Et internasjonalt konkurransedyktig Oslo og Akershus

MENON-‐PUBLIKASJON NR. XX/2014 Januar 2014

av Anne Espelien, Leo A. Grünfeld, Rasmus Holmen og Magnus U.Gulbrandsen

Et internasjonalt konkurransedyktig Oslo og Akershus

Fra kunnskap og fakta til strategi og handling

RAPPORT

Menon Business Economics 1 RAPPORT

Innhold Forord ............................................................................................................................................................ 3

1. Oppsummering og anbefalinger ......................................................................................................... 4

2. Regioners internasjonale konkurranseevne ........................................................................................ 7

2.1. En regionens konkurranseevne defineres av næringslivet i regionen ....................................................... 7

2.2. Nærmere om kunnskapsdynamikk og internasjonal konkurranseevne ................................................... 10

3. 14 næringer i Oslo og Akershus ........................................................................................................ 12

3.1. Næringenes verdiskaping og eksport fra Oslo og Akershus ..................................................................... 13

3.2. Næringenes kunnskapsalmenning oppsummert ..................................................................................... 14

3.3. Økonomiske indikatorer for næringslivets internasjonale konkurranseevne .......................................... 15

4. De globale kunnskapsnavene i Oslo og Akershus .............................................................................. 17

4.1. Offshore leverandørindustri .................................................................................................................... 17

4.2. Maritim næring ........................................................................................................................................ 24

4.3. Sjømat ...................................................................................................................................................... 29

5. De komplementære kunnskapsklyngene i Oslo og Akershus ............................................................ 32

5.1. Finans ....................................................................................................................................................... 32

5.2. IT og software .......................................................................................................................................... 37

5.3. Kunnskapsbaserte tjenester ..................................................................................................................... 44

6. De fremvoksende kunnskapsnæringene i Oslo og Akershus .............................................................. 50

6.1. Fornybar energi og miljø .......................................................................................................................... 50

6.2. Helse og biotek ......................................................................................................................................... 53

7. De store næringene som forble hjemme i Oslo og Akershus ............................................................. 60

7.1. Handel ...................................................................................................................................................... 60

7.2. Bygg og anlegg ......................................................................................................................................... 62

7.3. Reiseliv ..................................................................................................................................................... 65

7.4. Kulturnæringen ........................................................................................................................................ 72

8. De ensomme globale ryttere i Oslo og Akershus ............................................................................... 75

8.1. Telekom .................................................................................................................................................... 75

8.2. Metaller og materialer ............................................................................................................................. 80

9. Hvordan øke regionens internasjonale konkurransekraft? ............................................................... 85

9.1. Utenlands eierskap påvirker næringenes internasjonale konkurranseevne ............................................ 85

9.2. Næringenes regionale kunnskapsalmenningen påvirker regionens internasjonale konkurranseevne ... 86

9.3. Åtte næringer med en sterk kunnskapsalmenning og internasjonal konkurranseevne .......................... 87

9.4. Skjermede næringer har likt utgangspunkt som næringen nasjonalt ...................................................... 90


9.5. Tre næringer vurderes med regionalt svakere kunnskapsalmenning og konkurranseevne enn nasjonalt 91


Forord Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har vedtatt å utarbeide en felles regional plan for innovasjon og nyskaping for hovedstadsregionen. Kunnskapsgrunnlaget skal etablere et oppdatert bilde av hovedstads-‐regionens konkurranseevne, med et spesielt fokus rettet mot hovedstadsnæringenes internasjonale konkurranseevne. Menon har vært engasjert for å utarbeide kunnskapsgrunnlaget som skal ligge i bunn for den nye strategien.

Grunnlaget for å lage strategi og handling er en analyse av kunnskapsalmenningen til næringslivet i Oslo og Akershus for 14 næringer, samt en vurdering av næringenes internasjonale konkurranseevne. Det overordnede målet med prosjektet er å øke den internasjonale konkurransekraften til hovedstadsregionen, gjennom å bidra til å styrke regionens attraktivitet -‐ både nasjonalt og internasjonalt. Og fokuset har vært å avdekke styrker og svakheter ved kunnskapsalmenningen. Gjerne der det offentlige kan iverksette tiltak for å gi utvikling og vekst eller for å utløse uforløste potensialer. En viktig del av prosjektet er at funn fra rapporten skal kunne omsettes til råd som den politiske ledelsen kan jobbe videre med i utviklingen av regionen. Muligheten til å påvirke gjennom lokalpolitiske handlingsplaner og vedtak står helt sentralt for at arbeidet med strategien skal lykkes. Hvilke virkemidler man har til disposisjon og som kan benyttes inn i arbeidet spiller en rolle i det totale handlingsrommet, men er ikke diskutert i rapporten.

Menon vil gjerne takke Morten Fraas og Øystein Lunde som har vært kontaktpersoner fra oppdragsgivers side, samt alle deltakere i referansegruppen til prosjektet for nyttige innspill i prosjektfasen.


1. Oppsummering og anbefalinger Et internasjonalt konkurransedyktig Oslo og Akershus -‐ Fra kunnskap og fakta til strategi og handling -‐ er en kunnskapsinnhenting med en strategisk agenda. Det overordnede målet med prosjektet er å øke den internasjonale konkurransekraften til hovedstadsregionen, gjennom å bidra til å styrke regionens attraktivitet -‐ både nasjonalt og internasjonalt.

Hovedstadsregionen er en liten, men likevel betydningsfull økonomi i verdenssammenheng på enkelte områder. Dette til tross for at hovedstadsregionen ligger langt unna sentrale verdensmetropoler og konkurrerende miljøer. Lik andre utviklede økonomier påvirkes utviklingen i Norge av urbanisering og sentralisering – folk trekkes mot storbyene, og gjennom internasjonalisering og globalisering blir markedene større og rykker nærmere. Dette bidrar sterkt til at konkurransen mellom regioner blir hardere, både når det gjelder å tiltrekke seg kompetanse, bedrifter og kapital.

Internasjonale studier viser at til tross for at Oslo er en liten by målt i antall innbyggere har den betydning internasjonalt. Spesielt to studier påpeker dette. Ved Loughborough University, Leicestershire England, studerer de interne strukturer og forhold i og mellom byer. Kjennetegnet ved en verdensby er dens rolle innenfor ulike deler av samfunnet som tilstedeværelsen av: statlige myndigheter, store internasjonale virksomheter, børser, storbanker og internasjonale organisasjoner. I 2010 rangerte Globalization and World Cities Study Group & Network (GaWC) Oslo som en beta-‐by og som en moderat økonomi i verdenssammenheng. Med fem millioner innbyggere i Norge og 600 000 bosatte i Oslo sier det seg selv at Oslo har en betydelig mindre innvirkning på verdensøkonomien enn millionbyene London (8,2 millioner innbyggere) og New York (8,5 millioner innbyggere).

EIU Global competitiveness-‐score (2010) rangerer Oslo på en 33 plass målt etter byens evne til å tiltrekke seg kapital, selskaper, talenter og besøkende. På Global cities index er ikke engang Oslo på listen, men vi finner Stockholm på 27 plass og København på 42 plass. Begge rangeringer er gjengitt i figuren nedenfor.

Figur 1 Rangering av Oslo: Globalization and World Cities Research Network og EIU Global Competitiveness-‐score

The economist: EIU Global competitiveness-‐score (2010)Rank

1 New York City 71.4 20 Stockholm 60.52 London 70.4 22 Montreal 60.33 Singapore 70.0 23 Copenhagen59.94 Hong Kong 69.3 23 Houston 59.94 Paris 69.3 25 Dallas 59.86 Tokyo 68.0 25 Vienna 59.87 Zurich 66.8 27 Dublin 59.58 Washington, D.C. 66.1 28 Madrid 59.49 Chicago 65.9 29 Seattle 59.310 Boston 64.5 30 Philadelphia58.511 Frankfurt 64.1 31 Atlanta 58.212 Toronto 63.9 31 Berlin 58.213 Geneva 63.3 33 Oslo 57.213 San Francisco 63.3 34 Brussels 57.115 Sydney 63.1 35 Hamburg 56.816 Melbourne 62.7 36 Auckland 56.717 Amsterdam 62.4 37 Birmingham56.618 Vancouver 61.8 37 Taipei 56.619 Los Angeles 61.5 39 Beijing 56.020 Seoul 60.5 40 Dubai 55.9

Beta-‐byer: Oslo, Kiev, Chennai, Bucharest, Manchester, Karachi, Lima, Cape Town, Riyadh, Montevideo


Studiene vi har nevnt over, representerer en av mange måter å tilnærme seg byers og regioners konkurranseevne på. I denne rapporten går vi mer detaljert til verks gjennom å studere 14 næringer i hovedstadsregionen, ved å kartlegge næringslivets kunnskapsalmenning, eksportgrad og internasjonale konkurransekraft. Vi forsøker å sette hovedstadsregionen på verdenskartet ved å se på dens posisjon internasjonalt.

Regionens internasjonale konkurransekraft handler i all hovedsak om næringenes evne til å betjene internasjonale markeder, enten det er gjennom eksport, gjennom tilbud av tjenester til utenlandske besøkende eller gjennom internasjonale investeringer. Gjennom prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» har man identifisert enkelte sentrale kunnskapsfaktorer som synes å gå hånd i hånd med høy nærings-‐ og kunnskapsdynamikk, og derigjennom høyere internasjonal konkurranseevne. Disse faktorene kalles kunnskapsalmenningen og bestemmes av hvor attraktivt tilbudet av utdanning, FoU, talenter, eierkapital, klyngeegenskaper og miljø er i regionen eller landet. Gjennom å se disse faktorene i sammenheng har vi identifisert næringsmessige utfordringer for hver av de 14 næringene i hovedstadsregionen. Det er ingen grunn til å legge skjul på at næringenes potensial og utfordringer varierer betydelig. I et næringsstrategisk arbeid er det avgjørende å skille ut og fremdyrke de næringene som har størst potensial, og ikke minst å fokusere på de områder der næringspolitikken kan innvirke på næringslivet.

Regionens næringer scorer relativt høyt på tradisjonelle konkurranseevneparametere som måler næringslivets internasjonale konkurranseevne, men har likevel noen utfordringer. Verdiskapingen per sysselsatt for de ulike næringene er gjennomgående høy i hovedstadsregionen sammenliknet med andre land, også når man justerer for kapitalinnsats. Lønnsnivået er relativt høyt, slik at driftsmarginen ikke blir spesielt høy sammenliknet med andre land. Dette sier noe om inntektsfordelingen mellom arbeidskraft og kapital i regionen. Det er mer lukrativt å jobbe her enn å eie en bedrift. På lang sikt er det ikke bærekraftig å ha en for lav lønnsomhet, men lønnsomhet hviler ofte på bedriftenes evne til å tiltrekke seg god arbeidskraft. Man skal med andre ord forvente at regionens evne til å lønne de ansatte over tid vil kunne gjøre det mer attraktivt å etablere virksomhet her.

Syv næringer vurderes som spesielt sterke i hovedstadsregionen. Til tross for lange avstander til resten av verden har hovedstadsregionen lykkes med å tiltrekkes seg store og produktive kunnskapsmiljøer knyttet til relativt flyktige internasjonale næringer, som maritim/offshore næring, og til en viss grad den internasjonalt konkurranseutsatte delen av finansnæringen. Disse næringenes internasjonale konkurranseevne henger nært sammen med nasjonale rammevilkår som igjen er styrt av det offentlige.

Finansnæringen er sterkt konsentrert i hovedstadregionen og sentral for all næringsvirksomhet i Norge. Oslo er det suverent viktigste finansielle nav i Norge, og er også den eneste regionen hvor næringen har internasjonal betydning, knyttet til maritime og offshore-‐relaterte tjenester.

It og software-‐næringen er en geografisk distribuert næring i Norge, men er samtidig en internasjonal næring. Det aller meste av den internasjonalt rettede delen av næringen ligger i hovedstadsregionen.

Kunnskapsbaserte tjenester er en betydelig næring i hovedstadsregionen. Dette er i utgangspunktet en næringskategori det er vanskelig å omtale fordi den er så mangefasetert. I vår næringsinndeling har vi tømt denne næringen for bedrifter som i hovedsak opererer inn mot andre næringer. Da blir denne næringen stående igjen med generiske kunnskapsleverandører som advokatselskaper, tekniske rådgivere, FoU-‐institutter etc. Det er en utfordring å kommersialisere løsninger av mer generisk form i et internasjonalt marked. Bedriftene i hovedstadregionen er først og fremst leverandører til det norske markedet. Flere har et internasjonalt potensial som kan utnyttes i større grad, mens andre aktører er sterkt internasjonale –


eksempelvis Det norske Veritas. Kunnskapsbaserte tjenester i Oslo og Akershus preget av «bredde» fremfor «spesialisering». Det er viktig å merke seg at dette er et typisk trekk ved nettopp kunnskapsbaserte tjenester i flere hovedstadsregioner i andre land.

Maritim/offshore næring er vurdert som noe mer internasjonalt konkurransedyktig enn næringen nasjonalt. Maritim næringen representerer det finansielle og kommersielle tyngdepunktet i den norske maritime klyngen, og huser alle de tyngste aktørene innen finans og maritime tjenester. Aktørene i hovedstadregionen spiller en helt sentra rolle, ikke bare for næringen nasjonalt, men også i internasjonal sammenheng.

Reiseliv står sterkt i hovedstadsregionen. Dette til tross for at Norge taper markedsandeler internasjonalt. Reiselivsnæringen i hovedstadsregionen er i større grad rettet mot et kjøpekraftig lokalt marked, kurs og konferansegjester, samt at regionen er innfallsporten for en større andel av turistene. At kunnskapsalmenningen i reiselivsnæringen er vurdert høyere enn nasjonalt kan forklares med blant annet tilstedeværelsen av profesjonelle hotellkjeder med krav til kunnskapsutvikling og lønnsomhet, reiselivsrettede utdanningsretninger og et høyere lønnsnivå. Generelt har reiselivsnæringen i byer høyere verdiskaping som en følge av et større lokalt kundemarked og mer varierte tjenester.

Mens helsetjenester leveres lokalt og er distribuert over hele landet, er norske bedrifter innen biotech og life sceince i stor grad lokalisert i Oslo. Sammen med spesialiserte forskningsinstitusjoner og det faktum at større nasjonale sykehus er lokalisert i regionen fører det til at næringen i hovedstadregionen fremstår som betydelig sterkere enn næringen nasjonalt.

Tilsvarende er telekom vurdert å ha en sterkere kunnskapsalmenning i hovedstadsregionen enn nasjonalt. De største aktørene er lokalisert i regionen, noe som utgjør det sterkeste beinet i kunnskapsalmenningen.

Politikernes viktigste ansvar er å legge til rette for at næringslivet kan utvikle seg for å nå sitt fulle potensiale. I kunnskapsgrunnlaget ligger mulighetsrommet til næringslivet. Gjennom målrettet politisk påvirkning og tilrettelegging kan man gjøre en forskjell. Det er denne forskjellen som skal legges i den videre strategien for utvikling og forløsning av hovedstadsregionens næringspotensial.


2. Regioners internasjonale konkurranseevne «Hvorfor endre noe når det går så godt i Oslo?» innledet Greg Clark fra Urban Land Institute med under sitt besøk til Oslo i juni 2013. Hans oppfatning av hovedstadsregionen er at dette er en av Europas mest spennende byer med et stort uforløst potensiale. Det går godt for norsk økonomi, noe hovedstadsregionen nyter godt av – utfordringene for regionen er i følger Greg Clark derfor knyttet til hvordan man mobiliserer mot en fremtid «som ingen enda har tatt inn over seg», mer eksplisitt -‐ å bygge en fremtidsrettet økonomi uavhengig av oljeutvinning. Clark mener med andre ord at attraktivitet og konkurranseevne må knyttes til noe fremtidig. I denne rapporten er vi derimot fokusert på tilstanden i dag. Men ved å studere egenskaper som gir et potensial for økt konkurranseevne, vil vi kanskje også kunne svare på Clarks spørsmål.

En regions konkurranseevne påvirkes av den generelle samfunnsutviklingen og regionens næringsattraktivitet. Samfunnsutviklingen i Norge og andre utviklede økonomier er preget av flere tunge og langsiktige trender. Urbanisering og sentralisering fører til at folk trekkes mot storbyene og regionhovedstedene og at store institusjoner slås sammen og samlokaliseres. Internasjonalisering og globalisering fører til at markedene blir større og rykker nærmere. Samtidig blir konkurransen hardere, ikke bare i produktmarkedene, men også i konkurransen om å tiltrekke seg kompetanse, bedrifter og kapital.

Trendene forsterker hverandre. Jo mer kunnskapsbasert næringslivet blir, desto sterkere virker urbaniserings-‐ og sentraliseringskraften, både fordi talentene trekkes mot kunnskapssentrene og fordi økt kompleksitet krever store og spesialiserte arbeidsmarkeder. Det er den viktigste grunnen til at de mest kunnskapsintensive næringene, som kunnskapstjenester, IT og finans, er de mest sentraliserte næringene i Norge, med sterk konsentrasjon i hovedstadsregionen.

Nyere forskning om hva som forklarer regional vekst i verdiskaping involverer ulike faglig tradisjoner med til dels overlappende og konkurrerende innfallsvinkler.1 Næringslivets sammensetning og posisjon står som en sentral forklaringsfaktor i flere modeller.2 Og næringslivet regnes som en viktig driver for utvikling av regionen, både med hensyn til økt verdiskaping og internasjonal konkurranseevne. Det er to grunner til dette. Sammensetningen i næringslivet er viktig dels fordi vekst i regionen vanskelig kan komme uten eksport av varer og tjenester ut av regionen -‐ enten til resten av landet eller ut av landet. Samtidig må næringslivet i regionen levere varer og tjenester det er økende etterspørsel etter. Utover dette vil det at regionen vokser i antall innbyggere selvfølgelig være en viktig faktor for vekst i næringslivet.

2.1. En regionens konkurranseevne defineres av næringslivet i regionen Fra et økonomisk perspektiv er en region å anse som en geografisk opphoping av økonomiske aktiviteter, utført av ulike aktører som hører til næringer. En regions konkurranseevne blir da å forstå som konkurranseevnen til næringene som er lokalisert i regionen. På mange måter er dette det samme som når vi snakker om et lands konkurranseevne.

Tradisjonelt tenderer bedrifter til å etablere seg i nærhet til kundene eller til andre bedrifter som trekker på det samme kunnskapsgrunnlaget som de selv, eksempelvis at bedriftene er del av en felles verdikjede, eller at de etterspør den samme kompetansen. Gjennom samlokalisering oppnår bedriftene flere fordeler. Først og fremst gjennom at bedriftene deler felles innsatsfaktorer, utnytter felles kunnskapsgrunnlag og lærer av hverandres erfaringer. Samlokalisering fører til sterkere konkurranse bedriftene imellom. Når mange leverandører tilbyr 1 Se for eksempel Damvad 2013 2 Porter utvikling av klynger med Diamantmodellen, Reve & Sasson: Et kunnskapsbasert Norge med Smaragdmodellen, Florida: Den kreative klasse, Menons BANK-‐modell og Oxford: Modell for regional utvikling


liknende produkter lokalisert i umiddelbar nærhet må bedriftene stadig forbedre seg for å vinne konkurransen. Dette resulterer i at hele miljøet blir bedre. Samtidig bidrar samlokalisering til at regionen får en sterk profil og et omdømme som kan forenkle markedstilgangen og øke kundegrunnlaget for både bedriftene i en næring og regionen som helhet.

En regions vekst kommer først og fremst når bedrifter i regionen kan eksporterer sine varer og tjenester ut av regionen – enten til andre regioner i landet, eller til andre land. I prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» ble en regions eller et lands konkurranseevne definert ut fra regionens evne til å tiltrekke seg bedrifter innen globale næringer.3 Når en regions konkurransekraft avgjøres av dens evne til å tiltrekke seg bedrifter innen globale næringer blir spørsmålet først og fremst om hvilke faktorer som spiller inn og dernest om dette kan måles. Smaragdmodellen utviklet gjennom det nasjonale forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» ledet av Torger Reve ved Handelshøyskolen BI fra 2012 ser på nettopp denne problemstillingen.

Smaragdmodellen definerer næringslokalisering i en region langs seks attraktivitetsdimensjoner (1) næringsattraktivitet (2) utdanningsattraktivitet (3) talentattraktivitet (4) FoU-‐attraktivitet (5) eierskapsattraktivitet og (6) miljøattraktivitet. Disse seks attraktivitetsdimensjoner danner grunnlaget for å beskrive generelle forhold ved en regions konkurransekraft for en spesifikk næring. Disse utgjør næringens «kunnskapsalmenning» som er det myndighetene kan påvirke i sin næringspolitikk.

Tanken bak modellen er at næringer har forskjellig attraktivitet i forhold til deres evne til å samvirke med avanserte læreinstitusjoner, talentfulle medarbeidere, akademiske spesialister, forsknings-‐ og utviklingsprosjekter, kompetente risikovillige investorer og eiere, mangfoldige og relaterte virksomheter, og fremvekst og implementering av miljøvennlige løsninger. Høy score på de seks dimensjonene er nødvendige (men ikke tilstrekkelige) betingelser for å skape et globalt kunnskapsnav – i tillegg har dynamikk mellom aktørene en avgjørende effekt på klyngens/næringens prestasjoner.

Figuren under viser et eksempel på en næring som er analysert ved bruk av smaragdmodellen der de seks attraktivitetsdimensjonene er rangert fra 1 til 10, der 10 er beste score. Scoren næringen har fått på hver enkelt av attraktivitetsdimensjonene er basert på et sett med indikatorer. Hvor mye av gulvet en næring fyller er en indikasjon på hvor sterk og konkurransedyktig næringen er. Svake ben kan imidlertid styrkes. Innholdet og bakgrunnen for de seks dimensjonene er kort beskrevet nedenfor.

3 (Reve & Sasson, 2012)


Figur 2 Smaragdmodellen

Næringsattraktivitet: En næringsklynge har en horisontal struktur (flere konkurrerende bedrifter på samme nivå i næringen) og en vertikal struktur (bedrifter i de ulike delene av næringens verdikjede/nettverk). Gjennom geografisk samlokalisering kan eksternaliteter som oppstår utnyttes, bygges videre på , og gjøre klyngen sterkere. Næringsattraktivitet handler med andre ord i stor grad om næringers aktivitetsnivå i en utvalgt region og er en funksjon av størrelse, vekst og regional konsentrasjon. Dimensjonen beskriver konsentrasjonen av bedrifter innen samme næring og om vi kan forstå næringen som en næringsklynge.

Utdanningsattraktivitet: En nærings evne til å utvikle seg, møte fremtidige utfordringer og derigjennom forbli konkurransedyktig er i økende grad avhengig av investeringer i kunnskap og kompetanse. Satsning på utdannelse og kompetanse har gitt norske leverandører et kvalitetsstempel internasjonalt. I eksempelvis olje og gass og maritim næring regnes leveranser fra norske leverandører å ha en høy kvalitet. Et slikt kvalitetsstempel vil være en konkurransefordel i et internasjonalt marked. Et høyt utdanningsnivå går et høyt inntekstnivået. Et høyt lønnsnivå kan kompenseres gjennom innovasjon og effektiv ressursbruk. De største investeringene i humankapital skjer gjennom nasjonale utdanningsinstitusjoner eller internasjonalt. Dimensjonen for utdanningsattraktivitet ser på om utdanningstilbudet gir nok og riktig tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Dette kan både være førstegangsutdanning og spesialiseringer gjennom master og PhD.

Talentattraktivitet: Næringer og enkeltselskaper konkurrerer i arbeidsmarkedet om de mest talentfulle medarbeiderne. Næringer som har evnen til å tiltrekke seg kompetente talenter har naturlig nok et bedre utgangspunkt enn næringer som tilbyr arbeidsplasser som oppfattes som mindre attraktive. For at en næring skal vedlikeholde eller bedre sin konkurranseevne er man avhengig av stadig tilgang til talenter som kan utvikle næringen. Regioner med sterk konkurranseevne tiltrekker seg de beste talentene. Talentattraktivitet handler om hvor god næringen er til å tiltrekke seg den best kvalifiserte arbeidskraften.

FoU-‐attraktivitet: Næringer som er globale kunnskapsnav er også forsknings-‐ og innovasjonssentrene i verden. For næringer som konkurrerer internasjonalt er det interessant å se på hvordan Norge klarer på hevde seg forskningsmessig relativt til konkurrerende miljøer globalt. Selv om investeringer i FoU ofte brukes som en indikator på grad av innovasjon i en næring, er den ikke alltid egnet til dette. FoU påvirker kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning i næringer på andre måter, for eksempel i form av at forskningsbasert kunnskap spres og tas i bruk av bedriftene i deres prosesser. Flere internasjonale studier har vist at den samfunnsøkonomiske


avkastningen på forskning er svært høy (Jones & Williams, 1998). Denne dimensjonen måler blant annet FoU-‐ og innovasjonsaktivitet i de ulike næringene relativt til næringens størrelse.

Eierskapsattraktivitet: Når kunnskap, FoU og innovasjon effektivt blir koblet opp mot kompetent kapital kan verdiskapingen fra kunnskapssatsningen realiseres. Utvikling og bruk av avansert kunnskap og teknologi er avhengig av noen som ser økonomiske og markedsmessige muligheter og som kan tilføre eierskapsfortrinn gjennom nettverk, finansiell kompetanse, styringserfaring og industrielle koblinger. Eierskapsattraktivitet måles ved å se på strukturen til eierskapet i næring ene.

Miljøattraktivitet: For å møte fremtidens miljø-‐ og klimakrav må en næring være miljørobust. Å knytte utslipp til næringer er svært usikkert – også med tanke på at dette er en global utfordring. Nasjonalt har man en viss oversikt over utslipp av klimagasser fra næringer. Næringsinndelingen er imidlertid grov og dekker ikke utslipp på det næringsnivået vi er opptatt av i dette prosjektet. Dimensjonen er av den grunn utelatt i dette prosjektet.

I følge Reve og Sasson (2012) er det kunnskapsdynamikken – målt gjennom koblingene mellom aktørene i næringen – som er selve hovedvariabelen i Smaragdmodellen. Kunnskap utvikles, men må spres, tas i bruk og kommersialiseres fro å få næringsmessige konsekvenser. Kunnskapskoblingene er langt på vei næringens eget ansvar, men koblingene kan stimuleres gjennom ulike offentlige virkemidler.

2.2. Nærmere om kunnskapsdynamikk og internasjonal konkurranseevne Veien fra kunnskapsdynamikk til internasjonal konkurranseevne er kort. I Reve og Sasson er det et grunnleggende premiss at næringen må ha høy kunnskapsdynamikk for å kunne bli det de kaller et globalt kunnskapsnav. I slike nav vil bedriftene i stor grad rette seg mot internasjonale markeder, og vil ha høy attraktivitet for utenlandske etableringer. I sammenheng med dette prosjektet har vi satt likhetstegn mellom kunnskapsdynamikk og internasjonal konkurranseevne.

Tradisjonelle samfunnsøkonomer vil derimot fremheve at en rekke andre forhold også vil være med å bestemme en regions internasjonale konkuranseevne knyttet til en type næringsaktivitet, deriblant produktivitet og kostnadsnivå. Makroøkonomer4 er opptatt av dette temaet og definerer internasjonalt konkurranseevne på følgende måte: Konkurranseevnen for et land (eller en region) kan defineres som landets evne til å sikre høyeste mulig avlønning av innsatsfaktorene i samfunnet, gitt at man samtidig skal ha full sysselsetting og langsiktig balanse i utenriksøkonomien. (Vedlegg 1, side 85, NOU 1996:17, omtalt i boks 4.2, side 43, NOU 2003:13).

Utvalget legger dog vekt på at et lands (les regions) konkurranseevne ikke nødvendigvis er sammenfallende med næringers konkurranseevne. Skillet mellom næringers og lands konkurranseevne fremheves også av Teknisk beregningsutvalg (TBU). I rapporten til Teknisk beregningsutvalg (NOU 2003:10) defineres konkurranseevnen for en næring som: Konkurranseevnen for en næring karakteriserer evnen til å overleve over tid. Dette beror på næringens lønnsomhet og dens evne til å trekke til seg investeringer. En lønnsom næring må kunne hevde seg i konkurranse med utenlandske bedrifter på produktmarkedene, og med andre norske næringer i arbeidsmarkedet. (boks 5.1, side 59, NOU 2003:10).

4 Bergo-‐utvalget i 1996 og av Teknisk beregningsutvalg i 2003


Denne definisjonen ligger tettere opp til det rammeverket som Smaragd-‐modellen hviler på. Den trekker frem attraktivitet for investeringer og attraktivitet for arbeidskraft som sentrale faktorer. Dette ligger tett opp til eierskapsattraktivitet, utdanningsattraktivitet og talentattraktivitet.

I dette prosjektet er vi opptatt av hovedstadsregionens internasjonale konkurranseevne. Tilsvarende som i det nasjonale prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» legger gulvet i smaragdmodellen rammen for næringen i regionen, og gir uttrykk for næringens internasjonale potensial. Jo større gulvet er, jo større er potensialet. Den vertikale dimensjonen kan forstås som næringens faktiske utnyttelse av dette potensialet. Det er dette som er gir næringens internasjonale konkurranseevne. En næring med et stort gulv, men uten høyde, har et betydelig potensial for forbedring.

Både gulvets størrelse og forholdet mellom gulv og høyde kan påvirkes politisk og figuren under oppsummerer dette. Gjennom først å avdekke kunnskapsalmenningen i 14 næringer i hovedstadregionen og næringens internasjonale konkurranseevne avdekkes næringens totale handlingsrom. Lave score på en av attraktivitetsdimensjonene eller for næringens internasjonale konkurranseevne kan påvirkes og forbedres gjennom politikk eller målrettet og omdisponert bruk av virkemidler som styres lokalt. Dette utgjør det handlingsrommet som man regionalt kan disponere. Andre virkemidler, næringens utvikling nasjonalt og utviklingen i norsk og verdensøkonomien er andre faktorer som også kan påvirke handlingsrommet til en næring nasjonalt. Dette ligger utenfor dette prosjektet og er derfor ikke studert.

Figur 3 Overordnet analysemodell

Å bruke smaragdmodellen er en måte å tilnærme seg en regions internasjonale konkurranseevne på. En annen måte kan hvile på de mål eller indikatorer som samfunnsøkonomer vanligvis benytter. I norsk sammenheng har det vært vanlig å vurdere en nærings internasjonale konkurranseevne ut fra den evne til å eksportere, nivået på lønnskostnadene, næringens produktivitet og næringens evne til å avlønne investorenes kapital. Det er dette man fokuserer på i Teknisk beregningsutvalgs årlige rapporter om konkurranseevne og der er disse indikatorene man skjeler til i Finansdepartementets mange rapporter og meldinger.

ØNæringen har utfordringer i flere av attraktivitetsdimensjonene

ØNæringen i regionen har lav internasjonal konkurranseevne

Politisk påvirkning og

bruk av virkemidler

Politisk handling har bidratt til å øke næringens

handlingsrom og internasjonale

konkurranseevne

Internasjonal konkurranseevneInternasjonal konkurranseevne


Vår tilnærming til hovedstadsregionens internasjonale konkurranseevne baserer seg på en hybrid av disse to tilnærmingene. Dersom næringen scorer høyt i Smaragdmodellen, forventer vi også at den gjør det bra i form av høy produktivitet og høy avlønning til kapitaleierne, sett i en internasjonal sammenheng.

3. 14 næringer i Oslo og Akershus I dette kapittelet presenterer vi kort næringene som vurderes og gir en kort innledende beskrivelse av noen overordnede mål for internasjonal konkurranseevne. Med unntak av kulturnæringen ble gulvet i Smaragdmodellen (kunnskapsalmenningen) i næringene vi studerer her beskrevet på et nasjonalt nivå i Reve og Sasson (2012). I det følgende skal vi se nærmere på gulvet og den internasjonale konkurranseevnen til følgende 14 næringer i hovedstadregionen.

Et kunnskapsbasert Norge (Reve et al, 2012) studerte 13 næringer, langs alle seks attraktivitetsdimensjonene i smaragdmodellen i detalj på et nasjonalt nivå. Scorene hver enkelt næring fikk ble veid opp mot scorene til de andre næringene, noe som muliggjorde en sammenlikning og rangering av næringene. Basert på resultatene fra studien ble næringene ble inndelt i fem typer:

De globale kunnskapsnavene: De globale kunnskapsnavene oppnådde en høy score langs de fleste dimensjonene i kunnskapsalmenningen. Globale kunnskapsnav har en egen evne til og tiltrekker seg de beste med hensyn til kunnskap, kompetanse og bedrifter. Nasjonalt ble næringene olje og gass, maritim og sjømat klassifisert som globale kunnskapsnav. Med unntak av sjømat er både olje og gass og maritim næring representert i hovedstadregionen med spesialiserte miljøer som utgjør en viktig del i den nasjonale klyngen.

De komplementære kunnskapsnæringene: De komplementære kunnskapsnæringene er sterke næringer med en betydelig kunnskapsalmenning. Lavere internasjonal orientering på markedssiden med unntak av forretningsvirksomhet rettet mot globalt orienterte næringer, samt lavere klyngeforståelse skiller næringene fra de globale kunnskapsnavene. Nasjonalt ble næringene kunnskapsbaserte tjenester, finans og IT og software klassifisert som komplementære kunnskapsnæringer. Alle de tre næringer har sitt næringsmessige tyngdepunkt i hovedstadregionen.

De fremvoksende kunnskapsnæringene: I skjæringspunktet mellom eksisterende næringsklynger og komplementære kunnskapsnæringer vokser nye næringer frem. Det nye næringslivet kan på mange måter forsås som en transformasjon av det gamle næringslivet tilsatt ny kunnskap og næringsmuligheter (Reve & Sasson, 2012). Nasjonalt er fornybar energi og miljø og helse og biotek klassifisert som to av de mest lovende fremvoksende kunnskapsnæringene, der spesielt noen deler av disse næringene er representert ved sterke miljøer eller hovedkontorfunksjoner i hovedstadregionen.

De store næringene som forble hjemme: Noen næringer har et betydelig hjemmemarked der varer og tjenester etterspørres lokalt. Næringene synes å lykkes spesielt godt hjemme. Til tross for suksess er de nærmest fraværende på det internasjonale markedet. Dette til forskjell fra tilsvarende næringer i andre land som i større grad har etablert seg i andre land5. De store næringene som forble hjemme er handel, bygg og anlegg, reiseliv og kultur. Reiseliv havner i denne grupperingen selv om næringen i utgangspunktet er internasjonal næring. Norsk reiseliv har i mindre grad klart å styrke sin internasjonale posisjon og næringen lever i stor grad av nasjonal og lokal etterspørsel.

5 Eksempelvis IKEA, H&M, Skanska, NCC, Bonnier


De ensomme globale rytterne: De to siste næringene som ble studert hadde utspring i norsk næringsliv og kompetanse, men en sterk orientering ut. Til forskjell fra de andre næringene er markedene i stor grad internasjonale i tillegg til at konkurrerende sterke klynger finnes utenfor Norge. De ensomme globale rytterne er materialer og metaller og telekom. Telekom er sterkt representert i hovedstadregionen, mens metaller og materialer er representert ved hovedkontorfunksjoner.

Næringsinndelingen i dette prosjektet følger den samme inndeling som i det nasjonale prosjektet. I tillegg til de 13 næringene studeres også kulturnæringen6. Næringene er kort definert i vedlegg 1.

Fakta om tilstanden for kunnskapsalmenningen i fjorten næringer i hovedstadsregionen, samt næringslivets internasjonale konkurranseevne danner grunnlaget for å diskutere de områdene det er behov for å styrke innsatsfaktorer regionalt. I de følgende kapitlene skal vi se nærmere på dette.

3.1. Næringenes verdiskaping og eksport fra Oslo og Akershus Menon har tidligere studert regionenes eksport i prosjektet «Eksport fra norske regioner – hvorfor så store forskjeller». Rapporten viser at den totale eksporten på fylkesnivå i stor grad er en funksjon av hvor mange innbyggere fylket har og hvor fylkesgrensene trekkes. Hovedstadsregionen kommer ut midt på treet målt i eksport per ansatt (10 plass).

Rapporten viser at Vestlands-‐fylkene Hordaland og Møre og Romsdal utmerker seg ved å ha høy grad av eksport. Grunnen til at Vestlands-‐fylkene dominerer listen når man ser på eksport per ansatt, er at disse fylkene er godt posisjonert innenfor viktige eksportnæringer som maritim og offshore. I tillegg er andre store eksportnæringer som sjømat og kraftkrevende industri, store på Vestlandet. Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal sto for eksempel bak halvparten av sjømateksporten. Sist, men ikke minst, er den kraftkrevende industrien også stor på Vestlandet. Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal sto bak halve eksporten fra kraftkrevende industri i 2009.

Total eksport fra hovedstadregionen er beregnet til 116,3 milliarder kroner i 2009, eller 21,6 prosent av den nasjonale eksporten samme år.7

For å innledningsvis belyse næringenes internasjonale karakteristika viser figuren nedenfor omfanget av næringenes eksport fra Hovedstadsregionen og fra Norge totalt. Da får vi tydeligere frem hvor Oslo og Akershus skiller seg fra resten av landet. Det er viktig å merke seg at forholdet mellom sysselsetting og eksport i en bedrift ikke er en-‐til-‐en. Eksporten utgjør hele eller deler av en bedrifts inntekter.8

6 Se vedlegg 1 for definisjon av næringene. 7 Vareeksportstatistikken utarbeidet av SSB ligger lavere enn totalt eksport kartlagt gjennom studien (305 milliarder). Differansen mellom Menons kartlegging (538 milliarder) og vareeksportstatistikken fra SSB, kan i hovedsak forklares gjennom at Menon i tillegg har kartlagt tjenesteeksporten. 8 Hvor mye av inntektene som kommer fra eksport varierer sterkt mellom næringer. Selv uten endringer i sysselsettingen, kan eksporten øke, for eksempel på grunn av høyere priser på eksporterte varer og tjenester. Tilsvarende kan inntektene, og dermed også grunnlaget for sysselsetting, falle ved en reduksjon i prisnivået internasjonalt.


Figur 4 Oslo og Akershus: Andel av nasjonal verdiskaping og eksportintensitet (2009)

Figuren over gir en viktig innledende skisse av hovedstadsregionens rolle for verdiskaping og eksport i norsk næringsliv. Den oransje linjen viser Oslo og Akershus sin andel av nasjonal verdiskaping i de ulike næringene, mens de blå søylene viser hvor intenst man eksporterer fra bedrifter i Oslo og Akershus, målt opp mot eksportintensiteten i resten av landet. Dersom søylene er over 1, er Oslo og Akershus mer eksportintensivt enn resten av landet. Vi måler eksportintensitet som eksport som andel av verdiskaping.

Figuren viser at bedriftene i hovedstadsregionen gjennomgående er svært eksportorientert. Handelsnæringen i hovedstadsregionen er mer enn dobbelt så eksportintensiv som resten av landet. Også Finans, IT, Tele og media, helse/biotek og Fornybar energi er langt mer eksportorientert enn resten av landet. Også Maritim næring har høy eksportgrad, og det knytter seg i hovedsak til at kompetanetunge maritime tjenester er sterkt internasjonaliserte. Når det gjelder eksport av Deepsea-‐tjenester (utenriks sjøfart), så vil nesten all omsetning være eksportrettet, uavhengig av hvilken region bedriften er i. Avviket fra 1 kan derfor ikke bli særlig stort.

De næringene som kommer dårligere ut enn resten av landet er -‐ ikke overraskende – Sjømat, Metaller, og det vi betegner som ikke EKN, som stort sett er ymse industri og transport. Det er litt mer overraskende at offshore-‐næringen kommer så dårlig ut med hensyn til eksportintensitet. Denne næringen inneholder alle offshore-‐leverandørbedrifter, utenom de som faller inn under maritim sektor (alt som flyter). Den inneholder heller ikke olje og gass-‐produsentene. I Oslo og Akershus preges denne næringen i stor grad av engineering-‐selskaper og ulike typer avanserte tjenesteleverandører. Disse er ofte underleverandører til andre selskaper i næringen som foretar den registrerte eksporten. Dersom man justerer for dette forholdet, er det god grunn til å hevde at søylen bør ligge rundt 1. Bygg-‐ og anleggsnæringen er gjennomgående en regionalt distribuert næring med lite eksport. Det som er av eksport finner man primært i leddet for byggevarer som i stor grad produseres utenfor hovedstadsregionen.

3.2. Næringenes kunnskapsalmenning oppsummert I figuren under har vi rangert næringene i Oslo og Akershus i lys av hvordan vi i kapitlene 4 til 7 har vurdert kunnskapsalmenningen i næringene og deres bidrag til kunnskapsdynamikk og internasjonal konkurranseevne, slik man har beskrevet dette i Reve og Sasson (2012). De oransje søylene beskriver avviket fra hva den nasjonale kartleggingen viser. Avvikene trekker stort sett i retning av at Oslo og Akershus har en høyre grad av

0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %

0,00

1,00

2,00

3,00

Eksport-‐intensitet: Oslo og Akershus relativt til resten av landet (venstre akse)

Verdiskapingsandel: Oslo og Akershus andel av hele landet (høyre akse)


kunnskapsdynamikk enn det vi har for Norge som region. Næringene der dette ikke er tilfelle er Offshore, Fornybar energi, Metaller og Sjømat. Dette mønsteret og hvilke vurderinger som ligger til grunn beskrives grundig i kapitlene som følger.

Figur 5 Grad av kunnskapsdynamikk i næringene i Oslo og Akershus (hovedstadsregionen)

3.3. Økonomiske indikatorer for næringslivets internasjonale konkurranseevne For å beskrive næringenes internasjonale konkurranseevne har vi særlig valgt å legge vekt på tre økonomiske indikatorer for næringene, der vi sammenligner med forholdene i hovedstadsregionen opp mot egenskaper ved næringen i andre land. Disse tre indikatorene er direkte knyttet til drøftingen i kapittel 2.2:

Disse tre målene er

1. Næringens produktivitetsnivå i hovedstadsregionen, målt opp mot nivået i andre land. Produktivitet er målt som næringens verdiskaping per sysselsatt i året 2010: Dette målet sier noe om bedriftene i regionen klarer å skape mye ut av hver arbeidstime sammenlignet med bedrifter i andre land som vi gjerne konkurrerer med.

2. Næringens lønnsomhet sammenlignet med lønnsomheten i andre land. Dette er målt i form av gjennomsnittlig driftsmargin per ansatt i 2010: Dette målet sier noe om hvor attraktivt det er å eie og investere i næringen her i hovedstadsregionen, sammenlignet med andre land.

3. Næringens produktivitetsutvikling over tid. Dette måler sier noe om næringen beveger seg i riktig retning sammenlignet med andre land. Målet hviler delvis på utviklingen i arbeidsproduktivitet, delvis på utviklingen i lønnskostnader per produsert enhet, og delvis på valutakursutviklingen. i Dette måler vi i form av hvor mye verdiskaping en arbeidstaker skaper i løpet av ett år. Vi ser på veksten over mange år).

-‐6

-‐4

-‐2

0

2

4

6

8

10

Hovedstadregionen Avvik fra Norge totalt (EKN)


Basert på sammenliknende internasjonale statistikk9 for tilsvarende næringer i andre land har vi gitt hver enkelt næring i hovedstadsregionen en score. Tabellen under oppsummerer næringenes internasjonale konkurranseevne basert på denne scoren. Næringer som er vurdert likt har fått likelydende score i modellen. Det er viktig å merke seg at tallene for Oslo og Akershus er basert på særskilte beregninger utført av Menon, som kan avvike betydelig fra tall for Norge totalt sett. Dette gjelder for eksempel reiselivsnæringen, der produktivitetsveksten har vært betydelig bedre enn i resten av landet.

Tabell 1 Oslo og Akershus Rangering av næringenes internasjonale konkurranseevne

Det er viktig å merke seg at enkelte av våre næringer ikke har noe godt internasjonalt sammenligningsgrunnlag langs disse tre dimensjonene. I disse tilfellene har vi måttet hvile på andre indikatorer for å beskrive den internasjonale konkurranseevnen.

De tre økonomiske indikatorene er så satt sammen til en felles indikatorverdi (likt vektet) som summerer opp internasjonal konkurranseevne basert på disse indikatorene. Her ser vi at Maritim, IT og finans kommer best ut, men også at reiselivsnæringen kommer godt ut.

9 For å kunne foreta internasjonale sammenlikninger benytter vi oss av OECDs Stan 4 database, koblet opp mot Menons foretaksdatabase

for norsk næringsliv. Næringsinndelingen baserer seg på den NACE-‐baserte næringsinndelingen i databasen.9 Utvalg av land for hver enkelte næring er gjort med basis i tilgjengelighet og relevans. I mange næringer vil ikke en NACE-‐definisjon være dekkende, ettersom næringen enten vil gå på tvers av flere NACE-‐koder, eller fordi den interne næringssammensetningen vil variere. Videre styres en del næringer av ressursrenter og lokale naturforhold eller av flyktighet og rammebetingelser. Disse næringene har vi diskutert ved hjelp av alternative parametere. Næringer som enten er små i Oslo og Akershus eller skjermede diskuteres kvalitativt.

Næring Arbeids-‐produktivitet

Lønnsomhet Produktivitets-‐utvikling

Konkurranseevne-‐score

Maritim 10 8 8 8,7 IT 9 6 8 7,7 Finans 7 7 9 7,7 Reiseliv 8 5 9 7,3 Offshore 8 10 4 7,3 Telekom 7 4 8 6,3 Fornybar energi og miljø 7 5 6 6,0 Kultur 8 3 6 5,7 Helse 7 4 5 5,3 Handel 6 5 4 5,0 Bygg og anlegg 6 4 4 4,7 Sjømat 4 3 4 3,7 Metaller 5 3 2 3,3


4. De globale kunnskapsnavene i Oslo og Akershus I dette kapittelet tar vi for oss næringene i hovedstadsregionen etter tur. Vi starter med de globale kunnskapsnavene som har fått mest oppmerksomhet i boken «Et Kunnskapsbasert Norge»». Deretter ser vi på de komplementære kunnskapsnæringene, for så å drøfte de fremvoksende kunnskapsnæringene. Til slutt ser vi på de store næringene som ble hjemme og de ensomme rytterne.

4.1. Offshore leverandørindustri Funnet av olje på Ekofiskfeltet høsten 1969 satte fart i utviklingen av norsk oljeindustri. Og olje-‐ og gassnæringen er i dag landets viktigste næringer målt i verdiskaping. Store investeringer på norsk sokkel og en mer nyvunnet internasjonalisering av næringen har bidratt til fremveksten av en verdensledende leverandørindustri. Nye større funn og fortsatt satsning på økt utvinning vil bidra til å drive investeringene på norsk sokkel ytterligere opp. Ifølge nye anslag fra oljeselskapene vil investeringene til olje-‐ og gassvirksomheten, inkludert rørtransport, beløpe seg til 212,8 milliarder kroner i 2013, målt i løpende verdi. Dette er noe høyere enn ved forrige måling og 15 prosent over sammenlignbare tall for 2012. Samtidig med økte investeringer hjemme øker etterspørselen internasjonalt fra andre sokler.

Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under skisserer vi hvordan næringen skårer i Smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall-‐verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side. Figuren viser at hovedstadsregionen ligger bra an langs alle dimensjoner bortsett fra eierskapsattraktivitet, utdanningsattraktivitet og klynge/næringsattraktivitet.

Figur 6 Kunnskapsalmenning for olje og gassrettet offshorenæring

Næringsattraktivitet: Stavangerområdet er navet i den norske næringen og konkurrerer med Aberdeen om å være den ledende petroleumsregionen i Europa. Stavangerområdet former en komplett klynge med oljeselskaper, store systemleverandører, verft, spesialiserte utstyrsprodusenter, offshore-‐rederier, avanserte

Næringen mot andre næringer Kilde: EKN Reve & Sasson, 2012

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

Vurdert næringsattraktivitet til olje og gassnæringen i Osloregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon


tjenesteytere og offshorespesialiserte investeringsfond. Agderfylkene har det siste tiåret utviklet seg til å bli det globale senteret for boreutstyr. Petroleumsmiljøet i Bergen bygger alt fra oljeplattformer og moduler til leveranser av pumper til bruk innen oljeindustrien. Flere subseaaktører er etablert i regionen. Maritimt Møre er en komplett offshoreorientert klynge med design og bygging av offshoreskip, spesialiserte utstyrsprodusenter og en lang rekke offshorerederier. I Nord ernæringen fremdeles fragmentert. I Oslo finner vi først og fremst teknologiske og finansielle tjenester. I aksen Bærum – Kongsberg finner vi et betydelig engineering/subsea miljø. I Oslo sysselsetter denne næringen ca. 5700 personer, mens Akershus sysselsetter noe over 13000 (Se Blomgreen med fler, 2013)10. Ca. 4000 av disse arbeidsplassene sorterer vi under næringen maritim, og vi har også valgt å se bort fra olje og gass-‐produsentene fordi det er vanskelig å plassere inntektene deres geografisk. Med en samlet sysselsetting på noe over 1300 i regionen er fortsatt denne næringen svært viktig. Regionen sysselsetter ca. 12 prosent av landets sysselsatte i offshore leverandørindustri.

Selskapene langs E-‐18i Bærum og Asker var spesielt sentrale da de første plattformene i Nordsjøen skulle bygges. Olje og gassnæringen i hovedstadsregionen spesielt fokusert mot avanserte kunnskapsbasert tjenesteyting og større selskaper innen engineering som Aker Solutions, FMC Technologies, DNV, Kværner Engineering AS, ABB, Western Geco, Aibel og Technip, er lokalisert i Asker og Bærum. Ett av verdens ledende seismikkselskap, PGS, har sitt hovedkontor på Lysaker. Sammenlignet med Akershus er Oslos petroleumsrettede virksomhet i større grad preget av generiske tjenester som advokattjenester, finansielle tjenester og management consulting. Flere mindre oljeselskaper har også sitt hovedkontor i Oslo. Offshore leverandørindustri fremstår som sterk i hovedstadsregionen, men ikke utpreget sterkere enn i resten av landet. Spesialiseringen mot avansert kunnskapsbaserte tjenesteyting og engineering komplettert med sterke etablerte miljøer i andre regioner trekker næringsattraktiviteten til olje og gassnæringen noe ned sammenliknet med næringen nasjonalt. Næringen har hatt en moderat vekst i antall ansatte i perioden 2004 til 2011, mens verdiskaping i samme perioden har mer enn doblet seg. Figuren under viser noe av mangfoldet i olje og gassnæringen i hovedstadregionen fordelt på undergrupper.

10 Blomgren, Atle med fler (2013): Industribyggerne: Norsk olje og gassnæring, ut med havet og mellom bakkar og berg, IRIS-‐rapport nr 31/2013, Stavanger


Figur 7 Olje og gass-‐klyngen i hovedstadregionen

Utdanningsattraktivitet: Flere universiteter spiller en sentral rolle for norsk olje og gassnæring. Universitetet i Oslo er en sentral motor innen både forskning og utdanning, Universitetet i Stavanger har en betydelig petroleumsrettet aktivitet, Universitet i Agder er sterkt knyttet sammen med klyngeorganisasjonen NODE11, som også har status som Norwegian Centre of Expertise. Tette koblinger mellom næringsliv og kunnskapsmiljø finnes også på og rundt høyskolen i Ålesund. Universitetet i Bergen tilbyr både bachelor og masterprogram innen petroleum, mens Universitetet i Tromsø har ett bachelor program innen prosess-‐ og gassteknologi (ingeniør). Kunnskapsmiljøet rundt NTNU og SINTEF (spesielt SINTEF Petroleumsforskning) i Trondheim dominerer. NTNU og SINTEF fyller i like stor grad en nasjonal som regional rolle. Satsning på utdannelse og kompetanse har gitt norsk leverandørindustri et kvalitetsstempel internasjonalt. Nasjonalt er utdanningsattraktiviteten innen olje og gass vurdert til 7. Totalscoren trekkes noe ned med begrunnelse i at næringen ikke har vært like god til å sikre den utdanningsmessige ettervekst slik som for eksempel innen fornybar energi som mange ungdommer ønsker seg en karriere innen. Utdanningsgraden i hovedstadsregionen høyere enn i olje og gassnæring nasjonalt. Andelen ansatte med master eller PhD er 23 prosent høyere i hovedstadsregionen enn i næringen nasjonalt. Til tross for dette, har vi vurdert utdanningsattraktiviteten til regionen noe lavere enn nasjonalt fordi det tilbys for få petroleums-‐relaterte studier i regionen.

Talentattraktivitet: Høy lønn og attraktive arbeidsordninger, kombinert med attraktive arbeidsoppgaver og en leverandørindustri i verdensklasse har bidratt til at olje og gassnæringen evner å tiltrekke seg de beste talentene fra inn-‐ og utland.12 Lønnsnivået i olje og gassnæringen i hovedstadsregionen ligger marginalt over næringen nasjonalt med fem prosent i snitt høyere lønnskostnader per ansatt enn for næringen nasjonalt. Sterkt spesialiserte tjenestene avlønnes høyt og kan forklare forskjellen. Marginale forskjeller mellom næringen i hovedstadsregionen og nasjonalt gjør at talentattraktiviteten er vurdert likt som næringen nasjonalt.

11 NODE – klyngeorganisasjon innen boreutstyr i Agder 12 Et kunnskapsbasert Norge, Reve & Sasson, Universitetsforlaget 2012


FoU-‐attraktivitet: Innovasjonsgraden i olje og gass næringen er høy ettersom utstyr og utforminger må tilpasses hvert enkelt prosjekt. Nasjonalt er olje og gassnæringen vurdert med høyeste score på FoU-‐attraktivitet. De økonomiske resultatene av forskningen bidrar sterkt til dette. Samlokalisering, konkurranse, samarbeid og deltakelse i klyngeorgansiasjoner, som for eksempel Subsea Valley13, gir selskapene en unik mulighet til å lære av hverandre, og med dette øke egen kunnskap og samarbeidsevne. FoU-‐aktiviteten skjer i stor grad i bedriftene. FoU og innovasjonsaktivitet er for næringen nasjonalt vurdert til 10. FoU og innovasjon står sterkt i næringen i hovedstadsregionen og er ikke vurdert lavere, selv om forskningen nok er noe snevrere fokusert enn den er nasjonalt.

Eierskapsattraktivitet: Nasjonalt er olje og gass-‐næringen preget av et sammensatt og internasjonalt eierskap, med staten og utenlandske selskaper som de to største aktørene14. Parallelt har private aktører klart å bygge opp verdensledende virksomheter. Den klart største eiergruppen næringen i hovedstadregionen er utenlandske eiere, som kontrollerer over halvparten av de ansatte. Personeide bedrifter kontrollerer 25 prosent av resten. Det offentlige har en mindre eierandel av næringen i hovedstadsregionen. Eierstrukturen i næringen nasjonalt ble vurdert til høyeste karakter 10. At en såpass stor andel av næringen kontrolleres av utenlandske eiere i hovedstadsregionen (sammenlignet eksempelvis med Rogaland og Møre) har gjort at vi har justert eierattraktiviteten for hovedstadsregionen noe ned til 8.

Miljøattraktiviteten til næringen nasjonalt er lav, men noe høyere i hovedstadsregionen ettersom produksjonsleddet er svakere representert her.

Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne: Oslo og Akershus På tvers av alle segmenter innen olje og gass scorer næringen15 systematisk bedre enn det øvrige næringslivet. Petroleumsnæringen er mer fokusert på kvalitet enn pris, hvilket medfører at leverandørnæringen kan ta relativt høye marginer. Samtidig internasjonaliseres offshore leverandørnæring stadig mer. I forhold til landsbasis er ikke næringen veldig stor i Oslo og Akershus, men den har gjennomgående høyere arbeidsproduktivitet. Særlig fastlandstjenesteleverandører har høy konkurranseevne i regionen.

Norsk petroleumsnæringen mottar grunnrenter fra naturressursen og er i tillegg kapitalintensiv. Den har derfor høy internasjonal konkurranseevne. Offshore leverandørnæring leverer til petroleumsnæringen, som er relativt mer opptatt av kvalitet enn pris. Årsaken er at marginene til utvinningsselskapene er såpass høye at noe lavere kvalitet på deres kryssleveranser kan være en relativt kostbar affære. Næringen er tett knyttet til den norske maritime klyngen, som er relativt komplett i Norge. Nærhet til markedene og teknologiledelsen bidrar til høy internasjonal konkurranseevne. Det er særlig næringens lønnsomhet som trekker opp den internasjonale konkurranseevnen.

Olje og gassnæringen går på tvers av NACE-‐koder og kan derfor ikke sammenliknes over landegrenser. I vår behandling av næringen vil vi derfor gjøre et poeng ut av at den skaper systematisk høyere verdier enn liknende produksjonsvirksomheter med andre kunder. Vi vil i første omgang fokusere på industrien, hvor konkurranseutsettelsen er størst, men det er viktig å understreke at mønsteret er tilsvarende for

13 Fakta pr. 19.07.2013 for Subsea Vally: 191 innmeldte medlemmer som repr. 55.500 arbeidsplasser og 111 milliarder i omsetning, hvorav 57 milliarder i og fra Norge. 14 Et kunnskapsbasert Norge, Reve & Sasson, Universitetsforlaget 2012 15 42 prosent av tjenesteverdiskapingen er direkte knyttet til plattformene gjennom NACE 9.1 (tjenester for petroleumsutvinning) og NACE 49.5 (rørtransport), som er rene offshore-‐koder. NACE 6 for petroleumsutvinning behandles ikke eksplisitt her, men det bør likevel understrekes at Oslo og Akershus er det viktigste senteret for hovedkontorer og nasjonale kontorer etter Stavanger, blant annet representert ved Statoils hovedkvarter.


tjenestenæringene.16 I 2011 omsatte offshore leverandørnæringen for 165 milliarder kroner i utlandet, hvorav 107 milliarder knyttet seg til direkte eksport og 58 milliarder knyttet seg til omsetning i utenlandske datterselskap. Dette tilsvarer mer enn 40 prosent av næringens omsetning (se figuren under). Offshore leverandørnæringens høye omsetning i utlandet er et tegn på at næringen blir mindre avhengig av hva som skjer på norsk sokkel. På sikt er det likevel grunn til å tro at petroleumsutvinning i nærområdene vil være avgjørende for å holde på store deler offshore leverandørnæring, også i hovedstadsregionen.

Figur 8 Eksport og utenlandsomsetning fra 2003 til 2011

Sysselsettingen innen olje og gass økte kraftig i hovedstadsregionen fra 2004 til 2011, men mindre enn i resten av landet. Sysselsettingsveksten er illustrert i figuren under. I 2011 befant 8,3 prosent av den olje og gassrettede industrisysselsettingen seg i Oslo og Akershus, mens 13,3 prosent sysselsettingen i tjenestebedriftene innenfor olje og gass var i Oslo og Akershus. I 2004 var der samme tallene henholdsvis 9,7 prosent og 17,5 prosent i 2004. Dette betyr ikke at næringen har gått dårlig i hovedstadsregionen, men er primært et uttrykk for endringer i næringsstrukturen. Utvinningstjenester har stått for den største økningen innen tjenester og her står bedriftene i hovedstadsregionen i utgangspunktet for en mindre andel. For andre typer tjenester har hovedstadsnæringen økt mer enn på landsbasis.

I figuren under presenterer vi fordelingen av leverandørindustriens eksport (målt i 2011): her serv i at Oslo og Akershus står for knappe 13 milliarder eller ca 12 prosent av eksporten. Det må beskrives som relativt moderat i lys av at hovedstadsregionen står for en langt større andel av næringslivets verdiskaping.

16 Grünfeld, L.A., Holmen, R.B., Wifstad, K., Gulbrandsen, M.U. og Grimsby, G. (2013), Måling av konkurranseevne – I norsk industri og næringsliv ellers, Menon publikasjon nr. 24/2013.

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

2003 2005 2007 2009 2011

Utvikling i norsk offshorenærings utenlandsomsetning fra 2003 til 2011 i mrd NOK Kilde: Menon (2013)

Direkte eksport Omsetning i utenlandsk datterselskap


Figur 9 Petrorettet eksport fordelt på fylker Kilde: Menon

Figur 10 Sysselsettingsutvikling i offshore leverandørnæring i Norge regionalt og over bransjer fra 2004 til 2011

Produktiviteten målt i form av verdiskaping per arbeider ligger på et svært høyt nivå i olje og gass; spesielt i hovedstadsregionen. Produktivitetsveksten har også vært betydelig, hvilket illustreres i figuren under. Igjen er dette et uttrykk for forskjeller i næringsstruktur, og ikke bare et uttrykk for produktivitetsforskjeller. Olje og

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

140 000

160 000

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Sysselsatte i offshore leverandørindustri 2004 -‐ 2011 Kilde: Menon/Soliditet

Offshore tjenestenæring (resten av Norge) Offshore leverandørindustri (resten av Norge)

Offshore tjenestenæring (Oslo og Akershus) Offshore leverandørindustri (Oslo og Akershus)


gassnæringen er mer kapitalintensiv i Oslo og Akershus med 32,7 millioner kroner i bokført kapital per sysselsatt i kontra 3,5 millioner kroner per sysselsatt i resten av landet. Tilsvarende er offshore tjenestenæring i Oslo og Akershus relativt kapitalintensiv med 12,3 millioner kroner i bokført kapital per sysselsatt kontra 5,7 millioner kroner per sysselsatt i resten av landet. Offshore tjenestenæringen er kapitalintensiv fordi den involverer offshore-‐rettet shipping og. I Oslo og Akershus er det særlig snakk om mye offshore subsea og seismikk. Dessuten bør høy verdiskaping per sysselsatt ses i sammenheng med at kapitalslitet er høyt, slik at nettoverdiskaping ikke vil være fullt så høyt.

Figur 11 Verdiskaping per arbeider i offshore leverandørnæring regionalt og over bransjer i 2011

Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne Ressursbaserte næringer mottar gjerne grunnrenter fra fornybare eller ikke-‐fornybare naturressurser og har derfor høy internasjonal konkurranseevne. Internasjonalt teknologiledelse i norsk leverandørindustri forsterker næringens internasjonal konkurranseevne i hovedstadsregionen. Offshore leverandørindustri leverer til petroleumsnæringen og maritim næring, som begge er mer relativt opptatt av kvalitet i forhold til pris. Dette gir rom for fortsatt satsning på teknologiutvikling. Sett i lys av smaragdmodellen har derfor næringen i regionen gjennomgående høy kunnskapsdynamikk og internasjonal konkurranseevne.

Dette bildet bekreftes gjennom de økonomiske indikatorene. Samlet sett må næringens internasjonale konkurranseevne sies å være god. Det er som nevnt særlig lønnsomheten i næringen som gjør den internasjonalt konkurransedyktig. Produktivitetsutviklingen sett opp mot utlandet har vært dårligere.

0%

2%

4%

6%

8%

10%

12%

14%

0.0

0.2

0.4

0.6

0.8

1.0

1.2

1.4

1.6

1.8

Oslo og Akershus, offshoreleverandørindustri

Resten av Norge, offshoreleverandørindustri

Oslo og Akershus, offshoretjenestenæring

Resten av Norge, offshoretjenestenæring

Millione

r krone

r

Verdiskaping per sysselsatt Kilde: Menon/Soliditet

Verdiskaping per sysselsatt i 2011 (v.a.)

Gjennomsnittlig årlig vekst i verdiskaping per sysselsatt fra 2004 til 2011 (h.a.)




Offshore 8 10 4 7,3 Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6,2


4.2. Maritim næring Maritim næring er i boken «Et kunnskapsbasert Norge» rangert som Norges nest sterkeste globale kunnskapsnav. Næringen har vist en meget sterk omstillingsevne nasjonalt som har sikret god vekst og høy lønnsomhet selv om tradisjonell shipping har stagnert. Skipsfart er, ved siden av fiske, en av Norges eldste næringer og skipsfarten med frakt av varer sjøveien var lenge den store eksportnæringen i Norge. Utviklingen i næringen har først skjedd gjennom skipsbygging og skipsutstyr til fiskeflåten. I dag er det den maritime offshorevirksomheten (flytende aktivitet) som har overtatt som den viktigste drivkraften til teknologisk utvikling og stadig mer avansert utstyr. Norge er blitt en stormakt innen rigger, forsyningsskip (supply) og produksjonsskip (FPSO) og den maritime oljevirksomheten er blitt global, på samme måte som deep-‐sea shipping17. Nasjonalt er maritim næring et fremragende eksempel på kunnskapsbasert omstilling og vekst. Mens tradisjonell skipsbygging for lengst har forsvunnet til Asia har næringen er mest kunnskapsintensive delene av virksomheten i utvikling i Norge.

Oslo-‐ og Akershus-‐regionen utgjør et internasjonalt maritimt senter som står særlig sterkt innenfor sjøfart og maritime leverandørtjenester. Nasjonalt suppleres klyngen av verft og utstyrsleverandører. I en nyere studie av Menon i 2012 ble Oslo, basert på 35 intervjuer med internasjonale eksperter, kåret til verdens nest mest komplette maritime klyngen, etter Singapore. Det er imidlertid flere maritime sentre som puster Oslo i nakken, og regionens posisjon forventes å bli utfordret i årene fremover.

Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under skisserer vi hvordan næringen skårer i Smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall-‐verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side. Figuren viser at hovedstadsregionen ligger bra an langs alle dimensjoner bortsett fra FoU-‐aktivitet. Særlig sterkt skårer regionen på talentattraktivitet og eierskapsattraktivitet.

17 En kunnskapsbasert maritim næring, Jakobsen & Espelien, Menonrapport-‐2012


Figur 12 Kunnskapsalmenning maritim næringen

Næringsattraktivitet Den maritime klyngen har en geografisk struktur med ulike tyngdepunkter langs hele kysten fra Oslo til Trondheim. Tidligere dominerte rederiene i hovedstadsregionen. Oslo representerer nå det finansielle og kommersielle tyngdepunktet i den maritime klyngen med alle de tyngste aktørene innen finans og maritime tjenester. Lokalisert i hovedstadsregionen finnes noen av verdens fremste rederier innen deepsea shipping, eksempelvis Wilh. Wilhelmsen. Andre fullintegrerte rederiselskaper er Høegh, BW Gas og Klaveness. Sentralt i klyngen er globale maritime aktører som DNV og Aker Solutions. Nordea og DnB er verdens to største tilretteleggere av skips-‐ og riggfinansiering, og begge har shippinghovedkontor i Oslo. Målt i verdiskaping er maritim næring en mindre næring i hovedstadsregionen, med moderat vekst. Rundt en femtedel av verdiskapingen skjer i hovedstadsregionen. Menon har tidligere rangert maritim HUB i Oslo og Akershus på andreplass i verden, etter Singapore. Deltakerne i den maritime klyngen i Oslo-‐regionen er illustrert i figuren nedenfor. Nasjonalt er næringsattraktiviteten til den maritime klyngen vurdert til nest beste karakter 9. Selv om næringen i hovedstadregionen er snevrere rettet mot teknologiske og finansielle tjenester og derfor har vi ikke vurdert hovedstadsregionens næringsattraktivitet noe lavere. Aktørene i hovedstadregionen spiller en helt sentra rolle, ikke bare for næringen nasjonalt, men også i internasjonal sammenheng.


012345678910

Vurdert næringsattraktivitet til maritim næring i hovedstadsregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon


Figur 13: Oslo maritime finansklynge

Utdanningsattraktivitet: En kunnskapsbasert maritim næring konkluderer med at maritim utdanning ikke lenger står like sterkt i Norge. Dette har først og fremst med at næringen rekrutterer få med høyere utdanning og at det er lite jobbmobilitet i næringen. Preferanser for rekruttering gjennom erfaring fremfor rekruttering gjennom høyere utdanning henger fremdeles igjen. Nasjonalt konkluderes det med at det er betydelig avstand mellom de høyere utdanningsinstitusjonene og den maritime næringen. Maritim næring i hovedstadsregionen skiller seg ut som betydelig mer kunnskapsintensiv enn næringen nasjonalt. Andelen ansatte med master eller PhD er ti prosent høyere enn i næringen nasjonalt. Siden 2008 har andelen ansatte med master eller PhD økt med syv prosent i hovedstadregionen. At B.Sc-‐studentene i Maritime studier ved Nanyang Technological University har et obligatorisk semester ved BI i Oslo som en del av deres utdanning i Singapore, trekker utdanningsattraktiviteten i hovedstadsregionen opp det samme gjør den høye andelen høyt utdannede ansatt i bedrifter lokalisert i regionen. Til tross for at hovedtyngden i det maritime utdanningssystemet ligger utenfor regionen med NTNU/Marintek som ledende miljø har regionen relevant utdanning rettet mot næringen. Scoren for utdanningsattraktivitet i maritim næring i hovedstadsregionen rangeres derfor til seks mot fem nasjonalt.

Talentattraktivitet: Maritim næring i hovedstadsregionen er sterkt kunnskapsbasert der talenter innen finansiell og økonomisk utdannelse er høyt ettertraktet. I snitt ligger lønnskostnader per ansatt seks prosent høyere enn i næringen nasjonalt. 45 prosent av ansatte med høyere utdanning har denne innen andre fagfelt, mens 32 prosent har høyere utdanning innen økonomi og administrasjon. Sammenlikner vi med andre storbyer ligger lønnskostnader per ansatt riktignok noe lavere per enn i Stavanger og Trondheim, men forskjellene er marginale. Den maritime næringens spesialisering mot finans tiltrekker de beste talentene. At finansnæringen generelt står sterkt i hovedstadsregionen gir økte incentiver for de beste talentene til å finne interessante og utfordrende arbeidsoppgaver. Talentattraktiviteten til næringen er vurdert til syv nasjonalt. Grunnet den finansielle HUB’ens har vi vurdert talentattraktiviteten i hovedstadsregionen som spesielt sterkt og vurdert den noe høyere til 9.


FoU-‐attraktivitet: Maritime verft og utstyrsprodusenter har høy internasjonal konkurranseevne som en følge av nærhet til markedene og teknologiledelse. Regionen har mange høyt utdannede og et sterkt fokus på FoU. Hvert år arrangerer Maritimt Forum Oslofjorden i samarbeid med Maritim 21 og CONNECT "Maritim Innovasjonsdag", hvor fokuset er bedre bruk av forskningsmidler og veien fra forskning til kommersialisering18. Maritim næring i hovedstadregionen er sterk på tjenester som har en lavere grad av FoU-‐aktivitet. Vi har derfor vurdert FoU-‐attraktiviteten til næringen i hovedstadregionen til 4 mot 7 nasjonalt. Det forskningsmessige tyngdepunktet i maritim næring ligger ved NTNU og SINTEF/Marintek i Trondheim. En viktig FoU-‐akse er i ferd med å etablere seg mellom miljøene i Trondheim, Høyskolen i Ålesund og FoU-‐miljøene i Bergen. (Jakobsen & Espelien, En kunnskapsbasert maritim næring , 2012).

Eierskapsattraktivitet: Eierskapet i maritim næring i hovedstadsregionen er tredelt mellom stiftelse, personeid og utenlandsk eierskap. Mens eierskapsattraktiviteten nasjonalt er vurdert til 8 har vi vurdert denne i hovedstadsregionen til 9. Samtidig er det viktig å merke seg at Oslo og Akershus har store og produktive kunnskapsmiljøer knyttet til flyktige internasjonale næringer som finans og maritim. Næringenes internasjonale konkurranseevne henger sammen med rammevilkår, og det er ikke nødvendigvis samsvar mellom lokalisering av hovedkontor og drift. Selv om regionen har lyktes i å tiltrekke seg flyktige internasjonale næringer kan disse lett flytte ved endrede rammevilkår.

Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Oslo og Akershus er et viktig maritimt senter, ikke bare nasjonalt, men også utenfor landet grenser. Menon og de fleste næringsaktørene deler maritim næring inn i skipsverft, maritime utstyrsprodusenter, shipping og maritime leverandørtjenester. Næringen er spredt over ulike NACE-‐koder i offisiell statistikk, og næringens nøkkeltall kan derfor ikke uten videre sammenliknes over land. For denne næringen er det derfor komplisert å bruke de tre økonomiske indikatorene for internasjonal konkurranseevne som vi benytter ellers. Vi har likevel valgt å etablere tall skjønnsmessig.

Shipping er en flyktig bransje, som gjerne flytter mot lokasjoner med best konkurranse-‐ og rammevilkår. På grunn av synergieffekter i form av kunnskap og markedskobling flytter gjerne deler av næringen etter på sikt. I Norge bidrar blant annet ordningen for rederibeskatning og nettolønnsordning for sjøfolk til å holde på rederibransjen. Norsk maritim næring er dessuten tett knyttet til olje-‐ og gassnæringen, hvilket bidrar til både relativt høye driftsmarginer og lønninger.

Hovedstadsregionen er særlig stor innen shipping og maritime leverandørtjenester. Sammenliknet med andre maritime klynger drar regionen også nytte av en sterk nasjonal klynge med betydelig skipsverftsindustri og maritim utstyrsindustri andre steder i landet, så vel som supplerende miljøer for shipping og maritime leverandørtjenester. Regionen huser hovedkontorene til verdens to største shipping-‐banker (DNB og Nordea). Den tekniske kompetansen er også ledende i verden, blant annet representert ved DNV GL Group og Aker Solutions.

Menon foretok i 2012 en studie hvor 35 internasjonale ekspert ble intervjuet vedrørende de to tjenestenæringene (Jakobsen og Thorset 2012).19 Basert på intervjuet ble Oslo kåret til den nest mest komplette maritime klyngen i verden. I studien ble tolv ledende maritime hovedsteder evaluert av ekspertene. Vi inkluderte forsteder i byene, slik at Oslo i vår sammenheng kan tolkes som Oslo og Akershus. For hver av de fire bransjene; rederier, maritim finans, sjørett og skipsforsikring, og maritim kompetanse og teknologi; ble byene rangert av ekspertene. Deretter ble de ut i fra rangeringene tildelt en score for kompletthet fra null til

18 http://www.oslomaritime.org/oslo-‐maritime-‐network.html 19 Jakobsen, E. og Thorseth, O. (2012): The Leading Maritime Capitals of the World, Menon publikasjon nr. 9/2012.


hundre prosent. I undersøkelsen kom Oslo ut som det nest mest attraktive nåværende maritime senteret etter Singapore. Oslo scoret høyest både på shipping og maritim finans, men Singapore fremsto samlet sett som et enda mer komplett maritimt senter. Dette er delvis fordi Singapore er en bystat, mens den norske maritime industrien og det tekniske kunnskapsmiljøet i stor grad holder til andre steder i Norge. De tolv byenes score i de ulike maritime bransjene er illustrert i figuren under.

Figur 14 Ledende maritime hovedsteder i ulike tjenestesegmenter i 2012

Til tross for at Oslo scorer høyt i 2012, er det ikke åpenbart at byen klarer å holde på den sterke konkurranseposisjonen. Dette fremkommer av figuren over, hvor man ser at Oslo og London er byene med størst negativt gap fra 2012 til 2022. Mer generelt forventer ekspertene at tyngdepunktet i norsk maritim næring vil forskyve seg mot fremvoksende markeder. Det bør like fullt påpekes at prediksjoner om svekkelse i norsk maritim nærings viktighet har slått feil tidligere. Eventuell åpning av nye petroleumsfelt og økende skipstrafikk i Nordområdene kan tale for at den norske næringen vil beholde en sterk posisjon også fremover.

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Ledende maritime hovedsteder i ulike tjenestesegmenter i 2012 Kilde: Menon

Rederier Maritim finans Sjørett og skipsforsikring Maritim teknologi og kompetanse


Figur 15 Ledende maritime hovedsteder i 2012 og 2022

Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne Som det fremkommer i kapittel 3.1, står maritim næring i hovedstadsregionen for 16 prosent av verdiskapingen til næringen i landet, men eksportgraden er betydelig høyre (41 prosent høyere). Dette forteller med stor tydelighet at Oslo og Akershus har høy internasjonal konkurranseevne.

Smaragdmodellen viser videre at næringen har høy kunnskapsdynamikk sammenlignet med resten av landet, noe som legger grunnlag for høy internasjonal konkurranseevne. Leveranser til petroleumsnæring gir næringen høy lønnsomhet og sammenlignet med andre land, kommer næringen godt ut mht. arbeidsproduktivitet og produktivitetsutvikling over tid. Fremtidige investeringer på norsk sokkel vil gi rom for utvikling av ny teknologi. Som omtalt over er men maritime HUB’en i hovedstadsregionen rangert av Menon som nest best i verden etter Singapore. Dette gir næringen sterk internasjonal konkurranseevne i hovedstadsregionen selv om næringens aktivitetstyngdepunkt ligger på Vestlandet.

4.3. Sjømat Sjømatnæringen er en liten og konkurranseutsatt næring i Oslo og Akershus. Regionen har ikke de naturgitte forholdene som gjør en region konkurransedyktig. Den har heller ikke lokaliseringsfortrinnene som bygger opp under sjømatleverandørindustri og foredlingsindustri som kan betjene mer enn de lokale markedene. Oslo og Akershus sentrale beliggenhet i landet gjør like fullt at det kan være fornuftig å legge noen av hovedkontorfunksjonene til regionen. Næringen nasjonalt har høy konkurransekraft og har vært en av de store vekstnæringene i norsk økonomi de siste ti årene. Næringen er svært eksportrettet og over 90 prosent av salget er til utenlandske markeder.

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Ledende maritime hovedsteder i 2012 og 2022 Kilde: Menon

Ledende maritimt senter i 2012 Ledende maritimt senter i 2022




Maritim 10 8 8 8,7 Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6,2


Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under skisserer vi hvordan næringen skårer i smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall-‐verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side. Figuren viser at hovedstadsregionen ligger dårligere an enn resten av landet langs alle dimensjoner.

Figur 16 Kunnskapsalmenningen sjømat

Næringsattraktivitet: Sjømatnæringer har sin hovedtyngde utenfor hovedstadregionen. Næringen er sterk konsentrert langs kysten på Vestlandet og nordover der vi finner oppdrettsanleggene og fiskeri. Hovedstadregionens næringsmessige fortrinn ligger først som lokaliseringssted for enkelte hovedkontorfunksjoner. Selv om næringen i regionen har vært i sterk vekst i løpet av de siste syv årene, er dette fra et lavt nivå. Engroshandel med produkter av sjømat utgjør det meste av aktiviteten i næringen i hovedstadsregionen. Nasjonalt er næringsattraktiviteten til sjømatnæringen vurdert til 7 – fravær av næringen i hovedstadregionen har medført at vi har justert denne med til 2. Sjømatnæringen er klart mer lønnsom nasjonalt enn i hovedstadregionen.

Utdanningsattraktivitet: Sjømatnæringen i hovedstadregionen fremstår som særdeles kunnskapsintensive i Oslo og Akershus relativt til resten av landet. Nesten 20 prosent av de ansatte har master eller PhD, mot fire prosent nasjonalt. Likevel, næringen er så liten i hovedstadregionen at det er vanskelig å argumentere for at næringen har høy utdanningsattraktivitet basert på dette. Snarere er dette et resultat av at de jobbene som fins er besatt av personell med høy utdannelse. Universitetet i Ås er en sentral aktør innen utdanning og forsking i regionen, der bioenergi og akvakultur står sentralt. Når næringen er konsentrert til vestlandet og nordover er det et fåtall relevante jobber i regionen etter utdannelse – fra en nasjonal vurdering av utdanningsattraktiviteten i næringen til 4 har vi vurdert denne enda lavere i hovedstadregionen til 1.

Talentattraktivitet: I lønnskostnader per ansatt ligger næringen tolv prosent under næringen nasjonalt, men noe over andre større byer og langt etter Ålesund. En sterk næring er ikke hovedsaken til at høyt utdannede tar arbeid i sjømatnæringen i hovedstadregionen. Mens talentattraktiviteten nasjonalt ble vurdert til 4 har vi vurdert denne lavere til 1.


0123456789

10

Vurdert næringsattraktivitet til sjømatnæringen i

hovedstadregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde:

Menon


FoU-‐attraktivitet: Gjennom fremveksten av oppdrettsnæringen har blant annet helsenæringen har hatt stor forskningsgevinst fra marin bioteknologi. UMB er en sentral forskning og utdanningsinstitusjon lokalisert i hovedstadregionen. UMBs brede tilnærming med fokus på flere relaterte områder er gunstig for utnyttelse av kunnskap inn i andre næringer. Til tross for dette har vi vurdert FoU-‐attraktiviteten i regionen fra 8 nasjonalt til 3 regionalt.

UMB20 tar mål av seg å være en sentral aktør innen miljø-‐ og biovitenskapene med vekt på kjerneområdene; biologi, mat, miljø, areal-‐ og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag. Undervisning og forskning omfatter arealplanlegging og eiendomsfag, plantevitenskap, husdyrfag, karttekniske fag, landskapsarkitektur, naturforvaltning, naturvitenskapelige fag, matvitenskap, skogfag, teknologiske fag, økonomi-‐ og ressursforvaltning og akvakultur. Det er rundt 4420 studenter ved UMB og 670 vitenskapelige ansatte. Universitetet har

gjort seg bemerket internasjonalt innenfor miljø og biovitenskap, blant annet når det gjelder genomforskning og praktisk anvendelse av genkunnskap i produksjon av mat fra fisk, planter og husdyr. UMB er også medeier i Norsk senter for bioenergiforskning som skal bidra til bærekraftig produksjon og bruk av bioenergi, industriell innovasjon og forskningsbasert undervisning. For å fremme innovasjon og entreprenørskap samarbeider UMB med Ungt Entreprenørskap (UE) og har tatt i bruk flere av UEs programmer. UMB er også i ferd med å bygge opp «Studentbedrift» som tilbud for studentene, hvor målet er å gi entreprenør erfaring og virkelighetsnær trening i det å starte og drive et selskap basert på en egen ide. UMB har også opprettet et næringslivskontor som har det faglige og operative ansvaret for kommersialisering på UMB. Næringskontoret forvalter på vegne av UMB alle oppfinnelser med utspring fra forskningen. UMBs fokus på bioenergi og landbruk gir en naturlig kobling til fornybar energi og miljønæringen og landbruket, men gjør bidrar også med kompetanse til kunnskapstjenester og offentlig sektor.

Eierskapsattraktivitet: Eierskapet i sjømatnæringen i hovedstadregionen er 60 prosent utenlandsk (Findus og BASF Se) og 38 prosent personeid. Laksenæringen spesielt har ledet an i de betydelige endringsprosessene gjennom en utvidelse av finansieringsbasen mot det internasjonale finansmarkedet, samt gjennom internasjonal finansiering gjennom børsnotering. I løpet av kort tid har Oslo Børs utviklet seg til å bli den største børsen i verden for notering av sjømatselskaper – både når det gjelder antall selskaper og verdi. Oslo Børs har dedikert sitt fokus på sjømatnæringen med Oslo Seafood Index21. Eierskapsattraktiviteten i næringen er vurdert nasjonalt til 8 – vi har vurdert denne til 2 i hovedstadsregionen, primært drevet av at nesten alt privat eierskap er lokalisert utenfor regionen.

Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Som vist i kapittel 3.1 står Oslo og Akershus for knappe 1 prosent av verdiskapingen i regionen, og har en eksportintensitet som ligger på en tiendedel av langet totalt sett. Sjømatnæringen er derfor å anse som en liten næring i Oslo og Akershus. Regionen har ikke de naturgitte forholdene som gjør region konkurransedyktig på fiskeri og havbruk. Den har heller ikke lokaliseringsfortrinnene som bygger opp under sjømatleverandørindustri og foredlingsindustri som kan betjene mer enn de lokale markedene. Oslo og Akershus' sentrale beliggenhet i land gjør like fullt at det kan være fornuftig å legge noen av hovedkontorfunksjonene til regionen. Næringen nasjonalt har høy konkurransekraft og skårer gjennomgående svært høyt med hensyn til produktivitet, lønnsomhet og produktivitetsvekst. Næringen i Oslo og Akershus fremstår derimot som lite internasjonalt konkurransedyktig langs våre tre indikatormål.

20 Kilde: http://www.umb.no/ 21 Et kunnskapsbasert Norge, Reve & Sasson, Universitetsforlaget 2012


Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne: Sett i lys av den dårlige ratingen knyttet til smaradmodellen, er det liten grunn til å hevde at næringen har høy kunnskapsdynamikk i hovedstadsregionen. Dette preger da også næringens internasjonale konkurranseevne i regionen. Når det er sagt er det svært viktig å presisere at man innen finanstjenester ser en tydelig opphoping av kunnskapsmiljøer som håndterer omsetning i første og annenhåndsmarkedet for sjømatselskaper. Her spiller ikke minst Oslo Børs en helt sentral rolle, og børsen evner, i motsetning til de fleste andre børser, å tiltrekke seg en rekke utenlandske sjømatselskaper på listene.

5. De komplementære kunnskapsklyngene i Oslo og Akershus

5.1. Finans Finansnæringen i Norge er sterkt konsentrert til hovedstadregionen og avgjørende for all næringsvirksomhet i Norge. Oslo er den suverent viktigste finansielle hub i Norge, og er også den eneste regionen hvor næringen kan få internasjonal betydning. Nesten all verdiskaping i landet skjer i hovedstadregionen og næringen er i vekst. Næringslivet er avhengig av en velfungerende finansnæring. Finansnæringen er en avgjørende tjenesteleverandør for vekst og utvikling i annet næringsliv gjennom kanalisering av kapital til foretak med høy vekst, lønnsomhet og verdiskaping fra eksterne kapitaleiere. Næringen bidrar også med omfattende kompetanse om hvor kapitalen kanaliseres og løser midlertidig likviditetsutfordringer for næringslivet, husholdningenes og offentlig sektor. I tillegg spiller finansnæringen en avgjørende rolle ved å avdempe risiko gjennom ulike forsikringsprodukter.

Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under skisserer vi hvordan næringen skårer i smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall-‐verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side. Figuren viser at hovedstadsregionen skårer bedre eller like godt som næringen i landet totalt, langs alle dimensjoner i modellen.


Figur 17 Kunnskapsalmenningen til finans

Næringsattraktivitet: Finansnæringen fremstår som en av Norges mest attraktive næringer både når vi ser på verdiskaping og vekst. Næringen er en relativt komplett næring med et betydelig antall norske og utenlandske aktører i ulike deler av verdikjedenettverket. Næringen har en høy konsentrasjonsgrad, men konkurransen er høy, spesielt fra utenlandske aktører. Finansnæringen har en utpreget klyngestruktur hvor omtrent tre fjerdedeler av verdiskapingen skjer i hovedstadsregionen. Selv om Oslo fortsatt er for liten til å være noen internasjonal finanshovedstad, hevder Oslo seg godt innen næringsnisjer hvor Norge har sterke markedsposisjoner internasjonalt, som innen shipping, offshore og sjømat. Veksten i finansnæringen har ikke bare skjedd som volumvekst, men det har også kommet en lang rekke nye aktører, ikke minst fra utlandet, slik at den norske finansnæringen i dag fremstår som en relativt komplett næringsklynge med flere konkurrerende aktører i de aller fleste segmenter av næringen. (Grünfeld, 2011) Finansnæringen er sterkt overrepresentert i hovedstadsregionen med over 50 prosent av verdiskapingen i næringen på landsbasis. Regionens mange hovedkontorer kontrollerer totalt 77 prosent av verdiskaping nasjonalt. Næringsattraktiviteten til finansnæringen ble vurdert til 8 gjennom Et kunnskapsbasert Norge – i og med at hovedstadsregionen er finanssentrum nasjonalt har vi vurdert denne til 10.

Utdanningsattraktivitet: De ansatte er høyt utdannede. Utdanningsnivået i finansnæringen, er generelt høyt og differansen mellom utdanningsgraden i Oslo og Akershus og resten av landet er derfor også mindre enn i andre næringer. Ikke bare er det ansatt utdannede hoder i hovedstadregionen, antall hoder med høy utdanning har vært i sterk vekst siden 2008. 80 prosent har sin master og PhD innen økonomi og administrative fag og andre fagfelt. BI trekkes frem som en av to (NHH) fremste utdanningsinstitusjoner for næringen der begge institusjoner tilbyr spesialiserte bank-‐ og finansprogrammer både på bachelor-‐ og masternivå. Nasjonalt ble næringens utdanningsattraktivitet vurdert til 8. Siden en av to sentrale utdanningsinstitusjoner er lokalisert i regionen har vi vurdert denne likt.

Talentattraktivitet: Finansnæringen i hovedstadsregionen betaler marginalt mer i lønnskostnader per ansatt enn tilsvarende virksomhet nasjonalt. De marginale forskjellene skyldes to forhold. Siden finansnæringen er sterkt overrepresentert i hovedstaden vil denne utgjøre en betydelig andel av resultatet nasjonalt. I tillegg er det mindre forskjeller nasjonalt i avlønningen av høyt utdannet arbeidskraft. Sammenliknet med andre storbyer ligger nivået i hovedstaden like i toppskiktet, dog ikke høyest. Næringens posisjon i

012345678910

Vurdert næringsattraktivitet til finansnæringen i hovedstadsgionen sett

opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon



hovedstadsregionen er snarere sterkere enn nasjonalt. Ansatte i finansnæringen har en utdannelse som er attraktiv i mange næringer – vi har derfor vurdert denne likt som nasjonalt.

FoU-‐attraktivitet: FoU skjer i sterk tilknytning til utvikling av tjenester. Mye FoU skjer i skjæringspunktet mellom It og finans. Kunnskap og FoU trekkes frem som en innovasjonsdriver i finansnæringen. I skjæringspunktet mellom finans og it skjer det spesielt mye FoU og innovasjon, men næringen gjør lite av dette selv og fremstår derfor som lite FoU-‐intensiv. Nasjonalt er FoU-‐attraktiviteten til næringen vurdert til 6. It næringens sterke posisjon gjør at vi vurderer denne til 8 i hovedstadsregionen.

Eierskapsattraktivitet: Den viktigeste form for internasjonalisering av norsk finansnæring har skjedd ved at det utenlandske eierskapet har økt kraftig de siste årene, fra 30 prosent i 2003 (Grünfeld, 2011) til 31,5 prosent i 2011. Den økende utenlandske eierandelen viser at finansnæringen er en attraktiv næring. Næringen har en god blanding norske og utenlandske aktører, personer og stiftelser som eiere. De største finansaktørene mangler fremdeles i Oslo, samtidig er norske finansaktører med DnB i spissen i ferd med å hevde seg internasjonalt innen viktige nisjer hvor norske næringsklynger er spesielt sterke – maritim og offshore22.

Internasjonale konkurranseevne: Næringen er sterkt konsentrert i Oslo og avgjørende for all næringsvirksomhet i Norge. Oslo er den suverent viktigste finansielle HUB i Norge, og er også den eneste regionen hvor næringen kan få en internasjonal betydning. Oslo er fremdeles for liten til å være en internasjonal finanshovedstad.

Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Finansnæringen23 er først og fremst lokal som følge av entry-‐barrierer knyttet til å etablere nye kundeforhold i andre land. Ikke minst er dette en relevant problemstilling i retail-‐banking. Næringen disiplineres likevel av prestasjonene i andre land gjennom at den i prinsippet er konkurranseutsatt. Den norske finansnæringen står for en relativt liten andel av de sysselsatte i Norge (ca 60 000), men denne andel har økt betraktelig gjennom de senere årene. Den norske næringen er lønnsledende og hatt betydelig lønnsvekst til tross for finanskrisen. Oslo og Akershus er det ubestridte finanssenteret i Norge og står for nærmere halvparten av næringens sysselsetting nasjonalt. Oslo Børs er den eneste nordiske børsene som eies av nasjonale aktører. Vår analyse tyder på at konkurranseevnen til denne næringen i Oslo og Akershus er god og at den har styrket seg i løpet av de siste årene.

Sammenliknet med andre land har Norge ikke spesielt mange sysselsatte i finansnæringen, hvilket illustreres i figuren under. Dette kan tolkes på flere måter. På den ene siden kan det være en indikasjon på at den norske næringen er effektiv i den forstand at den trenger færre sysselsatte til å betjene næringslivet. På en annen side kan relativ lav sysselsetting tyde på at den norske finansnæringen betjener få utenfor landets grenser.24

22 En kunnskapsbasert finansnæring, Grünfeld med flere, 2012 23 Mye av finansnæringen dekkes av næringshovedområde «NACE F – Finansierings-‐ og forsikringsvirksomhet», som inkluderer finansbransjen ved «NACE 64 – Finansieringsvirksomhet», forsikringsbransjen «NACE 65 – Forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, unntatt trygdeordninger underlagt offentlig forvalting» og «NACE 65 – Tjenester tilknyttet finansierings-‐ og Forsikringsvirksomhet». Det er disse bransjene vi vil analysere kvantitativt i det følgende. I tillegg kommer en del tjenesteyting, som ikke vurderes kvantitativt her. Verdiskaping beregnes annerledes for finansnæringen enn for andre næringer, da finansnæringen innhenter sine inntekter fra finansinntekter og finanskostnader. Dette innebærer at sammenlikninger av verdiskaping over land vanskeliggjøres. Vi har derfor analysert sysselsetting, lønn og kvalitative faktorer isteden.

24 I tillegg kan et lite utbygd finansvesen være et tegn på næringslivet har relativt dårlig kapitaltilgang, hvilket i mindre grad tilfellet for Norge. Befolkningsstruktur, demografisk utvikling og andel av befolkning utenfor arbeidsmarkedet vil også påvirke sammensetning. Dessuten kan ulike ratioer være et uttrykk for ulike måter å organisere næringslivet og den øvrige økonomien på. For eksempel vil velferdsordninger påvirke størrelsen på forsikringsbransjen, idet offentlig stønadsordninger kan fungere som en sosial forsikring.


Størrelsesforholdet mellom næringens bransjer er relativt lik den vi ser i utlandet. Sysselsettingsveksten innen finans og forsikring har vært særlig høy i Norge de senere år. Den relativt høye veksten bør ses i sammenheng med forholdsvis mer positiv konjunkturutvikling i Norge sammenliknet med andre land.

Figur 18 Sysselsettingen fordelt mellom bransjen over land i 2010

Figur 19 Sysselsetting

Figuren over illustrerer finansnæringens sysselsettingsutvikling i Norge. Hovedstadsregionen spiller en stadig viktigere rolle for den norske finansnæringen. I 2011 arbeidet 47,7 prosent av næringens sysselsatte i Oslo og Akershus, mot 40,9 prosent i 2004. Godt over halvparten av landets forsikringsbransje og bransje for tjenester

-‐10%

-‐5%

0%

5%

10%

15%

20%

25%

-‐2%

-‐1%

1%

2%

3%

4%

5%

Finansnæringens andel av total sysselsettingen fordelt mellom bransjen over land i 2010 Kilde: Menon og OECD Stand 4

Sysselsetting innen finansbransjen (v.a.) Sysselsetting innen forsikringbransjen (v.a.)

Sysselsetting innen relaterte tjenester (v.a.) Sysselsettingsutvikling fra 2004 til 2010 (h.a.)

-‐

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

45 000

50 000

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Utviklingen sysselsettingen i Norge regionalt og over bransjer fra 2004 til 2011 Kilde: Menon og OECD

Finans (resten av Norge) Forsikring (resten av Norge) Tjenester (resten av Norge)

Finans (Oslo og Akershus) Forsikring (Oslo og Akershus) Tjenester (Oslo og Akershus)


knyttet til finans og forsikring befinner seg i regionen, så vel som om lag to av fem arbeidsplasser innen finans. Alle bransjene har økt sin omsetning. Det er derfor ingen tvil om at Oslo og Akershus har styrket sin posisjon i Norge de senere årene.

Det bør legges til at små land sjeldent har mer enn ett dominerende finanssenter, mens store land gjerne har flere. Dette skyldes at samlokaliseringsgevinstene gjerne er store. Oslo dominerer den norske bankbransjen helt. Oslo rommer også de nasjonale hovedkontorene til de tre store utenlandske skandinaviske bankene med betydelige markedsandeler; nærmere bestemt Nordea, Handelsbanken og Danske Bank.

Flesteparten av de store forsikringsselskapene er også plassert i hovedstaden; Gjensidige, Storebrand, samt det nasjonale kontoret til If, som eies av finske Sampo. Sammenliknet med andre europeiske land er livsforsikringen profesjonalisert gjennom noen store private aktører, istedenfor å være tuftet på bedriftsspesifikke pensjonsfond. Også i de amerikanske markedene dominerer bedriftsspesifikke pensjonsfond, men her er forsikringsbransjen generelt større siden det offentlige velferdssystemet er mindre utbygd.

Hovedstadsregionen er også et sentrum når det kommer til aksjemegling og verdipapirhandel. Oslo Børs er Norges eneste markedsplass for verdipapirer. Den omsetter aksjer, egenkapitalinstrumenter, derivater og renteprodukter. Den har en ledende posisjon innen petroleum, maritim og sjømat. Oslo Børs har også notert store utenlandske selskap som Prosafe, Royal Caribbean Cruises og Seadrill.25 I likhet med andre europeiske børser er obligasjonsmarkedet og derivatmarkedet på Oslo Børs mindre utviklet enn det amerikanske. Videre har Oslo og Akershus et veletablert marked for kraft ved markedsdelen av Nord Pool, som i dag eies av Nasdaq OMX. Oslo Børs eies av Oslo Børs VPS Holding ASA og er med det den eneste av de nordiske børsene, som ikke eies av Nasdaq gjennom Nasdaq OMX. Næringen i Oslo og Akershus har også en del fondsforvaltning som også retter seg mot utlandet, da spesielt tidlig fase-‐fond og næringsspesifikke fond.

Norge er lønnsledende innen finansnæringen, hvilket illustreres i figuren under.26 Av bransjene er det kun finansbransjen som er ledende, men den norske næringen skiller seg ut med jevnt over høyt lønnsnivå i alle bransjer. Høyt lønnsnivå i den norske finansnæringen er både et uttrykk for høy effektivitet og høy verdiskapingsandel for de norske arbeiderne. Økte lønnskostnader relativt til andre land er dermed et tveegget sverd, idet økningen både kan være en indikasjon på bedret konkurranseevne ved bedring i produktiviteten og svekket konkurranseevne ved økning i arbeidernes verdiskapingsandel på bekostning av kapitaleierne. Lønnsandelen i norske næringer er generelt relativt høy i forhold til utenlandske, på grunn av den norske fordelingsprofilen og kostnadspresset fra offshore-‐virksomhet. En svekkelse av konkurranseevne vil imidlertid ikke være forenlig med aktivitetsvekst og et ellers velfungerende næringsliv på sikt. Kombinert med varig sysselsettingsvekst tyder derfor lønnvekst på at næringen tar ut høy konkurranseevne gjennom vekst.

25 Seadrill flagget ut fra Norge senhøsten 2012. 26 Vi har ikke tilsvarende tilgjengelig data for finansbyer og regioner, og sammenlikner derfor over land isteden. Siden finansnæringen i finanssentre som oftest vil skille seg betydelig fra næringen utenfor, vil sammenlikninger mellom land og en byregion gi et skjevt bilde av senterets prestasjoner. Oslo og Akershus prestasjoner sammenliknes deretter med utviklingen i resten av Norge.


Figur 20 Lønn per sysselsatt inn bransjer i 2010

Av våre utvalg av land er det kun østeuropeiske land som kan matche Norges lønnsvekst i finansnæringen. Disse landene lå imidlertid langt bak når det gjelder lønnsnivå i utgangspunktet. Igjen bør utviklingen ses i sammenheng med at konjunktursituasjonen har vært vesentlig bedre i Norge enn de andre landene i utvalget. Vår gjennomgang av finansnæringen i Oslo og Akershus tyder på at næringens konkurranseevne er god og har styrket seg de senere årene.

Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne Vår gjennomgang av smaragdmodellen viser at finansnæringen i hovedstadsregionen skårer svært høyt sammenlignet med resten av landet. Den særskilte finansielle kompetansen knytte til maritim, offshore, fornybar energi og sjømat gir Oslo og Akershus en kunnskapsdynamikk som skaper høy internasjonal konkurranseevne, men det helt sentralt å presisere at denne evnen er snevert definert til disse næringene. Utenfor disse næringene er kunnskapsgrunnlaget ikke særlig konkurransedyktig internasjonalt. I tabellen under bekreftes dette bildet basert på internasjonale sammenligninger av produktivitet, lønnsomhet og produktivitetsvekst. Det er særlig endringen i næringens produktivitet over tid som har utviklet seg gunstig. De ansatte skaper stadig større verdier til lave lønnskostnader, sammenlignet med utlandet. Det er kanskje overraskende, gitt lønnsnivået, men viser at produktivitetsveksten er høy.

5.2. IT og software IT er en usynlig teknologi som er i nesten alle produkter vi omgir oss med og i daglig bruk. Selv om IT-‐næringen er en liten næring i Norge, har næringen har stor betydning for verdiskaping i andre næringer og i offentlig

-‐

20

40

60

80

100

120

140

160

180

Tusene

r euro

Lønn per sysselsatt inn bransjer i 2010 fordelt over land Kilde: Menon og OECD

Lønn per sysselsatt i finansbransjen Lønn per sysselsatt i forsikringsbransjen

Lønn per sysselsatt i relaterte tjenester Lønn per sysselsatt i hele finansnæringen




Finans 7 7 9 7,7 Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6,2


sektor. IT-‐næringen retter mesteparten av sin virksomhet mot et kjøpekraftig norsk hjemmemarked. Ifølge SSBs undersøkelse fra 2. kvartal 2012 har 95 prosent av befolkningen brukt PC i løpet av de siste tre månedene, noe som er en økning på en prosent fra året før. Den samme undersøkelsen viste at 96 prosent av befolkningen mellom 16 til 75 har tilgang til internett hjemme. Dette gjør enkeltkunder i Norge storbrukere av informasjonsteknologi og software. Digitalt grensesnitt mellom stat og innbyggere er etablert, med skatteetaten i spissen. (Andersen, 2011)

Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under skisserer vi hvordan næringen skårer i smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall-‐verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side. Figuren viser at hovedstadsregionen skårer betydelig høyere på klynge/næringsattraktivitet og utdanningsattraktivitet. Det er ingen dimensjoner regionen ligger lavere enn landet.

Figur 21 Kunnskapsalmenningen IT og software

Næringsattraktivitet IT-‐næringen i Norge er samlokalisert i urbane strøk med spesifikk overrepresentasjon i og rundt Oslo. (Andersen, 2011) Bildet under viser den fysiske lokaliseringen av IT-‐bedrifter rundt Oslo, slik det så ut i 2011. Regionen er senter for et betydelig antall avanserte kunnskapsbedrifter innen IT som er utviklet med basis i det sterke FoU-‐miljøet innen informatikk ved UiO og NTNU. SIMULA på Fornebu er et forskningsmiljø i internasjonal toppklasse. Kombinasjonen av en sterk finansnæring og en sterk It-‐næring i hovedstadsregionen trekker næringsattraktiviteten opp. Dette til tross for at Knowledge-‐based IT & software konkluderer med at IT-‐næringen i Norge verken ser på seg selv som en kunnskapsklynge, eller oppfører seg som en. IT-‐næringen er sterkt overrepresentert i hovedstadregionen med 72 prosent av verdiskapingen nasjonalt. IT står for en langt høyere andel av verdiskapingen enn de gjør av de sysselsatte. Mye av årsaken er at dette er svært lønnsomme næringer der en stor del av verdiskapingen tilfaller kapitaleierne. IT-‐næringen kan vise til vekst i verdiskaping og sysselsetting siden 2004. Næringen er marginalt mindre lønnsom enn næringen nasjonalt. På grunn av IT-‐næringens sentralisering har vi vurdert næringsattraktiviteten i hovedstadregionen til 9 mot 5 nasjonalt.


012345678910

Vurdert næringsattraktivitet til IT-‐næringen i hovedstadregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon


Figur 22 IT-‐næringen i hovedstadsregionen Kilde: Knowledge-‐based IT & software, BI forskningsrapport nr. 9, 2011 Andersen, E.

Utdanningsattraktivitet: I IT næringen er utdanningsnivået generelt er høyt og differansen mellom utdanningsgraden i Oslo og Akershus og resten av landet er derfor mindre. Andelen med høyere utdannelse i næringen ligger i hovedstadregionen på 26 prosent. Kort utdannelse kombinert med enkle verktøy medførte at mange utdannet seg innen It i takt med at bruken av internett vokste. Dot.com krasjet medførte at mange måtte se seg om etter nytt arbeid i andre næringer. Næringen har ikke klart å bygge seg tilsvarende opp etter dette. Universitetet i Oslo ved Institutt for informatikk utdanner flest studenter på høyt nivå. Utdanningsattraktiviteten er vurdert til 3 nasjonalt. Næringens sterke posisjon i hovedstadregionen i tillegg til et sterkt miljø ved Institutt for informatikk ved UiO og en økende andel ansatte i næringen med høyere utdanning har medført at næringen når karakteren 8 i denne studien på utdanningsattraktivitet.

Talentattraktivitet: Lønnsnivået i IT-‐næringen i hovedstadregionen ligger over næringen i andre norske storbyer. Næringens sterke betydning i hovedstadsregionen medfører et mindre avvik fra lønnskostnader per ansatt i næringen nasjonalt. Studien Knowledge-‐based IT & software fremhever nettopp at så mange som 43,9 prosent av alle IT-‐ansatte har bostedsadresse i Oslo og Akershus. Tilgangen til talenter er dermed meget høy – selv om disse selvfølgelig er attraktive for andre næringer også. Talentattraktiviteten kan derfor vanskelig være høyere enn den er vurdert nasjonalt til seks.

FoU-‐attraktivitet: I følge rapporten Knowledge-‐based IT & software finansieres teknologiutvikling av kunder for å utføre skreddersømutvikling. Dette fører til at selskaper vokser sakte fordi de egentlig er konsulentfirma med få ressurser til å gjøre deres løsninger om til salgbare produkter. Samtidig er det relativt lett å starte IT-‐ og teknologiselskaper i Norge, men det er vanskelig å ekspandere over en viss størrelse, delvis på grunn av manglende markedsstørrelse, delvis på grunn av finansiell kompetanse og kapasitet. På den annen side fremhever rapporten Knowledge-‐based IT & software at næringen er svært FoU-‐intensiv og ekstremt innovativ relatert til andre næringer. Disse påstandene går i hver sin retning. Ser vi på den faktiske FoU-‐intensiteten blant


bedriftene i hovedstadregionen fremstår IKT-‐næringen som mer FoU-‐intensiv enn næringen nasjonalt. IKT er de klart største næringene der rundt 9 000 ansatte i Oslo-‐området er sysselsatt i bedrifter med aktive eierfond på eiersiden i selskapene.

Simula Research Laboratory AS ble etablert I 2001 og er eid av den norske stat. Formålet er å

utføre langsiktig basisforskning innenfor kommunikasjonssystemer og IT. I tillegg bidrar Simula med å markedsføre anvendelsen av forskning både i privat og offentlig sektor. Simula har flere datterselskaper og partnere som både driver med forskning, kommersialisering, nettverksbygging og utdanning.

Eierskapsattraktivitet: De fleste teknologiproduserende selskaper som har nådd noen form for størrelse har blitt kjøpt opp av utenlandske selskaper som ønsker å legge teknologien til sin portefølje. (Andersen, 2011) Over 50 prosent av IT-‐bedriftene i hovedstadregionen har utenlandske eiere. Den resterende andelen deles mellom personeid og offentlige eiere. I og med at næringen er såpass stor i regionen er det liten grunn til å tro denne har en betydelig større eierskapsattraktivitet enn slik den er vurdert i den nasjonale studien.

Internasjonal konkurranseevne: Kunnskapsnæringer som IT-‐næringen ligger ofte langt fremme internasjonalt på kompetansefronten og nyter godt av Norge relativt høyt utdannede befolkningen. Selv om IT-‐næringen er relativt eksportorientert i en rekke land, retter den norske næringen seg primært mot hjemmemarkedet. Dette er i seg selv ikke noe tegn på høy konkurransekraft, men kan også forklares ved at norsk næringsliv har andre komparative fortrinn. I flere større land har det oppstått større IT-‐klynger, der bedrifter deler en felles kunnskapsbase og drar nytte av felles markedskoblinger. Til tross forsøk på å etablere en IT-‐klynge i hovedstadsområdet har det offentlige og næringen ikke helt lykkes. Det faktum at satsningen ikke lyktes helt kan ses i sammenheng med at støttet ble satt inn rett før Dot-‐Com-‐boblen på begynnelsen av 2000-‐tallet. Generelt er det utfordrende å predikere hvilke næringer som har klyngepotensial og når timingen for satsing er riktig. I norsk sammenheng er IT-‐næringen i Oslo og Akershus likevel viktig for leveranser IT-‐tjenester for hele landet, i tillegg til at mange hovedkontorer er plassert her.

Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Den norske IT-‐næringen27 retter seg primært mot hjemmemarkedet og mangler de store lokomotivene som kan bidra til høy grad av internasjonalisering. I norsk sammenheng er Oslo og Akershus det klart dominerende senteret. Næringen i regionen ligger på arbeidsproduktivitetstoppen og er i vekst både i Norge og internasjonalt. Næringens lønnsvekst kombinert med økt bruk av vare-‐ og tjenesteinnsats svekker produktiviteten, men kan til dels begrunnes av bedre prismarginer. IT-‐næringen i hovedstadsregionen skaper fortsatt relativt store verdier, men har gjennom de senere årene svekket konkurranseevnen betydelig og produktivitetsforsprang til resten av landet er nærmest spist opp.

IT-‐klynger har etablert seg i flere land, der bedrifter deler en felles kunnskapsbase og drar nytte av felles markedskoblinger. Til tross for forsøk på å etablere en IT-‐klynge i hovedstadsområdet både fra det offentlige og IT-‐næringen selv, har man ikke lykkes med å etablere noen store lokomotiver. En forklaring kan være at støtet ble satt inn rett før Dot-‐Com-‐boblen på begynnelsen av 2000-‐tallet. Generelt er det utfordrende å predikere hvilke næringer som har klyngepotensial og når timingen for satsing er riktig. I norsk sammenheng er IT-‐næringen i hovedstadregionen likevel viktig for leveranser IT-‐tjenester for hele landet, i tillegg til at mange hovedkontorer befinner seg i regionen.

27 IT-‐næringen er primært dekket av «NACE 62 – Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi» og «NACE 63 – Informasjonstjenester». Vår kvantitative behandling av næringens konkurranseevne baserer seg på disse NACE-‐kodene.


Figur 23 Eksport av IKT

Men som det fremgår av figuren over står Oslo og Akershus for en begrenset andel av hardware-‐eksporten ut av Norge. Her kommer Kongsberg-‐regionen ut med høye tall, primært på grunn av den sterke internasjonale posisjonen innen integrerte systemer. Det er kanskje ikke så overraskende ettersom det stort sett er tjenesteleverandører som er lokalisert i hovedstadsregionen. Tallene i kapittel 3.1 viser likevel at Oslo og Akershus har en betraktelig høyere eksportintensitet enn resten av landet. Den ligger 40 prosent høyere.

I internasjonal statistikk over eksport av IT-‐relaterte tjenester, ser vi at IT står for ca 30 prosent av norsk tjenesteeksport, mens tallet for Sverige, Finland og Nederland er henholdsvis 39, 43, og 45 prosent.28 Vi har med andre ord et langt stykke frem til disse landenes internasjonale konkurranseevne på dette området.

I Oslo er det særlig miljøet for søkemotorutvikling som trekkes frem i internasjonal sammenheng. Men også miljøene for utvikling og salg av integrerte systemer, avanserte sensorer og mikroelektronikk er løftet frem som sentrale deler av det internasjonale miljøet i regionen. I tillegg finner vi noen enkeltstående bedrifter som Opera Software, Fast (nå Microsoft), Funcom og Visma med noe størrelse i internasjonal målestokk. Men det må bemerkes at disse bedriftene har preg av å være såkalte stand alones.

Verdiskapingen per sysselsatt var relativt høy i den norske IT-‐næringen i 2010. Dette til tross for at kapitalintensiteten29 ikke er spesielt høy, hvilket tyder på forholdsvis høy totalfaktorproduktivitet.30 Rundt millenniumskiftet hadde næringen vesentlig høyere arbeidsproduktivitet31 i Oslo og Akershus enn i resten av landet, og regionen har fortsatt med høy vekst også fra 2004 til 2010.

28 IMF Balance of Payments statistics 2012 29 Kapitalintensiteten betyr hvor mye kapital som brukes i produksjonen i forhold til arbeidskraften. 30 Totalfaktorproduktivitet er produktiviteten til alle innsatsfaktorer, uavhengig av hvor mye det er av hver av dem. 31 Arbeidsproduktivitet betyr produktivitet per sysselsatt, her målt i verdiskaping per arbeider.


Figur 24 Verdiskaping

Driftsmarginen (lønnsomheten) i IT-‐næringen var litt lavere i Norge enn i mange andre land, men den har holdt seg relativt stabilt. Det faktum at driftsmarginen også er noe høyere i resten av Norge enn i Oslo og Akershus bør ses i sammenheng med at lønnsnivået i hovedstadsområdet er relativt høyt og at enkeltselskaper trekker den aggregerte driftsmarginen for næringen ned. Sammenliknet med andre land er investeringene i den norske IT-‐næringen ikke spesielt høye. IT-‐næringen i Norge har vokst relativt mye, primært på grunn av økt volum, men også på grunn av høyere prismarginer. Alle land i datasettet har hatt en betydelig økning i sysselsettingen i næringen, sammenlignet med Oslo og Akershus. Veksten ligger omtrent midt på treet for den norske næringen, med fire prosent årlig vekst både i hovedstadsregionen og i resten av landet.

0 %

1 %

2 %

3 %

4 %

5 %

6 %

7 %

8 %

9 %

-‐

20

40

60

80

100

120

Tusene

r euro

Verdiskaping per sysselsatt i 2010 med gjennomsnittlig årlig vekst fra 2004 i IT-‐næringen Kilde: Menon og OECD Stan 4

Verdiskaping per sysselsatt i 2010 (v.a.)Gjennomsnittlig årlig vekst i verdiskaping per sysselsatt fra 2004 til 2010 (h.a.)


Figur 25 Gjennomsnittlig driftsmargin

Lønnskostnader per produsert enhet (ULC i faste priser) har økt relativt mye i den norske IT-‐næringen, hvilket tilsier svekket konkurranseevne. ULC-‐veksten i faste priser har imidlertid vært mindre i hovedstadsregionen enn i resten av landet. Dersom man tar prisutviklingen på IT-‐tjenester med i betraktningen, ser vi at Norge, og hovedstadsregionen især, kommer vesentlig bedre ut. Blant annet ved at lønnskostnader per produksjonsverdi (ULC i løpende priser) ikke har vokst noe særlig sett opp mot de fleste andre land. Målt i lønnskostnader per verdiskapingsverdi scorer hovedstadsregionen i det nedre sjiktet sammenliknet med andre land. Resten av Norge gjør det vesentlig bedre enn hovedstadsområdet på denne indikatoren. Det bør understrekes at selv om utvikling i lønnskostnader per verdiskapingsverdi i løpende priser er relativ høy og impliserer svekkelse i konkurranseevnen, kan næringen fortsatt være konkurransedyktig hvis konkurranseevne er god nok i utgangspunktet.

-‐5%

0%

5%

10%

15%

20%

Gjennomsnittlig driftsmargin (EBITDA) i 2004 til 2008 og 2009 til 2010 Kilder: Menon og OECD Stan 4

Driftsmargin (EBITDA) i 2004-‐2008 Driftsmargin (EBITDA) i 2009-‐2010


Figur 26 Vekst lønnskostnader per verdiskapingsenhet

Oppsummert: Internasjonal konkurranseevne Kartleggingen av IT-‐næringens kunnskapsdimensjoner i smaragdmodellen viser at næringen har utpregede styrker i hovedstadsregionen, men at den sliter med internasjonal konkurranseevne fordi det er få store lokomotiver med omfattende eksport. Slike lokomotiver finner vi primært i tilknytning til offshore/maritim gjennom integrerte systemer, og de er i mindre grad i hovedstadsregionen.

De økonomiske indikatorene viser at hovedstadsregionen er betydelig mer eksportorientert enn resten av landet, men betydelig mindre eksportorientert enn våre naboland. Det er med andre ord et langt stykke frem til konkurrentene. De tre indikatorene underviser at det er et betydelig potensial i hovedstadens IT-‐næring, i lys av høy arbeidsproduktivitet og høy vekst, men skal regionen klare å tiltrekke seg flere internasjonale aktører, bør lønnsomheten i næringen opp.

5.3. Kunnskapsbaserte tjenester Kunnskapsbaserte tjenester er plassert i og rundt de største byene i Norge og der det er etablerte kunnskapsmiljøer. Næringen har hatt sterk vekst i hovedstadregionen de siste syv årene, både målt i verdiskaping og ansatte. Nesten halvparten av verdiskapingen innen kunnskapsbaserte tjenester er fra bedrifter lokalisert i hovedstadregionen. Kunnskapstjenester har et tett forhold til andre næringer og i hovedstadregionen er denne næringen sterkt knyttet opp mot blant annet olje og gass, maritim og fornybar energi. Sentralt for næringen er at de utvikler kunnskap for andre og at de har sitt hovedmarked hjemme. Eksport av tjenester ut av regionen øker markedet utover lokal etterspørsel og er sentralt for veksten. Denne typen næringsliv er sterkt representert i alle større hovedsteder, også utenfor Norge.

-‐3%-‐2%-‐1%0%1%2%3%4%5%6%7%8%

Vekst i ULC i faste og løpende priser fra 2004 og 2010 Kilde: Menon og OECD Stan 4

Årlig gjennomsnittlig vekst i ULC fra 2004 til 2010 (produksjon i faste priser)

Årlig gjennomsnittlig vekst i ULC fra 2004 til 2010 (produksjon i løpende priser)




IT og software 9 6 8 7,7 Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6,2


Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under skisserer vi hvordan næringen skårer i smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall-‐verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side. Figuren viser at hovedstadsregionen skårer betydelig høyere på klynge/næringsattraktivitet og talentattraktivitet. Det er ingen dimensjoner regionen ligger lavere enn landet.

Figur 27 Kunnskapsalmenningen kunnskapsbaserte tjenester

Næringsattraktivitet: Kunnskapsbaserte tjenester er en formidlernæring. Disse er typisk for hovedstadsområder og kjennetegnes ved at de leverer tjenester til, og videreformidler varer fra, produksjonsnæringer i og utenfor regionen. Muligheten for eksport av tjenester ut av regionen er viktig for vekst utover det lokal etterspørsel kan bidra til. Næringen er distribuert til større by-‐regioner og er ikke spesielt overrepresentert i hovedstadregionen. For at en region skal øke attraktiviteten sin kan dette skje gjennom økt sysselsetting i næringer som er kunnskapsbaserte eller i næringer der norsk kompetanse ligger i verdensklassen. Dette medfører at alle regioner kniver om å tilby kunnskapsbaserte arbeidsplasser noe som gir en distribuert struktur. At hovedtyngden i sterke norske klynger ligger andre steder enn i hovedstadregionen bidrar også til dette. Likevel er antall ansatte i kunnskapstjenester høyt i hovedstadsregionen. Den sentrale lokaliseringen gjør hovedstadsregionen spesielt attraktivt for etablering av næringsliv for høyt utdannede. Strategisk plassering i nærheten av effektive transportårer og nærhet til utenlandske markeder er også attraktivt for denne typen virksomheter. Næringen i hovedstadregionen er marginalt mindre lønnsom enn næringen nasjonalt. Dette kan skyldes en sterkere spesialisering innen kunnskapsbaserte tjenester, enten knyttet til næring eller region, som kan tas ut i høyere lønnsomhet. Nasjonalt er næringsattraktiviteten til næringen vurdert til 6. Hovedstadsregionens betydning som kunnskapssenter mener vi trekker næringsattraktiviteten sterkt opp og vi har vurdert denne til 9.

Utdanningsattraktivitet: Utdanningsnivået i kunnskapsbaserte tjenester er generelt høyt. Andelen ansatte med master eller PhD i hovedstadregionen ligger på 31 prosent, nesten 9 prosent over næringen nasjonalt. De ansatte blir stadig mer kunnskapstunge og siden 2008 har andelen ansatte med høyere utdanning økt med fem


012345678910

Vurdert næringsattraktivitet til kunnskapsbaserte tjenester

i hovedstadregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon


prosent. Kunnskap er sterkt etterspurt og næringen konkurrerer med andre attraktive arbeidsgivere i regionen. De ansatte innen kunnskapsbaserte tjenester har variert utdanning. Relevante utdanningsinstitusjoner finnes både i regionen og utenfor. I den nasjonale studien er utdanningsattraktiviteten til næringen vurdert til 6. Næringens spesialisering mot sterke klynger i regionen kombinert med satsning på fremtidsrettet næringsliv slik som fornybar gir en karakter høyere for næringens utdanningsattraktivitet i hovedstadregionen.

Talentattraktivitet: Et høyt lønnsnivå medfører at regionen isolert sett vil ha et fortrinn i konkurransen om de beste talentene i landet. Høye bolig-‐ og levekostnader kan trekke i motsatt retning, men høy lønn og et stort og differensiert næringsliv relativt til andre regioner gir Oslo og Akershus til gode muligheter til tiltrekke seg dyktige og ambisiøse arbeidstakere. Lønnskostnader per ansatt ligger en prosent høyere enn i næringen nasjonalt, og betydelig høyere enn næringen i de andre norske storbyene. Talentattraktiviteten til næringen nasjonalt er vurdert til 5. For hovedstadregionen har vi vurdert denne betydelig høyere til 9. Den sterke tilknytningen som næringen har til olje og gass, maritim og fornybar energi bidrar blant annet til dette. Hovedstadnæringens betydning som kunnskapssenter bidrar til å trekke talentattraktiviteten opp sammenliknet med næringen nasjonalt. Til slutt, for at norsk næringsliv skal være konkurransedyktig må de høye utgiftene til kunnskapsmedarbeidere kunne forsvares. Dette skjer kun ved at tjenestene er best. De beste tjenestene leveres av talenter.

FoU-‐attraktivitet: Næringen er sterk på FoU. Samarbeid på tvers med flere næringer øker mulighetene for kunnskapsoverføringer.

Eierskapsattraktivitet: Det utenlandske eierskapet er betydelig i hovedstadregionen. Stepstone, Siemens, Rambøll og Sweco representerer alle selskaper med utenlandske eiere og høy verdiskaping. At utenlandsk eierskap er såpass høyt kan skyldes attraktiviteten til regionen. Størst andel er personeid med eiere som John Nyheim i Norconsult og Torstein Hokholt i Ernest & Young. Eierskapsattraktivitet til kunnskapsbaserte tjenester er i Et kunnskapsbasert Norge vurdert til 7, vi ser ingen grunn til å vurdere denne annerledes.

Internasjonal konkurranseevne: Næringen har internasjonal konkurranseevne, mye grunnet høyt utdannede kunnskapsarbeidere. Samtidig er hovedstadregionen store på tjenesteeksport. Tjenester utgjør en relativt stor andel av næringslivet i regionen. Oslo dominerer som senter for en rekke tjenestenæringene. Kunnskapstjenester scorer særlig bra internasjonal konkurranseparametere. Næringen nyter godt av regionens høye kompetansenivå. Tjenestenæringene er generelt mer skjermede enn industrinæringene, men blir stadig mer eksportorienterte. I dag utgjør tjenesteeksporten nesten like stor andel av Norges eksport som tradisjonelle varer. Verdiskapingen per sysselsatt for gitt næring er gjennomgående høy i Oslo og Akershus sammenliknet med andre land, også når man justerer for kapitalinnsats. Lønnsnivået i Oslo og Akershus er relativt høy, slik at driftsmarginen ikke blir spesielt høyt sammenliknet med andre land. Lønnskostnader per produksjonsenhet har økt relativt mye for tjenestenæringene, men gunstig prisutvikling bidrar til at konkurranseevnen likevel har bedret seg noe. Utviklingstrekkene i resten av Norge er tilsvarende, men svakere.

Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Kunnskapsbaserte tjenester 32 er en suksessnæring i Oslo og Akershus med økende grad av eksportorienterte innslag. Næring har hatt en formidabel vekst i verdiskaping per arbeider i regionen, som ligger på 32 I NACE-‐terminologi tilsvarer kunnskapstjenester mesteparten av næringsområde «NACE M – Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting», som omfatter NACE 69 til 75. «NACE 73 – Annonse-‐ og reklamevirksomhet og markedsundersøkelser» og «NACE 75 – Veterinærtjenester» regnes vanligvis ikke inn under kunnskapstjenester, men for å kunne foreta internasjonale sammenlikninger har vi vært nødt til å inkludere dem. Disse næringene dominerer imidlertid ikke næringsområde M og likner på mange måter på de andre NACE-‐næringene som faller innenfor kunnskapstjenester.


verdiskapingstoppen internasjonalt uten å være spesielt kapitalintensiv. Oslo og Akershus er klart lønnsledende i næringen, men oppnår likevel en forholdsvis høy driftsmargin. Relativt høye lønnskostnader per produksjonsenhet kan forsvares av at næringen får mer for sine tjenester enn utlendingene. Vi ser liknende trekk for resten av landet, men tendensene er klarere for hovedstadsregionen.

Våre data for eksport av kunnskapsbaserte tjenester fra Norge og hovedstadsregionen er dessverre ikke gode nok til å presenteres her. Dette knytter seg til at vi har valgt å legge alle de bedriftene som primært opererer inn mot andre næringer, til disse næringene. Da blir vi stående igjen med en gruppe bedrifter som vi ikke har informasjon om eksporten til. Det er likevel sentralt å få frem at disse generiske aktørene i hovedstadsregionen i liten grad henvender seg til eksportmarkedene.

Verdiskapingen per arbeider er svært høy i hovedstadsregionen sammenliknet med andre land, også i forhold til USA og resten av Norge. Her finner vi et høyt nivå på arbeidsproduktiviteten til tross for at næringen ikke er spesielt kapitalintensiv sammenliknet med andre land, hvilket indikerer høy totalfaktorproduktivitet. Arbeidsproduktivitetsveksten var særlig høy i regionen fra 2004 til 2010, kun overgått av den tsjekkiske næringen som hadde temmelig lavt produktivitetsnivå i utgangspunktet. Verdiskaping per arbeider påvirkes av at hovedstadsregionen er klart lønnsledende innenfor kunnskapstjenester. Høye lønnskostnadene reflekterer både høy faktorproduktivitet og at arbeiderne får en relativt stor andel av verdiskapingen. Veksten har vært litt høyere i resten av Norge, men lønnsnivået er fortsatt betydelig høyere i hovedstadsregionen.


Driftsmarginene for den norske næringen er stabil og høy i forhold til andre land. Næringen i hovedstadsregionene har hatt litt lavere driftsmargin enn resten av Norge etter finanskrisen, hvilket kan ses i sammenheng med at lønnsveksten har fortsatt, samtidig som finanskrisen gjorde sin inntreden. Næringsstrukturen i hovedstadsregionen er litt annerledes sammenliknet med resten av landet, blant annet ved god representasjon av konjunkturutsatte delnæringer som arkitektvirksomhet og hovedkontorfunksjoner. Nivåene på næringers driftsmarginer i Norge bør også ses i sammenheng med at det dreier seg om markeder

-‐1 %

0 %

1 %

2 %

3 %

4 %

5 %

6 %

7 %

-‐

20

40

60

80

100

120

Tusene

r euro

Verdiskaping per sysselsatt i 2010 med gjennomsnittlig årlig vekst fra 2004 i kunnskaspsbaserte tjenester Kilde: Menon og OECD Stan 4




der bedriftseierne ofte jobber i bedriftene. Skillet mellom arbeidstakere og kapitaleiere blir derfor i mange tilfeller mer uklart.

Figur 29 Gjennomsnittlig driftsmargin (EBITDA) i 2004 til 2008 og 2009 til 2010

Lønnskostnadene per produksjonsenhet (ULC i faste priser) har økt ganske mye i forhold til andre land. Like fullt har næringen fått betydelig mer for sine produkter, slik at lønnskostnader per produksjonsverdi (ULC i løpende priser) har holdt seg relativt stabilt. Målt i denne indikatoren gjør Norge det også relativt godt. For kunnskapsbaserte tjenesteleverandører i Norge har lønnskostnader per verdiskapingsenhet økt mer enn lønnskostnader per produksjonsenhet, hvilket impliserer at volumet av vare-‐ og tjenesteinnsatsen har økt. Sett opp mot andre land har konkurranseevne svekket seg.

-‐5%

0%

5%

10%

15%

20%

Gjennomsnittlig driftsmargin (EBITDA) i 2004 til 2008 og 2009 til 2010 for kunnskapsbasert tjenesteyting. Kilder: Menon og OECD Stan 4



Figur 30 Vekst lønnskostnader per verdiskapingsenhet

Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne I en nasjonal sammenheng rangerer de kunnskapsintensive tjenestene relativt dårlig sammenlignet med andre næringer i smaragdmodellen. Dette knytter seg i stor grad til vår definisjon av næringen, der vi har flyttet alle kunnskapsintensive tjenesteleverandører med hovedfokus på andre næringer, over til disse. Da står vi igjen med en rekke generisk orienterte bedrifter. I hovedstadsregionen derimot, fremstår denne næringen som betraktelig mer kunnskapsintensiv med sterkt kunnskapsdynamikk. Dette skulle tilsi at næringen også har relativt høy internasjonal konkurranseevne, noe de økonomiske indikatorene bekrefter. Når dette er sagt, har vi få gode mål på næringens eksportaktivitet ut av regionen, og vi vet at disse bedriftene i stor grad forsyner innenlandske markeder med spesialiserte tjenester. Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at Oslo og Akershus stiller særlig sterkt i den internasjonale konkurransen om å levere slike tjenester på markeder utenfor landet.

-‐1%

0%

1%

2%

3%

4%

5%

6%

Vekst i ULC i faste og løpende priser fra i 2004 og 2010 Kilde: Menon og OECD Stan 4






Kunnskapstjenester 10 7 8 8,3 Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6,2


6. De fremvoksende kunnskapsnæringene i Oslo og Akershus

6.1. Fornybar energi og miljø Fornybar energi-‐ og miljønæringen i Oslo og Akershus er i liten grad konkurranseutsatt. Særlig miljødelen av næringen er lokal og betjener primært det lokale markedet. Bransjen for avfallshåndterings, rensing og resirkulering er spesielt lokal, dog med noen innslag av interkommunale renovasjonssamarbeid. Sammenliknet med andre steder i landet vil naturligvis bransjen i hovedstadregionen kunne oppnå stordriftsfordeler ved høy befolkningstett og relativt god infrastruktur. Et høyt lønnsnivå i Norge gjør imidlertid næringens kostnadsnivå relativt høyt sett opp mot andre land.

Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under har skisserer vi hvordan næringen skårer i smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall-‐verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side. Figuren viser at hovedstadsregionen skårer høyere på klynge/næringsattraktivitet. Ut over dette rangeres hovedstadsregionen lavere enn eller likt som landet som helhet.

Figur 31 Kunnskapsalmenningen fornybar energi og miljø

Næringsattraktivitet: Fornybar energi og miljøteknologi er en relativt liten næring målt i verdiskaping i hovedstadregionen. Den operative fornybare energidelen av den norske næringen befinner seg primært utenfor hovedstadsområdet. En del relaterte aktiviteter er ikke selv-‐finansierte offentlige aktiviteter, som dermed klassifiseres som offentlig forvaltning fremfor som en del av næringslivet. Et unntak er miljøteknologibransjen, som til en viss grad dreier seg om fornybar energi, men som går langt utenfor da denne kan benyttes i næringer som ligger utenfor fornybar energi. Kunnskapsmiljøet i hovedstadregionen har høy kompetanse innen fornybar og miljøteknologi, der spesielt rådgivingsselskapene etablert langs E-‐18, på Kjeller miljøet med blant annet IFE og Universitetet på Ås, i tillegg til Det Norske Veritas har nasjonalt ledende kunnskap. Det offentlige er sentrale beslutningstakere innen spesielt avfallshåndtering og lokale utslipp til jord,


0

1

2

3

4

5

6

7

8

Vurdert næringsattraktivitet til fornybar næring i hovedstadsregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon


vann og luft. Noen kommuner har aktivt eierskap i lokale vannkraftverk som genererer inntekter. Oslo kommune har investert i anlegg for gjenvinning av matavfall til biogass og biogjødsel i et nytt anlegg i Nes på Romerike. Av andre viktige satsninger lokalt er Akershus Energipark som er en av Europas mest moderne og framtidsrettede fjernvarmesentraler. Parken ble åpnet i Lillestrøm i 2011. I 2012 leverte Akershus EnergiPark 60,4 GWh varme og 4,2 GWh kjøling og anlegge baserer seg på fornybar energikilder som skogsflis fra nærområdet, gass, varmepumper, solfangeranlegg, hydrogen og bioolje. I Follo har Follo Ren satset på et maskinelt sorteringsanlegg for husholdningsavfall der avfallet sorteres i anlegget og ikke i kjøkkenbenken. Gjennom maskinell utsortering vil opptil 40 % av innholdet i dagens restavfallssekk kunne omdannes til fornybar energi og biogjødsel til landbruket. Mye kunnskap og forskning lokalisert i regionen øker næringsattraktiviteten for noen deler av ren energi og miljøteknologinæringen. For bedrifter med høy andel av eksport, som solenergi bedrifter, er hovedstadregionen et naturlig sted å legge hovedkontorfunksjon, det samme finner vi innen vannkraft og distribusjon av og handel med kraft, eksempelvis Statkraft og Statnett. Kombinasjonen av det offentlige som stor innkjøper, fagmiljøer, kompetanseledere og forskning øker næringsattraktiviteten fra 4 nasjonalt til 6 regionalt, dog innenfor en avgrenset del av næringen.

Utdanningsattraktivitet: Sterkt fokus på miljøet globalt og nasjonalt har medført at mange velger utdannelse som er relevant for en karriere innen de teknologitunge og kunnskapsbaserte delene av næringen. Noe utdanning er direkte rettet mot næringen, men relevant utdanning er i hovedsak generelt rettet.

Vekst i antall arbeidsplasser har vært høyere enn vekst i verdiskaping i næringen i perioden. Nasjonalt er utdanningsattraktiviteten til næring vurdert til 8 og næringen karakteriseres som en vinner i utdannings-‐ og forskningssystemet. Til tross for at flere av de mest attraktive arbeidsplassene finnes i regionen er en snevrere del av næringen lokalisert her vi har derfor vurdert utdanningsattraktiviteten i hovedstadregionen noe lavere til 6.

Talentattraktivitet: Næringen er i sterk konkurransen med andre næringer om talentene. 26 prosent av de ansatte i næringen i hovedstadregionen har enten master eller PhD. Til sammenlikning er andelen under ti prosent nasjonalt. Næringen tiltrekker seg stadig flere med høyere utdanning og siden 2008 har andelen ansatte med høyere utdanning økt med elleve prosent. 40 prosent har sin utdannelse innen naturvitenskaplige fag, 35 prosent har andre fag og 19 prosent økonomiutdanning. Internasjonale oppmerksomhet og en sterk kunnskaps-‐ og teknologibasert næring i hovedstadsregionen gis en karakter på 7 kontra 8 nasjonalt. Grunnen til at vi trekker en karakter er sterk konkurranse om talentene med andre sterke norske klynger.

FoU-‐attraktivitet: Akershus Energipark har lagt til rette for forskning og undervisning, og tanken er at anlegget blir et fullskala laboratorium for universiteter og høgskoler og forskningsinstituttene på Kjeller. Parken er basert på et tett og målrettet samarbeid mellom Akershus Energi, næringsliv og forsknings-‐ og utdanningsinstitusjoner i regionen.

IFE33 er en internasjonal forskningsstiftelse for energi-‐ og nukleærteknologi. Basert på JEEP II-‐reaktoren på Kjeller driver IFE blant annet grunnforskning i fysikk. IFE retter mye av sin forskning mot fornybar

energi og miljø, men også mot andre næringer. Grensesnittet mot flere næringer gir verdifull synergi mellom forskningsresultater fra flere næringer.

Eierskapsattraktivitet: Internasjonale eieres som Heerema (Nederland), Saint Gobain (Frankrike) Sweco (Sverige) og Cowi (Danmark) bidrar til høyt internasjonalt eierskap i næringen i hovedstadregionen på 47

33 Kilde: http://www.ife.no/no


prosent. Nærings-‐ og handelsdepartementet og Olje og energidepartementets eierskap Statkraft og Statnett er, sammen med Oslo kommune betydelige offentlige eiere i næringen i hovedstadregionen. Av personeide selskaper er Alf Bjønseth sitt eierskap i Norsun og Scatec Solar av betydning i tillegg til John Nyheim sitt eierskap i Norconsult. En større andel utenlandske eiere i kombinasjon med at utviklingen av nye fornybare kilder i største grad skjer utenfor Norge, der vannkraft er dominerende, gir høy score for utenlandsk eierskap gjennom tilgang til et større marked.

Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Oslo og Akershus er betraktelig mer eksportorientert i denne næringen, men en eksportintensitet som ligger nesten 50 prosent høyere enn resten av landet. Innen fornybar energi er det vannkraft som har høyest lønnsomhet. Elektrisitetskilden har svært lave marginal kostnader, etter at vassdragene er bygd. Energiproduserende vassdrag avhenger av nedbørsmengden og kan vri produksjonen mot perioder med høy etterspørsel. Norge utnytter sitt komparative fortrinn på energiproduksjon i form av vannkraft til dels direkte ved elektrisitetseksport og til dels indirekte ved gunstige kraftkontrakter til energikrevende industri. De relativt lave elektrisitetsprisene i Norge er indikasjon på at landet har et komparativt fortrinn i elektrisitetsproduksjon. Relativt lave priser på det sentrale Østlandet sammenliknet med resten av landet er uttrykk for høy elektrisitetsproduksjon og relativt gode overføringsnett.34

Andre fornybar energiformer som bio-‐, sol-‐ og vindenergi sliter med å konkurrere med konvensjonell energiproduksjon og er i stor grad avhengig av offentlig støtte. Det har vært en tilbakegang i denne typen støtteordningene etter finanskrisen, både i Norge og Europa for øvrig. Næringen har en konkurranseutsatt bransje der Oslo og Akershus har høy konkurransekraft, nemlig distribusjon og handel av kraft. Bransjen er relativt kompetanseintensiv og mange av de viktigste aktører på området er konsentrert rundt hovedstaden. I Europa er satsningen på utvinning av energi fra fornybare kilder betydelig med tilhørende etablering av industri. Det kan hende at hovedstadregionen kan utnytte seg av denne utviklingen gjennom grønne offentlige innkjøp.

Fornybar energi-‐ og miljønæringen i Oslo og Akershus er i liten grad konkurranseutsatt. Særlig miljødelen av næringen er lokal og betjener primært det lokale markedet. Bransjen for avfallshåndterings, rensing og resirkulering er spesielt lokalt, dog med noen innslag av interkommunale renovasjonssamarbeid. Sammenliknet med andre steder i landet vil naturligvis bransjen i Oslo og Akershus kunne oppnå stordriftsfordeler ved høy befolkningstett og relativt god infrastruktur. Et høyt lønnsnivå i Norge gjør imidlertid næringens kostnadsnivå relativt høyt sett opp mot andre land. En del relaterte aktiviteter er ikke selv-‐finansierte offentlige aktiviteter, som dermed klassifiseres som offentlig forvaltning fremfor som en del av næringslivet. Et unntak er miljøteknologibransjen, som til en viss grad dreier seg om fornybar energi. Her besitter kunnskapsmiljøet i Osloregionen høy kompetanse.

Den operative/produserende fornybare energidelen av den norske næringen befinner seg primært utenfor hovedstadsområdet. Innen fornybar energi er det vannkraft som har høyest lønnsomhet. Elektrisitetskilden har svært lave marginal kostnader, etter at vassdragene er bygd. Energiproduserende vassdrag avhenger av nedbørsmengden og kan vri produksjonen mot perioder med høy etterspørsel. De sløser ikke med vannressursene med unntak av lovstridige tilfeller der markedsmakt misbrukes. Norge utnytter sitt komparative fortrinn på energiproduksjon i form av vannkraft til dels direkte ved elektrisitetseksport og til dels indirekte ved gunstige kraftkontrakter til energikrevende industri. De relativt lave elektrisitetsprisene i Norge er

34 Like fullt ville bedre overføringskapasitet og mindre svinn av elektrisiteten til kontinentet ville bidratt til mer markedsintegrasjon med Europa og konvergens av prisene mot et europeisk nivå.


en indikasjon på at landet har et komparativt fortrinn i elektrisitetsproduksjon. Relativt lave priser på det sentrale Østlandet sammenliknet med resten av landet er uttrykk for høy elektrisitetsproduksjon og relativt gode overføringsnett i denne regionen.35

Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne Forvaltning av ressursrenten gir høy internasjonale konkurranseevne til næringen knyttet til vannkraft. Samtidig er satsningen på annen fornybar energi enn vannkraft i startfasen i Norge, og landet ligger langt bak andre der man har en sterk satsning i flere land i Europa. Selv om norske utbyggere er med på flere av disse prosjektene (Statoil og Statkraft på Sheringham Shoal og Doggerbank der Statoil og Statkraft er en del av et større konsortium med Southern Energy plc (SSE) og RWE npower på laget) søker hvert enkelt land å bygge opp en egen leverandørindustri for å skape arbeidsplasser og kompetanse.

Gjennomgangen av kunnskapsalmenningen trekker i retning av at dette er en næring med økende interesse fra en rekke av aktører, men også en næring som sliter med å skape et varig kompetansefortrinn. Dette gjenspeiles også i de økonomiske indikatorene for næringens internasjonale konkurranseevne, som er mer moderat enn det vi ser i de globale navene og de komplementære kunnskapsklyngene.

6.2. Helse og biotek Helsenæringen er en konkurranseutsatt næring der det offentlige er en betydelig tilbyder og etterspørrer. Den norske helsenæringen er ikke spesielt stor i internasjonal sammenheng, men det som fins av virksomhet ligger primært i Oslo-‐området. Næringenes bedrifter synes å gjøre det bra i tidlige faser, men har hittil ikke lykkes med å etablere noen motorer som trekker den norske helseklyngen fremover. Kampen om relevant arbeidskraften er hard. Produktivt offshore leverandørindustri trekker på ingeniørene og teknikere, samtidig som det offentlige helsevesenet og private legepraksiser trekker på legene.

Innad i Norge og særlig på Østlandet har like fullt Oslo og Akershus lokaliseringsfordeler og stordriftsfordeler. Geografisk status og utvikling knyttet helsevesenet følger byråkratiske og politiske prosesser og bestemmes i mindre grad av markedsmekanismer. Selv om helsenæringen ikke omfatter somatiske og psykiske sykehus,36 er den i stor grad knyttet til hvor det offentlige helsevesenet operer. Den henger også sammen med den regionale demografiske utviklingen og respektive befolkningsgrunnlaget, så vel som kunnskapsbasen lokalt.

Farmasøytisk industri er konkurranseutsatt, men relativt liten i Norge. Dette skyldes blant at kjemikaler og kjemiingeniører trekkes mot den kjemiske leverandørindustrien til offshorerelaterte virksomheter. Samtidig trekkes medisinsk ekspertise mot somatiske helsetjenester. Det faktum at farmasøytisk industri til en viss grad konkurrerer om innsatsfaktorer med offshore leverandørindustri og at miljøet i Norge er begrenset gjør det utfordrende for næringen å konkurrere internasjonalt. Den sammenpressede lønnsstrukturen i Norge og den gode tilgangen til medisinsk ekspertise i Oslo og Akershus bidrar til at regionen har et mindre høykvalifisert forskningsmiljø konsentrert rundt regionens to universitetssykehus.

35 Like fullt ville bedre overføringskapasitet og mindre svinn av elektrisiteten til kontinentet ville bidratt til mer markedsintegrasjon med Europa og konvergens av prisene mot et europeisk nivå. 36 Helseforetakene utenom apotekene er offentlig styrt og underskuddsfinansieres. De regnes derfor per definisjon som en del av den offentlige forvaltningen og ikke som en del av den offentlige forretningsdriften og næringslivet.




Fornybar energi og miljø 7 5 6 6,0 Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6,2


Sammenlignet med våre naboland er omfanget av næringsvirksomhet knytte til helse-‐ og helseteknologi beskjedent her i landet. Vi har bare i liten grad klart å utvikle store industrielle lokomotiver. I Sverige, Danmark og Finland har man bygget opp selskaper som Astra, Pharmacia, Novo Nordisk, Biotie Therapies og Leo Pharma som står for store inntekter i økonomien. I disse landene har man klart å koble privat og offentlig kapital med verdensledende kompetanse. De siste årene har vi likevel sett at det er mulig også her, bare kompetanse kobles med kapital. Da får vi verdifulle bedrifter som Pronova, Photocure, Algeta, Axis og Vingmed Ultrasound.

Næringen i regionen er spesielt sterk på kreftforskning, omega 3-‐preparater og registerbasert klinisk forskning. Den er landsledende på de fleste felt, foruten ultralydteknologier, hvor Trondheimsregionen står sterkest. Særlig fremtredende Oslo Cancer Cluster innen kreftforskning og Oslo Medtech innen utviklingen av preparater. Anvendt medisinsk forskning drives av innovasjonskonkurranse, internasjonalt patentregelverk, private donasjoner og offentlig stimulans. Norske nyetablanter ligger typisk i front på tidlig fase virksomheter, men sliter med å utvikle seg til større virksomheter. Tidligfase foretak innen helsenæringen kan oppnå høy inntjening i fremtiden, men de foreløpige inntektene er gjerne begrensede, de fremtidige inntektene er usikre og ligger langt frem i tid. Mangel på risikovillig kapital forblir et tilbakevendende problem for næringen (se for eksempel Grünfeld og Iversen 2012).37

Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under skisserer vi hvordan næringen skårer i smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall-‐verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side. Figuren viser vi i Norge generelt har en relativt svakt utviklet kunnskapsalmenning i denne næringen. Den er relativt FoU-‐intensiv, men har lite klynge/næringsattraktivitet og begrenset eierskapsattraktivitet. I hovedstadsregionen skårer man noe høyere på næringsattraktiviteten, men ellers er det få forskjeller.

Figur 32 Kunnskapsalmenningen helse og biotech

37 Se for eksempel: Grünfeld, L. A. og Iversen, L.M. (2012): Life Science Rapporten 2012: Hvorfor så lite helseteknologi og medisinsk industri i norsk næringsliv, og hva kan gjøres?, Menon publikasjon nr. 9/2012.


0123456789

Vurdert næringsattraktivitet helse og biotech i Osloregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon


Næringsattraktivitet: Helse-‐ og omsorgsteknologi løftes i næringsmeldingen38 frem som et satsningsområde. Næringen er todelt der en side er økene etterspørsel fra det offentlige knyttet til helse-‐ og velferdsteknologi og tjenester, mens vi på den andre siden finner legemiddelindustrien og bioteknologi. I Norge har næringen blant annet hatt stor næringsmessig gevinst fra marin bioteknologi gjennom fremveksten av oppdrettsnæringen, men det påpekes at det er innen helseområdet at de nye næringsmulighetene internasjonalt er lovende.39 En utfordring er at det er svært få aktører. En annen utfordring er at næringen fremdeles er i tidlig startfase. Konkurransen er stor om å bli foregangsland og utviklingssentra innen de store fremtidige kunnskapsnæringene. Små nasjoner har lett for å mislykkes hvis de ikke har sterke næringsklynger å bygge videre på.

Etterspørselen og utvikling av teknologi til benyttelse i eldreomsorg er i utvikling. Næringsattraktiviteten knyttet til innkjøp av tjenester og teknologi er direkte knyttet opp mot offentlige innkjøp. SSB har beregnet at de samlede helseutgiftene i Norge i 2011 er beregnet til 250 milliarder kroner, hvor det offentlige stor for 85 prosent av innkjøpene. Private aktører som Handicare (avanserte rullestoler og løfteutstyr) og Enklere Liv (enkle hjelpemidler til bruk i hverdagen av alle) har kunnet utvikle tilbud innen sine nisjemarkeder. Nye helse-‐ og omsorgstjenester, som nettbaserte tjenester, smarthusløsninger og medisinsk-‐tekniske hjelpemidler vil kunne inngå som en integrert del av helse-‐ og omsorgstilbudet. (Stortingsmelding 39, 2012 2013) Offentlige innkjøp kan nyttes aktivt for utvikling og innovasjon av produkter og tjenester. Bærum kommune har gjennom flere år samarbeidet med SINTEF teknologi om utviklingen av teknologi som kan benyttes i eldreomsorgen. Dagens teknologi er utsilt i utstillingsvinduet «Hjemme hos Fru Paulsen» på Henie Onstad eldresenter i Bærum. Det er helt sikkert andre kommuner som gjør det sammen. Ved siden av mangelen på industri-‐lokomotiver, blokkerer det offentlige for privat produksjon.

Sett i forhold til Næringen er liten og med lav vekst. Vi har i denne studien ikke gjort overnevnte skille slik næringen beskrives ovenfor. og Næringsattraktiviteten ble i Et kunnskapsbasert Norge vurdert til 4. Siden næringens nasjonale hovedtyngde er i hovedstadregionen har vi vurdert denne høyere til 6. Oslo Universitetssykehus i kombinasjon med Oslo Cancer Cluster, Oslo Medtech, Arena Helseinnovasjon, internasjonale aktører som GE Healthcare AS, innovasjonsselskapet Inven2 i tillegg til Telenor og HP som i noen grad utvikler tjenester innen eHealth.

Utdanningsattraktivitet: Tradisjonell helseutdanning, som lege, sykepleier, radiograf med mer er attraktive karriereveier. Mens andre næringer henter sin kompetanse fra mer generelle utdanninger er utdanningsløpet innen helsefaglige retninger ofte svært spesialisert. Andelen ansatte innenfor helse med master eller PhD ligger på 18 prosent i hovedstadregionen, mot elleve nasjonalt. Økningen i andelen ansatte med høyere utdannelse er i svak fremgang siden 2008 på en prosent. Med andre ord er andelen med høyere utdannelse innen helsenæringen relativt stabilt over tid. Over 60 prosent av de ansatte i helsenæringen har sin utdannelse innen helsefag.

Tidlig spesialisering er avgjørende for å kunne gi en rettet utdannelse. Nye Ullern videregående skal stå ferdig i 2015. Den nye skolen er samlokalisert med Oslo Cancer Cluster, der skolen er lagt til de to første etasjene, i tillegg til virksomheter knyttet til forskning, sykehus og næringsliv som har sine kontorer og laboratorier i etasjene over skolen. En samlokalisering av undervisnings-‐, forsknings-‐ og innovasjon skal trekke flere studenter til en spesialisering innen helsefaglig utdannelse. Utdanningsattraktiviteten innen helse og biotech er nasjonalt vurdert til 8, noe vi også har vurdert den til for hovedstadregionen.

38 Stortingsmelding 39: Mangfold av vinnere – næringspolitikken frem mot 2020 (2012-‐2013) 39 Et kunnskapsbasert, Norge Reve & Sasson, Universitetsforlaget 2012


Talentattraktivitet: Næringen i hovedstadsområdet betaler i snitt elleve prosent mer i lønnskostnader per ansatt enn tilsvarende virksomheter nasjonalt. Siden tyngdepunktet i næringen ligger i regionen trekker dette opp snittet nasjonalt. Lønnskostnader per ansatt i hovedstadregionen ligger over næringen i andre større byer. Tidlig spesialisering gjør utdanningen mindre relevant for andre næringer – selv om dette nok er en sannhet med modifikasjoner da de beste talentene er attraktive uansett utdannelsesretning. Talentattraktiviteten til næringen er nasjonalt vurdert til 4, selv om hovedstadregionen fremstår som mer attraktiv for rekruttering av talenter må dette skje i konkurranse med andre bedre betalte jobber. Fordi vi er usikre på om et større, men lite miljø, faktisk gir økt attraktivitet har vi ikke justert denne scoren for hovedstadregionen.

FoU-‐attraktivitet: Næringen har høy FoU-‐attraktivitet. Mye FoU-‐drives i regi av det offentlige. Et kunnskapsbasert Norge kartla at helsenæringen var av de nest FoU-‐intensive næringene i Norge. I norsk sammenheng er spesielt kreftforskningen betydelig – også sammenliknet med andre land40. Mye relevant forskning skjer i hovedstaden der relevante klynge og nettverksorganisering skjer i umiddelbare tilknytning til sykehusene. Utenfor regionen finner vi MedITNor, InnoMed og Trondheim helseklynge som også er relevante. FoU-‐attraktiviteten til helsenæringen er nasjonalt vurdert til 8 – siden mye FoU-‐skjer i regionen har vi ikke vurdert denne annerledes.

Oslo universitetssykehus41 står for om lag halvparten av helseforskningen som skjer ved norske sykehus, og er en betydelig aktør innen utdanning av helsepersonell. Sykehusets satsing på innovasjon skal imøtekomme

helsetjenestens kontinuerlige behov for økt kvalitet og produktivitet innenfor akseptable økonomiske rammer. For kommersialisering av ideer/oppfinnelser har Oslo universitetssykehus en avtale med Inven2. OUS har også opprettet Idépoliklinikken som samordner innovasjonsaktiviteten internt i sykehuset, og er det viktigste kontaktpunktet ved innovasjonssamarbeid med næringsliv, samhandlingsaktører og øvrige samarbeidspartnere i helsetjenesten. Idépoliklinikken gjennomfører verdivurderinger av innovasjonsprosjekter og synliggjør dem gjennom bruk av ulike sosiale medier, digitale historiefortellinger og brosjyrer.

Inven2 er et innovasjonsselskap etablert for å ivareta og videreutvikle norsk nyskaping og er Norges største aktør innen kommersialisering av forskning. Inven2

eies av Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus. Selskapets oppgaver er kommersialisering av innovasjoner fra Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus og Helse Sør-‐Øst. Dette gjøres blant annet gjennom å tilby markedsvurderinger og bistå i utviklingen av business-‐strategier i tillegg til å jobbe opp mot finansieringsinstitusjoner for å sørge for kapitaltilgang. Inven2 bidrar også til å sikre patentbeskyttelse og ivareta immaterielle rettigheter for våre eiere Universitet i Oslo og Oslo Universitetssykehus. Inven2 administrerer også forskingsfond og oppfølging av kliniske. Ambisjonen er å bygge nytt næringsliv basert på grensesprengende teknologi fra Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus og Helse Sør-‐Øst.

Oslo Cancer Cluster er en onkologiforsknings-‐ og industri klynge som skal drive fram utviklingen av ny diagnostiseringsmetoder og medisinering av kreftpasienter. Medlemsorganisasjonen ble etablert i

2006 og har over 70 medlemmer fra Norge og Nord-‐Europa. Medlemmene inkluderer akademiske forskningsinstitusjoner, bioteknologiske og farmasøytiske bedrifter, universitetssykehus, universiteter, støttegrupper, finansinstitusjoner og aktører for regional utvikling, alle tilknyttet kreftforskning. OCCs aktiviteter inkluderer nettverksbygging, støtte av oppstarts aktivitet, bidra til kapitaltilgang og rekruttering av forskere. 40 Et kunnskapsbasert, Norge Reve & Sasson, Universitetsforlaget 2012 41 Kilde: http://www.oslo-‐universitetssykehus.no/Sider/forside-‐ny.aspx


Oslo Medtech er en klynge med bedrifter, sykehus, finans-‐, kunnskaps-‐ og forskningsinstitusjoner med fokus på medisinsk teknologi. Gjennom å skape en tett integrert klynge er målet å øke konkurranse-‐ og innovasjonsevnen i

helsenæringen. Oslo Medtech tilrettelegger for utvikling av produkter og tjenester innen medisin. Målet er å bidra til å utvikle en helseteknologisk industri i Norge som er konkurransedyktig internasjonalt. FOU virksomheten skal være markedsrettet og drevet av brukernes behov. I tillegg skal institusjonen være en pådriver for økt FOU, innovasjon og effektivitet i Oslo og Akershus universitetssykehus. Oslo Medtech skal også øke næringens evne til å tiltrekke seg kapital og hjelpe til med promotering ovenfor investorer og internasjonalisering av bedrifter og produkter. Dette gjøres gjennom nettverksaktivitet og samarbeid med internasjonale partnere.

Arena Helseinnovasjon42 er et verdiskapende nettverk som utvikler kunnskaps og teknologibaserte helse og omsorgsløsninger tilrettelagt for økt egenmestring og livskvalitet tilpasset hver bruker. Nettverket består av parter fra næringslivet, akademia og privat/offentlig sektor. Nettverket jobber også med å få dagens

løsninger til å kommunisere. En hovedårsak til at implementering av velferd teknologi ikke har vært vellykket frem til nå, er at løsningene som utvikles er for fragmenterte og at de forskjellige teknologimiljøene ikke kommuniserer. I tillegg samhandler bedriftene tett med forskning og utdanningsinstitusjoner.

Eierskapsattraktivitet: Eierskapet innen helse er fordelt på 45 prosent offentlige, 28 prosent utenlands, 14 prosent personeid og 13 prosent er eid av stiftelser. Den offentlige eierandelen hadde vært betydelig større hadde vi inkludert sykehusene. Andre offentlige helsetilbud er også utenfor datamaterialet. En av de største utfordringene er tilgangen på kompetent eierkapital. Forståelse av faget og produktet kombinert med økonomisk kompetanse er sjelden, mye på grunn av kompleksiteten i faget. En betydelig andel offentlige eierskap med fokus på behandling og ikke kommersialisering begrenser påvirkningen som eierskapet har for utvikling av næringen internasjonalt. Nasjonalt er eierskapsattraktiviteten i næringen vurdert til 3. Vi har ikke vurdert denne annerledes.

Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Den norske helsenæringen er ikke spesielt stor i internasjonal sammenheng, men det som fins av virksomhet ligger primært i Oslo-‐området. Regionen står for litt under 30 prosent av den nasjonale verdiskapingen og har en eksportintensitet som ligger cirka 80 prosent høyere enn for resten av landet.

Næringenes bedrifter synes å gjøre det bra i tidlige faser, men har hittil ikke lykkes med å etablere noen motorer som trekker den norske life sceince klyngen fremover. Kampen om den relevante arbeidskraften er hard. Produktiv offshore leverandørindustri trekker på ingeniørene og teknikere, samtidig som det offentlige helsevesenet og private legepraksiser trekker på legene.

Det eksisterer uheldigvis ikke noe godt internasjonalt sammenligningsgrunnlag som ser på hele Life Science næringen. Grunnen til dette er at Life Science og bioteknologi som næring ikke er definert i offisiell statistikk med egne næringskoder. Den delen av internasjonal statistikk som har en felles næringskode er farmasøytisk industri. Tall for denne næringen viser at farmasøytisk industri i Norge utgjør en svært liten andel av verdiskapingen i landet, sett opp mot den rolle næringen spiller i andre land, ikke minst Sverige og Danmark.

Figur 33 Verdiskaping i farmasøytisk industri som andel av landets BNP (2007)

42 http://www.arenahelseinnovasjon.no


Dette bildet bekreftes også i den såkalte Scandinavian Life Science databasen der antallet norske bedrifter utgjør 1/8 av antallet foretak i Sverige og ¼ av antallet foretak i Danmark. Selv om denne databasen åpenbart er mangelfull og unøyaktig gir den en viss indikasjon på at omfanget av aktivitet innen hele Life Science segmentet er lite i Norge sammenlignet med resten av Norden.

Det lave antallet foretak innen Life Science i Norge synes å gå hånd i hånd med lite oppmerksomhet fra investormiljøene. I figuren nedenfor har vi sammenlignet omfanget av ventureinvesteringer i denne næringen som andel av alle ventureinvesteringer. Her kommer det tydelig frem at andelen er markant lavere enn i resten av Europa. I Norge kanaliseres primært venturekapitalen til prosjekter innen ren energi, petroleumsnæringen og IT/Telekom.

Figur 34 Ventureinvesteringer i Norge og Europa for såkorn-‐ og venturefond samlet Kilde: Menon og NVCA

0.0 %

0.2 %

0.4 %

0.6 %

0.8 %

1.0 %

1.2 %

1.4 %

1.6 %

Canada Denmark Finland France Germany Netherlands Norway Sweden UnitedKingdom

United States


Det faktum at farmasøytisk industri til en viss grad konkurrerer om innsatsfaktorer med offshore leverandørindustri og at farma-‐miljøet i Norge er begrenset gjør det utfordrende for næringen å konkurrere internasjonalt. Den sammenpressede lønnsstrukturen i Norge og den gode tilgangen til medisinsk ekspertise i Oslo og Akershus bidrar til at regionen har et høykvalifisert forskningsmiljø konsentrert rundt regionens to universitetssykehus.

Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne Næringen i hovedstadsregionen er spesielt sterk på kreftforskning, omega 3-‐preparater og registerbasert klinisk forskning. Den er landsledende på de fleste felt, foruten ultralydteknologier, hvor Trondheimsregionen/Horten står sterkest. Særlig fremtredende er Oslo Cancer Cluster innen. Det er generelt utfordrende for Medtech å selge inn sine produkter til helseforetakene, hvilket også gjør bransjens inntektsside mer usikker. Norske nyetablerte foretak ligger typisk i front i tidlig fase, men sliter tungt med å utvikle seg til større virksomheter med kommersielle inntekter. Mangel på risikovillig kapital forblir et tilbakevendende problem for næringen (se for eksempel Grünfeld og Iversen 2012).43

Gjennomgangen av kunnskapsalmenningen viser at næringen nasjonalt har en relativt svakt utviklet kunnskapsalmenning. Dette til tross for at helse er et prioritert område og at næringen er relativt FoU-‐intensiv. Næringen i hovedstadsregionen skårer noe høyere på næringsattraktiviteten, enn næringen i resten av landet. Som tabellen under viser, fremstår helse-‐næringen som lite lønnsom og med begrenset produktivitet, sammenlignet med næringen i andre land.

43 Se for eksempel: Grünfeld, L. A. og Iversen, L.M. (2012): Life Science Rapporten 2012: Hvorfor så lite helseteknologi og medisinsk industri i norsk næringsliv, og hva kan gjøres?, Menon publikasjon nr. 9/2012.

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

Andel av investert beløp Andel av antall

VC-‐investeringer som andel av totalen i Norge og Europa (2007-‐2011)

Andel i Norge Andel i Europa




Helse 7 4 5 5,3 Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6,2


7. De store næringene som forble hjemme i Oslo og Akershus

7.1. Handel Handelsnæringen er langt på veien en skjermet næring, som bruker ufaglært arbeidskraft intensivt i produksjonen. Høye lønninger og god konkurransekraft i konkurranseutsatt sektor bidrar til å presse opp lønningene i skjermet sektor. Lønnsammenpressingen i kombinasjon med et generelt høyt lønnsnivå i Norge bidrar til lønningene i handelsnæringen er relativt høye. Foruten ved reiser er næringen stedbunden. Siden prisnivået er høyere i Norge enn de fleste andre land, forekommer handelslekkasjer ved grensene til nabolandene og for reisende. Oslo scorer høyt på prisnivået ved internasjonale undersøkelser, noe som øker grensehandelen. Befolkningsgrunnlaget og antall tilreisende gjør at utvalget av butikker er godt sammenliknet med resten av landet. For folk bosatt andre steder innbefatter Oslo-‐turer gjerne shopping.

Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under skisserer vi hvordan næringen skårer i smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall-‐verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side. Figuren viser at handel oppnår en lav score for de fleste dimensjonene i kunnskapsalmenningen. Næringen styres i stor grad av lokal etterspørsel og utviklingen skjer i tråd med etterspørsel lokalt. I hovedstadsregionen er kundegrunnlaget større på grunn av etterspørsel fra turister og tilreisende fra nærliggende regioner. Eierskapsattraktiviteten i næringen er høy. Dette skyldes i stor grad et voksende marked kombinert med mange nye gründere, selv om næringen også preges av konkurser. Generelt er handel mer lukrativt i regioner med høy befolkningstetthet og kjøpekraft slik som hovedstadsregionen.

Figur 35 Kunnskapsalmenningen handel

Næringsattraktivitet: Høy befolkningstetthet og sterk kjøpekraft blant lokalbefolkningen øker næringsattraktiviteten for varehandel i hovedstadregionen kontra nasjonalt. Næringsattraktiviteten i den nasjonale rapporten er vurdert til 4. Vi har ikke vurdert den andreledes for hovedstadregionen. Selv om


012345678

Vurdert næringsattraktivitet til handelnæringen i hovedstadregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde:

Menon


tilreisende kan gi økt salg utover befolkningsgrunnlaget anser vi effekten som lav totalt sett da dette også er tilfelle flere andre steder i landet. Eksempel sommerferie på Sørlandet, påsken på fjellet med mer.

Utdanningsattraktivitet: Lite spesialisert utdanning gir lav utdanningsattraktivitet. En del går handel og kontor med dette er en videregående utdanning. Handelsnæringen har lavets andel ansatte med master eller PhD utdannelse på fire prosent. Andelen er høyere i hovedstaden enn i næringen nasjonalt. De siste tre årene har det vært ingen endringer i andel ansatte med høyere utdanning.

Talentattraktivitet: Deltid, sesongarbeid, helgejobbing og turnus er vanlig i handelsnæringen. Det er få faste 8-‐16 jobber da åpningstidene avviker fra dette. Med unntak av spesialbutikker er det få krav til formell utdannelse og det er ikke uvanlig å jobbe seg oppover i systemet fra kasse til butikksjef. I hovedstadregionen er butikkjobber attraktivt for studenter. Dette medfører også stor tilgang til billig arbeidskraft. I Oslo finner vi flere hovedkontor der det er større behov og etterspørsel etter kompetanse. Mange kvinner velger nettopp handel som sin yrkeskarriere og eksemplene på kvinnelige gründere innen handel er mange. I den nasjonale studien ble talentattraktiviteten til handelsnæringen vurdert til 3 – vi har ikke vurdert denne høyere i hovedstadregionen.

FoU-‐attraktivitet: Innovasjon i varehandelen, når vi ser bort fra innovasjon knyttet til selve produktet, er i knyttet til effektiviseringstiltak – eksempelvis at systemer for at kunden selv skanner varen i kassen – både IKEA og Ultra på Storsenteret i Sandvika tilbyr dette. I følge den nasjonale rapporten, En kunnskapsbasert varehandel, ligger næringen langt fremme med å rasjonalisere gjennom selvbetjening, elektronisk varemerking, effektiv logistikk og merkevarebygging. Varehandelens forståelser av kunder ligger spesielt langt frem. FoU-‐ og innovasjonstakten innen handel er nok i større grad knyttet til produktene enn til salg av disse. I den nasjonale rapporten er FoU-‐attraktiviteten i handelen vurdert til 3. Vi har her ikke vurdert den annerledes.

Eierskapsattraktivitet: Handel er en næring med gode muligheter for den som satser og noen av blant Norges rikeste finner vi flere som har slått seg opp gjennom handel – eksempelvis Reitan-‐familien og Hagen-‐familien. Samtidig er det også mange som ikke får det til og næringen er preget av mange nyetableringer og konkurser. Eierkapsattraktiviteten er vurdert til 7 i den nasjonale rapporten. Vi har ikke vurder denne annerledes.

Internasjonal konkurranseevne: Den internasjonale konkurranseevnen til norsk handelsnæring er lav. Dette er først og fremst en hjemmenæring og er vurdert til 2 i hovedstadregionen.

Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Prisnivået for arbeidskraft i handelsnæringen er høyt i Oslo og Akershus sammenliknet med andre land som følge av høyt lønnsnivå i andre norske næringer og lønnssammenpressing. Næringen er stedbunden og derfor ganske skjermet. I den grad den konkurrerer internasjonalt taper den i konkurransen om de tilreisende sitt forbruk og ved handelslekkasjer fra beboerne. Nasjonalt er likevel Oslo og Akershus et handelssentrum med relativt rikt utvalg av butikker.

Handelsnæringen er langt på veien en skjermet næring, som bruker ufaglært arbeidskraft intensivt i produksjonen. Høye lønninger og god konkurransekraft i konkurranseutsatt sektor bidrar til å presse opp lønningene i skjermet sektor. Lønnsammenpressingen i kombinasjon med et generelt høyt lønnsnivå i Norge bidrar til lønningene i handelsnæringen er relativt høye. Foruten ved reiser er næringen stedbunden. Siden prisnivået er høyere i Norge enn de fleste andre land, forekommer handelslekkasjer ved grensene til nabolandene og for reisende.


Oslo scorer høyt på prisnivået ved internasjonale undersøkelser (se for eksempel ECA 2013),44 hvilket innebærer at en del utenlandske turister kvier seg mer for å legge igjen penger hos handelsstanden. Det innebærer ikke bare at mange sløyfer shoppingen, men også at tar med mat til Norge. Tollsatser bidrar til å begrense handelslekkasjene. Befolkningsgrunnlaget og antall tilreisende gjør at utvalget av butikker er godt sammenliknet med resten av landet. For folk bosatt andre steder innbefatter Oslo-‐turer gjerne shopping. I mange tilfeller bidrar høy etterspørsel til at handelsnæringen i Oslo og Akershus kan ta høyere priser enn andre steder i landet. På en annen side bidrar mer konkurranse og stordriftsfordeler innad og mellom foretak til å presse prisene ned.

Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne Handel har generelt lav internasjonal konkurranseevne. Hjemmemarkedet er lukrativt med sterk kjøpekraft og høy befolkningstetthet. Et høyt innlands kostnadsnivå svekker næringens internasjonale konkurranseevne.

Gjennomgangen av kunnskapsalmenningen viser at næringen nasjonalt har en relativt svakt utviklet kunnskapsalmenning. Næringen i hovedstadsregionen skårer noe høyere på næringsattraktiviteten, enn næringen i resten av landet.

7.2. Bygg og anlegg Bygg og anleggsnæringen er en av de største næringene i Norge med mange arbeidsplasser og flere hjørnestensbedrifter. Næringen er ofte undervurdert selv om næringen i praksis bidrar til verdiskaping i andre deler av samfunnet – eksempelvis mindre energiforbruk i energieffektive bygg og tryggere, bedre veier der færre dør og bilene trenger mindre drivstoff for å kjøre på. Byggenæringen er en typisk hjemmenæring der det største markedet er i Norge med det offentlige som store innkjøpere.

Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus Målt i verdiskapingsandel innehar Oslo og Akershus en særlig høy andel av den norske næringens hovedkontor. Målt i antall foretak preges derimot næringen av særlig høy regional kontroll. Den kan derfor behandles som en bortimot skjermet næring. Kostnadene ved bygg-‐ og anleggsvirksomhet i Norge drives opp av et relativt høyt lønnsnivå. Kapasiteten ligger også ganske fast på kortsikt, hvilket innebærer at det er relativt kostbart og tidkrevende å øke produksjonsvolumet når hele den primære ressursbasen er sysselsatt. Sammenliknet med næringslivet ellers er bygg-‐ og anleggsnæringen sårbar for nedgangsperioder. Det offentlige kan benytte den egenskapen ved næringen til å drive motkonjunkturpolitikk ved å sette i gang infrastrukturinvesteringer og vedlikeholdsarbeider i lavkonjunkturer. Sysselsettingen er imidlertid mindre sårbar i Oslo og Akershus enn Distrikts-‐Norge på grunn av et mer dynamisk arbeidsmarked (Espelien og Grünfeld 2010).45

44 ECA International (2013): Tokyo knocked off the top spot in the list of the world's most expensive cities for expatriates, publisert 6. juni 2013, tilgjengelig på: http://www.eca-‐international.com/news/press_releases/7849/#.UijFT8ZcXIx. 45 Se Espelien, A. og Grünfeld, L. A. (2019): Byggenæringen i økonomiske nedgangstider, forskningsrapport 4/2010 ved Handelshøyskolen BI Institutt for strategi og logistikk.



Konkurranseevne score

Handel 6 5 4 5.0Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6,2


Figur 36 Kunnskapsalmenningen bygg og anleggsnæringen

Næringsattraktivitet: Innenfor bygg og anleggssektoren finner vi flere hovedkontor etablert i hovedstadregionen. Næringen har hatt moderat vekst i antall ansatte og verdiskaping de siste syv årene. Næringen er mer lønnsom i hovedstaden enn nasjonalt. Hovedstadregionen er et attraktivt marked med høy etterspørsel fra offentlige og private kunder. Nasjonalt er næringsattraktiviteten til bygg og anleggsnæringen vurdert til 5 – vi har ikke endret denne.

Utdanningsattraktivitet: Fagutdanning er vel så relevant i bygg og anleggsnæringen som høyere utdanning. Tilgangen på lærlingeplasser er en noe begrensende faktor for å få utdannet nok mennesker. Import av fagarbeidere fra andre land har løst noen av kompetanseutfordringene. Koblingen til miljø og energieffektivisering øker utdanningsattraktiviteten i næringen som er vurdert til 5 nasjonalt. At norske arkitekter (Snøhetta) hevder seg i utenlandske arkitektkonkurranser bidrar til å øke utdanningsattraktiviteten. Vi har vurdert utdanningsattraktiviteten tilsvarende i hovedstadregionen.

Talentattraktivitet: Stor vedvarende etterspørsel etter tjenester innen bygg har drevet opp prisnivået i hovedstadregionen. Sammenliknet med i næringen nasjonalt ligger lønnskostnader per ansatt i snitt 13 prosent høyere. At en betydelig andel av den kunnskapsbaserte delen av næringen, eksempelvis arkitekter og rådgivende selskaper, er lokalisert i hovedstadregionen trekker snittet opp.

FoU-‐attraktivitet: Det sies at i gode tider har ikke byggenæringen tid til å drive innovasjon, mens den i dårlige tider ikke har råd til å drive innovasjon. Det som er helt sikkert er at byggenæringen innoverer i små steg, gjerne for å møte nye krav i bygningsloven eller endrede krav til materialer. Det største hinderet for innovasjon i næringen er at den består av mange små og mellomstore bedrifter som i mindre grad har mulighet til å utvikle teknologi.46 Innovasjonsgraden i leverandørindustrien til bygge-‐næringen antas å være høyere enn i utførende ledd. Innsatsfaktorer i bygg er i stadig forbedring, noe næringen som helhet nyter godt av. Nye miljøkrav kan være en driver for dette. SINTEF byggforsk har en sentral rolle i FoU-‐utviklingen i byggenæringen i tillegg til innovasjonen i produktutvikling hos leverandørbedriftene. Oslo-‐kontoret er spesielt fokusert rundt bygg-‐ og

46 Espelien & Holmen, Regelverksendringer som krever utvikling av nye miljøteknologier, Menon-‐rapport nr 43/2012


0

1

2

3

4

5

6

7

Vurdert næringsattraktivitet til bygg og anleggsnæringen i hovedstadregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde:

Menon


anleggsforskning og forskning på mikrosystemer og nanoteknologi. FoU-‐attraktiviteten i næringen er nasjonalt vurdert til 3 – vi har ikke vurdert denne annerledes.

SINTEF47 er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern med ca. 420 ansatte i Oslo. SINTEF byggforsk tilbyr spisskompetanse innen arkitektur,

bygningsfysikk, forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger, vannforsyning og annen infrastruktur og utvikling av nye materialer. Oslo-‐kontoret har også et eget laboratorium som er ledende innen materialforskning. SINTEF fungerer i tillegg som en kuvøse for nytt næringsliv. I 2010 ble det gjennomført kommersialiseringer av åtte forskjellige SINTEF-‐teknologier gjennom lisensavtaler og bedriftsetableringer. SINTEF er aktive eiere i knoppskudd og bidrar til å utvikle selskapene videre. Salg av eierandeler i vellykkede knoppskudd gir gevinster som investeres i ny kunnskapsutvikling. Den viktigste delen av arbeidet er likevel å utvikle eksisterende næringsliv og hvert år bidrar SINTEF til videreutvikling av mer enn 2.000 norske og utenlandske bedrifter gjennom forskning og utvikling. SINTEF byggforsk er naturlig nok mye rettet inn mot bygg og anleggsnæringen, men leverer også forskning knyttet til fornybar energi og miljø. Oslokontorets materialforskning har et bredt nedslagsfelt, også for oljenæringen med tilhørende leverandørindustri, maritim næring og tradisjonell industri, men har også mye å bidra med inn mot fornybar energi og miljø.

Eierskapsattraktivitet: Bygg og anleggsnæringen er 38 prosent utenlands eid og 50 prosent personeid i hovedstadregionen. YIT, Skanska, Bravida og NCC er alle utenlandsk eid. Carl Otto Løvenskiold. Olav Thon, Lars Nilsen (Block Watne) innehar alle personeide eierposter i bedrifter i hovedstadregionen. Med bakgrunn i at næringen hadde klart å tiltrekke seg ulike type eiere, der en betydelig andel er utenlandske eiere ble eierskapsattraktiviteten nasjonalt vurdert til 6. Selv om eiersammensetningen er noe smalere i hovedstadregionen har vi ikke vurdert denne annerledes.

Internasjonal konkurranseevne: Bygg-‐ og anleggsnæringen kan i prinsippet være konkurranseutsatt ved at entreprenører tar oppdrag i andre land, men anleggsplassen vil naturligvis være stedbundet. Utenlandske entreprenører er etablert i Norge samtidig som vare-‐produksjonen flyttes mer og mer ut av landet. Landsspesifikke bygningslover er en barriere for å ta byggeoppdrag i utlandet. Samtidig oppgir næringen en økende andel utenlandske veientreprenærer som byr på oppdrag i Norge. Et høyt lønnsnivå er en annen barriere for norske entreprenærer i utlandet. Utbredt bruk av utenlandsk arbeidskraften innen bygg og anlegg bidrar imidlertid på å dempe næringens lønnspress. Vi har vurdert den internasjonale konkurranseevnen til næringen til 4 der den mest kompetansebaserte delen av næringen (hovedkontortjenester, arkitekter, byplanleggere og byggeteknisk rådgivning) trekker snittet opp.

Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Selv om bygg og anlegg i prinsippet er konkurranseutsatt, er den i praksis veldig lokal og stedsbunden i Norge. Oslo og Akershus rommer mange av næringens hovedkontor.

Bygg-‐ og anleggsnæringen kan i prinsippet være konkurranseutsatt ved at entreprenører tar oppdrag i andre land, mens anleggsplassen naturligvis vil være stedbundet. Til en viss grad ser vi at utenlandske entreprenører etablerer seg i Norge. Utbredt bruk av utenlandsk arbeidskraft innen bygg og anlegg bidrar imidlertid til å dempe næringens lønnspress. I praksis er likevel bygg og anlegg en av de mest lokale næringene i Norge i form av lokale leveranser. Målt i verdiskapingsandel innehar Oslo og Akershus en særlig høy andel av den norske næringens hovedkontor, samt regionale kontorer for næringens internasjonale foretak. Målt i antall foretak

47 Kilde: http://www.sintef.no/


preges derimot næringen av særlig høy regional kontroll. Den kan derfor behandles som en bortimot skjermet næring.

Kostnadene ved bygg-‐ og anleggsvirksomhet i Norge drives opp av et relativt høyt lønnsnivå. Kapasiteten ligger også ganske fast på kort sikt, hvilket innebærer at det er relativt kostbart og tidkrevende å øke produksjonsvolumet når hele den primære ressursbasen er sysselsatt. Sammenliknet med næringslivet ellers er bygg-‐ og anleggsnæringen sårbar for nedgangsperioder. Det offentlige kan benytte denne egenskapen ved næringen til å drive motkonjunkturpolitikk ved å sette i gang infrastrukturinvesteringer og vedlikeholdsarbeid i lavkonjunkturer. Sysselsettingen er imidlertid mindre sårbar i Oslo og Akershus enn Distrikts-‐Norge på grunn av et mer dynamisk arbeidsmarked (Espelien og Grünfeld 2010).48

Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne Et lukrativt hjemmemarked gir bygg og anleggsnæringen lave incentiver til å påta seg prosjekter internasjonalt. Et høyt innlands kostnadsnivå svekker norske bedrifters konkurranseevne i utenlandske markeder. I markeder der norske leverandører har spisskompetanse, eksempelvis innenfor skjæringspunktet mellom offshore leverandørindustri/bygg og anlegg og vannkraft/bygg og anlegg, kan det være muligheter.

Gjennomgangen av kunnskapsalmenningen viser at næringen nasjonalt har en relativt godt utviklet kunnskapsalmenning. Næringen i hovedstadsregionen skårer noe høyere på flere av dimensjonene i kunnskapsalmenningen enn næringen i resten av landet grunnet at en høy andel hovedkontorer og tilstedeværelsen av større FoU-‐enheter.

7.3. Reiseliv Norsk reiselivsnæring har tapt internasjonale markedsandeler hvert tiår fram til i dag. Den viktigste årsaken til dette er at Norge i samme periode har utviklet seg til å bli verdens rikeste land. Selv om økonomisk vekst gir økt etterspørsel etter reiselivsprodukter lokalt samtidig som turistene bruker stadig mer penger har lønnsveksten bidratt til at næringen har fått en kostnadsmessig ulempe i konkurransen om turistene, både de utenlandske og de norske. Reiselivsnæringen er en arbeidsintensiv næring og den kostnadsmessige ulempen forverres ved at det er små lønnsforskjeller i Norge og relativt høyt lønnsnivå for lavinntektsgrupper. I en hovedstadsregion med mange kunnskapsarbeidere kan det være vanskelig å tiltrekke seg riktig og nok arbeidskraft. Bruk av utenlandskarbeidskraft (deriblant svensker) har løst noen av utfordringen. Mens andre arbeidsintensive næringer enten har forvitret eller omstilt seg til å bli kunnskapsdrevet har norsk reiselivsnæring i begrenset grad klart det samme. Selv om høye lønninger og et generelt høyt kostnadsnivå har svekket Norges konkurranseevne over tid som reiselivsdestinasjon er nok næringen i hovedstadsregionen mer skjermet. Hovedstadregionen som reiselivsdestinasjon konkurrerer med andre byer. Lonely Planet presenterer i sin nye bok «1000 Ultimate Adventures49» 100 topp-‐ti lister over eventyrlige aktivitetsreiser og destinasjoner som er perfekte for de som søker spennende reiseopplevelser. Ifølge denne karakteriseres Norge som en av de mest spennende nasjonene for aktive feriereiser. I Lonely Planet begrunnelse står det følgende: «Med unike

48 Se Espelien, A. og Grünfeld, L. A. (2019): Byggenæringen i økonomiske nedgangstider, forskningsrapport 4/2010 ved Handelshøyskolen BI Institutt for strategi og logistikk. 49 Kilde: Aftenposten 17. september 2013




Bygg og anlegg 6 4 4 4.7Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6,2


skiforhold, kajakkmuligheter og ekstremsportfestivaler kåres Norge som en av de beste destinasjonene for aktive turister og adrenalinjunkies.» Dette er svært positivt for reiselivsnæringen nasjonalt, men gir nok marginal effekt for reiselivsnæringen i hovedstadsregionen.

Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus I figuren under skisserer vi hvordan næringen skårer i smaragdmodellen på nasjonalt nivå (høyre figur) og våre vurderinger av næringens relative styrke i Oslo og Akershus, sett opp mot resten av landet. Tall-‐verdiene i venstre graf må vurderes opp mot verdiene i smaragden på høyre side.

Figuren viser at reiselivs oppnår en lav score for de fleste dimensjonene i kunnskapsalmenningen. Næringen styres i stor grad av lokal etterspørsel og utviklingen skjer i tråd med denne. I hovedstadsregionen er kundegrunnlaget større på grunn av hovedstadens rolle som innfallsport og knutepunkt til resten av reiselivs-‐Norge.

Figur 37 Kunnskapsalmenningen reiseliv

Næringsattraktivitet: Hovedstadregionen er innfallsport til og et knutepunkt til resten av reiselivs-‐Norge. Videre utgjør hovedstadsregionen den dominerende kurs-‐ og konferanseregionen i landet. Mens andre regioner sliter med å holde helårsturismen i gang, har reiselivet et bredt natur-‐ og kulturtilbud året rundt. Lønnsnivået i Oslo og Akershus tilsier at reisenæringen ikke kan konkurrere på pris. Næringen konkurrerer derfor isteden på kvalitet gjennom nisjeprodukter, effektive løsninger for større produksjonsvolum og nettverksbygging mellom aktører. Oslo og Akershus utgjør det største befolkningssenteret i Norge som står for en stor andel av det norske konsumet. Reiselivsnæringen er en mindre næring regnet i verdiskaping, næringen er heller ikke særlig overrepresentert. Næringen har hatt lav vekst i antall ansatte, men relativt høy vekst i verdiskapingen de siste syv årene. Næringen er marginalt mer lønnsom enn næringen nasjonalt. I Et kunnskapsbasert Norge er reiselivsnæringen vurdert til 2 på næringsattraktivitet. Nasjonalt er reiselivsnæringen fragmentert, finansielt svak og lite kunnskapsbasert. Lokalisert i hovedstadregionen finner vi imidlertid flere bedrifter med finansielle muskler til investeringer, de er kunnskapsbaserte, betydelig mindre arbeidsintensive og har høyere verdiskaping per ansatt, muligheten til å betale høyere lønn per ansatt og derav beholde og tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. En stor andel i et raskt voksende lokalt marked har blant


0

1

2

3

4

5

6

Vurdert næringsattraktivitet til reiselivsnæringen i hovedstadsgionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde:

Menon


annet bidratt til dette. Eksempler fra hovedstadregionen er hotellkjeder som Choice og Rica og opplevelsesbedriften Tusenfryd. Flytting av hovedflyplass fra Fornebu til Gardermoen i 1998 har spredt næringen i regionen. Byer har som fellesnevner et stort lokalt marked, i tillegg til yrkestrafikk og kurs/konferansegjester. Tilstedeværelsen av sterke klynger, slik som maritim og olje og gass, øker etterspørselen etter tjenester fra næringen på grunn av høy betalingsvillighet og høye krav. Den sentrale posisjonen hovedstadregionen har som reiselivsdestinasjon, med lokaliseringen av tilhørende nasjonale opplevelsesinstitusjoner (Operaen, Nasjonalgalleriet, diverse museum, Gardermoen, Color Line, Tusenfryd, konserthaller som Spektrum og Telenor Arena med mer) og tilstedeværelsen av sterke norske klynger har gitt en høyere næringsattraktivitet på 5.

Utdanningsattraktivitet: Reiselivsnæringen ligger på bunn når vi ser på andelen ansatte i næringen som har master eller PhD. I en arbeidsintensiv næring er dette kanskje imidlertid ikke så rart da mange av de ansatte i næringen har fagutdannelse. 67 prosent av de ansatte i reiselivsnæringen har sin høyere utdannelse innen andre fagfelt. Samtidig har veksten i ansatte med høyere utdannelse ligger på en prosent siden 2008. Flere utdanningsinstitusjoner tilbyr spesialisert reiselivsutdanning – blant annet på Handelshøyskolen BI. Lavkompetanse kombinert med svak lønnsomhet gir næringen karakteren 2 på utdanningsattraktivitet. På bakgrunn av at regionen tilbyr spesialisert utdanning, gode muligheter for lærlingeplasser i et lokalt kjøkken på internasjonalt nivå, i tillegg til finansielt sterke hovedkontorer innen transport og overnatting og opplevelse har vi vurdert hovedstadsregionens utdanningsattraktivitet som noe høyere til 4.

Talentattraktivitet: Reiselivsnæringen konkurrerer på lik linje med andre næringer om kunnskapsmedarbeiderne. En betydelig andel av deltidsjobber og sesongarbeid vanskeliggjør rekrutteringsarbeidet av høykompetent arbeidskraft. Næringen har løst noen av utfordringene sine gjennom å rekruttere internasjonalt – der spesielt svensker er ansett som attraktiv arbeidskraft. Til tross for dette betaler reiselivsnæringen i hovedstadsregionen i snitt elleve prosent mer i lønnskostnader per ansatt enn næringen nasjonalt. Sammenlikner vi med de andre storbyene oppnår kun næringen i Trondheim en høyere lønnskostnad per ansatt. Næringen ligger likevel på laveste nivå for dette måltallet. Talentattraktiviteten er i Et kunnskapsbasert Norge vurdert til 2. Selv om reiselivsnæringen i hovedstaden fremstår betydelig mer attraktiv trekker sterk konkurranse om arbeidskraften talentattraktiviteten ned også her. Flere spesialiserte og nasjonale institusjoner trekker i motsatt retning og vi har derfor vurdert denne til 3 i hovedstadregionen.

FoU-‐attraktivitet: Nasjonalt foregår det en del forskning og utvikling i bedriftene, men det ser ikke ut til at denne forskingen leder til innovasjon i næringen. (Jakobsen & Espelien, 2010) I spørreundersøkelsen fra En kunnskapsbasert reiselivsnæring – veivalg for næringen oppga næringen at kundene var bedriftenes viktigste kilde til innovasjon. Mimir, Howarth, Kaizen og Menon er viktigste aktørene innen analyse og rådgivning. Innen forskning er Transportøkonomisk institutt sentrale i tillegg til flere andre aktører som ligger utenfor hovedstadregionen. FoU-‐attraktiviteten til næringen er nasjonalt vurdert til 2, vi har ikke vurdert denne annerledes.

Eierskapsattraktivitet: Nasjonalt er eierskapet i reiselivsnæringen knyttet til personlige eiere eller familieeide bedrifter. Innenfor hotell har det skjedd en økende grad av organisering i medlemsbaserte kjeder. Også innenfor formidling, reisebyråer og turoperatører er eierskapet konsolidert, eksempelvis Via Travel og Berg Hansen. Visit Oslo og Akershus Reiselivsråd er sentrale i regionen og eksempler på profesjonelle utviklings-‐ og markedsføringsselskaper på regionalt nivå. Eierskapet i hovedstadregionen er også størst innen personlig eierskap med 56 prosent. 18 prosent er utenlandsk og 20 prosent er offentlig. Bjørn Kjos er den største personlige eieren, også andre medlemmer i Kjosfamilien i tillegg til Olav Thon og Jens Ulltveit-‐Moe eier store


deler av reiselivsnæringen i hovedstadregionene. Statens eierskap i NSB og Oslo kommunens eierskap i Unibuss forklarer mye av den offentlige andelen, mens det utenlandske eierskapet er fordelt på flere aktører.

Internasjonal konkurranseevne: Reiselivsnæringen i hovedstadregionen har høyest verdiskaping blant alle landene og regionene i vårt utvalg. Arbeidsproduktivitetsveksten har også vært betydelig. Den norske næringen er likevel ikke veldig kapitalintensiv i forhold til andre lands næringer. Innad i Norge er imidlertid næringen mer kapitalintensiv i Oslo og Akershus, mye på grunn av relativt høye eiendomspriser i regionen. Oslo og Akershus ligger også på toppen når det gjelder verdiskapingsvekst per sysselsatt. Generelt høyt kostnadsnivå og dyr arbeidskraft har redusert hovedstadsregionens relative konkurransekraft internasjonalt. Redusert etterspørsel fra internasjonale kunder dekkes i noen grad inn av et kjøpekraftig lokalmarked. Hovedstadregionen har et uforløst potensiale innen profilering av reiseliv og kultur. Figuren under viser utviklingen i antallet internasjonale møter holdt i Skandinavia og ti andre High Quality of Life (Hqol) byer. I antall ligger Oslo på åttende plass. Veksten i antall har vært noe høyere enn i flere av de andre byene fra 2008 til 2011.

Figur 38 Internasjonale møter fordelt på byer (Kilde: Greg Clark, Cap Gemini)

Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Reiselivet i Oslo og Akershus50 fungerer som en innfallsport til Reiselivs-‐Norge og et nasjonalt kurs-‐ og konferansesentrum. Regionen har relativt mange opplevelser å by på gjennom hele året, og ligger med dette godt til rette for helårsturisme. Næringen har relativt høy verdiskaping per arbeider, men har lav driftsmargin 50 I vår gjennomgang av næringens konkurranseevne vil vi fokusere på tre av næringens fem bransjer; nærmere bestemt overnattingsbransjen, restaurantbransjen og formidlingsbransjen. Disse tre bransjene tilsvarer omtrentlig henholdsvis «NACE 55 – Overnattingsvirksomhet», «NACE 56 – Serveringsvirksomhet» og «NACE 79 – Reisebyrå-‐ og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester» med flest avvik for formidlingsbransjen. Oslo og Akershus sto i 2011 for hele 41 prosent av den nasjonale sysselsettingen i disse tre bransjene.


sammenliknet med andre land. Dette har sammenheng med at et høyt lønnsnivå tvinger næringen til å konkurrere på kvalitet. Den norske lønnsutviklingen har medført svekket konkurranseevne, hvilket kommer til uttrykk i høyere lønnskostnader per produksjonsenhet og produksjonsverdi. Svekkelsen har imidlertid blitt motvirket av en fordelaktig utvikling både på produktivitetssiden og prissiden.

Hovedstadsregionen utgjør den dominerende kurs-‐ og konferanseregionen i landet. Mens andre regioner sliter med å holde helårsturismen i gang, har reiselivet i Oslo og Akershus et bredt natur-‐ og kulturtilbud året rundt. Lønnsnivået i Oslo og Akershus tilsier at reisenæringen ikke kan konkurrere på pris. Næringen konkurrerer derfor isteden på kvalitet gjennom nisjeprodukter, effektive løsninger for større produksjonsvolum og nettverksbygging mellom aktører.

Vi har ikke mulighet til å behandle transportbransjen og opplevelsesbransjen kvantitativt, fordi disse bransjene skjærer på tvers av en rekke NACE-‐koder, og fordi det ikke fins gode data for sammenlikninger på tvers av land. Det like fullt ikke til å komme unna at Oslo og Akershus spiller en viktig rolle for begge disse bransjene i Norge. For transportselskapene fungerer regionen som et knutepunkt, som også huser mange av bransjens hovedkvarter. Det bør poengteres at transportnæringen er den mest lønnsomme delen av reiselivet og står for om lag to fjerdedeler av den nasjonale verdiskapingen i næringen. Når det gjelder opplevelsesbransjen, er Oslo særlig viktig i forhold til kulturopplevelser. Oslo har et relativt rikt kulturtilbud sammenliknet med resten av landet, skjønt andre europeiske byer har enda mer å by på. Med tanke på naturopplevelser har de to fylkene et fortrinn med natur som egner seg både for sommerturisme og vinterturisme.

Reiselivsnæringen i Oslo og Akershus har høyest verdiskaping blant alle landene og regionene i vårt utvalg, noe som kommer frem av figuren nedenfor. Arbeidsproduktivitetsveksten har også vært betydelig. Den norske næringen er likevel ikke veldig kapitalintensiv i forhold til andre lands næringer. Dermed er den høye arbeidsproduktiviteten primært et uttrykk for høy totalfaktorproduktivitet. Innad i Norge er imidlertid næringen mer kapitalintensiv i Oslo og Akershus, mye på grunn av relativt høye eiendomspriser i regionen. Oslo og Akershus ligger også på toppen når det gjelder verdiskapingsvekst per sysselsatt. Et høyt lønnsnivå bidrar til høy verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringen i hovedstadsregionen sammenliknet med andre land.



Driftsmarginen i reiselivsnæringen i hovedstadsregionen hverken er eller har vært spesielt høy. Den er i tillegg lavere enn i resten av landet. Den negative trenden over land som figuren gir uttrykk for bør ses i sammenheng med finanskrisen. Investeringene per sysselsatt i Norge er fortsatt ikke vært spesielt høyt sammenliknet med andre land, men økte likevel betydelig fra 2004 til 2011. På grunn av høye priser har produksjonen av reiselivstjenester økt i hovedstadsregionen. Volumutvikling har imidlertid dratt i motsatt retning. Sammenliknet med andre land er ikke økningen i produksjon spesielt høy. Næringens sysselsetting har steget sammenliknet med andre vest-‐europeiske land, både i hovedstadsregionen og nasjonalt.

Figur 40 Gjennomsnittlig driftsmargin

0 %

1 %

2 %

3 %

4 %

5 %

6 %

-‐

10

20

30

40

50

60

Tusene

r euro

Verdiskaping per sysselsatt i 2010 med gjennomsnittlig årlig vekst fra 2004 i reiseliv Kilde: Menon og OECD Stan 4



0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

Gjennomsnittlig driftsmargin (EBITDA) i 2004 til 2008 og 2009 til 2010 i reiseliv Kilder: Menon og OECD Stan 4



Reiselivsnæringen i hovedstadsregionen har svekket sin konkurranseevne målt i ULC i forhold til de fleste andre land i utvalget vårt. Lønnskostnader per produksjonsenhet (ULC i faste priser) har økt betraktelig i hovedstadsregionen sammenliknet med andre land, men noe mindre enn i resten av landet. Dette indikerer at produksjonsøkningen ikke har kompensert for økte lønninger. På grunn av høyere priser for reiselivstjenester er svekkelsen i lønnskostnader per produksjonsverdi noe lavere. Prisøkning har ikke vært nok til å hindre en relativt høy oppgang i lønnskostnader per produksjonsenhet. Prisene har dessuten økt jevnt over i andre land også, slik at prisutviklingen ikke har vært nok til å styrke konkurranseevne i norsk reiselivsnæring.

Figur 41 Vekst lønnskostnader per produksjonsenhet

Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne Norsk reiselivsnærings internasjonale konkurranseevne svekkes av et høyt norsk kostnads-‐ og avgiftsnivå. Reiselivsnæringen i hovedstadsregionen skjermes noe grunnet et kjøpesterkt voksende lokalt marked. Internasjonalt er reiselivsmarkedet voksende, noe som i stor grad skyldes økt velferd.

Gjennomgangen av kunnskapsalmenningen viser at næringen nasjonalt har en noe svakt utviklet kunnskapsalmenning. Næringen i hovedstadsregionen skårer høyere på næringsattraktiviteten, enn næringen i resten av landet. Dette skyldes tre forhold: at hovedstadsregionen er et knutepunkt til resten av reiselivs Norge, et betydelig kurs og konferansemarked kombinert med voksende lokal etterspørsel, samtidig er flere kunnskapsbaserte reiselivsbedrifter lokalisert i regionen.

-‐2%

-‐1%

0%

1%

2%

3%

4%

5%

6%

Vekst i ULC i faste og løpende priser fra i 2004 og 2010 i reiselivsnæringen Kilde: Menon og OECD Stan 4






Reiselivsnæringen 8 5 9 7.3Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6,2


7.4. Kulturnæringen Kultur er sterkt representert i hovedstadsregionen. Av en total verdiskaping i norsk kulturnæring i 2011 på 43 milliarder51 står kulturbedriftene i hovedstadsregionen for 57 prosent. Flere av de største kulturelle institusjoner innenfor flere disipliner er lokalisert i Oslo. Kultur skiller seg fra annet næringsliv på flere måter. Ikke alle delene av kulturnæringen konkurrerer på lik linje med resten av norsk næringsliv. Deler av kunst-‐ og kulturmiljøene oppfatter ikke seg som næringsaktører, og selv de som gjør det vil ofte ha andre motivasjonsfaktorer enn lønnsomhet som drivkraft bak virksomheten. Andre deler av næringen er basert på non-‐profitt virksomhet, eller driften er sterkt subsidiert gjennom offentlig støtte. Disse forutsetningene påvirker utviklingen av norsk kulturliv – også i hovedstaden. Slik utviklingen i skjer i andre næringer springer nytt næringsliv i kulturnæringen ofte ut av noe eksisterende. Det er derfor helt sentralt at man bygger på allerede sterke kompetansemiljøer for utvikling av næringen i hovedstadsregionen. I valg mellom ulike retninger, er det sentralt å finne en balanse mellom eksisterende kulturmiljøer og fremvoksende områder hvor markedspotensialet er voksende. Næringen var ikke en av de tretten næringene som ble studert nasjonalt og næringen er vurdert ut fra næringens posisjon i hovedstadsregionen kontra nasjonalt. Kulturnæringen må sees i sammenheng med reiselivsnæringen da det er stort overlapp mellom næringene innen opplevelser, utøvelse av offentlig eierskap og bruk av virkemidler gjennom offentlig støtte.

Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus Kulturnæringen er til en viss skjermet, til dels på grunn av språket og til dels på grunn av immobile severdigheter. Den delen av næringer som grenser mot reiselivet og er imidlertid mer konkurranseutsatt. Oslo med omheng har relativt bredt kulturtilbud i forhold til resten av landet i form av arrangementer, opplevelsesforetak og kulturarv. Like fullt har byer og regioner i andre land naturlig nok enda mer å by på. Hovedstaden har også relativt store miljøer innenfor musikk og kunstneriske aktiviteter med noe eksempel på eksportprodukter. Deler av designbransjen i hovedstadsområdet og Norge for øvrig har en høy status, men bransjen sliter med lave lønnskostnader internasjonalt. I arkitekturbransjen kan imidlertid et høyt lønnsnivå or relativt stor omgang i hovedstadsområdet forsvares av høy kvalitet, men den er også i likhet med bygg-‐ og anleggsnæringen ganske volatil i forhold til konjunkturene. I forhold til kulturnæringen for øvrig er arkitektbransjen og mediebransjen nokså styrt av markedsforhold og i mindre grad av lykkejegere som må gjennom et trangt nåløye for virkelig å lykkes.

Oslo og Akershus er som hovedstadsregion et nasjonalt senter for medier. Like fullt språklige og kulturelle barrierer gjør det generelt vanskelig og lite attraktivt for norske mediebedrifter å etablere seg i utenlandske markeder. Disse barrierene går til en viss grad, skjønt relativt gode ferdigheter i språk gjør det lettere for engelske medier å etablere seg i Norge. Det samme gjelder til en viss grad medier knyttet til de andre skandinaviske språkene, de andre store europeiske språkene og språkene til store innvandringsgrupper. Trykte medier har og står relativt sterkt i Norge sammenliknet med andre land, med Oslo og Akershus som den dominerende regionen. Regionen har beholdt sin rolle som nasjonalt mediesenter gjennom overgangen fra trykte til digitale medier. På nett har pressestøtten mindre betydelig, hvilket gjør konkurranse fra de regionale mediene mindre. Samtidig er den utenlandske konkurranse stor. Det er i dag ingen norske sosiale medier som kan matche i de utenlandske sosiale medienes markedsandeler i Norge.

51 Aksjeselskaper, enkeltpersonsforetak og ansvarlige selskaper


Figur 42 Kunnskapsalmenningen i kulturnæringen i hovedstadsregionen

Næringsattraktivitet: Kulturnæringen er konsentrert i storbyer og hovedstadsregionens rolle for kulturnæringen er betydelig. Først og fremst fordi flere nasjonale kulturinstitusjoner er lokalisert i regionen, i tillegg til hovedkontorene til flere riksdekkende aviser og mediebedrifter. Den totale verdiskaping i regionen er høyt ser vi på næringen nasjonalt, men er fremdeles en liten næring i hovedstadregionen. Distribueres verdiskaping og sysselsetting i kulturnæringen i hovedstadsregionen ut på undergrupper står den medierelaterte delen av næringen (trykte medier, tv og radio) for 58 prosent av verdiskapingen og 53 prosent av sysselsettingen i næringen. NRK er den klart største aktøren, både i antall ansatte og verdiskaping. Mens verdiskapingen innen trykte medier fordeler seg på en rekke aktører står NRK alene for 58 prosent av verdiskapingen og 72 prosent av sysselsettingen innen Tv og radio. Den norske opera og ballett, Nasjonalteateret og det Norske teateret utgjør til sammen 55 prosent av verdiskaping og 49 prosent av sysselsetting innen kunstnerisk virksomhet. I flere av kulturnæringens undergrupper er det nettopp slik at noen større bedrifter står for en stor andel av både sysselsetting og verdiskaping. Kulturnæringen i hovedstadregionen er marginalt mindre lønnsom enn næringen er nasjonalt. Næringen har siden 2008 hatt moderat vekst i både sysselsetting og verdiskaping. Basert på hovedstadens sterke posisjon som vertskommune for nasjonale kulturinstitusjoner, stort lokalt konsum som bidrar til økt omsetning, lokaliseringssted for noen av de største bedriftene i næringen, i tillegg til et bredt mangfold med både bredde og spesialisering, har vi vurdert næringens attraktivitet til seks.

Utdanningsattraktivitet: Mens andelen ansatte med utdannelse på master eller PhD nivå er lavt i reiselivsnæringen er andelen 14 prosent i kulturnæringen. Faktisk ligger kulturnæringen over maritim næring i nivå. Andelen ansatte med høyere utdanning er stigende og siden 2008 har seks prosent flere av de ansatte høyere utdanning. Tilsvarende som for kulturnæringen har de fleste sin utdannelse innen andre fagfelt. Kunsthøyskolen i Oslo utdanner nesten to tredjedeler av studentene, mens tilsvarende skole i Bergen har den siste tredjeparten. Arkitektur og design, Norges Musikkhøyskole, i tillegg til journalistutdanning er viktige utdanningsinstitusjoner lokalisert i hovedstadsregionen. Tilgang til spesialisert utdanning og interaksjon med de beste utøverne er sentralt for vurdering av utdanningsattraktiviteten til hovedstadsregionen sett opp mot landet forøvrig. Vi har vurdert denne til 6.

Talentattraktivitet: Kulturnæringen er viktig for bostedskvalitet og for å tiltrekke seg turister (eksport) til regionen. Kulturnæringen i hovedstaden betaler i snitt 13 prosent mer i lønnskostnader per ansatt enn i

13579

Nærings-‐attraktivitet

Utdannings-‐attraktivitet

Talent-‐attraktivitet

FoU-‐attraktivitet

Eierskaps-‐attraktivitet

Internasjonalkonkurranse-‐

evne

Vurdert næringsattraktivitet til kulturnæringen


01234567

Vurdert næringsattraktivitet til kulturnæringen



næringen nasjonalt. Et nivå som ligger betydelig over andre større norske byer. De ansatte er høykompetente og flere nasjonale fagmiljøer har et samlingspunkt i regionen. Mangfoldet og det høye nivået i kulturnæringen i hovedstadregionen tiltrekker seg talenter. Stort lokalt kundegrunnlag gir muligheter for å lykkes innen flere disipliner, selv om et fåtall lykkes med å skape lønnsomme bedrifter. Med utgangspunkt i dette har vi vurdert talentattraktiviteten til hovedstadregionen til 6.

FoU-‐attraktivitet: FoU og innovasjon er sentralt for utvikling av kulturnæringen. På mange måter kan man si at alle produkter og tjenester er innovasjon nettopp fordi kultur handler om å skape noe nytt. Til tross for dette scorer kulturnæringen lavt på FoU og innovasjon.

Eierskapsattraktivitet: Kultur og kirkedepartementets eierskap i NRK er klart den største enkeltposten innen offentlig eierskap i kulturnæringen, i tillegg til offentlige eierskapspostener innen andre nasjonale kulturinstitusjoner. Totalt kontrollerer det offentlige 24 prosent av de ansatte kulturnæringen i hovedstaden. Den største eierposten er personeide selskaper som kontrollerer 45 prosent av næringen. Eierpostene til William Nygård, Must, Nagell-‐Erichsen og Trygve Hegnar er betydelige. Det utenlandske eierskapet på 22 prosent er knyttet til utgivelse av blader, film og bøker med eiere som Egmont, Allers og Bonnier. Mens utenlandsk og personlige eierskapet er knyttet opp mot den kommersielle delen av kulturnæringen er forvalter offentlig eierskap nasjonale oppgaver. Et kjøpesterkt publikum bidrar til vekt i næringen, selv om flere deler av næringen har lav lønnsomhet. Med bakgrunn i dette har vi vurdert eierskapsattraktiviteten i kulturnæringen i hovedstaden til 3.

Internasjonal konkurranseevne: Lavere internasjonal konkurranseevne gjennom et høyt norsk kostnadsnivå. Næringen møter gjerne utfordringene ved profesjonalisering gjennom nettverksbygging og kompetanseheving. Norge er et lite miljø i verdenssammenheng, noe som bidrar til å redusere den internasjonale konkurranseevnen. By-‐utvikling med fokus på arkitektur i kombinasjon med kulturelle opplevelser kan bidra til å styrke hovedstadsregionens internasjonale konkurranseevne som kulturby. Hovedstadregionen er i sterk konkurranse med andre kulturbyer og vi har derfor vurdert kulturnæringens internasjonale konkurranseevne til 3.

Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Kulturnæringen er dels en skjermet næring og til dels en konkurranseutsatt næring med sterk stedstilknytning. Oslo og Akershus er først og fremst etter senter for næringen nasjonalt med relativt rikt kulturtilbud, landets ledende arkitektkontorer og godt etablert nasjonale medier. Sammenliknet med andre land er næringen likevel ikke ledende.

Kulturnæringen er til en viss grad skjermet, til dels på grunn av språket og til dels på grunn av immobile severdigheter. Den delen av næringer som grenser mot reiselivet er imidlertid mer konkurranseutsatt. Oslo med omheng har relativt bredt kulturtilbud i forhold til resten av landet i form av arrangementer, opplevelsesforetak, severdigheter og kulturarv. Like fullt har byer og regioner i andre land naturlig nok har enda mer å by på. Hovedstaden har også relativt store miljøer innenfor musikk og kunstneriske aktiviteter med noen innslag av eksportprodukter. Deler av designbransjen i hovedstadsområdet og Norge for øvrig har en høy status, men bransjen sliter med de lave lønnskostnadene internasjonalt. I arkitekturbransjen kan imidlertid et høyt lønnsnivå og relativt stor omsetning i hovedstadsområdet forsvares av høy kvalitet. Like fullt er arkitektbransjen i likhet med bygg-‐ og anleggsnæringen ganske volatil i forhold til konjunkturene. Sammenliknet med kulturnæringen for øvrig er arkitektbransjen og mediebransjen nokså styrt av markedsforhold og i mindre grad av lykkejegere som må gjennom et trangt nåløye for virkelig å lykkes. Arkitektur inngår for øvrig i den kvalitative analysen av kunnskapstjenester over.


Oslo og Akershus er som hovedstadsregion et nasjonalt senter for medier. Like fullt språklige og kulturelle barrierer gjør det generelt vanskelig og lite attraktivt for norske mediebedrifter å etablere seg i utenlandske markeder. Disse barrierene går langt på vei begge veier, skjønt relativt gode ferdigheter i språk gjør det lettere for engelske medier å etablere seg i Norge. Det samme gjelder til en viss grad medier knyttet til de andre skandinaviske språkene, de andre store europeiske språkene og språkene til store innvandringsgrupper. Trykte medier har og står relativt sterkt i Norge sammenliknet med andre land, med Oslo og Akershus som den dominerende regionen. Regionen har beholdt sin rolle som nasjonalt mediesenter gjennom overgangen fra trykte til digitale medier. På nett har pressestøtten mindre betydelig, hvilket gjør konkurranse fra de regionale mediene mindre. Samtidig er den utenlandske konkurranse stor. Det er i dag ingen norske sosiale medier som kan matche de utenlandske sosiale medienes markedsandeler i Norge.

Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne Kultur er både en sentralisert og en distribuert næring. Mens deler av kulturnæringen er helt avhengig av samlokalisering i nærheten av et større kundegrunnlag (sentralisering) distribueres dette utover regionene fordi de viktigste kundene finnes regionalt. Kulturnæringen står sterkt i hovedstadsregionen grunnet lokaliseringen av større nasjonale kulturinstitusjoner. Samtidig satses det sterkt på kulturnæringen i distriktene for å øke bostedsattraktiviteten og for å gi arbeidsplasser til kvinner.

Kulturnæringen var ikke en del av de næringene som ble studert gjennom Et kunnskapsbasert Norge og vi kan derfor ikke sammenlikne med funn fra denne studien.

Gjennomgangen av kunnskapsalmenningen trekker i retning av at næringen er større i tettbebygde strøk og at næringen har en sentral plass i hovedstadsregionen. Til tross for språkbarrierer for deler av næringen fremstår kulturnæringen i hovedstadsregionen som svært internasjonalt konkurransedyktig, men at de norske aktørene i mindre grad klarer å skape lønnsomme bedrifter.

8. De ensomme globale ryttere i Oslo og Akershus

8.1. Telekom Telekommunikasjon innehar en sentral posisjon i både relasjons-‐ og kunnskapsnettverket i norsk økonomi. Næringen er først og fremst rent kunnskapsbasert og har på den ene siden sterke likhetstrekk med IT-‐næringen. Samtidig er næringen en utpreget nettverksnæring med mange likehetstrekk med finansnæringen. Både kunnskap og nettverk er kritiske ressurser i kunnskapsøkonomien (Reve & Sasson, 2012). Innovasjonstakten i telekomnæringen er høy og næringen opplever en kontinuerlig fornying av dens underliggende teknologier og tilbudte tjenester. Selv om telekom selskaper er innovative i forhold til andre næringer i Norge, er andelen norske patenter synkende i forhold til andre OECD-‐land er. Dette er en sentral konklusjon fra rapporten En kunnskapsbasert telekom-‐næring (Villemann Norkvelde, 2011). Rapporten påpeker at kunnskapen innen telekom, som er bygd opp gjennom mange år, er i verdensklasse, men er i ferd med å tynnes ut. Dette vil sannsynligvis hemme den fremtidige veksten for norsk telekomnæring.




Kulturnæringen 8 3 6 5.7Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6,2


Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus Telekom er sterkt overrepresentert i hovedstadsregionen og Telenor er den største aktøren, både målt i verdiskaping og antall ansatte. Nye teknologiske løsninger gir nye markeds-‐ og vekst muligheter for både nye aktører og etablerte leverandører.

Figur 43 Kunnskapsalmenningen telekom

Næringsattraktivitet: Telekomnæringen har i perioden hatt vekst i både antall ansatte og verdiskaping. Driftsmarginen for næringen i hovedstadregionen ligger ni prosentpoeng over næringen nasjonalt. Næringsattraktiviteten ble vurdert til 5 i Et kunnskapsbasert Norge – noe som begrunnes med at det er få bedrifter i næringen og at samspillet mellom disse er middels. Nærheten til spesielt IT-‐næringen i hovedstadregionen gjør at vi har vurdert næringsattraktiviteten noe høyere til 6. Telenors lokalisering på Fornebu trekker også opp næringsattraktiviteten til telekom i hovedstadsregionen.

Utdanningsattraktivitet: Utdanningsattraktiviteten til telekomnæringen nasjonalt er vurdert til tre. Det mest tungtveiende argumentet for den lave rangeringen er at det er få spesialiserte utdanningstilbud rettet mot telekom. Andelen med master eller PhD ligger på 20 prosent for næringen i hovedstadsregionen – utdanningsnivået er generelt høyt, samtidig er differansen mellom utdanningsgraden i Oslo og Akershus og resten av landet er mindre. Antallet hoved med høy utdanning har vokst marginalt siden 2008 med en prosent. Relevant utdanning finnes ved UiO, Bi og Høyskolen i OA, men det er lite som er direkte rettet mot telekom. Ser vi på sammensetningen i hva slags utdanning de ansatte har er denne i grovt delt mellom økonomi, naturvitenskaplige og andre fag. Med andre ord generelle utdannelser som etterspørres i flere næringer. Av disse grunnene er utdanningsattraktiviteten til næringen i hovedstadsregionen vurdert tilsvarende som nasjonalt.

Talentattraktivitet: Talentattraktiviteten til telekomnæringen er vurdert til 6 nasjonalt, vi vurderer den noe høyere i hovedstadsregionen til 7. Et sterkt Telenor og jobbmuligheter i relaterte næringer (IT) gjør at hovedstadsregionen fremstår som attraktivt for talenter. I snitt ligger lønnskostnader per ansatt ni prosent høyere enn i næringen nasjonalt. Sammenlikner vi med lønnskostnader per ansatt i andre storbyregioner ligger Oslo og Akershus på topp med god margin. Næringen ligger på linje med snittet innen kunnskapstjenester, men


0

1

2

3

4

5

6

7

8

Vurdert næringsattraktivitet til telekom i hovedstadsregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde: Menon


under relatert næringsaktivitet som IT og finans. En klar utfordring for næringen er knyttet til at det er få relevante utdanninger og at næringen kjemper om de samme hodene som annet kunnskapsbasert næringsliv gjør.

FoU-‐attraktivitet: FoU-‐aktiviteten til telekomnæringen er i Et kunnskapsbasert Norge vurdert til 5 – med begrunnelse at det er et visst forbedringspotensial.

Eierskapsattraktivitet: Det er få sterke aktører utover Telenor. Eierskapet i telekomnæringen er grovt sett 44 utenlandsk, 38 prosent offentlig eid og 16 personeid. At det offentlige eier såpass mye som 38 prosent innen telekom skyldes statens store eierandel i Telenor. Nasjonalt er det en positiv sammenheng mellom en nærings størrelse (på nasjonalt nivå) og omfanget av utenlandsk eierskap (Jakobsen Grünfeld, 2006). Dette gjelder i stor grad for næringene i hovedstadsregionen også. I de seks største næringene, målt i verdiskaping er den utenlandske eierandelen på over 30 prosent. At utenlandsk eierskap er såpass høyt i de fleste av næringene i hovedstadsregionen kan skyldes attraktiviteten til regionen, uten at vi kan undersøke dette. Utenlandsk eierskap i telekom er knyttet til TeliaSonera. Selskapet har varemerkene NetCom og Chess, som sammen har over 1,65 millioner mobilkunder i tillegg til NetCom shops.

Internasjonal konkurranseevne: Telekom er en kunnskapsnæring. Denne ligger ofte langt fremme internasjonalt på kompetansefronten og nyter godt av Norge relativt høyt utdannede befolkningen. Oslo og Akershus er et senter for næringen. Med Telenor i spissen leder og administrer selskapene i regionen telekommunikasjon i mange land. For Telenor sin del ligger satsningsmarkedene utenfor Norden i Øst-‐Europa, på Det indiske subkontinentet og i Sørøst-‐Asia. Selskapet har i disse områdene satset og vokst seg stor på utviklingsmarkeder med stor potensial, men også betydelig risiko. Telekom er nokså konsolidert næring, slik at sammenlikner og små land, mellomstore land og regioner til en viss grad blir en sammenlikning mellom selskaper eller klynger av selskaper. Gjennomsnittlig årlig endringen i ULC i faste priser fra 2004 til 2010 er nær null for Oslo og Akershus. Dette innebærer at lønnskostnadene per produksjonsvolum har holdt seg stabilt i løpet av perioden. Prisutviklingen for norsk telekommunikasjon har imidlertid vært svak, hvilket har medført at konkurranseevnen målt i ULC i løpende priser har svekket seg sammenliknet med mange andre land. Utviklingen er noe svakere i Oslo og Akershus enn i resten av landet, hvilket har sammenheng med at hovedstadsregionen hatt en noe mer positiv sysselsettingsutvikling.

Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Oslo og Akershus fremstår som et nasjonalt senter for telekom-‐næringen52. Næringens verdiskaping er relativt høy internasjonalt, men veksten har ikke vært spesielt høy de siste årene. Den norske næringen er likevel lønnsledende med den følge at driftsmarginen er relativt lav. Utviklingen i lønnskostnader per enhets-‐ og verdimål viser at regionens næring har tapt konkurranseevne de senere år, primært på grunn av prisutviklingen på teletjenester og næringens vare-‐ og tjenesteforbruk.

Hovedstadsregionen er et senter for næringen. Med Telenor i spissen leder og administrer selskapene i regionen telekommunikasjon i mange land. For Telenor sin del ligger satsningsmarkedene utenfor Norden i Øst-‐Europa, på Det indiske subkontinentet og i Sørøst-‐Asia. Selskapet har i disse områdene satset og vokst seg stor på utviklingsmarkeder med stort potensial, men også betydelig risiko. Telekom er en nokså konsolidert næring, slik at sammenlikninger av små land, mellomstore land og regioner til en viss grad blir en sammenlikning mellom selskaper eller næringsklynger.

52 Konkurranseevnen til telekommunikasjonsnæringen tar utgangspunkt i «NACE 61 – Telekommunikasjon» når vi sammenlikninger med andre land. NACE-‐koden fanger opp mesteparten, men likevel ikke hele, telekom-‐næringen slik den er definert i næringskapitlet.


Hovedstadsregionen har relativt høy verdiskaping per arbeider, hvilket fremgår av figuren under. Noen land har imidlertid enda større arbeidsproduktivitet. Dette henger primært sammen med telefonselskapenes relative prestasjoner, men er også et uttrykk for høyere kapitalintensitet og lengre arbeidstider i andre land. Telekom-‐næringen i hovedstadsregionen er mer kapitalintensiv enn næringen i resten av landet, hvilket forklarer at arbeidsproduktiviteten er høyere. Fra 2004 til 2010 var gjennomsnittlig årlig verdiskapingsvekst per sysselsatt ikke all verden. Dette skyldes i stor grad at den norske næringen ble rammet relativt hardt av finanskrisen, samt at avkastningene fra næringers investeringsprosjekter har svingt relativt mye. Lønnskostnader er en del av verdiskapingsmålet. Mens de fleste andre land har hatt en sysselsetningsnedgang, har arbeidsstokken for den norske næringen holdt seg relativt stabilt. Norge har hatt en volumdreven produksjonsvekst, men negativ prisutvikling har bidratt til å dempe veksten.

Figur 44 Verdiskaping i telekom

Driftsmarginen i næringen har vært relativt lav i Norge og lavere i 2009 og 2010, enn femårsperioden forut. De relative lave driftsmarginene bør ses i sammenheng med den norske lønnsstrukturen og det faktum at den norske næringen ble rammet relativt hardt av finanskrisen. Dette bildet er enda klarere i Oslo og Akershus enn i resten av landet. Investeringene i den norske næringen er likevel relativt høye og har økt i løpet av perioden. Kun Danmark hadde høyere investeringer per sysselsatt i vårt utvalg land i 2010.

0 %

1 %

2 %

3 %

4 %

5 %

6 %

7 %

8 %

9 %

-‐

50

100

150

200

250

300

Tusene

r euro

Verdiskaping per sysselsatt i 2010 med gjennomsnittlig årlig vekst fra 2004 i telekom Kilde: Menon og OECD Stan 4




Figur 45 Gjennomsnittlig driftsmargin (EBITDA) i 2004 til 2008 og 2009 til 2010

Gjennomsnittlig årlig endringen i lønnskostnader per produksjonsenhet (ULC i faste priser) fra 2004 til 2010 er nær null for Oslo og Akershus. Dette betyr at lønnskostnadene per produksjonsvolum har holdt seg stabilt i løpet av perioden. Prisutviklingen for norsk telekommunikasjon har imidlertid vært svak, hvilket har medført at konkurranseevnen målt i lønnskostnader per produksjonsverdi (ULC i løpende priser) har svekket seg sammenliknet med mange andre land. Utviklingen er noe svakere i hovedstadsregionen enn i resten av landet, hvilket har sammenheng med at regionen har hatt en noe mer positiv sysselsettingsutvikling.

Figur 46 Vekst i ULC i faste og løpende priser fra i 2004 og 2010

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

40%

45%

Gjennomsnittlig driftsmargin (EBITDA) i 2004 til 2008 og 2009 til 2010 i telekom Kilder: Menon og OECD Stan 4 (2013)


-‐6%

-‐4%

-‐2%

0%

2%

4%

6%

8%

Vekst i ULC i faste og løpende priser fra i 2004 og 2010 Kilde: Menon og OECD Stan 4

Årlig gjennomsnittlig vekst i ULC fra 2004 til 2010 (produksjon i faste priser)Årlig gjennomsnittlig vekst i ULC fra 2004 til 2010 (produksjon i løpende priser)


Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne Som det fremkommer over fremstår Oslo og Akershus som et nasjonalt senter for telekom-‐næringen53. Samtidig som næringens verdiskaping er relativt høy internasjonalt, er veksten lav de siste årene. Hard internasjonal konkurranse, men i et voksende lukrativt marked kan være en årsak til dette.

Siden næringen er så sterk i hovedstadsregionen er kunnskapsalmenningen naturlig sterkere enn for næringen nasjonalt. Nærheten til spesielt IT-‐næringen i hovedstadregionen bidrar også til en høyere vurdering av næringen i regionen.

8.2. Metaller og materialer

Kunnskapsalmenningen i Oslo og Akershus Metallnæringen i Oslo og Akershus er relativt beskjeden i størrelse. Bransjen for basismetaller sliter enda mer enn næringen gjør på landsbasis, mens bransjen for behandlede metaller går svakt bedre enn landsgjennomsnittet. Bergdrift fordrer naturlig forekomster av metaller og åpning for drift, hvilket det er lite av i hovedstadsregionen foruten hovedkontoret til Hydro og enkelte hovedstadsfunksjoner for Norsk Hydro. I metallindustrien på landsbasis går bransjen for behandling av metaller vesentlig bedre enn bransjen for basismetaller. Bransjen for basismetaller har gjort særs dårlig på i hovedstadregionen. Fraværet av typiske industrinæringer kan i all hovedsak forklares av to ting: Norsk industri er i stor grad knyttet til utnyttelse av naturressurser hvilket krever at industrien legges der naturressursene finnes. I tillegg er tomteprisene i Oslo og Akershus høye noe som gjør det mer lønnsomt å lokalisere større produksjonsanlegg i utenfor pressområder. Unntaket er offshore leverandørindustri og maritim næring. Selv om noe av denne virksomheten skyldes intern tjenesteyting og administrasjon.

53 Konkurranseevnen til telekommunikasjonsnæringen tar utgangspunkt i «NACE 61 – Telekommunikasjon» når vi sammenlikninger med andre land. NACE-‐koden fanger opp mesteparten, men likevel ikke hele, telekom-‐næringen slik den er definert i næringskapitlet.




Telekom 7 4 8 6.3Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6,2


Figur 47 Kunnskapsalmenningen metaller og materialer

Næringsattraktivitet: Et høyt norsk lønns-‐ og kostnadsnivå, få tilgjengelige nye arealer og alternativutnyttelse av eksisterende tomter har flyttet industriarbeidsplasser ikke bare ut av hovedstadregionen, men også ut av Norge. En sterk offshore-‐ og maritim leverandørindustri har motvirket dette nasjonalt og til dels regionalt i hovedstadregionen. Tilstedeværelsen av hovedkontoret til Hydro bidrar til økt næringsattraktivitet i regionen. Sett i forhold til næringen i resten av landet er metaller og materialer en mindre næring i hovedstadregionen. Næringsattraktiviteten er nasjonalt vurdert til 3 vi har vurdert den til 2 i hovedstadregionen. Negativ vekst i sysselsetting og verdiskaping i løpet av de siste syv årene ligger noe til grunn for denne vurderingen. Metallindustrien i hovedstadregionen har lavere driftsmargin enn næringen nasjonalt.

Utdanningsattraktivitet: Hydros hovedkontor trekker opp utdanningsattraktiviteten i hovedstadregionen. Andelen ansatte med master eller PhD nasjonalt ligger på åtte prosent mot 24 prosent regionalt. I perioden fra 2008 til 2011 øker andelen ansatte med høyere utdannelse med fire prosent. Dette er en forbedring fra den nasjonale studien der tilsvarende andel nasjonalt var uendret54. I regionen har 46 prosent naturfaglig utdannelse, 36 prosent andre fagfelt og 15 prosent økonomiutdannelse. Relevant og spisset utdanningstilbud nasjonalt, kombinert med en økende andel master og PhD-‐studenter i utdanningsløp har gitt næringen en utdanningsattraktivitet nasjonalt på 6. Regionalt har vi vurdert denne noe lavere til 5.

Talentattraktivitet: Lønnskostnader per ansatt er lavest i hovedstadregionen sammenliknet med tilsvarende nivå i andre større norske byer. Næringen hevder seg heller ikke i lønnskostnader per ansatt i konkurranse med næringen nasjonalt. Selv om hovedkontorfunksjoner trekker opp talentattraktiviteten i regionen er talentattraktiviteten vurdert til fire også regionalt.

FoU-‐attraktivitet: Et kunnskapsbasert Norge påpeker at «forskningsmiljøet relatert til metallindustrien er vesentlige mer produktivt enn de som er relatert til andre norske næringer, og at selskapene innen metallnæringen er mer innovative». Nasjonalt er FoU-‐attraktiviteten vurdert til 7. Hydro betydelig FoU-‐aktivitet i sin organisasjon, men dette kommer ikke til uttrykk regionalt og vi har vurdert FoU-‐attraktiviteten til 4.

54 Et kunnskapsbasert Norge, Reve & Sasson, Universitetsforlaget 2012


0

1

2

3

4

5

6

7

Vurdert næringsattraktivitet til metaller og materialer i hovedstadregionen sett opp mot næringen nasjonalt Kilde:

Menon


Eierskapsattraktivitet: Eierskapet i metallnæringen i hovedstadregionen er 49 prosent offentlig, 30 prosent utenlandsk og 22 prosent personeid. Nasjonalt er eierskapsattraktiviteten vurdert til 6 – vi har ikke vurdert den annerledes.

Internasjonal konkurranseevne: Metallnæringen i Oslo og Akershus er relativt beskjeden i størrelse. Bergdrift fordrer naturlig forekomster av metaller og åpning for drift, hvilket det er lite av i hovedstadsregionen foruten hovedkontoret til Hydro og enkelte hovedstadsfunksjoner for Norsk Hydro. Lang avstand til naturlige forekomster av metaller har medført at regionen har en lav internasjonalt konkurranseevne kontra hva næringen har nasjonalt.

Økonomiske indikatorer for internasjonal konkurranseevne Metallnæringen i Oslo og Akershus er relativt beskjeden i størrelse. Bergdrift fordrer naturlig forekomster av metaller og åpning for drift, hvilket det er lite av i hovedstadsregionen foruten hovedkontoret til Hydro og enkelte hovedstadsfunksjoner for Norsk Hydro. I metallindustrien på landsbasis går bransjen for behandling av metaller vesentlig bedre enn bransjen for basismetaller. Næringens verdiskaping har vært og er relativ ustabil. Bransjen for basismetaller sliter enda mer enn næringen gjør på landsbasis, mens bransjen for behandlede metaller går noe bedre enn landsgjennomsnittet.

Bransjen for basismetaller har gjort det særs dårlig i Osloregionen med tanke på verdiskaping per arbeider. Bransjens sysselsetting mistet over to tredeler av bransjens sysselsatte mellom 2004 og 2011 og har i dag kun i underkant av 700 sysselsatte. Fra 2000 til 2010 falt Norge markedsandeler på verdens eksportmarked for basismetaller fra 1,6 prosent til 1,1 prosent. Likevel hadde den norske bransjen for basismetaller en økning i eksporten av basismetaller på gjennomsnittlig 6,8 prosent hvert år, hvorav 3,5 skyldtes volum og 3,3 prosent skyldtes pris. Bransjen hadde tidligere et kunstig konkurransefortrinn ved gunstige kraftkontrakter.

Arbeidsproduktiviteten i bransjen for behandling av metaller går svakt bedre enn resten av landet og hadde i underkant av 2000 sysselsatte i 2011. Norges markedsandel til verdens eksportmarked for fabrikkerte metaller lå på 0,4 prosent både i 2000 og 2010. Den norske eksportveksten steg med gjennomsnittlig 5,5 prosent hvert år i samme periode, hvorav 2,4 prosent skyldtes volumvekst og 3,1 prosent skyldtes prisvekst. En del av bransjen leverer utstyr til selskaper innen offshore og maritim, og denne delen er gjennomgående mer lønnsom. Figurene under vises utviklingen i verdensmarkedseksport og verdiskaping i arbeider for de to bransjene.

Figur 48 Eksport av metaller


Figur 49 Verdiskaping per ansatt

Oppsummering: Internasjonal konkurranseevne De fleste OECD-‐land har gjennomgått en deindustrialisering i flere tiår. Prosessen skyldes at arbeidsintensiv industri i høykostnadsland er blitt utkonkurrert av land med god tilgang på lavtlønnet arbeidskraft. Arbeidskraften som er blitt frigjort fra industri har i stor grad gått til privat tjenesteyting og offentlig forvaltning. Etter finanskrisen i 2009 har prosessen skutt fart, blant annet gjennom nedleggelser, utflyttinger og nedbemanning av industribedrifter. I Storbritannia har industriens andel av total sysselsetting falt med 50 prosent de siste 10 årene, og i Sverige falt andelen fra 18 prosent i år 2000 til 14 prosent i 2009. I Norge er

0%

2%

4%

6%

8%

10%

12%

Basismetaller Fabrikerte metaller

Norsk eksportvekst til verdens registrerte eksportmarked fra 2000 til 2010 Kilde: Menon og OECD

Volumvekst Prisvekst Gjennomsnittlig årlig eksportvekst på verdensmarkedet

0.0

0.2

0.4

0.6

0.8

1.0

1.2

1.4

1.6

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Millione

r krone

r

Verdiskaping per ansatt i 2011 med vekst fra 2004 i metallnæringen Kilde: Menon og OECD

Basismetaller (Resten av Norge) Basismetaller (Akershus og Oslo)

Fabrikerte metaller (Resten av Norge) Fabrikerte metaller (Oslo og Akershus)


trenden den samme. 1970 var nesten en fjerdedel av de yrkesaktive i Norge ansatt i industri. I 1995 var andelen falt til 13 prosent, og i 2012 var den på under 10 prosent.

Høye tomtepriser, en velutdannet befolkning og få tilgjengelige arealer for utvidelse av eksisterende har bidratt til at industrien og derav metaller og materialer flyttes ut av hovedstadsregionen eller legges ned. Næringen nasjonalt er beskjeden i størrelse. Hydros hovedkontor utgjør neste hele næringen i hovedstadsregionen.

Siden metaller og materialer er en marginal næring i hovedstadsregionen det vanskelig å gjøre en sammenlikning mellom kunnskapsalmenningen nasjonalt og regionalt. Tilstedeværelsen av hovedkontoret til Hydro bidrar til økt næringsattraktivitet i regionen og mye på grunn av Hydros posisjon nasjonalt og globalt har vi vurdert næringsattraktiviteten noe høyere i hovedstadsregionen enn nasjonalt.




Metaller og materialer 5 3 2 3.3Gjennomsnitt 7,3 5,3 6,1 6,2


9. Hvordan øke regionens internasjonale konkurransekraft? En måte å øke en regions internasjonale konkurransekraft er styrke kunnskapsalmenningen i næringene. Et sterkt bein i allmenningen bidrar positivt til næringens konkurranseevne, likevel er det noen av attraktivitetsdimensjonene som er mer relevante enn andre. Vi skal se nærmere på dette her.

9.1. Utenlands eierskap påvirker næringenes internasjonale konkurranseevne Eierskap er en av attraktivitetsdimensjonene vi har sett på i dette oppdraget. Eierskap kan ha betydning for eksport som igjen påvirker næringenes internasjonale konkurranseevne. På oppdrag for NHO og Rederiforbundet utarbeidet Menon våren 2011 en privat eierskapsberetning. Denne viser at eierskapet har sterk betydning for produktivitet. Gjennom statistisk analyse av eierskapsinformasjonen finner vi at offentlig eierskap har bidratt relativt lite og at og at det norsk og utenlandsk privat eierskap har bidratt relativt mer til produktivitetsvekst. Utenlandsk eierskap bidrar også trolig til internasjonalisering og eksport. På den ene side vil tilhørighet i et internasjonalt konsern bidra til at en har interne leveranser til konsernet, som altså vil regnes som eksport. Samtidig er det grunn til å tro at utenlandsk eierskap gir bedriften et sterkere internasjonalt nettverk, som igjen bidrar til å øke sannsynligheten for eksport. Eierskap er således en forklaringsvariabel både for produktivitet og eksport.

Hvem eier Norge? kartla at utlendinger faktisk ikke hadde mer enn 50 prosent av verdiskapingen i noen næringer. Ser vi bort fra sjømat som er en liten næring i hovedstadsregionen, er dette langt på vei gjeldende også for denne kartleggingen. Unntaket er IT-‐næringen der over 60 prosent av sysselsettingen er knyttet til et utenlandsk eierskap. Et betydelig utenlandsk eierskap i IT-‐næringen er knyttet til selskaper som Atea55 , Eniro og IBM og forklarer noe av dette. Nasjonalt er det en positiv sammenheng mellom en nærings størrelse (på nasjonalt nivå) og omfanget av utenlandsk eierskap (Jakobsen Grünfeld, 2006). Dette gjelder i stor grad for næringene i hovedstadsregionen også. I de seks største næringene, målt i verdiskaping (handel, kunnskapstjenester, bygg og anlegg, finans, telekom og IT) er den utenlandske eierandelen på over 30 prosent.

Figuren under viser at vi finner betydelig utenlandsk eierskap i næringslivet i hovedstadsregionen. At utenlandsk eierskap er såpass høyt i de fleste av næringene i hovedstadsregionen kan skyldes attraktiviteten til regionen, uten at vi kan undersøke dette i detalj. Utenlandsk eierskap må sees på som et middel og ikke et mål i seg selv. For noen næringer vil det at det legges til rette for utenlandsk eierskap kunne ha ulik påvirkning på utvikling av næringen. Eksempelvis vil flyktige internasjonale næringer lett kunne flytte til andre land ved endrede rammebetingelser.

55 Atea er den ledende leverandøren av IT-‐infrastrukturprosjekter og tjenester i Norden og Baltikum.


Figur 50 Eierskap i hovedstadregionen

9.2. Næringenes regionale kunnskapsalmenningen påvirker regionens internasjonale konkurranseevne Å være best muliggjør eksport. For å være best må næringsmiljøet være sterkt, med konkurranse både mellom bedriftene innad i samme bransje i tillegg til sterke miljøer i alle ledd av verdikjeden. Mens vi i forrige kapittel så på næringslivet i hovedstadregionen konkurranseevne opp mot tilsvarende næringer i andre land vurderer vi her kunnskapsalmenningen til næringene i hovedstadregionen opp mot tilsvarende vurdering til næringen nasjonalt. I figuren under oppsummerer differansen mellom gjennomsnittsscoren til fem attraktivitetsdimensjoner henholdsvis nasjonalt og for hovedstadregionen. Figuren under oppsummerer funnene fra sammenlikningen.

Vurderingene av næringens relative styrke på kunnskapsalmenningen i hovedstadsregionen sett opp mot hvordan næringen er vurdert nasjonalt er gjort ut fra skjønn. Tilsvarende metode ble benyttet i Et kunnskapsbasert Norge når næringene ble vurdert opp mot hverandre. Dette betyr at det andre kan være enige eller uenige i den vurderingen som er gjort. Vurderingen av næringen nasjonalt og hvordan den er vurdert for hovedstadsregionen er kan leses i detalj i vedlegg 1, 2 og 3.

0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 %

Sjøm

at

Olje og gass

Maritim

Finans IT

Kunn

skapstj.

Fornybar

Helse

Hand

el

Bygg og anlegg

Kultu

r

Reise

liv

Telekom

Metaller

Globale kunnskapsnav Komplementærekunnskaps-‐næringer

Fremvoksendekunnskaps-‐næringer

Store hjemmenæringer Ensomme globaleryttere

Eierskap målt i prosent av antall ansatte Kilde: Menon/SoliditetStiftelse ol. Offentlig Personeid Utenlandsk


Figur 51 Kunnskapsalmenningen i hovedstadregionen sett opp mot kunnskapsalmenningen til næringen nasjonalt

Kunnskapsalmenningen til næringene er basert på attraktivitetsdimensjonene som utgjør gulvet i smaragdmodellen. Med unntak av miljøattraktivitet er hver dimensjon i kunnskapsalmenningen vurdert for hver enkelt næring. Forskjeller kommer til uttrykk i styrken til miljøene i hovedstaden kontra næringen nasjonalt. Ved bruk av spesialtilpassede kjøringer og skjønn har vi vurdert styrken til miljøet i hovedstadregionen opp mot tilsvarende mål for kunnskapsalmenningen til næringen nasjonalt. Mens begrunnelsen for vurderingene som er gjort kan studeres senere i dette kapitlet vil vi her kort se på noen oppsummerende trekk.

9.3. Åtte næringer med en sterk kunnskapsalmenning og internasjonal konkurranseevne Figuren over viser at kunnskapsalmenningen til seks næringer i hovedstadregionen er vurdert sterkere i enn for næringene nasjonalt. Finansnæringen er sterkt konsentrert i hovedstadregionen og avgjørende for all næringsvirksomhet i Norge. Oslo er den suverent viktigste finansielle HUB i Norge, og er også den eneste regionen hvor næringen kan få internasjonal betydning. Nesten all verdiskaping i landet skjer i hovedstadregionen og næringen er i vekst. Finansnæringen er vurdert sterkt nasjonalt. Med begrunnelse i sterk lokalisering av hovedstadregionen har vi vurdert næringen en karakter høyere i snitt.

Utfordringer for utvikling av finansnæringen i hovedstadsregionen Finans er avgjørende for all næringsvirksomhet også i andre land. Næringen domineres av de store internasjonale bankene. For at den skal lykkes i hovedstadsregionen utover den suksessen næringen har i dag må den fokusere sterkere på der den differensierer seg fra tilsvarende miljøer, eksempelvis offshore og maritim. En slik spesialisering vil være spesielt viktig fordi hovedstadregionen alltid vil være et lite miljø med en relativt perifer lokalisering i forhold til andre finansmetropoler.

It og software næringen er vurdert nesten to karakterer høyere i snitt enn næringen nasjonalt. Spesielt nærings-‐ og utdanningsattraktiviteten er vurdert høyere i hovedstadregionen enn nasjonalt. Litt over 40 prosent av de ansatte i næringen bor i Oslo eller Akershus. Universitetet i Oslo ved Institutt for informatikk

-‐5.00 -‐4.00 -‐3.00 -‐2.00 -‐1.00 -‐ 1.00 2.00 3.00

Sjømat

Olje og gass

Metaller og materialer

Fornybar energi og miljø

Bygg og anlegg

Handel

Maritim

Telekom

Helse og biotech

Finans

Reiseliv

Kunnskapsbaserte tjenester

It og software

Differansen gjennomsnittlig score kunnskapsalmenning Kilde: EKN/BI, Menon


utdanner flest studenter på høyt nivå. Utdanningsattraktiviteten er vurdert til 3 nasjonalt. Næringens sterke posisjon i hovedstadregionen i tillegg til et sterkt miljø ved Institutt for informatikk ved UiO og en økende andel ansatte i næringen med høyere utdanning har medført at næringen når karakteren 8 i denne studien på utdanningsattraktivitet. Den sterke konsentrasjonen av næringen i regionen har bidratt til en høyere score knyttet til næringsattraktivitet.

Utfordringen for utvikling av it og software i hovedstadsregionen It og software-‐næringen er

distribuert og internasjonal. I norsk sammenheng er det offentlige storforbrukere av tjenester. Stadig flere offentlige tjenester, samt kommunikasjon med innbyggerne løses, ved bruk av nettbaserte tjenester. Av den grunn fremstår bruk av IT-‐løsninger som en viktig effektiviseringsfaktor i offentlig sektor. En utfordring og mulighet er kommersialisering av disse løsningene i et internasjonalt marked der konkurransen er betydelig. For å lykkes med dette er man kanskje avhengig av en felles innsats med et tett samarbeid med det offentlige der man sammen selger løsninger internasjonalt.

Kunnskapsbaserte tjenester er vurdert nesten to poeng høyere i snitt enn næringen nasjonalt. Bedriftene i hovedstadregionen er leverandører til det norske markedet og tar en rolle som formidlere av kunnskap. Flere har et internasjonalt potensial som kan utnyttes i større grad, mens andre aktører er sterkt internasjonale – eksempelvis Det norske Veritas. Kunnskapsbaserte tjenester i Oslo og Akershus preget av «bredde» fremfor «spesialisering». Det er viktig å merke seg at dette er et typisk trekk ved næringslivet i hovedstadsregioner i andre land

Utfordring for utvikling av kunnskapsbaserte tjenester i hovedstadsregionen Utfordringen for næringen i hovedstadsregionen blir dermed å differensiere seg fra andre miljøer og finne det som gjør kunnskapstjenester i Oslo og Akershus verdensledende. Det å skille seg ut og vinne konkurransen krever en felles innsats for hele næringen. At alle regioner søker å få flere arbeidsplasser innen kunnskapsbaserte tjenester tilspisser konkurransen ytterligere. Kunnskapsmedarbeidere er etterspurte og næringen må ligge i tet for å tiltrekke seg rett humankapital. Oljeøkonomien driver lønnsnivået opp noe som både kan skape utfordringer for rekruttering og i konkurranse med konkurrerende miljøer internasjonalt.

Maritim næring er vurdert noe høyere enn næringen nasjonalt. Dette til tross for at næringen i hovedstadregionen svært spesialisert rettet og representerer det finansielle og kommersielle tyngdepunktet i den maritime klyngen med alle de tyngste aktørene innen finans og maritime tjenester. Aktørene i hovedstadregionen spiller en helt sentra rolle, ikke bare for næringen nasjonalt, men også i internasjonal sammenheng.

Utfordring for utvikling av maritim næring i hovedstadsregionen En særskilt utfordring for

næringen i hovedstadsregionen er steinhard konkurranse internasjonalt mellom HUB-‐ene. Kontinuerlig jobbing for å opprettholde status og posisjon kreves. Samarbeid mellom BI, Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og sentrale aktører i den maritime HUB for å synliggjøre posisjonen som miljøet i hovedstaden har kan bidra til å styrke HUB’ens posisjon internasjonalt. Jo flere aktører som støtter opp om dette jo mer satt blir regionens posisjon. At Nanyang Technological University i Singapore anser Oslo som et av verdens ledende maritime kompetansesentrum burde fremheves og bli almen kjent i markedsføringen av regionen. Samtidig er maritim næring i hovedstadsregionen en flyktig næring. Endrede rammebetingelser kan medføre utflagging og tap av næringens opparbeidede posisjon.

Reiseliv er nasjonalt en fragmentert næring med dårlig lønnsomhet. Mens Norges flotte natur utgjør rammen for det nasjonale reiselivsproduktet – er reiselivsnæringen i hovedstadsregionen i større grad rettet mot et


kjøpekraftig lokalt marked, kurs og konferansegjester, samt at regionen er innfallsporten for en større andel av turistene. At kunnskapsalmenningen i reiselivsnæringen er vurdert høyere enn nasjonalt kan forklares med blant annet tilstedeværelsen av profesjonelle hotellkjeder med krav til kunnskapsutvikling og lønnsomhet, reiselivsrettede utdanningsretninger, et høyere lønnsnivå med mer. Generelt har reiselivsnæringen i byer høyere verdiskaping som en følge av et større lokalt kundemarked.

Utfordring for utvikling av olje og gassnæringen i hovedstadsregionen

Olje og gass næringen ble i EKN vurdert som Norges sterkest klynge. Miljøet i hovedstadregionen er sterkt og spesialisert, men deler av verdikjeden til næringene ligger utenfor hovedstadregionen. I snitt er kunnskapsalmenningen til olje og gassnæringen vurdert til en karakter lavere – altså med en marginal forskjell. At hovedstadregionen kommer noe dårligere ut skyldes to forhold. Nasjonalt er beina til kunnskapsalmenningen til disse næringene vurdert høyt og det vanskelig å vurdere det høyere i en begrenset del av landet spesielt når tyngdepunktet ligger utenfor regionen. Samtidig er miljøet i hovedstadsregionen mer spesialisert der deler av verdikjeden er godt representert mens andre deler er fraværene. Innen olje og gass er miljøet først og fremst rettet mot teknologiske og finansielle tjenester. Og i aksen Bærum – Kongsberg er det lokalisert et betydelig engineering/subsea miljø. På mange måter kan man si at hovedstadregionen utfyller en viktig funksjon i den nasjonale klyngen.

En klar utfordring for næringen regionalt og nasjonalt er høy etterspørsel etter kompetanse. Tidlig innsats for å vekke nysgjerrighet for teknologifag og matte blir viktig for at tilstrekkelig antall studenter skal velge realfagsutdannelse. Samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner kan bidra til dette. Teknologilinjen på Hundsund ungdomsskole på Fornebu er et eksempel på tidlig innsats. Dette kan etterfølges av andre skoler, også innen videregående opplæring som fylkeskommunen har ansvaret for.

En annen utfordring er den todelte økonomien som olje og gassnæringen skaper i norsk næringsliv. Høye lønninger skal forsvares av teknologiledelse. FoU og innovasjon skjer i tett sammenheng med utvikling av nye felt og økt utvinning av etablerte funn. For at norsk leverandørindustri skal opprettholde sin posisjon må de stadig forbedre seg og ligge i forkant teknologisk – dette krever økte investeringer og fortsatt satsning på utvinning av olje og gass på norsk sokkel.

Utfordring for utvikling av reiselivsnæringen i hovedstadsregionen Et høyt norsk lønns-‐ og kostnadsnivå er en utfordring for næringen i hovedstadsregionen når denne skal tiltrekke seg internasjonale turister. Samtidig ligger det et uforløst potensiale for næringen i regionen nettopp som vertskap for internasjonale møter. Regionalt har næringen har utfordringer knyttet til å ansette tilstrekkelig arbeidskraft med rett kompetanse. Tilgangen på lærlingeplasser og ikke minst interessen for næringen blant ungdom er viktig å vekke slik at næringen sikres fremtidig arbeidskraft. Prioritering av virkemiddelbruken slik at denne konsentreres til å utvikle internasjonalt konkurransedyktige reiselivsbedrifter og ikke smøres tynt utover kan være tiltak som kan settes i gang.

Kultur ble ikke studert i det nasjonale forskningsprosjektet. Kultur har mange av de samme kundene som reiselivsnæringen og er derfor behandlet her.

Utfordring for utvikling av kulturnæringen i hovedstadsregionen En utfordring for

kulturnæringen er at de høyt spesialiserte miljøene er små. Selv om flere miljøer kan hevde seg i verdensklasse vil tilfanget av nye talenter begrenses av at Norge er et lite land, med en liten befolkning. En annen utfordring


er å få næringen lønnsom. Kultur finansieres i stor grad over offentlige budsjetter samtidig som mange bedrifter drives non-‐profitt. Som et supplement til den nasjonale støtten bør det søkes å sette fokus på en utvikling av næringen der fokuset settes på å skape næring. Kreative fag tiltrekker mange studenter. Ikke alle har det talentet som kreves og utdanner seg til arbeidsledighet. Høyere krav for å komme inn på studieretninger med strenge opptaksprøver kan synliggjøre grad av talentet som kreves for å oppnå suksess. Samtidig er det viktig å ta inn over seg at kultur skal møte innbyggernes behov for utøvelse, ikke nødvendigvis med tanke på etablering av bedrift. Tilstrekkelig antall øvingslokaler er sentralt for å få til dette. Skal hovedstadregionen satse på å bli internasjonalt anerkjent innen kultur må det tas et valg på hva dette skal være og en bevisst satsning gjennom handlingsplaner, arealplanlegging og virkemidler må øremerkes og kanaliseres. Hovedstaden kan ikke være best i alt.

Mens helsetjenester levers lokalt og er distribuert over hele landet, er bedrifter innen biotech samlokalisert blant annet i Oslo. Sammen med spesialisert rettede forskningsinstitusjoner og det faktum at større nasjonale sykehus er lokalisert i regionen fører til at næringen i hovedstadregionen fremstår som sterkere enn næringen nasjonalt. Tilsvarende som innen helse og biotech er telekom vurdert å ha en sterkere kunnskapsalmenning i hovedstadsregionen enn nasjonalt. De største aktørene er lokalisert i regionen, noe som utgjør det sterkeste beinet i kunnskapsalmenningen.

Utfordring for utvikling av helse-‐ og biotechnæringen i hovedstadsregionen Biotech-‐miljøet i

hovedstadsregionen en spesialisert HUB. Videreutvikling av en spesialisert verdensledende HUB er svært krevende. Mange land vil være interessert i en slik posisjon noe som tilspisser konkurransen ytterligere. Norge ligger langt fremme i offentlige helsetilbud og det er det offentlige som betaler. Store offentlige tiltak blokkerer imidlertid for private initiativ. Det offentlige er betydelige innkjøpere av helsetjenester og produkter – dette har medført at vi ligger langt fremme i utviklingen av hjelpemidler. En utfordring for næringen blir å kommersialisere dette i andre land der slike hjelpemidler betales privat. Det ligger et uutnyttet potensiale i regions mange forskningssentra knyttet til entreprenørskap, samtidig krever utvikling av entreprenørskap betydelig kjennskap til næringen og spesialisert kompetanse.

Utfordring for utvikling av telekomnæringen i hovedstadsregionen Telenors satsning ligger utenfor Norge. Dette gir implikasjoner på at også FoU-‐satsningen i stor grad vil skje utenfor regionen. I regionen spesielt og nasjonalt generelt finnes det få spesialiserte utdanningsprogram. Dette gjør at næringen konkurrerer på linje med annet kunnskapsbasert næringsliv om de klokeste hodene, noe som kan gi begrensninger. Samtidig er næringen meget attraktiv for nye studenter gjennom blant annet god kjennskap til den største aktøren Telenor.

9.4. Skjermede næringer har likt utgangspunkt som næringen nasjonalt Kunnskapsalmenningen til de skjermede næringene handel og bygg og anlegg vurderes likt som næringen nasjonalt. En av fellesnevnerne til næringene er lokal etterspørsel. Endringer i vekst styres i stor grad av konjunkturelle forhold der svingninger i offentlig og privat økonomi påvirker etterspørselen. Spesielt innen bygg og anlegg finner vi mange hovedkontorfunksjoner etablert. Til dels kan man argumentere for at hovedkontorfunksjoner bidrar til å vide gulvet i kunnskapsalmenningen utover. Hovedkontorfunksjoner i skjermede næringer er imidlertid ikke vurdert som en kritisk fordel siden det er kundene som til sist bestemmer utviklingen i næringene.

Utfordring for utvikling av bygg og anleggsnæringen i hovedstadsregionen Det offentlige er store innkjøpere av tjenester fra bygg og anleggsnæringen. Dette gir muligheter for en fremtidsrettet satsning


på utvikling av næringen. Utforming av krav til leveranse som fordrer teknologiutvikling kan være en mulighet. Dette stiller store krav til det offentlige som krevende kunder. Andelen pris utgjør av de totale vurderingskriteriene for et oppdrag har føringer for hvilke leverandører som blir valgt. Pris kan være en begrensende faktor ved offentlige anbud.

Utfordring for utvikling av handelsnæringen i hovedstadsregionen Et høyt kostnadsnivå og høye lønnsutgifter for ufaglært arbeidskraft gir en kostnadsmessig ulempe for utenlandske kunder. Det er en betydelig konkurranse mellom kjedene og butikker. Samtidig er det lett å starte handelsbedrift og hvem som helst kan gjøre det. Dette medfører at næringen tiltrekker bedriftsetablerere som ikke har de rette forutsetningene for å lykkes.

9.5. Tre næringer vurderes med regionalt svakere kunnskapsalmenning og konkurranseevne enn nasjonalt Fornybar energi og miljø, metaller og materialer og sjømat er vurdert med lavere gjennomsnittlig kunnskapsalmenning enn næringen nasjonalt. Vi skal se nærmere på dette. Sjømatnæringens tyngdepunkt ligger på Vestlandet og nordover. Selv om miljøet på Ås er sentralt i utviklingen av næringen, er resten av verdikjeden lokalisert utenfor hovedstadregionen. Sjømatnæringen i hovedstadregionen omfatter i størst grad hovedkontorfunksjoner for salg av sjømatprodukter.

Utfordring for utvikling av fornybar energi og miljøteknologi i hovedstadsregionen

Differansen mellom kunnskapsalmenningen innen fornybar energi og miljø nasjonalt og i hovedstadregionen synes liten. Mens produksjonen av ren energi i stor grad foregår utenfor hovedstadsregionen bidrar lokalisering av sentrale FoU-‐miljøer, større viktige utviklingsprosjekter, hovedkontorfunksjoner og rådgivningsmiljøer til en betydelig kunnskapsalmenning i hovedstadregionen. Sterkt fokus på fornybare kilder som middel for å nå nasjonale og internasjonale klimamål har ført til sterkt fokus på dette som en næring. Store forskjeller mellom fornybare kilder bidrar til at aktørene i mindre grad ser på seg som en næring, men snarer som konkurrenter. At flere fornybare ressurser er avhengig av subsidier for å være konkurransedyktig tilspisser konkurransen mellom ulike alternativ ytterligere.

En betydelig utfordring for næringen er å ha et rettet fokus mot utvikling av kommersialiserbare teknologier. Mye er enda på forskningsstadiet og har lang vei til kommersialisering. Det norske markedet er for lite for å kunne betale utvikling av ny teknologi basert på andre energiformer enn vannkraft. Næringen opplever sterkt prispress fra Kina, noe som legger terskelen for utvikling av ny teknologi høyt. Samtidig er det offentlige, gjennom offentlige anbud, en viktig kunde og pådriver for utvikling av nye teknologiske løsninger. Samtidig preges offentlig innkjøp av den generelle utviklingen i norsk økonomi. Ved usikkerhet utsettes større investeringsprosjekter. At flere energiformer er ikke lønnsomme uten subsidiering vanskeliggjør utviklingen av disse i et høykostland som Norge.

Metaller og materialer er vurdert som en svak klynge nasjonalt. Hovedargumentet for dette er næringens struktur med mange enkeltstående produksjonsverk lokalisert i tilknytning til vannkraftverk for tilgang til energi. Hydro er den eneste store norske aktøren igjen. Med unntak av hovedkontoret til Hydro er det få aktører innen metaller og materialer i hovedstadregionen som har større betydning på kunnskapsalmenningen til næringen.


Utfordring for utvikling av metaller og materialer i hovedstadsregionen Et sentralt

utviklingstrekk for næringer er at industrien flyttes ut av sentrumsnære områder. Et høyt norsk lønns-‐ og kostnadsnivå, få tilgengelige arealer og alternativutnyttelse av disse har flyttet industriarbeidsplasser ikke bare ut av hovedstadregionen, men også ut av Norge. Det er lite som tyder på at industri, med unntak av hovedkontortjenester, vil etablere seg i hovedstadregionen.

Documents

Et internasjonalt konkurransedyktig Oslo og Akershus