EPLAN OMMUNEPLAN - Steinkjer · 2020-04-15 · Side 7 av 27 Egge – avgrenset av Eggevegen, Hallemvegen og Kvamskogvegen* Skole Frittliggende eneboliger/ flermannsboliger 4,6 daa

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Revisjon 2018

PLANBESKRIVELSE K

OM

MU

NEP

LAN

Endringer: 06.03.18: Oppdatert med ROS-analyse av nye tiltak (kap 9.4) 06.03.18: Satt inn sidetall, innholdsfortegnelse, forsidebilde

KO

MM

UN

EPLA

N

Side 2 av 27

Innhold 1 Innledning. ....................................................................................................................................... 3

1.1 Status. ...................................................................................................................................... 3

1.2 Planrevisjon 2018- grunnlag .................................................................................................... 3

1.3 Planmaterialet. Framstilling. ................................................................................................... 4

2 Byggeområder. ................................................................................................................................ 5

2.1 Boliger ...................................................................................................................................... 5

2.2 Byggeområder til næringsformål. ......................................................................................... 11

2.3 Byggeområder til fritidsbebyggelse. ...................................................................................... 15

3 Områder for landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR-områder) ........................ 17

3.1 Områder for landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR-områder) ...................... 17

3.2 Områder for landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift med soner for spredt boligbebyggelse (LNFR Sone B) ......................................................................................................... 17

4 Områder for råstoffutvinning. ....................................................................................................... 18

5 Hensynssoner ................................................................................................................................ 18

5.1 Båndlagte områder ...................................................................................................................... 18

5.2 Hensynssoner kulturminner ........................................................................................................ 18

6 Områder for bruk eller vern av sjø og vassdrag. ........................................................................... 19

7 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet. ...................................................................................... 19

7.1 Veger ..................................................................................................................................... 19

7.2 Gang- og sykkeltraseer .......................................................................................................... 19

7.3 Jernbane. ............................................................................................................................... 20

7.4 Kraftlinjer. .............................................................................................................................. 20

7.5 Skip og fly............................................................................................................................... 20

8 Jordvern ......................................................................................................................................... 21

8.1 Bakgrunn ..................................................................................................................................... 21

8.2 Eksisterende byggeområder som delvis ligger på dyrka mark .................................................... 21

8.3 Framtidige byggeområder på dyrkamark .................................................................................... 21

9 Andre tema og problemstillinger ....................................................................................................... 22

9.1 Støy. ....................................................................................................................................... 22

9.2 Vindkraft-/ vannkraftanlegg. ................................................................................................. 22

9.3 100-m-beltet langs sjøen. Avstand til vassdrag. .................................................................... 22

9.4 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse) av nye tiltak .................................................... 23

9.5 Utbyggingsavtaler. ................................................................................................................. 26

9.6 Tidligere vedtatte regulerings- og bebyggelsesplaner. ......................................................... 26

9.7 Vesentlige endringer i kommuneplanens arealdel ............................................................... 26

Side 3 av 27

1 Innledning.

1.1 Status. Kommuneplanens arealdel ble sist behandlet i 2009, og omfattet da

- plankart,bestående av hovedkart og 13 kommunedelplaner - planbestemmelser - målformuleringer og retningslinjer

Den relativt sterke utbyggingsaktiviteten i kommunen har fortsatt også i denne planperioden, med størst aktivitet i sentrumssonen. Innen handel og næringsliv er områder på Sannan (Coop Obs Bygg, Jula mfl) og utvidelse av Amfisenteret eksempel på gjennomførte tiltak. Innen boligbygging er det gjennomført nye etapper innen områdene Jæktbyen og Sannan, samt Tranaskogen og på Lø. Campus Nord Universitet er under utbygging nå i 2018, det samme er Inn- Trøndelag helse- og beredskapshus på Nordsileiret. Av kommunale utbyggingstiltak kan nevnes nye barnehager i Egge, Søndre Egge, Byafossen og sentrum (Sannan). Ny barneskole på Sannan er under bygging våren 2018, og det planlegges nye barnehage- og/eller skolebygg i Mære og på Lø.

1.2 Planrevisjon 2018- grunnlag I hht. plan- og bygningsloven skal det i hver valgperiode foretas en samla vurdering av kommuneplanen, med vurdering av evt. endringer. Loven forutsetter videre at det utarbeides planprogram for arealdelen. Steinkjer kommune tar nå opp til kommuneplanens arealdel til revisjon. Som første fase av planarbeidet ble det utarbeidet et planprogram. Planprogrammet inneholder hovedpunkter om mål og rammer, planstatus, organisering og prosess. Hovedavsnittet om planutredning omhandler ulike arealformål og tema, hvor det er nærmere redegjort for utviklingstrekk i det siste, aktuelle problemstillinger samt drøfting og klargjøring av hva revidert planforslag skal inneholde. Planstrategi og planprogram for kommuneplanen (samfunns- og arealdel) ble vedtatt av kommunestyret 25.05.2016. Planstrategi og planprogram er et grunnlagsdokument for planrevisjonen, og forutsettes således å fungere sammen med foreliggende beskrivelse. Forhold som er beskrevet i planprogrammet er derfor i stor grad tatt inn i foreliggende beskrivelse. Kommuneplanens samfunnsdel er det viktigste grunnlagsdokumentet for arealdelen. Gjeldende samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret 21.09.2016.

Side 4 av 27

1.3 Planmaterialet. Framstilling. Kommuneplanens arealdels juridiske del består av plankart og bestemmelser. Det er vurdert om noen av de 13 kommunedelplanene som en har skal avvikles, og inngå som del av hovedkartet. Kommunedelplanene for grendesenter mv har i dag ingen egen behandling, og i all praktisk henseende er de en del av en felles arealdel. Flere av delplanene har heller ikke egne bestemmelser. Siden reduksjon av antall kommunedelplaner ikke ble varslet i planprogram og ved planoppstart, velger en å opprettholde kommunedelplanene i denne rulleringen. Vurderingen er også i lys av kommende kommunesammenslåing, som vil medføre en større endringsjobb ved neste behandling av kommuneplan for nye Steinkjer kommune. Foruten hovedkartet vil det da opprettholdes 13 kommunedelplaner:

- Sentrum - Børgin, søndre og nordre del - Sparbu – Mære - Henningvola – Seli – Leksdalsvatnet - Røysing - Binde - Hoøya – Kalvøya - Moen - Asphaugen (vedtatt 20.01.16- rulleres ikke nå) - Veldemelen – Hjellneset - Følling - Kvam - Rygg i Kvam

Kommunen har i dag 235 gjeldende reguleringsplaner og 36 gjeldende bebyggelsesplaner. Det er i denne omgang ikke foretatt noen gjennomgang og vurdering av å oppheve regulerings- og bebyggelsesplaner. Det forutsettes derfor at disse detaljplanene fortsatt skal gjelde. De vil gi en større detaljering enn arealdelen, og vil gjelde foran arealdelen der ikke annet er angitt. Reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som fortsatt skal gjelde er vist med skravur på hvit bunn på plankartene. Der det foreslås annen framtidig arealbruk enn gjeldende reguleringsplan, vil nytt foreslått arealformål ligge oppå skravuren. Planbestemmelsene utgjør sammen med plankartene den juridiske delen av planmaterialet. Lovens § 20-4 gir hjemmel for bestemmelser til arealdelen. Revidert planforslag vil bygge på bestemmelsene i gjeldende plan, med en del endringer og tillegg. Det gis både bestemmelser som generelt gjelder for hele kommunen, og bestemmelser som gjelder for nærmere avgrensa tema/ område. Nærmere om endring av planbestemmelser, se nedenfor. Foruten plankart og planbestemmelser gis det også retningslinjer til planen. Retningslinjene vil være utfyllende i forhold til plankart og bestemmelser, men er ikke juridisk bindende. Revidert planforslag vil bygge på retningslinjene i gjeldende plan, med en del endringer og tillegg.

Side 5 av 27

2 Byggeområder.

2.1 Boliger Steinkjer har de siste 3-4 åra hatt relativt høy boligbygging.Det overveiende antall er bygd som konsentrerte sentrumsboliger. I siste del av 1990-tallet og første del av 2000-tallet var det meget beskjeden boligbygging (snitt ca 50 pr år). Kommunen har betydelige boligreserver i form av at areal er klarert i gjeldende kommuneplan eller på mer detaljert nivå. Kommunen bør ha en beredskap mht. klarerte boligarealer, basert på forventa befolkningsutvikling, erfaringsdata senere år, og i hvilken grad boligtilbud skal nyttes som et virkemiddel for økt bosetting. Statistisk sentralbyrås prognoser for befolkningsutvikling tilsier en økning på ca 1816 innbyggere i perioden 2015-2025 (alternativ MMMM1). Med høy innvandring (alternativ MMMH) prognoseres økningen til ca 2237 innbyggere i samme periode. Om en forutsetter 2,5 beboere per bolig, gir dette et nytt boligbehov på hhv 726 og 895 nye boliger i perioden fram til 2025. Mange forhold vil imidlertid påvirke boligutviklinga. Ved siste revisjon av kommuneplanen (2009) ble det lagt til grunn en beredskap for 100 nye boliger pr år, hvorav 80 i sentrumssonen. Det foreslås at det opprettholdes en slik beredskap, dvs. at det i arealdelen skal klareres areal for ca 1000 boligenheter. Det må tas sikte på at det er et boligtilbud i de ulike deler av kommunen. Med ulike deler forstås:

- Steinkjer sentrum (inkl. Sør-Beitstad), - sørdelen (Sparbu/ Mære, Henning), med Sparbu/Mære som senter - østdelen sør (Ogndal), med Røysing som senter - østdelen nord ( Stod inkl. Sunnan), med Binde som senter - norddelen (Følling, Kvam) med Kvam som senter - nordvestdelen (Beitstad inkl. Sprova), med Veldemelen som senter.

Det kan tilrettelegges for boligbygging flere steder innen hver kommunedel, men ut fra nærhet til ulik service/ reduksjon av transportbehov bør det vektlegges å utvikle videre boligbygging som del av de ulike kommunedelsentra. Spredt boligbygging innen LNF B-områder vil være et supplement til områder i grendesentra. Ved bygging innen LNF B-områder bør det tilstrebes bygging i mindre grupper. Retningslinjer for spredt boligbygging i gjeldende plan forutsettes videreført.

1 Se «Steinkjer i Tall» for detaljer

Side 6 av 27

2.1.1 Boligreserver i hht. gjeldende arealplaner. Tabellen nedenfor viser et betydelig potensiale for boligbygging, i sum minst 1087 boliger i områder avsatt for boligbygging i gjeldende arealplan. Gitt en utbyggingstakt som de seinere åra, med omtrent 100 boliger i året i sentrumskretsen, kan de oppførte områdene i denne kretsen være i minste laget. Samtidig er det et betydelig potensiale for ytterligere fortetting både i sentrum (jfr. notat fra Kommuneantikvaren) og gjennom transformasjon av eksisterende utbyggingsområder. Eksempler på det siste kan være Dampsaga (etter en flytting av kulturhus mv til sentrum) og også kvartalet som i dag rommer Dampsaga parkeringshus mv. Vurdering av de sistnevnte områder (som ikke er inne som boligområde i arealplanen i dag), tilsier en rullering. Mange byggeområder for boliger i grendasenter, har vært klare for bygging gjennom flere planperioder. Det har vært lite nybygging i disse områdene, og enkelte områder bør nok vurderes mht attraktivitet og beliggenhet. Kan andre alternativer være mer attraktive? I planprogrammet ble følgende arealreserver til bolig kartlagt:

Arealreserver til bolig i henhold til gjeldene arealplaner *Områdebetegnelse refererer seg til reguleringsplan for områdene. Boligtall er vurdert ut fra gjeldende plangrunnlag. I områder der det ikke er gjeldende reguleringsplan er antallet veiledende for utarbeidelse av reguleringsplan. (R) angir at endring/ nærmere detaljering av reguleringsplan er aktuell før utbygging iverksettes. Andre merknader i høyre kolonne: 1) Reguleringsplan er under utarbeidelse.

Område eksist. bruk planl. bruk: boliger

boligtyper areal plan-

status potensiale

Sentrumssonen

Sannan, omr. B12-B15* tidl. mil. leirområde

2 etg rekke/ 3 etg blokk.

65 daa (R) 125 boliger

Sannan, omr. BFK4*, tidl. mil. leirområde

3-4 etg blokk ( 1.etg forr./service)

10 daa R Inntil 40 leiligheter

Øver-Lø B42, resterende landbruk 1-2etg småhus (R) 19 boliger

Nordsileiret, omr B19.2 og B19.3* oppfylt areal 5 etg blokk, boliger i 3-5 etg.

13 daa (R) 50 boliger

Nordre Kvam, resterende landbruk/ ingen 1-2 etg småhus 18 daa R 17 boliger

Frøsetåsen B1 landbruk 1-2 etg småhus 165 daa K 150 boliger

Steinvika terrasse B19, resterende ingen/ (natur) 6 etg terrassehus 5 daa R 20 boliger

Løsberga 1*, resterende landbruk, skog 1-2 etg småhus 10 daa R 1 bolig

Løsberga 2* Eneboliger 27,3 daa R 3 boliger

Risberget Boligområde (Rishalla B38) landbruk 1-2 etg småhus 50 daa R 27 boliger

Heggesåsen Øst, B21 landbruk/ ingen 1-2 etg småhus 12 daa (R) 12 boliger 1

Delområde på Heggesåsen. Areal mellom Heggesåsen 3,4,12 og 5*

1-2 etg småhus 5 daa R 2 boliger

Fergeland, søndre side, B44 landbruk, dyrka 1-2 etg småhus 5 daa K 8 boliger

Midjovegen, nordre side B45 landbruk, dyrka 1-2 etg småhus 10 daa R 14 boliger

Side 7 av 27

Egge – avgrenset av Eggevegen, Hallemvegen og Kvamskogvegen*

Skole Frittliggende eneboliger/ flermannsboliger

4,6 daa R 10 boliger

Sørlia Forretning 1-2 etg småhus 3,5 daa R 7 boliger

Sørlia – ved kryss Vistavegen/ Kringlavegen*

Ubenyttet Leilighetsbygg på inntil 2 etg.

2,9 daa R 8 boliger

Tranaskogvegen Boligområde* Landbruk/ skog/ dyrka

88,5 daa R 90 boliger

Sum, ca 603 boliger

Sparbu-Mære (Sparbu, Mære, Henning, Lysheim, Børgin)

B1 Tessemeiendommen, resterende. 1-2 etg småhus R 12 boliger

B2 Lein 1-2 etg småhus K 5 boliger

B3 Prestegårdsskogen 1-2 etg småhus Ca. 20 daa K 10 boliger

Hamremsåsen reguleringsplan 1-2 etg småhus R 73 boliger

B4 Hamrum, resterende 1-2 etg småhus K (R) 15 boliger

Skarpnes, resterende 1-2 etg småhus R, B 10 boliger

Lysheim, resterende 1-2 etg. småhus R 27 boliger

Børgin, Lorvika 1-2 etg. småhus K (R) 7 boliger

Sum, ca 159 boliger

Ogndal (Røysing, Øvre Ogndal)

Røysing B1, resterende landbruk, skog 1-2 etg. småhus R 6 boliger



Røysing B4 landbruk, skog 1-2 etg. småhus 12 daa K 8 boliger

Furuhaugen boligfelt – Vålen* ubebygd Eneboliger/ 1-2 etg. småhus

3 daa R 4 boliger

Sum, ca 34 boliger

Stod (Binde, Sunnan)

Binde B2 Berethaugen, resterende landbruk, skog 1-2 etg. småhus 13 daa R 10 boliger

Binde B4 1-2 etg. småhus 33 daa K 25 boliger

Binde B8 1-2 etg. småhus 15 daa K 10 boliger

Sunnan, Naustvolden landbruk, skog 1-2 etg. småhus 30 daa R 27 boliger

Sunnan vest 1-2 etg. småhus 25 daa R 22 boliger

Reguleringsplan Forset – Sunnan 35 daa. (R) 10 boliger 1

Sum, ca 104 boliger

Kvam (Følling, Kvam, Rygg)

Følling Haugåshalla, resterende 1-2 etg. småhus 10 daa R 4 boliger

Kvam B1 1-2 etg. småhus 10 daa. K 8 boliger

Kvam B2 1-2 etg. småhus 40 daa K 19 boliger

Kvam B3 1-2 etg. småhus 33 daa K 20 boliger

Rygg 1-2 etg. småhus 9,8 daa K 6 boliger

Sum, ca 57 boliger

Beitstad (Veldemelen, Moen)

Nord-Fosnes B1*, resterende 1-2 etg. småhus R 6 boliger

Veldemelen B2 1-2 etg. småhus + 2 leilighets bygg

R 21 boliger

Veldemelen B3 1-2 etg. småhus R 3 boliger

Veldemelen B4* 1 etg. atriumshus Ca 2 daa R 4 boliger

Veldemelen B5 Landbruk, 1-2 etg småhus K 6 boliger

Side 8 av 27

De aller fleste av boligreservene ligger innenfor sentrumssonen eller grendesentra, som tabellen ovenfor viser. I tillegg er det avsatt 9 områder til boligbygging ulike steder i kommunen, som gir muligheter for mindre byggefelt/boligetableringer, som tabellen avslutningsvis viser. De viktigste kriterier som er utredet i forbindelse med klarering av nye boligområder:

- eksisterende bosetting og friområder - arbeidsplasser og servicetilbud (forretning, skole, barnehage, off. tjenester, idrettsanlegg) - infrastruktur (veg, g/s-veg, skole, vann og avløp) - landbruk (jordbruk, skogbruk) - natur (biologisk mangfold, friluftsliv, landskapsestetikk) - samfunnssikkerhet (skred, flom) - miljøulemper (støy, luftforurensning) - kulturminner

Generelt er det i gjeldende plan ganske store reserver for boligbygging i kommunen, med ca 8-900 innen sentrumssonen og ca 370 innen grendesentre i forskjellige deler av kommunen. Dette gjelder arealer som er godkjent som utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel og/ eller reguleringsplaner. Ut over dette gir gjeldende plan muligheter for spredt boligbygging innen LNF B-områder, (ca 230 enheter). Helhetlig vurdert synes dette å gi en bra beredskap for boligbygging i kommunen, også i forhold til geografisk fordeling innen kommunen. Det må imidlertid anføres at ikke alle avsatte utbyggingsområder er like tilgjengelig for rask igangsetting av utbygging, av ulike årsaker. En ser derfor at det etter vurdering av nye innspill kan være aktuelt å foreslå nye områder, som kan bidra til større bredde i boligtilbudet. Nedenfor gis en kort vurdering av de innspill som er kommet fram: Et mindre antall av de karlagte boligområdene er på dyrka mark. Etter nærmere vurdering vil noen av disse bli foreslått tilbakeført til landbruksformål, dette av hensyn til jordvernet.

beiteareal

Veldemelen "Snekkeritomta" verksted/ lager 1-2 etg småhus 5 daa R 12 boliger

Nord-Fosnes B6, utvidelse 1-2 etg. småhus K 10 boliger

Moen B3 K 7 boliger

Moen B4 Eneboliger R 17 boliger

Moen, utvidelse av Hervikfeltet (B5) skog 1-2 etg småhus 28 daa K 15-20 boliger

Floan, Sprova sentrumsutvikling Landbruk, beiteareal

Leilighetsbygg i komb. med næring

R 8 boliger

Sum, ca 116-121

Andre mindre områder (hele kommunen)

Floan, Sprova B50 bolig/skog 33,4 daa K (R) Ca. 3-5 boliger

Hjellosen I, B51 Skog/dyrka 1-2 etg. småhus 30,2 daa K Ca. 3-5 boliger

Hjellosen II, B52 Skog/dyrka 1-2 etg. småhus 21,1 daa K Ca. 3-5 boliger

Jådåren, B54 Bolig/skog 1-2 etg. småhus 43,6 daa K Ca. 4-6 boliger

Sunnan, B55 Skog 1-2 etg. småhus 12,6 daa K Ca. 4 boliger

Bruem, B56 Skog 1-2 etg. småhus 15,4 daa K Ca. 4-5 boliger

Skarpnes, B57 Bolig/dyrka 1-2 etg. småhus K Ca. 2-3 boliger

Kne, B58 Bolig/skog 1-2 etg. småhus K Ca. 2-3 boliger

Lorvik Skog 1-2 etg. småhus K Ca. 7 boliger

Sum, ca Ca 43 boliger

Total sum ca 1094 boliger

Side 9 av 27

2.1.2 Grendefelt For mindre boligfelt i grendene (under 10 enheter) er kostnadene og usikkerheten knyttet til detaljregulering av feltet i enkelte tilfeller til hinder for realisering. Spesielt der antallet boliger som planlegges er inntil 5, vil dette slå ut. I planforslaget som legges fram nå, er det derfor lagt inn enkelte grendefelt. Disse defineres som byggeområder med detaljerte nok bestemmelser til at det ikke kreves detaljregulering ved utbygging av inntil 5 enheter. Bestemmelsene for disse områdene er i hovedsak de samme som for spredt bebyggelse i LNFR- områder sone B. Grendefeltene som foreslås er: BB9 Ner- Svarte, BB11 Bartnes, BB10 Aunberget i Følling og B51 Hjellosen.

2.1.3 Spredt boligbygging Ved revisjon av arealdelen i 2001 ble det foretatt en systematisk gjennomgang i hele kommunen for å klarere arealer hvor spredt boligbygging kan skje innen LNFR-områdene. Det ble således avsatt i alt 67 områder, med muligheter for ca 230 boligenheter. Maks. antall innen hvert område er angitt, og i bestemmelser og retningslinjer er det gitt nærmere føringer for hva som skal avklares nærmere i forbindelse med konkret søknad. Mulighetene for spredt boligbygging innen LNFR B-områdene er i meget liten grad blitt utnytta, det er i perioden siden 2001 bare blitt bygd ca 10 boliger innen disse områdene (til 2017). Selv om dette er en mulighet til boligbygging som er lite etterspurt finner en det riktig å opprettholde LNFR-B-områdene. Innen LNFR B-områder bør boligutbygginga gjerne skje i mindre grupper, etter initiativ fra grunneiere og byggeinteresserte. Det tillates etablert inntil 3 boligenheter før det blir krav om reguleringsplan. Det ansees som lite tjenlig at kommunen på forhånd søker å lokalisere slike områder for boliggrupper i planen. Områder for spredt boligbygging (LNFR Sone B) foreslås opprettholdt med samme antallsbegrensninger som i 2009. Det foretas enkelte mindre justeringer av avgrensning av områdene.

2.1.4 Nye områder for boligbygging- Generelt Gjennom planprosessen er det kommet innspill på totalt 35 nye områder for boligbygging. Alle innspillene er vurdert i en prosess i tre trinn:

Egnethetsvurdering

Konsekvensutredning

Samla vurdering Det vises til dokumentet «Egnethetsvurdering og konsekvensutredning» for presentasjon og konsekvensutredning av det enkelte innspill.

2.1.5 Nye områder for boliger- kommunedelplan Sentrum Innen kommunedelplan Sentrum er det kommet innspill på til sammen 21 nye boligområder. Rådmannen foreslår at 4 av de foreslåtte områdene tas inn i planen.

Side 10 av 27

2.1.6 Nye områder for boliger- kommunedelplan Børgin Innenfor kommunedelplan Børgin er det kommet forslag til et nytt boligområde med inntil 2 nye boliger på eiendommen Lønnem Nedre. Det foreslås også fritidsboliger på samme eiendom. Rådmannen foreslår at det nye området tas inn i planen.

2.1.7 Nye områder for boliger- kommunedelplan Røysing Innenfor kommunedelplan Røysing er det kommet forslag til to nye boligområder, ett i tilknytning til eksisterende felt (Vestermarkvn) og ett langs Kjøråsvegen. Ut fra jordvernhensyn er forslaget langs Kjøråsvegen redusert til kun å gjelde områdene sør for vegen (i dag skogsmark). Rådmannen foreslår at de nye områdene tas inn i planen:

2.1.8 Nye områder for boliger- kommunedelplan Binde Innenfor kommunedelplan Binde er det foreslått ett nytt byggeområde for boliger, kalt Bindesberget. Forslaget er passert gjennom egnethetsvurdering og konsekvensutredning. Forslaget om byggeområde for boliger ved Bindesberget «åpner» ett nytt område for boligbygging. Området er svært eksponert i lokalmiljøet, og boliger her vil bli synlige fra et stort omland. Etablering av adkomstveger og tomter vil beslaglegge noe dyrkajord, selv om selve feltet synes å unngå dyrkamark. Det er registrert flere kulturminner i området. Innenfor kommunedelplan Binde er det allerede et byggeområde for boliger i nærheten, som ikke er realisert (benevnt B4). Dette området ligger fint til ned mot Dyen, og anses lettere tilgjengelig for utbygging enn Bindesberget. Området er skogsterreng, og dyrkamark unngås. Basert på en totalvurdering der landskapshensyn og jordvern inngår, foreslår ikke rådmannen å ta inn boligområdet Bindesberget nå. I vurderingen ligger også at område B4 videreføres som framtidig boligområde i Binde, og at dette bør bygges ut før nye større områder tas inn i arealplanen.

2.1.9 Nye områder for boliger- kommunedelplan Kvam Innenfor kommunedelplan Kvam er det foreslått to nye boligområder. Begge områdene vurderes å kunne gi attraktive boligtomter, og vil være med å styrke lokalsamfunnet i Kvam. Både lokalbutikk og skole vil nyte godt av at det etableres flere boliger sentralt i grenda.

Nr Sted Dagens planstatus Foreslått byggeformål

BK 1 Dampsaga parkeringshus Byggeområde, reg til Parkering, hotell, handel, friområde

Parkering, hotell, næring, boliger (blokker)

BB 1 Ogndalsvn 139,Midjo LNF, utmark Boliger

BB 2 Fagerheim (tidl. Skoletomt)

Off formål Boliger (blokker)

BB 3 Østby Østre LNF, utmark Boliger 1-2 etg småhus


BB 4 Lønnem Nedre LNF Bolig, inntil 2 enheter


BB 5 Kjøråsvegen, Røysing LNF, utmark Bolig, 1-2 etg småhus

BB 6 Vestermarkvn, Røysing LNF, utmark, dyrka Bolig, 1-2 etg småhus

Side 11 av 27

Boligområdet på Kvamsøra representerer et helt nytt konsept i Steinkjer, med boliger helt i strandkanten på Snåsavatnet. Boligene vil trolig være et godt alternativ til leilighet i Steinkjer by for kvamssokningene. Rådmannen foreslår at begge områdene tas inn i planen:

2.1.10 Nye områder for boliger- kommunedelplan Rygg i Kvam Innenfor kommunedelplan Rygg i Kvam er det forslag om ett nytt boligområde kalt Sørenga- som er en endring av gjeldende reguleringsplan for hyttefelt. Grunneier ønsker å omdefinere deler av godkjent/regulert hyttefelt til boliger. Etter rådmannens vurdering er behovet for nye boligområder i Rygg godt dekket gjennom byggeområdet B1 som ligger i tilknytning til etablert boligfelt i grenda. Etablering av et nytt boligområde vil kunne redusere grunnlaget for nevnte område som allerede ligger inne. Byggeområdet BBxx vil kunne trekke veksler på den infrastruktur som allerede er etablert i eksisterende boligfelt, og anses lettere tilgjengelig og en rimeligere løsning enn et nytt felt. Det foreslås derfor ikke å ta inn eksisterende hyttefelt på Sørenga som nytt boligområde.

2.1.11 Nye områder for boliger- hovedkartet På hovedkartet (arealene utenfor de nevnte kommunedelplanene) foreslår rådmannen tatt inn totalt 4 nye byggeområder for boliger. Tre av de er grendefelt (se over).

BB12 ligger på dyrka/dyrkbar mark, men arealet vurderes som relativt marginalt til landbruksformål etter nylig gjennomført regulering for ny adkomst til Henning skole.

2.2 Byggeområder til næringsformål. Næringsformål vil her omfatte virksomhet av ganske ulik karakter, og som eksempelvis kan inndeles i areal til

- industri, lager og verkstedformål - plasskrevende varehandel - publikumsretta handel og service

Med næringsareal menes her areal som nyttes til forretningsformål, service, kontor, industri, verksted, lager. Innen forretningsformålet kan det skilles mellom publikumsretta detaljhandel og plasskrevende varehandel. Areal for landbruksnæringen, også omfattende mindre salgs- og produksjonsvirksomheter innenfor landbruk pluss-begrepet, kommer ikke inn her. Utbygging til næringsformål kan skje ut fra forskjellig utgangspunkt:

- nybygging på nye ubebygde arealer


BB 7 Vestre Kvam, Kvam LNF, utmark 1-2 etg småhus

BB 8 Kvamsøra, Kvam Off.formål, LNF, Naust 1-2 etg småhus


BB9 Ner- Svarte LNF, beiter/utmark Bolig, 1-2 etg småhus

BB10 Aunberget Følling LNF, utmark Bolig, 1-2 etg småhus BB11 Bartnes, Beitstad LNF, utmark Bolig, 1-2 etg småhus BB12 Trestad, Henning LNF, dyrka mark Bolig, 1-2 etg småhus

Side 12 av 27

- transformering av areal/ bygninger som er i bruk til annet formål - totalsanering av bygninger som er i bruk til annet formål, deretter nybygging - utvidelse av bygningsmasse/ fortetting av areal som er i bruk til gjeldende formål

Størstedelen av arealet som i dag nyttes til næringsformål ligger innen sentrumssonen. Arealene er i gjeldende plan i stor grad avsatt til byggeformål generelt, med nærmere retningslinjer og bestemmelser om mer spesifikk bruk. Publikumsintensiv detaljhandelsvirksomhet bør ligge innen/ inntil etablert tettsted. Økte arealer til denne type næringsvirksomhet bør derfor skje ved transformasjon og fortetting innen areal som allerede er tatt i bruk til utbyggingsformål. Innen Sentrum har gjeldende plan soneavgrensning for bykjerne og avlastningssoner med tilhørende retningslinjer. Disse sonene er basert på rikspolitiske bestemmelser og fylkeskommunens retningslinjer, og er et viktig grep for lokalisering av ulik næringsvirksomhet. Denne inndelingen videreføres i planforslaget som nå framlegges. For plasskrevende næringsvirksomhet/ produksjon synes det viktig å finne nye arealer, selv om arealer som er tatt i bruk også kan nyttes mer intensivt innen denne kategori. Arealreservene på Nordsileiret og Sannan er relativt små. Her må også tas i betraktning behov for tomteareal til arealkrevende virksomheter som i dag nytter mer sentrale arealer som over tid gjerne bør omdisponeres til mer publikumsretta, detaljorientert næringsvirksomhet. Det bør i planperioden, eksempelvis i forbindelse med avklaring av E6-trase, åpnes for en videre utredning vedr. området langs jernbanen sør for Mære, strekningen Mære-Sparbu, med tanke på om dette kan omdisponeres til framtidig næringsareal. Dette arealet ligger i tilknytning til jernbane, og har i tillegg en gunstig plassering i forhold til stamveg. Ulemper i forhold til hensyn til jordvern bør avveies i forhold til de tungtveiende samfunnsmessige hensyn og behov som ligger i saken, idet det er vektlagt i Strategisk næringsplan at Steinkjer kommune har behov for nytt areal til tyngre arealkrevende næringsvirksomhet, fortrinnsvis plassert langs aksen E6 sør for byen.

Side 13 av 27

2.2.1 Arealreserver til næringsformål i hht. gjeldende arealplaner. Gjeldende arealplaner har fortsatt en del reserver av utbyggingsareal som kan nyttes til næringsformål. Disse arealene er klarert i kommuneplanens arealdel, en del er også klarert gjennom reguleringsplan. Arealreserver til næringsformål jfr planprogrammet:

*Områdebetegnelse refererer seg til reguleringsplan for områdene. (R) angir at endring/ nærmere detaljering av reguleringsplan er aktuell før utbygging iverksettes

Område eksist. bruk planl. bruk areal plan-status

Sentrumssonen

Nordsileiret, omr. B14*

ingen/ (natur) industri,verksted, lager, (kontor)

25,3 daa R

Nordsileiret, omr. B22* Ubenyttet + oppfylt aeal

Industri, verksted, lager. 20 daa R

Nordsileiret, B19.2 og B19.3* ingen/ (natur)+ nytt oppfylt sjøareal, ca 3 daa

kontor, service, arealkrevende handel, industri (+boliger)

15 daa R

Fergeland, omr. G3 Landbruk (verkst., lager). 45 daa K

Heggesenget G5 Landbruk (industri, verksted, lager) 42,7 daa K

Sannan, omr F/I 1* Tidl. mil. øvingsområde

arealkrev. forretning/ industri

10 daa R

Sannan, omr F/I 3* Tidl. mil. øvingsområde

41,2 daa R

Sannan, omr K1* tidl. mil. leirområde Kontor 4,3 daa R

Sannan G8, mellom nåv. omr. og tidl. rv. 759

Natur (ingen) Industri/ arealkrevende handel/ lager

53 daa K

Sannan, omr. BFK 4* Tidl. mil. leiromr. Boliger leil forretn, service i 1. etg (+boliger)

2,9 daa R

Egge vgs, del av området (IL 1 og IL 2*)

Skole kontor, arealkrev. handel, lett industri

10 daa. R

Sum, ca 270 daa

Øvrige

Sparbu, omr. I 8 Landbruk industri 51 daa K

Røysing Landbruk Industri 11 daa K

Floan Sprova Ca. 22 daa

Sparbu, Leira Landbruk Industri Ca. 20 daa K (R)

Asphaugen, omr. AN_F1 Natur (skog) Industri, lager Ca. 150 daa K (R)

Sum, ca 254 daa

Total sum, ca 524 daa

Ulike kategorier næringsvirksomhet vil sette ulike kriterier. Viktigste kriterier i forbindelse med klarering av næringsareal vil være:

- eksisterende bosetting - eksisterende tettstedsstruktur, - infrastruktur (hovedveg, terminaler veg/jernbane og veg/båt, vann og avløp) - landbruk (særlig dyrkaareal) - natur (biologisk mangfold, friluftsliv, landskapsestetikk) - samfunnssikkerhet (skred, flom) - miljøulemper (støy, luftforurensning) - kulturm

Side 14 av 27

2.2.2 Nye arealer til kontor og administrasjon Steinkjers rolle som administrasjonssenter i Trøndelag har allerede avdekt behov for ytterligere arealer for kontorvirksomhet. Som en del av vertskapsrollen bør det klareres nye arealer for slik virksomhet, slik at ulike aktører lett kan finne kontorlokaler når de vurderer en etablering eller utvidelse på Steinkjer. Kontor og administrasjonslokaler som skal være attraktive i denne sammenhengen må være i gangavstand til Steinkjer stasjon. I praksis vil det si at Nordsia, Sørsida (inkl deler av Sannan samt Sørsileiret er mest aktuelle lokasjoner. Mesteparten av arealene i disse bydelene er bebygd, så nye kontorlokaler må komme i form av transformasjon og/eller økt utnytting av eksisterende arealer. I den sammenheng bør det vurderes tettere utnytting og høyere bygninger enn det som har vært normen til nå. Innenfor de nevnte bydeler er det flere kvartaler som kan være aktuelle for fortetting og transformasjon. Eksempel på det er O2- tomta, dagens tomt for Circle K på Sannan, arealer i Steinkjer handelspark (Sørsileiret) og innen næringsarealene på Sannan. Flere av disse vil kunne tåle høyere bygninger enn det som er «taket» på områdene i dag. Rådmannen mener det bør jobbes videre med dette temaet, også i samarbeid med private grunneiere/utbyggere. En rullering av områdeplanen for Sørsida bydel kan være en aktuell arbeidsform for å klarere hvilke arealer som kan være aktuelle for slik transformasjon. Det kan også bli aktuelt å vurdere enkeltkvartaler separat gjennom reguleringsendringer.

2.2.3 Nye arealer til tyngre næringsvirksomhet. Ved rulleringen i 2009 ble i alt 9 nye ulike områder for lokalisering av tyngre/større næringsvirksomhet vurdert. Disse var: Røsegg, Saursaunet, Asphaugen, Rismyra, Nordsileiret, Sannan skytebane, Frøsetvågen, Mære og Rambergmyra. Av disse ble ett område på Asphaugen tatt inn i planen. Detaljregulering er ikke igangsatt her pt, men adkomst mv er og blir håndtert når vegvesenet nå skal omregulere kryss E6/Fv 17. Behovet for nye næringsarealer bør vurderes nærmere når nye Steinkjer kommune skal utarbeide arealplan i 2020/21. På det tidspunkt er veg og bane- prosjektene sør for Steinkjer avklart mht trase, og mulige nye næringsområder i det området kan finnes. Likeledes bør behovet for nye næringsarealer ses i sammenheng med utviklingen av Tjuin næringspark (jfr intensjonsavtale kommunesammenslåing) og utviklingen av et eventuelt regionalt næringsområde på Lensmyra i Inderøy. Ut fra ovenstående foreslås det ikke nye næringsarealer nå.

Side 15 av 27

2.3 Byggeområder til fritidsbebyggelse.

2.3.1 Arealreserver ihht. gjeldende arealplaner Kommunen har betydelig fritidsbebyggelse, om lag 1600 enheter, fordelt på sonen langs sjø og i fjellområder/ innland. Det har i senere år blitt oppført ca. 20 nye hytter pr år. Ved forrige revisjon av arealdelen, i 2006 ble det foretatt en relativt grundig gjennomgang av arealer langs sjøen, og det ble som følge av dette godkjent 4 nye områder, hvor det er igangsatt bygging innen ett av dem (Reitbakken). Med bakgrunn i det analysearbeidet som ble gjort i forbindelse med forrige revisjon finner ikke rådmannen grunnlag for forslag til nye områder langs sjøen. I innlandet/ fjellet er det fortsatt en del planområder som er tidligere godkjent. Planbeskrivelsen angir følgende arealreserve for fritidsboliger: Område eksist. bruk planl. bruk plan-

status potensiale

Ved sjøen:

Melhus, Sør-Beitstad, B72 landbruk, skog hytter K 50 hytter

Hervik, Sør-Beitstad, B73 landbruk, skog hytter K 12 hytter

Elnan, Sør-Beitstad, B74 landbruk, skog hytter K 25 hytter

Reitbakken, Sør-Beitstad, B75 landbruk, skog hytter R 15 hytter

Sætervika Skog/hytter hytter R 13 hytter

Bulling nedre Landbruk, skog hytter R 7 hytter

Bulling øvre (fremtidig) skog hytter (R) 10 hytter

I innlandet/ fjellet:

Gilten, resterende utmark hytter R 30 hytter

Gilten, B 70 utmark hytter K 15 hytter

Jenshusvatnet v Kvernå, rest. utmark hytter R 3 hytter

Nordsjøen, B64 utmark hytter K 15 hytter

Fiskløysa, B65 utmark hytter K 10 hytter

Mokkavatnet, B71 utmark hytter K 40 hytter

Håbotn, B63 utmark hytter K 15 hytter

Sørenga hyttefelt, Øvre Kvam skog/beite/utmark hytter R 20 hytter

Hestnestangen, Valøya utmark hytter R 9 hytter

Vikran i Stod, Nordmarka utmark hytter R 10 hytter

Torengåsen Utmark/ fritidsbebyggelse

hytter R 20 hytter

Leirbekkbukta/Elvereng Naust/parkering/ fritidsbebyggelse/skog

hytter (R) 40 hytter

Tortåshalla, B77 Utmark/skog hytter K 10 hytter

Lystjønna, B 79 Skog/utmark hytter K 15 hytter

Brasethbukta camping og hytteområde*

Skog/ utmark hytter R 8 hytter

Aunvold hytteområde, Kvam* Skog/ utmark hytter R 7 hytter

Vikstad* Utvidelse av eks. hytteområde

hytter R 5 hytter

Lønnem nedre Utmark, skog hytter (R) 10 hytter

Total sum, ca 414 hytter

- Foruten de områder som er nevnt her vil det være mindre tomtereserver gjenstående i felt som i hovedsak er utbygd.

Side 16 av 27

2.3.2 Vurdering av nye områder for fritidsbebyggelse Viktige kriterier i forbindelse med vurdering av nye hytteområder vil være:

- friluftsarealer (sjø, fjell, skog) - hensyn til biologisk mangfold - landskapsmessige hensyn - landbruk, herunder reindrift - kulturminner - samfunnssikkerhet

Det er i forbindelse med høring av planprogrammet kommet innspill til to nye hytteområder, begge innenfor Kommunedelplan Børgin. Forslaget om nytt hytteområde på eiendommen Bulling Nedre anbefales ikke tatt inn av rådmannen. Dette skyldes at eiendommen allerede har flere store hyttefelt, og tiltaket anses negativt både for landskap, landbruk og kulturmiljø. Et nytt hyttefelt her vil ytterligere belaste Børgin i et område som allerede er forholdsvis tungt utbygd med hytter. Forslaget på eiendommen Lønnem Nedre gjelder en mindre fortetting av eksisterende hytteområder. Omfanget og belastningen her vurderes som akseptabel, og forslaget foreslås tatt inn i planen. Nye områder for fritidsbebyggelse som foreslås gjennom planforslaget som nå framlegges:

2.3.3 Størrelse på fritidsboliger I gjeldende arealplan er det gitt begrensninger på størrelsen på bygninger. Her heter det per i dag:

Begrensninger i størrelsen for fritidsboliger gjelder for spredtbygde hytteeiendommer utenfor

regulerte felt, men er også retningsgivende for størrelsen på hyttene i hyttefelt.

Fra to forskjellige hytteeierforeninger er det mottatt innspill som innebærer økning av maksarealene

som er oppgitt. Innspillene begrunnes med endret behov for areal på fritidseiendommen som følge

av endret bruk. Flere bruker hyttene mere, det er større forventninger til komfort og det skal være

plass for hele storfamilien.

Innspillene er vurdert, og en kommer til at det kan være rom for å øke samla bruksareal med 20

kvadratmeter. Maksimum bruksareal foreslås derfor økt til hhv 100 og 120 kvm/enhet.


BF1 Lønnem Nedre, Mære LNF, utmark Fritidsboliger

BG1 Andorvatnet, Gaulstad LNF, utmark Naust mv.

BG2 Leirbekkbukta, Sela LNF, utmark Naust mv. BG3 Lustadvatnet LNF, utmark Naust mv.

Side 17 av 27

3 Områder for landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR-områder)

3.1 Områder for landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR-områder) Arealer som ikke er avsatt til andre formål, har som tidligere arealkategori LNF. Jamfør siste veileder synliggjøres også reindriftsinteressene i disse områdene, og områdene får nytt navn og forkortelse som følge av det. Bestemmelser og retningslinjer knyttet til disse områdene opprettholdes uendret.

3.2 Områder for landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift med soner for spredt boligbebyggelse (LNFR Sone B) Landbruks- natur- og friluftsområder (LNF) i kommuneplanen omfatter arealer som nyttes aktivt til primærnæring samt store naturområder som ikke nyttes til annet angitt formål. Innen LNF-områdene kan avsettes soner hvor spredt bebyggelse tillates etter nærmere kriterier. Ved godkjenning av kommuneplanens arealdel i 2001 ble det i alt avsatt 67 soner for spredt boligbebyggelse (LNF B-områder). Det er i liten grad bygd nye boliger innen disse sonene etter at de kom inn i planen Kommunen har i gjeldende plan ikke soner for spredt nærings- eller fritidsbebyggelse. Spredt næringsvirksomhet er lite forekommende, og det synes vanskelig å utpeke slike soner i arealdelen. Områder for spredt fritidsbebyggelse synes lite ønskelig ut fra at det er en kompleks problematikk som best kan avklares gjennom avsetting av byggeområder i arealdelen og utarbeidelse av detaljplan. Kommunen har i gjeldende plan retningslinje for Landbruk pluss (mindre næringsvirksomhet i tilknytning til gårdsdrifta). Det har så langt vært relativt få slike etableringer, og det synes ikke aktuelt å utpeke slike soner i arealdelen. Det åpnes for bruksendring til tilleggsnæring innen eksisterende bebyggelse på landbrukseiendom, forutsatt at dette ikke er til ulempe for landbruksdrifta eller krever fradeling.

Side 18 av 27

4 Områder for råstoffutvinning. I gjeldende arealplan er det 25 godkjente massetak. Det kreves regulering for utvidelse av eksisterende eller nye massetak. Viktigste kriterier som må vurderes i forbindelse med klarering av næringsareal er:

- infrastruktur (hovedveg, terminaler veg/jernbane og veg/båt, vann og avløp) - landbruk (særlig dyrkaareal) - natur (biologisk mangfold, friluftsliv, landskapsestetikk) - miljøulemper (støy, luftforurensning) - kulturminner

I forhold til massetak er det mottatt i alt 6 forslag til nye områder i denne rulleringen. Av disse er to steinbrudd, mens 4 er grustak. Alle grustakene er i drift fra før, men er i ferd med å nå eller har nådd grensa for uttak som utløser krav om reguleringsplan. Følgende nye massetak foreslås i planen: Navn Type Benevning SOSI

Rønning/Kvarvingdalen, Beitstad Massetak stein OR 1 1200

Nedre Skei, Røysing Massetak stein OR 2 1200

Røsegg Vestre, Jådåren Massetak grus OR 3 1200

Koltjønngruva, Stod Massetak grus OR 4 1200

Krokbekken, Lustadvtn Massetak grus OR 5 1200

Vesterdalen, Dalbygda Massetak stein OR 6 1200

5 Hensynssoner 5.1 Båndlagte områder Gjeldende plan har båndlagte områder for vannforsyning, for Forsvaret og i hht. naturvernlov. Disse områdene foreslås videreført. Det foreslås ikke nye områder for båndlegging i planforslaget som nå legges fram. Kartmessig er framstillingen endret fra forrige plan, idet båndlagte områder nå vises som hensynssoner (SOSI 710-750).

5.2 Hensynssoner kulturminner Det er mottatt innspill fra fylkesarkeologen på en rekke hensynssoner for kulturminner i hele kommunen. Disse er dannet gjennom kvalifisert vurdering av hvor det er kjente kulturminner og hvor det er sannsynlig at det finnes flere. I all hovedsak handler dette om automatisk freda kulturminner. Det er gjort en gjennomgang og vurdering av de mottatte innspillene, og 3 av sonene foreslås tatt inn i noe redigert form. En har valgt å prioritere å ta inn hensynssoner for automatisk freda kulturminner i de områdene der ulik aktivitet vurderes å kunne true kulturminnene. Det foreslås vider egne hensynssoner i bysentrum, konkret områdene Gjenreisningsbyen og Sørsibakkan. Her er utgangspunktet for sonene som foreslås Riksantikvarens NB- område, med supplering fra kommunens egen kulturminneplan og kjente forhold for øvrig.

Side 19 av 27

6 Områder for bruk eller vern av sjø og vassdrag. Med unntak av verna områder etter naturvernlov er sjø og vassdrag i gjeldende plan generelt avsatt til allmenn bruk (natur, fiske, friluft, ferdsel). Det foreslås ikke endra arealbruk i sjø eller vassdrag i planforslaget som nå legges fram.

7 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet. Arealdelens hovedkart angir stamveger og hovedveger, delplanene også samleveger og viktige gangveger. Nordlandsbanen er angitt, dessuten skipslei og terminaler. Foruten dette angis på planen overføringslinjer for el-kraft. Viktige utredninger i forbindelse med nye anlegg for kommunikasjon og samferdsel vil være forholdet til:

- eksisterende bosetting - eksisterende tettstedsstruktur, - annen infrastruktur/terminaler - landbruk (særlig dyrkaareal) - natur (biologisk mangfold, friluftsliv, landskapsestetikk) - samfunnssikkerhet (skred, flom) - miljøulemper (støy, luftforurensning) - kulturminner

7.1 Veger Flere store vegprosjekter på riks- og fylkesveger innen Steinkjer kommune er planlagt, regulert og delvis i ferd med å bli bygd. Fylkesveg 17/720 på strekningen Dyrstad- Sprova med ny 720 til Malm forventes ferdigstilt til årsskiftet 2019/2020. Sør for Steinkjer er kommunedelplaner for ny E6 Åsen- Vist under behandling. Lenger nord på E6 er kommunedelplan og reguleringsplan for strekningen gjennom Asphaugen behandlet og vedtatt. Av kommunale veger er det utredet to nye veger som kan være aktuelle i perioden:

Avlastningsveg Sannan- Trana («Søndre avlastningsveg»)

Ny adkomstveg forbi Ogndal skole (trafikksikkerhetstiltak) Av disse foreslås ny adkomstveg forbi/til Ogndal skole tatt inn i planen. Avlastningsvegen Sannan- Trana foreslås avventet til framtidig bruk av skytebanen er avklart.

7.2 Gang- og sykkeltraseer Det er gjort en egen vurdering mht nye gang- og sykkeltraseer. Med utgangspunkt i skolene i kommunen og rimelig sykkelavstand for disse (4km) er det vurdert hvilke prosjekter som gir størst nytte.

Side 20 av 27

Aktuelle strekninger er vurdert og rangert i forhold til hvor mange beboere som potensielt vil benytte en ny gang- og sykkelveg eller tilsvarende. Beregningen er kalt «nyttegrad» og gir følgende prioriterte prosjekter som foreslås tatt inn i planen: VEG STREKNING LENGDE «NYTTEGRAD»

Fv 762 Ogndalsvegen Skolegata - Svedjanvegen 1,0 km 360

Ny sykkelbru og

sykkelfelt/Kalv

Arnessons gate

Rismelparken - Flathaugvegen 0,4 km 300

Hamremsbakken Hamrem eldresenter – Heistadvegen 0,7 188

E6 Hamremsbakken – Tuvbakken 1,4 100

Fv 763 Byavegen Eggevegen – Heggesengvegen 0,2 100

E6 Kvam skole – nordover til boligområde 0,6 48

Helgesvegen –

Byavegen

Byafossen skole – Reinsvegen 2,1 34

Ny sykkelveg Frøsetåsen nytt boligfelt – Kringlavegen 1,6 29

Tranaskogvegen Inger Margrete Grams veg – Tranaskogvegen 66 0,7 28

Fv 258 Heistadvegen Kringlavegen – Leinsgrendvegen 0,9 27

Fv 297 Dalbygd-vegen Namsosvegen – Ole Sivert Veldes veg 1,1 25

Fv 17 Namsosvegen Solbergvegen – Brattbergsvegen 1,5 21

Fv 763 Stodvegen Binde skole – Svedjan 2,6 19

Fv 762 Ogndalsvegen Risbergvegen – Rådesvegen 0,9 18

Fv 260 Kringlavegen Heistadvegen – Oksur 5,0 16

Fv 17 Namsosvegen Jåddåren – Solbergvegen 3,3 15

Mæresvegen Landbruksskolen – E6 1,3 11

Fv 285 Sør-

Beitstadvegen

Østbyvegen – Homnes 1,0 9

Metodikken som er benyttet for å finne nyttegrad, er nærmere beskrevet i vedlegg til Steinkjer kommunes sykkelstrategi.

7.3 Jernbane. Nordlandsbanen følger eksisterende trasé i det planforslaget som nå legges fram. Etter innspill fra Jernbaneverket (Nå Bane Nor) i forbindelse med oppstartsvarsel, er det vurdert om det er hensiktsmessig å vise alt areal eid av jernbanen som «baneareal». Sett i lys av at de arealer som er mest presset (bysentrum) i sin helhet er detaljregulert og dermed framstår som hvite felt i kommuneplanens arealdel, finner en ikke at det er hensiktsmessig.

7.4 Kraftlinjer. Det er ikke tatt inn nye traseer for hovedkraftlinjer i planen.

7.5 Skip og fly. Muligheter for utvidelse av havna på Sørsileiret ligger inne i gjeldende planer. Det er ikke planer om ytterligere utvidelser. Det er ikke planer om å tilrettelegge for flyplass.

Side 21 av 27

8 Jordvern 8.1 Bakgrunn Vernet av dyrka og dyrkbar jord er vesentlig skjerpet de seinere åra. Nasjonalt er det en klar målsetning å halvere antall dekar dyrkamark som omdisponeres årlig. Gjeldende kommuneplanens arealdel for Steinkjer har et antall ubebygde byggeområder på dyrkajord. Disse vurderes å kunne være i strid med nasjonal politikk og retningslinjer, og vurderes derfor lagt tilbake til LNF- formål.

8.2 Eksisterende byggeområder som delvis ligger på dyrka mark En del områder angitt som «Byggeområde eksisterende» i gjeldende plan omfatter i tillegg til boligeiendommer også tilgrensende ubebygd dyrkamark. Det er usikkert om områdene i sin tid var planlagt utvidet eller om dette skyldes en unøyaktig opptegning på et eller annet tidspunkt. I slike tilfeller foreslås avgrensningen justert, slik at byggeområdet kun omfatter eksisterende boligeiendommer. Områder der justering er gjennomført er B 50 (Floan, Sprova), B54 (Jåddåren) og B 57 Skarpnes. På Jåddåren tilbakeføres ca 20 daa dyrkamark, mens på Skarpnes tilbakeføres ca 30 daa. I Sprova er det et mindre areal som tilbakeføres.

8.3 Framtidige byggeområder på dyrkamark I gjeldende plan eksisterer det et antall framtidige byggeområder som i sin helhet ligger på dyrka mark. I samråd med enhet landbruk er følgende byggeområder der det ikke er igangsatt byggetiltak som forutsatt, vurdert for tilbakeføring til landbruksformål. Byggeområde B2 Lein Ca 7 daa fulldyrka jord avsatt til framtidig byggeområde boliger. Regulering er igangsatt, og området foreslås derfor beholdt. Byggeområde G3 Fergeland Dette er et område avsatt til næringsformål på Fergeland, ca 100 daa med fulldyrka jord av meget god kvalitet. Steinkjer kommune er grunneier på størsteparten, mens et mindre areal i vest (ca 4,5 daa) eies av et sameie med 8 private eiere. Saksbehandler har vært i kontakt med en representant for sameiet som uttaler at de ønsker å beholde statusen som byggeområde. Per i dag er det ingen konkrete utbyggingsplaner. Grunnforholdene på området er kartlagt i forbindelse med pågående gang- og sykkelvegprosjekt. Mellom fylkesvegen og elva er det påtruffet kvikkleire i et borepunkt. Grunnforholdene kan således vise seg å være utfordrende ved en utbygging her. Ut fra jordvernhensyn foreslår rådmannen å ta ut byggeområde G3, og tilbakeføre arealet til LNFR- formål. Byggeområde B44 Fergeland Området er ca 5 daa og avsatt til utbyggingsformål boliger, eier er sameiet nevnt under omtalen av G3. Sameiets representant uttaler at de er mindre opptatt av å beholde statusen som byggeområde her. Ut fra jordvernhensyn foreslår rådmannen å ta ut byggeområde B44, og tilbakeføre arealet til LNFR- formål.

Side 22 av 27

Byggeområde (unummerert) ved Betania, Sparbu Området er på ca 10 daa, avsatt til framtidig utbyggingsområde for boliger. Ligger inntil eksisterende boligområde, men består utelukkende av dyrkajord av god kvalitet. Området er nylig solgt til tilgrensende nabo som har ervervet det med formål fortsatt landbruksproduksjon jfr konsesjonsbehandlingen. Området foreslås tatt ut og lagt tilbake til LNF. Byggeområde B62 ved Solnes Området er på ca 30 daa, avsatt til framtidig caravanplass. Ligger midt inne på dyrkajord av meget god kvalitet. Dagens grunneier er kontaktet, og mener det ikke blir aktuelt å gjennomføre tiltaket. Ut fra jordvernhensyn foreslås byggeområde B62 tatt ut og arealet tilbakeføres til LNFR- formål.

9 Andre tema og problemstillinger 9.1 Støy. Kommunen vil generelt legge MDs retningslinjene i T-1442 til grunn for sin planlegging. Etter disse retningslinjene tilrås det at den som etablerer ny eller eier eksisterende virksomhet skal utarbeide støysonekart som sendes kommunen, som sammenstiller dette til et temakart til kommuneplanen. Støysonekart utarbeidet av offentlige organer som Statens vegvesen og Bane Nor, er tilgjengelig i kartbasen kalt Det Offentlige Kartgrunnlaget (DOK). Det vurderes som lite hensiktsmessig å utarbeide egne temakart for støyforhold i tilknytning til kommuneplanens arealdel, siden kartene som finnes i DOK vil være oppdatert til enhver tid. Tilgjengelige støykart er aktivt benyttet i vurderingene av foreslåtte nye tiltak.

9.2 Vindkraft-/ vannkraftanlegg. Ettersom kommuneplanens arealdel er en oversiktsplan som skal vise hovedtrekk i arealbruk og infrastruktur bør anlegg være av en viss størrelse dersom de skal tas inn i planen. Miljøvennlige og kostnadseffektive energiløsninger bør vurderes ved utbygging. Behandling etter plan- og bygningsloven bør samordnes med konsesjonsbehandling.. Det er ikke kommet innspill til nye anlegg i forbindelse med høring av planprogrammet.

9.3 100-m-beltet langs sjøen. Avstand til vassdrag. Loven har i § 1-8 klare bestemmelser om bygging i 100m-beltet langs sjøen, og det er fra statlig hold flere ganger understreket streng holdning mot tiltak i 100m-beltet, også ved å åpne for tiltak gjennom reguleringsplanbehandling. I planforslaget som nå legges fram foreslås ikke nye utbyggingstiltak i 100m-beltet. Gjeldende plan har plankrav/ bestemmelser for byggetiltak som har mindre avstand enn 50m til vassdrag (min. 100m til verna vassdrag). Bestemmelsene forutsettes opprettholdt, men ved utarbeidelse av reguleringsplan kan det være aktuelt med konkret vurdering av redusert avstand.

Side 23 av 27

9.4 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse) av nye tiltak

9.4.1 Metode og definisjoner ROS- analysen tar utgangspunkt i Overordnet ROS- analyse for Steinkjer kommune, vedtatt i 2016. De nye tiltakene som av rådmannen foreslås tatt inn i kommuneplanens arealdel, vurderes opp mot relevante kartlagte hendelser i overordnet ROS. For hhv sannsynlighet og konsekvens benyttes vurderingene fra Overordnet ROS. Det vises til denne for beskrivelse av metodikk og definisjoner.

Følgende vurdering er gjort mht hvilke hendelser i Overordnet ROS som anses relevant:

Nr Hendelse Relevant/ikke

relevant Kommentar

1 Storm og strømbrudd Ikke relevant Plassering av nye tiltak vil ha minimal betydning

2 Energiknapphet som følge av nedbørsmangel

Ikke relevant Plassering av nye tiltak vil ha minimal betydning

3a Flom i nedre del av elv/vassdrag Relevant

3b Flom som følge av havnivåstigning Relevant

4a Leirskred (Ogna) Relevant

4b Jord/steinskred Relevant

5 Influensapandemi Ikke relevant Plassering av nye tiltak vil ha minimal betydning

6 Skog/lyngbrann Ikke relevant Plassering av nye tiltak vil ha minimal betydning

7 Vulkanutbrudd og askesky Ikke relevant Plassering av nye tiltak vil ha minimal betydning

8a Bortfall infrastruktur: Skade på veger, vann- og avløpsledn.

Relevant

8b Bortfall infrastruktur: Skade på bygninger og anlegg

Relevant

8c Bortfall infrastruktur: Stopp i vannforsyning


8d Bortfall infrastruktur: Svikt i strømforsyningen


9 Farlig gods- uhell Relevant Relevant for tiltak langs veg og bane

10 Brann i tankanlegg Ikke relevant Det foreslås ikke nye tiltak i nærområdet til tankanlegget

11 Avsporing av persontog med følgeskader Ikke relevant Plassering av nye tiltak vil ha minimal betydning

12a Terrorhendelse mot skole/barnehage Ikke relevant Foreslås ikke nye skoler/bhg

12b Sabotasje drikkevann Ikke relevant Plassering av nye tiltak vil ha minimal betydning

13a Cyberangrep- kortautomater og betalingssystemer ute av drift


13b Cyberangrep- kommunens IT- systemer ute av drift


14 Hovedveger og jernbane stengt Ikke relevant Plassering av nye tiltak vil ha minimal betydning

15 Evakuering fra nabokommuner Ikke relevant Plassering av nye tiltak vil ha minimal betydning

Side 24 av 27

Som det framgår er en rekke hendelser fra Overordnet ROS vurdert som ikke relevant ifht foreslåtte nye tiltak i kommuneplanens arealdel. Gjennomgående skyldes dette at de nye tiltakene vil ha minimal betydning i forhold til de hendelsene som beskrives i Overordnet ROS. Typisk vil nye tiltak ikke ha særlig betydning for sannsynlighet og konsekvens av et Cyberangrep- idet eksempelvis ett nytt boligområde ikke vil hverken øke eller redusere risikoen for en slik hendelse.

9.4.2 Konsekvensutredning av det enkelte tiltak I den gjennomførte konsekvensutredning av hvert enkelt innspill/tiltak, er det gjort spesifikke vurderinger av en rekke tema. Her er også sikkerhet og kjente forhold knytta til hvert enkelt tiltak vurdert. Det vises til dokumentene «Kommuneplanens arealdel 2018- Egnethets- og konsekvensutredning» del 1 og del 2.

9.4.3 Vurdering av relevante hendelser ift foreslåtte nye tiltak

Flom i nedre del av elv/vassdrag Hvor Nedre del av elver og vassdrag i hele kommunen. Særlig utsatt er nedre deler av

større vassdrag som Ogna og Figga

Relevant for tiltakene BK1, BB1

Hva blir berørt Bygninger, uteanlegg, adkomster

Kunnskapsgrunnlag Flomkartlegging

Utløsende faktor Snøsmelting kombinert med store nedbørsmengder, isgang mv

Sannsynlighet Middels

Konsekvens Små

Avbøtende tiltak Bygninger plasseres utenfor flomfarlig område, grunnplanet heves over nivå for

200- års flom. Lokal sikkerhet for flom vurderes i den enkelte byggesak

Vurdering Så lenge flomfaren hensyntas, kan tiltakene gjennomføres.

Flom som følge av havnivåstigning Hvor Sjønære areal i hele kommunen. Særlig utsatt er lavereliggende områder (oppfylte

arealer) som også har vassdrag (se over)

Relevant for tiltakene BK1, BB1


Kunnskapsgrunnlag Flomkartlegging

Utløsende faktor Stormflo

Sannsynlighet Lav

Konsekvens Små

Avbøtende tiltak Bygninger plasseres utenfor flomfarlig område, grunnplanet heves. Lokal sikkerhet

for stormflo vurderes i den enkelte byggesak

Vurdering Så lenge flomfaren hensyntas, kan tiltakene gjennomføres.

Leirskred Hvor Store deler av kommunen har marine avsetninger, og det kan finnes lokale ikke

kartlagte kvikkleireområder. I overordnet ROS er Ogna- vassdraget vurdert som

spesielt utsatt

Relevant for tiltakene Relevant for de fleste tiltakene


Kunnskapsgrunnlag Kartlagte fareområder

Utløsende faktor Utløses gjerne som følge av byggetiltak eller lignende endring i grunnforholdene.

Kan også løses ut som følge av langvarig utvasking av salter i bakken.

Side 25 av 27

Sannsynlighet Lav

Konsekvens Store

Avbøtende tiltak Alle foreslåtte tiltak er vurdert opp mot kjent informasjon (faresonekart) mht

leirskred. Områdestabilitet skal vurderes gjennom detaljregulering jfr bestemmelser

til kommuneplanens arealdel. Lokal stabilitet (i fht den enkelte bygning) vurderes i

tillegg i byggesaken.

Vurdering Så lenge områdestabilitet og lokal stabilitet vurderes i den enkelte sak, kan tiltakene

gjennomføres.

Jord/steinskred Hvor Jord/steinskred kan oppstå over store deler av kommunen, der topografi, vassdrag

mv gir grunnlag for dette.

Relevant for tiltakene Relevant for tiltak i områder med bratt terreng og/eller erosjonsutsatte vassdrag


Kunnskapsgrunnlag Aksomhetskart for skred

Utløsende faktor Utløsende faktor kan eksempelvis være perioder med mye nedbør

Sannsynlighet Lav

Konsekvens Små

Avbøtende tiltak Alle foreslåtte tiltak er vurdert opp mot kjent informasjon (aktsomhetskart). Lokal

sikkerhet(i fht den enkelte bygning) vurderes i byggesaken.

Vurdering

Bortfall av infrastruktur: Skade på veger, vann og avløpsledninger Hvor Hele kommunen

Relevant for tiltakene Relevant for alle tiltak

Hva blir berørt Kommunikasjoner, forstyrrelse av dagliglivet

Kunnskapsgrunnlag Overordnet ROS, beredskapsplaner for veg, vann og avløp

Utløsende faktor Kan være både naturhendelse (flom, stormflo, ekstremvær) og tilsiktede hendelser

(terrorangrep, cyberangrep)

Sannsynlighet Høy

Konsekvens Middels

Avbøtende tiltak Planlegge robuste løsninger.

Beredskapsplaner for bortfall av kritisk infrastruktur

Vurdering Ingen av de foreslåtte nye tiltakene vurderes som særlig utsatt ift bortfall av

infrastruktur som dette. De nye tiltakene vurderes heller ikke å øke risikoen for

bortfall av infrastruktur.

Bortfall av infrastruktur: Skade på bygninger og anlegg Hvor Hele kommunen

Relevant for tiltakene Relevant for alle tiltak

Hva blir berørt Enkeltbygninger

Kunnskapsgrunnlag Overordnet ROS, teknisk forskrift (krav til bygningsstyrke)

Utløsende faktor Ekstremvær kan medføre store snømengder kombinert med mildvær- kan gi kollaps

av bygningsdeler


Konsekvens Små

Avbøtende tiltak Planlegge robuste løsninger.

Følge opp tekniske krav (teknisk forskrift mv)

Vurdering Nye tiltak planlegges og dimensjoneres i forhold til oppdaterte krav (teknisk

forskrift). Sannsynlighet og risiko for at nye tiltak blir utsatt for en slik skade burde

Side 26 av 27

dermed være mindre enn for eksisterende bygninger.

Farlig gods- uhell (veg, bane) Hvor Langs veger og jernbane i hele kommunen

Relevant for tiltakene Relevant for tiltak langs hovedveger og jernbane

Spesielt tiltaket BK1 (Dampsaga parkeringshus) kan bli berørt- ligger mellom E6 og

jernbane.

Hva blir berørt

Kunnskapsgrunnlag Overordnet ROS

Utløsende faktor Ulykke på veg eller jernbane medfører fare for omgivelsene, eksempelvis

eksplosjonsfare eller forurensningsfare


Konsekvens Store

Avbøtende tiltak Beredskapsplaner

Evakueringsplan for sentrum

Vurdering Eksisterende planverk for en slik hendelse i Steinkjer sentrum håndterer risikoen.

9.4.4 Samlet vurdering av risiko og sårbarhet- nye tiltak Risiko og sårbarhet som følge av nye tiltak vurderes jfr ovenstående som akseptabel. Det forutsettes at grunnforhold undersøkes nærmere ved detaljregulering, jfr bestemmelser i kommuneplanens arealdel og teknisk forskrift.

9.5 Utbyggingsavtaler. Kommunen innførte i 2007 adgang til bruk av utbyggingsavtaler etter lovens § 64, gjeldende for hele kommunen. Gjennom utbyggingsavtaler kan fastlegges ansvarsforhold vedr. tilrettelegging av offentlig infrastruktur, knyttet til gjennomføring av tiltak etter arealplan. I planforslaget ble vedtekten foreslått erstatta av bestemmelse til arealdelen. Fylkesmannen har funnet at det ikke er grunnlag for dette, og vedtekten blir derfor opprettholdt. Bruk av utbyggingsavtale må vurderes fra sak til sak.

9.6 Tidligere vedtatte regulerings- og bebyggelsesplaner. Tidligere gjeldende reguleringsplaner og bebyggelsesplaner forutsettes fortsatt å gjelde. I tråd med gjeldende standard for kartframstilling, vises vedtatte reguleringsplaner med hvite felt på kommuneplanens arealdel og delplaner. Den enkelte plans avgrensning og identifikasjon (PlanId) vises på kartet. I de tilfeller det foreslås annen/endra arealbruk for hele eller deler av gjeldende reguleringsplan, er planlagt framtidig formål lagt oppå det kvite feltet.

9.7 Vesentlige endringer i kommuneplanens arealdel Generelt:

Plankartene er oppdatert i forhold til eksisterende/ planlagt arealbruk.

Plankartene er oppdatert i forhold til gjeldende regulerings- og bebyggelsesplaner, og endra arealbruk som følge av nye planer siden siste kommuneplanrevisjon.

Side 27 av 27

Tidligere spesialområder (en arealkategori som ikke finnes i dagens plan- og bygningslov) er erstattet med ulike hensynssoner i tråd med formålet beskrevet i de tidligere spesialområdene

Endringer i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel Bestemmelsene til arealdelen som nå framlegges har sitt grunnlag i gjeldende bestemmelser, og er i hovedsak ei videreføring av disse. De viktigste endringer er:

Bestemmelsene er oppdatert mht nye lovhenvisninger

Det foreslås en endring i arealbegrensninger for fritidsbebyggelse, hvor arealgrensen heves med 20 kvadratmeter (se pkt

Det foreslås egne bestemmelser og retningslinjer knyttet til nye hensynssoner for kulturminner/kulturmiljø

Bestemmelser om krav til parkeringsdekning (biler/sykler), frikjøp fra krav til parkeringsdekning samt bestemmelser om skilting er tatt inn. Tidligere var disse egne forskrifter.

Documents

EPLAN OMMUNEPLAN - Steinkjer · 2020-04-15 · Side 7 av 27 Egge – avgrenset av Eggevegen, Hallemvegen og Kvamskogvegen* Skole Frittliggende eneboliger/ flermannsboliger 4,6 daa