Embed Size (px)
DESCRIPTION
Norge har store utfordringer med å skaffe nok og riktig utdannet arbeidskraft for de kommende årene. Store krav til omstillinger, økt kompetanse og praktisk orientert arbeidskraft er et nasjonalt ansvar, og rammebetingelsene må være slik at vi kan utnytte og videreutvikle de utdanningsinstitusjonene vi har.
Citation preview
et magasin fra Fagskolene på Østlandet
drifte Norge?Hvem skal
i 2030 vil Norge mangle 65 000 årsverk i industrien og 45 000 helsefagarbeidere. Hvordan løser vi dette?
Norge har store utfordringer med å skaffe nok og riktig utdannet arbeidskraft for de kommende årene. Store krav til omstillinger, økt kompetanse og praktisk orientert arbeidskraft er et nasjonalt ansvar, og rammebetingelsene må være slik at vi kan utnytte og videreutvikle de utdanningsinstitusjonene vi har.
Fagskolene på Østlandet er en sammenslutning av offentlige fagskoler som tilbyr videreutdanning innen tekniske fag og helse- og oppvekstfag. Uten tvil viktige områder for å sikre det nasjonale kompetansebehovet.
For å sikre en ønsket utvikling, er det mange faktorer som må trekke sammen. Ungdom som velger yrkesfag må få bedre veiled-ning i hvilke muligheter som ligger i videreutdanning – ikke minst gjelder dette for de som velger å bli lærlinger i helse- og oppvekst-fag. Bedrifter og det offentlige må også få en bedre forståelse for kompetansen studentene besitter etter endt fagskole. En fagsko-leingeniør kan i dag gå rett inn i praktisk arbeid der en tradisjonell bachelorutdannet ingeniør vil trenge mer opplæring på arbeids-plassen.
Innen helsevesenet må profesjonskampen dempes og stillings-behovet vurderes ut fra hva pasientene trenger.
Og ikke minst må vi få løftet debatten om hvilke utdannings-veier vi trenger å pense ungdom inn på. I dagens skoletilbudsver-den er det et for stort sprang mellom det som tilbys av utdan-ning og samfunnets framtidige behov. Den enkelte student kan ikke pålegges dette ansvaret, så en samlet innsats fra partene i næringslivet, politikere og skolene er viktig for å få fram dette budskapet.
Her ser vi heldigvis klare signaler fra mange hold. Noen av dem har vi trukket fram i dette magasinet.
Vi håper at informasjonen dere finner i dette magasinet synlig-gjør både utfordringer og muligheter framover.
Fagskolene på Østlandet
Fagskolene skal sikre kompetanse
INN
HO
LD
Ivar LIeN, REKTOR VED FAGSKOLEN iNNLANDET, GjøViK
LeDer
26
10
UtgIver: FAGSKOLENE på øSTLANDET
IDé, prODUksjON Og DesIgN: MiLLiMETERpRESS
kOrrektUr Og språkvask:SLETT OG RETT
trykk: KROONpRESS
FOrsIDeFOtO: ScANpix
Leder 03Fagskolen utdanner mennesker Norge trenger 04Framtiden stiller krav til riktig kompetanse 06– Vi tar miljøendringer på alvor 08Samfunnets behov må styre utdanningen 10– Vær forberedt på iivslang læring! 13Fagskolen må synliggjøres 14Rett fra skolebenken til drømmejobben 16Mer en strategi enn en teknologi 18
– Norge er nødt til å satse på kompetanse 20Mestering og aktiv egenomsorg 22Mer informasjon og mindre profesjonskamp 24Rekrutteringsselskapenes drømmekandidat har faglig og praktisk utdanning 25Fra fagskolen til Rolls-Royce-utvikling 26Gode karrieremuligheter med fagskole 28Framtidens yrkesutdanning – sømløst fra fagbrev til doktorgrad 30
FOTO
: TER
jE HEiESTA
D
FOTO
: jON
AS b
OST
Rø
M
3
En fagskoleutdanning gir en yrkesrettet utdanning som næringslivet og institusjonene etterspør. Det er en utdanning for framtiden som gir den enkelte større valgfrihet i yrkeslivet. Da er det viktig at infor-masjonen om mulighetene når fram, både til veiledere og studenter.
TeksT: OLA SMåKASiN REKTOR VED FAGSKOLEN i VESTFOLD
Fagskole for hvem?Grunnlaget for fagskolestudie er fagbrev eller fullført videregående opplæring med fem års relevant praksis. Fagskolene bygger på den fagutdanningen studentene allerede har ved opptak, og i løpet av kort tid forsterkes studentenes faglige dybdekunnskap. Studentens tidli-gere erfaring med sin fagutdannelse er derfor et viktig bidrag til selve undervisningen.
Fagskolene utdanner faglige ledere som har stort samfunnsmessig ansvar. Sjøoffiserer opp til kaptein og maskinsjef på alle typer skip, faglig ledelse som elektroinstallatører som er ansvarlig for de elek-triske installasjonene i alle typer bygg, faglig ledelse
innen tele, kabel-TV og mobilnettet, faglig ledelse innen bygg og anlegg og generell økt kompetanse blant helse personell som omsorgsarbeidere o.l samt saksbehandlere i industri- og håndverksbedrifter. For mange fagskole studenter venter jobber med stort samfunnsansvar hvor kravet til kunnskap og fokus på egen og andres sikkerhet er viktige faktorer i det daglige arbeidet.
I lov om fagskoleutdanning står det i § 1: «Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak.» Med denne setningen har myndighetene gitt fagskolene et klart mandat. Skolene skal gi en utdanning som er rele-vant for næringslivet og offentlige institusjoner hvor
den nyansatte kan gå rett inn i et arbeid uten annen generell opplæring. Som skoler har vi derfor fokus på å gi studentene en utdanning som gjør dem produktive fra første dag. De offentlige fagskolene er derfor i tett dialog med det regionale og nasjonale næringslivet og de offentlige institusjonene for å kunne tilby utdan-ninger det er etterspørsel etter. Skolene må kunne redegjøre til Nasjonalt organ for kvalitet i utdann-ingen – NOKUT – for at næringslivet og de helsefaglige institusjonene har et reelt behov for den kompetansen studentene tilegner seg.
Innen de tekniske og maritime fagene er det fokus på ledelsesfag fordi de fleste studentene går ut i arbeid hvor de skal ha personalansvar for andre arbeidsta-kere. De tekniske fagene har – i tillegg til aktuelle for-dypningsfag innen det enkelte fagområdet – fokus på ledelse, økonomi og markedsføring innen industri- og håndverksbedrifter. Innen maritime fag er det fokus på ledelse og økonomi på skip og i rederidrift. Kan-didater innen helsefag får økt kompetanse innen de enkelte fordypningene og blir faglige ressurspersoner på institusjoner. De offentlige fagskolene tilbyr også utdanninger innen nye fagområder som økonomi, restaurantledelse, butikkledelse, driftsledere på bygg (ledende vaktmester) osv.
Fagskoleutdanning kan føre til mange typer jobber og studentene velger ulikt etter ferdig utdanning. Fag-skolene er for eksempel en utdanning mange velger for å kunne bli lærere innen yrkesfag på videregående utdanning. Nær 80 % av alle sjøoffiserer som styr-menn, kaptein, maskinister og maskinsjefer på norske skip er utdannet ved en fagskole. Det er viktig for norsk næringsliv og offentlige institusjoner å ansette personer med rett kompetanse. Ofte er det perso-ner med fagbrev og relevant praksis sammen med fagskoleutdanning som har den rette utdanningen for en jobb. Fagskolene vil alltid ha fokus på å være en yrkesrettet utdanning.
Etter endt fagskoleutdanning er det mulighet å fortsette å studere ved en høgskole for å ta en bachelor-grad og ev. en mastergrad. Det er den enkelte høgskole
Utdanning for framtiden Fagskolene utdanner mennesker Norge trenger
Som skoler har vi fokus på å gi stu-dentene en utdanning som gjør dem produktive fra første dag. De offentlige fagskolene er derfor i tett dialog med det regionale og nasjonale næringslivet.
Ola Småkasin,rektor, Fagskolen Vestfold
4 | krONIkk
som fastsetter avkortning på individuelt grunnlag. Norske bachelorgrader er forskningsbaserte. Ved noen danske ervervsakademier er det skrevet samarbeids-avtale med norske fagskoler. Disse utdanningene er tilpasset kunnskapen den enkelte student har fra en norsk fagskole, og avtalen om avkortning er på gene-relt grunnlag. Ved disse skolene er det mulighet for å kombinere utdanning i Norge og i Danmark etter endt fagskoleutdanning fram til en bachelorgrad.
Med andre ord, fagskolene utdanner i høyeste grad mennesker Norge trenger.
Utdanning for framtiden Fagskolene utdanner mennesker Norge trenger
FOTO
: TER
jE HEiESTA
D
FOTO
: SHU
TT
ERSTO
cK
5
Bygg og anleggInnenfor bygg og anlegg er kompetanseutfordringene bl.a. knyttet til energi-, miljø- og ressurseffektive løsninger, bruk av nye energikilder og effektiv arealutforming.
Sammenhengen mellom materialers egenskaper, konstruksjoners virkemåte, bygningers utforming og geografiske plassering og klimapåkjenninger blir viktigere og viktigere.
Utfordringer• Evnen til å se ting i et større
perspektiv.• Forståelse for den rivende
utviklingen innenfor material-teknologi.
• Forstå hvordan ekstremvær og resulterende klimabelastninger virker på bygninger.
• Evnen til å knytte integrerte løsninger for planlegging, oppføring og drift av bygg og anlegg opp mot redusert energibruk, ressurseffektivitet og redusert avfallsmengde.
ElektrofagElektronikk og elektroniske sty-ringssystemer har de siste 30 årene blitt helt sentrale på alle samfunnsfelt. Framveksten av informasjonssamfunnet base-rer seg på avansert forskning og utvikling innen både maskin- og programvare. Framtiden vil bringe enda større og mer komplekse systemer som vil kreve kompetanse på alle felt innen elektronikk og elfag.
Utfordringer• Implementeringsteknologi,
elektronikkdesign, kretsana-lyse og grunnleggende elektronikk.
• Prosjektledelse, innovasjon, signalbehandling, automa-sjon, styring og produksjon av energi.
• Effektive støttesystemer, industrielle prosesser og komplette soneregulerings-systemer.
• Regulering av elektro-, VVS- og klimaanlegg.
• Dataassistert bygnings-modellering.
• Elektromekaniske produkter og konstruksjoner.
0
50
100
150
200
250
300
Andre naturvitenskaplige og tekniske fag og håndverk
Tekniske fag
Bygg og anleggsfag
203020262022201820142010200620021998199419901986
Sysselsettingsbehov teknisk sektor 1986–2030Den sterkeste veksten i etterspørsel etter fag- og yrkesutdanning vil komme innen elektrofag, mekanikk og maskinfag. Innen disse programområ-dene forventes sysselsettingen å øke med 65 000 personer i perioden.
Kilde: Bjørnstad m.fl. (2010).
Framtiden stiller kravtil riktig kompetanse
6 | 6 | FRAMTIDIGE ARBEIDSTAKERE
Helse og omsorgSamhandlingsreformen gjør det nødvendig med en sterkere orientering mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene både i grunnutdanningen og spesialistutdanningene. Dette er aktuelt for blant annet perso-nell i helse- og omsorgsarbeid, sosialfaglig og barnevernfaglig miljøarbeid.
Utfordringer• Samhandling, tverrfaglighet,
folkehelse, forebygging, tidlig innsats, brukermedvirkning og pasientforløpstenkning.
• Dybdekunnskap som bygger på yrkesfaglig kompetanse fra videregående opplæring.
• Sosialfaglig kompetanse.• Velferdsteknologi, IKT og
arbeidsbesparende teknologi.• Sterk behovsøking innenfor
sentrale områder av folkehel-sen, som psykisk helsearbeid, eldre- og kreftomsorg.
Teknikk og produksjonTeknisk og industriell opplæring, enten det gjelder utdannelse av operatører, industriautomatisering, ingeniørfag eller industriell ledelse, er i kontinuerlig omstilling.
Dagens industribedrifter i Norge er avanserte og produserer høyteknologiske, tilpassede og varierte produkter. De er også tilpasningsdyktige med høy endringskompetanse. Framtidens arbeidskraft kjennetegnes av sterk faglig og praktisk kunnskap.
Utfordringer• Ny, kompleks teknologi og
moderne produksjons og distribusjonsprosesser.
• Produksjonsplanlegging, logistikk, kvalitetssikring og prosessfaglig kompetanse.
• Elektromekaniske produkter og konstruksjoner.
100000
150000
200000
250000
300000
Aldringsalternativet
Ungdomsalternativet
År
Ant. sysselsatte
Middelalternativet
205020402030202020102000
Sysselsettingsbehov helsesektoren 2000–2050For å holde 2003-nivå på kommunale pleie- og omsorgstjenester, vil arbeidskraftbehovet kunne øke med om lag 130 000 årsverk. Det vil si at behovet vil være om lag 120 prosent høyere i 2050 enn i 2003.
* SSB opererer med tre alternativer: Et middelalternativ med middels fruktbarhetstall og middels vekst i levealderen, et ungdomsalternativ med høyere fruktbarhetstall og lavere vekst i levealderen samt et aldringsalternativ med lavere fruktbarhetstall og høyere vekst i levealderen enn i middelalternativet.
I 2030 TREnGER noRGE:
nye årsverk innen tekniske fag
nye helsefagarbeidere innen kommu nal pleie, helse og omsorg
65 000 40 000
Foto
: Joh
n h
ug
es
Vi må slutte å tilby studie-programmer som arbeidslivet ikke har behov for, og sørge for å gi den kompetansen som næringslivet og arbeidslivet for øvrig trenger. Kristin sKogen Lund, nho
Framtiden stiller kravtil riktig kompetanse
7
Lavenergihus
Nullenergihus
Passiv energidesign
Passivhus
Solcellepanelgenererer elektrisitet
Isolasjonstykkelse tak 40–50 cm
Isolasjonstykkelse vegg 35–45 cm
Vekselretter gir strøm til boligog overskudd til strømnettet
Isolasjonstykkelse
gulv 25–35 cm
Solfanger for oppvarming av vann
Vindu medtrelags super-isolert glass
Totalt energibehov ned mot 100 kWh/m2 pr. år.Tradisjonelle energikilder som el. og vedfyring.Isolasjonstykkelse vegg 20–25 cm, Isolasjonstykkelse tak 30–35 cm.
Totalt energibehov ned mot 60 kWh/m2 pr. år.Tilleggsenergi fra for eksempel solfangere.Isolasjonstykkelse vegg 35–45 cm, Isolasjonstykkelse tak 40–50 cm Netto energibruk er på null over et helt år.
Figuren viser eksempler på teknologier som kan brukes i et hus av denne typen.
Når man skal utvikle og bygge energieffektive hus, jobber man seg gradvis gjennom en gitt prosess på fem steg.
Velge energikilde
Regulere energiforbruk
Utnytte solenergi
Redusere el-forbruk
Redusere varmetap
Ventilasjonsaggregatmed varmegjenvinner
Energistyringsenhetviser forbruk
og produksjon
Gjenvinningav avløpsvann Rør til romvarme Reservoartank Varmepumpe
1 2 3 4 5
En faglig høyt kompetent arbeidsstyrke er viktig for å imø-tekomme klimautfordringer og nye tekniske krav. På Gjøvik og i Oslo utdannes fagskoleingeniører som har bred sam-mensatt kompetanse.
tekst: Pål MuGaas
Skal du installere oljefyr i dag? Trolig ikke. Klimaforliket mellom regjeringen og oppo-
sisjonen fra 2012 medfører forbud mot fyring med fossil olje i 2020. Da er det viktig at utdanningssys-temet produserer kom-petente fagarbeidere som er i stand til å oppfatte endringer raskt og som også er i stand til å tilegne seg ny kunnskap for å møte endrede krav.
– De vi utdanner her er det et skrikende behov for i markedet, forteller faglæ-
rer Ola Skrautvol på Gjøvik.
PassivhusI løpet av de siste årene har passivhus blitt mer og mer populært i Europa. Strenge krav til prosjektering og utførelse har ført til at passivhus anerkjennes som moderne, miljø-vennlige bygninger med meget høy kvalitet, godt inneklima og ekstremt lavt energibehov.
En samlet norsk byggenæring står bak kri-teriene for passivhus som nå er fastsatt i Norsk Standard. Passivhusstandardene omfatter bl.a. krav til varmetap, oppvarmingsbehov, kjø-lebehov, energibehov til belysning og ener-giforsyning. Standardene setter også krav til lekkasjetall, prøvingsprosedyrer, målemetoder og rapportering av energiytelsen ved ferdigs-tillelse.
Den tverrfaglige kompetansen som er nød-vendig, er en sentral del av KEM-faget.
− Kompetansen som studentene fra KEM-ut-danningen sitter inne med er uvurderlig for framtidens byggeprosjekter, forteller Ola Skra-utvol.
Han oppfordrer næringen til å se framover og ansette folk med riktig kompetanse.
Økte vannmengderMen det er ikke bare innen bygningsprosjek-tering at KEM-faget er sentralt. De forven-tede økte nedbørsmengdene i Norge vil føre til kraftige belastninger på rørnettene rundt om i norske kommuner. Feil og mangler med avløpsnettet kan igjen føre til forurensing av drikkevannskilder, tilbakeslag og kjellerover-svømmelser samt skader på veier og hager.
– Vi ser at studenter som er utdannet hos oss får ledende stillinger rundt omkring. Blant annet er nåværende driftsleder for vann og avløp i Hamar kommune utdannet her på Gjøvik, forteller Skrautvol.
Rett folk på rett plassSkrautvol mener at utdanningen ved fagskolen går rett inn i kjerneutfordringene til dagens Norge.
– Vi må ha inn mennesker med den rette kompetansen. Den yrkesfaglige bakgrun-nen kombinert med teoretisk påbygging gir arbeidstakere som kan gå rett inn i utfordrende arbeidsoppgaver, understreker han.
Han får støtte av leder for arbeidslivspoli-tikk i Hovedorganisasjonen Virke, Inger Lise Blyverket, som etterlyser en nasjonal kompe-tansepolitikk som gjør arbeidsplassene i stand til å spille en sentral rolle i nasjonal kompe-tansebygging.
«Kompetanse handler om det vi faktisk er i stand til å gjøre i møte med de arbeidsoppgaver vi er satt til å løse», skriver hun i en kronikk i Dagens Næringsliv i januar. •
KEM: Klima, miljø og energi i bygg:
– Vi tar miljøendringer på alvor
Ola Skrautvol, faglærer vedFagskolen Innlandet, Gjøvik
FOtO
: tEr
jE hEIEsta
d
8 | fRamtidSRettet utdanning
Lavenergihus
Nullenergihus
Passiv energidesign
Passivhus
Solcellepanelgenererer elektrisitet
Isolasjonstykkelse tak 40–50 cm
Isolasjonstykkelse vegg 35–45 cm
Vekselretter gir strøm til boligog overskudd til strømnettet
Isolasjonstykkelse
gulv 25–35 cm
Solfanger for oppvarming av vann
Vindu medtrelags super-isolert glass
Totalt energibehov ned mot 100 kWh/m2 pr. år.Tradisjonelle energikilder som el. og vedfyring.Isolasjonstykkelse vegg 20–25 cm, Isolasjonstykkelse tak 30–35 cm.
Totalt energibehov ned mot 60 kWh/m2 pr. år.Tilleggsenergi fra for eksempel solfangere.Isolasjonstykkelse vegg 35–45 cm, Isolasjonstykkelse tak 40–50 cm Netto energibruk er på null over et helt år.
Figuren viser eksempler på teknologier som kan brukes i et hus av denne typen.
Når man skal utvikle og bygge energieffektive hus, jobber man seg gradvis gjennom en gitt prosess på fem steg.
Velge energikilde
Regulere energiforbruk
Utnytte solenergi
Redusere el-forbruk
Redusere varmetap
Ventilasjonsaggregatmed varmegjenvinner
Energistyringsenhetviser forbruk
og produksjon
Gjenvinningav avløpsvann Rør til romvarme Reservoartank Varmepumpe
1 2 3 4 5
en naturlig veiFor trond lommerud Øverby (31) fra Elverum var KEM-linja ved Fagskolen Innlandet i Gjøvik et naturlig valg etter syv år i arbeidslivet.
KEM: Klima, miljø og energi i bygg:
– Vi tar miljøendringer på alvor
For trond lommerud Øverby var fagskole et klart førstevalg.
Kem i byggdet vil i framtiden være viktig med et generelt høyt bevisst-hetsnivå om miljø- og klima-endringer hos befolkningen, både for å sikre miljøbevisste samfunnsborgere, men også med tanke på rekruttering til kompetanseområder innen-for miljø. KEM (Klima, energi og miljø i bygg) er en fagsko-leutdanning som produserer fagskoleingeniører med sterk kompetanse innen energi og miljø i bygg, kjøle- og oppvar-mingssystemer, inneklima- og ventilasjonsteknikk, sanitærpro-sjektering, elektro og automa-sjon, byggesak, ledelse og øko-nomistyring.
Illust
ra
sjOn
: sInt
EF / ww
w.d
OG
hO
usE.n
O
FOtO
: tEr
jE hEIEsta
d
FOtO
: tEr
jE hEIEsta
d
Lommerud Øverby gikk allmennfag på videregående før han ble voksenlærling og tok fagbrev. Deretter jobbet han i VVS-yrket en del år, før han bestemte seg for å bygge på med mer kunnskap.
Han har ikke angret et sekund, og har allerede jobb å gå til etter at studiene avsluttes til sommeren. går i dybdenPassivhus og lavenergihus, ventilasjon og varme. Lommerud Øverby er opptatt av de endringene som tvinger seg fram innenfor bransjen.
– Det er interessant å gå mer i dybden etter å ha jobbet praktisk med dette noen år. Jeg var veldig nys-gjerrig på teorien bak det vi har gjort på byggeplas-sen, forteller Lommerud Øverby.
I undervisningen diskuteres bl.a. de håndverks-messige kravene som følger av den nye byggetekniske forskriften TEK10.
– Jo mindre energi et hus bruker, desto bedre, men denne typen konstruksjoner kan fort bli for tette. De stiller høye krav til ventilasjon og riktig prosjekte-ring, forklarer han.
OppfordringLommerud Øverby har en klar oppfordring til poli-tikere og skoleverket om å satse mer på teknologisk og realfagbasert utdanning.
– Norge trenger denne typen arbeidskraft, men vi trenger ikke bare teoretiske ingeniører. Når jeg er ute og snakker med bedriftsledere som kjenner til hva vi lærer her på fagskolen, opplever jeg dem som veldig positive til utdanningen. Da må vi utdanne flere, avslutter han.
9
Fagskoleutdanning er viktig for å sikre korte, yrkes-rettede tilbud tilpasset ny teknologi, nye trender og nye krav i arbeidslivet.. KunnsKapsminister Kristin Halvorsen
Foto
: ter
je Heiesta
d
10 | 10 | HELSEUTDANNING
samfunnets behov må styre utdanningen
Både næringsliv og politikere er enige om at Norge må ta grep for å sikre bemanning i sentrale yrker i framtiden. Bedre utdannet helsepersonell blir vikti-gere og viktigere.
teKst: Pål mugaas
Ifølge Statistisk sentralbyrås prognoser vil Norge mangle mellom 45 000 og 57 000 helsefagarbeidere i 2035. Samtidig viser tall at bare en tredel av de som begynte på helse- og oppvekstfag høsten 2007 gikk ut i lære for å ta fagbrev som helsefagar-beidere. En undersøkelse fra NIFU (Nor-disk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) viser også at kun en fjerdedel av de som velger å gå i lære svarer at de faktisk vil bli helsefag-arbeidere.
Må få høyere statusFor helsesektoren er det et skrikende behov for helsefagarbeidere med kompe-tanse utover grunnutdanningen. Leder for Helsefagarbeidere i Delta, Jette Dyrnes, mener at fagutdanningene må styrkes og gjøres mer attraktive. Hun er også klar på fagskolenes rolle.
– Det er flere gode fagskoleutdanninger som gir helsefagarbeideren mulighet til spesialisering innenfor fagområder som arbeidslivet etterspør. Delta jobber for at fagskolen forankres sterkere i helsesekto-ren og anerkjennes på lik linje med annen høyere utdanning. Fagskoleutdanning må lønne seg økonomisk, framholder Dyrnes.
Også arbeidsgiverorganisasjonene er bekymret for kompetansen til framtidig arbeidskraft og ser behovet for fagskole-utdanningen.
Trond Bergene i Arbeidsgiverforenin-gen Spekter framhever at fagskolene må
spille en sentral rolle for å skape og synlig-gjøre attraktive karriereveier for de med yrkeskompetanse og fagbrev.
Spekter og helseforetakene jobber aktivt for å redusere bruken av deltid, og Bergene vil trekke fram samarbeidet med Fagforbundet som særlig positivt.
– Det er viktig å skape en heltidskultur, ikke minst for at yrkene skal framstå på en positiv måte for ungdom der heltids-stillinger bør være normen. Det at ung-dom ser at det også er relevante videreut-dannings- og spesialiseringsmuligheter gjennom fagskolene, er selvfølgelig også viktig, utdyper han.
Samlet om måletFungerende rektor ved Fagskolen i Oslo, Merete Pettersen, sier det slik:
– Vi må sikre rekruttering til helse-fagene gjennom økt status. Dette kan gjø-res gjennom høyere lønn, bedre arbeids-vilkår, bedre bemanning, og ikke minst gjennom å sikre kompetanseheving som f.eks fagskolene representerer.
Også Spekter er opptatt av rekruttering. – Dessverre lider yrkesfagene under
manglende kompe tanse og feil fokus hos mange av rådgiverne i ungdomsskolen. Det er også viktig å få bedre ordninger for å ta fagbrev basert på praksis (praksiskan-didater), og dette er noe Spekter jobber aktivt for sammen med de andre partene i arbeidslivet, forteller Bergene.
Fagskolerektor Pettersen er også skep-tisk til det hun karakteriserer som nødløs-ninger, dvs. kortere kurs og utdanningstil-bud istedenfor fullgode utdanningstilbud.
saken fortsetter på neste side
FAGSkoLENE Er EN SpESIALISErINGSArENA For HELSE- oG oppvEkSTFAG
1111
– Det er viktig å øke statusen i helse fagutdanningen og sette tøf-fere opptakskrav. Mye av beman-ningskrisen kan løses ved å omdis-ponere personellbruken slik at folk benyttes til det de er utdannet til, sier hun.
Også Delta mener at det må gjøres en grundig og helhetlig gjennom-gang av oppgave- og funksjonsforde-lingen i helse- og velferdstjenestene – ikke bare mellom nivåer, sektorer og virksomheter, men også mellom yrkesgrupper.
– Fastlåste oppfatninger om funk-sjons- og rollefordeling hindrer effek-tiv bruk av ressursene. Det er behov for å tenke smart rundt bemannings-behovet. Riktig person med riktig kompetanse må brukes til riktig tid og på rett plass, sier Jette Dyrnes.
regjeringens holdning Også regjeringen er opptatt av fag-skolenes rolle framover. Helse- og omsorgsdepartementet etablerte i 2009 et tilskudd til fagskole utdanning innenfor helse- og oppvekstfag, som i 2013 utgjorde om lag 82,1 millioner kroner.
– I 2013 vil det bli gjennomført en ny undersøkelse av fagskolekandida-
tenes situasjon på arbeidsmarkedet. Kunnskapsdepartementet vil i til-legg arbeide spesielt med gjennomfø-ringen av kvalifikasjonsrammever-ket. Departementet forbereder også nye forskrifter og forslag til endring av fagskoleloven som vil bli sendt ut på høring i løpet av året. Vi er således inne i et aktivt år for å løfte fagsko-leutdanningen videre, sier statsråd Kristin Halvorsen.
Når kommunene i 2008 og 2010 i forbindelse med evalueringen av Kompetanseløftet 2015 ble spurt om hva slags videre- og etterutdanning som er mest ettertraktet, svarte de psykisk helse og demensomsorg.
– Her har fagskolene en utrolig viktig rolle å spille, forteller Merete Pettersen.
praksisnær utdanningNIBR og NIFUs «Sluttrapport fra eva-luering av Kompetanseløftet 2015»* sier det slik: «Videreutdanning gjen-nom den nye fagskoleutdanningen skal være et viktig bidrag til kvali-fikasjonsheving, øke rekrutterin-gen og hindre avgang av personell ved å gi bedre karrieremuligheter. Noe i underkant av 3000 fullførte en fagskoleutdanning med støtte fra
Kompetanseløftet fra 2007 til 2010. Dette er omtrent halvparten av mål-settingen. I perioden fra 2011 til 2014 er det planlagt at ytterligere 2300 vil fullføre. De prioriterte områdene eldreomsorg og psykisk helse utgjør om lag halvparten av de fagskoleut-dannede som enten har fullført eller som forventes å fullføre.»
Praksisnær utdanning i helsefag har stor samfunnsmessig betydning. Ved de fylkeskommunale fagskole-tilbudene i helsefag er utplassering på en arbeidsplass over lengre tid en integrert del av utdanningen.
Foto
: ter
je Heiesta
d
HELSEUTDANNING på FAGSkoLENEFagskoleutdanningen er en yrkesrettet videreutdanning for hjelpepleiere, omsorgsar-beidere og helsefagarbeidere. Videreutdanningene innen helse- og oppvekstfag er nå erstattet med fagskoleut-danninger. ifølge Kunnskaps-departementets melding til stortinget, «utdanning for velferd» (Kd meld. st. 13, 2011–2012), var det per 2012 30 prosent ufaglærte i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten og barne-verninstitusjonene, og mange av de helse- og oppvekstfag-lige utdanningene mangler et tydelig arbeidsperspek-tiv. regjeringen fastslår i velferdsmeldingen at de vil videreutvikle fagskolesekto-ren som spesialiseringsarena for helse- og oppvekstfag i tråd med kompetansebeho-vene i sektoren.
BåDE prAkSIS oG TEorIPraksis er en integrert del av de fylkeskommunale fagskoletilbudene i helsefag. erfarin-gen med praksis er evaluert av NoKut i 2012 og viser at yngre studenter lærer mest av praksis og møtet med brukergrup-pene, mens de med lang yrkeserfaring fikk størst lærings-utbytte gjennom innføring i ny teori, diskusjon med kol-legaer og gjennom å integrere den faglige kunnskapen i arbeidet.
at ungdom ser at det er relevante videreutdannings- og spesialiseringsmuligheter gjennom fagskolene er viktig.trond Bergene, arBeidsgiVerForeNiNgeN sPeKter
*NIBR (Norsk institutt for by- og regionforsk ning) og NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).
12 | HELSEUTDANNING
For at utdannings-tilbudene skal være relevante for ungdom og arbeidslivet, må det signaliseres tydelige behov. BenediKte sterner, NasjoNalt FagsKoleråd
leder av Nasjonalt Fagskoleråd, Bene-dikte sterner.
Nasjonalt fagskole-råd er et rådgivende organ oppnevnt av Kunnskapsdepar-tementet og består av representanter fra fagskolesekto-ren, arbeidsgivere, arbeidstakere og studenter. de skal sørge for at de ulike synspunktene i rådet blir kjent i departementet.
– Vi må få ut mer og bedre informasjon. Fortsatt er det slik at alt for få er klar over at fagutdanningen er et like bra utgangspunkt for videre løp som allmennfag, sier lederen for Nasjonalt fagskole-råd, Benedikte sterner.
teKst: jørN Wad
Lærlingundersøkelsen (Utdanningsdirek-toratet, 2011) sier noe om interessen for videreutdanning hos de som tar yrkesfag-lig utdanning. Den viser at mange ønsker å ta mer utdanning etter oppnådd fagbrev. Så mange som 65 prosent svarer at de har lyst til å ta videreutdanning i faget sitt etter læretiden, der både fagskole, mesterbrev og høgskole er nevnt.
– Slik vi og jeg ser det, er dette et aldeles glimrende utgangspunkt for prinsippet om livslang læring, sier Sterner.
Men fortsatt er det ifølge Sterner altfor mange som tror at de ikke kan sikte mot høyere utdanning hvis de har startet utdanningsløpet med fagutdanning i ste-det for allmennfag.
Næringslivets rolleBenedikte Sterner mener også at nærings-livet kan være tydeligere på hva slags kva-lifikasjoner de etterspør.
– Jeg hadde ønsket meg klarere signa-ler, slik at både tilrettelegging av utdan-ningstilbud og ungdommers valg ville bli enklere. All utdanning bør gi uttelling i form av bedre og mer interessante jobber samt avlønning. Da må kommunikasjonen mellom næringslivet og resten av samfun-net være god nok til at behovet for kvalifi-kasjoner i den framtidige arbeidsstokken er klart for alle.
Et annet poeng er at utdanning ikke stopper etter at man er ansatt.
– Her ligger det også et ansvar hos arbeidsgiverne, som ikke alltid er like flinke til å videreutvikle arbeidsstokken sin. Mange er riktignok flinke, men det er avgjort utfordringer, understreker Ster-ner, som peker på at en del nok ikke tar inn over seg at utvikling av arbeidsstokken vil
kunne medføre både konkurransefordeler og effektivitetsforbedringer for bedriftene.
kompetansen må brukesMange er opptatt av hvordan bruken av utenlandsk arbeidskraft vil kunne influ-ere på framtidens opplæring og utdanning.
– De som satser på å lære opp, ansette og utvikle egne ansatte, får mange positive, langsiktige virkninger, og utdanningssys-temet kan lettere forholde seg til arbeids-kraftbehovet med gode utdanningstilbud. Erfaringen er at jo mindre fast tilknytning man har til arbeidsplassen, desto mindre blir også tilbudet om opplæring og kompetanse-utvikling fra arbeidsgiver.
I dette bildet spiller yrkesfaglig opplæring og fagskoler som kommuniserer godt med arbeidslivsbehovene en svært viktig rolle. De fleste fagskoleutdanningene bygger på fag-/svennebrev og gir kompetanse på høyere utdanningsnivå (tertiær utdanning).
– Men for at utdanningstilbudene skal være relevante for ungdom og arbeidslivet, må det signaliseres tydelige behov. I tillegg må bedriftene bruke kompetansen utdan-ningene fører til.
– Mange av LO-forbundenes medlemmer satser på egen kompetanseutvikling. Det ser vi gjennom interessen for utdanningsstipen-dene på nærmere 60 millioner som LO og for-bundene samlet ga ut i 2011, understreker Sterner til slutt. •
– vær forberedt påiivslang læring!
13
Fagskolen må synliggjøresDet er for liten kunnskap blant de som begynner som lær-linger i helse- og oppvekstfag om bredden i videre utdan-ningsmuligheter.
TeksT: Pål Mugaas
En undersøkelse som NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdan-ning) nettopp har gjennomført, viser at bare 33 prosent av elevene som tok VG2 helsearbei-derfaget gikk videre i lære. Mesteparten gikk rett videre til påbygg. Av de som gikk i lære, var det også mange som gikk over i påbygg eller rett over i høyere utdanning etter fagprøven. Fagskolenes tilbud er ikke godt nok kjent.
Lærling Christina Innleggen (21), som er inne i sitt andre læreår ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, synliggjør situasjonen.
– Jeg fikk veldig lite kunnskap om videre utdanningsmuligheter etter læretiden av vei-lederen på skolen, forteller hun.
Også Innleggen sikter mot høyere utdanning – i hennes tilfelle sykepleierutdanning.
I NIFU-rapporten understrekes dette poenget. Et fåtall av lærlingene som ble intervjuet hadde tenkt gjennom hvilke muligheter som lå i vide-reutdanning på en fagskole. Heller ikke lærere eller veiledere er flinke til å trekke fram disse mulighetene.
En av grunnene det spekuleres i er at fag-skolestudier per i dag ikke gir avkorting i syke-
pleierutdanningen, og at helseforetakene de senere årene har begynt å «oppgradere» ledige stillinger fra hjelpepleier til sykepleier.
HelsearbeiderfagetHelsearbeiderfaget etterfulgte de tidligere utdanningene til hjelpepleier og omsorgsarbei-der og ble lansert med Kunnskapsløftet 2006. Helsearbeiderfaget kan kategoriseres som et påbyggingsfag. Det vil si at det mer er en vei til studiekompetanse enn en vei inn i et yrke. Man kan bli helsefagarbeider hovedsakelig på to måter: Den ordinære veien med to år i skole og to år som lærling eller ved å gå opp til fag-prøven som såkalt praksiskandidat.
De aller fleste som går i lære er fornøyd med opplæringen de får.
– Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg kom hit, men dette er et fantastisk sted med bra arbeidsmiljø og veldig god opplæring, for-teller Christina Innleggen.
Regjeringen satserFagskoleutdanningen er en yrkesrettet videreut-danning for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere. Videreutdanningene innen helse- og oppvekstfag er nå erstattet med fag-skoleutdanninger. Ifølge Kunnskapsdeparte-mentets melding til Stortinget, «Utdanning for velferd», var det i fjor 30 prosent ufaglærte i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten og barne verninstitusjonene, og mange av de helse- og oppvekstfaglige utdanningene mangler et tydelig arbeidsperspektiv. Regjeringen fastslår i velferdsmeldingen at de vil videreutvikle fagskolesektoren som spesialiseringsarena for helse- og oppvekstfag i tråd med kompe-tansebehovene i sektoren.
lærling:
StoRt beHov foR gRunnfjelletI stortingsmeldingen «Mestring, mulig-heter og mening» anslo man at det måtte komme en brutto tilvekst på 4500 nye helsefagarbeidere hvert år for å oppnå den nødvendige økningen i helsefagarbeidere man ser for seg at samfunnet trenger. I dag kan i overkant av 20 prosent av dette dekkes av nyut-dannede lærlinger.
14 | fRA lÆRlIng tIl fAgSKole
fagskolen i osloFagskolen i Oslo utvikler studietilbud i tek-niske fag og helse- og oppvekstfag i nært samarbeid med bransjeorganisasjoner og større virksomheter, både private og offent-lige. alle utdanningstilbudene ved Fagskolen i Oslo er godkjent av NOKuT. De strenge kra-vene som stilles til bl.a. undervisningsmeto-dikk, lærerkvalifikasjoner og fysiske forhold gir både studentene og markedet en garanti for utdanningens høye kvalitet.
Fagskolen i Oslo forbereder studentene på å møte morgendagens kompetanse krav. Innen tekniske fag utdanner vi mellomledere med fagteknikerens kompetanse og evne til samarbeid, kommu nikasjon og etisk reflek-sjon innen sine fagområder.
Innen helse- og oppvekstfag utdanner vi fagskolespesialister med helsefaglig spiss-kompetanse. Ny folkehelselov på legger kom-munene ansvar for forebyggende arbeid i alle samfunnssektorer. Dette stiller store krav til framtidens helsepersonell. Med bredt tverr-faglig fokus i opplæringen, blir våre studenter godt rustet til å møte utfordringer knyttet til samhandlingsreformen.
Høsten 2013 flytter Fagskolen i Oslo inn i helt nye lokaler på Kuben yrkesarena. En hovedmålsetting er å skape en faglig møte-plass der skolen og arbeidslivet samarbeider tett om fagutvikling og innholdet i utdann-ingene. Blant annet vil det bli bygget et tek-nologisenter på 600 m2 som skal utvikles i tett samarbeid med bransjene.
FOTO
: TEr
jE HEIEsTa
D
15
Rett fra skolebenken til drømmejobbenMats Skjelbred gikk rett fra utdannelsen på Fagskolen Tinius Olsen og over i jobb hos Kongsberg Maritime. Fagskolein-geniører i mekatronikk er attraktiv arbeidskraft.
TEKST: Jørn Wad
Mats Skjelbred reiser verden rundt med job-ben. På grunn av den attraktive utdannelsen ble det ingen ventetid fra endt skolegang til oppstart på hans nåværende arbeidsplass. En arbeidsplass han trives glimrende på.
– Hvorvidt jeg går videre og tar en bachel-orgrad avhenger litt av hvor lett det blir. I tid, mener jeg
Gjør det han vilMed fagbrev i serviceelektronikk og videreut-danning på fagskolen, er Mats Skjelbred godt rustet til å gjøre jobben han er satt til. – Her får jeg jobbe med akkurat det jeg vil. Stillingsbetegnelsen min er servicetekniker innen navigasjon, og jeg reiser hele verden rundt. Det passer meg bra. Jeg tok eksamen i fjor og gikk rett over i jobb. Det er også en viktig side ved mekatronikkutdanningen: Du er attraktiv arbeidskraft, rett og slett. – Har du tenkt å gå videre med en bachelor?– Det er jeg ikke sikker på om jeg kommer til å gjøre i det hele tatt. Det kommer an på hvor enkelt det kan gjøres, rent tidsmessig. Men det er klart at jeg tenker på muligheten.
Tidlig avgjørelseAllerede på ungdomsskolen sto det klart for meg hvilken utdanning jeg skulle ta. Men mange er langt fra så sikre, og derfor er det fint at vi har et skolesystem som byr på så mange muligheter. For meg var det interes-sen for faget som ble utslagsgivende, ikke om jeg kunne bygge en videre karriere på utdan-nelsen jeg tok. Men folk er jo forskjellige og tenker forskjellig. Det viktigste er i grunnen at det blir noenlunde like muligheter om du velger allmennfag eller et yrkesfag på videre-gående. Veien videre vil så kunne bestemmes av de valgene du gjør på et senere tidspunkt, sier Skjelbred.
Åtte av ti fag-skolekandidater er tilfredse med utdanningen sin og tre av fire er fornøyde eller svært fornøyde med utdannin-gens relevans for arbeidslivet, ifølge en undersøkelse fra nIFU.
de mannlige fag-skolestudentene er i overvekt med om lag 61 prosent.
– denne simulatoren er satt sammen av produkter som leveres av Kongsberg Mari-time. dette miljøet kjenner jeg godt igjen fra jobbene jeg er ute på, sier Mats Skjelbred.
16 | Teknisk uTdanninG
Rett fra skolebenken til drømmejobben
det viktigste er i grunnen at det blir noenlunde like muligheter om du velger allmennfag eller et yrkesfag i videregående. MaTS SKjElbREd, TIdlIgere STUdenT
FOTO
hele O
ppSlag
eT: T
erJe h
eIeSTad
17
Mekatronikk er mer en strategi enn en teknologi. den krever kompetanse innen flere fagområder og et mer helhetlig syn, sier Tommy e. hvidsten i Kongsberg Maritime.
TEKST: Jørn Wad
Hvidsten er «product manager training» og jobber med kurs og opplæring i Kongsberg Maritime. Han er klar på at de som satser på mekatronikk, samtidig skaffer seg trygge og sikre arbeidsplasser i årevis framover.
– Dette er en strategi som er i sterk fram-vekst internasjonalt, og som også innen våre bedrifter her i Kongsberg Gruppen står sterkt. Faktisk kan man nesten påregne jobb hos en av bedriftene her i Kongsberg hvis man satser i denne retningen, forteller han.
Framveksten av et fagEtter at man i en årrekke etter krigen hadde satset på spesialisering, kom man til at dette ble for ensidig rent jobb- og utviklingsmessig. Arbeidstakerne fikk for liten oversikt, selv om man hadde ekstrem kunnskap om små nisjer innen eget fag. På 60-tallet kom de første sig-nalene fra Japan om at man begynte å tenke annerledes. Dette utviklet seg stadig sterkere og kjappere, til det i dag er nær sagt utenkelig å ikke ha flere faggrupper innenfor et team.
– Man trenger både bredde- og dybdekunn-skap innen et team. Spesielt når det gjelder produktutvikling, men også i andre sammen-henger. Så mekatronikk som strategi kommer til å gjøre seg stadig mer gjeldende innenfor flere sektorer. Vi må tenke på hele systemet hele tiden, forklarer Hvidsten.
krever oversiktMekatronikk er et fagfelt som krever oversikt både over mekanikk, elektronikk og informa-sjonsteknologi.
– De som jobber i dette fagfeltet, er ofte nys-gjerrige, kreative mennesker. Akkurat nå skjer det en rivende utvikling innen 3D-modelle-ring, spesielt innenfor simuleringer. Dette er ett av flere viktige fagområder her hos oss i Kongsberg Maritime, forteller Hvidsten.
Det sier seg i grunnen selv at når man skal utvikle og produsere enheter som skal legges ned på opptil 7000 meters dyp, bør man helst være ganske sikker på at det fungerer.
– For å illustrere kompleksiteten i dette, kan jeg fortelle at når man jobber ute i verdens-rommet har man én bar eller ett atmosfærisk trykk å ta hensyn til. Syv kilometer nede på havdypet snakker vi om 700 bar. Det sier seg selv hvor viktig det er at alt fungerer når det senkes ned.
Og på Kongsberg er de verdensledende.– Vi leverer blant annet dynamisk posisjone-
ringsutstyr for båter og flyterigger. Det betyr at riggene ikke har ankerfester, men blir holdt på plass av propeller som styres av vårt bunn-monterte utstyr. Dette virker uansett hvor ruskete været måtte bli på overflaten. Men det setter høye krav til at man har produkter som er gjennomtenkt, grundig testet og solid produsert. Og det er akkurat det vi er kjent for å gjøre, smiler han.
Trenger folkHvidsten understreker at selv om det alltid er vanskelig å spå om framtiden, er han rimelig sikker på at å lære seg den arbeidsstrategien som mekatronikk innebærer vil være å sikre seg en trygg framtid.
– Ikke bare her hos oss i Kongsberg, men overalt i hele verden innenfor vår bransje er det bruk for kompetente folk. Produktutvikling og testing handler ofte om å tenke på både det som kan gå feil og det som det er nesten uten-kelig at kan gå feil, og så legge inn løsninger for nettopp dette. Sikkerhet og atter sikker-het er gjennomgangsmelodien, og det skaper også behov for den kompetansen mekatronikk innebærer, avslutter han. •
Tommy e. hvidsten
Vi trenger folk med evne til å tenke hele systemer, ikke bare detalj-løsningerToMMy E. HvidSTEn, KOngSberg MarITIMe.
Mer en strategi enn en teknologi
Fra robotlabben ved Fag-skolen Tinius Olsen. her utdannes morgendagens eksperter.
18 | Teknisk uTdanninG
Fagskolen Tinius OlsenFagskolen Tinius Olsen ligger sentralt midt i Kongsberg og har korte avstander til buss og tog. Kongsberg ligger svært sentralt i buskerud. Vi reklamerer gjerne at det kun er én times kjøring til Oslo eller Vestfold-kysten. Fjellet med dets muligheter ligger tett på. både alpinanlegget og gokart-banen ligger kun halvannen kilometer fra sentrum, og golfbanen fem kilometer unna. Kongs-berg har også flere idrettshaller.
I Kongsberg er det kort sagt aldri langt til aktivitetene, enten man ønsker å gå i fjellet eller i bygatene, begge deler, eller noe midt i mellom.
byen har et internasjonalt snitt, og er til-holdssted for flere store høyteknologiske bedrifter. Kongsberg har lange skoletradi-sjoner, og er i dag en pulserende studentby med både høyskole, teknisk fagskole, vide-regående skole og Kongsberg International School. Studentene på fagskolen deltar i sosiale aktiviteter sammen med høysko-lestudentene, ikke minst på studentenes egen kro, la place.
alle utdanningstilbudene ved skolen er nOKUT godkjente, med den garantien det gir for kvaliteten.
Som teknisk fagskole er Tinius Olsen kan-skje den skolen som i størst grad legger opp til prosjektstyrt opplæring, en arbeidsform de fleste møter etter endt utdanning. hvert år har skolen ca. 30 nye prosjekter i sam-arbeid med eksterne bedrifter. Skolen lever opp til visjonen «skaper resultater gjennom samhandling». Våre studenter forberedes derfor meget godt på en yrkeskarriere innenfor sitt fag.
Skolen vil flytte inn i helt nye og tidsrik-tige lokaliteter høsten 2015, sammen med høgskole, næringsliv, bibliotek og kulturak-tiviteter.
Mer en strategi enn en teknologi B U S K E R U D
FAG
SK
OLEN TINIUS OLSEN
FOTO
: Ter
Je heIeSTa
d
19
– Norge er nødt til å sa tse på kompetanse
Paul Chaffey er administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og tek-nologibedrifter.
Verden blir mer globalisert og det er stadig flere å konkurrere mot der ute. Med verdens høyeste kostnadsnivå, er vi i Norge nødt til å satse på kompetanse dersom vi skal lykkes i denne konkurransen. Fagskolene er en viktig del av det vi må satse på.
Thomas Friedman i New York Times skrev for noen år siden en bok som heter «The world is Flat». Med det mener han ikke at jordkloden er blitt flat rent fysisk, men at verden er «flatere» enn før i den forstand at det betyr mindre hvor du er født hvis du har kompetanse. Derfor er satsing på kunnskap – i form av utdanning, forskning og livslang læring – det viktigste et land kan investere i hvis det skal ha et næringsliv som evner å drive omstilling og innovasjon. Mens olje, gass, fisk og andre naturressurser er de viktigste råvarene i en råvarebasert industrinasjon, er mennesker med kunnskap den viktigste råvaren i en kunnskapsøkonomi.
I overgangen til et mer teknologi- og kunnskapsinten-sivt arbeidsliv, vil det være både vinnere og tapere. Blant vinnerne finner vi naturligvis de med en lang universi-
tetsutdanning på områder det er stor etterspørsel etter i næringslivet, for eksempel innenfor realfagene. Men det er ikke slik at alle høyere utdanninger vil være like etterspurt, og det er heller ikke slik at alle passer til å ta en høyere utdanning.
Digitalisering og automatisering gjør at mange av de manuelle jobbene som ikke krevde noen spesialisert utdanning forsvinner, mens det vil være stor etterspørsel etter fagarbeidere og andre med spesialisert yrkesrettet kompetanse. Det vil i større grad bli slik at yrkesfaglig utdanning fra videregående skole ikke er tilstrekkelig til å kvalifisere til en jobb, på samme måte som studie-forberedende utdanning i videregående skole heller ikke er tilstrekkelig. Man må bygge noe mer på toppen. Her Fra bygglinjen ved
Fagskolen Telemark.
FOTO
: Ter
je HeiesTA
d20 | KroNiKK
– Norge er nødt til å sa tse på kompetanseutgjør fagskolene, med sine ett- og toårige pro-fesjonsrettede studier, et meget godt alternativ.
Hva er det som er fagskolenes viktigste for-trinn? Jeg tror det handler om tre ting:
For det første lever fagskolene i et mye tettere samarbeid med næringsliv og annet arbeidsliv enn andre skoletyper. Det gjør at fagskolene er i stand til å tilpasse fagporteføljer og lærepla-ner raskt når det skjer endringer i behovene i næringslivet. Mens akademia dyrker fagene i seg selv, uavhengig av hva de skal brukes til, bygger hele fagskolenes eksistens på at de klarer å bygge kompetanse som er anvendbar i yrkeslivet. Fagskolene har en viktig rolle å spille når det gjelder å sørge for at rett kompe-tanse kommer til rett sted i arbeidslivet, for eksempel at etterspørselen etter tek-nisk fagkompetanse er dek-ket og at det utdannes nok helsefaglig kompetanse til å klare eldrebølgen som kommer.
For det andre har fagsko-lene en viktig rolle når det gjelder å redusere frafal-let i høyere utdanning. Når frafallet i høyere utdanning er på bortimot 40 prosent, henger det sannsynligvis sammen med at mange av de som begynner, ikke er så motivert for å ta en lengre akademisk utdanning som de burde vært. For mange av disse er sannsynligvis en mer yrkesrettet fagskoleutdanning et langt bedre alternativ. Og mens automatisering og spesialisering gjør at det er stadig mindre behov for arbeidskraft som bare har grunnskoleutdan-ning eller allmennfag i videregående skole, er det stor etterspørsel etter arbeidskraft med en yrkesrettet utdanning.
For det tredje er fagskolene en viktig leve-randør av etter- og videreutdanningstilbud til alle i arbeidslivet som trenger å få oppdatert sin kompetanse eller få tilført noe nytt de ikke hadde fra før. I et arbeidsliv i stadig raskere omstilling, er det få som kan klare seg gjen-nom et helt yrkesaktivt liv med den kompetan-sen de fikk i ungdommen da de gikk på skole. Kravene til kompetansepåfyll øker, både for de som er i arbeidslivet og for de som har falt utenfor og skal tilbake. Fagskolene er en viktig del av svaret på disse utfordringene.
Fagskolene kan dessuten bidra til å bygge broer mellom teoretiske og yrkesrettede utdan-ninger, broer som er helt nødvendig både for at de som har tatt studieforberedende utdan-ninger kan fylle på med noe som er mer prak-tisk arbeidslivsrelevant og for at de som har tatt fagopplæring i videregående skole skal få mulighet til å supplere med mer teoretisk kompetanse på en fagskole og bygge videre på dette ved å for eksempel ta en bachelorgrad på et universitet.
Vi må passe på å ikke lage utdanningsløp som blir en slags blindvei og ikke tillater jus-teringer og kursendringer underveis. Særlig krevende er det å lage gode overganger mellom
yrkesfaglige og teoretiske utdan-ninger. Her har fagskolene en vel-dig viktig rolle å spille.
En annen ting som skiller fag-skolene fra annen høyere utdan-ning, er at undervisningen stort sett foregår i vanlige klasser der studentene får en tett dialog med lærer. Mange av de som undervi-ser på fagskoler, har solid bransje-erfaring i det fagfeltet de undervi-
ser i, noe som er med på å forsterke nærheten til arbeidslivet.
Det er i alt i underkant av 15 000 studenter ved fagskolene i Norge. Til sammenligning er det 250 000 studenter ved våre universiteter og høyskoler. Hovedproblemet til fagskolene er at de ikke er så godt kjent som de burde være. De holder jevnt over høy kvalitet og tilbyr utdan-ninger det er stor etterspørsel etter i arbeids-livet. Det er derfor viktig at fagskolene slutter å være godt bevarte hemmeligheter og får lov til å spille en rolle som står i forhold til hvor viktig disse skolene er for arbeidslivet i Norge. Mye positivt har skjedd de siste årene når det gjelder politikernes interesse og forståelse for fagskolenes spesielle situasjon. Men det er fort-satt en vei å gå før de virkelig er med på å prege den utdanningspolitiske dagsordenen. •
Vi må passe på å ikke lage
utdanningsløp som blir en slags blindvei og ikke tillater just-eringer og kursen-dringer underveis.
Fagskolen innlandetFagskolen innlandet ligger i Gjøvik, rett uten-for sentrum. som naboer har vi Høgskolen i Gjøvik, og det er ca. 3000 studenter på området.
Fagskolen innlandet omfatter ut dannin-ger i Hamar, strømmen, Bjørkelangen og rud i Bærum. Vi har også samarbeid med karrieresentrene i Lillehammer, Hadeland og Gudbrandsdalen. det er spesielt helse-utdanningene som foregår på disse stedene.
Fagskolen innlandet er en av Norges stør-ste fagskoler, og vi har studenter fra alle fylker, også svalbard. Flertallet av våre stu-denter i tekniske fag tar utdanningen nett-støttet, dvs. at de bruker fire år på å bli fag-skoleingeniør. Nettstøttet utdanning vil si at studentene er inne på samlinger 6 ganger i året, 2-3 dager hver gang. Læringsplatt-formen vi bruker, er Fronter, og der legges ut forelesninger, oppgaver etc. Fronter blir da bindeleddet mellom student og skole.
Fagskolen innlandet har et godt samar-beid med det lokale næringslivet. Vi henter mange forelesere derfra og vi får mange av våre prosjektoppgaver fra lokale bedrifter.
i tekniske fag har vi utdanninger innen de fleste fagfelt. som den eneste fagskolen i landet har vi utdanning i Logistikk og trans-port og Møbel og trevare.
i helsefag tilbyr vi et toårig deltidsstudium innenfor en rekke fordypningsområder.
skolen flyttet høsten 2012 inn igjen i full-stendig renoverte lokaler, lokaler som er tilpasset de læringsbehov studentene har, bl.a. med tre auditorier og mange grupperom.
21
Mestring og aktiv egenomsorgetter to år med deltidsstudier i helse, aldring og aktiv omsorg ved Østfold fagskole, job-ber solbjørg Aleksandersen (50) med unge demente ved inn på tunet.
TeksT: PåL MuGAAs
Mot år 2030 vil Norge trolig ha en underdekning på 40 000 helsearbei-dere, ifølge SSB. Samtidig stilles det større krav til eksisterende arbeids-kraft. Innen aldersrelaterte helsetje-nester vil behovet øke spesielt mye, etter hvert som den demografiske
sa m m en set t-ingen av befol-kingen for sky-ves. Folk lever lenger. Spesielt etter 2020 vil antallet innbyg-gere over 80 år øke kraftig.
Kompetanse til å forstå hva det innebærer å være gammel
og hvordan man skal kartlegge og forebygge sykdommer og skader i alderdommen, blir derfor viktig kunnskap framover.
En viktig del av studiet ved fagsko-len er å få ferdigheter i å veilede eldre til mestring og aktiv egenomsorg.
– Og det er akkurat det vi gjør her ved Inn på tunet, forteller Solbjørg Aleksandersen.
Tilbud til dementePå Store Stene gård i Østfold har gårdbruker Mona Skogen startet helsetilbudet for demente. Her er det to ansatte som tar seg av 12 brukere hver dag. Brukerne er hjemmebo-ende demente med behov for ekstra oppfølging. Tilbudet finansieres av kommunen og avlaster de pårørende i det daglige.
– Det fungerer veldig bra. Vi er mye ute og går turer, hogger ved eller driver med andre fysiske aktiviteter sammen med mennene, mens kvinne gruppa også har tøy-og-bøy-timer innendørs. Brukerne er fysisk spreke demente i alderssegmentet 53–70.
Videreutdanningen ved fagskolen sikret Solbjørg Aleksandersen kom-petansen som var nødvendig for å få jobben.
– På utplasseringene under studiet lærte jeg spesielt mye om kommuni-kasjon med demente. Det kommer godt med her, avslutter hun. •
Fysisk aktivitet er viktig: de fleste av brukerne av dagtilbudet i Østfold har Alzheimer, men er fysisk spreke. Her er solbjørg Aleksandersen ute og hogger ved sammen med Bjørn Lundgaard.
Mona skogen, daglig leder ved inn på tunet
Helse og aldring:
22 | HelseuTdaNNiNg
FOTO
: Ter
je HeiesTA
d
Fagskole gir etterspurt kompetansePå mange områder i helse- og velferdstjenestene er det behov for mer dybdekunnskap som byg-ger på yrkesfaglig kompetanse fra videregående opplæring. dette er aktuelt for blant annet personell i helse- og omsorgsar-beid, sosialfaglig og barnevern-faglig miljøarbeid.
For fagskoleutdanning innen-for helse- og oppvekstfag er det etablert en egen tilskuddsord-ning forvaltet av fylkeskommu-nene og administrert av Helse-direktoratet. dette har bidratt til at antall studenter er økende. de fleste utdanningene er rettet mot bestemte pasient- eller bru-kergrupper.
det generelle kompetan-sebehovet i helsetjenestene i Norge gjenspeiles i de helse- og oppvekstfaglige fagskole-utdanningene, ettersom hoved-delen av utdanningstilbudene er
relatert til emner som miljøar-beid innen rus og psykisk helse, eldreomsorg og kreftomsorg. dette er sentrale områder innen-for folkehelsen der det er stor etterspørsel etter kompe tanse.
i stortingsmelding 13 (2011–2012) signaliserer regjeringen at det skal satses på å videre-utvikle fagskolesektoren som spesialiseringsarena i tråd med kompe tansebehovene i tjenes-tene.
56 prosent av fag-skolestudentene er tatt opp på grunn-lag av yrkesfaglig kompetanse, 30 prosent på grunn-lag av generell studie kompetanse og 7 prosent på bakgrunn av real-kompetanse.
23
Merete dahl, Fagfor-bundet Vestfold
Fagskolen TelemarkFagskolen Telemark tilbyr fagskole utdanning innen bygg, maskin/TiP, elkraft og bygnings-automasjon. skolen har i alt fem godkjente ettårige utdanninger innen helse- og opp-vekstfag.
skolen har en utstrakt kursvirksomhet, både bedriftsinterne kurs og generelle kurs.
skolen er lokalisert i «Campus Kjølnes», hvor dens nærmeste naboer er utdannings-institusjoner på alle nivå, fra barnehage til doktorgradsutdanning. i tillegg finnes det topp moderne idrettsanlegg som er blant de beste i landet i umiddelbar nærhet. Porsgrunn har et godt tilbud av hybler og leiligheter.
Tekniske utdanninger tilbys over to år på heltid eller tre års deltidsstudier i form av nettstudier med 8–10 todagers samlinger i året, fredager og lørdager.
Helse- og sosialutdanninger er ettårige, men tilbys på deltid over to år. Alle del-tidsutdanninger er i størst mulig grad til-rettelagt slik at studenter kan gjennomføre studiet kombinert med jobb.
For den som ønsker å studere videre etter endt teknisk fagskoleutdanning, har Fagskolen Telemark avtaler med danske profesjonshøyskoler og universiteter som sikrer at studenten får maksimalt utbytte av sine fagskolestudier inn i ulike bachelorut-danninger. disse har varighet fra halvannet til to år, og et halvt til ett år av studiene kan gjennomføres i Norge.
Fagskolen Telemark setter studentmed-virkning og tverrfaglighet i utdanningen høyt og er opptatt av en tett og god dialog mellom student, lærer og skole.
FagskolenTelemarkFagskolenTelemark
Tillærte handlingsmønstre faggrupper imellom må utfordres hvis man skal kunne komme videre fra dagens situasjon. MereTe Dahl, FAGFOrBuNdeT VesTFOLd
Mer informasjon og mindre profe sjonskampungdom vet for lite om mulighetene i utdanningsmar-kedet etter VG2. i tillegg sperrer profesjonene for folks utviklingsmuligheter, mener Merete dahl i Fagforbun-det i Vestfold.
TeksT: jØrN WAd
Merete Dahl er krystallklar på at selv om det finnes gode muligheter for å utvikle seg videre for de som velger et løp basert på fagutdanning, er det altfor få som kjenner disse. Hun mener dessuten at en del tillærte handlingsmønstre faggrupper imellom må utfordres hvis man skal kunne komme videre fra dagens situasjon, som hun overhodet ikke er fornøyd med.
Bedre rådgivning– Vi har et rådgivningsapparat som skal understøtte ungdommenes valg. Men jeg føler meg ikke sikker på at rådgiverne har nok kjennskap til de muligheter som finnes. Mange stopper etter VG2, fordi de tror at det ikke er lagt opp til videre muligheter for dem. Og det er synd, fordi mulighetene er mange. Når man virkelig setter seg inn i det, er det i realiteten en rekke muligheter, men det handler altså om å være godt nok orientert.
– Hvordan kan dette endres?– I tillegg til informasjonsjobben, står vi
også overfor profesjonsutfordringene. Det er ofte en underlig form for konkurranse mel-lom profesjonene, noe som i praksis begren-ser utviklingsmulighetene for folk. Det er synd. Jeg mener at flere profesjoner må ta seg sammen, og vi må stille en del ubehage-lige spørsmål.
Profesjonskamp i veienMerete Dahl kaller gjerne spørsmålene «poli-tisk ukorrekte». Som for eksempel: Hvorfor er det slik at kompetansestriden er sterkere innen og mellom de tradisjonelle kvinneyr-kene enn i andre fagfelt?
– En del vil kanskje stille seg undrende til denne vinklingen, men det er etter mitt syn et faktum. Skal vi komme videre, slik at vi kan få reelt like valgmuligheter for alle også når det gjelder videre utvikling innen alle fag, må vi komme oss vekk fra en del blind-gater som profesjonsstridbare folk kan føre oss inn i. Når vi utfordrer disse holdningene, og har bredere og overordnede siktemål, kan vi komme videre. Hvis ikke risikerer vi å sitte fast i gamle handlingsmønstre som ikke bringer noe som helst, avslutter Dahl.
24 | arBeidsliv
etterspurt: Mange av våre kunder etter-spør kandidater med faglig og praktisk utdanning, forteller Thor Bendik Weider.
FOTO
: Ter
je HeiesTA
d
– Har du praktisk yrkeserfaring og relevant utdanning, stiller du langt sterkere i arbeids-markedet, sier konserndirektør i Manpower, Thor Bendik Weider.
TeksT: AuduN WiK
Manpower har en markedsandel på 24 prosent i bemanningsindustrien, en industri som omsetter for hele 13 mil-liarder kroner i Norge. Og bransjen vet hva som duger når stillinger skal fylles. Weider er tydelig på at fagskolebak-grunn er attraktivt for arbeidsgivere.
– Ja, absolutt. Praktisk utdanning og erfaring er attraktivt. Svært mange bedrifter er på jakt etter kandidater med fagutdanning og praktisk erfa-ring som kan gå rett inn i stillingen, sier han.
– Hvordan vektlegger dere fagskoleut-danning når dere vurderer arbeidstakere?
– Det er kompetanse vi ser etter når vi finner jobber til våre utleide medarbeidere. Mange av våre kunder etterspør kandidater med faglige og praktiske utdanninger som gjør dem
i stand til å utføre arbeidsoppgavene uten lang opplæring.
I jobbdatabasen på finn.no tilbys det om lag 20 000 stillinger, og for 400 av disse er utdanning fra fagskole oppført som relevant kvalifikasjon. Tilsvarende tall på nav.no er hhv. 9000 og 100. Wei-der sier at Manpower ikke har nøyak-tige tall på hvor mange av deres rundt 20 000 utleide medarbeiderne som har fagskole bakgrunn.
– Men fagutdanning utgjør en stor del av våre oppdrag. Vi har god erfa-ring med å formidle medarbeidere med utdanning fra fagskoler, sier han.
– Hvilke fordeler gir det, slik dere opp-lever det, at fagskoler er praktiske i sin tilnærming?
– Har du praktisk yrkeserfaring og relevant utdanning, stiller du langt sterkere i arbeidsmarkedet. Dette gjel-der både spesifikk erfaring på et fagom-
råde og generell erfaring fra arbeids-livet. Norge trenger arbeidskraft, og mangelen er prekær innen mange områder. Vi ser av vår undersøkelse om talentmangel at faglært arbeidskraft er etterspurt og mangelvare i arbeids-markedet.
Den andre store aktøren på rekrut-teringsmarkedet, Adecco, har lignende erfaringer som Manpower.
– Vår erfaring er at det er stor etter-spørsel i markedet etter den kompe-tansen som fagskolene utdanner til. Nettopp fordi det er så attraktivt, får de fleste jobb rett etter endt utdanning, sier Guri Larsen, direktør i Adecco Search & Select. – Det er stor rift om kandidatene og den kompetansen de representerer i markedet, og vi trenger langt flere enn det antallet som utdan-nes per i dag innen de fleste fagområ-dene, framholder hun. •
faglig og praktisk utdanningrekrutteringsselskapenes drømmekandidat har
25
Fra fagskolen til rolls-royce-utviklingHans-Petter Aas (27) har fått drømmejobben. Veien til utvikling av motorer for rolls-royce har gått via Fagskolen Telemark.
TeksT: AuduN WiK
Aas tilbringer nå arbeidsdagen i et høyt spesialisert utviklingsteam ved Bergen Engines. Med 800 ansatte og Rolls-Royce som eiere, er industribedriften i Bergen en ledende aktør innen 4-takts stempelmotorer for den glo-bale skips- og offshoreindustrien.
Når Aas i dag driver med analyser av komponenter til aggregater og skipsmotorer, trekker han gode veksler på sin praktisk-faglige bakgrunn.
– Jeg får brukt gamle ferdigheter når jeg skal vurdere toleranser på nye komponenter og avvik i produksjon,
forklarer den tidligere verktøymakeren, som alltid har hatt en brennende interesse for motorer. Helst de gromme som sparker unna med høye turtall og sinna hestekrefter, men gass- og dieseldrevne kjemper har nok av spennende utfordringer for telemarkingen Aas.
Etter å ha hanglet seg gjennom ungdomsskolen, mer eller mindre motivert, gikk veien til grunnkurs meka-niske fag ved Croftholmen videregående, VK1 maskinfag i Tønsberg og læretid ved Raufoss AS.
Men det var dette med motorer da. Aas fant et utdan-ningstilbud i England. Imidlertid var dette et masterpro-gram, og terskelen for å slippe inn på studiet var høy. Uten
Totalt var det 38 436 studenter som fullførte en universitets- eller høyskoleutdanning i løpet av 2011. Til sammenligning var det 7178 fagskole-studenter som fullførte utdanning i løpet av fjoråret. det betyr at hver sjette uteksami-nerte kandidat i høyere utdanning faktisk kommer fra en fagskole.
26 | Karriereveier
Fra fagskolen til rolls-royce-utviklingstudiekompetanse fra videregående skole, ble maskinlinja ved Fagskolen Telemark nøkkelen, der han fullførte studiet etter to år.
Deretter bar det videre til bachelorgrad ved Høgskolen i Vestfold, og etter hvert til master-program ved Oxford Brookes University hvor han gjennomførte som en av de beste ved sitt kull i 2010.
– Hva har fagskolen betydd for deg?– Fagskolen lukker gapet mellom fagbrev
og ingeniør på en veldig god måte. Vi fikk tid til å få den riktige følelsen med fag som matte og mekanikk, sier Aas. – Jeg er glad jeg valgte fagskolen som springbrett til akademisk utdan-ning. Utdanningen her tar hensyn til studente-
nes praktiske bakgrunn. Uten fagskolen hadde veien til målet blitt mye tyngre.
Aas legger ikke skjul på at det framdeles kribler når lyden fra en Formel 1-motor dirrer i lufta. – Men nåløyet for en jobb der er trangt! Teknologimessig er vi likevel i nærheten av hverandre. Racingmotorer designes for høy ytelse, mens våre motorer designes for lang levetid. Men fellesnevneren er høy kvalitet på produksjonen, avslutter han. •
FOTO
: jON
As B
OsT
rØ
M
Fagskolen i vestfoldFagskolen i Vestfold ble etablert i 1968 som en del av Horten tekniske skole. skolen hol-der til i lokaler i skippergata i Horten og på Bakkenteigen rett utenfor Horten sentrum.
skolen tilbyr utdanninger innen elektro-fag, helsefag og maritime fag. På maritime fag går studentene i samme klasser som høgskolestudentene. undervisningen er regulert av den internasjonale sTCW-kon-vensjonen. det er mulig for fagskolestuden-tene å fortsette ett år etter endt fagskole-utdanning for å få bachelorgrad i maritime fag. På Østlandet er Fagskolen i Vestfold sammen med Høgskolen i Vestfold eneste utdanningstilbyder som tilbyr maritim offi-sersutdanning.
Fagskolen i Vestfold har siden 2007 tilbudt fagskoleutdanning innen helsefag. utdan-ningene har god dialog med institusjonene i regionen. skolen satser tungt på velferdstek-nologi som gir brukere tekniske hjelpemidler etter den enkeltes behov. Avdelingene for helsefag og elektrofag samarbeider om vel-ferdsteknologi og det tilbys kurs for eksterne kandidater.
Avdeling for elektrofag er Fagskolen i Vestfolds største avdeling. skolen tilbyr alle fordypninger innen elektrofag. i tillegg tilbys nettbaserte konverteringskurs i elkraftfaget, slik at kandidater med universitets-, høg-skole- eller fagskoleutdanning innen auto-masjon kan få fagskolekompetanse innen elkraft. Avsluttende eksamen dekker krav innen elektroinstallasjon og automatisering. skolen tilbyr også eKOM-utdanning, som gir opplæring i faglig ledelse innen tele-, mobil- og kabel-TV-nettet. utdanningen er for kan-didater med universitets-, høgskole- eller fagskoleutdanning innen elektro.
Fagskolen i Vestfold ligger i en tett befol-ket region ved Oslofjorden, med kort avstand mellom byene. Her er det gode muligheter for arbeid innen helsesektoren, maritim næring og elektrobransjen. Fylket har en skjærgård som er populær i sommerhalvå-ret og det er et rikt kulturliv i kommunene.
27
28 | karriereveier
Gode karrieremuligheter med fagskoleMulighetene til gode jobber, karriereutvikling og en trygg framtid er vel så gode ved å velge yrkesfag som å velge studieforberedende, forteller opplæringssjef Gunnar Visnes i Norsk Teknologi.
TeksT: JørN Wad
Gunnar Visnes arbeider i hovedsak med utdanninger som rekrutterer fra utdan-ningsprogram elektrofag. Han er tydelig på at nettopp gjennom å gjøre et yrkes-faglig studievalg, vil man kunne legge grunnlaget for både en trygg framtid som fagarbeider og derfra med muligheter til både fagskole-, bachelor- og masterstudier.
– Det er viktig at vi trekker til oss ung-dom som har et klart syn på framtiden sin og som har et bevisst forhold til yrkesvalg og karriereutvikling.
viktige valgYrkesfaglig utdanning er et glimrende utgangspunkt.
– Mulighetene er også godt tilrette lagt for de som vil videre på høyere utdan-ning. Etter fagbrev kan man bli fagskole-ingeniør i løpet av to år, eller man kan ta en bachelor- eller mastergrad på henholds-vis tre eller fem år, understreker han.
Gunnar Visnes forteller at de er kjent med at informasjon om yrkesfaglige utdanningsmuligheter er for lite kommu-nisert, men det er helt sikkert at ungdom blir stadig mer bevisste om disse mulig-hetene.
– Næringslivet trenger folk som har fagbrev og en solid teknisk utdannelse, og som satser videre framover på en stadig
høyere kompetanse. Det er ingen over-drivelse å si at den tekniske utviklingen fører med seg et krav om økt kompetanse. Nettopp gjennom å rekruttere folk som kan tenke seg å satse mot en høyere tek-nisk utdannelse senere, vil vi posisjonere oss for å stå rustet til framtiden, slår han fast.
LærlingplasserMen det er viktig at næringslivet spiller på lag her. Lærlingplasser og fagbrev er grunnlag for fagskoleutdanning og en sentral utfordring.– NHO er veldig opptatt av dette, og vi kommer stadig med oppfordringer til våre medlemsbedrifter om å satse på lærlinger. Senest under yrkesfagkonferansen som nylig ble avholdt.
For sin egen bransjes del påpeker Gunnar Visnes at det faktisk er slik at én av seks medarbeidere er lærling, så han synes det er rimelig bra.
– Det høye lærlinginntaket viser at våre medlemsbedrifter er bevisste på utfordringen. Men samtidig vet vi at det er flere bedrifter som har plass til lær linger. Det vil være en utfordring for bedriftene å sikre seg framtidig arbeids-kraft. Jeg kan i alle fall si at vi kontinuer-lig forsøker å minne hverandre på at dette er et arbeid som bør ha sterkt fokus, og at tilstrekkelig antall læreplasser er det viktigste grunnlaget for å lykkes, sier Visnes. •
– Vi trenger absolutt ungdom som satser på en teknisk utdannelse, sier opplæringssjef Gunnar Visnes i Norsk Teknologi.
29
Gode karrieremuligheter med fagskole
FoTo
: Ter
Je HeiesTa
d
Østfold fagskoleøstfold fagskole ble opprettet i 1989 i loka-ler på Jyden fabrikker i sarpsborg.
i dag tilbyr fagskolen heltids- og deltids-utdanning innenfor tekniske fag og helsefag. skolen tilbyr også nettutdanning i enkelte fag. dette gjelder prosess teknikk, mattek-nikk, maskinteknikk og barsel og barnepleie. det er også mulig å ta adK-1-kurs og kurs som forberedelse til installatørprøven.
østfold fagskole gir muligheter for en yrkeskarriere innen flere fagområder. Vår praktiske tilnærming kombinert med tett samarbeid med arbeidslivet og realistiske prosjekter gir våre studenter et unikt for-trinn i arbeidslivet som spesialister og mel-lomledere. Flere av våre studier gir formelle kvalifikasjoner og sertifiseringer som er svært etterspurte på arbeidsmarkedet.
Ved å ta fagskolen på deltid, kan skole-gangen gjennomføres på tre år. studenten går på skolen en dag og en kveld i uken. der-med kan jobb og skole kombineres. som en del av utdanningen gjennomfører studentene et hovedprosjekt det siste året. eksempel på prosjekt kan være forbedringer av tekniske løsninger i egen bedrift eller utprøving av nye løsninger.
innen helse har skolen et deltidstilbud (bar-sel og barnepleie tilbys også på nett). skolen disponerer praksisplasser i østfold, Vestfold og oslo. i tilknytning til nett utdanningen på barsel og barnepleie, har vi også praksis plasser andre steder i landet.
det er ulik fag-profil mellom offentlige og private fagsko-ler. offentlig eide fagskoler har flertallet av utdanningstil-budene innenfor tekniske fag og helse- og oppvekstfag.
studenter ved BiM ved Fagskolen i oslo er sikret en god kar-riere videre i arbeidslivet.
En satsing på utdanning som retter seg mot tverrfaglig teknologisk forståelse, ledelsesfag og ikke minst kommunikasjon, vil gi Norge mye av den arbeidskraften vitrenger framover, skriver rektor ved Fagskolen Telemark, Jens Chr. Thysted, i denne kronikken.
Fagskoleutdanning har stor verdi for den enkelte stu-dent. I tillegg til den kompetansen utdanningen gir som ballast, gir investeringen i fagskoleutdanning også en stor inntektsmessig gevinst. Analyser viser at en person med fagbrev og videreutdanning fra teknisk fagskole plasseres på 12. plass av alle profesjoner når det gjelder livslønn. Det er viktig å være klar over de mulighetene som er åpne for de som har en praktisk bakgrunn og forståelse for hvordan arbeidslivet fungerer basert på kompetanse fra praktisk arbeid i tillegg til en høyere utdanning. I praksis får alle som går ut av fagskolen jobb etter svært kort tid.
Det finnes imidlertid en inflasjonsmekanisme inne-bygget i høyere utdanning. Dette kan illustreres ved utviklingen av distriktshøgskolene på 1970- og 1980-tallet
som ble sentraliserte høgskoler på 1990- og 2000-tallet, med ambisjoner om masterprogram på flest mulige områder. Denne utviklingen ser vi nå går videre ved at høgskolene går sammen, med ambisjoner om universi-tetsstatus, og hvor det nå er doktorgradsprogrammene som står i høysetet. Vi ser stadig flere stillingsannonser som krever utdanning fra universitet eller høgskole, men hvor vi vet at de som kommer fra en yrkesrettet utdan-ning med fagbrev, yrkeserfaring og teknisk fagskole er de beste kandidatene. Fagskolene må bli enda flinkere til å profilere utdanningen og kompetansen den gir. Dette legger vi ned mye arbeid i, og vi ser også resultater av dette arbeidet.
Fagskolene har også en utfordring i å sikre at de som har gjennomgått en fagskoleutdanning og som ønsker å utdanne seg videre, får full uttelling for fagskoleutdan-
ningen inn i videre studier. Vi mener at det er fagsko-lene selv som er best skikket til å tilby videre studier til bachelornivå som bygger på en toårig fagskoleutdan-ning. I våre naboland er fagskoleutdanningen organi-sert i store enheter som også gir tilbud om påbygging til bachelorgrad for de som ønsker det. Fagskolene bør selv ta ansvar for at deres studenter har mulighet til å søke videre utdanning sømløst og direkte basert på egen kompetanse.
I dag inneholder nasjonale rammeplaner for ingeni-ørutdanning en betydelig andel matematisk-naturvi-tenskapelige grunnlagsfag som ikke nødvendigvis gir den rette fagsammensetningen for en student som har gjennomgått en toårig fagskoleutdanning og ønsker en videreutdanning til bachelornivå. Studentene har små muligheter til å bygge videre på egen kompetanse etter at de har gjennomført en fagskoleutdanning uten å gå «et skritt til siden og to bakover». Denne utviklingen vil fortsette dersom fagskolene ikke tar initiativer til selv å kunne påvirke den. Det er behov for en videre-utdanning som bygger på og kompletterer den toårige fagskoleutdanningen, og som samtidig retter seg mer mot de deler av arbeidsmarkedet som majoriteten av de fagskoleutdannende naturlig sikter seg inn mot. Dette er oftere operative mellomlederstillinger enn stillinger som inkluderer konstruksjons- eller prosjekteringsaktivitet som krever den relativt tunge andelen matematisk-na-turvitenskapelig grunnlag som de nasjonale rammepla-nene for ingeniørutdanning krever. Tvert imot er det vår oppfatning at studentene bør tilbys utdanning som retter seg mot tverrfaglig teknologisk forståelse, ledelsesfag og ikke minst kommunikasjon. Ved å gi rom for et større mangfold innen de høyere tekniske utdanningene, vil vi kunne rekruttere nye grupper inn i dette arbeidsmar-kedet, med en praksis- og utdanningsbakgrunn som er svært verdifull, men som nå ikke utnyttes.
Et nytt fokusområde for fagskolene er utdanninger innen helse- og omsorgssektoren. Utviklingen i befolk-ningens alderssammensetning, sammen med nye og endrede krav til kvalitet og innhold i det offentlige tilbudet, har store konsekvenser i form av behov for
Framtidens yrkesutdanning – sømløst fra fagbrev til doktorgrad
Vi ser stadig flere stillingsannonser som krever utdanning fra universitet eller høyskole, men hvor vi vet at de som kommer fra en yrkesrettet utdanning med fagbrev, yrkeserfaring og teknisk fagskole er de beste kandidatene.
Jens Chr. Thysted, rektor ved Fagskolen Telemark
30 | KroniKK
Det var totalt 15 852 fagskole-studenter i 2012, hvorav 57 prosent ved private fagsko-ler og 43 prosent ved offentlige. Det var 1000 flere enn i 2011.
kvalifisert arbeidskraft. Nye fagområder, eksempelvis velferdsteknologi, gjør inntog i helse- og omsorgssek-toren. Det er behov for å gi de som arbeider i operative stillinger utdanning innenfor slike fagområder. Dette har fagskolene ambisjoner om å sørge for. Etterspørselen etter ettårige videreutdanninger innen helse og sosial er sterkt stigende.
Det stilles stadig større krav til effektivitet, også innen fagskoleutdanningen. Finansieringen går ned målt i kroner per gjennomført fagskoleutdanning. Teknologisk utvikling gir muligheter til å undervise små grupper som er lokalisert på forskjellige steder ved hjelp av vide-okonferansesystemer som finnes på markedet og er lett
tilgjengelige. Med et tettere samarbeid kan fagskolene utnytte disse mulighetene effektivt.
Det er på bakgrunn av dette at fagskolene på Østlandet stadig utvikler sitt samarbeid videre. Hensikten er å tilby bedre høyere yrkesfaglig utdanning for alle fagfolk – til beste for studenter, arbeidsgivere og samfunn.
Framtidens yrkesutdanning – sømløst fra fagbrev til doktorgrad
31
De offentlige fagskolene finansieres over statsbudsjettet.
FoTo
: TEr
JE HEiEsTa
D
Vi utdanner mennesker norge trenger
32 | Sidevignett
