DET VIKTIGSTE OM EKSAMEN · •Kairos er selve den retoriske situasjonen –anledningen eller omstendighetene. •Iblant er ikke kairosnoe særlig å påpeke, men andre ganger er

DET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG

EKSAMEN

To temaerHvordan noen vanlige

eksamensoppgaver kan løses

• Retorisk analyse• Novelleanalyse• Diktanalyse• Å redegjøre for hovedsynet i en tekst,

og forklare argumentasjonen i den• Sammenligninger• Kortsvaroppgaven

Hvordan man skriver gode artikler

• Titler • Innledninger• Avsnittsstruktur• Avslutninger• Siteringsteknikk• Kildelisten




og forklare argumentasjonen i den• Sammenligninger• Kortsvaroppgaven



aller først:

Språket i oppgavene• å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan

formen og innholdet fungerer sammen.• å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i

teksten. • å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike

sidene.• å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du

oppfatter det som det spørres om.• å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel

mellom to tekster• å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å

forklare det grundig.


































mellom to tekster.• å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å







mellom to tekster.• å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å


De mest eksamensrelevante emnene til skriftlig eksamen

De mest eksamensrelevante emnene til skriftlig eksamen

litteraturhistorie

• Norrøn litteratur• Spesielt må du vite hva som

kjennetegner en saga• Forestillinger om det norske• Du må en ha idé om hva romantikken var,

og som kjennetegnet romantisk litteratur• Du må kjenne til realismen og

naturalismen• Du må vite hva modernisme er.

språk

• Retorikk• Språkhistorie

• Språkhistorie på 1800-tallet• Språkhistorie på 1900-tallet

• samnorskprosjektet• Dialekter

retorisk analyse

Oppgaven kan se slik ut

Analyser teksten. Bruk begreper fra retorikken.

Kommentar:For å vise god kompetanse bør du bruke et relevant og presist fagspråk. Det er viktigere at du forstår de begrepene du bruker, enn at du bruker mange faguttrykk.

Retoriske tekster er tekster som vil overtale

typiske eksempler er:

• Politiske taler• Holdningskampanjer• Reklamer• Avisartikler og kronikker som argumenterer for et eller annet syn.

Ha to spørsmål i bakhodet når du analyserer retoriske tekster

• Hva ønsker den som skriver å oppnå med teksten sin?• Hvordan brukes retoriske appellformer og språklige virkemidler

for å oppnå dette?

Retoriske appellformer

etoslogospatos

etos

• Å argumentere ved hjelp av etos er å argumentere ved hjelp av troverdighet.• Man kan ha en viss etos på forhånd. Dette kalles innledende etos.• Man skaper seg også større eller mindre troverdighet i løpet av teksten.

Dette kalles avledet etos.• Man kan argumentere ved hjelp av andres etos.• Man kan forsøke å svekke en motstanders etos.

logos

• Å argumentere ved hjelp av logos er å argumenter ved hjelp av sunn fornuft og saken selv.• I retorisk tekster finnes det vanligvis en eller annen underliggende logikk.

Let etter denne!• I tillegg til den underliggende logikken har vi alle faktaopplysninger og

resonnementer.

patos• Å argumentere ved hjelp av patos vil si å argumentere ved hjelp av følelser.• De gamle grekere mente at man kunne spille på følelser på to måter:

• Ved å snakke om noe følelsesladd• Ved å vise følelser selv

• Følelser er imidlertid så mangt.• Bare å hevde at en tekst spiller på følelser, er halvveis interessant.• Mye mer interessant blir det hvis du kan presisere nærere hva slags følelser

teksten spiller på.• Sympati?• Frykt?• Omsorgsinstinkt?• Vrede?• Mindreverdighetskomplekser?

kairos• Kairos er selve den retoriske situasjonen – anledningen eller

omstendighetene. • Iblant er ikke kairos noe særlig å påpeke, men andre ganger er det

relevant å nevne det.• Eksempler på kairos kan være:

• en valgkamp• en 17-mai-tale• å snakke til en gruppe voksne privatister som skal ha eksamen om to dager.• en tale i en begravelse• en minnesmarkering for en historisk hendelse• arbeidernes dag på første mai

Hvordan begrepet «kairos» brukes i en setning

• Stortingspresidenten har åpenbart vurdert kairos godt…• Tekstens kairos er tydelig. Det siste halve året er det svært

mange som…• Når det gjelder kairos for denne teksten, kan vi forstå det på

forskjellige måter…

Retorisk analyse av sammensatte tekster

• Tekst og bilde sammen kalles «sammensatt tekst»• To typiske varianter:

• Reklamer• Holdningskampanjer

• Spør deg selv:• Hva er formålet med reklamen?• Hvem er målgruppen?• Hvor var reklamen publisert?• Hvordan forsøker reklamen å bli sett?• Hvordan tjener bildet som blikkfang?• Hvordan er samspillet mellom teksten og bildet?• Hvordan forsøker reklamen å vekke tillit?• Hvilke saklige argumenter anføres?• Hvordan forsøker reklamen å spille på følelser?• Hva slags følelser forsøker den å spille på?

Merk!

• Begrepene etos, logos, patos og kairos er forbeholdt retoriske analyser.• Ikke bruk disse begrepene når du analyserer dikt, noveller eller

lignende.

å tolke noveller

Oppgaven ser gjerne slik ut

Tolk novellen

Kommentar:Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen de har, og begrunne dine egne tanker om teksten. Bruk relevant fagspråk.

motiv• Den konkrete, ytre

handlingen. • Alt som beskrives, alt som

bokstavelig talt står skrevet.

tema• Det novellen i bunn og grunn

handler om.• Den egentlige meningen med

novellen.• Hovedideen.

motiv• Den konkrete, ytre

handlingen. • Alt som beskrives, alt som

bokstavelig talt står skrevet.

tema• Det novellen i bunn og grunn

handler om.• Den egentlige meningen med

novellen.• Hovedideen.

Dette er tolkningen

Å skrive novelleanalyse• Innledning som presenterer

novellen.• Gjengi fortellingens motiv kort. • Hva mener du er novellens

tema? • Hvilken fortellemåte er brukt? • Hvordan er personene skildret? • Komposisjon. • Språklige trekk.• Historisk epoke• Konklusjon.

• Kjell Askildsens novelle «mennesker på kafé» (1983) handler om en ensom, gammel mann som…• Forfatterens fulle navn• Novellens tittel i anførselstegn• Året den kom ut

• «Kjells novelle» er ikke bra nok.


novellen.• Gjengi fortellingens motiv kort. • Hva mener du er novellens tema? • Hvilken fortellemåte er brukt? • Hvordan er personene skildret? • Komposisjon. • Språklige trekk.• Historisk epoke• Konklusjon.

• Tenk at teksten din også skal gi mening for en som ikke selv har lest novellen.• Bruk ordet «motiv» i dette avsnittet• Vær kortfattet når du gjenforteller

handlingen.



tema? • Hvilken fortellemåte er brukt? • Hvordan er personene skildret? • Komposisjon. • Språklige trekk. • Historisk epoke• Konklusjon.

• Det er dette som er selve tolkningen.• Skriv nyansert: «Temaet kan sies å

være…»• Forklar hvorfor du tolker novellen

på denne måten• Finner du flere temaer, behandler

du dem i egne avsnitt.• Bruk gjerne mye plass på dette

punktet• Alt som kommer etter dette, er dine

beviser for at tolkningen din er god.



tema? • Hvilken fortellemåte er brukt?• Hvordan er personene skildret? • Komposisjon. • Språklige trekk. • Historisk epoke• Konklusjon.

Personal forteller• "Jeg"-forteller.• Fortelleren er selv en person som

er med i fortellingen.Autoral forteller• Er bare en stemme som forteller. • Er ikke en person som er med i

fortellingen.• To typer:



tema? • Hvilken fortellemåte er brukt?• Hvordan er personene skildret? • Komposisjon. • Språklige trekk. • Historisk epoke• Konklusjon.

Personal forteller• "Jeg"-forteller.• Fortelleren er selv en person som

er med i fortellingen.Autoral forteller• Autoral refererende

• Vet bare de ytre ting• Autoral allvitende

• Kan beskrive personers tanker og følelser


novellen.• Gjengi fortellingens motiv kort. • Hva mener du er novellens tema? • Hvilken fortellemåte er brukt? • Hvordan er personene skildret? • Komposisjon. • Språklige trekk. • Historisk epoke• Konklusjon.

• Hvilket inntrykk får du av personene? • Er det noe med væremåten,

tenkemåten eller talemåten som sier noe om hvem de er?• Forstår hovedpersonen noe nytt i

løpet av novellen?• Forandrer hovedpersonen seg?



tema? • Hvilken fortellemåte er brukt? • Hvordan er personene skildret? • Komposisjon• Språklige trekk • Historisk epoke• Konklusjon.

• Er novellen fortalt i nåtid eller i fortid??• Hva slags innledning har teksten, og

hvorfor tror du forfatteren har valgt nettopp denne?

• Noveller begynner gjerne in medias res. Det kan du jo i så fall kommentere.

• Har fortellingen noen sprang frem eller tilbake i tid?

• Er det noe som hoppes over?• Har den kanskje en sirkelkomposisjon

– at den begynner å slutter på samme sted eller samme måte?

Rekkefølgen ting fortelles i• Fortellingen kan hoppe over

noe, altså ikke fortelle om en viss periode tid.• Fortellingen kan gripe tilbake i

tid, og fortelle om noe som skjedde tidligere.• Fortellingen kan springe frem i

tid, og deretter tilbake igjen.

• Det kalles en «ellipse»

• Det kalles en «analepse»

• Det kalles en «prolepse», eller et «frempek»



tema? • Hvilken fortellemåte er brukt? • Hvordan er personene skildret? • Komposisjon• Språklige trekk• Historisk epoke• Konklusjon.

• Ord med spesielle konnotasjoner• Metaforer, allusjoner, eller andre

språklige virkemidler?• Er novellen skrevet med hele

setninger, eller ufullstendige setninger?

• Har språket et muntlig preg? Snakker personene dialekt eller sosiolekt?

• Finnes det viktige ord som går igjen? Ord som gjentas flere ganger har ofte betydning

• Hvis så, hvordan hjelper disse virkemidlene til å få frem novellens tema?



tema? • Hvilken fortellemåte er brukt? • Hvordan er personene skildret? • Komposisjon• Språklige trekk• Historisk epoke• Konklusjon.

Er novellen fra en bestemt historisk epoke?

• romantikken?• realismen?• naturalismen?• modernismen?• Har novellen noen trekk som er

typiske for perioden den ble skrevet under?

• Hvis novellen er fra vår egen tid, trenger du ikke å kommentere tiden den ble til i.


novellen.• Gjengi fortellingens motiv kort. • Hva mener du er novellens tema? • Hvilken fortellemåte er brukt? • Hvordan er personene skildret? • Komposisjon• Språklige trekk• Historisk epoke• Miljøet• Konklusjon.

• Hva slags miljø foregår novellen i?- Høyt oppe i borgerskapet (rike folk)?- Blant fattige folk?- I et ungdomsmiljø?- I vår egen tid?- For hundre eller to hundre år siden?- Andre ting?- Hvor er vi?

• Hva slags forventninger og press finnes i dette miljøet?

• Påvirker miljøet de valgene som novellens personer tar?

• Forstår vi personene bedre ved å forstå miljøet rundt dem?

Å skrive novelleanalyse• Innledning som presenterer novellen.• Gjengi fortellingens motiv kort. • Hva mener du er novellens tema? • Hvilken fortellemåte er brukt? • Hvordan er personene skildret? • Komposisjon• Språklige trekk• Historisk epoke• Miljøet• Kontraster• Konklusjon.

• Viktige motsetninger i novellen?- Lyst – mørkt- Fattig – rik- Kunnskap – uvitenhet- Godhet – ondskap- Fortid – nåtid- Natur – kultur- Inne – ute- Varme – kulde- Liv – død- Styrke – svakhet- Og mange, mange andre mulige kontraster

• Hva har disse å si for hvordan vi forstår novellens tema?



tema? • Hvilken fortellemåte er brukt? • Hvordan er personene skildret? • Komposisjon. • Språklige trekk• Historisk epoke• Konklusjon

• Syntes du novellen er vellykket eller ikke? • Hvorfor mener du det du

mener?

diktanalyse

Eksempel på kortsvaroppgave om poesi

Formuler temaet, og gjør greie for noen sentrale virkemidler og den funksjon de har i diktet.

Kommentar: Du skal bruke eksempler fra diktet i svaret ditt. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk og svare på en presis måte. Husk at du må oppgi kildene hvis du bruker kilder i svaret!

DiktanalyseVi skal se på to ting:

• Hvordan man leser et dikt• Hvordan man skriver diktanalysen som tekst

Hvordan leser man et dikt?

Svar: Du leser det tre ganger

Hvordan leser man et dikt?

Svar: Du leser det tre ganger

Les diktet tre ganger1. Først en gang for å få et førsteinntrykk av motivet. Hva handler

diktet om? Hva er det som beskrives? Hvordan er stemningen i det?

2. Så leser du det en gang til, og analyserer det. Gjør notater i diktet med penn:• formen (organisering av vers og strofer, rimmønster, etc.)• metaforer• ord med bestemte konnotasjoner• kontraster og paralleller• ord og fraser som gjentas• alle slags virkemidler

3. Til slutt leser du det enda en gang, med blikk for temaet. Hva handler diktet dypest sett om? Hva vil det egentlig si om verden?

Les diktet tre ganger

altså:1.Motivet2.Analysen3.Tolkningen

Å skrive diktanalysen• En innledning som

presenterer diktet• Gjengi diktets motiv i korte

trekk.• Si hva du mener er diktets

tematikk. • Beskriv form og komposisjon. • Kommenter ordvalget.• Kommenter litterære virkemidler• Skjer det en utvikling i diktet? • Konklusjon.

Å skrive diktanalysen• En innledning som presenterer

diktet• Gjengi diktets motiv i korte



• Tenk at teksten din skal gi mening også for en som selv ikke har lest diktet.





• Hva handler diktet egentligom?• Hva vil diktet egentlig si? • Er flere tolkninger mulig, altså

kan diktet sies å handle om flere ting?





• Hvordan er diktet bygd opp med strofer og verselinjer? • Kan du finne noe mønster? • Har diktet rim og rytme? • Kan du si noe om formen

knyttet opp mot det du hevder er temaet i diktet?




tematikk. • Beskriv form og komposisjon. • Kommenter ordvalget.• Kommenter litterære

virkemidler• Skjer det en utvikling i diktet? • Konklusjon.

• Trekk frem ord der konnotasjonene er viktige for å belyse temaet.• Kommenter overraskende

ord, som man ikke forventer å finne i poesi.




tematikk. • Beskriv form og komposisjon. • Kommenter ordvalget.• Kommenter litterære

virkemidler• Skjer det en utvikling i diktet? • Konklusjon.

• Metaforer• Sammenligninger• Paralleller• Kontraster• Interjeksjoner





• Endrer det seg fra start til slutt?• Eventuelt hvor? • Hvordan tolker du dette opp

mot tematikken i diktet?





• Noen avsluttende ord.

hovedsynspunkt og argumentasjon

Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer

Et eksempel på en slik oppgave


Formuler kort hovedsynspunktet i teksten, og forklar hvordan forfatteren argumenterer for synet sitt. Hva mener du om ? Skriv en artikkel.

Kommentar: Oppgaven er tredelt, og du skal svare på alle tre delene. I den første delen skal du formulere hovedsynet på en kort og presis måte. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk når du forklarer argumentasjonen. Du kan bruke begreper fra retorikken, men det er ikke et krav. I den siste delen bør du begrunne meningene dine.







I slike oppgaver er det ofte enten uklart hva som er hovedsynspunktet……eller så er det noe snusk med argumentasjonen.

Å gjengi hovedsynspunktet

• Det de tester her, er om du er en våken leser.• Iblant er hovedsynspunktet i teksten pakket inn i ironi og satire.• Andre ganger er teksten flertydig – det kan være uklart hva som er

hovedsynspunktet.• Det fungerer bra hvis du allerede i innledningen eller i det første avsnittet

sier i to, tre setninger hva som er tekstens hovedsynspunkt.

Å vurdere argumentasjonenHusk å vurdere argumentene skikkelig

• Er de gode?• Dårlige?• Forståelige?• Moralsk tvilsomme?• Smarte eller ikke smarte?• Hvorfor har man valgt å argumentere slik man har gjort? • Er argumentene relevante? • Er de holdbare?

Å vurdere argumentasjonen

holdbarhet

• Er argumentet riktig eller feil?

relevans

• Er argumentet sterkt eller svakt?

å skrive en kreativ tekst

Et eksempel på en slik oppgaveDen vedlagte teksten er starten på en roman. I utdraget blir en mann kjørt ned, og kvinnen han var sammen med, går sin vei.

Ta utgangspunkt i tekstvedlegget, og skriv en kreativ tekst om hva som hender videre.

Kommentar:Oppgaven åpner for ulike løsninger, men det skal komme tydelig frem at du tar utgangspunkt i den vedlagte teksten. Du kan vise kreativitet gjennom de innfallsvinklene og perspektivene du velger og gjennom bruken av språklige virkemidler.

Den beste måte å løse slike oppgaver på:

Velg en annen oppgave.

sammenligning

Å sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde

Sammenlign form og innhold i de to tekstene.

Kommentar:Du skal skrive om form og innhold i begge tekstene, og du bør skrive omtrent like mye om hver tekst. For å vise god kompetanse bør du sammenligne tekstene på en presis og oversiktlig måte og bruke relevant fagspråk.

Å sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde

• I denne type oppgaver er det viktig at du husker på å si noe om likheter og forskjeller når det gjelder både form og innhold i tingene du sammenligner.• Ikke skriv bare om hva teksten/bildet handler om. • Få med hvilke virkemidler som er brukt, og hvorfor forfatterne har valgt å ta

med slike virkemidler.

kortsvaroppgaven

Ti bud for kortsvaroppgaven1. Du skal huske å ha en tittel – din egen tittel.2. Du skal ha en god og hensiktsmessig struktur.3. Du skal skrive en tydelig innledning.4. Du skal nevne navn på tekstvedlegget, og antyde temaet for oppgaven

helt i starten.5. Du skal ha gode avsnitt, som handler om én ting om gangen. 6. Du skal vise fagkunnskap og bruke fagspråk.7. Du skal trekke frem gode eksempler som viser at du forstår hva

oppgaven dreier seg om.8. Du skal skrive i et passende språk, og med få skrivefeil. 9. Du skal holde deg til ca. 250 ord (mellom 225 og 275).10. Du skal svare på alt oppgaven spør om.




og forklare argumentasjonen i den• Kortsvaroppgaven






og forklare argumentasjonen i den• Kortsvaroppgaven



Artikkelen skal inneholde fem deler

tittelinnledning

hoveddel i avsnittavslutningkildeliste

Tittelen

• Artikkelen din må ha en egen tittel.• Tittelen trenger ikke være genial, men du må finne på din egen.• Tittelen bør være både saklig og fengende.

Tre ting du ikke må gjøre når du skriver titler

• Hvis du for eksempel velger oppgave nummer 3 på eksamen, kan du ikke la ”oppgave 3” være tittelen. ”Oppgave 3” eller ”kortsvar” er ingen tittel.• Hvis oppgaven er å tolke en novelle som heter ”Svin på skogen”, kan du

ikke kalle din egen artikkel ”Svin på skogen”. Du må finne på din egen tittel.• Ikke sett din egen tittel i «anførselstegn».

Innledningen

• Artikkelen din må ha en ordentlig innledning.• Innledningen er på mange måter den viktigste delen av artikkelen.• Innledningen har én hovedoppgave: å gjøre det helt klart for leseren hva

artikkelen din skal handle om.

Innledningen

• Artikkelen din må ha en ordentlig innledning.• Innledningen er på mange måter den viktigste delen av artikkelen.• Innledningen har én hovedoppgave: å gjøre det helt klart for leseren hva

artikkelen din skal handle om.

Innledningen bør inneholde tre ting1. En generell og innledende

betraktning.2. En korrekt presentasjon av

tekstene du skal tolke eller analysere.

3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om.

Hvordan blir etos, logos og patos brukt

i denne sammenhengen?









Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av.

ellerDet er kanskje vanskelig å være negativ til frivillig veldedig arbeid, men veldedighet kan også brukes for å tjene penger.


betraktning.2. En korrekt presentasjon

av tekstene du skal tolke eller analysere.


I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe» (UNICEF-magasinet nr 3/2011), kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef.





Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

Satt sammen blir det slikÅ spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

Satt sammen blir det slikÅ spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.





Gitt at oppgaven var å analysere Bård Tufte

Johansens tekst «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert»









Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter.


betraktning.2. En korrekt presentasjon

av tekstene du skal tolke eller analysere.


Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, 17.04.2013), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem.





Johansens anmeldelse spiller på en rekke virkemidler, hvor de mest fremtredende må sies å være ironi og satire.

Eller

Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en konsert.

Satt sammen blir det slikJustin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, 17.04.2013), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hva som er Johansens egentlig ærend, blir imidlertid først tydelig når man ser på hvilke retoriske virkemidler han bruker.

Satt sammen blir det slikJustin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, 17.04.2013), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hva som er Johansens egentlig ærend, blir imidlertid først tydelig når man ser på hvilke retoriske virkemidler han bruker.

Satt sammen blir det slikJustin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, 17.04.2013), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en konsert.





«anførselstegn» eller kursiv?En del av et verk setter du i «anførselstegn», mens hele verket skal i

kursiv:

• Sigbjørn Obstfelders dikt «Jeg ser», fra diktsamlingen Digte (1893).• Morten Harry Olsens novelle «I urskogen», fra novellesamlingen En dans

til (1988).• Marc Forsters film Stranger than fiction (2006).• Picassos maleri Guernica (1937)

Avsnittene i hoveddelen• Tommelfingerregelen er ett tema pr. avsnitt.

Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst teksttekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst teksttekst tekstteskttekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst teksttekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst teksttekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. TekstTekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst teksttekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst

Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst teksttekst tekst. Teksttekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst teksttekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekstTekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst.

Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst teksttekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst teksttekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst.

Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst teksttekst tekst. Teksttekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst teksttekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst

Avsnittene i hoveddelen• Tommelfingerregelen er ett tema pr. avsnitt.• Temaet skal presenteres i første setning i avsnittet, og deretter utdypes i

resten av avsnittet.• Denne første setningen kalles gjerne for nøkkelsetningen eller

temasetningen.• Etter nøkkelsetningen utdypes temaet gjennom resten av avsnittet.

Avsnittene i hoveddelen

Velg hvilken standard du vil bruke, og hold deg til den.

avsnitt med blanklinjerTekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst teksttekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst teksttekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst teksttekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst.

Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst teksttekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst teksttekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst teksttekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst.

Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst teksttekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst teksttekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst teksttekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst

Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst teksttekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst teksttekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst teksttekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst

avsnitt med innskutt linjeTekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst teksttekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst teksttekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst teksttekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst.

Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst teksttekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst teksttekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst teksttekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst.

Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst teksttekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst teksttekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst teksttekst tekst

Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst teksttekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst teksttekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst teksttekst tekst tekst. Tekst tekst tekst.

Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst teksttekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst teksttekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst teksttekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst.

Et fint eksempelI Nansens tale kommer forestillingene om det norske til uttrykk gjennom hans beskrivelse av friluftslivet. Han omtaler idretten som svært forandret siden hans egen ungdom: «Jeg kan huske, jeg kunne gå skiturer i Nordmarka, og finne igjen mine egne spor fra fjorten dager tidligere. I våre dager tror jeg ikke jeg skulle gå i mange timer, før det ville bli vanskelig å finne dem igjen.» Dette sier noe om utviklingen i friluftslivet. Samtidig som han muligens misliker utviklingen med at friluftslivet gradvis blir omvandlet til en konkurranse, lyser det igjennom at en viktig del av den norske folkesjelen fortsatt er kontakten med naturen. Den norske naturen med skog, fjell og vide vidder er sentral i forestillingen om hva som er typisk norsk.

Et fint eksempelI Nansens tale kommer forestillingene om det norske til uttrykk gjennom hans beskrivelse av friluftslivet. Han omtaler idretten som svært forandret siden hans egen ungdom: «Jeg kan huske, jeg kunne gå skiturer i Nordmarka, og finne igjen mine egne spor fra fjorten dager tidligere. I våre dager tror jeg ikke jeg skulle gå i mange timer, før det ville bli vanskelig å finne dem igjen.» Dette sier noe om utviklingen i friluftslivet. Samtidig som han muligens misliker utviklingen med at friluftslivet gradvis blir omvandlet til en konkurranse, lyser det igjennom at en viktig del av den norske folkesjelen fortsatt er kontakten med naturen. Den norske naturen med skog, fjell og vide vidder er sentral i forestillingen om hva som er typisk norsk.

Et annet fint eksempelJensens tale er også full av andre eksempler på bruk av patos. I starten av talen henviser hun til da Norge var okkupert under 2. verdenskrig, og sammenligner til en viss grad dette med Israels situasjon på daværende tidspunkt. Dette vekker minner om forferdelige historier vi alle har hørt, og noen også har opplevd, og dette kan potensielt sett ha en sterk virkningskraft i form av sympati for Israel. Videre maler hun også flere svært visuelle bilder for oss av situasjonen i Midtøsten, med kvinner og barn som benyttes som levende skjold på palestinsk side. Dette er også tydelig bruk av patos fordi de fleste av oss automatisk tenker at kvinner, og særlig barn, ofte er de mest uskyldige, og de største ofrene i krig.

Et annet fint eksempelJensens tale er også full av andre eksempler på bruk av patos. I starten av talen henviser hun til da Norge var okkupert under 2. verdenskrig, og sammenligner til en viss grad dette med Israels situasjon på daværende tidspunkt. Dette vekker minner om forferdelige historier vi alle har hørt, og noen også har opplevd, og dette kan potensielt sett ha en sterk virkningskraft i form av sympati for Israel. Videre maler hun også flere svært visuelle bilder for oss av situasjonen i Midtøsten, med kvinner og barn som benyttes som levende skjold på palestinsk side. Dette er også tydelig bruk av patos fordi de fleste av oss automatisk tenker at kvinner, og særlig barn, ofte er de mest uskyldige, og de største ofrene i krig.

AvslutningenI avslutningen kan du for eksempel…

• oppsummere de viktigste tingene du har nevnt i artikkelen.• komme med en konklusjon, et svar på det oppgaven har spurt

om. • komme med dine egne synspunkter.

Kildelisten

• Du må for all del ikke glemme litteraturlisten til slutt!• Prisen for å glemme litteraturlisten er en halv karakter.• Tekstene du skriver om må oppføres korrekt, som en kilde til slutt.• Referansene står på siden med eksamensinformasjon.

NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen Side 5 av 16Side 4 av 16

NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen Side 5 av 16

Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: 5 timer

Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. For norsk, samisk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt.

Bruk av kilder: Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal de alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem.

Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.

Vedlegg: Banksy (pseud.): «Bethlehem 2005», Banksy – Wall and piece, Century, The Random House Group Limited, London 2005 Borgen, Marianne: «Beskytt barna, Jens!», Dagbladet 15.03.2012, www.dagbladet.no/2012/03/15/nyheter/politikk/sv/innenriks/ arbeiderpartiet/20697730/ (10.03.2014) Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten 08.11.2013 Gilbert, Mads: SMS fra Gaza, 2009 www.nrk.no/nordnytt/1.6383679 (10.03.2014) Melding til Stortinget (2011–2012): Barn på flukt (utdrag) www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-27-2011-2012.html?showdetailedtableofcontents=true&id=684767 (10.03.2014) Wergeland, Henrik: «For trykkefriheten», 1840 www.lillebjorn.no/flere-sanger/ (10.03.2014, språklig tilrettelagt) Øverland, Arnulf: «Du må ikke sove», Den røde front, 1937

Andre opplysninger:

Du skal svare på oppgaven i del A. I del B er det fire oppgaver. Du skal svare på én av dem. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12.

Veiledning om vurderingen:

Se vurderingsveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Vurderingsveiledningen ligger på Utdannings-direktoratets nettsider. Kommentarene til hver oppgave utfyller de generelle kjennetegnene.

Side 8 er blank.

Kildelisten

Kildelisten

Andresen, Øyvind

Kildelisten

Andresen, Øyvind et. al.:

Kildelisten

Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3,

Kildelisten

Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013

Kildelisten


Kildelisten









Andre opplysninger:




Side 8 er blank.








Andre opplysninger:




Side 8 er blank.

Kildelisten


Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013Eggen, Arnljot:

Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi»

Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren

Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969








Andre opplysninger:




Side 8 er blank.

Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969








Andre opplysninger:




Side 8 er blank.

Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten, 08.11.2013









Andre opplysninger:




Side 8 er blank.


Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013Borgen, Marianne: «Beskytt barna, Jens!», Dagbladet 15.03.2012, www.dagbladet.no/2012/03.15/nyheter/politikk/sv/innenriks/arbeiderpartiet/20697730 (10.03.2014) Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten, 08.11.2013

Kildelisten Ikke før opp slike ting som dette

• Mine egne notater• Eksamensheftet • Asbjørn undervisning• Et hefte som Jostein delte ut

Siteringsteknikk

• Når du skriver en artikkel om andre tekster, bør du gi leseren din en del sitater fra tekstene du skriver om. • Den viktigste hensikten er å gi leseren smakebiter på tekstens stil og tone.• Da blir artikkelen din mer levende og interessant å lese.

SiteringsteknikkTo måter å sitere på

I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur. Der kommer han med en oppfordring til forfatterne: «Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.» Med dette mener han at de skal skrive om samfunnsproblemer.

I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur, hvor han hevder at det er nødvendig at litteraturen «setter problemer under debatt». Dette er en ment som en oppfordring til at forfatterne skal skrive om samfunnsproblemer.

•Knut sier: «Man bør spise mer kake.»•Knut sier at en burde «spise mer kake».

Siteringsteknikk

• Et sitat bør verken begynne eller avslutte et avsnitt.• Man introduserer helst sitatet først, og så kommenterer man det etterpå.• I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur. Der kommer han

med en oppfordring til forfatterne: «Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.» Med dette mener han at de skal skrive om samfunnsproblemer.

Siteringsteknikk



Siteringsteknikk



Siteringsteknikk



SiteringsteknikkHvis du siterer fra en annen tekst enn den som hører med i

oppgavesettet, gir du referansen i parentes.

Brandes’ innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane i Norden yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Andresen, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet.

KildelisteAndresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013

SiteringsteknikkHvis du siterer fra en annen tekst enn den som hører med i

oppgavesettet, gir du referansen i parentes.

Brandes’ innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane i Norden yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Andresen, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet.

KildelisteAndresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013

Siteringsteknikk

Hvis du ønsker å klippe bort noe midt inni et sitat, bruker du dette tegnet:

[…]

Siteringsteknikk


Brandes’ innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane i Norden yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Signatur 3, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet.

Siteringsteknikk


Brandes’ innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane i Norden yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Signatur 3, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet.

Siteringsteknikk


Brandes’ innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane […] yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Signatur 3, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet.

Siteringsteknikk


Brandes’ innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane […] yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Signatur 3, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet.

Om språket i artikler

• saklig• nyansert • mest mulig verdinøytralt• modent• vurderende


Unngå flåsete humor.


Unngå å skrive «jeg».

Fraser som kan brukes istedenfor ordet «jeg»

• Det virker rimelig å si at …• Det er neppe noen overdrivelse å si at …• Her ser det ut som at …• Skal man være kritisk, kan man kanskje si at …• De fleste vil nok mene at …• Man tar neppe feil dersom man sier at …• Enkelte vil nok si at ….• Med tanke på at … , kan man nok… • Som konklusjon kan man si at …• En mulig tolkning av novellen kan være at …• Det beste argumentet er kanskje at …• En rimelig konklusjon kan kanskje være at …

• Slike fraser kan gi teksten din et løft.• Bruk dem imidlertid bare der det

passer.• Hvis du har et overforbruk av

dem, blir teksten din veldig rar.

Ikke omtal folk ved fornavn

• Første gang en person nevnes, skriver du personens fulle navn: Jens Stoltenberg, Erna Solberg, Siv Jensen, Henrik Ibsen.• Etter det bruker du kun etternavnet: Stoltenberg, Solberg, Jensen, Ibsen.• Ikke kall dem ”Jens, Erna, Siv og Henrik”, som om du skriver om

kompisene dine!

Ikke bruk ord som du ikke forstår

• Det kan være fristende å pynte seg med avanserte ord.• Du må imidlertid bare bruke ord du er helt sikker på hva betyr.• Du må vite hva ordet betyr, og hvordan du skal bruke det i en setning. Hvis

ikke bør du velge et annet ord.• Husk: Du taper mer på å bruke et fancy ord feil enn du ville tjent på å ha

brukt det riktig.

Din etos

• Din troverdighet er viktig. Det påvirker hvordan leseren bedømmer det du sier.• Du er det viktigste budskapet i tekstene du skriver på eksamen.• Din etos skapes underveis mens du skriver.• Du forteller mellom linjene hva slags person som skriver, hvor mye

personen kan, og i hvor stor grad denne personen er reflektert og i stand til å tenke selvstendig.

Documents

DET VIKTIGSTE OM EKSAMEN · •Kairos er selve den retoriske situasjonen –anledningen eller omstendighetene. •Iblant er ikke kairosnoe særlig å påpeke, men andre ganger er