererer i et internasjonalt marked med utvikling av nye teknologiske løsninger innenfor sektorene: Flytende produksjonssystemer for olje og gass, offshore rørledninger, havenergi, utvikling av skip, maritim utstyrsindustri, skipsfart og logistikk.
Marked og teknologiMARINTEK hadde en god ordrereserve ved inngangen til 2010, til tross for vanskelighetene i verdensøkonomien som også påvirket våre kunde-grupper, spesielt innenfor maritim virksomhet. Gjennom året har det vært en positiv utvikling i det internasjonale markedet både for shipping og offshoresektoren. Som en konsekvens av dette har etterspørselen etter våre tjenester vært økende innenfor de fleste av våre markedssegmenter i 2010. Spesielt kan nevnes utprøving av nye typer flytende konstruks-joner for offshoreindustrien.
Store og komplekse modellforsøk er utført i Havlaboratoriet for å under-søke flytersystemer for store havdyp og/eller under ekstreme forhold.
Detteomfatterblantannetverifikasjons-ogkonseptutviklingsforsøkforfelt i Norskehavet og offshore Brasil.
Stadig mer komplekse konsepter med avanserte reguleringssystemer eller forankring på store havdyp, krever også i økende grad utvikling av gode beregningsverktøy som i kombinasjon med testing kan løse nye utfordringer. I 2010 har videreutvikling av beregningsverktøy for hydro-dynamiske laster vært en sentral og viktig satsing. Det er også utviklet et nytt analyseverktøy for forankring av flytende offshore vindturbiner.
Testing av stigerør, kontroll- og kraftkabler for offshore installasjoner har også i år vært et betydelig marked. Studier av mekanisk oppførsel og styrke av slike produkter er blitt utført i konstruksjonslaboratoriet, blant annetforåkvalifiserespesifikkeproduktleveransertilindustrien.Deterogså utført testing i vårt H2S- laboratorium for å studere krav til stigerør frafeltdertilstedeværelseavCO2ogH2Sgirsværtkorrosivtmiljø. Utvikling av tekniske beregningsprogrammer for denne type konstruks-joner har også vært en betydelig aktivitet gjennom mange år. I 2010 har videreutvikling av programmer for tverrsnittsanalyse av kontroll- og
Foto: Thor Nielsen/MARINTEK
2.2 | MiljøteknologiStyrets beretning (utdrag) Styrets beretning (utdrag)
38 39
kraftkabler hatt hovedfokus. De nye numeriske modellene er blitt verifisertmotfullskalaforsøksdata.
Innenfor drift og vedlikehold ser vi et økende marked for å betjene de nor-ske undervannsinstallasjonene. MARINTEK er også deltager i Senteret for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innenfor området Integrerte operas-joner. Senteret er en ledende leverandør av strategi og metoder for å kunne bedre standarden for total integrering av organisasjoner på land og offshoreforutførelseavulikeoperasjoner¸spesieltknyttettildriftogved-likehold, integrert planlegging og logistikk, og operasjon i krisetilstander. Maritim har også i 2010 vært et betydelig virksomhetsområde for MARINTEK. Et stort antall tester av ulike skipsmodeller er utført i skip-smodelltanken og havlaboratoriet for å undersøke hastighet, sjødyktighet, manøvreringsegenskaper og sikkerhet for ulike fartøy. Dette inkluderer blant annet testing av klassiske skipsskrog, fritt fall livbåter, intervens-jonsfartøy for arktiske forhold og støttefartøy for offshore installasjoner inklusive offshore vindturbiner. De fleste tester har også inkludert numeriske analyser ved hjelp av CFD.
Det er også en økende oppmerksomhet på miljøvennlig skipsfart og flere energisparende tiltak for skip er testet i skipsmodelltanken med lovende resultater. Det er også utført testing avtidevannsturbiner for å undersøke hydrodynamisk oppførsel og hvordan bølger påvirker anleggene.
LNG drift av skip har også økende interesse i norsk og internasjonal nærskipsfart, og MARINTEK har gjennomført både konseptstudier og utviklingsprosjekt i samarbeid med maritim industri og norske redere for nye gassdrevne bulk- og tankskip.
Innenfor området maritime transportsystemer har aktiviteten blant annet vært knyttet til arktiske operasjoner, herunder sjøsikkerhet og krav til infrastruktur for kommunikasjon i disse områdene. Aktiviteten har også omfattet utvikling av nye metoder for samhandling mellom skip og land, inklusive tema som håndtering av ulykker og vedlikehold av skip og maskin. Det er også utviklet en ny metodikk for logistikk og operasjons-analyser av flåtesammensetning. I 2010 har vi også ferdigstilt arbeidet med en ny standard for måling av ytelse og rapportering av skipsdrift (Shipping KPI standard).
FremtidsutsikterMARINTEKs viktigste markedssegment er knyttet til offshore olje og gass virksomhet samt maritim virksomhet. Globalt sett er begge disse markeds områdene igjen i stabil vekst. Innenfor olje- og gass virksom-heten er fokus på norsk sokkel i hovedsak rettet møt økt utvinning, noe som også stiller krav om levetidsforlengelse av eksiterende infrastruktur. Dette er et område hvor Marintek har ambisjoner om å bidra med teknologiutvikling og løsninger i årene som kommer.
Internasjonalt er det først og fremst Brasil, Gulf of Mexico og Vest Afrika som viser stabil vekst for olje og gassvirksomheten, men betydelig aktivitet planlegges også i Australia og Indonesia. For en stor del handler dette om feltutbygginger på dypt vann, hvor MARINTEK over mange år har opparbeidet betydelig kompetanse.
For MARINTEK betyr utviklingen nasjonalt at vi må ha et enda sterkere fokus på de internasjonale områdene for olje og gass virksomhet. Dette inkluderer også videreutvikling av våre datterselskap i Houston og Rio de Janeiro.
Innenfor maritim virksomhet ble et betydelig grunnlag for videre utvikling fullført i 2010. I begynnelsen av juni 2010 presenterte en samlet maritim næring strategidokumentet ”Maritim 21 – en helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi”. Ambisjonen er at Norge skal bli den mest at-traktive lokalisering for globalt kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv. MARINTEK har vært en aktiv deltager i utviklingen av Maritim 21, som to-taltdefinerer7innsatsområder.Konkretehandlingsplanerfordedefinerteinnsatsområdene er nå under utarbeidelse. Mange av innsatsområdene er innenfor MARINTEKs kompetanseområder og vil følges opp under implementering og gjennomføring av planen.
Fornybar energi fra havet vil også i økende grad bli et sentralt arbeids-felt for MARINTEK. Erfaringene som ble høstet fra testing av verdens første flytende vindturbin Hywind for Statoil i 2005 viste at MARINTEK vil kunne ha en sentral rolle i offshore vindkraft. Fornybar energi fra havet er et umodent område som vil kreve stor forskningsinnsats fremover. MARINTEK ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling på dette området. MARINTEK er også aktør i et av forskningssentrene for miljøvennlig energi
(FME) som ble startet opp av Forskningsrådet i 2009 med forskning på offshorebasert vindkraft.
MARINTEK og Institutt for marin teknikk ved NTNU har de siste årene jobbet meget målbevisst med å komme i posisjon overfor norske myndig-heter i de næringspolitiske prosesser som adresserer norsk nærings-utvikling og behov for økt innovasjon innenfor områder der Norge har spesielle fortrinn og gode forutsetninger til å opprettholde sin posisjon som en globalt ledende aktør.
Tidlig på året 2010 fullførte vi også forstudien for visjonsprosjektet Ocean Space Centre på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet. Målet med forstudien var å undersøke behov og muligheter for etablering av et neste generasjons marinteknisk kunnskapssenter. Forskningsom-råder og anvendelsesområder for marinteknisk forskning frem mot 2050 ble utredet, samt en mulig forskningsinfrastruktur som ville ivareta vår posisjon som et verdensledende marinteknisk kunnskapssenter. Arbeidet er videreført i 2010 med en konseptvalgsutredning (KVU), etter ønske fra Nærings- og handelsdepartementet. Endelig rapportering er planlagt til juni 2011.
Takk til medarbeiderneStyret takker våre ansatte og ledelsen for god innsats i 2010. Vi takker også NTNUs medarbeidere som er engasjert i MARINTEKs virksomhet samt våre kunder for et godt samarbeid.
Trondheim, 3. mars 2011
Unni Steinsmo, styreleder
Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt ASBesøksadresse: Marinteknisk senterOtto Nielsens veg 107052 TrondheimTlf.+47 [email protected]
