ALT OM ÅRETSLAKSE-SESONG

ANDRÉ BRUNSLIK TAR DUSTORØRRETEN

ABBOTS BARTONDØGNFLUEROG ØRRET

LARS NILSSEN SOMØRRETGUD IOSLOMARKA!

PÅ BESØK I DE TRE FLOTTESTE I NORD

SLIK BINDER DU EN IMITASjONFOR ALT

75BOMBETITTEL

PRIS KR. 129

INTERPRESS NORGE

RE

TUR

UK

E 2

9

ÅR

BO

KA

FL

UE

FIS

KE

20

10

: gro

ng • saltd

alselva • Vefsna • sjø

ørrett • w

hisky • kenya • new zealand

ÅR

BO

KA

FL

UE

FIS

KE

20

13

: US

A • O

Sl

Om

Ar

kA

• Ør

re

tt

ipS

• lA

kS

ef

iSk

e m

ed

en

ge

lS

km

en

n • S

te

inS

me

tt

• Se

ilf

lU

A • n

OV

el

le

BRITISKREVANSjE

2013

BIGHORN, MONTANA

EN ØRRETjEGERS VÅTE DRØM

BRITISKREVANSjE

Tropisk fl uefi skeHva er det med dette fi sket, siden det appellerer så mye til både ørret- og laksefi skere?

Vi forklarer deg hvorfor:

- Smygjakt på grunt og krystallklart vann.

- Krevende presisjonskasting og visuelt fi ske.

- Voldsomme «takes» og vanvittige utras.

- Hvite strender, grønne palmer og høye drinker.

- Man får se verdens vakreste fi skeplasser.

- Man ser mer mye backing – hver eneste dag!

Hva kan XXL Adventure

gjøre for deg?

- Vi fi nner den destinasjonen som passer dine ønsker om art/sesong.

- Vi har de beste guidene, velger beste månefaser, beste sesong osv.

- Vi hjelper deg med fl uer, billige utstyrspakker og bekledning.

- Vi gir deg veiledning med fi sketeknikker, fl uebinding og smarte triks.

- Vi hjelper deg gjerne med fl y og fl yruter.

- Vi leier ut stenger og sneller i de kraftigere klassene.

– Hvorfor blir så mange hektet på dette?

– Prøv selv!

BELIZE San PedroPris pr. fisker:

7 netters opphold6 dagers fiske – 2 fiskere

Et godt alternativ til en meget god pris!

MEXICO HolboxPris pr. fisker:

7 netters opphold6 dagers fiske – 2 fiskere

Spesialtur for tarponfiske. Stor tarpon!

CUBA Cayo RomanoPris pr. fisker:

9 netters opphold6 dagers fiske – 2 fiskere

Cuba på sitt beste! Stor fisk!

14.500,- 17.990,- 25.990,-

Kontakt oss for mer informasjon • Telefon: 24 08 40 34 • E-post: adventure@xxl.no

Se våre nettsider:

xxladventure.travel

Vi har reiser over hele verden.

CUBA

Cubas store bonefish

Vi tar forbehold om eventuelle prisendringer.

MEXICO

Mega tarpon i Holbox

BELIZE

Glad fisker i Belize

HER ER EKSEMPLER PÅ DET STORE REISEUTVALGET

Fluefiske_2013_192x260.indd 1 20.03.13 09:25

UTGIVER VP Fluefiske Bentsegt 2 0465 Oslo

REDAKSJON Pål Mugaas (redaktør) paal.mugaas@me.com tlf 915 68 229 Vilhelm Thilesen vilhelmthilesen@mac.com tlf 900 33 804

DESIGN OG PRODUKSJON Millimeterpress Kongensgate 3 0153 Oslo tlf 22 19 40 00

FLUEBINDERE Igor og Nadia Stancev

ANNONSER Arild Bekkelund arild.bekkelund@milli.no tlf 90 19 15 17

TRYKK Kroonpress

FORSIDEFOTO Neil Patterson

ISBN 978-82-92755-10-5Fluefiske 2013 frasier seg ethvert ansvar for uforsiktig bruk av fluemønstre som står i årboken.

Det å ha sine egne spesielle fiskesteder, hvor ingen andre vet at det er grom fisk, er en av de store gledene ved å være fluefisker. Da kan man jo falle for fristelsen til å gjøre som Lars Nilssen forteller om i denne utgaven av Fluefiske; bære fisk til små, fisketomme vann, vente noen år, og så komme tilbake med fluestanga for å sjekke hva som har skjedd. Dette er strengt tatt ikke lov i Norge, og det er også mange eksempler på hva uvettig bruk av agnfisk har ført til: Tenk bare på hvordan ørekyta har spredd seg som en farsott over deler av Hardangervidda og ødelagt mangt et godt ørretvann. Lovverket når det gjelder utsetting av anadrom fisk er nå under revidering. Direktoratet for Naturforvaltning har nå et forslag ute på høring. Her legges det på vitenskaplig grunn opp til en innstramming i regelverket, men det åpnes for fortsatt utsetting der bestandssituasjonen er så kritisk at slike tiltak kan være de eneste som nytter.

Vi i FlueFiske er tilhengere av en vitenskaplig basert forvaltning av naturressurser. Om man ikke legger kunnskap til grunn for forvaltningen, blir det lett særinteresser som rår. Det ser vi veldig tydelig i oppdrettsnæringen, hvor miljøhensyn settes til side gang på gang til fordel for økonomiske interesser.

Samtidig er det ganske stor forskjell på oppdrettsnæringens massive miljøødeleggelser og konsekvensene av å bære ørret til små, sure tjern hvor det ikke finnes fisk fra før. Oslomarka Fiske Administrasjon har også en lang historie i å kultivere vanna i Nord- og Østmarka, og det er heller ikke ønskelig å komme i den situasjonen Jan Reider Abrahamsen beskriver: I Abbots Barton i Itchen vil Hampshire Wildlife Trust ha elva tilbake til røttene og i realiteten ødelegger 150 år med kultiveringsarbeid for å gjenskape en myrgrøft.

Mennesker påvirker alltid naturen. Forvaltningsmålene må være å sørge for at biologisk mangfold ikke ødelegges og at inngrep gjøres på en gjennomtenkt, bærekraftig og langsiktig forsvarlig måte. Men puristiske holdninger hvor mennesker ikke skal påvirke naturen i det hele tatt, mener vi springer ut av en misforstått romantisk innstilling.

God fiskesommer, hvor dere nå enn svinger stanga.

Pål Mugaas – redaktør

MEDARBEIDERE 2013

MORTEN HARANGEN har visst snart vært over hele kloden med fluestanga.

VILHELM THILESEN fiska lite i fjor og måtte lage layout som straff.

JAN R. ABRAHAMSEN har tatt en tur til den engelske landsbygda og sett gresset gro.

LARS NILSSENbærer fortsatt ørret hit og dit, om vi skal tro ryktene.

ANDRé BRUNgreier som alltid å nappe opp storfisken der vi andre går tomhendt hjem.

Ut å stjæle fisk …2013

Fluefiske 2013 3

LEDERFluefiske 2013

NO_Rio_Skagit_Flight_208_x_278mm.indd 1 31/01/13 10:35:56

INNHOLD FF 2013

NYHETER 06 /

Å FISKE MED ENGELSKMENN 18/

DU TRENGER KUN éN TøRR EN 78/

USA 40/

NILSSEN SOM GUD 60/

STEINSMETT 32/

BRUNE TIPS 68/

Å fiske med engelskmennrePOrtasJe 18/ En rundreise i Nord-Norge med fem engelskmenn sommeren 2012. Ingen skulle føle seg trygge.

Ørretjakt i georgia rePOrtasJe 28/ Det finnes ørret i de mest bortgjemte områder av av Transkaukasus. Morten Harangen har sneket seg av gårde med fluestanga.

steinsmett, sa du?FlueBinDinG 32/ Ikke dumt å ha et par gode imitasjoner i flue-boksen. Våre faste fluebindere, Nadica og Igor Stancev, viser vei.

drØmmen om usarePOrtasJe 40/ Bighorn River i Montana er en ørretjegers våte, våte drøm.

Hotell new HampsHirerePOrtasJe 48/ Ikke John Irving denne gangen, men nært nok.

nilssens paradisrePOrtasJe 54/ Lars Nilssen bærer ikke så mye ved, men fisk har han båret. Det kan bli fantastiske opplevelser av slikt.

en skjellsettende opplevelserePOrtasJe 58/ Her er forhistorien om da Lars Nilssen ble Gud.

andré Brun er tilBakeØrrettiPs 68/ Som vanlig er det stor fisk i vannet når André dyp-per snøret. Denne gangen gir han oss noen tips for storørreten.

til glede for nye fiskereklassiker 72/ Abbots Barton i Itchen er vel det mest klassiske strekket en fluefisker kan utfolde seg på.

skal du Bare Ha én tØrr?FlueBinDinG 78/ Det optimale tørrfluemønsteret til å imitere alt som klekker av døgnfluer. Igor og Nadica viser vei, som alltid.

markas grØdenOVelle 82/ Stor novellekunst fra Per Tørmoen. Hentet fra hans siste bok, Vakringens brorskap.

vinter og laksefiskerePOrtasJe 88/ Burde laksefiske vært reseptbelagt? Morten Ha-rangen lurer litt på det etter å ha kost seg i River Tay i Skottland.

et mØte med vegard Heggem POrtrett 94/ Heggem har har parkert fotballskoene på hylla og satser på laksen ved slektsgården Aunan.

laks og statistikkstatistikk 98/ Her ser du hva som skjedde i fjor og hvor du kanskje skal legge turen i år.

Fluefiske 2013 5

INNHOLDFluefiske 2013

nye alta-vadereVaDeBukser: Alta vadebukser fra Nordic kommer i år i nytt design og med mange forbedringer. ALTA Sonic er nå helt uten tradisjonelle sømmer, kommer i full høyde og har to horisontale lommer sveiset fast til ytterstoffet med vannbestan-dige glidelåser. Lommene tar store fluebokser. Ytterstoffet er forbedret og er laget i kraftig japansk nylon som er mer slitesterkt. Glidelåsen i front gjør det enkelt og komme seg inn og ut av buksene.Kommer i de fleste størrelser.Forhandles av Nordic.Pris 3699,-

lXi er den nye leCiestanGserie: Nordic har i år be-stemt seg for å lage en etterfølger til favoritten LeCie. Serien har fått navnet LXi og er basert på samme aksjonene som LeCie og med samme grafittkvalitet. I første omgang har Nordic har valgt å tilby stengene i Switch og

tohåndsmodeller.Håndtakene er nydesignet med innlegg av ulike typer kork. Snelle-festet er i svart, eloksert alumi-nium. Sidene på snellefestet er flate og holder låseringene i riktig stilling for montering av snella.Serien består av totalt 14 stenger.

Switch-stengene på 11’6 fot er tilgjengelige i klassene 6/7, 7/8 og 8/9, og tohåndsstengene kommer i fire ulike lengder (12’9, 13’9, 14’9 og 15’9) med flere snøreklasser i hver. Forhandles av NordicPris 4299 - 6399,-

mer lars & lars pÅ vgtvVGtV: Det blir Lars&Lars på VGTV også kommende sesong. Alle planene er enda ikke spikret, men det blir garantert heftig eksotisk saltvannsfiske med Lenth på Cuba og Bekkevold på haijakt i Namibia. Vi har har sensasjonelle regnbueavslørin-ger på gang, Oslos underverden har mer å by på, det blir dypdykk i karpeguttas sære univers, fluefiske med pariserloff, det mest spektakulære og underfundige røyefiske landet kan oppdrive, vi skal være med forskerne, og vi har fortsatt ting å bevise både når det gjelder gjeddefiske og få storlaks uten å ty til juks og fanteri. Premieredato er ikke bestemt, men går ting etter planen begynner de første episo-den å rulle like over påske.

NYHETER Fluefiske 2013

rett pÅ dvdFikk du ikke med deg alle episodene fra Lars&Lars bloggTV i fjor, kan du skaffe deg dem samlet på dvd. Med på kjøpet får du også vinnerfilmen fra bransjetreffet «Gullkroken 2012» - Catch & Release - Veien til ørretmekka? Her er mye moro og masse bra fiskescener du kan kose deg med mens du venter på at klekkinga skal starte eller laksen finne veien opp i elva.

prisdryss til sagePrisVinner: Sage vant prisen for beste nye fluestang med Circa-serien på både EFFTEX og IFTD (International Fly Tackle Dealer Show). I tillegg gikk prisen for beste saltvannsfluesnelle 2013 til Sage 8000 serien. Den nye teknologien i stengene fra Sage reduserer vridninger og vibrasjoner under kastingen. Stengene er håndlaget i USA og kommer i snøreklasse #2 – #5 og lengden er enten 7’9’’ eller 8’9’’.

6 Fluefiske 20136 Fluefiske 2013

www.loopnorge.no

Nytt fluefiskeutstyr til sesongen?

Nå får du ekstra gode priser på alt av Looputstyr og fluer www.loopnorge.no

Velkommen innom!

NYHETER Fuefiske 2013

ny avtale om tana fra og med 2015FOrValtninG: Utviklingen i Tana har vært bekymrings-verdig i lang tid. En ny avtale mellom Norge og Finland for å sikre et mer bærekraftig fiske vil etter planen være fer-digforhandlet i løpet av 2013. Målet er at en ny avtale skal tre i kraft fra og med fiskese-songen 2015.

Hovedformålet med for-handlingene er å sikre et bæ-rekraftig fiske i vassdraget. Bakgrunnen er at utviklingen for villaksen i Tana har vært dårligere enn i regionen for øvrig. Situasjonen er spesielt

alvorlig for bestandene i de øvre delene av vassdraget. Dette skyldes i all hovedsak et for omfattende fiske.

Nye reguleringer i fisket vil ha som formål å redusere beskatningen. Samtidig skal det opprettholdes et fiske til beste for rettighetshavere, lokalsamfunn, lokal turistnæ-ring og tilreisende fiskere, og også som grunnlag for samisk kultur. Hensynet til lokalsamfunnene og lokalbe-folkningens interesser vil bli tillagt vesentlig vekt.

Selv med gode regule-

ringer vil det ta 20-30 år før Tanavassdraget er bærekraf-tig i følge lakseforskere.

Vassdrager er langt fra sitt potensial som laksevassdrag i følge forskningsrapporten til Tanavassdragets overvåk-ningsgruppe.

– Nøkkelen til fremtiden i Tana ligger i å få på plass bærekraftige reguleringer av alle gruppene som beskatter laksen i vassdraget, skriver forsker ved Norsk institutt for naturforskning, Morten Falkegård

genmodifisert laks pÅ vei inn i usaGenetikk: Genmodifisert laks er et steg nærmere det ame-rikanske markedet. Food and Drug Administration (FDA) har offentliggjort en foreløpig miljørisikovurdering av den genmodifiserte laksen AquAd-vantage. Den viser at laksen ikke medfører noen signifikant risiko for miljøet i USA. Derfor kan en godkjenning av laksen, som vokser dobbelt så raskt som sine artsfrender, være

nært forestående. Hvis den genmodifiserte

laksen blir endelig godkjent, skal eggene produseres på Prince Edward Island i Canada. Selve oppdrettet vil skje i høylandet i Panama.

I risikovurderingen, som ble offentliggjort like før jul, konkluderer FDA med at utviklingen, produksjonen og menneskelig inntak av AquAdvantage ikke medfører

signifikante effekter på miljøet i USA. Vurderingen omfatter ikke risiko for miljøet i Ca-nada og Panama, men FDA mener sjansen for at laksen skal rømme fra anleggene, overleve og reprodusere er ekstremt liten. Eventuell pro-duksjon skal baseres på steril laks i lukkede anlegg.

NYHETER Fuefiske 2013

rens lina pÅ snellarenseVeske: Orvis’ Line Slick Spray Cleaning and Lubrication er en snørerenser og smører som er utrolig enkel å bruke. Du sprayer rett og slett bare på snøret når det ligger på snella, og vips er du klar for nye superkast med revitali-sert snøre! Sprayen er økologisk og uten giftige stoffer. Veil. Pris: 149,-Markedsføres av Nordic Outdoorwww.solvkroken.no

HISSER På SEG URFOLKI Cananda og British Columbia har norske lakseoppdrettere hisset på seg lokalbe-folkningen. Oppdrettsanlegg i B.C. er 92% eid av de norske selskapene Marine Harvest, Cermaq og Grieg. Industrien er dødsstøtet for naturen og urfolkenes leve-vei, mener organisasjonen Wild Salmon First, som møtte norske parlamentarikere og representanter for Cermaq i Oslo i mars.

sling paCk sekk: Orvis-nyhet med camodesign. Sekken har én skulderrem og forstyrrer dermed ikke fiskinga, samtidig som du har alt du trenger lett tilgjengelig. Stort rom med plass til mange flu-ebokser, spoler og tilbehør. Lett å feste utstyr utvendig. Veier ca. 450 gram. Veil. Pris: 999,- Markedsføres av Nordic Outdoor www.solvkroken.no

8 Fluefiske 2013

NYHETERFuefiske 2013

villakskampanje fra dirnatkaMPanJe: Flott kampanje fra Di-rektoratet for Naturforvaltning, som blant annet viser hvillke faktorer som påvirker villaksen. Sjekk ut http://www.dirnat.no/vil-laksportalen/animasjon/

sjekk garnfisket i finnmark onlinekrOkGarn: I Finnmark disponerer Finnmarkseiendommen 1600 lakse-plasser som de leier ut. Fangstred-skapen er i hovedsak krokgarn. Den som er interessert i omfanget av dette fisket kan klikke seg inn på kartet , klikk videre på «fiske og havbruk» og deretter på «lakseplasser på FeFo».

Har Bevist genetisk endringGenetikk: Rømt oppdrettslaks påvir-ker villaksens genetiske sammenset-ning og den geografiske bestands-strukturen. Dette kommer fram i en omfattende studie av over 3000 laks som er samlet inn fra 21 bestander i Norge i perioden 1970-2010. I seks av de 21 undersøkte bestandene ble det påvist genetiske forandringer over tid, og i fire av disse (Opo, Vosso og Loneelven i Hordaland og Vestre Jakobselv i Finnmark) var forandrin-gene markante.

fang og få 500 kr!GJenutsettinG: Norsk institutt for Naturforskning (NINA) gjennomfører et treårig prosjekt (2012-2014) der effekter av gjenutsetting av laks under-søkes nærmere. Prosjektet gjennomføres ved å merke laks med spagettimerker i Gaula, Orkla, Verdalselva, Otra og Lakselva (2012 og 2013), samt ved å merke laks med radiosendere i Otra (2012), Gaula (2013) og Orkla (2013).

I fjor ble 234 laks ble fanget i ordinært sports-fiske, merket og gjenutsatt i disse elvene. Gjen-fangstraten var så høy som 35% i Gaula, mens Orkla hadde 21 og de andre lå på 9-10 prosent. Foreløpig analyser kan tyde på at gjenfangsten er relatert til hvor mye av sesongen som gjenstår. Det kan også se ut som om dødeligheten ikke øker ved gjenutsetting, men forskerne understreker at dette er foreløpige resultater.

Planene i år i Gaula (og Orkla) er å merke fisk med spagettimerker som i fjor radiomerke inntil 80 fisk for å undersøke overlevelse og vandrings-mønster etter gjenutsetting, og eventuelt om dette varierer mellom fisk fanget med flue og mark.

Laksen blir merket enten med spagettimer-ker, det vil si en farget plaststrimmel, eller med

radiosender. Begge merkene er festet ved siden av ryggfinnen på fisken og har et nummer som må rapporteres for å utløse dusør. Det betales kr 500.

– Hvis merket fisk slippes ut igjen er det best for fisken og for prosjektet om man lar merket henge på, sier prosjektleder Ingebrigt Uglem.

Da reduseres risikoen for å skade fisken, samt at vi beholder muligheten for å få informasjon om senere gjenfangster.

For å få dusøren må nummeret som står på merket samt navn, telefonnummer og adresse til fisker rapporteres. Innrapportering kan skje enten til telefon 40109266 eller til epost 500kr@nina.no.

Dersom fisken avlives kan merket tas av og sendes til NINA (Merkesentralen, NINA, Postboks 5685 Sluppen, 7485 Trondheim) eller til de enkelte elveeierorganisasjonene. I noen elver i Trøndelag har ErT satt opp kasser til innlevering av skjell-prøver som også kan benyttes til innlevering av merker.

– Vi vil gjerne ha så mye informasjon som mulig om gjenfangsten, inkludert merkenummer, dato, klokkeslett, sted, lengde og fiskemetode, sier Uglem.

Merket: I fjor ble 234 laks, fanget i ordinært sportsfiske, merket og gjenutsatt i elvene. Gjenfangstraten var så høy som 21% Orkla.

FO

TO: P

ëR

HÄ

GG

qV

IST

Fluefiske 2013 9

anadrom HØrings-forslagutsettinG: Direktoratet for Naturforvaltning har sendt ut hø-ringsforslag om retningslinjer for utsetting av anadrom fisk (planting av befruktet rogn eller utsetting av kunstig klekket fisk). I forslaget legges det på vitenskaplig grunn opp til en innstramming i regel-verket, men det åpnes for fortsatt utsetting der bestandssituasjonen er så kritisk at slike tiltaket kan være de eneste som nytter for å redde bestanden. Høringsfrist er satt til 01.06.2013.

NYHETER Fluefiske 2013

akerselva du gamle og grÅutsettinG: 19 000 liter fyrings-olje fra Ullevål sykehus lakk ut i Akerselva i Oslo den 19. desem-ber i fjor.

Etter klorutslippet våren 2011, som drepte så godt som alt liv, hadde OFA satt ut 140 000 yngel av laks og sjøørret fra klekkeriet i elva. I tillegg er det flyttet ned omlag 100 liter småkreps fra

Maridalsvannet. Mesteparten av yngelen ble satt ut overfor det nye utslippet, men skadene vil uansett være store. OFA gir imidlertid ikke opp. Nå er rundt 100 000 rogn av laks og sjøørret klare på klekkeriet øverst i Maridalen, og neste utsetting er planlagt i den øvre og friske delen av Akerselva i mai 2013.

frykter at 30 År med kalking skal gÅ i vaskensur neDBØr: Kalking over mange år har medført at laks- og ørretstammene er tilbake i mange vassdrag på Sørlandet. Nå frykter mange at de reduserte bevilgningene over statsbudsjettet kan føre til ny fiskedød. Bevilgningene er redusert til 88 millioner, samtidig som prisene på kalk og transport har steget kraftig.

Espen Farstad fra Norges Jeger- og Fiskerfor-bund er en av de som frykter at 30 år med kalking skal gå i vasken.

– Nå har vi kommet inn i en fase i kalkingsarbei-det, hvor det har satt seg et bilde av at alt går så mye bedre med tanke på sur nedbør. Men faktum er at sitasjonen er ganske stabil, og det betyr at vi har store områder som må kalkes i mange år framover, sier Farstad til NRK Sørlandet.

Laksefisket i kalkede vassdrag medfører en

betydelig verdiskaping for lokalsamfunnene, både gjennom inntekter ved salg av fiskekort og tilleggs-tjenester knyttet til laksefisket (overnatting, varer og tjenester). For Bjerkreim elveeigarlag i Bjerkr-eimsvassdraget har inntektene fra fiskekort økt fra 100 000 kroner før kalkingen startet i 1996 til 3,25 millioner kroner i 2012.

Undersøkelser viser at ringvirkningene av laksefiske er rundt fem ganger fiskekortinntektene. I Bjerkreim kan man derfor anta en verdiskaping på rundt 16 millioner kroner i 2012, i tillegg til de direkte inntektene av fiskekortsalget. Til sammenlig-ning brukes 2,5-3 millioner kroner årlig på å kalke dette vassdraget. En betydelig del av inntektene går tilbake til det offentlige gjennom moms og skatt. Det var i 2012 over 3 000 sportsfiskere som fisket laks i Bjerkreimselva.

YnGel bl.a. fra denne karen finner du nå i Akerselva.

Kongsfjord UndersøKesPasvik Kraft har nylig fått på-legg om store og omfattende fiskeribiologiske undersøkel-ser. Undersøkelsene vil om-fatte både Kongsfjordelva og Gednjeelva. Utbyggingen har nesten tørrlagt Gednjeelva og har medført mange kilometer med ødelagte gyteplasser for Kongsfjordlaksen. Direktora-tet for Naturforvaltning (DN) er nå i gang med å utforme et pålegg til Pasvik Kraft som drifter kraftanlegget i elva.

Historisk smellhVal i elVa: Drammens Tidende forteller at en hvithval forvillet seg helt opp til Hokksund bru i 1964. Etter fem dager ble den sprengt med dynamitt og endte som reve-mat. Lokale krefter var bekymret for at den skulle spise opp all laksen i elva.

FO

TO: W

IKI C

OM

MO

NS

10 Fluefiske 2013

NYHETERFluefiske 2013

lettere og sterkereHelios 2 er Orvis’ nyeste stangserie. Seriens sten-ger veier ca. like mye som eksisterende modeller, men emnene er litt lettere, og de er forbedret på flere områder, bl.a. tolererer snellefestene eldre sneller og Helios 2s karbonfibre er ifølge produ-senten lagt opp for å gjøre stengene enda mer retnings-stabile og presise. Stengene er 20 prosent sterkere for bøyningsbelastning og toppen er hele 100 prosent sterkere enn tidligere, takket være et nytt, lett og hemmelig materiale i toppseksjonene. Nordic Outdoor har tatt inn 22 modeller fra Helios 2-serien. Veil. Pris: fra 6999,- til 7499,- Markedsføres av Nordic Outdoorwww.solvkroken.no

nye klumpserierScandi er navnet på de ny klumpene til Nordic. Linene er opplyst å fylle rommet mellom seriene Compact og Skagit. De nye skyteklumpene er utviklet og basert på de utprøvde Compact-taperingene. Forskjellen er at Scandi har lengre klumplengde som er beregnet på fiske i medium til store elver samt passer bedre til lengre stenger.Forhandles av Nordic.Pris: 679,-

Fluefiske 2013 11

www.g-loomis.no

«The best flyrod ever built» Utsagnet er fra Steve Rajeff og beskriver hans opplevelse av NRX. Kåret til beste nye fluestang på både Europas og USA’s største fiskeutsyrsmesse befestet NRX sin posisjon. Lillebror Pro4X ville ikke være noe dårligere og ble kåret til beste nye fluestang på USA’s største fiskeutstyrsmesse i 2011. I 2013 lanserer vi NRX LP, laget for de mest delikate fiskesituasjoner med klart, gjerne lavt vann og sky fisk...Les alt om G.Loomis på www.g-loomis.no

nye farger og BremsFluesneller: Zpey oppgraderer Epsilon-serien med en forbedret bremseløsning og nye farger for 2013-sessongen. Den nye snella har en aksel av

7075 aluminium, som reduserer vekten samtidig som snella blir sterkere. Alle delene er saltvannsbe-standige. www.zpey.com

rimelig serie fra ZpeystanGserie: Den splitter nye Inspire serien er plassert midt på treet prismessig. Seniordesigner hos Zpey, ikke ukjente Henrik Mortensen, kan fortelle at de har lagt vekt på konstruere en stang som nesten bøyer seg helt ned i rota, men med topper som tåler en trøkk og gir jevn aksjon gjennom hele stanga. Stangserien består av 8 forskjellige stenger i én og tohåndsutgave.

inspire enhåndsModell Line Lengde Deler SH-905 #5 13 g 9’ 3SH-906 #6 14.5 g 9’ 3SH-937 #7 16 g 9’3” 3SH-938 #8 17.5 g 9’3” 3

inspire enhåndsModell Line Lengde Deler DH-1369 #9 30 g 13’6’’ 4DH-14310 #10 34 g 14’3” 4

skreddersydd fra mortensenstanGserie: Zpey HM Signature er en ny flu-estangserie designet av Henrik Mortensen. I følge Zpey og Mortensen er hver eneste stang i denne serien skreddersydd for spesifikke fiskesituasjoner. Stangemnene er produsert av beste tilgjengelig

karbonfiber, stangringene er i rustfritt stål og hånd-takene er laget av Zpeys hemmelige blanding av korkstøv, harpiks og polyuretan. Enhåndsstengene kommer som fire eller femdelte, mens tohåndssten-gene leveres i femdelt utgave. www.zpey.com

NYHETER Fluefiske 2013

nye regler i orklaFOrValtninG: Siste høsts gyting var den dårligste i Orkla på lange tider. årsakene til dette var ifølge Orkla Fellesforvaltning blant annet svake årskull av smolt i 2010 og 2011, stor beskatning av storlaks i elva i juni og at en stor del av små- og mellomlaksen som kom inn i juli ble tatt i kilenøtene i Trondheimsfjorden.

Fellesforvaltningen baserer sin oversikt over gytebestanden i elva på følgende observasjoner:

Utover juli, sesongen 2012 ble det tydelig at det var lite innsig av små- og mellomlaks.

Gytegroptelling fra helikopter viste at det var bare ca. 1/3 antall groper i forhold til 2011.

Det ble sett og funnet svært få død utgytt laks langs elva.

Observasjon fra folk som fer-des langs elva som prøvefiskere, snorklere o.a.

Samlet sett var dette såpass alarmerende at styret i foreningen har foretatt innskjerpelser i fiske-reglene for 2013.

Sesongkvote: 8 laks, hvorav maksimalt 2 over 80 cm.

Fredning av all hunnlaks fra 1. juli og ut sesong.

Krav om skjellprøver av all avlivet fisk.

Brudd på reglene medfører bøter og bortvisning fra fiske.

lite stOrlaks: Utover i juli seson-gen 2012 ble det tydelig at det var lite innsig av små- og mellomlaks.

12 Fluefiske 2013

norske BaCkwinder kommer tilBakeFluesnelle: Sommeren 2003 ble den første Backwinder-snella lansert. Med en unik design, lav vekt og en funksjon som stilte krav til fluefiskeren kompetanse, ble Backwinder Seatrout raskt en snelleklassiker.

Personene bak det opprinne-lige Backwinder-selskapet, Lars Blomberg og Vilhelm Thilesen (som også er med i redaksjonen av Fluefiske), utviklet flere model-ler i løpet av noen hektiske år, men høye produksjonskostnader og begrenset kapitaltilgang, førte etter hvert til at gründerne måtte gi opp.

Det ble kun produsert 700 eksemplarer av Seatroutmodel-len. Etter som årene har gått, har snella vist seg å være usedvan-lig robust, også når det gjelder funksjon og design. Den har etter hvert også blitt samleobjekter, og du må ut med mye penger på ebay dersom du skulle ønske seg en originalutgave.

– Det er vel egentlig så enkelt at jeg har gått tom for snel-

ler, svarer en av gründerne av Backwinder, Vilhelm Thilesen, på spørsmålet om hvorfor han nå vil relansere snellen.

– Helt siden vi startet uttes-ting av de første prototypene, har denne snella vært min faste følgesvenn på jakt etter stor ørret og grov laks. Den har aldri sviktet meg, og den virker å være uslite-lig. Dessverre har jeg gitt bort alt for mange sneller opp gjennom årene. Da jeg sjekket snellebag-gen sist, viste det seg at det kun var to sneller igjen. I utgangs-punktet tenkte jeg derfor å få laget et par nye sneller til eget bruk. Men da jeg lanserte tanken for noen fluefiskevenner, var det flere som gjerne kunne tenke seg en ny snelle.

– Jeg fikk derfor utviklet nye 3D-tegninger og samtidig fikk jeg rettet opp to små irritasjonsmo-menter som alltid har ergret meg, sier Thilesen.

Backwinder-Seatrout vil være tilgjengelig i løpet av sommeren. Følg med på www.backwinder.

NYHETERFluefiske 2013

BackwinDer seatrOut classic: Klassikeren Backwinder Seatrout

fra 2003 blir nå relansert.

Fluefiske 2013 13

Din beste fiskesommer med fluestanga til nå, starter her! Du fisker sammen med meget erfarne ørretfiskere som Tore L. Rydgren, kursleder på fjorårets suksesskurs, m.fl. De lærer deg sine beste triks med stang, snøre, tørrfluer og nymfer. Innføring i insektlære og ulike fiskestrategier. Fiske fra land, bellyboat og pontongbåt.

Dato: 21. – 23. juni: Fiske på rennende vann. Påmeldingsfrist 8. mai.

Dato: 7. – 9. juni: Fiske på stille vann. Påmeldingsfrist 25. mai.

Bli en BeDre fluefisker!

JAKT- OG FISKESENTERETwww.jaktogfiskesenteret.no

for påmelding og mer kursinfo:NJFF Jakt - og Fiskesenteret Pb 32, 3539 Flå Tlf: 46 97 32 00E-post: jfs@jaktogfiskesenteret.no

Erik

Tanc

he N

ilsse

n AS

kom til flå

!

miljØvennlig jakkeVaDeJakke: Rapala Eco Wear Reflection Jacket er en jakke laget av samme vanntette materiale og membran som Eco Wear va-

derne, som kom i 2011, og med de samme strenge krav til produk-

sjonen med tanke på utslipp av klimagasser. Jakken er

medium lang, noe som gjør den velegnet både om va-dejakke og som regnjakke. Regulerbare mansjetter på ermene, og en stor hette med mange juste-ringsmuligheter. Store frontlommer, fleeceforede varmelommer, skjulte strammesnorer og verktøyoppheng skjult under en klaff, forhin-drer konflikter med fiskesnører. Rapala leverer også en caps i samme stoff.Størrelser: S-XXLVeil Pris Kr 2299,-Markedsføres av Elbewww.elbe.no

oppgradert snØreFluesnØre: Hydros Easy Mend Willow Orange har fått en oppgradering. Orvis’ «Long Belly Easy Mend» skal ifølge produsentene nå være ekstra glatt. Snøret har tofarget nappindikator, fronttapering og er ekstra høytflytende. Klum-plengde: 16,76 m. Lineklasse fra 3F til 7F. Veil. Pris: 899,- Markedsføres av Nordic Outdoor www.solvkroken.no

NYHETER Fluefiske 2013

stangserie for finfiskestanGserie: G.Loomis nye serie har fått navnet NRX LP (Lite Presentation). Serien er laget for vanskelige fiskesituasjoner med klart, gjerne lavt vann og sky fisk. Stengene har dyp grønn finish med sølvsurringer. Stengene har en dypere og mer moderat aksjon. I kombinasjon med NRX-materialet opplyser produsenten at de har fått en stang som setter distinkte og rolige snørebukter. Buktene blir rundere og litt større med NRX LP, og presentasjo-nen dermed penere.

kjekt Å HaBOks: Liten, vanntett og solid oppbevarings-boks som passer perfekt til fiskekort, nøkler, kredittkort, små mp3-spillere m.m. Produsert i polycarbonate. Lexan N-Case 420 veier 65 gram og har plass til 420 ml. Størrelse: 122 x 15 x 86 mm. Finnes i fire farger: Smoke, Mango, Olive og Blue. Veil. Pris: 119,- Markedsføres av Nordic Outdoorwww.solvkroken.no

Modell deler Power taper Veil prisNRX LP 8´8”#3 4 Med Moderat 7899,-NRX LP 9”#4 4 Med Moderat 7999,-NRX LP 9”#5 4 Med Moderat 7999,-

Markedsføres av Elbe – www.elbe.no

vakmagMaGasin: Første utgave av fluefiske og livsstilsmagasinet Vak kom i mars. Planen er tre utgaver i løpet av året. Magasinet er støttet av Innovasjon Norge og kommer som et resultat av arbeidet med nettsiden Vakmag.no. Vi ønsker lykke til med innovasjonen og regner med at nor-ske fluefiskere kjøper like mange av Vak som av Fluefiske 2013. Siden vi er litt konkurrenter, skal vi ikke anmelde bladet, bare nøye oss med å si at det ser veldig bra ut.

ny vademodellVaDeBukse: Silver Sonic Convertible er ifølge produ-senten en slitesterk nyhet for dedikerte fluefiskere. Alle sømmer er sveiset med Orvis SonicSeam-teknologi, noe som forlenger vaderens levetid. Den nederste delen er produsert i ett solid firelags nylonstoff, mens toppen er i et lettvekts firelags nylonstoff. Vanntett frontlomme, innerlom-me og ergonomisk utformede neoprensokker. Finnes også som damemodell. Veil. Pris: 3499,- Markedsføres av Nordic Outdoor www.solvkroken.no

14 Fluefiske 2013

gjennomgÅende futuristiskstanGserie: Med HMX-serien satser Scierra på et futuristisk utseende. Gjennomgående stan-gemner som danner snellefestet bak håndtaket, gir stengene et spesielt uttrykk. Produsert i 36T karbon med saltvannresistente detaljer.Serien spenner fra 9 fots stenger klasse #5 til 15 fots tohånds klasse #10-11. Tube følger med.Priser ikke oppgitt.

LARS & LARSBLOGG DVD 2

På Fisketur Med

Alle fjorårets epioder av Lars og Lars BloggTV + vinnerfilmen fra Gullkroken 2012, Catch & Release - veien til ørretmekka?

Samlet på en DVD.

Veiledende utsalgspris

249,-

kjøpes via www.sherpadistribution.no eller hos din lokale fiskeutstyrsdealer.

klær med myggmiddelBekleDninG: ExOfficio lager fritidsklær som småkrypene skyr, enten det er mygg, knott, flått, maur eller andre insekter. Insect Shield er en innebygd beskyttelse somvarer i opp til 70 vask. Securitee er en langermet, lett genser som effektivt transporterer fuktighet ut. Produsert i 65 prosent polyester og 35 prosent bomull. Leveres i flere farger. Damestørrelser fra S til XL, herrestørrelser fra M til XXL. Veil. Pris 349,-Markedsføres av Nordic Outdoor www.solvkroken.no

NYHETERFluefiske 2013

rimelige polaBriller fra lamarFiskeBriler: Glassene i denne modellen kommer fra USA, men er satt sammen i Kina for flue.no. Innfatningen er en fjærbelas-tet titaniumramme og fargen på glassene er lys brun. Lamar Titanium UV400 Polabriller Pris: 490,-

Fluefiske 2013 15

pÅkostet 46t-karBonserie fra sCierrastanGserie: Chrome er en ny serie påkostede fluestenger fra Scierra. Produsenten forteller at

de har ønsket å kapre «essensen» av fluefisket gjennom denne produksjonen. Stengene er

produsert i 46T karbon, har medium til rask aksjon og kommer med saltvannsresistente snel-lefester av aluminium. Serien spenner fra 9 fots stenger klasse #4 til 13 fots tohånds klasse #9-10. Det er også to swich-modeller i serien. Tube følger med. Priser ikke oppgitt.

lettvekter i liten stØrrelseScierra Tx1 kommer i år i en utga-ve beregnet på snøreklasse #2-4. Snella er lagd i lettvektsaluminium og har large arbour utførelse. Saltvannresistent. Pris ikke oppgitt.

fra grong Vgs til Costa riCatur: Elever ved sportsfiskelandslinja ved Grong videregående skole fikk seg en tur til Costa Rica i november 2012. Grong er eneste videregåen-de skole som tilbyr et treårig utdanningsløp som gir generell eller spesiell studiekompetanse med fokus på kyst-, innlands- og laksefiske. Fisket i Costa Rica var organisert i samarbeid med XXl og 10 elever var med på turen. Største fisk ble en Blue Marlin på 150 kg på popper. Den stakk før fotografen fikk sukk for seg.

messepris til ytterjakkeYtterJakke: Det siste jakketilskud-det fra Patagonia ble kåret til beste ytterplagg og beste nykommer på årets EFFTEXs messe. EFFTEX er European Fishing Tackle Trade Association. Patagonia har inkludert mange smarte løsninger, samtidig som jak-ka holder lav vekt. Den er beregnet på skikkelig øs-pøs-vær og burde passe godt til norske forhold.3-IN-1 River Salt Jacket Pris: Kr. 3999,-

made in CHinaPrODuktserie: Etter mønster fra gode gamle Samvirkelagets bå-hvite varer, satser Flue.no på å presentere en serie med produkter under navnet «Best of China». Tanken er å ikke bruke penger på markedsføring og logo, ettersom mesteparten av utstyret som produseres lages i Kina. Her er en 9 fots, 4 delt i klasse #5. Pris Med tUbe: 1990,-Mer info på www.flue.no

NYHETER Fuefiske 2013

16 Fluefiske 201316 Fluefiske 2013

fra grong Vgs til Costa riCa

Fot

o: S

hutte

rsto

ck.

trainspottingå samle på frimerker er en kunst som gjerne utøves av eldre, litt forsiktige menn. Kanskje hvis vi ser bort fra Donald Duck, som i 1952 kjempet seg gjennom jungelen i Mellom-Amerika på jakt etter det berømte magentafargede frimerket med valøren én cent, utgitt i Britisk Guyana i 1856. Donald fant merket sitt, men vi har funnet noe som er bedre; en haug fluefiskeorienterte frimerker fra sentrale ørretland. Her er det bare å begynne å samle.

Fluefiske 2013 17

NORGE Laks i nord

18 Fluefiske 2013

Å FISKE MED ENGELSKMENN

Tekst: Pål Mugaas

Foto: Neil Patterson/Pål Mugaas

Engelskmennene brakte fluefisket etter laks til Norge på 1800-tallet. Vi tok med fem dedikerte engelske sportsfiskere på tur tilbake til røttene.

01

Fluefiske 2013 19

NORGE Laks i nord

hVOr er alle saMMen? Jeg har vært en tur nede i fjorden for å nyte midnattsola og kaste litt etter sjøørreten sammen med Luc. Tilbake på Rundhaug rett før midnatt er det ingen å se. Jeg går ned på brua og kikker oppover valdet. Joda, der står i alle fall Max Sardi og legger det ene elegante kastet etter det andre utover valdet i øvre del av Målselva. Det er en nydelig sommernatt, men med et kjølig drag i lufta. Nede i vaderne til Max er det sikkert så iskaldt at han har mistet følelsen fra tærne og langt opp på lårene. Likevel gir han ikke opp. Daglig leder hos Farlows i London er ikke den som lar seg stoppe av kald elv og kald luft. Han skal ha laks!

Jeg er litt småkald selv. I stad svettet jeg i vaderne utover langs Balsfjorden i det nydelige været. Sola har sluttet å varme og en kjølig bris bringer med seg lukten av vårvinter fra fjellene. Det er fortsatt mye snø igjen på toppene og i de skyggefulle dalene i indre Troms. Bare en uke senere skal bli en flomkatastrofe av de sjeldne akkurat her jeg står. I kveld er det bare vakkert, så vakkert som det bare kan være i denne delen av Norge når lyset og sommeren spiller på lag.

Men så var det de andre, da?Hotellet er stille. Det er ikke mange andre gjester disse

første dagene. Rundhaug Gjestegård har akkurat åpnet igjen etter at nye eiere overtok f or en tid tilbake. Målet er å utvikle stedet til et eldorado for laksefisker, og det engel-ske markedet er selvsagt interessant. Derfor har innehaver Reidun Traasdahl Nilsen invitert de engelske fiskegjestene gjennom Innovasjon Nord-Norge. Omtale er viktig i mar-kedsføringen, og god omtale er gull verdt. Da gjelder det å ha både fiske og andre fasiliteter på plass.

I korridoren i andre etasje hører jeg høylytt kostskole-engelsk fra Colins hjørnerom. Jeg åpner døra, titter inn og stanger rett i en vegg av whiskydunst og animert latter før et glass blir trykket inn i neven min og en litt rusten, flerstemt velkomsthilsen runger utover i korridoren. Det er som å stikke hodet rett inn i en episode av «Flying Circus» med Monty Pyton. Kanskje ikke så rart, ettersom disse gamle gutta er på samme alder som pytongjengen og har akkurat samme type humor og sosiale bakgrunn. Likeså greit at det ikke er så mange andre på hotellet i kveld.

På rommet har David Profumo begynt å vrøvle om «a late parrot – a Norwegian Blue», mens Colin Bradshaw bare velter seg rundt på senga og ler hysterisk. Han velter selvsagt vinflaska også, så det er kanskje like greit å sove i vaderne i den søkkvåte senga. Ikke det at han ser ut til å ta det så tungt …

En iskald Max dukker opp etter hvert, men får fort varmen igjen etter et par glass og en runde verbal jabbing. «Dear Max, so much casting, so little fish …›.

Colin har i alle fall god grunn til å feire. Rundt lunsjtider stakk han av med dagens hovedgevinst. En nygått hun-laks på om lag 13 kilo tok flua i kulpen ved Nygård. Det var en fantastisk fisk som fikk de andre til å løpe rundt seg selv av glede og misunnelse. Nigel var framme med fotoapparatet og fikk for-eviget både kampen og den lykkelige Colin før laksen fikk livet i gave. Til alt hell for arrangørene var også journa-lister fra lokalavisene tilstede, noe som selvsagt førte til flere gode oppslag.

Markedsføringen av Målselv var sikret – i alle fall lokalt.På senga har Colin begynt å synge. John Hotchkiss stem-

mer i og hever glasset. «Good man, Colin. Good man». Alle som får fisk er gode menn for John. Han er eldst i gjengen og en erfaren rev av en sportsfisker. At han selv ikke har fått fisk i dag, er ikke så farlig. Han har nok fått sin andel opp gjennom årene.

David mumler noe om at «nobody expects the Spanish Inquisition».

Mer Pytonsk, mer Whisky.«Rund-opp», roper Harald Øyen. Det er vist nok engelsk

for å tømme glasset så vi kan få fylt på igjen. Rund-opp? Teppefall.

DaGen etter er det en gruppe smule reduserte engelsk-menn som blir vist rundt i laksetrappa i Målselvkulpen. Fortsatt er sommeren på sitt beste med nydelig sol og fine forhold i elva. Det er ingen som fisker kulpen akkurat mens vi sitter oppe på kanten og kikker utover. Kanskje Gjelsten er et annet sted? Kanskje har han bare tatt en pause? Kulpen må være det sikreste fiskestedet i Norge. Før var det enda sikrere, ettersom laksetrappen videre opp i elva var sperret fram til juli. Nå står den åpen hele sesongen slik at laksen kan vandre videre oppover elva mot gytegropene på oversiden.

Telleren i trappa gir også god informasjon til laksefis-kerne på oversiden. Det er lett å se når laksen går, og da gjelder det å komme seg i elva. Laksen beveger seg fort oppover og det er få stryk på de første strekkene. Siden blir det brattere, før Salmo Salar til slutt stanger hodet i den siste, ugjennomsvømbare fossen langt oppe i Dividalen. De fastboende som kjenner laksens vandringsmønster er sikre på at den ganske umiddelbart går så langt opp den kan, før den etter en stund slipper seg nedover igjen. Derfor er det slets ikke så dumt å teste øvre del av Divielva den første tiden etter at det har gått noen hundre laks gjennom trappa.

haralD kJØrer sakte. Veldig sakte. Så sakte at det er god tid til å studere landskap og elver gjennom Øverbygd og ned på E6 på vei mot Storslett og Reisaelva. I bilen drikker vi andre lunkent øl og prater om fisk, fiske, fiskesteder, fis-kemetoder og – pussig nok – geologien i det forrevne fjel-landskapet vi ser rundt oss. Colin er geologen som peker og forklarer for oss andre. Noen stopp for å fylle minne-kortene på kameraene blir det også langsmed fjorden der

vi kan skue over til Lyngsalpenes majes-tetiske alpine tinder. Vi kjører to biler i kolonne de 400 korte kilometerne mel-lom Rundhaug og Reisastua. Reidun har fått noen våte, engelske farvelkyss med mange takk for et flott opphold, og vi har satt kursen mot neste stoppested hos Roar Olsen på Reisastua.

Fra baksetet kan Max fortelle om en forholdsvis ny destinasjon på Cuba. Han og jeg har begge fisket på de fan-tastiske flatsene rundt Las Salinas, men nå har Farlows begynt å utforske den andre siden av Castros bananformede øy. Amerikanerne får fortsatt ikke reise dit, men engelskmennene lar seg ikke skremme vekk. Max legger ut om fan-

NORD-NORGE / • Målselva• ReIsa• lakselv Tre av Norges vakreste elver og samtidig elver som holder stor laks.

NORGE

20 Fluefiske 2013

01/ GOOD Man! (FOriGe siDe) Colin med en flott laks på om lag 13 kilo tatt i Nymo-kulpen i Målselv.

02/ Mat Ikke all målselvlaks er like heldig. Denne ble spist av lokale fiskere.

03/ lanGe kast Max Sardi kaster ved Rundhaug.

04/ BYGGVerk laksetraPPa i Målselvfossen og norsk natur uten sidestykke.

05/ istinDene Nydelig utsikt, men det var mye snø i fjellet.

06/ FØrste laks

Turens førse laks måles nøye.

02

04 05

06

03

Fluefiske 2013 21

NORGE Laks i nord

tastisk bonefish, men også om mulighetene for stor marlin ute på det blå havet mellom Florida og Cuba – Hemming-ways favorittområde.

Kanskje noe å tenke på om februar blir for kald eller ski-føret for dårlig?

Men dette er ikke tiden for å drømme om bonefish og Cuba Libré. Etter fire timer på veien triller vi inn på parke-ringsplassen ved Reisastua – rett ovenfor Sappen. Tiden er inne for å prøve Reisa og storlaksen.

Men først en trivelig kveld med noen flere «Rund-ops» og fantastisk gjestfrihet fra Roar, kokk Vidar Eidessen og altmuligdame Wenche.

I lett sommerregn kjører Roar, Max og jeg elvebåt fra Reisastua og oppover mot parkeringsplassen der veien stop-per. Her møter vi Harald, Colin, David, Neil Patterson og John, samt guidene som skal ta oss videre oppover øverelva til Mollisfossen. Siden vi er såpass mange, sprer vi oss på tre båter. David og John får den første sammen med guide Kjell Arne Mikalsen og John Erik Hansen, mens Neil, Colin og Harald blir påkledd oransje redningsvester og trykket ned i den midterste hos guiden Morten Berglund. Vi tre danner baktroppen.

Det er forholdsvis lav vannstand i elva og kjøreforhol-dene er vanskelige. Flere steder må jeg hoppe ut og dytte litt. Roar sliter litt med å finne djupålen noen steder, og i

kanten av en djup kulp hvor han gir fart for å presse seg gjennom strømnakken i overkant, går det nesten galt da påhengsmotoren finner det for godt å løsne og gjøre et byks ut i elva som om den skulle være en vandringskåt laks. Heldigvis er Roar lynrask på labben og fanger den i farten mens jeg hopper uti og får holdt båten inntil grusbanken. Etter mange lite barnevennlige gloser og en del fikling får vi kommet oss i gang igjen og kan fortsette etter de andre oppover elva.

Vi kjører gjennom et landskap som bare kan beskrives som utrolig. Selv om det er et stykke opp til der nasjonal-parken starter, er nesten hele Reisaelva såpass uberørt at den gir en fantastisk naturopplevelse.

Oppe ved Mollisfossen er det like vakkert som alltid. Mygg

07 / settes tilBake David Profumo setter tilbake en flott laks i Lakselv.

08 / Fluer Jens Olav Flekke og Neil Patterson sam-menligner fluer.

09 / linselaks Laksen til Colin fikk noen æresrunder for fotografen.

«̧Etter mange lite barne-vennlige gloser og en del fikling får vi kommet oss i gang igjen!»

07

NORGE

22 Fluefiske 2013

og regn klarer ikke å ødelegge. Engelskmennene lar seg imponere storlig av det fantastiske skuet der vannet kaster seg ut fra fjellsiden før det dropper 63 meter ned og lander i en sky av vanndråper. Den krystallklare bekken som renner fra fossen og ned til hovedelva ser ikke ut til å holde fisk, men skinnet kan bedra. Kjell Arne forteller at han har sett stor ørret helt innunder fossen. Armene hans beveger seg godt ut fra kroppen når han viser størrelsen. Engelskmen-nene plystrer imponert, men blir enda mer imponert når de kikker rundt seg og får fortalt at området tidligere ble brukt som beitemark, og at det var det som er grunnen til snauhogsten fra elva og opp mot fossen. Her er det alltid frodig på grunn av vannspruten fra fossen, så gresset er alltid saftig og grønt – selv i de sjeldne tørkeperiodene som måtte forekomme. Nok til en ku eller to. Eller kanskje noen sauer? Det gjelder bare å holde bamsefar unna.

etter BålFYrinG OG lunsJ, setter vi oss i båtene for å fiske oss nedover. Det er nok av gode fiskeplasser i øvre del av Reisa, og alle er tilgjengelige med samme kort – du må bare passe på hvilke soner som er fredet gjennom rulle-ringsordningen.

Storlaksforventningene er høye hos engelskmennene, men Nigel og Colin har bestemt seg for å droppe fisket og heller gå hele veien opp til Imofossen der den lakseførende

strekningen stopper, eller begynner, avhengig av hvordan du ser på det. Det er en lang tur for to engelskmenn som ikke er så vant til å traske i ulendt terreng, men de legger i vei med godt mot sammen med Morten som skal vise vei. Selv tok jeg samme turen året før, og vil heller fiske.

På Vei neDOVer er det jeg som er den heldige. En hissig hunnlaks på om lag fire kilo tar den lille, blå og svarte tubeflua i en forholdsvis dyp kulp med sandbunn langs bredden og grove stein ute i elva. Her kunne det godt ha vært større fisk, men det var altså mellomlaksen som lot seg friste. Jeg fisker, Roar flirer og Ronny Hofsøy filmer det hele. Roar prøver å fange så mye laks på video som mulig i løpet av sesongen og har etter hvert fått en imponerende samling av storlaksfilmer. Akkurat denne fisken når ikke helt opp i tetskiktet, og den blir raskt satt tilbake etter en kort tur i håven. På den andre bredden jobber David og John seg nedover hølen. De vinker og smiler over laksen, og det brøles «Good man» så det kan høres helt ned til Storslett.

Trass i gode forhold, virker det som om laksen ikke vil la seg lure. Roar fisker tungt, dypt og stort, mens jeg holder meg i intermediateskiktet med mindre fluer. Det samme gjør Max. Ingen av oss kommer bortpå flere fisk, trass i at vi prøver det meste av triks og stopper på de fleste potensielle godstedene.

10/ reisaGuiDen Roar Olsen er vert på Reisastua og rask til å redde motorer som faller i vannet.

11/ MOllisFOssen Max Sardi og David Profumo ved Mol-lisfossen.

12/ kresen laks Godt utvalg av fluer, men laksen var treg i Reisa denne gangen.

08

10 11 12

09

Fluefiske 2013 23

NORGE Laks i nord

13/ GODt tilrettelaGt Lakselv viste seg fra sin vakreste side. Elva er også godt tilrette-lagt.

14/ enDeliG! Max Sardi fikk endelig laksen sin, etter å ha fisket iherdig i tre elver.

15/ Bukselaks Neil Patterson tok laksen rett bak vaderne til David Profumo. Hvem som skvatt mest vet vi ikke.

16/ alt klart Utstyr skal det ikke stå på.

18/ tO Må Man VÆre Lakselanding etter alle kunstens regler.

13

15 16

14

17

16

24 Fluefiske 2013

Vi treffer flere fiskere underveis. Noen har tatt med seg teltet og slått seg ned for noen dager. Andre kjører elvebåt, slik som oss. Det er nok av elv og god plass, så det er ingen vits i å løpe rett bak de andre. Vi lar isteden båten isteden drive videre mot neste fiskeplass og mulighet.

Roar er ikke helt fornøyd med vannstanden. Den kunne vært litt høyere. Til å være såpass tidlig i juli, er det uvanlig lav vannføring.

På ett av strekkene tar vi igjen John og David. De har ak-kurat vært borti stor fisk nederst på en langstille, men det ble med et heftig drag i snøret – ingen fast fisk.

Bare en nestenfisk – hva man nå skal gjøre med den?

reGnet Øker På utOVer ettermiddagen og vi setter etter hvert kursen mot Reisastua. Kokk Vidar venter med mid-dagen kl åtte. Når vi legger til ved hytta, står et stort fat med reisarøykelaks, øl og hvitvin klart på terrassen. Den nytes med god appetitt av sultne fiskere, som etterpå trekker inn i varmen og gjør seg klar til en bedre middag. Utsikten fra stua er upåklagelig. Vi kan se rett ned i et forholdsvis stille parti av elva hvor sjørøya fra tid til annen viser seg i små, forsiktige vak. Den er ikke lett å overliste i det glassklare vannet, og vi er heller ikke på røyejakt. På denne turen er det laksen som gjelder.

Ettersom kvelden lir på, begynner vi å bli litt urolige for Collin og Nigel. Det er dårlig med mobildekning og ingen hører noe verken fra dem eller guiden. Vi trøster oss med noen rund-opps og en forvissning om at de har med seg kjentfolk. Til slutt kommer de da også ramlende gjennom døra, dødsslitne, men samtidig euforiske over opplevelsen og den fantastiske naturen oppover og nedover langs elva. Colin får skjenn av Harald for å gjøre de andre engstelige, men det preller av som vann på gåsa. Og Nigel har virkelig fått testet skoa, samt fylt opp kameraet med bilder. Trass i at de ikke har fått fisket, har det vært en fantastisk dag. Så hjelper det jo litt at vi andre heller ikke har fått noen storlaks.

Rund-opp.

Finish tiMe. Sent på kvelden dukker reisaveteran Jens Olav Flekke og samboeren opp for å slå av en prat med engelskmennene. Det diskuteres fluemønster og krokstør-relser. Flekke fisker som vanlig dypt og med sunrayer som best kan sammenlignes med små ekorn. Han går kritisk gjennom flueboksen til Nigel, men finner faktisk en og an-nen kreasjon som faller i nåde. Dagen etter skal de prøves.

Etter en lang kveld hvor Roar underholder med fortel-lingen om da speycastermester Scott Mackenzie ble dratt på elva av laksen, tørner vi inn. Gjennom veggen kan jeg høre at Colin fortsetter å flire over historien. Gutta kjenner MacKenzie godt, og hans lille runddans i Reisa kommer nok

til å skape mye phyonsk underholdning i lang tid framover.På morgenkvisten kjører vi elevbåt opp til Mikkenakken.

Jeg har vært så heldig å få teste godplassen som alltid hol-der fisk. Engelskmennene er på sin side spredd utover hele elva på de forskjelligste vald – alle lenger nede. Vi er ute i god tid før fisket starter kl 10:00, men da vi legger båten til ved gapahuken titter det fram en finne med tydelig dårlig samvittighet. Grunnen til dette ser vi da vi kommer opp. Der ligger en hunlaks på om lag åtte kilo og blør i gresset. Stor hunlaks over 70 cm er fredet og i tillegg har han startet før tiden. Hvordan skal så finnen ta en spansk en for å forklare dette? På stotrende engelsk peker han på klokka og sier at han kom i går og var på «Finish time» - dvs. én time foran norsk. I tillegg har fisken et stort sår på buken. Muligens en sel, muligens en propell? Nåde går for rett og vi lager ikke stort nummer av situasjonen, selv om vi tenker vårt. Såret så tross alt betent og gammelt ut, og fisken ville helt klart ikke ha overlevd lenge. Finnen forsvinner da også ganske fort med fisken hengende bak seg.

Flekke og samboer kommer også, så snart har vi det gan-ske så folksomt i gapahuken. De to ror over på andre siden for å prøve der, mens vi starter fra godsida. Men hvor lenge var vi i paradis? Trass i fisk som velter seg tungt i midt-strømmen, er det ingen ting som skjer. Tung, lett, stort, smått, blått, svart, rødt, grønt …. Hva pokker er det egentlig som feiler laksen? Vi fisker og fisker. Kaster lenger og lenger tverrstrøms i enden av hølen og akselererer flua det vi kan i det stille vannet ned mot slutten av strekket.

Ingen. Verdens. Ting.Til slutt gir vi opp. Roar og jeg tar elvebåten for å prøve

lenger oppe i sonen. I det vi staker oss over nakken, ser vi fem-seks grove laks akkurat på oversiden av brekket. Her er det en trang skjæring hvor laksen passerer og selve slusa kan ikke være mer enn to, tre meter bred. Laksen skremmes unna av båten, men vi merker oss plasseringa for en runde når vi kommer tilbake. Som om det var noen vits. Det gir like lite resultat da også. Kanskje de bare var der fordi de passerte akkurat samtidig som oss? Kanskje de kort og godt ikke var interessert? Lenger oppe i elva har vi heller ikke hatt lykken med oss, så dagen blir ikke noen gulldag for verken Roar eller meg.

Engelskmennene har imidlertid fått en laks. Denne gan-gen er det min tur til å kalle John en god mann, ettersom han lister opp en mellomlaks fra en av de nedre sonene hvor han har vært sammen med

Stor stemning og fornøyde kostskolegutter.Rund-opp.

lakselV. Harald er ikke helt fornøyd med siste rest av organiseringa. Hittil har det gått knirkefritt og engelsk-mennene har fisket, spist og rund-oppet seg gjennom to av Nord-Norges vakreste elver. Nå butter det litt. Vi står på farten til å forlate det gode vertskap hos Roar og legge ut på de siste 374 kilometerne opp mot Lakselv for et par dagers avsluttende fiske.

Det er imidlertid ikke så lett å frakte en bøling engelsk-menn og et par nordmenn mellom Reisa og Lakselv om ikke det er noen bil å få tak i. Rutebusser er det dårlig med.

Etter noen telefonsamtaler hvor ordet rot benyttes et par ganger – ganske mange faktisk – ser det hele ut til å løse seg. Redningen kommer fra Sappen leirskole og lak-sepensjonat. Innehaver Ole Jonny Valø viser seg å ha en

«Idet vi staker oss over nakken, ser vi fem-seks grove laks akkurat på over-siden av brekket.»

Fluefiske 2013 25

NORGE Laks i nord

åtteseters turbuss og sier seg villig til å kjøre oss til Lakselv mot en mindre godtgjørelse.

Inn i bussen med oss. Farvel til Roar og resten av den fantastiske gjengen på Reisastua og klar for den lange turen videre over Kvænangsfjellet (med innlagt suvenirstopp), forbi Baddern og inn og ut fjordene mot Altaelva.

Roar insisterer på at jeg må få med at det ikke er Reisastuas og Reisaelvas skyld at de inviterte gjestene kun kunne fiske smålaks. «Hvis du ser på nettsiden vår, ser du at nesten alle andre får storlaks i denne elva. Det er nesten helt umulig å få smålaks …  Jeg har selv fisket etter smålaks hele sesongen og bare klart å få én, men fikk 10 store mens jeg forsøkte. Det blir jo lite mat til gjestene av dette, flirer han på roarsk vis.

JO nÆrMere Vi kOMMer Altaelva, dess høyere blir kravene fra bak i bussen om at vi må stoppe og hilse på hertugen av Roxburgh som leier et passelig eksklusivt vald i elva. Familien har fisket i Altaelva i mer enn 150 år, og David er en god venn av hertugen, opplyses det.

Men, som Robbie Williams forklarer Fredrik Skavlan, når engelskmenn sier «look me up if you are in London, they don’t really mean it ..». David har ikke lyst til å troppe opp med en busslast full av laksetullinger selv om hertugen sikkert er en forståelsesfull mann.

Synd.Fra Alta bærer det vider over Sennalandet mot Skaidi. En pølsestopp

avslører at det er brukbart fiske i Repparfjordelva. Vi observerer en 16-åring med laksestanga snedig montert på mopeden, hjelmen halvveis ned på hodet og laks i blikket. Det er altså ikke bare oss.

I Skaidi står det også en trailer med ymse tivolideler. Hver gang jeg har passert her gjennom årene, har jeg lurt på hvorfor tivolitettheten er så høy her. En gang måtte jeg passere 12 trailere som pustet og peset seg over fjel-let på vei mot en usikker framtid. Er finnmarkinger spesielt glade i tivoli?

I Lakselv finner vi konferansesenteret hvor vi skal overnatte. En grå betongplatekledd bygning uten mye finesse. Daglig leder av Lakselv el-veeierlag, Egil Liberg, kommer kjørende. Håndtrykk og velkommen. Vi innkvarteres på hvert vårt rom og får desinfisert utstyret ute på baksiden. De eneste andre overnattingsgjestene er en indisk familie på ferietur. Kost-skoleguttene har begynt å bli godt vant og fikk først litt hakeslepp (de har kanskje alltid vært godt vant, når jeg tenker meg om), men er raskt tilpassningsdyktige og finner seg fort til rette på enkeltrommene. Kanskje det bringer minner fra public schools i barndommen?

Etter en noe original, men forbausende ok middag (kylling i karri med ris og tropisk blanding – komplett med coctailbær) på kafeen i sentrum,

er det klart for fisketur opp elva med Egil som guide.Også her er det Max og jeg som fisker sammen. Det er vi som er

ivrigst. Max skal ha fisk og jeg skal reise hjemover neste dag, så vi bestemmer oss for å fiske oss gjennom den lyse finnmarksnatta.

Vi hopper av på sone 2 og beveger oss nedover mot elva. Det er et stykke å gå, men kvelden er fin og det er passe fisketemperatur. Vi

passeres av en bil med en utenlandsk sportsfisker og kona hans. De kjører mye lengre ned mot elva enn oss, og kommer selvsagt først ned

til den mest aktuelle hølen, men der står det to lokale fiskere fra før.Fått noe?Næææ.Noe å se?Næææ.Ikke det?Næææ.Den utenlandske sportsfiskeren viser seg å være en polakk med mye

erfaring fra Lakselv og andre norske elver. Han og kona blir i den første hølen, mens Max og jeg trasker et stykke videre nedover elva.

Vi blir utrolig positivt overrasket når vi kommer til neste høl. Her er det både en flott, ny gapahuk, bålplass og skilt med navn på hølen. Elveeier-laget har virkelig gjort en flott jobb.

Målselva

Reisa

Lakselv

mÅlselv, reisa og lakselvDette er selVsaGt ikke de eneste elvene du bør besøke i nord, men de passer perfekt for en rundreise om det er storlaks du er på jakt etter.

rett etter Vårt BesØk i fjor, fikk Målselv og dalføret store skader på grunn av århundrets flom. Dette har trolig endret mange av fiskeplassene, så ny kunnskap må opparbeides. Direktoratet for naturforvaltning skal også sette i gang fiskeri-biologiske undersøkelser i elva fra 2013. Målet er å sikre mer kunnskap om bl.a. laksestammen.

FisketiDer i 2013 er fra 15.06 til 17.08 (til Målselvfossen) og 26.08 over fossen. Døgnkvote på tre laks, eller én hunfisk over 7 kg.

FiskekOrt gjennom grunneierne. Til sonene nedenfor fossen, som er den mest populære, kan man kjøpe kort på www.maalselva.no.

reisa er en fantastisk elv med stor laks. Elva er lang og laksen går helt opp til Imofossen. Laksefisket er inndelt i soner, og man kan kjøpe kort via www.reisaelva.no, eller via grunneiere eller bedrifter som selger næringskort. Disse fin-ner du en oversikt over på nettsidene. Vårt stalltips er å kjøpe for de øverste sonene, leie elvebåtskyss opp og ta med en kano, slik at du kan fiske deg nedover.

FisketiDer for laks er 23.06 til 31.08. All hunfisk over 5 kg (70cm) og all støing er fredet.

lakselV i POrsanGer er en fantastisk elv med høy gjennom-snittsvekt på laksen (6,5 kg i 2012). Det kan kjøpes fiskekort via sidene til elveeierlaget, www.lakselva.no. Her finner du også masse informasjon om elva, sonekart osv. Det er lagt ned mye arbeid for å gjøre elva tilgjengelig.

FisketiDer for laks er fra 01.06 til 31.08. Det er kvote på 3 laks over 80 cm per fisker.

NORGE

26 Fluefiske 2013

Vi FYrer Bål og rigger utstyret. Svartkjelen henges over bålet og etter en kort stund sitter vi med hver vår kopp og kontemplerer over hølen. Fisken står sikkert oppe i inn-strømmen, men også der hvor djupålen deler seg i to løp midt uti, mener Max.

Jeg er enig.Kron eller mynt?Mynt.Det blir kron. Jeg går opp til innløpet og så langt opp på de sleipe små-

steinen som mulig. Tre eller fire kaste seinere er det som om en nytrimma

ferrari tar flua, tverrvender og akselererer mot havet. En meter, to, tre …

Slipp.Max! Vi fisker og fisker, men kjenner ikke noe mer.Etter en stund trekker vi opp til polakken. De lokale har

pakket sammen og beveget seg hjemover eller til et annet sted i elva.

Men polakken har gått lengre oppover. Bare kona hans sitter igjen på bredden og slår livstrøtt etter nattemyggen.

Max vader litt uti elva og begynner å jabbe seg nedover.Der! Endelig sitter laksen. Farlows mann gjør alt riktig

og kjører en mellomlaks i om lag fem minutter. Akkurat i det han skal ta den inn for avbilding, klapp på ryggen og en hilsen videre, løsner flua. Laksen kvitterer ut en siste sprut med halen, før den trekker seg tilbake til der den kom fra. Poor old Max vender blikket mot himmelen og påkaller et eller annet. Jeg tror han egentlig burde vendt

blikket nedover etter ordlyden å dømme.Polakken vender tilbake. Han har ikke kjent noe på fire

dager, enda det definitivt er fisk på elva og gode forhold. Han er oppgitt.

Det er håpløst. Jeg kan alt, absolutt alt om laksefiske. Likevel vil ikke fisken bite. Hvorfor tror den den er bedre enn meg? Hva er det den vet som ikke jeg vet. Jeg har fisket hele livet. Studert teori og praksis. Jeg snakker nesten laks. Bare at her er det ingen som skjønner hva jeg sier …

Han rister på hodet, men smiler likevel. Jeg gir ikke opp, er det siste vi hører der vi forflytter oss

lengre opp i elva.For alt vi vet, står han der fortsatt.

Vi Fisker til seks OM MOrGenen, uten å kjenne flere fisk. På det lille kjøkkenet på konferansesenteret finner vi re-stene etter nattens rund-opp. Neil hadde tatt en tjuepun-der rett bak David lenger oppe på sonen. Den hogg bare et par meter bak vaderne til David slik at han skvatt til og holdt på å gå i elva. Kvelden var reddet for den gjengen, som raskt trakk seg tilbake til kjøkkenet.

Etter noen timers søvn tar jeg farvel med nydusja en-gelskmenn som koser seg med egg og bacon. Shake hands, and all that.

Vel tilbake i Oslo får jeg tekstmelding om at David har landet sin tjuepunder.

Alle er happy. Fisk på alle. Ikke mange, men flere pene. Konklusjon for engelske sportsfiskere:

Jada. Norge holder fortsatt mål.Rund-opp. //

16/ GruPPekleM En gjeng glade fiskere fra england poserer for artikkel-forfatteren i Målselv. Foran, de lokale guid-ene. Bakerst, primus motor Harald Øien og på midtbanen Colin, Max, David og John. Rund-opp!

Fluefiske 2013 27

GEORGIA ørretjaktGEORGIA

JeG er PriViliGert. PriViliGert som har tid og anledning til å jakte ørret og laks i flotte elver i både Norge og verden ellers.

I hovedsak reiser jeg til kjente fluefiske-destinasjoner som Island, Skottland og USA. Men av og til havner jeg på steder man sjelden eller aldri leser om i fluefiskeblader som dette.

Da jeg skulle på jobb i Georgia i fjor, for eksempel, tok jeg for moro skyld et par dagers ferie i tillegg - dedikert til fluefiske. Et google-søk og noen e-poster senere var turen i boks. Kaukasus neste.

VelkOMstVin. Jeg våkner brått i det flyet lander i Tbilisi. Klokka er nesten 01 på natten og ute er det mørkt. Linse-ne krangler og ryggen verker. Jeg er i Georgia - et land jeg bare for noen uker siden ikke kunne plassere på kartet.

Passkontrollen er rask og effektiv. Overraskelsen er stor da innreisetillatelsen belønnes med en flaske vin og ønske om et hyggelig opphold! En hyggelig konsekvens av Geor-gias tunge satsing på å lokke turister til landet.

Vel framme på hotellet i Tbilisi klarer jeg ikke sove. Fra

verandaen utenfor rommet har jeg en fantastisk utsikt over byen og de gamle festningene som omkranser den. Det er midt i oktober, men temperaturen er nydelig. Fristelsen blir for stor og jeg henter en øl fra minibaren.

Jeg gleder meg.

GeOrGias Ørreter. Etter frokost neste morgen møter jeg Lisandro Kakhez og Shota Jokhadze utenfor hotellet.

De to hyggelige, unge mennene er lidenskapelige flu-efiskere og mine guider. Planen er å kjøre fire, fem timer mot vest - og Svartehavet - og fiske ved foten av Kaukasus. Definitivt eksotisk.

– Det finnes tre ørrettyper i Georgia, forteller gutta i det vi suser forbi en militær lastebil med en haug soldater sit-tende på planet.

– Én stamme i elvene i vest, dit vi skal, én stamme oppe i fjellene og én stamme i øst. Siden de varierer nokså mye i fargene er de relativt enkle å se forskjell på, fortsetter de.

I tillegg kan man fiske både gjedde og laks i Georgia, men det er ørret vi skal forsøke å lure denne gangen.

øRRETJAKT I GEORGIATekst og foto: Morten Harangen

Elva som åpenbarer seg nede i kløfta er utrolig flott. Vannet har et smaragd-grønt skjær og er klart som den fineste gin. Bli med på fluefiske ved foten av Kaukasus.

GEORGIA/ hOVDestaD: Tbilisi BeFOlkninG: 4,6 mill.rePuBlikk Uavhengighet fra Sovjetunionen9. april 1991

28 Fluefiske 2013

sterke inntrYkk. Inntrykkene er mange i det fattige landet. Vi passerer dystre industribyer, med nedlagte fabrikker og falmede monumenter fra tiden da Georgia tilhørte det mektige Sovjet. Flyktningeleirene som ble etablert etter krigen med Russland i 2008 er fremdeles i drift. Byer som Gori bærer fremdeles preg av bombened-slag og kamper.

Tross fattigdom og nød, er folk veldig trivelige og imø-tekommende.

Langs veiene står det hundrevis av grønnsakshandlere. Da vi stopper på en rasteplass for å kjøpe tomater, tar det ikke mange sekundene før den nesten tannløse selgeren lurer fram noen gamle kaffekopper og en flaske hjemmelagd vodka. For ikke å fornærme den smilende karen, takker jeg høflig ja og lar det stå til. Han gliser godt av ansiktsuttrykket mitt. Kraftige saker, ja.

Vakker elV. Ved lunsjtider er vi endelig framme. Det er varmt, sikkert 25 grader, knapt en sky på himmelen og ikke et vindpust.

Vi parkerer ved en liten restaurant, tar på vadere og rig-ger utstyr. En bratt sti leder ned i en kløft. Løse steiner og glatte partier krever at hvert steg man tar er gjennomtenkt. Svetten renner, men der nede åpenbarer belønningen seg: Abasha.

Elva er utrolig flott, der den bukter seg fram mellom lodd-rette fjellvegger og tett skog. Vannet har et smaragdgrønt skjær og er klart som den fineste gin. Jeg spotter umiddel-bart to små ørreter. Lovende.

Vi krysser elva og etablerer base camp på en strand av rullesteiner. Jakten kan begynne.

sMå PlaGeånDer. Landskapet er vakkert, elva det samme, men dessverre ser vi svært få ørreter. Enkelte prikkefanter i 100 grams-klassen viser seg, men verken små baetiser eller andre imitasjoner fungerer. Stimer med hundrevis av små, hvite fisker angriper imidlertid fluene vi presenterer - og det utvikler seg fort til et ir-ritasjonsmoment.

Mens partier av Abasha er relativt grunne og stryk-

01/ Gin-klar Vannet i elva Abasha er klart som den fineste gin.

02/GeOrGisk MiDDaG Oksekjøtt grillet på spyd, lokal ost, ferskt brød og vodka! I tillegg fikk vi pizza og øl.

03/ sMått Ikke stor, men artig lell!

03

01

02

Fluefiske 2013 29

GEORGIA ØrretjaktGEORGIA ørretjakt

pregede, er andre partier rolige og sikkert to, tre meter dype. Jeg tviler ikke på at det finnes store ørreter der, men de er neppe mange og gjemmer seg godt.

Dessuten beskattes elva åpenbart hardt. Vi traff mange lokale menn, som ved hjelp av digre stenger og små garn sopet opp fisk. Ikke rart i et land som Georgia, men synd for Lisandro, Shota og andre som liker fluefiske. De er, ikke overraskende, hardbarkede fang og slipp-tilhengere.

Etter å ha vadet, krøpet, hoppet og klatret langs elva i flere timer, kaster vi inn håndkleet og returnerer til base camp. Der fyrer gutta opp bål og lager middag: Oksekjøtt grillet på spyd, en lokal pizza som heter Khachapari, lokal ost, ferskt brød og drikke i ulike varianter.

khOBistskali. Dagen etter fortsetter vi til elva Khobist-skali, som ligger adskillig mer bortgjemt enn Abasha. Siste del av ferden går langs en smal, dårlig taktor-trasé, med et juv på den ene siden og null gjerde. Jeg innrøm-mer at pulsen var sjeldent høy og jeg satt klar til å kaste meg ut, just in case. Men Lisandro og Shota har kontroll, de, og snart er vi klare. Digre steiner og ugjennomtrengelig skog gjør det kreven-de å ta seg fram langs elva. Bevæpnet med tunge nymfer

viser guidene hvordan lommer og høler skal fiskes av. – Se, Morten, se, hvisker de plutselig og peker. I en rolig

strøm står en pen ørret, sikkert snaue kiloen. Den vaker ikke, men halefinnen stikker av og til opp av vannet. Så, like plutselig som gutta fikk øye på den, siger den ned i dypet og forsvinner. Synd, men godt å vite at de finnes.

Vi får ingen kjemper, men alle lander ørret. Kun fisker i beskjeden stekepanne-størrelse, men artig å omsider lykkes. På ettermiddagen skyer det til og et voldsomt tor-denvær jager oss inn i bilen. Våte, slitne, men fornøyde.

nØDVenDiG reGulerinG. Tilbake i Tbilisi sier jeg farvel til Lisandro og Shota. Jobben venter. En interessant tur i et land som har potensiale som fluefiske-destinasjon. Men det krever nok at myndighetene legger til rette for det i utvalgte elver, og følger opp med kontroll og oppsyn.

Alternativt er det kanskje en idé å markedsføre reiser enda lenger opp i Kaukasus - hvor man trenger hest for å ta seg fram og hvor det angivelig finnes elver med gode bestander stor ørret.

Det overlater jeg imidlertid til andre å utforske. //

04/ hOVeDstaD Tbilisi er en merkelig blanding av gamle bygninger og moderne arkitektur.

05/ suPerMakt Det var en gang en supermakt ... En ned-lagt fabrikk fra den gang Georgia tilhørte Sovjetunionen.

06/ MarkeD

Yrende liv på et lokalt marked.07/ DYPt

Shota Jokhadze fisker av en dyp høl i Khobistskali.

08/ Vakkert

Ikke noe å utsette på naturen i Georgia.

30 Fluefiske 2013

08

06

07

04

05

Fluefiske 2013 31

FLUEBINDING

steinsMett

IMITASJONER SOM TAR STORFISKEr du på jakt etter stor ørret eller laks, skal du ikke undervurdere steinsmettimitasjoner. Her gir Igor og Nadica Stancev deg to varianter.

Tekst og foto: Igor og Nadica Stancev

32 Fluefiske 2013

Fluefiske 2013 33

trinn 1: Bind inn to fasanfjær som hale. Når det gjelder kroppen, kan vi bruke forskjelligfargete syntetiske fibre, slik at vi får den fargekombinasjonen vi er på jakt etter. For steinsmett er dette lys oliven, lysebrun, sandfarget og mørkebrunt. I den flua vi har bundet her har vi brukt EP-trigger point fiber.

Krok: #1/0 - 2 streamer 3x-4x (for eksempel TMC 9395, TMC 5263)Vekt: Blytråd 0,8-1,2mm som surres rundt krokskaftetHale og brystfinner: Et par fjær fra fasan, høne eller rypeKropp: Syntetiske fibre som spinnes i løkkeøyne: Silikonøyne som festes med epoxylim.

trinn 2: Vi lager den vanlige løkka bakerst, slik at vi har noe å spinne kroppsmaterialet inn i.

trinn 3: Her bruker vi en god gammel papirholder til å holde små bunter av de forskjelligfargede kroppsfibrene i den fargerekkeføl-gen vi ønsker.

trinn 4: Vi spinner dubbingløkka og lager kroppen. trinn 5: Snurr dubbingen framover slik at den dekker tre fjerd-edeler av kroppen og fest den ved begynnelsen av hodet.

trinn 6: Bruk en skarp saks og klipp ned kroppen, som skal være forholdsvis tynn i forhold til det store hodet på denne imitasjonen.

trinn 7: Snu hodet på bindestikka slik at du fra nå av jobber med krokbøyen opp. Fest inn en fjær på hver side slik at de utgjør brystfinnene.

trinn 8: For å lage hodet gjentar vi samme prosessen som med kroppen. Vi lager en løkke som vi fyller med dubbingmateriale og spinner.

trinn 9: Form hodet med dubbingen.

trinn 10: Det siste tørnet skal være det mørkeste. Alt ser nå Ganske bustete ut.

trinn 11: Husk at steinsmett har stort hode når du klipper til den endelige finishen.

trinn 12: Lim fast silikonøynene med epoxylim.

FLUEBINDING

Kraftkost for storvokst ørret. Her finner du to mønstre fra igor og nadica stancev, våre faste fluebindere. Det første mønsteret er en meget naturtro etterlikning av en steinsmett. Utfordringen her ligger i å få til en perfekt fargebalanse i kroppen, men om du følger bruksanvisningen, bør det gå greit. Merk trikset med papirholderen for å holde på seksjonene.

Steinsmett!

34 Fluefiske 2013

De FÆrreste sPOrtsFiskere har hørt så mye om den lille steinsmetten, men den er slets ikke så uvanlig i Norge. Dette er en langstrakt, relativt flattrykt fisk med stort og bredt hode og smal halerot. Sidelinja sitter ganske langt oppe på kroppen, men er ufullstendig og rekker ikke lenger bak enn til gattfinnen. Fargen er brunspraglet i kamuflasjemønster på oversiden og nesten hvit på undersiden. Den kan bli maksimal 18 cm, men vanlig størrelse er omlag 10cm.

En ekstremt effektiv imitasjon av steinulke er en kombi-nasjon av kanin som naturlig grå vinge og en kropp med løse fibre i perlemorflash og sølv. Gjerne med innslag av kombinasjon rødt eller varmoransje halsområdet ved brystfinnene.

Arten var tidligere vanlig å bruke som agnfisk, og sær-lig større ørret er hissige predatorer på steinsmett. Den finnes helst på stein- og grusbunn i elver med temmelig sterk strøm. Den holder også gjerne til på grunt vann i innsjøer, ofte under steiner. Fisken kryper nesten mer enn den svømmer, der den holder seg tett inntil bunnen. Dette hindrer den ikke i å være dyktig til å bevege seg både opp- og nedstrøms.

Steinsmetten i Norge er utbredt på Østlandet til Trysil og Feragen samt to elver i Troms – Reisaelva og Signaldalselva. Den er kanskje en av grunnene til at virkelig store Sunray

Shadows fisker så bra i Reisa? En nær slektning av stein-smetten er hvitfinnet ferskvannsulke, som i løpet av de siste 20 årene dessverre har blitt innført i Tana og sideelvene.

Forskning viser at laksunger og steinsmett i Reisaelva ty-der på at de to artene konkurrerer om en begrenset nærings-ressurs. De høye tetthetene av steinsmett i elva er derfor trolig forklaringen på en svært lav produksjon av laksunger.

Ifølge Igor Stancev fisker disse streameren spesielt godt på høy vannstand og gjerne ved litt farget vann. Husk at realistiske farger og gode proporsjoner bare en del av suk-sessen. Steinsmett holder til på bunnen mesteparten av tiden. Bare når de spiser, vanligvis i dårlige lysforhold tidlig om morgen (soloppgang) eller skumringen, beveger de seg mellom de nederste steinene og inntar nye posisjoner i elva. Prøv oppstrøms eller tverrstrøms kast i stillere partier av elva og la den synke godt ned. Dra den inn i raske bevegel-ser avbrutt av døddrift nedstrøms, slik at den imiterer en liten fisk som kjemper seg opp mot strømmen langs bunn. Du kan også vippe stangtuppen opp og ned mens du fisker den tvers over nedstrøms.

Så ta sjansen i sommer. Prøv en av disse to imitasjonen der du tror det kan være storfisk å hente. Du kan bli over-rasket!

«Steinsmetten kryper nesten mer enn den svømmer.»

Fluefiske 2013 35

Bullshead!– En zonkervariant av steinsmetten

trinn 1: Fest øynene med å legge bindetråden i kryss. Øynene bindes inn på undersiden av krokstammen. Det kan være lurt å sta-bilisere innfestingen med superlim eller «UV Bug Bond». På bildet er det en UV-lampe over krokstammen som sørger for herdingen.

Det myke zonkerhåret er en uslåelig attraktor i vann som ikke er alt for hurtigstrømmende. Om du fisker denne flua med korte, små rykk i stille partier, kan vi nesten garantere napp.

Krok: Streamer 3-4X, Tiemco 5263 # 2-6Bindetråd: 3/0-6/0øyne: Tunge messingøyne med pålimte silikon-prismerKropp: Sparkling dubbingVinge: Stripe av kaninpels 4-5mm bredBrystfinner: Fjær fra rapphøneHode: Hjortehår – oversiden i naturlig gråbrun, undersiden hvite.Superlim eller UV Bug Bond. Dette siste er et spesialmiddel som herder under UV-lys, så da må du også ha en UV-lyskilde.

trinn 2: Bind inn en liten bunt perlemorblå flashfibre for å lage halen.

trinn 3: Mål opp et stykke (zonker) skinn litt lengre en krokstam-men og taper den bakerste delen (halen).

trinn 4: Splitt fibrene i pelsen og fest inn rett over krokbøyen. Prøv å holde proporsjonene som på bildet.

trinn 5: Løft opp fremre del av zonker vingen og fest inn en sløyfe av bindetråden.

trinn 6: Legg inn kroppsfibrene i sløyfen.

trinn 7: Bruk baksiden av saksa eller dubbingnåla til å trekke ut fibrene. Ikke kutt dem over.

trinn 8: Brett fremre del av zonkeren ned over kroppen og fest den foran ved øynene.

trinn 9: Bind inn de to rapphønefjærene som skal representere brystfinnene og begynn hodet gjennom å feste inn de hvite hjorte-hårene på undersiden.

trinn 10: Fortsett med å feste inn de naturlige gråbrune hjorte-hårene på oversiden.

trinn 13: Bustehodet er klart for den siste runden med saksa.

FLUEBINDING

trinn 14: Bruk en skarp saks til å formgi hodet og lim på øyne.

36 Fluefiske 2013

Best Fly Rods―Sage “CIRCA“

Best of Show―Sage “CIRCA“

F LY R O D

® Worldwide No.1** THE LEADING AMERICAN PRODUCER OF PREMIUM FLY RODS

TOP-INNOVATION 2013TOP-INNOVATION 2013TOP-INNOVATION 2013®

• 3-time Award Winner „Best New Fly Rod”

• Revolutionizes Dry Fly Trout Fishing

• Features the revolutionary Konnetic Technology

• Made in USA

Dist

ribut

ion

: Rud

i Heg

er G

mbH

, Ger

man

y

1366 LYSAKERNordisk Fiskeutstyr, Lysaker Brygge 33

2007 KJELLERGero Sportfi ske AS, Arassvingen 2

2050 JESSHEIMVillmarksbutikken AS, FakkelsenteretJessheim Storsenter

3118 TONSBERGHesby Sportsenter AS, Makeveien 2 a

4857 ARENDALJakt & Friluft AS, Bryggeriveien 4 a

5525 HAUGESUNDBaardsen & Son A/S, Smedesundet 94

5239 RADALBergen Aktiv AS, Fanavegen 111

6415 MOLDEJakt & Fiskespesialisten AS, Ola ThueOscar Hanssens vei 1-3

7501 STJORDALJan Sakshaug Sport AS,Sondre Gate 4

9020 TROMSDALENPyramiden Sport Sport1 AS, Solstrandveien 47

9502 ALTAIntersport Alta AS, Adv. Bossekopp,Altaveien 97

9600 HAMMERFESTKleven Jakt & Fiske AS, Brenneriveien 2

-Dealers Norway:

SageCirca_208x278_flugfiskeferie_2013.indd 1 21.03.13 16:28

GEORGIA ØrretjaktFLUEBINDING

EPHEMERA VULGATA Finnes det vakrere insekter enn døgnfluene? Hele vinteren drømmer tørrfluefiskeren om dem. De magiske klekkingene da til og med storørreten lokkes til overflaten. Visst lar vi oss fascinere av forvandlingen fra nymfe til dun, fra dun til spinner. Vi beundrer de voksne insektenes forførende dans en varm sommerkveld. Dansen, formeringen og døden. Døden som leder til the evening rise. Øyeblikket tørrfluefiskeren har lengtet etter. Nei, det finnes ikke vakrere insekter enn døgnfluene.

Tekst og foto: Morten Harangen

38 Fluefiske 2013

Fluefiske 2013 39

USA Bighorn

40 Fluefiske 2013

FANTASTISKE DAGER I BIGHORN RIVERSola er i ferd med å gå ned bak de mektige åsene i det fjerne. Prærien er farget intens gul og de gamle Cottonwood-trærne kaster lange skygger. Jeg nyter den knallvarme augustkvelden ved Bighorn River i Montana, USA. En ørretjegers våte drøm.

Tekst og foto: Morten Harangen

ON THE ROAD- HISTORIER FRA FLUEFISKETS

USA

Fluefiske 2013 41

USA Bighorn

Det er Bare tiMer siden jeg og et knippe norske fluefiskere rullet inn i Fort Smith. Et knutepunkt den gang hvite nybyg-gere la ut på sine lange, farlige reiser mot vest. I dag en liten, ubetydelig klynge med bygninger hvis eksistens ute-lukkende er basert på fluefiskere som valfarter til Bighorn.

Etter flere Montana-reiser de siste 15 årene, digger jeg det underlige lille stedet midt i reservatet til Crow-india-nerne. Med en restaurant, bensinstasjon, dagligvarebutikk, overnattingsmuligheter, kirke og tre velassorterte fluefiske-sjapper, er Fort Smith simpelthen en perfekt base for noen dagers ørretjakt og bomsetilværelse.

FlOtt reGnBue. Vi rekker noen timer i elva før det blir mørkt. Gutta fordeler seg langs de mange lovende strøm-mene, hølene og svingene. Som unger i godisbutikkene på Svinesund forsvinner de i alle retninger.

Jeg konsentrerer meg om en kanal som ofte huser store ørreter. Fiskene er aktive, og små døgnflue-imitasjoner viser seg å fungere utmerket. Med et godt utvalg av naturlig vare er imidlertid timing av flytet avgjørende. Å bruke ett minutt eller to på å studere ørretenes vakrytme er som regel en god investering.

Jeg fisker sammen med Leif Johansen fra Sandefjord denne kvelden. Han er en dyktig fluefisker, og knekker raskt Bighorn-koden. En feit regnbue lar seg overliste, og etter å ha kjørt fisken raskt og effektivt, siger den utmattet

inn i håven. 1,2 kilo veier kubben - akkurat så flott som bare en vill regnbue kan bli.

Før vi returnerer til hyttene lander jeg en brunørret på snaue kiloen. Herlig! Ytterligere en god fisk krokes, men slipper med skrekken.

Rundt middagsbordet forteller resten av gjengen om til-svarende opplevelser. Det er ikke uten grunn at Bighorn er blant favorittdestinasjonene mine.

Pale MOrninG Duns.Etter frokost kjører vi opp til en dem-ning som markerer begynnelsen på fluefisket i Bighorn. Elva er nemlig regulert, og temperaturen i vannet er re-lativt jevn året rundt. Bighorn er dessuten svært frodig og kjent for massive insektsklekkinger gjennom hele se-songen. Disse faktorene bidrar til at ørretene trives og blir store.

Vi rigger stenger, ikler oss Simms-uniform, smører ek-sponert hud med et tjukt lag solkrem og rusler i retning et gromt parti av elva. Jeg skvetter i det jeg nesten tråk-ker på en slange, men det er en ufarlig garter snake og pulsen er raskt tilbake i normalt tempo. Det er imidlertid viktig å holde et øye med omgivelsene. For enkelte slanger er farlige, og av og til dukker bamse opp ved Bighorn. En flott opplevelse, naturligvis, men noen meters avstand er å anbefale.

Rundt lunsj begynner det å svinge i den store hølen vi

BIGHORN-ELVEN/ En bielv til YellowstoneCa.742 km lang.Renner gjennom statene Wyoming og Montana. Elvas nedslagsfelt er på om lag 50 000 kvadrat-miles, eller ca. 135 000 km².

01

42 Fluefiske 2013

fisker i. Da starter klekkingen av døgnflua Pale Morning Dun for alvor, og stadig flere ørreter lokkes til overflaten. Når elvas karakteristiske svarte vårfluer i tillegg melder sin ankomst, koker det i Bighorn. Gutta koser seg og lander fisk etter fisk. Ekstra moro er det at gruppas eneste nybegyn-ner, Jan Henrik Aubert, tar sin aller første ørret på flue. 800 gram ren lykke!

Da klokka passerer 16 gir vi oss. Vi er rett og slett mette. Fluefiske skal ha et visst element av utfordring, hvis ikke blir det fort kjedelig. Bare jeg landet mellom 20 og 25 regn-buer og brunørreter. Ingen ordentlige kubber, dessverre, den største veide knappe kiloen. Men likevel...for en dag!

BesØk hOs inDianerne. Neste dag lar vi stengene hvile noen timer.

Siden vi befinner oss i reservatet til Crow-indianerne, har vi har lyst til å bli kjent med det stolte folkets kultur. Vi kjører til Crow Agency, sentrum i reservatet, og fortsetter til slagmarken ved Little Bighorn, hvor George Armstrong Custer gikk på en ordentlig smell sommeren 1876. Samtlige blåjakker som fulgte generalen i angrepet på Sitting Bull og Crazy Horse, og deres krigere, møtte sin brutale skjebne på og rundt den lille kollen.

Før vi returnerer til elva og «the evening rise», besøker vi Crow Fair. I snart hundre år har Crow-indianere fra hele USA møttes til denne fem dager lange dansefestivalen i

slutten av august. Deltakerne bærer fargerike, tradisjo-nelle drakter og konkurrerer i forskjellige klasser. Dansen akkompagneres av trommer og sang. I tillegg kåres Miss Crow, som naturligvis krones og behørig feires. En fan-tastisk opplevelse det er verdt å ofre noen timer i elva for.

elVecruise. Mange fluefiskere i Bighorn foretrekker å bru-ke guide og båt. Personlig har det aldri fristet, egentlig, for jeg trives best med å rusle langs bredden i selskap med gode venner.

Samtidig er det alltid spennende å utvide horisonten. Dessuten er «floating» åpenbart en fin måte å oppdage nye og vanskelig tilgjengelige deler av elva på. Så, derfor bladde vi opp en bunke dollar og booket en dags cruise på Bighorn.

Jeg deler båt med Jan Reidar Abrahamsen, en god venn fra Larvik. Ved årene sitter Michael Mastrangelo, som har nesten 30 års erfaring som guide i elva. Ikke bare dyktig til å spotte ørret, men en fantastisk historieforteller og - som forventet når man har italiensk blod i årene - en ordentlig hissigpropp. Fluefiskere som ikke følger elvas uskrevne regler får relativt klar beskjed om hva slags oppførsel som forventes. Heldigvis får han ikke bruk for balltreet som ligger klar i båten, men jeg tviler ikke et sekund på at det hentes fram når sitasjonen krever det.

Vi har en flott dag i båten. I motsetning til majoriteten amerikanere, er det uaktuelt å bruke fæle rigg med en tørr-

01/ sPrek Ørret Jan Reidar Abrahamsen koser seg i Bighorn.

02/ kilOsFisk En typisk brunørret i Bighorn. Vi tok mye fisk rundt kiloen.

03/ stanDPlass

Don’t miss it! Denne kanalen i Bighorn huser ofte stor ørret.

04/ crOw Fair

BesØket på Crow Fair var en uforglem-melig opplevelse.

05/ tiDsstuDie

Røyksignalenes tid er forbi. Crow-indianere anno 2012.

02

04

03

05

Fluefiske 2013 43

FIskEkORt / Skal du fiske i Bighorn trenger du en state license for Montana. Den koster $53,50 (10 dager) eller $70 (år), og kan enten kjøpes på nett eller i hvilken som helst fluefiskebutikk. www.fwp.mt.gov/fish-ing/license

flue som nappindikator og to, kanskje tre nymfer hengende under. Vi bruker én imitasjon av gangen, og lander i løpet av dagen et respektabelt antall regnbuer og brunørreter.

De andre gutta tar også plenty fisk. Robert Pettersen lurer angivelig dagens største på omlag 2,5 kilo, men siden han ikke tok bilde av den reises det naturligvis betydelig tvil om historiens troverdighet.

GOD Butikk. Det er ikke bare elvene som lokker i Montana. Fluefiske er big business, og uansett hvor du reiser i den

380 000 kvadratkilometer store staten finner du fluefiske-sjapper. Ikke bare kan butikkene skilte med et særdeles godt utvalg, men prisene på klær og utstyr ligger gjerne 30 til 50 prosent lavere enn hjemme i Norge. Billigst, naturlig-vis, er varer som er produsert i USA.

Fort Smith er som nevnt intet unntak. Selvfølgelig blir det noen besøk i de ulike butikkene og enkelte, her ano-nymisert av hensyn til familiefreden i de respektive hjem, trekker kredittkortet raskere enn sin egen skygge.

Dessuten er det alltid lurt å prate med gutta som virkelig kjenner elva og forholdene. Informasjon om klekkinger, aktuelle fluer og storørreter deles gjerne, så bruk litt tid hos for eksempel Bighorn Angler dersom du har tenkt deg på ørretjakt i denne elva.

Full klaFF i BakeVJa.  Vi har noen nydelige dager i Big-horn. Værgudene er virkelig i det rause hjørnet, og vi ko-ser oss med ørreter og insekter.

Den siste kvelden finner jeg en bakevje hvor jeg er helt alene. Jeg setter meg på en liten tue og observerer et knippe ørreter som vaker ofte. De svømmer på kryss og tvers, og plukker alle insekter de kommer over. Bakevja er omkranset av tepper med råtten vegetasjon, revet løs andre steder i elva. Plantene lukter ikke spesielt godt, men bidrar til å kamuflere bevegelser og bølger i det jeg vader i posisjon.

Jeg er bare noen meter unna ørretene da jeg stopper. Jeg venter sikkert et par minutter før jeg serverer en vårflue-imitasjonen til fisken som virker størst. Rolig, men bestemt tar den flua og plutselig blir det liv i bakevja! I redsel for at ørreten skal rote seg inn i vegetasjonen og slippe unna, kjører jeg den hardt. Fisken byr på en ordentlig fight, men kroken sitter godt og snart ligger en brunørret på 1,3 kilo i håven.

Før det blir mørkt lander jeg en ørret til i den samme bakevja. Den veier 1,2 kilo. For en avslutning på Bighorn-eventyret.

Elva leverer alltid! //

03

02

01

USA Bighorn

44 Fluefiske 2013

07 08

04

06

05

01/ GuiDe Michael Mastrangelo kødder du ikke med. Han er dyktig med både fluestang og balltre. 02/ Pale MOrninG Dun En typisk Bighorn-døgnflue. 04/ krYP! Se opp for slanger langs Bighorn og andre Montana-elver. Denne karen, en garter snake, er imidlertid harmløs. 05/ Månestråle Sukk ... 05/ Ville Vesten Seksløpere og shotguns er nok oftere i bruk i Montana enn hjemme i Norge. 06/ kVelDstiD Bighorn evening. 07/ iMitasJOner Det er som regel en lur investering å plukke med seg noen lokale imitasjoner før man ikler seg vaderne. 08/ FiskesJaPPe En av Fort Smiths gromme fluefiskesjapper.

Fluefiske 2013 45

USA Bighorn

46 Fluefiske 2013

REIsEN / Skal du fiske i Bighorn er fly til Billings et godt alternativ. Er du fleksi-bel og unngår høysesong, kommer billetten fra Oslo på rundt 7000 til 8000 kroner.

UtstYR / Smak og behag, men jeg pleier å bruke stenger i klasse 4 i Bighorn. Husk: Reis aldri på tur uten en reserve-stang. Sørg for å ha plenty fortomsmateriale. Det er ingen grunn til å bruke veldig tynne spisser. Ør-retene er ikke så pinglete og lettskremte.

FLUER / I flueboksen har jeg et stort utvalg imitasjoner. Det klekker en rekke ulike døgnfluer, noen er kjente og kjære, andre finnes ikke i Norge. Eksempler på nye bekjent-skaper er Tricorythodes, omtalt som Tricos, og Pale Morning Duns. Svarte og brune vårfluer klek-ker i store mengder. Vær forberedt på å måtte bruke små imitasjoner, gjerne helt ned i krokstørrelse 22 til 26. Maur, biller, gresshop-per og andre landlevende insekter (terrestrials) er et must.

NYttIGE LENkER / www.bighorntroutshop.comwww.bighornangler.comwww.flyfishingthebighorn.comwww.cottonwoodcampbighorn.com

Fluefiske 2013 47

GEORGIA ørretjakt

En dansende bjørn satte sine møkkete labbeavtrykk på gjerdet rundt terrassen klokken fem om morgenen. Da hadde vi akkurat kjørt for å møte guiden vår et stykke nord for Berlin.Tekst: Pål Mugaas Foto: Guro Aardal Hagen

USA New Hampshire

HOTELL NEw HAMPSHIRE

48 Fluefiske 2013

HOTELL NEw HAMPSHIRE

Fluefiske 2013 49

USA New Hampshire

new haMPshire har Den tvilsomme ære av å være hjem-sted for fjellet med verdens høyest målte vindhastighet.

På toppen av Mt. Washington ble det i april 1934 målt vindkast på 372 kilometer i timen.

Men denne sommerdagen 2012 var det helt rolig. Det eneste som lagde lyder i skogen, var bjørnene og en og an-

nen nøysom elg som tygde i seg det grønne løvverket. Der vi snek oss stille ut fra kvistværelset på The Buttonwood Inn rett nedenfor Mt. Surprise i byen North Conway, ble vi sikkert observert av bamsefar inne blant trestammene, men vi fikk gå i fred. Svartbjørnen var mer interessert i den lille beholderen med honningvann som dinglet over terrassen for å tiltrekke seg kolibrier.

På vår vei mot den søvnige og delvis forfalne småbyen Berlin, kjørte vi gjennom et skogslandskap som fortsatt var preget av sommergrønt disse sene julidagene. Innehaverne Bill og Paula Petrone på Buttonwood, hadde fortalt oss at det var september og oktober som var høysesong for turis-tene her oppe i New Hampshire. Da migrerte løvkikkerne oppover i enorme flokker fra kyststorbyene langs Østkys-ten. Ellers så blaserte bostonianere og newyorkere sukket henrykt over det fantastisk fargespillet i New Hampshires massive løvskoger. Selv måtte vi innrømme overfor Bill og Paula at vi nærmest var litt småirritert over den samme skogen som tok all utsikten fra de mer åpne kystområdene i Maine på vår ferd innover i New Hampshire. Det var som å kjøre oppover Østerdalen, bare at norsk furu var byttet ut

med eik, hassel, or, lønn og andre løvtrær. Bare helt oppe ved Mt. Washington, som vi passerte på vår vei mot dagens fisketur, var det mer åpent og fjellaktig terreng.

nOrth cOnwaYs Finest. Dagen i forveien hadde vi vært nede i North Conways lokale sportsfiskebutikk. Det er noe eget med disse amerikanske utstyrsbutikkene som ligger tett på fiskeområdene. Innehavere og klientell glir sammen i en høyere enhet bestående av tømmerhogger-skjorter, kamuflasjebukser, plirende friluftsøyne og stiv hårvekst. Howdy!

Det lille trehuset hadde et skilt med North Count Angler på veggen og en sirlig utskåret ørret med den hyggelige meldingen «Open» over døra. Inne var det tett i tett med stenger, sneller, fluer, vadere og alt annet som hører sporten til. For ikke å snakke om den alltid tilstedeværende svarte

NEW HAMPsHIRE/ New Hampshire er en delstat i USA. Dette er en av USA minst folkerike stater med rundt 1,3 millioner innbyggere. Den ligger nordøst i landet ved Atlanterhavet og grenser mot Canada i nord, Maine i øst, Massachusetts i sør og mot Vermont i vest. Den har til-navnet Granite State.

«Det kom et lite hvin fra snella da et kraftig slag med ørrethodet møtte for mye samlet motstand.»

02

50 Fluefiske 2013

og tilårskomne labradoren, som ser ut til å være fast in-ventar i slike butikker. Bak disken stod innehaverne Janet og Bill Thompson og solgte fiskekort, delstatlisenser og guidede turer. Ettersom vi ikke ante så mye om mulighe-tene, falt valget lett på det siste. En dags drifting nedover Androscoggin River sammen med guide Rick Gerber kunne vi ta oss råd til.

Med nyinnkjøpte fluer, fiskekort og diverse annet i baga-sjen, kjørte vi to timer fra Buttonwood oppover langs rute 16 mot Berlin. I nærheten av den tyske hovedstaden lå også Paris, og litt lenger bort i ødemarka, en enda mindre by som het Norway. Ikke at den hadde så mye med nordmenn å gjøre, men det var i alle fall mange finner som hadde slått seg ned i Oxford Hill i utkanten av byen.

Tømmerindustrien dominerte Berlin, men byen framstod bare hakket freshere enn den tyske storebroren i 1945. Dår-lige tider og mye fraflytting og forfall satte sitt klare preg på det lille stedet.

Guiden skulle møte oss ved en bro som passerte elva litt lenger oppe i dalen. Vi kjørte gjennom nydelige våtmarks-områder, forbi demninger, kulper og striere områder av elva. Oppe ved broen ventet Rick som avtalt. Med en stor firehjulstrekker med tilhenger og en McKenzie-elvebåt full av alt man måtte trenge for en dag på elva.

På elVeDriFt. Vi satte oss inn i bilen til Rick og forflyttet oss ca en mil oppstrøms for å sette ut båten. Den tunge

elvebåten slingret kraftig på tilhengeren og over oss hang små rovfugler og fulgte nøye med på om det kanskje ble liggende igjen noen saftige roadkills etter oss.

Elva her oppe kunne minne om Gaula ovenfor Singsås. Passe dyp og bred, med mange spennende steiner og partier strødd utover av en gavmild natur. Det begynte for alvor å krible i lystsenteret etter hvert som synsinntrykkene ble konvertert til endorfiner.

Så hva kan vi forvente her oppe, spurte vi Rick. Brook, brownies and rainbows. Trygge amerikanske ør-

retarter.I tillegg var det enkelte lokale hvitfisker og stormunnet

bass som svømte rundt på dypet i de stillere partiene. For vår del kunne de gjerne fortsette med det. Det var ikke dem vi hadde noe usnakket med, selv om bassen er en flott sportsfisk som kan nå brukbar vekt og kjemper så det knaker i fluestanga. Bare les Farlig fiske av Carl Hiassen, så skjønner du.

Første stopp etter at vi var kommet oss i båten, var et nedsunket tre rett ovenfor en lengre strømnakke og et pent stryk.

Rick kastet ankeret og lot båten hvile cirka 15 meter unna treet. Vi kunne se flere fisk som småspiste et eller annet usynllig fra overflaten. Neppe så store fisk, men vi var ivrige etter å komme i gang.

«Prøv denne». En liten parasollmygg i størrelse 16 byttet eier. Rick anbefalte å legge flua to meter lenger opp og litt

03

05

04

06 07

01/ FOrriGe OPPslaG The Buttonwood inn, stundom komplett med bjørner i hagen. John Irving, go home!

02 / sMåFisk Rick Gerber med en gjennomsnitlig fisk.

03/ tre Menn i en Båt Plutselig ble det kon-kurranse om fisken.

04/ shOPPinG The Trout Shop kunne by på alt hjertet begjærte.

05/ VarMt nOk Et plutselig regnskyll gjorde ikke så mye.

06/ Den stOre slaPPIkke så mye å gjøre med akkurat det.

07/ nYMFer Rick sverget til solide nymfer. De viste seg da også å gjøre su-sen utover dagen.

Fluefiske 2013 51

nærmere oss enn det vi opprinnelig så for oss. Han kjente strømmen og viste hvor den ville la myggen passere fris-tende nær ørretmunnen.

Som sagt så gjort.

Vi Får kJØrt Oss. Første flytet tok flua med forbi godplas-sen. Ingen representanter fra dyreriket viste noen inter-esse. Vi fortsatte å mate ut snøret ettersom flua fortsatte i en fin linje nedover den stadig raskere elva. Ingen striping var å se. Rick påpekte at det ikke var så ofte han så noen gjøre det på den måten, men han gjorde det slik selv. In-gen vits i ikke å fiske et godt flyt så langt ned som mulig. Ikke godt å vite hva som befant seg lenger ned i elva.

Så sant som det var sagt.Om lag 25 meter nedenfor båten var det tydelig noen på

dypet som fattet interesse for den lille myggen. Lyden var slik som den ofte kan være når stor fisk be-

stemmer seg for å ofre noen kalorier på en liten flue. Med andre ord, nesten fraværende. Et lite snøft, en myk vakring og en så vidt synlig finne som skar seg opp gjennom det strømmende vannet.

Snøret og fortommen strammet seg opp og for første gang i sitt liv kjente den lette stanga en østkystørret i andre en-den. Selv om den var amerikansk og innkjøpt etter nøye utprøving på taket til en sportsfiskebutikk i Seattle, hadde den ennå ikke hatt gleden av å bøye ryggen og danse med hjemlandets prikkete ferskvannsfisk. Hittil hadde den måtte nøye seg med argentinske, chilenske og en og annen norsk variant av Trutta Trutta.

Tenkte den seg godt om, var det mulig den hadde vært på vift i Sverige også, men den var ikke helt sikkert.

Ørreten i andre enden av femmersnøret hadde det ikke så travelt til å begynne med. Men da det den trodde skulle bli en lett lunsj, isteden begynte å stikke ubehaglig i munn-viken, følte den raskt et behov for å bevege seg i motsatt retning av det økende presset.

Snella, som hadde tilbrakt mye tid sammen med stanga, kjente den kriblende følelsen da meter på meter av snøret ble dratt av spolen. Den følte hvordan det raskt nærmet

seg den innerste sirkelen av tynn backing. Vi var i gang.Endorfinnivået var høyt hos alle i båten da vi jobbet og

slet med å få ørreten nærmere og nærmere båten. Rick fant fram håven og gjorde seg klar. Ørreten prøvde seg på et par utras, men vi holdt stand. Stanga bøyde seg ekstra dypt for å ta en liten kikk og snella kjente hvordan tommelen min la seg akkurat der den ikke skulle.

Nei …!, kom det som et lite hvin fra snella da et kraftig slag med ørrethodet møtte for mye samlet motstand. Stanga prøvde så godt den kunne å kompensere for den feilplas-serte fingeren, men det var for sent. Fortomspissen brast og ørret og flue forsvant tilbake mot dypet der i hvert fall én av dem kom til å leve lykkelig alle sine dager.

De to andre hvisket oppgitt til hverandre. Jaggu gjorde han det igjen, sa stanga. Nå må han snart lære at vi ikke skal behandles som disse lange, kraftige storebrødrene mine han bruker i lakseelvene. Jeg prøvde å overhøre dem der de tisket og hvisket til hverandre, men det var ikke lett.

Rick pakket resignert bort håven og lot båten slippe len-ger nedover i strømmen.

Det var sikkert flere fisk.

FOr en neVe DOllar. Og det var det. I løpet av dagen talte vi over 20 ørreter som fikk prøve krefter med trioen vår. Mesteparten var regnbuer som falt for fortyngede nymfer som humpet av gårde på dypet. Ingen av dem var likevel så store som den første. De fleste var fisk godt under halv-kiloen, men med en styrke som overrasket oss alle.

Rick rodde og navigerte oss nedover den vakre elva. Godværet holdt seg stort sett på plass, bare avbrutt av en halvtimes regnskyll hvor ørreten gikk enda mer amok idet vannet fikk ekstra tilførsel av oksygen.

På slutten av dagen var vi mer enn fornøyd. Rick rodde oss inn til bredden hvor vi avsluttet dagen med en ekstra neve dollar til ham, på vanlig amerikansk vis.

Deretter var det bare å pakke sammen og kjøre tilbake til Buttonwood og Bill og Paulas honningelskende, dansende terrassebjørner. Fotavtrykkene var det største vi fikk den dagen.//

USA New Hampshire

Androscoggin River ANDROscOGGIN RIVER renner gjen-nom de amerikanske delstatene Maine og New Hampshire. Den er totalt 286 km og renner inn i Kennebec River i Maine før den ender i Atlanterhavet.

Strekningen mellom byene Errol og Berlin i New Hamshire utgjør de vakreste områ-dene av elva og her er det mange sports-fiskere. Vei 16 går parallelt med elva, noe som gjør tilgangen enkel. Med guide og kano er du sikret en tur uten mye forstyr-relser, og kan regne med å få øye på både elg, bjørn og bever.

i den øvre delen av elva er det bekkerøya (Brook) som er den mest ettertraktede fisken. Området fra dammen oppe ved Errol og ned til Bragg Bay er forbeholdt

fluefiskere. Nedenfor Pontook Reservoir er det regnbueørret, ørret og småmun-net bass. Elva har også en bestand av relikt laks. Fiske krever delstatslisens for New Hampshire. Det kan du kjøpe på alle sportsfiskebutikker i området. I tillegg må du ha lokalt fiskekort. Guide og drifting anbefales.

NORtH cOUNtY ANGLER2888 White Mountain HighwaynOrth Conway, new Hampshire 03860

RIcHARD GERBER 603 679-8038 rPGerBer@Gwi.net

BaMse: Hagebjørn fra The Buttonwood Inn.

52 Fluefiske 2013

Fluefiske 2013 53

SKITT FISKE.no

Foto

: Eiv

ind

Beru

lfsen

ÅpningstiderMan-fre: Lørdag:

Stort utvalg med mer enn 20.000 varer fra over 120 kjente merkeleverandører.

Kontakt ossTelefon: 33 46 07 57e-post: service@skittfiske.no

Besøk ossNygårdsveien 783221 Sandefjord

Følg oss Facebook.com/skittfiske Gplus.to/skittfiske Twitter.com/skittfiske

09.00 - 17.0010.00 - 15.00

Se vårt enorme utvalg innen fluefiske og fluebinding på

www.skittfiske.no

Norges største Simms forhandler

LTS

7. juni 2012 vil jeg huske resten av mitt fiskerliv. Da hadde jeg min hittil største opplevelse med stang og snøre. Tekst og foto: Lars Nilssen

MIN STØRSTE FISKEOPPLEVELSEMIN STØRSTE FISKEOPPLEVELSE

ØSTLANDET Ørretjakt

54 Fluefiske 2013

Fisken som Forårsaket hendelsen var på langt nær den største jeg har fått. Det var dens historie og rammen rundt fangsten, som gjorde datoen til en merkedag.

Fjorårets sesong var den meste begredelige jeg har opplevd på det jeg kan huske. Det gikk dager og uker uten klekkinger, kun sporadisk vaking, vind fra morgen til kveld og temperaturer som ikke var verdig selv en dårlig norsk sommer. Det eneste unntaket i denne fjorårsommerens gjen-nomgangsmelodi var pinsedagene. Da var det til gjengjeld så varmt at en skulle tro vår Herre brant opp hele energilageret han hadde satt av til de kommende månedene.

I det nordmarksvannet jeg tilbringer mest tid, målte jeg aldri overflatetemperaturen til over 15 grader. Det virket som om bare noen prosent av de døgnfluene som kravlet rundt i startgropen til å stige opp til overflaten tok sjansen. En skulle tro de visste hva som ventet dem. De fleste stillevanns-døgnfluer trenger i alle fall én varm, solrik og vind-stille sommerkveld for å fullbyrde sin livssyklus, gjennomføre sin paringsdans i buskene så damene blir befruktet og kan spre eggene sine ut på vann-flaten. I 2012 var det ikke en eneste slik dag/kveld i den aktuelle perioden for døgnflueklekkinger på Østlandet. Maur så jeg ikke heller ikke snurten av verken i juni, juli, august eller september. De holdt

Fluefiske 2013 55

«pH-en var ca fem, heller trolig litt i underkant enn over. Langt fra ideell for ørret.»

ØSTLANDET Ørretjakt

02

56 Fluefiske 2013

seg trolig inni tuene sine for ikke å forgå av kulde og regn. Det var en trøst at forholdene var minst like ille ellers i landet også

Det var rett og slett en sesong preget av møkkaføre.

lang horisont. De siste ti årene har jeg bedrevet en virk-somhet som i verste fall kan kategoriseres som miljøkri-minalitet. Uten formel tillatelse fra Fylkesmannen, det være seg i Akerhus, Oslo, Buskerud eller Oppland, har jeg satt ut ørretunger i tjern som enten har vært fisketomme, eller kun befolket med abbor og ørekyte. Enkelte vann har gitt meg overraskelser av de helt store, mens i andre må aktiviteten min betegnes som enten resultatløs eller uin-teressant.

25. august 2007 satte jeg 12 to-somrige ørretunger i et lite tjern som har en beliggenhet som tatt ut av et Asbjørnsen & Moe–eventyr fra forrige århundre, et svart, tilsynelatende bunnløst myrvann uten annet tilsig enn en bitteliten bekk, som store deler av året var tørrlagt. Som de fleste andre høytliggende skogsvann, var det omkranset av myrtorver, mange steder så dårlig i holdet av et feiltrinn kunne få ka-tastrofale følger.

Året før utsettingen hadde jeg målt pH-verdien (surhets-graden i vannet) med en indikatorvæske som var nøyaktig nok til å fortelle om vannkvaliteten var liv laga for ørret. Jeg dryppet fem dråper indikatorfludium i et reagensglass med like mange milliliter overflatevann. Etter å ha ristet blandingen forsiktig sammen, ble fargen på vannet rødo-ransje. Det formelig lyste fare. pH-en var ca fem, heller trolig litt i underkant enn over. Langt fra ideell for ørret, heller så lav at sjansen for dødelighet selv på utsatt ørret var overhengende.

Ut fra tidligere erfaringer med utsettinger i tilsvarende putter, og ideen om at den som intet våger intet vinner, bakset jeg meg året etter allikevel opp den uveisomme stien til tjernet med 12 ørretunger i sekken, vel forseglet i en stor pose med oksygen og vann. Etter å ha gått gjen-nom til knærne to ganger før jeg nådde myrkanten, lirket jeg posen ut av sekken og blandet brunt myrvann med det friske transportvannet før småtassene fikk friheten til å dø eller overleve. Om dette har noe for seg, aner jeg ikke, men metoden anbefales om en skal sette fisk i habitater hvor vannkvaliteten er dramatisk ulik den de har vokst opp og transportert i.

Etter å ha sett de fortomlede småtassene svømme nø-

lende ned i det dype svarte intet, slang jeg sekken på ryg-gen og gikk tilbake til bilen. Det gikk flere år før jeg ofret dem en tanke.

7. juni skilte seg ikke vesentlig fra de andre junidagene. En sur vind jeg ikke husker om kom fra vest, sør, nord eller øst, førte med seg kald luft og fete skyer uansett.

Fordelen med å ha skogen som fiskearena, er de mange valgmulighetene. Det finnes alltid en leside, et tjern hvor vindrossene ikke gjør like mye av seg som på de åpne store sjøene, små putter som du ikke ofrer mye tid på gode dager fordi du antar at det blir en mulighet til å oppsøke dem senere på sesongen, en dag hvor været er eksempelvis som det var på det som vil fremstå som en av høytidsdagene når jeg skal skrive min fiskebiografi.

Det elendige fjorårsværet hadde allerede begynt å prege meg da jeg tråkket oppover stien jeg gikk fem år tidligere, den gang med en tung skvalpende sekk på ryggen inne-holdende et dusin 10 - 15 cm lange ørretunger. Vel fremme konstaterte jeg at det ikke var et spor å se noe sted. Om jeg ikke så snurten av noe som helst, var det i alle fall ikke andre fiskere som hadde vært på ferde.

Kvelden i forveien var jeg inne på tanken om å børste støvet av min gamle abumatic-snelle og finne fram den røde og hvite duppen fra barndommen, et klenodium jeg fortsatt har liggende. I forskningens tjeneste er det meste lov og hvorfor i helvete skulle det vake i Blåtjern, når jeg ikke hadde sett annet enn småfisk vise seg i overflaten noe annet sted de siste fem dagene og været var det samme? Hadde ørretene overlevd, var de seks år gamle. En skogsør-ret på den alderen kan fort være kiloen. Slike fisker bryter ikke vannspeilet i utide.

Jeg speidet langs myrtorvene i to timer. Det klekket en og annen liten myrdøgnflue, men det eneste som forårsaket noe som liknet på deilige vakringer var et par ender som dykket. Hadde jeg hatt en boks med ti meitemark, abuma-ticen og duppen i fiskeveska, hadde jeg ikke nølt med å vippe ut riggen og ventet på at duppen skulle forsvinne. Jeg bestemte meg der og da for å ta opp igjen barndommens meitefiske, komme tilbake til røttene, kanskje gjenoppleve de ulidelige spennende sekundene da duppen begynte å røre seg – før jeg ga et lite, markant tilslag og aldri visste hva som hadde latt seg overliste!

Hva var det ?Tett inntil myrkanten på andre siden ...

01/ mitt rike

Lars Nilsen skuer utover sitt rike i Oslos østmark.

02/ mYrtjern Der ingen skulle tru at aure kunne bu ... Et av markas utallige myrtjern med lav pH-verdi og livsfarlige myrkanter.

03/ tung BØr Det blir noen kilo å bære når to-sommri-ge ørretunger skal fraktes inn i marka.

04/ oVerleVer de? Ikke godt å si hva som venter disse karene. Kanskje er vannet så surt at de ikke overlever, kanskje ikke ...

03 04

Fluefiske 2013 57

Var ikke det ett ... jodda ... og igjen. Om ikke et lyn fra klar himmel, så definitivt en fisk som var oppe!

ut med Flua. Fem minutter senere lå flua på vannet to meter utenfor gampesteinene som i sin tid hadde rast ut i tjernet. På steinen framfor meg lå nok fluesnøre til raskt å kunne plassere flua i nærheten om fisken viste seg. Det var 10 -12 meter bort til der den hadde vært oppe minst fem ganger i løpet av like mange minutter. På overflaten sto et par vespertinaer og tørket vingene. Et snes eksem-plarer av noe bitte smått, en mikroskopisk fjærmyggart, var i tillegg det eneste jeg kunne se som åpenbart liknet på ørretmat. Det var ingen åpenbar grunn til at en stor fisk skulle lete andre steder enn under vannskorpen etter mat. Men det var en fisk! Om den var stor eller ei, var umulig å si, men det VAR en fisk!

I enden av fortommen hadde jeg bundet på en Cock Y Bondu krok 14, en glimrende allrounder.

Tunnelsyn. Bankende hjerte. Fokus. Det var ikke rare flekken fisken hadde vist seg på – maks et par kvadrat-meter. Hadde jeg vært ørret, hadde jeg trolig bodd der jeg også. En liten bjørk hang ut over vannet. Myrkanten hadde dannet en liten vik. Det er påfallende hvordan ørreten kan være ekstremt stasjonær også i små vann. Skulle den vise

seg igjen, var sannsynligheten overhengende for at det ville bli akkurat der.

To minutter, fire minutter ... Den var garantert ikke skremt. Jeg hadde sneket meg ned til vannkanten som en gaupe. Jeg vurdert et forsiktig kast i retning target, men bestemte meg for å vente et par minutter til. Hva var det?

I ytterkanten av tunnelsynet mitt bredte det seg noe som ikke kunnet være annet enn vakringer. Jeg våger påstanden at det er det tregeste tilslaget som noen sinne har kroket fisk på stille vann. Da tiden i mitt univers var ikke-eksisterende i det foregående og påfølgende kvarteret, aner jeg ikke om det gikk fem, ti eller tjue sekunder fra fisken hadde vært oppe og tatt flua til jeg fikk strammet opp.

At flua di blir tatt mens du har blikket rettet en annen vei, er noe alle stillevannsfiskere har opplevd. Å derimot kroke sin livs fisk på den måten, er verken hverdagskost eller noe å være spesielt stolt over. Men det skjedde.

Fisken ble tydeligvis like sjokkert som meg over å kjenne motstand. Etter at det var opprettet kontakt, nølte den et par sekunder, som om den skulle få far til å tro det var en liten abbor han hadde lurt. Like etter la det som skulle vise seg å være en vakker skogstjernsdronning bredsiden til og skøyt fart.

«Det var først da jeg fikk presset henne opp i overflaten jeg så hvor dårlig den feite bronsebrune madammen var krøket.»

ØSTLANDET Ørretjakt

58 Fluefiske 2013

Synketømmer er fiskerens store fiende når en stor ørret er overlistet. I Blåtjern ligger urgamle råtne trær på kryss og tvers overalt. På min høyre side hadde to kjempegraner deiset ut i vannet en gang for lenge siden, med kvistene sprikende i alle retninger. Min eneste mulighet for å vinne basketaket som skulle utspille seg, var å benytte overraskel-sesmomentet, tvinge fisken opp i overflaten raskest mulig, melde hardt og konsist hvem som var master of seremoni. Det fikk briste eller bære.

Det var først da jeg fikk presset henne opp i overflaten jeg så hvor dårlig den feite bronsebrune madammen var krøket. Kroken var festet ytterste i overleppa, tredd gjen-nom det som bare kunne være noen millimeter ørrethud. Jeg kunne ikke gi henne et sekunds mulighet til å stikke om jeg skulle få henne i håvmaskene.

Etter et minutt eller tre med hvesing i overflaten, med hodet halvveis over vann, ga hun seg plutselig, noe store ørreter ofte gjør når de skjønner at slaget er tapt. Hadde hun visst hvor lite som skulle til for å leve videre, ville hun sikkert lagt inn et siste plask, for i det hun kom sigende den siste meteren mot hoven, løsnet kroken. Flua kom farende mot meg. Men det var som om momentet i stanga hadde forplantet seg over i den forfjamsete og slitne fiskekroppen. Hun formelig skled inn under steinen der jeg sto.

Desperat og full av adrenalin kjørte jeg håven ned der hun var blitt borte og noen sekunder senere heiste jeg opp tre kilo druknet myr og 1,8 kilo ørret. Jeg avlivet henne med fire knallharde kakk med knyttneven mot skallen. Jeg måtte bare se kjøttfargen og analysere dietten hennes, se hva som befant seg i magen hennes.

En seks år gammel ørret, 1,8 kilo tung og 52 centimeter lang i et lite, surt skogsvann innenfor rekkevidden av en kveldstur fra Oslo sentrum er ikke noe en opplever hver sesong. For en som er litt mer enn middels opptatt av for-valtning, var opplevelsen formidabel. Hun er den forelø-pige prikken over i-en i mine opplevelser av gjenfangst av ørretunger jeg selv har båret til småtjern hvor fisken får mulighet til å fråtse i næring og bli gammel nok til å bli stor.

Det ble ikke den siste turen til Blåtjern i løpet av fjoråret. Jeg besøkte vannet igjen fire ganger til, men så ikke snurten av noe som liknet fisk.

Skjebnen til de 11 andre fiskene jeg bar opp i 2007, aner jeg ingen ting om. Vel vitende om at ørreter i slike vann med god mattilgang og minimalt stress i konkurransen om føden, fort kan bli 10 år gamle, frykter jeg at vannet kan legge beslag på alt for mye fisketid i årene som kommer. //

«Det var først da jeg fikk presset henne opp i overflaten jeg så hvor dårlig den feite bronsebrune madammen var krøket.» 05/ FØr Forsiktig, forsiktig. En liten ørret settes ut i et skogstjern. Kan dette være det berømte «før»-bildet?

06/ etter Jaggu var det ikke blitt en skikkelig fisk av rakkeren. Her er et lite «etter»-bilde.

05 06

Fluefiske 2013 59

GUD I EGET RIKESpenningen i å følge utsatte ørretungers vekst og livsløp i forskjellige habitater ble en naturlig del av min fiskeiver fra jeg ble hekta på ørret i tenårene.Tekst og foto: Lars Nilssen

ØSTLANDET Ørretjakt

60 Fluefiske 2013

Fluefiske 2013 61

den gamle læreBoka sa at det måtte være gitte vannkje-miske forutsetninger for at utsatte ørretunger skulle over-leve og vokse seg flotte. Bortsett fra å sette for mange fisk, stemmer ikke alltid gamle kart med terrenget. Min mentor i praktisk fiskekultivering lærte meg dessuten at den som intet våger, intet vinner.

det startet på 70-tallet. Fram til begynnelsen av 70-tal-let år var de bynære småvannene i skogen øst for Oslo enten fisketomme eller dominert av overtallige abbor-bestander.

Nordstrand Jeger og Fisk Forening organiserte arbeidsla-gene til Oslomarka Fiske Administrasjon (OFA) i området. Primus motor i arbeidet var en nitidig, ivrig og systematisk herre ved navn Trygve H. Han hadde en offensiv og for-skende tilnærming til oppgaven, som kort fortalt gikk ut på omskape uinteressante myrputter til spennende ørretvann. I enkelte tilfeller var forsøkene i så stor grad å tukle med skaperverket at vår Herre nektet å gi etter, men påfallende ofte overlevde fisken der ingen ville tru at aure kunne bu.

Søndre Trollvann er et lite rundt myrtjen som ligger en kilometer øst for Enebakkveien i grensetraktene mellom Oslo og Akershus. Hadde du evnen til å filtrere bort bils-

tøyen, kunne du føle villmarkas sus langs myrkantene, som om vannet skulle vært langt utenfor allfarvei. Og i sitt mikrokosmos, var tjernet akkurat det. Det lå in the middle of nowhere, uten verken hovedsti eller ferdselsåre inn i Marka på kilometers avstand. Tjernet var omkranset av tett skog, et klassisk svart skogstjern, som med det blotte øyet virket bunnløst. Det var fisketomt. Det lå så bortgjemt i sin nærhet til sivilisasjonen at ingen engang hadde giddet å sette ut abbor her, den tiden noen drev med den slags.

Søndre Trollvann var, som mange andre myrtjern i Øst-marka, surt fra naturens side. Den giftige nedbøren fra kontinentet på 60-, 70- og 80-tallet bidro til ytterligere forsuring. pH-målingene som ble foretatt på begynnelsen av 80-tallet, viste rødt. De avslørte verdier så lave at ørret i teorien ikke skulle kunne overleve. På tross av dette satt Trygve ut et par dusin to-somrige ørreter sammen med et tilsvarende antall bekkerøyer – en art som er langt mer tolerant for sure omgivelser enn den norske brunørreten. Fra utsettinger i småputter i Femundsmarka hadde han erfart at når det kom til ørretens overlevelsesevne var selv det umulige mulig.

Det viste det seg å være i Søndre Trollvann også. At bek-kerøyene vokset seg feite og trinne kom ikke som noen bombe. De er hissige på grøten av natur og kjenner ikke uttrykket kresen. Flere av de som ble tatt opp hadde bl.a. gasset seg i frø fra vannliljer, noe jeg aldri har hørt om fra en ørretmageanalyse.

Men ikke bare bekkerøya koste seg big time. Det samme gjorde ørretene. Forsommeren 1985 ble det tatt en på 47 cm som veide 1100 gram. Noen uker senere ble det lurt opp to til over kiloen. Selv da vannet var på sitt sureste på slutten av 80-tallet, produserte det ypperlige fisker.

En vannprøveserie foretatt 27. april 1988, viste følgende pH-verdier:

En meter – 4,08, to meter – 4,48, tre meter – 4,88, fire meter -4,77.

ØSTLANDET Ørretjakt

«Mange med kunnskap om pH og forsuring, ville veddet tusen spenn på at de aldri ville se snurten av utsatt ørret i slike omgivelser.»

62 Fluefiske 2013

Mange med en viss kunnskap om pH og forsuring, ville veddet tusen spenn på at en aldri ville se snurten av utsatt ørret i slike omgivelser. Men de ungene som ble satt ut på slutten av 80-tallet førte til et kanonfiske 4 – 6 år senere.

stor egeninnsats. I Norge er fiskeutsettinger i stor grad dugnadsbasert og organisert via lokale jeger og fiskefore-ninger. Fisken hentes på et settefiskanlegg og transporte-res i tette poser fylt med 1/3 vann og 2/3 oksygen. De som transporterer og bærer fisken inn til dit den er tiltenkt, er som regel selv fiskere og har et nært forhold til vannet og området fisken skal settes i.

Alle som selv har satt ut ørretunger, har enten tenkt tan-ken eller gjort det: Vippet ut en håndfull fisk i et lite vann eller tjern uten å fortelle det til noen – kanskje bortsett fra et par petri brødre. Enhver fisker med hjertet på rett plass ville gjort det samme om han hadde hatt muligheten. Å ha ett eller flere hemmelige ørretvann, er en guttedrøm de fleste av oss bærer. I vår tid, hvor offentlighetens øye og mediakåte fiskere speider og sprer informasjon mer effek-tivt enn noen gang, er realiseringen av en slik drøm våtere enn noen sinne.

Via TV-programmer, DVD-er, artikler og nettet har jeg bidratt til å blottlegge og ødelegge idyllen ved mang en perle, egne og andres. Ikke det at alle mine hemmeligheter var blitt blottet, men mange nok til at jeg følte at det var på tide å gjøre noe med det. Jeg ville starte fra grunnen av. Og for snart 15 år tilbake satte jeg i gang noen private eksperi-menter. Gjennom Trygve hadde jeg erfart hvilke premisser som må ligge til grunn for å lykkes, og hva som skal til for å få til store ting. Og det var det som var drivkraften: Skape ørretvann med stor fisk, tjern med mer enn et halvt dusin ørreter over kiloen.

et eksperiment. I 1999 satte jeg ut et snes ørretunger i tre små tjern i Nordmarka. Fagsekretæren i OFA var informert

om utsettingen, men verken han eller jeg nevnte eksperi-mentet for noen. Det ene vannet visste jeg ville levere. Jeg var nemlig ikke den første som hadde gitt ørretunger et forsøk i tjernet. På en fest ti år tidligere hadde jeg truffet en nordmarking som hadde båret fisk hit ved flere anled-ninger da han bodde i marka. Han fortalte i panegyriske vendinger om hvor raskt de små fiskene han fanget i en nærliggende bekk vokste i vannet. Karen var ingen sports-fisker. Han brukte vannet som spisskammers og garnfis-ket det med grove masker hvert tredje år. Det resulterte alltid i et dusin ørreter over kiloen av topp kvalitet. Det var imidlertid mange år siden han hadde flyttet fra plassen som lå en kilometer unna, og han bekjent var det ingen som hadde overtatt virksomheten.

Fiskehistorier fortalt med høy promille, er enten usmin-ket sanne eller fulle av løgnaktigheter. Men da jeg opp-søkte tjernet for å ta det nærmere i øyesyn, bekreftet det muligheten av troverdighet i fortellingen: Det lå perfekt til, langt unna nærmeste fiskevann. Et kilometer til nærmeste blåmerka sti, pH over 6 og en bitteliten bekk inn og ut – for unnselig til at det var fare for gyting, men en kilde til friskt vann gjennom vinteren. Det var 15- 20 meter på det bredeste, maks 80 meter langt og med et gruntområde i nordenden. Stimer med stor ørekyte svømte langs breddene – et godt tegn. Ikke bare er kyta kritisk på vannkvalitet, den kan være mat for store ørreter.

Uka etter satte jeg 12 to-somrige ørretunger og returnerte ikke før tre år senere. Da ble jeg møtt av et vak som levnet liten tvil om at i alle fall én av fiskene mine hadde overlevd i beste velgående. Den var oppe tre ganger før den avslørte sine ytre mål: 930 gram tung og 44 cm lang. Etter å ha lurt broren et kvarter senere, en illsint krabat like feit og lang med huden så spettet av svarte fregner at de liknet på ta-toveringer, hadde jeg fått svaret jeg trengte.

Best å ikke si noe. Stig Werner er en energisk og dyktig

01/ gud

Å være Gud i eget rike kan nok være fristende for de aller fleste ørretfiskere.

02/ Ørretmat Vespertina så langt øyet kan se. Kan en sulten ørret ønske seg mer?

03/ kilden Litt av en overras-kelse - bekken var iskald. Jeg hadde funnet kilden.

04/ i håVen Endelig trygt i håven. Et av mine ørretbarn hadde kommet tilbake til sin skaper.

02 03 04

Fluefiske 2013 63

markfisker. Før han hadde forfinet sine selvportretter, tredde han alltid fiskelikene sine på en kjepp, holdt de opp foran kamera og gliste fra øre til øre med capsen bak fram i det selvutløseren foreviget ham og fangsten. Han kakket alt som ble offer for tugga hans, og elsket å posere med døde ørreter, jo større jo bedre.

For noen år siden bestemte han seg for å dyppe mark-tugga si i hver eneste blå flekk på Oslomarka-kartet, og på OFAs hjemmesider skulle det legges ut utførlige rapporter om ferden. Faren for at han oppdaget Fugletjern var over-hengende, og ut fra den velkjente strategien: «If u can`t beat them – join them», ringte jeg ham. Jeg visste han også hadde noen kort i ermet jeg kunne ha interesse av.

Jeg angrer den dag i dag på at jeg inngikk byttehandelen, en transaksjon forseglet med taushetsplikt. I bytte mot Fugletjern fikk jeg tre av hans hemmeligheter. Det var mildt sagt en dårlig deal. Da han i tillegg blåste min til da største triumf ved å legge ut et bilde av tjernet på OFA-sidene med en panegyrisk undertekst, er det fristende å benytte denne anledningen til å ta hevn. Jeg vet hvor han har tatt så godt som alle to-kilo-pluss fiskene fra Oslomarka de siste årene.

Men vel vitende om at jeg ved slik smålig oppførsel ikke bare fucker hans hardt ervervede jordbærsteder for ham, velger jeg heller å tie. Men jeg har lært EN ting: Hold kjeft om gromvann du har funnet eller bidratt til å lage, ikke for-tell om dem til noen, og i særdeleshet ikke markfisk-kakke-re. Ikke noe i hele fiskeverden er så kjipt som vissheten om at din lille hemmelige perle er penetrert av meitemarktugger hvis hensikt er å ta livet av de fiskene du har gjetet i årevis.

kaldt og klart. En sommerdag i 2004 gikk jeg en lang tur. Jeg skulle ta noen putter jeg aldri hadde vært ved nærme-re i øyesyn. På veien passerte jeg et vann hvor jeg hadde sett innpå 100 tusenbrødre av abbor ligge henslengt ved siden av fire pilkehull en påske noen år tilbake. Det var en varm dag. Jeg var tørst, men heller enn å stikke koppen ned i sommervarmt stille myrvann, valgte jeg en ørliten bekk, som nærmest kom fra ingenting.

Halvveis i første slurken kastet jeg koppen fra meg i en refleks, som når du våkner et sted du ikke burde vært en formiddag, strekker deg etter noe som ser ut som et glass med vann, gurgler innpå og det viser seg å være sprit. Van-net fra det som viste seg å være et oppkomme var Ikke bare kaldt, det var Iskaldt! Det på overflaten tilsynelatende ordinære lille skogsvannet, viste seg å være en «Spring Creek», et tjern dannet av kildevann fra jordens indre. Vann det er skrevet de heftigste beretninger om i amerikanske fluefiskeblader.

Kildevann er basisk, og det er kaldt. Måler du tempen i kildens utspring holder den fire grader året rundt. I umid-delbar nærheten vokser det ofte en irrgrønn mose. Basiske vann er krystallklare, om de er omkranset av myr eller ei. De har en helt annen insektsfauna enn sure, humusrike

ØSTLANDET Ørretjakt

05/ hVor mange?

Hvor mange slike kan et lite skogs-tjern produsere?

06/ kaldt

Stor var min over-raskelse da vannet i bekken viste seg å holde fire grader.

07/ Verdig kamp

Ørreten ga meg en kamp verdig sine 830 gram. Den hadde doblet sin vekt i løpet av vinteren og våren.

«Kildevann er basisk, og det er kaldt. Fire grader i kilden.»

05 07

06

64 Fluefiske 2013

Vannets pH-VerdiEn væske sin surhets-grad måles i enheten pH, pondus Hydro-genii (pondus – vekt , hydrogenium – hy-drogen). Nøytralt vann har pH 7. pH under 7 indikerer surhet, over 7 at vannet er basisk. pH-indikatorer består av kjemiske stoffer som skifter farge ved én bestemt pH-verdi. I sin enkleste form fås disse som papirstrim-ler - lakmuspapir. Skal prøvene gjøres nøyaktig må en bruke indikatorvæske eller et elektronisk pH-meter.

sur nedBØr er en konsekvens av luftforurensning, ho-vedsakelig forårsaket av tilført svoveldioksid (SO2) og nitrogen-oksider (NOx) . Oksidene reagerer med vanndamp i at-mosfæren, og danner svovelsyre (H2SO4) og salpetersyre (HNO3).

surt Vann i seg selv er ikke dødelig for ør-ret. Men kommer det som nedbør, fører det til utfelling av giftige metaller som kvikksølv og aluminium, som er bundet i jordsmonnet. Utfelt aluminium setter seg på fiskens gjeller og kveler den sakte. I humusrike myrvann binder imidlertid aluminiumen seg til de mikroskopiske myr-partiklene i stor grad. Er tilsiget fra omgivel-sene minimalt, har det vist seg at ørret kan overleve i ekstremt sure omgivelser.

myrvann, og de yrer av liv på mikronivå. Dette gir seg voldsomme utslag på utsatte ørreters vekst.

Siddharta Gautama (563–483 f.Kr.) var en indisk prins som fikk ærestittelen Buddha, som på sanskrit betyr «den oppvåknede». På et tidspunkt i livet innså han hvordan alt henger sammen – forutsetningen for å oppnå nirvana – en tilstand av fullstendig harmoni. Han er regnet for å være mannen som stiftet buddhismen.

Jeg har døpt det som skulle bli mitt favorittvann etter ærestittelen hans. Allerede to år etter mine første utset-tinger i dette forunderlige tjernet, hadde jeg så mange øyeblikk av oppvåkenhet og følelsen av å virkelig ha skjønt hva det hele dreier seg om, at jeg ga det navnet Buddha. De siste årene har riktignok navnet hengt ved nærmest som et religiøst alibi for å forsvare tidsbruken min langs breddene ovenfor meg selv. Tjernet mistet mye av sin religiøse mystisisme en sommerkveld i 2009 da fire markfiskere ved en tilfeldighet slo seg ned på et berg i sørenden. Å se fire Andersen-dupper duve over grunna der det alltid klekker fjærmygg, der det alltid vaket, dit jeg aldri når med flua, tok på en måte jomfrudommen på min kjærkomne hemmelighet.

rask Vekst i kilden. Den første ørreten jeg overlistet i Buddha var 830 gram. Det var bare ti måneder siden kaldtvannssjokket, og av dem var over halvparten is-kalde vintermåneder.

Den var trolig den største av et snes tre-somrige ørreter jeg satte ut i vannet høsten etter oppdagelsen av kilde-

vannsbekken. Ofte har ørreter som har levd tre somre på pellets vanskelig for å tilpasse seg til en ny virkelighet. I Buddha var det tydeligvis ikke noe problem. I løpet av vinteren og våren hadde den blitt 12 cm lengre og doblet sin vekt og vel så det.

Min heftigste opplevelse hadde jeg høsten før markfis-kekvartetten gjorde sin entre. En solrik høstdag lurte jeg to sinte hanfisker med en halvtimes mellomrom. Begge var tett oppunder halvmeteren lange og vaket rolig og kontrollert da de plukket maur tett langs land.

At det svømmer ørreter på størrelse med Blåtjernsfis-ken og vel så det i mitt rispete paradis, er jeg ikke i tvil om. Til sommeren skal jeg overliste minst én av dem. Det vil kreve tid, men jeg bruker heller mine fiskedager i vann som Buddha og Blåtjern framfor å vandre langs nedtråkkete stier langs velkjente elver og vann, hvor fiskere poserer på nettet med fangsten sin ved breddene til stadighet.//

* (Det må nevnes at den virksomheten jeg her har pre-sentert strengt tatt er på siden av norsk lov. En skal ha godkjennelse fra Fylkesmannen for å sette ut fisk. Om denne artikkelen skulle medføre etterforskning og endatil forføyninger fra lovens lange arm, tar jeg det med et smil om munnen. De eventuelle fingeravtrykkene som søkes på mine utsatte fisker, er for lengst vasket bort, og det skrevne ord er heller ikke noe bevis i seg selv).

Fem nøkkelFaktorer For å lykkes

1 Ørretungene bør ikke ha mulig-

heten til å reprodusere. Småtjern uten definert innløp eller utløp er gull. Uten formering er du Gud i eget (fiske)rike. Du har kontroll på antallet individer og du risikerer ikke overfolkning. Lar du fiskene gå der i årevis uten å ta livet av dem, har du snart en flokk unger som verken bråker eller griner. De blir tvert om svære og feite og vanskelige å få kontakt med.

2 Sett heller for få enn for mange.

3 Ikke sett ut fisk oftere enn hvert

tredje år. Da kan du skille årgan-gene fra hverandre, i alle fall til en viss grad.

4 Ditt potensielle paradis må ligge

avsides og helst være fisketomt. Ørreten har som kjent den dei-lige egenskapen at den vaker. Det avslører seg raskt om utset-tingen har vært vellykket.

5 Hold kjeft. Ikke fortell noe til noen. Selv bestekompisen din kan avsløre seg i fuktig lag.

Mangel på oksygen om vinteren kan være et problem. Mye vegestasjon i vannet er bra for næringsforholdene, men råtnende plantematerialer bruker mye av vannets oksygen gjennom vinteren, og uten definert tilsig er tilfør-selen av oksygenrikt vann minimal. Tatt dette i betraktning kan sure habitater være bedre egnet enn basiske, da disse har en langt større produksjon av planter, som råtner under isen. Denne prosessen forbruker store mengder oksygen.

Fluefiske 2013 65

ØSTLANDET Ørretjakt

66 Fluefiske 2013

ØRRETDIETT I SURE SKOGSTJERNDet blir ikke nødvendigvis liten produksjon av ørretmat i et vann selv om det er surt. Insektsfaunaen er riktignok ikke så artsrik som i vann med høy pH. Artene er færre, men de som finnes, kan til gjengjeld opptre i enorme mengder.

En seks år gammel skogsørret på nesten to kilo forteller om en fisk som har levd et liv med et bugnende matfat lett tilgjengelig. For å produsere ett kilo fiskekjøtt anslås det at en ørret må konsumere ca ti ganger så mye biomasse. Hvis alle de tolv fiskene jeg satt ut i Blåtjern hadde hatt samme formidable vekst som den ene jeg

fikk, ville de til sammen ha spist ca et kvart tonn evertebrater (virvelløse dyr) siden de ble satt

ut i 2007. Vannet er for surt for ørekyta. Den lille karpefisken, som har gjort mye ugang i norske

ørretvann, krever pH over 6 for å overleve og abbor finnes ikke. Det er mulig en og annen frosk eller mus har forsvunnet ned i en ørretkjeft, men da dette er fenomener som bare oppstår i svært begrensete tidsrom gjennom en sesong, er det insektene som utgjør «grunnåta».

rØpet aV magesekken. Da jeg åpnet magesekken på den magiske storfisken, avslørte innholdet det

meste av hva insektsfaunaen i sure myrvann har å by på for en sulten ørret: Fjærmygg, vårfluelarver, teger, buksvømmere og vannkalver. Selv om det var midt i klekkeperioden for den eneste døgnfluearten som trives i slike omgivelser (leptophlebia), utgjorde døgnfluenymfer og duns en marginal andel.

Jeg levde lenge i den villfarelse å tro at fargen på fiskekjøttet kan fortelle om et vann er surt eller ei. Det er en sannhet med mange modifikasjoner.

Jeg har aldri fått lavlandsørret så knallrød i kjøttet som i Søndre Trollvann, selv da vannet var på sitt sureste. Årsaken var at fisken hadde spist store mengder vannlopper eller dafnier, et bittelite krepsdyr som gjør fiskekjøttet ildrødt. Har ørreten god nok tilgang på føde, er den ikke så hissig på disse bitte små krepsdy-rene, som beveger seg opp og ned i myrtjernet i store søyler med sollyset. De opptrer i enormt antall og er så små at de umulig lar seg imitere. Ørreten fra Blåtjern var hvit, men ikke mindre feit av den grunn. Den hadde hatt nok annet å gafle i seg enn bitte små dafnier.

VannkalVer. Vannkalver er fellesbe-tegnelsen på en type biller som finnes i en mengde varianter, fra små til kjem-

pestore (2-50 mm). Både de voksne billene og larvene er grådige rovdyr. Kjempevannkalvene, som blir opptil 4-5 cm lange, kan ta så store byttedyr som småfisk og store igler.

Det er slående hvordan mageinn-holdet i tre av de største skogstjern-sørretene jeg har sett, har inneholdt mange vannkalver – et insekt jeg aldri har sett imitert hos en eneste norsk fluefisker. Det handler ikke bare om at de fleste bindefanatikerne aldri fisker der vannkalvene finnes. Vannkalvene beites nemlig fort ned av introdusert ørret. De er den føden ø rreten tar først. De er nemlig svært lett synlige for fisken. Vannkalvene har ikke gjeller og er avhengige av å hente oksygen fra luften. Man kan se både voksne individer og larver henge fra vanno-verflaten og puste, selv om det bare er spissen på bakkroppen som bryter overflatehinna. Det sier seg selv at de er et lett bytte for sulten ørret, og de utgjør en god munnfull.

Skal du på ørretjakt i sure myrvann med få individer kan trolig en imitasjon av dette merkelige insektet, være en killer. Jeg melder meg herved som mer enn middels interessert mottaker av både rapporter om oppsøkende feltarbeid med vannkalvimitasjoner og mottaker av kreasjoner bundet med det for øye å likne på snålingen.

01

02

03

04

Fluefiske 2013 66

01/ Ørretmat Mageinnholdet gir en god indikasjon på hva ørreten har gumlet i seg.

02/ surt men… Myr tyder på surt vann, men ...

03/ indkatorVeske Et par dråper og du vet hvor surt det er.

04/ phSjekk av pH-verdi mot skala.

ØSTLANDET Ørretjakt

Fluefiske 2013 67

Flott sJøørretGUideFra pelle klippinGe

haVsöringsguiden småland - öland

Forfatter: Pelle KlippingeBokförlaget Settern: www.settern.se144 siderISBN 978-91-7586-641-3Pris: sEK 195

Fire & ice. FlYFishing through iceland

Forfatter: Adrian LatimerThe Medlar Press: www.medlarpress.com 320 sider. Engelsk tekst.ISBN 978-1-907110-37-5Pris: GBP 25

kJÆrliGHetserklÆrinG til islandadrian latimer har fisket regelmessig på Island i snart 20 år.

Denne boka er en hyllest til landet, mennes-kene der, naturen og, naturligvis, det varierte fluefisket. Med betydelige innslag av humor, forteller han om egne opplevelser i jakten på ørret, sjøørret, røye og laks. Han er opptatt av øyas historie, geologi og natur generelt. Han kommer med mengder av praktiske tips om alt fra tilgjengelig fiske, fluer, lokale fiskeoppskrif-ter og gode restauranter. Statistikk, forvaltning og oppdrettsproblematikk får også sin naturlige plass i boka. For å nevne noe.

Jeg koste meg med boka til Latimer. Den er godt skrevet, eneste minus i mine øyne er bildekvaliteten. Den er så som så, og trekker helhetsinntrykket ned. Om du er glad i Island skal du likevel ikke la det skremme deg fra å kjøpe boka. Du vil uansett finne noe interessant å lese der.

Overskuddet går forøvrig til North Atlan-tic Salmon Fund og The Wild Trout Trust. Forordet skrevet av Orri Vigfusson (NASF) og Shaun Leonard (WTT).

Morten Harangen

pelle klippinge trenger vel ikke noen ytterli-gere introduksjon.

Sjøørret-guiden han har skrevet for Småland og Öland er virkelig bra. I dette området, hvor blant annet legendariske Emån munner ut, svømmer digre sjøørreter. Å komme i kontakt med dem er imidlertid langt fra noen selvfølge, men sjansen øker definitivt med den hendige lille boka som nå er i salg.

Med fine kart, markerte hot spots, gps-koordinater, samt personlige betraktninger og fangstrapporter, tar Klippinge for seg 48 ulike kyststrekninger. I tillegg deler han sine mange erfaringer og tips for å komme i kontakt med de virkelig store sjøørretene. Han presenterer sine favorittfluer, en temperaturoversikt og tar for seg etikk. Det hele akkompagnert av - som alltid i Klippinges bøker - fine bilder.

Jeg kan med hånden på hjertet si “løp og kjøp” - og kom dere til den svenske østkysten. Også håper jeg forfatteren har et par hemme-lige steder i ermet hvor han fremdeles kan fiske sjøørret i fred.

Morten Harangen

BØKER/DVD

oG nå, noe Helt annetden unge ØrretBomsen Rolf Nylinder roter seg bort i jungelen På New Zealand. Her snubler han over en hytte hvor han finner dagboken til Lars Lenth. Lenth levde i hytta sommeren 1988 og fanget den ene ørreten større enn den andre. Alt dette leser Nylinder i boka, samtidig som han selv plages med lettskremt ørret og dårlig fiskevær. Etter som dagen går blir han mer og mer oppslukt av dagboken og forsøkene på å kopiere Lenths bravader fra gamle dager. I ødemarken blir han også trukket mer og mer inn i Lenths mentale verden, og det ender med at han legger ut på en reise som skal bringe ham via Norge til Australia for å finne Lenth og returnere dagboka til ham.

Dette er en annerledes fluefiskefilm og et gan-ske morsomt forsøk på å skildre besettelsen som ulmer i enhver fisker. Den unge Lenth spilles av en replikkløs Mikkel Popppelhøj som får noen fan-tastiske fiskeopplevelser i 80-talls tømmerhugger-skjort mens Lenth leser fra dagboka i voiceover.

Nylinder er en ung, sjarmerende og entusias-tisk fluefisker som viser gode evner som skuespil-ler i denne filmen. Det er fornøyelig å følge ham på ferden fram mot møtet med Lenth. For Nylinder møter selvsagt helten sin til slutt, men alt blir kan-skje ikke slik han trodde det skulle bli.

Nylinder og de øvrige medvirkende snakker engelsk i filmen, og gjør ingen forsøk på å late som om de er noe annet en skandinaver som gjør nettopp det. Forståelig ut fra tanken om et internasjonalt markedet, og egentlig ganske greit etter tre minutter.

Filmen slites kanskje litt mellom fluefiskefilosofi, Hemingway og klassisk Lars&Bård humor, men det fungerer så absolutt på sine premisser.

Og du blir ganske klar for en tur til New Zea-land i tillegg.

onlY the riVer knows80 min, EngelskMed Rolf Nylinder, Mikkel Popppelhøj og Lars Lenth.

NORGE Ørrettips

01

68 Fluefiske 2013

FisKETiPs FOr Å LUrE DEN

STORE BRUNØRRETEN I mange norske vassdrag svømmer det noen ensomme og store brunør-reter. De er ikke lette å komme på talefot med, men her er noen tips fra André Brun. Tips som vil øke sjansene dine betraktelig.

Tekst og foto: André Brun

«Jeg kasta streameren som satt på ett hurtig sinktipsnøre ut i den første harde strømmen.»

02

Fluefiske 2013 69

det Var Vår. Det hadde vært varmt og strålende solskinn i mange dager og jeg våknet halvseint en lørdagsmorgen og dro gardinene på soverommet hver sin vei. Synet som møtte meg var totalt annerledes enn dagene i forveien. Det var tungt skydekke, mørkt og nærmest dyster stem-ning ute. Som trolig den eneste personen i mils omkrets, jublet jeg over værskiftet – med et lite, umerkelig smil om munnen.

perFekte Forhold. Dette var været jeg hadde ventet på. For en fluefisker som ville jakte stor ørret, var dette per-fekt. Vannet hadde varmet seg opp noen dager i det strå-lende været, og så kom endelig dagen med mørke, dunkle skyer og perfekte forhold for jakt på stor og sulten ørret. Jeg hadde fått et tips av min gode fiskekompis Ola om en ny storørretplass som burde utforskes. Ola er en luring i positiv forstand når det gjelder fiskeplasser, så jeg lytter alltid til ham.

Jeg behøvde ikke å pakke fiskeutstyret. Det hadde jeg gjort mange dager i forveien i påvente av akkurat denne dagen og dette været. En kjapp dusj, rett i vaderne og jeg var på vei. Jeg tror ikke jeg rakk å si farvel til kona engang. Under den korte kjøreturen var tankene mine allerede ved fiskeplassen, og da jeg endelig var framme, tok jeg meg veldig god tid – tross den vårlige fiskeiveren – til å speide over elvestrekket. Jeg skulle ikke gjøre noe overilt fra feil plass. Regel nummer én.

Litt ut i elva var det en plass som så helt glimrende ut, men jeg brukte mange minutter – langt inne på bredden – til å tenke ut hvordan jeg skulle komme meg mest mulig ubemerket ut dit for å ha best mulig kastemuligheter på de 2-3 standplassene jeg så for meg ute i strømmen.

FØrste ForsØk. Jeg tok steget. Gikk ut til den første plas-sen. Kasta streameren som satt på ett hurtig sinktipsnøre ut i den første harde strømmen. Det gikk få kast før det smalt på en stor ørret.

Oi, oi, hvilken drømmestart på sesongen! Jeg rakk å kjøre en nydelig ørret i omtrent ett minutt og

fikk den nesten inn til håvkanten før den falt av. Mens jeg senka hodet mot høyrehånda i et hardt klemmende og klandrende håndgrep, anslo erfaringen min den til rundt 1,5 kilo.

Om Ola hadde vært her nå, hadde jeg i hvert fall hatt noen å dele nederlaget med. Men dessverre sto jeg der helt alene med synet av en tapt drømmestart på sesongen friskt i minnet.

En stor ørret. Men jeg trøsta meg med at jeg hadde fått den til å ta. Den ville ha flua, presentasjonen og opplegget mitt. Det var egentlig god nok trøst. Jeg er solid sånn sett. Selvrestituering heter det visst nok når man evner å få seg selv på beina igjen.

andre ForsØk. Jeg stramma meg opp og så an fiskeplass

01/ skY Ørret En stor og sky ørret som ingen visste var der. André var den heldige denne våren.

02/ streamer Fluer fra Den Norske Streamerserien virker alltid bra som små-fiskimitasjoner.

nummer to, som jeg egentlig hadde sett meg ut som den dødeligste plassen. Men det var litt langt og dypt å vade ut dit, så jeg hadde drøyd det litt. Men nå tok jeg fatt med godt mot. Etter litt stunt-vading – nesten sånn at vannet gikk over vadebuksa – var jeg på plass. Det så ut som en virkelig fin og uutforsket gromplass. Jeg fikk gode frysnin-ger. Plassen så riktig så storfiskaktig ut. Ei produktiv lang grunne som lyste fotosyntese, innsektsproduksjon, klek-kende insekter og beitende ørret, og en meget stor og dyp kulp rett ved siden av. Ideelle forhold for stor og sky ørret som både vil ha lett tilgang til mat og skjul på samme tid, tenkte jeg, og følte meg virkelig som en tenkende fluefis-ker akkurat da.

Jeg begynte prøvende og forsiktig å kaste streameren ut i kanten mellom dypt og grunt vann. Først et par bevisst for korte kast, før jeg banka ut et kast mot der jeg hadde størst trua på at det kunne stå en ørret. Flua drev ned mot plassen, og i det synkesnøret var på tur til å dra flua under som en skadd liten desperat småfisk som prøvde å dukke, virvla det sjokkarta tungt i overflata …

Beistet. Det rett og slett smalt i overflata! Tungt. Og selv-sikkert. Ja, du veit, slike virvler som bare en kjempestor selvsikker ørret klarer å lage. Jeg stramma opp, men det var egentlig unødvendig kjente jeg, for den store ørreten kroka seg selv i det den snudde den lange kroppen sin andre veien.

Ørreten la seg på tvers i strømkanten. Jeg jobba med tynn

fortom og overdreven flex i håndleddet for å redde drøm-mefisken. Men for å gjøre en lang historie kort; omsider fikk jeg lirka den innenfor kanten av håven, som plutselig virka alt for liten. Kompiser påstår at jeg er rolig og avbalansert, men akkurat da tror jeg at jeg hyperventilerte. Nesten 3,2 kilo. Nydelig stor og finprikka ørret. Tidenes sesongstart for min del.

Etter at jeg hadde sluppet ut ørreten, fiska jeg ikke noe mer den dagen. Jeg satt på elvebredden en time, så mot himmelen og gleda meg til alle de fine opplevelsene vi har foran oss hver eneste vår. Hver eneste vår.//

NORGE Ørrettips

04

03

70 Fluefiske 2013

03/ drØmmeØrret Ola Skarpen med en drømmeørret. Tatt på streamer og med synkesnøre i et lokalt vann. De store ørretene er sjeldne, men de finnes.

04/ perFekt Perfekte værforhold for å lure storørreten. Streamer og synke-snøre er ofte riktig å bruke på stillevanns-fiske.

Fluefiske 2013 71

stor og skY / Stor ørret som patruljerer inne mot land er svært sky, men også på intens jakt, og smeller gjerne på en streamer som presenteres riktig.

tett på land / Forsiktige kast langs bredden i skumringen, kan enkelte plasser være svært effektivt streamerfiske. Ørreten jakter småfisk inne mot land mot kvelden, og der skal du presentere streameren din også.

inn i Varmen / Det beste er å ligge i telt synes artikkelforfatteren, men av og til er det knakende trivelig å komme seg inn på ei hytte, få varmen i skrotten, tørka litt klær og bundet litt fluer.

ydmyke tips For storørreten

1) ta deg god tid Ved Fiskeplassen. Dette er tips nummer én, og kan ikke understrekes nok. Ikke la deg friste til å kaste på 200 grams ørret som begyn-ner å vake, om du er ute etter stor brunørret. De små fiskene begynner nesten alltid først.

2) se an Været. Solskinn er sjelden godt jaktvær for stor ørret. Begynner du å kaste da, får du sjelden se annet enn de ørretene som viste seg i sola, selv når det mørkner til. Mørkt, tungt skydekke er forhold da de fleste store ørreter er på hugget.

3) tidlig morgen eller sen kVeld er oFte den Beste tiden For å treFFe på stor Ørret. Hvorfor? Fordi de største ørretene gjerne jager småfisk, og dette er tiden da de har mest suksess. Er det tunge klekkinger, kan de store ørretene også vise seg, men husk punkt én!

4) kast sjeldent og målretta. En stor ørret tåler som oftest ikke plask, sprut og blink fra snører i hytt og pine slik en 100 grams ørret gjør. Ha en plan med hvert kast om du skal ta stor ørret.

5) planlegg godt hVor du har tenkt å stå og kaste – om du i det hele tatt må Vade i elVa. Tenk over hvilken vinkel du bør ha for å presentere flua du har tenkt å bruke, og ikke minst hvordan du kaster skygge utover elva.

6) let etter områder som er ideelle For stor Ørret. Det vil si kjapp tilgang til grunne produktive områder, samt tilgang til trygt skjul. Dette er ikke alltid så lett. Et område med god mattilgang kan være på bare noen få kvadratmeter eller en god strømkant, og et skjul kan være en liten fordypning bak en stein. Men det er et tips allikevel.

7) snØrer: Jeg har de siste årene brukt hurtig sinktip-snøre med stor suksess i elv når jeg fisker ørret med streamer. Det hjelper til å dra ned flua noe mer, noe som ser ut til å være gunstig for opp-og-ned-bevegel-sen også. I stille vann bruker jeg alt fra helsynkende snøre til intermediate og flyt, alt ettersom.

8) Bugs eller streamer? Tja, hvis vi skal være realitetsorienterte, så er en streamer/småfiskimitasjon eller ei nymfe hardere valuta store deler av sesongen, men under tunge klekkinger bruker vi selvsagt tørre innsektsimitasjoner. Det gjelder å tilpasse seg. Det er imitasjonsfiske i ytterste og beste konsekvens. Å kaste streamer under ei tung døgnflueklekking er en tilnærmet fallitterklæring. Men å ikke kaste streamer etter en småfiskjagende storørret, blir også helt feil imitasjonsmessig.

ENGLAND Ørretjakt på historisk grunn

01

72 Fluefiske 2013

ABBOTs BArTON

TILFELDIGhETER, DØGNFLUER OG ØRRETAbbots Barton har gitt meg minner jeg for alltid vil bære med meg og det føles godt å ha vært der. Tekst: Jan Reidar Abrahamsen

mYe aV det jeg virkelig setter pris på ved mitt fluefiske, kan med rimelig grad av sikkerhet sies å komme nettopp fra Abbots Barton. Teorier ble omsatt til praksis, og selv i dag er arven etter de store menn som fisket her synlig i flueboksen min.

Et fluefiskeliv, og i alle fall mitt, er formet av tilfeldigheter som har fått stor betydning. Det valget du tok for mange år siden, er kanskje årsaken til at du akkurat nå sitter og leser dette stykket. Det er definitivt grunnen til at jeg nettopp nå sitter og skriver disse ordene. Lite visste jeg at valget om å reise på tur til Montana i 2001 med Morten Harangen, skulle by på et varig og godt vennskap, og bringe meg til steder jeg neppe hadde hørt om ellers. Abbots Barton er et av disse stedene, og kanskje det aller mest kjente.

Abbots Barton er et strekk av elven Itchen, like utenfor byen Winchester i Hampshire. Denne vesle biten engelsk kalkelv er kanskje ett av de mest kjente stedene innenfor fluefiskets historie. Navn som Pudding Farm, Park Stream, Highland Burn og Five Hatches, klinger velkjent i ørene på den historieinteressert fluefisker.

Venner Viste Vei. Hit er det altså at jeg har funnet veien via mitt vennskap med Morten. Han er venn av Roy Dar-lington, som har leid og drevet dette elvestrekket siden 1974. Etter noen litt kronglete grusveier, står vi endelig på

parkeringen. Rundt oss er det noen falleferdige bygninger og rustne gjerder.

En kort spasertur senere er vi nede på fiskehytta og blir møtt av en smilende Roy. Han viser oss inn i hytta og vi blir bedt om å skrive oss inn i fiskedagboken. Været er grått, det yrer lett, men det er bra med mayflies i lufta og vi har allerede sett noen gromme vak like ovenfor hytta. Stenger rigges og vadebuksene kommer på.

Hytta er en typisk fiskehytte, en enkel affære, møblert et-ter vanlig engelsk standard. Litt av hvert i stilen. Gode dype stoler, et kjøleskap og et bord. Akkurat passe, og akkurat det du trenger. Et lite fristed, ly for det verste regnet, og et sted for å lene seg tilbake og hvile. Vi sitter inne i hytta og prater litt før vi skal ut å fiske og jeg nevner for Roy at jeg skulle ønske jeg fikk se en Kingfisher langs elva. På forhånd har jeg fått vite de hekker i elvekantene på Abbots Barton. Han flirer og sier at det for to sekunder siden fløy en rett på utsiden av vinduet bak meg. Når jeg snur meg er den selvsagt borte.

ut i elVa. Vi starter fisket rett ovenfor hytta. Står først og kikker litt. Etter ganske kort tid viser en fisk seg noen ti-talls meter ovenfor oss. Morten er grei og gir meg sjan-sen til å prøve på dagens første. En danicaimitasjon er på forhånd behørig knyttet på fortommen, og det er med

01/ mann med nYmFe G.E.M. Skues, det moderne nymfefiskets far.

02/ Ved porten Skues ved porten mellom Nuns walk og Abbots Barton fisket

03/ med tØrrFlue F.M.Halford viderut-viklet tørrfluefisket. Mye av inspirasjonen kom fra kretsen ved Abbots Barton.

02

03

Fluefiske 2013 73 Fluefiske 2013 73

stor forventning jeg sniker meg oppover mot fisken. Opp-strøms kast skal det være. Jeg kjenner på den gode følel-sen rennende vann og vakende ørret gir meg. Jeg venter i spenning, vil den vise seg igjen? En snute stikker ak-kurat langt nok opp av vannet til å stoppe ei døgnflues videre ferd, ørreten er der fortsatt.

Et lite stykke nedenfor vaket kneler jeg ned bak gresskan-ten langs elva og drar noen meter fluesnøre av snella. Mor-ten har gått litt lenger opp og står et stykke fra elvekanten for å sekundere meg i kastingen. Der. Fisken er oppe igjen og den ser pen ut. Jeg legger et kast skrått inn mot andre bredden, men det blir for kort. «Halvannen meter lenger opp». Morten har bedre oversikt der han står. Jeg prøver på nytt. Jeg kan ikke se fisken fra der jeg sitter, men det kan sekundanten; «Den har sett flua di …».

Sekundet etter stikker den igjen nesa opp, suger rolig inn den store døgnflueimitasjonen, og jeg strammer forsiktig opp. Kroken sitter. Jeg kjenner at det er en voksen fisk jeg har narret til å ta flua. Elva er ikke spesielt bred her, men fisken har allikevel plass til å sette både fisker og fortom på prøve. Etter noen spennende minutter spreller den i hoven og min første fisk på historisk grunn er et faktum. En typisk kalkelvsørret – få, men store prikker og gyllen som gull i fargen.

Vi tusler videre oppover langs elva, over den vesle brua opp mot Upper Barton. Vi har god tid, stresser ikke. Jeg

suger inn inntrykkene fra det sør-engelske landskapet og må innrømme at jeg tenker på alle de kjente personene som har tråkket på akkurat de samme stiene før meg. Vi ser ikke noen vak på Upper Barton, og går isteden videre opp mot Pudding Farm. På veien dit passerer vi Highland Burn, som ikke lenger er en del av strekket Roy leier. I1999 satt Hampshire Wildlife Trust en stopper for det.

Noen år tidligere overtok de en stor del av eiendommen som Abbots Barton renner igjennom, så vi nøyer oss med å kaste lange blikk oppover elva. Den delen som ikke len-ger pleies er ganske gjengrodd, og det er litt trist å tenke på hvordan det kunne vært – om det bare ble passet på. Pudding Farm er en vrien liten bit, ganske grunn, og å si at fiskene er lettskremte ville være en grov underdrivelse. På avstand ser vi et par vak, men ikke tale om at ørretene lar seg lure. Tvert imot finner de selskapet uønsket og piler av gårde så snart vi prøver å kaste et fluesnøre i nærheten av dem.

klippe og klippe. Vi har brukt god tid på den øvre del av fiskestrekket og det kan passe med en pause. Nede ved hytta finner vi en smilende Roy Darlington som lurer på hvordan fisket har vært. Han fisker ikke allverdens mye her selv lenger, men har alltid noe å sysle med. Det er ikke lite arbeid som skal til for å holde et slikt sted i hevd. Gress skal klippes, både på land og til vanns. Uten den

ITCHEN RIVER/ renner gjennom Hampshire i England. Elva er totalt 45 km lang og regnes en av verdens beste kalk-elver for tørrflue og nymfefiske. Elva har en lang fluefiskehisto-rie, og mange av de mest kjente pionerene innen sporten har prøvd seg her.

04 05

«En snute stikker akkurat langt nok opp av vannet til å stoppe ei døgnflues videre ferd, ørreten er der fortsatt.»

ENGLAND Ørretjakt på historisk grunn

74 Fluefiske 2013

konstante pleien gror alt helt igjen. Grunnen er kalkrik og flere ganger i sesongen kuttes det kraftig i elva. Vel inne i hytta synker vi ned i de dype lenestolene, lener oss til-bake, og lytter til historiene Roy har å fortelle. Det er ikke få som har vært her før oss, og det å sitte slik i godt sel-skap er for meg en like stor del av fluefisket som akkurat det å fiske.

Etter lunsj har været letnet noe. Det er fortsatt overskyet, men har sluttet å regne og nå skal elva nedenfor fiskehytta utforskes. Vi går nedover Chalk Straight, passerer stein-benken som er satt opp til minne om George Edward Mac-kenzie Skues, og finner igjen vakende fisk på Lower Barton.

Denne biten gir klart inntrykk av å være «man made» og elva er her rett som en strek. Morten skal prøve seg denne gangen. Etter et perfekt kast kommer ørreten opp og slurper inn flua. Nok en av disse utrolig gylne ørretene som vi har sett flere av i løpet av dagen finner veien inn i håvmaskene. Vekta tipper så vidt kiloen, og fisken er i utmerket kondi-sjon. Flere fisker ser vi ikke på dette strekket, så vi vandrer videre nedstrøms. Broen over Junction Stream bringer oss til Park Stream, og det er her mitt sterkeste inntrykk fra denne dagen skal komme. I svingen ser jeg flere store døgnfluer komme sigende sakte og rolig nedover. Like ut for meg står en kubbe av en ørret. Den stikker rolig nesa opp og super inn den ene danicaen etter den andre. Lenge blir jeg bare stående å beundre det fantastiske synet av verdens vakreste

fisk og verdens vakreste insekt. Min fascinasjon for fluefiske kan oppsummeres i akkurat dette øyeblikket, denne scenen. Jeg fisker stort sett bare tørt, dumt mener mange, men for meg er vaket det magiske, og jeg vil aldri glemme akkurat dette lille naturens drama. Like nedenfor meg står Terje, Mortens bror. Han har også spottet en pen ørret som står på samme måten og fråtser i de mange danicaene som si-ger sakte og pent forbi. Vi starter å fiske på hver vår fisk omtrent samtidig og ikke lenge etter har vi kroket dem begge. Min ørret veier ca. 1,3 kilo og er et virkelig prakt-eksemplar. Dessverre blør den fra gjellene og må bøte med livet. På dette strekket tas det opp en del fisk, så det er ikke noen krise, men den hadde fått returnere til elva igjen om det ikke var for skaden. Fisken tas med opp til fiskehytta der den ender opp på middagsbordet til Iris, den gamle damen som eier eiendommen som Abbots Bar-ton ligger på.

gamle dager. Ingen historie fra Abbots Barton er fullsten-dig uten et tilbakeblikk på for lengst forne dager. Stedet har hatt stor betydning for fluefisket vi bedriver i dag, og jeg vil ta dere med tilbake til midten av 1800-tallet. I 1857 beskrev Francis Francis bruken av tørrfluer i River Itchen og et kjent sitat fra Francis forteller at «bruken av tørrfluer var vanlig i Itchen ved Winchester på midten av 1800-tal-let». Han beskriver dette som Winchester-metoden. Anta-

06

04/ junction stream Jan R. på broen med utkikk oppover Junc-tion stream. 05/ kalkstrØm Typisk kalkstrøms-ørret tatt på danica-imitasjon.

06/ FaVorittstrekk Skues ved sitt favo-rittstrekk på Abbots Barton i 1935. Asken hans ble spredd ikke langt fra dette stedet.

«En snute stikker akkurat langt nok opp av vannet til å stoppe ei døgnflues videre ferd, ørreten er der fortsatt.»

Fluefiske 2013 75

gelig snakker han da i all hovedsak om våtfluer fisket tørt. I løpet av 1870-årene hadde imidlertid George Selwyn

Marryat lagt ned mye arbeid i å utvikle en ny type tørrflue, med nye materialer og ikke minst spesielle fluekroker med øye, tynnere og lettere enn vanlig på den tiden. Disse fikk han sin gode venn Henry Sinclair Hall til å utvikle for seg. Dresset med de nye materialene ville disse fluene flyte høy-ere i vannet og holde seg flytende lenger.

Vinteren 1878-1879 forhandlet Francis og Marryat om leie av et betydelig strekk i Itchen, kjent som Abbots Barton fisket. Forhandlingene var åpenbart vellykkede og de noble herrer fisket her fram til 1883. I April 1879 traff Marryat på en i dag enda mer allmenn kjent fluefisker. Dette møtet skulle senere vise seg å være med på å totalt revolusjonere fluefiskeverdenen på den tiden. Mannen var selvfølgelig Frederick Michael Halford. Herrene fikk god kontakt og gjennom Marryat ble Halford presentert for en rekke av den tidens store menn innenfor fluefiske. Det må være rimelig å anta at Marryat og hans vennekrets har hatt stor påvirkning på Halfords senere teorier. Store og viktige endringer innen fluefisket var på vei og bakteppet for disse endringene var nettopp Abbots Barton. Så i1886 ble fluefiskeverdenen tatt med storm når Halford publiserte «Floating flies and how to dress them». To år senere ga han ut boken «Dry-fly fishing in theory and practise» og han dedikerte boken til George S. Marryat.

«alle» har Vært her. Selv om jeg er tørrfluefisker på min hals, kommer jeg ikke utenom nymfefiskets far. I starten på fiskesesongen 1883 ga Irwin Cox, den tidens leietager, en ung advokat lov til å fiske på Abbots Barton. Den da 25 år gamle londonbaserte juristen hadde utført noe ar-beid for ham, og gjennom dette hadde de oppdaget at de hadde en felles kjærlighet for fluefiske. Navnet på denne unge herren var – som mange sikkert har forstått – Ge-orge Edward Mackenzie Skues. Dette skulle bli starten på Skues 56 år lange kjærlighetsforhold til Abbots Bar-ton, og det var her han oppdaget at fisken han nettopp hadde fanget, hadde noen små erte-grønne skapninger i munnen. Senere fant han ut at dette var nymfer, og sys-tematisk som han var, fant han etter hvert ut hvilken vik-tig rolle disse små skapninger hadde i elvens økosystem. Basert på denne kunnskapen utviklet han en rekke fluer som imiterte døgnfluen på nymfestadiet.

Roy Darlington, som jeg har hatt den udelte gleden av å bli kjent med i løpet av de siste årene, inngikk avtale om leie Abbots Barton i 1974 sammen med sin bror Ron. Det var med særdeles blandede følelser. Elva og områdene rundt var dårlig vedlikeholdt og det var åpenbart at det måtte mye jobb til for å bringe denne historiske perlen tilbake til fordums glans. Piscatorial Society hadde leiet strekket inntil 1969, da de trakk seg ut av Abbots Barton, og det var tydelig at det ikke hadde blitt lagt særlig mye arbeid i stedet på en god stund. Etter mye arbeid og ikke

FluEFIskETs FaR/ George Selwyn Marryat regnes som tørrfluefiskets virke-lige far, og er bare en av mange som har fisket på Abbots Barton.

07 08

«George E.M. Skues hadde et 56 år langt kjærlighetsforhold til Abbots Barton og det var her han skapte det moderne nymfefisket.»

ENGLAND Ørretjakt på historisk grunn

76 Fluefiske 2013

minst læring underveis, fikk de etter hvert skikk på stedet igjen og forble der i 36 år. I 1993 kom Stewart Newell inn på leiesiden, og sammen utgjorde de et godt team i driften av Abbots Barton. I løpet av disse årene har mang en kjent profil innenfor vår tids fluefiske trasket i fotsporene til sine forgjengere; Preben Torp Jacobsen, Vincent Marinaro, John Goddard og Oliver Kite er bare noen av navnene, og stedet utøver fortsatt sin tiltrekningskraft på mang en historiein-teressert fluefisker. Roy valgte i 2009 å avslutte sitt lang-varige leieforhold på Abbots Barton. Hampshire Wildlife Trust hadde på dette tidspunktet overtatt hele eiendommen og det var ikke lenger mulig å drive stedet på den måten han ønsket. Begrensningene i forhold til hva som kunne gjøres var mange og strenge, og det var med stor sorg han tok beslutningen om å forlate stedet hvor han hadde lagt ned så utrolig mye av selv og sin tid. HWT sitt ønske om å gripe minst mulig inn i naturens egen orden er spesielt snodig med tanke på at disse vannveiene for en stor del er dreneringer og kanaler bygget av og for mennesker. Før romerne kom med sine ingeniører var store deler av disse områdene i all hovedsak myr og sumpområder.

Dagens Abbots Barton er igjen leiet av Piscatorial Society. Mye arbeid er gjort og av bilder jeg har sett, ser det virke-lig flott ut. Det er imidlertid strenge regler for når det kan fiskes og hva som tillates av inngrep og vedlikehold. Kun framtiden vil vise om det er mulig å drive dette fantastiske stykke historie på den måten som ønskes av dagens eiere.

en Glimrende obserVatørG.E.M. Skues første bok, «Minor Tactics of the Chalk Stream», ble utgitt i 1910. I denne boken utforsket Skues nymfefiskets metoder på en tid da den rådende tidsånden tilsa at det var Halfords tørrfluefiske som var det eneste saliggjørende. Skues skrev den klassiske «The Way of a Trout with the Fly» i 1921.Andre fiskere hadde neglisjert nymfestadiet, mens Skues suksess fikk dem etter hvert på andre tan-ker. Skues skjønte også fort at tilslaget var alfa og omega ved nymfefiske, og at det kunne være lurt å ha en hjelper som så når fisken tok flua, slik at den ikke rakk å spytte den ut før tilslaget var satt.

11

09 10

07/ danica Ephemera danica fra Abbots Barton.

08/ three cups Velkomstkomite, utenfor Three Cups Inn i Stockbridge.

09/ i skjul Kalkstrømsørret i sitt rette element.

10/ Fast Fisk Jan R. kjører ørret på Park Stream - Abbots Barton.

11/ dYnamisk duo Terje V. Harangen og Jan R. med hver sin flotte kalkstrømsørret.

«George E.M. Skues hadde et 56 år langt kjærlighetsforhold til Abbots Barton og det var her han skapte det moderne nymfefisket.»

Fluefiske 2013 77

FLUEBINDING Seilflua

EN FLUE TIL å IMITERE DEM ALLENår døgnfluene klekker kan du enten knyte en perfekt imitasjon på fortommen eller finne fram en allrounder som har vist seg å levere varene gang på gang.Tekst og foto: Igor og Nadica Stancev

denne seilFlua har Vært produsert av Igor og Nadica Stancev siden tidlig på 90-tallet, og det er ikke få ørreter som har falt for fristelsen til å gape litt for høyt over litt for mye CDC i løpet av disse årene.

Flua imiterer subimago (dun) stadiet til ikke-spesifikke døgnfluer og var i begynnelsen uten perlefiber i vingen. Navnet kommer, ikke overraskende, av at den ligner litt på en seilbåt der den dupper av gårde på sitt perfekte flyt ned mot den ventende storfisken.

kan Bruke på alt. Når Leptophlebia marginata tar til vingene tidlig i seson-gen, eller når Baetis rhodani klekker i begynnelsen av juni, og kanskje til og med når Ehemerella ignita tar seg en runde litt senere på sommeren og du står uten de riktige imitasjonene i fiskeveska, er det på tide å finne fram boksen med seilfluer.

Krokstørrelsen bør varieres, slik at du er forberedt på det meste. Husk at marginata er ganske stor, og at det da kan være lurt å ha noen utgaver i stør-relse 12. Den vanligste størrelsen er imidlertid 14-16, og midt på sommeren kan du gjerne prøve med noen i størrelse 18-20 om du ser noe som klekker.

cdc gjØr susen. Det som gjør denne flua så attraktiv, er først og fremst bru-ken av CDC i vinger og hackle. Om du ser på CDC i et mikroskop, ser du at det er hundrevis av små tagger på hvert eneste fiber, noe som medfører at fjæra flyter utrolig godt uten å trenge gjennom overflatehinnen. Fordelen med å bruke CDC som vinge, er i tillegg at den er så myk at den ikke tvinner fortom-men, trass i at vingen på denne flua skal peke rett opp.

Velg riktig Fjær. Til dette mønsteret er det viktig at du velger CDC med tyn-ne, slanke fiber. Den bør ikke være for fluffy, ettersom flua da fort framstår som en litt udefinert ulldott. Dette er spesielt kritisk på de små utgavene. Kroppsdubbingen holder i tillegg godt på flytemiddelet og øker fluas opp-drift. Hadde vi brukt CDC til kroppen, hadde det nesten ikke vært nødvendig med flytemiddel. Innslaget av glinsende fibre i vingen er mest for fiskerens del. Det gjør flua lettere å se på vannet, slik at du kan time tilslaget ditt riktig.

Husk at når ørreten går etter døgnfluer som klekker, er det viktigste å ha riktig størrelse og farge. Du kan variere denne flua i det uendelige med forskjel-lige fargevarianter og størrelser. Fyller du opp eska med noen varianter fra lys til mørke olivenfarget kropp, burde du være på den sikre siden.

78 Fluefiske 2013

Subimago av hunn Ephemerella ignita flyter ofte noen minutter på overflaten før vingene har tørket nok til å kunne brukes. Ikke uventet er dette en utsatt posisjon når det er sulten ørret under.

En døgnfluE slik fisken ser den nedenfra. Kropps-formen, halen, segmentene og beina – alt dette er karakteristikker som vi prøver å gjenskape når vi lager imitasjoner.

gul damdøgnfluE - Cloeon dipterum. Finnes over hele Norge. Dette er en døgnflueart som tåler lavt oksygennivå I vannet. Anbefalt krokstørrelse 14-16.

Fluefiske 2013 79

Seilflua Det er noe som vaker, men du har ikke nødvendig vis akkurat den imitasjonen i boksen. Derimot har du bundet opp en del alroundere.

TriNN 1: Bind inn en liten bunt av halefibre fra Cock de Leon. Stram bindetråden rett overfor knuten du lagde først, slik at fibrene sprer seg fint.

Bruker du vårparten til å lage deg en liten boks med seilfluer i forskjellige størrelser og farge-nyanser, kommer du langt når det er noe som vaker i sommer. CDC er et fantastisk materiale som gir livaktige avtrykk på overflaten, samtidig som det har stor flyteevne. Mønsteret som Igor og Nadica har utviklet her, har vist seg å levere – gang på gang.

Som ved alt annet imitasjonsfiske etter ørret som går etter døgnfluer i sub-imago stadiet, er det viktig å presentere flua så delikat som mu-lig. Lang fortom og snikende-ullteppe-teknikk, samt begrenset antall kast og plasking, gir alltid best resultat.

Krok: 12-18 ultra light (Tiemco 531 eller lignende)Bindetråd: 8/0 lys olivenhale: Fibre fra Cock de Leon (du kan sikkert bruke en billigere hane også)Kropp: Dubbing (lag forskjellige varianter)Ribbing: BindetrådVinger og hackle: To CDC-fjær og i tillegg Angel hair fiber.

TriNN 2: Spinn inn dubbingen på tråden i konisk form, slik at den er tykkest innerst ved kroken og på den måten lager en kropp som avsmaler bakover.

TriNN 3: Form kroppen. Pass på at du har satt av nok plass foran. Der skal du forme thorax etterpå.

TriNN 4: Bruk bindetråden til å ribbe kroppen framover mot thorax.

TriNN 5: Velg ut to CDC-fjær på om lag 3 cm. Fest dem inn ved fronten av kroppen med spissen pekende bakover som på bildet.

TriNN 6: Brett endestykkene av CDC-fjærene bakover og fest dem med bindetråden.

TriNN 7: Fest inn en bunt med Angel hair foran CDC-vingene. TriNN 8: Brett Angel hairene dobbelt bakover og fest dem med bindetråden.

TriNN 9: Legg tynt med dubbing på bindetråden og slå en omdreining på thorax.

TriNN 10: Slå kryss-surringer slik at du sprer CDC-en. TriNN 11: Kutt av CDC-fjærene og snurr ferdig hodet. TriNN 12: Klipp forsiktig til CDC-fjærene i bakkant av vingen.

FLUEBINDING Seilflua

80 Fluefiske 2013

TriNN 15: Slik ser flua ut nedenfra. Press ut halen og hacklet til siden slik at den står stabilt på vannet.

baEtiS rhodani hunn – subimago (dun). Dette er flua engelskmennene kaller Large Dark Olive. Kroppslengden er 10mm, noe som tilsier en imita-sjon i størrelse 12.

Fluefiske 2013 81

MARKAS GRØDEFluefiskesesongen for elvejunkiene er skandaløst kort.Godt da at vi har marka å trøste oss med.

82 Fluefiske 2013

NOVELLEPer Tørrmoen

PER TØRMOEN / Det er alt for mye alvor blant sportsfis-kerne. Noen må ta ansvar for å tulle og tøyse litt. Per Tørmo-en tok det ansvaret.

Per Tørmoen var en av våre beste fluefiskere og en profilert fiske-skribent. Han ble bare 46 år gammel.Fortellingen her er hentet fra «Vakringens brorskap» - Sagaen om Fluefiskefolket bind I.

Novellen er illustrert av den norsk-ameri-kanske tegneren Sam Klein.

når du Blir stor og tøff og rutinert og tror du er skikke-lig god til å fiske, da vil du gjerne ut av lekegrinda. Min lekegrind er og har alltid vært marka, og selv om jeg nå ikke vet om noe som kan måle seg med å jakte ørret på stille elv, er marka fremdeles en fantastisk oppfinnelse for oss bynære fluehuer. Kanskje aller mest er marka starten. Starten på fiskelivet, og ikke minst starten på hver fiske-sommer. Her tråkker vi de første desperate turene i april, her fanger vi de første ørretene for året, noen på synke-line og tung skyts. Andre fikser myggingen de fine, men altfor tidlige kveldene, da vannet legger seg oljeblankt klokka åtte, og ørretene tar for seg av fjærmygg. Vet du om et markavann med stor ørret vil du bli overrasket over hvor stor fisk som faktisk spiser noe så latterlig smått som fjærmygg. I hver fall blir jeg det. Og hvert år blir jeg like frustrert over hvor vanskelig fjærmyggfisket er. Hvert år har jeg en plan, den er omtrent slik: Neste sesong skal jeg bli flinkere til å mygge. Tynnere fortommer,bedre fluer, mer elegant kasting, og ikke minst skal jeg spare all tål-modighet som kommer min vei i løpet av vinteren, slik at når de første tørrfluekveldene kommer, da skal jeg holde ut. Og hvert år sprekker jeg med et stille stønn etter cirka tretti minutter. Noen ganger etter tre.

Visst får jeg en og annen fisk på mygg, men sannheten er grusom, og den grusomme sannhet er at jeg sliter. Noe så inn i helvete. Tross alt; du kan ikke gå under 0.12 for-tom. Og selv med to stanglengder føles det hver eneste for-håpningsfulle maikveld som om jeg legger ut seks meter kjetting, og at den som ler både sist og best, det er ørreten.

har du en gang sett en Fortom, 0.12 eller 0.14 er samme helvete, i lavt motlys mot svart markavann en dørgende stille kveldstime – har du én gang sett hvordan den ligger og bukter seg og glitrer og reiser seg krøll i krøll og på alle måter håner alt det du ønsker å stå for som smart ørretjeger – da mister du for alltid troen på at det er teoretisk mulig å lure fisken til å bite.

Mitt råd er, ikke studér fortommen din på sånne kvel-der. Hold ut litt lengre enn jeg, og varier litt, flytt deg litt, finn på hva som helst for ikke å bli tatt av den store maktesløsheten, for det er faktisk mulig å fange fisk på tørr mygg. Ta heller og mud ned fortommen frem til den siste decimeteren før flua og glem hvordan det ser ut. For en vakker kveld, skjer det.

Nemlig at en halvkilos styggvakker markaørret suger myggen din ned i dypet, og den første gangen tror du nes-ten ikke det er mulig, og etter et halvt år uten tørrfluefisket misser du selvsagt på tilslaget, men siden, når du får roen og troen på deg selv, skjer det faktisk at du treffer. Og du spikrer en palmer-atten inn i kjevene på tjernets lureste av de lure og ingen, ingen i verden, er vel mer lykkelig enn den som sitter på knærne på en torvøy litt tidlig i mai og netter en halvkilos rødprikket ørret. Særlig ikke når du

tenker på alle dem som sitter hjemme, for det er for tid-lig, og det er for kaldt, og myggfiske er uansett håpløst.

De har selvsagt rett, men du vet hva du hadde gjort i stedet på en kveld som denne – du hadde sett på tv eller bundet fluer, men du har sett på tv og bundet fluer i et halvt år nå, og det er tross alt bedre å sitte på seg leddgikt i frostmyra på Krokskogen enn å sitte hjemme og forbanne myggfisket. I hvert fall litt.

et par uker senere er det blitt juni og markaføret er for alvor blåswix; det klekker myrdøgnfluer, både de halv-store få, og de tallrike små litt etter. I lufta er det 14 var-megrader og en vakker dag svermer skogsmauren og på en-to-tre kan du få deg tre sekshektosfisker, hvis du bare er våken. Og tilstede. Det er som kjent ikke noe som er vanskeligere enn å fange ørret fra sofakroken, det måtte i så fall være å fange fisk på klekkende fjærmygg, men det er vi jo enige om er like viktig som det er hårreisende vanskelig.

Det er altså 14 varmegrader, eller det er seks. Som jeg opplevde det en pinse. Det var rett og slett ikke mulig å tenke seg verre utsikter til andre pinsedag enn dette; det var meldt iskaldt fra nordvest og store mengder nedbør over Østlandet. Og akkurat sånn ble det.

Vi lå på et fint kanovann, og alle som kunne krype og gå hadde tatt meldinga fra meteorologiske – første pinsedag pakket de sitt pikk og sitt pakk og kom seg hjem. Også Finn, som hadde en avtale med familien, men ellers nok ville vært villig til å satse.

Jeg for min del hadde nemlig sett et streif av lykke dagen før og følte meg bombesikker på hva som måtte komme.

Etter en heller treg pinse alt i alt, så jeg nemlig en ytterst lokal klekking rundt noen steiner første pinsedag. Alt så dystert ut og flere med meg hadde padla runden både en og to ganger, uten å finne aktiv ørret.

Før altså, klokka halv tre. Rundt steinene.Opp fra mudderet steg nemlig noen av sesongens før-

ste små myrdøgnfluer til overflaten. Ikke mange, og ikke særlig godt synlig, men det klekket og den som så det var tre-fire ørreter, var meg. Til min store, store frustrasjon var det dessverre ikke mulig for meg å fange fisk den dagen, jeg sleit med alt fra vindretningen til gud-vet-hva, og jeg hadde tak i så mange som mellom åtte og ti fisker, uten å klare å kroke noen av dem. Jeg mener, ikke en eneste jævel ... Et par av dem ganske pene også.

«Som jeg opplevde det en pinse. Det var rett og slett ikke mulig å tenke seg verre utsikter til andre pinsedag enn dette; det var meldt iskaldt fra nordvest og store mengder nedbør over Østlandet. Og akkurat sånn ble det.»

Fluefiske 2013 83

Det var rett og slett en sånn dag som ... ja, du vet. Du er bare ikke i flyt.

Kanskje er du sliten, kanskje er du urolig for et eller annet, kanskje har du feil flue – selv om du vet du har rett – og for øvrig går alt i dass. Alle fluefiskere har sånne dager, selv har jeg hatt mange. Og dette var altså en sånn. Jeg bytta mellom fortynga klekkere, flytende klekkere, nesten flytende klekkere, halvferdige duns og helferdige, høytsittende duns. Ikke en dritt virka, og da klokka var fire var alt over. Klekkingen varte temmelig nøyaktig en times tid, og den siste halvtimen ble vakene spedere og færre, trolig plukka ørreten stillborns og crippled duns etter at maten var tatt av bordet. Og jeg satt med skjegget i postkassa. Men jeg hadde en plan.

da kVelden kom, med stygge værmeldinger og sterke hjemlengsler, overtalte jeg Kaj til å bli tross møkkavær i vente. «Halv to i morra klekker det, om det så regner oppover fra helvete, så klekker det, vi bare må bli», sa jeg. Og den som sa ja var bror.

Den aftenen koste vi oss som om vi nøt vårt siste måltid. Vi satt ute og spiste real, vi drakk rødvin og vi brant bål, og ikke før halv ti kom drittværet sigende innover oss. Da kom det også til gangs, og på et kvarter sank temperaturen fra fjorten til fire grader.

Vi trakk inn i lavvoen, vel vitende om morgendagens syke lepto-eventyr, og etter et par timer med mer rødvin kubba vi. Da var klokka nærmere tolv og ikke før tolv timer senere sto vi opp. Da hadde det regna og blåst gjennom hele natten, og vi var vel ikke akkurat råkjekke i undikken der vi satt, bålgrimete og rødvinstunge i trynet og spiste frokost mens det blåste kuling ute.

Men vi hadde som sagt en plan.Fem på halv to padla vi ut, jeg til steinene, Kaj til et an-

net sted ut i regnet. Og ikke før hadde jeg trukket kanoen opp, skvatt jeg til. Jeg tøyser ikke, men fem centimeter fra noen undervannsskjær som stikker litt opp, vaket det. Stor markaørret! Og igjen. Jeg sto på en stein tyve meter hittafor og hadde all kontroll jeg ønsket. Grunnen til at de sto akkurat der de sto var åpenbar. Det var øs pøs regn, sterk vind, og det eneste stedet på hele vannet det ble et vindu var noen centimeter i le av skjærene.

Kort fortalt var dette en av de fineste fiskedagene jeg kan huske. Det var fem-seks grader fra nord, kliss vått fra start til slutt, og rundt skjærene kom det et jevn sig av døgnfluer. Alle klekka på grunnene imellom steinene, og gitt forholdene var det altså en ren motorvei med drivende duns, fra leskyggen og utover vannet.

De to første ørretene er av det slaget jeg aldri vil glem-me. Jeg la ut en svart cdc-klekker så å si på steinen, altså tre centimeter bak, og først fikk jeg en og så fikk jeg en til. Begge spreke og deilig kubberunde steikefine fisker på åtte hekto. Den første falt for cdc-varianten av en klekker,

den andre for en svart fallskjermdun krok 14. Med rustrød bindetråd til ribbing, uten av det betyr noe som helst – det er bare så deilig å vite at bakkroppen på fluene du binder har en slags segmentert form ...

Resten av formiddagen – vi holdt ut til halv seks – da var det også nærmest slutt på vakingen, frøys vi nesten fingrene av oss i nordavinden. Men vi fiska.

Fasit ble seks nydelige ørreter. Og en kraftig påminnelse om det vi alle vet, men som ofte blir ofret på bekvemme-lighetens alter; når døgnfluekjøret først er i gang, tyter det opp nesten uansett føre. Og regn er nesten alltid en forsterkende faktor.

Forstår du ikke nå hvorfor jeg elsker marka, vet jeg ikke om jeg klarer å overbevise deg. Men jeg forsøker.

Som sagt skjer det meste av mitt markafiske på en tid elvene ikke riktig er i gang, det er mens det ennå er spar-somt med fridager, altså korte helger og kvelder. I tillegg er det rett utenfor stuedøra til en million nordmenn el-ler så, dernest kommer at skogen har sin egen puls og rytme. Har du først lært deg å sette pris på årstidene inne i grantunge Nordmarka, kan du nesten ikke være foruten det første myggvaket, myrdøgnfluene, maursvermingen og ikke minst vulgata-klekkingene.

noen kjekkaser Forteller meg Forresten fra tid til an-nen at vulgata-fisket er oppskrytt. Det er nå ikke så bra, liksom.

Det må i så fall være fordi du er forspist på sekshun-dregrammere og ikke synes det er moro at selv de største ørretene kommer opp til vannspeilet for å vise seg frem, tenker nå jeg. Eller at det er kommet en generasjon flu-efiskere nå, la oss kalle dem post-Lenth-generasjonen, som tror at hver gang du skal lufte fluestanga, skal det henge en ørret på 1,3 kilo i enden av fortommen. Fordi de har sett det på TV. Fra Skukka og Gnukka og andre steder illusjonistene med fluestang og kamera besøker. Sånn er det jo ikke, og når de superdyktige gutta Lars & Lars & Andreas viser oss tørrfluelandet fra smørsiden og vel så

NOVELLE Per Tørrmoen

84 Fluefiske 2013

det, er det naturligvis en redigert og svært sminket versjon av virkeligheten. I tillegg er disse herrene superflinke fis-kere, med hver seg over tyve års blodslit i klamme vadere bak seg før de er kommet dit de er, nemlig til topps i det norske fluefiskehierarkiet. Bak disse filmene ligger det uker og måneder med opptak, fra steder de færreste av oss har tid og anledning til å besøke – til tider de fleste er opptatt med helt andre ting. Familie og jobb og sånn.

Men altså, gutta viser oss drømmer og redigerte sekven-ser fra nydelige steder. Og så tenker kanskje mange at dette er fluefiske; lakka gølv, jevnt sig av duns, teppetett med klekkere, ranukler på bånn og halvannenkilosør-reter så mange og vakre at det ville vært for jævlig om det var sant.

Og det er det jo ikke. Sånn er det selvsagt heller ikke i marka. Selv ikke på

vulgata-klekkinger av beste sort. Men det kan være nært opptil ...

Hvis jeg skulle driste meg til å gi et eksempel til på hvorfor du bare må forte deg å bli forelsket i marka – om du ikke alt er det, la det bli dette:

det er 12. juni og jeg sitter Ved et Vann som har den ma-giske kombinasjonen av Vulgata – denne døgnfluenes rennesansefete og vakre skapning – og stor ørret. Virke-lig stor. Jeg har besøkt vannet et par sesonger nå, etter at jeg mildt sagt ble sjokkert første gangen over å se et par av fiskene. Det er ørreter her på mellom halvannen og tre kilo, det sverger jeg på, selv om jeg ennå ikke har fått noen av dem.

Jeg kommer inn klokka halv ti på formiddagen, våt til skinnet etter å ha sykla nærmere en time rett inn og oppover i dette juniheite fiskeparadiset som sentrale Nord-marka er. Småspent på forholdene og storspent på om vulgataen er i gang, rett før eller rett etter.

Pulsen øker idet jeg baner meg vei gjennom tettene ned til dette vannet – stort, skremmende dypt, og ma-gisk tiltrekkende, ettersom det påstått timeglassformede bunnsystemet – kombinert med masse småabbor – gjør forholdene optimale for ørret som vil vokse seg stor og fet, og dermed trenger tilgang på et rikt matfat, også i de marginale delene av året.

Idet jeg kommer ned og bretter sceneteppet til side, forstår jeg at forestillingen i hvert fall er i gang; langt ute på midten dundrer et par ørreter rundt og spiser vulgata-duns som seiler ut fra de muddergrunne vikene. Fra spis-sen av en odde trekker sønnavinden en jevn foringslinje ut til midten av vannet, og ingen stor ørret med vett vil vel eksponere seg på grunna når vårherre selv er kelner og lunsjen kommer ferdig servert i en rett linje ut til der tryggheten bor.

Så foreløpig er det 1-0 til ørreten. Foreløpig er jeg hen-

vist til tilskuerplass, men jeg koser meg med bare å se på de digre ørretene, selv om de akkurat nå ikke er for meg.

Jeg finner bøtter av nymfeskall i sivet og på klumsete vis vrikker de pølsestore vulgataklekkerne seg i en jevn strøm ut av vinterfrakkene, før de seiler med vinden et minutt eller så, til skjebnen bestemmer om de blir ørretmat eller etter hvert til neste generasjon vulgært store Ephemera’er.

Det går en time eller to før strømmen av mat sakte av-tar, pulsen i formiddagsklekkingen roer seg, og snart må ørreten ta den sedvanlige rydderunden; inn i alle bukter og viker for å plukke med seg smulene fra de rikes bord; stillborns, krøpla duns og andre raringer som av forskjel-lige grunner er fanget i vogga.

Og det er idet en kjempestor ørret viser seg å patruljere stødig mot min lille vik at jeg skjønner jeg får sommerens – kanskje livets – sjanse til å fange grov, grov ørret. Fisken som lunter stille rundt, blant nøkkeroser og råtne trestam-mer, er en av de verste jeg har sett. Jeg tipper den til over to kilo, kanskje nærmere tre, på tyngden den viser hver gang den ruller over en tohektos vulgata på 70 centimeters grunt vann. Og på mengden vann den flytter på. Ørreten er rett og slett et monster til marka-fisk å være og jeg blir tørr i munnen før jeg greier å samle meg om en strategi.

Det er åpenbart at jeg får inn ett skudd på denne bam-sen. Den er oppe hver femte meter, nesten som program-mert, og jeg tenker at jeg må ha perfekt flue, treffe perfekt med rytmen, legge ut presis ti meter fra der den vil komme opp for nest siste gang, og jeg må for guds skyld ikke gjøre i benklærne når den kommer opp, eller slå til på refleks, eller begge deler. Tvert imot må jeg fortelle meg selv at om du skulle være så griseheldig at denne enorme fisken dukker opp ved akkurat flua di, må du vente og vente og vente. Og deretter ikke gjøre noe som helst. For når en tokilos ørret eller større tar stor mat – jeg har fått noen før, og det skjer like vanvittig sakte hver gang – så gjør den det med stil og verdighet. Og som regel går den ned og kroker seg selv uten at du nesten har tatt innover deg at den har tatt imitasjonen. Alt du ser er et svart hull i vannet og at flua di ikke er der mer ...

Slik sitter jeg og tenker mens jeg vet jeg sikkert har ti minutter før den når bukta mi. Her er jeg, og her må jeg bli, for det er ikke mange andre steder det er høl i vege-tasjonen, og jeg tar ikke sjansen på å skremme styggen med å løpe rundt og jage den. Da heller vente og vippe

«Og så tenker kanskje mange at dette er fluefiske; lakka gølv, jevnt sig av duns, teppetett med klekkere, ranukler på bånn og halvannenkilosørreter så mange og vakre at det ville vært for jævlig om det var sant.»

Fluefiske 2013 85

ut de tolv-femten meterne med et backhand-kast fra her jeg sitter.

Det store spørsmålet er naturligvis hva jeg skal satse på for enden av fortommen. Men idet jeg ser to-tre enorme spente spinnere ligge og duppe i sivet langt der inne, satser jeg alt på en spent vulgata. Den er stor, den har et fotavtrykk i vannet som en tiur i blautmyra, og den er rett og slett ikke mulig å overse, om jeg bare greier å plassere den akkurat der fisken må komme opp. Med bildet av nøk-kerosene på netthinnen bytter jeg meg opp i spiss, fra 14 til 18. Den har en bruddstyrke på et par kilo, og jeg tenker at vannet er så stille så stille, ørreten er så stor så stor, men for virkelig å sikre meg mot ryk i rosenstilkene bør jeg antakelig opp i 0.25, og da legger jeg jo rett og slett ut en diger kjetting i ørretens vei, og aldri, aldri om den tar da.

det suser i Ørene mine, spenningen tar tak i hele meg, lydene rundt meg dempes, luktene forsterkes, hjertet hamrer ettersom jeg ser ørreten nærme seg, og så legger jeg alle eggene i en kurv. 0.18 og en spent vulgata krok ti. Det får det bli.

Jeg vet at jeg må kaste smart nå. Legge ut flua i god tid så jeg kan røste fortommen under uten å skremme dyret. Og heller ikke kaste når fisken er antatt fokusert i min retning. Trikset er, har jeg erfart, å kaste akkurat idet fisken har vaket og er på vei ned. Helt optimalt er det om den har retning litt fra deg idet du holder på. Og selvsagt, ikke noe idiotisk blindkasting utover det helt nødvendige.

Jeg girer opp da jeg ser ørreten vake for første gang inn i min bukt. Regner ut at den har tre vak foran seg før den når min flue på det fjerde. Et midtveis på vei inn, ett innerst i bukta, ett til mellom det og meg og så ... Hvis jeg altså har maksimalt hell.

I det samme ørreten viser seg igjen løfter jeg lina fra vannet og gjør meg meget prosaisk ferdig med kastingen; et par luftsleng før jeg legger hele pakka ut nesten inn på land. Der ligger den til neste gang fisken vaker, da trekker jeg fortommen til meg og passer på å få flua helt i rett spor.

Selvsagt tar den en flue til på veien mot meg, og for en gang skyld stemmer alt som heter teori og praksis. Jeg er skjelven allerede når fisken tar siste turen opp før meg, for jeg bare føler at det skal smelle snart. Opplevelsene er noe nær det du kjenner når du har vært bajas som guttunge, når mor kjefter deg opp for femte gang, og når det siste du hører før du rømmer ut i sommeren igjen, barbeint og med en neve spiker du har stjælt, er at dette er jeg nødt til å fortelle far når han kommer hjem ...

Du vet det blir haraball, og det tar en evighet før det skjer. Det er i sånne stunder du kjenner at du lever. Det har jeg senere forstått.

Fisken – den ufyselig store brunørreten, min ørret, Ør-reten! ruller oppover spinneren min. Den kommer som en

hval, supersakte, tungt og latterlig selvsikkert. Blir borte med flua mi, og det neste jeg kjenner er at noe voldsomt er i ferd med å skje. Noe katastrofalt stort. Noe jeg vet jeg skal ha med meg resten av livet.

Jeg gir aldri noe tilslag. Når fisken er borte, vannet har lagt seg igjen, tar jeg bare tak i snøret og løfter opp løs-bukta. Jeg kjenner umiddelbart at fisken er på, men den er ikke vill. Antakelig vet den ikke at den er fast engang, den bare tusler videre mot neste odde, med snøret mitt på slep. Et brøkdels sekund lurer jeg på hva i svarte jeg skal gjøre, før jeg forstår at jeg må markere meg på en eller annen måte. Jeg har på forhånd revet av ti-femten meter snøre som ligger pent foran føttene mine. Disse sklir nå rolig ut, som oljet spagetti mellom fingrene mine, og det er da det blir litt uheldig.

Jeg holder rett og slett igjen snøret , og det er som om jeg kjenner at kroken dr as inn i ørretkjeften. Det er litt som med laksefiske, du bare stram-mer opp, og så bryter helvetet løs.

Det gjør det, og i et mikroøyeblikk står alt stille, også ørreten. Stanga kommer i en tung bue idet jeg obsternasig holder igjen snøret. Så går ørreten totalt kanakkas. Det blir varmt mellom fingrene ettersom jeg holder i plasten, og ørreten vil det stikk motsatte.

Det eneste jeg husker fra disse kanskje lengste se-kundene i mitt liv, er at fisken bråvender, drar rett ut i grønnsaksåkeren, som om den vet at her ligger redningen, og det er med en kraft så voldsom at jeg aldri, verken før eller siden, har kjent maken fra en ørret, at den styrer rett inn i den grusomme bunnvegetasjonen.

Nøkkerosestilkene er tykke som ankertau og det siste jeg har å gjøre med denne fantastiske markaørreten, er de febrilske sekundene der jeg tenker at min eneste sjanse er å forsøke å holde den igjen.

Ørreten kjører slalom mellom rosestilkene, og når jeg gjør mitt latterlige forsøk på å bruke makt ... så smeller det som et pistolskudd.

Fluesnøret spretter tilbake og lander som en kveil foran meg.

Borte er ørreten. Borte er flua, og borte er bildet av meg selv med tidenes markaørret smilende, hengende i gullramme på hytta.

Det går ti minutter før jeg orker å rydde opp. I hodet er det første nyttårsdag, jeg er kanskje nitten, og klokka er åtte om morran. Hodet er blytungt og munnen er tørr og ru. Jeg er fortvilet, redd, mislykket og kjenner fortvilel-sen bre seg som et vått ullteppe over hjernen. Jeg husker svakt at jeg var på fest, og at på et eller annet tidspunkt ble alt svart.

Så går jeg hjem. Rett hjem.

til ettertanke

hVa skjedde: Jeg fulgte vulgata-sporet inn i midten av marka og fant mitt livs skogs-ørret.

hVa gjorde jeg: Svært lite. Venta, venta og venta før jeg gjorde et kast. Et kast som satte spor i meg for resten av livet.

hVa lærte jeg:

At uansett hva du gjør, er det noen ørre-ter du bare ikke skal ha. Dette var en sånn. Stor, vill og umulig å stoppe.

insekter på gang: Ephemera vulgata. Vingemaur. Rester av store myrdøgnfluer.

Fluer som Funker: Klekkere og duns av vulgata-typen. Store, krok 10-12, gjerne med forlenget kropp. Kanelbrune til mosegrønne via lys valnøtt. Fallskjerm-varianter med høy vinge, bundet inn rett opp, eller lagt mer ut mot sidene funge-rer godt. Og store spente, med lange splitta haletråder og kollapsa vinger.

NOVELLE Per Tørrmoen

86 Fluefiske 2013

biografi om ørretbokas far til høstenIdéhistoriker og Hardangervidda-fisker, Øystein Nord, klinker til med om lag 300 sider om Iacob D. Sømme til høsten. Boka kommer på Ossiania Vitenskapsforlag medio oktober.

ØrretBoka, som kom i 1941, er det mest sentrale verk i norsk sportsfiskehistorie. Men, i 1921, da Sømme hadde studert zoologi i tre semestre ved Universitetet i Oslo, og før han fikk et stipend ved Fiskeridirektora-tets havforskningsavdeling i Bergen, hadde han gan-ske klare planer for hovedoppgavens tema; det var mort.

Men Mortboka fikk vi heldigvis aldri, forteller biograf Øystein Nord, som har brukt de siste årene til å grave seg ned i Sømmes livsverk.

Sømme fikk et tragisk endelikt. Han var aktiv i Milorg og ble arres-tert, torturert og skutt på Trandum i 1944. Før den tid rakk han imidlertid å publisere et utall artikler og bøker.

– Da jeg i   2006 tok kontakt med Sømmes sønn, pensjonert pro-fessor i entomologi Lauritz Sverdrup Sømme, og fikk tilgang på blant an-net en del privat korrespondanse, så jeg at her lå det mye helt ukjent stoff. Den legendariske Ørretboka utgjør

bare en liten del av Sømmes samlede produksjon, som blant annet omhandler saltvannskrepsdyr, sild, makrell og makrellstørje, samt vandringer og stim-dannelser hos plankton og fisk, sier Nord.

Biografien dekker hele Sømmes liv og virke kro-nologisk. Den såkalte Vidde-saken fra 1930-tallet, som gjaldt innføring av nye fiskeregler på store deler av Hardangervidda,

og som Sømme var sterkt invol-vert i, presenteres i detalj.

– Sømme var en sterk personlig-het, og hadde tusen tanker i hodet på en gang. Han har hatt en utro-lig påvirkning på moderne norsk forvaltning og sportsfiske, forteller Nord.

Ørretboka er en gjenganger i nor-ske antikvariater, og har kommet i mange opplag.

Vi gleder oss til å lese om man-nen og forskeren. 

BØKERIacob D. Sømme

Iacob D. SømmeØrretboka

01/ aktiV Forsker

Sømme var en aktiv for-sker og hadde tusen jern i ilden. Her er han på en av sine utallige turer til Hardangervidda.

02/ idÉhistoriker

Øystein Nord har gått Iacob D. Sømme nøye etter i sømmene de siste årene, og til høsten kom-mer altså biografien.

01

02

Fluefiske 2013 87

SKOTTLAND RIVER TAY

LAKSEFISKE På BLå RESEPTI mektige River Tay i Skottland begynner sesongen allere-de midt i januar. Et par dagers fiske i sus og dus på Bal-lathie House-valdet, nord for Perth, er en weekend som burde komme på blå resept!Tekst: Morten harangen foto: Kjell og Morten harangen

02

03 0401/ sus og dus

laksefiske i sus og dus. chris

darlington fant seg godt til rette i den noe feminine Ballathie-båten. 02/ perFekt ramme

Ballathie house hotel er den perfekte ramme for et helsebringende lakse-fiskeopphold i skottland. synd avis bare hadde tyske cabrioleter.

03/ lett tilgjengelig

det er flere tilgjengelige vald i river tay, dersom du har lyst til å starte sesongen der.

04/ 64-punder

Miss Georgina Ballentines berømte 64-punder. Tatt i River Tay i 1922.

88 Fluefiske 2013

Fluefiske 2013 89

etter å ha kjØrt en drøy time fra Edinburgh, er pappa og jeg framme ved det staselige hotellet. Den eventyrliknende bygningen fra 1880-årene er omkranset av perfekt klippede plener, tepper av påskeliljer, imponerende rhododendron-busker og store, gamle trær. Nydelig! Omkranset av perfekt klippede plener, tepper av påskeliljer, imponerende rho-dodendronbusker og store, gamle trær, ligger den eventyr-liknende bygningen fra 1880-årene.

Et par rullekast unna renner Tay, Skottlands lengste elv. Den måler hele 19 mil fra kildene i Ben Lui-området til munningen sør for Perth. Elva er kjent for sine grove lak-ser, selv om forholdene i dag bare er en skygge av gamle dagers storhet.

Ballathie House kontrollerer to strekninger. De første to månedene selges rimelige dagskort, eventuelt pakker som dessuten inkluderer overnatting og fullpensjon. Resten av sesongen er valdet leid bort til faste kunder.

Men når sommeren kommer er det jo ingen grunn til å reise på laksefiske utenlands!

george the ghillie. Etter frokost neste morgen stopper en sliten, gammel Land Rover foran hotellet.

Ut skrider ghillie George Ross, ikledd tweed-nikkers og strømper, rutete skjorte og grønn genser. Han strekker ut en kraftig neve, hilser høflig og forteller at selv om det er

relativt mye vann, er forholdene lovende. En god venn fra England, Chris Darlington, kommer for

å holde oss med selskap. Han er en dreven laksefisker, med adskillige triumfer i blant annet Spey og Dee på cv’n, men han har aldri lykkes i Tay.

Sammen kjører vi til den nedre av Ballathie House-strek-ningene. Stenger rigges, fluer velges og vi er klare. Klare til å starte en ny laksesesong - tidlig i mars.

det hogger. Jeg begynner. George leder an fra den slitne, men sjarmerende hytta på en liten høyde over bredden og ned ei trapp til elva.

Den erfarne ghillien forteller at laksen ofte følger ei renne bare sju, åtte meter fra land, så kastene trenger ikke være lange. Det er godt å høre. Jeg anser meg fremdeles som en nybegynner med 15-foter’n, og siden jeg i tillegg er nokså rusten etter vinteren, er det godt å starte forsiktig.

Vi ser flere blanke laks i det vi jobber oss meter for meter ned hølen. George følger nøye med og gir klare instruk-sjoner om vinkler og mending. Plutselig kjenner jeg et kraftig drag i flua, men laksen slipper. Synd, dog godt for motivasjonen. Jeg gir tommelen opp til Chris, som følger 30 meter bak.

Tross relativt intens kasting lykkes verken han eller jeg. Det er åpenbart fisk i elva, men den er vrien. Vi er imidler-

05 06

05/ taY-springer

George Ross med en Tay-springer.

06/ resultatlØst Båtfiske ga dessverre intet resultat.

07/ godt utValg Ingen fare for å dehydrere i baren på Ballathie House Hotel.

08/ staselig

En flott vårdag ved fiskehytta.

SKOTTLAND RIVER TAY

FO

TO: W

WW

.BA

LLATHIE

FIS

HIN

GS

BLO

G.C

OM

«Giganten til Georgina Ballentine regnes fremdeles som den største laksen som noensinne er tatt på stang i Storbritannia.»

90 Fluefiske 2013

RIVER TaY / åpner for laksefiske 15. januar. Sesongen varer til 15. oktober. Ballathie House selger pakker med overnatting, mat og dagskort, samt kun dagskort, de første åtte ukene. Dagskor-tene koster fra 30 pund. Se nettsiden for øvrige priser.Ballathie house: ballathiehousehotel.com

River Tay er Skott-lands lengste elv. Mer informasjon om lakse-fisket finner du her: www.fishtay.co.uk

Ingen reise til Skott-land uten å besøke et whiskydestilleri. Disse tre ligger relativt nær Ballathie House:

edradour

distillerY:

www.edradour.co.uktulliBardine

distillerY:

www.tullibardine.comFamous grouse

experience: www.famousgrouse.co.uk

08

07

tid ikke alene på strekningen, og én av gutta i den andre gruppen lander i løpet av ettermiddagen en flott springer på omlag 3 kilo.

rekordlaks. Det er fremdeles mulig å lure drømmefisken i elva. Som leserne kanskje vet, var det i nettopp Tay at Miss Georgina Ballentine landet sin berømte 64-punder i 1922. Ifølge historien brukte den unge kvinnen to timer på å lande fisken. Denne giganten regnes fremdeles som den største laksen som noensinne er tatt på stang i Stor-britannia.

Den største laksen som ble tatt i 2012-sesongen, ifølge offisiell statistikk, ble estimert til rundt 16,5 kilo. Fisken ble satt tilbake. Totalt ble det tatt drøye 10 000 laks i Tay i fjor, med en gjennomsnittsvekt på snaue 4 kilo. Over 75 prosent av fiskene ble returnert, i hovedsak på våren.

Det står det respekt av.

lite action. Neste dag skal vi fiske den øvre strekningen til Ballathie House. Været er fantastisk, med sol og tempe-raturer opp mot 18 grader. Ikke akkurat optimalt for lak-sefiske, men du verden så deilig etter måneder med snø, is og kulde.

Denne strekningen er bred, rett og ifølge George er båt nødvendig for å komme til gromplassene.

Mens Chris settes i land ved en gammel jernbanebro på motsatt bredd, dekker jeg en markert strøm midt i elva fra båten. Som i går viser flere laks seg, men fluenes sveip lok-ker ingen av dem til hogg. En fisk lar seg riktignok irritere og markerer det med et solid plask, men bortsett fra det er det lite action. Kanskje ikke så rart, Syden-været tatt i betraktning.

Likevel er det absolutt mulig. George har kontakt med ghilliene på nabovaldene, og i løpet av dagen kommer det rapporter om et par laks on the grass. Én på drøye ni kilo, tatt på sluk, og én som er adskillig mindre.

single malts. Vi fisker til klokka 17 da arbeidsdagen til ghillien er over. Vi kan fortsette alene om vi ønsker, men det frister mer med en hyggelig kveld på hotellet.

Før middag møtes vi i baren, hvis utvalg av whisky er en sann fryd! Vi siger ned i behagelige skinnstoler, varme i kinnene etter den solide dosen med frisk luft. Glassene med single malt kommer på bordet. Du kjenner sikkert følelsen godt. Følelsen av den ultimate tilfredshet.

Det ble ingen laks verken på Chris eller meg. Selvfølgelig hadde vært artig å lande en Tay-springer, men det viktig-ste er den lille pausen fra hverdag og vinter. Den mentale betydningen av en tur som dette er stor. En tur som burde komme på blå resept.//

«Giganten til Georgina Ballentine regnes fremdeles som den største laksen som noensinne er tatt på stang i Storbritannia.»

Fluefiske 2013 91

STILSTUDIE FRA ORKLA

FISKETIPS Slik fisker du av hølen

I en stille elv hvor laksen har god til til å opp-dage flua bør du bevege deg minst to meter nedstrøms for hvert kast. Plask minst mulig.

92 Fluefiske 2013

Fluefiske 2013 93

«Min første laksehugg i Orkla. Da var jeg 13 år og fisket alene med dupp og flue på Aunan. Plutselig var stanga spent og snøret raste av snella. Jeg kjørte fisken i en halv time og hadde den nesten på land da flua løsna. Jeg var helt utmattet og tårene rant.»

Vegard Heggem

«Min første laksehugg i Orkla. Da var jeg 13 år og fisket alene med dupp og flue på Aunan. Plutselig var stanga spent og snøret raste av snella. Jeg kjørte fisken i en halv time og hadde den nesten på land da flua løsna. Jeg var helt utmattet og tårene rant.»

Vegard Heggem

94 Fluefiske 2013

PORTRETTVegard heggem

FRA hELT På SAN SIRO TILLAKSEFISKEENTREPRENØRDen gamle fotballhelten har bygd opp Aunan som en førsteklasses laksedestinasjon etter at fotballstøvlene ble lagt på hylla for godt.Tekst og foto: Pär häggqvist

hVa sYsler idrettsutØVere med etter karrieren? Dæhli selger merkeklær, Ulvang selger ull og Kari Trå gjør begge deler, men dette interesserer meg ærlig talt ikke. Men når en venn fortalte meg at en profesjonell fotballspiller med røtter i Trøndelag hadde valgt å jobbe med fisketurisme og samtidig aktivt beskytte villaksen - da ble min nysgjerrig-het vakt for alvor.

FotBall og laks. Vegard Heggem vokste opp på gården Aunan, et steinkast fra den berømte lakseelva Orkla. Til tross for familiens nærhet til elva, var det likevel ingen som fisket laks. Innfallsporten til sportsfisket ble i stedet ørreten i sideelva Grana, men laksen slipper man ikke unna, og allerede som femtenåring fanget Vegard sin før-ste laks på flue.

I tenårene var det likevel fotball som kom til å dominere livet hans. Etter noen år i lokale klubber, ble han rekruttert til Rosenborg hvor han var med på å vinne tre ligatitler og spilte tre sesonger i Champions League.

Den fjerde desember 1996 møtte Rosenborg storklubben

Milan i en avgjørende gruppespill-kamp på Milans hjemme-bane – San Siro. Å vinne her ville bety avansement i Champi-ons League. Det stod 1-1 da Vegard – som det ble beskrevet i norsk presse – «knuser Paolo Maldini i lufta» og med en velrettet heading avgjør kampen.

David hadde slått Goliat. Dette ble høydepunktet i Vegards karriere. Etter sukses-

sen fulgte fem år i Liverpool før karrieren dessverre endte for tidlig på grunn av skader. Sommeren 2003 var derfor den første på mange år han tilbrakte hjemme i Norge. Her slet han med å håndtere situasjonen som var oppstått etter at det ikke var mulig å fortsette fotballkarrieren. Laksefiske ble den perfekte medisin som fikk ham til å innse at livet kan være ganske bra – selv uten fotball!

generasjonsskiFte ga muligheter. Samtidig som Vegard innså at skadene hindret ham i å fortsette med fotball på profesjonelt nivå, besluttet foreldrene å overdra gården til neste generasjon. Å bli bonde var imidlertid ikke aktuelt. Derimot så Vegard den internasjonale verdien som lå i

HVis VeGard selV Fikk VelGe:Flue: Klart en middels Sunray Shadow.line: Kan ikke velge, bytter line like ofte som flue. stang: Loop LTSFaVorittelV: Ved siden av Orkla: River Dee i Skottland.

Fluefiske 2013 95

kombinasjonen fiske, mat og overnatting. Jordbruksarealene ble leid ut og et gammel potetlager bygd om til laksefiske-lodge. Valdene som tilhører gården er tradisjonelt gode, men var ikke nok for en slik virksom-het. Ikke mindre enn 13 grunneiere ble kontaktet og elve-strekninger leid inn for å tilby et komplett fisketilbud fra begge bredder under navnet Aunan Lodge.

Fikk stilt nYsgjerrigheten. Ettersom jeg har fisket i Or-kla i over 20 år, har jeg kjørt forbi skiltet som viser veien til Aunan flere ganger de ti siste årene. De naturgitte for-holdene, med god fallhøyde og vekslende brede og smale høler, vitner om et godt utgangspunkt for bra fiske under de forskjelligste forhold.

Nå skulle jeg endelig få prøvefiske Aunan i noen august-dager 2012.

Vegard tok imot på gårdsplassen utenfor det gamle po-tetlageret, håndtrykket var fast og gjestfriheten hjertelig. Det tok bare noen få minutter før vi ivrig diskuterte de rå-dende forhold i elva. Jeg viste at fisket hadde vært veldig tregt den siste uken på grunn av uvanlig mye vann og lave temperaturer. Til tross for dette følte jeg en sterk iver etter å komme meg i vaderne.

På denne tiden av sesongen spiller det ingen rolle hvor mange fisk som allerede er skrevet inn i fangstdagboken. Er-faring og nysgjerrighet kan være mer avgjørende for utfallet.

Etter desinfeksjon av utstyr tok vi en rask lunsj. Mat og

bygninger talte for seg selv – dette er godt tilrettelagt fiske som koster litt ekstra. Under måltidet passet jeg på få så mye informasjon som mulig om hvilke strek som burde prioriteres og hvor andre fiskere hadde vært i kontakt med fisk. Tre dagers fiske på 17 strekk krever nøye planlegging.

Følelsen av at strekkene ville være meget bra, viste seg å stemme på en prikk. Lange, rolige partier med masse gjemmesteder for laksen, alternerer med raskere og kortere strykpartier som trolig fisker bedre på lavere vannstand. Trær og tett vegetasjon vokser mange steder helt ned til vannkanten. Det gir et privatliv og en ro som jeg verdsetter når jeg fisker.

Jeg liker å prøve nye høler. Det er alltid spennende å teste min egen evne til å lese vannet og prøve å finne ut hvor standplassene er.

Etter noen intense dager, som gikk alt for fort, kunne jeg oppsummere fem laksehugg. Tre ga landet fisk som ble satt ut igjen. En blank grilse, en solid hannfisk i nikilosklas-sen med en fantastisk kjevekrok og en hun på om lag åtte kilo som ble satt pent tilbake med et «spagettimerke» bak ryggfinnnen.

Jeg visste allerede da at jeg kom til å lengte tilbake til Aunan.

BeskYtter Villaks. At det er mane trusler mot de norske villaksstammene er et velkjent faktum. Det som over-rasker meg er imidlertid at mange fiskerettshavere – eller

01/ hØstlaks Forrige side: En flott høstlaks fra Aunan settes pent tilbake.

02/ sterk rØst Forrige side: Veagard Heggem har markert seg som en sterk røst i arbeidet med å bevare villaksen.

03/ grilse Artikkelforfatteren fikk selv prøvefisket Aunan, noe som ga brukbart resultat.

96 Fluefiske 2013

PORTRETTVegard heggem

04

06

05

03

for den saks skyld de som lever av å kjøpe opp og leie ut fiskeretter i norske elver – i liten grad bidrar selv med økonomiske ressurser eller praktisk innsats for en lang-siktig forvaltning av ressursene. Det føltes derfor naturlig å høre Vegard syn på disse spørsmålene.

I hvilke organisasjoner er du aktiv med saker som berører vern av villaksen?

– I dag jobber jeg for Norske Lakseelver, og har tidligere jobbet for Elvene rundt Trondheimsfjorden.

På hvilken måte mener du at norske rettighetshavere bi-drar eller burde bidra med hensyn til bevaring av villaksen?

– Norske fiskerettighetseieres egen organisasjon, Nor-ske lakseelver, gjør et utrolig viktig arbeid for å bevare villaksstammene. De er basert i Oslo og arbeider aktivt for å påvirke de politiske prosesser som er relevante for villaksstammene. Etter mitt syn, burde norske fiskerettig-hetshavere betale betydelig mer til Norske lakseelver slik at de kunne styrke sitt arbeide.

Hva anser du at den enkelte fisker kan bidra med i denne saken i tillegg til kvoter, administrere desinfeksjon o.l.?

– Å bidra konstruktivt til diskusjonen om forvaltning av villaksen og fiskeregler. Sportsfiskere utgjør en enorm erfa-ring og kunnskapsbase som de lokale myndighetene kan dra nytte av. Ta også aktivt del i debatten rundt øvrige ting som påvirker andre deler villaksstammene, som lakseopp-drett, vannkraft og så videre. Vis at sportsfiske betyr mye for mange! Bli gjerne medlem av og støtt noen av de ulike

organisasjonebe som arbeider politisk for villaksstammene. Politikere lar seg påvirke av et sterkt og bredt engasjement.

Å redusere oppdrettsproduksjonen i norske fjorder er ingen enkel oppgave. Hva er ditt syn på problemet og hva håper eller frykter du for fremtiden?

– Jeg har ingen tro på å forby oppdrett, selv om den per i dag er en av de største truslene mot villaksen. Oppdretts-laks har for eksempel mindre karbonfotavtrykk enn vanlig kjøttproduksjon, og jeg er ganske sikker på at den dagen vil komme da lakseoppdrett og villaksen kan leve kom-fortabelt side ved side. Spørsmålet er bare hvor lang tid det vil ta og hvor mye skade som oppstår mens vi venter. Løsningen på problemet ligger hos politikerne. Det må set-tes så strenge regler at oppdretterne tvinges til å utvikle teknologi som ikke påvirker villaks- og sjøørretbestander negativt. Hvor lang tid dette vil ta, avhenger hovedsaklig av hvor mye fokus vi som er interessert i å bevare villaksen greier å skape i media.

Under et felles måltid på Aunan fikk jeg senere høre et veldig konkret eksempel på hvordan Vegard Heggem ofte prøver å jobbe for villaksen best. For mange år siden, da han var på fisketur i River Spey og satte ut en laks, ville valdeieren kompensere ham med røkt oppdrettslaks. Dette resulterte i et personlig brev fra Heggem til Spey River Board for å få slutt på denne tradisjonen. Vegard viser i ord og handling at det er mulig å kombinere en markedsbasert interesse i laksefiske med en genuin interesse for å kjempe for villaksen beste.//

04/ grilse Ikke av de største, men en pen grilse.

05/ standsmessig Overnattingsfasilite-tene på Aunan er det ikke noe å si på.

06/ lange strekk Ettersom strekket er langt, inneholder det mange forskjellige soner og det er nesten alltid noen som er fiskbare.

Fluefiske 2013 97

Skib

otn

Sala

ngse

lva

Mål

selv

a

Skøe

lv

Nor

dkjo

s.Au

rs.

Ross

fjord

.

Rens

å

Skjo

ma

Elve

gård

Råna

Fors

å

Kjel

delva Varp

a Kobb

elv

Hop

.

Bonn

åga

Fjæ

reLa

ksåg

a

Laks

elv

Saltd

alse

lva

Rana

Røss

åga

Dre

vjaFu

sta

Vefs

na

Stor

elv

Åbjø

ra

Kong

smo

Salva

ssdr

aget

Nam

sen

Bogn

aAu

rsun

daFe

rga/

Øst

erel

vaØ

yens

å

Old

en Nor

delva

Skau

ga

Oks

døla

Stei

nsda

lselva

Stor

dalse

lvaVe

rdal

selv

a

Stei

nkje

r/Fi

gga

Leva

nger

Stjø

rdal

Nid

elva

Åelva Sø

a

Fjel

lna Su

rna

Søya To

åa

Driv

a

Raum

a

Mån

aTr

essa

Tenn

fjord

Valld

alSt

orda

lselva

Stra

nda

Kors

brek

kO

selva

Vike

lvaBo

ndal

Aure

fjord

Ørs

ta

Aure

lva Velle

dal

Åhei

m

Eids

elva

Stry

nLo

enO

lden

Glo

ppen

Lærd

al

Aurla

ndFl

åmN

ærø

ydal

Sogn

dal

Dal

elva

Årøy

Vikj

a

Frøy

set

Ekso Vo

sso

Dal

selva

Lone

Stor

elva

Gran

vin

Eio

Kins

o

Opo

Rose

ndal

Stei

nsda

l

Tyss

eO

selva

Etne

Rødn

eelva

Vike

dal

Suld

alsl

ågen

Hål

and

Ulla

Vorm

oH

jelm

elan

dÅr

dal

Jørp

elan

dLy

se

Fraf

jord

Dird

alEs

peda

lFi

ggjo

Håe

lvaN

. Var

haug

Kvas

shei

mFu

gles

tad

Ogn

aB

jerk

reim

Kvin

aSo

knda

lLy

nga Au

dna

Man

dal

Sogn

e

Tovd

al

Nid

elva

Vegå

rv.

Num

edal

slåg

en

Skie

nH

erre

Dra

mm

ense

lva

Åros

Sand

vikse

lva Glo

mm

a Enni

ngda

l

Lier

elva

Otr

a

Flek

keG

aula

Kvam

Jølst

raN

aust

aO

sene

lva

Åelva

Hja

lma

Ervik

elva

Har

eid

Stor

elva

Dal

s

Eira

VisaOse

lvaVå

gsbø

Hus

tad

Sylte

Børs

a

Gau

laO

rkla

Hom

la

Eide

SausG

jerv

al

Spild

erRe

ipåg

a

Bei

aren

Heg

geda

lSn

eis.

Går

dsel

va

Busk

nes

Alsv

ågRoks

dal

Åsel

va

Tårs

tad

Gra

smyr

Lauk

hella

Tenn

elv

Ånde

r

Lysb

otn

Brei

vik

Reis

aRo

tsun

d

Man

ndal

Oks

fjord

Kvæ

nang

Burfj

ord

G. J

acob

.

Karp

Kom

agSy

ltefjo

rdKo

ngsf

jord

Risf

jord

Sand

fjord

Skal

lelva

V. J

acob

.Be

rgeb

y

Vest

erel

va

Isej

ohka

Kara

sjohk

a

Valljo

hka

Laks

j.

Mas

kej.

Tana

Lagg

o

Stor

elva

Veid

nes

Laks

elva

i Po

rsan

ger

Stab

burs

elva

Børs

elva

Alta

Hal

s

Y. B

illefj.

Russ

elva

Repp

arfjo

rd

Lille

Por

sang

er

Mun

kN

eide

n

Klok

ker

Skog

fjordSkip

sfjo

rd

Bas

ert p

å de

årli

ge r

åden

e fr

a Vi

tens

kapl

ig r

åd fo

r la

ksef

orva

ltnin

g og

fjo

råre

ts fa

ngst

stat

istik

k, fi

nner

der

e he

r en

kom

plet

t ove

rsik

t ove

r de

vi

ktig

ste

elve

ne i

Nor

ge o

g be

stan

dsitu

asjo

nen

i dis

se. I

de

flest

e la

ksee

lven

e so

m e

r til

gjen

gelig

e fo

r sp

orts

fiske

re, e

r gy

tem

ålen

e nå

opp

nådd

. Men

som

farg

efel

tene

lang

s ky

sten

vis

er, e

r de

t fr

emde

les

for

tung

bes

katn

ing

i man

ge r

egio

ner.

Opp

ford

ringe

n bl

ir de

rfor

i år

som

tidl

iger

e år

; fisk

på

grøn

t og

sett

tilba

ke

all s

tor

hunn

laks

!

grøn

t!Fi

sk p

å

<

25%

25 -

50%

50 -

75%

75 -

90%

90 -

95%

> 9

5%

And

el v

illak

s

2009

2050

2100

Ut f

ra m

ålt a

ndel

røm

t opp

dret

tsla

ks i

et u

tval

g va

ssdr

ag fr

a 19

89 ti

l 200

9,

har

milj

østa

tus.

no v

ed h

jelp

at d

atas

imul

erin

ger

lage

t en

fram

stilli

ng a

v hv

or-

dan

villa

ksbe

stan

dene

kan

påv

irkes

av

røm

t opp

dret

tsla

ks fr

em m

ot 2

100.

Et

ter

en n

edga

ng fr

em m

ot å

rtus

ensk

ifte

har

inns

lage

t av

røm

t opp

dret

tsfis

k ho

ldt s

eg p

å et

ala

rmer

ende

høy

t niv

å. F

år d

enne

utv

iklin

gen

fort

sett

e, s

er

det m

ørkt

ut f

or v

åre

villa

ksst

amm

er.

Fin

nmar

k

2011

MJ

JA

SO

ND

JF

MA

MJ

JA

SO

ND

JF

MA

MJ

JA

SO

ND

JF

MA

M

4,50

4,00

3,50

3,00

2,50

2,00

1,50

1,00

0,50

0,00

2010

2009

2011

2012

Bev

eglig

e Lu

s

Voks

ne H

unnl

us

Gra

fikke

n un

der

vise

r ut

vikl

inge

n i a

ntal

l lus

pr.

oppd

rett

sfisk

lang

s no

rske

kyst

en. D

en s

amle

de

biom

asse

n er

økt

ves

entli

g i m

ålep

erio

den.

Det

to

tale

ant

alle

t lus

i fjo

rdsy

stem

ene

øker

tils

var-

en

de. K

ilde:

Lus

edat

a.no

An

del

vil

lAk

s i

gy

teb

estA

nd

ene

An

t. l

Us

PR

. OP

Pd

Ret

tsFi

sk

nO

Rd

-tR

Øn

del

Ag

20

09-

2012

nO

Rd

lAn

d 2

00

9-20

12

tRO

Ms

20

09-

2012

Fin

nM

AR

k 2

00

9-20

12

Ut f

ra m

ålt a

ndel

røm

t opp

dret

tsla

ks i

et u

tval

g va

ssdr

ag fr

a 19

89 ti

l 200

9,

har

milj

østa

tus.

no v

ed h

jelp

at d

atas

imul

erin

ger

lage

t en

fram

stilli

ng a

v hv

or-

dan

villa

ksbe

stan

dene

kan

påv

irkes

av

røm

t opp

dret

tsla

ks fr

em m

ot 2

100.

Et

ter

en n

edga

ng fr

em m

ot å

rtus

ensk

ifte

har

inns

lage

t av

røm

t opp

dret

tsfis

k ho

ldt s

eg p

å et

ala

rmer

ende

høy

t niv

å. F

år d

enne

utv

iklin

gen

fort

sett

e, s

er

det m

ørkt

ut f

or v

åre

villa

ksst

amm

er.

Ste

ngt

G. S

alaa

ris

G. S

alaa

ris u

nder

fris

kmel

ding

Tåle

r tr

olig

mer

Mål

nåd

d

Mod

erat

red

uksj

on

Bet

ydel

ig r

eduk

sjon

Svæ

rt s

tor

redu

ksjo

n

Man

gelfu

lle d

ata

GB

M <

200

kg.

GB

M 2

00-2

000

kg.

GB

M >

200

0 kg

.

Skib

otn

Sala

ngse

lva

Mål

selv

a

Skøe

lv

Nor

dkjo

s.Au

rs.

Ross

fjord

.

Rens

å

Skjo

ma

Elve

gård

Råna

Fors

å

Kjel

delva Varp

a Kobb

elv

Hop

.

Bonn

åga

Fjæ

reLa

ksåg

a

Laks

elv

Saltd

alse

lva

Rana

Røss

åga

Dre

vjaFu

sta

Vefs

na

Stor

elv

Åbjø

ra

Kong

smo

Salva

ssdr

aget

Nam

sen

Bogn

aAu

rsun

daFe

rga/

Øst

erel

vaØ

yens

å

Old

en Nor

delva

Skau

ga

Oks

døla

Stei

nsda

lselva

Stor

dalse

lvaVe

rdal

selv

a

Stei

nkje

r/Fi

gga

Leva

nger

Stjø

rdal

Nid

elva

Åelva Sø

a

Fjel

lna Su

rna

Søya To

åa

Driv

a

Raum

a

Mån

aTr

essa

Tenn

fjord

Valld

alSt

orda

lselva

Stra

nda

Kors

brek

kO

selva

Vike

lvaBo

ndal

Aure

fjord

Ørs

ta

Aure

lva Velle

dal

Åhei

m

Eids

elva

Stry

nLo

enO

lden

Glo

ppen

Lærd

al

Aurla

ndFl

åmN

ærø

ydal

Sogn

dal

Dal

elva

Årøy

Vikj

a

Frøy

set

Ekso Vo

sso

Dal

selva

Lone

Stor

elva

Gran

vin

Eio

Kins

o

Opo

Rose

ndal

Stei

nsda

l

Tyss

eO

selva

Etne

Rødn

eelva

Vike

dal

Suld

alsl

ågen

Hål

and

Ulla

Vorm

oH

jelm

elan

dÅr

dal

Jørp

elan

dLy

se

Fraf

jord

Dird

alEs

peda

lFi

ggjo

Håe

lvaN

. Var

haug

Kvas

shei

mFu

gles

tad

Ogn

aB

jerk

reim

Kvin

aSo

knda

lLy

nga Au

dna

Man

dal

Sogn

e

Tovd

al

Nid

elva

Vegå

rv.

Num

edal

slåg

en

Skie

nH

erre

Dra

mm

ense

lva

Åros

Sand

vikse

lva Glo

mm

a Enni

ngda

l

Lier

elva

Otr

a

Flek

keG

aula

Kvam

Jølst

raN

aust

aO

sene

lva

Åelva

Hja

lma

Ervik

elva

Har

eid

Stor

elva

Dal

s

Eira

VisaOse

lvaVå

gsbø

Hus

tad

Sylte

Børs

a

Gau

laO

rkla

Hom

la

Eide

SausG

jerv

al

Spild

erRe

ipåg

a

Bei

aren

Heg

geda

lSn

eis.

Går

dsel

va

Busk

nes

Alsv

ågRoks

dal

Åsel

va

Tårs

tad

Gra

smyr

Lauk

hella

Tenn

elv

Ånde

r

Lysb

otn

Brei

vik

Reis

aRo

tsun

d

Man

ndal

Oks

fjord

Kvæ

nang

Burfj

ord

G. J

acob

.

Karp

Kom

agSy

ltefjo

rdKo

ngsf

jord

Risf

jord

Sand

fjord

Skal

lelva

V. J

acob

.Be

rgeb

y

Vest

erel

va

Isej

ohka

Kara

sjohk

a

Valljo

hka

Laks

j.

Mas

kej.

Tana

Lagg

o

Stor

elva

Veid

nes

Laks

elva

i Po

rsan

ger

Stab

burs

elva

Børs

elva

Alta

Hal

s

Y. B

illefj.

Russ

elva

Repp

arfjo

rd

Lille

Por

sang

er

Mun

kN

eide

n

Klok

ker

Skog

fjordSkip

sfjo

rd

RAN

GER

T ET

TER

FAN

GS

TER

i 20

12 (i

nkl.

avliv

et o

g ut

satt

laks

). Fa

ngst

er i

kg.

20

01

20

02

20

03

20

04

20

05

20

06

20

07

20

08

20

09

20

102

011

20

12

1 T

ana

med

bie

lvar

125

900

99 5

4681

423

33 1

8631

990

46 0

3944

315

52 6

3826

959

39 6

6037

038

38

59

8

2 G

aula

vass

drag

et47

245

31 9

2838

593

26 0

4636

728

43 9

7925

124

41 8

3629

979

39 19

036

286

36

551

3 O

rkla

23 6

2435

847

33 2

8417

019

26 0

3723

144

17 4

5721

291

21 7

8530

370

24 3

2924

519

4 T

engs

-,B

jerk

reim

selv

a 14

490

11 8

6114

038

10 4

5713

662

11 8

9711

055

13 1

889

323

13 6

4021

704

21

816

5 N

amse

nvas

sdra

get

28 9

7318

904

27 8

1017

091

31 9

0015

491

13 8

1721

884

16 7

9720

698

19 4

232

0 2

06

6 A

ltael

va11

856

11 9

6915

054

9 86

115

983

20 0

2413

194

20 0

9113

205

22 5

0116

364

19 7

60

7 N

umed

alsl

ågen

21 4

1024

038

19 3

0015

309

11 8

559

578

10 3

5511

438

8 20

08

273

14 7

1118

674

8 D

ram

men

selv

a10

312

10 1

0715

880

13 5

339

744

8 00

07

132

9 28

09

419

11 9

6318

381

13 3

72

9 M

ålse

lvva

ssdr

aget

11 7

228

931

9 50

25

091

6 09

63

541

7 20

911

692

9 58

112

712

8 12

110

95

6

10 R

eisa

vass

drag

et1

049

1 27

21

561

1 10

12

163

5 07

13

355

8 24

480

9211

594

5 90

99

978

de

10 b

este

lA

ks

elv

ene

NB

! 200

9-12

tall

inne

hold

er o

gså

utsa

tt f

isk

RAN

GER

T ET

TER

FAN

GS

TER

i 20

12 (i

nkl.

avliv

et o

g ut

satt

laks

). Fa

ngst

er i

kg.

de

10 b

este

sjØ

ØR

Ret

elv

ene

Rela

tivt f

å la

kseb

esta

nder

i N

orge

ble

ove

rbes

katt

et i

2010

, 20

11 o

g 20

12, e

tter

som

det

har

bl

itt in

nfør

t bet

ydel

ige

rest

rik-

sjon

er p

å fis

ket i

de

sene

re å

r. Ka

rtet

vis

er k

lass

ifise

ring

av

over

besk

atni

ng, g

rupp

ert e

tter

st

ørre

lsen

på

gyte

best

ands

-m

ålet

i va

ssdr

agen

e.

Farg

efel

tene

lang

s ky

sten

vis

er

råde

ne fr

a Vi

tens

kape

lig r

åd

for

laks

efor

valtn

ing.

Rød

t og

oran

ge fa

rgef

elt a

ngir

områ

der

der

det a

nbef

ales

bet

ydel

ig

- el

ler

svæ

rt s

tor

redu

ksjo

n i

besk

attn

inge

n av

villa

ksen

.

OM

kA

Rte

t

kA

Rts

yM

bO

leR

20

05

20

06

20

07

20

08

20

09

20

102

011

20

12

1S

alan

genv

assd

rage

t2

701

3 23

02

184

2 34

61

607

1 647

1 555

4 41

0

2Al

tael

va2

202

2 48

63

109

3 08

73

456

4 67

73

294

4 03

2

3M

ålse

lvva

ssdr

aget

1 96

32

017

2 50

72

237

1 99

52

703

2 81

53

479

4Li

erel

va1

150

265

594

1 63

31

079

1 505

2 11

12

133

5D

riva

vass

drag

et2

598

3 34

11

545

857

1 58

91 1

891 3

801

512

6La

ukhe

lle (L

akse

lvv.

)2

569

1 76

61

840

1 57

01

148

1 18

783

51

34

8

7Ta

na m

ed b

ielv

ar2

627

1 79

43

609

3 73

92

738

1 423

1 560

1 31

3

8R

eisa

vass

drag

et

1 61

12

056

1 79

21

673

785

652

1 475

1 11

4

9S

altd

alsv

assd

rage

t1

144

801

1 44

31

208

1 36

066

01 6

651

025

10R

ossf

jord

vass

drag

et29

451

739

250

952

864

549

394

9

N

B! 2

009-

12 ta

ll in

neho

lder

ogs

å ut

satt

fis

k

MØ

Re

Og

RO

Ms

dA

l 20

09-

2012

sØ

R-t

RØ

nd

elA

g 2

00

9-20

12

sO

gn

Og

FjO

Rd

An

e 20

09-

2012

HO

Rd

AlA

nd

20

09-

2012

RO

gA

lAn

d O

g A

gd

eR 2

00

9-20

12

100 Fluefiske 2013

MILJØ Statistikk

495 tonn på Land 91 tonn Satt tILbakeI alt ble det fisket og avlivet 495 tonn laks, sjøørret og sjørøye i de norske elvene i 2012. Det er 50 tonn, eller 11 prosent, mer enn året før. I tillegg ble 91 tonn fanget og satt tilbake i elva.

DE HARDE FAKTA 2012:

Fluefiske 2013 101

102 Fluefiske 2013

VESTLANDETROGALAND 67741 64747 2994 61732 4932 66664 7 % 20216 33035 13413 1077 1224Bjerkreimselva 17323 21816 -4493 15706 1565 17271 9 % 8563 8237 471 52 112Dirdalselva 5657 5761 -104 4989 564 5553 10 % 509 2941 2103 104 71Espedalselva 3224 2326 898 3095 129 3224 4 % 182 1648 1394 0 0Figgjoelva 7153 7528 -375 6851 0 6851 2304 3846 701 302 478Frafjordelva 1052 741 311 1052 0 1052 151 541 360 0 0Fuglestadåna 690 823 -133 628 44 672 7 % 276 396 0 18 11Hellelandselva 490 669 -179 385 12 397 3 % 132 243 22 93 134Hjelmelandselva 247 253 -6 247 0 247 0 % 37 187 23 0 17Håelva 4214 5133 -919 4160 9 4169 0 % 1881 2148 140 45 32Hålandselva I Erfjord 867 685 182 867 0 867 105 632 130 0 0Jørpelandselva 347 170 177 347 0 347 90 196 61 0 0Kvassheimsåna 108 91 17 67 16 83 19 % 73 10 0 25 9Lyseelva 201 171 30 140 46 186 25 % 24 90 72 15 26Nordre Varhaugselv 91 31 60 86 0 86 76 10 0 5 3Ogna 6056 5765 291 5736 305 6041 5 % 2757 3052 232 15 9Rødneelva (Sandeidelva) 310 54 256 310 0 310 59 211 40 0 2S. Varhaugselv 114 0 114 108 3 111 3 % 101 10 0 3Sokndalselva 2771 2218 553 2618 20 2638 1 % 1000 1404 234 133 79Suldalslågen 6948 6013 935 6096 852 6948 12 % 414 1586 4948 0 231Svendsbøelva 14 0 14 14 0 14 3 3 8 0Ulla 496 366 130 496 0 496 84 270 142 0 0Vikedalselva 1002 0 1002 615 199 814 24 % 249 488 77 188

Vorma 2767 1354 1413 2767 0 2767 655 1831 281 0 0Vågselva 39 21 18 39 0 39 17 14 8 0 0Årdalsvassdraget 5560 2758 2802 4313 1168 5481 21 % 474 3041 1966 79 10

HORDALAND 17349 12654 4695 10793 3554 14347 25 % 2434 7920 3993 3002 2987Bondhuselva 84 161 -77 84 0 84 14 48 22 0 0

Daleelva i Vaksdal 1603 1568 35 514 812 1326 61 % 209 753 364 277 224Eio m/Bjoreia, Eidfjordv. 1213 502 711 139 432 571 76 % 10 157 404 642 345Ekso 692 256 436 20 628 648 97 % 2 555 91 44 23Etneelva 4017 36 3981 3649 148 3797 6 % 433 2320 1044 220 11Fjellvassdraget 35 0 35 34 0 34 2 32 0 1Fjoneelva i Sveio 65 0 65 59 5 64 8 % 9 39 16 1Fjæraelva 104 0 104 58 35 93 38 % 0 10 83 11Frøysetelva 254 792 -538 107 7 114 6 % 20 87 7 140 365Granvinselva 486 414 72 145 211 356 59 % 9 181 166 130 235Guddalselva 251 317 -66 36 214 250 86 % 28 196 26 1 2Haugsdalselva 264 310 -46 118 0 118 23 44 51 146 198Hopevassdraget 162 124 38 5 0 5 0 5 0 157 112Hopselva 12 14 -2 6 0 6 6 0 0 6 4Kjærelva m/Storvatnet 45 76 -31 28 0 28 6 15 7 17 47Loneelva 913 731 182 806 88 894 10 % 550 313 31 19 26Lønningdalselva 11 56 -45 0 0 0 0 0 0 11 44Matreelva 365 586 -221 84 0 84 13 43 28 281 497Mosneselva 350 221 129 285 15 300 5 % 32 187 81 50 70Omvikelva 342 0 342 277 0 277 0 277 0 65Opo m/Sandvvinvatn 425 0 425 368 0 368 10 203 155 57Oselva i Os 987 1651 -664 894 46 940 5 % 215 507 218 47 92Romarheimselva 90 61 29 6 0 6 1 5 0 84 55Sima 40 38 2 5 0 5 5 0 0 35 12Storelva (Arnaelva) 2461 2112 349 1723 694 2417 29 % 625 968 824 44 29Storelva (Natås) 50 220 -170 0 0 0 0 0 0 50 220Uskedalselva 1115 1314 -199 957 53 1010 5 % 158 736 116 105 139Vosso 475 816 -341 8 166 174 95 % 20 48 106 301 235Æneselva 438 268 170 378 0 378 34 191 153 60 1

ToTalTFaNGST

2012

ToTalTFaNGST

2011

endRing2011/2012

lAksAvlivet

2012

lAks UtsAtt

2012

lAks tOtAlt

2012

% lAks Ut-

sAtt

lAksUndeR

3kg

lAksFRA

3–7kg

lAksOveR

7kg

sjØ-ØRRet/ RØye

2012

sjØ-ØRRet/ RØye

2011

NORGE 2012 586802 513232 73570 440399 84771 525170 16 % 123098 199940 202132 61632 52918

SØR-NORGE

ØstfOLD 2685 2333 352 2107 554 2661 21 % 119 1016 1526 24 29Enningdalselva (Berbyelva) 1242 1129 113 1067 161 1228 13 % 49 382 797 14 20Glomma 1286 1087 199 915 361 1276 28 % 47 551 678 10 9Tista 157 117 40 125 32 157 20 % 23 83 51 0 0

AkeRsHus/OsLO 971 1344 -373 264 77 341 23 % 148 169 24 630 808Gjersjøelva 5 32 -27 0 0 0 0 0 0 5 9Sandvikselva 855 1153 -298 211 65 276 24 % 130 137 9 579 734Akerselva 94 92 2 53 12 65 18 % 18 32 15 29 16Lysakerelva 94 92 2 53 12 65 18 % 18 32 15 29 39

BuskeRuD 16040 21341 -5301 13203 566 13769 4 % 1088 3012 9669 2271 2259Drammenselva 13372 18529 -5157 12668 566 13234 4 % 837 2766 9631 138 148Lierelva 2668 2812 -144 535 0 535 0 % 251 246 38 2133 2111

VestfOLD 15207 8576 6631 14676 159 14835 2 % 1462 10843 2530 372 372Numedalslågen 18674 15207 3467 18004 294 18298 2 % 1277 9363 7658 376 372

teLemARk 1582 2072 -490 1566 0 1566 418 873 275 16 39Skiensvassdraget 1582 1925 -343 1566 0 1566 418 873 275 16 33

Aust-AGDeR 465 597 -132 313 18 331 5 % 145 147 39 134 220Grimeelv (Kaldvell) 6 6 0 0 0 0 0 0 0 6 6Nidelva (Arendalsv.) 349 345 4 313 8 321 2 % 135 147 39 28 17Vegårvassdraget 110 246 -136 0 10 10 100 % 10 0 0 100 197

Vest-AGDeR 26330 27998 -1668 22268 2489 24757 10 % 7289 14618 2850 1573 1850Audna (Audnedalselva) 3335 3745 -410 2846 239 3085 8 % 1081 1854 150 250 143Kvina (Kvinedalselva) 1423 1427 -4 1244 43 1287 3 % 204 803 280 136 68Lundeelva 12 7 5 0 0 0 0 0 0 12 7Lyngdalselva (Lygna) 2998 3335 -337 2430 355 2785 13 % 803 1591 391 213 225Mandalselva 10536 8497 2039 9133 804 9937 8 % 3093 5881 963 599 404Otra 5163 6998 -1835 4443 547 4990 11 % 1439 2911 640 173 257Songdalselva 346 713 -367 2 210 212 99 % 66 103 43 134 663Tovdalselva 1961 3020 -1059 1614 291 1905 15 % 465 1168 272 56 83Åna-Sira 556 256 300 556 0 556 138 307 111 0 0

sAMlet FAngst av laks har nå vist en jevnt stigende oppgang siden bunnåret 2009. Det var en økning i fangstene i de fleste fylkene. Størst økning hadde Finnmark og Troms, med henholds-vis 31 og 10 tonn. Av fylkene som hadde nedgang i fangsten i 2012, hadde Buskerud og Møre og Romsdal størst nedgang.

Gjennomsnittsvekten for avlivet laks økte fra 3,8 kilo i 2011 til 3,9 kilo i 2012. 25 prosent av laksen veide under 3 kilo og 39 prosent mellom 3 og 7 kilo. 36 prosent av laksen veide over 7 kilo. Tilsvarende tall for 2011 var henholdsvis 21, 51 og 27 prosent. Mellomlaksen og storlaksen viste altså en oppgang.

BusKERuD: nORMAlsesOng: Drammenselva endte opp med omtrent samme resultat i 2012 som i 2011. Et resultat på 12,8 tonn kan sies å være en middels sesong.

Lierelva var en positiv overraskelse med nesten 2,7 tonn – hvorav 2,1 tonn sjøørret. Det ble tatt 2133 kilo fordelt på 2317 fisk. I 2011 ble det fisket 2417 sjøørret med samlet vekt 2111 kilo. Bortsett fra enkelte år, har sjøørretfangsten i Lier-elva ligget mellom 1000 og 1500 kilo i perioden fra 1990 til 2010. Bedre fangster de siste årene skyldes blant annet god vannføring på ettersom-meren, noe som har gitt bra oppgang av fisk fra sjøen. Utsetting av sjøørret i Lierelva er relativt beskjeden. Den gode sjøørretbestanden er derfor basert på naturlig reproduksjon. Rekrutteringen av sjøørret i Lierelva med sideelver har også tatt seg opp de senere år.

våRe FisketiPs 2013: Lierelva og Numedalslågen.

VEsTFolDPOsitivt i lågen: Numedalslågen hadde i toppåret 2002 en fangst på 25 tonn. I 2012 var fangsten på 18 tonn laks. Dette er en veldig positiv utvikling fra de siste årenes resultater, som har ligget rundt 9 tonn. Midtsesongevalueringene i 2012 viste at det var mer enn 200 prosent måloppnåelse av gytebestandsmålet, og fisketiden ble dermed utvidet. Storlaks utgjorde 7,5 tonn av fjorårets fangst.

AgDERlyngA: Bestanden i Lygna er under etablering etter at den gikk tapt på grunn av forsuring, og nådde for første gang gytebestandsmålet i 2011. Fangstallene i Lygna tyder på en svært god utvik-

MellOMlAks: Brufoss-fisket ble bedre en mange fryktet i

MILJØ Statistikk

Fluefiske 2013 103

VESTLANDET

sOGN OG fJORDANe 44034 35120 8914 24051 15326 39377 39 % 6889 17747 14741 4657 5330Aurlandselva 703 645 58 11 32 43 74 % 0 34 9 660 621Bøelva 133 153 -20 133 0 133 75 58 0 0 0Daleelva i Høyanger 1679 894 785 1460 175 1635 11 % 344 834 457 44 33Eidselva 3680 3444 236 3102 232 3334 7 % 430 1328 1576 346 603Ervikelva 646 630 16 617 0 617 336 242 39 29 23Flekkeelva 2549 2720 -171 2510 0 2510 215 1514 781 39 53Fortunselva 631 492 139 295 127 422 30 % 16 119 287 209 492Gaula i Sunnfjord 3607 3446 161 1453 2119 3572 59 % 575 2152 845 35 48Gloppenelva 1848 2216 -368 1167 491 1658 30 % 141 705 812 190 281Hjelma (Naustdalselva) 346 158 188 346 0 346 59 287 0 0 7Hopselva/Straumselva 303 194 109 252 0 252 31 189 32 51 44Indrehusvatnet … 137 105 32 69 0 69 23 46 0 68 30Jøstedalselva 281 237 44 22 0 22 5 0 17 259Jølstra (Førdeelva) 1378 1729 -351 11 1244 1255 99 % 106 666 483 123 171Loelva (Loenvassdraget) 364 466 -102 228 19 247 8 % 16 86 145 117 208Lærdalselva 3598 0 3598 306 2705 3011 90 % 71 814 2126 587Mørkridselva 601 343 258 0 498 498 100 % 0 73 425 103 186Nausta 6239 3826 2413 3082 3037 6119 50 % 2772 2599 748 120 288Norddalselva i Flora 178 232 -54 146 0 146 24 98 24 32 67Nærøydalselva 2471 1519 952 403 1868 2271 82 % 148 955 1168 200 142Oldenelva 947 551 396 431 318 749 42 % 29 253 467 198 188Ortnevikselva 174 53 121 119 0 119 48 71 0 55 24Osenelva (Svardalselva) 2171 1716 455 646 1485 2131 70 % 240 1076 815 40 36Rivedalselva 17 0 17 0 0 0 0 0 0 17Ryggelva 234 276 -42 198 0 198 41 115 42 36 22Sogndalselvi 776 283 493 765 0 765 62 595 108 11 3Solheimsvassdraget 116 102 14 113 0 113 17 72 24 3 15Storelva i Dale (Dalselva) 946 998 -52 879 17 896 2 % 464 401 31 50 72Storelva i Fjærland 80 139 -59 9 0 9 0 9 0 71 99Strynselva 2242 2285 -43 1573 218 1791 12 % 94 489 1208 451 683Vetlefjordelva 87 81 6 18 0 18 3 6 9 69 60Vikja 1714 1965 -251 1680 15 1695 1 % 244 804 647 19 15Åelva/Ommedalselva 1866 1518 348 1101 608 1709 36 % 176 698 835 157 216Årdalselva m/Årdalsv. 608 591 17 325 15 340 4 % 46 154 140 268 367Årøyelva 684 1113 -429 581 103 684 15 % 38 205 441 0 0

ling i laksebestanden i elva, og de to siste årene har vært spesielt bra. På bakgrunn av disse tallene kan det se ut som at laksebestanden er svært livskraftig, og den tåler trolig høyere beskatning. Det er stor variasjon i vannføringen i elva, noe som påvirker mulighetene for å fiske og også fangsttallene. Fisketiden utvides til å være fra 1. juni til 31. august.

MAndAlselvA: 9,6 tonn kom på land i Mandals-elva i 2012. Det er en bra sesong og bringer godt håp for 2013.

våRe FisketiPs 2013: Mandalselva og Otra.

RogAlAnDvikedAlselvA: Vikedalselva var stengt i 2010-2011, men er inne i en god trend med oppnå-else av gytebestandsmål. Gytefisktellinger viser svært god måloppnåelse i 2011 – 393 prosent om man antar at 80 prosent av gytefisken ble observert. Sesongen blir fra 24/6 til 7/8.

Fin Utvikling: Dirdalselva har de siste årene hatt en fin utvikling, og i fjor ble det tatt 4,9 tonn laks. Det har ført til at det er stor interesse for å komme til i de beste sonene i elva. I 2012 var det kun Suldalslågen som kunne skimte med flere storlaks i Rogaland. I Dirdalsel-

tOvdAlselvA: Knappe 2 tonn laks ble tatt på land denne vakre sørlandselven, massiv kalking og utsetting til tross. En fire kilos brun høstlaks ble såpass skadet at den måtte avlives på 2012-sesongens siste fiskedøgn.

ToTalTFaNGST

2012

ToTalTFaNGST

2011

endRing2011/2012

lAksAvlivet

2012

lAks UtsAtt

2012

lAks tOtAlt

2012

% lAks Ut-

sAtt

lAksUndeR

3kg

lAksFRA

3–7kg

lAksOveR

7kg

sjØ-ØRRet/ RØye

2012

sjØ-ØRRet/ RØye

2011

NORGE 2012 586802 513232 73570 440399 84771 525170 16 % 123098 199940 202132 61632 52918

104 Fluefiske 2013

MIDT-NORGEsØR-tRØNDeLAG 73165 72077 1088 57216 13977 71193 20 % 5605 18397 47191 1972 1231Børsaelva 190 230 -40 190 0 190 190 0 0 0 0Fjelna 95 89 6 85 0 85 85 0 0 10 2Gaulavassdraget 40321 36551 3770 30917 9199 40116 23 % 925 9411 29780 205 265Homla 33 158 -125 26 5 31 16 % 31 0 0 2 0Nidelva 5187 5835 -648 4746 217 4963 4 % 408 1865 2690 224 249Norddalselva 459 354 105 416 0 416 380 36 0 43 12Nordelva 1174 653 521 555 64 619 10 % 393 128 98 555 13Orkla 21915 24519 -2604 17352 4448 21800 20 % 1319 5968 14513 115 190Skauga 421 565 -144 386 35 421 8 % 188 179 54 0 0Skjenaldelva 229 128 101 229 0 229 193 36 0 0 0Steinsdalselva 956 772 184 822 4 826 0 % 562 264 0 130 135Stordalselva 1410 1418 -8 1022 0 1022 527 446 49 388 264Straumsvassdraget 74 13 61 11 0 11 8 3 0 63 11Søa 260 198 62 82 0 82 72 10 0 178 27Teksdalselva 119 299 -180 92 5 97 5 % 55 35 7 22 20Vigda 271 88 183 259 0 259 243 16 0 12 13Åelva 51 147 -96 26 0 26 26 0 0 25 19

NORD-tRØNDeLAG 43193 35851 7342 38544 2689 41233 7 % 9718 13475 18040 1960 1552Aursunda 537 315 222 529 3 532 1 % 481 51 0 5 4Bogna 887 554 333 844 0 844 628 200 16 43 29Horvenelva 24 448 -424 24 0 24 15 9 0 0Kongsmoelva 133 46 87 98 2 100 2 % 78 22 0 33 350Kvistenelva 55 200 -145 50 0 50 43 7 0 5 14Levangerelva 148 74 74 108 0 108 84 24 0 40 25Namsen 23625 20206 3419 22346 378 22724 2 % 4498 7784 10442 901 783Nordfolda 451 0 451 74 0 74 39 35 0 377Oksdøla 37 40 -3 28 0 28 28 0 0 9 1Oppløyelva 811 421 390 786 0 786 93 348 345 25 29Salvassdraget 973 866 107 683 131 814 16 % 379 344 91 159 141Stjørdalsvassdraget 10833 9437 1396 9084 1572 10656 15 % 971 3445 6240 177 0Verdalsvassdraget 1803 1360 443 1325 446 1771 25 % 111 769 891 32 104Årgårdsvassdraget 2876 1884 992 2565 157 2722 6 % 2270 437 15 154 72

va ble det registrert 246 laks over sju kilo.

ROGALANDS BESTE: Bjerkreimselva har etablert seg som Rogalands beste de siste årene. I fjor ble det fanget 7382 laks, mot 7327 i 2011 og 7282 i 2010. Snittvekten var dårligere enn i 2011, så total fangst gikk ned fra fantastiske 23 tonn til 15,5 tonn. Smolten har kort vandrings-vei ut til havet og møter ingen skjærgård med lakselus, noe som sammen med kalking har fått liv i elva.

våRe FisketiPs 2013: Bjerkreim, Håelva (på flom) og Figgjo (også på flom).

HoRDAlAnDOselvA: Gytebestandsmålet for Oselva er opp-nådd med god margin de to siste årene. I disse årene har også innslaget av rømt oppdrettsfisk vært betydelig mindre enn tidligere år. På bak-grunn av dette blir det en utvidelse av fisketiden med 2 uker for laks (1.7-15.9) og ørret (15.07–15.09). Midtsesongsevaluering med forhåndsav-talte tiltak.

eidFjORd åPnes: Eidsfjordvassdraget åpnes for forsiktig fiske etter ørret fra 15.7 til 15.9 etter at forvaltningen nå har blitt organisert. Eidfjord jakt og fiskelag står for organiseringen.

våRe FisketiPs: Etneelva eller Arnaelva (Storelva).

VESTLANDET

mØRe OG ROmsDAL 41699 46096 -4397 36169 1174 37343 3 % 8645 18485 10213 4356 5132Aureelva i Sykkylven 664 1459 -795 657 0 657 434 214 9 7 0Austefjordelva 421 40 381 306 6 312 2 % 111 163 38 109Baeelva 14 385 -371 4 0 4 0 4 0 10 15Barstadvikelva 332 209 123 332 0 332 177 155 0 0 2Batnfjordselva 96 960 -864 73 0 73 73 0 0 23 6Bondalselva 798 97 701 798 0 798 185 525 88 0 0Drivavassdraget 10213 7868 2345 8552 149 8701 2 % 414 3114 5173 1512 1380Eidsdalselva 175 205 -30 170 0 170 29 114 27 5 7Eiravassdraget 3319 3920 -601 2237 200 2437 8 % 359 899 1179 882 1058Hareidvassdraget 353 189 164 336 0 336 244 92 0 17 11Innfjordelva 6 40 -34 6 0 6 6 0 0 0 6Kilselva 161 0 161 89 0 89 36 29 24 72Korsbrekkelva 1754 1973 -219 1603 50 1653 3 % 250 1062 341 101 116Litledalselva 398 345 53 246 0 246 89 157 0 152 189Mittetelva 1 0 1 1 0 1 1 0 0 0Måna (Måndalselva) 436 1029 -593 434 0 434 55 251 128 2 18Norangdalselva 20 0 20 14 0 14 2 3 9 6Olterelva/Istadelva 40 26 14 30 4 34 12 % 28 6 0 6 6Oselva, (Syvde) 172 130 42 128 0 128 65 63 0 44 39Oselva, Molde kommune 1015 902 113 990 0 990 721 269 0 25 27Rauma 666 873 -207 666 0 666 71 327 268 0 19Røa (Hovdenakken) 23 44 -21 21 0 21 18 3 0 2 2S. Vartdalselv 798 806 -8 798 0 798 273 426 99 0 40Skorgeelva 16 43 -27 15 0 15 15 0 0 1 21Solnørelva 153 525 -372 148 0 148 148 0 0 5 50Standalelva (Store Standal) 16 37 -21 14 0 14 1 13 0 2 413Stordalselva 1484 2216 -732 1466 0 1466 317 832 317 18 336Strandaelva 2230 2639 -409 2180 0 2180 354 1618 208 50 0Surna m/Rinna 4158 3787 371 3329 638 3967 16 % 484 2082 1401 191 4Sylte-/Moaelva 816 1171 -355 795 11 806 1 % 652 154 0 10 175Søya 817 659 158 509 55 564 10 % 456 98 10 253 11Tafjordelva 61 11 50 61 0 61 7 54 0 0 5Tennfjordelva 49 70 -21 47 0 47 38 9 0 2 94Todalselva (Toåa) 560 565 -5 380 7 387 2 % 90 216 81 173 0Todalselva i Aure 30 19 11 17 0 17 13 4 0 13 80Tressa (Trefjordelva) 426 722 -296 426 0 426 200 189 37 0 38Usma (Øksendalselva) 157 114 43 30 0 30 17 13 0 127 31Vaksvikelva 9 11 -2 9 0 9 9 0 0 0 68Valldalselva (Sylteelva) 3134 2297 837 3053 0 3053 395 2291 367 81 28Vassgårdselva 112 237 -125 63 8 71 11 % 71 0 0 41 128Velledalselva (Fetv.) 1162 992 170 974 0 974 413 534 27 188 256Vikelva 28 113 -85 21 0 21 4 17 0 7 44Vikelva (Bjørkeelva) 1007 1617 -610 952 0 952 215 575 162 55 63Visa (Vistdalselva) 543 472 71 540 0 540 92 435 13 3 97Vågsbøelva (Nosv.) 114 551 -437 39 0 39 39 0 0 75 256Åheimselva 582 1284 -702 571 0 571 412 159 0 11 44Ørskogelva 244 0 244 244 0 244 130 105 9 0Ørstaelva 1850 3722 -1872 1761 26 1787 1 % 391 1198 198 63 63Øyraelva 46 229 -183 34 0 34 21 13 0 12 97

sogn og FjoRDAnElysning i læRdAl: Lærdalselva ble behandlet med surt aluminium høsten 2012 for å utrydde lakse-parasitten Gyrodactylus salaris fra vassdraget. Laksestammen er nå inne i en femårig gjenopp-byggingsfase. Det er en positiv utvikling for laksen i vassdraget og vi må helt tilbake til 1980-årene for å finne tilsvarende mengder med laks. Tross dette har elva fortsatt ikke oppnådd gytebestands-målet. Mengden sjøørret viser heller ikke samme positive utvikling.

Siden det var lav dødelighet ved aluminiumsbe-handlingen, og det var en relativt god gytebestand i 2012, vurderer Fylkesmannen at det er et grunn-lag for en viss beskatning av laks i Lærdalselva.

Sjøørret er inne i en dårlig periode for hele fylket, og gytefisktellingene tyder på at dette også gjelder for Lærdalselva. Fangststatistikken for sjøørret viser en betydelig nedgang i fangstene i Lærdalselva og etter DNs vurdering er det behov for å gi sjøørreten bedre vern. Fisketid for laks blir 15.6-15.8 med kvote på én laks per fisker

læRdAlselvA: Laksen er på vei tilbake i Lærdals-elva.

ToTalTFaNGST

2012

ToTalTFaNGST

2011

endRing2011/2012

lAksAvlivet

2012

lAks UtsAtt

2012

lAks tOtAlt

2012

% lAks Ut-

sAtt

lAksUndeR

3kg

lAksFRA

3–7kg

lAksOveR

7kg

sjØ-ØRRet/ RØye

2012

sjØ-ØRRet/ RØye

2011

NORGE 2012 586802 513232 73570 440399 84771 525170 16 % 123098 199940 202132 61632 52918

REDUSERESMODERAT

MÅL NÅDD BÆREKRAFTIGBESTAND

REDUSERES BETYDELIG

REDUSERES SVÆRT MYE

G. SALARISINFISERT

STENGT

Bestandsvurderinger er hentet fra: Rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning, Status for norske laksebestander i 2011 (inkl. oppgraderinger) og råd om beskatning.

MILJØ Statistikk

Fluefiske 2013 105

per dag. Ørret fra 1.8-31.8 Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.

FlåMselvA åPneR: Elva har ikke vært åpnet for fiske de siste fire årene. Ulike gytefisktellinger viser at bestanden har tatt seg betydelig opp og på bakgrunn av dette foreslår DN nå en åpning av fiske etter laks mellom 1.7 og 31.7, med kvote på én laks per dag.

jØlstRA: Det har trolig vært en høstbart overskudd de siste tre årene. Ved gytefisktellinger i desember 2012, ble det telt 211 ørret og 224 laks i elva. Fangstene av sjøørret har vist til en negativ trend og fisketiden avkortes. Laksefiske fra 1.7 til 31.7 og ørret fra 10.7 til 15.8. Døgnfredningen oppheves.

nAUstA sliteR: Det er sannsynlig at forvaltningsmålet ikke er nådd for laksebestanden og beskatningen bør reduseres for å sikre oppnåelse av gytebestandsmålet. Oppnåelsen var imidlertid svært bra i 2011, og beskatningen var svært lav på mellom- og storlaks (henholdsvis 6 og 3 %) på grunn av samlekvotene som fikk stor effekt. Nausta får utvidet fisketid med 2 uker slik at fisketiden blir den samme som før innkortingen på 2 uker i 2012. Fisketid for laks blir fra 15.6-15.8. med samlekvote på 100 mellom- og storlaks, og døgnkvote på én smålaks. Midtsesongevaluering.

glOPPen: Elva åpner to uker tidligere i år. Fangststatistikken viser en betydelig negativ trend i fangst av sjøørret. Fiske-tiden etter sjøørret blir derfor bare til 15.8, det samme som for laksen. Laksen vurderes til å tåle litt hardere beskatning.

MøRE og RoMsDAldØgnkvOte i dRivA: Den dårlige utviklingen for sjøørreten i Driva fortsetter. Det innføres døgnkvote på én sjøørret per fisker. Sjøørretsesong fra 1/7-31/8. Fra 1978 til 2012 har tettheten på eldre sjøørretyngel i elva blitt redusert fra i overkant av 70 per 100m2 til i underkant av 10 per 100m2. Dette skyldes primært for lite gytefisk. Laksefangsten tok seg imidlertid opp til rett i overkant av 10 tonn. Elva er gyrosmittet.

ØvRig MØRe Og ROMsdAl: Surna hadde en sesong i underkant av normalen med 3,5 tonn. Elva har variert mye de siste årene og er et usikkert kort.

Rauma, Istra og Måna skal rotenonbehandles i august i år. Det skal bli spennende å se hva dette fører til.

våRt FisketiPs 2013: Stor-dalselva, Strandaelva eller Eira.

søR-TRønDElAgdåRlig gyting: Resultatene i Gaula og Orkla har fått det til å ringe i alarmklokkene hos elveforvalterne. Ikke fordi totalen var så forferdelig dårlig, men fordi siste høsts gyting var den dårligste i elva på lange tider. Årsakene til dette er flere, blant annet svake årskull av smolt i 2010 og 2011 og stor beskatning av storlaks i elva i juni, samt at en stor del

MØRkt i dRivA: Det innføres døgnkvoter i Driva. Tetteheten av ørretyngel har falt dramatisk de siste årene.

lAkseFlAks: Det er vel slike øyeblikk vi drømmer om i de kalde vintermåne-dene.

106 Fluefiske 2013

av små- og mellomlaksen som kom inn i juli ble tatt i kilenøtene i Trondheimsfjorden.

Gaula elveeierlag har redusert kvoten for antall laks over 80 centimeter fra fire til tre for sesongen 2013. Den totale sesongkvoten per fisker er nå åtte laks, både i Gaula og Orkla, og begge elvene freder all hunnlaks i juli og august. Det har sann-synligvis heller aldri før vært fanget så få smålaks i Gaula som fjorårets 406 individer. Også i Orkla var fjorårets smålakstall blant de lavest registrerte. I begge elvene var det dessuten en betydelig nedgang i antall mellomlaks. Ikke bare i forhold til 2011, men også i forhold til gjennomsnittet for de siste ti årene. En nedgang i antall på hhv. 26 og 37 prosent i forhold til gjennomsnittsfangstene i de foregående ti sesongene i Gaula og Orkla, er urovekkende og forskerne mener at dette trolig skyldes dårlig overlevelse i havet. Mye lakselus og dårlig næringstilfang har en sterkt desimerende virkning på utvandrende smolt.

Ut fra de svake gytetallene høsten 2012, er det mange som mener at det burde vært større begrensninger på å ta storlaks i disse elven. I november i fjor viste en telling fra helikopter at det var 80 gytegroper i Gaula mot 325 i 2011. Dette er det laveste antallet på 20 år. Gytebestandsmå-lene for Gaula, Orkla og Namsen tilsier at det bør gyte mellom 3200 og 4700 hunnlaks pr år. Sist gang Gaula hadde så dårlig gytetellinger, ga det sterke utslag på sesongen fire år seinere (93 > 97).Som en kuriositet kan det nevnes at det ble fun-net en død kjempelaks på hele 135 cm rett ved Melhus sentrum i fjor høst. Laksen hadde trolig død en naturlig død etter gyting. Ut fra normal vekttabell ville laksen ha veid ca 35 kilo når den gikk på elva.

FOsen: Steindalselva sliter med å oppnå gytebe-standsmålet. Lokale fiskere ønsker utvidet sesong på grunn av sen oppgang over fossen. DN har sagt nei til dette på grunn av behovet for å redu-sere beskatningen ytterligere.

våRe FisketiPs 2013: Gaula med fang og slipp. Kort vei over fjorden til Fosen ved mye regn og oppgang i småelvene.

NORDLAND 33372 28971 4401 12411 9071 21482 42 % 6911 7995 6576 11890 11175Alsvågvassdraget 166 204 -38 153 0 153 144 9 0 13 21Bardalselva 43 0 43 13 0 13 5 8 0 30 84Beiarvassdraget 3489 4409 -920 2034 714 2748 26 % 453 1195 1100 741 1088Bleikvassdraget 101 106 -5 93 8 101 8 % 68 33 0 0 0Bogenvassdraget 317 248 69 3 0 3 3 0 0 314 84Botenvassdraget 174 177 -3 0 0 0 0 0 0 174 55Bremnesvassdraget 23 10 13 15 0 15 15 0 0 8 10Buksnesvassdraget 777 893 -116 600 43 643 7 % 443 193 7 134 254Delpvassdraget 148 203 -55 10 0 10 3 7 0 138 192Eidebuktvassdraget 96 38 58 34 0 34 21 13 0 62 29Eidevassdraget 626 392 234 106 76 182 42 % 114 68 0 444 344Elvegårdselva i Bjerkvik 421 235 186 322 17 339 5 % 84 145 110 82 23Falkfjordvassdraget 119 181 -62 6 0 6 6 0 0 113 165Farstadvassdraget 199 23 176 38 132 170 78 % 54 116 0 29 16Fiskefjordvassdraget 119 209 -90 66 0 66 49 17 0 53 79Fjærevassdraget 247 38 209 14 81 95 85 % 91 4 0 152 28Flostrandvassdraget 602 701 -99 0 44 44 100 % 39 5 0 558 419Fløvatnvassdraget 28 19 9 0 0 0 0 0 0 28 6Forfjordelva 76 0 76 60 0 60 46 14 0 16 6Forsåvassdraget 310 190 120 224 41 265 15 % 108 127 30 45 15Frøøskelandsvassdr. 20 0 20 0 0 0 0 0 0 20 6Futelva, Bodø 313 140 173 106 187 293 64 % 225 68 0 20 9Gjervalelva, Rødøy 225 152 73 150 27 177 15 % 37 101 39 48 17Gryttingvassdraget 93 1 92 0 64 64 100 % 60 4 0 29 1Gårdselvvassdraget 687 504 183 645 3 648 0 % 509 139 0 39 72Gåsfjordvassdraget 23 27 -4 2 0 2 2 0 0 21 22Harhalsvassdraget 21 6 15 0 0 0 0 0 0 21 6Holmstadvassdraget 272 2 270 110 30 140 21 % 84 47 9 132 2Hopvassdraget i Bodø 99 89 10 96 0 96 29 41 26 3 10Hopsvassdraget 609 350 259 114 0 114 63 33 18 495 158Indre Straumfjordvassd. 114 82 32 0 0 0 0 0 0 114 79Kalfjordvassdraget 18 0 18 0 0 0 0 0 0 18 2Kjerringnesvassdraget 377 395 -18 207 0 207 111 89 7 170 238Klovassdraget 69 83 -14 8 0 8 8 0 0 61 73Kobbelvvassdraget 1368 699 669 445 40 485 8 % 166 205 114 883 416Lakselva i Misvær 130 49 81 90 30 120 25 % 21 82 17 10 12Lakselva (Storvatnvassdr.) 161 230 -69 36 0 36 18 18 0 125 64Lakselva, Beisfjord 95 4 91 24 0 24 0 16 8 71 29Laksådalsvassdraget 202 0 202 5 0 5 5 0 0 197 48Laksåga Nordfjorden 126 131 -5 10 0 10 0 10 0 116 187Laksåvassdraget 156 30 126 9 0 9 4 5 0 147 4Leirelvvassdraget 597 232 365 437 0 437 215 196 26 160 114Lifjordvasssdraget 28 112 -84 2 0 2 2 0 0 26 97Lommervassdraget 627 1009 -382 14 0 14 9 5 0 613 986Lomselva 288 118 170 220 0 220 63 139 18 68 71Melavassdraget 32 8 24 0 0 0 0 0 0 32 8Mellomelva/Åsjordelva 32 0 32 0 4 4 100 % 4 0 0 28 3Myklebostadvassdraget 78 144 -66 0 0 0 0 0 0 78 144Neverdalsvassdraget 38 0 38 2 0 2 2 0 0 36 3Nonsvassdraget 90 5 85 0 0 0 0 0 0 90 3Nordsandvassdraget 41 41 0 1 0 1 1 0 0 40 36Osvollvassdraget 67 74 -7 0 9 9 100 % 6 3 0 58 55Ranaelva m/Plura 3297 4104 -807 616 2404 3020 80 % 373 1163 1484 277 537Reipåvassdraget 496 126 370 123 7 130 5 % 122 8 0 366 73Rogsøyvassdraget 20 21 -1 0 0 0 0 0 0 20 13Roksdalsvassdraget 1525 567 958 1493 0 1493 1067 411 15 32 40Røssågavassdraget 1670 392 1278 230 1369 1599 86 % 144 633 822 71 93Sagpollvassdraget 2 27 -25 0 0 0 0 0 0 2 27Sagvatnanvassdraget 14 3105 -3091 2 0 2 2 0 0 12 1467Saltdalsvassdraget 5506 2336 3170 1576 2905 4481 65 % 330 1631 2520 1025 203Saltvatnvassdraget 21 0 21 0 0 0 0 0 0 21 62Selnesvassdraget 75 76 -1 33 0 33 25 8 0 42 62Silavassdraget 105 255 -150 26 0 26 15 4 7 79 173Skjoma m/Kobbelva 299 78 221 31 122 153 80 % 33 70 50 146 0Skogvollvassdraget 133 546 -413 71 0 71 64 7 0 62 319Spildervassdraget 624 142 482 146 91 237 38 % 114 107 16 387 95Stabburselva (Hellemov.) 181 0 181 46 0 46 34 5 7 135 57Steinsvassdraget 1 0 1 0 0 0 0 0 0 1Storelva 133 0 133 120 0 120 67 53 0 13Strandåvassdraget 140 69 71 11 0 11 11 0 0 129 57Straumenvassdraget 610 559 51 328 0 328 122 165 41 282 166Straumevassdr. (Varpa) 160 100 60 13 0 13 10 3 0 147 97Svolværvassdraget 68 67 1 0 0 0 0 0 0 68 45Teinvassdraget 43 71 -28 15 0 15 15 0 0 28 70Terråkelva 20 18 2 0 0 0 0 0 0 20 18Tårstadvassdraget 297 310 -13 171 24 195 12 % 150 45 0 102 160Urvollvassdraget 520 291 229 59 5 64 8 % 39 25 0 456 262Valneselva, Bodø 84 0 84 56 8 64 13 % 50 14 0 20 7Varpavassdraget 80 79 1 70 0 70 43 27 0 10 32Vaterfjordvassdraget 23 0 23 0 0 0 0 0 0 23 7Vikvassdraget 11 7 4 0 0 0 0 0 0 11 7Åelva (Åbjøra) 1974 789 1185 590 586 1176 50 % 637 454 85 798 329Åseelva 61 5 56 61 0 61 54 7 0 0 0

REDUSERESMODERAT

MÅL NÅDD BÆREKRAFTIGBESTAND

REDUSERES BETYDELIG

REDUSERES SVÆRT MYE

G. SALARISINFISERT

STENGT

Bestandsvurderinger er hentet fra: Rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning, Status for norske laksebestander i 2011 (inkl. oppgraderinger) og råd om beskatning.

ToTalTFaNGST

2012

ToTalTFaNGST

2011

endRing2011/2012

lAksAvlivet

2012

lAks UtsAtt

2012

lAks tOtAlt

2012

% lAks Ut-

sAtt

lAksUndeR

3kg

lAksFRA

3–7kg

lAksOveR

7kg

sjØ-ØRRet/ RØye

2012

sjØ-ØRRet/ RØye

2011

NORGE 2012 586802 513232 73570 440399 84771 525170 16 % 123098 199940 202132 61632 52918

MILJØ Statistikk

nAMsen: Fortsatt godt fiske i Namsen.

Fluefiske 2013 107

noRD-TRønDElAgOPPgAng i nAMsen: Namsen tok 23,5 tonn i fjor, noe som var opp tre tonn fra 2011. For Namsens del var det en sterk nedgang i antall storlaks, mens mellomlaksen holdt seg omtrent på 2011-nivå. Fjorårets fangst på omlag 2880 smålaks antyder et middels mellomlaksfiske i 2013. Av laksen som ble fanget i overvåkingsfiske på høsten, var ca 10 prosent rømte oppdrettslaks. Dette er en halvering i forhold til året før. NINA har nå påvist genetisk innslag av oppdrettslaks på villaks i Namsen.

stjØRdAlselvA På det jevne: I løpet av de første tre ukene i fjor ble det tatt rundt 4 tonn laks, men så dabbet det av og resultatet havnet til slutt på 9 tonn. I 2000 opplevde elva et katastrofeår med en samlet fangst på bare 1,7 tonn, og 2002 ble også et år langt under det normale med 4,2 tonn. De siste årene har fangsten krøpet oppover, med 6,4 tonn i 2010 og 9,4 tonn i 2011.

veRdAlselvA litt bedRe: Verdalselva har vært gjennom en streng regulering, noe som ser ut til å ha gitt resulta-ter. I år får elva litt utvidet sesong (fra 10/6 til 31/7), men fortsatt strenge kvoter. All hunnlaks skal settes ut etter 1/7 og det er en totalkvote for elva på 300 laks. Maks 2 per fisker.

våRe FisketiPs 2013: Det blir nok Namsen.

noRDlAnDkRitisk i beiARn: Gytebestandsmålet for Beiarn er 1704 kg, men observert gytefisk i 2012 var på

1139 kg. Dette gir en måloppnåelse på 67%. Det foreligger relativt gode data om både beskatning og gytebestand i vassdraget. Alt tyder på at innsiget av laks er betydelig redusert de siste årene, og fisket i elva ble innstrammet i 2011. Det blir nå ytterligere innstramminger i elvefisket for sesongen 2013. Sesongkvoten blir på totalt 3 laks per fisker, hvorav 1 hannlaks over 65 cm og ingen hunnlaks over 65 cm. Fiskesesongen forblir uendret.

RAnA HOldeR kOken: Etter at Rana ble åpnet for fiske, har gytebestandsmålet blitt oppnådd i 2009 og 2010, og fylkesmannen mener det er sannsynlig at det også ble oppnådd i 2011 og 2012. Elva forvaltes meget godt av den lokale foreningen og fisketiden for laks utvides til 14.9 pga mye sen oppgang av laks. Elva er godt organisert og det praktiseres mye fang og slipp. Dette gir elva 14 dager ekstra fisketid på slutten av sesongen.

ØvRig nORdlAnd: Alle vassdragene som munner ut i Vefsnfjorden er stengt pga rotenonbehandlingen. Etter kjempesesongen i 2010, har Saltdalselva de siste to årene ligget på rundt 2,5 tonn.

våRe FisketiPs 2013: Rana

RAnA På tOPP: Rana som fluefiskeelv under-vurderes av mange. Men leter man litt, kan man finne flotte og usjenerte områder. Da er det hyggelig å vite at bestandsutviklingen også er positiv.

108 Fluefiske 2013

TRoMsI vassdragene i Troms var fangstene av laks, sjøørret og sjørøye høyere i 2012 enn i 2011. Fangsten av laks og sjøørret er blant de høyeste som noen gang er registrert. Fangsten av sjørøye er fremdeles lav sammenlignet med fangstene for 10 – 20 år siden.

Fangsten av sjøørret i vassdragene i 2012 var på 14,2 tonn. Dette er det høyeste om noen gang er registrert. I forhold til 2011 var den en økning i fangsten av sjøørret på 3,4 tonn (31,5 %). Fang-sten av sjøørret var høyest i Salangsvassdraget (3,4 tonn) og Målselva (3,3 tonn). Deretter fulgte Laukhelle-Lakselva med 1,3 tonn. Det ble også tilbakesatt litt sjøørret, til sammen for hele fylket (0,5 tonn).

Fangsten av sjørøye var på 2,7 tonn. I forhold til 2011 økte sjørøyefangsten med vel ett tonn (62,5 %). Fangstene av sjørøye var høyest i Salangsvassdraget (654 kg), Jægervassdraget (357 kg) og Lysbotnvassdraget (346 kg). Det ble også tilbakesatt litt sjørøye.

ReisA: Sesongen ga 8,6 tonn laks. Det er en klar tilbakegang fra to foregående år. 36 prosent av all fanget laks ble imidlertid satt tilbake i elva (3,5 tonn). Dette utgjorde 98 prosent av gytebestands-målet. Selv om sesongen ikke ble så bra som det to foregående, var den likevel den tredje beste siden 2000. At elva er på riktig vei, er tydelig. Se-songen ble også preget av det kraftige regnværet som skapte mye flom og kald elv rundt 15 juli.

Målselv: Målselv tok 13,6 tonn i fjor, hvorav 10,3 tonn laks. Dette er veldig bra og det må også tas i betraktning at vassdraget ble rammet av storflom i juli. Hvordan flommen har påvirket fiskeplassene i elva vet vi ennå ikke, men ettersom elva fiska meget bra etter flommen, får vi håpe at skaden ikke er så stor.

Øvrig Troms: Laukhellevassdraget krabbet seg opp på 2,3 tonn i fjor, noe som er en god forbe-dring i forhold til de to foregående sesongene, men situasjonen i vassdraget betegnes fortsatt som dårlig.

våRe FisketiPs 2013: Målselv og Reisa etter laks, men prøv også Salangsvassdraget etter sjøørret og røye.

tROms 46085 33948 12137 22415 5896 28311 21 % 6130 8833 13348 17774 11002Andersdalselva 18 121 -103 0 0 0 0 0 0 18Badderelva 249 115 134 249 0 249 177 50 22 0 0Botnelva 53 45 8 16 0 16 16 0 0 37 14Breivikeidelva 566 343 223 451 0 451 103 213 135 115 62Brøstadelva 68 6 62 18 2 20 10 % 20 0 0 48 6Bunkanvassdraget 113 120 -7 17 0 17 10 7 0 96 93Burfjordelva 140 76 64 91 0 91 56 16 19 49 15Finnsæthervassdraget 123 177 -54 30 3 33 9 % 33 0 0 90 144Grasmyrvassdraget 601 328 273 102 0 102 96 6 0 499 248Guolasjåkka (Kåfjordelva) 65 22 43 61 0 61 0 30 31 4 0Hølelva (Balsfjord) 196 241 -45 23 0 23 6 17 0 173 236Jægervassdraget 502 230 272 53 1 54 2 % 38 16 0 448 8Kvænangselva 980 676 304 856 118 974 12 % 479 354 141 6 9Lakselva Aursfjord 57 104 -47 32 0 32 32 0 0 25 26Lakselva Gullesfjord 60 22 38 12 4 16 25 % 16 0 0 44 18Laksvatnvassdraget Balsf. 429 216 213 4 0 4 1 3 0 425 134Langvatnvassdraget 141 152 -11 53 0 53 27 26 0 88 118Laukhelle 2588 1084 1504 1034 206 1240 17 % 411 684 145 1348 835Lysbotnvassdraget 1216 1005 211 562 54 616 9 % 338 245 33 600 199Løksebotnvassdraget 1012 656 356 166 1 167 1 % 96 61 10 845 595Melåa 65 72 -7 49 0 49 35 14 0 16 25Målselvvassdraget 14484 10956 3528 10276 729 11005 7 % 2270 3896 4839 3479 2815Mårelva (Sørelva) 10 0 10 5 0 5 5 0 0 5Møkkelandsvassdraget 69 86 -17 0 0 0 0 0 0 69 86Nord-Rekvikelva 35 0 35 0 0 0 0 0 0 35 3Nordkjoselva 130 145 -15 80 0 80 26 37 17 50 64Oksfjordvassdraget 1131 859 272 466 56 522 11 % 67 263 192 609 281Oldervikelva 91 33 58 72 0 72 41 31 0 19 3Reisavassdraget 9724 9978 -254 5018 3592 8610 42 % 413 1243 6954 1114 1475Rensåvassdraget 716 414 302 199 0 199 105 76 18 517 235Ringvatnvassdraget 68 26 42 0 0 0 0 0 0 68 6Rossfjordvassdraget 1356 581 775 387 20 407 5 % 125 136 146 949 493Rotsundelva 126 72 54 60 0 60 6 54 0 66 31Rungadalsvassdraget 11 6 5 0 0 0 0 0 0 11 1Salangsvassdraget 5650 2410 3240 391 849 1240 68 % 169 691 380 4410 1555Skibotnelva 859 577 282 328 0 328 83 121 124 531 175Skipsfjordvassdraget 263 151 112 198 14 212 7 % 180 32 0 51 48Skittenelv 11 8 3 4 0 4 4 0 0 7 5Skogsfjordvassdraget 330 137 193 287 3 290 1 % 164 112 14 40 29Skøelvvassdraget 586 280 306 272 208 480 43 % 133 255 92 106 29Spansdalselva (Lavangen) 157 450 -293 0 11 11 100 % 0 0 11 146 257Straumselvvassdraget 132 148 -16 59 9 68 13 % 60 8 0 64 70Sørbotnelva Ramfjord 18 0 18 7 0 7 7 0 0 11 7Tennelvvassdraget 182 120 62 123 9 132 7 % 100 25 7 50 57Tennevikelva 83 120 -37 75 0 75 21 36 18 8 7Tromvikvassdraget 446 27 419 87 0 87 72 15 0 359 105Tønsvikelva 73 19 54 64 0 64 30 34 0 9 7Vannareidvassdraget 41 5 36 24 6 30 20 % 22 8 0 11 4Å-Vassdraget (Tranøy) 1 4 -3 0 0 0 0 0 0 1 2Åndervassdraget 60 22 38 54 1 55 2 % 37 18 0 5 1

fINNmARk 153417 112876 40541 119343 24154 143497 17 % 46066 44855 52576 9920 7708Altaelva (hovedstreng) 26163 19760 6403 14773 7358 22131 33 % 1211 2211 18709 4032 3294Bergebyelva 1992 1007 985 1914 69 1983 3 % 1033 837 113 9 4Bognelva 66 31 35 0 0 0 #div/0! 0 0 0 66 31Botnelva 37 0 37 0 0 0 #div/0! 0 0 0 37 31Børselva 4175 2600 1575 2945 954 3899 24 % 1873 1194 832 276 231Futelva (Gamvik) 22 67 -45 9 0 9 9 0 0 13 2Grense Jakobselv 1136 1022 114 975 158 1133 14 % 787 303 43 3 0Halselva (Vassbotnelva) 250 199 51 0 0 0 0 0 0 250 176Hamnevassdraget 84 14 70 12 0 12 12 0 0 72 3Karpelva 261 51 210 229 9 238 4 % 190 48 0 23 11Klokkerelva 216 126 90 197 9 206 4 % 145 38 23 10 6Komagelv 3863 2355 1508 3016 567 3583 16 % 1649 1493 441 280 57Kongsfjordelva 3880 2437 1443 2118 1762 3880 45 % 1739 1883 258 0 0Kvalsundelva 138 0 138 135 0 135 64 71 0 3 31Lakselva i Kviby 261 0 261 68 47 115 41 % 41 29 45 146 31Lakselva i Porsanger 12776 8973 3803 7288 4924 12212 40 % 1201 2270 8741 564 709Langfjordelva (Gamvik) 4794 3322 1472 2858 1696 4554 37 % 2001 2038 515 240 20Lille Langfjordvassdraget 4 0 4 0 0 0 0 0 0 4 31Lille Porsangerelv 322 352 -30 110 0 110 81 29 0 212 136Mattiselva 108 107 1 0 0 0 0 0 0 108 107Mehamnelva 16 2 14 0 11 11 100 % 3 8 0 5 1Munkelva 466 296 170 338 95 433 22 % 315 109 9 33 36Neidenelva (norsk del) 6681 5556 1125 5996 353 6349 6 % 2730 2075 1544 332 385Oksevågvassdraget 16 150 -134 0 0 0 0 0 0 16 34Repparfjordelva m/Skaidj. 6462 7989 -1527 5864 525 6389 8 % 2632 1885 1872 73 43Risfjordvassdraget 1038 603 435 528 167 695 24 % 337 350 8 343 12Russelva med Ravduljohka 330 114 216 273 0 273 179 50 44 57 6Sandfjordelva i Båtsfjord 640 0 640 542 98 640 15 % 247 355 38 0 82Sandfjordelva i Gamvik 1490 841 649 989 497 1486 33 % 1023 455 8 4 0Sandlandselva 76 86 -10 0 0 0 0 0 0 76 82Sandneselva 322 245 77 256 34 290 12 % 258 32 0 32 33Skallelva 1253 1093 160 713 95 808 12 % 344 332 132 445 19Skillefjordelva 83 75 8 0 0 0 0 0 0 83 75Snefjordvassdraget 21 61 -40 6 0 6 6 0 0 15 43Stabburselva 4813 3062 1751 3972 721 4693 15 % 923 1379 2391 120 157Storelva i Lebesby 1580 1155 425 1455 95 1550 6 % 509 470 571 30 66Strandelvvassdraget 51 102 -51 0 0 0 0 0 0 51 0Syltefjordelva/Ordo 5303 2410 2893 4568 727 5295 14 % 1633 3414 248 8 3Sør-Tverrfjordelva 79 103 -24 0 0 0 0 0 0 79 65Tanavassdraget 51101 38598 12503 48938 850 49788 2 % 17913 17212 14663 1313 1560Vassdalsvassdraget 80 0 80 0 0 0 0 0 0 80 66Veidneselva 1374 753 621 1009 70 1079 6 % 664 283 132 295 0Vesterelva i Nesseby 1209 1036 173 1045 99 1144 9 % 649 432 63 65 27Vestre-Jakobselv 8337 5756 2581 6157 2164 8321 26 % 3630 3558 1133 16 5Ytre Billefjordelva 48 16 32 47 0 47 35 12 0 1 0

ToTalTFaNGST

2012

ToTalTFaNGST

2011

endRing2011/2012

lAksAvlivet

2012

lAks UtsAtt

2012

lAks tOtAlt

2012

% lAks Ut-

sAtt

lAksUndeR

3kg

lAksFRA

3–7kg

lAksOveR

7kg

sjØ-ØRRet/ RØye

2012

sjØ-ØRRet/ RØye

2011

NORGE 2012 586802 513232 73570 440399 84771 525170 16 % 123098 199940 202132 61632 52918

FORbedRing: Laukhellavassdraget hadde en bedre oppgang av laks enn på lenge.

MILJØ Statistikk

Fluefiske 2013 109

FinnMARKgledelig i tAnA: Tana med sideelver har slitt de siste årene, men fjorårets sesong ga en lenge etterlengtet opp-tur. Med en samlet fangst på 51,1 tonn, var det en økning på 12,5 tonn fra 2011. Det er likevel fortsatt 33 prosent mindre enn gjennomsnittet for perioden 1972-2012.

Lokale fiskere mener den gode fangsten viser at fiskefor-skerne er på ville veier når det gjelder situasjonsbeskrivel-sen i Tana, men Tanavassdragets fiskeforvaltning estimerer at seks tonn av økningen alene kommer som et direkte resultat av nye begrensninger i sjøfisket.

Når man gjennom skjellprøver også har funnet ut at Tana har mer enn 30 forskjellige laksestammer, er det god grunn til å fortsette med en streng regulering.

FORtsAtt UsikkeRt i lAggO: Langfjordelva (Laggo) tok 86 prosent mer laks enn i et normalår, men situasjonen i vassdraget er fortsatt ikke bra nok, mener forskerne. Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for bestanden og beskatningen bør reduseres moderat for å sikre oppnå-else av gytebestandsmål. Elveierlaget har tatt grep og har utvidet fredningssonen kraftig i de beste fiskeplassene. I forhold til 2012 utvides sesongen til å være fra 1/6 til 31/8 for laks og 1/7 til 31/7 for røya.

ØvRig FinnMARk: Lakselva i Porsanger og Kongsfjordelva kunne notere mer enn 50 prosent bedre fangst enn snittet de siste ti årene, mens Alta og Repparfjordelva hadde en dårligere sesong enn tiårsgjennomsnittet. Dette skyldes først og fremst mangel på smålaks i disse to elvene.

Vestre Jakobselv var blant vinnerne etter fjorårets se-song. 2890 laks er 92 prosent mer enn gjennomsnittet for de ti siste sesongene.

våRe FisketiPs 2013: Lakselv og Stabburselva (som har fisket jevnt stigende siste tre år og dessuten har bra ørret lenger opp). Lakselv har også fått utvidet fiskestrekk på noen av sonene.

lAggO: Mange flotte fisker på land i Langfjordelva i fjor, men forskerne er usikre på

bestandsutviklingen.

ReisAMOnsteR: Skal du ha stor fisk, er det ikke dumt å prøve lykken i Reisa. Her er en på 23,5 kilo fra 2011.

tAlking HeAds, 1974

Take me to the river, drop me in the water Take me to the river, drop me in the water, water I don’t know why I love her like I do All the trouble that you put me through Take my money, my cigarettes I haven’t seen the worst of it yet I wanna know, can you’ll tell me? I love to stay

110 Fluefiske 2013

tHe end

Tropisk fl uefi skeHva er det med dette fi sket, siden det appellerer så mye til både ørret- og laksefi skere?

Vi forklarer deg hvorfor:

- Smygjakt på grunt og krystallklart vann.

- Krevende presisjonskasting og visuelt fi ske.

- Voldsomme «takes» og vanvittige utras.

- Hvite strender, grønne palmer og høye drinker.

- Man får se verdens vakreste fi skeplasser.

- Man ser mer mye backing – hver eneste dag!

Hva kan XXL Adventure

gjøre for deg?

- Vi fi nner den destinasjonen som passer dine ønsker om art/sesong.

- Vi har de beste guidene, velger beste månefaser, beste sesong osv.

- Vi hjelper deg med fl uer, billige utstyrspakker og bekledning.

- Vi gir deg veiledning med fi sketeknikker, fl uebinding og smarte triks.

- Vi hjelper deg gjerne med fl y og fl yruter.

- Vi leier ut stenger og sneller i de kraftigere klassene.

– Hvorfor blir så mange hektet på dette?

– Prøv selv!

BELIZE San PedroPris pr. fisker:

7 netters opphold6 dagers fiske – 2 fiskere

Et godt alternativ til en meget god pris!

MEXICO HolboxPris pr. fisker:

7 netters opphold6 dagers fiske – 2 fiskere

Spesialtur for tarponfiske. Stor tarpon!

CUBA Cayo RomanoPris pr. fisker:

9 netters opphold6 dagers fiske – 2 fiskere

Cuba på sitt beste! Stor fisk!

14.500,- 17.990,- 25.990,-

Kontakt oss for mer informasjon • Telefon: 24 08 40 34 • E-post: adventure@xxl.no

Se våre nettsider:

xxladventure.travel

Vi har reiser over hele verden.

CUBA

Cubas store bonefish

Vi tar forbehold om eventuelle prisendringer.

MEXICO

Mega tarpon i Holbox

BELIZE

Glad fisker i Belize

HER ER EKSEMPLER PÅ DET STORE REISEUTVALGET

Fluefiske_2013_192x260.indd 1 20.03.13 09:25

ALT OM ÅRETSLAKSE-SESONG

ANDRÉ BRUNSLIK TAR DUSTORØRRETEN

ABBOTS BARTONDØGNFLUEROG ØRRET

LARS NILSSEN SOMØRRETGUD IOSLOMARKA!

PÅ BESØK I DE TRE FLOTTESTE I NORD

SLIK BINDER DU EN IMITASjONFOR ALT

75BOMBETITTEL

PRIS KR. 129

INTERPRESS NORGE

RE

TUR

UK

E 2

9

ÅR

BO

KA

FL

UE

FIS

KE

20

10

: gro

ng • saltd

alselva • Vefsna • sjø

ørrett • w

hisky • kenya • new zealand

ÅR

BO

KA

FL

UE

FIS

KE

20

13

: US

A • O

Sl

Om

Ar

kA

• Ør

re

tt

ipS

• lA

kS

ef

iSk

e m

ed

en

ge

lS

km

en

n • S

te

inS

me

tt

• Se

ilf

lU

A • n

OV

el

le

BRITISKREVANSjE

2013

BIGHORN, MONTANA

EN ØRRETjEGERS VÅTE DRØM

BRITISKREVANSjE