Finansfokus 07/10

Fra mikroFinans til storkapital

En historisk mulighet

Tryg på tur

Kompleks kompetanse

Portrett: Marte Gerhardsen

SpareBank 1 på offensiven

FINANSFOKUSM a g a s i n f o r F i n a n s f o r b u n d e t

07/ 10Fagpresse_F.pdf 24-01-08 15:19:04

Nets er et av Nord-Europas største selskaper innen betalinger og betalingssystemer. Konsernet, som håndterer ca 5 milliarder transaksjoner i året, er resultatet av fusjonen mellom norske Nordito AS, morselskapet til BBS og Teller, og danske PBS Holding A/S. BBS og PBS blir heretter Nets, mens datterselskapet Teller skal fokusere på alle aktiviteter vedrørende innløsning av internasjonale betalingskort. Tellers issuing service vil heretter bli håndtert av forretningsområdet Cards i Nets. Vi fusjonerer fordi vi sammen blir mer konkurransedyktige – til glede for både våre lokale og internasjonale kunder.

BBS vokser seg sterkere og blir til Nets.Nå heter vi Nets, men du kjenner oss sikkert bedre som BBS. Siden tidlig på 70-tallet har vi gjort det enklere for nordmenn å håndtere verdiene sine – gjennom betalingskort, AvtaleGiro, eFaktura og mange andre små og store tjenester som vi har utviklet med årene.

Eff ektive og trygge betalinger.Du merker sannsynligvis ikke noe til oss i hverdagen. Og nettopp det er meningen, for den viktigste jobben vår er å sikre at dine kortkjøp, nettbankbesøk og regningsbetalinger skjer trygt og knirkefritt. For slik virker gode nettverk – de er der, de jobber for deg, men du merker dem ikke.

Norge helt i tet.Det er slike nettverk som får moderne samfunn til å fungere. Men de har ikke kommet av seg selv. I snart 40 år har vi utviklet dem og gjort dem sikrere, enklere og mer økonomiske å bruke. Resultatet er at Norge i dag er et av de landene som er lengst fremme når det gjelder kortbruk og betalingsløsninger. Og BBS har sammen med bankene levert innovative og eff ektive kort-, betalings- og infor-masjonsløsninger.

Nå går vi sammen med sterke, danske PBS.Den ledende posisjonen ønsker vi å beholde, og vi gjør det ved å vokse og videreutvikle de tjenestene nordmenn kjenner så godt – også utover Norges grenser. Det er den beste garantien for at nordmenns verdier har det beste og tryggeste nettverket også i tiden som kommer. Derfor har BBS fusjonert med det tilsvarende sterke, danske selskapet PBS og blitt til Nets.

Vekst for å sikre kontinuitet.Fusjonen gir oss den styrken som skal til for å møte den voksende internasjonale konkurransen. Den økte styrken betyr også at vi kan fortsette å tilby trygge og eff ektive betalingssystemer. Nets er til stede i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Estland, og vår nye nordiske struktur er en fordel for bedrifter som trenger en inter-nasjonal samarbeidspartner. Du kan lese mer på www.nets.eu

Vi samler alle tjenester som gjelder innløsning av kort hos Teller - et selskap i Nets.

2624_ANN_230x297_F1 GLOBUS_NO_SG.indd 1 22/10/10 14.23

4 Leder

5 innsikt

14 kropp og sjel

24 arbeidsrett

31 Teknologi

32 Gjesteskribent

35 Forbundslederen

36 Utsyn

37 innblikk

38 medlemsfordeler

39 aktivitetskalender

Tryg på turmangfold og inkludering er stikkord når forsikringsselskapet Tryg går nye veier i rekrutteringen. De tok med seg tre potensielle medarbeidere fra kurdistan, Ukraina og Palestina på en bli kjent tur i den norske fjellheimen.

6

12

16

20

26

34

Union Future: En historisk mulighetrammene til det som skal bli det ”nye” Finansforbundet er lagt. nå starter det store arbeidet med å lage innholdet som både skal treffe nye målgrupper og ivareta dagens medlemmer. Landsmøtet skal ta stilling til hvordan delprosjektene i Union Future skal finansieres.

Kompleks kompetanseHva er egentlig kompetanse? Det fikk 70 medlemmer i storebrand god innsikt i på et medlemsmøte der Bi-rektor Tom Colbjørnsen var hovedinnleder. Han tok deltakerne med på en reise gjennom kompetansens tre dimensjoner; faglig, sosial og emosjonell.

Portrettet: Marte GerhardsenFra mikrofinans for fattige kvinner i mali til storfinans i DnB nor. Generalsekretær marte Gerhardsen i CarE gjør et kvantesprang når hun skifter beite og starter på et leder-utviklingsprogram i DnB nor i januar 2011. SpareBank 1: Forandring fryder?spareBank 1 er på offensiven igjen etter et dystert år i 2009. nå skal bankene spisse tilbudet, dyrke det lokale og bli ekstremt gode til å betjene kundene. spareBank 1 sr-Bank er en av bankene som satser sterkt. De neste årene skal de låne flere titalls milliarder kroner.

Landsmøtet: Valgkomiteens innstillingnedtellingen til landsmøtet er i full gang. i år inneholder valgkomiteens innstilling til nytt forbundsstyre mange nye og spennende kandidater.

07/10 11. årgang issn 1502 - 0053

Forsiden: Generalssekretær marte Gerhardsen forlater CarE til fordel for storkapitalen i DnB nor.

20

16

FINANSFOKUSM a g a s i n f o r F i n a n s f o r b u n d e t

01/ 10 Ansvarlig redaktør: svein Åge EriksenJournalister: Bjørg Buvik, arild solmark, kjersti aronsenUtgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn BerlandSekretariatsleder: Tine HolstRedaksjonen avsluttet: 28. oktober 2010

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 osLoGateadresse: schweigaards gate 14internett: www.finansforbundet.noTlf: 22 05 63 00, faks: 22 17 06 90Trykk/design: merkur-Trykk asForsidefoto: morten Brakestad

Annonser: adapt media Eva kristine Wiik C/o klokkerhaug Bjerregaardsgt 43, 0174 osLo Tlf: 22 09 69 21, mobil: 934 51 491e-post: [email protected] opplag: 37 691

26

MILJØMERKET

241 Trykkeri 67

2

INNHOLD

Har du tips til Finansfokus?alle tips som blir artikler i Finansfokus honroeres med 1000-kroner skattefritt. Du kan tipse oss på www.twitter.com, sms 90079547 eller e-post: [email protected]

Finansfokus 7-20104

De tre stikkordene er selve grunnlaget for det magasinet du nå holder i hånden. Finansfokus er et redaksjonelt produkt. magasinet blir redigert av en selvstendig og uavhengig redaktør. Det betyr i praksis at det er undertegnede og ikke utgiveren, forbundsstyret, som bestemmer hva som skal stå på trykk i Finansfokus.

Ytringsfriheten har lang tradisjon i Finansforbundet. medlemsmagasinet vårt er en stolt bærer av den tradisjonen. Helt siden midten av 1970-tallet har forbundets medlemsblad vært medlem i Fagpressen i norge. Forutsetningen for dette medlemskapet er at utgiver aksepterer den såkalte redaktørplakaten. Bladets selvstendighet og uavhengighet er så viktig for alle medlemmer og tillitsvalgte at redaktørplakaten er vedtektsfestet i Finansforbundet.

men for at Finansfokus fortsatt skal være et redaksjonelt og uavhengig produkt, forutsetter det at både utgiver og redaktør har en felles forståelse av hva de ulike rollene innebærer. i grove trekk er arbeidsdelingen slik at utgiver, som i praksis er styret i Finansforbundet, bestemmer magasinets årlige budsjett, ansetter redaktør og vedtar formålsparagrafen. redaktøren har derimot det fulle og personlige ansvar for innholdet i Finansfokus. men som redaktør tar jeg gjerne imot alle typer tips og innspill. Det er summen av alt dette som gjør at vi tross alt kan lage et godt og leseverdig magasin.

Formålsparagrafen i Finansfokus har stått uendret siden fusjonen i 2000. Den bygger på redaktør-plakaten. Paragrafen setter rammene for hva Finansfokus skal være for hvem. Da Finansfokus endret konsept fra å være et tradisjonelt medlemsblad til å bli et moderne medlemsmagasin i 2008, ble ikke formålsparagrafen endret.

Her er formålsparagrafen som er den redaksjonelle plattformen i Finansfokus:Finansfokus er medlemsmagasin for Finansforbundet, som organiserer ansatte i banker, forsikringsselskaper og bedrifter knyttet til disse. magasinet er aktuelt, kritisk, interessevekkende, provoserende, debattskapende og setter medlemmenes interesser på dagsordenen, samtidig som det tar finansnæringen på pulsen og fanger opp strømningene i bransjen. Finansfokus gir en allsidig og uavhengig dekning av medlemmenes og forbundets interessefelt, med den hensikt å være en felles kommunikasjonskanal og et bindeledd mellom medlems grupperingene i organisasjonen. Finansfokus har Finansforbundets idégrunnlag og holdninger som overordnet mål.

Hvorfor er dette viktig? i dagens informasjonsflom er det sterk konkurranse om lesernes tid, enten de leser på papir, nett, iPad, mobil eller andre plattformer. Dagens lesere har høy utdanning. De er digitale, mobile og stiller spørsmål ved etablerte sannheter. Derfor er Finans fokus viktig når Finansforbundet skal fremstå med troverdighet i kampen om nye medlemmer i Union Future!

[email protected]

selvstendig, uavhengig og troverdig

Svein Åge Eriksen ansvarlig redaktør

LEDER

Fleksibelt pensjonsuttakFinansdepartementet har lagt fram et lovforslag om rett til fleksibelt uttak av alderspensjon fra kollektiv tjenestepensjonsordning i privat sektor, og individuelle pensjons-ordninger. Forslaget er en tilpasning av pensjonsordningene i privat sektor, til fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden, som trer i kraft 1. januar 2011. – Pensjonsreformen innebærer blant annet rett til fleksibelt uttak av aldersperson fra folketrygden. Vi foreslår nå tilsvarende fleksi-bilitet i uttak av alderspensjon fra private tjenestepensjonsordninger. Det blir større valgfrihet til å kunne kombinere arbeid og pensjon, og vi legger ytterligere til rette for en gradvis nedtrapping av yrkeslivet for dem som ønsker det. De foreslåtte reglene vil også kunne motivere til at flere står lenger i arbeid enn i dag, sier finansminister sigbjørn Johnsen.

INNsIkt

Tekst: svein Åge Eriksen Foto: shutterstock

Med Esso MasterCard får medlemmer:

Sjekk ut mer info under medlemsfordeler på www.finansforbundet.no

8888

42 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris20% rabatt på bilvaskIngen årsavgift eller gebyr på kjøpValgfri PIN-kode

Send en SMS med FINANSFORBUNDETog din E-POSTADRESSE til 2290(eks: FINANSFORBUNDET [email protected]), så sender vi deg et søknadsskjema.

Eff. rente 10.000-25,8%/20.000-24,3%/30.000-23,8%.

Esso_Annonse(B230x94H)_Finansforbundet(ny):Esso_MC_annonse_1-4s 11.06.10 16.26 Side 1

Fri navigering i AFREr du en av kandidatene som skal ta kunnskapsprøven i autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (aFr)? Fra og med 19. oktober kommer en ny versjon med fri navigering. Dette betyr at kandidatene kan velge i hvilken rekkefølge de vil ta emneområdene. Du kan svare på spørsmål innenfor hvert enkelt emneområde, i den rekkefølgen du selv bestemmer. Du får anledning til å merke (flagge) spørsmål du er usikker på, og gå tilbake og besvare dem på et senere tidspunkt. Det er mulig å bruke ledig tid på slutten av prøven til å se gjennom spørsmål i hele kunnskapsprøven. i dag er den muligheten kun knyttet til emneområde 6 – regelverk.Endringen fører til at kandidatene kan disponere tid og rekkefølge tilpasset egen situasjon. Løsningen kan redusere stress i eksamenssituasjonen. Det vil på den annen side kreve at kandidatene er bevisst på å strukturere tiden. Det er derfor viktig med gode forberedelser.

Finanstilsynet overvåker outsourcingFinanstilsynet er bekymret for at norske banker vil kutte it-kostnader ved å legge dette arbeidet til lavkostnadland med høyere risiko. Derfor ønsker tilsynet nå sterkere kontroll med bankenes planer om å overføre viktige oppgaver til eksterne leverandører, særlig i andre land. Det skriver Dagens næringsliv.

Hjelpende hånd: Sana Abusaada forserer utfordringer i fjellheimen, med en hjelpende hånd fra turguide Anne Linn – og konsernleder Kjersti i ryggen.

maNgfOLD Og INkLuDERINg

Tekst og foto: mona s. Evensen

Hardangervidda: oppover en bratt sti, cirka tusen meter over havet, klatrer en gjeng forsikringsfolk og flyktningkvinner. Etter planen skulle praten gått livlig og turgjengen skulle blitt kjent. men akkurat nå, i den siste lille kneika før vi er oppe på vidda, er det bare tung pust og monoton gnissing fra flunkende nytt turtøy som høres. nesten på toppen blir det full stopp i baktroppen. svitlana Chibiso, som ligger noen meter foran, benytter sjansen til en liten pause.

– Puh! Det er bratt hva? ikke ta bilde! Huff, jeg føler jeg ser så svett og fæl ut, sier hun.

– neida, man skal være litt rød i kinnene på fjellet, du ser frisk og sporty ut, ler kjerstin Fyllingen, direktør for Tryg norge, og deler et turtips.

– Jeg blir alltid svett selv i slike oppoverbakker, trikset er å ha ull innerst. Det er det eneste som fungerer!

Et bransjeproblemom alt går etter planen vil svitlana og kjersti snart bli kolleger. Vi er på de første, famlende kilometerne av mange, mange mil som skal tilbakelegges i løpet av den seks dagers fjellturen. Det er forsikringsselskapet Tryg som arrangerer. inspirert av den danske konsernlederen stine Bosses ”reisen” (se undersak) skal ledere i konsernet kombinere samfunns-ansvar, rekruttering, lederutvikling og frisk fjelluft.

med på turen er tre kvinner med flyktningbakgrunn – pluss høy ut-dannelse og bred kompetanse. Etter turen får de tilbud om jobb.

Skal ansette 15 i åretHvorfor? Tryg har et problem de deler med store deler av finansbransjen: for lite mangfold. Finanssektoren har kun 3,7 prosent ansatte med ikke-vestlig bakgrunn, ifølge tall fra ssB. Det er svært lavt. Hos Tryg er tallene enda lavere. selskapet har som mål å få opp tallet til 3, 7 prosent i år, og 4 prosent innen utgangen av 2011. Det vil si cirka 15 ansettelser i året.

– For oss er det strategisk viktig å ha mangfold i bedriften. Vi ønsker å bruke disse kvinnenes kompetanse til alt fra produktutvikling til å få tilgang til nye markeder. Å skape et mer mangfoldig Tryg vil ikke bare gjøre oss bedre rustet for fremtiden. Det vil også skape en arbeidsplass som har enda større idérikdom, kreativitet og innovasjons-kraft, forklarer Fyllingen.

Vandring og vesentligheterHardangervidda ligger foran oss. i løpet av turen vil fjellet gå fra grålig grønt til flammende høstfarger. naturopplevelsene setter en helt spesiell ramme rundt reisen. Prosessen er så vidt i gang allerede, bladene har begynt å gulne, blåbærene vi rasker med oss på veien synger på siste verset. Det er vilt, vakkert og vått – og å komme seg tørrskodd over de

store myrområdene er en utfordring, uansett hvor fjellvant du er.

Wesal kicho går i Bergensfjellene stort sett hver helg, og hun gikk Galdhøpiggen i sommer.

– Fjellturer har blitt min hobby her i norge, ler hun.

Verken svitlana Chibiso eller sana abusaada har gått i fjellet før, og får dermed en frisk start, seks dager med vandring prating og eksotiske opplevelser. som det å gå på utedo. sana er ikke overbegeistret over det konseptet. men det var strengt tatt ikke de danske Tryg-lederne som var på tur to uker før heller, forteller turleder anne Linn Vaksdal.

Psykolog med kvikklunsjVi trasker innover vidda og praten går. Dagens oppgave er å snakke om hvordan venner ville beskrive deg, og hvorfor. alle må snakke med alle i løpet av dagen. Det er organisasjonspsykolog Jens Christian Hovind som er faglig ansvarlig for opplegget. Han går diskret bak gruppen, observerer og byr på kvikklunsj innimellom.

– Det som slår meg er hvor vesentlige samtalene ble. Hva man snakket om og måten man snakket på. Det imponerer meg, sier psykologen etter turen.

– De første dagene gikk mye ut på å reflektere over fortiden. Det var til tider vanskelig for kvinnene, som jo har sterke historier. Den andre dagen ga flere uttrykk for at det ble litt mye: historiene, kombinert med gåingen og det å skulle

Forsikringsselskapet Tryg dro på fjelltur med mening. De kom hjem med tre nye kolleger.

TRyg PÅ TUr

Finansfokus 7-2010 7

snakke på norsk. Da roet vi ned tempoet litt. Etter hvert rettet oppmerksomheten seg mer mot fremtiden, hvordan de så for seg å jobbe i Tryg. Denne vandringen er egentlig bare en forberedelse til at de skal inn i et arbeidsliv – et annet arbeidsliv enn de kjenner.

Det var også mange praktiske spørsmål, om pauser, hva som forventes i møter og lignende.

– kulturforskjellene kan virke store, samtidig var jeg imponert over hvordan alle jobbet for å få kontakt, sier Hovind.

Uformelt på fjelletmatpakkepause på vidda, etter rundt en halv mil. alle gafler i seg nisten som om de ikke hadde sett mat før: Frisk fjelluft gjør noe med appetitten. siden utsendingen fra Finansfokus har en ond side, er det frem med kameraet.

– Du, sier kjerstin lattermildt. – Gi deg. Du må altså bare ta bilder

av at jeg spiser, men la meg nå tørke snørret først, flirer hun. stemningen begynner å bli uformell.

– For meg er det helt sprøtt at ledere i norge er så uformelle, sier svitlana.

– i Ukraina og i Palestina er det sånn at ledere er der oppe.

Hun vifter med en pekefinger langt over hodet.

– og de andre er der nede. Hånden forsvinner mot bakkenivå. – Her går vi på tur sammen og vi

snakker. allerede har jeg hatt så gode samtaler, og vi har bare kjent hverandre noen timer.

– Det er noe av det spesielle med opplegget, det blir veldig likhet på fjellet, kommenterer psykolog Hovind.

– Tradisjonelle roller viskes litt ut, og gruppen utvikler en nærhet raskere.

Han synes turen har vært en suksess, men påpeker at hverdagen som venter som er viktigst.

– kvinnene vil få god oppfølging. En av lederne på turen vil få en mentor-funksjon og vi vil ha jevnlige samtaler med dem framover. De skal inn i bedriften og utføre arbeidsoppgaver som alle andre ansatte, men med litt mer tilpasning i begynnelsen.

En sjanse til å vise hva de kanWesal kicho og kjetil Johan Ølmheim, utviklingsdirektør Prosess og iT, går i

dyp passiar om livet generelt og Trygs iT-avdeling spesielt. kanskje er det her hun vil ende opp etter turen? Det blir bestemt i etterkant hvor kvinnene blir tilbudt jobb. De tre har ulik bakgrunn. Felles er at alle har høyere utdannelse og ingen erfaring fra forsikrings-bransjen. svitlana Chibiso har seks års studier i økonomi og ledelse, tilsva-rende norsk mastergrad. Hun håper å få utdannelsen godkjent av nokUT (norsk institutt for kvalitetssikring av utdannelse). Hun er opprinnelig fra Ukraina, men flyttet etter endt utdannelse til Palestina med sin palestinske ektemann, som er lege. nå har de vært i norge i halvannet år.

– Denne turen er så spennende og spesiell. Jeg har aldri hørt om bedrifter som gjør noe sånt, sier hun.

– Etter utdannelsen min valgte jeg å følge mannen min og få barn, men da valgte jeg også vekk muligheten til karriere. nå føler jeg at jeg har fått en ny sjanse fra Gud, en fantastisk mulighet. Jeg har jo økonomiut-dannelse, men håper jeg kan jobbe med mennesker, ikke bare tall. i løpet av livet har jeg truffet så mange

maNgfOLD Og INtEgRERINg

Slitne turgåere: Organisasjonspsykolog Jens Christian byr på «bensin» til slitne turgåere.

Ny fjelltopp: Fjellvante Wesal Kicho fra Kurdistan har nådd en ny fjelltopp og feirer med å legge en stein på varden.

Finansfokus 7-20108

8

mennesker at jeg tror det er noe jeg har blitt god på – å forstå og kommunisere med alle, uansett bakgrunn.

også sana ser på turen som en sjanse til noe helt nytt.

– Jeg kan ingenting om forsikring, men det vil jeg lære, smiler hun.

– kunnskapen min har jeg alltid med meg. Det skal bli spennende å se hvordan den vil fungere på et nytt område.

Hun håper hun kan bidra med mye, med sin utdannelse i internasjonale relasjoner og arbeidserfaring fra en rekke hjelpeorganisasjoner, som Leger uten grenser.

– Denne spesielle måten å rekruttere på vil jo også gjøre at jeg ender på riktig sted i Tryg, hvor nå enn det måtte være, sier hun.

svitlana er enig. – Det første møtet vi hadde hos

Tryg satt vi på kontor og snakket. Det var en mye mer formell situasjon som skapte en del stress, særlig med språket, så det var vanskelig å være seg selv. Dette er noe helt annet. Jeg vil vise hvem jeg er og hva jeg kan.

En mer ydmyk topplederTydeligvis klarte kvinnene akkurat det i løpet av turen. kjerstin Fyllingen kan ikke få fullrost dem nok etter endt tur.

– Å bli kjent med dem, lære om deres bakgrunn og hva de har oppnådd var spesielt. De er fantastiske damer med veldig mye ressurser, sier hun.

– at det er mye ressurser blant flyktninger og folk med minoritets-bakgrunn vet vi jo, men turen tydeliggjorde det på en helt annen måte. Hva de har opplevd og hvordan de har taklet det. De er så modige, sterke, positive, de vil så mye og er så tøffe. i hverdagen har man kanskje noen fordommer, i hvert fall ubevisst, men de ble utfordret på denne turen. Vi snakket mye om kulturforskjeller, om hvordan man egentlig er mer like enn forskjellige. Vi hadde generelt mange gode samtaler der oppe på fjellet, sier hun.

Fyllingen tror opplevelsen har gjort henne mer ydmyk som leder.

– Vi fikk bruke tid, lytte og være i dialog. Det er det ledelse egentlig skal dreie seg om. naturopplevelsene satte en helt spesiell ramme rundt reisen.

Det var rett og slett en fantastisk tur, oppsummerer hun.

– Hvis jeg skal trekke noe som sitter igjen var det samtalene vi hadde om trygghet. Det er jo det vi jobber med. Å snakke med disse kvinnene om deres opplevelse av trygghet og frihet var sterkt og lærerikt. at de ikke kan noe om forsikring tar hun med knusende ro.

– Det lærer de!

Nyter naturen: Halvveis til Tuva, en halv mil igjen. Steinar og Svitlana Chibiso nyter naturen.Gøy på fjellet: Frisk luft og godt humør gjør det gøy på fjellet for Svitlana og Anne Linn.

Wesal Kichoalder: 30Utdannelse i engelsk språk og litteratur, jobbet som lærer. opprinnelig fra kurdistan, har vært i norge siden 2007.

Svitlana Chibisoalder: 36seks års utdannelse i økonomi og produksjonsledelseopprinnelig fra Ukraina, har bodd i Palestina siden 2000, vært i norge i halvannet år.

Sana Abusaadaalder: 43 årUtdannet i internasjonale relasjoneropprinnelig fra Palestina, vært i norge i ett år og syv måneder. alle tre begynte i stillinger i Tryg 20. september 2010.


Tekst: mona s. Evensen

spennende, synes leder av imDis enhet for arbeid og kvalifisering Dyveke Hamza om opplegget til Tryg.

– Finansbransjen har jo rykte på seg for å være ”Blenda-hvit”. Den har et klart forbedringspotensial, for å si det sånn, sier Hamza.

– En ting er at man ikke får tilgang til markeder. Vi har hørt om forsikrings-selskap som økte omsetningen dramatisk i visse bydeler i oslo ved å ansette selgere som snakket punjabi, urdu eller arabisk. De oppsøkte kvinner i innvandrerfamilier, og informerte om ulike ordninger og risiko forbundet med ikke å ha forsikringer. Det er kvinner som styrer familie-økonomien i enkelte miljøer. Dette visste selgerne, fordi de kjente kundegruppen godt, sier Hamza, og fortsetter:

– Å kjenne kundesegmentene og markeder er kjempeviktig. men minst like viktig er det at talenter vil jobbe i internasjonale miljøer. Dersom bransjen oppleves som lite mangfoldig og kjedelig vil den norske finansnæringen tape kampen om talentene til internasjonale konkurrenter. i utlandet er det mye mer bevissthet rundt mangfold, finans og forsikring. Vi i norge har nok sovet litt i timen her.

Forsikring irrelevant for mangeDette ble for øvrig bekreftet i en

undersøkelse synovate gjennom-førte på oppdrag for Tryg norge nylig. studenter med minoritetsbakgrunn har meget lav kunnskap om forsikrings-bransjen. Forsikring har for mange ikke hatt relevans før familiene kom til norge,

storfamilien har fungert som institusjon for økonomisk sikkerhet.

Bildet studentene har av bransjen er at det er en kald, formell og seriøs næring. men det var en klar sammen-heng mellom interesse og kunnskap. studentene oppfordret bransjen til å bli mer synlig og klarere på hvilke kompetanse som etterspørres, hvilke stillinger som finnes og hvorfor man ønsker å ansette personer med minoritetsbakgrunn.

Hverdagen viktigstDyveke Hamza anbefaler bedrifter som ønsker mangfold å gå gjennom prosedyrene sine.

– Tiltak som det Tryg gjør er jo veldig spennende, men hverdagen er viktigst. Hvordan er stillingsannonsene utformet? Hvor averterer dere? Godtar man utdanning fra andre deler av verden?

Hamza roser Tryg for å ha gått utenfor de tradisjonelle arenaene for

rekruttering ved å henvende seg til moks, og for å bruke tid.

– Det deltakeren svitlana Chibiso trekker fram er veldig viktig: språk er en av de store barrierene i rekrutterings-sammenheng. kandidater som er utrente i en tradisjonell intervjusetting, i tillegg til at de ikke behersker språket, blir fort avvist av arbeidsgiver. man får, som hun sier, ikke solgt seg inn. Det er dessuten gjort mye forskning på at rekruttere i større grad bruker ”magefølelsen” når de møter folk de ser som forskjellige fra dem selv. Det er selvfølgelig viktig at intervjuer er seg dette bevisst. arbeids-giver går glipp av mange talenter på denne måten. sist men ikke minst må man se på karrieremobilitet – svært mange med innvandrerbakgrunn er overkvalifiserte for jobbene sine. De får ikke de samme mulighetene til å gjøre karriere i bedriften. Her sitter man nok på mye ubrukt kompetanse. Det har ikke norsk næringsliv råd til.

En ny undersøkelse viser at bildet studenter med minoritetsbakgrunn har av forsikringsbransjen ikke er det mest flatterende. En seks dagers fjelltur blir nok en litt ekstrem form for rekruttering for

de fleste, men bransjen trenger å legge mer vekt på mangfold, mener IMDi.

Finans trenger flerkulturelle

reiseni 2008 tok Trygs konsernleder stine Bosse med fire gutter med innvandrer-bakgrunn og rulleblad på en reise. De gikk pilegrimsruten El Camino, fra spania til Portugal. konseptet skal bli en fast del av lederutviklingsarbeidet i konsernet.

– målet med reisen er todelt: konseptet skal både bidra til lederutvikling og til økt grad av mangfold og inkludering. Tryg er avhengige av gode ledere. Gjennom reisen blir lederne våre utfordret og utviklet i møte med mennesker med en annen bakgrunn og fra andre kulturer enn dem selv. Dette gir dem bedre forutsetninger for å lede og dra nytte av mangfoldet i egen organisasjon, og å se mulighetene i ulikheter, sier konsernleder stine Bosse.

– som samfunnsaktør er Tryg opptatt av hvordan vi kan bidra til å løse viktige utfordringer innenfor de nordiske velferdsstatene som vi er en del av. Det har også stor betydning at vår egen organisasjon gjenspeiler samfunnet. Vi mener at økt mangfold er grunnleggende for å sikre innovasjon og gode løsninger. Gjennom reisen har vi et genuint ønske om å styrke mangfoldet i vår egen organisasjon.

maNgfOLD Og INtEgRERINg

Finansfokus 7-201010

10


Reisen var bare begynnelsen. Nå er de fire kvinnene i full gang, i ny jobb i forsikringsselskapet Tryg. Hvordan har det gått?

Nye fjes i Tryg

WEsaL kiCHoWesal har en bachelorgrad i engelsk litteratur. Hun har fått jobb som skadebehandler i avdeling for reiseskade og alarm, der de gode språkkunnskapene hennes kommer til nytte.

sViTLana CHiBisosvitlana har en mastergrad i produksjonsledelse. Hun har startet i jobb som kundekonsulent i team internett, i salg og kundeservice. De første ukene har gått med til å sette seg inn i systemer og oppgaver, samt lese seg opp på forsikringsfaget og Trygs produkter.

– i starten ble det mye teori. nå får jeg flere og flere praktiske oppgaver og det liker jeg godt. selv om språket er en utfordring, klarer jeg allerede over 60 prosent uten å spørre om hjelp eller bruke ordboka, forteller hun.

sana aBUsaaDasana har en bachelorgrad i internasjonale relasjoner. Hun har tidligere jobbet med over-settelse av medisinsk faglitteratur. Hun har gått inn i stilling som produktkonsulent i avdeling for gruppeliv og helse.

israa sHaHEED aLmaJEDi israa måtte avlyse fjellturen på grunn av sykdom. Hun er likevel godt i gang i ny jobb. Hun har en bachelor-grad i regnskapsføring, og fått jobb som regnskaps-medarbeider i økonomiavdelingen.

– Jeg synes det går veldig greit. Det er selvsagt mye nytt å sette seg inn i med ulike systemer, men jeg synes jeg har blitt tatt veldig godt imot og kollegene er veldig hyggelige og hjelpsomme, sier hun.

israa føler hun får brukt utdannelsen sin, men påpeker at det så klart er forskjell på teori og praksis. – Tiden går kjempefort, jeg stortrives og har det veldig kjekt på jobb! sier hun.

– språket er en utfordring til tider. Det er stor forskjell på ”hverdagsspråk” slik jeg snakket på skolen og et litt mer formelt ”jobbspråk”. Jeg er opptatt av å uttrykke meg korrekt og nøyaktig – typisk regnskaps-menneske!


Tekst: svein Åge Eriksen Foto: morten Brakestad

Drammen: En tidlig morgenstund, før årsmøtet i Finansforbundet i Tryg, møter Finansfokus en morgenfrisk forbundsleder. Jorunn Berland er ikke et øyeblikk i tvil om at Finansforbundet både kan, vil og tør å gripe mulighetene til å fylle prosjekt Union Future med et innhold som frister både dagens og morgendagens medlemmer. men kampen om nye medlemmer blir tøff.

Fire satsingsområderLønn, næringspolitikk, arbeidsrett og karriere blir Finansforbundets satsings-områder frem mot 2020. Dette er allerede i dag viktige områder for forbundet. nå skal nye og gamle medlemmer få oppleve at forbundet tar grep og tilbyr nye og spennende produkter og tjenester. men: Hva som skal tilbys til hvem, og hvordan, er foreløpig ikke bestemt.

Til landsmøtet ligger det et forslag på bordet der styret ber om en fullmakt til å trekke på likviditeten og avkastningen av konfliktfondet. Foreløpig er det ingen som vet prisen på Union Future.

Viktige skritt: – Gjennom Union Future tar vi viktig skritt for å utvikle Finansforbundet for fremtiden og snu den negative medlemsutviklingen, sier forbundsleder Jorunn Berland.



uNION futuRE

– Synes du det er utfordrende å gå til landsmøtet uten at det foreligger et eksakt kostnadsoverslag for Union Future?

– Det er riktig at vi ikke har et totalt kostnadsoverslag per dags dato. men likevel er det viktig at landsmøtet blir orientert om prosjektet og får være med på å stake ut veien videre. Hva som til syvende og sist blir kostnaden for hele prosjektet vil vi først vite når de ulike delprosjektene som skal fylle Union Future med innhold er vedtatt, sier Berland, og fortsetter.

– Union Future er en helt nødvendig investering for fremtiden. Den innebærer bruk av menneskelige og økonomiske ressurser. Derfor inviterer vi landsmøtet til å gi styret en fullmakt både til å omdisponere midler, trekke på vår gode likviditet og om nødvendig å trekke på avkastningen av konflikt-fondet. Vi har økonomi som gir oss handlingsrom. selvsagt skal vi likevel forvalte våre og medlemmenes penger på en fornuftig måte, understreker forbundslederen.

På sine mange reiser rundt i landet har hun registrert mye positivt engasjement rundt forbundets fremtidssatsing. samtidig tar det tid å endre en organisasjon. Derfor blir det heller ingen revolusjon over natten i Finansforbundet. Heller en evolusjon som skal stoppe den negative medlemsutviklingen og skape et tydeligere, mer synlig og slagkraftig Finansforbund.

Samarbeid og konfliktTradisjonelt har Finansforbundets tillitsvalgte samarbeidet tett med ledelsen i bedriftene for å oppnå best mulige resultater for medlemmene. i Union Future blir denne samarbeids-linjen tydeliggjort. men det betyr ikke at forbundet vil legge seg flate, verken for arbeidsgiverne eller arbeidsgiver-foreningen.

– Vi skal samarbeide som to likeverdige parter. Det betyr at samarbeidet selvsagt ikke kan skje kun på arbeidsgivernes premisser. Vår erfaring er at vi får til flere og bedre løsninger for medlemmene gjennom et utstrakt samarbeid med ledelsen ute i bedriftene. i Union Future utvikler vi dette samarbeidet videre, slik at medlemmene våre kan påvirke utviklingen i både bedriften og i næringen. men hvis det blir nødvendig å ta en konflikt, vil vi selvsagt gjøre det, påpeker Berland.

Hun legger ikke skjul på forbundets nye samarbeidslinje vil by på noen kommunikasjonsmessige utfordringer. Det har ikke alltid vært like lett for de tillitsvalgte å fortelle medlemmene hva de oppnår av resultater ute i bedriftene. Det har heller ikke vært like lett for forbundet sentralt å synliggjøre arbeidet sitt. nå skal Finansforbundet tenke helt nytt innenfor kommunikasjon.

Blant annet er et nytt nettsted under utvikling. Etter hvert får forbundet en ny grafisk profil.

Ingen kjappe løsninger– siden vi ikke har resultater fra alle delprosjektene er det også vanskelig å si noe konkret om når våre nye produkter og tjenester vil bli tilgjengelig for medlemmene. selv om jeg er litt utålmodig av natur, er det viktig å bruke tilstrekkelig tid på det arbeidet vi nå skal gjøre. Det skal være kvalitet i det vi skal tilby, og ingen kjappe løsninger.

ikke overraskende har forbunds-lederen store forventninger til resultatet av Union Future. Å bygge et ”nytt” Finansforbund vil også utfordre dagens tillitsvalgte, medlemmer og ansatte i sekretariatet.

rammene for forbundets fremtid blir lagt gjennom prosjekt Union Future. nå starter den store jobben med å utvikle innholdet, og det som skal gjøre Finans-forbundet attraktivt for med lemmene framover. men først er det landsmøte.

70 prosent i 2020Frem mot 2020 skal Finansforbundet satse på lønn, karriere, næringspolitikk og arbeidsrett. målet er at nye tjenester og produkter innenfor disse områdene skal gi en organisasjonsgrad på 70 prosent i 2020, mot 60 prosent i dag. Det er definert en egen merkeplattform som skal gi alle medlemmer og tillitsvalgte i Finans - for bundet nye muligheter og økt innflytelse både på egen arbeidsplass og på utviklingen av finansnæringen. Hittil er det bevilget 2,3 millioner kroner til prosjekt Union Future. Landsmøtet vil ta stilling til hvordan utvikling av delprosjektene i Union Future skal finansieres.


– Union Future er en historisk mulighet til å skape et sterkere, mer synlig og offensivt Finansforbund. Dersom vi skal lykkes, må vi tørre å gripe den. Det vil kreve både menneskelige og økonomiske ressurser, sier forbundsleder Jorunn Berland.


kROpp Og sjELkropp og sjel

Kari Jaquesson leder morgen

trimmen på TV2 og er en av Norges mest

etterspurte instruktører.

(foto: Nicolas Tourrenc/TV2)

Hva er smart treningsutstyr?

På TV reklameres det for mange slags trimapparater. såkalte ”infomercials” har en ekspert som er saklig og nærmest litt vitenskapelig i språket, og en ”frelst” som forteller om de fantastiske resultatene bruk av det omtalte produktet gir. Produktet omtales gjerne som revolusjonerende sammenliknet med de tradisjonelle metodene og/eller apparatene. Enkelt å sette sammen, enkelt å bruke, lite slitsomt – og det gir mye bedre resultat enn andre apparater.

For godt til å være sant? antagelig. Er alt trenings-utstyr til å bruke hjemme ”juggel”? nei, det finnes mye bra utstyr og mange fordeler knyttet til det å legge en

del av trimmen din hjemme hos deg selv.

Manualer er billigsom med det meste er det en sammenheng

mellom pris og kvalitet. riktignok har prisen på hjemmetreningsutstyr falt

ettersom produksjonen har blitt billigere, men likevel: når et produkt virker usannsynlig billig kan du ta på deg skeptikerbrillene.

manualer er billig og likevel bra. Det finnes kofferter med løse

deler slik at man kan regulere vekten på manualene i forhold til hvor tungt man vil ha

øvelsene. Dette er utstyr som knapt kan bli slitt, så dette trenger du bare å kjøpe én gang.

med et slik sett kan du styrketrene de fleste muskelgruppene i kroppen. kjøp gjerne en bok eller DVD for å lære hvilke øvelser som passer sammen og hvordan de skal utføres. Vil du gjøre en ekstra investering går det an å leie inn en personlig trener for å kvalitetssikre treningsprogrammet ditt. Da får du en veileder som både legger opp programmet, korrigerer deg underveis og som kan gi ”lekser” du skal gjøre til

neste gang dere skal trene. Dette koster litt, men det er mulig å trene i små grupper, så kostnadene deles. kontakt det lokale treningssenteret for å få kontakt med personlige trenere.

Krever litt plassDet er deilig å ha et alternativ til kondisjonstreningen innendørs. En slik innretning skal være solid og stødig. Den skal kunne stilles inn slik at du kan gå/løpe i ”terreng” med oppoverbakker. Ulempen med en tredemølle er at den tar en del plass. Ergometer eller spinningsykkel og eclipse-maskiner (en slags stående sykling) tar mindre plass. De er også supre til kondisjonstrening.

såkalte multimaskiner med funksjoner for å trene styrke med forskjellige øvelser à la de som finnes på treningssenter passer fint om du har god plass. Prøv alle øvelsene før du bestemmer deg. Det skal være enkelt å bytte innstillinger. Puter og håndtak skal kunne stilles inn og må føles behagelige.

Undersøk betingelseneUndersøk betingelsene rundt garanti, reparasjoner, nye deler og service før du bestemmer deg for å kjøpe. Jeg anbefaler ikke å kjøpe denne type utstyr på postordre. For det første er det umulig å teste det før du bestiller. om du skulle være misfornøyd etter installasjonen er det ikke så lett å demontere hele saken og sende tilbake. Da står man igjen med en maskin man ikke er fornøyd med, og som antagelig ikke vil bli flittig brukt.

styr unna apparater som bare kan trene én muskelgruppe/kroppsdel. Det gir lite for pengene.

Ditt aller viktigste treningsredskap er en plan. Å ha utstyr er ingen garanti for at du faktisk bruker det. Lag en plan, skriv den inn i boken og hold den såpass realistisk at du faktisk klarer å overholde den – sånn noenlunde i alle fall.

Ditt aller viktigste treningsredskap er en plan. Å ha utstyr er ingen garanti for at du faktisk bruker det. Lag en plan, skriv den inn i boken og hold den så pass realistisk at du faktisk klarer å overholde den – sånn noenlunde i alle fall.


Finans-NM i Bowling 10. - 12. februar 2011

Det er første gang SpareBank 1 SMN arrangerer Finans-NM i Bowling og det er historiens 25. Vi kan friste med det vi tror er årets happening innenfor ”Bowling” og håper både kjente og nye fjes tar turen til Trondheim. På programmet utenom den sportslige delen kan vi nevne Get Together-happening fredag og bankett på Prinsen Hotell Trondheim lørdag med live underholdning og god stemning.

Finans-NM i Fotball 2. - 4. september 2011

Alle kampene er på kunstgress.Overnatting og bankett på byens nye storstue, Rica Nidelven Hotel.

Finans-NM i Orientering 10. - 11.september 2011

SpareBank 1 SMN arrangerer også Finans-NM i Orientering for første gang, Arrangementet vil i korte trekk bestå av et individuelt løp på lørdag og stafett på søndag. Begge vil foregå på VM-kartene.

For å delta, er det nok at man jobber eller har jobbet i bank/finans.

I SpareBank 1 SMN bedriftsidretts regi skjer det noe helt unikt i løpet av 2011. Idrettslaget skal arrangere hele 3 Finans-NM og ønsker deg hjertelig velkommen til å delta.

Finans-NM vil være i idrettene bowling, orientering og fotball. Hovedfokus er først og fremst idrettsglede. Kanskje du allerede er på et lag, eller kunne tenke deg å bli en del av et. Vi oppfordrer alle som har lyst til å delta: - Dann et lag og meld dere på!

Bli med i Finans-NM i bowling, orientering og fotball!

Høres dette interessant ut er det bare å kontakte oss på:[email protected]åmeldingsfristen er 1. desember 2010.

Ta kontakt med dine kolleger og vær aktiv pådriver. Meld dere på og vi skal sørge for en hyggelig og morsom opplevelse i Trondheim. Sett av datoene og forbered turen til Finans-NM allerede nå. Mer informasjon om fotball og orientering kommer til våren! Ved eventuelle spørsmål kan du kontakte [email protected]

aNNONsE


– En student leverte en gang en eksamensbesvarelse der svaret var: ”kompetanse er innsikter, ferdigheter og drifter”. Det var nære, men likevel veldig feil. kompetanse er altså innsikter, ferdigheter og evner, fortalte Tom Colbjørnsen til Finansforbundets medlemmer i storebrand og smilte.

storebrand hadde invitert Colbjørnsen, profilert rektor ved Handelshøyskolen Bi og tidligere professor i organisasjon og ledelse ved norges Handelshøy-skole, til å foredra rundt det brede temaet kompetanse. For kompetanse er mer enn å kunne faget sitt, forklarte

Colbjørnsen de rundt 70 medlemmene som deltok.

– Det er tre dimensjoner. man ser på kompetanse som faglig (iQ), sosial (sQ) og emosjonell (EQ). i alle tre har man innsikter, ferdigheter og evner (se matrise). noe er man god på, noe kan man lære og noe bør man kanskje ikke legge for mye tid og krefter i. karisma er det for eksempel vanskelig å bli kurset i. men det er en myte at man ikke kan lære seg mer. Tendensen går mot at utdanning sprer seg over hele livsløpet.

– Lære mer og mer– spennende, syntes Lasse rudi, fagansvarlig i pensjon. Han mente at

foredraget var relevant for egen arbeidshverdag.

– krav om effektivisering gjør at vi må jobbe raskere og riktigere, og kompliserte arbeidsoppgaver krever mer kompetanse, slår han fast.

– De tre dimensjonene han snakket om gjelder absolutt også for mitt “trauste” felt. Det kan fort bli til at man legger for mye vekt på det faglige. men det sosiale og selvinnsikten er vel så viktig.

rudi har tatt mange kurs, blant annet på Bi, sponset av storebrand.

– Det har hele tiden vært strategien min å utvikle meg og få lære mer og mer og mer, ler han.

Den komplekse kompetansen

Fremtidens arbeidsliv krever kompetanse – og da en annen

kompetanse enn tidligere. Finansforbundet inviterte

BIrektor Tom Colbjørnsen til å foredra om alt fra

karisma til produktutvikling.

God respons: – Det var stor oppslutning og god respons blant medlemmene på arrangementet, forteller tillitsvalgt Unn Kristin Johnsen i Storebrand, her sammen med foredragsholder Tom Colbjørnsen.


kOmpEtaNsE

strategien har tydeligvis fungert fint. På få år har han blitt fagansvarlig innenfor pensjon.

kollegaen Bente kristin Wangen var også fornøyd. Hun er kunderådgiver.

– Foredraget var interessant. Colbjørnsen vevet det sammen på en bra måte, med anekdoter og fakta. Det er viktig med livslang læring, selv om det er vanskelig å spå hvilken kompetanse som vil bli viktig framover, sier hun. selv har hun deltatt på flere interne kurs hos arbeidsgiver.

Presentasjons-pimping – Vi merker absolutt økt interesse for både de eksterne og interne tilbudene, sier Lene Helstad Haugen, leder for kompetanseavdelingen i storebrand.

– Vi har aldri hatt så mange på e-læring og interne kurs. støtte til etterutdanning gis dersom det kan knyttes opp til ens rolle på jobb. man søker gjennom leder, som også har ansvaret for å følge opp. oppfølging er viktig for at både vi og den enkelte ansatte skal få mest mulig igjen for dette.

– Men hva slags kompetanse vil være mest ettertraktet framover?

– Det er vanskelig å svare på. Det vil komme an på den enkelte og ved-kommendes rolle. men kapitalforvaltning på Bi er et kurs mange hos oss har fått. Jeg tror det vil bli viktigere med de andre formene Colbjørnsen trakk fram, som å kunne kommunisere og

formulere seg. Dette er også populært internt. kurset vårt i presentasjons-teknikk: “Pimp my presentasjon” var det venteliste på.

kravene vil bare øke framover, tror hun. Ettersom bedriftene blir mer opptatt av dette vil det være lurt av den enkelte ansatt å bli bevisst sin egen kompetanse.

Økt fokus i forbundet– Produktutvikling og innovasjon blir viktigere og viktigere i næringslivet. Det har vært en tendens til å tenke at innovasjon skjer når “frika” folk med farget hår får kjøre sparkesykkel på jobb, men 90 prosent av innovasjonen kommer faktisk fra helt ordinære medarbeidere som reagerer på uvanlige situasjoner, fortalte Colbiørnsen i foredraget.

norske bedrifter har generelt stor betalingsvilje for å utdanne medarbeiderne, sammenliknet med mange andre land.

– kompetanse er et konkurranse-fortrinn, både for meg og for bedriften, sa Lasse rudi.

Han var glad for at storebrand så verdien av å sende ham på kurs.

– Jeg har bare gått og bedt lederen min om kurs, enkelt og greit. men jeg skjønner jo at det ikke gjelder alle.

at fagforeningen arrangerer slike foredrag og har øye for kompetanse-heving synes han er svært positivt.

– Det er interessant tema, det gjør oss synlige, og det gjør det lettere å få med andre.

Det blir flere lignende arrangementer og mer vekt på kompetanse og karriere framover, lovet hovedtillitsvalgt ann-mari Gjøstein.

Hun innledet møtet med å presentere sentrale punkter fra Finansforbundets Union Future-prosjekt. næringspolitikk, arbeidsrett, lønn, karriere, student, tillitsvalgtrollen og kommunikasjon er de viktigste satsningsområdene.

Smart strategiColbjørnsen syntes Gjøstein pekte på en spennende utvikling.

– Å satse på samarbeid med ledelsen for å skape norges beste arbeidsplasser høres ut som en smart strategi.

Å komme og foredra for med lemmene var moro.

– Det er alltid gøy å snakke når du merker folk er interesserte og engasjerte, det gir en energi. kompetanse er et vidt begrep. Feltet kan kanskje virke litt kaotisk, samtidig er det viktig å huske på at dette med sosial og emosjonell intelligens egentlig er “folkekunnskap“. Det gjelder bare å gjøre folk bevisst på det, sa han.

Her kan fagforeningene gjøre mye. – De tillitsvalgte er i en god posisjon

til å formilde hva de ansatte ønsker av kompetanseheving. De vet ofte hva som “rører seg”. For mange kan det være lettere å gå til dem med ønsker enn til en leder, sier Colbjørnsen.

Relevant foredrag: – Foredraget var relevant for det vi opplever i arbeids hverdagen vår. Det var medlemmene Bente Kristin Wangen og Lasse Rudi enige om.


Tekst: Bjørg Buvik Foto: terje Bergersen

Valgkomiteen var delt i sin innstilling til vervet som 1. nestleder. Flertallet gikk for Finansforbundets forbundsleder Jorunn Berland. mindretallet innstilte på sittende 1. nestleder Gunn olander, Delta. Hun trakk sitt kandidatur kort etter at valgkomiteens innstilling var klar.

Motkandidat fra DeltaUnder valget av 1. nestleder ble det reist benkeforslag på Erik kollerud, nestleder i Delta, som motkandidat til Jorunn Berland. Etter en del om og men, samt krav om skriftlig avstemming, var det klart for å stemme. opptellingen

viste at Berland gikk av med seieren, med 52 stemmer mot kolleruds 45.

inger Lise rasmussen, negotia, var innstilt som 2. nestleder. også her ble det kamp, i og med at det kom benkeforslag på Erik kollerud. avstemmingen ble jevn: rasmussen fikk 49 stemmer og kollerud 48.

Privat og offentlig sektorselve valget tok to og en halv time. Det sier sitt om antall innlegg, fraksjons-møter og teknisk time out.

mange opplevde at valgkampen sto mellom privat og offentlig sektor i Ys. representanter fra ansatte i offentlig sektor, som blant andre Delta organiserer, advarte mot å velge begge nestlederne fra privat sektor i Ys. negotia og inger

Lise rasmussen organiserer ansatte i alle typer private virksomheter. Forbundet er den største enheten innen Ys Privat, mens Finansforbundet er den desidert største i Ys Finans.

Det ble uttrykt bekymring for at valget av de to nestlederne vil bringe Ys i en annen retning enn dagens. Flertallet i representantskapet delte ikke denne bekymringen. De viste til det vedtatte prinsipprogrammet for Ys, som har visjonen: ”Vi skaper morgendagens arbeidsliv”. Verdiene nærhet, mangfold, mot og handlekraft er innebygd i programmet.

Takk for tillitenEtter valget takket Jorunn Berland for tilliten. Hun sa det var en utfordrende start som 1. nestleder, med klar adresse til en til tider heftig og etter noens mening ufin valgprosess.

– men jeg er svært tilfreds med at representantskapet har vedtatt et meget godt prinsipprogram for de kommende fire årene, som trekker opp retningen for Ys. Jeg lover at jeg skal gjøre mitt aller beste for å etterleve innholdet og ivareta fellesskapet og helheten på tvers av de ulike sektorene i Ys, sa hun.

– Berland har vært 2. nestleder i Ys de siste fire årene. Hun har lang erfaring, hun er meget rollebevisst og har vist at hun klarer å kombinere vervet som forbundsleder i Finansforbundet med vervet i Ys, sa valgkomiteens leder da han presenterte kandidatene til den nye ledertrioen i Ys.

Ys-kONfERaNsEN

Kamp om plassen som 1. nestleder i Ys

Ny trio: Gjenvalg av YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Han blir beskrevet som løsnings-orientert, nytenkende og en som har stått i bresjen for utviklingen av YS. Her flankert av 1. nestleder Jorunn Berland (til h.) og Inger Lise Rasmussen, 2. nestleder.

YSleder Tore Eugen Kvalheim ble gjenvalgt ved akklamasjon på representantskapsmøtet i slutten av oktober. Dramatikken oppsto da det skulle velges 1. og 2. nestleder.


18

LEsERINNLEgg

Ingar Brotnov,forbundsstyre-medlem og hovedtillitsvalgt i If Skade forsikring Nuf. (Foto: Ivarsøy)

som sentral tillitsvalgt i snart åtte år og forbundsstyremedlem i fem år ønsker jeg nå en debatt rundt lønnsdannelsen i finansnæringen. Dagens modell er en kombinasjon av sentral og lokal lønnsdannelse. Den har en stor mangel. Det er at den enkelte bedrift alene avgjør størrelsen på det lokale tillegget. Jeg skriver ”alene”, fordi dagens avtaleverk kun gir oss tillitsvalgte begrensede rettigheter til å ha drøftelser med bedriftens ledelse om størrelse og innretning på det lokale tillegget. Er dette godt nok?

i tillegg er det ledelsen som bestemmer hvem som skal få tillegg lokalt. Dette betyr at ledelsen har all makt, også ved fordeling av tilleggene. Er tiden nå moden for å gjøre noe med dette?

Spørsmålet vi må våge å stillenår jeg spiller opp til debatt, ønsker jeg at vi i Finansforbundets politiske ledelse skal våge å stille oss selv følgende spørsmål: ”Har vi vært gode nok til å sette lønn og lønnsdannelse på dagsorden? Har vi tatt for lett på det? stemmer det at flere medlemmer gir uttrykk for at de er oppgitt over egen lønnsutvikling?”

Jeg mener dessverre at svaret er “ja” på alle de tre spørsmålene. nå i høst skal landsmøtet velge det nye forbunds-styret for de kommende tre årene. De må være krystallklare om hva som er Finansforbundets langsiktige mål.

Vil vi arbeide for mer sentralt, så er det helt legalt å flagge det. Det er til og med i tråd med hva majoriteten av det de ansatte mener. arbeidsforsknings-instituttet gjennomførte nylig en undersøkelse om lønnsdannelse, for Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

(Ys). Undersøkelsen viste at nær seks av ti arbeidstagere støtter modeller med sentrale lønnsforhandlinger.

Ulikheter ivaretas bedre lokaltVi arbeider i en næring som er i stadig endring. Vi har et arbeidsliv som preges av større ulikheter. Dette kompliserer tariffpolitikken, fordi problemstillingene vil variere i og mellom bedriftene. mye taler for at disse ulikhetene best kan ivaretas lokalt. skal vi tillitsvalgte klare den oppgaven, må Finansforbundet etter min mening kommunisere følgende mål: Økt forhandlingsstyrke og forhandlingsrom i bedriftene.

sørger de tillitsvalgte for at den lokale forhandsstyrken utvides, vil de få være med å sikre en bedre fordeling av den totale lønnsutviklingen i bedriftene. Dette vil bidra til at lønnsforskjellene internt i bedriftene ikke øker. medlemmenes ulike forventninger og behov ivaretas på en best mulig måte.

En av våre primæroppgaver som fagforening er å sikre medlemmene en anstendig lønnsutvikling. Det innebærer å sikre alle medlemmer et anstendig minimum basert på den generelle inflasjonsutviklingen. Dagens situasjon er at flere av de eldste arbeidstagerne taper i konkurransen om lokale lønnsmidler. Det er ikke sjelden at bedriftens ledere føler seg ”tvunget” til å fordele de lokale tilleggene ut fra et markedsmessig perspektiv.

Forbigår 50-åringeneEt eksempel: i en avdeling hvor halvparten av de ansatte er over 50 år, er det ikke uvanlig at lederen vurderer risikoen for at disse ”godt voksne” slutter som minimal. av den grunn lar

lederen tilleggene gå til yngre arbeids-tagere. Dette for å demme opp for at de unge skal slutte.

markedsmessig har de under 50 år fram til i dag hatt lettere for å få seg ny jobb utenfor bedriften. Denne markedmessige tilpasningen er svært lite motiverende for dem av medlemene som har stått på for bedriften sin i årevis, og som har vært lojale gjennom utallige endringer. Det er her vi tillitsvalgte må få innflytelse!

Makt mot lønnsdannerneDagens situasjon er at arbeidsgiverne styrer lønnsdannelsen alene. Det må endres. Vi i Finansforbundet må bestemme oss for hva vi vil. så må vi ta grep, og gjøre noe. Lokale avtalefor-handlinger vil stille store krav til tillitsvalgtes forhandlingskompetanse og viljen til å ta i bruk maktmidler.

Jeg mener at tiden er inne – vår tålmodighet er slutt. Vi er klare for å gjøre noe med lønnsdannelsen i kommende treårsperiode!

Økt innflytelse på lønn

Har Finansforbundet vært flinke nok til å sette lønn på dagsordenen? Eller har vi tatt for lett på det? Flere medlemmer har gitt uttrykk for at

de er oppgitt over egen lønnsutvikling.


– Min søster har et smykke hvor det står ”én del flaks, ni deler flink”. Dette smykket har jeg litt lyst på, ler Marte Gerhardsen, generalsekretær i CARE. Fra 2011 er hun klar for nye karrieresteg i DnB NOR.

Én del flaks

– ni deler flink

Marte gerhardsen, 38 årgift, to barnBosted: Korsvoll, Oslogeneralsekretær i CARE siden januar 2008Aktuell: Begynner på leder-opplæringsprogram i DnB NOR januar 2011

Enkelte har kanskje lett for å tro at marte Gerhardsen får ting gratis. med selveste landsfaderen Einar som farfar. Foreldrene er aps toppfigur, rune, og direktør ved oslo universitetssykehus, Tove strand. Da er det kanskje ikke spesielt merkelig å tro at ting blir servert generalsekretæren på sølvfat.

men marte Gerhardsen har vært og er svært opptatt av å lykkes på objektive kriterier, noe hennes utdannelse, ungdomsaktiviteter og yrkesvalg understreker. skal én ting likevel trekkes frem i hennes familiebakgrunn, så er det at hun kjenner mange og har liten – om noen – autoritetsangst.

PolitikerenHun og lillesøster mina er oppfostret med politiske synspunkter og debatter. De ble oppfordret av foreldrene til å delta med egne meninger. og selvsagt har eldstedatteren også arvet noen politiske gener og lederegenskaper. klasserepresentant og plass i elevrådet ble nærmest selvsagt. Hun ble valgt til leder av oslo aUF på midten av 1990-tallet, vel 20 år gammel. Den største oppgaven i vervet var å rydde opp etter at oslo aUF var avslørt for å ha jukset med medlemstallene, og urettmessig ha fått utbetalt mer i offentlig støtte enn de hadde krav på.

Etter denne ryddesjauen har hun ikke beskjeftiget seg med politiske engasjementer. men sos rasisme og gateteater har vært en del av hennes ungdomsliv.

AktivistenHun var en aktiv miljøaktivist da hun satt i sentralstyret for natur og Ungdom.

– Jeg har deltatt i utallige demonstra sjoner, men stakk alltid av før politiet kom. Jeg var dermed den eneste i sentralstyret som aldri satt på

glattcelle, forteller aktivisten med et stort og nostalgisk smil.

Alltid smilende– Er du alltid så blid og smilende?

– Ja jeg våkner blid og grunntonen min er blid, bekrefter hun.

marte og hennes mann har en god rutine, med en halvtimes samling med sine to barn rundt frokostbordet.

– Vil du se bilde av ungene? Hun henter mobilen og klikker frem bilde av Thomas, førsteklassing av året og storesøster Gina som går i fjerde.

– Er de ikke fine, smiler hun.marte Gerhardsen avkrefter at de

spiser rundt et respatexbord og diskuterer konsumprisindekser og valgkampslagord.

– Vi snakker om hva hver enkelt av oss skal gjøre i løpet av dagen. Denne halvtimen er en fin stund, fastslår hun med et varmt smil.

Etter frokost sykler hun på jobb med en god følelse. Fra korsvoll og til oslo sentrum går det radig i nedover-bakke på 10-12 minutter. Gleden er stor når hun farer forbi både bilister og trikk. Dette tempoet må hun betale for med seige tråkk og svette på den halvtimeslange turen hjemover.

– men det er jo gratis trim…

DiplomatenHun bruker hendene flittig for å understreke det hun sier, når hun ikke holder om kaffekoppen da. Det har trolig gått en god dirigent tapt i henne.

– Jeg jobber med ting jeg brenner for, og er jo egentlig diplomat. Jeg arbeidet i år i Utenriksdepartementet, med blant annet klimaforhandlinger, forteller hun og smetter inn at dette har hun lyst å gjøre mer av en eller annen gang.

– Det ble fire år på norges ambassade i indonesia, sier hun og

Én del flaks

– ni deler flink

– Min søster har et smykke hvor det står ”én del flaks, ni deler flink”. Dette smykket har jeg litt lyst på, ler Marte Gerhardsen, generalsekretær i CARE. Fra 2011 er hun klar for nye karrieresteg i DnB NOR.

Tekst: Bjørg Buvik Foto: morten Brakestad

pORtREttEt

21

kunne like gjerne sagt det på indonesisk, som hun snakker flytende.

– Det er et enkelt og morsomt språk. Det finnes ikke flertallsord, heller ikke kjønn og tid. Derfor må enkelte ting forklares med tilleggsord som: i går, i dag, i morgen. Det kan ta lang tid… min mann jobber i statoil, og han snakker også indonesisk. Det kan være praktisk å gå over til dette språket dersom vi snakker om noe vi ikke ønsker at andre skal forstå, når vi for eksempel reiser med trikken.

– Da jeg var i Jakarta, var en av oppgavene mine å hjelpe norsk næringsliv. Jeg bisto blant annet statoil og Hydro med å komme i gang med sin forretningsvirksomhet. Det å skape gode arbeidsplasser i fattige land er utrolig viktig. Jeg vokste opp i et hjem der valgkampslagord var tema rundt middagsbordet. noen har festet seg bedre enn andre. Ett av dem var: ”Det er bra for alle, at det er bra overalt.”

generalsekretærenJobben som generalsekretær i CarE hadde sin absolutte topp i fjor da CarE fikk tildelt TV-aksjonen. spare- og lånegrupper for fattige kvinner i u-land har også engasjert marte Gerhardsen stort. Finansforbundet er CarEs samarbeidspartner i mali-prosjektet. Hun kan ikke rose dette arbeidet sterkt nok.

Blikket er skarpt og smilet kommer raskt og ofte.

– Vi ser at arbeidet vårt nytter. CarE er virkelig god på å måle resultater, og vi kan dokumentere at vårt engasjement gir resultater, fastslår hun etter rundt tre år i med akku mulert kunnskap om CarE.

Fra mikrofinans til storfinans– Nå forlater du jobben i CARE med små spare- og lånegrupper, til storfinans i DnB NOR på Aker Brygge. Hvorfor?

– DnB nor ønsker å knytte til seg én til to nye medarbeidere årlig med internasjonal erfaring og med leder-erfaring fra en annen bransje enn finans. Jeg synes det er en spennende tanke fra landets største finanskonsern. kanskje

jeg havner på litt dypt vann, men jeg er trygg på min internasjonale erfaring, forhandlings- og lederkompetanse. Jeg skal passe meg vel for å komme ut som Gordon Gekko i den andre enden, gestikulerer hun og forteller ivrig at hun nylig har sett Wall street ii.

– Fikk du tilbudet fordi du kjenner Rune Bjerke?

– DnB nor har i lengre tid vært en støttespiller for CarE. Jeg har holdt en del foredrag i konsernet, og hatt flere møter med rune Bjerke. Det var han som luftet ideen for meg, men senere har jeg snakket med andre i konsernledelsen. Jeg er ikke omgangsvenn med rune Bjerke, under-streker hun. med begge hender.

– Etter at det ble kjent at du skal begynne på et lederprogram i DnB NOR, var det en del ufine kommen-tarer på nettsidene, eksempelvis: ”Har Marte økonomisk utdannelse? Nei, men hun har AP-bok.” Hvordan reagerer du?

Hun trekker seg tankefullt tilbake, og sletter sitt hvite og store smil.

– Dette har jeg ikke lest, men jeg blir lei meg når jeg hører slike uttalelser, for de gjør meg litt maktesløs. min tilnærming til dette er å gjøre en god jobb, konstaterer marte og legger temaet bort.

– Der har du igjen den litt ”snille piken”, sier hun og henter frem smilet igjen.

marte Gerhardsen har to års utdannelse i samfunnsøkonomi fra Universitetet i oslo og deretter en msc i statsvitenskap fra London school of Economics and Political science. ikke nok med det, men hun fikk den beste karakteren som er mulig å få, noe hun helst ikke vil ha på trykk.

Bunnlinjennylig deltok hun på en konferanse om samfunnsansvar. Der sa hun blant annet: ”Jeg protesterer høylydt mot dem som mener næringslivets oppgaver kun er å maksimere profitt innenfor de rammene myndighetene gir.”

– Hvordan harmonerer dette med at du nå blir DnB NOR-ansatt, hvor bunnlinjen og profitt står høyt på agendaen?

– Det er selvsagt viktig å tjene penger. Det er ikke noe motsetnings-forhold at bedriften samtidig lever opp til sitt samfunnsansvar. Jeg opplever at DnB nor har både samfunnsansvar og etikk på dagsordenen. CarEs viktigste oppgave er jo å sørge for at menneskene vi hjelper, lærer seg å tjene penger slik at de kan klare seg selv og ta vare på familien sin. Gjennom å gi fattige kvinner tilgang til lån og sparing kombinert med økonomisk veiledning, skaper de selv et bedre liv for seg og sine.

marte Gerhardsen synes det mest spennende ved DnB nor er den helt sentrale rollen konsernet har i utviklingen av landet.

– Tilgang til kreditt er helt av-gjørende for utvikling, enten det er i et lokalsamfunn, for enkeltpersoner eller for store virksomheter, fastslår hun.

– Dessuten er det jo ikke nytt for meg å legge vekt på bunnlinjen. Vi har en stram økonomistyring i CarE norge. Vi må være så effektive som vi bare kan og ikke sløse bort en krone. Vi bruker kun syv prosent i administra-sjon, og det er krevende. som sjef har jeg jo egentlig veldig lyst til å gi de fantastiske medarbeiderne mine bonuser og dra på morsomme teambyggingturer, men det er det ikke rom for. sommerfesten var hjemme hos meg og julebordet blir på kontoret. men det er heldigvis mange flinke folk som vil jobbe i bistandsbransjen likevel.

ordene fosser ut – kun avbrutt av hyppige smil.

VerdierHun har fått kommentarer om jobbskiftet både fra sin søster som er statssekretær ved statsministerens kontor, og fra sin datter:

– Du skal vel ikke til DnB nor for å pushe strukturerte spareprodukter på kundene? spurte min søster spøkefullt. selvsagt ikke. min datter er naturlig nok stolt av å ha en mor som jobber med å hjelpe fattige barn. Da jeg fikk ny jobb utbrøt hun: – Åh mamma, skal du bare tenke på penger nå…” selvfølgelig ikke, mine verdier er dypt og godt forankret


22

og jeg tar godt vare på min integritet. Jeg gleder meg til min nye jobb og er stolt over å forlate CarE i god stand og med et opparbeidet og solid omdømme.

– DnB NOR har ikke det beste omdømmet av våre finansinstitusjoner. Så her ligger veien åpen for en forbedring…

– Jeg mener konsernet jobber godt og strategisk med sitt omdømme, og kan jeg bidra i dette arbeidet gjør jeg selvsagt det.

– Tar du med deg ”banken” – skrinet som brukes av spare- og

lånegruppene?– Jeg vil alltid være en CarE-

ambassadør, så det gjør jeg, sier hun og understreker sin sterke tro på den måten CarE arbeider på.

– Den måten passer overalt.– Hva med fagforeningsaktivitet?

Er du organisert i dag?– Jeg er organisert i norsk Tjeneste-

mannslag i dag, men fra nyttår blir det kanskje Finansforbundet. Hva koster det?

og kaffekoppen går unna. Det er ikke den første, selv om det er tidlig formiddag.

Hun går tidlig hjem fra jobben. – Jeg skal jo hente på sFo… så er

det samling rundt middagsbordet, og snart leggetid for ungene. og deretter en ny arbeidsøkt.

– Leser du for dem?– Ja det er en av de verdiene jeg har

med meg hjemmefra. nå leser vi Drømmen om narnia. astrid Lindgren er også en favoritt. Problemet med det er at jeg begynner å gråte. Prøv selv å lese første kapittel av Brødrene Løvehjerte høyt, så skjønner du. Det blir også tid til en sang på senge kanten, forteller hun.

– Du har vel ikke vært flink og snill hele tiden?

– nja, jeg har rømt hjemmefra tre ganger. Jeg var så sinna på mamma at jeg stakk. at jeg ble sint på henne, kommer nok av at vi er så like. men jeg tror mormor ble glad da jeg uventet ringte på hjemme hos henne på kongsvinger på ett av mine ”rømnings-tokt”…

og så engasjerer hun alt som finnes av smilerynker i ansiktet.


109aRBEIDsREttarbeidsrett

Sosiale medier og ytringsfrihet

nylig kunne vi lese i avisene om en tidligere TV norge-ansatt, Trine Grung. Hun fikk sparken som programleder for å ha omtalt kollega Elin Tvedt i lite flatterende ordelag på bloggen sin. Grung stevnet kanalen, og hevdet oppsigelsen var usaklig. saken ble forlikt før den nådde rettsapparatet. Den er likevel egnet til å illustrere problemstillingen. Går det en grense for hva du kan skrive i en blogg eller på Facebook, før det får følger for arbeidsforholdet ditt? Hvor går i så fall denne grensen?

grunnlovsfestet rettighetUtgangspunktet er greit. Friheten til å ytre seg er grunnlovsfestet. Denne retten gjelder naturligvis også deltakere i sosiale medier. Derfor har arbeidsgiveren som hovedregel ikke anledning til å fastlegge innskrenkninger i ytringsretten, eller reagere arbeidsrettslig, basert på ytringer som arbeidstaker kommer med som privatperson.

selv om ytringsfriheten er grunnleggende, er den likevel ikke absolutt. i ethvert arbeidsforhold eksisterer

det lojalitetsforpliktelser overfor arbeidsgiver. arbeids-taker må ikke uberettiget omtale virksomheten negativt, på en slik måte at den blir skadelidende.

For eksempel vil offentlig kritikk av arbeidsmiljøet, ledelsen eller måten virksomheten drives på, kunne støte mot lojalitetskravet.

Det må vurderes konkret hvor ytringsfriheten slutter og lojalitetsplikten begynner. i de tilfellene hvor grensen mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt har vært

behandlet i rettsapparatet, er det som oftest på grunn av at arbeidsgiver har sagt opp eller avskjediget noen på grunn av påståtte illojale uttalelser.

rettspraksis har lagt vekt på ytringens skade-potensial, ytringens sannhet, hva arbeidstaker ytrer seg om, hvilket medium ytringen legges ut på, formålet med ytringen, og ikke minst hvilken stilling den som ytrer seg har i virksomheten. Jo mer betrodd og sentral stilling medarbeideren har, desto strengere vil lojalitetskravet være.

Kritikkverdige forholdHva så med ansatte som ”blåser i fløyta” og varsler om ulovlige, korrupte eller uetiske forhold i bedriften?

arbeidsmiljøloven sier at man har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette forutsetter imidlertid at fremgangsmåten er forsvarlig. Dersom varslingen man har foretatt må regnes som forsvarlig, fastsetter loven et forbud mot gjengjeldelse på grunn av varslingen. Gjengjeldelse kan være formelle tiltak som avskjed eller oppsigelse. Det kan også være mer skjulte og utspekulerte reaksjoner som gradvise endringer i stillingsinnhold, usynliggjøring eller manglende lønnsutvikling.

Varsling uten at problemet først er tatt opp internt, og uten at interne varslingsrutiner er fulgt, kan imidlertid innebære at kravet til forsvarlig varsling er ikke er overholdt. Dermed kan det danne grunnlag for reaksjoner overfor den ansatte.

Sosiale medier som Twitter, Facebook og Yammer har gjort det mye enklere å dele meninger og tanker i offentligheten. Det samme gjelder blogging. Dermed har vi fått nye utfordringer i skjæringspunktet mellom den ytringsfriheten hver enkelt av oss har, og den lojalitetsplikten vi som ansatte har overfor arbeidsgiver.

Vegard Hildrumer advokat i Finans

forbundets sekretariat.(Foto: Morten Brakestad)


109Tekst: svein Åge Eriksen Foto: solveig marie Bjørnstad

Bergen: Blant 77 andre stands var Finansforbundets studentrekruttere til stede under karrieredagene ved norges Handelshøyskole i Bergen i oktober. Bare ved nHH fikk forbundet 36 nye medlemmer i løpet av noen få timer. Tidligere i høst besøkte Finans-forbundet Trondheims Økonomiske Høyskole og Handelshøyskolen i Bodø. Her fikk Finansforbundet henholdsvis 37 og 36 nye medlemmer.

Åpne og interesserte– Det var stor interesse for standen vår på alle tre skolene, forteller markeds-rådgiver solveig marie Bjørnstad i Finansforbundet. Hun opplevde studentene som åpne og interesserte i hva Finansforbundet kan tilby gjennom studentmedlemskapet. På standen kunne deltakerne svare på en finans-quiz, der premien var gavekort fra en sportskjede.

med det siste studentstuntet har Finansforbundet 525 studentmed lemmer på fire høyskoler landet rundt, inkludert Bi. selve medlemskapet er gratis og de som melder seg inn får mulighet til å søke stipend på 20 000 kroner ved avsluttet utdanning. i tillegg får studentene også tilgang til nyttige kompendier, juridisk kunnskapsbase på nett og medlemsmagasinet Finansfokus.

– Det er viktig å komme i dialog med studentene så tidlig som mulig i karrieren. Da har vi en unik mulighet til å fortelle hvem Finansforbundet er og hva vi kan tilby. når de har fått informasjon om Finansforbundet i løpet av studiene, er det lettere å verve dem når de begynner i fast arbeid, sier Bjørnstad.

Utfordrer foreldrenemarkedsrådgiver oppfordrer alle forbundsmedlemmer med barn som studerer økonomi til å ta en prat med de håpefulle om hvor viktig det er å være organisert når de begynner i arbeidslivet. Gjennom Finansforbundets

studenttilbud får de en innsikt i hvordan finansnæringen fungerer, blant annet gjennom forbundets nettsider og medlemsmagasin.

– Vi har erfart at det er vanskelig å rekruttere unge. Derfor er det helt avgjørende at vi er til stede på studiestedene, får de gode dialogene der vi får presentert hva vi kan tilby gjennom studentmedlemskapet. Dessuten har det stor betydning at Finansforbundet er presentert på karrieredager hvor også mange av våre medlemsbedrifter er til stede, sier solveig marie Bjørnstad.

i Union Future er det vedtatt å styrke innsatsen mot studentene ytterligere. selve tiltakene er foreløpig ikke utarbeidet, men målet er at den nye studentsatsingen skal gi 1500 nye studentmedlemmer hvert år. Videre er målet at 70 prosent av dem som begynner i finansnæringen skal bli ordinære medlemmer.

stuDENt

Finansforbundets studentsatsing når nye høyder. Hele 109 nye studenter har meldt seg inn i forbundet,

etter en sjarmoffensiv på tre studiesteder i høst. Nå er det planer om å utvikle studenttilbudet videre i Union Future.

Nytt medlem: Masterstudent Tim Vekony benyttet anledningen til å melde seg inn i Finansforbundet. Marthe studerer biologi, så hun kan ikke bli medlem.

100 stands: DnB NORs stand på Karrieredagene ved Norges Handelshøyskole ble betjent av Ingibjørg Meyer-Myklestad.

nye studentmedlemmer109


spaREBaNk 1

Forandringer FRyDER?


Sola: regnskyene ligger lavt over sola strandhotel. sand-stranden brer seg ut nedenfor konferanserommet, der tillitsvalgte i spareBank 1 Gruppen er samlet til sin årlige konferanse. På talerstolen gjør administrerende direktør i spareBank 1 sr-Bank, Terje Vareberg, seg klar til å dele sitt syn på fremtiden med de frammøtte.

– Vi står i sjeldent spennende og utfordrende tider, som vil stille store krav til ansatte i finanssektoren. Dette kan vi bare møte gjennom ærlige prosesser og tillitsvalgte som tar ansvar. Det blir et møysommelig arbeid som må gjøres på mange plan, sier Vareberg, og stopper for å se litt på årene som har gått.

– Vi har hatt en periode med dramatiske forandringer. For ti år siden var vår rentenetto 2,63 prosent. i dag er den på 1,35. allikevel ligger vi i tet på lønnsomhet. Den teknologiske utviklingen har vært formidabel. i 1999 hadde vi 1500 nettbankkunder. i dag er de aller fleste på nett. Gjennom en sterk effektivisering og vekst har vi klart å holde lønnsomheten, sier Vareberg, som påpeker at endringstakten nå vil øke ytterligere. For å håndtere endringene er det viktig å ha gode, kompetente ansatte.

– alle bankene har de samme produktene, og kopierings-hastigheten i bransjen er veldig stor. men hvordan vi håndterer våre kunder kan ikke kopieres. For å få kundene til å velge oss må vi gi dem noen emosjonelle kvaliteter. Vi må vise at det å ha en kundeforbindelse faktisk har en verdi. Den dagen vi glemmer at vi er til for kundene taper vi, sier Vareberg.

8000 nye kundersr-Bank er i vekst. i første halvår fikk banken 8000 nye kunder. Den hadde en vekst på 12,5 prosent i personmarkedet. Banken har hatt et gjennomsnittlig resultat på 16,8 prosent over 15 år. men konkurransesituasjonen er i endring. DnB nor har flagget at de skal ut i distriktene. Dette er en tøff konkurrent, som satser hardt på pris.

– Til tross for sterk konkurranse på pris står vi av angrepene som markedsleder. Det handler om å være en god selger og å ha overbevisende og ærlige dokumenter. Her kommer vi igjen inn på at kundeopplevelsen skal være verd noe, sier Vareberg.

Låner milliardersr-Bank har en av landets laveste rentemarginer, og klarer til tross for dette å levere resultater i toppskiktet. nøkkelen til dette er vekst. På ti år har bankens forvaltningskapital økt med 343 prosent. mye av dette henger sammen med en svært ekspansiv region. For å kunne fortsette å vokse i takt med distriktet er det viktig å være i stand til å skaffe kapital.

– Vi ser at vi som liten bank har et økende handikap når vi skal ut å låne penger. Det er rett og slett vanskelig å forklare sparebankmodellen, med grunnfondsbevis. når internasjonale banker skal låne til oss vil de vite om vi er i stand til å hente ny egenkapital. i tillegg vil ikke norges Bank lengre har bank-obligasjoner som sikkerhet. Derfor vurderer vi nå å gå over til aksjesparebank, sier Vareberg, som skal ut og hente store penger.

– i løpet av de neste tre til fire årene skal vi låne titalls milliarder, det meste i utlandet. Da må vi ha et egenkapital-instrument som er gangbar mynt, sier Vareberg. Han ser for seg en vekst på 10 til 15 prosent årlig.

Det blir store forandringer i finansbransjen, enten vi liker det eller ikke. Det var hovedbud skapet til Terje Vareberg og Kirsten Idebøen da de talte til de tillitsvalgte i SpareBank 1 Gruppen.

Tekst og foto: sjur frimand- anda

Store endringer: Terje Vareberg og Kirsten Idebøen er enige om at endringstakten kommer til å øke kraftig fremover.


Tekst og foto: sjur frimand-anda

Sola: – Vi måtte klargjøre målet for gruppen, og skape en sterkere og mer konkurransedyktig gruppe og allianse, sier kirsten idebøen.

resultatet av dette ble blant annet lønnsomhetsprogrammet Delta. i dette lå det tiltak for å forbedre resultatet med 361 millioner kroner per år.

– i dag ligger vi faktisk litt foran planen. Det hadde vi ikke fått til uten et nært og godt samarbeid med de tillitsvalgte, sier idebøen. i Delta lå også en nedbemanning.

– selv om denne typen prosesser aldri er enkle, føler vi at både menneskelige og økonomiske faktorer er ivaretatt. Dette fikk vi til fordi de tillitsvalgte gjorde jobben og vi gjennomførte en klar Hr-strategi. Vi må aldri glemme at

nedbemanninger innebærer menneskelige byrder, spesielt for de overtallige, men også for dem som får en ny plass i organisasjonen. Det er krevende når hele forsikringskontorer skal legges ned, sier idebøen.

Lokal rådgivningspareBank 1-alliansen er norges nest største finansgruppering, med en forvaltingskapital på 670 milliarder kroner. Tradisjonelt sett har spare-bankene sterke posisjoner, særlig utenfor oslo.

– nå har flere av de større konkurrentene våre sagt at de skal bli mer lokale, og ta markedsandeler fra regionale sparebanker. noen tror det skal være mulig å være nasjonal og lokal. Vi i spareBank 1 er glad for klare og

tydelige konkurrenter, som vi gjerne tar opp kampen med. Vi kan ikke hvile på våre laurbær. Tidligere har aktørene hatt sine spesialsegmenter eller områder. nå forandres konkurranse-situasjonen. spareBank 1 er en for stor suksess til at vi får beholde posisjonen vi har i dag, sier idebøen.

Løsningen for spareBank 1 tror hun blir å dyrke det lokale.

– Vi er veldig gode på lokal rådgivning. Der skal vi bli enda flinkere fremover. samtidig må vi skape flere stordriftsfordeler i alliansen og Gruppen. spareBank 1-bankene skal spisse seg, og bli ekstremt gode på å betjene kunden lokalt, sier idebøen.

Kutter ut budsjetteneHun ivrer også for å ansvarliggjøre de ansatte og å kvitte seg med budsjettet.

– med dynamisk styring skal hver enkelt ansatt få være med å ta beslutninger nær sin egen hverdag, uten styring ovenfra. ingen er bedre egnet til å ta beslutninger enn dem som sitter nærmest kunden, sier idebøen. Hun innrømmer samtidig at det er en lang prosess før dette systemet er på plass fullt ut.

Hun understreker også at organisa-sjonen må være forberedt på en usikker verden, preget av raske endringer.

– Jeg håper de tillitsvalgte vil være med å skape et godt grunnlag for kontinuerlig omstilling. Endringene vil komme raskere enn før, enten vi vil det eller ikke. De som håndterer dette på en god måte blir vinnerne, sier idebøen.

Dyrker det lokale

SpareBank 1 Gruppen er på offensiven, etter et dystert år i 2009. Nå skal bankene spisse tilbudet, dyrke det lokale og bli ekstremt gode til å betjene kundene lokalt.

Skarp konkurranse: – Vi tar gjerne kampen om de lokale kundene, sier Kirsten Idebøen, administrerende direktør i SpareBank 1 Gruppen.

spaREBaNk 1


28

Tekst og foto: sjur frimand-anda

Sola: Teknologi har ingen verdi i seg selv. Det er først når den gjør driften mer effektiv og lønnsom at verdiene kommer.

– Vinnerne blir de som klarer å knytte sammen forretning og it. Det er helt nødvendig å høste gevinst av teknologien. Vår visjon er at vi skal lage en god kundeopplevelse og samtidig være den mest effektive banken i norden, sier Øiestad. For å lykkes med dette vil han skape et bedre samspill rundt kunden, der rådgiverne får hele kundeforholdet på ett skjermbilde. i tillegg skal spesialkompetanse være tilgjengelig overalt.

innen bank ligger man langt etter på å samle all kundeinformasjon på et skjermbilde. Dette gjør jobben tungvindt, og det er vanskelig for rådgiverne å få full oversikt. Fremdeles er det en vei å gå.

– Vi jobber hardt med dette, men det vil ta tid før man har all informasjon samlet i et skjermbilde, sier Øiestad som er konsernbanksjef for forretnings-støtte og utvikling i sr-Bank.

gode prosesserEn rekke større og mindre forbedrings-prosjekter på trappene i sr-Bank. Prosessene og arbeidsflyten analyseres for å finne mer effektive arbeids-metoder.

– Totalt skal dette arbeidet gi en gevinst på 170 millioner. En effektivisering av back office frigjør tid, slik at folk får utnyttet sin kompetanse bedre, sier

Øiestad. som eksempel vil elektronisk signering ta bort behovet for å kontrollere signaturen på flere titalls papirer ved lån.

med så mange ting på trappene er det de ansatte som regulerer hvor fort utviklingen vil gå.

– Vi er spent på hvordan forandringene vil treffe organisasjonen. Vi må være bevisst på at det ikke blir for mye på en gang, sier Øiestad.

Sosiale mediersr-Bank ønsker å være tidlig ute med det som skjer. De var blant annet raskt ute med egen iphone-applikasjon. For å følge med fremover er det viktig å være med på de sosiale mediene.

– Hvis vi skal forstå utviklingen og hva som påvirker oss vår bank, må vi delta på de ulike arenaene. Facebook og Twitter er viktige i dag. Fremover ser vi også at etterspørselen etter tjenester på mobil vil øke sterkt. Bankdrift blir stadig mer kompleks, samtidig roper kundene på mer funksjonalitet, sier Øiestad, som også ønsker å skape et eget sosialt nettverk for de ansatte i banken.

– Vi er helt i begynnelsen av dette, men tror dette kan knytte kompetansen tettere sammen. samtidig ser vi hvem som har noe å bidra med, sier Øivind Øiestad.

Høster gevinst av teknologien

Øivind Øiestad skal effektivisere driften av SRbank med 170 millioner. For å lykkes må han integrere it og forretningsdrift.

Nye kanaler: Øivind Øiestad i SR- Bank bruker Facebook og Twitter

for å holde kontakt med kundene.


KrediNor er utvilsomt mest kjent som et av Norges ledende selskaper innen betalingsoppfølging - gjennom mer enn 100 år! Vi har i løpet av disse årene opparbeidet oss en unik kompetanse på våre oppdragsgi-veres mest kritiske verdier. For å kunne gjøre jobben vår i forhold til inn-fordring har vi også måttet jobbe mot oppdragsgivernes teknologiske plattformer, prosesser, rutiner og ikke minst ta oss av dialogen med deres kunder.

Vi har nå satt alt dette i system og vil i løpet av 2010 lansere en rekke nye produkter og tjenester som bygger på de behovene, vi har erfart, Norske bedrifter har. Det kan være innenfor områder hvor vi er kjente i dag, men også på helt nye arenaer. Vårt mål er å skape verdier for våre oppdragsgivere og deres kunder basert på den informasjonen vi i fellesskap besitter.

Så hvis ditt selskap, som de fleste av Europas ledende selskaper, er opptatt av å finne måter å “se” hele kundebildet på, kan KrediNor faktisk være det beste svaret!

www.kredinor.no

For å vinne i konkurransen, må man evne å skape verdier for sine kunder

tEkNOLOgIteknologi

Nå er det Nets som gjelder

nets flytter nå i gjennomsnitt fire statsbudsjetter hver uke. selskapet gjennomfører årlig 6 milliarder transaksjoner, og har over

6 milliarder i omsetning. Hver annen elektroniske betalings-transaksjon som gjennomføres gjøres mulig av betalings-systemene våre. i løpet av en vanlig dag er det derfor svært sannsynlig at du på en eller annen måte benytter våre tjenester.

Betalingsteknologien vår er kjent for å være av svært høy kvalitet, blant annet takket være noen av verdens fremste iT-medarbeidere. Gjennom nets arbeider vi hele tiden for å fortsette denne positive utviklingen.

Tre fremsynte aktørernets er en av nord-Europas største og mest betydningsfulle virksomheter innenfor området for betalinger og betalings-systemer. Vår kompetanse og nåværende posisjon som markeds-leder i norden bygger på tre fremsynte virksomheters erfaring med utvikling av finansiell infrastruktur gjennom mer enn fire tiår.selskapet ble etablert i 2010, blant annet for å stå enda bedre rustet i den internasjonale konkurransen. Danske PBs Holding a/s og norske nordito as, morselskap for BBs og Teller, fusjonerte og ble til selskapet nets. Datterselskapet Teller har beholdt navnet sitt. Det håndterer nå innløsning av internasjonale betalingskort både i Danmark og norge.

Danske banker blant de førsteDe danske bankene var blant de første i verden da de i

1960-årene så muligheten for å utvikle og satse på elektronisk betalingsformidling. resultatet ble

PBs, som ble dannet i 1968, og som i tiårene som fulgte spilte hovedrollen i det danske markedet for betalingsløsninger og

tilknyttede tjenester. ikke minst fordi PBs i 1983 introduserte Dankortet. Det ble et gjennombrudd for betalings-kort i Danmark. Fra 2006 var PBs også en markant aktør i det nordeuropeiske markedet, gjennom PBs international.

De norske formidlernei 1972 slo de to daværende norske hovedaktørene for elektronisk betalingsformidling seg sammen. kredittkortet Bankkort og Bankgirosentralen fusjonerte. De ble til Bankenes

Betalingssentral as (BBs), som gjennom de neste tiårene bygget opp en sterk posisjon i hjemmemarkedet. siden 2005 har BBs også vært en aktiv aktør i norden, gjennom oppkjøp av ingenico aB (sverige), BBs manison (Finland) og sagem Denmark. Posisjonen i det danske markedet ble ytterligere styrket i 2007, med oppkjøpet av LD Betalingssystemer.

siden midten av 1970-tallet har den norske finans -institu sjonen Teller spilt en viktig rolle i oppbyggingen av

hjemmemarkedet for internasjonale betalingskort. selskapet ble stiftet i 1977 under navnet Visa norge, men skiftet i 2003 navn til Teller, og inkluderte masterCard i produktporteføljen. i 2006 tilegnet Teller seg eksklusive rettigheter til american Express. Året etter overtok nordito eierskapet til Teller.

Kontorer i fem landnets har nå etablert kontorer i fem land. Danmark, norge, sverige, Finland og Estland. Vår visjon er et enklere Europa. Ved fusjonen er det etablert en sterk nordisk aktør som kan gjøre seg gjeldende i den stadig økende internasjonale konkurransen. Vi blir samtidig bedre i stand til å utvikle markedet sammen med våre kunder og kan tilby inter-nasjonale løsninger for de som ønsker det, samtidig som vi fortsatt kan yte den samme gode service og solide tjeneste-tilbud som vi har gjort det og fortsatt ønsker å gjøre det, for våre kunder i våre tradisjonelle hjemmemarkeder.

Gjennom etableringen av nets er det skapt en sterk aktør innenfor internasjonal betalingsteknologi i norden. Det er den beste garantisten for fortsatt sikker og stabil drift. rask, sikker og effektiv betalingsformidling er målet. ikke minst skal vi sikre at de nordiske land sammen fortsatt kan utvikle verdens fremste betalingsteknologi. Dette gjør vi blant annet i nært samarbeid med bankene og bankforeningene.

grenseløse løsningerFolk i norden ligger langt fremme i å ta i bruk nye betalings- og informasjonstjenester. Det moderniserer samfunnet, og kan både skape en enklere hverdag for deg og meg, og samtidig bidra til konkurransefortrinn for næringslivet gjennom utviklingen av grenseløse løsninger. Derfor er nets viktig.

En av de største fusjonene innenfor betalingsteknologi er nå gjennomført i Norden: PBS, Teller og BBS har blitt til Nets. Hvorfor er det viktig?

Sigbjørn Larsen er press manager i Nets,

tidligere BBS. (Foto: Hugo Lande)

KrediNor er utvilsomt mest kjent som et av Norges ledende selskaper innen betalingsoppfølging - gjennom mer enn 100 år! Vi har i løpet av disse årene opparbeidet oss en unik kompetanse på våre oppdragsgi-veres mest kritiske verdier. For å kunne gjøre jobben vår i forhold til inn-fordring har vi også måttet jobbe mot oppdragsgivernes teknologiske plattformer, prosesser, rutiner og ikke minst ta oss av dialogen med deres kunder.

Vi har nå satt alt dette i system og vil i løpet av 2010 lansere en rekke nye produkter og tjenester som bygger på de behovene, vi har erfart, Norske bedrifter har. Det kan være innenfor områder hvor vi er kjente i dag, men også på helt nye arenaer. Vårt mål er å skape verdier for våre oppdragsgivere og deres kunder basert på den informasjonen vi i fellesskap besitter.

Så hvis ditt selskap, som de fleste av Europas ledende selskaper, er opptatt av å finne måter å “se” hele kundebildet på, kan KrediNor faktisk være det beste svaret!

www.kredinor.no

For å vinne i konkurransen, må man evne å skape verdier for sine kunder


”Du kan ikke bestemme over meg, pappa”. min femårige datter ser på meg med et strengt blikk. ”Det er ikke du som er sjefen i huset”. ”Hvem er det som er sjefen i huset”, spør jeg forsiktig. ”Det vil jeg ikke si,” svarer hun. Da blir det selvfølgelig litt vanskelig. men fortsatt holder jeg masken og prøver å være så saklig som mulig. ”Jo, jeg kan bestemme litt over deg for jeg er pappaen din.” men det hjelper ikke stort. svaret kommer kontant: ”nei, det kan du ikke. Det er ingen som bestemmer over Pippi.”

Pippis selvstendighetHva er det astrid Lindgren har fått til med sine barneskikkelser? spesielt Pippi, men også Emil, ronja og flere andre. Hva er det som er så sjokkerende – i positiv forstand? Jeg er født i 1964 og begynte å se Pippi i 1970–1971. Det tok tak i meg også. Jeg tenkte: Er det mulig? Det har nedslagsfelt over hele verden. Det tar tak i barn igjen og igjen. Hva er det? Det er noe særegent ved Pippi. Hun er selvstendig. Hun bor for seg selv. Eller nesten. Hun bor sammen med en hest og en apekatt, men det er ingen mamma og pappa der.

Her gjør astrid Lindgren noe elegant. Det er en veldig alvorlig undertone hos astrid Lindgren. Det kan egentlig ikke barn gjøre, men så sier astrid Lindgren at her er det en som kan gjøre det. Hun bestemmer over seg selv. Tommy og annika synes det er litt rart, de også.

Tommy spør ved en anledning: ”Jammen Pippi, hvordan får du lagt deg om kvelden når du ikke har en mamma og pappa her som sier til deg at du skal legge deg?” Da svarer Pippi: ”Vel, først sier jeg vennlig men bestemt til meg selv at jeg må legge meg, og hvis jeg ikke legger meg da, så blir det bråk.” Hun har gått inn i rollen som sin egen forelder. Det er det vi voksne skal gjøre. når vi er barn og vokser opp, så er vi i stor grad underlagt foreldrenes autoritet. Etter hvert skal vi frigjøre oss.

Frigjøring og frihetEt menneskes oppvekst og utvikling dreier seg i helt vesentlig grad om frigjøring og frihet: Frigjøring fra ytre autoriteter som styrer oss som barn og unge – foreldre, lærere, myndighets-grenser – og i stedet etablerer vår egen frihet som den nye autoriteten. Dette er ikke en rett til å gjøre alt man har lyst til. Det er en rett til å bestemme over seg selv. i hvilken grad er vi klar over denne retten i våre liv?

”Erkjenn deg selv!” sokrates utfordret menneskene i athen for snart 2500 år siden. ”Et ureflektert liv er ikke verdt å leve,” hevdet han. men denne oppfordringen virker kanskje ikke særlig utfordrende. Tross alt, hvem kjenner ikke seg selv? Vi befinner oss på innsiden av våre egne liv hele livet. men det er det som er utfordringen. avstand kan gjøre det vanskelig å forstå andre mennesker og sette seg inn deres

Jeg pleier å si at filosofi er et systematisk forsøk på å forstå det man allerede kan, men som man kan så godt at man ikke lenger legger merke til det. Filosofien er en øvelse i å utfordre det selvfølgelige.

Tekst: Einar Øverenget Foto: therese sommerfeldt-Dahl

Einar ØverengetDr. grad i filosofi. Han arbeider ved Humanistisk Akademi med etikk- og verdispørsmål.

gjEstEskRIBENtgjesteskribent

Pippi som filosof


32

situasjon, men når det gjelder eget liv kan det være mangelen på avstand som forblinder.

Hemmelighetene på overflatenLivets hemmelighet gjemmer seg på overflaten, hevdet filosofen Ludwig Wittgenstein, den gjemmer seg i det som er så selvfølgelig at vi ikke lenger legger merke til det. mye av dagliglivet blir usynlig for oss fordi vi er for nær hendelsene. Det livsnære forfører oss. Tenk oppgavene du behersker. De krever ikke at du har et fokus på deg selv. De oppgavene du behersker tillater deg å ha tankene et helt annet sted. Det hele går av seg selv. Tenk på så mye som går av seg selv? Tenk på alle de valg du har tatt i dag – små, enda mindre eller kanskje noen som skal vise seg å være store – har tanken gått forut for handlingen?

Rutiner og konformitetDet heter seg at det moderne mennesket er selvopptatt – og at det er egeninteressen som er den grunnleggende drivkraften i tilværelsen.

stemmer det? Er det hele tiden om å gjøre å mele sin egen kake? Er det det vi går rundt og tenker på? nei, jeg tror ikke det. Jeg tror at vi for det meste nettopp ikke går rundt og tenker i det hele tatt. Vi gjør det vi vanligvis gjør – eller vi gjør det menneskene rundt oss gjør. Her er to sterke drivkrefter i dagliglivet: rutiner og konformitet.

Disse to kreftene kan gi en opplevelse av at livet styres av sterkere krefter enn de valgene jeg tar og har mulighet til å ta. Det kan gi en god opplevelse av mål, mening og stabilitet i tilværelsen, men prisen er at vi ikke lenger legger merke til det livet vi lever og hvorfor vi gjør det vi gjør. Det er som om vår måte å organisere hverdagen på er spesielt godt egnet til å gjøre oss usynlige for oss selv. Vi havner i vår egen blindsone. Finnes det en vei ut av den?

Filosofi som frigjøringJeg blir ofte spurt om hva filosofi dreier seg om, og jeg har etter hvert funnet frem til en

definisjon jeg synes er dekkende. Jeg pleier å si at det er et systematisk forsøk på å forstå det man allerede kan – men som man kan så godt at man ikke lenger legger merke til det. Filosofien er en øvelse i å utfordre det selvfølgelige.

Den gir ikke svar, den stiller spørsmål – og disse spørsmålene er som trylleformularer. De skaper en avstand til øyeblikkets krav som kan frigjøre oss. Livet er opp til oss som lever det. Gjennom å få oss til å se at livet ikke nødvendig-vis må være som det er, settes vi i stand til å se hvordan det kan bli.

Pippi har den evnen. med nådeløs logikk utfordrer hun Tante Pruselius, som vil ha henne inn på barnehjem: ”Jeg bor allerede på et barnehjem”. ”Jaså, hvor da,” svarer Pruseluskan. ”Her,” sier Pippi, ”jeg er et barn og dette er et hjem”.

Tekst: Bjørg Buvik

i dag består styret av leder, nestleder og ti styremedlemmer – hvorav én representant fra ansatte ved sekretariatet. i tillegg er det fem varamedlemmer. To av dem møter i styre-møtene.

nå ønsker forbundsstyret et mindre styre. De foreslår dette for landsmøtet:

Forbundsstyret består av leder, nestleder og åtte styremedlemmer, inklusive én representant

fra ansatte ved sekretariatet. i tillegg velges tre varamedlemmer, mens ordningen med fast møtende varamedlemmer avvikles.

i tillegg møter sekretariatsleder fast med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett. Det samme gjelder etter dagens regler.

Forbundsstyret sier i sin begrunnelse at effektiviteten i styrearbeidet er noe av det som hemmes med et relativt stort styre. Det gir også uttrykk for at kvaliteten på styrearbeidet og de vedtakene som fattes, neppe blir dårligere om styret blir noe mindre.

Mindre landsmøtestyret ønsker også å redusere størrelsen på landsmøtet.

Det foreslås at bedriftsavdelingene stiller med 83 representanter og geografiske avdelinger med 42. Det betyr 19 færre

delegater fra bedriftsavdelingene, og ni færre fra geografiske avdelinger.

i tillegg deltar forbundsstyrets medlemmer, møtende varamedlemmer, kontrollutvalgets medlemmer, valgkomiteens leder samt ansatte fra sekretariatet, æresmedlemmer og gjester.

Det er også forslag om å redusere antall medlemmer i landsmøtets valgkomité – fra åtte til seks, med to varamedlemmer. Videre sier forslaget at det er landsmøtet som skal velge medlemmene av valgkomiteen.

Justeringerrettesnoren erstattes med politisk plattform. resolusjoner erstattes med uttalelser, og fanesaker med strategiske hovedutfordringer.

Landsmøtet 2010Mindre styre og færre på landsmøtetDet er kommet forslag om å redusere antall medlemmer i forbundsstyret. Forslaget kommer opp på landsmøtet i november.


Tekst: Bjørg Buvik Foto: Dag a. Ivarsøy

Valgkomiteens leder forteller at komiteen tidligere har lett med lys og lykte etter aktuelle kandidater til forbundsstyret.

– Denne gangen har vi fått forslag på mange kandidater. Vi kunne gjerne foreslått alle, men det var det ikke plass til, fortsetter Else Carlsen.

– Heldigvis var vi i den situasjon at mange av det sittende forbundsstyret

ikke tok gjenvalg. Det har åpnet opp for at vi i år foreslår fem nye styremedlemmer. alle kandidatene viser stor entusiasme for å gjøre en god jobb som forbunds-styremedlem, legger hun til.

Et yngre styreValgkomiteen har intervjuet alle foreslåtte kandidater og det er flinke folk med klare meninger. Gjennomsnitts-alderen på det sittende styret er i overkant av 51 år. Blir det nye styret valgt, synker snittalderen til knappe 47 år.

innstillingen er i henhold til dagens vedtekter. Det er foreslått for lands-møtet å redusere antall styremedlem-mer til syv pluss leder, nestleder og én representant fra de ansatte på sekretariatet (som i dag).

Vedtar landsmøtet dette forslaget, blir det to plasser mindre i styret. Videre reduseres antall varamedlemmer fra fem til tre.

LaNDsmØtEt

Stor utskifting i styret

– Det ble et gledelig stort engasjement i organisasjonen da valgkomiteen ba om forslag på kandidater til forbundsstyret.

Det sier Else Carlsen, som har ledet arbeidet i komiteen.

Ny nestleder? Pål Adrian Hellman fra

Nordea er foreslått som ny nestleder i

Finansforbundet etter Vibeke Ulvin.

kandidateneEn enstemmig valgkomité legger frem følgende forslag, etter dagens vedtekter:Leder: Jorunn Berland DnB nor Bergen (gjenvalg)nestleder: Pål adrian Hellman nordea oslo (ny, tidl. møtende

varamedlem)

ingar Brotnov if oslo (gjenvalg)Bente H. Espenes DnB nor oslo (gjenvalg)ann-mari Gjøstein storebrand oslo (gjenvalg)karina Hellum kLP oslo (ny)Erik Bie Johansen Bamble og Langesund spb stathelle (ny)kristian kristensen sp.Bank 1 sr-Bank stavanger (ny)steinar nickelsen nordea oslo (gjenvalg)ingjerd skjeldrum DnB nor Drammen (gjenvalg)Hilde Wahlstrøm skåren if Tromsø (ny)

Varamedlemmer - hvorav de to første er fast møtende:1. John Glærum Gaupseth kredinor oslo (ny)2. arvid Åsen DnB nor Bergen (ny)3. Jan Jaritz Tryg Bergen (ny)4. Trond Thire storebrand oslo (ny)5. Terje Berg Tryg Trondheim (ny)


34

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

ForbundslederenForbundslederenForbundslederen

Landsmøtet nærmer segNå skal rammene for Finansforbundets virksomhet de neste tre årene legges. Det skjer i overgangen mellom november og desember, midt i manges juleforberedelser. Delegatene skal fatte de vedtakene som vil stake ut kursen. Når vedtakene er gjort, vil det i neste runde være deg som medlem som skal merke effekten av dem.

Tilbakemeldinger fra delegatene har vært at de ønsker mer politisk debatt. Det blir gode muligheter for det, når vi ser på forbundsstyrets forberedelser og de sakene vi ber landsmøtet behandle.

Viktige saker for Finansforbundet fremover vil være lønn, næringspolitikk, arbeidsrett og karriere. Disse fire hovedom rådene vil bety mye for deg som medlem og ansatt i finansnæringen. For forbundsstyret er det viktig at vi på landsmøtet kan diskutere hvordan alle i forbundet kan jobbe sammen for å oppnå de beste resultatene her. Det vil nok være ulike syn på hvordan vi skal jobbe, hvorfor vi skal jobbe på nettopp den måten og hvem som skal jobbe med de ulike sakene.

Jeg forventer at vi får stort engasjement, og gode debatter som vil være med å bringe Finansforbundet fremover. Finansforbundet blir enda mer tydelig og synlig gjennom de grepene vi i fellesskap skal gjøre. Jeg tenker ikke på at dette bare skal skje sentralt. Det er et viktig mål at Finansforbundet blir enda tydeligere og mer synlig på den enkelte arbeidsplass også. Vi har mange dyktige tillitsvalgte. De skal være med på å gjøre denne jobben. For noen vil det trolig bety en annen måte å jobbe som tillitsvalgt på. Det skal forbundet bidra til. For andre vil det bety at de fortsetter å gjøre mer av det de allerede gjør. Vi har mange gode saker og mange gode seire vi skal bli flinkere til å fortelle

om. Verdien av tillitsvalgtjobbene og de resultatene som oppnås, blir først av betydning når vi forteller om det.

Hvis du synes forbundet er for lite synlig på din arbeidsplass, oppfordrer jeg deg til å spørre hva de tillitsvalgte jobber med. Jeg inviterer også til dialog om det vi jobber med sentralt. En kanal vi bruker for å bringe ut budskap til dere alle, er www.finansforbundet.no Har DU vært inne på sidene våre i det siste? Jeg anbefaler at du tar en titt!

Et landsmøte innebærer også at det skal være valg på kandidater til forbundsstyret. Noen i dagens styre har valgt å takke for seg. Andre har ønske om å få være med videre.

Jeg takker for det gode samarbeidet, til alle som har vært med i styret i den perioden vi nå nærmer oss slutten på. Vi har hatt mange utfordringer, og vi har fått gjort mye for Finansforbundets medlemmer. Vi har hatt mange gode diskusjoner og vi har hatt spennende avstemninger.

Mest av alt vil jeg likevel trekke frem den respekten for hverandre som har være godt forankret i dette styret. Det har vært en styrke.

Jeg håper at vi får et landsmøte med mange gode debatter og mange gode vedtak, til beste for deg som medlem. I tillegg håper jeg også at vi har mange kolleger som etter hvert velger å slå følge med oss!

Lønn, næringspolitikk, arbeidsrett og karriere blir viktige satsingsområder for Finansforbundet fremover.

Forbundets politiske prioriteringer:• Styrke - til å påvirke • Kompetanseheving - for fremtiden • Trygghet - gjennom alle endringer

Finansforbundets visjon: med grep om fremtiden.www.finansforbundet.no

FinansForBUnDET er et fagforbund med 38 000 medlemmer ansatt i bank, forsikring, finansiering og iT. Forbundet er en dominerende aktør i finansnæringen og ivaretar medlemmenes økonomiske, faglige, sosiale og arbeidsmiljømessige interesser.

Finansforbundet er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes -organisa sjonenes sentralforbund (Ys), nordic Financial Unions (nFU) og Union network international (Uni).

Forbundslederen


utsynutsyn

utsyn

utsynutsyn

utsyn

utsyn

utsyn

utsyn

utsynutsynutsyn

utsyn

Tekst: Nanna Ringstad Foto: shutterstock

Streiker for pensjonsalderDen franske presidenten Nicolas Sarkozy vil heve pensjonsalderen fra 60 til 62 år. I tillegg foreslår han å forlenge opptjeningstiden. Franske fagforeninger arrangerer streiker og demonstrasjoner i protest mot pensjonsreformen. Fagforeningene og opposisjonen mener reformen rammer urettferdig og legger for stor del av byrden på kvinner, deltidsansatte og tidligere arbeidsløse. I midten av september demonstrerte tre millioner i alle de store byene i Frankrike og demonstrasjonene fortsetter i oktober, skriver Aftenposten.http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/ article3824665.ece

P for pensjonsparing Reklame for bank og finansnæringen er tradisjonelt sett likandes og snill. Dette vil DnB NOR endre på gjennom sitt nye kommunikasjonskonsept: ”Bank fra A til Å”. Turen har kommet til bokstaven P for pensjonssparing. I reklamefilmen dukker det opp heftig tatoverte mennesker, kroppsbyggere og kvinner som er svært godt utrustet. Banken reiste helt til Los Angeles for å finne passende modeller. DnB NOR har bevisst tatt i bruk sterke virkemidler utenfor bransjens komfortsone for å treffe målgruppen tydeligere, skriver Kampanje. Målgruppen for filmen er mellom 2545 år. http://www.kampanje.com/reklame/article5326166.ece?service=print

Uenighet om vikarbyrådirektivDet er uenighet om konsekvensene av EUs vikar byrådirektiv. Regjeringen mener en innføring av direktivet gjør at vikarer får bedre rettigheter i arbeidslivet. Dette grunnet det såkalte likebehandlingsprinsippet: Vikarer skal ha samme lønns og arbeidsforhold som de fast ansatte på bedriften de er innleid ved. På den andre siden gir bedre rettigheter for vikarer økt adgang til å bruke midlertidig ansatte for arbeidsgivere. På lengre sikt mener både NHO og deler av fagbevegelsen at den norske arbeidsmiljøloven vil endres, slik at det blir lettere enn det er i dag å benytte seg av vikarer. Regjeringen tror på sin side ikke at direktivet vil føre til endringer i arbeidsmiljøloven. EUs vikarbyrådirektiv har høringsfrist i Norge 13. desember.http://www.dagsavisen.no/innenriks/article507429.ece

Samfunnsansvar på dagsordenenFør første gang havner samfunnsansvar på 10 på topplisten over hva toppledere i store internasjonale selskaper mener er de største utfordringene fremover. Selskapene innenfor banksektoren er de som er mest opptatt av samfunnsansvar som risikofaktor. Det kan sannsynligvis sees i sammenheng med ”subprimekrisen” som utløste finanskrisen. At amerikanske banker innvilget boliglån til kunder som ikke hadde mulighet å betjene disse er ikke samfunnsansvarlig, og resulterte i både tap av penger og omdømme for bankerne. http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article3826876.ece

Nordic Training CampI oktober arrangerer NFU “training camp” for fagforeningspolitikere og sekretariatsansatte som arbeider med EUrelaterte spørsmål i de tilsluttede forbundene. Hensikten er å gi deltakerne større innsikt i beslutningsprosessen i EU, hvordan de forskjellige EUinstitusjonene fungerer og hvordan avgjørelsene påvirker arbeidsmarkedene. Kurset holdes i Brussel. På programmet står besøk både hos Europaparlamentet, Kommisjonen og UNIEurope.


innblikk

innblikkinnblikk

innblikkinnblikkinnblikk

innblikkinnblikkinnblikk

innblikkinnblikk

innblikk

Tekst: Bjørg Buvik Foto: svein Åge Eriksen

Nokas-ranet på kino– Jeg håper filmen er tro mot virkeligheten, og at den klarer å gi et lite innblikk i hvor forferdelig Nokasdramaet var for de ansatte og andre uskyldig involverte, sier advokat Pål Behrens i Finansforbundet. Han bisto forbundets medlemmer under rettssaken. De fire ansatte som hadde øyekontakt med ranerne ble tilkjent 80 000 kroner under rettssaken. De øvrige ble i 2008 tilkjent voldsoffererstatning fra 30 000 til 50 000 kroner hver.– Beløpene står på ingen måte i et rimelig forhold til de langvarige og betydelige traumene de Nokasansatte er påført. De fleste er fortsatt preget av et psykisk traume, som preger dem både i arbeidssituasjonen og hjemme. For mange vil skadene vare livet ut, sier Behrens.Filmen blir en tøff påminnelse for de ansatte som opplevde det brutale ranet i telles entralen i Stavanger for seks år siden. Så langt har over 200 000 sett filmen.

Aldersdiskriminering opp i lagmannsrettenI mai fikk Gjensidigeansatte Karin Haare Johansen (68) tingrettens medhold i å kunne stå i jobben etter passert pensjonsalder, frem til fylte 70 år. Dommen ga et klart signal om at man ikke kan si opp 67åringer med begrunnelse i alder, fordi det er aldersdiskriminerende. Saken skal nå prøves for lagmannsretten, etter at Gjensidige har anket dommen.Saken skal opp i lagmannsretten den 16. og 17. november. Advokatfullmektig Ida Flaatten i Finansforbundet fører saken for Johansen. Hun er ikke overrasket over anken og ser frem til en ny behandling av saken i lagmannsretten.

Berland med i CAREs kvinnerådCARE har opprettet et eget kvinneråd, sammensatt av kvinner i sentrale posisjoner i norsk nærings og samfunnsliv. Finansforbundets leder Jorunn Berland er med i rådet.Kvinnerådet skal hjelpe CARE å utvikle seg som organisasjon. Det skal være et forum hvor nye ideer og innvendinger kan diskuteres. Etter planen skal rådet møtes to ganger i året. Rådet har allerede rukket å ha sitt første møte. – CARE ønsker hele tiden å bli bedre. Disse kvinnene har vist vei, de er til inspirasjon for andre, og CARE som organisasjon har mye å lære av dem, sier generalsekretær Marte Gerhardsen.

Ny medarbeiderKjetil Staalesen er ansatt som spesialrådgiver i Finansforbundets sekretariat. Kjetil har flere års erfaring fra bransjen, de siste fem årene fra DnB NOR. Her har han blant vært investeringsrådgiver, rådgiver for samfunns ansvar og forretningsutvikler.

Syv om dagenI løpet av vervekampanjen som gikk fra 23. august til 30. september, fikk forbundet syv nye medlemmer per dag.

Advokat BirgittaBirgitta Onarheim, sekretariatet, har skiftet tittel fra advokatfullmektig til advokat. Med Birgitta er det nå fem advokater og to advokatfullmektiger ved Finansforbundets sekretariat.

utsyn

utsyn

utsyn

Ny rettsak: Karin Haare Johansen (t.v.) og advokatfullmektig Ida Flaatten i Oslo tingrett i mai i år. Nå venter lagmannsretten.


medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordelermedlemsfordeler

Les mer om medlemsfordelene på www.finansforbundet.no eller på www.ys.no/medlemsfordeler

• Gjensidige forsikringer• Gjensidige banktjenester• YS Medlemskort• Choice hotellavtale

• ESSo drivstoffavtale• AviS Bilutleie• Hytter i Homborsund• Karriereutvikling

• Kurs og arrangementer• Juridisk bistand• Medlemsmagasinet Finansfokus• Gudbrandsdal Energi strømavtale

Tekst: kjersti aronsen Foto: Nordea

Medlemsavtale på banktjenester

De fleste medlemmer er kjent med at Finansforbundet tilbyr sine medlemmer kollektive forsikringer gjennom Gjensidige. Det er kanskje ikke fullt så kjent at medlemmene også har et tilbud om gunstige banktjenester gjennom Gjensidige Bank.

Mange av forbundets medlemmer er selv er ansatt i bank og har gode vilkår hos egen arbeidsgiver. Finansforbundet har imidlertid en stor andel medlemmer som ikke er like begunstiget når det gjelder banktjenester. Et annet viktig forhold er at en del medlemmer ikke ønsker å være bankkunde hos egen arbeidsgiver av personlige grunner. I tillegg setter finanslovgivningen

begrensninger på hvor mye man kan låne hos egen arbeidsgiver. De ansatte har ikke lov til å låne mer enn 80 prosent i banken hvor de selv jobber. Denne klausulen gjelder ikke når man velger å låne i en annen bank. Sett i det perspektivet kan dette være et aktuelt tilbud til relativt mange av Finansforbundet medlemmer.Avtalen omfatter banktjenester, boliglån, billån, spare og kredittkontoer mm.

God renteI Gjensidige Bank tilbys forbundets medlemmer lån med fordelaktig rente, ingen etableringsgebyrer, depotgebyr, termingebyr eller gebyr ved overføring av pant fra annen bank. Banken tilbyr følgende lån: boliglån, flexilån, førstehjemslån, fastrentelån og billån.

Ved innskudd ligger også renten litt over vanlig markedsrente, med unntak av høyrentekontoen som per dato har samme gunstige renten for alle kunder. Her må man imidlertid ha minimum 100 000 kroner på konto for å få maks rente.

Kort med gunstige betingelserSom medlemskunde i Gjensidige Bank får du selvsagt bankkort som er knyttet opp mot kontoen din samt kredittkort som gir deg tilgang til reservekapital når du trenger det. Avtalen tilbyr Visa og MasterCard med gunstig rente og uten gebyrer ved varekjøp og uttak i inn og utland.

ÅrsavgiftSom medlemskunde i Gjensidige Bank nyter du godt av en rekke gunstige vilkår på banktjenester. For disse fordelene betaler du en årsavgift på kr 250,. Dette inklu derer VISAkort. Er du en aktiv bankkunde kan dette fort lønne seg. For mer informasjon sjekk www.gjensidigebank.no/ys

Finanslovgivningen setter en begrensning på 80 prosent opplåning hos egen arbeidsgiver. Det innebærer at forbundets medlemmer som er ansatt i Gjensidige Bank må forholde seg til denne begrensningen.

Du som er medlem i Finansforbundet har mulighet til å benytte en rekke bank - t jenester til gunstige vilkår. Samme fordelaktige vilkår tilbys også til ektefelle, samboer og registrert partner når du først er kunde i banken.


aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalenderaktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalenderAktivitetskAlenderaktivitetskalender

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider. www.finansforbundet.no

Tekst: svein Åge Eriksen Foto: morten Brakestad

Dette skjer resten av åretFinansforbundet avd. Agder:1. november: Førstehjelpskurs, Sparebanken SØR, Mandal9. november: Bakedag ”hjemme hos Wenche”, Kokkeplassen, Hisøya10. november: Førjulskveld på Dampen, Kristiansand16. november: Førjulskveld på Dampen, Kristiansand17. november: Bakedag på Edgards Bakeri, Mandal22. november: Førstehjelpskurs, Sparebanken Pluss, Kristiansand23. november: Førjulskveld på Dampen, Kristiansand

Finansforbundet avd. Buskerud:9. november: Høstrevy i Drammen teater

Finansforbundet avd. Hedmark:8. november: Foredrag med Kjetil Holen, Tynset17. november: Foredrag med Kjetil Holen, Tynset

Finansforbundet avd. Hordaland:25. november: Medlemsmøte med fastlege Jørgen Skavlan, Bergen

Finansforbundet avd. Møre og Romsdal:6. november: Årsfest på Teaterfabrikken, Ålesund

Finansforbundet avd. Nordland:10. november: Arv og skifte, Lofoten11. november: Arv og skifte, Vesterålen12. november: Julebord på Virak, Narvik17. november: Juleavslutning på Tuvsjyen, Saltstraumen26. november: Julebord på Mo, Mosjøen og Brønnøysund

Finansforbundet avd. Oslo og Akershus:9. november: Å være tilstede i eget liv. Kurs i mindfulness v/psykolog Rebekka Th. Egeland, Oslo11. november: Lederkurs: Få bedre resultater med motiverte medarbeidere, Oslo22. november: Trusler og utfordringer ved mobile enheter v/Gisle Orlund, Oslo

Finansforbundet avd. Rogaland:15.og 23. november: Kurs i Facebook, Stavanger bibliotek17. og 22. november: Kurs i Facebook, Stavanger bibliotek

24. november: Medlemsmøte, Egersund29. november og 6. desember: Kurs i Facebook, Haugesund Sparebank30. november og 7. desember: Kurs i Facebook, Haugesund Sparebank

Finansforbundet avd. Troms og Finnmark:4. november: Fremtidens finansielle rådgiver, Alta11. november: Fremtidens finansielle rådgiver, Kirkenes26. november: Julebord på DRIV, Tromsø

Finansforbundet avd. Trøndelag:9. desember: Konge i eget liv med professor Ingvard Wilhelmsen, Steinkjer.

Finansforbundet avd. Telemark:2. november: Medlemsmøte tema pensjon, Skien

Finansforbundet avd. Vestfold:19. november: Medlemsmøte i villmarkens rike, Andebu

Finansforbundet avd. Østfold:10. november: Temamøte arv og skifte, advokat Ole Jan Halvorsen. Quality Hotell, Sarpsborg19. november: Førjulsmoro på Oscarteatret, Fredrikstad

Medlemsavtale på banktjenester

Snart jul: I november kan du få gode tips til julebaksten både hjemme hos Wenche på Hisøya, hos Dampen i Kristiansand og hos Edgards Bakeri i Mandal.


FAMILIEULYKKESFORSIKRINGFOR YS-MEDLEMMERFOR bARE 80 KRONER pER MåNED KAN DU SOM MEDLEM I FINANSFORbUNDEt Få INNtIL 2,7 MILLIONER KRONER I ERStAtNING!

Denne YS-forsikringen gir utbetaling dersom du eller noen i din husstand blir rammet av ulykke som fører til medisinsk invalidi-tet. Beløpet kan brukes til å nedbetale gjeld, bygge om huset eller til å tilpasse hverdagen på andre måter. Invaliditetsgrad og familiesammensetning på skadetidspunktet avgjør beløpet som kommer til utbetaling.

Eksempel: Er du enslig og blir 100 % invalid som følge av ulykke, får du utbetalt 38 G som i august 2010 er kroner 2 769 478.årspris for YS-medlemmer: 959 kroner.

Les mer på gjensidige.no/ys eller ring Gjensidige på 03100 eller YS Medlemsfordeler på 21 01 39 39.

A206

92-F

inan

s/08

.10/

Foto

: Sve

rre

Chr.

Jaril

d

BPostAbonnementHusk å melde adresseendring

til sekretariatet

Returadresse: Finansforbundet

Boks 9234, Grønland0134 oslo

Documents

Finansfokus 07/10