Fengslet familieErfaringer fra å ha en forelder i fengsel

døgn (§ 33). Fengselet er ifølge lovens § 31 forpliktet til å tilrettelegge for at besøk av barn kangjennomføres på en skånsom måte. I retningslinjene til loven sies det at besøket skal gjennomføresi barnevennlige besøksrom eller andre velegnede lokaler, blant annet bør det være tilbud om lekerog spill tilpasset ulike alderstrinn.

Forskriften § 1-3 sier at det skal tas særlig hensyn til hva som er barnets beste ved avgjørelser somgjelder innsatte som har omsorg for eller regelmessig samvær med sine barn. Dette gjelder blantannet når det vurderes hvilket fengsel den innsatte skal sone i, slik at den som sitter i fengsel kansone i nærheten av der hvor barna bor, jfr. forskriften § 3-4.

Tross god regulering, er virkeligheten ofte at barna glemmes når straffegjennomføringen for forelderenplanlegges. Fengslene er sjelden tilrettelagt for familier og barna opplever svært ofte at besøks-rommene ikke er tilpasset barn i ulike aldre. Dette gjør det vanskelig å opprettholde god kontakt medforeldre som er under soning. FNs komité for barns rettigheter, som overvåker statenes gjennom-føring av barnekonvensjonen, har oppfordret Norge til å ta mer hensyn til barn med foreldre i fengsel.

3

Årlig opplever mellom 6000 og 9000 barn i Norge at mor eller far fengsles. I tillegg opplevermange barn at søsken, besteforeldre eller andre nære fengsles 1.

Flere av bestemmelsene i FNs barnekonvensjon berører barn med foreldre i fengsel. I følge artikkel 9har barnet rett til samvær med begge foreldre. Dette betyr at myndighetene må legge til rette forhensiktsmessig samvær for barn også i fengslene. Artikkel 3 bestemmer at barnets beste skal væreet grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn, og artikkel 12 sier at alle barn har rett til åuttale seg i saker som angår barnet. Dette innebærer at barnets beste skal tillegges stor vekt, og atbarna skal tas med på råd om hvordan for eksempel besøk i fengsel kan gjennomføres på en godmåte.

I Norge reguleres forholdene under soning av en egen lov om straffegjennomføring som er fulgt oppmed nærmere bestemmelser i en egen forskrift 2. Straffegjennomføringsloven § 3 sier at barns rett tilsamvær med sine foreldre skal tillegges særlig vekt under gjennomføringen av straffen. Loven åpnerfor at innsatte med barn har mulighet til mer besøk (§ 31), utvidet ringetid (§ 32) og flere permisjons-

2

Fakta om rettigheter forbarn med foreldre i fengsel

1 Kilde: Foreningen for Fangers Pårørende2 Lov om straffegjennomføring av 18. mai 2001, med forskrift FOR 2002-02-22 nr 183

4

Barna i gruppen har snakket om sine erfaringermed å ha en far eller stefar i fengsel. Selv omanbefalingene er basert på erfaringer på Øst-landet vil de fleste være relevante også forfengsler i resten av landet.Barnas rolle har vært ekspertrollen, ved at dehar delt sine erfaringer, synspunkter og råd.Det er viktig å understreke at møtene ikke harhatt et terapeutisk preg. Rådgiveren fra FFPhar imidlertid vært med hvis det skulle værebehov for oppfølging, og har også ivaretattkontakten med barnas foresatte. Ombudetvurderer det som viktig at barna i ekspert-gruppa blir fulgt opp av en fagperson i forkantog etterkant av møtene hos Barneombudet.

5

Barneombudet oppretter ekspertgrupper for atbarn og unge med ulike erfaringer skal bli hørt.Målet er at deres meninger og erfaringer skaltillegges vekt når myndighetene tar beslut-ninger som angår denne gruppen barn.

Barneombudet etablerte 13. februar 2008 enekspertgruppe bestående av barn som har etfamiliemedlem i fengsel. Ekspertgruppen harbestått av fire barn i alderen 9-11 år. Barna har,eller har hatt, en far eller stefar i fengsel i øst-landsområdet.

Barna ble rekruttert gjennom Foreningen forFangers Pårørende (FFP). FFP har et eget

tilbud til barn og ungdom som har et familie-medlem i fengsel. En rådgiver fra organisa-sjonen har deltatt på møtene med ekspert-gruppen hos Barneombudet.

Barnekonvensjonen artikkel 9– Om kontakt med foreldre

Partene skal respektere den rett et barn som eratskilt fra en eller begge foreldre har til å opp-rettholde personlig forbindelse og direkte kon-takt med begge foreldrene regelmessig, medmindre dette er i strid med barnets beste.

Bakgrunn

Målsettingogmetode AktiviteterEkspertgruppen har hatt fire møter medbarneombud Reidar Hjermann og en rådgiverhos Ombudet. Gruppen har før møtene medBarneombudet vært samlet hos FFP, slik atbarna har blitt forberedt på hva som skal dis-kuteres.

Besøk i Oslo fengselI mai 2009 var ekspertgruppen på besøk iOslo fengsel, avdeling B, for å se på besøks-forholdene der. Barna sa tydelig i fra at for-holdene var uholdbare. Lokalene var litetrivelige, leker ødelagt og det var lite som lå tilrette for godt samvær med den innsatte. I for-kant av ekspertgruppens besøk, hadde Oslo

fengsel fått tildelt midler til å forbedre besøks-forholdene. Barna ga innspill til fengsels-direktøren om hva som var viktig å gjøre for atbesøksforholdene skulle bli bedre. De over-leverte også egne tegninger av hvordan et”drømme-besøksrom” bør se ut.

7

FNs barnekonvensjon artikkel 12 sier at barnhar rett til å bli hørt i saker som angår det, ogat barns meninger skal tillegges vekt.

Ekspertgruppens oppgave har vært å gi barnmed et familiemedlem i fengsel en stemme.Barna har gitt råd til Barneombudet omhvordan samfunnet bedre kan legge til rettefor kontakt med den innsatte. Det er lite fokusi kriminalomsorgen på hva fengsling betyr forbarna til de innsatte, og det har derfor værtviktig for Barneombudet å få fram dissebarnas tanker og meninger.

6

Barnekonvensjonen artikkel 12– medvirkning

Partene skal garantere et barn som er istand til å danne seg egne synspunkter,retten til fritt å gi uttrykk for disse syns-punkter i alle forhold som vedrører barnet,og gi barnets synspunkter behørig vekt isamsvar med dets alder og modenhet.

Deltakelse i rapportering til FNBarna i ekspertgruppen deltok også underBarnehøringen 2009, der barn og unge i Norgemøtte Lothar Krappmann fra FNs barnekomité.

Barnehøringen var arrangert i forbindelsemed Norges fjerde rapport til FN om hvordanNorge oppfyller FNs barnekonvensjon.

FNs barnekomité kom i januar 2010 med sineanbefalinger til Norge. Om barn med etfamiliemedlem i fengsel skriver komiteen ipunkt 33:

”Komiteen anbefaler (…) at fengsels-myndighetene tilrettelegger besøksordningerfor barn som har far eller mor i fengsel.”

“Komiteen er dessuten bekymret for at detikke gjøres nok for å sikre at barn får opprett-holde kontakten med foreldre som er ifengsel”.

Nytt besøk i Oslo fengselI april 2010 ble ekspertgruppens arbeid av-sluttet med et oppfølgingsmøte i Oslo fengsel,for å se hvor langt arbeidet med forbedring avbesøksrommene hadde kommet. Dessverrevar byggearbeidene fortsatt ikke påbegynt, menbarna fikk se tegningene fra arkitekten hvorderes råd var tatt inn i planene for utformingenav de nye besøksrommene på avdeling B.

9

Å dele sine erfaringer gjennommediaEkspertgruppen har også delt sine erfaringergjennom media. NTB dekket det første be-søket i Oslo fengsel. I oppslaget som blepublisert i norsk presse 25. mai 2009, forsikretfengselsdirektør Øyvind Alnæs at ”barna skallyttes til når besøksområdet skal renoveres”.

Noen av barna fra ekspertgruppen har fortaltom sine erfaringer til andre barn gjennom enreportasje som programmet Megafon på NRKSuper lagde fra Ullersmo og Bastøy fengsler.Programmet ble sendt 11. mars 2010.

NRK Dagsrevyen var med på ekspert-gruppens andre besøk i Oslo fengsel, som erbeskrevet tidligere. Dette innslaget ble sendtpå Dagsrevyen 21 den 19. april 2010.

8

10

Barnas rådogerfaringerOm det å vite og det å fortelletil noenIkke alle barn får vite at de har en forelder elleret annet familiemedlem i fengsel. Noen får vitedet etter hvert, mens andre får for eksempel be-skjed om at den straffedømte er på reise. Ogsåbarna i ekspertgruppen hadde ulike erfaringer iforhold til når de fikk vite om soningen.

Barna var imidlertid selv tydelige på at det erviktig at barn som har foreldre i fengsel fårvite om det etter kort tid. Barna har varierendeerfaringer med åpenhet overfor omgivelsene.Noen forteller at de har blitt ertet for at for-elderen er i fengsel, mens andre ikke har fåttnoen negative reaksjoner når de har valgt åvære helt åpne om fengslingen.

Riv ut - heng opp...

”Foreldre må fortelle til barna om at mammaeller pappa er i fengsel. Det må de få hjelp tilfra de som jobber i fengselet”

Forb

arnso

mha

retfam

iliem

edlem

ifen

gseler

detv

iktig

at:

•Ba

rntrivesnå

rdeer

påbe

søki

feng

selet

•De

tero

rden

tligplass,luftog

rent.M

anbø

rkun

neåp

nevind

uene

•Man

kanfå

eget

rom,ikkesitte

påfellesrom

•De

tmåvæ

retin

gågjørede

r:leker,sp

illog

sånt

forb

arniu

likalde

r

•Utstyret

måvæ

reio

rden

,ikke

ødelag

togskitten

t

•De

tmåvæ

relovåfå

orde

ntlig

mat

der,ikke

bare

dyre

tingpå

automater

•De

thad

devæ

rtfin

tåku

nnefå

gåut

derd

eter

mulig

•Allefeng

sler

børh

aen

hygg

elig

betje

ntso

mkanha

ansvar

fora

tdetserbrautibesøksrom

mene

•Fe

ngseletm

åtenk

epå

barna

også

nård

eavlyserb

esøk

eller

perm

isjone

r.Det

erlettåblilei

seg

•De

terv

anskeligåho

ldekontakt

påtelefone

n.Ofte

erde

tfor

lite

tidtil

åsn

akke

sammen

•Ba

rnha

rretttilåse

sine

foreldre

•De

terikkeba

rnaso

mskal

straffe

s

•De

terv

erkenvans

kelig

eller

dyrtågjørebe

søkene

bedrefor

barn

Huskeliste

llustrasjoneneertegnetavekspertgruppen.

Om besøksrom i fengselDet er ikke alltid lystbetont å være med påbesøk i fengsel. Det kan skyldes ulike forhold,som hvordan det er tilrettelagt for besøk, atforeldrene snakker ”voksenprat” og at det erfå muligheter til å gjøre ting sammen ifengselet. Samværet kan derfor føles kunstigeller kjedelig.Alle barna ønsker å ha kontakt med den inn-satte, men opplever dette som vanskelig ipraksis. Dette skyldes blant annet dårlige be-søksforhold. Barna har alle sammen vært påbesøk i flere fengsler, og noen av barna harfått sett cellen til den innsatte.

Besøksrommene har blitt beskrevet slik:

”I Oslo fengsel avdeling A er detlite lys og luft og ingenting ågjøre.”

”Oslo har seks små rom med bareen sofa og vindu med belegg. Lysetvirker dårlig.”

”Oslo, avdeling B burde få egnebesøksrom, ikke et fellesrom.”

”Det blir fort kjedelig å være påbesøk.”

11

”Noen venninner vet det, men ikke alle iklassen”

1312

”Det hadde vært fint med uteareal– da kan man være sammen ute.”

”Bastøy er bra, da kan vi væreute.”

”Bastøy har eget hus man kanlåne. Det er fint. Det går an åpuste der.”

”Familiedagene på Bastøy er gøy.”

”Bøker og blader er herpa. TVenhar gått i stykker. Klokkene gårikke riktig.”

”Ringerike har kjedelige leker.”

”Ringerike har fotballspill, mendet mangler ofte ball.”

”Ullersmo har ett familierom medødelagt lekekjøkken”.

Noen som kan ta ansvar?Det kan se ut som om ingen har ansvar for atbesøksrommene ser ordentlige ut og at dehar riktig utstyr. Dette oppleves som etproblem. Barna har kommet med mange rådog tips til hvordan besøksrom i fengsel bør seut:

”Besøksrommene burde ha vinduersom man kan se ut avog lufte.”

”Besøksrommene bør ha bedre lekerog bøker til eldre barn”.

”Besøksrommene burde værehyggelige og lyse med bilder, bok-hylle, sittegruppe, TV med Wiiog fotballspill”.

”De som jobber i fengselet bør finne en snillog koselig betjent som kan ha ansvaret forleker og koselige ting i besøksrommene.

Om å forklare regleneBarna opplever mange hindringer og utford-ringer i kontakten med det innsattefamiliemedlemmet. Rutiner og regler kan virkeuforståelige og meningsløse.

Flere av barna har opplevd at det er vanskeligå få gitt gaver til den innsatte. Gaven må gåvia personalet og blir ofte åpnet og sjekket.Da forsvinner mye av gleden ved å gi gaven.Barna opplever det som viktig å få vite hvorforting skjer. Da er det lettere å akseptere.

”Noen ganger får man ha med spilltil Ringerike, og noen ganger ikke.Det kommer an på antall ansattepå jobb til å sjekke om det ergjemt narkotika i spillet”.

”Man låses inne på besøksrommet,så må man si fra om man skal pådo”.

”Forklar hvorfor reglene er som deer og hvorfor det er restriksjonerog kontroller.”

1514

”Jeg ville hatt flere leker, teg-nesaker, TV, spill og Playstation.Tegnesakene må ha blyantspisser ogviskelær. Hva er vitsen med åtegne hvis man ikke har det? Ogikke gamle, skitne leker! Nye, fineog rene leker– ikke ødelagte ting!

Barna har også tegnet hvordan de synesbesøksrommene bør se ut.

Barna forteller at det er viktig å kunne lage ogspise mat når man er på besøk i fengselet. Deforteller at man kan lage mat i familie-leiligheter, men ellers varierer det veldig.

Noen steder får man ha med mat, men degjennomlyser den. Andre steder får man ikkeha med mat, eller man kan ikke ta med noesom er åpnet.

”Man bør kunne kjøpe mat ogdrikke på besøksrommet”.

”Det hadde vært fint om man kunneta med mat! Ikke bare at det erautomater med sjokolade!”

Om telefonkontaktBarna beskriver at det er viktig med telefon-kontakt med den innsatte. Det kan se ut somom barna opplever det som vanskelig å opp-rettholde god nok kontakt via telefon.

”Jeg kan snakke med pappa flereganger i uken, men bare i fem mi-nutter.”

”I overgangsbolig får pappa haegen mobil”.

Om permisjonerBarna opplever det som vanskelig at man ikkefår svar i god tid på om den innsatte får permi-sjon.

”Det er viktig å få raskt svar påom det gis permisjon og atfengselet ikke ombestemmer segetterpå. Man gleder seg lenge iforkant til permisjonen.”

”Det bør kunne lages en plan forpermisjoner”.

1716

Du har nå lest Barneombudets er-faringer fra møter med barn som er eks-perter på å ha foreldre i fengsel. Barn ereksperter på å være barn, og Barne-ombudet har ønsket å forstå mer omhvordan det oppleves å ha en forelder ifengsel. Hva må til for at ikke barna tilden dømte skal oppleve å bli straffet?

For det er nettopp det barna sier: ”Det erikke jeg som skal straffes.” Likevel oppleverde dette hver dag, at kontakten med den

innsatte begrenses av muligheter til å ringeut, at besøksrommene er små og utrivelige,at det ikke finnes skikkelig leker, spill ellerbøker der når de er på besøk. Barna opp-lever også uforutsigbarhet knyttet til permi-sjoner og hjemmebesøk med følge.

De fleste endringene barna foreslår kreverførst og fremst en endring av holdninger ogbevissthet. De som har ansvar for enstraffegjennomføring må alltid spørre seghar den innsatte barn? Er det barn inne i

Avslutning

1918

bildet, skal en strekke seg langt for at det skallegges til rette for at barn som ønsker det skalha en god relasjon til sin forelder bak murene.

Takk til Foreningen for Fangers Pårørendesom har vært en uvurderlig samarbeidspartneri arbeidet med ekspertgruppen. Barneombudetlover å jobbe for at barnas stemmer blir omsatti resultater i det virkelige liv.

Reidar Hjermann,barneombud

978-82-7987-022-7 (Trykk) 978-82-7987-023-4 (PDF)Design og trykk: Sandnes Media AS

Bilder: Colourbox og Barneombudet/ekspertgruppenUtgitt: 2010