Faktahefte

Fakta om havet

- Sett fra verdensrommet lyser jorda med havets blå farge. Derfor kalles jorda ofte for den blå planeten.

- Havet dekker ca 71 % av jordoverflaten. - De største dypene går ned til omtrent 11 000 meter og ligger i Stillehavet. - Hvis jorda var en glatt kule, ville vannet dekke denne med en dybde på

2,6 kilometer. - Saltvannet utgjør 97 % av alt vann på jorda. Resten er is og ferskvann. - Sjøvann i verdenshavene inneholder nesten 3,5 % salt. - Det er i hovedsak månens tiltrekningskraft som forårsaker forskjellen

mellom flo og fjære. Solen påvirker også denne forskjellen. - Jordas rotasjon, månens tiltrekningskraft, vinder og

temperaturforskjeller i vannmassene er de viktigste kreftene som skaper havstrømmer.

Havet ved Østfoldkysten

- Havet ved Østfoldkysten er en del av Nordsjøen, som har et

gjennomsnittsdyp på bare 90 meter. Vannvolumet er derfor lite og Nordsjøen er derfor svært sårbar for forurensninger.

- De viktigste strømmene som påvirker Østfoldkysten er: Golfstrømmen, som fører varmt og salt vann fra den Meksikanske gulf. Østersjøstrømmen, som fører mindre salt vann fra Bottenvika, gjennom Øresund og til Østfoldkysten. Glomma og Tista, som fører ferskvann ut i Hvalerbassenget.

- Den normale forskjellen på flo og fjære er ca 40 cm. - Havet ved Østfoldkysten er rikt på liv.

Livet i havet Det hele starter med: At planteplankton lager sukkerstoffer, som de grønne plantene på landjorda. For å klare dette er plantene avhengig av sollys, vann og karbondioksid. De grønne plantene kalles for produsenter. Sollyset er energikilden til alt liv i havet. For at dette skal skje om og om igjen må: Nedbryterne (bakterier) spise døde planter og dyr, som dermed frigjør enkle næringsstoffer som igjen blir klare til bruk. Plantene er helt avhengig av disse næringsstoffene for å kunne vokse og leve. Dyra som spiser planter(sukkerstoffer) kalles for konsumenter.

Fotosyntesen

Sollys

Vann + Karbondioksid Druesukker + Oksygen

H2O + 6CO2 C6H12O6 + 6O2

Næringsstoffenes kretsløp

Fisk(konsumenter)

Hoppekreps (konsumenter)

Planter (produsenter)

Bakterier (nedbryterne) frigjør næringsstoffer som igjen blir brukt av

plantene

Hva har de grønne plantene i havet med min fiskemiddag å gjøre? Hver vår lager de grønne plantene mengder med sukkerstoff(se fotosyntesen). Dette er det beste hoppekrepsen vet. Den spiser en mengde planteplankton. Og det er nok å ta av! Om våren kan det nemlig være opptil 100 000 000 små planter(alger) pr liter vann. Dermed formerer hoppekrepsen seg hurtig og det passer silda godt. Hoppekrepsen er nemlig sildas ynglingsrett. Og silda vokser og formerer seg til stor glede for makrellen. Den går nemlig ikke av veien for et sildekalas. I morgen skal jeg ha makrell til middag. Jeg lurte den på kroken med sild som agn. Skjønner du nå hva de grønne plantene har med min fiskemiddag å gjøre? Vet du forresten at det har gått med 1000 kilo planteplankton for å få en makrell på 1 kg til å vokse opp? Se neste side.

Næringskjede – Hvem spiser hvem?

Makrell Sild

Dyreplankton Calanoid-hoppekreps

Planteplankton Ceratium tripos Chaetoceros-sp Coscinidiscus

Havet som økosystem - På toktene med Ny- Vigra bruker vi å få opp 80 – 100 plankton- og dyrearter. Det er bare en ørliten del av de arter som lever i havet. Planter og dyr er avhengig av vanntemperatur, saltinnhold, oksygeninnhold, næringsstoffer osv. Vi kaller samspillet mellom alle disse faktorene for et økosystem. For at samspillet i økosystemet skal virke fint, er en avhengig av alle faktorer. Det betyr blant annet at alle plante- og dyrearter er nødvendige for at økosystemet skal virke.

Illustrasjon: Havforskningsinstituttet Alle dyrene og plantene er nødvendige for at økosystemet skal fungere. Forsvinner en art (f.eks. sild som resultat av overfiske) vil det få konsekvenser for hele økosystemet. For at dyrene og plantene skal trives må det også være en god balanse mellom vanntemperatur, saltinnhold, oksygeninnhold, næringsstoffer.

Klimaendringer – har det noe å si for livet i havet? Klimaendring eller global oppvarming har du helt sikkert hørt om. I løpet av noen år har de fleste forskere blitt enige om at menneskene er direkte årsak til at jorda er blitt varmere. Den globale oppvarmingen skyldes det vi kaller drivhuseffekten. Hva er drivhuseffekt? - Jo, drivhuseffekt handler om at det finnes en rekke gasser i atmosfæren som blir varmet opp. Denne oppvarmingen gjør at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker. Oppvarmingen av disse gassene skyldes i utgangspunktet kortbølget stråling fra sola som varmer opp jordoverflaten. Jordoverflaten sender da ut langbølget stråling, slik en varmeovn gjør. Denne strålingen blir fanget opp av gassene i atmosfæren og blir værende der i stedet for å forsvinne videre ut i verdensrommet. Det er viktig å nevne at uten den naturlige drivhuseffekten ville jorda vært altfor kald til at vi kunne leve her. Det som er problemet er at menneskene har sluppet ut alt for mye drivhusgasser som har ført til økt drivhuseffekt.

Figur: CICERO Senter for klimaforskning og Naturfagsenter

De viktigste drivhusgassene er: - Vanndamp (H2O) - Karbondioksid (CO2) - Metan (CH4)

Svaret på spørsmålet i overskriften er, ja! Med økt gjennomsnittstemperatur i atmosfæren vil det også gi økt temperatur i havet. Og det har ringvirkninger:

- Økt temperatur i havet kan medføre at de viktige havstrømmene endrer seg.

- Arter forsvinner eller nye arter kommer. - Økt karbondioksidnivå i atmosfæren gir også økt karbondioksidnivå i

havet. Det medfører at havet får lavere pH, som har stor effekt på dyr som er avhengig av et kalkskall. F. eks. krepsdyr og bløtdyr.

Er vannet langs Østfoldkysten blått? - Nei, overflatevannet langs Østfoldkysten kan ha mange andre fargeskjær – grønt, brunt, grått, rødt. Også sikten i vannet varierer fra 1 – 20 meter. Dette kommer av: - Algeoppblomstring - Forurensing - Mye Glommavann i overflaten. Hvorfor er det fint at vi har noen små høst- og vinterstormer? - Vi vet at de grønne plantene i havet er blant annet avhengig av sollys og gjødselstoffer for å lage sukkerstoffer og formere seg. Langs Østfoldkysten trenger sollyset sjelden lenger ned enn 20 meter. Ja, noen ganger på bestemte steder ikke lenger enn 1 – 2 meter. Det betyr at de grønne plantene må oppholde seg i de øvre vannlag. Men bakteriene frigjør jo gjødselstoffene hovedsakelig ved bunnen. Derfor må gjødselstoffene bringes til overflaten. Det sørger stormene for! Stormene lager nemlig bølger, som skaper omvirvling og vannet bringer gjødselstoffene opp til overflaten. Er det ikke fint at det blåser litt om høsten og vinteren?

Lever torsken i ferskvann? - Nei, torsken er en saltvannsfisk. Likevel blir det fisket mange torsker fra Ørakaia ved Glommas utløp. Det kommer av at saltvann er tyngre enn ferskvann, og det ferske Glommavannet vil derfor for en stor del flyte oppe på det salte bunnvannet. Selv om overflatevannet ved Ørakaia er skittent Glommavann, kan altså bunnvannet være rent og salt og der liker torsken seg. Nesten langs hele Østfoldkysten har vi øverst et lag med brakkvann. Det er en blanding av saltvann og ferskvann. Brakkvannet skyldes Glomma, andre elver og Østersjøstrømmen. Lenger nede i vannet er saltholdigheten normalt. Forurensning

- Avrenning fra jordbruk og husholdningskloakk fører til for mye plantevekst i sjøen. Det lukter ikke særlig godt og ser heller ikke pent ut.

- Utslipp av små trebiter fra treforedlingsindustrien gir oksygenmangel i bunnlaget, som fører til at mange dyr dør ut. Det lukter også forferdelig av bunnmaterialet.

- Noen industribedrifter har sluppet ut stoffer som er giftige for livet i havet. Det skjer ennå uhell som fører til farlige utslipp.

- Olje fra industri og skipstrafikk tilgriser strender og skaper problemer for sjøfugl.

- Småbåtfolket, fritidsfiskere og andre brukere av sjøen kaster glass, plastikk og annet søppel i sjøen. Det blir liggende på bunnen av et stadig tykkere lag eller driver inn på stranda og gjør forholdene utrivelige.

Artskunnskap - Det er fint å kjenne til en del dyrearter som lever i havet når en drar på tur med Ny- Vigra. Nedenfor følger en oversikt over 30 dyr inndelt i ulike dyrerekker. På de neste sidene finner du bilder av dyra. Det er fint å bruke boka ”livet i fjæra”, eller Internett. Da finner du lettere fram til riktig dyr og kan lese litt om dyret også.

Svamper: - Brødsvamp

Leddormer:

- Posthornmark Ryggstrengdyr:

- Steinbitt - Bergnebb - Vanlig ulke - Kolonisekkdyr

Nesledyr:

- Fjæresjørose Leddyr:

- Strandkrabbe - Pyntekrabbe - Strandreke - Snappereke - Tangloppe

Pigghuder:

- Solstjerne - Sjømus - Sjøpølse - Kamstjerne - Korstroll

Bløtdyr:

- Stort kamskjell - Knivskjell - Busksnegl - Pelikanfotsnegl - Tarestilksnegl

Alger: Brunalger

- Sagtang - Grisetang - Japansk drivtang

Grønnalger - Tarmgrønske

Rødalger - Krusflik - Gaffelgrenet havpryd

Planteplankton: - Coscinidiscus - Ceratium tripos - Chaetoceros-sp.

Dyreplankton:

- Hoppekreps

1. 2.

3. 4.

5. 6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

20.

21.

22.

23.

24.

25.

26.

27.

28.

29.

30.

31.

32.