Designdokument for MOOC i faget “IKT i læring” Innhold i dette dokumentet

Sesjon 1 ­ Situasjonsanalyse og rammebetingelser A) Faglig modell

Formålet med faget Krav fra arbeidsgiver (kommune og fylkeskommune) Hvem er studenten? Situasjonen i dagens kurs Rammebetingelser Tilsvarende kurs/opplegg Oppsummering av faglig modell ­ situasjonsanalyse

B) Pedagogisk og teknologisk modell Motivasjon Frafall Vurdering Faglig bakgrunn Ambisjoner, behov og motiver Rammer og føringer Hva er studentene vant med av ulike pedagogiske tilnærminger? Hvordan vurdere kurset? Bruk av teknologi Teknologisk erfaringsgrunnlag Teknologiske føringer Teknologisk infrastruktur og media Oppsummering av pedagogisk og teknologisk modell ­ situasjonsanalyse

C) Administrativ og økonomisk modell (inkl markedsføring) Kundesegment Kunderelasjoner Kanaler Verdiforslag Inntektskilder Nøkkelressurser Nøkkelaktiviteter Nøkkelpartnere Kostnadsstrukturer Oppsummering av administrativ og økonomisk modell ­ situasjonsanalyse

Sesjon 2 ­ Mulighetsstudie A) Faglig modell

Læringsutbytter Lærestoff Innhold Oppsummering av faglig modell ­ mulighetsstudie

1

B) Pedagogisk og teknologisk modell Hvilken pedagogisk tilnærming skal emnet ha? Hvilke læringsaktiviteter skal emnet inneholde? Hvilken form for vurdering skal det være i emnet? Hvilke kategorier av teknologiske hjelpemidler er aktuelle i emnet IKT for lærere? Hvilke verktøy kan benyttes? Mulige pedagogiske/teknologiske modeller Oppsummering av pedagogisk og teknologisk modell­ mulighetsstudie

C) Administrativ og økonomisk modell (inkl markedsføring) 1. Kundesegment 2. Kunderelasjoner 3. Kanaler 4. Verdiforslag 5+6. Inntekter og kostnadsstruktur 7. Nøkkelressurser 8. Nøkkelaktiviteter 9. Nøkkelpartnere Oppsummering av Administrativ og økonomisk modell ­ mulighetsstudie

Sesjon 3 ­ Kursdesign og løsningsvalg Ting som skal bestemmes i sesjon 3 ­ tenk over i forkant

Læringsutbytter Lærestoff Innhold Pedagogisk og teknologisk modell Administrativ og økonomisk modell

Sesjon 4 ­ Ferdigstillelse og presentasjon av designdokument Faglig modell Pedagogisk og teknologisk modell Administrativ og økonomisk modell (inkl markedsføring)

Referanseliste Dette dokumentet inneholder resultatene av gjennomføring av fire sesjoner for å ta frem en MOOC i faget “IKT i læring”. MOOC står for Massive Open Online Course og er kort fortalt et kursopplegg som er gjort tilgjengelig for hvem som helst, som regel gratis, og i stor skala. Sesjonsplanen inneholder følgende fire sesjoner:

Sesjon 1: Situasjonsanalyse og rammebetingelser (27. mars, Trondheim) Sesjon 2: Mulighetsstudie (5. mai, nettbasert) Sesjon 3: Kursdesign ­ Løsningsvalg (3. juni, nettbasert) Sesjon 4: Ferdigstillelse og presentasjon av Designdokument (XX. juni, nettbasert)

Når sesjonene er gjennomført vil dette dokumentet kunne benyttes til å ferdigstille MOOC­en.

2

Dokumentet vil inneholde faglig innhold, pedagogiske og teknologiske valg samt administrative og økonomiske føringer. Det vil også være fokus på hvordan en skal markedsføre dette tilbudet.

Sesjon 1 ­ Situasjonsanalyse og rammebetingelser I første sesjon er målet å kartlegge situasjonen og rammebetingelsene slik de er i dag i forhold til det å gjennomføre faget IKT for lærere i storskala MOOC. Det er her viktig at vi fokuserer på alle ekspertområdene, dvs faglig, pedagogisk/teknisk og administrasjon/økonomi.

A) Faglig modell

Faglig modell er en oversikt over faglig innhold. Dette inkluderer hva slags kunnskap og ferdigheter studentene/ kursdeltakerne skal tilegne seg når de gjennomfører faget IKT for lærere i MOOC format. Nedenfor beskrives et bilde av situasjonen slik den er i dag. Formålet med faget Alle skolene har et LMS og alle lærerne er pålagt å bruke dette. Det store spørsmålet er om LMS­et brukes etter hensikten, dvs brukes det i en pedagogisk sammenheng eller er det kun administrativ bruk, f.eks fraværshåndtering? Det finnes flere grunner for dette faget For det første skal lærerne få tilstrekkelig med kunnskaper og ferdigheter slik at de kan ta i bruk LMS­et på en god måte, men også andre IKT­verktøy som per i dag ikke finnes innenfor LMS­ets rammer. Et annet viktig poeng er å styrke endringskompetansen og endringsviljen hos lærerne. De må nemlig regne med at både LMS­er og andre IKT­verktøy som brukes i undervisningen jevnlig må skiftes ut. Da er det viktig at de har grunnleggende generell IKT­kompetanse og at de har erfaring med mange forskjellige IKT­verktøy beregnet for læring. Det gjør overgangen til nye verktøy mye lettere da mange av funskjonene er det samme bare i en ny “drakt”. Krav fra arbeidsgiver (kommune og fylkeskommune) Sør­Trøndelag fylkeskommune har sagt at man må påregne utskiftning av LMS da innføring av nytt system baseres på en anbudsrunde der pris ofte er avgjørende. Bruken av metoden “flipped classroom” skal økes. Dette krever både utstyr, kunnskaper og motivasjon. I tråd med myndighetenes ønske om fleksibilitet i forhold til valg av verktøy og verktøyuavhengig kunnskap, fastslår vi at metodikken og ikke de aktuelle verktøyene er det sentrale. Faglig innhold må avspeile alle disse kravene. Hvem er studenten? Studenten i dette faget er primært læreren i videregående skole, og da ikke primært ildsjeler og entusiaster men alle lærerne. Kanskje så mye som 80% (???) av lærerne er i kategorien ikke ildsjeler og fokus bør derfor være rettet mot disse. Alle lærere er per i dag brukere av et LMS men ofte begrenset til å gi tilbakemeldinger/vurderinger på elevarbeid innlevert via LMS­et. Ut over det er det få funksjoner som er tatt i bruk. Lærerne vet kanskje for lite om hvilket potensiale

3

som ligger i bruk av LMS og IKT­verktøy generelt. Faget må derfor også innholde noen eksempler på god bruk av IKT (suksesshistorier) for å motivere til å lære mer. Viktig å få vist at innholdet i egen arbeidsdag også kan endres gjennom et fag som dette. Alle lærerne har den nødvendige grunnleggende IKT­kunnskapen for å gjennomføre et fag som dette. Et fag som dette vil kreve at studentene må registrere seg på en god del nettsteder. Erfaring viser at en del studenter vil vegre seg mot dette. Et annet viktig spørsmål er: De aktuelle studentene har tidligere alltid tatt kurs med gitt progresjon, strukturert opplegg med frister for innleveringer etc. Nå er det et mer fritt opplegg (MOOC) både når det gjelder starttidspunkt og progresjon. Vil dette bli et problem? Situasjonen i dagens kurs Det finnes allerede et kurs kalt “IKT i læring” som er modell for dette nye MOOC­kurset. Dette kurset legger stor vekt på Web 2.0­tjenester der registrering på nettjenester er påkrevd. Videre inneholder dagens kurs mye om formativ og summativ vurdering. Dette handler bl.a om å kunne gi individuelle tilbakemeldinger og er noe som alle lærere sliter med til daglig fordi de ikke rekker over alt. Dersom IKT kan hjelpe til her er mye vunnet. Viktig at disse temaene videreføres og aller helst forsterkes. Innholdet i dagens versjon av faget IKT i læring ser slik ut:

Innledning: Hvorfor er IKT i læring relevant Pedagogisk og effektiv bruk av læringsplattform (LMS) Formativ vurdering med spesielt fokus på digitale tester Videoproduksjon Bruk av Web 2.0 i undervisningen Formativ vurdering med spesielt fokus på digitale tester

Blogg brukes i øvingsopplegget (med medstudentvurdering). Rammebetingelser Studenter til dette faget (for det meste lærere i vgs) er ikke en homogen gruppe. Forkunnskaper er forskjellig, arbeidsbelastningen gjennom skoleåret kan variere etc. Derfor vil en rammebetingelse være fleksibel oppstart og progresjon gjennom faget være nødvendig. Tilsvarende kurs/opplegg Det finnes flere konkurrerende tilbud vi må forholde oss til uten at vi konkret kjenner til innholdet i disse.

Lærere i Telemark bruker/har brukt tilbudet fra Universitetet i Stavanger (Nyweb) Østfold Magnus Nohr (innholder mye konkret verktøybruk ??) Arne Krokan / Smart Læring

Oppsummering av faglig modell ­ situasjonsanalyse

Nr Resultat Tas med videre?

F.1 Lærere trenger å lære mer om pedagogisk bruk av LMS de allerede har

4

F.2 … men de trenger også å lære mer om generell IKT­pedagogikk uavhengig av LMS.

F.3 Må forholde seg til at LMS­er kan skiftes ut hvert 3. år

F.4 Dagens kurs legger stor vekt på Web 2.0­tjenester. Kan det her tenkes andre typer Internettjenester: Problem: Vil alle lærere registrere seg på slike tjenester?

F.5 Dagens kurs inneholder mye om formativ og summativ vurdering. Dette er kjempeviktige temaer. Viktig at dette videreføres.

F.6 Arbeidsgiver sier: “Bare ta kursene forutsatt at du gjør det på fritida”

F.7 Hvordan er dagens situasjon når det gjelder bruk av åpne læringsressurser, f.eks NDLA, TEDTalks etc

B) Pedagogisk og teknologisk modell

I pedagogisk modell skal vi finne ut hvilke undervisningsopplegg og læringsaktiviteter som skal brukes. Det er derfor viktig å finne ut hvem studenten er, forkunnskaper og erfaring. Den pedagogiske modellen vi her kommer fram til må være samstemt med faglig innhold, læringsutbytter som settes opp for faget, de tekniske løsninger som velges og innenfor hvilke økonomiske rammer opplæringen skal skje. Teknologisk modell skal inneholde en oversikt over hvordan de teknologiske leveransene skal foregå. Dette inkluderer hvilke teknologiske løsninger og verktøy som skal benyttes i forbindelse med utvikling og leveranse av MOOC­tilbudet. Motivasjon I et åpent kursopplegg vil det være variasjon med hensyn til å føle seg forpliktet til både påmelding og gjennomføring. “Påmelding” kan også designes ulikt:

mulig å bruke læringsressurser uten noen form for registrering læringsressurser kan bare brukes etter en registrering tilgang til ressurser krever både registrering og en viss grad av forpliktelse, f.eks. å delta i

en studentgruppe. Selvorganiserende grupper (med felles forpliktelser) ­ men hvor man kan melde seg inn og ut ­ kan være et svar på hvordan MOOC­en både kan være fleksibel og forplikte til gjennomføring.

Frafall Det er grunn til å forvente stor grad av frafall dersom det ikke gjøres spesielle tiltak for å hindre dette. Det kan være flere grunner til frafall:

at man har fått tilfredsstilt det som motiverte mest til å starte på kurset at kurset ikke sto til forventningene (for dårlig kvalitet)

5

at samarbeidsklimaet er for dårlig Er det ønskelig å redusere frafall? Kan ulik kultur på bruk av verktøy bidra til frafall? Vi kan antakelig forvente at svake elever vil trenge mer oppfølging enn det som gis i et MOOC for å gjennomføre. MOOCs favoriserer dermed de sterkeste? Et mål må selvsagt være å ikke bare få flest mulig til å melde seg på en MOOC, men å få flest mulig av de påbegynte til å fullføre og få godt utbytte. Det er også noen helt nye muligheter som det er spennende å se på: Når store mengder deltakere møtes og studerer nettbasert, gir dette noen nye muligheter for sosial interaksjon, både mer eller mindre organisert. Bruk av personlige læringsmiljøer og personlige læringsnettverk er også interessant å utforske nærmere når det er så mange deltakere. Vi kan også utnytte at de sitter på ulik kompetanse ­ lage møteplasser. Skal vi bare ta i bruk de skriftlige møteplassene? Vi må antakelig gjøre noen viktige valg, f.eks. mellom C­MOOC og X­MOOC. Kan vi enes om en slik beskrivelse:

X­MOOC prioriterer prosesser sentrert om en fagansvarlig men med bruk av verktøy og metoder som skalerer uten problemer.

C­MOOC prioriterer prosesser basert på Connectivisme, dvs at læreprosessene i stor grad baserer seg på interaksjon og nettverk mellom lærende

Vurdering Vi må gjøre en utredning av vurderingsmetoder som er gode nok og samtidig effektive og skalerbare. Mange eksisterende MOOC­kurs fungerer som et slags selvstudium som gir en form for diplom. “Badges” er en ny standard for å dokumentere gjennomførte læringsopplegg. En person kan samle opp stadig flere “badges” fra ulike kilder og vise dem fram på sosiale nettverk. De er informasjonsrike og har innebygde data som lenker tilbake til utsteder og kriterier. Les mer på http://www.openbadges.org. Det spennende med badges er at de utfyller studiepoeng og er laget for bruk i digitale tjenester. Det er også nødvendig å se på ulike former av formativ vurdering for å støtte opp under læring i en MOOC­kontekst, for eksempel underveistester og selvtester. Ulike former for medstudentvurdering (hvilke former kan vi bruke) og digitale tester kan være suksessfaktorer for å redusere behovet for ressurser i vurderingen, men det er også flere utfordringer, for eksempel knyttet til spørsmålskvaliteten i digitale tester. Faglig bakgrunn Det er viktig å kartlegge kompetanse i starten av en MOOC for å øke den indre motivasjonen og finne ut av om studentene har relevante kunnskaper eller erfaringer på forhånd. Ambisjoner, behov og motiver Det vil være svært ulike ambisjoner for å ta faget “IKT i læring”. Det er viktig i forbindelse med (lønns)opprykk ved egen skole. Studenten på 25 er vant til å “hoppe rundt”, plukke det som er

6

relevant. 50 åringen vil levere skikkelig og gjøre alt. Noen kan ha ønske om å plukke fordypning selv og velge det de er mest opptatt av, både av lærestoff og arbeidskrav (selvvalgt skreddersøm). Rammer og føringer Vi bør legge til rette for fleksibel oppstart og slutt, samtidig som at “fleksibilitetens forbannelse” kan hindre at folk kommer gjennom. Medstudentstøtte kan hjelpe til fremdrift. Det er viktig å legge til rette for møteplasser. Ved frislipp må vi sørge for forpliktelse til å gå videre. Hva er studentene vant med av ulike pedagogiske tilnærminger? Studentene er trolig vant til forelesninger og å svare på arbeidskrav. Noe bruk av case og PBL. Hvordan vurdere kurset? Mulighet for skreddersøm (type 6/10) arbeidskrav må gjennomføres for å få bestått kurs. Åpner for en fleksibilitet som kan passe Mooc. Bruk av teknologi Status for aktuell målgruppe er at de bruker en av dagens vanlige læringsplattformer: itslearning, Fronter, Moodle. Disse preges gjennomgående av lukkede opplegg og mange integrerte verktøy (meldingssystemer, diskusjonsforum, multiple choice). MOOCs vil antakelig leveres best på mer åpne plattformer som tillater integrasjon eller sambruk med andre tjenester (f.eks. sosiale medier). Selve leveransen av en MOOC består av følgende tre hovedaktiviteter: (1) presentasjon av læremateriell via forelesninger, leksjoner eller videoer, (2) interaktiv utforsking av lærematerialet ved bruk av egnede media som f.eks. diskusjonsforum eller øvrige læringsaktiviteter (3) formativ og summativ vurdering av kandidatene Videre må de administrative rutinene tilpasses kursenes natur og studentenes behov for fleksibilitet. Det finnes etter hvert flere leveranseplattformer for denne typen kurs og det er også relevant å kombinere disse med forskjellige IKT­baserte tjenester, som støtter opp om forskjellige aktiviteter i kursene. Oppsummert kan dette betraktes som kursenes teknologiske leveranseplattform og det er flere forhold som påvirker krav til en slik plattform. Et bevisst forhold til hvilke teknologiske løsninger som skal benyttes til å dekke spesifikke behov, blir derfor en viktig del av det å produsere og levere MOOC­kurs. Teknologisk erfaringsgrunnlag Vi må legge opp til at at deltakere med ulik erfaring med digitale medier kan delta. Teknologiske føringer Grunnstruktur er asynkron. Det bør være mulig å bruke mobilt utstyr. Teknologisk infrastruktur og media Kartlegging av:

7

Mulige flaskehalser i forhold til valg av teknologiske løsninger og infrastruktur. Nettverksbaserte media og nettverksbaserte ressurser som Wikipedia, YouTube, ITunes

osv Dynamisk tekst og grafikk i form av animasjoner utviklet i Flash eller lignende. Videoer som kan spesialutvikles for faget. Statisk tekst og grafikk som distribueres i form av nettbaserte dokumenter. Videre bør man også kartlegge hvilke prinsipper som skal gjelde når man velger medier.

Finnes det noen pedagogiske føringer, er det krav om interaktivitet på tvers av lokasjon, er det spesielle krav om tilgjengelighet (tid og sted), er det krav eller begrensinger i forhold til produksjonskostnader (første gang) og leveransekostnader (hver gang), …

Oppsummering av pedagogisk og teknologisk modell ­ situasjonsanalyse

Nr Resultat Tas med videre?

P.1 Mulighet for å bli kjent med studentenes egen fagkompetanse og erfaringer? Få fram at man ta kurset på ulike måter

P.2 Kursfullføring ­ valgfrihet og mulighet for skreddersøm innenfor faget jf. behov og interesse. Fullført kursbevis hvis fullført f.eks. 6/10 moduler?

P.3 Tilrettelegge for både fleksibilitet og forpliktelse? Trenger arbeidskrav som støtter både dem som er nysgjerrig og de som vil fullføre de nødvendige modulene.

P.4 Legge opp til valgfrihet i forhold til samarbeidsverktøy, ikke bare skriftlig medier ­ samtidig må det være mest mulig asynkront (f.eks. at studentene kan melde seg inn og ut av selvorganiserende grupper som hver for seg kan være på ulike moduler/stadier i løpet)

P.5 Utgreie dagens krav til studierett; de fleste deltakerne her vil nok nok ha det. dermed kan de få studiepoeng.

P.6 Utgreie forholdet mengde lærestoff som ligger klart og mengde arbeidskrav ­ hva studenten jobber med (10 stp totalt)

P. 7 Skalerbarhet ift. vurdering ­ kan vi få gruppene til å skalere ned arbeidskravene hvis de er mange? F.eks. velge ut beste tekst/video av 10. Kan vi få gruppene til å vurdere hverandre formativt?

8

C) Administrativ og økonomisk modell (inkl markedsføring)

Det fins en lang rekke ulike modeller for å utvikle administrative føringer og forretningsplaner. Vi har valgt å ta utgangspunkt i modellen, Business Model Generation (Osterwalder & Pigneur, 2010).

Mal for utvikling av forretningsmodell (Business Modell Canvas, BMC)

I forhold til å ta frem en MOOC i faget IKT for lærere må vi vurdere hvilke mulige kundesegment vi har, hvilke mulige verdiforslag vi kan tilby kundene (studentene) som en del av faget (altså hva som er studentenes motivasjon) og hvilke kanaler som kan benyttes til hvilke formål. Hvilke kunde­relasjoner kan være aktuelle og mulige, hvilke mulige inntektskilder finnes og hvilke prismekanismer kan benyttes? For å kunne levere MOOC­en må vi ha tilgang til nøkkelressurser (aktiva), nøkkelaktiviteter må defineres for produksjon, gjennomføring og administrasjon av tilbudet, og til sist må vi vurdere hvilke kostnader og kostnadsstrukturer leveransen innebærer. Det er også en rekke administrative utfordringer som skal til for å administrere og forvalte en MOOC, som bryter med nåværende praksis i høgere utdanning. De fleste “studenter” forventer at et MOOC­kurs skal være tilgjengelig til enhver tid, for hvem som helst og med umiddelbar tilgang til kurset når en bestemmer seg for å melde seg på. En må finne enkle rutiner for påmelding slik at studentene raskt får tilgang til læremateriell. Videre blir det viktig å få til ordninger slik at påmeldingssystemet kan kommunisere med institusjonens administrative systemer for de studentene som eventuelt skal ta eksamen. Rutiner for godkjenning av generell studiekompetanse må også ivaretas for de som skal eksamensmeldes. I tillegg er det viktig å se på lærerens kursadministrasjon. Med en så stor skala blir kommunikasjonen mellom læreren

9

og studieadministrasjonen også en suksessfaktor. ØKONOMISKE UTFORDRINGER krever en utredning av økonomisk bærekraftige løsninger for MOOC. Dersom MOOC skal fungere som en bærekraftig metode innebærer det at det må utvikles en ny forretningsmodell. I denne modellen må vi både se på hvordan læringen i kurset er organisert, hvilket lærestoff som er utviklet for kurset og hvilken støtte som skal gis fra de som underviser mens kurset går. I tillegg kommer administrative kostnader for et høyt antall deltagere, og datakraft/tjenester som må ha kapasitet og tilgjengelighet 24*7 mens kurset går. Brukes læringsplattformer som Fronter eller itslearning innebærer det blant annet økte lisenskostnader. Skal alternative plattformer brukes i tillegg til allerede etablerte plattformer, innebærer det trolig et opplæringsbehov. Per i dag ser det ut til at det kun er produksjon av studiepoeng som kan gi inntekter. I tillegg vil en kunne ta eksamensavgift for de som velger å ta eksamen (denne skal vel i prinsippet kun dekke de administrative kostnadene ved eksamen). En forretningsmodell vil kanskje også måtte omfatte mer enn et kurs. For eksempel kan en se på en MOOC som et gratistilbud for å trekke studenter til andre betaltilbud. I tillegg kan det være aktuelt å lage en forretningsmodell som ser på kostnader over tid, dvs at en nedskriver utviklingskostnader over flere år der en kjører kurset om igjen. I administrativ og økonomisk modell blir det viktig å finne svar på nedenforstående områder. Kundesegment Hvilke kundegrupper (potensielle studenter) har vi? Er kurset åpen for alle, uavhengig av tidligere kompetanse / utdanningsnivå? Kursbeskrivelsen for “IKT for lærere” må klargjøre hvem kurset er laget for. Fri start stopp er det voksne som lærere trenger. Dette skjer i liten grad i norske utdanningssituasjoner i dag. Vi kan oppnå konkurransefordeler dersom vi får til dette. Kunderelasjoner Relasjon mellom tilbyder og studenter Relasjon mellom tilbyr og andre samarbeidspartnere Hvem er våre konkurrenter:

NTNU ­ Arne Krokan ­ dekker hele skoleverket, Smart læring Høgskolen i Østfold, Magnus Nohr ­ Grunnskolelærere og et annet for vgs Høgskolen i Oslo/Akershus Universitetet i Stavanger / Nyweb

Kanaler Dette er kanaler mellom tilbyder og / eller leverandører og studentene. Kanalene skal dekke flere faser:

Hvordan oppnå oppmerksomhet om MOOC faget IKT for lærere? Må ha med rektorene (frigjøre tid) Må få med alle lærerne og ikke bare ildsjelene

10

Hvordan kan studentene vurdere tilbudet (for å velge om de skal kjøpe det)? Se i emnebeskrivelse og vurdere om faget er relevant for dem

Hvordan kan påmelding / bestilling skje? Hvordan skal faget leveres? Hvordan skal brukerne følges opp etterpå?

Teknisk plattform: Det er viktig å finne ut om itslearning (HiST sitt LMS) kan brukes videre i MOOC­en. Hva er akseptable lisenskosnader? Er Canvas mest aktuell løsning? Hvem skal levere og drifte denne? BIBSYS eller HiST? Åpenhet er viktig slik at vi både kan profilere kurset og institusjonen. Når vi tilbyr faget gratis er det viktig at de i hvertfall ser hvilken institusjon de tar faget hos. Vi kan kontakte opplæringsavdelingen på Sør­Trøndelags fylkeskommune (at kurset er gratis og fleksibelt over tid vil legge grunnlaget for at FK vil legge til rette for at den enkelte lærer kan delta, via rektorene). Gjelder de fleste FK. Må likevel ikke trees ovenfra og ned, men fremstå som et godt tilbud. Verdiforslag Intensjon og formål. Beskrivelse av verdiforslaget utvikles ikke i selve den administrativ og økonomiske modellen, men framkommer som et resultat av arbeidet med faglig modell og pedagogisk og teknologisk modell.

Trenger kurset en fast struktur og progresjon eller kan dette variere for hver enkelt? Vi må designe modellen slik at den fungerer med fri start stopp.

Inntektskilder Hvordan skal faget finansieres? Hvilke mulige inntektskilder eksisterer?

studiepoengsproduksjon: må bestå eksamen, det innebærer at kursdeltaker må oppfylle HiST sine krav til det å være student, generell studiekompetanse.

Hva skal til for å få flest mulig til å ta eksamen dersom studiepoeng er den eneste inntektskilden?

Flervalgstester etter hver modul slik at studentene ser hvordan de ligger an? Hva vil skje om MOOC­suksess i Norge bidrar til at støtten (fra Staten) til

studiepoengproduksjon reduseres fra 300 til 100 kr? For de som skal ta eksamen må vi innkreve eksamensavgift og semesteravgift til

studentsamskipnaden. MOOC uten tilleggstjenester er gratis, dvs gir ingen inntekt

Nøkkelressurser Vi har identifisert følgende fysiske ressurser:

Rom, utstyr, programvare, etc. Faget IKT i læring som MOOC, trenger en plattform for å levere faget. Den tekniske

løsningen beskriver dette. Det må også være mulig å kunne starte umiddelbart etter påmelding og på et senere tidspunkt melde seg inn i HiST sine systemer for å dokumentere opptaksgrunnlaget og melde seg til eksamen.

11

Intellektuelle ressurser:

Eget lærestoff Studiepoeng Sertifiseringsmuligheter

Menneskelige ressurser:

Ansatte som skal undervise kurset, administrere det etc. Organisere eksamen ­ veldig viktig siden den gir inntekter. Kan eksamen organiseres mer

fleksibelt enn i dag. Vi må sikre at flest mulig enkelt ta eksamen. Hva med digital eksamen, intern / ekstern sensor?

Noen fag har i dag digital eksamen, f.eks. praktisk linux? Er det mulig å lage en struktur for eksamen som er kjent men der selve innholdet varierer, Viktig å lage en eksamen som ikke skremmer bort folk (digital eksamen?) Folk bør være

trygg på hva som skal skje. Eksamen må oppleves som nyttig. Viktig å ikke vente for lenge til eksamen, så man ikke

trenger å oppdaterer seg på nytt. Arbeidskrav etterfulgt av mappeeksamen / digital eksamen.

Økonomiske ressurser:

Penger for å kunne investere i tilbudet før inntektene kommer. Dette er ivaretatt for 2014 ved at prosjektet MOOC for IKT i Læring har støtte fra Norgesuniversitetet, fra AITeL og HiST.

Nøkkelaktiviteter

Faglige aktiviteter før kursstart: Faglig ansvarlig. Svend Andreas som kan svare på spørsmål fra studenter knyttet

til faglig innhold etc. Kartlegging av aktuelle faglige ressurser som skal / kan brukes i faget. Utvikling av eget lærestoff i form av tekst, videoopptak etc Utvikling av øvingsoppgaver, tester etc

Faglige aktiviteter etter kursstart Kjøre et webinar som presenterer kurset og deltagerne Kjøre øving, introduksjon etc slik at deltagerne blir kjent med hverandre Organisere felles aktiviteter for de som ønsker det Følge med i det deltagerne gjør og gi løpende støtte og tilbakemeldinger Koble sammen deltagere slik at de fungerer som veiledere og faglige

støttepersoner for hverandre. Plattformen må gi støtte for dette, evtentuelt stille krav til aktivitet for at deltagerne skal komme videre.

Administrative føringer og aktiviteter Markedsføring av faget ved hjelp av e­post, via blogg og nettsider, HiST m.fl. etc Registrering av påmeldinger Salg av ekstratjenester Registrering i FS og klarering av studiekompetanse Gjennomføring av eksamen

12

Utstedelse av kursbevis, karakterutskrift etc Nøkkelpartnere

Høgskolen Andre underleverandører

Kostnadsstrukturer Kostnader kan knyttes til:

Markedsføring og salg Læremateriell Infrastruktur Administrasjon

Alle studenter må dokumentere gsk/realkomp, registreres i FS og (its learning), betale semesteravgift for å få eksamen

Læringsaktiviteter

Oppsummering av administrativ og økonomisk modell ­ situasjonsanalyse

Nr Resultat Tas med videre?

A.1 Må undersøke lisenskostnader for ulike tekniske løsninger

A.2 Kan et fag ha flere varianter for eksamen: ­ tradisjonell ­ digital ­ fast struktur / varabelt innhold (journalist ) ­ bestått ikke / bestått, nok for å få studiepoengsproduksjon

A.3 Må identifisere alle kostnadselementer til et kurs, 1.gangs, og variable

Sesjon 2 ­ Mulighetsstudie Hensikten med denne sesjonen er å beskrive et bredt spekter av mulige løsninger for å lage en MOOC av faget “IKT i læring”.

A) Faglig modell

Mulighetsstudie for faglig modell skal fokusere på hvilke læringsutbytter som er relevante for

13

emnet samt hvilke kriterier som skal ligge til grunn for valg av lærestoff. I denne sesjonen er det viktig at mulige læringsutbytter og potensielt lærestoff blir avdekket slik at en ser hvilke muligheter som finnes innenfor fagområdet IKT for lærere. Det er også viktig å ta med seg resultatene fra situasjonsanalysen inn i mulighetsstudie slik at beslutninger foretatt der hensyntas i mulighetsstudiet. Læringsutbytter Kandidaten har oppnådd følgende læringsutbytter på nivået KUNNSKAPER:

Redegjøre for hvordan IKT kan brukes i egne fag. Redegjøre for hvordan LMS kan brukes pedagogisk (ikke så viktig med adm bruk). Redegjøre for hvordan digitale tester kan effektivisere lærerens arbeidstid og kan brukes

som et differensierende verktøy. Forklare hvordan IKT kan brukes effektivt til formativ og summativ vurdering. Forklare hvordan IKT kan brukes effektivt til kontinuerlig veiledning og tilbakemelding

(individuelt og kollektivt). Kunnskap om diverse publiseringskanaler på nett (video, tekst, lyd, bilder, …), å utvikle

kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder. (fra Læreplan i norsk)

Kandidaten har oppnådd følgende læringsutbytter på nivået FERDIGHETER:

Produsere videoer til bruk i en pedagogisk kontekst. Publisere multimediabasert lærestoff på egnede steder med differensierte

tilgangsrettigheter. Gjøre bruk av synkron/asynkrone samarbeidsverktøy av typen samskriving,

videokonferanse, diskusjonsforum, delingsarenaer (bilde, video), sosiale medier. Gjøre bruk av selvorganiserende tjenester (studenter/elever organiserer læring på eget

initiativ)(tyvlæring). (MERK: Her er det en del avvik i forhold til dagens læringsutbytter) Kandidaten har oppnådd følgende læringsutbytter på nivået GENERELL KOMPETANSE:

Bevissthet rundt det å være på nett og publisere på nett (personvern, rettigheter etc). Framsnakke bruken av IKT i læring, trekke fram suksesshistoriene. Evaluering av egen bruk av IKT i gitt læringsopplegg.

(MERK: Her er det en del avvik i forhold til dagens læringsutbytter) Uavklart: Bør læringsutbyttene fra gammelt kurs flettes inn i dette forslaget?

Lærestoff Det fins neppe lærebok til dette faget. Må plukke fra flere ressurser både i eksisterende bøker og på nett. Viktig at man har en gjennomtenkt, detaljert og oppdatert pensumliste. Det er viktig i medstudentvurdering å knytte kommentarer opp mot konkrete punkter i pensum. I tillegg til pensumliste ta med anbefalt lesestoff. Innhold Har ikke skrevet noe om dette.

14

Oppsummering av faglig modell ­ mulighetsstudie

Nr Resultat Tas med videre?

F.1 Se læringsutbyttebeskrivelser over Ja

B) Pedagogisk og teknologisk modell

Hvilke muligheter for pedagogiske opplegg finnes når man skal lage et emne i IKT­ for lærere? Mulighetsstudiet for teknologisk leveransemodell skal fokusere på hvilke teknologiske muligheter som eksisterer. Hvilken pedagogisk tilnærming skal emnet ha? I MOOC­utvalges første rapport, http://bit.ly/1u5qsY6 , står det tre pedagogiske tilnærminger:

“5.2.1 Læringsteorier og MOOC I universitetspedagogisk sammenheng forholder man seg til tre hovedteorier om læring; behavioristiske, kognitive og sosiokulturelle. Under hver av disse er det en rekke teorier som nyanserer og videreutvikler sentrale begrep og perspektiv. Alle tre læringsteorier har vært en del MOOC­utviklingen. Behavioristisk læringsteori antar at overføring av kunnskaper skjer fra foreleser og et fastlagt pensum til studenter, der vurderinger i stor grad preges av reproduksjon av kunnskap. Det er flere eksempler på MOOC­kurs der videoforelesninger og formidling av innhold har et slikt preg; fra en lærer til mange studenter som mottar og eventuelt reproduserer kunnskap i en eksamen. Kognitiv læringsteori tar utgangspunkt i at læring skjer i individet. I motsetning til behaviorisme er individet her mer aktivt deltakende i egen læring, og preges av individuell problemløsning og oppgaveløsning. For utviklingen av MOOC betyr det at studenter er aktivt engasjert i oppgaveløsning tilrettelagt av lærere. Sosiokulturell læringsteori forutsetter at læring skjer gjennom samhandling mellom forelesere og studenter, og studenter seg imellom, og hvor vurderingsformene preges av gruppearbeid, FoU­ prosjekt og mappevurdering. I senere tid har en også i MOOC lagt mer vekt på samarbeidslæring gjennom bruk av sosiale medier, utvikling av praksisfellesskap og kunnskapsproduksjon. Teknologi­ og samfunnsutviklingen endrer våre perspektiv på læring og utfordrer tradisjonelle arbeidsmetoder, vurderingsformer, nye teoretiske tilnærminger og organiseringspraksiser. I større grad foregår læring i en kontekst preget av kompleksitet og teknologitette sosiale omgivelser. “

15

Behavioristisk (1) og kognitiv (2) læringsteori legger mye opp til presentasjon av læremidler og gjennomføring av øvelser på individnivå mens sosiokulturell (3) læringsteori baserer seg på arbeid i lærende nettverk. Disse to sidene støttes av hhv xMOOC og cMOOC­orienterte læringsplattformer og kursopplegg. Modell­”overskrifter”

Gruppebasert samarbeid ­ relatert til formativ vurdering ­ hvor studenter har noe ansvar for å vurdere hverandre formativt

Shopping ­ noen vil gjerne “shoppe” litt av kurset ­ bruke det de synes de har bruk for... Individorientert gjennomføring ­ ekstern veiledning Enten/eller: Enten synkront gruppearbeid eller asynkront individorientert.

Hvilke læringsaktiviteter skal emnet inneholde? Her er det jo et poeng at vi bruker noen av de samme aktivitetene som det faglige i kurset dreier seg om. (lesing, skriving, rapportering, samskriving, quizing, refleksjon, diskusjon, evaluering av eget og andres arbeid). Men IKT i læring skal jo være mer enn nettbasert undervisning. det skal også omfatte det som skjer med IKT på campus (i klasserom) I et individuelt løp kan det kanskje åpnes for at studenten kan evalueres av kolleger som ikke tar kurset. Da kan ting testet ut på egen skole og man kan kjøre et litt individuelt løp selv om man ønsker å ta studiepoeng og delta i refleksjonsgrupper. Dette med å trekke inn andre kan også fungere rekrutterende. Bør man oppfordre til at det er flere fra samme skole som tar kurset? Å bruke andre personer i sitt eget miljø vil også fungere som en rekrutteringsarena. Kan man tenke seg en mengde med læringsaktiviteter der det ikke er en “påbudt” rekkefølge, men at det er noen faste punkter. For eksempel at alle bør starte kurset med en viss planlegging. Det kan også være noen synkrone aktiviteter (f.eks. nettsamlinger, nettseminarer og veiledninger) som inngår i planen, men ut over dette kan gjennomføringen av aktiviteter gjøres til ulike tider og i ulik rekkefølge ­ tilpasset den enkeltes forutsetninger og ressursinnsats. Eventuell eksamen kan gjennomføres f.eks på to faste tidspunkt i året. Hvilken form for vurdering skal det være i emnet? Her snakker vi både om kontinuerlig vurdering underveis og sluttvurdering. Begge disse typene vurdering er viktig for at studentene skal vite hvor de står faglig, og begge kan brukes som grunnlag for å gi karakter. Skriftlig slutteksamen med karakter eller godkjent/ikke godkjent. Skal vurderingen baseres på innleverte arbeider gjennom hele kursperioden eller er det bare en sluttprøve som teller. Skriftlig eller digital prøve? Hvilke kategorier av teknologiske hjelpemidler er aktuelle i emnet IKT for lærere? Her skal man beskrive hvilke kategorier av teknologiske hjelpemidler som det er mulig å se for seg. For eksempel verktøy som dekker faglige­ og pedagogiske behov, administrative­ og

16

forretningsmessige behov, behov for kommunikasjon, samhandling, etc.

Aktuelle verktøy kan også kategoriseres ut fra hensikt/bruk: ­ kunnskapsinnhenting ­ sosiale nettverk ­ arkivering og deling ­ samskriving ­ kommunikasjonsverktøy ­ evaluering/testing ­ interaktivitet gjennom klikkere etc Hvilke verktøy kan benyttes?

Kommunikasjon mellom aktørene. (Videokonferanse, podcast, animasjoner, leveranser via LMS, …)

Produksjon av lærestoff. (Word, PowerPoint, Flash, Camtasia, …) Formidling av lærestoff og pedagogiske aktiviteter. (LMS, podcast, YouTube, Skype,

Chat, diskusjonsforum, blogg, wiki, samskrivningsverktøy, PresentIT, …) Vurdering av studentene. (Undersøkelser som avdekker inngangskompetanse,

motivasjon, refleksjon, holdninger, etc.) Teknisk støtte til administrasjon. (FS ­ Felles Studentsystem, StudentWeb, LMS, egen

portal, …) Teknisk støtte til markedsføring. (YouTube, itunes u, Facebook, Twitter, hjemmeside,

…) Mulige pedagogiske/teknologiske modeller

Shopping ­ sette

17

Gruppebasert / synkron

Individuelt / asynkron

sammen tilbud etter egne ønsker?

Pedagogisk tilnærming

­ Faglig påfyll med utgangspunkt i teori/forskning/beste praksis ­ ta utgangspunkt i egen undervisning, utvikle egne læringsopplegg

­ Faglig påfyll med utgangspunkt i teori/forskning/beste praksis ­ ta utgangspunkt i egen undervisning, utvikle egne læringsopplegg

Er ute etter en mindre del av kurset / opptatt av minimumskrav

Lærings­aktiviteter

Refleksjon/veiledning skjer i grupper, det er faste grupper som man har gjennom en modul. ­ utprøving på egen arbeidsplass/

Man må selv skaffe seg en arena for refleksjon eller man melder seg på gruppe når det trengs ­ utprøving på egen arbeidsplass

Vil være lite deltakende i refleksjonsarenaer, og gi lite tilbake i samarbeidsgrupper

Lærings­omgivelser

Mer organiserte grupper som følger samme progresjon? ­ studenten gjør et aktivt valg i oppstart og legger en plan

Selvorganiserende grupper? Ad­hoc alt etter progresjon? ­studenten gjør et aktivt valg i oppstart og legger en plan

shopper alene

Verktøy

­ kunnskapsinnhenting ­ sosiale nettverk ­ arkivering og deling ­ samskriving ­ kommunikasjonsv ­ evaluering/testing ­ interaktivitet gjennom klikkere etc

mange av de samme verktøyene for gruppe, men må legge til rette for enda mer asynkront arbeid

Formativ vurdering

Andre gruppedeltakere bidrar i vurderingsprosessen. Bidrag synlig for

Kan man bruke kolleger som ikke går på kurset?

Trolig ikke så veldig interessert i dette

18

faglærer.

Summativ vurdering / eksamen

Hvor raskt er det mulig/lov å “gjennomføre kurset”?

Aktuelle verktøy og teknologier

Gruppebasert / synkron

Individuelt / asynkron

Formidling 1 til mange “Forelesninger” Lys/skjermdeling ­ AdobeConnect ­ Lync Kringkasting live (Ustream?)

Video ­ redigert video/nettleser ­ Mediasite ­ Kringkasting opptak(Ustream?) Podcast Lysark (slideshare) tekst/bilde (websider)

Gruppearbeid Lyd/Bilde ­ AdobeConnect ­ Lync Skriving ­ Etherpad ­ Google Docs ­ Office 365

Skriving ­ Etherpad ­ Google Docs ­ Office 365

Oppsummering av pedagogisk og teknologisk modell­ mulighetsstudie

Nr Resultat Tas med videre?

P.1

C) Administrativ og økonomisk modell (inkl markedsføring)

Mulighetsstudie tar utgangspunkt i situasjonsanalysen og vurderer hvilke muligheter vi har i forhold til de 9 elementene i BMC. Ved å skrive mulighetene inn i BMC blir disse synlig for alle

19

og kan diskuteres på tvers av alle arbeidsgruppene i CCeD. 1. Kundesegment Det totale potensialet av studenter:

antall av lærere i vgs ­ primærmålgruppe antall av lærere i grunnskolen antall av lærer i høgere utdanning antall lærerstudenter antall av andre som er interessert i læring

Volum: Antall påmeldinger: Krokan: 5000 Nohr: 200 ­ 300 AITeL: 100 ­ 1000 Mål mht antall til eksamen? 100 ­> 70%?

1000 ­> 25%? Svend: Større frafall i prosent ved mange vs få påmeldinger 2. Kunderelasjoner Relasjon mellom tilbyder og kunden. Dersom tilbudet skal gi studiepoeng (SP) krever det at U&H institusjonen også må ha et direkte forhold til den enkelte student. Relasjon mellom tilbyder og studenter Relasjon mellom tilbyr og andre samarbeidspartnere 3. Kanaler Hvordan skal emnet markedsføres og selges? Gjøre tilbudet kjent både hos lærerne og hos deres overordende. Kanaler: ­ “Del og bruk” ­ Utdanning.no ­ fagforeningene til lærerne ­ gjøre tiltak til å få lærere til å følge oss på sosiale media og bloggen vår ­ skrive artikler blad/magasiner for lærere ­ mooc.no Leveransekanaler (teknisk gruppe) Canvas: HiST, avtale om gratis bruk av 800 samtidige brukere i Canvas. itslearning: Bruk av itslearning vil medføre krav om godkjenning via FS i forkant for å gi tilgang til lærestoffet. (lisenskostnader er proporsjonale med antall studenter)A PresentIT: Kan legge alt lærestoff i PresentIT og bruke blogging og andre Web 2.0­verktøy

20

gjennom kurset, men mangler likevel opplegg for quiz­er og forum. Moodle: Gratis, open source. Morten Flate bruker det i sin NOOA Open class: System som er laget for Moodle men beregnet på MOOC­er. 4. Verdiforslag I CCeD­metoden utvikles Verdiforslaget gjennom de andre delmodellene for faglig innhold, pedagogisk modell og teknisk leveransemodell. I forretningsplanen må disse forslagene studeres og kostnadsberegnes. EVU­tilbud, # stp? 15 stp gir lønnstillegg i vgs. Bør tilbudet legges opp som 5 + 5 + 5 a) Dette blir lettere å makte parallelt med jobb b) Vi får betaling via stp gradvis c) Studenter kan kan over tid oppnå 15 stp Tilleggstjenester: Alt 1: 5 stp gratis, de neste 2 * 5stp mot betaling? Alt 2: 3 x 5 stp gratis, de neste 2 x 10 stp mot betaling (som i praksis er PLN­faget) Alt 3: Faget (lærestoff etc) gratis, men koster ekstra for å ta eksamen/få vurdering Prinsippielt: Ha billige ekstratilbud for alle, dyrere for få? Tilleggstjenester mot betaling: ­ personlig lærer (jft PT i treningsstudio?) ­ samlinger ­ webinarer på ulike tema ­ salg av lærebok (stoff) ­ eksamen ­ rabatter ut fra antall avlagte stp ­ reklame for stor gruppe, kjøpe seg fri ­ kryssalg mot andre MOOC­tilbud (a la amazon) 5+6. Inntekter og kostnadsstruktur Inntektskilder:

Sponsorer: itslearning, fronter, Google og liknende Administrasjonsgebyr Eksamensavgift Studiepoengsproduksjon: 300 kr per studiepoeng avlagt Prosjektmidler fra NUV og andre Midler fra Erna til EVU for lærer, hvordan er disse tilgjengelig? (Via Fylkeskommunen,

eller andre kanaler, f.eks. HiST, kun ALT???) Ringe deptet, Thorleif Bedre omdømme

21

Mulige kostnader: 1. Innkreving av semesteravgift (adminstrasjonen) 2. Markedsføring (administrasjonen, lærer, kommunikasjonsavdeling) 3. Lisenskostnader (HiST, AITeL) 4. Teknologisk støtte, oppetid og krisehåndtering (IT­drift) 5. Utviklingskostnader (lærer) 6. Innkjøp og investeringer i nødvendig teknologi (HiST, AITeL) 7. Oppfølging og undervisning (lærer) 8. Rette øvinger underveis (lærer eller andre) 9. Opptaksrutiner (administrasjonen) 10. Eksamensavvikling (administrasjon) 11. Sluttvurdering/sensur (lærer og evt. eksterne sensorer) 12. Opplæringsbehov hvis nye verktøy tas i bruk (lærer, administrasjon)

Alle studenter må betale en personlig semesteravgift på 510 kr for å få studiepoengene (melde seg opp til vurdering). Dette er lovpålagt og gjelder hele UH­sektoren. 7. Nøkkelressurser Fysiske ressurser Det må avgjøres om det er leverandør eller kunde som skal stille til disposisjon rom, infrastruktur etc. Intellektuelle ressurser Hvis tilbudet skal gi SP gir det mange føringer, jfr. U&H loven fra 2005 (Lovdata, 2011) m.fl. Det må avklares om en skal benytte lærestoff som andre har rettigheter til og hvordan tilgang til dette skal organiseres og betales. Ved nyutviklet materiale må det inngås avtale mellom leverandør og kunde hvem som skal ha rettighetene. Åndsverksloven kommer også inn i bildet i forhold til den aktuelle forfatter etc. Menneskelige ressurser Ansatte som skal gi kurset, administrere det etc. Økonomiske ressurser Det vises her til seksjon 9 i BMC om kostnadsstrukturer. Vil kunden bære alle kostnader direkte, eller må leverandør ta en egen risiko ved utvikling av tilbudet? Vil for eksempel institusjonen bidra med midler (bidragsfinansierte tilbud) pga av annen faglig nytteverdi etc. ­ Læremiddelsystemet. Hva? ­ Sosiale medier. Hvilke skal vi bruke? ­ Eksamen. Må tenkes nøye gjennom da det er her vi får inn den største delen av inntekten (såfremt vi ikke tar “kursavgift”). Viktig å få til SP­produksjon. Eksamensformen er viktig slik at det er mulig å gjennomføre i storskala. Åpen start/stopp i faget ­> bør ikke ha en eksamen med fast dato. Mappeevaluering, prosjektinnlevering, multiplechoice med spørsmålsutttrekk fra en stor database. 8. Nøkkelaktiviteter Faglige aktiviteter Slike aktiviteter blir definert i Faglig og Pedagogisk modell. Administrative aktiviteter Dersom tilbudet skal administreres av en U&H institusjon vil en henvisning til studiehåndbok etc. være nok. For prissetting av dette vises det til punkt 9.

22

Eksamenspåmelding ­ Hvordan håndtere fri oppstart/­slutt administrativt? ­Hvordan håndtere fri oppstart/ men bestemt stopp med eksamen 2 ganger i året? ­ Lærestoffet ligger ute hele tiden slik at studenten kommer inn når det passer seg i løpet av året. Hva med oppdatering av lærestoffet? Kontinuerlig? Er mulig å oppdatere kontinuerlig så fremt det ikke er store endringer at det går ut over eksamen. Mer fritt om det er en prosjektinnlevering. ­ Undervisning. Lærer som følger opp faget og studentene. Eller er det bare de som tar eksamen (betaler avgift) som får lærerressurer? Opprette diskusjonsforum slik at studenter hjelper hverandre ­ Eksamensavvikling. 9. Nøkkelpartnere

Høgskolen som skal tilby emnet Andre underleverandører Fylkeskommunene (spesielt Telemark, Sør­Trøndelag) NDLA ­ nasjonal digital læringsarena, eies av fylkeskommunene, men har stort budsjett

og mange ansatte og stor utbredelse Senter for IKT i utdanningen Lærerutdanninger rundt om i Norge mooc.no FUN? (Fleksibel Utdanning Norge) delogbruk

Trengs det underleveranser, for eksempel utvikling av videomateriell, innhenting av bedriftsspesifikt lærestoff etc., eller vil alt kunne leveres av Høgskolen? I figuren nedenfor over de ulike elementene i BMC er kostnader og inntekter (strømmer) plassert slik at vi får et godt inntrykk av hva som genererer inntektene (verdiforslaget og forholdet til kundene), og hva som medfører kostnader (verdiforslaget, aktiviteter, og underleveranser). Vi har valgt å skille ut dette nå i et eget underpunkt, som et budsjett, forklart i en egen tabell. Når det skal lages et budsjett for e­læringstilbudet kan det prinsipielt skje på to måter:

Vi kan ta utgangspunkt i kostnader og ut fra disse og finne en salgspris. Vi kan starte med en markedspris per SP per student og ut fra denne finne en

kostnadsramme som vi må holde oss innenfor. Figuren nedenfor illustrerer dette. Dette kan være en interativ prosess. Osterwalder & Pigneur (2010) er opptatt av å se på alternative inntektskilder, og spesielt se på salg i et Internett basert massemarked.

23

Sammenheng mellom kostnader og pris

Oppsummering av Administrativ og økonomisk modell ­ mulighetsstudie

Nr Resultat Tas med videre?

A.1 Markedsføre direkte mot lærere og mot fylkeskommunnene/rektorene

A.2 Inntekt: sp­produksjon, ekasmensavgift, administrasjonsgebyr

A.3 Eksamensavvikling: prosjekt/mappeevaluering/MC/medstudentvurdering

24

Sesjon 3 ­ Kursdesign og løsningsvalg Ting som skal bestemmes i sesjon 3 ­ tenk over i forkant

Her er en kort oppsummering av ting vi må avklare i plenum i sesjon 3 (noen diskusjoner kan tas gruppevis). Benytt oppsummeringen og designdokumentet og forbered dere til å svare på disse spørsmålene i sesjonen. Faglig modell

Hvilke læringsutbytter skal faget ha? Må bestemme oss for om læringsutbyttene fra gammelt kurs flettes inn med forslaget fra sesjon 2 (faglig modell).

Se nedenfor i gult (mye tekst) Hvilket innhold skal faget ha? Hvordan skal det være strukturert i temaer/moduler? Hvor

store skal hver temablokk/modul være? Hvor mye skal en gå i dybden? Det er viktig å se på helheten. Faglig innhold og temavalg må gjøres med utgangspunkt i læringsutbyttene.

Læringsutbytter Kandidaten har oppnådd følgende læringsutbytter på nivået KUNNSKAPER:

Reflektere over hvordan IKT kan brukes i egne fag. Reflektere over hvordan LMS kan brukes pedagogisk. Reflektere over hvordan digitale tester kan effektivisere lærerens arbeidstid og kan

brukes som et differensierende verktøy. Forklare hvordan IKT kan brukes effektivt til formativ og summativ vurdering. Forklare hvordan IKT kan brukes effektivt til kontinuerlig veiledning og tilbakemelding

(individuelt og kollektivt). Kunnskap om aktuelle publiseringskanaler på nett (video, tekst, lyd, bilder, …), å utvikle

kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder.

Kandidaten har oppnådd følgende læringsutbytter på nivået FERDIGHETER:

Produsere videoer til bruk i en pedagogisk kontekst. Publisere og dele digitalt lærestoff på egnede steder med differensierte

tilgangsrettigheter. Gjenfinne og gjenbruke digitale læringsressurser som andre har delt (OER) Gjøre bruk av synkron/asynkrone samarbeidsverktøy av typen samskriving,

webkonferanse, diskusjonsforum, delingsarenaer, sosiale medier. Gjøre bruk av selvorganiserende tjenester (studenter/elever organiserer læring på eget

initiativ). (((Kan skrive en blogg og bruke den til refleksjon om egen undervisningspraksis))). Kan lage gode digitale tester til både formativ og summativ bruk med utgangspunkt i

læringsutbyttene. Kandidaten har oppnådd følgende læringsutbytter på nivået GENERELL KOMPETANSE:

25

Bevissthet rundt det å være på nett og publisere på nett (personvern, rettigheter etc). Kunne finne fram til og reflektere over og spre de gode suksesshistoriene for bruk av IKT

i læring. ((Framsnakke bruken av IKT i læring og trekke fram suksesshistoriene)). Evaluering av egen bruk av IKT i gitt læringsopplegg. Er bevisst på hvordan innføring av IKT og ny teknologi kan føre til endringer for læring,

vurdering og undervisningspraksis (som for eksempel i flipped classroom) Kan sette teknologi og IKT inn i en pedagogisk og didaktisk sammenheng og knytte opp

til anerkjente teorier og modeller. Er bevisst på bruk av IKT i både planleggingsfasen, læringsaktiviteter, vurdering og

etterarbeid. Er bevisst på forholdet mellom vurdering, læringsmål og læringsaktiviteter.

Lærestoff Det fins neppe lærebok til dette faget. Må plukke fra flere ressurser både i eksisterende bøker og på nett. Viktig at man har en gjennomtenkt, detaljert og oppdatert pensumliste. Det er viktig i medstudentvurdering å knytte kommentarer opp mot konkrete punkter i pensum, så kriteriene er tydelige overfor studentene (hva skal de gjøre). I tillegg til pensumliste ta med anbefalt lesestoff. Innhold Litt om smarte tavler (smartboard) NDLA Creative Commons Flipped classroom ((Mobil læring)) nano­learning ala Anne Swanberg på BI PLN ­ personlig læringsnettverk Tom Jarle skriver: publisering, opphavsrettigheter og kildeopplysninger samt kildekritikk. Skal man være digital er dette problemstillinger man før eller siden møter hvis man beveger seg på utsiden av lms. Kunnskap om dette vil hjelpe mange å unngå leie situasjoner senere. Ellers syntes jeg et lite tema om "Connected classrooms" (Anne Michaelsen) og mulighetene åpne og gratis videokonferanseverktøy gir både lærere og elever under web2.0. Pensum Skal vi definere et kjernepensum og la noe være valgfritt, eller skal vi ha en fast, statisk pensumliste som alle må gjennom? Kan vi dele inn i 10 moduler og si at 5 av 10 må gjøres for å bestå faget? Alternativt: Lag 10 moduler som vi trenger for å dekke læringsutbyttene, og tilby så noen ekstra moduler (bonusmoduler) Flere veier til å oppnå læringsutbyttene?

Pedagogisk og teknologisk modell

26

Gruppebasert / synkron

Individuelt / asynkron

Shopping ­ sette sammen tilbud etter egne ønsker?

Pedagogisk tilnærming

­ Faglig påfyll med utgangspunkt i teori/forskning/beste praksis ­ ta utgangspunkt i egen undervisning, utvikle egne læringsopplegg

­ Faglig påfyll med utgangspunkt i teori/forskning/beste praksis ­ ta utgangspunkt i egen undervisning, utvikle egne læringsopplegg

Er ute etter en mindre del av kurset / opptatt av minimumskrav

Lærings­aktiviteter

Refleksjon/veiledning skjer i grupper, det er faste grupper som man har gjennom en modul. ­ utprøving på egen arbeidsplass/

Man må selv skaffe seg en arena for refleksjon eller man melder seg på gruppe når det trengs ­ utprøving på egen arbeidsplass

Vil være lite deltakende i refleksjonsarenaer, og gi lite tilbake i samarbeidsgrupper

Lærings­omgivelser

Mer organiserte grupper som følger samme progresjon? ­ studenten gjør et aktivt valg i oppstart og legger en plan

Selvorganiserende grupper? Ad­hoc alt etter progresjon? ­studenten gjør et aktivt valg i oppstart og legger en plan

shopper alene

Verktøy

­ kunnskapsinnhenting ­ sosiale nettverk ­ arkivering og deling ­ samskriving ­ kommunikasjonsv ­ evaluering/testing ­ interaktivitet gjennom klikkere etc

mange av de samme verktøyene for gruppe, men må legge til rette for enda mer asynkront arbeid

Formativ vurdering

Andre gruppedeltakere bidrar i

Kan man bruke kolleger som ikke går på kurset?

Trolig ikke så veldig interessert i dette

27

vurderingsprosessen. Bidrag synlig for faglærer.

Summativ vurdering / eksamen

Hvor raskt er det mulig/lov å “gjennomføre kurset”?

Hvilken pedagogisk tilnærming skal vi velge?

C­MOOC­tilnærming. Faglig innhold og intensjon tilsier at vi legger opp til aktivitet mellom deltakerne. Vi antar at dette er mest krevende men mest framtidsretta. Se også tabell over.

Hvilke læringsaktiviteter skal brukes? Beskriv og lag en detaljert plan av læringsaktiviteter for hele faget.

tilegne seg fagstoff gjennom filmer, selvstudier av litteratur refleksjonsarbeid gjennom oppgaver/problemstillinger/case alene eller i grupper utprøving i egen undervisning eller på egen arbeidsplass dialog/samhandling/veiledning av og med kolleger i eller utenfor moocen produksjon /dokumentasjon gjennom digitale plattformer (blogg, wiki, video,

diskusjonsinnlegg) deling av erfaringer (kan gjøres i mange medier og på ulike måter)

Hvilke verktøy som utgjør læringsmiljøet i faget, skal brukes? Typisk LMS og andre sentrale verktøy.

canvas/ (itslearning, fronter er innhold men ikke verktøy) presentIT google som plattform (samskriving, webkonferanse, blogg,) wiki (andre delingsverktøy samles i wiki eller blogg) sosiale verktøy (twitter, produksjonsverktøy for skjermopptak/video/

Hvordan skal vurderingsformen være? Eksamen eller mappe? Bestått eller karakter? mappe ­ som er vurdert av medstudenter underveis ­ og en endelig godkjenning

gjennom en film (still klare krav til innhold, lengde og form) som er metarefleksjon på egen mappe sendt til ansvarlig faglærer (Svend Andreas sitt forslag). Velg ut noen mappekrav de vil presentere (f.eks. 3 av 5 krav). Det bør også være noen kriterier for film­lengde/innhold.

Hvilke teknologiske løsninger skal vi bruke i faget og hvordan skal de settes opp? se over

28

Administrativ og økonomisk modell

Valg av kostnadsmodell (pris) Inntektskilder:

Sponsorer: itslearning, fronter, Google og liknende, Hva med Canvas hvis den velges? Def aktivitet for å søke sponsor ­ hva er tilbudet til dem?

Administrasjonsgebyr ­ nei, ikke for de som er gratis Eksamensavgift ­ ok, hvor stor? Vil det føre til frafall og tap av sp Studiepoengsproduksjon: 300 kr per studiepoeng avlagt, vil være mer hvis vi ikke tar

betalt. Fra 60% ­ 100% (350 kr ­ 60 %, mens vi får 583 kr ­ 100 %)

Prosjektmidler fra NUV og andre Midler fra Erna til EVU for lærer, hvordan er disse tilgjengelig? (Via Fylkeskommunen,

eller andre kanaler, f.eks. HiST, kun ALT???) Ringe deptet, Thorleif Nedenfor finner du en lenke til Satsingen Kompetanse for kvalitet, 2012­15: http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/F_4269B_Kompetanse_for_kvalitet.pdf

På side 16 framgår det at finansiering av studietilbudene skjer ved tildeling av studieplasser til lærerutdanningene i U&H. Det gjelder Videreutdanningstilbud. Jeg

29

antar at KD nå er i gang med en ny plan som er en videreføring av denne, siden den nye regjeringen er så på hugget for økt kompetanse for lærerne.

Bedre omdømme

Mulige kostnader:

13. Innkreving av semesteravgift (adminstrasjonen) 14. Markedsføring (administrasjonen, lærer, kommunikasjonsavdeling) 15. Lisenskostnader (HiST, AITeL) 16. Teknologisk støtte, oppetid og krisehåndtering (IT­drift) 17. Utviklingskostnader (lærer) 18. Innkjøp og investeringer i nødvendig teknologi (HiST, AITeL) 19. Oppfølging og undervisning (lærer) 20. Rette øvinger underveis (lærer eller andre) 21. Opptaksrutiner (administrasjonen) 22. Eksamensavvikling (administrasjon) 23. Sluttvurdering/sensur (lærer og evt. eksterne sensorer) 24. Opplæringsbehov hvis nye verktøy tas i bruk (lærer, administrasjon)

Alle studenter må betale en personlig semesteravgift på 510 kr for å få studiepoengene (melde seg opp til vurdering). Dette er lovpålagt og gjelder hele UH­sektoren. I CCeD­metoden utvikles Verdiforslaget gjennom de andre delmodellene for faglig innhold, pedagogisk modell og teknisk leveransemodell. I forretningsplanen må disse forslagene studeres og kostnadsberegnes. EVU­tilbud, # stp? 15 stp gir lønnstillegg i vgs. Bør tilbudet legges opp som 5 + 5 + 5 a) Dette blir lettere å makte parallelt med jobb b) Vi får betaling via stp gradvis c) Studenter kan kan over tid oppnå 15 stp Tilleggstjenester: Alt 1: 5 stp gratis, de neste 2 * 5stp mot betaling? Alt 2: 3 x 5 stp gratis, de neste 2 x 10 stp mot betaling (som i praksis er PLN­faget) Alt 3: Faget (lærestoff etc) gratis, men koster ekstra for å ta eksamen/få vurdering Prinsippielt: Ha billige ekstratilbud for alle, dyrere for få? Tilleggstjenester mot betaling: ­ personlig lærer (jft PT i treningsstudio?) ­ samlinger ­ webinarer på ulike tema ­ salg av lærebok (stoff)

30

­ eksamen ­ rabatter ut fra antall avlagte stp ­ reklame for stor gruppe, kjøpe seg fri ­ kryssalg mot andre MOOC­tilbud (a la amazon) Hvordan markedsføres tilbudet? Gjøre tilbudet kjent både hos lærerne og hos deres overordende. Kanaler: ­ “Del og bruk” ­ Utdanning.no ­ fagforeningene til lærerne ­ gjøre tiltak til å få lærere til å følge oss på sosiale media og bloggen vår ­ skrive artikler blad/magasiner for lærere ­ mooc.no

Banke budsjett eller budsjettmodell for MOOC­en? Hvor mange studiepoeng skal vi gå for? Hvordan tilbys kurset omfangmessig?

De som får støtte til vikarstipend tar emner på 15 sp (eller 2 * 15sp) Hvordan kjøres start og stopp og vurdering?

Tar mer adm ressurser ved fri start stopp ­ hvor automatiserte rutiner kan vi tilby? Må på plass før start. Kan bli mye for en person.

Fri start, men faste eksamensdatoer? Kan eksamen også automatiseres? Hvordan håndtere de som ikke har studikompetanse, vil de også kunne ta en

automatisk eksamen? NB krav til dokumentasjon av gen studiekomp for å ta eksamen. Frister må publiseres i

31

Sesjon 4 ­ Ferdigstillelse og presentasjon av designdokument

Faglig modell

Pedagogisk og teknologisk modell

Administrativ og økonomisk modell (inkl markedsføring)

32

Referanseliste

Denne må erstattes, de har endret til å benytte canvas. Innovasjon Norge. (2014). Hentet den 30. mars 2011 fra Innovasjon Norge sin nettside http://www.innovasjonnorge.no/upload/Kundeportal/filer/Produkter/Forretningsplan­mal.doc. Johannessen, Øystein. (2013). To MOOC or not to MOOC, that is the question. Blogginnlegg. Tilgjengelig på web: http://oysteinj.typepad.com/weblog/2013/09/to­mooc­or­not­to­mooc­refleksjoner­etter­en­konferanse.html (lesedato 25.april 2013). Osterwalder, A., & Pigneur, Y. (2010). Business Model Generation: A Handbook for Visionaries, Game Changers, and Challengers. John Wiley and Sons. Storvik, Monica. Hjeltnes, Thorleif. Maribu, Geir. Strand, Knut Arne. Staupe, Arvid. Hjeltnes, Tor Atle. (2011). Malbeskrivelser. Lærestoff, tilgjengelig på web: http://www2.tisip.no/cced/dok/Malbeskrivelse­CCeD.pdf

33