DRAMMEN KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE KULTUR (MED IDRETT OG KIRKE)

Møtedato: 08.06.2004 Fra saksnr.: 019/04 Fra/til kl. 17.00 – 21.15 Til saksnr.: 023/04 Møtested: Rådhuset, møterom

Zik-Zaken, 4. etasje

Komitéens medlemmer Margareth Lien-H, Mustafa Unsal-H, Kathinka Bull-Engelstad-H, Nils E. Stablum-AP, Yousuf Gilani-AP, Sebiha Safak-AP, Lavrans Kierulf-FrP, Ann Kristin Blomholt-SV, Aslaug Brandt Trondsen-DB Forfall var meldt fra flg. medlemmer: Ann Kristin Blomholt-SV

Følgende varamedlemmer møtte:

Helen Bjørnøy-SV

Fra administrasjonen møtte: Kommunaldirektør Arild Eek, fung. biblioteksjef Sølvi

Tellefsen, spesialrådgiver Øystein Bull-Hansen, overarkitekt Bernt Greni

Merknad:

Arild Eek kommunaldirektør

Side 2 av 20

SAK NR. 0019/04 PROTOKOLL FRA BYSTYREKOMITÉ KULTUR ( MED IDRETT OG KIRKE) 11.05.2004 Bystyrekomitéens behandling: Protokollen ble enstemmig godkjent. SAK NR. 0020/04 BUDSJETT UTEN TALL INNSTILLING TIL BYSTYRET: Bystyrekomité for byutvikling/ helse og omsorg/ kultur(med idrett og kirke)/ oppvekst og utdanning legger frem sine innstillinger. Bystyret tar bystyrekomiteenes vurderinger til orientering. Saksordførere/Komiteledere

Side 3 av 20

Bystyrekomitéens behandling: AP's innspill til Budsjett uten tall: "Ønsker særlig fokus på: Drammen Teater Brageteateret Utskifting av bøker på biblioteket Kulturskolen Killingen/barn m/feriebehov Internasjonalt senter" Forøvrig er AP enig i innstillingen H's innspill til Budsjett uten tall: "Natur og landbruk:

1. LNF-plan 2. Økt motoroisert ferdsel et problem 3. Søppel et problem, særlig på Sølvfast, flere stativ behøves 4. Ønsket større parkeringskapasitet på Spiralen 5. Naturvernforbundet mener at det er for mange parkeringsplasser ved Landfalltjern, men

hytteforeningen mener det økte tilretteleggingen er positiv. 6. Svensedammen, problematikk med at den gror over, finne andre metoder enn klipping 7. Faste grillplasser ved hovedutfartsårene.

Drammensbadene:

1. Viktig å tilrettelegge for velvære i nytt bad 2. Satsing på bad som en del av Drammens profilering, satse på idrett 3. Ikke tilbud til alle som vil være med i svømmeklubben i aldersgruppen 6 – 9 år 4. Tenke inntekter ang. nytt bad, bl.a. parkeringsavgifter 5. Behov for større kapasitet for tilbud til revmatikere, kan doble antall kurs dersom man har

tilgang på basseng. Kultur og fritid:

1. Felles kulturkalender 2. Kulturbyen Drammen 3. Regionalt samarbeid, Drammen som kulturhovedstad i regionen 4. Profileringsmidler fra fylkeskommunen 5. Kulturregnskap 6. Fyrtårn, f.eks. Kunstens hus og konsertsal

Side 4 av 20

7. Få kunsten ut til folket, i det offentlige rom

Side 5 av 20

8. Stort behov for lokaler til idrettsaktiviteter/andre aktiviteter, samt funksjonelle lokaler for

fritidsklubber 9. Utfordring at ungdom forsvinner fra aktivitetene, hva kan gjøres ? 10. Forum for samarbeid: Kulturens, byen vår Drammen.

Biblioteket:

1. For dårlige lokaler, kafeteria etc. 2. Satse på å få samlingene ut i lyset, (Daa, Hans Johansen) 3. Informasjonsbrosjyre 4. Øke bokstammen 5. Utstyr til utleierommene

Kulturskolen:

1. Større stillingsbrøker, flere stillinger 2. Venteliste 3. Musikkfestival for å presentere kulturskolen 4. Flere tilbud, film, drama etc 5. Lengre undervisningsløp, teoriseminar

Idrett:

1. Berskaugprosjektet, innedørshall 2. Bad 3. Innendørs skytebane, handicapidrett 4. Flerbrukshall, gymsal Skoger skole 5. Ressurser til integreringsarbeid i idretten 6. Utlegging av drift av anlegg på anbud 7. Ny ordning, halleierefusjon

Politiske saker: Her under følger et forsøk på å sette fokus på evt. politiske saker jeg ser er naturlig å følge opp som følge av det som kom fram på dialogmøtene. Resten av momentene mener jeg administrasjonen kan jobbe med uavhengig av politikerne. Der jeg har satt stjerne er det sak på gang allerede. I tillegg er det saker jeg ønsker å ta opp etter signaler fått andre steder. Det har jeg ikke tatt med her.

1. LNF-planen* 2. Nytt bad* 3. Regional kulturhovedstad

Side 6 av 20

4. Definere "Kulturbyen Drammen", legge satsingsplan, investeringsplan 5. "Fyrtårn" mot 2011 6. Sak om tidsriktige fritidsklubber, hvor, hvordan, antall

Side 7 av 20

7. Utredning av hensikt med dannelse av et kulturens, "Byen vår Drammen" 8. Bibliotekplanen* 9. Flere stillinger til kulturskolen 10. Øke bokstammen i biblioteket 11. Rusfrie diskotek 12. Økt bevilgninger til teateret 13. Utsmykning i offentlige rom 14. Økt bevilgning til muséet 15. Int. kultursenter 16. Idrettsanlegg iflg. plan"

FrP sitt innspill til Budsjett uten tall: "Fremskrittspartiet ser på den frivillige innsats som blir lagt ned på kultursektoren som enormt verdifull. Fremskrittspartiet mener imidlertid at i den grad det offentlige skal bidra med midler, så bør det være til aktiviteter beregnet på barn og unge. Fremskrittspartiet mener at mye av det som i dag er definert innenfor kulturbegrepet ikke bør belastes skattebetalerne. Vi vil derfor finne alternative løsninger slik at kultur beregnet på voksne mennesker på sikt kan gjøres selvfinansierende. Fremskrittspartiet vil derfor gå inn for at store deler av kommunens aktiviteter innen kultur organiseres et eget aksjeselskap i samarbeide med foreningslivet og næringslivet. Fremskrittspartiet ser med bekymring på det manglende vedlikehold ved byens kirker å kirkegårder. FrP vil styrke overføringer rettet mot dette arbeidet. Fremskrittspartiet ser på Kulturtilbud beregnet på barn og unge som ekstremt viktig da dette har en sterk forebyggende effekt. FrP vil derfor støtte idrettslag, kulturskolen, samt andre organisasjoner som driver aktiviteter rettet mot barn og unge. Fremskrittspartiet vil prioritere den kommunale støtten som gis, til frivillige organisasjoner, for dermed å bygge opp om det private initiativ og den innsats disse gjør".

Side 8 av 20

SAK NR. 0021/04 NOTATER OM SAKSBEHANDLING BYSTYREKOMITÉ KULTUR (MED IDRETT OG KIRKE). Bystyrekomiteens behandling: § Notat – Forvaltningsplan for natur og friluftsområder i Drammen kommune (LNF-

områder) – innhold og prosess. Notatet legges til grunn for arbeidet. Som saksordfører ble valgt: Nils E. Stablum-AP

SAK NR. 0022/04 NOTATER TIL BYSTYREKOMITÉ KULTUR (MED IDRETT OG KIRKE) Bystyrekomitéens behandling: § Notat – Bystyrets vedtak 30.03.04 om konkurranseutsetting av virksomhet i

Drammen kommune og involvering av bystyrekomitéene. Notat ble tatt til orientering.

§ Notat – Spiraltoppen – utvikling felles orientering med byutvikling.

Det ble gitt muntlig orientering i fellesmøte med bystyrekomité for byutvikling. Notat ble tatt til orientering. Komitéen ber om å bli orientert om fremdrift i neste møte.

§ Bibliotekplanen – muntlig.

Saksordfører orienterte om prosessen. Sølvi Tellefsen presenterte innhold i strateginotat som ble utdelt. Saken ble drøftet.

Side 9 av 20

SAK NR. 0023/04 TILBAKEMELDING/INFORMASJON TIL BYSTYREKOMITÉ KULTUR (MED IDRETT OG KIRKE) 2004 Bystyrekomitéens behandling: § Svar på spørsmål fra møte 11.05.2004 vil bli gitt muntlig. Evt. notater vil foreligge til

møtet. Notat om kinotilbud, som svar på Ann Kristin Blomholt's spørsmål, ble utdelt. Notat om status i Kobbervikdalen pukkverk, som svar på Nils E. Stablum's spørsmål ble utdelt.

EVENTUELT: Nils E. Stablum-AP: Spørsmål om støttekontaktordningen i Drammen kommune .......mange har vedtak om støttekontakt, men har ikke fått tilbud .......vilkår for å få støttekontakt .......vilkår for støttekontakter Besvares i neste møte. Sebiha Safak-AP: Spørsmål vedr. Bruk av Killingen som feriested for barn (evt. alternativ...) Kulturskolens framtid, herunder hvordan håndtere ønsker om

flere tilbud, og lang venteliste. AP ønsket primært at det fremmes egen sak i neste møte. Komitéens flertall ba om redegjørelse i neste møte.

Aslaug Trondsen-DB: Bemerkning om at det er dårlig rydding og renhold i

Side 10 av 20

Elveparken og et område på Bråtan. Administrasjonen følger opp.

- Kultursamarbeid i Vestregionen – invitasjon til møte 24.06.04: Margareth Lien-H deltar fra Drammen. - Det ble minnet om tidligere ubesvart spørsmål fra Sebiha Safak-AP samt oppfølging av sak vedr. kulturkort-ordning.

Side 11 av 20

Notater som ble delt ut i møtet:

Notat Til : Bystyrekomite for kultur Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00150 - 144 DRAMMEN 08.06.2004

BIBLIOTEKPLAN 2004, STRATEGINOTAT Arbeidet med bibliotekplanen for Drammen ble startet opp i januar 2004. Det har vært avholdt to seminarer hvor komiteen har vært invitert, og en rekke arbeidsgrupper har gjort delutredninger. Konklusjonen på arbeidet så langt er at biblioteket står ved et viktig veiskille. Dette notatet sier litt om forventningene til fremtidens bibliotek, situasjonen til det eksisterende, og valgene vi mener å stå overfor dersom vi skal få et fremtidsrettet bibliotek i Drammen som bidrar til å gjennomføre byens visjon om at:

• Sentrum skal bli regionens naturlige sosiale og kulturelle møteplass • Folketallet skal øke, primært gjennom utvidelse av sentrumsområdet • Høyskoletilbudet skal utvikles i sentrum av byen • Det skal legges til rette for kunnskapsbasert næringsliv • Byens menneskelige mangfold skal sette sitt preg på sentrum • Styrke byens identitet og selvbilde

Fremtidens bibliotek Et gratis bibliotekstilbud til alle befolkningsgrupper skal fortsatt være førende for folkebibliotekets virksomhet. Bibliotekvesenet kan på fellesskapets vegne kjøpe inn rettigheter til ulike informasjonstjenester for så å tilby dem gratis til befolkningen. Dette er en viktig motkraft til dagen kommersialisering, og vil kunne sikre alle tilgang på tjenester uavhengig av inntekt. En kvalitetsikret port til informasjon. Biblioteket vil kunne lære brukerne opp i informasjonssøk og kildekontroll. I tillegg kan det gis prioritet til seriøse portaler. Gode arbeidsforhold for selvstuderende og andre. I et livslang læringsperspektiv vil biblioteket kunne spille en unik rolle ved å gi alle folkegrupper tilgang til gode arbeidsplasser, informasjon og veiledning. Bibliotekene er arena for et stadig voksende tilbud av arrangementer som både underholder og gir kunnskap. Informasjon, underholdning og aktiviteter tilbys i en atmosfære tilrettelgt for ulike brukergrupper. Biblioteket er også et sted du treffer andre, et sted for debatt, en rolig stund med avisen, eller et sted du kan nyte et dikt. Det skal både være et sted for de travle og de med god tid.

Side 12 av 20

Biblioteket vil alltid ha oppmerksomheten spesielt rettet mot barn og ungdom. Det er de som skal forme fremtiden. Hvordan vil fremtidens bibliotek fungere? Internett, hele samlingen tilgjengelig for publikum, og selvbetjening vil bli stikkordene i det biblioteket vi ser for oss. Du kan stikke innom og plukke opp en bok eller film, fylle MP3 spilleren din, eller få noen råd, eller du kan tilbringe hele dagen med selvstudier. Mange av tjenestene får du hjem til deg over internett. Du kan alltid gå inn på ditt eget hjemmeområde og se hva du har lånt eller kan skaffe deg gjennom biblioteket. Det virtuelle rommet blir således stadig viktigere, men det fysiske stedet vil fortsatt være sentralt. Til biblioteket vil barnefamilier reise samlet for å se norske folkeeventyr forme barneavdelingen. Lyskulisser og en barneteatergruppe skaper en trolsk atmosfære. De "faste" sitter å leser avisen, tar et slag kort og prater sammen. Dagens dikt eller musikkstykke fremføres ved lunsjtider i "filosofen" eller på "bokhylla". En lyrikklubb verver medlemmer, foreninger og lag holder sine møter. De ansatte er umerkelig tilstede, veileder og får det hele til å gå på skinner. Hva kan bli fremtidens bibliotek i Drammen? Det bør ha en internasjonal profil. Du skal oppleve å være på et sted i verden. Tilbud på mange ulike språk, fra mange ulike kulturer bør være synlige. Vi skal utvikle et sentrumsbibliotek som er en integrert del av et regionalt tilbud, og med et godt tilbud ved skolene og et eget tilbud på Fjell. Et oppsøkende bibliotek i barnehager og institusjoner. Et bibliotek som kommer hjem til dem som ikke kan gå ut. Et bibliotek som er fysisk tilrettelagt for syns-, hørsels- og bevegelseshemmede (det tilgjengelige bibliotek). Biblioteket bør kunne tilby lokaler til bruk for ideelle foreninger, orkestre, aftenskolen ol. Dagens bibliotek Dagens bibliotek har svært godt besøk, men virker allikevel litt bortgjemt i bybilde. Biblioteket har mange interessante tilbud som er lite markedsført som for eksempel muligheten til å få sitt eget område på internett. (Mappa mi.) Plassmangel gjør at mange av bibliotekes skatter som Daae samlingen og Hans Johansens samling er svært lite kjent. Disse ønsker vi nå å få hentet fram i lyset. Bygningen er nedslitt og tilfredstiller verken nåtidens eller fremtidens krav. Den er svært tungdrevet og ikke egnet for nødvendig rasjonalisering og selvbetjening. Dårlige parkeringsmuligheter. Vi har også vurdert biblioteket ved å sammenligne KOSTRA tall mellom kommuner det er naturlig å sammenligne oss med. Mediebudsjett pr. innbygger i 2003.

Side 13 av 20

Lavt mediebudsjett over tid i Drammen har ført til at utlånsmateriellet ikke er attraktivt nok. Besøkstall og utlån pr. innbygger i 2003. Drammen bibliotek har brukbart besøk, men relativt få utlån pr. innbygger i 2003.

Antall årsverk i forhold til innbyggerantall i kommunene. Tallene for driftskostnader er ved nærmere ettersyn vanskelig å sammenligne på grunn av ulike måter å føre utgifter på. Ikke minst varierer stipulering av husleie. Vi har derfor valgt å sammenligne antall årsverk pr. 1000 innbygger. De indikerer kostnadsnivå og, sett i mot de andre tallene, hvor mye man satser på biblioteket/ hvor rasjonell driften er.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

Dr. Asker Bærum Tøns. Stav.

innkjøp

0

2

4

6

8

10

12

14

16

Dr. Asker Bærum Tøns. Stav. Landet

Besøkutlån

Side 14 av 20

Vurdering av dagens situasjon i Drammen Drammen har ikke et spesielt attraktivt bygg eller god beliggenhet sammenlignet med Stavanger og Tønsberg Biblioteket har for mange gamle og uaktuelle bøker (lavt mediebudsjett over tid) For tungvint for lånerne og de ansatte (lukket arkiv, ingen automatisering, køer i rushtiden) Hva må gjøres Skal dagens biblioteksanlegg gjøres tidsmessigt er det nødvendig med en totalrenovering av dagens bygningsmasse, men beliggenheten vil allikevel ikke kunne bli helt god. Kostnadene ved å renovere vil øke husleien slik at den blir mer sammenlignbar med leien i nye bygg. Dette er derfor riktig tidspunkt for å vurdere om det er ønskelig å flytte Drammen bibliotek. 3 modeller for framtidens bibliotek i Drammen 1. Et bibliotek ved parken. (Dagens plassering) Antagelig er det å videreutvikle dagens bibliotekbygning det rimeligste alternativet siden kommunen som eier bygget ikke har det samme fortjenestekravet som kommersielle utleiere. Parken og Gamle Kirkeplass danner en vakker og stemningsfull ramme rundt biblioteket. Det vil være relativt kort vei til Teatret og institusjonene på Union dersom det bygges en ny gangbro, men man får ikke noen direkte sambruksfordeler. Det er i retning Gamle Kirkeplass utvidelsespotensialet ligger, men bygningen som ligger her er bevaringsverdig og lite fleksibel. Flyttes inngangen mot Gamle Kirkeplass vil biblioteket kunne bli mer synlig i bybilde. 2. Et bibliotek i byens hjerte. Et bibliotek ved torgaksen vil vi forvente vil gi en "Tønsberg/ Stavanger effekt". Besøket vil gå kraftig opp og utlånet følge etter. Denne beliggenheten vil i sannhet stimulere byens hjerte. Biblioteket vil ha svært god tilgjengelighet og det kan forventes en stor ”drop inn” effekt fra nye brukergrupper. Det kan være vanskelig å finne et egnet sted. Ombygging av eksisterende bygninger kan føre til uønskede begrensninger

0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

Dr. Asker Bærum Tøns. Stav.

Årsverk

Side 15 av 20

3. Folkebibliotek & læringssenter Dersom høyskolen flytter til Union og inngår i en ny kunnskapspark vil biblioteket kunne bidra til å bygge en bro mellom høyskolemiljøet og resten av befolkningen. Det vil i meget stor grad kunne bidra til å tilfredstille kommunens overordnede mål om å skape en "lærende by" , kompetansebyen Drammen. Union vil kunne fremstå som et unikt tilbud i nasjonal sammenheng med folkebibliotek, læringssenter, (livslang læring), internasjonalt senter, scener, auditorier, kafeer, kunst og kultur i sentrum av byen. Det hele kan få en internasjonal atmosfære. Et godt parkeringstilbud, ny bro over Øvre Sund og en gangbru over elven vil gjøre beliggenheten mer sentral enn i dag. Hvor stor integreringen bør bli mellom folkebibliotek og læringssenter må vurderes i de videre utredningene. Det er viktig at høyskolemiljøet ikke får dominere folkebibliotektilbudet. Et slikt bibliotekbygg bør kunne fremstå som et unikt arkitektonisk verk som speiler seg i elven og symbolisere kunnskap, kunst og kultur. Et symbol på livslang læring. En internasjonal arkitektkonkurranse bør vurderes. Statlig medvirkning vil sannsynligvis være nødvendig for å kunne realisere et slikt prosjekt. Videre arbeid/ konklusjon Utvikling av et fremtidig bibliotekkonsept må samkjøres med hovedprosjektet for Kunnskapsparken for Drammensregionen, der et læringssenter inngår. Denne utredningen skal være ferdig til juli 2005. Drammen bibliotek skal delta i prosessen. Parallelt med dette må de andre alternativene utredes. Utredningene så langt har vist at innkjøpsbudsjettet til nye bøker er for lavt. Disse spørsmålene vil vi komme tilbake til i budsjettprosessen til høsten.

Side 16 av 20

Notat Til : Bystyrekomite for byutvikling

Bystyrekomite for kultur

Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00559 - DRAMMEN 08.06.2004

ETTERBRUK AV KOBBERVIKDALEN PUKKVERK Svar til bystyrekomité for byutvikling og kultur. I formannskalsmøte 05.11.02., sak 0259/02, ble det fattet følgende vedtak:

1. Søknaden om utslippstillatelse for mobilt knuseverk i Kobbervikdalen pukkverk med mobile støyskjermer anbefales imøtekommet. Bruddet bør avsluttes senest 31. desember 2010.

2. Formannskapet krever at retningslinjene for støy overholdes. Boliger som rammes av støy over retningslinjene, må skjermes ytterligere med egen skjerm ved boligen eller tiltak på boligen slik at oppholdsrom får et tilfredstillende støynivå.

3. Totalt volum som kan tas ut, avklares i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Dette skal ikke overstige 0,6 millioner tonn fjell som det er søkt om.

Kontrakts/avtaleforhold – konsesjon. Drammen kommune er grunneier. Drammen Eiendom forvalter kommunens eierrolle. Franzefoss Bruk A/S har overtatt leieavtale fra tidligere driver. Fylkesmannen har innvilget konsesjon for drift av mobilt knuseverk frem til 31.12.2010. Opprinnelig avtale for drift av bruddet er ikke tidsbegrenset. Avtalen er knyttet til en uttaksplan av 06.12.82 som viser terrassering og revegetering av området. Denne avtalen er ikke endret. Det er også inngått en avtale med Statens vegvesen knyttet til gjennomføring av Vegpakke Drammen. Avtalen gjelder frem til 2016, og gir rett til mellomlagring av steinmasser, drift av knuseverk. Nåværende drift. Det pågår forberedende arbeider for oppstart av knuseverk i henhold til fylkesmannens konsesjonsvilkår. Gammelt knuseverk er fjernet.

Side 17 av 20

Avslutning/fristilling. Tidligere uttak i bruddet har avvik i forhold til den planen som ble utarbeidet for terassering og revegetering. Det må derfor utarbeides en revidert plan for istandsetting og avslutning av bruddet. I dette planarbeidet vil det også bli gjort en mulighetsvurdering av etterbruk. Det har vært fremmet ideer om en næringsmessig utnyttelse av bunnflatene i bruddet. Det har vært innledende møter mellom Franzefoss Bruk A/S og Drammen kommune om dette planarbeidet. Arbeidet har av kapasitetsmessige hensyn foreløpig ikke blitt påbegynt, men fremdrift for dette vil bli sett i sammenheng med konsesjonsvilkårene og driftsperioden frem til 31.12.2010. KART.

Side 18 av 20

ORTOFOTO.

Side 19 av 20

Notat Til : Bystyrekomite for kultur

Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00559 - DRAMMEN 08.06.2004

KINOTILBUD I DRAMMEN

I kulturkomiteens møte den 11.05 anmodet Ann Kristin Blomholt – SV at kinosjefen skulle komme for å orientere om profil på kinotilbudet og det generelle tilbudet. Komitéen sluttet seg til dette. I mellomtiden har kinosjefen sluttet. Administrasjonen vil allikevel gi følgende orientering om kinotilbudet i Drammen:

• I 2003 hadde Kino City 213 forskjellige titler på spilleplanen. Av disse var det 19 filmer norskproduserte. Kinoen prioriterer visning av alle norske filmer.

• Barnefilmer er alltid på plakaten, som regel 2-3 av gangen.

• I 2003 ble det vist ca 40 filmer som kan kategoriseres som "smalere", eksempelvis "Den tyske Dirigentens valg" som var på spilleplanen en uke, med totalt 5 besøkende og den norske "Bazo" med kun 7 besøkende. Av andre titler kan nevnes den belgiske filmen "Sønnen", de franske "Gud griper inn" og "Mannen fra toget", samt den italienske "Respiro". Som oftest er kun en eller to kopier i distribusjon av smalere filmer, disse går alltid til Oslo først, noe som gjør at Drammen ofte må vente en stund etter premieren før de er på plakaten her i byen.

• Kino City har en fast ordning med pensjonistkino hver tirsdag kl. 11.30. Valg av filmer til disse forestillingen er ofte etter ønske fra pensjonistene selv. De betaler kr. 50,- pr. billett som også inkludere kaffe og kake. Ca 3000 pensjonister besøkte disse forestillingene i fjor.

• Hver tirsdag er det babykino, der filmer vises med halvt lys og lav lyd. Mikrobølgeovn og stellebord stilles til disposisjon.

• Det er utviklet et meget godt samarbeid med skolene og SFO. Ca 7000 elever besøkte kinoen i fjor. Filmer velges fritt fra det som til enhver tid står på programmet, samt at spesielle filmer hentes inn etter ønske. Ofte er dette filmer som det er utarbeidet filmstudieark til fra skolefilmutvalget. Kinoadministrasjonen sitter som representant når det gjelder film for Den kulturelle skolesekken i Drammen kommune. Skolekino har reduserte priser på dagtid.

Side 20 av 20

• Det sendes jevnlig ut tilbud om visning på dagtid av filmer som passer for de aller minste. Det tilbys reduserte priser til barnehagene.

• Filmer fra Cinema Bollywood, som er et spesielt populært tilbud til den økende gruppen innvandrere i byen. vises også med jevne mellomrom

• Hittil i 2004 er det vist 107 titler. Blant disse kvalitetsfilmer som "Pianisten", "Å være og ha en hyllest til livet", "Tradra - i går ble jeg tater", "Mannen som elsket Haugesund", "Historien om den gråtende Camel" osv.