ET MAGASIN OM FAG OG FRITID FRA WÜRTH NORGE · møbler og hyller fulle av bøker. Avtalen var at vi skulle møtes klokken 12.00. Problemet er at jeg ikke aner hvordan privatetterforskeren

På|avET MAGASIN OM FAG OG FRITID FRA WÜRTH NORGE

NR

2•

20

07

Privatetterforsker letter litt på sløret

Fra vann er du kommet – et møte med Odd Børretzen

Think-bilen sjarmerer

2 på|av Et magasin om fag og fritid

Evig studentJeg er en evig student. På ingen måte utlært. Et godt ordtak sier at den som

er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig. Min erfaring er at jo mer man

kan, desto mindre vet man. Det er ubetinget positivt. Da kan man gjøre

erfaringer og nye erkjennelser. Som eksempelvis den at Karl Marx hadde rett.

Det er arbeiderne som eier produksjonsmidlene. I dag mer enn noensinne,

fordi den viktigste ressursen er kunnskap. Den ressursen sitter i hver og en

av oss, og for arbeidsgivere er den både attraktiv og ettertraktet.

Samfunnet er i rivende utvikling, betingelsen for suksess ligger i dyktige

medarbeidere. Vi, på vår side, må gjøre oss attraktiv som arbeidsplass. For å

bli det, må en arbeidsgiver representere noe de ansatte ønsker å identifisere

seg med. Nærhet, etikk og positive verdier blir stadig viktigere for folk flest

når de velger yrke og arbeidssted. De vil naturlig nok assosieres med et vare-

merke og en bedriftsfilosofi som tiltaler dem, samt søke en fremtid hvor de

kan vokse. Ikke bare i jobben, men i hverdagen, med familien, i et lokalmiljø

de trives i.

En selvfølgelighet kan man kanskje si, men det er ikke nødvendigvis

slik i praksis. Som leder og ansatt skal man kunne forvente både å høre på

og bli hørt av sine kolleger. Det skal være takhøyde nok til at man kan si sin

mening, uttrykke både glede og sinne. Ingen er tjent med en organisasjon

med nikkedukker som tekkes sjefen. Et klokt hode skal ha sagt at friksjon

ikke bare skaper varme – friksjon skaper glede. Jeg sier ikke mer...

... annet enn at i dette sommernummeret av På|Av synes jeg vi kan tilby

side på side med spennende og lærerikt stoff. For oss båtgale (ja, jeg sies å

være det, og kan ikke annet enn samtykke), byr vi på en ordentlig godbit.

Vi har intervjuet hele Norges Odd Børretzen. En mer båtglad og vital 80-

åring skal man lete lenge etter, og hans unike måte å se verden på er en

påminnelse for oss alle om hva vi kan gjøre med kombinasjonen

kunnskap og klokskap. Vi letter litt på sløret hva angår noe så

eksotisk og mytebefengt som en privatetterforskers hverdag.

Vi ser nærmere på de utfordringer bilbransjen har i forhold

til bilfabrikantenes stadig mer kompliserte konstruksjons– og

reparasjonsmetoder. Jeg sier ikke mer...

... annet enn å ønske en flott, (båt-)gal og kunnskapsrik

sommer, hvor du enn skulle måtte befinne deg!

Svein OftedalRedaktør og evig student

Utgiver:

Würth Norge AS

Morteveien 12, 1481 Hagan

www.wuerth.no

Redaktører:

Würth Norge v/Svein Oftedal:

[email protected]

Burson-Marsteller AS v/Marianne T. Harto:

[email protected]

Layout:

Würth Marketing/HF

Trykk:

Gan Grafisk AS, Oslo

Opplag: 40 000

Bladet utkommer med 4 nummer i året

og deles ut gratis til Würths kunder og

kontakter.

Annonser: Ønsker du å annonsere i

bladet? Ta kontakt med Würth Norge AS,

Marketingavdelingen.

Forsidebilde:

Th!nk

På|av er et magasin for deg som er

fagmann. Vi jobber for at magasinet skal gi

deg inspirasjon, praktiske og nyttige tips og

kanskje til og med noen drømmer, enten du er

På eller av jobb. Vi håper vi lykkes.

God fornøyelse!

på|av

Et magasin om fag og fritid på|av �

Innhold 4

20

8

18

30

4 VårtIdssherlockholmesEn av de viktigste egenskapene en privatetterforsker må ha er evnen til å gjøre seg usynlig. Gli inn i miljøet, uten å vekke oppsikt. Vi har satt lupen på yrkes-gruppen.

7 tankerItIdenAdministrerende direktør i Contiga, Axel Baumann, reflekterer over byggenæringens framtid.

8 BåtgalHele Norges Odd Børretzen forteller om sin båtgale tilværelse, oppførsel i sin alminnelighet og sitt egentlige forhold til måker.

12 energIfokusNye bygninger skal i fremtiden redusere totalt energibruk med 25 prosent, og 40 prosent av energien skal komme fra kilder som ikke er elektrisk strøm eller fossilt brensel.

14 tIdenInneTh!nk er elbilen som har gjenoppstått etter at Ford brukte en milliard kroner på en ide som verden ikke var moden for. Nå synes modningen å ha gjort den godt – for oss alle.

18 rIVa-reparatøreneVerkstedet for restaurering er det samme som har vært brukt siden 20-tallet. Atmosfæren er til å ta og føle på. Uendelige timer med maritimt møbelsnekkeri ligger i veggene her.

20 oppussIngI3dGuy Fehn er arkitekten bak ideen om gjøre internettet til arena for oppussing i tre dimensjoner. Mulighetene er svimlende, selv for fantasien.

23 moBIltVerkstedBehovet for profjesjonelle bilinnredningløsninger har tatt av, og Würth Norge har gjennom Orsy Mobil gitt mulighetene nye dimensjoner.

28 stål–enhardnøttModerne bilers utstrakte bruk av forskjellige ståltyper er en utfordring å repa-rere. Vi har tatt en titt på hva som kreves av verksteder og opprettere i alle lag av norsk bilbransje.

30 kols–etmarerIttStadig flere rammes av Kols. Les og lær mer om denne sykdommen som ikke bare ramme røykere, men også de som utsetter luftveiene for miljøbelastninger i jobben.

14

� på|av Et magasin om fag og fritid

tekst: frode Kaafjeld

Det er ikke til å unngå at småsnuskete bilder fra Varg Veums, Samp Spades og Perry Masons univers surrer i bak-hodet, der jeg speider etter intervju-objektet mitt mellom skinntrukne møbler og hyller fulle av bøker. Avtalen var at vi skulle møtes klokken 12.00. Problemet er at jeg ikke aner hvordan privatetterforskeren ser ut.

Etter noen minutter sikter jeg meg inn på en herre i en lysebrun cord-fløyelsdress. Han har noe Sherlock Holmesk over seg, der han sitter og stirrer tankefullt ut i luften mens han nipper til en kopp te. Men han rister uforstående på hodet når jeg

presenterer meg. Jeg trekker meg tilbake. Kaster et blikk på klokken og konstaterer at den nærmer seg 12.10. Jeg gransker ansiktene rundt meg enda en gang. Gjør så et fremstøt mot en ubarbert kar, som sitter krumbøyd over laptop-en. Bom igjen.

– Er det du som er journalisten?Jeg skvetter og snur meg raskt. Stemmen tilhører en helt vanlig utseende fyr i slutten av 30-årene. Han har på seg jeans og mørk genser. Er kanskje litt bredere over skuldrene

enn gjennomsnittet, men han kunne like gjerne vært tannlege eller konsulent i et forsikringsselskap.

Gard Westbye har akkurat demon-strert for meg en av de viktigste egen-skapene en privatetterforsker må ha: Evnen til å gjøre seg usynlig. Gli inn i miljøet han opererer i uten å vekke oppsikt.

– Vi befinner oss på et hotell, innleder jeg når vi har fått satt oss ned. – Dette er vel en typisk arena for ulovlige møter mellom mann og kvinne? – Absolutt. Et hotell er en typisk møteplass, ikke bare for den typen treff du sikter til, men også for forretningsfolk som ikke burde ha noe med hverandre å gjøre. Jeg har sittet mange timer i hotell-lobbyer og ventet på at noe skal skje.

– Før vi går videre: Foretrekker du å bli kalt privatdetektiv eller privatetterforsker?– Jeg er ikke noe glad i noen av titlene. De er bare med på å bekrefte fordom-mene som er knyttet til min yrkes-gruppe og som er preget av detek- timen på TV og tabloide medie-oppslag. Mange ser for seg en fyr som lusker i buskene på jakt etter en utro ektefelle. Sånn er det ikke. Jeg har de fleste av mine kunder i næringslivet. I utlandet snakker man da mer om Risk Management og Due Diligence.

Så du har ikke en gang en flaske whisky gjemt i skrivebordet ditt?– Nei.

Privatetterforsker

”I praksis bruker jeg nok 70 prosent av tiden foran PC-en. Mange av mine oppdrag innebærer å sjekke ut norske virksomheter eller potensielle medarbeidere på vegne av utenlandske selskaper. Da blir det mye bakgrunnsundersøkelser. Men det er også en god del spaning.”

Stinn av krim og røverhistorier fra utallige bøker og TV-serier entrer jeg. Biblioteksbaren på Hotel Bristol. Privatetterforsker Gard Westbye har insistert på at det er her vi skal møtes.


EkstrEmyrkEr | privatetterforskeren

letter litt på sløret

med barnefordelingsproblematikk og trussel om bortføring er et tredje eksempel på saker der det kan være spaning inne i bildet.

– Og da er jobben din å ta folk på fersken?– Ja, det kan du si. Vi skal følge objektet og observere hva det foretar seg. Alt vi ser havner i en skriftlig rapport, hvor poenget er å beskrive så objektivt som mulig hva vi har sett. Rapporten kan suppleres med bilder eller annet materiale som oppdrags-giver ønsker.

– Kult. Foregår spaning med forkledning, eller?– Eh, ikke akkurat forkledning. Vi skal gli inn i det miljøet vi opererer i. Skal jeg overvåke noen som deltar på en næringslivskonferanse, kler jeg meg i dress og slips akkurat som de andre deltakerne. Det er ikke noe hokuspokus. Det viktigste er hvor-dan jobben blir utført. Du skal være anonym, men samtidig på hugget. Den hendelsen jeg har sittet i tre

– Men hvordan havnet du i dette yrket, da?– Det var tilfeldig. Jeg har bakgrunn fra økonomi og forsikring. I 1993 blejeg tipset om et kurs hos legendariske Gunnar og Mary Reklev i Oslo PrivateEtterforskningsbyrå, etablert i 1965, og meldte meg på. Det resulterte i at jeg fikk jobb der.

– Hvilke egenskaper bør en privatetterforsker ha? Jeg tillater meg å bruke den tittelen på deg selv om du ikke liker det. – Greit. Evnen til å jobbe systematisk er viktig. Du må være sta, utholdende og grundig. Jeg er nok over gjennom-snittet nysgjerrig. Ikke på den måten at jeg lurer på hva naboen holder på med, men mer i retning av å finne gode løsninger på små og store problemer.

– Er du mest ute i felten, eller foregår mye av jobben på kontoret?– I praksis bruker jeg nok 70 prosent av tiden foran PC-en. Mange av mine oppdrag innebærer å sjekke ut norske virksomheter eller potensielle med-arbeidere på vegne av utenlandske selskaper. Da blir det mye bakgrunns-undersøkelser. Men det er også en god del spaning.

– Hvem spaner du på?– Det kan være en person som har fått utbetalt et større erstatningsbeløpetter en bilulykke på ferie i USA. Forsikringsselskapet ønsker å få bekreftet at vedkommende faktisk er ufør og ikke i jobb eller i full trening som spiss på det lokale fotballaget. En annen har kanskje fått karantene som en del av sluttpakkebetingelsene fra sin arbeidsgiver, men så mistenker denne at vedkommende likevel har kontakt med kunder. Familiesaker

”Vi skal gli inn i det miljøet vi opererer i. Skal jeg overvåke noen som deltar på en næringslivskonferanse, kler jeg meg i dress og slips akkurat som de andre deltakerne. Det er ikke noe hokuspokus. Det viktigste er hvordan jobben blir utført. Du skal være anonym, men samtidig på hugget”


timer og ventet på, kan være over i løpet av sekunder. Plutselig har ved-kommende jeg spaner på hoppet inn i en drosje og forsvunnet ut i trafikken. Det gjelder å være fokusert, som du skjønner.

– Nå ser jeg for meg klassiske filmscener hvor den skrubbsultne privatdetektiven endelig har fått kjøpt seg en hamburger og skal til å ta den første biten, da han igjen må hive seg på krykkene og følge spaningsobjektet videre.– Har selvfølgelig sølt kaffe i bilen, da det plutselig har skjedd noe i en spaningssituasjon eller jeg har måttet betale restaurantregningen før jeg har fått tatt så mye som en bit av maten fordi noe uforutsett skjer..

– Du forteller at kundene dine stort sett er internasjonale selskaper med base i London eller New York. Hvorfor har du ikke flere norske bedrifter på kundelisten? Er vi for naive her til lands?– Til en viss grad, ja. Hvis jeg skulle kjøpe opp et selskap eller starte et samarbeid med en fabrikk i Øst-Europa, ville jeg ha gjort noen forundersøkelser for å finne ut hvem som står bak, hvem som sitter i styret og hva slags nettverk som omgir bedriften. Man vet aldri. Store selskaper gjør nok en del på dette feltet, men i små og mellomstore bedrifter satser man på at det går bra. Det kan være en dyr strategi.

– Ja, noen lærer aldri. Men har man brent seg en gang, så er man kanskje mer forsiktig senere?– Vi får i hvert fall stadig mer å gjøre på dette området. Jeg skulle gjerne også sett at norske advokater i større grad benyttet seg av private etter-forskere.

– Hva skulle de ha brukt dere til?– Forundersøkelser, vitneav-

10 BeRømTe PRiVATdeTekTiVeR

Sherlock Holmes

Ellery Queen

Bobby Goren

Philip Marlowe

Sam Spade

Perry Mason

Columbo

Dick Tracy

Adrian Monk

Varg Veum

hør... Rett og slett overta der politiet har gjort seg ferdig. Det ville ha gitt advokatene et bedre saksgrunnlag. I USA og England har nesten alle advokatkontorer knyttet til seg private etterforskere.

– Til slutt; har du noen saftige historier fra saker du har jobbet med? – De kan jeg i så fall ikke dele med deg. Jeg er opptatt av å holde en lav profil, og diskresjon er en del av dette yrket. Det vi jobber med er hundre prosent konfidensielt. Men du skal ikke se bort fra at jeg har vært inne i bildet i en del av de sakene du har lest om i avisene.

– Hva koster det for tiden å kjøpe tjenester av en privatetterforsker?– Hos meg: Mellom 800 og 1000 kroner timen.

– Ikke ille. Kanskje jeg skulle la deg skygge kona på neste julebord?– Nei, takk. Sånt holder ikke jeg på med. Og nå må jeg nesten gå.

EkstrEmyrkEr | privatetterforskeren

En av de viktigste egenskapene en privatetterforsker må ha: Evnen til å gjøre seg usynlig. Gli inn i miljøet han opererer i uten å vekke oppsikt.

Et magasin om fag og fritid på|av 7

nå må planlegge bedre for å få flyt i gjennomføringen.

Globaliseringen har gitt bedre flyt av varer og arbeidskraft. Mønsteret for anskaffelser er endret, og det har utviklet seg bedre former for rekruttering av arbeidskraft i utland-et. Positive faktorer når markedet normaliserer seg på et jevnere nivå.

Byggenæringen har, som industri, ligget langt bak når det gjelder å utvikle gode samarbeidsformer med leverandørleddene. Det er i andre deler av industrien et tettere samarbeid for å optimalisere produksjonen og kutte kostnadene. Bygg og anlegg har fokusert på egen lønnsomhet fremfor totalt sett lavere kostnader. Byggherrer, entreprenører og leverandører ser nå verdien i å ha et tillitsfullt samarbeid og etablerte forut-setninger, felles mål og løsninger. Nye kontraktsformer gir bedre forutsigbar-het og mer rasjonell gjennomføring.

Det gjennomføres nå flere prosjekt-er både i offentlig og privat regi for å skape ryddigere forhold i næringen. Det arbeides for å bedre kontrollen med at aktørene i næringen oppfyller kravene til lovlig økonomisk forret-ningsdrift. Etablerte etiske regler og sikkerhetskrav følges bedre opp. Det er en bred, lederstyrt offensiv for å få bukt med skatte– og avgiftsunndrag-elser, korrupsjon og smøring, dårlig utført arbeid og skadefrekvens. Et

arbeid som forhåpentligvis vil styrke hele næringens seriøsitet.

Det er ikke nødvendigvis noen ulykke i den utviklingen vi til nå har sett, snarere tvert om. Alle ledd i næringen har bedret sin inntjen-ing, også byggherrene står bedre rustet enn noen gang tidligere. I et fritt marked, vil alltid tilbud og etter-spørsel komme i balanse. Utviklingen vil imidlertid fremtvinge bedre planlegging og gjennomføring av oppgavene. Økt samarbeid mel-lom aktørene vil sette mer fokus på effektive løsninger og god kvalitet. Vi er alle tjent med at næringen ut-vikler seg fra en tidligere noe “cow-boy-preget” bransje til en seriøs og profesjonell industri.

Aktiviteten i byggenæringen har de siste to årene tatt skikkelig av og opererer nå på et nivå vi ikke har sett maken til. Dette skaper nye utfordringer for næringen. Hvor-dan betjene markedet og samtidig sørge for å unngå kræsjlandinger, er aktuelle problemstillinger. Næringen har vært preget av store konjunktur-messige svingninger og for liten evne til stabil inntjening. Oppmerksom-heten har også vært knyttet til snusk i forretningsdriften, dårlig kvalitet og ulykker som følge av manglende sikkerhet.

Norge går svært godt for tiden og har et høyt nivå på investeringer i bygg og anlegg. Det gode økono-miske klimaet, med lave renter og inflasjon, skaper etterspørsel i hele samfunnslivet. På verdensbasis er etterspørselen etter viktige råvarer sterk, og prisstigningen innen en-kelte sektorer meget høy. Stålprisene er nesten doblet på tre år. Det er knapphet på kvalifisert arbeidskraft. En konsekvens av det høye aktivitets-nivået er blant annet lengre leverings-tider på byggevarer. Markedet styres i stor grad av tilgjengelig kapasitet hos leverandører og entreprenører. Hvordan skal man forholde seg til dette, og er det egentlig et problem?

Å ikke prioritere planlegging tilstrekkelig, har vært betegnende for næringen. Utfordringene har man løst etter hvert som de har dukket opp. Da blir selvfølgelig den nye hverdagen ubehagelig. Det er derfor ikke nød-vendigvis noen ulempe at aktørene

Byggenæringen har tatt av

AV AxeL BAUmANNAdministrerende direktør Contiga AS

Tanker i tiden

Contiga AS er et av Norges ledende selskaper innen levering av komplette bæresystemer og råbygg i stål og prefabrikert betong. Bedriften tilbyr prosjektutvikling, prosjektering, produksjon og montasje i samme selskap. Virksomheten har produksjonsanlegg i Fredrikstad, Moss, Kongsvinger, Flisa og Stjørdal og hovedkontor i Oslo. Til sammen arbeider 340 personer i Contiga, og omsetningen er ca. 600 mill. kroner. I tillegg har Contiga betydelig virksomhet i Stockholms- området med tre fabrikker i Norrtälje og en omsetning der på 400 mill. SEK. Hovedeier er KB Gruppen Kongsvinger AS.

– Hva gjør vi nå?


Fra vann er du kommet

tekst: robert Benkow

foto: robert Benkow. scanpix

illustrasjon: inge grødum

Man brekker ikke nakken. Ikke med overlegg, ville Odd Børretzen (80)

sagt. Ikke i båt. Slikt er unyttig, forsmedelig og dertil upassende.

Det kan dessuten få følger. For båtlivet.


Vi er en nasjon båtglade mennesker, vi nordmenn. Et folk fostret med høy grad av nedoverbakke. Konsekvens-en av alle dem som går oppover. Man ender ofte ved vann med slike forutsetninger. Det ligger i vår natur. Enkelte vil ha det til at fra jord er vi kommet. Tøv. Fra vann er du kommet. Det er bare å peke på navlen. Svømme-knappen. Minnesmerket vi alle bærer midtskips. Selv da, i kjølvannet av kastet loss, undrer vi. Etter å ha trådd vannet i ni måneder, hvorfor vi trekkes mot det.

– Jeg tror mest det er tilfeldigheter som rår, sier Børretzen og er ikke riktig sikker på om det er unnfang-elsen som skal tilskrives lysten på sjø, bare fordi han startet seilasen der. Som badekar. I fostervann.

For Børretzen. Å ha en slik karikatur hengende over seg. Han fikk tross alt hele det norske folk til å ha måker på hjernen. Han hater dem ikke.

– Faktum er at jeg elsker måker, og ville bli høyst bekymret om de ikke var der.

kåt på båtHelt all right er også dragningen mot sjøen og båtlivet. Som hundre tusener av landsmenn er han en lidenskapelig bruker av en skjærgård, hvis beskaffen-het knapt har sin like noe sted. Langs dette karrige, bisarre arret av tid, dette voldsomme skjøtet, møtet elementene imellom, har generasjoner nordmenn satt stavn. Funnet havn. Børretzen også. Han satte tidlig sjøbarnsben, Odd. Badevåt og kåt. På båt.

Uten solfaktor– Jeg tror det er ganske så enkelt det hele. De store opplevelsene og gledene vi har som barn, blir sittende i oss. Mestre nyoppdaget lidenskap gjennom å ha det moro. Slikt følger oss som voksne.

– Livet i fjæra og på sjøen er en oppdagelsesferd. Neppe stedet barn blir utbrente. De var det i hvert fall ikke på den tiden jeg var ung. Jeg kan ikke engang huske vi ble solbrente. Eller slo hodet mer enn at vi ble klokere av det. Jeg kan ikke engang erindre at solbrenthet eksisterte. Skjønt kremet solfaktor var like fraværende som hodebeskyttende PVC. Vi konstruerte ikke så mye frykt på den tiden. Vi hadde ikke tid. Barn har ikke det. De er for travelt opptatt med å leve. Om vi lar dem.

må – Du bruker betegnelsen båtgal om deg selv?– Jeg er båtgal. Båtlivet om sommeren er uhyre viktig for båtgale. For oss er ikke båt ”ha”. For oss er båt ”må”. Og nå seiler jeg antagelig min siste. Jeg har hatt noen, den forrige var en motorbåt. Det var feil. Jeg må ha seil.

– Det er en 33 fots bermudarigget slupp. En Albin Singoalla fra midten av 70-tallet. Beslutningen var rask. Typisk meg når jeg kjøper båt. Jeg forelsker meg. På stedet. Og kjøper. Mye likt valget av partner, har jeg ofte tenkt. Vi forelsker oss, og ser ikke ulempene for bakdeler. Vil ikke engang se dem. Ulempene, altså.

– Jeg synes vi kler hverandre. Båten og jeg. Den er gammel og slitt, og langsom. Akkurat som jeg selv. Jeg har en gang hatt en splitter ny seilbåt. De andre har vært gamle. Denne nye og jeg kom ikke overens. Vi passet rett og slett ikke sammen. Den var for plettfri. Jeg kunne jo knapt røre den, og ikke hadde jeg samvittighet til det heller. Det føltes som helligbrøde bare å tenke tanken på å sette en skrue

”Jeg tror det er ganske så enkelt det hele. De store opplevelsene og gledene vi har som barn, blir sittende i oss. Mestre nyoppdaget lidenskap gjennom å ha det moro. Slikt følger oss som voksne.”

– Og du mener dette skyldes miljø, ikke opprinnelse?– Hadde for eksempel min bestefar vært fra Hallingdal, oppfostret på innlandsluft, ville sjansen vært langt mindre for at min båtgalskap hadde utviklet seg. Ville jeg da oppdaget gleden ved båt? Kanskje. Kanskje ikke. Jeg ville i hvert fall ikke sett nevne-verdig med sjø. Men det faktum at min bestefar var fra en fjord på Vest-landet, var dampskipsekspeditør og eide båter nettopp der jeg tilbrakte mange somre som gutt, gjorde defini-tivt utslaget. For en gutt fra Grorud å komme dit, lære å ro, lære å seile en rigget færing, som seiler ganske bra, det var helt fantastisk. Jeg ble båt-frelst. Min skjebne ble, bokstavering-en kan du bestemme selv, beseilet.

elsker måker Odd Børretzen undrer seg. Over det meste. Skuer, fra sitt hjem i Holme-strand, på livet i dets unike alminne-lighet. Her arbeider han. Om han ikke er på jobb. For å underholde deg og meg, varme vinterknoklene i Frankrike, eller seile båten langs norskekysten.

– Jeg er kystseiler, ingen havseiler.Poengterer han, og skiller således sjøfolkene fra båtfolkene. I stuen. Hvor han ruger sine tanker. Klekker sine ord til setninger vi ler og gråter ettertenksomt av. En knapp fugle-skittslengde fra sønnens kreasjon og gave, arbeider Børretzen. Med en måke over hodet. Den står på hodet. Måken altså. Ikke Børretzen. Ikke Børretzens hode. Ikke opp ned. Må-ken er en pappmasjemåke plassert på et bebartet pappmasjehode høyt oppe på veggen. Det er helt all right.


i den uansett hvor nyttig formålet kunne være. Albinen kan jeg gjøre akkurat som jeg vil med. Forbedre, finne på løsninger som passer mitt bruk, forklarer Børretzen.

ikke GudSingoallaen er også den han avsluttet fjorårssesongen i på en svært så dramatisk måte. Odd brakk nakken.– Jeg var ute på min siste tur den 11. september i fjor, og mistet balansen idet jeg skulle fortøye båten i Drøbak. Rett på ryggkulen bar det. Jeg kjente at noe ble knust. Kunne ikke røre meg til å begynne med. Da jeg kom til meg selv, så jeg et ansikt høyt der oppe. Det var ikke Gud. Det var en av mannskap-et på reketråleren ved siden av, forteller Børretzen. – Jeg sa det til ham, at jeg var glad han så ut som en fra Drøbak.

– Operasjon neste. Brudd på virvelsøylen. En måned senere var jeg på beina igjen. Man kan meget vel dø av slike opplevelser. Jeg har vært gjennom mye i mitt liv og burde ikke ha overlevd alt sammen. Kanskje jeg er fredet.

Nyte og elskeOdd Børretzen har gjort det meste i båt. Den, etter eget sigende, late og produktive forfatteren, kåsøren og musikeren har ikke bare brukket nakken i båten. Han fikk hjerteinfarkt i den også. Til alt hell var det ikke så kraftig. Han kom seg i land for egen maskin, hjem og til lege.

– Vi tenker ikke på at sjølivet kan by på traumer som vanligvis forbindes med landlig opplevelse. Sannsynligheten for å få både hjerte-infarkt og nakkebrudd om bord i båt kjenner jeg ikke. Man bruker nok båt mer enn gjennomsnittet for å få det til. Men, hvem har vel tid til å forbe-rede sitt nakkebrudd eller sitt hjerte-infarkt, når man heller vil nyte og elske, for øvrig et utmerket gjøre i båt. Meg bekjent foregår slikt fortsatt uten hjelm. Selv for de engsteligste av oss.

Hjelm– Pussig at du nevner hodebeskyttelse, Børretzen. Fredrik Skavlan, kjent og kjær programleder, tegnet en gang i Dagbladet to unger som spilte ludo – med hjelm. Er det symptomatisk for vår tid, det å skulle beskyttes mot enhver tenkelig fare, mot det som kan dukke opp av ruskevær i livet?

– Nå er jeg ingen ambassadør for hjelmens avskaffelse. Den har sin misjon. Men min generasjon beskytt-er hodet med seilerlue eller sixpence,

og da mest for å verne kronen. Anskaff-else av VHF-radio, derimot, har mer enn én gang hjulpet meg. Jeg føler meg tryggere når jeg får vær– og kulingvarsler gjennom VHF-en. Å sette sin lit kun til mobiltelefonen kan fort bli en dyrekjøpt erfaring, for til sjøs er det ikke alltid dekning på kommunikasjonskontoen.

Gode råd– Mitt beste råd er å huske at været forandres fort på sjøen. Vær forberedt på det. Du drar ut i skinnende sol og blikkstille, og før du vet ordet av det, fråder havet under tunge skyer. Tuvler det seg til da, er det greit å kunne tilkalle hjelp. Vi ser det også i hvordan folk stadig mer bruker sine båter. Vi trekker stadig mer til havner og marinaer. Mot tryggheten. Vi velger å ha en beskyttende molo i ryggen, fremfor å kaste dreggen ved en holme og risikere at det blåser opp vanskelig-heter under overnatting.

– Men generelt vil jeg hevde at det å skulle tenke på og gardere seg mot enhver frykt, reell eller konstruert, også kan legge en demper på opp-levelsene. Båtliv handler om glede. Å leve i øyeblikket, kanskje til og med rømme fra hverdagens mer traurige oppgaver. Jeg har mer enn en gang hatt gode forsetter om å arbeide med tekster om bord og har ikke skrevet en bokstav. Jeg har rett og slett kviet meg, valgt å vie tiden til gleden ved bare å seile og være på sjøen. Fullt og helt. Det er ikke uten grunn det kalles lystbåt.

”Faktum er at jeg elsker måker, og ville bli høyst bekymret om de ikke var der”

portrEttEt | odd Børretzen

Ingen har som Odd Børretzen fått oss til å måker på hjernen. Hvilket sønnen Ole Jacob gjorde et artig poeng av da han laget denne karakteristiske syntesen til faren.

En ung Børretzen fra slutten av 60-tallet. Båtlivet har vært en lidenskap siden guttedagene.


Forsiktig sjømann– Har du tatt sjanser til sjøs?– Ja, det har vel hendt. Ikke nødvendig-vis villet, men motet har nok enkelte ganger vært større enn forstanden. Stort sett er jeg en forsiktig sjømann. Det lønner seg i lengden. Dumdristig-het hører ikke sjølivet til. Havet er alltid en mektigere motstander, og det forholder jeg meg til. Verre er det når man med vitende og vilje ikke tar hensyn til andre. Ikke har respekt for hverandre. Det irriterer meg. Det er mye uvettig båtbruk, og selv om jeg liker å si at de er svensker eller tyskere, så er jo brorparten lands-menn i norsk skjærgård.

– En ting er uforstand, at man ikke vet bedre. At man reiser til havs for dårlig forberedt. Slikt må læres. Men det slutter aldri å forbause meg hvor mye dumdristighet og mangel på hensyn man kan se på sjøen. Heldigvis utgjør de et lite mindretall, men de er der, og vet også hvem de er, der de raser forbi på kloss hold så spagettien ender opp med å orme seg som hvite marker på dørken.

Ro– Nå som båtene går fortere og fortere, virker det som om vi i større grad tar med oss i båten det samme sinnelaget som vi har i bilen. Utålmodigheten, irritasjonen og aggresjonen er blitt større. Når det er sagt, så er det fort-satt stor forskjell, for de aller fleste er hjelpsomme og høflige til sjøs.

– Jeg, for min del, er veldig glad for at jeg vokste opp i en tid da farten stort sett var lav. Det skaper en egen ro, og i en seilbåt enda mer så, der fremdriften er prisgitt strøm, vind og seilerferdigheter. Det kan være dramatisk å seile, men sjelden en kilde til aggresjon. Snarere tvert om. Bruk båten til fred og fordragelighet, akkurat som fjellfolket bruker sitt element til å finne både ytre og indre ro.

Hellig sted– Høflighet er viktig for deg?– Som gammel sjøfartsnasjon har vi et ansvar for å ivareta den hensyns-fullhet som er kulturelt nedarvet. Vi kan beskytte oss mot vinden, men ikke mot fyll, fart og uvettig bruk av båt. Havnen er hellig sted for meg. Der skal vi ta hensyn. Vi skal rett og slett oppføre oss. Jeg synes også det er et utslag av manglende høflighet at vi har fått havneavgifter. Dyrt er det også. Det strider mot den selvsagte menneskerett å kunne søke havn. Hva om du glemmer lommeboken, skal du jages til sjøs igjen da?

– Det er mulig jeg er full av gammelmanns snakk, men slikt opprører meg. Vi legger da vanligvis igjen mer enn nok penger i det lokale næringsliv når vi går i land.

Lidenskap– Hva er det med sjøen som drar deg dit, nå i ditt enogåttiende år, blir du aldri lei?

portrEttEt | odd Børretzen

– Nei, jeg trekkes ubehjelpelig mot vannet ved påsketider. Da må jeg være hjemme i Norge og forberede båt-sesongen. Akkurat som bjørka rister av seg det trette og fortapte og viser at den bare leker gjemsel med livet. Når lyset igjen varmer røttene og føttene.

– Jeg har vært så heldig å vokse opp med, og i, båt. Jeg har hatt båt i 70 år. Mange av mine fineste opplevelser er forankret i sjølivet. Opplevelsen er umiddelbar. Her. Nå. Du må stole på deg selv. Du må mestre. Båtliv er tilpasning, smidighet og respekt. Spille på lag. I mine stolteste øyeblikk har jeg basket med elementene i sterk sjø og vunnet. Som jeg har brukket nakken i smul sjø og tapt. Mitt hjerteinfarkt til sjøs forhindrer ikke at det banker like forventnings-fullt i brystet nå som båtsesongen er i gang igjen. Dragningen mot sjø og båtliv er ganske enkelt en lidenskap. Lidenskaper trenger ingen forklaring. De bare er.

Han har brukket nakken og fått hjerteinfarkt på sjøen. Ingen av delene har tatt fra 80-åringen lysten til å sette seil.

12 på|av Et magasin om fag og fritid12 på|av Et magasin om fag og fritid

Det er noen av hovedpunktene i de nye kravene i teknisk forskrift (TEK), som trådte i kraft 1. februar 2007. De største endringene finnes på energi-området. For at bygningsbransjen skal få tid til å omstille seg, er det gitt en overgangsperiode frem til 1. august 2009.

– Bakgrunnen er den globale miljø-trusselen. Selv om byggebransjen ikke er verstingen i dette bildet, er det viktig at alle trekker i samme ret-ning for å snu den negative utvikling-en, mener driftssjef Roger Kongerud i OBOS Forretningsbygg AS. Han forteller at forskriften gjelder alle nye bygg, enten det er blokker, ene-boliger, skolebygg eller forretnings-bygg. Eneste unntak er fritidsboliger som er min-dre enn 50 kvadratmeter.

Varming og kjølingBygninger skal i fremtiden utformes slik at de gir et lavt energibehov, står det i forskriftene. Det er listet opp grenser for maksimalt varmetap i tak, vegg og gulv. Det er dessuten krav om økt isolasjon og grenser for varmesvinn i vinduer og dører.

– Det norske klimaet gjør at vi store deler av året må bruke for-holdsvis mye energi på oppvarming. Men først og fremst på dagtid. Det skal derfor være natt– og helge-senkning av temperatur i bygninger hvor det kan skilles mellom natt-, dag– og helgedrift. I kjøpesentre, for eksempel, sørger den sentrale

driftskontrollen (SD- anlegget) for at tempera-turen går så langt ned som mulig om nettene, sier Kongerud.

Hus skal bygges så tette som mulig for å unngå

Nå skal det

energispares i byggebransjen

Nye bygninger skal i fremtiden redusere totalt energibruk med 2� prosent, og �0 prosent av energien skal komme fra kilder som ikke er elektrisk strøm eller fossilt brensel.

tekst og foto: odd Letnes

OBOS er med i den nye Kværnerbyen. – Her står energiøkonomisering sterkt i fokus, forteller Roger Kongerud.

Riktig isolasjonsmateriale blir viktig for å følge opp de nye forskriftene. (Kilde: Glava AS)

Et magasin om fag og fritid på|av 1�Et magasin om fag og fritid på|av 1�

varmetap. Det betyr igjen at det må investeres i ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Det er også listet opp at samlet glass-, vindus– og dør-areal ikke må overskride 20 prosent av byggets oppvarmede bruksareal.

Tjukkere veggerIsolasjon kan være så mangt, sier Kongerud og minner om den gangen man brukte alt fra filler til avispapir.

– Det er ikke så mange tiår siden man brukte så tynn isolasjon at det i verste fall kunne rime på innsiden av veggene. Ifølge den nye forskriften skal fremtidens bygninger ha 25 cm isolasjon i ytterveggen, 30 til 35 cm i tak og 20 til 25 cm med god kant-isolasjon i gulv.

– Å unngå kuldebroer, det vil si punkter i konstruksjonen som leder kulde utenfra og inn i bygningen, er et viktig energitiltak. Videre krever de nye reglene 70 prosent varme-gjenvinning av ventilasjonsluft, sier Kongerud. Han mener at de nye for-skriftene er et steg i riktig retning. Både bygging og drift av bygninger krever mye energi, og her er det mye å spare for samfunnet og eierne.

– Etter hvert som miljøbevisst-heten i samfunnet øker, vil det kanskje bli mest attraktivt å bo i et miljøvennlig og energiøkonomisk hus. I OBOS har vi allerede tenkt i tilsvarende baner i flere år gjennom vår tekniske avdeling, OBOS Prosjekt. Nå har vi fått forskrifter som vil gjøre det lettere å følge opp.

Gi bud!KREFTAKSJON MED AUKSJON HOS WÜRTH NORGE!Med utgangspunkt i at kreft er noe som rammer hver tredje av oss, ønsket Würth, gjennom sitt nettverk, å bidra med midler til Kreftforeningen. Saken gikk enkelt å greit ut på at det ble skaffet signerte fotballtrøyer fra Eliteserien 2006/2007. Disse ble auksjonert ut på Würths hjemmeside, hvor enhver kunne logge seg inn å gi bud på de fotballtrøyene man ønsket.

Etter endt budrunde, som varte fra seriestart (9. april) og frem til 1. mai, fikk Würth inn totalt kr. 125 000,-. Fotballtrøyen med laveste bud gikk for kr. 1 750,– og høyeste for kr. 20 000,-.

”For oss i Würth Norge har dette vært et viktig bidrag til en god sak. Vi har også våre medarbeidere som direkte eller indirekte har vært eller er

rammet av kreft. Det å få lov til å bruke noen av våre ressurser til denne gode saken, har vært en glede for oss alle”, sier Joakim Aarseth i Würth.

Würth sender herved stafettpinnen videre til samarbeidspartnere, kunder og konkurrenter!

Ønsker du mer informasjon om hvordan Kreftforeningen arbeider, gå inn på www.kreftforeningen.no og les mer.

Sjekken overrekkes. Fra venstre: Butikk-koordinator Rune Clasen, administrerende direktør i Würth Norge Svein Oftedal, spesialrådgiver i Kreftforeningen Bobil Husby og markedskonsulent Joakim Villa Aarseth i Würth Norge.

1� på|av Et magasin om fag og fritid

Alvoret i klimakrisen er i ferd med å sige innover oss. Ekstremvær og TV-bilder av poler som smelter som kronesis i sommersola, gjør folk ukomfortable. Noe må gjøres, sier vi rundt lunsjbordet. Og tenker på generasjonen som kommer etter oss.

Sjarmert av ny Th!nkelbilprodusenten gått konkurs. Ford Motor Company spyttet inn 100 millioner dollar i prosjektet den gang.

Men noen må jo gå opp løypa. Slik er det med alle nyvinninger og all ny teknologi. Det er ikke alltid så lett å være tidlig ute.

Skjønt elbilen er ingen ny opp-

for å gjøre noe med denne urkonserva-tive holdningen; en prøvetur med nye TH!NK City…

Rekkevidde: 1�0 kilometerMen før vi kommer så langt, vil hun gjerne snakke om bilen.

– Den representerer et stort løft i forhold til forrige generasjon Think, innleder hun. – Designet, både inn-vendig og utvendig, er lekrere og mer moderne. Det er rett og slett blitt en kul bil. Dessuten har den fått ABS-bremser, elektriske vindusheiser og elektrisk justerbare speil, sentrallås og elektrisk servostyring. Mer komfort, altså. Men først og fremst har batteri-enes rekkevidde økte betydelig. Med et normalt kjøremønster snakker vi om 180 kilometer før du må lade.

Fleecegenser i sitt neste livResponsen på nye TH!NK City har vært upåklagelig. Ladehaug forteller historier om voksne, sindige menn, som tar helt av når de setter seg bak rattet i denne bilen. Fabrikken har allerede opprettet ventelister for

ViSSTe dU AT... det amerikanske teknologimagasinet Red Herring har satt Th!nk på listen over Europas mest lovende selskaper i 2007? Selskaper i forskjellige bransjer som kommunikasjon, bioteknologi, computer/software, media og energi er med på listen over de beste teknologi-selskapene i Europa.

... Norge er det eneste nordiske landet hvor det i dag produseres el-biler? I tillegg til Think, foregår også produksjonen av Buddy her til lands.

finnelse. Den første modellen kom allerede i 1834. Men innen ingeniør-ene hadde klart å løse problemet med å tilføre kjøretøyet strøm på en hensiktsmessig måte, var brensels-motoren et faktum. Siden har det vært diesel og bensin for alle penga.

Aldri kjørt elbil Den tiden er trolig over nå. I Norge, og i hvert fall i Oslo, er elbilen blitt et naturlig syn i bybildet. Hvem har ikke kastet misunnelige blikk etter en Think eller Kewet, som suser forbi i bussfila mens de selv snegler av gårde i køen?

Nå kommer altså nye TH!NK City. Selv må vi innrømme at vi aldri har satt våre lange ben i en elbil. Kanskje har vi ikke tatt den helt på alvor som kjøretøy. Vi har latt oss lokke av fordeler som gratis parkering, fritak for bompengeavgift, null årsavgift og muligheten til å kjøre i miljø-filen. Men derfra til å velge en Think fremfor en Polo eller Yaris, har vært et skritt vi ennå ikke har fullført.

Markedssjef i Think, Ingvil Ladehaug, vet akkurat hva som skal til

”Denne gjengen gjør ikke dette for moro skyld. De skal tjene penger, og de tror på Think.”

kjendisinvestorer på lagetDerfor er tidspunktet for lanseringen av nye TH!NK City perfekt. Dystre miljøprognoser presentert av Al Gore i beste sendetid på Skavland og debatter om løsninger og virke-midler mellom Jens Stoltenberg og Siv Jensen er den beste reklamen Aurskog-bedriften Think kan få.

Det skjønner man i investor-markedet. I mars kunngjorde Think at de hadde hentet inn 25 millioner friske dollar (ca. 154 millioner kroner). Investorene er Sundt AS (Petter Sundt), Canica AS (Stein Erik Hagen), Centra-gruppen (Christian Stabell Eriksen) og Home Invest AS (Petter Stordalen). I tillegg er Wintergreen Advisers (amerikansk investerings-selskap) og Heinz Family Trust med.

konkurs for siste gang?Denne gjengen gjør ikke dette for moro skyld. De skal tjene penger, og de tror på Think. Det er det imidler-tid folk som har gjort før dem, uten at de har fått sine forventninger innfridd. To ganger har den norske

den nye TH!Nk City går ikke på luft og kjærlighet. det bare virker sånn.

tekst: frode Kaafjeld

foto: think

dem som ønsker å sikre seg de første eksemplarene. De er på veien ved årsskiftet, hvis alt går som det skal. Think tar sikte på å produsere 3000 eksemplarer av modellen i 2008.

– For barnefamiliene blir nok TH!NK City en typisk nummer to-bil, sier Ladehaug. – Ellers konkurrerer vi nå med andre modeller i småbil-markedet. TH!NK City er et fullverdig alternativ til disse. Men du kjører altså hundre prosent miljøvennlig. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for utslipp av noen art. 95 prosent av bilen er resirkulerbar.

Vil koste 200 000 kronerPrisen på TH!NK City blir ca. 200 000 kroner. I tillegg må du betale 975 kroner (inkl. mva.) i batterileie i måneden. Da får du til gjengjeld et helt nytt, sveitsisk natriumsaltbatteri når dette har gjort nytten sin, normalt etter syv til ti år.

Ingvil Ladehaug tror ikke prisen vil skremme noen.

– TH!NK City er ingen dyr bil. Ikke når du tenker på at du slipper bensin, årsavgift, bompenger og parkerings-utgifter. Når du har vært innom bensinstasjonen, har du ikke lagt igjen 550 drivstoffkroner, slik de fleste av dine medbilister gjør. Jeg er over-bevist om at folk er villig til å betale litt for å være miljøvennlige.

Markedssjefen i Think tror at den skepsisen noen fortsatt har til elbil-er, skyldes at teknologien er ukjent for dem. Det sitter et batteri under panseret, og ikke en oljete rekke-motor. Det er uvant for mange.

Sjarmert av ny Th!nk

Flere stikk-kontakter, takkLadehaug skulle gjerne sett at staten la forholdene enda bedre til rette for miljøvennlige elbiler. De som styrer Norge har høye miljø-ambisjoner, og nevner elbil som et viktig grep for å få ned CO2-utslippene. Flere ministre har i den forbindelse også tatt til orde for statlige elbilkjøp.

Når det er sagt, er det få andre land i verden, med unntak av Danmark, som premierer kjøp av elbil på samme måte som vi gjør i Norge. I Sverige går politikken mer i retning av å støtte biodrivstoff. Dette gjenspeiler seg også i bilsalget. Mens Sverige kun har ca. 350 elbiler på veien og Danmark rundt 500, er tallet for Norges del rundt 800.

– Noe det offentlige kan og bør gjøre, er å legge enda flere stikkontakt-er på gateplan, argumenterer Ladehaug. – Jeg bor selv i tredje etasje med gateparkering, og da er det ikke så


FAkTA:• Selskapet Pivco utviklet bybilen City

Bee i midten av 1990-årene.• En prototype ble vist frem under OL

på Lillehammer i 1994. I 1996 ble det produsert 120 Pivco City Bee.

• 1998 gikk bedriften konkurs, og året etter ble 51 prosent av aksjene kjøpt av Ford Motor Company.

• Høsten 1999 startet det nye Ford-selskapet Think Nordic serie-produksjon av bilen Think City ved selskapets fabrikk i Aurskog.

• Etter innføring av nye, mindre strenge utslippsregler i California i 2003, stanset Ford produksjonen av elbiler og solgte Think Nordic til det sveitsiske selskapet Kamcorp Microelectronics.

• I 2002 ble bedriften nedbemannet og produksjonen av TH!NK City stanset.

• I februar 2006 gikk Kamcorp konkurs.

• I mars i fjor kjøpte blant andre Jan-Otto Ringdal, Alf Bjørseth og Jan-Olaf Willums konkursboet.

• I mars 2007 hentet Think inn 25 millioner dollar fra nye investorer.

(Kilder: Store Norske Leksikon og Think)

Blinklysenes plassering i hjulbuene er en detalj som understreker det kule utseendet.

lett å få ladet bilen. Hadde vi hatt egne parkeringsplasser med lademulig-heter, ville alt blitt mye enklere.

Positive vibberMen nå mener Ladehaug det er på tide at vi får se nye TH!NK City med egne øyne. Markedssjefens iver og engasjement synes å prege hele Think- organisasjonen. Vi kjenner vibbene i gangene i Oslo-kontorets lokaler, hvor det etter hvert er blitt trangt om plassen. På veggene henger det ferske Think-avisoppslag, sammen med skisser til reklamekampanjer og metervis med lanseringsplaner

og strategier. Det er åpenbart at her brenner man etter å komme ordentlig i gang med å spre nybilen til folket.

Og der er den! Bilen står parkert sammen med et eksemplar av forrige generasjon Think. Når vi ser dem slik, side ved side, er det lett å se at designer Katinka von der Lippe har fått bruke tid på å skape den riktige ”looken”. Om ikke tidligere versjoner av Think har vært direkte stygge, så gir 07-modellen et helt annet første-inntrykk med rene linjer og store flater i fokus. Blinklysenes plassering i hjulbuene er en detalj som under-streker det kule utseendet.

Th!nk City har fått et stiligere design enn tidligere Think-modeller. Rene linjer og store flater står i fokus.

Administrerende direktør Jan-Olaf Willums og designer Katinka von der

Lippe tror på suksess.


think | ny modell sjarmerer

”Vi skal ikke se bort fra at denne bilen fort kan bli et alternativ, ikke bare for de miljøbevisste, men også for dem som bruker bilen til å vise seg frem.”

Gjør 100 km/tEtter at Ladehaug har trukket ut strømkabelen, setter vi oss bak rattet. Det gjennomførte designet preger også førermiljøet. Instrumentene sitter fornuftig plassert, og vi føler at vi har god plass, selv med våre nærmere 190 centimeter med kropp. Bilen er kort, men det er mulig å sette inn to ekstra seter bak. Da er det så vidt plass til barna. En stor fordel, selv om det nok blir trangt på langtur.

Det føles merkelig å trille av gårde uten en lyd. Vi stusser også litt når Ladehaug insisterer på at vi skal legge oss i kollektivfeltet med en gang. Men det er jo lov!

Vi skyter ut av lyskrysset og konstaterer at Audi-en i feltet ved siden av må slite for å holde følge. Herlig! Bilen føles ”tight” og reagerer kontant i svinger og ved nedbrem-

sing. Flere fotgjengere kaster lange blikk etter oss når vi suser forbi på vei mot Majorstua. Vi tror på Ladehaug når hun forteller at TH!NK City, selv med bare 40 hestekrefter, kan komme opp i en toppfart på nærmere 100 kilo-meter i timen.

konklusjon TH!NK City har bøttevis med sjarm, og den er kul å kjøre. Vi skal ikke se bort fra at denne bilen fort kan bli et alternativ, ikke bare for de miljøbevis-ste, men også for dem som bruker bilen til å vise seg frem. Potensialet er der.

TH!NK City er, som navnet sier, en bybil. Den er genial for korte strek-ninger, enkel å parkere, og muligheten til å kjøre i kollektivfeltet er verdt mye i seg selv.

For barnefamilier må TH!NK City bli en bil nummer to. Den har ikke

plass til mye mer enn passasjerene, noe som er en svakhet. Behovet for å lade bilen handler mest om vane. Mobiltelefonen må også ha strøm nå og da. For en elbil gjelder det bare å ha tilgang til en stikkontakt, hjemme eller på jobb. Plug and play, som Think selv sier.

Ville vi ha kjøpt en TH!Nk City? Vi utelukker det ikke. Om vi ikke er blant de første på ventelisten, så har vi aldri vært nærmere en seriøs vurder-ing av elbil-alternativet. Slik tror vi flere med oss vil føle det. Derfor kan TH!NK City vise seg å bli en hit.

Og da står vi kanskje endelig overfor et norsk bileventyr.


tekst og foto: robert Benkow

det er som om tiden har stått stille på Holmen Yachtværft. På Landøya ved Nesbru i Asker ligger de lekreste av trebåter. en Riva står i verkstedet. På ”venteværelset” for igjen å bli en pryd for øyet.

Riva-reparatørene

av de trebåtene vi har inne, forteller daglig leder, Hans Hauglund.

– Joda, vi har noen rivaer liggende. Et 50-talls av disse fantastiske båtene er registrert blant Riva-klubbens medlemmer, hvor prisen fort vekk ligger på et par millioner kroner for en 60 år gammel 28-fots båt.

Prisen føles ikke som noe tema. Disse praktfulle monumentene over det ypperste av italiensk hånd-verk. For kjennere er dette sjøens Rembrandt.

Trebåtbygger Bjørn Ingebrigtsen er en av fem faglærte på Holmen Yachtværft. Ingen oppgaver er umulige. De tar eventuellt bare litt lenger tid.

Rederhøvdingen Sigvald Bergesens Riva er også å finne her, nå med ny eier. Den var den aller første av lystbåtenes Rolls-Royce som ble importert til Norge på 50-tallet. Gamle bygninger fra 20-tallet vitner om maritim virksomhet i generasjoner og gir en perfekt ramme omkring de mange vakre båtene som huses her. 150 båter ligger i opplag på Yachtværft-et, og det arbeides hektisk i alle hjørner, enten det er båteiere som gjør den siste finpussen eller renoverings-prosjekter som skal stelles av kyndige hender før vannet igjen kan omslynge dem. Verkstedet for restaurering er det samme som har vært brukt siden 20-tallet. Atmosfæren er til å ta og føle på. Uendelige timer med maritimt møbelsnekkeri ligger i veggene her.

– Det er travelt nå, men i år kom våren så tidlig at vi har fått god spred-ning på oppgavene. Vi er i god rute, også på restaurering og reparasjon

Et magasin om fag og fritid på|av 1�

En annen sjelden svane, en sveitsisk Boesch, ligger og venter på å bli renovert til gamle høyder. En åpen Skilsø, et vakkert stykke norges-historie fra 1961, har verftet, med tre-båtbyggertradisjoner helt tilbake til 1924, restaurert så den fremstår som ny – glinsende og nylakkert. En perle, klar for å smykke vannet, 46 år etter jomfruturen. Norsk kulturarv er i de beste hender på Holmen Yachtværft.

Jeg bemerker for daglig leder, Hans Hauglund, at Skilsøen og jeg er like gamle, og ymter frempå om at jeg kunne trengt en lignende renovering. Jeg føler meg slett ikke strøken i lakken, fribordet har est, og det knirker mer i spantene enn jeg strengt tatt liker.

– Beklager, sier Hauglund. Deg får vi ikke hjulpet, men om du har behov for å renovere en trebåt fra innerst til ytterst, uansett type og størrelse, kan vi hjelpe deg. Ønsker du å bygge en trebåt, kan vi gjøre det også. Opptil femti fot i lengde om det skulle være ønskelig. Kompetansen er høy her. Vi gjør alle oppgaver selv. Og vi har til gode å få utfordringer inn porten her som vi ikke har greid å løse.

– Å bygge en båt helt fra bunnen av, har vi ikke gjort på mange år. Vi skulle gjerne gjort det, men det har nok å gjøre med at det er kostbart. Men, kom gjerne med et prosjekt, og vi skal løse det. Jan H. Linge har blant annet fått laget flere av sine båter her hos oss, og vi har mange lekre tegninger av kjente båtkonstruktører liggende. Vi kjenner godt de for-skjellige byggemetodene, så det skal ikke stå på mulighetene om du går svanger med en trebåtdrøm.

Daglig leder Hans Hauglund har tradisjoner helt tilbske fra 20-tallet å ivareta på Holmen. Båtene han har ansvaret for er blant landets alle flotteste smykker.


Vi snakker ekstremt rask forvandling når arkitekt Guy Fehn og firmaet Young Fehn slipper seg løs med hva som meget vel kan revolusjonere hvordan vi planlegger oppussing av hjemmene våre. Sågar hvordan vi handler inventar. Verktøyet er data-kraft, 3D-verktøy, en bildebank og en original idé om at internettet gir

uendelige muligheter også innenfor renovering og oppussing. Digital Styling er samlebegrepet for ideen, og skaper nå interesse langt ut over landets grenser.

Guy Fehn er mannen bak konsept-et. At han er utdannet arkitekt med informatikk som et av spesialfeltene, er ikke overraskende når han nå åpner døren for data og internettet som tumle-plass for deg og meg med nye rom i mag-en. Vi nordmenn pusser tross alt opp for mer enn 30 milliarder kroner årlig.

Verdensmestere – Vi er verdensmestere i oppussing av hjemmene våre. Vi søker konstant informasjon om hva som finnes i markedet, hva vi kan gjøre og hvem som leverer produktene og tjenest-ene. Intet nytt i det. Hva vi har gjort, er å lage et interaktivt samlingspunkt for disse elementene, og vi bruker internettet som verktøy, forteller Fehn.

– Det som gjør oss unike, er at vi kan ta et hvilket som helst bilde av et rom, hente ut rommets geometri via tredimensjonal programvare og, gjennom datamanipulering, konstru-ere et helt nytt rom med inventar basert på rommets mål.

Puss opp kåken Lei av stua, kjøkkenet er et gjesp, småfattig på ideer – men kroneklar for å pusse opp? Oslo-firmaet Young Fehn har en oppsiktsvekkende løsning. Ta et bilde av rommet, send det på e-post. �� timer senere får du et nytt rom tilbake. digitalt Stylet. Ferdig oppusset.

Guy Fehn og Jenny Furseth er tenktetankene bak den nye ideen om digital stylng av rommene våre. Dette er bare begynnelsen på en fremtid hvor du sitter i din egen stue og “pusser opp” din egen stue – på internett.

tekst:

robert Benkow

foto:

Young fehn


TelefonbildeUtfra en enorm bildedatabank kan vi lage forslag til oppussing med fargevalg, materialvalg, inventar, gulv, vegger, tak, gardiner, bilder på veggene og belysning.

Det er i prinsippet ingen grenser for hva vi kan fylle rommet med, sier Fehn. Ideen åpner ikke bare for en helt ny måte å tenke oppussing på, men påvirker også hvordan vi handler produktene vi ønsker. Og det beste er at vi er uslåelige på tid. Det tar ca. to dager fra du sender oss et bilde til du har et forslag tilbake. Bildets kvalitet har ingenting å si. Det er geometrien i rommet, dets mål, vi trenger. Et bilde tatt med telefonen holder i massevis.

SalgsprospektIdeen åpner også for anvendelse innenfor andre fagfelter, eksempelvis for en eiendomsmekler som presen-terer et salgsobjekt og legger ved et Young Fehn-manipulert bilde i salgs-

prospektet på nettet. Nettopp for å gi søkende boligkjøpere muligheten til å se et roms potensial. For vi er ikke få som umiddelbart ønsker å sette vårt personlige preg på rommene i ny-ervervet bolig.

Fehn har fått med seg Jenny Furseth, kjent fra TV 3 og program-met “Ekstrem oppussing”. Seks mennesker med høy kompetanse på sine respektive fagfelter sitter klare til å betjene oss med sine digitale styling-løsninger. Og skulle ikke dette være nok, sitter Fehn med tilgjengelig kompetanse til å dekke etterspørselen gjennom et bredt kontaktnett.

– på to dager

digital styling | puss opp kåken på to dager


inn i stuen– Ta et kjøpesenter. Hva er dets for-del? Jo, nettopp det at du får dekket behovene dine på ett sted. Det samme er utgangspunktet for vår idé. Inter-nettet blir i stadig større grad stedet vi planlegger og handler. I vårt tilfelle tar vi på oss å betjene kundene fra idé til beslutning.

– Der leverandørene til nå har nådd deg i postkassen med katalog-ene sine, blir vi med deg inn i din egen stue og gir deg inspirasjon basert på ditt eget rom. Og vi tar steget videre, hvor du kan innrede stuen din med de aktuelle produkt-ene som vises i bildet fordi de er faktisk salgsvare. Det gjør selvfølge-lig det hele langt mer spennende. Konteksten blir din egen. Rommet er ditt. Og du gjør det med det raskest voksende mediet vi kjenner.

Unik nærhetFehn beskriver dette som en uunngåe-lig fremtid, en som vi snarere før enn siden bør venne oss til. Og det gjelder ikke bare forbrukerne. Leverandørene av produkter er minst like ivrige på Fehns løsning.

– Det sier seg selv. Vi plasserer et produkt i kundens egne “rom”. Det gir en helt unik nærhet til kunden. Det er klart at produsentene av varer ser dette fortrinnet. Vår dialog med dem er allerede godt i gang. Det er bare et spørsmål om tid før hele denne verdikjeden er integrert i hverandre for å betjene markedet gjennom dataskjermen.

Tidsriktig– Og terskelen med nettvegring, ensretting og manglende substans kan vi bare glemme?

– Vi må huske at det er først nå det virkelig begynner å ta av på internett. Det er nå folk flest begynner å bruke nettet som informasjonskilde og butikk. Om fem–ti år vil ingen lenger ha motforestillingene. Vi ser allerede nå at disse er på sterkt vikende front. Stadig flere foretrekker å få løsning-er fra en skjerm i sin egen stue når det passer dem. Og i så måte fyller vi i Young Fehn bare et eksisterende behov. Det unike er at vi har kommet opp med en tidsriktig idé å betjene markedet på. At også internett i seg selv er i rivende teknologisk utvik-ling, vil bare åpne for enda større perspektiver. Tro meg, vi er bare ved begynnelsen. Og kritikken internett-et møtte for bare fem år siden er forstummet. Nå er det mulighetene man ser .


– Brukerne poengterer viktig-heten av at innholdet er skikkelig sikret av hensynet til personlig sikkerhet, dernest at innholdet er fordelt logisk i bilen i forhold til tilgjengelighet og bruk. Det skal være praktisk og gjennomtenkt på detal-jene, uansett bransje. Tid er penger.

Oversiktlig– Oversiktlighet, tilgjengelighet og fleksibilitet karakteriserer ORSYmobil?– Ja, alt fra plassering av verktøy, til materiellagring og arbeidsløs-ninger. De er utprøvd og gjennom-tenkt i detalj. Et resultat av 20 års tett samarbeid på utviklingssiden med brukerne fra alle de forskjellige bransjene vi betjener. ORSYmobil frem-står ganske enkelt som et naturlig valg for dem som foretrekker kvalitet, funk-sjonalitet og sikkerhet, sier Austad.

– Og systemene tåler trøkket fra en travel jobbhverdag?

– Ikke noe problem. ORSY tåler julingen fra et liv på veien og

møter de strengeste sikkerhets-krav dersom uhellet skulle være ute, understreker Austad. ORSY er testet ekstensivt av både TÜV og DEKRA. Konklusjonen var at ”ORSYmobil oppfyller alle sikkerhetskrav til last” og er ”et ekstremt robust

system”.

NYTT & NYTTiG

Ekstremt robust


ORSYmobil har alle de bilinnredningsløsningene du kan tenke deg. Og enda noen. Skreddersøm eller ferdige tegnede bransjeløsninger. du velger selv.

Det er greit å vite hvor skapet skal stå. Og at det faktisk står. Med bilen som ”skap” skal det ikke bare stå.

– Nei, det skal faktisk rulle og gå langs norske veier. År etter år, uten problemer, sier Eirik Austad, produktansvarlig for ORSYmobil i Würth Norge. Han ses nå stadig på farten med ”ORSYORSYmobilen” i et bilinnredningsmarked som har eksplodert for Würth.

– En naturlig følge av et kvalitativt

Valgfrihet og skreddersømWürth Norges profesjonelle bil-innredningssystemer er laget for å tåle det du måtte kaste på dem av utfordringer og personlige ønsker. Hvor det eksempelvis tas hensyn til at elementer i systemet enkelt skal kunne flyttes ut av bilen for å med-bringes til arbeidsstedet.

gjennomtenkt og uhyre flek-sibelt system, sier Austad, som også påpeker sikkerheten og bruker-vennligheten.

– Brukeren vet hva som fungerer i en travel hverdag, og vi sørger for at han får det slik, sier Austad, som også nevnet at ORSYs modulsystemer kan skreddersys enhver preferanse og bil-type etter kundens ønsker. I tillegg til at det er laget menyklare, tilpassede bransjeløsninger for markedets mest kjøpte varebiler.

– Ta en titt i ORSYmobil-katalogen, og du finner garantert en innrednings-løsning for ditt behov, avslutter Eirik Austad, som kan nås for katalog-bestilling og ytterligere informasjon på telefon 46 40 12 63, alternativt via e-post: [email protected].

Produktsjef Eirik Austad demonstrerer delenes styrke.


NYTT & NYTTiG

Åhm Wolt og vatt og sånnSeLVdeTekTeReNde SmART diGiTALT mULTimeTeR

nå skal vi ikke undervurdere dem som ikke har

fagprøven som elektrikere, men også ”trikker’ne”

vil se det praktiske i å slippe å måtte velge funksjon

hver gang de skal gjøre en måling. det nye

digitale multimeteret fra Würth gjør det hele såre

enkelt. trykk på scan-knappen, og meteret foretar

målingen. raskt og effektivt. du har selvfølge-

Tiltrukket av Kombi1000 VOLT GjeNNOm kROPPeN ANBeFALeS ikke

det kribler i overkant og er ikke det minste pirrende, skal

vi tro dem som har forsøkt. Würth har skrutrekkere for

elektrikere som ikke ønsker å finne det ut, og som stadig

oftere, gjennom installasjoner og installasjonsmateriell,

møter skruer med kombispor. Würth leverer nå skrutrek-

kere og bits med kombispor for å gjøre jobben raskt og

problemfritt. Kombisportrekkeren er sikret mot spenninger

opp til 1000 V. skrutrekkerne har en brunet og isolert klinge

og tilfredsstiller En 60900-normen. i sortimentet finner du

også bits med kombispor.

Ta den seegerring eNkeLT FOR deG SOm eR mYe På FARTeN

foretrekker du å skalere ned på innholdet i verktøykassen

for ryggens og ordens skyld, er den nye multi seegerings-

stangen fra Würth et praktisk alternativ. tangen har

omskiftbare verktøy, for både ut– og innvendige spis-

ser. 6 par utskiftbare spisser medfølger. Bruksområdets

inn-vendige diameter er 6–25mm, utvendig 4–25 mm.

lig også mulighet til å

velge alle de spesifikke

målingene som du har

med et tradisjonelt

multimeter, men dette

meteret gjør valget

for deg. teknolo-

gien er utviklet i

norge og tilfreds-

stiller Kategori

3-normen,

hvilket betyr

målinger opp

til 1000 V.


NYTT & NYTTiG

Klart syn eller sløret blikk? Hender det glassene på vernebrillene eller linsene på måle-

utstyret har fått en smule “støv på hjernen”? i støvbelastede

arbeidsområder er sannsynligheten høy. med en boks brille-

rengjøringskluter fra Würth for hånden sørger du ikke bare for at

brilleglass og linser holdes rene. de – og du – ser bedre ut. det

skader heller ikke innsikten når man skal jobbe på millimeteren i

nøyaktighet. rengjøringsklutene er silikonfrie og legger ikke igjen

noe belegg. Pakningen er en hendig boks inneholdende100 stk.

kluter.

Tuppen og Laserspor: ”Ikke sinna på deg mer”Lei av skrutrekkere som glipper? Vel, still deg i kø. det er ikke få

generasjoner av trekkerbrukere før deg, som fresende har forbannet dårlig

grep i skruen. Ergonomi i håndtak har lenge hatt fokus, men nå er det andre

enden som har gjennomgått en liten snedig revolusjon. tuppen er laser-

behandlet og har fått en struktur med skarpe, tversgående inngrepsflater,

som ”biter” seg fast i skruen ved belastning og som gir et perfekt inngrep

i skruesporet. du gjør jobben raskere, du slipper å tømme frustrasjons-

kontoen. En trekker som trekker – det er Zebra det.

LIBRA – verdens letteste vernebrille18 gram, mer veier ikke LiBra, hvilket er perfekt for

arbeidssammenhenger hvor en enkel vernebrille gjør

jobben og man må bruke den i timevis. Libra har et

moderne, sporty design og er behagelige å ha på.

innfatning er i polymer og brillen er slitesterk og praktisk

uten hengsler. Linsen er av polykarbonat. Libra fås i klart og

grått glass. det grå glasset er 100 prosent UV-filtrerende.

Brillene er merket iht En 160 og 170.


Lørdag den 1�. juni åpner Galleri Würth utstillingen ”Robert jacobsen – Billedhugger mellom fantasi og konstruksjon”. Nasjonalmuseets påtroppende direktør, Allis Helleland, åpner utstillingen med verk av sin landsmann Robert jacobsen. Forut for den åpningen ligger flere måneders intens aktivitet.

Hos Galleri Würth står Eva Schwuchow for svært mye av den aktiviteten. Som gallerileder har hun ansvar for alt fra produksjon av materiell til transport og omvisninger.

Når en utstilling tas ned, er det ofte mindre enn en uke til neste utstilling skal henge på veggene. Robert Jacobsens skulpturer og bilder kommer i første halvdel av juni, og da har hun og dyktige håndverkere bare hatt én dag på seg til å få galleri-veggene sparklet og malt.

SpesialtransportKunsttransport er et eget fag, og Eva Schwuchow gjør som de fleste norske museene og bruker Oslo-firmaet Exel. Der reiser dyktige medarbeidere med spesialbil til Museum Würths depot i Bad Mergentheim i Tyskland og henter verkene til neste utstilling. På veien ned har transportøren som regel med seg den forrige utstillingen.

Folkene fra transportøren hjelper

NYTT & NYTTiG

også til med å henge opp utstilling-ene, og som regel kommer det opp en kurator fra Museum Würth og ser til at alt går riktig for seg.

TrykksakproduksjonLenge før kunsttransporten legger ut på veien har Eva Schwuchow arbeid-et med plakater og brosjyrer som skal legges ut i galleriet og sendes til interesserte enkeltpersoner, skoler og foreninger.

Hun produserer innbydelse til vernissasje og får laget biografifaner som skal fortelle gallerigjestene mer om kunstneren som vises. Med seg på laget har hun Würths grafiske designer.

dagbladet og VGSammen med en ekstern hjelper lager Eva Schwuchow pressestoffet som sendes ut i forkant av pressevisningen og pressemappen som deles ut under pressevisningen.

Som alle andre galleriledere vet hun at det er en kamp om spalte-plassen. Særlig er det vanskelig å få anmeldelser. Derfor er hun svært fornøyd med at utstillingen med Max Ernst fikk en helside i Dagbladet og at ”Fra kvadrat til gult” ble anmeldt i VG sammen med omtalen av en tilsvar-ende utstilling på Haugar i Tønsberg.

Bunken med presseklipp viser at det lille galleriet på Holum Skog så absolutt har klart å markere seg.

Nasjonalmuseets ny sjef åpnerVernissasjene hos Galleri Würth er blitt begivenheter i Nittedal. Det kommer mellom 100 og 200 kunst-interesserte, og utstillingene har vært åpnet både av den østerrikske og den tyske ambassadør og av ordføreren i Nittedal.

Taksteinsmassen du kan bruke på fuktig takstein

Store oppgaver Varioprimer tok prisenPRiSBeLøNNeT På AUTOmeCHANiCA 200�

alt i ett-multifunksjonsløsninger som

gjør hverdagen enklere uten å gå på

bekostning av kvalitet, hilses alltid

velkommen. at det sparer arbeidstid

og er logistikkvennlig, anses heller ikke

som noen ulempe. Würth Varioprimer

er definitivt i rute for alle skiftere av bil-

vinduer og varianter av moderne feste-

metoder som har ønsket seg en kombi-

nasjon av primer, aktivator og rustbe-

skyttelse under ruteskiftet. Varioprimer

innehar alle disse multifunksjonelle

egenskapene, og for det ble Würth

belønnet med innovasjonsprisen i sin

kategori. nå er det din tur til å trekke

vekslene på det i din virksomhet.

den nye taksteinsmassen på

ms-polumerbasis fra Würth

gjør jobben enklere ved at den

ikke trenger tørre overflater ved

pålegging. den hefter godt til

tegl, betongtakstein, stål, sink,

aluminium, rustfritt, hard PVC,

glass og tre. den inneholder

ikke isocyanater, silikon eller

løsemidler, er farge– og UV-be-

standig, luktfri og vannfast. det

eneste denne elastiske lime– og

tettemassen krever, er at under-

laget er fritt for smuss og fett,

og at man jobber innenfor an-

gitt arbeidstemperaturer

(5–40 °C). farge: teglsteinsrød.

WüRTH-kONSeRNeT HAR eN SAmLiNG...... med 10 500 katalognummer hoved-sakelig nyere europeisk kunst. Bildene vises rullerende i konsernets gallerier, som alle er åpne for publikum og har gratis adgang.

Nasjonalmuseets påtroppende direktør, Allis Helleland, åpner Robert Jacobsen-utstillingen. Jacobsen er kanskje ikke så kjent i Norge, men Eva Schwuchow tror at svært mange vil komme til åpningen for å se og høre personen som har fått en av Kunst-Norges viktigste stillinger. Når gjestene på vernissasjen har gått hjem begynner gallerihverdagen.

Skoler og foreninger i køI Nittedal har femteklassingene Galleri Würth som del av den kulturelle skolesekken. Skoleklasser fra andre kommuner står nesten i kø

i lite galleri

ROBeRT jACOBSeN (1�12 – 1��)er en av de viktigste representantene for den abstrakte kunstretningen etter 1945. Han er også en av de mest fremtredende kunstnerne i Sammlung Würth

GALLeRi WüRTH HAR ViST SePARATUTSTiLLiNGeR..... med Pablo Picasso, Günter Grass, Max Ernst, Friedensreich Hundertwasser og Jakob Weidemann. I tillegg kom-mer utstillingen I landskapets speilbilde med 14 kunstnere fra Sammlung Würth, Fra kvadrat til gult – konkret kunst fra Sammlung Würth, Stille dialog med nyere stilleben, samt en utstilling med studenter fra Kunsthøgskolen (Kunstakademiet).

for å komme på besøk. Lokale kunst-foreninger fra kommunene rundt Oslo, kunstforeningene hos Norges Bank, Gilde, Storebrand og If, Rotary-klubber og andre foreninger er rett som det er på besøk. Da er det ikke rart at Galleri Würth får besøkstall som mange gallerier skulle ønsket seg.

Innimellom må Eva Schwuchow også bestyre den lille kafeen og butikken i Galleri Würth, men der har hun god hjelp av dyktige ansatte som også tar seg av sikkerheten i galleriet og har direktelinje til et vaktselskap.

Av hjelperne nevner Eva Schwuchow gjerne Mari Sundet. Hun er kunststudent og arbeider som om-viser og hjelper i Galleri Würth. Der lærer hun mye, og der får hun god bruk for kunnskapene fra studiet. Til høsten skal Eva Schwuchow og Mari Sundet starte kunstklubb for barn i Galleri Würth. Det gleder de seg til.

Robert Jacobsens Korsridder (Kreuzritter), 1984/86. Jern med bladgull, 34 x 18 x 5 cm. Inv 1827.

Galleri Würth i Nittedal ble åpnet høsten 2003. I 2006 hadde galleriet 8 800 besøkende. I 2005 var besøks-tallet 6 450, mens tallet var 7 000 i 2004.

Weidemann-utstillingen høsten 2006 trakk 3 500 besøkende, og utstillingen med verk av østerrikeren Friedensreich Hundertwasser oppnådde 3 800 besøkende.

WüRTH-kONSeRNeT HAR eN Rekke kULTURPRiSeR• Würth-Preis der Jeunesses Musicales

Deutschland går til unge, lovende musikkutøvere.

• Robert-Jacobsen-Preis utdeles annethvert år til en bildende kunstner. Prisen ble etabler i 1993, dødsåret til den danske billedhugger Robert Jacobsen.

• Würth-Literaturpreis• Der Würth-Preis für Europäische

Literatur



Bilprodusentene står overfor tøffe problemstillinger i et marked som blir stadig mer kresent og kravstort. Komfort og luksus som vi tidligere forbandt med hus og hjem, er blitt en selvfølge også i bil. Sikkerhet vektlegges høyt, og i tillegg kommer normer for miljø og økonomi gjennom blant annet drivstoff-forbruk – absolutte krav fabrikantene må ta hensyn til under utvikling og produksjon. Og da ikke minst gjennom valgene de gjør av ståltyper.

Oppretteren merker dette på kroppen når skadene skal repareres. Det å bore i noen av de tøffeste stål-typene, kjennes mer enn noen gang i armene. Særlig om verktøyet ikke er i orden. En gammel tommelfinger-regel er at boret må være syv ganger hardere enn materialet som skal bearbeides. Med dagens hardeste

stålkvaliteter er dette en ekstrem utfordring, hvilket også reflekteres i tilbudet fra verktøyleverandørene.

Vektlegger vekt– Endringen i bruk av stålkvaliteter har sammenheng med bilens vekt. Moderne biler skal ha alt av utstyr, men de skal ikke veie mer, heller mindre. Det betyr at materialvalget, og da ikke minst innenfor valg av ståltyper, blir stadig mer krevende for dem som utfører reparasjoner, forteller Jan Sundby, opplærings-ansvarlig for blant annet Opel- importøren GMs verksteder.

– Tykkelsen og vekten på stålet som brukes blir stadig mindre. Det bidrar til at stålet får kvaliteter og egenskaper som gjør det vanskeligere å bearbeide. Særlig i en bils mest vitale sikkerhetssoner – i områdene rundt sjåføren – er utfordringene blitt svært krevende.

En moderne bil består av en rekke ståltyper. De hardest herdede og

strekkfaste kvalitetene volder hode-bry for bilopprettere over det ganske land. Her holder ofte ikke verktøyene lenger mål. Jobben tar lang tid, og slitasjen på verktøyene er enorm.

Strenge rammevilkår– Bilfabrikantene er nå veldig spesifikke med hensyn til hva som godkjennes som reparasjonsmeto-dikk når det gjelder fagmannens utførelse og ikke minst godkjenning og krav som stilles til verktøyenes funksjon og virkemåte. Et relativt nytt sveiseapparat kan godt falle utenfor gitte spesifikasjoner. Det vil dermed kunne få betydning for kvaliteten på arbeidet, som igjen betyr at arbeidet er ufagmessig utført i forhold til bilfabrikantens normer.

– Vi kan like det eller ikke, men slik er hverdagen blitt, poengterer Sundby. – Det er bilfabrikantene som setter rammevilkårene for repara-sjon, som igjen er utgangspunktet for eksempelvis garantiordninger.

etterslepTorstein Lynnebakken jobber i Bilskade-komiteen, den delen av forsikrings-bransjen som bistår bilbransjen med kompetanse og opplæring innenfor de forskjellige fagfeltene på bil.

– Vi ser at kompetansenivået på oppretting henger noe etter. Vi er blitt veldig ajour på det mekaniske

Stål i bil og armerStål er hardt. Og hardere er det blitt. Stålkvalitetene som brukes i moderne biler representerer helt nye utfordringer for bilbransjens fagfolk. Bare spør oppretteren!


Oppretterens nye utfordringer:

Utfordringene står i kø når bilfabrikantene i stadig større grad bruker forskjellige ståltyper og materialer i produksjonen av nye biler. Kompetansen på fagfeltet har et etterslep og trenger konstant oppgradering.


Stål i bil og armer

og elektriske, men når det kommer til den raske utviklingen på moderne biler og opprettingsprosedyrer i for-hold til disse er det fortsatt en jobb som gjenstår. Dette er en utfordring som gjelder både verksteder tilknyttet importører, såvel som de frittstående.

– Ansvaret ligger hos den enkelte oppretter, hvilket betyr at det å priori-tere opplæring og kompetanse vil ha direkte betydning for alle aktørene som tar på seg oppretterarbeid.

konsekvenserSundby påpeker alvoret ytterligere.

– Gjennomføres ikke jobben i henhold til fabrikantenes retnings-

linjer, vil dette ikke bare kunne få følger for de garantiene bilene selges med og følgelig for hvor ansvaret vil ligge dersom arbeidet ikke er gjort fagmessig. Enda mer alvorlig vil det kunne være for ansvaret og erstat-ningsplikten i eventuelle forsikrings-saker. I ytterste konsekvens kan man, dersom et ulykkesforløp kan tilbake-føres til en ufagmessig reparasjon, risikere rettslig påtale.

Det er også en kjensgjerning at prosedyrene for gjennomføring av reparasjonsarbeid fortsatt gjennom-føres for vilkårlig i deler av bil-bransjen. Kunnskapen om hvilke krav som stilles, er fortsatt mangelfull.

Levealder– Ser man i tillegg dette opp mot det faktum at Norge har svært høy levealder på bilparken, og at vi på grunn av de høye bilprisene ofte velger å reparere der andre land velger å kondemnere, påhviler det hele verdikjeden et enormt ansvar. Det gjelder også forsikringsbransjen, som har et ansvar for bileieren og samtidig legger føringer for hvordan reparasjoner skal utføres, sier Sundby.

– Dette er realitetene vi står overfor, og de utfordringene vi må få ryddigere løsninger på. Det betyr at alle man må bli grundigere på opplæringssiden. Det betyr at man investerer i verktøy som er godkjent fra bilfabrikant og som er konstruert for å takle den nye hverdagen på en hensiktsmessig måte, understreker Sundby.

– Ikke minst gjelder det lønnsom-heten. Man kan bare forestille seg tidsbesparelsen man oppnår ved å bruke riktige verktøy. Det aller viktig-ste er likevel at det påhviler bransjen et ansvar for å utføre reparasjons-arbeidene i henhold til prosedyrer som ivaretar det kunden har krav på, og som har følger for kundenes tillit og sikkerhet. Alle momenter som er avgjørende for seriøse bedrifters være eller ikke være.

Würth Norge AS holder etter avtale kurs for kompetanseheving for verksteder og opprettere. På et slikt kurs gjennomgås de forskjellige ståltypene; hvordan de kan sveises/loddes og hvor på bilen det er vanlig å bruke de forskjellige ståltypene. På kurset vil det kurses i praktiske sveise– og loddeteknikker.

kontaktperson:Sven Olav Szallies, ProduktsjefDirekte tlf: 907 40 099E-post: [email protected]

Jan A. Sundby jobber heltid med å oppgradere Opel og Saab personell for i imøtegå fabrikantenes krav til reparasjon.

�0 på|av Et magasin om fag og fritid

at veterinæren må gi dem noen klaps på ryggen for at de skal reise seg. Hvert klaps utløser en liten støvsky.

Det er ikke første gang han er i et grisehus. Det har vært en del av

hverdagen hans siden 1984 da han var ferdigutdannet vete-

rinær og slo seg ned på Fetsund, midt i et

område med mye svine-avl. Han vet ikke hvor mange tusen griser han har kastrert eller hvor mange purker han har undersøkt.

– Denne får karakteren 3, forklarer Ølstad. Det betyr at purka skal få leve og bli grisemor igjen om ikke altfor lenge. Den forrige purka fikk karakter-en 2. Hun har gjort ”jobben” sin og vil bli slaktet til uka.

Farlig i fjøsetStøvet som tar liv:

Hvis du ikke beskytter deg mot støv, kan du i verste fall ende opp med den dødelige lungesykdommen kOLS. Veterinær Per-jacob ølstad var heldig, han fikk ”bare” astmabronkitt.

tekst og foto: odd Letnes

Det er fredag morgen på gården Leikvold på Romerike i Akershus. I fjøset har Torild Egner 12 purker med rundt 12 grisunger hver. Det er tid for å finne ut om purkene er klar for en ny runde med grising, eller om de skal pensjoneres. Det vil si sendes til slakteriet. Det er det veterinær Per-Jacob Ølstad skal finne svaret på i dag.

Vi går inn i ”slusen”, legger fra oss yttertøy og sko og skifter til fjøs-antrekk. Det er viktig at vi ikke drar inn smitte. Det siste Ølstad gjør, er å sjekke at vernemasken sitter tett. Han vil ikke ha i seg støv. Ikke bare fordi det er ubehagelig, men fordi han har pådratt seg en alvorlig lungesykdom, en astmatisk bronkitt. Men det kunne ha gått enda verre.

– Hadde jeg ikke fått utredet tilstanden i tide, hadde den kunnet utvikle seg til lunge-sykdommen KOLS, sier han.

Grisene stresser litt når Ølstad går inn i bingen. De er gode mødre og vil passe på ungene sine. Støvet gjør lufta grå. Enkelte griser er så dorske

Jobber du i omgivelser med mye støv, er bruk av støvmaske viktig for å unngå lungeskade. – Denne er i god form og kan trygt få et ungekull til, sier Veterinær

Per-Jacob Ølstad gjennom støvmasken.

Et magasin om fag og fritid på|av �1

Som å løpe med vekterPå 80-tallet var grisehusene forholds-vis små og hadde god utlufting. På den tiden var ikke støv noe stort problem. Etter hvert gikk utvikling-en i retning av større besetninger og større og tettere grisehus. Iblant kunne det være 50 griser under samme tak, og det kunne ta opptil to og en halv time å gjøre ferdig visitten. Mye støv fant veien ned i Ølstads lunger.

– Jeg kunne sitte i bilen og snappe etter pusten etterpå og fortsette å hoste utover kvelden. Å ta en løpe-tur, var som å løpe med vekter rundt beina, sier Ølstad.

Han tenkte at det måtte være noe forbigående. Men utover 90-tallet ble plagene verre, og han skjønte at det måtte være noe alvorlig.

– Etter utredning på Akershus universitetssykehus (Ahus), oppdaget legene at jeg hadde pådratt meg en lungesykdom på grunn av irritasjon fra støvet. Sykdommen gjorde at oksygenopptaket mitt var blitt svært redusert.

Lite informasjonHan hadde heldigvis ikke utviklet KOLS, ”bare” fått en astmabronkitt. I motsetning til KOLS, er denne lidelsen reversibel. Den kan holdes i sjakk ved hjelp av medisiner. I dag tar Ølstad både kortison og en såkalt beta2- medisin.

Det har vært liten oppmerksom-het rundt støvproblemet i fjøs. På Veterinærhøgskolen lærte Ølstad om dyrehelse og dyresykdommer. At støvet i et fjøs kunne føre til farlig lungesykdom, var aldri et tema. Heller ikke i dag er det noe punkt på pensumlistene, så vidt Ølstad vet. Han synes derfor det er viktig å sette fokus på problemene, både i forhold til veterinærer og bønder.

– Bøndene tilbringer jo mye tid blant grisene, og ofte har de med seg barn og andre besøkende inn i fjøset, sier Ølstad, som før påske ar-rangerte et informasjonsmøte om temaet. Budskapet var klart og tyde-lig: – Bruk støvmaske! Det er en viktig investering i egen helse.

– Det er for liten oppmerksomhet rundt støvproblemet i fjøs, mener veterinær Per-Jacob Ølstad, som selv har pådratt seg astmatisk bronkitt. Han er glad for at han fikk stanset utviklingen av sykdommen i tide.

STøVmASke GiR eFFekTiVT VeRNAstma, KOLS og andre lungesykdommer kan bli atskillig verre når det er mye støv i luften.

Støvmasker og mer avanserte vernemasker er utviklet for å beskytte i forskjellige industrier og arbeidssituasjon-er. Det er utviklet masker for å beskytte luftveiene mot innånding av gasser, damp og partikler. Det er ikke bare det synlige støvet som er skadelig, men også mugg-sopper og andre partikler.

Masken skal dekke nese og munn. Enkle støvmasker gir god nok beskytt-else for de fleste og er ganske rimelige i innkjøp. Støvmaskene har ofte en liten ventil som gjør det lettere å puste ut, men de samler likevel opp litt av varmen fra utpusten og hjelper også litt mot kald luft.

Würth har en rekke forskjellige typer støvmasker i sitt utvalg av åndedrettsvern.

FAkTA Om kOLS• En person med KOLS er kronisk

tett i brystet, noe som fører til at oksygenopptaket ikke er stort nok til å dekke kroppens behov.

• KOLS er en forkortelse for kronisk obstruktiv lunge sykdom. Mer enn 200 000 nordmenn har denne sykdommen. Det er velkjent at tobakksrøyking kan gi KOLS. At støv, røyk og gass i arbeidsmiljøet har samme virkning og kan gi ”Yrkes-KOLS”, er mindre kjent.

• Spesielt ser det ut til at støv fra dyre– og plantemateriale er skadelig. 5–15 prosent av alle voksne har symptomer på KOLS. Mange får store problemer med pusten og blir avhengig av medisiner. Omtrent 15 prosent av alle KOLS-tilfeller kunne trolig vært unngått hvis folk slapp å puste inn støv og skitt i løpet av arbeids-dagen.

• Plagene skyldes at rørene (bronkiene) som leder luften ned i lungene er delvis tilstoppet på grunn av hevelse og slim (= kronisk bronkitt) og at mange av de ørsmå lungeboblene hvor den friske luften blir tilført blodet er ødelagt (= emfysem).

• Ifølge Arbeidstilsynet dør 300 nordmenn hvert år av Yrkes-KOLS.

Utopia Reklamebyrå ASwww.wuerth.no

fordi

vi aldri bøyer unna for kravet til kvalitet, vet du alltid hvor du har oss. Fordi du kan stole på oss og våre produkter, kan du holde fast på at

vår kvalitet er en trygg forankring

Documents

ET MAGASIN OM FAG OG FRITID FRA WÜRTH NORGE · møbler og hyller fulle av bøker. Avtalen var at vi skulle møtes klokken 12.00. Problemet er at jeg ikke aner hvordan privatetterforskeren