Dommerstillingers omdømme blant juristertfou.no/wp-content/uploads/2016/05/tfou-rapport-2016_7.pdf · spesielt har vært godt og konstruktivt. I prosjektet har vi også fått gode

Dommerstillingers omdømme blant jurister

Arne Moe Håkon Sivertsen

TFoU-rapport 2016:7

En analyse av juristers preferanser for fremtidig jobb og deres vurdering av dommerstillingens attraktivitet

Tittel : Dommerstillingers omdømme blant jurister.

En analyse av juristers preferanser for fremtidig jobb og deres

vurdering av dommerstillingens attraktivitet

Forfatter : Arne Moe og Håkon Sivertsen

TFoU-rapport : 2016:7

ISBN : 978-82–7732–234-6

ISSN : 0809–9642

Prosjektnummer : 2704

Oppdragsgiver : Domstoladministrasjonen

Kontaktperson : Robert Envik

Prosjektleder : Arne Moe

Medarbeider(e) : Håkon Sivertsen

Sammendrag : Dommerstillinger har et sterkt omdømme blant kvalifiserte og

interessante kandidater – særlig mht. opplevelsen av å gjøre en

meningsfull jobb. Dette er imidlertid ikke nok til å øke

søkeromfanget. I konkurranse med bedre betalte jobber i

næringslivet bør Domstoladministrasjonen jobbe for å

kommunisere dommerstillinger som særlig interessante mht.

faglig utvikling og selvstendighet. I tillegg vil muligheter for

spesialisering være attraktivt for deler av søkerpotensialet.

Emneord : Dommere, rekruttering, jobbpreferanser

Dato : April 2016

Antall sider : 41

Status : Offentlig

Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS

Postboks 2501, 7729 STEINKJER

Telefon 74 13 46 60

TFoU-rapport nr. 2016:7 i Dommerrekruttering

FORORD

Dette er sluttrapporten for et prosjekt hvor Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU)

har gjennomført en analyse av rekruttering til dommerstillinger. Oppdraget er gitt av

Domstoladminstrasjonen (DA). Arne Moe (TFoU) har vært prosjektleder, mens hans

kollega Håkon Sivertsen har bistått med sparring og kvalitetssikring.

I september 2015 ble TFoU kontaktet av Domstoladminstrasjonen (DA) ved Robert

Envik om et mulig forskningsprosjekt. Bakgrunnen for henvendelsen er at det foreligger

geografiske variasjoner i antall søkere på dommerstillinger, noe som kan tenkes å ha

betydning for søkermassens kvalitet. Prosjektet er avgrenset til å omhandle potensielle

søkeres vurdering av dommerstillingers attraktivitet. Med andre ord belyses ikke selve

rekrutteringsprosessen.

Den økonomiske rammen har lagt begrensninger på omfanget av analyse, tolkning og

referanser til tidligere forskning. Rapporten tar derfor mer form av å være en utredning

(med et anvendt perspektiv) enn en fullverdig forskningsrapport. Vi mener likevel å ha

avdekket flere tydelige og interessante funn. Prosjektet har generert et rikholdig

datamateriale, med potensiale for ytterligere analyser. Forslag til dette presenteres i

rapportens siste kapittel.

Vi takker for et interessant prosjekt, hvor samarbeidet med DA generelt og Robert Envik

spesielt har vært godt og konstruktivt. I prosjektet har vi også fått gode innspill fra

Innstillingsrådet for dommere, Norges Juristforbund, Den norske Dommerforening og

Advokatforeningen. Vi vil også takke over 2000 jurister, som i en travel hverdag har tatt

seg tid til å besvare spørreskjema. Responsen har vært svært så god og gir oss et solid

analysegrunnlag.

Vi håper at resultatene kommer til nytte.

Trondheim, 22.04.2016

Arne Moe

Seniorforsker/Prosjektleder

Trøndelag Forskning og Utvikling

TFoU-rapport nr. 2016:7 ii Dommerrekruttering

INNHOLD

side

FORORD i

INNHOLD ii

FIGURLISTE iv

TABELLER iv

SAMMENDRAG v

a. Hvilke egenskaper er viktig for juristers jobbtrivsel? v

b. Dommerstillingers omdømme v

c. Hvorfor søker likevel ikke flere på utlyste dommerstillinger? vi

1. Bakgrunn 1

1.1 Domstoladminstrasjonen 1

1.2 Rekruttering til dommerstillinger 1

2. Prosjektets problemstilling 2

3. Metode 3

3.1 Metode for datainnsamling 3

3.2 Svarrespons, utvalgsstørrelse og feilmarginer 3

3.3 Spørreskjema og analytisk tilnærming 4

4. Bakgrunnsinformasjon: hvem inngår i utvalget? 5

4.1 Hvor jobber juristene i dag? 5

4.2 Demografi 5

4.3 Bosted 5

4.4 Yrkeserfaring etter avlagt eksamen 6

4.5 Eksamen 6

5. Juristers preferanser for fremtidig jobb 7

5.1 Rangering av egenskaper i hele utvalget 8

5.2 Variasjoner i preferanser mellom grupperinger av jurister 9

6. Interesse for å søke dommerstillinger 12

6.1 Interesse for å søke jobb som dommer: Hele utvalget 12

6.2 Eksamenskarakterer, yrkeserfaring og interesse for dommerstillinger 13

6.3 Lederansvar og interesse for dommerstillinger 15

6.4 Andre bakgrunnsvariabler og interesse for dommerstillinger 15

TFoU-rapport nr. 2016:7 iii Dommerrekruttering

7. Dommerstillingers relative profil/omdømme blant alle jurister: Hele utvalget 18

8. Godt kvalifiserte kandidater 21

9. «De sterkeste» kandidatene 24

10. Hvorfor søker ikke flere dommerstillinger? 28

11. Ytterligere analysemuligheter 30

11.1 Analyse av andre stillingskategorier 30

11.2 Betydningen av eksamenskarakterer 30

11.3 Kjønnsforskjeller 30

11.4 Hvilke faktorer har størst betydning for inntekt? 30

TFoU-rapport nr. 2016:7 iv Dommerrekruttering

FIGURLISTE

Figur side

6.1: Svarfordeling på følgende spørsmål: Dersom du var åpen for å bytte jobb: Hvor

interessert ville du da vært i en stilling som dommer? 12

7.1: Figurtekst 20

8.1: Figurtekst 23

TABELLER

Tabell side

5.1: Vurdering av ulike egenskapers betydning for at den enkelte skal trives i jobb. 8

5.2: Preferanser for hva som er viktig for å trives i jobb, fordelt på ulike

bakgrunnsvariabler. N=1821. 9

6.1: Interesse for å søke dommerstillinger fordelt på eksamenskarakter. 13

6.2: Interesse for å søke dommerstillinger fordelt på varighet siden eksamen. 14

6.3: Interesse for å søke dommerstillinger fordelt på type yrkeserfaring etter avlagt

eksamen. 14

6.4: Interesse for å søke dommerstillinger etter lederansvar. 15

6.5: Interesse for å søke dommerstillinger etter dagens stilling. 15

6.6: Interesse for å søke dommerstillinger etter alder. 16

6.7: Interesse for å søke dommerstillinger etter inntekt. 16

6.8: Interesse for å søke dommerstillinger etter landsdel. 16

6.9: Interesse for å søke dommerstillinger etter bosted. 17

7.1: Juristers inntrykk av ulike stillingskategorier. 18

8.1: Interesse for å søke dommerstillinger dersom jobbskifte var aktuelt, fordelt på

hhv. kvalifiserte og mindre kvalifiserte jurister. 21

8.2: Vurdering av ulike stillingskategorier på sentrale jobbegenskaper. 23

TFoU-rapport nr. 2016:7 v Dommerrekruttering

SAMMENDRAG

Prosjektets overordnede funn er at dommerstillinger har et meget godt omdømme blant

jurister, ikke minst blant kandidater som er særlig aktuelle for slike stillinger (gitt deres

karakterer og yrkeserfaring). Det gode omdømmet gjør det utfordrende å avdekke

årsaker til begrenset søknadsmengde når dommerstillinger utlyses. Gjennom dette

prosjektet har vi likevel grunnlag for å lansere noen sannsynlige forklaringer. I

sammendraget redegjøres kortfattet for følgende: (a) Hvilke egenskaper er viktig for

juristers jobbtrivsel, (b) hvordan vurderes dommerstillinger på disse egenskapene og (c)

mulige årsaker til at ikke flere søker på dommerstillinger.

a. Hvilke egenskaper er viktig for juristers jobbtrivsel? For utvalget samlet skiller to egenskaper seg ut mht. betydning for juristenes jobbtrivsel:

Opplevelse av å gjøre noe meningsfullt og faglig utvikling. Disse har omtrent like stor

betydning. Deretter følger stor selvstendighet, fleksibilitet mht. arbeidstid- og sted og

sosialt miljø på jobb.

Lønn har mindre betydning enn nevnte egenskaper, men her må resultatene forstås i lys

av kontekst: Når lønn fremstår som relativt lite viktig, skyldes det nok at de fleste

forbinder alle relevante stillingskategorier med et akseptabelt lønnsnivå. Dermed

fremstår ikke lønn som et viktig differensieringskriterium i forhold til andre egenskaper.

Samlet sett er muligheter for å jobbe bredt og muligheter for spesialisering egenskapene

som vektlegges minst, men her har juristene ulike preferanser. Særlig advokater skiller

seg ut ved å vektlegge spesialisering mer enn andre. Vi avdekker flere variasjoner

mellom ulike grupperinger av jurister, både mht. kjønn, alder og inntekt. I et

kjønnsperspektiv er det interessant å observere at kvinner vektlegger faglig utvikling

betydelig mer enn menn, mens menn er noe mer opptatt av lønn enn kvinner.

Gruppen av jurister som er kvalifisert for dommerstillinger (gitt karakterer, yrkeserfaring

og varighet siden avlagt eksamen) har preferanser som avviker noe fra andre. Blant disse

skiller «opplevelse av å gjøre noe meningsfullt» seg ut som det viktigste, klart foran

«faglig utvikling» på andreplass. Også «stor selvstendighet» vektlegges mer blant de

kvalifiserte enn andre (dette har like stor betydning som «faglig utvikling»). For andre

egenskaper avdekkes ingen forskjeller av betydning mellom kvalifiserte og andre jurister

(fleksibilitet, sosialt miljø, lønn, muligheter for å jobbe bredt faglig og muligheter for

spesialisering).

b. Dommerstillingers omdømme Interessen for å søke jobb som dommer dersom jobbskifte var aktuelt er høy. Hele 22%

ville vært meget interesserte i å søke, mens ytterligere 31% ville vært ganske interessert.

Spredningen er imidlertid stor og 27% oppgir å være helt eller lite interessert. Spørsmålet

er selvsagt hypotetisk, siden vi ber respondentene se for seg en situasjon hvor de var

åpne for å bytte jobb. Resultatet betyr derfor ikke at over halvparten av juristene ønsker

en dommerstilling nå, men det er ingen tvil om at dommerstillinger vurderes som

interessant for en stor andel jurister. Det er en klar tendens til at kvalifiserte kandidater

TFoU-rapport nr. 2016:7 vi Dommerrekruttering

er mer interessert enn andre. Særlig karakterkriteriet differensierer, ved at interessen for

å søke dommerstillingen er størst blant jurister med toppkarakter. Ikke overraskende er

interessen størst blant jurister som har jobbet ved domstolene. På en god andreplass

finner vi jurister med bakgrunn fra påtalemyndigheten. Relativt sett er interessen lavere

blant jurister som i dag jobber i advokatvirksomhet (privat sektor), offentlig forvaltning

og øvrig privat næringsliv.

Juristene er bedt om å vurdere dommerstillinger og andre relevante stillingskategorier

på en rekke egenskaper av betydning for jobbtrivsel (basert på deres eget inntrykk,

uavhengig av erfaringsgrunnlag). Dette kan betraktes som en «omdømmemåling», som

et stykke på vei forklarer hvorfor dommerstillinger fremstår som interessante.

Dommerstillinger rangerer øverst av de målte stillingskategoriene mht.

opplevelse av å gjøre noe meningsfullt – dette gjelder dommerstillinger både i

by og distrikter. Vurderingen gjelder både i utvalget samlet og blant

kvalifiserte jurister. Som nevnt er dette viktigste egenskap for jobbtrivsel blant

de kvalifiserte juristene.

Dommerstillinger rangerer også på topp mht. den nest viktigste egenskapen for

jobbtrivsel, nemlig faglig utvikling. Dommerstillinger i de største byene

vurderes aller best, men også slike stillinger i distriktene kommer godt ut

(marginalt bedre enn advokatvirksomhet i privat sektor).

Blant de kvalifiserte juristene er som nevnt muligheten til å jobbe selvstendig

like viktig for jobbtrivsel som faglig utvikling. Også her rangerer

dommerstillinger på topp, men må dele førsteplassen med advokatvirksomhet i

privat sektor.

Når de kvalifiserte kandidatene bes om å beskrive sitt inntrykk av

dommerstillinger med egne ord, trekker mange frem at dommerne tjener bra

når man hensyntar fraværet av forhold man finner stressende i næringslivet

(faktureringspress, balanse jobb/fritid, etc.).

Som en ytterligere spissing har vi kartlagt slike preferanser blant jurister med karakteren

A fra eksamen. Deres vurdering av hvilke egenskaper som er viktige for jobbtrivsel

avviker i liten grad fra gjennomsnittet av alle jurister i utvalget. Avvikene er større

mellom kvalifiserte jurister og andre. Dette kan skyldes at definisjonen av «kvalifisert»

omfatter både karakterer, type yrkeserfaring og varighet siden eksamen. Dermed er «de

kvalifiserte» en noe mer ensartet gruppe enn A-kandidatene. A-kandidatene vurderer

dommerstillingene forholdsvis likt andre jurister, med ett interessant unntak: De har inn-

trykk av at advokatvirksomhet i privat sektor er like faglig utviklende som dommer-

stillinger – og bedre enn dommerstillinger i distriktene. Siden advokatkarriere er en

meget aktuell retning for disse kandidatene, mister dommerstillinger her et viktig

fortrinn i konkurransen om denne gruppens kompetanse.

c. Hvorfor søker likevel ikke flere på utlyste

dommerstillinger? Oppsummeringen så lang fremstår som en aldri så liten «suksesshistorie» mht.

dommerstillingers omdømme og attraktivitet. Et vesentlig poeng med dette prosjektet er

TFoU-rapport nr. 2016:7 vii Dommerrekruttering

imidlertid å frembringe innsikt om hvorfor ikke enda flere av de kvalifiserte eller beste

juristene søker dommerstillinger – særlig i distriktene. De positive resultatene er selvsagt

et komplement, men gir ikke svar på spørsmålet om hvorfor søkeromfanget ikke er større

enn i dag (det bør riktignok nevnes at vi ikke har kartlagt hvorvidt det faktisk er færre

som søker dommerstillinger enn andre relevante stillinger – med andre ord er

«diagnosen» noe usikker, gitt vårt datamateriale). Det er likevel grunnlag for å lansere

følgende mulige forklaringer på at kvalifiserte jurister ikke søker dommerstillinger (ikke

i prioritert rekkefølge):

Geografisk mobilitet er ikke analysert i dette prosjektet, men dette er opplagt

en barriere mot å søke dommerstillinger i distriktene. Rekruttering av

spisskompetanse i distrikter er utfordrende i en rekke sektorer og bransjer, noe

som påpekes i den offentlige utredningen «Kompetanse-arbeidsplasser» (NOU

2011:13). Generelt avdekker vi relativt små forskjeller i juristenes vurdering av

egenskaper ved dommerstillinger i de største byene og distriktene. Dette

indikerer at manglende geografisk mobilitet er en relevant forklaring i denne

sammenheng.

Selv om lønn ikke fremstår som viktigst for de kvalifiserte juristene er det

interessant å registrere at dommerstillinger kun vurderes «midt på treet» mht.

denne egenskapen - klart bak advokatvirksomhet i privat sektor og kategorien

«øvrig privat sektor» (men betydelig bedre enn offentlig forvaltning og politi/

påtalemyndighet). I rapporten drøfter vi hvorfor lønn er et utfordrende

parameter å måle, siden referansenivået for hva som er god lønn varierer

mellom ulike yrkesgrupper. Likevel er det neppe kontroversielt å hevde at lønn

er årsak til at mange av de kvalifiserte eller «beste» kandidatene ikke søker

dommerstillinger, siden de i dag besitter godt betalte stillinger (i utvalget er det

en sterk sammenheng mellom eksamenskarakter og lønn). Lønn er dessuten en

gjenganger når jurister med egne ord forklarer hvorfor de ikke ville vært

interessert i å søke dommerstillinger. Det bør nevnes at juristene ikke tror lønn

varierer mellom dommerstillinger i by og distrikter.

Siden mange av de kvalifiserte juristene tjener godt og har interessante stillinger i dag,

må dommerstillinger ha egenskaper som klart skiller seg ut fra andre karriereveier. Dette

er som nevnt tilfellet med egenskapen «meningsfulle oppgaver», men mye tyder på at

dette ikke er tilstrekkelig til på «flytte» mange av de sterkeste kandidatene. Dessuten

avdekkes enkelte viktige egenskaper hvor dommerstillinger ikke skiller seg fra bedre

betalte jobber blant de sterkeste kandidatene:

TFoU-rapport nr. 2016:7 viii Dommerrekruttering

Et viktig fortrinn for dommerstillinger er mulighetene til faglig utvikling.

Sammenlignet med en sentral «konkurrent», nemlig advokatvirksomhet i privat

sektor, innehar derimot ikke dommerstillinger dette fortrinnet blant A-

kandidatene. Her betraktes advokatvirksomhet i privat sektor som mer faglig

utviklende enn dommerstillinger i distriktene. Dette kan forklare at

dommerstillinger – særlig i distriktene- går glipp av en del av de sterkeste

kandidatene.

Kvalifiserte kandidater vurderer dommerstillinger godt mht. mulighetene til å

ha stor selvstendighet, men advokatpraksis i privat sektor – som er bedre

betalt- scorer like bra på denne egenskapen.

En betydelig andel av de som er kvalifisert for dommerstillinger er i dag

advokater i privat sektor. Mange av disse er mer opptatt av spesialisering enn

andre jurister – de vil heller være eksperter innen avgrensede fagfelt enn å

jobbe bredt. Jurister tror at dommerstillinger gir langt mindre muligheter for

spesialisering enn andre relevante stillingskategorier. Her rangerer

dommerstillinger i distriktene enda svakere enn tilsvarende stillinger i byene.

Mange av de kvalifiserte kandidatene oppgir mangel på insentivstruktur og

belønningssystemer som årsak til at de ikke er interessert i å søke

dommerstillinger. De tror ikke det er noen sammenheng mellom prestasjon og

avlønning. Holdningen er sikkert preget av bakgrunn fra privat næringsliv,

hvor dette er strukturer som skaper motivasjon og inntekt.

Kort oppsummert kan vi si at dommerstillinger har et sterkt omdømme blant kvalifiserte

og interessante kandidater – særlig mht. opplevelsen av å gjøre en meningsfull jobb.

Dette er imidlertid ikke nok til å øke søkeromfanget. I konkurranse med bedre betalte

jobber i næringslivet bør Domstoladministrasjonen jobbe for å kommunisere dommer-

stillinger som særlig interessante mht. faglig utvikling og selvstendighet. I tillegg vil

muligheter for spesialisering være attraktivt for deler av søkerpotensialet.

TFoU-rapport nr. 2016:7 1 Dommerrekruttering

1. BAKGRUNN

1.1 Domstoladminstrasjonen

Domstoladministrasjonen (DA) har ansvaret for den sentrale administrasjonen av

domstolene i Norge. DA skal bidra til at domstolene er i best mulig stand til å møte

utfordringene de stilles overfor. DA er den administrative overbygningen for de

alminnelige domstolene og jordskifterettene. Det vil si Høyesterett, 6 lagmannsretter, 66

tingretter (inkludert Oslo byfogdembete) og 34 jordskifteretter.

I rollen som sentraladministrasjon skal DA medvirke til at domstolene blir best mulig i

stand til å løse oppgavene sine. Det vil blant annet si å legge til rette for en forsvarlig og

effektiv gjennomføring av rettssaker. DA har både en styrings- og støttefunksjon overfor

domstolene og arbeider for å styrke tilliten til disse. En av oppgavene som inngår i dette

er å sørge for god og riktig rekruttering av dommere til dommerstillinger. Dette handler

i stor grad om å få tilstrekkelig mange kvalifiserte søkere ved utlysning av ledige

stillinger. Vår utredning må sees i lys av dette.

1.2 Rekruttering til dommerstillinger

I 2014 var det i gjennomsnitt 11.8 søkere per ledig dommerstilling, men antallet er lavere

utenfor de største byene (Innstillingsrådet for dommeres årsmelding 2014). I teorien skal

konkurranse øke dommernes kvalitet og lave søkertall kan derfor være et svakhetstegn.

Vi opplever ikke at det er misnøye med kompetansen til dagens dommere i distriktene –

det foreligger tross alt strenge kvalifikasjonskrav for å bli ansatt. Over tid kan imidlertid

lave søkerantall være problematisk.

Rekruttering av spisskompetanse i distrikter er utfordrende i en rekke sektorer og

bransjer, noe som blant annet avdekkes i den offentlige utredningen «Kompetanse-

arbeidsplasser» (NOU 2011:13). Vekst og utvikling vil i stor grad foregå i kunnskaps-

intensive næringer, som krever kompetanser fra høyere utdanning. I utredningen påpekes

at økningen i kompetansearbeidsplasser er ujevnt fordelt mellom sentrale strøk og andre

regioner, og at flere regioner utenfor Oslofjordområdet møter særlige utfordringer med

å rekruttere kvalifisert arbeidskraft (f.eks Advicia 2015, Sørbø og Jacobsen 2012).

En rekke faktorer påvirker disse trendene, blant annet ønsket om å være en del av et

større og utviklende fagmiljø – som arbeidsplasser i distriktene i mindre grad kan tilby

enn byene. I dette prosjektet analyseres slike faktorers betydning for juristenes1

jobbpreferanser, hvor vi særlig vektlegger deres vurdering av dommerstillinger i forhold

til andre stillingskategorier.

1 Ved fullført juridisk embetseksamen (cand.jur. eller mastergrad) rettslære kan man kalles jurist.


2. PROSJEKTETS PROBLEMSTILLING

Prosjektets overordnede problemstilling kan oppsummeres som følger:

1. Hvordan vurderes jurister dommerstillingers attraktivitet i forhold til andre

relevante stillingskategorier?

2. Vurderes dommerstillinger i større byer og distriktene ulikt?

3. Avgrensede grupper av jurister betraktes som særlig kvalifiserte og relevante

for dommerstillinger, gitt deres karakterer og yrkeserfaring. Avviker deres

vurdering av spørsmål 1-2 fra andre jurister?

Målet er at dette gir Domstoladminstrasjonen kunnskap som kan anvendes i utviklings-

arbeid mht. å øke dommerstillingers attraktivitet blant kvalifiserte kandidater.


3. METODE

I det følgende redegjøres kortfattet for prosjektets metodiske tilnærming. Dette

omhandler følgende:

Metode for datainnsamling

Målgruppe og datakilde

Svarrespons, utvalgsstørrelse og feilmarginer

Spørreskjema og analytisk tilnærming

3.1 Metode for datainnsamling

Utredningen har et generaliserende siktemål: Dette forutsetter et datagrunnlag som så

langt som mulig er statistisk representativt for populasjonen av potensielle søkere til

dommerstillinger. I utgangspunktet er dette alle jurister, men i analysene foretas noen

nyanseringer.

Det generaliserende siktemålet forutsetter et høyt antall svar. Dette utelukker kvalitative

tilnærminger, som f.eks dybdeintervju og gruppesamtaler. Derfor har vi valgt en

strukturert spørreundersøkelse, det vil si spørsmål med faste, predefinerte

svaralternativer. Av hensyn til svarrespons og progresjon har vi valgt et digitalt

spørreskjema (utsending via e-mail). Datamaterialet har enkelte kvalitative elementer,

siden noen spørsmål er stilt åpent, det vil si at respondentene har svart med egne ord.

Spørreskjemaet ble sendt til jurister fra medlemsregistrene til hhv. Juristforbundet og

Advokatforeningen. Registrene dekker i sum et bredt spekter av jurister og danner derfor

et godt analysegrunnlag.

3.2 Svarrespons, utvalgsstørrelse og feilmarginer

Skjema ble sendt via e-post til 2499 av Juristforbundets medlemmer. 43% av disse

besvarte skjemaet innen en uke, dvs. 1074 personer. Reelt sett er svarprosenten enda

høyere, siden det gjerne ligger en del ubrukte og/eller utdaterte adresser i slike registre

(vi har mottatt en del «out of office-meldinger», etc).

8000 av Advokatforeningens medlemmer fikk tilsendt e-mail. Dette skjedde noen dager

etter utsendingen til Juristforbundets medlemmer. 983 av disse besvarte undersøkelsen i

løpet av fem dager. Her er det noe vanskeligere å beregne svarrespons, siden personer

som er medlem i begge forbund fikk beskjed om å se bort fra Advokatforeningens e-

mail. Vi besitter ikke konkret informasjon om dobbeltmedlemskap, men det er grunn til

å tro at responsen var en del lavere blant Advokatforeningens medlemmer. Likevel er

antallet solid mht. statistiske analyser.

Vi betrakter responsen som meget god sammenlignet med det som er vanlig i samfunns-

vitenskapelige undersøkelser. En årsak til dette er at Domstoladministrasjonen var


oppgitt som avsender av e-mailen til Juristforbundets medlemmer, mens Advokat-

foreningen selv distribuerte skjemaet til sine medlemmer. Dette økte undersøkelsens

troverdighet.

En metodisk innvending er at utvalget kan tenkes å ha en overrepresentasjon av jurister

som er positivt innstilt til dommerstillinger, siden Domstoladministrasjonen var

avsender av spørreskjemaet. Den høye svarprosenten reduserer imidlertid denne

innvendingens betydning.

Strengt vitenskapelige kriterier for statistisk representativitet krever at vi med 95 %

sikkerhet kan hevde at den riktige svarfordelingen for et spørsmål i populasjonen (blant

alle landets jurister) er maksimalt 2 prosentpoeng over eller under resultatet som

fremkommer i utvalget for undersøkelsen. Dette krever meget store utvalg, gjerne minst

200 respondenter fra hver gruppering som analysene skal brytes ned på. Dette er langt

på vei oppnådd i denne undersøkelsen.

I en tid med stadig økende omfang av markedsundersøkelser, nyhetsbrev, reklame og

«spam» er det en stadig større utfordring å få respondenter til å besvare spørreskjema.

Dette gjelder i mindre grad undersøkelser rettet mot avgrensede målgrupper – f.eks

medlemmer i en organisasjon, arbeidstakere i en bedrift e.l. Da oppleves gjerne under-

søkelsen mer relevant og motivasjonen til å svare blir derfor større. Det er grunn til å tro

at dette gjelder respondentene i dette prosjektet.

3.3 Spørreskjema og analytisk tilnærming

Spørreskjemaet kan betraktes som en operasjonalisering av prosjektets problem-

stillinger. Skjemaet er utviklet i samarbeid mellom TFoU og Domstoladministrasjonen,

samt representanter fra Innstillingsrådet for dommere og Juristforbundet. Spørsmålene

dekker følgende analytiske tilnærming:

1. Juristenes (dvs søkerpotensialets) preferanser for fremtidig jobb. Hvilke

kriterier vektlegges i deres vurdering av fremtidige stillinger (f.eks. lønn, faglig

utvikling, osv)?

2. Juristenes vurdering av ulike stillingskategorier på kriteriene nevnt

ovenfor. Siden jurister står overfor ulike yrkesvalg, er det ikke tilstrekkelig å

kartlegge deres vurdering av dommerstillinger. Som en referanse har vi derfor

søkt kunnskap om dommerstillingers omdømme eller profil i forhold til andre

relevante stillingskategorier for en jurist. Den enkelte respondent har selvsagt

begrenset erfaringsgrunnlag, men besitter gjerne et inntrykk av ulike

stillingskategorier. Det er disse inntrykkene som i sum beskriver

dommerstillingenes attraktivitet og som dermed kan forklare variasjoner i

søkeromfang.

I analysene betraktes (1) og (2) i sammenheng. Dette gir et helhetlig bilde av

dommerstillingenes profil i forhold til andre relevante stillinger.


4. BAKGRUNNSINFORMASJON: HVEM INNGÅR I

UTVALGET?

Utvalget er bredt sammensatt og er representativt for summen av medlemsmassene til

Juristforbundet og Advokatforeningen. Dette kapitlet gir en stikkordspreget beskrivelse

av utvalgets sammensetting.

4.1 Hvor jobber juristene i dag?

40% jobber i advokatvirksomhet. Dette er ikke overraskende, siden et vesentlig

del av utvalget er medlemmer i Advokatforeningen. Blant disse er ni av ti i

privat praksis/advokatfirma.

24% av alle respondenter jobber i statlig forvaltning. Av disse har nær

halvparten sitt virke i sentralforvaltningen (departement, direktorat, etc), 13%

er i Skatteetaten, 10% er i NAV, mens 21% er andre ytre etater.

16% jobber i kategorien «øvrig næringsliv» (bank, forsikring, olje, energi, etc).

8% jobber i kommunal eller fylkeskommunal virksomhet.

4% jobber i politi/påtalemyndigheten.

10% av juristene er virksomhetens øverste leder, mens 21% er mellomledere.

4.2 Demografi

Andelen menn og kvinner er relativt lik (52% kvinner).

Aldersfordelingen er bred: 6% er under 30 år, 33% er 30-39 år, 39% er 40-49

år, 19% er 50-59 år, mens 4% er over 60 år.

Også inntektsfordelingen er forholdsvis bred: 42% er i kategorien 500-

750 000, 24% tjener mellom 750 000 og 1 mill., 16% tjener 1-1.5 mill., mens

10% tjener mer enn 1.5 mill.

4.3 Bosted

66% bor på Østlandet, 19% på Vestlandet, mens andelen er 6% i hhv.

Trøndelag og Nord-Norge.

54% bor i Oslo og omegn, 9% i Bergen, mens 5% bor i Trondheim.

Den geografiske fordelingen i utvalget harmonerer rimelig med den reelle fordelingen i

Juristforbundets medlemsbase. For eksempel bor 34% av forbundets medlemmer i Oslo,

mens ytterligere18% bor i Akershus. Et annet eksempel er Trøndelagsfylkene, som står

for 5% av forbundets medlemmer – med andre ord samme andel som i utvalget.


4.4 Yrkeserfaring etter avlagt eksamen

66% har jobbet i advokatvirksomhet etter avlagt eksamen. Av disse har 46%

jevnlig prosedert, mens ytterligere 39% gjorde (eller gjør) dette en sjelden

gang.

63% har jobbet i forvaltningen

20% har jobbet ved domstolene, mens 28% har bakgrunn fra øvrig næringsliv.

4.5 Eksamen

Utvalget er jevnt fordelt mht. tidspunkt for avlagt eksamen. 55 % avla sin

eksamen i perioden 1990-2005.

Vi var i utgangspunktet usikre på om juristene var villige til å oppgi sin

eksamenskarakter. Hele 94 % har imidlertid gjort dette. Karakterfordelingen er

som følger:

A / 2.00-2.60: 13%

B / 2.65-2.75: 46%

C / 2.80-2.90: 32%

D / 2.95-3.05: 3%

E / 3.10-3.15: 0,2%

Vil ikke oppgi: 6%

På alle bakgrunnsvariabler er utvalget bredt sammensatt og danner et solid empirisk

grunnlag for analyser av prosjektets problemstillinger. Eventuell over- eller under-

representasjon av enkelte grupperinger korrigeres når resultatene brytes ned på under-

grupper.


5. JURISTERS PREFERANSER FOR FREMTIDIG

JOBB

Vi har bedt juristene om å oppgi hvilke egenskaper ved en jobb som er viktig for at de

skal trives. Alle egenskapene har sikkert betydning, men spørsmålet ble formulert på en

måte som fremtvinger en viss rangering. Formuleringen var som følger:

Hvor viktig er følgende egenskaper ved en jobb/stilling for at du skal finne den attraktiv?

Alle egenskapene har sikkert betydning, men vi ber deg svare slik at du skiller det

viktigste fra det som ikke er fullt så viktig.

Som ventet er spredningen begrenset på flere av disse spørsmålene, men vi avdekker

likevel flere betydelige variasjoner. Reliabiliteten i svargivningen kan alltid diskuteres i

slike undersøkelser. For det første kan svarene være preget av en viss «korrekthet» og

tanker om hvordan man ønsker å fremstå. Dette kan forklare at lønn relativt sett fremstår

som lite viktig («jeg vil ikke oppfattes som opptatt av penger»). For en del respondenter

kan dette være tilfelle, men forsikringen om at undersøkelsen er anonym bør redusere

denne feilkilden.

For det andre er sikkert vurderingen av enkelte egenskapers betydning betinget av

tilstedeværelse (eller fravær av) andre egenskaper. For eksempel kan det tenkes at en

respondent mener at «faglig utvikling» er det viktigste for å trives i jobb, men at dette

forutsetter at lønna er på et akseptabelt nivå (parallell til Maslows behovshierarki). Det

er imidlertid grunn til å tro at de fleste respondenter tar for gitt at relevante stillinger for

jurister har akseptable lønnsnivå – i hvert fall over et minimumsnivå. Med andre ord

reduserer konteksten (juristenes arbeidsmarked, herunder lønn) dette problemet.

Situasjonen ville vært annerledes i en bred befolkningsundersøkelse med mange

yrkesgrupper.

Vår vurdering er at svarene på dette spørsmålet gir god mening. Det er riktignok en

utfordring å måle et absolutt nivå på betydningen av hver egenskap, men vi får gode

indikasjoner på (i) hvilke egenskaper som har størst betydning og (ii) variasjoner i denne

«rangeringen» mellom ulike grupperinger av jurister.


5.1 Rangering av egenskaper i hele utvalget

Tabell 5.1: Vurdering av ulike egenskapers betydning for at den enkelte skal trives i

jobb. Gjennomsnitt på en skala fra 1-4, med følgende verdier: 1=Svært

lite viktig, 2=Ganske viktig, 3=Svært viktig, 4= Dette har avgjørende

betydning for meg. N=1821.

Gjennomsnitt

Opplevelse av å gjøre noe meningsfullt 3,09

Faglig utvikling 3,05

Stor selvstendighet 2,92

Fleksibilitet mht arbeidstid- og sted 2,81

Sosialt miljø på jobb 2,74

Lønn 2,62

Muligheter for å jobbe bredt faglig 2,28

Muligheter for spesialisering 2,24

Opplevelse av å gjøre noe meningsfullt er egenskapen som i sum fremstår som viktigst

for juristene. Hva man anser som «meningsfullt» kan sikkert variere, men vårt inntrykk

er at mange får assosiasjoner i retning av å gjøre noe samfunnsnyttig. 28% mener denne

egenskapen har avgjørende betydning for at man skal trives i en jobb.

Faglig utvikling kommer like bak. Her oppgir 23% at egenskapen har avgjørende

betydning. De to førstnevnte egenskapene er de som har minst spredning i svargivning

– med andre ord er det her juristene er «mest enige».

Stor selvstendighet rangerer som nr. 3. Andelen som mener dette har avgjørende

betydning er 21%.

Fleksibilitet mht. arbeidstid- og sted rangerer som nr. 4. Også her er andelen som mener

dette har avgjørende betydning 21%. I det moderne arbeidsliv, særlig i såkalt

kunnskapsintensive yrker, trekkes fleksibilitet ofte frem som et sentralt gode. Kanskje er

betydningen av dette overraskende lav, men også her må resultatene leses i lys av

kontekst – de fleste vil nok ta for gitt at jurister har et innslag av fleksibilitet som er

større enn i mange andre yrkesgrupper (med lavere utdanningskrav).

Sosialt miljø på jobb er viktig, men «scorer» noe lavere enn de hittil nevnte egenskaper.

12% mener dette har avgjørende betydning.

Lønn er blant de tre minst viktigste egenskapene. Bare 5% mener dette har avgjørende

betydning. Som nevnt må dette sees i lys av at dette utelukkende er en vurdering av

juristers arbeidsmarked, hvor del fleste vil mene at avlønning er akseptabel i forhold til

mange andre yrkesgrupper.

De to minst viktige egenskapene er muligheter for å jobbe bredt faglig og muligheter for

spesialisering. Andelen som mener dette har avgjørende betydning er 6% for hver av

disse. Dette er egenskapene hvor det er størst spredning i svargivning, noe kommer

tilbake til senere i kapitlet.


5.2 Variasjoner i preferanser mellom grupperinger av jurister

Det avdekkes flere interessante variasjoner mellom ulike grupper av jurister mht. hvilke

egenskaper som er viktige for jobbtrivsel. Resultatene presenteres i tabell 5.2. En meto-

disk bemerkning til denne bør nevnes: Variasjonene i gjennomsnittstall kan umiddelbart

virke små, men merk at dette en «grovmasket» skala fra 1-4, hvor 1= «Lite viktig» og

4= «Dette har avgjørende betydning for meg». Derfor kan det ligge betydelige utslag

bak gjennomsnittstallene. For eksempel er gjennomsnittet for egenskapen «opplevelse

av å gjøre noe meningsfylt» 3.29 for jurister som jobber innen politi/påtale, mot 3.00 for

de som jobber innen advokatvirksomhet – tilsynelatende en liten variasjon. Ser vi bak

gjennomsnittstallene er derimot utslagene større – mens 36% innen politi/påtale mener

dette har avgjørende betydning er andelen 25% blant advokatene.

Tabell 5.2 er omfattende og vi kommenterer variasjonene nedenfor. Kommentarene er

stikkordspregede, siden dette er funn som strengt tatt er utenfor prosjektets primære

problemstilling.

Tabell 5.2: Preferanser for hva som er viktig for å trives i jobb, fordelt på ulike

bakgrunnsvariabler. N=1821.

Lønn Faglig

utvikling

Opplevelse av å gjøre

noe meningsfullt

Muligheter for å jobbe bredt faglig

Muligheter for

spesialisering

Fleksibilitet mht

arbeidstid- og sted

Sosialt miljø på

jobb

Stor selvstendig

het Statlig forvaltning 2,53 3,07 3,18 2,46 2,13 2,73 2,71 2,81 Kommune/Fylkeskommune 2,60 3,04 3,11 2,50 2,04 2,94 2,63 2,91 Politi/Påtale 2,68 3,14 3,29 2,36 2,08 2,50 2,87 2,67 Advokatvirksomhet 2,65 3,03 3,00 2,07 2,41 2,79 2,79 2,93 Øvrig privat sektor (bank, forsikring, olje/energi mv.)

2,76 3,03 3,00 2,32 2,26 2,97 2,74 3,04

Annet 2,46 3,10 3,34 2,48 1,91 2,87 2,59 3,08 Landsdel Nord-Norge 2,82 3,12 3,08 2,35 2,18 2,82 2,68 2,87 Trøndelag 2,60 3,01 3,14 2,20 2,25 2,83 2,71 3,05 Vestlandet 2,65 3,00 3,12 2,27 2,22 2,77 2,76 2,96 Østlandet 2,60 3,07 3,08 2,28 2,22 2,82 2,73 2,91 Sørlandet 2,67 3,08 3,25 2,31 2,25 2,92 2,81 3,03 Kjønn Mann 2,72 2,95 3,07 2,26 2,25 2,70 2,69 2,93 Kvinne 2,54 3,15 3,12 2,30 2,20 2,91 2,77 2,93 Alder Under 30 år 2,51 3,30 2,84 1,94 2,49 2,64 2,98 2,50 30-39 år 2,67 3,10 2,97 2,19 2,28 2,84 2,73 2,75 40-49 år 2,61 3,06 3,19 2,34 2,19 2,89 2,76 3,05 50-59 år 2,61 2,94 3,17 2,38 2,13 2,68 2,62 3,07 Over 60 år 2,66 2,88 3,28 2,58 2,12 2,70 2,46 3,20 Inntekt Under 500 000 2,49 3,10 2,97 2,16 2,25 2,73 2,75 2,63 500 000 – 749 999 2,54 3,11 3,10 2,31 2,21 2,82 2,80 2,78 750 000 – 1 million 2,65 3,04 3,09 2,30 2,18 2,90 2,64 3,03 1 – 1.5 mill. 2,74 2,99 3,14 2,33 2,17 2,79 2,69 3,10 1.5 - 2 mill. 2,85 2,92 3,00 2,07 2,43 2,77 2,68 3,25 2 – 3 mill. 2,70 2,87 3,19 2,19 2,32 2,51 2,66 3,09 Eksamenskarakter A / 2.00-2.60 2,57 3,11 3,17 2,28 2,24 2,64 2,72 2,93 B / 2.65-2.75 2,63 3,07 3,09 2,22 2,22 2,80 2,74 2,90 C / 2.80-2.90 2,64 3,04 3,06 2,33 2,21 2,86 2,69 2,92 D / 2.95-3.05 2,62 2,91 3,09 2,44 2,07 2,91 2,69 3,02 Total 2,63 3,06 3,10 2,28 2,22 2,81 2,73 2,91


Opplevelse av å gjøre noe meningsfullt

o Jurister i yrkeskategorien «annet» og politi/påtale trekker i noe større grad

dette frem enn andre, mens advokatvirksomhet og øvrig privat sektor

vektlegger dette mindre.

o Geografiske variasjoner og kjønnsforskjeller er små.

o Betydningen av å jobbe med noe meningsfylt øker med alder. Tendensen

er relativt klar.

o Det er ingen systematiske inntektsforskjeller for denne egenskapen.

o Jurister med toppkarakter trekker i noe større grad frem dette enn andre.

Faglig utvikling

o Små variasjoner mellom ulike yrkesgrupper avdekkes for denne

egenskapen. Politi/påtale vektlegge dette noe mer enn andre.

o Geografiske variasjoner er små.

o Kvinner vektlegger dette mer enn menn. Blant kvinner mener 30% at dette

har avgjørende betydning, mot bare 18% blant menn. Dette er et meget

robust funn.

o Betydningen av faglig utvikling avtar med alder. Tendens er relativt sterk.

o Det er en negativt sammenheng mellom inntekt og vektlegging av dette.

Med andre ord er jurister med høye inntekter noe mindre opptatt av faglig

utvikling enn andre.

Selvstendighet

o Jurister i øvrig privat sektor (bank, forsikring, olje/energi, etc) og de som

jobber i «andre yrker» verdsetter dette høyest. Politi/påtale rangerer denne

egenskapen noe lavere enn andre.


o Det er ingen forskjell på menn og kvinner i denne vurderingen.

o Betydningen av selvstendighet øker klart med alder og inntektsnivå.

o Det er ingen variasjoner av betydning mellom jurister med ulike

eksamenskarakterer.

Fleksibilitet mht. arbeidstid- og sted

o Jurister innen øvrig privat sektor og kommune/fylkeskommune er noe mer

opptatt av dette enn andre. Politi/påtale skiller seg ut ved å vektlegge dette

noe mindre.

o Det er ingen geografiske variasjoner av betydning.

o Kvinner er mer opptatt av fleksibilitet enn menn (26% mener dette har

avgjørende betydning, mot 17% blant menn).

o Ikke overraskende er fleksibilitet viktigst for jurister i livsfaser preget av

mindre barn (30-50 år).

o Det er ingen systematisk variasjon mht. inntekt og denne egenskapen.

Sosialt miljø på jobb

o Det er små variasjoner mellom ulike grupperingers vektlegging av sosialt

miljø på jobb. Et unntak en klar tendens til at betydningen avtar med

økende alder.


Lønn

o Variasjoner mellom ulike yrkesgrupper er forholdsvis små, men det er en

tendens til at de som jobber i kategorien «øvrig næringsliv» er mer opptatt

av lønn enn de som jobber i offentlig forvaltning og «andre yrker».

o Geografiske forskjeller er små.

o Menn er noe mer opptatt av lønn enn kvinner. Andelen som oppgir at dette

har avgjørende betydning er 12% blant menn og 7% blant kvinner, mens

andelen som oppgir «svært viktig» er 51% blant menn og 43% blant

kvinner. Summeres disse to kategorien mener altså 63% av menn at lønn

har avgjørende betydning eller er svært viktig, mot 50% blant kvinnene.

o Alder har liten betydning for vektlegging av lønn.

o Det er en svak tendens til at betydningen av lønn øker med juristenes

inntektsnivå.

o Eksamenskarakter har ingen betydning for vektlegging av lønn.


o Advokater er klart mindre opptatt av dette enn andre. Mellom andre

yrkesgrupper er det små variasjoner.


o Det er ingen kjønnsforskjeller av betydning.

o Det er en klar tendens til at ønsket om å jobbe bredt faglig øker med

alderen. Vi har ikke data til å vurdere om dette skyldes ulke faser i

yrkeslivet eller ulike preferanser mellom generasjoner.

o Vi avdekker små variasjoner mht. denne egenskapen mht. inntekt og

eksamenskarakter.

Muligheter for spesialisering

o Advokater er mer opptatt av muligheter til spesialisering enn andre. Også

øvrig privat sektor er noe mer opptatt av dette.


o Det er ingen forskjeller mellom menn og kvinner.

o Ønsket om spesialisering er noe høyere blant de yngste juristene.

o Inntekt har liten betydning for denne preferansen, men juristene med de

aller høyeste inntektene (>1.5 mill.) vektlegger dette noe mer enn andre.

o Eksamenskarakterer har liten betydning for vektlegging av denne

egenskapen.

Tabell 5.2 avdekker en rekke interessante sammenhenger. I vårt prosjekt er det ikke rom

for omfattende tolkning og refleksjon, men vi vender tilbake til noe av dette i kapittel 11

(om ytterligere analysemuligheter).


6. INTERESSE FOR Å SØKE DOMMERSTILLINGER

I de to neste kapitlene kommer vi til kjernen i dette prosjektet: Hvor attraktiv vurderer

jurister dommerstillinger? Vi tilnærmer oss tematikken på to måter.

Ved å be juristene om å vurdere hvor interessert de ville vært i å søke på en

stilling som dommer (inneværende kapittel).

Ved å be juristene vurdere sitt inntrykk av dommerstillinger på en rekke egen-

skaper, sammenlignet med andre relevante stillingskategorier (kapittel 7-9).

Begge tilnærminger har sine sterke og svake sider, men i sum gir dette et godt bilde av

dommerstillingenes «relative posisjon» i juristenes arbeidsmarked.

6.1 Interesse for å søke jobb som dommer: Hele utvalget

Figur 6.1 viser hele utvalgets interesse for å søke dommerstillinger.

Figur 6.1: Svarfordeling på følgende spørsmål: Dersom du var åpen for å bytte

jobb: Hvor interessert ville du da vært i en stilling som dommer?

Prosent. N=1345.

Umiddelbart er resultatene oppløftende: 22% ville vært meget interesserte i å søke, mens

ytterligere 31% ville vært ganske interessert. Spredningen er imidlertid stor og 27%

oppgir å være helt eller lite interessert. Spørsmålet er hypotetisk, siden vi ber

respondentene se for seg en situasjon hvor de var åpne for å bytte jobb. Resultatet betyr

derfor ikke at over halvparten av juristene ønsker en dommerstilling. Vi avdekker med

andre ord ikke et absolutt nivå på dommerstillingenes attraktivitet, men det er ingen tvil

om at dommerstillinger vurderes som interessant for en stor andel jurister.

10

17

19

31

22

0 5 10 15 20 25 30 35

Helt uinteressert

Lite interessert

Verken interessert eller uinteressert

Ganske interessert

Meget interessert


I det følgende presenteres variasjoner mellom ulike grupper av jurister.

6.2 Eksamenskarakterer, yrkeserfaring og interesse for dommerstillinger

Tabellen under viser sammenhengen mellom eksamenskarakterer og interesse for å søke

dommerstillinger.

Tabell 6.1: Interesse for å søke dommerstillinger fordelt på eksamenskarakter.

N=1345.

Helt

uinteressert Lite

interessert

Verken interessert

eller uinteressert

Ganske interessert

Meget interessert SUM

A / 2.00-2.60 7% 9% 15% 33% 37% 100%

B / 2.65-2.75 6% 17% 18% 33% 27% 100%

C / 2.80-2.90 15% 20% 19% 30% 15% 100%

D / 2.95-3.05 24% 20% 27% 24% 4% 100%

SUM 10% 17% 19% 31% 22% 100%

Her avdekkes en klar positiv sammenheng mellom eksamenskarakter og interesse for

dommerstillinger. Blant jurister med toppkarakter (A) ville hele 37% være interessert i

å søke, mens ytterligere 33% ville vært ganske interessert. Blant jurister med karakterene

B og C faller andelen svært interesserte til hhv. 27% og 15%.

Resultatene kan tolkes på ulike måter. Det kan tenkes at de sterkeste kandidatene (med

best karakterer) er åpen for flere ulike stillingskategorier enn andre – både

dommerstillinger og andre kategorier. Årsaken er at de gode karakterene gir flere reelle

valgmuligheter. Vi har ikke grunnlag for å vurdere her. En beslektet tolkning er at mange

av juristene uten gode karakterer regner med at de ikke er kvalifisert for

dommerstillinger. Da er det naturlig at de ikke fremstår som interesserte i en måling som

dette. Uansett tolkning er den foreløpige konklusjonen positiv: En vesentlig andel finner

dommerstillinger interessante og andelen øker positivt med eksamenskarakter.

Et annet kvalifikasjonskrav for dommerstillinger er ansiennitet etter avlagt eksamen. I

prosjektet er dette operasjonalisert som at kandidatene må ha avlagt eksamen før 2005,

dvs. for minst 11 år siden ved tidspunktet for datainnsamling. Neste tabell viser interesse

for å søke dommerstillinger for grupperinger med ulik varighet siden eksamen.


Tabell 6.2: Interesse for å søke dommerstillinger fordelt på varighet siden eksamen.

N=1345.

Helt

uinteressert Lite

interessert

Verken interessert

eller uinteressert

Ganske interessert


Før 1990 9% 20% 20% 34% 18% 100%

1990-1999 13% 17% 22% 27% 22% 100%

2000-2005 9% 18% 20% 33% 21% 100%

2006-2009 7% 17% 16% 37% 23% 100%

2010 eller senere

8% 14% 17% 33% 29% 100%

SUM 10% 17% 19% 31% 22% 100%

Her avdekkes ingen klare sammenhenger. Andelen «meget interesserte» er noe større

blant de som avla sin eksamen etter 2010, men disse vil ikke være kvalifisert for

dommerstillinger.

Type yrkeserfaring er et relevant kriterium for å være kvalifisert som dommer Tabell 6.4

viser interesse for å søke dommerstillinger fordelt på ulike stillingskategorier (ikke

nødvendigvis stillingen man innehar i dag, men hvilke stillinger man har jobbet i etter

eksamen). Merk at samme respondent kan telle med i flere av kategoriene dersom

han/hun har hatt ulike stillinger etter avlagt eksamen.

Tabell 6.3: Interesse for å søke dommerstillinger fordelt på type yrkeserfaring etter

avlagt eksamen.N=1345.

Helt

uinteressert Lite

interessert

Verken interessert

eller uinteressert

Ganske interessert


Påtalemyndigheten 5% 13% 15% 28% 39% 100%

Domstolene 4% 8% 11% 29% 49% 100%

Offentlig forvaltning 10% 17% 21% 30% 21% 100%

Advokatvirksomhet 9% 16% 18% 33% 25% 100%

Øvrig næringsliv 11% 18% 23% 31% 16% 100%

Akademia 7% 14% 17% 31% 31% 100%

Annet 12% 18% 19% 35% 16% 100%

SUM 10% 17% 19% 31% 22% 100%

Ikke overraskende er interessen størst blant jurister som har jobbet ved domstolene. Hele

49% av disse betrakter dommerstillinger som meget interessert, mens ytterligere 28%

oppgir «ganske interessert».

På en god «andreplass» finner vi jurister med bakgrunn fra påtalemyndigheten, hvor fire

av ti er meget interessert. Deretter følger jurister med bakgrunn fra akademia (31%

meget interessert), advokatvirksomhet (25%), offentlig forvaltning (21%), øvrig

næringsliv (16%) og kategorien «annet» (16%).

Jurister med bakgrunn fra advokatvirksomhet ble spurt om dette innebar jevnlig

prosedering. Blant de som svarer ja på dette oppgir 26% å være meget interessert i å

søke dommerstilling, mens andelen er 24% blant de som ikke har prosedert jevnlig. Det


er med andre ord ikke slik at jevnlig prosedering øker interessen for dommerstillinger

(andelen «ganske interesserte» er riktignok noe lavere blant de som ikke har prosedert).

6.3 Lederansvar og interesse for dommerstillinger

Tabell 6.4 viser interesse for dommerstillinger fordelt på jurister med og uten

lederansvar.

Tabell 6.4: Interesse for å søke dommerstillinger etter lederansvar. N=1345.

Helt

uinteressert Lite

interessert

Verken interessert

eller uinteressert

Ganske interessert


Virksomhetens øverste leder

6% 17% 17% 34% 25% 100%

Mellomleder 9% 20% 20% 33% 18% 100%

Ikke leder 11% 16% 19% 31% 23% 100%

SUM 10% 17% 19% 31% 22% 100%

Vi avdekker ingen store variasjoner her, men det er en tendens til at jurister som i dag er

virksomhetens øverste leder er mer interessert i dommerstillinger enn andre. Kanskje

gjenspeiler dette i noen grad dommerstillingenes «tyngde» – det å gå fra en leder- til

dommerstilling betraktes som en aktuell karrierevei.

6.4 Andre bakgrunnsvariabler og interesse for dommerstillinger

I det følgende redegjøres kortfattet for sammenhenger mellom andre bakgrunnsvariabler

og interesse for å søke dommerstillinger.

Tabell 6.5: Interesse for å søke dommerstillinger etter dagens stilling. N=1345.

Helt

uinteressert Lite

interessert

Verken interessert

eller uinteressert

Ganske interessert


Statlig forvaltning 11% 21% 20% 29% 18% 100%

Kommune/ Fylkeskommune

8% 20% 20% 28% 23% 100%

Politi/Påtale 5% 8% 10% 32% 46% 100%

Advokatvirksomhet 10% 15% 18% 33% 24% 100%

Øvrig privat sektor (bank, forsikring, olje/energi mv.)

11% 20% 23% 33% 12% 100%

Annet 7% 13% 16% 29% 34% 100%

SUM 10% 17% 19% 31% 22% 100%

Andelen svært interesserte er høyest blant jurister som jobber innen politi/ påtale-

myndigheten. I motsatt ende finner vi jurister som jobber i kategorien «øvrig privat

næringsliv».


Vi avdekker ingen kjønnsforskjeller i slik interesse. Derimot er det en klar sammenheng

mellom alder og interesse for å søke dommerstillinger.

Tabell 6.6: Interesse for å søke dommerstillinger etter alder. N=1345.

Helt

uinteressert Lite

interessert

Verken interessert

eller uinteressert

Ganske interessert


Under 30 år 6% 10% 16% 31% 38% 100%

30-39 år 9% 16% 18% 36% 22% 100%

40-49 år 10% 18% 21% 28% 24% 100%

50-59 år 13% 18% 20% 33% 16% 100%

Over 60 år 14% 22% 18% 28% 18% 100%

SUM 10% 17% 19% 31% 22% 100%

Interessen avtar med alder, noe som samsvarer med tidligere omtalte sammenheng

mellom interesse og år for avlagt eksamen.

Tabell 6.7: Interesse for å søke dommerstillinger etter inntekt. N=1345.

Helt

uinteressert Lite

interessert

Verken interessert

eller uinteressert

Ganske interessert


Under 500 000 7% 13% 21% 32% 28% 100%

500 000 – 749 999 10% 18% 20% 32% 20% 100%

750 000 – 1 million 11% 17% 19% 31% 22% 100%

1 – 1.5 mill. 7% 15% 19% 30% 30% 100%

1.5 - 2 mill. 17% 18% 25% 28% 12% 100%

2 – 3 mill. 11% 21% 15% 30% 23% 100%

SUM 10% 17% 19% 31% 22% 100%

Det er ingen entydig sammenheng mellom inntekt og interesse for dommerstillinger.

Jurister med inntekt 1-1.5 mill. er noe mer interessert enn andre, men utslagene er små.

Merk at feilmarginene er relativt store for de høyeste inntektene (som følge av små

utvalg).

Tabell 6.8: Interesse for å søke dommerstillinger etter landsdel. N=1345.

Helt

uinteressert Lite

interessert

Verken interessert

eller uinteressert

Ganske interessert


Nord-Norge 9% 14% 26% 31% 21% 100%

Trøndelag 14% 13% 24% 35% 15% 100%

Vestlandet 6% 19% 19% 31% 26% 100%

Østlandet 11% 17% 19% 31% 22% 100%

Sørlandet 14% 11% 11% 39% 25% 100%

SUM 10% 17% 19% 31% 22% 100%

Heller ikke mht. bosted avdekkes store sammenhenger, med unntak av at jurister fra

Trøndelag virker å være noe mindre interessert i dommerstillinger enn andre.


Tabell 6.9: Interesse for å søke dommerstillinger etter bosted. N=1345.

Helt

uinteressert Lite

interessert

Verken interessert

eller uinteressert

Ganske interessert


Oslo og omegn

11% 18% 19% 30% 22% 100%

Bergen og omegn

4% 21% 15% 33% 27% 100%

Trondheim og omegn

16% 14% 26% 31% 13% 100%

Stavanger og omegn

6% 16% 27% 27% 23% 100%

Kristiansand og omegn

13% 9% 9% 39% 30% 100%

Tromsø og omegn

14% 14% 14% 43% 14% 100%

Mindre by utenfor de ovenfor nevnte

7% 16% 18% 31% 28% 100%

Småby/ Tettsted

10% 14% 24% 36% 17% 100%

Landsbygd 7% 10% 21% 48% 14% 100%

SUM 10% 17% 19% 31% 22% 100%

Antall respondenter i hver kategori er noe lavere mht. bosted, hvilket øker feilmarginene.

Vi har imidlertid grunnlag for å hevde at jurister i Bergen og i mindre byer er noe mer

interessert i dommerstillinger enn andre, mens Trondheim skiller seg negativt ut.


7. DOMMERSTILLINGERS RELATIVE

PROFIL/OMDØMME BLANT ALLE JURISTER: HELE UTVALGET

Siden jurister står overfor ulike yrkesvalg er det ikke tilstrekkelig å kartlegge deres

vurdering av dommerstillinger – selv om dette er prosjektets primære fokus. Som en

referanse har vi derfor søkt kunnskap om dommerstillingers omdømme eller profil i

forhold til andre relevante stillingskategorier. Den enkelte respondent har selvsagt

begrenset erfaringsgrunnlag, men vil likevel ha et inntrykk av ulike stillingskategoriers

egenskaper. Det er disse inntrykkene som i sum beskriver dommerstillingenes

attraktivitet og som dermed kan forklare variasjoner i søkeromfang.

Med dette som grunnlag kan vi avdekke hvor godt dommerstillinger (i ulike deler av

landet) «scorer» på de viktigste jobbpreferansene avdekket i kapittel 5). I dette kapittelet

redegjøres for resultater i hele utvalget, mens vi i kap. 8 og 9 avgrenser analysene i

retning av «de mest kvalifiserte» juristene.

Tabell 7.1 avdekker en tydelig profil for de ulike stillingskategoriene. Datagrunnlaget er

bredt, men vi fokuserer på dommerstillingenes relative posisjon.

Tabell 7.1: Juristers inntrykk av ulike stillingskategorier. Gjennomsnitt på skala fra

1-5, hvor 1=Meget dårlig, 2=Ganske dårlig, 3=Middels, 4=Ganske bra

og 5=Meget bra.2 N=1450.

Statlig

forvaltning Kommune/

fylke Politi/ påtale

Advokat i privat sektor

Øvrig privat sektor

Dommer i by

Dommer i distrikt

Lønn 2,7 2,6 2,8 4,6 4,2 3,8 3,6

Faglig utvikling 3,5 3,1 3,5 4,1 3,6 4,5 4,3

Meningsfullt 3,8 3,4 4,2 3,5 3,2 4,5 4,5

Muligheter til å jobbe bredt 3,1 3,1 2,9 3,8 3,2 4,5 4,5

Mulighet for spesialisering 3,8 3,4 3,8 4,3 4 3,0 2,6

Fleksibilitet 3,7 3,5 2,8 3,3 3,4 2,7 2,7

Sosialt miljø 3,8 3,6 3,5 3,5 3,7 3,5 3,4

Selvstendighet 3 3 3,6 4,2 3,7 4,2 4,3

Dommerstillingenes relative posisjon blant jurister kan oppsummeres som følger

Muligheten til å jobbe bredt er egenskapen hvor dommerstillinger relativt sett kommer

best ut – dette gjelder både i byer og distrikter. Her skiller dommerstillinger seg klart fra

22 Kriteriet «Meningsfullt» ble for respondentene presentert som «Opplevelse av å gjøre noe meningsfullt». «Fleksibilitet» er beskrevet som fleksibilitet mht. arbeidstid- og sted. «Dommer i by» ble presisert til å være dommer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger eller Kristiansand. «Dommer i distrikt» er stillinger utenfor nevnte byer.


alle andre kategorier. Vi har imidlertid sett at dette er blant egenskapene som jurister i

snitt vektlegger minst mht. jobbtrivsel, men at det er relativt stor variasjon i denne

vurderingen.

Dommerstillinger vurderes også best av alle mht. muligheter til faglig utvikling - med

god margin. Slike stillinger i distriktene vurderes marginalt svakere enn i byer, men også

her er vurderingen meget god. Vi har tidligere sett at faglig utvikling er blant de to

egenskapene som har størst betydning for jobbtrivsel

Opplevelsen av å gjøre noe meningsfullt er den tredje egenskapen hvor dommerstillinger

kommer best ut – med god margin. Dette gjelder både stillinger i byer og distrikt. Vi har

tidligere sett at dette er blant egenskapene som har størst betydning mht. jobbtrivsel

Også inntrykket av stillingenes selvstendighet vurderes høyt for dommerstillinger. Det

er bare advokatvirksomhet i privat sektor som scorer like høyt som dommerstillinger på

denne egenskapen. Selvstendighet har forholdsvis stor betydning for jobbtrivsel, men er

ikke viktigst.

Inntrykket av lønn er middels høyt for dommerstillinger. Vurderingen er klart svakere

enn for advokatvirksomhet i privat sektor og kategorien «øvrig privat sektor», men

betydelig høyere enn statlig, kommunal/fylkeskommunal forvaltning og politi/påtale.

Juristene tror at dommeres lønn er marginalt lavere i distriktene enn i byene. Som vi har

sett er betydningen av lønn relativt liten mht. juristers jobbtrivsel.

Dommerstillinger skiller seg ikke nevneverdig fra andre stillingskategorier mht. inntrykk

av sosialt miljø – som har relativt stor betydning for jobbtrivsel.

Dommerstillingene kommer klart svakest ut mht. inntrykk av fleksibilitet mht.

arbeidstid- og sted, samt muligheter for spesialisering. Inntrykket av dommeres mulig-

heter for spesialisering er betydelig svakere enn både advokatvirksomhet i privat sektor,

øvrig privat sektor og offentlig forvaltning. Her kommer dommer-stillinger i distriktene

svakere ut enn tilsvarende stillinger i byene. Denne egenskapen (spesialisering) har

imidlertid relativt liten relativ betydning for jobbtrivsel. Som nevnt i avsnitt 5.2 er

advokater mer opptatt av dette enn andre.

Det er bare politi/påtale som får like svak vurdering som dommere mht fleksibilitet.

Dette er en egenskap av relativt stor betydning for jobbtrivsel – særlig blant jurister i

alderen 30-50 år.

Etter dette kan dommerstillingens profil blant alle i utvalget oppsummeres som følger:


Figur 7.1: Oppsummering: Dommerstillingers relativt posisjon blant jurister.

Merk at posisjoneringen er basert på relative vurderinger - alle egenskaper er viktige,

men vi plasserer dem etter deres betydning i forhold til andre egenskaper.

Egenskaper i «grønn celle» har stor betydning for jobbtilfredshet og her scorer

dommerstillinger best av alle kategorier. Dommerstillingers posisjon er med

andre ord sterk og bør vektlegges i fremtidig kommunikasjon (omtaler,

redaksjonelt stoff, stillingsutlysninger, etc).

«Gule celler» inneholder egenskaper som i ikke nødvendigvis må prioriteres i

ekstern kommunikasjon, gitt deres relative betydning.

«Røde celler» er egenskaper av stor betydning for jobbtrivsel, hvor

dommerstillinger vurderes svakt. Dette gjelder kun fleksibilitet mht. arbeidstid-

og sted. I den grad det er mulig, bør inntrykket av dette forsøkes påvirket i

fremtidig kommunikasjon – særlig i aldersgruppen 30-50 år.

I kapittel 8 og 9 vender vi blikket mot grupperinger av jurister som i størst grad er

kvalifisert for juriststillinger.


8. GODT KVALIFISERTE KANDIDATER

Det foreligger et sett kvalifikasjonskrav for å bli dommer. De formelle kravene følger av

domstolloven §§ 53 – 55. Kvalifikasjonskravene i praksis gjenspeiles i de vurderinger

og konklusjoner som Innstillingsrådet for dommere over tid har foretatt, jf. rådets eget

praksis- og policynotat (publisert på deres hjemmeside). Basert på datamaterialet vi her

besitter over kjennemerker ved de som når opp i konkurransen om dommerstillinger, er

kravet operasjonalisert som følger (alle tre kriterier må være oppfylt):

Karakteren A eller B (2.00-2.75).

Eksamen avlagt tidligere enn 2005.

Erfaring fra påtalemyndigheten, domstolene eller advokatvirksomhet.

31% av utvalgets jurister er «godt kvalifisert» etter disse kriteriene. I det følgende

belyser vi preferansene for dommerstillinger blant godt kvalifiserte jurister. Tabell 8.1

viser at de kvalifiserte kandidatene fremstår som klart mer interessert i dommerstillinger

enn andre.

Tabell 8.1: Interesse for å søke dommerstillinger dersom jobbskifte var aktuelt,

fordelt på hhv. kvalifiserte og mindre kvalifiserte jurister. N=1345.

Helt

uinteressert Lite

interessert

Verken interessert

eller uinteressert

Ganske interessert


Ikke kvalifisert 12% 18% 20% 31% 18% 100%

Kvalifisert 6% 14% 18% 31% 32% 100%

SUM 10% 17% 19% 31% 22% 100%

Som tidligere nevnt (ifm. eksamenskarakterer) kan noe av variasjonen skyldes at mange

mindre kvalifiserte ikke forventer å være aktuelle for slike dommerstillinger. Det er da

naturlig at de kvalifiserte fremstår som mer interessert i å søke. Vi går derfor et steg

videre og analyserer sammenhengen mellom (i) hvilke egenskaper de kvalifiserte

juristene vektlegger mest for å trives i en jobb og (ii) hvordan denne gruppen vurderer

dommerstillinger på disse egenskapene.

Kvalifiserte jurister vektlegger følgende egenskaper ved en jobb for at de skal trives – i

rangert rekkefølge:

1. Opplevelse av å gjøre noe meningsfullt – dette vektlegges i noe større grad enn

blant de mindre kvalifiserte.

2. Muligheter for faglig utvikling er nest viktigst – her er de kvalifiserte på linje

med de mindre kvalifiserte.

3. Muligheter for å jobbe selvstendig er like viktig som faglig utvikling – dette er

enda viktigere for de kvalifiserte enn de mindre kvalifiserte juristene.

Følgende egenskaper har betydning, men i mindre grad enn de ovenfor nevnte.


1. Fleksibilitet mht. arbeidstid/sted – her er det ingen forskjell mellom kvalifiserte

og mindre kvalifiserte jurister.

2. Sosialt miljø på jobb, hvor man er på linje med mindre kvalifiserte jurister.

3. Lønn, hvor man er på linje med andre jurister.

De siste to egenskapene har minst betydning for de kvalifiserte-kandidatene og her det

ingen forskjeller av betydning i forhold til de mindre kvalifiserte:

1. Muligheter for å jobbe bredt faglig.

2. Muligheter for spesialisering. Her bør det nevnes at forholdsvis mange

advokater i privat sektor er mer opptatt av spesialisering enn andre.

Neste steg er å se hvordan de kvalifiserte juristene vurderer dommerstillinger i by og

distrikt på disse egenskapene. Det er særlig relevant å se vurderingen av de tre

egenskapene av størst betydning for jobbtrivsel.

Kvalifiserte jurister vurderer dommerstillinger på topp mht. den viktigste

egenskapen for jobbtrivsel, nemlig opplevelse av å gjøre noe meningsfullt –

dette gjelder dommerstillinger både i by og distrikter. Dette er opplagt en

forklaring på dommerstillingenes relative attraktivitet.

Blant de kvalifiserte juristene er faglig utvikling nest viktigst for jobbtrivsel.

Også på denne egenskapen rangeres dommerstillinger på topp av de målte

stillingskategoriene. Dommerstillinger i de største byene vurderes aller best,

men også slike stillinger i distriktene kommer godt ut (marginalt bedre enn

advokatvirksomhet i privat sektor).

Muligheten for å jobbe selvstendig er like viktig for jobbtrivsel som faglig

utvikling i denne gruppen. Kvalifiserte jurister mener at dommerstillinger i

byer og distrikter, samt advokatvirksomhet i privat sektor, er det beste

stillingskategoriene mht. denne egenskapen.

Selv om lønn ikke fremstår som viktigst for de kvalifiserte juristene, er det

likevel interessant å registrere at dommerstillinger vurderes «midt på treet» på


«øvrig privat sektor», men bedre enn offentlig forvaltning og

politi/påtalemyndighet. De kvalifiserte søkerne tror ikke lønn varierer mellom

dommerstillinger i by og distrikter.

Den oppsummerende matrisen for alle jurister (ref. kap. 7) justeres noe når den avgrenses

til de kvalifiserte:


Figur 8.1: Oppsummering: Dommerstillingers relative posisjon blant kvalifiserte

jurister.

Drøftingen ovenfor er basert på resultatene i tabell 8.2.

Tabell 8.2: Vurdering av ulike stillingskategorier på sentrale jobbegenskaper.

Gjennomsnitt på skala fra 1-5, hvor 1=Meget dårlig, 2=Ganske dårlig,

3=Middels, 4=Ganske bra og 5=Meget bra.3

Lønn Faglig utvikling Meningsfullt Selvstendighet

STATLIG FORVALTNING

Ikke kvalifisert 2,74 3,52 3,89 3,11

Kvalifisert 2,64 3,46 3,54 2,76

KOMMUNE/FYLKESKOMMUNE


Kvalifisert 2,38 2,98 3,24 2,79

POLITI/PÅTALE


Kvalifisert 2,76 3,30 4,01 3,50

ADVOKATVIRKSOMHET I PRIVAT SEKTOR


Kvalifisert 4,62 4,03 3,51 4,25

ØVRIG PRIVAT SEKTOR


Kvalifisert 4,13 3,61 3,21 3,61

DOMMER I BY


Kvalifisert 3,77 4,33 4,42 4,27

DOMMER I DISTRIKT


Kvalifisert 3,7 4,15 4,37 4,31

33 Kriteriet «Meningsfullt» ble for respondentene presentert som «Opplevelse av å gjøre noe meningsfullt». «Fleksibilitet» er beskrevet som fleksibilitet mht. arbeidstid- og sted. «Dommer i by» ble presisert til å være dommer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger eller Kristiansand. «Dommer i distrikt» er stillinger utenfor nevnte byer.


9. «DE STERKESTE» KANDIDATENE

I dette kapitlet spisses utvalget ytterligere, ved at vi avgrenser analysen til å omfatte l de

«sterkeste» kandidatene. Metodisk er det krevende å identifisere de «sterkeste». Her

fokuserer vi på eksamenskarakter. Det kan selvsagt diskuteres om eksamenskarakterer –

gjerne mange år tilbake i tid- er en god indikator på juristenes ferdigheter og kompetanse.

Gode karakterer er ikke ensbetydende med verken personlig egnethet eller intelligens

(hva er nå intelligens?), og realkompetansen tilegnet i yrkeslivet har stor betydning for

den enkeltes «arbeidsmarkedsverdi» i dag.

Likevel kan karakterer være en indikator for kandidatenes posisjon i forhold til

dommerstillinger. For det første er det ikke nødvendigvis kunnskapen som A-

kandidatene tilegnet seg under studiene som gjør dem til særlig attraktive jobbsøkere i

dag. Sannsynligvis er det viktigere med de personlige egenskapene som bidro til at man

oppnådde denne karakteren (innsats, struktur, analytiske evner, etc). En innvending mot

et slikt perspektiv er at dette er egenskaper som ikke er statiske eller medfødte – de kan

utvikles over tid, gjennom erfaring og modning. Uansett er dette etterspurte egenskaper

i arbeidslivet, og A-kandidatene har gjennom sine studier vist at de innehar flere av disse.

For det andre er det grunn til å tro at A-kandidatene i noe større grad enn andre fikk

utfordrende og relevante jobber den første tida etter studiene. Dette kan ha bidratt til

utvikling av en mer relevant realkompetanse over tid. Slik kan karakterer også indikere

relevant yrkeserfaring.

På dette grunnlag kan det hevdes at karakterer gir en god indikator på juristenes

attraktivitet i arbeidsmarkedet. Det bør nevnes at datagrunnlaget avdekker en meget sterk

sammenheng mellom karakter og inntekt. I hvilken grad dette støtter argumentasjonen

ovenfor kan selvsagt diskuteres (noe vi ikke følger nærmere her).

I avsnitt 6.2 så vi at interessen for å søke dommerstillinger er positivt korrelert med

eksamenskarakter, med andre ord: Jurister med gode karakterer vurderer i større grad

dommerstillinger som interessante enn andre. I det følgende søker vi forklaringer på

dette og følger samme tilnærming som ble anvendt i analysen av kvalifiserte jurister

(kapittel 8). Siden mange av A-kandidatene også er blant de kvalifiserte, vil resultater

og konklusjoner i dette kapitlet i stor grad overlappe med kap. 8.

Jurister med karakteren A (2.00-2.60) vektlegger følgende egenskaper ved en jobb for at

de skal trives – i rangert rekkefølge:

1. Opplevelse av å gjøre noe meningsfullt – dette vektlegges marginalt mer blant

disse kandidatene enn andre.

2. Muligheter for faglig utvikling er nesten like viktig – også her er A-kandidatene

på linje med andre.

3. Muligheter for å jobbe selvstendig – også her er man på linje med andre jurister.

Følgende egenskaper har betydning, men i mindre grad enn de ovenfor nevnte.


4. Sosialt miljø på jobb, hvor man er på linje med andre jurister.

5. Fleksibilitet mht. arbeidstid/sted – dette vektlegger A-kandidatene marginalt

mindre enn andre.

6. Lønn, hvor man er på linje med andre jurister (som nevnt tjener A-kandidatene

betydelig med enn andre, noe som betyr at man sikkert har andre referanser for

hva som er akseptable lønnsnivå).

De siste to egenskapene har minst betydning for A-kandidatene:

7. Muligheter for å jobbe bredt faglig.

8. Muligheter for spesialisering.

Det avdekkes små variasjoner mellom A-kandidater og andre mht. hvilke egenskaper

som er viktige for at de skal trives i jobb. Avvikene var større mellom «kvalifiserte

jurister» og andre (kap. 8). Dette kan skyldes at definisjonen av «kvalifisert» omfatter

både karakterer, type yrkeserfaring og varighet siden eksamen (og dermed alder).

Dermed er «de kvalifiserte» en noe mer ensartet gruppe enn «A-kandidatene.

Neste steg er å se hvordan A-kandidatene vurderer dommerstillinger i by og distrikt på

disse egenskapene. Det er særlig interessant å se vurderingen av egenskapene av de tre

egenskapene av størst betydning for jobbtrivsel.

A-kandidatene rangerer – som andre jurister- dommerstillinger på topp mht. en

av de to viktigste egenskapene mht. jobbtrivsel, nemlig opplevelse av å gjøre

noe meningsfullt (gjelder både by og distrikter). Dette er opplagt en forklaring

på slike stillingers relative attraktivitet.

A-kandidatene betrakter – som andre jurister- faglig utvikling som en av de to

egenskapene av størst betydning for jobbtrivsel. Dommerstillinger vurderes

best også på denne egenskapen, men her avdekkes imidlertid et interessant

avvik: A-kandidatenes inntrykk av mulighetene til faglig utvikling i

dommerstillinger er betydelig lavere enn blant kandidater med karakteren B og

C. Vurderingen av dommerstillinger i distriktene er lavere enn i by. Utslaget er

så stort at A-kandidatene tror advokatvirksomhet i privat sektor gir like sterk

faglig utvikling som dommerstillinger i byer, samt noe sterkere enn for

dommerstillinger i distriktene. Med andre ord mister dommerstillingen den

klare «førsteplassen» for denne egenskapen når vi kun analyserer A-

kandidatene.

Muligheten for å jobbe selvstendig har relativt stor betydning for jobbtrivsel,

og jurister vurderer dommerstillinger mer positivt enn andre stillingskategorier

(med unntak av advokatvirksomhet, som vurderes likt med stillinger i by). A-

kandidatene tror i enda større grad enn andre at dommere har gode muligheter

til å jobbe selvstendig.

De kvantitative resultatene viser kort oppsummert at dommerstillinger har en høy

«standing» blant A-kandidatene: Det er disse som i størst grad kunne tenkt seg å søke


dommerstillinger dersom jobbskifte var aktuelt. En viktig årsak er at de mener dommer-

stillinger i større grad innebærer meningsfulle oppgaver enn for noen av de andre

stillingskategorier. De nest viktigste årsakene er A-kandidatenes positive vurdering av

dommerstillinger mht. faglig utvikling og selvstendig jobbing, men for disse egen-

skapene fremstår advokatvirksomhet i privat sektor som betydelig «konkurrent».

I spørreskjemaet er respondentene bedt om å oppgi –med egne ord- hvorfor de kunne

tenkt seg, eventuelt ikke tenkt seg, å søke en stilling som dommer dersom jobbskifte var

aktuelt. Når vi betrakter A-kandidatenes begrunnelser bekreftes og nyanseres konklu-

sjonene ovenfor:

Blant de som ikke ville vært interessert i å søke dommerstillinger er følgende begrunnel-

ser gjengangere:

Lønn

Manglende insentivstruktur/belønningssystem. Det er ingen sammenheng

mellom prestasjon og avlønning.

Ensformighet mht. oppgaver.

Referanser til fordeler med å jobbe som advokat.

Mange av svarene bærer preg av at mange av disse kandidatene i dag jobber i privat

sektor, med høy lønn. Noen sitater illustrerer holdningene:

«Begrenset mulighet for lønnsopprykk og ensformighet i arbeidsoppgaver og –

form»

«Fast type arbeidsoppgaver, faste arbeidstider, lite mulighet for selstendigvalg mht

spesialisering. Relativt dårlig lønn.»

«Ingen incentiver om du gjør det godt eller dårlig. Lønn- og lønnsutvikling er ikke

blant de beste. Tildels passivt arbeid hvor man bearbeider det andre fremlegger.»

«Jeg er ikke så glad i tvist og konflikt i for store doser, så tror det ville blitt litt mye

for meg.»

«Fram til nå har strafferetten i det vesentligste bestått i utmåling av tid innen

fengselsanstalter, et snevert og meningsløst tidsfordriv».

«Lik lønn, selv om det er noen som ikke gjør noe»

«Mye bundet tid, stadig mindre ressurser i domstolene og stadig større grad av

sentralisert styring».

«Å jobbe som advokat fremstår som mer attraktivt for meg. Hensyn som inntekt,

muligheten for spesialisering, samarbeide med andre og arbeidsmiljø trekker i

retning av advokatrollen».


Som nevnt er en stor andel av A-kandidatene positivt innstilt til dommerstillinger dersom

jobbskifte var aktuelt. Blant de som ville vært interessert i å søke dommerstillinger er

følgende begrunnelser gjengangere.

Faglig utfordrende.

Meningsfull jobb.

Grei lønn, særlig når man hensyntar fraværet av negative sider ved virksomhet

i privat sektor (faktureringspress, lite fritid, etc).

Selvstendig arbeidsform.

Bredt spekter av oppgaver.

A-kandidatenes egne formuleringer reflekterer i stor grad det vi allerede har avdekket

kvantitativt, med unntak av at flere trekker frem muligheten til å jobbe med et bredt

spekter av oppgaver. Vi har tidligere sett at dette er en egenskap som relativt sett ikke

fremstår veldig viktig, men det kan virke som om den er mer sentralt blant A-kandidater

med positiv vurdering av dommerstillinger.

Noen sitater illustrerer nevnte funn:

«Eneste reelle alternativ til selvstendig advokatvirksomhet, interessante faglige

utordringer, fritt for faktureringspress og etterhvert med god avlønning.

«Faglig utfordrende og meningsfylte oppgaver»

«Faglig utfordrende, variert, interessant og god lønn.

«Stor grad av selvstendighet og faglige utfordringer, uten at den krever natt- og

helgearbeid i særlig grad.»

«Meningsfylt, faglig utfordrende, ryddige arbeidsforhold, faglig dyktige kolleger

og godt betalt.»

«Selvstendighet i arbeidet, meningsfulle oppgaver, rimelig arbeidsmengde- og tid.»

«Slippe faktureringspresset som privatpraktiserende advokat, og likevel ha et bredt

spekter av sakstyper».

«..stor grad av selvstendighet, bra work/life balanse..»

«Variert, interessant, utfordrende, ok arbeidstid, ok arbeidsmengde, ok lønn».


10. HVORFOR SØKER IKKE FLERE

DOMMERSTILLINGER?

Til tross for at dommerstillinger vurderes som attraktive blant kvalifiserte jurister, er

ikke søkeromfanget så stort som ønsket – særlig i distriktene. I dette kapitlet peker vi

kortfattet på mulige årsaker.

Geografisk mobilitet er ikke analysert i dette prosjektet, men dette er opplagt

en barriere mot å søke dommerstillinger i distriktene. Rekruttering av

spisskompetanse i distrikter er utfordrende i en rekke sektorer og bransjer, noe

som påpekes i den offentlige utredningen «Kompetanse-arbeidsplasser» (NOU

2011:13). Generelt avdekker vi relativt små forskjeller i juristenes vurdering av

egenskaper ved dommerstillinger i de største byene og distriktene. Dette

indikerer at mangel på geografisk mobilitet er en relevant forklaring i denne

sammenheng.

Selv om lønn ikke fremstår som viktigst for de kvalifiserte juristene er det

interessant å registrere at dommerstillinger kun vurderes «midt på treet» mht.


«øvrig privat sektor» (men betydelig bedre enn offentlig forvaltning og politi/

påtalemyndighet). I rapporten drøfter vi hvorfor lønn er et utfordrende

parameter å måle, siden referansenivået for hva som er god lønn varierer

mellom ulike yrkesgrupper. Likevel er det neppe kontroversielt å hevde at lønn

er årsak til at mange av de kvalifiserte eller «beste» kandidatene ikke søker

dommerstillinger, siden de i dag besitter godt betalte stillinger (i utvalget er det

en sterk sammenheng mellom eksamenskarakter og lønn). Lønn er dessuten en

gjenganger når jurister med egne ord forklarer hvorfor de ikke ville vært

interessert i å søke dommerstillinger. Det bør nevnes at juristene ikke tror lønn

varierer mellom dommerstillinger i by og distrikter.

Siden mange av de kvalifiserte juristene tjener godt og har interessante stillinger i dag,

må dommerstillinger ha egenskaper som klart skiller seg ut fra andre karriereveier. Dette

er som nevnt tilfellet med egenskapen «meningsfulle oppgaver», men mye tyder på at

dette ikke er tilstrekkelig til på «flytte» mange av de sterkeste kandidatene. Dessuten

avdekkes enkelte viktige egenskaper hvor dommerstillinger ikke skiller seg fra bedre

betalte jobber:


Et viktig fortrinn for dommerstillinger er som nevnt mulighetene til faglig

utvikling. Sammenlignet med en sentral «konkurrent», nemlig

advokatvirksomhet i privat sektor, innehar derimot ikke dommerstillinger dette

fortrinnet blant A-kandidatene. Her betraktes advokatvirksomhet i privat sektor

som mer faglig utviklende enn dommerstillinger i distriktene. Dette kan

forklare at dommerstillinger – særlig i distriktene- går glipp av en del av de

sterkeste kandidatene.

Kvalifiserte kandidater vurderer dommerstillinger godt mht. mulighetene til å

ha stor selvstendighet, men advokatpraksis i privat sektor – som er bedre

betalt- scorer like bra på denne egenskapen.

En betydelig andel av de som er kvalifisert for dommerstillinger er i dag

advokater i privat sektor. Mange av disse er mer opptatt av spesialisering enn

andre jurister – de vil heller være eksperter innen avgrensede fagfelt enn å

jobbe bredt. Jurister tror at dommerstillinger gir langt mindre muligheter for

spesialisering enn andre relevante stillingskategorier. Her rangerer

dommerstillinger i distriktene enda svakere enn tilsvarende stillinger i byene.

Mange av de kvalifiserte kandidatene oppgir mangel på insentivstruktur og

belønningssystemer som årsak til at de ikke er interessert i å søke

dommerstillinger. De tror ikke det er noen sammenheng mellom prestasjon og

avlønning. Holdningen er sikkert preget av bakgrunn fra privat næringsliv,

hvor dette er strukturer som skaper motivasjon og inntekt.


11. YTTERLIGERE ANALYSEMULIGHETER

Vi viser til sammendraget for en oppsummering av prosjektets resultater. Utvalgets stør-

relse gir rike muligheter for ytterligere analyser. Prosjektets rammer medfører imidlertid

begrensninger, men vi er åpne for ytterligere analyser dersom dette betraktes som

relevant. I det følgende presenterer kortfattet noen forslag:

11.1 Analyse av andre stillingskategorier

I denne rapporten har vi primært beskrevet juristenes holdninger til/vurdering av

dommerstillinger. Det er mulig å lage tilsvarende profilanalyse for andre stillings-

kategorier – i form av kortfattede oppsummeringer på overordnet nivå (f.eks matrisen

bakerst i kap. 7) eller nyanserte nedbrytninger blant ulike grupper av jurister.

11.2 Betydningen av eksamenskarakterer

Foreløpige analyser avdekker –etter vår mening- overraskende sterke sammenhenger

mellom juristenes eksamenskarakterer og fremtidig inntekt. Dette gjelder også jurister

som har avlagt eksamen langt tilbake i tid. Datagrunnlaget gir grunnlag for å studere

variasjoner i eksamenskarakterenes betydning over tid, mellom aldersgrupper og mellom

ulike yrkeskategorier. Det er også mulig å studere karakterenes betydning for inntekt,

stillingstype og lederroller.

11.3 Kjønnsforskjeller

I datamaterialet avdekkes flere betydelige forskjeller mellom mannlige og kvinnelige

jurister, blant annet at menn og kvinner har ulik vektlegging av hvilke faktorer som betyr

mest for jobbtrivsel. (f.eks at kvinner er mer opptatt av faglig utvikling enn menn, mens

menn vektlegger lønn noe mer enn kvinner). Vinteren 2015/16 verserte en debatt i

Dagens Næringsliv om forskjeller mellom kvinnelige og mannlige juristers karrierevalg

(arbeidspress, familie/fritid, etc). Debatten hadde klare paralleller til tidligere «glasstak-

debatter» i andre sektorer. Gjennom prosjektet er det generert data som kan belyse

relevante tema i denne sammenheng – f.eks om ulike jobbpreferanser forklarer inntekts-

variasjoner. En beslektet problemstilling er om menn og kvinner har ulik effekt av

karakterer for fremtidig inntekt (evt. om slike kjønnsforskjeller er endret mellom ulike

«generasjoner» av jurister).

11.4 Hvilke faktorer har størst betydning for inntekt?

Det er kjent at inntekter varierer mellom ulike stillinger for jurister. Ved hjelp av multi-

variate analyser4 kan vi avdekke hvilke bakenforliggende variabler som har størst

betydning for fremtidig inntekt. Her sammenlignes betydningen av kjønn, alder, tids-

punkt for eksamen, eksamenskarakter og geografiske variabler

4 Multivariate analyser: Modell hvor ulike uavhengige variablers relative betydning for verdi på en avhengige variabler måles.


Vedlegg 1

Spørreskjema for dommerrekruttering

Trøndelag Forskning og Utvikling AS

1

1. Hvor jobber du i dag? (Oppgi kun ett svar)

Statlig forvaltning

Kommune/Fylkeskommune

Politi/Påtale

Advokatvirksomhet

Øvrig privat sektor (bank, forsikring, olje/energi mv.)

Annet

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

2. Hvor i statlig forvaltning jobber du? (Oppgi kun ett svar)

Sentralforvaltning (departement, direktorat, etc)

Skatteetaten

Politi/Påtalemyndigheten

NAV

Andre ytre etater

Annet

3. Innen hvilken type advokatvirksomhet jobber du? (Oppgi kun ett svar)

Privat praksis / advokatfirma

Bedriftsadvokat (in-house)

Advokat i annen organisasjon / sammenslutning

Offentlig ansatt advokat



2

Regjeringsadvokaten

Annet

4. Hvor viktig er følgende egenskaper ved en jobb/stilling for at du skal finne den attraktiv? Alle egenskapene har sikkert betydning, men vi ber deg svare slik at du skiller det viktigste fra det som ikke er fullt så viktig. (Oppgi kun ett svar pr. spørsmål)

Lite viktig Ganske viktig Svært viktig Dette har

avgjørende betydning for meg

Lønn

Faglig utvikling

Opplevelse av å gjøre noe meningsfullt



Fleksibilitet mht arbeidstid- og sted

Sosialt miljø på jobb

Stor selvstendighet

5. Er det andre egenskaper ved en jobb/stilling som har avgjørende betydning for at du skal trives?

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

6. DITT INNTRYKK AV ULIKE STILLINGER

I de to neste spørsmålene ber vi deg vurdere ditt inntrykk av et sett stillingskategorier hvor jurister ofte jobber. Du vurderer den enkelte stillingskategori ved å oppgi hvor godt du tror den "scorer" på ulike



3

egenskaper (lønn, faglig utvikling, osv). Gi hver stilling en score fra 1 til 5, hvor: 1="Meget dårlig" 2="Ganske dårlig" 3="Middels" 4="Ganske bra" 5="Meget bra" Vi ber deg svare selv om du mangler konkret erfaringsgrunnlag. Det er med andre ord ditt inntrykk vi er ute etter. Om du overhodet ikke har noe inntrykk, kan du la være å sette tall i den aktuelle rubrikken.

7. Hvilken score fra 1-5 vil du gi disse stillingskategoriene? Fyll gjerne ut en kolonne av gangen, dvs. at du først vurderer alle stillinger mht. "lønn" før du går videre til "faglig utvikling", osv.

Lønn Faglig utvikling Opplevelse av å

gjøre noe meningsfullt


Statlig forvaltning ____ ____ ____ ____

Kommune/Fylkeskommune ____ ____ ____ ____

Politi/Påtale ____ ____ ____ ____

Advokatvirksomhet i privat sektor ____ ____ ____ ____ Øvrig privat sektor (bank, forsikring, olje/energi mv.)

____ ____ ____ ____

Dommer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger eller Kristiansand

____ ____ ____ ____

Dommer i distriktene (utenfor nevnte byer)

____ ____ ____ ____

8. Hvilken score fra 1-5 vil du gi disse stillingskategoriene?


Fleksibilitet mht arbeidstid- og sted

Sosialt miljø på jobb Stor selvstendighet

Statlig forvaltning ____ ____ ____ ____



4

Kommune/Fylkeskommune ____ ____ ____ ____

Politi/Påtale ____ ____ ____ ____

Advokatvirksomhet i privat sektor ____ ____ ____ ____ Øvrig privat sektor (bank, forsikring, olje/energi mv.)

____ ____ ____ ____

Dommer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger eller Kristiansand

____ ____ ____ ____

Dommer i distriktene (utenfor nevnte byer)

____ ____ ____ ____

9. Dersom du var åpen for å bytte jobb: Hvor interessert ville du da vært i å søke på en stilling som dommer? (Oppgi kun ett svar)

Helt uinteressert

Lite interessert

Verken interessert eller uinteressert

Ganske interessert

Meget interessert

10. Begrunn hvorfor du ikke ville vært interessert i å søke på en stilling som dommer?

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

11. Begrunn hvorfor du ville vært interessert i å søke på en stilling som dommer?



5

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

12. Kjønn (Oppgi kun ett svar)

Mann

Kvinne

13. Alder (Oppgi kun ett svar)

Under 30 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år Over 60 år

14. Inntekt (Oppgi kun ett svar)

Under 500 000

500 000 – 749 999

750 000 – 1 million

1 – 1.5 mill.

1.5 - 2 mill.

2 – 3 mill.

3 – 5 mill.

Over 5 mill.

15. I hvilken landsdel bor du? (Oppgi kun ett svar)

Nord-Norge



6

Trøndelag

Vestlandet

Østlandet

Sørlandet

Annet

16. Hvor er ditt bosted? (Oppgi kun ett svar)

Oslo og omegn

Bergen og omegn

Trondheim og omegn

Stavanger og omegn

Kristiansand og omegn

Tromsø og omegn

Mindre by utenfor de ovenfor nevnte

Småby/Tettsted

Landsbygd

Annet

17. Når avla du din avsluttende juristeksamen? (Oppgi kun ett svar)

Før 1990

1990-1999

2000-2005

2006-2009

2010 eller senere



7

18. Innen hvilke av følgende stillingskategorier har du jobbet etter avlagt eksamen? Du kan sette flere kryss. (Oppgi gjerne flere svar)

Påtalemyndigheten

Domstolene

Forvaltning

Advokatvirksomhet

Øvrig næringsliv

Akademia

Annet

19. Gjennom ditt virke i advokatvirksomhet: Innebar dette jevnlig prosedering? (Oppgi kun ett svar)

Ja - jevnlig Ja - en sjelden gang Nei

20. Har du lederansvar i nåværende stilling? (Oppgi kun ett svar)

Ja - jeg er virksomhetens øverste leder

Ja - jeg er mellomleder

Nei

21. KARAKTER FRA DINE STUDIER

I undersøkelsens siste spørsmål ber vi deg oppgi en karakter fra dine jurist-studier. Du kan velge alternativet "Vil ikke oppgi", men det er fint om du svarer. Vi understreker at undersøkelsen er anonym. Vitnemålenes organisering har variert over tid og mellom ulike studiesteder. Vi ber deg derfor oppgi karakteren som gir det riktigste bildet av resultatet fra dine studier - enten et gjennomsnitt av alle karakterer eller karakterer på en hovedoppgave e.l.

22. Hvilken karakter gir et riktigst bilde av dine resultater fra juridiske studier? (Oppgi kun ett svar)



8

A / 2.00-2.60

B / 2.65-2.75

C / 2.80-2.90

D / 2.95-3.05

E / 3.10-3.15

Vil ikke oppgi


Documents

Dommerstillingers omdømme blant juristertfou.no/wp-content/uploads/2016/05/tfou-rapport-2016_7.pdf · spesielt har vært godt og konstruktivt. I prosjektet har vi også fått gode