Embed Size (px)
Citation preview
0
Digitalisering av bok og bibliotek Rapport #2
Av Anne-Britt Gran, Linn-Birgit Kampen Kristensen og Eivind Røssaak
1
Centre for Creative Industries 2018
DnD-rapport nr. 2 Digitalisering av bok og bibliotek
Digitization and Diversity prosjektet (NFR, KulMedia-programmet)
Av Anne-Britt Gran, Linn-Birgit Kampen Kristensen og Eivind Røssaak
Copyright © 2018 by BI Centre for Creative Industries
All Rights Reserved
Utgitt av BI Centre for Creative Industries
Handelshøyskolen BI
Nydalsveien 37
0424 Oslo
Telefon 0047 46410678
E-post [email protected]; [email protected]; [email protected]
Hjemmeside forskningsprosjektet DnD: http://www.bi/dnd
Hjemmeside forskningssenteret: http://www.bi/cci
Blogg: www.centreforcreativeindustries.wordpress.com
Twitter: @DnD_research og @BI_CCI
Forsidebilde: Gjengitt med CC0 lisens
2
Forord
I forbindelse med symposiene med våre bransjepartnere i forskningsprosjektet Digitization and
Diversity, har vi laget kortfattete rapporter med utvalgte hovedfunn fra våre kvantitative
undersøkelser. Forskningsteamet i delprosjektet Bok og bibliotek hadde symposium med
representanter fra Nasjonalbiblioteket den 16. mai 2017 på Handelshøyskolen BI. Da presenterte
og diskuterte vi resultater fra blant annet befolkningsundersøkelsen om digitalt bokkonsum og
fra brukerundersøkelsen i Nasjonalbibliotekets tjeneste bokhylla.no. Det samme materialet er å
finne i denne rapporten, i tillegg til noen flere resultater.
Vi håper at både fagfeller, bransjeaktører og kulturpolitiske aktører kan ha utbytte av rapporten.
Oslo, den 12. mars 2018
Prosjektleder Digitization and Diversity, Anne-Britt Gran
Prosjektleder Bok og bibliotek, Eivind Røssaak
Doktorstipendiat Linn-Birgit Kampen Kristensen
3
Innhold
Forord ............................................................................................................................................ 2
Om forskningsprosjektet Digitization and Diversity - Potentials and Challenges for Diversity in
the Culture and Media Sector........................................................................................................ 4
Om delprosjektet Bok og bibliotek ............................................................................................... 6
Kort om metode................................................................................................................. 8
Resultater fra befolkningsundersøkelsen – høsten 2016 ............................................................. 10
Betalt og gratis bokkonsum – papirbok og e-bok ........................................................... 17
Bokbransjen på Facebook ............................................................................................... 21
Resultater fra brukerundersøkelsen i bokhylla.no – høsten 2016 ............................................... 23
Kjøp versus lån av bøker på biblioteket .......................................................................... 26
Betalt og gratis bokkonsum ............................................................................................. 28
Om forskerne .............................................................................................................................. 31
Publikasjoner, presentasjoner og formidling .............................................................................. 34
Vedlegg ....................................................................................................................................... 36
Referanser ................................................................................................................................... 37
4
Om forskningsprosjektet Digitization and Diversity - Potentials and Challenges for Diversity in the Culture and Media Sector
Prosjektet er et samarbeid mellom Handelshøyskolen BI, NTNU, Nasjonalbiblioteket og
Universitetet i København. Det er finansiert av Norsk forskningsråd gjennom KULMEDIA
programmet, som igjen er finansiert av Kulturdepartementet. Prosjektet involverer 20 forskere,
hvorav tre doktorgradsstipendiater, to lokalisert på BI og en på NTNU. Teamet er utpreget
tverrfaglig sammensatt, og består av både humanister, jurister, økonomer og andre
samfunnsforskere.
I prosjektet undersøker vi hvordan offentlige og private digitaliseringsinitiativ påvirker
mangfoldet i sektoren. Mangfold undersøkes på flere måter. Det handler om alt fra
innholdsproduksjonen til hvem brukeren er, om digitale brukermønstre, om private og offentlige
distribusjons- og formidlingskanaler, og om nye teknologiske produksjonsvilkår knyttet til blant
annet grensesnitt, algoritmer og nye analysemåter (Big Data).
Vi konsentrerer oss om fire bransjer, som studeres både hver for seg og som sammenlignes:
Bokbransjen og biblioteker, museum, film og presse med fokus på lokalavisene. Innflytelsesrike
globale aktører som Google, Facebook, Amazon mfl. analyseres i forhold til deres betydning i
den spesifikke bransje. I Norge spiller staten en betydelig rolle i både finansieringen og
digitaliseringen av sektoren, og vi fokuserer derfor spesielt på samspillet mellom offentlige og
private aktører.
I prosjektet gjennomføres det en rekke surveys både i den norske befolkningen og blant brukere
av bestemte digitale tjenester. Undersøkelsene gjennomføres i både 2016 og 2018 for å kunne
følge utviklingen i hvordan digitale tjenester benyttes og hvem som benytter dem. I tillegg
anvendes det en rekke andre humanistiske og samfunnsvitenskapelige metoder i prosjektet, samt
et bredt spekter av teoretiske tilnærminger. Med en så tverrfaglig tilnærming, håper vi på å kunne
forstå det komplekse fenomenet digitalisering på en adekvat og relevant måte.
Hver bransje er organisert som et selvstendig delprosjekt, med prosjektleder, en stipendiat og et
forskningsteam. Hvert delprosjekt har også en partner i bransjen, som bidrar med datamateriale,
muliggjør undersøkelser blant brukere av digitale tjenester og kommer med synspunkter på
5
metode og resultater. Formålet med partnerne er å utveksle informasjon, refleksjon og å sikre
relevans i hele forskningsprosjektet. I delprosjektet Bok og bibliotek er Nasjonalbiblioteket både
en forskningspartner (to forskere deltar fra forskningsavdelingen) og en bransjepartner; i
delprosjektet om film er Film & Kino partner, i delprosjektet Museum er Norges
Museumsforbund partner, og i delprosjektet om lokalaviser er Mediebedriftenes landsforbund
partner. Som en del av kontakten med partnerne, arrangeres symposier der vi presenterer funn og
diskuterer resultatene. Denne rapporten er laget i forbindelse med symposiet med
Nasjonalbiblioteket.
Det overordnede forskningsspørsmålet i prosjektet er: Hvordan påvirker digitaliseringen de ulike
mangfoldsdimensjonene i kultur- og mediesektoren?
Andre viktige problemstillinger er:
• Hva er de uforutsette konsekvensene av digitaliseringen for mangfoldet i sektoren og i
kultur- og mediepolitikken?
• Hvem benytter og hvordan bruker den heterogene befolkningen de private og offentlige
digitale tjenestene?
• Hvordan endrer digitaliseringen vilkåret for kulturarvens mangfold når det gjelder
utvelgelse, formidling, deltagelse og bruk av digitale verktøy for analyse av store
datamengder?
• Hvordan påvirker digitale innovasjoner, forretningsmodeller og distribusjonskanaler
mangfoldet av innhold som tilbys og benyttes?
I kultur- og mediepolitikken er kultur- og mediemangfold en hovedmålsetting, og det å sørge for
offentlighetens infrastruktur er en hovedoppgave. Nye digitale vilkår for produksjon, distribusjon
og konsumpsjon betyr nye utfordringer for politikkutforming og virkemiddelapparatet.
Dette forskningsprosjektet tar sikte på å bidra med en kunnskapsproduksjon som er relevant for
både de aktuelle bransjene og for kultur- og mediepolitikkutformingen i en digital tid.
6
Om delprosjektet Bok og bibliotek
I delprosjektet Bok og bibliotek deltar Eivind Røssaak, Jana Sverdljuk, Linn-Birgit Kampen
Kristensen, Peder Inge Furseth, Kristian Alm og Anne-Britt Gran.
Her arbeides det både med surveys og med mer kvalitative og humanistiske tilnærminger til
digitalisering av biblioteket og bokbransjen. De kvantitative undersøkelsene gjøres i
befolkningen og blant brukerne av Nasjonalbibliotekets tjeneste bokhylla.no. Vi undersøker blant
annet hvordan de ulike digitale boktjenestene brukes og hvem som bruker dem, i både 2016 og
2018 for å følge utviklingen i sektoren.
Bokhylla er Norges mest omfattende offentlige digitaliseringsprosjekt, som ble påbegynt i 2006.
Ved utgangen av 2017 har Nasjonalbiblioteket ferdigdigitalisert hele den norske litterære
kulturarven som første land i verden. Det dreier seg om ca. 250 000 bøker som er tilgjengelige
for publikum med norsk IP-adresse. Bøker som har falt i det fri, det vil si som ikke lenger er
beskyttet av opphavsretten, kan lastes ned som fil. Opphavsrettsbeskyttede bøker (mindre enn 70
år gamle) kan man lese via en nettleser. Forfattere og forlag (og evt. andre opphavsmenn) blir
betalt gjennom den kollektive lisensavtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor.
I tillegg til surveyen blant bokhyllas brukere, undersøker Eivind Røssaak de juridiske,
teknologiske og estetiske utfordringene med tjenesten. Videre sammenligner han dette
digitaliseringsprosjektet med et utenlandsk case, digitaliseringspolitikken i Taiwan. Taiwan var
et av pionerlandene i verden innen digitalisering av kulturarven. Allerede midt på 1990-tallet
lanserte de et nasjonalt digitaliseringsprosjekt som etter hvert inkluderte over 150 institusjoner
(museer, biblioteker og universiteter) under ledelse av forskningsuniversitetet Academica
SINICA og etter hvert også Taiwans nasjonalbibliotek. Dette er et relativt ukjent prosjekt utenfor
Asia, som nå kartlegges og sammenlignes med et europeisk initiativ.
Stipendiat Kampen Kristensen ser på hvordan digitalisering påvirker mangfold, forbruk og
distribusjon i bokbransjen, samt på hvordan forbruk og formater utvikles over tid. Ved hjelp av
surveydata analyseres hvordan brukerne benytter de ulike tjenestene, formatene og sjangerne og
hva som er medbestemmende for deres valg av disse. En annen problemstilling i prosjektet er
hvordan nye aktører som Storytel endrer markedet.
Et annet prosjekt har fokus på de unges bokbruk (Jana Sverdljuk): Hvordan deltar unge i den
litterære offentlige sfære i en digital tid? Hvordan utveksler de meninger om litteratur, og
7
hvordan bidrar nasjonale og globale aktører i denne prosessen? Delprosjektet undersøker
ungdommens deltagelse i bokdiskusjoner og deling av bokanbefalinger i sosiale medier; deres
preferanser for digitale tjenester (bokhylla.no, Google Books, iTunes og Amazon); og deres
tilegnelse av automatiske bokanbefalinger og individualiserte annonser av bøker (Aktive Hyller
på Deichmann versus Amazon).
Kristian Alm, Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, er også tilknyttet prosjektet gjennom
et studie i samarbeid med Jana Sverdljuk. Sammen utforsker de muligheter og utfordringer som
automatiske produktanbefalinger gir for individuelle litteraturpreferanser.
DnDs prosjektleder Anne-Britt Gran deltar også i dette delprosjektet med problemstillinger
knyttet til bokhylla som digital kulturpolitisk infrastruktur og nye selvpubliseringsmuligheter i
bokbransjen, samt med de mer overordnede perspektivene i DnD-prosjektet om utilsiktede
konsekvenser og diversitetsdimensjonene.
Oversikt over forskningsaktiviteter i dette delprosjektet:
8
Kort om metode
Forskningsdesignet er eksplorativt, og statistikken er derfor av såkalt deskriptiv type. Vi stiller
utforskende spørsmål om bruk og preferanser, fremfor å teste hypoteser.
Befolkningsundersøkelsen er gjennomført via Opinion i Norstats webpanel mellom 6. september
og 3. oktober 2016. Det betyr at det er Norges internettbefolkning som har besvart undersøkelsen,
og 90% av Norges befolkning benytter internett daglig (SSB, Bruk av IKT i husholdningene,
2017b). Når vi omtaler befolkningen, siktes det til internettbefolkningen. Det er 1558
respondenter som har besvart surveyen. Resultatene er vektet på kjønn, alder, geografi og
utdannelse i forhold til den faktiske fordelingen i den norske befolkningen. Vektingen
kompenserer for skjevheter i den gruppen som har valgt å besvare undersøkelsen.
Alle undersøkelser er beheftet med feilmarginer. Feilmarginene knytter seg i hovedsak til
statistisk usikkerhet. Dette er utvalgsskjevheter, som medfører at utvalget ikke er identisk med
universet eller målgruppen. I vårt tilfelle med en base på 1558 respondenter betyr dette at vi med
95% sannsynlighet kan si at det riktige resultatet ligger innenfor ± 1,1 og ± 2,5 prosentpoeng,
avhengig av prosentresultatets størrelse. Se vedlegg 1 for tabelloversikt for feilmargin.
Signifikanstesten som er benyttet er z-test for forskjeller mellom to kolonneproporsjoner, dvs at
andelen i hver kolonne er testet mot andelen i alle de andre kolonnene som hører under samme
bakgrunnsvariabel. For eksempel er hver enkelt alderskategori testet mot hver enkelt av de andre
alderskategoriene under bakgrunnsvariabelen alder. Testen er på 0,05-nivå.
I tillegg til de kodede svarene, inneholder surveyen også en rekke av spørsmål som kan besvares
i åpne kommentarfelt. Disse kvalitative svarene er kodet i programmet Nvivo, slik at de kan
kvantifiseres etter relevante kategorier som finnes i dette materialet.
Brukerundersøkelsen i bokhylla.no er gjennomført ved hjelp av Nasjonalbiblioteket som la
undesøkelsen ut som pop up. 966 brukere gjennomførte hele undersøkelsen, som må kunne sies
å være relativt omfattende. Surveyen ble gjennomført i perioden 24. oktober og 1. november
2016.
Siden brukerne ble rekruttert ved selvseleksjon, er utvalget heftet med superbrukerkjennetegn; at
det er de ivrigste og mest dedikerte brukerne av bokhylla som velger å bruke tid på å besvare
undersøkelsen. Både respondent-karakteristikken i denne surveyen, og sammenligningen med
resultatene i befolkningsundersøkelsen, viser at vi har å gjøre med slike superbrukere av
bokhylla. Siden vi også har målt andel brukere av bokhylla i den mer representative
9
befolkningsundersøkelsen, kan vi sammenligne bokhyllabrukerne i de to undersøkelsene og
dermed identifisere effekten av selvseleksjon i brukerundersøkelsen. I tolkningen av resultatene
i brukerundersøkelsen må det tas høyde for utvalgets begrensinger.
Figur 18 er signifikanstestet med Pearsons χ2 test, for to avhengige utvalg. Testen benytter
signifikansnivået P>0.05.
10
Resultater fra befolkningsundersøkelsen – høsten 2016
Vi skal først se på resultatene fra befolkningsundersøkelsen. På spørsmålet om hvilke digitale
boktjenester befolkningen bruker, svarte respondentene slik:
Figur 1 viser prosentandelen av befolkningen som benytter ulike digitale boktjenester – høst 2016. N=1558.
Den største andelen, 62 prosent, har ikke benyttet noen digitale boktjenester. 19 prosent har
benyttet Amazon, som kan benyttes både til å kjøpe papirbøker og e-bøker. Deretter følger
Ebok.no (15 prosent), iTunes Books (11 prosent) og Storytel (8 prosent). 7 prosent av den norske
befolkningen har benyttet bokhylla.no, Nasjonalbibliotekets tjeneste. Med tanke på at denne
tjenesten ikke er markedsført, finner vi andelen brukere overraskende høyt.
Det er en betydelig høyere andel brukere enn den norske e-boktjenesten Bokskya (2 prosent) og
også noe høyere enn Google Books (6 prosent).
19%
2%7% 6% 8%
15%11%
5%
62%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
11
Sammenlignet med digitalt musikk- og filmkonsum, er bokkonsumet fremdeles primært analogt,
noe som også bekreftes av undersøkelser som er utført av norske bransjeaktører
(Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, 2016) og av SSBs Mediebarometer (2017b).
Kulturtjenester har ofte en udemokratisk slagside når det gjelder hvem som bruker dem (SSB
Kulturbarometer 1992-2016). Både kjønn, alder, hvor man bor i landet, utdannelse og inntekt har
en betydelig innflytelse på kulturbruket, også på bibliotekbesøk, lesing og bokkjøp. Spesielt er
kjønn og utdannelse utslagsgivende for boklesing og bibliotekbruk, mens inntekt er mer
utslagsgivende i teater og opera (jo høyere husstandsinntekt, desto høyere andel som går på teater
og opera).
Et hovedfunn i vår befolkningsundersøkelse er at bokhyllatjenesten i 2016 hadde mindre slike
demografiske og sosiale forskjeller enn det vi finner i SSBs undersøkelser. I den nyeste
kulturbarometerundersøkelsen av bibliotekbesøk siste 12 måneder (SSB 2017a), er
kvinneandelen bibliotekbrukere mye høyere enn menns (54 vs 39 prosent). SSBs
Mediebarometer (SSB 2017c) viser at flest kvinner leser en gjennomsnittsdag (35 vs 16 prosent
menn). Det er ingen signifikant forskjell på andelen av kvinner og menn som benytter tjenesten
(7 vs 8 prosent).
De yngste besøker mest biblioteker i Norge (aldersgruppe under 15 år er ikke med i vår
undersøkelse), mens det er flest eldre som leser bøker «en gjennomsnittsdag» (SSB 2017a,
2017c). Når det gjelder alder er andelen som benytter bokhylla høyere blant 20- og 30- åringer
enn 40-åringer, men for øvrig er det ingen signifikante forskjeller mellom aldersgruppene.
Andelen brukere blant 15-19 åringer ligger på landsgjennomsnittet, 7 prosent.
Heller ikke når vi kommer til geografi er det veldig store utslag i bruken av bokhylla.no. Her har
dog Midt-Norge en signifikant høyere andel brukere enn Sør/Vestlandet (10 vs 5 prosent). Oslo,
som ofte har høyere kulturkonsum (henger sammen med både andelen utdannede og tilbudet i
hovedstaden) har ikke en signifikant høyere andel brukere av bokhylla.no (9 prosent) enn andre
landsdeler.
Utdannelse er den faktoren som påvirker kulturforbruk sterkest. Det gjelder også bruken av
bokhylla.no: De med lang utdannelse (4 år+) har en signifikant høyere andel brukere (13 prosent)
enn de som kun har grunnskole og videregående skole (6 prosent). Det er dog ikke signifikant
forskjell mellom kort utdannelse (til og med bachelornivå) og befolkningen som kun har
grunnskole eller videregående, ei heller er det signifikant forskjell mellom kort og lang
utdannelse.
12
Andelen brukere med grunnskole/videregående skole ligger kun ett prosentpoeng under
gjennomsnittet for hele befolkningen (7 prosent). Siden aldersgruppen 15-19 år er representert i
undersøkelsen, vil denne gruppen inngå i grunnskole/videregående kategorien. Bruk av tjenesten
til skolearbeid og til akademiskrelatert arbeid kan være en del av forklaringen på dette.
Vi kan konkludere med at bokhylla.no i 2016 ble brukt relativt bredt i befolkning med tanke på
kjønn, alder, geografi og utdannelse, og slik sett er et mer mangfoldig enn både fysisk
bibliotekbesøk og boklesing for øvrig.
Hvis vi sammenligner Bokhylla med Google Books som har omtrent like stor andel brukere i den
norske befolkning ser vi at forbruksmønsteret er forskjellig. Det er langt flere menn enn kvinner
som benytter Google Books:
Figur 2 viser prosentandelen av befolkningen som benytter Bokhylla og Google Books fordelt på kjønn – høst 2016. N=1558.
Det er også stor forskjell på aldersfordelingen i de to tjenestene, der de unge, 15-29 år, dominerer
Google Books, mens det er få signifikante forskjeller i alder i Bokhylla-bruken (kun 40-åringer
er underrepresentert):
7%
9%
8%
4%
0%
1%
2%
3%
4%
5%
6%
7%
8%
9%
Bokhylla.no (Nasjonalbibliotekets e-bok tjeneste) Google Books
Mann Kvinne
13
Figur 3 viser prosentandelen av befolkningen som benytter Bokhylla og Google Books fordelt på alder – høst 2016. N=1558.
Som vi ser av de to figurene over, er det betydelige demografiske forskjeller i bruken av de to
tjenestene. Det gjelder også geografi, der Google Books har en overrepresentasjon av brukere i
Oslo (11 prosent), noe Bokhylla ikke hadde.
Når det gjelder utdannelse derimot, er forbruksmønsteret til Google Books likt Bokhyllas; de
med lang høyere utdannelse (4 år+) er signifikant overrepresentert i forhold til både dem med
kort utdannelse og dem uten utdannelse.
De som benyttet de ulike tjenestene (figur 1) fikk oppfølgingsspørsmålet «omtrent hvor mange
bøker de har lest/hørt/kjøpt i de ulike tjenestene de siste 6 månedene».
7%
12%
10%
13%
10%
6%
4%5%
8%
3%
6%
3%
5%
3%
0%
2%
4%
6%
8%
10%
12%
14%
Bokhylla.no (Nasjonalbibliotekets e-bok tjeneste) Google Books
15-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70+ år
14
Figur 4 viser gjennomsnittsverdien for antall konsumerte bøker i de ulike digitale boktjenestene - siste 6 måneder. N =ulik; Amazon = 336, Bokskya = 20, Bokhylla = 138, Google = 116 Storytell =123, ebok.no =246, iTunes = 179.
De som benytter bokhylla.no har lest i snitt 2,65 bøker i løpet av de siste 6 månedene. Konsumet
er på samme nivå som kjøp i Amazon og Bokskya, og høyere enn lest på Google Books (1,24
bøker). Sistnevnte er en annen type tjeneste enn bokhylla, der man ikke kan lese hele nye bøker
(yngre enn 70 år gamle), siden Google Books kun har rettigheter til å publisere utdrag.
Det er verdt å merke seg at det høyeste forbruket av bøker – i antall bøker – er å finne på
lydboktjenesten Storytel. Lydboken som medium er i ferd med å finne sin plass blant de ulike
strømmetjenestene i kulturlivet, noe som også bekreftes av bransjeundersøkelser
(Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, 2016; Perceptor, 2016). Det kan forstås blant
annet i lys av lydbokens mediale fortrinn i en tid med mye multitasking. Man kan lytte til en
lydbok mens man kjører bil eller gjør husarbeid, noe man ikke kan gjøre når man leser en tekst
– en monotask aktivitet.
2,552,70 2,65
1,24
3,61
1,20 1,28
0,00
0,50
1,00
1,50
2,00
2,50
3,00
3,50
4,00
kjøp Amazon kjøp Bokskya lest i bokhylla lest på Google hørt viaStorytell
kjøp ebok.no kjøp iTunes
15
På spørsmålet «Hvordan foretrekker du å lese bøker?» svarer respondentene slik:
Figur 5 viser prosentandelen som foretrekker å lese bøker på ulike måter. Ett svaralternativ var mulig. N=1558.
Papir er den klare vinneren i lesepreferanser (75 prosent) fulgt av å lytte til lydbok (7 prosent).
Få foretrekker å lese på teknologiske duppeditter som lesebrett, nettbrett og mobil.
Vi undersøkte også om disse lesepreferansene avhenger av om man leser skjønnlitteratur,
faglitteratur eller sakprosa, noe figuren under viser at de gjør.
Figur 6 viser prosentandel som foretrekker å lese skjønnlitteratur, faglitteratur og sakprosa på ulike måter. Filter: Kun de som har oppgitt at de leser bøker. Ett svaralternativ mulig. N=1449.
75%
3% 3% 2% 1%7%
0% 2%7%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
På papir På lesebrett(Kindle eller
lignende)
På Nettbrett(iPad)
På PC/Mac På mobil Lytte tillydbok
Andre,vennligstspesifiser
Spiller ingenrolle
Jeg leserikke bøker
76%
3% 2% 0% 1%6% 3%
7%
62%
1%5%
13%
1% 2%6%
10%
47%
2% 4% 7%1% 2%
7%
30%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
På papir På lesebrett(F. eks Kindle)
På nettbrett(iPad)
På PC/Mac På mobil Lytte tillydbok
Spiller ingenrolle
Leser ikke
Skjønnlitteratur
Faglitteratur
Sakprosa
16
Av de som leser bøker foretrekker 76 prosent å lese på papir, mens 6 prosent foretrekker å lytte
til lydbok. Ikke mange foretrekker å lese romaner på lesebrett (3 prosent), nettbrett (2 prosent)
og på mobil (1 prosent).
Når det gjelder faglitteratur er også papir den foretrukne teknologien (52 prosent), men her
kommer PC/Mac på andre plass med 13 prosent. For 6 prosent spiller det ingen rolle hvordan
man leser faglitteratur, mens for skjønnlitteratur var det kun 3 prosent som oppga det
svaralternativet. Det er også flere som leser faglitteratur på nettbrett (5 prosent) enn tilfellet er
for skjønnlitteratur (2 prosent).
Vi har også stilt respondentene spørsmål om hvorfor de foretrekker de ulike formatene, der de
kunne svare i åpne kommentarfelt. Her opplyser de blant annet at selve brukssituasjonen avgjør
i stor grad hvilket format de leser på. For mange av respondentene er boklesing sett på som
avslappende og de foretrekker derfor papirboken. Dette fordi det gir muligheten til å logge av,
og til å være analog i en ellers så digital arbeidshverdag. Av de som foretrekker lesebrett eller
nettbrett for lesing finner vi den praktiske siden ved teknologien som viktigste grunn.
Egenskapene ved å ha mange bøker tilgjengelig samtidig og kunne slå opp ord i ordlisten de
viktigste og mest avgjørende for brukerne. Det oppleves som forstyrrende for nettbrett-leserne at
de får varsler fra andre applikasjoner. Denne forstyrrelsen har ført til at enkelte ikke lenger leser
e-bøker, mens andre har valgt å stenge av varslene og med det skaper seg et «leserom» i den
digitale verden. Det skilles også klart mellom sjangere og formatvalg for respondentene.
Faglitteratur og sakprosa har en høyere andel av digital lesing enn skjønnlitteraturen. Grunnen til
dette er, ifølge respondentenes åpne kommentarfelt i undersøkelsen, at faglitteraturen og
sakprosaen oftest leses i jobbsammenheng, mens skjønnlitteraturen benyttes som fritidslesing og
knyttes til avslapping og hygge.
For å sette formatvalget noe på spissen, spurte vi hva respondentene helst ville pakket med seg
hvis de skulle på en hytte uten internett i en måned.
17
Figur 7 viser prosentandelen av hva menn og kvinner ville hatt med seg hvis de skulle på en hytte uten internett i en måned. Filter: De som bruker sosiale medier. N=1305.
Flertallet ville brakt med mange papirbøker, men signifikant flere kvinner velger papirbøker enn
menn (83 prosent vs 67 prosent). Signifikant flest menn velger lesebrett/nettbrett (19 prosent vs
13 prosent for kvinner). Flest menn ville ikke hatt med seg verken papirbøker, lesebrett/nettbrett
eller lydbøker, og forskjellen mellom mellom menn og kvinner er signifikant. Dette bekrefter
kjønnsforskjeller som vi finner i andre undersøkelser av bokkonsum og lesevaner (SSB 2017a,
2017c).
Betalt og gratis bokkonsum – papirbok og e-bok
Vi er også interessert i betalt og gratis bokkonsum og hvilke formater som velges hvor. Først til
kjøp av papirbok og e-bok siste 6 måneder:
19%
67%
14% 17%13%
83%
12%7%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
Et lesebrett eller nettbrettfylt med e-bøker
Mange papirbøker Mange lydbøker Ingen av delene
Mann Kvinne
18
Figur 8 viser prosentandelen som har kjøpt papirbok i butikk og på nett, samt betalt for nedlastning av e-bok – siste 6 måneder. N=1558.
32 prosent hadde ikke kjøpt noen av delene, og flest (55 prosent) hadde kjøpt papirbok i
bokhandel/butikk, fulgt av papirbok via nettbokhandel (28 prosent) og betalt nedlastning av e-
bok (11 prosent)
Dette målte vi på samme måte i forskningsprosjektet Digitalt kulturkonsum – en norsk studie
(Gran et al. 2012), hvilket muliggjør sammenligning.
Høsten 2011 hadde 3 prosent av befolkningen betalt for nedlastning av e-bøker siste 6 måneder,
mens 36 prosent hadde kjøpt papirbok via nettbokhandel i samme periode. Andelen som har
betalt for e-bok har med andre ord gått betydelig opp i perioden (til 11 prosent i 2016), mens
andelen som har kjøpt papirbok i nettbokhandel har gått betydelig ned (fra 36 prosent i 2011 til
28 prosent i 2016). Undersøkelsen i 2011 lå noe nærmere jul, hvilket kan ha hatt betydning, samt
at den ikke var vektet på utdannelse, noe som kan ha gitt resultater med noe høyere andel
bokkonsumenter.
På spørsmålet hvor respondenten sist kjøpte en papirbok eller e-bok på internett, ser resultatet
slik ut blant de som har betalt for bøker:
11%
28%
55%
32%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%
Betalt nedlasting av e-bøker.
Papirbok kjøpt via nettbokhandel
Papirbok kjøpt i bokhandel/annen type butikk
Ingen av delene
19
Figur 9 viser prosentandelen som har kjøpt e-bok eller papirbok fra Amazon, norsk nettbokhandel eller andre forhandlere. Filter: Kun de som har benyttet tjenestene. N (e-bok) = 170, N (papirbok)=431.
Det er størst andel av respondentene som kjøper e-bøker på Amazon, mens det det er færrest som
benytter Amazon til å kjøpe papirbok (13 prosent). Kjøp av papirbøker via internett er det flest
som gjør hos norske nettbokhandlere (63 prosent), mens 29 prosent har benyttet norske aktører
for e-bokkjøp. 24 prosent oppgir at de har kjøpt papirbøker og 28 prosent oppgir at de har kjøpt
e-bøker hos «andre». Av de som har oppgitt «Andre» nevner flest Bokklubbene, deretter følger
antikvariater og direktesalg fra forlagene.
På spørsmål hvor mange bøker respondentene hadde kjøpt fra følgende aktører ved forrige
handel, ble resultatet slik:
43%
29%
28%
13%
63%
24%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70%
Amazon
Norsk nettbokhandel (f.eks: Haugen bok).
Andre vennligst spesifiser
Papir Ebok
20
Figur 10 viser gjennomsnitt antall e-bøker eller papirbøker kjøpt fra Amazon, norsk nettbokhandel eller andre forhandlere ved forrige handel. Filter: Kun de som har benyttet tjenestene. N (e-bok) = 170, N (papirbok)=431.
Gjennomsnittlig antall papirbøker kjøpt per siste handel er noe høyere på Amazon enn for de
andre aktørene (2,19). «Annen forhandler» har størst gjennomsnittlig antall e-bøker (1,87 bøker),
mens de norske nettbokhandlene har lavest antall e-bøker (1,49 bøker). Det kjøpes
gjennomsnittlig flere papirbøker per handel enn e-bøker, noe som bekrefter papirbokens status
som foretrukket format i denne undersøkelsen. Igjen ser vi at av de som har oppgitt «Andre»
nevner flest Bokklubbene, deretter følger antikvariater og direktesalg fra forlagene.
For lån og gratis nedlastning av bøker siste seks måneder, ser fordelingen slik ut:
Figur 11 viser prosentandelen som har benyttet gratis tjenester fra offentlige bibliotek, samt gratis nedlastning av bøker de siste 6 måneder. N=1558.
1,57 1,49
1,87
2,192,06 2,05
0,00
0,50
1,00
1,50
2,00
2,50
amazon norsk nettbokhandel annen forhandler
E-bok Papir
13%
29%
4%
54%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%
Gratis nedlasting av bøker
Lånt en papirbok på biblioteket
Lånt en e-bok på biblioteket
Ingen av delene
21
Flest av respondentene har oppgitt «ingen av delene» (54 prosent), mens 29 prosent svarer at de
har lånt en papirbok og 4 prosent oppgir at de har lånt e-bok fra biblioteket har..
Sammenlignet med SSBs Kulturbarometer for 2016 ser vi at lån av papirbok de siste 12 måneder
lå på 30 prosent, mens lån av e-bok de siste 12 måneder lå på 3 prosent (SSB, 2017a). Som vi ser
ligger resultatene våre for lån svært nær SSBs i 2016. Det er viktig å understreke at vi måler siste
seks måneder, mens SSB opererer med siste 12 måneder. SSB har ingen kategori som måler
gratis nedlastning utover lån av e-bøker på bibliotek.
Hva innbefatter så gratis nedlastning av bøker? Det kan være bøker lastet ned, eller lest via
nettleser, fra omtalte tjenester som Bokhylla og Google Books (kun eldre enn 70 år). Project
Gutenberg (Gutenberg.com) er en annen slik samling med gratis nedlastbare bøker som er sluppet
i det fri. I tillegg finnes det skoletjenester med gratis digitalt pensum, som kan falle inn under
denne kategorien. I spørreskjema er ikke kategorien definert, slik at respondentene svarer ut fra
egen kunnskap om tjenestene og hva de gjør.
Det er for øvrig uvisst om leserne skiller mellom å lese en bok via bokhylla til Nasjonalbiblioteket
og det å låne en e-bok på et folkebibliotek. Det er derfor godt mulig at noe bokhyllabruk er inne
i kategorien «lånt e-bok på biblioteket».
I 2011 benyttet 5 prosent gratis nedlastning av e-bøker, mens i 2016 oppga 13 prosent av
befolkningen at de benyttet gratis nedlasting. Vi finner signifikante forskjeller mellom
aldersgruppene 15-19 og 20-29 år og de andre alderskategoriene (30 år+) i 2016. Videre er det
signifikante forskjeller på kvinner og menn når det gjelder lån av både papirbok og e-bok fra
biblioteket.
Bokbransjen på Facebook
Sosiale medier spiller en stadig større rolle for den norske befolkningen, og 72 prosent av oss
benytter Facebook daglig (SSB, 2017b). Derfor er spørsmål om følging av ulike aktører i
bokbransjen og bloggere på Facebook inkludert i denne undersøkelsen:
22
Figur 12 viser prosentandelen Facebook-brukere som følger ulike bokaktører på Facebook. N= 1198.
Flertallet av respondentene, 80 prosent, følger ikke noen bokbransje- og bibliotekaktørene på
Facebook. Som figuren viser, har norske forfattere størst prosentvis andel følgere (9 prosent),
mens 8 prosent av befolkningen følger bibliotek og 7 prosent følger forlag.
7%4%
2%
8% 9%3%
80%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
Forlag NorskNetbokhandel
Internasjonalnettbokhandel
Bibliotek Norskeforfattere
Bloggere Ingen av disse
23
Resultater fra brukerundersøkelsen i bokhylla.no – høsten 2016
I befolkningsundersøkelsen var det få og relativt små signifikante forskjeller når det gjaldt kjønn,
alder, geografi og utdannelse. Det var egentlig kun lang utdannelse som skilte seg ut
(overrepresentert), og bruken av bokhylla.no var relativt demokratisk og mangfoldig på disse
variablene. Sammenlignet med hva vi vet om bokkonsum fra andre undersøkelser (SSB 2017a,
Gran et al. 2012, Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, 2016) skiller bokhylla seg ut i
positiv retning kulturpolitisk sett. Når det gjelder både bibliotekbesøk, lån og bokkjøp er det
signifikante forskjeller i bruk mellom kjønn (flest kvinner) og utdannelsesnivåer (sterk
overrepresentasjon av de utdannede, også de med kort utdannelse).
Når vi ser på hvem som har benyttet bokhylla-tjenesten i selve brukerundersøkelsen, utgjør disse
brukerne en annen gruppe enn den vi finner i befolkningsundersøkelsen, hvilket henger sammen
med at det gjerne er de mest dedikerte brukerne som tar seg tid til å svare på slike undersøkelser.
Brukerundersøkelsen er med andre ord ikke like representativ for hvem som faktisk benytter
bokhylla, som en befolkningsundersøkelse er. Vi har et utvalg av brukere (966) som er dominert
av den såkalte superbrukeren; de som bruker tjenesten ofte og som er spesielt interessert i det
den tilbyr. Dette bekreftes spesielt av svarene på spørsmål om frekvens. På spørsmålet om hvor
ofte de benytter bokhylla, fordelte respondentene i utvalget seg slik:
Figur 13 viser hvor ofte respondentene bruker bokhylla.no. N=966.
12%
38%
20%
12%
6%
13%
0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40%
Daglig
Ukentlig
Månedlig
Noen ganger i halvåret
Noen ganger i året
Dette er første gang
24
Halvparten av de som har besvart vår undersøkelse benytter tjenesten ukentlig (38 prosent) og
sågar daglig (12 prosent). 20 prosent benytter den månedlig, og kun 13 prosent er inne i bokhylla
for første gang. En så hyppig bruk av tjenesten blant så mange bekrefter at utvalget består av
såkalte superbrukere.
Når det gjelder utdannelse er det kun 39 prosent av vårt utvalg som ikke har utdannelse fra
universitet eller høyskole. I den norske befolkningen er det 38 prosent som har en slik utdannelse.
Bokhyllas superbrukere er ikke overraskende folk med høyere utdannelse, og mange benytter
tjenesten i jobb- og studiesammenheng. Privat bruk er dog den dominerende bruken (48 prosent),
men også jobb (26 prosent) og studier (24 prosent) skårer høyt. Kvinner benytter bokhylla mest
til skolearbeid, studier i høyere utdanning og i jobbsammenheng, mens menn benytter den mest
privat.
I motsetning til hva man vanligvis finner i undersøkelser om bokforbruk er superbrukerne i vårt
utvalg dominert av menn; 54, 6 prosent er menn og 45, 4 prosent er kvinner. Aldersmessig
fordeler de seg relativt jevnt mellom 20,- 30,- 40, og 50-åringer. Den yngste aldersgruppen
mellom 15 og 19 år er nærmest fraværende i vår brukerundersøkelse (kun 2 prosent i den
aldersgruppen), men vi vet fra befolkningsundersøkelsen at denne aldersgruppen var brukere og
lå på samme andel som landsgjennomsnittet på 7 prosent.
Selv om bokhylla er en boktjeneste for norske bøker, ønsket vi å se på mangfoldet når det gjelder
hvor respondentenes foreldre kommer fra. Fordelingen ser slik ut:
Figur 14 viser hvor foreldrene til respondentene kommer fra. Flervalgssvar. N=966.
1,0 %
93,6 %
3,5 % 2,7 % 1,0 % 0,5 % 1,1 % 0,1 % 0,4 % 0,1 %0,0 %
10,0 %20,0 %30,0 %40,0 %50,0 %60,0 %70,0 %80,0 %90,0 %
100,0 %
25
I vårt utvalg er det 93,6 prosent oppgir at minst en av foreldrene kommer fra Norge, mens 8,8
prosent oppgir at (minst) en forelder kommer fra et annet land enn Norge. Flest har en forelder
fra Norden utenom Norge (3,5 prosent) og Vest-Europa utenom Norden (2,7 prosent). 1 prosent
ønsket ikke å besvare spørsmålet.
I følge SSB er det 13,8 prosent som er innvandrere og 3 prosent som er norskfødte med
innvandrerforeldre, med andre ord 16,8 prosent totalt1. Blant superbrukerne av bokhylla.no er
innvandrerbefolkningen slik sett underrepresentert, og spesielt er innvandrere fra Asia
fraværende i vårt utvalg. I den norske befolkningen er 30 prosent av innvandrerne fra Asia.
Fraværet av denne gruppen i vårt utvalg kan enten skyldes at eventuelle innvandrerbrukere ikke
har ønsket/prioritert å svare på undersøkelsen (norsk språk kan ha vært en barriere), eller at de
faktisk ikke benytter tjenesten, som jo også er en samling med norske bøker.
På spørsmålet «Hvilke av de digitale boktjenestene under bruker du?» svarte bokhyllabrukerne
slik:
Figur 15 viser prosentandel av bokhyllabrukere som benytter ulike digitale boktjenester. N=966.
1 https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2017-03-02
35%
3%
82%
31%
8%14% 11%
22%
7%
0%10%20%30%40%50%60%70%80%90%
26
For øvrig benytter bokhyllas superbrukere de ulike tjenestene i større grad enn befolkningen
(spørsmålet er det samme som i figur 1), hvilket ikke kan sies å være overraskende. Nesten
dobbelt så mange bokhyllabrukere benytter Amazon (35 prosent) som andelen i befolkningen
(19 prosent), og hele fem ganger så mange benytter Google Books (31 prosent versus 6 prosent
i befolkningen).
Når 82 prosent oppgir at de benytter den tjenesten de er inne på når de besvarer surveyen, kan
det forklares med at 13 prosent av populasjonen er inne på bokhylla for første gang og 6 prosent
bruker den sjelden («noen ganger i året»).
Under kategorien andre nevnes Project Gutenberg, eBokBib, Bokelskere, Oria og Kindle oftest.
Dette tyder på at de norske tjenestene er like godt kjent blant superbrukerne som de utenlandske.
Kjøp versus lån av bøker på biblioteket
I Norge har vi solide støtteordninger for bokbransjen, både momsfritak (kun papirbok per februar
2018), innkjøpsordningen hos Kulturrådet (både papir-bok og e-bok). For utlån av bøker fra
bibliotek har vi bibliotekvederlaget og Kopinor (for bokhylla).
For utlån av e-bøker i bibliotek, oppsto det noen nye utfordringer og muligheter. I Norge låner
man ut filer som om etter eksemplarmodellen, det eksisterer et bestemt antall av hver bokfil til
utlån, selv om teknologien muliggjør ubegrenset utlån av filer. Et ubegrenset utlån av bokfiler
ble forsøkt i Danmarks reolen.dk (klikkmodellen), noe som førte til en markant nedgang i salget
av nye e-bøker og dermed reduserte inntekter til forlagene, som trakk seg fra avtalen. Ordningen
ble dermed avviklet (Rambøll 2015).
E-bokens digitale attributter gjør den vesensforskjellig fra papirboken med hensyn til både kjøp
og bibliotekslån; den kan bestilles direkte hjem til sofaen – uten noen fysiske (og for lån også
økonomiske) omkostninger for leseren. Kjøp og lån av papirbok har alltid en fysisk omkostning,
om det så er å gå i postkassen for å hente bestilte bøker. Det er derfor interessant i vårt prosjekt
å følge låne-utviklingen til e-boken i biblioteksystemet sett i sammenheng med kjøp av e-bok i
nettbokhandel.
På spørsmålet «Har du unnlatt å kjøpe en bok fordi du kan låne den på biblioteket, i løpet av de
siste 6 månedene?» svarte bokhyllabrukerne slik:
27
Figur 16 viser prosentandel av respondentene som har unnlatt å kjøpe en e-, papir- eller lydbok de siste 6 månedene fordi de kan låne den på biblioteket. N=966.
Som vi ser av figuren har mange av respondentene erstattet et kjøp av papirbok med lån av samme
bok på biblioteket de siste seks månedene (47 prosent). 12 prosent har erstattet et lydbokkjøp og
15 prosent har erstattet et e-bokkjøp. Vi understreker at dette ikke er representativt for
befolkningen, men kun sier noe om de dedikerte bokhylla-brukerne. Disse kan samtidig betraktes
som de mest digitale bokleserne (Nasjonalbibliotekets tjeneste kvalifiserer til det), og deres
forbrukeradferd er derfor interessant i dette prosjektet om digitalisering av kultur- og
mediesektoren. Undersøkelsen skal gjentas i 2018 og gir oss muligheten til å analysere
utviklingen de siste to årene.
Da bokhyllabrukerne skulle ta stilling til en rekke påstander om «viktigheten av å digitalisere
kulturarven gjennom Nasjonalbiblioteket» svarte de følgende:
Figur 17 viser prosentandelen som oppgir viktigheten/uviktigheten av digitalisere kulturarven gjennom Nasjonalbiblioteket. N=966.
15%
80%
5%
47% 50%
3%12%
82%
6%
0%10%20%30%40%50%60%70%80%90%
Ja Nei Husker ikke
E-bok Papirbok Lydbok
1% 1% 1% 6%
89%
2%1% 1% 1% 6%
91%
1%5%11% 14%
28%40%
2%15% 19% 19% 22% 24%
3%0%
20%
40%
60%
80%
100%
Lite viktig Mindre viktig Hverken eller Litt viktig Veldig viktig Vet ikke
Bevaring av norsk kulturarv for fremtidige generasjoner
Digital tilgjengeliggjøring av litteratur og kulturarv for alle
Som et alternativ til å gå på biblioteket
Som et alterantiv til å kjøpe bøker
28
Det er ikke overraskende at det er stor enighet blant bokhyllabrukere om viktigheten av å
digitalisere kulturarven gjennom Nasjonalbiblioteket for «bevaring av norsk kulturarv for
fremtidens generasjoner» (89 prosent svarer «svært viktig») og for «digital tilgjengeliggjøring av
litteratur og kulturarv for alle» (91 prosent svarer «svært viktig»). Disse to svarene er i
overensstemmelse med generelle, og ikke spesielt kontroversielle, kulturpolitiske mål i Norge.
Flest bokhyllabrukere mener tjenesten er «litt viktig» (22 prosent) eller «veldig viktig» (24
prosent) som alternativ til å kjøpe bøker.
Mer interessant for vårt prosjekt, som også tematiserer forholdet mellom analogt og digitalt
kulturtilbud, analogt og digitalt kulturkonsum, er den store andelen som oppgir at å digitalisere
kulturarven gjennom Nasjonalbiblioteket er viktig «som et alternativ til å gå på biblioteket». Hele
40 prosent av respondentene oppgir at det er «veldig viktig». Vi vet fra andre bransjer i prosjektet,
som filmbransjen, at digitaliseringen har styrket det private hjemmekonsumet og svekket det
offentlige arenabesøket på kino, spesielt blant den yngre generasjonen (SSB 2017a). En styrket
digitalisering av boklesing kan komme til å få en slik substitueringseffekt på bibliotekbesøk for
å låne bok, men som kjent foregår det svært mye annet på bibliotekene i dag enn bokutlån.
Betalt og gratis bokkonsum
Vi skal i det følgende se på hvordan bokhyllas brukere benytter gratis boktjenester. Spørsmålet
er stilt likt som i befolkningsundersøkelsen; «Har du benyttet følgende de 6 siste månedene?»
Figur 18 viser prosentandel som har benyttet ulike gratis boktjenester. Flervalgssvar, N=966.
41%
61%
17%21%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
Gratis nedlasting av bøker Lånt en papirbok påbiblioteket
Lånt en e-bok påbiblioteket
Ingen av delene
29
Sammenlignet med befolkningsundersøkelsen, bekreftes det at utvalget består av hyppige
brukere av boktjenester. Hele 61 prosent har lånt en papirbok på biblioteket, mot 29 prosent av
befolkningen. Kun 21 prosent har verken lånt papirbok eller e-bok på biblioteket, eller lastet ned
bøker de siste 6 månedene. Samtidig er det her en mye høyere andel som har benyttet seg av
gratis nedlastning av bøker, 41 prosent, mot befolkningsundersøkelsen der andelen var 13
prosent.
Figur 19 viser hvordan bokhyllabrukerne har kjøpt papirbok og e-bok de siste 6 månedene. Flervalgssvar. N=966.
Hva angår kjøp, ser vi at hele 77% av superbrukerne har kjøpt en papirbok i en bokhandel eller
annen type butikk de siste 6 månedene. Samtidig er det verdt å merke seg at andelen som har
benyttet seg av gratis nedlastning av bøker er høyere enn de som har betalt for den. Hele 41%
oppgir å ha lastet ned gratis bøker (figur 18), mens 25% har betalt for dem.
25%
52%
77%
11%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
Betalt nedlasting av e-bøker.
Papirbok kjøpt vianettbokhandel
Papirbok kjøpt ibokhandel/annen type
butikk
Ingen av delene
30
På spørsmålet om hva de bruker bokhylla.no til, svarte bokhylla- og Google Books-brukerne slik:
Figur 20 viser hva respondentene benytter Bokhylla.no og Google Books til. Ett svar mulig. N
bokhylla = 966 og N Google Books = 292.
Vi ser at privatbruken av Bokhylla.no er på 48 prosent, noe som også samsvarer godt med
Nasjonalbibliotekets egen brukerundersøkelse fra 2015 hvor den var på 49 prosent (Ipsos MMI,
2015).
Videre er det interessant å sammenligne bruken av bokhylla med bruken av Google Books.
Google Books har en lavere andel privatbruk enn bokhylla (40 vs 48 prosent). Til bruk i
jobbsammenheng er det omvendt, her har bokhylla.no en andel på 26 prosent mens Google Books
har 34 prosent. Den høyere andelen jobb-bruk må ses i sammenheng med det engelskspråklige
tilbudet hos Google Books, ikke minst av faglitteratur, samt muligheten til å kjøpe bøkene.
For studier i høyere utdanning er bruken av de to tjenestene relativt lik med en andel på 24 prosent
for bokhylla.no og 25 prosent for Google Books. Vi finner signifikante forskjeller mellom
bokhylla.no og Google Books når det gjelder jobbsammenheng og privatbruk. Det er ikke
signifikante forskjeller i bruken av de to tjenestene for skolearbeid eller studier i høyere
utdanning.
3%
24% 26%
48%
1%
25%
34%40%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
I skolearbeid Studier i høyere utdanning I jobbsammenheng Privat
Bokhylla.no GoogleBooks
31
Om forskerne
Anne-Britt Gran (Professor, leder av BI Centre for Creative Industries og
prosjektleder for Digitization and Diversity)
Anne-Britt Gran har vært tilknyttet BI siden 1999, der hun har vært med
på å utvikle bachelorprogrammet i Kultur og ledelse. Gran har tidligere
arbeidet på Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Århus. Hun
har forsket på blant annet moderne teaterhistorie, postmodernisme og
postkolonialisme, teaterorganisering, kulturpolitikk, kultursponsing,
estetisering av økonomien, samarbeid mellom kultur- og næringsliv,
digitalt kulturkonsum og digitalisering. I dette prosjektet arbeider hun
spesielt med digitalt kulturkonsum, såkalte kulturelle etterslep og
utilsiktede konsekvenser av raske teknologiske endringer.
Eivind Røssaak (Førsteamanuensis ved Nasjonal Biblioteket og prosjektleder
av delprosjektet)
Røssaak er førsteamanuensis ved forskningsavdelingen til
Nasjonalbiblioteket. Han har doktorgrad i mediefag fra Universitetet i
Oslo og New York University og har vært gjesteprofessor ved National
Taipei University of Technology våren 2016 og tidligere
gjesteprofessor ved University of Chicago. Han har skrevet flere bøker
på norsk og engelsk om medier, arkiver, museer, kunst, film, litteratur
og kritisk teori, og arbeidet som kulturredaktør i NRK P2 og
Klassekampen. I dette prosjektet arbeider han blant annet med
Nasjonalbibliotekets bokhylla-tjeneste og sammenligner den med
digitaliseringspolitikken i Taiwan.
32
Linn-Birgit Kampen Kristensen (Doktorgradsstipendiat i prosjektet, BI)
Kampen Kristensen er tilknyttet Institutt for kommunikasjon og kultur
på BI, Centre for Creative Industries. Hun har bachelorgrad i Kultur og
ledelse og Master of Science in Strategic Marketing Management
(begge fra BI), I studietiden var hun ansvarlig redaktør for
studentavisen INSIDE AS, og startet strategiutvikling for å fornye inn i
den digitale hverdagen sammen med ledelsen, samt frilansjournalist for
Dagens Næringsliv. I dette prosjektet arbeider hun med en rekke
aspekter ved digitalisering av bokbransjen.
Jana Sverdljuk (Forsker og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket)
Sverdljuk er forsker og forskningsbibliotekar, og hun jobber med
migrantarkivene i avdelingen for Bøker og språk ved
Nasjonalbiblioteket. Hun har PhD fra Senter for kjønnsforskning ved
NTNUs Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Hennes
doktorgradsavhandling undersøker nye og omdiskuterte identitetstyper
i mangfoldige samfunn, sett i lys av populære diskurser innen media og
politikk Sverdljuk har vært involvert i flere nordiske feministiske
forskningsprosjekter om migrasjon og kulturell transformasjon av
nordiske velferdsstater. Hennes kompetanseområder inkluderer bla
postkolonial feministisk teori og diskursanalyse. Hun deltar i både
delprosjektet om Bok og bibliotek og om Museum.
Peder Inge Furseth (Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI) Peder Inge Furseth er utdannet samfunnsviter fra Universitetet i Oslo
med doktorgrad i sosiologi og embetseksamen i samfunnsøkonomi..
Furseth ledet det NFR-finansierte forskningsprosjektet Verdi-drevet
serviceinnovasjon, som blant annet resulterte i bøkene Innovation in an
Advanced Consumer Society (Oxford University Press 2016) og
Innovation and Culture in Public Services (Edward Elgar 2016). I dette
prosjektet arbeider Furseth mer overordnet med utilsiktede
konsekvenser av digitaliseringen og innovasjon.
33
Kristian Alm (Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI) Kristian Alm er førsteamanuensis i etikk ved Institutt for
kommunikasjon og kultur, handelshøyskolen BI. Han er utdannet
teolog fra Universitetet i Oslo og har en tverrfaglig doktorgrad i etikk
om skyld og skyldfrihet. I de seinere år har han særlig forsket på
ansattes ytringsfrihet i organisasjoner, varsling og tillit til
medieinstitusjoner og finanskonsern. I dette prosjektet forsker Alm på
automatiske produktanbefalingers konsekvenser for individuelle
litteraturpreferanser.
34
Publikasjoner, presentasjoner og formidling
Vitenskapelig publikasjoner
Sverdljuk, Jana. 2017. Libraries and Museums in Norway: promoting integration in the land of
gender equality. In Amy K. Levin (ed.) Global Mobilities. Refugees, exiles, and immigrants in
museums and archives. London and New York: Routledge: 368-378.
Kristensen, Linn-Birgit Kampen. «Emotions and Affect when Choosing Format for Reading
Books». Forthcoming.
Sverdljuk, Jana. «Emerging Girls’ Practicews of Book Reviewing in Social Media: Democratic
Participation in Public Sphere?». Forthcoming.
Gran, Anne-Britt, Kristensen, Linn-Birgit Kampen og Røssaak, Eivind. «The Digital Bookshelf
– a new cultural policy infrastructure». Forthcoming.
Presentasjoner på konferanser
Røssaak, Eivind. 2017. «Digitization and the Future of Archives», Seminar paper ved Tamkang
University, Taipei, 25. januar 2017.
Røssaak, Eivind. 2017. «Bokhylla.no: The digitization of the Norwegian literary heritage»,
Digital Humaniora, Norden konferanse, Göteborg, 16 mars, 2017.
Røssaak, Eivind. 2017. «The Materiality of the digital», Forskerskolen “Authoritative Texts
and Their Reception», UiO, Oslo 14. juni 2017.
Sverdljuk, Jana og Røssaak, Eivind. 2017. «Online libraries and diverse multimedia
communities: conflicting affordances, tools and socio-technical imaginaries?», 7th
Organizations, Artifacts & Practices (OAP) workshop “Collaboration & Materiality: The New
Places, Communities & Practices of the Collaborative Economy» 16th-18th June 2017,
Singapore SMU og ESSEC Business School.
Røssaak, Eivind. 2017. «Virtual Nation: New Perspectives on Taiwan’s National Digitization
Program», Seminar paper ved Taipei Tech University, Taipei, 25. september 2017.
35
Sverdljuk, Jana. 2017. «Young People as Literary Netizens: Social Media and Digital Book
Services in Literature Education in Norway». Konferanseartikkel på Conference on Digital
Humanities 2017: Digitization of the Humanities and New Ways of Teaching. RIDCH
Conferences 2017 1 – 3 Juni 2017.
https://repository.ouhk.edu.hk/ass_others/RIDCHConf2017/RIDCH_Conferences2017_Progra
mmeSchedule.pdf
Sverdljuk, Jana. 2017. «Boys and girls as literary «netizens»: disruptive media use and the
prospects towards social inclusion». Conference paper at Age, Agency, Ambiguity. 6th
Conference of the Sino-Nordic Women and Gender Studies Conference Series, at the
University of Oslo, Norway, August 27-30 2017. https://www.berg-
hansen.no/eventportal/?E=2535&A=65044&Att=0&WebNo=1&Sec=akpdEdckuklUujhi#
Furseth, Peder Inge. 2017. «Service Dominant Markets». Presentert ved Naples Forum on
Service, Sorrento, Italia, 7. juni 2017
Furseth, Peder Inge. 2017. «The Amazon Economy – Value Driven Service Innovation».
Presented at the International Society for Professional Innovation Management, ISPIM, Vienna,
Austria, June 20th, 2017, session 4.2 ‘Platforms & Ecosystems for Innovation’.
Formidling
Gran, Anne-Britt (2018). «Fremtiden kulturhus i en digital tid», foredrag på Litteraturhuset i
Bergen, i regi av Bergen kommune 25.01.18.
Røssaak, Eivind (2018). «Digital etikk i den kunstige intelligensens tidsalder», essay,
Morgenbladet på nett, 19. januar 2018. https://morgenbladet.no/ideer/2018/01/digital-etikk-i-
den-kunstige-intelligensens-tidsalder
Røssaak, Eivind (2017). «Det digitale biblioteket. Hva skjer etter digitaliseringen?» Innlegg ved
KULMEDIA-konferansen Digitalisering av medier og kultur: Penger, makt og innhold ved
Litteraturhuset i Oslo 26.11.2017
36
Vedlegg
Vedlegg 1 - Feilmarginer
5,00 % 10,00 % 15,00 % 20,00 % 25,00 % 30,00 % 35,00 % 40,00 % 45,00 % 50,00 %
25 8,50 % 11,80 % 14,00 % 15,70 % 17,00 % 18,00 % 18,70 % 19,20 % 19,50 % 19,60 %50 6,00 % 8,30 % 9,90 % 11,10 % 12,00 % 12,70 % 13,20 % 13,60 % 13,80 % 13,90 %75 4,90 % 6,80 % 8,10 % 9,10 % 9,80 % 10,40 % 10,80 % 11,10 % 11,30 % 11,30 %
100 4,30 % 5,90 % 7,00 % 7,80 % 8,50 % 9,00 % 9,30 % 9,60 % 9,80 % 9,80 %150 3,50 % 4,80 % 5,70 % 6,40 % 6,90 % 7,30 % 7,60 % 7,80 % 8,00 % 8,00 %200 3,00 % 4,20 % 4,90 % 5,50 % 6,00 % 6,40 % 6,60 % 6,80 % 6,90 % 6,90 %250 2,70 % 3,70 % 4,40 % 5,00 % 5,40 % 5,70 % 5,90 % 6,10 % 6,20 % 6,20 %300 2,50 % 3,40 % 4,00 % 4,50 % 4,90 % 5,20 % 5,40 % 5,50 % 5,60 % 5,70 %400 2,10 % 2,90 % 3,50 % 3,90 % 4,20 % 4,50 % 4,70 % 4,80 % 4,90 % 4,90 %500 1,90 % 2,60 % 3,10 % 3,50 % 3,80 % 4,00 % 4,20 % 4,30 % 4,40 % 4,40 %600 1,70 % 2,40 % 2,90 % 3,20 % 3,50 % 3,70 % 3,80 % 3,90 % 4,00 % 4,00 %700 1,60 % 2,20 % 2,60 % 3,00 % 3,20 % 3,40 % 3,50 % 3,60 % 3,70 % 3,70 %800 1,50 % 2,10 % 2,50 % 2,80 % 3,00 % 3,20 % 3,30 % 3,40 % 3,40 % 3,50 %900 1,40 % 2,00 % 2,30 % 2,60 % 2,80 % 3,00 % 3,10 % 3,20 % 3,30 % 3,30 %
1000 1,40 % 1,90 % 2,20 % 2,50 % 2,70 % 2,80 % 3,00 % 3,00 % 3,10 % 3,10 %1200 1,20 % 1,70 % 2,00 % 2,30 % 2,50 % 2,60 % 2,70 % 2,80 % 2,80 % 2,80 %1400 1,10 % 1,60 % 1,90 % 2,10 % 2,30 % 2,40 % 2,50 % 2,60 % 2,60 % 2,60 %1600 1,10 % 1,50 % 1,70 % 2,00 % 2,10 % 2,20 % 2,30 % 2,40 % 2,40 % 2,50 %1800 1,00 % 1,40 % 1,60 % 1,80 % 2,00 % 2,10 % 2,20 % 2,30 % 2,30 % 2,30 %2000 1,00 % 1,30 % 1,60 % 1,80 % 1,90 % 2,00 % 2,10 % 2,10 % 2,20 % 2,20 %
Prosentresultat
Utvalgsstørrelse
37
Referanser
Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. (2016). Leserundersøkelen 2016 - Lesing, kjøp
& handelskanaler.
Hentet fra
http://bokhandlerforeningen.no/sites/bohafor/files/user/vedlegg/leserundersokelsen_2016_0.pdf
Gran, Anne-Britt, Gaustad, Terje, Molde, Audun og Anitra Figenschou (2012) Digitalt
kulturkonsum - en norsk studie. Oslo: Handelshøyskolen BI.
Ipsos MMI. (2015). Bokhylla.no brukerundersøkelse Oktober 2015. Oslo: Nasjonalbiblioteket.
Perceptor. (2015). Markedskartlegging 2015.
Perceptor (2016). E-utlånere: Bruk av bibliotek og kjøp av ebøker.
Rambøll 2015 Utredning om e-bøker og utlån i bibliotek
SSB (2017a). Norsk Kulturbarometer 2016.
SSB (2017b). Bruk av IKT i husholdningene.
SSB (2017c). Norsk Mediebarometer 2016.
38
