Fagbladet 2009 05 - KIR

Fors

idef

oto:

Erik

M.S

undt

<S

EK

SJ

ON

KIR

KE

,K

ULT

UR

OG

OP

PV

EK

ST

Fire nye år? 16Kampklar langpendler 20

Språk i fokus 30Raus fattigdom 48>

VALGETSJOKER

SIDE 8–18

SOFAVELGEREN

Nr. 5 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

kir_01:Fagbladet 13-08-09 13:38 Side 1

2 < Fagbladet 5/2009

INNHOLD >

8 TEMA: Stortingsvalget 200916 Fire nye år?18 Krever satsing på fornybar energi20 PORTRETTET: Kampklar langpendler

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST48 FOTOREPORTASJEN: Raus fattigdom54 Vil leve som andre, som frie mennesker62 Barnevernsproffer gir råd

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt38 Seksjonslederen57 Debatt60 KRONIKK: Ta de ansatte med på fornyelse og omstilling64 Oss66 Kryssord67 Tegneserie og Petit70 JOBBLIV:Maskert modning

Hamas-politikerDr. Mariam Saleh sitter i denpalestinske lovgivende forsam-lingen for Hamas-partiet«Change and Reform». Hunmener det er vanskelig å byggeopp en demokratisk stat underokkupasjon.

Språk gir sosialeferdigheterBærum kommune har språk i fokus. Målet er positive opp-

levelser i skolen og mindre drop-out fra videregående. Om

våren leser 3. klassingene på Rykkinn skole for de eldste

barna i Belset og Gommerud barnehage. Samtidig får

barnehagebarna møte sine framtidige faddere og se skolen.

30 >

Foto: Erik M. Sundt

Foto:PerFlakstad

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-926X

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Kristin Salicath HalvorsenAn C. Lindstrøm

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

54 >


LO har fått politisk gjennomslag for mange av sinesaker i inneværende stortingsperiode, var den gledeligemeldingen fra NRK 10. august. Ti milliarder kroner erbrukt på tiltak som kommer folk flest til gode.Åtte av milliardene er likt fordelt på videreføring av

AFP-ordningen og økt satsing på lærlingene. Arbeids-løse har fått litt bedre kår; ventetiden på dagpenger erredusert fra fem til tre dager og feriepengene er tilbake.Sykelønnsordning – kanskje verdens beste – ble reddeti 2006.Mye å rope hurra for, altså, for store deler av befolk-

ningen. Ikke overraskende var høyreleder Solberg rasktute med en fortørnet kommentar om at regjeringen harvært mer opptatt av å gjøre fag-bevegelsen fornøyd enn å prioritere

de viktigste sakene. De viktigstesakene for hvem, Erna Solberg?Fire dager senere la LO fram

svarene på sine 41 spørsmål til parti-ene. Konklusjonen er klar. I forhold til saker som fag-bevegelsen er særlig opptatt av, går det et tydelig skille inorsk politikk, mellom de blå og de rødgrønne partiene.Verken Høyre eller Frp vil bekjempe ufrivillig deltid og

midlertidige ansettelser. De åpner dessuten for både endårligere sykelønnsordning og privatisering av offentligetjenester. Frp har dempet angrepene mot tariffavtaleri valgkampen, men hevder likevel at siden arbeidslivetnå er så velordnet, bør alle kunne klare seg selv og for-handle på egne vegne.En rekke av landets rikeste menn deltar i krone-

rullingen til Frps valgkamp. De har ikke for vane åinvestere hvis de ikke tror at de får noe igjen for det. Alttyder på at de vil stikke av med brorparten av den skatte-letten de borgerlige lover. For vanlige folk gjelder detikke å la seg besnære og tro at det vi sparer i skatt meden borgerlig regjering, kan oppveie det vi mister.14. september er det en fare for at hver fjerde stemme-

berettigede nordmann unnlater å bruke stemmeretten.Det kan bety slutten for dagens regjering. Vi er mangesom taper på det. Derfor – kom dere opp av sofaene ogned fra gjerdene og finn veien til valglokalene. For åstemme. Rødgrønt.

Fagbladet 5/2009 < 3

«I forhold til spørsmål

som fagbevegelsen er

særlig opptatt av, går det

et tydelig skille i norsk

politikk.»

Bruk stemmeretten

Derfor stemmer jegFire medlemmer forteller om sine ønsker for samfunnet. Hva er

dine ønsker? Eller er du blant dem som sitter i sofaen og tror at

din stemme ikke betyr noe? All statistikk viser at da tar du feil.

8 >

Foto:O

leMortenMelgå

rd

Foto: Erik Sundt

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG1. HALVÅR 2008: 308.117

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips [email protected]

TEMA

Klar for tøffe takI oppveksten reiste Kristian Tangenlandet rundt i en minibuss for å bankeopp jevnaldrende. Men han vet ogsåhvordan han skal få kvinnehjerter tilå smelte. Den nyvalgte LO-sekretærenskulle være godt rustet for utfordringenepå Youngstorget.

20 >

LEDER

KIRSTI KNUDSEN

ANSVARLIG REDAKTØR

fel_03:Fagbladet 13-08-09 15:44 Side 3

NYTT

< FLERE DØDSULYKKERENN RAPPORTERT

En undersøkelse har avdekketkraftig underrapportering iArbeidstilsynets oversikt overdødsulykker i arbeidslivet. Regis-teret manglet spesielt dødsfall iForsvaret, innen helseog sosial-tjenesten, veitrafikkulykker ogdødsfall i Nord-Norge og påSvalbard. Overfører vi forskernestall til fjorårets statistikk, var detanslagsvis 75 dødsulykker i fjorog ikke 52 som den offisiellestatistikken viser.

< ELDRE MISTER FRIDAG

Askøy kommune menerordningen med en fridag i ukafor seniorer er for dyr. Nå blir deti stedet fokus på den godesamtalen. Fagforbundets hoved-tillitsvalgt, Lasse Nepstad,mener dette er å rasere en godordning. Han syns dette er tristbåde for seniorene og omdøm-met til Askøy kommune.

< STENG USERIØSEBARNEHAGER

Kunnskapsminister Bård VegarSolhjell mener kommunene måbli flinkere til å legge ned barne-hager som bryter barnehage-loven. En omstridt barnehageeieri Oslo fikk barnehagen stengt ettsted, men flyttet da virksom-heten til andre kommuner ogbydeler. Det fins ingen karan-tenetid og ingen system somfanger opp useriøse aktører isektoren.

< MER FRITIDFRAMFOR PENGER

– Ved tariffoppgjørene framoverskulle jeg ønske at LO ville krevemer fritid i bytte mot økt kjøpe-kraft, sier tidligere LO-lederGerd-Liv Valla. Hun har gått inn isin nye rolle som styremedlem iorganisasjonen Framtiden i vårehender, og mener mer fritidframfor mer penger på lang sikter et av de mest effektive svarenepå klimakrisen.


Politiske kommentatorer slaktet derødgrønnes valgkampåpning. Denble karakterisert som grå, utenvisjoner, et gjesp og «de misbrukteen sjanse». Fagforbundet er sterktuenige.

Rett i hjerterota– Vi mener regjeringen har levertog vil fortsette å levere. Andre landser opp til tiltakspakkene regje-ringen har kommet med i forholdtil den økonomiske krisa. Jeg trordet vil bli en veldig god valgkampmed saker som vil gå rett i hjerte-rota på folk, sier Mosti.De rødgrønne lover fortsatt

troskap og fire nye år sammen. Deerklærer at de ønsker en sterkoffentlig sektor og bevisst politiskstyring. Markedet skal styres ogreguleres.

Kamp mot krisa– På en del områder vet vi at regje-ringen virkelig står på: i kampenmot sosial dumping, fattigdom ogprivatisering. Kampen mot arbeids-løsheten blir en hovedsatsing. Ikkeminst når den økonomiske krisasprer seg, mener Geir Mosti.For fagbevegelsen kiler det i

ørene når de rødgrønne parti-lederne sier at gode velferdsord-ninger skal forsvares gjennom etnært samarbeid mellom staten ogpartene i arbeidslivet.

Frykter FrpDe rødgrønne har gjort et krafttak iforhold til barnehagene. De satserstore beløp på omsorg, vei og tog.Dette er alle viktige saker forFagforbundet.– I kampen mot sosial dumping

er fagbevegelsen i ferd med å fånoen veldig gode verktøyer. Viforventer at regjeringen vil fortsetteå levere i forhold til de sakene somer viktigst for LO, fastslår Mosti.– Kommer Frp til makten, vil de

rasere arbeidsmiljøloven ogordningen med avtalefestetpensjon. De vil rasere arbeidstaker-nes rettigheter og kaste mange ut ifattigdom. En ting er sikkert:Fagforbundet vil drive valgkamp tilsiste time før valget, lover GeirMosti.

Tekst: VEGARD VELLE

Dypt uenig medpolitiske synsere

VALGKAMP: Nestleder Geir Mosti iFagforbundet har et sterkt ønske om atde rødgrønne får fornyet tillit 14.september.

Foto:Kari-SofieJenssen

Lovlig strømgebyr lopper fattige

Velferdsalliansen har satt i gangen kampanje mot de rådyretilleggsgebyrene som kommernår en kunde ikke betaler strøm-regningen.Kommunenes kraftselskaper

tar helt opp til 3000 kroner igjenåpningsgebyr for å koble påden avstengte strømmen. Førdette har strømregningen gått tilinkasso og påført kunden ytter-ligere omkostninger. Ikke sjeldenblir en strømregning tredoblet.Velferdsalliansen ser på det å

fjerne gjenåpningsgebyrene somen del av fattigdomsbekjem-pelsen. Nå vil de starte enunderskriftskampanje i en rekkeutvalgte kommuner og kreve ogfå saken opp i kommunestyrene.– Det er vår plikt å gjøre politi-

kerne oppmerksom på dettegebyret. I kampen mot fattig-dom bør de vanskeligstilte tilbysbilligere strøm nettopp fordi deer vanskeligstilte, mener Vigdisvon Ely.

Tekst: VEGARD VELLE

Illustrasjonsfoto:PerFlakstad

– Vi mener det må bli slutt på at kommunene gjør fattigfolkenda fattigere. Strøm er et basisgode, mener Vigdis von Ely,styreleder i Velferdsalliansen.

– Regjeringens politikk kan kanskje virke grå og kjedlig. Men det deleverer er utrolig viktig for landets innbyggere, mener Geir Mosti,første nestleder i Fagforbundet.

fel_04-05:Fagbladet 13-08-09 14:53 Side 4

Halden kommune ville at deansatte i helsesektoren skulle gåvakter på opptil 13 timer, mendet har Fagforbundet i byen fore-løpig klart å stoppe.

Kommunalsjefen i Halden villeinnføre den nye turnusen medlange vakter 1. juni i år, selv omArbeidstilsynet avslo søknaden omå ha vakter som vare lenger ennarbeidsmiljølovens grense på titimer.Dermed kalte kommunen de tre

ekstra timene for pålagt arbeidstid,noe Fagforbundet klaget inn tilArbeidstilsynet.Nå er den nye turnusen stoppet.

I stedet sendte Halden kommune isommer ut et kartleggingsskjematil de ansatte der de kan komme

med ønsker om hvor ofte de synsdet er greit å jobbe helger, og hvorlange vakter de kan akseptere.– Arbeidsgiver har nå gjort det vi

foreslo at de skulle gjøre for ett årsiden, sier lederen i FagforbundetHalden, Kirsti Rørmyr, til Fagbladet.– Forutsetningen for at vi gikk i

dialog med kommunen om nyturnus, var nettopp at de ansatteskulle få komme med sine innspillgjennom en kartlegging. Heller ikkevi ønsker oss tilbake til en ordningmed vakt annenhver helg. Hviskommunen tvinger gjennom det,vil vi få en av de dårligste arbeids-tidsordningene i hele landet, og detmå være en dårlig valgkampsak,siden Halden har både ordfører ogvaraordfører fra Arbeiderpartiet,sier Kirsti Rørmyr.

Svarfristen var 1. august, og dadette nummeret av Fagbladet gikk itrykken, holdt kommunen på å gågjennom svarene.

Tekst: PER FLAKSTAD

NYTT


Det var fornøyde partiledere somla fram 17 nye punkt for hva de vilgjøre innen kulturpolitikken. Et avmålene er at én prosent av stats-budsjettet skal gå til kultur innen2014.– Vi har fulgt opp kulturløftet fra

2005. Nå kommer vi med et nyttløft. Den rødgrønne regjeringen eren regjering for kultur, og vi serbetydningen av kultur, sa stats-minister og partileder Jens Stolten-berg.Han pekte på at gjennom felles-

skapet og mangfoldet bringesunike enkeltmennesker fram.

Barn og ungeSV-leder Kristin Halvorsen pekte påinkludering av barn og unge somden ene store nyheten.– Kulturskolen er en del av barn-

dommen for mange. Gleden ungermøter der, styrker Norge somkulturnasjon og utvikler talenter.Nå vil regjeringen se på mulig-

heten for å legge til rette for kultur-skoletilbud i forlengelsen avskolehverdagen.Halvorsen er også opptatt av

å bedre kunstnernes levekår og atåndsverkene skal respekteres ogsikres.

– Ingen kunst uten kunstnere, sapartileder Kristin Halvorsen.

Regional satsning– Kultur er limet i lokalsamfunnet.Liv Signe Navarsete sa at med en

fortsatt rødgrønn regjering vil detbli økt støtte til lokale kulturhus.Regionene skal prioriteres i bevilg-ninger av kulturmidlene.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Over 50 av Fagforbundetsmedlemmer står på rød-grønne lister til stortingsval-get. De fleste av disse vil dumøte på fagbladet.no frammot valgdagen 14. septem-ber.

Det ligger an til et knallhardtkappløp mellom de rødgrønneog høyresida fram mot valget.Mens noen meningsmålingerviser at de rødgrønne vil fåfornyet tillit, er det andre somtyder på at det er alliansenmellom Høyre og Frp som vilinnkassere valgseieren.

Den spennende valginnspur-ten kan du følge på Fagbladetsnettsider. Fram mot valgdagen14. september vil du her finnemye valgstoff, og daglig møtenye stortingskandidater som ermedlemmer i Fagforbundet.Følg valginnspurten daglig

på fagbladet.noTekst: SIDSEL HJELME

DET ER PÅ TIDE Å

VISKE UTLØNNSFORSKJELLENELikelønnspott nå - STEM RØDT!

DET ER PÅ TIDE Å

VISKE UTLØNNSFORSKJELLENELikelønnspott nå - STEM RØDT!

www.roedt.no

SAMSPILL: Trond Giske spilte blokkfløyte mens Arve Tellefsen akkompagnerte.

Stoppet lange vakter

Følg valgetpå nett– Vi har gjort så mye at vi må lage

et kulturløft nummer to, sa TrondGiske da han og partilederne fraAp, SV og Sp la fram Kulturløftet II.

Enda mer til barn og unge

Foto:IngeborgVigerustR

angul



NYTT

< TRENGER 90.000HELSEARBEIDEREHvert år framover vil det bli økendemangel på helsefagarbeidere ogsykepleiere, ifølge SSB. I dag er detrundt 70.000 årsverk med helsefag-arbeidere, SSB anslår at behovet kanøke med drøyt 40.000 årsverk i 2030.Fordi mange jobber deltid, betyr detnær 70.000 personer.SSB spår en underdekning på rundt13.000 sykepleierstillinger i 2030.

< IKKE RENHOLDSANBUDKommunestyret i Austevoll stemte isommer ned forslaget om å konkur-ranseutsette renholdet i kommunen.Lederen i Fagforbundet Austevoll,Kari Suphammer, mener det varviktig at forbundets tillitsvalgte fikkkomme med innspill tidlig i proses-sen, og at deres innspill fulgte sakenfram til politisk behandling.

< NYE KRAV TILAMBULANSEPERSONELLNye krav til ambulansepersonell kanføre til færre stasjoner i Sogn ogFjordane. Det kan også føre til atpasienter må vente lenger på hjelp,skriver avisen Firda. Fra og med 1.april neste år skal minst en av ambu-lansepersonellet i hver bil ha fagbrev.En mulighet for å få tilgang på kvali-fisert personell er å ha færre, menstørre ambulansestasjoner.

< BEDRE HÅNDHYGIENEGIR FÆRRE INFEKSJONERNår alle på sykehuset rengjørhendene som de skal, blir pasien-tene fortere friske og Ahus sparermillioner. Ved nyttår startet aksjon«Rent sykehus». Målet var å redu-sere tallet på sykehusinfeksjoner fra4,5 prosent til under 3. I mai vartallet allerede nede i 2,4.– Jeg er stolt, sier sykehusdirektørErik Kreyberg Normann til Rome-rikes Blad.

< FORENING MOTTVANGSSAMMENSLÅING120 ordførere har meldt interesse forå være med i Lokalsamfunnsfor-eningen som skal jobbe mot tvangs-sammenslåing av kommuner.Foreningen ble formelt stiftet oginterimsstyre valgt på et møte iFagforbundets lokaler i Oslo i sluttenav juni.

Et fem års mareritt er over. Motalle odds klarte indiske AnitaWilhelmsen å få utlendingssakensin gjennom tre rettsinstanser,helt opp til Høyesterett, somkritiserte Utlendingsnemndauvanlig sterkt.

Som en kasteløs og skilt kvinneville hun stått helt uten rettigheter ihjemlandet. Som tidligere gift villehun blitt betraktet som oppbrukt.

Systemet var helt feilFagforbundet i Horten bistoWilhelmsen i den tøffe perioden,og leder Vigdis Klausen er lykkeligover resultatet.– Jeg syns det var urettferdig at

en slik jente skulle skyfles ut avlandet. Systemet føltes helt feil.Reglene var altfor firkanta. Fagfor-bundet i Horten har lært at detnytter å stå på og ikke gi opp, sierKlausen.

Mannen dumpet henneDet var som 18-åring hun kom hitmed sin norske ektemann. Rasktfikk hun seg jobb i kommunen somnattvakt på et hjem for psykiskutviklingshemmede.Et halvt år før hun ville fått

opphold i landet på grunn av ekte-

skapet, fant mannen seg en annenkvinne og skilte seg fra Anita.Dermed sto hun uten noen rettig-heter. Arbeidsgiveren sa hun ikkelenger hadde noen jobb. Og utlen-dingsmyndighetene ba henne reisehjem. Det var i 2004. Siden dengang har Anita Wilhelmsen kjem-pet.

Vurderte selvmord– Jeg holdt på å gi opp mangeganger. Jeg var veldig langt nede ogvurderte å ta livet mitt. Jeg synsmyndighetene behandlet megurettferdig, forteller Wilhelmsen.Heldigvis sto Fagforbundet på

hennes side. Og lokalpolitikeren AlfHenriksen (Rødt), som var med påalle møter og alltid var der forhenne. De pratet med henne nårhun var deprimert og fortalte at

hun ikke måtte gi opp. De starteten kronerulling for å betale retts-omkostningene. Og skrev brev tilstatsråd Bjarne Håkon Hanssen,som aldri svarte.Fagforbundet fikk protokollført at

Wilhelmsen kunne returnere ijobben dersom hun fikk oppholds-og arbeidstillatelse. Og sørget forat hun hadde ordføreren i ryggen.

Innelåst i sju månederMen det hjalp ikke i tingretten.Etter nederlaget der måtteWilhelmsen gå i dekning. I sjumåneder holdt hun seg innelåst.Det har vært en lang og vanske-

lig kamp. Jeg er ikke lenger densamme som før, innrømmer hun.Men drømmene hennes ble til sluttoppfylt.

Tekst: VEGARD VELLE

Endeligopphold

MARERITTET ER OVER: Anita Wilhelmsen feiret oppholdstillatelsen med blomsterog champagne.

Foto: Ellen Johannessen, Gjengangeren

Bondevik-regjeringen fikk aldriiverksatt vedtakene om omfat-tende svekkelser av arbeids-miljøloven. Men den er ikkefredet for alltid.

I tillegg til forverringer i arbeids-miljøloven, sto også tjeneste-mannsloven for fall under Bonde-vik-regjeringen.Både økt bruk av midlertidige

ansettelser og mer bruk av overtid,var vedtatt av de borgerlige.I tillegg ville de utvide normal-arbeidsdagen til 13 timer.Vedtakene skulle iverksettes 1.

januar 2006, året etter forrige stor-tingsvalg. Bondevik & co ble avløstav Stoltenberg-regjeringen, somraskt reverserte disse planene.– Blir Siv Jensen statsminister, vil

de borgerlige partiene ta opp igjen

forslagene om å svekke arbeids-miljøloven og fjerne tjeneste-mannsloven. Sykelønnsordningenvil også bli dårligere, og mer vil bliprivatisert og satt ut på anbud,fastslår nestleder Anita K. Solhaugi NTL, og viser til det som står iprogrammene til de borgerligepartiene.

Tekst: ANNE-GRETE LOSSIUS,TJENESTEMANNSBLADET

Omkamp om arbeidsmiljøloven?



JANS HJØRNE

Skattedebatten er framtredende i årets valgkamp. Regjeringenvil prioritere fellesskap framfor skattekutt. Høyrepartiene, medFrp i spissen, vil ha skattelette. Deres skattekuttforslag vil førstog fremst bidra til at de rike får beholde mer av pengene sine,mens vanlige arbeidstakere kanskje vil sitte igjen med noen fåtusenlapper mer i lommeboka. Mesteparten av dette vil spisesopp av høyere egenandeler og økte avgifter. Egentlig er detmerkelig at det ikke er åpenbart for de aller fleste atskal vi ha en god offentlig velferd, så må alle bidragjennom skatteseddelen.Fagforbundet er opptatt av at det fins nok

penger til å sikre gode velferdstjenester foralle innbyggere. Likevel skal vi selvfølgeligikke betale mer skatt enn nødvendig. Det erikke noe mål å øke skatten, men at det finsnok penger til å løse oppgavene. Vi må

sørge for at de med mest penger er de sombidrar mest til felleskassa, og da må vi ha ensolidarisk og progressiv skatt. Skattene skalbrukes til omfordeling, og de med lave inntek-ter skal betale minst.Regjeringen sier at det er et mål at de økono-

miske forskjellene skal reduseres. I følgeMagnus Marsdal i boka Frp på 1-2-3, var det i2008 slik at de rikeste én prosent av befolk-ningen, hadde en større del av inntektskakaenn på 60 år. Slik ønsker ikke nordmenn flestat det skal være. Det er stor oppslutning omrettferdig fordeling, små forskjeller mellom folkog en sterk, offentlig velferdsstat.Andelen fattige øker, og mer enn 70.000 barn

i Norge lever i familier med en inntekt som erunder fattigdomsgrensa. Det betyr at deikke kan delta i sosiale aktiviteter på linjemed andre barn. Fagforbundet mener atde fattige har rett på sin del av velstandenog at sosialsatsene må økes. Det blirmindre til de fattige hvis det kuttes i skattene.Siden 2005 har det blitt tatt inn over 50 milliarder kroner mer

til fellesskapet. Det aller meste er tatt fra de rikeste. Det har gittoss bedre velferdstjenester. Dette er en utvikling vi ønsker skalfortsette også de neste fire årene.Mitt ønske er at alle medlemmene i Fagforbundet bruker

stemmeretten sin den 14. september.

Skattekutt= velferdskutt

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Frps skattekuttforslag vil bidratil at de rike får beholde mer

av pengene sine.

Selv om finanskrisen har rammetStorbritannia hardt, er flerebritiske kvinner over 50 år i jobbenn for ett år siden. Det ersamme tendens i Norge.

2,38 millioner er uten jobb i Stor-britannia. Men godt voksne kvinnerser ikke ut til å bli presset ut av detbritiske arbeidslivet selv omarbeidsløsheten har steget til 7,6prosent, det høyeste nivået på ti år.Tvert imot er kvinner over 50 år deneneste aldergruppa som har opp-levd økt sysselsetting det siste året.Ifølge fersk statistikk var 32.000

flere kvinner i alderen 50 til 59 åri arbeid i mai 2009 sammenliknetmed et år tidligere. Det er en økningpå 1,2 prosent i absolutte tall.Også i Norge ser eldre arbeids-

takere ut til å klare seg relativt godt,særlig kvinnene. I aldersgruppen50–64 år var det 6000 flere syssel-satte både blant menn og kvinnerhvis man sammenlikner andrekvartal i fjor med andre kvartal i år.

Det er en økning i absolutte tall på1,7 prosent for menn og 1,9prosent for kvinner.Men også i Norge øker antall

eldre, og sysselsettingsprosentenblant menn ligger på samme nivåsom for ett år siden, mens den forkvinner har økt med 0,5 prosent.Tall fra Statistisk sentralbyrå

(SSB) viser også at det er spesieltmenn som er rammet av arbeids-løshet som følge av den økono-miske krisen.

Tekst: ANN FREDRIKSEN, LO-AKTUELT

Flere kvinnerover 50 i arbeid

Illustrasjonsfoto:colourbox.com

ØKT SYSSELSETTING: Eldre kvinnerstøtes i liten grad ut av arbeidslivet pågrunn av finanskrisa.

– Det er fortsatt uklart når Arbeids-og inkluderingsdepartementet vilha ferdig en lovproposisjon om nyyrkesskadeforsikring, sieravdelingsdirektør i Statens arbeids-miljøinstitutt, Helge Kjuus tilarbeidsmiljø.no.Forslaget har vært på en lengre

høringsrunde, og mye av uenig-heten dreier seg om årsakskravene,det vil si hvor sannsynlig det er at

visse forhold i arbeidet har forårsa-ket sykdommen eller skaden.Dagens yrkessykdomsliste, somhar stått så å si urørt i over 50 år,reflekterer i stor grad det gamleindustrisamfunnet, og det harkommet mye kritikk fordi mange avlidelsene forbundet med kvinnedo-minerte yrker innenfor blant annetomsorg og renhold faller utenfor.

PF

Uklart om lovforslag

Usikker jobb å være rådmannI løpet av de siste ni åra har 108 rådmenn ufrivillig gått fra jobben. I mangesaker er årsaken behovet for en syndebukk, skriver frifagbevegelse.no– Dette er tragisk, det fins ikke annet uttrykk for det som skjer, sier Yngve

Øhrbom, rådmann i Nord-Odal og leder av Fagforbundets rådmannsfor-ening. Den har rundt 100 rådmenn og vel 300 andre kommunale toppsje-fer som medlemmer. PF



TEMA STORTINGSVALG 2009

På Skjelbostadtunet står kaffe-bordet dekket i skyggen av destore bjørketrærne. Aagot Marie

Thorstensen (77) har bakt familienstradisjonelle «svartkake», og gjestersom kommer til gards må værsågodbenke seg rundt bordet. Herifra ser viRomsdalsfjorden ligge som et speilforan oss, og i ryggen har vi etbrusende fossefall som kaster segnedover den stupbratte fjellsida.Men det har langt fra vært bare

solskinnsdager på Skjelbostad, fortel-

ler eldstedatter, Marit Thorstensen.Hun har opplevd utviklinga i detnorske velferdssystemet på kloss hold.− Da mormor ble syk, var det

mamma som stelte henne. Da pappa

fikk Parkinsons sykdom og trengtemer og mer hjelp, var det ogsåmamma som tok de tunge takene.− Jeg så hvor mye lettere det var å få

hjelp da pappa ble syk enn da mormor

Velferd er

Mye står på spill under høstens valg, og SivJensen & co snakker varmt om at de er partietfor «folk flest». Men er det sant? Kraftige kutti etablerte velferdsordninger, privatisering avoffentlige tjenester og større forskjeller på fattigog rik er noe av det vi har i vente hvis høyresidakommer til makta.

På de neste sidene møter du fire ulikerepresentanter for «folk flest». De fortellerom sine liv og drømmer – og det handlerikke om høyrepolitikk.

?

Familie: En voksen datter, mor på 77 år.Stilling: Regnskapssjef i Rauma kommune.Framtidshåp: En godt fungerende velferdsstat.

Marit Thorstensen (48)

– Jeg vet hva det koster hvis hverog en av oss må pleie våre nærmestenår de blir gamle og syke, sier MaritThorstensen. Hun frykter at velferds-systemet vårt står på spill omFremskrittspartiet kommer til makta.Tekst: SIDSEL HJELME

Hva slags samfunnønsker «folk flest»



STORTINGSVALG 2009 TEMA

ble pleietrengende. Likevel sletmamma seg nesten helt ut de sisteårene pappa levde, forteller Marit.Nå er mor Aagot Marie kårkone på

Skjelbostad, men bidrar daglig med

både matlaging og annet husarbeid.Beina skranter, men foreløpig klarerhun det meste så lenge hun har fami-lie i nærheten som kan hjelpe henne.−Hadde mor bodd alene på gården,

måtte hun hatt hjelp fra hjemme-tjenesten, sier Marit Thorstensen. Selvhar hun full jobb som regnskapssjefi Rauma kommune, men sliter likevelmed dårlig samvittighet om hun ikke <

ingen selvfølge

Foto: SONDRE HEEN BROVOLD

IKKE BARESOLSKINN:– Mamma sletseg ut på å pleiemormor og senerepappa. Jeg harsett utviklingeni velferdsordningeneog frykter at myestår på spill vedhøstens valg, sierMarit Thorstensen.Her sammen medmoren Aagot MarieThorstensen.


Guri Ulvåg sprenger det tradisjo-nelle fattigdomsbildet. Ikkebare fordi latteren sitter løst og

det glitrer av energi i de mørkebruneøynene, men aller mest fordi 47-åringen har både egen bolig og jobb ikommunen. Likevel strekker ikkemånedslønna til.I stedet for å gå til frisøren, bruker

hun kjøkkensaksa, og selv om hun hartannverk, kan hun ikke gå til tann-legen. Det verste er likevel at det gårut over barna.– I juni måtte sønnen min ha nye

sko fordi han skulle på tur i skogenmed klassen. Regntøy fikk han heldig-vis låne av en kollega. Nå har jeg 300kroner å leve for de neste 14 dagene,sier Guri Ulvåg.De siste årene har hun mange

ganger kjent sulten gnage uten å hanoe å putte i munnen.– Jeg var arbeidsløs, og måtte gå til

gatebarnas far og hente middag tilsønnen min. Det var virkelig skam-fullt.– En periode gikk jeg rundt i byen

og plukket tomflasker. Jeg sto påt-banestasjonen og ventet til banenkjørte før jeg kikket i søppelkassa. Det



kan stille opp hver gang morentrenger hjelp.Den dårlige samvittigheten

skulle hun gjerne vært foruten. Omhun selv blir hjelpetrengende endag, skal det ikke være datterensansvar. Det har Marit Thorstensenvært bestemt på i alle år.− Jeg har bevisst oppdratt datte-

ren min til ikke å arve min dårligesamvittighet.48-åringen bekymrer seg fore-

løpig ikke for sin egen alderdom.− Jeg satser på at jeg skal være

frisk veldig lenge, så alderdommenhar jeg skjøvet fra meg.−Men når den dagen kommer,

håper jeg at kommunen kan gi ettilbud tilpasset mine behov.En godt fungerende velferdsstat

er ingen selvfølge, understrekerhun:− Det er mye

som står på spillved valget i høst.− Om høyresida

kommer tilmakta, frykter jegfor rettighetenevåre som arbeids-takere. Det stårom både pensjo-

ner, arbeidsmiljølov og streikerett.Det er ingen selvfølge at vi fårbeholde dette om Høyre og Frem-skrittspartiet kommer i regjering.− I tillegg frykter jeg at over-

føringene til kommunene blirmindre slik at vi ikke klarer åopprettholde tjenestetilbudet.Vi merket det godt da Erna varkommunalminister.− Noen sier at det bare er å la

dem komme til makta så får de se.Men jeg er så redd for hva de kangjøre i mellomtida. Det kan taveldig lang tid å rette det opp igjen,sier Marit Thorstensen.

– Jeg skammer meg overå være fattig, og det erdeprimerende å jobbe såhardt som jeg gjør og like-vel ikke komme ut av det,sier Guri Ulvåg. Hun taralle vakter hun kan få,men fattigdommenslipper ikke taket.

Fast

Familie: Sønn på 15 ogto voksne barn.Stilling: Ufaglært helsefagarbeider,hjemmetjenesten bydel Gamle Oslo.Framtidshåp: De rødgrønne lovetå utrydde fattigdommen. Nå hasterdet for Guris del.

Guri Ulvåg (47)

«DET ER MYESOM STÅRPÅ SPILLVED VALGETI HØST.»




<

PÅ UTSIDEN: For Guri Ulvåg stårikke valget mellom ferie eller shop-ping. – Jeg må velge om jeg skalspise middag hver dag eller lasønnen min bli med på klassetur.

Foto: June Witzøe

var så ydmykende, og jeg kjente at dergikk grensen for meg selv.Nå jobber Guri Ulvåg i hjemmetje-

nesten i Gamle Oslo. Som ufaglært fårhun ikke fast stilling, men må nøyeseg med vikariat og enkeltvakter.Akkurat nå er hun i 80 prosent jobb,

men hvor lenge det varer, vet hunikke.– Nå har jeg det bedre enn på

mange år. Lønna mi rekker i alle falltil å dekke de faste utgiftene hvermåned. Problemet er når det kommernoe i tillegg – og det gjør det alltid.

– Jeg har ikke råd til både middaghver dag og å gi sønnen min det hanhar behov for. Derfor blir det mye tørtbrød den måneden han skal på klasse-tur. Jeg vil ikke at han skal merkefattigdommen slik jeg gjør det, sierGuri Ulvåg.

i fattigdomsknipa


Nå frykter busssjåføren anbuds-utsetting og tøffere arbeids-dager.

– Jeg hadde aldri klart dette utenskikkelig støtte fra kona, sier MirzoCoric og legger en kjærlig arm rundtskuldrene på sin kjære. På vei tilsommerferie hos slekta i Bosnia erhumøret på topp hos bussjåføren ogtobarnsfaren fra Flatåsen i Trondheim.De siste fire årene har han kjørt

buss for Team Trafikk, og roser sinarbeidsgiver for romslige arbeidsfor-hold med «lønn som fortjent» ogfrynsegoder som sponsede trenings-timer, fotball og bowling.



Å holde fattigdommen skjult gårpå et vis mens barna er små. Mennår de vokser til, blir det verre.– Jeg ville ikke at sønnen min

skulle se hvor lite mat vi haddei kjøleskapet, så jeg smurte mat og

satte foran ham.Han ble bort-skjemt av det,men slapp i allefall å oppdage atdet ikke var noeå velge mellomi kjøleskapet.– Etter hvert

skjønte han johvor fattige vivar, og sluttet åspørre etterbåde mat ogannet for ikke åplage meg.

– Da blandebatteriet på kjøkke-net gikk i stykker for et par årsiden, hadde jeg ikke råd til nytt.I et halvt år tok jeg oppvasken påbadet.Fattigdom handler ikke bare om

forbruk. Det rammer også ofte detsosiale livet, påpeker Guri Ulvåg.– Jeg sier heller at det ikke

passer enn at jeg ikke har råd nårnoen foreslår at vi skal møtes. Folktror jeg har det bra, og det vil jegde skal tro.Rikdommen mange tar som en

selvfølge, fortoner seg annerledesnår man er fattig.– Når folk sier at ferie, det må

jeg bare ha, så sier jeg ingenting.I år skal jeg på min andre ferie på15 år, og det er fordi faren minbetaler alt.– Men nå ser jeg veldig positivt

på framtida. Selv om jeg ikke harfast jobb, så vet jeg at det ikke gårtil helvete neste måned.

– Jeg frykter hva som skjerhvis jobben min privati-seres, sier Mirzo Coric.Høyres politikk gjordeham arbeidsløs for fireår siden.

Familie: Gift med Dijana,barna Sara (7) og Eldar (5).Stilling: Bussjåfør i Trondheim.Framtidshåp: At han slipper å blisatt ut på anbud.

Mirzo Coric (37)

Privatisering t

«JEG HARIKKE RÅD TILBÅDE MIDDAGHVER DAG OGÅ GI SØNNENMIN DET HANHAR BEHOVFOR.»


−Med en stillesittende jobb er detnødvendig å være aktiv for å unngåsykdom. Når treninga støttes avjobben, er det en ekstra oppmuntring,sier Coric, som er å treffe i trenings-studioet to–tre ganger i uka.Nå frykter han at slike goder står på

spill. Trondheim kommune skalanbudsutsette deler av busstrafikken,og da barberes alle tilleggsgoder sombidrar til å forebygge yrkesrelatertsykdom og skader.− Vi har kjempet for å bli hørt, og

har to ganger gått til politisk streikmot privatiseringen.På papiret kan det nok se billigere ut,

men jeg er ikke i tvil om at det vil viseseg å bli dyrere etter hvert.− Vi har sett det skje andre steder.

Men hvorfor skal Trondheim gjøreden samme feilen som andre kommu-ner har gjort før oss? spør han.Men Mirzo Coric vil nødig klage.

For 15 år siden satte han beina pånorsk jord første gang. Med seg haddeden unge flyktningen to tommehender, en sterk kropp og et pågangs-mot mange vil misunne ham. Nå vilhan helst bare snakke om hvor utroligfornøyd han er med tingenes tilstand.− Jeg fikk hjelp fra AS Norge fra dag

én, og nå betaler jeg tilbake.

– Jeg betaler min skatt med glede, ogstøtter velferdsstaten helt og fullt. Dener en sikkerhet for meg og familienom jeg skulle bli syk eller arbeidsløs.− Jeg er så fornøyd at jeg kan nesten

ikke beskrive det.Den smilende familiefaren har

imidlertid ikke bare opplevd lykke-landet Norge. I sju år jobbet han somindustrimaler på Fosen. I 2003 var detbråslutt. Coric og over 200 arbeids-kamerater på verftet måtte gå. Hanmener Høyres daværende nærings-minister, Ansgar Gabrielsen, harhovedansvaret for at alle disse arbeids-plassene forsvant på Fosen.− Jeg fikk beskjed om at det kanskje

ville ordne seg om to–tre år. Men jeghadde et nyfødt barn og nybygget hus,og jeg kunne ikke bare sitte og vente.Da jeg fikk mulighet for jobb i TeamTrafikk, grep jeg sjansen, sier Coric.Etter hvert flyt-

tet hele familienover fjorden tilTrondheim, ogetter at ogsåDijana begynte ifull jobb, harbarnehageplassfor barna værtgull verd. Erfa-ringen fra Fosensitter imidlertid iekteparets rygg-marger, ogbussjåføren frykter utviklingen påarbeidsplassen når anbudsrundeneom kollektivtilbudet i Trondheim ergjennomført.− Framtida føles usikker. Ikke fordi

jeg risikerer å miste jobben. Det blirhelt sikkert buss, men det blir ikke detsamme hvis jeg må starte på nytt. Deter så lett å rive ned noe som er byggetopp gjennom mange tiår – det godearbeidsmiljøet vårt, for eksempel.



<

SKYGGER OVER LYKKELANDET: Anbudsut-settelse truer arbeidsvilkårene våre, menerMirzo Coric. Her sammen med kona Dijanaog barna Sara (7) og Eldar (5).

truer jobben

Foto: ERIK M. SUNDT

«JEG BETALERMIN SKATTMED GLEDE,OG STØTTERVELFERDS-STATEN HELTOG FULLT.»




Åetablere seg i egen bolig ernaturlig i min alder, men formeg er det en umulig tanke,

sier 30-årige Hans Fredrik Strand.Han flyttet til Oslo fra Brønnøysundsom 19-åring. Da streifet ikke en gangtanken ham om å kjøpe egen bolig.−Men det er akkurat like umulig

for meg å kjøpe i dag som det var for11 år siden. Det har vært en boom ialle disse årene, og prisene har skuttstadig mer i været.− Jeg leier en leilighet til 7150

kroner i måneden, og i tillegg klarerjeg å knipe 600 kroner måneden somjeg sparer til bolig. Det monner litenår en bitte liten leilighet koster godtover en million, sier han småfrustrert.−Med jobb i hjemmetjenesten er

det umulig å kjøpe leilighet i Oslo hvis

man er alene, sier Hans Fredrik Strand.Å bytte jobb er likevel ikke aktuelt,

understreker han:− Jeg liker å jobbe med folk, og føler

at jeg har en jobb som betyr noe. Jeggår hjem fra jobben hver dag og vet atjeg ikke bare har tjent penger, men atjeg har gjort en forskjell i folks liv.Jobb i hjemmetjenesten i Sagene

bydel gir Hans Fredrik Strand et heltannet perspektiv på virkeligheten enndet Frp- og Høyrebyrådet i Oslorådhus har.−Hjemmetjenesten er velferdssam-

funnets siste skanse. Vi ser virkelighvor ille det står til med folk, og jegser daglig hvor lite Oslo har å gi. Nåreldrebyråd Sølvi Listhaug uttaler seg,er det bare trist, og det hun sier harikke noe med min hverdag å gjøre.

Smulegenerasjonenmå også bo

– Jeg får aldri råd til å kjøpe leiligheti Oslo så lenge jeg er alene, sier HansFredrik Strand. Han har gitt opp å følgemed på hovedstadens galopperendeboligpriser. Nå håper han at derødgrønne vil jobbe fram en reguleringav boligmarkedet.

Hans Fredrik Strand (30)Familie: SingelStilling: Jobber i hjemmetjenesten i Sagene bydel, Oslo.Framtidshåp: Håper på en regulering av boligmarkedetså han får råd til å kjøpe egen bolig.

Foto: ERIK M. SUNDT

–




I år kan virkelig sofavelgerne bestemmehvem som vinner valget. Et drømme-valg for en som forsker på borgerensvalgatferd. Fra åttende etasje på Instituttfor statsvitenskap i Oslo sitter professorHanne Marthe Narud og følger med depolitiske sakene som opptar folket, poli-tikerne og mediene.– Nesten 50 prosent bestemmer seg i

siste liten, i de siste fire ukene av valg-kampen. De eldste er mest trofaste,mens de middelaldrene er istadig større bevegelsemellom partiene og blokkene.

Hjemmesitterne avgjør– Valgdeltakelsen går ned,men fortsatt stemmer over75 prosent av befolkningen.Særlig ved stortingsvalg gårfolk til urnene. Mens del-takelsen er litt lavere ved kommune- ogfylkestingsvalg.Alder, utdanning og til en viss grad

lommeboka avgjør hvem du stemmerpå. Jo mer du har av alt, jo mer nærmerdu deg høyresiden.Det stopper ikke med det. Alder,

utdanning og størrelse på lommebokaavgjør også om du er hjemmesitter ellerei.– I praksis betyr det at hvis alle på

østkanten i Oslo stemte like iherdigsom de på vestkanten, så vil derødgrønne vinne, forklarer Narud.

De eldste er bestDe to siste stortingsvalgene stemte 55prosent av unge mellom 18 og 25 år. Såøker deltakelsen sakte. Og fortsatt er degamle eldst og gjør sin borgerplikt best.83 prosent av de over 60 år stemmer.– Når folk nærmer seg 30 år og stifter

familie og får barn, blir de merkbartmer engasjert i politikk. Det er jo natur-lig, og slik har det alltid vært. Vi får

håpe at det fortsetter slik, sier Narudmed et bekymret blikk mot Europasvalgdeltakelse som er sterkere nedad-gående enn her nord.

Rødgrønn spenningI skrivende stund fosser Frp fram påmeningsmålingene. Hva må derødgrønne gjøre for å vinne valget?– De må få tvilerne ut av sofaen. De

må mobilisere kjernevelgerne sine, ogfagbevegelsen. Det er viktig åvinne de unge, men de må hellerikke glemme de eldre. De eldrehar hittil vært mest trofaste, mendet holder på å forandre seg.

BlokkhoppingDe eldre er ikke så trofaste somde en gang var. Nå hopper flerehelt fra Ap til Frp, og kanskje

også tilbake i løpet av tre valg. Det gjørvelgeratferden mer uoversiktlig. Blokk-overskriding økte på 80-tallet. I 1965 vardet omkring seks prosent som byttetside. I 2005 var tallet økt til 16 prosent.– Skolevalgene viser hvilken vei

vinden blåser. Riktignok stemmerelevene mer på fløyene, men for-delingen er en god indikator.

Kvinner stemmerLike mange kvinner som menn avgirstemme. Slik har det vært siden folkeav-stemningen om alkohol på 20-tallet. Dagikk kvinner av huse for å stemme – ogdet har de fortsatt med. Men de stem-mer litt mer til venstre enn mennene,og de stemmer for offentlig velferd ogen sterk offentlig sektor. Fortsatt går fåkvinner til Fremskrittspartiet.Den store spenningen er om hjem-

mesitterne og vaklende velgere gjør sinborgerplikt på valgdagene. Svaret får vi14. september.

Tekst: TITTI BRUN

Besværlig borgerpliktHåpet om å komme inn på bolig-

markedet forblir i alle fall en fjerndrøm så lenge høyresida sitter vedmakta, tror Hans Fredrik.− Skal du inn på boligmarkedet i

Oslo i dag, kreves det to lønninger ogofte starthjelp fra foreldre i tillegg.− For meg er det ikke aktuelt å be

faren min om hjelp. Jeg kommer fraen stor familie med sju søsken. Tidli-gere fantes det tjenesteboliger. Da vardet stas å kunne få seg en kommunalleilighet, så kunne man bo rimelig og

legge seg opp penger. Nå er det barede aller mest vanskeligstilte som blirstua sammen i kommunale boliger.− En kollega som var eneforsørger

med to barn, ble kasta ut av tjeneste-boligen fordi kommunen skulle selge,og de hadde ikke noe annet å tilbyhenne, sier Hans Fredrik Strand.Han mener vi i dag har fått et klasse-

skille mellom de som eier og de somikke eier egen bolig. Etter mange årsboligboom setter han sin lit til at derødgrønne får fornyet tillit og derettertar tak for å utjevne dette klasseskillet.− Generasjonen før oss, dessert-

generasjonen, nøt godt av gunstigelåneordninger i Husbanken. Vi ismulegenerasjonen må løse proble-mene selv. Det eneste jeg kan håpe på,er at den økonomiske krisa fører til atjeg kan gjøre et godt kjøp fordi noenandre har gått på en smell. Men baretanken får meg til å føle meg som engribb.

EN FJERN DRØM: Som 30-åring er det tid forå tenke etablering, men å kjøpe leilighet er enumulig tanke når man er alene og ikke har rikeforeldre som kan betale, sier Hans FredrikStrand.

Professor HanneMarthe Narud.

Foto:ERIKM.SUNDT

«FOR MEGER DET IKKEAKTUELT Å BEFAREN MIN OMHJELP.»



Det rødgrønne velgerpotensialet ifagbevegelsen er stort – i Fagforbun-det på hele 68 prosent ifølge den sistemedlemsundersøkelsen. Problemet erat en firedel av velgerne kan kommetil å sitte hjemme valgdagen.

– De rødgrønne må få sine velgereopp av sofaen. Det klarer de best vedå understreke egen politikk, ikke vedå klage på eller etterlikne andres, sierDavidsen.– Ta Arbeiderpartiet; kjernevelgerne

deres går ingen steder. De setter segpå gjerdet, og kommer ikke ned igjenfør de ser en politikk som de kjennerseg igjen i, som angår arbeidsfolkssituasjon. Vi må vise betydningen aven bedre kommuneøkonomi, og atskattelette fører til færre penger ioffentlig sektor.

Må sikre de rødgrønneReaksjonene på regjeringens politiskeregnskap tidligere i år varierte fraanerkjennelse til strykkarakter. David-sen er blant dem som mener at derødgrønne har oppnådd mye, menhan er ikke så opptatt av å regne utom de har innfridd 50 eller 75prosent.– Det aller viktigste er at vi i 2005

klarte å få til en ny politisk retning.Nå gjelder det å sikre fire nye år medsatsing på solidariske fellesskaps-løsninger i forhold til skattenivå, for-delingspolitikk, arbeidsliv, helse ogskole.

Et arbeidsliv for alleJan Davidsens utspill om sekstimers-dagen i slutten av juni fikk ikke over-veldende støtte. Selv mener han at deter mange gode grunner til å diskuterekortere arbeidstid.– Det er nitti år siden debatten om

åttetimersdagen pågikk. Hoved-poenget mitt er at altfor mange godtvoksne arbeidstakere er utslitt. Mangehar vært dobbeltarbeidende store delerav livet, ikke minst de mange ensligeforsørgerne.

– Det er mange som mener at vi ikkehar råd til dette, og at folk burde jobbemer – ikke mindre?– Vi har 700.000 mennesker som

står utenfor ordinært arbeidsliv –kanskje vi kunne gi rom til flere avdem? For å få ned sykefraværet, krevesdet andre ordninger enn dem vi harnå. Sammen med AFP-ordningen vilsekstimersdagen bidra til et arbeidslivsom har plass til alle.

Den mektige Jan DavidsenNår Fagforbundets leder blir omtalti mediene, er adjektivene mektig ogegenrådig flittig i bruk. Han hevderbestemt at han ikke kjenner seg igjeni denne beskrivelsen.

Høsten blir spennende;først stortingsvalg – såledervalg på Fagforbundetslandsmøte i november.Forbundsleder Jan David-sen vil helst snakke omvalgkampen.Tekst: KIRSTI KNUDSENFoto: EIVIND SENNESET

FIRENYEÅR?



– Det er klart at jeg har makt fordijeg representerer en sterk organisa-sjon, men det medieskapte bildet haren farlig undertone som for meg er enundergraving av demokratiet i forbun-det. Fagforbundet er mektig fordi visetter saker på dagsorden – takketvære dyktige medlemmer og ansattesom holder på hver bidige dag.Forbundet er ikke mye verdt uten sineflinke tillitsvalgte.

TemperamentFor omverdenen virker det som omforbundslederen er god til å bevareroen gjennom stress og lange arbeids-dager, men det er ingen hemmelighetat mannen også har temperament.– Jeg klarer som regel å tøyle det.

Det har med rollen å gjøre, og hvasom forventes av meg. Det er ingen-ting som ergrer meg mer enn når jegikke klarer å bevare fatningen.Heldigvis skjer det ikke så ofte, i allefall ikke utenfor trygge omgivelser.Når det er sagt, håper jeg at folkoppfatter at jeg ofte er engasjert ogikke sint, for det er to forskjellige ting.

– Er du impulsiv?– Ja. Davidsen svarer kontant og

hopper litt på stolen.– Jeg vet at jeg er altfor impulsiv,

derfor prøver jeg bestandig å staggedet ved å være gjennomtenkt. Jegklarer det stort sett, fordi jeg har klokefolk rundt meg, og jeg vet at det er lurtå gå noen runder med dem før jeg siereller gjør noe drastisk.

Plutselig 60 årJan Davidsen fylte 60 år i juli, menhan syns ikke at alderen tynger.– Det er rart, men selv om du vet at

årene går, er det som om du ikke blireldre. Selvfølgelig endres du i kraft averfaringer og opplevelser, men i bunnog grunn forblir du den du er restenav livet. En lærdom vi burde ha fått i

ung alder, er at du ikke må gå og ventepå å bli voksen. Det går så fort, ogplutselig er du der. Før virket det somom folk på seksti virkelig var gamle.Nå, når jeg er i samme alder, føler jegmeg slett ikke gammel.

Klar til gjenvalg?I midten av mai meldte VG at David-sen er klar for fire nye år som for-bundsleder. Han vil ikke bekrefteutsagnet, men går med på at han ikkeer fremmed for tanken. Han liker segtydelig bedre når vi beveger oss tilbaketil politikken og forbundets priorite-ringer.– 80 prosent av våre medlemmer

har valgt kampen mot fattigdom som

forbundets viktigste sak. Vi må gjørenoe med sosialhjelpsatsene. Retten tilheltidsjobb og et anstendig lønnsnivå.Og bolig, ikke minst. De grunnleg-gende tingene, ikkje sant, klinger detpå bergensk innpust før han fortsetterpå utpust:– Vi kommer ingen vei hvis alle

tenker «Denne saken er viktig – jeghåper at noen gjør noe med den.» Deter flott at så mange av Fagforbundetsmedlemmer gir fattigdomsbekjem-pelse høyeste prioritet, men hvis detteskal få effekt, må de også engasjereseg. Vi vet av erfaring at endringeneikke skjer av seg sjøl. Fantomet kanikke løse problemene for oss, for haner død.

«DET ER NITTI ÅR SIDEN DEBATTENOM ÅTTETIMERSDAGEN PÅGIKK.HOVEDPOENGET MITT ER AT ALTFORMANGE GODT VOKSNE ARBEIDS-TAKERE ER UTSLITT.»

FORTSATT RØDGRØNN: – En av de store sakene denrødgrønne regjeringen har bidratt til, er at vi fikk på plasstrepartssamarbeidet i Kvalitetskommuneprogrammet,sier forbundsleder Jan Davidsen.



– På et tidspunkt vil for-nybar energi ta over forden fossile. Her må derødgrønne være tydeligere.Norge må bli en pådriverfor bølgekraft, vindkraft ogsolkraft, mener LO-lederRoar Flåthen.Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

Foran valget har LO stilt partiene41 spørsmål. Med utgangspunkt idisse ønsker organisasjonen å mobili-sere medlemmene til engasjement ivalgkampen.

Sykelønnsordningen splitterSvarene viser følgende hovedbilde:Skillet går mellom Høyre og Frp påden ene siden og de rødgrønne pluss

Rødt på den andre. Ingen av deborgerlige partiene ønsker å bekjempeufrivillig deltid eller privatisering.– De rødgrønne partiene og Rødt

har flest svar som sammenfaller medfagbevegelsen. KrF har noen sakerhvor det er samsvar. Høyre står vedpensjonsforliket og er positive tilforeldrepermisjon og likestilling.Ellers er det betegnende hvor enigeHøyre og Frp er. De stiller seg foreksempel ikke bak sykelønnsord-ningen, forteller LO-lederen.

Ønsker et klassesamfunnFlåthen holder opp en utgave avKlassekampen og viser fram et bildeav Frps Christian Tybring-Gjedde.– Meningene hans reflekterer hva

Frp står for – et arbeidsliv uten kollek-tive forhandlinger, et samfunn der folkstår med lua i hånda for øvrigheten.

Fra fossil til fornybartNorge må bygge bro fra fossilsamfun-net til et fornybart samfunn, menerRoar Flåthen.– Hvis Norge skal bli en teknologi-

leverandør til andre land, må derødgrønne komme med en forsterkethandlingsplan for utvikling av for-nybar energi.LO har tatt initiativet til et møte om

klima i Arbeiderbevegelsens nordiskesamarbeidskomité. De nordiske lands-organisasjonene og sosialdemokra-tene ønsker å være i forkant av klima-toppmøtet i København i desember.

Direkte diskriminerendeFlåthen er også engasjert i de deltids-ansattes rett til heltidsjobb.

– Vi kan ikke fortsette å ha etarbeidsmarked som er direkte dis-kriminerende. Mange kvinner harikke en lønn å leve av. Altfor mangesom ønsker seg en heltidsjobb, får detikke. Vi hadde aldri akseptert dette påen mannsarbeidsplass, utbasunererFlåthen.Som selv har jobbet i industrien og

vet hva han snakker om.– Kan hende må vi styrke lovverket

på dette området. Og så skal vi si tilJens (Stoltenberg) at han må snakkemer om dette, bemerker han.

Ingen synlig fiendeLO-lederen mener det er mer utfor-drende å mobilisere medlemmene veddette valget enn ved det forrige.– For fire år siden hadde vi en synlig

fiende. Bondevik-regjeringen angrepfaglige rettigheter, privatiserte skoleneog tok feriepengene fra de arbeidsløse.Nå skal vi bidra til å gjenvelge enregjering som har sittet i fire år, mensom har gode resultater å vise til.Flåthen mener det er urealistisk at

Ap kan styre alene i fire år.– De rødgrønne er det realistiske

alternativet hvis vi ikke ønsker deborgerlige ved makten. Her må detjobbes til siste time før valget. De sistedagene kan være avgjørende, tror LO-leder Roar Flåthen.

LES MER

om LO-undersøkelsen påwww.frifagbevegelse.noFagbladet følger valgkampen på nett –www.fagbladet.no

KREVER SATSINGpå fornybar energi


Alle skal med

hva-er-viktig-for-deg.no


PORTRETTET

«Jeg hadde rett kjønn og rettalder og ble dermed lett synlig– og jeg har også vært i posi-sjoner der jeg har blitt sett.»



Alder: 33 årFamilie: Samboer med stortings-representant Eva Kristin Hansen.

Bakgrunn: Utdannet omsorgsarbeider.Tidligere leder i FagforbundetUngdom. Distriktssekretær

LO Sør-Trøndelag.Aktuell: Valgt til LO-sekretær på

kongressen i mai.

PORTRETTET

Kristian Tangen

«Her er Kristian. Han skal dere ha.»Slik ble Kristian Tangen introdusertpå sin første arbeidsdag som omsorgs-arbeiderlærling i hjemmetjenesten iTrondheim.Forvirringen var total.− På sykehjemmet trodde de jeg

skulle være en uke på utplassering,men jeg skulle jo være der i to år, sierKristian Tangen.Øyeblikkets frustrasjon på vaktrom-

met tente engasjementet. Noe måttegjøres – og startskuddet gikk for enlynkarriere som tillitsvalgt.− En ung spjæling med engasje-

ment blir fort henta inn, sier han selv.Karrieren nådde et foreløpig toppunktda Tangen ble valgt inn i LO-ledelsenpå kongressen i mai. Mange mener atklæbyggen er eslet til enda størreoppgaver og med tid og stunder kangå helt til topps på Youngstorget.

SELV OM LÆRETIDA i omsorgs-arbeiderfaget på mange måter var enskole i hvordan arbeidslivet ikke børvære, var ikke alt like ille. På enkelteområder pekte ungguttens lærings-

kurve rett til himmels allerede påførste hjemmebesøk.− Nå er jeg akkurat ferdig med å

dusje henne, så nå kan du rulle opphåret, sa min kollega. Da var det bareå gå i gang, ler Kristian Tangen.Så smiler han det skjeve smilet som

fikk aldrende trondheimsdamershjerter til å smelte.− En del var nok litt skeptiske da det

kom en ung gutt, og noen gangermåtte jeg bruke ekstra tid på å byggetillit. Men det var ofte de mest skep-tiske jeg fikk et nærest forhold til etterhvert, sier Kristian Tangen.Etter sju år i hjemmetjenesten la

han hårrullene i skuffen for å blitillitsvalgt på heltid.

KRISTIAN TANGEN regnes som enav arkitektene bak FagforbundetsUngdom, og han ledet organisasjonensom i dag teller 28.000 medlemmer.Selv er han tilbakeholden med åsnakke i store bokstaver om egnemeritter.− Det er mange tilfeldigheter som

har ført meg dit jeg er i dag. Jeg hadde

rett kjønn og rett alder og ble dermedlett synlig – og jeg har også vært iposisjoner der jeg har blitt sett.−Medlemsøkningen alene sier ikke

nok om hvor vellykket Fagforbundetsungdomssatsing har vært. Vi må gå idybden og finne ut mer om hva somer potensialet i denne gruppa.I tillegg til rekrutteringen må vi

også bygge opp ungdomstillitsvalgtesom så kan lykkes med å etablere seg iandre posisjoner i organisasjonen.

– Du er vel selv et eksempel på det atman har lykkes?– Ja, slik sett viser vel valget av meg

at vi har gjort noe riktig.

DA LO-KONGRESSEN i mai klappetKristian Tangen inn i LOs øversteledelse, var det mange som hvisket ikrokene om at prosessen fram motvalget ikke hadde gått riktig for seg.Klassekampen karakteriserte spillet ikulissene som «rått og brutalt». Mendet må sies i klartekst: Ingen menerdet var Kristian Tangens skyld.Selv har han heller ikke hørt noen

kritiske kommentarer.

Kampklar langpendler− Jeg har fått mye juling, men jeg har banka mange også, sier Kristian Tangen med et

skjevt smil. LO-toppen er definitivt ikke så uskyldig som han ser ut.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

<



PORTRETTET < Kristian Tangen

− Jeg har bare fått positive tilbake-meldinger. At det skal ha foregått eturedelig spill, kjenner jeg ikke til.

- Når fikk du selv vite at du varpåtenkt en posisjon i LO-ledelsen?− Jeg visste det ikke før det sto på

nettet. Og det var godt – da rakk jegikke å få skjelven for hvilke oppgaverjeg hadde i vente.−Men nå er jeg der, og da er det

bare å brette opp ermene. Det er myejeg må lese meg opp på for å kunnegjøre en ordentlig jobb. Det er nå enmåned siden valget, og det er stadignye bunker jeg må jobbe meggjennom. Men dermed behøver jeg ihvert fall ikke lure på hva jeg skalbruke tida til på toget og flybussen.

TRØNDEREN var sjeleglad for å leggependlertilværelsen bak seg da hanetter seks år i Oslo begynte somdistriktssekretær i LO Sør-Trøndelag

for et drøyt år siden. Nå kunne hanigjen nyte hverdagen som heltrønder ihuset på Persaunet.Etter vårens LO-valg ble trønderlivet

snudd på hodet nok en gang. Nåtilbringes ukedagene i samboer EvaKristin Hansens stortingsleilighet bakSlottet i Oslo. Men så snart det tikkermot helg, settes kursen mot nord.

– Hva er det som trekker i Trondheim?− Det er rett og slett godt å komme

hjem. Gå ut i hagen, finne noe småt-teri å fikle med, grille på plattingen,gå barføtt på plenen, rusle ned tilSolsiden og møte venner, sier KristianTangen en anelse drømmende. Så tarhan seg i det:− Jeg er stygt redd for at det ikke blir

så mange slike kvelder framover.Men akkurat i dag skal han klare å

knipe seg litt fri, og prioriteringen erklar:– I kveld skal jeg fiske i Nidelva, sier

han og kaster et lengselsfullt blikkmot den stille og vakre som slyngerseg gjennom trønderhovedstaden.En tur med fiskestanga er ikke et

«frikvarter med gutta», men en liden-skap Kristian Tangen deler medsamboer Eva. På elvebredden herskerlikevel mer tradisjonelle kjønnsrollerenn på hjemmebane, røper han:− Å træ marken på kroken – det må

jeg gjøre.

TO GANGER I ÅRET er det imidlertidbare gutta som gjelder. Kamerat-gjengen fra Klæbu møtes hver enestejul og hver eneste sommer tilhenholdsvis pinnekjøttmiddag oghyttetur uten følge.Sikre kilder røper at organisasjons-

mannen Kristian Tangen har værtdrivkraften som har sørget for å samleog organisere guttegjengen som ellersi året er spredt over hele landet. Noeav hemmeligheten ligger sannsynlig-vis i et sinnrikt og omfattende regel-

verk med klare føringer for alt fratiming av familieforøkelser til tykkelsepå toalettpapiret.

MEN SELV OM Kristian Tangen tarseg tid til tull og tøys med trønder-gutta, er han først og fremst et seriøstmenneske med et utilslørt engasje-ment mot det som er urett i verden. Etengasjement som blant annet har fåttet rødt lys til å blinke for israelskemyndigheter, og også fikk Vest-Saha-ras opprørspoliti til å kaste ham ut avlandet.

− Ting skal være rettferdig, og detmå kjempes, sier Kristian Tangen.

I OPPVEKSTEN var det imidlertidikke på den politiske arena KristianTangen valgte å kjempe – til tross forat røttene var solid forankret i arbei-derbevegelsen gjennom flere genera-sjoner.I Klæbu var det på brytematta

kampene stod, og her gikk det til gjen-gjeld hardt for seg:− I bryteklubben var det ingen

andre i min vektklasse. Enten så måttejeg bryte mot de som var mye lettereenn meg, og da vant jeg alltid. Ellersbrøt jeg mot de som var tyngre og fikkjuling.−Men vi hadde mye moro med

brytinga. Vi kjørte med minibuss tilbrytestevner i hele Norge. Det var åkjøre til Møre, få juling, og så kjørehjem igjen.− Det lengste jeg kom var en andre-

plass i kretsmesterskapet. Helt tiltopps kom jeg aldri.Jeg har fått mye juling. Men herre-

gud. Jeg har banka mange også.– Hva drømte du om å bruke livet ditt

på den gangen?− Jeg hadde ingen spesielle drøm-

mer. Det var veldig der og da – og sliker det på mange måter fortsatt. Jeg harlite ambisjoner på egne vegne.


Det finnes mange gode grunner til at så mange mennesker velger å jobbe i det offentlige. Gode pensjonsordninger er definitivt en av dem. I snart 60 år har vi i KLP jobbet med offentlig tjenestepensjon, slik at dere som er kunder hos oss kan gå tilværelsen som pensjonister trygt og optimistisk i møte. Når den tid kommer. Men underveis har vi også utviklet en rekke andre produkter. En meget gunstig skadeforsikring, for eksempel. Gode spareordninger. Og glimrende betingelser på alle typer lån. Dette er produkter du kan nyte godt av allerede i dag. Og i dagene som kommer.

Gå inn på klp.no så får du vite mer – både om dagens og morgendagens fordeler.

Fordelene ved å være ansatt i det offentlige blir større etter hvert

men;

Foto:Håkan

Ludwigson


Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOGSpørsmål som angårforhold til deg selvog andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

SSPPØØRRSSMMÅÅLL:: Jeg er utdannethjelpepleier med to års tilleggs-utdanning på høgskolen innenhelse- og sosialfag. For minpersonlige utvikling har kompe -tansehevingen vært utbetingetpositivt både i arbeid og gene-relt, men lønnsmessig en gedigen skuffelse.Vi blir forespeilet et lønnstil-

legg på 10.000 kroner per år forhver bestått eksamen som girstudiepoeng. Men – hvis man erså heldig å få godkjent mer -utdannelsen (det tar tid), begyn-ner overraskelsene.Grunnlønnen som jeg trodde

ville gå opp med 10.000 kronerper år, står på stedet hvil. Istedet gis et karrieretillegg og enny tittel; spesialhjelpepleier.Dette tillegget regnes ut etter

hvor stor stillingsbrøk maninnehar – altså er det bare desom jobber 100 prosent som fårnoe igjen for strevet.Er det bare jeg som reagerer

på dette?Anne-Brith

SSVVAARR: Uttelling for kompetansehar ved flere tariffoppgjør værtet viktig krav for Fagforbundet.

Ved tariffoppgjøret i 2008 fikkkompetanse stor oppmerksom-het. Det var enighet mellom KSog LO/Fagforbundet om å sette iverk tiltak for å kartlegge, verd -sette og utvikle de ansatteskompetanse i tariffperioden.Frist for kartleggingen var 1.

april i år, på grunnlag av resul -tatet av kartlagtkompetanseskal detopptasforhand-lingermedarbeids-giver omendretlønn foransattesom kandoku-mentereenkompe-tanse de benytter isitt arbeid, og somdet ikke gislønnskom-pensasjonfor. Partene

var også enige om å tilråfølgende normer for lønnstil-legg. En økning på ca. 20.000kroner for et års etter- og videre-utdanning og/eller vurdert rele-vant realkompetanse. For etter-og videreutdanning av korterevarighet, benyttes lønnsrelasjo-

nen forholdsmessig,eksempelvis enlønnsøkning på ca.10.000 kroner foret halvt års varig-het.

I ditt tilfellemed to årstilleggsut-danning, børdenne kart -

leggingen og forhand-lingene derettergi uttelling ihenhold til

meklingsman-nens møtebok ved

tariffoppgjøret i 2008. Detillits valgte der du jobber er de

rette til å informeredeg om status ogframdrift fordette arbeidet.Ann-Mari Wold, fagleder

i forhandlingsenheten

Kompetanseheving i pleie og omsorg

SSPPØØRRSSMMÅÅLL:: Jeg er barne- og ungdomsarbeider ogjobber på en skole. Der har vi avtalefesta pensjon. Jeg har i alle år jobbet i ca. 40 prosent stilling.

Nå er jeg delvis ufør, og jobber ti prosent. Kan jeggå av med avtalefesta pensjon om tre år når jegfyller 62?

Skoleassistent

SSVVAARR:: Med uførepensjon tilsvarende 30 prosent avfull stilling fra tjenestepensjonsordningen, vil du iprinsippet kunne kombinere uførepensjonen med

uttak av AFP i fra din resterende 10 prosentsstil-ling. Reglene for dette finner du i hovedtariffavtalen

for kommunal sektor, vedlegg 4. Vi vil imidlertidsterkt anbefale deg å kontakte KLP, som har alledata om dine opparbeidede rettigheter i pensjons-ordningen. Bare KLP kan gi deg et endelig svar påom du fyller alle vilkårene for uttak av AFP.Fagforbundet anbefaler som hovedregel ikke

bruk av AFP når noen ønsker å fratre stillingen pågrunn av sviktende helse. Dersom de medisinskevilkårene er til stede, anbefaler vi uførepensjonfremfor AFP.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

AFP og deltid




ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SSPPØØRRSSMMÅÅLL:: Jeg er født i 1953og jobbet i helsevesenet iSverige fra 1972 til 2002, hvorjeg også tok hjelpepleierutdan-nelsen min. Jeg flyttet til Norge ioktober 2002 og begynte å jobbei hjemmetjenesten i Hurumkommune. Jeg lurer på om Norge og

Sverige har en samarbeidsavtalenår det gjelder AFP? Kan jegberegne mine 30 år fra Sverigenår det gjelder AFP i Norge?

Hilsen fra Tarja

SSVVAARR:: Norge har inngått en av tale om tilpasning av trygde -regler med alle land som er

tilsluttet EØS-området, densåkalte Forordning 1408/71.Nordisk konvensjon og trygder også tilpasset EØS-avtalen.Intensjonen med Forord-

ning 1408/71 er å sikre at enperson som er flyttet til elleroppholder seg i et annetmedlemsland, ikkekommer dårligere ut ennen person som alltid harbodd og arbeidet i etenkelt medlemsland. Avta-lefestede rettigheter somf.eks. AFP, omfattes ikkeav nevnte forordning.Du kan følgelig ikke

medregne dine 30 år i

Sverige forå ta ut AFPi Norge.Reglene for

uttak og bereg-ning av AFP

følger den tilenhver tid gjeldende

tariffavtale innen derespektive tariffområ-

der. Opparbeidede rettig-heter fra Sverige kommer itillegg til dine opparbei-dede rettig heter i Norge,men er ikke harmonisert.Det har heller ikke værtmeningen med reglene innen-

for Norden og EØS.

AFP-opptjening i utlandet?

AFP og jobbe i tilleggSSPPØØRRSSMMÅÅLL:: Jeg har jobbet i100 prosent stilling som hjelpe-pleier siden 1986. I mars 2005ble jeg 62 år og gikk i juni over i50 prosent stilling og 50 prosentAFP. Jeg fikk da vite at jeg hadde

anledning til å tjene 15.000ekstra i året. Fra nyttår gikk jegover til 100 prosent AFP. Meningen kunne svare på om jegfortsatt kan tjene 15.000 kroner.Da jeg tok kontakt medpensjonskontoret, fikk jeg vite atferiepengene som er opptjent i2008 og skal utbetales i juni2009, kommer i tillegg tilpensjon. Det betyr at jeg over -stiger de 15.000 kronene. Jeg jobbet i jula 2008/2009,

men fikk først utbetalt lønn ifebruar. Mitt spørsmål er: Hvorfor er

informasjonen så dårlig? Påarbeidsplassen fikk jeg vite etter

at jeg hadde sluttet at hvis jeghadde fått feriepengene utbetaltfør nyttår, ble de regnet med påfjoråret. Jeg hadde sett fram til å kunne

jobbe bare litt for å hjelpe i enkritisk situasjon, men det er heltutelukket. Jeg blir straffet for åhjelpe når det trengs.

Mvh Birgitte

SSVVAARR:: Regelen om at du kantjene 15.000 kroner i tillegg tildin AFP-pensjon, gjelder fort-satt. Feriepenger er såkalte«etterslepsinntekter» og skalikke regnes inn i toleransebelø-pet på 15.000 kroner selv om detutbetales året etter at du har tattut AFP. Dette gjelder altså feriepenger

som utbetales og som har til -knytning til et avsluttet arbeids-forhold/tidligere jobb før over-gang til AFP.

Har du derimot ekstrainn -tekter, selv om det er sporadiskearbeidsforhold, etter uttak avAFP, vil du måtte holde deginnenfor begrensingen på15.000 kroner.Men dette er regler som gjel-

der så lenge du følger den folke-trygdberegnede AFP-ordningen.(Fra 62 til fylte 65 år.)Ut fra de opplysningene du

har gitt, er du hjelpepleier oghar dermed aldersgrense 65 år.Du kunne ha valgt å gå av medvanlig alderspensjon ved fylte 62år såfremt din alder og tjeneste-tid var 85 år. Dersom du valgte ågå av ved fylte 62 år med AFPfordi dette ga det beste økono-miske resultat, gjelder regelenom 15.000 som toleransebeløp.I mars i år fylte du 66 år. Alle -

rede fra fylte 65 år kan en gåover på ordinær alderspensjonog dermed gå klar av begrens -

ingsregelen på 15.000 kroner.(Men spørsmålet er om duoppnår høyere pensjon ved gåfra folketrygdberegnet AFP tilordinær beregnet alderspensjonog at vilkårene for øvrig eroppfylt.)I kommunal sektor (KS-om -

rådet) kan en fra det tidspunktet(ved fylte 65 år og pensjonen erberegnet etter reglene for tjenestepensjon i kommunalsektor) arbeide ubegrenset iprivat sektor uten trekk i pensjo-nen. Fortsetter en hos tidligerearbeidsgiver eller i KS-området,kan en arbeide inntil 167 timerpr. kvartal uten at alderspensjo-nen reduseres.Dette er regler din arbeids -

giver bør kjenne til og kunneinformere om.

Arvid Tønnesen,

forhandlingsenheten i Fagforbundet

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten



Storbyen Göteborg

Det flotte First Hotel G ligger nær fornøyelsesparken Liseberg, og kun 100 meter fra Nordstan, som er Skandinavias største shoppingsenter. Gled dere til å oppleve denne hyggelige byen ved skjærgården, med museer, kul-turelle arrangementer, utsøkte restauranter og tradisjonsrike konditorier. Rekreasjonsavdeling på hotellet.

Nordjylland – Quality Hotel Aalborg ligger i Aalborg sentrum, kun 500 meter fra togstasjonen. Gled dere til shopping, kaféliv, teater, gallerier, gode spiseste-der og Jomfru Ane gades vertshusmiljø. Hotellets nærmeste nabo er Aalborg Kongress og Kulturcenter, som byr på spennende konserter og musikaler!

HØSTEN 2009

Barnerabatter – se www.dtf-travel.no. Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Kun sluttrengjøring inngår. Transport inngår ikke. Bestill senest 21/11 2009. Ekpedisjonsavgiftmaks 85,-, kjøp online og spar 20,-! Husk angreforsikring fra 69-/voksen, barn halv pris. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Ved bestilling opplys annonsekoden FAGBLADET Få flere tilbud på

www.dtf-travel.no eller 22 41 84 44

Kun kr

770,-pr pers. i leilighet

til 6 pers.

Fredage i periodene 28.08 - 23.10 & 06.11 - 18.12.2009.

Kun kr

1.049,-per pers. i dbl.rom.

Spar 204,-

Kun kr

799,-per pers. i dbl.rom.

Spar 554,-

Quality Hotel og Resort Hunderfossen ligger i naturskjønne omgivelser på Hunderfossen, bare 400 meter fra inngangen til Hunderfossen Familiepark. Dere bor i moderne og komfortable leiligheter, med tilgang til alle fasilitetene. Besøk også Jorekstad Fritidsbad og Barnas Gård. Avstander: Lillehammer 15 km, Oslo 200 km.

Okt.: 4. 11. 18. 25. Pristillegg 23.08 - 30.08 2009 kr. 200,- per. leilighet.

Fredager frem til 18.12.2009. Valgfri ankomst i perioden 09.10. - 16.10.2009.

DTF travel hjelper deg med bestilling av både oppholdet og

båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Foto

:Gör

anAs

sner

-Göt

ebor

g&

Co

Foto

:mor

ten@

brun

.no

Foto: Kirsti Hovde



− Du heter Jens og jobber forkongen, fastslo femåringeni Klossen barnehage da han fikkselskap av statsministereni sandkassa. Her lanserteStoltenberg historiens førstestortingsmelding om kvaliteti barnehagen.

Regjeringens innsats på barne-hagefeltet må rettes sterkere innmot kvalitet og innhold i barneha-gen, påpekte statsminister JensStoltenberg som lanserte stor-tingsmeldingen sammen medkunnskapsminister Bård VegarSolhjell.Statsministeren karakteriserer

utviklingen i de rødgrønnes regje-ringstid som en barnehagerevolu-sjon med sterk økning av antall

plasser, innføring av maksprisog rett til barnehageplass.Nå skal innsatsen rettes inn

mot innhold og kvalitet i barne-hagen.

Kompetanseutvikling for alleEt hovedmål for å opprettholde ogbedre kvaliteten er å ivareta deansatte, påpeker kunnskapsminis-ter Solhjell:− Vi har flere utfordringer

i dette. Vi trenger flere førskole-lærere, og vi vil at de som alleredejobber i barnehagene skal få øktsin kompetanse.Dette vil vi blant annet gjøre

gjennom at barne- og ungdoms-arbeidere og andre yrkesgrupperi barnehagen skal få mulighet til åvidereutdanne seg, sa Solhjell.

Innspill fra FagforbundetFagforbundet har kommet medmange innspill til departementeti arbeidet med stortingsmel-dingen. Signe Solhaug fra Fagfor-bundet var til stede under lanse-ringen, og er svært fornøyd meddet som kom fram:− Det høres ut som mange av

våre innspill er ivaretatt. Ikkeminst når det gjelder de ansattesmulighet for kompetanseutvikling.– Og det er første gang jeg har

hørt både statsministeren ogkunnskapsministeren uoppfordretta ordet barne- og ungdomsarbei-der i sin munn, sier SigneSolhaug.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

32 < 36 <

Svikt etterkontortidAlvorlig omsorgsvikt rammer barntil alle døgnets tider. En ny lands-dekkende undersøkelse viser atikke alle barn i akutt krise harmulighet til å få barnevernfagligbistand etter kontortid. Nesten 60prosent av alle norske kommunermangler heldøgns beredskap forbarn som trenger akutt hjelp. Idisse kommunene bor en firedel avalle barn under 18 år. Derfor måpolitiet i mange tilfeller ta seg avbarn i krise. Dette er blant funnenei Problemer har ikke kontortid. Akutt-beredskap i barnevernet (Nova-rapport 5/09). Forsker Sturla Falckog prosjektmedarbeider NorunnVorland ved Nova (Norsk instituttfor forskning om oppvekst, velferdog aldring) er forfattere av rappor-ten.

– Det er vanskelig å kreve at allekommuner skal ha et tilbud omakuttberedskap, men vi kan kreveat det etableres tiltak gjennomsamarbeid mellom kommunene,sier Falck til nova.no.

Retningslinjer for organisering,oppfølging og kontroll med akutt-beredskapen i barnevernet etterkontortid, bør være et statligansvar.

– Det er viktig at dette initiativetkommer ovenfra. Det vil værevanskelig for mindre kommunerselv å ta initiativ til å prioritere sliketiltak innenfor magre kommune-budsjetter, mener Falck. KES

Blivende sosionomer motiverer klientersom ikke søker eller får god nok hjelpandre steder. Studentene får til gjen-gjeld nyttig praksis.

28 <

God praksisKjensla av å vere i lag og jobbe samanmot eit mål, er ei ånd som gjennom-syrar aktivitetane til Trondheim musikk-og kulturskole.

UmojaIkke alle eiere av lekeplassutstyr er kjentmed ansvaret for sikkerheten, menerDirektoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap (DSB).

Trivsel og trygghet

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

KVALITETSØYEBLIKK: Jens Stoltenberg hadde ingen kontaktvansker i møte med barna i Klossen barnehage i Oslo.

Politikk i sandkassa

kir_27-29:Fagbladet 11-08-09 09:57 Side 27


AKTUELT

Sin egenløsnings smedSosionomstudentene i Bergenmotiverer brukerne til selv å finneløsninger. De unge sosialråd-giverne har tid til dem som ikkefinner fram i systemet.

– Det er lett å gi råd, men vi skal johelst mobilisere klienten til selv åfinne løsninger.Det er Ståle R. Vikeby som på

denne måten formulerer sin rollesom hjelper.19-åringen fra Mysen i Østfold er

en av ti sosionomstudenter vedHøgskolen i Bergen som arbeiderfrivillig ved BUS (Bergen uavheng-ige sosialrådgivning). Siden januarhar han tatt imot klienter en etter-middag i uka sammen med HeleneFredheim, Ida Taugard Bakken ogLinn Hartvedt. De fire er et team,og de er alltid to studenter i møtemed brukerne.

Lav terskelDe som oppsøker BUS, er ifølgeVikeby mennesker som sliter isystemet, folk som ikke vet hvor deskal henvende seg for å få hjelp, og

som kanskje har vært innom hjelpe-apparatet uten å få den hjelpa dehar krav på.– Vi har mange klienter som

tenker at deres problem er en fille-sak, og som derfor syns det ervanskelig å oppsøke Nav. Men hitkommer også mennesker som ikkehar kommet gjennom hos Nav. Deter jo en kjent sak at du skal ha høykompetanse for å bruke det ordi-nære hjelpeapparatet. Dessuten erdet sjelden de gode historienekommer fram, og mange har derforet negativt inntrykk av Nav.– Men vårt viktigste fortrinn er

nok at vi har tid. Klientene oppleverat vi bruker den tida som trengs påhver enkelt sak, og at de får godhjelp her, sier sosionomstudenten.

Gir teorien meningStåle R. Vikeby og de andre sosio-nomstudentene som arbeider vedBUS, møter mange ulike utfor-dringer gjennom sine klienter.– Uansett hva folk kommer for,

ser vi ofte at det ligger noe bak detde først legger fram. Enkelte

trenger noen å snakke med, andrehar alvorlige psykiske problemer,forteller Vikeby.– Men jeg har lært mye, særlig

gjennom møtene med klientene, ogjeg føler jeg har utvikla meg.– Og så er det jo litt pedagogikk

oppi det hele. Vi har fast veiledningto timer i uka, pluss at vi kan

kontakte veilederne når vi trengerdet. I tillegg har vi en ressurs-gruppe med fagfolk som vi ringernår det er noe spesielt.Høgskolen i Bergen sørger for

driften av BUS, mens Bergenkommune støtter tiltaket medgratis tolketjeneste.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

En rapport fra Barne- og likestil-lingsdepartementet avdekker atfritidstilbudet til norsk ungdompreges av mangel på oversikt,kompetanse og medbestemmelse.Rapporten «Anbefalinger om

ungdoms fritidsmiljø» kommermed 17 konkrete forslag til tiltak.I rapporten understreker eksper-

tene et behov for en grundig forsk-

ningsbasert kartlegging av lokalekulturaktiviteter og kommunalekulturskoler, samt fritidsklubber ogungdomshus.Seksjon kirke, kultur og oppvekst

ser positivt på mye av det somkommer fram i rapporten og menerat rapporten gir et godt grunnlagfor å styrke sektoren. Seksjonenmener at kompetanseløft særligmå dreie seg om å styrke fritidspe-dagogikk på ulike nivåer og å styrkeungdomsdelen i barne- ogungdomsarbeiderfaget.I tillegg til høyskolestudier må

også fagskoletilbud utviklesi forhold til å jobbe med ungdom.Et nasjonalt kompetansesenter

bør ikke knyttes ensidig til univer-sitet/høyskole, men ha en realistiskforankring nær grasrota, slik denrollen Ungdom&Fritid har i dag.Rapporten sier også for lite om

utekontakter, og seksjonen savnerfokus på ungdom og psykisk helseog mener at det i fortsettelsen erviktig å få inn flere brukersynspunk-ter fra ungdom og en skikkeligutredning om lovaspektet. IVR

Dårlige fritidstilbud

AKTIV UNGDOM: Ekspertene bakrapporten om fritidstilbudet til norskungdom understreker behov for kart-legging av lokale tilbud.

Illustrasjonsfoto:colourbox.com

REFLEKSJON: – Vi prøver å stillespørsmål og samtale med klienteneslik at de selv kommer fram tilsmarte løsninger, sier sosionom-studentene Ståle R. Vikeby, HeleneFredheim og Ida Taugard Bakken.

Foto:EivindSenneset



AKTUELT

Fagforbundet i Vestfold arbeiderintenst for å øke rekrutteringenav menn til omsorgs- ogoppvekstsektoren.

Aktiviteten er stor i arbeidsgruppasom ble nedsatt etter fagdagen formenn i omsorgs- og oppvekstsek-toren i Vestfold. Til høsten vil tillit-svalgte i to pilotkommuner takontakt med arbeidsgiver for å økerekrutteringen av menn til disse tokvinnedominerte sektorene.

Indremedisin– Vi har lagt en strategi for arbeidetframover, og vi har valgt ut Tøns-berg og Sandefjord som pilotkom-muner, opplyser nestleder i Fagfor-bundet Vestfold, Eddie Whyte.Arbeidsgruppa erkjenner at

bevissthetsnivået innad i Fagfor-bundets foreninger til dels er lavt

når det gjelder rekruttering av menntil omsorgs- og oppvekstsektoren.– Ett av tiltakene våre blir derfor

å profilere menn i disse sektoreneinnad. Vi skal lage en brosjyre ogen powerpoint-presentasjon rettetmot våre egne tillitsvalgte. De sitterjo i de lokale ansettelsesutvalgene.Arbeidsgruppa vil også fôre

ungdomsutvalget i fylket med infor-masjon og argumenter slik atskoleteamet fokuserer på at disseyrkene også er mulig for gutter.

OverføringsverdiLederne i fagforeningene i Tøns-berg og Sandefjord vil gå i dialogmed arbeidsgiver i håp om å endrerekrutteringspolitikken for å økeinteressen og søkningen blantmenn når det er ledige stillinger iomsorgs- og oppvekstsektoren.– Vi i arbeidsgruppa skal forbe-

rede argumentasjonen som kanbrukes i møte med arbeidsgiver. Vitror det arbeidet vi gjør i våre tostørste kommuner vil ha stor over-føringsverdi for våre tillitsvalgte ivåre øvrige ni kommuner, sierWhyte.Arbeidsgruppa vil videre forbe-

rede de tillitsvalgte i alle de elleve

foreningene på å utfordre de folke-valgte på kommunens rolle iforhold til rekruttering av menn tilomsorgs- og oppvekstyrkene.– Dessuten skal vi utfordre

kommunene slik at rådgiverne påungdomsskolene profilerer disseyrkene overfor guttene.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Satser på menn

Kunnskapskurs Yrkesutdanning Fagskole• Helseassistent • Helse- og sosialfag • Autismeomsorg• Kommunikasjon • Ambulansearbeiderfag • Eldreomsorg• Kost og ernæring • Barne- og ungdoms- • Kreftomsorg og• Krisepedagogikk arbeiderfag lindrende • Ledelse • Fotterapi • Rehabilitering• Legemiddelhåndtering • Helsearbeiderfag • Spesialpedagogikk• Pedagogikk • Helseservicefag • Veiledning• Sorg og sorgreaksjoner • Helsesekretær• Sosialpedagogikk • Hudpleie Videreutdanning• Spesialpedagogikk • Tannhelsesekretær • Barsel- og barnepleie• Utviklingspsykologi • Aktivitør • Helseadministrasjon

• Fellesfag (allmennfag) • Psykisk helsearbeid

AFTENSKOLEN Region 1

UTDANNINGSOVERSIKT

Ta kontakt på tlf. 73 57 28 00.www.aftenskolen.no

e-post: [email protected]

FLERE MENN: Arbeidsgruppa som arbeider for å øke rekrutteringen av menn tilomsorgs- og oppvekstsektoren består av (f.v.) Otto Bielland, Trond Stensholt, PetterBrynhildsen, Eddie Whyte og Rune Mathiassen.

Forhandlingene med KirkensArbeidsgiverorganisasjon, KA, erferdig. Ny avtale gir sammepensjonsløsning som i KS-oppgjø-ret.Forhandlingsløsningen inne-

bærer at pensjonsordningen blirvidereført på lik linje som i KS-oppgjøret og i staten.Økonomien i mellomoppgjøret

ble forhandlet i fjorårets hoved-oppgjør. Det innebærer at alle fikken lønnsøkning på tre prosent, ellerminimum 9000 kroner fra 1. mai.

Etter at kirkelige tjenester bleutskilt fra kommunenes ansvars-område, ble det dannet et nytttariffområde med Kirkens Arbeids-giverorganisasjon. I tariffoppgjø-rene har man gjennom forhand-linger anvendt midlene slik at defanger opp særskilte behov innen-for kirkelig sektor.Fagforbundets medlemmer som

arbeider i kirkelige fellesråd, menig-hetsråd, menighetsbarnehager oginstitusjoner omfattes av denneavtalen. PF

KA-oppgjøret i havn

Årets barne- og ungdomskommuneFor sjuende år på rad skal årets barne- og ungdomskommune kåres.Kåringen skjer på barne- og ungdomskonferansen 27. oktober i

fjorårets vinnerkommune Skien. Målet med prisen er å bidra til øktsatsing på barn og ungdom i kommunene.Søknaden sendes til Barne- og likestillingsdepartementet innen 1.

september. IVR



Belset og Gommerud barnehage ogRykkinn skole er med i pilotprosjektet.Det er første gang de 12 skoleklare

barna i Belset barnehage i Bærum erpå besøk på Rykkinn skole. Dette harde gledet seg veldig til og er i fyr ogflamme. 27 spente elever i 3B tar imot barna de snart skal være fadderefor.To og to elever skal lese for et barne-

hagebarn.

Økt sosial kompetanse– Ved å bedre barns språk får de bedreforutsetninger for å delta i lek ogdermed bedre sosial kompetanse,forteller prosjektleder Helle Ibsen.Språkpiloten «Språk i fokus» kom i

gang sommeren 2007 og er rettet motalle barna i Gommerud og Belsetbarnehage, men spesielt mot de fler-språklige barna.Ibsen sier videre at planen er å fort-

sette fram til sommeren 2011. Medbakgrunn i kommunens prosjekt«Helhetlig opplæringsløp», søktekommunen midler fra både Språk-løftet og Utviklingsprosjektet. Språk-piloten skal spre erfaringene sine tilde andre barnehagene og skolene ikommunen.

De skal også starte et tett samarbeidmed Bredtvedt kompetansesenter forå få en ytterligere kompetansehevingav personalet i både barnehage ogskole i forhold til språk.

Tidlig støtte og flere gjennom skolenHelhet og sammenheng skapes ved åutarbeide felles tenkning og pedago-gikk for både barnehage og skole.Kommunen har jobbet med å etableregode rutiner og felles fokusområderfra barnehage og helt opp tilungdomsskolen.– Både skolen og begge barne-

hagene har eget språkrom hvor dejobber med grupper av barn somtrenger ekstra oppfølging i språk,forteller Ibsen.Skolen skal bygge videre på det

barnehagen har iverksatt av tiltak ogfølge opp dette arbeidet. En del avinnkjøpt materiell er likt, slik at barnavil møte noe kjent materiell når dekommer på skolen.Ibsen peker på at det er mange fler-

språklige elever som dropper ut avvideregående skole. Kommunen haret felles fokus på tidlig innsats i barne-hage og skole.– Derfor skal flerspråklige barn få

god og tidlig støtte i sin utvikling avnorsk og dermed få gode læringsforut-setninger og flere positive opplevelsermed norsk skolesystem. Det kan igjenføre til at flere velger å fullføre videre-gående opplæring.

Øvd masse på forhåndShonya på åtte år leser feilfritt forSorosh på seks. Han har litt proble-mer med å konsentrere seg ombokens hovedperson Rikki. Derforkikker han seg litt rundt og biter seg ileppa. Han vipper langt fremme påden litt for store stolen for å klare å fåbeina i gulvet.Shonya fortsetter å lese Guido van

Genechtens bok om kaninen Rikki.Hun ber Sorosh peke på hvor Rikki erpå siden. Det er første gang Sorosh erpå skolen han snart skal begynne på.Og det er første gang han får høre omRikki.

TEGNEFERDIGHETER: Assistent Charlotte Clausen i Belsetbarnehage ler godt når hun får se den fine tegningen David

på seks år har laget sammen med Embla og Ali på ni år.

Språk i fokusBærum kommune jobber aktivt med språk i barnehage

og skole, og spesielt mot de flerspråklige barna. Målet er

bedre sosiale ferdigheter, positive opplevelser i skolen

og på sikt mindre drop out fra videregående.Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT



Sammen med Shonya og Soroshsitter også Pernille på ni år og Vilmapå åtte.De tre jentene forteller at dette er

morsomt. De har ikke grudd seg såveldig fordi de har lest og øvd massehjemme.– Vi hadde boken i leselekse en uke.

Da leste jeg for pappa og lillebror påtre år. Og for mamma, forteller Vilma.– Vi har øvd masse på skolen også,

sier Shonya.

Grugledd seg veldigVed et annet bord sitter Embla og Alipå ni år og leser for David på fem.Ali innrømmer at han hadde grudd

seg fordi det er lenge siden han harlest for barnehagebarn.Mens Embla forteller at selv om

hun leste masse om Rikki da hun varliten, var det ikke de selv som valgtebøkene de skulle lese i dag. Så i dag

leser hun og Ali både om kaninenRikki og fra boken Gjett hvor glad jeger i deg av Sam Mc Bratney. Emblaforteller at den handler om lille og

store Hare Hasselbrun som ikke heltvet hvordan de skal fortelle at de erglade i hverandre.– Jeg leste masse for bestevennen

min og for mamma og pappa for åtrene til denne dagen, forteller hun.

Imponert over samholdetPå Rykkinn skole går skoletimen motslutten. De store barna skjønner selvnår det er nok lesing. Da ber de barne-hagebarna om å tegne fra boken dehar lest.Assistentene fra Belset barnehage,

Charlotte Clausen og Line Christian-sen, er imponert over den godekontakten mellom barnehagebarna ogelevene.– De store har tatt mye ansvar. Og

de tok seg godt av barnehagebarnavåre. Dessuten var de så flinke til ålese at de har all grunn til å være stolteav seg selv, sier Clausen.

FEILFRITT: Shonya på ni år liker å lese bøkerog liker godt å lese høyt for familien sin.


Umoja er swahili. Når rektor VidarHjemås oversetter det til trøndersk,kjem det ut slik: «Spirit of together-ness». Denne kjensla av å vere i lag,av å jobbe saman mot eit mål som blirstørre enn summen av innsatsen tilkvar enkelt, denne ånda ser ut til ågjennomsyre svært mange av

aktivitetane til Trondheim musikk- ogkulturskole, enten dei utspeler seg iMaputo eller Brattørveita.

SmittsamtUmoja er smittsamt. Det fester seglett om ein kjem borti det. Stadigkontakt aukar smittefaren. Ta laur-

dagsskolen. Dei som har vore med påflesteparten av dei 670 konsertanesom har vorte avvikla sia starten for 25år sia, er heilt sikkert smitta.I dag har mange andre musikkog

kulturskolar rundt om i landet laur-dagsskolar, men Trondheim var førstute. Denne ekstra innsatsen, med


Umoja i BrundalenDei som har drive Norges største musikkog kulturskole med suksess i fleire tiår, har

gjerne knekt ein kode eller to. Sjå ikkje bort frå at kodeordet er umoja.Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT


plass til eit 50-tals talentfulle elevar,kan mellom anna skryte på seg å haskapt grobotn for Trondheimssolis-tane, som i dag er etterspurde overheile verda, som blir nominerte tilGrammy-prisar og turnerer dei storemetropolane med Anne-SophieMutter som solist.

Foreldra er medUmoja finst hos foreldra som blirmed ungane på prosjektet «frå mini-fiolinist til Trondheimssolist», der deibegynner i lag med ungane, lærer i lag

med dei, og ofte må vedgå at fem-åringen tar til seg lærdommen raskareenn dei sjølve. Første del heiter «Jegkan spille fiolin», og det er heilt sant.Undervisninga er lagt opp slik atungane får meistringskjensle fråførste dag. Etter som åra går, er detheilt tydeleg at fleire fortsetter nårforeldra er med.Umoja finst på Saupstad, drabant-

byen der mange innvandrarar vegrerseg mot å sende ungane på einforpliktande skole som kostar pengar.Da hjelper det med eit lågterskeltilbodder djembe er eit av instrumenta, ellermed ein workshop i breakdance.Spirar blir sådd. Noen av dei kjem til ågro sjølv om klimaet kan vere ugjest-mildt. Akkurat slik det var ugjestmildtden gongen Arve Tellefsen tok i einboge første gong. Da var dei ikkjefleire enn fire–fem i heile Trondheimsom heldt på med slikt, og dei vartmobba. I dag er det snarare 400–500som får fiolinopplæring, og det harvorte status.

Rakel kjem frivilligRakel Grønberg er ni år. Ho vedgårvillig at det var mamma som ville haho inn på musikkog kulturskolen,men i dag speler ho heilt frivillig. Hoskryt av skolen og lærar Sven OlavLyngstad, og ser slett ikkje bort frå atho kjem til å satse på eit liv som musi-kar. Lyngstad leier både kammer- ogsymfoniorkesteret på laurdagsskolen,der han har arbeidd sia starten for 25år sia. Faren er svært stor for at hanhar smitta Rakel med umoja, og at hokan tenkjast å søke seg inn på laur-dagsskolen når ho blir gamal nok.Og sjølvsagt finst umoja i Afrika,

der barn og ungdom frå Tanzania,Kenya, Etiopia, Mosambik, Sør-Afrikaog Zimbabwe har møtt kulturgladenorske og nederlandske søstrer ogbrør til gjensidig inspirasjon med

jamne mellomrom. 14 dagar langesamlingar har endt i felleskonsertar.Prosjektet «Umoja» gikk fram til i fjor,og var eit samarbeid mellom NorskKulturskoleråd og Utanriksdeparte-mentet. Slike prosjekt går gjerne overtre år. Dette er så vellykka at det harfått halde på i sju, og held på framleis.Umoja ser ut til å gjennomsyre alt ogalle.

Fast plass i bystyret«Spirit of togetherness» oppstår vedkontakt. Derfor er det neppe eiulempe at alle bystyremøte i trønder-hovudstaden blir innleia med eitinnslag frå musikkog kulturskolen.Slik har det vore gjennom fleire perio-dar, og derfor er det kanskje ikkje til å

undre seg over at skolen har tverr-politisk støtte med unntak for eittparti.Arbeidarpartiets gruppeleiar Aase

Sætran er for øvrig styreleiar for NorskKulturskoleråd, som har sitt setenettopp i Trondheim.Den politiske støtta og forståinga

har også gjort sitt til å halde skole-pengane låge, i alle fall inntil no: Denvarsla nysatsen på 2800 kroner åretligg framleis lågare enn mange andrestader, men er ein auke på 70 prosenti løpet av eit år.


UNG MEN DREVEN: Sjølv om hoberre er ni, har Rakel Grønberg spelafiolin i nesten fire år.

ANSVARLEG:Vidar Hjemås harhatt Trondheimkommunalemusikk- og kultur-skole som arbeids-plass i 36 år, deisiste 15 somrektor.

<



Samspel som metodeUmoja oppstår i samspel. Ikkje sådumt når ein lærar kan ha 70 elevar iløpet av ei veke. Da gjer ein det besteut av situasjonen, og utvikler samspelog faget kammermusikk. Da oppdagerein at elevane, både på laurdagsskolenog resten av veka kan lære like mye avkvarandre og gruppedynamikken somav læraren, at standardar blir sett, atdei liker det og blir inspirerte av det.

Ensemblespel gir felles opplevingar,relasjonar blir danna.Umoja oppstår også i konsertsalen,

mellom utøvarane, og mellom ut-øvarar og publikum. 300 eksterneoppdrag i året gir elevane svært verdi-fulle røynsler. Dei blir tryggare på segsjølve og kvarandre. Oppgåvene blirtilpassa elevane og høvet. Å få spele ikongens 70-årsdag, slik kammer-orkesteret fikk, kan naturleg nok bli

eit minne for livet, men også det åopptre for Byåsen Historielag kan veretil stor inspirasjon.

Sirkus og sekkepipeUmoja kan oppstå i alle kulturuttrykk.Musikk- og kulturskolen i Trondheimer mye, mye meir enn fiolin. Her ersirkus og sekkepipe, bratsj, break-dance og biletkunst. Samantrom-minga med unge afrikanarar førte tilstor interesse for djembe, og dei ungebandoneonspelarane i Tangueros delNorte gjorde lykke på tv med besøket iBuenos Aires.Umoja oppstår i musikkog kultur-

skolens eigne lokale midt i sentrumog i øvingsrommet på Romolslia og pådei over 40 andre skolane der elevanehar eit tilbod.På laurdagsskolen får elevane

umoja til lunsj. Den beste lunsjen iverda, meiner Jakob Ellingsen. Hanveit aldri på førehand kva det er,berre at foreldra har ansvaret. Eingong kan det vere is og kake, einannan graut. Slikt skapar spirit oftogetherness.

INSPIRATOR:Sven Olav Lyng-stad har ansvaretfor kammer- og

symfoniorkesteretpå laurdagsskolen.I tillegg er han tillits-vald i Musikernes

Fellesorganisasjon.

TOGETHERNESS:Samspel blir aktivtbrukt som metode:F.v. lærar SvenOlav Lyngstad,Stephen Zhao,Lars Marius Hølåsog Jakob Ellingsen.



– Vi ønsker å komme tettere inn påelevene som sliter. Det betyr ekstra-tiltak for dem som står i fare for ådroppe ut, sier kunnskapsministerBård Vegar Solhjell.Solhjell er på Sogn videregående

skole og presenterer Stortingsmeldingom kompetanse for framtida, med blantannet tiltak for de skoletrøtte.Utdanning er et sentralt virkemid-

del for å redusere sosiale forskjeller,mener han. Den senker risikoen for atdu havner i arbeidsløshetskøen ogi fengsel. Blant dem som er trygdet,mangler førti prosent evnen til å leseog skrive, ifølge forskningen.

Eget tilbud til skoletrøtteMen hva kan regjeringen slå i bordetmed? Praksisbrevet! Et mer praksiso-rientert yrkesfagdet ikke går an åsøke på. Somlærerne påungdomsskolenog på yrkesfageneskal plukke utskoletrøtte elevertil. Og som skalstimulere elevenetil å fullføre utdanningen.Til nå har ordningen vært et prøve-

prosjekt i tre fylker, men nå skal eleverover det ganske land komme inn

under paraplyen. Utdanningenmunner ut i praksisbrevet, og leggeret bedre grunnlag for eventuelt senereå fullføre fagbrevet.– Praksisbrevet virker som en god

ordning for å fange opp dem somfaller utenfor. Jeg ser som regel tidlig

hvilke elever somer i faresonen, sierTom Erik Hjem-men, byggfaglærerved Sogn videregå-ende skole.Han mener

fellesfagene er forteoritunge. Ogikke minst at til-

takene må settes inn tidligere, alleredei ungdomsskolen.– Det beste ville jo selvsagt ha vært

om elevene kunne fullføre det ordi-

nære yrkesfaget. Men det forutsetteren helt annen ressursbruk enn i dag.

Sinus og cosinus i takbjelkenRegjeringen foreslår også et arbeids-livsfag i ungdomsskolen. Valgfagetlanseres som en forsøksordning fra2009 til 2010.Tiltak nummer tre er en mindre

teoretisk og mer yrkesrettet yrkesfag-opplæring.– Yrkesrettinga av allmennfagene er

positivt. I matematikk kan eleven læresinus og cosinus i takbjelken i stedetfor på tavla. Når det gjelder språk, gårdet for eksempel an å ta utgangspunkti en brosjyre om drillmaskiner og læreengelsk og norsk av det. Læreplanenmå ta opp i seg yrkesrettinga, menerTom Erik Hjemmen, byggfaglærer vedSogn videregående skole.

Praksisbrev for skoletrøtteElever dropper ut av

skolen i hopetall. Ifølge

kunnskapsminister Bård

Vegar Solhjell er det like

alvorlig som å miste

jobben.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: HEIDI STEEN

UTFORDRING:KunnskapsministerBård Vegar Solhjellhadde flere forslagsom skal hindre atelever dropper utav skolen.

«Praksisbrevet virker

som en god ordning for

å fange opp dem som

faller utenfor.»Tom Erik Hjemmen, byggfaglærer ved

Sogn videregående skole



Barna i Ullerud barne-hage i Drøbak kan boltreseg i nytt og sikkert leke-plassutstyr. Her spretterbarneføttene mellomhuskestativ og sklier, uten åvære nevneverdig bevisst av atde holder til i en barnehage derde ansatte er opptatt av at det er etsikkert sted å være. Barnehagen har etflott og fristende uteområde, og Frogni Akershus er en kommune som harrutiner for sikring og vedlikehold avlekeplassene sine.– Vi fant ut at vi måtte ha et system

for vedlikeholdet, og det syns jeg vihar fått til, sier Arne Krokeide fraEnhet for teknisk drift og forvaltning.Han deler sikring og vedlikehold av

kommunens lekeplasser inn i trenivåer: – Først og fremst skal deansatte i barnehagene ha øynene åpne

gjennomarbeidsdagen. Deskal være obs påstein i plenen eller

i sandkassa, eller omnoe er blitt ødelagt. Vi harfire bygningsinspektører som

har ansvar for ukentlig tilsyn avalle lekeplassene, vi har vaktmesteresom utfører vedlikehold der det erbehov, og i tillegg har vi en databaseder alle kan melde inn feil og mang-ler, sier Krokeide.

RisikoanalyseStyrer i Ullerud barnehage, KariSkipenes, forteller at barnehagen haren internkontrollperm der de harutarbeidet en risikoanalyse som ertilpasset akkurat Ullerud barnehages

uteom-råde.– Denne

skal allesom jobber

her kjennegodt til. Analysen

inneholder risiko-momenter og tiltak, og

regler for hva som er greitog hva som kan være farlig.

Det er for eksempel ikke greitat kasser plasseres under klatre-

stativet. Vi skal også være obs på løsesnorer og lange skjerf hos barna, ogpå hvordan vi voksne skal plassere ossfor å ha oversikten over området, sierstyreren.– Her får vi også svar på spørsmål

som kan oppstå under lek: Er det foreksempel greit å slenge sidelengs medhuskene? Må det alltid være en voksenved klatrestativet? Er det lov å klatreopp rutsjebanen? Kan barna brukehele uteområdet om det er få voksnetil stede, eller må vi avgrense? Det erveldig viktig at vi er klar over hvilkesituasjoner som kan være farlige. Småuhell vil vi alltid ha, men det er muligå minimere risikoen for alvorligeulykker, mener Kari Skipenes.

Farlig å leke?Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap (DSB) har ført tilsyn med

Ungene er høyt og lavt.

Uteområdet i Ullerud

barnehage myldrer av

unger som kan være sikre

på at kommunen har tatt

ansvar for at barnehagen

er et trygt sted å være.Tekst og foto: TRINE ASLAKSEN

Trivselog

trygghet



flere kommuner de siste årene, ogresultatet er svært varierende. Langtfra alle er klar over at det fins enforskrift med detaljerte krav for bådematerialbruk, åpninger, fallhøyde ogtrygghetssoner.– Selv om lekeplassforskriften og

internkontrollforskriften trådte i kraftfor rundt ti år siden, ser det ut til ateiere av lekeplassutstyret ikke er godtnok kjent med ansvaret sitt, sier over-ingeniør Jonny Pedersen fra DSB.Han håper at tilsynene skal bidra til

økt fokus på eiers ansvar i forhold tilsikkerhet ved lekeplassutstyr.– Kommunen er ansvarlig for alle

lekeplasser på offentlig grunn,

inkludert utstyret i barnehagene, sierPedersen.– En lekeplass skal bidra til å utvikle

både motriske ferdigheter så vel somfantasi og kreativitet, og små skader eren del av det å vokse opp. Hensiktenmed forskrift for lekeplassutstyr og

våre kontroller, er åunngå alvorlige

ulykker og helse-skader, avslut-ter han.

Åpninger og vinkler:• Ingen fastdimensjonerte åpninger mellom 9 og 23cm.

• V-formede åpninger der barnet kan kile seg fast, ellersnorer og skjerf kan hekte seg fast i, skal heller ikkefinnes.

Fallundelag:• Fallundelag skal være støtdempende ved fallhøyderover 60 cm.

• Sand, bark og syntetiske matter har god støtdem-pende evne, men egenskapene varierer veldig medsand-, tre- og mattetype. «Mykt» gress kan benyttespå fallhøyder opptil 1,5 meter.

Trygghetssoner:• Alle apparater skal ha en trygghetssone for å hindrekollisjoner. Hvor stor denne sonen er, skal væreoppgitt i produktinformasjonen til lekeplassutstyret.

Husker:• Maksimalt to husker på hvert stativ/bås.• Underlaget skal være støtabsorberende.

Lekehus og klatrestativ:• Underlaget skal være tilfredsstillende i forhold tilfallhøyde.

• Det skal ikke være utstikkende deler i fallhøyde, sombarn kan falle på fra et høyere nivå.

• Det skal finnes rekkverk eller sideavskjerminger.

Sklier:• Det skal ikke være farlige åpninger ved starten avsklien der snorer eller skjerf kan feste seg.

• Den skal ikke ha sprekker eller skjøter på tvers avkjøreretningen.

• Det skal også være en bremseflate, og avslutningenskal ikke være for høyt over bakken.

< LES MER

• Hele faktabrosjyra om lekeplassutstyrer lagt ut på hjemmesiden til Direkto-ratet for samfunnssikkerhet og bered-skap – www.dsb.no

• Forskrift om sikkerhet ved lekeplass-utstyr finnes på www.lovdata.no

«En lekeplass skal bidra til å utvikle

bådemotoriske ferdigheter så vel som

fantasi og kreativitet, og små skader er

en del av det å vokse opp.» Jonny Pedersen, DSB

FRA DSBS FAKTABROSJYREOM LEKEPLASSUTSTYR


Fra halsen og nedPå en kontordør nede i gangen henger et skjema med en dystervariant over menneskets utvikling. Først det klassiske: Fra krum-bøyde, hårete vesener reiser vi oss og blir det rakryggedemennesket vi er i dag, homo sapiens sapiens. Så tar skjemaetoss videre, hvor vi igjen blir krumbøyde over pc-en. Kroppen erformet etter en stol, med stor mage, gusten hud og pipestilker tilbein: homo computerus. Mange har sett illustrasjonen og synsden er morsom, men samtidig litt skremmende.

Den er bare en av grunnene til at jeg bleglad da jeg leste at det blir økt satsing påfysisk aktivitet i skolene fra i høst. Detsom er spesielt med satsinga, er at dengår utenom kroppsøvingsfaget. Det betyrat barna kan boltre seg uten at de blirevaluert, og de kan føle mestring ogglede. Tidligere landslagskeeper FrodeOlsen kom med en bekymringsmeldingom lat ungdom. Man blir ikke landslags-spiller av å spille Fifa på Xbox, sa han.

Nei, du blir ikke landslagsspiller av data-spilling, men det verste er at du ikke engangkommer i form av det.

Det er nemlig ikke bare hodet som skallære. Kroppen lærer – også fra halsen og ned,og hodet henger unektelig sammen med krop-pen. I skrivende stund ligger det an til å bli totimer ekstra fysisk aktivitet for 5.–7. trinn.Aller helst burde vi begynt med 1. trinn,og gitt barna gode vaner helt fra begyn-nelsen. Jeg forventer at det skjer etterhvert.

Den ekstra aktiviteten stiller ikkekrav om lærerkompetanse for å driveden, men kompetanse i planlegging oggjennomføring. Det har mange av Fagforbundets medlemmer,og skolene må inkludere alle i personalet som arbeider elevrettetnår dette skal planlegges og gjennomføres.

Flere timetallsutvidelser de senere årene på barnetrinnet, ognå i tillegg fysisk aktivitet, er gode skritt mot den helhetlige,utvidede skoledagen som Fagforbundet ønsker velkommen. Nåmangler det mer faste ordninger rundt leksehjelp og skolemål-tid. Det blir det opp til Soria Moria II å få på plass!

SEKSJONSLEDER

METTE HENRIKSEN AAS

Skolene må inkludere allei personalet som arbeider elev-

rettet når dette skal planlegges oggjennomføres.


Medlemsvekst i SKKOSeksjon kirke, kultur og oppvekst(SKKO) har hatt en sterk vekst avnye medlemmer. De fleste av dissehar vært innen oppvekstsektorenog da særlig i barnehagene.1. juni hadde seksjonen 40.225

medlemmer. Seksjonen har hatt enøkning på 25 prosent i innevæ-rende landsmøteperiode og har øktmed 10.000 yrkesaktive medlem-mer.Medlemsveksten har betydd at

seksjonsstyret har hatt myeoppmerksomhet på det yrkesfag-

lige tilbudet til de enkelte yrkes-gruppene, men også på yrkespoli-tiske saker. Gode rammebeting-elser for yrkesutøvelsen er viktig foranerkjennelse av de ansattes arbeidog kompetanse.De fleste plogspissyrkene har

hatt en økning i antall medlemmertotalt hittil i år. Størst økning er detblant hjelpepleiere og barne- ogungdomsarbeidere. Av yrkesaktivemedlemmer i plogspissyrkene,øker barne- og ungdomsarbeideremest. IVR

Internasjonalt arbeidLeonardo da Vinci-programmet erEUs handlingsprogram for yrkes-og profesjonsutdanning på allenivåer. Programmet har som over-ordnet mål å gjøre Europa merkonkurransedyktig gjennom å hevekompetansen i offentlige og privatevirksomheter.SKKO har en vararepresentant i

Leonardo da Vinci Norge – mobilityog fast representant i Grundtvig-utvalget. Det gir seksjonen innsikt ihva som skjer på utdanningsfron-ten i EU.Det kan søkes om støtte til ulike

typer prosjekter. Grundtvig-programmet er et europeisk samar-beid innen voksenopplæring, ogdet kan søkes støtte til bådeprosjektsamarbeid og for nettverk.

Seksjonen har hatt vararepresen-tasjon i Comenius-utvalget, som erdet europeiske utdanningspro-grammet for partnerskap mellombarnehager og skoler i deltaker-landene i programmet for livslanglæring.I tillegg har SKKO utviklet et godt

samarbeid med Fag og Arbejde –Pædagogisk sektor i Danmark.Forbundene har hatt felles fagpoli-tiske møter og har deltatt på hver-andres arrangementer innen barne-hage- og SFO/skole-området.Fagforbundet ble i 2009 medlem

av den internasjonale bibliotek-føderasjonen (Ifla). Seksjonen hari hele perioden deltatt på Ifla sineinternasjonale kongresser.

IVR

Fagforbundets stipendordningenhar som formål å støtte opplæ-ringstiltak og kompetanseutvik-ling for yrkesaktive medlemmersom ikke får utgiftene dekket avarbeidsgiver.Det kan søkes om støtte til

utdanninger ved universiteterog høgskoler, på videregåendeskoler og grunnskoler (nysjanse). Det kan også søkes omstøtte til etter- og videreutdan-

ninger på ulike utdannings-nivåer, i tillegg til praksiskandi-datopplæring, yrkesfaglige kursog leseog skrivekurs med data.Forbundet har i perioden

(2005–2008) mottatt rundt14.500 søknader om stipend. Avdisse ble 85 prosent innvilget.Forbundet har i samme

periode utbetalt nærmere 75millioner kroner i stipend. IVR

Yrkesfaglig stipend


− Born har for lite kunnskap om samspelet

i naturen, meiner Norges Birøkterlag.

Derfor inviterer dei gjerne nokre hundre bier

til barnehagen din.

TE K S T O G FO T O: MAGNUS STOKKA

PiRion

nr.5

-2009

– kulturavis for barnehagar og skular

MEIR ENN HONNING

Ein heildekkjande biedress gjer at Eli unngår å bli stukkenpå jobb. I heile fjor vart ho berre

stukken ein gong.

Distribuert med Fagbladet


Veit de kva dronninga er? Det er mortil alle biene her!

Organisasjonskonsulent Eli Åsen heldfram ei summande bikube i solskinet iFriggfeltet barnehage i Oslo.

Bier er eit insekt, seier eit av borna.Eg har sett Ole Brum. Rundt han er det

alltid bier, seier ein annan.

Ikkje redde

For første gong er Norges Birøktarlag i einbarnehage for å fortelje om bier, pollenog honning. Eli Åsen meiner det er påtide. Frå før har dei berre vore i barne -skular.

– Mange born har for liten kunnskapom insekt og for stor avstand til alt det spanande som skjer i naturen. Det er viktig å nå ut til dei minste, som ofte ermindre redde for småkrypa enn oss vaksne, seier birøktaren.

Stikk ikkje

Hjelp! Den eine har kome ut.Dei bieoppslukte borna får seg ein

liten støkk. Det kan sjå ut som om eit

ivrig medlem av biegarden harklart å haike til Friggfeltet – påutsida av kuben – for å kome segut i sola. Men frykta for eit bie -stikk varer ikkje lenge.

– Vepsar likar is, brus og saftsom vi gjer. Derfor trivst dei medå vere i nærleiken av oss menne -ske og er vi uheldige, ja så stikkdei. Bier likar heldigvis berreblomar og held seg som regellangt borte frå oss, forsikrardama bak den heildekkjandebiedressen.

Søtsmak på tunga

– Eg luktar honning!Eit av borna synest å få vatn i

munnen av å sjå honningglaset bliopna. Ei plastskei til kvar hand i lufta, også får alle kjenne søtsmaken på tunga.

Har de høyrt om pollen? Og at bienegjer slik at det veks frukt og bær i landetvårt?

Eli Åsen elskar å fortelje om jobben sin.Spesielt når responsen er god.

Og så har de kanskje sett biefilmen?spør ho.

Jaaa!Det var kanskje eit dumt spørsmål til

denne gjengen.

– Viktig å lære om naturen

Det er ikkje første gong barnehagen vedNRK-bygget i hovudstaden er utandørsog lærer om det som skjer utanfor barnehageporten.

Det er viktig å få ny kunnskap omnaturen. Og så er det jo kjekt! Mange hargledd seg til dette lenge, seier pedago-gisk leiar Guro Wadd.

Borna som sit på huk i det grøne graset, nikkar.

MEIR ENN HONNING…

Dronninga er sjefen i biefamilien.Hadde det ikkje vore for birøktarane,ville det sannsynlegvis vore for lite

bier i Noreg.

Lily Westeng og dei andre bornahadde ingenting imot å få smake påforskjellige honningtypar då NorgesBirøktarlag kom på besøk.

©Eva

KarinaH

.Moe


Men det var litt skummelt òg.Heldigvis var biene inni ei glaskube,seier Lavrans Berg Andersen.

Kjem gjerne på besøk

Biene kryp tettare saman og bornaspring ut på leikeplassen. Bieøkta erover, men kollegaene til Eli i NorgesBirøkterlag kjem gjerne tilbake. Antenher, eller til ein annan barnehage.

– Det er berre til å kontakte eit avlokallaga om ein vil ha besøk.Kontaktinformasjon finst på norbi.no.

– Trur du at nokre av borna i dagein gong kjem til å arbeide i samedress som deg?

– Kven veit. Målet var i alle fall åinspirere. Uansett er det eit stortbehov for fleire som vil jobbe sombirøktarar.

Marie

Av Olaug Bjørndal

Illustrert av

Anja Tveiterås

Utforming:

Ramsøy design

2009

Dette er ei fin samling forteljingar for barn ibarnehage- eller småskulealder. Olaug MarieBjørndal har skrive ned små historier ho hugsarfrå eigen barndom, medan kunstnar AnjaTveiterås har illustrert tekstane.

Mange vil kjenne seg att i historiene omMarie som skulle på butikken for å kjøpe kaviar,men som kom heim igjen, både utan pengar ogkaviar. Om alpelua som forsvann i vinden, ogom ho som mest av alt ynskte seg dokkevogn tiljul. Om spenninga som låg i lufta, heilt fram tiljulaftan kom og nissen stod i døra med einkjempestor pakke...

Det er dei fem tekstane i boka som står ifokus. Med ein forteljande og munnleg toneskildrar Bjørndal ei anna tid, eller det me gjernekallar «gamle dagar» eller «før i tida». For barnhar det naturlegvis ein verdi i seg sjølv at nokonfortel korleis dei hadde det som barn, og korleisdet var i «gamle dagar». Barn let seg inspirereog glede over dei som har tid til å setje seg nedog fortelje historier og dele sine eigen minner.Bjørndal arbeider sjølv i barnehage og veit kvaforteljarstunda betyr for barna, det er òg nokoav grunnen til at ho byrja å skrive historienened. Historiene hennar om korleis det var å vekse opp på ein liten gard i 50-åra, har vorepopulære i barne hagen i mange år. No er deialtså komne i bokform.

Forteljingane er lettleste, og det munnlegespråket høver godt for opplesing, gjerne krydramed dei små ordforklaringane som står rundt omkring i boka. Dette er eit godtgrep i og med at ikkje alle barn veit kva ei alpelue eller møkka kjerra er for noko. Historieneer også oversiktlege med kort tidsrom og få personar. Det fører til at også dei yngste bornalett kan fylgje med.

Teikningane er realistiske og er med på åbygge opp under handlinga utan å ta for mykjeav fokuset. Det er framleis tekstane som får lovtil å stå i sentrum. Teksten og den gode fortel-jarstunda.

Judith Sørhus Litlehamar

BOKMELDING

Barnehageassistent Julian Eilertsen er nok ein minst likte stor honning -elskar som dei minste. Heldigvis

hadde Eli meir enn nok i korga si.

Honning erikkje berre sunt,

men godt

Aksel Myra likte det han fekk servert.

Emma Haugen Pettersen er

som born flest; likar søtsaker.


PIRION 5/2009, 10. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235 HebnesTlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: [email protected] Korrektur: Dag Gjerde Form gjeving: Salikat Design PIRION ER STØTTA AV NORSK KULTURRÅD, FAGFORBUNDET OG LNK

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du synsme bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.noPiRion

yrkespraksisen min har eg besøkt mange barne -hagar. Porten inn til barnehagen har ofte ein lås

som er konstruert på ein finurlig og utspekulert måte.Dette gir deg straks ei kjensle av å koma til ein institusjon– ei lukka verd. Når du vel er innanfor, finn du deg like-vel fort til rette og oppdagar at dette er eit pulserande

samfunn der ungane har det kjekt. Deimøter eit mangfald av impulsar, og

heile tida gjer dei nye livserfa-ringar. Såleis er barnehagen einvariert og fleirfagleg lærings-arena.

Utanfor barnehageportenligg ei større verd; eit spen-

nande landskap, ein samansettkultur, eit mangfaldig lærings-rom. Når barnehagen dreg på tur idet lokale miljøet og landskapet,har dette naturlegvis ei fysisk side;det å få bruka kroppen og stimu-lera sansane. Mitt poeng i denne

kommentaren er at me ikkje må oversjå at slike turarogså har ei danningsside.

Førskulelæraren tek nesten dagleg barna med på slikesmå danningsreiser. Difor bør det pedagogiske perso -nalet skaffa seg grundig og detaljert kunnskap om ogkjennskap til det lokale miljøet som barnehagebarnamøter utanfor porten, anten det er i by eller bygd. Detkan dei gjera gjennom skriftlege kjelder, ved å pratamed folk som har vakse opp og arbeidd i miljøet ellerved t.d. å invitera ressurspersonar som har greie på lokalkultur og miljø til planleggingsdagar eller avdelings -møte.

Det vert i dag lagt auka vekt på at læraren må verafagleg sterk. For meg inneber dette at førskule lærarenogså må vera sterk på det miljøet og den kulturen sombarna møter utanfor barnehageporten. Det er minpåstand at det er først då det lokale land skapet kan fun-gera som ein god læringsarena – ein stad for konkreti-sering og eksemplifisering av teoretisk og språkleggjortfagkunnskap. Liksom barnehagen er ein tverrfagleglæringsstad utan den faglege oppsplittinga ein finn iskulen, så er også verda og landskapet utanfor porten eitmangefagleg miljø.

Kulturen er over alt i landskapet. Med kultur meiner egdå på den eine sida den rådande allmennkulturen slikhan kjem fram i tankar og skikkar, munnleg tradisjon,byggeskikk og arbeidsliv osv. På den andre sida finn medanningskulturen som ofte bryt med det gjengse og til-vante. Me møter han t.d. i ulike kunstformer. I tillegg harme den kommersielle kulturen som først og fremst rettarseg mot å gi oss eit fritidstilbod.

Barnekulturen hentar element frå alle desse kjeldene.Delvis består barnekulturen av vaksenproduserte element, både kommersielle som t.d. film, og dannings -element som t.d. barneteater eller god forteljekunst.Delvis inneheld barnekulturen element som barna sjølvproduserer og traderer, det me gjerne kallar barns eigenkultur, slik som t.d. barns leikar og forteljingar.

Danning for barn betyr å veksa inn i, ta del i og vertamedskaparar i denne vide kulturfellesskapen.

Dersom førskulelæraren er interessert, førebudd oginnsiktsfull, kan han gjera turane i landskapet og opphalda i nærmiljøet til varierte kulturopplevingar. For barna kan desse erfaringane inngå i eit utviklande samspel med aktivitetane innanfor barnehageporten.

I

Ut i kulturen

P I T PA R I O N

NILS TORE GRAMØKLAND førstelektor i norsk

ved Høgskulen Stord/

Haugesund (HSH)


Plasstil alle

– Da de to eldste skulle inn i barnehage, sto vi på venteliste. Et-ter en stund fi kk vi tilbud, men i to forskjellige barnehager. De lå én mil fra hverandre, ler Brenden. Hun takket nei. Til slutt fikk hun plass i to barnehager som lå nærmere hverandre.

Nå er det tvillingene Karoline og Emilie (41/2) som er i barneha-gealder. Denne gangen bød det ikke på problemer å få plass. Løten kommune har fått full bar-nehagedekning.

– Jeg var lenge hjemme med tvillingene, og søkte ikke om plass før de fylte tre år. Da fi kk jeg tilbud med en gang – i samme barnehage, sier Brenden. Hun er fornøyd med tilbudet og at barne-hagen har naturen som bakhage.

– Ungene smiler når vi kommer om morgenen og når vi drar hjem på ettermiddagen, og de an-satte tar seg tid til oss foreldre, for-teller Brenden.

Hun tar videreutdanning som helsesekretær, og til høsten blir det hel plass til tvillingene.

– Det har blitt både billigere og flere barnehageplasser, og det er bra, men det blir likevel tøft økonomisk nå som vi skal ha heldagsplasser, sier Brenden.

Strengere kravBarneveileder og Fagforbund-ets tillitsvalgte i Jønsrud barne-hage, Lise Norrøne, har jobbet i barnehage siden 1994.

– Har du merket forskjeller under de rødgrønne?

– Kommunen satser på barne-

hage, og de har fått til full barne-hagedekning. I neste periode for-venter jeg midler som kan brukes til å heve kvaliteten ytterligere.

Øverst på ønskelista står et økt vikarbudsjett.

– Det hadde også vært deilig med en fast person på kjøkkenet, så kunne vi få vært enda mer

sammen med barna, sier Lise Nor-røne.

Når det gjelder kvalitet og opp-læring, mener Norrøne at det har skjedd noen forbedringer.

– Den nye rammeplanen som kom i 2006, stilte tydelig-ere krav til oss ansatte, og det likte jeg. Da fikk alle kurs i de sju områ-

dene i rammeplanen. De handlet blant annet om IKT, barns med-virkning, kultur og likestilling. Kursene gikk over fl ere år og in-spirerte mange, forteller Norrøne.

Men Fagforbundets tillitsvalg-te i Jønsrud barnehage skulle gjerne hatt mer faglig påfyll.

Firebarnsmor HanneJohnsen Brenden gjorde sin første barne-hageerfaring i 2000.

Fornøyd: – I barnehagen lærer Karoline og Emilie så mye om dyrelivet at det er jeg som spør dem om ting, smiler firebarnsmor Hanne Johnsen Brenden.

Velgframtida

FAGFORBUNDETS VALGSIDER


Fagforbundets elleve krRødgrønn politikk: Arbeidtil alle er jobb nummer én. Den rødgrønne regjeringa har delt ut krisepakker for å bekjempe ledigheten og opp-rettet flere tiltaksplasser for å gi arbeidsledige mulighe-ten til å få ny kompetanse og komme tilbake i jobb.

Frp-politikk: Det er den en-keltes oppgave å skaffe seg arbeid. Lavere skatter og av-gifter er, sammen med et mer fleksibelt arbeidsliv, de beste virkemidlene for å få et effektivt og velfungerende arbeidsmarked.

1Fagforbundets krav: En kompromissløs kamp mot arbeids-løsheten.

Rødgrønn politikk: En sterk velferdsstat er den mest ef-fektive måten å bekjempe fattigdom på. Barn i familier som lever på sosialstønad skal ha selvstendig rett til aktivitetsstøtte. Norsk bi-stand til utviklingsland skal være minst 1 prosent av BNI.

Frp-politikk: Alle mennesker har ansvar for å sørge for seg selv, sin inntekt og sin livs-kvalitet. Unntatt er de som av helsemessige årsaker ikke kan klare dette selv. Statlig bistand bør begrenses og ef-fektiviseres.

4Fagforbundets krav: En sterkere innsats mot fattigdom, nasjonalt og internasjonalt

Rødgrønn politikk:Fortsatt satsing på den offentlige vel-ferden gjennom å forbedre kommunenes økonomi. Statsbudsjettet skal brukes til velferd som eldreomsorg, skoler og barnehager, ikke til å gi skattelette til dem som har mest fra før.

Frp-politikk: Enkeltmennes-ket har selv hovedansvaret for å sørge for seg og sine nærmeste, men det offentli-ge skal ha et sikkerhetsnett for dem som ikke er i stand til å greie seg selv. Likevel vil Frp øke bevilgningene til kommunene.

2Fagforbundets krav: En styrket kommuneøkonomi. Velferdstilbudet må opprettholdes og videreutvikles

Rødgrønn politikk: Den rød-grønne regjeringa har ved-tatt to handlingsplaner mot sosial dumping, og forbedret Arbeidstilsynets muligheter til å føre kontroll. Vil beholde mulighetene til å allmenn-gjøre tariffavtaler, så man ikke kan underbetale uten-landske arbeidstakere. Vil innføre solidaransvar for lønn, og ytterligere forbedre Arbeidstilsynets kontrollmu-ligheter.

Frp-politikk: Vi har ikke fun-net noe om sosial dumping i Frps program. Det står at ar-beids-, lønns- og ansettelses-avtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne i den enkelte bedrift.

3Fagforbundets krav: Like vilkår for alle i arbeidslivet og ingen sosial dumping

Rødgrønn politikk: De rød-grønne vil utjevne økono-miske og sosiale forskjeller. Et rettferdig skattesystem, mer styring av samfunnets ressursser, et arbeidsliv med plass til alle og gode vel-ferdsordninger skal bidra til mer rettferdig fordeling. Res-sursene må fordeles slik at alle har likeverdige sjanser til å skape seg et godt liv.

Frp-politikk: Frp vil ha lave-re skatter, og prioriterer det-te framfor velferd. Lavere skatter gir lav uttelling for de med lav inntekt, for de med midlere inntekt gir det mer, og for de virkelig rike gir det millioner av kroner. Gapet mellom de som har mye og de som har lite for-sterkes.

5Fagforbundets krav: En rettferdig fordeling av godene

Rødgrønn politikk: Arbeids-miljøloven er det beste ver-net for arbeidstakere. Ar-beidsmiljøloven innført av de rødgrønne gir arbeidsta-kere vern mot midlertidige ansettelser, og gir fagbeve-gelsen bedre mulighet til å jobbe for heltid. Loven skal beholdes og styrkes.

Frp-politikk: Frp stemte for å svekke arbeidstakernes ret-tigheter ved å innføre 13 ti-mers normalarbeidsdag og åpning for 60 timers uke. Frp vil også åpne adgangen til å ansette midlertidig i langt større grad. I partiprogram-met sies ingenting om rett til hele stillinger.

6Fagforbundets krav: Et godt vern på jobben gjennom ensterk arbeidsmiljølov. Nei til fl eksibilitet som går på bekostning av ansattes liv og helse



krav til partieneRødgrønn politikk: Den nor-ske modellen er grunnlaget for dagens arbeidsliv og vel-ferdssamfunn. Dagens sys-tem med sentrale tariffavta-ler der partene i arbeidslivet forhandler om lønn skal opp-rettholdes. Streikeretten skal ikke svekkes.

Frp-politikk: De sentrale ta-riffavtalene har for stor inn-flytelse. Frp vil bort fra den norske modellen og over til et system med lokale avtaler og individuelle lønnsfor-handlinger. Streikeretten skal begrenses.

7Fagforbundets krav: Et organisert arbeidsliv med kollektive avtaler, streikerett og sentrale lønnsforhandlinger

Rødgrønn politikk: De rød-grønne partiene vil styrke demokratiet både lokalt og regionalt. Demokratiet må bestemme mer, og markedet mindre. Makt og avgjørelser må desentraliseres slik at flest mulig kan ta del i og medvirke til samfunnsbyg-ginga.

Frp-politikk: Frp vil ha ster-kere grad av lokaldemokrati, men vil legge ned fylkes-kommunen. Frps økonomis-ke politikk derimot bygger på markedsøkonomi og et fritt og uavhengig nærings-liv med fri fl yt av varer og tjenester.

10Fagforbundets krav: Mer folkestyre, mindre marked

Rødgrønn politikk: De rød-grønne vil gjennom bedre kommuneøkonomi gjøre alle norske kommuner i stand til å lage og gjennomføre miljø-handlingsplaner. Det satses på energiøkonomisering. Til-knytning til fjernvarme og utfasing av oljefyring som oppvarmingskilde er blant tiltakene som kan skape kli-manøytrale kommuner. De rødgrønne går inn for bio-gass til buss og lokal tung-trafi kk, og vil starte arbeidet med høyhastighetstog.

Frp-politikk: Frp mener det er for tidlig å si om klimapro-blemene er menneskeskapte, og vil vente og se hva som skjer før de kommer med til-tak. Sier ingen ting om bio-gass, og vil ikke ha høyhas-tighetstog.

Rødgrønn politikk: De rød-grønne har utvidet bostøtte-ordningen så fl ere har råd til å bo i egen bolig. Låneramma til Husbanken er økt og start-lån har førsteprioritet. Regje-ringa har som mål at fl est mulig som ønsker det, skal kunne eie boligen sin. Det skal også bygges fl ere boliger for unge og studenter.

Frp-politikk: Fremskrittspar-tiets program inneholder ikke noe om boligpolitikk. Markedet bestemmer.

9

Rødgrønn politikk: Det of-fentlige skal eie og drive de viktige velferdstjenestene som helse, eldreomsorg ogskole. Alle innbyggere skal ha lik rett til tjenestene uten å måtte tenke på lomme-boka. I stedet for profi tt tilprivate bedrifter, bør skatte-pengene gå til å skape bedre tilbud til innbyggerne.

Frp-politikk: Flere av det of-fentliges oppgaver må over-lates til enkeltmenensker, privat virksomhet og frivilli-ge organisasjoner.

8Fagforbundets krav: Ingen privatisering eller konkurranse-utsetting av offentlige tjenester. Det offentlige skal ha ansvaret for velferdstjenestene

Fagforbundets krav: En sosial boligpolitikk slik at alle har råd til en anstendig bolig

11Fagforbundets krav: Miljøvennlige kommuner og grønn kollektivtrafi kk

Brukstemmeretten



Det er dette det dreier seg om for ekteparet Turkaj. Hjelpepleieren Servete (midten) og omsorgsarbei-deren Naser (t.v.) kom til Halden som fl yktninger fra Kosovo i 1992. Begge har vært tilknyttet Halden kommune, med stillinger i hen-holdsvis 22 prosent og 65,73 pro-sent.

Kartlegging og krav– Vi måtte være tilgjengelige i til-felle de ringte og ville ha oss på jobb. Enda verre var det å ringe og spørre om det var en ledig vakt. Vi var alltid bekymret for månedens

inntekt. Vi har fi re barn å forsørge, forteller Naser. Servete tok affære. Hun er medlem i Fagforbundet og var klar da for-bundet ville sjekke medlemmenes ansettelsesforhold. Leder i Fagfor-bundet Halden, Kirsti Rørmyr (t.h.) forteller at de startet med Halden sykehjem, der Servete jobber.

– Servete ga oss papirer og lønn-slipper. Vi kartla hvordan hun had-de jobbet de siste fi re åra og regnet ut gjennomsnittet. For Servete ble det 80 prosent. Hun har tatt utdan-ning som hjelpepleier i perioden.

– Vi krevde fast ansettelse i 80 pro-

sent for henne etter paragraf 14.9 i arbeidsmiljøloven, forteller Kirsti.

Servete fi kk Naser til å melde seg inn i forbundet, og Kirsti bereg-net arbeidstida hans også.

– Naser hadde ikke hatt ferie på ni år, og gjennomsnittet hans kom godt over 100 prosent, enda han hadde tatt fagbrev på kveldstid. Arbeidsgiver hadde brutt lover og regler i årevis, sier Kirsti.

Nytt livEkteparet Turkaj er takknemlige for jobben Fagforbundet har gjort. Barna har fått foreldre med ny

energi. De er med på idrettsarran-gement og drar på turer i helgene. Naser sier at det nå er en glede å komme på jobb og at han har mas-se energi.

– Når jeg har fri, kan jeg bare slappe av og ikke bekymre meg. Jeg vet jeg kan betale boliglånet og ut-giftene, sier han.

Servete forteller at arbeidsmil-jøet på sykehjemmet også har blitt mye bedre etter at mange har fått faste ansettelser og høyere stil-lingsprosent.

– Nå er alle trygge og vi slipper å konkurrere om ekstravaktene.

Bedre arbeidsliv, bedre livVerdien av fast ansettelse og en forutsigbar, lovlig turnus er nesten ikke til å forklare. Det er forskjellen på å ha et liv og ikke å ha et liv.

Velg et trygt

arbeidsliv




Senterpartiet vil sikre velferd og vekst i hele landet• Norge skal bli en stormakt innen fornybar energi.

Vi vil skape 40 000 nye arbeidsplasser ved å

bygge ut vindkraft, vasskraft, bølge kraft

og bioenergi.

• Lønnsgapet mellom kvinner og menn skal

rettes opp. Vi vil ha en likelønnspott for

kvinnedominerte yrkesgrupper.

• Pendlerne skal komme seg på jobb – og i tide!

Vi vil sørge for raskere jernbane og bedre vedlikehold av riks- og fylkesveier.

• Lokal velferd skal bygges ut med 40 000 nye

årsverk innen skole, helse og omsorg innen 2013.

• Flere lærere framfor flere timer og nye reformer i norsk skole.

• En offensiv landbrukspolitikk vil sikre reiseliv og transportnæring og skape

nye distriktsarbeidsplasser.

www.SENTERPARTIET.no

F

felHEL_KIR_47:Fagbladet 13-08-09 17:05 Side 47

FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to:E

RIK

M.S

UN

DT

Teks

t:TI

TTIB

RU

N

UNIKT FATTIGHUS

Fattighuset på Grønland i Oslo

er drevet av – med – og for

fattige, som det eneste

i Europa.

Alt arbeid er frivillig og drives

av medlemmene selv.

Medlemskapet er gratis.

Det er også mulig å være

økonomisk støttemedlem.

Hver dag møter mellom 15 og

25 frivillige opp for å rydde og

ordne før utdeling av mat og

klær. Hver dag kjører frivillige

ut og henter mat og klær som

samarbeidspartnere har pakket

klart til de kommer.

Det holdes medlemsmøter en

gang i måneden, og medlems-

kafeen er åpen onsdag og

torsdag. Fagforbundet er en

støttespiller for Fattighuset.

>


felHEL_KIR_48-53:Fagbladet 13-08-09 17:00 Side 48


Raus fattigdom

Johanna Engen og Aino Nesjan har slett ikke mistet

humøret. Men Johanna husker første gang hun lusket

ned til Fattighuset etter mat. Neste gang satt hun litt

før hun dro hjem igjen. Nå kommer hun for samværet

og muligheten til å gi tilbake.

– Nei, jeg har ikke alltid vært fattig. Jeg har aldri

vært rik, men fattig ble jeg først etter at jeg ble uføre-

pensjonist, sier Johanna.

– Det er ikke bare de som tigger som er fattige. Jeg

kan spasere gjennom hele byen uten at folk ser at jeg

er fattig. Fattigdom dreier seg om ikke å kunne delta

i samfunnet, og å være avhengig av hjelpetiltak.

På Fattighuset gir de. Først tar de imot – så deler de videre.

Mat, klær og nærvær.

<



De frivillige kommer når de kan. De

fleste sliter med noe i livet, og dags-

formen varierer. Men noen stiller hver

dag. Det gir en rytme og mening i

tilværelsen. Det er alltid nok folk til

å rydde, hente varer og tilordne mat-

og klesutdelingene.



– Partiene som tør heve sosial-

satsene til Sifo-nivå, vinner valget,

mener Johanna. (Statens institutt

for forbruksforskning anbefaler en

minimumssats for hva folk trenger

for å leve, men den er ikke lov-

pålagt, og få kommuner følger

anbefalingene.)

Hver fredag står 200 mennesker i

matkø. Noen fordi kontoen er helt

tom. Andre for å ha det lille ekstra

som letter hverdagen.

I dag begynte folk å stille i kø i

halv ti-tida. Matutdelingen åpner

klokka tolv. Noen slår ihjel vente-

tida med et slag sjakk.

Fattigdom kan gnage på ansten-

digheten.

– Av og til blir folk litt desperate.

Da gjør vi dumme ting som å snike

i køen og bli grådig.

<



– Du blir syk av å være fattig. Det

tar så mye tid. Du blir deprimert

og utafor når du ikke kan delta.

Helsa blir heller ikke bedre av at

fet og usunn mat er billigere enn

helsegod næring.

«Barn av fattige

lærer raskt ikke å

ønske seg noe.»Johanna



For noen år siden deltok Johanna på

en fattigdomskonferanse i Irland.

– Folk ble forbausa da de hørte

at jeg kom fra The Poorhouse (Fattig-

huset) i oljelandet Norge.



Dr. Mariam Saleh (55) ble valgt inn iden lovgivende forsamlingen etter atHamas vant det palestinske valget i2006. Hun satt som minister for kvin-nesaker i Ismail Haniyehs hamas-

regjering fram til Fatah-presidentenAbbas avsatte den i 2007.Selv har hun fått føle på kroppen

hva det kan innebære å arbeide sompolitiker under okkupasjon.

PågrepetDr. Saleh ble pågrepet en november-natt i 2007. Klokka hadde så vidtpassert ett, og familien sov da de isra-elske soldatene tok seg inn i hjemmetderes. Telefoner og en pc ble beslag-lagt, og selv ble hun puttet i en celleuten vinduer.– De tok klokka mi, og jeg hadde

ingen følelse av om det var dag ellernatt. Jeg tror ikke jeg sov på fleredøgn, forteller hun.Først etter sju måneder i admini-

strativ forvaring ble hun løslatt 15. juni

– Demokrati er en vanskelig øvelse under okkupasjon.

Det har mange erfart før oss, og det erfarer vi nå, sier dr.

Mariam Saleh som representerer hamaspartiet «Change

and Reform» i den palestinske lovgivende forsamlingen.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

–Vi vil leve som andre, som friem e



i fjor, uten at hun på noe tidspunktvar dømt for å ha gjort noe ulovlig.– Min eneste forbrytelse var jeg

tilhørte et parti og en bevegelse somvant valget i 2006. Jeg var en av flerehamaspolitikere som ble straffet for åutøve demokrati, sier hun.

Mange i fengselIfølge Mariam Saleh er rundt 40 av detotalt 132 representantene i den lov-givende forsamlingen fengslet. Defleste av dem er hamaspolitikere. Menfengsling og forvaring gjelder med-

lemmer fra alle partier, understrekerhun.Det er ikke lett å være hamaspoliti-

ker. Mariam Saleh har reiseforbud, ogkan derfor ikke besøke dem som harvalgt henne eller drive valgkamp nårdet skal holdes nye valg. Siden Israelog mange andre land har stempletHamas som en terrororganisasjon, erdet også mange som ikke vil kommetil hennes kontor fordi det er over-våket. De er redde for å bli stempletsom terrorister og få problemer medisraelske myndigheter og soldater.

Saboterer demokratietMariam Saleh tar imot Fagforbundetsrepresentanter og Fagbladet i etmoderne kontorlokale i sentrum avRamallah. En klassisk hvit hijab fram-hever ansiktstrekkene hennes. I detene hjørnet, bak en litt tilårskommenpc, står det palestinske flagget.Hun snakker engasjert – med

armene i stadig beve-gelse – men samtidiglavmælt. Hun har enpersonlig utstrålingsom gjør henneintens, men ikkepågående.– Vår aller viktigste

oppgave er å skapeendringer som girbefolkningen en littbedre hverdag, og som får den til å tropå at vi beveger oss i riktig retning.– Valget i 2006 fikk skryt av alle

uavhengige observatører. Derimot varIsrael og mange andre land misfor-nøyd med resultatet. Vår demokratiskeseier er blitt underkjent på en måtesom gjør det vanskelig å representerefolket som har valgt oss.– I tillegg ligger okkupasjonen som

en knugende hånd over oss og sabo-terer arbeidet vårt. Folk føler seg ufrie.De er redde. Mange har ikke arbeid,

og de som har en jobb, sliter dagligmed å komme seg gjennom sjekk-punkter på veien til og fra arbeids-stedet. Bøndene har ikke tilgang pånok vann, og israelske myndigheterlegger hindringer i veien for å ekspor-tere varer utenlands. De subsidierersine egne produkter slik at de er billi-gere enn våre. Dermed sliter vi ogsåpå hjemmemarkedet.– Hvordan tror noen det er mulig å

bygge opp en stat og utvikle demokratiunder slike forhold? undrer MariamSaleh.

Sterke kvinnerSom tidligere minister for kvinne-saker er hun opptatt av de palestinskekvinnenes situasjon:– Kvinnene har et stort press på seg.

De skal holde familien sammen,skaffe mat og passe på barna. All tidgår med til å få hverdagene til å hengesammen, og da sier det seg selv at det

blir vanskelig å komme seg videre.– Vi har også et kjønnsrollemønster

som kanskje ikke er i takt med vårmoderne tid. Jeg skulle gjerne sendtnoen av våre kvinner til Norge – bådefor å vise fram hvilke sterke og flottekvinner vi har, og for at de skal ta medseg impulser fra Norge.– Samtidig er det ikke bare kjønns-

rollene, men situasjonen under enokkupasjon som hindrer våre kvinneri å gjøre noe ut av livene sine. Debesitter stolte håndarbeidstradisjoner

TRO PÅ FRAMTIDA

FRAMTIDSHÅP: Den viktigste utfordringenfor dr. Mariam Saleh og de andre palestinskepolitikerne er å gi folk tro på framtida.

<

mennesker«Vår aller viktigste

oppgave er å skape

endringer som gir

befolkningen en litt

bedre hverdag.»



TRO PÅ FRAMTIDA

som mange av dem kunne ha utviklettil en liten inntekt. Men når det ikkeer mulig å selge produktene noe sted,blir også slike prosjekter nytteløse.– Skal vi komme oss videre, må vi få

på plass folks basisrettigheter, vi må fåpå plass et fungerende arbeidsliv og vimå få i gang et næringsliv. Og vi måha et arbeidende parlament der ikkemange av politikerne sitter i fengsel.– Så lenge disse forutsetningene

saboteres av en okkupasjonsmakt, erdet fryktelig vanskelig å utvikle etfungerende demokrati, sier MariamSaleh.

Se på årsakeneHun blir konfrontert med terrorist-stempelet som Hamas har fått ivesten.Mariam Saleh avviser ikke at Hamas

har stått bak voldelige aksjoner, menmener det erviktig å se på hvaslags situasjonerde springer ut ifra.– Mediene viser

resultatene, mensier ingenting omårsakene. De gårikke i dybden avhva det palestin-

ske folket har gjennomlevd de siste 60årene. Vi ønsker å bygge samfunnetpå fredelig vis, men okkupasjonen,undertrykkingen og alle hindringenesom gjør at hverdagene ikke fungerer,har gjort noen voldelige, sier hun.Mariam Saleh håper Norge og flere

andre land kan presse Israel til å godtagrensene fra 1967. Uten en slik akseptser hun ingen mulighet for dentostatsløsningen som mange landsmyndigheter håper på.– Men det viktigste, gjentar hun, –

er de små framskrittene i folks hver-dag, de som får dem til å tro på fram-tida.

Bøndene i Jordandalen bekrefterden situasjonen som dr. MariamSaleh beskriver.

Dette er et varmt område som egnerseg godt til jordbruk, men bøndeneer avhengige av vann fordi detregner lite.

– Vannet renner i rør underføttene våre, men israelske myndig-heter styrer det inn i sine boset-tinger og sine jordbruksområder.Prøver vi å bore en egen brønn,borer de et nytt og dypere hull inærheten slik at vårt vannforsvinner, sier Basma Smirat, somer koordinator og talsperson fororganisasjonen Jordan Valley Soli-darity.

Vann er ikke det eneste proble-met, forteller han.

– Israelske myndigheter har opp-rettet et eksportkontor i dalen, og

det sørger for at frukt og grønnsakerkan være på det europeiske marke-det i løpet av ti timer. Vi har derimotstore problemer med å få varer ut avlandet. Ofte går det så lang tid atfrukt og grønnsaker er ødelagt føralle tillatelser er i orden.

– Vi opplever også at israelskemyndigheter subsidierer varer slik atde blir billigere enn våre. Dermedblir vi utkonkurrert også på hjemme-markedet, sier han.

I tillegg har vi fem sjekkpunkter idalen. De åpner klokka seks ommorgenen og stenger klokka ti omkvelden.

Basma Smirat forteller at mangeer flyttet ut av dalen fordi livsgrunn-laget systematisk blir rasert.

– Dette er et ledd i den storeplanen til israelerne, sier han.

Organisasjonen har egen nettside:www.jordanvalleysolidarity.org

– Livsgrunnlaget vårtraseres systematisk

BAK STRØM: Bak disse strømgjerdene produserer israelske bosettere sine jordbruks-varer. Ved hjelp av et eksportkontor kan varene være i Europa på ti timer. Israelerne kanhindre palestinere i dagevis med å få ut sine grønnsaker, sier Basma Smirat.

«Vi ønsker å

bygge samfunnet

på fredelig vis.»


< ARBEIDSLIV

Diskrimineringav ansatte medfortrinnsrettBufetat, region Midt, praktisereren personalpolitikk som ettervårt skjønn innebærer at ingenansatte som ikke har en 3-årigbarnevernfaglig eller pedagogiskhøyskole, får benyttet seg av debestemmelsene som ligger i§14.3 i arbeidsmiljøloven.Slik vi ser det, utelukkes enhel stillingsgruppe fra de mulig-hetene §14.3 gir.Vi vil også minne om hvaBufetat personalreglement §3,pkt.3 sier om deltidsansattesrettigheter med hensyn tilfortrinnsrett til utvidelse av stil-ling.Vi etterspør med dette arbeids-givers hjemmel for å utlukke enhel stillingsgruppe fra rettighe-tene i arbeidsmiljølovens §14.3.Vi er selvsagt innforstått medkvalitetsforskriftene om minst50 % andel ansatte på institusjo-nene med relevant høyskole-utdanning, men i de tilfellerarbeidsgiver tilstreber en høyereandel av høyskoleutdannede,som samtidig innebærer endiskriminering av stillingsgrup-pen 1486 miljøarbeidere på enog samme institusjon, reagerervi på dette.Vi tør minne om at mange avvåre medlemmer både er dyktigemedarbeidere med lang erfa-ring, og har opparbeidet høyrealkompetanse over flere årstjeneste.Etter det vi har fått kjennskaptil, har region Midt en policy omat 100 % stillinger i turnus påinstitusjonene skal være forbe-holdt de høyskoleutdannede. I såtilfelle etterspør vi arbeidsgivershjemmel for denne policyen.Hvis dette medfører riktighet,vil vi bringe saken videre tilpartene på virksomhetsnivå forvidere avklaringer.

Til orientering kan det opp-lyses at kun én av fire av våremedlemmer med stillingskode1486 har 100 % stilling, og slikrekrutteringspolitikken prak-tiseres i Bufetat region Midt, harde små muligheter til å få ut-videt sine stillingsprosenter.

Børre Svendsen, regiontillitsvalgt

Fagforbundet Bufetat, reg.midt.

< YRKESLIV

Mann iomsorgsyrkeHvordan er det å være manni et omsorgsyrke, og hvorforvelger man et slikt yrke når enhar vært i et mannsdominertyrke tidligere? Det kan væreflere grunner til det. Nedskjæ-ring på tidligere arbeidsplass,lyst på noe nytt, idealisme, ellerrett og slett at man finner ut atmennesker er interessant åjobbe med.Som mann på et sykehjem erdet alltid positivt med blandetkjønn, og spesielt ved tunge løfter det enklere å rope på enmann enn å rigge til en heis.Jeg syntes det var svært inter-essant å jobbe med eldremennesker, og tålmodigheten tildenne gruppen mennesker ersvært stor, og en smule idea-lisme var også positiv til denneeldre pasientgruppen. Jeg syntesikke det var feminint å jobbe påsykehjem, selv om jeg kom tilkort når det gjaldt hår og krøll-tenger. Men vi hadde mye anneten mann kunne brukes til;sårskift, opptrening, tur i svøm-mebasseng, følging til arbeids-stue. Må jo ta med at 44 pasien-ter også skulle ha det dagligestell og etiske rammer rundtmåltidene, som er viktig på etsykehjem.Som mann på et sykehjem,var det et godt sted å være. Detvar artig å gå på jobb når det varså mange takknemlige beboere.Jeg hadde stort sett bare positive

erfaringer mens jeg jobbet påsykehjem.Men omsorgsyrket er såmangt, og hvordan er det å væremann i rusomsorgen? Tålmodig-heten, toleransen og ydmyk-heten settes på en alvorlig prøve.Tidligere jobbet jeg i kommu-nale sykehjem, og nå har jegprøvd å jobbe i to store kristneorganisasjoner som har spesiali-sert seg på rusomsorg. Herråder hierarkiet i aller høyestegrad, og det kan i perioder værevanskelig å utføre et faglig godtarbeid. Det er vanskelig å blihørt. Lurer på hvorfor man ikkegår i dybden på hvorfor OlaNordmann ruser seg. Ofte hardet vært en del traumatiskeopplevelser i barndommen, ogandre psykiske årsaker somligger bak. Hvordan er da rollensom mann i et slikt miljø?Jeg har en fordel med enallsidighet som gjør at jeg kankommunisere med de fleste

brukere, og det er jo positivt ihvert fall i forhold til menn.Når vi ser hvordan rusomsor-gen fungerer, må det da gå an åtenke i nye baner og ikke brukemasse ord, møter og penger pånoe som ikke fungerer, mentenke nye, radikale tanker. Detprimære for et menneske er atdet er til nytte i en eller annenform, og da må aktivitet være etstikkord som går igjen, og damener jeg alle former for bådefysisk og psykisk aktivitet. La defå idealistene vi har igjen fåslippe til med sine ideer, og ikkela byråkratene fullstendig overtabehandlingen av disse mennes-kene. For tillit og trygghet får deførst etter at du har jobbet medbrukerne over noe tid, og førstda kan vi komme inn med nyepositive impulser som kan føretil noe bedre livskvalitet, ogkanskje noen kan bli rusfrie påsikt.Når jeg ser tilbake på de


DEBATT

GJØR DET RETTE VALGETFølg den spennende valgkampen

i Dagsavisen

«Den beste dekningen av årets valgkamp får

du i Dagsavisen!»Arne Strand, politisk redaktør

VALGKAMPTILBUD 3 mnd 599,-

25% rabattSend SMS «Avis» til 2030

[email protected] 34 000

<



DEBATT

forskjellige grensene i helsevese-net, og på de institusjonene jeghar jobbet, syns jeg rusomsor-gen kommer dårligst ut i forholdtil profesjonelle arbeidsområder,mens geriatrien kommer best ut.

Kai Fagerbakke

< POLITIKK

Inntektssyste-met i et verdi-perspektivVi skriver dette innlegget pågrunnlag av frustrasjon over vårkommunes økonomisketilstand, men også fordi vi erinspirert av en del tanker vårrådmann har presentert i en delfora. Øvre Eiker er en kommunemed 16.350 innbyggere og medet budsjett på 750 millionerkroner. Det høres kanskje myeut, men det kan vi slå fast meddet samme: Det er langt fra nok!Hvis vi sammenlikner ossmed kommuner som Lier ogKongsberg, får vi atskilligmindre å rutte med fordi vårskatteinngang er lavere. Er folk iEikerbygdene mindre verdt ennfolk flest i riket?

Realitetene rådmannen vårpresenterte er som følger:Vi har et inntektssystem somhar som en grunnleggende filo-sofi at de som tjener mest skalha det beste velferdstilbudet.- inspirert av denne filosofien,innebærer det at de kommu-nene med størst sosiale ut-fordringer gjennomgående fårminst penger.- innebærer at førskolelærere,hjelpepleiere, bussjåfører, folk iserviceyrker, industriarbeidereer lite interessante som inn-byggere. Investorer, aksje-meklere osv. derimot er sværtinteressante.- innebærer at vi i nær framtidikke kan påregne at vi får etlikeverdig velferdstilbud i riket.- umuliggjør forutsigbarhet ogdermed økonomiske styrings-muligheter.Vi er mange som for øvrigsavner en klar politisk begrun-nelse for at de kommunene som(delvis på grunn av inntekts-systemet) har de største sosial-politiske utfordringene skal hade laveste inntektene.Mange politikere tenkermakroøkonomi. Vår oppfatning

er at dette gjør at forskjelleneblir skjeve. Hadde inntektssyste-met bygget på fordeling perinnbygger i stedet for skatte-penger, hadde vi i Øvre Eikerkommune hatt atskillige fleremillioner å rutte med.Vi skulle gjerne hatt ensamtale med politikere på Stor-tinget, og fått en forklaring påhvorfor man ikke kan gjøre noemed inntektssystemet.Vi i Øvre Eiker syns i hvert fallat slik det fungerer i dag, er detblodig urettferdig.

Knut Sjulsen, Fagforbundet Øvre Eiker og

Cicilie Mette-Lund, Utdanningsforbundet

Øvre Eiker

< YRKESLIV

Yrende liv påbiblioteketDet er flott at Fagbladet skriverom de norske folkebibliotekene.Men; i årevis har vi slitt medoppfatningen om at det skalvære stille på biblioteket og at visom jobber der er små, grå,bebrillede mus med pekefinge-ren klar til å hysje på folk i vårttriste, nedslitte lokale.Vi gjør alt vi kan for at ulikegrupper skal trives på bibliote-ket, og derfor innreder vi slik atdet for eksempel finnes lese-sal/leseplasser i en rolig del avbiblioteket. Men biblioteket erogså en møteplass med rom forprat, latter, lek og opplevelser.Jeg tror aldri jeg har hørt noenbibliotekbrukere klage på at dethøres at det er mange folk påbiblioteket. Jeg opplever velheller at det er de som ikke er såofte på biblioteket, men kanskjehusker tilbake på et trist biblio-tek i sin barndom, som holderliv i myten om at det er stille påbiblioteket...På biblioteket «mitt» har viskoleklasser og barnehager påbesøk nesten daglig året rundt.Vi har bokkafé, elgitar og key-board til bruk på biblioteket,

sittegrupper rundt omkring hvorfolk kan jobbe på pc, ha gruppe-arbeid, høre på musikk, prate, taseg en kaffekopp, spill på x-boksog pc. Popkonserter har vi ogsåhatt midt i åpningstiden, så tinger ikke som de (kanskje?) engang var!Men fortsett gjerne med åskrive om oss! Vi er faktisk et avde siste stedene hvor det ergratis å være, og ingen forlangeren forklaring på hvorfor du erder. I tillegg har du tilgang tilomtrent hele verdens viteninnen alle fagområder. Pc-erer til gratis disposisjon. Musikkog noter og dvd kan du ogsålåne med deg. Er det ikke flott?Og aldeles gratis!

Anne-Sofie Rabe Bøe, musikkavdelingen

Bærum bibliotek

< PENSJON

De lavlønteer teiteDet er egentlig underforståttnår en haug med menn i dresspå tv, alle med lønninger rundtmillionen, prøver å forklare ossat ny folketrygd og regjeringasopplegg for offentlige tjeneste-pensjoner egentlig er mye bedrefor lavlønte slitere enn deordningene vi har hatt. Vi skjøn-ner jo ikke vårt eget beste.Uvitende journalister og såkaltekommentatorer opptrer somlydige mikrofonstativ for denarrogante eliten. Jeg kan forsikrebåde statsministeren og hansstøttespillere om at mange avoss lavlønte har brukt de sisteåra på å svette oss igjennomtykke utredninger og pensjons-håndbøker for å forstå den nyefolketrygden.Mattelærere med gode kunn-skaper i bruk av regneark, harhjulpet oss med å gjøre bereg-ninger av alle mulige modeller,forslag og varianter. Det vifinner er foruroligende. Den nyefolketrygden innebærer i tillegg

< PENSJON

Urettferdigpensjonsopp-tjeningJeg er en kvinne på 62 år sombor alene. Fra jeg var 30 år,jobbet jeg heltid som hjelpe-pleier. Har jobbet både påsykehus, i hjemmesykepleienog sykehjem. For ca. åtte årsiden sluttet jeg i full stillingpå sykehjemmet. Jeg haddevalget mellom å si opp eller åbli uføretrygdet. Full jobb påsykehjem fram til 65 år er ikkemulig på grunn av helsen.Jeg søkte og fikk et vikariatpå en røntgenavdeling. Jeg

kom meg både fysisk ogpsykisk på det året, og fikkjobb på en sykehusavdeling,men jeg fikk dessverre bare 75prosents stilling. Har i disseåtte årene som har gått prøvdå søke meg opp i hel stillingflere ganger uten hell. Deansetter sykepleiere når hjel-pepleiere slutter Jeg jobber nåi 75 prosent stilling på sykehu-set og i tillegg vakter i hjem-mesykepleien.Problemet er at jeg ikke fåropparbeidet pensjonsrettighe-ter i kommunen. Det kreves14 arbeidstimer i uken.Dette er kvinnediskrimine-rende og veldig urettferdig!

En av sliterne som trives i jobben



DEBATT

For bestilling av reisen, samt mer informasjon, ring DTF travel, tlf.: 22 41 84 44Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

Fly - Hotell - Stort utfluktsprogram - 8 dager!Toscana er balsam for kunst- og naturelskeres sjeler. Her finnes ufatte-lige kunstskatter og et vidunderlig landskap med høye, slanke sypres-ser, bredkronede pinjetrær, gamle, krokete oliventrær, så langt øyet kan se… I tillegg er det en fantastisk utsikt over sjarmerende, maleriske byer og middelalderborger. Toscana er rett og slett ensbetydende med inntrykk og opplevelser ut over det vanlige.

Program: Dag 1: Ankomst. Dag 2: Utflukt til byen Assisi. Dag 3: Italiensk marked. Dag 4: Besøk i byen Firenze. Dag 5: Italias grønne hjerte - Båt-tur på Trasimeno-sjøen Dag 6: Utflukt til byen Siena. Dag 7: Utflukte til Montepulciano og Montalcino. Dag 8: Avreise.

Dobbelrom med balkong kan fås mot tillegg: kr. 400,00 (kun begrenset antall) Enkeltromstillegg kr 1.050,-. Avbestillingsforsikring: per voksen kr 490,-. Reiseforsikring kan kjøpes. Obligatorisk avgift til Reisegarantifonden kr 30,- per person. Tekniske Arrangører: Best Travel A/S. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

DTF TRAVEL TILBYR SPENNENDE PAKKEREISE TIL ITALIEN Inkludert i prisen:

Dere flyr med Norwegian Air

på Hotel Rossana i kurbyen Chianciano Terme

8 dager

Kun 9.895,-per pers. i dbl. rom.

Avreisedatoer: med Norwegian Air.

Se utfluktprogrammetog ytterligere informasjon på

www.dtf-travel.no

TOSCANA

til at den skal redusere statensutgifter med 20 prosent omfor-deling fra de med lav lønn,dårlig helse og lav levealder tilde med høg lønn, god helse oghøg levealder. Pensjoner har blittstudert og diskutert på hundre-vis av møter landet rundt desiste månedene.Det er etter hvert mangetillitsvalgte og fagforeningsmed-lemmer som kan mye ompensjoner. Vi vil ha oss frabedt åbli frakjent evnen til å forstå vårteget beste. Det konstrueres fraeliten teoretiske idealpensjonis-ter som skal bevise fortreffelig-heten i de nye pensjonsreglene.Problemet er at disse «sannhets-bevisene» ikke minner mye omdet yrkeslivet vi på grunnplanetkjenner.Hvor mange lavlønte kvinnerhar jobba i full jobb i over 43 år?Aldri redusert arbeidstida pågrunn av omsorg for barn? Aldri

vært arbeidsledig? Aldri værtlangvarig sjuk? Aldri tatt utdan-ning, ikke engang yrkesutdan-ning og på toppen av det helevært på topplønn fra første dag iarbeidslivet! Et slikt liv må dunemlig ha hatt for å komme sågodt ut som departementenesregnemestere får det til i sinemodeller. For sikkerhets skyldpleier de også bare å ta medførste året som pensjonist, slikat en ikke ser virkningen avhøgere pensjonsalder, såkaltlevealdersjustering, og under-regulering av pensjonene iforhold til yrkesaktives inntekts-utvikling, såkalt indeksering.Omtrent alt som er av svak-heter i de gamle ordningene eretter våre utregninger og analy-ser enda verre i forslaga sompensjonsforlikskameratene påStortinget har kokt i hop.Unntakene fra denne hoved-regelen er de svært få av oss

arbeidsfolk som oppfyller kravatil «departementenes idealpen-sjonist».

Helge G. Galtrud, Lillehammer

< UTTALELSE

Samhandlings-reformenFagforbundet Telemark menerdet er viktig å sette fokus påkvalitetsutvikling av helse- ogomsorgstjenesten i kommu-nene. Det er viktig slik at våremedlemmer kan utføre dissetjenestene på best måte.Det som er gledelig vedsamhandlingsreformen, er at depasientene som er tapere i helse-tjenestetilbudet i dag, skal satsespå og bli tatt på alvor. Dette gjel-der for eksempel eldre kvinnermed kroniske sykdommer somgår i skytteltrafikk mellomsykehus, sykehjem og sykehus

igjen. Årsaken til skytteltrafik-ken mener man ligger i feil ogmangler i systemet. Derfor måhelsetjenesten henge sammen ien helhet hvor det samhandles,og hvor man retter oppmerk-somheten mot forebygging ogtidlig intervenering.Ett av tiltakene er å gi syke-hjemmene et løft gjennom enomdisponering av legeressur-sene, dette er fornuftig. Fagfor-bundet Telemark vil advare motat dette nok en gang blir enreform som vil dreie seg omøkonomiske og juridiske syste-mer, istedenfor fokus på kvali-tetsutvikling og bedre helse-omsorgstjenester. FagforbundetTelemark jobber for at vi skal haoffentlige velferdstjenester avgod kvalitet, samtidig som våremedlemmer har et trygt og godtarbeidsmiljø.

Fylkesmøte Fagforbundet Telemark



IVAR JOHANSEN

Bystyremedlem for SV i Oslo

Kronikkforfatteren tar til ordefor at de ansatte må aktivt medi kommunens omstillings-arbeid for å sikre best muligetjenester.

KRONIKK

< Ta de ansatte med påfornyelse og omstilling

Det borgerlige flertallet i Oslo har ikke forstått betydningen av å ha ansatte

på lag for å utvikle best mulig kommunale tjenester.

FORBEDRINGSARBEID er enkontinuerlig prosess i enhverorganisasjon, men av og til kandet være klokt å mobilisere heleorganisasjonen i en noe mergrunnleggende gjennomgang avvirksomheten – trekke innansatte på alle nivåer for å se påavbyråkratisering og smarteremåter å jobbe på.Målet må være å øke kvaliteten

og effektiviteten på det kommu-nale tjenestetilbudet gjennomen konstruktiv samhandlingmellom de folkevalgte, lederneog de ansatte. Innbyggerne skalmerke forbedringer, slik vi blantannet har sett det i Kvalitetskom-muneprogrammet.Derfor laget jeg et privat

forslag til et forbedrings- ogeffektiviseringsprosjekt i Oslokommune. Et førsteutkast gikkbredt ut i Fagforbundets lokale(og sentrale) ledd, og jeg fikk innrundt 50 kloke innspill.Slik jeg ser det, er det noen

viktige forutsetninger for godeforbedringsprosesser:• Forbedringsarbeidet skal utvik-les nedenfra og opp, med enaktiv mobilisering av deenkelte tjenestestedene.• Prosessen skal ha en klarforankring i egen organisasjon.• De ansatte skal involveres som

idébærere, bli medspillere iforhold til planlegging,gjennomføring og vurdering avendringene.• Forslagene rapporteres til lokaltpartssammensatte utvalg somfor eksempel arbeidsmiljø-utvalg (AMU) eller medbestem-melsesutvalg (MBU).• På bynivå bør prosjektetforankres i det sentrale AMU.• Prosjektets resultater oppsum-meres sentralt for å sikre atkunnskap av overføringsverdifor andre virksomheter blirivaretatt.

DET KAN INNEBÆRE at dedeltakende virksomheter foretaren kritisk gjennomgang av• alle statistikk- og rapporte-

ringsrutiner for å vurdere omnoe er overflødig, kan forenk-les, kan slås sammen medannen rapportering eller even-tuelt gjøres mindre arbeidskre-vende.• ledernivåer og ansvar, med

tanke på å flytte myndig-het/ansvar nedover i organisa-sjonen.• møtestrukturer, for å se påhvem som deltar og hvorvidtinformasjonsdeling, drøftingereller beslutninger kan skje påmindre ressurskrevende måte.• vedtaksforberedelse for åavklare hvorvidt det brukesmest tid på de viktigste sakene,eller om det burde foretas enforflytning av ressurser.• andre mulige avbyråkratise-rende eller forenklende tiltak.

SLIK JEG SER DET, bør slikeprosjekter gjennomføressammen med egne ansatte,blant annet for å sikre at kompe-tansen forblir innenfor virksom-

heten. Det er naturlig at dedeltakende virksomheter tilføresekstraordinære budsjettmidlerslik at den/de som leder prosjek-tet kan frigjøre tid til forbe-dringsprosjektet.Det bør vurderes å inngå

«For oss som ønsker en sterk offentlig sektor,

er sektorens evne til omstilling, fornyelse

og effektivisering helt grunnleggende.»



produktivitetsavtaler som girden enheten/gruppa somgjennomfører forbedrings-/effektiviseringstiltak en vissandel – eksempelvis en tredel avinnsparingen – som kan brukesfor eksempel til kompetanse-hevingstiltak.Med dette som utgangspunkt,

fremmet jeg følgende forslag iOslo bystyre: «I løpet av 2009startes et prosjekt hvor femutvalgte virksomheter foretar entotalgjennomgang av sin virk-somhet med sikte på muligavbyråkratisering, forenkling ogavklaring på hvorvidt virksom-heten kan jobbe smartere. Deansatte skal involveres somidébærere og gjennom parts-

samarbeidet bli medspillere iforhold til planlegging,gjennomføring og vurdering avendringene.»

BYSTYRETS BORGERLIGEflertall (partiene Høyre, Venstre,Fremskrittspartiet og KristeligFolkeparti) ville slett ikke ha noeslikt prosjekt.Høyres bystyremedlem, Per

Trygve Hoff, viste til at nårpartiet ikke støttet SVs forslag,var det fordi forslaget «peker pågode og sunne utviklingstiltakbyrådet allerede er i gang medog som de oppfordrer sine etatertil å gjennomføre».Høyres, Fremskrittspartiets og

Venstres flertallsmerknader i

bystyrets finanskomité viser hvade tenker på:• Budsjettvedtakenes effektivi-seringsuttak.• Effektiviseringsnettverkene.• Benchmarking.• Arbeidet med konkurranseog kvalitet.• Brukervalg.• Offentlig/privat samarbeid(OPS).I tillegg peker partiene på

reformer som eiendomsrefor-men, bydelsreformen, selvstyre iOsloskolen, omorganiseringenav Sporveien og opprettelsen avSykehjemsetaten.

MITT FORSLAG var noe heltannet: Et prosjekt for forbe-

dring, avbyråkratise-ring og forenkling,basert på mobiliseringav kommunens viktigsteressurs – de ansatte.Basert på at densom har skoen på,best vet hvor dentrykker, og at vi ved åmobilisere til enidémyldring på den

enkelte arbeidsplass kan fåfram masser av gode ideer

om hvordan vi kan forbedrekommunen.Dette er et utviklingstiltak

byrådet i Oslo slett ikke er i gangmed. Det er nesten det motsatteav den opplisting de borgerligepartier i finanskomiteen visertil. Nesten hele lista fra finans-komiteens flertall er ovenfraog ned-prosesser. Veldigmange av dem er basert pådet ideologiske mantraetom markeds- og konkur-ransetenkning.Dersom forbedrings- og

effektiviseringsarbeidet i stedetble forankret i et samspillmellom ledelse og ansatte, oghvor endringsforslagene voksteopp nedenfra, ville vi skapevarige endringer som kreverfærre omkamper.

FOR OSS SOM ØNSKER ensterk offentlig sektor, er sek-torens evne til omstilling, for-nyelse og effektivisering heltgrunnleggende. Selv borgerligepolitikeres klokkertro på NewPublic Management, OPS ogkonkurranseutsetting bør ikkehindre dem i å se at offentligsektor trenger den kraften enomstilling på lag med de ansatterepresenterer.

KRONIKK



«Barnevernsproffene» er en gruppeungdommer i alderen 14 til 19 år meden erfaringsbakgrunn de færresteheldigvis kan matche: En oppvekst

under barnevernets omsorg medmange vonde erfaringer underveis. Defleste har flyttet sju–åtte ganger,mange har flyttet mye mer.Nå står de fram med sine historier.

Håpet er at barnevernet vil lære avderes erfaringer.

Ingen bitterhet− Jeg står her fordi jeg vil si minmening nå i stedet for å gå rundt ogvære bitter om ti år, sier Rick Prezotti(18).

Hans publikum er blant andre poli-tisk rådgiver Tord Dale i Barne- ogfamiliedepartementet, leder av Stor-tingets familie- og kulturkomite, May-Helen Molvær Grimstad, og ellersrepresentanter fra hele Barneverns-Norge med direktør Ann-Marit Sæbø-nes i Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet (Bufdir) i spissen.

Selv de mest hardbarka toppbyrå-kratene satt med blanke øyne da Rickog sju andre ungdommer fortalte kort-versjonen av sine høydramatiske liv.

< BARNEVERNSPROFFENE

• 24 unge i alderen 14–19 år.• Har bodd på mange ulike barneverns-institusjoner.

• Prosjektet er gjennomført i regi avForandringsfabrikken.

Siden Rick fylte 15 år har han bodd på fem barnevernsinstitusjoner, i to fosterhjem og

ett beredskapshjem. Nå håper Rick at barnevernet vil lære av hans erfaringer.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: MORTEN BRUN, Forandringsfabrikken



Flyttet uten forvarsel− Jeg har bodd på åtte institusjoner påto år, men jeg fikk aldri vite om flyt-tingene på forhånd. Og hver gang jegskulle flytte, var det politi inne i bildet,forteller Sandra Kristiansen (16).− Jeg håper min historie kan bidra

til at andre kan forstå hvordan det erfor oss som opplever dette, sierSandra og kommer med dagens«understatement»:− Det har vært litt slitsomt.

Ble utagerende og fikk angstHedda Rui (18) har vært under barne-vernets omsorg siden hun var 10, oghar også mange vonde flyttehistorier ibagasjen. Historier som setter spor:

− Som en liten jente på 12–13 år hardu ikke godt av å bli hentet av politiet.I flere tilfeller brukte de både pepper-spray og håndjern.− Jeg ble mer og mer usikker, stolte

mindre og mindre på de voksne. Jegble utagerende, inneslutta, rusa megog fikk sosial angst, forteller Hedda.

Lytt til oss!Barnevernsproffenes viktigste råd tilmyndighetene er at de unge må blihørt. I stedet for bare å lese journalerom alt det gale du har gjort, bør perso-nalet lytte til ungdommene:− Vi trenger voksne som vil bli kjent

med oss og være sammen med oss.Ikke dem som først vil lese om hvemvi er i mappene våre. Selv om vi hardet vanskelig, gjør dumme ting, erfrekke og vanskelige, sliter med ruseller andre ting – så er det våre liv. Vivet selv mye om hva som vil hjelpeoss.

Ta bekymringsmeldinger seriøstBekymringsmeldinger fra familie,skole eller barnehage må alltid tasseriøst, påpeker ungdommene:– Hadde bekymringsmeldingene

blitt tatt seriøst, hadde jeg hatt detmye bedre i dag, fastslår Rick.Allerede da han var to år, hadde han

kontakt med barnevernet, men blelikevel boende hos mor til han var ti,og deretter hos far til han var 15.Deretter startet runddansen mellominstitusjoner og flere rømningerinnimellom.

Ny start som helsefagarbeider− Jeg har mistet mye, både av skole-gang og venner opp gjennom årene,sier Rick.Men nå føler 18-åringen at han har

tatt tilbake kontrollen over sitt eget liv.Vendepunktet kom da han flyttet tilKlokkergårdenkollektivet for et årsiden. I disse dager er han klar for enny start.− Nå flytter jeg hjem til Steinkjer.

Jeg har fått jobb på sykehjem, ogplanen er å utdanne meg til helsefag-arbeider.

TIL HELSEVESENET: Etter turbulente år underbarnevernets omsorg, starter Rick Prezotti nåpå helsefagarbeiderutdanningen.

Barnevernsproffenes råd til barnevernet• Lytt til oss.• Ikke lag for store institusjoner.• Ikke bland ungdommer med og uten rusproblemer på samme sted.• Grensesetting er viktig, men må ikke brukes bare for å utøve makt eller straffe oss.• De ansatte må bry seg, slik at de unge knytter relasjoner med dem.• Samarbeid med de unges familier.• Flytting må i størst mulig grad unngås.

FORMIDLER ERFARINGER: Barnevernsproffene har mangevonde opplevelser bak seg. Nå håper (fra v.) Hedda, Rick,Sandra, Lukas, Anne Mette og Daniel at barnevernet villære av deres erfaringer.



OSS

Jubilerende telemarkingerFagforbundet Helseforetak nedre Telemark, avd. 201, delte utdiplomer og merker til medlemmer som har vært 40 år i LO og25 år i Fagforbundet.Disse var på årsmøtet: 40-årsjubilantene Steinar Flid, Reidun

Lillefjære og Anne-Brit Paulsen.25-årsjubilantene Bjørg Marie Ajer, Hildegunn Kleivskås Bugge,

Wiveke Sundli Elstrøm, Lina Synnøve Eriksen, Rigmor Holm ogInger Oterkil. Leder av foreningen, Marianne Ellefsen er også medpå bildet. Tekst: Anne Grethe Sneltvedt

Foran fra venstre: Gunn K. Mortensen, Karin B. Andre-assen og Ann Mari Jakobsen. Bak fra venstre: MaritHansen, Torild Endresen, Britt Brun, Jul Are Pettersen,Solveig Schønningsen, Hans Berntsen, Mildrid Ander-sen og leder Eldrid Nilsen.

Stor stas på jubilanteneFagforbundet Øksnes avd. 134 har avholdtårsmøte, og tradisjonen tro ble jubilanter invitertspesielt. Det var i år 14 jubilanter, og 10 av demvar på møtet. De fikk overrakt sølvnål og blom-ster av leder i foreningen. Etter møtet ble detsosialt samvær og middag på stedets hotell.

Tekst og foto: Eirik M. Rødsand

75 år i OddaOver 350 medlemmervar til stede da Fagfor-bundet Odda feiret 75-årsjubileum. 37 medlem-mer med 40 års medlem-skap i LO og 67medlemmer med 25 årsmedlemskap i forbundetble hedret med jubi-leumsmerker og diplom.Tekst: Jorunn Nysveen

Medlemmer med 40 årsmedlemskap i LO.

Medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet.

Jubilanter i HemnePå årsmøtet i Fagforbundet Hemne ble to av i alt fem 25-årsjubilanter hedretmed nål, diplom og blomster. Jubilantene Oddbjørg Bjerksæter og IngerJohanne Steinveg med leder Kari Schei som foretok utdelingen, i midten.

Tekst: Synnøve Hellevik



KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Merke-utdelingPå årsmøtet i Fagforbundetavd. 468, Haugesundsjukehus personalforening, fikk 25- og 40-årsjubilantene overrektdiplom, rose, gavekort ognål.

Tekst: Elisabeth Fjeldheim

Knutsen

To busser med pensjonister fra Fagfor-bundet Oppdal har vært på tur til Bud påMøre. Både kaffe og middag ble servert, ogde fikk vite mye om krigens dager vedErgan kystfort og krigshistorisk museum.

Hjemturen gikk over Averøya og Atlanter-havsvegen i strålende vær.Takk til Fagforbundet Oppdal som betalte

hele kalaset. Tekst: Rolf Westman

Medlemnr. 16.000Fagforbundet Møre og Romsdal har fått sittmedlem nr. 16.000. Ragnhild Avset heter kvinnensom var spesielt invitert til Fagforbundets fylkes-årsmøte i Molde. Avset ble utdannet hjelpepleier i2008, og er medlem av Fagforbundet Averøy. Hunarbeider ved Eide sykehjem og Averøy bofelles-skap. Hun fikk overrakt effekter og gavesjekk.Medlemsverver Mariann Engvik var også invitert.

Ragnhild Avset (til venstre) fra Averøy er medlem nr.16.000 i Fagforbundet Møre og Romsdal. Gjenvalgtfylkesleder Mariann Brandstad er synlig stolt over mile-pælen.

Hedret trofastemedlemmerFagforbundet Elverum har hedret trofastemedlemmer med utdeling av fagforbundets25-årsnål og LOs 40-årsmerke.Foreningen hadde et hyggelig årsmøte medmiddag og koselig samværSittende foran fra venstre: Ola Skjefstad

og Karin Schulstadsveen, begge med

40 års medlemskap i LO. Bakerst fravenstre: Aage Thorleif Otterstad, Turid Dahl-berg og Per Arne Syljeset, alle med 25 år ifagforeningen.Øvrige med 40 års medlemskap i LO som

ikke var til stede, var Reidun Enger, MargitNordhagen og Grete Søberg. Øvrige med 25års medlemskap i fagforeningen som ikkevar til stede, var Ingrid Enberget og SolveigHusa.

Tekst: Tom Stensby Foto: Frode Pedersen.

40 år i LOPå Fagforbundet Øygarden avd. 121 sittårsmøte fekk Ingvarda Johnsen utdelt nålog diplom for 40 års medlemskap i LO.Ingvarda Johnsen i midten, saman med

leiar i Fagforbundet Øygarden, SolveigRong, og hovedtillitsvald Thor Wilthil.

Tekst: Solveig D. Rong

Pensjonisttur til Møre

Foto:JorunnSilseth



«Uten frihet til å kritisere, er ros bare smiger.» PIERRE BEAUMARCHAIS

Flora Skal

Tids-punkt

Streif-tog

Lusing

Impul-siv

Enkelte Data-beh.

Ord-strøm Horde

Klø

Toneart Munn

Stimu-lere

Utrop

Slekt-ning

GodeJordart

Plaske

Rar

Blink

Stykke

Am.stat

Signe

Nei

Opplær-ing

BøsTom

Opp-drett

Fot Fengsel

Person.pron.

FN

Virke Trave Pikenavn

Ube-tenkt

Avskye-lig

Nøye SpotteDrikk

Lov-bryter

Krum

Hoved-stad Person

Vekt-klasse

Guttenavn

Adels-mann

Tau Lag

Hale

Fager

Norskforfat.

Sprett

Plagget Imid-lertid

Byrde

Vent

Hast

Rekke

Løyer

Artik-kel

Avis

Tel

Organi-sasjon

Plikt

Fosfor

Spania

Hermod© 19412-2008

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Grete Harkjerr6060 Hareid

Grete Engen3340 Åmot

Kari Sletholt9511 Alta

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. september!Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

R G A P NE G E N A R T E T Ø M

E N N Y V Å R K ØH E H E L S E KÅ G R E G O R D E NR A N N O N L E

V I S S E D E I O RH E D E R L I G J E S E L R V

L A R V I K V O G N I L A D ØI L V I T E N G R E N M S

O M E G N N R A S E N M A R II E N G S T E T D U A L T

U N I V E R S S T J E L E R I V EE M K H A L L Y S I T

P R O F E T I U T Y S K E J U SE T E O P U S R E R O L E I

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 2

Foto: Espen Bratlie/Samfoto


København er en by som virkelig har ensykkelkultur. Helt sikkert kan detsamme sies om flere andre byer, mendet er spesielt der jeg har lagt merke tilalle menneskene som bruker sykkelentil sine daglige gjøremål.På Østlandet rundt Oslo fins det

ingen sykkelkultur. I alle fall ikke ensom jeg er i stand til å oppfatte. Riktig-nok ser jeg mange som er ute medsykkelen sin. Men de sykler ikke, detrener!De suser forbi på bilveien, gjerne på

fargesterke tohjulinger til noen tituse-ner, og med ditto bekledning – somheftige gratisreklamer for dem somsponser de store sykkellagene som desamme iherdige treningstråkkerneligger på sofaen og ser på tv når«Frankrike rundt» arrangeres.Det er ikke småtteri som skal til for å

ta seg en sykkeltur. Du trenger spesial-sko som du klikker på plass i pedalene,spesialtrøye, spesialbukse med ekstrapolstring, spesialhansker uten fingre,og gjerne en matchende hjelm med godlufting og aerodynamisk spoiler foran.Det siste er forresten ikke helt sant,

men bare noe jeg tror fordi hjelmeneser sånn ut...Og for dem som faktisk bruker

sykkelen til noe nyttig, for eksempeltil og fra jobb, må de selvsagt ha enspesialsekk med plass til jobbklær oghåndkle. Transportetappen er jo en delav treningen, så da må de dusje førarbeidsoppgavene kaller.Slik er det ikke i København. Der

kommer ulastelig antrukne herrersyklende med kontormappen liggendei kurven foran. Kvinnene sykler gjernei kjole eller drakt, og syklister av beggekjønn har ofte barnesete både foran ogbak.Sykkelen er ikke noe trendfenomen

som de trenger masse utstyr for åbruke. De setter seg på og bruker dentil jobben, til butikken, til barnehagen,til fest...Sykkelen er en del av hverdagslivet

deres – på en helt annen måte enn dener blitt her.

PER FLAKSTAD

TEGNESERIE PETIT

Sykkelkultur


Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen


Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

dette og mange flere tilbud fi nner du på lofavor.no 815 32 600

Reiseforsikring

Bilforsikring

Folkeferie

Ulykkesforsikring

KredittkortTelefoni

Muligheter overaltSom en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram.Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordandu kan spare penger på alt fra hotell til telefoni.

Hotell

O


Høyresiden angriperdine jobbrettigheter

Brukstemme-retten


JOB

BLI

V



Utdanning: Teknisk tegning,søm, idéhistorie, medie-

vitenskap, markedsføring,grafisk design

Jobbsted: Førstesekretær vedSpråk- og voksenopplærings-

senteret i SarpsborgHobby: Masker

Sivilstand: Gift og et barn

JOBBLIV

Torill Nystuen Veflingstad

Torill Nystuen Veflingstad vokste oppi en verden i Østerdalen der snusfor-nuften regjerte. Og det ble lagt mervekt på hva man ikke kunne gjøre ennhva man kunne prøve ut.– Jeg vil til livs at andre sier hva du

ikke kan gjøre. Det blir så sterkt nårman er ung, umoden og sårbar. Det erviktig at man får utvikle seg og tørrprøve – selv om man ikke har detstørste talentet innen feltet, fastslårførstesekretæren. Der hun sitter på entypisk kontorplass, bak skjerm, doku-menter og løsark. Men bakenfor derigjen henger et selvskapt maleri ihimmelblått og solfarger. Det flatelerretet er brutt opp av tråder og tøy-biter.– Når datteren min foreslår noe, sier

jeg bare; det kan vi prøve, og så kan vise om du liker det, sier Torill.Hun har nettopp flyttet til Fredrik-

stad etter 43 år i Hedmark og Opp-land. Hun fant ut at hun ikke klarte årevolusjonere Elverum, samtidig somhun var overmoden for noe nytt.

Da spurte ektemannen hva somhindret henne i å flytte på seg?Det spørsmålet har gjort ham

til helgependler.Valget falt på Fredrik-

stad; et livlig kultur-sted som har tattåpent imot denglade amatøren.– Jeg er så

heldig å ha endynamisk livs-ledsager. Deter fantastisknår man har ennær som fjernerfiltre som slørerblikket. «Jeg skal tilSyden,» sier han nårhan helgependler ned tiloss.Hun har alltid tegnet og sydd. Hun

har også jobbet som selvstendigillustratør. Nå har hun slått seg til romed trygg jobb kombinert med enaktivt skapende fritid.

– Etter å ha malt på flate lerret imange år, vokste behovet for å brukehendene. Lysten til å bruke stoffer og

å sy kom fram igjen.Og begynte å formemasker.

Hun har alleredehatt to salgsut-stillinger.– Hvorformasker?– For et

snusfornuftigspørsmål,smiler Torill.– Som en

kunde sa; jeg boralene og blir så

glad når maskenhilser på meg hver gang

jeg kommer inn dørenhjemme.Nå satser hun på et maskeradeball i

Fredrikstad – hennes nye arena.Tekst: TITTI BRUN

Foto: WERNER JUVIK

Maskert modningMange lag måtte avdekkes før maskene dukket opp. Nå tror datteren at alle

mammaer syr, tegner, maler og lager masker når de ikke er på jobb.


Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no

JA TAKK! Jeg vil bestille mitt første middagskuvert (asjett og middagstallerken) i det vakre serviset Nisseglede for kun kr 0,-(verdi kr 398,-). Deretter får jeg en ny middagskuvert hver måned tilden gunstige prisen kr 249,-, (verdi kr 398,-) så lenge jeg selv ønsker,eller til jeg har fått 12 middagskuvert. Moms inngår.Kun porto kr 49,- og eksp. gebyr kr 29,- kommer i tillegg.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de fine lysestakene(verdi109 8,-) med min andre middagskuvert og de 2 grøttallerkene(verdi 498,-) med min tredje matkuvert, helt uten ekstra kostnader.

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

Tlf. nr: Underskrift:

E-mail: SVARSENDING 1186 0090 OSLO

FRANKERES IKKE

PRESENTEX BETALER

PORTOEN!

PresentexBorddekking til alle anledninger

NFB071M002

JA TAKK! Jeg vil bestille mitt første middagskuvert (asjett ((idd ll k ) i d t k i t Ni l d f k k 0

DIN JULEGAVEKUPONG!

* PL

USS

POR

TO

OG

EK

SP.A

VG

*PLUS PORTO OCH EXP.AVG

Alt dette blir ditt for kun kr 0,-!

verdi

Asjett og middagstallerken 398,-Premie 1 2 lysestaker 1098,-Premie 2 2 grøttallerker 498,-TOTAL VERDI 1994,-DU BETALER 0,-

++

*

EKSTRA STORMIDDAGSTALLERKEN – 28 CM

EKSTRA STOR FORRETTSTALLERKEN – 23 CM

Dusparer

1994,-!

dette bk kr 0,-!

verdi

blir ditt0

premie 2

Alt ddett

premie 1

Nisseglede finnes også som komplett grøtservise og kaffeservise!

De vakre motiven er skapt av kunstneren Malene Vetlejord.

Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusivenerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex.Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

Åpent kjøp i 10 dager.Full bytte-/ returrett i 30 dager.Ny vare hvis noe er i stykker vedleveransen.Helt kostnadsfritt!Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Garantibevis!

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informa-sjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Nisseglede og kun én bestilling per husholdning.

NFB0

0,-0,-

Svar innen7 dager!

Julen skaper forventninger, gode minner og en herlig stemning. Vi samles med familie og venner med god mat og hyggelig samvær. Da er det ekstra trivelig å duke både festlig og stemningsfullt. Opplev en tradisjonsrik jul med juleserviset Nisseglede og laden være til glede i mange år fremover. 00,-,-*

Middags-, forrettstallerken, og premier blir dine for

AfA

A

P2

Af

+

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 OsloTel: 22 36 26 0 35. www.presentex.no 0

,Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35

* PL

USS

POR

TO

OG

EK

SP.A

VG

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo


Documents

Fagbladet 2009 05 - KIR