R E P O R T A S J E B Y A V I S A D R A M M E N 10. august 201624

Det er i år 150 år siden den store bybrannen som gjorde at Drammen forandret seg totalt. Heretter ble det byg-get i mur for å hindre fl ere slike katastrofer.BENTE WEMUNDSTAD tekst og foto

– Tenk for en katastrofe, ikke bare for byen, men også for enkelt-menneske, sier Ida Klingvall ved Drammen Museum.

– I 1866 fantes ikke motoriserte kjøretøy eller brannslukningsut-styr. Alt foregikk manuelt og med hester som dro de tunge brann-vognene. Byens hus var stort sett bygget i tre, og med den tørre og varme sommeren som var for 150 år siden, ble brannen utslettende.

Museet åpner en utstilling om bybrannen 17. august. Her blir en rekke fotografi er og gjenstander utstilt, slik at publikum kan lære mer om det som i høy grad endret byens utseende og historie.

Enker i nødMange ble enker etter brannen, og i Drammen Byarkiv ligger en rekke tiggerbrev der kvinner ikke så sin arme råd til verken å betale husleie eller kjøpe mat. Rundt hundre år før barnetryg-den ble innført, sto de plutselig på bar bakke og uten mulighet til å skaffe inntekt.

– Vi skal vise frem fl ere sirlig skrevne brev hvor kvinner ber aller nådigst om hjelp til å klare seg etter brannen, sier Ida.

– Og gavmildheten er stor.

Nyheten om bybrannen spres utover i Europa, og penger strømmer på. Drammen var en havneby som drev handel med blant annet Nederland og England. Firmaer herfra bidro godt til nødhjelpen, og det ble ført nøye protokoller over hva som ble gitt av hvem. I byarkivet fi nnes dessuten mange permer som viser hvem som fi kk økono-misk hjelp, og hvor mye. Noen av disse permene kan også ses på utstillingen.

Vind og tørkeDet var den 12. juli 1866 brøt det ut en brann i det som i dag er den vestre delen av bypar-ken, opp mot Dronninggaten. Det hadde ikke regnet på lenge, alt var knusktørt. Sterk vest-

lig vind gjorde at brannen fi kk god drahjelp, og førte med seg brennende trebiter fra hus til hus. Fra brannstasjonen, som den gang lå i tårnbygningen på torget, styrtet brannmann-skapet og hjelpekorps til for å pøse vann på bygninger uten at det hjalp. Bragernes kirke ble også offer for fl ammenes her-jinger, til tross for innstendi-ge bønner fra daværende prest Jørgen Moe. 388 bygninger var gått tapt, og 5.000 mennes-ker ble hjemløse. En teltleir ble satt opp, og de bostedsløse ble innkvartert der samt i brakker og de sjøbodene som ikke var brannskadd.

Ny byplanBybranner var ikke et ukjent

fenomen, verken i Drammen eller i verden for øvrig. På denne tiden var åpen ild kil-den til matlaging, produksjon, varme og belysning. Gatene var trange i byer, og husene lå tett. Store byer rundt om i Europa og verden hadde, etter bybran-ner, endret sine byplaner. Små trehus ble erstattet av store byg-ninger i mur. Slik også med Drammen.

– Det virker utrolig i dag hvor fort ting skjedde. I løpet av kort tid kom en ny byplan på bordet, og byggingen startet. Vi kjen-ner disse byggene i dag: Børsen, Bragernes kirke, teateret og for-retningsgårder rundt torget og ellers i byen, sier Ida Klingvall.

bente@byavisadrammen.no

Da byen endret seg totalt

VÆR NAADIG: En enke etter brannen ber de høye herrer aller nådigst om økonomisk støtte til husleie.

ANVISNING: Steinar Gundersen fi kk fem spesiedaler av herr skips-reder Haugeland som hjelp etter brannen.

GENERØSE: En lang liste med utenlandske givere til nødhjelpen etter bybrannen i Drammen.

SØRGELIG SYN: Røyken etter brannen ligger ennå over byen � eller det som er igjen av byen. 388 bygninger brant ned.